1

Høring- Fortun - Grandfasta SoVe,TD Sogndal2018.01.0 4

Org. nr.: 914981816

Lusterkommune [email protected] Rådhusvegen1 6868 Gaupne

Innspill til høring om vilkårsrevisjonav Fortun- Grandfasta konsesjonene for vassdragsreguleringer

SognefjordenVel er en interesseorganisasjon for Sognefjordenog vil tale Sognefjordensinteresser i forbindelsemed uli ke inngrep som kan medføre ugunstigeendringer i miljøforholdene og økologieni Sognefjorden(se hjemmesiden http://www.sognefjordenvel.no/) . Etter vår meninger det grunn til å anta at Fortun- Gran d fasta vassdragsreguleringenekan ha påvirket miljøforhol de ne i Lustrafjorden/Sognefjordenpå flere måter.

Av forskjelligårsaker hadde Sognefjorden V el ikke kapasitettil å komme med et høringsin n spill til NVEinnen fristen, 8. des.2017, i forbindelsemed vilkårsrevisjonen av Fortun- Grandfa sta konsesjonene.Lus ter kommunehar imidlertid fått forlenget sin frist for å komme med innspill, og i Sognavis (9. des.2017) invitert e kommunentil at lag, organisasjonerog grunneierekunne komme med innspill til kommunestyret i Lusteri forbindelsemed behandlingav den sakenpå kommunestyre møtet i slutten av januar 2018. SognefjordenVel vil derfor nytte denne anledningentil å komme med noen innspill som vi håper Lusterko mmunes tyre kan ta med i sine høringer/tilrådningeri denne saken.Sognefjo rden Vel haddetidligere (30. oktober 2017) et innspill til kommunen s arealplansom pekte på enkelte av de sammeproblemstillingene som blir omhandlet i dette innspillet.

Generellekommentarer.

Etter det vi er kjent med begrenserregulanter sitt ansvarfor reguleringenes effekter til kun å gjelde elver og vann i de regulerte vassdragene; dvs. regulantenesansvarsområde slutt er ved elvensutløp i 2 fjorden. Vi synesdet er uheldig at regu lante r s ansvar slutter ved elveutløpet.Hvem er det da som har ansvare t for eventue lle negativeeffekter av vassdragsreguleringerpå fjordmiljøet ?

Den eksisterendeansvarsgrensen ved elveutløpetbryter for øvrig med det generelle forvaltningsprinspippet som EUsitt vannrammedirektivbygger på . Der blir hele vannløpet lagt til grunn fo r en enhetlig forvaltning, dvs. hele vannløpetfra elver og vann til fjorder/kystvannforva ltes under ett. Det bør derfor settesfr am et ønskeom at en regulant ogsåer ansvarlig for eventuelle negativeeffekter i fjorder og kystvann.

Kaartvedt(1984) vis te til mangeulike effekter av vannkraftutbyggingpå fjordøkologiensom var kjent på 80- tallet. Om lag 30 år senereprøvde Opdalet al. (2013)å oppsummerekunnskapsstatus om fjordøkologiog vannkraftutbyggingi Sognefjordenpå basisav eksisterendelitter atur. De var imidlertid ikke i stand til å trekke noen klare konklusjonerfor forholdene i Sognefjorden, hovedsakelig siden det er gjort få økologiskestudier av Sognefjorden , spesielti perioden før de store vannkraftutbyggingene.Heller ikke Solbakkenet al. (2012)var i stand til å trekke noen konklusjoner med hensynpå vassdragsreguleringers effekt på Sognefjordenfordi det manglergode langtidsserier av fysiskeog biologiskedata som dekkermiljøforholdene før og etter vassdragsreguleringene. D e pekte imidlertid på at effektene ville være størst nærmestutslippe ne, dvs.slik som situasjonener i Lustrafjorden.

Mangehar hevdet at fiskefangstenei Lustrafjordenog Sognefjordenhar vært minkendei mangeti -år (Ødven 2012 , Dale2012 ). Ogsåfangstene av brisling har vært nedadgåendei sammeperiode (Torstensen og Kvamme2014). Det er mulig at negativeeffekter fra vannkraftutbyggenekan være en medvirkendeårsak til dette, men denne årsakssammenhengener vanskeligå påviseettersom det er så mangemulige «årsaksledd» mellom vannkraftutbyggingog fiskemengdenei en fjord (Dale2004 a).

Noen mulige negative effekter fra Fortun- Grandfasta reguleringen på miljøforholdene i Lustrafjorden

Fortun- Grandfast a reguleringener en stor regulering.De regulerte vannmen gdene tilsvarer en månedligtilførsel på mellom ca. 15- 30 m3/s i løpet av året, eller ca. 0,7 km3/år (Grøttå et al. 2016, Berget al. 2017) . Vinteravrenningen (målt som tilsig) ble beregnettil å ligge mellom 1- 2 m3/s, mens driftsvannføringenlå mellom ca. 15- 20 m3/s, dvs. en betydeligøking. Vannføringene i mai -august ble tilsvarenderedusert med mellom 33- 60 %. Kun septemberog novemberhadde en normal (ikke- regulert) vannføring.Ko mb inasjonen av et vassdragmed stor avrenning,og at Lustrafjordener en f orholdsvistrang fjord, gjør at en kan forvente at denne reguleringenhar hatt store effekter på vannmassene i det øvre laget av Lustrafjordeni alle årstidene. Den øvre delen av fjordvannet er svært viktig biologisksett, blant annet siden dette er den l ysrikesonen hvor planteplanktonetkan produseremat til fjordøkosystemet.

1: Fysiskeforhold

1- 1: Hva har skjeddmed deltaet i ? Elvedeltaer dynamiskesystem hvor det finnes både oppbyggendeog nedbyggendeprosesser. Tilførsler av partikler fra elven står for oppbygging (avsetningav silt og sand), mens dyrs graving,strømmer og bølgeri elven og fjorden står for de 3 nedbyggende prosessene (erosjon). Er avsetningsprosessene i løpet av et år mindre enn erosjonsprosessene,så vil deltaet minke i omfang. Den omfatt ende magasineringenav vårflommene kan ha endre t på den naturlige balansen mellom oppbyggingog nedbyggingi deltaet. Det er mulig at det har skjedden økt sedimentering(avsetning) i magasineneog elvene,og dermed en redusert tilførsel av leire og silt til elvedelt ae t . I tillegg er det slik at hurtigrennende v ann har større kapasitet til å transportere større partikler som sandog silt. Om vårflommene i elveutløpeter blitt redusert som følge av magasineringen,vil dermed ogsådenne mulige tilførselskildenblir redusert. Det er derfor grunn til å anta at oppbyggingenav deltaet i Skjol den har minsket; i verste fall vil den eroderendeprosessen dominere slik at deltaet over tid vil minskei areal. Det er ogsåvanlig av deler av elvedeltaeneb lir fylt ut for å vinne land. I følge Elvedeltadatabasen så er den menneskelige påvirkningenav deltaet i Skjoldenpå medium nivå i følge Klamer(2017) som ogsåfant at arealet hadde minket fra 0,05 til 0,04 km2 fra 1963 til 2012. Sidenelvedelta er interessante, men sårbare biotoper (se senere)bør det derfor undersøkeshvordan 50 års reguleringhar påvirket deltaet i Skjolden.

1- 2: Hvordanhar magasineringenav vann med tilhørendeendringer i utslippsperioderav elvevann påvirket strømforholdenei overflatevannmassene, dvs. den estuarinesirkulasjonen , i Lustrafjorden? I en «uregulert fjor d» vil vårflommene i mai- juni leggeseg som et ferskvannslokki Lustrafjorden.På grunn av den stadigetilfør selen av ferskvann fra elvenevil vannstanden inn erst i en fjord være noe høyere enn lengre ute i fjorden. Dette gjør at det øversteferske laget i en fjord vil renne utover . I kontaktflaten mellom det øversteferskvannslaget og sjøvannetunder vil det dannessmå strømvirvlersom gjør at ferskvannetsom renner ut over fj orden gradvisinnblande s med litt saltvann; denne prosessen kalles medrivning, og er årsakentil at saltholdigheteni overflatevannet i en fjord vil øke på sin veg ut fjorden. Den saltvannsmengdensom blir blandet inn i ferskvannslagetsom renner ut av fjo rden må bli erstattet, og det skjer ved at det under ferskvannslaget finnes inn innovergående saltvannsstrøm som kalleskompensasjo ns strømmen. Om vinteren i en «uregulert fjord» er tilførselsmengdenav ferskvannså liten at det ikke blir dannet et ferskvannslokk, og den estuarine sirkulasjonenopphører.

Den mest dramatiskeendringe n som skjer i en «regulert fjord» er at ferskvannsutslippeneom vinteren i enkelte fjorder slik som Lustrafjordenog Aurlandsfjordenkan vannføringenøke med ca. x 10 av den normale vintertilførselen(Grøttå et al. 2016, Berget al. 2017), men det er lite kjent hvordan dette påvirker strømforholdenei dissefjorden e om vinteren. Er f.eks.ferskvannstilførselen om vinteren nå så stor at det at det danneset ferskvannslokkmed t ilhørendeestuarin sirkulasjon ? Hvordanvil en om lag halveringav f erskvannstilførselenom vår og sommerpåvirke den estuarine sirku lasjone n og den tilhørende kompensasjons strømmen? Det er grunn til å tro at en redusert ferskvannstilførsel om våren og sommeren i Lustrafjorden/Sognefjorden vil ha svekket kompensasjons -strømmen med mulige negativekonsekvenser for planteplanktonet og dyreplanktoneti Lustrafjorden (mer om dette senere).

For å kunne se mulige effekter av Fortun- Grandfast a - reguleringenepå de hydrografiskeforholdene (saltholdighet,temperatur, egenvekt)i Lustrafjorden/Sognefjordenbør det gjennomføresen undersøkelsehvor en sammenlignerde hydrografiskeforhold som ble registrert før de store vannkraftutbyggingene(se bl.a. Aasen1952 , Skofteland 1970, Rustad1978 ) med dagensforhold i Lustrafjorden. 4

1- 3: Hvordanpåvirker den økte vintervannføringenvarmeutveksling mellom fjorden og luften/landet omkring?Økt tilførsel av ferskvann til fjorden om vinteren vil kunne påvirkevarmeutveksling mellom vann og luft på 2 ulike måter. For det første vil økt ferskvannstilførselkunne øke hyppigheten av dannelseav fjordis. Et islag vil medføreen redusert varmetilførselfra fjorden til lufte n. Økt ferskvannstilførselkan ogsåredusere varmeoverføring mellom fjorden og luften på en annen måte. Om det tilføres lite ferskvannvannom vinteren vil vannet i fjordoverflaten bli forholdsvissalt og tungt. Tilføresdet mer ferskvannvil fjordens overflatevannbli mindre salt og lette re. Dette vil kunne påvirke dybden av vannetsvinteromrø ring i fjorden slik at det lette vannet ikke vil sirkulererlike dypt som tungt vann. Dette betyr at et lettere vintervannvil avgi mindre varme (varmenfra et mindre vannvolum)fra fj orden enn tungt vintervann.Siden en «reg ulert fjord» får lett overflatevann, og dermed reduserervarme avgivingen fra fjorden, så vil det forbli mer varme igjen i fjordvannet. Resultateter at fjo rden i et gitt dybdelagsan nsynligvis kan bli oppti l flere grader varmere(Kaartvedt 1984).En varmere fjor d vil kunne ha mangeuheldige biologiske ef fekter, eksempelvis vil oksygenforbruket øke med ca. 10 % pr C. Dette er blant annet særdelesuheldig for en fjord som Sogndalsfjordensom har begrensetoksygentilførsel fra ca. 25- 30 m (terskeldyp)til bunnen på ca. 260 m, og hvor det er registrert en temperaturøkingpå ca. 2 C siden ca. 1960- 80 - tallet (Ress2015) .

Det anbefalesderfor at det blir undersøktom det er blitt en økt isdannelsei Lustrafjordenetter vannkraftreguleringen.Det anbefalesogså at det blir undersøktom deler av fjordvannet (fra ca. 20/50 m til ca. 100 m) er blitt varmere.

2: Biologis ke forhold

2- 1: Har det skjeddnoe med faunaeni fjord- deltaet ? Deltaområder er definerte som egennaturtype og antall intakte delta i Norge er sterkt redusert på grunn av omfattende nedbygging.I følge Miljødirektoratet sin Elvedelta-database, er brakkvannsdeltaen viktig naturtype og det er få andre naturtyper som i større grad er blitt sterkereutnyt tet og ødelagti Norge.Mange delta er biologiske produktive og er viktige for fisk i fjorden og fuglefaunaen(Anon. 2015) . Det kan være den stedegne fuglen som finner en del av maten sin der, men det kan ogsåvære trekkfugl som finner nødvendig næringunder trekket til Norge i en periode det ellers er begren set med mat til fugler. Om deltaet i Skjolden er, eller har vært, av betydningfor fuglelivet kjenner vi ikke til. Noen delta kan ogsåvære viktige gyteområder for ulik marin fisk slik som f.eks.sild, tobis (småsil,storsil) eller skrubbeflyndre. Etter det vi vet er det ikke gjort noen undersøkelse for å finne ut om deltaet i Skjoldener et viktig gyte- eller oppvekstområdefor marin fisk i Lustrafjorden.

Det foreslåesderfor at deltaområdetblir undersøkt for å evaluereden biologisk e betydningenav den elveosen.

2- 2: Har vannkraftutbyggingnoe å si for fiskelarverog fiskebestander i «regulerte fjorder » ? Som nevnt innledningsviser det av mangegrunne r vanskeligå fastslåeven tuelle årsakssammenhenger mellom en vannkraftutbyggingog en r edusertefiskemengde i en fjor d. Her skaldet nevnesen slik mulig mekanisme.Myksvoll et al. (2014 ) har vist at eggf ra kysttorski et «regulert fj ordsystem»har en økt uttransport av eggmed vannstrømme ne sammenlignetmed en «uregulert fjord». Over tid vil de tte kunne medføre en svekkingav den lokale fiskestammen. Om dette er en allmenn gyldig konklusjonbetyr dette at Fortun- Grandfasta -re g uleringe n kan ha medført en økt uttransport av 5 andre fiskestammer med eggsom gytesog klekkeri vannmassene.Sild fester sine eggtil bunnen , men larvenesom klekkesvil drive med de rådendestrømmen e i fjorden. Dersomden effekten som Myksvoll et al. (2014)har vist for torskeeggsom driver med vannmasseneogså er gyldigfor sildelarver, som ogsådriver med vannmassen,så er det mulig at Fortun- Grandfaste -reguleringe n kan ha medført økt uttransport av fiskeeggog f iskelarver,inkludert larvenetil den lokale sildestamme n , Lustrafjordssilden som gyter mellom 5- 15 m dyp ved Ottum.

Det anbefalesderfor at en får registeret det som er av gytefelt for marin fisk som har eggog/ eller larver i overflatevannmassenei Lustrafjorden . En bør ogsåprøve å evalueremulige effekter av vannkraftproduksjonenpå transporten av eggog larver i dissevannmass ene. Det er mulig at det er noen kortvarigestadier (eggstadiet og tidlig larvestadium)som er mest følsomme for «vannkraft- strømmene».Om så er tilfelle kunne kanskjeregulantene tilpasse vannføringene i slike sensitive perioder til mest mulig å etterligne den naturlige vannavrenningen.

En annen teoretisk mulig mekanismefor sammenhengmellom «regulerte fjorder» og redusert fiskefangster (= fiskebestander) kan hengesammen med mulig redusert kompensasjonsstrøm.En sterk kompensasjonsstrø m vil sannsynligvistransport ere en større biomasseav dyreplanktonog planteplanktoninn i fjo rdene. Dyreplankton er maten til fiskelarvene;dvs. en redusert kompens asjon sstrøm om våren/sommerenvil kunne gi mindre mat til fiskelarveri «r egulerte fjorder» . Enbør derfor undersøkebiomassen av zooplanktonog omfanget av zooplankton transportert inn med kompensasjonsstrømmen. Her vil det bli vanskeligå trekke noen sikre konklusjoner sidendet er relativt få undersøke lse r av zooplanktonfra tidligere men en sammenligningmed resultatenetil Gundersen(1953, 1954) vil kunne gi en pekepinnpå mulige endringeri sammensetningeller mengder.

2- 3: Er blåskjellenei Lustrafjordenog Sognefjordenblitt giftigere etter vannkraftutbyggingen?På 80 - tallet og senerevar det mangesom prøvdeå dyrke blåskjelli Lustrafjordenog Sognefjorden. Skjellenevokste fort og så delikate ut siden det var lite påvekstav andre organismerpå dem. Man så for segat det skullevokse fram en stor skjellnæringi Sognefjorden,men forsøkene strandet hovedsakeligpå grunn av at skjellenemestepartene av tiden ikke kunne selgespå grunn av for høyt innhold av noen toksiner som framkallerdiar é hos dem som spiserslike skjell. Toksinene kom fra maten som blåskjellenespiste gjennom å filtr ere vannmassenefor planteplankton.Mesteparten av planteplanktonet er giftfritt , men om planteplanktonet inneholder store mengderav fureflagellaten Dinophysisspp., så blir skjellenegiftige.

På begynnelsenav 2000- tallet betalte blant annet Fylkeskommunen og Sognregionråd for et større prosjekt, Detox,som skulleprøve å avgifte blåskjellenei Lustrafjordenved å produsere planteplanktonmed lite Dinophysisspp. ved å bruke oppstrømmendevann i Gaupnefjordensom inneholdt en balansertsammensetning av ulike næringssalter, deriblan t Silisium(Si ) (Hansenet al. 2003). Forsøketsyntes å vise at Si kan være med å styre balanseforholdetmellom kiselalgerog fureflagellateri Sognefjordensiden mengdenav Dinophysisspp. minket i forhold til den totale mengden av planteplankton.

Silisiumer et viktig næringssalt for planteplankton et innen gruppen kiselalger (diatomeer) , men det er ikke nødvendigfor den andre hovedgruppenFureflagellater (Dinoflagellater) som bl.a. inneholder Dinophysisspp . Magasin ering av elvevann gjør at det total t sett blir lavere konsentrasjoneri av Si i elvevannet(Munro og Touron1997 ) , samtidigsom dett e vannet ogsåblir redusert i volum i 6 planteplanktonetsvekstsesong (Grøttå et al. 2016,Berg et al. 2017). Det er mulig at redusert tilførsel av Si til fjordvannet i vekstperiodenfra elvenehar redusert vekstmulighetenfor de gift frie kiselalgene men stimulert vekstenav de giftige fureflagell atene Dinophysisspp. (D ale 2004 b). Sidendet ikke ble foretatt noen konsekvensundersøkelseav vannkraftutbyggingenseffekter på Sognefjordenhar vi dessverrelite eller ingen informasjonom mengderav Dinophysisspp. i Sognefjordeni tiden før de store vannkraftutbyggingene.Dette gjør det derfor vanskeligå bekrefte denne hypotesen,men det er mulig at det er blitt en økt forekomst av de giftige algene.Hvis dette er tilfelle kan verdiskapingeni tilknytning til vannkraftproduksjonha hindret en omfattende verdiskapinggjennom skjelldyrkingi Sognefjorden.

Konklusjoner

Med unntak av de hydrografiskeunders økelsene til Skofteland(1970) ble det ikke foretatt noen andre undersøkel se r for å beskriveforholdene i Lustrafjorden/Sognefjorden før de store kraftutbyggingene i Indre . Det er heller ikke foretatt noen undersøke ls er i ettertid .

Vi synesdet derfor nå er på høy tid at det blir gjort en helhetlig undersøke l se av både de fysiskeog biologiskeforholdene i Lustrafjordenfor å få en bedre forståelseav økologieni Lustrafjordenog hvilke effekter vannkraftreguleringenkan ha hatt på biologien,f.eks. fiskebestandene .

Lusterk ommune bør derfor be regulanten betale for en omfattende undersøke lse av de fysis ke og biologiskeforholdene i fjorden nå ett er ca. 60 år med påvirkningfra reguleringen. Vi har i dette skrivet bare pekt på noen aktuelle problemstillingersom bør klargjøres.

Dersomen slik undersøkelseskulle vise at reguleringenehar hatt mangenegative effekter på økologieni Lustrafjorden, bør kanskj e regulantenevurdere mulige avbøtendetiltak. Et slikt avbøtendetiltak kan være å la vannutslippene til fjorden i størst mulig grad følge de naturlige sesongmessigevariasjoner i vannavrenningen,dvs. lav avrenningom vinter og høy om vår- sommer (se SognAvis 2013). I tidligere tider da Norge var det enesteenergimarkedet, var det neppe rom for å gjøre noe slik ettersom vi trengte mest energi om vinteren . Men siden Norgei dag i større grad kan eksportereog importere strøm burde dagensforhold kunne gjøre det mulig for et slikt avbøtende tiltak uten at dette får for store negativeøkonomisk e konsekvenser for regulanten.

Referanser

Anon. 2015. Utkast til Forvaltningsplanfor Gaulosenmarine verneområde.Fylkesmannen i Sør - Trøndelag,29.04.2015

Berg,A.S., Fauskanger, L., Muggerud,K . - K., og Århus,R.H. 2017 . Vannkraft– naturenspris. Effekter på hydrografiskeog økologiskeforhold i Sognefjorden.Bachelor -oppgave ved Høgskuleni Sognog Fjordane.Avdelin g for Ingeniør- og Naturfag, 115 sider plussappendix .

Dale,T. 2004 a. «Seafiction» : Er Sognefjorden fisketom på grunn av vannkraftutbygging? SognAvis 20. april 2004. 7

Dale,T. 2004 b. Noen effekter av kloakktilførselog vannkraftbyggingpå livet i fjordene. SognAvis 12 . januar 2004.

Dale,T. 2012. Fisketommefjorder – hva nå ? SognAvis 10. oktober 2012.

Grøttå, H.M., Rødland,J. og Trefall,K. 2016. Endringav avrenningsmønsteri elver i Indre Sognsom følge av vannkraftproduksjon. Effekter på hydrografiskeog økologiskeforhold i Indre Sognefjorden. Bachelor-oppgave ved Høgskuleni Sognog Fjordane.Avdeling f or Ingeniør- og Naturfag, 83 sider.

Gundersen,K.R. 1953. Zooplanktoninvestigations in somefjords in WesternNorway during 1950- 1951. Reportson NorwegianFishery and Marine Investigations.Vol. X, no. 6.

Gundersen,K.R. 1954. Åteundersøkelseri noen fjorder på Vestlandet,spesielt med henblikkpå brislingensernæringsforhold. Fiskeridirektorates småskrifter , nr. 2

Hansen,A.H., Fredheim, A., Lien,E., McClimans , T., Reitan,K.I., Tangen, K. og Olsen,Y. 2003. Bruk av luftbobling og neddykketfer skvannsutslipp som metode for produksjonav giftfrie blåskjell.SINTEF rapport STF80A032090, 58 s.

Kaartvedt,S. 1984. Vassdragsreguleringers virkning på fjorder. FiskenHav. 1984 (3): 1- 104 .

Klamer,T. 2017. Riverdeltas of the Inner (Inner Sogn Region):consequences of anthropogenicchange. Bachelor -oppgave ved Høgskulenpå Vestlandet. Avdelingfor Naturfag, 60 sider.

Munro, D.C.og Touron,H. 1997. Blesseddams or damneddams ? Nature Vol. 386: 325

Myksvoll,M.S., Sandvik, A.D., Asplin, L. og Sundby,S. 2014. Effectsof river regulationson fjord dynamics and retention of coastalcod eggs.ICES Journal of Marine Science; doi:10.1093/icesjms/fst113

Opdal,A.F., Aksnes, D.L., Rosland, R. og Fiksen,Ø. 2013. Sognefjorden– en oppsummeringav litteratur og kunnskapsstatusom fjordøkologiog vannkraftutbygging.Kunnskapsinnhenting. Uni Research.Bergen. Uni ComputingTech n ical Reportnr. 32. 10. des.2013, 41 sider.

Ress,T. 2015. Somehydrographical changes in the Sognefjordand its tributari es, the Sogndalsfjord and the Barsnesfjord(Western ), the last century. Bachelor-oppgave ved Høgskuleni Sognog Fjordane.Avdeling for Ingeniør- og Naturfag, 121 sider.

Rustad, D. 1978. Hydrographicalobservations from Sognefjorden() . GunneriaVol. 30, 59 sider.

Solbakken,R., Reitan,K.I., Arff, J.,Ellingsen, I., Hindar,K., Fiske,P., Robertson,G., Finstad,B., Aas,Ø. og johnsen,B.O. 2012. Innsamlingog sammenstillingav relevant kunnskapom Sognefjorden.Sintef - rapport. Fiskeriog havbrukAS. 2012 - 06 - 28, Rapportnr. A20471,s. 121 s.

Skofteland,E. 1970. Hydrografiskeundersøkelser i indre del av Sognefjorden.Vassdragsdirektoratet. Hydrologiskavdeling. Rapp. Nr. 3/70, 38 sider plussappendiks.

SognAvis 2013. «Brei appell til kraftselskapa». SognAvis 26. sept. 2013,s. 6- 7 8

Torstensen,E. og Kvamme,C. 2014. Historiskoversikt over fiskebestanderi Sognefjorden;brisling og lokale sildestammer.Foredrag på konferansen«Fisketom Sognefjord ?» 5.- 6. juni 2014, Høgskuleni ,Sogndal https://www.hisf.no/sognefjordkonferansen-fisketom - sognefjord#.WG8y_G9-Z

Ødven,B. 2012. Mulige endringerI forekomst av ulike arter i og langsSognefjorden de siste 65 år. Resultaterav en spørreundersøkelse.Bachelor -oppgave ved Høgskuleni Sognog Fjordane.Avdeling for Ingeniør- og Naturfag, 69 sider plussappendiks.

Aasen,O. 1952. The Lusterfjordherring and its environment. Reportson NorwegianFishery and Marine Investigations.Vol. X, no. 2.

På vegneav SognefjordenVel

TorbjørnD ale (leiar) ([email protected] )

Vidar Aasen(styremedlem) , innbyggerLuster kommune

Per JarleMolland (kasserer),innbygger Luster kommune

AsbjørnMassnes (styremedlem)

Kopi:

Norgesvassdrags - og energidirektorat. ( [email protected] )