Innst. 247 L (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:60 L (2014–2015) Innstilling fra justiskomiteen om representantfor- og Anders B. Werp, fra Fremskrittspar- slag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, tiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leir- Iselin Nybø, Sveinung Rotevatn og Trine Skei stein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Grande om å oppheve politiloven § 14 første ledd Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, nr. 8, adgang til kommunale tiggeforbud J e n n y K l i n g e , viser til forslaget i Dokument 8:60 L (2014–2015). Til Stortinget Komiteens medlemmer fra Høyre og F r e m s k r i t t s p a r t i e t ser med bekymring på de siste års utvikling med stadig mer organisert tigging Sammendrag og kriminalitet knyttet til dette miljøet. Organisert tigging bringer ofte med seg kriminalitet i form av Stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Iselin alvorlige forbrytelser som tvang, menneskehandel og Nybø, Sveinung Rotevatn og Trine Skei Grande vinningskriminalitet. Komiteen er derfor glad for at fremmet 10. februar 2015 følgende forslag: kommunene har fått verktøy for å regulere og forby tigging etter lokale behov ved vedtakelsen av Prop. «Vedtak til lov 83 L (2013–2014). om endring i politiloven (oppheving av adgang til D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at fri beve- kommunale tiggeforbud) gelse over landegrensene gjennom EØS og Schen- gen-avtalen medfører at dagens tiggere i stor grad er I tilreisende EØS-borgere. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til høringsuttalel- I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende sene i Prop. 83 L (2013–2014), der det fremkommer endring: at det gjennomgående er de største byene som har de mest omfattende utfordringene med organisert tig- § 14 første ledd nr. 8 oppheves. ging. Oslo-politiet meldte i sin høringsuttalelse at de hadde mottatt mange klager på aggressiv tigging, for- II søpling, avføring og tilnærmet okkupering av områ- der. Disse medlemmer viser videre til at politiet Loven trer i kraft straks.» selv meddeler at den organiserte formen for tigging ofte utgjør et skalkeskjul for mer alvorlige former for kriminalitet. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbei- Komiteens flertall, medlemmene fra derpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Hen- Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskritts- riksen, lederen Hadia Tajik og Lene p a r t i e t , mener at et tiggeforbud ikke er i strid med Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter 2 Innst. 247 L – 2014–2015 (SP), og støtter vurderingene regjeringen foretok i til- mentasjon fra denne saken. Disse medlemmer knytning til Prop. 83 L (2013–2014). viser til at regjeringen Stoltenberg II i juni 2013 F l e r t a l l e t viser videre til at Norge inntil 2005 gjorde endringer i politiloven § 14 om at kommunene hadde et nasjonalt tiggeforbud, og en rekke euro- gjennom politivedtektene kan sette vilkår for penge- peiske land praktiserer i dag et tiggeforbud, deriblant innsamling eller bemyndige politiet til å gjøre det, jf. Danmark. Prop. 152 L (2012–2013) og Innst. 427 L (2012– F l e r t a l l e t mener det er en viktig del av det 2013). Dette gir stor lokal handlefrihet. Det er ikke lokale selvstyret at kommunene gis de verktøyene de fremkommet nye opplysninger som tilsier at det er trenger for å regulere og forby tigging i tråd med kommet flere tiggere til Norge siden forrige regel- lokale behov. endring, eller at det av andre grunner er behov for F l e r t a l l e t mener at spørsmålet om en skal forbud mot tigging, etter at Stortinget lovregulerte forby tigging er sammensatt. Grensene mellom tigging i 2013. Kommunene har i dag stort handlings- sosial- og justispolitikk blir satt på spissen. Veien ut rom når det gjelder å regulere tigging, og det synes av fattigdom går imidlertid ikke gjennom tigging, ikke å være et reelt behov for et forbud mot tigging. men gjennom utdanning og arbeid. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor støtte at forbu- det oppheves. K o m i t e e n vil understreke at gruppen av tig- gere ikke er ensartet. På den ene siden er det personer Komiteens medlemmer fra Arbeider- som sliter med rusproblemer og sosial nød, og på den partiet og Kristelig Folkeparti fremmer andre siden er det en stadig økende gruppe av tilrei- følgende forslag: sende tiggere. Personer som har krav på sosiale ytel- ser må få tilstrekkelige midler til at de kan livnære «Vedtak til lov seg av disse. Videre er det viktig med en ansvarlig om endring i politiloven (oppheving av adgang til ruspolitikk, helsehjelp, tilpassede bo- og aktivitetstil- kommunale tiggeforbud) bud, utdanningstilbud og tilrettelagte arbeidsplasser. K o m i t e e n mener regjeringen må sikre at Nor- I ges bidrag gjennom EØS-midlene går til målrettede tiltak for å bedre økonomiske og sosiale kår for de I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende fattigste. Gjennom systematisk satsing på skole- og endring: utdanningsmuligheter sikrer man varig forbedring av økonomiske kår. § 14 første ledd nr. 8 oppheves. Komiteens medlemmer fra Arbeider- II p a r t i e t registrerer at medlemmene fra Høyre og Loven trer i kraft straks.» Fremskrittspartiet igjen bruker omtrentligheter i argumentasjonen vedrørende tiggingens utbredelse Komiteens medlem fra Kristelig Fol- og omfang. Disse medlemmer viser til Advo- k e p a r t i viser til at regjeringen, med støtte fra Sen- katforeningens innspill og notat til komiteen i forbin- terpartiet, i 2014 innførte en mulighet for kommunalt delse med høringen 22. mai 2014 om saken, der de forbud mot tigging. I tillegg inngikk partiene en skriver: avtale om at det også skulle innføres et nasjonalt for- bud. Senterpartiet valgte etter høringsrunden å trekke «Advokatforeningen holder fast ved at det ikke er dokumentert noen sammenheng mellom tigging og sin støtte til innføring av et nasjonalt tiggeforbud. kriminalitet, og opplever heller ikke at det fra Justis- Bakgrunnen for det var at «høringen avklarer at departementets side er blitt underbygget at det fore- dagens lovverk er godt nok til å bekjempe menneske- kommer en slik sammenheng.» handel og kriminalitet». D e t t e m e d l e m oppford- rer derfor Senterpartiet til å slutte seg til motstanden Verken i høringen til Prop. 83 L (2013–2014), mot et forbud mot tigging, også kommunalt; og at eller i de høringssvarene som er referert til fra depar- den justispolitiske innsatsen og tiltakene rettes mot å tementets side, finnes det, etter disse medlem- bekjempe menneskehandel og kriminalitet, mens de m e r s syn, dokumentasjon for å fremsette påstander sosialpolitiske tiltakene rettes mot å bekjempe den om at tigging øker i omfang og at denne i stadig stør- sosiale nøden. re grad er en del av organisert kriminalitet. D e t t e m e d l e m viser til at da et samlet storting D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til Stortin- valgte å oppheve tiggeforbudet, var det med bak- gets behandling av Prop. 83 L (2013–2014) og de grunn i blant annet at fattigdom må møtes med andre merknader disse medlemmer skrev da. Disse virkemidler enn straff. I Innst. O. nr. 10 (2005–2006) m e d l e m m e r opprettholder synspunkter og argu- uttalte en samlet komité blant annet: Innst. 247 L – 2014–2015 3 «Komiteen viser til at det under behandlingen av også vil være omfattet, selv om det kan sies å være i ny generell del av straffeloven i Ot.prp. nr. 90 (2003- randsonen for den type ytringer som er beskyttet av 2004), er lagt til grunn at skadefølgeprinsippet bør bestemmelsen. Med det vide ytringsbegrep som være utgangspunkt og grunnvilkår for kriminalise- EMD har lagt til grunn, må i så fall også enhver form ring. Som departementet legger vekt på i sin begrun- for tigging anses som en ytring, enten det skjer ver- nelse for lovforslaget, bør handlinger som i vår tid balt, skriftlig eller gjennom kroppsspråk. Det kan ikke er egnet til å medføre skade eller fare for skade, nevnes at den østerrikske forfatningsdomstol i to avkriminaliseres. dommer av 30. juni og 6. desember 2012 har kommet Komiteen viser til at høy levestandard og godt ut- til at lokale, generelle tiggerforbud er i strid med ret- bygde velferdsordninger har gjort at tigging har vært ten til ytringsfrihet i EMK artikkel 10.» et lite problem de siste tiår. Dette til tross for at antal- let som ber forbipasserende om penger, de siste årene D e t t e m e d l e m viser til at EMK artikkel 10 nr. har økt noe i de største byene. Komiteen vil i likhet med departementet fremheve viktigheten av at tig- 2 legger til grunn at inngrep i ytringsfriheten må være ging avkriminaliseres først og fremst av hensyn til at foreskrevet ved lov, ha et særlig formål og være de som tigger ofte er i en vanskelig livssituasjon. Ko- nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til miteen viser til at for å unngå at medmennesker skal den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller tigge er det et viktig mål å redusere fattigdom. Videre vil komiteen vise til at det bør benyttes sosialpolitis- offentlige trygghet for å forebygge uorden og/eller ke virkemidler, ikke kriminalpolitiske, for å gjøre kriminalitet. Når bare noen få politidistrikt melder noe med utfordringen knyttet til tigging.» om at det enkelte steder i noen grad forekommer aggressiv tigging, synes det ikke grunnlag for å kon- D e t t e m e d l e m viser til at det var tiltakende kludere med at det er nødvendig å innføre et tiggefor- forekomst av tigging i de største byene i Norge da bud for å forebygge uorden eller kriminalitet.