Bispevisitas Ørsta og Vartdal sokn 22.-26. September 2010

Glasmaleri i Ørsta kyrkje av kunstnaren Oddvar Straume 2 INNHALD Innleiing ...... 7 Gudstenesteliv i Ørsta og Vartdal ...... 9 Vartdal sokn 11 Høgt tal av gudstenester 12 Ung Messe 12 Familiegudstenester 13 Fasegudstenester 13 Skulegudstenester 13 Dåp 13 Dåpssamtalar 14 Nattverd 14 Klokkartenesta 14 Folk er glad i kyrkja si 14 Kristne organisasjonar, misjon og evangelisering .15 Felles møteveke .16 Samanfatning .16 Prestetenesta 17 Krise og omsorgsarbeid 18 Sorggruppe 18 Familiemekling 19 Prestebustadar 19 Ørsta prestegard 19 Kyrkjeblad og informasjon 20 Trusopplæring ...... 20 0-3 år 20 4-år 20 10 år eller 5.klasse 21 Lysvaken 21 Konirmantane .21 Trusopplæringsprosjektet iKyrkja.no .22 Trusopplæring framover 23 Skule-kyrkje-samarbeid 23 Vandringar for barnehagane 24 Gudstenester for skulane 24 Kyrkjemusikk ...... 24 Musikalsk verksemd i Ørsta kyrkjelyd 25 Gudstenester og kyrkjelege handlingar: 25 Ørsta kyrkjekor: 25 Nytt lygel til Ørsta kyrkje: 25 Barnekor: 26 Mål for det kyrkjemusikalske arbeidet i Ørsta sokn 2010-2011: 26 Musikalsk verksemd i Vartdal kyrkjelyd 27 Gudstenester og kyrkjelege handlingar: 27 Gudstenesteutval: 27 Onsdagsklubben: 28 Helsetun: 28 Orgelkomitè: 28 Mål for det kyrkjemusikalske arbeidet i Vartdal sokn 2010-2011: 29 3 DIAKONI I ØRSTA – OG VARTDAL SOKN ...... 30 Materielt livsgrunnlag og sosial rettferd 30 Kontakt og fellesskap 31 Omsorg og sjelesorg .32 Kyrkjelydsmessige utfordringar når det gjeld diakoni 33 Råd og tilsette ...... 34 Fellesråd: 34 Sokneråda .34 Stillingar i kyrkjene ...... 35 Statlege stillingar 35 Stillingsbehov 35 Økonomi, drift og vedlikehald 36 Statistikk ...... 37 Folkesetnad 1999 og 2009 37 Inndeling etter alder 2010 .38 Barnehagar og utdanning i Ørsta 2009 38 Offer i Ørsta kyrkje 39 Gudstenestene i Vartdal kyrkje .40

4 VISITASPROGRAM FOR ØRSTA OG VARTDAL SOKN

Tema: SAMAN OM – løna og uløna medarbeidarar saman om oppdraget.

Dag, dato, kl. Programinnhald Ansvar, leiing. Onsdag 22.09.10

0830 Ørsta kyrkje. Morgonbøn Matias 0900 - 1030 Møte med dei tilsette. Biskopen leier møtet. Ørsta Biskop kyrkjekontor - møterommet 1030 – 1100 Felles lunch på kontoret. Steinar 1130 - 1230 Berdiftsbesøk. Åmås samdrift, Follestaddalen Matias og Knut

1300- Tilsynssamtalar Biskop 1500 – 1700 Seminar med lærarar i skulane i Ørsta og Arne og Lisbeth Vartdal: Enkel servering. Stad : Ørsta kulturhus , Flatsalen. 1700 Middag 1900-2100 Møte med sokneråd og Fellesråd med utg.punkt i Steinar Kyrkjelova & 9 og & 14 Saker som skal drøftast med kommunen.

Dag, dato, kl. Programinnhald Ansvar, leiing. Torsdag 23.09.10

0900 Tilsynssamtale Biskop 1015-1100 Biskopen vitjar Vartdal barnehage Arne 1115-1215 Vartdal Helsetun. Møte med bebuarar og tilsette Gudrun og Arne

1300-1430 Bakkola-Marka. Møte med Ørsta kommune. Steinar og Ottar Lunch.

1430-1600 Tilsynssamtalar Biskop 1600 Middag 1730 Varden forsamlingshus, Nordre Vartdal. Ansvarleg: «Gud gir- vi deler» Steinar, Lisbeth, Saman om trusopplærina. Møte med staben frivillege og tilsette. Vartdal sokneråd Kveldsmat

5 2030 Gudsteneste i Vartdal kyrkje Arne i samarbeid med andre tilsette og uløna medarbeidarar

Dag, dato, kl. Programinnhald Ansvar, leiing. Fredag 24.09.10

0915 Dalane skule. Møte med biskopen Arne 1100-1200 Ørstaheimen- møte med bebuarar og tilsette. Knut og Matias 1200 Lunch på Ørstaheimen 1230-1400 Tilsynsamtalar Biskop 1400 Fagmøte. Biskop Prestar, kateketar, trusopplærar, diakonar, kantor, Møterommet Ørsta kyrkjeverje/dagleg leiar. kyrkjekontor Møterommet Ørsta kyrkjekontor.

1530 Middag. Pizza på kontoret Steinar 1600 Oppsummering av visitas. Biskop Biskop,prost, kyrkjeverje,sokneprestar, soknerådsleiarar, fellesrådsleiar. 1900-2030 Kulturkveld på Ørsta Bedehus. Marie Open kulturkveld med lokale song og musikk- krefter på Ørsta bedehus.

Dag, dato, kl. Programinnhald Ansvar, leiing. Søndag 26.09.10 1100 Visitasgudsteneste i Ørsta kyrkje ved biskop Matias i samarbeid med Ingeborg Midttømme og fleire. andre tilsette og uløna Kyrkjekoret, ØB Brass, barnekor m.fl. medarbeidarar Offer til trusopplæring. Nattverd Kyrkjekaffi på Ørsta bedehus Ansv.: Ørsta Visitasføredrag ved biskopen. sokneråd

6 Innleiing

Når biskopen i Møre kjem på Visitas til Ørsta og Vartdal er det ei stor og viktig hending i kyrkjelydane og i lokalsamfunnet. Siste visitas var ved biskop Odd Bondevik i september 1999. No er det biskop Ingeborg Midttømme som kjem på visitas i tida 22. – 26. september 2010. Vi ynskjer biskop Ingeborg hjarteleg velkomen til Ørsta og Vartdal og ser fram til gode og innhaldsrike dagar.

Biskopen kjem til kyrkjelydar med djupe og levande røter i ein kristen kultur og tradisjon. Det er nok å nemne stikkord som Berte Kanutte Aarflot, haugianismen, Ivar Aasen og Anders Hovden for berre å han nemnt nokre namn. Ved kongeleg resolusjon av 26.mai og 23.juli 1900 vart Vartdal sokn og Ørsta sokn skilt ut frå og og slått saman til det nye Ørsta prestegjeld. Vartdal kyrkje var bygt i 1876, kyrkja feira 125 års jubileum i 2001. Ørsta kyrkje vart bygt i 1864 og skal feire 150- års jubileum i 2014. Den norske kyrkje og kyrkja i Vartdal og Ørsta har sidan siste visitas gått gjennom til dels store endringar. Prestegjeldet som organ er så godt som oppheva, vi har fått nye tenesteordningar for prestar med nye samarbeidsområde der særleg Vartdal, Ørsta og Hjørundfjorden samarbeider om kyrkjelege tenester, konfirmantarbeid, diakoni og administrasjon. Denne visitas omfattar Vartdal og Ørsta sokn. I kyrkjestaben er det nokre få av oss som har vore med på fleire visitasar. Men for dei fleste tilsette er bispevisitas noko nytt og ukjent. Arbeidet med visitasmeldinga er gjennomført som eit samarbeid i kyrkjestaben der alle har vore med på ulike måtar men der diakon, kateket, kantor og prestane har skrive om sine særlege ansvarsområde. Vi har vore saman om planlegginga av visitasen. ”Saman om” var og eit hovudfokus som kom opp på fyrste planleggingsmøte om visitasen. Skal arbeidet vårt i kyrkjelydane lukkast må vi stå saman: løna og uløna arbeidarar i kyrkjelydane. Trusopplæringsplanen handlar om å formidle den kristne tru vidare til alle døypte mellom 0 og 18 år i kyrkjelydane våre. Dette er ikkje ei oppgåve for kateketen, presten eller andre fagpersonar åleine. Det må vere noko vi står saman om: kyrkjeleg tilsette og uløna medarbeidarar i lag med heile kyrkjelyden.

Vi vonar at visitasen kan verte til inspirasjon og vegleiing til å stå saman i liv og teneste i kyrkjelydane våre, slik formålet med visitasen er formulert i visitasreglementet: ” Formålet med bispevisitasen er å støtte, inspirere og veilede menigheter og ansatte, og gjøre kirkens nærver synlig i lokalsamfunnet.

7 Biskopen skal ved visitasen legge vekt på forkynnelsen av Guds ord i soknet. Ved dette skal biskopen gi støtte til menighetens virksomhet og styrke fellesskapet i menighetene.”

Vi ynskjer biskop Ingeborg velkomen til visitasen! Med ynskje og bøn om Guds signing over visitasen.

Steinar Sætre Arne Moltbak Matias Austrheim Kyrkjeverje Spr. i Vartdal Spr. i Ørsta

Vartdal kyrkje Ørsta kyrkje

8 Gudstenesteliv i Ørsta og Vartdal Gudstenestefordelinga mellom Ørsta og Vartdal er i utgangspunktet slik at Ørsta kyrkje har gudsteneste kvar søndag og Vartdal annankvar søndag og helgedag. 1.dag i høgtidene har soknepresten gudstenesta i kyrkja der han/ho er sokneprest. I 2009 vart det tilsett ny organist/kantor i 60 % i ei nyoppretta stilling for Ørsta og Hjørundfjord kyrkjer. På denne måten kunne ein få til ei stilling stor nok til å få ein kvalifisert søkjar. For å få til denne ordning må Vartdal og Hjørundfjord sine gudstenester samordnast. Annankvar gudsteneste er på ettermiddag eller kveld. Nokre få gudstenester krev at ein leiger inn vikar ( julaftan,1.juledag ) Det er uvant for kyrkjelydane å ha gudsteneste til andre tider enn søndag formiddag. Sokneråda i Vartdal og Hjørundfjord støtta ordninga med felles organist. Det fyrste året har vist litt dårlegare oppslutning om gudstenesta når den er på ettermiddag. (kl 16 eller 17). Ein gjer no erfaringar som ein kan byggje vidare på for å få til den best mulege løysing både for kyrkjelydane, organist og andre tilsette.

Gjennom året feirar Ørsta og Vartdal sokn felles gudsteneste nokre søndagar : Skaparverket sin søndag midt i juni med friluftsgudsteneste i Grøvika (Liadal i Ørsta sokn), ei ordinær formiddagsgudsteneste i Vartdal kyrkje ein søndag i juli og ei friluftsgudsteneste midt i august på Høgebakken(alternerer med Barstadsætra/Grytastøylen. (Vartdal sokn). Ei av gudstenestene for Vartdal sokn er lagt til Barstadvik samfunnshus.

Siste søndag i juni er det felles gudsteneste lagt til Nynorsk kultursenter i Ivar Aasen-tunet i Hovdebygda. Denne gudstenesta starta som friluftsgudsteneste i det gamle Aasen-tunet. Når Nynorsk kultursenter vart etablert gjekk denne gudstenesta inn i konseptet for dei Nynorske festspela. Med Ivar Aasen sin bibel på altaret er gudstenesta ei viktig markering av nynorsk språk og liturgi i Anders Hovden og Ivar Aasen si heimbygd. Gudstenesta samlar folk frå heile Sunnmøre. Ein har tradisjon for å invitere ein gjestepredikant til denne gudstenesta samstundes som ulike kunstnarar og aktørar som er på festspela tek del i gudstenesta. Dei siste åra har ansvaret for gudstenesta alternert mellom Ørsta og Volda kyrkjelyd i samarbeid med dei nynorske festspela.

I Ørsta kyrkje er det påskenattsgudsteneste kl 23. Denne gudstenesta fungerer i praksis som ei felles gudsteneste for Ørsta, Vartdal, Hjørundfjord og Volda. Påskenattsmessa er ressurskrevjande med deltaking av to organistar, Ørsta kyrkjekor og prestar og andre tilsette. Men gudstenesta samlar mykje folk, ikkje minst ungdom, og er ei gudsteneste som det er viktig å fortsette med.

9 I Ørsta er óg 1. Mai – gudstenesta ein sterk tradisjon. Vi har utvikla eit godt samarbeid med lokal Samorg./1.Mai-komite som tek del i gudstenesta med skriftlesing og på andre måtar. Etter gudstenesta arrangerer 1.Mai-komiteen kyrkjekaffi på Ørsta kulturhus. Med Ørsta sin tradisjonelle profil som industribygd er 1. Mai- gudstenesta ei viktig gudsteneste som enno samlar godt, og som vi ynskjer å fortsette med. 8.mars er vert det kvart år feira solidaritetsgudsteneste i Ørsta kyrkje. Denne er gudstenesta er ikkje definert som ei forordna gudsteneste men vert planlagt og gjennomført av ein komité som hentar inn prest for kvar gong.

2.pinsedag feirar Ørsta kyrkjelyd friluftsgudsteneste ved Hovdevatnet i Hovdebygda. Gudstenesta er eit samarbeid med Hovdebygda idrettslag v/Trimgruppa som står for den praktiske planlegging og tilrettelegging. Olsokdag er det kvart år gudsteneste på Brudevolltunet i samarbeid med Bygdemuseumslaget. Den gamle husmannsgarden er ein vakker og veleigna stad for olsokfeiring. Olsokgudstenesta går inn som ein integrert del av eit større kulturprogram på Brudevolltunet.

Dei siste åra har ein lagt gudstenesta på siste søndag før jul til Ørstaheimen.(Fellesinstitusjon for dei fire sjukeheimsavdelingane i Ørsta) At vi denne søndagen kan samlast til gudsteneste på denne store institusjonen er noko både tilsette og bebuarane på Ørstaheimen set stor pris på. Gudstenestene på julafta har i Ørsta og Vartdal – som i landet elles hatt stadig aukande oppslutnad. I Ørsta har ein no tre gudstenester på rad med fullsett kyrkje ( kl 14 , 15 og 16 ) Juledag er det høgtidsgudsteneste i Ørsta og Vartdal kl 11. Juleottegudstenesta kl 07:00 har lange tradisjonar i Ørsta og samlar enno mykje folk. På juledag har Ørsta kyrkjekor og Ørstakoret veksla mellom å ta del på juleotta /høgtidsgudstenesta. I mange ti-år har messingblåsarar (no ØBBrass ) og teke del på høgtidsgudstenesta . Andre juledag er gudstenesta for Ørsta sokn lagt til Follestaddal bedehus. Denne gudstenesta har hatt aukande oppslutnad siste åra med deltaking av Bondal og Follestaddal hornmusikk. Nyårsaftan har gudstenestene i Ørsta og Vartdal kyrkje siste åra vore lagt til kl 21. Komande nyårsaftan vil ein prøve ei ordning med å flytte gudstenesta på Vartdal frå kyrkja til Vartdal Helsetun kl 15.

10 Det er verdt å peike på dei mange gudstenestene som er del av eit fast samarbeid med eksterne lag og organisasjonar. På denne måten deler ein på arbeid med arrangementet og dreg ein nytte av kvarandre med å samle folk og nå ut til eit breiare lag av folket.

Vartdal sokn Folket på Vartdalsstranda har eit sterkt forhold til kyrkja si. Dei er glad i, og stolt av, det kyrkja har betydd og betyr for lokalsamfunnet. Dei er opptatte av at kyrkja skal takast vare på og har ei positiv innstilling. Gudstenestelivet ber likevel preg av at kyrkja sin posisjon i samfunnet generelt er svekka. Dette syner seg tydlegast på vanlege sundagar der det skjer noko spesielt i gudstenesta. Slike gudstenester er det ei lita gruppe trufaste kyrkjegjengarar som held liv i kyrkjelyden.

I løpet av året har vi viktige markeringar der særskilde grupper er inviterte til kyrkja. Dette kan vere når 4-åringane skal få bok, 10-åringane få Bibel, konfirmasjon og dåp. Då ser vi at når folk vert spesielt inviterte, vil dei gjerne kome. Då kjenner dei seg heime i kyrkja. Dei siste åra har Vartdal sokneråd gjennomført Alfa-kurs i Vartdal kyrkje. Det har vore gode samlingar, som er med å byggjer opp kyrkjelyden på Vartdalstranda. Det er og festa seg ein viktig og god tradisjon rundt Helgemesse. Då vert pårørande til dei avdøde siste året inviterte til gudsteneste med lystenning og kyrkjekaffi på det lokale forsamlingshuset etter gudstenesta. Soknerådet skipar og til kyrkjekaffi i kyrkjeromet etter ein del av gudstenestene gjennom året. Dette er eit viktig element for å skape fellesskap i kyrkjelyden. Soknerådet har sett ned eit gudstenesteutval som arbeider med ny liturgi. Prest og kantor sit i utvalet saman med tre uløna medarbeidarar. Dette eit godt døme på samarbeidet mellom løna og uløna medarbeidarar. Her knytast ulike utgangspunkt og ulik kompetanse samen og utfordrar og utfyllar kvarandre. Etter at den trufaste klokkaren gjennom mange år slutta hausten 2009, har no soknerådet tatt på seg ansvaret for klokkartenesta. Det tyder i praksis at klokkartenesta vert gjort på frivillig basis. Det er pr i dag 9 uløna medarbeidarar som deler på desse oppgåvene. dei har ca to gudstenester kvar i halvåret. På denne måten får kyrkjelyden høyre fleire stemmer og sjå fleire ansikt i løpet av året. Det er og med på å gje fleire eit enda tydelegare eigarforhold til gudstenesta og det markerer tydeleg det allmenne prestedømme.

11 Utfordringa framover er å finne måtar å gjere gudstenestelivet aktuelt for fleire også utanom dei spesielle gudstenestene. Korleis kan vi gjere den glade bodskapen relevant og levande for den nye generasjonen Vartdalingar??

Høgt tal av gudstenester Ørsta og Vartdal har ein svært komplett gudstenesteplan med eit høgt gudstenestetal. Det er få av kyrkjelydane rundt oss som kan vise til både 1.mai gudsteneste, 8.mars- gudsteneste ,olsokgudsteneste og påskenattsgudsteneste for å nemne nokre døme. Men det må og seiast at det høge gudstenestetalet er ei arbeidsmessig utfordring for både prestane og dei andre tilsette. Biskopen i Møre har signalisert ein revisjon av talet på ”forordna gudstenester” rundt i kyrkjene i bispedømet. Dette m.a. for at gudstenesteplanen skal stå i forhold til prestar og andre tilsette sine arbeidsplanar og lovfesta friordningar. Med det høge talet på gudstenester gjennom året i tillegg til gudstenester i påsketida og i juletida for barnehagar og skular er vi komne til eit punkt då ein i den vidare gudstenesteplanlegging må vurdere å nedprioritere talet på gudstenester til eit nivå som samsvarar med dei ressursar ein har til disposisjon. Det gjeld presteressursen, men òg organist-ressursen som per i dag ikkje samsvarer med talet på gudstenester og kyrkjelege handlingar. Oppbygginga av trusopplæringa og gudstenester i samband med den krev meir samarbeidstid og meir førebuing av kvar gudsteneste. Dette gjer det og nødvendig å vurdere samla tal på gudstenester på nytt.

Ung Messe I Ørsta sokn har det dei seinare åra vore om lag 4 Ung Messe i året. Det har vore eit band beståande av unge musikarar og forsongarar som har stått for songutval og musikk på gudstenestene. Det har i ulik grad våre ungdom med også i andre deler av gudstenesta, så som forbøn, tekstlesing og nattverdutdeling. Det har vore fast bønevandring med blant anna lys- tenning og skriving av bønelappar. Desse gudstenestene har hatt ein tydeleg og annleis profil enn høgmessa. Frå og med hausten 2010 skal desse gudstenestene vere ein integrert del av konfirmasjonsførebuingane. Konfirmantane vert aktive deltakarar, og ein del av undervisninga vil finne stad i tilknyting til, og i desse gudstenestene. Det er og gjort ein avtale med Ørsta Frikyrkje om eit tett samarbeid om denne type gudsteneste. Det vil då verte UngMesse/G2 ein gong i månaden, vekselvis i Ørsta frikyrkja og kyrkjene i Ørsta, Vartdal og Hjørundfjord sokn.

12 Familiegudstenester I Ørsta sokn er det ein komité beståande av både løna og uløna medarbeidarar som har ansvar for planlegging og gjennomføring av dei fleste familiegudstenestene. Det er ein fast, men enkel liturgi. Sentrale innslag er barnesongavdeling og bønevandring. Under bønevandringa er nokre stasjonar faste, medan andre endrar seg etter tema for gudstenesta. Det kan vere lystenning, teikning av bøner, skriving av bønelappar, bygging av lego-kyrkje, bøn for eit land på globusen og anna. Slik vert det synleggjort at bøn ikkje berre er ord, men og fellesskap og handling. Det vert lagt vekt på at forkynninga skal vere tilgjengeleg for born i alle aldersgrupper. Det vart lagt vekt på fellesskap i og rundt gudstensta, og det er difor som regel kyrkjekaffi i kyrkjerommet etter gudstenesta. Komiteen er opptatt av å inkludere andre enn dei faste kyrkjegjengarane. Dette er likevel ein del av arbeidet ein strever med. Det er vitig både for at flest mogleg skal kjenne seg inkludert og fordi kyrkjelyden vil nyte godt av å ha ulike menneske med ulike erfaringar med i fellesskapet.

Familiegudstenestene har ulike tema og motiv. Nokre eksempel: Kyrkja som familie og medarbeidarfellesskap, hausttakkefest med samarbeid med bygdekvinnelag, misjon, speidargudsteneste, vandregudsteneste på Kristi openberringsdag, fastelavensgudsteneste osv.

Fasegudstenester I båe sokna er det utdeling av bok til fireåringar og Bibel til dei som går i femte klasse. Desse gudstenestene er det svært god oppslutnad om. Då er alle som står i medlemsregisteret i den aktuelle alder invitert ved brev, og i tillegg er det ein open invitasjon i avisa. Vi deler såleis ot ut til andre enn medlemar når det er ynske om det. Det er og eit opplegg utover gudstenesta. Dette kan lesast om under trusopplæring.

Skulegudstenester Det er opparbeidd eit godt samarbeid med skulane kring høgtidene jul og påske. Då arrangerast det i samarbeid med skulane gudstenester der elevane tek aktivt del på ulikt vis. Dette er levande gudstenester der både kunnskap om kristen tru og tradisjon og norsk kultur vert formidla gjennom ord, song og musikk, drama og formingsaktivitetar/illustrasjonar.

Dåp På slutten av nittitalet prøvde Ørsta kyrkjelyd ut ei ordning med dåp plassert tidleg i gudstenesta. Fyrst etter kollektbøna, sidan flytta ein dåp til etter inngangssalme/nådeshelsing. Etter ei utprøving med evaluering av ordninga i stab, sokneråd og kyrkjelyd søkte ein biskopen om godkjenning av dåp etter inngangssalme/nådeshelsing.

13 Med denne ordninga får dåpsfylgjet vere tilstades i heile gudstenesta. Ein får og ein betre ballanse i gudstenesta med dåp først og nattverd mot slutten. I Ørsta har vi ikkje eigne dåpsgudstenester, men prøver å fordele tal på dåp slik at vi kan ha både dåp og nattverd i same gudsteneste så ofte som muleg. Unntaket er ei eiga dåpsgudsteneste søndag i juletida.

Dåpssamtalar Dåpssamtalar vert gjennomført dels som einskildsamtaler i møte med kvart foreldrepar (den eine av prestane), dels som fellessamling med fleire foreldrepar samstundes (den andre presten). I Ørsta har ein ei sosial samling i Kyrkjestova fyrst med gjennomgang av dåpsliturgi og info om trusopplæringstilbod i kyrkjelyden før ein avsluttar oppe i kyrkjerommet rundt døypefonten.

Naverd Ørsta og Vartdal kyrkje har ein dei siste 10 åra gjennomført ein litt utvida bruk av utdeling med dypping(intingsjon). Det gjeld særleg gudstenestene på høgtidsdagane og nokre gudstenester elles med ekstra mykje folk tilstades. Vi har erfart at utdeling på denne måten ved kortrappa gjer det enklare for folk å kome til nattverd og at vi på denne måten får ”alminneleggjort” nattverden. Ikkje minst på dei store høgtidsdagane har vi sett at flier får frimot til å gå tilnattverd når det er intingsjon. Vi er klar over at for nokre i kyrkjelyden er denne utdelingsforma framleis litt uvant og at dei helst vil ha den tradisjonelle utdeling ved altarringen. Difor prøver vi å avgrense intingsjon til høgtidsdagane og andre ekstraordinære gudstenester med mykje folk.

Klokkartenesta I Ørsta kyrkje er vi enno så heldige å ha klokkar tilsett i deltidsstilling. I tillegg til tekstlesing og andre liturgiske oppgåver gjer klokkaren eit svært viktig arbeid med å vegleie og hjelpe konirmantane som har tenesteoppgåver i gudstenesta og møte dåpsforeldre og andre som kjem til kyrkje. I gravferdene i Ørsta kyrkje gjer diakonen teneste saman med presten.

Folk er glad i kyrkja si Kyrkjelydane både i Ørsta og Vartdal er gode folke-kyrkje-lydar som samlast i kyrkja og brukar kyrkja i både glede og sorg. Vi har ei sterk oppleving av at folk er glade i kyrkja si og dei som gjer teneste der.. Statistikkane ( bakerst i denne meldinga ) viser at her er stor kontinuitet og stabilitet når det gjeld kyrkjelege handlingar som gravferd og vigsel , dåp og konirmasjon.

14 Kristne organisasjonar, misjon og evangelisering I Ørsta kyrkjelyd har misjonsorganisasjonane vore ein viktig del av den kristelege verksemda. Det er bedehus på Lystad, i Hovdebygda, Follestaddalen, Åmdalen og i Ørsta. Som elles i landet slit mange av organisasjonane med nyrekruttering. Men organisajonane sitt nærver og arbeid er framleis ein viktig del av kyrkja sitt liv. Samarbeidet mellom organisasjonane og kyrkja har vore og er godt. Det vert som regel ikkje arrangert møte på bedehuset når det er gudsteneste i kyrkja. Det vart sagt om Indremisjonsfolket i Ørsta at dei er så høgkyrkjelege! Men det betydde eigentleg at dei slutta opp om gudstenesta kyrkja. Slik er det i dag og. Av det faste kyrkjefolket finn vi mange som er trufaste både på bedehuset, i sine organisasjonar og i kyrkja.

KFUM/K, Det norske misjonsselskap(NMS), Misjonssambandet(NLM), Indremisjonsforbundet og Normisjon har alle arbeid i gang i Ørsta. I samarbeid med Det norske misjonsselskap og Den evangelisk-lutherske kyrkje i Thailand, har Ørsta kyrkjelyd eit misjonsprosjekt i Bangkok. Prosjektet er retta mot born og unge i bydelen Klong Toey med utgangspunkt i Immanuelkyrkja sin dagheim. Den norske misjonsallianse har ei aktiv foreining i Ørsta med ei fast helg i året då dei har eit større stemne med deltaking i gudstenesta. Fast gudstenestesamarbeid har ein og med NMS (Barnas misjonsdag) og KFUM/K (1.søndag i advent) og NLM (Vårmøtet i april ) KFUM/K driv Volda/Ørsta Ten Sing og speidarane som kyrkja òg har eit godt samarbeid med. Kristen ungdomskontakt, KRIK, har og eit tilbod for ungdomsskuletrinnet og oppover. Dei kristne organisasjonane sitt arbeid er og ein viktig del av trusopplæringa samla sett.

I Vartdal sokn driv NLM eit flott arbeid for ungdom (frå 7.klasse og oppover) gjennom Barstadvik Kristelege Ungdomsklubb. Som nemnt under kapitlet Trusopplæring har Ørsta kyrkjelyd eit formalisert samarbeid med Ørsta Indremisjon om Måndagsklubben på Ørsta bedehus med tilpassa tilbod for små born og heilt opp til og med barneskulealder. Oppslutnaden er svært stor, og ein når mange born og foreldre gjennom dette tiltaket. Ørsta Indremisjon har òg eit tilbod, PitStop, som også er eit populært tiltak for ungdom annankvar fredag på Ørsta Bedehus. Søndagsskulane driv og eit trufast arbeid. Det er søndagsskule i det nye byggefeltet i Mosmarka (Mosmarka barnehage), på Sætre (Lystad bedehus) og Dalane søndagsskule på Brautaset. (Åmdal bedehus). På Vartdal er Onsdagsklubben for born i søndagsskulealder som er resultat av samarbeid mellom kyrkjelyd og NLM. 15 Indremisjonen i Follestaddalen har eit godt arbeid på bedehuset med Yngres og Ungdomsklubb for Åmdal og Folestaddal. Det norske misjonsselskap i Ørsta driv òg eit viktig arbeid i Ørsta gjennom Horisontklubben (4.-7 klasse) og eit arbeid for foreldre og små born gjennom Småbarnstreff et i Kyrkjestova (annankvar måndag formiddag)

I Ørsta har Den lutherske Frikyrkja eigen kyrkjelyd og eiga kyrkje. Samarbeidet med Frikyrkja er svært godt. Vi har samarbeid om enkelte gudstenester, og ”statskyrkjeprestane” er inviterte til å preike i Frikyrkja kvart år. No har ein sett i gang eit formalisert samarbeid om Ung Messe som alternerer mellom Ørsta Frikyrkje og kyrkjene i Ørsta, Vartdal og Sæbø.

Felles møteveke I mange år hadde Ørsta kyrkje, Frikyrkja og Indremisjonen eit samarbeid om ei felles møteveke. Denne møteveka har ”lege nede” dei siste ti åra. I 2009 vart dette samarbeidet teke opp att ved at ein danna ein møteveke-komité som førebur ei felles møteveke i 2011. Dette samarbeidet har tilslutnad frå Ørsta sokneråd og prestane, Indremisjonen og Frikyrkja. I tillegg har ein no utvida samarbeidet til og å omfatte NMS, Misjonssambandet, Pinsekyrkjelyden i Ørsta og Nytt Livs Senter. Dette er eit positivt felleskristeleg tiltak som er med og byggjer ned grensene mellom kristne i Ørsta og inspirer oss til å stå saman i eit vitnemål for bygda og våre medmenneske.

Samanfatning Det er og lett å sjå manglane og dei store utfordringane vi står overfor med å vere kyrkje i vår tid. Arbeidet på bedehusa og i dei kristelege organisasjonane går tyngre enn før , dei aktive vert eldre og det er minkande nyrekruttering. Store teologiske spenningar i Den norske kyrkja kyrkja er og noko mange kjenner på her i våre kyrkjelydar og som lett kan stele kreftene frå oss. Vi må likevel sjå stort på at oppslutnaden om gudsteneste held seg bra konstant , trass i ein liten nedgang frå siste visitas(Gjennomsnittleg deltaking i hovudgudstenesta i Ørsta var 190 i 1999 og 175 i 2009 ) Gudstenestelivet vil i tida framover verte meir og meir prega av Trusopplæringsrefoma. Trusformidling til alle døypte mellom 0 og 18 år er ei stor utfordring for oss som kyrkjelydar. Men det er og eit trusprosjekt !! der kvar einskild som står bak med sine bøner og si tru er like viktig som dei økonomiske og menneskelege ressursane vi treng. Vi trur at Trusopplæringsreforma kan verte ei kjelde til vitalisering av heile kyrkjelydane. Vi vert tvinga til å sjå at vi høyrer saman og må dra i lag omvi skal lukkast i å gje den kristne tru til den oppveksande slekt. Gudstenesteplanen må verte eit verktøy for å integrere og samle menneske og 16 tiltak. Familiegudstenester , Ung Messe , kjende gudstenester med breiddetiltak retta mot 4- åringar ( Mi kyrkjebok) , 5.klassingar (Bibelutdeling) , Lys vaken – opplegget for 10-11-åringar , gudsteneste - og aktivitetsdag for 9-åringar ( Skaparveket sin dag i Grøvika ) og andre opplegg som er under planlegging er døme på tiltak som kan bety ein ny giv i kyrkjelydane. Vi trur at nøkkelen til at dette arbeidet skal bere frukt er at vi står saman om desse gudstenestene i bøn og arbeid , vaksne og born , unge og eldre , løna og uløna arbeidarar i kyrkjelydane.

Som kyrkjelydar er vi ein del av den verdsvide kristne kyrkje. Oppdraget har vi fått av Jesus Kristus sjølv : vi skal forkynne evangeliet om Jesus Kristus , døype og gje opplæring , drive misjon , gje omsorg , lindre naud og bere byrdene for kvarandre. Ofte deler vi kyrkjelyden inn i sokalla ”aktive” og ”passive” medlemer. Mange som er aktive i kyrkjelyd , misjon og organisasjonar kan til tider kjenne seg trøytte og bli mismodige i møte med dei store utfordringar vi kjenner på ved å vere kyrkje i ei ny tid.

Vi treng kanskje å minne kvarandre på at anten vi kallar oss aktive eller passive , om vi definerer oss som tilhøyrande kjerne eller periferi i kyrkjelyden så er vi alle først og fremst mål for Guds kjærleik og nåde . I søndagsgudstenesta og dei gudstenestelege handlingar er det Gud som tener oss og møter oss med bodskapen om den krossfeste og oppstadne Jesus Kristus. Difor er det viktigare enn nokon gong å minne om den bibelske formaning : ”Lat oss ikkje halda oss borte når kyrkjelyden vår samlast , som somme plar gjera. Lat oss heller setja mot i kvarandre , og det så mykje meir som de ser at dagen nærmar seg”.

Prestetenesta Sidan førre visitas er det innført nye tenesteordningar for prestar. I Vartdal er Arne Moltubak sokneprest med sete i Vartdal sokneråd. Matias Austrheim er sokneprest i Ørsta med sete i Ørsta sokneråd og Ørsta kyrkjelege fellesråd. Begge sokneprestane er del av eit større samarbeidsområde med soknepresten i Hjørundfjorden og sokneprestane i Volda, Austefjorden, Kilsfjord, og Dalsfjorden. Det er eit svært stort samarbeidsområde og i praksis deler sokneprestane i Vartdal og Ørsta gudstenestene seg imellom som før slik det er gjort greie for ovanfor, men med dei forholdsvis få gudstenester som kjem i tillegg på grunn av det større samarbeidsområdet sine behov.

17 Når det gjeld gravferd og vigsler har ein vidareutvikla tenestefordelinga mellom sokneprestane i Vartdal, Ørsta og Hjørundfjorden. Prestane set i samarbeid opp fordeling av tenesteveker i heile området omlag eit år i gongen. Vi trur og vonar at ordninga med tredelte tenesteveker kan verke positivt både for kyrkjelydane og for prestane som får ei litt jamnare fordeling av mengd tenester gjennom året. Med tanke på det høge talet på gravferder og vigsler i Ørsta-området er denne arbeidsfordeling heilt nødvendig. Dei tre prestane har no sine eigne kontor i felles kontorareal i gode og moderne lokale i Vikegata 5 i Ørsta.

Ein har felles stabsmøte kvar tysdag morgon/formiddag saman med resten av dei tilsette i Ørsta Fellesrådsområde. Kyrkjeverja leier stabsmøtet og prestane leier kvar sin del av stabsmøtet når det gjeld det som høyrer inn under prestane sine særlege ansvarsområde (gudstenelivet m.m.) Kyrkjebokføringa for Vartdal, Ørsta og Hjørundfjorden går føre seg på kontoret i Ørsta. Prestane har så treffetid ein dag i veka på Vartdal og i Hjørundfjorden.

Sokneprestane i Vartdal og Ørsta gjer presteteneste på helseinstitusjonane Vardal helsetun , Ørstaheimen ( 4 avdelingar) og Bakk-Ola marka. Prestane gjer denne tenesta saman med diakon og to leke. Det er andaktsteneste ein gong i veka med unntak av Bakk-Ola som har litt sjeldnare. Med ”eldrebølgja ” og utbygging av institusjonane er det eit stort behov for ein betydeleg auka innsats med samtale og sjelesorg i tillegg til sjølve andaktstenesta. Det er viktig å ikkje gøyme dette behovet når tid og ressursar skal fordelast.

Krise og omsorgsarbeid

Det har sidan siste visitas vore fleire større ulukker i Ørsta- området der prestane har vore sterkt involvert i omsorgsarbeidet . Det er eit godt samarbeid mellom Ørsta kommune si krise- og omsorgsgruppe (der soknepresten i Ørsta er med) og kyrkja. Også med lensmannen i Ørsta og hans stab opplever vi at det er eit godt og tillitsfullt samarbeid

Sorggruppe

Soknepresten i Ørsta har i mange år leia ei sorggruppe for menneske i sorg og krise med særleg traumatiske opplevingar, ofte knytt til ulukker og brå dødsfall. Gruppene samlast ein gong i månaden, dels i prestegarden, dels i heimane og går over omlag eit og eit halvt år. Gruppa er open

18 for alle og er ein viktig møtestad der ein prøver å hjelpe kvarandre med å kome vidare i livet med det tunge og vanskelege ein har opplevd.

Familiemekling

På oppmoding frå biskopen i Møre vart soknepresten i Ørsta med i meklingskorpset til fylkeskommunen si Familieavdeling, no BUF- etat. Ordninga gjeld både ektepar og sambuarpar med born under 16 år som går ifrå kvarandre. Meklinga sitt mål er, midt i det vonde og vanskelege, å hjelpe foreldre til å vere gode foreldre for borna sine etter samlivsbrotet. Det må sjåast på som ei diakonal teneste frå kyrkja si side. Soknepresten har etter måten vore mykje nytta til mekling og meklingsrelatert arbeid som fylgjer med. Dei siste ti åra har soknepresten hatt i gjennomsnitt omlag 25 registrerte familiemeklingar i året

Prestebustadar Soknepresten i Vartdal bur i dag i tenestebustad i Hovdebygda i Ørsta sokn. Då kapellanstillinga på Vartdal vart ledig i 2001 tok Møre bispekontor opp spørsmålet om flytting av kapellanbustad frå Vartdal til Ørsta. Det var til dels sterke reaksjonar på Vartdal mot ei slik flytting. Men etter ei samla vurdering vedtok Møre bispedømeråd likevel flytting av tenestebustad.

Ørsta prestegard Soknepresten i Vartdal sin tenestebustad

Ørsta kommune kjøpte eit hus i Hovdebygda som vart renovert og sett i god stand og gjort til prestebustad for soknepresten i Vartdal mot refusjon frå bispedømet etter gjeldande reglar. Ordninga med tenestebustad for soknepresten i Vartdal i Hovdebygda ser ut til å fungere godt.

Ørsta prestegard Soknepresten i Ørsta bur i Ørsta prestegard og er ein sokalla OVF bustad under Opplysningsvesenets fond. Ørsta prestegard er 100 år i år.

19 Under siste visitas i 1999 budde sokneprestfamilien i utleigehus i samband med at prestegarden gjennomgjekk totalrestaurering. I 1997-1999 vart bustaden restaurert utvendig med nytt tak m.m. Frå 1999-2002 vart innvendig restaurering gjennomført. I 2004 vart nytt inngangsparti bygt etter omfattande arkitektonisk korrespondanse mellom Fylkeskonservator og arkitektar. Etter restaureringa står Ørsta prestegard fram som ein vakkert restaurert bustad som bygda er stolt av. Mange lag og organisasjonar har lagt møta sine til prestegarden for å sjå og oppleve prestegarden som ein del av Ørsta si kulturhistorie med alle prestefamiliar som har budd der. Diverre har bygging av garasje og restaurering av uthus vorte utsett kvart år.Uthuset står no til forfall. Det er å vone at pengar snart vert løyvd slik at prestefamilien får garasje og at tunet og uthuset står fram på ein betre måte enn i dag.

Kyrkjeblad og informasjon Ørsta og Vartdal har ikkje noko kyrkjeblad. Derimot har vi i mange år vore så heldig å ha eit godt samarbeid lokalavisa Møre Nytt. Kyrkja har ei heil side til disposisjon i laurdagsavisa annankvar veke. ” Kyrkjespalta ”, som sida heiter, fungerer som eit godt kyrkjeblad for Ørsta, Vartdal og Hjørundfjorden. Det er opp til oss i kyrkja sjølv å gjere mest muleg ut av denne ordninga. Møre Nytt er ei god lokalavis som dekker kyrkjeleg stoff på linje med alt anna stoff. Det set vi stor pris på og vi er takksame for ordninga med Kyrkjespalta. Saman med ikyrkja.no, som er vårt ”digitale kyrkjeblad”, er dette eit framifrå høve for kyrkja til å nå ut med informasjon og reportasjar. I tillegg prøver vi å annonsere i nettsider som fins for Ørsta, til dømes Hjørundfjordportalen og Ørsta kommune sine nettsider.

Trusopplæring

0-3 år Dåpssamtale og dåp vert organisert av prestane og sekretærane. Der er også ein komité som sender ut helsingar (faldar frå IKO) til familiane ved 1, 2 og 3-årsdagane for dåp.

4-år Det året barnet fyller 4 år, vert det invitert til undretur og gudsteneste med utdeling av ”kyrkjebok”. Undreturen går føre seg i kyrkja dagen før gudstenesta. Dette er ein innarbeidd tradisjon som mange set pris på. Mange av dei tilsette og frivillige er med på gjennomføringa denne helga tidleg på sommaren. 2010: 50% av dei døypte 4-åringane var med på undretur på Vartdal, 30 % i Ørsta, og 87% fekk boka i gudstenesta på Vartdal, 74% i Ørsta.

20 10 år eller 5.klasse Dei som fyller 10 år får brev heim, med invitasjon til å vere med på gudsteneste med utdeling av Biblar. I Ørsta sokn er dette tiltaket om hausten (sept/okt), i Vartdal sokn tidleg på våren (februar). Det vert arrangert to gudstenester i Ørsta same søndagen, for å gi alle 5.klassingane høve til å vere med. I vekene etter gudstenesta reiser diakon eller kateket rundt på skulane og får halde eit to timars ”Bibeltrim”-kurs for 5.klassingane. Då får dei som ikkje hadde høve til å vere med på gudstenesta tilbod om å få ein Bibel, og dei fleste tek imot tilbodet. Såleis er utdelingsprosenten ofte over 100, i høve til talet på døypte.

Lysvaken Samstundes med invitasjonen til gudsteneste og Bibelutdeling, får elevane i Ørsta også invitasjon til å vere med på LysVaken (frå 2009). Lys Vaken er ei landsomfattande feiring av kyrkja sitt nyttår, med overnatting i kyrkja natt til første søndag i advent. I Ørsta vart alle 5.klassingane inviterte, og 25 vart med (av eit årskull på 107), midt i svineinfluensaperioden. 10-åringane fekk t-skjorter og refleks med LysVaken-logo, dei fekk vere med på speidarløp ute i mørkret, dei undersøkte kva som var bibelforteljingane bak glasmaleria i kyrkja vår, og dei lærte ein heilt ny song som dei song for kyrkjelyden på speidargudstenesta søndagen. Tiltaket var svært vellukka, og me har fått mange tilbakemeldingar frå glade born og foreldre.

Komande år ynskjer me også å gi tilbod om overnatting og Lys Vaken til borna i Vartdal sokn. Det vil verte knytt til pinsa, og både 10- og 11-åringane vil verte inviterte til pinsebrising og overnatting. Her er det naturleg å slå saman to årskull, og gi tilbodet annan kvart år.

Konfirmantane er dei som tek mest av katekettida. Det er meiningsfylt og kjekt å få møte så godt som heile årskullet på denne måten. Konfirmantar er tid- og energikrevjande å arbeide med, men me opplever å få mykje igjen! Ørsta sokn hadde i 2010 114 15-åringar som medlemmer, og 115 vart konfirmerte. Det skuldast at 3 av konfirmantane høyrer til Frikyrkja, men ynskte likevel å vere med på vårt opplegg. Dessutan var det ein konfirmant som hadde fylgt undervisning ein annan stad i landet, men kom til Ørsta for konfirmasjon. Vartdal sokn hadde 4 15-åringar som medlemmer, og 5 konfirmantar. Igjen ein konfirmant frå ein annan kant av landet. Såleis ser me at konfirmasjonsprosenten er stabilt høg hos oss. Det kan skuldast både at me har eit godt opplegg, og at borna / dei unge kjenner seg heime i kyrkja. Dei aller fleste har eit godt forhold til kyrkja, frå barnehage- og skulegudstenester både til jul og påske kvart år i oppveksten.

21 Me har i tre år arrangert konfirmantleir på SUFH i første halvdel av vinterferien, for dei konfirmantane som har valt det. Sist år var 110 konfirmantar med på leir, medan berre 19 valde lokalundervisning i Ørsta. Det har ført til at me komande år vil satse på konfirmantleir for alle, i tillegg til lokalt undervisningsopplegg knytt til Ung Messe. Kvar konfirmantklasse skal ha undervisning og gudstenesteverkstad fram mot ei gudsteneste, og alle konfirmantane skal ta del i alle 6 Ung Messe gjennom året. (Lokalisert til Ørsta, Vartdal, Hjørundfjord og Ørsta frikyrkje.) På denne måten vil konfirmantane få fordjuping i ulike tema, som dei igjen ”underviser” dei andre i. Me håper denne arbeidsmåten skal vere ein inspirasjon for både frivillige og for Ung Messe- arbeidet. Ny arbeidsmåte, men med same tema som konfirmantundervisninga har hatt før, gjer at me trur det skal vere greitt å gjennomføre.

Trusopplæringsprosjektet iKyrkja.no

Ørsta sokneråd fekk i 2007 tildelt prosjektmidlar frå trusopplæringsprforma Størst av alt. Prosjektet fekk namnet iKyrkja.no, og baserer seg på arbeid med data- og internettverkty. Målet med iKyrkja.no har vore å skape ei lett tilgjengeleg kyrkje. Eit digitalt supplement til det som fanst før. Ein arena der kyrkja både når ut til og opnar seg for den ’nettbaserte’ kyrkjelyden.

Målsetjinga for prosjektet -var tredelt, og lyder slik: Alle i Ørsta skal kunne 1) skaffe seg kunnskap om kyrkja og kyrkja sitt trusgrunnlag 2) finne ein veg inn til personleg trusliv 3) finne ein veg til deltaking i lokale kristne aktivitetar Gjennom iKyrkja-prosjektet har me arbeidd med data og informasjon på ulike måtar. Det mest iaugefallande er nettstaden, som presenterer det meste av kyrkjeleg verksemd i Ørsta. Frivillige lag og organisasjonar har også sine eigne sider, der dei legg ut planar og reportasjar frå arbeidet. Konfirmantane har fått eigne passord, slik at dei kjem inn på eigne sider, med informasjon spesielt retta til dei, og med oppgåver dei skal løyse i samband med tema i undervisninga. Denne funksjonen som gjer at ein kan arbeide interaktivt saman med ein elev er viktig i iKyrkja prosjektet, og difor brukar me den PedIT som har nettopp denne funksjonen. Trusopplærar gir oppgåver som konfirmantane kan svare på heimanfrå, etter å ha hatt undervisning i klasse eller gruppe. Me føler dette gjer at ungdomane er meir seriøse når dei svarar, og me kan gi dei respons veldig raskt. Det er også for å få betre med dei med diagnosar som ADHD eller lese/skrive vanskar. Det er lettare å skrive på maskin, og heime får dei jobbe i sitt tempo, me trur også det er betre å konsentrere seg heime. 22 Den andre store delen av iKyrkja er at konfirmantane har får arbeide i grupper med produksjon av filmar eller bildeseriar som t.d. har vore brukt i gudstenester. Her er tanken at kyrkja skal lære av målgruppa for prosjektet og målgruppa lærer ved å produsere filmar, reportasjar og liknande for kyrkje og kyrkjelyd. 5.klassingane som var med på LysVaken fekk også prøve seg som nettjournalistar, og la ut bilde dei sjølv tok under arrangementet, på ei eiga side. Det å nå breitt ut til alle i Ørsta med informasjon er eit mål for iKyrkja, og noko som allereie er mogleg. Men å få folk til å kike på nettstaden er ein jobb som kun kan kome over tid. Me opplever at unge søkjer nettet for informasjon, og me høyrer ofte at dei som skal døype born eller gifte seg har vore inne på sidene å funne informasjonen, men har ingen talfesting eller undersøking på dette.

Sjølv om prosjektperioden no er over, vil me halde fram med, og utvikle, arbeidet med iKyrkja. Å arbeide med data og internett tek meir tid enn fleire av oss trudde før arbeidet vart sett i gang, men me ser det som ein nyttig og nødvendig arbeidsmåte i den tida me lever i.

Trusopplæring framover Me ser at der er ”tomrom” i aldersgruppene som burde ha vore fylte med tilbod om trusopplæring. Heldigvis har me i sokna våre mykje godt arbeid som vert drive av frivillige og organisasjonar. Dei gir tilbod til mange, i dei fleste aldersgrupper.

Me har så smått starta på arbeidet med å utvide tilbodet, i tråd med den nye plan for trusopplæring ”Gud gir – vi deler”. Nye tiltak komande år vil vere MILK (minileiarkurs for fjorårskonfirmantar), ”Lys Vaken” i Vartdal sokn, ”Skaparverkets dag” med gudstenesteverkstad og friluftsgudsteneste 2.helga i juni for eitt årskull (7, 8 el. 9 år), og kanskje gudsteneste og utdeling av ”Barnesalmeboka” til 6-åringar. Det er også eit ynske å vise fram og selje gode barnebøker i samband med familiegudstenester.

Skule-kyrkje-samarbeid Dei siste åra har skiljet mellom trusopplæring og skule-kyrkje-samarbeid vorte vektlagt, særleg frå sentralt hald (Storting og Kyrkjeråd). Det er viktig at me ikkje blandar trusopplæringa inn i skulen. Trusopplæring er trussamfunna sitt ansvar. Det som skjer i skuletida og på skulen, skal vere kunnskaps- og kulturformidling for alle, og skal gjere borna i stand til å forstå det norske samfunnet og dei kristne tradisjonane som pregar samfunnet vårt. Kyrkja vil gjerne vere med på dette, sidan me har ein kompetanse på dette feltet som skulen ikkje har. Dessutan ser me at me har god nytte av at borna er kjende med kyrkja – me er sikre på at det er

23 noko av grunnen til at me har så stor oppslutnad om trusopplæringa som me har. I Ørsta og Vartdal ser me at alle skulane og barnehagane tek imot dette tilbodet.

Vandringar for barnehagane Annan kvart år gir me tilbod om gruppevandringar i kyrkja både før jul og før påske. Dette er arbeidsmåtar som fungerer godt i møte med små born, og me får mykje positive tilbakemeldingar både frå tilsette i barnehagane og foreldre. Det andre året har me enkle adventsgudstenester i kyrkja før jul, og før påske reiser me på besøk til barnehagane og fortel om hendingane den første påska.

Gudstenester for skulane Før påske gir me tilbod om gudstenester for 1.-4.klasse (1.-7.klasse på Vartdal), med påskedagane som tema. Denne gudstenesta er godt innarbeidd etter mange år, og vekslinga mellom at prest og kateket fortel og at skuleborna dramatiserer fungerer svært godt. Før jul har me gudstenester for heile barneskulane og for ungdomsskulen (Vartdal har ei felles gudsteneste 1.-10.klasse). Det er også tradisjon for at skuleborna lagar pynt til kyrkja til jul. Sist jul var det julegåver som pynta kyrkja, for å minne oss på å dele med kvarandre og gjere andre glade.

Og glade vert me, rett som det er, i arbeidet med det som er ”Størst av alt” – trusopplæring.

Kyrkjemusikk

”Kyrkjemusikken sameinar eit åndeleg og eit musikalsk siktemål. Kyrkjemusikken tolkar og formidlar kristen tru. Den er kyrkjelyden sitt felles svar på Guds tale til oss, støttar og gir næring til det åndelige livet i kyrkjelyden” (Plan for kyrkjemusikk, s 6).

Kyrkjemusikken gir næring til det åndelege livet i kyrkjelyden og kjem til uttrykk på ulike måtar. I gudstenester, kyrkjelege handlingar, gjennom korverksemd, gjennom musikk i eit diakonalt perspektiv og gjennom trusopplæring. Dette er viktige og sentrale kyrkjemusikalske områder i ein kyrkjelyd.

Hovudmål for kyrkjemusikk: - Kyrkjemusikken skal invitere til refleksjon kring kristen tru, både ved å styrkje og utfordre - Kyrkjemusikken i vår kyrkjelyd skal styrke banda mellom innbyggarane i soknet og eiga kyrkje 24 - Musikken i gudstenestene og kyrkjelege handlingar skal inspirere til deltaking og engasjement - Musikken skal tilføre gudstenesta ein kunstnarisk og estetisk dimensjon Dette er nokre av dei hovudmål som bør prege den kyrkjemusikalske verksemda i Ørsta og Vartdal kyrkjelyd.

Musikalsk verksemd i Ørsta kyrkjelyd

Gudstenester og kyrkjelege handlingar:

Den musikalske verksemda i Ørsta kyrkjelyd består mellom anna av gudstenester og kyrkjelege handlingar. Eg vil utfordre ulike musikarar og songarar, både voksne og born til å ta del i dei ulike gudstenester. Ekstra musikkrefter løftar gudstensta. Utanom dette, har ein i Ørsta sokn, kyrkjekor.

Ørsta kyrkjekor:

Kyrkjekoret, som pr.dags dato er dirigert av Lisbeth Halse, øver jevnleg kvar veke og har si hovudoppgåve i å ta del ved gudstenester og samlingar i kyrkja. Koret er ein viktig reiskap for å lyfte og støtte gudstenestelivet.

Ny flygel l Ørsta kyrkje:

Hausten 2009 vart det oppretta ei nemd for nytt flygel til Ørsta kyrkje. Med eit auka innslag konsertar og variert instrumentbruk i kyrkjelege handlingar og gudstenester, vart det eit stort behov for eit godt nytt flygel i Ørsta kyrkje. Pianoet som står der i dag, held ikkje mål. Nemda består av: Marie Austrheim, Knut Ose, Håkon Høydal og Johs Melle. Arbeidet med å skaffe pengar vart satt i gang. Vi fridde til lokalmiljøet: bedrifter og privatpersonar vart utfordra på å støtte opp om arbeidet. Vi søkte og om prosjektmidlar frå dei lokale bankane. Pr. dags dato har pianonemda rundt 260.000 kr på konto. Innkjøp av instrument vert gjort sommar eller tidleg haust 2010. Eit nytt flygel vil gjere mykje for kyrkjemusikken i Ørsta kyrkje. Ein får no eit instrument som vil fylle heile kyrkjeromet med sin lyd, noko som er positivt med tanke på variasjon av instrument i gudstenester, og ikkje minst til familiegudstenester. Med eit slikt kvalitetsinstrument, vil kyrkja og vere ein attraktiv konsertstad, til dømes for den nystarta Søre Sunnmøre kammermusikkfestival.

Dette er den musikalske verksemda pr.dags dato i Ørsta kyrkje. 25 Det må og nemnast at Ørsta har eit rikt song og musikkliv som tek del ved både konsertar i kyrkja og ulike gudstenester. Men eg trur her er eit stort potensiale i eit nærare samarbeid med dette song og musikklivet, for å inkludere dei meir i kyrkja.

Barnekor:

Når eg byrjar i mi stilling som kantor i Ørsta sokn, ser eg for meg at kyrkjemusikken skal vere allsidig og breid. Noko av det eg har lyst å gjere i mi stilling, er å jobbe med barnekor. Det er allereie eit barnekor i soknet, som er driven av mandagsklubben. Men det hadde vore interessant å gått inn i dette arbeidet, som ei musikalsk støtte. Då eg byrja som organist i Hjørundfjord, starta eg opp eit barnekor. Dette har verkeleg påverka miljøet i og rundt kyrkja. Antalet born og vaksne i familiegudsteneste har auka betrakteleg, noko som er svært positivt.

Eg ser for meg å drive eit barnekor som aktivt tek del i gudstenester, gjennom song og musikk. Kanskje kan ein knytte barnekoret opp til trusopplæringa, som i dag er sentral i Den norske kyrkja. Gjennom øvingar, deltaking på gudstenester og konsertar, får borna ta del i opplevingsorientert og skapande trusopplæring. Eg ser og for meg å gjennomføre familiekonsertar med barnekor og kyrkjekor i lag, og invitere dei andre barnekora i soknet og i nærmiljøet til å vere med. Gjennom korverksemd, kan ein byggje gode relasjonar mellom deltakarane, men og mellom samfunnet og kyrkja, noko som er svært positivt.

Mål for det kyrkjemusikalske arbeidet i Ørsta sokn 2010-2011:

Frå hausten 2010 vil eg planlegge den kyrkjemusikalske verksemda i Ørsta sokn. Eg har nokre mål eg vil gjennomføre dette første året:

- Lage ein lokal kyrkjemusikalsk plan for Ørsta sokn, med klare målsettingar. - Kyrkjekoret og barnekoret skal ta del i ulike gudstenester i Ørsta kyrkje gjennom året. Kyrkjekoret tek del ved dei ulike høgtider, samt dei faste gudstenestene dei brukar å vere med på. Barnekoret skal delta i minst 4 familiegudstenester i halvåret. - Kyrkja skal vere eit opent rom for konsertar og øving. Eg vil fylle kyrkjeromet med ulike musikkuttrykk, -sjangrar og -stilar. Pianonemnda har vedteke at det skal vere minst to konserttilbod kvar månad i Ørsta kyrkje. Nemnda vil planlegge desse konsertane i lag med kantor. Vi i nemnda synest det er spesielt viktig at born og unge får ta del på desse konsertane. Det er og viktig at nye musikalske og tekstlege uttrykk får vere ein del av

26 kyrkjeromet. Ein må fornye seg innan kyrkjemusikken. Ny stemmer og nye uttrykk må få kome fram. - Kyrkjemusikken skal vere ein del av Den norske kyrkja si trusopplæring. Eg ser for meg eit aktivt kyrkjemusikalsk arbeid i trusopplæringa. Etter mi meining, er det viktig at kantor er ein del av konfirmasjonsarbeidet i Ørsta kyrkje. Eg vil nytte min kompetanse og ta del i arbeidet med ung messe. Dette er viktige gudstenester for konfirmantane og dei unge i soknet. Eg tenkjer å tilretteleggje for band/forsongar, vere med på øving og rettleie i val av musikk og hjelpe til, samt å planlegge og gjennomføre ung messe. Tanken er at musikarane og forsongaren skal gjennomføre gudstenesta sjølv, og at kantoren vert ein ressurs og støtteperson i øving og forbreding til gudsteneste.

Vidare synest eg det er svært viktig at kantoren er med og spelar på dei ulike institusjonane, noko som hittil ikkje har vore gjennomført i Ørsta sokn. Musikken i eit diakonalt perspektiv kan vere med å gi trøyst og oppmuntring i glede og sorg. Møte med noko gjenkjenneleg i musikken kan vere svært viktig for dei eldre. Eg vonar at det kanskje kan blir rom for dette i ei av kantorstillingane i Ørsta sokn.

Musikalsk verksemd i Vartdal kyrkjelyd

Gudstenester og kyrkjelege handlingar: Kyrkjemusikken i Vartdal kyrkje består i gudstenester og kyrkjelege handlingar. Gjennom mitt arbeid i Vartdal kyrkje har eg vorte kjent med det lokale musikkmiljøet. Eg har i mitt arbeid utfordra lokale musikarar til å ta del i gudstenester. Det har vore svært interessant og kjekt at lokale musikarar har lyst å vere med å sette sitt preg på dei ulike gudstenestene. Vartdal har eit rikt musikkliv, og det kan tenkjast at kyrkja kan ha meir samarbeid med kor og korps, for å inkludere dei i kyrkja sitt gudstenesteliv.

Gudstenesteutval:

Eg har i mitt arbeid i Vartdal sokn, teke del i arbeidet med ny liturgi. Vartdal sokneråd har vedteke at dei vil prøve ut ny liturgi i kyrkja. Eg har presentert, spelt og studert dei ulike liturgiforslaga for gudstenesteutvalet og Vartdal sokneråd. Soknerådet konkluderte med at dei ville prøve ut Tore Aas sitt liturgiforslag. Det er utfordrande og spanande å jobbe med dei nye liturgiforslaga. Eg ser på det som ein svært viktig læringsprosess, og har fått mykje erfaring på bakgrunn av dette arbeidet. Nemnda startar opp att sitt arbeid hausten 2010. Det kan vere utfordrande for kyrkjelyden å ta i

27 bruk ny liturgi. Ein må difor ha ein god plan for presentasjon og innlæring av dette, slik at kyrkjelyden føler seg inkluderte i arbeidet.

Onsdagsklubben:

Onsdagsklubben er ein klubb for born på Vartdalstranda. Eg har vorte utfordra på å vere med nokre gonger i året for å syngje saman med borna, lære dei songar og slik få dei med på familiegudstenestene. Eg synest detter arbeidet har vore utfordrande, då det er vanskeleg for borna å hugse songane dei lærte på onsdagsklubben to veker etterpå, då det ikkje har vore kontinuitet i arbeidet. Det har og vore eit lavt antal born frå onsdagsklubben på familiegudstenestene. Kanskje burde ein hatt songøvingar kvar onsdagsklubb, for å skape kontinuitet. Eg trur det er viktig å ha eit mål med musikkarbeidet i onsdagsklubben, dersom dette skal halde fram.

Helsetun:

Ein del av arbeidet som organist i Vartdal sokn, er å spele til andakt på Vartdal Helsetun. Det er andakt kvar veke, og song/musikk er ein stor del av andakten. Vi syng salmar og songar, dei eldre får ynskje seg ulike salmar og organisten spelar gjerne noko ekstra. Dette er eit svært viktig og givande arbeid. Dei eldre har stor glede av å syngje og å høyre musikk. Det kan og vere til trøyst og glede for dei eldre. Også for dei som ikkje har ord å uttrykkje seg med, kan musikken vere til stor hjelp. Dette er eit viktig musikkarbeid i eit diakonalt perspektiv.

Orgelkomitè:

Soknerådet har vedteke at det skal kjøpast inn nytt kyrkjeorgel til Vartdal kyrkje. Instrumentet som står der no er i dårleg forfatning. Kyrkjeorgelet kan ikkje lenger stemmast på grunn av dårlege piper. Difor treng vi eit nytt kyrkjeorgel! Det er nedsett ein orgelkomitè som skal arbeide med innkjøp av nytt orgel. Komiteen består av: Leiar Johan Bertil Vartdal, Pål Heggestad, soknerådsleiar Kirsti Hånes Vartdal, kyrkjeverje Steinar Sætre og kantor Marie Austrheim. Vi har hatt fleire møter der vi har drøfta kva kyrkjeorgel ein skal kjøpe. Dei tre alternativa er: Nytt mekanisk pipeorgel, nytt digitalt kyrkjeorgel eller restaurert mekanisk pipeorgel. Vi har framleis ikkje bestemt oss for kva vi vil kjøpe. Pris og økonomi vil ha mykje å seie for kva instrument vi vel.

Vi har hatt eit informasjonsmøte for bygda og kyrkja, der vi presenterte våre val og drøfta dei ulike instrumenta. Startskotet for innsamlinga har nyleg byrja. Eg utfordra dei lokale musikarane på å vere med å lage ein konsert til inntekt for nytt kyrkjeorgel. Alle var svært positive og sa ja. Dette resulterte i ein svært bra kyrkjekonsert med høgt musikalsk nivå. Det var ei fullsatt Vartdal kyrkje

28 som ville vere med å støtte opp rundt eit nytt kyrkjeorgel. Ein ser at arbeidet med å trekke inn lokale krefter er svært avgjerande. Denne konserten samla det lokale samfunnet på Vartdal og kyrkjelyden.

Det har vore svært lite konsertar i Vartdal kyrkje. Tanken er at vi no skal opne kyrkja for lokale musikarar og invitere musikklivet inn i kyrkja. Det vert og fleire konsertar til inntekt for nytt kyrkjeorgel i Vartdal kyrkje. Orgelkomiteen held fram med sitt arbeid hausten 2010.

Mål for det kyrkjemusikalske arbeidet i Vartdal sokn 2010-2011:

- Lage ein lokal kyrkjemusikalsk plan for Vartdal sokn, med klare målsettingar. - Engasjere og invitere det lokale musikklivet inn i kyrkja. Både med tanke på gudstenester, men og konsertar. - Ta i bruk ny liturgi. - Kyrkjemusikken skal vere ein del av trusopplæring i Vartdal sokn. Konfirmantane i Vartdal kyrkje skal ta del på Ung Messe. Eg vil som kantor, rettleie, utfordre og hjelpe konfirmantane til å ta del i det kyrkjemusikalske arbeidet i desse gudstenestene. Kanskje kan vi lage eit band, få med ein forsongar og skape noko i lag!

Då eg byrja som organist i Vartdal kyrkje, vedtok soknerådet at organisten skulle ta del i nokre konkrete områder, utanom gudstenester og kyrkjelege handlingar. Desse områda gjaldt: - Vartdal Helsetun - Orgelkomitè - Gudstenestenemd

Barnekor vart drøfta i soknerådet, men vart ikkje satsa på. Fleire i kyrkjelyden har nemnt barnekor som ein ynskjeleg aktivitet i kyrkja. Eg ser og at ein absolutt hadde trengt eit barnekor i Vartdal kyrkjelyd, for å få fleire born og familiar til familiegudstenestene. Spørsmålet er om dette kan la seg realisere, med tanke på ressursar.

Eg trur det er viktig at ein har ei breidde i det kyrkjemusikalske arbeidet. Både born og vaksne skal vere inkluderte i det kyrkjemusikalske arbeidet. Eg vil, at både tradisjonell og nyare kyrkjemusikk skal vere levande i kyrkjene våre. Eg vil at musikken skal ta i bruk og utvikle dei musikalske evnene og gåvene som finst i kyrkjelyden, og i lokalmiljøet vårt. Vidare vil eg at kyrkjemusikken 29 skal gjere noko med den som kjem i kyrkja. Den skal inspirere til deltaking og engasjement. På denne måten kan kyrkjemusikken formidle kristen tru!

DIAKONI I ØRSTA – OG VARTDAL SOKN

I plan for diakoni i Den norske kyrkja står det at: ”Diakonien er kyrkja si omsorgsteneste. Han er evangeliet i handling og vert uttrykt gjennom nestekjærleik, inkluderande fellesskap, vern om skaparverket og kamp for rettferd”. Både Ørsta- og Vartdal sokn har også sine eigne lokale diakoniplanar. Desse planane har ei sams hovudmålseting: ”Styrkje og fremje diakonal haldning og handling i Ørsta/Vartdal sokn, og gjennom diakonale tiltak synleggjere Guds kjærleik og omsorg for menneske.”

Diakonien er heile kyrkjelyden sitt ansvar, men sokneråda har saman med dei tilsette fått eit særleg ansvar for diakonien i sitt sokn. Det vart tilsett diakon i 100% stilling i Ørsta i 1993. Diakonstillinga omfattar alle sokna i kommunen. Det er to tilsette som deler denne stillinga, men i denne framstillinga vert omgrepet ’diakonen’ brukt slik at det gjeld stillinga, og fortel derfor ikkje noko om det er den eine eller den andre av dei to tilsette.

Frå omkring 1. januar 2010 vart det også ei endring på organiseringa av diakoniarbeidet i Ørsta, med di det vart slutt på ordninga med eit eige diakoniutval under soknerådet, som samarbeider med diakonen. Dette vart gjort gjennom ei omstrukturering av Ørsta sokneråd som organisasjon, der ein ikkje lenger har fleire nivå med utval og komitear, men har valt ein flat struktur med berre komitear og arbeidsgrupper direkte under soknerådet. Intensjonen med omorganiseringa var eit betre og meir direkte samarbeid mellom soknerådet, tilsette og frivillige.

Materielt livsgrunnlag og sosial reerd

Innanfor det vi kan kalle internasjonal diakoni har begge sokna eit ’kyrkjelydens misjonsprosjekt’. På Vartdal heiter prosjektet ’Hjelp Kola’ som er eit prosjekt gjennom Norges samemisjon. Ørsta har eit prosjekt i Thailand gjennom Det norske misjonsselskap, ’Skole og utdanning’. Kvart år vert Kirkens Nødhjelp-aksjonen (fasteaksjonen) gjennomført like før påske.

Det er også eit visst fokus på tema miljø, forbruk og rettferd, mellom anna gjennom konfirmantarbeidet. Det har dei seinare året vore både undervisning om desse tema, og butikktestar

30 knytt til undervisninga. Begge sokneråda har gått inn for å støtte opp om Ørsta som Fairtrade- kommune, og skal prøve å halde seg til Fairtrade-merkt kaffi, og gjerne prøve å bruke andre Fairtrade-produkt. Det finst også målesetjingar i diakoniplanane om grøne kyrkjelydar og miljøfyrtårnsertifisering, men dette har det vore gjort lite med. Eit alternativ kan vere grøne kyrkjelydar på soknerådsnivå og at fellesrådet vert miljøfyrtårnsertifisert.

Kontakt og fellesskap

Det er mykje bra barne- og ungdomsarbeid i begge sokna, både i og utanfor dei kyrkjelege rammene. Tilsette frå kyrkja er med i arbeidet med Måndagsklubben, eit arbeid som tok til for seks år sidan, gjennom ei omlegging og vidareutvikling av Ørsta indremisjon sitt arbeid på bedehuset. Om lag annankvar måndag møter kring 60 til 80 born til ulike aktivitetar, og samlast deretter til ei kort andakt og kveldsmat. Medrekna foreldre kan det verte opp mot 150 personar på ein slik kveld. Etter kveldsmaten er det tid for 10+ for dei som er frå 10 år og oppover. Over 20 vaksne frivillige stiller opp kvar gong. Diakonen har ansvaret for å skaffe andaktshaldar til annankvar samling, og er med i arbeidet med 10-13 åringane. Dette har vore eit arbeid med jamt stor oppslutnad, men krev mykje frivillig innsats.

Diakonen er involvert i trusopplæringa både for Ørsta og Vartdal gjennom konfirmantundervisning og -leir, Kirkens Nødhjelp-aksjonen og andre arrangement som konfirmantane er med på. Diakonen har dei siste åra drive utdelinga av biblar til femteklasse med påfølgjande Bibeltrim på skulane. I Ørsta har det kome i stand Lys Vaken-arrangement for same aldersgruppe. Også ved andre høve vert diakonen involvert i truosopplæringa, som til dømes ved utdelinga av fireårsbok.

Frå mars 2003 har Ørsta kyrkje hatt eit samarbeid med Ørsta indremisjon og Ørsta frikyrkje om kring 6 – 7 føremiddagstreff og éin busstur kvart år for aldersgruppa 60+. Dette samarbeidet har vore godt motteke og mange møter kvar gong. Vanlege aktivitetar på desse treffa er andakt, song og musikk, føredrag, utlodding, mat og prat. Sidan 2008 har det også vorte laga til nokre treff i Vartdal kyrkje, saman med frivillige frå kyrkjelyden.

Saman med prestane og nokre frivillige har diakonen regelmessig andakter på Vartdal helsetun og to stader på Ørstaheimen. Det vert også ein del andakter på Bakk-Olamarka i Ørsta. Det er diakonen som organiserer denne tenesta. Dette arbeidet gir mange høve til kontakt og besøk. På Bakk- Olamarka er det også ei eiga gruppe av frivillige pensjonistar som driv kontaktarbeid mellom dei som bur der. 31 Døme på komitéarbeid som har fungert lenge og stabilt er kyrkjekaffikomiteen og kyrkefølgjene. Kyrkjekaffikomiteen steller til kyrkjekaffi etter dei fleste ”vanlege” gudstenester slik at både barn, unge og eldre har høve til å treffast litt meir og prate saman etter gudstenesta. Slike treffpunkt er viktige for fellesskapet og kanskje noko vi kunne ha satsa endå meir på. Kyrkjefølgjene følgjer to psykisk utviklingshemma til førehandsbestemte gudstenester gjennom året.

Tradisjonelt tenkjer vi ofte på sjuke, eldre eller sørgjande når vi talar om besøksteneste, men det er truleg også eit stort behov blant innvandrarar. Denne gruppa kan ha behov for språktrening og kontakt med nordmenn. Då kunne ein flyktninggaid-ordning vere aktuelt, men akkurat no vert utviklinga av kvinnetreffa prioritert. Dei såkalla internasjonale kvinnetreffa kom i stand første gong våren 1994, og har vorte starta opp att fleire gonger sidan. I dag er dette arbeidet under endring. I staden for eitt treff på Røde Kors-huset i månaden vil det verte tilbod om alt frå leksehjelp til sosial prat, ein gong i veka i eit lokale knytt til kyrkjekontoret. Endringa kjem etter ønske frå innvandrarkvinner. Arbeidet har og vil vere eit samarbeid med Ørsta Røde Kors og flyktningkontoret. Kring 11 frivillige er med. Det er ønskjeleg med eit større fokus på innvandrarane i lokalmiljøet. Då kan eit godt samarbeid med lokalavisa vere viktig.

Omsorg og sjelesorg

Mennesket er skapt til fellesskap med Gud. Sjelesorg er omsorg for forholdet til Gud. Her er også sorgarbeidet viktig, og dette er delt mellom prestane og diakonen. Det er tilbod om ulike sorggrupper, til dømes eigne grupper for eldre enkjer og enkemenn, men også sorggruppe for dei som er yngre. På det jamne tek diakonen kontakt med enkjer og enkemenn ei tid etter gravferda, først gjennom brev, så over telefon og vidare ved heimebesøk når det er ønskjeleg. Mange har eit godt nettverk av familie og venner som gir støtte og hjelp i sorgprosessen. Då vert gjerne behovet for heimebesøk mindre.

Dagen før helgemesse er det open kyrkje både på Vartdal og i Ørsta, og dei som har mist nokon det siste året vert inviterte til kyrkje på søndagen, med ein kyrkjekaffi i etterkant. Namna til dei som er gått bort det siste året vert lesne opp i kyrkja, og det vert tent lys.

Det er også greitt å nemne at Ørsta sokneråd i 2007 fekk tildelt midlar av Helsedirektoratet til å utvikle sjølvhjelpsarbeidet i Ørsta- og Volda kommune. Nye midlar frå august 2008 vidareførte eit 30% stillingstillegg for den eine av diakonane ut året. Sjølvhjelp er både psykisk og fysisk 32 førebyggjande og rehabiliterande, og omfattar også pårørande. Prosjektperioden gjekk ut kring nyttår 2008/2009.

Kyrkjelydsmessige uordringar når det gjeld diakoni

Den norske kyrkja og diakonien har sitt grunnlag i Jesu liv, død og oppstode. Ved dåpen er kyrkjelydslemene sett inn i fellesskap med Gud og med kvarandre. Det er i fellesskap med andre vi høyrer heime og finn vår identitet. Saman med mykje annan kyrkjeleg aktivitet, spelar nok gudstenestene ei særleg viktig rolle for dette fellesskapet, og slik kan vi seie at diakonien spring ut av gudstenesta.

Gudstenestene er viktige fordi dei er samlingar som inviterer heile eller store delar av kyrkjelyden og er jamlege treffepunkt gjennom heile året. Dei gir høve til å binde saman og engasjere kyrkjelydsfellesskapet. Spørsmålet er likevel om dei greier å fylle denne viktige oppgåva. Då må både den praktiske tilrettelegginga, utforminga av gudstenestene og fellesskapsbygginga samspele.

Dette er truleg den grunnleggjande utfordringa for diakonien og for alt arbeid i kyrkjelydane våre. Kanskje må vi då setje meir inn på å leggje til rette for eit gudstenestefellesskap som både inviterer og engasjerer, og på den måten utvikle eit sterkare fellesskap der folk kjenner at kyrkja er noko som vedkjem dei og er viktig for dei. Her ligg mykje av svaret når det gjeld engasjement for kyrkja, for frivillige og såleis for den vidare utviklinga av diakonien.

Utover dette vil det alltid kunne vere ønske om å ha meir tid og rom til å utvikle diakonien, både innanfor dei kyrkjelege rammene, men også i møte med det offentlege og utfordringar i marginaliserte grupper av personar som ein gjerne ikkje møter så ofte i kyrkja. Lat oss ta diakonien med i alt arbeid i kyrkja, som ei grunnleggjande haldning og ein måte å leve på, som formar kyrkjelyden, i bøn og i arbeid.

33 Råd og lsee

Fellesråd: Leiar: Ottar Berge Nestleiar: Aanon Aanonsen Kommunal repr: Gudny Fagerhol, ordførar i Ørsta kommune Kommunal vararepr: Paul Kristian Hovden, varaordførar i Ørsta kommune

Medlemer: Varamedlemer: Matias Austrheim Arne Moltubak Kjetil Standal Anette Alnes Ingeborg Hovden Standal Åse Randi Rørstad Saure Ola Perry Saure Anne-Grete Barstad Olav Kjell Rekkedal Frode Emil Vartdal Torill Leira Bjøringsøy Vebjørn Øyehaug Pål Heggestad Kjersti Elin Årøen Eldrid Laura Øye Kari Stokke

Sokneråda Ørsta sokneråd: Vartdal sokneråd: Leiar: Roar Stokken Leiar: Kirsti Hånes Vartdal Nestleiar: Ellen Beate Bjørdal Nestleiar: Kjetil Standal Prest: Matias Austrheim Prest: Arne Moltubak

Øvrige medlemer: Øvrige medlemer: Anita Bornstein Pål Heggestad Vebjørn Øyehaug Frode Emil Vartdal Ingeborg Hovden Standal Johan Bertel Vartdal Einar Standal Digernes Inger Johanne Flåskjer Kjersti Elin Årøen Anne-Grete Barstad Ottar Berge Grethe Karen R. Aarskog

Varamedlemer: Varamedlemer: Unni Merete Rebbestad Gerrit Jan Oltvoort Svein Engeset Inger Hilde Øren Roar Arne Velle Anne Britt Vartdal Sindre Borge Skurtveit Margunn Vartdal Romestrand Bodil O. Haugen-Seifert Therese Farstad Roth

34 Sllingar i kyrkjene

Statlege sllingar Sokneprest i Ørsta sokn Matias Austrheim Sokneprest i Vartdal sokn Arne Moltubak

Fellesrådstilsette i Ørsta og Vartdal sokn: Kyrkjetenarar Aslak Solbjørg 100%, Liv Randi Volle 30%. Klokkarar Torbjørg Langdal 15%, Vartdal kyrkje vakant stilling klokkar 10,25%. Frivillige klokkarar ved gudstenester. Kantorar Marie Mundal Austrheim 100% frå 01.08.2010, vakant stilling som kyrkjemusikar i 60% stilling Sekretærar Sylvia 80%, Liv Karin Vartdal 30%. Kateket Lisbeth Halse 100% stilling, no permisjon frå 30% av stillinga. Caroline Sefu vikar i 30% stilling Diakon Knut Stave 50%. Gudrun Solstad Thokle 50% Prosjektleiar Kristin Vatne 100% Leiar for onsdagsklubben Vartdal Ingrid Tømmerbakk 20% stilling fram til 01.08.2010 Reinhaldsmedarbeidar Flingai Foloboi 8% Dagleg leiar/ kyrkjeverje Steinar Sætre 100%

Fellesrådet får tilskot frå bispedømmerådet som dekkjer delar av kateket- og diakon- stillingane. Prosjektleiar for trusopplæringsprosjektet iKyrkja.no er løna av midlar frå kirkerådet gjennom trusopplæringsreforma.

Sllingsbehov Fellesrådet vil auke organistressurs med 20%. Dette etter ein gjennomgang av arbeidsoppgåvene innanfor kyrkjemusikkarbeidet. Det er ynskje om større medverknad frå organist innanfor trusopplæringa. Der er òg større krav til samarbeid i førebuing av gudstenester, samt meir arbeid i samband med gravferder og vigsler enn tidlegare. Fellesrådet har vidare vedteke ei endra organisering av organiststillingane, der ein ser fellesrådsområdet under eitt. Oppgåver vert fordelt utan skilje mellom sokna.

Fellesrådet har behov for meir administrativ hjelp. Ein har ikkje nok ressursar til å ta hand om administrative oppgåver knytt til kyrkjeleg fellesråd si verksemd. Dette går særleg utover kyrkjegardsadministrasjon og saksførebuing til kyrkjeleg fellesråd. Kyrkjeverje skal halde gravregisteret oppdatert, krevje inn festeavgifta, administrere gravferder og ta imot henvendelsar frå

35 festarar og andre pårørande til graver på dei 5 kyrkjegardane. Til dette arbeider har me per i dag ikkje sekretærhjelp. Fellesrådet har her ynskje om lønsmidlar til ei 20% sekretærstilling. Fellesrådet har no samla sekretærane på eit kontor. Dette legg til rettes for betre rutinar og meir rasjonelt arbeid. Vonleg vil dette på sikt kunne være med å lette situasjonen når det gjeld sekretærarbeid for kyrkjeleg fellesråd.

Det syner seg vanskeleg å rekruttere i små stillingar. Denne utfordringa har me møtt på ulikt vis. Organiststillinga for Vartdal er slegen saman med organiststilling i Hjørundfjord for å få til ein 60 % stilling. For å få dette til må gudstenesteplan for Vartdal og Hjørundfjord kyrkjer samordnast. På Vartdal har soknerådet teke initiativ til å gjere klokkartenesta ved gudstenester på dugnad. Dette er ei kjærkomen ordning der ein opprettheld klokkarfunksjonen og samstundes får fleire med i gudstenesta.

Økonomi, dri og vedlikehald

I 2009 gjorde Ørsta kommunestyre vedtak om å ta opp lån til vedlikehald av kyrkjer i samband med rentekompensasjonsordning frå staten. Dette gjer at ein no får til eit løft innanfor vedlikehald, og denne sommaren har Ørsta og Vartdal kyrkjer fått lagt om skifertaka. I tillegg har ein fått bygd om eit toalett til handicaptoalett, fått pussa opp våpenhuset og sakristiet i Vartdal kyrkje og fått oppdatert varslingsanlegg i kyrkjene. Av prosjektert vedlikehald står det no att å ruste opp tårnet på Ørsta kyrkje. Vedlikehald av bygningar er ei stor utfordring for kyrkjeleg fellesråd. Fellesrådet arbeider med å betre rutinar for gjennomgang og oppfølging av vedlikehaldsoppgåver. Eit ynskjer å få til samarbeidordningar med kommunen slik at ein får nytte av fagkompetanse som kommunen sit med for å følgje opp kyrkjene sitt vedlikehaldbehov.

Fellesrådet har behov for eit tett samarbeid med kommunen, og dette vert det arbeidd med på fleire plan. Politisk vert fellesrådet prioritert mellom anna ved at ordførar sit som kommunen sin representant i fellesrådet. Ein opplever òg å ha eit godt samspel med kommunen i det daglege, noko som er særs viktig for fellesrådet. Det er likevel å peike på at ein ikkje har fått til faste møter mellom leiing i kommunen og kyrkja. Det er òg ei utfordring for fellesrådet å finne gode innslagspunkt mot kommunen i til dømes budsjettarbeidet.

Driftsbudsjettet til kyrkjeleg fellesråd har siste åra vorte særs stramt. Øyremerkte statlege midlar er tekne vekk utan at kommunen har makta å kompensere for dette. Fellesrådet har heller ikkje fullt ut 36 fått kompensert for årleg løns- og pris- vekst. Med dette som grunnlag har det vore arbeidd mykje med å få ned kostnader innanfor fellesrådet sitt arbeidsfelt. Slik har ein i stor grad kome i frå å kutte i stillingar.

Fellesrådet har lokale til kontor og møte/ opplæring i Vikegata i Ørsta sentrum. Sidan førre visitas har ein flytta kontora to gonger. Ørsta sokneråd har lenge arbeidd med å få til eit eige kyrkjelydshus. Dette arbeidet har no fellesrådet teke tak i og vurderer ulike løysingar i samarbeid med Ørsta kommune. Fellesrådet har som eit mål å få til betre lokale til trusopplæringsføremål enn det ein disponerer i dag.

Fellesrådet har eit godt samarbeid med teknisk sektor ved parketaten i Ørsta kommune som har praktisk drift på kyrkjegardane. Situasjonen elles når det gjeld kyrkjegardane er god. Der er godt med legig plass på kyrkjegardane i Vartdal og Ørsta sokn. Alle kyrkjegardane er regulerte og der er sett ned fastmerker. Dette gjev sikker plassering av graver og legg difor godt til rette for gjenbruk av graver.

Staskk

Folkesetnad 1999 og 2009 Tala i statistikkane gjeld heile Ørsta kommune, og rommar då alle sokna, Ørsta, Vartdal, Hjørundfjord og Storfjorden sokn. Statistikken for Ørsta er veldig stabil, folketalet endrar seg lite, og det er endå slik at me har eit høgt tal av dåp og konfirmasjon i kommunen.

Alle Født Dåp % av Konfirmert i % Død, Menn Kvinner død innbyggjarar mengd født pr. mengd 15 år alle død Ørsta 1999 10 357 126 117,5 76,9 135 71 64

Ørsta 2009 10 200 145 97,2 89,4 116 68 48

37 Innbyggarar 1.1.2010: 10 343 Folkemengde 1995-2010 og forventa 2011-20301

1Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst)

Inndeling eer alder 2010 Alle 0 år 1-4 5 6-12 13-15 16-19 20-39 40-54 55-66 67-79 80-89 90- Stk. år 2010 10 343 148 508 123 937 422 593 2 483 2 042 1 485 963 522 117

Folkesetnad eer kjønn og alder. 1.1. 2009. Prosent

Barnehagar og utdanning i Ørsta 2009

Kommunen Fylket Landet Barnehagedekning 1-2 år. Prosent 78,4 80,2 77,1 Barnehagedekning 3-5 år. Prosent 95,9 98,0 96,2 Gjennomsnittleg gruppestr, 1. til 7. årssteg 13,5 12,5 13,2 Gjennomsnittleg gruppestr, 8. til 10. årssteg 15,1 14,2 14,8 Mengd elevar i grunnskulen med spesial undervisning. Prosent 6,5 7,6 7,6 Mengd av innbyggjarar 16 år og eldre med høgare utdanning 2008. Prosent 20,2 20,8 25,5 Menn med høgare utdanning 17,3 18,4 23,7 Kvinner med høgare utdaning 23,2 23,2 27,3

38 Kyrkjeleg årsstaskk for Ørsta sokn

1999 2009 Innmelde 3 4 Utmelde 5 7 Dåp (førte med nummer) 105 116 Dåp (busette i soknet) 101 90 Konfirmantar 104 103 Vigsle 28 15 Gravferd 94 85 Gudsteneste (i alt) 89 82 Deltakarar (i alt) 15120 13612 Hovudgudsteneste (søn- og helgedagar) 60 71 Deltakarar (søn- og helgedagar) *11450 *12425 Nattverdsgjestar 2180 1614 Familie- og Ungdomsgudsteneste 16 16 Deltakarar (i familie- og ungdomsgudst) 3450 2453 Gudsteneste for skule og barnehagar 15 14 Deltakarar (i skule- og barneh.gudst) 2330 2520 * Gjennomsnitt deltakarar Hovudgudsteneste : 1999 = 190 2009 = 175

Offer i Ørsta kyrkje Vert fordelt etter desse prinsippa: • ¼ del til eige arbeid ( Diakoni , Trusopplæring , Kyrkjemusikalsk arbeid og Ung Messe- arbeid og andre gudstenestetiltak ) • ¼ del til ytre misjon (misjonsorg. i Europa og verda elles) • ¼ del til indre misjon (misjonsorg. og kristne organisasjonar og institusjonar i Noreg og i nærmiljøet ) • ¼ del til diakoni og diakonale organisasjonar (Kirkens Nødhjelp, Kirkens SOS , Kyrkjelydens misjonsprosjekt i Thailand osv.)

39 Offer frå Ørsta sokn 1999 2009 Offer sendt andre 136 255,00 218 298,00 Offer eige arbeid 49 525,00 67 467,00 Gjevarteneste 2 600,00 27 485,00 Innsamla til misjonsprosjektet 31 288,00 36 983,00 Innsamla til fasteaksjonen KN 38 000,00 89 470,00

Gudstenestene i Vartdal kyrkje Barne-, ungdoms- og familie- Årstal gudstenester Gudstenester i alt Gj.snitt deltakarar Gudstenester/deltakarar Gj. snitt 1999 9/1122 124,7 34/3017 88,7 2000 8/957 119,6 31/2871 92,6 2001 7/1086 155,4 31/2464 79,4 2002 8/1240 155 32/2980 93,1 2003 9/1260 140 32/2435 76,1 2004 10/1190 119 29/2398 82,7 2005 6/622 103,7 31/2610 84,2 2006 9/940 104,4 30/2285 76,2 2007 7/655 93,6 31/2210 71,3 2008 7/496 70,9 31/2277 73,5 2009 5/343 68,6 29/2149 74,1

Kyrkjeleg årsstaskk for Vartdal sokn

1999 2009 Innmelde 0 0 Utmelde 0 1 Dåp (førte med nummer) 22 18 Dåp (busette i soknet) 17 16 Konfirmantar 18 15 Vigsle 6 4 Gravferd 18 16 Gudsteneste (i alt) 34 31 Deltakarar (i alt) 3232 2191

40 Hovudgudsteneste (søn- og helgedagar) 34 29 Deltakarar (søn- og helgedagar) 3017 2149 Nattverdsgjestar 293 239 Familie- og Ungdomsgudsteneste 9 5 Deltakarar (i familie- og ungdomsgudst) 1122 343 Gudsteneste for skule og barnehagar 3 4 Deltakarar (i skule- og barneh.gudst) 215 260

I Vartdal kyrkje: Utsnitt av altertavla som vart laga i 1878, plassert på sørveggen i Vartdal kyrkje. Dette er ein kopi av altertavla i Johanneskyrkja i Bergen

41