Sannsynligvis NYHET: Norges beste Elektronisk binders CRM-system Prøv gratis: 815 48 333 – www.vegasmb.no correlate.com Bedre å være kunde – enklere å være deg 330 66 66 0 ☎ A-AVIS FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO:

10. MARS 2006 NR. 10 – 19. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

Hanne Harlem: LEDERUTFORDRINGEN RØKKE UT – HARLEM INN Kvinnene er på vei inn i Aker. Kjell Inge DJUPEDAL MÅ SKAFFE DEN Røkke er gått ut av styret. Inn kommer blant andre Hanne Harlem. SIDE 6 FOTO: PAAL AUDESTAD/SCANPIX KUNNSKAPEN DET SPØRRES ETTER SIDE 14

FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX

FOTO: CHARTHOUSE LEARNING/TEKNOLOGISK CHARTHOUSE FOTO: Fordel å være

Verdensberømt fi ske- marked i Seattle: Vi jobber ikke, kvinne vi leker! SIDE 10 FREMRAGENDE FAGFOLK Side 18 Sydney Finkelstein: på toppen «Det fi nnes veldig få bøker om dem som Tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord en seksti år gammel mann med dress, slips ikke har gjort det så Johnson mener det er mange fordeler med og stresskoffert. SKAP å være kvinne på toppen. bra, alle de tingene – Jeg har virkelig opplevd å ha blitt lyttet I fredsprosessen i Sudan og i møter med til. Det kan virke som om jeg som kvinne SIDE 22 som ikke fungerte.» fl ere afrikanske statsledere kunne hun si kan virke mindre truende på dem, av en LEDERVERKTØY, SIDE 16 ting som de neppe ville godtatt å høre fra eller annen grunn, sier Frafjord Johnson. ARBEIDSGLEDE!

JUBILEUMSKONFERANSEN

1020 1 04 00 0 0 1 1

0

6

0

0

8

9

1

0

8 0

0

6 Norsk Kundebarometer gjennom 10 år

9

m

b b m GJØR NOE MED Kundetilfredshet – en nøkkel til verdiskaping AMBISJONENE DINE Foto: Aftenposten Tor Wallin Andreassen Kjersti Løken Stavrum Handelshøyskolen BI Aftenposten Idar Kreutzer Erik Lund-Isaksen Storebrand Forbrukerrådet Handelshøyskolen BI, Oslo 4. april 2006 Mer informasjon se www.kompetanseforum.com For tilsendt brosjyre, send e-post til: [email protected] eller ring 464 10 888. Foto: Storebrand Foto: Forbrukerrådet 2 NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE NØKKELTALL dXo

Vi feirer med gode tilbud Mazda3 fra kr. Stil og kvalitet 199 900,-* Mazda3 Radio/CD, 6 kollisjonsputer, fjernstyrt sentrallås, el. vinduer og klimaanlegg.

Aluminiumsfelger kr. 0,-

Mazda5 Hashiri-pakke (Touring): 16” lettmetallfelger, 2 ekstra høyttalere, mørktonede bakruter, Mazda5 fra kr. kjørecomputer, tåkelys foran, 260 000,-* regnsensor og autolight. Komplette vinterhjul på felg. Romslig og komfortabel - skyvedører og inntil 7 seter Verdi inntil kr. 24.000,- Nå kun kr. 4.000,-

Mazda6 Miyoshi-pakke (Touring): 16” lettmetallfelger, tåkelys, regnsensor og autolight. Komplette vinterhjul på felg. Mazda6 fra kr. Verdi inntil kr. 20.000,- 257 500,-* Nå kun kr. 4.000,- Sporty eleganse

Utstyrsnivået på avbildede biler kan avvike fra priseksempelet.

* Prisene er inkludert mva levert importørhavn. Frakt, levering og registreringskostnader kr 6900,- kommer i tillegg (levert Oslo-forhandler). Barn i bil! Årsavgift kommer også i tillegg. Drivstofforbruk Mazda5: 6,3-8,2, Mazda6: 6.0 - 9.0, Mazda3: 7.1 - 8.2 l/100 km ved blandet kjøring. Co2 utslipp Mazda originale Mazda5: 173-198, Mazda6: 165 - 215, Mazda3: 169-196 g/km. barneseter veil. fra Alta: Hauans AS, 78 44 94 30 Arendal: Sigmund Aasen A/S, 37 02 35 12 Asker & Bærum: Aaby Auto A/S, 67 13 64 05 Askim: Osloveien Bil AS, 69 88 10 75 Bærum: Østerås Bilsenter AS, 67 16 50 00 Bergen: Auto 23 A/S, 55 15 55 00 Bergen: Sande Auto A/S, 55 19 75 00 Bergen: kr 1.830,- Lieco Auto A/S, 56 31 68 00 Bodø: Vestbil Bodø AS, 75 51 14 00 Bryne: Kverneland Bil Bryne AS, 51 77 82 82 Drammen: Centralgaragen A/S, 32 27 77 00 Egersund: Kverneland Bil Egersund AS, 51 46 49 50 Elverum: Oddvar Olsen A/S, 62 43 26 00 Førde: Rico Førde AS, 57 83 72 22 Gjøvik: Sulland Bil A/S, 61 14 05 50 Gressvik: Fredrikstad Bil A/S, 69 35 17 00 Hamar: Oustad A/S, 62 51 92 20 Harstad: Biltrend Harstad AS, 77 00 17 90 Haugesund: Nils Sørhaug A/S, 52 70 79 10 Jessheim: Nygaard Bil A/S, 63 92 97 97 Kongsberg: bilSpiten, 32 77 24 50 Kongsvinger: Oddvar Olsen A/S kongsvinger, 62 88 22 80 Kristiansand S: Røinås Bilforretning A/S, 38 00 37 50 Kristiansund N: Slatlem & Co A/S, 71 58 06 80 Larvik: Gjermundsen Auto A/S Larvik, 33 13 66 00 Leknes: Vestlofoten Bil AS, 76 05 48 50 Lillehammer: Autocenteret A/S, 61 27 93 00 Lillestrøm: Chrico Bilpartner AS, 63 80 46 00 Molde: Nordvest Bil AS, 71 21 49 20 Moss: Moss To-Takt A/S, 69 26 93 00 Narvik: Fagerthun Bil AS, 76 96 50 00 Notodden: Bilsenteret AS, 35 02 56 00 Oslo: Iglebæk A/S, 23 21 00 00 Oslo: Ullern Bil A/S, 22 79 36 00 Roa: Roa Auto AS, 61 32 69 00 Sandefjord: Gjermundsen Bilsenter AS, 33 45 43 00 Sandnes: Hegre Auto A/S, 51 60 76 00 Sandnes: Kverneland Bil AS, 51 84 03 00 Sarpsborg: Nordtug Bil A/S, 69 13 87 77 Ski: Follo Bilsenter AS, 64 85 63 50 Skien: Formo Bil AS, 35 50 99 30 Sortland: Biltrend Vesterålen AS, 76 11 21 50 Steinkjer: Steinkjer Autoco AS, 74 16 68 80 Storås: Syrstadeng Bil AS, 72 49 50 00 Sørreisa: Bakkehaug Bil AS, 77 86 29 00 Tolga: Tolga Bil og Landbruksverksted AS, 62 49 48 50 Tromsø: Biltrend Tromsø AS, 77 67 51 31 Trondheim: Kjell Okkenhaug A/S, 73 80 40 00 Tilbudet gjelder lagerbiler. Trondheim: Strandveien Auto A/S, 73 87 50 00 Tønsberg: Gjermundsen Auto A/S Tønsberg, 33 35 34 00 Ulsteinvik: Ulstein Bil AS, 70 01 74 20 Vadsø: Autosalg AS, 78 95 29 15 Voss: Biltunet Voss A/S, 56 52 08 88 Ålesund: Rico Bil AS, 70 15 23 00 4 NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Verdensmester i salg av råvarer Norge er, for tiden, verdens- LEDERPLASS mester i råvaresalg. Om noen tiår må vi vinne på kunnskap og inno- vasjon. Alt som bidrar til dette i verktøykassen, er bra. Subsidierte dørfabrikker er det ikke. VED REDAKTØR MAGNE LERØ Finansavisen [email protected] på lederplass

FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX

Marit Hoel i Center for Corporate Diversity har sett på antall kvinner i de største allmennaksjeselskapene i Norge, og er bekymret for at tilveksten av kvinner til styrene ikke blir god nok. Kvinner med og uten posisjon

e femti største almennak- med holdningen til toppledelsen Toppsjefene i «statsselska- etter, for å sitere den tidligere ner kommer inn i styret, vil i sjeselskapene i Norge har når det er så få kvinner der. DN pene» og andre store børsnoterte hodejegeren Elin Ørjasæther. De liten grad endre arbeidet i styret Di gjennomsnitt 30 prosent har funnet ut at det kun er 13 selskaper legger gjerne vekt på fl este med den slags egenskaper og måten bedrifter ledes på. Det kvinner i styrene. 87 kvinner er prosent kvinner i konsernledel- å opptre politisk korrekt. De sier er menn. er ikke grunnlag for å redefi nere i styreposisjon. Men i konsern- sen i de selskaper hvor staten alle de er for kvinnelige ledere – Argumentet om at kvinner styret og administrasjonens ledelsen i de samme selskapene, er en dominerende eier: Statoil, over alt i organisasjonen. De ikke vil til topps, er jeg skeptisk ansvar som følge av at kvin- er det bare 27 kvinner. Hvert Hydro, DNB Nor, vil også si at de til. Det kan nok være en liten del nerepresentasjonen øker. Elin tredje almennaksjeselskap må Yara, Cermaq, gjerne skulle hatt av mosaikken, men det forklarer Ørjasæther har advart kvinner bytte ut halve styret for å oppfylle Telenor og Pos- De fl este asa-selska- femti prosent ikke hele puslespillet, sier Marit mot å ende opp som «selskaps- kravet om førti prosent kvinne- ten. I 2003 var pene gjør som poli- kvinner i sin Hoel til DN. Det er nok behov damer» i styrene fordi man representasjon. De fl este av disse kvinneandelen 16 ledergruppe. De for mer forskning for å fi nne ut ikke har nok erfaring med være er ikke i gang med å hive menn prosent. Mens det tikerne har bestemt: mener det nok hvorfor det er slik at kvinnene leder på topplan. Utfordringen ut og sette kvinner inn. Fortsatt blir fl ere kvin- Skaffer seg kvinner også. Men når ikke når posisjoner hvor makt for kvinnene i styret som ikke har nesten halvparten av alle ner i styrene, blir nye ledere skal virkelig utøves og verdiskapin- har erfaring fra å være ledere på asa-ene ikke skaffet seg noen det altså færre i i styret. Men i det pekes ut, går de gen skjer. Det skjer i det daglige topplan, blir å gi et bidrag som kvinner i styret. toppledelsen. daglige er det men- etter prestasjoner arbeid i bedriftene. Det er de oppleves som relevant og nyttig. Det er Marit Hoel i Center Det later ikke og kvalifi kasjo- som sitter i konsernledelsen Det samme gjelder selvsagt for for Corporate Diversity som har til at Odd Eriksen nene som styrer som ner. Da gjelder som driver butikken. Det er ikke mennene. stått for opptellingen. Hun sier har noe verktøy før. Her gjelder ingen det å fi nne den styret. Det er lederne, ikke styret Først og fremst bør kvin- til Dagens Næringsliv (DN) at han kan bruke for som har vist at som skaper resultatene. Det er nene søke posisjoner der man hun er bekymret fordi tilveksten å få økt kvinne- representasjons- man står på og hovedregelen. Hvis alt fungerer personlig har ansvar for å skape av nye kvinner til styrene ikke vil andelen i Statens krever resultater, som det skal og man har en resultater. Det skjer ikke i styret, bli god nok. Likestillingsminis- pengemaskiner. tekning. Dette er som gir jernet dyktig ledelse som er på sporet, men som toppsjef og i sentrale ter Karita Bekkemellom tror det – Det er ikke politikerfritt område. når det trengs og er det ikke all verdens jobb å sitte lederposisjoner i det daglige vil bli fl ere kvinner i konsern- eier som ansetter. som vil ofre det i et styre. Styret skal kontrollere, arbeid. Det tar seg pent ut med ledelsen som følge av at det blir Men jeg som eier som kreves av tid være samtalepartner og treffe de 40 prosent kvinner i styrene, fl ere kvinner i styrene. Hoel tror kan bevisstgjøre styrer og jeg og innsats for å levere resultater. stor beslutninger som den dag- men det er noe som ikke stem- ikke det er så enkelt. Hun har kan påvirke gjennom styreutvel- Da ender man i de fl este tilfel- lige ledelsen gjerne har jobbet i mer hvis det forblir 13 prosent ingen god forklaring på hvorfor gelse. Det er et langsiktig arbeid lene opp med en mann. Med uker og måneder med. Da er det kvinner i konsernledelsen og kvinnene «blir borte» på veien som blir vektlagt av denne regje- få unntak er det menn som er godt å ha hatt egen ledererfaring praktisk talt ikke en eneste mot toppledelsen. ringen, sier Eriksen til DN. Her administrerende direktør i de på toppnivå. kvinne som toppleder i børsno- Næringsminister Odd Erik- er det ikke mye han kan gjøre, børsnoterte selskapene. Det er de Styret er et meget viktig organ terte selskaper. sen mener det må være noe galt med andre ord. med «killerinstinkt» man leter – til sitt bruk. Det at fl ere kvin- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 5 Det norskeste symbolet vi har Striden om AFP En stat som kan bygge ei bru over Hardanger-fjorden til Striden om AFP må ikke få utløse store arbeidskon- Derimot er vi svært bekymret for at den halvannen milliard, mot all fornuft og eksperters råd, har fl ikter. Vi tar for gitt at regjeringen kommer riks- forbundsvise oppgjørsformen vil være uheldig for selvsagt penger til landets fremste skiidrettsanlegg. Vi meklingsmannen til unnsetning og sørger for at ord- lavtlønte arbeidstakere innen tjenestesektoren, skjønner at kulturminister Trond Giske helst vil gi penger til ningen kan fortsette. Det må regjeringen gjøre fordi som ansatte i handel og reiselivsbransjen. Mange i distriktene og ikke til hovedstaden. Men det er bare Oslo AFP er en ordning til beste for sliterne i arbeidslivet, disse yrkene har ikke noen pensjonsordning. Siden som har Holmenkollen. Det er det norskeste symbolet vi men også fordi videreføring av AFP er en lav pris å pensjonen skal på plass i årets oppgjør, risikerer har, sier Vegard Ulvang. Det bør staten ta ansvar for å holde betale for å sikre fred i arbeidslivet. Vi støtter også disse arbeidstakerne å måtte avstå fra lønns- i hevd. Fellesforbundets krav om ordninger som hindrer økningen som andre får. Det er uheldig hvis lønns- Dagbladet på lederplass sosial dumping og som sikrer at arbeidsinnvandrere forskjellene øker. får norske lønns- og arbeidsvilkår. Dagsavisen på lederplass ANDRES MENING Røkke som læremester for Hagen o av våre mest omtalte og mektigste vært kritisk for Røkke, som var i gang med styrearbeid når alt går på skinner. troll med 28 prosent av bedriftsforsamlin- næringslivsledere, Kjell Inge Røkke med å refi nansiere og reorganisere virk- Røkke brenner etter å drive fram verdi- gen i Orkla. Det betyr at hans eget selskap Tog Stein Erik Hagen, er som natt og somheten i Aker Kværner, å bli stående skaping. Nå kan han få vist igjen at han Canica kan få to styremedlemmer. Da dag når det gjelder å skjøtte sitt ansvar og uten en konsernsjef som hadde tillit og er en ener i å identifi sere muligheter og kan Ruzicka komme seg inn igjen. forvalte sine verdier. Kjell Inge Røkke vil kompetanse. Det kom som en bombe skape lønnsomhet. Hagen har holdt på i en årrekke og mar- ikke lenger sitte i styrer, representere og da Røkke på noen timer hadde løst Stein Erik Hagen løp også en gang kere revir i Orkla. Han vil ha styring selv om utøve formell makt. Han har trukket seg utfordringen som normalt et hodejeger- fram og tilbake mellom Rimibutikker og eierandelen er beskjeden. Fordi eierskapet i som styreleder i Aker hvor han er domi- fi rma hadde brukt et halvt år på. Inge K. sørget for at alt var som det skulle. Det Orkla er spredt på så mange aksjonærer, er nerende eier. Nå er det andre som han Hansen viste seg å være et blinkskudd. endte med at han solgte Rimi til neder- det ikke enkelt å gi Hagen motbør. har tillit til som får sitte i posisjon, drive Kjell Inge Røkke og Inge K. Hansen vil landske Ahold. Hagen er god for over Mens Kjell Inge Røkke engasjere seg kontroll og påse at alle ledd i det store tilbake i action. De vil være der det skjer. ti milliarder. Han har noen aksjeposter direkte i å skape verdier, er Stein Erik maskineriet som Aker er fungerer som De vil stå oppi det med begge beina. Hva her og der, men de to siste årene har Hagen mest opptatt av å sitte på toppen det skal. Røkke er en problemløser. Pro- slags prosjekter de skal jobbe med, er ikke han brukt milliarder på å kjøpe seg opp og forvalte makt. Røkke er en handlin- blemene i Aker er løst. Alt går på skinner. kjent. Det er helt sikker saftige saker. i Orkla hvor han nå eier 17 prosent. Han gens mann. Han uttaler seg ikke om mer Røkke har tjent nærmere ti milliarder de Når eieren og den tidligere daglige har også tatt kontrollen i Jernia. enn han må og driver ikke med utspill i seinere årene. Nå vil han videre. Han tar leder bretter opp skjorteermene og går I fjor gikk bedriftsforsamlingen i mediene. For Hagen er det motsatt. Han med seg Inge K. Hansen, som var admi- «ned» i organisasjonen for å jobbe med Orkla i mot valgkomiteen som hadde fore- elsker å komme i mediene. For Hagen nistrerende direktør i Aker Kværner, for å nye prosjekter, demonstrerer de hvor slått Peter Ruzicka som medlem i styret. handler det mye om prat og posisjoner. bli Aker brygges nye radarpar. viktig dette er for at en organisasjon skal Det var Folketrygdfondet som kjørte For Røkke om initiativ og innovasjoner. Inge K. Hansen ble hentet inn som utvikle seg. Det viktigste er ikke å sitte saken. Stein Erik Hagen rykket ut med Det er ikke tvil om hvem som framstår daglig leder for Aker Kværner praktisk med makt på toppen. ramsalt kritikk for vrakingen av Ruzicka. som den beste verdiskaperen. Det skapes talt over natten da det ble kjent at Helge For personer med stor handlekraft, Dagens Næringsliv skriver at Hagen nå ikke verdier av å kretse om egen makt. Lund ville bli ny sjef for Statoil. Det ville som Røkke, kan det bli for kjedelig å drive er ute etter revansje. Han krever å få kon- MBA Våre studier er skreddersydd for den motiverte og engasjerte voksne studenten som har god og nyttig arbeidserfaring. Studietilbudene har et internasjonalt perspektiv, og blir gjennomført på engelsk. BI Lederutdanning tilbyr Masterstudier på heltid og deltid.

MBA (heltid) Executive MBA (deltid) 1-årig intensivt heltidsstudium med fokus Executive MBA er et 18 måneders modul- på strategi, ledelse og finans, sett i et studium med fokus på strategi, ledelse og internasjonalt perspektiv. Studieopphold i finans, sett i et internasjonalt perspektiv. Kina med fokus på den kommende Studiet gjennomføres i samarbeid med vekstøkonomien. ESCP-EAP i Paris. Oppstart 31.august. Rullerende opptak. Oppstart januar 2007.

Opptakskrav Bachelorgrad og minimum 3 års arbeidserfaring. Gode engelskkunnskaper.

Det er i møtet mellom erfaring og teori at den gode læringen oppstår. Alle våre studier utvikles av BIs faglige stab. Gjennom forskning og praktisk erfaring har vår faglige stab inngående kunnskap om utvikling og utfordringer i næringslivet.

For mer informasjon kontakt: BI LEDERUTDANNING Telefon: 46 41 00 05 GJØR NOE MED [email protected] www.bi.no/lederutdanning AMBISJONENE DINE 6 NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS glade laks De fleste ETTER Fredriksens lakseraid der av, og John Fredriksen ble kronet begynnelsen av juni kjøpte han seg avisoppslagene om han kjøpte opp verdens største til laksekonge. Men fi nansmannen opp i Pan Fish, og senere samme oppdrettsselskap, Marine Harvest, har allerede varslet at dette ikke blir måned kjøpte han seg opp i konkur- John finansgiganten John Fredriksen kontrollerer han nå verdier for rundt hans siste laksesprell. Nå vil han renten Fjord Seafjord. Fredriksen de siste 50 milliarder kroner. Cermaq og samle Pan Fish, Marine Harvest og – Jeg gjør ikke dette for å tjene årene har dreid seg John Fredriksen utkjempet et hardt Fjord Seafood til ett selskap som vil raske penger, sa Fredriksen til om at han er blitt lakseslag om å overta Marine Har- bli dominerende globalt. Lakseeven- Aftenposten i fjor sommer. Siden da vest på mandag. Men da Fredriksen tyret til Fredriksen, som tidligere har han tjent 3,7 milliarder kroner på enda rikere. Nå har la rundt ti milliarder kroner på var mest kjent som verdens største oppdrettsfi sk. Snakk om fi skelykke. det skjedd igjen. bordet, måtte Cermaq til slutt bøye tankreder, startet forrige sommer. I th

FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX

FOTO:PAAL AUDESTED/SCANPIX Røkke ut – Harlem inn På kort tid har Kjell Inge 12 spørsmål Røkke sanket inn fi re kvin- nelige ekspolitikere til sine Hanne Harlem selskapsstyrer. Han skriver i ■ Juristen Hanne Harlem ble et brev til aksjonærer, ansatte ansatt som universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo i 2004. og forretningsforbindelser at Tidligere har hun blant annet Aker ASA gradvis tilpasser seg vært assisterende direktør for myndighetenes krav om likere Hydro Energi og justisminister for Arbeiderpartiet under Jens representasjon mellom kjøn- Stoltenberg. nene rundt styrebordet. Når Røkke selv trer helt ut av sty- ret for hovedselskapet Aker enn andre, kanskje fordi jeg har sett fra min erfaring i politikken ASA på generalforsamlingen hvordan en slik strategi har virket. 30.mars, er tidligere justismi- Det har ført til en oppblomstring nister Hanne Harlem foreslått av fl inke og aktive kvinner i poli- tisk virksomhet. som nytt styremedlem. Kjenner du Kjell 4 Inge Røkke? Hva synes du om – Nei, det kan jeg ikke si – men 1 å overta plassen jeg synes det er fascinerende å se etter Kjell Inge Røkke i hvor mye han har fått til. Hvorfor er 77 andre ting, jeg føler meg jo bare lem til å bli et forbilde. Jeg har ikke styret for Aker ASA? 8 prosent av toppledere som meg. refl ektert så mye over hva jeg har – (Lang latter) Ja, de sier jo at jeg Gjør du noe fortsatt menn? lært av henne. Hun er jo søsteren skal det. Jeg er en nysgjerrig type, 5 for å markere – Jeg tror det henger sammen Kun 20 prosent min og har alltid vært det – det er og synes at det blir veldig spen- kvinnedagen i år? med en kombinasjon av selvbilde 10 av professorene bare sånn. Men jeg ser at hun helt nende og morsomt å se hvordan - Normal deltar jeg på et kvin- som skapes hos kvinner om hva de ved UiO var kvinner åpenbart har vært med å fremme arbeidet i styret fungerer. Jeg gle- nedagsarrangement, men ikke i kan og ikke kan gjøre – en prosess da du begynte i 2004, likestillingen i Norge både ved der meg til å delta i diskusjonene år. Det har gått litt for hektisk for som er drevet av forventningene mens en klar overvekt av tilstedeværelse og synlighet, ved rundt utviklingen av et så viktig seg. Bare én person sa gratulerer de møter gjennom mange år – og kvinner blant studentene. det symbolet det var at hun hadde industrikonsern for Norge. til meg på dagen, det var alt. andres bilde av hva kvinner kan Er det fortsatt slik? like mange kvinner og menn i sin og ikke kan gjøre. Det kommer – Det går sakte i riktig retning første regjering og ved den politik- Hva kan du spesielt Synes du kvinnekampen også av at kvinner ikke melder seg på de ulike stillingsnivåene, men ken hun har vært med å utarbeide 2 bidra med til styret? 6 er vunnet i Norge? på konkurransen i samme grad fortsatt er det en lang vei til det sammen med Arbeiderpartiet. – (Latter igjen). Det spurte jeg dem – Nei! Det synes jeg ikke. Både når som menn og ikke alltid ønsker er femti-femti, en meget lang Hun har vært med på å legge til om også! Vel, jeg vet at jeg kan mye det gjelder lønn, tilsetting av kvin- å ta topplederjobben. Både kvin- vei. Det viktige er jo at det ikke rette for at kvinner kan kombinere om ulike deler av det norske sam- ner og fordeling av oppgaver i fami- ner som tar slike valg og de som faller av fl ere kvinner enn menn familie og yrkesliv ved blant annet funnet. Jeg har kombinasjonen av lien tror jeg at det fortsatt er mange utnevner toppledere, bør bevisst- på hvert nivå oppover fra student utbygging av barnehager og skole- god allmenn samfunnskunnskap ubevisste prosesser som fører til gjøre seg på mekanismene som til professor - og det gjør det nå fritidstilbud. og evnen til å bruke den, utrykke diskriminering av kvinner. virker og utfordre seg selv litt på – så det må det bli slutt på! Uni- den og gjøre fornuftige vurderin- hvilke skylapper de har på når de versitetet jobber ganske bevisst og Hva er det beste ger. Jeg er en generalist med god Hva synes du om at velger som de gjør. konkret med å få til bedre kjønns- 12 med å være kvinne? vurderingsevne tror jeg. 7 i aldersgruppen 25 balanse. Vi har en handlingsplan – Å kunne bli mor, tror jeg. Den til 29 år har 45 prosent Hvordan har det vært med konkrete mål, men har ikke intensiteten det gir å bære fram Hva synes du om av kvinnene høyere 9 å være Universitet i nådd alle målene enda. barn og få barn er jeg glad for at 3 Røkkes innsats for å utdanning men bare 30 Oslos første kvinnelige jeg har fått lov til å oppleve. Jeg er skaffe fl ere styrekvinner prosent av mennene? universitetsdirektør Har storesøsteren selv fi rebarnsmor. Den eldste er i Aker-selskapene? – Jeg tror det blir en utfordring så langt? 11 din Gro Harlem tyve år og den yngste er ett og et – De beveger seg i riktig retning. i forholdet mellom kjønnene i – Jeg synes det er veldig spen- Brundtland vært et halvt, så det er stor spredning. Jeg skjønner utfordringen, at det framtiden. Det er en realitet at nende, utfordrende, morsomt og forbilde for deg som er krevende og at de tar det grad- noen menn føler seg utilstrek- litt strevsomt. Hos seg selv er det kvinnelig leder? THEA ELISABETH HAAVET vis. Selv har jeg vært mer positiv til kelige fordi de ikke har høyere vanskeligere å se hvilke ledertrekk – Jeg har stor respekt for henne, [email protected] loven om kjønnsfordeling i styrer utdanning. som skyldes at du er kvinne eller men hun er for mye familiemed- Mmmohyeeees!

Gratis testperiode av MASSASJESTOL

Flere tusen arbeidsplasser i Norge har investert i mas- Stiv nakke, verkende skuldre, vond rygg... Nær sasjestol som et positivt HMS og velferdstiltak. Vi tilbyr halvparten av sykefraværet i Norge skyldes skje- dere nå å prøve en massasjestol helt gratis og uforplik- lett- og muskellidelser. En Inada massasjestol forebygger skader og stress, den gir velvære og tende. skaper trivsel på jobben.

Vi har priser fra: Kr 15 990,- eks mva. Leie eller leasing • Verdens mest avanserte massasjestoler fra kr 325,- pr mnd eks mva. • Kjøp, leie, leasing – du velger • 3 års garanti www.inada.no - tlf 51 82 83 00 • Rask levering

N o r g e s s t ø r s t e u t v a l g a v m a s s a s j e s t o l e r 8 NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Fiskeoppdretter GEORGSEN/AFTENPOSTEN TONE FOTO: i megaklassen om leder av Panfi sh har Atle Eide vært spydspiss i Navn i uken SJohn Fredriksens inntog i havbruksnæringen det siste året. Atle Eide (50) Denne uken kulminerte festen da Fredriksen mandag kjøpte opp ■ Konsernsjef i Pan Fish. Marine Harvest, verdens største Sannsynlig sjef i nye Pan Fish oppdrettsselskap. Tirsdag sto laks – Marine Harvest, verdens på menyen da Atle Eide presen- største selskap innen fi ske- terte den nye oppdrettsgigaten oppdrett. ”Pan Fish – Marine Harvest” for presse og analytikere på Hotell Continental. fjerdedel av produksjonen av laks – Dette er en viktig dag både og ørret globalt. for den norske og den globale fi s- Så snart oppkjøpet av Marine keoppdrettsnæringen, og også for Harvest var i boks, uttalte Atle norsk industri totalt sett. Det sam- Eide at han ville ta kontakt med menslåtte selskapet danner den Fjord Seafood for å lufte planene sterkeste enheten i denne indus- for videre samarbeid også med trien, og vil bli den drivende kraf- dem. Konsernsjef Helge Middtun i ten i den pågående utviklingen av Fjord Seafood svarte med å si at han en av verdens mest spennende og gjerne tok imot invitten fra Eide, så å få myndighetenes tillatelse til å konsernsjef Eides andel av gevin- seoppdrett gjennom oppbyggingen hurtigst voksende industrier – opp- de to har avtalt å møtes neste uke. overta Marine Harvest, men han sten er på nesten 27 millioner av Hydro Seafood. Eide har også drettsindustrien, uttalte Eide. Tirsdag fi kk Eide også tid til er kampklar. Hvis han får det til, kroner, i følge Dagens Næringsliv. vært primus motor for etablerin- Det sammenslåtte selskapet vil å møte fi skeriminister Helga treffer han gamle kjente fra tiden Pan Fish-kursen har jo tatt av i år, gen av BluePlanet, en organisasjon bli verdens klart ledende innen Pedersen – men nå i rollen som da han var med i oppbyggingen av godt hjulpet av høyere laksepriser. som har til formål å fremme utvik- fi skeoppdrett med en produk- styreleder i NHO-organisasjonen Hydro Seafood, som utgjør største- Det går stadig bedre med selska- lingen av bærekraftig akvakultur sjon av laks på 346 000 tonn i Fiskeri- og havbruksnæringens delen av Marine Harvest. pet, som Atle Eide selv har vært globalt. For hans arbeid for å sette 2006. Selskapet vil stå for rundt landsforening. Han benyttet mulig- Selv om det blir mye arbeid med å redde fra totalhavari. akvakultur på dagsorden, fi kk han 20 prosent av verdens laksepro- heten til å orientere statsråden om med sammenslåing og omstruk- Ellers er Eide mest kjent for Havbruksprisen i 2004 – og Eide duksjon.Og kanskje blir de enda situasjonen i oppdrettsselskapet, tureringen av selskapene, skal å ha ledet landbruksgiganten blir betegnet som en av norsk hav- større. For Fredriksens drøm er å og kanskje la han også inn et godt han nok få godt betalt for jobben. Kverneland gjennom en kraftig bruksnærings mest sentrale skik- slå sammen Marine Harvest, Pan ord for det nye gigantselskapet. Fastlønna hans ligger i dag på ekspansjonsperiode. Han har lang kelser. 50-åringen er gift, far til to Fish og Fjord Seafood til verdens For nå er det bare politikerne som omkring 3,3 millioner kroner. I fartstid i havbruk. Eide har ledet og bosatt på Sandnes. desidert største oppdrettsselskap. eventuelt kan stoppe fusjonen. I tillegg sitter åtte toppsjefer i Pan den Stavanger-baserte fi skefôr-pro- Selskapet vil ha en omsetning på følge Dagens Næringsliv regner Fish med en urealisert opsjonsge- dusenten Skretting og var sentral AV THEA ELISABETH HAAVET rundt 15 milliarder, og stå for en ikke Eide med at det blir enkelt vinst på 95 millioner kroner. Og i industrialiseringen av norsk lak- [email protected]

Av Aslak Bonde POLITISK ANALYSE [email protected] Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. Politisk styring i praksis Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no tatoil og Shell satser på et CO2- at denne ledelsen tør å gå inn i et å samarbeide med Statkraft og Hydro vest landet hadde banet veien for enda prosjekt som de for bare ett år prosjekt der det er umulig å beregne om konvensjonelle gasskraftverk et konvensjonelt gasskraftverk. Ssiden så på som både urealistisk kostnadene. Potensialet for milli- viste seg heller ikke å lykkes. Om det I tillegg har det betydning at selv og uansvarlig. Det sterke politiske ardsprekk er stort. også denne gangen skulle bli med Statoils venner i Stortinget ble kraftig presset har virket – på en mye mer planene, er sannsynligheten stor for provosert da selskapet lanserte sine effektiv måte enn om staten hadde Mulige syndebukker at politikerne vil få skylden. Det er planer for gasskraftverk på Tjeldberg- instruert Statoil ved hjelp av styre- Forklaringen er trolig at sjefene i Statoil og Shell som sitter med kunn- odden. Statoil lot det være mye tvil representantene. Shell og Statoil regner med at det er skapen om teknologi og kostnader, og om det i det hele tatt var lønnsomt Statoil-ledelsens beslutning om å politikerne som får skylden denne det er neppe noe problem å kalkulere å bygge et slikt gasskraftverk. Sel- satse på et prosjekt med innfanging og gangen dersom hundre-millionene prosjektet slik at Regjeringen nekter skapet viste med stor tydelig- injeksjon av CO2 må ha sittet veldig begynner å rulle. De rød-grønne, og å stille opp med nok penger. Det er het at bunnlinjen betyr alt og langt inne. I fjor som- store deler av miljøbe- liten tvil om hvem som blir sittende samfunnsansvaret ingenting mer sa olje- og energimi- vegelsen, har vært så igjen med Svarte Per. – i hvert fall ble det oppfattet nister Thorhild Widvey «Statoil viste med sterkt engasjert i dette slik av mange politikere. at den såkalte CO2-verdi- prosjektet at det er Statoils kuvending Reaksjonen fra mange av de kjeden ikke var realistisk stor tydelighet lett for Statoil og Shell Så mye om forbeholdene og mulig- konvensjonelle gasskrafttilhen- på de nærmeste 10-15 å peke på dem som hetene for fremtidig spill. I dag gerne i Stortinget var at man ikke årene, og det sa hun etter at bunnlinjen syndebukker – om det fortoner likevel Shells og Statoils lenger ville legge seg i selen for å å ha snakket blant andre betyr alt og skulle være nødvendig kuvending seg som en gedigen seier gi Statoil gode rammebetingelser, med Statoil. Da selskapet en gang i fremtiden. for de rød-grønne. Det har trolig så lenge selskapet unnlot å gjen- for bare noen måneder samfunnsansvaret Dersom innfangings- vært avgjørende at dagens regjering gjelde hjelpen. Mye tyder på at siden fi kk et foreløpig ingenting.» og injeksjonsprosjektet har fl ertall i Stortinget og at det står det er blitt ført et ganske tydelig ja til gasskraftverk på lykkes, kommer Statoil tydelig i Soria Moria erklæringen at maktspråk i korridorene, og det Tjeldbergodden, var de og Shell ikke bare til å få det ikke skal bli bygget fl ere konven- forstår Statoil-ledelsen seg på. totalt avvisende til CO2-innfanging. sin del av æren, de vil også få en stor sjonelle gasskraftverk. Statoil har sett Konklusjonen er grei: Det Det var i det hele tatt et spørsmål om del av inntektene – både knyttet til på det som umulig å presse på for nytter å påvirke alle store forholdet mellom gass- og strømpriser merproduksjon av olje og eksport av den energiutbyggingen som selskapet selskaper i Norge, enten de er kunne rettferdiggjøre et konvensjonelt teknologien. helst hadde ønsket seg. Dersom vi statlige, private eller noe midt i gasskraftverk. Det er fortsatt en viss sannsynlig- hadde hatt en mindretallsregjering, mellom. Det er bare om å gjøre at Når man så i tillegg tar i betrakt- het for at prosjektet ikke blir realisert. eller dersom formuleringene om påvirkningen skjer i det skjulte, ning at fl ere tidligere Statoil-ledelser Det er verdt å minne om at Hydro for gasskraft i Soria Moria hadde vært og ikke gjennom demonstra- har måttet gå av på grunn av ukon- en god del år siden plutselig fi sket mer utydelige, ville trolig Statoil ha tive instruksjoner av statens trollert kostnadsvekst på pionerpro- frem et CO2-fritt gasskraftprosjekt forsøkt lobbyveien. Da ville selskapet styremedlemmer i de statlige og sjekter, er det nesten forunderlig som smuldret opp. Statoils forsøk på ha satset på at kraftkrisen på nord- halvstatlige selskapene. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 9 LIV & LEDELSE

Kunnskapsminister Øystein Djupedals lederutfordring:

Må levere kunnskap

Side 14

FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX FOTO: det er behov for 10 LIV & LEDELSE NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Vil tøyle lederlønn Lav kjennskap til nye lover og regler STATSMINISTEREN vil ettersom statsråden ofte BEDRIFTSLEDERE har elendig kjenn- – Flere nye regel- og lovendringer endre allmennaksjeloven slik også er generalforsamlingen. skap til nye lover og regler, viser en under- er blitt innført med virkning fra i år. at det blir generalforsam- Dagbladet mener imidlertid søkelse. Utgangspunktet er at næringslivet lingen, ikke styret, som skal at Stoltenbergs appell om Hele 200 000 bedriftsledere kjenner ikke selv, og ikke minst bedriftslederne, har bestemme lederlønnsnivået. opprør mot skyhøye lønns- til endringene i bokføringsloven og 80 000 ansvaret for å gjøre seg kjent med og Det betyr større makt tillegg er like viktig som kjenner ikke til endringene i skattelovgiv- etterleve nye lover og regler. Likevel viser til eierne. I selskaper hvor lovendringen, fordi det uten ningen. Over 100 000 bedriftsledere er også undersøkelsen at svært mange bedrifter staten er stor eier, blir sty- protest kan snike seg inn en ukjent med endringer i lovverket om midler- fortsatt ikke er kjent med mange av de rene i større grad nødt til å sosial aksept for at lederne tidige ansettelser, viser en under søkelse nye regelendringene, sier advokat og være lydhøre for politiske fortjener og er verd mye mer utført av Perduco for kunnskapshuset nasjonal leder i Deloitte Advokatfi rma DA, signaler fra statsråden, enn alle andre. Jens Deloitte blant 2000 representative bedrifter. Tore Paulshus. Stoltenberg

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX –Vi jobber ikke, Fiskehandlernes vi leker! leveregler ■ Ta leken med inn i alvoret, En gjeng støyende, lekende fi ske- våg å være mer leken. ■ Gjør dagen ekstraordinær for handlere ved et fi skemarked i kunden – eller din kollega. Seattle skal lære norske arbeids- ■ Vær tilstede for andre. ■ Velg væremåte og holdning tagere serviceinnstilling og å ta til det du driver med. ansvar for egen arbeidsglede. Kilde: Fish! — la jobben bli en lek, Teknologisk Institutt / Charthou se AV ANITA MYKLEMYR disken bugner det av fi sk i [email protected] alle fasonger og størrelser. Fiskehandlere i hvite forklær jobber fi lmen «Fish! – La jobben bli en En svær, glinsende fi sk fl yr i bue gjen- både på utsiden og innsiden av disken. lek». Filmen ble laget i USA i 1997, nom luften. En fi skehandler i hvitt Og de gjør mer enn å selge fi sk. De og kom til Norge i 1998. Siden den plastforkle strekker ut høyre arm, og snakker og driver ap med kunder, for- gang har Teknologisk Institutt, klarer utrolig nok å ta imot den sleipe bipasserende og hverandre. Fisk kastes som er distributør for fi lmen her fi sken med én hånd. Opptrinnet får på kryss og tvers, fra utsiden av disken i landet, solgt bortimot 400 kopier kunder og forbipasserende som har inn til veiing og pakking på innsiden. av fi lmen. Det er et stort antall til stimlet sammen rundt fi skedisken til Støynivået er høyt. Latteren er nær. opplæringsfi lm å være, og gjør de å juble. – Vi jobber ikke, vi leker! forklarer ropende, fi skekastende fi skehand- Vi er i markedshallen til Pike Place John Yokoyama, eieren av butikken. lerne til en bestselger. Selv om Fish Market i Seattle i Washington. historien er ni år gammel, er den Det summer av stemmer. I taket hen- Velg væremåte fremdeles populær. Fortsatt ringer ger det tørrfi sk på rekke og rad. I fi ske- Scenen er hentet fra opplærings- det ledere til produktsjef Ellen Hornes hos Teknologisk Institutt og spør etter «den fi skefi lmen». – Hvorfor har denne fi lmen slått an på norske arbeidsplasser? – Det er en fascinerende histo- rie. Dette er en dokumentarfi lm som viser hvordan unge mennes- ker som jobber på fi skemarkedet Gutta på Pike Place Fish Market i Seattle har gjort lek, underholdning og ekstraordinær står opp grytidlig om morgenen og turistattraksjon og et skoleeksempel i arbeidsglede, kreativitet og ansvarlighet. lemper tunge kasser med fi sk. Selv

FOTO: CHARTHOUSE LEARNING / TEKNOLOGISK INSTITUTT LEARNING TEKNOLOGISK CHARTHOUSE / FOTO: om arbeidet i utgangspunktet er beidere og ledere hva det innebar matmarkedet i Seattle fi nnes. Dette tungt og rutinepreget, leker de seg å være verdensberømt. Konklusjo- er et marked med mange butikker gjennom arbeidsdagen gjennom et nen var at for dem innebar det å yte under samme tak, og hit kommer fantastisk teamarbeid. De er kreative ekstraordinær god service til folk. lokalbefolkningen, turister og fi r- og yter unik kundeservice. Filoso- Ifølge fi lmen har de ansatte gjort maer for å se og handle. Ellen Hor- fi en er at alle kan velge væremåte, dette til sin væremåte. De leker ved nes forteller at fl ere hun har snak- og at vi alle har et selvstendig ansvar å rope og lage moro for folk. De er ket med har oppsøkt den spesielle for å trives på jobb. Selv om du har til stede der de er, de ser hver enkelt fi skebutikken etter å ha sett Fish!- en dårlig dag, kan du velge å la være kunde og gjør sitt for å gjøre dagen fi lmen. De har fortalt at markedet å være sur. til noe ekstra for menneskene de er slik det beskrives i fi lmen. kommer i kontakt med. Turistattraksjon «Enhver jobb kan være kjedelig, Enkle løsninger Eieren av fi skebutikken, John men du kan gjøre den morsom», Snuoperasjonen i fi skebutikken Yokoyama, kjøpte butikken i 1965. sier Yokoyama i fi lmen. En av lær- tok et år, men endringen har ført I utgangspunktet var det en ganske dommene i Fish! er at man skal til mer enn verdensberømmelse. vanlig, stille geskjeft. Det var først tross alt være på jobb for å tjene til Fiskehand lerne selger også betyde- da eier og ansatte med hjelp fra livets opphold, og da kan man like lig mer fi sk enn før. noen konsulenter i god, amerikansk gjerne gjøre sitt beste for at det blir Dette er imidlertid ikke en fi lm stil bestemte seg for å bli verdens- hyggelig. For din egen del og for som handler om å selge eller kaste berømte, at ting begynte å skje. andres del. fi sk. Det handler om energi og per- Ifølge nettsidene til Pike Place Det ligner en historie som er sonlig engasjement, om å være til En kunde er blitt plassert bak disken, klar til å ta imot fi sken som kastes til henne. Fish Market, diskuterte medar- fabrikert av en konsulent, men stede for enkeltmennesker og om UKEAVISEN LEDELSE – NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 LIV & LEDELSE 11 Dagbladets redaktør trekker seg Trekker seg fra Storebrand-styret THOR GJERMUND ERIKSEN, er hundre prosent motivert og GRACE REKSTEN HAUGEN Storebrand til DN. redaktør i Dagbladet, trekker som har all den energien som trekker seg som styremedlem i Han vil ikke si mer om årsaken seg med umiddelbar virkning. må til. Nå mener jeg det er riktig Storebrand. En mulig forklaring til at hun trekker seg. Thor Avgangen kom overraskende på både for Dagbladet og for meg kan være faren for interesse- Gunnar Eckbo, styreanalytiker Gjermund Eriksen de fl este ansatte, skriver Dag- at det kommer en ny ansvarlig konfl ikter med andre styreverv, og ansvarlig redaktør for nettste- bladet. redaktør, sa en rørt Eriksen, skriver Dagens Næringsliv. det styreinfo.no, mener det alltid Eriksen offentliggjorde selv som går fra stillingen med – Ut fra mengden av arbeids- er overraskende når styremed- den oppsiktsvekkende nyheten umiddelbar virkning. oppgaver hun har, har hun valgt lemmer trekker seg midt i perio- på et allmøte for de ansatte i Lars Helle, redaktør for å tre ut av Storebrand-styret, sier den. Han sier en vanlig årsak kan Dagbladet-huset i ettermiddag. Magasinet, blir konstituert som Egil Thompson, konserndirektør være hvis en har styreverv i et – Man trenger en leder som ansvarlig redaktør. for informasjon og merkevare i konkurrerende selskap.

FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX

egner seg med andre ord godt Brukes som oppspill til diskusjoner. Vekterne skal i ansatt- riktignok ikke kaste fi sk til hver- Jon Norheim andre, men fl ere budskap fra fi l-

FOTO: CHARTHOUSE LEARNING / TEKNOLOGISK INSTITUTT LEARNING TEKNOLOGISK CHARTHOUSE / FOTO: opplæring men er aktuelle, mener Norheim. Diskusjonene i etterkant handler Grimstad kommune og Service- om temaer som service og kundebe- bedriftenes landsforening handling, hvordan man møter andre mennesker, egen adferd og innstil- bruker fi skefi lmen til inspirasjon ling til jobben. og opplæring av de ansatte. – Hvis du har det morsomt på jobb og lar det synes, vil du merke Organisasjons- at innstillingen påvirker adferden sjefen i Grimstad din. Det vil igjen påvirke kundene. kommune, Thor På den måten forebygger du en Lund, stiftet masse problemer. bekjentskap med fi lmen da han Del av større opplegg selv fi kk lederop- Råd av typen «tenk positivt» kan plæring. Siden er Thor Lund oppleves som overfl adiske og nes- fi lmen blitt brukt ten hånende av mennesker som i intern lederopplæring i kommu- har det vanskelig. Både Grimstad nen, og den er også blitt vist rundt kommune og Vekterskolen avvi- om i enhetene når enhetslederne ser imidlertid at fi lmen blir for holder personalmøter. Ansatte ved «lettvint». aldersinstitusjoner, teknisk sek- – Vi bruker ikke fi lmen som tor, voksenopplæringen og skoler den eneste saliggjørende fi losofi . har sett fi lmen. Dette handler mer om å vise frem – Det er en fi lm som beskriver gode eksempler, og denne fi lmen arbeidsglede på en god måte, og er ett eksempel på noen som har som forteller noe om at man selv fått det til, sier Thor Lund. har et ansvar for å få det slik man Grimstad kommune inviterer ønsker på arbeidsplassen, mener fra tid til annen foredragsholdere Lund. til seminarer som er åpne for alle – Hjelper fi lmen? Har medarbei- ansatte. Dette er seminarer som har derne forandret seg? den samme funksjonen som fi ske- – Filmen synliggjør at man fi lmen. De skal motivere og være til kan ha det veldig trivelig og gøy inspirasjon, samtidig som de er et i nesten alle typer jobber, men avbrekk og lyspunkt i hverdagen. vi har ikke foretatt noen seriøs – Foredragene og fi lmen setter vurdering eller evaluering av kanskje selvfølgeligheter i system, effekten på motivasjon. Filmen men noen ganger kan det være brukes sammen med resten av godt å høre det fra andre. Det gir personalutviklingen i de enkelte en annen opplevelse å høre andre enhetene, og er i første rekke ment fortelle om sine tanker, gjerne i service til en del av arbeidsdagen. De spøker og tuller så mye med kundene, forbipasserende og hverandre at de både er blitt en som inspirasjon. kombinasjon med lun humor. Sånt lokker frem den gode følelsen. Forebygger problemer Jon Norheim ved Vekterskolen at man selv kan bestemme seg for å forretningsdrift kan være svært Se opp — kunde bak disken Ved Vekterskolen hos Service- mener at fi skefi lmen bør settes gjøre det beste ut av arbeidsdagene enkelt. Vennlig er vennlig, om – Fiskefi leter til Montana! bedriftenes landsforening inngår inn i et større perspektiv. og livet sitt. det gjelder kolleger eller kunder. Bestillingen ropes fra utsiden av fi lmen om fi skehandlerne i Seattle – Det blir feil hvis man bare Det er neppe noen god idé å Ifølge FastCompany har fl ere store disken. Fisk fl yr gjennom luften. i grunnopplæringen av vekterne, viser fi lmen, og så sier seg ferdig. begynne å kaste rundt på dokumen- amerikanske selskaper, heriblant – Fiskefi leter til Montana!, gjen- og i fjor så bortimot 2500 vektere Filmen må landes. Budskapet må ter, bygningsmateriale eller frisør- Sprint, Marriot og Alaska Airli- tar karene på innsiden av disken. fi lmen. Jon Norheim, fagsjef ved settes i perspektiv, og det bør trek- sakser. Moralen er at hver enkelt nes, tatt turen til fi skemarkedet i Det gjentagende koret er en del av Vekterskolen, forteller at fi lmen kes frem noen aspekter som gjør virksomhet må fi nne sin egen Seattle for å oppleve og lære av det fi skehandlernes image. Det samme er gjerne brukes som en opptakt til at folk ser at de kan bruke dette i oppskrift på hvordan de kan skape glade, kreative miljøet som har ført alle påfunnene som inkluderer enkelt- gruppeoppgaver. sin egen hverdag. Dette handler holdninger som gir en gladere, mer til at både fi skehandlernes lojalitet mennesker, både kunder og andre. – Filmen står ikke alene. Den ikke om å kaste fi sk. For oss hand- energisk og serviceinnstilt kultur. til arbeidsgiveren og kundetilfreds- En fi skehandler spøker med en liten har imidlertid et godt budskap, ler dette om å gå litt dypere inn i Det fi nnes mange «tenk posi- heten har økt. gutt ved å bevege kjeven på en diger og er såpass kreativt og morsomt viktige temaer som holdninger og tivt»-konsepter, og det er delte Den er den første Fish!-fi lmen fi sk og late som om den snakker. En laget at den fenger samtidig som yrkesetikk. meninger om dem. Kritikerne som har slått best an i Norge. kunde får en klem. En annen forbi- den får deg til å tenke litt. Den mener dette er for lettvint og at I tillegg fi nnes det arbeidshefter, passerende får et håndtrykk. En tredje løsningene som presenteres er for bøker og skreddersydde opplærings- kunde får på seg hvitt forkle og blir satt enkle. En opplæringssjef i hotellkje- seminarer. På internasjonal basis er bak disken. Damen mister to fl yvende den Marriott sier på sin side til det imidlertid Fish! blitt en stor forret- fi sker før hun får tak i den tredje. Det amerikanske magasinet FastCom- ning med fl ere bøker, fi lmer, effek- hele skjer til stor applaus fra tilsku- Les mer på nettet: pany at næringslivet har en tendens ter og et eget konsulent selskap der erne som har stimlet sammen for å ■ Pike Place Fish Market: http://www.pikeplacefi sh.com/ til å komplisere ting. Hun mener at Yokoyama er en av konsulentene. følge opptrinnet. Det er sånt som kan fi skehandlerne minner om at god «gjøre dagen» til enkeltmennesker. 12 LIV & LEDELSE NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Hold påpå lederne:lederne: Lederjobben skal være Legg opp en familie- Skap konstruktiv kom- 1 en a utfordring. 5 vennlig personalpolitikk. 9 munikasjon og et godt tips for å Lederjobben skal ha Skap en åpen og ærlig sparringsmiljø i leder- 2 klare rammer og et klart 6 dialog om arbeidsbyrden. gruppen. beholde fundament. Rekrutter ledere som Lederens lønn skal Gi innfl ytelse 7 har de samme grunn- 10 være rettferdig. 3 og selvstyre. leggende verdiene som medarbeidere Sørg for at ledelses- virksomheten. Tipsene er overskrifter på 4 kompetansen hele Avdekk og fjern faktorer råd utarbeidet av Ledernes tiden utvikles og 8 som hindrer utøvelse Hovedorganisation i Dan- på ledernivå vedlikeholdes. av god ledelse. mark. Se www.lederne.dk. Forelesningene digitaliseres Forestill deg at du kan følge – Uansett hvor god en profes- sor er, kommer han til å miste en forelesning i biokjemi på interessen til den nye generasjo- iPoden din mens du løper nen av digitalelskende studenter deg svett på en løpemølle. hvis han ikke selv tar steget inn i digital verdenen, sier Lewis. Dette må vel sies å være Amerikanerne mener at video- maksimal utnyttelse av tiden forelesninger vil gi større fl eksi- for dagens travle studenter. bilitet i utdanningssystemet, og vil være tidsbesparende både for professorene og studentene. Man AV CAMILLA ALGARHEIM håper også å kunne nå et større [email protected] publikum ved å gjøre forelesnin- gene lettere tilgjengelige. Nå er det mulig for studenter å Flere norske universiteter er i laste ned videoopptak av foreles- ferd med å fi npusse sine systemer ninger på ulike stasjoner som med henblikk på videooverføring datamaskiner, og til og med til en av forelesninger til sine studen- liten iPod eller en MP3 fi l. Det vil ter. Jan Alexandersen, rådgiver for i teorien si at studenter i land der avdelingen for videreutvikling ved denne teknologien er tilgjengelig, universitetet i Tromsø, har jobbet faglig debatt ved at det opprettes begynnelsen var at mange elever til fl ere ganger. De vil også kunne vil kunne se forelesninger fra en med å utvikle denne teknologien diskusjonsgrupper på nettet. Ale- hadde dårlige datamaskiner som konsentrere seg om det som fore- fjelltopp skulle de ønske det. i nesten fem år. xandersen påpeker at denne type ikke var oppdatert, og dermed ble går i selve auditoriet fordi de vil ha Harry Lewis er professor i data – Videooverføring av foreles- teknologi vil kunne gjøre det let- særlig billedkvaliteten dårlig. Nå anledningen til å se forelesningen ved Harvard University. Alle hans ninger er nå en del av det vi kal- tere for studenter som bor langt har de fl este studentene ADSL- på video senere. Studenter kon- forelesninger er tilgjengelig også ler Learning Management System unna lærerstedet å følge under- tilkobling istedenfor ISDN. sentrerer seg ofte for mye om å ta som videoforlesninger. (LMS). Konseptet LMS er basert visningsprogram. – Det var også mye etterarbeid notater. – Eleven kan gratis laste ned på at man integrerer forskjellige – Studenter som er syke vil som tung redigering. Dette ble Noe av faren med videoforeles- alle mine forelesninger, og den tjenester på en nettside som er også kunne se forelesningene fra for tidskrevende i tillegg til at det ninger er at man kan miste noe av første er allerede tilgjengelig på utviklet for Universitetets stu- en hjemmeterminal. Det er også skulle gjøres videoopptak. Nå har lærer-student-kontakten. iTunes underviser. Vårt hoved- denter. mange studenter som jobber ved vi fått en mye mer effektiv tekno- – Derfor satser vi ikke for øyeblik- formål er å gjøre forelesningene så Læringsmateriale fra fore- siden av studiet, og de vil kunne logi hvor elevene også har tilgang ket på videooverføring på en massiv tilgjengelig som mulig, sier Lewis lesninger blir lagt inn på en nedlaste dagens forelesninger til PowerPoint presentasjoner via skala. Målgruppen vår er først og til Ukeavisen Ledelse. passordbeskyttet nettside. Det hvilken som helst tid på døgnet. Vi LMS tjenesten. Dette vil studen- fremst de som har problemer med I USA fokuseres det mye på gir studentene muligheten til å bruker nå et system kalt Flash som tene først og fremst ha nytte av når å komme på forelesninger. Vi vil viktigheten av denne type tek- jobbe med gruppeoppgaver selv kan overføre fi lm, lyd og bilder. de forbereder seg til eksamener, ikke at videooverføring skal erstatte nologi for i det hele tatt å kunne om de ikke befi nner seg i samme Det har tatt en stund å utvi- sier han. tradisjonelle utdanningsmetoder. fange oppmerksomheten til rom. Alexandersen mener også at kle videoforelesninger, forteller Så i teori er det nå mulig for Den skal være supplerende, sier studentene. LMS tjenesten oppfordrer til god Alexandersen. Hovedproblemet i studenter å se en forelesning opp- Alexandersen. Vil du lære LØFT? LØFT-kurs 20. - 21. april Er du leder, personalmedarbeider eller organisasjonsutvikler som har behov for å lnne nye veier i ditt utviklingsarbeid, kan du delta på vårt LØFT-kurs 20. - 21. april i Sandvika utenfor Oslo. Vi lover to inspirerende og nyttige dager!

Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) er en klok og effektiv måte å utvikle mennesker og organisasjoner på. Veien til god ledelse, bedre team og nye måter å samarbeide på er kortere enn du tror, hvis du behersker de grunnleggende elementene i LØFT.

Påmelding på www.agenda.no eller på tlf 67 57 57 00. :KARRIERE FLAIR NYTT SPENNENDE MAGASIN OM KVINNER, KARRIERE OG EGENUTVIKLING FLAIRbusiness :DESIGN FLAIR :LEDELSE FLAIR :FINANS FLAIR :BALANSE FLAIR

BLI ABONNENT: Få 4 utgaver for KUN kr. 200,- BESTILL I DAG: [email protected] Få FLAIR business hjem eller til kontoret! Utvid ditt jobbibliotek og hold deg oppdatert på aktuelle temaer innen arbeidsmarkedet. Vi tilbyr deg 4 utgaver av FLAIR business fullspekket av portetter, fagstoff, egenutvikling, litteratur, mote og reise. www.flair-business.no 14 LIV & LEDELSE NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE HØYSKOLEREKTOREN: TEKNOLOGEN: NÆRINGS LEDERUTFORDRINGEN – På sikt er utfordringen – Vi trenger fl ere å styrke kompetansen skolerådgivere. Ukeavisen Ledelse har snakket med disse fi re innenfor realfagene. personene om Øystein Djupedal og utfordringene Marit Stykket Ulf Christensen President i NITO (Norges ingeniør- og han står overfor som kunnskapsminister: Rektor ved Høgskolen i Tromsø teknikerorganisasjon)

Kunnskapsminister Øystein Djupedal: Må levere kunnskap det er behov for

a Øystein Djupedal tok over Rogaland først på dagsordenen utviklingen i Nord-områdene. Jeg er også spent på – Den største utfordringen Djupedal står overfor å se om Djupdal klarerer å se bredden i det beho- som kunnskapsminister for øyeblikket, er å skaffe nok ingeniører til bedrif- vet som ligger i arbeidsmarkedet både med hensyn tene i Rogaland fylke, sier Ulf Christensen, rektor til ulike yrkesgrupper og kjønnsfordelingen. Han etter Kristin Clemet, var det ved Høgskolen i Tromsø. Det trengs rundt 1000 må satse på å få kvinner inn i ingeniøryrkene, sier D ingeniører for å dekke behovet i Rogaland. Kon- Christensen. ingen lett arv han overtok. Clemet serndirektør Øyvind Mikaelsen uttalte til Dagens hadde satt tydelige spor etter seg. Næringsliv at hans selskap Acery taper rundt to mil- «Den største Mattehjelp til ingeniørstudentene liarder kroner i året fordi de mangler kvalifi serte utfordringen En undersøkelse utført av Norsk matematikkråd Han har både ført videre Clemets folk. Derfor henter selskapet nå folk fra Russland, vakte oppsikt i mediene denne uken. Den viste at Polen og de nye EU-landene. Djupedal står matematikkunnskapene til selv studenter på kre- linje og lagt om kursen radikalt. – På sikt er utfordringen å styrke kompetansen overfor for vende mattestudier på høyskolenivå var ekstremt innenfor realfagene. Da er i hvert fall ikke løsningen dårlige. Marit Stykket, president for Norges Inge- AV CAMILLA ALGARHEIM å legge ned studieplasser. Med hensyn til satsingen øyeblikket, er niør- og teknikerorganisasjon (NITO), mener at [email protected] på Nord-områdene, må vi som bor her selv bli aktø- Djupedals utfordring først og fremst er å hindre rer for utvikling. Det må opprettes incentiver i sam- å skaffe nok at ingeniørstudenter slutter før de har fullført det Nå må Djupedal konstatere at vi har fått en etterspør- arbeid mellom næringsliv og utdanning. Det må ingeniører til første året. sel etter kunnskap det ikke er nok av. Utfordringen også drives forskning for å kunne utvikle en bære- – Studentene må få hjelp i matte. Det kan også er i første rekke å sørge for at det gis utdanning som kraftig Nord-norsk næring. Jeg er spent på hvordan bedriftene i settes opp mentorordninger med næringslivet som samsvarer med det samfunnet har behov for. Han Djupedal vil ta fatt de utfordringer Nord-områdene Rogaland fylke.» begge parter vil få utbytte av på sikt, sier Stykket. må nå fi nne løsninger på akutte utdanningsproble- representerer. Desentralisering kan være en løs- – Vi trenger fl ere skolerådgivere. Dette satses mer. Samtidig må han gjøre alvor av SVs politikk ning. For Djupedal ligger det også en utfordring det langt sterkere på i andre land. Det er vanske- om å satse på forskning. i å kunne bidra til å gjøre realfag mer interessant. lig for unge mennesker å ta valg, og ofte velger de Denne uke meldte mediene at norske bedrifter Her må han sørge for at man både opprettholder seg bort. Resultatet er at de sitter igjen med for lite nå satser på å rekruttere ingeniører fra utlandet. Det og lager nye studieopplegg som kan friste elever kompetanse i det de skal søke seg inn på høysko- er også en økende bekymring for dalende interesse til å velge realfag. Det at det utdannes folk innefor ler og universiteter. Skolerådgivning er et forsømt og kunnskapsnivået i realfagene. real - og teknologifagene er helt fundamentalt for område. Det bør også tenkes realfag helt ned på bar- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 LIV & LEDELSE 15 LIVSLEDEREN: FORBUNDSLEDEREN: – Djupedal bør tenke – Det bør satses på ANALYSE: Øystein Djupedal kvalitet og ikke god rådgivning. kvantitet. Helga Hjetland STERKE SIDER MULIGHETER Sigrun Vågeng Leder for Utdannings- + forbundet ■ Bred politisk erfaring ? ■ Kan utnytte forskningspotensialet Direktør i NHO ■ Arbeider hardt og målrettet i norsk næringsliv ■ Snakker enkelt og direkte ■ Ny giv for kompetanseutvikling FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX ■ Viker ikke for kritikk i kommunene

SVAKHETER TRUSLER ■ Snakker uten å tenke ! ■ Økt mangel på kvalifi sert arbeidskraft ■ Mangler formell ■ Stadig fl ere unge akademikere blir kompetanse arbeidsledige ■ Har et rastløst lynne ■ Makter ikke å utdanne fl ere matte- lærere, sykepleiere og ingeniører Kunnskapsminister med trykkeribakgrunn BARE VIDEREGÅENDE: Øystein Djupedal har utdannings- og forskningskomiteen, fi nanskomi- selv bare fullført videregående skole, og før han teen og den utvidede utenrikskomiteen. ble politiker på heltid jobbet han som vaktmester og trykker. Han hevder at det han mangler av SKJELVEN: Han uttalte nylig til bladet Forskning akademisk erfaring gjør han opp for i politisk at han hadde følt seg skjelven da han gikk ut døra erfaring. Djupedal har en imponerende politisk på Soria Moria. – Der foran et samlet presse- karriere som startet med at han meldte seg inn korps, gikk det opp for meg at jeg bladde over til i Rosenborg Sosialistiske Ungdom i Trondheim et nytt ark i livet mitt. Jeg vet ikke hvordan fortset- som 16-åring. telsen vil bli. Etter tolv år på Stortinget var jeg blitt trygg i rollen jeg hadde der. Nå er det noen der MANGE VERV: Siden har han sittet med en ute som har helt andre forventninger til meg, sa lang liste politiske lederverv og etter å ha klatret Djupedal til Forskning. På tross av at han i likhet oppover på partistigen ble han Stortingsrepre- med sin forgjenger har hatt en noe vaklende start, sentant i 1993. Etter fi re år ble han nestleder i skal nå alt rettes opp utstyrt med hans sterkeste partiet og han har vært medlem av både Kirke-, våpen: et brennende engasjement for kunnskap.

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

Øystein Djupedal har lovet Djupedal har lovet følgende: å fylle vann i alle skole- bassengene i landet. ■ Lengre skoledager for å styrke elevenes læring ■ Makspris og full dekning i barnehagene ■ Vann i alle svømmebassengene på skolene ■ Gratis skolebøker for elever i den videregående skole ■ Rekruttering av tusenvis av nye lærere ■ Styrket opplæring i fagene norsk, matte og engelsk ■ Øke prestasjonen til norske elever innenfor matematikk og naturfag Akutte problemer: ■ 50 prosent av alle ingeniørstudenter hopper av etter det første året nehagenivå. Vi har jobbet hardt for å få teknologi og ■ 50 prosent av elevene som velger yrkesfaglige studier design inn som obligatorisk fag. Innefor denne type i videregående skole slutter før eksamen fagområde må det bli kanalisert midler til lærere ■ Studenter ved NTNU svarer feil på fi re av ti matte- og utstyr. Dette er en veldig fi n måte å visualisere oppgaver fra ungdomsskolen realfagene. Stykket er enig med Christensen at det bør jobbes for å fremstille de tradisjonelle realfagene som inter- «Politiske essante og morsomme. – Det har helt klart frem til forskning og utvikling. Vi har store forventninger Alle kan ikke ta masterstudiet nå vært en mangel på motiverende mattelærere. myndig heter til at kunnskapsministeren følger opp dette i Stats- Djupedal har fått mye kritikk fra universitetsmiljøene Man bør derfor se på muligheten for å innføre dif- og næringslivet budsjettet for 2007. På tross av at Norge er en kunn- for at han vil senke opptakskravene til høyskoler og ferensiert lønn også på undervisningssiden for å skapsnasjon, er det faktisk slik at barn i Ghana er universiteter. Han ble møtt med særlig bekymring fra tiltrekke bedre kvalifi serte folk til denne yrkesgrup- må her jobbe fl inkere i gangetabellen enn norske barn. Dermed NTNU, som hevdet at nivået allerede var for lavt. pen, sier NITO-presidenten. sammen for å står Djupedal ovenfor en formidabel utfordring. – Jeg mener det ikke er mulig å gi alle med fag- Han bør gå inn for at det innføres språkstimule- brev generell studiekompetanse så sant man da ikke Realfagene må legge basisen legge forholdene ring og sosialisering i barnehagene for å skape et går inn for å forandre hele skolesystemet, sier Helga Djupedal poengterer ofte at kunnskap, og da særlig til rette for de godt grunnlag. Alle bør fullføre videregående skole, Hjetland, som er leder for Utdanningsforbundet. realfagene er basis for opprettholdelse og videreut- sier Vågeng. Hun hevder at rundt 20 prosent i dag – Jeg skjønner at dette bygger på en grunnleg- viklingen av velferdsstaten Norge. som velger dropper ut. gende SV-tanke om at utdanning skal være tilgjen- – Når det gjelder forskning, har Stortinget gitt mattebaserte Vågeng mener Djupedal også må skape mer opp- gelig for alle, men den er ikke gjennomførbar. Det sin tilslutning til at forskingsinnsatsen må utgjøre merksomhet rundt basisfagene. bør satses på god rådgivning, og unge mennesker 3 prosent av NBP innen 2010, sier Sigrun Vågeng, fagretninger.» – Politiske myndigheter og næringslivet må her bør også inspireres til å velge utradisjonelle yrker. direktør i NHO med ansvar for arbeidspolitikk. jobbe sammen for å legge forholdene til rette for de Det er viktig at man utdanner seg til det man vil. Det Forskning er blitt et satningsområde idet regje- som velger mattebaserte fagretninger. Jeg tror ikke er mange mennesker som sliter med masterstudiet. ringen prøver å nå sitt mål om en vekst i næringsli- nødvendigvis at man trenger å ansette fl ere lærere. Det må ikke bli slik at alle tvinges til en utdanning vet som gir en avkastelse på 20 milliarder. Da er det bedre å etterutdanne den arbeidsstyrken på dette nivået. Det viktigste er at man får en god – Det krever i sin tur rammebetingelser og vir- man har. Djupedal bør tenke kvalitet og ikke kvan- grunnopplæring. Den er nøkkelen til god bredde og kemidler som oppmuntrer bedriftene til å satse på titet, sier Vågeng kompetanse i samfunnet, sier Hjetland. 16 LIV & LEDELSE NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Når ledere møter motgang I sin bok «Why Smart Executives Fail» avslører Sydney Finkelstein hvorfor ledere mislykkes.

vordan kom du på ideen engasjere seg i et handlingsmønster som de å studere lederskaps- selv vil unngå. Men det største problemet i FREMRAGENDE FAGFOLK -H feil istedenfor suksess- de styrene jeg har studert er måten styre- historier? medlemmene kommuniserer seg i mellom ■ Med enerett for Norge bringer Ukeavisen Ledelse en serie – Den kom fra fl ere hold. I litteratur om på. Det oppstår ofte en kultur hvor de ikke intervjuer med inter nasjonale enere innen ledelses faget. ledelse fi nnes det et godt utvalg om selskaper jobber effektivt som gruppe, i den forstand og organisasjoner som har gjort det bra. Disse en gruppe skal jobbe effektivt innenfor en ■ SYDNEY FINKELSTEIN er professor i ledelse ved Tuck School bøkene er ofte skrevet av tidligere ledere som organisasjon. Altfor ofte er det mangel på en of Business ved Dartmouth College. Han er direktør for fakultetet forteller om sine prestasjoner. Men det fi n- åpen konstruktiv debatt. Det er ingen forsøk som tilbyr fl aggskipprogrammet Tuck Executive program. Han er nes veldig få bøker om de som ikke har gjort på å samle informasjon som kan være nyt- også rådgiver for selskaper som American Express, BASF, Boeing og det så bra, alle de tingene som ikke fungerte. tig for styrets funksjon. Styremedlemmene General Electric. Alle sier vi at man skal lære av sine feil, men prøver å unngå å komme i situasjoner hvor Finkelstein har skrevet boken «Why Smart Executives Fail», som det er sjelden at vi bruker tid og energi på å de må stille de «riktige» spørsmålene. Dette er basert på en studie av 51 bedrifter. Boken identifi serer grunn- gjøre noe med det. Så til en stor grad var det kan være fordi de ikke tenker på seg selv som leggende lederfeil, hvilke varseltegn man skal titte etter og hvordan dette som var min motivasjon. Det var også et gruppemedlemmer. Så en potensiell forand- ledere kan lære av sine feil. veldig interessant tema og en annen måte å se ring som kan gjøre en stor forskjell er at man på lederskap på. Man kan lære veldig mye ved prøver å forbedre kommunikasjonsnivået å se på lederskap fra dette perspektivet. mellom styremedlemmene. med kundens behov. ■ Belønne ansatte som klarere å identifi - – Hvordan gikk du frem for å iden- – Motorolas satellitt-baserte Iridium- sere feil og svakheter i selskapets prosedyrer. tifisere hvilke feil du skulle konsen- prosjekt endte opp med å koste dem ■ Få ledere til å sette et eksempel når det trere deg om? milliarder. Hva var det som gjorde at gjelder å innrømme og å lære av de feil som – Jeg begynte med å se på de tilfellene som de ikke la ned prosjektet tid ligere? har blitt gjort. har vært i nyhetsbildet. Jeg samlet data fra – Det er mange selskaper med store mål som ■ Motta kritisk evaluering fra genuine bedrifter der de ble spurt om hva som hadde gjør det bra. Når det gjelder Motorolas satel- outsidere. gått galt. Først måtte jeg selvfølgelig fi nne ut litt Iridium- prosjekt var det ingen dårlig idé ■ Unngå og først og fremst tenke skade- om det overhodet var mulig å samle inn nok i utviklingsfasen. I dette tilfellet dreide det kontroll. Tenk i stedet på at skaden skal om det som hadde gått galt. seg om ledere som lot seg fjernes. For det andre ville jeg ikke selv falle i den fellen at de inkludere data som viste seg «Selv om det er undervurderte store hind- – Finnes det grunner til at gründere å være et industrifenomen ringer. Det var det som ble kan være mer risikoutsatt? hvor alle selskaper innefor en mange åpenlyse ødeleggende for prosjektet. – De fl este vellykkede entreprenører har fått industri hadde problemer. Og De hadde den satellittba- høre at de ikke kommer til å lyktes. Og alle til slutt måtte det kunne påvi- forskjeller i bedrifts- serte ideen som var fi n i seg vil ha den samme historien som de forteller ses at dårlig ledelse hadde kulturen til land var selv men dette var et åtte år andre at de klarte å motbevise sine kritikere. ført til betydelige tap. Jeg var langt prosjekt fra begynnelse Men til tider kan denne type selvtillit bli farlig ikke ute etter små problemer. det overraskende å til slutt. I mellomtiden kom for det vil komme til et punkt hvor man mis- trenger en sakkyndige innefor bedriften som Jeg ville se på tilfeller der dår- se hvordan de samme mobiltelefonen til å dominere ter noe av kontrollen over selskapet. Det kan jobber med å identifi sere muligheter for kjøp lig ledelse hadde hatt drama- markedet, men dette ble helt også hende at din innsikt og magefølelse ikke å sammenslåinger slik at du har et forsprang tiske konsekvenser. Derfor feilene ble gjort helt oversett. De fortsatte å bruke stemmer ettersom bedriften vokser. Vi vet at på konkurrentene når muligheten byr seg. var det mange bedrifter som uavhengig av land 32 milliarder kroner på pro- de fl este gründere ikke klarer overgangen fra En tredje faktor er at man planlegger inte- ikke oppfylte mine kriterier sjektet og tok ikke i betrakt- oppstarterbedrift til etablert fi rma. Det er ofte greringen av forskjellige aktiviteter nøye. og jeg endte opp med et mye og kultur. » ning at den antagelsen de på grunn av at de tror de har løsningen på alt Viktigheten av denne prosessen blir alltid mindre antall bedrifter som hadde gjort seg før ikke len- og ikke tar råd fra andre. undervurdert. Den krever nøye planlegging jeg kunne studere i detalj. Jeg ger var gjeldende. Fallgruve nummer to er at gründere er og analyse av kvalifi serte folk. Det er ikke før inkluderte også utenlandske selskaper i Japan Mer generelt skaper antagelser som ikke uvillige til å bygge opp et team av talentfulle kjøpet eller sammenslåingen er gjennomført og Europa i undersøkelsen min. blir analysert på nytt til at mange bedrifter individer rundt seg som er nødvendig for å få at man kan se om man har lyktes eller ikke. gjør strategiske feil. Hver strategi er basert andre synspunkter på drift og så videre. Den – Så du mener det du fant ut også på antagelser om markeder, kunder, konkur- siste fallgruven er at de fl este gründerpro- – Når er det virkelig fare for at det vil gjelde i land utenfor USA? ranse og produkter. Disse antagelsene ligger sjektene ikke er selvstendige i den forstand at kan oppstå store problemer i en – Ja, det er jeg sikker på. Selv om det er bak et selskaps strategi og på det tidspunktet mange blir startet i partnerskap med andre. bedrift? mange åpenlyse forskjeller i bedriftskulturen de blir utformet er de jo gjeldende. Men ver- Disse partnerskapene trenger mye vedlike- – Det er ikke alltid at man har den nødvendige til land så var det overraskende å se hvordan den forandrer seg. Det å ikke gå tilbake å se hold. Dette er arbeid som tilsynelatende ikke dataen tilgjengelig for å kunne identifi sere de samme feilene ble gjort helt uavhengig av om de fortsatt er gjeldende kan få katastrofale kommer bedriften til gode. Partnere har sine faresignal og det vil eksistere ulike oppfat- land og kultur. Dette syntes jeg var bemer- følger. Men fortsatt er det mange selskaper egne interesser å ivareta, selv når de sitter i ninger av de forskjellige indikatorene. Noen kelsesverdig. som går i denne fellen. styret. Dette er farlig å overse. Jeg har sett nøkkelspørsmål som kan stilles er; Når jeg jobber med bedrifter så bruker at ting har skjedd i fl ere gründerbedrifter ■ Er selskapets strategier for kom plekse for – Tror du at noen av disse feilene vi alltid tid på å analysere strategier som er som har hatt store selskaper som partnere, å løse enkle problemer? kunne vært unngått hvis styret basert på antagelser. Det går ut på at man selskaper som Sony, IBM og Microsoft. Det ■ Går selskapet så bra at man ikke lenger i disse bedriftene hadde fungert identifi serer de antagelsene som bedriftens er derfor viktig at gründersjefer skjønner at ser på hva man trenger å gjøre for å holde bedre? strategier er basert på og at man spør seg selv slike partnerskap må pleies og at det er en seg på topp? – Ja absolutt, bedriftsstyring og det at styret om de fortsatt er gjeldende. Det kan være en viktig del av deres funksjon som leder. ■ Er det en indikasjon på større problemer har en aktiv rolle er nødvendig for at man skal stor feil å ikke gjøre dette. når senior ledere plutselig slutter? kunne løse mange av de problemene som ble – Hvilke fallgruver må man unngå ■ Er selskapets sjefer så opptatt av penger avdekket i undersøkelsen. Men som du vet, – Er det noen spesielle teknikker ved kjøp av selskaper og sammen- og grådighet at de tar betenkelige beslut- i mange tilfeller så er styret ødelagt. Det er bedrifter kan bruke for å kunne slåinger? ninger? ofte at styremedlemmer føler at de står i gjeld følge markedsutviklingen? – Her trengs det nøyaktighet. Ofte tror du at ■ Er forventningen rundt selskapets frem- til selskapets sjef fordi det var han eller hun – Det er mange ting en bedrift kan gjøre; du har gjort en tilfredsstillende analyse men tidsutsikter bare tomt snakk? som sto bak utnevnelsen. Styremedlemmer ■ Man kan etablere interne mekanismer du har egentlig ikke studert i detalj hva et ■ Er selskapets sjef og andre seniorledere er også privilegerte. De blir hentet med pri- for å fange opp strategier og teknologi som selskap dreier seg om. så aggressive og selvsikre at de ikke kan vatfl y til selskapets hovedkvarter og de får har blitt introdusert av konkurrenter og Det er også viktig å posisjonere seg slik at stoles på? store summer i godtgjørelse. Mange styre- andre selskaper som sitter med lignende man har identifi sert de beste kjøpene før de AV JAMES NELSON medlemmer er selv sjefer for andre bedrifter utfordringer. er tilgjengelige på markedet. Hvis du venter OVERSATT AV CAMILLA ALGARHEIM og de ønsker ikke selv å bli utfordret av sine ■ Forsikre seg om at de forbedringene på at en megler skal vise deg hvilke selskaper egne styremedlemmer. De vil derfor ikke som selskapet helst vil gjøre også står i tråd som er til salgs er du virkelig for sent ute. Du UKEAVISEN LEDELSE – NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 LIV & LEDELSE 17

I´a`eXXd ;d]Wi`[hj"Ijebj"OZcoa" CeZ_]e]7cX_i_´i

¶Ê iÀ À`ˆ Ûi ˜i iÀ iʎ ÛFÀ `ÕÊ >ÀÊ @eXXckb_]^[j[h_;khe8ki_d[iiIY^eeb ?Z[dj_Ói[h[hZkZ[]c[Zlh[l[hZ_[he]ah[l[haedj_dk[hb_] \W]b_]e]f[hiedb_]kjl_ab_d]5H_d]eiif((*/&&&&c[bbec ab$&/&&e]'+&&_dd[dj_hiZW](&$cWhi$

L_[h_ij[hal[aije]i´a[h :jgd7jh^cZhhHX]dda6HZgZi Zoaj_][aedikb[dj[h%\eh[b[i[h[0 `dchjaZcihZah`VebZY[d`jhe€ ^cciZ`ihdei^bVa^hZg^c\\_Zccdb Hdb`dchjaZci^:jgd7jh^cZhhHX]dda^YZc" `dbeZiVchZjik^`a^c\#K^]_ZaeZg i^ÒhZgZgYj`jcYZcZhediZch^Vad\hZa\ZgYZ k€gZ`jcYZgi^a€jia³hZh^ii egdhZhhZghdbjia³hZg!d\ZgYg^kZcYZ[dg€ ediZch^Va\_ZccdbegZhiVh_dch" ³`ZWZYg^[iZcZh^cciZ`iZg#9jk^aWa^ZcYZaVk jik^`a^c\^ccZchVa\!hZgk^XZd\ Zi`dbeZiVchZb^a_³hdbk^ahi³iiZd\Yg^kZ aZYZahZ#K€gZjik^`a^c\hegd\gVb" bZgiVgji\Vc\hejc`i^`jcYZch [gZbY^cZWZhiZ[ZgY^\]ZiZghdb`dchjaZci# b€a[dghZah`VeZid\k^jik^`aZg 9jW^YgVg^hidg\gVYi^a\_Zccdb[³g^c\ZcVk Z[[Z`i[jaaZhVa\hhigViZ\^Zghdb egdhZhhZcZhdb`dchjaZci$[dgZaZhZg# ^beaZbZciZgZh^]ZaZdg\Vc^hV" h_dcZc#K^]VgZiinYZa^\b€a 9j]Vg\dY[dggZic^c\h[dghi€ZahZd\`db" db`dc`gZid\b€aWVgZ[[Z`ie€ bjc^hZgZg\dYibZYaZYZgZ#9j]VgWZinYZa^\ `jcYZVgZcVZc#

hVa\hZg[Vg^c\d\`Vck^hZi^a\dYZgZhjaiViZg# K€gk^h_dc/ 9j]Vg_dWWZibZY`dbbjc^`Vh_dcd\dee" K^jia³hZg`gV[ii^a€h`VeZkVg^\Z [³a\^c\^hVa\!hZgk^XZZaaZgaZYZahZ#;dgbZaaZ gZhjaiViZg# `kVa^Ò`Vh_dcZgd\]³nh`daZjiYVcc^c\Zg gZaZkVci!bZc^``ZVk\_³gZcYZ# K€g[dggZic^c\h^YZ/ K^dbhZiiZghigViZ\^i^akZgY^ d\kVg^\ZegZhiVh_dcZge€ :k[hel[h)&he]l_eff\ehZh[h `jcYZVgZcVZc# if[i_[bjal_dd[hj_bi´a[

H_d]eiifjb\$((*/&&&&e]alWb_Ói[hZ[]\eh_dj[hl`k_dd[d(&$cWhiab$'+&&

Innovation er et rådgivningsselskap spesialisert innen strategisk rådgivning, strategisk M&A og forretningsutvikling. Selskapet ble etablert i 1992. Vårt formål er å skape konkret og varig verdi gjennom faktabasert analyse, interaksjon og nyskapende løsninger. Fra vårt kontor i Oslo betjener vi både norske og internasjonale kunder.

Vil du jobbe med strategisk endring?

Analytikere Senior prosjektleder

Vi søker unge ambisiøse personer med inntil 2 års arbeidserfaring Hvis du har jobbet 5-8 år med strategiutvikling, primært innenfor IKT, til å styrke vår analysekapasitet. Vi ser etter kandidater med minst 4 i et rådgivningsselskap eller annen virksomhet, er du kanskje riktig års relevant utdanning på høyskole eller universitetsnivå, med svært for denne stillingen. Du må ha betydelig erfaring fra å lede relevante gode resultater. Vi tilbyr profesjonell oppfølging med sikte på at du skal pro sjekter, og kunne vise til gode resultater. Du må også demonstrere utvikle deg videre som rådgiver. gode kommunikasjonsevner både skriftlig og muntlig. Høyere utdan- ning er en forutsetning.

I Innovation tror vi at uvanlige mennesker med høye ambisjoner genererer nyskapende og uvanlige resultater. Derfor ønsker vi en organisasjon satt sammen av mennesker med ulik bakgrunn, både personlig og faglig. Hos oss får du arbeide med toneangivende virksomheter på deres mest sentrale områder. Mer informasjon fi nner du på www.innovation.no. Send gjerne søknad med CV på e-mail [email protected] innen 24.03.06. Du kan også ringe Gry Røysheim på tlf. 23 01 23 00. 18 LIV & LEDELSE NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Mer innfl ytelse Statens lønnsvinnere 4STEIN ERIK HAGEN, storak- 4SVEIN AASER, toppsjef i DnB-Nor, og Jon sjonær i Orkla, mener at han med Fredrik Baksaas, konsernsjef i Telenor, var fjorårets sine 17 prosent av aksjene bør ha lønnsvinnere blant toppledere i selskaper der staten rett til å oppnevne 28 prosent av er stor eier. Begge hadde en samlet vekst i lønn og medlemmene i Orklas bedrifts- bonus på 40 prosent. (Dagens Næringsliv) forsamling. Begrunnelsen er at aktive eiere bør ha forholdsmes- sig mer innfl ytelse enn passive Vraket som sjef Stein Erik Hagen aksjonærer. (DN) 4BØRGE BRENDE, tidligere miljøvernminister, ble vraket til jobben som sjef for FNs miljøprogram. Nå LEDERE I FARTEN vil han satse på politikk og gjenreise Høyre. (Dagbladet) Børge Brende FOTO: THOMAS BJØRNFLATEN/SCANPIX FOTO: FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Fordel å være kv

et må en bevisst strategi til for å rekruttere Lærte av bondevik kvinner til lederposisjonene i samfunnet. Hilde Frafjord Johnson Fra ungdomsorganisasjonen hoppet Hilde over i DMen når en først er på toppen i visse posisjo- storpolitikken som politisk rådgiver for Kjell Magne ner, er det mange fordeler ved å være kvinne. Det Stilling: Livsnyter og freelancer. Bondevik, før hun selv endte på Stortinget. mener tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Familie: Single. - Hvordan lærte du å lede? Johnson. - Jeg har jo aldri hatt noe bevisst forhold til at jeg I syv år satte hun sitt preg på norsk og internasjo- Fritid: Trene og holde seg i form, skulle bli leder noen gang, absolutt ikke. Jeg var nal utviklingspolitikk som Norges utviklingsminis- god mat og vin med gode ven- engasjert fordi jeg gjerne ville være med på å for- ter. At en kvinnelig norsk statsråd skulle få så mye ner, elsker å lese bøker. andre verden, og sånn har det alltid vært med meg. å si for fredsavtalen i Sudan som gjorde slutt på en Men når du jobber så tett på andre ledere som jeg 21 år lang blodig borgerkrig, vakte internasjonal Utdannelse: Hovedfag i sosialantro- har gjort, så lærer du mye om ledelse av dem. oppsikt. I den sammenheng ble Frafjord Johnson pologi fra Universitetet i Oslo med - Kjell Magne Bondevik har nok vært min viktig- avbildet i avisene sammen med afrikanske presi- feltarbeid fra Tanzania. Også studier ste mentor. Han har lært meg mye om teamledelse, denter og internasjonale særlig fra regjeringstiden. Bondevik har en evne til toppolitikere som Colin ved Selly Oaks Colleges i Birmingham. å lytte til alle, la alle få muligheten til å fremlegge Powell og Kofi Annan. Karrièreglimt: Første lederverv i KrFU sine vurderinger og til å skjære gjennom og fatte LEDERSPEILET Mange har spurt Hilde som 16-åring. Gikk gradene til nestleder i beslutninger når det var nødvendig. Han er god på hvordan det er å være prosess, på å delegere, samle trådene og evner som norsk, ung kvinne blant KrFU i 1986-1987, var politisk rådgiver for regel til å fi nne fram til samlende løsninger. Det er «Jeg har jo aldri hatt noe bevisst disse mektige menn: Kjell Magne Bondevik da han var partile- en nyttig erfaring. Den nye lederrollen nasjonalt og - Min erfaring var at internasjonalt dreier seg jo mye om teamledelse. Og forhold til at jeg skulle bli leder noen det var en fordel å være der og utenriksminister 1988-1991, konsu- så har jeg lært mye av hans bevissthet rundt leder- gang, absolutt ikke. Jeg var engasjert kvinne rett og slett. lent i ressursavdelingen i utenriksdepar- rollen som tjenesterolle. Han har vært veldig klar på - Hvordan da? tementet 1992-93 og stortingspolitiker for at du tjener folket med den rollen du er blitt tildelt fordi jeg gjerne ville være med på å - I mitt tilfelle, der av regjeringen. forandre verden.» mye av arbeidet var sam- Rogaland KrF i 1993-2001, utviklings- og taler med toppledere fra menneskerettighetsminister 1997-2000 Krevende leder Av Thea Elisabeth Haavet utviklingsland og inter- og utviklingsminister 2001-2005.. I tillegg til å lære av lederne rundt seg, mener nasjonale organisasjo- Frafjord Johnson den viktigste lederlæringen har [email protected] ner, var det absolutt Engasjerer mest akkurat nå: Å kommet fra erfaringene hun selv har gjort i sine to ingen ulempe å være nyte roen og gjøre ting hun ikke perioder som statsråd. Hun tror hun lærte av sine kvinnelig leder. Jeg kunne ta opp ting som jeg er feil og var en bedre leder i den andre perioden. sikker på at det ville vært vanskeligere å svelge at en har hatt tid til før – og ikke får tid - Hva har du lært? mannlig minister fra et vestlig land sa, spesielt til til igjen. Det blir fort travelt nok. - Jeg har alltid vært opptatt av å kunne mine ting afrikanske ledere, som er de jeg har kjent aller best. som leder, å ta faget på alvor. Det har også vært viktig I fredsprosessen for Sudan var dette veldig viktig. for meg å prøve å få folk til å trekke sammen – jobbe Jeg har også hatt veldig sterke og tøffe diskusjoner lokallag, til å bli medlem av sentralstyret og ble der- i team og få til resultater i fellesskap. Men jeg har med Ugandas president Yoweri Museveni, både om etter nestleder i ungdomsorganisasjonen i 1986. temperament og kan bli ganske irritert, ikke direkte demokrati og valg og kondomer i aids-kampen, og - Det var da jeg ble nestleder at jeg første gang ble på mennesker som regel – mest på maskiner og hatt krevende samtaler med fl ere andre. I mange veldig bevisst på mitt lederansvar, og det var spesielt sånn. Når stressnivået blir for høyt kan jeg lett bli tilfeller er jeg sikker på at de ikke ville tatt det jeg knyttet til at jeg som leder og jente følte at jeg hadde litt knapp og kjapp i svingene. Det merkes for de sa fra en mann på deres egen alder. Det har med et spesielt ansvar for jentene i KrFU. som jobber tett på meg. Det er en dårlig egenskap, kommunikasjonsform å gjøre. Vi er kvinner også - Som forbilde? men jeg tror jeg hadde litt bedre styring med dette som politikere, og det bør vi også være. Det er viktig - Nei, jeg liker ikke det uttrykket. Det dreide seg andre gangen jeg var statsråd. å bli godt kjent med politikerne, bruke humor og om å ta ansvaret for at jentene fi kk den plassen de - Jeg krever også forferdelig mye av mine med- ikke gå rundt og være stiv som en stokk. Kanskje er skulle ha i KrFU, og at de var trygge nok til å utfolde arbeidere både når det gjelder å levere og når det det lettere å være litt uformell og avslappet sammen seg. I alle organisasjoner og på alle arbeidsplasser gjelder tempo, men jeg krever kanskje enda mer med en type som meg enn med en 60 år gammel må man ha en bevisst kvinnepolitikk for at man skal av meg selv. Det gjør det slitsomt for begge parter, mann med slips, dress og stresskoffert som er for- få til likestilling i et system. Det mener jeg. Ellers og jeg tror nok at folk kunne bli litt tynnslitte i den mell og upersonlig? blir det raskt skjevt i menns favør. Nå snakker jeg første perioden. I den andre perioden satte jeg meg Frafjord Johnson understreker at dette ikke betyr om det generelle bildet som normalt er mannsdo- som mål å prioritere bedre, delegere mer og gi mer at hun ikke har autoritet eller at hun ikke blir tatt minans. positive tilbakemeldinger. En leder må også evne på alvor: - Så vi jobbet for jentekurs og egne jentesamlin- å si unnskyld dersom en har trått feil overfor en - Jeg har virkelig opplevd at jeg er blitt lyttet til, ger, og det var jeg som følte mest på akkurat det medarbeider. Jeg hadde nok en noe større ro i det for eksempel i Sudan-sammenheng. Det har vært ansvaret. Han som var leder i KrFU den gang var jeg gjorde, og evnet kanskje å prioritere litt bedre. veldig viktig. Men det kan virke som jeg som kvinne mann. Det var nok min første erfaring med å føle Men det vil ikke folk si til deg hvis du spør. kan virke mindre truende på dem, av en eller annen at det var noe som avhang av meg, og at jeg ikke - Hva vil de si da? merkelig grunn. måtte svikte mitt lederansvar. Jeg har sett i ettertid - Hun prioriterte absolutt alt. Har du en annen at når lederne i KrFU ikke har hatt like mye fokus type jobb, kan du sette et litt lavere ambisjonsnivå. Sto på for jentene på dette, har jenterekrutteringen gått ned. Det blir Men så lenge man skal bidra til å redde verden, Hildes lederkarriere begynte da hun ble medlem av også færre jenter i ledelsen. er det veldig vanskelig å legge noe til side og si at KrFU som 16-åring. Hun gikk fra å være leder av det der er ikke viktig. Hvis noen spør meg: Er det UKEAVISEN LEDELSE – NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 LIV & LEDELSE 19 Godtar mindre kake Petter Stordalen Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere 4KJELL BJØRNDALEN, leder i Fellesforbundet, vil ha bedriftseiere som investerer, og godtar at en større Mer taxfree-vin Utroskap og andel av kaka i bedriftene dermed går med til å betjene 4LARS SPONHEIM, leder i Venstre, kapitalen. (Aftenposten) vil endre taxfree-kvotene. I dag kan skattesvik man ta med én liter vin og én liter bren- 4BERGE GERDT LARSEN, DNO- nevin inn i Norge. Hvis du ikke tar med topp, fi kk besøk av politirazzia i går. Både Lattermild affære brennevin, kan du ta med to liter vin. kontoret og hans bopel i Bergen ble 4PETTER STORDALEN, hotellkonge, vitnet i Munch- Sponheims forslag innebærer at én liter ransaket på jakt etter viktige dokumenter. rettsaken i går. –Jeg har aldri hatt befatning med de brennevin kan «byttes» i tre liter vin eller Larsen er politianmeldt for grov økono- stjålne Munch-maleriene, sa en lattermild Stordalen ti liter øl. (VG) misk utroskap og grovt skattesvik. under sine fem minutter i vitneboken. (Dagsavisen) (Dagens Næringsliv)

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX vinne på toppen FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX

Hilde Frafjord Johnson under KRFs landsmøte i Tønsberg i fjor. viktig å gjøre dette nå - da blir mitt svar: Ja, det er Fortsetter kampen Igjen er Hilde ute på reise. Denne gangen på faktisk veldig viktig. For kampen mot aids/hiv, mot Det første Hilde Frafjord Johnson gjorde etter at hun et møte i Høynivåkommisjonen for «Legal Empo- barnedødelighet, for å slette mer ulandsgjeld. Jeg «Har du en annen overleverte nøkkelen til statsrådskontoret til Erik werment of the Poor». At kampen mot fattigdom- har erfart at det faktisk er sånn at hvis du ikke tar type jobb, kan du Solheim, var å dra til Afrika. Der ble hun nesten men fortsatt står øverst på hennes dagsorden, er ledelsesansvaret det innebærer å mobilisere der og tre måneder, blant annet for å besøke venner og det ingen tvil om. da, eller hvis du ikke drar på et møte, så er det ikke sette et litt lavere for å følge med på at valget på Zanzibar gikk riktig - Er New York en by du kunne tenke deg å bo i? sikkert at det skjer. Så det er faktisk ganske viktig ambisjonsnivå. for seg. - Jeg vil bo der jeg kan være med å bidra. Jeg er hvilke prioriteringer du gjør. - Det var først etter jul jeg var i Oslo uten å være en nomade som type, og har ikke så sterke følelser - Hvordan er det å leve med det presset? Du har jo Men så lenge statsråd. Da jeg vandret rundt i gatene på lyse for- for hvor i verden jeg ønsker å bo. Men New York er ganske mange menneskers skjebne i dine hender? middagen uten noen bekymringer i hodet, var det veldig fascinerende. Det er en verden i miniatyr med - Det er jo litt derfor jeg ikke har stresset veldig man skal bidra til nesten som å havne på planeten Mars. Jeg fi kk gjort representanter fra alle kulturer i verden – og derfor med å hoppe inn i en ny krevende jobb nå. Jeg trenger å redde verden, ting normale mennesker gjør igjen. Det var helt føler jeg meg veldig hjemme her. roen. Det har vært kjempetøft, det er ikke tvil om det. rart altså, og det var fryktelig deilig, smiler Frafjord Også i dag blir det tid til en av Hildes favorittak- Så jeg var veldig sliten, men det har jo gått bra da. Jeg er det veldig Johnson. tiviteter: god mat med gode venner. Intervjuet må ramlet ikke sammen. Det var mange som ikke trodde vanskelig å legge Vi sitter på hotellrommet til Hilde på Millennium avsluttes for nede i lobbyen venter ei venninne. Fra jeg ville holde ut i det tempoet jeg kjørte, men det UN Plaza i New York, byen hun besøkte så ofte som Tanzania. gikk. Og så er jeg veldig, veldig takknemlig for den noe til side.» utviklingsminister fordi den huser de viktigste utvi- tiden jeg har nå. Jeg nyter det i lange drag! klingsorganisasjonene i FN. 20 LIV & LEDELSE NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Flere seire å feire orges kvinner har mye å ren, og denne sektoren er utropt feire. Vi har erobret skanse INNSPILL til å ha det sterkeste vekstpo- Netter skanse, og kjempet oss tensial i en stadig rikere vestlig til 40 prosent andel av nasjonal- verden. For å få stor suksess må forsamlingen, over halvparten av Norges kvinner tenke stort! Det de som uteksamineres fra uni- må tenkes kreativt og nytt på versitetet og deltakelse i de fl este hvordan man driver butikk innen yrker. Snart skal det bli 40 prosent kultur, helse og velvære og andre i styrerommene og den kvinnelige voksende markeder. formen for ledelse sies å være rik- For det er nettopp det å tenke tig for fremtidens selskaper – også nytt og stort som mangler. de som er på børs. På enkelte Andelen kvinner som starter områder, som i næringslivet, vil bedrifter øker, vi driver bedriftene vi nok se fortsatt hard kamp om godt og det går sjelden galt. Men posisjonene fremover. Og midt kvinner etablerer i større grad i feiringen bør vi huske at viljen Gunn Ovesen om enkeltpersonforetak enn menn og og evnen til makt og moro ikke videre satsing på bedriftene forblir oftere i denne er utdelt en gang for alle. Den må kategorien. Skal vi ha en mulighet stadig passes, pusses og forbedres kvinner i ledelse. til å utnytte et voksende interna- for å oppnå resultater. sjonalt potensial og skape vekst De unge jentene av i dag er rer egen bedrift kommer kvin- må vi tenke større. stolte og selvbevisste, og vil gi oss nene stadig sterkere. Det fi nnes i dag fl ere ordninger mange enda bedre resultater å Nå ønsker jeg meg enda for å møte utfordringen i forhold feire i fremtiden. Elevbedriftene fl ere kvinner med mål om å bli til både å få fl ere kvinner til å rundt på norske skoler i regi av verdensledende på sitt fagområde starte egen virksomheter og for at Ungt Entreprenørskap er ledet eller med sin bedrift! Kvinne- bedriftene skal overleve etable- 50 prosent av jenter – med gode lige etablerere står spesielt sterkt ringsfasen. Innovasjon Norge resultater. Og blant de som etable- innen service- og handelssekto- forvalter landsdekkende etablerer- KURS OG KONFERANSER Kommunikasjon i Send kurs til 2007 arbeidslivet! Økt samarbeid over landegrensene gjør at ;jWdd[hb[Z[iakhi Da tar vi kontakt med deg og gir bedrifter i større grad må sørge for Å/))c[j[hel[h^Wl[j deg et godt kurstilbud! Så enkelt har kompetanseheving og utvikling av egne ansatte. Blij#bfe]\iXej\\cc\iÔidX$ vi gjort det. Fri transport innenfor jXdc`e^6M`bXek`cYpcfbXc\i]iX 8 mil - hvis dere er flere enn 20 (se )k`c))'g\ijfe\i%BfdY`e\ik “English communication at work” d\[\klkXccXbk`m`k\k\if^\e betingelser på våre nettsider). ]XekXjk`jbeXkli#^aµi\kfgg_fc[ - Comunication skills in english g‚NX[X_cef\d\[[\i\% God, hjemmelaget mat - flotte  kurslokaler og en unik “Speak up!” >iµeegi`j`d`[klb\`_\c\)''-% - Presentation Skills in English beliggenhet rett nord for Gi`j\e\ig\ig\ijfe`\eb\ckifd “The Floor is Yours” d\[]lccg\ejafe#dµk\ifd# Gardermoen, er noen av de - English for International Meetings 8&M$lkjkpi#bX]]\gXlj\if^ ki‚[cµjke\kkm\ib%BfekXbkfjj fordeler vi gjerne snakker mer ]fi\kl]figc`bk\e[\k`cYl[g‚ om. Så send oss en SMS i dag! “Don’t Mention It” k\c\]fe-()0.,''\cc\ic\jd\i - Networking in English g‚nnn%nX[X_c%ef% - Kurs i arbeidsrettet norsk D`[klb\gi`jbi./,#$ HURDALSJØEN f[hZ´]diecX[iah[l[jel[h$ HOTELL OG KONFERANSESENTER Kommunikasjon på arbeidsplassen 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no Krav og forventninger på arbeidsplassen Norsk i bygg- eller næringsbiddelbransjen Vi Folkeuniversitetet Oslo tilrettelegger kurs for både næringslivet og offentlig sektor. bygger Vi har meget dyktige konsulenter som ut! bidrar med å forme akkurat det kurset din Fra bedrift trenger. 2007 har vi 503rom og Informasjon og påmelding ny plenumssal til 360 personer NX[X_c#G\\i>pekM\^\e# EF$)-+->wCw#Efi^\ WWW.fuoslo.no E post: [email protected]

Enkelt å bestille. Enkelt å bruke. Enkelt å finne. Telefon: 22 47 60 00 – Faks 22 47 60 01 Vil du annonsere her? gardermoen.radissonsas.com Besøksadresse: Torggata 7, 0105 Oslo Ring Per på telefon 22 31 02 21 eller booking på 02525 Postboks 496 Sentrum UKEAVISEN LEDELSE – NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 LIV & LEDELSE 21 LKM8C>K<BLIJ#BFE=


*5*-
'PVOEBUJPO "13*- 0TMP
¬
XXXTZTDPNXPSMEDPN Still krav til
 $
%FO
WBOTLFMJHF
TBNUBMFO
$
5B
LPOUSPMM
PWFS
FHFO
UJE
PH
CMJ
FO
CFESF
0TMP
¬
XXXDPOGFYOP
MFEFS 0TMP
¬
XXXDPOGFYOP
 $
1SFTFOUBTKPOTUFLOJLL
LPNNVOJLBTKPO
PH
GPSNJEMJOH

/PSTL
,VOEFCBSPNFUFST
lSTLPOGFSBOTF din coach 5FLOPMPHJTL
*OTUJUVUU 
lS

¬
0TMP UFLOPMPHJTLOPQEG XXXLVOEFCBSPNFUFSDPN lys av debatten som har kommet
 $
)WPSEBO
FUBCMFSF
EFH
J
DPOUSPMMFSSPMMFO
$
'MJOL
NFE
GPML
til uttrykk i ulike medier de siste 0TMP
¬
XXXLBOOP
¬
FSGBSJOHTLPOGFSBOTFS
 månedene, fi nner ICF Norge -JMMFTUSN
¬
XXXLTLPOTVMFOUOP
I
 $
"VUPSJTBTKPOTLVST
GPS
QFSTPOMJHIFUTUFTU
grunn til å kommentere det. 012
$
/-1
,BSSJFSF$PBDI I innlegget 3.3 i Ukeavisen
0TMP
¬
XXXTIMOP .PEVM

TFNFTUFS

¬
0TMP Ledelse fra Norsk Gestalt- XXXDBOJDPBDIJOHOP institutt, kan man få det
 $
1SFTFOUBTKPOTUFLOJLL 4UBWBOHFS
¬
XXXTDBOMFBSOOP
 $ 
5SFOJOH
J
TFSWJDFMFEFMTF
GPS
CVUJLLMFEFSF inntrykk at coacher i ICF
XXXFOUVTJBTNVTOP kun har coachutdannelse.

7FSEJWVSEFSJOHFS Det etterlyses en faglig ¬
HSVOOMFHHFOEF
JOOGSJOH
$
/-1
.BTUFSVUEBOOJOH
NPEVM
 forankring som er grun- 0TMP
¬
XXXLBOOP
0TMP
¬
XXXDBOJDPBDIJOHOP digere og mer solid, samt
$
*OOLKQ
J
PGGFOUMJH
TFLUPS

*5*-
'PVOEBUJPO et uavhengig organ som -SFOTLPH
¬
XXXOJNBOP 0TMP
¬
XXXTZTDPNXPSMEDPN kan kontrollere dette.

%VF
%JMJHFODF
Vel, det er en av de tingene
$
LU
SFHOTLBQT¬
PH
LPOPNJGPSTUlFMTF 0TMP
¬
XXXLBOOP
0TMP
¬
XXXLBOOP
ICF faktisk er- et uavhengig organ som organiserer
$
4UZSFMFEFSTLPMFO

/ZCFHZOOFSLVST
GPS
IBOEMFOEF
NFE
,JOB coacher fra mange ulike .PTT
¬
XXXTUZSFMFEFSTLPMFOOP XXXDIBNCFSOP coachmiljøer – uavhengig
$
.lMFWFSLUZ
GPS
)3
GVOLTKPOFO


1PXFSQPJOU
av coachutdannelse. ICF ,VST
¬
0TMP
¬
XXXISOPSHFOP 0TMP
¬
XXXLBOOP
tilbyr ikke egen coachutdan-
$ 
$POUSPMMFS
J
PGGFOUMJH
TFLUPS nelse. Et av våre kriterier for å få
$
0SEGSFSLPOGFSBOTFO
PH

,PNNVOFEBHFOF
 0TMP
¬
XXXLBOOP
en akkreditering er helt korrekt 0TMP
¬
XXXLTLPOTVMFOUOP
timer, men man kommer neppe
$ 
/-1
(SVOOVUEBOOJOH .PEVM

VLFEBHFS
¬
0TMP dit uten å ha en solid forankring ICF’s etiske retningslinjer som sin
$
/-1
.BTUFS
1SBDUJUJPOFS
GPS
MFEFSF XXXDBOJDPBDIJOHOP som plattform. standard. )PMNFO
'KPSEIPUFMM
¬
XXXNJOEUPPOP De aller fl este av de aktive coac- ICF består av 9.000 medlem-

/ZCFHZOOFSLVST
GPS
IBOEMFOEF
NFE
,JOB

4FSWJDFLVST
GPS
CVUJLLNFEBSCFJEFSF hene i Norge har tung akademisk mer i 40 land, 1.800 medlemmer ,VST
¬
0TMP
¬
XXXDIBNCFSOP XXXFOUVTJBTNVTOP utdannelse og lang yrkeserfaring. i Europa og 426 medlemmer i

,FZ
"DDPVOU
.BOBHFNFOU

,FZ
"DDPVOU
.BOBHFNFOU Vår coachutdannelse (uansett Norden.Det er vårt uttrykte mål og ,VST
¬
0TMP
¬
XXXDIBNCFSOP ,VST
¬
0TMP
¬
XXXDIBNCFSOP fra hvilken retning) er en til- ønske å arbeide for større profesjo- 'PLVT
Ql
TUSBUFHJ
leggsutdannelse på en utdannelse nalisering av coach profesjonen og
 $
'PSIBOEMJOHFS
*
 $ 
0TMP
¬
XXXLBOOP
vi allerede har – likeledes som vi ønsker alle hjertelig velkommen. ¬
'PSIBOEMJOHTUFLOJLL NGI utdanner terapeuter med en 4BOEFSTUMFO
¬
XXXOJNBOP coachpåbygging. Vi ser for øvrig ANNE KARI VINDENES med glede at de fl este av coach- STYREMEDLEM ICF NORGE utdannelsene i Norge henviser til PRESSE OG MARKEDSKONTAKT K`gjfjjfdXiiXe^\d\ek\iJ\e[\$gfjkk`cgd7lb\Xm`j\e%ef 22 LIV & LEDELSE NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Flagg hjem milliardene Overgrep 4JOHN FREDRIKSEN, skipsreder og lakse- 4EVA JOLY, korrup- konge, blir bedt om å fl agge hjem pengene sine sjonsjeger, mener den av ledende politikere fra regjeringspartiene. franske regissøren Claude Den gigantiske laskefusjonen mellom Pan Fish Chabrol i sin fi lm om og Marine Harvest er avhengig av regjeringens henne bryter med men- godkjennelse, og sentrale politikere mener neskerettighetene. –Cha- Fredriksen bør ta mer samfunnsansvar og brol tillegger meg følelser John fl ytte milliardene sine hjem etter å ha skattet til og attityder, noe privatper- Fredriksen Kypros i en årrekke. (VG) Eva Joly soner skal være beskyttet for. Det er et overgrep, sier LEDERE I FARTEN Joly. (VG) FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX Skap arbeidsglede!

FOTO: ANITA MYKLEMYR Arbeidsglede, livsglede for å bli sett av lederen. Veltens råd er at lederen gir individuelle og og helse er tre sider av «Blir man for opptatt av konkrete tilbakemeldinger. Gene- samme sak. Men hva å streve mot kortsiktige relle tilbakemeldinger kan lett bli mål, kan det svekke oppfattet som tomme ord. Også det skaper arbeidsglede? fjerde rådet dreier seg om å være gleden. Men har man konkret. Og hva kan en leder et mål der fremme som – En leder bør være villig til å snakke med folk om det de sliter gjøre for å gjøre arbeids- man ser det er mulig å med i hverdagen istedenfor å bort- livet gladere? nå, bidrar det til at man forklare det. Det være seg utstyr lettere holder ut de dag- som ikke virker og andre daglige AV ANITA MYKLEMYR utfordringer. Noen ledere sier: [email protected] lige vanskelighetene.» «Kom ikke til meg med problemer, Johan Velten, Teamwork Ou men med løsninger. Et lyst hode – To tredjedeler av livet har jeg hatt vil da kjapt resonnere seg frem til ledere som har vært til skade for følgende; «Hvorfor skal jeg komme arbeidsgleden min. Du må imid- til deg hvis jeg allerede har løsnin- lertid skape resultater likevel. Slik Det første rådet han gir til ledere, av oss arbeidsglede etter denne defi - gen?» Er du villig til å snakke med er virkeligheten, sier Johan Velten. er da også at de må løfte blikket og nisjonen. 12 prosent er stresset fordi folk om problemene de har, og Rådgiveren og forfatteren har konsentrere seg om det store pro- utfordringene blir for store. 38 pro- bidra til å klargjøre mål og metode, imidlertid ikke mistet tiltroen til sjektet, det vil si virksomhetens og sent kjeder seg på jobben. opplever folk at de blir møtt med at ledere kan bidra til økt arbeids- medarbeidernes misjon eller rolle respekt. glede. Velten har gjennom selska- i samfunnet. Det henger direkte Mål med mening pet Teamwork Ou vært rådgiver for sammen med det behovet vi alle har I tillegg til at målene bør være utford- Personlige kvaliteter ledere i små og store bedrifter i pri- å kjenne stolthet over det vi gjør. rende, bør de være meningsfulle. Velten advarer imidlertid vate og offentlige virksomheter i 20 Det neste rådet han gir, hand- – Det er ikke mange medarbei- ledere mot å fokusere for år, og har opp gjennom årene dreid ler om å sette utfordrende, men dere som opplever det som viktig sterkt på virksomhetens mer og mer av sin oppmerksomhet meningsfulle mål for dem som å skulle samle opp overskudd til verdinormer. Det har mot arbeidsglede. gjør jobben. eierne. Det bør man være klar over i fl ere år vært populært – Arbeidsglede, livsglede og helse når man styrer etter smale, økono- å utarbeide et sett felles henger sammen. Her har medar- Passe utfordrende miske mål. Medarbeiderne ønsker verdier for virksomheten. beidere og arbeidsgiver en felles – Vi mennesker har et grunn- noe mer enn å bidra til at det tje- Johan Velten mener imidlertid interesse. Sykefravær henger ofte leggende behov for hele tiden å nes penger. De ønsker å gjøre noe at mange av verdilistene oppleves sammen med manglende arbeids- anstrenge oss mot noe som er bedre. som betyr noe for samfunnet, og at som direkte meningsløse av med- glede. Dårlig samarbeid på dette Det gir livet innhold. Blir man for dette kan identifi seres i deres dag- arbeiderne. området er en vesentlig kostnadspost opptatt av å streve mot kortsiktige lige arbeid, sier Velten. – Det fi nnes utrolig mye svada for samfunnet, sier rådgiveren. mål, kan det svekke gleden. Men Dette er en konklusjon bedrifts- i disse verdinormer. Det kan være På forespørsel fra Ukeavisen har man et mål der fremme som rådgiveren fi nner støtte for i fors- verdier som er så generelle at det er Ledelse har Velten utarbeidet fem man ser det er mulig å nå, bidrar kning gjort av Tim Kasser og Richard umulig å være uenig i dem. Andre råd til ledere som har ambisjoner det til at man lettere holder ut de Rye. Da de to undersøkte sammen- ganger utgjør disse verdilistene en om å skape arbeidsglede på arbeids- daglige vanskelighetene, sier Vel- hengene mellom målsetninger og ganske presis beskrivelse av hvor- plassen. Rådene, som er listet opp ten, som understreker at det er vik- subjektivt velvære på nittitallet, fant dan situasjonen ikke er i virksom- til høyre, beskriver lederhandlinger tig at målene er utfordrende, men de ut at enkeltmenneskets velvære heten, og medarbeiderne ser kjapt som kan hjelpe medarbeidere til å meningsfulle. avhenger av hva slags mål han eller at liv og lære ikke stemmer overens. være seg selv på sitt beste. Å prestere slik at man når mål hun har satt seg her i verden. Velten mener det er mer fruktbart er en kilde til en god følelse, og Funnene deres viste en sterk for medarbeideres arbeidsglede Stolt og nyttig har med selvrespekt å gjøre. Det negativ sammenheng mellom og selvrespekt at ledere retter opp- Det er gjort mye internasjonal forsk- viser seg da også at arbeidsgleden velvære og ytre suksessmål som merksomheten mot enkeltindivide- ning rundt lykke, eller subjektiv er størst når utfordringene er rela- økonomisk velstand, sosial aner- nes dyder. velvære som det heter på fagsprå- tivt store, samtidig som ferdig- kjennelse, skjønnhet og ungdom. – Dyder er antikkens ord for per- ket. På Nordisk Lederkonferanse hetene og ressursene ligger på et Anstrengte man seg imidlertid for sonlige kvaliteter. I antikken tok de presenterte Johan Velten noen av relativt høyt nivå. Er utfordringene å oppnå indre mål, som tilhørig- for seg allmenngyldige kvaliteter; resultatene herfra, og trakk paral- store, uten at de nødvendige res- het, å være til nytte for samfunnet som rettferdighet, mot og måtehold lellen videre til arbeidsglede. sursene og ferdighetene er innen og selvrespekt, var sammenhengen på den ene siden og grådighet, lat- – Forskningen viser at folk blir rekkevidde, er resultatet stress. Er med velvære tydelig og positiv. skap og fråtseri på den andre. Det positive til sinns når de opplever utfordringene for små, vil med- viktigste vil alltid være det man glede, stolthet, tilfredshet, takk- arbeiderne kjede seg. — Vær konkret gjør, ikke det man sier. nemlighet og fremtidstro, sier råd- Ifølge referansedatabasen til Det tredje rådet dreier seg om at giveren. Teamwork Ou, opplever 50 prosent hver enkelt medarbeider har behov UKEAVISEN LEDELSE – NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 LIV & LEDELSE 23 Ikke fornøyd med Refser Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere Valgerds møbler kristen-Norge Jens hyller Ville kjøpe Munch- 4TROND GISKE, kulturminister, 4VEBJØRN SELBEKK, er ikke fornøyd med møblene han Magazinet- redaktør, refser Røkke tyvegods overtok etter Valgerd Svarstad Kristen- Norge. Han beskylder 4JENS STOLTENBERG, 4PER A. ARNEBERG, skipsreder Haugland. Nå vil han ha nye møbler dem for å ha fordømt avisen statsminister, hyller Kjell Inge og Munch-samler, ville kjøpe tilbake på kontoret, og har blant annet Magazinet og ham selv. Bak- Røkke og Aker Seafoods for 17 de stjålne kunstskattene «Skrik» og mottatt et møbeltilbud fra et fi rma grunnen er at Mellomkirkelig nye arbeidsplasser på fi letfabrik- «Madonna» i 2004. Norskamerika- på over 105 000 kroner, men sier Råd tok avstand fra Magazinets ken i Mehamn. Bak de 17 arbeids- neren understreker at motivet for et det ikke vil bli snakk om noe såpass publisering av Muhammed- plassene ligger to års arbeid fra tilbake kjøp var at maleriene skulle Trond dyrt. (VG) Giske tegningene. (Dagbladet) Stoltenberg. (Dagbladet) tilbake til Munch-museet. (Dagbladet)

FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX

LEDERVERKTØY Slik kan ledere skape arbeidsglede 1. Fokuser på det store prosjektet; vår misjon eller rolle i samfunnet Medarbeiderne ønsker å være en del av en viktig operasjon. Å generere maksimalt overskudd oppleves neppe som et viktig prosjekt.

2. Sett utfordrende mål som er meningsfylte for dem som gjør jobben Sett mål som det over tid er mulig å nå. Da blir det lettere å tåle motgang og hverdagens små og store problemer. 3. Gi individuelle, konkrete tilbakemeldinger — ros og ris Å bli sett er et av menneskesinnets mest grunnleggende behov. 4. Vær villig til å drøfte problemer og vanskeligheter Vær en samtalepartner som klargjør motivasjon, mål og metode. 5. Fokuser på personlige kvaliteter fremfor virksomhetenes verdinormer Det er vekstkraft i selvrespekt, god samvittighet og personlige kvaliteter.

Kilde: Johan Velten, Teamwork Ou Lykken er … Opplevelse av positiv Fravær av negativ sinnsstemning sinnsstemning ■ Glede ■ Nedstemthet ■ Stolthet ■ Skuffelse ■ Tilfredshet ■ Skam ■ Takknemlighet ■ Sorg ■ Fremtidstro ■ Depresjon

Kilde: Internasjonal forskning som er gjort på feltet i perioden 2001– 2005, oppsummert av Johan Velten på Nordisk lederkonferanse 2006. 24 LIV & LEDELSE NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Advokatene Kari Bergeius Andersen og Aase Cathrine Løne i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

8;MFB8K>L@;

ARBEIDSRETT derfor sies at det frem til nå har vært Kontakt Oslo: Jan Tormod Dege Krav på redusert en avtale om dette mellom din kone tlf. 23 23 90 90, faks 22 83 60 60 og hennes arbeidsgiver. Arbeidsgiver [email protected] arbeidstid? er imidlertid ikke bundet av en slik KVALITET OG ENGASJEMENT Sandvika: Espen Rønningen tlf. 67 80 90 60, faks 67 80 90 61 SPØRSMÅL: Min kone har jobbet avtale for all fremtid. Arbeidstaker www.bd.no [email protected] i samme bedrift i over ti år. Hennes har kun krav på arbeidstidsreduk- arbeidstid har vært 8:00 -16:00. sjon dersom man har behov for Bedriften praktiserer fl eksitid med dette av vektige velferdsgrunner kjernetid 9:00 – 15:00, noe som og dette kan gjennomføres uten de øvrige ansatte benytter fl ittig. vesentlig ulempe for virksomheten. Høsten 2001 fi kk hun innvilget Dersom de forhold som begrun- Spør oss om lov arbeidstid 9:00 – 16:00 på grunn net behovet for redusert arbeidstid av «tidsklemma» og småbarn. Hun bortfaller, eller dersom arbeidstids- skulle da jobbe syv timer uten fri i ordningen blir en vesentlig ulempe lunsjpausen. Dette ble ikke konkreti- for virksomheten, vil retten til slik advokatfirmaet sert i avtaleform, men kun bekreftet reduksjon i arbeidstid bortfalle. per e-post etter medarbeidersamta- Vi har ikke tilstrekkelig informa- len på følgende måte: «Brev angå- sjon til å vurdere hvorvidt det fore- Bygdøy allé 2, 0257 Oslo. Pb 359 Sentrum, 0101 Oslo. Tel (+47) 22 43 30 00 Faks (+47) 22 43 30 01 ende lønnsjustering og ny arbeidstid ligger slike vektige velferdsgrunner www.haavind.no kommer i løpet neste uke.» Et som loven taler om i din kones slikt brev kom aldri. Hun har hele situasjon. At alle andre arbeider fra tiden vært 100 prosent ansatt med 8.00 til 16.00 er ikke å anse som 100 prosent lønn (til tross for 0,5 t en «vesentlig ulempe for virksom- kortere arbeidsdag). heten.» Arbeidstidsreduksjon Høsten 2004 hadde privatsi- kan følgelig ikke nektes av denne Schjødt - din partner når tuasjonen endret seg slik at hun fi kk grunn. Dersom det er andre forhold behov for å fl ytte arbeidstiden fra som gjør seg gjeldende ved virk- det gjelder arbeidsrett 9:00/16:00 til 8:30/15.30 på grunn somheten, og som gjør at en slik av småbarnslogistikk på ettermid- arbeidstidsreduksjon for din kone dagen. Etter forespørsel (per e-post) innebærer en vesentlig ulempe for og aksept fra bedriften (per e-post) arbeidsgiver, for eksempel at det sendte bedriften ut følgende e-post til ikke er mulig å omfordele even- OSLO STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM alle ansatte: «X har frem til i dag hatt tuelle resterende oppgaver på de Advokatfirmaet Schjødt AS, Dronning Mauds gate 11, Postboks 2444 Solli, 0201 Oslo, tel 22 01 88 00 arbeidstid fra kl 9:00 til 16:00. Fra i øvrige arbeidstakere, kan det imid- www.schjodt.no morgen av vil hennes tilstedeværelse lertid være berettiget å nekte en være mellom kl 8:30 og 15:30». slik arbeidstidsordning. Dette vil

Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer med Nå krever imidlertid bedriften imidlertid neppe være tilfellet her ca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam- arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land. at hun må begynne å jobbe 8:00 ettersom virksomheten faktisk har – 16:00 «på grunn av at alle de tilbudt henne å arbeide i en lavere Arbeidsrett andre gjør det» og hevder at det stillingsandel. ikke fi nnes noen skriftlig avtale på Når det gjelder avlønning ved • Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning, pensjonsforhold m.v. 8:30/15.30-ordningen. Hvis hun ikke redusert arbeidstid, er utgangspunk- aksepterer dette må hun gå ned i tet at arbeidstaker har krav på lønn • Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed stilling. for den stillingsbrøk vedkommende Kan en arbeidsgiver gå tilbake på faktisk arbeider. Dersom din kone i • Prosessoppdrag en slik avtale som etter mitt skjønn realiteten arbeider i en 80 % stilling, er tydelig akseptert og dokumentert har hun kun krav på lønn tilsvarende

www.arntzendebesche.no Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01 gjennom e-post til alle ansatte og denne stillingsandelen. I den situa- Oslo - Stavanger Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger den arbeidstid hun har hatt i over sjonen du beskriver har man imid- fi r e å r ? lertid praktisert en ordning hvor din Når hun har hatt denne arbeids- kone har mottatt 100 % lønn de siste tiden såpass lenge til 100 prosent årene, selv om hun ikke har arbeidet i betingelser, kan da arbeidsgiver nå full stilling i denne perioden. Dersom kreve at hun må gå ned i stilling dette kan sies å være en klar avtale for å kunne fortsette med samme mellom henne og arbeidsgiver, vil arbeidstid? vi anta at hun fortsatt vil ha krav på “Et av landets fremste og største fagmiljøer Verken hun eller arbeidsgiver er dette selv om hun arbeider i en lavere for arbeidsrett og pensjon.” organisert. Hvilket ansettelsesvern stillingsbrøk. I motsatt fall vil man har hun? Hvilken instans kan hun trolig måtte falle tilbake på utgangs- eventuelt henvende seg til for å få punktet om at man kun har krav på støtte i den videre saksgangen? lønn som tilsvarer den stillingsandel ◊ Kontorer i Oslo og Trondheim ◊ 95 advokater og rådgivere ◊ www.selmer.no ◊ man faktisk arbeider. SVAR: Arbeidstaker har rett til Når det gjelder ansettelsesvernet, arbeidstidsreduksjon dersom har alle arbeidstakere, uavhengig av vedkommende «av helsemessige, om man er organisert eller ikke, det /SLOåså"ERGENåså,ONDONåså3INGAPOREåså+OBEåså3HANGHAI sosiale eller andre vektige velferds- samme vernet mot usaklig oppsi- grunner har behov for å få redusert gelse. Arbeidsgiver må uansett ha 3PISSKOMPETANSEåINNENå!RBEIDSRETT sin arbeidstid» og dette kan gjen- saklig grunn for oppsigelse. nomføres uten vesentlig ulempe for Dersom det er behov for bistand i ,ANGåERFARINGåMEDåËåTILRETTELEGGEåOGåGJENNOMF’REåOMFATTENDEå virksomheten. den videre prosessen rundt arbeids- ARBEIDSRETTSLIGEåPROSESSER En e-post fra arbeidsgiver om at tidsordningen, vil vi anbefale at dere din kones arbeidstid skulle være fra kontakter en advokat eller annen +ONTAKT 8.30-15.30 vil være å anse som et juridisk rådgiver. Ved spørsmål *ANå,å"ACKER 4OREå,ERHEIM samtykke fra arbeidsgiver til reduk- rundt arbeidstidsordninger kan også JLB WRNO TLE WRNO sjon av arbeidstiden, og det kan Arbeidstilsynet kontaktes. TLFåååå TLFåååå Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett UKEAVISEN LEDELSE – NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 LIV & LEDELSE 25 LEDERFOKUS FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Arild Søland, konsulent, skriver om roller og rolleforståelse i styresammenheng, og gir her et bakgrunnsteppe for hvorfor det er av betydning at den enkelte representant har en forståelse av sin egen og andres roller i styre- sammenheng.

Rolleforståelse i styresammenheng denne artikkelen settes fokuset på roller og rolleforståelse i styresammenheng. Det er I styret selv som må ta en egen gjennomgang av roller og rolleforståelse slik dette bør avklares i det enkelte styret. Her gis et bakgrunnsteppe for hvorfor det er av betydning at den enkelte styrerepresentant har en forståelse av både sin egen rolle og andres roller i styresammenheng, og hva det dreier seg om. Hvorfor rolleforståelse?

■ Ett sett med spilleregler og «kjøreregler» som forteller hvordan hver enkelt og styregruppen skal, kan og bør forholde seg for å få til et godt og meningsfylt arbeid. Grunnplattformen følger av lov, dernest alminnelige prinsip- per om gruppearbeid, gruppedynamikk, samspill mellom mennesker, organisering og ledelse, samt nasjonale og internasjonale anbefalinger, og de involvertes oppfatninger og beslutninger om hvordan de skal forholde seg til oppgaven og til hverandre. ■ En tydelig rolleutøvelse fra styrets side legger «listen» for øvrige roller og medarbeidere og så videre. Mye har sitt utspring fra styret, for vises også til artikler om «Styreleders styrings- blir ting uoversiktlig og ting kan lett skli ut. Det eksempel bedriftskulturen som omhandler mulighet – Tydelig ledelse» og «Styrets agenda er i praksis i SMB oppsiktsvekkende mange som «hvordan vi gjør tingene her». Dette er trolig – Styreleders styringsverktøy». Styreleder har ikke har helt klart for seg hvilken rolle styreleder viktigere enn antatt. en grunnleggende oppgave i å tilstrebe åpenhet skal ha, formelt sett. Hva ligger til styreleders ■ Avklarte og klare forhold mellom styret og og trygghet i styrerommet, basert på gjensidig funksjon? Hva er styreleders oppgaver? Det er daglig ledelse samt at styret opptrer slik for respekt og saklighet, alt tuftet på en gjennom- viktig både for styreleder, styremedlemmer for eksempel ansatte fi nner «riktig», har betyd- gått og akseptert felles oppfatning i styret om øvrig og daglig ledelse at dette forholdet bringes ning for ro i organisasjonen, arbeidsinnsats hvordan styrearbeid skal drives, om den spesielle på det rene og alle blir klar over spilleregler og og at «alle ombord samspiller og handler styrekultur som hersker i det bestemte styret og rolleforståelse. Det er for eksempel først når en koordinert og bidrar på beste måte til et mål- en solid rolleforståelse for relevante roller i styre- er enige om og forstår styreleders rolle, at det rettet seilas». sammenheng. I saker av vesentlig karakter hvor kan bli stilt reelle krav til styreleder. Det er først styreleder selv er aktivt engasjert, for eksempel ved tydelighet fra styreleders side at øvrige sty- Tre hovedroller utgjøres av eiere, styret og daglig i forhandlinger om fusjon, oppkjøp og så videre, remedlemmer kan oppleve trygghet og selv fylle ledelse. Det er særlig forholdet mellom eiere og bør en nestleder lede styrets arbeid, for å sikre sine roller. Selv om et styre er et kollegium, må styret som gjør begrepet «corporate governance» uavhengig behandling. dette kollegiet ha en ledelse. til et verdensomspennende og sentralt begrep. I «Norsk anbefaling – Eierstyring og selskaps- Med utgangspunkt i de faste former, er det «Corporate governance» dreier seg om relasjo- ledelse» fremheves at styrelederen i praksis betydelig rom for å utvikle sin egen styrekultur. nene mellom eiere, styret og ledelse og handler har et særlig ansvar for at styrets arbeid er godt Som nevnt, styret tiltar seg selv sin rolle som spesielt om «å bygge en bro over gapet» mellom «En av grunnene organisert og drives effektivt. «Styrelederen styret. Men det er hvordan styrearbeidet foregår eiere og styret. til at det er viktig bør oppmuntre til åpen og konstruktiv debatt og hvem som trekker i trådene, som har vesentlig Et styre skal handle i tråd med eiernes vilje, i styret», heter det i den norske anbefalingen. innfl ytelse på styrekulturen. I enkelte styrer med men her kan det være mange forhold som gjør med klarhet i Videre presiserer denne at styrelederen bør være for eksempel fem til syv personer, kan det godt seg gjeldende og «forstyrrer» dette. Videre har ordinære spille- særlig oppmerksom på behovet for at styremed- være et par personer som kanskje ikke engang er styret oppgaver i forhold til daglig leder, og disse lemmer er faglig oppdatert i forhold til de krav styreleder, som har svært stor innfl ytelse av ulike oppgaver kan også ivaretas og utøves på forskjel- regler, er at alle som må stilles til et kvalitativt godt styrearbeid kjente og ukjente årsaker. Kanskje de har stor lige måter. Samtidig er styret et selvstendig da vet hva de og ta nødvendige initiativ i den forbindelse. Her autoritet og respekt på grunn av sitt navn eller organ som utgjør bedriftens/virksomhetens nevnes blant annet at introduksjonsprogram for virke ellers, eller kanskje øvrige styremedlemmer øverste ledelse. har å forholde nye styremedlemmer og regelmessige faglige bare er tause og redde. Styreleder har en vesentlig Forholdet mellom styret og daglig leder er gjen- seg≈til.» oppdateringer med relevans til selskapets virk- oppgave i å legge premissene for og angi form for stand for temmelig stor oppmerksomhet i praktisk somhet, kan være aktuelt. styrets arbeid. I mange tilfeller skjer dette dels daglig virke. Det heter seg at styret må selv tilta I mindre virksomheter er det ofte samme stilltiende og dels ubevisst. Styrets arbeid kan seg sin rolle, men det må saktens også daglig person som er eier, styrerepresentant og kanskje bli bedre dersom bevissthet bringes inn i denne leder. En instruks for daglig leder kan være svært også daglig leder. Innsikt og bevissthet rundt de sammenheng. Trolig kan et styreseminar eller hensiktsmessig ikke minst fordi den forutset- ulike rollers betydning i ledelsessammenheng styredugnad som ledes av en ekstern person bidra ter at styret selv gjennomgår denne. En instruks og bedriftsutvikling, samt forståelsen av hvorfor til å gjøre en slik gjennomgang eller prosess let- for daglig leder behøver ikke gjøres stram, men hver av rollene er viktig og har betydning, er vik- tere for et styre, men styreleder selv bør kunne «ta kan være generell og samtidig fast i formen. Se tig for at bedrifter og virksomheter skal kunne hansken» og vise handling. Styreleder og daglig annen artikkel om «Instruks for daglig leder», mestre de faser de må gå gjennom i videre utvik- leder kan godt selv legge opp et program en dag blant annet formidlet på nettutgaven til Ukeavisen ling. Når skal for eksempel de forskjellige roller eller en halv dag for styret slik at styrearbeidets Ledelse og trykket i «Styretips – 12 artikler». bekles av forskjellige personer? grunnpilarer gjennomgås. Rolleforståelse knyttet Rollen som styreleder er en svært viktig I styresammenheng er det både formelle og til styre arbeid er en slik pilar. rolle. Viktige oppgaver tilligger styreleder, og uformelle roller. Først bør det fokuseres mot det er bare styreleder som normalt kan utføre de formelle rollene. En av grunnene til at det disse. Dersom styreleder «sover», så kan hele er viktig med klarhet i ordinære spilleregler, er Arild Søland, siviløkonom/MBA, er konsulent på områ- styret komme til å «sovne». Se artikkel om dette at alle da vet hva de har å forholde seg til. Hvis det eier-, styre-, og lederassistanse. temaet i Finansavisen av 23. februar 2005. Det ingen egentlig vet hva som er den enkeltes rolle, www.ibu.no 26 NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Beskylder Bjørnøy for løgn MED EN statsminister som ikke er opp- miljøpolitikken fra skratch. Da jeg kom SAMFUNN tatt av miljøvern, blir miljøvernminis- til Miljøverndepartementet var det som teren dårlig, mener Knut Arild Hareide å komme til tomt bo.» (KrF) - som også beskylder Helen Men alle sakene Bjørnøy nevner ble Bjørnøy (SV) for å lyve. startet da Hareide var miljøvernminister. & ARBEIDSLIV I Dagbladet sa miljøvernminister Selv har hun ikke lagt fram en eneste Helen Bjørnøy at hun kom til tomt bo da stortingsmelding siden hun ble miljø- hun overtok Miljøverndepartementet i vernminister. VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT fjor høst. Men det er løgn, sier hennes Hun har heller ikke reversert miljø- forgjenger til Dagbladet. politikken fra Hareide og Børge Brendes E-post til redaksjonen: [email protected] Bjørnøy sa ”…det tar tid å utvikle (H) tid i hennes departement. Nye tak i miljøkampen Denne uke la Statoil og Shell lig atferd og gir forbrukerne alterna- tiver. Men jeg tror ikke det hjelper å frem en felles løsning som øke miljøskatter og drive pekefi nger vil kunne slå tre fl uer i en moralisme. smekk. Vi får CO2 rensing av - Det trengs fl ere grep fra for- skjellige aktører, og vi tror at tilret- kraftverkene, kraftkrisen i telegging er nøkkelordet for mange Midt-Norge løser seg og CO2 miljøtiltak. Ser man for eksempel gassen kan brukes til å øke på kildesortering så har det etter hvert blitt såpass integrert i hver- oljeproduksjonen. Samtidig dagslige aktiviteter at mange ikke kommer meldingen om at lenger tenker over at det er et miljø- tiltak. Det blir heller ansett som en vanlige innbyggere nå også aktivitet som gjør at søppelkassen må trå til på miljøfronten. ikke fylles så fort opp, sier Holst. Flere miljøforskere har påpekt at AV CAMILLE ALGARHEIM miljøvernpolitikk må handle om å [email protected] gi folk intensiver til å ta ansvar for miljøet. Biologiforskeren Dag Olav Vanlige forbrukere må bidra enten Hessen utalte til Ukeavisen for kort ved at de blir pålagt avgifter eller at tid siden at han mente at mennes- de selv tar initiativet ved å begrense ker ikke var biologisk anlagt til å ta sitt eget forbruk. miljøhensyn. Derfor må folk utfor- Hallgeir Langeland (SV) gjør dres og lokkes til ansvarlighet. det klart at de vil innføre tiltak for Det er tegn på at regjeringens å stoppe forurensingen fra biltra- miljøvernpolitikk også heller i den fi kken i Norge, da særlig i byene. retning. – Vi jobber med avgiftsløs- Han ser mot Sverige, der bilister må ninger som kan stimulere til økt Det frister å fl y når man kan reise Europa rundt for bare noen hundrelapper. betale 20 kroner mer i veiavgift for kjøp og bruk av miljøvennlige biler å kjøre rundt i sentrum i rushtiden. på biogass, biodiesel eller hybride folk til å velge mer miljøvennlige til bistand, siden det nettopp er fat- av hvor du reiser. De regner med at Langeland savner lignende tiltak i biler, sa Langeland til Aftenposten biler. Neste år kan det bli dyrere å tige land som får betale for den høye denne ordningen først og fremst vil Norge, men han understreker over- på onsdag. velge en stor bil med kratig motor forurensningen i utviklede land. appellere til idealister. De har også for Dagsavisen at da må det også bli - Jeg tror ikke at teknologiske og rimeligere å kjøre en liten bil Norge kommer sakte men sik- bedrifter som målsetningsgruppe. billigere å reise kollektivt. løsninger alene kan føre til de helt med lavt bensinforbruk. kert etter på det som ser ut til å bli Andre prøver å snu trenden slik Harald Throne Holst, forsker ved store miljøforbedringene. Ta for en internasjonal miljøtrend. Mil- at folk legger ut på lengre reiser Statens Institutt for Forbruksfors- eksempel bilen. Den slipper ut Flytrafi kken må dempes jøorganisasjonen Fremtiden i Våre istedenfor de korte storbyferiene. kning, mener at budskapet om å få eksos, men bilene har blitt større. Mens noen fl yselskaper fryder seg Hender meldte denne uke at de har Forfatterne av reisehåndbøker som folk til å redusere forbruket sitt er Derfor blir ikke forskjellen så stor, over rekordtall i reisende, er dette en satt i gang et nytt prosjekt der rei- Lonely Planet og Rough Guides har vrient å selge. sier Holst. bekymringsfull utvikling for mil- sende kan betale en frivillig skatt også hengt seg på i miljøkampen. - Det kan skje forandringer ved at Regjeringen varsler imidlertid at jøekspertene. I Frankrike har man på fl yreisen. CO2 utslippet blir kal- De prøver å påvirke folks reisevaner man tilrettelegger for miljøansvar- de vil bruke avgiftsystemet for å få innført et system der fl yavgifter går kulert og avgiften avhenger derfor slik at fl ytrafi kken blir redusert. De

Tema i uken Saken: Rød-grønn regional forvirring ■ I Soria Moria-erklæringen slås det fast at vi skal ha tre folkevalgte forvaltnings- arbeidet med å fi nne ut av hva ikke lokkes eller presses til å slå men har vært vellykket og at det sies å være et nasjonalt anliggende. nivåer og at det regionale nivået skal regionsreformen skal bety i seg sammen. Åslaug Haga har ikke blir snakk om å skru klokka Dette er fylkeskommunenes pro- fornyes og styrkes. Ipraksis, øker forvirringen. tatt tydelig avstand fra den sam- tilbake. Det var et salig rot og blem. Det blir ikke så mye enklere Den nådde nye høyder for et par menslåingslinjen som tidligere uklare ansvarsforhold da fylkene med større regioner. uker siden da statssekretær Inge kommunalminister Erna Solberg hadde ansvaret for sykehusene. Fylkeskommunene så dagens Aktørene: Bartnes (Sp) i Kommunaldepar- representerte. Åslaug Haga sier Hvis Ap vil gjøre endringer, vil de lys i 1976. De har aldri blitt en ■ Kommunal- og distriksminister tementet på et seminar med poli- til Kommunal Rapport at hun nok heller sentralisert sykehus- suksess. Oppslutningen om Åslaug Haga vil at fylker frivillig skal tikere i Møre og Romsdal slo fast tror på frivillighet og at det lokalt vesenet framfor å splitte det opp fylkestingvalget har vært liten, slå seg sammen til regioner. at en eventuell sammenslåing av skal dannes naturlige regioner. i mange regioner slik at sentral og folk går surrer i hva kom- ■ Frp og Høyre er i mot regioner. fylker til større regioner skal være Antallet regioner vil selvsagt koordinering blir vanskeligere. Vi munene, fylket og staten har De mener det holder med to forvaltnings- basert på frivillighet. Hvis ingen være avgjørende for hvilke opp- tviler på om Ap vil gå for mindre ansvaret for. nivåer. fylker vil slå seg sammen, ender gaver de nye regionene skal ha. koordinering på et område der Det blir neppe mer demokrati ■ Ap vil i alle fall ikke at regionene skal det altså med at vi får 19 regio- De rød-grønne er nok uenige kostnadene kan komme til å øke av å ha fl est mulige forvaltnings- få ansvar for sykehusene slik Sp ønsker. ner. Fylkespolitikerne i Møre og både om antallet og hva de skal sterkt i årene framover. nivåer. Det kan snarere øke enn Romsdal vil i følge Kommunal holde på med i det daglige. Parla- Hvis ikke regionene kan få minke den politiske frustrasjo- Rapport kjempe med nebb og klør mentariske leder i Sp, Magnhild ansvaret for sykehusene, hva kan nen over at det ikke er klart hvem Perspektivene: for å hindre at fylket blir delt. Meltveit Kleppa, minnet denne de da få ansvaret for? Argumen- som har ansvar for hva. ■ Når Sp vil gjørev det valgfritt om man Sp vil at det skal være frivil- uken om at de vil at ansvaret for tene for sentral koordinering kan Det spørs også om det er fl er- vil være region eller fylke som i dag, er lighet over hele linja på kom- sykehusene skal føres tilbake også bruke mot at regionene skal tall i Stortinget for gi fra seg nev- det stor fare for at regionene koker bort i mune- og fylkesplan. Hvis små til regionalt nivå. Det er stikk i få ansvar for utdanning og sam- neverdig myndighet til regionene. kålen. Det blir det ingen landesorg av. kommuner skal slås sammen, strid med det Ap mener. Ap vil ferdsel. Veier og linjer går på kryss Stortinget plages ikke av å ha et må det være frivillig. De skal hardnakket hevde at helserefor- og tvers i landet og utdanning må for stort ansvar og for mange UKEAVISEN LEDELSE – NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 27 Mangler kvalifi sert arbeidskraft Må ta inn mattekyndige fra utlandet FIRE AV TI næringslivsledere lønnsomhet begrunner dette AETAT har fått over 300 henvendelser fra internasjonale jobbformidlingstjeneste har problemer med å fi nne med at de må takke nei til nye norske selskaper som søker etter arbeidsta- mener det kan bli aktuelt å rekruttere fra kvalifi sert arbeidskraft. Av kunder eller oppdrag, skriver gere med realfagsbakgrunn land som India, Kina, Filippinene og India. disse mener åtte av ti at dette Finansavisen. Dette tallet kan vise seg å være bare en For øyeblikket er ikke den såkalte spesi- svekker bedriftens lønnsom- I fjor var det 32 prosent som brøkdel av behovet ettersom en del store alkvoten på 5000 kvalifi serte arbeidsinn- het, viser en undersøkelse fra mente det var vanskelig å fi nne selskaper rekrutterer direkte fra andre land. vandrere fylt opp. Deloitte Consulting. arbeidskraft. Grunnen til at det er oppstått en mangel på -Det er ingenting i veien for å utvide Undersøkelsen er gjennomført mattekyndige er at realistene er blitt eldre denne kvoten dersom norske myndigheter blant 2000 bedriftsledere. 56 og at det er liten interesse for realfag. ønsker det. I EU vurderer man å utvide og prosent av dem som mener at Det er først og fremst ingeniører som legge til rette for mer arbeidsinnvandring hodejakten svekker bedriftens norske selskaper leter. Berit Alfsen i Aetats utenfra, sier Alfsen til Aftenposten.

FOTO: ILLUSTRASJONSFOTO ISTOCKPHOTO.COM

FOTO:KNUT FJELDSTAD/SCANPIX Arbeidsliv og fl eksibilitet iskusjonen om ja eller nei til seks timers dag er Dfi rkantet og bærer preg av dikotom tenkning. Den implise- rer at vi alle er like, har samme type jobb, samme verdier og ikke minst samme utgangspunkt i for- hold til inntekt, formue, ønsker og livssituasjon. Slik er virkelig- hetens verden selvsagt ikke. En venn av meg fortalte en his- torie fra sin første arbeidsplass: Fridtjof hadde arbeidet på samme fabrikken fra han sluttet folkesko- len. Hans arbeid bestod i å feie fabrikkgulvet fra morgen til kveld (på den tiden arbeidet en også om lørdagene). Han hadde ikke en fraværsdag. Han levde nøysomt. Da han fylte 70 år fi kk han sin gullklokke og dagen etter døde han. Hans drøm om en måneds ferie i Roma når han gikk av med pensjon fi kk han aldri realisert. En ikke ubetydelig formue tilfalt en nevø han ikke engang hadde driver også opplysningsvirksomhet mottatt et julekort fra. gjennom guidebøkene sine som har kapitler om miljøforurensning. Livskvalitet og jobb - Det er fi nt at billige fl ybilletter har Det er ikke mange som Frid- gjort verden mer tilgjengelig, men tjof i dagens Norge. Men de fi n- etter jobben og har også ressur- en amerikansk mangemilliardær. dette har også en negativ pris som folk nes, om enn i litt mer modifi serte Innlegg ser til å gjøre noe konstruktivt i I min studietid møtte jeg en psy- tåler å bli bevisstgjort om. Kanskje får utgaver. I dag stiller nemlig folk i fritiden. kolog som i sitt arbeidsliv hadde vi en tiltrengt motkultur som reaksjon stigende grad krav om livskvalitet Av psykolog Kjell Trygve vært med på utvelgelse av CIA- på det litt utålmodige og bortskjemte og forestillingen om lønn i him- Ahmer, www.kjeta.no Ulike utgangspunkt agenter. I en alder av 50 avviklet reiseforbruket vi ser nå, sa Anders melen synes avtagende. Livskva- I min praksis som psykolog han den karrieren og startet et lite Wyller, redaktør for reisemagasinet litet er mulighet til å gjøre det en «Å tvinge det regulære møter jeg mennesker som trives i gartneri. Jeg forstod han ikke den Vagabond til Vårt Land på onsdag. synes er viktig i livet. Gjøre noe jobben, men ønsker å ha mer tid gang, men det gjør jeg i dag. meningsfylt, dyrke interesser, arbeidslivet ned til seks til sine barn. Jeg møter mennesker Redusert stillingsprosent for hobbyer og delta i aktiviteter som timers arbeidsdag er som kvier seg til full pensjonist- visse grupper vil ikke bare gi gjør livet verdt å leve (selvreali- tilværelse og kunne tenke seg å en enorm samfunnsmessig og sering). Hvor mange i dagens en helt forfeilet. La forsette i samme jobb, men i halv menneskelig gevinst, men vil Norge virkelig gleder seg til å mennesker få velge.» stilling. Jeg møter uføretrygdede til syvende og sist komme den gå på jobben? Alltid, som oftest, som kjeder seg og vil tilbake til enkelte organisasjon til gode. All ofte, av og til, sjelden eller aldri? arbeidslivet, men som ikke under genuin organisasjonsutvikling tar saker til behandling. På tilsvarende måte kan en stille noen omstendighet ville makte sikte på å øke trivsel og effektivitet Kommunalminister Åslaug spørsmålet: Hvor mange gleder til å gjøre. Arbeidsinnhold og en hel stilling. Jeg møter men- i organisasjonen. For å snu dette Haga har forsikret at kommunene seg til å komme hjem etter endt lønn er ikke konstante størrelser, nesker som kunne tenke seg litt på hodet: Vil ikke en organisa- i alle fall ikke skal måtte avgi ansvar arbeidsdag? For noen er det å men varierer fra yrkesgruppe til mer utdannelse, men fi nner det sjon også være tjent med at dens til regionene. komme hjem ensbetydende med yrkesgruppe. Seks timer for en vanskelig å få passet dette inn med ansatte kommer på arbeid rimelig Ideen om nye regioner preges så alenetilværelse, TV og hurtigmat. forretningsadvokat er noe helt heldagsjobb og familie. Jeg møter fornøyde med livet og klare til å langt av «fri fl yt» både når det gjel- For andre er det familie, felles annet enn seks timer for en sam- unge mennesker som etter over to gjøre en innsats («Fullt og helt og der antall og ansvar. Det er først til middag, tilhørighet og fellesskap lebåndsarbeider. hundre søknader fremdeles er uten ikke stykkevis og delt»)? høsten Stortinget får forelagt saken. med mennesker en er glad i. Fra mitt kliniske ståsted møter jobb og sliter med å opprettholde et Min påstand blir følgelig at å Fram til da kan forvirringen om Noen mennesker har interes- jeg mennesker som gjennom arv snev av selvrespekt. Jeg kunne lett tvinge det regulære arbeidslivet regionene øke. Når Sp stiller fylkene sante jobber. Jobber som de føler sitter med nedbetalte eneboli- gjort listen lengre. ned til seks timers arbeidsdag er fritt med hensyn til om de selv vil at de får utviklet seg i samtidig ger, inventar, bil og så videre og Flere hundre tusen mennesker en helt forfeilet problemstilling. være en region eller slå seg sammen som de er med på å påvirke selve samtidig på hobbybasis kan kose i lille Norge står utenfor arbeids- La mennesker få velge. Valgfri- med andre, er det store sjanser for at arbeidsinnholdet. Andre har en seg med aksjespekulasjon. På til- livet. Dette i verdens rikeste land. het og fl eksibilitet. Jeg tar således vi ender opp med de fylkene vi i dag arbeidsdag preget av monotoni, svarende måte møter jeg mennes- Eller kanskje nettopp derfor? Eller til orde for at offentlig og privat har. Om det ender med at regionene rutiner og minimal eller overfl a- ker som etter endt utdanning og kanskje rikdom er mer enn bare sektor systematisk begynner å «koker bort i kålen», blir det neppe disk sosial kontakt. Arbeidet blir i etableringsfasen sitter med en økonomi? Rikdom er blant annet lyse ut stillinger på 80, 60 og 50 noen landesorg av det. et nødvendig onde. Etter endt formidabel gjeld og formelig må å glede seg over livet og medmen- prosents nivå med lønn i forhold arbeidsdag (og for dagpendlere jobbe seg i hjel for å få endene til nesker - eller ganske enkelt av å til ansettelsesgrad. AV MAGNE LERØ er dette selvsagt verre) har en å møtes. Noen mennesker liker å være til. Denne livsgleden kan [email protected] kanskje minimalt med overskudd arbeide mye og noen må arbeide være like stor eller større hos enn til å gjøre ting en virkelig har lyst mye. Andre derimot trives best fattig fjelbonde i Nepal som hos 28 SAMFUNN & ARBEIDSLIV NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Navo-leder – PER MORTEN HOFF IKT Norge VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – TERJE SVABØ Civita – GERD-LIV VALLA LO-leder – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Gerd-Liv Valla skriver om det hun synes er uakseptabel lederlønnsutvikling, og mener at høye lederlønninger gjerne vil forplante seg nedover i systemet og øke trinnene på lønnsstigen. Gerd-Liv Valla er leder i LO. E-post: [email protected] Lederlønninger – endelig skjer det noe! ariffoppgjøret er i gang. I år Konkurransefortrinn er jeg tvunget til å delta fra Et av det norske samfunnets frem- Tsykesenga. Men ettersom ste konkurransefortrinn er at det er LO er en IA-bedrift, og et brudd små forskjeller mellom folk. Ikke i ryggen verken påvirker hodet før Norge ble en energinasjon, ble eller hjertet, går det utmerket. det god nok økonomi her i landet Og gjør at jeg også gjerne vil til at vi kunne fø en stor overklasse. bidra med mitt innlegg i denne Bonde- og fi skersamfunnet kastet spalten. ikke nok av seg til at det var mulig Som vanlig i forbindelse med en norsk overklasse som med tariffoppgjør kommer kunne velte seg i luksus, slik de diskusjonen om lederlønningene. for eksempel gjorde det på konti- Etter hvert som de børsnoterte nentet. selskapene offentliggjør årsre- Denne historiske bakgrunnen sultatene, blir det også klart hvor gjorde at det også ble relativt kort store inntekter, bonuser, godtgjø- avstand mellom topp og bunn i relser og andre ytelser konsern- det norske samfunnet da Norge sjefene har mottatt. vokste fram og ble formet som I 2004 hadde topplederne for en industrinasjon. Den korte de største norske avstanden, de bedriftene, det vil små forskjellene, si bedrifter med «Den uakseptable har gjort at det over 250 ansatte, har vært lettere en lønnsvekst på lederlønnsutviklingen å få til samar- 12,3 prosent. Mye ligger som en beidsordninger mer enn arbeidsta- i arbeidslivet kernes beskjedne udetonert bombe i Norge enn 3,5. Ennå har ikke under den rådende for eksempel i Statistisk Sentral- Storbritannia. byrås tall for leder- samfunnsorden.» Den såkalte lønnsutviklingen i nordiske model- fjor kommet, men len omfatter også svært mye tyder på at vi også vårt system for lønnsdannelse. denne gangen skal få oppleve at Det er dette systemet som gjør Eksempelets makt er nødvendig at norske lederløn- setting av ledernes lønn og andre det er de med høyeste inntektene at fagbevegelsen og arbeidsgi- Vi i LO er klar over at økte leder- ninger kommer opp på et inter- godtgjørelser. som har den største lønns- verne, noen ganger gjennom et lønninger i seg selv ikke er noe nasjonalt nivå, ellers mister vi de Enkelte kommentatorer ler av veksten. 2005 var et rekordår inntektspolitisk samarbeid med samfunnsøkonomisk problem. beste lederne til utlandet. Slikt dette forslaget. Trygve Hegnar for næringslivet. Og med de myndighetene, kan oppnå en god Selv med milliontillegg til lederne nonsens har vi i alle fall sluppet har både i sine egne spalter og i signalene som har kommet gjen- reallønnsvekst, sosiale reformer i alle børsnoterte selskap vil de å høre i år. Fortsatt er eksporten fjernsynet kalt det for nonsens. nom årsresultatene, er det ikke og samtidig opprettholde konkur- økonomiske konsekvensene være av aluminium og fi skeprodukter Men det er ingen grunn til det. utenkelig at tallene fra SSB vil ransekraften. ubetydelige. Det er eksempelets større enn eksporten av ledere. Et system hvor generalforsam- vise en tilsvarende utvikling som Den uakseptable lederlønnsut- makt som er uheldig. Det kan lingen og ikke styret har siste i 2004. viklingen ligger som en udetonert ikke bare være de ansatte i denne Endelig skjer det noe ordet, er innført i Storbritannia Slik kan det ikke fortsette. bombe under den rådende sam- industrien som viser moderasjon Regjeringen Stoltenbergs forslag og Nederland, Sverige holder Derfor er vi glad for at regje- funnsorden. og ansvarsfølelse. Hvis ikke også om at styret i allmennaksjesel- på å innføre det, EU og OECD ringen Stoltenberg har tatt opp Høye topplederlønninger vil de best betalte viser ansvar, er skapene skal utarbeide generelle anbefaler at det skal tas i bruk. igjen et forslag fra LO fra tre år gjerne forplante seg nedover i det en fare for hele forhandlings- retningslinjer for selskapets leder- Forslaget er et skritt i riktig tilbake, et forslag som vil bidra systemet, øke trinnene på den systemet. lønnspolitikk, og at denne så skal retning. Det er viktig å få gjort til å tøyle den hemningsløse formelle eller reelle lønnsstigen Noe har blitt bedre. Tidligere vedtas på generalforsamlingen, noe med disse lønningene før de grådigheten som enkelte ledere og lede oss inn i en utvikling år når vi har diskutert lederløn- vil føre til bredere medvirkning løper løpsk. utviser. ingen ønsker. ninger har vi fått servert at det og større bevissthet rundt fast-

Elektronisk forretningsdrift er blitt en del av hverdagen. Med våre programmer effektiviserer du økonomi-, CRM- og administrasjonsrutinene dine, slik at du raskt og profesjonelt kan levere det du skal. Enten du selger appelsiner, andre varer eller tjenester. Appelsin Snakk med Visma Software om e elektronisk forretningsdrift.

vismasoftware.no/e • Tlf. 020 23 Det er kommet regelendringer som vilsnu opp ned påalt! Det er innført nye regler for behandlingen av fri telefon, ADSL og hjemme-PC. hjemme-PC. og ADSL telefon, fri av behandlingen for regler innført nye er Det igjen. på plass falle raskt hverdagen så kan endringene, om oss med Snakk gå inn på infotjenester.no eller 07505 Ring

Foto: Glenn Røkeberg 30 NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Frivillig skatt for fl ypassasjerer ORGANISASJONEN Tur/retur Brussel vil avgift tilsvarer alle ETIKK & Fremtiden i Våre Hender avgiften bli 125 kroner, klimautslippene fra (FIVH) lanserer en frivil- sier leder Arild Herm- fl yreisen, mens halv lig avgift fro fl yreisende i stad i FIVH. avgift bare dekker CO2- slutten av mars. Han sier til Vårt Land utslippene. Pengene går SAMFUNNSANSVAR - Ved å taste inn at målgruppen i første til tiltak som bidrar til å reisemål på vår CO2-kal- gang er idealister men begrense klimautslipp, kulator vil passasjerene at etter hvert vil også samtidig som de frem- NYHETER – OVERSIKT – NYTTE få opp en pris på den bedriftene få et tilbud. mer utviklingen i fattige miljøskaden klimautslip- - Vi gir to valg – hel land, sier Hermstad E-post til redaksjonen: [email protected] pene reisen medfører. eller halv avgift. Full Helt grønt er grønt nok

et er ett viktig poeng som så Staten må betale for CO2-rensing av gass- langt ser ut til å ha unnslup- INNSPILL kraftverket på Kårstø, og må ta det meste Dpet debatten om kraftforsy- av regningen for fremtidige prosjekter også. ning, miljø og grønne sertifi kater: Etter beslutningen om at alle nye gasskraftverk skal ha CO2-hånd- tering vil all ny kraftproduksjon nødvendigvis måtte være «grønn». Dermed har det ikke lenger noen hensikt å ha virkemidler som favoriserer investering i «grønn» kraftproduksjon i forhold til «ikke-grønn». Det eneste gjenværende målet er derfor å sikre kraftforsyningen. Hans Henrik Ramm Norges kraftunderskudd er vok- sende, og vil bli akutt på kort sikt i om kraftforsyning, Midt-Norge. Det vil fortsatt kreve subsidi- miljø og grønne ering, siden all ny kraft må være sertifi kater. grønn. Det kan ikke være riktig å gjøre det dyrere enn nødvendig, hverken for staten eller forbru- fremmet krav om at såkalt «grønn kerne. varme» måtte få sine egne subsidier, Idag har vi mange svært forskjel- for ikke å bli utkonkurrert av vind- lige ordninger, og planlegger enda kraft. Det vil sikkert ikke forstumme fl ere: når andre programmer skal erstatte sertifi katene. ■ Vannkraftverk mottar ingen Dette er bare én illustrasjon på subsidier, men er tvert imot under- at så mange forskjellige ordninger lagt en ekstra, høy grunnrenteskatt skaper vridninger og delvis slår (over 5MW). hverandre i hjel, og på at de ulike ■ Vindkraft har 25% investerings- produksjonsformene har hver sine støtte og delvis avgiftsfritak. pressgrupper som aldri vil gi seg. ■ Staten må Når noen blir betale for CO2-ren- «Det er imponerende særbeskattet og andre sing av gasskraft- får store subsidier er verket på Kårstø, at statsminister Jens det brennsikkert at og må ta det meste Stoltenberg og olje- og det blir foretatt mange av regningen for gale investeringsbe- fremtidige prosjek- energiminister Odd slutninger, og at det ter også. Samtidig Roger Enoksen står blir mye dyrere enn planlegges en nødvendig å unngå «verdikjede» for oppreist for å ivareta kraftkrisene. CO2 fra gasskraft sunn fornuft mot et Det er også svært til eventuell økt uheldig at noen av utvinning av olje, gigantisk hylekor av subsidiene skal beta- der staten må ta politikere, miljøvernere, les av staten i form stor risiko. av penger, andre ■ Man har lenge industriinteresser av staten i form av mye på. Det tilgodeser all ny vann- dusenter, kraftkrevende industri og Det som nå er fornuftig, er planlagt å koble og media.» eierskap og risiko- kraft og litt gammel, men hverken sikkert vanlige forbrukere enda mer, å få samme skatter og én felles Norge til det avdekning, og atter «grønn gasskraft» eller «grønn og/eller betale for å få overført mer subsidieordning for all ny kraft svenske marke- andre av forbrukerne. varme». kraft fra Sverige. og annen direkte konkurrerende det for «grønne sertifi kater» som Det øker risikoen for at det blir for Selv om vi skulle ta med små- Det er imponerende at statsminis- «grønn energi», det vil si «grønn skal overføre ekstraregningen for mye investeringer i de energifor- kraftverk (og ikke bare mikro/mini ter Jens Stoltenberg og olje- og ener- varme». vindkraft og mer eller mindre små mene som ikke skal fi nansieres over som etter Soria Moria), ville det giminister Odd Roger Enoksen står Først må vi sørge for at ihvertfall vannkraftverk til forbrukerne. Nå statsbudsjettets utgiftsside. Egentlig svenske systemet omfattet mye oppreist for å ivareta sunn fornuft ikke noen nye småkraftverk må er dette skrinlagt, men til gjengjeld burde alt gå den veien, siden også mer vannkraft. Virkningen av dette mot et gigantisk hylekor av politi- betale grunnrenteskatt, ved å heve loves omfattende nye ordninger disse utgiftsformålene burde vært ville fort blitt at investeringene og kere, miljøvernere, industriinteresser grensen fra fem til ti MW. Dess- eller forsterking av eksisterende. avveid mot andre offentlige utgifter. kraftbidraget ville forsvunnet til Sve- og media. En avtale med Sverige nå uten bør man frita ekstraproduksjo- ■ Noen typer grønn energi mottar Heller ikke grønne sertifi kater rige, mens regningene ville gått til ville bundet oss for kanskje fl ere tiår nen fra opprustning av gamle verk. betydelig FoU-støtte med videre. ville skapt like rammebetingelser, norske forbrukere. Regjeringen har til et opplegg som med stor sann- Siden man ikke akter å tillate noe blant annet fordi svenskene allerede i tillegg pekt på andre grunner til at synlighet ikke ville ivaretatt norske særlig utbygging av større anlegg, Som følge av planene om å få har et sertifi katmarked i drift, som det ville blitt slik. Så ville vi blitt nødt interesser og gjort det vanskeligere å kan man kanskje like gjerne fjerne «grønne sertifi kater» ble det også de hverken kan eller vil forandre til å subsidiere våre egne kraftpro- gjøre noe mer fornuftig. hele skatten for ny vannkraft. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 31 Reiseguruer oppfordrer til renere reiser Flere vil ha etiske investeringer MARK ELLINGHAM, å fl y, sier Mark Ellingham i gang en rekke tiltak for å HELE 83 PROSENT er ringer hos Storebrand. rettigheter og virksomhet forfatter av reisehåndbo- til den engelske avisen The påvirke folks reisevaner. opptatt av at sparepengene - Dessuten har Statens som er involvert i våpen og ken Rough Guides prøver Guardian. Reisebøkene vil blant deres blir forvaltet på en sam- pensjonsfonds vedtak om å tobakksproduksjon og Sta- å oppfordre folk til å fl y Ellinghams bok Rough annet inneholde advarsler funnsansvarlig måte, ifølge innføre etiske retningslinjer tens pensjonsfond-Utland mindre. Guides er rettet mot ung- om hva som skjer ved Storebrands årlige spare- og for sine investeringer bidratt forholder seg til lignende - Vi har et ansvar for dom som vil reise billig og store klimautslipp og forsikringsundersøkelse. til å øke oppmerksomheten retningslinjer. Hittil har å gjøre folk oppmerk- oppleve noe utenom char- ferierende vil bli oppfor- Dette skyldes at det har rundt temaet, sier Meisingset Storebrand ekskludert 64 somme på informasjon terstrømmen. Sammen dret til å heller ta lange vært mer fokus på etikk i til Aftenposten. selskaper mens Statens om klimaforandringer, slik med forfatteren Tony ferier isteden for korte norsk media, mener Christine Storebrand avstår fra å pensjonfond-Utland har brutt at folk får et litt mindre Wheeler som skrev Lonely storbyferier, melder Vårt Tørklep Meisingset, leder for investere i selskaper som er sitt samarbeid med 17 sel- hverdagslig forhold til det Planet serien setter han nå Land. samfunnsansvarlige investe- med på å krenke menneske- skaper. Vanskelige ordninger for «grønn» kraft orsk energipolitikk er en alt norsk-svensk sertifi katmarked etterlyser. Da ville ulike former for vanskelig blandinger av ville gjort dette på en utmerket for fornybar energi måttet kon- Nulike subsidieordninger og måte, mener Kvassheim kurrere om å levere mest mulig særbeskatninger. Det bør holde Marius Gjerset i miljøorga- varer til minst mulig støtte. Men med en felles tilskuddsordning nisasjonen Zero mener Ramm Ramm ser bort fra at offentlig for ny kraftproduksjon i Norge. argumenterer som om Norge er støtte kan bidra til å utvikle ny Dessuten har det ikke lenger et lukket kraftmarked. teknologi som kan gi oss lavere noen hensikt å ha virkemidler – Men det er jo ikke tilfelle. utslipp i fremtiden. Det ene tek- som favoriserer «grønn» kontra Det er greit nok at Norge nå vil nologinøytrale virkemidlet som «ikke-grønn» kraftproduksjon i produsere bare utslippsfri elek- kan brukes i alle sammenhenger, Norge. Etter at det ble bestemt at trisitet, men vi må fortsatt støtte er derfor et redskap som bare norske gasskraftverk skal bygges utbyggingen av «grønn» krafttek- fungerer på papiret. med CO2-rensing, vil all ny norsk nologi for å begrense importen. Heller ikke en CO2-avgift er et kraftproduksjon nødvendigvis Den kraften vi kjøper fra utlan- slikt enhetlig grep som kan løse være «grønn». det har vi absolutt ingen kontroll alle problemer, mener Holm. Det skriver petroleumsviter på hvordan er produsert. Noen – Klimapolitiske tiltak må og tidligere Høyre-statssekretær kraftkrise i Norge ser jeg hel- være politisk bærekraftige, de Hans Henrik Ramm i et innlegg ler ikke for meg. Den kan løses skal ikke ødelegge vår konkur- i Ukeavisen. Ramm hyller Jens ved høyere pris, noe som kan gi ranseevne eller utformes slik at Stoltenberg og Odd Roger Enok- lavere forbruk og dessuten bedre de ikke har støtte i befolkningen, sen i bakkant av forhandlingene tilgang på kraft fra utenlandske fremhever han. om svensk-norske grønne ser- produsenter. – CO2-rensing av gasskraft- tifi kater, og skriver at de to sto Gjerset er enig i at vi i dag har verk hører etter min mening ikke «oppreist for å ivareta sunn for- mange ulike støtteordninger, hjemme i debatten Hans Henrik nuft mot et gigantisk hylekor av men det er ikke så rart, mener Ramm her går inn i. Det er riktig politikere, miljøvernere, industri- han. at staten må ta et ansvar for å få interesser og media». – Like støtteordninger må renset norske gasskraftverk, men Lederen for Stortingets energi- brukes overfor teknologier som her er det også snakk om å fi nne og miljøkomite vil imidlertid slett står noenlunde likt utviklings- frem til en riktig petroleums- ikke gi opp de grønne sertifi ka- messig. Moden teknologi, og politikk, og ikke bare en riktig tene. Det vil heller ikke miljø- teknologi som er i en tidlig FoU- miljøpolitikk. Derfor er det hen- Det kan ikke lenger være noen skatteordning, jo lavere kan denne organisasjonene, som frykter at fase, må støttes ut fra hver sine siktsmessig for staten å engasjere fornuft i å særbeskatte dette store subsidien settes. Hans Henrik Ramms forslag til forutsetninger. I den grad vi vil seg for å fi nne en verdikjede for grønne kraftpotensialet, som Resten får bli opp til marke- samordning av støtten til ulike ha et mer enhetlig system, så var CO2 som kan øke verdien av sta- nesten alle ville subsidiert gjennom det, som vil fi nne frem til de teknologier kan ta livet den fors- jo forhandlingene om de grønne tens petroleumsressurser, mener sertifi kater likevel. Uenigheten mest lønnsomme prosjektene, kningen som skal komme opp sertifi katene nettopp et forsøk på Marius Holm. om størrelse får fl ertallet avklare og ytterligere senke det samlede med nye måter å produsere grønn å få dette til. gjennom konsesjonsbehandlingen i subsidiebehovet. Har vi ikke mer energi på. Også Marius Holm i Bellona hvert enkelt tilfelle. enn nok av andre formål å bruke Komiteleder Gunnar Kvass- peker på at en avtale med sven- Dessuten bør vi slå sammen pengene på? heim, stortingsrepresentant for skene om grønne sertifi kater alle andre ordninger til én felles De som nå er fortørnet over tapet Venstre, avviser Ramms negative kunne vært den enhetlige ord- tilskuddsordning for ny (grønn) av sertifi katene får fi nne seg i syn på de grønne sertifi katene. ningen Ramm etterlyser. kraftproduksjon enten det er resultatet og heller benytte anled- – Jeg mener fortsatt at dette – Sertifi katene kunne erstattet vannkraft, vindkraft, grønn gass- ningen til endelig å få ryddet opp i ville vært den beste ordningen. investeringsstøtte til for eksem- kraft eller bølgekraft, pluss grønn det energipolitiske kaoset. Du får mer for pengene på den pel vindkraft og til små vann- AV DAG HÅKON HELLEVIK fjernvarme. Jo mer ny kraft som måten, og du kan utløse mer kraftverk, og ville da hatt den [email protected] kommer på grunn av en bedre produksjon av ny kraft. Et felles teknologinøytrale effekten han 9FB>L@;

Marit Skivenes og Sissel Trygstad Børre Pettersen Varslere Lov om arbeidsmiljø, – En bok om arbeidstakere som sier ifra! arbeidstid, stillingsvern mv. Hvorfor blir noen varslere? Hva er det de reagerer på, og hva Kommentarutgave skjer når arbeidstakere varsler? Rådene i boken er rettet til arbeidsgivere, arbeidstakere, verne- Boka gjengir den nye arbeidsmiljøloven i sin helhet. Hver ombud, tillitsvalgte og politiske myndigheter. Forfatterne frem- paragraf etterfølges av forklaringer og kommentarer. hever viktigheten av at noen sier ifra – og ikke gir seg! Det er Boka er uunnværlig for alle som kommer i kontakt med mange varslersaker som får positive konsekvenser, og boken arbeidsmiljølovens bestemmelser, og er oppdatert etter den skal bidra til at det å varsle avdramatiseres og nye arbeidsmiljøloven. verdsettes. Kr 108,- Kr 298,-

Lars G Wessel Johnsen Jan S. Amundsen Balansert risikostyring Verdiskapende endring Risikostyring dreier seg om å ha kontroll med risikoforhold Perspektiver på beste praksis i egen virksomhet. Bokens budskap er at man ved hjelp av Hensikten med denne boken er å formidle praktisk anvend- enkle organisasjonsmessige grep kombinert med effektive bar kunnskap rundt teamet endringsledelse slik at denne verktøy kan styre risikobildet i egen organisasjon. kunnskapen kan komme både private bedrifter og offentlige Risikostyring er et ledelsesverktøy som omhandler de proses- organisasjoner til nytte i arbeidet med endring. Boken setter sene og metodene som er nødvendige for å omsette risiko- og spesielt fokus på hvor avgjørende aksepten for endringen er sikkerhetsrelaterte mål til praktisk virkelighet gjennom kultur for det resultatet som endringen gir. Denne boken er ikke en og adferd på arbeidsplassen. uttømmende «manual» for hvordan alle sider Kr 269,- ved forbedringsprosesser eller forbedrings- prosjekter skal håndteres. Kr 320,-

Geir Kaufmann Stein O. Levorsen Hva er kreativitet Styrearbeid i praksis Det er en utbredt oppfatning at kreativitet er et mystisk Bestselgeren Styrearbeid i praksis henvender seg til både fenomen som vi bare kan beundre, ikke studere systematisk. nye og mer erfarne styremedlemer som trenger en praktisk Hvor kommer ideene fra? Hva kjennetegner en kreativ introduksjon til og oversikt over: person? Hva fremmer og hemmer kreativitet? Dette er • Styrets hovedoppgaver • Styrets sammensetning blant spørsmålene som tas opp i denne engasjerende boka. • Styrets arbeidsform • Styrets ansvar Hva er kreativitet henvender seg til alle som vil vite mer om menneskelig kreativitet og nyskapning. I bokas vedlegg utdypes dessuten fire viktige temaer: Strategiutvikling, menneskelig samspill i styret, økonomisk Kr 149,- styring og juridiske aspekter for styret. Kr 219,-

Jeg bestiller følgende bøker: Endre Sjøvold Teamet ___ stk. Organisasjonsteori på norsk à kr 419,- Porto Utvikling, effektivitet og endring i grupper ___ stk. New Perspectives on Organizational … à kr 409,- Krav om økt produktivitet og hyppigere bruk av prosjekt ___ stk. Varslere à kr 298,- som arbeidsform tilsier at kunnskap om gruppers dynamikk blir stadig viktigere. Teamet er rikt illustrert med eksempler ___ stk. Lov om arbeidsmiljø … à kr 108,- fra norske grupper og henvender seg til alle som vil studere, utvikle og mestre team. Både teoretikeren som vil vite hvorfor, ___ stk. Balansert risikostyring à kr 269,- og praktikeren som vil vite hvordan, vil ha stort utbytte av ___ stk. Verdiskapende endring à kr 320,- denne boken. ___ stk. Hva er kreativitet à kr 149,- Kr 399,- ___ stk. Styrearbeid i praksis à kr 219,- ___ stk. Teamet à kr 399,- Portoutgifter kommer i tillegg Tidsskrift for forretningsjus

Navn: Tidsskrift for Forretningsjus er et praktisk vinklet juridisk tids- skrift. Fagredaktørene er blant Norges fremste forretningsju- Adresse: ridiske advokater. Tidsskriftet utkommer fire ganger i året og Universitetsgaten prisen er 1100 kr per år. Postboks 1990 Vika 0125 Oslo For mer informasjon: www.gyldendal.no/akademisk Postnr/sted: For abonnement: telefon 23 32 76 61 Telefon:

Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected] UKEAVISENNYSKAPING LEDELSE – NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 33 Suksess med feminin mote Kjersti Kvamme i bygda Olden sel motekle som aldri før. Side 34 FOTO: INGEBJØRG NILSEN STOKKENES NILSEN INGEBJØRG FOTO: INNOVASJON: INNOVASJON: Vi vet skremmende lite Andre mer sultne på nyskaping om service-innovasjon – De andre europeiske landene slår oss på stadig fl ere dimensjoner. Mon tro – I dag er det en gryende erkjennelse at serviceinno- om de andre er sultnere på innovasjon enn det vi er? Kanskje det norske vasjon er vesentlig annerledes enn produktinno- velstandssyndromet («verdens beste land å bo i») har tatt fra oss noe av det vasjon. Gitt serviceøkonomiens betydning for vår industrielle entreprenørskapet som bygget landet i forrige århundre. fortsatte velferdsutvikling, er det urovekkende å lære Når studentene fra Nanyang i Singapore skal lære «technopreneurship and at vi vet skremmende lite om tjenesteutvikling og innovation», drar de til Kina og California, og ikke til Europa. Kanskje det er innovasjon, skriver Tor W. Andreassen. Side 37 en lærdom for noen hver i å se Norge utenfra og ikke bare fra selvtilfredse Oslo, skriver Torger Reve. Side 37 34 NYSKAPING NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Skal erobre verda med feminine motekle Satsinga på feminine, sofi sti- den vart det starta av Finn Einar unna. Vi fekk først kundar allereie Kvamme i 1986– langt unna mote- på innsalet av vår første kolleksjon. kerte og tøffe damekle er ein landet Italia. Opphavleg var det I dag ser vi at det var fantastisk, for suksess. Sist sommar fekk bestefaren som starta konfesjons- nye merker står i kø og konkurrerer Kjersti Kvamme frå Ricco Vero bedrift femti år tidlegare, og verk- om å kome inn i butikkane. No er semda har gått i generasjonar, der vi inne i 100 butikkar, i tillegg til Women i Olden gründerpris kvar generasjon har hatt sitt eige at vi har seks eigne butikkar. Det frå Innovasjon Norge. No skal preg. I motebransjen må ein ha var ingen sjølvfølgje å lukkast, ho erobre utlandet med sine evne til å omstille seg, og for fi re år men vi trefte marknaden, fortel sidan snuste Kjersti & co på ideen Kjersti Kvamme, som er direktør kle for moderne damer. om å lage kle også for kvinner. og konseptansvarleg for Ricco Vero Modellen Eva Sannum vart hyra Women. AV INGEBJØRG NILSEN STOKKENES inn for å lodde interessa i forpro- Det nye moteeventyret som vart sjektet. fødd i vesle Olden starta fordi ho OLDEN. Bygda Olden er mest kjent såg behovet for eit betre utval av for Briksdalsbreen som fl eire hun- STOR SKESPSIS. – Skepsisen motekle for unge kvinner. dretusen turistar kjem for å oppleve var stor i starten, og vi fekk mange – Eg fann ikkje kle til meg sjølv kvar sommar. Men den feminine åtvaringar mot å satse på anna som var feminine, sofi stikerte og motesuksessen frå den vesle Nord- enn herrekonfeksjon. Men Ricco samtidig tøffe. Mange kle som blir fjordbygda er ikkje mindre enn eit Vero satsa to million kroner, namn laga er for vaksne damer eller unge eventyr. og rykte. Om det hadde vorte ein jenter. Dei små toppane som viser Mange trur at Ricco Vero er eit fi asko kunne det lett ha gått ut over magen til dei unge jentene ser litt gamalt italiensk klesmerke, noko herrekonfeksjonen, men det gjekk kaldt ut i alpinbakken. Slalåmjak- som er langt frå sanninga. I sta- fort veldig bra. Butikkane selde raskt kene burde absolutt vore lengre, smiler ho. Gründeren GRÜNDERPRIS. I fjor sommar NAMN: Kjersti Kvamme (35) vart satsinga løna med heider, I fjor sommar fekk Kjersti Kvamme frå Ricco Vero Women i Olden gründerpris frå STILLING: Direktør og konseptansvarleg i Ricco Vero Women i Olden. ære og 350.000 kroner til vidare KORLEIS OPPSTO IDEEN: Fann ikkje kle til seg sjølv som var utvikling av produktet. Saman at det vert satsa på personar som ytterlegare. Marknaden er der, og vi feminine, softikerte og tøffe. med fem andre gründerkvinner kan skape arbeidsplassar. må utvikle oss. Det er ikkje sjølvgjort ANDRE VERKSEMDER: Khas, produksjon av belter og vesker. fekk ho pris frå Innovasjon Norge. Ricco Vero Women har vakse frå å satse ute, men vi har potensiale for LEVEREGEL: Nyte livet opp i alt stresset. Den er eit ledd i deira satsing på sju millionar i omsetning i oppstar- å klare det, fastslår Kjersti. ARBEIDSDAG: Fleksibel arbeidstid – enkelte dagar 15–16 timar. kvinner – «Innovative kvinner», og tåret til 26 millionar fjor. – I år skal Som direktør i selskapet jobbar Reiser to gangar i månaden til utlandet. der 200 kvinner var kandidatar til vi over 30 millionar i ho mykje, og to gon- DETTE IRRITERER: Finnast ikkje meir irriterande enn når dataen gründerprisen. omsetning. Det er «Som gründer er gar i månaden er ho klikkar, og ein har mykje og gjere. – Det var godt at det var hard knalltøffe budsjett, på reise i utlandet. DETTE GLEDER: Når eg ser eit fl ott dame som har pynta seg konkurranse. Å få gründerpris er men det har gått fi nt det viktig å ha tru Motemetropolane i klede frå oss. Då blir eg stolt. ei anerkjenning for at det går bra, til no, smiler ho. på seg sjølv, ikkje Paris og Italia, der DET DUMMASTE EG HAR GJORT SOM GRÜNDER: Var for at vi driv ein business som løner ho jaktar på stoff til godtruande med kreditten til kundar, og tapte det som skulle vore seg og som skaper arbeidsplassar, VIDARE SATSING. satse halvvegs. Ein neste års kolleksjo- på botnlina i rekneskapen. seier ho, og synes det er kjekt å No skal det satsast nar. DET MEST LØNNSAME EG HAR GJORT SOM GRÜNDER: verte lagt merke til. Ho trur mykje vidare. må tole å ha dårleg – Dette blir ein Tørre å satse. Fekk mange advarslar, fordi Ricco Vero burde halde av årsaka til at ho vart premiert var – Tanken er at råd nokre år — om livsstil, hobby og jobb seg til herrekle slik dei alltid hadde gjort. Namn og rykte vart satsa, den utviklinga som selskapet har vi skal ut av landet. samtidig, meiner ho. og ved ein fi asko kunne det lett gått ut over herreavdelinga. hatt. I starten var dei berre to jenter Skandinavia er eit det berre er ein god – Eg må ut for å bli RÅD TIL ANDRE GRÜNDERAR: som jobba fram damekleda til Ricco kvalitetsstempel på idé ein satsar på.» inspirert. Det vert Tru på deg sjølv, ikkje sats halvvegs. Ein må tåle å ha dårleg råd Vero. I dag har dei store kolleksjo- kle. Vi har eit poten- ikkje nok med berre nokre år. Test ut ideen før du satsar alle sparepengane. Sjekk nar, og lagar 600–700 plagg i året. siale for å bli interna- Olden, men vi må ut marknaden – er det andre konkurrentar der? Sjekk støtteordningar. I snitt to om dagen. sjonale. Ein rekkje varer er ikkje lov å og sjå kva andre leiande merker driv RÅD TIL NÆRINGSMINISTEREN: – Som gründer er det viktig å ha selje inn til EU-land, slik som skinn- med. Det friskar opp å sitte på Not- Satse vidare på arbeidet til Innovasjon Norge. Må også gjere sitt tru på seg sjølv, ikkje satse halvvegs. kle, og alle må søkje kvote. Men vi ting Hill i London og sjå kva unge til at ikkje alle konfeksjonsverksemder fl yttar produksjonen ut. Ein må tole å ha dårleg råd nokre har lært mykje av apparatet i Sverige, trendsettarar går med. Verksemder taper pengar på å produsere her. Må ikkje kverke verk- år – om det berre er ein god ide ein og er no i ein strategiprosess for å sjå – Kleda vi lagar er tilpassa til semder med skattereglar, men heller gjere det gunstig å etablere seg satsar på. Innovasjon Norge gjer på kvar vi skal satse. Vi er allereie Norge, det skal vere slitesterkt, vask- slik at fl eire torer. ein god jobb. I staden for å gi unge deleigar i to butikkar i Sverige. Etter bart og strykefritt. Då er det ein for- arbeidsløysetrygd, er det kjempebra det satsar vi utanfor landegrensene del å ikkje liggje på billegaste pris- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 NYSKAPING 35 FOTO: INGEBJØRG NILSEN STOKKENES NYTT & NYSKAPT Think slått konkurs ELBILFABRI- KANTEN Think Nordic AS er slått konkurs. Dermed er det høyst usikkert hvordan det kom- mer til å gå med et av de mest profi lerte nor- ske nyskapings- prosjektene de senere årene. – Gjelds- nemnda har underrettet retten om at de ikke Det var tre av de ansatte som fant utsikter til at selskapet kunne denne måneden begjærte sin oppnå tvangsakkord. På det egen arbeidsgiver konkurs. Da grunnlaget har jeg åpnet konkurs, hadde de ikke fått lønn siden sier tingrettsdommer Rolf Erik desember. Think har i en årrekke Kværnæs i Nedre Romerike ting- arbeidet med ulike typer elektriske rett til Romerikes Blad. Retten biler, men har aldri fått det store har oppnevnt advokat Thomas gjennombruddet i markedet. I en Steen Brandi som bostyrer for periode var fabrikken eid av den selskapet. internasjonale giganten Ford. Vil dyrke fram eliteforskere – NTNU MÅ PRIORITERE de internasjonale ranking listene tydeligere og satse mest på over tekniske universiteter. fagmiljøer som har mulighet – Den som ser seg om etter for å bli internasjonalt frem- samarbeidspartnere, vil helst ragende. Det mener Asbjørn velge blant de beste og droppe Rolstadås, universitetets insti- de dårligste. Selv nøt jeg godt tuttleder for produksjons- og av å ha internasjonalt kjente og kvalitetsteknikk. godt renommerte NTH i ryg- – NTNU er et nasjonalt gen da jeg startet min karriere. universitet, som plikter å De som starter opp i dag, har ivareta bredden. Men Norge ikke denne fordelen, og jeg er er et lite land, som ikke makter bekymret over virkningen på å nå verdenstoppen på alle sikt. Om en ti års tid er det ikke områder. Men vi kan ha noen så mange igjen av de gamle fl aggskip som kan bli blant de professorene med NTH-bak- aller beste. Det er dem vi skal grunn. Hva kommer vi da til å bruke som utstillingsvindu for sitte igjen med av internasjo- utenverdenen, sier teknologi- nale forskernettverk? undrer professoren til nettutgaven av teknologiprofessoren, og som NTNUs universitetsavis. mener at det haster med å Rolstadås registrerer med bygge opp NTNUs renommé bekymring at NTNU faller på internasjonalt, sier Rolstadås.

Styret i selskapet som lager Kvinner tør internettguider for etter- og videre- utdannelse, består av bare menn. Innovasjon Norge. No skal ho erobre utlandet med sine kle for moderne damer. ikke satse på Bucher mener den skjeve fordelin- gen har historiske årsaker: – Alle siktet, og ha lov å jobbe med dyrare STARTVANSKAR. Kjersti starta nye bedrifter i styret er eiere eller eierrepresen- stoff, fortel Kjersti. Ho påpeikar sjølv i det små med å produsere Fakta KVINNER er mindre villig til å tanter. Vi har bare fått menn som at når nye plagg skal designast er belte og vesker. I det vesle fi rmaet ta risiko og derfor er eierskap private investorer, opplyser han. Olden ein like god plass å jobbe frå stod ho for ideane, produksjonen, i nyetablerte bedrifter menns Sjefen for nyskaping i Forsk- som nokon annan. – Her får ein ro salet og pengeinnkrevinga, og Ricco Vero domène, skriver Aftenposten. ningsparken, Bjørn Lillekjendlie, til å konsentrere seg, og vi har stor gjekk den tyngste vegen for å lære. Avisa har gjort stikkprøver mener at den lave kvinneandelen kunnskap hjå dei tilsette. Dei har 6 000 kroner feil i rekneskapen Women blant nyskapingsbedriftene i langt på vei speiler at færre kvin- vore med lenge. førte til full gjennomgang frå OMSETNING: 7 mill (2002), Forskningsparken, og funnet ner utdannes i realfagene som lig- – Ein kan godt lage motekle skattestyresmaktene. 14 mill (2003), 23 mill (2004), ut at kvinneandelen blant styre- ger til grunn for mange av de fer- i vesle Olden, problemet er hel- – Det er synd å kverke nystarta 26 mill (2005), og i 2006 skal medlemmer ligger mellom 7 og ske bedriftene i Forskningsparken. ler når vi skal ut og reise. Då må verksemder på den måten. Eg hadde den vere over 30 mill. 16 prosent. Han har også registrert at kvinner vi reise i seks timar før vi startar fått støtte for å kome i gang, og då er TAL TILSETTE: – Kvinner er mindre villige er mer forsiktige enn menn: den eigentlege fl yreisa til utlandet, det ein klønete måte å ønskje ei ny Seks på dameavdelinga, 63 til å ta risiko. Vårt selskap har – Noen kvinner står litt i veien i tillegg er Widerøe langt frå gratis verksemd velkommen på med ein i heile selskapet. høy risiko og liten innsats, men for seg selv. De må bli fl inkere til innanlands, påpeikar ho. – Vi har full gjennomgang. Alle kan gjere feil, HOVUDKONTOR: Olden. muligheter for stor oppside hvis å vurdere seg selv høyere. De må også eit dyrt lager. Vi fraktar alt opp og nystarta verksemder burde fått I Oslo er det eit showrom, vi lykkes, sier styreleder Paal tørre, og sette av tid til å satse, hit til Olden, fordi vi ser at det er solid oppfølging. Unge nyetablerte marknadssjef og to seljarar. Bucher i Insteg AS. sier Bjørn Lillekjendlie. viktig å ha nærleik til lageret. har vanskeleg for å forstå alle van- HEIMESIDE: Ho gleder seg over at to andre skelege reglar, og dei burde fått eit www.riccovero.no verksemder i Stryn har gjort seg tilbod om samtale og gjennomgang EIGARAR: Finn Einar Veritas-godkjent kurs annerkjent innan mote, Moods of for å lære kva ein skal vere merksam Kvamme og Jan Kvamme. i arbeidspsykologiske Norway med sine fargerike kreasjo- på, seier Kjersti, som likevel ivrar for FORRETNINGSIDE: Femi- nar og Aloha Hemp med sine kle og at fl eire må tore og satse. nine, sofi stikerte og tøffe tester 12.–14. juni smykke av hamp. Vanskane til tross – erfaringane damekle. Påmelding: – Det er ikkje mange stadar i la grunnlaget for at ho starta kvin- www.cut-e.com/no/services/training.php Norge som kan skilte med det same, nedelen i Ricco Vero – og som no men det viser at det går an å bu på ein er eit eksempel på feminin suksess liten stad og få til noko, seier ho. i distrikts-Norge. MEASURETOWIN
WWWCUT ENO 36 NYSKAPING NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: WONG MAYE-E/SCANPIX

To studenter ved Nanyang Techno- logical University tester ut virtuelt dataspill-utstyr.

Innovation everywhere ra mitt navnet på en Maritim sektor er en av disse verdens beste land å bo i. lykkes i internasjonale markeder. utsikts- INNSPILL rekke områ- sektorene, og det er også denne Det er også interessant å gå Jeg kjenner innvendingene om at Fpunkt som der. Satsings- sektoren som er hovedmagneten ned i tallene og se på de fem vi har så høy olje- og gasseksport, gjesteprofes- sområdene for de norske virksomhetene i hoveddimensjonene som danner og at alle de enkle produktene sor i maritime for universi- Singapore. Vi kan forvente fl ere innovasjonsindeksen hvor vi vi eksporterer har så avansert studier ved tetet her er rederier som fl ytter fra Norge til altså skorer på 16. plass i Europa. produksjonsteknologi. Det er Nanyang Tech- environmen- Singapore i årene som kommer. Vi kommer relativt bra ut på bare det at de andre europeiske nological Uni- tal science, Det er for tidlig å konkludere innovasjonsdrivere som inklu- landene slår oss på stadig fl ere versity (NTU) i biomedical når det gjelder resultatene av derer noen av de strukturelle dimensjoner. Mon tro om de Singapore er det engineering, innovasjonssatsingen i Singa- forutsetningene for innovasjon, andre er sultnere på innovasjon en kontrast som computatio- pore. Fra myndighetenes side hovedsakelig utdanning og etter- enn det vi er? Kanskje det norske en fort legger nal biology, handler det om å overleve i en utdanning. På denne dimen- velstandssyndromet («verdens merke til. Det avanserte stadig hardere kunnskapskon- sjonen er vi nummer syv, men beste land å bo i») har tatt fra oss er opptattheten materialer, kurranse med de andre asiatiske igjen er Finland og Sverige de to noe av det industrielle entrepre- av innovasjon. Torger Reve om nanotekno- landene. Taiwan tenker mye i beste. På innovasjon og entrepre- nørskapet som bygget landet i På busser og logi, medi- de samme baner, og Malaysia nørskap på bedriftsnivå faller vi forrige århundre. reklameplakater innovasjon og eteknologi, har også hengt seg på. Japan har ned til en 13. plass, og her er det Jeg kan bare tenke meg hva over hele byen samt mobil hatt det teknologiske overtaket Sveits og Sverige som er på topp. som ville skje med vår interna- slår slagordet nyskaping — sett og bredbånd. i Asia lenge, men nå kommer Når det gjelder kunnskapsutvik- sjonale rangering dersom også «Innovation fra Asia. Det nye life Kina, India og Korea som de ling gjennom FoU, faller vi helt Asia og Amerika ble med i inno- Everywhere» science byg- sterke utfordrerne. Hva da med ned til 17. plass, og dette skyldes vasjonsundersøkelsen. Når stu- imot en, og det get overgår de små landene som Singapore nok de lave investeringene i dentene fra Nanyang i Singapore er en polyteknisk høyskole som det meste av det jeg har sett i og Norge? forskning og utvikling i norsk skal lære «technopreneurship er avsenderen. På hjemmesiden universitetsbygget, arkitektonisk Da er det interessant å gå til næringsliv. Her er Finland og and innovation», drar de til Kina til National University of Singa- bare slått av det nye medietekno- en viktig empirisk undersøkelse Sverige suverent på topp. Ikke og California, og ikke til Europa. pore (NUS) får jeg 32 400 treff logiske bygget som nå i ferd med om innovasjon og entreprenør- overraskende er vi like svake når Kanskje det er en lærdom for på søkeordet innovasjon bare å bli ferdig. skap i Europa som nettopp har det gjelder resultatene av fors- noen hver i å se Norge utenfra og på universitetets egne nettsider. Mye av denne kraftige forsk- blitt gjennomført av EU. Under- kningsinnsatsen i form av nye ikke bare fra selvtilfredse Oslo. I Hos konkurrenten Nanyang nings- og utdanningssatsingen søkelsen heter European Innova- intellektuelle produkter, igjen lille Singapore er det innovasjon Technological University (NTU) skyldes en målrettet industripo- tion Scoreboard, og resultatene en 17. plass. Og dårligst kommer og entreprenørskap som er øverst søker de nå studenter til sitt nye litikk fra myndighetenes side i ble stor sett forbigått i stillhet i vi ut når det gjelder anvendelse på den nasjonale agendaen. Er masterprogram i Technopre- Singapore hvor det nå handler Norge. Det er 33 europeiske land av innovasjon i bedriftene hvor det ikke fl yverstreiken og seks- neurship and Innovation, og stu- om å plassere dette lille res- med i undersøkelsen, og Norge vi inntar den europeiske 20. timers dagen som er blant de dentene får tilbudet om studie- sursfattige landet i det globale kommer inn som nummer 16, plassen, og her er det bare Irland store sakene i Norge akkurat nå? opphold i triangelen Singapore kunnskapssamfunnet. De slåss klart under gjennomsnittet i som slår Sverige i toppen. – Shanghai – Silicon Valley. Det for å få de store internasjonale Europa. Sverige, Sveits, Finland I rapportens del om Norge er ingen europeiske universitet selskapene i utvalgte sektorer og Danmark tar fi re av de fem heter det at vi kommer særlig dår- Torger Reve er professor med i samarbeidet om inno- til å plassere sine regionale topplasseringene. I Norge liker lig ut når det gjelder eksport av ved Handelshøyskolen BI. vasjonsstudiet. Det er Centres hovedkontor og forsknings- og vi bedre undersøkelsen fra FN høyteknologiske produkter og når of Excellence med innovasjon i utviklingsavdelinger i Singapore. som viser at Norge fortsatt er det gjelder nye produkter som UKEAVISEN LEDELSE – NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 NYSKAPING 37 Service-innovasjon iden midten av 1980-årene nye aktører innen for eksempel har akademia utviklet bank og fi nans eller varehandel Apple, med sin iPod, har fordelen av å ha et kunnskap som klart i løpet av de siste årene kan sies fysisk produkt å vise til. Tjenesteinnovatører, S derimot, har ikke samme synlighetsverdi. forteller oss at verdiskapning å være begrenset. Med redusert for tjenesteytende virksomheter tilgang på nye aktører på den er vesentlig annerledes enn for ene siden og konsolideringer og vareproduserende virksomheter. sammenslåinger på den andre Forsknin- siden, synes gen forteller strukturene i oss også at INNSPILL en rekke bran- ledelse av sjer å være tjenesteytende preget av duo- virksomheter polistisk eller er vesentlig oligopolistisk annerledes konkurranse. enn for vare- I slike marke- produserende der blir pris virksomheter. og reklame I dag er det fort de eneste en gryende konkurranse- erkjennelse at parameterne. serviceinnova- Når det gjel- sjon er vesent- Tor W. Andreassen der tilgang på lig annerledes nye aktører er enn pro- om service-innovasjon, det av interesse duktinnova- som er vesentlig å legge merke sjon. Gitt til fagforenin- serviceøko- annerledes enn genes høyropte kjøre for å spise på en annerle- det mulig å benytte tjenestene nes ønsker. Sammen kan akade- nomiens nei til EUs des restaurant. For det tredje har når og hvor det passer kunden. mia og næringslivet utvikle ny betydning for produktinnovasjon. tjenestedirektiv ikke tjenesteinnovatører et fysisk Ved å kombinere Internett for kunnskap om serviceinnovasjon vår fortsatte – noe som i produkt eller vare som kan bestilling og tradisjonell post – noe vi sårt trenger. velferdsutvikling, er det urovek- følge EU kommisjonen ville øke «bære» et merkenavn. Når Apple distribusjon for levering er kende å lære at vi vet skrem- inntektene med om lag to prosent Computer utviklet iPod for Film24 i dag i løpet av kort tid en Effektiv innovasjon mende lite om tjenesteutvikling og skapt omlag 2,5 millioner musikk og senere iPod Video for av de store DVD-utleiefi rmaene Mens det første tiltaket om økt og innovasjon. Jeg skal her kort nye arbeidsplasser totalt sett. å spille musikk videoer, hadde i Norge. Både kaffekjeden Star- konkurranse er fruktene av diskutere to aspekter som kan Kanskje fagforeningene burde de hele tiden gleden av både bucks og Norli bokkhandel er gammel kunnskap, er det siste bringe oss videre. innovere sitt tradisjonelle syn på Apple og iPod-merkevarene. Når eksempler på serviceinnovasjo- tiltaket resultatet av ny kunn- og tilnærming til arbeidslivets Telenor innoverer i nummeropp- ner som tilbyr en ny kjernefordel skap. Hva vi minst av alt trenger Makroplan problemstillinger. Delvis som lysningstjenesten har ikke denne på konsumtidspunktet. Gleden er fagforeningsledere som sitter i Gjennom fl ere tiår har betyd- en følge av «overfl atisk» konkur- innovasjonen samme synlighets- av å sitte og lese en bok hos Norli skyttergravene og tenker på sam- ningen av tjenester for verdens- ranse mellom en håndfull aktører verdi. For det fjerde trenger vi et eller sitte hos Starbucks og gjøre funnsutvikling, næringslivsut- økonomien økt på bekostning med pris og reklame som fremste rammeverktøy som kan hjelpe det samme med en god kopp vikling og arbeidsliv med gamle av vareproduksjon, jordbruk og virkemidler, ser vi at produktivi- oss å bedre forstå tjenestens kaffe i tiltalende omgivelser, industrielle briller på. Hva vi fi ske. Faktum er at innen de tetsutviklingen innen tjenesteyt- særpreg langs viktige akser. I en er deilige pauser i hverdagen. trenger mest av alt er kunnskap aller fl este moderne økonomier ende sektor er meget lav. Siden interessant artikkel tilbyr forfat- Radiumhospitalet, fl yselskapet om effektiv konkurranse i en er tjenester en dominerende 1995 har veksten i produktiviteten terne et slikt rammeverk. Dette Norwegian og lojalitetsprogram- serviceøkonomi som grunnlag sektor. I Norge utgjør tjenester innen euro-sonen vært mindre er illustrert i fi gur 1. met til bilutleiefi rmaet Hertz er for effektiv serviceinnovasjon. om lag 80 prosent av vårt brutto enn 0,5 prosent i motsetning til Distribusjonsselskapet eksempler på serviceinnovasjo- Omstillinger krever sitt for per- nasjonalprodukt og om lag 75 tre prosent i USA og to prosent i Federal Express, det Internett- ner hvor leveransen, produksjo- soner som blir rammet og som prosent av arbeidsstyrken. Selv England. Årlig volumendring i baserte auksjonsfi rmaet eBay nen og konsumet er uatskillelige. må tas vare på, men omstillinger om man i nyhetsbildet kan få det produksjon per utført timeverk og nyhetskanalen CNN, er alle Felles for disse virksomhetene gir enda mer tilbake til felles- motsatte inntrykket, er faktisk innen helse og omsorg i Norge eksempler på serviceinnovasjo- er at de tilpasser seg kundenes skapet i form av økt produktivi- Norske Skog eller Norsk Hydro i samme tidsrom var 1,5 pro- ner som tilbyr en ny kjernefordel eller brukernes behov for tilgang. tet, verdiskapning og tryggere bare en liten del av den norske sent. Det noe høye tallet skyldes som konsumeres atskilt fra hvor Norwegian kan fl y friere til og fra arbeidsplasser. Effektiv servi- økonomien. primært en kraftig økning i 2001 og når de ble produsert. Fordi de destinasjoner enn SAS, som må ceinnovasjon er det som kan En vesentlig forutsetning for og 2002 på henholdsvis 4,4 og tre etablerte selskapene ikke kunne tilpasse seg et større system og holde oss høyt oppe i den globale å være konkurransedyktig er at prosent. levere over natt gjorde Federal- København som hovedsentral i næringskjeden. Handelshøysko- bedriftene hele tiden anstrenger Som samfunn kan vi hjelpe Express nettopp det – med stor deres «hub and spoke» system. len BI satser på serviceinnova- seg for å tilby bedre tjenester, tjenesteytende bransjer og virk- suksess. Søkemotoren Google, Som samfunn kan vi hjelpe sjon som et prioritert område. enten som rene tjenester eller somheter til å bli mer innovative DVD-utleiefi rmaet Film24 og tjenesteytende bransjer og virk- Vil du være med så heng på! som tillegg til varene. Som servi- ved å øke antall aktører innen det Internettbaserte telefonsel- somheter til å bli mer innovative ceforsker i Norge er det min erfa- bransjen. Som kunder kan vi skapet Skype, er eksempler på ved å øke forskningsinnsatsen. ring at serviceinnovasjoner er av lære oss til å stille høyere krav og serviceinnovasjoner basert på Som ledere kan vi lære oss til å Tor W. Andreassen er fakultetslektor kategorien forbedringer: lengre ikke unnlate å fortelle bedriftene leveringsfordeler – noe som gjør lytte oftere og bedre på kunde- ved Handelshøyskolen BI. åpningstider, bedre tilgjengelig- hvorfor vi er misfornøyde. Effek- het av varer eller informasjon tive markeder skaper innovasjon gjennom Internett, utvikling av – noe vi sårt trenger. ulike lojalitetsprogrammer og ikke minst innføring av selvbet- Mikroplan jeningsteknologi. Men de virke- I sin reneste form er tjenester ibu lige store innovasjonene synes å vesentlig annerledes enn varer. utebli! En av grunnene til dette På samme måte er det med Styrelederskolen kan ligge i konkurranseeffektivi- serviceinnovasjon. For det første, teten innad i bransjer og mellom for arbeidsintensive og inter- bedrifter. I Norge har vi hatt en aktive tjenester er serviceleve- For info og påmelding: tradisjon hvor vi defi nerte tje- randøren – den ansatte i front nesteytende sektor som skjermet – en del av tjenesten og dermed Se www.styrelederskolen.no sektor mens eksportsektoren ble en del av innovasjonen. For det defi nert som konkurranseutsatt. andre, tjenester som krever kun- ibu bistår med økonomiske analyser/ Noe uærbødig vil jeg hevde at dens fysiske nærvær forutsetter fi nansrådgivning, verdivurderinger, kapitalspørsmål, dette har vært med på å semen- tilgang på lokal desentralisert styre- og strategiseminarer. tere bransjestrukturer og omstil- produksjonskapasitet. Det er linger i en sektor i vekst. Antall grenser for hvor langt man vil 38 NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Trygge på egen kompetanse MER ENN JOBBEN En internasjonal undersøkelse viser at få kvinner mener karriere- barrieren ligger på det personlige planet. En undersøkelse Accenture har gjort i åtte land viser at bare tre av ti kvinnelige ledere og fi re av ti mannlige ledere tror at kvinner har

Berit Truls Ellen Morten Jan Cappelen Frogner Kjos-Kendall Müller-Nilssen Spurkeland Kjønn og atter kjønn! kan DU bidra med til et styre?» Et tilsyne- «Hva latende enkelt spørs- mål, men likevel ble jeg stille. Jeg visste hva han ville vite. Han ville at jeg skulle fortelle om hvordan jeg, som kvinne, kunne «myke opp» et maskulint styre, slik at balansen ville Av ELLEN bli bedre og at man kunne ta inn over seg de områdene kvinner er opptatt av. Som barn og KJOS-KENDALL omsorg og kultur, musikk og dans, og blom- Ellen Kjos-Kendall jobber som konsu- ster og den gode samtalen og håndarbeid og … lent innen ledelse, etikk og organisa- Neida, selvfølgelig ikke håndarbeid og dans, sjonsutvikling og er daglig leder av men jeg forsto at han jaktet på hva jeg kunne selskapet Ethikon. E-post: [email protected] bidra med som var helt annerledes enn de mannlige kandidatene. Hva skal man svare på sånt? Hva i all verden er det å bidra på basis av kjønn? Jeg er så drittlei av å være i bås med kvinner. Jeg er ikke spesielt opptatt av de myke tingene. Jeg er egentlig mye mer lik hva man forbinder med en mann – jeg er kvinne og samtidig målrettet, analytisk, direkte, til tider arrogant, «Hva i all verden energisk og kreativ. Da vi sto på barrikadene på 70-tallet, følte er det å bidra på de fl este at det var viktig og riktig å sette ord på det typisk mannlige og kvinnelige. Vi trenger basis av kjønn? noen ganger å sette oss selv og andre i bås. Det Jeg er så drittlei forenkler – og det superenkle blir jo å bare ha to grupper; kvinner og menn. Men ærlig talt av å være i bås – dette blir FOR enkelt, ikke sant? Nå må vi da, med kvinner.» for søren, bli ferdig med det! Vi har vel kom- met så langt at vi kan legge tilside polariserin- gen av kjønnene og heller se på hvilken type mennesker vi trenger når vi skal sette sammen gode team? Har vi ikke kommet så langt nå at vi kan utfordre oss selv til å bruke fl ere grupperinger når vi skal forenkle? Kanskje vi kunne dele oss inn etter egenskaper vi trenger for å jobbe godt sammen? Analytiske, kreative, strukturerte eller løsningsorienterte? Eller kanskje vi kan lete etter folk som er modige, prest (noe jeg ikke er - siden jeg ikke er prest). og kanskje til slutt kunne gi denne jobben ærlige eller ansvarlige? Kvinnelige advokater spør de aldri om det mindre prestisje. Det er sant – jeg tenkte sånn. Dette betyr ikke at vi er ferdige med å peke samme! I dag ville ikke det falle meg inn lenger. på det urettferdige, det latterlige og det ufor- Men det er klart det går framover – for ti Hvor ligger så utfordringen i 2006? Den nuftige. Det er utrolig hvor fastgrodd våre år siden tenkte jeg (i mitt stille sinn) at det ligger hos meg. Istedenfor å peke på alle fordommer er. Tenk bare på den lille tingen ikke var noe sjakktrekk å BARE ha kvinne- andre, er det kanskje viktigst å se på hva jeg at folk enda spør meg om jeg er KVINNELIG lige partiledere. Det ville gi et negativt signal gjør for å holde på ubalansen. Jeg er selv full av UKEAVISEN LEDELSE – NR. 10 – FREDAG 10. MARS 2006 39 den samme muligheten på arbeids- langt etter, men mange av dem må i plassen som menn, skriver Finansavi- Kvinner må tillegg bytte ut halve styret i løpet av sen. halvannet år, sier Marit Hoel, leder av I USA og Storbritannia mener de fl este inn i styrene Center for Corporate Diveristy. kvinnene at barrieren skyldes sam- 150 selskaper har nå tidspress på seg funnsmessige forhold, mens kvinnelige Hvert tredje aksjeselskap må nå ut på for å kaste ut halvparten av mennene ledere i Canada og Filippinene opple- jakt for å fi nne kvinner til sine styrer for og fi nne nye kvinner. - Problemet er at ver at barrieren skyldes internkulturen i å fylle kravet om kjønnsrepresentasjon. 100 av disse ikke engang har begynt å selskapene. Det er først og fremst små til mellom- rekruttere, sier Hoel. Hun er redd for at Undersøkelsen er gjort i åtte land i store selskaper som henger etter med markedet for kvinner med styreerfaring Europa, Asia og USA. Ingen av de å fylle opp kvotene sine. – Jeg begyn- er i ferd med å bli støvsugd, melder skandinaviske landene var med. ner å bli bekymret for de mellomstore Dagens Næringsliv og mindre asa-ene. Ikke bare ligger de

DET SKJEDDE — neste uke

Søndag 12. ■ i 1979 trådte lov om likestilling er Mauritius’ nasjonaldag, og Gregor, mellom kjønnene i kraft www.ukeavisenledelse.no Greger og Gro har navnedag ■ i 1947 la USAs president Harry Torsdag 16. Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og S. Truman frem erklæringen som Gudmund og Gudny har navnedag. ressurspersoner som er opptatt av verdi- populært ble kjent som Trumandok- Folketroen sa at om det snedde denne skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. trinen dagen varslet det god kornhøst, men Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ■ i 2000 ba Pave Johannes Paul II hvis snøværet fortsatte dagen etter ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. om tilgivelse for kirkens overgrep varslet det uår Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke gjennom 2000 år ■ i 1930 ga Stalin ordre om at de et talerør for noen organisasjoner. rike bøndene, kulakkene, skulle Mandag 13. likvideres som klasse BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo Greta og Grete har navnedag. ■ i 1959 ble Jens Stoltenberg født UTGIVER: Næringslivets Forlag AS ■ i 1808 døde den dansk–nor- PRIS: kr 1245 per år (45 utg.) ske unionskongen Christian VII av Fredag 17. TRYKKERI: Nr1Trykk as Danmark Gjertrud og Trude har navnedag, og ■ i 1948 introduserte Norsk Tipping det er Irlands nasjonaldag (og St. REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 den første tippekupongen Patrick’s day), Telefaks: 22 31 02 15 ■ i 1971 dannet Trygve Bratteli ny ■ i 1911 møtte en kvinne på Stortin- E-post: [email protected] regjering get for første gang, Anna Rogstad møtte som vara for Jens Bratlie (H) ABONNEMENT KL. 9-15: Tirsdag 14. ■ Telefon: 23 33 91 80 i 1959 fl yktet Dalai Lama fra Tibet Telefaks: 23 33 91 51 Matilde og Mette har navnedag. til India E-post: [email protected] ■ i 1489 solgte dronningen av ■ i 2003 ga George W. Bush i en tv- Kypros, Catherine Cornaro, konge- tale et ultimatum til Iraks president ANNONSE: dømmet sitt til Venezia Saddam Hussein om å overgi seg Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 ■ i 1492 beordret dronning Isabella innen 48 timer E-post: [email protected] av Castill beordrer 150 000 jødiske undersåtter til å konvertere til kris- Lørdag 18. POSTADRESSE: tendommen, eller bli utvist : Aleksander, Sander og Edvard har Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo ■ i 1879 ble fysikeren Albert Einstein navnedag født ■ i 1965 ble det sovjetiske romfar- ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Magne Lerø 22 31 03 22 tøyet Voskhod skutt opp med to [email protected] Onsdag 15. kosmonauter om bord. I løpet av REDAKSJONSSJEF: Christel, Christer og Chris har navne- ferden ble Aleksej Leonov det første Ronny Ruud 22 31 02 20 dag, og det er en av Tycho Brahes 32 menneske til å gå på utsiden av et [email protected] ulykkesdager romfartøy under en romferd DESK: Jørn Støylen 22 31 02 06, ■ i 1848 ble Ungarn selvstendig [email protected] SEKRETÆR: Wanda Kristiansen 22 31 02 13 [email protected] JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 [email protected] ei%*( Anita Myklemyr 22 31 02 19 JL;FBL [email protected] Marit Rasten 22 31 02 44 fordommer – særlig på kjønn. [email protected] Få vil kalle meg forsiktig og ubeskjeden. Likevel Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 legger jeg merker til at jeg ikke alltid fyller plas- Lb\Xm`j\eC\[\cj\jJl[fbl [email protected] Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 sen rundt meg slik en mann ville gjøre det. Jeg tar \i_‚e[cX^\[\]iXAXgXe#f^ [email protected] for eksempel mindre honorar enn enkelte av mine jgfej\jXmM\^XJD98JÆ REDAKSJONSSJEF WEB: mannlige kollegaer. Det kan være i forhold til samme [`ec\m\iXe[µiXmble[\$ Marianne Reinskou Granerud kunde, og på et sammenliknbart oppdrag. Hvorfor f^]XbkliXcµje`e^\i% 22 31 02 17 gjør jeg det? Jeg har selvfølgelig gode forklaringer på [email protected] dette – det handler om ansvar, samvittighet og ønske ANNONSER: Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 om ikke å fremstå som grådig. Men skal jeg være helt Jl[fbljg`cc\jjc`b1 salgs-/markedssjef [email protected] ærlig, styres valget også av en følelse av at jeg faktisk 8146=pccilk\e\d\[kXcc\e\ Hilde Leitring 22 31 02 12 er mindre verdt enn en mann. Jeg opplever også at ]iX(k`c0jc`bXk_m\i [email protected] Per Myhre 22 31 02 21 jeg lar være å ta ordet i en forsamling, selv om det er 6728iX[#bfcfee\f^Yfbj [email protected] på sin plass at andre får høre hva jeg mener eller får *o*ilk\i _Xible„e OPPLAG: bryne seg på mine spørsmål. Jeg forklarer valget med 59]fi\bfdjkXm_m\ikkXcc% Lise Tangen 22 31 02 81 ansvar, samvittighet og ønsket om å fremstå som salgssjef [email protected] MXejb\^iX[1MXejb\c`^ fornuftig, men valget styres også av at mine spørsmål 58 69 Cµje`e^g‚ei%*'1 PFU er et klageorgan og refl eksjoner sikkert ikke vil være nyttig for andre. 39 oppnevnt av Norsk Hva betyr det – «å fylle sin plass»? Jeg ser for meg 129748653 Presse forbund. Organet, et stort puslespill – der hver enkelt er en brikke. Min som har medlemmer fra 93 82 478365921 presseorganisasjonene og fra allmennheten, oppgave er å «fylle» brikken – min plass. Det handler 536921478 behandler klager mot pressen i presseetiske om en grunnleggende følelse av verdi - kjennetegnet 47612534897 spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og av trygghet, stolthet og mot. Tenk deg at vi alle fylte 845279136 nettpublikasjoner). 397816245 Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 vår plass. Jeg innbiller meg at møtet mellom kvinner 3681 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 961457382 E-post: [email protected] og menn da ville være mer preget av likeverd. Her er 783192564 det en jobb å gjøre og den starter med meg selv. 5439254683719 ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. ŸGlqqc\iD\[`XCk[#nnn%glqqc\i%Zf%lb Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 02 10 E-post: [email protected] UKENS TILBAKETREKKING: ABONNEMENT: – Leger trakk seg fra henrettelse, Telefon: 23 33 91 80 skriver Aftenposten. Det er forståelig. Telefaks: 23 33 91 51 Henrettelser må være frivillig. E-post: [email protected] FOTO: TIM OCKENDEN/SCANPIX FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX

– Hold opp, din dumming, eller så sladrer jeg til min onkel Khalid! Krisesløserne Mohammad Raza og Khalid Mahmood. UKENS NERDER: De ufødte bedrifters mor Møkkete FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX ufte IL søker fem nye nerder. å fortelle sine stadig færre lesere rna Solberg vil de tankene som ennå storfe Det skal lages en ny sesong av hvordan de kunne ha fått bedre være de ufødte ikke er tenkt. ationen TTV-serien med folk som står jobb, høyere lønn og færre hjertein- Ebedrifters mor, Erna Solberg, opp- melder at frivillig frem og gjør ting de ikke farkt og bedre sex. Bør forsøke seg kan vi lese i Aftenpos- havet til de ennå ikke N8500 storfe kan. Verdige kandidater burde ikke som idrettsutøver under mottoet: ten. fødte bedrifter, ska- som ble levert til være vanskelige å fi nne. Vi har noen Slik kan DU lære å sparke dårlig – Vi må vise minst peren av de ennå ikke norske slakterier i forslag. fotball. like stor omsorg for eksisterende produk- fjor var så møkkete Khalid Mahmod og Mohammad Trond Giske: Inspirert av direktør de ennå ufødte bedrif- ter og de ennå ikke at bonden ikke fi kk Raza: To kriseløsere som åpenbart Jon Bolstad ved Helse Førde nekter ter som vi gjør for det tenkte tankers mor. full betaling. kunne trenge å trene samhand- Giske å gi Oslo kommune 85 ekstra eksisterende nærings- Dette er det klasse ling. At Tufte spiller i grønt burde millioner til ny hoppbakke, med liv, sa Solberg til Høyres sentral- over. La Frp bale med det som er. – Spørsmålet passe dem begge. Det er fargen til den begrunnelsen at han trenger styre, som var samlet på Garder- Erna tar seg av det som komme blir da hvem som Hamas, en politisk gruppe kjent for pengene til nye møbler på kontoret. moen sist helg. Hun minnet om skal. Bare vent til det Høyre har skal kalles stut, å løse sine problemer med samme Noen treninger med Tufte IL kunne at mye av det som skal betale for tenkt, blir virkelighet. Gled deg skriver Dagbladet. type metoder som de to herrenes kanskje minne mannen på at han velferden vår om 20-30 år, ennå du velger til den tid hvor de store Hvis ikke bøndene tilhengere. Heldigvis for dem er er ansatt i Kongeriket Norge som ikke er oppfunnet. Underforstått: fødsler skjer, da den nye himmel skjerper seg, reiser Tufte IL et fotballag. Hadde det for idrettsminister, og ikke som interi- Høyre vil også være partiet for de og høyrevennliges jord oppstår, det seg snart et eksempel vært et baseball-lag, ville ørarkitekt. ufødte oppfi nnelser. da kan Høyre triumfere, fordi de folkekrav om at det de to vært diskvalifi sert, ettersom Helen Bjørnøy: Også hun bør Det Erna Solberg ikke sa, men ikke lot seg knekke av dagen i dag, blir innført EU-stan- baseball er en sport som benytter melde seg på grunn av den grønne som hun nok har tenkt, er at men var tro mot dagen i morgen. darder for vasking redskaper som både herrene Mah- draktfargen. Hvis hun oppfører seg Høyre også vil være partiet for av dyr. mod og Raza later til å beherske til pent, går kanskje Jens Stoltenberg fulle. og Odd Roger Enoksen med på at Tor Gjermund Eriksen: Avtrop- hun kan få vite hvor og når laget pet redaktør som har administrert skal trene og spille kamp. Løper fra valgløfter Dagbladets opplagstap gjennom olitisk redaktør i tungt for brystet. Det er Odd Eriksen sier han Dagsavisen, Arne ikke nok med en dørfa- bare fant en tom verk- UKENS REAKSJON: PStrand, skriver at brikk istedenfor gamle tøykasse på kontoret. han aldri har opplevd at ovner. Men det er ikke Arbeidsminister Bjarne – Det er helt uforståelig at det går an å reagere på denne måten, og jeg en regjering har løpt fra så enkelt for regjeringen Håkon Hansen måtte reagerer veldig sterkt på det, sier Venstre-leder Lars Sponheim til Aftenpos- valgløftene slik denne heller. Miljøvernminis- få folk opp om morran. ten. Hva Sponheim reagerer på, er ikke så vesentlig. Ledere for små partier regjeringen er i ferd ter Helen Bjørnøy klager Det tar tid å komme i reagerer gjerne sterkt på mye. Det nye er at Venstre nå begynner å reagerer med. Det er særlig Årdal over at hun kom til tomt gang med å gjøre landet Helen Bjørnøy sterkt på andres reaksjoner. Dette kan det bli mye moro av. som har falt Strand bord. Næringsminister rød–grønt. FOTO: INGAR STORFJELL/SCANPIX Norge er like billig som Sverige!

NÅR DU ER I SVERIGE PRIS I våre prislister fi nnes det ingen grenser. Med Tele2 Mobil Bedrift ringer Ringe til Norge eller Sverige Samme som du var i Norge du til samme pris i og til Sverige som i Norge! Velkommen til Tele2. Motta samtaler Samme som du var i Norge Sende/motta SMS Samme som du var i Norge Bestill et Tele2 Bedrift abonnement

NÅR DU ER I NORGE PRIS på www.tele2.no/bedrift

Bill 123 cm Ringe til Sverige Samme som å ringe i Norge Sende SMS til Sverige Samme som å sende i Norge

Gjelder alle Tele2 Norges mobilabonnement. Ved samtaler til svenske og norske mobiler fra Sverige tilkommer samtalepris for Netcom. Spesialnummer i Sverige har egne takster. Samme Pris Norge/Sverige gjelder ut 2006. Les mer på tele2.no