Innhold

1 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde i kommune ...... 2 1.1 Generelt om planarbeidet ...... 2 1.2 Bakgrunn for planarbeidet ...... 2 1.3 Forhold til overordnete planer ...... 2 1.4 Planens intensjon ...... 3 1.5 Beskrivelse av planområdet ...... 4 1.6 Beskrivelse av reguleringsplanen ...... 5 1.7 Tilgjengelighet for alle ...... 10 1.8 Barn og unges interesser ...... 10 1.9 Risiko og sårbarhetsanalyse ...... 11 2 Forslag til bestemmelser Detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde ...... 12 Plankart ...... 16 Melding om oppstart ...... 17 Vedlegg ...... 21

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

1 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde i Marnardal kommune

1.1 Generelt om planarbeidet

Arbeidet med reguleringsplanen ble igangsatt i mars 2010.

Tiltakshaver er Marnardal kommune. Det er flere private grunneiere i tillegg til kommunen. Arbeidet med denne reguleringsplanen er utført av:

 Rambøll AS, v/ landskapsarkitekt mnla Hanne Alnæs

Kontaktpersoner i Marnardal kommune har vært: - Asbjørn Dale, Teknisk sjef - Øystein Jordal, Skogbrukssjef - Bjørn Braadland, Rådgiver

En referansegruppe i kommunen har bestått av : - Helge Sandåker, ordfører - John Øyslebø, leder av TLM - Ole Sigurd Fidjestøl, leder i Marnardal Næringsforum

Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i og Fædrelandsvennen den 28.05.2010 og via brev til naboer og berørte grunneiere, offentlige etater og organisasjoner den 28.05.2010. Varselet ble også lagt ut på kommunens hjemmeside samme dag.

Det kom inn flere brev/e-poster med kommentarer og innspill til planarbeidet, som alle har vært vurdert og så langt det har vært mulig blitt tatt hensyn til ved utarbeidelse av planen. I tillegg var det telefonhenvendelser fra en berørt part som ikke sendte skriftlig merknad. Se sammendrag bakerst.

Det ble avholdt et oppstartmøte med Marnardal kommune den 17.03.2010. I tillegg er det avholdt flere møter gjennom planprosessen. Berørte grunneiere ble invitert til møte på rådhuset for å komme med innspill til planarbeidet. I tre egne møter gjennom planprosessen har arbeidsutvalget blitt orientert om planen.

Det ble tatt en befaring i området der representant fra kommunen og konsulenten deltok den 23.04.2010.

I forbindelse med omlegging av Songåna og Entredalsbekken, ble det gjennomført en befaring den 08.06.2010 med Einar Tesaker, Tesaker Vann AS.

1.2 Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn for planarbeidet er at det er behov for å utvide industriområde for å etablere flere industribedrifter. Marnar Bruk AS skal etablere seg i området med produksjons- og kontorbygg. Nytt bygg reises vinteren 2010-2011.

1.3 Forhold til overordnete planer Kommuneplan for Marnardal 2006 – 2009, Marnardal kommune.

2

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

Området ligger inne i kommunedelplanen med følgende formål:

 Boligområder  Erverv (industri, forretning, kontor, lager). Eksisterende og framtidig  Offentlig bebyggelse  LNF-område  Vei  Jernbane  Gang-sykkelvei

Utsnitt av kommuneplanen med tegnforklaring.

Detaljreguleringen blir en omregulering av følgende planer:  Reguleringsplan for Heddeland industriområde M.V. vedtatt 13.05.1971  Reguleringsplan for del av Heddeland, vedtatt 26.06.1975  Endret reguleringsplan for del av Heddeland industriområde, vedtatt 22.05.1979.

1.4 Planens intensjon Hensikten med reguleringsarbeidet er å formalisere formål til industri og renovasjonsanlegg, offentlig eller privat tjenesteyting, vei, turvei, landbruk og naturområde i sjø og vassdrag, mm. Videre skal det omreguleres fra jordbruk til vern av kulturminner og kulturmiljø, og fra jordbruk til industri. En miljøstasjon skal flyttes. Omlegging av Entredalsbekken og Songåna skal vurderes for å kunne utnytte større sammenhengende arealer til industri.

3

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

1.5 Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger ca 2,5 km sør for Marnardal stasjon, ca 0,5 km sør for Marnardal rådhus og ca 3,5 km nord for Øyslebø sentrum.

Planområdet utgjør ca 345 da og omfatter et eksisterende industriområde og tilgrensende arealer med dyrka mark og skog. Det er flere fornminner i området og det renner to bekker som samles til én. Området grenser mot fylkesvei 455 i øst, av jernbanelinja i nordøst, av skogskledde dalsider i vest og nordvest, og av et område med dyrka mark i sør. Et nedlagt jernbanespor ligger nord i planområdet.

Bekken Songåna er gytebekk for sjøørret, og her er det konstant vannføring pga. et regulert inntak fra lenger nordøst. I Songåna er det en strekning som ble kanalisert i forbindelse med etablering av et jernbanespor (industrispor). Bekken har steinsatte sider og er preget av sterk gjengroing. (Miljøvurdering av Songåna – Mandalsvassdraget. Terrateknikk ved Tor Kviljo 2007). Entredalsbekken ligger tørr i tørkeperioder og er ikke fiskebekk.

Planområdet er stort sett tilnærmet flatt, men har lokale små høyder. I de dyrka områdene er det vegetasjonskledde øyer. Dette er områder med gravhauger som er fredet og som dermed ikke har vært dyrket. Det går kulturstier i det største området med gravhauger, og området er skiltet med opplysninger om historikken i området. Ellers er det skog i de ubebygde områdene.

Industriområdet ser tilsynelatende ut som det er lite utnyttet, men det er private grunneiere som disponerer sine eiendommer og en høyere utnyttelse er vanskelig å få til. Det er store åpne arealer, verksteder, fabrikker, lagerbygg og plasthaller og en miljøstasjon (søppelplass). Åpne arealer blir benyttet til bl.a. oppbevaring av bilvrak.

Grunnforholdene består av kvartærgeologiske løsmasser på de flate arealene. Det er ikke kjent dybde til fast fjell. Industriområdet betjenes i dag via to avkjørsler fra Fylkesvei 455. Gårdsbruk/boliger nord i planområdet betjenes fra egen avkjørsel fra fylkesveien, det samme gjelder boliger sør i planområdet.

Det er bussrute på fylkesveien med busslomme.

Området blir benyttet som nærrekreasjonsområde for folk i boligfeltet Timberåsen nordøst for planområdet. Det er et aktivitetshus for funksjonshemmede som også benytter de vestre delene av planområdet til turer.

Planområdet

4

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

1.6 Beskrivelse av reguleringsplanen

Reguleringsformål Følgende arealformål i hht. Plan- og bygningsloven § 12-5 er benyttet i planen:  Bebyggelse og anlegg; offentlig eller privat tjenesteyting, industri næringsbebyggelse og renovasjonsanlegg,  Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur; øvrige kommunalteknisk anlegg, kjørevei, annen veigrunn - tekniske anlegg, parkeringsplasser  Grønnstruktur; Turdrag, vegetasjonsskjerm  Landbruks, natur- og friluftsområder samt reindrift; Landbruksformål, LNFR-areal for nødvendig tiltak for LNFR, vern av kulturminner og kulturmiljø  Bruk og vern av sjø og vassdrag; naturområde i sjø og vassdrag  Angitt faresone; flomfare  Angitt infrastruktursone  Angitt hensynssone; kulturminner og kulturmiljø

Arealoversikt Arealoversikten under viser hvor store arealer som foreslås regulert til de ulike formålene. Totalt er området på ca 345 000 m2.

Areal Enhet Bebyggelse og anlegg Industri 184,5 da Offentlig eller privat tjenesteyting 13,7 da Renovasjonsanlegg 1,9 da Øvrig kommunalteknisk anlegg 0,1 da Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Vei 12,1 da Annen veigrunn 8,9 da Parkeringsplasser 0,3 da Grønnstruktur Turdrag 2,7 da Vegetasjonsskjerm 10,8 da Landbruk, natur og friluftsområder samt reindrift Landbruksformål 57,9 da Vern av kulturminner og kulturmiljø 41 da LNFR-formål for nødvendige tiltak for LNFR 6,6 da Bruk og vern av sjø og vassdrag Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 4,8 da

Totalt areal for hele planområdet 345,3 da

5

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

Bebyggelse og anlegg –, industri, institusjon og renovasjonsanlegg

Vurdering av reguleringsformål for eksisterende boligtomter

G.nr./br.nr. 84/20, 52 og g.nr./br.nr. 84/117 er i gjeldende reguleringsplan regulert til industri. I gjeldende kommuneplan er tomtene avsatt til boligformål. Eiendommene er to boligtomter med enebolig og uthus og er i dag (2011) bebodd. Eneboligene grenser til fylkesveien i øst og den nordligste boligen grenser til industriområde i nord. Mellom boligtomtene ligger en gårdssag. På bakgrunn av denne plasseringen anses boligtomtene å ha begrensete bokvaliteter. Grunneier på g.nr./br.nr. 84/117 har ytret ønske om å ikke bli berørt av reguleringsplanen, mens grunneier på g.nr./br.nr. 84/20,52 ikke har ytret slikt ønske. Ulike formål/status for tomtene er vurdert.

Alternativ 1: Tomtene reguleres til bolig. De vil da bli liggende inneklemt mellom fylkesveien og industriområdet. Byggegrense fra fylkesveien blir 25 meter fra senterlinje vei i ny reguleringsplan. Ny bebyggelse skal i utgangspunktet forholde seg til byggegrensen. Dette innebærer at bygninger som skal påbygges eller gjenoppbygges, må bygges opp utenfor byggegrensen. Tilgjengelig byggeareal på tomtene blir da for g.nr./br.nr. 84/20,52 ca. 600 m2 (på 1700 m2 tomt) og for g.nr./br.nr. 84/117, 250 m2 (på 700 m2 tomt). Gjenstående uteareal på østsiden av tomtene blir støyutsatt (trafikkstøy), og det må iverksettes støyskjermingstiltak.

Alternativ 2: Tomtene reguleres til industri. De blir da del av det store sammenhengende industriområdet på Heddeland. Byggegrense blir også i dette alternativet 25 meter fra senterlinje vei. Arealene kan utnyttes bedre til industri enn til boligformål, fordi utbyggingen kan ses i sammenheng med de tilgrensende industritomtene. Kommunen må søke å komme til enighet med grunneier om formålet. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan kommunen kreve innløsning, eller som siste utvei ekspropriasjon. Det vises til plan- og bygningsloven, Kap. 15 Innløsning og erstatning og Kap. 16 Ekspropriasjon.

Alternativ 3: For g.nr./br.nr. 84/117 er et tredje alternativ vurdert. Dette alternativet innebærer å utelate eiendommen fra reguleringsplanen. På denne måten legges det ikke nye føringer på eiendommen, noe som tilsier at grunneiere har de samme rettigheter som nå.

Konklusjon: Reguleringsplanen skal ivareta gode framtidsrettete løsninger. I framtiden vil ikke de to boligtomtene inneha gode bokvaliteter fordi de blir liggende som de eneste boligtomtene i et industriområde med fylkesveien rett forbi. Likevel vurderes forholdene på g.nr./br.nr. 84/20,52 som mer egnet som boligområde bl.a. pga. tomtens størrelse. Det er ikke ønskelig å pålegge nye føringer for grunneier. I dette forslaget til reguleringsplan reguleres g.nr./br.nr. 84/20,52 til industri. Det anbefales at kommunen og grunneier inngår avtale om overdragelse av g.nr./br.nr. 84/20,52. G.nr./br.nr. 84/117 inngår ikke som en del av planområdet.

Offentlig eller privat tjenesteyting Eksisterende bygg skal benyttes til offentlig eller privat tjenesteyting. På områdene ligger en attføringsbedrift for yrkesrettet attføring i mandalsregionen. Avdelingen på Heddeland driver med trevirke (listeproduksjon), mekanisk produksjon, trevare produksjon, skilt, kantine, og gir utdannelse/opplæring innen snekkerfag, trelastfag, logistikk, fagekspeditør, truckopplæring og transport, mm. En annen bedrift driver med varig tilrettelagte arbeidsplasser.

Industri Forslag til reguleringsplan endrer ikke forutsetningene til de eksisterende industrivirksomhetene vesentlig. Følgende virksomheter er etablert:  Ugland & Laudal. Maskiner og utstyr til bergverksdrift, olje- og gassutvinning, mm  Terrengtransport. Strøsandlager  Maren. Gjenvinningsstasjon  Jon Omdal. Tømmer og vedproduksjon  Sørlaminering. Limtreproduksjon  Tore Gill. Restaurering av murer/gamle bygg

6

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

 Div lagervirksomhet, delesalg, mm  Marnar Bruk AS er i ferd med å etablere seg (2010/2011) på en 16 da stor tomt, og har opsjon på ytterligere 35 da. Bedriften produserer impregnerte materialer.

Reguleringsbestemmelsene skal sikre at de virksomhetene som etablerer seg i området ikke fører til støy over gjeldende grenseverdier i området med støyfølsom arealbruk, f. eks. boliger. Det tillates ikke virksomheter som fører til sjenerende lukt- eller støyplager.

I området er det gjort funn av kokegroper, mm. Området har stort potensial for funn av flere fornminner. Området med registrerte forekomster av automatisk fredete kulturminner er merket bestemmelseslinje på plankartet. Før bygging i slike områder skal det søkes om tillatelse til frigivelse fra riksantikvaren.

Kombinert formål industri og næringsbebyggelse Dagens virksomheter består av ulike industrirelaterte bedrifter, og det åpnes for nyetableringer.

Renovasjonsanlegg Maren, Interkommunalt renovasjonsselskap. Gjenvinningsstasjon som tar imot og sorterer avfall. Området skal være inngjerdet.

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Kjørevei Det er regulert fire adkomster til området fra Fv455 som i dag. Det er én adkomst til industriområdet i sør og én i nord. I tillegg er det en adkomst til bolig- og gårdsbebyggelse helt i nord, og én til boliger og jord-/skogbruksarealer i sør. Det har i reguleringsprosessen vært vurdert om den nordligste adkomstveien skal stenges for å begrense antall avkjørsler på fylkesveien. Av hensyn til beboere og barn og unges interesser blir denne opprettholdt som adkomstvei til bolig- og gårdsbebyggelse. I tillegg vil den betjene trafikk til fornminnefeltet i nord.

Reguleringsbredde for vei:  Kommunal vei 3,5 / 5,5 meter  Adkomstvei 3,5-4,0 meter  Skogsbilvei klasse 3, bredde 3,5 meter  I tillegg kommer annet vegareal, breddeutvidelse etc.

Parkeringsplasser Det er regulert inn en parkeringsplass for turgåere og besøkende til fornminnefeltet med plass til ca 10 biler.

Gang-/sykkelvei Kommunen har planer om å regulere en gang-/sykkelvei langs fylkesveien, men det er (sommeren 2011) ikke avklart om den skal ligge på øst- eller vestsiden av fylkesveien. Dette ivaretas i egen reguleringsplan.

Vann, spillvann I området er det lagt vann/spillvann som skal dekke alle virksomheter.

Trafo Det er bygd ny trafo til Marnar Bruk som også skal dekke videre behov for deres bruk ved videre ekspansjon.

Pumpestasjon Det anlegges ny pumpestasjon sørvest i området.

7

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

Grønnstruktur Turdrag Det kan etableres sti med grusdekke, bredde ca 1,2 meter fra parkeringsplass til fornminnefelt, og på øvrige strekninger der det i dag ikke er sti, vei el.lign som kan brukes til ferdsel. Berørt sideterreng skal tilsås. Det kan settes opp skilt med informasjon om gravfeltet. For å få en sammenhengende turmulighet gjennom planområdet, etableres et turdrag langs deler av Songåna. Turdraget kan knyttes sammen med turstisystem utenfor planområdet, så tiltaket medfører en forbedring av nærrekreasjonstilbudet på og rundt Heddeland.

Vegetasjonsskjerm I forbindelse med omlegging av Songåna og Entredalsbekken skal det etableres en vegetasjonsskjerm langs bekkesidene. Det skal plantes naturlik vegetasjon med stort innslag av gråor for å binde bekkesidene og hindre utrasing.

Langs eiendomsgrensen langs Rv 455 etableres det en 5 meter bred vegetasjonsskjerm.

Landbruk, -natur og friluftsområder Landbruksformål Planen innebærer omdisponering av noe dyrka mark og skog til industri. Landbruksformålene kan benyttes til jord- og skogbruksformål, herunder leggeplass for tømmer.

Vern av kulturminner og kulturmiljø Områdene innbefatter flere gravfelt og er automatisk fredet i hht. kulturminneloven. I det største området er det et felt med 31 gravhauger og det er opparbeidete stier for allmenn ferdsel. Feltet blir skiltet fra Fv. 455, og det er parkeringsmuligheter for besøkende. Området blir skjøttet etter retningslinjer gitt av fylkeskonservatoren. Vegetasjonen skal fortsatt holdes nede bl.a. ved hjelp av sauebeiting i sommerhalvåret.

Det tillates ingen inngrep som ikke gjelder skjøtsel og vedlikehold av gravminner og kulturmiljø.

Ved behandling om byggesøknader og søknader om tiltak i landbruket, skal regional kulturminnemyndighet gis anledning til å uttale seg før vedtak.

Det vil bli opparbeidet en ny parkeringsplass for besøkende nord for gravfeltet.

Fylkeskonservatoren utførte arkeologiske registreringer i juli/august 2011, etter 1. gangs behandling av saken. I forståelse med fylkeskonservatoren er det besluttet å ta ut et område (gnr 84, bnr 1 og 19) fra planen. Bakgrunnen for beslutningen er at utsjaktingen av dette området som består av dyrka mark skulle foretas midt i vekstsesongen og det aktuelle området kommer i framtiden ikke til å bli benyttet til industri.

Det ble gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Funn i landbruksområder blir regulert til vern av kulturminner og kulturmiljø. Funn i industriområder reguleres til industri, men merkes på plankartet med hensynssone kulturminner og kulturmiljø i samråd med fylkeskonservatoren. Vest- fylkeskommune, fylkeskonservatoren, søkte Riksantikvaren om frigivelse av et kokegropfelt i område foreslått til industri, den 10.11.2011. Riksantikvaren vurderte dette tiltakets samfunnsmessige verdi, knyttet til industriområdet på Heddeland, som høyere enn verdien knyttet til fortsatt bevaring og tilrettelegging av kulturminnene innenfor planområdet.

Det forutsettes at det først foretas en arkeologisk undersøkelse av de berørte kulturminnene før tiltak etter planen realiseres. Dette forholdet blir ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. Det vises forøvrig til rapport fra Fylkeskonservatoren i Vest-Agder, "Arkeologiske registreringer. Heddeland Industriområde Gnr 84 Bnr diverse. Marnardal kommune. Rapport ved Hege Andreassen".

Angitt faresone- flomfare Flomfareområdet er vist på plankartet. Ut fra eksisterende flomberegninger i Mandalselva, antas 200- års flomvannstand ved Songånas utløp å være kote 27,5. For å ta høyde for en viss vannstandsøkning

8

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde fra bruene ved Gangsåkrysset og opp til industriområdet, settes det krav til at alle nye bygg skal ligge over kote 29.

Eventuelle nye bruer over Songåna eller Varsbekken må konstrueres på en slik måte at de ikke påvirker flomløpet ved en 200-årsflom.

Bruk og vern av sjø og vassdrag Naturområde i sjø og vassdrag På bakgrunn av at Marnar Bruk AS etablerer seg i området, omreguleres deler av jordbruksareal til industriformål. For å kunne utnytte arealene best mulig er det behov for å legge om bekkene Songåna og Entredalsbekken. Det er gjort en egen utredning på dette forholdet for å vurdere stabil vannføring, flomfare og forholdene for biologisk mangfold. (Omlegging av Songåna ved Heddeland industriområde. Rapport fra befaring 8. juni 2010, Einar Tesaker, og Rapport omlegging av Songåna ved Heddeland industriområde, 11.1.2011). Det er gjort en miljøvurdering av Songåna (Miljøvurdering av Songåna – Mandalsvassdraget). Terrateknikk, Tor Kviljo, 2007). Traseene som legges om skal etableres så naturtro som mulig. Dette medfører at forholdene for gytefisk (aure) vil bli bedre enn i dag.

Teknisk kan omleggingen beskrives på følgende måte: 1. Bekken anlegges med varierende bredde og dybdeforhold. 2. Større steiner plasseres gruppevis i bekken for å sikre variasjon og skjul for fisken. 3. Hvis nødvendig tilføres minimum 10m3 elvegrus på utvalgte steder med en passende kornfordeling for å etablere gyteplasser. 4. Langs hele strekningen plantes svartor i en sone på minst 2,0 meter på hver side. 5. Innenfor svartorbeltet, mot gravfeltet plantes furu i spredte grupper.

Første del av omleggingen ble utført 2010/11. Arbeidet utføres i nært samarbeid med tilgjengelig faglig kompetanse (Mandal sjøørrettklubb, Fylkesmannen, Flerbruksplanen osv.) Det er ikke registrert forekomster av spesiell betydning for biologisk mangfold (Asbjørn Lie, dato).

Annet 50-metersbeltet fra vassdrag Byggegrensen til vassdrag er jfr. bestemmelsene i kommuneplan for Marnardal 2006-2010, 50 meter. Deler av planområdet ligger i 50-metersbeltet fra vassdrag. Det tillates etablering av industribygg og tilhørende tiltak innenfor 50-metersbeltet, jfr. pkt. 1.3 Byggeforbud langs vann og vassdrag, siste setning.

1.3 Byggeforbud langs vann og vassdrag For områder langs vann og vassdrag gjelder et generelt byggeforbud (Arbeid og tiltak som nevnt i pbl. §§ 81, 84, 86a, 86b, 93, samt fradeling til slike formål) inntil 100 m fra elvebredden av hovedstrengen i Kosåna (verna vassdrag), 50 m fra elvebredden av hovedstrengen i Mandalselva og 50 meter fra andre vann og vassdrag. Det kan gis tillatelse til ombygging av eksisterende bygninger i disse sonene. Tilbygg og frittstående bygg kan tillates når det ikke blir bygd nærmere vann eller vassdrag enn eksisterende bebyggelse. I områder der større utbygginger med veger (unntatt skogsveger), bygninger eller andre moderne tekniske anlegg eller innretninger ligger nærmere enn den angitte avstand innskrenkes avstanden til å gjelde arealet mellom tiltaket og vann/vassdrag. Bygge- og anleggstiltak som er ledd i stedbunden næring er tillatt, men kommunen skal ved behandling av søknader etter pbl §§ 81 og 93 søke å medvirke til at slike tiltak lokaliseres utenom områder som har restriksjoner. Avstandbestemmelsene ovenfor kan fravikes gjennom godkjent reguleringsplan. Utdrag fra UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2006-2010

Frisiktsone I frisiktsonen skal det ikke etableres sikthinder høyere enn 0,5 meter over veibanen.

Felles bestemmelser som gjelder hele planområdet Det er tatt inn felles bestemmelser vedrørende krav til søknad om tiltak, universell utforming, estetikk, støy, forurensning, avfall, og kulturminner.

Hensynssone Angitt infrastruktursone: Et nedlagt jernbanespor ligger i den nordlige delen av planområdet og ca 600

9

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde m sørover. Det har ikke kjørt godstog på sporet siden tidlig på 1980-tallet. Sporet er overgrodd og alle sviller er råtne. Jernbaneverket er opptatt av at reguleringsplanen ikke skal legge begrensninger på en eventuell framtidig drift av sporet. Da sannsynligheten for at det skal bli drift i framtiden er liten, foreslår regulanten å regulere industrisporet som hensynssone. Dette innebærer at det ikke er tillatt å oppføre bygninger eller andre installasjoner som kan være til hinder for en eventuell framtidig bruk i et 15 meter bredt belte. Fram til dette eventuelt skulle skje, vil det kunne anlegges en parkeringsplass i nord og adkomstvei til AIND_3 som vist på plankartet.

Angitt hensynssone Kulturminner og kulturmiljø: Se beskrivelse av Vern av kulturminner og kulturmiljø under landbruk, natur og friluftsområder på forrige side.

1.7 Tilgjengelighet for alle Planområdet skal tilrettelegges for universell utforming i alle nye bygg og utearealer. Stier i fornminneområdet skal ha fast dekke og ikke ha stigningsforhold brattere enn 1:20.

1.8 Barn og unges interesser I området er det tilrettelagt for trygg adkomstvei for barn mellom fylkesveien og bolig- og gårdsbebyggelsen. Adkomstveien er separert fra industriområdet for å slippe konflikt mellom trafikk til industriområdet og boligtrafikk. Det går turdrag til fornminneområdet som også er et nærrekreasjonsområde. Ellers i området er det lite aktivitet som egner seg for barn og unge.

10

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

1.9 Risiko og sårbarhetsanalyse

11

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

2 Forslag til bestemmelser Detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

1 Generelt

Planområdet disponeres i samsvar med Plan- og bygningsloven § 12-5 til følgende arealformål:

 Bebyggelse og anlegg; offentlig eller privat tjenesteyting, industri næringsbebyggelse og renovasjonsanlegg,  Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur; øvrige kommunalteknisk anlegg, kjørevei, annen veigrunn - tekniske anlegg, parkeringsplasser  Grønnstruktur; Turdrag, vegetasjonsskjerm  Landbruks, natur- og friluftsområder samt reindrift; Landbruksformål, LNFR-areal for nødvendig tiltak for LNFR, vern av kulturminner og kulturmiljø  Bruk og vern av sjø og vassdrag; naturområde i sjø og vassdrag  Angitt faresone; flomfare  Angitt infrastruktursone  Angitt hensynssone; kulturminner og kulturmiljø

2 Bebyggelse og anlegg

2.1 Industri generelt Innenfor område tillates oppført bygninger for industri med tilhørende kontor og lager. Det tillates ikke tung, forurensende brann- og eksplosjonsfarlig industri i området. Virksomhet som gir sjenerende lukt- støy eller støvplager tillates ikke.

Byggverks plassering, herunder høydeplassering, og byggverks høyde skal godkjennes av kommunen. Bygning med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan bare føres opp hvor det har hjemmel i plan jfr. PBL § 29-4, kapittel 11 eller 12. Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter.

Parkering til virksomhetene skal løses innenfor det regulerte området.

Vesentlig terrenginngrep i form av skjæringer og oppfylte masser tillates dersom tiltaket har en god tilpasning til omkringliggende terreng. Fyllingsskråninger brattere enn 1:2 tillates ikke. Oppfylling tillates kun med rene masser.

Utendørs lager tillates kun dersom funksjonene skjermes med vegetasjon, gjerde eller innebygges. Skjermingstiltak skal godkjennes av kommunen og må være ferdigstilt før utendørslagringen startes opp. Midlertidige skur, plasthaller, o.lign. tillates ikke.

Nye bygninger og lager skal ha et godt estetisk uttrykk. Skjemmende bygninger og tiltak tillates ikke.

Tiltak skal innenfor sin funksjon være universelt utformet.

2.2 AIND_1 og AIND_2 Bygningers gesims-/mønehøyde skal ikke overstige 7,75 meter over gjennomsnittlig omkringliggende terreng. Prosent bebygd areal skal være maks BYA=70 %. Før iverksettingen av tiltak i henhold til plan skal det foretas arkeologisk utgraving av de

12

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

berørte automatisk fredete kulturminner, id 147656 i planområdet. Det skal tas kontakt med Vest-Agder fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravingen kan fastsettes.

2.3 AIND_3 Bygningers gesims-/mønehøyde skal ikke overstige høyden på eksisterende bygg innenfor delområdet. Prosent bebygd areal skal være maks BYA=70 %.

2.4 AIND_4 Bygningers gesims-/mønehøyde skal ikke overstige høyden på eksisterende bygg innenfor delområdet. Prosent bebygd areal skal være maks BYA=70 %.

2.5 AIND_5 Bygningers gesims-/mønehøyde skal ikke overstige 9 m over planert terreng. Prosent bebygd areal skal være maks BYA=70 %.

2.6 AIND_6 Bygningers gesims-/mønehøyde skal ikke overstige høyden på eksisterende bygg innenfor delområdet. Prosent bebygd areal skal være maks BYA=70 %. Eksisterende bolighus kan benyttes til bolig av nåværende eier. Eksisterende gårdssag kan benyttes til aktiviteter knyttet til gårdssag, tømmer og ved.

2.7 Renovasjonsanlegg Området for renovasjonsanlegg skal gjerdes inn med låsbare porter. Området skal være avstengt utenom åpningstid. Alle avfallbeholdere skal være av en slik karakter at uønsket spredning av avfall ikke forekommer. Området tillates ikke bebygd.

2.8 Offentlig eller privat tjenesteyting Områdene skal benyttes til offentlig eller privat tjenesteyting. Prosent bebygd areal skal være maks BYA=50 %. Bygningers gesims-/mønehøyde skal ikke overstige dagens bebyggelse. Parkering løses innenfor det regulerte området.

2.9 Kombinert formål industri/næringsbebyggelse Områdene kan benyttes til industri- og næringsvirksomhet. Bygningers gesims-/mønehøyde skal ikke overstige 4,5/7,5m. Prosent bebygd areal skal være maks BYA=70 %.

3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Alle adkomstveier til industriområder blir kommunale, mens skogsbilveier blir private. Nordre adkomstvei blir kommunal fra fylkesveien til og med bro over Songåna, videre blir den privat fram til bolighus.

I området som er avmerket med hensynssone på plankartet kan det ikke bygges vei før det er frigitt av Riksantikvaren.

3.1 I området skal det etableres pumpestasjon.

3.2 I områdene skal det anlegges kjørevei og annen veigrunn som vist i planen. Arealer i frisiktsonen skal holdes fri for vegetasjon og innretninger høyere enn 0,5 meter over tilstøtende veiareal.

3.3 Bygging skal skje etter godkjente byggeplaner og utomhusplaner.

13

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

3.4 Parkeringsplass skal opparbeides som vist på planen. Den er forbeholdt parkering i forbindelse med friluftsliv og besøk til fornminnefeltet.

3.5 Byggegrense fra Fylkesvei 455 er 25 meter fra senterlinje vei. Byggegrense fra jernbanespor er 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje.

4 Grønnstruktur 4.1 Turdrag Området er regulert til turdrag. Det kan opparbeides tursti med gruset bredde 1,2 meter der det ikke er muligheter til å ferdes på sti eller vei. Dekke og stigningsforhold skal tilfredsstille krav til universell utforming, men kan unntaksvis fravike kravet der terrenget ellers ville medført større terrenginngrep. Turstien bør plasseres med størst mulig avstand fra bekken.

4.2 Vegetasjonsskjerm Det skal etableres vegetasjonsskjerm på minst 2 meter bredde langs bekken Songåna og Entredalsbekken der bekkene legges om, men breddekravet kan unntaksvis fravikes ved nordvestre hjørne av industribygget til Marnar bruk.

Det skal etableres vegetasjonsskjerm på minst 5 meter bredde langs AIND_5.

Det skal benyttes vegetasjon som ivaretar stabilisering av bekkesider og biologisk mangfold. Vegetasjonen skal være stedegen. Langs de strekninger som ikke påvirkes av tiltak skal vegetasjonen bevares i en sone på minst 2 meter langs bekkesidene.

Det skal etableres vegetasjonsskjerm som en buffer mellom fylkesveien og industriområdet. Vegetasjonsskjermen skal være min. 5 meter bred. Vegetasjonen skal ikke være til hinder for trafikksikkerheten.

5 Landbruk-, natur-, og friluftsområder 5.1 Landbruksformål I områdene skal det drives tradisjonelt jord- og skogbruk.

5.2 LNF-areal for nødvendige tiltak Regulerte områder kan benyttes som leggeplass for tømmer og ved.

5.3 Vern av kulturminner og kulturmiljø Det tillates ingen inngrep som ikke gjelder skjøtsel og vedlikehold i forbindelse med gravminner og kulturmiljø. Sauebeiting skal fortsatt utøves for å holde vegetasjonen nede og hindre gjengroing.

Ved behandling av byggesøknader og søknader om tiltak i landbruket, skal regional kulturminnemyndighet gis anledning til å uttale seg før vedtak.

6 Bruk og vern av sjø og vassdrag 6.1 Naturområde i sjø og vassdrag Entredalsbekken og Songåna tillates omlagt i tråd med rapport utarbeidet av Tesaker Vann AS, datert 08.06.2010/11.01.2011 og Utredning nr. 5 - 2007 utarbeidet av Terrateknikk v/Tor Kviljo. Mindre justeringer for å oppnå en bedre terrengtilpasset lokalisering tillates. Bekkeløpet skal ha mest mulig naturlige bevegelser, ha kulper og stedvis store steiner i bunnen som optimaliserer forholdene som gytebekk.

I området er avmerket med hensynssone på plankartet kan ikke bekken omlegges før det er frigitt av Riksantikvaren.

7 Hensynssoner

14

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

7.1 Faresone flomfare Alle nye bygg skal ligge over kote 29.

Eventuelle nye bruer over Songåna eller Varsbekken må konstrueres på en slik måte at de ikke påvirker flomløpet ved en 200-årsflom.

7.2 Infrastruktur I hensynssone med særlige krav til infrastruktur er det ikke tillatt å oppføre bygninger eller andre installasjoner som kan være til hinder for en eventuell framtidig bruk av industrisporet.

7.3 Kulturminner og kulturmiljø I området som er avmerket med hensynssone kulturminner og kulturmiljø på plankartet kan det ikke gjøres tiltak før det er frigitt av Riksantikvaren.

8 Rekkefølgekrav 8.1 Før bygging i industriområder som berører arealer som er avmerket med bestemmelsesgrense, skal det søkes om frigivelse fra Riksantikvaren.

Kristiansand, dato 25.05.2011 Rev. 15.08.2011 Rev. 13.10.2011 Rev. 15.02.2012 Rev. 12.01.2016

15

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

Plankart

16

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

Melding om oppstart

Annonse Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i avisene Lindesnes og Fædrelandsvennen med frist for innmelding av merknader satt til den 9. juli 2010. Brev ble samtidig sendt til naboer, grunneiere, organisasjoner og berørte parter.

17

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

Merknader etter melding om oppstart - sammendrag Det kom inn brev og e-poster med kommentarer og innspill til planarbeidet, som alle har vært vurdert og så langt det har vært mulig blitt tatt hensyn til ved utarbeidelse av planen. Grunneiere og berørte parter fikk i tillegg anledning til å uttale seg i grunneiermøter. Det ble hold grunneiermøte ved to anledninger.

Jonny Tønnesland, g/br.nr. 84/98, 104. 31.05.2010 Merknad: Har ikke noe i mot at området blir regulert, så lenge hans eiendom ikke blir berørt. Synes det er greit at miljøstasjonen flyttes, men kommunen må passe på at det ikke flyter søppel utover slik som i dag.

Kommentar: Eiendommen vil fortsatt få reguleringsformål industri. Miljøstasjonen blir inngjerdet.

Rom Eiendom, Gunnar Nøding. 10.06.2010 Merknad: Vil vite om det blir statusendring for NSB´s eiendom og hva detaljreguleringen innebærer for NSBs del.

Kommentar: NSBs eiendom ligger nord på industriområdet og får arealformål industri. Gravhaugen nordøst på eiendommen vil få arealformål Vern av kulturminner og kulturmiljø. Adkomstveien nordvest for NSBs eiendom vil bli adkomstvei til det utvidete industriområdet i nord. Det blir altså ingen endring av status for NSBs eiendom.

Jernbaneverket, Helge Bontveit. 24.06.2010 Det er forbudt, uten etter avtale med kjøreveiens eier å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan. Må unngå tiltak som medfører økt kryssing av jernbanesporet i plan. Minner om at det må utarbeides risikovurdering av tiltaket. Minner om ulemper; støy og vibrasjoner og at det må tas hensyn til dette samt at krav til tiltak mot dette må framkomme av bestemmelsene.

Kommentar: Det er satt byggegrense på industriområdet 30 meter fra senterlinje jernbanespor der det er aktuelt. Det legges ikke opp til nye tiltak som vil medføre økt fare for kryssing av jernbanelinja, og det skal ikke etableres noen kryssingspunkter. Risiko- og sårbarhetsanalyse er utarbeidet. Det er ikke aktuelt å etablere tiltak som er følsomme for støy og vibrasjoner fra jernbanen.

Vest-Agder Fylkeskommune, plan og miljø. 22.06.2010 Det bør avsette areal langs fylkesveien som i fremtiden kan benyttes til gang- og sykkelsti. Gang- og sykkelveier o.a. bør være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Minner om at barn og unges interesser skal utredes og at det skal avsettes tilstrekkelige og tilfredsstillende arealer til lek og utfoldelse. Det må foretas arkeologiske registreringer for å avklare om tiltak er i konflikt med automatisk fredete kulturminner.

Kommentar: Gang- og sykkelsti planlegges langs fylkesveien, men det er uavklart om den skal ligge på øst- eller vestsiden. Barn og unges interesser er utredet i egen beskrivelse. Det skal ikke reguleres nye boligtomter innenfor planområdet. Det er foretatt arkeologiske registreringer i planområdet tidligere, men det skal gjøres ytterligere registreringer. Slik undersøkelse er bestilt hos fylkeskonservatoren i Vest-Agder fylkeskommune. Alle gravminner som er registrert er regulert til Vern av kulturminner og kulturmiljø.

Norges vassdrags- og energidirektorat. 01.07.2010 Merknad:

18

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

Alle elver, bekker og innsjøer skal reguleres til bruk og vern av sjø og vassdrag. Bredde for bevaring av kantsonen bør angis. Hvis tiltaket medfører skader eller ulemper for allmenne interesser kan det være konsesjonspliktig etter vannressursloven § 8. Hvis reguleringsplanen omfatter de hensyn som vannressursloven skal ivareta, kan reguleringsplanen erstatte konsesjon etter vannressursloven, jf. § 20. NVE ser dette som en fordel. Reguleringsplanen må da gi en god beskrivelse av tiltaket og at konsekvensene for allmenne interesser og ev. avbøtende tiltak er vurdert. Miljøtilstanden i vannforekomster skal beskyttes mot forringelse. En omlegging av bekkene skal anlegges som skikkelige bekkeløp og ikke som grøft for å ivareta vassdragsmiljø og biologisk mangfold. Bekkeløp må dimensjoneres for å kunne ta unna for en 200-årsflom. NVE s retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag skal følges. Planlegging og utbygging skal ta hensyn til fare for flom, erosjon og skred. Ny bebyggelse skal plasseres sikkert mot en 200-årsflom. Flomutsatte arealer skal avmerkes som hensynssoner på plankartet og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak.

Kommentar: Bekkene i planområdet blir regulert til bruk og vern av sjø og vassdrag. Det blir regulert en vegetasjonsskjerm på minst 2 meter bredde på begge sider langs bekkebredden. Reguleringsplanen medfører ikke skader eller ulemper for allmenne interesser. Det tilrettelegges for turmuligheter gjennom planområdet på skogsvei eller på opparbeidete stier. For å ivareta en sammenhengende forbindelse, vil deler av strekningen kombineres med adkomstvei til industrifelt, slik situasjonen er i dag. En omlegging av bekken Songåna vil forbedre forholdene for gytefisk i forhold til dagens situasjon. Omleggingen er foretatt i nært samarbeid med tilgjengelig faglig kompetanse (Mandal sjøørrettklubb, Fylkesmannen, Flerbruksplanen osv.) Det er innhentet hydroteknisk rådgivning fra Tesaker Vann AS v/ Einar Tesaker. Det er restriksjoner i bestemmelsene som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak i forhold til fare for flom.

Statens vegvesen Region Sør. 30.06.2010 Merknad: SV vil legge vekt på atkomster fra fv 455, på byggegrense mot fylkesveien og på sidearealene for annen veggrunn dersom planen vil omfatte del av veigrunn for fylkesvei. Det bør avsettes en arealstripe med bredde på minst 5 meter som reguleres til buffer-/vegetasjonssone langs fylkesveien og byggeområder eller parkerings-/atkomstarealer. I senere kontakt med SV er det gitt tilbakemelding på at en i ny reguleringsplan vil kunne akseptere en byggegrenseavstand på 25 m, men ved kryss vil det være aktuelt med større avstander, jfr. veglovens generelle bestemmelser.

Kommentar: Det blir ingen nye adkomster på fylkesveien. Fylkesveien inngår ikke i planområdet, men det er regulert 25 meter byggegrense fra senterlinje vei. Det er regulert inn en sone på 5 meter fra veikant, til vegetasjonsskjerm.

Kari og Sjur Lauvdal. Skriftlig innspill til planarbeidet 08.07.2010 og uttalelser i grunneiermøte 16.12.2010. Merknad: Grunneier på østsiden av fylkesveien. Ønsker å sikre rettighetene til leggeplass for tømmer på Slettevollen og driftsvei til Slettevollen (nord i planområdet). Mistet vannet i brønnen forrige gang Songåna ble lagt om. Vil ha garanti for at brønnen ikke går tørr neste gang Songåna legges om. Ønsker ikke kommunal tilkobling, men å beholde brønnvannet. Synes det er uforståelig at det tas av dyrka mark til industri, når de må reise og leie arealer på 10-11 gårder for å få tilstrekkelig fôr til å drive egen gård.

Kommentar: Leggeplass for tømmer blir sikret i planen. Hvis vannet forsvinner eller trykket blir betydelig svakere permanent, vil kommunen bistå med å skaffe vann. Det er et politisk vedtak at landbruksarealer skal omreguleres til industriformål, jfr. kommuneplanen.

19

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

Per Heddeland og Kjell Heddeland. Skriftlig innspill til planarbeidet 05.07.2010. Uttalelser i grunneiermøte 16.12.2010 v/ Odd Ivar Heddeland. Merknad: Ønsker at deres eiendom blir tatt ut av reguleringsplanen. I grunneiermøte var grunneiere representert ved Odd Ivar Heddeland. Ønsker at eiendommene blir regulert til boligformål. Er helt imot å regulere hele boligtomta til industri. Mener at man prinsipielt ikke skal ta de beste landbruksarealene til industri. Kommunen bør heller "rydde opp" i eksisterende forhold og få en bedre utnyttelse av de industriarealene som er i dag. Grunneier ble informert om eksisterende reguleringsformål (som er industri) og formål i kommuneplanen (som er bolig), samt ny byggegrense fra fylkesveien (som er 25 m fra senterlinje vei). Det ble diskutert følgende alternative formål til boligtomta; - Beholde eiendommen i tråd med gjeldende kommuneplan, dvs. gul - boligbebyggelse - Trekke boligtomta lenger mot vest slik at det bebyggbare arealet muliggjør at et hus kan bygges. - Regulere alt til industri - Unnlate å ta med tomta i detaljreguleringsplanen. Grunneier ønsker primært første, eventuelt siste alternativ.

Kommentarer: Eiendommen inngår ikke i reguleringsplanen.

Torhild Heddeland og Sigbjørn Ougland, Ola Leirkjær, Kristine Heddeland og Morten Roland. Datert 07.07.2010. Stiller seg undrende til at planområdet er større enn det ble informert om i grunneiermøte den 3.3.2010. Ber om at deres eiendommer og dyrka mark holdes utenom reguleringsplanen. Ønsker ikke at veien til Slettevollen blir lagt gjennom industriområdet. Vil ikke at deres adkomstvei som også er skolevei for barn, og brukes i tursammenheng kombineres med tung trafikk til industriområdet. Antar at det vil bli mer råkjøring på industriveien hvis rettstrekningen blir enda lenger enn den er i dag.

Kommentarer: Utvidelsen av planområdet i forhold til informasjon gitt i grunneiermøtet vil ikke ha betydning for arealbruken. Deres eiendommer vil ikke få annet formål enn det er i dag. Veien til Slettevollen blir beholdt som adkomstvei til boliger for å unngå konflikt mellom industritrafikk og boligtrafikk. Veien til det nordligste industrifeltet blir blindvei.

Fellessag. Uttalelser i grunneiermøte 16.12.2010. En medeier i fellessaga (g/br.nr. 84/6), er engstelig for at arealet til sagtomta ikke blir tilstrekkelig stort til tømmer, ved og manøvreringsareal. Det er viktig at grunneiere av sagtomta beholder rettighetene på eiendommen slik at de fortsatt kan bruke den til sag.

Kommentar: Gårdssaga blir regulert til industri, som er et dekkende formål for videre drift av saga. Grense er satt i samråd med en representant for fellessaga.

Øyslebø Bygdekvinnelag. 10-08.2010 Viser til Trivselbygda, et prosjekt for å fremme muligheter for en sammenhengende tursti gjennom Heddeland. Ønsker at planen ivaretar dette.

Kommentar: Friluftsinteressene i området vil bli ivaretatt ved at det opparbeides en parkeringsplass nord i planområdet. Det blir turmuligheter gjennom fornminnefeltet, langs Songåna og gjennom industriområdet. Der det ikke kan benyttes eksisterende driftsvei, adkomstvei til industriområdet, o.lign., vil det bli tilrettelagt med turstier for å skape en sammenhengende turmilighet.

20

Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde

Vedlegg Rapport Bekkeomlegging, 11.01.2011, Tesaker Vann AS Miljøvurdering av Songåna - Mandalsvassdraget, Utredning nr. 5 - 2007, Terrateknikk-Tor Kviljo Plan for omlegging av Songåna ved Heddeland, 28.01.2010, Marnardal kommune, Øyvind Jorstad Rapport flomgrenser Songåna, 01.06.2011.

21