Kapasitet Og Basestruktur

KAPASITET OG BASESTRUKTUR

En utredning om luftambulansetjenesten i Norge 1988 - 2011 innholdsfortegnelse Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Forord side 4 3 Forkortelser side 5 Sammendrag side 6 Arbeidsgruppens sammensetning side 7 Organisering av tjenesten side 9 Bruk av luftambulansetjenesten side 11 Hva er responstid? side 13 Strukturer som påvirker bruk av LAT side 17 Luftambulansen i Norge side 21 Nasjonale utviklingstrekk side 22 Helikopter i LAT - utrykningstider og dekningsgrad side 36 Basevis oversikt side 38 Aktivitetsutvikling - ambulanse- og redningshelikopter side 61 Regionale utviklingstrekk - ambulansefly side 80 Overføringshelikoptre side 86 Referanser side 93 Forord Kapasitet og basestruktur Kapasitet Norges geografi og sykehusstruktur gjør en velfungerende luftambulansetjeneste (LAT) til en viktig ressurs 4 for å bidra til et mest mulig likeverdig helsetilbud til befolkningen. Legehelikoptre, redningshelikoptre og ambulansefly bemannet med spesialisert medisinsk kompetanse bidrar til en geografisk utjevning av det avanserte akuttmedisinske tilbudet i et langstrakt land. De siste årene har man sett en nasjonal utvikling i form av økt sentralisering av ulike behandlingsfunksjoner (for eksempel traumebehandling, behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag), endret sykehusstruktur og endret funksjons- og oppgavefordeling. Nye behandlingstilbud, strukturendring i primærhelsetjenesten, demografisk utvikling med aldret befolkning og krav om økt effektivisering av behandlingsforløp vil kunne påvirke aktiviteten i luftambulansetjenesten.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon og har en viktig rolle som pådriver for en stadig bedre luftambulansetjeneste. For å kunne bygge tjenesten for fremtiden er det viktig å ha god kunnskap om tidligere og nåværende aktivitet, samt kvalifiserte synspunkter om mulig fremtidig utvikling i behov og tilbud. Det er viktig å mene noe om hvordan tjenesten best kan utføre sin oppgave i fremtiden. Som pådriver skal vi utfordre etablerte meninger. Men våre synspunkter skal være basert på kunnskap, og det er dette som er bakgrunn for arbeidet med denne rapporten.

Arbeidsgruppen har gått gjennom tilgjengelig statistikk og data fra luftambulansetjenesten i Norge i perioden 1988 – 2011. Gruppa har også sett på norsk og internasjonal forskning innen akuttmedisin og inkludert viktige funn i utredningen.

Statistikken som presenteres her er basert på de tallene som er tilgjengelige, og vi takker Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS for å ha levert datagrunnlaget. Det har kommet noen innspill om at ”tallene fra min base kan ikke stemme”. Det viser et behov for bedre og mer enhetlig rapportering av statistikk fra tjenesten. De tallene som er brukt er de offisielle tallene som er innrapportert. Det trengs mer forskning og kunnskap og det skal Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidra til. Hvis arbeidet med denne rapporten om Kapasitet og basestruktur fører til at en tilsvarende rapport om ti år inneholder bedre tallmateriale og flere fakta basert på forskning, har vi oppnådd en viktig målsetting.

På vegne av Stiftelsen Norsk Luftambulanse vil jeg takke og berømme arbeidsgruppen for å ha jobbet svært godt og grundig med å samle inn og bearbeide data og forskningsresultater, og til slutt sette sammen denne rapporten. Nå gjenstår det å håpe at mange av våre samarbeidspartnere og fagfolk vil ta seg tid til å lese og komme med innspill, innsigelser og ønsker om hva som må med i en eventuell neste rapport.

Drøbak 11. september 2013 Erik Kreyberg Normann Generalsekretær Stiftelsen Norsk Luftambulanse Forkortelser Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Airdoc Medisinsk dokumentasjonssystem for LAT (benyttes i Helse Vest) 5 Akuttoppdrag Hastegrad for antatt kritisk tilstand der de vitale funksjoner kan være truet eller manifest forstyrret. Tilsvarer hastegrad rød i henhold til KITH1 AMIS Akuttmedisinsk informasjonssystem ANS Ansvarlig selskap AMK Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (113) Bestilt oppdrag Oppdrag rekvirert av helsepersonell eller nødetat uten angitt grad av hast FKS Flykoordineringssentralen (Tromsø) Flight following Sikkerhetsprosedyre for å følge med luftfartøyets retning/posisjon under oppdrag. Utføres av LA AMK FW Fixed Wing (ambulansefly) Hasteoppdrag Hastegrad for antatt alvorlig tilstand der de vitale funksjonene kan bli truet og der det er behov for umiddelbar situasjonsvurdering av lege eller transport til sykehus. Tilsvarer hastegrad gul i henhold til KITH1 HF Helseforetak HRS/S Hovedredningssentral Sør (Sola) HRS/N Hovedredningssentral Nord (Bodø) IFR Instrumental Flying Rules (instrumentflyging) KITH Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren (nå underlagt Helsedirektoratet) KOKOM Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberdskap LABAS NG Medisinsk dokumentasjonssystem for LAT LAT Luftambulansetjenesten LAT AMK AMK-sentral med spesielt ansvar for alarmering og oppfølgning av LAT-fartøy under oppdrag LAT ANS Luftambulansetjenesten ANS NACA Skala for vurdering av sykdomsalvorlighet NAWSARH Norwegian All Weather Search and Rescue Helicopter (anskaffelsesprosessen for nytt redningshelikopter) NKLM Nasjonalt Kompetansesenter for Legevaktsmedisin NLA AS Norsk Luftambulanse AS (operatørselskap) NOLAS Internt virksomhetsregister i NLA AS NVG Night Vision Goggles (nattbriller) Reaksjonstid Tidsintervall fra en instans blir oppringt/anropt til instansen iverksetter et tiltak. Responstid Tidsintervall fra en instans blir oppring/anropt om en hendelse til den første pasienten i hendelsen får helsehjelp1 PCI Utblokking av blodårer ved hjerteinfarkt RW Rotor Wing (benyttes ofte som forkortelse for ambulansehelikopter) SAR Search and Rescue (søk og redning) SNLA Stiftelsen Norsk Luftambulanse SSB Statistisk sentralbyrå STEMI Hjerteinfarkt UNN Universitetssykehuset i Nord-Norge Utrykningstid Tidsintervall fra enhet rykker ut til personellet er fremme hos pasient slik at helsehjelp kan gis1 ØHJ Øyeblikkelig hjelp Sammendrag Kapasitet og basestruktur Kapasitet Denne utredningen inneholder en kort gjennomgang av I perioden fra 2004 til 2011 var det en økning i akutte 6 lover som er relevante for luftambulansetjenesten og de primæroppdrag ut over hva befolkningsveksten alene formelle bruksprinsippene for tjenesten. mest sannsynlig ville medført (rater for oppdrag per 10 000 innbyggere), mens det i perioden fra 2008 til I tillegg til data tilgjengelig fra årsrapportene til 2011 var en nedgang i samme type utførte oppdrag. For Luftambulansetjenesten ANS ble mer detaljert statistikk sekundære oppdrag var det tilnærmet ingen økning fra året 2011 benyttet. ut over befolkningsveksten i samme periode, med et fall i perioden fra 2008 til 2011. Det er relativt store Mangel på en ensartet nasjonal dataregistrering i tillegg rateforskjeller for oppdrag mellom luftambulansebasene. til usikkerhet angående de registrerte datas reliabilitet I tillegg er det en tydelig stigende trend på økende mengde gjør presenterte data usikre. Data innen utrykningstider, alarmer som blir avvist i perioden fra 1992 til 2011. Om oppdragsmengde, oppdragsområder og oppdragstype oppdragsutviklingen og oppdragsprofilen i perioden 2004 ansees som valide. Antall avviste og avbrutte oppdrag, i til 2011 også vil være gjeldene for fremtiden, vil det frem tillegg til årsakene til nevnte variabler, er mer unøyaktig. mot 2030 bli en økning på omtrent 3 000 oppdrag, kun på basis av befolkningsveksten. Primæroppdrag er den På basis av kartet til Luftambulansetjenesten ANS med hyppigste oppdragstypen for luftambulansehelikoptrene og flysirkler på 30 minutter og befolkningsfordelingen i redningshelikoptrene. landet (estimert med en reaksjons- og utrykningstid på Tall for avviste og avbrutte oppdrag viser klare forskjeller 45 minutter), dekker legebemannet ambulansetjeneste mellom luftambulansebasene (her med forbehold (LAT med redningshelikopter) omtrent 97 % av landets om lav reliabilitet på data). Rater for oppdrag (per 10 befolkning. Utrykningstiden til helikopterdelen av tjenesten 000 innbyggere) viser også forskjeller mellom basene hadde i 2011 en median flytid på 19 minutter hvor 25 % for gjennomførte primære akuttoppdrag. Det er også var på under 13 minutter og 25 % var 27 minutter eller forskjeller på median utrykningstid mellom basene. mer. 20 % av gjennomførte oppdrag (utgjør ca 1100 Basenes lokalisering iht geografi og populasjon er to oppdrag) hadde en utrykningstid på over 30 minutter. viktige og sannsynlige årsaker til forskjellene. Flere baser Vi vet lite om AMK reasjonstid og reaksjonstiden til har oppdrag i de samme kommunene. Basene har en jevn luftambulansetjenesten etter alarm. Legger vi til grunn økning i antall henvendelser og oppdrag i perioden fra 2004 15 minutters reaksjonstid ble en femdel av oppdragene frem til 2009/2010, hvor det deretter sees en reduksjon i utført med en total prehospital responstid på mer enn 45 både henvendelser og oppdragsmengde. Virksomhetsdata minutter. Sammenlignet med Tyskland, Østerrike og Sveits for de neste årene vil vise om dette er normale variasjoner har den norske luftambulansetjenesten store geografiske eller om det er en reell trend. dekningsområder. Det er flere akuttmedisinske tilstander hvor utfallet kan være avhengig av rask tilgang til Ambulanseflyene hadde i hele landet en økning i primære legetjeneste og rask transport til rett behandlingsnivå. Det og sekundære oppdrag fra 2009 til 2011. Kirkenes og er også mulig (på basis av studie utført på legebemannet Alta er de ambulanseflyene med desidert størst størst tjeneste i Skandinavia) at den norske legebemannede antall primære oppdrag med primære oppdrag. For ambulansetjenesten skulle vært alarmert oftere. Det ambulanseflyene er det stor geografisk forskjell mellom er mangel på kunnskap om hvordan strukturendringer nord og sør. I nord er antall primære ambulanseoppdrag innen både primær - og sekundærhelsetjenesten betydelig større sammenlignet med sør i landet. påvirker oppdragsmengden og oppdragstypen til luftambulansetjenesten i Norge. Arbeidsgruppens sammensetning Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Navn Stilling Arbeidsgiver Email Oddvar Uleberg Fagsjef medisinsk utvikling SNLA [email protected] (prosjektleder) (fra mai 2013 medisinsk rådgiver) Erik Zakariassen Fagsjef forskning SNLA [email protected] Silje Grytten Samfunnskontakt SNLA (avsluttet arbeidsforholdet i SNLA i juli 2013) Erik Normann Flygesjef NLA AS [email protected] Steinar Sellevold Regionsjef Vest SNLA [email protected]

Det ble også også hentet inn fagekspertise og hjelp til uthenting av datagrunnlag fra: Innhenting av data Medisinsk personell ved alle baser dokumenterer sin • Region og produksjon SNLA virksomhet på et felles ”Rapportskjema for luftambulan- • Andreas J. Krüger SNLA setjenesten”. Dette følger pasienten som pasientjournal og • Thomas Kristiansen SNLA en kopi arkiveres og benyttes som grunnlag for databasert • André Thoresen NLA AS virksomhetsregistrering. Basene i Helse-Vest benytter • Pål Madsen LAT ANS Airdoc, mens de resterende basene i Norge benytter seg • Trond Antonsen LAT ANS av LABAS NG som registreringsverktøy. Årlig leveres de innsamlede virksomhetsdata til Luftambulansetjenesten Mandat og arbeidsmåte ANS (LAT ANS) som utarbeider årsrapporter. LAT ANS ble Arbeidsgruppe for Kapasitet og basestruktur har fått i opprettet i 2004 og årsrapporter fra 2004-2011 har blitt oppgave å fremskaffe dokumentasjon og vurderinger ved- benyttet. For å kunne beskrive virksomhetsdata i perioden rørende tidligere, nåværende og fremtidig utvikling innen 1988 – 2003 ble også følgende rapporter benyttet: luftambulansetjenesten. • SINTEF/NIS (Norsk institutt for sykehusforskning) Gruppens fortolkning av mandatet (Heggestad). Luftambulansetjenesten i Norge. En Et sentralt tema i mandatet er hvordan mulige fremtidige rapport basert på virksomhetsdata fra drfitsåret 1988. trender og utviklingsmekanismer vil kunne påvirke behov STF 81 A90015 for ytterligere ressurser eller endret praksis. Gruppen har • SINTEF/NIS (Norsk institutt for sykehusforskning) ansett det som essensielt å kartlegge tidligere og nåvæ- (Heggestad). Statens luftambulansetjeneste – i hvilken rende oppdragsaktiviteter, basert på tilgjengelige virk- retning? Nasjonale virksomhetsdata for 1992, samt somhetsdata. Luftambulansetjenesten (LAT) er en del av utviklingstrekk i 5-årsperioden 1988 – 1992. STF 81 den prehospitale akuttmedisinske tjenesten. Strukturelle A93028. ISBN 82-7242-976-4 endringer innen sykehusstruktur, bilambulansetjeneste, nødmeldetjeneste, primærhelsetjeneste/ legevakt vil påvirke tjenestens bruksmønster og effektivitet i stor grad. Det er derfor nødvendig å vurdere overnevnte aspekter for å kunne gjøre en helhetlig vurdering av tjenestens fremtidige behov og utviklingsmønster. En totalanalyse av hele den akuttmedisinske kjeden ville være utenfor rammen av arbeidsgruppens mandat. Dog er disse tjenestenes innvirken på hverandre nærmere beskrevet i de tilfellene hvor det var relevant å belyse de ulike problemstillingene. Kapasitet og basestruktur Kapasitet • SINTEF/NIS (Norsk institutt for sykehusforskning) • SINTEF Unimed/NIS (Norsk institutt for 8 (Krogen). Statens luftambulanse – hvordan og for hvem? sykehusforskning) (Johansen). Statens luftambulanse Nasjonale virksomhetsdata 1993 (1992 – 1994). STF 81 1999 – Stabilisert aktivitetsnivå. STF 78 A00538. ISBN A95010. ISBN 82-595-9167-7 82-446-0663-0. • SINTEF Unimed/NIS (Norsk institutt for • SINTEF Unimed/NIS (Norsk institutt for sykehusfors- sykehusforskning) (Heggestad/Krogen). Statens kning) (Johansen). Nøkkeltall 2002. Statens luftambu- luftambulanse – praksis og prioriteringer. lanse. STF 78 A035007. ISBN 82-14-02968-6. Virksomhetsdata for 1995. STF78 A97501. ISBN 82-446- 0455-7 For å kunne synliggjøre et noe mer detaljert operativt • SINTEF Unimed/NIS (Norsk institutt for mønster hos ambulansehelikopter (RW), redningshelikop- sykehusforskning) (Karstensen/Johansen). Statens ter (SAR) og ambulansefly (FW), ble det for virksomhets- luftambulanse – Virksomhetsdata for 1997. STF 78 året 2011 hentet ut tilleggsdata fra LAT ANS. Her ble det A99501. ISBN 82-446-0653-3. hentet inn både data fra LABAS NG og Airdoc. Følgende opplysninger ble innhentet og benyttet:

Type enhet Base Variabel Rotorwing og Sea King Alle Utrykningstid ved akutte primæroppdrag pr base (start oppdrag – fremme åsted) Rotorwing og Sea King Alle NACA 1-7 ved akutte primæroppdrag pr base ved gjennomførte oppdrag Rotorwing og Sea King Alle Rekvirerende kommune ved akutte primæroppdrag pr base ved gjennomførte oppdrag Rotorwing og Sea King Alle Rekvirerende kommune (til og fra) v/ sekundæroppdrag ved gjennomførte oppdrag Fixed wing Alle Antall flygninger mellom ulike flyplasser

Datakvalitet registreringspraksis ved de enkelte basene kan gjøre For perioden 1988-2011 foreligger det store mengder at tallene beskrevet i dette dokumentet ikke er slik de virksomhetsdata. Det er i de ulike rapportene benyttet operative miljøene oppfatter hverdagen. Dog er de tallene ulike definisjoner og datavariabler, noe som vanskeliggjør vi benytter de offisielle tilgjengelige statistikkene. Dette en god sammenligning av datamengden over tid. Der gjelder spesielt antall henvendelser, antall avbrutte og det har vært mulig, er det laget tabeller og grafer for avviste henvendelser og samtidighetskonflikter. Muntlige å visualisere nasjonale og regionale utviklingstrender. tilbakemeldinger fra operativt personell, i prosessen med Der årstall mangler i tabellene, skyldes dette at det ikke utarbeidelsen av dette dokumentet, tydeliggjør behovet for finnes nødvendige aktivitetsdata. I tilfeller hvor det er en enhetlig definisjonskatalog og tilhørende konsekvent beskrevet spesielle utviklingstrekk, er dette beskrevet bruk. I de tilfellene det foreligger virksomhetstall som kan mer inngående i de underliggende kommentarene i hvert tyde på åpenbar feilregistrering er dette kommentert. kapittel. I utredningen er det hovedsakelig fokusert på akuttmedisinsk beredskap og respons. Følgelig beskriver dokumentet i større grad bruken av den helikopterbaserte delen av tjenesten. I de tilfellene hvor tjenestens operasjonsmønster innvirker på akuttmedisinsk beredskap er denne også noe mer inngående vurdert (f.eks. sekundæroppdrag).

Hvordan de ulike variablene forstås og registreres ved de ulike basene kan være forskjellig. Ulik og manglende Organisering av tjenesten Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Siden 1988 har Norge hatt en nasjonal og offentlig finansiert 1. Bringe akuttmedisinsk utstyr og særlig kompetent 9 luftambulansetjeneste. Den består i dag av 11 ambulanse- helsepersonell raskt frem til alvorlig syke eller skadde helikopterbaser (12 helikoptre) og sju ambulanseflybaser pasienter. (ni fly). I tillegg inngår seks redningshelikoptre i tjenes- 2. Bringe pasienter til et adekvat behandlingsnivå i helse- ten. De regionale helseforetakene (RHF) har ”sørge for” tjenesten under pågående overvåkning og behandling, ansvaret for luftambulansetjenesten i sin region. RHFene herunder å yte akuttmedisinsk diagnostikk. har etablert et eget selskap, Helseforetakenes Nasjonale 3. Utføre enkle søk- og redningsoperasjoner. Luftambulansetjeneste ANS, som ivaretar den transport- messige delen av helseregionenes ”sørge for”-ansvar i et Ambulanseflytjenesten skal primært bringe pasienter til et nasjonalt perspektiv. Det medisinske ansvaret for tjenesten adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten. ivaretas i dag av helseforetakene, herunder medisinsk bemanning i form av leger. Luftambulansen Dombås og Til §16 Redningshelikopter Ørland bemannes av leger fra Norsk Redningshelikoptertjenesten er et supplement til den ordi- Luftambulanse AS (NLA AS). nære luftambulansetjenesten. Ved ambulanseoppdrag skal redningshelikoptertjenesten yte den samme helsehjelpen Luftambulansetjenesten ANS er primær kundekontakt for som ambulansehelikoptertjenesten. Luftambulansetjenes- transportdelen som tildeles ulike operatører. Norsk Luft- ten kan unntaksvis benyttes til tilbakeføringer av pasienter ambulanse AS opererer åtte ambulansehelikopterbaser der lufttransport er nødvendig ut fra en medisinsk vurde- (ni helikoptre). Lufttransport AS opererer tre ambulanse- ring. I slike tilfeller skal beredskapsmessige hensyn tas i helikopterbaser og alle ambulanseflybasene. Rednings- forkant av en eventuell rekvirering. Hensyn til responstid helikoptertjenesten (330 skvadronen) er formelt underlagt og samtidighetskonflikter er en del av de beredskapsmes- Justisdepartementet, men Forsvaret står som operatør av sige hensynene. tjenesten. Situasjonen på skadestedet tilsier hvorvidt det er rednings- Offentlige dokumenter som styrer helikoptertjenesten eller luftambulansetjenesten som vil tjenesten være best egnet. Hovedredningssentralene/de lokale red- Luftambulansetjenesten er en nasjonal tjeneste hvor utø- ningssentralene og AMK-sentralene har sammen ansvar velse, tilgang, behov og retningslinjer for bruk av tjenesten for å koordinere tjenestene. er beskrevet i offentlige dokumenter. Nedenfor gjengis de viktigste styrende dokumentene for denne tjenesten. Overordnede målsettinger for tjenesten St.meld nr 50 (1993-94) Samarbeid og styring Akuttforskriften ”Luftambulansetjenesten bidrar til å oppfylle noen av de Tjenestens formål er definert i ”Forskrift om krav til akutt- sentrale målene i norsk helsepolitikk som lik tilgjengelighet medisinske tjenester utenfor sykehus”2: til tjenester uavhengig av bosted”.

§ 13 Definisjon Prioriteringsforskriften § 2 Rett til nødvendig helsehjelp Med ambulansetjeneste menes bil-, båt-, og luftambu- fra spesialisthelsetjenesten lansetjeneste som inngår i de regionale helseforetakenes ”Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthel- akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus. Med luft- setjenesten etter pasientrettighetsloven..” ambulansetjeneste menes både ambulansehelikopter og ambulansefly. § 2-1 annet ledd, når: 1. Pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livs- § 16. Luftambulansetjenesten lengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom Luftambulansetjenesten skal yte spesialisert akuttmedisin helsehjelpen utsettes og og være en integrert del av den akuttmedisinske beredska- 2. Pasienten, med det unntaket som er nevnt i § 3 annet pen. De regionale helseforetakene har ansvar for at den ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og forvaltes som en nasjonal tjeneste, herunder fastsettelse 3. De forventede kostnadene står i et rimelig forhold til av felles retningslinjer for rekvirering av tjenesten3. tiltakets effekt. Ambulansehelikoptertjenesten skal primært: Kapasitet og basestruktur Kapasitet Med ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet menes at pasien- • Helsetjenestetilbudet i Norge skal være likeverdig uav- 10 tens livskvalitet uten behandling merkbart reduseres som hengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. følge av smerte eller lidelse, problemer i forbindelse med • Helsetjenesten skal sette pasienten i sentrum og ivareta vitale funksjoner som for eksempel næringsinntak, eller pasientens rettigheter. Sentrale elementer er tilgjen- nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå. gelighet, medbestemmelse, forståelig informasjon, integritet og helhetlig tilnærming. Med forventet nytte av helsehjelpen menes at det fore- • Helsetjenesten skal være faglig forsvarlig. ligger god dokumentasjon for at aktiv medisinsk eller • Prioritering skal skje på grunnlag av sykdommens tverrfaglig spesialisert behandling kan bedre pasientenes alvorlighet og av forventet nytte- og kostnadseffektivitet livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstan- ved behandlingen. den kan forverres uten behandling eller at behandlingsmu- • Ressursutnyttelsen skal være effektiv og tjenestene skal lighetene forspilles ved utsettelse av behandlingen. ytes på lavest effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). Tjenesten kan også betraktes som et effektivt virkemid- NOU 1998:8 Luftambulansetjenesten i Norge vektla dessu- del for å jevne ut forskjeller i tilgjengelighet til spesia- ten også følgende overordnede målsettinger: liserte akuttmedisinske tilbud som følger av landets geografi og bosettingsmønster. Bruk av luftambulansetjenesten Kapasitet og basestruktur Kapasitet Rekvireringsretningslinjer skal være et virkemiddel og hensikt å gi pasienten et mer spesialisert behandlingstil- 11 styringsverktøy for å realisere formålet med tjenesten. bud/heve omsorgsnivået (”sekundæroppdrag”). Det var en allmenn oppfatning da tjenesten ble opprettet at den i hovedsak skulle være forbeholdt akuttmedisinske En medisinsk korrekt og kostnadseffektiv utnyttelse av tilstander. Luftambulansetjenesten har utviklet seg til å denne ressursen krever at AMK-sentralenes prosedyrer i bli en svært sammensatt tjeneste som dekker svært ulike størst mulig grad er basert på dokumentert helsegevinst. funksjoner og oppgaver, alt fra et spesialisert nivå der det AMK-sentralene må i samarbeid med primærhelsetjenes- utøves avansert akuttmedisinsk intervensjon til et relativt ten og sykehusene i sitt område arbeide kontinuerlig for basalt nivå der formålet først og fremst er rask transport en riktig bruk av tjenesten, herunder kontinuerlig revur- til, fra eller mellom sykehus under tilsyn. Flere faktorer dere innarbeidede bruksmønstre som ikke er faglig godt kan være med på å forklare denne utviklingen4: begrunnet.

• Ulikt finansieringsansvar for alternative transportfor- Retningslinjene åpner også for at andre hensyn enn mer kan stimulere til overbruk av luftambulanse. akuttmedisinske behov kan legges til grunn for bruk. • Endret akuttmedisinsk standard har skapt økt behov for Ambulansefly og unntaksvis ambulansehelikopter kan overføringer av relativt dårlige pasienter mellom syke- benyttes til overføring av pasient fra et sykehus for å hus, til dels over lange avstander. redusere omsorgsnivået, eller føre pasienten tilbake til den • Variasjoner i primærlegedekning og kvalitet kompense- institusjon som bostedsmessig pasienten hører til (”tilba- res i noen grad ved bruk av luftambulanse. keføringsoppdrag”). AMK-sentralene skal imidlertid alltid • Ulik faglig oppfatning av hva som er adekvat ambulan- prioritere den akuttmedisinske beredskapen. Ved vurdering seform ved like medisinske tilstander skaper forutset- av alternative transportformer skal det også tas hensyn ninger for ulik praksis. til om bruk av båt, bil og ledsager i vesentlig grad svekker • Endrede krav og forventninger både i befolkningen og lokalsamfunnets akuttberedskap over lengre tid. hos fagfolk bidrar til økt bruk av tjenesten. Et overordnet bruksprinsipp er at pasientens behov skal Ved de forrige rekvireringsretningslinjene (1993) for luft- sikre at den nærmeste adekvate ressursen benyttes i de ambulansen var ikke landets AMK-sentraler godt utbygget. tilfellene ressursen er tilgjengelig. Man skulle da varsle den enkelte luftambulanse direkte, og beslutningsmyndighet om bruk av luftambulanse ble i sær- Retningslinjer, kortversjon3 lig grad lagt til rekvirerende lege. Det ble i 1994 etablert en 1. Luftambulanse kan brukes når det foreligger sykdom AMK-struktur som disponerer alle bil,- og luftambulanse- eller skade som krever rask og/eller spesialisert over- ressursene. Redningshelikoptrene koordineres av hoved- våkning, akuttmedisinsk behandling og transport. Bruk redningssentralene. av luftambulanse skal alltid vurderes opp mot bruk av ambulansebil eller ambulansebåt og skal gi en forventet Grunnet de ovennevnte omstruktureringene samt betydelig økt helsegevinst i forhold til bruk av andre ressurser. økning i oppdragsaktivitet, resulterte dette i nye ”Retnings- 2. Luftambulanse kan også brukes i situasjoner hvor tids- linjer for bruk av luftambulanse” med gyldighet fra og med faktoren ikke er avgjørende, men hvor bruk av ambu- 1. april 20093. lansebil eller ambulansebåt vurderes å representere en uakseptabel fysisk eller psykisk belastning for pasien- Retningslinjer for bruk av luftambulanse ten, for eksempel ved spesielt lang transportavstand/- De nåværende retningslinjene søker å ivareta myndighe- tid eller ved åsteder som er vanskelig tilgjengelig for tens føringer og samtidig gjøre dem anvendbare for AMK- landbaserte ressurser. sentralene og helsepersonell som anmoder om luftambu- 3. Ambulansefly og unntaksvis ambulansehelikopter kan lanse. også benyttes til tilbakeføringer av pasienter der lufttransport er nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. Luftambulanse benyttes til utrykning til pasienter som Dette gjelder også der sykehusene må frigjøre kapasitet befinner seg utenfor sykehus (”primæroppdrag”) og til for å sikre tilfredsstillende beredskap for mottak av nye overføring av pasienter fra ett sykehus til et annet i den pasienter. Beredskapshensyn skal prioriteres foran til- Kapasitet og basestruktur Kapasitet bakeføringsoppdrag og primært bør retur til egen base 12 Varsling og iverksettingsmyndighet utnyttes til slike oppdrag. (utdrag fra ”Retningslinjer for bruk av 4. I spesielle situasjoner, når det ansees tvingende nød- luftambulanse”)3 vendig på grunn av tidsaspektet, kan luftambulanse Det er landets AMK-sentraler som iverksetter ambulan- benyttes til transport av for eksempel medisinsk utstyr, seoppdrag og koordinerer disse. Rekvisisjoner kommer medikamenter, organer, blod og helsepersonell. fra primærhelsetjenesten eller helseinstitusjoner. Ambu- 5. Luftambulanse kan benyttes til enkle søk- og rednings- lansepersonell kan under oppdrag anmode om støtte fra oppdrag (SAR). luftambulanse. Iverksettelse av luftambulanseoppdrag 6. Luftambulanse skal ikke benyttes til andre politioppdrag skjer gjennom AMK LA-sentralene. enn SAR. Etter nøye vurdering kan imidlertid politi følge med for å sikre en trygg gjennomføring av akuttmedisin- Bruk av ambulansehelikopter3 ske oppdrag. Vedrørende bruk av ambulansehelikopter er det vaktha- 7. Redningshelikopter kan benyttes til ambulanseoppdrag vende lege som har endelig beslutningsmyndighet for etter godkjenning fra HRS. bruk. Dersom lege eller jordmor rekvirerer, skal oppdraget 8. Når det vurderes hensiktsmessig, kan luftambulanse- ikke avvises før luftambulanse- eller AMK-legen har kon- tjenestens personell rykke ut med legebil i stedet for ferert med denne. Fartøysjefen har beslutningsmyndighet i luftambulanse. Legebil benyttes etter de samme kriteri- forhold til flyoperative vurderinger. ene som luftambulanse og skal ikke erstatte varsling og bruk av kommunal legevakt. Bruk av ambulansefly Behov for ambulansefly meldes til lokal AMK. Denne vil Redningshelikopter3 etter vurdering videreformidle behovet til aktuelt ”medi- Redningshelikoptrene er underlagt HRS og dedikert til søk sinsk koordinerende punkt” (MKP), henholdsvis AMK og redning over land og til havs. Stortinget har bestemt at Tromsø (Nord-Norge), AMK Sunnmøre (”øyeblikkelig redningshelikopter også kan benyttes til ambulanseopp- hjelp”-oppdrag i Sør-Norge) eller kontoret for ambulanse- drag når det ansees mest hensiktsmessig for pasienten. flybestilling på Lørenskog (bestillingsoppdrag i Sør-Norge). Begrunnelsen kan være at luftambulanse ikke er tilgjenge- Vakthavende lege ved MKP har beslutningsmyndighet for lig på grunn av samtidighet, vær, teknisk feil eller behov for bruk og prioritering. større kabin. Siden redningshelikopter må være tilgjengelig for SAR, skal andre ambulanseformer alltid vurderes først. AMK Sunnmøre ved vakthavende flylege har myndighet til å Pasientens behov må imidlertid være avgjørende. HRS kan fordele oppdrag og iverksette beredskapstiltak i Sør-Norge tilbakekalle redningshelikopteret dersom et SAR-oppdrag når dette er begrunnet i ivaretakelse av nødvendig ØHJ- må prioriteres. beredskap.

Legebil3 Ambulansehelikopterbasene og noen redningshelikopterbaser er oppsatt med dedikert utrykningsbil med akuttmedisinsk utstyr. Luftambulansetjenestens personell benytter denne som et alternativ til helikopter ved henvendelser i nærområdet eller når luftambulanse ikke kan benyttes av operative grunner (f.eks. dårlig vær, teknisk feil etc). Lege- bilen skal ikke transportere liggende pasienter og samar- beider derfor med lokal ambulansetjeneste. Hva er responstid? Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Figur 1 13

Hendelsen Innringer AMK Enheten Enheten fremme intreffer ringer svarer rykker ut hos pasienten AMK vasler enhet

Aksesstid 113 Tid

AMK-reaksjonstid Enhetens reaksjonstid Utrykningstid

Publikums tid Prehospital responstid

De viktigste prehospitale tidsbegrepene (3)

Figuren er gjengitt fra artikkel av Steen-Hansen og Gilbert5

Responstid defineres som den tiden fra det begynner å økonomi er viktige dimensjoner inn mot valg av hvordan ringe i AMK- eller legevaktsentral til første utrykningsen- den akuttmedisinske beredskapen organiseres. Som vist het (bil- eller luftambulanse) er fremme hos pasient og på tabellene under er det store forskjeller i tetthet av kan gi helsehjelp. Dette vil være avhengig av både AMK-/ helikopter mellom Norge, Tyskland, Østerrike og Sveits. legevaktsentralens reaksjonstid og tiden utrykningsenhe- Norge har 18 helikoptre mot Tysklands 75. I areal pr ten bruker for å komme frem til pasienten. Samlet sett gir helikopter dekker man i Norge over tre ganger arealet som dette den prehopsitale repsonstid. I LAT er det hovedsa- helikoptrene i henholdsvis Tyskland og Østerrike gjør og kelig enhetens egen reaksjonstid (tid fra alarm til opp- over nesten seks ganger areal sammenlignet med Sveits start) og utrykningstid (tid fra oppstart til fremme) som er sine 15 helikoptre. Sett i forhold til de store forskjellene i avgjørende for hvor lang tid det tar før LAT er fremme hos befolkningstetthet mellom landene, er det interessant å se pasienten etter alarm. at rater for oppdrag ikke har så stor spredning.

Hvordan befolkningstettheten er i landet vil ha betydning for organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene. Krav til tilgjengelighet, god kvalitet på tjenestene og

Norge Tyskland Østerrike Sveits Areal (km2) 323 782 357 021 83 870 41 290 Befolkning (2010) 4 858 200 82 282 988 8 214 160 7 623 438 Antall hkp (2011) 18 75 17 15 Antall oppdrag (2011) 8 318 99 983 16 099 10 797 Antall oppdrag/10 000 17.1 12,1 19,6 14,2 Areal (km2) pr helikopter 17 988 4 760 4 933 2 752

Tabellen viser tilgjengelige helikopter i de ulike landene, sammenlignet med befolkning og oppdrag. I Sveits tilkommer ytterligere tre alpine redningshelikopter ”Landesflugrettung”, men her var ikke oppdragstall tilgjengelige. For Norge er alle helikoptrene som deltar med ambulanseoppdrag tatt med i beregningen. For øvrige land er det ukjent hvor stor andel militære/politi helikoptre som deltar i ambulanse- og redningstjeneste. Kapasitet og basestruktur Kapasitet

14 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord Norge (fastland)

Areal i km2 111 012 43 439 56 385 112 946 323 782

Befolkning 2 785 259 1 041 886 689 170 469 195 4 985 510

Antall ambulansehelikopter 5 3 2 2 12

Totalt antall helikoptre i SLA 6 5 3 4 18

Befolkning pr km2 25 24 12 4 15 Andel (%) befolkning i spredtbygde 17 20 29 30 21 strøk* Andel (%) befolkning i tettsteder 8 10 13 17 9 < 2000 personer* Andel (%) befolkning i tettsteder 75 70 58 53 70 > 2000 personer* Gjennomsnittlig dekningsområde pr 22 202 14 479 28 192 56 473 26 981 ambulansehelikopter (km2) Gjennomsnittlig dekningsområde 18 502 8 687 18 795 28 236 17 988 pr helikopter i SLA (km2) Gjennomsnittlig befolkning 557 052 347 295 344 585 234 597 415 489 pr ambulansehelikopter Gjennomsnittlig befolkning 464 210 208 377 229 723 117 298 276 992 pr helikopter i SLA Antall gjennomførte primæroppdrag 2 152 1 584 1 085 1 031 5 852 med helikopter SLA (i året 2011) Antall gjennomførte sekundæropp- 686 461 302 187 1 636 drag med helikopter SLA (i året 2011) Antall primæroppdrag med helikopter 7,7 15,2 15,7 22,0 11,7 i SLA pr 10 000 innbyggere for 2011 Antall sekundæroppdrag med heli- 2,5 4,4 4,4 4,0 3,3 kopter i SLA pr 10 000 for 2011

LAT i Norge dekker store landområder (km2) per helikopter, noe som utfordrer den totale prehospitale responstiden for LAT-tjenesten. Utrykningstidene for 2011 viste at 50 % av oppdragene hadde en utrykningstid på mellom 13 og 27 minutter, med en medianverdi på 19. Det betyr også at 25 % av oppdragene hadde en utrykningstid på over 27 minutter (se side 37). Kapasitet og basestruktur Kapasitet For å oppnå rask respons og utrykningstid beskriver Toma- Konsekvenser av store geografiske 15 dekningsområder zin og kolleger at man bør tilstrebe en operasjonsradius Fem hovedområder for akuttmedisinsk forskning ble på 50 km (dekker ca 8000 km2) og et maksimum på 70 km foreslått gjennom en konsensus-prosess på Torpomoen (15000 km2)” (Referanse: 8,9) (The Torpo Research Collaboration) og publisert i 20116. Tid innen akuttmedisinsk behandling ble av Torpogruppen Flere studier finner økende mortalitet ved traumer og definert som en av fem toppprioriterte forskningsområder. akutt sykdom ved økende avstander mellom skadested og Det er flere spørsmål/aspekter rundt temaet tid i akuttme- sykehus 10-12. Flere studier viser resultater hvor det tydelig disinsk behandling, som for eksempel hvilke akuttmedisin- fremkommer forskjeller i dødelighet etter traumer mellom ske tilstander som definitivt ikke kan vente, tid til endelig urbane og rurale strøk11,12. Finnmark har en dødelighet behandling og fordeler og ulemper med å behandle på etter traumer som er statistisk signifikant høyere sam- skadested fremfor rask transport til sykehus. Det er altså menlignet med resten av landet (61 versus 54/100 000). mangelfull kunnskap om tid og dens påvirkning på utfallet Lang responstid og transporttid for ambulansene i Finn- hos akuttmedisinske pasienter. mark er en av flere viktig årsaker til høy mortalitet11. En studie viser at traumer blant barn (0-15 år) har signifikant Det er likevel flere akuttmedisinske tilstander som defi- høyere mortalitet i rurale kommuner i Norge sammenlig- nitivt er tidskritiske og hvor spesialiserte legebemannede net med urbane kommuner12. To tredeler av alle som døde, tjenester som LAT vil kunne ha betydning for utfallet. Alle døde før de var ankommet sykehuset. Mer ruralt område akuttmedisinske problemer definert inn i ”First hour quin- (kommune med lav sentralitet) gir økende prehospital død tet” (FHQ) er blant dem; hjerteinfarkt, hjertestans, hjerne- for barna. Rurale områder hadde også flere trafikkulykker. slag, alvorlige traumer og alvorlig pustebesvær7. Finnmark er det fylket som kommer dårligst ut med en mortalitetsrate på 15/100 000 barn. Hedmark er et av flere Innen disse områdene er det behov for rask diagnostise- områder der ratene ligger på 10/100 000 innbyggere12. ring og behandling på stedet av personell med høy spesial- kompetanse og rask transport til rett sykehus for endelig behandling. Kapasitet og basestruktur Kapasitet

16 15 / 100 000 / Year 10 / 100 000 / Year 5 / 100 000 / Year Finnmark

Troms

Nordland

Nord-Tøndelag

Sør-Tøndelag Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane Oppland Hedmark

Hordaland Buskerud Akershus Oslo Telemark Rogaland Vestfold Østfold

Aust- Vest- Agder Agder

Bildet viser forskjeller i dødelighet for barn etter traumer per 100 000, fordelt mellom fylkene12. HJerteinfarkt - eksempel på tidskritisk lidelse Kapasitet og basestruktur Kapasitet I årsrapporten fra LAT ANS (2011) står følgende: for både primære og sekundære oppdrag. Det ble i 2011 17 gjennomført 5 495 akutte primæroppdrag. I Norge er ”Pasienter med ischemisk hjertesykdom er som tidligere den anestesilegebemannet tjeneste ute på omtrent ett oppdrag største pasientgruppen i luftambulansetjenesten og utgjorde per 10 000 innbygger med brystsmerter. I Danmark er i 2011 ca. 25 % av pasientene i ambulanseflyene og ca. 16 % i samme tjeneste ute på 11 oppdrag per 10 000 innbyggere. ambulansehelikoptergruppen. I de senere år er transport til Hvor mange av oppdragene som i Danmark ble utført med akutt PCI-behandling blitt en meget stor aktivitet. Ambulan- legebil kontra helikopter vites ikke. Oppdrag med legebil seflyene tilbakefører i tillegg pasienter som er hjerteoperert. gir ikke tidsgevinst i form av rask transport til PCI-senter. Dette skjer gjerne 2. - 3. postoperative dag, mens pasientene Det er pasienter i rurale strøk i Norge som vil ha mest ennå ikke kan benytte kollektive transportmidler. effekt av legehelikopter, både ved rask diagnostisering av infarkt med ST-heving og rask transport til PCI-senter. To Hvert år blir omtrent 18 000 pasienter innlagt med bryst- studier i Norge viser en rate på omtrent fem brystsmerte- smerter på sykehusene i Norge. En studie fra Østfold viser pasienter per 1 000 pasienter per år15, 16. Av 878 brystsmer- at omtrent 21 % av dem har STEMI13. Trombolytisk behand- tepasienter ambulansene rykket ut på i Vestfold, hadde ling eller perkutan koronar intervensjon (PCI) er viktig- 38 (4 %) ST-hevning. Eksempelvis bor det i området rundt ste behandlingsform ved hjerteinfarkt med ST-hevning Trysil omtrent 140 000 innbyggere utenfor alle LAT-basers (STEMI). Pasienter med STEMI bosatt i rurale strøk vil ofte utrykningstid på 20 minutter. Det området vil gi omtrent ikke ha mulighet til å rekke sykehus før tidsvinduet for 700 brystsmertepasienter per år, hvorav (om vi bruker PCI-behandling er passert. En studie fra Danmark viser at samme forholdstall som ble vist i Vestfold-studien) ca. 28 bruk av helikopter på primæralarm/-utkall gjør det fullt pasienter med ST-hevning per år som bør komme raskt til mulig å rekke pasienter 150 km fra PCI-senteret og få dem PCI-senter. til behandling før to timer er passert14. I årsrapporten til LAT ANS (2011) ble det oppgitt at 16 % av helikopteropp- dragene er til akutt PCI-behandling. 16 % er sannsynligvis

Strukturer som påvirker bruk av LAT

Lokalisering og antall sykehus, antall ambulanser og sentralbyrå (SSB) finnes det ulike måter å regne antall dimensjonering av primærhelsetjenesten er alle med på å biler på og da hvorvidt de er tilgjengelige hele eller kun avgjøre bruksmønster for LAT i Norge. Hvordan LAT koordi- deler av døgnet. Fra 1999 endret SSB kategoriinndelingen. neres har også stor påvirkning på hvor effektivt ressursene Det skilles fra 1999 mellom ambulanser som er i døgnbe- utnyttes. redskap, ambulanser som er i beredskap deler av døgnet og reserve- og suppleringsambulanser. Denne inndelingen Bilambulanse kan gjøre det noe vanskeligere å sammenligne tallene for Siden 1988 har man sett en betydelig reduksjon i antall tiden før og etter 1999. Således har vi i vår sammenstilling ”Ambulanser i drift”. Årsakene er mangfoldige, bl.a. over- benyttet begrepet ”Ambulanser i drift”, da dette er repre- gang til tomannsbetjente biler og endret ansvarsforhold sentativt for det totale antallet tilgjengelige ambulanser knyttet til overordnet organisering. I 1988 hadde man ca. innenfor et døgn og som tillater en sammenligning med 800 ambulanser med personell i drift som var i tjeneste17. 1988. I 2010 var dette antallet redusert til 51118. Ifølge Statistisk Kapasitet og basestruktur Kapasitet ”Ambulanser i døgnberedskap” og ”Ambulanser i drift i deler av døgnet” visuelt fremstilt. 18

Utvkling av antall ambulanser i Norge fra 1988-2010, tall fra SSB19 og SINTEF/NIS4

Som grafen viser er antallet biler i døgnberedskap tydelig lavere enn det totale antallet ambulanser i drift. Dette Sykehus skyldes at mange foretak/tjenester har flere tilgjengelige Sykehusstrukturen har siden oppstarten av den offentlige biler innenfor normal arbeidstid for å kunne håndtere en luftambulansetjenesten i 1988 gjennomgått flere omorga- stor mengde av bestilte oppdrag. Bestilte oppdrag inne- niseringer. Fra fylkeskommunal styring til organisering av bærer som regel “ikke tidskritiske” oppdrag, som f.eks. sykehusene i regionale og lokale helseforetak i 2004. overføringer mellom ulike institusjoner samt til og fra I 1988 var det 62 sykehus i Norge som mottok akutt syke ulike transportalternativ (bl.a. ambulansefly). Reduksjo- og skadde pasienter17. I tillegg kom spesialsykehusene nen i antall biler, kan skyldes en økende omlegging fra Radiumhospitalet, KMI (Kronprinsesse Märthas Institutt), enmannsbetjente ambulanser til dagens tomannsbetjente Sophies Minde som i dag er organsiert inn under OUS (Oslo ambulansebiler. Dessuten har det flere steder vært ønske Universitets Sykehus) og Sunnaas (spesialsykehus for om å øke kjøregrunnlaget for enkelte tjenester for å ivareta rehabilitering). I 2011 (upublisert materiale Bjørnsen/Ule- nødvendig kompetanse. I hvilken grad dette påvirker LAT berg) var det 52 sykehus som hadde mottaksfunksjon for er vanskelig å konkludere da økt kompetanse på stedet kan akutt syke pasienter. Denne mottaksfunksjonen innebefat- gi mindre medisinsk behov for legebemannet helikopter. tet hos de fleste sykehusene både akutt syke og skadde I denne utredningen er det forøvrig ikke utført noen mer pasienter. En undersøkelse (upublisert materiale Uleberg/ detaljert analyse av hvordan de ulike foretakene har orga- Vinjevoll) fra 2012 viste at det var 41 sykehus som mottak nisert sine bilambulansetjenester. potensielt alvorlig skadde pasienter. Kapasitet og basestruktur Kapasitet den akuttmedisinske beredskapen i kommunene er man- 19 Utifra de ovennevnte tall er det en klar reduksjon i antall glende alarmering fra AMK-sentralene; legevaktlegene blir sykehus som mottar alvorlig syke og skadde. En reduksjon kun alarmert i omtrent halvparten av alle akuttmedisinske i antall institusjoner med mottaksfunksjon for akutt syke oppdrag/rød respons 20,21. og skadde kan påvirke bruksmønster i LAT. AMK og nødmeldetjenesten Legevakt/primærhelsetjeneste Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) er en del I de fleste legevaktdistriktene er det fastlegene som er av Medisinsk nødmeldetjeneste som har til hovedoppgave ansvarlig for akuttmedisinske pasienter på dagtid. I storby- å besvare det medisinske nødnummeret 113 og ta imot ene er det døgnåpne legevakter og fastleger. Legevaktleger bestillinger på ambulanse. AMK koordinerer bil- og luftam- rykker aldri eller sjelden ut på akuttmedisinske oppdrag bulanseressursene, alarmerer legevaktene og gir medi- Bergen og Oslo. Organiseringen av legevaktene har de sinsk rådgivning når nødvendig. AMK-sentralene er gjerne senere årene gjennomgått en betydelig endring. Oppret- lagt til de største sykehusene. De er som oftest beman- telsen av de interkommunale legevaktene har medført net av sykepleiere og ambulansekoordinatorer (faglært en sentralisering av legetjenesten. Tidligere dekket en ambulansepersonell). Mange av disse sentralene har en legevaktlege gjerne én kommune som var det definerte lege som er tilknyttet med oppgave som faglig systemråd- legevaktdistriktet. Nå er flere kommuner gått sammen giver samt at det foreligger ulike ordninger med medisinsk om å opprette interkommunale legevaktdistrikt. En rap- veiledning av lege utenfor normal arbeidstid. En undersø- port19 fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin kelse av Reid22 i 2010 viste at i ni av 19 (47 %) tilfeller var (NKLM) viser følgende om norske legevakter: vakthavende LAT-lege samtidig ansvarshavende AMK-lege. Dette innebærer at vakthavende LAT-lege er tilgjenge- Status ved norske legevakter per 2012: lig som medisinsk rådgiver for store deler av den øvrige • Det er registrert 203 legevakter: 84 legevakter er prehospitale tjenesten innenfor sitt lokale eller regionale kommunale og 89 legevakter er interkommunale helseforetak. Samme studie viste at AMK-legefunksjonen legevakter. De øvrige legevaktene har ulike ordninger til er organisert med betydelige ulikheter ved landets AMK- ulike tider på døgnet. sentraler. Ulikhetene viser seg både for vakthavende og • Under halvparten av legevaktene har skriftlig rådgivende/systemansvarlig AMK-legefunksjon. kompetanse- og opplæringsplan for lege i vakt. • 85% av legevaktene hadde kun én lege på vakt «i går I 1990 kom “Forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste“. kveld». 19% av “alene”-legene var turnuslege. Denne forskriften regulerer den daglige akuttmedisin- • 94% av legevaktene rapporterte at lege i vakt alltid eller ske beredskapen samt beredskapen ved store ulykker og oftest rykker ut ved akutt skade/sykdom (rød respons). katastrofer. I tråd med forskriften ble det i 1994 etablert • 20% av legevaktene har organisert bakvaktlege for lege i flere akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK- vakt. sentraler) og over 200 legevaktsentraler i kommunehelset- jenesten. I 1994 var det 44 AMK-sentraler*. Fremdeles er det en lege på vakt (i de fleste distrikter), men de geografiske områdene er blitt betydelig større I 2012 var det i Norge 20 AMK-sentraler, hvorav en av dem og legene er blitt mer stasjonære på legevaktlokalet. Det er på Svalbard. Elleve av disse AMK-sentralene koordinerer foreligger ingen tall som sier noe om dette har påvirket LAT på Fastlands-Norge i form av varsling, flight-following bruk av LAT, men SNLA er kjent med at NKLM har mottatt og oppdragsoppfølgning av de ulike ambulansehelikop- bekymringsmeldinger fra LAT-leger som opplever at de trene. Hovedredningssentalene i nord (HRS/N) og sør flyr i «sykebesøk». I 1988 utgjorde primærhelsetjenes- (HRS/S) ivaretar varslings- og oppfølgningsansvar for lan- tens vaktberedskap grunnstammen i den akuttmedisinske dets 6 redningshelikoptre. Ved behov for bruk av ambulan- beredskapen. Omlag 500 leger var på vakt til enhver tid22. sehelikoptre innenfor de foretakene/geografiske områdene Gitt at noen legevaktsdistrikter har flere leger på vakt, kan som er underlagt AMKer uten LA-ansvar, er hovedregelen man anta at tallene i dag er omlag 250 leger (203 legevak- at LA AMK varsles, som deretter foretar varsling av LAT. I ter – se ovenfor) i vaktberedskap. En redusert tilgjengelig- forbindelse med prosjektet “Kapasitet og basestruktur” ble het av leger i distriktene kan medføre at LAT benyttes for det foretatt en spørreundersøkelse hos alle landets AMK- å løse andre oppdrag enn de som ligger i den primære sentraler i 2012. Resultatene viste at varslingsrutinene og intensjonen. Følgelig vil dette igjen kunne påvirke den hvilke kriterier som legges til grunn for alarmering av de tilgjengelige beredskapen. Et annet moment som påvirker ulike enhetene varierte mellom de ulike AMK-sentralene.

*Personlig meddelelse fra Kristine Dreyer, rådgiver KOKOM” (hentet fra side 20 Kapasitet og basestruktur Kapasitet Av 11 AMK-sentraler hadde ni sentraler (to ikke svart) til- Luftambulansetjenesten ANS gjennomførte i 2007/2008 en 20 leggskriterier for varsling av ambulansehelikopter utover gjennomgang av landingsplasser ved norske sykehus24. I de nasjonale retningslinjene for bruk av luftambulanse3. brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) 09.06.2008 Innholdet i disse prosedyrene var ulike mellom sentralene oppsummerte man undersøkelsen ved landets 54 soma- og kan ha medført at terskelen og bruksmønsteret var tiske akuttsykehus (2008) slik: forskjellig avhengig av hvor man befant seg i landet. Dette • 24 sykehus har plasser som er godkjent av reflekteres også i andel av avviste og avbrutte oppdrag som Luftfartstilsynet var statistisk signifikant forskjellig mellom tjenestene (se • 30 sykehus har landingsplass 100 m fra akuttmottak side 28). eller nærmere • Ved 25 av disse er det ikke behov for omlasting og AMK-sentralen iverksetter ett eller flere tiltak som respons transport med bilambulanse til akuttmottak på en hendelse. Et naturlig tiltak er alarmering av for • Sea King redningshelikopter kan benytte bare 14 av disse, eksempel LAT, et annet kan være rådgivning. I årsrappor- hvorav forholdene ansees marginale ved åtte av dem ten for AMK-sentralene (2010) var det på landsbasis meldt • 16 sykehus har ingen tilrettelagt landingsplass om 64 474 tiltak vedrørende “Luftambulanse”23. Antall • 14 ulike flyplasser benyttes som landingsplass for henvendelser for ambulansehelikoptrene i samme periode helikopter var 12 011. Antall henvendelser for redningshelikopter og • 10 sykehus har mer eller mindre konkrete planer om å ambulansefly for perioden er ikke tilgjengelig, men gjen- etablere landingsplass, men økonomi gjør realisering nomførte oppdrag var 10 814 (Redningshelikopter usikker N= 1 263/ Ambulansefly = 9 551). Antall AMK-tiltak som • Situasjonen vurderes generelt som mindre involverer LAT ligger betydelig over antall iverksatte opp- tilfredsstillende og helseforetakene bør vurdere drag. Dette kan indikere en involvering av luftambulanse- forbedringstiltak personellet hvor LAT-lege ved mange henvendelser bidrar • Nye redningshelikoptre kan bli større og tyngre enn med medisinsk kunnskap og beslutningsstøtte i form av dagens Sea King og samtlige akuttsykehus må ha en sin funksjon som AMK-lege. Forskjellene i tall indikerer plan for hvordan slike helikopter skal kunne mottas i også forskjellige registreringsrutiner mellom AMK- og rimelig nærhet til sykehuset LAT-basene. Det ble i styrevedtak (LAT ANS) 5/2010 vedtatt at “Prosjektet Landingsplasser finansieres innenfor vedtatt budsjett og bør avsluttes innen Rask tilgang til utvidet medisinsk diagnostikk og behand- utgangen av 2010”. I etterkant av denne beslutningen ble ling som finnes i sykehusene, kan være av avgjørende det av Lufttartstilsynet utarbeidet nye forskrifter for utfor- betydning for pasientene. Landingsplasser som muliggjør ming av landingsplasser, etter stort påtrykk fra Luftam- forenklet logistikk og ligger i tilknytning til sykehusenes bulansetjenesten ANS. Som følge av dette oppdateres nå akuttmottak bidrar til dette. Som luftfartøy må helikoptrene status og en rapport om tilstanden er forventet sommeren/ i Statens luftambulansetjeneste forholde seg til gjeldende tidlig høst 2013*. lover og forskrifter fra Luftfartstilsynet. Mangel på landingsplasser medfører en forsinkelse i Landingsplasser som ikke er godkjent for landing med behandlingen da det krever omlastning til bakketransport- helikopter iht. myndighetenes krav skaper unødig risiko for middel før pasienten når sykehuset. Slik omlasting koster miljøet rundt landingsplassen. Ved etablering av landings- tid og er også risikofylt for pasienten med mulig avbrudd plasser er det viktig å tenke på dimensjonering og plas- i observasjon og terapi, kombinert med flytting av pasien- sering/avstand som tilfredsstiller luftfartsmyndighetenes ten som øker sjansen for komplikasjoner eller uønskede krav. hendelse25. Dette gjelder spesielt de mest alvorlig syke eller skadde.

* LAT ANS, personlig meddelelse Pål Madsen Luftambulansetjenesten i Norge Kapasitet og basestruktur Kapasitet Luftambulansetjenesten er en del av det integrerte Redningshelikoptertjenesten ble opprettet med fire baser 21 akuttmedisinske behandlings- og transporttilbudet. De i 1973, hvor dens hovedmål var at hele landet skulle nås kritisk syke og skadde er den primære målgruppen for av et redningshelikopter innen 90 min. De opprinnelige tjenesten og de spesifikke bidragene fra luftambulansen basene var Sola, Ørland, Bodø og Banak. Senere ble det er en kombinasjon av hurtighet og medisinsk kompe- etablert et detachment ved Rygge flystasjon (flytting fra tanse. Opprettelsen av flere baser har endret ressurstil- Vigra) i 1999, med gradvis overbygning fra 2005 med fast gang og sikret bedre tilgjengelighet for befolkningen. crew, fullt operativ fra 2008. Stasjonering av redningshelikopter i Florø ble opprettet i september 2009.

Base Årstall Nåværende operatør Kommentar Lørenskog 1-1 1978 NLA AS Stavanger 1981 NLA AS Dombås 1988 NLA AS Påskebase 1987 Trondheim 1988 NLA AS Prøveprosjekt vinter 1981 Bergen 1988 NLA AS Ålesund 1988 Lufttransport AS Tromsø 1988 Lufttransport AS Brønnøysund 1988 Lufttransport AS Arendal 1991 NLA AS Sommerbase 1986-1990 Førde 1994 NLA AS Midlertidig drift fra 1992-1994. Permanent fra 1994 Ål 1994 NLA AS Permanent base etter flere år med påskebase på Geilo Lørenskog 1-2 2008 NLA AS Prøvesprosjekt av ulik varighet i perioden 2002 – 2007. Permanent fra 2008

Årstall for etablering av dagens ambulansehelikopterbaser

I perioden 1988 til den midlertidige etableringen av Førdebasen 1. september 1992, ble det også benyttet en helikopterbase i Gaupne i Luster kommune (Sogn og Fjordane). Denne ble formelt sett drevet av Mørefly i samme kontrakt som overføringene med fly i Sør-Norge. Formelt sett ble det ikke opprettet en frittstående helikopterbase. Virksomhetsdata fra dette helikopteret er ikke tatt inn i de videre beregningene. Nasjonale utviklingstrekk Kapasitet og basestruktur Kapasitet Fra rapporten17 om Statens luftambulansetjeneste ”Utgiftene til luftambulansetransport steg raskt utover i 22 gjengis: 80-årene. For å opnå bedre styring ble det i 1984 inngått ”I Norge har luftfartøy vært lenge i bruk som akutt transport kontrakter om kjøp av tjenester mellom RTV og et antall ved sykdom og skader. Den uorganiserte formen var lenge sivile flyselskap. Man ønsket å organsiere tjenesten i mer dominerende. Flyselskap fraktet syke etter rekvisisjon fra strukturerte former og på landsomfattende basis. I 1986 ble lege på oppdragsbasis. Dette var da vanlige luftfartøy uten staten ansvarlig for planlegging, utbygging og drift av tje- spesiell utrustning og uten spesielt medisinsk utstyr eller nesten. Plan for nasjonal tjeneste ble utformet, og fra 1988 personell. En milepæl kom i 1978 da Norsk Luftambulanse ble det iverksatt en landsdekkende ordning med legebeman- (NLA) opprettet den første legebemannede helikopterbasen nede fartøy. I 1988 var det 8 ambulansehelikopterbaser, 4 ved Sentralsykehuset i Akershus. Det økonomiske grunnla- redningshelikopterbaser og 5 ambulansefly som inngikk i get var refusjoner fra Rikstrygdeverket (RTV), innsamlede den ordinære tjenesten.” midler og donasjoner. NLA fikk i 1983 en avtale med myndighetene om kjøp av tjeneste. Øvrige selskaper som drev luftambulanse (helikopter og fly) hadde frem til 1984 en ordning med RTV der de fikk et bestemt beredskapstilskudd og i tillegg betalt for gjenomførte oppdrag/flytimer.”

Oppdragsutvikling luftambulansetjenesten 1988-2011

• I 1988 var antall gjennomførte oppdrag med ambulansehelikopter 2907, mot 7098 i 2011. Dette tilsvarer en økning på 144 %. • I 1988 var antall gjennomførte oppdrag med Sea King 574, mot 1 220 i 2011. Dette tilsvarer en økning på 112 %. • I 1988 var antall gjennomførte oppdrag med ambulansefly 2 536, mot 9 454 i 2011. Dette tilsvarer en økning på 273 %. • Samlet oppdragsøkning i tiden 1988 – 2011 på alle luftfartøy var 195 %.

Oppdragsprofilen viser for alle luftfartøy økende aktivitet gjennom perioden. Det finnes noen årsvariasjoner, men totalt sett ser man en stigende lineær trendutvkling. Den bratteste økningen ser man frem til i perioden fra 1988 – 1994 da det ble opprettet tre nye baser (Arendal, Førde og Ål). Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Aktivitetsøkning og befolkningsvekst Aktivitetsøkning og befolkningsvekst 23 – akutt-/primæroppdrag – primær-/sekundæroppdrag LAT ANS’ årsrapporter for perioden 2004 – 2011 viser for For alle primær- og sekundæroppdrag utført av lege og ambulansehelikoptrene en økning av akutte oppdrag fra redningshelikoptre var aktiviteten 6 247 oppdrag (2004) mot 4 008 til 5 336, en økning på 1 328 oppdrag (33 %). For 7 528 i 2011. primæroppdrag var tallene 4 450 til 5 329, en økning på 879 (20 %). Akuttoppdrag og primæroppdrag er ofte sammen- 2004: 13,6 oppdrag/10 000 innbyggere, CI (13,2-13,9) fallende og tallene 1 328 og 879 overlapper hverandre. 2011: 15,6 oppdrag/10 000 innbygger, CI (14,7-15,4) I perioden var det likt antall ambulansehelikoptre geografisk plassert på de samme basene (Lørenskog 1-2 inngikk I perioden fra 2008 til og med 2011 (fire år) ser man et fall først i 2008 i permanent døgnkoninuerlig beredskap). i antall primære og sekundære oppdrag for både lege- og redningshelikoptre, samtidig som befolkningen økte med I samme tidsperiode (2004 – 2011) var befolkningsveksten 200 000 innbyggere. Reduksjonen er på 696 oppdrag. Rater omtrent 400 000 innbyggere og beregnede oppdragsrater for oppdrag i forhold til befolkningsveksten har et fall på per 10 000 innbyggere var: to per 10 000 innbyggere, fra 17,1 i 2008 til 15,6 i 2011. Sekundæroppdragene alene falt med en rate fra 3,7 til 3,3 2004: 8,7 oppdrag/10 000 innbyggere CI*(8,4-9,0) per 10 000 innbyggere. Dette kan være innenfor en normal for akuttoppdrag variasjon, men det vil tallene for de neste årene vise. 10 oppdrag/10 000 innbyggere CI (9,4-10,0) for primæroppdrag Befolkningsvekst og estimat for økning i oppdrag på basis av befolkningsveksten 2011: 10,6 oppdrag/10 000 innbyggere CI (10,4-11,0) Figuren under viser estimat for befolkningsvekst. Det er for både primære og akutte oppdrag tatt utgangspunkt i det midterste anslaget, kalt MMMM** (http://www.ssb.no/vis/emner/02/03/folkfram/art-2012-06- Tallene ovenfor tilsvarer en økning på mellom 1-2 opp- 20-01.html). drag per 10 000 innbyggere i perioden fra 2004 til 2011. Oppdragsøkningen utover en økning som kommer av en befolkningsvekst på omtrent 400 000 innbyggere utgjør derfor til sammen omtrent 80 oppdrag (ca. to per 10 000) på åtte år innenfor kategorien primær-/akuttoppdrag.

Vurdering: Aktivitetsutviklingen i antall akutt-/primær- oppdrag har økt svakt i forhold til befolkningsveksten.

Aktivitetsøkning og befolkningsvekst – sekundæroppdrag I samme tidsperiode (2004 – 2011) var utviklingen for sekundæroppdrag både lege- og redningshelikoptre: 1 343 (2004) sekundæroppdrag mot 1 626 i 2011. En økning på 283 oppdrag (21 %).

2004: 2,9 oppdrag/10 000 innbyggere, CI (2,8-3,1) 2011: 3,3 oppdrag/10 000 innbyggere, CI (3,1-3,4)

Vurdering: Aktivitetsutviklingen på sekundæroppdrag SSBs fremskrivningsmodell over kommende befolkningsutvikling frem til år 2100 under ulike forutsetninger fulgte i stor grad befolkningsveksten i perioden.

* CI (konfidensintervall) forteller oss at det er 95 % sannsynlig at raten ligger mellom den øverste og nederste verdien som er satt i parentes. ** MMMM beskrives av SSB som hovedalternativet for en fremtidig befolkningsutvikling. Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

På basis av befolkningsveksten figuren ser vi av under at estimatet på oppdragsmengden av primære og sekundære oppdrag vil stige noe brattere enn kurven

Kapasitet og basestruktur Kapasitet for befolkningsveksten (om ikke den synkende trenden fra perioden 2008 til 2011 Påfortsetter). basis av befolkningsveksten I 2020 fra er det SSB estimert ser vi av en figuren befolkning under at på 5,5 mill, som Denne øker aktivitetsutviklingen til 6 mill i tilsvarer en aktivtetsøkning på 24 Forklaring:2030. i perioden fra 2004 til 2011 var det g en økning på 1 280 oppdra med en estimatet på oppdragsmengden av primære og sekun- 21 % i 2020 (sammenlignet med 2011) og 42 % i 2030 (sam- samtidig befolkningsvekst på 400 000. Det viser en økning på 320 per 100 000. I perioden dærefrem oppdrag til 2020 vil stige øker noe brattere befolkningen enn med 500 000 kurven som for gir en befolk estimert - menlignet økning på med 1 2011). 600 oppdrag ningsveksten(320x5). 1600 (om ikke + den 7528 synkende (oppdrag trenden i fra 2011) perioden = 9 128 oppdrag i 2020. Frem til 2030 øker 2008befolkningen til 2011 fortsetter). igjen med I 500 000 2020 er og det vi fra får SSB estimert 1 600 + 9 128 = 10 728 en oppdrag. Estimat for befolkning og oppdragsmengde viser at Norge befolkning på 5,5 mill, som øker til 6 mill i 2030. har omtrent 6 millioner innbyggere i 2030 som vil generere bortimot 10 700 primære og sekundære oppdrag for Forklaring:Denne aktivitetsutviklingen i perioden fra 2004 tilsvarer til 2011 var en det en aktivtetsøkning økning på 21 % i 2020 LAT-tjenesten, (sammenlignet en økning på over 3 000 sammenlignet med påmed 1 280 2011) oppdrag og med 42 en samtidig % befolkningsvekst i 2030 (sammenlignet med 2011). på 400 2011-tallene. Forutsetningen for estimatet er at utviklingen 000. Det viser en økning på 320 per 100 000. I perioden frem er som i perioden fra 2004 til 2011. Det er derfor et usik- tilEstimat 2020 øker for befolkningen befolkning med og 500 000 oppdragsmengde som gir en estimert viser at kert Norge estimat. har omtrent 6 millioner Endringer i hele den prehospitale struktur/ innbyggere i 2030 som vil generere bortimot 10 700 primære og sekundære oppdrag økning på 1 600 oppdrag (320x5). 1600 + 7528 (oppdrag i 2011) kjede, i tillegg til flere muligheter for prehospital diagnosti- for LAT-‐tjenesten, en økning på over 3 000 sammenlignet med 2011-‐tallene. = Forutsetningen 9 128 oppdrag i 2020. for Frem estimatet til 2030 er øker at befolkningen utviklingen igjen er som i perioden fra sering 2004 og behandling til 2011. Det er av alvorlig sykdom, vil kunne påvirke medderfor 500 000 et og usikkert vi får 1 600 estimat. + 9 128 = Endringer 10 728 oppdrag. i hele den prehospitale struktur/kjede, fremtidens i oppdragsmengde. tillegg til flere muligheter for prehospital diagnostisering og behandling av alvorlig sykdom, vil kunne påvirke fremtidens oppdragsmengde.

12000 10000

8000 Befolkning*1000 6000 Oppdrag totalt 4000 Primære 2000 Sekundæroppdrag 0 2004 2011 2020 2030

EstimertEstimert oppdragsutvikling oppdragsutvikling i tidsperioden i tidsperioden 2011 – 2030 2011 – 2030

Vurdering: Virksomhetsutviklingen i perioden 2004 – 2011 og forventet befolkningsvekst indikerer en tydelig økning i oppdragsmengden frem mot 2030.

Oppdragstyper Akuttforskriften2 og Retningslinjer for bruk av luftambulanse3 beskriver hvordan tjenesten bør og skal brukes. Definisjonskatalogen for den akuttmedisinske kjede (KITH) beskriver de ulike26 oppdragstypene 1.

Primæroppdrag oppdrag der pasienten befinner seg utenfor sykehus og fraktes til adekvat behandlingsinstitusjon/-enhet. SAR søk- og redningsoppdrag. Sekundæroppdrag oppdrag der pasienten transporteres fra ett sykehus til et annet sykehus på høyere nivå pga. akutt sykdom eller skade som trenger høyspesialisert behandling. Tilbakeføring oppdrag hvor pasienten overføres fra ett sykehus til et annet for å redusere omsorgsnivået eller tilbake til den institusjon som pasienten sokner til eller til hjemmet. Kapasitet og basestruktur Kapasitet Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur 25 Oppdragstyper ambulansehelikopter

100 % 90 % 80 % 70 % Prosent 60 % Annet 50 % Tilbakeføring 40 % Søk og redning 30 % Sekundær 20 % Primær 10 % 0 %

Årstall

OversiktOversikt over oppdragstype over for oppdragstype alle ambulansehelikoptre for i perioden alle 1988 – ambulansehelikoptre 2011 – i perioden 1988 2011

Ambulansehelikoptrenes (RW) primære oppgave er ved enkelte sykdommer/skader (f.eks. slagpasienter/ å utføreAmbulansehelikoptrene primære akuttmedisinskes oppdrag, (RW) noe som primære traume). oppgave Begge disse er faktorene å kan utføre ha bidratt til primære bedre akuttmedisinske gjenspeilesoppdrag, i figuren noe ovenfor. som Oppdragsprofilen, gjenspeiles med i små figuren selektering. ovenfor Oppdragsprofilen, på åsted slik at pasienter med som små tidligere årlige var årlige variasjoner, er relativt uendret siden 1988. Luftam- innom lokalsykehus nå transporteres direkte til institusjon38 bulansetjenestenvariasjoner, ANS’ er årsrapporter relativt beskriver uendret de senere siden 1988. Luftambulansetjenesten med definitivt behandlingstilbud. ANS’ åStatistikkrsrapp foror tdee rsenere år år beskriver en økning av antall de sekundæroppdrag. senere år Sett en økning av i et nasjonalt antall viser sekundæroppdrag. en økning av tilbakeføringsoppdrag. Sett i Dette et nasjonalt er oppdrag perspektivperspektiv gjenspeiles gjenspeiles ikke dette andelsmessig ikke dette like andelsmessig tydelig som ambulansehelikoptrene like tydelig i kun unntaksvis figuren ovenfor, men skal utføre. det i figurenforeligger ovenfor, vesentlige men det foreligger forskjeller vesentlige forskjel - mellom Antallet basene (se som gjennomføres vurdering er for relativt de lite, men enkelte antall basene i hen- leretterfølgende mellom basene (se vurdering kapitler). for Utifra de enkelte en økende basene i funksjonsfordeling vendelser har de senere årene mellom økt. En av sykehusene hovedårsakene kunne til etterfølgende kapitler). Med en økende funksjonsfordeling dette kan være begrenset kapasitet ved intensivavdelinger mellomman sykehusene forventet kunne man en forventet større en større andel andel ved sekundæroppdrag. de store sykehusene Men man har og behov gjennom for å frigjøre de kapasitet. senere år sekundæroppdrag,sett en reduksjon men samtidig har av det de antall senere sykehus som år vært mottar Søk- og redningsoppdrag akutt syke registreres og skade. I tillegg som en liten kommer del av en bedre reduksjon diagnostiske i antall sykehus som og mottar akutt behandlingsmessige syke og muligheter den totale aktiviteten. i I 2011 bilambulansetjenesten utførte ambulansehelikop. (f.eks - skadde.STEMI I tillegg-‐behandling) kommer bedre samt diagnostiske bedre og behand tilrettelagte - trene 232 SAR-oppdrag pasientforløp etter rekvirering ved enkelte fra HRS. lingsmessige muligheter i bilambulansetjenesten (f.eks. STEMI-behandling)sykdommer/skade samt bedrer (f.eks tilrettelagte. slagpasienter/traume). pasientforløp Begge disse faktorene kan ha bidratt til bedre selektering på åsted slik at pasienter som tidligere var innom lokalsykehus nå transporteres direkte til institusjon med definitivt behandlingstilbud. Man observerer også de senere årene en økning av tilbakeføringsoppdrag. Dette er oppdrag som ambulansehelikoptrene kun unntaksvis skal utføre. 19 Antallet som gjennomføres er relativt lite, men antall henvendelser har de senere årene økt . En av hovedårsakene til dette kan være begrenset asitet kap ved intensivavdelinger ved de store sykehusene og behov for å frigjøre kapasitet. Søk-‐ og redningsoppdrag registreres som en liten del av den totale aktiviteten. I 2011 ambulanse utførte helikoptrene 232 SAR-‐oppdrag etter rekvirering fra HRS.

38 Luftambulansetjenesten NS – Årsrapporter. www.luftambulanse.no/aarsrapport.aspx

28 Kapasitet og basestruktur Kapasitet

26 Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Oppdragstyper redningshelikopter

100 % 90 % 80 % 70 % Leilighet 60 % Tilbakeføring 50 % Annet 40 % SAR 30 % Sekundær 20 % Primær 10 % 0 % Oversikt over 2004 oppdragstype 2005 2006 2007 for redningshelikopter alle 2008 2009 i 2010 perioden 2011 2004 – 2011 Oversikt over oppdragstype for alle redningshelikopter i perioden 2004 – 2011

Redningshelikoptrenes oppgaver er primært søk-‐ og redning, noe som også gjenspeiles i Redningshelikoptrenesfiguren ovenfor. oppgaver I er primært 2011 søk- utgjorde SAR-‐ogoppdragene til dette i er sannsynligvis overkant at av 40 % disse av helikoptrene oppdragene. er eneste redning,Her noe er som det likevel også gjenspeiles tydelige i figuren forskjeller ovenfor. mellom luftressurs i basene deres område. (se Rygge, vurdering Florø og Sola ligger for de enkelte basene i I 2011i utgjorde etterfølgende SAR-oppdragene kapitler). i overkantser Dette av 40 % man av også nærheten utifra av andre nærheten helikopterressuser til øvrige og blir benyttet som oppdragene.luftambulanseressurser. Her er det likevel tydelige Banak forskjeller mellom og Bodø en tydeligere har ressurs signifikant innen høyere andel søk primæroppdrag og redning. Ørland har en basene (se vurdering for de enkelte basene i etterfølgende relativt jevnt fordelt oppdragsprofil. Dette forklares ved at kapitler).enn Dette SAR-‐oppdrag. ser man også Årsaken utifra nærheten til til dette er øvrige sannsynligvis denne ressursendisse at benyttes helikoptrene som et åpenbart er ”dårlig eneste vær- luftambulanseressurser.akuttmedisinske Banak ressurs og Bodø i har signifikant deres område. alternativ” innen Rygge, Midt-Norge. Florø og Sola ligger i nærheten av andre høyerehelikopterressuser andel primæroppdrag enn og SAR-oppdrag. blir benyttet Årsaken som en tydeligere ressurs innen søk og redning. Ørland har en relativt jevnt fordelt oppdragsprofil. Dette forklares ved at denne ressursen benyttes som en åpenbar ”dårlig vær-‐alternativ” innen Midt-‐Norge.

29 Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur 27 Oppdragstype FW

10000 9000 8000 7000 Antall 6000 SAR 5000 Leilighet 4000 Annet 3000 Tilbakeføring 2000 Sekundær 1000 Primær 0 1992 1993 1995 1997 1999 2002 2004 2005 2007 2009 2010 2011 1998 2006 2008 Årstall

Oversikt over oppdragstype for alle ambulansefly i perioden 1992 – 2011 Oversikt over oppdragstype for alle fly ambulanse i perioden 92 19 – 2011

Ambulanseflyenes hovedoppgave er overføringer mellom med en pasient før luftambulansen når frem. ”Samtidig- sykehusene.Ambulanseflyenes For alle typer oppdrag hovedoppgave er det en klar er overføringer økning hetskonflikt” mellom oppstår sykehusene. når to eller flere henvendelser Siden 1988 ser opp- framan 2 536 (1988) en til 9 454 markant (2011). Årsaken økning til dette i er mang antall - står samtidig gjennomførte og man må oppdrag hvor antall foreta i en 1988 prioritering var og 2536 og foreslå foldig og er noe mer inngående vurdert i eget kapittel om alternativ oppdragshåndtering. ”Vær” skyldes flere mete- ambulanseflytjenesten.9454 i 2011. Dette gjelder alle rologiske typer forhold oppdrag og sammen og med sikt/lysforhold markerer en total økning på 273 % i foretar perioden. Årsaken til dette er mangfoldig og fartøysjefen er noe en avgjørelse mer på om inngående oppdraget vurdert i eget kan løses eller Avvistekapittel og avbrutte om ambulanseflytjenesten. oppdrag ikke. Når det gjelder ”ikke medisinsk behov” gjøres det en Årsaken Avviste til at en og henvendelse avbrutte ikke resulterer oppdrag i et gjennom- vurdering av vakthavende LAT-lege, sett i forhold til hvilke ført oppdrag skyldes flere faktorer. Et ikke gjennomført andre ressurser som er tilgjengelig og hvilken nytteeffekt oppdrag, uavhengig av hvilken årsak, betegnes som et pasienten vil ha av luftambulanse. Utfallet av vurderin- avvik. Avvist oppdrag vil si at man ikke iverksetter oppdra- gen avgjøres av legens/crewets operative, medisinske og get.Årsaken Et avbrutt oppdrag til at er et oppdrag en som henvendelse iverksettes, men ikke geografiske resulterer kunnskap, i et gjennomført oppdrag samt kunnskap skyldes til samarbeidende flere somfaktorer av ulike årsaker. Det avbrytes at før man man når pasienten. ikke Ved gjennomfører et oppdrag tjenester, uavhengig og primærhelsetjeneste. av hvilken En årsak, undersøkelse av gjennomgangbetegnes av årsrapportene som et fra avvik. Luftambulansen Avvist ANS oppdrag Vikenes/Sunde vil si at man ikke iverksetter 26 viste store forskjeller oppdraget. internt Et på egen og avbrutt årsrapportene oppdrag fra SINTEF i er perioden et 1988 – 2002, oppdrag ser som base, hvor iverksettes, andel av avviste men som av ulike oppdrag årsaker hos de avbrytes enkelte legene før man at de vanligste årsakene til ikke gjennomført oppdrag varierte tydelig (spredning 20 – 37 %). Et avvist39 oppdrag (avvist/avbrutt)man når er: ”koordinering”, pasienten. Ved ”samtidighetskonflikt”, gjennomgang av betyr årsrapportene ikke nødvendigvis at henvendelsen fra Luftambulansen AN ikkeS ble håndtert, og ”vær”årsrapportene og ”ikke behov”. Disse fra faktorene SINTEF er gjennomgående i perioden 1988 – men 2002, løst uten ser at LAT man rykket ut at 26. de vanligste årsakene til vedikke alle basene. gjennomført ”Koordinering” er oppdrag ikke entydig (avvist/avbrutt) defi- er: ”koordinering”, ”samtidighetskonflikt”, nert,”vær men” avgjøres og ”ikke ofte utifra behov ”den. aktuelle Disse ”nåværende” faktorene er gjennomgående ved alle basene. situasjon. Som et eksempel lar man være å iverksette et oppdrag”Koordi når nering” en bilambulansenhet er ikke vil være entydig inne på sykehus definert, men avgjøres aktuelle ofte utifra den ”nåværende” situasjon. Som et eksempel lar man være å iverksette et oppdrag når en bilambulansenhet vil være inne på sykehus med en pasient før luftambulansen når frem. ”Samtidighetskonflikt” oppstår når to eller flere henvendelser oppstår samtidig og man må foreta en prioritering og foreslå alternativ oppdragshåndtering. ”Vær” skyldes flere meterologiske forhold og sammen med sikt/lysforhold foretar en fartøysjef en avgjørelse på om oppdraget kan løses eller ikke. Når det gjelder ”ikke medisinsk behov” gjøres det en vurdering av vakthavende LAT-‐lege, sett i forhold til hvilke andre ressurser som er tilgjengelig og hvilken nytteeffekt pasienten vil ha av luftambulanse. Dette avgjøres av legens/crewets operative, medisinske og geografiske kunnskap, samt kunnskap til

39 Luftambulansetjenesten NS – Årsrapporter. www.luftambulanse.no/aarsrapport.aspx

30 Kapasitet og basestruktur Kapasitet Det er tidligere vist at rutinene for varsling av luftambulan- ulik bruk av luftambulansen, ettersom det ikke finnes 28 sen varierer. Vedrørende medisinskoperative forhold gjøres entydig nasjonal standard som involverer alle variablene. det også en vurdering av vakthavende LAT-lege, mens Tabellen nedenfor skisserer noen av ulikhetene ved dagens fartøysjefen har avgjørende beslutningsmyndighet ved flyo- eksisterende baser. perative forhold. Disse tre beslutningsleddene kan medføre

Base Antall Antall avviste Antall avbrutte Antall avviste og henvendelser N (%) N (%) avbrutte N (%) Lørenskog 1-1 (RW) 1 370 156 (11) 315 (23) 471 (34) Lørenskog 1-2 (RW) 937 158 (17) 128 (14) 286 (31) Rygge (RH) 272 58 (21) 47 (17) 105 (38) Ål (RW) 644 116 (18) 110 (17) 226 (35) Dombås (RW) 631 122 (19) 101 (16) 223 (35) Arendal (RW) 1 046 272 (26) 234 (22) 506 (48) Stavanger (RW) 1 051 139 (13) 158 (15) 297 (28) Sola (RH) 310 16 (5) 58 (19) 74 (24) Bergen (RW) 1 245 423 (34) 142 (11) 565 (45) Førde (RW) 969 359 (37) 102 (11) 461 (48) Florø (RH) 215 44 (20) 46 (21) 90 (42) Ålesund (RW) 892 244 (27) 80 (9) 324 (36) Trondheim (RW) 1 210 353 (29) 147 (12) 500 (41) Ørland (RH) 337 73 (22) 32 (9) 105 (31) Brønnøysund (RW) 610 143 (23) 74 (12) 217 (35) Bodø (RH) 429 104 (24) 38 (9) 142 (33) Tromsø (RW) 778 154 (20) 55 (7) 209 (27) Banak (RH) 282 79 (28) 30 (11) 109 (39)

Oversikt over antall avviste og avbrutte oppdrag pr base i 2011, RW: ambulansehelikopter, RH: redningshelikopter

Mellom de ulike basene er det stor variasjon på den totale også tydeliggjøres når man sammenligner antall avbrutte andelen avvik (avviste og avbrutte) med en spredning på 24 oppdrag for de samme helikoptrene (Lørenskog 1-1 – 23 – 48 %. Når man vurderer de enkelte kategoriene for seg, %/Førde 11%). Det er naturlig at ikke alle henvendelser er det også tydelige forskjeller mellom basene. Som et gjennomføres, ettersom en del operative forhold må avkla- eksempel avviste Lørenskog (1-1) i 2011 elleve prosent av res av vakthavende crew. Variasjonene mellom basene på innkomne henvendelser, mens tilsvarende tall i Førde var avviste og avbrutte oppdrag viser mulig forskjellig tilgang 37 %. Dette kan skyldes ulik terskel for å rykke ut, noe som til tjenesten for pasientene i de forskjellige regioner. Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

avviste og avbrutte oppdrag viser mulig forskjellig tilgang til tjenesten for pasientene i de forskjellige regioner.

Figuren nedenfor viser utviklingen av antall oppdrag som avvises/avbrytes sett i forhold til gjennomførte oppdrag i tidsperioden 1992 – 2011. Antall henvendelser var ikke og basestruktur Kapasitet Figuren nedenfor viser utviklingen av antall oppdrag som avviste oppdrag hadde en kontinuerlig stigning i hele inter- tilgjengelig for hele perioden og er derfor utelatt fra figuren. Den viser at antall oppdrag 29 avvises/avbrytessom ble gjen settn omføri forholdt, til gjennomførte var tydelig stigende oppdrag gjennom vallet. Antallet store avbrutte oppdrag deler hadde av perioden og en nådde gjennomgående en i tidsperioden 1992 – 2011. Antall henvendelser var ikke stigning, men nådde en avflatning mot slutten av perioden. tilgjengeligavflatning for hele i perioden slutten og er derfor av utelatt perioden. fra figu- Selv Fra 2009 innførte om antall gjennomførte oppdrag man nye rutiner nådde for bruk en av luftambu- ren. avflatning, Den viser at antall ser oppdrag man som ble at gjennomført, andelen var avviste lanse oppdrag hadde3. En en av hovedintensjonene kontinuerlig med stigning disse var i hele å fokusere tydeligintervallet. stigende gjennom Antallet store avbrutte deler av perioden oppdrag og nådde hadde en på riktig gjennomgående bruk. Således kan dette stigning, ha medvirket men nådde til en en økt en avflatningavflatning i slutten mot 41 av perioden. slutten Selv om av antall perioden. Fra gjen - 2009 andel innførte avviste oppdrag man sammenlignet nye rutiner med for bruk av tiden før 2009. nomførtelufta moppdragbulan nåddese . en En avflatning, av ser hovedintensjonene man at andelen med disse var å fokusere på riktig bruk. Således kan dette ha medvirket til en økt andel avviste oppdrag sammenlignet med tiden før 2009.

Utvikling avbrutte og avviste oppdrag

9000 8000 7000 Antall 6000 oppdrag 5000 Avviste 4000 Avbrutte 3000 Totalt avviste/avbrutte 2000 Antall gjennomførte oppdrag 1000 0 1992 1993 1995 1997 2002 2004 2005 2007 2009 2010 2011 2006 2008 Årstall

Utvikling avbrutte og avviste oppdrag ambulanse for alle helikoptre i perioden - 1992 2011 Utvikling avbrutte og avviste oppdrag for alle ambulansehelikoptre i perioden 1992 - 2011

Figuren nedenfor viser utviklingen av den totale andelen av avviste og avbrutte oppdrag ved de enkelte r helikopt ene innen Helse Sør-‐Øst i perioden. Sett i forhold til en stigende kurve for Norge, ser man et relativ stabilt forhold i hele perioden med noen årlige variasjoner. Ål har den tydeligste økningen, mens Arendal ligger meget høyt gjennom hele perioden (48 % i 2011).

Luftambulansetjenesten ANS – Rutiner for l bruk av uftambulanse (gyldig fra 1. april 2009) 41

32 Kapasitet og basestruktur Kapasitet Figuren nedenfor viser utviklingen av den totale andelen hele perioden med noen årlige variasjoner. Ål har den tyde- 30 av avviste og avbrutte oppdrag ved de enkelte helikop- ligste økningen, mens Arendal ligger meget høyt gjennom trene innen Helse Sør-Øst i perioden. Sett i forhold til en hele perioden (48 % i 2011). stigende kurve for Norge, ser man et relativ stabilt forhold i Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Andel avviste og avbrutte oppdrag Helse Sør-Øst

60 60 50 % av alle 50 % av alle 40 Dombås -‐ RW henvendelser 40 Dombås -‐ RW henvendelser Ål -‐ RW 30 Ål -‐ RW 30 Arendal -‐ RW 20 Arendal -‐ RW 20 Lørenskog 1-‐1 -‐ RW 10 Lørenskog 1-‐1 -‐ RW 10 Lørenskog 1-‐2 -‐ RW 0 Lørenskog 1-‐2 -‐ RW 0 Norge (gj.snitt) -‐ RW 2004 2005 2006 2007 Årstall 2008 2009 2010 2011 Norge (gj.snitt) -‐ RW 2004 2005 2006 2007 Årstall 2008 2009 2010 2011 OversiktOversikt over over andel avviste andel og avbrutte avviste oppdrag og i Helse avbrutte Sør-Øst i perioden oppdrag - i Helse Sør Øst i 2004 - perioden 2011 - 2004 2011 Oversikt over andel avviste og avbrutte oppdrag - i Helse Sør Øst i perioden - 2004 2011

Figuren nedenfor viser utviklingen av den totale andelen generell økning ved alle helikoptre. Tydeligst er økningen avFiguren avviste og nedenfor avbrutte oppdrag viser ved utviklingen de enkelte helikoptre av den ved totale redningshelikopteret andelen av på Sola, avviste og avbrutte oppdrag mens både Bergen (45 % ved Figuren de nedenfor enkelte viser r helikopt e innen utviklingen Helse Vest av den i perioden. totale andelen Sett økende i forhold til en av kurve avviste og avbrutte oppdrag innenved Helse de Vest enkelte i perioden. r helikopt e Sett innen i forhold Helse til en økende Vest i i perioden. 2011) og Førde Sett (48økende i forhold til en % i 2011) kurve ligger høyere enn landsgjen- kurvefor for Norge, Norge, ser ser man noen man årlige noen variasjoner, årlige men varaiasjoner, en nomsnittet. men en generell økning ved alle helikoptre. Tydeligst for Norge, er ser økningen man noen ved årlige redningshelikopteret varaiasjoner, på men en generell økning Sola, mens både Bergen ved alle (45 % i helikoptre. 2011) Tydeligst og er Førde økningen (48 % i 2011) ved ligger redningshelikopteret høyere enn på Sola, mens både landsgjennomsnittet. Bergen (45 % i 2011) og Andel Førde (48 % i avviste 2011) ligger og høyere avbrutte enn landsgjennomsnittet. oppdrag Andel avviste og avbrutte oppdrag Helse Vest

60 60 50 50 % av alle 40 % av alle henvendelser 40 Førde -‐ RW henvendelser Førde -‐ RW 30 Bergen -‐ RW 30 Bergen -‐ RW Stavanger -‐ RW 20 Stavanger -‐ RW 20 Sola -‐ Redning 10 Sola -‐ Redning 10 Norge (gj.snitt) -‐ RW Norge (gj.snitt) -‐ RW 0 0 2004 2005 2006 2007 Årstall 2008 2009 2010 2011 2004 2005 2006 2007 Årstall 2008 2009 2010 2011 Oversikt over andel avviste og avbrutte Vest oppdrag i Helse i perioden - 2004 2011 OversiktOversikt over over andel avviste andel og avbrutte avviste oppdrag og i Helse avbrutte Vest i periodenVest oppdrag i Helse i 2004 - perioden 2011 - 2004 2011

Figuren nedenfor viser utviklingen av den totale andelen av avviste og avbrutte oppdrag ved Figuren de nedenfor enkelte viser r helikopt ene inn utviklingen en Helse Midt av den i perioden. totale andelen Sett stigende i forhold til en av avviste og avbrutte oppdrag ved de enkelte r helikopt ene innen Helse Midt i perioden. Sett stigende i forhold til en

33 33 Kapasitet og basestruktur Kapasitet Figuren nedenfor viser utviklingen av den totale andelen kurve for Norge, ser man noen årlige variasjoner, men en 31 av avviste og avbrutte oppdrag ved de enkelte helikoptrene generell økning ved alle helikoptre. Aller tydligst ser man Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur innen Helse Midt i perioden. Sett i forhold til en stigende en kraftig økning ved Redningshelikopter Ørland.

kurve for Norge, ser man noen årlige variasjoner, men en generell økning ved alle helikoptre. Aller tydligst ser man en kraftig økning ved Andel avviste og avbrutte oppdrag Helse Midt

45 40 35 % av alle henvendelser 30 25 Trondheim -‐ RW 20 Ålesund -‐ RW 15 Ørland -‐ Redning 10 5 Norge (gj.snitt) -‐ RW 0 2004 2005 2006 2007 Årstall 2008 2009 2010 2011

OversiktOversikt over andel over avviste andel og avbrutte avviste oppdrag og i Helse avbrutte Midt i periodenMidt oppdrag i Helse 2004 i - perioden 2011 - 2004 2011

De aktuelle tallene for Ørland viser at det ikke ble regis- ved alle baser samt at ambulansehelikopteret i Trondheim trert noen avviste oppdrag i 2005 og 2006, hvilket kan ligger over landsgjennomsnittet gjennom hele perioden. skyldes registreringspraksis. For øvrig ser man en økning Redningshelikopter Ørland. Ved en gjennomgang av de aktuelle tallene for Ørland ser man at det ikke ble registrert noen avviste oppdrag i 2005 og 2006, hvilket kan skyldes registreringspraksis. For øvrig ser man en økning ved alle baser samt at ambulansehelikopteret i Trondheim ligger over landsgjennomsnittet gjennom hele perioden.

34 Kapasitet og basestruktur Kapasitet Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur 32 Andel avviste og avbrutte oppdrag Helse Nord

% av alle 30 henvendelser 25 Brønnøysund -‐ RW Tromsø -‐ RW 20 Bodø -‐ Redning 15 Banak -‐ Redning 10 Norge (gj.snitt) -‐ RW 5

0 2004 2005 2006 2007 Årstall 2008 2009 2010 2011 Oversikt over andel avviste og avbrutte Nord oppdrag i Helse i perioden - 2004 2011

Oversikt over andel avviste og avbrutte oppdrag i Helse Nord i perioden 2004 - 2011

Figuren ovenfor viser utviklingen av den totale andelen av avviste og avbrutte oppdrag ved Figuren de ovenfor enkelte viser utviklingen r helikopt ene av innen den totale andelen Helse av Nord alder i perioden. Mpåan operativt observerer utstyr ogen mer restriktiv markant holdning til bruk økning avviste og avbrutte ved redningshelikoptrene oppdrag ved de enkeltepå Banak helikoptrene og i Bodø av redningshelikopter omkring årene som 2009 – ambulanseressurs. 2010. Ved Ambulan- 330innen-‐skvadronen Helse Nord i perioden. gjennomførte Det er en markant man økning i denne sehelikopteret perioden i Tromsø besøk til rekvirerende viser en AMK klar-‐ økning gjennom hele ved redningshelikoptrene på Banak og i Bodø omkring perioden, mens Brønnøysund ligger omkring landsgjen- sentraler årene 2009 – for 2010. Ved å 330-skvadronen fokusere gjennomførte på korrekt man bruk nomsnittet. av Sett tjenesten. Man hadde gjennom i forhold til øvrige en regioner, ligger antall femi denneårsperiode perioden besøk i til forkant rekvirerende sett AMK-sentraler en stadig avviste økende og avbrutte oppdrag bruk, som med samme stigning lavere i totalt sett for regionen. kommende for å fokusere42 på år korrekt sterkt bruk av ville tjenesten. Gjennom kunne en påvirke Dette kan redningshelikoptrenes skyldes beredskapsmuligheter bruksmønster av tjenesten i og med at påfemårsperiode sikt . De var siste det registrert årene viser økende også bruk en som økning med av ambulanseflytjenesten avviste oppdrag ved alle utgjør en betydelig akuttmedisinsk redningshelikopterbasene, samme økning i kommende år ville noe kunne påvirke som red kan - skyldes ressurs og foretar økende alder på operativt signifikant utstyr flere primære og mer akuttoppdrag restriktiv ningshelikoptrenes holdning beredskapsmuligheter til bruk på av sikt*. De redningshelikopter sammenlignet som ambulanseressurs. med resten av landet. Ambulansesiste årene viserhelikopteret også en økning i av avviste Tromsø viser oppdrag en klar ved alle økning gjennom hele perioden, mens redningshelikopterbasene, noe som kan skyldes økende Brønnøysund ligger omkring landsgjennomsnittet. Sett i forhold til øvrige regioner, ligger antall avviste og avbrutte oppdrag lavere totalt sett for regionen. Dette kan skyldes bruksmønster av tjenesten i og med at ambulanseflytjenesten utgjør en betydelig akuttmedisinsk ressurs og foretar signifikant flere primære akuttoppdrag Flytimeproduksjonsammenlignet med resten av landet.

Denne variablen gir et bilde av hvor mye de enkelte enhetene produserer av imer. flyt Det er verdt å merke seg at total oppdragstid som regel vil ligge høyere for det enkelte oppdrag ettersom flytimeproduksjon kun relateres til aktiv flytid. Tabellene nedenfor gir en oversikt over produksjon ved ambulansehelikoptrene, ettersom tall for redningshelikoptrene *Personlig meddelelse, medisinsk leder ikke 330-skvadronen var Karl tilgjengelig. Åke Sjøborg Flytimeproduksjon angitt gjelder alle type oppdrag samlet.

42 Personlig meddelelse, -‐ Karl Åke Sjøborg, tidligere medisinsk leder ved 330-‐skvadronen

35 Flytimeproduksjon Kapasitet og basestruktur Kapasitet Denne variablen gir et bilde av hvor mye de enkelte enhe- flytid. Tabellene nedenfor gir en oversikt over produksjon 33 tene produserer av flytimer. Det er verdt å merke seg at ved ambulansehelikoptrene, ettersom tall for redningshe- total oppdragstid som regel vil ligge høyere for det enkelte likoptrene ikke var tilgjengelig. Flytimeproduksjon angitt oppdrag ettersom flytimeproduksjon kun relateres til aktiv gjelder alle type oppdrag samlet.

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

Flytimeproduksjon for ambulansehelikopter i Helse Sør-Øst

5000 4000 Antall timer Arendal 3000 Dombås 2000 Lørenskog 1000 Ål 0 2002 2003 2004 2005 2007 2009 2010 2011 2012 2006 2008 Total Årstall Lineær(Total)

Oversikt over flytimeproduksjon ambulanse for helikopter i Helse - Sør Øst, 2002 - 2012 Oversikt over flytimeproduksjon for ambulansehelikopter i Helse Sør-Øst, 2002 - 2012

Figuren ovenfor viser flytimeproduksjon ved helikoptre 1-1 var 920 oppdrag og 791 timer flyproduksjon. Dette somFiguren har base ovenfor innen Helse Sør-Øst. viser Total flytimeproduksjon produksjon viser illustrerer ved helikoptre at som oppdragsbelastningen har base ved de innen enkelte-‐ Helse Sør basene gjennomØst. hele Total perioden produksjon en kontinuerlig viser økning. Dette gjennom må hele vurderes perioden utifra en kontinuerlig flere økning. variabler, blant Dette annet geografisk gjelder gjelderogså også for for alle alle helikoptre. r helikopt e. Lørenskog Lørenskog gir et bilde gir l et biavde av beliggenhet hva og avstand begge r helikopt tile omkringliggende (1-‐1 og -‐ 1 2) ved sykehus. Red- hvabasen begge helikoptre produserer (1-1 og 1-2) og ved vil basen produserer derfor og naturlig ligge høyere ningshelikopter enn de Rygge er andre. ikke tatt med Dersom man i denne sammen- vilvurderer derfor naturlig de ligge enkelte høyere enn de basene andre. Hvor basene mot hverandre, stillingen (tall viser ikke dette et utslag tilgjengelig). utifra Oppdaterte hvor de ulike tall for 2012 er er lokalisert, har stor innvirkning på flytimeproduksjonen. også tatt med27. I basene 2009 gjennomførte er stasjonert. Dombås 402 oppdrag I med 2009 tilhørende gjennomførte Dombås 402 oppdrag med tilhørende flyproduksjonflyproduksjon på 702 på timer. Tilsvarende 702 timer. tall for Lørenskog Tilsvarende tall -‐ for Lørenskog 1 1 var 920 oppdrag og 791 timer flyproduksjon. Dette illustrerer at oppdragsbelastningen ved de enkelte basene må vurderes utifra flere , variabler blant annet geografisk beliggenhet og avstand til omkringliggende sykehus. Redningshelikopter Rygge er ikke tatt med i denne 43 sammenstillingen (se årsak ovenfor). Oppdaterte tall for 2012 er også tatt med .

Figuren nedenfor viser flytimeproduksjon ved helikoptre som har base innen Helse Vest. Produksjon viser gjennom hele en period en kontinuerlig økning, både totalt sett og ved

43 http://www.luftambulanse.no/filarkiv/Flytimestatistikk/2013%2001%20Flytid%20totalt.pdf

36 Kapasitet og basestruktur Kapasitet Figuren nedenfor viser flytimeproduksjon ved helikoptre ved de enkelte basene. I denne sammenstillingen er ikke 34 Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur som har base innen Helse Vest. Produksjon viser gjennom redningshelikoptrene på Sola og Florø tatt med (tall ikke hele perioden en kontinuerligFlytimeproduksjon økning, både totalt sett og tilgjengelig). for

ambulansehelikopter Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet i Helse og Vest basestruktur Flytimeproduksjon for ambulansehelikopter 2500 i Helse Vest Antall timer 2000 1500 Bergen 1000 2500 Førde Antall timer 2000 500 Stavanger 1500 0 Total Bergen 1000 Lineær(Total) Førde Årstall 500 Stavanger Oversikt over flytimeproduksjon 0 ambulanse for helikopter i Helse Vest , Total 2002 - 2012 Lineær(Total) Årstall

Oversikt over flytimeproduksjon for ambulansehelikopter i Helse Vest, 2002 - 2012 Oversikt over flytimeproduksjon ambulanse for helikopter i Helse Vest , 2002 - 2012 de enkelte basene. I denne sammenstillingen er ikke redningshelikoptrene på Sola og Florø tatt med.

I Helse Midt ser man tilsvarende utvikling som øvrige Ørland tatt med. I tillegg til de nevnte helikoptrene bidrar I Helse Midt ser man tilsvarende utvikling som øvrige foretak. En gradvis total økning, foretak.de En gradvis enkelte total økning, basene. men I også per denne helikopter. sammenstillingen er også ikke ambulansehelikopteret redningshelikoptrene i Brønnøysund på Sola og med betydelig men også per helikopter. I sammenstillingen nedenfor er ikke Redningshelikopter I sammenstillingenFlorø tatt nedenfor med. er ikke Redningshelikopter antall oppdrag (base i Helse Nord) Ørland tatt med. I tillegg til de nevnte helikoptrene bidrar også ambulansehelikopteret i

Brønnøysund med betydelig antall oppdrag (base i Helse Nord) I Helse Midt ser man tilsvarende utvikling som øvrige foretak. En gradvis total økning,

men også per Flytimeproduksjon helikopter. I sammenstillingen nedenfor for er ikke Redningshelikopter Ørland tatt ambulansehelikopter med. I tillegg til de nevnte helikoptrene i bidrar Helse også ambulanse Midt helikopteret i Brønnøysund med betydelig antall oppdrag (base i Helse Nord) Flytimeproduksjon for ambulansehelikopter 1600 i Helse Midt 1400 1200 Antall timer 1600 1000 1400 800 Trondheim 1200 600 Ålesund Antall timer 1000 400 Total 200 800 Lineær(Total) Trondheim 0 2002 2003 2004 2005 2007 2009 2010 2011 2012 600 2006 2008 Ålesund 400 Årstall Total 200 Lineær(Total) OversiktOversikt over flytimeproduksjon over flytimeproduksjon for 0 ambulansehelikopter ambulanse for i Helse Mhelikopter idt, 2002 - 2012 i Helse Midt , 2002 - 2012 2002 2003 2004 2005 2007 2009 2010 2011 2012 2006 2008

Årstall

Figuren Oversikt over nedenfor flytimeproduksjon viser ambulanse for utviklingen helikopter for i Helse Midt ambulansehelikopt, re 2002 - i 2012 Helse Nord. Utviklingen

Figuren nedenfor viser utviklingen for ambulansehelikoptre i Helse Nord. Utviklingen

37 Kapasitet og basestruktur Kapasitet Figuren nedenfor viser utviklingen for ambulanseheli- ikke tatt med i denne sammenstillingen (tall ikke tilgjenge- 35 koptre i Helse Nord. Utviklingen viser en en økende trend lig). Oppdragsaktiviteten i Bodø har de senere årene vært for hele perioden, med en reduksjon på det totale antallet kraftig økende (se egen vurdering av Bodø i kapittel om timer siden 2007, men noe økning siste år. Trenden for basespesifikk aktivitetsutvikling) og ville totalt sett bidratt Brønnøysund er noe mer økende enn Tromsø, som har til en økt produksjon gjennom perioden. Som tidligere opplevd en nedgang siden 2005. I Helse Nord er den akutt- beskrevet (se eget kapittel om ambulanseflytjenesten) er medisinske responsen i noen områder svært avhengig av bruken av ambulanseflyene til akutte oppdrag større enn i redningshelikoptertjenesten i Bodø og på Banak. Disse er Sør-Norge og vil også påvirke det totale bildet. Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Flytimeproduksjon for ambulansehelikopter i Helse Nord

1400 1200 1000 Antall timer 800 Brønnøysund 600 Tromsø 400 Total 200 Lineær(Total) 0 2002 2003 2004 2005 2007 2009 2010 2011 2012 2006 2008 Årstall

OversiktOversikt over flytimeproduksjon over flytimeproduksjon for ambulansehelikopterambulanse for i Helsehelikopter Nord, 2002 - 2012Helse i Nord, 2002 - 2012

Oppsummering utgjorde 38 % (basevise variasjoner). Dette kan skyldes – Luftambulansetjenesten i Norge både rutiner for bruk ved AMK og de avgjørelsene som Aktivitetsutviklingenviser en en økende siden opprettelsen trend for av Statens hele perioden, med foretas en av reduksjon vakthavendetotale på det mannskap antallet ved basene. Ulikt luftambulansetjenestetimer siden i 1988 2007, viser en men tydelig noe vekst i alle økning bruksmønster siste år. kan Trenden for Brønnøysund medføre er ulik tilgang noe mer økende til denne delen kategorier av luftfartøy som LAT benytter. I perioden 1991 av helsetjenesten for befolkningen. Utviklingen i antall enn Tromsø, som har opplevd en nedgang siden 2005. I Helse Nord er den – 1994 opprettet man tre nye ambulansehelikopterbaser gjennomførte oppdrag senere år viser en avflatning, som harakuttmedisinske bidratt til en tydelig responsen økning i denne i perioden. noen områder samtidig som svært det avhengig av foreligger et økende antall henvendelser Vurdertredningshelikoptertjenesten opp mot befolkningsveksten i perioden i Bodø 2004på og – Banak. om Disse oppdrag er som avvises. ikke I tatt tillegg ser med i denne man i alle 2011 sammenstil ser man at oppdragsutviklingenlingen. Oppdragsaktiviteten hovedsakelig følgero i B dø ar h helseregionene de senere åreneen økende vært produksjon kraftig økende av flytimer, som befolkningsveksten(se egen når vurdering det gjelder primære, av Bodø akutte, i og kapittel kan gi en indikasjon om basespesifikk aktivitetsutvikling på belastning) og av tjenesten. ville totalt Økende sekundæresett oppdrag. bidratt De til ulike fartøyene en økt gjennomfører produksjon antall gjennom flytimer perioden. Som tidligere produsert beskrevet og antall (se avviste eget oppdrag kan hovedsakeligkapittel sin oppdragsportefølje om ambulanseflytjenesten i tråd med) intensjonen er bruken av indikere ambulanseflyene at enkelte deler av tjenesten til akutte begynner oppdrag å nærme beskrevetstørre i ”Rutiner enn for -‐ i Sør Norge bruk av luftambulanse” og vil 3 også og påvirke seg et det kapasitetstak. totale bildet. Det er viktig å vurdere belastningen ”Akuttforskriften” Oppsummering 2, hvor –majoriteten Luftambulansetjenesten av oppdragene i i tjenesten Norge utifra flere variabler. En estimert økende ved ambulansehelikoptrene er primæroppdrag, søk og befolkningsvekst frem mot 2030 tilsier økt bruk av redning ved redningshelikoptrene og overføringsoppdrag luftambulanse. Det er viktig at disse variablene hensyntas ved fremtidig dimensjonering av tjenesten. i ambulanseflytjenesten.Aktivitetsutviklingen Andelen siden av henvendelser opprettelsen som av Statens luftambulansetjeneste i 1988 viser enten avvises eller avbrytes ved ambulansehelikoptrene en tydelig vekst i alle kategorier av luftfartøy som LAT benytter. I perioden 1991 – 1994 opprettet man tre nye ambulansehelikopterbaser som har bidratt til en tydelig økning i denne perioden. Vurdert opp mot befolkningsveksten i perioden 2004 – 2011 ser man at oppdragsutviklingen hovedsakelig følger befolkningsveksten når det gjelder primære, akutte, og sekundære oppdrag. De ulike fartøyene gjennomfører hovedsakelig sin oppdragsportefølje 44 i tråd med intensjonen 45 beskrevet i ”Rutiner for bruk av luftambulanse” og ”Akuttforskriften” , hvor majoriteten av oppdragene ved ambulansehelikoptrene er primæroppdrag, søk og redning ved redningshelikoptrene og overføringsoppdrag i ambulanseflytjenesten. Andelen av henvendelser som enten avvises eller avbrytes ved ambulansehelikoptrene utgjør 38 % (basevise variasjoner). Dette kan skyldes både rutiner for bruk ved AMK om og de avgjørelsene s foretas av Luftambulansetjenesten ANS – Rutiner for l bruk av uftambulanse (gyldig fra 1. april 2009) 44 Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester or utenf sykehus (av 18.mars 2005) 45

38 Helikopter i LAT – Utrykningstider og dekningsgrad Kapasitet og basestruktur Kapasitet Hansen og Gilbert5 i 2004 viser median AMK-responstider 36 Nasjonal oversikt I NOU 1998:8 ”Luftambulansetjenesten i Norge” er det på henholdsvis 2,5 minutter (Vestfold) og tre minutter beskrevet en målsetning om at 90 % av befolkningen burde (Troms). Upubliserte data fra AMK Haugesund, Stavanger nås av en legebemannet ambulanse innen 45 minutter. og Innlandet viser en median tid på tre minutter (NKLM/ Denne målsetningen er satt fordi det skal være et like- Zakariassen). verdig helsetjenestetilbud til alle, uavhengig av bosted. Stortinget har i St.meld. nr 43 fulgt opp forslaget i NOU Gjennomsnittlig reaksjonstid for alle helikoptre opererert 1998:8 med det de kaller «geografisk rettferdighet» og har av NLA i 2011 var 5,5 minutter. Det er noe variasjon mellom som mål at 90 % av befolkingen skal rekkes av legebeman- basene, men ingen er over 7,5 minutter og ingen er under net ambulanse innen 45 minutter. 4,5 minutter. AMK-responstider, LATs reaksjonstid og utrykningstid gir til sammen den prehospitale responstid. Responstid Med et konservativt estimat for AMK-responstid på fem En undersøkelse om luftambulansetjenesten i Norge 1988- minutter og LAT-reaksjonstid på 10 minutter, kan utryk- 1998 viste at gjennomsnittlig reaksjonstid ved ambulanse- ningstiden være på 30 minutter for LAT-tjenesten og helikoptrene var 8 minutter” (ref 28). samtidig være innenfor 45 minutter. En artikkel av Steen-

Figur 1

Hendelsen Innringer AMK Enheten Enheten fremme intreffer ringer svarer rykker ut hos pasienten AMK vasler enhet

Aksesstid 113 Tid

AMK-reaksjonstid Enhetens reaksjonstid Utrykningstid

Publikums tid Prehospital responstid

De viktigste prehospitale tidsbegrepene (3)

Figuren er gjengitt fra artikkel av Steen-Hansen og Gilbert5

På bakgrunn av befolkningsfordelingen i landet/populasjon ter) dekke 97 % av landets befolkning. Med prehospital per kommune og estimert utrykningstid på 30 minutter responstid på 35 minutter (20 minutters utrykningstid) (med en total prehospital responstid på 45 minutter, etter dekker den samme tjenesten, i følge dekningskart fra LAT kart til Luftambulansetjenesten ANS), skal legebeman- ANS49, omtrent 90 % av befolkningen i landet. net ambulansetjeneste (ambulanse- og redningshelikop- Kapasitet og basestruktur Kapasitet redningshelikoptrene alene utgjør luftambulansetilbudet i Tall for akutte primæroppdrag i 2011 37 Tabellen under viser alle baser med ambulansehelikopter, området. Populasjonen er basert på de kommunene heli- samt redningshelikopterne i Bodø og på Banak da de to kopterene rykket ut til akutte primæroppdrag i 2011.

Baser Populasjon Antall Rate/10 000 CI Median utrykningstid Gj.snitt oppdrag (25-75 kvartil)* Tromsø 221 100 320 14,5 (12,8-16,0) 23 (18-30) 24 Br.sund 137 500 260 18,9 (16,6-21,2) 23 (14-31) 23 Trondheim 485 500 538 11,1 (10,1-12,0) 20 (15-27) 22 Dombås 279 900 281 10,0 (8,9-11,2) 22 (15-32) 26 Ålesund 330 700 328 9,7 (8,7-10,8) 15 (11-21) 17

Førde 432 500 496 11,7 (10,5-12,5) 22 (16-29) 23 ÷ Bergen/Os 151 100 494 32,7 (29,8-35,6) Ål 320 800 332 10,3 (9,2-11,5) 20 (13-30) 23 Bergen 681 800 636 9,3 (8,6-10,0) 18 (11-26) 19 Stavanger 563 000 699 12,4 (11,5-13,4) 17 (10-23) 18 Arendal 350 000 381 10,9 (9.8-12) 23 (16-34) 25 Lørenskog 2 261 500 989 4,7 (4,1-4,6) 16 (12-24) 20 Bodø 103 900 130 12,5 (10,4-14,7) 26 (19-34) 26 Lakselv 131 461 105 8,0 (6,5-9,5) 38 (27-47) 39 ÷ Tromsø 62 300 104 16,9 (13,6-20,1) 38 (27-47) 39 Totalt 6 168 200 5495 8,9 (8,7-9,1) 19 (13-27) 21

* Median verdi og 25-75 kvartil; Medianverdi er den verdien som er midt i tallmaterialet. Verdien på enn 25 kvartil viser at 25 % av oppdragene er utført med en utrykningstid under oppgitt verdi, mens en 75 kvartil viser at 25 % av oppdragene har høyere utrykningstid enn oppgitt verdi.

De forskjellige basene rykket i flere tilfeller ut til samme til i andre områder av Norge. Det er noe variasjon mel- kommuner og det er en overlapp på omtrent 1 million lom basene på utrykningstider, men Ålesund har desidert innbyggere. Dette tallet blir redusert til 600 000 når man lavest median utrykningstid. Gjennomsnittlig utrykningstid eliminerer enkle turer til kommuner med høy befolkning. er noe høyere enn median tid. Det reelle folketallet per 1. januar 2012 var 4 985 51018. Oppdragsmengden (primæroppdrag) i 2011 for både Det er en stor spredning på rater av oppdrag/10 000 per- legebiler, ambulanse,- og redningshelikoptre tilsvarte 15 soner mellom basene. Det er naturlig at de basene som oppdrag per 10 000 innbyggere (7 584 oppdrag per dekker de tettest befolkede kommunene, som f.eks. Oslo, 4 985 510 innbyggere 1. januar 201218). Til sammenligning har lavest rater. Kommuner med store bysentre med kort hadde den kommunale legevakten en utrykningsrate på avstand til sykehus for innbyggerne gir nødvendigvis lavere 40/10 000 innbyggere i 200820. Det er viktig å være bevisst rater for bruk av LAT. Her er bruk av bilambulanse og alle aktørene i den norske prehospitale akuttmedisin- legebiler relativ høy på samme oppdragstyper som LAT flyr ske kjeden hvor vanlig ambulanse og legevakt tar hånd Kapasitet og basestruktur Kapasitet om de aller fleste ‘akutte pasienter’20. Data20 fra 2008 avgrensede geografiske dekningsområde hadde en rate på 38 viste at raten for rød respons/akuttoppdrag generert akuttmedisinske hendelser som var 270/10 000 innbyggere, fra AMK-sentralene var 250/10 000 innbyggere (her var hvor LAT Bergen var ønsket i 14 % av tilfellene, men ble populasjonen definert etter AMK-sentralenes geografiske på grunn av værforhold etc. brukt i 11 % av tilfellene. Det dekningsområder), og kun LAT-oppdrag innenfor samme tilsvarer en rate på omtrent 26 oppdrag per 10 000 innbyg- geografiske område ble inkludert). De samme data viste gere . Rater for oppdrag fordelt på basene i 2011 hadde en at LAT ble alarmert i 8 % av oppdragene som gav en rate spredning fra 4,7 til 32,7 per 10 000 innbyggere (rater for for helikopter og legebil på omtrent 18/10 000 innbyg- oppdrag i 2011 er regnet på basis av befolkningen i kom- gere20. Det samme mønsteret fant Rørtveit ved sin under- munene basene hadde oppdrag i). søkelse av alle akuttmedisinske oppdrag på Austevol16. Det

Basevis oversikt

I dette avsnittet gjennomgås de ulike dekningsområdene behandling ansees som nyttig. Det dreier seg stort sett om og tidsbruken til de ulike helikoptrene i Statens luftambu- pasienter med antatt hjerteinfarkt, hjerneblødning, tung- lansetjeneste i 2011. Rateberegningene er gjennomført på pust, alvorlige traumer og hjertetstans (FHQ = First Hour basis av det totale antallet kommuner ambulansehelikop- Quintett)7, men også andre antatt tidskritiske situasjoner. trene rykket ut til i 2011, hvor man refererer til gjennom- En slik beregning er kompleks og inneholder mange fakto- førte akutte primæroppdrag. Flere kommuner er besøkt rer som det må tas hensyn til. En populasjonsbasert studie av forskjellige baser og rater er regnet ut fra populasjonen fra Krüger og kolleger viser at en estimering av pasienter i hver enkelt base dekket i 2011. Beregningene er basert på en skandinavisk populasjon med alvorlig sykdom og skade statistikk fra Luftambulansetjenesten ANS og omhandler utgjør 25-30 per 10.000 innbyggere29. I vår beregning av akutte primæroppdrag i 2011. et “alvorlig pasient estimat” har vi derfor lagt til grunn 25 hendelser pr 10.000 innbyggere. Alvorlig pasientestimat: det er i utredningen brukt begrepet ”alvorlig pasientestimat”. Det er et estimat på antall pasienter som har en tilstand hvor avansert livreddende Kapasitet og basestruktur Kapasitet nomført på 24 minutter eller mer, hvorav 10 % på over 34 Lørenskog 1-1 og 1-2 39 På basis av kommunene Lørenskogbasen rykket ut på i minutter. Storparten av kommunene med over 30 minut- 2011, dekket basen omtrent en total populasjon på 2 261 ters utrykningstid ligger i Hedmark og Oppland. Totalt er 537 innbyggere, omtrent 45 % av Norges befolkning. Det er befolkningen i områdene med 30 minutters utrykningstid ikke naturlig gitt hvor primærområdet for Lørenskogbasen på omtrent 110 000 fordelt mellom Hedmark, Oppland og faktisk er, men de to helikoptrene opererte hyppig i områ- områdene mot Tokke, Seljord og Bø i Telemark. Popula- dene til Arendal- og Ålbasen. sjonen i nevnte områder gir et ”alvorlig pasientestimat” på omtrent 250 pasienter per år. Antall oppdrag til kommu- Ifølge oversiktskart fra ANS skal basen innenfor en 20 nene med over 30 minutters utrykningstid var 280 i 2011, minutters flyradius dekke storparten av områdene i Norge som er 28 % av total oppdragsmengde på 989. Totalt hadde med tettest populasjon. Utrykningstidene for 2011 viser at 25 % av oppdragene en NACA på 5og 6, mens NACA 4 var 60 % av oppdragene Grunnlagsdokument ble gjennomført med -‐ en Kapasitet utrykningstid og totalt basestruktur 34 %. på 19 minutter eller mindre. 25 % av oppdragene ble gjen- pasientestimat” på omtrent 250 pasienter per år. Antall oppdrag til kommunene med over 30 minutters utrykningstid var 280 i 2011, som er 28 % av total oppdragsmengde på 989. Totalt hadde 25 % av oppdragene en NACA på 5og 6, mens NACA 4 var totalt 34 %.

Oversikt over i hvilke kommuner Lørenskog - 1 1 og 1-2 hadde primære akuttoppdrag i 2011 Oversikt over i hvilke kommuner Lørenskog 1-1 og 1-2 hadde primære akuttoppdrag i 2011

Luftambulansen Ål

På basis av kommunene Ålbasen rykket ut på i 2011, dekket basen omtrent en total populasjon på 320 800 innbyggere. Ålbasen dekker flere fylker lig og hva som er et natur primærområde er ikke definerbart. Av kommunene Ålbasen fløy til i 2011 bodde 67 % (214 000) av befolkningen i kommuner utenfor 20 minutters flysirkel til basen (dekningskart LAT ANS).

Median utrykningstid i 2011 er 20 minutter, 40 % av oppdragene ble fløyet på 17 minutter eller lavere. 30 % av oppdragene hadde en utrykningstid på over 27 minutter, hvorav 10 % var over 39 minutter. 10 % utgjorde omtrent 30 pasienter. Kommuner som faller utenfor alle basers 20 minutters flysirkler, og som Ålbasen fløy til i 2011, har en

43 Kapasitet og basestruktur Kapasitet Median utrykningstid i 2011 er 20 minutter, 40 % av 40 Luftambulansen Ål På basis av kommunene Ål-basen rykket ut på i 2011, oppdragene ble fløyet på 17 minutter eller lavere. 30 % av dekket basen omtrent en total populasjon på 320 800 oppdragene hadde en utrykningstid på over 27 minutter, innbyggere. Ål-basen dekker flere fylker og hva som er et hvorav 10 % var over 39 minutter. 10 % utgjorde omtrent naturlig primærområde er ikke definerbart. Av kommunene 30 pasienter. Kommuner som faller utenfor alle basers 20 Ål-basen fløy til i 2011 bodde 67 % (214 000) av befolknin- minutters flysirkler, og som Ål-basen fløy til i 2011, har en gen i kommuner utenfor 20 minutters flysirkel til basen populasjon på 76 000 innbyggere. Det gir et ‘alvorlig pasi- (dekningskart LAT ANS). entestimat’ på 190 pasienter. NACA skår for verdiene 4-6 var 48 %, hvorav NACA 4 utgjorde 29 %. Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

populasjon på 76 000 innbyggere. Det gir et ‘alvorlig pasientestimat’ på 190 pasienter. NACA skår for verdiene 4-‐6 var 48 %, hvorav NACA 4 utgjorde 29 %.

OversiktOversikt over i hvilke over i hvilke kommuner L kommuner uftambulansenLuftambulansen Ål hadde primære akuttoppdrag Ål hadde i 2011 primære akuttoppdrag i 2011

Luftambulansen Dombås

På basis av kommunene Dombåsbasen rykket ut på i 2011, dekket basen en total populasjon på omtrent 279 900 innbyggere. Dombås basen dekker flere fylker og hva som er et naturlig primærområde er ikke definerbart. Men av kommunene Dombåsbasen fløy til i 2011 bodde 83 % av befolkningen i kommuner utenfor 20 minutters flysirkel til basen (dekningskart LAT ANS). Innenfor 20-‐minuttersflysirkelen bodde det omtrent 46 500 innbyggere. Det ble gjennomført 65 (23 %) oppdrag til 17 kommuner hvor ingen er innenfor 20 minutters flysirkel til -‐ noen LAT baser. Disse 17 kommunene har en populasjon på omtrent 132 500 innbyggere som gir et ‘alvorlig pasientestimat’ på 330 pasienter per år.

40 % av oppdragene ved Dombåsbasen hadde en utrykningstid på 19 minutter eller kortere. 30 % hadde en utrykningstid på 30 minutter eller mer, hvorav 10 % var på over 44 minutters utrykningstid, som henholdsvis utgjør 84 og 28 oppdrag. NACA skår for verdiene -‐ 4 6 var 54 %, hvorav NACA 4 utgjorde 39 %.

44 Kapasitet og basestruktur Kapasitet Disse 17 kommunene har en populasjon på omtrent 132 Luftambulansen DOMBÅS 41 På basis av kommunene Dombås-basen rykket ut på i 500 innbyggere som gir et ‘alvorlig pasientestimat’ på 330 2011, dekket basen en total populasjon på omtrent 279 pasienter per år. 900 innbyggere. Dombås basen dekker flere fylker og hva som er et naturlig primærområde er ikke definerbart. Av 40 % av oppdragene ved Dombås-basen hadde en utryk- kommunene Dombås-basen fløy til i 2011 bodde 83 % av ningstid på 19 minutter eller kortere. 30 % hadde en befolkningen i kommuner utenfor 20 minutters flysirkel utrykningstid på 30 minutter eller mer, hvorav 10 % var på til basen (dekningskart LAT ANS). Innenfor 20-minut- over 44 minutters utrykningstid, som henholdsvis utgjør 84 tersflysirkelen bodde det omtrent 46 500 innbyggere. Det og 28 oppdrag. NACA skår for verdiene 4-6 var 54 %, hvorav ble gjennomført 65 (23 %) oppdrag til 17 kommuner hvor NACA 4 utgjorde 39 %. ingen er innenfor 20 minutters flysirkel til noen LAT-baser.

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

Oversikt Oversikt over i over hvilkei hvilke kommuner kommuner LuftambulansenLuftambulansen Dombås hadde Dombåsprimære akuttoppdrag hadde i primære 2011 akuttoppdrag i 2011

Luftambulansen Arendal

På basis av kommunene Arendalbasen rykket ut på i 2011, dekket basen omtrent en total populasjon på 350 000 innbyggere. SSB viser at fylkene Telemark, Vest-‐ og Aust-‐ Agder til sammen hadde en populasjon på 455 000. Nå er det flere tett befolkede kommuner i grensetraktene mot andre fylker og det er ikke naturlig gitt hvor primærområdet for Arendalbasen faktisk er.

Innenfor en 20 minutters flyradius (dekningskart LAT ANS) dekker basen omtrent 70 % av hele populasjonen, de resterende 30 % av populasjonen utgjør omtrent 102 000. Utrykningstidene for 2011 viser at 40 % av oppdragene ble gjennomført med en utrykningstid på 20 minutter eller mindre.

I 30 % av oppdragene i 2011 brukte ambulansehelikopteret 30 minutter eller mer i utrykningstid til pasientene og i 10 % over 40 minutter. Oppdragsfordelingen til kommunene viser at dette i all hovedsak var oppdrag til kommunene Farsund, Kvinesdal, Bykle, Seljor, Lyngdal, Valle og Tokke, med en samlet populasjon på 30 600. Til sammen i disse kommunene estimeres det 75 alvorlige pasienter per år. Det ble gjennomført 85 oppdrag til disse kommunene i 2011. Totalt var 47 % av oppdragene gitt NACA 4-‐6, hvor NACA 4 utgjorde 31 %.

45 Kapasitet og basestruktur Kapasitet gjennomført med en utrykningstid på 20 minutter eller 42 Luftambulansen ARENDAL På basis av kommunene Arendal-basen rykket ut på i mindre. 2011, dekket basen omtrent en total populasjon på 350 000 innbyggere. SSB viser at fylkene Telemark, Vest- og Aust- I 30 % av oppdragene i 2011 brukte ambulansehelikopteret Agder til sammen hadde en populasjon på 455 000. Nå er 30 minutter eller mer i utrykningstid til pasientene og i 10 det flere tett befolkede kommuner i grensetraktene mot % over 40 minutter. Oppdragsfordelingen til kommunene andre fylker og det er ikke naturlig gitt hvor primærområ- viser at dette i all hovedsak var oppdrag til kommunene det for Arendal-basen faktisk er. Farsund, Kvinesdal, Bykle, Seljor, Lyngdal, Valle og Tokke, med en samlet populasjon på 30 600. Til sammen i disse Innenfor en 20 minutters flyradius (dekningskart LAT kommunene estimeres det 75 alvorlige pasienter per år. ANS) dekker basen omtrent 70 % av hele populasjonen, de Det ble gjennomført 85 oppdrag til disse kommunene i resterende 30 % av populasjonen utgjør omtrent 102 000. 2011. Totalt var 47 % av oppdragene gitt NACA 4-6, hvor Utrykningstidene for 2011 viser at 40 % av oppdragene ble NACA 4 utgjorde 31 %.

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

Oversikt over i hvilke kommuner Luftambulansen Arendal hadde primære akuttoppdrag i 2011 Oversikt over i hvilke kommuner Luftambulansen Arendal hadde primære akuttoppdrag i 2011

Redningshelikopter Rygge

Redningshelikopteret stasjonert ved Rygge hadde i 2011 et antall på 44 turer til 25 forskjellige kommuner. 80 % av alle turene hadde en utrykningstid på 19 minutter eller kortere, mens 10 % har 30 minutter eller lengre utrykningstid. Totalt hadde 61 % av oppdragene en NACA 4-‐6, mens NACA 4 var totalt 32 %.

Oversikt over i hvilke kommuner Redningshelikopter Ørland hadde primære akuttoppdrag i 2011

46 Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Redningshelikopter Rygge 43 Redningshelikopteret stasjonert ved Rygge hadde i 2011 etOversikt antall på 44 over akuttei hvilke primæroppdrag kommuner tilLuftambulansen 25 forskjellige Arendal hadde primære akuttoppdrag i 2011 kommuner. 80 % av alle turene hadde en utrykningstid på 19 minutter eller kortere, mens 10 % har 30 minutter eller lengre utrykningstid. Totalt hadde 61 % av oppdragene en NACA 4-6, mens NACA 4 var totalt 32 %. Redningshelikopter Rygge

OversiktOversikt over i hvilke over kommuneri hvilke Redningshelikopter kommuner Redningshelikopter Ørland hadde primære akuttoppdrag Ørland i 2011 hadde primære akuttoppdrag i 2011

46 Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Dekningskart Helse Sør-‐Øst Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Oversikt Oversikt over helikopteraktivitet over helikopteraktivitet i kommuner innen Helse i Sør-Øst kommuner ved primære akuttoppdrag innen - Helse Sør Øst ved i 2011 primære akutteoppdrag i 2011

I figuren ovenfor benyttes antall helikoptre (eks. 1 helikopter, 2 helikoptre etc). Dette Dekningskart Helse Sør-Øst innebærer at helikoptre fra ulike tjenester (eks. Luftambulansen Dombås, Luftambulansen I figuren ovenfor benyttes Lørenskog antall helikoptre etc. har (eks. 1 vært heli- i skal benyttes. disse områdene). Deknings Dette gir segkartene også utslag for i at de det i enkelte enkelte kopter, 2 helikoptre basene etc). Dette innen innebærer Helse Sør-‐Øst at helikoptre (Lørenskog, kommunene Rygge, er flere Dombås, tjenester (baser) Ål og Arendal) viser som opererer. at fra ulike tjenester (eks. Luftambulansen Dombås, Luft- Kartet ovenfor illustrerer i hvilke kommuner man ser et det ambulansen ikke Lørenskog foreligger etc. har vært klart i disse definerte områdene). visst primærområder antall tjenester. for de enkelte Kun basene basene. Dette innenfor Helse er også i Sør-Øst tråd Dekningskartene med retningslinjene for de enkelte basene om at linnenuftambulansetjenesten Helse er avtegnet er i kartet en ovenfor. nasjonal I grenseområdene ressurs og hvor mellom nærmeste Sør-Øst (Lørenskog, tilgjengelige Rygge, Dombås, ressurs Ål og Arendal) til viser pasienten de ulike RHFene skal benyttes. Dette er det gir naturlig seg at helikoptre også stasjonert utslag i at i det at det i ikke foreligger enkelte klart definerte kommunene er primærområder flere tjenester for andre RHFer (baser) også er som operative. opererer. Mannfor Kartet ove ser i likhet med de illustrerer de enkelte basene. i Dette hvilke er også i tråd kommuner med retningslin man - ser andre et RHFene, visst antall tjenester. også Kun i Helse Sør-Øst, basene et økt innenfor antall operative jene om at luftambulansetjenesten er en nasjonal res- tjenester i skillelinjene mellom de ulike basenes midtom- Helse surs og hvor Sør-‐ Øst nærmeste er tilgjengelige avtegnet ressurs i til pasienten kartet ovenfor. råder. I grenseområdene mellom de ulike RHFene er det naturlig at helikoptre stasjonert er i andre RHF også er operative. Man ser i likhet med de andre RHFene, også i Helse Sør-‐Øst, et økt antall operative tjenester i skillelinjene mellom de ulike basenes midtområder. Luftambulansen i Stavanger

På basis av kommunene Stavangerbasen rykket ut på i 2011, dekket basen omtrent en total populasjon på 563 000 innbyggere. SSB viser at Rogaland fylke hadde en populasjon på 443 115 innbyggere. uftambulansen L i Stavanger rykket ut til 42 forskjellige kommuner med til sammen 699 oppdrag. Av den totale populasjonen bodde

47 Kapasitet og basestruktur Kapasitet flyradius for alle LAT-baser med en populasjon på omtrent Luftambulansen i Grunnlagsdokument Stavanger -‐ Kapasitet og basestruktur 45 På basis av kommunene Stavanger-basen rykket ut på i 69 400, hvor det ble gjennomført 90 oppdrag. Basert på 2011, dekket basen omtrent en total populasjon på 563 000 innbyggerne i de elleve kommunene blir et ‘alvorlig pasien- omtrent innbyggere. SSB 80 viser % at Rogaland innenfor fylke hadde 20 en minutters popula flysirkel (deknings- testimat’kart 170 LAT pasienter.ANS) Utrykningstidene fordelt på 22 for 2011 viste at kommuner. sjon på 443 115 innbyggere. 498 oppdrag Luftambulansen (71 i Stavanger %) var 60 % til av oppdragene disse ble gjennomført kommunene. Fem kommuner ligger med en utrykningstid innenfor rykket ut til 42 -‐ 20 minutterssirkelen forskjellige kommuner med til til sammen basen i på Bergen, 19 minutter hvor eller mindre det 20 ble gjennomført (median oppdrag. tid var 17 minutter). 699 oppdrag. Av den totale populasjonen bodde omtrent 80 I 10 % av oppdragene i 2011 brukte Luftambulansen i Sta- Elleve % innenfor av kommunene 20 minutters flysirkel lå (dekningskart utenfor LAT 20 ANS) minutters vanger 30 flyradius minutter for alle LAT-‐ baser eller mer i med utrykningstid en til pasientene populasjon fordelt på 22 kommuner. på omtrent 498 oppdrag 69 400, (71 hvor %) var til det disse ble (80 % gjennomført ble gjort på 27 minutter 90 eller oppdrag. Basert på mindre). NACA mellom innbyggerne kommunene. Fem i kommuner de elleve ligger innenfor kommunene 20-minut- blir 4-6 utgjorde et ‘alvorlig 63 pasientestimat %’ av pasientene, 170 pasienter. hvorav NACA 4 var største Uterssirkelentrykningstidene til basen for i Bergen, 2011 hvor viste det ble at gjennomført 60 % kategori av oppdragene på 39 %. ble gjennomført med en utrykningstid20 oppdrag. Elleve på av kommunene 19 minutter lå utenfor eller 20 minutters mindre (median tid var 17 minutter). I 10 % av oppdragene i 2011 brukte Luftambulansen i Stavanger 30 minutter eller mer i utrykningstid til pasientene (80 % ble gjort på 27 minutter eller mindre). NACA mellom 4-‐6 utgjorde 63 % av pasientene, hvorav NACA 4 var største kategori på 39 %.

Oversikt Oversikt over i over hvilkei hvilke kommuner kommuner LuftambulansenLuftambulansen i Stavanger hadde i primære Stavanger akuttoppdrag hadde i 2011 primære akuttoppdrag i 2011

Luftambulansen i Bergen

På basis av kommunene Bergensbasen rykket ut på i 2011, dekket basen omtrent en total populasjon på 681 800 innbyggere (inkludert Stavanger). SSB viser at Hordaland fylke hadde en populasjon på 490 000 innbyggere. Innenfor en 20 minutters flyradius dekker basen omtrent 100 % av hele populasjonen innen Hordaland fylke deknings ( kart LAT ANS). Det er kun kommunene Eidfjord og Ulvik som faller utenfor (omtrent 2 000 innbyggere). Utrykningstidene for 2011 viser at 60 % av oppdragene ble gjennomført med en utrykningstid på 21 minutter eller mindre. 30 % dekkes inn på omtrent 30 minutters utrykningstid. Det er stort sprik mellom hvilke kommuner dette er fordi kommunene kan være klokket med utrykningstider fra 20 minutter til 50 minutter. Kommunene Stavanger, Rennesøy, Odda, Etne, Haugesund,

48 Kapasitet og basestruktur Kapasitet ningstid. Det er stort sprik mellom hvilke kommuner dette 46 Luftambulansen i BERGEN På basis av kommunene Bergens-basen rykket ut på i er fordi kommunene kan være klokket med utrykningstider 2011, dekket basen omtrent en total populasjon på 681 800 fra 20 minutter til 50 minutter. Kommunene Stavanger, innbyggere (inkludert Stavanger). SSB viser at Hordaland Rennesøy, Odda, Etne, Haugesund, Eidfjord, Ullensvang, fylke hadde en populasjon på 490 000 innbyggere. Solund og Vinje er alle kommuner med utrykningstider på Innenfor en 20 minutters flyradius dekker basen omtrent over 30 minutter. Det er registrert åtte oppdrag til Stavan- 100 % av hele populasjonen innen Hordaland fylke (dek- ger, Rennesøy, Sauda, Solund, Vinje og Vindafjord i 2011. ningskart LAT ANS). Det er kun kommunene Eidfjord NACA mellom 4-6 utgjorde 64 % av pasientene, hvorav og Ulvik som faller utenfor (omtrent 2 000 innbyggere). NACA 4 var største kategori på 48 %. Utrykningstidene for 2011 viser at 60 % av oppdragene ble gjennomført med en utrykningstid på 21 minutter eller mindre. 30 % dekkes inn Grunnlagsdokument på omtrent 30 minutters utryk -‐ Kapasitet - og basestruktur

Eidfjord, Ullensvang, Solund og Vinje er alle kommuner med utrykningstider på over 30 minutter. Det er registrert åtte oppdrag til Stavanger, Rennesøy, Sauda, Solund, Vinje og Vindafjord i 2011. NACA mellom 4-‐6 utgjorde 64 v % a pasientene, hvorav NACA 4 var største kategori på 48 %.

OversiktOversikt over i hvilke over i hvilke kommuner kommuner LuftambulansenLuftambulansen i Bergen hadde i primære Bergen akuttoppdrag hadde i 2011 primære akuttoppdrag i 2011

Luftambulansen i Førde

På basis av kommunene Førdebasen rykket ut på i 2011, dekket basen omtrent en total populasjon på 432 500 innbyggere (inkludert Bergen og Os i Hordaland). SSB viser at Sogn og Fjordane hadde en populasjon på 108 000 innbyggere.

Innenfor en flyradius på 20 minutter dekker timot Førdebasen bor hele Sogn og Fjordane fylke dekningskart ( LAT ANS). Deler av Årdal, Lærdal og Aurland er utenfor. Lærdal og Aurland er innenfor 20-‐minutterssirkelen til Ålbasen, mens Årdal er utenfor. I Årdal bor det 5 500 som vil gi et estimat av ‘alvorlige pasienter’ på 12 per år. I de nevnte områdene bor det 9 500 mennesker, omtrent 9 % av den total befolkningen. Kommunene Vanylven og Volda i Møre og Romsdal ligger innenfor 20 minutters flysirkel.

Av gjennomførte oppdrag ble 40 % gjennomført med 20 minutters utrykningstid eller kortere. Median var 22 minutter. Tyve prosent av turene hadde en utrykningstid på 31 minutter eller høyere. Basen hadde 16 (3 %) turer utenfor eget fylke til Bergen (en),

49 Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Luftambulansen i førde 47 På basis av kommunene Førde-basen rykket ut på i 2011, Av gjennomførte oppdrag ble 40 % gjennomført med 20 dekket basen omtrent en total populasjon på 432 500 inn- minutters utrykningstid eller kortere. Median var 22 minut- byggere (inkludert Bergen og Os i Hordaland). SSB viser at ter. Tyve prosent av turene hadde en utrykningstid på 31 Sogn og Fjordane hadde en populasjon på 108 000 innbyg- minutter eller høyere. Basen hadde 16 (3 %) oppdrag uten- gere. for eget fylke til Bergen (en), Herøy (en), Os (en), Stranda (tre), Ullensvang (tre), Vanylven (to), Volda (fire) og Voss Innenfor en flyradius på 20 minutter dekker Førdebasen (en). Tilsvarende basen i Bergen var det en stor spred- bortimot hele Sogn og FjordaneGrunnlagsdokument fylke (dekningskart -‐ LAT Kapasitet ning på og utrykningstider basestruktur til samme kommuner. Til Aurland ANS). Deler av Årdal, Lærdal og Aurland er utenfor. Lærdal ble det brukt under 30 minutter i 50 % av tilfellene, mens og Aurland er innenfor 20-minutterssirkelen til Ål-basen, spredningen ligger mellom 22 til 120 minutter. Eid har en Herøy mens Årdal (en), er utenfor. Os en ( ), I Årdal Stranda bor det (tre 5), 500 Ullensvang som vil gi ettre ( ), spredning Vanylven frato ( 14), til 86 Volda minutter. (fire) Høyanger og Voss hadde en median (estimaten). Tilsvarende av ‘alvorlige pasienter’ basen på 12 i per Bergen var år. I de det nevnte en stor spredning tid på 20 minutter, på utrykningstider med en spredning til samme fra ni til 54 minutter. NACA skår for verdiene fire til seks var 64 %, hvorav NACA kommuner. områdene bor det Til 9 500 Aurland mennesker, ble omtrent 9 det % av den brukt under 30 minutter i 50 % av tilfellene, mens totale befolkningen. Kommunene Vanylven og Volda i Møre 4 utgjorde 46 %. spredningen og Romsdal ligger ligger innenfor 20 mellom minutters 22 flysirkel. til 120 minutter. Eid har en spredning fra 14 til 86 minutter. Høyanger hadde en median tid på 20 minutter, med en spredning fra ni til 54 minutter. NACA skår for verdiene fire til seks var 64 %, hvorav NACA 4 utgjorde 46 %.

Oversikt over i hvilke kommuner Luftambulansen i Førde hadde primære akuttoppdrag i 2011 Oversikt over i hvilke kommuner Luftambulansen i Førde hadde primære akuttoppdrag i 2011

Redningshelikopter Sola

På basis av kommunene redningshelikoptret rykket ut på i 2011, dekket basen omtrent en total populasjon på 432 900 innbyggere. Atten kommuner, med 78 % av hele populasjonen, lå innenfor 20 minutters flyradius fra Sola. Det ble gjennomført 73 (59 %) oppdrag innenfor -‐ 20 minutterssirkelen. Tretten kommuner lå utenfor, med resterende 41 % av oppdragene. Her lå Flekkefjord høyest med ni oppdrag. Median utrykningstid var 24 minutter, hvor 30 % ble gjennomført på 18 minutter eller kortere. Det ble brukt 30 minutter eller mer i utrykningstid i 30 % av oppdragene der 10 % var over 40 minutter.

50 Kapasitet og basestruktur Kapasitet terssirkelen. Tretten kommuner lå utenfor, med resterende 48 Redningshelikopter Sola På basis av kommunene redningshelikopteret rykket ut 41 % av oppdragene. Her lå Flekkefjord høyest med ni på i 2011, dekket basen omtrent en total populasjon på oppdrag. Median utrykningstid var 24 minutter, hvor 30 % 432 900 innbyggere. Atten kommuner, med 78 % av hele ble gjennomført på 18 minutter eller kortere. Det ble brukt populasjonen, lå innenfor 20 minutters flyradius fra Sola. 30 minutter eller mer i utrykningstid i 30 % av oppdragene Det ble gjennomført 73 (59 %) oppdrag innenfor 20-minut- der 10 % var over 40 minutter.

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

Oversikt Oversikt over over i hvilkei hvilke kommuner kommuner RedningshelikopterRedningshelikopter Sola hadde primære Sola akuttoppdrag hadde primære i 2011 akuttoppdrag i 2011

Redningshelikopter Florø

Redningshelikopteret dekker omtrent halvparten av Sogn-‐ og Fjordane innen 20 minutters utrykningstid. Basen hadde en median utrykningstid på 24 minutter, 40 % på under 18 minutter, mens 40 % ble utført på omtrent 30 minutter eller mer, hvorav 10 % på over 50 minutter. Alle oppdrag var innenfor eget fylke utenom én tur til Kvam. NACA skår for verdiene fire til seks utgjorde 62 %, hvorav NACA 4 var 39 %.

51 Kapasitet og basestruktur Kapasitet eller mer, hvorav 10 % på over 50 minutter. Alle oppdrag Redningshelikopter FLORØ 49 Redningshelikopteret dekker omtrent halvparten av Sogn- var innenfor eget fylke utenom én tur til Kvam. NACA og Fjordane innen 20 minutters utrykningstid. Basen hadde skår for verdiene fire til seks utgjorde 62 %, hvorav NACA 4 en median utrykningstid på 24 minutter, 40 % på under var 39 %. 18 minutter, mens 40 % ble utført på omtrent 30 minutter

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

Oversikt Oversikt over over i i hvilke hvilke kommuner kommuner RedningshelikopterRedningshelikopter Florø hadde primære Florø akuttoppdrag hadde i 2011 primære akuttoppdrag i 2011

52 Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Dekningskart Helse Vest Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Oversikt over helikopteraktivitet i kommuner innen Helse Vest ved primære akuttoppdrag i 2011 Oversikt over helikopteraktivitet i kommuner innen Helse Vest ved primære akuttoppdrag i 2011

DekningskartDekningskartene Helse VEST for de enkelte basene innen Helse Vest (Stavanger, Sola, Bergen, Førde og Florø) viser at det ikke foreligger inerte klart def primærområder for de enkelte Dekningskartene for de enkelte basene innen Helse Vest flere tjenester (baser) som opererer. Kartet ovenfor illus- (Stavanger,basene Sola,. Dette Bergen, Førde er og også Florø) viser i tråd med retningslinjene at det ikke trerer om at i hvilke luftambulansetjenesten kommuner man ser et visst antall er en tjenester. foreliggernasjonal klart definerte ressurs primærområder og hvor for de enkelte nærmeste I grenseområdene tilgjengelige mellom ressurs de ulike til RHFene er pasienten skal benyttes. det naturlig basene.Dette Dette gir er også seg i tråd med også retningslinjene utslag om i at at at helikoptre det i enkelte kommuner er stasjonert flere i andre tjenester RHFer også er (baser) som operative. luftambulansetjenestenopererer. Kartet er en nasjonal ovenfor ressurs illustrerer og hvor i Man ser hvilke i likhet med kommuner de andre RHFene man at det ser også et visst antall tjenester. i I Helse nærmestegrenseområdene tilgjengelige ressurs mellom til pasienten de skal benyttes. ulike RHFene er Vest det er et økt naturlig antall operative at tjenester helikoptre i skillelinjene stasjonert i andre mel- Dette gir seg også utslag i at det i enkelte kommuner er lom de ulike basenes midtområder. RHFer også er operative. Man ser i likhet med de andre RHFene at det også i Helse Vest er et økt antall operative tjenester i skillelinjene mellom de ulike basenes midtområder. Luftambulansen i Ålesund

På basis av kommunene Ålesundbasen rykket ut på i 2011, dekket basen omtrent en total populasjon på 330 700 innbyggere. SSB viser at Møre og Romsdal hadde en populasjon på 256 600 innbyggere.

Innenfor en flyradius på 20 minutter dekket basen 77 % av hele Møre og Romsdals populasjon (dekningskart LAT ANS). Kommunene Smøla, Aure, Halsa, Surnadal, Tingvoll, Nesset, Gjemnes, Averøy, Kristiansund og Sunndal faller utenfor. Populasjonen i disse

53 Kapasitet og basestruktur Kapasitet 500, og gir et ‘alvorlig pasientestimat’ på 145 pasienter per LUFTAMBULANSEN I ÅLESUND 51 På basis av kommunene Ålesund-basen rykket ut på i 2011, år. Av oppdragene ble 70 % gjennomført med 20 minut- dekket basen omtrent en total populasjon på 330 700 inn- ters utrykningstid eller kortere. Median var 15 minutter. Ti byggere. SSB viser at Møre og Romsdal hadde en popula- prosent av turene hadde en utrykningstid på 30 minutter eller høyere. Basen hadde 328 oppdrag hvorav 13 oppdrag sjon på 256 600 innbyggere.Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur (fem prosent) var utenfor eget fylke til Skjåk (en), Lom (en), Innenfor en flyradius på 20 minutter dekket basen 77 % Strand (en), Leikanger (en), Førde (en), Vågsøy (to), Selje avkommunene hele Møre og Romsdals er omtrent populasjon (dekningskart 58 500, LAT og gir (en), Eid et (en), Gloppen ‘alvorlig pasientestimat’ på (to), 145 Stryn (tre), pasienter Oppdal per (en), Røros (en) og M Gauldal (en). NACA skår for verdiene fire til seks ANS).år. Kommunene Av Smøla, oppdragene Aure, Halsa, ble Surnadal, 70 Tingvoll, % gjennomført med 20 minutters utrykningstid eller kortere. Nesset, Gjemnes, Averøy, Kristiansund og Sunndal faller var 67 %, hvorav NACA 4 utgjorde 46 %. utenfor.Median Populasjonen var 15 i disse minutter. kommunene Ti prosent er omtrent av turene 58 hadde en utrykningstid på 30 minutter eller høyere. Basen hadde 328 oppdrag hvorav 13 oppdrag ((fem prosent) var utenfor eget fylke til en Skjåk ( ), Lom (en), Strand (en), Leikanger (en), Førde (en), Vågsøy (to), Selje (en), Eid (en), Gloppen to ( ), Stryn tre ( ), Oppdal (en), Røros en ( ) og M Gauldal (en). NACA skår for verdiene fire til seks var 67 %, hvorav NACA 4 utgjorde 46 %.

OversiktOversikt over i over hvilkei hvilke kommuner kommuner LuftambulansenLuftambulansen i Ålesund hadde i primære Ålesund akuttoppdrag hadde i 2011 primære akuttoppdrag i 2011

Luftambulansen i Trondheim

På basis av kommunene Trondheimbasen basen rykket ut på i 2011, dekket basen en total populasjon på omtrent 485 500 innbyggere. Av den totale populasjonen bodde 70 % innenfor 20 minutters flysirkel til Trondheimbasen (dekningskart LAT ANS). 24 % av den totale populasjonen bodde i kommuner som faller utenfor alle LAT-‐basers 20 minutters flysirkel, som gir estimat på 287 alvorlige pasienter per år. Det ble i denne regionen totalt gjennomført 120 oppdrag til kommuner som faller utenfor 20 minutters flysirkel, uavhengig av LAT-‐base. Det var syv oppdrag til kommuner -‐ som er innenfor 20 minutterssirkelen til annen LAT-‐base, hvor fem var mot Brønnøysund.

I 40 % av oppdragene blir det brukt en utrykningstid på 20 minutter eller kortere. Åtti prosent er under 30 minutter, mens ti prosent har en utrykningstid på 35 minutter eller mer. Av 583 oppdrag hadde 56 % NACA 4-‐6, hvorav 37 % var NACA 4.

54 Kapasitet og basestruktur Kapasitet flysirkel, uavhengig av LAT-base. Det var syv oppdrag til 52 Luftambulansen i Trondheim På basis av kommunene Trondheim-basen basen rykket kommuner som er innenfor 20-minutterssirkelen til annen ut på i 2011, dekket basen en total populasjon på omtrent LAT-base, hvor fem var mot Brønnøysund. 485 500 innbyggere. Av den totale populasjonen bodde 70 % innenfor 20 minutters flysirkel til Trondheimbasen I 40 % av oppdragene blir det brukt en utrykningstid på 20 (dekningskart LAT ANS). 24 % av den totale populasjonen minutter eller kortere. Åtti prosent er under 30 minutter, bodde i kommuner som faller utenfor alle LAT-basers 20 mens ti prosent har en utrykningstid på 35 minutter eller minutters flysirkel, som gir estimat på 287 alvorlige pasi- mer. Av 583 oppdrag hadde 56 % NACA 4-6, hvorav 37 % enter per år. Det ble i denne regionen totalt gjennomført var NACA 4. 120 oppdrag til kommuner som faller utenfor 20 minutters

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

OversiktOversikt over i over hvilkei hvilke kommuner kommuner LuftambulansenLuftambulansen i Trondheim hadde i primære Trondheim akuttoppdrag hadde primære i 2011 akuttoppdrag i 2011

Redningshelikopter Ørland

På basis av kommunene redningshelikopteret rykket ut på i 2011, dekket basen en total populasjon på omtrent 311 400 innbyggere, Trondheim inkludert. For redningshelikopterets 20 minutters flyradius er kommunene Hitra (delvis), Frøya og Roan dekket av Ørland basen alene. I 2011 hadde basen oppdrag til 10 kommuner som alle ligger utenfor 20 minutters flyradius til alle LAT baser, med totalt 15 oppdrag (12 %). De kommunene har totalt en populasjon på omtrent 67 400 innbyggere, som gir et ‘alvorlig pasientestimat’ på 167. Det ble gjennomført oppdrag til 14 kommuner som alle hadde samme nedslagsfelt som Trondheimbasens 20 minutters flysirkel, med totalt 85 oppdrag (69 %). Resten var til området innenfor 20 minutters flysirkel til Brønnøysundbasen.

På 123 oppdrag var median utrykningstid 17 minutter, mens 60 % av alle oppdrag ble gjennomført med en utrykningstid på 20 minutter eller kortere. Tyve prosent var over 31 minutter, hvorav ti prosent krevde en utrykningstid på 39 minutter eller mer. Av 123 oppdrag hadde 46 % NACA 4-‐6, hvorav 30 % var NACA 4.

55 Kapasitet og basestruktur Kapasitet oppdrag til 14 kommuner som alle hadde samme Redningshelikopter Ørland 53 På basis av kommunene redningshelikopteret rykket nedslagsfelt som Trondheimbasens 20 minutters flysirkel, ut på i 2011, dekket basen en total populasjon på med totalt 85 oppdrag (69 %). Resten var til området omtrent 311 400 innbyggere, Trondheim inkludert. innenfor 20 minutters flysirkel til Brønnøysundbasen. For redningshelikopterets 20 minutters flyradius er kommunene Hitra (delvis), Frøya og Roan dekket av Ørland På 123 oppdrag var median utrykningstid 17 minutter, basen alene. I 2011 hadde basen oppdrag til 10 kommuner mens 60 % av alle oppdrag ble gjennomført med en utryk- som alle ligger utenfor 20 minutters flyradius til alle LAT ningstid på 20 minutter eller kortere. Tyve prosent var over baser, med totalt 15 oppdrag (12 %). De kommunene hadde 31 minutter, hvorav ti prosent krevde en utrykningstid på totalt en populasjon på omtrent 67 400 innbyggere, som 39 minutter eller mer. Av 123 oppdrag hadde 46 % NACA gir et ‘alvorlig pasientestimat’ på 167. Det ble gjennomført 4-6, hvorav 30 % var NACA 4.

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

Oversikt over i hvilke kommuner Redningshelikopter Ørland hadde primære akuttoppdrag i 2011 Oversikt over i hvilke kommuner Redningshelikopter Ørland hadde primære akuttoppdrag i 2011

Dekningskart Helse Midt

Oversikt over helikopteraktivitet i kommuner innen Helse Midt ved primære akuttoppdrag i 2011

56 Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

Oversikt over i hvilke kommuner Redningshelikopter Ørland hadde primære akuttoppdrag i 2011

Dekningskart Helse Midt Kapasitet og basestruktur Kapasitet

OversiktOversikt over helikopteraktivitet over helikopteraktivitet i kommuner innen i Helse M idt kommuner ved primære akuttoppdrag innen i Helse 2011 Midt ved primære akuttoppdrag i 2011

Dekningskart Helse Midt 56 Dekningskartene for de enkelte basene innen Helse Midt som opererer. Kartet ovenfor illustrerer i hvilke kommuner (Ålesund, Trondheim og Ørland) viser at det ikke foreligger man ser et visst antall tjenester. I grenseområdene mellom klart definerte primærområder for de enkelte baser. Dette de ulike RHFene er det naturlig at helikoptre stasjonert i er også i tråd med retningslinjene om at luftambulansetje- andre RHFer også er operative. Man ser i likhet med de nesten er en nasjonal ressurs og hvor nærmeste tilgjenge- andre RHFene også i Helse Midt et økt antall operative lige ressurs til pasienten skal benyttes. Dette gir seg også tjenester i skillelinjene mellom de ulike basenes midtom- utslag i at det i enkelte kommuner er flere tjenester (baser) råder. Kapasitet og basestruktur Kapasitet mert til 120. Sytten av de kommunene basen fløy til ligger Luftambulansen i Brønnøysund 55 På basis av kommunene Brønnøysund-basen rykket ut på i innenfor egen 20 minutters flysirkel, hvorav en kommune 2011 dekket basen en total populasjon på omtrent 137 500 (Stjørdal) er innenfor Trondheims flysirkel på 20 minutter. innbyggere. Det ble gjennomført 258 oppdrag i perioden. 14 kommuner som basen fløy til i 2011 var utenfor 20-minut- Median utrykningstid var 23 minutter, der 40 % ble gjen- terssirklene til alle LAT-baser. De hadde en populasjon nomført på 18 minutter eller raskere. I 30 % av oppdragene på omtrent 48 900 (36 % av hele populasjonen) og det ble ble det brukt 30 minutter eller lengre tid, hvor det i 10 % av totalt gjennomført 57 (22%) oppdrag til disse kommunene. oppdragene tok 40 minutter eller mer å fly til stedet. Av 258 Antall alvorlige pasienter for de 14 kommunene er esti- oppdrag hadde 47 % NACA 4-6, hvorav 33 % var NACA 4.

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

Oversikt over i hvilke kommuner Luftambulansen Brønnøysund hadde primære akuttoppdrag i 2011 Oversikt over i hvilke kommuner Luftambulansen Brønnøysund hadde primære akuttoppdrag i 2011

Redningshelikopter Bodø

17 kommuner ble dekket av redningshelikopteret i 2011 med en samlet populasjon på 103 900 innbyggere. Åtte av kommunene var innenfor radius 20 minutters fly til basen og besto av til sammen 74 % av den totale populasjonen. Ni kommuner var utenfor 20-‐ minutterssirkelen med en populasjon på omtrent 26 800 innbyggere, som gir et ‘alvorlig pasientestimat’ på 68. Det ble gjennomført 48 oppdrag til kommunene utenfor 20-‐ minutterssirkelen, mens 82 ble gjennomført innenfor.

Median utrykningstid var 26 minutter, 30 % ble gjennomført på 20 minutter eller kortere tid. I 40 % av oppdragene (52 stk) ble utrykningstiden over 30 minutter, og ti prosent var over 39 minutter. Av 131 oppdrag hadde 65 % NACA 4-‐6, hvorav 43 % var NACA 4.

58 Kapasitet og basestruktur Kapasitet kommunene utenfor 20-minutterssirkelen, mens 82 ble 56 Redningshelikopter Bodø 17 kommuner ble dekket av redningshelikopteret i 2011 gjennomført innenfor. med en samlet populasjon på 103 900 innbyggere. Åtte av kommunene var innenfor 20 minutters flyradius til basen Median utrykningstid var 26 minutter, 30 % ble gjennom- og besto av til sammen 74 % av den totale populasjonen. Ni ført på 20 minutter eller kortere tid. I 40 % av oppdragene kommuner var utenfor 20-minutterssirkelen med en popu- (52 stk) ble utrykningstiden over 30 minutter, og ti prosent lasjon på omtrent 26 800 innbyggere, som gir et ‘alvorlig var over 39 minutter. Av 131 oppdrag hadde 65 % NACA 4-6, pasientestimat’ på 68. Det ble gjennomført 48 oppdrag til hvorav 43 % var NACA 4.

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

Oversikt overOversikt i hvilke kommuner over i hvilke Redningshelikopter kommuner BodøRedningshelikopter hadde primære akuttoppdrag Bodø i 2011hadde primære akuttoppdrag i 2011

Luftambulansen i Tromsø

På basis av kommunene Tromsøbasen rykket ut på i 2011, dekket basen en total populasjon på omtrent 221 099 innbyggere (Tromsø har logget en tur til Oslo som ikke er tatt med). Det ble gjennomført 320 oppdrag i perioden. Tjueen kommuner som basen fløy til i , 2011 var utenfor 20-‐minutterssirklene til alle LAT-‐baser, 15 av dem var innenfor. De 15 kommunene innenfor utgjør 53 % av populasjonen (117 870 innbyggere). I146 (45 v %) a oppdragene ble utført sør for Tromsø. Av alle oppdrag ble 40 % logget med en utrykningstider som var på 20 minutter eller kortere. Tyve prosent hadde over 32 minutters utrykningstid, hvorav ti prosent lå på 39 minutter eller mer. Ti prosent utgjorde 32 oppdrag i 2011. ‘Alvorlig pasientestimat’ for kommuner utenfor 20 minutters flysirkel er omtrent 250 stk. Av 320 oppdrag hadde 68 % NACA 4-‐6, hvorav 43 % var NACA 4.

59 Kapasitet og basestruktur Kapasitet (117 870 innbyggere). 146 (45 %) av oppdragene ble utført Luftambulansen i TROMSØ 57 På basis av kommunene Tromsø-basen rykket ut på i 2011, sør for Tromsø. Av alle oppdrag ble 40 % logget med en dekket basen en total populasjon på omtrent 221 099 inn- utrykningstider som var på 20 minutter eller kortere. Tyve byggere (Tromsø har logget en tur til Oslo som ikke er tatt prosent hadde over 32 minutters utrykningstid, hvorav ti med). Det ble gjennomført 320 oppdrag i perioden. Tjueen prosent lå på 39 minutter eller mer. Ti prosent utgjorde kommuner som basen fløy til i 2011, var utenfor 20-minut- 32 oppdrag i 2011. ‘Alvorlig pasientestimat’ for kommuner terssirklene til alle LAT-baser, 15 av dem var innenfor. utenfor 20 minutters flysirkel er omtrent 250. Av 320 opp- De 15 kommunene innenfor utgjør 53 % av populasjonen drag hadde 68 % NACA 4-6, hvorav 43 % var NACA 4.

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

OversiktOversikt over i hvilke over i hvilke kommuner kommuner LuftambulansenLuftambulansen i Tromsø hadde primære i akuttoppdrag Tromsø hadde i 2011 primære akuttoppdrag 2011 i

Redningshelikopter Banak

På basis av kommunene redningshelikopteret rykket ut på i 2011, dekket basen en total populasjon på omtrent 131 461 innbyggere fordelt over 18 kommuner (Tromsø er logget med én tur og utgjør over 50 % av innbyggertallet). Innbyggertallet basen dekket uten Tromsø er 62 300. Det gir et estimat for hele området på 155 ‘alvorlige pasienter’. Det ble gjennomført 105 oppdrag i perioden. 37 (35 %) oppdrag ble gjennomført utenfor 20 minutters flysirkel fra basen. Omtrent 50 % av alle oppdrag var til kommunene Alta, Kvalsund, Porsanger og Lebesby. Ni oppdrag er tatt ut av statistikken da de var til havområdene utenfor kysten og Finland.

Median utrykningstid var 38 minutter, ti prosent av oppdragene ble gjort med en utrykningstid på 17 minutter. Førti prosent var på over 40 minutter, der ti prosent hadde over en times utrykningstid. Av oppdragene hadde 64 % NACA 4-‐6, hvorav 27 % var NACA 4.

60 Kapasitet og basestruktur Kapasitet Alta, Kvalsund, Porsanger og Lebesby. Ni oppdrag er tatt ut 58 Redningshelikopter BANAK På basis av kommunene redningshelikopteret rykket ut av statistikken da de var til havområdene utenfor kysten og på i 2011, dekket basen en total populasjon på omtrent Finland. 131 461 innbyggere fordelt over 18 kommuner (Tromsø er logget med én tur og utgjør over 50 % av innbyggertallet). Median utrykningstid var 38 minutter, ti prosent av oppdra- Innbyggertallet basen dekket uten Tromsø er 62 300. Det gene ble gjort med en utrykningstid på 17 minutter. Førti gir et estimat for hele området på 155 ‘alvorlige pasien- prosent var på over 40 minutter, der ti prosent hadde over ter’. Det ble gjennomført 105 oppdrag i perioden. 37 (35 %) en times utrykningstid. Av oppdragene hadde 64 % NACA oppdrag ble gjennomført utenfor 20 minutters flysirkel fra 4-6, hvorav 27 % var NACA 4. basen. Omtrent 50 % av alle oppdrag var til kommunene

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

Oversikt over i hvilke kommuner Redningshelikopter Banak hadde primære akuttoppdrag i 2011 Oversikt over i hvilke kommuner Redningshelikopter Banak hadde primære akuttoppdrag i 2011

Dekningskart Helse Nord

Oversikt over helikopteraktivitet i kommuner innen Helse Nord ved primære akuttoppdrag i 2011

61 Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

Oversikt over i hvilke kommuner Redningshelikopter Banak hadde primære akuttoppdrag i 2011

Dekningskart Helse Nord Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Oversikt over helikopteraktivitet i kommuner innen Helse Nord ved primære akuttoppdrag i 2011 Oversikt over helikopteraktivitet i kommuner innen Helse Nord ved primære akuttoppdrag i 2011

Dekningskart Helse Nord 61 Dekningskartene for de enkelte basene innen Helse Nord ved de andre helseregionene at det er i skillelinjene mel- (Brønnøysund, Bodø, Tromsø og Banak) viser i forhold til lom de ulike basenes midtområder at det er noe overlapp. de andre RHFene en tydligere avgrensning av primærom- I Helse Nord var det også noen kommuner i 2011 hvor det rådene for de enkelte basene. Det er til dels svært liten ikke ble fløyet primære akuttoppdrag. overlapp av de ulike tjenestene. Man ser som tilsvarende Kapasitet og basestruktur Kapasitet ambulansehelikopter). Redningshelikoptrene har noe len- 60 Oppsummering – utrykningstider og dekningsgrad gre responstid, derfor er geografisk dekningsområde innen Myndighetene har en målsetning om at legebemannet 20 eller 30 minutter noe lavere der redningshelikoptrene utrykningstjeneste skal nå 90 % av befolkningen innen opererer. 45 minutter4. Mange steder vil dette være ensbetydende med ankomst av luftambulanse. I 2011 var median utryk- Flertallet av befolkningen (kommunene) Ål- og Dombås- ningstid på alle akutte primæroppdrag med ambulanse- og basen fløy til bodde utenfor kjerneområdet (20 minut- redningshelikopter 19 minutter (gjennomsnitt 22 minutter), ters flysirkel) til basen. Vestlandet fra Rogaland til Møre hvorav 25 % hadde en utrykningstid på under 13 minutter og Romsdal er dekket med LAT-baser hvor ringer for 20 og 25 % hadde en utrykningstid på 27 minutter eller mer. minutters utrykningstider tangerer hverandre i nord-sør- 80 % av oppdragene ble gjennomført med en utrykningstid akse, men også i akse fra øst mot vest der Ål og Dombås på 30 minutter eller kortere, 10 % med en utrykningstid på ligger tett mot fylkesgrensene på Vestlandet (i følge ANS over 37 minutter*, men med store geografiske forskjeller. kart). Alle nevnte baser har jevnlige oppdrag innenfor Ti prosent av oppdragene utgjorde omtrent 540 oppdrag i nabobasenes primærområde. Ålesundbasen hadde kortest 2011. Legges det til 15 minutters total reaksjonstid for AMK median utrykningstid på 15 minutter. Lakselv hadde lengst og LAT var det i 20 % av de gjennomførte oppdragene (ca. median utrykningstid på 38 minutter. Det største geogra- 1 100 oppdrag) en responstid på over 45 minutter. Lang fiske området med flest kommuner og befolkningen uten- utrykningtid ser ut til å bli generert når helikoptrene er på for 20 minutters flysirkler er i området mellom LAT-basen oppdrag utenfor eget primærområde (offshoreoppdrag og i Bodø og LAT-basen i Tromsø. Estimat på alvorlige syke oppdrag med utrykningstider på over tre timer, hvorav flere eller skadde pasienter for det området er omtrent 250. var registrert med over 20 timer, er tatt ut av materialet da det blir regnet som ikke relevant for primærmålet som

*Virksomhetsdata for LAT, innhentet av arbeidsgruppen for året 2011 Aktivitetsutvikling – Ambulanse- og redningshelikopter Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Helse Sør-Øst 61

Lørenskog 1-1

Lørenskog 1-1 α 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser 1 392 1 416 1 352 1 476 1 564 1 440 1 585 1 370 Gjennomførte 779 830 840 876 965 920 972 899 Avviste oppdrag 255 193 142 178 167 114 178 156 Avbrutte oppdrag 347 382 326 345 374 368 435 315

Primæroppdrag 573 732 734 746 899 834 881 779 Sekundæroppdrag 207 97 136 197 133 110 78 111 Søk og redning (SAR) 9 11 14 12 6 9 12 5

Akuttoppdrag 599 727 728 797 918 883 899 792 Hasteoppdrag 172 109 144 151 107 69 69 100 Vanlige oppdrag 15 5 10 10 2 3 3 6

Avviksårsak - Koordinering 2 14 6 18 15 8 22 14 - Samtidighet 114 62 73 79 70 22 36 21 - Vær 119 121 82 110 132 101 105 105 - Ikke behov 299 303 254 269 281 308 392 269 - Tjenestetid 4 7 1 1 1 3 3 4 - Teknisk 8 7 3 1 5 1 3 6

Oppdragsaktiviteten er relativt uendret, men med noen (2008/2009) faller også andel sekundæroppdrag, noe som årlige variasjoner når det gjelder antall henvendelser og er naturlig i forhold til at Lørenskog 1-2 er en mer dedikert gjennomførte oppdrag. Man ser en relativ lav andel avviste overføringsmaskin. Oppdragstype er hovedsakelig akutte oppdrag, men en høy andel avbrutte oppdrag sammenlig- primæroppdrag i tråd med fartøyets intensjon om akutt- net med andre ambulansehelikoptre. I perioden ser man beredskap. Ambulansehelikopteret gjennomfører en svært dog en reduksjon av totalt avviste og avbrutte fra 43 % i liten andel søk- og redningsoppdrag. Antall samtidighets- 2004 til 34 % i 2011. Dette kan være en av hovedårsakene konflikter har falt betydelig etter innføring av et helikopter til høyere gjennomføringsprosent, hvor andelen gjennom- 2 (1-2) ved basen, men for øvrig er avviksårsakene tilsva- førte i 2011 er 15 % høyere enn i 2004 (med relativt likt rende ved andre ambulansehelikoptre (vær, samtidighet og antall henvendelser). Det er også en reduksjon av antall ikke behov). henvendelser fra 2009, som sammenfaller med permanent etablering av Lørenskog 1-2. Fra samme tidsperiode Kapasitet og basestruktur Kapasitet Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur 62 Aktivitetsutvikling Luftambulansen (RW) 1-1 Lørenskog

2000 Antall Antall henvendelser 1500 1000 Gjennomførte 500 0

2004 2005 2007 2009 2010 2011 Avviste oppdrag 2006 2008 Årstall Avbrutte oppdrag Aktivitetsutvikling Aktivitetsutvikling Lørenskog Lørenskog 1-1 i- 1 1 perioden i perioden 2004 - 2011- 2004 2011

Figuren ovenfor illustrer en stabil utvikling med positiv prognoselinje, men noe avflatende siste år. LØRENSKOG 1-2 Lørenskog 1-‐2 β ( ) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser Lørenskog 1-2 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Gjennomførte Antall oppdrag henvendelser 323 632 759 695 890 893 1 004 937 Avviste oppdrag 323 632 759 695 890 893 1 004 937 Gjennomførte oppdrag 229 449 450 453 622 563 699 651 Avbrutte oppdrag 229 449 450 453 622 563 699 651 Avviste oppdrag 33 49 102 7933 77 49 119 102142 79158 77 119 142 158 Primæroppdrag Avbrutte oppdrag49 126 138 11549 128126 157 138163 115128 128 157 163 128 Sekundæroppdrag 73 169 178 196 238 245 263 239 Søk og Primæroppdrag redning (SAR) 73 169 178 196 238 245 263 239 137 229 279 262 358 325 373 347 Sekundæroppdrag 137 229 279 262 358 325 373 347 Akuttoppdrag 2 6 7 6 7 4 5 7 HasteoppdragSøk og redning (SAR) 2 6 7 6 7 4 5 7 Vanlige oppdrag 98 217 222 266 318 332 336 322 Akuttoppdrag 100 148 215 17298 247217 205 222269 266247 318 332 336 322 15 42 30 25 47 39 37 32 AvviksårsakHasteoppdrag 100 148 215 172 247 205 269 247 -‐ Koordinering Vanlige oppdrag 15 42 30 25 47 39 37 32 -‐ Samtidighet -‐ Vær 4 3 4 3 11 13 15 18 -‐ Ikke Avviksårsak behov 11 16 24 32 22 25 28 21 -‐ Tjenestetid- Koordinering 13 38 87 574 58 3 82 4 81 1113 11 13 15 18 35 99 98 78 91 127 142 107 -‐ Teknisk - Samtidighet 11 16 24 32 22 25 28 21 1 2 2 1 0 7 5 1 - Vær 4 2 9 136 4 38 2 87 4 57 7 58 82 81 111 - Ikke behov 35 99 98 78 91 127 142 107 Lørenskog - Tjenestetid startet opp som sommerbase 1 i 2002 og med 2 økende 2 aktivitet de 1 neste 0 årene -‐ 7 5 1 permanent etablering fra 2008. Dette gjenspeiles også i utviklingen med kontinuerlig - Teknisk 4 2 9 6 4 2 4 7 økende aktivitet gjennom perioden. Oppdragsmønsteret preges av en høy andel sekundæroppdrag, som er i tråd med intensjonen for dette helikopteret. Andelen

64 Kapasitet og basestruktur Kapasitet Lørenskog 1-2 startet opp som sommerbase i 2002 og med sammenlignet med andre ambulansehelikoptre, men vist 63 økende aktivitet de neste årene - permanent etablering fra en økende trend siden 2009. Dette er sammenfallende Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur 2008. Dette gjenspeiles også i utviklingen med kontinuer- med økende andel primæroppdrag. ”Vær” (inkludert lys/ lig økende aktivitet gjennom perioden. Oppdragsmønsteret siktforhold) og ”ikke behov” utgjør de vanligste avviks- sekundæroppdrag preges av en høy andel i sekundæroppdrag, 2011 var 53 som %. er Som i tråd følge årsakene. av dette har man sett tilsvarende Oppdrag som avvises på grunn av tjenestetid reduksjon med intensjonen av ekundæroppdrag s for dette helikopteret. ved Andelen Lørenskog 1-‐1 . sekundær Andelen - utgjør avbrutte en svært og liten avviste har andel. Dokumentasjon av disse er ofte vært oppdrag relativ i 2011lav var sammenlignet 53 %. Som følge med av dette andre har man ambulansehelikoptre, sett ufullstendig men og vist en økende kan medføre underrapportering av antall trend siden 2009. Dette er sammenfallende med økende andel primæroppdrag. ”Vær” tilsvarende reduksjon av sekundæroppdrag ved Løren- samtidighetskonflikter. (inkludert lys/siktforhold) og ”ikke behov” utgjør de vanligste avviksårsakene. Oppdrag som skog 1-1. avvises Andelen på avbrutte grunn av tjenestetid og avviste har utgjør vært relativ en svært lav liten andel. Dokumentasjon av disse betinger ofte retrospektiv gjennomgang av AMIS-‐oppdrag og kan bidra til en underrapportering av disse oppdragene. Aktivitetsutvikling Luftambulansen (RW) 1-2 Lørenskog

1400 Antall henvendelser 1200

Antall 1000 Gjennomførte oppdrag 800 600 Avviste oppdrag 400 Avbrutte oppdrag 200 0 2004 2005 2007 2009 2010 2011 2006 2008 Lineær(Antall henvendelser) Årstall Lineær(Gjennomførte oppdrag ) AAktivitetsutviklingktivitetsutvikling L ørenskog Lørenskog 1-2 1-2 i i perioden perioden 2004 -- 2004 2011 2011

Det er naturlig å se utviklingen mellom de to helikoptrene kompenseres ved at helikopteret som primært skal utføre Det er naturlig å se utviklingen mellom de to helikoptrene ved samme base i forhold til hverandre. ved samme base Avflating i forhold av til hverandre. antall henvendelser Avflating av antall og høy andel avbrutte/avviste sekundæroppdrag kan indikere (1-2) de senere år har utført økende en henvendelser tiltagende og høy kapasitetsbrist andel avbrutte/avviste-‐ ved 1 1. Dette kan ser indikere man dog grad av kompenseres primæroppdrag. ved at Samlet sett ser man for 1-1 og 1-2 helikopteret en tiltagende kapasitetsbrist som imært pr skal ved 1-1. utføre Dette ser sekundæroppdrag man dog (1-‐2) de økende senere aktivitet. år har utført økende grad av primæroppdrag. Samlet sett ser man for 1-‐1 og -‐ 1 2 økende aktivitet. Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

Aktivitetsutvikling Luftambulansen (RW) Lørenskog 1-1 og 1-2

3000 Antall henvendelser 2500

Antall 2000 Gjennomførte oppdrag

1500 Avviste oppdrag 1000 Avbrutte oppdrag 500

0 Lineær(Antall 2004 2005 2007 2009 2010 2011 2006 2008 henvendelser) Årstall Lineær(Gjennomførte oppdrag) Aktivitetsutvikling Lørenskog - 1 1 og 1-2 i perioden - 2004 2011 65 Aktivitetsutvikling Lørenskog 1-1 og 1-2 i perioden 2004 - 2011

Ål

Ål 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser

Gjennomførte oppdrag 588 610 712 706 731 734 732 644 Avviste oppdrag 401 408 501 436 448 439 472 418 Avbrutte oppdrag 87 88 95 87 111 140 137 116 89 104 106 120 119 116 123 110 Primæroppdrag Sekundæroppdrag 364 375 386 443 442 434 417 368 Søk og redning (SAR) 33 30 35 42 46 35 40 30 14 12 18 13 11 9 13 18 Akuttoppdrag Hasteoppdrag 296 311 329 386 413 406 395 346 Vanlige oppdrag 95 98 97 99 76 63 71 61 21 9 14 14 12 9 5 11 Avviksårsak -‐ Koordinering -‐ Samtidighet 13 11 12 11 8 13 9 23 -‐ Vær 23 18 21 21 22 59 49 35 -‐ Ikke behov 49 55 56 58 71 64 79 48 -‐ Tjenestetid 68 87 91 104 105 96 105 97 -‐ Teknisk 0 3 1 3 3 5 1 1 18 5 6 5 8 7 2 6

66 ÅL Kapasitet og basestruktur Kapasitet

64 Ål 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser 588 610 712 706 731 734 732 644 Gjennomførte oppdrag 401 408 501 436 448 439 472 418 Avviste oppdrag 87 88 95 87 111 140 137 116 Avbrutte oppdrag 89 104 106 120 119 116 123 110

Primæroppdrag 364 375 386 443 442 434 417 368 Sekundæroppdrag 33 30 35 42 46 35 40 30 Søk og redning (SAR) 14 12 18 13 11 9 13 18

Akuttoppdrag 296 311 329 386 413 406 395 346 Hasteoppdrag 95 98 97 99 76 63 71 61 Vanlige oppdrag 21 9 14 14 12 9 5 11

Avviksårsak - Koordinering 13 11 12 11 8 13 9 23 - Samtidighet 23 18 21 21 22 59 49 35 - Vær 49 55 56 58 71 64 79 48 Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur - Ikke behov 68 87 91 104 105 96 105 97

- Tjenestetid 0 3 1 3 3 5 1 1 Aktivitetsutviklingen - Teknisk viser en 18 svak 5 oppadgående 6 kurve, med avflatning 5 i 2010 8 og 2011. 7 2 6 Det samme gjelder også antall avviste og avbrutte oppdrag. Primæroppdrag utgjorde 88 % av gjennomførte oppdrag, mens antall sekundæroppdrag var tilnærmet uendret gjennom hele perioden. Avviksårsakene var hovedsakelig ”vær” (lys/siktforhold) og ikke behov. Aktivitetsutviklingen viser en svak

Aktivitetsutvikling oppadgående kurve, med avflatning i Luftambulansen (RW) Ål 2010 og 2011. Det samme gjelder også antall avviste og avbrutte oppdrag. Primæroppdrag 800 utgjorde 88 % av gjennomførte opp- 700 Antall henvendelser drag, mens antall sekundæroppdrag Antall 600 var tilnærmet uendret gjennom hele 500 Gjennomførte oppdrag 400 perioden. Avviksårsakene var hoved- 300 sakelig ”vær” (lys/siktforhold) og ikke 200 Avviste oppdrag behov. 100 0

2004 2005 2007 2009 2010 2011 Avbrutte oppdrag 2006 2008 Årstall Lineær(Antall henvendelser) Aktivitetsutvikling uftambulansen L Ål i perioden - 2004 2011 Aktivitetsutvikling Luftambulansen Ål i perioden 2004 - 2011 Dombås

Dombås 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser

Gjennomførte oppdrag 454 486 555 527 618 624 513 631 Avviste oppdrag 283 304 342 362 399 408 403 408 Avbrutte oppdrag 81 79 90 83 86 90 81 122 83 96 106 70 104 111 110 101 Primæroppdrag Sekundæroppdrag 245 253 311 315 328 346 328 322 Søk og redning (SAR) 35 36 35 41 77 46 54 63 10 17 13 16 20 29 21 21 Akuttoppdrag Hasteoppdrag 199 212 238 277 283 305 307 303 Vanlige oppdrag 75 78 107 80 126 103 86 90 15 17 14 17 16 13 9 14 Avviksårsak -‐ Koordinering -‐ Samtidighet 9 10 17 17 19 20 30 29 -‐ Vær 8 8 12 11 14 26 32 21 -‐ Ikke behov 52 51 64 56 61 59 39 67 -‐ Tjenestetid 74 87 78 50 64 72 75 78 0 3 3 2 5 2 6 2

67 DOMBÅS Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Dombås 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 65 Antall henvendelser 454 486 555 527 618 624 513 631 Gjennomførte oppdrag 283 304 342 362 399 408 403 408 Avviste oppdrag 81 79 90 83 86 90 81 122 Avbrutte oppdrag 83 96 106 70 104 111 110 101

Primæroppdrag 245 253 311 315 328 346 328 322 Sekundæroppdrag 35 36 35 41 77 46 54 63 Søk og redning (SAR) 10 17 13 16 20 29 21 21

Akuttoppdrag 199 212 238 277 283 305 307 303 Hasteoppdrag 75 78 107 80 126 103 86 90 Vanlige oppdrag Grunnlagsdokument 15 -‐ 17 Kapasitet 14 og basestruktur17 16 13 9 14 -‐ Teknisk

Avviksårsak 9 3 5 4 4 3 0 5 - Koordinering 9 10 17 17 19 20 30 29 Antall henvendelser (39 % økning) og gjennomførte oppdrag (44 % økning) viser en - Samtidighet 8 8 12 11 14 26 32 21 klar økning i perioden hvis man sammenligner 2004 og 2011. Flytimeproduksjonen viser - Vær også en signifikant 52 økning 51 fra 405 (2004) til 724 64 (2011), en økning 56 på 79 61 %. Basen 59 39 67 betjener - Ikke behov et stort geografisk område 74 som 87 utgjorde en 78 del lange 50 transporter 64 innenfor 72 75 78 beredskapsområdet. Akuttsegmentet hadde den største andelen, mens - Tjenestetid 0 3 3 2 5 2 6 2 overføringsoppdragene har hatt en stabil utvikling gjennom perioden, tross noen årlige variasjoner. - Teknisk Oppdrag som ikke ble 9 gjennomført3 skyldes 5 hovedsakelig 4 avklaring4 av det 3 0 5 medisinske behov samt dårlige vær-‐/lysforhold.

Antall henvendelser (39 % økning) og

Aktivitetsutvikling gjennomførte oppdrag (44 % økning) Luftambulansen (RW) Dombås viser en klar økning i perioden hvis man sammenligner 2004 og 2011. Flytimeproduksjonen viser også en 700 signifikant økning fra 405 (2004) til Antall henvendelser 600 724 (2011), en økning på 79 %. Basen Antall 500 betjener et stort geografisk område 400 Gjennomførte som utgjorde en del lange transporter oppdrag 300 innenfor beredskapsområdet. Akutt- 200 Avviste oppdrag segmentet hadde den største andelen, 100 0 mens overføringsoppdragene har hatt 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Avbrutte oppdrag en stabil utvikling gjennom perioden, Årstall tross noen årlige variasjoner. Oppdrag Lineær(Antall som ikke ble gjennomført skyldes henvendelser) Aktivitetsutvikling uftambulansen L Dombås i perioden - 2004 2011 hovedsakelig avklaring av det medisin- Aktivitetsutvikling Luftambulansen Dombås i perioden 2004 - 2011 ske behov samt dårlige vær-/lysforhold. Arendal

Arendal 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser

Gjennomførte oppdrag 815 928 897 980 1 045 1 000 1 056 1 046 Avviste oppdrag 407 453 435 401 510 452 556 540 Avbrutte oppdrag 261 290 285 386 299 273 254 272 140 183 177 163 210 238 246 234 Primæroppdrag Sekundæroppdrag 289 324 306 331 386 339 392 400 Søk og redning (SAR) 104 107 96 90 118 140 140 129 19 22 33 26 30 9 22 11 Akuttoppdrag Hasteoppdrag 311 356 345 375 433 379 442 461 Vanlige oppdrag 97 91 82 66 100 106 105 75 6 7 6 9 3 1 8 3

68 Kapasitet og basestruktur Kapasitet ARENDAL

66 Arendal 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser 815 928 897 980 1 045 1 000 1 056 1 046 Gjennomførte oppdrag 407 453 435 401 510 452 556 540 Avviste oppdrag 261 290 285 386 299 273 254 272 Avbrutte oppdrag 140 183 177 163 210 238 246 234

Primæroppdrag 289 324 306 331 386 339 392 400 Sekundæroppdrag 104 107 96 90 118 140 140 129 Søk og redning (SAR) 19 22 33 26 30 9 22 11

Akuttoppdrag 311 356 345 375 433 379 442 461 Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Hasteoppdrag 97 91 82 66 100 106 105 75 Avviksårsak Vanlige oppdrag 6 7 6 9 3 1 8 3 -‐ Koordinering -‐ Samtidighet 43 39 24 27 29 22 25 16 -‐ Vær Avviksårsak 43 55 47 55 67 61 52 55 -‐ Ikke behov - Koordinering116 94 112 43 107 10739 114 24114 13527 29 22 25 16 -‐ Tjenestetid 171 213 226 287 253 242 252 249 - Samtidighet 43 55 47 55 67 61 52 55 -‐ Teknisk 3 11 9 4 8 21 8 12 - Vær 5 17 3 116 15 944 12 112 3 1075 107 114 114 135 - Ikke behov 171 213 226 287 253 242 252 249 Luftambulansen - Tjenestetid i Arendal hadde en 3 klar økt 11 aktivitet 9 gjennom 4 perioden med 28 % 8 21 8 12 økning i antall henvendelser og 33 % i antall gjennomførte oppdrag. Samtidig var det en gjennomgående - Teknisk høy andel avviste 5 og 17 avbrutte 3 oppdrag i perioden med spredning15 på 48 4 12 3 5 – 56 % av alle henvendelser. Basen hadde et høyt antall sekundæroppdrag til Oslosykehusene (83 av 129 i år 2011). Dette kan ha medført lang tid borte fra sitt primære beredskapsområde, som igjen påvirker den totale beredskapstiden. Hovedårsaksforholdet til avviste/avbrutte oppdrag skyldes ær” ”v og ”ikke behov”. Luftambulansen i Arendal hadde Aktivitetsutvikling en klar økt aktivitet gjennom perioden med 28 % økning i antall Luftambulansen (RW) Arendal henvendelser og 33 % i antall gjennomførte oppdrag. Samtidig 1400 var det en gjennomgående høy Antall henvendelser andel avviste og avbrutte oppdrag 1200 i perioden med spredning på Gjennomførte oppdrag 1000 48 – 56 % av alle henvendelser. Antall 800 Avviste oppdrag Basen hadde et høyt antall sekundæroppdrag til sykehusene 600 Avbrutte oppdrag i Oslo (83 av 129 i 2011). Dette 400 kan ha medført lang tid borte fra 200 Lineær(Antall henvendelser) sitt primære beredskapsområde, som igjen påvirker den 0 Lineær(Gjennomførte totale beredskapstiden. Årstall oppdrag ) Hovedårsaksforholdet til avviste/ Aktivitetsutvikling Luftambulansen Arendal i perioden 2004 - 2011 Lineær(Avviste oppdrag) avbrutte oppdrag skyldes ”vær” og Aktivitetsutvikling uftambulansen L Arendal i perioden - 2004 2011 ”ikke behov”.

Rygge

Redningshelikopter Rygge 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser Gjennomførte oppdrag Avviste oppdrag 153 386 302 272 Avbrutte oppdrag 102 264 169 167 12 68 75 58 36 48 58 47

69 RYGGE og basestruktur Kapasitet

Redningshelikopter Rygge 2008 2009 2010 2011 67 Antall henvendelser 153 386 302 272 Gjennomførte oppdrag 102 264 169 167 Avviste oppdrag 12 68 75 58 Avbrutte oppdrag 36 48 58 47

Primæroppdrag 17 21 43 44 Sekundæroppdrag 11 14 9 6 Søk og redning (SAR) 74 113 117 117

Det foreligger kun virkomhetsdata over en fireårsperiode. avbrutte henvendelser. Ved ambulansehelikoptrene er Basen har tidligere vært et detachement og hatt søk hovedsakelig dårlig vær-, lys- og siktforhold samt ikke og redning som primærfunksjon. Fra 2008 ser man en medisinsk behov årsakene. Det er sannsynlig at dette økning i aktivitet, men det er uklart om dette skyldes en er en delvis forklaring også ved denne basen. Søk- og kontinuerlig prosess eller tilfeldige årlige variasjoner. rednigsoppdrag utgjorde majoriteten av de gjennomførte Det trengs virksometsdata over en lengre tidsperiode for oppdragene. å vise en bestemt trendutvkling. Ved gjennomgang av årsrapportene til Luftambulansetjenesten ANS i perioden 2008-2011 finner man ikke de eksakte årsakene til avviste/ Helse vest

Stavanger Kapasitet og basestruktur Kapasitet

68 Stavanger 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser 726 750 902 1 023 1 134 1 103 1 125 1 051 Gjennomførte oppdrag 500 564 637 733 829 566 811 754 Avviste oppdrag 86 37 56 94 120 113 136 139 Avbrutte oppdrag 133 136 176 156 160 153 178 158

Primæroppdrag 417 458 500 513 628 641 673 623 Sekundæroppdrag 79 90 161 194 210 190 138 113 Søk og redning (SAR) 18 20 11 8 15 5 7 15

Akuttoppdrag 442 488 570 - 728 705 778 643 Hasteoppdrag 67 60 102 - 110 117 33 100 Vanlige oppdrag 5 18 1 - - 11 0 9

Avviksårsak - Koordinering 14 2 0 5 1 11 0 10 - Samtidighet 15 13 8 60 54 62 64 35 Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur - Vær 59 50 38 75 54 45 88 89

sekundæroppdrag - Ikke behov hadde de siste 107 årene 84 en jevn 110 økning 100 fra 25 % i 2006, til 34 % i 117 2009 106 143 130 og - Tjenestetid deretter en nedgang til 15 0 % i 2011. Det ble 0 gjennomført 0 en liten 0 andel søk-‐ og 11 14 3 5 redningsoppdrag ved basen (15 i 2011). Antall registrerte samtidghetskonflikter - Teknisk 6 2 0 8 20 5 4 3 utgjorde i 2011 tre prosent av alle henvendelser og hovedårsakene til avviste og Figurenavbrutte nedenfor oppdrag viser er en dårlige stigende værforhold lineær og trendkurve, vurdering med ”ikke behov”. noen årlige variasjoner. Figuren nedenfor viser en stigende lineær trendkurve, med noen årlige variasjoner. Luftambulansen i Stavanger har gjennom perioden en hatt en betydelig økning av antall

Aktivitetsutvikling henvendelser, men noe avtagende siste år (fra Luftambulansen (RW) Stavanger 2009). Fra 2004 til 2011 økte antall henvendelser med 45 % og antall gjennomførte oppdrag med 51 %. Gjennom perioden var andelen avviste og 1400 Antall henvendelser avbrutte relativt konstant med 30 % i 2004 og 28 1200 % i 2011. Luftambulansen i Stavanger foretok Antall 1000 hovedsakelig akutte primæroppdrag. Andelen 800 Gjennomførte 600 oppdrag sekundæroppdrag hadde de siste årene en jevn 400 Avviste oppdrag økning fra 25 % i 2006, til 34 % i 2009 og deretter 200 en nedgang til 15 % i 2011. Det ble gjennomført en 0

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Avbrutte oppdrag liten andel søk- og redningsoppdrag ved basen (15 Årstall i 2011). Antall registrerte samtidghetskonflikter Lineær(Antall utgjorde i 2011 tre prosent av alle henvendelser og Aktivitetsutvikling uftambulansen L Stavanger i perioden henvendelser) - 2004 2011 hovedårsakene til avviste og avbrutte oppdrag er dårlige værforhold og vurdering ”ikke behov”. Aktivitetsutvikling Luftambulansen Stavanger i perioden 2004 - 2011

Bergen

Bergen 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser

Gjennomførte 1 048 1 019 1 145 1 286 1 283 1 222 1 360 1 245 Avviste oppdrag 573 615 643 633 687 671 776 680 Avbrutte oppdrag 320 223 260 352 359 338 390 423 142 161 198 227 208 186 194 142 Primæroppdrag Sekundæroppdrag 479 473 552 500 558 517 558 495 Søk og redning 85 121 120 117 114 146 164 152 (SAR) 33 33 18 9 36 30 20 25

Akuttoppdrag Hasteoppdrag 511 529 576 502 547 555 574 532 Vanlige oppdrag 69 80 101 95 111 122 126 113 15 20 5 35 31 19 32 32

71 BERGEN Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Bergen 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 69 Antall henvendelser 1 048 1 019 1 145 1 286 1 283 1 222 1 360 1 245 Gjennomførte 573 615 643 633 687 671 776 680 Avviste oppdrag 320 223 260 352 359 338 390 423 Avbrutte oppdrag 142 161 198 227 208 186 194 142

Primæroppdrag 479 473 552 500 558 517 558 495

Sekundæroppdrag Grunnlagsdokument 85 -‐ 121 Kapasitet 120 og basestruktur 117 114 146 164 152

Søk og redning (SAR) 33 33 18 9 36 30 20 25 Avviksårsak -‐ Koordinering Akuttoppdrag-‐ Samtidighet 8 11511 16 52925 40 57630 39 502 29 547 555 574 532 -‐ Vær Hasteoppdrag 30 26 69 37 6680 64 10167 106 95 55 111 122 126 113 -‐ Ikke behov Vanlige oppdrag 98 71 15 54 8120 85 1195 138 35122 31 19 32 32 -‐ Tjenestetid 281 243 313 371 377 277 345 340 -‐ Teknisk 0 0 2 0 1 0 1 0 Avviksårsak 5 10 4 11 5 6 2 9 - Koordinering 8 11 16 25 40 30 39 29 -Luftambulansen Samtidighet i Bergen hadde 30 en gjennomgående 26 37 høy aktivitet 66 med en stigende 64 67 106 55 trendutvikling gjennom perioden. Man registrerer kun en økning på 19 % henvendelser -gjennom Vær en åtteårsperiode. 98 71 54 81 85 119 138 122 - Ikke behov 281 243 313 371 377 277 345 340 Vedrørende gjennomføring av oppdrag var det en høyere andel avviste og avbrutte -oppdrag Tjenestetid/henvendelser (45 % 0 i ) 2011 sammenlignet 0 med 2 andre baser. 0 Sammenlignet 1 0 1 0 -med Teknisk øvrige baser utgjorde 5 andelen 10 avviste oppdrag i 2011 34 4 % h ( øyest: 11 Førde 5 37 %/ 6 2 9 lavest Sola (5 %) og Lørenskog 1-‐1 (11%)). Største andelen gjennomførte oppdrag var primære akuttoppdrag. Andelen sekundæroppdrag var konstant gjennom perioden å og l i 2011 på landsgjennomsnittet (Bergen 22 %/Norge 21 %). I 2011 utgjorde samtidighetskonflikter 4,4 %, mens hovedårsakene til at oppdrag ikke ble gjennomført var dårlige værforhold og vurdering vendelsene av hen til ”ikke behov”. Luftambulansen i Bergen hadde en gjennomgående

høy aktivitet med en stigende trendutvikling

Aktivitetsutvikling gjennom perioden. Man registrerer kun en økning Luftambulansen (RW) Bergen på 19 % henvendelser gjennom en åtteårsperiode.

Vedrørende gjennomføring av oppdrag var det 1600 en høyere andel avviste og avbrutte oppdrag/ 1400 Antall henvendelser Antall 1200 henvendelser (45 % i 2011) sammenlignet 1000 Gjennomførte med andre baser. Sammenlignet med øvrige 800 baser utgjorde andelen avviste oppdrag i 2011 600 400 Avviste oppdrag 34 % (høyest: Førde 37 %/ lavest Sola (5 %) og 200 Lørenskog 1-1 (11%). Største andelen gjennomførte 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Avbrutte oppdrag oppdrag var primære akuttoppdrag. Andelen Årstall sekundæroppdrag var konstant gjennom perioden Lineær(Antall og lå i 2011 på landsgjennomsnittet (Bergen 22 %/ Aktivitetsutvikling uftambulansen L Bergen i perioden - 2004 henvendelser) 2011 Norge 21 %). I 2011 utgjorde samtidighetskonflikter Aktivitetsutvikling Luftambulansen Bergen i perioden 2004 - 2011 4,4 %, mens hovedårsakene til at oppdrag ikke ble gjennomført var dårlige værforhold og vurdering av henvendelsene til ”ikke behov”.

Førde

Førde 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

72 FØRDE Kapasitet og basestruktur Kapasitet

70 Førde 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser 801 848 957 794 943 923 1 012 969 Gjennomførte oppdrag 555 508 556 389 536 560 594 508 Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Antall henvendelserAvviste oppdrag 146 184 244 194 248 207 294 359 Gjennomførte oppdrag Avbrutte oppdrag801 848 957 91 794 118943 923 991 012 96997 108 95 124 102 Avviste oppdrag 555 508 556 389 536 560 594 508 Avbrutte oppdrag 146 184 244 194 248 207 294 359 Primæroppdrag 91 118 99 354 97 460108 95 447124 102329 396 398 436 376 Primæroppdrag Sekundæroppdrag 184 176 145 143 139 142 132 124 Sekundæroppdrag 354 460 447 329 396 398 436 376 Søk og Søk redning og redning (SAR) (SAR)184 176 145 30 143 13920 142 24132 1245 17 16 9 7 30 20 24 5 17 16 9 7 Akuttoppdrag Akuttoppdrag 346 443 421 306 373 357 406 371 Hasteoppdrag 346 443 421 306 373 357 406 371 Vanlige Hasteoppdrag oppdrag 132 152 116 132 142 152143 160 116145 115142 143 160 145 115

Vanlige oppdrag 70 51 54 70 43 5127 31 54 17 1743 27 31 17 17 Avviksårsak -‐ Koordinering -‐ SamtidighetAvviksårsak 1 10 8 12 7 23 24 23 -‐ Vær - Koordinering 39 51 47 1 49 1047 34 8 50 3112 7 23 24 23 -‐ Ikke behov 95 107 116 110 109 69 92 97 - Samtidighet 39 51 47 49 47 34 50 31 -‐ Tjenestetid 71 104 146 150 159 150 221 277 -‐ Teknisk - Vær 4 1 1 95 2 1071 4 116 3 1103 109 69 92 97 - Ikke behov 18 7 4 71 12 1046 3 146 9 1505 159 150 221 277 - Tjenestetid 4 1 1 2 1 4 3 3 Luftambulansen i Førde hadde en økning i antall henvendelser på 21 % gjennom perioden, - Teknisk mens det totale antallet gjennomførte 18 7 oppdrag var tilnærmet 4 12 konstant fra 6 3 9 5 2004 – 2011. Andelen avviste og eg avbrutte st jevnt fra 30 % (2004) til 48 % (2011) av alle henvendelser. Akutte primæroppdrag var hyppigste oppdragstype. Sekundære oppdrag utgjorde 24 % i 2011, med en jevn -‐ nedgang fra 2004. Søk og redningsoppdrag har falt jevnt gjennom perioden og utgjorde i 2011 kun syv oppdrag. Dette kan sannsynligvis sees i sammenheng med opprettelsen av redningshelikopteret i Florø (2009). Samtidighetskonflikter, dårlig vær og vurdering av behov var viktigste årsaker Luftambulansen i Førde hadde en økning i antall til at oppdrag/henvendelser ikke ble gjennomført eller startet opp. Aktivitetsutvikling henvendelser på 21 % gjennom perioden, mens det totale antallet gjennomførte oppdrag var tilnærmet Luftambulansen (RW) i Førde konstant fra 2004 – 2011. Andelen avviste og avbrutte steg jevnt fra 30 % (2004) til 48 % (2011) av alle henvendelser. Akutte primæroppdrag var 1200 Antall henvendelser hyppigste oppdragstype. Sekundære oppdrag 1000 Antall 800 utgjorde 24 % i 2011, med en jevn nedgang fra 2004. Gjennomførte Søk- og redningsoppdrag har falt jevnt gjennom 600 oppdrag 400 perioden og utgjorde i 2011 kun syv oppdrag. Avviste oppdrag 200 Dette kan sannsynligvis sees i sammenheng med 0 opprettelsen av redningshelikopteret i Florø (2009).

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Avbrutte oppdrag Samtidighetskonflikter, dårlig vær og vurdering Årstall Lineær(Antall av behov var viktigste årsaker til at oppdrag/ Aktivitetsutvikling Luftambulansen Førde i perioden - 2004 henvendelser) 2011 henvendelser ikke ble gjennomført eller startet opp.

Aktivitetsutvikling Luftambulansen Førde i perioden 2004 - 2011

73 Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

Sol a

Redningshelikopter 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sola Antall henvendelser SOLA Gjennomførte oppdrag 238 279 318 394 371 415 319 310 og basestruktur Kapasitet Avviste oppdrag Redningshelikopter202 Sola240 254 3132004 297 2005 344 2006254 2362007 2008 2009 2010 2011 71 Avbrutte oppdrag 36 2 7 8 8 14 4 16 Antall henvendelser 238 279 318 394 371 415 319 310 0 33 44 64 61 44 61 58 Primæroppdrag Gjennomførte oppdrag 202 240 254 313 297 344 254 236 SekundæroppdragAvviste oppdrag 36 56 49 97 36 73 2 72 587 58 8 8 14 4 16 Søk og redning (SAR) Avbrutte oppdrag 57 32 39 26 0 64 33 52 4452 51 64 61 44 61 58 109 152 179 190 165 162 144 127

Primæroppdrag 36 56 49 97 73 72 58 58 Redningshelikopter Sola hadde en jevn økning av antall henvendelser og gjennomførte oppdrag Sekundæroppdrag frem til 2009 var relativt konstant 57 med 32 noen i årlige var a39sjoner. Antall 26 avviste 64 52 52 51 oppdrag Søk og redning var (SAR) blant de laveste av samtlige baser109 i 152 Statens 179 Luftambulansetjeneste 190 165 (5 % i 162 144 127 2011) og samlet andel avviste og avbrutte oppdrag/henvendelser var 24 % i 2011. Andelen sekundæroppdrag var tilsvarende landsgjennomsnittet (Stavanger 22 %/ Norge 21 %) og den klart største delen av oppdragene er søk og redning. Årsakene til avviste og avbrutte oppdrag fremkommer ikke av årsrapportene Redningshelikopter til ANSet. Sola hadde en jevn økning Aktivitetsutvikling av antall henvendelser og gjennomførte oppdrag frem til 2009 var relativt konstant med noen Redningshelikopter Sola årlige variasjoner. Antall avviste oppdrag var blant de laveste av samtlige baser i Statens Luftambulansetjeneste (5 % i 2011) og samlet 500 Antall henvendelser andel avviste og avbrutte oppdrag/henvendelser Antall 400 var 24 % i 2011. Andelen sekundæroppdrag var 300 Gjennomførte tilsvarende landsgjennomsnittet (Stavanger oppdrag 200 22 %/ Norge 21 %) og den klart største delen Avviste oppdrag av oppdragene er søk og redning. Årsakene til 100 avviste og avbrutte oppdrag fremkommer ikke av 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Avbrutte oppdrag årsrapportene til ANSet. Årstall Lineær(Antall Aktivitetsutvikling Redningshelikopter Sola i perioden 2004 - henvendelser) 2011 Aktivitetsutvikling Redningshelikopter Sola i perioden 2004 - 2011

FLORØ

Florø 2004 2005 2006 Det foreligger kun virkomhetsdata for en kort periode. Fra 2009 (oppstart 1. september) ser Redningshelikopter 2009 2010 2011 man en økning i aktivitet, men det er uklart

Antall henvendelser 60 245 215 om dette skyldes en kontinuerlig prosess Gjennomførte oppdrag 45 140 125 eller tilfeldige årlige variasjoner. Det trengs virksomhetsdata over en lengre tidsperiode for å 74 Avviste oppdrag 3 56 44 vise en bestemt trendutvikling. Ved gjennomgang Avbrutte oppdrag 10 49 46 av årsrapportene til Luftambulansetjenesten ANS i perioden 2009-2011 finner man ikke de eksakte årsakene til avviste/avbrutte Primæroppdrag 13 34 32 henvendelser. Søk- og redningsoppdrag utgjør Sekundæroppdrag 8 24 21 majoriteten av de gjennomførte oppdragene. Søk og redning (SAR) 8 80 71 Helse MIDT

Ålesund Kapasitet og basestruktur Kapasitet

72 Ålesund 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser 654 726 748 754 825 862 931 892 Gjennomførte oppdrag 461 491 501 497 545 542 561 568 Avviste oppdrag 127 142 148 152 168 205 287 244 Avbrutte oppdrag 58 82 64 63 81 75 83 80

Primæroppdrag 275 283 319 317 339 339 341 375 Sekundæroppdrag 156 189 190 186 209 211 192 163 Søk og redning (SAR) 28 18 22 24 18 20 18 28

Akuttoppdrag 242 234 284 295 302 293 308 341 Hasteoppdrag 194 219 219 212 234 251 213 191 Vanlige oppdrag 30 43 26 23 37 31 32 33

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur -‐ TjenestetidAvviksårsak -‐ Teknisk - Koordinering 8 10 5 3 7 1510 15 11 13 1019 8 23 20 16 - Samtidighet 15 8 7 19 11 2415 25 31 44 2930 46 53 59 46

- Vær 63 86 87 81 76 87 121 106 Luftambulansen i Ålesund hadde en jevn økning av antall henvendelser (36 %) og antall gjennomførte - Ikke behov oppdrag (36 %) 64 i gjeldende 66 tidsperiode. 59 Hovedandelen av 58 oppdrag var 68 63 97 76 akutte - Tjenestetid primæroppdrag. Antall sekundæroppdrag 8 10 var bortimot 5 40 7 % gjennom hele 10 15 13 19 perioden med en liten nedgang i 2011. Andelen hasteoppdrag var også relativt høy, uten at - Teknisk det kan redegjøres mer 15 detaljert 8 for dette 7 i grunnlagsdokumentet uten 11 ytterligere 15 25 44 30 virksomhetsdata. ”Vær” og ”samtidighet” rde utgjo hovedårsakene til ikke gjennomførte henvendelser og oppdrag. også Man ser fra 2009 en begynnende økning i avvik grunnet tjenestetid og tekniske årsaker.

Figuren nedenfor illustrerer stigende en trendkurve med en liten Luftambulansen nedgang i antall i Ålesund hadde en jevn henvendelser i 2011. økning av antall henvendelser (36 %) og antall Aktivitetsutvikling gjennomførte oppdrag (36 %) i gjeldende Luftambulansen (RW) i Ålesund tidsperiode. Hovedandelen av oppdrag var akutte primæroppdrag. Antall sekundæroppdrag var bortimot 40 % gjennom hele perioden med en 1200 liten nedgang i 2011. Andelen hasteoppdrag var Antall 1000 Antall henvendelser også relativt høy, uten at det kan redegjøres 800 mer detaljert for dette i grunnlagsdokumentet 600 Gjennomførte 400 uten ytterligere virksomhetsdata. ”Vær” og oppdrag 200 ”samtidighet” utgjorde hovedårsakene til ikke 0 Avviste oppdrag

2004 2005 2007 2009 2010 2011 gjennomførte oppdrag. Fra 2009 er det en 2006 2008 Årstall begynnende økning i avvik grunnet tjenestetid og Avbrutte oppdrag tekniske årsaker. Aktivitetsutvikling Luftambulansen i Ålesund i - perioden 2004 2011 Figuren til venstre illustrerer en stigende Aktivitetsutvikling Luftambulansen i Ålesund i perioden 2004 - 2011 trendkurve med en liten nedgang i antall

henvendelser i 2011.

Trondheim Trondheim 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser Gjennomførte oppdrag Avviste oppdrag 1 066 1 061 1 080 949 1 169 1 238 1 132 1 210 Avbrutte oppdrag 612 631 621 555 699 676 682 710 248 225 269 240 286 348 309 353 Primæroppdrag 144 164 139 112 135 157 141 147 Sekundæroppdrag Søk og redning (SAR) 557 565 579 505 639 636 568 585 101 91 82 82 90 74 93 105 Akuttoppdrag 11 11 9 7 14 17 14 11

562 648 553 477 604 594 545 563

76 TRONDHEIM Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Trondheim 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 73 Antall henvendelser 1 066 1 061 1 080 949 1 169 1 238 1 132 1 210 Gjennomførte oppdrag 612 631 621 555 699 676 682 710 Avviste oppdrag 248 225 269 240 286 348 309 353 Avbrutte oppdrag 144 164 139 112 135 157 141 147

Primæroppdrag 557 565 579 505 639 636 568 585 Sekundæroppdrag 101 91 82 82 90 74 93 105 Søk og redning (SAR) 11 11 9 7 14 17 14 11 Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Hasteoppdrag Vanlige oppdragAkuttoppdrag 562 648 553 477 604 594 545 563 Hasteoppdrag 105 10 10599 104 10132 11499 110104 113 132 114 110 113 4 11 14 13 11 20 23 18 AvviksårsakVanlige oppdrag 4 11 14 13 11 20 23 18 -‐ Koordinering -‐ Samtidighet -‐ Vær Avviksårsak 7 19 13 21 45 57 43 49 76 45 72 70 102 117 80 85 -‐ Ikke - behov Koordinering 7 19 13 21 45 57 43 49 -‐ Tjenestetid 117 104 100 80 64 95 127 135 - Samtidighet 76 45 72 70 102 117 80 85 -‐ Teknisk 139 144 160 125 141 183 162 179 - Vær 5 14 1175 3 104 18 1008 8 80 18 64 95 127 135 - Ikke behov 7 3 1398 8 144 11 1608 8125 5 141 183 162 179

- Tjenestetid 5 14 5 3 18 8 8 18 Gjennom perioden var det en 14 % økning i perioden med av antall henvendelser. Antall gjennomførte - Teknisk oppdrag økte med 16 7 %. Antall 3 avviste 8 oppdrag steg gjennom 8 perioden 11 til 8 8 5 29 % i 2011. Samlet sett utgjorde andelen avviste og avbrutte oppdrag/henvendelser 41 % i 2011 og var relativt kostant gjennom perioden (37 % i 2004). Hovedårsakene var dårlig vær og vurdert til ikke å ha e behov. Oppdragsport føljen var hovedsakelig primære akuttoppdrag, mens sekundæroppdrag utgjorde 15 % (konstant gjennom hele perioden). Gjennom perioden var det en 14 % økning i antall Aktivitetsutvikling henvendelser. Antall gjennomførte oppdrag Luftambulansen (RW) i Trondheim økte med 16 %. Antall avviste oppdrag steg gjennom perioden til 29 % i 2011. Samlet sett utgjorde andelen avviste og avbrutte oppdrag/ 1400 henvendelser 41 % i 2011 og var relativt kostant 1200 Antall henvendelser gjennom perioden (37 % i 2004). Hovedårsakene Antall 1000 var dårlig vær og vurdert til ikke å ha behov. 800 Gjennomførte oppdrag Oppdragsporteføljen var hovedsakelig primære 600 akuttoppdrag, mens sekundæroppdrag utgjorde 400 Avviste oppdrag 15 % (konstant gjennom hele perioden). 200 0 Avbrutte oppdrag 2004 2005 2007 2009 2010 2011 2006 2008 Årstall Lineær(Antall henvendelser ) Aktivitetsutvikling Luftambulansen i Trondheim i perioden - 2004 2011 Aktivitetsutvikling Luftambulansen i Trondheim i perioden 2004 - 2011

Ørland

Redningshelikopter 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Ørland

Antall henvendelser Gjennomførte oppdrag Avviste oppdrag 346 297 293 349 383 383 317 337 304 265 244 278 295 272 224 232 30 0 0 36 31 56 59 73

77 Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Avbrutte oppdrag ØRLAND Kapasitet og basestruktur Kapasitet Primæroppdrag 10 31 30 35 57 55 34 32 74 Redningshelikopter Ørland 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sekundæroppdrag Søk og redning (SAR) 170 146 140 1342004 153 2005128 1292006 125 2007 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser40 32 32 46 34637 29742 28293 34 349 383 383 317 337 106 88 90 95 102 102 66 72 Gjennomførte oppdrag 304 265 244 278 295 272 224 232

Både Avviste antall oppdrag henvendelser og gjennomførte 30 oppdrag var 0 tilnærmet 0 konstant 36 gjennom 31 56 59 73 perioden Avbrutte oppdrag med noen årsvariasjoner. 10 Andelen 31 avviste oppdrag steg30 tydelig 35 etter 2009 i 57 55 34 32 samsvar 56 med øvrige redningshelikopterbaser. Skvadronsledelsen ved 330 gikk i denne perioden inn og vurderte hvordan tjensten ble brukt. jonen Konklus ble økt fokus på merPrimæroppdrag restriktiv bruk av tjenesten. De seneste 170 årene 146 har 140 man 134 begynt 153 å se en større andel 128 129 125 avviste oppdrag pga. utfordringer med eldre materiell i tjenesten Dette var også sammenfallende Sekundæroppdrag med innføring av 40 nye rutiner 32 for 32 bruk av LAT. Dette kan 46 være en 37 42 28 34 sannsynlig Søk og redning årsak (SAR) til den tydelige 106 økningen. Av oppdrag 88 gjennomført 90 95 utgjorde 102 omlag 69 102 66 72 % ambulanseoppdrag (primære og sekundære) og representerte med dette en betydelig prehospital ressurs i regionen. Den fungerte som et klart dårlig vær-‐alternativ. Aktivitetsutvikling Både antall henvendelser og Redningshelikopter Ørland gjennomførte oppdrag var tilnærmet konstant gjennom perioden med noen årsvariasjoner. Andelen avviste oppdrag 450 steg tydelig etter 2009 i samsvar 400 Antall henvendelser med øvrige redningshelikopterbaser. 350 Skvadronsledelsen ved 330 gikk i denne Antall 300 250 Gjennomførte oppdrag perioden* inn og vurderte hvordan 200 tjensten ble brukt. Konklusjonen ble 150 Avviste oppdrag økt fokus på mer korrekt bruk av 100 tjenesten. De seneste årene har man 50 0 Avbrutte oppdrag begynt å se en større andel avviste 2004 2005 2007 2009 2010 2011 2006 2008 oppdrag pga. utfordringer med eldre Årstall Lineær(Antall materiell i tjenesten Dette var også henvendelser) sammenfallende med innføring av Aktivitetsutvikling Redningshelikopter Ørland i perioden - 2004 2011 nye rutiner for bruk av LAT. Dette Aktivitetsutvikling Redningshelikopter Ørland i perioden 2004 - 2011 kan være en sannsynlig årsak til den tydelige økningen. Av oppdrag

gjennomført utgjorde omlag 69 % ambulanseoppdrag (primære og sekundære) og representerte med dette en betydelig prehospital ressurs

i regionen. Den fungerte som et klart dårlig vær-alternativ.

56 Personlig meddelelse, Karl-‐Åke Sjøborg, tidligere medisinsk leder, 330-‐skvadronen

*Personlig meddelelse, medisinsk leder 330-skvadronen, Karl Åke Sjøborg Helse NORD

Brønnøysund Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Brønnøysund 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 75 Antall henvendelser 522 690 665 637 587 587 626 610 Gjennomførte oppdrag 376 404 342 375 367 368 396 393 Avviste oppdrag 89 139 150 138 117 133 142 143 Avbrutte oppdrag 36 115 127 98 88 65 88 74

Primæroppdrag 349 406 370 333 344 344 332 308 Sekundæroppdrag 17 21 19 38 29 30 53 75 Søk og redning (SAR) 6 6 6 1 8 12 7 25

Akuttoppdrag 215 314 289 289 289 309 312 310 Hasteoppdrag 148 110 102 79 90 74 74 75 Vanlige oppdrag 12 7 6 5 2 5 7 3

Avviksårsak - Koordinering 2 4 8 6 9 9 13 24 - Samtidighet 12 26 17 19 33 14 19 12 - Vær 57 80 83 86 74 87 57 58 - Ikke behov 30 96 128 86 75 87 105 90 - Tjenestetid 0 2 3 2 2 3 0 3 - Teknisk 16 20 9 12 1 4 4 4

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur

Både antall henvendelser og antall oppdrag har på Helgeland i tre kommuner i 2006 – 2007 viste at regulariteten en av tilnærmelsesvis tjenesten 57 i oppdrag uforandret utvikling. Det har med medisinsk behov kun var på 53 % (klarte å gjennomføre 42 av 79 oppdrag) . Aktivitetsutvikling vært noen år med høyere antall henvendelser Luftambulansen (RW) (2005, 2006, 2010 og 2011), men andelen Brønnøysund gjennomførte oppdrag har ikke vist noen økning. Basen dekket et langstrakt geografisk område. Hovedoppdragstypen var primære akuttoppdrag, 800 men med en tydlig økning av sekundæroppdrag. Antall Antall henvendelser Her ligger en endret oppdragsfordeling mellom 600 luftambulansen i Trondheim og Brønnøysund som 400 Gjennomførte kan ha påvirket denne økningen. Andelen avviste/ 200 oppdrag avbrutte henvendelser og oppdrag utgjorde 36 0 Avviste oppdrag 2004 2005 2007 2009 2010 2011 2006 2008 % i 2011. Hovedårsakene var dårlig vær og ikke Årstall medisinsk behov. En undersøkelse gjennomført på Avbrutte oppdrag Helgeland i tre kommuner i 2006 – 2007 viste at Aktivitetsutvikling Luftambulansen i Brønnøysund i perioden - 2004 2011 regulariteten av tjenesten i oppdrag med medisinsk Aktivitetsutvikling Luftambulansen i Brønnøysund i perioden 2004 - 2011 behov kun var på 53 % (klarte å gjennomføre 42 av 30 79 oppdrag) .

Tromsø

Tromsø 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser Gjennomførte oppdrag Avviste oppdrag 698 759 759 788 924 826 854 778 Avbrutte oppdrag 560 615 615 595 648 528 615 569 72 90 88 115 150 135 168 154 Primæroppdrag 54 48 42 62 60 47 71 55 Sekundæroppdrag Søk og redning (SAR) 475 512 530 502 577 531 503 462 81 82 85 85 105 78 74 75 Akuttoppdrag 12 20 12 17 21 25 30 25 Hasteoppdrag Vanlige oppdrag 187 177 166 180 259 265 263 352 349 394 416 387 403 347 322 203 Avviksårsak 31 40 42 36 40 27 27 13 -‐ Koordinering

1 3 0 0 1 2 4 5

57 B. Haug, A Åvall, S-‐A Monsen. Luftambulansenes pålitelighet – en undersøkelse i tre kommuner på Helgeland. Tidsskriftet, Norske Legeforening 2009; 129:1089-‐93

80 TROMSØ Kapasitet og basestruktur Kapasitet

76 Tromsø 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser 698 759 759 788 924 826 854 778 Gjennomførte oppdrag 560 615 615 595 648 528 615 569 Avviste oppdrag 72 90 88 115 150 135 168 154 Avbrutte oppdrag 54 48 42 62 60 47 71 55

Primæroppdrag 475 512 530 502 577 531 503 462 SekundæroppdragGrunnlagsdokument 81 -‐ Kapasitet 82 og 85 basestruktur 85 105 78 74 75 -‐ Samtidighet Søk og redning (SAR) 12 20 12 17 21 25 30 25 -‐ Vær -‐ Ikke behov 13 18 18 27 33 11 33 33 -‐ TjenestetidAkuttoppdrag 47 61 64 18760 86177 78 16688 61180 259 265 263 352 -‐ Teknisk Hasteoppdrag 34 24 33 34941 45394 42 41663 54387 403 347 322 203 2 1 4 4 16 18 13 8 Vanlige oppdrag 31 40 42 36 40 27 27 13 12 16 7 17 14 18 24 27 Aktivtetsutviklingen ved Luftambulansen i Tromsø viste en stigende trend gjennom perioden Avviksårsak med en noe avflating siste tre år. Som ved øvrige ambulansehelikopterbaser ser - Koordinering man en økning av avviste 1 oppdrag 3 fra og med 2008 – 2009. 0 Den totale andelen 0 av 1 2 4 5 avviste og avbrutte henvendelser/oppdrag utgjorde 27 % i 2011 mot et nasjonalt gjennomsnitt - Samtidighet på 38 %. Årsakene til 13 avviste/avbrutte 18 oppdrag 18 ved denne 27 basen var 33 noe 11 33 33 mer - Vær jevnt fordelt mellom alternativene 47 sammenlignet 61 64 med andre baser 60 hvor dårlig 86 vær 78 88 61 og - Ikke vurdering behov av ikke medisinsk 34 behov har vært 24 mest 33 fremtredende. Fra 41 2009 var 45 det en 42 63 54 begynnende økning av oppdrag som ikke ble gjennomført grunnet fly teknisk årsak. Primæroppdrag - Tjenestetid var den hyppigste 2 oppdragstypen 1 og 4 andel 4 sekundære 16 transporter har 18 13 8 vist - Teknisk en avtagende trend siste 3 år. 12 Andelen hasteoppdrag 16 7 er med 17 36 14 % noe høyere enn 18 24 27 ved øvrige ambulansehelikopterbaser i Norge. Sett i forhold til baser i Sør-‐Norge ble en større andel av sekundærtransporter i Helse Nord utført med ambulansefly. Dette kan være en av forklaringene på at sekundæroppdrag i 2011 utgjorde 13 % av de Aktivtetsutviklingen ved luftambulansen i Tromsø gjennomførte oppdragene. Aktivitetsutvikling viste en stigende trend gjennom perioden med en noe avflating siste tre år. Som ved øvrige Luftambulansen (RW) Tromsø ambulansehelikopterbaser ser man en økning av avviste oppdrag fra og med 2008 – 2009. Den totale andelen av avviste og avbrutte henvendelser/ 1000 Antall henvendelser oppdrag utgjorde 27 % i 2011 mot et nasjonalt Antall 800 gjennomsnitt på 38 %. Årsakene til avviste/avbrutte 600 Gjennomførte oppdrag ved denne basen var noe mer jevnt fordelt oppdrag 400 mellom alternativene sammenlignet med andre Avviste oppdrag 200 baser hvor dårlig vær og vurdering av ikke medisinsk behov har vært mest fremtredende. Fra 2009 var 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Avbrutte oppdrag det en begynnende økning av oppdrag som ikke ble Årstall gjennomført grunnet flyteknisk årsak. Primæroppdrag Lineær(Antall var den hyppigste oppdragstypen og andel sekundære henvendelser) Aktivitetsutvikling Luftambulansen i Tromsø i perioden - 2004 2011 transporter har vist en avtagende trend siste 3 år. Aktivitetsutvikling Luftambulansen i Tromsø i perioden 2004 - 2011 Andelen hasteoppdrag er med 36 % noe høyere enn

ved øvrige ambulansehelikopterbaser i Norge. Sett i forhold til baser i Sør-Norge ble en større andel av sekundærtransporter i Helse Nord utført med ambulansefly. Dette kan være en av forklaringene på at sekundæroppdrag i 2011 utgjorde 13 % av de gjennomførte oppdragene.

81 Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Bodø

Bodø 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Redningshelikopter Antall henvendelser Gjennomførte oppdrag Avviste BO oppdragDØ 286 287 372 357 429 541 407 429 Avbrutte oppdrag 232 225 293 280 330 443 264 287 og basestruktur Kapasitet Bodø 14 18 29 30 200434 200546 982006 104 2007 2008 2009 2010 2011 77 36 36 46 31 36 39 45 38 Primæroppdrag Redningshelikopter 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sekundæroppdrag Antall henvendelser 286 287 372 357 429 541 407 429 Søk og redning (SAR) 157 153 181 200 246 224 186 176 Gjennomførte oppdrag26 36 34 31 23235 33225 13 293 32 280 330 443 264 287 Avviste oppdrag46 48 65 60 1467 8518 58 29 79 30 34 46 98 104

Aktivitetsutviklingen Avbrutte oppdrag ved Redningshelikopter 36 36 Bodø var jevnt stigende 46 frem 31 til og med 36 39 45 38 2009. Andelen avviste oppdrag steg tydelig etter 2009 i 58 samsvar med øvrige redningshelikopterbaser. Skvadronsledelsen gikk i denne perioden inn og så aktivt på Primæroppdrag 157 153 181 200 246 224 186 176 hvordan tjensten ble brukt og man konkluderte at det var behov for økt fokus på noe mer Sekundæroppdrag restriktiv bruk av tjenesten. Dette 26 var også sammenfallende 36 34 med 31 innføring av nye 35 33 13 32 rutiner Søk og redning for bruk (SAR) av LAT. Dette 46 kan 48 være en sannsynlig årsak til den 65 tydelige 60 økningen. 67 85 58 79 De seneste årene har 44 man begynt å se en større andel avviste oppdrag pga. utfordringer med eldre materiell i tjenesten . Som eneste helikopterressurs i sitt , område bidrar basen betydelig med ambulanseoppdrag. I 2011 representerte ambulanseoppdragene (primære og sekundære) 73 % av oppdragsporteføljen. Aktivitetsutviklingen ved Redningshelikopter Aktivitetsutvikling Bodø var jevnt stigende frem til og med 2009. Andelen avviste oppdrag steg tydelig etter 2009 Redningshelikopter Bodø i samsvar med øvrige redningshelikopterbaser. Skvadronsledelsen gikk i denne perioden inn og så aktivt på hvordan tjensten ble brukt og man 600 Antall henvendelser konkluderte at det var behov for økt fokus på noe 500 Antall mer korrekt bruk av tjenesten*. Dette var også 400 Gjennomførte sammenfallende med innføring av nye rutiner 300 oppdrag for bruk av LAT. Dette kan være en sannsynlig 200 Avviste oppdrag årsak til den tydelige økningen. De seneste årene 100 har man begynt å se en større andel avviste 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Avbrutte oppdrag oppdrag pga. utfordringer med eldre materiell Årstall i tjenesten*. Som eneste helikopterressurs Lineær(Antall i sitt område, bidrar basen betydelig med Aktivitetsutvikling Redningshelikopter Bodø i perioden - 2004 henvendelser) 2011 ambulanseoppdrag. I 2011 representerte Aktivitetsutvikling Redningshelikopter Bodø i perioden 2004 - 2011 ambulanseoppdragene (primære og sekundære) 73 % av oppdragsporteføljen.

58 Personlig meddelelse, Karl-‐Åke Sjøborg, tidligere medisinsk leder, 330-‐skvadronen

*Personlig meddelelse, medisinsk leder 330-skvadronen, Karl Åke Sjøborg Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Banak

Banak 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Redningshelikopter Antall henvendelser Gjennomførte oppdrag Avviste oppdrag 234 224 233 325 332 530 317 282 Avbrutte oppdrag 156 160 169 231 224 364 212 173 50 44 40 56 43 82 72 79 24 20 11 21 46 31 33 30 Primæroppdrag BANAK Sekundæroppdrag og basestruktur Kapasitet 91 110 110 157 173 185 151 135 Søk og Banak redning (SAR) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 78 1 1 6 5 13 5 2 5 Redningshelikopter66 48 48 53 200455 200560 572006 32 2007 2008 2009 2010 2011 Antall henvendelser 234 224 233 325 332 530 317 282 Aktivitetsutviklingen ved Redningshelikopter Banak var jevnt stigende frem til og med Gjennomførte oppdrag 156 160 169 231 224 364 212 173 2009. Året 2009 utgjorde en betydelig vekst. Andelen avviste oppdrag stiger etter 2009 (39 Avviste % oppdrag i 2011) hvilket er i samsvar med 59 50 øvrige 44 redningshelikopterbaser. 40 56 43 82 72 79 Skvadronsledelsen Avbrutte oppdrag gikk i denne perioden 24 inn og 20 så aktivt 11 på 21 hvordan tjensten ble 46 31 33 30 brukt og man konkluderte at det var behov for økt fokus på noe mer restriktiv bruk av tjenesten. Dette var også sammenfallende med innføring av nye rutiner for bruk av LAT. Dette Primæroppdrag kan være en sannsynlig årsak 91 til 110 den tydelige økningen. De 110 seneste 157 årene 173 har man 185 151 135 begynt å 47 se en større andel avviste oppdrag . pga utfordringer med eldre materiell i tjenestenSekundæroppdrag. Som eneste helikopterressurs 1 i 1 sitt område 6 bidrar basen betydelig 5 med 13 5 2 5 ambulanseoppdrag. Søk og redning (SAR) I 2011 representerte 66 48 ambulanseoppdragene 48 53 (primære og 55 60 57 32 sekundære) 81 % av oppdragsporteføljen, men hvor antall sekundæroppdrag var fem. En sannsynlig årsak til få sekundære oppdrag kan være den geografiske lokaliseringen til omkringliggende sykehus og at ambulanseflytjenesten brukes aktivt grunnet lange avstander. Aktivitetsutviklingen ved Redningshelikopter Aktivitetsutvikling Banak var jevnt stigende frem til og med 2009. Året 2009 utgjorde en betydelig vekst. Redningshelikopter Banak Andelen avviste oppdrag stiger etter 2009 (39 % i 2011) hvilket er i samsvar med øvrige redningshelikopterbaser. Skvadronsledelsen gikk 600 Antall henvendelser i denne perioden* inn og så aktivt på hvordan 500 Antall tjensten ble brukt og man konkluderte at det var 400 Gjennomførte behov for økt fokus på noe mer korrekt bruk av 300 oppdrag tjenesten. Dette var også sammenfallende med 200 Avviste oppdrag innføring av nye rutiner for bruk av LAT. Dette 100 kan være en sannsynlig årsak til den tydelige 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Avbrutte oppdrag økningen. De seneste årene har man begynt å se Årstall en større andel avviste oppdrag pga. utfordringer Lineær(Antall med eldre materiell i tjenesten*. Som eneste henvendelser) Aktivitetsutvikling Rednings helikopter Banak i perioden - 2004 2011 helikopterressurs i sitt område bidrar basen Aktivitetsutvikling Redningshelikopter Banak i perioden 2004 - 2011 betydelig med ambulanseoppdrag. I 2011 representerte ambulanseoppdragene (primære og sekundære) 81 % av oppdragsporteføljen, men hvor antall sekundæroppdrag var fem.

59 En sannsynlig årsak til få sekundære oppdrag Personlig meddelelse, Karl-‐Åke Sjøborg, tidligere medisinsk leder, 330-‐skvadronen kan være den geografiske lokaliseringen til omkringliggende sykehus og at ambulanseflytjenesten 83brukes aktivt grunnet lange avstander.

*Personlig meddelelse, medisinsk leder 330-skvadronen, Karl Åke Sjøborg Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Oppsummering basesvis aktivitetsutvikling 79

Nasjonale tall viser en klar aktivitetsøkning siden 1988 og frem til og med 2011. For ambulansehelikoptrene så man i denne perioden en økning på 144 %, for redningshelikoptrene en samlet økning på 112 % og for ambulanseflyene tilsvarende aktivitetesstigning på 273 %. For perioden 2004 – 2011 foreligger noe mer detaljerte virksomhetsdata. For ambulansehelikoptrene så man i denne perioden en klar økning i antall gjennomførte oppdrag ved åtte av basene, en svak økning ved tre baser (Ål, Brønnøysund og Tromsø) og en nedgang i Førde. Ved redningshelikoptrene så man fra 2004 og frem til 2008 – 2009 en tydelig økning, mens fra 2009 falt denne tydelig. Dette kan forklares med at skvadronsledelsen gikk inn og vurderte bruk og fant holdepunkter for å ha en noe mer restriktiv praksis i henhold til nasjonale retningslinjer for bruk av luftambulansetjenesten. Dette medførte at samtlige redningshelikopterbaser hadde fallende aktivitet i årene etterpå. I perioden 2004 – 2011 hadde likevel fire baser en tydelig økning (inkludert nye baser i Florø og på Rygge), mens Banak hadde minimal økning og Ørland en svak reduksjon. For alle baser (både ambulanse- og redningshelikoptre) så man fra 2009 en svakere økning enn året før. Dette kan skyldes nye retningslinjer for bruk og økt fokus på ”riktig bruk” av tjenesten. Man ser klare forskjeller i bruk ved de enkelte basene. Ikke minst gjelder dette når man ser på andelen avviste henvendelser og avbrutte oppdrag. Sett i forhold til antall avvik og total oppdragsmengde ved de ulike basene, ser man også indikasjon på ulik registreringspraksis. Ikke minst gjelder dette antall samtidighetskonflikter og avvik pga tjenestetid. I tillegg til ren helikopteraktivitet kommer også legebilaktivitetene som utgjør en betydelig oppdragsportefølje ved flere av basene. Disse påvirker også den totale oppdragsgjennomføringen. Regionale utviklingstrekk – ambulansefly Kapasitet og basestruktur Kapasitet Hovedoppgaven til ambulanseflyene er overføringer/tilba- husene. Dette innebærer hovedsakelig ambulanse- og 80 keføringer mellom behandlingsinstitusjoner. I retningslin- redningshelikoptrene. Da hele den operative luftambulan- jer for bruk av luftambulanse3 er følgende beskrevet: setjenesten må sees som et kontinuum av den øvrige prehospitale tjenesten, er det likevel naturlig å kommentere Ambulansefly og unntaksvis ambulansehelikopter kan også noen variabler innenfor ambulansefly-segmentet. benyttes til tilbakeføringer av pasienter der lufttransport er nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. Dette gjelder også Hastegrad og oppdragstyper der sykehusene må frigjøre kapasitet for å sikre tilfredsstil- Totalt antall primæroppdrag og sekundæroppdrag har økt lende beredskap for mottak av nye pasienter. Beredskapshen- i perioden fra 2009 til 2011. Tilbakeføringsoppdragene økte syn skal prioriteres foran tilbakeføringsoppdrag, og primært totalt med 7,6 %, der Alta hadde størst økning. Sekun- bør retur til egen base utnyttes til slike oppdrag. dæroppdrag økte totalt med 8,1 %, der Bodø hadde størst økning. Primæroppdrag økte totalt med 13,2 %, der Alta I dette grunnlagsdokumentet har arbeidsgruppen i tråd hadde størst økning med 145 oppdrag i perioden fra 2009 med mandatet valgt å fokusere på den akuttmedisinske til 2011. beredskapen og sekundæroverføringer mellom syke-

Oppdragstype Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br-sund Ålesund Gardermo Totalt Tilbakeføring 2009 242 315 321 343 324 720 981 3 246 2010 252 402 316 373 335 785 961 3 424 2011 270 417 363 363 291 812 1 000 3 516 Sekundære 2009 281 470 619 817 530 737 480 3 934 2010 292 532 601 873 534 863 505 4 200 2011 273 529 669 919 550 822 518 4 280 Primære 2009 451 584 140 94 75 10 15 1 369 2010 497 695 126 101 89 9 4 1 521 2011 506 728 145 77 96 18 8 1 578

Tabellen ovenfor viser også hvordan oppdragstypene oftest høy. Dette er langt på vei et Finnmark-fenomen. Det er (primær, sekundær og tilbakeføringer) fordeler seg ved de også viktig å merke seg at en del sekundæroppdrag har høy ulike basene. Som et tydelig skille mellom de flyene som hastegrad. Dette gjelder både i nord og i sør. var stasjonert i Nord-Norge i forhold til flyene i Sør-Norge (Gardermoen og Ålesund), ser man at det ble gjennomført En sannsynlig årsak til hyppigere bruk av ambulansefly i færre primæroppdrag i Sør-Norge. Finnmark er store avstander og tilgjengelighet. Ambulan- sefly er en viktig ressurs i Finnmark, men er ikke et tilbud I årsrapporten fra Luftambulansetjenesten ANS (2011) gis på lik linje med ambulansehelikoptrene andre steder i det en god beskrivelse av forholdene knyttet til hastegraden: landet. Ambulansehelikoptrene kommer til pasienten med anestesilege. I Finnmark må pasienten hentes og behand- Det er langt flere akutt-oppdrag for ambulanseflyene i Nord- let av ambulansetjenesten og eventuelt legevaktlegen, og Norge enn i Sør-Norge (henholdsvis 18,1% og 1,4%), og dette må transporteres til nærmeste flyplass. Ambulanseflyene reflekterer de ulike oppdragsprofilene i nord og sør. Når er bemannet med intensiv / anestesi sykepleiere. ambulansefly benyttes i primæroppdrag, er hastegraden Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Det er langt flere akutt oppdrag for ambulanseflyene i Nord Norge enn i Sør Norge - - - (henholdsvis 18,1% og 1,4%), og dette reflekterer de ulike oppdragsprofilene i nord og sør. Når ambulansefly benyttes i primæroppdrag, er hastegraden oftest høy. Dette er langt på vei et Finnmark fenomen. Det er også viktig å merke seg at en del sekundæroppdrag har - høy hastegrad. Dette gjelder både i nord og i sør.

En naturlig forklaring på dette er både tilgjengelighet og store avstander. Når man ser på responstid fly versus helikopter, vil dette også indikere at tiden det tar til man når pasientene med fly kan være betydlig lengre. Informasjon om hvilke avanserte tiltak som gjennomføres før ankomst av fly er ikke beskrevet i dette dokumentet. Dog kan det indikere en mindre tilgjengelighet til avansert akuttmedisinsk behandling for

befolkningen i Helseregion Nord (jfr. tidligere beskrivelse av mulige konsekvenser av og basestruktur Kapasitet store geografiske dekningsområder). 81

OppdragOppdrag med ambulansefly med ambulansefly med hastegraden med hastegraden akutt i perioden akutt 2009– i perioden 2009 2011– 2011

Figuren over viser oppdrag ved hastegraden akutt og vi ser at det er basene i Bodø, Alta Figurenog Tromsø over som viser har oppdrag økning ved i hastegraden perioden fra akutt 2009 og vi til ser 2011. total økning60 Alta har en økning på på 105 oppdrag i perioden, Alta 145, Tromsø at akuttoppdrag, Oppdragsmengdedet er basene i Bodø Bodø, Alta 43 og og Tromsø Tromsø som økte har økning med 54 i perioden. i 125, Bodø 116, Brønnøysundsund 214, Ålesund 328 og perioden fra 2009 til 2011. Alta har en økning på 60 akutt- Gardermoen 114. Det har vært noe variasjon fra år til år og oppdrag,Figuren Bodø under 43 og viser Tromsø økning i oppdragsmengde økte med 54 i perioden. for flyene (y-‐ aksen) i den perioden største økningen fra 2006 kom i 2010 på grunn av flere piloter til 2011. Kirkenes hadde en total økning på 105 oppdrag i perioden, Alta og ny 145, flyflåte. Tromsø Alta økte mest med 258 flere oppdrag i 2010 Opp125, dragsmeng Bodø 116, de Brønnøysundsund 214, Ålesund 328 og sammenlignet Gardermoen 114. Det har vært med 2009. En forklaring på den økningen er noe variasjon fra år til år og den største økningen kom i 2010 på grunn av flere piloter Figuren under viser økning i oppdragsmengde for flyene at det ene flyet i 2009 svært ofte var av beredskap i Alta. og ny flyflåte. Alta økte mest med 258 flere oppdrag i 2010 sammenlignet med 2009. En (y-aksen)forklaring i perioden på den fra 2006 økningen til 2011. er Kirkenes at det hadde ene en flyet i 2009 svært ofte var av beredskap i Alta.

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur 86

Oppdragsmengde (gjennomførte oppdrag alle typer) for ambulanseflyene, 2006 – 2011 Oppdragsmengde (gjennomførte oppdrag alle typer) for ambulanseflyene, 2006 – 2011 Luftambulansetjenesten ANS’ årsrapport (2011) beskriver følgende om årsaksforholdet: I Nord Norge fortsetter økningen av sekundæroppdrag. Dette er oppdrag som ofte krever - legefølge og både Tromsø og Bodø basene rapporterer om en kraftig økt bruk av deres - - flyleger. Siden 2006 har antall flylegeoppdrag i nord økt med 63%, fra 364 til 594 i 2011.Kirkenes basen benytter anestesilege fra Kirkenes sykehus når en av disse har - anledning til å komme fra (ingen egen beredskap). De siste årene har dette i gjennomsnitt forekommet 1 2ganger i måneden. I sin årsrapport skriver Bodø basen: «Endring av - - intensivfunksjon ved lokalsykehusene på Helgeland og Lofoten/Vesterålen vil medføre økt behov for intensivtransport til Bodø eller Tromsø. Dette vil medføre ytterligere belastning på legeberedskapen i Bodø og Tromsø og dermed også flyene i Brønnøy, Bodø og Tromsø». Dersom denne analysen slår til der og andre steder, er det grunn til å vurdere økt flylegeberedskap i Nord Norge. Det vil da være rimelig å etablere en slik bakvaktsfunksjon - i Kirkenes. Aktiviteten i Brønnøysund er som tidligere preget av mange transporter mellom Helgelandssykehusene og Tromsø. Dette medfører at hvert enkelt oppdrag er mer tidkrevende enn ved mange av de andre basene i nord.

Sannsynligheten for økt belastning mellom Bodø og Tromsø er noe som også må sees i sammenheng 61 med Helse Nords utredning ehovet om b for utvidet kapasitet i Midtre Hålogaland . Hovedtrekkruter

Det er i dette dokumentet beskrevet at ambulanseflyene innenfor Helse Nord utgjør en viktig ressurs for overflytning fra et lavere til et høyere nivå i helsetjenesten (sekundæroppdrag). Oppdrag som -‐ i Sør Norge ville blitt utført av helikoptrene i Statens Ambulansehelikopter mellom Bodø og – Tromsø utredning av kapasitet og dekning. 61 Helse Nord. (21.12.2012) www.helse-‐nord.no

87 Kapasitet og basestruktur Kapasitet

82 Luftambulansetjenesten ANS’ årsrapport (2011) beskriver følgende om årsaksforholdet:

I Nord-Norge fortsetter økningen av sekundæroppdrag. Dette er oppdrag som ofte krever legefølge og både Tromsø- og Bodø-basene rapporterer om en kraftig økt bruk av deres flyleger. Siden 2006 har antall flylegeoppdrag i nord økt med 63%, fra 364 til 594 i 2011. Kirkenes-basen benytter anestesilege fra Kirkenes sykehus når en av disse har anledning til å komme fra (ingen egen beredskap). De siste årene har dette i gjennomsnitt forekommet 1-2 ganger i måneden. I sin årsrapport skriver Bodø-basen: «Endring av intensivfunksjon ved lokalsykehusene på Hel- geland og Lofoten/Vesterålen vil medføre økt behov for intensivtransport til Bodø eller Tromsø. Dette vil medføre ytterligere belastning på legeberedskapen i Bodø og Tromsø og dermed også flyene i Brønnøy, Bodø og Tromsø». Dersom denne analysen slår til der og andre steder, er det grunn til å vurdere økt flylegeberedskap i Nord-Norge. Det vil da være rimelig å etablere en slik bakvaktsfunksjon i Kirkenes. Aktiviteten i Brønnøysund er som tidligere preget av mange transporter mellom Helgelandssykehusene og Tromsø. Dette medfører at hvert enkelt oppdrag er mer tidkrevende enn ved mange av de andre basene i nord. Sannsynligheten for økt belastning mellom Bodø og Tromsø er noe som også må sees i sammenheng med Helse Nords utredning om behovet for utvidet kapasitet i Midtre Hålogaland31.

hovedruter Det er i dette dokumentet beskrevet at ambulanseflyene innenfor Helse Nord utgjør en viktig ressurs for overflytning fra et lavere til et høyere nivå i helsetjenesten (sekundæropp- drag). Oppdrag som i Sør-Norge ville blitt utført av helikoptrene i Statens Luftambulanse- tjeneste utføres i Helse Nord hovedsakelig av ambulanseflyene. Til sammenligning gjen- nomførte ambulanse- og redningshelikoptrene (Brønnøysund, Bodø, Banak og Tromsø) 187 sekundæroppdrag.

I tabellene nedenfor illustreres dette ved hvilke hovedruter flyene i Helse Nord hadde oppdrag i 2011. Virksomhetsdata i tabellene på side 83 og 84 skiller ikke mellom primær-, sekundær- og tilbakeføringsoppdrag, men hovedrutene viser fra lavere til høyere institu- sjonsnivå. Kapasitet og basestruktur Kapasitet Tabellen til venstre viser et betydelig antall trans- Fra Til Antall Veiavstand i kilometer 83 porter til UNN-Tromsø. Samtidig illustrerer den Bodø Tromsø 388 546 (ferge ca 15 min) betydelige avstander som er av slik karakter at Hammerfest Tromsø 280 248 (ferge ca 3 timer) det ikke vil være hensiktsmessig å transportere Evenes Tromsø 223 249 pasienter med bilambulanse dersom pasienten lider av sykdom/skade med behov for akutt Kirkenes Tromsø 206 749 (ferge ca 34 min) behandling ved et regionsykehus. I en anbefaling Alta Tromsø 163 291 (ferge ca 34 min) fra en av de amerikanske akuttlegeforeningene 32 Leknes Tromsø 152 488 (NAEMSP) sier man at det er hensiktsmessig å benytte helikopter ved avstander kortere enn 100 Skagen Tromsø 137 340 (ferge ca 34 min) miles (< 160 km) og fly ved avstander mer enn Framnes Tromsø 130 574 (ferge ca 15 min) 100 miles (> 160 km). Avstand mellom sykehus/ Røssvoll Tromsø 124 654 (ferge ca 15 min) åsted og flyplass, samt tilgjengelige transportres- surser, må også vurderes i denne helheten. Ved- Stokka Tromsø 112 772 (ferge ca 27 min) rørende de angitte avstander ovenfor bemerkes Mosjøen Tromsø 78 761 (ferge ca 15 min) det at disse er angitt i kilometer langs vei og ikke Vadsø Tromsø 63 730 (ferge ca 34 min) direkte linje som er aktuelt for luftfartøy. Banak Tromsø 49 464 (ferge ca 34 min) Mehamn Tromsø 26 686 (ferge ca 34 min) Sørkjosen Tromsø 20 114 (ferge ca 34 min) Vardø Tromsø 18 805 (ferge ca 34 min)

Hovedruter til Tromsø i året 2011. Trekkruter < 10 er ikke tatt med i tabellen. Veiavstand er beregnet mellom kommunesenter i de ulike kommuner og UNN-Tromsø, med hjelp av www.gulesider.no

Fra Til Antall Veiavstand i kilometer Tabellen til venstre viser hovedruter til Kirkenes i 2011. Avstanden er betydelig kortere enn sammen- Vadsø Kirkenes 96 3 (ferge ca. 1 time) lignet med hovedtrekkrutene inn mot Tromsø. Disse Vardø Kirkenes 58 77 (ferge ca. 1 time) avstandene er tilnærmelsesvis innenfor det man Båtsfjord Kirkenes 56 247 normalt opererer med ambulanse- og redningshelikopter i Sør-Norge. Mehamn Kirkenes 31 329 Berlevåg Kirkenes 30 275

Hovedruter til Kirkenes i året 2011. Trekkruter < 10 er ikke tatt med i tabellen. Veiavstand er beregnet mellom kommunesenter i de ulike kommuner og UNN - Tromsø, med hjelp av www.gulesider.no Kapasitet og basestruktur Kapasitet Tabellen til venstre viser Hovedruter til Ham- 84 Fra Til Antall Veiavstand i kilometer merfest i 2011. Avstandene er tilnærmel- Alta Hammerfest 170 141 sesvis innenfor det man normalt opererer Mehamn Hammerfest 114 366 med ambulanse- og redningshelikopter i Hasvik Hammerfest 20 1 (ferge ca 1 t og 44 min) Sør-Norge. De er også innenfor de anbefalte retningslinjer fra NAEMSP32. Banak Hammerfest 14 144

Hovedruter til Hammerfest i året 2011. Trekkruter < 10 er ikke tatt med i tabellen. Veiav- stand er beregnet mellom kommunesenter i de ulike kommuner og UNN-Tromsø, med hjelp av www.gulesider.no

Fra Til Antall Veiavstand i kilometer Tabellen ovenfor illustrerer et betydelig antall turer fra omkringliggende sykehus/åsted. Der- Leknes Bodø 213 61 (ferge 2 t og 6 min) som man tar hensyn til direkte strekk og ikke Røssvoll Bodø 132 218 avstand via bilvei, ligger de fleste av hoved- Stokka Bodø 85 344 (ferge ca 13 min) rutene i grenseland for hva som anbefales av luftfartøy32. Mosjøen Bodø 83 325 Røst Bodø 41 4 km (ferge ca 2 t og 18 min) Brønnøysund Bodø 14 396 (ferge ca 49 min)

Hovedruter til Bodø i året 2011. Trekkruter < 10 er ikke tatt med i tabellen. Veiavstand er beregnet mellom kommunesenter i de ulike kommuner og UNN-Tromsø, med hjelp av www.gulesider.no Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Legebilene 85 I leverandørkontrakten med Luftambulansetjenesten ANS I følge kontraktens punkt 5.4.2 skal helikopterutrykninger fastslår man viktigheten av å ha et utrykningsalternativ prioriteres ved en eventuell samtidighetskonflikt og forhold (legebil) til helikopter på basene som skal styrke bered- knyttet til arbeidstidsbestemmelser. skapen i nærområdet til basen og under dårlige flyforhold. Ved alle ambulansehelikopterbaser har man i dag dette Legebiloppdragene utgjør en betydelig andel av de oppdra- alternativet (bil og utstyr finanisert av Stiftelsen Norsk gene som gjennomføres ved hver base. Tabellen nedenfor Luftambulanse i sin helhet). I løpet av 2013 vil også alle viser at andelen legebiloppdrag samlet sett ligger omkring redningshelikopterbasene ha samme ordning. Dermed er 19 – 20 % gjennom hele perioden. Andelen varierer bety- ønsket fra Luftambulansetjenesten ANS beskrevet i kon- delig fra base til base og er høyere ved bybasene enn de trakten pkt 5.4.1 om at alle baser bør ha legebil oppfylt. som ligger lengre vekk fra tett befolkede områder.

Fartøy 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Legebil 1 751 1 466 - 1 699 1 732 1 702 1 793 1 685 Helikopter 5 736 6 272 6 483 6 305 7 255 6 668 7 537 7 098 Totalt 7 487 7 738 - 8 004 8 987 8 370 9 330 8 783 Andel legebil (%) 23 19 - 21 19 20 19 19

I denne tabellen er kun antall gjennomførte oppdrag med ambulansehelikopter og tilhørende legebil medregnet. Det foreligger lite opplysninger om det forelå dette utrykningsalternativet ved redningshelikopterbasene. I så tilfelle kan dette medføre en noe lavere andel legebiloppdrag.

Fra 2004 til 2005 så man en reduksjon i antall legebilopp- Virksomhetsdata fra LAT ANS’ årsrapporter gir hoved- drag. Forhold som medførte mindre bruk var mer kompe- sakelig kun et bilde av det totale antallet gjennomførte tent og kvalifisert ambulansetjeneste samt at den kom- oppdrag. Andelen henvendelser som avvises er forhold- munale legevakten i flere byer tok ansvar for sykebesøk i vis lav mens andelen avbrutte er noe høyere. Sannsyn- hjemmet (Årsrapport LAT ANS 2005). lig årsak til dette kan være at legebilen benyttes som et dårlig væralternativ og det er ofte foretatt en vurdering av I årsrapporten fra LAT ANS i 2011 rapporteres også at oppdragets nødvendighet i forkant av utrykning. Samtidig enkelte oppdrag starter med legebiloppdrag for deretter å er responstiden før utrykning kortere (enn helikopter) og bli fullført med helikopter. Dette gjelder særlig basene Ål, tillater raskere utrykning før det tilkommer ytterligere Dombås og Brønnøysund. Dette medfører at det registreres oppdragsinformasjon. som et helikopteroppdrag og derav sannsynlig underrapportering av legebilbruken. Overføringshelikoptre Kapasitet og basestruktur Kapasitet

86 Generelt Overføringsoppdrag innebærer at man flytter pasienter Overføringsoppdrag kan være mer tid- og arbeidskrevende mellom ulike helseinstitusjoner og ulike transportal- enn vanlige primæroppdrag. Dette kan medføre at tjenes- ternativ. Man skiller mellom sekundæroppdrag som er ter som utfører et stort antall sekundære turer er lengre overflytting til et høyere behandlingsnivå og tilbakeføring borte fra sitt ”primærområde”. En sammenligning mellom som er overflytting fra et høyere til et lavere nivå. Med en primær- og sekundæroppdrag i forbindelse med revi- sentralisering av behandlingen av alvorlig syke og skadde, sjon av prehospital plan i Helse Midt-Norge i 2010 viste at og funksjonsfordeling mellom sykehus, er det viktig å sikre sekundæroppdrag hadde tydelig lengre total oppdragstid33. adekvat kapasitet i tjenesten til å kunne gjennomføre disse oppdragene på forsvarlig måte. Ambulanse- og rednings- Figurene på side 87 - 90 viser virksomhetsdata for sekun- helikoptrene gjennomfører regelmessig sekundæroppdrag dærtransporter i de ulike helseregionene i tidsperioden og skal ifølge rutiner for bruk kun unntaksvis gjennomføre 2004 – 2011. Tabellene viser de hyppigst benyttede flyru- tilbakeføringer. Nasjonalt har andelen sekundæroppdrag i tene for denne type transporter innad i de ulike regionale perioden 2004 – 2011 ligget relativt konstant omkring 20%, helseforetakene. Ifølge årsrapporten 2011 fra LAT ANS ble men det foreligger tydelig basevise forskjeller. Tabellene det utført 1 477 sekundære oppdrag av ambulanse- og red- og figurene nedenfor gir en mer detaljert oversikt over ningshelikoptere. Summert i tabellene nedenfor er totalt 1 dette forholdet. En mulig årsak til at andelen sekundær- 125 (76 %) oppdrag tatt med. Strekninger med færre enn oppdrag ikke har økt betydelig kan være: bedre diagnostikk ti oppdrag er ikke tatt med, i tillegg til at det forelå en del og behandling på skadested som medfører direkte trans- manglende virksomhetstall ved mer detaljert spørring. port til adekvat sykehus og det faktum at et færre antall sykehus i dag enn i 1988 mottar alvorlig syke og skadde pasienter. Kapasitet og basestruktur Kapasitet

Helse- Sør-Øst Fra kommune Til kommune Antall 87 Tabellen til høyre viser at majoriteten av transporter innad i Lillehamer Oslo 83 Helse Sør-Øst transporteres til sykehus i Oslo (OUS). Dette er Hamar Oslo 23 også naturlig ut ifra funksjonsfordeling og sentralisering av lidelser relatert til barn, hjerte og traumatologi. En viss andel Gjøvik Oslo 38 transporteres fra Skien til Arendal og en forklaring til dette kan Elverum Oslo 34 være det eksisterende PCI-tilbudet i Arendal. Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Kongsvinger Oslo 22 Fredrikstad Skien Ringerrike Oslo 22 Oslo 34 Arendal Tønsberg Oslo 32 Kristiansand Oslo 47 Skien Oslo 26 Fredrikstad Oslo 34 Tabellen viser hovedrutene for Oslo sekundæroppdrag med helikopter i Helse Sør 69-Øs t i 2011. Transportruter Skien med Oslo 47 antall oppdrag < 10 er ikke tatt med.Arendal 11 Arendal Oslo 26

Kristiansand Oslo 69 Tabellen ovenfor viser at majoriteten av transporter innad i Helse Sør-‐Øst transporteres Skien Arendal 11 til sykehus i Oslo (OUS). Dette er også naturlig ut ifra funksjonsfordeling og sentralisering av lidelser relatert til barn, hjerte og traumatologi. Tabellen En viss andel viser hovedrutene for sekundæroppdrag med helikopter i transporteres fra Skien til Arendal og en forklaring til dette kan være d et eksisterende Helse Sør-Øst i 2011. Transportruter med antall oppdrag < 10 er PCI-‐tilbudet i Arendal. ikke tatt med. Sekundæroppdrag med helikopter Helse Sør-Øst 2004-2011

800 700 600 Arendal Antall 500 Dombås Aktivitetsutviklingen i Helse Sør-Øst viser en gjen- 400 Lørenskog 1-‐1 nomgående økende aktivitet hvor spesielt Luftam- 300 Lørenskog 1-‐2 bulansen Lørenskog 1-2 bidrar til økningen. De 200 Ål siste to årene er andelen sekundæroppdrag noe 100 Rygge avtagende, dette kan relateres til økende antall 0 Alle baser primæroppdrag 2004 2005 2006 2007 Årstall 2008 2009 2010 2011

SekundæroppdragSekundæroppdrag med med helikopter helikopter i Helse i Sør-Øst, Helse Sør-Øst, 2004 2004– – 2011 2011

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Aktivitetsutviklingen Andel sekundære i Helse Sør-‐Øst viser oppdrag en gjennomgående pr base økende aktivitet hvor spesielt Luftambulansen Helse Lørenskog 1-‐ Sør-Øst 2 bidrar til . økningen Dog er trenden siste 2 årene noe avtagende for dette helikopteret, men dette kan relateres til økende antall primæroppdrag. 70 Andelsmessig viser Lørenskog 1-2 en svært høy 60 andel av denne oppdragstypen – 53 % i 2011. Med % 50 Dombås unntak av basen i Arendal ligger de øvrige basene 40 Ål under landsgjennomsnittet. Når det gjelder basene 30 Arendal 20 Dombås og Ål kan dette forklares med baseplas- Lørenskog 1-‐1 10 sering og geografisk avstand fra omkringliggende 0 Lørenskog 1-‐2 sykehus. Dog ser man en lett økning i transpor- 2004 2005 2006 2007 Årstall 2008 2009 2010 2011 Norge (gj.snitt) tene ved Dombås, noe som skyldes økt aktivitet på Mørekysten. Andel sekundære oppdrag av gjennomførte oppdrag - pr base, 2004 2011 Andel sekundære oppdrag av gjennomførte oppdrag pr base, 2004 - 2011

92 Andelsmessig viser Lørenskog -‐ 1 2 en svært høy andel av denne – oppdragstypen 53 % i 2011. Med unntak av basen i Arendal ligger de øvrige basene under landsgjennomsnittet. Når det gjelder basene Dombås og Ål kan dette forklares med baseplassering og geografisk avstand fra omkringliggende sykehus. Dog ser man en lett økning Helse i Vest transportene ved Dombås, noe som skyldes økt aktivitet på Mørekysten.

Fra kommune Til kommune Antall Eid Førde Haugesund Bergen 24 Lærdal Bergen 60 Odda Bergen 48 Stavanger Bergen 18 Stord Bergen 14 Voss Bergen 32 Eid Bergen 41 Lærdal Bergen 10 Flekkefjord Førde 16 Haugesund Førde 10 Tabellen viser hovedrutene for Stavanger sekundæroppdrag med helikopter i Helse 15 Vest i 2011. Transportruter med antall oppdrag < 10 er ikke tatt med.Stavanger 58

Tabellen ovenfor viser at majoriteten av transporter innad i Helse Vest transporteres til Haukeland. Dette er også naturlig ut ifra funksjonsfordeling og sentralisering av lidelser relatert til barn, hjerte og traumatologi. Samtidig ligger de sykehusene som hovedsakelig overfører pasienter til Bergen geografisk og sett nord øst for Bergen, derav næmere enn Stavanger. Stavanger har funksjonsmessig mange av de samme tilbudene med unntak av hjerte-‐lungemaskin, nevrokirurgisk SAB (subarachnoidal blødning)-‐ og torakskirurgisk TAA(torakalt aorta aneurysme)-‐behandling. Haugesund er tilnærmelsesvis et geografisk

93 Kapasitet og basestruktur Kapasitet

88 Helse Vest

Tabellen til høyre viser at majoriteten av transporter innad i Fra kommune Til kommune Antall Helse Vest transporteres til Haukeland. Dette er også naturlig ut ifra funksjonsfordeling og sentralisering av lidelser relatert Eid Bergen 24 til barn, hjerte og traumatologi. Samtidig ligger de sykehusene Førde Bergen 60 som hovedsakelig overfører pasienter til Bergen geografisk sett Haugesund Bergen 48 nord og øst for Bergen, derav næmere enn Stavanger. Stavanger har funksjonsmessig mange av de samme tilbudene med unn- Lærdal Bergen 18 tak av hjerte-lungemaskin, nevrokirurgisk SAB (subarachnoidal Odda Bergen 14 blødning)- og torakskirurgisk TAA(torakalt aorta aneurysme)- Stavanger Bergen 32 behandling. Haugesund er tilnærmelsesvis et geografisk midtpunkt og har relativt like andeler overflytninger til både Bergen Stord Bergen 41 (N=48) og Stavanger (N=58). Flekkefjord ligger i Helse Sør-Øst, Voss Bergen 10 men geografisk Grunnlagsdokument betydelig nærmere -‐ Stavanger Kapasitet enn og regionsyke basestruktur - Eid Førde 16 hus i Oslo. Lærdal Førde 10 midtpunkt og har relativt like andeler overflytninger til både Bergen (N=48) og Stavanger (N=58). Flekkefjord ligger i Helse -‐ Sør Øst, men geografisk betydelig Flekkefjord nærmere Stavanger 15 Stavanger enn regionsykehus i Oslo. Haugesund Stavanger 58 Sekundæroppdrag Grunnlagsdokument -‐ med Kapasitet helikopter og basestruktur i Helse-Vest 2004 - 2011 Tabellen viser hovedrutene for sekundæroppdrag med helikopter midtpunkt og har relativt like andeler overflytninger til både Bergen (N=48) og i Helse Vest i 2011. Transportruter med antall oppdrag < 10 er Stavanger (N=58). Flekkefjord ligger i Helse -‐ Sør Øst, men geografisk betydelig ikke tatt nærmere med. Stavanger 600 enn regionsykehus i Oslo. Sekundæroppdrag med helikopter 500 i Helse-Vest 2004 - 2011 Antall 400 Førde Bergen 300 600 Stavanger 200 500 Sola 100 Antall 400 Førde Florø Bergen 300 0 Alle baser 2004 2005 2006 2007 Årstall 2008 2009 2010 2011 Stavanger 200 Sola Sekundæroppdrag 100 med helikopter i Helse Sør-Øst, 2004 – 2011 Florø

0 Alle baser Årstall 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 I Helse Vest var det gjennom perioden en jevn I Sekundæroppdrag Helse Vest ser med helikopter man gjennom i Helse Sør-Øst, 2004 perioden – 2011 en jevn økning økning av antall oppdrag med en av antall oppdrag med en nedgang fra nedgang Sekundæroppdrag fra med 2009. helikopter I i figuren Helse Sør-Øst, nedenfor 2004 – 2011 ser man at de fleste basene ligger omkring eller 2009. I figuren nedenfor ser man at de fleste over landsgjennomsnittet. I legg til er det betydlige årlige variasjoner. Årsaken til dette er ikke kjent for arbeidsgruppen. basene ligger omkring eller over landsgjennom- I Helse Vest Andel ser man sekundære gjennom perioden oppdrag en jevn pr base økning av antall oppdrag med en snittet. I tillegg er det betydlige årlige variasjoner. nedgang fra 2009. I Helse figuren Vest nedenfor ser man at de fleste basene ligger omkring Årsaken eller til dette er ikke kjent for arbeidsgruppen. over landsgjennomsnittet. I tillegg er det betydlige årlige variasjoner. Årsaken til dette er ikke kjent for arbeidsgruppen. Andel sekundære oppdrag pr base 40 Helse Vest % 30 Førde 40 20 Bergen

% 30 10 Stavanger Førde Sola 20 0 Bergen 2004 2005 2006 2007 Årstall 2008 2009 2010 2011 Norge (gj.snitt) 10 Stavanger Andel sekundære oppdrag av gjennomførte oppdrag Sola pr base, 2004 – 2011 Andel sekundære0 oppdrag av gjennomførte oppdrag pr base, 2004 – 2011 2004 2005 2006 2007 Årstall 2008 2009 2010 2011 Norge (gj.snitt)

Andel sekundære oppdrag av gjennomførte oppdrag pr base, 2004 – 2011

94 Kapasitet og basestruktur Kapasitet Helse MIDT Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur 89 Helse Midt Sammenlignet med øvrige regionale helseforetak i Sør-Norge Fra kommune Til kommune Antall er det færre helikoptre stasjonert i regionen. Men en del av oppdragsmengden dekkes likevel av helikoptre i andre regioner Sammenlignet Molde med øvrige regionale Ålesund helseforetak -‐ i Sør Norge 19 er det likopt færre he re stasjonert i regionen. Men en del av oppdragsmengden dekkes likevel av helikoptre i (Brønnøysund og Dombås). I tillegg gjennomfører ambulanseflyetandre regioner Volda (Brønnøysund Ålesund og Dombås). I 18 tillegg gjennomfører ambulanseflyet i i Ålesund en betydelig andel transporter. I perioden 2004 – 2009 Ålesund Kristiansund en betydelig andel Ålesund transporter. I perioden 2004 –18 2009 ble det utført 10 768 ble det utført 10 768 ambulanseoppdrag til og fra midtnorske ambulanseoppdrag til og fra midtnorske flyplasser, hvorav 70 % (N=7615) ble utført av ambulanseflyet i Ålesund (alle typer oppdrag). I 2009 ble det utført 1 961 flyoppdrag flyplasser, hvorav 70 % (N=7 615) ble utført av ambulanseflyet i Ålesund Trondheim 34 67 ved midtnorske Fra kommune flyplasser hvorav Til kommune 73 var internt i Helse Midt-‐Norge . Antall Ålesund (alle typer oppdrag). I 2009 ble det utført 1 961 flyopp- Molde Molde Trondheim 33 drag ved midtnorske flyplasser hvorav 73 % var internt i Helse Volda Namsos Trondheim 70 Midt-Norge33. Kristiansund Ålesund 19 Ålesund Tynset ÅlesundTrondheim 2318 Hovedandelen av sekundæroppdrag er fra sykehus i regionen Molde Ålesund 18 Levanger TrondheimTrondheim 2434 til St. Olavs Hospital i Trondheim. Dette er også naturlig ut Namsos Tynset Kristiansund TrondheimTrondheim 2133 ifra funksjonsfordelingGrunnlagsdokument og sentralisering -‐ Kapasitet av lidelser og relatert basestruktur Levanger Trondheim 70 til barn, hjerte (torakskirurgi/hjerte-lunge maskin/PCI) og KristiansundTabellen viser hovedruteneTrondheim for sekundæroppdrag med 23helikopter i Helse Midt i 2011. TransportruterTrondheim med antall oppdrag24 < 10 er traumatologi.Figuren ovenfor Ålesund viser har en flere relativ funksjoner uforandret utvklingenn med de øvrige noe syke nedgang - Tabellen siste år. Som viser hovedrutene for sekundæroppdrag med helikopter Helse i Midt i 2011. Transportruter med antall oppdrag ikke tatt < 10 med. er ikke tatt med.Trondheim 21 husenetidligere på nevnt Nord- og utfører Sunnmøre også helikoptre ogfra en naturlig andre er RHF andel også fraktes sekundæroppdrag innen Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur dit.Helse Kristiansund Midt. Det ansees ble som senere et midtpunkt år gjennomført mellom luftambu en endring - av hvilke helikoptre som skulle lanseneforeta i overføringsoppdrag Ålesund og Trondheim i nordre og pasienter områder fraktes i regionen. Luftambulansen til begge i Brønnøysund viste Figuren i 2011 ovenfor en viser betydelig en relativ økning uforandret i utvkling med antall noe sekundæroppdrag og tar nedgang man dette siste Hovedandelen i år. Som av sekundæroppdrag er fra sykehus i regionen til St. Olavs Hospital i sykehus.betraktning tidligere nevnt i forhold utfører også helikoptre til den fra andre midtnorske er RHF også utviklingen ser man en sekundæroppdrag jevn økning Trondheim. innen over tid. Dette er også naturlig ut ifra funksjonsfordeling og sentralisering av lidelser Helse Midt. Sekundæroppdrag Det ble senere år med gjennomført helikopter en endring av hvilke helikoptre som relatert skulle til barn, hjerte (torakskirurgi/hjerte-‐lunge maskin/PCI) og traumatologi. foreta overføringsoppdrag i Helse Midt i nordre (inkl. områder i regionen. Luftambulansen Brønnøysund) i Ålesund Brønnøysund har flere funksjoner enn de øvrige -‐ sykehusene på Nord og Sunnmøre og en viste i 2011 en betydelig økning i antall sekundæroppdrag og tar man dette i naturlig andel fraktes dit. Kristiansund ansees som et midtpunkt mellom betraktning i forhold 2004 til den - midtnorske 2011 utviklingen ser man en jevn økning luftambulansene over tid. i Ålesund og Trondheim og pasienter fraktes til begge sykehus. Sekundæroppdrag med helikopter Sekundæroppdrag med helikopter i Helse Midt (inkl. Brønnøysund) i Helse-Midt 2004-2011 400 2004 - 2011 350 Antall 300 250 400 Trondheim 200 350 400 150 Ålesund Antall 300 100 Antall 300 250 Trondheim Brønnøysund 50 200 Trondheim Ørland 200 150 0 Ålesund Ålesund 100 Brønnøysund Alle baser 100 50 Årstall Ørland 0 Ørland 0 Alle baser Sekundæroppdrag med helikopter i Helse Midt (inklusive Luftambulansen Alle i baser Brønnøysund), 2004 – 2011 2004 2005 2006 2007 Årstall 2008 2009 2010 2011 Årstall Sekundæroppdrag med helikopter i Helse Midt, 2004 – 2011 SekundæroppdragSekundæroppdrag med med helikopter helikopter i H i Helse Midt else M (inklusive idt (inklusive Luftambu Llansen uftambulansen i Brønnøysund) i , 2004 – Sekundæroppdrag 2011 med helikopter i Helse Midt, 2004 – 2011

Brønnøysund),Ved tjenestene 2004 – 2011 i Midt-‐Norge ser man at luftambulansen i Ålesund har en gjennomgående høy andel sekundæroppdrag med noe nedadgående trend siden 2009. Øvrige baser Revisjon av prehospital plan – 2010 arbeidsgruppe luftambulanse. ligger Ved tjenestene under landsgjennomsnittet. i Midt-‐Norge ser man at luftambulansen i Ålesund har 67 en gjennomgående høy andel Andel sekundæroppdrag sekundære med oppdrag noe nedadgående pr base trend siden 2009. Øvrige Figuren Helse baser Midt til venstre Norge. viser en relativ uforandret utvkling medwww.helse -‐midt.no ligger under landsgjennomsnittet. noe nedgang siste år. Som tidligere nevnt utfører også Andel sekundære Helse Midt-Norge oppdrag pr base 95 Helse Midt-Norge helikoptre fra andre RHFer også sekundæroppdrag innen Helse Midt. Det ble senere år gjennomført en endring av 50 hvilke helikoptre som skulle foreta overføringsoppdrag i 40 % 50 nordre områder i regionen. Luftambulansen i Brønnøysund 30 % 40 Trondheim hadde i 2011 en betydelig økning i antall sekundæroppdrag 20 30 Trondheim Ålesund og tar man dette i betraktning i forhold til den midtnorske 10 20 Ålesund Ørland 10 utviklingen ser man en jevn økning over tid. 0 Ørland Norge (gj.snitt) Årstall 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Norge (gj.snitt) 2004 2005 2006 2007 Årstall 2008 2009 2010 2011 Andel sekundære oppdrag av gjennomførte oppdrag pr base, 2004 - 2011 Andel sekundære oppdrag av gjennomførte oppdrag pr base, 2004 - 2011 Andel sekundære oppdrag av gjennomførte oppdrag pr base, 2004 - 2011

96 96 Kapasitet og basestruktur Kapasitet Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur Helse Nord 90 Helse NORD

HelikoptreneAntallet helikopt i rHelsee i Nord Helse i Helse Nord Nord dekker dekker over over et et betyde betydelig - geografisk Fra kommune landareal. Dette gjør Til kommune Antall ligogså geografisk at overlapping landareal. av Dette de gjør ulike også tjenestene at overlapping er liten av de sett i forhold til tilsvarende tjenester i ulikeSør-‐Norge. tjenestene Grunnet er liten lengre sett i forhold avstander til tilsvarende benyttes tjenester også flyambulansetjenesten Harstad i større grad Tromsø 51 både til Fra kommune primær-‐ og sekundæroppdrag Til kommune (se eget kapittel Antall om ambulanseflytjenesten). i Sør-Norge. Grunnet lengre avstander benyttes også flyam- Narvik Tromsø 14 bulansetjenestenHarstad i større grad både til primær- og sekundær- Narvik Vefsn Alstadhaug 13 oppdrag (se eget kapittel Tromsøom ambulanseflytjenesten). 51 Vefsn Vestvågøy Bodø 24 Vestvågøy Tromsø 14 Tabellen viser hovedrutene for Alstadhaug sekundæroppdrag med helikopter i Helse Nord 13 i 2011. Transportruter med antall oppdrag < 10 er ikke tatt med.Bodø 24 Tabellen viser hovedrutene for sekundæroppdrag med helikopter i Helse Nord i 2011. Transportruter med antall oppdrag < 10 er ikke tatt med. Hovedoverføringsrutene med helikopter i Nord preges t av den uts rakte ambulanseflybruken. Overføringer med helikopter e gjennomfør s på Helgelandskysten og Midtre Hålogaland. Midtre Hålogaland er også omtalt i eget kapittel vedrørende utredningen knyttet til økt behov for ambulansehelikopter mellom Bodø Tromsø. og I regionen var det en jevn økning gjennom perioden Sekundæroppdrag med helikopter og til dels kraftig stigning i 2011. Dette synes å høre i Helse Nord 2004 - 2011 sammen med den lokale økningen ved Luftambu- lansen Brønnøysund. 200 Figuren nedenfor viser den andelsmessige fordelin- Antall 150 Bodø gen av sekundærtransporter ved den enkelte base. 100 Banak Helikoptrene i Nord viser en liten andel sekundære oppdrag og er tydelig under landsgjennomsnittet. 50 Tromsø Brønnøysund 0 Alle baser 2004 2005 2006 2007 Årstall 2008 2009 2010 2011

Sekundæroppdrag med helikopter i Helse Nord, 2004 – 2011 Sekundæroppdrag med helikopter i Helse Midt, 2004 – 2011

Grunnlagsdokument -‐ Kapasitet og basestruktur I regionen ser man en jevn økning gjennom perioden og til dels kraftig stigning Hovedoverføringsrutene i 2011. med helikopter i Nord preges Dette synes Andel å høre sekundære sammen med den lokale økningen oppdrag ved pr base Luftambulansen av den utstrakte ambulanseflybruken. Overføringer Brønnøysund. Helse Nord med helikopter gjennomføres på Helgelandskysten Figuren nedenfor viser den andelsmessige fordelingen av sekundærtransporter og ved Midtre den Hålogaland. Midtre Hålogaland er også enkelte base. Helikoptrene i Nord viser en liten andel sekundære oppdrag og er tydelig omtalt i eget kapittel vedrørende utredningen knyttet 25 under landsgjennomsnittet. til økt behov for ambulansehelikopter mellom Bodø og

20 Tromsø. % 15 Brønnøysund Tromsø 10 Bodø 5 Banak 0 Norge (gj.snitt) 97 2004 2005 2006 2007 Årstall 2008 2009 2010 2011

Andel sekundære oppdrag av gjennomførte oppdrag - pr base, 2004 2011 Sekundæroppdrag med helikopter i Helse Midt (inklusive Luftambulansen i Brønnøysund), 2004 – 20112004 – 2011 NAWSARH – Norwegian All Weather R Search and escue H elicopter

NAWSARH er akronymet for prosjektet for å anskaffe nye redningshelikoptre. Dagens redningshelikoptre har blitt benyttet siden innfasing av de første helikoptrene i den norske redningstjenesten i 1972 med gradvise tekniske oppjusteringer i perioden frem til i dag. Det at materiellet er av økende alder har gjennom de senere årene medført logistiske og tekniske utfordringer for å opprettholde beredskapen. Det foreligger noe usikkerhet i hvilken type helikopter som blir valgt. Ved valg av større type helikopter kan dette redusere muligheten for å bidra adekvat innen luftambulansetjeneste og bistand til nødstedte på land på lik linje som i dag.

I 2010 publiserte Justisdepartementet/NAWSARH 68 hvilke kriterier som skulle ligge til grunn for valg av helikopter . Samme basemønster som i dag; kapasitet til å kunne starte redning av 20 personer i nød innenfor 150 nautiske mil rett ut fra grunnlinjen innen to timer. I tillegg skal to personer kunne reddes helt ut mot ytterkanten av det norske redningsansvarsområdet. Øvrige effektmål skal være å bistå nødstedte på land og i uveisomt terreng og i andre nødssituasjoner der øvrige ressurser er utilstrekkelige. Kontinuering av dagens praksis med luftambulansevirksomhet er ønsket videreført.

Norge planlegger å anskaffe nye inntil 16 redningshelikoptre med opsjon på ytterligere seks. Målsettingen er at de første helikoptrene skal være levert i løpet av 2016 og at 69 dagens Sea King-‐maskiner skal være faset ut over hele landet innen utgangen av 2020 . Her foreligger usikkerhet både i valg av type helikopter og tidsaspekt vedrørende innfasing.

68 http://www.regjeringen.no/en/dep/jd/agenda/helicopters/news-‐2/en-‐rask-‐og-‐effektiv-‐ redningshelikoptertj.html?id=615648

69 http://www.regjeringen.no/en/dep/jd/agenda/helicopters/news-‐2/prekvalifisering-‐-‐-‐leveranse-‐av-‐ nye-‐redn.html?id=672638

98 Kapasitet og basestruktur Kapasitet

NAWSARH – Norwegian All Weather Search Luftambulanserapporter 91 and Rescue Helicopter I de senere årene er det ifølge det arbeidsgruppen kjenner NAWSARH er akronymet for prosjektet for å anskaffe nye til utarbeidet to rapporter som har gjennomgått LAT- redningshelikoptre. Dagens redningshelikoptre har blitt aktivitet sett opp mot regionale behov. Nedenfor gis et kort benyttet siden innfasing av de første helikoptrene i den sammendrag av konklusjonene i de enkelte rapportene. norske redningstjenesten i 1972 med gradvise tekniske oppjusteringer i perioden frem til i dag. Materiellet er av Helse Midt-Norge økende alder og det har gjennom de senere årene med- I forbindelse med revisjon av prehospital plan i Helse Midt- ført logistiske og tekniske utfordringer for å opprettholde Norge i 201033 ble det gjennomført en utredning av struktur beredskapen. Ved valg av større type helikopter kan dette og fremtidige behov både innen AMK struktur og bil- og redusere muligheten for å bidra adekvat innen luftambu- luftambulansebasert utrykningstjeneste. I den forbindelse lansetjeneste og bistand til nødstedte på land på lik linje ble det nedsatt en arbeidsgruppe for hvert delområde. Man som i dag. konkluderte med at Helse Midt-Norge har en godt utbygd luftambulansetjeneste med høy medisinsk- og rednings- I 2010 publiserte Justisdepartementet/NAWSARH hvilke teknisk kompetanse. Luftambulansetjenesten i regionen kriterier som skulle ligge til grunn for valg av helikopter34. er representert med alle grener: ambulansehelikopter, Samme basemønster som i dag; kapasitet til å kunne redningshelikopter og ambulansefly. starte redning av 20 personer i nød innenfor 150 nautiske Midt-Norges geografi og sykehusstruktur gjør en velfunge- mil rett ut fra grunnlinjen innen to timer. I tillegg skal to rende luftambulansetjeneste til en viktig brikke for å bidra personer kunne reddes helt ut mot ytterkanten av det nor- til et mest mulig likeverdig helsetilbud til befolkningen. Det er ske redningsansvarsområdet. Øvrige effektmål skal være derfor nødvendig at tjenesten er tilstrekkelig dimensjonert. å bistå nødstedte på land og i uveisomt terreng og i andre nødssituasjoner der øvrige ressurser er utilstrekkelige. Luftambulansetjenestens oppdragsgjennomføring i Helse Kontinuering av dagens praksis med luftambulansevirk- Midt-Norge er betydelig og er en viktig premissleverandør somhet er ønsket videreført. vedrørende endringsprosesser for helsetilbudet i regionen. De siste årene har man både nasjonalt og regionalt sett Norge planlegger å anskaffe inntil 16 nye redningsheli- en økning i oppdragsmengden som følge av sentraliserte koptre med opsjon på ytterligere seks. Målsettingen er at behandlingstilbud, endret sykehusstruktur og endret de første helikoptrene skal være levert i løpet av 2016 og funksjons- og oppgavefordeling. Basert på nåværende at dagens Sea King-maskiner skal være faset ut over hele trendutvikling, nye behandlingstilbud, endret struktur i landet innen utgangen av 202034. Her foreligger usikker- primærhelsetjenesten, demografiske endringer med aldret het både i valg av type helikopter og tidsaspekt vedrørende befolkning og krav om økt effektivisering av behandlings- innfasing. forløp, synes det sannsynlig at behovet for luftambulanse- tjenester vil øke. Redningshelikopterne utgjør en betydelig ressurs i utfø- relse av ambulanserelaterte oppdrag. Alle redningsheli- Oversiktlig, enhetlig og koordinert ressursstyring er essen- koptrene gjennomførte i 2011 et samlet antall oppdrag på sielt for effektiv utnyttelse av transportressursen. 1 220. Av dette utgjorde ambulanseoppdragene 719 (59 %) I henhold til arbeidsgruppens mandat ble det anbefalt oppdrag (enten primær- eller sekundæroppdrag), mens følgende: søk- og redningsoperasjoner utgjorde 498 (40 %) oppdrag. Andre oppdrag utgjorde én prosent. I anskaffelsen av nye - Implementering av et bakkebasert transportalternativ redningshelikoptre vil et eventuelt kjøp av helikoptre som (to-båre ambulansebil/helsebuss) på strekningen mel- er betydelig større enn dagens Sea King-maskiner kunne lom Nordmøre og Romsdal og Trondheim. påvirke gjennomføringen av dagens oppdragsprofil. Dette - Det forelå noe LAT reservekapasitet utenfor regionen vil igjen kunne påvirke dimensjoneringen av den sivile for betjening av ytre randsoner. Det burde arbeides for å luftambulansetjenesten. øke transportkapasiteten ved luftambulansen i Trond- heim for å kunne møte økt oppdragsmengde i form av regionalt sekundærhelikopter. Man burde følge utviklingen for å gjøre en kontinuerlig Kapasitet og basestruktur Kapasitet vurdering av behovet. I forbindelse med opprettelse av Narvik lufthavn Evenes. Helse Nord RHF har uttalt at de 92 Ambulanse Midt i 2013 (januar), ble det også opprettet et støtter rapportens konklusjoner og ønsker et nytt ambu- to-båre alternativ på strekningen Nordmøre – Trondheim. lansehelikopter etablert på Evenes.

Helse Nord SNLA mener Helse Nord RHF har levert en viktig og god Helse Nord RHF iverksatte høsten 2012 en utredning ved- utredning. Selv om behovene utredet i denne rapporten rørende behovet for et ambulansehelikopter mellom Bodø også omhandler søk og redning knyttet til spesielle forhold og Tromsø (Midtre Hålogoland). Rapporten35 ble fremlagt rundt kystproblematikk i nord, mener SNLA det er behov for styret i Helse Nord RHF den 21. desember 2012. Den for lignende utredninger iverksatt for øvrige deler av landet inneholder en grundig utredning utført av en bredt sam- også. Rapporten fra Helse Nord RHF har bidratt til nytt mensatt prosjektgruppe med deltakelse fra Luftambulan- kunnskapsgrunnlag og viser at det er behov for å øke den setjenesten ANS, Nordlandssykehuset HF, Universitets- akuttmedisinske beredskapen i området. Helsemyndighe- sykehuset Nord-Norge HF og Helse Nord RHF. Gruppen tene har ikke et slikt overordnet kunnskapsgrunnlag om hadde som mandat å utrede kapasiteten og dekningen for de prehospitale akuttmedisinske behovene eller bruk av ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø. Dagens tjenesten ellers i landet. helse- og redningsressurser ble også kartlagt. En kost- nadsanalyse knyttet til baseetablering gjenstår.

Rapporten konkluderer med at det er behov for et helikopter i Midtre Hålogaland. Lokalisering av nytt ambulansehelikopter anbefaler prosjektgruppen plassert ved Harstad/ ReferanseR Kapasitet og basestruktur Kapasitet 1. KITH. Definisjonskatalog for den akuttmedisinske 12. Kristiansen T. Rehn M. Gravseth HM. Lossius HM. 93 kjede. 2. utgave (31.07.2012). Kristensen P. Paediatric trauma mortality in Norway: a population-based study of injury characteristics and 2. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor urban-rural differences. Injury. 2012 Nov;43(11):1865- sykehus (av 18. mars 2005) 72. doi: 10.1016/j.injury.2011.08.011. Epub 2011 Sep 21

3. Luftambulansetjenesten ANS – Rutiner for bruk av 13. Al-Anee K. Al-Ani A. Henriksen M. Halvorsen BA. Luftambulanse (gyldig fra 1. april 2009) Sirnes PA. Dødelighet etter akutt koronar syndrom. Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127:1628-30 4. NOU 1998:8 – ”Luftambulansetjenesten i Norge” 14. Knudsen L. Stengaard C. Hansen TM. Lassen JF. Ter- kelsen CJ. Earlier reperfusion in patients with ST-elev- 5. Steen-Hansen JE. Gilbert M. Når det haster - prehos- ation Myocardial Infarction by use of helicopter. Scand pitale responstider i Vestfold og Troms. Tidsskr Nor J Trauma Resusc Emerg 2012;20:70 doi:10.1186/1757- Lægeforen 2004;124:324-8 7241-20-70

6. Fevang E, Lockey D, Thompson J, Lossius HM; Torpo 15. Aune E, Otterstad JE, Endresen K. Henvisning til elek- Research Collaboration. The top five research priori- tiv og akutt koronarutredning fra et middels stort sen- ties in physician-provided pre-hospital critical care: a tralsykehus. Tidsskr Nor Lægeforen 2005;125:2342–4 consensus report from a European research collaboration. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2011 Oct 13;19:57. doi: 10.1186/1757-7241-19-57 16. Rørtveit S, Hunskår S. Akuttmedisinske hendingar i ein utkantkommune. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129:738- 42 7. European Emergency Data Project EMS Data-based Health Surveillance System. http://ec.europa.eu/ health/ph_projects/2002/monitoring/fp_monito- 17. SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning – Årsrapport ring_2002_frep_07_en.pdf LAT 1988

8. Tomazin I, Vegnuti M, Ellerton J, Reisten O, Sumann 18. Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) -http://statbank. G, Kersnik J. Factors impacting on the activation and ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0& approach times of helicopter emergency medical servi- nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define. ces in four Alpine countries. Scand J Trauma Resusc asp&Tabellid=03759 Emerg 2012;20:56 19. http://helse.uni.no/upload/RAPPORT%20FRA%20 9. Zalstein S, Cameron PA. Helicopter emergency medical register2012.pdf services: their role in integrated trauma care. Aust N Z J Surg 1997;67:593-598 20. Zakariassen E. Hunskaar S. Involvement in emergency situations by primary care doctors on-call in Norway 10. Wei L, Lang CC, Sullivan FM, Boyle P, Wang J, Pringle – a prospective population-based observational study. SD, MacDonald TM. Impact on mortality following first BMC Emerg Med. 2010 Mar 6;10:5. Doi: 10.1186/1471- acute myocardial infarction of distance between home 227X-10-5 and hospital: cohort study. Heart. 2008 Sep;94(9):1141- 6. Epub 2007 Nov 5 21. http://www.kokom.no/kokomsoek/publikasjoner/Rap- portar/Lege_ambulansealarm_2008. Pdf 11. Bakke HK. Wisborg T. Rural High North: A High Rate of Fatal Injury and Prehospital Death. World J Surg 22. Bjørn Ole Reid. AMK legen – hvem er det? Norsk anes- (2011);35:1615–1620 tesiologisk høstmøte. NAForum 23(3) 2010. Kapasitet og basestruktur Kapasitet 23. Helsedirektoratet/NPR. Nasjonale data fra akuttmedi- 30. Haug B, Åvall A, Monsen SA. Luftambulansenes 94 sinske kommunikasjonssentraler 2010. pålitelighet – en undersøkelse i tre kommuner på Helgeland. Tidsskr Nor Lægeforen 2009;129:1089-93 24. Luftambulansetjenesten ANS. Styresak 5/2010. Heli- kopterlandingsplasser ved sykehus. 31. Helse Nord. Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø – utredning av kapasitet og dekning. 25. Thomas SH. On-Site Hospital Helipads: Resource (21.12.2012) www.helse-nord.no Document for the NAEMSP Position Paper on On- Site Hospital Helipads. Prehospital Emergency Care. 32. Thomson DP, Thomas SH; 2002-2003 Air Medical 2009;13:398-401. dispatch. Services Committee of the National Asso- ciation of EMS Physicians. Prehosp Emerg Care. 2003 26. Bjarne Vikenes, Geir Arne Sunde. Samarbeidsrutiner Apr-Jun;7(2):265-71 AMK-LAT. Presentasjon Luftambulansetjenestens dager 2011. 33. Helse Midt Norge. Revisjon av prehospital plan 2010 – arbeidsgruppe luftambulanse. www.helse-midt.no 27. http://www.luftambulanse.no/filarkiv/Flytimestatis- tikk/2013%2001%20Flytid%20totalt.pdf 34. http://www.regjeringen.no/en/dep/jd/agenda/helicopters/news-2/en-rask-og-effektiv-redningshelikop- 28. Heggestad T, Børsheim KY. Accessibility and distribu- tertj.html?id=615648 tion of the Norwegian National Air Emergency Service: 1988 – 1998. Air Med J. 2002 May-Jun;21(3):39-45. 35. http://www.helse-nord.no/aktuelt/anbefaler-ambu- lansehelikopterbase-paa-evenes-article10017419948. 29. Krüger AJ, Lossius HM, Mikkelsen S, Kurola J, Castrèn html M, Skogvoll E. Pre-hospital critical care by anaesthe- siologist-staffed pre-hospital services in Scandinavia: a prospective population based study. Acta Anaesthe- siol Scand. 2013 Sep 3. doi: 10.1111/aas.12181. [Epub ahead of print] notater Kapasitet og basestruktur Kapasitet

95 notater Kapasitet og basestruktur Kapasitet

96 Kapasitet og basestruktur Kapasitet