Melhus Kirke I Naken Natur. Men Vi Vet at Det Snart Skal Bli Grønt

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Melhus Kirke I Naken Natur. Men Vi Vet at Det Snart Skal Bli Grønt Helg i bygda Menighetsblad for Melhus prestegjeld 22/2015,/2015 75. åårgang Melhus kirke i naken natur. Men vi vet at det snart skal bli grønt. Flå kirke Horg kirke Hølonda kirke Melhus kirke HELGHELG I BYGDABYGDA Helg i bygda Nr 2/2015 Utgitt av menighetsrådene i Melhus prestegjeld Ut i regnet Distribueres alle husstander i Melhus REDAKSJON: Av sokneprest John Olav Hodne Gjøran Berg Onsøyen, Astrid Synnøve Esphaug, Bente Brandsæter, Frode Det blir mye prat om været når vi nordboere Stenmo, Kjell Arne Morland, redaktør. møtes. Ikke så rart kanskje, for vi har jo mye vær i de e landet. Og li godt kan det jo være å få Bankgiro: 4230 20 12517 klage li på været. Bare li i alle fall. I alle fall når KIRKEKONTORET OG lavtrykk og regn truer sommerferien. PRESTEKONTORET Det siste, regn, det er noe jeg har greie på. Jeg er bergenser, så når det Ekspedisjon: kl. 09.00 – 15.00 handler om regn da er jeg ekspert. Det er bli meg fortalt at på samisk så Søreggen 2, 7224 Melhus fi nnes der ikke bare e ord for snø, nei der er mange, 10-20 ulike ord alt Tlf. 72 85 86 21 /72 85 80 00 e er snøens beskaff enhet. Et ord for fi nkornet nysnø, et for våt snø, et Faks. 72 85 51 65 [email protected] for grovkornet snø osv. www.kirken.melhus.no Vel, det er helt naturlig. En bergenser har 10-20 ulike navn på regn. Vi har duskregn, yr, musk, striregn og øs pøs, det plasker og det pisker osv. Kantor i Melhus 72 85 86 29 Joda, det der med regn, det har jeg peiling på. Prosten i Gauldal 72 85 86 26 Prostesekretær 72 85 86 27 Og at vi har så mange ord for regn har jo med at det regner rela vt mye i Sokneprest Flå og Horg 72 85 86 23 Bergen, men også det faktum at det er forskjell på regn. Mildt mykt vår- Sokneprest Hølonda 72 85 86 28 regn, svalende sommerregn, piskende høstregn. Det er ikke det samme å Sokneprest Melhus 72 85 86 22 bli våt i november som i juli! «Jeg har bestemt meg for å bli skikkelig søkkvåt minst en gang hver som- KIRKER: Flå kirke 72 85 17 18 mer,» sa en kompis l meg, «det er sånn herlig opplevelse å bare la det Horg kirke 72 85 49 59 regne, kjenne hvordan det er!» Hølonda kirke 72 85 05 92 Vi kjenner jo ikke hvordan det er. Vi holder oss innendørs. Eller også er vi Melhus kirke 72 87 13 72 ldekket e er alle kunstens regler, med oljehyre, regntøy og paraply. - servicebygg 72 87 13 54 TELEFONER: La oss lære å kjenne Herren, Sokneprester: John Olav Hodne 990 22 608 La oss jage etter å kjenne ham! Kjell Arne Morland 72 87 03 39 Han kommer like visst som lyset om morgenen. 952 33 532 Prestevikar Han kommer som regnet, Oddny Clara Andresen 991 55 326 Lik vårregn som væter jorden. (Hosea 6, 3) Kateket Sonja Bruholt 918 69 937 Menighetspedagog Svanhild Christofi e Hafnor Sandberg 900 18 940 Diakon Tone Njøs 411 28 328 Slik skriver profeten Hosea. La oss lære å kjenne Herren. Han kommer Krk.verge Kurt Rylandsholm 977 17 870 som regnet. La oss bli våte av og l. Kantor Bjørn Vevang 909 60 489 «Gud lar det regne over re erdige og ure erdige,» sier Bibelen. Som Organist Magnus Noreen 951 82 931 Organist Randi Vik 416 78 575 han lar solen skinne. Regn det har med fruktbarhet og vekst å gjøre. At regn ble se på som velsignelse for den som bor i Midtøsten med LOKALE KIRKEVERGER: ørkenen som nabo, det er ikke vanskelig å forstå. Men altså: Regn har Flå: Johan Strengen 72 85 18 42 med vekst å gjøre. Regn er fi nt. «Når det regner på presten så drypper 951 29 586 Horg: Per H. Gylland 72 85 61 84 det på klokkeren,» sier ordtaket. 909 61 251 Guds nåde – det er et slikt regn – som drypper, ikke bare på klokkeren: Hølonda:Harold Pedersen 72 85 05 00 Det strømmer ned over oss – gjør oss gjennomvåte! Likevel dekker vi oss 992 23 267 l. Besky er oss. Når Gud lar det regne velsignelser ned over oss, - så la oss gå ut og stå i PRESTEVAKT: I Melhus skal det alltid være mulig å få regnet. Så vi kjenner det! Over hele kroppen! kontakt med en prest. Se telefonlista over. Layout: Magnhild Nordbø Trykk. PK trykk Forsidebilde: Melhus kirke i naken natur.Snart blir det grønt. www.kirken.melhus.no www.facebook.com/kirkenemelhus 2 Illustrasjonsbilde HELGHELG I BYGDABYGDA Velkommen til nye lokaler Av Kjell Arne Morland De e har vi ventet på lenge Siste uka før påske fl y et kirkestaben inn i nye lokaler, og de første ukene e er påske har vi pakket ut slik at det meste nå er på plass. Endelig er vi ferdige med over sju års tvungen oppdeling Ved moƩ aket på det nye av staben på to kontorer, med al or lang avstand kontoret tar Turid GrøƩ e mellom. Nå kan vi møtes daglig og føle oss som imot besøkende. en samlet fellesskap igjen. Vi ser fram l å dra fordel av det! John Olav Hodne ønsker velkokmmen Ɵ l kontoret Mange fordeler for besøkende Dere som kommer på besøk, må ta av mot Løvset ved Thoragården. Før bakken starter, går Søregen- vegen inn skrå mot høyre, og like e er ligger et stort garasjeanlegg med 6 hvite porter l venstre. Foran dem er det god plass l å parkere. E er garasjene, ligger det en avdeling li lbaketrukket med grasvoll foran, og der holder vi hus. I første etasje kommer dere l en mo aksavdeling med fi n skranke og trivelig personale. På hvert kontor er det plass l å si e ved et lite bord for samtale når man er to eller tre. I llegg har vi bak kontor- avdelingen et møterom for større grupper. Den Fra det nye samtalerommet. som bare trenger å treff e kontorpersonalet, kan komme uanmeldt mellom kl 9 og 15, men prøv å unngå lunsj den mellom 11.30 og 12. De som vil treff e prest eller andre ansa e, bør avtale d på forhånd, siden vi o e er ute på oppdrag. Velkommen l oss! Trine Skei er begynt hos oss Li lbaketrukket i lokalet si er sekretæren for prosten og prestene i hele Gauldalen. Inn l påske var det Nina Vinsnesbakk som hadde s llingen, men hun ble «head- huntet» lbake l sin dligere arbeidsplass på Melhus videregående skole. Vi kan godt forstå at de ville ha henne, for hun skal takkes for svært godt u ørt arbeid. Heldigvis var Trine Skei klar l å begynne på kort varsel. Hun er også melhusbygg, og har i mange år arbeidet som leder for Falkanger sko på Byåsen. Nå har hun sagt opp der, og begynt hos oss i stedet. Hun sier at hun gleder seg l arbeidet, og l å slippe så lang reisevei. Hun har gjort så godt inntrykk på oss andre, at vi håper at vi får beholde henne lenge. 3 HELGHELG I BYGDABYGDA Aktuelt fra daglig leder Signert orgelkontrakt halve rådet s lte l valg hvert 2. år. Det er med glede at fellesrådet kan meddele at De e utgår ved årets valg, og med- kontakten med Orgelbau Kuhn nå er signert. Som de lemmene som nå blir valgt skal si e fl este har få med seg, har det vært mye støy rundt i perioden 2015-2019. orgelsaken i Melhus. Med signering av kontrakten Stemmere har hvert medlem av har vi kommet et godt stykke videre i prosessen med Den norske kirke som bor i sognet og å få på plass det nye orgelet. Selve orgelet inklusive som senest i det år det stemmes vil orgelhus har en prislapp på NOK 5,3 million. ha fylt 15 år. Man kan ikke stemme i Instrumentet har i utgangspunktet 34 register. I mer enn e sogn. Ved å s lle l valg kontrakten er det lagt inn en opsjon som går ut på og stemme ved valget kan du påvirke Kurt Rylandsholm at man vil kunne bygge et større instrument. De e din lokale menighet og kirkens videre arbeid. I perioden forutse er at menighetsrådet får samlet inn mer enn 10.8.-11.9. vil det være mulig å forhåndsstemme på kirke- den ene millionene som er garantert innen 1 år før kontoret. ferdigs lling av instrumentet. Orgelet skal stå ferdig Kandidatlistene blir off entliggjort senest 10. august. Se i utgangen av år 2016. ne stedene www.kirken.melhus.no og www.kirkevalget. no for mer informasjon. Det nye orgelet vil bestå av register/stemmer hentet fra et skotsk orgel (Aberdeen), fra orgelet som brukes Vond lukt i Melhus kirke i kirken i dag (Jørgensen-orgelet), samt noen nye En har gjennom fl ere sesonger ha u ordringer med vond stemmer. Stemmene fra Jørgensen-orgelet vil e er lukt i Melhus kirke. De e har kommet og gå , og selv om hvert bli plukket ut for å sendes l Sveits. De e med- man har gjennomført fl ere ltak, har man ennå ikke klart fører at dagens instrument blir redusert, noe som vil å få bukt med problemet. Det blir kon nuerlig jobbet med merkes i forbindelse med de tjenester/arrangement saken, og fellesrådet beklager den sjenerende lukten som i kirken. av og l er i bygget. Kirkevalget 2015 Investeringer 2015 Mandag 14.
Recommended publications
  • Og Energidirektorat Og Fykesinannen I Sgr-Lk~Ndelag Refereres Som: Fylke.~Manneni Ser-Trendelag 2000
    Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Fykesinannen i Sgr-lk~ndelag Refereres som: Fylke.~manneni Ser-Trendelag 2000. Verdier i Gaulavassdraget, Melhus kommune i Ser-l'endelag. Lirgiil av Direktoratet for natufirvaltning i samarbeid med Norges vassdrag- og energidirek forat. VVV-rapport 2001-21, Trondheim 56 sider, 5 kari + 57 Regisfrering.vskjemu Forsidcpoto: Jan Hubberstad ".Ftoregrusavsetninger i Gauldulen. Hegmelen ved Kregnes seil sydover" Forsidelayout: Knut Kringstad Verdier i Gaulavassdraget, Melhus kommune Ser-Trendelag Vassdragsnr.: 12211 Verneobjekt: 124 Verneplan I11 R~pponutarbeidet av RC Coniulfanfs for Fylkesnlannett i Ser-Trendelag á RC Consultans Endre Persen et er Midt-Norges største vassdrag. Denne rapporten omhandler kun de områder som ligger i assdraget har i denne kommunen viktige verneverdier innen både landskapsbilde, biologisk mangfold, rosesser og former skapt av is og vann, kulturminner og friluftsliv. Vassdraget har formet en godt utviklet Iveslette som preger landskapet i Melhus. Vassdraget med nærområder har et hnyt artsantall, og flere ødlistearter er funnet i de elvenære arealene. Store israndavsetninger er tydelige spor etter siste istid. edburfeltet inneholder mange kulturminner, og spesielt området øst for Gaulfossen er av stor interesse. A very large number of species are found in and near by the river. Several red listed species are also found. The area contains a lot of valuable sites of cultural heritage and some interesting cultural monuments. The iers and water Forms of landscapes á FORORD Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og encrgidirektorat (NVE) er i fellesskap ansvarlig for prosjektet "Verdier i vernede vassdrag" (VW-prosjektet). Hensikten er å gjsre kunnskapen om verdiene lettere tilgjengelig for kommuner og andre som forvalter vernede vassdrag med nærområder.
    [Show full text]
  • TIDSLINJE Melhus Kommune
    TIDSLINJE Melhus kommune Historiene bak bildene Prosjekteier: Kultur og fritid, Melhus kommune Tegninger: Kjetil Strand Tekst: Ronald Nygård Vedlegg 2 til Melhus kommunes kulturminneplan ISTID 16000 f.kr. Fra siste istid har vi synlige eksempler på hvordan isen har formet landskapet gjennom terrassene på Hovin og Gimse. Tar vi turen opp til toppen av sandtaket på Søberg, 170 meter over nåværende havnivå, kan vi plukke skjell som synlige bevis på den kraftige landhevningen som har funnet sted. Siste istid startet for omkring 70.000 år siden. Landet var dekket av is, men sannsynligvis stakk noen nunataker (fjelltopper) opp gjennom isen på Vestlandet og i Nord-Norge. Klimaforandringer for ca. 15.000 år siden gjorde at de enorme ismassene startet å smelte. Klimasvingninger i denne perioden gjorde at isen vekselvis trakk seg tilbake, rykket frem, eller lå i ro. Utenfor isen ble det avsatt store mengder sand og grus, enten som morenerygger eller som store, flate deltaavsetninger i hav og fjorder fremfor brefronten. Landet ble presset ned av den enorme vekten av isen. Etter hvert som iskanten trakk seg tilbake, fulgte havet etter. Områder som i dag er tørt land, lå i en periode under vann/hav. Da isen smeltet, startet landet å heve seg igjen. Landet hevet seg mest i de indre strøk, der isen hadde vært tykkest. Det høyeste nivået havet stod på, kunne være over 200 meter over dagens havnivå (marin grense). De siste isrestene smeltet vekk for ca. 8500 år siden. Fra 8000 til 5000 år før nåtid, var klimaet mer gunstig, og fjellområder som i dag er nakne, var dekket av skog.
    [Show full text]
  • Referat Fra Møte I Arbeidsgruppe Navn Og Kommunevåpen 14
    Referat fra møte i Arbeidsgruppe Navn og kommunevåpen 14. mars 2017 Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 12 pkt Tilstede: Jarle Klavenes, Terje Lyngstad, Kjell Lode, Tove Henøen Forfall: Sofie Elisabeth H Brekken Jarle har sjekket litt rundt prosessene som er gjort i Indre Fosen (Rissa og Leksvik), samt Færder (Nøtterøy og Tjøme). De hadde begge ulike prosesser og ulike erfaringer rundt arbeidet. Tove hadde i oppdrag å sjekke med Hemne, Halsa, Snillfjord, samt Bø og Sauherad. Hemne, Formatert: Skrift: Times New Roman Halsa og Snillfjord har ikke kommet i gang med prosessen enda (første møte i fellesnemnd denne uken). Bø og Sauherad har tenkt, men heller ikke de har kommet i gang. De ønsker å bruke Carl-Erik Grimstad (Tjøme) som bistand i prosessen. Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 12 pkt Status Fræna og Eide: Frist forslag 1. april både for navn og kommunevåpen. Tove Henøen har vært på besøk hos 6. klasse ved Haukås skole og Bud barne- og ungdomsskole. Har fått tilbakemelding fra andre skoler at også de blir med i konkurransen. Entusiasmen og engasjementet er stort! Mange forslag vedr. navn og kommunevåpen har allerede kommet inn. Alle innkommende forslag skal presenteres samtidig, uavhengig av om det er mange like eller lignende forslag. Veien videre: Det ble diskutert om vi skal ha en helt ekstern jury, eller om vi skal ha inn mer ekstern kompetanse inn i arbeidsgruppen når forslagene skal vurderes. Det var enstemmighet rundt at arbeidsgruppen søker råd fra en faggruppe. Kommunenavn: Forslag på personer vi ønsker inn i faggruppen vedr. navn: 1 person fra ungdomsrådet i Eide og 1 person fra ungdomsrådet i Fræna (velges av ungdomsrådene selv).
    [Show full text]
  • Horg, Hov and Ve – a Pre-Christian Cult Place at Ranheim in Trønde- Lag, Norway, in the 4Rd – 10Th Centuries AD
    Preben Rønne Horg, hov and ve – a pre-Christian cult place at Ranheim in Trønde- lag, Norway, in the 4rd – 10th centuries AD Abstract In the summer of 2010 a well-preserved cult place was excavated at Ranheim on Trondheim Fjord, in the county of Sør-Trøndelag, Norway. The site consisted of a horg in the form of a flat, roughly circular stone cairn c.15 m in diameter and just under 1 m high, a hov in the form of an almost rectangular building with strong foundations, and a processional avenue marked by two stone rows. The horg is presumed to be later than c. AD 400. The dating of the hov is AD 895–990 or later, during a period when several Norwegian kings reigned, including Harald Hårfager (AD 872–933), and when large numbers of Norwegians emigrated and colonized Iceland and other North Atlantic islands between AD 874 and AD 930 in response to his ruth- less regime. The posts belonging to the hov at Ranheim had been pulled out and all of the wood removed, and the horg had been carefully covered with stones and clay. Thereafter, the cult place had been entirely covered with earth, presumably during the time of transition to Christianity, and was thus effectively concealed and forgotten until it was excavated in 2010. Introduction Since the mid-1960s until about 2000 there has have been briefly mentioned by Lars Larsson been relatively little research in Scandinavia fo- in Antiquity in connection with his report on cusing on concrete evidence for Norse religion a ritual building at Uppåkra in Skåne (Larsson from religious sites, with the exception of Olaf 2007: 11–25).
    [Show full text]
  • Og Kroksjøer I Sør-Trøndelag 2011-2012
    Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012.– NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Trondheim, juni 2013 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 60/73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Jan Grimsrud Davidsen Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Parti fra Gammelelva naturreservat. Foto: Gaute Kjærstad www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-7126-969-2 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Rapporten presenterer vannkjemiske, botaniske og zoologiske data fra kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøn- delag.
    [Show full text]
  • INDRE FOSEN RISSA STADSBYGD STRANDA Menighetsblad SØR-STJØRNA Nr 2 2018 1
    HASSELVIKA LEKSVIK INDRE FOSEN RISSA STADSBYGD STRANDA menighetsblad SØR-STJØRNA Nr 2 2018 1. ÅRGANG Gud skapte lyset, livet og meg og himlen med stjerner og jorden med fjell. Han vil God meg det beste, han kjenner sommer! min vei hver natt og hver morgen, hver dag og hver kveld. Norsk Salmebok nr. 243 Foto: Kine Kilen Fra Redaksjonskomitéen Kontaktinfo Her kommer blad nr. 2 i 2018, sommernummeret! Åpningstider: I dette nummeret er tema; uteseksjonen. Vi har derfor Kirkekontoret i Rissa: Mandag – Fredag: 10 – 14 noen artikler med bilder fra kirkegårder, plantedager Tlf. 73 85 28 97 og kirketjenere m.m. Men vi har også mye annet å by Kirkekontoret i Leksvik: Tirsdag, torsdag og fredag: 09 – 14 på! Vi har fått en ny prest i Rissa, det har vært konfir- Mandag og onsdag stengt. masjoner og en dobbeltvigsling. I tillegg har vi Nytt fra trosopplæringen, info om åpen kirke, kystpilgrimsle- Tlf. 74 85 51 66 den, navn på jubileumskonfirmanter, bilde av konfir- Kirkeverge: Svanhild Sveaas Skrødal manter, 5 på gata, resultat fra fasteaksjonen, tilbake- Kontor: tlf. 73 85 28 48 – mob. 480 67 406 blikk og mye mer. Prost Brita Hardeberg, tlf. 73 85 27 62 Diakoniens spalte og Andakt fra prest vil rullere mel- Sokneprest Verena Grønning, tlf. 924 04 393 lom ansatte fra blad til blad framover. I dette bladet Sokneprest Ingunn Aarseth Høivik, tlf. 73 85 27 60/ 911 19 529 har Verena skrevet andakt og Inger skrevet diakoniens Sokneprest Thala Juul Holm, tlf. 908 17 798 spalte. En fin måte for menighetene å bli kjent med de ansatte i kirken.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1949
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
    [Show full text]
  • Stordalen Kapell
    Stordalen Kapell 1863-1963 Festskrift Stordalen Kapell 1863-1963 Utgitt av Meraker Menighetsrad Johan Christiansens Eoktrykkeri - Trondheim HILSEN TIL 100-ARS JUBILEET FOR REISING AV STORDALEN KAPELL /^KAL VI KORT UTTRYKKE det som skjedde pinsedag kan vi si at da ble kirken bygget. Kirke og menighet horer ulese- lig sammen med evangeliet. Det er tekn pa at evangeliet har virket at det dannes en menighet og reises en kirke. Karakteristisk for et menneske som kommer til troen er at det ogsa finner sin plass i menigheten. Denne blir dets an- delige hjem i livet. Og hva er det som kjennetekner en menighets liv? Det ord som oversettes med menighet i Det nye testamentet, kan ogsa oversettes med ordet kirke. Og nar vi tenker pa kirke, da tenker vi med det samme pa gudstjeneste. For guds• tjenesten er det viktigste som fore- gar der. AUerede fra forste stund kom de kristne sammen til guds- tjeneste. Ja, det star om dem at de daglig s0kte templet. Gudstjenesten med Ordet, dapen, nattverden og bonnen var det sentrum som bandt dem sammen. Den var kilden som ga liv til alt annet. Derfor hadde de sa ofte dette samvser. Seerlig var nattverden viktig for dem. Der sto de likesom ved kilde- springet. Der fortes de like hen til Jesus Kristus, til det sterste i bans gjerning for oss: til lidelsen og deden. Og gar vi litt lenger frem i tiden, til de dager da forfolgel- sene satte inn, da det var forbundet med livsfare a vaere en kristen, sa er nettopp gudstjenesten hjerteslaget i menigheten.
    [Show full text]
  • Nasjonal Registrering Av Verdifulle Kulturlandskap I Sør-Trøndelag
    I I , Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag Sluttrapport for Sør-Trøndelag 5/96 t Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Statens Hus 7005 Trondheim Tlf. 73 94 90 Il Telefaks 73 94 92 55 Rapport Nr. 5 -1996 TITTEL DATO Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag september 1996 -sluttrapport for Sør-Trøndelag FORFATTEWSA~HANDLER ANTALL SIDER Kristin Liavik 113 ANSV ARLIG SIG~r,R OPPLAG 200 C"'C ~ JI ,AD," '" Endre Persen EKSTRAKT Denne rapporten presenterer sluttresultatet av prosjektet "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" i Sør-Trøndelag. Hoveddelen av rapporten gir en generell beskrivelse og en samlet vurdering av kulturlandskapsverdiene i de 13 høyest prioriterte områdene i Sør-Trøndelag. I beskrivelsen er dellagl vekt på al grunneierne er en del av målgruppen. I kapittel 4 gis del en fylkesvis oversikt over alle regisIrerle områder i Sør-Trøndelag, både årets og tidligere registreringer, med en vurdering og presisering i forhold til dokumenterte verdier. Det er stor variasjon og mange inleressanle kullurlandskapstyper i fylket vårt. Spesielt ved kysten og i seterdaler i indre strøk i Sør-TrØndelag finner en fremdeles større, sammenhengende områder med mangfoldige landskap, ofte mosaikkpreget, bestående av gamle ugjødsla beite- eller slåttemarker med stort artsmangfold, gamle bygninger, steingjerder, spor etter gamle åkre elc. Flere av områdene drives mer eller mindre "tradis;onelt". STIKKORD KEYWORDS (max S) verdifulle kulturlandskap valuable culturallandscapes ISBN 82-7540-089-9 FORORD Dette er sluttrapporten for registreringer av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag. Høsten 1991 satte Miljøverndepartementet ned et sentralt utvalg med ansvar for en nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Norsk Institutt for naturforvaltning har hatt ansvar for å utarbeide retningslinjer for feltregistreringen.
    [Show full text]
  • The Norwegian Millstone Landscape Millstones Are Among the Most Widespread and Abundant Artifacts from the Past
    The Norwegian Millstone Landscape Millstones are among the most widespread and abundant artifacts from the past. They can be seen at farms, in gardens, in dry-stone walls and along streams long after the mill itself has disappeared. We intuitively know that there are many stories behind these well-crafted objects that have been so central in mankind’s history; however, most of these stories are lost. Particularly this applies to the ‘life’ of the millstone before it was put to use: the history of extensive quarry landscapes, craftsmanship, quality measures, millstone trade – aspects that collectively form a rich cultural landscape. This project seeks to shed new light on the physical and historical aspects of these multi- faceted landscapes through comprehensive surveys and interdisciplinary research. 1. Relevance to the call The Norwegian Millstone Landscape focuses on the historical narrative of quarrying, processing and trade of specific stone resources crucial to the production of the most fundamental food, flour. The shaping of extensive cultural landscapes by millstone quarrying provides a rich historical re- cord of the social, economic and political processes that surrounded food production for over 1500 years. Moreover, the consumption of millstones at local, regional and international scales represents conduits in the evolution of trade and social networks that grew around the millstone quarrying in- dustry, and that define an ‘extended millstone landscape’. Today, the socio-cultural and economic values of these millstone landscapes are at best greatly underestimated or, at worst, completely un- known. Undertaken by an interdisciplinary research team comprising the disciplines of geology, archaeology, history and landscape geography, this project addresses the proposal call by develop- ing methods for characterisation and reconstruction of the Norwegian millstone landscapes as a narrative that links the past with the present in a common heritage.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Tectonic Features of an Area N.E. of Hegra, Nord-Trøndelag, and Their Regional Significance — Preliminary Notes by David Roberts
    Tectonic Features of an Area N.E. of Hegra, Nord-Trøndelag, and their regional Significance — Preliminary Notes By David Roberts Abstract Following brief notes on the low-grade metasediments occurring in an area near Hegra, 50 km east of Trondheim, the types of structures associated with three episodes of deformation of main Caledonian (Silurian) age are described. An outline of the suggested major stmctural picture is then presented. In this the principal structure is seen as a WNW-directed fold-nappe developed from the inverted western limb of the central Stjørdalen Anticline. A major eastlward closing recumbent syncline underlies this nappe-like structure. These initial structures were then deformed by at least twofur ther folding episodes. In conclusion, comparisons are noted between the ultimate fold pattern, the suggested evolution of these folds and H. Ramberg's experimentally produced orogenic structures. Introduction A survey of this particular area, situated north of the valley of Stjørdalen, east from Trondheim, was begun during the 1965 field-season and progressed during parts of the summers of 1966 and 1967 in conjunction with a mapping programme led by Statsgeolog Fr. Chr. Wolff further east in this same seg ment of the Central Norwegian Caledonides. Further geological mapping is contemplated, the aim being to eventually complete the 1 : 100,000 sheet 'Stjørdal' (rectangle 47 C). In view of the time factor involved in the comple tion of this work, and the renewed interest being devoted to the geological problems of the Trondheim region (Peacey 1964, Oftedahl 1964, Wolff 1964 and 1967, Torske 1965, Siedlecka 1967, Ramberg 1967), some notes on the tectonics of the Hegra area would seem appropriate at this stage.
    [Show full text]