Hvordan Nød Og Nye Ideer Skaper Nye Lover Speilvendingen Av Sjøgrenseloven I 1992 — Astrid Marie Holand Avhandling Levert for Graden Philosophiae Doctor – Juli 2016
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Hvordan nød og nye ideer skaper nye lover Speilvendingen av sjøgrenseloven i 1992 — Astrid Marie Holand Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor – Juli 2016 Forsidefoto: Båtsfjordbruket, januar 2014. Foto: Astrid Marie Holand. Auctoritas non veritas facit legem Thomas Hobbes, Leviathan, 1651 iii Forord Initiativet til studien kom opprinnelig fra prosjektet Norges Fiskeri- og Kysthistorie (NFKH). Dette var et prosjekt der universitetene i Tromsø, Bergen og Nordland, Høgskulen i Volda, Museum Vest, Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), Norges Fiskarlag og Kontaktrådet for fiskeri- og kystmuseer (KFK) samarbeidet om å utgi Norges Fiskeri- og Kysthistorie i fem bind til 200-årsjubileet for Norges Grunnlov i 2014. Bokverket er imidlertid ikke avgrenset til de siste 200 år, det går helt tilbake til steinalderen. I tilknytning til prosjektet fikk lærestedene opprettet en stipendiatstilling hver, tilknyttet hver sin tidsepoke, og jeg ble tilknyttet prosjektet i Tromsø, med de siste 40 årenes fiskerihistorie som overordnet tema. Arbeidsprosessen har vært svært lærerik, særlig fordi jeg har hatt gleden av å delta i flere ulike fagfora, og dermed fått innblikk i ulike perspektiver. I fiskerihistorie-nettverket rundt NFKH er en imponerende mengde kunnskap om kystens mangslungne historie samlet. Både her, i forskningsgruppe for historie ved Nord Universitet, i forskningsgruppe for marin ressursforvaltning og utvikling (MARA) ved Norges fiskerihøgskole, fra historikerkolleger ved Institutt for historie og religionsvitenskap (IHR) ved UiT Norges arktiske universitet og i det internasjonale nettverket North Atlantic Fisheries History Association (NAFHA) har jeg fått verdifulle tilbakemeldinger på mitt arbeid – og jeg har fått delta i spennende samtaler om et vell av ulike tema. I mitt arbeid jeg også hatt god synergieffekt av min tilknytning til forskningsgruppe for journalistikk ved Nord Universitet, der jeg har deltatt i et forskningsprosjekt med lokal innovasjon og verdiskapning som tema. Jeg vil takke alle dem som velvillig har stilt opp til intervju og delt av sin tid og sine historier. Takk til mine veiledere Bjørn-Petter Finstad og Harald Rinde for faglig påfyll og for holding i ører når det trengtes. Takk også til Edgar Henriksen, Jahn Petter Johnsen og Petter Holm for gode diskusjoner underveis. Til slutt en spesiell takk til Susanne, Stig Morten, Henny, Per, Andreas, Per Fredrik, Tora Marie og Thomas. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere! Astrid Marie Holand, Tromsø, 17. juli 2016 v Sammendrag Hvordan gjenspeiler lovverket samfunnets skiftende behov og virkelighetsoppfatninger? Denne avhandlingen søker å gi svar på dette spørsmålet ved å følge en lovendringsprosess i fiskerisektoren. Frem til 1992 var det ifølge fiskerigrenseloven forbudt (med visse unntak) for utenlandske fiskere å levere fangster til foredling i Norge. En ressurskrise, torskekrisa i Nord- Norge på slutten av 1980-tallet, førte til at det ble stilt spørsmål ved fiskerigrenselovens restriksjoner: Når norsk fiskeindustri manglet råstoff – hvorfor skulle det være forbudt å ta imot fisk fra utenlandske fartøy? Lovendringen som gjorde at dette ble tillatt (med visse unntak) er avhandlingens omdreiningspunkt. Prinsippet som ble lagt til grunn her, var altså det motsatte av det den gamle loven sa. Denne endringen kalles i fiskerifagmiljøer for speilvendingen av fiskerigrenseloven, eller sjøgrenseloven, som er et eldre navn på den samme loven. Med denne speilvendingen ble det også tillatt for norske fiskere å levere fangstene sine direkte til utenlandsk foredling. Dette er et eksempel på at nye problemer og nye behov utfordrer eksisterende lovverk, og fører til at lover endres. Jeg kommer i det følgende til å kalle spørsmålet om hvorvidt man skulle tillate direktelanding av fisk fra utenlandske fartøy for landingsspørsmålet. Sakskomplekset, som omfatter lovutredningen og selve lovendringen, kalles for speilvendingssaken. Jeg legger til grunn at hensyn til både nærings/forretnings/markedshensyn (heretter kalt markedsargumentet), natur/miljø/ressurshensyn (heretter kalt ressursargumentet) og kulturelle/sosiale/samfunnsmessige hensyn (heretter kalt samfunnsargumentet) hadde betydning for forløpet av selve speilvendingssaken. Dermed er det grunn til å forvente at alle de tre argumenttypene ble brukt i sakens anledning. Dette er en studie av hvordan aktører i fiskerinæringen, i organisasjonene, i lokal og regional politikk og administrasjon, samt i Fiskeridepartementet opplevde og beskrev situasjonen i et tidsrom da mange aktører mente at en lovendring var på sin plass. Hvilke problemer mente de å løse, hvilke løsninger foreslo de og hvordan argumenterte de for disse løsningene? En studie av hvordan aktørene møtte den ressurskrisen de opplevde vil også handle om deres robusthet, tilpasningsevne og kapasitet til å finne nye løsninger – kort sagt være innovative – når de ble utsatt for press. Overlevelse som motivasjon for innovasjon er et sentralt tema i avhandlingen. Vi skal også se at en ressurskrise kan fungere som katalysator for endring, med andre ord: Denne formen for nød kan brukes til å skape nye lover. vii Forkortelser og forklaringer Ap = Arbeiderpartiet BC = Barents Company, tradingselskap i Kirkenes DU = Distriktenes Utbyggingsfond FDARK = Fiskeridepartementets arkiv FFK = Finnmark Fylkeskommune FFKARK = Finnmark fylkeskommunes arkiv FL = Fiskeindustriens Landsforening (Forløper for FNL= Fiskerinæringens Landsforening) Frp = Fremskrittspartiet H = Høyre KrF = Kristelig Folkeparti LO = Landsorganisasjonen, Norges største arbeidstakerforening NFK = Nordland fylkeskommune NHO = Næringslivets Hovedorganisasjon NKP = Norges Kommunistiske Parti NNN = Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforening Scarus = Scarus Marine Nutrition, sovjetisk eksportørselskap Sevryba = Sovjetunionens fiskeriorganisasjon for det nordlige basseng SND = Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Sovrybflot = Sovjetunionens overordnede statlige fiskeriorganisasjon Sp = Senterpartiet SV = Sosialistisk Venstreparti SVI = Sør-Varanger Invest, Kirkenes Figurer og tabeller Figur 1-1 Sektorer, verdisystemer og verdisoner 22 Figur 2-1 Landinger av torsk fra russiske fiskefartøy omregnet til rund vekt 44 (1990-2010) Figur 2-2 Direktelandinger og annen import av torsk fra 49 Sovjetunionen/Russland til Norge (1985-2000) Figur 2-3 Politikk og vitenskap i utakt 60 Figur 2-4 «Vekst gjennom krise», syklisk endringsmodell basert på Hollings 65 cycle of adaptive change Figur 3-1 Stortingsaktivitet 1986-2011: Antall lovsaker per sesjon 91 Figur 3-2 Endret vektlegging av verdiområder 92 Figur 4-1 Landinger fra sovjetiske fartøy i Finnmark 16.10-24.11.1989, andel i 129 prosent Figur 4-2 Landinger fra sovjetiske fartøy i Finnmark og Troms 1. kvartal 1990, 130 andel i prosent Figur 4-3 Landinger fra sovjetiske fartøy i Finnmark og Troms 1. kvartal 1990, 130 angitt i tonn per leveringssted Figur 5-1 Saksgangen i speilvendingssaken 1987-92 170 Figur 6-1 Kjerneideer, grunnantakelser og institusjoner i organisasjonsregimet 208 Figur 6-2 Kjerneideer, grunnantakelser og institusjoner i markedsregimet 210 Figur 6-3 Fiskere i alt 1950-2010, etter fylke 212 Figur 6-4 Milepæler i filetindustriens historie 237 Tabell 4-1 Antall søknader om dispensasjon fra fiskerigrenselovens 109 landingsforbud 1987-88 Tabell 4-2 Barents Companys dispensasjoner før torskestoppen 18.04.1989 117 Tabell 5-1 Dispensasjon til landinger av utenlandskfanget makrell 1988 160 ix Innhold 1. Innledning ........................................................................................................................................ 3 1.1 Da russetorsken landet i Finnmark .......................................................................................... 3 1.2 Tema og problemstilling, avgrensing av oppgaven ................................................................. 4 1.3 Datagrunnlag og metode.......................................................................................................... 7 1.4 Kildekritiske betraktninger .................................................................................................... 11 1.5 Teoretisk innfallsvinkel ......................................................................................................... 16 1.6 Disposisjon ............................................................................................................................ 29 2. Relevant litteratur og sentrale perspektiver ................................................................................... 31 2.1 Overordnede utviklingstrekk slik de fremkommer i litteraturen ........................................... 31 2.2 Speilvendingssaken i litteraturen ........................................................................................... 40 2.3 Litteratur med tilgrensende tematikk ..................................................................................... 45 2.4 Speilvendingssaken – del av et paradigmeskifte? ................................................................. 52 2.5 Syntese: Å lese historien som endringsprosess ..................................................................... 62 3. En mulighetenes tid ....................................................................................................................... 69 3.1 Fiskerigrenselovens historie .................................................................................................. 70 3.2 Krise som katalysator ...........................................................................................................