Medlemsblad for Nordhordland Husflidslag

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Medlemsblad for Nordhordland Husflidslag MEDLEMSBLAD FOR NORDHORDLAND HUSFLIDSLAG Nr 4 / sept. 2011 Nordhordland Husflidslag har hatt undervisning om ull og plantefarging som del av Den Kulturelle Skulesekken. Ivrige Kløve-elevar viser her fram sjølvfarga garn. AKTIVITETAR I LAGET Hausten er komen og me er godt i gang med ulike aktivitetar i laget. Mand. 29.august starta me opp med medlemsmøte i Hillesvågen, der tema var samvirkereforma og nye vedtekter for PL Husflidstova. Forslag til nye vedtekter står lenger bak i bladet. 5.september hadde me første handarbeidstreffet, med brikkeveving som tema. 10. september markerte me Husflidsdagen. Dagen etter var det Kulturminnedagen og 6 skuledagar har me hatt arrangement for skuleklassar på barnetrinnet. Mange av haustkursa er godt i gang, men det er framleis ledige plassar på nokre av kursa: Grønlandsperling, pilfletting, bunadsbandveving, tauverk, spinning med rokk og handtein. KOMANDE AKTIVITETAR Mand.3. okt får me besøk av den nye husflidskonsulenten, Hege Therese Nilsen, i staden for Torhild Velure, som tidlegare annonsert. Mand. 7. nov handarbeidstreff – julehjarte Laurdag 19.nov – husflidsmesse i Knarvik (Me håper at medlemmane støtter opp om messa og at flest mogeleg melder seg på) Mand. 5.des. Julemøte i Husflidens Hus BILDER FRÅ HANDARBEIDSTREFFET 5. september Prøveveving på Osebergdronninga sin vevreiskap 2 Irene Bjørsvik får rettleiing av Kirsti Abbedissen Else Krüger, Karin L. Eide og Ingrid Eidsnes i djup konsentrasjon over brikkeveven Foto: Torill Geelmuyden HUSFLIDENS DAG I NORDHORDLAND. Laurdag 10.september vart Husflidens dag arrangert av lokallag over heile landet. Heile verda strikkar, var mottoet for dagen. I Nordhordland strikkar dei, men gjer mykje anna og, så her ønskte lokallaget å syne mangfaldet blant medlemmane denne dagen. Dagmar Lygre perlar med Grønlandsperler. Her perlar ho ei julebjelle. Ho inviterer til kurs fra 8.11. Broderinemnda med Annlaug Helland og Vigdis Olsen i prat med Else Krüger over broderte duker. Anne Grete Breisnes i veven Vigdis Valde spinn på handtein. Ho har ledige plassar på spinnekurs i oktober, både på rokk og handtein. Laurdagsope i Hillesvågen Laget har enno ope kvar laurdag i Hillesvågen. Stundom har me mykje besøk, stundom er det berre nokre få som finn vegen til Husflidens Hus. Men etterspørselen har auka, og det er ikkje så lenge mellom kvar gong me har grupper på besøk. For at me skal halda fram, må me ha fleire medlemer som kan avsjå nokre timar ein laurdag i ny og ne. Og ikkje minst må medlemane koma med produkta sine som me kan syna fram (selja) i ”skryteskåpa” våre. Håper mange tar kontakt med leiar på tlf: 94857312—56373278 Aud Marit Halland 3 VEDTEKTER FOR Husflidstova SA. Oppdatert etter medlemsmøtet 29 august 2011 1. Samanslutningsform og føretaksnavn Samanslutninga er eit samvirkeføretak og føretaksnavnet er Husflidstova SA. Medlemane og partsinnhavarane heftar ikkje ovanfor kreditorane for føretakets forpliktingar. 2. Forretningsstad Forretningskontoret er i Lindås kommune. 3. Verksemd Selskapet skal: * Arbeide for å fremja dei lokale bunadstradisjonane, organisera produksjon og fremja omsetnad av bunader. * Arbeide for å ivareta kvaliteten på bunadene etter tilråing frå bunad og folkedraktrådet og lokal bunadsnemnd. Føretaket har til formål å fremje medlemane sine økonomiske interesser gjennom deira deltaking i verksemda som kjøparar av varer og tenester frå verksemda, samt som leverandørar av varer eller tenester til verksemda. Verksemda si avkastning, bortsett frå ein normal forrentning av innskoten kapital, vert ståande i verksemda. 4. Andelsinnskot og medlemskontingent Betalande medlemar av Nordhordland Husflidslag og partsinnehavarar har stemmerett på årsmøtet. Det skal ikkje vera renter på andelsinnskot. Ved utmelding har partsinnehavar krav på å få tilbakebetalt sitt andelsinnskot. Partane lyder på kr.250 pr.stk. 5. Bruk av årsoverskot Bruk av årsoverskot vert avgjort av årsmøtet etter forslag frå styret. Ein kan ikkje bruka eit høgare beløp enn det styret føreslår eller godtar, men årsmøtet kan sjølv avgjera bruken innafor fylgjande rammer: 1. Godskriving av føretaket sin eigenkapital 2. Etterbetaling (jf. samvirkeloven § 27) 3. Avsetning til etterbetalingsfond (jf. samvirkeloven § 28) 4. Avsetning til medlemskapitalkonti (jf. samvirkeloven § 29) 5. Renter av andelsinnskot og medlemskapitalkonti (jf. samvirkeloven § 30) 6. Styre og dagleg leiar Føretaket skal ha eit styre med minst 5 medlemar og 2 varamedlemar Føretaket skal ha ein dagleg leiar. Styret tilset dagleg leiar. Dagleg leiar og leiar i Nordhordland Husflidslag skal vere med i styret. Dei to andre medlemane i styret vert valde på årsmøtet. Ein vel styreleiar og 2 styremedlemar for 2 år. Ein av medlemane i styret bør også vera med i bunadsnemda jmf. bunadsnemda sine vedtekter. Kvart år står 1 medlem på val, første gong ved lutdragning. Styret vel sjølv nestleiar og skrivar. Styret heldt møte så ofte som styreleiaren finn det naudsynt, eller når 2 styremedlemar ber om det. For at eit vedtak skal vere gyldig, må 3 av medlemane røyste for. Styret skal føre referat. Styret skal: - føra tilsyn med at Husflidstova SA vert drive i samsvar med føremåla. - Tilsetje dagleg leiar, fastsetja løn og arbeidsinstruks. - Syta for forsvarleg rekneskapsførsel. - Vera delaktig i tilsetjing av medarbeidarar Underskrifta til leiaren for styret og ein av styremedlemane i felleskap er forplikande for Husflidstova SA. Styret kan gje melding om prokura. Utgifter i samband med styreverv. Styremedlemar kan få dekka utgifter i samband med styrevervet. Kjøring til styremøter skal dekkast i samsvar med statens regulativ. 7. Ordinært årsmøte På det ordinære årsmøtet skal fylgjande saker handsamast og avgjerast: 1. godkjenning av årsrekneskap og årsberetning, samt disponering av årsoverskot. 2. andre saker som etter lova eller vedtektene høyrer under årsmøtet. Årsmøtet i Husflidstova SA er det høgaste organ for føretaket. Årsmøtet held val. For at ei vedtektsendring skal vere gyldig, vert det kravd 2/3 fleirtal av dei frammøtte som har røysterett. 8. Ekstraordinert årsmøte Styret kan kalla inn til ekstraordinært årsmøte. Styret skal også kalla inn til ektraordinært årsmøte når revisor eller minst 1/10 av medlemmene krev dette skriftlig. Ekstraordinært årsmøte skal berre handsama dei sakene som er varsla i innkallinga. 9. Fordeling av nettoformuen ved oppløysning av føretaket Medlemane i Nordhordland Husflidslag og partsinnhavarane avgjer eventuell stans og nedlegging av verksemda. Gyldig vedtak krev ¾ fleirtal. Verksemda sine eignelutar vert overført til Nordhordland Husflidslag dersom ikkje det årsmøtet4 som vedtok nedlegging, med ¾ fleirtal gjer anna vedtak. Føretaket sine medlemar har ikkje rett til å få utbetalt sine andelsinnskot og inneståande på medlemskapitalkonti dersom det er midler i føretaket etter at det har dekka sine forpliktelsar. Medlemane har ikkje krav på å få utbetalt renter på andelsinnskot eller medlemskapitalkonti. LÆRERRIKT OM ULL Som del av Kulturminnedagen med tema: Spor i naturen, og Den Kulturelle Skulesekken, laga husflidslaget eit opplegg om ull som dei tilbaud skulane i regionen ei veke no i haust, og responsen var god. Mandag hadde Leknes skule vore der, og samla planter som klassane frå Kløve hadde glede av då ”Primstaven” var innom. Det var kastanje, vanleg løk, løvetann + krapp og blåbærlyng. Fire elevar frå Kløve fortalte om opplegget. Det var Amalie og Silje frå 4. klasse og Ronja og Mathias frå 7. klasse Dei var der for å lære om kva sauen kunne brukast til, fortalte dei. Det var forutan kjøttet, blodpølse, blodpannekakar og blodpudding. I gamle dagar brukte dei skinnet som dyne. Før dei kom, visste Ronja at plantar ble brukt til å farge, men ikkje kva for ein plante som gav ulike fargar. Med barnehagen hadde dei besøkt Hillesvåg ullvarefabrikk, og huska garn-vaskemaskina best. Dagen starta med at elevane lærte om korleis det var i gamle dagar. Fine, gamle tepper fekk dei sjå. Før besøk på fabrikken, la dei garn i ulike kar med ulike plantar for at det skulle bli farga. Desse hadde stått og kokt lenge. I ei panne var det kastanjeblad, ei anna skal av vanleg løk, i ei var det blåbærlyng og ei panne med løvetann + krapp. På fabrikken gjorde vaskemaskina inntrykk igjen. Dei lærte kor varmt det kunne vere i ei slik maskin. Maskina kunne farge frå 4 til 200 kg garn pr dag, fortalte Mathias. Matpakkelunsj var neste punkt, og etter eigen matpakke, fekk dei servert stompekake med sirup. Det var godt. Som minne fekk dei Husflidslagskrus med seg heim. Garnet blei henta opp av pannene, og buntvis hengt opp til tørk. Så blei elevane sendt ut for å plukke bjørkeblad til elevane frå Myking som skulle komme neste dag. Lærarane skulle ta med seg alle garnbuntane tilbake til Kløve, godt merka med gamle knappar og perler, og vaske det i MILO for å få det mjukare. Til slutt skal elevane lage noko av garnet. Så kva er planane til ”Primstaven” sine intervjuobjekt? Mathias hadde farga med løk, og garnet var mørkegult. Han vil strikke panneband eller lue. Silje sitt garn hadde bada i kastanjeblad, og var lysegult. Hun har ikkje riktig bestemt seg for kva ho skal lage. Amalie har bestemt seg for å strikke sokkar. Garnet var farga av løvetann og krapp, og var gult med eit rosa skjær. Ronja har også farga i kastanje, og pulsvottar er målet. Kanskje Kløve elevane tar eit bilde når alle har strikka eller hekla seg noe? Da får de eit nytt oppslag her i ”PRIMSTAVEN” Til venstre gamle vevde tepper av plantefarga heimespunne garn. På rull bak ny plantefarga løpar i enkel skillbragd. Til høgre bjørkelauv samla av elevane og lagt i bløyt for koking neste dag 5 BRODERINEMNDA Nordhordland husflidslag to fagnemnder, og ei av desse er Broderinemnda. Nemnda har eit styre på fem personar og to varafolk. Formålet med nemnda er at ho skal samle inn og registrera gamle mønster og broderi. Engelsk broderi, plattsaum og stilkestingbroderi, men andre kan og vera av interesse. Er det nokon som har noko gamalt, som me kan låna, eventuelt få, vil me gjerne høyre frå dykk. Om broderiet er slitt, har flekkar eller hol, tek me i mot. Sitat frå eit informasjonsskriv dei har gitt ut saman med Bunadsnemnda.
Recommended publications
  • 7 Senger I Nordhordland
    Status samhandling og kommunale akutt- hjelp døgntilbud – 7 senger i Nordhordland Kommuneoverlege Grethe Fosse, vaktlege NHLV/ØHD Nordhordland Tidligere legevaktsjef NHLV/ØHD Historien vår – årene går - pasienten består • KOMPETANSE • Hvem var pasienten? Hvor mange senger? • Planlegging 2011-12, kurs, møter og analyser • Avtaler og kommunestyresaker jul-2012 • Oppstart h-2013, 7 kommuner, 7 senger • 2015, 9 kommuner, 7 senger • 2016-17, psykiatri? Årene går – systemet består - legene blir eldre…. • Nedgangstider for allmennmedisin? • Ny primærhelsemelding – spesialister • Leger forsvinner fra vakt (som andre folk) • Utdanningstillinger? KOMPETANSE • http://legeforeningen.no/yf/Yngre-legers- forening/spesialisering/iii-spesialitetene1/ • http://legeforeningen.no/yf/Yngre-legers- forening/spesialisering/IV-Hva-gir-tellende-tjeneste/ Hovedårsaker innleggelser i 2014 (n=395) Hovedproblem Antall (%) Annet 96 (24) Dehydrering 44 (11) Diabetes 7 (2) Infeksjon, IKA 31 (8) Infeksjon, GI-trakt 29 (7) Infeksjoner = 42% Infeksjon, luftveier 76 (19) Infeksjon, urinveier 33 (8) Medikamentjustering 9 (2) Fall, ryggsmerter 29 (7) Tungpust/KOLS 25 (6) Svimmelhet/synkope 27 (7) Palliasjon 2 (0,5) Obstipasjon 2 (0,5) Nordhordland ØHD – 2015 • 386 innleggelser – 814 liggedøgn • Snitt liggetid: 2,3 døgn • Belegg: 37 %, økende, pt. ca. 50% belegg • Snitt alder pasient: 66 år • Henviser: – Legevakt: 82% – Fastlege/legekontor: 12% – Sykehus: 5% – Sykehjem: 1% Nordhordland ØHD Belegg siste kvartal 2016. Snitt 50 % Uke Snitt 9 45 % 10 69 % 11 69 % 12 48 % 13 48
    [Show full text]
  • Driftsleiar Til Region Nordhordland Helsehus
    Nordhordland Utviklingsselskap IKS Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Driftsleiar til Region Nordhordland Helsehus Region Nordhordland Helsehus er under oppføring i Knarvik, og skal stå ferdig i slutten av 2020. Bygget er på omlag 16 200 m2 BTA, fordelt på 6 etasjar og parkeringsanlegg og teknisk areal i underetasjar. Bygginga av helsehuset er det største helsepolitiske samarbeidstiltaket i regionen, og skal husa både primær- og spesialisthelsetenester. Dei største leigetakarane i bygget er Alver kommune, Helse Bergen HF og Hordaland fylkeskommune, fylkestannlegen. Som driftsleiar vil du få ansvar for drift og vedlikehald av bygget herunder tekniske anlegg med tilhøyrande serviceavtalar, og andre avtalar som regulerer drifta av bygget. Arbeidsoppgåver . Dagleg ansvar for FDV-system og oppfølging av dette inkludert teknisk utstyr, ventilasjon, varme, kjøling, SD- anlegg, alarmanlegg/adgangskontroll, heis, og avtalar innan reinhald, service m.v. Implementera og optimalisera driftsrutinar og -prosessar . Utarbeida og fylgja opp internkontroll, HMS, brannrutinar m.v. Kontakt med leietakarar, naboar, kundar og relevante offentlege styresmakter . Andre oppgåver kan bli lagt til stillinga Kvalifikasjonar . Høgare teknisk utdanning på bachelor- eller masternivå innan relevant fagområde; VVS, elektro, bygg, m.v. Fagbrev, meisterbrev eller teknisk fagskule kombinert med relevant jobberfaring kan kompensera for manglande høgare utdanning . Relevant erfaring frå eigedomsdrift / drift og forvaltning av større bygg . Økonomisk forståing herunder erfaring frå budsjettering og kostnadskontroll . Det vil vera ein fordel med kjennskap til drift av tekniske anlegg, brannvern, SD-anlegg, bygningsinformasjonsmodellering (BIM) og vår valte løysing for å handtera data, dRofus Personlege eigenskapar . Serviceinnstilt, kundeorientert og løysingsorientert haldning med gode samarbeidsevner og tydeleg kommunikasjon . Strukturert, initiativrik og engasjert med stor arbeidskapasitet .
    [Show full text]
  • Saman for Vatnet Oppdatering Av Regional Vassforvaltingsplan Med Tilhøyrande Tiltaksprogram
    Saman for vatnet Oppdatering av regional vassforvaltingsplan med tilhøyrande tiltaksprogram Vedlegg nr 4 til høyringsdokument nr 2: Hovudutfordringar i vassområde Nordhordland 2022-2027 Innhald 1. Innleiing ............................................................................................................................................... 3 2. Om dokumentet .................................................................................................................................. 4 2.1 Vassområdet vårt .......................................................................................................................... 5 2.2 Vassførekomstar ............................................................................................................................ 6 3. Miljøtilstanden i vassområdet – korleis står det til med vatnet vårt? ................................................ 7 3.1 Økologisk tilstand i overflatevatn i vassområdet .......................................................................... 7 3.2 Sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) i vassområdet .......................................................... 9 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvatn ..................................................................................................... 11 3.4 Endringar i miljøtilstanden .......................................................................................................... 11 4. Påverknader i vassområdet ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Alversund Og På Lindås
    Kulturminneplan 2011 - 2021 urm Innhald Forord Del 1 Plangrunnlag 1.1. Kulturminne og kulturminnevern Kva er eit1.1.1 kulturminne? Kvifor kulturminnevern? 1.1.2 1.1.3 Lovverk og juridiske dokument Aktørar og 1.1.4mynde 1.2. Kjelder til kunnskap om lokalhistoria Kartlegging 1.2.1 1.3. Lindås – historie og særpreg Del 2 Status kulturminne 2.1. Freda kulturminne i Lindås i Lindås 2011. 2.2. Samlingar i Kommunal eige 2.3. Kyrkjebygg og kyrkjegardar 2.4. Samlingar i privat eige 2.5. Bygningar, kulturmiljø i privat eige 2.6. Kulturlandskap 2.7. Immateriell kulturarv Del 3 Oppsummering status og utfordringar Del 4 Mål og tiltak 4.1 Gjennomføring av planen 4.2 Overordna mål 4.3 Delmål og tiltak for samlingar, 4.4.Delmål og tiltak faste kulturminne, kulturmiljø, immateriell kultur Naturtilhøva har gitt livsgrunnlag for folk og dyr, og forma lokale tradisjonar og kultur. Røsslyng er ei sentral plante i kystlyngheiane. For kystbøndene har den gjennom mange hundre år vore ei svært viktig ressurs som husdyrfor. Tradisjonane og kunnskapen knytt til skjøtsel og bruk av lyngheiane er ein del av det kulturhistoriske særpreget i Nordhordland. lindås kommune - kulturminneplan 2011 - 2021 | side 2 Forord I kulturarven vår hentar vi kunnskap om oss Planen er ført i pennen av Solveig Jordal, sjølve og bygdene våre og grunnlag for Kulturverntenesta i Nordhordland ved opplevingar vi ynskjer å dele med borna våre, Museumssenteret i Hordaland. Levekårutvalet grannane og tilreisande til regionen. i Lindås har vore styringsgruppe for arbeidet og har hatt tre møter der planen har vore Vi ynskjer å verne om kulturminne som ein drøfta, samt synfaringar til verdi for vår eiga samtid, men også fordi vi Roparshaugsamlinga, husmannsplassen i Vikje har eit ansvar for å forvalte desse verdiane på og ”Kåken” i Tirebotn.
    [Show full text]
  • Simonsen Vogtwng
    Simonsen vogtwng Nordhordland District Court, estate in liquidation P. O. Box 7418 NO-5020 BERGEN Resp. advocate: Our ref.: Your ref: Bergen F.gil Horstad 51081 033 09-084819K.ON-NOHO 20. September 2013 ANNUAL REPORT III - ABILITY DRILLING ASA, ITS ESTATE IN LIQUIDATION 1. Addressees for the report 1.1. Nordhordland District Court, P.O. Box 7418, NO-5020 Bergen 1.2. Creditors 1.3. Company in liquidation repr. by Chair of the Board Geir Nordahl-Pedersen, Brattholmen 112, NO-5350 Brattholmen 1.4. Tax Norway West, P.O. Box 8103, NO-4068 Stavanger 1.5. Hordaland Police District,[email protected] 1.6. NAV Lonnsgaranti (Wage Guarantee), P.O. Box 8103 Dep, NO-0032 Oslo 1.7. The report will be published on the home page for the estate in liquidationwww.altinn.no at 2. Who the case concerns 2.1. Name of the company in liquidation: Ability Drilling ASA 2.2. Registered address: Trollhaugmyra 15, NO-5353 Straume 2.3. The company’s organisation number: 989 761 846 2.4. The estate in liquidation’s organisation number: 994 148 427 2.5. Industry: The company’s object stipulated in its articles of association‘Own, is operateto and manage drilling rigs and offshore equipment, and other activities related thereto within the offshore and onshore petroleum industry, including investment in other’. companies 2.6. Group: The debtor is the parent company in the group. Christies gate 3A P.O. Box 1213 Sentrum NO-5811 Bergen T +47 55 56 82 00 F +47 55 56 82 01 Org.
    [Show full text]
  • Development of Sustainable Urban Centres with Active Involvement of Vocational Education and Training (Vet)
    DEVELOPMENT OF SUSTAINABLE URBAN CENTRES WITH ACTIVE INVOLVEMENT OF VOCATIONAL EDUCATION AND TRAINING (VET) PROJECT DOCUMENT NUMBER 10 Intellectual Output 2: Educational VET program for development of urban centres Model for establishing VET education programs relevant for developing sustainable urban centres Document Background When designing this project one of the objectives was to produce intellectual outputs (IO). The project was presentation in the application like this: “Models and recommendations for educational programs, which stimulate sustainable development of urban centres.” The application describes this more in detail under chapter; Intellectual Outputs: Title: “Educational VET programme for development of urban centres” Description: “The project will develop and test educational programmes for VET-providers – where schoolwork and tasks are closely linked to real practical challenges and opportunities in the development of urban centres.” When it comes to how to address the IO 2 this was discussed in the 4th project meeting in Umbria, Italy. The following was agreed: Identify needs which is relevant to address, which at the same time is within the framework of sustainable development of urban centres. Describe how to go forward on addressing this/these issue(s). Focus on how to involve municipality and businesses. If relevant, it could be effective to work on issues which already are defined needs and addressed subjects in municipality plans or policies. Don’t create something new if it is important to work on already identified needs - as it might give a stronger joint motivation. Make a proposal for how to make a test after the October project meeting. 1 PROJEKT DOCUMENT 10 The progress was challenging, and the topic was not completed by the 5th Project meeting which was held in Hordaland.
    [Show full text]
  • Interkommunalt Samarbeid Etter Kommunereforma.Pdf
    Refleksjonar etter kommunereforma: «Kva skjer med etablert interkommunalt samarbeid og regional samhandling?» Statsetatsmøte, Solstrand hotell & bad, 1. november 2017 Regionrådsleiar Karstein Totland Status Region Nordhordland i dag: • Regionrådet i Nordhordland består av 9 kommunar; • Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy • I tillegg er Vaksdal med i IKT Nordhordland og nokre andre felles prosjekt. • Lindås, Radøy og Meland vert Alver kommune 1. januar 2020. Kommunen får ca 28 000 innbyggjarar • Dei andre 6 kommunane vil ha ca 16 000 innbyggjarar • Pr. 1. januar vil det det fortsatt vera 7 kommunar i Regionrådet. Etablerte IKSer i Nordhordland d.d. 1. Nordhordland Utviklingsselskap IKS (Regionrådet) 2. Nordhordland og Gulen interkommunale Renovasjonsselskap (NGIR) 3. Nordhordland Revisjon IKS (ikkje Lindås og Gulen) 4. Region Nordhordland Helsehus IKS (byggherre for Region Nordhordland Helsehus – bygg på 16 200 kvm) Andre: 5. Interkommunal arkiv Hordaland (32 kommunar) Andre større samarbeidsprosjekt kommunane 1. Nordhordland digitalt (10 kommunar) 2. IKT Nordhordland (ikkje Gulen, men Vaksdal) (vertskommune) 3. Nordhordland LV og ØHD (vertskommune) 4. Bergen og omland hamnevesen 5. Interkommunal brannvernsentral – 110 (Bergen) 6. IUA Region Bergen 7. Nokre felles samarbeid innan landbruk, brannvern, skatt, miljøretta helsevern, PPT m.m. 8. Prosjekt Nordhordland Biosfæreområde (søknad om å bli Norges fyrste Unesco Biosfæreområde – skal til den norske Mab-komiteen til nyttår 9. Me har ein Interkommunal
    [Show full text]
  • Strekning 6: Nordhordland Fv 57, Fv 564, Fv 565, Fv 568, Fv 569, Fv 570
    Strekningsvise utgreiingar - overordna fylkesvegar Strekning 6: Nordhordland Fv 57, Fv 564, Fv 565, Fv 568, Fv 569, Fv 570 September 2015 Strekningsvise utgreiingar Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekning 6 Nordhordland Statens vegvesen September 2015 2 Region vest Strekningsvise utgreiingar Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekning 6 Nordhordland Innhald Forord ........................................................................................................................................................... 4 1 INNLEIING ................................................................................................................................................. 5 2 SKILDRING AV RUTA SI FUNKSJON .................................................................................................. 7 2.1 OMFANG OG UTSTREKNING ........................................................................................................................... 7 2.2 PÅGÅANDE OVERORDNA UTGREIINGAR OG KVU .......................................................................................... 9 2.3 STREKNINGAS FRAMTIDIG FUNKSJON ............................................................................................................ 9 2.4 STREKNINGAS TILFANGSOMRÅDE OG FORVENTA UTVIKLING ...................................................................... 10 3 STATUS OG UTFORDRINGAR FOR STREKNINGA ....................................................................... 11 3.1 SAMANDRAG ..............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Nordhordland Biosphere Reserve Coastal Landscape of Western Norway
    PILOT Pilot study about Nordhordland as a UNESCO Biosphere Reserve Nordhordland Biosphere Reserve Coastal Landscape of Western Norway Pilot study: "Nordhordland Biosphere Reserve - Coastal Landscape of Western Norway» Published by: Nordhordland IKS Knarvik, January 2015 Steering committee: Knut Moe (Leader) Modalen municipality Gudrun Mathiesen, Hordaland County Dirk Kohlmann, Office of the County Governor of Hordaland Andreas Steigen, University of Bergen Jan Nordø, Naturvernforbundet in Nordhordland Wenche Teigland, BKK Karstein Totland, Masfjorden municipality Rune Heradsveit, Nordhordland Utviklingsselskap IKS Working group: Kari Evensen Natland (project leader) Nordhordland Utviklingsselskap IKS Kjersti Isdal (adviser), Nordhordland Utviklingsselskap IKS Peter Emil Kaland (academic coordinator), University of Bergen Arne Abrahamsen (communications adviser), Nor.PR Front page illustration: In a Biosphere Reserve it is important to preserve local heritage, as part of developing a sustainable local community. Photo from Keipane Kystlag, their STREIF event in Kvalvika, Sæbø, 2012. Photo: Hans Kristian Dolmen. The project is supported by: 2 PILOT Pilot study about Nordhordland as a UNESCO Biosphere Reserve Nordhordland Biosphere Reserve Coastal Landscape of Western Norway ______________________________ ___________________________ Knut Moe Jon Askeland Chairman of the Biosphere Project Chairman, Regional Counsel Major, Modalen municipality Major, Øygarden municipality ______________________________ ___________________________ Per Lerøy
    [Show full text]
  • Green Shift” and Renewal in Business and Society
    Partner search: - Erasmus+ Staff VET mobility (cross-sectorial Vocational education and training) or - Erasmus+ Strategic partnership Draft Title: “Green shift” and renewal in business and society Applicant: Alver municipality, Hordaland County, Norway Background and challenges/needs: Alver municipality is located in Hordaland County, 25 min from the City of Bergen. With 29 000 inhabitants Al- ver is one of the 40 largest municipalities in Norway. Alver municipality is part of the Nordhordland region, rep- resenting in total 41 000 inhabitant, 7 municipalities and 3 Upper Secondary Schools. The region has a strong growth in population, with leading businesses within energy, industry, bioeconomy and tourism. The Nordhord- land region was recently appointed the first Norwegian UNESCO Biosphere Reserve. Our goal is to promote a “green shift” for sustainable growth and welfare in our region through cross sectorial cooperation, eg. stimulate closer links between research and innovation, and better cooperation between pri- vate, public sectors and educational sector. Our motivation to participate is that for small municipalities like Alver it is very important to participate in net- works and arenas in the major “knowledge hubs” around the world. We want to know how similar partner or- ganizations operate in European countries. With whom do they team up to find the best solutions? Are there any issues we need to pay extra attention to? Objective The goal is to improve our knowledge on the topics related to building a greener and more sustainable future. To make sure that we are on the right track we want to exchange ideas and experiences and learn from Euro- pean partner organisations.
    [Show full text]
  • Liability Assessments and Criminal Responsibility in Norwegian Legal History
    Bergen Journal of Criminal Law and Criminal Justice • Volume 5, Issue 1, 2017, pp. 59-76 Liability Assessments and Criminal Responsibility in Norwegian Legal History SIRI ELISABETH BERNSSEN* Development towards a more nuanced study of criminal responsibility, illustrated by an analysis of cases of infanticide registered with Hordaland district court, 1642-1799. 1. Introduction and Issue The general content of the assessment of intent (forsett) was explicitly clarified for the first time in a Norwegian criminal code when the 2005 Criminal Code and its §22 came into force on 1 October 2015. Before the Criminal Code of 1902, the subjective requirement for liability was directed solely in individual regulations, and even though intent pursu- ant to §40 in this Code was established as a general main rule, it was still up to the courts to report on the content of the judgement.1 Thus it is clear that the development towards a more and more defined and nuanced study of criminal liability took place gradually. In this article, we will go even further back in time and look at how the discussion of liability and responsibility changed between 1642 and 1799, with particular emphasis on intent and related criteria. This will be achieved by analysing cases of infanticide registered with the Hordaland district court (bygdeting), which at this time was the first instance in the legal system. In this context, infanticide refers to the killing of an unborn or newborn child with the intention of concealing the pregnancy. Strict sexual morals and legislation in the wake * Cand.jur. This article is based on findings in connection to the author’s master’s thesis, Faculty of Law, University of Bergen; Bernssen ‘Skam, skuld og straff ’(2017).
    [Show full text]