Rundt I Norge

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Rundt I Norge RUNDT I NORGE Jakobsbakken er et unikt stykke norsk kulturhistorie. Pakk ski og varme klær, og legg noen vinterdager til det tidligere gruvesamfunnet. SVENDSEN BJØRN FOTO FOTO 14 PERSPEKTIV Vintermoro NYTT LIV I GAMMELT GRUVESAMFUNN Omgitt av majestetiske fjell, isbreer og et av Norges største uberørte fjellandskap, ligger det gamle gruvesamfunnet Sulitjelma. I det som en gang var landets nest største industriarbeidsplass, er det nå fornyet optimisme og storsatsning på reiseliv. TEKST ERIK JENSEN LILAND PERSPEKTIV 15 RUNDT I NORGE Det norske skiland s- KOBBERLØPET laget har lagt flere sam- 2020: linger til løypene rundt Jakobsbakken. Mange 19. av skilandslagets APRIL kjente løpere har også deltatt i Kobberløpet. SVEIN SPJELKAVIK SVEIN FOTO FOTO Mona Mosti og Thor Åge Jensen satser stort på å få skiturister JAKOBSBAKKEN til fjellene rundt Sulitjelma. FOTO FOTO den arktiske fjellheimen, cirka 90 «Lapplands-helvetet», vokste på starten EN BY I BYEN Øverst i den ene dalsiden km fra Bodø, ligger det ærverdige av 1900-tallet landets nest største indus- av Sulitjelma, elleve kilometer opp i fjell- gruve samfunnet Sulitjelma. Her triarbeidsplass frem. Her eide gruvesel- heimen fra sentrum, ligger den gamle skulle det egentlig ikke ha vært noe skapet alt. Husene som gruve arbeiderne gruvelandsbyen Jakobsbakken. Dette Iannet enn uberørt natur, høye fjell og bodde i, maten de spiste, veien de gikk var et helt eget gruvesamfunn, med alt isbreer. Tilfeldighetene ville ha det til at en på – og svovelrøyken de pustet inn. som hørte til et levende lokalsamfunn. same ved navn Mons Petter i 1858 fant Gruvebyen hadde til og med sin egen Jakobsbakken var en egen gruveby, i en skinnende stein her, som han trodde myntenhet, og den eneste matbutikken gruvebyen Sulitjelma. Her var det butikk, var gull. Steinen viste seg å være malm, som var tillatt, var også eiet av verket. skole og kulturliv. Det var også på denne og det ble starten på et av Nord-Norges Klasseskillet var enormt, og nederst på plassen det ble utvunnet mest malm, helt mest betydningsfulle industrieventyr. rangstigen fant man de som stod for frem til gruvedriften på Jakobsbakken ble I området, som en gang fikk tilnavnet verdi skapningen: gruvearbeiderne. lagt ned i 1968. 16 PERSPEKTIV Kalde fingre BODØ og varm gløgg. ISTOCK FOTO FOTO ISTOCK FOTO FOTO JAKOBSBAKKEN BREDDEGRAD 67°6’19’N Området rundt Sulitjelma LENGDEGRAD 16°0’22’Ø og Jakobsbakken byr på skikkelig vintervær. FAKTA Stedet var fra starten av et samisk område, men fra 1896 ble det etablert aktiv gruvedrift her, 600 meter over havet. Frem til 1968, da gruvedriften ble lagt ned, var Jakobsbakken den plassen i Sulitjelma der det ble utvunnet mest malm. Siden den gang har Det som er så spesielt med Jakobs- Etter 104 års gruvedrift sa det i 1991 gruvebyen i Fauske kommune så bakken, er at bygningene ser helt like stopp i Sulitjelma. Da var kobberprisene godt som ligget i dvale. Nå ønsker ut i dag som de gjorde på starten av så lave at det ikke var lønnsomt å fortset- reiselivsbedriften Fjellfarer å få 1900-tallet da husene ble satt opp. Dette te driften. Siden den gang har samfunnet Jakobsbakken til å skinne igjen, gjennom å bygge opp reiselivs- er temmelig unikt, med tanke på at byg- her gått fra å være en industrimetropol aktiviteter i det gamle gruve- ningsmassen fra gamle gruvesamfunn med over 3000 innbyggere til en bygd samfunnet. vanligvis ble sanert når gruvedriften opp- med kun 600 innbyggere og få arbeids- Widerøe flyr til Bodø lufthavn. hørte. Riksantikvaren har også sørget for plasser. at det i områdeplanen for Jakobsbakken er vernebestemmelser som sier at byg- HISTORISK SKIRENN Nå er det derimot gene må bevares uendret også i frem- ny optimisme i Sulis. Det satses stort tiden. på reiseliv og naturbaserte opplevelser, PERSPEKTIV 17 RUNDT I NORGE Det gamle gruve- VANLIFE samfunnet Jakobsbakken er 90 omkranset av LOFOTEN LOFOTEN KM majestetiske fjell. FOTO FOTO FRA BODØ Jakobsbakken i magisk vinterlys. og sentralt i den satsningen står paret Det første man ser når man svinger opp landets tiende største isbre. Den svenske Thor Åge Jensen og Mona Mosti. Med den siste kneika til Jakobsbakken, er den nasjonalelven Pite älv har sitt utspring stort pågangsmot og stå-på-vilje har store steintippen og tårnhuset som ruver fra denne isbreen. Bak breen kneiser de sammen med en entusiastisk gjeng i terrenget. Det ligger der nærmest som toppene på rekke og rad: Sluskhatten, revolusjonert det historiske skiren- et monument som vitner om det storslåt- Vardetoppen, Stortoppen, Vacknachocka net Kobberløpet, samtidig som de selv, te som en gang befant seg her. Deretter og sist, men ikke minst, Suliskongen med gjennom selskapet Fjellfarer, satser på åpner landskapet seg opp, og man får øye sine 1908 moh; Norges høyeste fjell nord å bygge opp «Norges kuleste reiselivs- på de mektige Sulitjelmafjellene. I forkant for polarsirkelen. destinasjon» på Jakobsbakken. av toppene ligger Sulitjelmabreen, som er – Jeg gikk og kløp meg i armen innover her, Kobberløpet er det ISTOCK flotteste skirennet jeg har gått. FOTO FOTO Bjørn Dæhlie 18 PERSPEKTIV Fra Jakobsbakken kjøres det opp lang­­renns­­ løyper som slynger seg mellom husene og totalt 30 kilometer innover fjellet. VISSTE DU AT… MATTSSON RUNE RUNE MALM FOTO FOTO REKORD Det var drift i Jakobsbakken gruve fra 1896–1968 og det ble utvunnet totalt 4 467 millioner tonn malm i MOSTI gruven. Transporten av malm foregikk med linebane ned til Sulitjelma. PER-LUDVIK FOTO FOTO TV OMTALE Etter at Fjellfarer startet sin reise- livssatsing på Jakobsbakken, har de blant annet hatt besøk av ver- dens ledende reiselivskanal, Travel XP. Programleder Rohan Patoley mente at Jakobsbakken Mountain Resort burde rett inn på fjellfantenes Bucket-liste. Det planlegges også en dokumentar på MOSTI Nå er det ny NRK1 fra skilandslagets samling optimisme i på Jakobsbakken. Sulis. Det satses PER-LUDVIK på reiseliv og FOTO naturbaserte SELLKAKER Naturen rundt SØTT & SALT Sulitjelma er opplevelser. et eldorado for På Jakobsbakken Mountain Resort fjellfanter. serveres de populære sellkakene fra Mosti, gården der reiselivs- gründer Mona vokste opp. De er basert på farmorens oppskrift, og er en lefse bestående av en søt REISELIVSEVENTYR Når man parkerer kakerøre og fenalår som er drys- på parkeringsplassen på Jakobsbakken set oppi. Søtt og salt, mmm … Mountain Resort, står man midt i den Therese Johaug gamle gruvebyen. Husene, eller brakkene trives også i ski- som er den korrekte betegnelsen, troner terrenget rundt den på hver sin side av veien, i prangende gamle gruvebyen. farger og med ulike navn: Kåfjord, Kapstø, Kabelvåg … Husene fikk navn etter plas- sene de ble flyttet fra helt på starten av 1900-tallet. Brakka som fikk navnet Kabelvåg, var for eksempel et hotell i Lofoten, som ble fraktet med båt og hest og kjerre til gruvebyen for å huse arbei- dere som jobbet her. Og her på Jakobsbakken startet Mona og Thor Åge sitt reiselivseventyr. – Vi har ambisjoner om å skape noe helt FOTO unikt her, forteller gründer Mona Mosti JAKOBSBAKKEN entusiastisk, – noe som ikke finnes noe annet sted i Skandinavia. Jakobsbakken er et perfekt utgangs- punkt for å skape minneverdige opplev- PERSPEKTIV 19 JAKOBSBAKKEN FOTO FOTO Hundeslede er et kurant frem- komstmiddel i dette snøriket. Norges langrenns landslag har hatt oppstartsamlingen sin på Jakobsbakken de siste to årene. elser. I de autentiske omgivelsene, som rom i førsteetasjen og sovesal i andre, som står igjen fra det gamle bygget, er mest kan minne om Røros eller Svalbard, forklarer Mosti. trappene og ovnene. Her er det innredet har paret totalrenovert Messa, som tid- leiligheter, som hver inneholder tre sove- ligere var høyfjellsbibliotek og kontor for VERDENSCUP-STANDARD Utvendig rom, bad, kjøkken med spiseplass for 12 gruveledelsen her oppe. ser Messa helt lik ut som den gjorde da personer og stue med nydelig utsikt mot – Høsten 2020 vil også det neste byg- bygget ble satt opp som administrasjons- Sulitjelmamassivet. I kjelleren er det bad- get stå klart. Det blir en fjellstue der det bygning for ledelsen i gruvesamfunnet. stue, treningsrom og smørerom for ski. blir konferanserom og overnattingsplass I dag er det lite som minner om at dette Norges langrennslandslag har hatt for nærmere 30 personer, med dobbelt- har vært brukt som kontor. Det eneste oppstartsamlingen sin her de siste to Vi satser på å bygge SPJELKAVIK opp Norges kuleste SVEIN reiselivsdestinasjon FOTO FOTO på Jakobsbakken. Mona Mosti årene, og langrennslaget trives så godt på Jakobsbakken at de har planlagt sam- linger her årlig frem til OL i Beijing i 2022. Sammen med vel 1200 skiløpere kom- mer også fleste av løperne på landslaget til Sulitjelma for å gå det tradisjonsrike Gode råvarer med Kobberløpet, der Mona er daglig leder lokal forankring og Thor Åge rennleder. En annen som er en gjenganger på menyen på ble observert på Bodø flyplass før årets Jakobsbakken. løp, var den russiske langrennsstjernen Aleksandr Bolsjunov. 20 PERSPEKTIV RUNDT I NORGE HAUG/ALAMY STOCK PHOTO STOCK HAUG/ALAMY CRISTER CRISTER Det er ikke uvan- FOTO FOTO lig å se rein tett på bebyggelsen på Jakobsbakken. Da skilegenden Bjørn Dæhlie deltok Finn frem vinter- klærne og ta en tur på Kobberløpet i år, uttalte han til Avisa 1858: til snø og skiføre. Nordland etter målgang at det var det DEN FØRSTE KOBBER- flotteste skirennet han noen sinne hadde CREATIVE (RF)/ALAMY STOCK PHOTO MALMEN BLE gått. Han hadde måttet klype seg i armen FUNNET der han gikk innover fjellet. CULTURA Fra Jakobsbakken kjøres det opp FOTO langrennsløyper som slynger seg mel- lom husene og totalt 30 kilometer inn- over fjellet. Og du kan faktisk gå de tre milene uten å tråkke i samme spor to ganger. Skiløypa går langs idylliske elver, med majestetisk utsikt, og er akkurat passe kupert. Under fjorårets Kobberløp beskrev Martin Johnsrud Sundby løypene i Sulisfjellet som ”verdenscup-standard og vel så det”.
Recommended publications
  • Trektocht Langs De Gletsjers Van Sulitjelma
    Wie bent u? Aanmelden | Registreren NIEUWS KNOWHOW VERSLAGEN FORUM Verslagen > Trektocht langs de gletsjers van Sulitjelma Trektocht langs de gletsjers van Sulitjelma LOKATIE Flirten met de Noors-Zweedse grens Tijdens de zomer van 2010 verkenden we de ruime omgeving van Bodø. Eerst toefden we vier dagen rond het massief van de Børvasstindan en de Lurfjelltinden. Daarna ging het richting Sulitjelma, waar we haasje-over speelden met de Noors-Zweedse grens. Tot slot trokken we vanuit het Beiardalen richting Glomfjord, waar we een prachtig zicht hadden over de Svartisengletsjer. Dit verslag is de neerslag van een zesdaagse lus vanuit Sulitjelma. Kaartgegevens ©2011 Google - Verslag van kenneth, 19 december 2010. Beschrijving Dinsdag 20 juli Het voormalige mijnstadje Sulitjelma ligt zo’n Start: kerk van Sulitjelma 75 km ten oosten van Bodø, in de Noorse Eindpunt: Hut Ny Sulitjelma provincie Nordland. Aantal mensen: 0 Kaarten Uren op pad: 2 Det Store Saltfjellkartet (BOT, 1:60000) Fjällkarta BD9 Padjelanta – Sulitjelma (Landmäteriet, 1:100000) GPS coordinaten vertrekpunt 67.1330286 (lat), 16.0765577 (lng) STEEKKAART Deelnemers Kenneth Gijsel & Anneleen De Greve Reisdatum van 20 juli tot 25 juli 2010 Type van de activiteit Wandelen Moeilijkheidsgraad Eenvoudig. Goede conditie vereist. Vandaag gaan we vanuit Bodø met de bus richting Sulitjelma, een voormalige mijnbouwnederzetting niet ver van de Zweedse grens. De enige verbinding met de buitenwereld bestond vroeger uit een spoorlijn, maar de bouw van een FOTOALBUM aantal tunnels heeft die geïsoleerde ligging ietwat gemilderd. Het is onze bedoeling om vanuit Sulitjelma in uurwijzerzin een meerdaagse lus te maken langs volgende hutten: de Bekijk alle foto's in het fotoalbum.
    [Show full text]
  • NR. 3 UNIVERSITETSFORLAGET Oslo Blyttia Redakt/R: F/Rsteamanuensis Dr
    B LYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT I 965 NR. 3 UNIVERSITETSFORLAGET osLo Blyttia Redakt/r: F/rsteamanuensis dr. philos. Svein Manum, adresse: Institutt for geologi, postboks 1047, Blindern, Oslo t. Manuskripter sendes til redatt/ren. Redaksjonskomitd: Rektor Gunnar A. Berg, disponent Halvor Durban-Hansen, professor Georg Hygen, f/rstebibliotekar Peter Kleppa. Medlemmer"o*or*A"Bo:ili"1IJ"TLtirc.',attidsskrirtet. Abonnementspris for ikke-medlemmer kr. 30,- pr. er. Enkelthefter og eldre komplette lrganger kan bare skaffes i den utsuekning de er pl lager nir ordre innkommer. Priser, som kan endres uten forut glende varsel, oppgis pl forlangende. Abonnement ans€s ltpende til oppsigplse s$er, hvis ilkc oppht$dato er uttry'.tcll8 fasBatt i bestillingen. - Ved adtesscforandring vennligst husk e oppgi gammel adressct Alle hcnvcndclser om abonnement og annonscr scndel UNMRSITETSFORLAGET, postboks 307, Blindern, Oslo 3. Annual subscription US t5,-. Single isrues anil complete aolumes can only be obtained according to stock in hand when the oriler is receiaed,. Prices, which are subject to change without notice, are avail- able upon request. Correspondence concerning subsctiption and adaertising should be addressed, to: UNIVERSITETSFORLAGET, P.O. Box E07, Blindern, Oslo 3, Nonuay Norsk Botanisk Forening Styre: Professor Eilif Dahl (formann); f/nteamanuensis Svein Manum (viseformann); forskningsstipendiat Jon Kaasa (sekreter); amanuensis Per Sunding (kasserer); arkitekt Elin Conradi, grav{t Halfdan Rui. Nye medlemmer tegner seg hos sekretaren, adresse Botanisk MuEeum, Trondheimwn.25 B, Oslo 5; for Trdndelagp vedkommende kan en henvende seg til Botanisk Avdeling, Vitenskapsselskapets Museum, Trondheim; for Vestlandets vedko-mende til Universitetets Botaniske Museum, postboks 26t7, Bergen; for Rogalands vedkommende til provisor Fredrik H.
    [Show full text]
  • Nasjonalt Referansesystem for Landskap Beskrivelse Av Norges 45 Landskapsregioner Oskar Puschmann
    Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner Oskar Puschmann NIJOS rapport 10/2005 Nasjonalt referansesystem for landskap - beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner av Oskar Puschmann Forsidefoto: Oskar Puschmann Heimlandet på Røst, Røst kommune, Nordland. Landskapsregion 30 Nordlandsverran. NIJOS rapport 10/2005 Tittel: Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS nummer: Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner 10 /2005 Forfatter(e): ISBN nummer: Oskar Puschmann 82-7464-355-0 Oppdragsgiver: Dato: 13. des. 2005 Landbruks- og matdepartementet Prosjekt/Program: Nasjonalt referansesystem for landskap (RSL) Relatert informasjon/Andre publikasjoner i utvalg fra prosjektet: - Puschmann, O., Reid, S.J., Fjellstad, W., Hofsten, J. & Dramstad, W. 2004. Tilstandsbeskrivelse av norske jordbruksregioner ved bruk av statistikk. NIJOS-rapport 17/04. - Puschmann, O. 1998. Nasjonalt referansesystem for landskap. Bruk av ulike kilder som grunnlag for beskrivelse av underregioner. NIJOS-rapport 12/98. - Kamfjord, G., Lykkja, H. & Puschmann, O. 1997. Landskapet og reiselivsproduktet. NIJOS-rapport 04/97. - Elgersma, A. 1996. ”Norske landskapsregioner. Kart M 1: 2 mill.” Norsk institutt for jord og skogkartlegging.” Utdrag: Siden 1989 har NIJOS arbeidet med utviklingen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Dette er et hierarkisk system med inndeling av landet i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Med utgangspunkt i underregionene kan det videre avgrenses i landskapsområder på lokalt nivå. I denne rapporten gis en innføring i metoden som ligger til grunn. Videre inneholder rapporten en beskrivelse, samt visualisering med kart og bilder, av hver av de 45 landskapsregionene. Beskrivelsene skildrer seks ulike landskapskomponenter; landskapets hovedform, landskapets småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse og tekniske anlegg. I tillegg følger en beskrivelse av regionens samlede landskapskarakter, og her er det også belyst enkelte særegne regionale kvaliteter, problemområder eller utviklingstrender.
    [Show full text]
  • Områdereguleringsplan for Sulitjelma Gruver. Plan-ID: 2015001
    Nye Sulitjelma Gruver AS Områdereguleringsplan for Sulitjelma gruver. Plan-ID: 2015001 Fauske kommune Planbeskrivelse 2015-07-03 Oppdragsnr.: 5150302 Oppdragsnr.: 5150302 Områdereguleringsplan for Sulitjelma gruver. Plan-ID: 2015001 | Fauske kommune Gruvedrift. Utsnitt av maleri i DNB-Nordlandsbanken. Axel Revold (1951). 03-07-2015 Korrigeringer MoSel MoSel 30.06.2015 Områdereguleringsplan. Sulitjelma. Fauske MoSel MoSel kommune. Lagt til; deponialternativer. 22.04.2015 Områdereguleringsplan. Sulitjelma. Fauske MoSel MoSel kommune. Mindre korrigeringer 01 07.04.2015 Områdereguleringsplan. Sulitjelma. Fauske MoSel GAN MoSel kommune. Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS | Pb. 234, NO-8001 Bodø | Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø n:\515\03\5150302\4 resultatdokumenter\41 rapporter\2015-07-03 planbeskrivelse. områdereguleringsplan 2015-07-03 | Side 2 av 77 sulitjelma.docx Oppdragsnr.: 5150302 Områdereguleringsplan for Sulitjelma gruver. Plan-ID: 2015001 | Fauske kommune Innhold 1 Sammendrag 6 2 Bakgrunn 9 2.1 Dokumenter 9 2.2 beliggenhet 9 2.3 Hensikten med planen 10 2.4 Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold 13 2.4.1 Forslagsstiller 13 2.4.2 Plankonsulent 13 2.5 Områdereguleringsplanen 14 2.5.1 Planprogrammet - konsekvensutredninger 14 2.5.2 Planens avgrensning / Planområde 15 3 Planprosessen 16 3.1 Medvirkningsprosess 16 3.2 Innspill til planprogrammet 16 4 Planstatus og rammebetingelser 27 4.1 Overordnede planer 27 4.1.1 Strategi for mineralnæringen 27 4.1.2 Fylkesplan for Nordland 27 4.2 Planverket i Fauske kommune 28 4.2.1 Kommuneplanens arealdel og kommuneplanens samfunnsdel 28 4.2.2 Aktuelle reguleringsplaner 29 4.3 Nye Sulitjelma gruver AS.
    [Show full text]
  • Svein Sigvang Klungset 8214 Fauske Norges Vassdrags
    Svein Sigvang Klungset 8214 Fauske Norges Vassdrags- og Energidirektorat v/ Birgitte Kjelsberg [email protected] Høringsuttalelse vedrørende søknader om å bygge 8 småkraftverk i Sulitjelma-området, Fauske kommune, Nordland, med særlig vekt på Oterfossen. 1. Friluftslivet i Sulitjelma har lange tradisjoner. Sulitjelma tettsted er sentrum i et fantastisk naturområde med unike muligheter for friluftsliv både sommer og vinter. Allerede de første engelske fotturistene som kom til Nord-Norge i 1870-åra hadde Sulitjelma-fjellene som et av sine mål. Fra Bodø kan man se Blåmannsisen og Sulistoppene som et Soria Moria i mot svenskegrensa, og sjøl om det var tungvint og strabasiøst å komme seg dit, ble det tidlig behov for fjellførere for de som ville bestige Blåmannen, Sulistoppene og Suliskongen. Da det ble startet gruvedrift i Sulitjelma i 1887, ble behovet for transportveg prekært, og en kombinasjon av båt og jernbane ble etter hvert etablert. Sulitjelma ble raskt et svært viktig tettsted, med 3000 innbyggere, og en stor del av dem benyttet seg av turmulighetene i fjellet. Turmulighetene, med jakt og fiske, ble velkjent, og den lette atkomsten førte også til økt antall friluftsfolk utenfra. Etter hvert ble det met merket stier fra Sulis til Saltdal, til Mavas og Piski i Sverige, til Sorjus mot nord, der en også kunne fortsette inn i Sverige. Sulis ble et sentralt sted for fotturisme. Og dette har fortsatt, og antall norske og utenlandske fjellvandrere som følger rutene i dette området øker for hvert år. 2. Naturen i Sulis har bidratt med store verdier fra gruvedrift og kraftutbygging I løpet av 104 års gruvedrift,( fra 1887 til 1991 ) ble det anlagt jernbane og siden sammenhengende veg fra Saltenfjorden (Finneid) opp til gruvene i Sulis.
    [Show full text]
  • Fauske Kommune
    Norges vassdrags- og energidirektorat Saksb.: Ole Christian Skogstad Postboks 5091 Majorstua e-post: [email protected] 0301 Oslo Tlf: Vår ref: 2013/2092 Deres ref: Vår dato: 09.12.2013 Deres dato: 16.09.2013 Arkivkode: 561 Uttalelse til åtte konsesjonssøknader om bygging av småkraftverk i Fauske kommune Fylkesmannen i Nordland viser til oversendelse datert 16.09.13 fra NVE vedlagt åtte søknader om konsesjon for bygging av vannkraftverk i Fauske kommune. Foruten Laksåga kraftverk, drenerer samtlige omsøkte kraftverk til Sjønståvassdraget. Det er fire større kraftverk i området; Sjønstå, Lomi, Fagerli og Daja. Det følgende er en samlet uttalelse fra Fylkesmannen til forelagte konsesjonssøknader. Konklusjonene gjengis i følgende tabell: Kraftverk Konsekvenser Sentrale tema FMs vurdering Gálmmejåhkå kraftverk Store Fossesprøyt, fosseng og prioritert foss Innsigelse Kvannelva og Littj Tverråga kraftverk Store Sprøytsone, prioritert foss og INON Innsigelse Laksåga kraftverk Middels-store Fossesprøyt, fosseng og flommarkskog Innsigelse Tverråmo kraftverk Middels Fossesprøyt og bunndyrfauna Kritisk Oterelva kraftverk Små-middels INON, landskap og friluftslivinteresser Kritisk Sjønståfossen kraftverk Små/små-middels Bunndyrfauna Moderat konfliktgrad Granheibekken kraftverk Små/små-middels Friluftsliv Moderat konfliktgrad Valffarjohka kraftverk Små Friluftsliv Moderat konfliktgrad Gálmmejåhkå (Galbmejohka) kraftverk Gálmmejåhkå kraftverk (søker: Suliskraft AS) er planlagt etablert ved å utnytte et fall på 497 meter i Gálmmejåhkå. Inntaket er planlagt på kote 635, mens kraftstasjon etableres på kote 135. Fra inntaket vil vannet først blir ført i en 600 meter lang boret sjakt og deretter i en 400 meter langt nedgravd rør på østsida av elva. Utbyggingen vil føre til redusert vannføring på en 1400 meter lang strekning i Gálmmejåhkå. Installert effekt vil bli på ca.
    [Show full text]
  • Områderegulering Med Konsekvensutredning for Ny Drift I Sulitjelma Gruver
    Områderegulering med konsekvensutredning for ny drift i Sulitjelma gruver. Fagtema friluftsliv og nærmiljø. 2014-10-15 Oppdragsnr.: 5134749 Oppdragsnr.: 5134749 Dokument nr.: 06 Områderegulering med konsekvensutredning for ny drift i Sulitjelma gruver. | Fagtema friluftsliv og nærmiljø. Revisjon: Rev. Dato: Beskrivelse; Utarbeidet Fagkontroll Godkjent 2014-10-15 Konsekvensutredning. Friluftsliv og nærmiljø MoSel MaLun MoSel Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS | Pb. 234, NO-8001 Bodø | Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø n:\513\47\5134749\4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\2014-10-15 rapport nærmiljø og friluftsliv.docx 2014-10-15 | Side 2 av 49 Oppdragsnr.: 5134749 Dokument nr.: 06 Områderegulering med konsekvensutredning for ny drift i Sulitjelma gruver. | Fagtema friluftsliv og nærmiljø. Revisjon: Innhold 1 Innledning 6 1.1 Lokalisering. 6 1.2 Nye Sulitjelma Gruver As og gjenåpning av gruvedriften i Sulitjelma. 7 2 Tiltaket 9 2.1 OmrådeReguleringsplanen 9 2.1.1 Planprogrammet 9 2.2 Planens avgrensning / Planområde 10 2.3 Planverket i Fauske kommune 11 2.3.1 Kommuneplanens arealdel og kommuneplanens samfunnsdel 11 2.3.2 Aktuelle reguleringsplaner 12 2.3.3 Andre relevante planer 12 2.4 Nye Sulitjelma gruver AS. Driftsplan 13 3 Metode og datagrunnlag 14 3.1 Metodisk tilnærming 14 3.2 Planprogrammets kravspesifikasjon – Friluftsliv 14 3.3 Avgrensning 15 3.4 Metodikk 17 3.4.1 Datainnsamling 20 4 Dagens situasjon – 0-alternativet 21 4.1 Nærmiljøet - Sulitjelma 21 4.1.1 Furuhaugen 22 4.1.2 Bursimarka 22 4.1.3 Glastunes – Furulund 24 4.1.4 Sandnes 27 4.1.5 Fagerli - Geithola 28 4.1.6 Fagerli – Reinhagen - museumsområdet 28 4.1.7 Fagerli – kirkegården 28 4.2 Friluftsområdet – Sulitjelmaområdet.
    [Show full text]
  • Innledning. Lomihytta
    1 HØRINGSUTTALELSE OM OTERELVA KRAFTVERK Innledning. Bakgrunnen for mitt engasjement mot planene om kraftutbygging i Oterelva, er at jeg kjenner området ved Oter-elva godt og har hele livet, fra barnsben av, gått i fjellområdene her, både dagsturer og lengre turer. Jeg har vokst opp i Sulitjelma, og bodde på fjellgruva Ny-Sulitjelma som barn (nå DNT turisthytte). Deretter bodde jeg nede i Sulitjelma. Vi har også siden 50-åra hatt ei lita fjellhytte i nærheten av Ny- Sulitjelma. Etter å ha bodd i Oslo og Trøndelag er jeg og mannen nå flyttet nordover. En viktig grunn var at vi da kunne få bruke Sulis-fjellene mer. Våre to døtre er også flyttet nordover med sine familier, og vi alle bruker fjellområdene rundt Sulitjelmamassivet mye. Det gleder en gammel fan av enkelt fjell-liv at våre barn og barnebarn også er blitt glade i å gå i Sulitjelmafjellene. Jeg har vært med i styret i Sulitjelma og Omegn Turistforening (SOT), bl.a. som leder av Barnas Turlag, og av DNTs årlige Opptur-arrangement, en populær dagstur som SOT tilbyr alle 8.klassingene i distriktet. Jeg deltar på dugnader og løypemerking når jeg har mulighet. Interessen for de flotte fjellområdene mot Sverige gjorde at jeg påtok meg å skrive foreningens 75-års jubileumsbok (1937-2012). Gjennom dette arbeidet fikk jeg god kjennskap til historikken rundt det store arbeidet foreningen har gjort med å anlegge og vedlikeholde både hytter, bruer og merkede stier i Sulitjelmafjellene. Dette frivillige arbeidet har hatt som målsetting å tilrettelegge for et enkelt og trygt friluftsliv i indre Saltens fjellområder, og ikke minst stimulere flere til å bli klar over kvalitetene med å bruke naturen på en miljøvennlig måte.
    [Show full text]
  • Sjeldne Og Typiske Landskap I Nordland
    AN Rapport 6-2014 Revidert 2017 Sjeldne og typiske landskap i Nordland Sjeldne og typiske landskap i Nordland Forfattere: Oppdragsgiver: Hanne Lykkja Nordland Fylkeskommune Lars A. Uttakleiv Kontaktperson oppdragsgiver: Christoffer Knagenhjelm Geir Davidsen Morten Clemetsen Emneord: Papportnr: Landskapskartlegging rapport 6-2014 Landskapstyper Dato: Sjeldne og typiske landskap 30.11.2014 Sjeldenhet Revisjon: Representativitet 04.12.17 Naturtyper i Norge Fylkeshuset Postboks 27 8048 Bodø 5741 Aurland tlf: 75 65 00 00 tlf: +47 57 63 36 29 Framsideillustrasjon: e-post: [email protected] e-post: [email protected] Hanne Lykkja og Morten Clemetsen nett:www.nfk.no nett: www.naturverkstad.no Forord Aurland Naturverkstad har vært engasjert av Nordland fylkeskommune for å landskapskartlegge alt areal i Nordland. Feltarbeid ble utført somrene 2011-2013. Geir Davidsen har vært kontaktperson hos Nordland fyl- keskommune for oppdraget. I prosjektet har Aurland Naturverkstad samarbeidet med Asplan Viak, Miljøfaglig utredning, Sweco og Bjørbekk og Lindheim. Inndeling og beskrivelse av landskapstypene er presentert i rapporten Landskapstyper i Nordland. AN-Rapport 5- 2014. Landskapstype-rapporten er skrevet av Lars Andre Uttakleiv og kvalitetssikret av Hanne Lykkja og Morten Clemetsen. Digitale kart, landskapsbeskrivelser og bilder av områdene er også gjort allment tilgjenge- lig gjennom www.nordlandsatlas.no . I oppdragsbeskrivelsen inngår også en vurdering av utforming av områdene, dvs. hvor sjeldne eller typiske landskapsområdene er i forhold til typen de tilhører. Vurderingene av sjeldenhet og representativitet presen- teres i denne rapporten, og bygger på landskapstyperapporten (AN-rapport 5-2014, revidert 2017). Vurderin- gen er skrevet av Hanne Lykkja og kvalitetssikret av Lars Andre Uttakleiv og Morten Clemetsen. Begge rapportene er revidert høsten 2017 av Naturverkstaden Valdres.
    [Show full text]
  • Rapport Områderegulering Med
    Områderegulering med konsekvensutredning for ny drift i Sulitjelma gruver. Fagtema friluftsliv og nærmiljø. 2014-10-15 Oppdragsnr.: 5134749 Oppdragsnr.: 5134749 Dokument nr.: 06 Områderegulering med konsekvensutredning for ny drift i Sulitjelma gruver. | Fagtema friluftsliv og nærmiljø. Revisjon: Rev. Dato: Beskrivelse; Utarbeidet Fagkontroll Godkjent 2014-10-15 Konsekvensutredning. Friluftsliv og nærmiljø MoSel MaLun MoSel Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS | Pb. 234, NO-8001 Bodø | Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø n:\513\47\5134749\4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\2014-10-15 rapport nærmiljø og friluftsliv.docx 2014-10-15 | Side 2 av 49 Oppdragsnr.: 5134749 Dokument nr.: 06 Områderegulering med konsekvensutredning for ny drift i Sulitjelma gruver. | Fagtema friluftsliv og nærmiljø. Revisjon: Innhold 1 Innledning 6 1.1 Lokalisering. 6 1.2 Nye Sulitjelma Gruver As og gjenåpning av gruvedriften i Sulitjelma. 7 2 Tiltaket 9 2.1 OmrådeReguleringsplanen 9 2.1.1 Planprogrammet 9 2.2 Planens avgrensning / Planområde 10 2.3 Planverket i Fauske kommune 11 2.3.1 Kommuneplanens arealdel og kommuneplanens samfunnsdel 11 2.3.2 Aktuelle reguleringsplaner 12 2.3.3 Andre relevante planer 12 2.4 Nye Sulitjelma gruver AS. Driftsplan 13 3 Metode og datagrunnlag 14 3.1 Metodisk tilnærming 14 3.2 Planprogrammets kravspesifikasjon – Friluftsliv 14 3.3 Avgrensning 15 3.4 Metodikk 17 3.4.1 Datainnsamling 20 4 Dagens situasjon – 0-alternativet 21 4.1 Nærmiljøet - Sulitjelma 21 4.1.1 Furuhaugen 22 4.1.2 Bursimarka 22 4.1.3 Glastunes – Furulund 24 4.1.4 Sandnes 27 4.1.5 Fagerli - Geithola 28 4.1.6 Fagerli – Reinhagen - museumsområdet 28 4.1.7 Fagerli – kirkegården 28 4.2 Friluftsområdet – Sulitjelmaområdet.
    [Show full text]
  • Vedcu33 N — Ia 71-6Dda Kok4~-Zie 11.Gud~ I-Q,C
    !mm,m,rne cu-d 5,<9 duour)3 lau v13-f2i 13 89 lq - Fatt6,1a G-xifuicus rd0A kokii Ofer d va 0 3 Gcd1wu, 16,411ver-ic -eLu- h(Ni,;(1,5daJeJuak7,3 CIV1~ 5/17141Grai-£Letbd39.t: Du- hetr- frr 4d1 14/tLn bO2 507-e(*1621 nspidtt fi5L-yvudlem~,. Mew d pckfv opplY5'. cich kter - 04-ereQva. 5.3 (>3 5.8. Siadvn Gt&5Q +c, u9acklåssiv-152- k2}-7.-d på NVE I €1-. CLit wizr vvx-edl. De4 - er 19a,e,e,r GQ.dbiLvbcfit- ra KWE. ,t,( 6. ks,kui) vedCu33 n — ia 71-6ddA_kok4~-zie 11.Gud~ I-Q,c, HØRINGSUTTALELSE OM GALBMI KRAFTVERK Ved Hellarmovannet munner Galbmielva ut. Her finnes verken hytter eller T- merkede stier. Bare en gapahuk. Likevel vil jeg uttale meg også mot utbygging av denne elva, av følgende årsaker: Nært friluftsliv. Kommuner og frivillige organisasjoner m.fl. oppfordres av statlige myndigheter til å bidra til å fremme folkehelse. Det kan bl.a. gjøres ved tilrettelegging i nærmiljøet slik at det blir enkelt og stimulerende å gå turer også for også de minst aktive. Hellarmo hører til Sulitjelmas nærmiljø, og er et sted hvor det er enkelt å få seg en liten trimtur. Turveien er attraktiv for skoleelever, barnefamilier og folk med redusert fremkommelighet. Her er det dessuten lett å få fisk, sommer som vinter, og Hellarmovannet brukes også til bading og padling. En gapahuk og bålplass på ei lita, sørvendt, idyllisk slette på nordsida av vannet er ofte i bruk. Frodig vegetasjon vokser langs stien, og det skal være funnet rødlistede planter opp mot fossen.
    [Show full text]
  • Regional Plan Om Små Vannkraftverk I Nordland
    REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND AREALMESSIGE VURDERINGER (del 3) INNHOLDSLISTE Del 3 Fakta om vannområder........................................ 8 Kap. 10 Beskrivelser av vannområdene.........................................8 10.1 Bindalsfjorden ...................................................................................................... 8 10.1.1 Utbygde og omsøkte tiltak.................................................................................. 9 10.1.2 Vernede områder ................................................................................................ 9 10.1.3 Biologisk mangfold .......................................................................................... 10 10.1.4 INON ................................................................................................................ 11 10.1.5 Fisk og fiske...................................................................................................... 11 10.1.6 Landskap (verdifulle landskapselementer)....................................................... 12 10.1.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser................................................................... 12 10.1.8 Kulturminner og kulturmiljø............................................................................. 13 10.1.9 Friluftsliv .......................................................................................................... 14 10.1.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen..... 14 10.1.11 Reindrift .........................................................................................................
    [Show full text]