Prop. 1 S (2019 Bestilling Av Publikasjonar

Prop. 1 S (2019 Bestilling av publikasjonar

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonane er også tilgjengelege på

www.regjeringen.no –

2020) Trykk: 07 Media AS – 10/2019

KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M

0 7 9 7 P 3 R 0 IN 1 T 04 Prop. 1 S M EDIA – 2 (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Det kongelege kunnskapsdepartement

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Utgiftskapittel: 200 – 292 og 2410 Inntektskapittel: 3200 – 3292, 5310 og 5617

Prop. 1 S (2019–2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Utgiftskapittel: 200–292 og 2410 Inntektskapittel: 3200–3292, 5310 og 5617

Innhald

Del I Oversikt over budsjettforslaget Kap. 241 Felles tiltak for fagskular ...... 143 frå Kunnskapsdepartementet .. 11 Kap. 242 Noregs grøne fagskule – Vea ...... 144 Kap. 3242 Noregs grøne fagskule – Vea ...... 145 1Hovudinnleiing ...... 13 1.1 Kunnskap gir moglegheiter ...... 13 Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk 1.2 Hovudprioriteringar ...... 19 og livslang læring ...... 146 Kap. 251 22. juli-senteret ...... 151 2 Oversikt over forslaget til Kap. 252 EUs utdannings- og budsjett for Kunnskaps- ungdomsprogram ...... 152 departementet ...... 22 Kap. 253 Folkehøgskular ...... 153 Kap. 254 Studieforbund mv...... 155 3 Oppfølging av Kap. 255 Tilskot til freds- og menneske- oppmodingsvedtak ...... 27 rettssenter ...... 157 Kap. 256 Kompetanse Noreg ...... 160 Del II Nærare om budsjettforslaget ... 57 Kap. 3256 Kompetanse Noreg ...... 162 Kap. 257 Kompetansepluss ...... 162 4 Nærare om budsjettforslaget ... 59 Kap. 258 Tiltak for livslang læring ...... 164

Programkategori 07.10 Administrasjon ...... 59 Programkategori 07.60 Høgare utdanning Kap. 200 Kunnskapsdepartementet ...... 59 og forsking ...... 168 Kap. 3200 Kunnskapsdepartementet ...... 61 Kap. 260 Universitet og høgskular ...... 180 Kap. 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag ... 62 Kap. 270 Studentvelferd ...... 188 Kap. 271 Nasjonalt organ for kvalitet i Programkategori 07.20 Grunnopplæringa ...... 64 utdanninga ...... 190 Kap. 220 Utdanningsdirektoratet ...... 82 Kap. 3271 Nasjonalt organ for kvalitet i Kap. 3220 Utdanningsdirektoratet ...... 86 utdanninga ...... 191 Kap. 221 Foreldreutvala for grunnopplæringa Kap. 272 Direktoratet for internasjonalisering og barnehagane ...... 86 og kvalitetsutvikling i høgare Kap. 222 Statlege skular og fjernundervis- utdanning ...... 191 ningstenester ...... 87 Kap. 273 Unit – Direktoratet for IKT og Kap. 3222 Statlege skular og fjernundervis- fellestenester i høgare utdanning ningstenester ...... 88 og forsking ...... 193 Kap. 223 Sametinget ...... 88 Kap. 274 Universitetssenteret på Svalbard . 194 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa ...... 89 Kap. 275 Tiltak for høgare utdanning Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringa ...... 97 og forsking ...... 194 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i Kap. 3275 Tiltak for høgare utdanning grunnopplæringa ...... 98 og forsking ...... 196 Kap. 227 Tilskot til særskilde skular ...... 112 Kap. 280 Felles einingar ...... 196 Kap. 228 Tilskot til frittståande skular o.a. .. 115 Kap. 3280 Felles einingar ...... 199 Kap. 229 Noregs grøne fagskule – Vea ...... 120 Kap. 281 Felles tiltak for universitet og Kap. 3229 Noregs grøne fagskule – Vea ...... 121 høgskular ...... 200 Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk Kap. 3281 Felles tiltak for universitet og støttesystem ...... 121 høgskular ...... 203 Kap. 3230 Statleg spesialpedagogisk Kap. 284 Dei nasjonale forskingsetiske støttesystem ...... 123 komiteane ...... 203 Kap. 285 Noregs forskingsråd ...... 204 Programkategori 07.30 Barnehagar ...... 124 Kap. 286 Regionale forskingsfond ...... 210 Kap. 231 Barnehagar ...... 132 Kap. 287 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt ...... 211 Programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak ... 215 utdanning ...... 138 Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak ... 219 Kap. 240 Fagskular ...... 141 Kap. 289 Vitskaplege prisar ...... 219 Programkategori 07.80 Utdanningsstøtte ...... 221 6 Nøkkeltal for grunnopplæringa 277 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning ... 225 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning ... 236 7 Nøkkeltal for Kap. 5617 Renter frå Statens lånekasse for barnehagesektoren ...... 286 utdanning ...... 237 8 Likestilling og arbeid mot Programkategori 07.90 Integrering og diskriminering ...... 295 mangfald ...... 238 Kap. 290 Integrerings- og 9 Fornye, forenkle og forbetre ... 299 mangfaldsdirektoratet ...... 248 Kap. 3290 Integrerings- og 10 Oppfølging av FNs mangfaldsdirektoratet ...... 249 berekraftsmål 4 ...... 301 Kap. 291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar ...... 250 11 Mål for integrering ...... 306 Kap. 3291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar ...... 261 Forslag ...... 339 Kap. 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne Vedlegg 1 innvandrarar ...... 262 1 Tilsetjingsvilkår for leiarar i Kap. 3292 Opplæring i norsk og samfunns- heileigde statlege føretak ...... 350 kunnskap for vaksne 2 Løyving til universitet og innvandrarar ...... 266 høgskular ...... 352 3 Byggtabellar for universitet og Del III Omtale av særlege tema ...... 267 høgskular ...... 354 4 Standardiserte nøkkeltal for 5 Oppfølging av langtidsplanen nettobudsjetterte verksemder for forsking og høgare under Kunnskapsdepartementet .. 357 utdanning ...... 269 5 Underliggande verksemder o.a. ... 381

Tabelloversikt

Tabell 3.1 Oppmodingsvedtak ...... 27 Tabell 4.6 Tiltak som blei finansierte av Tabell 3.2 Fordeling av midlane til regionale løyvinga på kap. 226 post 21 forskingsfond i statsbudsjettet i 2018 ...... 99 for 2019 i tilskotsbrev av Tabell 4.7 Fordeling av tilskot på kap. 227, 18. januar 2019 ...... 53 post 63 ...... 113 Tabell 4.1 Løyvingar på kap. 201, post 21 ... 63 Tabell 4.8 Fordeling av tilskot på kap. 227, Tabell 4.2 Tal på grunnskuleelevar med post 78 ...... 115 samisk som første- og Tabell 4.9 Friskular, tal på skular og elevar 116 andrespråk ...... 91 Tabell 4.10 Fordeling av tilskot over Tabell 4.3 Talet på elevar/deltakarar i kap. 228, post 79 ...... 119 fengsel og oppfølgingsklassar og Tabell 4.11 Kompetansetiltak for tilsette i tilbakeføringsprogram gitt i totaltal barnehagane 2018 ...... 133 og gjennomsnitt, fordelte etter Tabell 4.12 Elevtal i folkehøgskulane ...... 154 opplæringstype ...... 94 Tabell 4.13 Aktivitet og deltaking i Tabell 4.4 Talet på søknader om tilskot for studieforbunda 2013–18 ...... 156 lærlingar og lærekandidatar i Tabell 4.14 Tilskot til freds- og menneske- perioden 2010–18 ...... 95 rettssenter ...... 160 Tabell 4.5 Fordeling av tilskot på kap. 225, Tabell 4.15 BKA1 og Kompetansepluss post 75 (i 1 000 kroner) ...... 97 arbeid 2011–18 ...... 163 Tabell 4.16 Kompetansepluss frivillighet Tabell 6.4 Utvikling i talet på lærarårsverk 2015, 2017–18 ...... 163 i vidaregåande opplæring, frå Tabell 4.17 Kompetansepluss 2018 ...... 163 skuleåret 2012–13 til 2018–19 .. 279 Tabell 4.18 Ulike indikatorar for universitet Tabell 6.5 Gjennomsnittleg gruppestorleik på og høgskular. 2013 og 2018 ...... 185 1.–10. trinn, frå skuleåret Tabell 4.19 Øyremerkte tilskot til forskings- 2012–13 til 2018–19 ...... 279 institusjonar gjennom Noregs Tabell 6.6 Deltaking og foreldrebetaling i forskingsråd ...... 205 skulefritidsordninga (SFO) ...... 285 Tabell 4.20 Fordeling av midlane til Tabell 7.1 Tal på barn i barnehage, regionale forskingsfond i 2020 .. 211 dekningsgrad og gjennomsnittleg Tabell 4.21 Basisløyvinga til dei samfunns- opphaldstid, 2013–18 ...... 286 vitskaplege institutta ...... 213 Tabell 7.2 Tal på barn i barnehage etter Tabell 4.22 Norske kontingentbidrag til eigarforhold, offentleg og privat, internasjonale grunnforskings- 2006–18 ...... 287 organisasjonar ...... 217 Tabell 7.3 Personalet i barnehagen, Tabell 4.23 Hovudtal for tildeling til elevar 2014–18 ...... 289 i vidaregåande opplæring med Tabell 7.4 Bemanningstettleik og pedagog- ungdomsrett ...... 227 tettleik, 2016–18 ...... 290 Tabell 4.24 Hovudtal for tildeling til høgare Tabell 7.5 Menn i barnehagane, 2014–18 .. 291 utdanning m.m...... 227 Tabell 7.6 Utdanning av barnehagelærarar Tabell 4.25 Fordeling av ulike stipendformer ved statlege og private høgskular i dei to siste undervisningsåra ... 228 og universitet, 2013–18 ...... 291 Tabell 4.26 Hovudtal for lån og renter i Tabell 7.7 Moderasjonsordningar i dei siste fire åra ...... 228 barnehagen, 2015–18 ...... 292 Tabell 4.27 Verkeleg verdi ...... 233 Tabell 7.8 Barn i barnehage som får spesial- Tabell 4.28 Noverdien av 1 krone i nytt pedagogisk hjelp, 2013–18 ...... 292 utlån ...... 233 Tabell 7.9 Driftsutgifter til barnehage i Tabell 4.29 Avskrivingselement ...... 235 kommunane, 2013–18 ...... 293 Tabell 4.30 Tapselement ...... 235 Tabell 7.10 Finansiering av kommunale Tabell 4.31 Nøkkeltal for busetjing barnehagar, 2013–18 ...... 294 2016–juni 2019 ...... 252 Tabell 8.1 Tilstandsrapport om kjønns- Tabell 4.32 Satsar for integreringstilskot ..... 253 balanse i Kunnskaps- Tabell 4.33 Tilskot til nasjonale ressursmiljø 259 departementet ...... 297 Tabell 4.34 Gjennomføring av prøvar i norsk Tabell 8.2 Delen menn og kvinner i og samfunnskunnskap i 2018 ..... 264 ordinære forvaltningsorgan Tabell 4.35 Satsar for persontilskot ...... 265 under Kunnskapsdepartementet 298 Tabell 5.1 Foreslåtte løyvingar til Noregs Tabell 11.1 Studentar i høgare utdanning, forskingsråd frå dei største etter utvalde årskull, inn- bidragsytarane ...... 273 vandringskategori, og årstal ...... 323 Tabell 5.2 Overslag over løyvingane til Tabell 11.2 Utvalde volumtal – utanlandsk FoU over statsbudsjettet ...... 274 utdanning ...... 323 Tabell 5.3 Overslag over løyvingane til Tabell 11.3 Statistikk for bustadforhold, FoU i statsbudsjettet for 2015–18 ...... 327 perioden 2006–20 ...... 275 Tabell 11.4 Valdeltaking blant personar Tabell 6.1 Talet på elevar i ordinære med innvandrarbakgrunn fordelt grunnskular, frå skuleåret på kjønn og butid. 2012–13 til 2018–19 ...... 277 Stortingsvalet 2017. Prosent ...... 336 Tabell 6.2 Fordeling på utdanningsprogram Tabell 11.5 Valdeltaking blant personar med i vidaregåande skule, frå skuleåret innvandrarbakgrunn og kjønn. 2012–13 til 2018–19 ...... 278 Kommunestyre- og Tabell 6.3 Berekna årsverk til undervisning fylkestingsvalet 2015. Prosent ... 337 og andre oppgåver i grunnskulen, frå skuleåret 2012–13 til Vedlegg 2 2018–19 ...... 278 Tabell 2.1 Tildeling per universitet og høgskule i 2020 ...... 352 Vedlegg 3 Tabell 4.6 Samanhengen mellom kontant- Tabell 3.1 Ordinære prosjekt under bygging behaldning, påkomne kostnader i 2020, Kommunal- og modernise- og avsetningar ved Noregs ringsdepartementet, kap. 530, forskingsråd i perioden postane 31 og 33 og kap. 2445, 2016–18 ...... 364 postane 31 og 33 og brukar- Tabell 4.7 Norsk utanrikspolitisk institutt utstyrsprosjekt over kap. 530, (NUPI). Utgifter og inntekter post 45 ...... 354 etter art ...... 365 Tabell 3.2 Brukarfinansierte prosjekt under Tabell 4.8 Norsk utanrikspolitisk institutt bygging i 2020, Kommunal- og (NUPI). Inntekter etter moderniseringsdepartementet, inntektskjelde ...... 367 kap. 2445, post 342 ...... 355 Tabell 4.9 Samanhengen mellom kontant- Tabell 3.3 Ferdig prosjekterte behaldning, kostnader og byggeprosjekt ...... 355 avsetningar ved Norsk utanriks- Tabell 3.4 Byggeprosjekt med politisk institutt (NUPI) i prosjekteringsløyve, Kommunal- perioden 2016–18 ...... 368 og moderniseringsdepartementet, Tabell 4.10 Unit – Direktoratet for IKT og kap. 530, post 30 og kap. 2445, fellestenester i høgare utdanning postane 30 og 324 ...... 356 og forsking. Utgifter og inntekter etter art ...... 369 Vedlegg 4 Tabell 4.11 Unit – Direktoratet for IKT og Tabell 4.1 Direktoratet for fellestenester i høgare utdanning internasjonalisering og kvalitets- og forsking. Inntekter etter utvikling i høgare utdanning inntektskjelde ...... 371 (Diku). Utgifter og inntekter Tabell 4.12 Samanhengen mellom kontant- etter art ...... 357 behaldning, påkomne kostnader Tabell 4.2 Direktoratet for og avsetningar ved Unit – internasjonalisering og kvalitets- Direktoratet for IKT og utvikling i høgare utdanning fellestenester i høgare (Diku). Inntekter etter utdanning og forsking i inntektskjelde ...... 359 perioden 2016–18 ...... 372 Tabell 4.3 Samanhengen mellom kontant- Tabell 4.13 Universitet og høgskular. behaldning, påkomne kostnader Utgifter og inntekter etter art .... 374 og avsetningar ved Direktoratet Tabell 4.14 Universitet og høgskular. for internasjonalisering og Inntekter etter inntektskjelde ... 376 kvalitetsutvikling i høgare Tabell 4.15 Universitet og høgskular. utdanning (Diku) i perioden Samanhengen mellom kontant- 2016–18 ...... 360 behaldning, påkomne kostnader Tabell 4.4 Noregs forskingsråd. Utgifter og avsetningar i universitets- og og inntekter etter art ...... 361 høgskulesektoren i perioden Tabell 4.5 Noregs forskingsråd. Inntekter 2016–18 (nettobalanse) ...... 377 etter inntektskjelde ...... 363 Tabell 4.16 Universitet og høgskular. Balanse per 31. desember 2018 378 Tabell 4.17 Universitet og høgskular. Avsetningar 2016–18 ...... 380 Figuroversikt

Figur 1.1 Målbilde for Kunnskaps- Figur 6.6 Prosentdel av elevar med departementet for einskildvedtak av totalt tal på budsjettåret 2020 ...... 21 elevar, fordelte på årstrinn. Figur 4.1 Prosentdelen gutar og jenter som Skuleåret 2018–19 ...... 284 oppgir at dei blir mobba av Figur 7.1 Antal barn i barnehage fordelte medelevar to til tre gongar i etter barnehagestorleik, månaden eller meir, fordelt på 2007–18 ...... 288 kjønn og klassetrinn ...... 68 Figur 7.2 Ulikskap mellom barnehagar, Figur 4.2 Variasjonar i gjennomføring barn per årsverk i grunn- mellom fylka ...... 78 bemanninga, 2013–18 ...... 290 Figur 4.3 Oppnådd kompetanse fem år Figur 7.3 Ulikskap mellom barnehagar, etter at elevane begynte i vidare- barn per årsverk pedagogisk gåande opplæring ...... 78 leiar med godkjend utdanning, Figur 4.4 Løyvingar til byggeprosjekt for 2013–18 ...... 291 universitet og høgskular. Figur 7.4 Ulikskap mellom kommunar, 2013–18 ...... 182 korrigerte driftsutgiftar per barn Figur 4.5 Førstevalssøkarar til lærar- i kommunal barnehage, 2018 .... 293 utdanningar. 2010–19 ...... 183 Figur 11.1 Sysselsetjing for innvandrarar, Figur 4.6 Basisstøtta – historisk utvikling. 222 befolkninga utan innvandrarar Figur 5.1 Vekst til opptrappingsplanane i og befolkninga i alt ...... 307 langtidsplanen for forsking og Figur 11.2 Sysselsetjing etter høgare utdanning, 2019 og landbakgrunn ...... 308 2020 ...... 270 Figur 11.3 Sysselsetjing etter butid ...... 309 Figur 5.2 Vekst til oppfølging av måla og Figur 11.4 Sysselsetjing etter kjønn ...... 310 dei langsiktige prioriteringane i Figur 11.5 Sysselsetjing fordelt på alder for langtidsplanen for forsking og heile befolkninga og høgare utdanning, inkludert innvandrarar ...... 311 opptrappingsplanane, 2020 ...... 271 Figur 11.6 Del arbeidsledige blant Figur 5.3 Utvikling i FoU-løyvingar i stats- innvandrarar og befolkninga i budsjettet og offentleg finansierte alt. pst. av arbeidsstyrken ...... 312 FoU-utgifter (1-prosentmålet) .... 275 Figur 11.7 Arbeidsløyse etter Figur 5.4 Utvikling i FoU-utgifter, BNP og landbakgrunn ...... 313 FoU-intensitet Figur 11.8 Arbeidsløyse etter kjønn. pst. (3-prosentmålet) ...... 276 av arbeidsstyrken ...... 313 Figur 6.1 Gjennomsnittleg gruppestorleik 2 Figur 11.9 Delen barn i barnehage blant på hovudtrinna i grunnskulen, frå minoritetsspråklege barn og skuleåret 2005–06 til 2018–19 ... 280 andre barn, 2016–18 ...... 315 Figur 6.2 Andel grunnskular fordelte etter Figur 11.10 Delen elevar på meistringsnivå 1 talet på elevar ...... 280 og 2 i nasjonale prøver i engelsk, Figur 6.3 Del av årsverk i grunnskulen som lesing og rekning på 8. trinn, ikkje oppfyller kompetansekrava etter innvandringskategori, for tilsetjing ...... 282 2018 ...... 316 Figur 6.4 Del av lærarar i grunnskulen som Figur 11.11 Grunnskulepoeng etter ikkje oppfyller kompetansekrava innvandringskategori og for undervisning som gjeld frå kjønn, 2016–18 ...... 317 2025 ...... 282 Figur 11.12 Delen som starta i vidaregåande Figur 6.5 SSBs overslag over tilbod og opplæring i skuleåret 2011–12 etterspurnad etter lærarar i (2011-kullet) til 2013–14 framtida ...... 283 (2013-kullet), og som fullførte og bestod vidaregåande opplæring i løpet av fem år, etter innvandringskategori og kjønn ...... 318 Figur 11.13 Delen innvandrarar og Figur 11.22 Del av innvandrarar som bur norskfødde med innvandrar- trongt, fordelt på butid, 2018 ..... 329 foreldre med læreplass som Figur 11.23 Del med innvandrarbakgrunn første ønske som har fått (innvandrarar og norskfødde godkjend lærekontrakt eller med innvandrarforeldre) blant plass som lærekandidat, studentane i barnehagelærar- 2016–18 ...... 319 utdanninga, 2016–18 ...... 330 Figur 11.14 Delen i alderen 16–25 år som Figur 11.24 Delen innvandrarar og verken er i utdanning, arbeid norskfødde med innvandrar- eller har fullført vidaregåande foreldre blant studentar under opplæring, etter innvandrings- utdanning for å bli lærar, kategori og kjønn, 2016–18 ...... 320 2016–18 ...... 331 Figur 11.15 Delen innvandrarar i alderen 25– Figur 11.25 Delen innvandrarar og 30 som har fullført vidare- norskfødde med innvandrar- gåande opplæring, etter alder foreldre blant dei tilsette i då dei kom til landet, 2016–18 ... 321 barnehagane, 2016–18 ...... 332 Figur 11.16 Delen personar med innvandrar- Figur 11.26 Delen innvandrarar og bakgrunn, 25 år og eldre, som norskfødde med innvandrar- starta i vidaregåande opplæring foreldre blant undervisningsfor første gong i skuleåret personalet i grunnskular og i 2011–12 til 2013–18, og som vidaregåande skular, har fullført og bestått innan 2016–18 ...... 333 fem år ...... 321 Figur 11.27 Utviklinga i delen med Figur 11.17 Delen innvandrarar 16 år og innvandrarbakgrunn i eldre som ikkje har fullført grunn- befolkninga og blant tilsette skuleutdanning eller høgare i barnevernet, 2008–18 ...... 334 nivå, fordelte på alderskategoriar Figur 11.28 Landbakgrunn blant tilsette og kjønn, 2018 ...... 322 med innvandrarbakgrunn i Figur 11.18 Personar med vedvarande barnevernet, 2008–18 ...... 334 låginntekt ...... 324 Figur 11.29 Delen menn blant tilsette i barne- Figur 11.19 Innvandrarar med vedvarande vernet, etter innvandrar- låginntekt etter butid ...... 325 bakgrunn. 2008–18 ...... 335 Figur 11.20 Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre med Vedlegg 5 vedvarande låginntekt, 0–18 år . 326 Figur 5.1 Underliggande verksemder o.a. Figur 11.21 Del av innvandrarar som eig, per 1. januar 2020 ...... 381 fordelt på butid, 2018 ...... 328 Prop. 1 S (2019–2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Utgiftskapittel: 200–292 og 2410 Inntektskapittel: 3200–3292, 5310 og 5617

Tilråding frå Kunnskapsdepartementet 20. september 2019, godkjent i statsråd same dag. (Regjeringa Solberg)

Del I Oversikt over budsjettforslaget frå Kunnskapsdepartementet

2019–2020 Prop. 1 S 13 Kunnskapsdepartementet

1 Hovudinnleiing

1.1 Kunnskap gir moglegheiter Alle barn i barnehage har rett til eit barnehagetilbod av høg kvalitet som gir alle like mogleg- Kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiska- heiter uavhengig av bakgrunn. Retten til barneha- ping og velferd. Utdanning, forsking og innova- geplass har derfor blitt utvida i dei siste åra. sjon, og samspelet mellom desse, er avgjerande Regjeringa har gitt barnehagepolitikken ein tyde- for å lykkast med omstilling, framtidig verdiska- legare sosial profil gjennom gratis kjernetid for ping og dermed berekrafta for velferdssamfunnet. barn i alderen 2–5 år og eit nasjonalt minstekrav Derfor har regjeringa høge ambisjonar om å til redusert foreldrebetaling for familiar med låg halde fram med å utvikle Noreg som kunnskap- inntekt. Ordningane er viktige tiltak som legg til snasjon. rette for at fleire barn får gå i barnehage. Ei evalu- Kunnskap er også nøkkelen til at det skal vere ering frå Institutt for samfunnsforskning i juni mogleg for kvar av oss å skape seg eit godt liv, og 2019 om moderasjonsordningane viser at fleire til å møte dei utfordringane samfunnet vårt står barn går i barnehage etter at ordninga med redu- overfor i åra som kjem. Regjeringa vil legge til sert foreldrebetaling for låginntektsfamiliar blei rette for at den einskilde får utvikla kompetansen innført, men at det framleis er ein del i målgruppa sin, slik at kompetansen er tilpassa endra behov i som ikkje kjenner til ordningane, eller som synest arbeidslivet framover. Kunnskapspolitikken skal det er vanskeleg å søke om plass. gi alle innsikt og forståing, som gir grunnlag for Forskinga viser at eit godt barnehagetilbod er sjølvstende, fridom og deltaking i samfunnet. Der- særskilt viktig for utsette barn, og at tidleg innsats for er det viktig med god utdanning for alle og gir store gevinstar seinare, både for den einskilde særskilt viktig for god integrering av nye borga- og for samfunnet. Det har vore ein jamn auke i rar. talet på barn som får spesialpedagogisk hjelp i Kunnskapsdepartementet arbeider etter tre barnehage i dei siste fem åra. Ekspertgruppa for overordna mål: barn og unge med behov for særskild tilretteleg- – Alle deltek i arbeids- og samfunnsliv. ging (Nordahl-gruppa) leverte rapporten Inklude- – Alle har den kompetansen som dei sjølve og rende fellesskap for barn og unge våren 2018. samfunnet treng. Gruppa slo fast at tilbodet til barn under skuleplik- – Samfunnet har tilgang til oppdatert kunnskap tig alder er for dårleg, og at den store variasjonen i av høg kvalitet. kvaliteten på barnehagetilbodet er særleg kritisk for barn med særskilde behov. For dei yngste elevane er det mykje som er Alle deltek i arbeids- og samfunnsliv nytt, og dei skal lære korleis dei kan lære. Dette Menneske som får utnytta evnene og ferdighei- krev god kunnskap hos lærarane og høg kvalitet i tene sine på ein god måte, vil kunne realisere utdanninga deira når det gjeld begynnaropplæ- ønska og ambisjonane sine, og bidra til fellesska- ring. Den pågåande fagfornyinga for grunnopplæ- pet ved å delta i arbeids- og samfunnsliv. Kompe- ringa skal vareta dei yngste elevane. Læring skal tansenivået i Noreg er høgt. Det legg grunnlaget skje gjennom eit breitt spekter av aktivitetar der for brei deltaking, vellykka omstilling og høg pro- leik gir høve til kreativ og meiningsfylt læring. duktivitet i arbeidslivet. Utkast til nye læreplanar har vore ute på høyring Kompetanse og arbeid er nøkkelen til delta- våren 2019, og forslaga for dei lågaste trinna i sku- king i samfunnet. Barnehage, skule, utdanning og len legg vekt på undring, utforsking, kreativitet og arbeidsliv er viktige samfunnsinstitusjonar der vi læring gjennom leik. lærer og samhandlar. Den kunnskapen vi får Grunnskulen gir ikkje eit godt nok tilbod til mellom anna gjennom desse, er eit viktig grunn- barn og unge med særskilde behov. Sjølv om lag for nokre av dei verdiane som skaper samfun- tenestene i seg sjølve er gode, ser vi at nokre barn net vårt. og unge ikkje får den hjelpa dei treng fordi tenes- 14 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet tene ikkje samarbeider godt nok. Dette blei 19 løyvd midlar til å utvide det årlege opptaket bekrefta av Nordahl-gruppa. med om lag 12 000 studentar til universitet og Alle barn og unge har rett til eit trygt og godt høgskular. I tillegg har sektoren medverka til å læringsmiljø. Innsatsen mot mobbing og krenkin- møte behova gjennom å opprette nye studietilbod gar har resultert i mellom anna klargjering av plik- og studieplassar innanfor rammeløyvinga. tene til dei tilsette i barnehagen, og eit eige lovar- Noreg har behov for å sikre arbeidskraft for beid om barnehagemiljøet er i gang. I grunnopp- framtida. Framover vil aldring av befolkninga gi læringa er det mellom anna innført eit nytt regel- markert høgare utgifter til pensjonar og helse- og verk med nulltoleranse for mobbing og aktivitets- omsorgstenester. Høg sysselsetjing og produktivi- plikt for skulane til å løyse mobbesaker. I tillegg tet er viktig for samfunnet og for berekrafta i den har regjeringa lagt til rette for ei omfattande kom- norske velferdsmodellen. Då er det viktig å få sys- petansesatsing retta mot skular, barnehagar og selsett og integrert dei som kjem nye til landet, og kommunar. Fylkesvise mobbeombod er på plass i inkludere dei som av andre grunnar fell ut av alle fylka, noko som bidreg til å sikre elevanes rett utdanningssystemet. Inkludering og integrering til ein skulegang utan mobbing. er viktig for å hindre utanforskap og for å sikre eit Noreg er prega av høg deltaking i arbeidslivet, samfunn med små forskjellar og der det er mog- låg arbeidsløyse og høg kompetanse i befolk- legheiter for alle. Regjeringa la i 2018 fram Integre- ninga. Likevel er det ein stor del av befolkninga ring gjennom kunnskap – regjeringens integrerings- som står eller er i fare for å bli verande utanfor strategi 2019–2020. Hovudformålet er å auke del- arbeidslivet. Offentleg finansiert utdanning, gode takinga i arbeids- og samfunnsliv. ordningar for utdanningsstøtte og gode student- Innvandrarar i Noreg har høg grad av syssel- velferdstilbod gir god tilgang til høgare utdanning setjing samanlikna med innvandrarar i andre i Noreg. Høgare utdanning og etter- og vidareut- OECD-land; dette gjeld både kvinner og menn. danning skal gi den einskilde betre føresetnader Flyktningar har betydeleg lågare sysselsetjings- for å delta i samfunns- og arbeidslivet. Universitet, grad enn resten av befolkninga og andre innvan- høgskular og fagskular med lærestadar eller til- drarar. Ei forklaring på dette er at mange flyktnin- bod over store delar av landet gjer tilgangen på gar manglar utdanning, kvalifikasjonar og digitale høgare utdanning god. Universiteta, høgskulane ferdigheiter som den norske arbeidsmarknaden og fagskulane har eit viktig samfunnsoppdrag i å krev. utdanne kandidatar som samfunnet treng, og Gode norskferdigheiter og grunnleggande utføre forsking til beste for samfunnet. Dei nyut- kjennskap til samfunnet er ein føresetnad for å få danna kandidatane frå høgare utdanning i Noreg arbeid og utdanning. Samstundes er formell kom- får seg relativt raskt arbeid, og ei spørjeundersø- petanse i aukande grad viktig for å få og bli king viser at arbeidsgivarane jamt over er nøgde verande i arbeid. Det har vore ei utfordring at med kunnskapen hos nyleg tilsette kandidatar. flyktningar ikkje kjem raskt nok i gang med aktivi- Studentane opplever òg i ganske stor grad at kom- tetar som er målretta mot arbeid og utdanning. petansen dei får, er relevant for arbeidslivet. Regjeringa vil at kvalifiseringa skal starte opp Stadig fleire søker seg til universitet og høg- raskt, og at fleire skal få formelle kvalifikasjonar skular. Talet på søkarar, studentar og uteksami- gjennom utdanning og som ein del av introduk- nerte kandidatar har auka i fleire år. I 2018 var det sjonsprogrammet. Tidleg kompetansekartleg- om lag 118 000 kvalifiserte førstevalssøkarar, og i ging og karriererettleiing i mottak skal føre til haustsemesteret var det rundt 259 000 registrerte meir målretta kvalifiserings- og karriereval for studentar som blei finansierte over budsjettet til den einskilde, og til at kommunane raskt skal Kunnskapsdepartementet. I 2018 var det 2,1 kvali- kunne tilby tiltak som er tilpassa den einskilde fiserte førstevalssøkarar per studieplass; i 2008 flyktningen. Tal frå Integrerings- og mangfaldsdi- var det 1,4. Talet på uteksaminerte kandidatar var rektoratet (IMDi) syner at rekordmange over 47 000 i 2018, ein auke på 2 pst. frå året før. I nykomne innvandrarar i 2018 gjekk over i arbeid 2019 gjekk talet på søkarar ned for første gong på eller utdanning etter deltaking i introduksjonspro- ti år, og det var då om lag 112 500 kvalifiserte grammet. førstevalssøkarar. Forsking viser at sivilsamfunnet og frivillig Det er ei positiv utvikling at fleire vel å ta ei aktivitet er viktige for å skapa og halde oppe tillit høgare utdanning. Samtidig er det ei utfordring og fellesskapskjensle for innbyggarane i eit land. for sektoren å møte det auka behovet og målet om Saman med barnehage, skule og arbeidsplassar god tilgang på relevante tilbod for alle dei kvali- er fritidsaktivitetar og frivillige organisasjonar dei fiserte søkarane. Stortinget har i perioden 2009– viktigaste møteplassane i kvardagen. Frivillige 2019–2020 Prop. 1 S 15 Kunnskapsdepartementet organisasjonar og andre sosiale aktørar spelar ei fram NOU 2019: 12 Lærekraftig utvikling. Livslang rolle i å skape møteplassar og kjennskap mellom læring for omstilling og konkurranseevne. folk. Regjeringa sin integreringspolitikk har som Dei to utvala peikar på fleire kompetansepoli- mål at innvandrarar bidreg med sin eigen innsats, tiske utfordringar. Teknologisk utvikling og raske og at det er mogleg for dei å delta i det norske omstillingar krev ny og oppdatert kompetanse samfunnet. hos arbeidstakarane. Det kan bli betre samsvar Barnehagen og grunnopplæringa skal gi barn mellom kompetansen hos den einskilde og kom- og unge med innvandrarbakgrunn eit godt grunn- petansebehova i arbeidslivet. Svake grunnleg- lag for vidare utdanning og deltaking i samfunnet gande ferdigheiter og lågt oppnådd utdan- og arbeidslivet som vaksne. Det er derfor eit mål å ningsnivå kan gjere vidare utdanning og tilknyting auke delen barn med innvandrarbakgrunn som til arbeidsmarknaden krevjande for nokre grup- går i barnehage. Alle må få best mogleg støtte til å per. Tilboda om etter- og vidareutdanning som lære norsk for å betre sjansane den einskilde har eksisterer i dag, er ikkje tilstrekkeleg fleksible og til å lykkast i utdanningsløpet og vidare i livet. tilpassa behova i arbeidslivet. For mange arbeidstakarar tek ikkje del i etter- og vidareutdanning. Ofte er det dei med størst behov for betre kompe- Alle har den kompetansen som dei sjølve og tanse som ikkje tek del i opplæring i arbeidslivet. samfunnet treng Lågare inntekt medan ein tek vidareutdan- Granavolden-plattforma har som mål å skape eit ning, er for mange ein barriere mot å investere i berekraftig velferdssamfunn gjennom å omstille kompetansebygging. Våren 2017 sette regjeringa norsk økonomi, skape vekst og fleire jobbar, ned Livsopphalds-utvalet. Utvalet fekk i oppdrag å bygge infrastruktur i heile landet og fremje det greie ut modellar og løysingar for å sikre inntekt grøne skiftet. Satsing på kompetanse er ein føre- slik at fleire vaksne kan ta opplæring på grunn- setnad for at ny teknologi skal føre til innovasjon skule- og vidaregåande nivå. I november 2018 la og omstilling i norsk økonomi. Regjeringa har der- utvalet fram NOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og for sett i gang kompetansereforma Lære heile livet videregående opplæring. Finansiering av livsopp- for at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet, og for hold. I rapporten peikar utvalet på at ulike grupper at fleire skal kunne stå lenger i arbeid. Gjennom har ulike føresetnader for å finansiere livsopphal- reforma vil regjeringa legge betre til rette for det under opplæringa. etter- og vidareutdanning for arbeidstakarar, i I internasjonale samanlikningar er Noreg eit samarbeid med arbeidslivet og dei som tilbyr land som lykkast godt med digitalisering. Vi har utdanning. god infrastruktur, god tilgang på utstyr og avan- Kompetansenivået i Noreg er høgt. Det serte brukarar. Samstundes manglar 1 av 5 bidreg til brei deltaking, omstilling og vekst i vaksne i Noreg eit grunnleggande nivå i digitale norsk arbeids- og næringsliv, og førebygger utan- ferdigheiter. Nesten alle treng grunnleggande forskap. Samfunnet blir stadig meir kunnskapsin- digitale ferdigheiter for å klare seg i det norske tensivt og teknologisk avansert. Med det aukar samfunnet. Derfor er digitale ferdigheiter løfta krava til kompetanse og evne til omstilling, hos fram i fagfornyinga i grunnopplæringa. På både arbeidstakarar og arbeidsgivarar. Aukande arbeidsplassen skaper digitalisering endring. levealder betyr at fleire må stå lenger i arbeid, og Arbeidet skjer med nye hjelpemiddel. Kommuni- inn- og utvandring gjer at kompetansen i arbeids- kasjon og organisering blir endra. For nokre blir styrken varierer. Den demografiske utviklinga sjølve jobben endra, og arbeidstakaren møter gjer det endå viktigare at sysselsette kan halde høgare krav til IKT-ferdigheiter. Digitaliseringa ved like og oppgradere kompetansen sin gjen- fører òg med seg strengare krav til skriftlege og nom utdanning og opplæring. Regjeringa sette sosiale ferdigheiter, evne til informasjonshandte- våren 2017 ned Kompetansebehovsutvalet for å få ring, kritisk tenking og etisk vurdering. I mange ei fagleg vurdering av Noregs kompetansebehov. verksemder, og særleg i IKT-næringa, er det I februar 2019 la utvalet fram sin andre rapport, behov for spesialistkompetanse i informatikk og NOU 2019: 2 Fremtidige kompetansebehov II. andre fag som støttar digitalisering. I dei seinare Utfordringer for kompetansepolitikken. Våren 2018 åra har det vore ein auke i talet på studieplassar, sette regjeringa ned eit ekspertutval for å vurdere men framleis skårar Noreg lågt når det gjeld talet behova for etter- og vidareutdanning, om utdan- på uteksaminerte kandidatar med høgare utdanningssystemet er i stand til å møte desse behova, ning i realfag og teknologi, fag som er viktige for å og om rammevilkåra for investering i ny kompe- kunne lykkast i den digitale transformasjonen. tanse er tilstrekkeleg gode. I juni 2019 la utvalet 16 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kompetansen til personalet er avgjerande for ekstra positivt fordi trenden går motsett veg i kvaliteten på barnehagetilbodet. Regjeringa har fleire andre land. Ro og gjensidig respekt i klasse- fastsett ei skjerpa pedagognorm som inneber at rommet er avgjerande for at elevane skal meistre alle barnehagar minst skal ha éin pedagogisk leiar og lære. per sju barn under tre år og éin pedagogisk leiar Ein nøkkel til å heve læringsutbyttet i skulen per 14 barn over tre år. Den skjerpa pedagog- er å satse på kompetansen til lærarane. Ein lærar norma tok til å gjelde frå 1. august 2018. Per bør kunne ta i bruk ny kunnskap til å vidareutvi- 31. desember 2018 blei pedagognorma oppfylt i kle si eiga undervisning og å bidra til å utvikle 54 pst. av alle ordinære barnehagar. Både skjerpa skulen. Lærarens digitale kompetanse er viktig for pedagognorm og innføring av ei beman- nytta av digitale verktøy i utdanninga. Forsking ningsnorm skal medverke til høgare kvalitet. viser at elevane lærer meir når lærarane har Den reviderte kompetansestrategien for bar- fordjuping i det faget dei underviser i. Derfor har nehagen, som blei lagd fram hausten 2017, skal regjeringa skjerpa krava til fagleg fordjuping. I bidra til at alle tilsette i barnehagen får meir kom- perioden 2014–19 har om lag 34 000 lærarar over petanse. Ei evaluering av kompetansestrategien heile landet fått tilbod om vidareutdanning gjen- viser at kommunale og private barnehagar har nom Kompetanse for kvalitet – strategi for lærere og brukt tilretteleggingsmidlar i om lag like stor skoleledere frem mot 2025. Talet på lærarar som grad. Midlane er etterspurde og ser ut til å vere eit ikkje oppfyller kompetansekrava for å undervise i viktig tiltak. matematikk, engelsk og norsk, har gått ned med Det har vore ein gledeleg stor auke i talet på om lag 8 000 lærarar sidan 2015. Dette viser at studentar på barnehagelærarutdanninga (BLU) i regjeringa si satsing på vidareutdanning har hatt dei siste åra. Hausten 2017 nemnde Kunnskapsde- effekt. partementet opp ei ekspertgruppe for å betre for- Det blir òg utvikla nye karrierevegar for læra- ståinga av barnehagelærarrolla i barnehagen. rar som ønsker profesjonell utvikling i klasserom- Gruppa leverte rapporten sin i desember 2018, og met, gjennom lærarspesialistar og spesialistutdan- gav mellom anna følgande viktige råd: Eit fleirtal ningar. Evalueringa av dei to første åra med lærar- av dei tilsette i barnehagen bør vere barnehage- spesialistar viser at både lærarane og rektorane er lærarar, det trengst meir forsking på barnehagen, positive til ordninga. Rektorane meiner at lærar- og barnehagelærarutdanninga bør styrkast. spesialistane bidreg til ein betre kultur for læring Gode lærarar er det viktigaste for at elevane på heile skulen, og at dei løftar kvaliteten på skal lære. For at læraryrket skal bli attraktivt for undervisninga. fleire, må vi ha ei god og attraktiv lærarutdanning I tillegg til å satse på gode lærarar ønsker og gode ordningar for etter- og vidareutdanning regjeringa fleire lærarar inn i skulen. Som ein del for dei lærarane som allereie er i skulen. Det er av satsinga på tidleg innsats i skulen har regje- viktig at lærarutdanninga er relevant for dei opp- ringa sidan 2015 auka lærartettleiken på 1.–4. gåvene og utfordringane som ein nyutdanna lærar trinn. Frå hausten 2018 er det innført ei norm for møter i skulen. Regjeringa har løfta grunnskule- lærartettleik på skulenivå for 1.–10. trinn. Norma lærarutdanninga til mastergradsnivå. Eit hovud- slår fast forholdstalet mellom elevar og lærarar i grep i strategien Lærerutdanning 2025: nasjonal den ordinære undervisninga. I skuleåret 2018–19 strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdannin- skal det maksimalt vere 16 elevar per lærar på 1.– gene er partnarskap mellom lærarutdanningane 4. trinn og 21 elevar per lærar på 5.–7. trinn og 8.– og skule- og barnehageeigarar for å etablere lær- 10. trinn. Stortinget har vedteke at lærarnorma arutdanningsskular og lærarutdanningsbarne- skal bli evaluert undervegs, og at evalueringa skal hagar. Nesten 1 av 10 søkarar til høgare utdanning sjåast i samanheng med tiltak for å rekruttere eit vil bli lærar. I 2019 var det fleire som fekk tilbod tilstrekkeleg tal på kvalifiserte lærarar. om studieplass i barnehagelærarutdanninga, Skulen og innhaldet i skulen må tilpassast det grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7 og lek- at elevane møter eit nytt samfunns- og arbeidsliv torutdanninga enn året før. Talet på tilbod gjekk der andre kompetansar og eigenskapar er viktige, litt tilbake for faglærar- og grunnskulelærarutdan- samstundes som behovet for grunnleggande fer- ning 5–10. digheiter ligg fast. Arbeidet med fagfornyinga er i Ei OECD-undersøking frå juni 2019 viser at gang som ein del av oppfølginga av Meld. St. 28 norske ungdomsskulelærarar trivst godt i yrket, (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En for- og at dei bruker mindre tid enn før på å få ro i nyelse av Kunnskapsløftet og Innst. 19 S (2016– timane. Noreg er det landet som har hatt størst 2017). Utkast til nye læreplanar har vore ute på positiv endring på dette området, og funnet er høyring våren 2019 og skal bli fastsette hausten 2019–2020 Prop. 1 S 17 Kunnskapsdepartementet

2019. Heile fagfornyinga skal tre i kraft frå skuleå- og forsøk med modulstrukturerte læreplanar i ret 2020–21. Målet er å styrke utviklinga av djup- lærefag i vidaregåande opplæring for vaksne. nelæringa og forståinga til elevane. Verdigrunnla- Regjeringa vil at høgare yrkesfagleg utdanning get skal bli løfta fram i læreplanane, mellom anna (fagskuleutdanning) skal styrkast og bli meir til- gjennom følgande tre tverrfaglege tema: demo- gjengeleg og synlegare som eit utdanningsval krati og medborgarskap, berekraftig utvikling og etter vidaregåande opplæring, jf. Meld. St. 9 folkehelse og livsmeistring. (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Som tilbydarar 3 av 4 som starta i vidaregåande opplæring i av yrkesretta utdanningar er fagskulane viktige 2013, hadde fullført og bestått innan 5 år. I dei for å kunne lykkast med kompetansereforma siste åra har det vore ein auke i delen som gjen- Lære heile livet. Dette gjeld mellom anna tiltaka nomfører, og delen er no rekordhøg. Regjeringa fleksible vidareutdanningstilbod og treparts bran- har som mål at innan 2030 skal 9 av 10 gjennom- sjeprogram for særleg utsette bransjar. føre vidaregåande opplæring. Gjennomføringa er Det må ikkje bli for stort gap mellom det stu- særleg låg innanfor yrkesfaga. Utvalet om vidare- dentane lærer, og behova i det framtidige arbeids- gåande opplæring, Lied-utvalet, skal i desember livet. Å unngå dette krev eit endå tettare samar- 2019 levere hovudinnstillinga si og vil foreslå beid mellom høgare utdanning og arbeidslivet. endringar i strukturen, organiseringa og fagsa- For kandidatar frå nokre utdanningar er overgan- mansetjinga i vidaregåande opplæring. Dette gen frå høgare utdanning til arbeid vanskeleg, og omfattar innretninga på studiespesialiserande og dei slit med å få relevant arbeid. Tilgangen på andre studieførebuande utdanningsprogram, praksisplassar er for dårleg i mange studium, og hovudmodellen og ansvarsforholda i dei yrkesfag- nokre praksisstudium har for låg kvalitet. Lære- lege utdanningsprogramma og overgangar mel- stadane samarbeider ikkje nok med arbeidslivet lom yrkesfag og studieførebuande utdanningspro- om innhaldet i og organiseringa av studia for at gram, inkludert påbygg til generell studiekompe- studentane kan lære det som trengst. Det blir lagt tanse. for lite vekt på innovasjon og entreprenørskap i Regjeringa satsar på fag- og yrkesopplæringa utdanningane. Regjeringa har varsla at ho vil og gjennomfører eit yrkesfagløft i samarbeid med legge fram ei stortingsmelding om arbeidslivsre- skuleeigarane og partane i arbeidslivet. Yrkes- levans i høgare utdanning, etter planen våren faglærerløftet er ein sentral del av satsinga til regje- 2021. ringa på yrkesfaga. Lærlingtilskotet har auka reelt I dei siste åra har stadig fleire fullført utdan- med 25 000 kroner per lærekontrakt etter at Sol- ningane dei har begynt på, men framleis er det for berg-regjeringa tiltredde i 2013. Frå 2017 er det få som fullfører innanfor den normerte tida for lovfesta at kontraktar som er inngått etter utlysing studiet. Med verknad frå studieåret 2019–20 har av offentlege organ, skal innehalde krav om bruk regjeringa endra vilkåra for omgjering av lån til av lærlingar. stipend, slik at ein del av studiestøtta no blir gitt Frå hausten 2020 blir strukturen i dei yrkes- som stipend berre når graden blir fullført. Kombi- faglege tilboda i vidaregåande opplæring endra, nert med eit høgare nivå på studiestøtta og tiltak slik at dei blir meir relevante for elevar, lærlingar for å styrke kvaliteten i høgare utdanning legg det og arbeidslivet. For andre år på rad er det like eit godt grunnlag for at gjennomføringa i høgare mange søkarar til yrkesfag som til studieføre- utdanning blir betre. buande utdanningsprogram på Vg1. I 2018 fekk 21 700 yrkesfagelevar læreplass i ei bedrift. Dette er 74 pst. av dei som søkte. Det var både det Samfunnet har tilgang til oppdatert kunnskap av høgaste talet på læreplassar og den største delen høg kvalitet av søkarane nokon gong. Det er likevel for mange Kunnskap og evna til å ta han i bruk er den vikti- som ikkje får læreplass. gaste faktoren for vår framtidige konkurranse- Regjeringa har innført fleire endringar som evne. Forsking og utdanning påverkar økonomien skal gjere fag- og yrkesopplæringa meir tilgjenge- ved å heve kvaliteten på arbeidskrafta og gjere det leg for ufaglærte. I 2018 er det etablert ei ordning mogleg å ta i bruk og utvikle kunnskap om nye med Fagbrev på jobb, jf. Innst. 290 L (2017–2018) løysingar, produkt og tenester. og Prop. 52 L (2017–2018). Ordninga skal gjere I tråd med Granavolden-plattforma vil regje- det enklare å kombinere arbeid og opplæring. ringa auke investeringane i høgare utdanning og Regjeringa har òg sett i verk forsøk med både forsking og legge til rette for at kunnskapen kan modulstrukturert opplæring på grunnskulenivå bli teken i bruk. Regjeringa vil satse på heile breidda av forskingsinstitusjonar og stimulere til 18 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet betre samspel og samarbeid mellom offentlege og i fagmiljøa for å sikre heilskapen i studiepro- private forskingsaktørar. gramma. Forsking og høgare utdanning står sentralt i Utdanningsinstitusjonane er godt i gang med å utviklinga av eit berekraftig samfunn – miljømes- gjennomgå studieprogramma for å sikre heilskap sig, sosialt, kulturelt, økonomisk og politisk. Vi og samanheng. Ein forventar også meir bruk av må ha kunnskap for å kunne gjere dei riktige vala fagfellevurdering for å styrke kvalitetskulturen og slik at vi kan halde oppe velstand og velferd, ta utvikling av system for merittering i utdannin- vare på ein klode som er i ferd med å bli overbe- gane. Dikus kvalitetsprogram er ei samlenemning lasta, og verne om sentrale verdiar som fridom og på midlar til utvikling av kvalitet i høgare utdan- demokrati. Medlemslanda i FN vedtok i 2015 ning. I 2018 blei Dikus kvalitetsprogram utvida 2030-agendaen, som består av 17 globale mål for med Program for studentaktiv læring. I kvalitets- ei berekraftig utvikling (berekraftsmåla). Regje- programma inngår også ordninga senter for fra- ringa meiner at berekraftsmåla er sentrale i møte mifrå utdanning (SFU). Opptrappingsplanen for med dei globale utfordringane i vår tid, og vil kvalitet i høgare utdanning i langtidsplanen skal spele ei aktiv rolle i oppfølginga av dei. Agendaen mellom anna nyttast til å bygge opp Dikus kvali- ser miljø, økonomi og sosial utvikling i saman- tetsprogram. heng, og både utdanning og forsking vil måtte stå Internasjonalt samarbeid står sentralt for å lyk- sentralt om vi skal følge opp berekraftsagendaen. kast med å heve kvaliteten i høgare utdanning og Skal vi ha eit godt grunnlag for omstilling, ver- forsking. I ein global arbeidsmarknad er det òg av diskaping og innovasjon både i offentleg sektor og stor verdi at norske studentar tek heile eller delar i næringslivet, er vi avhengige både av ny innsikt av utdanninga i utlandet, og at utanlandske stu- og kunnskap og av ein arbeidsstyrke med høgt dentar kjem til norske institusjonar. Noregs delta- kompetansenivå. Forskingsinstitutt, universitet og king i utvekslingsprogrammet til EU, Erasmus+, høgskular gir viktige bidrag til innovasjon og oms- bidreg til dette. Det er òg nødvendig å delta i inter- tilling. Prioriteringane for forsking og høgare nasjonalt forskingssamarbeid når vi skal møte dei utdanning som regjeringa har fastsett i Meld. St. 4 store samfunnsutfordringane som til dømes kli- (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere maendringane inneber. Slik deltaking gjer det utdanning 2019–2028, er eit godt utgangspunkt samstundes mogleg å dele kostbar forskingsinfra- for at forskinga og den høgare utdanninga kan struktur. Regjeringa vil legge fram ei stortings- utvikle og spreie relevant kunnskap av høg kvali- melding om internasjonal studentmobilitet våren tet som gir grunnlag for innovasjon og grønt 2020. Ambisjonen er å skape ei kulturendring ved skifte. Langtidsplanen inneheld tre overordna mål norske universitet og høgskular slik at mobilitet og fem langsiktige prioriteringar som gjeld for ti blir ein naturlig del av studia. år. Planen inneheld òg tre opptrappingsplanar for Fagevalueringar i regi av Noregs forskingsråd perioden 2019–22: Teknologiløft (800 mill. kro- syner at den gjennomsnittlege kvaliteten på norsk ner), FoU for omstilling og fornying i næringslivet forsking er tilfredsstillande, samtidig som vi har (450 mill. kroner) og Kvalitet i høgare utdanning gode fagmiljø som hevdar seg internasjonalt – og (250 mill. kroner). Satsingane legg til rette for den nokre forskingsmiljø som hevdar seg i verdstop- nødvendige omstillinga som det norske samfun- pen. Evne til gjennomslag på internasjonale kon- net og næringslivet må gjennom. kurransearenaer som EUs rammeprogram for for- Studentane er i hovudsak godt nøgde med sking og innovasjon, Horisont 2020, er ein indika- utdanningane, og universiteta og høgskulane job- tor på kvaliteten i forskinga. Her går utviklinga bar generelt bra med utvikling av studiekvalitet. rett veg. Deltakinga så langt har innfridd ambisjo- Det er like fullt naudsynt å auke kvaliteten ytterle- nen til regjeringa om at minst 2 pst. av dei konkur- gare for å kunne møte behova i samfunns- og ranseutsette midlane i Horisont 2020 skal gå til arbeidslivet. Utfordringane som blei skildra i norske aktørar. I tida som kjem, blir det viktig å Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høy- halde fram med det gode arbeidet som blir gjort ere utdanning, gjeld i stor grad framleis. Meldinga med å søke forskingsprosjekt og samarbeid gjen- peikar på at utdanningskvaliteten nokre stadar nom deltaking i rammeprogrammet. 65 pst. av ikkje er god nok, og at studentaktive læringsfor- midlane i programmet er lyste ut til no. Delta- mer og digitale verktøy i for liten grad blir brukte i kinga i rammeprogrammet gir tilgang på ny kunn- undervisninga. Tiltak er sette i gang for at skap, teknologi, nettverk, marknader og infra- utviklinga av utdanningane ikkje blir overlaten til struktur. den einskilde undervisaren, men skjer i fellesskap I lys av kor mykje Noreg investerer i forsking, har vi framleis relativt få forskarar og forskings- 2019–2020 Prop. 1 S 19 Kunnskapsdepartementet miljø på internasjonalt toppnivå. OECDs gjennom- Regjeringa foreslår derfor å løyve 21 mill. kroner gang av den norske politikken for forsking og til gratis SFO for elevar på 5.–7. trinn med sær- høgare utdanning frå 2017 peika på at ein i det skilde behov frå hausten 2020. norske systemet i for liten grad klarer å flytte res- Regjeringa foreslår å bruke 430 mill. kroner i sursar til dei gode fagmiljøa, både internt på insti- 2020 til tiltak for å fremme kvaliteten og kompe- tusjonane og mellom dei. Ved å satse målretta på tansen i barnehagane. 190 mill. kroner av dette vil unge forskartalent vil dei få moglegheit til å bygge gå til den regionale ordninga for kompetansetil- seg opp til eit høgt internasjonalt nivå medan dei tak. Midlane skal i hovudsak nyttast til barnehage- framleis er attraktive for næringslivet og er etter- basert kompetanseutvikling, der heile personalet trakta samarbeidspartar for verdsleiande for- saman arbeider med å utvikle den pedagogiske skingsmiljø. praksisen i den einskilde barnehagen. Tilgang til forskingsdata og resultat frå for- Lærarnorma blei innført hausten 2018. Målet sking er viktig for at fleire forskarar og universitet er at elevane gjennom auka lærartettleik oppnår skal kunne bygge vidare på det som andre har betre grunnleggande og faglege ferdigheiter, opp- kome fram til. Sjølv om talet på ope tilgjengelege lever inkludering og eit godt læringsmiljø, og at artiklar har betra seg betydeleg i dei siste åra, ligg fleire gjennomfører vidaregåande opplæring. I framleis for mykje av forskingsresultata bak dyre 2020 legg regjeringa opp til at midlar til tidleg inn- betalingsmurar og er utilgjengelege for samfun- sats i skulen gjennom auka lærarinnsats på 1.–10. net. Regjeringa ønsker at dei forskingsresultata trinn, innlemmast i rammetilskotet til kommu- som er finansierte av det offentlege, også skal nane. Midlane i 2020 gis ei særskilt fordeling som kome fellesskapet til gode gjennom openheit i for- tek omsyn både til kommunar med eit relativt og skinga. Ei samanslutning av europeiske forskings- med eit absolutt behov for lærarårsverk. I tillegg råd, inkludert vårt eige Noregs forskingsråd, er 400 mill. kroner av veksten i dei frie inntektene finansierer Plan S. Kjernen i Plan S er at dei delta- til kommunane grunngitt med ei særskild satsing kande institusjonane frå og med 2021 vil krevje at på tidleg innsats i skulen, som mellom anna kan alle artiklar som er resultat av forsking dei finansi- nyttast til fleire lærarårsverk. Samla sett inneber erer, skal vere tilgjengelege frå publiseringstids- dette at midlar som kan nyttast til fleire lærarårs- punktet. Det presset som no kjem frå mange land, verk som følge av lærarnormen, blir vidareførte bidreg til at internasjonale konsern no revurderer på om lag same nivå i 2020 som i 2019. forretningsmodellane sine. I Granavolden-plattforma står det at regjeringa vil gi rett til barnehageplass for barn i mottak. Regjeringa foreslår for 2020 å løyve 10,6 mill. kro- 1.2 Hovudprioriteringar ner for å dekke heiltidsplass i barnehage for 2- og 3-åringar i mottak og vidareføre ordninga med Barnehage og grunnopplæring gratis kjernetid for 1-åringar i mottak. Innføringa av fagfornyinga i grunnopplæringa Arbeidet mot mobbing og for eit godt og inklu- skal skje frå hausten 2020. Regjeringa foreslår å derande læringsmiljø har høg prioritet hos regje- løyve totalt 250 mill. kroner til læremiddel i sam- ringa. Regjeringa foreslår å løyve totalt 117 mill. band med fagfornyinga. Av dette skal 170 mill. kroner til dette arbeidet i 2020. kroner gå til å dekke meirutgifter kommunane Gode lærarar med solid og oppdatert kunn- har til innkjøp av læremiddel til fagfornyinga. skap er nøkkelen til at elevane skal lære meir. 15 mill. kroner gå til å utvikle læremiddel der det Regjeringa vil halde fram med den omfattande sat- ikkje er kommersielt grunnlag for utvikling og singa på kvalifisering av og vidareutdanning for 15 mill. kroner gå til omsetjing, tilpassing og lærarar og skuleleiarar og foreslår å bruke 1 543 utvikling av digitale læremiddel på samisk. mill. kroner til dette i 2020. Løyvinga gir mellom Regjeringa vil fjerne økonomiske barrierar anna rom for å tilby vidareutdanning til om lag som hindrar barn frå familiar med låg inntekt i å få 6 050 lærarar hausten 2020 innanfor ordninga gå på skulefritidsordninga (SFO). Regjeringa fore- Kompetanse for kvalitet. Departementet forventar slår derfor å løyve 58,2 mill. kroner for å innføre at kapasiteten vil vere god nok til å gi tilbod til alle inntektsgradert foreldrebetaling i SFO frå haus- som ønsker vidareutdanning i matematikk, norsk ten 2020. Løyvinga skal sikre at foreldrebetalinga og engelsk. Regjeringa vil styrke satsinga på kar- for eit heiltidstilbod i SFO på 1.–2. trinn maksimalt rierevegar for lærarar for å gi fleire skular tilgang skal utgjere 6 pst. av den samla person- og kapi- til lærarspesialistar. Derfor vil regjeringa legge til talinntekta til hushaldet. Regjeringa ønsker å rette for å auke talet på lærarspesialistar frå 1 200 i hjelpe familiar med barn med særskilde behov. 2019 til 1 500 i 2020. 20 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Departementet foreslår å styrke utstyrsstipen- – 43 mill. kroner til grunnleggande IKT-forsking dordninga for elevar i vidaregåande opplæring for digital transformasjon med 25 mill. kroner. Med dette forslaget vil elevar – 20 mill. kroner til FoU for fornying og omstil- på fleire yrkesfaglege utdanningsprogram få eit ling i næringslivet høgare utstyrsstipend enn i dag. – 55 mill. kroner til Dikus kvalitetsprogram – 30 mill. kroner til forskartalent for fagmiljø av framifrå kvalitet Kompetansepolitikk og livslang læring – 15 mill. kroner til polarforsking Departementet foreslår å auke løyvingane til kom- – 12 mill. kroner til styrking av Kavliinstituttet for petansereforma til regjeringa, Lære heile livet. nevrovitskap ved NTNU Departementet foreslår ein auke på 30 mill. kroner til å opprette eit nytt program forvalta av Kom- Regjeringa foreslår ein auke på 11 mill. kroner til petanse Noreg, Kompetanseprogrammet. Av desse om lag 250 nye studieplassar. Regjeringa foreslår midlane vil 15 mill. kroner gå til å styrke bransje- 208 mill. kroner til å vidareføre og trappe opp talet program retta mot bransjar som er særleg utsette på studieplassar som Stortinget har løyvd midlar for omstilling. Samla foreslår departementet til i budsjetta for åra 2014–19. Regjeringa foreslår 97 mill. kroner til Kompetanseprogrammet i 2020. 36 mill. kroner til fleksible vidareutdanningstil- Lågare inntekt medan ein tek vidareutdan- bod. Dei kjem i tillegg til 20 mill. kroner som ning, er for mange ein barriere mot å investere i regjeringa vidarefører frå 2019 til utvikling av stu- kompetansebygging. Departementet foreslår der- dietilbod. for 41 mill. kroner til endringar i utdanningsstøtte- Regjeringa foreslår 35 mill. kroner i startløy- ordningar som skal gjere det enklare å kombinere ving for Vikingtidsmuseet ved Universitetet i utdanning og opplæring med arbeid. Oslo. Midlane blir foreslått over budsjettet til Regjeringa ønsker fleire fagfolk med relevant Kommunal- og moderniseringsdepartementet. og god utdanning tilpassa behovet i arbeidslivet. Byggeprosjektet med brukarutstyr har ei samla Departementet foreslår derfor å løyve 5 mill. kro- kostnadsramme på 2,4 mrd. kroner, og skal etter ner til 100 nye studieplassar ved fagskulane i 2020. planen vere ferdig i 2025. Regjeringa har som mål at fleire skal gjennom- Regjeringa vil halde fram med satsinga på opp- føre vidaregåande opplæring og ta fagbrev for å gradering og utvikling av læringsareal og bygg auke kompetansen i befolkninga. Departementet ved universitet og høgskular for å møte nye og foreslår å løyve 10 mill. kroner til tiltak retta mot endra behov i undervisning og forsking. Regje- ungdom som fell ut av vidaregåande opplæring. ringa foreslår 161 mill. kroner til ordninga i 2020. I tillegg foreslår departementet midlar til Regjeringa foreslår 40 mill. kroner til forpro- andre tiltak i samband med kompetansereforma. sjekt for ny campus i Trondheim for Noregs tek- Dette gjeld mellom anna ordningar der universitet nisk-naturvitskaplege universitet. Midlane blir og høgskular kan søke om midlar til å utvikle og foreslått over budsjettet til Kommunal- og moder- tilby fleksible utdanningstilbod, både vidareutdan- niseringsdepartementet. I tillegg får NTNU ført ningar og anna høgare utdanning. vidare 10 mill. kroner til arbeidet med campuspro- sjektet. Regjeringa har framleis høge ambisjonar om å Høgare utdanning og forsking få bygd fleire studentbustader, og foreslår tilsegn Regjeringa foreslår å auke løyvingane til forsking om tilskot til 2 200 nye hybeleiningar i 2020. og høgare utdanning med 585 mill. kroner i 2020 Regjeringa foreslår å fullføre innfasinga av for å følge opp Meld. St. 4 (2018–2019) Langtids- elleve månader med studiestøtte for heiltidsstu- plan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. dentar i høgare utdanning og fagskule i undervis- Av dette er 315 mill. kroner knytte til dei tre opp- ningsåret 2019–20. Utvidinga gir ein realvekst i trappingsplanane i den reviderte langtidsplanen: støtta på 2,3 pst., og løyvingsbehovet i 2020 aukar Teknologiløft, FoU for fornying og omstilling i med 152 mill. kroner. I tillegg kjem auka utlån. næringslivet og Kvalitet i høgare utdanning. Styr- kinga skjer over budsjetta til mange departement. For ei samla oversikt over regjeringas oppfølging Integrering av planen, sjå del III, kapittel 5. Regjeringa la i 2018 fram Integrering gjennom Over Kunnskapsdepartementets budsjett fore- kunnskap – regjeringens integreringsstrategi 2019– slår regjeringa å følge opp langtidsplanen gjen- 2020. Hovudformålet er å auke deltakinga i nom følgande aukar i løyvingar: arbeids- og samfunnsliv. Oppfølging av tiltaka i 2019–2020 Prop. 1 S 21 Kunnskapsdepartementet strategien er viktig i 2020 og i åra framover. Regje- introduksjonsprogrammet, får ei varig og stabil til- ringa vil nytte 156 mill. kroner frå integreringstil- knyting til arbeidslivet. skotet til målretta integreringstiltak for å følge opp integreringsstrategien. Sentrale tiltak er 16 mill. kroner til å styrke kompetansen til lærarar i Andre saker norskopplæringa for vaksne innvandrarar, 15 mill. Regjeringa bygger politikken sin på ein effektiv kroner til minoritetsrådgivarordninga, 15 mill. bruk av ressursane til fellesskapet. Det er eit kroner til ei ny tilskotsordning for fagopplæring, potensial i offentleg forvaltning for å bli meir og 10 mill. kroner til å styrke områdesatsingane, effektive. Regjeringa fortsett derfor med avbyrå- 5 mill. kroner til å styrke tilbodet til innvandrar- kratiserings- og effektiviseringsreforma, og føre- kvinner utanfor arbeidslivet gjennom Jobbsjansen set at alle statlege verksemder gjennomfører tiltak del A og 25 mill. kroner til å styrke tilskot til meir for å bli meir effektive. Reforma skaper handlings- grunnskuleopplæring til innvandrarungdom gjen- rom for prioriteringar i statsbudsjettet. Den årlege nom Jobbsjansen del B. effektiviseringa er sett til 0,5 pst. av alle driftsutgif- Forslag til ny integreringslov blei sendt ut på ter som blir løyvde over statsbudsjettet. For Kunn- høyring hausten 2019. Lovforslaget inneber skapsdepartementet inneber dette at løyvinga endringar som skal bidra til at fleire som deltek i totalt blir redusert med 254 mill. kroner på utgifts- sida.

Visjon Kunnskap og kompetanse for eit berekraftig Noreg

Alle deltek i arbeids- og samfunnsliv

Alle har den kompetansen som dei og samfunnet treng

Overordna mål Samfunnet har tilgang til oppdatert kunnskap av høg kvalitet

Barn og unge som har behov for det, får hjelp Alle har god tilgang til relevante tilbod av høg kvalitet tidleg slik at alle får utvikla potensialet sitt

Fleire er i arbeid og deltek i samfunnslivet Fleire lærer heile livet slik at dei kan stå lengre i arbeid

Alle lykkast i opplæringa og utdanninga Alle har eit godt og inkluderande leike- og læringsmiljø

Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kompetanse Fleire har relevant digital kompetanse Mål for politikkområda Utdanninga og forskinga er drivkraft Fleire framifrå utdannings- og forskingsmiljø for innovasjon og grønt skifte

Figur 1.1 Målbilde for Kunnskapsdepartementet for budsjettåret 2020 22 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

2 Oversikt over forslaget til budsjett for Kunnskapsdepartementet

Utgifter fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 Administrasjon 200 Kunnskapsdepartementet 408 309 401 654 409 701 2,0 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag 40 671 216 285 431,8 Sum kategori 07.10 408 309 442 325 625 986 41,5 Grunnopplæringa 220 Utdanningsdirektoratet 660 260 655 315 640 035 -2,3 221 Foreldreutvala for grunnopplæringa og barnehagane 13 779 15 633 15 913 1,8 222 Statlege skular og fjernundervisningstenester 119 148 110 526 138 029 24,9 223 Sametinget 46 599 225 Tiltak i grunnopplæringa 1 244 052 1 291 202 1 177 480 -8,8 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa 4 270 042 4 821 907 3 105 915 -35,6 227 Tilskot til særskilde skular 198 383 204 426 210 121 2,8 228 Tilskot til frittståande skular o.a. 4 938 172 5 033 795 5 420 095 7,7 229 Noregs grøne fagskule – Vea 30 384 28 021 -100,0 230 Statleg spesialpedagogisk støtte- system 741 915 771 276 720 897 -6,5 Sum kategori 07.20 12 262 734 12 932 101 11 428 485 -11,6 Barnehagar 231 Barnehagar 820 541 967 392 807 777 -16,5 Sum kategori 07.30 820 541 967 392 807 777 -16,5 2019–2020 Prop. 1 S 23 Kunnskapsdepartementet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 Høgare yrkesfagleg utdanning 240 Fagskular 693 702 767 214 825 342 7,6 241 Felles tiltak for fagskular 17 265 29 599 30 893 4,4 242 Noregs grøne fagskule – Vea 31 570 Sum kategori 07.40 710 967 796 813 887 805 11,4 Kompetansepolitikk og livslang læring 251 22. juli-senteret 11 723 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram 544 525 656 136 -100,0 253 Folkehøgskular 853 752 904 830 956 829 5,7 254 Studieforbund mv. 221 951 228 388 222 877 -2,4 255 Tilskot til freds- og menneskerettssenter 100 192 104 642 108 451 3,6 256 Kompetanse Noreg 71 485 72 842 113 183 55,4 257 Kompetansepluss 199 442 177 723 174 334 -1,9 258 Tiltak for livslang læring 151 932 249 369 233 376 -6,4 Sum kategori 07.50 2 143 279 2 393 930 1 820 773 -23,9 Høgare utdanning og forsking 260 Universitet og høgskular 35 838 702 37 211 526 38 588 134 3,7 270 Studentvelferd 369 005 662 779 822 442 24,1 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga 174 831 272 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning 601 000 273 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking 164 495 274 Universitetssenteret på Svalbard 139 842 275 Tiltak for høgare utdanning og forsking 286 621 280 Felles einingar 605 932 914 930 -100,0 281 Felles tiltak for universitet og høgskular 735 691 495 761 -100,0 284 Dei nasjonale forskingsetiske komiteane 19 098 18 962 19 303 1,8 24 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 285 Noregs forskingsråd 4 638 079 4 878 074 4 813 985 -1,3 286 Regionale forskingsfond 189 119 287 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt 512 358 493 789 218 120 -55,8 288 Internasjonale samarbeidstiltak 2 687 132 2 675 593 3 496 001 30,7 289 Vitskaplege prisar 44 969 Sum kategori 07.60 45 405 997 47 351 414 49 558 862 4,7 Utdanningsstøtte 2410 Statens lånekasse for utdanning 40 793 278 42 127 533 45 284 627 7,5 Sum kategori 07.80 40 793 278 42 127 533 45 284 627 7,5 Integrering og mangfald 290 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet 253 233 264 480 292 960 10,8 291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar 15 208 461 11 807 740 9 765 990 -17,3 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 2 004 908 1 526 555 1 346 538 -11,8 Sum kategori 07.90 17 466 602 13 598 775 11 405 488 -16,1 Sum utgifter 120 011 707 120 610 283 121 819 803 1,0

Utgifter fordelte på postgrupper

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 01–29 Driftsutgifter 6 696 027 6 942 254 7 287 243 5,0 30–49 Nybygg, anlegg o.a. 65 135 125 785 136 105 8,2 50–59 Overføringar til andre stats- rekneskapar 46 856 400 48 777 669 50 067 558 2,6 60–69 Overføring til kommunesektoren 20 668 997 17 351 020 13 148 721 -24,2 70–89 Overføring til private 18 394 044 18 818 951 20 451 459 8,7 90–99 Utlån, avdrag o.a. 27 331 104 28 594 604 30 728 717 7,5 Sum under departementet 120 011 707 120 610 283 121 819 803 1,0 2019–2020 Prop. 1 S 25 Kunnskapsdepartementet

Inntekter fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 Administrasjon 3200 Kunnskapsdepartementet 964 Sum kategori 07.10 964 Grunnopplæringa 3220 Utdanningsdirektoratet 24 044 7 291 14 907 104,5 3222 Statlege skular og fjernundervisningstenester 15 980 8 033 8 884 10,6 3225 Tiltak i grunnopplæringa 35 627 19 734 23 617 19,7 3229 Noregs grøne fagskule – Vea 5 906 3 058 -100,0 3230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem 41 566 57 942 45 863 -20,8 Sum kategori 07.20 123 123 96 058 93 271 -2,9 Høgare yrkesfagleg utdanning 3242 Noregs grøne fagskule – Vea 6 146 Sum kategori 07.40 6 146 Kompetansepolitikk og livslang læring 3256 Kompetanse Noreg 7 167 8 573 8 803 2,7 Sum kategori 07.50 7 167 8 573 8 803 2,7 Høgare utdanning og forsking 3271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga 627 3275 Tiltak for høgare utdanning og forsking 10 3280 Felles einingar 10 699 611 -100,0 3281 Felles tiltak for universitet og høgskular 10 -100,0 3287 Forskingsinstitutt og andre tiltak 50 3288 Internasjonale samarbeidstiltak 5 749 5 698 6 236 9,4 Sum kategori 07.60 16 498 6 319 6 873 8,8 26 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 Utdanningsstøtte 5310 Statens lånekasse for utdanning 17 296 038 17 916 463 17 997 930 0,5 5617 Renter frå Statens lånekasse for utdanning 4 072 173 4 857 196 5 120 420 5,4 Sum kategori 07.80 21 368 211 22 773 659 23 118 350 1,5 Integrering og mangfald 3290 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet 1 351 3291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar 264 824 10 875 11 223 3,2 3292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 16 062 24 185 28 055 16,0 Sum kategori 07.90 282 237 35 060 39 278 12,0 Sum inntekter 21 798 200 22 919 669 23 272 721 1,5

Inntekter fordelte på postgrupper

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 01–29 Sal av varer og tenester o.a. 473 941 180 203 173 938 -3,5 50–89 Skatter, avgifter og andre overføringar 4 180 149 4 963 441 5 234 023 5,5 90–99 Utlån, avdrag o. a. 17 144 110 17 776 025 17 864 760 0,5 Sum under departementet 21 798 200 22 919 669 23 272 721 1,5 2019–2020 Prop. 1 S 27 Kunnskapsdepartementet

3 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Nedanfor er det gitt ei oversikt over oppfølging av framlegget neste år òg. Ei rapportering som inne- oppmodingsvedtak under Kunnskapsdepartemen- ber at departementet skal legge fram ei konkret tet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingsse- sak for Stortinget, vil normalt først bli avslutta når sjonen 2018–2019 og alle vedtak frå tidlegere slikt framlegg er gjort. sesjonar der rapporteringa ikkje blei varsla Sjølv om det i tabellen er oppgitt at rapporte- avslutta i Prop. 1 S (2018–2019) eller som kon- ringa blir avslutta, vil det stundom vere slik at opp- troll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S følging av alle sider av vedtaket ikkje er sluttført. (2018–2019) om Anmodnings- og utredningsved- Dette kan t.d. gjelde oppmoding om å vareta sær- tak i stortingssesjonen 2017-2018 meinte at ikkje lege omsyn i politikkutforminga på eit område, og var utkvitterte. der oppfølginga vil kunne gå over fleire år. I slike I kolonnen lengst til høgre i tabellen nedanfor tilfelle blir Stortinget orientert om oppfølginga er det oppgitt om departementet reknar med at slik som elles gjennom omtale av det relevante rapporteringa om vedtaket no blir avslutta eller politikkområdet i andre dokument til Stortinget. om det vil rapportere konkret om det i budsjett-

Tabell 3.1 Oppmodingsvedtak

Kvittert ut Sesjon Vedtak nr. Stikkord (ja/nei) 2018–2019 16 Skule: SFO og foreldreøkonomi Ja 2018–2019 51 Barnehage: Finansieringssystemet og ideelle barnehagar Nei 2018–2019 69 Barnehage: Bemanningsnorma i barnehage Ja 2018–2019 70 Støtteordningar for studentar med barn Ja 2018–2019 197 Skule: Fritak frå skulefag Nei 2018–2019 198 NORPART-programmet Ja 2018–2019 199 Regionale forskingsfond Ja 2017–2018 60 Skule: Lærarnorm Ja 2017–2018 62 Kortkurs ved folkehøgskular Nei 2017–2018 106 Skule: Fysisk aktivitet i skulen Ja 2017–2018 379 Masterutdanning i luftfart Ja 2017–2018 381 Kvoteordninga for utanlandsstudentar Ja 2017–2018 460 Barnehage: Ideelle og kommersielle barnehagar Ja 2017–2018 461 Barnehage: Vilkår for private barnehagar Nei 2017–2018 520 Studentombod Ja 2017–2018 533 Tap av statsborgarskap Nei 2017–2018 534 Rask domstolsbehandling, statsborgarskap Nei 28 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 3.1 Oppmodingsvedtak

Kvittert ut Sesjon Vedtak nr. Stikkord (ja/nei) 2017–2018 535 Tap av statsborgarskap pga. grunnleggande nasjonale interesser Nei 2017–2018 553 Opptak til PPU Ja 2017–2018 592 Barnehage og skule: Løysingar som skjuler alvorleg skadeleg innhald på nettbrett, pc og liknande digitale einingar Ja 2017–2018 600 Skule: Seksualundervisning Nei 2017–2018 601 Skule: Spørsmål om seksuell trakassering inn i Elevundersø- kinga Ja 2017–2018 783 Skule: Følge opp elevar som er utsette for negativ sosial kontroll og ikkje møter på skulen Ja 2017–2018 785 Fleire sanksjonsmoglegheiter i tilfelle der barn blir etterlatne i utlandet mot si vilje Nei 2017–2018 794 Sikre at støttetenester er tilgjengelege for avhopparar frå ekstreme miljø Ja 2017–2018 800 Foreldrerettleiingskurs i introduksjonsprogrammet og innfø- ring i barnehage- og skulesystem og barnevern Nei 2017–2018 801 Barnehage: Gjennomgå regelverket for krav til stadleg leiar Nei 2017–2018 802 Barnehage: Finansieringssystemet for private barnehagar Nei 2017–2018 803 Barnehage: Vikarbruk i kommunale barnehagar Ja 2017–2018 805 Barnehage: Etablere eit uavhengig tilsynssystem for barnehagesektoren Nei 2017–2018 806 Barnehage: Gi informasjon til Stortinget om innføringa av bemannings- og pedagognorm Nei 2017–2018 807 Barnehage: Plan for gjennomføring av bemanningsnorm og dekning av meirkostnader Ja 2017–2018 808 Skule: Kunnskapsoversikt om dei yngste barna i skulen Ja 2017–2018 809 Skule: Evaluering av skulestart for seksåringane Ja 2017–2018 832 Skule: Sikre barne- og ungdomsorganisasjonar tilgang til skular og andre offentlege bygg Ja 2017–2018 883 Skule: Avtalar for tilsetjing av skuleleiar/rektor Nei 2017–2018 886 Skule: Nedsetje utval for nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Nei 2017–2018 887 Rangering av søkarar til høgare utdanning Nei 2016–2017 11 Skule: Styrking av dei praktisk-estetiske faga Ja 2016–2017 65 Skule: Evaluering av skulefritidsordninga Ja 2016–2017 67 Skule: Hovudmål og målformgrupper Nei 2016–2017 108, pkt. 26 Private høgskuletilbod i dei statlege finansieringsordningane Ja 2016–2017 642 Medlemskap i studentsamskipnad for fagskular Nei 2019–2020 Prop. 1 S 29 Kunnskapsdepartementet

Tabell 3.1 Oppmodingsvedtak

Kvittert ut Sesjon Vedtak nr. Stikkord (ja/nei) 2016–2017 643 Evaluering av fagskulereforma Nei 2016–2017 648 Fri rettshjelp ved tilbakekall av statsborgarskap Ja 2016–2017 649 Tilbakekall av statsborgarskap Ja 2016–2017 651 Tilbakekall av statsborgarskap for barn og barnebarn Ja 2016–2017 671 Skule: Tidsfrist for fylkesmannen i mobbesaker Ja 2016–2017 672 Statlege oppreisingsordningar og mobbing Nei 2016–2017 681 Barnehage: Etablering og utviding Ja 2016–2017 774 Skule: Vern av lærartittelen Nei 2016–2017 897 Skule: Melding om kulturskule Nei 2016–2017 900 Skule: Lærarar med fordjuping i spesialpedagogikk Nei

2016–2017 901 Skule: Rett til spesialundervisning av fagpersonar Nei 2016–2017 903 Skule: Spesialundervisning og lærarkompetanse Nei 2015–2016 439, pkt. 10 Auka karenstid for norsk statsborgarskap Nei 2015–2016 480 Skule: Minoritetselevar og overnattingsturar Nei 2015–2016 505 Identitetsavklaringsprogram Ja 2015–2016 788 Barnehage: Kommunen sitt tilsyn Ja 2015–2016 789 Barnehage: Kartlegging i barnehagane Nei 2015–2016 791 Barnehage: Personopplysningar Nei 2015–2016 792 Barnehage: Omsorgs- og læringsmiljø Nei 2015–2016 796 Barnehage: Krav om norsk og samisk språk Nei 2015–2016 800 Barnehage: Rekruttering av menn Nei 2015–2016 853 Tiltak mot tvangsekteskap Ja

Oppmodingsvedtak under kunnskaps- hage og skole, vurdere relevante tiltak for å og integreringsministeren unngå at elever blir utestengt fra SFO på grunn Vedtak frå 2018–2019-sesjonen av foreldrenes økonomi.»

Vedtak nr. 16, 13. november 2018 Stortingsmeldinga om tidleg innsats og inklude- Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- rande fellesskap, som blir lagd fram hausten 2019, linga av Dokument 8:222 S (2017–2018) Represen- vil omhandle ei vurdering av hindringar for delta- tantforslag fra stortingsrepresentantene Mona king i skulefritidsordninga (SFO), inkludert øko- Fagerås, Audun Lysbakken og Freddy André Øvste- nomiske hindringar. I samband med meldingsar- gård om lovfestet rett til SFO/AKS-plass, jf. beidet foreslår departementet i budsjettforslaget Innst. 30 S (2018–2019): for 2020 å innføre ei moderasjonsordning for familiar med låg inntekt, slik at foreldrebetalinga i «Stortinget ber regjeringen, som en del av arbei- SFO for desse familiane blir redusert, jf. program- det med den varslede stortingsmeldingen om tid- kategori 07.20 Grunnopplæringa. lig innsats og inkluderende fellesskap i barne- 30 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Departementet legg til grunn at oppmodings- nasjonalbudsjettet 2019 og forslaget til statsbudsjett vedtak nr. 16, 13. november 2018 er å rekne som for 2019: kvittert ut med forslaget til innføring av moderasjonsordning og omtalen i meldinga. «Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 redegjøre for erfaringer med innfasing av bemanningsnor- Vedtak nr. 51, 22. november 2018 men i barnehagen.» Oppmodingsvedtak gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:231 S (2017–2018) Represen- Departementet viser til omtale av beman- tantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lys- ningsnorm og pedagognorm i barnehage i bakken og Bjørnar Moxnes om en mangfoldig bar- Prop. 85 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og nehagestruktur der pengene går til barnas beste, jf. omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. Departe- Innst. 51 S (2018–2019): mentet legg til grunn at vedtak nr. 69, 3. desember 2018 er kvittert ut. «Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet for private og kommunale barnehager med sikte på å ivareta de små og ideelle bar- Vedtak nr. 197, 12. desember 2018 nehagene og en mangfoldig barnehagesektor.» Oppmodingsvedtak gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 12 S Departementet viser til Forslag til endringer i bar- (2018–2019): nehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager), som blei sendt ut på offentleg «Stortinget ber regjeringen sørge for at fritak for høyring 26. april 2019. I kapittel 5 i høyringsnota- skolefag ikke blir gitt dersom dette ikke er i over- tet har departementet vurdert moglege endringar ensstemmelse med elev og foresattes ønsker, at fri- i finansieringssystemet for private barnehagar. taket må være faglig begrunnet, og at konsekven- Departementet ser at det kan vere ei utfordring at sene av et fritak er gjort godt kjent for eleven og finansieringssystemet ikkje gir gode nok driftsvil- foresatte.» kår for små private barnehagar. Departementet vurderer at grunnprinsippa i dagens finansierings- Departementet vil be Utdanningsdirektoratet sjå system skal vidareførast, slik at finansieringa av til at regelverket på området blir rett forstått og barnehagane framleis skjer gjennom statlege følgt opp ute i kommunane, og at elevane og forel- overføringar til rammetilskotet til kommunen. dra får nødvendig rettleiing og informasjon. Opp- Departementet meiner at kommunens utgifter til læringslovutvalet leverer innstillinga si private barnehagar framleis skal spegle kommu- 1. desember 2019. Departementet vil i oppføl- nens utgifter til tilsvarande kommunale barne- ginga av denne innstillinga vurdere om det er hagar. Departementet meiner likevel at det kan behov for justering av lovverket i denne saman- vere hensiktsmessig å differensiere driftstilskotet hengen, og deretter legge saka fram for Stortinget til private barnehagar etter storleiken på barneha- på ein eigna måte. gen, slik at tilskota i større grad speglar dei reelle kostnadene ved dei private barnehagane. I høy- ringsnotatet varslar departementet ei nærare Vedtak frå 2017–2018-sesjonen utgreiing av endringar i berekninga av driftstil- Vedtak nr. 60, 4. desember 2017 skot til private barnehagar. Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- Departementet vil kome tilbake til vedtak linga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 2 S nr. 51, 22. november 2018 overfor Stortinget på (2017–2018): ein eigna måte. Jf. også vedtak nr. 802, 31. mai 2018 om modellar i finanseringssystemet som «Stortinget ber regjeringen innføre en norm for varetek eit mangfald av barnehagar. lærertetthet på skolenivå. Målet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1.–4. Vedtak nr. 69, 3. desember 2018 klasse og 1 lærer per 21 elever i 5.–10. klasse, fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- 15 elever i 1.–4. klasse og 1 lærer per 20 elever i linga av Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjet- 5.–10. klasse. Normen skal evalueres underveis tet 2019, Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 2 S og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om 2019–2020 Prop. 1 S 31 Kunnskapsdepartementet

et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Dagens leik 2 (det vil seie forholdstalet mellom lærarar og lærerutdanning, herunder gjeldende opp- elevar i ordinær undervisning) vere maksimalt 16 takskrav, og regjeringens kompetansekrav skal elevar på 1.–4. trinn, maksimalt 21 elevar på 5.–7. legges til grunn. Det foretas en kvalitetssikring trinn og maksimalt 21 elevar på 8.–10. trinn. Frå av kostnader knyttet opp til oppdaterte GSI-tall hausten 2019 skal gruppestorleik 2 vere 15 elevar på skolenivå, slik at ingen kommuner skal tape på 1.–4. trinn, 20 elevar på 5.–7. trinn og 20 elevar på innføringen av normen. En justering av de på 8.–10. trinn. Norma gjeld på kvart hovudtrinn samlede kostnadene legges inn i regjeringens for- på skulenivå. slag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Videre I perioden 2015–19 har kommunane fått eit skal det utredes hvordan innfasingen av en norm øyremerkt tilskot til auka lærartettleik på 1.–4. kan gjennomføres uten fare for forsterket lærerm- trinn. Etter innføringa av lærarnorma inngår til- angel i deler av landet.» skotet som del av kompensasjonen til kommunane til auka lærartettleik på 1.–10. trinn. Desse Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018–2019) midlane blir, på same måte som i perioden 2015– Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjo- 19, fordelte etter delkostnadsnøkkelen for grunn- nen 2017–2018, og Stortinget seier dette i skulen, slik at ingen kommunar taper på innfø- Innst. 291 S (2018–2019): ringa av lærarnorma. I berekninga av kompensasjon for lærarnorma legg departementet til grunn «Komiteen viser til vedtakets ordlyd hvor det ble at kommunane har brukt det øyremerkte tilskotet lagt til grunn at det skulle foretas en kvalitetssik- i perioden 2015–18 til fleire lærarårsverk. I berek- ring av kostnader knyttet til oppdaterte GSI-tall ninga av kompensasjon for lærarnorma bruker på skolenivå, slik at ingen kommuner skulle tape departementet GSI-tal frå skuleåret 2014–15 for på innføringen av lærernormen. 1.–4. trinn, det vil seie årsverkstal frå før innfø- Komiteen finner ikke at slik kvalitetssikring ringa av det øyremerkte tilskotet til auka lærar- av kostnader er fremlagt og avventer dette før tettleik på 1.–4. trinn, og GSI-tal frå skuleåret anmodningsvedtaket kan kvitteres ut. 2017–18 for 5.–10. trinn, det vil seie årsverkstal frå Komiteen viser til at utdannings- og før innføringa av lærarnorma. Berekninga av kom- forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars pensasjon til lærarnorma tek ikkje omsyn til 2019 til komiteen har følgende uttalelse om ved- endringar i elevtal, lærartettleik eller liknande taket: som har skjedd ved skulane etter det skuleåret «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, som er lagt til grunn i berekningane. Kommunane Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise som opplever auka elevtal som skyldast demogra- til at vedtaket forutsetter at ingen kommuner fiske endringar, blir kompenserte på vanleg måte skal tape på innføringen av normen, og at det gjennom innbyggartilskotet. skal utredes hvordan innfasingen av en norm I samband med revideringa av budsjettet for kan gjennomføres uten fare for forsterket lærerm- 2018 blei det løyvd 200 mill. kroner til innføring av angel i deler av landet. lærarnorma utover det eksisterande tilskotet til Disse medlemmer vil vise til at KS i sitt auka lærartettleik på 1.–4. trinn. I budsjettavtalen høringssvar til statsbudsjettet for 2019, jf. for statsbudsjettet 2019 blei det semje om å løyve Prop. 1 S (2018–2019), mener at innføringen 285 mill. kroner i øyremerkte midlar til auka lær- av lærernormen er underfinansiert med artettleik i 2019. For hausten 2018 og for året 2019 100 mill. kroner. Dette går ut over kommuner er kommunane meir enn fullt ut kompenserte for som ikke vil oppfylle normkravet med bevilgnin- innføringa av lærarnorma. Kompensasjonen for gen av øremerkede midler og økningen av frie hausten 2018 og for året 2019 er berekna på sku- inntekter til tidlig innsats. Videre vil disse med- lenivå, og departementet legg til grunn at årsverk lemmer dessuten vise til manglende rapportering kan bli flytta mellom hovudtrinn. om hvordan innfasingen av lærernormen kan I Prop. 1 S (2018–2019) varsla regjeringa føl- gjennomføres uten fare for forsterket lærerman- gande: gel i deler av landet. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at anmodningsvedtaket ikke er «Over tid vil det vere større fleksibilitet til å flytte tilstrekkelig fulgt opp.»» årsverk mellom hovudtrinn og mellom skolar for å oppfylle krava. Fram til innlemming i ramme- Departementet viser til at det frå hausten 2018 er tilskottet blir det derfor lagt til grunn for berek- innført ei norm for lærartettleik på skulenivå for ning av kompensasjon at eksisterande årsverk 1.–10. trinn. I skuleåret 2018–19 skal gruppestor- berre kan flyttast mellom hovudtrinn, men ikkje 32 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

mellom skolar i den einskilde kommune. Lågare Nordnorsk Pensjonistskole, vil framleis kunne fleksibilitet til å flytte årsverk inneber isolert sett halde kortkurs med rett til tilskot, med unntak av eit høgare løyvingsnivå. For å ta omsyn til situa- reisekurs utanfor Norden. sjonen i enkeltkommunar vert det tildelt i tillegg Kunnskapsdepartementet vil ha dialog med særskilde stimuleringsmidlar i 2019. Til saman Folkehøgskolerådet om korleis tilskotet til kort- blir kommunesektoren kompensert meir enn fullt kursa skal fasast ut. Departementet tek sikte på å ut for innføring av lærarnorma i 2019. Fram til sende forslag til endringar i folkehøgskulelova ut innlemming i rammetilskottet vert løyvinga for- på høyring hausten 2019. delt dels etter den eksisterande delkostnadsnøkke- len for grunnskolen og dels etter objektive kriterier, med utgangspunkt i behov per innbyggar, for Vedtak nr. 106, 7. desember 2017 å ivareta både kommunar med eit relativt og Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- absolutt behov for lærarårsverk.» linga av Dokument 8:8 S (2017–2018) Represen- tantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Departementet viser til at regjeringa i kommune- Toppe, Marit Arnstad, Åslaug Sem-Jacobsen og proposisjonen for 2020 seier følgande, jf. Marit Knutsdatter Strand om å innføre en ordning Prop. 113 S (2018–2019): som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag, jf. Innst. 51 S (2017– «En konsekvens av lærernormen er at enkelte 2018): skoler behøver flere lærere på ett eller flere hovedtrinn enn det de hadde før normen ble innført. «Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stor- Dette kan skolene og kommunene løse enten gjen- tinget om en ordning som sikrer elever på 1.–10. nom nyansettelser, eller ved å flytte lærerårsverk trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag mellom hovedtrinn innad på en enkelt skole eller innenfor dagens timeantall.» mellom skoler innad i hver enkelt kommune. Over tid vil det være større fleksibilitet til å flytte Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018–2019) årsverk mellom hovedtrinn og mellom skoler for Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjo- å oppfylle kravene.» nen 2017–2018, og Stortinget seier dette i Innst. 291 S (2018–2019): Tal frå GSI for skuleåret 2018–19 viser at dei fleste skulane oppfylte lærarnorma per 1. oktober «Komiteen viser til anmodningsvedtakets ordlyd 2018. 75 pst. av skulane oppfylte norma på 1.–4. hvoretter det skulle fremmes sak for Stortinget trinn, medan 90 pst. av skulane oppfylte ho på 5.– om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn 7. trinn og 80 pst. på 8.–10. trinn. Det viser at dei minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor fleste skulane har lykkast med å rekruttere nok dagens timeantall. Komiteen avventer sak til lærarar som følge av lærarnorma. Stortinget før vedtaket kan utkvitteres.» Departementet legg til grunn at vedtaket er kvittert ut. I Prop. 1 S (2018–2019) tilrådde departementet at det ikkje blei innført ei ny obligatorisk ordning med fysisk aktivitet i skulen. Departementet til- Vedtak nr. 62, 4. desember 2017 rådde at det heller blir satsa på frivillige tiltak, Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- erfaringsspreiing, dokumentasjon og forsvarleg linga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 2 S evaluering av praksis i skulen. I Innst. S 12 (2018– (2017–2018): 2019) sa Stortinget følgande:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med folke- «Komiteen ser frem til resultatene fra studien og høyskolene med sikte på å finne en modell for å mener denne vil kunne gi et bedre faglig grunn- fase ut tilskudd til kortkurs der grunnbevilgnin- lag for å kunne vurdere hvordan man oppnår økt gen i så fall må økes tilsvarende.» fysisk aktivitet i skolen. Komiteen mener at én times daglig fysisk aktivitet i skolen innenfor Regjeringa tek sikte på å fase ut tilskotet til kort- dagens timetall skal være et mål som ikke må gå kursa frå 1. januar 2021, jf. omtale i Prop. 114 S på bekostning av metodefriheten til lærerne eller (2018–2019). Folkehøgskulane får ein tilsvarande medføre ekstra forpliktelser til rapportering fra auke i grunnløyvinga. Dei to pensjonistfolkehøg- skolene. Målet bør heller ikke gå på bekostning skulane, Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og av gode lokale løsninger som faste aktivitetsda- 2019–2020 Prop. 1 S 33 Kunnskapsdepartementet

ger, ekskursjoner eller annen aktivitet i skoleti- I rapporten Schools in motion frå Noregs den. idrettshøgskule ser forskarane på kva for effekt to Komiteen ber regjeringen legge lærernes ekstra timar med fysisk aktivitet og kroppsøving metodefrihet til grunn i sitt videre arbeid med har på helsa, læringa og læringsmiljøet til ung- fysisk aktivitet, samt vurdere løsninger som ikke domsskuleelevar. På bakgrunn av resultata i bidrar til unødig byråkratisering eller detaljsty- denne rapporten og funn i ei systematisk kunn- ring av sektoren. Komiteen er gjort kjent med at skapsoppsummering som blei utført av Kunn- flere skoler prioriterer fysisk aktivitet i ulike for- skapssenter for utdanning (KSU) i 2016, har mer og ber regjeringen i sitt videre arbeid se på departementet i strategien Skaperglede, engasje- hvordan man kan bidra til erfaringsdeling og ment og utforskertrang. Praktisk og estetisk innhold spredning av kunnskap og pedagogiske opplegg i barnehage, skole og lærerutdanning presentert til- som bygger opp under lærernes faglige skjønn og tak som legg til rette for meir fysisk aktivitet gjen- ansvar. nom å stimulere til lokale initiativ og spreiing av Komiteen mener den enkelte skole i samar- god praksis. Strategien blei lagd fram i august beid med lærerne må finne gode løsninger for 2019 og vil gi eit viktig grunnlag for det vidare hvordan man best mulig kan legge til rette for økt arbeidet. fysisk aktivitet, og hvor man tar hensyn til de I strategien skriv regjeringa at ho vil samle ei ulike forutsetninger man har lokalt. Fysisk akti- rekke tiltak for auka fysisk aktivitet i barnehage, vitet i skolen bør bidra til at elevene opplever skule og SFO i satsinga Barn og unge i bevegelse. mestring og glede ved aktivitet, og det er dermed Gjennom satsinga vil kommunar som ønsker å viktig at tiltakene er godt lokalt tilpasset og skapt satse på fysisk aktivitet og fysisk-motorisk utvik- av et lokalt, positivt engasjement. ling for barn og unge i eit folkehelseperspektiv, få Komiteen mener en sentral utfordring er hjelp til eit slikt arbeid. Satsinga skal også hjelpe kompetanse og ressurser som gir lærerne inspira- til med å fremje variert og tilpassa opplæring og sjon og gode faglige opplegg som innebærer bruk estetiske læringsprosessar i alle faga i skulen. av fysisk aktivitet. Dette kan blant annet gjøres Departementet vil hjelpe til med å samle og spreie ved å etablere en nettressurs hvor skoler og erfaringar og gode eksempel på korleis fysisk lærerne får tilgang til gode fagdidaktiske eksem- aktivitet kan inngå som metode i fag. Erfaringane pler som muliggjør god undervisning i enkeltfag frå skular som er gode i dette, vil bli samla og samtidig som man har økt fysisk aktivitet. Slike spreidde i samarbeid med mellom anna Nasjonalt ressurser kan utarbeides med bakgrunn i erfa- senter for mat, helse og fysisk aktivitet. ringene fra forskningsprosjektet og med bak- Unge menneske blir mindre fysisk aktive sær- grunn i erfaringer fra kommuner som allerede er leg på ungdomstrinnet. Derfor ønsker departe- kommet langt i å ha én times fysisk aktivitet hver mentet å legge særleg til rette for at det blir utvi- dag innenfor dagens rammetimetall. Det kan kla undervisningsressursar for fysisk aktiv læring også være aktuelt å vurdere om ressurser laget på 8.–10. trinn. Stønads- og rettleiingsmateriellet med tilknytning til eksisterende læreplanverk som blir utvikla til innføringa av fagfornyinga i kan fornyes og forbedres i forbindelse med nye 2020, til rammeplan for innhaldet i og oppgåvene læreplaner i fagfornyelsen. Den enkelte lærer og til barnehagen og til ny rammeplan for SFO, vil skole skal med dette kunne ivareta et godt inn- inngå i satsinga. Kommunane vil bli oppfordra til å hold, god planlegging og god gjennomføring av bruke dei vidareutdanningstilboda som finst for tilbud og tiltak for økt fysisk aktivitet. Komiteen tilsette i barnehage og skule. Vidare vil departe- mener derfor regjeringen i sitt videre arbeid må mentet engasjere elevane sjølve, mellom anna ivareta at skolene får tilgang til undervisnings- gjennom å invitere elevar til å utvikle app-ar og ressurser og kompetanse som muliggjør at alle spel som har som mål å få fleire i aktivitet. Dette skoler på enkelt vis kan nå målet om én times kan gjennomførast på fritida eller som element i ei fysisk aktivitet, og ber regjeringen komme tilbake rekke ulike fag. Tiltaka og satsinga skal til saman til Stortinget på egnet måte med status i dette bidra til å nå målet om éin time dagleg fysisk akti- arbeidet.» vitet innanfor timetalet i dag, utan at det går ut over metodefridomen til lærarane. I Granavolden-plattforma seier regjeringa at ho vil Departementet gjennomfører no ei fornying legge til rette for meir fysisk aktivitet i skulen og av alle faga i skulen. Dei nye læreplanane legg til på SFO, med mål om éin time dagleg fysisk aktivi- rette for at målet om éin times fysisk aktivitet kvar tet innanfor timetalet i dag, utan at det går ut over dag kan nåast, samtidig som lærarane skal metodefridommen til lærarane. behalde metodefridomen sin. Kroppsøvingsfaget 34 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet skal legge særskilt til rette for og stimulere til ein «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det fysisk aktiv livsstil og rørsleglede, men òg andre kan sikres at private barnehager har lønns-, fag har fått ei meir praktisk og utforskande innret- arbeids- og pensjonsvilkår minst på linje med ning. ansatte i offentlige barnehager, og komme tilbake Departementet legg til grunn at dei tiltaka til Stortinget på egnet måte.» som er nemnde her, samla sett gjer at vedtak nr. 106, 7. desember 2017 er kvittert ut. Departementet viser til at Stortinget også har tilsvarande oppmodingsvedtak som gjeld andre tenesteområde enn barnehagar. Nærings- og fis- Vedtak nr. 460, 13. februar 2018 keridepartementet (NFD) sette hausten 2018 ned Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- eit offentleg utval som skal kartlegge ulike former linga av Dokument 8:18 S (2017–2018) Represen- for offentleg finansierte velferdstenester der pri- tantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lys- vate aktørar tek del i tenesteproduksjonen. Utva- bakken, Mona Lill Fagerås og Solfrid Lerbrekk om let skal mellom anna kartlegge lønns-, arbeids- og profittfri barnehage, jf. Innst. 114 S (2017–2018): pensjonsvilkår hos leverandørar, for om mogleg å få eit bilde av om det er store forskjellar mellom «Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer tilsette i offentleg og privat sektor. Utvalet skal som kan gi kommunene mulighet til å skille mel- ifølge mandatet levere delutgreiingar hausten lom ideelle og kommersielle private barnehager, 2019 og hausten 2020. Departementet vil derfor samt om det ved et slikt skille kan være formål- følge opp oppmodingsvedtak nr. 461, 13. februar stjenlig med alternative organisasjonsformer for 2018 i samband med oppfølginga av den offent- å drive ideelle barnehager.» lege utgreiinga frå dette utvalet. Departementet vil kome tilbake til Stortinget Departementet viser til Forslag til endringer i bar- på ein eigna måte. nehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager), som blei sendt ut på offentleg høyring 26. april 2019. I høyringsnotatets kapittel Vedtak nr. 533, 15. mars 2018 4 har departementet vurdert om kommunen skal Departementet viser til oppmodingsvedtak få heimel til å stille vilkår om at nye private barne- nr. 533, 15. mars 2018, gjort i samband med hagar skal vere ideelle for å få tilskot. Departe- behandlinga av Prop. 146 L (2016–2017) mentet er i tvil om kommunen bør få ein slik lov- Endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsbor- heimel, og ber i høyringa om innspel på dette. I gerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til utgreiinga har departementet sett nærare på kva grunnleggende nasjonale interesser), jf. Innst. 173 L som utgjer ein ideell barnehage, og ber om inn- (2017–2018): spel på om det er nødvendig å stille krav til type organisasjonsform for å drive ideell barnehage. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med Hovudmålet med dei framlagde endringane er forslag om at tap av statsborgerskap, uavhengig at regelverket skal vere betre tilpassa utviklinga i av årsak, skal avgjøres av domstolen.» barnehagesektoren. Endringane skal legge til rette for eit mangfald av barnehagar med høg kva- Oppmodingsvedtaket er under behandling. litet. Dei skal sikre gode driftskår for ulike typar Departementet vil kome tilbake til Stortinget på barnehagar og barnehageeigarar, og sikre at høveleg måte. offentlege tilskot og foreldrebetaling kjem barna til gode. Departementet legg til grunn at oppmodings- Vedtak nr. 534, 15. mars 2018 vedtaket er kvittert ut. Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 534, 15. mars 2018, gjort i samband med behandlinga av Prop. 146 L (2016–2017) Vedtak nr. 461, 13. februar 2018 Endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsbor- Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- gerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til linga av Dokument 8:18 S (2017–2018) Represen- grunnleggende nasjonale interesser), jf. Innst. 173 L tantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lys- (2017–2018): bakken, Mona Lill Fagerås og Solfrid Lerbrekk om profittfri barnehage, jf. Innst. 114 S (2017–2018): «Stortinget ber regjeringen utrede om det kan etableres en ordning med rask domstolbehand- 2019–2020 Prop. 1 S 35 Kunnskapsdepartementet

ling av saker som gjelder tap av statsborgerskap nødvendige kompetansen for å gjere gode vurde- av hensyn til grunnleggende nasjonale interes- ringar om bruk av digitale verktøy og gi barna ser.» opplæring i digitale ferdigheiter, slik det er fastsett i rammeplan for barnehagen og skulen sine Oppmodingsvedtaket er under behandling. læreplanar. I dagens barnehagelov og opplærings- Departementet vil kome tilbake til Stortinget på lov er det ikkje heimel for å krevje at alle skular høveleg måte. bruker eit filter eller liknande på skulen sine IKT- plattformer eller verktøy. Som omtala i Prop. 1 S (2018–2019) har Kunnskapsdepartementet på Vedtak nr. 535, 15. mars 2018 bakgrunn av oppmodingsvedtaket gitt Utdan- Departementet viser til oppmodingsvedtak ningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide nasjonale nr. 535, 15. mars 2018, gjort i samband med retningslinjer for barnehage- og skuleeigarar om behandlinga av Prop. 146 L (2016–2017) førebygging, skjerming og handtering av tilgang Endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsbor- til alvorleg skadeleg innhald gjennom digitale gerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til einingar som blir nytta i pedagogisk arbeid for grunnleggende nasjonale interesser), jf. Innst. 173 L barn i barnehage og elevar på 1.–4. trinn i grunn- (2017–2018): skulen. Utdanningsdirektoratet har løyst oppdraget «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med gjennom å utarbeide ein rettleiar med tydelege til- forslag om tap av statsborgerskap av hensyn til rådingar til barnehage- og skuleeigar om førebyg- grunnleggende nasjonale interesser, og at slikt ging, skjerming og handtering av tilgang til alvor- tap skal avgjøres av domstolen.» leg skadeleg innhald gjennom digitale einingar som blir nytta i pedagogisk arbeid for barn i bar- Oppmodingsvedtaket er under behandling. nehage og elevar på 1.–4. trinn i grunnskulen. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på Rettleiaren peiker på eigna tiltak for å førebygge høveleg måte. at barn blir utsette for alvorleg skadeleg innhald, inkludert informasjon om skjerming og eigna tiltak for korleis barnehage og skuleeigar kan hin- Vedtak nr. 592, 10. april 2018 dre at barn får tilgang til slikt innhald, gjennom Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- skjermingstiltak. I tillegg gir rettleiaren råd om linga av Dokument 8:124 S (2017–2018) Represen- eigna tiltak for å handtere ein situasjon der eit tantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gle- barn har blitt utsett for alvorleg skadeleg innhald. ditsch Lossius, Geir Jørgen Bekkevold, Knut Arild Etter departementet si vurdering er dette ein god Hareide og Hans Fredrik Grøvan om at det skal måte å følge opp Noregs forplikting etter barne- være pålagt at nettbrett/PC eller lignende enheter konvensjonen artikkel 17e om å fremje utvikling som er tilgjengelige for barn i barnehagen og små- av eigna retningslinjer for å verne barn mot infor- skolen, skal benytte filter som hindrer elever tilgang masjon og stoff som er skadeleg for velferda til skadelig innhold på nett, jf. Innst. 191 S (2017– deira. Teknologien er i stadig utvikling, og depar- 2018): tementet vil vurdere om det er behov for andre tiltak for å skjerme barn og unge mot skadeleg inn- «Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale hald på nettbrett, PC og liknande, inkludert om retningslinjer for barnehage- og skoleeiere, slik at det er behov for å presisere plikta i lovverket. de tar i bruk løsninger som skjuler alvorlig ska- Spørsmålet om lovregulering må også sjåast i delig innhold på nettbrett, PC og lignende digi- samanheng med forslaget til ny opplæringslov frå tale enheter.» opplæringslovutvalet. Departementet legg til grunn at vedtak Barnehage- og skuleeigar har ansvar for å sørge nr. 592, 10. april 2018 er kvittert ut. for sikringa og tryggleiken til barna når dei er i barnehagen og på skulen, og for at det innhaldet barna møter, er i samsvar med barnehagelova og Vedtak nr. 600, 12. april 2018 opplæringslova. Dette inneber at dei har ansvar Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- for tilfredsstillande tryggleik i sine nett, slik at dei linga av Dokument 8:71 S (2017–2018) Represen- kan vareta brukarane og oppgåvene sine på ein tantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Mox- best mogleg måte. Skule- og barnehageeigar er nes om tiltak mot seksuell trakassering, jf. også ansvarleg for at medarbeidarane har den Innst. 208 S (2017–2018): 36 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med dersøkinga for skuleåret 2019–20 i forkant av pågående fornying av læreplanene, om å sikre at denne breie gjennomgangen. seksualundervisningen i skolen inkluderer gren- Departementet viser til at Ungdata-undersø- sesetting og respekt for andres grenser.» kinga, som blir gjennomført på ungdomstrinnet og i vidaregående opplæring, er ei relevant under- Vedtaket er omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019) søking. Ungdata har hatt med eit spørsmål om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjo- seksuell trakassering sidan 2016. Dette er ei stor nen 2017–2018, og Stortinget seier dette i og relevant undersøking som NOVA har ansvaret Innst. 291 S (2018–2019): for. Ungdata har høg svarprosent, og sjølv om undersøkinga ikkje er avgrensa til skulekvar- «Komiteen viser til at arbeidet med fornyelse av dagen, er det departementets vurdering at Ung- læreplaner er på gang og avventer ferdigstillelse data er ei god og relevant kjelde til temaet seksu- av dette før vedtaket kvitteres ut.» ell trakassering blant ungdom. Departementet legg til grunn at hensikta med I Granavolden-plattforma seier regjeringa at ho vil vedtaket er vareteke gjennom den årlege Ung- «betre seksualundervisninga i grunnskulen og data-undersøkinga, der spørsmål om seksuell tra- vektlegge grensesetjing og respekt for eigne og kassering har vore med sidan 2016, og at vedtaket andre sine grenser». I fagfornyinga har utkast til er kvittert ut. læreplanar vore ute på brei høyring våren 2019, og det har kome inn 7 000 høyringssvar, som departementet skal vurdere før fastsetjinga av endelege Vedtak nr. 783, 29. mai 2018 læreplanar. I dei læreplanane som har vore ute på Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- høyring, er temaet godt dekt i fleire fag. Dei nye linga av Dokument 8:118 S (2017–2018) Represen- læreplanane skal gjelde frå hausten 2020. tantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Departementet vil kome tilbake til vedtaket Støre, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, Siri overfor Stortinget på ein eigna måte. Gåsemyr Staalesen, Maria-Karine Aasen-Svensrud og Jan Bøhler om tiltak mot sosial kontroll og ære- svold, jf. Innst. 260 S (2017–2018): Vedtak nr. 601, 12. april 2018 Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- «Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen linga av Dokument 8:71 S (2017–2018) Represen- for å sikre at kommuner og fylkeskommuner føl- tantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Mox- ger opp elever som utsettes for negativ sosial kon- nes om tiltak mot seksuell trakassering, jf. troll og som uteblir fra skolen, og at barnevernet Innst. 208 S (2017–2018): varsles når det er grunnlag for dette.»

«Stortinget ber regjeringen avklare hvordan Utdanningsdirektoratet har tidlegare utarbeidd og spørsmål om seksuell trakassering skal tas inn i publisert ein rettleiar for skular og skuleeigarar Elevundersøkelsen eller andre relevante undersø- om barn som ikkje møter på skulen. 20. august kelser i skolen.» 2019 publiserte direktoratet eit nytt kapittel 8 i rettleiaren; det omhandlar bekymring for elevar Kunnskapsdepartementet viser til at denne saka som skal flytte utanlands åleine. Med dette nye har både ei juridisk og ei fagleg side. Den juri- kapittelet utkvitterer departementet eit tiltak i diske vurderinga handlar mellom anna om lov og handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, forskrifter som er styrande for gjennomføringa av tvangsekteskap og kjønnslemlesting som gjeld Elevundersøkinga, og om spørsmåla som kan stil- det å sikre oppfølgingssamtale for elevar som skal last. Når det gjeld den faglege sida, viser departe- flytte til utlandet utan foreldra sine. I rettleiaren mentet til at Utdanningsdirektoratet allereie plan- står mellom anna følgande: legg ein brei gjennomgang av heile undersøkinga i 2020, inkludert kva for spørsmål som skal stil- «Formålet med oppfølgingssamtalen er å kart- last. Den komande fagfornyinga som tek til å legge situasjonen for å vite hva du og skolen skal gjelde frå hausten 2020, vil påverke denne proses- gjøre videre og hvordan dere eventuelt skal hjelpe sen. Den nye Elevundersøkinga skal vere klar eleven. Dersom meldeplikten er utløst, skal dere hausten 2021. Departementet meiner det vil vere melde saken til barneverntjenesten umiddelbart, lite heldig å ta inn eit heilt nytt spørsmål i Elevun- og videre oppfølging bør skje i samarbeid med barneverntjenesten. I slike tilfeller bør dere vur- 2019–2020 Prop. 1 S 37 Kunnskapsdepartementet

dere i samarbeid med barneverntjenesten om dere bør gjennomføre en oppfølgingssamtale. Les Vedtak nr. 794, 29. mai 2018 mer om meldeplikten under regelverk. Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- Den som har oppfølgingssamtale med eleven linga av Dokument 8:118 S (2017–2018) Represen- bør stille spørsmål som avdekker om eleven har tantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr gitt frivillig samtykke til å flytte til et annet land Støre, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, Siri eller om det er mistanke om at samtykket er gitt Gåsemyr Staalesen, Maria-Karine Aasen-Svensrud under press. Du bør vurdere å ha samtale med og Jan Bøhler om tiltak mot sosial kontroll og ære- eleven dersom foreldrene søker om permisjon svold, jf. Innst. 260 S (2017–2018): eller forlenget permisjon fra skolen, eller melder fra om flytting til utlandet. Foreldre bør kalles «Stortinget ber regjeringen sikre at støttetjenester inn til samtale for å avklare forholdet rundt er tilgjengelig for avhoppere fra ekstreme mil- utenlandsreisen og videre skolegang. Her bør for- jøer.» eldrene også informeres om at alle barn som er bosatt i Norge, men som oppholder seg i utlandet Vedtaket gjeld ulike former for negativ sosial kon- inntil tre måneder, har rett og plikt til grunnsko- troll knytt til familie, oppvekst og religion. Depar- leopplæring. Videre bør foreldrene informeres tementet viser til eksisterande støttetilbod til per- om barns samtykkerett etter barneloven § 40 sonar som er utsette for negativ sosial kontroll, tredje ledd og § 41 femte ledd nevnt over.» æresrelatert vald og tvangsekteskap. Regjeringa har styrkt dette arbeidet og mellom anna etablert Departementet legg til grunn at vedtak nr. 783, ei mentorordning. Kunnskapsdepartementet fore- 29. mai 2018 er kvittert ut gjennom publiseringa slår å ytterlegare styrke arbeidet mot negativ av kapittel 8 i rettleiaren om bekymring for elevar sosial kontroll gjennom å auke støtta til bo- og som skal flytte utanlands åleine. sttøttetilbodet for etablering av fleire plassar, betre ettervernet og auke støtta til mentorordninga for personar som er utsette for negativ Vedtak nr. 785, 29. mai 2018 sosial kontroll, æresrelatert vald og tvangsekte- Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- skap. Forslaget vil sikre tilgjengelege støttetenes- linga av Dokument 8:118 S (2017–2018) Represen- ter for personar som bryt ut av ekstreme miljø, jf. tantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr omtale på kapittel 291, postane 61, 71 og 73. Støre, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, Siri Departementet legg til grunn at oppmodings- Gåsemyr Staalesen, Maria-Karine Aasen-Svensrud vedtaket er kvittert ut. og Jan Bøhler om tiltak mot sosial kontroll og ære- svold, jf. Innst. 260 S (2017–2018): Vedtak nr. 800, 31. mai 2018 «Stortinget ber regjeringen vurdere flere sank- Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- sjonsmuligheter i tilfeller der barn etterlates i linga av Prop. 45 L (2017–2018) Endringer i intro- utlandet mot sin vilje og under uforsvarlige for- duksjonsloven (opplæring i mottak og behandling hold.» av personopplysninger mv.), jf. Innst. 327 L (2017– 2018): Regjeringa har sett ned ei ekspertgruppe med sekretariat i Helse- og omsorgsdepartementet «Stortinget ber regjeringen sikre at deltakere i som skal gjennomgå inntil ti saker om barn og introduksjonsprogrammet får foreldreveiled- unge som har blitt etterlatne i utlandet og retur- ningskurs, samt innføring i norsk barnehage- og nert til Noreg. Kunnskapsdepartementet har i til- skolesystem og barnevern.» legg sett i gang ei kartlegging av saker i kommunar som gjeld personar som er etterlatne i utlan- IMDi og Kompetanse Noreg har fått i oppdrag å det. Kartlegginga skal ligge føre innan utgangen utarbeide forslag til faglege emne som deltaka- av 2020. Departementet vil følge opp oppmodings- rane i introduksjonsprogrammet følger i ein vedtak nr. 785, 29. mai 2018 i samband med opp- avgrensa periode. Som ein del av dette oppdraget følginga av funna frå desse oppdraga. skal direktorata kome med eit forslag til korleis Departementet vil kome tilbake til Stortinget kurs i foreldrestøtte kan bli ein del av introduk- på ein eigna måte. sjonsprogrammet og gjerast obligatorisk. Depar- tementet har sendt forslag til ny integreringslov ut på offentleg høyring. Forslaget om korleis kurs i 38 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet foreldrestøtte skal bli ein obligatorisk del av intro- innspel til om føresegna bør regulere kor høg stil- duksjonsprogrammet, er ein del av denne høy- lingsbrøk styraren skal ha, eller om det skal vere ringa. opp til kvar barnehage å vurdere dette. Departe- Asylsøkarar i mottak har plikt til å delta i opp- mentet vil arbeide vidare med dette i oppfølginga læring i norsk og opplæring i norsk kultur og nor- av høyringa. ske verdiar. Under tema 5 «Barns rettigheter og Departementet vil kome tilbake til vedtak foreldrerollen» i opplæring i norsk kultur og nor- nr. 801, 31. mai 2018 overfor Stortinget på ein ske verdiar blir det gitt opplæring i norsk barne- eigna måte. hage- og skulesystem og barnevern. Deltakarar i introduksjonsprogram som har vore i mottak, har dermed fått innføring i norsk barnehage- og skule- Vedtak nr. 802, 31. mai 2018 system og barnevern. Med utgangspunkt i opplæ- Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- ringa i norsk kultur og norske verdiar har IMDi linga av Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barne- og Kompetanse Noreg fått i oppdrag å utvikle ein hageloven mv. (minimumsnorm for grunnbeman- grunnleggande modul som også kan bli gitt til dei ning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra som blir busette direkte i ein kommune. Departe- barnehage til skole og SFO mv.), jf. Innst. 319 L mentet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stor- (2017–2018): tinget på ein eigna måte. «Stortinget ber regjeringen i sitt videre arbeid med regulering av barnehagesektoren se på Vedtak nr. 801, 31. mai 2018 modeller i finansieringssystemet som så langt Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- som mulig ivaretar et mangfold av barnehager linga av Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barne- og barnehageeiere, samt reduserer etterslepet i hageloven mv. (minimumsnorm for grunnbeman- tilskuddsgrunnlaget overfor private barnehager.» ning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.), jf. Innst. 319 L Departementet viser til Forslag til endringer i bar- (2017–2018): nehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager), som blei sendt ut på offentleg «Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelver- høyring 26. april 2019. I kapittel 5 i høyringsnota- ket for krav til stedlig leder i barnehager, og tilse tet har departementet vurdert moglege endringar at unntaksbestemmelsen er slik at den ikke benyt- i finansieringssystemet for private barnehagar. tes til å redusere kostnader i barnehagesektoren.» Departementet ser at det kan vere ei utfordring at finansieringssystemet ikkje gir gode nok driftsvil- Departementet viser til Forslag til endringer i bar- kår for små private barnehagar. Departementet nehageloven med forskrifter (ny regulering av pri- vurderer at grunnprinsippa i dagens finansierings- vate barnehager), som blei sendt ut på offentleg system skal vidareførast, slik at finansieringa av høyring 26. april 2019. I kapittel 14.1 i høyringsno- barnehagane framleis skjer gjennom statlege tatet har departementet presisert at unntaksrege- overføringar til rammetilskotet til kommunen. len ikkje kan brukast til å redusere kostnader i Departementet meiner at kommunens utgifter til barnehagane. Det er uheldig at unntaket frå private barnehagar framleis skal spegle kommu- hovudregelen om at kvar barnehage skal ha ein nens utgifter til tilsvarande kommunale barne- styrar, berre står i merknaden til lovføresegna, og hagar. Departementet meiner likevel at det kan ikkje i lov eller forskrift. Dette gjer at regelverket vere hensiktsmessig å differensiere driftstilskotet blir mindre tilgjengeleg for barnehagane. Depar- til private barnehagar etter storleiken på barneha- tementet meiner også at det som står i merkna- gen, slik at tilskota i større grad speglar dei pri- den, er for uklart. For å gjere regelverket tydele- vate barnehaganes reelle kostnader. I høyringsno- gare meiner departementet at det er hensiktsmes- tatet varslar departementet ei nærare utgreiing av sig å fastsetje ei ny føresegn i forskrift om pedago- endringar i berekninga av driftstilskot til private gisk bemanning og dispensasjon i barnehagar. barnehagar. Departementet ser også at det kan Føresegna kan regulere når det kan gjerast unn- vere behov for eigne mekanismar i finansierings- tak frå kravet om at kvar barnehage skal ha ein systemet, slik at private barnehagar får ei finansi- styrar. I høyringa har departementet bedt høy- ering som gjer at dei kan oppfylle nye lovkrav ringsinstansane om innspel til korleis unntaket frå samtidig som kommunane. Departementet har kravet om at kvar barnehage skal ha ein styrar, bedt Utdanningsdirektoratet om å greie ut korleis bør utformast. Departementet har også bedt om dette kan bli gjort. 2019–2020 Prop. 1 S 39 Kunnskapsdepartementet

Departementet vil kome tilbake til vedtak hagar til departementet. Departementet vil dele- nr. 802, 31. mai 2018 overfor Stortinget på ein gere tilsynsoppgåva til Utdanningsdirektoratet. eigna måte. Jf. også vedtak nr. 51, 22. november Forslaget inneber at kommunen framleis vil 2018, om finansieringssystemet for private og vere tilsynsmyndigheit for andre reguleringar i kommunale barnehagar. barnehageloven og forskrift. Kvalitet og innhald i barnehagetilbodet er ei oppgåva som krev innsikt i lokale forhold og prioriteringar. Slike tilsyn vil i Vedtak nr. 803, 31. mai 2018 større grad basere seg på stadlege tilsyn og kjenn- Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- skap til den aktuelle barnehagen det blir ført til- linga av Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barne- syn med. Slike tilsyn kan derfor best utførast av hageloven mv. (minimumsnorm for grunnbeman- den einskilde kommunen. Ved å flytte ansvaret for ning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra økonomitilsynet til nasjonalt nivå vil kommunen få barnehage til skole og SFO mv.), jf. Innst. 319 L større moglegheit til å prioritere tilsyn med andre (2017–2018): forhold enn økonomi. Regjeringa vil i løpet av 2019 fremje eit lovfor- «Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre forvent- slag om å flytte ansvaret for tilsyn med økono- ningene til innkalling av vikarer i kommunale miske forhold ved private barnehagar frå kommu- barnehager og at alle relevante kostnader til nane til Kunnskapsdepartementet. Med atterhald vikarbruk tas med i regnskapet til kommunene.» om at Stortinget vedtek flytting av ansvaret, vil oppgåva bli delegert til Utdanningsdirektoratet og Departementet viser til Forslag til endringer i bar- lagt til direktoratet si eksisterande lokalisering i nehageloven med forskrifter (ny regulering av pri- Molde. Kunnskapsdepartementet tek sikte på at vate barnehager), som blei sendt ut på offentleg oppbygginga av den nye eininga skal starte haus- høyring 26. april 2019. I høyringsnotatets kapittel ten 2020. 14 har departementet tydeleggjort forventnin- Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. gane til innkalling av vikarar i kommunale barne- 805, 31. mai 2018 overfor Stortinget på ein eigna hagar, og at utgifter til vikarar skal takast med i måte. berekninga av kommunens gjennomsnittlege ordinære driftskostnader og i rekneskapane til dei private barnehagane. Vedtak nr. 806, 31. mai 2018 Departementet legg til grunn at vedtak Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- nr. 803, 31. mai 2018 er kvittert ut. linga av Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra Vedtak nr. 805, 31. mai 2018 barnehage til skole og SFO mv.), jf. Innst. 319 L Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- (2017–2018): linga av Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbeman- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til ning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra Stortinget våren 2019 og våren 2020 med infor- barnehage til skole og SFO mv.), jf. Innst. 319 L masjon om hvordan innføringen av beman- (2017–2018): ningsnormen og skjerpet pedagognorm har påvirket pedagogtettheten og voksentettheten i «Stortinget ber regjeringen ved evalueringen av barnehagene.» kommunens tilsynsansvar sikre at det etableres et uavhengig tilsynssystem for barnehagesekto- Departementet viser til omtale av beman- ren.» ningsnorm og pedagognorm i barnehage i Prop. 85 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og Departementet viser til Forslag til endringer i bar- omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. nehageloven med forskrifter (ny regulering av pri- Departementet vil kome tilbake til vedtaket vate barnehager), som blei sendt ut på offentleg overfor Stortinget i samband med revidert nasjo- høyring 26. april 2019. I kapittel 10 i høyringsnota- nalbudsjett for 2020 med informasjon om tet foreslår departementet å legge ansvaret for til- utviklinga i pedagogtettleiken og vaksentettlei- syn med økonomiske forhold ved private barne- ken i barnehagane basert på offentleg tilgjengeleg statistikk. 40 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

bemanningsnorma i kommunale barnehagar, frå Vedtak nr. 807, 31. mai 2018 106 til 31 kommunar. I 2020 blir driftstilskotet til Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- private barnehagar basert på kommunens rekne- linga av Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barne- skapstal frå 2018. Det vil seie at nesten alle private hageloven mv. (minimumsnorm for grunnbeman- barnehagar i 2020 vil få kommunale tilskot som ning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra reflekterer bemanningsnorma. barnehage til skole og SFO mv.), jf. Innst. 319 L Departementet legg til grunn at vedtaket er (2017–2018): kvittert ut.

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2019 med en plan for gjennomfø- Vedtak nr. 808, 31. mai 2018 ring av bemanningsnormen som inneholder dek- Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- ning av merkostnader for både offentlige og pri- linga av Dokument 8:149 S (2017–2018) Represen- vate barnehageeiere, og som sikrer at normen tantforslag om behovet for evaluering av seksårsre- oppfylles i alle barnehager i løpet av overgangs- formen med sikte på å innrette skolen slik at den ordningen med varighet fram til 1. august 2019. bedre ivaretar behovene til de yngste elevene og Planen skal innrettes med sikte på en rettferdig Dokument 8:150 S (2017–2018) Representantfor- fordeling mellom kommunene og bærekraftig slag om evaluering av seksårsreformen og en sko- økonomi i de små private barnehagene ved inn- lestart på barns premisser, jf. Innst. 317 S (2017– føring av normen.» 2018):

Vedtaket er omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019) «Stortinget ber regjeringen utarbeide en kunn- Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjo- skapsoversikt om forskning på de yngste barna i nen 2017–2018, og Stortinget seier dette i skolen, slik at den kan tas i bruk i arbeidet med Innst. 291 S (2018–2019): fagfornyelsen, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget.» «Komiteen registrerer at regjeringen arbeider med tiltak på barnehagesektoren, men etterlyser Vedtaket er omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019) en plan for gjennomføring av bemanningsnorm Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjo- og dekning av merkostnader slik anmodnings- nen 2017–2018, og Stortinget seier dette i vedtaket forutsatte, før vedtaket kvitteres ut.» Innst. 291 S (2018–2019):

Regjeringa er oppteken av at alle kommunar og «Komiteen viser til at vedtaket forutsetter at private barnehageeigarar skal ha moglegheit til å regjeringen kommer tilbake til Stortinget med innføre bemanningsnorma i barnehagane. Depar- kunnskapsoversikten. Komiteen avventer dette tementet utarbeidde i 2018 ei mellombels øyre- før vedtaket kan kvitteres ut.» merkt tilskotsordning for å styrke innføringa av bemanningsnorma. Overgangsordninga varer ut Departementet gav våren 2018 eit oppdrag til 2020. Kunnskapssenter for utdanning om å utarbeide ei Bemanningsnorma var i gjennomsnitt allereie kunnskapsoversikt om forsking på dei minste oppfylt og finansiert i dei kommunale barneha- barna i skulen. Rapporten De yngste barna i sko- gane ved innføring av norma 1. august 2018. Dei len: lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø. En private barnehagane får i gjennomsnitt like mykje forskningskartlegging blei levert i oktober 2018. driftstilskot som dei kommunale. Private barne- Kartlegginga omfattar 32 artiklar, der ni tek hagar får driftstilskot som er rekna ut på bak- for seg forsking på forholdet mellom leik og grunn av utgiftene i kommunale barnehagar i læring. Ytterpunkta går frå eit syn om at leiken må same kommune to år før tilskotsåret. Dei fleste vere mest mogleg fri, til at leiken må vere vaksen- private barnehagar har derfor kunna oppnå lik styrt for at barna skal tileigne seg kunnskap og bemanning som dei kommunale barnehagane faglege ferdigheiter. Mellom desse to ytterpunkta utan auka tilskot. Det øyremerkte tilskotet til finst det eit stor rom for leik der den vaksne gir bemanningsnorm i barnehage er fordelt til små rettleiing. Kapittelet konkluderer med at det has- private og kommunale barnehagar som ligg i tar med å utvikle ein leikbasert pedagogikk for dei kommunar som ikkje oppfylte bemanningsnorma. yngste elevane ettersom tidleg innsats har blitt Frå 2017 til 2018 har det vore ein stor reduk- forstått som at lærarstyrte praksisar må inn i bar- sjon i talet på kommunar som ikkje oppfylte nehagen. 2019–2020 Prop. 1 S 41 Kunnskapsdepartementet

23 artiklar omhandlar arbeidsmåtar og tantforslag om behovet for evaluering av seksårsre- læringsmiljø for dei yngste elevane, og der fire formen med sikte på å innrette skolen slik at den studiar viser at dei yngste barna har størst utbyte bedre ivaretar behovene til de yngste elevene og av utforskande og elevsentrerte undervisningsfor- Dokument 8:150 S (2017–2018) Representantfor- mer. Konklusjonen er at læraranes profesjons- slag om evaluering av seksårsreformen og en sko- kompetanse bør bli styrkt, særleg når det gjeld lestart på barns premisser, jf. Innst. 317 S (2017– korleis dei skal ta i bruk digital teknologi, og kor- 2018): leis dei skal samarbeide i profesjonsfellesskapet. Ni artiklar har sett på kvaliteten i relasjonane i «Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern klasserommet, og eit konsistent og utvitydig funn evaluering av forholdet mellom intensjonene og er at positive lærar–elev-relasjonar er svært viktig prinsippene for skolestart for seksåringene, slik for dei yngste elevane. Når dei opplever at dei får de ble uttrykt i Reform 97, sammenliknet med kjenslemessig støtte frå læraren, verkar dette dagens situasjon for seksåringene i skolen. Som positivt inn på læringsutbytet, dei får ein meir en del av dette arbeidet skal det innhentes mer positiv tilknyting til skulen, dei har mindre proble- kunnskap om hvordan seksåringene ivaretas i måtferd og betre sosial kompetanse. Ein god vak- skolen, som for eksempel lærernes pedagogiske sen–barn-relasjon i barnehagen kan bidra til ein praksis overfor de yngste, overgangen fra barne- god skulestart, og barn som har hatt eit positivt hage til skole, organisering av skoledagen og læringsmiljø i barnehagen, gjer det også bra på læringsmiljøet. Regjeringen bes komme tilbake skulen. Tidleg innsats for dei yngste barna hand- til Stortinget med resultatene på egnet måte.» lar altså om å utvikle tryggleik, slik at dei får utvikla trua på sitt eige potensial og sin eigen kompe- Departementet gav våren 2018 eit oppdrag til tanse, og tillit til at personane rundt dei kan støtte Kunnskapssenter for utdanning om å utarbeide ei dei i læringa. Seks studiar omhandlar læringsmil- kunnskapsoversikt om forsking på dei minste jøet og viser at god organisering av læringsaktivi- barna i skulen, og rapporten De yngste barna i sko- tetane ser ut til å ha betydning for elevane sin len: lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø. En impulskontroll og åtferdsregulering. Skulen bør forskningskartlegging blei levert i oktober 2018. ha stor merksemd på å identifisere sårbare elevar Rapporten viser kva som kan vere gode arbeids- og vere raskt ute med å gi dei den støtta dei treng. måtar, og kva som er eit trygt og godt lærings- Fire artiklar omhandlar kjenneteikn ved gode lær- miljø for dei yngste elevane. Læreplangruppene arar og kvalitet i klasserommet. Høgt kvalifiserte har brukt dette grunnlaget i arbeidet med nye lærarar som gjennomfører ei god organisering av læreplanar innanfor fagfornyinga. Læreplanane undervisninga og aktivitetane i klasserommet, får var ute på høyring våren 2019. Læreplanforslaga elevar med god fagleg og sosial utvikling. for dei lågaste trinna i skulen legg vekt på und- Forskarane viser til at det er samsvar mellom ring, utforsking, kreativitet og læring gjennom norske policydokument, lover og forskrifter og leik. Dei nye læreplanane blir fastsette hausten det som forskinga viser er gode pedagogiske 2019–våren 2020, og heile fagfornyinga trer i kraft arbeidsmåtar for dei yngste elevane. Samtidig frå hausten 2020. foreslår forskarane at lærarane i barnehagen og Departementet legg til grunn at intensjonen skulen samarbeider om å utforme ei leikbasert med oppmodingsvedtak nr. 809, 31. mai 2018 er undervisning tilpassa dei første åra i skulen. Kart- oppfylt gjennom det arbeidet som er gjort med dei legginga viser til at policydokument og forsking nye læreplanane for dei lågaste trinna i skulen, og anbefaler ei meir elevsentrert undervisning i sku- at vedtaket er kvittert ut. len, og konkluderer med at det må vere samanheng mellom lærarprofesjonens kunnskap om korleis barn lærer, og korleis lærarane underviser Vedtak nr. 832, 5. juni 2018 dei yngste barna i skulen. Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- Departementet legg til grunn at det er gitt god linga av Dokument 8:176 S (2017–2018) Represen- informasjon om kunnskapsoversikta, og at opp- tantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fred- modingsvedtak nr. 808, 31. mai 2018 er kvittert ut. rik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Tore Storehaug og Geir Jørgen Bekkevold om nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til Vedtak nr. 809, 31. mai 2018 bruk av skoler og andre offentlige rom, jf. Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- Innst. 347 S (2017–2018): linga av Dokument 8:149 S (2017–2018) Represen- 42 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med KS og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorgani- Vedtak nr. 886, 11. juni 2018 sasjoner med sikte på å sikre barne- og ung- Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- domsorganisasjoner tilgang til skoler og andre linga av Dokument 8:194 S (2017–2018) Represen- offentlige bygninger lokalt, og unngå at skoleei- tantforslag fra stortingsrepresentantene Martin erne bidrar til usaklig forskjellsbehandling ved Henriksen, Torstein Tvedt Solberg, Mani Hussaini, utlån.» Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Audun Lysbakken, Mona Fagerås og Hadia Tajik om til- Etter dialog og møte mellom KS, LNU og departe- litsreform i skolen, jf. Innst. 378 S (2017–2018): mentet om denne saka sende kunnskapsmi- nisteren og LNU ut eit felles brev 16. november «Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg der 2018 til alle kommunar og fylkeskommunar. I bre- partene i skolesektoren er representert, for å vet blei kommunane oppfordra til å møte dei frivil- gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lige barne- og ungdomsorganisasjonane med i lys av fagfornyelsen og fremme forslag til opne dører og gi dei tilgang til å låne kommunane endringer på egnet måte.» sine lokale. Det blei også vist til at mange kommunar har utvikla gode tekniske løysingar som gjer Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) skal det enklare for organisasjonane å finne fram til gi eit kunnskapsgrunnlag, både nasjonalt og kva for lokale som er tilgjengelege. lokalt, om mellom anna læringsutbytet for elev- Departementet legg til grunn at vedtak ane, og bidra til kvalitetsutvikling og dialog om nr. 832, 5. juni 2018 er kvittert ut. verksemda i skulen. Den pågåande fagfornyinga i grunnopplæringa skal vere klar til 2020, og NKVS må bli vidareutvikla i samsvar med prinsippa for Vedtak nr. 883, 11. juni 2018 fagfornyinga. Departementet vil invitere partane i Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- skulesektoren til ein gjennomgang av NKVS i lys linga av Dokument 8:194 S (2017–2018) Represen- av fagfornyinga når dei nye læreplanane er klare. tantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Departementet vil kome tilbake til vedtaket Henriksen, Torstein Tvedt Solberg, Mani Hussaini, overfor Stortinget på ein eigna måte. Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Audun Lysbakken, Mona Fagerås og Hadia Tajik om til- litsreform i skolen, jf. Innst. 378 S (2017–2018): Vedtak frå 2016–2017-sesjonen Vedtak nr. 11, 11. oktober 2016 «Stortinget ber regjeringen undersøke i hvilken Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- grad detaljerte målkrav og indikatorer knyttet til linga av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordyp- elevresultater benyttes i ansettelsesavtaler med ning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, skoleledere og rektorer. Videre ber Stortinget jf. Innst. 19 S (2016–2017): regjeringen vurdere konsekvensene av dette sett i lys av overordnet del av læreplanen og melde til- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til bake til Stortinget på egnet måte.» Stortinget med en plan for hvordan de praktisk- estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å la lang sikt. Planen må også omhandle rekrutte- spørsmål om denne tematikken inngå i spørjinga ring av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske til Skule-Noreg våren 2019. Dette er ei spørjing fagene.» som omfattar grunnskular, vidaregåande skular, kommunar og fylkeskommunar. Resultata vil ligge Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018–2019) føre hausten 2019 og gi eit nyttig grunnlag for å Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjo- sjå om målkrav og indikatorar knytte til elevresul- nen 2017–2018, og Stortinget seier dette i tat inngår i tilsetjingsavtalar med skuleleiarar og Innst. 291 S (2018–2019): rektorar. Departementet vil kome tilbake til vedtaket «Komiteen har merket seg at departementet vil overfor Stortinget på ein eigna måte. legge fram en plan for styrking av de praktiske- estetiske fagene i skolen mv. i 2019 og avventer denne før vedtaket kvitteres ut.» 2019–2020 Prop. 1 S 43 Kunnskapsdepartementet

Departementet la i august 2019 fram ein strategi «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en om praktisk og estetisk innhald i barnehage, nasjonal evaluering av skolefritidsordningen skule og lærarutdanning. Måla i strategien er å (SFO) og følge den opp med en stortingsmel- styrke dei praktiske og estetiske faga i skulen og ding.» det andre praktiske og estetiske innhaldet i barnehagen og skulen, å styrke den praktiske og este- NTNU Samfunnsforskning publiserte i desember tiske kompetansen og profesjonsfellesskapet i bar- 2018 rapporten Lek, læring og ikke-pedagogikk for nehage og skule og å betre rekrutteringa av læra- alle, som er ei nasjonal evaluering av SFO. Depar- rar med praktisk og estetisk fagkompetanse. tementet vil behandle evalueringa i meldinga om Strategien rettar seg primært mot arbeid med tidleg innsats og inkluderande fellesskap som blir dei praktiske og estetiske fagområda kropp, lagd fram for Stortinget hausten 2019. rørsle, mat og helse og kunst, kultur og kreativitet Departementet meiner at vedtak nr. 65, i barnehagen og faga musikk, kunst og handverk, 22. november 2016 dermed er kvittert ut. kroppsøving og mat og helse i skulen, og mot dei praktiske og estetiske faga i lærarutdanningane. Strategien løftar fram moglegheiter og eigen- Vedtak nr. 67, 22. november 2016 verdi for faga og fagområda og legg vekt på kor Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- viktige estetiske læringsprosessar og praktiske linga av Dokument 8:116 S (2015–2016) Represen- arbeidsformer er i alle fag. I tillegg skildrar strate- tantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti gien nokre tydelege utfordringar. Toppe, Liv Signe Navarsete, Magne Rommetveit, Éi av utfordringane er kompetanse. Departe- Terje Breivik, Geir Sigbjørn Toskedal og Audun mentet har høge ambisjonar for kompetanse til Lysbakken om å sikra alle elevar i grunnskulen rett alle lærarar, uavhengig av fag, og vil derfor eta- til opplæring på hovudmålet sitt, jf. Innst. 68 S blere masterutdanningar i praktiske og estetiske (2016–2017): fag og halde fram med å gi lærarar høve til å ta etter- og vidareutdanning. Departementet foreslår «Stortinget ber regjeringen utrede en endring av òg verkemiddel som kan bidra til at skuleeigarar i opplæringslova § 2-5 og andre mulige tiltak som større grad prioriterer formell kompetanse hos kan sikre elever på ungdomsskolen rett til opplæ- dei lærarane som skal undervise i faga i skulen. ring på hovedmålet og rett til å tilhøre en egen Strategien gir ei oversikt over rammene for målformgruppe, og komme tilbake til Stortinget arbeidet på dette fagområdet og tiltak som er sette på egnet måte.» i gang, og peikar ut ei retning for ytterlegare for- sterking av vedteken politikk. Strategien skildrar Departementet viser til det foreløpige overslaget nokre nye verkemiddel for å styrke faga og kom- som Stortinget blei orientert om i budsjettproposi- petansen til lærarane og profesjonsfellesskapa i sjonen for 2019, for kva det vil koste dersom ele- faga. Departementet uttrykker òg nokre forvent- var på ungdomstrinnet skal få rett til opplæring på ningar til barnehage- og skuleeigarar og til lærar- hovudmålet sitt og rett til å høyre til ei eiga mål- utdanningane om deira bidrag for å styrke det formgruppe slik som elevar på barnetrinnet. praktiske og estetiske innhaldet og arbeidsfor- Kunnskapsdepartementet sette 22. september mene i barnehage, skule og lærarutdanning. 2017 ned eit lovutval som fekk i oppgåve å gjere Departementet legg til grunn at vedtaket blei ein heilskapleg gjennomgang og ei vurdering av kvittert ut gjennom framlegginga av strategien i regelverket på området til grunnopplæringa. Utva- august 2019. let skal levere utgreiinga si innan 1. desember 2019. Departementet vil vurdere ei eventuell endring av opplæringslova § 2-5 fjerde ledd til å gjelde Vedtak nr. 65, 22. november 2016 heile grunnskolen i samband med oppfølginga av Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- tilrådingane frå utvalet. linga av Dokument 8:114 S (2015–2016) Represen- Departementet vil kome tilbake til vedtaket tantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei overfor Stortinget på ein eigna måte. Grande, Iselin Nybø og Abid Q. Raja om å endre skolefritidsordningen til en aktiv fritidsordning og styrke kvaliteten i tilbudet, jf. Innst. 69 S (2016– Vedtak nr. 642, 2. mai 2017 2017): Oppmodingsvedtak gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremti- 44 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet den. Fagskoleutdanning, jf. Innst. 254 S (2016– nemndmøte i Utlendingsnemnda med personleg 2017): frammøte. Departementet fremjar etter ei heilskapleg vurdering ikkje forslag om fri rettshjelp i «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med eva- form av fri sakførsel utan behovsprøving ved even- lueringen av de kvalitetshevende tiltakene vur- tuell etterfølgande domstolsbehandling av Utlen- dere om fagskoler etter bestemte kriterier bør ha dingsnemndas vedtak, men foreslår å opne for at plikt til medlemskap i studentsamskipnad.» nokre fleire enn i dag kan få innvilga behovsprøvd fri sakførsel. Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i Departementet meiner at vedtak nr. 648, samband med ei midtvegsevaluering av fagskule- 9. mai 2017 er kvittert ut. reforma, jf. Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning. Departementet set i gong evalueringa i 2020 og kjem tilbake til Stortin- Vedtak nr. 649, 9. mai 2017 get på eigna måte. Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 649, 9. mai 2017, gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:33 S (2016–2017) Represen- Vedtak nr. 643, 2. mai 2017 tantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, linga av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremti- Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, den. Fagskoleutdanning, jf. Innst. 254 S (2016– Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om dom- 2017): stolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S (2016–2017): «Stortinget ber regjeringen foreta en midtveis- evaluering av fagskolereformen etter 3 år og en «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å full evaluering etter 5 år.» endre statsborgerloven slik at tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket ledd skal skje ved dom.» og set i 2020 i gang ei midtvegsevaluering av fagskulereforma, jf. Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk Departementet fremjar etter ei heilskapleg vurde- for fremtiden. Fagskoleutdanning. Departementet ring ikkje forslag om å endre statsborgarlova slik kjem tilbake til Stortinget på eigna måte. at tilbakekalling etter statsborgarlova § 26 andre ledd skal skje ved dom. Departementet har fremja Prop. 141 L (2018–2019) om tilbakekall av statsb- Vedtak nr. 648, 9. mai 2017 orgarskap på grunn av uriktige opplysningar m.m. Departementet viser til oppmodingsvedtak der det blir foreslått at tilbakekall av statsborgar- nr. 648, 9. mai 2017, gjort i samband med behand- skap framleis skal bli vedteke av forvaltninga. linga av Dokument 8:33 S (2016–2017) Represen- Samtidig blir det foreslått å styrke forvaltningsbe- tantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki handlinga med fritt rettsråd utan behovsprøving, Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, at klagesaker skal behandlast i nemndmøte i Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Utlendingsnemnda, og å opne for at nokre fleire Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om dom- enn i dag kan få innvilga behovsprøvd fri sakførsel stolsbehandling ved tilbakekall av statsborgerskap, ved eventuell etterfølgande domstolsbehandling jf. Innst. 269 S (2016–2017): av Utlendingsnemnda. Departementet foreslår også å lovfeste ei forholdsmessigheitsvurdering «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til og ein hovudregel om at statsborgarskapet til lovendring om fri rettshjelp i saker om tilbakekall barn ikkje kan kallast tilbake. av statsborgerskap.» Departementet meiner at vedtak nr. 649, 9. mai 2017 er kvittert ut. Departementet har fremja Prop. 141 L (2018– 2019) om tilbakekall av statsborgarskap på grunn av uriktige opplysningar m.m. der det blir foreslått Vedtak nr. 651, 9. mai 2017 at tilbakekall av statsborgarskap framleis skal bli Departementet viser til oppmodingsvedtak vedteke av forvaltninga. Samtidig blir det foreslått nr. 651, 9. mai 2017, gjort i samband med behand- å gi fri rettshjelp i form av fritt rettsråd utan linga av Dokument 8:33 S (2016–2017) Represen- behovsprøving og at klagesaker skal behandlast i tantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki 2019–2020 Prop. 1 S 45 Kunnskapsdepartementet

Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, dette. Ettersom sakene er så ulike og ofte svært Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, komplekse, vurderer departementet at dei ikkje er Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om dom- eigna for absolutte tidsfristar. Departementet vil stolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborger- likevel instruere fylkesmennene om at ei første til- skap, jf. Innst. 269 S (2016–2017): bakemelding til den som melder saka, og ein plan for vidare saksgang skal vere klare i løpet av maksi- «Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige malt fem verkedagar. Den same fristen vil gjelde for lovendringer for å presisere at barn og barne- å avgjere om saka skal avvisast. Ein slik tidsfrist vil barn ikke kan miste statsborgerskapet som følge gi elevane tryggleik om at saka deira blir følgd opp. av feil begått av foreldre eller besteforeldre. Even- Departementet legg til grunn at utgreiinga av tuelle unntak og avgrensninger med hensyn til tidsfristar og instruksen til fylkesmennene om frist umyndige barn må utredes og vurderes nærmere for første tilbakemelding til den som melder saka, i lovarbeidet.» gjer at vedtak nr. 671, 22. mai 2017 er kvittert ut.

Departementet har fremja Prop. 141 L (2018– 2019) om tilbakekall av statsborgarskap på grunn Vedtak nr. 672, 22. mai 2017 av uriktige opplysningar m.m. der det blir foreslått Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- at statsborgarskap som er erverva av ein person linga av Prop. 57 L (2016–2017) Endringer i opp- som var under 18 år på søknadstidspunktet som læringslova og friskolelova (skolemiljø), jf. hovudregel ikkje kan tilbakekallast som følge av Innst. 302 L (2016–2017): feil gjort av foreldra eller besteforeldra. Dette skal gjelde både personar som har blitt norske etter «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennom- søknad eller melding og personar som har gang av de statlige oppreisningsordningene med erverva det norske statsborgarskapet ved fødsel sikte på å innlemme en kompensasjons- og opp- eller adopsjon. Departementet foreslår at det skal reisningsordning for elever som er påført skade gjelde eit avgrensa unntak frå hovudregelen, som eller læringstap som følge av mobbing.» opnar for tilbakekall i tilfelle der personen etter ei konkret vurdering ikkje kan seiast å ha sterk til- Departementet har følgt opp vedtaket ved å gå knyting til Noreg. Barns statsborgarskap skal gjennom eksisterande ordningar for erstatning, ikkje tilbakekallast om barnet blir statslaust og oppreising og rettferdsvederlag og vurdert om ikkje på ein enkel måte kan få anna statsborgar- eksisterande ordningar dekkjer formålet. Det finst skap. I saker som gjeld barn, skal barnets beste ordningar som fangar opp dei mest alvorlege mob- vere eit grunnleggande omsyn. besakene. Skuleeigar kan bli erstatningsansvarleg Departementet meiner at vedtak nr. 651, etter reglane om arbeidsgivaransvar. I einskilde 9. mai 2017 er kvittert ut. tilfelle kan også valdsoffererstatning og rettferdsvederlag vere aktuelt, men mobbing fell som hovudregel utanfor desse ordningane. Departe- Vedtak nr. 671, 22. mai 2017 mentet vil greie ut nærare om det bør innførast ei Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- oppreisingsordning som skal gjelde særskilt for linga av Prop. 57 L (2016–2017) Endringer i opp- mobbesaker, og kome tilbake til Stortinget med læringslova og friskolelova (skolemiljø), jf. eit eventuelt forslag til ordning. Det overordna Innst. 302 L (2016–2017): målet for regjeringa er at færre elevar skal bli utsette for mobbing og krenkingar, og at skulane «Stortinget ber regjeringen utrede tidsfrister for skal oppfylle aktivitetsplikta si. Fylkesmannens behandling av meldinger og kla- Departementet vil kome tilbake til vedtaket ger i mobbesaker med sikte på å innføre dette.» overfor Stortinget på ein eigna måte.

Handhevingsordninga for skulemiljøsaker blei inn- ført hausten 2017, og antal melde saker til fylkes- Vedtak nr. 681, 23. mai 2017 mannen viser at mange elevar og foreldre har Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- brukt ordninga. Finansieringa er auka for å styrke linga av Dokument 8:43 S (2016–2017) Represen- kapasiteten hos fylkesmannen. For 2020 foreslår tantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lys- departementet å løyve 34 mill. kroner til ordninga. bakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Snorre Serigstad Departementet har gjort ei utgreiing av behovet for Valen og Kirsti Bergstø om profittfri barnehage, jf. tidsfristar for saksbehandlinga og innrettinga av Innst. 283 S (2016–2017): 46 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

«Stortinget ber regjeringen vurdere om barneha- kan regulere bruken av undervisningspersonale gers rett til etablering og utvidelse bør endres for som ikkje oppfyller tilsettingsvilkåra i opplærings- å ivareta mangfoldet av aktører, og komme til- lova, og andre tiltak for å auke statusen til læraryr- bake til Stortinget med dette på egnet måte.» ket. Departementet vil sjå nærare på spørsmålet Departementet viser til Forslag til endringer i bar- om å verne lærartittelen og dei andre tiltaka og nehageloven med forskrifter (ny regulering av pri- kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte. vate barnehager), som blei sendt ut på offentleg høyring 26. april 2019. I høyringsnotatets kapittel 3 har departementet vurdert om barneha- Vedtak nr. 897, 13. juni 2017 gars rett til etablering og utviding bør endrast for Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- å vareta eit mangfald av aktørar. Departementet linga av Dokument 8:112 S (2016–2017) Represen- har vurdert fleire moglege tiltak som kan gjere tantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Sig- det enklare for fleire aktørar å konkurrere om bjørn Toskedal, Line Henriette Hjemdal, Geir Jør- oppkjøp av eksisterande private barnehagar. Etter gen Bekkevold og Anders Tyvand om en stortings- ei samla vurdering meiner departementet at det melding om en styrket kulturskole for fremtiden, jf. ikkje er hensiktsmessig å innføre regulering av Innst. 448 S (2016–2017): kjøp og sal av private barnehagar. I høyringsnota- tet har departementet også vurdert å gjere det «Stortinget ber regjeringen legge fram en egen enklare å få tilskot til nye private barnehagar. stortingsmelding om en styrket kulturskole for Departementet viser til at det er argument som framtiden.» talar både for og imot ei slik regulering, og departementet ber om høyringsinstansanes syn på om Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018–2019) det bør bli enklare å få tilskot til nye private barne- Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjo- hagar, og kva terskel ein kommune skal ha for å nen 2017–2018, og Stortinget seier dette i avslå ein søknad om tilskot. Innst. 291 S (2018–2019): Hovudmålet med dei framlagde endringane er at regelverket skal vere betre tilpassa utviklinga i «Komiteen viser til vedtaket hvor regjeringen ble barnehagesektoren. Endringane skal legge til bedt om å fremlegge en egen melding om en styr- rette for eit mangfald av barnehagar med høg kva- ket kulturskole. Komiteen avventer meldingen litet. Dei skal sikre gode driftskår for ulike typar før vedtaket kan kvitteres ut.» barnehagar og barnehageeigarar, og sikre at offentlege tilskot og foreldrebetaling kjem barna Departementet har etter ei grundig vurdering til gode. bestemt at det er mest hensiktsmessig at kultur- Departementet legg til grunn at oppmodings- skule inngår som tema i den komande meldinga vedtaket er kvittert ut. om barne- og ungdomskultur. Meldinga har som mål å sjå dei ulike verkemidla innanfor feltet barne- og ungdomskultur i samanheng, for i enda Vedtak nr. 774, 7. juni 2017 større grad å kome barn og unge til gode. Kultur- Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- departementet og Kunnskapsdepartementet sam- linga av Dokument 8:96 S (2016–2017) Represen- arbeider om meldinga. tantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Trine Skei Grande og Sveinung Rotevatn om Lærerløftet 2.0, jf. Innst. 375 S (2016–2017): Vedtak nr. 900, 13. juni 2017 Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- «Stortinget ber regjeringen utrede om det er linga av Dokument 8:132 S (2016–2017) Represen- behov for å beskytte lærertittelen.» tantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lys- bakken og Karin Andersen om styrket spesialpeda- Departementet meiner at det framleis er behov gogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf. for eit lærarløft, og vil mellom anna vurdere ei ser- Innst. 446 S (2016–2017): tifiseringsordning for lærarar og mogleg vern av lærartittelen i løpet av perioden. Departementet «Stortinget ber regjeringen i samråd med sekto- viser også til merknaden frå Stortinget i ren se til at alle skoler skal ha tilgang på lærere Innst. 275 S (2017–2018) om korleis ein strengare med fordypning innen spesialpedagogikk.» 2019–2020 Prop. 1 S 47 Kunnskapsdepartementet

Regjeringa vil følge opp vedtak nr. 900, 13. juni Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft 2017 i den komande meldinga om tidleg innsats for god integrering: og inkluderande fellesskap som blir lagd fram for Stortinget hausten 2019, og vil kome tilbake med «Stortinget ber regjeringen om å vurdere å øke omtale i Prop. 1 S for 2021. karenstiden for mulighet til å fremme søknad om statsborgerskap ved straffbare handlinger.»

Vedtak nr. 901, 13. juni 2017 Regjeringa hadde i 2017 ute på høyring forslag om Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- auka karenstid for statsborgarskap ved straffbare linga av Dokument 8:132 S (2016–2017) Represen- handlingar. Oppmodingsvedtaket er under tantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lys- behandling. Departementet vil kome tilbake til bakken og Karin Andersen om styrket spesialpeda- Stortinget på høveleg måte. gogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf. Innst. 446 S (2016–2017): Vedtak nr. 480, 11. februar 2016 «Stortinget ber regjeringen sikre at alle elever Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- med behov for spesialundervisning får rett til linga av Dokument 8:146 S (2014–2015) Represen- opplæring av fagpersoner med godkjent relevant tantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Tin- utdanning.» gelstad Wøien, Torgeir Knag Fylkesnes og Jenny Klinge om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæ- Departementet vil følge opp vedtak nr. 901, ring i løpet av grunnskolen, jf. Innst. 155 S (2015– 13. juni 2017 i den komande meldinga om tidleg 2016): innsats og inkluderande fellesskap som blir lagd fram for Stortinget hausten 2019, og vil kome til- «Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak for å bake med omtale i Prop. 1 S for 2021. hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer i skolens regi.»

Vedtak nr. 903, 13. juni 2017 Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018–2019) Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjo- linga av Dokument 8:132 S (2016–2017) Represen- nen 2017–2018, og Stortinget seier dette i tantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lys- Innst. 291 S (2018–2019): bakken og Karin Andersen om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf. «Komiteen viser til at vedtaket gjelder tiltak for å Innst. 446 S (2016–2017): hjelpe minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer. Komiteen forutsetter at regjeringen «Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for kommer tilbake til Stortinget med forslag til kon- at alle elever med behov for spesialundervisning krete tiltak før vedtaket kvitteres ut.» får opplæring av fagpersoner med pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse.» Utdanningsdirektoratet har som oppfølging av oppdrag i tildelingsbrevet for 2018 innhenta kunn- Departementet vil følge opp vedtak nr. 903, skap om utfordringsbildet når det gjeld deltakinga 13. juni 2017 i den komande meldinga om tidleg til minoritetsspråklege elevar på overnattingsturar innsats og inkluderande fellesskap som blir lagd i regi av skulen. Deltaking på overnattingsturar er fram for Stortinget hausten 2019, og vil kome til- ei utfordring som gjeld fleire elevgrupper enn bake med omtale i Prop. 1 S for 2021. minoritetsspråklege. Støttemateriell til skulane må derfor bidra til å sikre deltaking for alle elevgrupper. Utdanningsdirektoratet vil derfor ta inn Vedtak frå 2015–2016-sesjonen råd om denne tematikken i generelle rettleiingar Vedtak nr. 439, pkt. 10, 12. januar 2016 om skule–heim-samarbeid. Dette generelle støtte- Departementet viser til oppmodingsvedtak materiellet vil bli gjort meir tilgjengeleg for mino- nr. 439, vedtakspunkt 10, 12. januar 2016, jf. Doku- ritetsspråklege foreldre, mellom anna gjennom ment 8:37 S (2015–2016) Representantforslag fra omsetjing til fleire språk. stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Departementet vil kome tilbake til vedtaket Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, overfor Stortinget på ein eigna måte. 48 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

registrert hos dei kurdiske sjølvstyrestyresmak- Vedtak nr. 505, 1. mars 2016 tene (KRG). Irakarar som opphavleg er frå ein by Departementet viser til oppmodingsvedtak utanfor det kurdiske sjølvstyreområdet, men er nr. 505, 1. mars 2016, gjort i samband med folkeregistrerte i KRG, er også omfatta. Både ira- behandlinga av Dokument 8:142 S (2014–2015) karar som tidlegare har fått avslag på søknad om Representantforslag fra stortingsrepresentantene statsborgarskap, og irakarar som enno ikkje har Truls Wickholm, Åsmund Aukrust, Marit Nybakk, søkt om statsborgarskap, er omfatta av program- Marianne Aasen, Eirik Sivertsen og Stine Renate met. Programmet er tidsavgrensa, og søknad om Håheim om et identitetsavklaringsprogram for ira- å få delta må fremjast innan 31. desember 2019. kere i Norge, jf. Innst. 157 S (2015–2016): UDI kan vurdere å forlenge fristen ved behov. I samsvar med dei føringane Stortinget har gitt «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til for deltaking i identitetsavklaringsprogrammet, jf. Stortinget med forslag om et tidsavgrenset identi- Innst. 157 S (2015–2016), får irakarar som er tetsavklaringsprogram for irakiske statsborgere omfatta av programmet og får verifisert identite- som har fått avslag på søknad om norsk statsbor- ten sin som riktig, godskrive butid som er oppar- gerskap på grunnlag av manglende dokumentert beidd på uriktig identitet. Dette inneber at det identitet. Forslaget omfatter de saker hvor UDI ikkje skal fattast vedtak om tilbakekall av opp- ikke har lagt identitet til grunn som dokumen- haldsløyve eller utvising åleine på grunn av at det tert, men likevel innvilget oppholdstillatelse.» er framlagt uriktige opplysningar om identitet i desse tilfella, jf. instruksen til Justis- og bered- Departementet har arbeidd med fleire moglege skapsdepartementet GI-01/2019 Tidsavgrenset løysingar på Stortingets vedtak. Det har vore identitetsavklaringsprogram for irakiske statsbor- utfordrande å finne verifiseringsløysingar som gere – praktisering av utlendingsloven § 63 (tilbake- ikkje senkar kravet til klarlagd identitet i statsbor- kall) og § 66 (utvisning). garlova, og som har kapasitet til å verifisere eit I retningslinje av 1.12.2008 (RA 05–370) større omfang saker. Hausten 2017 og våren 2018 uttalar Riksadvokaten på generelt grunnlag at det gjennomførte Utlendingsdirektoratet (UDI) i sam- bør reagerast med straff, i tillegg til ein forvalt- arbeid med Politiets utlendingseining (PU) på ningsmessig reaksjon, når utlendingar nyttar urik- oppdrag frå departementet eit vellykka pilotpro- tig identitet eller falske reisedokument. Det er opp sjekt. Verifiseringa blei effektivt gjennomført og til riksadvokaten og påtalemakta å vurdere om heldt den kvaliteten som UDI krev for å kunna personar som eventuelt har gjort seg skuldige i legge verifiseringane til grunn for vurderinga si av straffbare handlingar, skal straffeforfølgast. Riks- om ein identitet er klarlagd, jf. statsborgarlova § 7 advokaten har likevel i brev av 21. mars 2019 til første ledd bokstav a. På denne bakgrunnen bad statsadvokatane og politimeistrane i landet pålagt departementet UDI om å setje i verk eit tidsav- påtalemakta å vurdere om dei skal la vere å straf- grensa identitetsavklaringsprogram for irakarar feforfølge deltakarar i programmet i medhald av som er omfatta av Stortingets vedtak 505 frå straffeprosesslova § 62a anna ledd for eventuelle 1. mai 2019 (F-03–19 Igangsettelse av eit tidsav- brot av straffelova §§ 361, 362, 363 og 365. grenset identitetsavklaringsprogram for irakiske Søkarar som ikkje fyller resten av vilkåra for statsborgere – instruks om skjønnsutøving og priori- statsborgarskap etter verifisering, vil få avslag på tering av saker). søknaden om statsborgarskap. Ei positiv verifise- ID-avklaringsprogrammet omfattar personar ring vil uavhengig av utfallet av søknaden om som har fått innvilga opphaldsløyve eller fornya norsk statsborgarskap innebere at identiteten til eit opphaldsløyve innan 31. desember 2010, sjølv søkaren er å anse som klarlagd, jf. statsborgarlova om utlendingsmyndigheitene var kjende med at § 7 første ledd bokstav a. det var tvil om identiteten. Programmet omfattar Departementet meiner at vedtak nr. 505, ikkje personar som har gitt uriktige opplysningar 1. mars 2016 er kvittert ut. om nasjonaliteten sin. Norske styresmakter gjer ikkje verifisering i tilfelle der det kan medføre risiko for han det gjeld. Personar som har løyve i Vedtak nr. 788, 7. juni 2016 Noreg på bakgrunn av behov for vern, er derfor Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- ikkje omfatta av programmet. linga av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barne- Det er ein føresetnad at ein kjem frå det kur- hageloven (tilsyn m.m.), jf. Innst. 344 L (2015– diske sjølvstyreområdet eller Kirkuk, og er folke- 2016): 2019–2020 Prop. 1 S 49 Kunnskapsdepartementet

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommu- fylkesmannen å føre tilsyn. Av dei 59 sakene gjaldt nenes tilsynsansvar evalueres i løpet av en toår- 44 saker innhaldet i barnehagen, miljø og samar- speriode, for å sikre at det fortsatt er en positiv beid. Dei andre sakene gjaldt andre forhold, til utvikling. Videre forutsettes resultatet fremlagt dømes fysiske forhold i barnehagen. I årsrappor- for Stortinget på egnet måte.» teringa for 2018 melder fylkesmennene at dei gjennomførte tre tilsyn direkte med barnehagar. Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018–2019) Dette talet inkluderer ikkje tilsyn som er starta, Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjo- men der mellombels rapport ikkje er send ut. I eit nen 2017–2018, og Stortinget seier dette i av dei tre tilsyna blei det ikkje funne brot på regel- Innst. 291 S (2018–2019): verket. I rapporten som er omtala over, skriv direktoratet at det låge talet betyr at fylkesman- «Komiteen viser til vedtakets ordlyd hvoretter nen tek på alvor at heimelen berre skal bli brukt i resultatene av en evaluering skulle fremlegges for særlege tilfelle. Direktoratet viser til at effekten av Stortinget på egnet måte, men har ikke funnet heimelen ikkje kan bli målt åleine gjennom talet belegg for at det har skjedd. Komiteen avventer på dei tilsyna som er gjennomførte. Direktoratet ytterligere dokumentasjon før vedtaket kan kvit- vurderer at heimelen gir høve til ekstra rettleiing teres ut.» og oppfølging av barnehagestyresmaktene som fører til at saker kan bli løyste utan at fylkesman- Tilsyn er kontroll med at barnehagane følger nen opnar tilsyn. Direktoratet vurderer at heime- regelverket, og er eit viktig verkemiddel for å gi len har medverka til å styrke rettstryggleiken for alle barn eit barnehagetilbod i tråd med lova. barnehagebarn og foreldra deira. Heimelen fun- Hausten 2018 leverte Utdanningsdirektoratet ein gerer også som eit kompetansehevande tiltak for rapport til Kunnskapsdepartementet med ei vur- barnehagestyresmakten. dering av tilsynsansvaret til kommunane og bru- Kunnskapsdepartementet sende våren 2019 ut ken av heimelen for fylkesmannen til å føre tilsyn på høyring eit forslag om å flytte ansvaret for det med einskildbarnehagar. Av rapporten går det økonomiske tilsynet med private barnehagar frå fram at dei fleste kommunane har fått auka kom- kommunen til nasjonalt nivå. Økonomisk tilsyn petanse om regelverket gjennom tilsyn og rettlei- med private barnehagar er ei særleg spesialisert ing frå fylkesmannen og andre initiativ. Rapporten og kompleks oppgåve. Departementet meiner det avdekte samtidig at det er variasjonar mellom ikkje er å vente at alle kommunane i landet har til- kommunar. Det er særleg i samband med bruken strekkeleg kapasitet og kompetanse til å handtere av risikovurdering som grunnlag for tilsyn at denne oppgåva. Forslaget inneber at ansvaret for nokre kommunar har utfordringar. Det vil seie at tilsyn med anna regelverk, som ikkje gjeld øko- dei ikkje bruker den informasjonen dei har om nomi, blir i kommunen. Dette er ei oppgåve kom- barnehagane, til å gjere risikovurderingar. Det munen framleis skal ha kompetanse til å handtere. kjem òg fram at dei ikkje i god nok grad vurderer Føresegnene om grunnbemanning og pedagogisk behovet for å bruke rettleiing og tilsyn som verke- bemanning, at barnehagen sitt arbeid er tilstrek- middel for å følge regelverket. keleg og kvalifisert planlagt, og andre forhold som Heimelen som gir fylkesmannen høve til å føre er konkretiserte i rammeplanen for barnehagar, tilsyn med einskildbarnehagar i særlege tilfelle, er sentralt. Tilsyn med kvalitet og innhald i barne- tredde i kraft 1. august 2016. I rapporten frå direk- hagetilbodet er ei oppgåve som i større grad enn toratet går det fram at fylkesmannen gjennom- økonomitilsynet krev innsikt i lokale forhold og førte fire tilsyn i perioden frå lova tredde i kraft, prioriteringar. Slike tilsyn baserer seg i større og fram til 15. mai 2018, medan to tilsyn blei starta grad på stadlege tilsyn og kjennskap til den aktu- opp. Tema for tilsyna spenner relativt vidt: til rette- elle barnehagen det blir ført tilsyn med, og kan legging for barn som treng ekstra stønad, sikring derfor best utførast av den einskilde kommunen. av eit trygt og godt barnehagemiljø, medverking Det er gjennomført fleire tiltak for å gi kom- for barn og foreldre, bemanning og pedagogisk munen auka kompetanse til å føre tilsyn med kva- rettleiing og bruk av offentlege tilskot og foreldre- litet. Utdanningsdirektoratet har hatt ei eiga sat- betaling. Det kjem òg fram at fylkesmannen vur- sing der temaet for tilsynet til fylkesmennene med derte å føre tilsyn direkte i 59 tilfelle, men av ulike kommunen som barnehagestyresmakt har vore årsaker ikkje starta. I 35 av tilfella blei det vurdert kommunen sine risikovurderingar, rettleiing og at barnehagestyresmakta hadde følgt opp saka tilsyn etter barnehagelova §§ 8 og 16. Direktoratet godt nok, I ti av sakene blei det funne ei anna løys- har lagt til rette for at kommunane på eige initiativ ing, og i 14 av sakene var det framleis aktuelt for kan ta i bruk rettleiingsmateriale om temaet gjen- 50 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet nom eit elektroniske verktøy og ein rettleiar på hageloven (tilsyn m.m.), jf. Innst. 344 L (2015– nettsidene til direktoratet. Rolla til barnehagesty- 2016): resmaktene og oppgåva med å gjere risikovurderingar, gi rettleiing og å føre tilsyn har vore tema «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til på samlingar som fylkesmennene har gjennom- Stortinget med en sak som klargjør hjemmels- ført for nesten alle kommunar i landet. Departe- grunnlaget for innsamling, oppbevaring og bruk mentet har merka seg at Utdanningsdirektoratet av personopplysninger. Det understrekes at det vurderer at det har vore ei positiv utvikling når det ikke skal legges til rette for mer dokumentasjon, gjeld tilsynskompetanse i kommunane, sjølv om kartlegging og måling av det enkelte barn.» det framleis er utfordringar. Departementet har òg merka seg at direktoratet vurderer at fylkes- Den nye personopplysningslova, som gjennomfø- mannen sitt høve til å føre tilsyn med einskildbar- rer forordning (EU) nr. 2016/679 (generell per- nehagar i særlege tilfelle ser ut til å fungere etter sonvernforordning) i Noreg, tredde i kraft 20. juli intensjonen, og at heimelen har ført til større rett- 2018. Departementet er i gang med det oppføl- stryggleik for barnhagebarn og foreldra deira. gande lovarbeidet, og vil i det vidare arbeidet vur- Departementet meiner at vedtak nr. 788, dere korleis reglane for innsamling, oppbevaring 7. juni 2016, med dette er utkvittert. Sjå også og bruk av personopplysningar om barn i barne- omtalen av vedtak nr. 805, 31. mai 2018. hagar bør vere for å vareta både personvernet til barnet og kravet om at barnehagen skal gi eit til- rettelagt barnehagetilbod for det einskilde barnet. Vedtak nr. 789, 7. juni 2016 Etter planen skal eventuelle forslag til lov- Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- endringar sendast ut på alminneleg høyring i løpet linga av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barne- av våren 2020. hageloven (tilsyn m.m.), jf. Innst. 344 L (2015– Departementet vil kome tilbake til vedtak 2016): nr. 791, 7. juni 2016 overfor Stortinget på ein eigna måte. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til ny § 2 første ledd i barnehageloven som ivaretar et eventuelt behov for Vedtak nr. 792, 7. juni 2016 lovhjemling av barnehagens behandling av per- Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- sonopplysninger, men som på ingen måte legger linga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og til rette for mer dokumentasjon, kartlegging og læring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S måling av det enkelte barn.» (2015–2016):

Den nye personopplysningslova, som gjennomfø- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om rer forordning (EU) nr. 2016/679 (generell per- egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og lærings- sonvernforordning) i Noreg, tredde i kraft 20. juli miljø, jf. opplæringsloven § 9a.» 2018. Departementet er i gang med det oppføl- gande lovarbeidet, og vil i det vidare arbeidet vur- Departementet har sett i gang eit eige lovarbeid dere korleis reglane for innsamling, oppbevaring om psykososialt barnehagemiljø og har sendt eit og bruk av personopplysningar om barn i barne- forslag til endringar i barnehageloven ut på høy- hagar bør vere for å vareta både personvernet til ring i august 2019. Departementet vil kome til- barnet og kravet om at barnehagen skal gi eit tilbake til Stortinget med ein lovproposisjon våren rettelagt barnehagetilbod for det einskilde barnet. 2020. Etter planen skal eventuelle forslag til lov- endringar sendast ut på alminneleg høyring i løpet av våren 2020. Vedtak nr. 796, 7. juni 2016 Departementet vil kome tilbake til vedtak Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- nr. 789, 7. juni 2016 overfor Stortinget på ein eigna linga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og måte. læring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S (2015–2016):

Vedtak nr. 791, 7. juni 2016 «Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte linga av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barne- i offentlige og private barnehager behersker 2019–2020 Prop. 1 S 51 Kunnskapsdepartementet

norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager læring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S behersker samisk språk.» (2015–2016):

Departementet viser til omtale i Prop. 1 S (2018– «Stortinget ber regjeringen sikre tiltak som kan 2019) om den delen av vedtaket som gjeld norsk rekruttere flere menn til å arbeide i barnehage- språk, og at denne delen er kvittert ut gjennom ei sektoren.» lovendring som tredde i kraft 1. august 2018, jf. barnehagelova § 18a. Når det gjeld den delen av I Granavolden-plattforma seier regjeringa at ho vil vedtaket som gjeld samisk språk, heng dette styrke rekrutteringa av menn til barnehagane og saman med oppfølginga av NOU 2016: 18 Hjerte- at ho vil fremje ein strategi for å bidra til ein meir språket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for likestilt utdannings- og arbeidsmarknad. Kunn- samiske språk. Departementet er i gang med opp- skapsdepartementet har bestilt rapporten Rekrut- følginga av utgreiinga, og vil som ein del av dette tering av menn i grunnskolelærerutdanning frå arbeidet også vurdere spørsmålet om samisk- Senter for profesjonsstudier ved OsloMet – stor- språkleg kompetanse i samiske barnehagar. byuniversitetet. Rapporten blir etter planen publi- Regjeringa er oppteken av eit godt opplærings- sert hausten 2019, og omfattar mellom anna svar tilbod for samiske barn og unge. Kommunal- og frå spørjeundersøkingar retta mot både mannlege moderniseringsdepartementet la 21. juni 2019 lærarstudentar og elevar i siste året på vidaregå- fram Meld. St. 31 (2018–2019) Samisk språk, kul- ande skule. Resultata er interessante for å få fram tur og samfunnsliv. I meldinga peikar regjeringa kva som ligg til grunn for at unge menn i dag ikkje på at mangelen på samiskspråklege tilsette er den tek ei lærarutdanning. Det seier òg noko om kor- største utfordringa for å styrke og utvikle samisk leis og kva tid ein kan setje inn tiltak for at fleire språk og identitet i barnehage og skule. Auka menn skal finne det attraktivt å vere lærar for dei rekruttering til arbeid i barnehage og skule er vik- yngste barna. Kunnskapsdepartementet skal tig for å sikre at samiske barn og unge får rettene følge opp rapporten, noko som vil ha relevans sine varetekne. Dette er eit langsiktig arbeid som også for vurdering av tiltak for å auke rekrutte- òg heng saman med det generelle rekrutterings- ringa av menn til barnehagelærarutdanninga. arbeidet for å få oppfylt pedagognorma og beman- Viktige funn er følgande: ningsnorma i barnehagane. Arbeidet krev samar- – Studentane knyter negative opplevingar til det beid mellom fleire partar, og departementet legg å høyre til det underrepresenterte kjønnet i opp til ein god prosess med Sametinget og andre utdanninga, men fagleg og sosial integrering aktørar. Løyvinga til Sametinget blei auka med ser ut til å motverke fråfall i studietida. Praksis 5 mill. kroner frå 2017 for å styrke kvaliteten i bar- kan motivere til å utjamne kjønnsforskjellane, nehagen. Det er også viktig at kommunane blir og mannlege studentar har ofte erfaring med å flinkare til å rekruttere fleire tilsette med relevant arbeide med barn frå tidlegare. kompetanse i barnehagane. Samisk høgskole har – Elevar i vidaregåande skule oppgir altruistisk fått midlar øyremerkt for rekruttering til samisk (indre) motivasjon som ein viktig motivasjons- utdanning, men det er ikkje nok kvalifiserte søka- faktor for læraryrket for både jenter og gutar. rar til å fylle alle ledige plassar. Som eit tiltak for å Låg lønn er ei viktig årsak til at gutar ikkje vil få fleire samiske studentar på barnehagelærarut- bli lærar. danninga (BLU), får kandidatar som har teke – Funna tyder på ein samanheng mellom det at minst 60 studiepoeng i samisk språk i tillegg til gutar har erfaring med å jobbe med barn, og BLU, sletta 50 000 kroner av studielånet sitt. Nord tendensen til å velje lærarutdanning. Derfor er universitet planlegg å starte ei arbeidsplassbasert prosjektet «Leikeressurs», som ein del kom- sør- og lulesamisk barnehagelærarutdanning frå munar har praktisert, særleg interessant. Der 2020. har gutar i ungdomsskulen fått tilbod om Departementet vil kome tilbake til den delen ekstrajobb i barnehage. Siktemålet er at dei av vedtaket som gjeld samisk språk, overfor Stor- skal få erfaring som kan motivere dei til å velje tinget på ein eigna måte. å arbeide med barn seinare, og dermed auke sjansen for at dei tek ei lærarutdanning.

Vedtak nr. 800, 7. juni 2016 Tiltaket «Leikeressurs» er òg omtala i strategien Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert linga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og strategi for kompetanse og rekruttering 2018– 2022. Det er barnehageeigarane som har ansvaret 52 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet for og moglegheita til å vareta likestillingsper- skot til haldningsskapande og førebyggande spektivet i rekrutteringa av tilsette i barnehagane, arbeid i regi av organisasjonar. noko som blir understreka i strategien. Østlands- Med verking frå 1. november 2018 er utlen- forskning, Dronning Mauds Minne Høgskole for dingslova § 53 endra, slik at mishandling frå andre barnehagelærerutdanning og Likestillingssente- medlemmar i husstanden enn samlivspartnaren, ret har saman publisert Ressurshefte for å rekrut- og frå svigerfamilie som ikkje er del av husstan- tere og beholde menn i barnehagen. «Leikeressurs» den, også kan gi grunnlag for opphald på sjølv- som tiltak, som er tilgjengeleg for alle barnehagar stendig grunnlag. på nettet. Departementet legg til grunn at vedtaket er Kunnskapsdepartementet er i dialog med Kul- kvittert ut. turdepartementet om tiltak for likestilte utdanningsval, der også tiltak retta mot barnehagelær- arutdanninga inngår. Kulturdepartementet via Oppmodingsvedtak under forskings- og høgare Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utlyst utdanningsministeren prosjektet Utredning om rekruttering av menn til Vedtak frå 2018–2019-sesjonen helse- og omsorgssektoren, med frist 23. august 2019. Størrelsen på utlysinga er 1 mill. kroner, og Vedtak nr. 70, 3. desember 2018 tidsramma er sju månader. Formålet med oppdra- Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- get er å gjennomføre ei utgreiing om korleis ein linga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 2 S kan auke andelen menn i helse- og omsorgssekto- (2018–2019): ren og få meir kunnskap om kva som påverkar menns haldningar til å gå inn i kvinnedominerte «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med yrke. Dette er relevant også for barnehagelærar- statsbudsjettet for 2020 gi en helhetlig vurdering utdanninga, og Kunnskapsdepartementet vil følge av støtteordningene for studenter med barn, her- med på prosjektet. under vurdere forholdet til tilgrensende ordnin- Departementet vil kome tilbake til vedtaket ger som foreldrepenger.» overfor Stortinget på ein eigna måte. Støtteordningane i Lånekassen inneheld fleire element som skal gi studentforeldre gode vilkår for å Vedtak nr. 853, 10. juni 2016 kunne gjennomføre utdanning. Mellom anna får Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- dei som forsørger barn under 16 år, eit tillegg i linga av Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlen- livsopphaldsstøtta på 1 717 kroner per månad per dingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L barn (ved fleire enn to barn er satsen 1 118 kroner (2015–2016). per månad for barn nr. 3, etc.). Denne tilleggs- støtta blir gitt som stipend, men stipendet er «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til behovsprøvd og kan i ettertid bli omgjort til lån Stortinget med ytterligere forslag om tiltak mot dersom inntekta eller formuen er over visse gren- tvangsekteskap etter at saken er utfyllende belyst ser. faglig gjennom faktisk dokumentasjon og Dersom barn under tolv år blir langvarig forskning.» sjuke, kan studentforeldre òg ha rett til å få heile støttebeløpet for ein periode på opptil fire og ein Regjeringa har bidrege til meir dokumentasjon og halv månad omgjort til stipend. forsking gjennom tiltak i handlingsplanen Retten Når det gjeld nybakte studentforeldre, finst til å bestemme over eget liv – handlingsplan mot det ei foreldrestipendordning som på sett og vis tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial speglar foreldrepengeordninga i NAV. Ordninga kontroll 2017–2020. Norsk kompetansesenter for inneber at mor vil få heile støtta som stipend i ein vold og traumatisk stress (NKVTS) og Velferds- periode på inntil 49 veker. For far er perioden forskningsinstituttet NOVA har fått 6 mill. kroner maksimum 40 veker. Foreldra kan ikkje få forel- årleg i perioden 2017–19 over kap. 291, post 21 til drestipend samtidig. Det er ingen krav om studie- forsking om tema i handlingsplanen. Departemen- progresjon i foreldrestipendperioden sidan mei- tet fremja i Prop. 1 S (2018–19) forslag for Stortin- ninga er at ein skal kunne bruke all disponibel tid get om tiltak for å styrke det førebyggande arbei- på å vere saman med barnet, og foreldrestipendet det mot tvangsekteskap, mellom anna ved å auka blir ikkje behovsprøvd. Stipendet blir likevel til ein talet på minoritetsrådgivarar i skulen og å auka til- viss grad samordna med foreldrepengar, då regelverket seier at ein ikkje kan få foreldrestipend der- 2019–2020 Prop. 1 S 53 Kunnskapsdepartementet som den andre forelderen samtidig får full forel- NORPART er foreslått styrkt frå 40,3 til 54,7 mill. drepengeyting frå NAV. kroner i 2020 over budsjettet til Kunnskapsdepar- Nybakte studentforeldre er også unnatekne tementet. Programmet blir i tillegg foreslått utvida frå dei ordinære reglane om total støttetidsramme ytterlegare med 15 mill. kroner over budsjettet til og stans i støtte ved monaleg forseinking i studie- Utanriksdepartementet. Som ledd i styrkinga av progresjonen. NORPART foreslår regjeringa at programmet inn- Departementet meiner at dei eksisterande anfor visse rammer kan dekke heil grad i Noreg ordningane for studentar med barn jamt over er for studentar frå det globale sør. Programmet skal gode. Det kan likevel hende at personar i denne samstundes jobbe for å sikre at studentane drar gruppa i ein del høve kan ha behov for livsopp- tilbake til heimlandet etter studiane i Noreg. haldsfinansiering utover det som blir tilbydd i dag, Kunnskapsdepartementet meiner at vedtaket og departementet foreslår derfor å gi tilbod om til- med dette er følgt opp. leggslån til studentar og elevar over 18 år som for- sørger barn under 16 år, frå undervisningsåret 2020–21. Sjå under programkategori 07.80 Utdan- Vedtak nr. 199, 12. desember 2018 ningsstøtte for meir om dette. Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- Departementet ser også at personar som får linga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 12 S barn kort tid etter at dei har fullført ei utdanning, (2018–2019): kan kome uheldig ut slik regelverket er innretta i dag. I nokre tilfelle vil desse verken ha rett til for- «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med foreldrestipend frå Lånekassen eller ha rokke å tene deling av midler til regionale forskningsfond i opp rett til foreldrepengar frå NAV. På denne bak- statsbudsjettet for 2019 legge til grunn samme grunnen foreslår departementet å utvide forel- antall fylker som ved forrige tildeling, slik at drestipendordninga, slik at personar som får barn Trøndelag ikke kommer uforholdsmessig skjevt opptil sju månader etter at dei har avlagd ein grad ut.» i høgare utdanning eller fagskuleutdanning, får rett til dette stipendet frå undervisningsåret 2020– I tildelinga av midlar til dei regionale forskings- 21. Sjå under programkategori 07.80 Utdannings- fonda for 2019 har Kunnskapsdepartementet lagt støtte for meir om dette. til grunn det same talet på fylke per fondsregion Departementet meiner at vedtaket med dette som ved sist tildeling. Fondsregion Midt-Noreg er følgt opp. (Trøndelag og Møre og Romsdal) blei såleis tildelt 4 mill. kroner meir enn departementet foreslo i Prop. 1 S (2018–2019). Departementet meiner at Vedtak nr. 198, 12. desember 2018 vedtaket med dette er følgt opp. Oppmodingsvedtak gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 12 S Tabell 3.2 Fordeling av midlane til regionale (2018–2019): forskingsfond i statsbudsjettet for 2019 i tilskotsbrev av 18. januar 2019 «Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av gjennomførte evalueringer og i forbindelse med (i 1 000 kr) den varslede stortingsmeldingen om internasjo- Fondsregion Beløp nal studentmobilitet, komme tilbake til Stortin- get med forslag til hvordan studiemulighetene i Nord-Noreg 30 895 Norge kan forbedres for studenter fra det globale Midt-Noreg 25 671 sør gjennom en styrking av NORPART-programmet.» Innlandet 15 521 Hovudstaden 30 326 Partnarskapsprogram for globalt akademisk samarbeid (NORPART) skal støtte samarbeid mellom Oslofjordfondet 34 757 norske institusjonar og institusjonar i sør, og stu- Agder 14 156 dentmobilitet skal vere eit element i programmet. Direktoratet for internasjonalisering og kvalitets- Vestlandet 31 929 utvikling i høgare utdanning forvaltar ordninga. Totalt 183 255 54 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

registrert nokre innspel om at eit slikt tilbod Vedtak frå 2017–2018-sesjonen burde opprettast. Vedtak nr. 379, 19. desember 2017 Kunnskapsdepartementet viser til at universi- Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- teta og høgskulane har ansvar for å følge opp dei linga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 12 S nasjonale sektormåla, der eitt av måla er god til- (2017–2018) og Innst. 291 S (2018–2019): gang til utdanning, og dei skal setje eigne mål for verksemda og sine eigne styringsparametrar for «Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for måloppnåinga si. Institusjonane har i tråd med en masterutdanning innen luftfart ved neste pri- dette eit ansvar for å dimensjonere studietilboda oritering av studieplasser innen universitets- og sine innanfor gjeldande rammeløyvingar. Regje- høyskolesektoren.» ringa vil i den samanhengen peike på at ein institusjon kan opprette ei masterutdanning innanfor I 2014 utarbeidde ei arbeidsgruppe ved Universi- luftfart innanfor den gjeldande ramma si. Institu- tetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (UiT) sjonane kan òg søke om bidragsfinansiering frå med deltakarar frå hovudaktørane i norsk luftfart næringsliv eller andre kjelder. Eventuell auka til- ein kravspesifikasjon til eit mastergradsprogram i deling for å finansiere slike studieplassar må vur- luftfartsvitskap. I 2016 starta UiT opp eit tilbod derast i framtidige statsbudsjett. Departementet med emne i luftfart på masternivå for 20 studen- meiner vedtaket er følgt opp. tar, over to år. UiT har til budsjetta for 2018, 2019 og 2020 foreslått finansiering av 20 plassar i mas- Vedtak nr. 381, 19. desember 2017 terutdanning i luftfart i kategori A som eitt av fleire forslag om auka løyving. Viss ein legg til Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- grunn årleg opptak til 20 plassar i kategori A, er linga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 12 S provenyverknaden 2,8 mill. kroner i 2020 og (2017–2018): 18,8 mill. kroner i 2024 når plassane er trappa opp med løpande opptak av nye kull. Tala inkluderer «Stortinget ber regjeringen evaluere konsekven- stipend og rentestøtte frå Lånekassen. sene av utfasingen av kvoteordningen for uten- I eit innspel frå NHO Luftfart til utdannings- og landsstudenter og komme tilbake til Stortinget forskingskomiteen på Stortinget i 2016 peikar dei på egnet måte i løpet av 2018.» på at det er etablert ei pilotutdanning på bachelor- nivå med gode kandidatar som er etterspurde i I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdeparte- arbeidsmarknaden. Vidare peikar dei på at det er mentet samanfatta departementet resultata av ei viktig å vidareutvikle eit sterkt kompetansemiljø evaluering gjennomført av Direktoratet for inter- ved UiT og forsterke fagmiljøet, og dermed òg nasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare bidra til å styrke norsk luftfart si konkurranse- utdanning (Diku) i samarbeid med analysebyrået kraft. I innspelet heiter det at utdanninga vil bli eit Ideas2evidence. Evalueringsrapporten blei publi- unikt tilbod i Noreg og Norden. I 2017 uttala sert av Diku i oktober 2018 (Evaluering av avvik- Nord-Troms regionråd mellom anna at luftfart er lingen av Kvoteordningen, Diku rapportserie 02/ ei av dei viktigaste transportformene i nordom- 2018). Departementet meiner at vedtaket med råda, og at han skal vere verdsleiande på å ope- dette er følgt opp. Saka blir behandla vidare i sam- rere i arktiske strøk. Regionrådet peika på at dei band med vedtak nr. 198, 12. desember 2018. Sjå var opptekne av å styrke den nasjonale kompetan- omtale av dette vedtaket for forslag om styrking sen som er unik for nordområda, samstundes som av NORPART-programmet i 2020. etablering av eit slikt masterstudium ville styrke Bardufoss som eit senter for flykompetanse og Vedtak nr. 520, 1. mars 2018 tekniske flyfag. For å vurdere det nasjonale behovet for ei mas- Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- terutdanning innanfor luftfart har Kunnskapsde- linga av Dokument 8:48 S (2017–2018) Represen- partementet kontakta Samferdselsdepartemen- tantforslag fra stortingsrepresentantene Martin tet. Samferdselsdepartementet opplyser at dei Henriksen, Jette F. Christensen, Torstein Tvedt Sol- ikkje har fått innspel eller signal frå bransjen om berg og Nina Sandberg om studentombud, jf. at det er eit stort nasjonalt behov for eit master- Innst. 122 S (2017–2018): gradstilbod. Luftfartstilsynet har heller ikkje «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovendring som 2019–2020 Prop. 1 S 55 Kunnskapsdepartementet

pålegger alle høyere utdanningsinstitusjoner å som utøvar, og PPU. Dei same omsyna gjeld ikkje etablere et studentombud, enten alene eller i sam- generelt for lærarar i praktiske og estetiske fag arbeid med andre institusjoner.» som ikkje kombinerer læraryrket med ein utøvande karriere i same grad. Stortinget vedtok i 2019 endringar i fagskulelova I høyringa til forskriftsendringa uttala fleire og universitets- og høgskulelova som pålegg styra instansar at det i utgangspunktet måtte vere same ved institusjonane å sørge for at alle studentane krav for å undervise i praktiske og estetiske fag har tilgang til eit studentombod, jf. Innst. 299 L som i andre fag. Det blei uttrykt skepsis til å (2018–2019) og Prop. 89 L (2018–2019). formalisere A- og B-lag blant lærarar, med for- Departementet meiner at vedtaket med dette er skjellar i formell kompetanse og lønn, og det blei følgt opp. presisert at behovet for høg kompetanse for læra- rar i praktiske og estetiske fag er like stort som i andre fag. Etter tidlegare høyringar har eit unntak Vedtak nr. 553, 20. mars 2018 frå masterkravet for kandidatar med bachelorgrad Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- i idrettsfag blitt fjerna etter råd frå fagmiljøa, av linga av Dokument 8:95 S (2017–2018) Represen- nettopp desse grunnane. Samtidig uttala fleire tantforslag fra stortingsrepresentantene Martin instansar i høyringa at ein kunne vere tent med eit Henriksen, Leif Audun Sande, Torstein Tvedt Sol- unntak frå kravet om mastergrad i ein overgangs- berg og Nina Sandberg om å innføre den praktiske periode for kandidatar med bachelor i praktiske skolesekken for elever i barne- og ungdomsskolene, og estetiske fag. jf. Innst. 179 S (2017–2018): Med det mellombelse unntaket til 2025 vil det kunne bli utdanna mange lærarar i desse faga. «Stortinget ber regjeringen sikre at bachelor i Søkarar som enno ikkje har mastergrad, har tid til praktiske og estetiske fag (180 studiepoeng) kva- å ta dette før unntaket frå opptakskravet går ut i lifiserer for opptak til praktisk-pedagogisk utdan- 2025. Departementet meiner at vedtaket med ning (PPU).» dette er følgt opp.

Departementet følgte opp oppmodingsvedtaket gjennom endringar i forskrift om rammeplan for Vedtak nr. 887, 11. juni 2018 praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) hausten Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- 2019. Etter dette kan søkarar med bachelor i prak- linga av Dokument 8:196 S (2017–2018) Represen- tiske og estetiske fag, og karakter C ifrå bachelor- tantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fred- graden, bli tekne opp til PPU inntil 2025. Søkarar rik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Knut Arild Hareide med bachelor i utøvande og skapande kunstfag og Steinar Reiten om å gi bibelskoleelever to tilleggs- har kunna bli tekne opp til PPU sidan forskrifta poeng, jf. Innst. 387 S (2017–2018): om rammeplan for PPU blei fastsett i 2015 med krav om mastergrad for opptak. «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennom- Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser i gang av dagens regelverk for rangering av søkere Innst. 291 S (2018–2019) til at medlemmane i til høyere utdanning, inkludert utdanning som i utdannings- og forskingskomiteen frå Arbeidar- dag ikke gir poeng, og komme tilbake til Stortin- partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti get på egnet måte.» meiner at vedtaket ikkje er følgt opp, sidan kandidatar med bachelor i praktiske og estetiske fag Kunnskapsdepartementet har starta arbeidet med utanom dei utøvande og skapande kunstfaga ein heilskapleg gjennomgang av regelverket for berre kan bli tekne opp til PPU inntil 2025. Dei rangering, inkludert alle kvotar og tilleggspoeng i kunne ikkje sjå faglege grunnar til at unntaket for systemet for opptak. Som eit ledd i gjennomgan- utøvande og skapande kunstfag ikkje skulle gjelde gen har departementet gitt Nordisk institutt for tilsvarande for kandidatar med bachelor i prak- studier av innovasjon, forskning og utdanning tiske og estetiske fag. (NIFU) i oppdrag å evaluere rangeringsregelver- Unntaket frå kravet om mastergrad for opptak ket. Evalueringa skal vere ferdig i starten av 2020. til PPU er retta mot dei som vil ha ein karriere Eventuelle endringar i regelverket vil tidlegast bli som utøvande eller skapande kunstnarar, og sam- fastsette i forskrift hausten 2020 og kan såleis tid- stundes arbeide med til dømes instrumentopplæ- legast få effekt for opptaket til studieåret 2021–22. ring for barn i kulturskulen, eller som lærar i Regjeringa vil kome tilbake til vedtaket overfor grunnopplæringa. Dette krev tung kompetanse Stortinget på ein eigna måte. 56 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

høgskular i mars 2019. I høyringsforslaget gjekk Vedtak frå 2016–2017-sesjonen departementet inn for å lovfeste eit krav om at pri- Vedtak nr. 108, pkt. 26, 6. desember 2016 vate høgskular må ha institusjonsakkreditering Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand- for å kunne få statstilskot. Sjølv om institusjons- linga av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjet- akkreditering vil vere ein føresetnad for å få til- tet 2019, jf. Innst. 2 S (2016–2017): skot, inneber forslaget at tilskot til kvar einskild private høgskule framleis skal vere ei politisk «Stortinget ber regjeringen fremme en sak om avgjerd. For å halde på mangfaldet og bidra til kriteriene for innlemming av nye akkrediterte utvikling i den private delen av universitets- og private høgskoletilbud i de statlige finansierings- høgskulesektoren foreslo departementet å lov- ordningene.» feste eit unntak frå hovudregelen om institusjonsakkreditering som kriterium. I forslaget kan pri- Departementet sette ned ei ekspertgruppe med vate verksemder som har akkrediterte studietil- representantar frå universitets- og høgskulesekto- bod, men ikkje institusjonsakkreditering, få stats- ren 1. desember 2016. Ekspertgruppa foreslo mel- tilskot om det er eit særskilt samfunnsbehov for lom anna at institusjonsakkreditering skulle vere verksemda. Fristen for høyringa var i juni 2019. eit kriterium for å kunne få statstilskot. Departe- Departementet tek sikte på å fremje forslag til lov- mentet sende ut forslag på alminneleg høyring om endringar for Stortinget hausten 2019. Departe- å gjennomføre endringar i lova om universitet og mentet meiner at vedtaket med dette er følgt opp. Del II Nærare om budsjettforslaget

2019–2020 Prop. 1 S 59 Kunnskapsdepartementet

4 Nærare om budsjettforslaget

Programkategori 07.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 07.10 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 200 Kunnskapsdepartementet 408 309 401 654 409 701 2,0 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag 40 671 216 285 431,8 Sum kategori 07.10 408 309 442 325 625 986 41,5

Inntekter under programkategori 07.10 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3200 Kunnskapsdepartementet 964 Sum kategori 07.10 964

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 377 059 382 440 389 977 21 Særskilde driftsutgifter 26 207 16 275 16 712 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 5 043 2 939 3 012 Sum kap. 0200 408 309 401 654 409 701 60 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde i sektoren er likevel avleia og indirekte. Det meste driftsutgifter og post 45 Større av innsatsen skjer i utdanningsinstitusjonar, for- utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan skingsinstitutt og i tenester som arbeider med å overførast integrere innvandrarar. Rolla departementet har, er å førebu avgjerder som Stortinget og regje- Mål for 2020 ringa tek om overordna rammer, og å setje i verk Dei faglege måla for departementet er omtala i dei dei tiltaka avgjerdene fastset. aktuelle fagkapitla og i kap. 1 Hovudinnleiinga. Politikkutviklinga skal bygge på kunnskap. Følgande mål gjeld for drifta av Kunnskapsdepar- Med det ansvaret Kunnskapsdepartementet har tementet i 2020: for den overordna politikken, følger det derfor også eit ansvar for å legge til rette for forsking og kunnskapsoppbygging, til bruk både for departe- Måla for 2020 mentet sjølv og for andre avgjerdstakarar. Ei eva- – Departementet skal ha eit godt kunnskaps- luering Forskingsrådet har fått ein internasjonal grunnlag for utforminga av kunnskapspolitik- ekspertkomité til å gjennomføre, dokumenterer ken. framgang i den norske utdanningsforskinga i dei – Departementet skal sikre at kunnskaps- og seinare åra, og at forskinga har stor innverknad integreringspolitikken blir sett i verk. både på utforming av politikk og på praksis. Resul- – Departementet skal ha ein god dialog med alle tata frå evalueringa vitnar om at departementet relevante aktørar i samfunnet. når godt opp til målet om kunnskapsgrunnlag. – Departementet skal legge til rette for at barne- Evalueringa viser også forbetringsområde, mel- hagebarn, elevar, studentar og tilsette skal vere lom anna at det er store skilnader mellom dei for- trygge ved verksemdene der dei oppheld seg skingsgruppene som er evaluerte, og at somme store delar av dagen. av dei har langt att før dei når ein høg nok standard. Departementet arbeider vedvarande med å Kunnskapsdepartementet har formulert eit sett gjere grunnlaget for avgjerdene betre. med verdiar som er rettesnorer for arbeidet med å Når arbeidet med politikkutvikling har ført nå måla. fram til vedtak i Stortinget om nye tiltak, skal politikken setjast i verk. Departementet treng å ha god kontakt både med tenesteytarane i utdan- Verdiane for Kunnskapsdepartementet er nings- og integreringssektoren, med elevar, stu- – profesjonalitet dentar, innvandrarar og andre som bruker tenes- – openheit tene, og med andre samfunnsaktørar. Ofte er det – gjennomføring tenleg å involvere relevante grupper både meir og tidlegare enn i høyringsrunden. Tidleg involvering legg til rette for at dei gruppene eit tiltak ved- Rapport for 2018 kjem, både får høve til å påverke tiltaket og tid til å Kunnskapsdepartementet har lagt fram desse pro- tilpasse seg. Samstundes kan departementet få til- posisjonane og meldingane for Stortinget i 2018– bakemeldingar som styrker kunnskapsgrunnla- 19, i tillegg til dei faste budsjettproposisjonane: get. – Prop. 5 L (2018–2019) Endringer i introduk- sjonsloven (feilrettinger) – Prop. 88 L (2018–2019) Endringar i opplæ- Tryggleik og beredskap ringslova, folkehøgskolelova, friskolelova m.m. Dei store menneskesamlingane på avgrensa (samleproposisjon) område gjer at sektoren under Kunnskapsdepar- – Prop. 89 L (2018–2019) Endringer i universi- tementet har utfordringar med omsyn til samfunn- tets- og høyskoleloven og fagskoleloven (studen- stryggleik og beredskap innanfor ulike scenario tombud, trakassering og tilrettelegging) som smittefare, ulykker, vald og terror. Dette – Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for handlar om personleg tryggleik med tanke på liv forskning og høyere utdanning 2019–2028 og helse. Tryggleik handlar også om at til dømes – Meld. St. 23 (2018–2019) Nordisk samarbeid personopplysningar ikkje kjem i feil hender. I tillegg forvaltar universitet og høgskular store ver- Alle måla som denne proposisjonen set for sekto- diar, som historiske bygningar, vitskapleg utstyr, ren, er rettesnorer for departementet. Samanhen- forskingsdata og vitskaplege og historiske samlin- gen mellom arbeidet i departementet og resultata gar som kan vere særleg utsette og må tryggast. 2019–2020 Prop. 1 S 61 Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdi- nen vil få konsekvensar for staten si evne til å rektoratet har utarbeidd ulike dokument med vareta dei nasjonale tryggingsinteressene. krav, anbefalingar og rettleiingar for arbeidet med Kunnskapsdepartementet har ikkje identifi- samfunnstryggleik og beredskap i kunnskapssek- sert nokon GNF i eigen sektor, men det kan vere toren. Styringsdokument for arbeidet med sam- verksemder i eigen sektor som er av vesentleg funnssikkerhet i Kunnskapsdepartementets sektor, eller avgjerande innverknad for GNF i andre sek- revidert i 2018–19, samlar krav og føringar som torar. I lys av dette vil departementet i samråd gjeld for alle verksemder i sektoren. Utdannings- med andre departement stadfeste kva for verk- direktoratet har i 2018–19 utvikla nettsidene sine semder som er av vesentleg eller avgjerande inn- med omsyn til samfunnstryggleik og beredskap. verknad for GNF, og deretter gjere vedtak om at Ein viktig føresetnad for eit solid førebyg- lova skal gjelde for bestemde verksemder dersom gande arbeid med samfunnstryggleik og hensikts- det er naudsynt. messig handtering av uønskte hendingar er god kompetanse hos den einskilde for korleis han/ho bør handle. Sikresiden.no gir om lag 400 000 stu- Budsjettforslag for 2020 dentar og tilsette og 30 verksemder i universitets- Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løy- og høgskulesektoren brukarvennleg informasjon ving på 390 mill. kroner over post 01, 16,7 mill. og opplæring på feltet. kroner over post 21 og 3 mill. kroner over post 45. Departementet har stor merksemd på infor- Ei stilling til koordineringsarbeidet med nega- masjonstryggleik. I 2018 har departementet halde tiv sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslem- fram med å stille krav til dei underliggande verk- lesting er flytta frå Integrerings- og mangfaldsdi- semdene om gjennomføring av leiingssystem for rektoratet til Kunnskapsdepartementet. Departe- informasjonstryggleik. mentet foreslår derfor å flytte 0,9 mill. kroner frå Med etableringa av Unit – Direktoratet for IKT kap. 290, post 01 til kap. 200, post 01. Sjå omtale av og fellestenester i høgare utdanning og forsking – endringa i Prop. 114 S (2018–2019), jf. frå 1. januar 2018 er det lagt opp til ei betre styring Innst. 391 S (2018–2019). av informasjonstryggleiken på sektornivå, der det Nokre IKT-tenester og administrative felleste- nye organet er gitt ei nøkkelrolle. nester frå Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa som tidlegare har vore brukarfinansierte, blir løyvingsfinansierte frå og med Oppfølging av sikkerheitslova 2020. Departementet foreslår derfor å overføre Ny lov om nasjonal sikkerheit tok til å gjelde 0,2 mill. kroner frå kap. 200, post 01 til kap. 510, 1. januar 2019. Dei nasjonale tryggingsinteres- post 01 over budsjettet til Kommunal- og moderni- sene skal sikrast gjennom å vareta grunnleggande seringsdepartementet. nasjonale funksjonar (GNF). Slike funksjonar er Departementet foreslår at løyvinga på post 01 tenester, produksjon og andre former for verk- kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter semd der eit heilt eller delvis bortfall av funksjo- under kap. 3200, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 3200 Kunnskapsdepartementet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 02 Salsinntekter o.a. 964 Sum kap. 3200 964

Kunnskapsdepartementet har ikkje verksemd seg mellom anna frå vederlag for tilsette som har som vanlegvis gir inntekter, men det hender at det vore lånte ut til andre verksemder, og frå sal av kjem tilfeldige inntekter. Inntektene i 2018 skriv utrangert IKT-utstyr. 62 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kap. 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 21 Særskilde driftsutgifter 40 671 216 285 Sum kap. 0201 40 671 216 285

på dei utfordringane sektoren står overfor. Depar- Utdanningsforsking tementet vil nyttiggjere seg evalueringa i den Utdanningsforskinga skal, forutan å gi ny kunn- vidare utviklinga av utdanningsforskinga, mellom skap og erkjenning generelt, bidra til god praksis anna i fornyinga av Kunnskapsdepartementets stra- og høgare kvalitet i barnehagane, i skulane, i tegi for utdanningsforskning. Kvalitet og relevans høgare utdanning og i kompetansepolitikken, og 2014–2019. gi eit solid grunnlag for politikkutvikling. Gode Forskinga på barnehagen, grunnopplæringa, miljø for utdanningsforsking skal bringe fram eit fagskulen, høgare utdanning og læring blant godt kunnskapsgrunnlag som gir rom for ein meir vaksne har auka i omfang i dei siste åra. Det har opplyst debatt om innhald, læring, ressursbruk og òg vore ei positiv utvikling i kvalitet og relevans, resultat. og fleire gode og produktive fagmiljø har vakse Forskingsrådet gjennomførte ei evaluering av fram. Ifølge NIFU-rapporten Ressursinnsatsen til utdanningsforskinga i Noreg som blei offentleg- FoU innenfor tematiske satsingsområder i 2017 har gjord i februar 2018. Evalueringa viser ei positiv det vore ein vekst i midlar til utdanningsforsking utvikling av norsk utdanningsforsking i dei sei- frå om lag 600 mill. kroner i 2007 til 1,8 mrd. kro- nare åra. Fleire av fagmiljøa har både god for- ner i 2017. Kompetansen blant utdanningsforska- skingskvalitet og høg kapasitet, og utdanningsfor- rane har auka merkbart frå 2007 til 2017. Det er skinga har generelt stor påverknad på politikkut- no fleire utdanningsforskarar i Noreg enn tidle- forming og praksis. Evalueringa viser samstundes gare, og volumet på utdanningsforskinga har gått store skilnader mellom dei forskargruppene som opp. Talet på personar som deltok i utdannings- blei evaluerte. Der nokre er særs gode med poten- forsking, har auka frå om lag 1 600 i 2007 til sial til å bli framifrå, har andre grupper langt att knappe 3 000 i 2017. Det er fleire kvinner blant før dei når tilstrekkeleg høg standard. Vidare kon- utdanningsforskarar enn i forskarpopulasjonen kluderte evalueringa mellom anna med at vi treng totalt, 66 mot 47 pst. Delen av utdanningsforska- meir publisering i internasjonale tidsskrift med rar med doktorgrad auka frå 28 i 2007 til 42 pst. i større grad av distribusjon og kvalitetssikring, og 2015, og det er grunn til å tru at delen har halde med at det er behov for meir profesjonell for- fram med å auke. Delen med doktorgrad er like- skingsleiing, mellom anna for å utvikle framifrå vel lågare enn i den totale forskarpopulasjonen miljø og samarbeid med like sterke eller sterkare (46 pst. i 2015). Delen stipendiatar er òg lågare miljø i utlandet. blant utdanningsforskarar enn i forskarpopula- Det er òg for lite strategisk samarbeid mellom sjonen totalt, 14 mot 19 pst. Finansiering av forskarar og brukarar, og behov for midlar til for- utdanningsforsking frå utlandet, og særleg frå sking på praksisorienterte problemstillingar. EU, auka tydeleg frå 2013 til 2015, men denne Vidare treng vi forsking som stimulerer til nærare veksten har ikkje halde fram i 2017. Det er fram- samarbeid mellom utdanningsforskinga og lærar- leis ein ambisjon at fleire miljø skal etablere utdanningane; tverrfagleg forsking og samarbeid internasjonalt forskingssamarbeid. på tvers av fagdisiplinar og fagmiljø nasjonalt og internasjonalt er svak, og det trengst meir forsking som tek for seg samansette problem i opp- Post 21 Særskilde driftsutgifter vekst- og utdanningssektoren. Det er viktig at den Posten samlar midlar til driftsutgifter for aktivite- positive utviklinga i utdanningsforskinga held tar som styrker analyse- og kunnskapsgrunnlaget fram, men då er det avgjerande å finne løysingar om dei sektorane departementet har ansvaret for. 2019–2020 Prop. 1 S 63 Kunnskapsdepartementet

Programmet blei tidlegare finansiert frå ulike bud- Mål for 2020 sjettpostar. Sjå omtale under kap. 226, postane 21 Eit godt kunnskapsgrunnlag for utforminga av og 60, kap. 231, postane 21 og 51, kap. 258, post 21 kunnskaps- og integreringspolitikken. og kap. 281, post 50. Hausten 2019 blei KSU flytta frå Noregs for- skingsråd til Universitetet i Stavanger. For å samle Budsjettforslag for 2020 løyvinga til KSU på ein post foreslår departemen- Departementet foreslår ei løyving på 216,3 mill. tet å flytte 1 mill. kroner til kap. 201, post 21 frå kroner på post 21 i 2020. kap. 231, post 21. For 2020 foreslår Kunnskapsdepartementet å samle løyvingane til FINNUT på kap. 201, post 21.

Tabell 4.1 Løyvingar på kap. 201, post 21

i 1 000 kroner Forskingsprogrammet FINNUT i Noregs forskingsråd. FINNUT finansierer forskings- og innovasjonsprosjekt i utdanningssektoren på alle nivå i utdanningsløpet. 173 522 Centre for Educational Measurement (CEMO) ved Universitetet i Oslo. Senteret skal medverke til nasjonal og internasjonal kompetanseutvikling innanfor pedagogiske målingar. 7630 Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger (KSU). Senteret skal ha oversyn over og formidle nasjonal og internasjonal forsking som kan gi innsikt i kva som medverkar til kvalitet i utdanninga og opplæringa. 11 400 Fagmiljø for læringsanalyse (Center for the Science of Learning & Technology SLATE) ved Universitetet i Bergen. Senteret skal styrke forskinga på og bruken av lærings- analyse i Noreg. 5600 Forsking for forskings- og innovasjonspolitikk (FORINNPOL) ved Noregs forskingsråd, som skal medverke til eit sterkt og relevant kunnskapsgrunnlag for utforming og gjennomføring av politikk for forsking og innovasjon hos relevante aktørar. 12 000 Kunnskapsdepartementets statistikkavtalar med SSB, OECD og EU. 3 040 Nye analysar, forsøk og utgreiingar. 3 093 64 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa

Utgifter under programkategori 07.20 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 220 Utdanningsdirektoratet 660 260 655 315 640 035 -2,3 221 Foreldreutvala for grunnopplæringa og barnehagane 13 779 15 633 15 913 1,8 222 Statlege skular og fjernundervisningstenester 119 148 110 526 138 029 24,9 223 Sametinget 46 599 225 Tiltak i grunnopplæringa 1 244 052 1 291 202 1 177 480 -8,8 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa 4 270 042 4 821 907 3 105 915 -35,6 227 Tilskot til særskilde skular 198 383 204 426 210 121 2,8 228 Tilskot til frittståande skular o.a. 4 938 172 5 033 795 5 420 095 7,7 229 Noregs grøne fagskule – Vea 30 384 28 021 -100,0 230 Statleg spesialpedagogisk støtte- system 741 915 771 276 720 897 -6,5 Sum kategori 07.20 12 262 734 12 932 101 11 428 485 -11,6

Inntekter under programkategori 07.20 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3220 Utdanningsdirektoratet 24 044 7 291 14 907 104,5 3222 Statlege skular og fjernundervisningstenester 15 980 8 033 8 884 10,6 3225 Tiltak i grunnopplæringa 35 627 19 734 23 617 19,7 3229 Noregs grøne fagskule – Vea 5 906 3 058 -100,0 3230 Statleg spesialpedagogisk støtte- system 41 566 57 942 45 863 -20,8 Sum kategori 07.20 123 123 96 058 93 271 -2,9 2019–2020 Prop. 1 S 65 Kunnskapsdepartementet

bedriftene etter satsar som er fastsette av departe- Innleiing mentet. Kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiska- KS og Kunnskapsdepartementet inngjekk i ping og velferd. Skulen skal gi alle elevar trygge 2018 ein ny samarbeidsavtale om kvalitetsutvik- rammer og bygge opp nødvendige ferdigheiter til ling i barnehagen og grunnopplæringa som skal å realisere draumar og ambisjonar. gjelde ut 2021. Avtalen skal bidra til koordinert Gjennom formålsparagrafen i opplæringslova ressursinnsats, legge til rette for lokale løysingar har samfunnet gitt grunnopplæringa eit omfatt- og sørge for at den nasjonale politikken blir utfylt, ande og viktig mandat. Opplæringa skal gi alle ele- realisert og konkretisert på regionalt og lokalt var ferdigheiter, haldningar og verdiar som gjer nivå. Avtalen blir følgt opp gjennom konsultasjons- dei i stand til å meistre sitt eige liv, delta i arbeids- ordninga, som er ein fast møteplass for dialog og og samfunnslivet og ta vare på seg sjølve og andre samarbeid mellom KS og regjeringa om det øko- i samfunnet. Alle skal ha høve til å realisere poten- nomiske opplegget for kommunar og fylkeskom- sialet sitt i ein inkluderande skule. Kommunane, munar. fylkeskommunane og dei frittståande skulane skal Regjeringa er oppteken av eit godt opplærings- gjennomføre samfunnsmandatet for grunnopplæ- tilbod for samiske barn og unge. Kommunal- og ringa, frå 1. klasse i barneskulen til fullført vidare- moderniseringsdepartementet la 21. juni 2019 gåande opplæring. fram Meld. St. 31 (2018–2019) Samisk språk, kul- Regjeringa vil prioritere tidleg innsats i skulen tur og samfunnsliv. I meldinga peikar regjeringa for å sikre hjelp til elevar som har behov for det. på at mangelen på samiskspråklege tilsette er den Regjeringa meiner at kvar einskild elev må få største utfordringa for å styrke og utvikle samisk kunnskap og ferdigheiter til å gripe dei mogleg- språk og identitet i barnehage og skule. Auka heitene som arbeidslivet i framtida byr på. Skulen rekruttering til arbeid i barnehage og skule er vik- skal både utdanne og danne, og vere ein trygg tig for å sikre at samiske barn og unge får rettene arena for meistring. Skulen skal gjennom heile sine varetekne. Regjeringa vil følge opp problem- opplæringsløpet legge til rette for og støtte stillinga om mangelen på samiskspråkleg kompe- utviklinga, kunnskapen og ferdigheitene til elev- tanse i barnehage og skule i oppfølginga av NOU ane. Dette inkluderer dei fem grunnleggande fer- 2016: 18 Hjertespråket. digheitene lesing, skriving, rekning, munnlege Meir statistikk og informasjon om ressursbru- ferdigheiter og digitale ferdigheiter. Eit inklude- ken i grunnopplæringa finst i del III, kap. 6 Nøk- rande og trygt skulemiljø krev systematisk inn- keltal for grunnopplæringa. Sjå også relevant sats. Ei av dei viktigaste oppgåvene vi har som omtale i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodings- samfunn, er å sørge for at ungdommane våre kan vedtak. gå ut i arbeidslivet og samfunnet elles med solide kunnskapar og ferdigheiter, nysgjerrigheit og ein kreativitet som kan bidra til nyskaping. Hovudprioriteringar for 2020 Departementet har fastsett følgande over- Regjeringa legg hausten 2019 fram ei melding om ordna mål for grunnopplæringa: tidleg innsats og inkluderande fellesskap som vil – Alle har eit godt og inkluderande læringsmiljø. bli følgd opp i 2020. Målet med meldinga er å – Barn og unge som har behov for det, får hjelp styrke arbeidet med tidleg innsats og å legge til tidleg slik at alle får utvikla potensialet sitt. rette for eit godt tilpassa og inkluderande tilbod – Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kom- for alle barn og unge – uavhengig av sosial, kultu- petanse. rell og språkleg bakgrunn, kjønn, kognitive og – Alle lykkast i opplæringa og utdanninga. fysiske skilnader. I grunnopplæringa skal alle faga bli fornya frå Grunnopplæringa er i hovudsak finansiert gjen- hausten 2020. Dette er den største endringa i sku- nom dei frie inntektene til kommunane og fylkes- len sidan Kunnskapsløftet i 2006. Målet er å ruste kommunane, det vil seie rammetilskotet og skatte- elevane best mogleg for framtida. Gjennom djupne- inntekter. Kommunane og fylkeskommunane har læring skal elevane betre kunne sjå samanhengar eit sjølvstendig ansvar for å budsjettere midlar til mellom fagområde og utvikle evna til å reflektere grunnopplæringa etter lokale behov. Dette gjeld over det dei lærer. Med nye læreplanar er det midlar til både drift, investeringar og kvalitetsut- behov for å fornye læremidla. Allereie i 2018 starta vikling av grunnopplæringa ved skulane og i lære- departementet førebuinga av ei god innføring av bedriftene. Fylkeskommunane gir tilskot til lære- fagfornyinga gjennom å gi tilskot til utvikling av nye, digitale læremiddel. I samband med revidert 66 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet nasjonalbudsjett 2019 blei tilskotet til utvikling av eit absolutt behov for lærarårsverk. Midlane som digitale læremiddel auka med 24 mill. kroner, til- innlemmast i ramma må sjåast i samanheng med skot til læremiddel på samisk blei auka med veksten i dei frie inntektene. Regjeringa legg opp 10 mill. kroner, tilskot til læremiddel på område der til at 400 mill. kroner av veksten i dei frie inntek- det ikkje er kommersielt grunnlag for utvikling blei tene til kommunane blir grunngitt med tidleg inn- auka med 20 mill. kroner og tilskot til å stimulere til sats i skulen. Samla sett blir det lagt opp til at mid- innkjøp av fleire digitale læremiddel blei auka med lar som kan nyttast til fleire lærarårsverk som 20 mill. kroner, jf. Innst. 391 S (2018–2019) og følge av lærarnorma, blir vidareførte på om lag Prop. 114 S (2018–2019). same nivå i 2020 som i 2019, slik det blei varsla i I 2020 vil departementet gjennomføre fleire Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen nye tiltak for å legge til rette for at elevane får opp- 2019. Delkostnadsnøkkelen for grunnskule blir, daterte læremiddel til fagfornyinga. Departemen- som tidlegare varsla, gjennomgått og ved behov tet foreslår derfor å løyve totalt 250 mill. kroner i blir denne revidert frå 2021 for å ta høgde for dei 2020 til læremiddel i samband med innføringa av nye forskriftene om lærartettleik. Midlane som fagfornyinga. Av dette skal 170 mill. kroner gå til å blir innlemma i ramma, vil bli fordelt etter dei dekke meirutgifter kommunane har til innkjøp av ordinære kriteria i inntektssystemet frå 2021. nye læremiddel til fagfornyinga. 15 mill. kroner vil Regjeringa vil fjerne økonomiske barrierar gå til omsetjing, tilpassing og utvikling av digitale som hindrar barn frå familiar med låg inntekt i å få læremiddel på samisk, og 15 mill. kroner vil gå til gå på skulefritidsordninga (SFO). Regjeringa fore- utvikling av læremiddel det ikkje er kommersielt slår derfor å løyve 58,2 mill. kroner i halvårseffekt grunnlag for utvikling av. Sjå også omtale i for å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i Innst. 391 S (2018–2019) og Prop. 114 S (2018– SFO frå hausten 2020. Løyvinga skal sikre at forel- 2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i drebetalinga for eit heiltidstilbod i SFO på 1.–2. statsbudsjettet 2019. trinn maksimalt skal utgjere 6 pst. av den samla Tiltaka for læremiddel til fagfornyinga må sjåast person- og kapitalinntekta til hushaldet. Tiltaket i samanheng med satsinga til regjeringa på digitale har ein heilårseffekt på 139,7 mill. kroner. læremiddel i Den teknologiske skulesekken. Regje- Regjeringa ønsker å hjelpe familiar med barn ringa arbeider aktivt for å auke tilgangen til og bru- med særskilde behov som har ei ekstra utgift ken av smarte, digitale læremiddel i skulen. Det er gjennom foreldrebetalinga for SFO på 5.–7. trinn. sett av til saman 90 mill. kroner til Den teknologiske Departementet foreslår derfor å omdisponere skulesekken i 2020. Midlane blir brukte til mellom 21 mill. kroner i halvårseffekt til gratis SFO for anna tilskot til kommunar og fylkeskommunar til elevar på 5.–7. trinn med særskilde behov. Tiltaket innkjøp av digitale læremiddel til fagfornyinga. Om har ein heilårseffekt på 50,4 mill. kroner. lag 50 mill. kroner av denne summen skal gå til ei Regjeringa har som mål at fleire skal ta fag- tilskotsordning for innkjøp av digitale læremiddel. brev. Departementet foreslår 10 mill. kroner til til- Målet med tilskotsordninga er å gi elevar og læra- tak retta mot ungdom som fell ut av vidaregåande rar betre tilgang til eit mangfald av digitale lære- opplæring. Tiltaket skal vere ein del av arbeidet i middel av høg kvalitet til fagfornyinga. fylkeskommunane med eit sterkare tilbod for Innkjøp og implementering av nytt digitalt sys- unge mellom 16 og 24 år. Midlane er ein del av tem for prøve- og eksamensgjennomføringa har kompetansereforma til regjeringa, jf. omtale høg prioritet. Det nye systemet skal bidra til at ein under programkategori 07.50 Kompetansepolitikk kan utvikle og gjennomføre alle prøvar og eksa- og livslang læring. menar i grunnopplæringa i ei ny, felles digital løys- Kunnskapsdepartementet foreslår 5 mill. kro- ing. Departementet foreslår å løyve 57,4 mill. kroner til å greie ut eit nasjonalt lærlingtorg. Departe- ner i 2020 til dette arbeidet. mentet foreslår å styrke utstyrsstipendet i vidare- Hausten 2018 og i 2019 har kompensasjonen gåande opplæring med 25 mill. kroner for å oppnå til kommunane for innføringa av lærarnorma vore betre samsvar mellom dei utgiftene elevane har til øyremerkt. I 2020 legg regjeringa opp til at midlar individuelt utstyr i vidaregåande opplæring, og det til tidleg innsats i skulen gjennom auka lærarinn- Lånekassen gir i utstyrsstipend. Midlane er ein sats på 1–10. trinn, innlemmast i rammetilskotet til del av satsinga til regjeringa på yrkesfaga i 2020, kommunane. Regjeringa legg opp til at det blir jf. omtale under programkategoriane 07.40 overført 1 316,8 mill. kroner frå kap. 226 post 63 Høgare yrkesfagleg utdanning og 07.80 Utdan- til kap. 571 post 60, og til at midlane i 2020 gis ei ningsstøtte. særskilt fordeling (tabell c i Grønt hefte) som tek Arbeidet mot mobbing og for eit godt og inklu- omsyn både til kommunar med eit relativt og med derande læringsmiljø har høg prioritet hos regje- 2019–2020 Prop. 1 S 67 Kunnskapsdepartementet ringa. Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve sverk mellom hovudtrinn på ein skule eller mel- totalt 117 mill. kroner til dette arbeidet i 2020. lom skular i kommunen. Over tid vil det vere Gode lærarar med solid og oppdatert kunn- større fleksibilitet til å flytte årsverk mellom skap er nøkkelen til at elevane skal lære meir. hovudtrinn og skular for å oppfylle krava. For sku- Regjeringa vil halde fram med den omfattande sat- leåret 2018–19 var norma i gjennomsnitt oppfylt singa på kvalifisering av og vidareutdanning for på alle hovudtrinn, og det var nær 1 000 fleire lærarar og skuleleiarar og foreslår å bruke årsverk til undervisning i skulen samanlikna med 1 543 mill. kroner til dette i 2020. Løyvinga gir skuleåret før. For meir statistikk, sjå omtale i del mellom anna rom for å tilby vidareutdanning til III, kap. 6 Nøkkeltal for grunnopplæringa. For om lag 6 050 lærarar hausten 2020 innanfor ord- skuleåret 2019–20 vil skjerpinga av norma kunne ninga Kompetanse for kvalitet. Departementet for- gi utfordringar når det gjeld å oppfylle norma på ventar at kapasiteten vil vere god nok til å gi tilbod alle hovudtrinn på alle skular. Regjeringa meiner til alle som ønsker vidareutdanning i matematikk, at kommunesektoren samla sett blir meir enn fullt norsk og engelsk. ut kompensert for skjerpinga av lærarnorma. Kunnskapsdepartementet foreslår å trappe Einskildkommunar vil kunne ha problem med å opp satsinga på karrierevegar for lærarar til oppfylle norma, mellom anna fordi dei ikkje får tak 200 mill. kroner i 2020. Målet er å gi fleire skular i nok kvalifiserte lærarar. Regjeringa forventar at tilgang til lærarspesialistar og bidra til at dyktige kommunane prioriterer å oppfylle lærarnorma. lærarar blir i yrket. Midlane skal medverke til å auke talet på lærarspesialistar frå 1 200 i 2019 til 1 500 i 2020. Legg skulen godt nok til rette for dei yngste elevane? Departementet foreslår vidare å løyve 25 mill. Regjeringa seier i regjeringsplattforma at det er kroner til kompetansetiltak overfor kommunar og ein grunnleggande premiss at det er skulen som fylkeskommunar. skal tilpasse seg barnas utvikling, ikkje omvendt, I tillegg til hovudprioriteringane foreslår og at dei yngste barna i skulen har eit særskilt Kunnskapsdepartementet å vidareføre fleire behov for omsorg og læring gjennom både fri og andre sentrale tiltak innanfor grunnopplæringa i styrt leik. Kunnskapssenter for utdanning la haus- 2020, jf. omtale i teksten under. ten 2018 fram kunnskapsoversikta De yngste barna i skolen: lek og læring, arbeidsmåter og lærings- miljø. Rapporten oppsummerer forsking frå elleve Alle har eit godt og inkluderande læringsmiljø land om kva som fremjar læring for dei yngste Utviklingstrekk og utfordringar barna. Forskinga er tydeleg på at det som skjer i dei første skuleåra, har langvarig effekt på barnas Lærarnorma skal gi lærarane meir tid til kvar elev læring. Forskarane seier at dersom målet er å gi Sidan 2015 har Høgre, Framstegspartiet, Venstre dei yngste barna lærelyst og motivasjon for livs- og Kristeleg Folkeparti sørgt for betydelege midlar lang læring, er det ikkje å anbefale ein praksis der til kommunane for å auke lærartettleiken på 1.–4. dei store delar av skuledagen må sitje i ro over trinn. Frå hausten 2018 blei det innført ei lærar- lang tid og bli underviste. Forskinga viser at barn norm som styrer kor høg lærartettleiken skal vere lærer best når læringsaktivitetane er sosiale og samla for kvart hovudtrinn på skulenivå, høvesvis dei får lære saman med andre. maksimalt 16 elevar per lærar på 1.–4. trinn og For nærare omtale av dei yngste elevane, sjå maksimalt 21 elevar per lærar på 5.–10. trinn. Frå del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak og hausten 2019 blei norma skjerpa, slik at det samla vedtak nr. 808 om meir kunnskap om dei yngste for kvart hovudtrinn på skulenivå skal vere maksi- elevane og vedtak nr. 809 om evalueringa av malt 15 elevar per lærar på 1.–4. trinn og maksimalt Reform 97 frå stortingssesjonen 2017–2018. 20 elevar per lærar på 5.–10. trinn. Norma regulerer ressursane i den ordinære undervisninga, ikkje i spesialundervisninga. Organiseringa av sjølve Store forskjellar i skulefritidsordninga (SFO) undervisninga er opp til den einskilde skulen, og Skulefritidsordninga blei evaluert i 2018 av NTNU skuleeigaren skal framleis sørge for at alle klassar Samfunnsforskning. Evalueringa viser at det er og grupper har ein forsvarleg storleik. store forskjellar mellom skulefritidsordningane når Ein konsekvens av lærarnorma er at einskilde det gjeld pris, deltaking og innhald. Mange kom- skular treng fleire lærarar på eitt eller fleire munar har gjennomført sitt eige planarbeid for å hovudtrinn enn tidlegare. Dette kan skulane løyse sikre kvaliteten i SFO, medan andre kommunar ser ved å tilsetje nye lærarar, eller ved å flytte lærarår- på SFO som ei rein tilsynsordning, og i liten grad 68 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet har gjort politiske val om kva slags aktivitetar og tilbod SFO skal gi. Mange familiar med låg inntekt Læringsmiljøet er generelt godt, men framleis blir opplever foreldrebetalinga som ein barriere mot å mange elevar mobba bruke SFO. Foreldre som har barn med særskilde Alle barn og unge har rett til eit trygt og godt behov, er meir misfornøgde med SFO-tilbodet enn læringsmiljø utan mobbing. Det er derfor glede- andre foreldre. Foreldra til barn med særskilde leg når den siste Elevundersøkinga frå skuleåret behov som bruker SFO også på 5.–7. trinn, opple- 2018–19 viser at delen elevar som har blitt mobba ver det som urettferdig å måtte betale for eit tilbod 2–3 gongar i månaden eller oftare, har gått ned som dei er avhengige av for å kunne jobbe, og som det siste året frå 6,6 pst. til 6,1 pst. andre foreldre ikkje treng. For meir statistikk, sjå del III, kap. 6 Nøkkeltal for grunnopplæringa.

10% 8,7% 9% 8% 7,3% 8,1% 7% 5,9% 6% 4,9% 5% 6,0% 4,5% 4,5% 5,3% 4% 4,5% 4,5% 4,2% 2,9% 2,7% 3% 1,8% 2% 2,6% 2,5% 1% 1,7% 0% 5. trinn 6. trinn 7.trinn 8.trinn 9.trinn 10.trinn Vg1 Vg1 Vg3

Gutar Jenter

Figur 4.1 Prosentdelen gutar og jenter som oppgir at dei blir mobba av medelevar to til tre gongar i månaden eller meir, fordelt på kjønn og klassetrinn Kjelde: Elevundersøkinga 2018

Figur 4.1 viser at omfanget av mobbing er klart Elevundersøkinga viser at dei fleste elevane størst på barneskulen. På 5. trinn er det 8,7 pst. av rapporterer om høg motivasjon for skulearbeid og jentene og 8,1 pst. av gutane som svarer at dei blir læring, og at dei aller fleste trivst på skulen. Dei mobba 2–3 gongar i månaden eller oftare. Med fleste elevane rapporterer om god støtte frå læra- unntak av 9. trinn på ungdomsskulen fell mobbe- rane, og seier at lærarane bryr seg om elevane, prosenten kvart einaste år frå 5. trinn til Vg3. behandlar elevane med respekt og gir støtte til Det er små kjønnsskilnader når det gjeld mob- skulearbeidet. Elevane meiner òg at dei får fag- bing, men forskjellar i type mobbing. Jenter opple- lege utfordringar tilpassa nivået deira. ver meir indirekte mobbing, som å bli haldne Dei nye reglane for skulemiljø som tok til å utanfor og baksnakka på skulen, medan gutar gjelde 1. august 2017, inkluderte ei ny handhevings- opplever meir direkte og fysisk mobbing, som å ordning der målet er å gi elevar og foreldre høve til bli slått, dytta eller halden fast. 1,9 pst. av elevane enkelt å melde saker der eleven ikkje har det trygt rapporterer at dei har blitt mobba digitalt. Det er på skulen, til fylkesmannen slik at dei kan få saka si ein svak nedgang frå 2,0 pst. året før, men 84 pst. løyst. Fylkesmennene rapporterer om mange fleire av dei som er blitt mobba digitalt, svarer at dei førespurnader frå barn, foreldre og skular for å få også er utsette for tradisjonell mobbing. 1,6 pst. av hjelp til å løyse skulemiljøsaker. I løpet av 2017 og elevane rapporterer at dei har blitt mobba av ein 2018 kom det inn til saman 2 069 meldingar til fyl- lærar eller ein annan tilsett på skulen. Det er ein kesmannen frå elevar og foreldre. I fire av fem saker nedgang frå 2,0 pst. året før. der fylkesmannen tok stilling til om aktivitetsplikta 2019–2020 Prop. 1 S 69 Kunnskapsdepartementet var oppfylt eller brote, fekk elevane medhald. «Delkostnadsnøkkelen for grunnskole vil bli vur- Omfanget av saker og kompleksiteten i sakene gjer dert i samband med innføringa av lærarnorma, at saksbehandlingstida kan bli lang. og ved behov vil den bli revidert for å ta høgde for Konsulentfirmaet Deloitte har, på oppdrag frå dei nye forskriftene om lærartettleik. Løyvinga til Utdanningsdirektoratet, gjort ei evaluering av dei lærarnorma vert innlemma i rammetilskottet til nye reglane for skulemiljø. Evalueringa viser at kommunane, og fordelt etter ordinære kriterium dei nye reglane i stor grad fungerer etter hen- i inntektssystemet når ny kostnadsnøkkel er klar, sikta, men at det framleis er nokre utfordringar, etter planen i 2020. Fram til innlemming i ram- mellom anna når det gjeld ulik praktisering av metilskottet får kommunesektoren kompensasjon regelverket. Rapporten viser også at mange sku- for innføring av lærarnorma gjennom eit øyre- lar jobbar meir systematisk og tek fatt i saker ras- merkt tilskott. På kort sikt kan ein argumentere kare enn før, og at elevanes stemme og subjektive for at kommunane ikkje har full fleksibilitet til å oppfatning i større grad blir høyrt og lagt vekt på. flytte eksisterande lærarårsverk. Over tid vil det Samtidig er det utfordringar når det gjeld doku- vere større fleksibilitet til å flytte årsverk mellom mentasjonskrav i skulane og lang saksbehand- hovudtrinn og mellom skolar for å oppfylle lingstid hos fylkesmannen. krava. Fram til innlemming i rammetilskottet OECD-undersøkinga TALIS (Teaching And blir det derfor lagt til grunn for berekning av Learning International Survey) for 2018 viser at kompensasjon at eksisterande årsverk berre kan det har vore ein nedgang i delen norske lærarar flyttast mellom hovudtrinn, men ikkje mellom på ungdomstrinnet som seier at dei bruker lang skolar i den einskilde kommune. Lågare fleksibi- tid på å roe ned elevane i starten av timen, frå i litet til å flytte årsverk inneber isolert sett eit overkant av 50 pst. i 2008 til 17 pst. i 2018. Noreg høgare løyvingsnivå. For å ta omsyn til situasjo- er det landet som kan vise til størst positiv endring nen i enkeltkommunar vert det tildelt i tillegg på dette området, eit funn som er ekstra positivt særskilde stimuleringsmidlar i 2019. Til saman fordi trenden i dei fleste andre landa er motsett. blir kommunesektoren kompensert meir enn fullt Undersøkinga viser også at ni av ti norske lærarar ut for innføring av lærarnorma i 2019. Fram til trivst i yrket. Dette er positivt for at elevane skal innlemming i rammetilskottet vert løyvinga for- lære og trivast på skulen. delt dels etter den eksisterande delkostnadsnøkke- Lærlingundersøkinga viser at lærlingane stort len for grunnskolen og dels etter objektive krite- sett trivst i opplæringa og er fornøgde med føre- rier, med utgangspunkt i behov per innbyggar, for buinga til læretida. 3,5 pst. melder om at dei blir å ivareta både kommunar med eit relativt og mobba. Undersøkinga viser også at lærlingane i absolutt behov for lærarårsverk.» dei største bedriftene er meir nøgde enn dei i små bedrifter, og at eldre lærlingar er mindre nøgde Når staten pålegg kommunesektoren nye oppgå- enn yngre. ver er det gjeldande finansieringsprinsippet at kommunane samla skal kompenserast fullt ut for berekna meirutgifter som følge av nye oppgåver Strategiar og tiltak og endringar i regelverk. Hausten 2018 og i 2019 Vidareføring og evaluering av lærarnorma blei kommunane meir enn fullt ut kompensert for Ein god lærar er det viktigaste for læringa til elev- innføringa av lærarnorma, sjølv når meirbehova ane, og fleire lærarar vil gi meir tid til kvar elev. for lærarårsverk blir berekna på skulenivå. Kunn- Den nasjonale norma for lærartettleik på 1.-10. skapsdepartementet legg til grunn at det er meir trinn blei innførd hausten 2018. fleksibilitet til å flytte lærarårsverk mellom skular Ein konsekvens av lærarnorma er at einskilde i den einskilde kommunen frå 2020. skular treng fleire lærarar på eitt eller fleire hovud- Midlane til fleire lærarårsverk i grunnskulen trinn enn det dei hadde før norma blei innførd. har vore øyremerkte sidan 2015. Kunnskapsde- Dette kan skulane og kommunane løyse enten partementet foreslår at midlar til tidleg innsats i gjennom nye tilsetjingar, eller ved å flytte lærarår- skulen gjennom auka lærarinnsats på 1.-10. trinn, sverk mellom hovudtrinn internt på ein einskild blir innlema i rammetilskotet til kommunane i skule eller mellom skular internt i kvar einskild 2020. Departementet foreslår at det blir overført kommune. Over tid vil det vere større fleksibilitet 1 316,8 mill. kroner frå kap. 226 post 63 til til å flytte årsverk mellom hovudtrinn og mellom kap. 571 post 60. Midlane blir i 2020 fordelt sær- skular for å oppfylle krava. I Prop. 1 S (2018–2019) skild (tabell c) for å ta omsyn til både kommunar varsla Kunnskapsdepartementet følgande: med eit relativt og med eit absolutt behov for læra- rårsverk. I tillegg er 400 mill. kroner av veksten i 70 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet dei frie inntektene til kommunane grunngitt med at dei yngste elevane er blitt godt varetekne i fag- tidleg innsats i skulen. Desse midlane må sjåast i fornyinga. samanheng. Samla sett inneber dette at midlar Den gjensidige plikta for barnehage- og skule- som kan nyttast til fleire lærarårsverk som følge eigarar til å samarbeide om overgangen frå barne- av lærarnorma, blir førte vidare på om lag same hage til skule og SFO tok til å gjelde 1. august nivå i 2020 som i 2019, og at lærarnorma er meir 2018, jf. Innst. 319 L (2017–2018). Det er for tidleg enn fullt ut finansiert når behovet for kompensa- å seie noko om erfaringane, men departementet sjon blir berekna på kommunenivå. vil følge med på korleis kommunane oppfyller Delkostnadsnøkkelen for grunnskule blir, som plikta. tidlegare varsla, gjennomgått, og ved behov blir Ikkje alle barn er klare for skulen det året dei denne revidert frå 2021 for å ta høgde for dei nye fyller seks år, medan andre er klare allereie det forskriftene om lærartettleik. Midlane som blir året dei fyller fem år. Dagens regelverk gir rom innlemma i ramma, vil bli fordelte etter dei ordi- for at barn kan få tidlegare eller seinare skule- nære kriteria i inntektssystemet frå 2021. start, men det er færre enn 2 pst. som bruker Kunnskapsdepartementet vil i løpet av haus- denne moglegheita i dag. Regjeringa har derfor i ten 2019 vurdere om dispensasjonshøvet frå lær- august 2019 invitert kommunane til å prøve ut arnorma som gjeld ut 2019, bør utvidast, og even- ulike ordningar og modellar for meir fleksibel sku- tuelt sende eit forslag på høyring. lestart. Stortinget har vedteke at lærarnorma skal bli evaluert undervegs, og at evalueringa skal sjåast i samanheng med tiltak for å rekruttere eit tilstrek- Tiltak for eit betre og meir tilgjengeleg SFO-tilbod keleg tal kvalifiserte lærarar. Utdanningsdirekto- NTNU Samfunnsforskning la i 2018 fram ei evalu- ratet fekk hausten 2018 i oppdrag å setje i gang ering av SFO-tilbodet, og regjeringa vil følge opp evalueringa. evalueringa i stortingsmeldinga om tidleg innsats For meir statistikk om utviklinga i lærartettlei- og inkluderande fellesskap som blir lagd fram ken, sjå del III, kap. 6 Nøkkeltal for grunnopplæ- hausten 2019. Regjeringa vil gi SFO eit løft gjen- ringa. nom å innføre ein rammeplan for SFO som gir rom for lokale variasjonar. Rammeplanen skal i hovudsak basere seg på gjeldande rett til SFO, Skulekvardagen skal bli betre for dei yngste elevane men regjeringa tek sikte på nokre mindre lov- Regjeringa vil at dei yngste barna skal ha det bra endringar, mellom anna for å tydeleggjere saman- på skulen, og vil følge opp tiltaka i regjeringsplatt- hengen mellom verdigrunnlaget for barnehage, forma som gjeld dette. Rapporten De yngste barna skule og SFO. Departementet vil sørge for utvik- i skolen: lek og læring, arbeidsmåter og lærings- ling av støtte- og rettleiingsmateriell som hjelp for miljø. En forskningskartlegging, som var bestilt frå kommunane til å bruke SFO som eit verkemiddel Kunnskapssenter for utdanning og som blei lagd i arbeidet for betre folkehelse og betre integre- fram i oktober 2018, gir eit godt kunnskapsgrunn- ring. lag. For grundig omtale av rapporten, sjå del I, Regjeringa vil innføre ei ordning med inntekts- kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak, vedtak gradert foreldrebetaling i SFO, slik at foreldrebe- nr. 808 og 809 frå stortingssesjonen 2017–2018. talinga for eit heiltidstilbod i SFO på 1.–2. trinn I eitt av tiltaka i regjeringsplattforma seier maksimalt skal utgjere 6 pst. av den samla person- regjeringa at det skal takast omsyn til dei yngste og kapitalinntekta til hushaldet. Vidare vil regje- elevane sin kvardag i arbeidet med nye lære- ringa innføre ei ordning med gratis SFO for elevar planar. Overordna del, som omhandlar verdiar og på 5.–7. trinn med særskilde behov. prinsipp for grunnopplæringa, legg vekt på at læring skjer gjennom eit breitt spekter av aktivitetar, og at leik gir høve til kreativ og meiningsfylt Tiltak mot mobbing og for eit betre læringsmiljø læring. Kunnskapsoversikta frå Kunnskapssenter Alle barn og unge har rett til eit trygt og godt for utdanning om kva som kan vere gode arbeids- læringsmiljø, utan mobbing, jf. opplæringslova måtar, og kva som er eit trygt og godt lærings- kap. 9A. Innsats mot mobbing og for eit godt og miljø for dei yngste elevane, er blitt brukt av lære- inkluderande læringsmiljø er eit høgt prioritert plangruppene i arbeidet med nye læreplanar. I for- område for regjeringa. Løyvingane til dette områ- slaga til læreplanar er det for dei lågaste trinna i det er meir enn tredobla i dei siste åra, jf. omtale skulen lagt vekt på undring, utforsking, kreativitet under kap. 226, post 21. Desse er dei tre viktigaste og læring gjennom leik. Regjeringa meiner derfor tiltaka mot mobbing: 2019–2020 Prop. 1 S 71 Kunnskapsdepartementet

– det nye lovverket som tok til å gjelde hausten det viktig at skulen har moglegheit til å gi elevane 2017 god og tilstrekkeleg hjelp tidleg i skuleløpet. – ein omfattande kompetansepakke som skal Ekspertutvalet om kjønnsforskjellar i skule- styrke evna dei tilsette har til å førebygge og prestasjonar, Stoltenberg-utvalet, leverte i februar handtere mobbing i både skular og barnehagar 2019 rapporten NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre – den nye ordninga frå hausten 2018 med fylkes- læring — kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og vise mobbeombod for både barnehagar og sku- utdanningsløp. Utvalet hadde i oppgåve å bygge lar eit nyansert og balansert kunnskapsgrunnlag om årsakene til kjønnsforskjellar i skuleprestasjonar Departementet foreslår å vidareføre løyvingar til og foreslå tiltak for å motverke uheldige kjønns- ulike tiltak, som Partnerskap mot mobbing og forskjellar. Kunnskapsgrunnlaget viser at kjønns- støtte til organisasjonar som arbeider for eit betre forskjellane i opplæringsløpet er betydelege, og at læringsmiljø. dei får konsekvensar for vidare utdanning, arbeid, Departementet vil i løpet av hausten 2019 helse og familiesituasjon seinare i livet. Utvalet starte arbeidet med å følge opp funna frå evalue- meiner at kjønnsforskjellane er eit samfunnspro- ringa av dei nye reglane for skulemiljø. blem som krev politikkutforming og tiltak. Departementet vil våren 2020 i samarbeid med Utdanningsdirektoratet gjennomføre ei intern evaluering av fleire av kompetansetiltaka som Mange elevar slit psykisk, og ein del har ein psykisk gjeld arbeidet mot mobbing. Evalueringa skal diagnose legge grunnlaget for eventuelle endringar i innret- Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd tinga av kompetansemidlane. og aldring (NOVA) ved OsloMet publiserer årleg For omtale av oppmodingsvedtak nr. 671, stor- undersøkinga Ungdata. Rapporten frå juni 2019 tingssesjonen 2017–18, om utgreiing av tidsfristar viser ein nedgang i delen ungdommar som trivst i mobbesaker, sjå del I, kap. 3 Oppfølging av opp- på skulen, og ein auke i delen som seier at dei modingsvedtak. For omtale av oppmodingsvedtak gruer seg til å gå på skulen, eller at dei har skulka nr. 672, stortingssesjonen 2017–18, om gjennom- på ungdomsskulen. 22 pst. av jentene og 8 pst. av gang av oppreisingsordningar i mobbesaker, sjå gutane på ungdomsskulen opplyser at dei har same kapittel. mange psykiske plager, som søvnvanskar, det å føle seg ulykkeleg eller deprimert eller bekymre seg for mykje om ting. 14 pst. av jentene og 6 pst. Barn og unge som har behov for det, får hjelp av gutane på ungdomsskulen har kryssa av på sva- tidleg slik at alle får utvikla potensialet sitt ralternativet om at dei har vore veldig mykje plaga Utviklingstrekk og utfordringar av einsemd den siste veka. Folkehelseinstituttet la våren 2019 fram Folke- Det er behov for ei styrking av tidleg innsats i grunn- helserapporten 2018. Rapporten omfattar data frå opplæringa over 120 000 unge i alderen 13–17 år og viser at Grunnskulen gir ikkje eit godt nok tilbod til barn 15 pst. av jentene og 13 pst. av gutane har hatt og unge som har behov for særskild tilretteleg- minst éin fastlegekonsultasjon der dei har fått ein ging. Dette blei bekrefta av ekspertgruppa for psykisk diagnose i løpet av ungdomstida. Dei van- barn og unge med behov for særskild tilretteleg- legaste diagnosane var depresjon for jentene og ging (Nordahl-gruppa) gjennom rapporten Inklu- ADHD for gutane. Dei med foreldre med lågast derende fellesskap for barn og unge, som blei lagd utdanning hadde ein litt større tendens til psy- fram våren 2018. Ikkje alle barn og elevar får den kiske problem. Ifølge rapporten har delen jenter i hjelpa dei treng, og dei får hjelpa for seint. Mange alderen 15–17 år som får ein diagnose i barne- og blir tekne ut av fellesskapet for å få spesialpedago- ungdomspsykiatrien, stige frå 5 pst. til 7 pst. frå giske tiltak, og hjelpa blir altfor ofte gitt av 2011 til 2016. For gutar i same aldersgruppe held ufaglærte. I tillegg får barn, unge og foreldre i delen seg stabil på 4 pst. Forskarane skriv sjølve liten grad medverke i tilrettelegginga av tilbodet. at dei ikkje veit kva som ligg bak auken i diagnos- Det er jamt over låge forventningar til kva elevar tiserte psykiske lidingar hos tenåringsjenter. med behov for særskild tilrettelegging skal lære. Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Det grunnlaget elevane får frå grunnskulen, står bak forskingsprosjektet Skolen som arena for kan ha stor betydning for om dei er i stand til å barn og unges psykiske helse. Arbeidsforsknings- gjennomføre vidaregåande opplæring. Derfor er instituttet ved OsloMet leverte i 2018 sluttrapporten Jammen hjalp det ikke!, som viser at det er 72 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet store forskjellar mellom skulane når det gjeld Kunnskapsdepartementet leiar det femårige samarbeidskultur og vilje til å dele god praksis, og tverrdepartementale 0–24-samarbeidet, som gjeld at dette har betydning for utviklingsarbeidet. Rap- for perioden 2015–20, jf. omtale under Strategiar porten inneheld også vurderingar om forsking og og tiltak. kunnskapsgrunnlag for politikkutforming som Regjeringa samarbeider med fleire bykommu- kan vere relevante for analysearbeidet og framti- nar om områdesatsingar i utsette byområde som dig bestilling av forsking. er prega av opphoping av levekårsutfordringar. Årsmeldinga for 2018 for Groruddalssatsinga viser mellom anna til at eit sentralt element i utfor- Vald og overgrep, inkludert nettovergrep, er eit dringsbildet er at ein svært stor del av barna i Gro- samfunnsproblem som kan få store konsekvensar for ruddalen ikkje kan nok norsk når dei startar på barn og unge skulen. Om lag 45 pst. av alle elevar på 1. trinn i Barn og unge er store delar av kvardagen sin på Groruddalen fekk i 2018 vedtak om særskild språ- skulen, og lærarane spelar derfor ei viktig rolle kopplæring. Årsmeldinga viser også til at delen når det gjeld å førebygge og avdekke vald og over- elevar som består vidaregåande opplæring, er grep. Alle tilsette har meldeplikt til barnevernet fleire prosentpoeng lågare i Groruddalen enn i ved mistanke om alvorlege forhold, jf. opplærings- resten av Oslo. I nokre av dei utsette del-bydelane lova § 15-3. Statistikk frå Statistisk sentralbyrå har under halvparten av elevane bestått vidaregå- (SSB) viser at skulen i 2018 melde 17 pst. av ande opplæring etter 5 år. sakene for barn og unge i alderen 6–17 år. Rapporten Internettovergrep mot barn 2015– 2017, som er utarbeidd av Norsk institutt for Det er store forskjellar i korleis skulen møter elevar med forskning om oppvekst, velferd og aldring stort læringspotensial (NOVA) ved OsloMet, blei lagd fram i desember Regjeringa har merka seg at det er store forskjel- 2018. Rapporten viser at det er ein stor auke i lar i korleis skulane tilpassar undervisninga til ele- nettovergrep der enten offer eller overgripar er var med stort læringspotensial, jf. NOU 2016: 14 norske. Deling av bilde og film utgjorde to tre- Mer å hente. Bedre læring for elever med stort delar, og chatting mellom vaksen og barn eller læringspotensial og funna i undersøkinga Spørsmål mellom vaksne utgjorde éin tredel av den straff- til Skole-Norge høsten 2018. bare aktiviteten. Overgriparane er i stor grad menn i alle aldrar som ikkje har vore straffa for slikt tidlegare. Kommunikasjon på nettet ser ut til Strategiar og tiltak å senke terskelen for straffbar aktivitet for både Tiltak for å styrke tidleg innsats i grunnopplæringa barn og vaksne. Nettovergrep framstår i omfang Ekspertgruppa for barn og unge med behov for og form som eit samfunnsproblem. særskild tilrettelegging (Nordahl-gruppa) foreslo Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gav i i rapporten Inkluderende fellesskap for barn og 2018 ut rapporten Kunnskap om og holdninger til unge å fjerne den individuelle retten til spesialpe- vold i befolkningen. Rapporten viser at 43 pst. av til- dagogisk hjelp og spesialundervisning, og i sta- sette i barnehage, skule og SFO har høyrt om den bygge opp eit meir heilskapleg system der eller kjenner til avverjeplikta i straffelova om at fagkompetansen kjem nærare elevane. Regjeringa alle har plikt til å avverje alvorleg kriminalitet. vil bevare den lovfesta retten til å få spesialpeda- Samtidig er 88 pst. av tilsette i relevante sektorar gogisk hjelp og spesialundervisning, men meiner usikre på eller utan kjennskap til plikta. at det er nødvendig å få til ei endring av praksis. For å få meir kunnskap om kva som kan vere god, Det er behov for betre tverrfagleg samarbeid til beste inkluderande praksis for barn og unge med behov for utsette barn og unge for særskild tilrettelegging, har departementet i 2019 lyst ut 5 mill. kroner til kommunar for å gjen- Utsette barn og unge og familiane deira har ofte nomføre pilotprosjekt. Departementet planlegg behov for hjelp frå fleire offentlege tenester. Sjølv også eit større forskingsprosjekt for ei meir syste- om tenestene i seg sjølve er gode, ser vi at nokre matisk utprøving av konkrete modellar. Målet er å barn og unge ikkje får den hjelpa dei treng fordi få til eit betre tilpassa pedagogisk tilbod og styrke tenestene ikkje samarbeider godt nok. Dette kan tilbodet til barn og unge med behov for særskild skyldast fleire forhold, til dømes forskjellig tol- tilrettelegging. Erfaringane frå prosjekta skal king av regelverket om deling av informasjon. sidan danne grunnlaget for endringar i kommu- 2019–2020 Prop. 1 S 73 Kunnskapsdepartementet nane og legge grunnlaget for vidare politikkutvik- hagar og skular, jf. Prop. 1 S (2019–2020) for ling. Barne- og familiedepartementet. Regjeringa legg hausten 2019 fram ei melding Justis- og beredskapsdepartementet leiar eit om tidleg innsats og inkluderande fellesskap. Mel- samarbeid om oppfølginga av oppmodingsvedtak dinga vil mellom anna omfatte vurderingar av for- nr. 605, 25. april 2017 om ein eigen strategi mot slaga frå ekspertgruppa for barn og unge med internettrelaterte overgrep. Dette er viktig sett behov for særskild tilrettelegging (Nordahl- opp mot arbeidet mot mobbing og seksuell trakas- gruppa) og ein del forslag frå Stoltenberg-utvalet, sering i skulen. I budsjettforliket for 2019 blei det som har sett på kjønnsforskjellar i grunnopplæ- løyvd 2 mill. kroner over Kunnskapsdepartemen- ringa, jf. omtale under Utviklingstrekk og utfor- tets kap. 225, post 75 til den frivillige organisasjo- dringar. Meldinga skal omfatte både barnehage, nen Barnevaktens nettvett-program, jf. Innst. 12 S skule og SFO, vurderingar av det statlege og (2018–2019). Programmet skal bidra til betre opp- lokale støttesystemet og av korleis det tverrfag- læring om nettvett i skulen. Seksualitet, vald og lege og fleirfaglege samarbeidet mellom tenes- overgrep er òg viktige tema i dei nye læreplanane. tene kan styrkast, slik at kompetansen skal kome Mellom anna skal det tverrgåande temaet folke- nærare barnet og eleven. helse og livsmeistring bidra til at elevane blir medvitne om eigne og andre sine grenser. Regjeringa har tidlegare sørgt for å skjerpe Opptrappingsplan for barn og unge si psykiske helse kravet til politiattest for å bli tilsett i barnehage og Regjeringa la i juni 2019 fram Prop. 121 S (2018– grunnskule, og kravet er no utvida til å omfatte til- 2019) Opptrappingsplan for barn og unges psykiske sette på skular med eldre elevar. Frå 1. august helse (2019–2024). Gjennom tiltaka i planen vil 2019 er det forbod mot å få tilsetjing i vidaregå- regjeringa at fleire skal få god psykisk helse og ande skular, friskular og folkehøgskular for perso- god livskvalitet, og at dei som treng det, skal få eit nar som er dømde for seksuelt misbruk av min- godt behandlingstilbod. Planen inneheld både hel- dreårige. sefremjande, førebyggande og behandlingsretta Nasjonalt kunnskapssenter om vold og trau- tiltak, og omfattar barn og unge i alderen 0–25 år. matisk stress (NKVTS) og Justis- og beredskaps- Planen kjem i tillegg til strategien for psykisk departementet skal i 2019 gjennomføre ein kam- helse Mestre hele livet (2017–2022), som blei lagd panje om plikta til å avverje vald i nære relasjonar fram i august 2017, og som er retta mot heile og overgrep, jf. § 196 i straffelova. Kampanjen er aldersspennet i befolkninga. retta mot helsepersonell og tilsette i barnehagar og skular, og skal medverke til at dei tilsette blir meir bevisste på avverjingsplikta. Oppfølging av opptrappingsplanen mot vald og overgrep Regjeringa er godt i gang med oppfølginga av 0–24-samarbeidet, områdesatsingane og andre tiltak Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot skal bidra til betre tverrfagleg samarbeid til beste for vold og overgrep (2017–2021). Planen omfattar til- utsette barn og unge tak som gjeld meir kompetanse om vald og over- Kunnskapsdepartementet leiar det femårige 0– grep for dei tilsette i barnehagar og skular, og til- 24-samarbeidet, der også Helse- og omsorgsde- tak som skal gjere barn og unge betre i stand til å partementet, Barne- og familiedepartementet, forstå kva vald og overgrep er, og korleis ein kan Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og få hjelp viss ein er utsett for dette. Tiltaka vil også beredskapsdepartementet deltek. Satsinga gjeld bidra til å oppfylle punkt i regjeringsplattforma om perioden 2015–20, og målet er å styrke oppføl- å ha seksualitet og grensesetjing som tema i bar- ginga av utsette barn og unge i alderen 0–24 år nehagane og betre seksualundervisninga i grunn- gjennom betre samarbeid mellom tenestene for å skulen, og legge vekt på grensesetjing og respekt hindre fråfall i vidaregåande opplæring og seinare for eigne og andre sine grenser. utanforskap i samfunnet. Det er i samband med opptrappingsplanen I 2020 startar mellom anna eit treårig pilotfor- mot vald og overgrep utvikla tilbod til dei sektor- søk for programfinansiering for perioden 2020– ane som arbeider med barn, for å betre kompetan- 22, jf. omtale under kap. 226, post 64 Programfi- sen til dei tilsette om kva vald og overgrep er, og nansiering av 0–24-samarbeidet. korleis ein kan førebygge eller avdekke dette. Det Som eit eige tiltak er regjeringa i gang med å er også utvikla læringsressursar for bruk i barne- greie ut moglege tiltak for å gi fylkeskommunane 74 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet eit utvida og heilskapleg ansvar for alle 16–24- Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kompe- åringane. tanse Kunnskapsdepartementet vil vidareføre områ- Utviklingstrekk og utfordringar desatsinga i Groruddalen for perioden 2017–26 og områdesatsingane i Oslo Sør og indre Oslo Mange lærarar manglar relevant kompetanse aust for perioden 2018–26, jf. kap. 226, post 21, Grunnopplæringa stiller store krav til kompetan- programkategori 07.90 Integrering og mangfald sen hos lærarane. Det er godt dokumentert frå og Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og forskinga at elevane lærer meir når lærarane har moderniseringsdepartementet. fordjuping i det faget dei underviser i. Regjeringa er derfor bekymra over delen lærarar som enten ikkje har fordjuping i faget dei underviser i, eller Tiltak for å betre tilbodet til elevar med stort som ikkje er formelt kvalifiserte for tilsetjing. læringspotensial Statistikk frå Grunnskolens Informasjonssys- Prinsippet om tilpassa opplæring gjeld alle elev- tem (GSI) viser at 27 pst. av matematikklærarane, ane. Elevar med stort læringspotensial må få møte 19 pst. av norsklærarane og 39 pst. av engelsklær- forventningar og utfordringar i skulen slik at dei arane i grunnskulen manglar fordjuping i faget i opplever meistring og anerkjenning. Skulane må skuleåret 2018–19. Talet på lærarar som ikkje ha kunnskap om og kompetanse til å møte elevar oppfyller kompetansekrava i matematikk, norsk med stort læringspotensial. Regelverket gir gode og engelsk, har gått ned med nesten 8 000 frå høve til forsering og fleksibilitet. Slik kan skulane 2015 til 2018. I skuleåret 2018–19 var om lag 3 900 gi utfordringar og motiverande undervisning til personar i undervisningsstillingar i grunnskulen barn og elevar med stort læringspotensial. Utdan- ikkje kvalifiserte for tilsetjing. Dette utgjer ifølge ningsdirektoratet har hausten 2019 publisert ein GSI 5,7 pst. av alle lærarane i grunnskulen, og er rettleiar om elevar med stort læringspotensial. ein auke frå 5,6 pst. i skuleåret 2017–18. Ei ny Rettleiaren viser skulane og skuleeigarane kva undersøking frå SSB våren 2019 omfattar også handlingsrom dei har når det gjeld å legge til rette kompetansen til lærarar som ikkje er kvalifiserte for denne elevgruppa. Han er meint å vere eit opp- for tilsetjing, og som dermed ikkje tel med i GSI. slagsverk som gir tilvisingar til meir grundig Då blir delen lærarar som underviser i norsk, informasjon om reglane. matematikk og engelsk utan tilstrekkeleg kompe- Utdanningsdirektoratet utviklar ein e-lærings- tanse, høgare: 34 pst. for matematikk, 23 pst. for modul for at lærarar i skulen og tilsette i pedago- norsk og 51 pst. for engelsk. gisk-psykologisk teneste (PP-tenesta) skal få I TALIS-studien frå 2018 seier kvar femte lærar betre kompetanse når det gjeld elevar med stort at dei har eit «stort behov» for betre kunnskap om læringspotensial. Innhaldet i e-læringsmodulen å integrere IKT i undervisninga. Vidare seier kvar blir etter planen ferdig våren 2020. Spørsmål om sjette lærar at dei har eit «stort behov» for meir elevar med stort læringspotensial blei tekne opp kunnskap om undervisning av elevar med sær- att i ei spørjing til Skule-Noreg hausten 2018. lege opplæringsbehov. Departementet ønsker også informasjon om kor- Meir bruk av IKT i opplæringa i form av sys- leis barnehagane følger opp barn med stort tem, plattformer, digitale einingar og digitale lære- læringspotensial. middel krev auka kompetanse hos lærarar og sku- I oppfølginga av Realfagsstrategien blei det leleiarar når det gjeld samanhengar, moglegheiter hausten 2016 starta ei treårig utprøving med eta- og utfordringar. God forståing av informasjons- blering av talentsenter for elevar med høgt tryggleik og personvern er også viktig for å lyk- læringspotensial i realfag på 7.–10. trinn og i dei to kast med digital utvikling. første åra i vidaregåande opplæring. Talentsentera Mange lærarar opplever overgangen frå utdan- er plasserte ved vitensentera i Oslo, Bergen, ninga til yrket som vanskeleg. Dei første åra som Tromsø og Trondheim. Norsk institutt for studier nytilsett lærar kan vere krevjande, men er samti- av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har dig viktige for å utvikle seg i lærarrolla. Trass i i 2019 gjennomført ei evaluering der konklusjonen innsatsen for å styrke omfanget av og kvaliteten er at talentsentera har etablert eit tilbod som er på rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarar, viser imponerande i kvalitet og omfang, og som inspire- ei evaluering frå Rambøll at berre seks av ti får rer og løftar elevane. Kunnskapsdepartementet eller har fått rettleiing. I TALIS-studien frå 2018 foreslår at talentsentera blir vidareført som ei svarer mange nyutdanna lærarar (rekna til og varig ordning. med fem år etter tilsetjing) at dei får for lite fagleg oppfølging i overgangen frå utdanning til yrke. 2019–2020 Prop. 1 S 75 Kunnskapsdepartementet

Skular har ulike behov for kompetanse og ulike føresetnader for å drive kompetanseutvik- Den desentraliserte ordninga for kompetanseutvikling. Ein gjennomgang av tidlegare nasjonale ling skal sikre at tiltaka er betre tilpassa lokale behov kompetanseutviklingstiltak viser at ein viktig fak- I oppfølginga av Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst tor for eit vellykka utviklingsarbeid er at avgjerder – tidlig innsats og kvalitet i skolen blei det i 2017 og prioriteringar må gjerast av dei som skal gjen- innført ei desentralisert ordning for kompetanse- nomføre tiltaka. utvikling i skulen. Ordninga inneber at bruken av Regjeringa meiner det i framtida vil vere eit statlege kompetansemidlar skal vere betre til- behov for å satse på kompetanseutvikling for passa lokale behov. Alle fylke har etablert samar- yrkesfaglærarar og instruktørar. Den nye tilbods- beidsforum der kommunar, fylkeskommunen, strukturen for fag- og yrkesopplæringa, som skal universitet, høgskular og fylkesmannen er med. innførast hausten 2020, vil føre til nye kompetan- Utdanningsdirektoratet fordeler dei statlege mid- sebehov for mange yrkesfaglærarar og instruk- lane gjennom fylkesmannen til kvart einskilt sam- tørar når dei skal tilpasse seg nye fag og utdan- arbeidsforum. Sjå omtale under kap. 226, post 21. ningsprogram.

Vidareutdanning skal bidra til at fleire lærarar får Strategiar og tiltak fordjuping i faga dei underviser i Tiltak for å gi fleire lærarar relevant kompetanse Regjeringa har som mål at alle lærarar skal ha Styrking av lærarutdanningane fordjuping i faga dei underviser i, og vil halde fram med satsinga på vidareutdanning for lærarar Regjeringa ønsker at læraryrket skal vere attrak- og skuleleiarar. I perioden 2014–19 har Utdan- tivt for fleire, og at elevane skal møte lærarar med ningsdirektoratet gitt om lag 34 000 tilbod om god fagkunnskap i faga dei underviser i. Etter at vidareutdanning til lærarar gjennom Kompetanse det i 2005 blei innført karakter- og poengkrav for for kvalitet – strategi for lærere og skoleledere frem opptak til lærarutdanningane, har det vore ein mot 2025. Det er stadig fleire lærarar som søker auke i delen studentar som fullfører. I 2016 blei vidareutdanning. Vidareutdanninga har medverka det innført krav om karakteren 4 i matematikk for til at fleire lærarar har tilstrekkeleg utdanning i å kome inn på grunnskulelærar- og lektorutdan- undervisningsfaga sine. Samtidig vil det framleis ningane. Sett under eitt er det fleire studentar som vere utfordringar med å oppfylle kompetanse- startar no, enn før innføringa av kravet. Dei siste krava innan 2025. Departementet vil framleis følge åra har det vore færre studentar som fell ifrå etter utviklinga nøye. I studieåret 2019–20 har 1 200 første studieår, enn tidlegare. Det er ikkje grunn- lærarar fått innvilga søknad om vidareutdanning i lag for å seie at 4-kravet gir færre lærarstudentar i engelsk. Samtidig er det innvilga 1 646 søknader i eit lengre perspektiv. Rekrutteringa til grunnsku- matematikk og 1 230 søknader i norsk. Sjå også lelærarutdanninga for trinn 1–7 har vist seg meir omtale under kap. 226, post 22. sårbar enn rekrutteringa til dei andre utdanningane. 4-kravet gir likevel mest meining for studentane ved denne utdanninga sidan dei skal bestå Karrierevegen som lærarspesialist skal bidra til at minst 30 studiepoeng i matematikk. Erfaringa erfarne lærarar blir i yrket viser at mange studentar slit med matematikkfa- Regjeringa ønsker å halde på gode lærarar i klas- get, noko som kan ha bidrege til sviktande gjen- serommet, og starta i 2015 ei pilotering av ein ny nomføring tidlegare. karriereveg for lærarar som lærarspesialist. Regje- Våren 2017 lanserte regjeringa Lærerutdan- ringa har som mål å auke talet på lærarspesialistar ning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samar- til totalt 3 000 innan utgangen av 2022 og gi alle beid i lærerutdanningene. Strategien er retnings- skular tilgang til lærarspesialist i begynnaropplæ- givande for arbeidet med å utvikle lærarutdannin- ring. Det vil vere ein styrke for kompetanseut- gane. Det er eit sentralt mål å utvikle samarbeidet viklinga i skulen at det finst spesialistar i dei fleste mellom universitet, høgskular og barnehage- og sentrale skulefaga, og i tillegg innanfor område skulesektoren. Sjå også omtale av barnehagelær- som begynnaropplæring, profesjonsfagleg digital arutdanninga i programkategori 07.30 Barne- kompetanse, opplæring av minoritetsspråklege hagar og omtale av høgare utdanning under elevar og spesialpedagogikk. Sjå omtale under kap. 260 Universitet og høgskular. kap. 226, post 21. 76 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Yrkesfaglærerløftet vil bli ført vidare i 2020. Frå Rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarar skal gi 2019 blei fylkeskommunane med i den desentrali- ein god overgang frå utdanninga til yrket serte ordninga for kompetanseutvikling. Det er ei Regjeringa ønsker at nyutdanna nytilsette lærarar rekke tiltak som inngår i denne ordninga, mellom skal få god støtte og rettleiing slik at dei blir anna midlar til hospitering og fagleg oppdatering i trygge i lærarrolla. I samarbeid med organisasjo- regi av arbeidslivet. Midlane som gjeld yrkesfag, nar for barnehage, skule og høgare utdanning la er skilde frå dei etablerte samarbeidsforuma. Ein regjeringa hausten 2018 fram prinsipp og forplik- viktig grunn er at det er andre aktuelle tilbydarar tingar for rettleiing av nyutdanna nytilsette læra- av kompetanseutvikling enn universitet og høg- rar i barnehage og skule. Desse er ein del av dei skular innanfor yrkesfag, til dømes bedrifter, opp- nasjonale rammene for rettleiing av nyutdanna læringskontor, bransjeorganisasjonar og fagsku- nytilsette lærarar og skal gjelde ut juli 2021. lar. Utdanningsdirektoratet har utvikla ein nettbasert rettleiar om kjenneteikn på gode lokale rettleiingsordningar og laga nye rammer for vidareut- Alle lykkast i opplæringa og utdanninga danningstilbod i rettleiing som startar opp haus- Utviklingstrekk og utfordringar ten 2020. Utdanningsdirektoratet forvaltar også eit tilskot på 60 mill. kroner som kommunar og Ulike årsaker til at ein del elevar ikkje får fullverdig friskular kan søke på til rettleiing av nyutdanna vitnemål frå grunnskulen nytilsette lærarar i grunnskulen. Kunnskapsde- Grunnskulepoeng er ein samla poengsum som er partementet har sett i gang ei evaluering av tiltaka berekna ut frå alle standpunkt- og eksamenska- i dei nasjonale rammene for rettleiing. Sluttrappor- rakterar på vitnemålet til den einskilde eleven. ten er venta i 2021. Sjå også omtale under Poengsummen legg grunnlaget for opptak til vida- kap. 226, post 21, kap. 226, post 61, kap. 231, regåande opplæring. Den gjennomsnittlege post 21 og kap. 260, post 50. poengsummen for alle elevar har gått opp i dei seinare åra, og sist frå 41,8 poeng i skuleåret 2017– 18 til 42 poeng i 2018–19. Tiltak for å heve den digitale kompetansen blant Det er framleis slik at ein del elevar ikkje får lærarar fullverdig vitnemål frå grunnskulen. For skuleåret For å kome i møte fleire av dei behova for kompe- 2018–19 mangla 5,3 pst. av elevane karakter i tanseutvikling som lærarar sjølve melder om i meir enn halvparten av faga, same del som for TALIS-studien frå 2018, er det i dei siste åra blitt 2017–18, og dei fekk derfor ikkje utrekna grunn- tilbode vidareutdanning i mellom anna profesjons- skulepoeng. Årsakene til at elevar manglar karak- fagleg digital kompetanse og programmering. Det terar, er samansette og kan til dømes vere at blir også tilbode lærarspesialistutdanning og mog- eleven har individuell opplæringsplan og fritak frå legheit for å vere lærarspesialist i profesjonsfagleg vurdering, eller at eleven nyleg har kome til digital kompetanse. I tillegg skal alle vidareutdan- Noreg og derfor ikkje deltek i ordinær undervis- ningstilbod til lærarar legge til rette for refleksjon ning i alle fag. om kva den digitale utviklinga betyr for innhaldet Stoltenberg-utvalet peikar i NOU 2019: 3 Nye og arbeidsmetodane i faget, og gi lærarane erfa- sjanser – bedre læring på at kjønnsforskjellen i ring med å nytte digitale ressursar for å nå kompe- grunnskulepoeng i jentenes favør blir forsterka av tansemålet til faga. utdanningsnivået til foreldra. Gutar som har foreldre med låg utdanning, har nesten 12 færre grunnskulepoeng enn jenter som har foreldre Tiltak for å heve kompetansen til yrkesfaglærarane med høg utdanning. Desse gutane har dermed ei Gode yrkesfaglærarar med oppdatert fagkunn- dobbel ulempe i utdanningssystemet. skap bidreg til relevant og praktisk opplæring for Regjeringa er bekymra for dei elevane som elevane, noko som vil kunne føre til at fleire fullfø- ikkje får fullverdig vitnemål frå grunnskulen, og rer og består fagopplæringa. Regjeringa sette der- følger med på utviklinga. Elevar som fell utanfor for hausten 2015 i gang ei satsing på yrkesfaglæra- på ungdomsskulen, strevar ofte seinare i livet. rane – Yrkesfaglærerløftet – for fremtidens fagarbei- Dei nasjonale prøvane i engelsk og rekning dere. Satsinga skal bidra til å rekruttere fleire har målt utviklinga sidan 2014 og dei nasjonale yrkesfaglærarar og sørge for at fleire får ei god- prøvane i lesing sidan 2016. For 2018 er det inga kjend lærarutdanning, og at yrkesfaglærarar har endring for elevar på 5. trinn i engelsk og rekning. høve til å delta i etter- og vidareutdanning. For lesing er det ein reduksjon i delen elevar på 2019–2020 Prop. 1 S 77 Kunnskapsdepartementet både lågaste nivå og høgaste nivå. Gutane er i deira. Ei undersøking av skulebidragsindikatorar fleirtal på høgaste nivå i rekning, og jentene er i ser på kva som er skulen sitt bidrag til læringa i fleirtal på høgaste nivå i lesing. I snitt presterer grunnskulen, kontrollert for familiebakgrunnen jentene i større grad enn gutane på det mellomste til elevane og tidlegare skuleresultat. Undersø- meistringsnivået. Kjønnsforskjellane har vore sta- kinga viser forskjellen mellom det resultatet elev- bile over tid. For elevar på 8. trinn er det i snitt ane ved ein skule faktisk oppnår, og det som er inga endring frå tidlegare. Også her er gutane i forventa resultat kontrollert for bakgrunnsfaktor- fleirtal på høgaste nivå i rekning og jentene i fleir- ane. tal på høgaste nivå i lesing. For engelsk er det jam- Skulebidraget er ein relativ størrelse der ein nare kjønnsfordeling. I dei siste fem åra har delen måler alle skulane mot eit landsgjennomsnitt. Ein gutar på dei to lågaste nivåa i engelsk blitt redu- positiv verdi vil seie at skulebidraget er høgare sert. For elevar på 9. trinn, som tek dei same enn snittet, ein negativ verdi vil seie at bidraget er prøvane som elevane på 8. trinn, er det fleire som lågare enn snittet. Ein negativ verdi betyr altså skårar på dei to høgaste nivåa, noko som er for- ikkje at skulen bidreg negativt til elevresultatet, venta sidan desse elevane har gått eitt år meir på men at bidraget er lågare enn snittet. Skulebidrag- skulen. sundersøkinga i 2019 viser at éin av fem kommu- Norske elevar har delteke i Programme for nar ligg under forventa skulebidrag på mellom- og International Student Assessment (PISA) i 2018, og ungdomstrinnet. resultata kjem i desember 2019. Norske elevar I desember 2018 publiserte Utdanningsdirek- deltek i Trends in International Mathematics and toratet skulebidragsindikatorar for vidaregåande Science Study (TIMSS) i 2019. Resultata kjem i skule. Denne undersøkinga kontrollerer for 2020. karaktergjennomsnitt frå trinnet under, utdanningsprogram, trinn og kjønn. Resultata viser at det er tydelege forskjellar mellom skulane når det Elevar med innvandrarbakgrunn har større utfor- gjeld kor mykje dei bidreg med, særleg når det dringar enn andre elevar gjeld å få elevane til å bestå. Analysen viser at om Elevar som nyleg har kome til Noreg, og som der- lag ein av tre skular har bidrag som er forskjellige for ikkje har delteke i ordinær undervisning i alle frå landsgjennomsnittet. Eit anna funn er at det er fag, utgjer den største gruppa som ikkje får karak- større forskjellar mellom fylka på yrkesfag enn på ter i alle fag i grunnskulen. Elevar som sjølve har studieførebuande program. innvandra, er overrepresenterte på dei to lågaste meistringsnivåa på nasjonale prøvar på 8. trinn. Butida har stor betydning for meistringsnivået til Utfordringar når det gjeld digitale ferdigheiter og bruk elevane, sidan tida har mykje å seie for utvikling av IKT i opplæringa av gode norskferdigheiter. Dei som har budd i Regjeringa viser i Framtid, fornying og digitalise- Noreg i 5–6 år, nærmar seg nivået i lesing til dei ring. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringa norskfødde elevane med innvandrarforeldre. Det 2017–2021 til at digitale ferdigheiter og bruk av er likevel ein langt større del av norskfødde elevar IKT i opplæringa er ein svært sentral del for med innvandrarforeldre på dei to lågaste meist- læringa til elevane. Digitale ferdigheiter er like ringsnivåa enn elevar utan innvandrarbakgrunn, grunnleggande som lesing, skriving, rekning og 43 pst. mot 22 pst. Sjå meir omtale i kap. 11 Mål munnlege ferdigheiter, og inngår i det vi omtalar for integrering. som kompetansar for det 21. hundreåret. Bruk av Regjeringa er bekymra over at ein del elevar teknologi i undervisninga opnar for nye mogleg- med innvandrarbakgrunn har eit dårlegare grunn- heiter og utfordringar i opplæringa. God imple- lag frå grunnskulen enn andre elevar. Dette kan mentering av bruk av IKT krev derfor ei målbe- gjere det vanskelegare for dei å fullføre og bestå visst og strategisk tilnærming. vidaregåande opplæring. Ei av dei mest samfunnskritiske oppgåvene til Utdanningsdirektoratet er å utarbeide og gjen- nomføre prøvar og eksamenar. Dagens IKT-løys- Kva bidreg skulen med når det gjeld læringa til ingar for digital prøve- og eksamensgjennomfø- elevane? ring er over ti år gamle og utdaterte, både teknolo- Det er stort mangfald i den norske skulen, og gisk og funksjonelt. Mange elevar er ekskluderte familiebakgrunnen til elevane, som utdanninga og frå å delta på nasjonale prøvar, kartleggingsprøvar inntekta til foreldra og eventuell innvandrarbak- og læringsstøttande prøvar fordi løysinga i dag grunn, forklarer mykje av skuleprestasjonane ikkje er universelt utforma. Markedet for system 78 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet for prøvegjennomføring har også utvikla seg raskt fem år etter. Dette er den største delen nokon og kan tilby ei rekke nye funksjonar som dagens gong og er ein liten auke samanlikna med 2012- system ikkje har. elevkullet. Ein del av elevane og lærlingane som ikkje fullfører og består i løpet av fem år, kjem tilbake til vidaregåande opplæring og fullfører sei- Fleire elevar fullfører vidaregåande opplæring nare. Dersom måletidspunktet blir sett til ti år Regjeringa har som mål at innan 2030 skal ni av ti etter påbyrja opplæring, er det om lag 80 pst. som elevar fullføre og bestå vidaregåande opplæring. I fullfører og består. For 2008-elevkullet inneber det dei siste åra har det vore ein auke i delen elevar at nesten 10 prosentpoeng fleire har fullført og som gjennomfører vidaregåande opplæring innan bestått ti år etter påbyrja opplæring samanlikna fem år. 75,3 pst. av elevane som starta i vidaregå- med etter fem år. ande opplæring i 2013, hadde fullført og bestått

2000–05 2010–15 2013–18

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Oslo Troms Østfold Oppland Vestfold Finnmark Nordland Hedmark Buskerud Rogaland Telemark Akershus Aust-Agder Hordaland Vest-Agder Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane

Figur 4.2 Variasjonar i gjennomføring mellom fylka (prosentdel som har fullført innan fem år) Kjelde: SSB

100 % 90 % 80 % 70 % 60 % Slutta undervegs 50 % Gjennomført utan bestått 40 % 30 % Framleis i vgo 20 % Fullført på meir enn 10 % normert tid 0 % Fullført på normert tid 1994–1999 1999–2004 2004–2009 2009–2014 2010–2015 2011–2016 2012–2017 2013–2018 1994–1999 1999–2004 2004–2009 2009–2014 2010–2015 2011–2016 2012–2017 2013–2018 1994–1999 1999–2004 2004–2009 2009–2014 2010–2015 2011–2016 2012–2017 2013–2018 Totalt Studieførebuande Yrkesførebuande

Figur 4.3 Oppnådd kompetanse fem år etter at elevane begynte i vidaregåande opplæring (prosentdel) Kjelde: SSB 2019–2020 Prop. 1 S 79 Kunnskapsdepartementet

Om lag halvparten av elevane vel yrkesfaglege for andre elevar. Sjå kap. 11 Mål for integrering utdanningsprogram på vidaregåande opplæring for meir omtale av skuleresultata til elevar med trinn 1 (Vg1). Blant elevar som byrja på eit studie- innvandrarbakgrunn. førebuande utdanningsprogram i 2013, hadde om Etter at dei nye fråværsreglane i vidaregåande lag 9 av 10 fullført med studiekompetanse innan opplæring kom hausten 2016, har både timefrå- fem år. Blant elevar som byrja på yrkesførebuande vær og dagsfråvær gått ned. Dagsfråværet har utdanningsprogram i 2013, hadde 36 pst. fullført gått ned med 40 pst. frå fem dagar i skuleåret med yrkeskompetanse. 26 pst. hadde fullført med 2015–16 til tre dagar i 2018–19. Timefråværet er studiekompetanse. litt høgare i 2018–19 enn i 2017–18, men er fram- I 2018 fekk 21 700 yrkesfagelevar læreplass i ei leis lågare enn det var før fråværsgrensa blei inn- bedrift. Det er 74 pst. av dei som søkte. Det var ført. Fråværsgrensa skal evaluerast av Fafo, og både det høgaste talet på læreplassar og den stør- sluttrapporten kjem i juni 2020. Ifølge dei to første ste delen av søkarane nokon gong. Det er likevel delrapportane, som kom i høvesvis 2017 og 2018, for mange som ikkje får læreplass, og dette er i har fråværet gått ned som følge av at fråværs- mange tilfelle ei årsak til at elevar ikkje fullfører grensa blei innført. Regjeringa er nøgd med at ele- skulen. Sidan 2013 er lærlingtilskotet gått opp vane er meir på skulen. Dette vil kunne bidra til med nærare 25 000 kroner per kontrakt. betre læring og gjere det lettare for skulane å 98 pst. av 16-åringane som avslutta grunnsku- fange opp elevar som slit. len våren 2018, var i vidaregåande opplæring 1. Etter at fråværsgrensa blei innførd viser tal frå oktober same år. Det er særleg i overgangane Utdanningsdirektoratet at andelen som ikkje får mellom trinna at elevar sluttar eller gjer omval. karakter i minst eitt fag har vore stabil. I den Men mange elevar har gått ganske lenge i vidare- andre delrapporten frå evalueringa av fråværs- gåande opplæring før dei sluttar. Mange elevar på grensa skriv likevel Fafo at forskarane har yrkesfaglege utdanningsprogram sluttar i over- berekna at det kan vere større risiko for at særleg gangen mellom skule og læreplass, medan ein utsette elevar ikkje får karakter. Det gjeld særleg relativt stor del av elevane på studieførebuande elevar med låge karakterar frå grunnskulen og program stryk til dei siste eksamenane. Regje- elevar med høgt fråvær. Kunnskapsdepartementet ringa forventar god dialog mellom vidaregåande følger utviklinga for denne gruppa tett. opplæring, fagskular og universitets- og høgskule- Frå hausten 2019 vil det vere mogleg å få unn- sektoren for å sikre gode val av utdanning og tatt fråvær som gjeld delar av den obligatoriske gode overgangar mellom utdanningsnivåa, jf. køyreopplæringa, frå fråværsgrensa. Det vil gjere Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høy- det lettare å kombinere køyreopplæring og skule. ere utdanning. Ein analyse frå Utdanningsdirektoratet i 2018 viser kva dei som ikkje får læreplass, gjer. Ved Struktur og innhald i vidaregåande opplæring utgangen av 2017 var det 5 520 søkarar med ung- Vidaregåande opplæring skal førebu elevane på domsrett som ikkje hadde fått godkjend lære- vidare studium eller deltaking i yrkeslivet. Skal plass. Analysen viser kva slags aktivitet dei var i ein lykkast med det, må innhaldet i opplæringa fram til juni 2018. 29 pst. av desse hadde fått opp- vere tilpassa behova i høgare utdanning og læringskontrakt eller starta med fagopplæring i arbeidsmarknaden, slik at elevane får nødvendige skule. 7 pst. av ungdommane hadde starta som kunnskapar og ferdigheiter. I tillegg må kvaliteten lærling eller lærekandidat før juni 2018. 24 pst. av på undervisninga vere god. søkarane starta i vidaregåande skule eller tok fag Ikkje alle elevar er godt nok førebudde på som privatist. 18 pst. av ungdommane var i aktivi- overgangen frå vidaregåande skule til høgare tet i regi av oppfølgingstenesta. For 20 pst. av utdanning. Ifølge rapporten Studieforberedt etter søkarane er det ukjent kva dei gjer. studieforberedende? frå 2016 frå Nordisk institutt Delen innvandrarar og norskfødde med inn- for studier av innovasjon, forskning og utdanning vandrarforeldre som har fullført og bestått vidare- (NIFU) har mange elevar lite trening i å lese lange gåande opplæring, har auka i dei siste åra, men akademiske tekstar, mange er svake i akademisk framleis er det mange av dei som sjølve har inn- skriving, og fleire elevar er ikkje gode nok i kritisk vandra som ikkje gjennomfører vidaregåande opp- tenking. Utvalet for vidaregåande opplæring, Lied- læring. 58 pst. av innvandrarane som starta i vida- utvalet, leverte i desember 2018 ei delinnstilling, regåande opplæring i 2013, fullførte og bestod i NOU 2018: 15 Kvalifisert, forberedt og motivert, løpet av fem år. Til samanlikning var delen 74 pst. som omtalar sterke og svake sider ved den vidare- for norskfødde med innvandrarforeldre og 77 pst. gåande opplæringa. I delinnstillinga er ferdighei- 80 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet ter i engelsk trekte fram som viktig for dei elevane som skal studere. Utvalet meiner at det er ei svak- Oppfølgingsordninga og andre tiltak for å støtte skular heit at elevar på studieførebuande avsluttar som ligg under nedre grense for skulekvalitet, eller som engelsk allereie etter Vg1. Lied-utvalet stiller skårar lågt på undersøkinga om skulebidragsindikato- fleire spørsmål ved struktur og innhald i dagens rane opplæring, mellom anna om retten til vidaregå- Regjeringa har innført ei nedre grense for skule- ande opplæring har for tronge vilkår, og om vida- kvalitet i grunnskulen. Skuleeigarar som har for regåande opplæring har rom for fagleg fordjuping dårlege resultat over tid, får gjennom oppfølgings- og fører til at elevane er kvalifiserte for neste nivå. ordninga nasjonal hjelp til å løfte kvaliteten på sku- Desse og andre spørsmål vil utvalet kome tilbake len, mellom anna gjennom eit nasjonalt rettleiar- til i hovudrapporten, som blir lagd fram i desem- korps av skuleekspertar som rettleiar lærarar og ber 2019. skuleleiing. Kommunane som er omfatta av ordninga, blir identifiserte gjennom eit indikatorsett for kvalitet i opplæringa, og desse kommunane vel Noreg treng fagarbeidarar aktuelle tiltak for kvalitetsutvikling i dialog med Noreg kjem til å mangle fagarbeidarar i framtida. fylkesmannen. Utdanningsdirektoratet har fått i Tal frå SSB viser at Noreg kan trenge 100 000 oppdrag å vurdere korleis ein kan gjere indikator- fleire fagarbeidarar i 2035. I 2018 fekk 74 pst. av settet endå meir treffsikkert og oppfølginga betre, alle søkarar læreplass. Det er den største delen slik at vi er sikre på at dei kommunane og skulane sidan målingane starta i 2011, men det er framleis som treng hjelp, får det. ikkje godt nok. Gode og mange nok fagarbeidarar Skulebidragsundersøkinga i 2019 viser at det er heilt sentralt for å møte behova i arbeidslivet og er store forskjellar mellom skular, og også mellom for verdiskaping i framtida. kommunar og til dels fylke, når det gjeld bidraget til læringa i grunnskulen. Undersøkinga seier ikkje noko om årsakene til forskjellane. Strategiar og tiltak Skulebidragsundersøkinga for vidaregåande Tiltak for å bidra til at fleire elevar får fullverdig opplæring frå 2018 viser at det òg der er store for- vitnemål frå grunnskulen: tidleg innsats, inkluderande skjellar mellom skular og fylke. Det er no etablert fellesskap og fagfornying ein modell for årlege publiseringar av skulebi- Regjeringa legg hausten 2019 fram ei melding om dragsindikatorar for vidaregåande opplæring. tidleg innsats og inkluderande fellesskap. Målet Dette er viktig for å kunne heve kvaliteten i opplæ- med meldinga er å styrke arbeidet med tidleg inn- ringa. sats og å legge til rette for eit godt tilpassa og Regjeringa vil setje ned ei ekspertgruppe, som inkluderande tilbod for alle barn og unge – uav- basert på mellom anna skulebidragsindikatorane hengig av sosial, kulturell og språkleg bakgrunn, skal kome med anbefalingar til korleis skular og kjønn, kognitive og fysiske skilnader. For meir skuleeigarar som bidreg mindre til elevanes omtale, sjå under målet Barn og unge som har læring enn det vi kan forvente, kan løfte resultata behov for det, får hjelp tidleg slik at alle får utvikla sine. potensialet sitt. Regjeringa har som mål å gi barn og unge med Tiltak i integreringsstrategien skal bidra til å støtte innvandrarbakgrunn gode norskkunnskapar, elevar med innvandrarbakgrunn grunnleggande ferdigheiter og fagleg kompetanse gjennom likeverdige utdanningsløp. For Regjeringa la i oktober 2018 fram strategien Inte- meir omtale av regjeringa sin strategi Integrering grering gjennom kunnskap for perioden 2019–22, gjennom kunnskap for perioden 2019–22, sjå pro- jf. nærare omtale i programkategoriane 07.30 Bar- gramkategori 07.90 Integrering og mangfald. nehagar og 07.90 Integrering og mangfald. Dei to I oppfølginga av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag hovudgrepa når det gjeld elevar i grunnopplæ- – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunn- ringa, er skapsløftet og Innst. 19 S (2016–2017) blir lære- – å styrke tidleg innsats for utvikling av norsk- planane for grunnskulen og fellesfaga i vidaregå- kunnskapar, grunnleggande ferdigheiter og ande opplæring fornya. Utkast til nye læreplanar fagleg kompetanse har vore ute på høyring våren 2019 og skal bli fast- – å auke kompetansen blant tilsette i barnehage, sette hausten 2019. Heile fagfornyinga skal tre i grunnskule og vidaregåande opplæring for å kraft frå skuleåret 2020–21. vareta minoritetsspråklege barn og unge i heile utdanningsløpet 2019–2020 Prop. 1 S 81 Kunnskapsdepartementet

Departementet og Utdanningsdirektoratet er i anna ta opp i seg mange av problemstillingane frå gang med oppfølginga av tiltaka. Lied-utvalet, som leverer hovudinnstillinga si i desember 2019. Stortingsmeldinga skal handle om vidaregåande opplæring i ei tid då det blir sta- Digitaliseringsstrategien skal bidra til betre utnytting dig viktigare med læring heile livet. Sentrale tema av dei moglegheitene IKT gir vil mellom anna vere gjennomføring, innhald og Strategien Framtid, fornying og digitalisering. struktur i vidaregåande opplæring. Meldinga vil Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringa 2017– òg handle om tema som rolla til fylkeskommu- 2021 er tett kopla til arbeidet med fagfornyinga. nane som skuleeigar og aktørar i kompetansepoli- Tiltak for både auka profesjonsfagleg digital kom- tikken, kapasiteten i fylkeskommunane, skular, petanse for lærarar og utvikling og innkjøp av digi- bedrifter og verksemder. Andre døme på tema er tale læremiddel skal støtte opp under innføringa rammevilkåra for vidaregåande opplæring, inklu- av nye læreplanar i grunnopplæringa. Strategien dert lovverk og finansiering. Meldinga vil òg sjå legg også vekt på at staten kan støtte skuleeiga- på arbeidslivet si rolle i vidaregåande opplæring rane ved å utvikle digitale fellesløysingar. Sjå også og vaksne sine vilkår for å ta vidaregåande opplæ- omtale av digitalisering i del III, kap. 9 Fornye, ring. forbetre, forenkle. Utdanningsdirektoratet er i gang med innkjøp av eit nytt digitalt system for gjennomføring av Fag- og yrkesopplæringa skal styrkast prøvar og eksamenar. Systemet skal gi elevane og Regjeringa satsar på fag- og yrkesopplæringa og eksamenskandidatane ei intuitiv og brukarvenn- gjennomfører eit yrkesfagløft i samarbeid med leg teneste der elevane og kandidatane kan få vist skuleeigarane og partane i arbeidslivet. Satsinga kompetansen sin på fleire måtar enn i dag. Løys- inneheld ei rekke tiltak inga skal bidra til at alle prøvar og eksamenar kan Ein ny tilbodsstruktur for yrkesfaga skal utviklast og gjennomførast i ein ny, felles digital gjelde frå skuleåret 2020–21. Utdanningspro- løysing. Dette vil mellom anna gjelde kartleg- gramma og dei einskilde faga skal bli meir rele- gingsprøvar på 1.–3. trinn. Systemet vil ha bruka- vante for arbeidslivet, mellom anna ved at elevane ren i sentrum og skal støtte krava om universell får høve til å fordjupe seg tidlegare. Utdanningsdi- utforming. rektoratet har i samarbeid med partane i arbeidslivet revidert og utvikla nye læreplanar for dei faga som skal endrast. Fleire skal fullføre vidaregåande opplæring Kunnskapsdepartementet vil greie ut eit nasjo- Det er eit viktig mål for regjeringa at fleire fullfø- nalt lærlingtorg. Det er ein nasjonal portal der rer vidaregåande opplæring. Ungdommar som lærebedrifter kan legge ut oversikt over ledige har dårlege føresetnader for å fullføre vidaregå- læreplassar og læreplassar som kjem, noko som ande opplæring, treng tettare og betre oppfølging. vil forenkle prosessen med å formidle læreplassar. Derfor har regjeringa teke initiativet til at fylkes- Styrkinga av utstyrsstipendet frå Lånekassen, kommunane skal få eit større ansvar for unge mel- med ei særleg prioritering av dei dyrare yrkesfag- lom 16 og 24 år. lege utdanningsprogramma, er eit viktig løft for Det er mellom anna innført ei ny ordning som mange elevar på yrkesfag. Regjeringa ønsker gjer at elevar i vidaregåande skule kan skifte til fleire fagfolk med relevant og god utdanning. Fag- yrkesfag etter det første året på studiespesialise- skulane bidreg til kompetent arbeidskraft i heile ring, utan å måtte gå førsteåret om igjen. Som del landet. Departementet foreslår derfor midlar til av arbeidet for at fleire skal fullføre, foreslår 100 nye studieplassar i høgare yrkesfagleg utdan- departementet midlar til tiltak retta mot ungdom ning. Sjå òg omtale under programkategoriane som fell ut av vidaregåande opplæring. 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning og 07.80 Utdanningsstøtte.

Framtidsretta struktur og innhald i vidaregåande opplæring Regjeringa vil legge fram ei melding om vidaregå- ande opplæring våren 2021. Meldinga vil mellom 82 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 391 146 380 591 364 427 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 70 207 426 206 019 205 059 70 Tilskot til læremiddel o.a., kan overførast, kan nyttast under post 21 61 688 68 705 70 549 Sum kap. 0220 660 260 655 315 640 035

Utdanningsdirektoratet har oppgåver innanfor Post 01 Driftsutgifter myndigheitsutøving, vurdering, analyse, utvikling, støtte og rettleiing i barnehagesektoren og grunn- Mål for 2020 opplæringssektoren. Arbeidet med digitalisering Dei måla som er omtala i innleiinga til programka- og bruk av IKT i det pedagogiske arbeidet skal tegoriane 07.20 Grunnopplæringa og 07.30 Barne- vere integrert i anna arbeid direktoratet gjer, og i hagar, er førande for arbeidet til direktoratet. dei statlege tiltaka som blir gjennomførte på Mål for verksemda til direktoratet i 2020 er utdanningsområdet. som følger: Løyvingane under kap. 220 finansierer ordi- – Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehage- nære driftsoppgåver i direktoratet. I tillegg kjem myndigheiter varetek utvikling, læring og triv- oppgåver som direktoratet har ansvaret for, men sel hos barn og unge i barnehagar, skular og som blir finansierte over andre kapittel. Det er til lærebedrifter. dømes mellombelse oppgåver som gjeld kvalitets- – Barnehageeigarar og skuleeigarar har tilsette utvikling og -vurdering i barnehagen og grunn- med kompetanse som fremjar utvikling, læring opplæringa, jf. kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunn- og trivsel tilpassa behova til barn og unge. opplæringa og kap. 231 Barnehagar. Omtale av – Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehage- verksemda til direktoratet er derfor dels plassert myndigheiter forstår, formidlar og etterlever under andre budsjettkapittel. Direktoratet er dele- regelverket. gert mynde i forvaltningssaker som gjeld: – Barnehageeigarar og skuleeigarar arbeider – etatsstyring av statlege skular som gir grunn- kunnskapsbasert i utviklinga av barnehagane opplæring, jf. kap. 222 og skulane sine og overfor lærebedrifter. – etatsstyring av fylkesmannen på barnehageom- – Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehage- rådet og grunnopplæringsområdet myndigheiter utnyttar dei moglegheitene digi- – tilsynsarbeid som følger av barnehagelova, taliseringa gir, i læringsarbeid og administra- opplæringslova, friskulelova, vaksenopplæ- tive prosessar. ringslova kap. 4 Diverse skular, og folkehøg- skulelova – tolking av og rettleiing om barnehagelova, opp- Rapport for 2018 læringslova, friskulelova, vaksenopplærings- Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehagemyn- lova kap. 4 Diverse skular, og folkehøgsku- digheiter varetek utvikling, læring og trivsel hos barn lelova med forskrifter på nasjonalt nivå og unge i barnehagar, skular og lærebedrifter – tilskot til styrking av norskspråkleg utvikling Elevundersøkinga viser at mobbetala går ned, jf. for minoritetsspråklege barn i barnehage, omtale i kategoriinnleiinga. Evalueringa av eksamensavvikling, friskular, folkehøgskular Læringsmiljøprosjektet, som blei etablert i 2013, og andre formål, jf. kap. 225, 226, 227, 228, 231 viser at mobbinga er redusert i dei skulane som og 253 har vore med i prosjektet. Direktoratet har utvikla kompetansepakkar som barnehagar og skular kan tilpasse etter behov. Dette omfattar eit samlings- basert tilbod, eit nettbasert tilbod og Læringsmil- jøprosjektet med rettleiarar. Det er også utvikla 2019–2020 Prop. 1 S 83 Kunnskapsdepartementet ein vidareutdanningsmodul i skulemiljø og leiing kant auke i talet på søkarar til studietilbodet i til- med oppstart i august 2019. leggsutdanning i barnehagepedagogikk. Direkto- Gjeldande rammeplan for innhaldet i og opp- ratet legg til grunn at dette har samanheng med gåvene til barnehagen tok til å gjelde frå 1. august skjerpinga av pedagognorma frå hausten 2018. 2017, og direktoratet har utvikla støttemateriell til Talet på studieplassar i studiet for barns språkut- hjelp for barnehagane i arbeidet med å utvikle vikling og -læring er auka med 135 plassar i sam- praksisen i barnehagen i samsvar med rammepla- svar med tildelinga. Det er òg sett i gang fagskule- nen. Arbeidet med å evaluere implementeringa av utdanning for barnehageassistentar og barne- og rammeplanen er starta, og det er etablert eit eva- ungdomsarbeidarar i barnehagen. lueringsprogram med programstyre. Evalueringa Ein større del av lærarane oppfyller kompetan- blir avslutta i 2023. sekrava i norsk, matematikk og engelsk. Gjennom Fagfornyinga har vore eit prioritert område i strategien Kompetanse for kvalitet har 7 200 læra- 2018, og eit heilskapleg læreplanverk med tilhøy- rar fått tilbod om vidareutdanning i studieåret rande støtteressursar er under utvikling. Løysinga 2018–19. Omkring ein tredel nemner innføring av vil vere digital. Utviklinga av nye læreplanar byg- kompetansekrav for undervisning som sin vikti- ger på prinsippa om involvering, samskaping og gaste motivasjon for å ta vidareutdanning. samordning. Mange aktørar har vore involverte i Piloteringa som gjeld lærarspesialistar, er prosessen med å utvikle kjerneelement og lære- betydeleg skalert opp frå dei 205 tilsette i funksjon planar for faga. Det har vore fleire innspelsrundar, som lærarspesialist i oppstartsåret 2015 til 509 referansegrupper og andre tiltak for å få til god lærarspesialistar i 2018. involvering. Fagfornyinga blei i 2018 utvida til Kompetansestrategien for framtidas barne- også å gjelde programfag i yrkesfaglege utdan- hage, den desentraliserte ordninga for kompetan- ningsprogram, og direktoratet starta prosessen seutvikling og satsinga Kompetanse for kvalitet gir med å fornye programfaga for studieførebuande samla ein heilskapleg styrkt kompetanse, både utdanningsprogram. Det er oppretta eit evalue- kollektivt og individuelt, for tilsette i barnehage ringsprogram med eksternt programstyre som og grunnopplæring. Tilbakemeldingane på til- skal evaluere fagfornyinga. Det er utvikla støtte- boda frå målgruppene er gode, og deltakarane materiell for innføringa av overordna del av lære- meiner at tilboda bidreg til betre praksis. planen. Direktoratet har òg starta arbeidet med å utvikle ein skulebasert kompetansepakke som skal støtte skulane i arbeidet med å ta i bruk dei Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehagemyn- nye læreplanane frå dei tek til å gjelde hausten digheiter forstår, formidlar og etterlever regelverket 2020 og utover. Brukarane av tenestene til Utdanningsdirektora- tet er godt nøgde med formidlinga av regelverket frå direktoratet si side. I dei siste åra har direkto- Barnehageeigarar og skuleeigarar har tilsette med ratet involvert målgruppene i rettleiings- og støtte- kompetanse som fremjar utvikling, læring og trivsel arbeidet i aukande grad. Det har resultert i færre tilpassa behova til barn og unge førespurnader på område der direktoratet har Kompetanseutvikling i barnehage og grunnopp- arbeidd særskilt med formidling og presentasjon læring er det området direktoratet bruker mest av regelverket. ressursar på. Det er etablert ei rekke tilbod, og I 2018 har direktoratet arbeidd vidare saman fleire er under utvikling. Desentralisert ordning med Helsetilsynet om å utvikle eit felles, koordi- for kompetanseutvikling i skulen er godt etablert, nert tilsyn på temaet meldeplikt til barnevernet. og ei regional ordning for kompetanseutvikling i Fylkesmannen piloterer tilsynet i 2019. barnehagen er i etableringsfasen. Det er eit Fylkesmennene gjennomførte 207 tilsyn på aukande samarbeid mellom universitets- og høg- barnehage- og opplæringsområdet i 2018. Resul- skulesektoren og Utdanningsdirektoratet gjen- tata frå tilsyn på barnehageområdet viser at kom- nom mellom anna involvering i Lærerutdanningen munen som barnehagemyndigheit ofte har utfor- 2025 – nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i dringar med å oppfylle krava i regelverket til bar- lærerutdanningen og Faglig råd for lærerutdan- nehagemyndigheitene med omsyn til rettleiing og ning. tilsyn. Når det gjeld barnehagemyndigheitene sitt I 2018 har totalt 1 270 personar fått tilbod om vedtak om godkjenning, viser tilsyn at desse ofte studieplass på vidareutdanning for barnehagelær- ikkje oppfyller krava i forvaltningslova. arar, tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk Når det gjeld tilsyn på opplæringsområdet, (TIB) og styrarutdanning. Det har vore ein mar- viser resultata at kommunane som skuleeigar i dei 84 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet fleste tilfella ikkje innhentar tilstrekkeleg informa- get av og kvaliteten på digitale læremiddel. Direk- sjon frå skulane, og ofte konkluderer fylkesmen- toratet har starta arbeidet med å utforme ei under- nene med at skuleeigarane ikkje innhentar infor- søking som kan dokumentere den digitale tilstan- masjon ofte nok til å kunne vurdere og følge opp den i barnehage og skule innanfor områda infra- praksisen til skulen. For eksempel var det brot i struktur, kompetanse, ferdigheiter og bruk av 19 av 20 tilsyn om det forsvarlege systemet for IKT. Undersøkinga vil bli gjennomført i 2019, og spesialundervisning. I alle tilsyna med forsvarleg funna vil ligge føre i 2020. system for opplæring til vaksne har fylkesmen- Arbeidet med programmering er styrkt. Det er nene kome til at skuleeigarane ikkje bruker infor- etablert ei ordning der dei ti regionale vitensen- masjon til å vurdere korleis skulen forvaltar regel- tera tilbyr elevar og lærarar på 5.–7. trinn opplæ- verket, eller følger opp at skulane innarbeider ny ring i programmering, og 54 skuleeigarar blei i praksis dersom det er nødvendig. 2018 tildelte midlar til utstyr til å styrke opplæ- ringa i programmering. Ungdomsskular som ønsker det, kan no tilby programmering som val- Barnehageeigarar og skuleeigarar arbeider kunn- fag. Hausten 2018 starta 13 fylkeskommunar og skapsbasert i utviklinga av barnehagane og skulane fire friskular eit toårig forsøk med programfaget sine og overfor lærebedrifter programmering og modellering X. Direktoratet arbeider systematisk med å vidareut- Utdanningsdirektoratet bidreg til å utvikle pro- vikle og formidle kunnskap i form av forsking, sta- fesjonsfagleg digital kompetanse gjennom samar- tistikk og analysar. Det er stor interesse for fleire beid med lærarutdanningar om å heve den digi- av direktoratets brukarundersøkingar. Statistikk tale kompetansen til tilsette og studentar i lærarut- for elevresultat og læringsmiljø inngår i verktøy danninga og koordinering av nettverk for å eta- som ståstadsanalysen og tilstandsrapportar. blere innovative læringsrom. Desse verktøya blir nytta av skuleeigarar, skular, Ein digital infrastruktur er grunnmuren for eit barnehagar og andre til å vurdere sin eigen sektor godt digitalt læringsmiljø. Noko av direktoratets og verksemd. I tillegg blei det i 2018 mellom anna arbeidet med digital infrastruktur inkluderer vida- publisert 21 analysar av statistikk, inkludert sju reutvikling av Feide, nytt digitalt prøve- og eksa- meir utdjupande analysar. menssystem og arbeid med standardar for For å gjere kunnskapen betre tilgjengeleg blei læringsteknologi. fleire av direktoratets statistikkar i 2018 samla på ein inngangsportal: udir.no/statistikk. I 2018 var i overkant av 100 000 brukarar innom portalen. Det Budsjettforslag for 2020 tilsvarer ei dobling i antal brukarar samanlikna Departementet foreslår å løyve 364,4 mill. kroner med antal brukarar i den tidlegare Statistikkporta- på posten. I løyvingsforslaget er det i tillegg teke len i 2017. omsyn til følgande forslag om flyttingar av midlar I 2018 har direktoratet vidare forbetra for- frå posten: skingsformidlinga gjennom barnehagemagasinet – 2,5 mill. kroner til Nasjonalt organ for kvalitet i Vetuva, med utgangspunkt i ei evaluering av utdanninga (NOKUT) i samband med at magasinet i 2017. Evalueringa viste at artiklane i NOKUT får det heilskaplege ansvaret for å magasinet blir godt motteke og tekne i bruk i sek- godkjenne lærarar og morsmålslærarar samt toren. Tidlegare undersøkingar viser at artiklane i styrarar og pedagogiske leiarar med utdanning Vetuva i hovudsak blir leste individuelt av dei til- frå andre land. Jf. programkategori 07.60 sette, men at dei også blir nytta på temamøte. I til- Høgare utdanning og forsking, kap. 271, legg til distribusjon av fysiske eksemplar har post 01. saker frå magasinet blitt delte godt gjennom – 0,6 mill. kroner til Direktoratet for internasjo- direktoratets digitale kanalar i 2018. nalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) i samband med at Diku får ansvaret for eTwinning. eTwinning er ei av EU-kom- Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehagemyn- misjonens satsingar på internasjonalt arbeid digheiter utnyttar dei moglegheitene digitaliseringa der lærarar kan utvikle sin eigen digitale kom- gir, i læringsarbeid og administrative prosessar petanse. Jf. programkategori 07.60 Høgare Oppfølginga og gjennomføringa av digitaliserings- utdanning og forsking, kap. 272, post 50. strategien, inkludert Den teknologiske skulesekken, – 12 mill. kroner til Kompetanse Noreg som gjekk som planlagt i 2018. Det er mellom anna eta- følge av at ei avdeling med oppgåver innanfor blert ei særskild tilskotsordning for å auke tilfan- vaksnes læring og kompetansemobilisering 2019–2020 Prop. 1 S 85 Kunnskapsdepartementet

blir flytta frå Utdanningsdirektoratet til Kompe- Frå januar 2018 blei Senter for IKT i utdan- tanse Noreg. Jf. programkategori 07.50 Kom- ninga slått saman med Utdanningsdirektoratet. petansepolitikk og livslang læring, kap. 256, Senteret hadde fleire verkemiddel for kompetan- post 01. seutvikling for ulike målgrupper i sektoren. Dei fleste av desse blei vidareførte i det nye direktora- Regjeringa har sett i gang eit arbeid med meir tet. effektive kontorleigeavtalar for statlege verksem- I 2018 har direktoratet arbeidd vidare med å der, og departementet foreslår derfor å redusere etablere nasjonale fellesløysingar og standardar løyvinga på posten med 0,1 mill. kroner. som bidreg til å sikre effektivitet og kvalitet på Grunna auka utgifter til oppdragsavtalar i sam- infrastrukturen og dei administrative prosessane i band med nettstaden VIGO og forvaltningskost- sektorane. nader til Prøveadministrasjon (PAS) og Prøve- Felleskomponenten Feide har etablert seg gjennomføringssystem (PGS) foreslår departe- som ei nasjonal fellesløysing for sikker autentise- mentet å auke løyvinga med 10 mill. kroner, og ein ring og pålogging i grunnopplæringa, og ved tilsvarande auke på kap. 3220, post 01 utgangen av 2018 var Feide si teneste for pålog- Departementet foreslår å redusere løyvinga til ging tilgjengeleg for 99,9 pst. av elevane i offent- Utdanningsdirektoratet med 8 mill. kroner fordi lege skular, med 123 millionar påloggingar. Haus- det er berekna ein økonomisk gevinst av omorga- ten 2018 blei tenesteplattforma Dataporten knytt niseringa av den sentrale forvaltninga under saman med Feide, og nye Feide er no ei nasjonal Kunnskapsdepartementet i 2018, jf. Innst. 400 S fellesløysing for både innlogging og sikker deling (2017–2018) og omtale i Prop. 85 S (2017–2018). av data i grunnopplæringa. Samtidig blei det eta- 50 pst. av dette blir ført tilbake til sektoren, jf. blert ein styringsmodell og ein ny samarbeidsav- omtale under kap. 226, post 21. tale mellom Utdanningsdirektoratet, Unit og UNI- Departementet foreslår at løyvinga på posten NETT for vidare utvikling, forvaltning og drift av kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter nye Feide. under kap. 3220, post 02, jf. forslag til vedtak II Bruk av nye Feide vil vere ein nøkkelfaktor for nr. 1. å vareta informasjonstryggleik og personvern i grunnopplæringa ved auka deling av data mellom digitale læremiddel og andre tenester i sektoren. Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast Vidare har Feide bidrege til å forenkle og forbetre under post 70 administrasjonen av pålogging og digitale tenes- Løyvinga går til kostnader direktoratet har til ter, og har gjort det mogleg å tilby nye typar tenes- utviklingsprosjekt og oppdragsverksemd. Forvalt- ter for utdanningssektoren. ning av IKT-verktøy retta mot sektorane er finan- I arbeidet med å utvikle og spreie standardar siert over denne posten. Løyvinga finansierer for læringsteknologi har direktoratet i 2018 identi- også utarbeiding av eksamensoppgåvene og mate- fisert utfordringar og funne løysingar på samord- riell for rettleiing til sentralt gitt eksamen i grunn- ningsbehov i sektoren. Direktoratet har formann- skulen, i vidaregåande opplæring og i den sentralt skapet for Standard Norge sin komité for lærings- gitte delen av fag- og sveineprøvar innanfor yrkes- teknologi. I 2018 har direktoratet arbeidd med å faga. Løyvingane på postane 21 og 70 må sjåast i utvikle standardar for å betre tilgangen på digitale samanheng. læringsressursar, inkludert å legge til rette for å finne relevante ressursar som er tilpassa behovet til den einskilde eleven. Mål for 2020 Målet med løyvinga er å gi rom for utviklingsprosjekt og oppdragsverksemd innanfor ansvarsom- Budsjettforslag for 2020 rådet til Utdanningsdirektoratet. Departementet foreslår å løyve 205,1 mill. kroner på posten i 2020. For å auke handlingsrommet for andre tiltak foreslår departementet å redusere løy- Rapport for 2018 vinga med 4 mill. kroner i 2020. I løyvingsforsla- Arbeidet med å utarbeide eksamensoppgåvene og get er det i tillegg teke omsyn til følgande forslag materiell for rettleiing til sentralt gitt eksamen i til flyttingar av midlar frå posten: grunnskulen og i vidaregåande opplæring blei – 6,5 mill. kroner til Kompetanse Noreg for drift gjennomført som planlagt. av IKT-verktøy i tenestene til utdanning.no. For nærare omtale, sjå programkategori 07.50 86 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kompetansepolitikk og livslang læring, grunnlag for kommersiell produksjon, slik at elev- kap. 256, post 01. ane har tilgang på dei læremidla dei treng. Dette – 3,4 mill. kroner til OsloMet – storbyuniversite- gjeld læremiddel for smale fagområde, nynorske tet for drift og utvikling av dei digitale verktøya parallellutgåver, særskilt tilrettelagde læremid- LEXIN og Bildetema. LEXIN er ei nettbasert del, universelt utforma læremiddel og læremiddel ordbok på norsk og forskjellige språk, medan for språklege minoritetar. Bildetema er ei interaktiv bildeordbok.

2,6 mill. kroner er foreslått redusert mot ein tilsva- Rapport for 2018 rande reduksjon under kap. 3220, post 01. Reduk- Det blei i 2018 gitt midlar til totalt 40 nye prosjekt sjonen skyldast flytting av ansvaret for eTwinning. med denne fordelinga: For meir omtale, sjå programkategori 07.60 – smale fagområde (7 prosjekt) Høgare utdanning og forsking, kap. 272, post 50. – særskilt tilrettelagde læremiddel (13 prosjekt) – universell utforming (6 prosjekt) – nynorske parallellutgåver (4 prosjekt) Post 70 Tilskot til læremiddel o.a., kan – læremiddel for språklege minoritetar (10 pro- overførast, kan nyttast under post 21 sjekt) Løyvinga på post 70 gjeld utvikling av læremiddel. Løyvingane på postane 21 og 70 må sjåast i samanheng. Budsjettforslag for 2020 Departementet foreslår å løyve 70,5 mill. kroner på posten. Mål for 2020 Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt på Løyvinga på post 70 skal medverke til at det blir 30 mill. kroner på posten, jf. forslag til vedtak III utvikla og produsert læremiddel der det ikkje er nr. 1.

Kap. 3220 Utdanningsdirektoratet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Inntekter frå oppdrag 17 070 6 030 13 612 02 Salsinntekter o.a. 6 974 1 261 1 295 Sum kap. 3220 24 044 7 291 14 907

Inntektene gjeld oppdragsverksemd, salsinntek- Grunna auka utgifter til oppdragsavtalar i sam- ter og refusjonar. Som følge av at ansvaret for band med nettstaden VIGO og forvaltningskost- eTwinning er flytta til Diku, foreslår departemen- nader til Prøveadministrasjon (PAS) og Prøve- tet å redusere løyvinga på kap. 3220, post 01 med gjennomføringssystem (PGS) foreslår departe- 2,6 mill. kroner i 2020. Sjå omtale under kap. 220, mentet å auke løyvinga med 10 mill. kroner, og ein post 21. tilsvarande auke på kap. 220, post 21

Kap. 221 Foreldreutvala for grunnopplæringa og barnehagane

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 13 779 15 633 15 913 Sum kap. 0221 13 779 15 633 15 913 2019–2020 Prop. 1 S 87 Kunnskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter Rapport for 2018 Foreldreutvalet for barnehagar (FUB) og Forel- FUB og FUG har arbeidd godt med å fremje eit dreutvalet for grunnopplæringa (FUG) er sjølv- godt samarbeid mellom barnehage/skule og stendige rådgivande organ for Kunnskapsdeparte- heim. Det felles sekretariatet flytta hausten 2018 mentet og Utdanningsdirektoratet. Løyvinga gjeld til Bø i Telemark. FUB har mot slutten av 2018 drift av utvala og deira felles sekretariat. Nye utval hatt noko lågare aktivitet som følge av manglande skal nemnast opp for perioden 2020–23. kapasitet i sekretariatet i samband med flyttinga. FUB har hatt god dialog med sekretariatet om korleis dei skulle prioritere i denne perioden. Mål for 2020 Utvala har gjort synleg foreldreperspektivet og FUB og FUG skal fremje eit godt samarbeid mel- verdien av foreldresamarbeid gjennom dialog lom barnehage/skule og heim og vareta interes- med relevante organisasjonar og institusjonar. Dei sene til foreldra i barnehage- og skulesamanheng. har delteke i arbeids- og referansegrupper på Mål for verksemda til foreldreutvala i 2019 er nasjonalt nivå og halde foredrag i ulike forum. som følger: Utvala har oppfylt oppgåva si som rådgivande – Foreldreutvala og sekretariatet gir råd og inn- organ og høyringsinstans for Kunnskapsdeparte- spel til Kunnskapsdepartementet og Utdan- mentet og Utdanningsdirektoratet gjennom ulike ningsdirektoratet i saker som gjeld samarbeid møtepunkt og levering av høyringssvar. Dei har mellom barnehage/skule og heim. informert og rettleia foreldre, barnehagar og sku- – Foreldreutvala og sekretariatet gir informasjon lar ved å utarbeide og distribuere materiell, publi- og rettleiing om samarbeid mellom barne- sere på nettsidene eller gjennom direkte møte. hage/skule og heim. – Foreldreutvala og sekretariatet samarbeider med relevante aktørar i saker som gjeld samar- Budsjettforslag for 2020 beid mellom barnehage/skule og heim. Departementet foreslår å løyve 15,9 mill. kroner på posten.

Kap. 222 Statlege skular og fjernundervisningstenester

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 117 589 108 930 136 065 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 1 559 1 596 1 964 Sum kap. 0222 119 148 110 526 138 029

Opplæringa ved Sørsamisk kunnskapspark og dei Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større vidaregåande skulane følger Kunnskapsløftet – utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan Samisk. overførast Samisk vidaregåande skule og reindriftsskule Løyvingane på kapittelet gjeld: treng nye lokale. Regjeringa avgjorde i 2018 at ei – drift av Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal samlokalisert løysing skal ligge til grunn for det – drift av Samisk vidaregåande skule i Karasjok vidare arbeidet med nye bygg for Samisk vidaregå- og Samisk vidaregåande skule og reindrifts- ande skule og reindriftsskule og Beaivváš samisk skule i Kautokeino nasjonalteater i Kautokeino. Statsbygg har på opp- – drift av Skådalen skole for døvblindfødte drag frå Kunnskapsdepartementet og Kulturdepar- – lønn etter rettsvilkårsavtalen for personale ved tementet sett i gang ein avklaringsfase for ei løysing nedlagde statlege skular og ventelønn for per- der skulen og teateret er samlokalisert. Avklarings- sonale frå avvikla statsinternat i Finnmark fasen skal etter planen vere klar i andre halvår 2019. Regjeringa kjem tilbake med ei vurdering av saka i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2020. 88 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Samisk vidaregåande skule og reindriftsskule i Mål for 2020 Kautokeino hadde 86 elevar i skuleåret 2018–19, Eit mål med løyvingane er å medverke til at døv- samt ni elevar som fekk fjernundervisning. I blindfødde barn og unge i Oslo-regionen framleis 2017–18 hadde skulen 83 elevar. får opplæring. Vidare er det eit mål å medverke til å utvikle samisk identitet, språk og kultur. Ventelønn I samband med tidlegare nedlegging av statlege Rapport for 2018 skular og statsinternat i Finnmark er det i 2018 Sørsamisk kunnskapspark utbetalt 0,6 mill. kroner i ventelønn til tidlegare til- Sørsamisk kunnskapspark tilbyr fjernundervis- sette ved desse skulane og statsinternata. ning for elevar som har rett til språkopplæring i samisk, men som ikkje har tilbod om språkopplæ- Budsjettforslag for 2020 ring i sin eigen kommune. I skuleåret 2018–19 fekk 32 elevar fjernundervisning i sørsamisk og Departementet foreslår 136,1 mill. kroner på 15 fjernundervisning i nordsamisk. Dette er ein post 01 og 2 mill. kroner på post 45. liten auke frå året før. I tillegg til fjernundervis- Løyvingsforslaget på post 01 inkluderer ein ning blir det arrangert språksamlingar. auke på 25 mill. kroner som følge av at driftsløy- vinga til Skådalen skole for døvblindfødte blir flytta frå kap. 230, post 01. Dette inkluderer ein Samiske vidaregåande skular auke i løyvinga på 0,6 mill. kroner som følge av Begge skulane er opne for elevar frå heile landet, forventa inntekter på kap. 3222, post 02 til Skåda- og har både heiltids- og deltidselevar. Skulane har len skole, jf. omtale under kap. 3222. ei ordning med vertsfamiliar for dei yngste tilrei- Løyvinga på post 45 inkluderer ein auke på sande elevane. I tillegg til den ordinære undervis- 0,3 mill. kroner som følge av at midlane til Skåda- ninga gir skulane fjernundervisning i samisk. len skole for døvblindfødte blir overførte frå I skuleåret 2018–19 hadde Samisk vidaregå- kap. 230, post 45. ande skule i Karasjok 110 elevar. Skulen hadde òg Departementet foreslår at løyvinga på post 01 31 elevar som fekk fjernundervisning. I skuleåret kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter 2017–18 hadde skulen 118 elevar. under kap. 3222, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 3222 Statlege skular og fjernundervisningstenester

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 02 Salsinntekter o.a. 15 980 8 033 8 884 Sum kap. 3222 15 980 8 033 8 884

Post 02 gjeld inntekter frå mellom anna kurs og Departementet foreslår å flytte 0,6 mill. kroner til vaksenopplæring, sal frå kantine, hybelutleige og posten frå kap. 3230, post 01. Flyttinga gjeld innbetaling frå heimeskulane for fjernundervisning. tekter til Skådalen skole for døvblindfødte.

Kap. 223 Sametinget

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 50 Tilskot til Sametinget 46 599 Sum kap. 0223 46 599 2019–2020 Prop. 1 S 89 Kunnskapsdepartementet

eldre og skuleeigarar som har førespurnader om Post 50 Tilskot til Sametinget grunnopplæringa. Førespurnadene, som aukar i Tilskotet har finansiert utdanningsformål i Same- omfang, gjeld i hovudsak tilbod om samisk opplæ- tinget, inkludert utvikling og produksjon av ordi- ring. nære og tilrettelagde læremiddel på samiske Det er stadig mangel på samisklærarar og språk, arbeid med samiske læreplanar og råd og samiske læremiddel på nordsamisk, sørsamisk og rettleiing om samisk opplæring. lulesamisk. Særleg vanskeleg har det vore å Tilskotet på posten er frå 2019 overført til utvikle sør- og lulesamiske læremiddel, fordi det kap. 560, post 50 under Kommunal- og modernise- framleis er stor mangel på dei som forfattar, les ringsdepartementet. korrektur på og omset desse. I oktober 2018 arrangerte Sametinget eit stimuleringsseminar i Tromsø for å motivere, vareta og rekruttere fag- Rapport for 2018 personar, forfattarar og dei som utviklar og omset Sametinget har som hovudmål for grunnopplæ- samisk pedagogisk materiell og samiske læremid- ringa at den samiske befolkninga har den rette del for barnehage og grunnopplæringa. kunnskapen, kompetansen og ferdigheitene for å Sametinget gir informasjon om og låner ut bevare og utvikle det samiske samfunnet. For å nå samiske læremiddel gjennom læremiddelsentra- dette målet har Sametinget mellom anna arbeidd len i Sametinget i samarbeid med den samiske for retten til samiskopplæring for elevane og med læremiddelportalen ovttas/aktan/aktesne, Samisk innhaldet og verdigrunnlaget i skulen. Sametinget høgskule. gir også informasjon og rettleiing til elevar, for-

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 22 629 23 246 23 611 21 Særskilde driftsutgifter 101 527 106 749 109 614 60 Tilskot til landslinjer 222 091 231 367 240 373 63 Tilskot til samisk i grunnopplæringa, kan overførast 64 590 71 038 80 107 64 Tilskot til opplæring av barn og unge som søker opphald i Noreg 107 798 52 991 62 111 65 Rentekompensasjon for skule- og symjeanlegg, kan overførast 199 949 274 477 248 556 66 Tilskot til skuleturar i samband med handlingsplan mot antisemittisme 52 765 69 343 15 480 67 Tilskot til opplæring i kvensk eller finsk 7 204 8 978 8 967 68 Tilskot til opplæring i kriminalomsorga 292 542 294 663 292 537 70 Tilskot til opplæring av lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar med særskilde behov 61 095 62 868 90 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 72 Tilskot til internasjonale utdanningsprogram og organisasjonar 5 702 73 Tilskot til studieopphald i utlandet 18 228 74 Prosjekttilskot 9 908 10 195 9 437 75 Grunntilskot 78 024 85 287 86 687 Sum kap. 0225 1 244 052 1 291 202 1 177 480

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde Budsjettforslag for 2020 driftsutgifter Departementet foreslår å løyve 23,6 mill. kroner Løyvinga på post 01 finansierer dei kostnadene på post 01 og 109,6 mill. kroner på post 21. som fylkesmannen har ved å administrere sentralt gitt eksamen i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Post 60 Tilskot til landslinjer Løyvinga på post 21 dekker utgifter til lærarar Tilskotet går til fylkeskommunar med landslinjer, som har teke på seg sensoroppdrag ved sentralt til drift av landslinjene og til innkjøp av utstyr. gitt eksamen (sensur og klagebehandling). Fyl- Landslinjeordninga omfattar eit breitt spekter kesmannen utbetaler midlane. Ordninga er av utdanningstilbod, frå særskilt små tilbod som heimla i forskrift til opplæringslova § 3-25 og i berre finst éin stad i landet, til særskilt utstyr- Kunnskapsløftet om gjennomføring av eksamen i skrevjande tilbod som finst fleire stadar. Ordninga grunnskulen og vidaregåande opplæring, inklu- har eksistert i den forma ho har i dag, sidan ho dert den sentralt gitte delen av fag- og sveineprø- blei gjeninnført av Stortinget i 1996. Det finst per i ven innanfor yrkesfaga. dag ikkje klare kvalifiseringskriterium for lands- Utarbeiding av sentralt gitt eksamen og elek- linjestatus. Som del av arbeidet med den komande troniske prøve- og eksamenstenester blir finansi- stortingsmeldinga om vidaregåande opplæring vil ert av løyvinga på kap. 220, post 21. departementet vurdere om det bør gjerast endringar i landslinjeordninga.

Mål for 2020 Målet med løyvingane er å medverke til at det blir Mål for 2020 gjennomført sentralt gitt eksamen i grunnskulen Målet med tilskotsordninga er at elevar frå heile og i vidaregåande opplæring. landet kan få eit nasjonalt tilbod i små og/eller kostbare kurs i vidaregåande opplæring.

Rapport for 2018 Våren 2018 blei det gjennomført 74 600 eksame- Rapport for 2018 nar i grunnskulen og 182 800 eksamenar i vidare- I skuleåret 2018–19 var det 1 629 heilårsplassar gåande opplæring; av desse hadde 169 600 sentral fordelte på 50 landslinjer. Hausten 2018 brukte fyl- sensur. Hausten 2018 blei det gjennomført 36 800 keskommunane 83 pst. av kapasiteten ved alle eksamenar i vidaregåande opplæring; 28 200 landslinjene. For våren 2019 var talet 77,9 pst. I hadde sentral sensur, og 84 pst. av desse kandida- dei siste åra har i overkant av 80 pst. av elevplas- tane var privatistar. Det blei behandla 1 100 klager sane ved landslinjene blitt utnytta. i grunnskulen og 12 700 klager vår og haust for sentralt gitt eksamen med sentral sensur i vidare- gåande opplæring. Totalt deltok 1 200 sensorar i Budsjettforslag for 2020 sensorarbeidet i grunnskulen og 2 500 i vidaregå- Kunnskapsdepartementet foreslår 240,4 mill. kro- ande opplæring for sentralt gitt eksamen med sen- ner på posten. 3,2 mill. kroner av dette er ein auke tral sensur. i løyvinga som følge av budsjettvedtak for tidle- 2019–2020 Prop. 1 S 91 Kunnskapsdepartementet gare budsjettår om å opprette nye landslinjer. Dette gjeld: Post 63 Tilskot til samisk i grunnopplæringa, – 1,3 mill. kroner for å dekke våreffekten av Vg1- kan overførast tilbodet og hausteffekten av Vg2-tilbodet for Under denne posten er det tre tilskotsordningar: landslinja i sjømat som blei oppretta hausten – ei ordning for samiskopplæring i grunnskulen 2019 ved Vardø videregående skole – ei ordning for samisk i den vidaregåande opp- – 0,5 mill. kroner for å dekke våreffekten av Vg3- læringa tilbodet for landslinja i skiskyting som blei opp- – ei ordning for studiepermisjonar for vidareut- retta hausten 2017 ved Stryn vidaregåande danning i samisk for lærarar i heile grunnopp- skule læringa – 0,5 mill. kroner for å dekke våreffekten av Vg3- tilbodet for landslinja i friidrett som blei oppretta hausten 2017 ved Steinkjer videregående Mål for 2020 skole Tilskotet skal bidra med finansiering til kommu- – 1 mill. kroner for å dekke våreffekten av Vg2- nar, fylkeskommunar og frittståande skular som tilbodet og hausteffekten av Vg3-tilbodet for tilbyr samiskopplæring i samsvar med § 6-2 og landslinja i jazz som blei oppretta hausten 2018 § 6-3 i opplæringslova. Tilskotet skal òg bidra til at ved Molde videregående skole lærarar får vidareutdanning i samiske språk.

Departementet foreslår òg 0,4 mill. kroner for å dekke hausteffekten av Vg1-tilbodet for landslinja Rapport for 2018 i bratt friluftsliv ved Rauma videregående skole Talet på elevar som vel samisk språk i grunnsku- som startar hausten 2020. Landslinja blir oppretta len, har auka frå 2015 til 2018, jf. tabell 4.2. for tolv elevar som vil kunne fordjupe seg i, og utvikle kompetanse i bratt friluftsliv. Linja vil vektlegge sikkerheit og verdiskaping.

Tabell 4.2 Tal på grunnskuleelevar med samisk som første- og andrespråk

Skuleår 2015–16 2016–17 2017–18 2018–19 Samisk som førstespråk 882 927 935 952 Samisk som andrespråk 1 282 1 197 1 333 1 442 Totalt 2 164 2 124 2 268 2 394 Endring frå året før i pst. 2,3 –1,8 6,8 5,6

Kjelde: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI)

I 2018 blei det utbetalt 3,4 mill. kroner til studiepermisjonar for vidareutdanning i samisk for Budsjettforslag for 2020 grunnopplæringa. Til samanlikning blei det utbe- Departementet foreslår 80,1 mill. kroner på pos- talt 0,4 mill. kroner i tilskot i 2017 og 1 mill. kro- ten. I løyvinga inngår ein auke på 6,8 mill. kroner i ner i tilskot i 2016. Departementet ser positivt på høve til saldert budsjett for 2019 som følge av at at ordninga no blir utnytta betre. fleire elevar får opplæring i samisk. 92 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Post 64 Tilskot til opplæring av barn og unge Rapport for 2018 som søker opphald i Noreg Det blei utbetalt 199,9 mill. kroner i rentekompen- Løyvinga skal finansiere opplæring av barn og unge sasjon for skule- og symjeanlegg i 2018. som søker opphald i Noreg. Dette omfattar asylsøka- rar og personar som søker om familiegjenforeining. Løyvinga inkluderer tilskot til tre grupper: Budsjettforslag for 2020 – barn og unge til og med 15 år som har rett og Departementet foreslår 248,6 mill. kroner på pos- plikt til grunnskuleopplæring ten. – ungdom mellom 15 og 18 år som søker opphald, og som har rett til grunnskuleopplæring – ungdom mellom 15 og 18 år som søker opphald, Post 66 Tilskot til skuleturar i samband med og som har rett til vidaregåande opplæring handlingsplan mot antisemittisme Til og med 2019 gjaldt posten tilskot til leirskule, Tilskotsordninga er avgrensa til dei som bur på men frå 2020 blir midlar til leirskule innlemma i mottak/omsorgssenter eller oppheld seg lovleg i rammetilskotet til kommunane under kap. 571, landet medan dei ventar på å få avgjort søknad om post 60, jf. Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- opphaldsløyve inntil dei fyller 18 år, eller har full- og moderniseringsdepartementet. For nærare ført det skuleåret dei fyller 18 år. omtale av lovfesting av plikt for kommunane til å tilby leirskule eller annan skuletur med overnat- ting som del av grunnskuleopplæringa, sjå Mål for 2020 Prop. 88 L (2018–2019) Endringar i opplærings- Tilskotet skal bidra til at barn og unge som søker lova, folkehøgskolelova, friskolelova m.m. (samle- opphald i Noreg, får grunnskuleopplæring og proposisjon). vidaregåande opplæring, jf. opplæringslova § 2-1 Frå 2020 gjeld posten tilskot til turar i sam- andre ledd og § 3-1 tolvte ledd. band med handlingsplan mot antisemittisme. Dette gjeld turar til tidlegare konsentrasjonsleirar frå den andre verdskrigen for elevar på 8.–10. Rapport for 2018 trinn og i vidaregåande opplæring. Departementet I gjennomsnitt fekk 1 123 barn som var busette i har hausten 2019 fastsett retningslinjer for tilsko- mottak, omsorgssenter eller som budde privat, tet. Den gjeldande handlingsplanen mot anti- grunnskuleopplæring per månad i skuleåret semittisme gjeld for perioden 2016–20. 2017–18. Det er ein reduksjon på 6 988 elevar samanlikna med skuleåret 2016–17. Kvar månad fekk i gjennomsnitt 51 personar i aldersgruppa Mål for 2020 16–18 år vidaregåande opplæring i 2017–18, mot Målet med tilskotsordninga er å stimulere til at til saman 526 elevar i 2016–17. skuleeigarar, skular og foreldregrupper organiserer turar til tidlegare konsentrasjonsleirar for ungdom på 8.–10. trinn og i vidaregåande opplæring. Budsjettforslag for 2020 Departementet foreslår 62,1 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein auke på 7,4 mill. kroner i Rapport for 2018 høve saldert budsjett for 2019 som følge av ein Rapporten gjeld det tidlegare tilskotet til leirskule. venta auke i talet på elevar som utløyser tilskot til På grunnlag av kommunane sine registreringar i grunnopplæring. Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) blei det i 2018 utbetalt tilskot til leirskuleopplæring for i alt Post 65 Rentekompensasjon for skule- og 53 610 grunnskuleelevar. Dette utgjer 8,8 pst. av symjeanlegg, kan overførast gjennomsnittleg elevtal i kommunale grunnskular for skuleåra 2017–18 og 2018–19. Sidan grunn- Mål for 2020 skulen omfattar 10 årstrinn, er det eit mål for til- Løyvinga skal nyttast til å innfri tilsegner om ren- skotsordninga at 10 pst. av elevane dreg på leir- tekompensasjon i perioden 2002–16. Målet med å skule kvart år. Det samla talet på leirskuleelevar i gi tilsegnene har vore å stimulere kommunar og 2018 gir grunn til å tru at dei fleste, men ikkje alle, fylkeskommunar til å bygge nye skuleanlegg, og elevane i målgruppa fekk eit leirskuleopphald i rehabilitere og ruste opp eksisterande anlegg. løpet av grunnskulen i 2018. 2019–2020 Prop. 1 S 93 Kunnskapsdepartementet

Budsjettforslag for 2020 Post 68 Tilskot til opplæring i Departementet foreslår 15,5 mill. kroner på posten. kriminalomsorga Departementet foreslår vidare å innlemme tilskotet Innsette i fengsel har rett og plikt til opplæring til leirskule på 56,1 mill. kroner i rammetilskotet til under soning av straff. Tilskot til opplæring i kri- kommunane på kap. 571, post 60 over budsjettet til minalomsorga skal bidra til at dei innsette får den Kommunal- og moderniseringsdepartementet. opplæringa dei har krav på. Fylkeskommunane har ansvaret for opplæringa i norske fengsel, og dei vidaregåande skulane står for den praktiske Post 67 Tilskot til opplæring i kvensk eller gjennomføringa. finsk Fylkeskommunar med særskilde oppgåver vil Under denne posten er det tre tilskotsordningar: få særskilt tilskot for tilbod som ungdomseiningar, – ei for opplæring i kvensk eller finsk som oppfølgingsklassar, eining for tilbakeføring gjen- andrespråk i grunnskulen nom arbeid, fritid og utdanning (TAFU), eining – ei for opplæring i kvensk eller finsk som for narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) andrespråk i vidaregåande opplæring og den felles IKT-løysinga Desktop for skulen – ei ordning med studiepermisjonar for vidareut- (DFS). danning i kvensk eller finsk for lærarar i grunn- Nye retningslinjer for tilskotsordninga frå skulen 2019 gjer det tydeleg at mottakarane av opplæring er elevar med rett til opplæring etter lova. Opplæ- ringa skal bli gitt etter kompetansemål frå lære- Mål for 2020 planverket for Kunnskapsløftet. Den økonomiske Målet med løyvinga er å gi elevar med kvensk/ forvaltninga av ordninga er i 2019 flytta frå Fylkes- norskfinsk bakgrunn i Troms og Finnmark opplæ- mannen i Vestland til Utdanningsdirektoratet. ring i kvensk eller finsk som andrespråk, ved Ordninga har òg blitt innlemma i systemet for kommunale og frittståande grunnskular i samsvar elektronisk tilskotsforvaltning og såleis digitali- med rettane som går fram av § 2-7 i opplærings- sert og effektivisert. lova. Vidare er målet med løyvinga å gi elevar og lærlingar med kvensk/norskfinsk bakgrunn opp- læring i kvensk eller finsk ved fylkeskommunale Mål for 2020 og frittståande vidaregåande skular. Det er òg eit Målet med tilskotsordninga er at innsette som mål å styrke kompetansen i kvensk og finsk for ikkje har fullført grunnskulen eller vidaregåande lærarar i grunnskulen. opplæring, og som har rett til og ønsker slik opp- læring, får det. I tillegg skal lauslatne kunne full- føre opplæring som er begynt under soning. Opp- Rapport for 2018 læringa skal bli gitt etter kompetansemål frå lære- Talet på elevar i Troms og Finnmark som vel planverket for Kunnskapsløftet og opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk i grunnskulen, grunnleggande ferdigheiter. er lågare enn åra før. Hausten 2018 var det 514 elevar. Dette er 23 elevar færre enn i 2017. Våren 2018 var det i alt 13 elevar som fekk opp- Rapport for 2018 læring i kvensk eller finsk i vidaregåande opplæ- Det er etablert opplæringstilbod for innsette i alle ring. Det er like mange som i 2017. fengsla i Noreg. I tillegg finst det oppføl- Frå den årlege løyvinga til to heile studieheim- gingsklassar for å lette overgangen etter lausla- lar for vidareutdanning i kvensk eller finsk blei det ting ti stadar i landet. utbetalt tilskot til halvanna studieheimel i 2018 og Om lag 9 500 personar tok del i ei eller anna to studieheimlar i 2017. form for opplæring i 2018. Dette er noko færre enn i 2017, då det var i overkant av 10 500 personar. Også i 2018 er det mange innsette som tek Budsjettforslag for 2020 opplæring på deltid. Ei forklaring er at fleire inn- Departementet foreslår 9 mill. kroner på posten. I sette som har etablert tilknyting til arbeidsliv eller løyvinga inngår ein reduksjon på 0,3 mill. kroner utdanning, får sone utanfor fengsel (til dømes som følge av oppdatert anslag for talet på elevar med fotlenke/elektronisk kontroll). som vil få opplæring i kvensk eller finsk i 2020. I samarbeid med kriminalomsorga bruker skuleverket ressursar på ulike opplæringstilbod 94 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet for å stimulere innsette til å kome i gang med samarbeider med kriminalomsorga for å legge til grunn- og/eller vidaregåande opplæring, katego- rette for dei innsette som ønsker å ta fatt på risert som «anna opplæring» i tabell 4.3. Skulane høgare utdanning.

Tabell 4.3 Talet på elevar/deltakarar i fengsel og oppfølgingsklassar og tilbakeføringsprogram gitt i totaltal og gjennomsnitt, fordelte etter opplæringstype

2017 2018 Heiltid Deltid Heiltid Deltid Reg. Reg. Reg. Reg. elevar Gj.snitt elevar Gj.snitt elevar Gj.snitt elevar Gj.snitt Grunnskule 34 3 126 71 13 3 137 45 Vidaregåande skule 670 223 3 011 623 485 179 3 274 678 Korte opplæringstilbod 527 31 2 239 150 464 58 2 864 277 Anna opplæring 142 16 3 813 494 263 9 1 925 293 Fagskule1 31 22 7 30 8 Høgskule/universitet 149 42 16 161 65 Sum 1 373 273 9 189 1 360 1 225 259 8 200 1 293

Reg. elevar: Kor mange som har fått opplæring i løpet av kalenderåret. Gj.snitt: Gjennomsnittleg tal på elevar/deltakarar baserte på fire rapporteringstidspunkt i løpet av året. Korte opplæringstilbod er tilpassa opplæringstilbod heimla i fagplanverket for den vidaregåande skulen. 1 Tala for fagskule er ikkje differensierte etter heiltid/deltid. Tala er ikkje med i totalt elevtal. Kjelde: Fylkesmannen i Vestland

tenestekatalog, skaffe ein digital læringsplattform, Budsjettforslag for 2020 investere i sentral infrastruktur og legge til rette Departementet foreslår 292,5 mill. kroner på pos- for fylkeskommunane. Oppgraderinga vil bidra til ten. Dei følgande endringane i fengselsstrukturen varige høgare driftsutgifter til DFS som vil bli fører til endringar i tilskotet til opplæring i krimi- finansierte over posten. nalomsorga for 2020: Posten finansierer òg 2,3 mill. kroner til for- – auke på 16 mill. kroner til plassar og undervis- skings- og utviklingsarbeid, mellom anna gjen- ningsutstyr i nytt fengsel i Agder nom to forskingsgrupper ved Universitetet i Ber- – reduksjon på 4,4 mill. kroner på grunn av ned- gen og fagutviklingsarbeid med samarbeidspart- trapping av dublering av fengselsplassar narar. – reduksjon på 23,2 mill. kroner på grunn av ned- Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt på legging av plassar med lågare nivå på trygglei- posten, jf. forslag til vedtak III nr. 2. ken

Desktop for skulen (DFS) er eit IKT-system som Post 70 Tilskot til opplæring av lærlingar, skal møte dei krava kriminalomsorga har til sik- praksisbrevkandidatar og lærekandidatar kerheit i fengsel, og som skal legge til rette for at med særskilde behov skulen kan ta i bruk digitale verktøy i opplæringa. Målgruppa for tilskotet har vore lærlingar, prak- Ifølge Utdanningsdirektoratet og Kriminalom- sisbrevkandidatar og lærekandidatar som ikkje sorgsdirektoratet fungerer ikkje dagens løysing har, eller ikkje kan få, tilfredsstillande utbyte av på eit akseptabelt nivå samanlikna med dei sys- det ordinære opplæringstilbodet, og/eller som tema som blir nytta i opplæringa utanfor fengsla. har svake ferdigheiter i norsk og har budd kort tid Kunnskapsdepartementet foreslår derfor å bruke i Noreg. 7,8 mill. kroner av løyvinga på posten til å oppgra- I kommuneproposisjonen for 2020, jf. dere Desktop for skulen i 2020. Midlane vil bli Innst. 405 S (2018–2019) og Prop. 113 S (2018– nytta til å etablere ein ny tenestenivåavtale og 2019), blei det varsla at tilskotsordninga skal avvi- 2019–2020 Prop. 1 S 95 Kunnskapsdepartementet klast, og at tilskotet skal innlemmast i rammetil- skulle vært, er tilskotet mellom anna blitt brukt til skotet til fylkeskommunane frå 1. januar 2020. å finansiere spesialundervisning til lærekandida- Bruken av tilskotet varierer mykje mellom fylkes- tar. Prinsippet om rammestyring tilseier at mid- kommunane, sjølv om målgruppa for ordninga lane bør innlemmast i rammetilskotet til fylkes- truleg er jamt fordelt i landet. Det er òg vanskeleg kommunane. Sjå òg omtale i kommuneproposisjo- å skilje mellom dei ekstraressursane som tilskotet nen for 2020. skal dekke, og spesialundervisning som fylkeskommunen har ansvaret for å finansiere. Ifølge ein evalueringsrapport frå Nordisk insti- Rapport for 2018 tutt for studier av innovasjon, forskning og utdan- Sjå tabell 4.4. for talet på søknader om tilskot for ning (NIFU) i 2018, Jeg vet ikke hva alternativet lærlingar og lærekandidatar i perioden 2010–18.

Tabell 4.4 Talet på søknader om tilskot for lærlingar og lærekandidatar i perioden 2010–18

År Tal på søknader Lærlingar Lærekandidatar 2010 357 176 181 2011 326 122 204 2012 528 194 334 2013 551 214 337 2014 626 226 400 2015 855 301 554 2016 952 344 608 2017 971 383 5881 2018 964 407 557¹

1 Tre søknader gjaldt praksisbrevkandidatar. Kjelde: Utdanningsdirektoratet

Søknader om tilskot for lærekandidatar utgjorde ling i høgare utdanning (Diku) forvaltar. Frå bud- 58 pst. av søknadene i 2018. Tilskotet blei i 2018 sjettet for 2020 er løyvinga på kap. 280, post 50 avkorta med 35,5 pst. for alle tilskotsmottakarane, flytta til kap. 272, post 50. fordi samla timetal for alle søkarane var høgare enn det talet som låg til grunn for løyvinga. Rapport for 2018 Ein stor del av tilskotet gjekk til Noregs bidrag til Budsjettforslag for 2020 EUs utdannings- og informasjonssenter for yrkes- Regjeringa foreslår at løyvinga på posten, opplæringa, Cedefop. Løyvinga blei òg nytta til 64,9 mill. kroner, blir innlemma i rammetilskotet kontingent for Det europeiske språkrådet i Graz til fylkeskommunane, jf. Prop. 1 S (2019–2020) for og til kostnader til det europeiske ungdomsparla- Kommunal- og moderniseringsdepartementet. mentet. Tilskotet blir fordelt til fylkeskommunane etter dei ordinære kostnadsnøklane. Post 73 Tilskot til studieopphald i utlandet Tilskotet blei i 2019-budsjettet overført til Post 72 Tilskot til internasjonale kap. 280, post 50 saman med andre tilskot Direk- utdanningsprogram og organisasjonar toratet for internasjonalisering og kvalitetsutvik- Tilskotet blei i 2019-budsjettet overført til ling i høgare utdanning (Diku) forvaltar. Frå bud- kap. 280, post 50 saman med andre tilskot Direk- sjettet for 2020 er løyvinga på kap. 280, post 50 toratet for internasjonalisering og kvalitetsutvik- flytta til kap. 272, post 50. 96 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

førte til Sametinget, jf. Innst. 391 S (2018–2019) Rapport for 2018 og Prop. 114 S (2018–2019). For å følge opp dette Midlane blei tildelte ordningar som støttar opp om foreslår departementet å overføre 1 mill. kroner målet om å gi norsk ungdom moglegheit til å gjen- frå kap. 225, post 74 til kap. 560, post 50 under nomføre både korte og lengre studieopphald i budsjettet til Kommunal- og moderniseringsde- utlandet, eller å møte språk og kultur frå eit anna partementet. land i klasserommet i Noreg. Løyvinga blei mellom anna nytta til å sende elevar til utvalde franske Post 75 Grunntilskot lycé, til å sende norske elevar til United World Col- lege (UWC), og til Trollstipend, som er ei ordning Mål for 2020 der franskklassar og lærarar i fransk kan få støtte Målet med ordninga er å sikre langsiktige og sta- til studieopphald i Frankrike. bile rammevilkår for nasjonale organisasjonar og aktørar som på ein særskild måte bidreg til å nå dei måla som departementet har sett for grunn- Post 74 Prosjekttilskot opplæringa, jf. kategoriinnleiinga. Utdanningsdirektoratet forvaltar tilskotsordninga og kunngjer ho på nettsidene til direktoratet. Pri- vate og frivillige organisasjonar kan få tilskot. Rapport for 2018 Grunntilskot til organisasjonar mv.

Mål for 2020 I 2018 fekk følgande organisasjonar tildelt til saman 27 mill. kroner frå ordninga for grunntil- Formålet med tilskotsordninga er å stimulere skot til private og frivillige organisasjonar: Elevor- organisasjonar til å setje i verk prosjekt som på ganisasjonen, FIRST Scandinavia, Operasjon ulike måtar kan bidra til å nå dei måla departe- Dagsverk, WorldSkills Norway, Foreningen Nor- mentet har sett for grunnopplæringa, jf. omtale i den og Norsk håndverksinstitutt, Forandringsfa- kategoriinnleiinga. Verksemda til organisasjonane brikken, Blå Kors Snakk om mobbing, Teknisk skal ha ein nasjonal verdi, og aktivitetar/tiltak skal Senter AS, Samarbeidsforumet av funksjonshem- nå flest mogleg elevar og skular. medes organisasjoner, Funksjonshemmedes Fel- lesorganisasjon og Unge funksjonshemmede. Rapport for 2018 Følgande organisasjonar fekk tildelt til saman Grunntilskot til NAROM 9,9 mill. kroner frå tilskotsordninga for private og I 2018 fekk Nasjonalt senter for romrelatert opp- frivillige organisasjonar i 2018: Stiftinga Magasi- læring (NAROM) 15,4 mill. kroner over posten. I nett, Stiftinga Pirion, Dissimilis kultur- og kompe- 2018 deltok 4 834 personar på ulike aktivitetar i tansesenter, Noregs Mållag, Redd Barna, Landsla- regi av NAROM. 3 792 elevar var frå grunnopplæ- get for norskundervisning, MOT, Ungt Entrepre- ringa. Dette er 139 fleire elevar enn i 2017. nørskap Norge, Sex og Politikk, FRI – Rosa kom- NAROM gjennomførte i 2018 ei rekke etter- og petanse skole, Skeiv Ungdom, Foreningen !les, vidareutdanningskurs for lærarar og hadde ansva- Antirasistisk Senter, UNICEF-komiteen i Norge, ret for fleire nettbaserte læringsressursar. Dysleksi Norge og Foreningen Mobbing i Skolen og samiske organisasjonar. Grunntilskot til friskuleorganisasjonane

Budsjettforslag for 2020 I 2018 fekk fire friskuleorganisasjonar eit samla tilskot på 0,8 mill. kroner. Organisasjonane utførte Departementet foreslår 9,4 mill. kroner i prosjekt- samordningsoppgåver for til saman 281 god- tilskot. kjende medlemsskular. Departementet vil at prosjekt som bidreg til å styrke grunnleggande ferdigheiter og/eller arbeidet mot mobbing, skal prioriterast i behandlinga Grunntilskot til kunst- og kulturarbeid i grunnopplæ- av søknader. I statsbudsjettet for 2018 vedtok Stor- ringa tinget 1 mill. kroner til samiske organisasjonar Norsk kulturskoleråd, Fellesrådet for kunstfagene som arbeider mot mobbing, jf. Innst. 12 S (2017– i skolen og Samarbeidsforum for estetiske fag 2018). I samband med behandlinga av Revidert fekk 34,9 mill. kroner over posten i 2018, og har nasjonalbudsjett 2019 blei desse midlane over- 2019–2020 Prop. 1 S 97 Kunnskapsdepartementet arbeidd med ei rekke tiltak og satsingar for å betre kvaliteten i kulturskulane og i arbeidet med Budsjettforslag for 2020 kunst og kultur i grunnopplæringa. Kvar tilskot- Departementet foreslår 86,7 mill. kroner på pos- smottakar har fordelt ein del av tilskotet vidare til ten. Tabell 4.5. viser forslag til fordeling av grunn- underliggande medlemsorganisasjonar og pro- tilskot til organisasjonar i 2020. sjekt.

Tabell 4.5 Fordeling av tilskot på kap. 225, post 75 (i 1 000 kroner)

Tilskotsmottakar Elevorganisasjonen 2 905 Operasjon Dagsverk 589 FIRST Scandinavia 9 600 WorldSkills Norway 3 909 Foreningen Norden 1 152 Norsk håndverksinstitutt 6 211 Interesseorganisasjonar for funksjonshemma 1 279 Forandringsfabrikken 3 528 Blå Kors Snakk om mobbing 3 028 Teknisk Senter, Flekkefjord 829 Ungt Entreprenørskap 529 Blikk AS 229 NAROM 16 195 Friskuleorganisasjonar 805 Grunntilskot til kunst- og kulturarbeid i opplæringa 34 899 Barnevakten, nettvettprogram til innføring av fagfornyinga i 2020 1 000 Sum 86 687

Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringa

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 04 Refusjon av ODA-godkjende utgifter 35 627 19 734 23 617 Sum kap. 3225 35 627 19 734 23 617

Visse innanlandske utgifter til flyktningar kan i hjelp. Kunnskapsdepartementet foreslår ei tilsva- høve til statistikkdirektiva til OECD bli definerte rande løyving på kap. 3225, post 04. Refusjon av som offentleg utviklingshjelp. Ein del av løyvinga ODA-godkjende utgifter er rekna til 23,6 mill. kro- på kap. 225, post 64 blir rapportert som utviklings- ner i 2020. 98 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast 1 105 711 1 177 918 1 270 426 22 Vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar 1 542 276 1 600 098 1 543 467 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 49 000 57 400 60 Forsking på tiltak for betre kvalitet i barnehagen og grunnopplæringa 41 598 44 229 61 Tilskotsordning til rettleiing for nyutdanna nytilsette lærarar 60 000 61 920 63 Forsking på effektane av auka lærartettleik 1 515 272 1 823 587 50 687 64 Programfinansiering av 0–24-samarbeidet 39 310 71 Tilskot til vitensenter 65 185 67 075 82 705 Sum kap. 0226 4 270 042 4 821 907 3 105 915

Skuleeigarane har hovudansvaret for å utvikle styrking av fag- og yrkesopplæringa og utvikling kvaliteten på opplæringa i skular og lærebedrifter. av læreplanverket for grunnopplæringa. Løyvinga Regjeringa legg stor vekt på å støtte og rettleie på posten dekker òg element i kvalitetsvurde- skular og skuleeigarar gjennom kompetanse- og ringssystemet for grunnopplæringa, mellom anna utviklingstiltak. Kap. 226 omfattar statlege løyvin- internasjonale undersøkingar, brukarundersøkin- gar til kvalitetsutvikling i grunnopplæringa. gar, utdanningsstatistikk, forsking og evaluering. Utdanningsdirektoratet har i stor grad ansva- Løyvinga dekker drift av tidsavgrensa prosjekt i ret for å forvalte midlane og gjennomføre tiltaka. den sentrale utdanningsadministrasjonen, tilskot Delar av løyvingane på postane 21 og 22 dekker til offentlege og eventuelle private aktørar som utgifter til lønn og administrasjon i Kunnskapsde- blir involverte i kvalitetsutvikling i grunnopplæ- partementet, Utdanningsdirektoratet og hos even- ringa, og eventuelle utgifter til offentlege utval og tuelle andre statlege aktørar som har ansvar/ ekspertutval som departementet har sett ned. delansvar for drift av dei ulike prosjekta og tiltaka.

Mål for 2020 Post 21 Særskilde driftsutgifter, Midlane på posten skal medverke til å utvikle kva- kan overførast liteten i grunnopplæringa for å nå dei statlege sek- Omtalen av denne posten bør sjåast i samanheng tormåla, jf. omtale av desse i kategoriinnleiinga. med omtalen under kap. 220, postane 01 og 21. Drifta av Utdanningsdirektoratet og dei faste opp- gåvene som direktoratet har fått delegert, skal Rapport for 2018 sikre og støtte tiltak for å utvikle kvaliteten i Samla blei det brukt 1,1 mrd. kroner over posten i grunnopplæringa. 2018. Hovuddelen av midlane gjekk til kompetan- Løyvinga på posten finansierer mellom anna seutviklingstiltak. Tabellen under viser dei tiltaka kompetanse- og profesjonsutvikling i grunnopplæ- og satsingane som er nemnde i budsjettforslaget ringa, tiltak for betre læringsmiljø, digitalisering, for 2018. 2019–2020 Prop. 1 S 99 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.6 Tiltak som blei finansierte av løyvinga på kap. 226 post 21 i 2018

Beløp (mill. Tiltak kroner) Desentralisert ordning for kompetanseutvikling 228,6 Digitaliseringsstrategien, inkludert Den teknologiske skulesekken 84,8 Nye karrierevegar for lærarar 65,8 Arbeid mot mobbing og for eit trygt og godt skulemiljø: kompetanseutvikling 47,5 Yrkesfaglærerløftet 64,7 Realfagsstrategien og realfagskommunar 64,5 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringa, inkludert skulebidragsunder- søkingane 51,1 Rettleiarkorpset og oppfølgingsordninga for kommunar under nedre grense for kvalitet 50,6 Språk-, lese- og skrivestrategien, inkludert midlar til utvikling av skulebibliotek 44,9 Handhevingsordninga for skulemiljøsaker 28 Fagfornyinga i grunnopplæringa 28 Oppfølging av ungdom utanfor opplæring og arbeid 21 Forsøk med gratis deltidstilbod i SFO 20 Strategi for etter- og vidareutdanning for tilsette i PP-tenesta 18 Et lag rundt eleven 16,8 Tilskot til permitterte og oppsagde lærlingar og lærekandidatar 15 Områdesatsing i Groruddalen og Oslo Sør 10,5 Kompetansehevingstiltak retta mot skuleeigarar i kommunar med nykomne barn og unge asylsøkarar og flyktningar 9,4 Symjeopplæring for nykomne minoritetsspråklege elevar 8,6 Lektor 2-ordninga for yrkesfag 6,7 Rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarar 6,7 Den virtuelle matematikkskulen (DVM) 6,6 Tiltak mot rasisme og antisemittisme (Dembra) 7,5 FYR-prosjektet (fellesfag, yrkesretting og relevans) 4,7 Fylkesvise eller regionale mobbeombud 4 Program mot mobbing, inkludert Blå Kors 4,5 Samfunnskontrakten for fleire læreplassar (2016–20) 21,3 Program for forsking og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT) 2014–23 32,3 Yrkesfagas år og WordSkills Norway 5,2 Nettstaden Minstemme.no 1,6 100 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tidleg støtte til elevar som treng det også 3,5 mill. kroner til private og frivillige organisasjonar for å tilby lesestimuleringstiltak i skulen. Oppfølging av realfagsstrategien Målet med Tett på realfag – nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015– Et lag rundt eleven 2019) er at barn og unge skal bli betre i realfag. I Målet med prosjektet Et lag rundt eleven er å 2018 blei det brukt 64,5 mill. kroner til tiltaket dokumentere effektar av systematisk satsing på over denne posten. Sjå også omtale under tverrfagleg kompetanse. Prosjektet blir gjennom- kap. 231, post 21. ført som eit samarbeidsprosjekt mellom NIFU, Realfagskommunar er eit hovudtiltak i strate- Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavan- gien. I 2018 deltok 52 kommunar i prosjektet; av ger og Folkehelseinstituttet. Forskarane undersø- desse kom 15 nye kommunar med hausten 2018, ker kva for effekt utvalde tiltak har på lærings- og tre kommunar avslutta perioden sin etter 2018. miljø og læringsutbytte. Dei evaluerer to tiltak: Kommunane får fagleg og økonomisk støtte til å eitt om auka bruk av helsesjukepleiarar og eitt om etablere og drifte lokale realfagsnettverk for bar- styrkt skuleleiing. Effektevalueringa starta i 2017. nehage og grunnskule. Dei utarbeider også den Departementet tildelte 16,8 mill. kroner til pro- lokale realfagsstrategien sin med utgangspunkt i sjektet i 2018. Sluttrapporten skal vere klar i 2020. lokale og nasjonale mål og utfordringar. Sluttrap- porten frå Rambølls følgeevaluering av realfags- kommunane blei publisert i 2018. Evalueringa Forsøk med gratis deltidstilbod i SFO viser at tiltaket har vore vellykka fordi ordninga Målet med forsøket med gratis deltidsplass i sku- har vore nær innpå praksis og har teke utgangs- lefritidsordninga (SFO) er at fleire elevar frå fami- punkt i lokale føresetnader og behov. liar med låg inntekt skal få gå på SFO. Elevar med Realfagsløyper er eit verktøy for lokalt arbeid innvandrarbakgrunn og/eller frå familiar med låg med didaktisk kompetanseutvikling i realfag i bar- inntekt går i mindre grad enn andre elevar på nehagar og skular. Realfagsløypene blei lanserte i SFO. For minoritetsspråklege barn blir det der- april 2018 på realfagsloyper.no, og dei blir utvikla med mindre høve til å utvikle norskkompetansen av Matematikksenteret og Naturfagsenteret på gjennom leik og samvær med norskspråklege oppdrag frå direktoratet. I løpet av 2018 blei det barn. Forsøket blei sett i gang ved utvalde skular i lansert fire kompetansepakkar for barnehagar og Drammen, Oslo, Stavanger og Trondheim haus- elleve for skular. I løpet av 2019 vil det bli utvikla ten 2016. Departementet tildelte 20 mill. kroner til og lansert fleire kompetansepakkar. prosjektet i 2018. Prosjektet skal etter planen vare I oppfølginga av realfagsstrategien blei det i fire skuleår og blir avslutta i juni 2020. hausten 2016 starta ein treårig pilot med etable- På oppdrag frå Utdanningsdirektoratet har ring av talentsenter for elevar med høgt lærings- NTNU Samfunnsanalyse gjennomført ei evalue- potensial i realfag på 7.–10. trinn og i dei to første ring av SFO for elevar på 1.–4. trinn og SFO for åra i vidaregåande opplæring. Talentsentera er elevar med særskilde behov på 1.–7. trinn. Evalue- plasserte ved vitensentera i Oslo, Bergen, Tromsø ringa blei levert i desember 2018 og viser mellom og Trondheim, og det blei i 2018 løyvd 8 mill. kro- anna at det er store skilnader i kva foreldra må ner til ordninga. betale for ein plass, korleis tilbodet er organisert, og kor god kvaliteten er.

Oppfølging av språkstrategien Målet med Språkløyper – nasjonal strategi for Områdesatsing i Groruddalen og Oslo Sør språk, lesing og skriving (2016–2019) er at barn I 2018 blei det brukt høvesvis 10 mill. kroner og og elevar skal få betre ferdigheiter i språk, lesing 0,5 mill. kroner til prosjekt innanfor barnehage og og skriving. I 2018 blei det brukt 27,2 mill. kroner skule i områdesatsingane i Groruddalen og Oslo på strategien over denne posten. I tillegg blei det Sør. Målet med områdesatsingane, som er eit sam- brukt 11 mill. kroner over kap. 231, post 21. arbeid mellom stat og kommune, er å betre miljø, Midlane til Språkløyper omfattar i tillegg mid- butilhøve og levekår i eit geografisk avgrensa lar for å styrke skulebiblioteka og lesestimulering. område. Eit delmål på opplæringsfeltet er at fleire Direktoratet tildelte 14,2 mill. kroner i 2018 til elevar skal gjennomføre grunnopplæringa. Områ- kommunar som vil utvikle skulebiblioteka for å desatsingane er vedtekne til 2027. stimulere til betre lesing. Direktoratet tildelte 2019–2020 Prop. 1 S 101 Kunnskapsdepartementet

keskommunar gjennom samarbeid med universi- Symjeopplæring for nykomne minoritetsspråklege tet og høgskular skal ta ansvar for og ha hand- elevar lingsrom til å drive kvalitetsutvikling lokalt. Av Målet med tilskotet er å gi nykomne minoritets- midlane blei 208,5 mill. kroner fordelte til fylkes- språklege barn, unge og vaksne i grunnskuleopp- mennene i alle fylka etter lærarårsverk, og nytta til læringa meir og betre symjeopplæring, og med ulike kompetansetiltak etter prioritering i samar- det redusere risikoen for ulykker. Tiltaket kan beidsforum. Kommunar, private eigarar, universi- også gjelde andre elevar som ikkje kan symje, tet og høgskular samarbeider om innhald og orga- eller som ikkje har teke del i symjeundervisninga. nisering. Blant tema som peika seg ut i 2018, var I 2018 blei det brukt 8,6 mill. kroner på ordninga i fagfornyinga, skulemiljø og digitalisering. 2018. Mindreforbruket på 1,4 mill. kroner kjem av 15,2 mill. kroner blei nytta til fylkesmannens at fylkesmannen ikkje fekk søknader frå kommu- administrasjon av ordninga. 4,9 mill. kroner blei nane på meir enn 8,6 mill. kroner totalt. nytta til koordinering av arbeidet med ordninga Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivi- og evalueringsarbeid med bistand frå OECD. tet har evaluert ordninga. Evalueringa viser at deltakarane på dei tiltaka som har fått tilskot i 2018, i stor grad fullfører symjeopplæringa. Senteret har Oppfølgingsordninga og rettleiarkorps også foreslått endringar som Utdanningsdirekto- Med bakgrunn i Meld. St. 21 (2016–2017) Lære- ratet skal følge opp i 2019. Senteret har mellom lyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen er tilbodet anna forslag til korleis ein kan lyse ut og infor- om rettleiarkorps etablert som eit tiltak innanfor mere om tilskotet meir målretta, og tiltak for å oppfølgingsordninga. Målet med rettleiarkorpset styrke organiseringa av opplæringa og framtidige er å møte dei ulike lokale behova til kommunar tiltak som ser symjeopplæringa i samanheng med som hamnar under ei nedre grense for kvalitet i den desentraliserte kompetanseordninga. skulen. I 2018 blei 40 kommunar identifiserte som kommunar som kunne ha behov for støtte og rettleiing ved hjelp av det indikatorsettet som er utvi- E-læringsmodul for betre kompetanse om elevar med kla for dette formålet. 17 av desse valde å ta imot stort læringspotensial tilbodet om rettleiing frå rettleiarkorpset med opp- I tildelingsbrevet for 2018 fekk Utdanningsdirek- start i januar 2019. Dei resterande kommunane toratet i oppdrag å utvikle ein e-læringsmodul for møter utfordringane sine med nye eller allereie at lærarar i skulen og tilsette i PPT skal få betre pågåande satsingar. 12 av dei 38 kommunane som kompetanse når det gjeld elevar med stort var med i ordninga i 2017, deltek òg i 2018. Totalt læringspotensial. Det blei sett av midlar til å er 66 kommunar omfatta av ordninga per i dag. utvikle kompetansepakker. Desse skal sjåast i Fylkesmannen følger opp alle kommunane som er samanheng med utviklinga av kompetansepakker på lista til oppfølgingsordninga. Det blei brukt til for fagfornyinga og realfagstrategien. saman 50,6 mill. kroner på oppfølgingsordninga og rettleiarkorps i 2018. Fornying av innhaldet i skulen Fagfornyinga Nye karrierevegar for lærarar I 2018 blei det brukt 28 mill. kroner til arbeidet Målet med å prøve ut lærarspesialistar og lærar- med fagfornyinga. 5 mill. kroner blei brukt til spesialistutdanningar er at elevane skal lære meir, støtte til innføring av læreplanar for grunnskulen og å gi lærarar reelle karrieremoglegheiter. Haus- og gjennomgåande fag i vidaregåande opplæring. ten 2018 var 509 lærarar i funksjon som lærarspe- 23 mill. kroner gikk til utvikling av nye læreplanar sialistar innanfor seks fag og fagområde. Utlysing for yrkesfag og studieforberedande fag. av tilskot til funksjonen som lærarspesialist blei utvida frå seks til elleve fag og fagområde. Haus- Profesjonelle fellesskap med høg kompetanse på alle ten 2018 studerte totalt 227 lærarar ved ulike lær- skular arspesialistutdanningar. Det blei brukt til saman 65,6 mill. kroner på Desentralisert ordning for kompetanseutvikling satsinga på lærarspesialistar i 2018. 14 mill. kro- Det blei i 2018 brukt 228,6 mill. kroner til den ner gjekk til piloteringa av spesialistfunksjonen. I desentraliserte ordninga for kompetanseutvikling tillegg kjem bidraget frå arbeidsgivarane på om der målet er å møte dei lokale utfordringane meir lag halvparten av lønnskostnadene. 52 mill. kro- treffsikkert, og at alle skular, kommunar og fyl- 102 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet ner av den samla løyvinga gjekk til lærarspesialist- interessa for, yrkesfaglege utdanningsval. World- utdanninga. Skills Norway organiserte kampanjeåret i samar- Evalueringa av dei to første åra med lærarspe- beid med partane i arbeidslivet. sialistar viser at både lærarane og rektorane er positive til ordninga. Rektorane meiner at lærar- spesialistane har bidrege til ein betre kultur for Lektor 2-ordninga for yrkesfag læring på heile skulen, og at dei løftar kvaliteten I 2018 blei det brukt 6,7 mill. kroner til å starte på undervisninga. opp lektor 2-ordning for yrkesfag. Målet med tiltaket er å gjere utdanninga meir relevant for elevane ved å styrke samarbeidet mellom skular og Rettleiing av nyutdanna lærarar arbeidslivet. I 2018 blei det brukt 6,7 mill. kroner på posten til tiltak for rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarar gjennom eit tilskot som universitet og høgskular Samfunnskontrakten for fleire læreplassar (2016– kunne søke på. Målet med tildelinga er å bidra til 2020) at fleire nyutdanna nytilsette lærarar får rettleiing. I 2018 er det gjennomført fleire tiltak som skal Midlane gjekk mellom anna til informasjonstiltak bidra til å nå måla i Samfunnskontrakten om at og nettverksarbeid mellom barnehage- og skuleei- alle kvalifiserte søkarar skal få læreplass. Det garar og lærarutdanningsinstitusjonane. Same for- gjeld mellom anna innsats for å auke delen god- mål har også fått midlar på kap. 231, post 21. kjende lærebedrifter som har lærling. Det blei òg brukt 20 mill. kroner til fylkeskommunane for å styrke arbeidet lokalt, gjennom oppsøkande Strategi for etter- og vidareutdanning for tilsette i arbeid med å rekruttere lærebedrifter. pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) Målet med Strategi for etter- og vidareutdanning av tilsette i PP-tenesta (2013–2018) var å styrke kom- Yrkesfaglærerløftet petansen til dei tilsette i PPT og bidra til meir Fem universitet og høgskular og tolv skuleeigarar merksemd på systemretta arbeid i PPT. I perioden har i 2017 og våren 2018 prøvd ut kombinerte 2014–18 har totalt 619 tilsette og leiarar fått finan- etter- og vidareutdanningstilbod. Om lag 185 siert vidareutdanning. I tillegg fekk fylkesmannen yrkesfaglærarar har delteke på eit tilbod våren tildelt 5 mill. kroner til etterutdanningstiltak årleg. 2018. I studieåret 2018–19 inngjekk Utdanningsdi- Evalueringa viser at strategien har hatt god opp- rektoratet avtalar med åtte universitet og høgsku- slutning. Deltakarane vurderer vidareutdanninga lar om 29 vidareutdanningstilbod innanfor yrkes- som god, særleg dei som har delteke på leiarut- fag. Om lag 450 yrkesfaglærarar frå 14 fylkeskom- danningane. Strategi for etter- og vidareutdanning munar starta på eit tilbod hausten 2018. Alle fyl- av tilsette i PPT-tenesta blei avslutta i 2018. keskommunane fekk midlar til ordningane med hospitering og fagleg oppdatering i regi av arbeidslivet. Totalt blei det gjennomført om lag Kompetansehevingstiltak retta mot skuleeigarar i 3 100 kurs/samlingar og hospiteringar i 2018. kommunar med nykomne barn og unge asylsøkarar Omfanget var størst innanfor utdanningspro- og flyktningar gramma helse- og oppvekstfag og elektrofag. I 2018 blei 9,4 mill. kroner nytta av fylkesmennene Høgskolen i Innlandet fekk i 2017 oppdraget til kompetansetiltak for skuleeigarar for å følge med å utvikle nettbaserte kompetansetilbod i vur- opp rettigheiter til opplæring for barn og unge dering, som blei opna for deltaking hausten 2018. asylsøkarar som følge av flyktningstraumen i Det var: 2015. – eit nettkurs for instruktørar og faglege leiarar i lærebedrifter Fag- og yrkesopplæring tilpassa behova til arbeids- og – eit nettkurs retta mot prøvenemndene næringslivet Kompetansetilbodet skal vere ein ressurs for fyl- Yrkesfagas år og WordSkills Norway keskommunane, og bli brukt i kombinasjon med I 2018 blei det brukt 5,2 mill. kroner til yrkesfagas samlingar og/eller i arbeid med lærande nettverk år og skule-NM. Yrkesfagas år var ein informa- i regi av fylkeskommunane. Utdanningsdirektora- sjons- og omdømmekampanje på nettet og i sosi- tet har finansiert deltakaravgifta hausten 2018 og ale medium der målet var å auke innsikta i, og våren 2019, og tilbodet vil deretter gå inn som ein 2019–2020 Prop. 1 S 103 Kunnskapsdepartementet del av den desentraliserte kompetanseordninga. 2018, viste at prosjektet har vore svært vellykka. Kursa hadde totalt over 1 000 deltakarar hausten Alle dei 103 skulane som deltok i prosjektet, gjekk 2018. frå å ha mobbetal som låg klart over landsgjennomsnittet, til mobbetal som var lågare enn landsgjennomsnittet. FYR-prosjektet (fellesfag, yrkesretting og relevans) I 2018 blei det brukt 4,7 mill. kroner til FYR-prosjektet som i hovudsak blei fordelte til fylka, og Handhevingsordninga for skulemiljøsaker brukt til utvikling av kompetanse for mellomleia- Nye reglar for skulemiljøet som tok til å gjelde rar på vidaregåande skular med yrkesfaglege 1. august 2017, inkluderte ei ny handhevingsord- utdanningsprogram. Midlane styrkte lærarsamar- ning. Målet med handhevingsordninga er å gi ele- beidet om yrkesretting ved skulane. Siste utbeta- var og foreldre høve til enkelt å melde saker der ling var i 2018. eleven ikkje har det trygt på skulen, til fylkesmannen slik at dei kan få saka si løyst. Det blei brukt 28 mill. kroner til ordninga i Tilskot til permitterte og oppsagde lærlingar og lære- 2018. Regelverket om skulemiljø blir brukt aktivt. kandidatar Fylkesmennene rapporterer om mange fleire føre- I samband med behandlinga av revidert nasjonal- spurnader frå barn, foreldre og skular for å få budsjett for 2016, jf. Innst. 400 S (2015–2016) og hjelp til å løyse skulemiljøsaker. Sjå også omtale Prop. 122 S (2015–2016), blei det etablert eit mel- under kategoriinnleiinga. I løpet av 2017 og 2018 lombels tilskot retta mot permitterte og oppsagde kom det inn til saman 2 069 meldingar til fylkes- lærlingar og lærekandidatar. Tilskotet blei også i mannen frå elevar og foreldre. I fire av fem saker 2018 utbetalt til dei fire fylkeskommunane Møre der fylkesmannen tok stilling til om aktivitets- og Romsdal, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder. plikta var oppfylt eller brote, fekk elevane med- Midlane blei i hovudsak brukte til Vg3 i skule, hald. Omfanget av saker og kompleksiteten i mellom anna i elektrofag og teknikk og industriell sakene gjer at saksbehandlingstida kan bli lang. produksjon. Tilskotet er avvikla, og siste utbetaling var våren 2018. Fylkesvise/regionale mobbeombud

Ein mobbefri skule der alle elevar har det trygt og godt Alle fylkeskommunar/regionar har gjennom 2018 og første halvår i 2019 etablert eigne fylkesvise/ Kompetanseutvikling for å skape gode barnehage- og regionale mobbeombod. Hovudmålet med tilta- skulemiljø ket er å styrke kapasiteten i arbeidet mot mobbing I 2018 blei det brukt 47,5 mill. kroner til kompe- og å sikre større nærleik mellom mobbeofra og tanseutviklinga for å styrke kompetansen hos bar- deira føresette og fagpersonar som kan hjelpe dei nehagar, skular og barnehage- og skuleeigarar til i konkrete mobbesaker. Omboda merkar allereie å skape og halde ved like gode barnehage- og sku- sterk pågang frå mobbeoffer som treng hjelp. lemiljø, og å førebygge og handtere mobbing. I til- Ordninga blir finansiert som eit spleiselag der sta- legg blei det brukt 9,9 mill. kroner frå kap. 231, ten og fylkeskommunane/regionane dekker ein post 21 til arbeid mot mobbing i barnehagen. Inn- halvdel kvar. Det blei brukt 4 mill. kroner til ord- satsen mot mobbing og krenkingar blei styrkt i ninga i 2018. 2018 gjennom auka løyvingar til kompetanseheving, innføring av ordninga med fylkesvise mobbeombod, gjennom å styrke fylkesmennenes Støtte til program mot mobbing, inkludert nett- kapasitet til å handtere mobbesaker, og gjennom staden snakkommobbing.no rettleiing til barnehagar og skular. I 2018 blei det sett av 4 mill. kroner til finansier- Læringsmiljøprosjektet er eit tilbod frå Utdan- inga av skuleomfattande læringsmiljø- og antimob- ningsdirektoratet og Læringsmiljøsenteret til beprogram som kan bidra til å redusere mellom kommunane i arbeidet for eit betre læringsmiljø anna mobbing i skulen. Programma legg mellom og mot mobbing. Gjennom Læringsmiljøprosjek- anna vekt på skjult mobbing, digital mobbing og tet har det blitt gitt målretta hjelp og rettleiing til psykisk helse. kommunar og skular som har høge mobbetal, og Det blei gitt eit tilskot på 0,5 mill. kroner til Blå som ønsker støtte frå eksterne rettleiarar. Slut- Kors for drifta av nettstaden snakkommobbing.no. trapporten frå prosjektet, som blei levert hausten 104 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

fekk 10 mill. kroner i tilskot i 2018. Målet er å gi Tiltak mot rasisme og antisemittisme over 100 000 elevar på mellomtrinnet og lærarane Satsinga på arbeidet mot mobbing og for eit godt deira kompetanseheving i programmering i perio- læringsmiljø omfatta i 2018 midlar til kurstilbodet den 2018–21. Det blei også løyvd 15 mill. kroner Dembra, som blir koordinert av Senter for studier til innkjøp av utstyr til bruk i programmering i av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-sente- undervisninga. 56 skuleeigarar, som også kunne ret). I 2018 blei det brukt 2 mill. kroner til Dembra dokumentere satsing på kompetanseutvikling i LU, som omfattar kurstilbod til lærarstudentar, programmering, fekk eit slikt tilskot. lærarar, skuleleiarar og andre tilsette i skulen for å For å auke tilgangen til og bruken av digitale auke kompetansen deira om korleis dei kan legge læremiddel blei det i 2018 gitt tilskot til å utvikle- opp det pedagogiske arbeidet for å førebygge utvikling digitale læremiddel i faga norsk, mate- gruppebaserte fordommar hos elevane. I 2018 matikk, samfunnsfag, kunst og handverk og blei det brukt 5,5 mill. kroner til Dembra-arbeidet musikk. Det blei gitt tilskot på totalt 55 mill. kro- i grunnopplæringa. Det blei også løyvd 4 mill. kroner til 23 ulike prosjekt. ner til Noregs forskingsråd for å styrke forskinga Andre tiltak i Den teknologiske skulesekken på antisemittisme og gruppebaserte fordommar. utgjorde 147 000 kroner i 2018. For nærare omtale av Dembra, sjå del III, kap. 8 Likestilling og arbeid mot diskriminering. Den virtuelle matematikkskulen (DVM)

Betre bruk av IKT i opplæringa I 2018 gjennomførte Utdanningsdirektoratet eit pilotprosjekt med ein virtuell (nettbasert) mate- Digitaliseringsstrategien, inkludert Den teknolo- matikkskule med tre ulike delprosjekt. DVM 1T giske skulesekken var ein virtuell matematikkskule for elevar på ung- Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliserings- domstrinnet som ønsker å ta matematikk 1T frå strategi for grunnopplæringen 2017–2021 har to vidaregåande trinn. DVM U var eit tilbod for ele- hovudmål: var på ungdomstrinnet som strevde i faget, og – Elevane skal ha digitale ferdigheiter som gjer som trengde ekstra støtte. DVM Pluss var eit sup- dei i stand til å meistre sitt eige liv og lykkast i plement for elevar som trengde ekstra utfordrin- vidare utdanning, arbeid og deltaking i samfun- gar i matematikk, og som samtidig ønskte å følge net. ordinært skuleløp. I løpet av 2018 blei det vedteke – IKT skal utnyttast godt slik at elevane lærer at DVM U og DVM Pluss skulle avsluttast etter meir. prøveperioden skuleåret 20182019. DVM 1T skal vidareførast under visse føresetnader. Direktora- Sjå også omtale i kategoriinnleiinga. I 2018 blei tet fekk i 2018 i oppdrag å etablere ei permanent det mellom anna brukt 4,4 mill. kroner til eit pilot- plattform for nettbasert undervisning som fellesprosjekt med valfag i programmering på ungdom- løysing for sektoren. Det blei lagt til grunn at strinnet over denne posten. Målet med valfaget er nasjonale utdanningsstyresmakter ikkje sjølve å auke kompetansen i programmering i skulen og skulle drive nettbasert undervisning/skule, og at gi dei elevane som er spesielt interesserte, høve tilboda på denne plattforma ikkje skal fortrenge til å fordjupe seg. Prosjektperioden er 2016–19. utvikling av kommersielle tenester. I 2018 blei det Det er vedteke å gjere valfaget permanent frå brukt 6,6 mill. kroner på DVM. 2019. Betre infrastruktur er eit satsingsområde i Andre tiltak digitaliseringsstrategien for grunnopplæringa. I 2018 blei den nasjonale infrastrukturen for grunn- Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopp- opplæringa styrkt gjennom å vidareutvikle innlog- læringa gingstenesta Feide og samstundes knyte denne Målet med kvalitetsvurderingssystemet er å få saman med datadelingsplattforma Dataporten. kunnskap om læringsresultat, gjennomføring og Den nye nasjonale løysinga gir ei sikker innlog- læringsmiljø slik at opplæringa i skulen kan bli ging og deling av data i grunnopplæringa. Det blir betre. Kvalitetsvurderingssystemet består av eit også enklare for tenestetilbydarane å tilby gode kunnskapsgrunnlag basert på statistikk og under- og innovative tenester til sektoren. Det blei nytta søkingar som skulane har tilgang til, og digitale 4,6 mill. kroner i 2018 til dette arbeidet. verktøy, rutinar og andre tiltak som skulane kan ta Innanfor Den teknologiske skulesekken er det i bruk for å gjere sin eigen praksis betre. I 2018 satsa på programmering i skulen. Vitensentera blei det brukt 51,1 mill. kroner til systemet. 2019–2020 Prop. 1 S 105 Kunnskapsdepartementet

Stortinget har bedt om ein gjennomgang av føringstilbod i vidaregåande opplæring, kombina- kvalitetsvurderingssystemet sett opp mot fagfor- sjonsklassar og deltakarar frå vaksenopplæring. nyinga, jf. omtale i del I, kap. 3, av oppmodings- Det blei nytta 3,6 mill. kroner til prosjektet i 2018. vedtak nr. 886, stortingssesjonen 2017–2018. Dette vil bli følgt opp etter at fagfornyinga er gjen- nomført. Budsjettforslag for 2020 Departementet foreslår ei løyving på 1 270 mill. kroner på kap. 226, post 21 til ulike tiltak for kvali- Program for forsking og innovasjon i utdanningssek- tetsutvikling i grunnopplæringa. Departementet toren (FINNUT) foreslår fleire flyttingar av midlar frå posten: Det blei i 2018 utbetalt 27,3 mill. kroner til Noregs – 34,1 mill. kroner til Forskingsrådets program forskingsråd og programmet FINNUT. Det blei i for forsking og innovasjon i utdanningssekto- tillegg utbetalt 5 mill. kroner til Forskingsrådet for ren, FINNUT, for å samle løyvinga til program- forsking på spesialundervisning, ei eiga utlysing met under kap. 201, post 21. Sjå der for nærare gjennom FINNUT. omtale. – 2 mill. kroner til Universitetet i Bergen, kap. 260, post 50, til drift og utvikling av Kart i sko- Centre for Educational Measurement (CEMO) ved len og miljølære.no. Miljølære.no er ein nettres- Universitetet i Oslo surs som består av læringsaktiviteter som støt- Det blei i 2018 utbetalt 7,4 mill. kroner til drift og tar undervisning for berekraftig utvikling, utvikling av Centre for Educational Measurement medan Kart i skolen gir skulane tilgang på opp- (CEMO). CEMO utførar grunnforsking og daterte grunnkart og temakart som er tilrette- anvendt forsking på barnehage, grunnopplæring lagt undervisninga. og høgare utdanning, og formidlar kunnskap til – 1,5 mill. kroner til OsloMet – storbyuniversite- relevante aktørar i utdanningssektoren. tet, kap. 260, post 50, til drift og utvikling av Skolekassa. Skolekassa er ein elektronisk portal med læringsressursar og læremiddel for asyl- Oppfølging av ungdom utanfor opplæring og arbeid søkarar og flyktningar. Målet med tilskotet har vore å utarbeide fleksible – 1 mill. kroner til Universitetet i Bergen kap. løysingar som skal bidra til å følge opp ungdom 260, post 50 for ansvaret for tidskriftet Nordic som står utanfor opplæring og arbeid, gjennom til- Journal of Digital Literacy. tak som kombinerer opplæring og arbeidstrening. – 1 mill. kroner til tiltak for å rekruttere fleire Tiltaka har vore samarbeidsprosjekt med andre lærlingar i staten til Kommunal- og modernise- aktørar, til dømes kommunar, og skal ha ført fram ringsdepartementet kap. 500, post 21. til eit kompetansegivande løp. Løyvinga i 2018 var – 0,1 mill. kroner til gjennomføring av Medietil- på 21 mill. kroner. 13,2 mill. kroner var betalte ut synet si Barn- og medier-undersøking til Kultur- til å vidareføre tiltak frå 2017 i fem fylkeskommu- departementet, kap. 335, post 01 nar, og 7,8 mill. kroner blei betalte ut til nye tiltak i fem nye fylkeskommunar. 2019 var siste året til- Departementet foreslår å flytte 25 mill. kroner til skotet blei utbetalt. posten frå kap. 230 Statleg spesialpedagogisk støt- tesystem, post 01 Driftsutgifter. I 2018 blei den sentrale forvaltninga under Nettstaden Minstemme.no Kunnskapsdepartementet omorganisert, noko Det blei i 2018 utbetalt 1,6 mill. kroner til Norsk som førte til ei økonomisk gevinst, jf. omtale folkemuseum for administrering av nettstaden under kap. 220, post 01. Departementet foreslår å minstemme.no. føre tilbake 50 pst. av denne gevinsten og auke løyvinga på posten med 4 mill. kroner. Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt på Fleksibel opplæring 20 mill. kroner på posten, jf. forslag til vedtak III Utviklingsprosjektet Fleksibel opplæring for perio- nr. 1. den 2017–20 tilbyr tospråkleg fagopplæring som Nedanfor følger omtale av dei viktigaste priori- fjernundervisning i matematikk og naturfag på 8. teringane innanfor løyvingsforslaget. Departe- og 9. trinn i arabisk, somali og tigrinja. I tillegg til mentet vil ved behov omdisponere midlar mellom ungdomsskuleelevar deltek også elevar i inn- dei ulike satsingane på posten. 106 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

kratiske haldningar, og foreslår å løyve 1,3 mill. Alle har eit godt og inkluderande læringsmiljø kroner til kurstilbodet Dembra på barnetrinnet, jf. Betre tilgang til skulefritidsordninga (SFO) meir omtale i del III, kap. 8 Likestilling og diskri- I budsjettforliket for 2017 løyvde Stortinget minering. Departementet foreslår å auke løyvinga 20 mill. kroner over kap. 231, post 21 til eit seks- til Dembra med 0,5 mill. kroner i 2020 som ei føre- årig forsøk med gratis barnehage og skulefritids- buing til innlemminga av Narvik-senteret. Depar- ordning (SFO) for dei barna som står utanfor bar- tementet foreslår å vidareføre løyvinga til kurstil- nehage og SFO. Løyvinga blei auka til 24 mill. kro- bodet Dembra med 6,5 mill. kroner i 2020 for inn- ner i 2018 for å dekke heilårseffekten. Utdan- satsen på ungdomstrinnet og i vidaregåande opp- ningsdirektoratet fekk i oppdrag å utarbeide ein læring. Departementet foreslår å vidareføre løy- modell for korleis midlane best kunne treffe mål- vinga på 2 mill. kroner til kurstilbodet Dembra LU, gruppa. Delar av midlane skulle gå til forsking for eit kompetanse-tiltak for lærarstudentar og læra- å gi meir kunnskap om effekten av gratistilbodet. rar. HL-senteret koordinerer Dembra LU. Midlane gjekk i barnehageåra 2017–18 og 2018– Regjeringa vil styrke arbeidet mot vald i sku- 19 til å dekke gratis barnehage til i overkant av len, og vil nytte ein del av løyvinga på posten til ein 1 200 barn. I budsjettbehandlinga for 2019 blei sekretariatsfunksjon i KS for dette arbeidet. midlane overførte til kap. 226, post 21, jf. Innst. 12 S (2018–2019). Departementet foreslo i sam- Barn og unge som har behov for det, får hjelp tidleg slik band med behandlinga av Revidert nasjonalbud- at alle får utvikla potensialet sitt sjett 2019 å omprioritere midlane til nye, innovative digitale læremiddel til fagfornyinga, jf. Innst. Melding om tidleg innsats og inkluderande fellesskap 391 S (2018–2019) og Prop. 114 S (2018–2019). Departementet vil setje av midlar på posten til For 2020 foreslår departementet å gjere om på arbeidet med stortingsmeldinga om tidleg innsats ordninga. Dette fordi det har vist seg å vere van- og inkluderande fellesskap, jf. omtale i kategori- skeleg å gjennomføre eit godt forskingsprosjekt innleiinga. sett opp mot dei moderasjonsordningane som allereie finst for barnehage, som utvidinga av gratis kjernetid. Departementet foreslår derfor at mid- Et lag rundt eleven lane blir omdisponerte og brukte til innføringa av Prosjektet Et lag rundt eleven er eit forskingspro- moderasjonsordningar for SFO for barn på 1.–2. sjekt som skal måle effekten av tiltak for auka kva- trinn og til innføringa av gratis SFO for barn med litet i barnehage og skule, og målet har vore å særskilde behov på 5.–7. trinn, jf. omtale i katego- dokumentere effektar av systematisk satsing på riinnleiinga. fleirfagleg kompetanse og korleis dette kan bidra i læringsmiljøarbeidet, i arbeidet med tidleg innsats og til å frigjere tid for lærarane til undervisning. Tiltak mot mobbing og for eit betre læringsmiljø Ein sluttrapport skal vere klar i 2020. Departe- Departementet foreslår å vidareføre arbeidet mot mentet vil setje av 4,2 mill. kroner til Et lag rundt mobbing og for eit inkluderande læringsmiljø ved eleven i 2020. å løyve 117 mill. kroner til dette området. Av desse midlane skal 100 mill. kroner gå over kap. 226, post 21. Ein stor del av satsinga skal gå til å auke Symjeopplæring for nykomne minoritetsspråklege den evna barnehagane og skulane har til å føre- elevar bygge, avdekke og handtere mobbing. Departe- Departementet foreslår å vidareføre tilskotsord- mentet foreslår å løyve 34 mill. kroner til handhe- ninga for symjeopplæring for nykomne minoritets- vingsordninga for mobbesaker som blei innført 1. språklege elevar. Departementet vil setje av august 2017. Departementet foreslår vidare å 10 mill. kroner til ordninga i 2020. løyve 10 mill. kroner til ordninga med fylkesvise eller regionale mobbeombod og fagleg oppfølging av omboda. Departementet foreslår å delfinansi- Fleksibel opplæring ere ordninga ut skuleåret 2020–21. Ordninga med Utviklingsprosjektet Fleksibel opplæring for peri- fylkesvise mobbeombod skal bli evaluert, og eva- oden 2017–20 tilbyr tospråkleg fagopplæring som lueringa skal etter planen vere klar hausten 2020. fjernundervisning i matematikk og naturfag på 8. Regjeringa vil styrke arbeidet med å førebygge og 9. trinn i arabisk, somali og tigrinja. Prosjektet antisemittisme, rasisme, radikalisering og udemo- avsluttast våren 2020, og det er sett av 3,2 mill. 2019–2020 Prop. 1 S 107 Kunnskapsdepartementet kroner til å ferdigstille prosjektet. Ei evaluering av midlane på posten er det sett av 30 mill. kroner til prosjektet skal vere klar desember 2019, og regje- den desentraliserte ordninga for kompetanseut- ringa vil då ta stilling til om prosjektet blir ført vikling innanfor yrkesfag. vidare.

Statped – Kompetansetiltak overfor kommunar og Kurspilot for ungdom med innvandrarbakgrunn og fylkeskommunar forsking på nyankomne Endringar for Statped er eit tema i den kommande Departementet foreslår å løyve 1 mill. kroner til stortingsmeldinga om tidleg innsats, og det vil ein eittårig kurspilot for ungdom med fleirkultu- kunne bli nødvendig å justere mandatet og måla rell oppvekst. Formålet med kurset er å gjere ung- for Statped i 2020 i samband med oppfølginga av dommar medvitne slik at dei ser ressursane og meldinga. I forlenginga av dette foreslår departe- moglegheitene sine, og slik at dei blir meir bevis- mentet å bruke 25 mill. kroner til kompetansetil- ste på identiteten og tilhøyrselen sin. Departe- tak overfor kommunar og fylkeskommunar. mentet foreslår vidare å løyve 5 mill. kroner til eit forskingsprosjekt som skal gi kunnskap om opp- læringstilbod for nyankomne. Alle lykkast i opplæringa og utdanninga Fagfornyinga i grunnopplæringa

Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kompetanse Departementet foreslår 170 mill. kroner til å dekke meirutgifter kommunane har til innkjøp av Desentralisert ordning for kompetanseutvikling nye læremiddel til fagfornyinga. I tillegg foreslår I 2020 foreslår departementet å bruke om lag departementet 15 mill. kroner til omsetjing, til- 230 mill. kroner til desentralisert ordning for kom- passing og utvikling av digitale læremiddel på petanseutvikling. Ordninga gjeld både kommunar samisk, og 15 mill. kroner til utvikling av læremid- og fylkeskommunar. Midlane omfattar 5 mill. kro- del det ikkje er kommersielt grunnlag for utvik- ner til å vidareføre kompetansetiltak retta mot ling av. Sjå også omtale i Innst. 391 S (2018–2019) skuleeigarar i kommunar med nykomne asylsøka- og Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og rar og flyktningar. omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. Departe- mentet vil óg setje av midlar på posten til lære- planarbeid i samband med fagfornyinga. Karrierevegar for lærarar Departementet foreslår å bruke 200 mill. kroner i 2020 til satsinga på karrierevegar for lærarar som Støtte til realfag og lesing ønsker profesjonell utvikling i klasserommet. Av Språkløyper – strategi for språk, lesing og skriving desse midlane skal 160 mill. kroner gå over (2016–2019) og Tett på realfag – nasjonal strategi kap. 226, post 21 og 40 mill. kroner gå over kap. 226, for realfag i barnehagen og grunnopplæringa post 22. Midlane skal medverke til å auke talet på (2015–2019) blir avslutta når strategiperiodane lærarspesialistar frå 1 200 i 2019 til 1 500 i 2020 går ut i 2019. Nettressursane Språkløyper og Real- fagsløyper blir nyttige for å gi støtte både til nye læreplanar og til arbeid med rammeplanen. Kunn- Rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarar skapsdepartementet vil setje av 2 mill. kroner til Departementet vil vidareføre stimuleringsmidlane vedlikehald, oppdatering og drift av nettressur- til rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarar i bar- sane i ein periode. nehage og skule som universitet og høgskular kan Realfagsstrategien inkluderte òg ei utprøving søke på. med etablering av talentsenter for elevar med høgt læringspotensial i realfag. Ordninga har vist seg å inspirere og løfte elevane. Kunnskapsdepartemen- Yrkesfaglærerløftet tet foreslår ei varig vidareføring av ordninga. Departementet foreslår å løyve 90 mill. kroner til å I statsbudsjettet for 2018 blei løyvinga til gjennomføre kompetanseutvikling for yrkes- lesestimulering auka med 14 mill. kroner til totalt faglærarar innanfor strategien Yrkesfaglærerløftet. 17,5 mill. kroner, jf. Innst. 12 S (2017–2018) og Det er ein reduksjon på 10 mill. kroner i høve til Prop. 1 S (2017–2018). Midlane inkluderer vidare- 2019. Årsaka til reduksjonen er lågare søkning til føring av 4 mill. kroner til ei ordning der private, ordninga enn det blei budsjettert med i 2019. Av frivillige og ideelle organisasjonar kan søke om til- 108 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet skot til å drive lesestimuleringstiltak. Utdannings- direktoratet har laga kriterium og utlyst midlane i Forsking og evaluering og internasjonale undersø- 2018 og 2019. Kommunar har søkt om og fått til- kingar delt midlar til prosjekt som har som mål å utvikle Departementet vil setje av midlar på posten til skulebiblioteket/folkebiblioteket. Midlane går til arbeidet med utvikling av Skuleporten, brukarun- personalressursar eller kompetanseutvikling for å dersøkingar, statistikk og indikatorar og deltaking legge til rette for lesestimulering i regi av skulebi- i internasjonale undersøkingar. Det vil óg bli sett blioteket eller folkebiblioteket der det blir brukt av midlar til forsking og evaluering i grunnopplæ- som skulebibliotek. Departementet tek sikte på ringa, inkludert kartleggingar, evalueringar og løyving av midlar til ordninga i perioden 2018–23, forskingsbaserte analysar av statlege tiltak som er og at tiltaket blir evaluert for å sjå om styrkinga under utprøving eller har starta opp. har gitt elevane betre tilgang til skulebiblioteket.

PIAAC-undersøkinga Den teknologiske skulesekken Departementet foreslår å auke løyvinga til den Departementet foreslår ei løyving på til saman internasjonale undersøkinga PIAAC (Programme 90 mill. kroner i 2020 til satsinga Den teknologiske for International Assessment of Adult Competen- skulesekken. Dette inkluderer 50 mill. kroner til ei cies) med 3,7 mill. kroner. Undersøkinga skal tilskotsordning for innkjøp av digitale læremiddel. kartlegge vaksnes ferdigheiter og blir trappa opp i Målet med tilskotsordninga er å gi elevar og læra- 2020. Departementet foreslår ein tilsvarande auke rar betre tilgang til eit mangfald av digitale lære- i midlar til PIAAC på kap. 258, post 21. middel av høg kvalitet til fagfornyinga, og må sjå- ast i samanheng med satsinga på læremiddel til fagfornyinga og tilskotet til omsetjing, tilpassing Tiltak for å betre gjennomføringa i vidaregåande og utvikling av digitale læremiddel på samisk. I til- opplæring legg vil arbeidet med Feide i grunnopplæringa Regjeringa er oppteken av at fleire skal gjennom- halde fram i 2020. Tilskotet til vitensentera til pro- føre vidaregåande opplæring. Regjeringa har også grammering i grunnopplæringa blir ført vidare som mål at fleire skal ta fagbrev. Departementet med 10 mill. kroner. Tilskot til utstyr til skuleeiga- foreslår å løyve 10 mill. kroner til fylkeskommu- rar som prioriterer vidareutdanning og kompetan- nane for å ta hand om ungdom som fell ut av seheving innanfor programmering, vil òg bli ført vidaregåande opplæring. Dette vil bli sett i saman- vidare med opptil 15 mill. kroner. heng med ei utgreiing departementet gjer av eit utvida fylkeskommunalt ansvar for alle i alderen 16 til 24 år. Tiltaket er ein del av kompetansere- Oppfølgingsordninga, inkludert Rettleiarkorpset forma, jf. omtale under programkategori 07.50 Departementet vil nytte 43 mill. kroner i 2020 til Kompetansepolitikk og livslang læring. oppfølgingsordninga, inkludert rettleiarkorpset I statsbudsjettet for 2019 blei det løyvd midlar for kommunar som hamnar under ei nedre grense til Venneslabroa, jf. Innst. 12 S (2018–2019). Venne- for kvalitet i skulen. Kommunane skal få tilbod om slabroa er eit prosjekt der Vennesla videregående støtte og rettleiing, tilpassa dei lokale utfordrin- skole utviklar nye tiltak for å få ungdom gjennom gane. Tiltaket blir ført vidare i 2020 på om lag skuleløpet. Departementet foreslår å vidareføre same nivå som i 2019. løyvinga med 2,5 mill. kroner i 2020.

Den naturlege skulesekken og Lektor 2-ordninga for Tiltak for fag- og yrkesopplæringa realfaga Kunnskapsdepartementet foreslår 5 mill. kroner Departementet foreslår å nytte til saman 12 mill. til å greie ut eit nasjonalt lærlingtorg som skal for- kroner til lektor 2-ordninga for realfaga og Den enkle formidlinga av læreplassar. Midlane inngår i naturlege skulesekken i 2020. Den naturlege skule- satsinga til regjeringa på yrkesfaga i 2020, jf. sekken er eit nasjonalt tiltak som skal bidra til at omtale under programkategoriane 07.40 Høgare barn og unge gjennom opplæringa får kunnskap yrkesfagleg utdanning og 07.80 Utdanningsstøtte. om og blir medvitne om berekraftig utvikling og I tråd med Samfunnskontrakten for flere lære- miljøutfordringar i verda. plasser (2016–2020) blei det i 2019-budsjettet løyvd 20 mill. kroner til å styrke arbeidet i fylkeskommunane med å rekruttere nye lærebedrifter. 2019–2020 Prop. 1 S 109 Kunnskapsdepartementet

Departementet foreslår å redusere løyvinga til petanse for kvalitet. I skuleåret 2018–19 blei det 12,5 mill. kroner som følge av færre fylke frå 2020. gitt tilbod om vidareutdanning til 7 207 lærarar. I tillegg foreslår departementet å vidareføre Alle lærarar som fekk godkjent søknaden av sku- 10 mill. kroner til lektor 2-ordninga for yrkesfaga, leeigaren, fekk tilbod om vidareutdanning. Ei eva- og vidareføre 5 mill. kroner til forsking på kva luering viser at lærarar som har teke vidareutdan- som gir fag- og yrkesopplæringa framifrå kvalitet. ning, meiner at elevane deira lærer meir, og at dei sjølve har blitt meir engasjerte og betre til å undervise. Tilskot til læringstilbod om 22. juli 22. juli-senteret og Utøya AS har saman med Det europeiske Wergelandsenteret utvikla eit opp- Rektorutdanninga og vidareutdanning for skuleleiarar læringstilbod om 22. juli 2011 og demokratisk Rundt 57 mill. kroner gjekk til rektorutdanninga medborgarskap i forbindelse med minne- og og modulbasert vidareutdanning for skuleleiarar. læringsstadane i Regjeringskvartalet og på Utøya. Hausten 2018 begynte om lag 490 på rektorutdan- Departementet foreslår å løyve 5 mill. kroner for å ninga og om lag 120 på den modulbaserte vidare- gi fleire elevar og lærarar eit tilbod om å ta del i utdanninga. Evalueringa av rektorutdanninga opplæringa. Dette er ein auke på 2 mill. kroner. viser at deltakarane er svært nøgde med tilbodet. Dei opplever at utdanninga har høg kvalitet, og at dei blir meir bevisste på sin eigen leiarpraksis og Post 22 Vidareutdanning for lærarar og dermed tryggare leiarar. skuleleiarar Løyvinga finansierer regjeringa si satsing på vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar, jf. Kompe- Stipendordning for tilsette som manglar lærarutdan- tanse for kvalitet – strategi for videreutdanning for ning, og til rekruttering av personar utanfor skulen lærere og skoleledere frem mot 2025. I strategiperi- 99,2 mill. kroner gjekk til kompetansetiltak for oden er engelsk, matematikk, norsk, norsk teikn- ikkje-kvalifisert undervisningspersonell i 2018. I språk og samisk prioriterte fag i vidareutdan- alt fekk 792 søkarar tilbod om stipend til PPU, ningsordninga for lærarar. Dette er i tråd med PPU-Y og YFL. Av desse gjekk 159 av stipenda til krava til formell kompetanse for å undervise i å rekruttere personar utanfor skulen. I tillegg fekk desse faga. deltakarane frå stipendordninga i 2015 utbetalt I tillegg finansierer staten rektorutdanning, andre halvparten etter sine fullførte studium i modulbasert vidareutdanning for skuleleiarar og PPU og PPU-Y. ein del av lærarspesialistordninga. For tilsette i skulen som manglar lærarutdanning, er det sti- pendordningar for 2-årig praktisk-pedagogisk Budsjettforslag for 2020 utdanning (PPU), praktisk-pedagogisk utdanning Departementet foreslår å løyve 1 543 mill. kroner for yrkesfag (PPU-Y) og 3-årig yrkesfaglærarut- over posten i 2020. Det har over tid vore mindre- danning (YFL). Staten har også finansiert stipend- forbruk på posten. Departementet foreslår å redu- midlar for at skuleeigarar kan rekruttere personar sere løyvinga på posten med 100 mill. kroner for å utanfrå som ønsker å ta ei yrkesfaglærarutdan- styrke andre viktige satsingar i skulen. Den forening for å jobbe i skulen. slåtte løyvinga i 2020 er om lag 1 mrd. kroner høgare enn då posten blei oppretta i 2014. Løy- vinga gir mellom anna rom for å tilby vidareutdan- Mål for 2020 ning til 6 050 lærarar hausten 2020 innanfor ord- Vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar og ninga Kompetanse for kvalitet. Departementet for- kvalifisering av lærarar skal bidra til god fagleg og ventar at kapasiteten vil vere god nok til å gi tilbod pedagogisk kvalitet i grunnopplæringa. Dette skal til alle som ønsker vidareutdanning i matematikk, føre til at elevane lærer meir. norsk og engelsk. Utdanningsdirektoratet skal få ansvaret for å finansiere vidareutdanning i rettleiing av nyut- Rapport for 2018 danna lærarar. I løyvingsforslaget er det derfor Vidareutdanning for lærarar tatt omsyn til at 7,8 mill. kroner til studieplassar i I 2018 blei det brukt over 1,5 mrd. kroner til vida- rettleiarutdanning for dei som skal rettleie nyut- reutdanning for lærarar gjennom strategien Kom- danna lærarar, er foreslått flytta til posten frå kap. 260, post 50. For nærare omtale, sjå program- 110 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet kategori 07.60 Høgare utdanning og forsking, på tiltak for å auke gjennomføringa i vidaregåande kap. 260, post 50. opplæring», og målet var å få meir forskingsbasert Som følge av dei stipendordningane som blir kunnskap om kva for tiltak som bidreg til at fleire finansierte av løyvinga på posten, der delar av sti- gjennomfører vidaregåande opplæring. 2019 er pendet først blir utbetalt når vidareutdanninga er det siste året for dei forskingsprosjekta som inn- fullført, er det behov for ei tilsegnsfullmakt på går i Program for bedre gjennomføring av videre- 236,9 mill. kroner på posten, jf forslag til vedtak III gående opplæring. nr. 1. Desse forskingsinstitusjonane og fylkeskommunane inngår i forskingsprosjekta i Program for bedre gjennomføring av videregående opplæring: Post 45 Større utstyrsinnkjøp og – Senter for økonomisk forskning (SØF) i samar- vedlikehald, kan overførast beid med fylkeskommunane Nordland, Roga- Løyvinga skal finansiere innkjøp av eit nytt digitalt land, Trøndelag og Vest-Agder system for gjennomføring av prøvar og eksame- – Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Oslo nar, jf. omtale i kategoriinnleiinga. Satsinga pågår i kommune 3-årsperioden 2019–21. – Universitetet i Bergen i samarbeid med Voksne for Barn og fylkeskommunane Hordaland, Nordland, Troms og Sogn og Fjordane Mål for 2020 – OsloMet – storbyuniversitetet i samarbeid med Målet med løyvinga er å gi elevane og eksamen- fylkeskommunane Hedmark, Oppland, Trøn- skandidatane ei intuitiv og brukarvennleg teneste delag, Aust-Agder og Akershus der elevane og kandidatane kan få vist kompetansen sin på fleire måtar enn i dag. Tenesta skal vareta nye krav til universell utforming. Løysinga Budsjettforslag for 2020 skal bidra til at alle prøvar og eksamenar kan utvi- Departementet foreslår for 2020 å samle det klast og gjennomførast i ei ny, felles digital løys- meste av løyvinga til Forskingsrådets program ing. Dette vil mellom anna gjelde kartleggings- FINNUT under kap. 201 Analyse og kunnskaps- prøvar på 1.–3. trinn. grunnlag, post 21 Særskilde driftsutgifter. Depar- tementet foreslår derfor å flytte 45,6 mill. kroner frå kap. 226, post 60 til kap. 201, post 21. Budsjettforslag for 2020 Departementet foreslår å løyve 57,4 mill. kroner over denne posten i 2020. Post 61 Tilskotsordning til rettleiing for Digitalt system for gjennomføring av prøver og nyutdanna lærarar eksamenar vil gi ei årleg nettoinnsparing for kom- Tilskotet blei oppretta i samband med budsjettbe- munar og fylkeskommunar. Departementet legg handlinga av statsbudsjettet for 2019. Målgruppa til grunn at 50 pst. av den årlege nettoinnsparinga for tilskotet er nyutdanna nytilsette lærarar i skal bidra til å auke handlingsrommet i dei ordi- grunnskulen. Kommunar og friskular som gir nære budsjettprosessane til regjeringa, slik at det rettleiing til nyutdanna nytilsette lærarar i grunn- blir trekt ut 1,25 mill. kroner i 2020 frå høvesvis skulen, kan søke om tilskot til å planlegge og gjen- rammetilskot til kommunane over kap. 571, nomføre sjølve rettleiinga. Tilskotet skal brukast post 60 og rammetilskot til fylkeskommunane til direkte kostnader til rettleiinga. over kap. 572, post 60.

Mål for 2020 Post 60 Forsking på tiltak for å betre Målet med løyvinga er å bidra til at skuleeigarane kvaliteten i barnehagen og varetek ansvaret sitt for å ha rettleiingsordningar grunnopplæringa lokalt og styrke rettleiinga til den einskilde nyut- Departementet foreslår å flytte løyvinga på posten danna nytilsette lærar. Målet med rettleiinga er at til programkategori 07.10 Administrasjon. fleire nyutdanna nytilsette lærarar får ein god overgang frå utdanninga til yrket, og at dei dermed blir verande i skulen. Rapport for 2018 I Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdeparte- mentet var tittelen på posten «Tilskott til forsking 2019–2020 Prop. 1 S 111 Kunnskapsdepartementet

tane av ulike ordningar med fleire lærarar i små- Budsjettforslag for 2020 skulen. Departementet foreslår å løyve 61,9 mill. kroner over denne posten i 2020. Budsjettforslag for 2020 Departementet foreslår å løyve 50,7 mill. kroner Post 63 Forsking på effektane av auka på posten. Departementet foreslår å innlemme lærartettleik 1 316,8 mill. kroner frå tilskotet til tidleg innsats i Namnet på posten var til og med budsjettåret 2018 skulen gjennom auka lærarinnsats i rammetilsko- «Tidleg innsats i skolen gjennom auka lærarinn- tet til kommunane på kap. 571, post 60. I tillegg sats frå 1.–4. trinn», men blei for budsjettåret 2019 foreslår departementet å redusere løyvinga med endra til «Tidleg innsats i skolen gjennom auka 22,2 mill. kroner grunngitt med at innføringa av lærarinnsats på 1.–10. trinn» som følge av innfø- lærarnorm frå og med hausten 2018 vil ha konse- ringa av lærarnorma på 1.–10. trinn hausten 2018. kvensar for forskingsprosjekta om effektane av For 2020 foreslår regjeringa å endre namnet til auka lærartettleik (LÆREEFFEKT). «Forsking på effektane av auka lærartettleik», dette fordi det i 2020 berre står att midlar til forsking, ikkje til auka lærartettleik. Post 64 Programfinansiering av 0–24-samarbeidet Posten er ny i 2020 og skal finansiere ein treårig Mål for 2020 pilot for perioden 2020–22, jf. omtale av 0–24- Tilskotet til tidleg innsats i skulen gjennom auka samarbeidet i kategoriinnleiinga for 07.20 Grunn- lærarinnsats på 1.–10. trinn er frå 2020 innlemma i opplæringa. Følgande departement bidreg med rammetilskotet til kommunane. Tilskotet blir til- midlar: Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og delt etter ei særskild fordeling i tabell C. Sjå nær- sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdeparte- are omtale under strategiar og tiltak i programka- mentet og Barne- og familiedepartementet. tegori 07.20 Grunnopplæringa. Midlane som står att på posten i 2020, skal gå til forskingsprosjekta om effektane av auka lærar- Mål for 2020 tettleik (LÆREEFFEKT). Målet med tilskotet er å Målet med piloten er å prøve ut om programfinan- utvikle kunnskap om effektane av auka lærartett- siering er eit effektivt verkemiddel for å gi betre leik. samordna tenester til utsette barn og unge i alderen 0–24 år og familiane deira.

Rapport for 2018 For budsjettåret 2018 gjaldt løyvinga på posten tid- Budsjettforslag for 2020 leg innsats i skulen gjennom fleire lærarar på 1.–4. Som ein del av 0–24-samarbeidet har regjeringa trinn. sett i gang arbeidet med ein treårig pilot for pro- Det blei brukt 1,8 mrd. kroner på posten i gramfinansiering i tolv kommunar i Trøndelag, 2018. Kommunane fekk 1,25 mrd. kroner på Innlandet og Vestfold og Telemark. Programfinan- grunnlag av delkostnadsnøkkelen for grunnsku- sieringa inneber ei samanslåing av statlege tilskot len. Nokre kommunar mangla årsverk for å opp- frå delar av noverande tilskotsordningar retta mot fylle lærarnorma ut over det som fordelinga etter barn og unge og familane deira under Kunnskaps- delkostnadsnøkkelen gav rom for. Desse kommu- departementet, Arbeids- og sosialdepartementet, nane fekk derfor 0,5 mrd. kroner som ei særskild Barne- og familiedepartementet og Helse- og tildeling. omsorgsdepartementet. Formålet er å unngå sek- 60 mill. kroner gjekk til lærarårsverk i sam- torisering ved at kommunane i større grad kan band med forskingsprosjektet LÆREEFFEKT, søke om midlar som svarer til utfordringane som starta opp hausten 2016 og skal vare ut skule- lokalt, og på den måten gi større treffsikkerheit i året 2019–20. Prosjektet blir administrert av For- lokale tenester og tiltak. Forsøket startar opp i skingsrådet og gjennomført av Universitetet i 2020 og skal vare ut 2022. I 2019 blir oppstarten av Stavanger og Nordisk institutt for studier av inno- piloten førebudd gjennom val av kommunar og vasjon, forskning og utdanning (NIFU). Målet forskingsmiljø. Piloten skal bli evaluert av Oxford med prosjektet er å utvikle kunnskap om effek- Research med sluttrapport i 2023. 112 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Departementet foreslår ei samla løyving på – Vitenparken Campus Ås 39,3 mill. kroner i 2020. Midlane kjem frå desse – Atlanterhavsparken – Ålesund kapitla og postane: – Vitensenter Nordland – Mo i Rana – Kap. 231, post 63: 10,0 mill. kroner – Kap. 231, post 66: 3,9 mill. kroner – Kap. 621, post 63: 7,9 mill. kroner Mål for 2020 – Kap. 765, post 60: 12,4 mill. kroner Målet med tilskotet er å auke interessa for tekno- – Kap. 846, post 62: 5,0 mill. kroner logi og realfag.

Post 71 Tilskot til vitensenter Rapport for 2018 Eit vitensenter er eit lærings- og opplevingssenter I 2018 fekk ti regionale vitensenter midlar frå for teknologi, naturvitskap og matematikk der denne posten. I 2018 var det samla talet på besø- besøkande lærer ved å eksperimentere. Viten- kande 833 000. Dette er 77 000 færre enn året før. sentera er eit viktig verkemiddel for auka kunn- Vitensentera leverte i 2018 undervisning til skap i teknologi og realfag og bidreg til å skape 204 000 elevar og lærarar. Dette er 20 000 fleire interesse for og rekruttering til eit kompetanse- enn året før. Ifølge lærarane er vitensentera eit område Noreg treng. Sentera fungerer som ei viktig supplement til undervisninga i realfag. støtte og gir verktøy til skulane og lærarane i opp- Som del av realfagsstrategien Tett på realfag læringa og bidreg til å følge opp nasjonale strate- blei det i 2016 etablert ei prøveordning med fire giar. Tilbodet er basert på læreplanar i realfag. Frå talentsenter for elevar med stort læringspotensial hausten 2019 er det tolv vitensenter i Vitensenter- i matematikk, naturfag og teknologi. Talentsen- programmet i Forskingsrådet: tera er knytte til vitensentera i Tromsø, Trond- – Jærmuseet – Rogaland heim, Bergen og Oslo. Kunnskapsdepartementet – Nordnorsk vitensenter – Tromsø foreslår at talentsentera blir vidareført som ei – Vitensenteret i Oslo ved Norsk Teknisk varig ordning. Sjå omtale under kap. 226, post 21. Museum – Vilvite – Bergen – Vitenlaben – Grenland Budsjettforslag for 2020 – Vitensenteret i Trondheim Departementet foreslår 82,7 mill. kroner på pos- – Vitensenteret Innlandet – Gjøvik ten. Fordi to nye vitensenter er innlemma i Viten- – Inspiria Science Center – Østfold senterprogrammet frå hausten 2019, Atlanterhav- – Sørlandet vitensenter – Arendal og Kristi- sparken og Vitensenter Nordland, foreslår depar- ansand tementet ein auke på 13,8 mill. kroner.

Kap. 227 Tilskot til særskilde skular

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 63 Tilskot til kommunar og fylkeskommunar 38 767 40 181 41 467 78 Tilskot 159 616 164 245 168 654 Sum kap. 0227 198 383 204 426 210 121

Post 63 blir nytta når midlane går til kommunar og Post 63 Tilskot til kommunar og fylkeskommunar, medan post 78 blir nytta til til- fylkeskommunar skot til aktørar som ikkje er offentlege. Mål for 2020 Målet med løyvinga er å støtte offentlege skular som ikkje har lovheimla rett til tilskot, men som departementet likevel ønsker å støtte fordi verksemda ved skulane dekker viktige behov. Det føl- 2019–2020 Prop. 1 S 113 Kunnskapsdepartementet ger ein kort omtale av tilskotsordningane på posten. Tilskot til Fjellheimen leirskule Skulen kan ta inn opptil 1 000 deltakarar kvart år. I 2018 var det 873 deltakarar. Dette er ein oppgang Tilskot til Murmanskskolen samanlikna med året før, då 850 personar fekk eit Tilskotet går til Troms fylkeskommune og skal opphald ved skulen. nyttast til drift av norskrussisk vidaregåande skule i Murmansk (Murmanskskolen). Tilskot til dei kommunale sameskulane i Snåsa og Målselv Tilskot til vaksenopplæring i Sandefjord kommune Sameskulen i Snåsa hadde 18 elevar hausten 2018, Stiftelsen Signo har ein institusjon og ein skule for mot 22 elevar året før. I tillegg fekk fem elevar ved døvblinde og døve med tilleggsfunksjonshemmin- Snåsa ungdomsskule undervisning ved samesku- gar i Sandefjord kommune. Kommunen er ifølge len. Sju elevar fekk fjernundervisning, og det er opplæringslova ansvarleg for å finansiere vaksen- like mange som året før. Sameskulen i Målselv opplæring. Tilskotet skal bidra til å dekke ekstra- hadde 19 elevar hausten 2018, mot 24 elevar året kostnader Sandefjord kommune har som følge av før. I tillegg fekk sju elevar fjernundervisning, det ansvaret for å gi vaksenopplæring til bebuarar ved er like mange som året før. Stiftelsen Signo.

Budsjettforslag for 2020 Tilskot til Fjellheimen leirskule Kunnskapsdepartementet foreslår 41,5 mill. kro- Tilskotsmottakar er Engerdal kommune, og til- ner på posten. Tabell 4.7 viser forslag til fordeling skotet skal nyttast til drift av Fjellheimen leir- av tilskotet. skule. Fjellheimen leirskule er ein leirskule for barn, unge og vaksne med psykisk utviklingshem- Tabell 4.7 Fordeling av tilskot på kap. 227, post 63 ming eller lærevanskar. Leirskulen finansierer (i 1 000 kroner) drifta ved statstilskot, betaling frå elevane/deltakarane og medverknad frå Engerdal kommune, Tilskotsmottakar Tilskot 2020 som eig og driv Fjellheimen leirskule. Murmanskskolen 2 507 Vaksenopplæring i Sandefjord Tilskot til dei kommunale sameskulane i Snåsa og kommune 5 698 Målselv Fjellheimen leirskule 6 788 Tilskotet finansierer drift av dei kommunale sameskulane i Snåsa og Målselv med tilhøyrande inter- Dei kommunale sameskulane i nat. Skulen i Snåsa gir opplæring på sørsamisk, Snåsa og Målselv 26 473 medan skulen i Målselv gir opplæring på nordsa- Sum 41 466 misk. Skulane har heile landet som opptaksom- råde. Post 78 Tilskot Mål for 2020 Rapport for 2018 Målet med løyvinga er å støtte private verksemder Tilskot til Murmanskskolen som ikkje har lovheimla rett til tilskot, men som Hausten 2018 var det ti elevar frå Noreg som departementet likevel ønsker å støtte fordi verk- starta på Vg3 ved Murmanskskolen. Det er like semda ved skulane dekker viktige behov. Det føl- mange som året før. ger ein kort omtale av tilskotsordningane på posten. Tilskot til vaksenopplæring i Sandefjord kommune Tilskotet kommunen fekk i 2018, gjekk til kjøp av Tilskot til Den franske skolen i Oslo vaksenopplæringstenester frå stiftelsen Signo. Noreg har inngått ein avtale med Frankrike som Totalt 29 elevar fekk opplæring i 2018. forpliktar Noreg til å gi eit årleg tilskot til Den franske skolen i Oslo, mot at Frankrike legg til 114 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet rette for opplæring av lærlingar frå Noreg i Frank- rike. På skulen går det elevar frå Frankrike og Tilskot til Lycée International de Saint-Germain-en- Noreg i tillegg til elevar frå mange andre land. Til- Laye skotet skal styrke samarbeidet med Frankrike og Tilskotet skal medverke til at det blir gitt grunn- stillinga til det franske språket i Noreg. skuleopplæring og vidaregåande opplæring til norske elevar ved den norske seksjonen ved skulen, i dei faga seksjonen tilbyr. Tilskot til internatdrifta ved Krokeide videregående skole Krokeide videregående skole AS er godkjend Rapport for 2018 etter friskulelova § 2-1 bokstav f for å tilby særskilt Tilskot til Den franske skolen i Oslo tilrettelagd opplæring for funksjonshemma elevar. I skuleåret 2018–19 hadde Den franske skolen i Skulen gir eit landsdekkande tilbod, som er god- Oslo 244 elevar på barnetrinnet, 172 elevar på kjent for 220 elevar og har plass til drygt 115 ele- ungdomstrinnet og 70 elevar i vidaregåande opp- var på internatet. Tilskotet skal bidra til drifta av læring. Totalt hadde skulen 486 elevar, mot 447 internatet ved Krokeide videregående skole og elevar i skuleåret 2017–18. det sosialmedisinske hjelpeapparatet ved skulen, slik at skulen kan tilby yrkesretta vidaregåande opplæring for personar med fysiske eller psykiske Tilskot til internatdrifta ved Krokeide vidaregåande utfordringar. skole I 2018 var det 104 elevar på internatet om våren, Tilskot til Røde Kors Nordisk United World College og 113 elevar om hausten. I 2017 var det til samanlikning 108 elevar om våren og 115 elevar om United World Colleges (UWC) er ein internasjo- hausten ved internatet. Skulen er godkjend for nal organisasjon som arbeider for å fremje fred og 220 elevar og har plass til 115 elevar på internatet. forståing gjennom utdanning. Det er i alt 17 UWC- Utnyttinga av kapasiteten til internatet er derfor skular i 17 land. Tilskotet går til Røde Kors Nor- svært god. disk United World College i Fjaler i Sogn og Fjor- dane (RKNUWC). Skulen fører elevane fram til ein International Baccalaureate (IB)-eksamen. Tilskot til Røde Kors Nordisk United World College I skuleåret 2018–19 hadde RKNUWC 197 elevar Tilskot til Signo grunn- og videregående skole og frå 83 land. 69 av elevane kom frå nordiske land. Briskeby videregående skole Elevtalet og fordelinga mellom kva regionar elevane kjem frå, har vore relativt stabile i dei siste Målgruppene til Signo grunn- og videregående åra. skole er døvblinde og døve elevar med tilleggs- funksjonshemmingar, medan målgruppa til Briskeby videregående skole er høyrselshemma Tilskot til Signo grunn- og videregående skole og elevar. Skulane blei godkjende som frittståande Briskeby videregående skole skular frå skuleåret 2012–13, og dei får tilskot Signo fekk i 2018 tilskot for elleve elevar på grunn- over kap. 228, post 75 etter elevtalet ved skulen. skulenivå og 20 heiltidselevar på vidaregåande Tilskotsordninga skal mellom anna bidra til at nivå. Tilskotet til Briskeby blei utbetalt for 39 heil- skulane kan halde fram med drifta på om lag same tids- og 15 deltidselevar på vidaregåande nivå. nivå som før dei blei godkjende som frittståande Elevtalet ved dei to skulane har vore relativt sta- skular. bilt i dei siste skuleåra og ligg på eit høgt nivå i høve til det elevtalet skulane er godkjende for. Tilskot til opplæring i rusinstitusjonar Tilskotet skal finansiere opplæringstilbodet som Tilskot til opplæring i rusinstitusjonar rusinstitusjonane Tyrilistiftelsen og Stiftelsen Fos- Fossumkollektivet hadde i 2018 68 elevar ved sku- sumkollektivet har i Østfold, Hedmark og Opp- leavdelingane i Østfold og 25 elevar ved dei to land. Tilskotet skal dekke kostnader til opplæring avdelingane i Hedmark. Ved dei to verksemdene som ligg utanfor ramma av opplæringslova, og Tyrilistiftelsen har i Hedmark og Oppland, har 83 som derfor ikkje ligg under ansvaret til fylkes- bebuarar hatt eit opplæringstilbod i regi av Frank- kommunane. 2019–2020 Prop. 1 S 115 Kunnskapsdepartementet motunet, og 79 bebuarar har delteke på ulike sku- ande skule som fekk opplæring i den norske sek- letilbod i Lillehammer. sjonen ved skulen.

Tilskot til Lycée International de Saint-Germain-en- Budsjettforslag for 2020 Laye Kunnskapsdepartementet foreslår 168,7 mill. kro- Hausten 2018 var det 18 elevar på barnetrinnet, ti ner på posten. Tabell 4.8. viser forslag til forde- elevar på ungdomstrinnet og ni elevar i vidaregå- linga av tilskotet.

Tabell 4.8 Fordeling av tilskot på kap. 227, post 78 (i 1 000 kroner)

Tilskotsmottakar Tilskot 2020 Den franske skolen i Oslo 32 606 Internatdrifta ved Krokeide videregående skole 29 187 Røde Kors Nordisk United World College 39 981 Signo grunn- og videregående skole og Briskeby videregående skole 49 666 Opplæring i rusinstitusjonar 11 858 Lycée International de Saint-Germain-en Laye 5 356 Sum 168 654

Kap. 228 Tilskot til frittståande skular o.a.

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 70 Frittståande grunnskular, overslagsløyving 2 500 661 2 517 183 2 873 533 71 Frittståande vidaregåande skular, overslagsløyving 1 618 125 1 674 753 1 678 612 72 Frittståande skular godkjende etter kap. 4 i vaksen- opplæringslova, overslagsløyving 158 459 163 661 169 916 73 Frittståande grunnskular i utlandet, overslagsløy- ving 110 418 117 293 124 389 74 Frittståande vidaregåande skular i utlandet, over- slagsløyving 20 650 19 084 23 235 75 Frittståande skular for funksjonshemma elevar, overslagsløyving 321 453 325 804 347 299 76 Andre frittståande skular, overslagsløyving 50 159 52 323 34 671 77 Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsløyving 23 475 24 615 28 288 78 Kompletterande undervisning 24 297 25 325 23 004 79 Toppidrett 46 193 47 533 48 808 81 Elevutveksling til utlandet 1 998 2 056 2 122 82 Kapital- og husleigetilskot til friskular 62 284 64 165 66 218 Sum kap. 0228 4 938 172 5 033 795 5 420 095 116 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Lov av 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skular (friskulelova) skal medverke til at det kan bli opp- Mål for 2020 retta og drive frittståande skular i Noreg, slik at Målet med tilskotsordningane er å medverke til at foreldre og elevar kan velje andre skular enn dei det kan etablerast og drivast friskular etter frisku- offentlege, jf. menneskerettslova § 2 nr. 2. lelova. Løyvingane over kap. 228 går til tilskotsordningar til frittståande skular som er godkjende etter friskulelova eller vaksenopplæringslova. Tilskotet Rapport for 2018 oppfyller dei finansielle pliktene staten har overfor Tabell 4.9. viser endringar i talet på elevar og fritt- frittståande skular som er godkjende etter lova. I ståande skular som fekk tilskot over postane 70– tillegg blir det over dette kapittelet gitt tilskot til 76, frå skuleåret 2016–17 til skuleåret 2018–19. kompletterande undervisning, jf. friskulelova § 6- For grunnskulen gjeld tala frå elevteljinga 1. okto- 4, Den tysk-norske skolen i Oslo, toppidrett og ber. For vidaregåande skule gjeld gjennomsnittet elevutveksling i utlandet. av talet på elevar frå elevteljingane 1. oktober og 1. Satsane for tilskot til dei fleste frittståande sku- april. lane bygger på dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege skulen, jf. friskulelova kap. 6.

Tabell 4.9 Friskular, tal på skular og elevar

Post Skular Elevar Skuletype 2016–17 2017–18 2018–19 2016–17 2017–18 2018–19 70 Grunnskular 222 228 237 20 462 21 616 23 270 71 Vidaregåande skular 77 79 79 13 780 13 807 13 628 72 Frittståande skular godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova 30 29 30 1 387 1 373 1 383 73 Grunnskular i utlandet 9 9 9 779 748 741 74 Vidaregåande skular i utlandet 3 3 3 143 131 153 75 Skular for funksjonshemma elevar 14 16 16 781 819 857 76 Andre frittståande skular 2 2 2 180 178 178 Sum 357 366 376 37 512 38 672 40 210

Kjelde: Utdanningsdirektoratet

Hausten 2018 gjekk 3,7 pst. av grunnskuleelevane i frittståande skular i Noreg, mot 3,4 pst. året før. Budsjettforslag for 2020 Hausten 2018 gjekk 7,2 pst. av elevane på vidare- Departementet foreslår 2,9 mrd. kroner på pos- gåande nivå i frittståande skular mot 7,3 pst. i ten. I løyvinga inngår ein auke på 356,4 mill. kro- 2017. I dei siste ti åra har det vore ein liten auke i ner i høve til saldert budsjett for 2019 på grunn av delen elevar i frittståande grunnskular, medan oppdaterte elevtal og nye satsar. delen elevar i frittståande vidaregåande skular har I 2019 blei det løyvd 15 mill. kroner i tilskot til vore stabil. å gjennomføre lærarnorma, jf. Innst. 12 S (2018– 2019). Tilskotet blir fordelt til dei skulane som per 1. oktober 2018 mangla meir enn 0,2 lærarårsverk Post 70 Frittståande grunnskular, for å oppfylle same lærartettleik som norma i overslagsløyving offentleg skule. Det gjeld 23 skular. Rapporteringa Frittståande grunnskular som er godkjende etter frå GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) per friskulelova, får tilskot tilsvarande 85 pst. av til- 1. oktober 2018 dannar grunnlaget for å berekne skotssatsen. og utbetale tilskot. Tilskotet blir gitt med ein sats per ekstra lærarårsverk og blir fasa ut når ressursbruken kommunane har til fleire lærarar for å 2019–2020 Prop. 1 S 117 Kunnskapsdepartementet oppfylle lærarnorma, inngår i tilskotsgrunnlaget til friskulane. Post 72 Frittståande skular godkjende etter Departementet foreslår å vidareføre 15 mill. kap. 4 i vaksenopplæringslova, kroner til å gjennomføre lærarnorma i friskulane overslagsløyving innanfor løyvinga. Satsane for tilskot til frittståande skular som er godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova, med unntak av Norsk Yrkesdykkerskole, er Post 71 Frittståande vidaregåande skular, baserte på tre av satsane for frittståande vidaregå- overslagsløyving ande skular. Dei tre satsane er dei same som for Vidaregåande skular som er godkjende etter fris- utdanningsprogram for studiespesialisering, kulelova, får tilskot tilsvarande 85 pst. av til- idrettsfag, og musikk, dans og drama. Skular som skotssatsen. Satsane for tilskot til frittståande vida- er godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova, regåande skular bygger på dei gjennomsnittlege får 75 pst. av tilskotssatsane. utgiftene i den offentlege skulen. Det blir rekna ut Kunnskapsdepartementet har starta ei evalue- ein sats for kvart utdanningsprogram. Posten ring av tilskotsordninga, som vil vere klar tidleg i omfattar òg eit særskilt årleg tilskot til Kongshaug 2020. Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Kristen VGS Vennesla. I Prop. 1 S (2018–2019) blei det varsla at Budsjettforslag for 2020 Kunnskapsdepartementet fram mot statsbudsjet- Departementet foreslår 169,9 mill. kroner på pos- tet for 2020 skulle vurdere om det skulle gjerast ten. I løyvinga inngår ein auke på 6,3 mill. kroner i endringar i tilskotsmodellen for frittståande vida- høve til saldert budsjett for 2019 på grunn av opp- regåande skular for å hindre store endringar i til- daterte elevtal og nye satsar. skotssatsane frå eitt år til eit anna. Bakgrunnen var at tilskotssatsen til naturbruk blei redusert med 9 pst. frå 2018 til 2019. Post 73 Frittståande grunnskular i utlandet, Etter ein gjennomgang av utviklinga i til- overslagsløyving skotssatsane til alle utdanningsprogramma har Skulane får tilskot etter same grunnlag som fritt- departementet konkludert med at det ikkje er ståande grunnskular i Noreg, men satsen blir behov for å gjere endringar i tilskotsmodellen. høgare då desse skulane ikkje er omfatta av ord- Gjennomgangen viser at det jamt over er liten ninga med kompensasjon for meirverdiavgift. variasjon i satsane for dei ulike utdanningspro- Posten omfattar òg avrekning mellom Noreg og gramma frå år til år. Satsen for naturbruk er spesi- Sverige for svenske elevar i norske skular i utlan- ell fordi skulane i større grad kan ha inntekter det og for norske elevar ved svenske frittståande som følge av gardsbruk, gartneri eller fiskeopp- grunnskular i utlandet. I tillegg omfattar posten drett. Satsen kan derfor variere meir med svingin- utgifter til spesialundervisning. gar i marknaden enn satsane for dei andre utdanningsprogramma. Frå 2019 til 2020 aukar tilskotssatsen til naturbruk med 8,4 pst. samanlikna Budsjettforslag for 2020 med satsen for 2019 før kompensasjonen. Frå Departementet foreslår 124,4 mill. kroner på pos- 2018 til 2020 er naturbrukssatsen redusert med ten. I løyvinga inngår ein auke på 7,1 mill. kroner i 1,3 pst., noko som departementet vurderer er inn- høve til saldert budsjett for 2019 på grunn av opp- anfor det som er naturleg variasjon i satsane. daterte elevtal og nye satsar.

Budsjettforslag for 2020 Post 74 Frittståande vidaregåande skular i Departementet foreslår 1,7 mrd. kroner på pos- utlandet, overslagsløyving ten. I løyvinga inngår ein auke på 17,3 mill. kroner Skulane får tilskot etter same grunnlag som fritt- i høve til saldert budsjett for 2019 på grunn av ståande vidaregåande skular i Noreg, men satsen oppdaterte elevtal og nye satsar. Departementet blir høgare sidan desse skulane ikkje er omfatta foreslår at det ekstra tilskotet på 13,4 mill. kroner, av ordninga med kompensasjon for meirverdiav- som naturbruksskulane blei kompensert med i gift. Posten omfattar òg utgifter til spesialunder- 2019, jf. Innst. 12 S (2018–2019), ikkje blir vidare- visning. ført ettersom satsen er tilbake på naturleg nivå i 2020. 118 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Budsjettforslag for 2020 Post 77 Den tysk-norske skolen i Oslo, Departementet foreslår 23,2 mill. kroner på pos- overslagsløyving ten. I løyvinga inngår ein auke på 4,2 mill. kroner i Avtalen mellom Noreg og Tyskland om Den tysk- høve til saldert budsjett for 2019 på grunn av opp- norske skolen i Oslo blei ført vidare og godkjend daterte elevtal og nye satsar. av Stortinget i april 2018, jf. Innst. 337 S (2017– 2018) og Prop. 78 S (2017–2018). Tilskotet blir rekna ut på same måte som tilskotet til frittstå- Post 75 Frittståande skular for ande skular som er godkjende etter friskulelova, funksjonshemma elevar, overslagsløyving men blir gitt med 54,4 pst. av tilskotssatsen. I til- Grunn- og vidaregåande skular for funksjons- legg blir det gitt eit særskilt tilskot som kompen- hemma elevar får tilskot tilsvarande 100 pst. av ein sasjon for at skulen ikkje lenger får tilskot til kom- normalsats per elev. Nokre av skulane får i tillegg pletterande undervisning, og for å dekke høgare statstilskot til husleigeutgifter på same nivå som i husleigekostnader til nye, større lokale for skulen. 2003, jf. Innst. O. nr. 80 (2002–2003). Kunnskapsdepartementet har gitt Utdannings- direktoratet i oppdrag å evaluere tilskotsordninga Mål for 2020 for skulane for funksjonshemma elevar. Evalue- Tilskotet skal styrke samarbeidet med Tyskland ringa skal vere ferdig i midten av 2020 og skal gi og stillinga til det tyske språket i Noreg. meir kunnskap om elevgrunnlaget ved skulane, kva for opplæring som blir gitt, og kva slags meir- verdi skulane har. Rapport for 2018 Hausten 2018 var det til saman 307 elevar ved Den tysk-norske skolen i Oslo. Dette er ein nedgang på Budsjettforslag for 2020 åtte elevar samanlikna med hausten 2017. Departementet foreslår 347,3 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein auke på 21,5 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2019 på grunn av Budsjettforslag for 2020 oppdaterte elevtal og nye satsar. Departementet foreslår 28,3 mill. kroner på posten. Av løyvinga er det særskilte tilskotet på 8,9 mill. kroner. Samla foreslår departementet ein auke på Post 76 Andre frittståande skular, 3,7 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2019. overslagsløyving I samband med handsaminga av Revidert Posten omfattar Unge Sjømenns Kristelige nasjonalbudsjett 2019 blei tilskotet til Den tysk- Forening (MS Gann). Skulen får tilskot per elev norske skolen i Oslo auka med 3 mill. kroner, jf. etter satsen for utdanningsprogram for teknikk og Innst. 391 S (2018–2019) og Prop. 114 S (2018– industriell produksjon eller elektro. Skulen får 2019). Departementet foreslår å vidareføre denne 85 pst. av tilskotssatsen. I tillegg får skulen eit fast auken med 3,1 mill. kroner i 2020. Vidare foreslår tilskot for ekstrakostnader ved skuledrift på skip. departementet å auke løyvinga på grunn av opp- Sørlandet Seilende Skoleskibs Institution (MS daterte elevtal og nye satsar. Sjøkurs) er ikkje i drift frå hausten 2019. Post 78 Kompletterande undervisning Budsjettforslag for 2020 Tilskotsordninga medverkar til å finansiere kom- Departementet foreslår 34,7 mill. kroner på pos- pletterande undervisning i norsk, samfunnsfag og ten. I løyvinga inngår ein reduksjon på 17,7 mill. kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) for kroner i høve til saldert budsjett for 2019 på grunn norske elevar ved utanlandske eller internasjonale av oppdaterte elevtal og nye satsar. Det meste av grunnskular i utlandet. Tilskotsmottakarar i ord- reduksjonen kjem av at Sørlandets Seilende Skole- ninga er to sertifiserte nettskular – Globalskolen skibs Institution har meldt frå om at dei ikkje vil og Norskskolen. vere i drift i 2020.

Mål for 2020 Målet med tilskotet er at norske elevar ved internasjonale eller utanlandske grunnskular i utlandet 2019–2020 Prop. 1 S 119 Kunnskapsdepartementet skal ha moglegheit til å få nettundervisning i opplæring, og som samtidig blir godkjende av norsk, samfunnsfag og kristendom, religion, livs- NIF, vil dei ikkje automatisk bli omfatta av ord- syn og etikk (KRLE). ninga med særskilt toppidrettstilskot. I ein fleirtalsmerknad til statsbudsjettet for 2019 trekker utdannings- og forskingskomiteen i Rapport for 2018 Stortinget fram behovet for ein gjennomgang av Eit øvre elevtak blir fastsett på grunnlag av løy- finansieringa for dei toppidrettsgymnasa som er vinga til formålet. For 2018 var dette elevtaket på godkjende av Olympiatoppen, og som har ein inte- 1 601 elevar. Det blei gitt tilskot til kompletterande grert modell for skule og trening. Fleirtalet viser undervisning for 1 582 elevar. Dette er om lag til at skulane får ulikt tilskot målt i tilskot per elev. same nivå som i 2017. Vidare peikar fleirtalet på at tilskota til toppidrett- stilboda ikkje er sett i samanheng med kostnadene til den einskilde idretten og bidreg til ytterle- Budsjettforslag for 2020 gare økonomisk skeivdeling mellom skular, jf. Departementet foreslår 23 mill. kroner på posten. Innst. 12 S (2018–2019). Regjeringa vil kome til- I løyvinga inngår ein reduksjon på 3 mill. kroner bake til Stortinget om denne saka. for å gi rom til andre prioriteringar.

Mål for 2020 Post 79 Toppidrett Målet med tilskotet er at dei skulane som er Ordninga gjeld skular som i tillegg til godkjen- omfatta av ordninga, kan legge til rette for at top- ninga etter friskulelova er godkjende som top- pidrettsutøvarar kan kombinere trening med vida- pidrettsgymnas av Norges idrettsforbund og regåande opplæring. olympiske og paralympiske komité (NIF). Ord- ninga omfattar desse skulane: NTG (Norges Top- pidrettsgymnas) i Bærum, Geilo, Kongsvinger, Rapport for 2018 Lillehammer og Tromsø, Wang i Oslo, Fredrik- Hausten 2018 var det 2 601 elevar ved desse sku- stad, Stavanger og Tønsberg, Telemark top- lane. Dette er 68 fleire enn i 2017. pidrettsgymnas og Haugesund toppidrettsgymnas. Det blir gitt eit fast tilskot til kvar av desse sku- Budsjettforslag for 2020 lane. Det er ein føresetnad at skulane har elevar Departementet foreslår 48,8 mill. kroner på pos- på tilbodet om særskilt tilrettelagd vidaregåande ten. Tabell 4.10. viser forslag til fordeling av tilsko- opplæring i kombinasjon med toppidrett. Dersom tet. det blir fleire godkjende skular med tilbod om slik

Tabell 4.10 Fordeling av tilskot over kap. 228, post 79 (i 1 000 kroner)

Toppidrettsgymnas Særtilskot 2020 Haugesund toppidrett 5 139 Norges toppidrettsgymnas, Bærum 7 810 Norges toppidrettsgymnas, Geilo 2 605 Norges toppidrettsgymnas, Kongsvinger 2 637 Norges toppidrettsgymnas, Lillehammer 5 357 Norges toppidrettsgymnas, Tromsø 1 729 Stiftelsen toppidrettsgymnaset i Telemark 4 453 120 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.10 Fordeling av tilskot over kap. 228, post 79 (i 1 000 kroner)

Toppidrettsgymnas Særtilskot 2020 Wang A/S, Oslo 7 567 Wang toppidrett, Fredrikstad 3 611 Wang toppidrett, Stavanger 3 684 Wang, Tønsberg 4 216 Sum 48 808

Det blei betalt ut tilskot for 60 elevar for skuleåret Post 81 Elevutveksling til utlandet 2018–19. Tilskotsordninga gjeld utveksling til utlandet for elevar ved tre frittståande vidaregåande skular med rett til statstilskot. Dei frittståande vidaregå- Budsjettforslag for 2020 ande skulane som er godkjende for å bli tildelte Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på slikt tilskot, er: same nivå som i 2019. – Danielsen videregående skole i Bergen – Heltberg Private Gymnas i Oslo Post 82 Kapitaltilskot til friskular, kapital- og – Drottningborg videregående skole i Grimstad husleigetilskot Det ordinære statstilskotet skulane får etter fris- Mål for 2020 kulelova, kan ikkje nyttast til elevutveksling til Målet med tilskotsordninga er å medverke til at utlandet. Skulane kan søke om støtte til adminis- frittståande skular i Noreg skal kunne finansiere trasjon, oppfølging av og tilrettelegging for elevut- vedlikehald og rehabiliteringar av bygg, og hus- veksling. Tilskotet kan bli gitt til godkjende sam- leige. arbeidsprosjekt mellom norske frittståande vida- regåande skular med rett til statstilskot og utanlandske skular. Rapport for 2018 I 2018 fekk frittståande skular 62,3 mill. kroner i kapitaltilskot. Tilskotet er ei rammestyrt ordning Mål for 2020 og blei fordelt på grunnlag av elevtal mellom dei Målet med tilskotsordninga er å stimulere dei frittståande grunn- og vidaregåande skulane i skulane som er omfatta av ordninga, til å tilby ele- Noreg som får driftstilskot over kap. 228, postane vutveksling til utlandet for elevane ved skulane. 70 og 71.

Rapport for 2018 Budsjettforslag for 2020 For skuleåret 2018–19 fekk kvar av skulane eit Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på basistilskot på 105 700 kroner. Resten av tilskotet same nivå som i 2019. blei fordelt etter talet på elevar innanfor ordninga.

Kap. 229 Noregs grøne fagskule – Vea

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 29 480 26 781 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 904 1 240 Sum kap. 0229 30 384 28 021 2019–2020 Prop. 1 S 121 Kunnskapsdepartementet

var. Auken skriv seg først og fremst frå fleire fag- Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større skulestudentar. Hausten 2018 var det 79 fagskule- utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan studentar og 76 elevar i vaksenopplæringa på vida- overførast regåande nivå ved skulen. Departementet ønsker å samle midlane til høgare Skulen har søkarar frå stort sett heile landet, i yrkesfagleg utdanning og foreslår derfor å flytte tillegg til utanlandske søkarar. Vea hadde 1,25 løyvinga til drift av Noregs grøne fagskule – Vea til søkarar per studieplass i 2018. Vaksenopplæringa programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdan- har høgare søkartal per elevplass enn fagskulestu- ning. Rapport for 2018 er omtala nedanfor. Sjå dia. Vea har eitt tilbod innanfor vidaregåande opp- kap. 242 for mål og forslag til løyving til Vea for læring (Vg2 blomsterdekoratør), og dette blei 2020. ikkje starta opp hausten 2018 fordi det ikkje var nok søkarar.

Rapport for 2018 Noregs grøne fagskule – Vea har hatt ein solid Budsjettforslag for 2020 auke i student- og elevtalet frå 2017 til 2018. Haus- Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte løyvin- ten 2017 var det 122 studentar og elevar ved sku- gane på kap. 229, postane 01 og 45 til nyoppretta len, og hausten 2018 var det 155 studentar og ele- kap. 242, postane 01 og 45.

Kap. 3229 Noregs grøne fagskule – Vea

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 02 Salsinntekter o.a. 5 479 1 829 61 Refusjon frå fylkeskommunar 427 1 229 Sum kap. 3229 5 906 3 058

Departementet foreslår å flytte midlane på til høgare yrkesfagleg utdanning på programkate- kap. 3229, postane 02 og 61 til nyoppretta gori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning, jf. kap. 3242, postane 02 og 61 frå 2020. Dette er ei omtale under kap. 229. følge av at departementet ønsker å samle midlane

Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 701 033 714 323 676 395 21 Særskilde driftsutgifter 33 099 47 449 35 088 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 7 783 9 504 9 414 Sum kap. 0230 741 915 771 276 720 897

Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet særskilde behov. Samfunnsmandatet er breitt og Statped er eit verkemiddel for å støtte kommunar bygger på verdigrunnlaget i paragraf 1 i opplæ- og fylkeskommunar i arbeidet deira med å nå sek- ringslova om formålet med opplæringa. Statped er tormåla og realisere samfunnsmandatet for som verksemd underlagd Utdanningsdirektoratet. grunnopplæringa for barn, unge og vaksne med 122 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

– Utdanningssektoren har tilgang til forskings- Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde og erfaringsbasert kunnskap på det spesialpe- driftsutgifter og post 45 Større dagogiske området. utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast Løyvingane gjeld drift av Statped, inkludert vente- Rapport for 2018 lønn og lønn etter rettsvilkårsavtalen for overta- Statpeds tenester til kommunar og fylkeskommunar lige. I tillegg blir det over post 01 gitt midlar til Systematisk arbeid med saksbehandling, samar- internasjonalt samarbeid mv., og dekning av utgif- beid med kommunane og eit felles system for ter til nasjonal koordinator i Utdanningsdirektora- behandling av søknader i heile organisasjonen har tet for the European Agency for Special Needs gitt resultat i form av redusert tid til saksbehand- and Inclusive Education. ling og ventetid til tenestene startar. I tråd med Mandatet til Statped er å støtte kommunar og tidleg innsats har brukarar i alderen 0 til 7 år blitt fylkeskommunar ved å tilby spesialpedagogiske prioriterte i 2018. Resultatet er at dei yngste tenester på område der dei ikkje har kompetanse aldersgruppene har lågare gjennomsnittleg saks- sjølve. Statped skal bidra til å spreie kunnskap og behandlingstid enn andre aldersgrupper. kompetanse til kommunar og fylkeskommunar Tilbakemeldingar frå brukarane og samar- slik at dei blir i stand til å gi eit tilpassa og inklude- beidspartane er at tilgangen til tenester frå Stat- rande opplæringstilbod som omfattar alle barn, ped kan gjerast enklare. Statped har starta arbei- unge og vaksne uavhengig av føresetnader. Stat- det med å utvikle tenestene i samsvar med desse ped skal ha spisskompetanse og tilby tenestene innspela. Statped har mellom anna betra tilgangen sine innanfor fagområda syn, høyrsel, kombinerte til tenestene gjennom eit lågterskeltilbod til kom- høyrsels- og synsvanskar (døvblindheit), saman- munar som vil diskutere saker anonymt. sette lærevanskar, vanskar med språk/tale og Statped har i 2018 arbeidd vidare med å utvikle, erverva hjerneskade. I tillegg har Statped ein sær- legge til rette for og produsere læremiddel. Lære- leg funksjon for samiskspråklege barn, unge og middel i punktskrift, læremiddel på teiknspråk og vaksne innanfor dei nemnde fagområda. Statped materiell på området alternativ og supplerande skal også ha spisskompetanse og tilby tenester kommunikasjon (ASK) har vore spesielt høgt prio- innanfor teiknspråk og alternativ og supplerande riterte. Utlånet av skulelydbøker er aukande. kommunikasjon (ASK). Vidare skal Statped bidra til og vere ein pådrivar for at universitet og høg- skular utviklar forsking og erfaringsbasert kunn- Tilbod om barnehage og opplæring i Statped skap på det spesialpedagogiske området. Statped har på oppdrag frå Trondheim kommune Statped driv Skådalen skole for døvblindfødte. hatt ansvaret for drift av Møller barnehage for Skulen får nye lokale i 2020 i eit nytt tilbygg ved barn med høyrselshemmingar. I 2018 blei det Vetland skole i Oslo. Departementet foreslår for avtala at Trondheim kommune overtek ansvaret 2020 å flytte driftsmidlane til kap. 222 Statlege og drifta frå 1. januar 2019. Statped driv Skådalen skular og fjernundervisningstenester, postane 01 skole for døvblindfødte elevar. Skulen har ti ele- Driftsmidlar og 45 Større utstyrsinnkjøp og vedli- var, og hovudvekta av desse går på ungdomstrin- kehald og kap. 3222, post 02 Salsinntekter. net og vidaregåande opplæring. Regjeringa vil hausten 2019 legge fram ei stor- Statped gir tilbod om deltidsopplæring i teikn- tingsmelding om tidleg innsats og inkluderande språk til elevar som får opplæringa si i og på teikn- fellesskap. Endringar for Statped er eit tema i språk, eller som får teiknspråkopplæring som del denne meldinga, og det vil kunne bli nødvendig å av eit vedtak om spesialundervisning. Elevane kan justere mandat og måla for 2020 i samband med få deltidsopplæring i inntil 12 veker i løpet av sku- oppfølginga av meldinga. leåret. I 2018 har 173 elevar fått deltidsopplæring. Deltidsopplæringa i teiknspråk er styrkt for å Mål for 2020 kunne gi likeverdige tenester på tvers av landet. Statped har i 2018 arbeida med å auke kompe- Statped skal arbeide etter desse måla i 2020: tansen om alternativ og supplerande kommunika- – Barnehage- og skuleeigarar får målretta tenes- sjon (ASK) til personalet i barnehagar, i grunn- ter på det spesialpedagogiske området. opplæringa samt i PP-tenestene, slik at alle barn, – Barnehage- og skuleeigarar har tilsette med unge og vaksne har moglegheit til å bruke kom- kunnskap og kompetanse som fremjar utvik- munikasjonsformer i utdanninga. ling og inkludering. 2019–2020 Prop. 1 S 123 Kunnskapsdepartementet

og som verkar inn på dei tenestene som Statped Kompetanseutvikling og -spreiing gir. I løpet av 2018 har Statped arbeidd med 32 I løpet av 2018 har det vore i overkant av 9 400 del- FoU-prosjekt. takarar på kurs, konferansar og seminar i regi av Statped. Som del av arbeidet med digitalisering har Statped utvikla nettbaserte kurs og nye for- Budsjettforslag for 2020 mer for kompetansespreiing. Departementet foreslår å løyve 720,9 mill. kroner Statped har bidrege i dei spesialpedagogiske til Statleg spesialpedagogisk støttesystem over utdanningane, mellom anna med forelesingstimar. kap. 230 i 2020. Samarbeidet mellom Statped og universitet og Departementet foreslår å flytte 25 mill. kroner høgskular er med på å sikre utdanning av spesial- frå post 01 til kap. 226, post 21. Midlane skal mel- pedagogisk fagkompetanse, samstundes som det lom anna brukast til kompetansetiltak overfor bidreg til at rådgivarane til Statped held seg fagleg kommunar og fylkeskommunar. oppdaterte. Frå og med hausthalvåret 2019 blir Trondheim Lærarar, føresette og tilsette i PP-tenesta er kommune kompensert med ekstra rammetilskot målgruppene til nettstaden statped.no. Ambisjo- over tabell C til drift av AC Møller skole. For å nen med statped.no er å nå fleire med nyttig inn- dekke heilårseffekten foreslår departementet å hald basert på behovet til lærarar, foreldre og til- overføre 2,2 mill. kroner til kap. 571, post 60 over sette i PP-tenesta. Statped ser ein kraftig auke av budsjettet til Kommunal- og moderniserings- brukarar på nettstaden. Auken tyder på at bruka- departementet. rane opplever at nettstaden er meir relevant enn Departementet foreslår å flytte totalt 25,4 mill. tidlegare. Statped vidareutviklar statped.no konti- kroner frå kap. 230, postane 01, 21 og 45 til nuerleg som ein digital ressursbank på det spesi- kap. 222 Statlege skular og fjernundervisningste- alpedagogiske området og som kanal for å spreie nester, postane 01 og 45 for finansiering av drifta kunnskap og kompetanse til målgruppene. av Skådalen skole for døvblindfødte. Departementet foreslår å redusere løyvinga på post 21 med 13 mill. kroner, og ein tilsvarande Statpeds bidrag til kunnskapsutvikling på barnehage- reduksjon på kap. 3230, post 01. og skuleområdet Departementet foreslår at løyvinga på post 01 Strategi for forskings- og utviklingsarbeid i Statped kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter 2018–2022 har vore førande for FoU-arbeidet i under kap. 3230, post 02, jf. forslag til vedtak II 2018. Statped har samarbeidd med universitet og nr. 1. høgskular om ulike prosjekt som gir ny kunnskap,

Kap. 3230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Inntekter frå oppdrag 33 099 47 449 35 088 02 Salsinntekter o.a. 8 467 10 493 10 775 Sum kap. 3230 41 566 57 942 45 863

Post 01 gjeld oppdragsverksemd som Statped løyvinga på post 01 med 13 mill. kroner, mot ein utfører for kommunar, fylkeskommunar, høgsku- tilsvarande reduksjon på kap. 230, post 21. lar, universitet m.m. I samband med at Skådalen Post 02 gjeld sal av læremiddel, sal av elevpro- skole for døvblindfødte er foreslått flytta frå kap. dukt, sal frå kantine, utleige av lokale, inntekter 230 til kap. 222, foreslår departementet å flytte 0,6 frå tilpassing av hjelpemiddel og inntekter frå mill. kroner frå kap. 3230, post 01 til kap. 3222, kurs. Departementet foreslår å føre inntektsløy- post 02. For at løyvinga skal vere realistisk bud- vingane vidare på same nivå som i 2019. sjettert foreslår departementet vidare å redusere 124 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Programkategori 07.30 Barnehagar

Utgifter under programkategori 07.30 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 231 Barnehagar 820 541 967 392 807 777 -16,5 Sum kategori 07.30 820 541 967 392 807 777 -16,5

– Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kom- Innleiing petanse. Barnehagen skal gi trygg og god omsorg og sam- – Alle har god tilgang til relevante tilbod av høg tidig stimulere til leik, læring og utvikling på bar- kvalitet. nas premissar. Regjeringa ønsker eit mangfaldig barnehagetilbod, og vil legge til rette for at alle Barnehagane er i hovudsak finansierte gjennom barn får høve til å gå i barnehage. Gode sosiale dei frie midlane til kommunane, det vil seie ram- ferdigheiter og forståing av eigne og andre sine metilskotet og skatteinntektene. I tillegg kjem for- grenser er viktig kompetanse som barnehagen eldrebetalinga, som utgjer 15 pst. av finansieringa. kan gi barna. Språk er nøkkelen til like mogleg- Meir statistikk og informasjon om ressursbru- heiter vidare i utdanninga og deltakinga i samfun- ken i barnehagesektoren finst i del III, kap. 7 Nøk- net. Læring må skje gjennom leik, og den keltal for barnehagesektoren. Sjå også relevant einskilde barnehagen må stå fritt til å legge til omtale i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodings- rette for eit stimulerande miljø som støttar opp om vedtak. barnas lyst til å leike, utforske, lære og meistre. Leiken har verdi i seg sjølv og er ein god arena for meistring og utvikling. Hovudprioriteringar for 2020 Barnehageeigaren har det overordna ansvaret Regjeringa legg hausten 2019 fram ei melding om for at barnehagen blir driven i samsvar med gjel- tidleg innsats og inkluderande fellesskap i barne- dande lover og regelverk, jf. barnehagelova § 7. hage og grunnopplæring, og meldinga vil bli følgd Kommunen som barnehagemyndigheit skal gi opp i 2020. rettleiing og sjå til at barnehagane blir drivne i Regjeringa har hausten 2019 sendt ut på samsvar med regelverket, jf. barnehagelova § 8. offentleg høyring eit forslag om endringar i regel- Fylkesmannen kan føre tilsyn med kommunen verket for eit trygt og godt omsorgs- og lærings- som barnehagemyndigheit og med einskildbarne- miljø i barnehagen, og legg til grunn at hagar i særskilde tilfelle. Fylkesmannen kan gi endringane vil tre i kraft i 2020. pålegg til barnehageeigaren om å rette opp i for- Regjeringa har våren 2019 sendt på offentleg hold som er i strid med regelverket. Samtidig skal høyring eit forslag om endringar i regelverket for fylkesmannen gi råd og rettleiing til kommunar og private barnehagar, og tek sikte på å kome tilbake barnehageeigarar om barnehagelova med for- til Stortinget med eit lovforslag i løpet av 2019. skrifter, jf. barnehagelova § 9. Departementet ønsker å flytte ansvaret for Departementet har fastsett følgande over- økonomisk tilsyn med private barnehagar til ordna mål for barnehagane: nasjonalt nivå og foreslår å prioritere 10 mill. kro- – Alle har eit godt og inkluderande leike- og ner i 2020 til start av oppbygging av ei ny tilsyns- læringsmiljø. eining. – Barn som har behov for det, får hjelp tidleg slik Regjeringa tek sikte på å innføre ei plikt for at alle får utvikla potensialet sitt. kommunen til å vurdere norskkunnskapane til 2019–2020 Prop. 1 S 125 Kunnskapsdepartementet alle barn under skulepliktig alder. Formålet er å identifisere barn som har behov for nærare kart- Ein del barnehagar har lågare kvalitet enn forventa legging av norskkunnskapane sine, slik at dei kan Store undersøkingar, som Gode barnehager i få den støtta dei treng for å kunne snakke og for- Norge (GoBaN), Språk og læringsstudien (SOL), stå norsk så godt at dei kan greie seg bra og Stavangerprosjektet, Agderprosjektet og rappor- utvikle seg i leik og læring. ten Inkluderende fellesskap for barn og unge frå Regjeringa foreslår å vidareføre inntekts- Nordahl-gruppa har bekrefta og vist at det er grensa for det nasjonale minstekravet til foreldre- store forskjellar mellom barnehagar når det gjeld betaling frå 557 333 kroner per 1. august 2019 til kvaliteten på tilbodet. Dette gjeld til dømes barne- 574 750 kroner frå 1. januar 2020. hagens støtte til barnas utvikling av sjølvregule- Regjeringa foreslår å vidareføre inntekts- ring, språk og matematiske forståing, samt støtte grensa for gratis kjernetid i barnehage for barn i til barnas sosiale samhandling. Låg kvalitet på til- alderen 2–5 år i familiar med låg inntekt frå bodet i barnehagen går særleg ut over dei barna 548 500 kroner per 1. august 2019 til 566 100 kro- som har størst behov for støtte. Barn som har ner frå 1. august 2020. behov for særleg tilrettelegging og spesialpedago- I Granavolden-plattforma står det at regjeringa gisk hjelp, blir ikkje oppdaga tidleg nok, og får vil gi rett til barnehageplass for barn i mottak. dermed ikkje nødvendig hjelp og støtte. Den Som eit ledd i dette arbeidet foreslår regjeringa støtta som blir gitt, er i ein del tilfelle ikkje god for 2020 å løyve 10,6 mill. kroner i halvårseffekt nok. for å dekke heiltidsplass i barnehage for 2- og 3- åringar i asylmottak og vidareføre ordninga med gratis kjernetid for 1-åringar i asylmottak. Den nye bemanningsnorma har ført til fleire tilsette, Regjeringa foreslår å bruke 430 mill. kroner i men ikkje alle barnehagar har oppfylt norma enda 2020 til tiltak for å fremje kvaliteten og kompetan- Barnehagesektoren har i mange år peika på at det sen i barnehagane. Om lag 190 mill. kroner vil gå er viktig med nok tilsette for å kunne vareta alle til den regionale ordninga for kompetansetiltak. barn på ein god måte. Ny bemanningsnorm for Regjeringa foreslår å trappe ned overgangs- barnehagen tok til å gjelde frå 1. august 2018 og ordninga med tilskotet til bemanningsnorma i bar- inneber at barnehagen minst skal ha éin tilsett per nehagen til 111,2 mill. kroner i 2020. Årsaka er tre barn under tre år og éin tilsett per seks barn mindre behov i sektoren ettersom stadig fleire over tre år. Regjeringa var klar over at einskilde kommunar oppfyller norma. barnehagar ville ha problem med å oppfylle norma, og departementet fastsette derfor ei over- Alle har eit godt og inkluderande leike- og gangsføresegn i forskrift som innebar at barneha- læringsmiljø geeigarane kunne bruke perioden fram til 1. august 2019 til å oppfylle bemanningsnorma. Det Utviklingstrekk og utfordringar er også mogleg å få dispensasjon frå beman- Den nordiske barnehagemodellen kombinerer ningsnorma, jf. omtale under Strategiar og tiltak. omsorg, leik og læring i eit pedagogisk heile og Så langt ser det ut til at bemanningsnorma har har eit godt omdømme internasjonalt. Dei fleste verka godt etter intensjonen. Bemanningsnorma foreldre er godt nøgde med barnehagen til barna er oppfylt når det er 6,0 eller færre barn per tilsett, sine. Vi veit likevel at det er til dels stor variasjon der barnetalet er justert for alders- og opphaldstid mellom barnehagar, og at ein del barn ikkje får og tilsette er målt i årsverk i grunnbemanninga. I det tilbodet dei har rett til. Forskrifta om ramme- 2017 var det i gjennomsnitt 6,0 barn per tilsett. plan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen Dette talet blei i 2018 redusert til 5,8 barn per til- tok til å gjelde 1. august 2017, og barnehagane er i sett. I 2017 oppfylte 56 pst. av barnehagane gang med implementeringa, altså å utvikle praksi- bemanningsnorma, og i 2018 er delen auka til sen sin i samsvar med rammeplanen. Rammepla- heile 75 pst. av barnehagane. For nærare omtale, nen legg vekt på at barnehagen skal bidra til at sjå del III, kap. 7 Nøkkeltal for barnehagesekto- barna får ein god barndom prega av trivsel, venn- ren. skap og leik, samtidig som personalet skal fremje Regjeringa er tilfreds med at beman- læring. Barnehagen skal førebygge, stoppe og ningsnorma allereie ser ut til å ha ein merkbar følge opp utestenging, mobbing og uheldige sam- positiv effekt, slik at det ligg betre til rette for at spelmønster. personalet får meir tid til det einskilde barnet. 126 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

inntil eitt år om gangen når særlege omsyn tilseier Strategiar og tiltak det. Fråsegn frå samarbeidsutvalet i barnehagen Barnehagane skal framleis få støtte til å utvikle prak- skal leggast ved søknaden. Fylkesmannen er kla- sisen sin i samsvar med rammeplanen geinstans. Forskrift om rammeplan for innhaldet i og oppgå- vene til barnehagen er eit viktig styringsgrunnlag som skal sikre høg kvalitet og at barna får det til- Barn som har behov for det, får hjelp tidleg slik at bodet dei har rett til. Utdanningsdirektoratet har alle får utvikla potensialet sitt ansvaret for å støtte barnehagane i å utvikle prak- Utviklingstrekk og utfordringar sisen sin i samsvar med rammeplanen. Eit viktig Tilbodet til barn under skulepliktig alder med særskilde tiltak er å utvikle og publisere rettleiings- og støt- behov er for dårleg temateriell som barnehagane fritt kan bruke. Utdanningsdirektoratet har starta evalueringa Barn under opplæringspliktig alder med særleg av korleis rammeplanen blir sett ut i livet. For- behov for spesialpedagogisk hjelp har rett til slik skingsinstituttet NORCE skal gjennomføre evalu- hjelp etter § 19 a i barnehagelova. Kommunen eringa i perioden 2018–22, og programmet har ei skal oppfylle retten, og den pedagogisk-psykolo- total kostnadsramme på 20 mill. kroner. Evalue- giske tenesta (PPT) er sakkunnig instans som ringa skal ta for seg korleis planen blir fortolka, vurderer behovet. I 2018 fekk 3,2 pst. av barn i operasjonalisert og erfart av aktørar på ulike nivå barnehage spesialpedagogisk hjelp. I snitt har i sektoren. Kunnskapen skal bidra til å gi eit for- barna vedtak om 500 årstimar med spesialpedago- skingsbasert grunnlag for vidare politikkutfor- gisk hjelp, enten med pedagog eller assistent. ming. Kommunane innvilgar nokre fleire vedtakstimar til pedagogar enn til assistentar. For meir statistikk, sjå kap. 7 Nøkkeltal for barnehagesektoren. Ei overgangsordning skal støtte barnehagane som slit Barnehagen gir ikkje eit godt nok tilbod til med å oppfylle bemanningsnorma barn som har behov for særskild tilrettelegging. Regjeringa har oppretta ei overgangsordning i Dette blei bekrefta våren 2018 av ekspertgruppa form av eit 3-årig øyremerkt tilskot for perioden for barn og unge med behov for særskild tilrette- 2018–20 for barnehagar som har problem med å legging (Nordahl-gruppa) gjennom rapporten oppfylle bemanningsnorma. Ordninga skal ta sær- Inkluderende fellesskap for barn og unge. Gruppa leg omsyn til at små barnehagar blir sikra ein slo fast at tilbodet til barn under skulepliktig alder berekraftig økonomi. Tal frå desember 2018 viser er for dårleg, og at den store variasjonen i kvalite- at dei fleste barnehagane som fekk tilskot i 2018, ten på barnehagetilbodet er særleg kritisk for har fått færre barn per tilsett samanlikna med barn med særskilde behov. 2017. 2020 er det siste året for ordninga, og departementet foreslår å redusere løyvinga på posten Barnehagen har ei utfordring i å gi minoritetsspråklege med 160 mill. kroner i 2020. For meir informasjon barn eit godt norskspråkleg grunnlag før skulestart om tilskotsordninga, sjå omtale under kap. 231, post 60. I 2018 gjekk 83 pst. av alle minoritetsspråklege I samband med at tilskotet trappast ned i 2020 barn i alderen 1–5 år i barnehage mot 94 pst. av opnast det for at fylkesmannen, etter søknad frå andre barn. For dei eldste barna er det liten for- kommunen, i særlege tilfelle kan tildele skjønns- skjell, 97 pst. av minoritetsspråklege 5-åringar midlar til private eller ideelle barnehagar dersom gjekk i barnehage mot 98 pst. av andre 5-åringar. dei får økonomiske problem som følge av beman- Forskjellen blir større jo yngre barna er, men talet ningsnorma i 2020. Skjønnsmidlar skal ikkje gis til på dei yngste minoritetsspråklege barna har auka barnehagar som er ein del av eit større konsern, ein god del i dei siste åra. Talet på 1-åringane har då det leggast til grunn at desse har økonomi til å gått frå 40 pst. i 2015 til 50 pst. i 2018. For meir sta- handtere innføringa av norma i den avgrensa over- tistikk, sjå kap. 11 Mål for integrering. gangsperioden. Samarbeidet mellom regjeringa og ein del Dei barnehageeigarane som ikkje klarte å opp- bykommunar om områdesatsing i utsette byom- fylle den nye bemanningsnorma innan 1. august råde har bidrege til meir kunnskap om språkarbei- 2019, har hatt høve til å søke om dispensasjon, jf. det i barnehagar med ein høg del minoritetsspråk- Barnehagelova § 18 tredje ledd. Kommunen kan lege barn. Ei kartlegging frå Oxford Research i gi dispensasjon frå kravet til grunnbemanning for 2018 viste at det er store variasjonar i språkarbei- det i dei kommunale barnehagane i Groruddalen. 2019–2020 Prop. 1 S 127 Kunnskapsdepartementet

I Fafo-evalueringa frå 2014 av det tidlegare tiltaket kroner til kommunar for å gjennomføre pilotpro- med gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-årin- sjekt, jf. omtale i programkategori 07.20 Grunn- gar peika barnehagestyrarane på at barna gjekk opplæringa. for få år i barnehagen til å få ei god norskspråkleg Regjeringa legg hausten 2019 fram ei melding utvikling før skulestart. I 2018 fekk 45 pst. av alle om tidleg innsats og inkluderande fellesskap. elevar på 1. trinn i Groruddalen vedtak om sær- Målet med meldinga er å styrke arbeidet med tid- skilt språkopplæring. leg innsats og å legge til rette for eit godt tilpassa I strategien Integrering gjennom kunnskap for og inkluderande tilbod for alle barn og unge – uav- perioden 2019–22 peikar regjeringa på utfor- hengig av sosial, kulturell og språkleg bakgrunn, dringa ved at ein del minoritetsspråklege barn kjønn, kognitive og fysiske skilnader. Meldinga ikkje kan godt nok norsk når dei startar på skulen. vurderer mellom anna forslaga frå ekspertgruppa for barn og unge med behov for særskild tilrettelegging (Nordahl-gruppa) og ein del forslag frå Barnehagen har ei utfordring i å oppdage barn som er Stoltenberg-utvalet, som har sett på kjønnsfor- utsette for omsorgssvikt, vald og overgrep skjellar i grunnopplæringa. Meldinga skal omfatte Barnehagen står i ei særstilling til å oppdage barn både barnehage, skule og SFO, vurdere det stat- som er utsette for omsorgssvikt, vald og seksuelle lege og lokale støttesystemet, og korleis det tverr- overgrep. Alle tilsette har plikt til å melde frå til faglege og fleirfaglege samarbeidet mellom tenes- barnevernet om bekymring for eit barn. Talet på tene kan styrkast for at kompetansen skal kome melde saker frå barnehagen til barnevernet har nærare barnet og eleven. For nærare omtale, sjå lege stabilt i dei siste åra på rundt 12 000 saker, programkategori 07.20 Grunnopplæringa. noko som utgjer 18 pst. av alle meldingar for barn Regjeringa la i juni 2019 fram Prop. 121 S i alderen 1–5 år. Av alle meldingar til barnevernet (2018–2019) Opptrappingsplan for barn og unges for barn i alderen 1–5 år blir færre av meldingane psykiske helse (2019–2024). I planen viser regje- frå barnehagane lagde bort. ringa til at barnehagen skal fremje eit inklude- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gav i rande og stimulerande miljø der barnet får delta i 2018 ut rapporten Kunnskap om og holdninger til leik med andre barn og blir sett av dei vaksne. vold i befolkningen. Rapporten viser at 43 pst. av til- Miljøet skal støtte opp om lysten til å leike, utfor- sette i barnehage, skule og SFO har høyrt om ske, lære og meistre. eller kjenner til avverjeplikta i straffelova om at Regjeringa er også i gang med oppfølginga av alle har plikt til å avverje alvorleg kriminalitet. oppmodingsvedtak nr. 792, 7. juni 2016, stortings- Samtidig er 88 pst. av tilsette i relevante sektorar sesjonen 2015–16 om eigen lovheimel om eit usikre på eller utan kjennskap til plikta. trygt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen, jf. omtale i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak. I august 2019 blei det sendt ut på offentleg Strategiar og tiltak høyring eit forslag om endringar i regelverket for Tiltak for å støtte barn med særskilde behov eit trygt og godt omsorgs- og læringsmiljø i barne- Tidleg innsats og ein inkluderande barnehage er hagen. Regjeringa legg til grunn at endringane vil viktige prioriteringar for regjeringa. Barn med tre i kraft i 2020. behov for særskild tilrettelegging skal få eit full- Ikkje alle barn er klare for skulen det året dei verdig tilbod i samsvar med dei rettane dei har. fyller seks år, medan andre er klare allereie det Ekspertgruppa for barn og unge med behov året dei fyller fem år. Dagens regelverk gir rom for særskild tilrettelegging (Nordahl-gruppa) for at barn kan få tidlegare eller seinare skule- foreslo i rapporten Inkluderende fellesskap for barn start, men det er færre enn 2 pst. som bruker og unge å fjerne den individuelle retten til spesial- denne moglegheita i dag. Regjeringa har derfor i pedagogisk hjelp og spesialundervisning, og i sta- august 2019 invitert kommunane til å prøve ut den bygge opp eit meir heilskapleg system der ulike ordningar og modellar for meir fleksibel sku- fagkompetansen kjem nærare barna. Regjeringa lestart. vil bevare den lovfesta retten til å få spesialpedagogisk hjelp, men meiner at det er nødvendig å få Tiltak for å støtte minoritetsspråklege barn i barne- til ei endring av praksis. For å få meir kunnskap hage om kva som kan vere god, inkluderande praksis for barn og unge med behov for særskild tilrette- Tidleg innsats i utdanningsløpet for barn og unge legging, har departementet i 2019 lyst ut 5 mill. med innvandrarbakgrunn er eit av satsingsom- råda i regjeringas integreringsstrategi Integrering 128 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet gjennom kunnskap for perioden 2019–22. Det er departementet skal etter planen gjennomføre ein eit mål å gi barn og unge med innvandrarbak- kampanje i 2019 om plikta til å avverje vald og grunn gode norskkunnskapar, grunnleggande fer- overgrep. Kampanjen er retta mot helsepersonell digheiter og fagleg kompetanse gjennom eit og tilsette i barnehagar og skular, jf. meir informa- utdanningsløp frå barnehage til og med vidaregå- sjon på nettstaden dinutvei.no. ande opplæring som gir eit likeverdig tilbod som Utsette barn og unge og familiane deira har for andre barn og unge. For meir omtale, sjå pro- ofte behov for hjelp frå fleire offentlege tenester, gramkategori 07.90 Integrering og mangfald. og det er derfor viktig å få til god samordning av Alle barnehagar som har minoritetsspråklege tiltak. Kunnskapsdepartementet leiar det 5-årige barn, skal i samsvar med rammeplanen støtte 0–24-samarbeidet for perioden 2015–20. Samar- barna i å bruke morsmålet sitt, samtidig som bar- beidet har som mål å styrke oppfølginga av utsette nehagen aktivt skal fremje og utvikle barnas barn og unge i alderen 0–24 år, jf. omtale i pro- norskspråklege kompetanse. Det øyremerkte til- gramkategori 07.20. skotet over kap. 231, post 63 skal støtte opp om til- Den komande meldinga om tidleg innsats og tak for å styrke den norskspråklege utviklinga for inkluderande fellesskap vil også omhandle korleis minoritetsspråklege barn. Den skjerpa pedagog- tverrfagleg samarbeid kan gi eit betre tilbod til norma frå 2018 skal bidra til fleire pedagogar og utsette barn. dermed høgare kompetanse i det pedagogiske språkarbeidet. Bemanningsnorma frå 2018 skal sikre nok vaksne slik at det blir færre barn per Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg vaksen enn tidlegare, og dermed betre høve for kompetanse barna til å kommunisere og få støtte i språkut- Utviklingstrekk og utfordringar viklinga. Regjeringa vidarefører områdesatsingane i Skjerpinga av pedagognorma har ført til fleire barne- utsette byområde, jf. omtale i Prop. 1 S (2019– hagelærarar, men det er framleis ei utfordring å 2020) for Kommunal- og moderniseringsdeparte- oppfylle norma mentet. Delprogrammet Oppvekst og utdanning i Regjeringa har fastsett ei skjerpa pedagognorm i områdesatsingane i Oslo omfattar tiltak på barne- forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon hageområdet, særleg tiltak for betre støtte til den i barnehager, som inneber at barnehagen minst norskspråklege utviklinga til minoritetsspråklege skal ha éin pedagogisk leiar per 7 barn under 3 år barn. og éin pedagogisk leiar per 14 barn over 3 år. Den Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å skjerpa pedagognorma tok til å gjelde frå utvikle eit verktøy for kartlegging av norskkunns- 1. august 2018. kapane til barn under skulepliktig alder, og Helse- Per desember 2018 var den skjerpa pedagog- direktoratet og Utdanningsdirektoratet vil få i opp- norma oppfylt i 53 pst. av alle ordinære barne- drag å utvikle eit gratis, kvalitetssikra verktøy for hagar. Det manglar 4 179 årsverk for å oppfylle generell språkkartlegging med rettleiingsmateri- pedagognorma i alle barnehagar utan bruk av dis- ell. pensasjon. Dette viser at skjerpinga av norma har vore ei utfordring for barnehagane. Barnehagane kan søke om mellombels dispen- Tiltak for å hjelpe utsette barn, inkludert 0–24-samar- sasjon frå pedagognorma for inntil eitt år om gan- beidet gen dersom særlege omsyn tilseier det, jf. for- Departementet følger opp dei tiltaka i Prop. 12 S skrifta om pedagogisk bemanning og dispensa- (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og over- sjon i barnehagar § 2. Eit slikt særleg omsyn kan grep (2017–2021) som gjeld området til Kunn- vere om oppfyllinga av den skjerpa pedagog- skapsdepartementet. Dette omfattar tiltak som norma er kritisk for den vidare drifta. gjeld kompetanseheving for dei tilsette i barne- Regjeringa oppretta i 2017 ei overgangsord- hage og skule, jf. nærare omtale av opptrappings- ning i forskrifta om tildeling av tilskot til private planen i programkategori 07.20 Grunnopplæringa. barnehagar for å sikre at dei private barnehagane For omtale av arbeidet med ein nasjonal kompe- får kompensert for auka utgifter samtidig med tansestrategi om vald og overgrep, sjå Prop. 1 S kommunane. Ordninga gjeld ut 2019. Frå 2020 får for 2019 for Barne- og likestillingsdepartementet. dei private barnehagane midlar til auka pedagog- Nasjonalt kunnskapssenter om vold og trau- tettleik gjennom det ordinære driftstilskotet frå matisk stress (NKVTS) og Justis- og beredskaps- kommunane. 2019–2020 Prop. 1 S 129 Kunnskapsdepartementet

Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdan- Utfordringar når det gjeld barnehagelærarutdanninga ning (ABLU) er eit viktig tiltak for å få fleire bar- Barnehagelærarutdanninga (BLU), som blei sett i nehagelærarar. Gjennom ABLU får fagarbeidarar gang i 2013,hadde endringar i både strukturen og og erfarne assistentar tilbod om å ta barnehage- innhaldet samanlikna med førskolelærarutdan- lærarutdanninga på deltid medan dei arbeider i ninga. Følgegruppa for BLU, med fagleg sekreta- barnehagen. Deltakarundersøkingar viser at delt- riat frå Høgskulen i Bergen, følgde implemente- akarane i stor grad gir ei positiv vurdering av ringa frå 2013 til 2017. Følgegruppa leverte årlege utdanninga. delrapportar med forslag til justeringar og styr- Personar med anna pedagogisk utdanning king av utdanninga. Sluttrapporten frå 2017 viser kan få tilbod om tilleggsutdanning i barnehagepe- at det har vore ei positiv utvikling, mellom anna dagogikk (TIB), slik at dei får godkjenning som når det gjeld relevansen til utdanninga og profe- barnehagelærar. sjonsinnrettinga. Samtidig viser rapporten til Ein del av midlane til kompetanseutvikling for fleire vedvarande utfordringar, til dømes kva plass barnehagane går til såkalla tilretteleggingsmidlar og rolle pedagogikken har i BLU, og korleis innfø- for lokal prioritering. Dette er midlar fylkesman- ringa av tverrfaglege kunnskapsområde har fun- nen tildeler barnehageeigarar for å legge til rette gert. for at dei tilsette i barnehagane kan delta på kom- I 2017 nemnde Kunnskapsdepartementet opp petansehevingstiltak. Midlane ser ut til å støtte ei ekspertgruppe for barnehagelærarrolla. opp om målet om å få fleire barnehagelærarar på Ekspertgruppa skulle mellom anna sjå på saman- den måten at mange av eigarane prioriterer hengen mellom utdanninga og utøvinga av profe- ABLU. Eigarane kan også få tilretteleggingsmid- sjonen, og gi råd om korleis profesjonen og utdan- lar for deltakarar på TIB, og for vidareutdannings- ninga kan vidareutviklast. Sluttrapporten frå 2018 tilbod til barnehagelærarar som Utdanningsdirek- støttar opp under dei utfordringane følgegruppa toratet har sett i gang. for BLU peikar på. Ekspertgruppa meiner også at Regjeringa ønsker at alle nyutdanna nytilsette barnehagelærarutdanninga må styrkast i både lærarar som har behov for det, skal få god støtte akademisk og praktisk retning. og rettleiing. I samarbeid med organisasjonar for barnehage, skule og høgare utdanning har regjeringa lagd fram prinsipp og forpliktingar for rett- Framleis ei utfordring at ein del av grunnbemanninga leiing av nyutdanna nytilsette lærarar i barnehage manglar barnehagefagleg kompetanse og skule, gjeldande frå hausten 2018 og ut juli Grunnbemanninga i barnehagen består av peda- 2021. Utdanningsdirektoratet har utvikla ein rett- gogiske leiarar, andre pedagogar, fagarbeidarar leiar om kjenneteikn på gode lokale rettleiingsord- med fagbrev i barne- og ungdomsarbeidarfaget og ningar, og laga nye rammer for vidareutdannings- assistentar, der ein del er utan barnehagefagleg tilbod i rettleiing som startar opp hausten 2020. kompetanse. For statistikk, sjå del III, kap. 7 Nøk- Kunnskapsdepartementet har sett i gang ei evalu- keltal for barnehagesektoren. ering av desse tiltaka, som inngår i dei nasjonale Barnehagen er ein del av utdanningsløpet, og rammene for rettleiing. Sluttrapporten er venta i tidleg innsats startar her. Kompetansen til perso- 2021. nalet er avgjerande for kvaliteten på tilbodet, og det er ei utfordring at det framleis er ein stor del av dei tilsette som manglar barnehagefagleg kom- Tiltak for å styrke kvaliteten på barnehagelærarutdan- petanse. Forskinga er tydeleg på at det pedago- ninga giske arbeidet har noko å seie for kvaliteten på Kunnskapsdepartementet vil følge opp arbeidet barnehagetilbodet. med å styrke kvaliteten i barnehagelærarutdan- ninga, og vil sjå anbefalingane i rapportane frå føl- gegruppa for BLU i samanheng med tilrådingane i Strategiar og tiltak rapporten frå ekspertgruppa for barnehagelærar- Tiltak for å få fleire barnehagelærarar rolla. Kompetansestrategien for barnehagen skal støtte Styrking av samarbeidet mellom utdanningsin- opp om arbeidet med både rekruttering og kom- stitusjonane og barnehagane er ein del av oppføl- petanseutvikling, jf. Kompetanse for fremtidens bar- ginga av strategien Lærerutdanning 2025: nasjo- nehage. Revidert strategi for kompetanse og rekrut- nal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdan- tering 2018–2022. ningene. Strategien (2017) gir retning for arbeidet med å utvikle alle lærarutdanningane. Eit hovud- 130 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet grep i strategien er partnarskap mellom lærarut- og 2019 om dei økonomiske moderasjonsordnin- danningane og barnehage- og skuleeigarar for å gane, og rapportane viser følgande: etablere lærarutdanningsbarnehagar og lærarut- – Ordningane er viktige tiltak som legg til rette danningsskular. For meir informasjon, sjå omtale for at fleire barn får gå i barnehage. under programkategori 07.20 Grunnopplæringa. – Minstekravet til redusert foreldrebetaling har auka bruken av barnehagen i målgruppa, medan ordninga med gratis kjernetid ikkje ser Tiltak for å styrke barnehagefagleg kompetanse i heile ut til å ha nokon effekt. personalgruppa – Det er ei utfordring å nå fram til målgruppa Kompetansestrategien for barnehagen skal støtte med informasjon om ordningane. opp om arbeidet med både rekruttering og kom- – Søknadsplikta gjer terskelen for å bruke ord- petanseutvikling, jf. Kompetanse for fremtidens bar- ningane høgare. nehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022. Dei tilsette i barnehagen har ulike kompetansebehov. Derfor har strategien til- Barn i asylmottak og høvet til å få gå i barnehage tak som rettar seg mot alle grupper tilsette, slik at Barn i asylmottak har ikkje rett til barnehage- alle får høve til å utvikle seg fagleg, både individu- plass, men det er lagt økonomisk til rette for at dei elt og i fellesskap. Gjennom den regionale ord- kan få eit tilbod. I fleire år har 4- og 5-åringane i ninga for kompetanseutvikling, som også er asylmottak hatt høve til å få heiltidsplass i barne- omtala i strategien, skal dei statlege kompetanse- hage dersom vertskommunen har kapasitet. 2- og midlane nyttast på ein måte som er betre tilpassa 3-åringane fekk høve til gratis kjernetid i barne- dei lokale behova. Kompetansemidlane skal i hage i 2018, og 1-åringane i asylmottak fekk høve hovudsak nyttast til barnehagebasert kompetan- til gratis kjernetid i samband med behandlinga av seutvikling, der heile personalet saman arbeider Revidert nasjonalbudsjett 2019, jf. Innst. 391 S med å utvikle den pedagogiske praksisen i den (2018–2019) og Prop. 114 S (2018–2019) einskilde barnehagen. For meir informasjon om midlane, sjå omtale under kap. 231, post 21. Regelverket for private barnehagar er ikkje tilpassa utviklinga i sektoren Alle har god tilgang til relevante tilbod av høg Reguleringa av private barnehagar har vore til- kvalitet passa ein periode då utbygginga av barnehagesek- Utviklingstrekk og utfordringar toren hadde høg prioritet, dette for å sikre alle barn rett til barnehageplass. Departementet har Einskilde grupper barn går i mindre grad i barnehagen utarbeidd eit omfattande kunnskapsgrunnlag for å enn andre gjere regelverket meir tilpassa dagens situasjon. Barn med innvandrarbakgrunn og/eller som Rapportane viser at utviklinga i barnehagesekto- kjem frå familiar med låg inntekt, går i mindre ren har gitt nokre utfordringar som dagens regel- grad i barnehage enn andre barn, jf. omtale i del verk ikkje tek høgde for: III, kap. 7 Nøkkeltal for barnehagesektoren og – Det har vore oppkjøp av små barnehagar. kap. 11 Mål for integrering. Regjeringa har gitt – Vi ser ei utvikling mot store barnehagekon- barnehagepolitikken ein tydelegare sosial profil sern. gjennom fleire tiltak for å fjerne økonomiske hind- – Det er krevjande for kommunane å føre tilsyn. ringar for at barn får gå i barnehage. Gratis kjer- – Det er vanskeleg for nye små barnehagar å eta- netid på 20 timar per veke er eit tilbod til barn i blere seg. alderen 2–5 år frå familiar med låg inntekt. Eit nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling gjer at ingen familiar må betale meir enn 6 pst. av Strategiar og tiltak samla skattbar inntekt for ein barnehageplass, Foreldrebetaling og tiltak for å redusere økonomiske med maksimalprisen som ei øvre grense. hindringar for å bruke barnehage Det er ei utfordring at mange familiar i mål- Regjeringa foreslår at maksimalprisen for eit ordi- gruppa ikkje bruker desse ordningane. Tidlegare nært heiltidstilbod i 2020 blir fastsett til 3 135 kro- rapportar har vist at hindera kan vere av både øko- ner per månad frå 1. januar 2020, jf. forslag til rom- nomisk, kulturell, ideologisk og praktisk art, eller artalsvedtak IV Diverse fullmakter, nr. 3. ein kombinasjon av desse. Institutt for samfunnsforskning har levert to rapportar i høvesvis 2018 2019–2020 Prop. 1 S 131 Kunnskapsdepartementet

Regjeringa foreslår å vidareføre det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling som Utviding av høvet til å få gå i barnehage for barn i asyl- gjer at ingen familiar må betale meir enn 6 pst. av mottak samla skattbar inntekt for ein barnehageplass, Regjeringa foreslår for 2020 å løyve 10,6 mill. kro- med maksimalprisen som ei øvre grense. Det ner over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 60 betyr at alle husstandar med ei samla skattbar inn- Integreringstilskot for å dekke heiltidsplass i bar- tekt på under 574 759 kroner vil ha rett til reduk- nehage for 2- og 3-åringar i asylmottak og vidare- sjon i foreldrebetalinga frå 1. januar 2020. føre ordninga med gratis kjernetid for 1-åringar i Stortinget vedtok for 2019 å inkludere 2-årin- asylmottak, jf. Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og gar i ordninga med gratis kjernetid 20 timer per beredskapsdepartementet. veke for barn frå familiar med låg inntekt. Inn- tektsgrensa blei sett til 548 500 kroner med verknad frå 1. august 2019, jf. Innst. 12 S (2018– Utvikling av regelverket for private barnehagar 2019). Regjeringa foreslår at inntektsgrensa blir Departementet sende forslag til endringar i barne- sett til 566 100 kroner frå 1. august 2020, jf. forslag hagelova ut på høyring 26. april 2019 med høy- til romartalsvedtak IV Diverse fullmakter, nr. 4. ringsfrist 26. juli 2019. Det har kome inn i om lag Rammetilskotet til kommunane blei styrkt 220 høyringssvar. Regjeringa tek sikte på å kome med 10 mill. kroner i 2016 til informasjons- og tilbake til Stortinget med eit lovforslag i løpet av rekrutteringsarbeid på barnehagefeltet for å auke 2019. barnehagedeltakinga blant barn frå familiar med Regjeringa har eit tydeleg mål med det nye låg inntekt og barn med innvandrarbakgrunn. regelverket. Det skal legge best mogleg til rette Regjeringa oppretta i 2018 eit øyremerkt tilskot for eit mangfaldig tilbod, slik at foreldre kan velje for aktivt informasjons- og rekrutteringsarbeid den barnehagen som passar best for barna deira. overfor familiar med innvandrarbakgrunn, jf. Det må vere rom for både store og små barne- kap. 231, post 66. Utdanningsdirektoratet har på hagar, ideelle og andre private barnehagar med nettsidene sine samla råd som kan hjelpe kommu- ulikt innhald og ulike profilar. Målet er at det nye nar i arbeidet med å rekruttere minoritetsspråk- regelverket skal bidra til at alle barnehagar har lege barn til barnehagen. Her er det mellom anna høg kvalitet, og at offentlege tilskot og foreldrebe- informasjon om gratis kjernetid og moderasjons- taling går til å skape gode og trygge kvardagar for ordningar og erfaringar frå fleire kommunar om barna. Dei private barnehagane skal framleis ha korleis dei driv rekrutteringsarbeid. I tillegg finst ein sunn økonomi der årlege overskot skal vere det eit faktaark på fleire språk om barnehage, gra- mogleg, noko som er viktig for å gjere drifta stabil tis kjernetid og redusert foreldrebetaling. over tid, slik at barna får eit barnehagetilbod som På bakgrunn av undersøkingar om bruken av er prega av kontinuitet og stabilitet. ordningane for gratis kjernetid og nasjonalt min- Regjeringa ønsker å flytte ansvaret for tilsyn stekrav til reduksjon i foreldrebetalinga fekk med økonomiske forhold ved private barnehagar Utdanningsdirektoratet i 2017 i oppdrag å sjå på frå kommunane til Kunnskapsdepartementet. korleis søkeprosessen kan bli enklare for bruka- Regjeringa vil fremje dette lovforslaget for Stortin- rane. På bakgrunn av forslaga frå direktoratet har get i løpet av 2019. Med atterhald om at Stortinget departementet i september 2019 sendt ut på vedtek flytting av ansvaret, vil oppgåva bli dele- offentleg høyring eit forslag om endringar i § 3 i gert til Utdanningsdirektoratet og lagt til direkto- forskrifta om foreldrebetaling. Endringsforslaget ratet si eksisterande lokalisering i Molde. Kunn- gjeld forenkling/automatisering av søkeproses- skapsdepartementet vil då i 2020 prioritere sen og eit enklare regelverk. Kommunen skal 10 mill. kroner til å starte oppbygginga av den nye kunne hente ut nødvendige opplysningar frå Fol- eininga frå hausten 2020. keregisteret og Skattedirektoratet slik at foreldre I tillegg vil innføringa av bemanningsnorm og ikkje lenger må legge ved dokumentasjon på inn- skjerpa pedagognorm bidra til å sikre at offentlege tekt eller anna informasjon om husstanden når dei midlar i større grad kjem barna til gode. Normene søker om reduksjon i foreldrebetalinga. Foren- vil medverke til at barnehagar som har hatt lågare klinga vil også kunne redusere tidsbruken per bemanning som grunnlag for økonomisk overskot, søknad for kommunen. Ein enklare søkeprosess no må bruke den offentlege finansieringa til fleire vil kunne bidra til at fleire foreldre bruker ordnin- tilsette. Sjå også omtale av oppmodingsvedtak gane for reduksjon i foreldrebetalinga, og at fleire nr. 460 og 461, 13. februar 2018 og nr. 802 og 805, barn frå familiar med låg inntekt får gå i barne- 31. mai 2018, stortingssesjonen 2017–18 i del I, hage. kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak. 132 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kap. 231 Barnehagar

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 51 463 533 457 516 464 683 50 Tilskot til samiske barnehagetilbod 22 012 51 Forsking, kan nyttast under post 21 8 344 8 543 60 Tilskot til bemanningsnorm i barnehage 98 705 262 800 111 210 63 Tilskot til tiltak for å styrke den norskspråklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage 145 729 149 809 144 549 66 Tilskot til auka barnehagedeltaking for minoritets- språklege barn 19 999 20 560 17 342 70 Tilskot til symjing i barnehagane 62 219 68 164 69 993 Sum kap. 0231 820 541 967 392 807 777

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan Rapport for 2018 overførast, kan nyttast under post 51 Samla blei det nytta 463,5 mill. kroner over posten Midlane på posten skal medverke til å heve kvali- i 2018. Av dette gjekk 337,5 mill. kroner til kompe- teten på barnehagetilbodet, i både kommunale og tansetiltak for tilsette i barnehagane for å følge private barnehagar. Midlane finansierer ei rekke opp kompetansestrategien Kompetanse for fremti- kompetansetiltak for alle grupper tilsette. Vidare dens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og blir midlane nytta til andre kvalitetstiltak, tilrette- rekruttering 2018–2022. Dette omfattar midlar til leggingsmidlar til barnehageeigarar som har til- den regionale ordninga for kompetanseutvikling i sette som deltek på studietilbod, auka kunnskaps- barnehage. Regjeringa legg til grunn at kompe- grunnlag om barnehagen og forvaltning av ulike tansetiltak for alle grupper tilsette medverkar til tiltak. høgare kvalitet på barnehagetilbodet, og at tiltaka er viktige verkemiddel i arbeidet med å utvikle praksisen i barnehagen i samsvar med rammepla- Mål for 2020 nen. Tabellen under gir ei oversikt over dei ulike Å auke kvaliteten på barnehagetilbodet og få meir kompetansetiltaka. kunnskap om barnehagen. 2019–2020 Prop. 1 S 133 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.11 Kompetansetiltak for tilsette i barnehagane 2018

Tal på Beløp Type kompetansetiltak deltakarar (i mill. kroner) Regional ordning for kompetanseutvikling, inkludert barnehagebaserte kompetansetiltak, praksiskandidatordninga og tilretteleggingsmidlar for lokal prioritering (som ABLU) – 118,3 Vidareutdanning for barnehagelærarar, tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk og rettleiarutdanning for praksislærarar inkl. tilretteleggingsmidlar 843 67 Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU) (4 kull som går over 4 skuleår) – midlar til studieplassar 593 56 Leiarutdanning for barnehagestyrarar 315 39 Ekstra tilretteleggingsmidlar frå fylkesmannen til barnehageeigarar for lokal prioritering – 25,4 Fagskuleutdanning i oppvekstfag (3 kull som går over 2 skuleår) 865 21 Forsøksordning med midlar til ikkje-kommunale barnehageeigarar til barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak (antal barnehagar) 311 5,5 Rettleiing av nyutdanna, nytilsette lærarar. Tiltaket er samordna med skule – sjå omtale i kap. 226, post 21 – 4 Kompetanseløft til tilsette i opne barnehagar (studium over 1 år og 4 md.) 111 1,3 Sum 337,5

Den regionale ordninga for kompetanseutvikling Andre tiltak for mellom anna å auke kvaliteten på I 2018 blei det tildelt 118,3 mill. kroner til den regi- barnehagetilbodet onale ordninga for kompetanseutvikling som fyl- 126 mill. kroner på posten gjekk til andre tiltak for kesmannsembeta har ansvaret for å administrere. å auke kvaliteten på barnehagetilbodet. Innanfor ordninga skulle minst 70 pst. av midlane Det blei nytta 11 mill. kroner frå denne posten nyttast til barnehagebaserte kompetansetiltak. til Språkløyper – nasjonal strategi for språk, lesing Dei resterande midlane blei nytta til andre tiltak og skriving (2016–2019). Vidare blei det nytta etter behov. Tiltaka omfattar praksiskandidatord- 9,3 mill. kroner til tilskot til realfagskommunar i ninga med 550 deltakarar, kompetansehevingsstu- samband med realfagsstrategien Tett på realfag dium for assistentar og fagarbeidarar, barnehage- (2015–2019). fagleg grunnkompetanse og tilretteleggingsmid- Det blei nytta 10 mill. kroner til satsinga Inklu- lar til barnehageeigarar etter lokal prioritering til derande barnehage- og skulemiljø, herunder deltakarar på ABLU og andre studium med opp- læringsmiljøprosjektet og samlingsbaserte nettba- start hausten 2018. I tillegg tildelte fylkesmannen serte tilbod. Dette er tiltak som skal førebygge 25,4 mill. kroner ekstra i tilretteleggingsmidlar til mobbing og bidra til at alle barn blir inkluderte i lokal prioritering for vårsemesteret 2018. fellesskapet. Den regionale ordninga for kompetanseutvikling Det blei nytta 21,3 mill. kroner til forsøk med blei innført i 2018, og det er derfor tidleg å seie noko gratis barnehage og SFO. I barnehageåra 2017– om resultata, men ein rapport frå Trøndelag 18 og 2018–19 gjekk midlane til å dekke gratis Forskning og Utvikling AS inneheld informasjon om barnehage til i overkant av 1 200 barn. korleis fylka har valt å innrette ordninga. Nokre fylke Det blei nytta 12 mill. kroner til arbeidet med å målrettar innsatsen og kompetansemidlane mot dei utvikle praksisen i barnehagen i samsvar med barnehagane der behovet er størst. Andre fylke rammeplanen. Utdanningsdirektoratet har mel- opnar for at alle barnehagar skal få tildelt midlar. Rap- lom anna publisert materiale som barnehagane porten viser også at det er stor variasjon mellom fylka fritt kan bruke. når det gjelder organisering, igangsetjing og samar- Det blei òg nytta midlar frå posten til forvalt- beid med universitets- og høgskulesektoren. ning av tiltak hos fylkesmannen, Utdanningsdirek- 134 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet toratet og Kunnskapsdepartementet og til å skaffe Med atterhald om at Stortinget vedtek flytting meir kunnskap om barnehagen gjennom forsking, av ansvaret for økonomisk tilsyn med private bar- undersøkingar og statistikkarbeid. Dette inklude- nehagar til nasjonalt nivå, foreslår departementet rer 12,5 mill. kroner til Noregs forskingsråd, der å prioritere 10 mill. kroner til å starte oppbyg- 10 mill. kroner gjekk til drifta av dei 2 sentera for ginga av den nye eininga for tilsyn i Molde frå barnehagerelevant forsking: BARNkunne – Sen- hausten 2020. ter for barnehagekunnskap ved Høgskulen på Utdanningsdirektoratet får fullmakt til å vur- Vestlandet og FILIORUM ved Universitetet i dere disponeringa av hovuddelen av midlane på Stavanger. posten i samråd med departementet, innanfor den Det blei nytta 0,8 mill. kroner til å styrke det ramma som er foreslått over, og i samsvar med tilt- kvenske barnehagetilbodet i samsvar med planen aka i kompetansestrategien og andre prioriterte for vidare innsats for kvensk språk i perioden område. Departementet vil ved behov omdispo- 2017–21. Midlane gjekk til å støtte Kvensk insti- nere midlar mellom dei ulike satsingane på posten. tutt sitt prosjektarbeid med utvikling av kvensk I løyvingsforslaget er det teke omsyn til fleire språk i barnehagen, samt Språkrådet sitt arbeid flyttingar frå posten: med å utvikleutvikling ei nettside med materiale – 10,6 mill. kroner til barnehageplass for barn i for kvenske barnehagar. mottak er rammeoverført til Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, kap. 490 Utlen- dingsdirektoratet, post 60 Integreringstilskot. Budsjettforslag for 2020 Midlane skal dekke heiltidsplass i barnehage Departementet foreslår ei løyving på 464,7 mill. for alle 2- og 3-åringar i mottak frå hausten 2020 kroner på kap. 231 post 21 til ulike tiltak for kvali- og vidareføring av tiltaket om gratis kjernetid tetsutvikling i barnehagesektoren. for eittåringar i mottak. Departementet foreslår å løyve til saman om – 17 mill. kroner til Forskingsrådets program for lag 190 mill. kroner til regional ordning for kom- forsking og innovasjon i utdanningssektoren, petanseutvikling. Ordninga blei vidareutvikla i FINNUT, kap. 201, post 21. Av dette går 2018 som ein del av oppfølginga av strategien 10 mill. kroner til dei 2 sentera for barnehage- Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert forsking –BARNkunne og FILIORUM. Flyt- strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022. tinga skyldast samling av løyvinga til FINNUT Dei to strategiane Språkløyper – nasjonal stra- under kap. 201, post 21. For nærare omtale, sjå tegi for språk, lesing og skriving (2016–2019) og kap. 201, post 21. Tett på realfag – nasjonal strategi for realfag i bar- – 1 mill. kroner til Kunnskapssenter for utdan- nehagen og grunnopplæringen (2015–2019) blir ning kap. 201, post 21. Flyttinga skyldast sam- avslutta i 2019 når strategiperiodane går ut. Departe- ling av løyvinga til Kunnskapssenter for utdan- mentet foreslår at midlane frå strategiane blir fasa inn ning under kap. 201, post 21. i regional ordning for kompetanseutvikling i 2020. I statsbudsjettet for 2019 blei det sett av 9 mill. kroner til rekrutteringstiltak i barnehage i utsette Post 50 Tilskot til samiske barnehagetilbod bydelar. Midlane kom i tillegg til det øyremerkte Sametinget forvalta dette tilskotet til og med 2018. tilskotet over kap. 231 post 66 Tilskot til auka bar- I statsbudsjettet for 2019 blei løyvinga rammeo- nehagedeltaking for minoritetsspråklege barn, og verført til kap. 560 Samisk språk, kultur og sam- blei nytta til ei eittårig styrking av dette tilskotet til funnsliv, post 50 Samisk språk, kultur og samfunn- byar med områdesatsing. Statistikken viser at bar- sliv under Kommunal- og moderniseringsdeparte- nehagedeltakinga blant minoritetsspråklege barn mentet. har auka for kvart år, og departementet foreslår å omprioritere desse midlane til andre tiltak på bar- nehageområdet i 2020. Det øyremerkte tilskotet Rapport for 2018 over kap. 231 post 66 blir vidareført. Målet for tilskotsordninga i 2018 var at samiske Departementet foreslår å vidareføre 10,3 mill. barn skulle få utvikle samisk språk og kultur i bar- kroner til arbeidet mot mobbing og eit godt barne- nehagen. I 2018 fekk Sametinget 22 mill. kroner i hagemiljø. tilskot til samiske barnehagetilbod. Sametinget Departementet foreslår å vidareføre 4,2 mill. har i 2018 innvilga tilskot til 65 barnehagar, 17 pro- kroner i stimuleringsmidlar til rettleiing av nyut- sjekt/utviklingsarbeid og 3 tiltak for å utvikle danna nytilsette lærarar i barnehage og skule som pedagogisk materiell til barnehagar. Sametinget universitet og høgskular kan søke om å få. fekk fleire søknader enn tidlegare år, og det er 2019–2020 Prop. 1 S 135 Kunnskapsdepartementet også ein auke i antalet barn som får eit samisk inkludering av minoritetsspråklege barn, barne- barnehagetilbod. hageleiing og pedagogiske prosessar, inkludert Statistikk frå Sametinget viser at det totalt leikbasert læring. gjekk 914 barn i barnehagar med eit samisk tilbod Det er i 2018 lyst ut midlar til forsking på effek- i 2018, mot 848 barn i 2017, ein auke på 7,9 pst. Av ten av kompetansetiltak i barnehage og grunn- desse barna gjekk 689 barn i samiske barnehagar, skule som del av departementets nye modell for 114 barn i barnehagar med samisk avdeling og desentralisert kompetanseutvikling. 111 barn i barnehagar med tilbod om språkopplæ- ring i samisk. Av dei 914 barna hadde 830 barn nordsamisk bakgrunn mot 788 i 2017, 41 barn Budsjettforslag for 2020 hadde lulesamisk bakgrunn mot 24 i 2017, og 43 Departementet foreslår for 2020 å samle det barn hadde sørsamisk bakgrunn mot 34 i 2017. meste av løyvinga til Forskingsrådets program I 2018 var det registrert 22 samiske barne- FINNUT under kap. 201 Analyse og kunnskaps- hagar, mot 23 i 2017. Det var registrert elleve bar- grunnlag, post 21 Særskilde driftsutgifter. Depar- nehagar med samisk avdeling, mot åtte i 2017. Det tementet foreslår derfor å flytte 8,8 mill. kroner til var registrert 32 barnehagar med samisk språ- kap. 201, post 21 i 2020. kopplæringstilbod, uendra frå 2017. Dei sistnem- nde barnehagane ligg i sju fylke: Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Oppland, Oslo og Post 60 Tilskot til bemanningsnorm i Akershus. barnehage Tilskotet er ei 3-årig ordning som blei oppretta i 2018 som eit resultat av budsjettavtalen i samband Post 51 Forsking, kan nyttast under post 21 med behandlinga av revidert nasjonalbudsjett for Løyvinga blir nytta til forsking på og om barne- 2018, jf. Innst. 400 S (2017–2018) og Prop. 85 S hagar og blir forvalta av Noregs forskingsråd (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriterin- gjennom ulike forskingsprogram. Løyvinga må ger i statsbudsjettet 2018. 2020 er det siste året for sjåast i samanheng med løyvinga til kompetanseordninga. utvikling på post 21.

Mål for 2020 Mål for 2020 Tilskotet skal bidra til å styrke innføringa av Målet er å få meir og betre kunnskap om barneha- bemanningsnorma i barnehagar i kommunar som gen, til nytte for dei som arbeider der, og for dei har over 6,0 barn per vaksen i dei kommunale bar- som formar og forvaltar barnehagepolitikken. nehagane. Tilskotet skal særleg bidra til berekraftig økonomi i små barnehagar, og regjeringa ønsker at tilskotet i 2020 berre skal gå til små pri- Rapport for 2018 vate barnehagar. Heile løyvinga på posten gjekk uavkorta til Noregs forskingsråd, som deler ut midlane innanfor forskingsprogrammet FINNUT (2014–2023). Rapport for 2018 Programmet omfattar forsking på og innovasjon i Det tidlegare namnet på posten var Driftstilskot til utdanningssektoren, frå barnehage og skule til barnehagar. Posten blei oppretta i 2017 som følge høgare utdanning og vaksnes læring. Forskinga av budsjettavtalen mellom Høgre, Framstegspar- bidreg til meir og betre kunnskap om barneha- tiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, jf. Innst. 14 S gen, til nytte for både sektoren og statleg utdan- (2016–2017). I 2018 blei løyvinga på 424 mill. kro- ningsadministrasjon. ner overført frå kap. 231, post 60 til kap. 571 Ram- FINNUT inneheld ei rekke verkemiddel, og i metilskot til kommunar, post 60 Innbyggartilskot tillegg til forskingsprosjekt inkluderer tiltaka inno- over budsjettet til Kommunal- og moderniserings- vasjonsprosjekt i offentleg sektor og støtte til departementet. Løyvinga skulle finansiere den unge forskarar. Dei to nye nasjonale forskingssen- varsla skjerpinga av pedagognorma, jf. tera for barnehageforsking BARNkunne og FILI- Innst. 401 S (2016–2017) og Prop. 129 S (2016– ORUM er også del av porteføljen til FINNUT, jf. 2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i omtale under post 21 Særskilde driftsutgifter. Pro- statsbudsjettet 2017. grammet finansierer forsking på mellom anna Som følge av budsjettavtalen i samband med barns språklege utvikling, digital kompetanse, behandlinga av revidert nasjonalbudsjett for 2018 136 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet fekk posten det nye namnet Tilskot til beman- 2020, sidan kommunanes bemanning i 2018 vil bli ningsnorm i barnehage, jf. Innst. 400 S (2017– reflektert i det ordinære driftstilskotet til private 2018) og Prop. 85 S (2017–2018). Stortinget barnehagar. løyvde 100 mill. kroner til ordninga. Av dette Tilskotsordninga blei i budsjettbehandlinga gjekk 40 mill. kroner til kommunale barnehagar for 2019 styrkt med 160 mill. kroner, jf. Innst. 12 S og 60 mill. kroner til private barnehagar. Totalt (2018–2019). Departementet foreslår å redusere fekk 225 barnehagar i 70 kommunar tilskot; av løyvinga med eit tilsvarande beløp i 2020. Tilskots- desse var 86 kommunale og 139 private. Hensikta ordninga er i 2020 inne i sitt siste år, og departe- med ordninga var å støtte barnehagar som hadde mentet meiner det er fornuftig å gradvis redusere problem med å oppfylle den nye beman- løyvinga i 2020 før utfasing i 2021. ningsnorma som tok til å gjelde 1. august 2018. Tilskotet til bemanningsnorm i barnehagen Tal frå desember 2018 viser at dei fleste barne- blei i 2018 og 2019 fordelt til både kommunale og hagane som fekk tilskot i 2018, har fått færre barn private barnehagar. Departementet foreslår at til- per tilsett samanlikna med 2017. Tilskotet har bid- skotet i 2020 berre går til små private barnehagar. rege til at to av tre av dei 225 barnehagane som Det opnast for at fylkesmannen, etter søknad fekk tilskot, oppfylte bemanningsnorma i 2018. frå kommunen, i særlege tilfelle kan tildele skjønnsmidlar til private eller ideelle barnehagar som ikkje er ein del av eit større konsern, dersom Budsjettforslag for 2020 barnehaga får økonomiske problem som følge av Departementet foreslår å løyve 111,2 mill. kroner bemanningsnorma. på posten i 2020. Bemanningsnorma i barnehagar blei innført 1. august 2018, og barnehagane hadde frist fram til Post 63 Tilskot til tiltak for å styrke den 1. august 2019 til å oppfylle norma. Norma er i norskspråklege utviklinga for gjennomsnitt allereie oppfylt og finansiert i dei minoritetsspråklege barn i barnehage kommunale barnehagane, og frå 2016 har det Utdanningsdirektoratet tildeler tilskotet til kom- vore 100 pst. økonomisk likebehandling av private munar som oppfyller følgande 2 kriterium: at og kommunale barnehagar, slik at private barne- minst 10 pst. av barnehagebarna i kommunen er hagar i gjennomsnitt mottek same løyving som definerte til å vere minoritetsspråklege, og at talet kommunale barnehagar. Regjeringa har på det på desse må vere minst 50 barn. Definisjonen grunnlaget sagt at bemanningsnorma er fullfinan- omfattar barn med ein annan språk- eller kultur- siert. bakgrunn enn norsk, samisk, svensk, dansk og Private barnehagar får driftstilskot basert på engelsk. Kommunane står fritt til å bruke midlane kommunanes utgifter i kommunale barnehagar to slik det passar best lokalt for å nå målet. år før tilskotsåret. Ved innføringa av bemanningsnorma var det mange kommunar som ikkje oppfylte bemanningskravet i kommunale barne- Mål for 2020 hagar. Dei private barnehagane i desse kommu- Målet med tilskotsordninga er å styrke den norsk- nane fekk dermed driftstilskot tilpassa ei for låg språklege utviklinga for minoritetsspråklege barn bemanning til å kunne innfri norma. Regjeringa i barnehage. innførte derfor det mellombelse tilskotet i perioden 2018–20 for å styrke innføringa av bemanningsnorma i små kommunale og private barne- Rapport for 2018 hagar i kommunar som ikkje oppfyller norma. Ordninga blei lagd om frå 1. januar 2017 ved å Frå 2017 til 2018 har det vore ein stor reduk- klargjere at tilskotet skal bidra til å styrke den sjon i talet på kommunar som ikkje oppfyller norskspråklege utviklinga for minoritetsspråklege bemanningsnorma i kommunale barnehagar, frå barn i barnehage. Samtidig blei kriteria for tilde- 106 til 31 kommunar. Fordi driftstilskotet til pri- ling endra slik at berre dei kommunane som har vate barnehagar baserer seg på kostnader to år størst utfordringar, får tilskot. I 2018 omfatta dette før tilskotsåret, vil driftstilskotet for 2020 bli 141 kommunar mot 124 kommunar i 2017, og basert på kommunale rekneskapstal frå 2018. 87 pst. av alle minoritetsspråklege barn i barne- Aukinga i talet på kommunar som innfrir beman- hage mot 85 pst. i 2017. ningsnorma, vil derfor redusere behovet for Kommunane har ikkje rapporteringsplikt for ekstra kompensasjon for private barnehagar i bruken av tilskotet. 2019–2020 Prop. 1 S 137 Kunnskapsdepartementet

Samtidig veit vi at barnehagebruken blant minori- Budsjettforslag for 2020 tetsspråklege barn har auka mykje i dei seinare Departementet foreslår å flytte 10 mill. kroner frå åra, jf. statistikk i kap. 11 Mål for integrering. posten til kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopp- læringa, ny post 64 Programfinansiering av 0–24- samarbeidet, jf. omtale under kap. 226, post 64. Budsjettforslag for 2020 Flyttinga skal etter planen gjelde for den treårige Departementet foreslår å flytte 3,9 mill. kroner frå forsøksperioden 2020–22. posten til kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopp- Departementet foreslår å løyve 144,6 mill. kro- læringa, ny post 64 Programfinansiering av 0–24- ner på post 63 i 2020. samarbeidet, jf. omtale under kap. 226, post 64. Flyttinga skal etter planen gjelde for den treårige forsøksperioden 2020–22. Post 66 Tilskot til auka barnehagedeltaking Departementet foreslår å løyve 17,3 mill. kro- for minoritetsspråklege barn ner på post 66 i 2020. Tilskotsordninga blei oppretta i 2018. Midlane skal gå til aktivt informasjons- og rekrutteringsarbeid i kommunar som har særlege utfordringar Post 70 Tilskot til symjing i barnehagane med å få minoritetsspråklege barn til å starte i Tilskotsordninga blei oppretta i 2015, jf. barnehagen. Dei kommunane som får midlar, står Innst. 14 S (2014–2015), blir forvalta av fylkes- fritt til å bruke midlane slik det passar best lokalt mannen og skal medverke til at kommunar, frivil- for å nå målet. lige organisasjonar og barnehagar kan gjennom- føre tiltak for å nå målet.

Mål for 2020 Målet med tilskotsordninga er at fleire minoritets- Mål for 2020 språklege barn skal få gå i barnehage. Det overordna målet med ordninga er at barnehagebarn i alderen 4–6 år skal bli trygge i vatnet, slik at dei får eit godt grunnlag for å lære å symje. Rapport for 2018 Kommunar med 80 eller fleire minoritetsspråk- lege barn som ikkje gjekk i barnehage, fekk tilbod Rapport for 2018 om å søke om tilskot. 22 kommunar i 13 ulike Av ei løyving på 66,2 mill. kroner i 2018 blei fylke oppfylte kriteriet, og av desse var det 17 62,2 mill. kroner nytta til ordninga, og det blei til- kommunar som søkte. Dei fekk innvilga tilskot for delt midlar i alle fylke. Tilskotet gjorde at 32 000 totalt 5 392 barn som ikkje gjekk i barnehage. Sat- barn fekk tilbod om symjeopplæring i barnehage- sen per barn blei dermed 3 709 kroner. Kommu- tida. Mindreforbruket på 4 mill. kroner kjem av at nane stod fritt til å bruke midlane slik det passa fylkesmannen ikkje fekk søknader frå kommu- best lokalt for å nå målet, mellom anna til open nane på meir enn 62,2 mill. kroner totalt. barnehage, som reknast som ein god rekrutte- ringsarena. Det er vanskeleg å seie om barnehagebruken for minoritetsspråklege barn har auka Budsjettforslag for 2020 som følge av tilskotet, mellom anna fordi rapporte- Departementet foreslår å løyve 70 mill. kroner på ringa om antalet barn i barnehage først ligg føre i denne posten i 2020. Dette er ei vidareføring av desember 2019, men òg fordi det er mange fakto- nivået for 2019. rar som spelar saman når foreldre vel barnehage. 138 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning

Utgifter under programkategori 07.40 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 240 Fagskular 693 702 767 214 825 342 7,6 241 Felles tiltak for fagskular 17 265 29 599 30 893 4,4 242 Noregs grøne fagskule – Vea 31 570 Sum kategori 07.40 710 967 796 813 887 805 11,4

Inntekter under programkategori 07.40 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3242 Noregs grøne fagskule – Vea 6 146 Sum kategori 07.40 6 146

– Alle har god tilgang til relevante tilbod av høg Innleiing kvalitet. Fagskulane utdannar spesialiserte yrkesutøvarar – Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kom- til mange bransjar og bidreg til at arbeidslivet får petanse. nødvendig kompetanse. Stadig meir digitalisering, automatisering og nye krav til kompetanse må bli møtte med betre og fleire moglegheiter til vidare- Hovudprioriteringar for 2020 utdanning. Mange fagskular tilbyr fleksible vida- Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve reutdanningstilbod for at dei som er i arbeid, kan 3,5 mill. kroner til 100 nye studieplassar i høgare oppdatere og utvikle kompetansen. Slik er fagsku- yrkesfagleg utdanning i 2020. I tillegg kjem utgif- lane viktige i kompetansereforma til regjeringa, ter til utdanningsstøtte over programkategori Lære heile livet. Det er fylkeskommunale, private 07.80 Utdanningsstøtte. Midlane til dei nye studie- og statlege fagskular. plassane er ein del av kompetansereforma til Regjeringa har i dei siste åra styrkt høgare regjeringa, jf. omtale under programkategori yrkesfagleg utdanning, mellom anna ved å tildele 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring. Mid- midlar til nye studieplassar og nye utdanningstil- lane inngår òg i satsinga til regjeringa på yrkes- bod, og midlar for å auke kvaliteten ved utdannin- faga i 2020, jf. omtale under programkategori gane. Regjeringa har òg fått på plass ei samla stat- 07.20 Grunnopplæringa. leg tilskotsordning og eit samla regelverk for sek- Departementet foreslår å løyve totalt toren gjennom ny fagskulelov og -forskrift. 782,1 mill. kroner i driftstilskot til fagskular og Departementet har fastsett desse overordna 43,2 mill. kroner til å vidareføre den søknadsba- måla for programkategori 07.40 Høgare yrkesfag- serte ordninga med midlar for å utvikle høgare leg utdanning: yrkesfagleg utdanning. 2019–2020 Prop. 1 S 139 Kunnskapsdepartementet

Departementet foreslår å løyve 30,9 mill. kro- tegori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang ner til felles tiltak og prosjekt som skal bidra til å læring for omtale av dei kompetansepolitiske betre kvaliteten i høgare yrkesfagleg utdanning, utfordringane som etter- og vidareutdanningsut- gjere utdanningane tilgjengelege og synlege, og valet peikar på. auke kunnskapen om fagskulesektoren. Det har vore ein nedgang i talet på fagskular i dei siste åra, frå 111 i 2013 til 80 fagskular våren 2019. Nedgangen kjem av samanslåingar av fag- Mål: Alle har god tilgang til relevante tilbod av skular, og at fagskular har blitt lagde ned. Fagsku- høg kvalitet lane tilbyr undervisning fordelt på om lag 150 stu- Utviklingstrekk og utfordringar diestadar. Om lag 40 pst. av fagskulestudentane følger nettbasert undervisning. Samfunnet treng fagskulekandidatar Det er fagskuletilbod i alle fylka, men ein stor I tillegg til å tilby høgare yrkesfagleg utdanning del av fagskulane er lokaliserte på Austlandet. har fylkeskommunane ei viktig rolle i å kartlegge Ettersom mange fagskular tilbyr nettbaserte lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov utdanningar, er tilgangen til høgare yrkesfagleg og legge dette til grunn for dimensjoneringa av utdanning likevel god over heile landet. Hausten fagskuletilboda. Arbeidslivet generelt, og særleg 2018 var det om lag 16 700 fagskulestudentar, bransjane som tek imot fagskulekandidatane, er ifølge Database for fagskulestatistikk (DBH-F) òg med på å utvikle fagskulesektoren i den ret- ved Norsk senter for forskingsdata (NSD). Talet ninga som samfunnet treng. Det er eit særtrekk på fagskulestudentar har vore relativt stabilt i dei ved fagskulane at kompetansebehovet i det lokale siste åra, men talet på utdanningstilbod har hatt arbeidslivet i stor grad blir lagt til grunn ved eta- ein svak nedgang. Våren 2019 var det 898 studietil- bleringa av nye tilbod, ifølge ei kartlegging NIFU bod ved fagskulane (DBH-F). har gjort av etter- og vidareutdanningstilbod i Universell har på oppdrag frå Kunnskapsde- Noreg (NIFU-rapport 2015:39). partementet kartlagt behovet fagskulane har for Regjeringa sette i 2017 ned eit ekspertutval støtte til å legge til rette for studentar med nedsett som skulle vurdere Noregs kompetansebehov. funksjonsevne, jf. rapporten Inkludering og tilrette- Utvalet viser til at om lag halvparten av NHO- legging i fagskolen (Universellrapport 1: 2019). bedriftene har behov for å rekruttere arbeidskraft Rapporten tyder på at studentane treng kunnskap med høgare yrkesfagleg utdanning i dei neste fem om kva for tilretteleggingstilbod som finst ved fag- åra (NOU 2019: 2 Fremtidige kompetansebehov II. skulen og kva for behov dei sjølve har for tilrette- Utfordringer for kompetansepolitikken). Sjå pro- legging. gramkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livs- I den nye fagskulelova som gjeld frå 2018, har lang læring for omtale av utfordringane som kom- fagskulane fått rett til å knyte seg til ein student- petansebehovsutvalet peikar på. samskipnad. 21 private og offentlege fagskular NIFU-rapporten frå 2019 om arbeidsgivarane har per 1. juli 2019 medlemskap i ein studentsam- sine forventningar til og erfaringar med nyut- skipnad. danna frå universitet, høgskular og fagskular viser at over halvparten av verksemdene i undersø- kinga svarer at dei har behov for fagskulekandida- Kvaliteten i høgare yrkesfagleg utdanning er god, men tar. Denne arbeidsgivarundersøkinga viser òg at kan bli betre dei verksemdene som rekrutterer fagskulekandi- Høgare yrkesfagleg utdanning skal ha høg kvali- datar, er fornøgde med kandidatane. tet. Det er mange faktorar som påverkar kvaliteten, som innhaldet i utdanningsprogram og utforminga og tilrettelegginga av utdanningsprogram. Det er behov for fleksible og tilgjengelege fagskule- Samspelet med arbeids- og næringsliv, kompetan- tilbod sen til dei tilsette og læringsmiljøet til studentane Ekspertutvalet for etter- og vidareutdanning, verkar òg inn på utdanningskvaliteten. Mange fag- som leverte rapporten sin i juni 2019, viser til at skular har få studentar og er derfor sårbare for fagskulane gjer det mogleg for mange å lære endringar i søkartal. For små fagskular kan det heile livet, jf. NOU 2019: 12 Lærekraftig utvikling. vere utfordringar med omsyn til fagleg styrke ved Livslang læring for omstilling og konkurranseevne. fagmiljøa. Mange arbeidstakarar bruker høgare yrkesfag- Gjennomføringa ser ut til å vere høgast på leg utdanning for å auke kompetansen og tek stadbaserte heiltidsutdanningar, ifølge NIFU-rap- utdanning medan dei er i arbeid. Sjå programka- porten Hvordan er gjennomføringen i fagskoleut- 140 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet danningene? frå 2018. Det er flest stadbaserte heil- omtale av programmet under programkategori tidsutdanningar innanfor tekniske og kreative fag. 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring.

NOKUTs Studiebarometer frå 2018 for fagskulestudentar viser at fagskulestudentane er Tiltak for å betre kvaliteten i høgare yrkesfagleg godt fornøgde med kvaliteten på utdanninga, og at utdanning dei meiner at studia er fagleg utfordrande. 80 pst. Departementet har i 2017, 2018 og 2019 tildelt av studentane seier at utdanninga dei tek, gir kom- midlar til å utvikle kvaliteten i høgare yrkesfagleg petanse som er viktig for arbeidslivet. utdanning og foreslår å løyve utviklingsmidlar òg i Frå og med 2019 har NOKUT ei godkjennings- 2020. ordninga for utanlandsk fagskuleutdanning. Innan Vidare foreslår departementet midlar til ulike 31. juli 2019 har det kome 441 søknader, og av tiltak som skal gjere fagskulesektoren synleg og desse er 61 søknader godkjende. tilgjengeleg, auke kunnskapen og bidra til høg kvalitet i sektoren. Mellom anna foreslår departementet at Universell følger opp kartlegginga av Strategiar og tiltak behova fagskulane har for støtte til arbeidet med Regjeringa held fram med tiltak for å styrke studentar med nedsett funksjonsevne, jf. Inklude- høgare yrkesfagleg utdanning i samsvar med ring og tilrettelegging i fagskolen (Universellrap- Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. port 1: 2019). I 2020 vil NIFU presentere resultata av ei kandidatundersøking som kartlegg korleis fagskulekandidatane tilpassar seg på arbeids- Nye studieplassar til fagskulane marknaden. Regjeringa ønsker fleire fagfolk med relevant og god utdanning tilpassa behovet i arbeidslivet. Fag- skulane bidreg til kompetent arbeidskraft i heile Fagskulestudentane har krav på tilgang på studen- landet. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor å tombod løyve midlar til 100 nye studieplassar i høgare Stortinget har lovfesta ei ordning med studentom- yrkesfagleg utdanning. Midlane skal gå til utdan- bod som ein uavhengig bistandsinstans i studiesa- ningstilbod som er tilpassa det å ha jobb under ker og eit lågterskeltilbod for saker om seksuell studia. Midlane til dei nye studieplassane er ein trakassering, jf. lov om universiteter og høyskoler del av kompetansereforma til regjeringa, jf. omtale og lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Studentom- under programkategori 07.50 Kompetansepolitikk bodet skal rettleie studentar i samband med kla- og livslang læring. Midlane inngår òg i satsinga til ger og bidra til å løyse saker på eit lågast mogleg regjeringa på yrkesfaga i 2020, jf. omtale under nivå. Kravet om tilgang på ombod gjeld frå programkategori 07.20 Grunnopplæringa. 1. august 2019 for universitet, høgskular og fag- I statsbudsjettet for 2018 blei det vedteke mid- skular. Sjå òg omtale under programkategori lar til 638 nye studieplassar i fagskulane. Kunn- 07.60 Høgare utdanning og forsking. skapsdepartementet foreslår å løyve midlar i 2020 for å vidareføre og finansiere siste halvårseffekt av desse studieplassane. Ny forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning er vedteke Departementet har forskriftsfesta nye føresegner Tiltak for å utvikle nye fagskuletilbod om fagskuleopptak, behandling av person- Som tilbydarar av yrkesretta utdanningar er fag- vernopplysningar, vurdering av om studentar er skulane viktige for å kunne lykkast med kompe- skikka, unntak for treårig høgare yrkesfagleg tansereforma Lære heile livet. Dette gjeld mellom utdanning og godkjenning av utanlandsk fagskule- anna tiltaka fleksible vidareutdanningstilbod og utdanning. Opptak til offentlege fagskular skal frå treparts bransjeprogram for særleg utsette bran- 2020 bli organisert gjennom Samordna opptak ved sjar. I 2020 foreslår regjeringa å vidareføre og Unit, og private fagskular kan velje å delta i det styrke tilskotet til desse tiltaka som ein del av eit samordna opptaket. nyoppretta program, Kompetanseprogrammet. Sjå 2019–2020 Prop. 1 S 141 Kunnskapsdepartementet

Mål: Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg lar har pedagogisk utdanning. Humanistiske og kompetanse estetiske fag har størst del faglærarar med master- Utviklingstrekk og utfordringar grad. Det er behov for fagskulelærarar med høg kompetanse Det er vesentleg for kvaliteten i høgare yrkesfag- Strategiar og tiltak leg utdanning at det blir stilt høge krav til kompe- Tiltak for å betre kompetansen til fagskulelærarane tansen til undervisningspersonalet, jf. Frå og med 2017 har Stortinget løyvd midlar til Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden og prosjekt som kan utvikle høgare yrkesfagleg NOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdannings- utdanning, og midlane har mellom anna finansiert valg. kompetansetiltak ved fagskular. I 2020 kan mid- Som eit tiltak for å følge opp fagskulemeldinga lane mellom anna bli delte ut til prosjekt som bid- fekk OsloMet – storbyuniversitetet i 2018 i opp- reg til digital kompetanseheving for tilsette for å drag å kartlegge den faglege og pedagogiske møte behov for omstilling i arbeidslivet. kompetansen til fagskulelærarane. Kartlegginga OsloMet – storbyuniversitetet har fått i opp- viser at den formelle kompetansen til fagskulelær- drag frå departementet å utvikle eit pedagogisk arane er høgare enn minstekrava i fagskuletilsyns- utdanningsopplegg for fagskulelærarar. Første forskrifta. Nær 90 pst. av fagskulelærarane har kull med studentar skal følge utdanningsoppleg- høgare utdanning, og 70 pst. av fagskulelærarane get frå hausten 2019. Det er god søkning til stu- har pedagogisk utdanning. Langt fleire fagskule- diet. lærarar i offentlege fagskular enn i private fagsku-

Kap. 240 Fagskular

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 60 Driftstilskot til fagskular 658 209 725 350 782 138 61 Utviklingsmidlar til fagskular 35 493 41 864 43 204 Sum kap. 0240 693 702 767 214 825 342

som er knytte til desse fagskulane. Frå og med Post 60 Driftstilskot til fagskular 2021 vil tilskotet til dei 14 fagskulane bli lagt inn i Frå og med 2019 forvaltar Direktoratet for inter- det ordinære driftstilskotet som fylkeskommunane nasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare får til fagskulane, jf. Innst. 400 S (2017–2018) og utdanning (Diku) ordninga for driftstilskot til fag- Prop. 85 S (2017–2018). skular. Diku fordeler løyvinga til fylkeskommu- Kunnskapsdepartementet vil saman med nane, som tildeler tilskot til offentlege og private Helse- og omsorgsdepartementet utarbeide kandi- fagskular i eige fylke. Driftstilskotet til fagskular datmåltal for å dimensjonere høgare yrkesfagleg inneheld eit grunntilskot og eit resultatbasert til- utdanning innanfor helsefag. Kandidatmåltal er eit skot. Det resultatbaserte tilskotet blir berekna ut minstekrav til talet på uteksaminerte kandidatar frå avlagde studiepoeng ved fagskulane. innanfor utvalde utdanningar. Kunnskapsdeparte- Tilskotsordninga inkluderer tilskot til 14 fag- mentet meiner datagrunnlaget for gjennomføring skular som før 2018 fekk tilskot over Kunnskapsde- og fråfall innanfor høgare yrkesfagleg utdanning partementets budsjett, tidlegare kap. 276, post 72. ennå ikkje er godt nok til å fastsetje kandidatmål- Desse fagskulane er i ei særstilling, mellom anna tal, jf. rapporten til NIFU frå 2018 om gjennomfø- fordi dei fleste er små og har eit nasjonalt nedslags- ring i høgare yrkesfagleg utdanning. felt. I ein overgangsperiode til og med 2020 vil Departementet legg opp til å evaluere tilskots- departementet skjerme desse fagskulane slik at dei ordninga for driftsmidlar til fagskulane. Evalue- kan tilpasse seg til den nye tilskotsordninga. Det ringa vil inngå i ei midtvegsevaluering av fagskule- inneber at fylkeskommunane ikkje kan ompriori- reforma i 2020, jf. omtale av oppmodingsvedtak tere grunntilskotet og det resultatbaserte tilskotet nr. 643, 2. mai 2017 i del I. 142 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

følgde nettbaserte tilbod med samling. Dei nettba- Mål for 2020 serte tilboda utan samlingar er i hovudsak foran- Følgande mål gjeld for høgare yrkesfagleg utdan- kra i Oslo og Akershus, medan dei nettbaserte til- ning som er omfatta av løyvinga på kap. 240, post boda med samlingar er fordelte over heile landet. 60: – høg kvalitet i høgare yrkesfagleg utdanning – yrkesretta høgare yrkesfagleg utdanning Effektiv og solid fagskulesektor – god tilgang til høgare yrkesfagleg utdanning Det er stor variasjon i storleiken på fagskulane. – effektiv og solid fagskulesektor Mange fagskular er små. Ved små fagskular kan det bli utfordringar med effektivitet og soliditet i administrative og faglege miljø. I 2018 hadde seks Rapport for 2018 fagskular 16 eller færre studentar, og sju fagskular 2018 var det første året med ny tilskotsordning for hadde fleire enn 500 fagskulestudentar. driftsmidlar til fagskulane. Fylkeskommunane fekk til saman 658,2 mill. kroner til drift av fagskular i 2018, og av dette var 130,3 mill. kroner resul- Budsjettforslag for 2020 tatbasert tilskot på bakgrunn av avlagde studiepo- Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve eng ved fagskulane. 58 fagskular fekk driftstilskot 782,1 mill. kroner over kap. 240, post 60. Midlane over posten i 2018, og rapporteringa som følger, skal gå til drift av høgare yrkesfagleg utdanning. gjeld desse fagskulane. Det resultatbaserte tilskotet utgjer 148,5 mill. kroner og er rekna ut på grunnlag av studiepoeng som er avlagde ved fagskulane i 2018. Det er ein Høg kvalitet i høgare yrkesfagleg utdanning auke på 6,7 mill. kroner frå 2019. Ein god kvantitativ indikator på kvalitet er avlagde Departementet foreslår å løyve 3,5 mill. kro- studiepoeng. Studentane ved fagskulane med til- ner til 100 nye studieplassar i høgare yrkesfagleg skot over kap. 240, post 60 avla i 2018 samla sett utdanning. I tillegg kjem utgifter til utdannings- studiepoeng tilsvarande nesten 6 500 fulltidsstu- støtte over programkategori 07.80 Utdannings- dentar, noko som er 370 fleire fulltidsstudentar støtte. I forslaget har departementet lagt til grunn samanlikna med året før. toårige studieplassar, og i 2020 er det lagt inn midlar til halvårseffekt av desse studieplassane. Mid- lane til studieplassane er ein del av kompetansere- Yrkesretta høgare yrkesfagleg utdanning forma til regjeringa, jf. omtale under programkate- Omfanget av deltidstilbod kan vise om det i utdan- gori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring. ningstilboda blir lagt til rette for kompetansehe- Midlane inngår òg i satsinga til regjeringa på ving samtidig som ein er i arbeid. Hausten 2018 yrkesfaga i 2020, jf. omtale under programkate- var det 11 700 studentar på fagskular med tilskot gori 07.20 Grunnopplæringa. over posten. Av desse var om lag 70 pst. deltids- Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2018 studentar. midlar til 638 nye studieplassar i høgare yrkesfag- Stortinget løyvde 22 mill. kroner til nye studie- leg utdanning, jf. Innst. 12 S (2017–2018). For å plassar til fagskular i 2018. Fylkeskommunane har finansiere siste halvårseffekt av desse studieplas- rapportert at om lag to tredelar av dette har gått til sane foreslår departementet å auke løyvinga med utdanningar på helse- og omsorgsområdet, inklu- 23,4 mill. kroner. I tillegg kjem utgifter til utdan- dert velferdsteknologi. Den siste tredelen er for- ningsstøtte over programkategori 07.80 Utdan- delt på fleire fag, men med overvekt av fag innan- ningsstøtte. for bygg og anlegg, elektro/elektronikk og maritime fag. Post 61 Utviklingsmidlar til fagskular Fagskular kan søke om tilskot til tiltak og prosjekt God tilgang til høgare yrkesfagleg utdanning som skal auke kvaliteten i fagskulane, vidareutvi- Fagskulane med tilskot over kap. 240, post 60 var i kle dagens utdanningstilbod og utvikle nye utdan- 2018 fordelte over 94 studiestadar. Studentar på ningstilbod. Frå og med 2019 blir tilskotsordninga stadbaserte tilbod utgjer 60 pst. av fagskulestu- forvalta av Direktoratet for internasjonalisering dentane. 16 pst. av studentane følgde nettbaserte og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku). tilbod utan samling, og 24 pst. av studentane 2019–2020 Prop. 1 S 143 Kunnskapsdepartementet

Midlane gjekk til offentlege og private fagsku- Mål for 2020 lar. Mange fagområde er representerte blant pro- Høg kvalitet i utdanningstilboda og godt samsvar sjekta som fekk støtte, som maritime fag, helse- mellom utdanningstilboda og den kompetansen fag, i tillegg til fag innanfor elkraft, elektro, kjemi arbeidslivet etterspør. og prosessteknikk, bygg og anlegg.

Rapport for 2018 Budsjettforslag for 2020 Det er eit stort engasjement for midlane som skal Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve bidra til kvalitetsutvikling i fagskulesektoren. I 43,2 mill. kroner på posten. 2018 var det 100 søknader om totalt Departementet foreslår at prosjekt som fell inn 82,3 mill. kroner. 30 prosjekt fekk tildelt til saman under desse kriteria, blir vurderte i fordelinga av 35,5 mill. kroner til utvikling av høgare yrkesfag- utviklingsmidlar i 2020: leg utdanning. Midlane blei tildelte prosjekt som – digital kompetanseheving for tilsette for å møte bidreg til kompetanseheving av tilsette i fagsku- behov for omstilling i arbeidslivet len, samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv – bruk av digital teknologi for læring og bruk av teknologi for læring. I tillegg gjekk – utvikling av nye utdanningar i samarbeid med midlane til eingongsinvesteringar i utstyr og infra- lokalt og regionalt arbeidsliv struktur som bidreg til å auke kvaliteten i utdan- – eingongsinvesteringar i utstyr og infrastruktur ningane.

Kap. 241 Felles tiltak for fagskular

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast 9 700 17 031 30 893 70 Andre overføringar 7 565 12 568 Sum kap. 0241 17 265 29 599 30 893

for å utvikle eit samordna opptak til høgare Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan yrkesfagleg utdanning overførast og post 70 Andre overføringar – 5 mill. kroner til MARKOM 2020 for å utvikle Posten omfattar midlar til prosjekt for fagskule- læremiddel til høgare yrkesfagleg utdanning sektoren som mellom anna følger opp forslag i innanfor maritime fag Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden, jf. – 1,8 mill. kroner til Unit for å innlemme karakte- Innst. 254 S (2016–2017). rane til fagskulestudentane i Nasjonal vitne- måls- og karakterportal – 1,5 mill. kroner til Nasjonalt organ for kvalitet i Mål for 2020 utdanning (NOKUT) for å gjennomføre studie- God kunnskap om fagskulesektoren, høg kvalitet i barometer for fagskulestudentar høgare yrkesfagleg utdanning og ein tilgjengeleg – 1,3 mill. kroner til Norsk senter for forskings- og synleg fagskulesektor. data (NSD) for å heve kvaliteten på data i Data- base for fagskulestatistikk (DBH-F) – 1,3 mill. kroner til Norsk institutt for studier av Rapport for 2018 innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) for I 2018 tildelte Kunnskapsdepartementet 17,3 mill. å gjennomføre ei fråfallsundersøking blant fag- kroner over kap. 241, postane 21 og 70 til følgande skulestudentar aktørar og tiltak: – 1,2 mill. kroner til Direktoratet for internasjo- – 5 mill. kroner til Unit – Direktoratet for IKT og nalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdan- fellestenester i høgare utdanning og forsking ning (Diku) for å tildele og administrere kvali- tetsprisen for fagskular 144 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

– 0,3 mill. kroner til Universell for å kartlegge og – NOKUT for å gjennomføre studiebarometer legge til rette for fagskulestudentar med ned- for studentar i høgare yrkesfagleg utdanning sett funksjonsevne – Diku for å tildele og administrere kvalitetspri- sen for fagskular Departementet vurderer at midlane samla sett har – NIFU for å undersøke korleis fagskulekandida- bidrege til å nå måla for posten. tane tilpassar seg på arbeidsmarknaden

I statsbudsjettet for 2019 fekk NOKUT 2,5 mill. Budsjettforslag for 2020 kroner til arbeidet med godkjenning av utan- Departementet foreslår å slå saman postane 21 og landsk fagskuleutdanning. Departementet fore- 70 på kap. 241. Departementet foreslår dermed å slår at midlane frå 2020 inngår i løyvinga til ulike flytte løyvinga på post 70, 12,9 mill. kroner, til prosjekt på kap. 241. Departementet foreslår der- post 21. for å flytte 2,5 mill. kroner til kap. 241, post 21 frå Departementet foreslår å løyve 30,9 mill. kro- kap. 275, post 21. ner på post 21 og at midlane mellom anna går til: Sekretariatet for Nasjonalt fagskoleråd er frå – Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i 1. januar 2019 overført frå Kompetanse Noreg til høgare utdanning og forsking for å gjennom- Diku. Departementet foreslår totalt 3 mill. kroner føre det første samordna opptaket for høgare til sekretariatet. Departementet foreslår å flytte yrkesfagleg utdanning og for vidare utvikling 2 mill. kroner til sekretariatsarbeidet for Fagskole- av det samordna opptakssystemet rådet frå kap. 241, post 21 til kap. 272, post 50. For – Universell for å arbeide med inkludering og til- å samle midlane til sekretariatet foreslår departe- rettelegging i fagskulane mentet i tillegg å flytte midlar frå kap. 256, post 01 til kap. 272, post 50.

Kap. 242 Noregs grøne fagskule – Vea

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 30 299 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 1271 Sum kap. 0242 31 570

Departementet vil samle midlane til høgare yrkes- på blomsterdekoratør-, gartnar- og anleggsgart- fagleg utdanning under programkategori 07.40 narfaglege studieprogram. Vea er akkreditert for Høgare yrkesfagleg utdanning og foreslår derfor grøne design- og miljøfag. å flytte løyvinga til drift av Noregs grøne fagskule Sjølv om Vea er ein fagskule, skal skulen fram- – Vea frå programkategori 07.20 Grunnopplæ- leis gi tilbod på vidaregåande nivå for elevar frå ringa til programkategori 07.40 Høgare yrkesfag- ulike fylke når fylkeskommunen betaler for det, jf. leg utdanning. Departementet foreslår å opprette kap. 3242, post 61. I tillegg gir skulen tilbod om kap. 242 Noregs grøne fagskule – Vea for midlar vaksenopplæring på vidaregåande nivå. til drift av skulen. Mål og forslag til løyving til Vea for 2020 er omtala nedanfor. Sjå kap. 229 for rapport for 2018. Mål for 2020 Noregs grøne fagskule – Vea skal arbeide etter føl- gande mål: Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større – gi relevant høgare yrkesfagleg utdanning med utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan god kvalitet overførast – auke studenttalet Løyvinga på kap. 242 går til drift av Noregs grøne – heve kompetansen blant dei tilsette fagskule – Vea. Fagskulen har studentar fordelte 2019–2020 Prop. 1 S 145 Kunnskapsdepartementet

kap. 3242, post 02 Salsinntekter o.a. (tidlegare Budsjettforslag for 2020 kap. 3229, post 02) har auka over tid utan at løy- Departementet foreslår å løyve 30,3 mill. kroner vinga er endra. Sjå òg omtale under kap. 3242. på post 01 og 1,3 mill. kroner på post 45. Departementet foreslår at løyvinga på post 01 Departementet foreslår å auke utgiftsløyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter til Noregs grøne fagskule – Vea på post 01 med under kap. 3242, postane 02 og 61, jf. forslag til 3 mill. kroner. Bakgrunnen er at inntektene på vedtak II nr. 1.

Kap. 3242 Noregs grøne fagskule – Vea

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 02 Salsinntekter o.a. 4 878 61 Refusjon frå fylkeskommunar 1 268 Sum kap. 3242 6146

Departementet foreslår å flytte løyvinga på kap. kortare kurs. Post 61 gjeld betaling frå fylkeskom- 3229, postane 02 og 61 til nyoppretta kap. 3242, munar for kjøp av opplæringsplassar ved skulen. postane 02 og 61, jf. omtale under kap. 242. Departementet foreslår å auke inntektsløy- Post 02 gjeld inntekter frå mellom anna vinga på post 02 med 3 mill. kroner i 2020, jf. semesteravgift, sal frå kantine, hybelutleige og omtale under kap. 242. 146 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring

Utgifter under programkategori 07.50 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 251 22. juli-senteret 11 723 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram 544 525 656 136 -100,0 253 Folkehøgskular 853 752 904 830 956 829 5,7 254 Studieforbund mv. 221 951 228 388 222 877 -2,4 255 Tilskot til freds- og menneskerettssenter 100 192 104 642 108 451 3,6 256 Kompetanse Noreg 71 485 72 842 113 183 55,4 257 Kompetansepluss 199 442 177 723 174 334 -1,9 258 Tiltak for livslang læring 151 932 249 369 233 376 -6,4 Sum kategori 07.50 2 143 279 2 393 930 1 820 773 -23,9

Inntekter under programkategori 07.50 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3256 Kompetanse Noreg 7 167 8 573 8 803 2,7 Sum kategori 07.50 7 167 8 573 8 803 2,7

omstilling, hos både arbeidstakarar og arbeids- Innleiing givarar. Kompetansenivået i Noreg er høgt. Grunnopplæ- Arbeidslivet er ein sentral arena for læring. I ei ringa legg fundamentet for det generelle kompe- tid då krava til kompetanse og omstillingstakta i tansenivået i befolkninga. Kompetansen blir utvi- arbeidslivet aukar, er det avgjerande at arbeidsta- kla vidare og spesialisert i fagutdanningar, i stu- karar kan bygge vidare på den kompetansen dei dium på høgskular og universitet og gjennom har. Aukande levealder betyr at fleire må stå len- arbeidserfaring. Eit høgt kompetansenivå i befolk- ger i arbeid, og inn- og utvandring gjer at kompe- ninga bidreg til brei deltaking, nyskaping, omstil- tansen i arbeidsstyrken varierer. Den demogra- ling og vekst i norsk nærings- og arbeidsliv. Sam- fiske utviklinga gjer det endå viktigare at syssel- stundes blir samfunnet stadig meir kunnskapsin- sette kan halde ved like og oppgradere kompetan- tensivt og teknologisk avansert, og arbeids- sen sin gjennom utdanning og opplæring. Regje- marknaden er prega av stor global konkurranse. ringa gjennomfører kompetansereforma Lære Med det aukar krava til kompetanse og evne til heile livet for at ingen skal gå ut på dato i arbeidsli- 2019–2020 Prop. 1 S 147 Kunnskapsdepartementet vet, og for at fleire skal kunne stå lenger i arbeid. ner til 100 nye studieplassar ved fagskulane i 2020, Våren 2020 legg regjeringa fram ei stortingsmel- jf. omtale under programkategori 07.40 Høgare ding om kompetansereforma. yrkesfagleg utdanning. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å Regjeringa har som mål at fleire gjennomfører samordne kompetansepolitikken, men dei kompe- vidaregåande opplæring og tek fagbrev for å auke tansepolitiske verkemidla går på tvers av departe- kompetansen i befolkninga. Departementet fore- ment, sektorar og forvaltningsnivå. Over pro- slår å løyve 10 mill. kroner til tiltak retta mot ung- gramkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livs- dom som fell ut av vidaregåande opplæring, jf. lang læring blir nokre av dei sentrale verkemidla i omtale under programkategori 07.20 Grunnopp- kompetansereforma finansierte. Tilskot til folke- læringa. høgskulane, tilskot til studieforbund og tilskot til Departementet foreslår ein auke på 26 mill. freds- og menneskerettssentera blir òg finansierte kroner til ei forsøksordning der universitet og over denne programkategorien. høgskular kan søke om midlar til drift av fleksible Departementet har fastsett følgande over- vidareutdanningar, jf. omtale under programkate- ordna mål for programkategori 07.50 Kompetan- gori 07.60 Høgare utdanning og forsking. Over sepolitikk og livslang læring: programkategori 07.60 foreslår departementet i – Fleire lærer heile livet slik at dei kan stå lenger tillegg midlar til andre tiltak som kan knyttast til i arbeid. kompetansereforma.

Hovudprioriteringar for 2020 Mål: Fleire lærer heile livet slik at dei kan stå Departementet foreslår å auke løyvingane til kom- lenger i arbeid petansereforma Lære heile livet med 112 mill. kro- Utviklingstrekk og utfordringar ner. Regjeringa sette våren 2017 ned Kompetanse- Over programkategori 07.50 Kompetansepoli- behovsutvalet for å få ei fagleg vurdering av tikk og livslang læring foreslår departementet ein Noregs kompetansebehov. I februar 2019 la utva- auke på 30 mill. kroner til å opprette eit nytt pro- let fram sin andre rapport, NOU 2019: 2 Fremti- gram forvalta av Kompetanse Noreg, Kompetanse- dige kompetansebehov II. Utfordringer for kompe- programmet. Av desse midlane vil 15 mill. kroner tansepolitikken. Våren 2018 sette regjeringa ned gå til å styrke bransjeprogram retta mot bransjar eit ekspertutval for å vurdere behova for etter- og som er særleg utsette for omstilling. Departemen- vidareutdanning, om utdanningssystemet er i tet vil òg vidareføre og styrke tilskot til utvikling stand til å møte desse behova, og om rammevil- av fleksible vidareutdanningstilbod som del av kåra for investering i ny kompetanse er tilstrekke- Kompetanseprogrammet. I tillegg vil programmet leg gode. I juni 2019 la utvalet fram NOU 2019: 12 innehalde utprøvingar av insentivordningar for Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling livslang læring, i første omgang ei utprøving av og konkurranseevne. vidareutdanningsstipend for fagarbeidarar. Pro- Dei to utvala peikar på fleire kompetansepoli- grammet kan bli utvida med ytterlegare tiltak. tiske utfordringar, mellom anna desse: Samla foreslår departementet å løyve 97 mill. kro- – Teknologisk utvikling og raske omstillingar i ner til Kompetanseprogrammet i 2020. I tillegg til arbeidslivet krev ny og oppdatert kompetanse tiltaka i Kompetanseprogrammet, foreslår departe- hos arbeidstakarane. mentet fleire tiltak over programkategori 07.50 – For mange arbeidstakarar tek ikkje del i ettersom støttar opp om kompetansereforma. Sjå mel- og vidareutdanning. Ofte er det dei med størst lom anna budsjettforslaget for kap. 258, post 21. behov for å bygge kompetanse som ikkje tek Lågare inntekt medan ein tek vidareutdan- del i opplæring i arbeidslivet. ning, er for mange ein barriere mot å investere i – Dei tilboda om etter- og vidareutdanning som kompetansebygging. Departementet foreslår der- eksisterer i dag, er ikkje tilstrekkeleg relevante for 41 mill. kroner til endringar i utdanningsstøtte- og tilpassa behova i arbeidslivet. ordningar som skal gjere det enklare å kombinere – Etterspørselen etter livslang læring er lågare utdanning og opplæring med arbeid. Sjå omtale enn ønskeleg. Mangel på finansiering kan under programkategori 07.80 Utdanningsstøtte. gjere at personar og verksemder ikkje investe- Regjeringa ønsker fleire fagfolk med relevant rer i kompetanse. og god utdanning tilpassa behova i arbeidslivet. – Svake grunnleggande ferdigheiter og lågt opp- Departementet foreslår derfor å løyve 5 mill. kro- nådd utdanningsnivå kan gjere vidare utdan- 148 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

ning og tilknyting til arbeidsmarknaden for IKT-faga, og særskilt innanfor yrket program- krevjande for nokre grupper. vareutviklar. – Det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i nokre yrke, medan det er arbeidsløyse i andre yrke. Boks 4.1 Digital kompetanse Digital kompetanse kan vere generelle IKT- Våren 2017 sette regjeringa ned Livsopphaldsutva- ferdigheiter som trengst for å nytte digitale let. Utvalet fekk i oppdrag å greie ut modellar og verktøy og medium på ein trygg, kritisk og løysingar for å sikre inntekt slik at fleire vaksne kreativ måte. Digital kompetanse kan òg vere kan ta opplæring på grunnskule- og vidaregåande kompetanse tilpassa yrket eller profesjonen til nivå. I november 2018 la utvalet fram den einskilde, både teknisk og ikkje-teknisk NOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og videregå- kompetanse. Ein tredje kategori er spesialist- ende opplæring. Finansiering av livsopphold. kompetanse i fag relevante for digitalisering, som informatikk, informasjonsvitskap, retts- Digitalisering endrar kompetansebehova i arbeidslivet informatikk eller liknande. Det er ikkje klare skiljelinjer mellom desse kategoriane. Digitalisering, robotisering og meir omfattande bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet aukar behovet for teknisk og digital kompetanse, hos både arbeidstakarar og arbeidsgivarar. I internasjonale samanlikningar er Noreg eit land som lykkast godt med digitalisering. Vi har god infra- Fleire arbeidstakarar må ta del i etter- og vidareutdan- struktur, god tilgang på utstyr og avanserte bru- ning karar. Men Noreg skårar framleis relativt lågt I Noreg er andelen vaksne personar som tek del i internasjonalt når det gjeld omfanget av verksem- utdanning og opplæring, høg samanlikna med i der klassifiserte som IKT-intensive. Noreg skårar dei andre europeiske landa. Tal frå Statistisk sen- òg lågt når det gjeld talet på uteksaminerte kandi- tralbyrås (SSB) Lærevilkårsmonitor for 2019 viser datar med høgare utdanning innanfor realfag og at 40 pst. av befolkninga tek del i ikkje-formell teknologi, fag som er viktige for å lykkast i den opplæring, og 8 pst. tek vidareutdanning. Andelen digitale transformasjonen (goingdigital.oecd.org). som har teke del i ikkje-formell opplæring, har Kompetansebehovsutvalet viser til at EUs indi- falle gradvis i dei siste ti åra. Deltakinga i vidareut- kator for digitale ferdigheiter blant vaksne range- danning har vore stabil i dei siste fire åra etter å rer Noreg i toppen blant landa i EU/EØS-områ- ha gått ned frå 11 pst. i 2008. det. Samstundes manglar 1 av 5 vaksne i Noreg eit Kompetansebehovsutvalet peikar på at det grunnleggande nivå i digitale ferdigheiter. gjerne er arbeidstakarar med låg utdanning og Den teknologiske utviklinga reduserer beho- svake ferdigheiter som ikkje tek del i vidareutdan- vet for nokre yrke og arbeidsoppgåver og endrar ning og ikkje-formell opplæring i arbeidslivet. innhaldet i andre yrke. Dei fleste analysar viser at Desse er sårbare for omstilling på arbeidsmarkna- jobbane i Noreg har lågare risiko for å bli automa- den. For nokre yrkesgrupper er kontinuerleg opp- tiserte bort enn jobbane i dei fleste landa i OECD- gradering av kompetanse særleg viktig. Tal frå området. Dette kjem av at det norske arbeidslivet SSB viser at personar med yrkesfagleg bakgrunn allereie har automatisert bort mange jobbar, mel- går tidlegare ut av arbeidslivet enn dei som har lom anna på grunn av høge effektive minsteløn- høgare utdanning. Dette heng dels saman med at ningar. Kompetansebehovsutvalet viser til rap- den yrkesfaglege kompetansen er meir spesifikk portar om korleis digitaliseringa har skapt nye og må oppdaterast hyppigare. Meir generell kom- kompetansebehov i diverse bransjar i Noreg. Rap- petanse har mindre risiko for å bli utdatert og gjer portane finn at digitaliseringa, i tillegg til å stille folk i betre stand til å tileigne seg ny kompetanse høgare krav til IKT-ferdigheiter, har ført med seg og omstille seg gjennom karrieren. høgare krav til skriftlege og sosiale ferdigheiter, evne til informasjonshandtering, kritisk tenking og etisk vurdering hos dei tilsette. Digitaliseringa Det er behov for utdanningstilbod som er tilpassa og skaper òg nye yrke og arbeidsoppgåver, mellom relevante for arbeidslivet anna i IKT-faga. NAVs bedriftsundersøking våren Ekspertutvalet for etter- og vidareutdanning pei- 2019 viser at det er mangel på arbeidskraft innan- kar på at dei utdanningstilboda som eksisterer i dag, ikkje er godt nok tilpassa behova til dei som 2019–2020 Prop. 1 S 149 Kunnskapsdepartementet

ønsker å ta etter- og vidareutdanning. Særleg behov for å styrke grunnleggande ferdigheiter i gjeld dette dei som er sysselsette. For at det skal norsk og digitale ferdigheiter. Andre har behov vere mogleg å kombinere opplæringa med jobb, for å få godkjent utanlandsk utdanning og kompe- må utdanningstilboda vere fleksible, korte og til- tanse, eller kompletterande opplæringstilbod. gjengelege. Kompetansebehovsutvalet meiner òg at tilboda i høgare utdanning må bli meir relevante for arbeidslivet. Utvala vurderer at det bør Det er mangel på samsvar mellom kompetanse hos vere meir kontakt mellom dei som tilbyr utdan- den einskilde og kompetansebehova i arbeidslivet ning og arbeidslivet for å utforme relevante utdan- I bedriftsundersøkinga til NAV våren 2019 rappor- ningstilbod og gjennomføre undervisninga. terte 1 av 5 verksemder om problem med å rekruttere personar med rett kompetanse. Man- gelen på arbeidskraft er i 2019 rekna til nær Mangel på finansiering kan hindre investering i 60 000 personar, og talet har gått opp med 34 pst. kompetanse frå i fjor. Utfordringane med rekruttering er størst Ekspertutvalet for etter- og vidareutdanning pei- innanfor bygg og anlegg, følgt av helse-, pleie- og kar på fleire faktorar som kan vere årsak til at omsorgsyrke. Samstundes er det arbeidsløyse etterspørselen etter livslang læring er lågare enn innanfor kontorarbeid, butikk- og salsarbeid og ønskeleg. Mangel på disponible midlar til å finan- serviceyrke. Regionale forskjellar i kompetanse- siere etter- og vidareutdanning kan føre til at per- behov og tilgangen på kompetanse pregar fram- sonar og verksemder ikkje investerer i kompe- leis arbeidsmarknaden i Noreg, men ikkje i like tanse. Til dømes kan vaksne brukarar oppleve vil- stor grad som tidlegare. kåra for utdanningsstøtteordningane i Lånekassen som eit hinder. I tillegg kan det hende at aktørane ikkje investerer i kompetansebygging fordi gevin- Strategiar og tiltak sten er usikker og kjem ein gong i framtida, Regjeringa og partane i arbeidslivet har utvikla ein medan kostnaden kjem med ein gong, eller fordi Nasjonal kompetansepolitisk strategi. Strategien, det er opplevd risiko for at gevinsten kjem andre som gjeld i perioden 2017–21, skal medverke til at til gode enn dei som gjer investeringa. flest mogleg er inkluderte i arbeidslivet, og bidra til at einskildpersonar og verksemder har den kompetansen som gir Noreg eit konkurransedyk- For mange har svake grunnleggande ferdigheiter og tig næringsliv og ein effektiv og god offentleg sek- lågt utdanningsnivå tor. Kompetansepolitisk råd har ansvaret for å Kompetansebehovsutvalet peikar på at for mange følge opp strategien. I rådet er departementa, par- personar går ut av grunnskulen med svake grunn- tane i arbeidslivet og frivillig sektor representerte. leggande ferdigheiter. Dette kan gjere vidare Medlemmane i rådet gir innspel til utviklinga av utdanning og overgangen til yrkeslivet vanskeleg. kompetansereforma. Det er òg for mange som ikkje fullfører vidaregå- Regjeringa gjennomfører kompetansereforma ande opplæring. Fråfallet er særleg stort på yrkes- Lære heile livet for at ingen skal gå ut på dato i faglege utdanningsprogram og blant gutar, inn- arbeidslivet, og for at fleire skal kunne stå lenger i vandrarar og norskfødde gutar med innvandrar- arbeid. Desse tiltaka inngår for tida i reforma: foreldre. Sjå òg programkategori 07.20 Grunnopp- – Kompetanseprogrammet læringa. Tal frå SSB for 2018 viser at ein femdel av – ordningar for utdanningsstøtte i Lånekassen personane i alderen 25–66 år berre har grunn- tilpassa vaksne skule som høgaste oppnådde utdanningsnivå. – studieplassar til fagskulane Utdanningsnivået til ein person blir stadig vikti- – tiltak retta mot ungdom som fell ut av vidaregå- gare for ei stabil tilknyting til arbeidsmarknaden i ande opplæring Noreg. – forsøksordning der universitet og høgskular Blant befolkninga i alderen 20–66 år utgjer kan søke om midlar til fleksible vidareutdan- innvandrarar nesten 20 pst. Denne delen er fram- ningar skrive til å auke til 25 pst. før 2040. Kompetanse- – digitalt verktøy og digital plattform for etter- og behovsutvalet peikar på at utdanningsnivået og vidareutdanning kompetansen varierer mykje mellom dei ulike – modulstrukturert opplæring gruppene innvandrarar. Mange innvandrarar har – Kompetansepluss – digital karriererettleiing 150 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Over programkategori 07.60 Høgare utdanning og investerer sine eigne ressursar, og den tilsette forsking er det i tillegg andre tiltak som kan knyt- investerer noko av fritida si, for å heve kompetan- tast til reforma, jf. omtale under kategori 07.60. sen sin. Regjeringa vil, i samråd med partane i Regjeringa vil legge fram ei stortingsmelding arbeidslivet, vurdere å utvide bransjeprogrammet om arbeidslivsrelevans i høgare utdanning, etter til fleire bransjar. planen våren 2021. Ambisjonen for meldinga er å styrke kvaliteten og arbeidslivsrelevansen i høgare utdanning, førebu studentane betre på Tilskot til fleksible vidareutdanningstilbod arbeidslivet og gi arbeidslivet tilgang på relevant Regjeringa foreslår å vidareføre og utvide satsinga kompetanse. Sjå omtale under programkategori på fleksible vidareutdanningstilbod. Tilboda rettar 07.60 Høgare utdanning og forsking. seg mot verksemder og arbeidstakarar som treng Regjeringa har utvikla strategien Integrering meir kompetanse som følge av digitalisering og gjennom kunnskap. Regjeringas integreringsstrategi andre krav til omstilling i arbeidslivet. Utdan- 2019–2022. Integreringsstrategien har som mål å ningstilbydarane skal utvikle tilboda i tett samar- få fleire innvandrarar i arbeid gjennom betre kvali- beid med arbeidslivet, som kjenner utfordringane fisering og utdanning. Eit hovudgrep er rask opp- og kompetansebehova best. Tilboda skal kunne start av kvalifisering for innvandrarar som nyleg gjennomførast i kombinasjon med tilnærma full har kome til landet. For nærare omtale, sjå pro- jobb, for eksempel gjennom inndeling i modular, gramkategori 07.90 Integrering og mangfald. nettbasert opplæring og/eller samlingar.

Eit kompetanseprogram for tilpassa utdanningstilbod, Utprøving av vidareutdanningsstipend for fagarbei- styrkt digital kompetanse og omstillingsevne hos verk- darar semder og arbeidstakarar Regjeringa foreslår å starte med ei utprøving av Regjeringa vil i 2020 opprette eit nytt program, vidareutdanningsstipend for fagarbeidarar i 2020. Kompetanseprogrammet, som samordnar og styr- Fagarbeidarar tek mindre del i kompetanseutvik- ker sentrale verkemiddel i kompetansereforma. ling enn høgt utdanna. Samstundes tyder forsking Kompetanse Noreg skal forvalte Kompetansepro- på at effekten av ordningar for kompetanseutvik- grammet. Programmet skal mellom anna inne- ling er større for dei som ikkje har høgare utdan- halde desse tiltaka: ning, og at det er gunstig å målrette slike ordnin- – treparts bransjeprogram for særleg utsette gar mot fagutdanna personar. bransjar – tilskot til fleksible vidareutdanningstilbod – utprøvingar av insentivordningar for livslang Betre ordningar for finansiering av livsopphald læring, i første omgang ei utprøving av vidare- gjennom Lånekassen utdanningsstipend for fagarbeidarar. Regjeringa ønsker å nytte ordningar i Lånekassen for å legge til rette for læring heile livet. Regje- Programmet kan bli utvida med ytterlegare tiltak. ringa foreslår å styrke og tilpasse ordningar for utdanningsstøtte i Lånekassen slik at det blir enklare å kombinere utdanning og opplæring med Treparts bransjeprogram for særleg utsette bransjar arbeid. For nærare omtale av tiltaka, sjå program- Regjeringa foreslår å vidareføre og styrke satsinga kategori 07.80 Utdanningsstøtte. på treparts bransjeprogram i helse- og omsorgste- nestene i kommunal sektor og i industri- og byg- genæringa. Målet med bransjeprogrammet er at Fleire studieplassar ved yrkesrelevante utdannings- verksemder i bransjar og sektorar som er særleg tilbod utsette for omstilling, digitalisering og automatise- Regjeringa ønsker at det skal bli mogleg for fleire å ring, skal få betre høve til å gi sine tilsette fagleg ta del i yrkesnær vidareutdanning. Fagskulane bid- oppdatering. Bransjeprogrammet skal bidra til å reg til at arbeidsgivarane får den kompetansen som auke deltakinga i etter- og vidareutdanning, sær- dei etterspør. Som ein del av kompetansereforma leg blant tilsette utan fagutdanning og blant fagar- foreslår departementet midlar til 100 nye studie- beidarar. Partane definerer sjølve opplæringsbe- plassar til fagskulane i 2020, jf. omtale under pro- hovet i sine eigne bransjar. Bransjeprogrammet gramkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning. skal vere eit spleiselag der staten betalar for å Departementet foreslår òg å auke løyvingane utvikle og drifte tilboda, medan verksemdene til studieplassar i høgare utdanning. Auken er 2019–2020 Prop. 1 S 151 Kunnskapsdepartementet retta både mot ordinære studieplassar og fleksible sibel og meir effektiv opplæring for vaksne og sti- vidareutdanningstilbod, jf. omtale under program- mulere til at fleire vaksne tek grunnskuleopplæ- kategori 07.60 Høgare utdanning og forsking. ring og fag- eller sveinebrev. Det skal òg vere mogleg å kombinere modular frå begge nivåa. Sat- singa er ein del av både kompetansereforma og Tiltak retta mot ungdom som fell ut av vidaregåande inkluderingsdugnaden for å få fleire i arbeid. opplæring I tillegg foreslår departementet å vidareføre til- Regjeringa har som mål at fleire skal gjennomføre taka i Kompetansepluss-ordninga for at fleire vidaregåande opplæring og ta fagbrev for å auke vaksne kan få opplæring i grunnleggande ferdig- kompetansen i befolkninga. Departementet foreslår heiter. å løyve midlar til tiltak retta mot ungdom som fell ut av vidaregåande opplæring. For nærare omtale av tiltaket, sjå programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Tilgang til god karriererettleiing gjennom nasjonal digital teneste og karriererettleiing i alle fylka Regjeringa ønsker at det skal bli betre samsvar Digital plattform for etter- og vidareutdanning for mellom kompetansen til den einskilde og etter- betre kopling mellom tilbod og etterspørsel etter livs- spørselen etter kompetanse i arbeidslivet. Betre lang læring kvalitet på og tilgang til karriererettleiing for heile Departementet vil halde fram med å greie ut ei befolkninga kan bidra til dette. Ei nasjonal teneste digital plattform for etter- og vidareutdanning, for digital karriererettleiing blir lansert i 2020. inkludert eit digitalt verktøy for betre informasjon Tenesta blir utvikla av Kompetanse Noreg og om etter- og vidareutdanningstilbod. Ei plattform Utdanningsdirektoratet. Ho vil omfatte ein nett- vil mellom anna kunne gjere det enkelt å finne stad med informasjon og sjølvhjelpsverktøy og fram til tilbod om etter- og vidareutdanning for rettleiing mellom anna gjennom ei chat-teneste einskildpersonar og verksemder som ønsker å som blir bemanna av profesjonelle rettleiarar. investere i kompetansebygging. Plattforma må Regjeringa ønsker at unge og vaksne i alle livs- sjåast i samanheng med den nasjonale tenesta for fasar har eit likeverdig tilbod om karriererettlei- digital karriererettleiing som Kompetanse Noreg ing. Tilskotet til fylkesvise partnarskapar for karri- og Utdanningsdirektoratet har utvikla. ererettleiing har gått til etablering av karrieresenter i fylka og til drift av desse. Karrieresentera rettleiar einskildpersonar og grupper og bygger Fleksibel opplæring for vaksne som vil styrke grunnleg- kompetansen til andre aktørar som driv med kar- gande kompetanse og ta meir utdanning riererettleiing. Regjeringa foreslår å overføre til- Departementet vil vidareføre forsøk med modul- skotet til fylkeskommunane frå 2020. I samband strukturert førebuande vaksenopplæring (opplæ- med innlemminga har departementet sendt ut på ring på grunnskulenivå for vaksne) og forsøk med høyring eit forslag om å lovfeste at alle fylkeskom- modulstrukturerte læreplanar i fleire lærefag i munar skal ha eit tilbod om karriererettleiing som vidaregåande opplæring. Målet er å utvikle ei flek- er gratis og ope for alle innbyggarane.

Kap. 251 22. juli-senteret

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 11 723 Sum kap. 0251 11 723

22. juli-senteret formidlar kunnskap om terrorangrepet. Senteret skal legge til rette for diskusjon grepet i Regjeringskvartalet og på Utøya og refleksjon om 22. juli 2011 og tematikkar som 22. juli 2011. Senteret skal gjennom utstillingar, hat, vald og ekstremisme. Målgruppa for senteret undervisning og andre pedagogiske opplegg er skuleklassar frå ungdomsskuletrinna og oppo- bidra til eit historiemedvite minne om terroran- ver, turistar og allmenta. 152 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

22. juli-senteret blei etablert av Kommunal- og – Skuleelevar lærer om og reflekterer over ter- moderniseringsdepartementet i 2015 og har vore rorhandlingane i Regjeringskvartalet og på underlagt Tryggings- og serviceorganisasjonen til Utøya 22. juli 2011 og tida etter. departementa (DSS). Frå 1. juli 2019 er 22. juli- – Allmenta har tilgang til kunnskap om hendin- senteret eit sjølvstendig forvaltningsorgan direkte gane 22. juli 2011 og tilgrensande tematikk. underlagt Kunnskapsdepartementet. Midlane til senteret blir frå og med 2020 tildelte over programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livs- Budsjettforslag for 2020 lang læring, over nytt kap. 251. Rapportering frå Departementet foreslår å løyve 11,7 mill. kroner tidlegare år finst under kap. 510, post 23 på bud- til drift av 22. juli-senteret. sjettet til Kommunal- og moderniseringsdeparte- For å styrke arbeidet til 22. juli-senteret fore- mentet. slår departementet ein auke på 2 mill. kroner. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) skal Post 01 Driftsutgifter levere lønns- og rekneskapstenester til 22. juli-senteret. Departementet foreslår derfor å overføre Mål for 2020 0,6 mill. kroner frå kap. 251, post 01 til kap. 1605, Måla for 22. juli-senteret blir vidareførte i 2020: post 01 på budsjettet til Finansdepartementet.

Kap. 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 70 Tilskot 544 525 656 136 Sum kap. 0252 544 525 656 136

nale kontor for Erasmus+. Dei nasjonale kontora Post 70 Tilskot administrerer dei midlane som Noreg får tildelt. Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare Ein europeisk fordelingsnøkkel avgjer kor mykje utdanning og forsking og ny kapittel- og post- kvart einskilt land får tildelt. Om lag 10 pst. av dei struktur i denne programkategorien foreslår totale programmidlane blir delte ut etter konkur- departementet å flytte løyvinga til EUs program ranse sentralt i EU. Sjå omtale av Diku under kap. for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Eras- 272, post 50, og omtale av Bufdir i budsjettproposi- mus+, til kap. 288, ny post 74. Sjå der for budsjett- sjonen til Barne- og familiedepartementet. forslag for 2020. Erasmus+ er attraktivt for både lærestadar og einskildpersonar. Tala for 2018 viser mellom anna at fleire studentar frå Noreg reiser ut enn tidle- Rapport for 2018 gare. Utgåande studentmobilitet har auka årleg Norsk deltaking i prosjekt gjennom EUs program sidan 2015, til dømes frå 2 368 studentar i 2017 til for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Eras- 2 705 i 2018. Målet i Kunnskapsdepartementets mus+, gir norske skular, universitet, høgskular og strategi for Erasmus+ om 3 000 utreisande studen- andre aktørar tilgang til eit omfattande europeisk tar årleg er innanfor rekkevidde. Innanfor vaksen- nettverk av samarbeidspartnarar av høg kvalitet, opplæringa er det atskilleg fleire lærarar som rei- og bidreg til internasjonal kompetanse og fagleg ser ut enn før. Diku har analysert dei offentlege utvikling. Det er stor grad av samanfall mellom norske høgskulane og universitetas deltaking i prioriteringane i Erasmus+ og norske prioriterin- Erasmus+ i tildelingsåra 2014–19. Analysen viser gar, til dømes innovasjon i utdanningane, skuleut- at dei universiteta og høgskulane som har gode vikling og framifrå undervisning, og støtte til støttesystem for deltaking i Erasmus+, har større grunnleggande ferdigheiter. omfang av aktivitetar enn dei som ikkje har det. Direktoratet for internasjonalisering og kvali- Diku tilrår derfor at fleire institusjonar gjer meir tetsutvikling i høgare utdanning (Diku) og Barne-, for å legge til rette for deltaking i programmet. ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er nasjo- 2019–2020 Prop. 1 S 153 Kunnskapsdepartementet

Norske aktørar er med i mange prosjektsamar- for kunnskapsalliansar, som er samarbeidspro- beid i Erasmus+. Dei strategiske partnarskapane, sjekt som omfattar fleire aktørar innanfor både som er ein type prosjektsamarbeid, fremjar inno- høgare utdanning og næringsliv og som skal bidra vasjon og kvalitetsutvikling ved norske institusjo- til både fornying i utdanningane og innovasjon. nar ved at norske aktørar samarbeider med euro- Samstundes ligg det samla sett til rette for peiske partnarar mellom anna om utvikling av inn- større norsk deltaking i dei ulike delane av Eras- ovativ metodikk, entreprenørskap, tiltak mot frå- mus+. Framfor alt kan norske aktørar auke delta- fall, om arbeidsmarknadsrelevans, og om interkul- kinga i dei tiltaka EU lyser ut sentralt, som til turell forståing. Strategiske partnarskapar har dømes kunnskapsalliansar og samarbeid med også medverka til å styrke samarbeidet med land utanfor Europa. arbeids- og næringslivet, og til etter- og vidareutdanning i arbeidslivet. Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Budsjettforslag for 2020 fekk hausten 2018 som første norske institusjon Departementet foreslår å flytte løyvinga på posten tildelt midlar som koordinator gjennom ei utlysing til kap. 288, ny post 74.

Kap. 253 Folkehøgskular

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 70 Tilskot til folkehøgskular 848 015 898 926 950 766 71 Tilskot til Folkehøgskolerådet 5 088 5 236 5 377 72 Tilskot til Nordiska folkhögskolan 649 668 686 Sum kap. 0253 853 752 904 830 956 829

Post 70 Tilskot til folkehøgskular Mål for 2020 Folkehøgskular er eit skuleslag der den faglege, Målet med tilskotet er å fremje allmenndanning personlege og sosiale utviklinga til elevane står i og folkeopplysning. sentrum. Folkehøgskulane har fagleg og pedagogisk fridom og fastset sitt eige verdigrunnlag. Stu- dietilboda er hovudsakleg eittårige, og elevane Rapport for 2018 bur på internat på skulen. Tabellen under viser utviklinga i talet på folkehøg- Det er 81 folkehøgskular spreidde over heile skuleelevar frå 2015 til 2018. Det totale elevtalet landet. ved folkehøgskulane har auka i dei siste åra til I Prop. 114 S (2018–2019) varslar Kunnskaps- meir enn 8 000 årselevar. Det er i overkant av departementet at det blir teke sikte på å fase ut til- 10 pst. av eit årskull 19-åringar. Medan talet på skot til kortkurs i folkehøgskulane frå 1. januar langkurselevar i 2018 auka med 1,1 pst. frå året 2021, jf. oppmodingsvedtak nr. 62, 4. desember før, har talet på elevar på kortkurs gått nedover i 2017 omtala i del I. dei seinare åra. I 2018 var reduksjonen på 16,5 pst., og totalt i perioden 2015–18 var nedgangen på 23,8 pst. 154 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.12 Elevtal i folkehøgskulane

2015 2016 2017 2018 Elevar med langkurs (vår og haust) (16,5–33 veker) 13 880 14 554 14 905 15 068 Elevar med kortkurs (2–94 dagar) 17 075 15 901 15 572 13 002 Sum elevar 30 955 30 445 30 477 28 070 Årselevar langkurs 7 050 7 390 7 551 7 632 Årselevar kortkurs 650 606 610 526 Sum årselevar 7 700 7 996 8 161 8 158

Kjelde: Utdanningsdirektoratet

Budsjettforslag for 2020 Post 71 Tilskot til Folkehøgskolerådet Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve Folkehøgskolerådet er ein interesseorganisasjon 950,8 mill. kroner på posten. for folkehøgskulane. Rådet har eit fast sekretariat. Evje Folkehøgskole er godkjend for oppstart Folkehøgskolerådet tek hand om fellesoppgåver frå hausten 2019. Departementet foreslår å auke for folkehøgskulane og koordineringsoppgåver løyvinga på posten med 8,6 mill. kroner til heilårs- for Utdanningsdirektoratet. verknaden av driftstilskotet til folkehøgskulen. I statsbudsjettet for 2019 vedtok Stortinget å auke tilskotet til Setesdal Folkehøgskule og Evje Mål for 2020 Folkehøgskole med høvesvis 0,5 mill. kroner og Folkehøgskolerådet skal fremje kunnskap om og 0,3 mill. kroner til fleire elevplassar ved skulane utvikling av folkehøgskulane. frå hausten 2019, jf. Innst. 12 S (2018–2019) og Prop. 1 S (2018–2019). Departementet foreslår å vidareføre elevplassane med heilårseffekt og auke Rapport for 2018 løyvinga med 1,2 mill. kroner. Det blei gitt eit tilskot på 5,1 mill. kroner til Folke- I statsbudsjettet for 2019 vedtok Stortinget å høgskolerådet i 2018. Rådet hadde fellesoppgåver løyve 7,1 mill. kroner til Svalbard Folkehøgskole, for folkehøgskulane og koordineringsoppgåver jf. Innst. 12 S (2018–2019) og Prop. 1 S (2018– for Utdanningsdirektoratet, mellom anna å gi inn- 2019). Departementet foreslår å finansiere heilår- stilling til fordeling av husleigetilskotet til folke- sverknaden av tilskotet med 6,8 mill. kroner i høgskulane. Folkehøgskolerådet fremjar utvikling 2020. I samband med behandlinga av Revidert av folkehøgskulane mellom anna gjennom eit godt nasjonalbudsjett 2019 vedtok Stortinget 5 mill. samarbeid med departementet og andre offent- kroner i ekstratilskot fordi det er dyrare å drive lege aktørar. ein folkehøgskule på Svalbard enn på fastlandet, jf. Innst. 391 S (2018–2019) og Prop. 114 S (2018– 2019). Departementet foreslår å vidareføre tilsko- Budsjettforslag for 2020 tet med heilårseffekt og løyve 10,3 mill. kroner i Departementet foreslår å løyve 5,4 mill. kroner på 2020. Det er lagt til grunn at Svalbard Folkehøg- posten. skole får fullt husleigetilskot i 2020 som følge av dei særskilde utfordringane med å skaffe eigna lokale på Svalbard. Post 72 Tilskot til Nordiska folkhögskolan Sjøholt Folkehøgskole (tidlegare Ørskog Fol- Nordiska folkhögskolan i Kungälv blei etablert i kehøgskole) skal starte opp hausten 2020. Depar- 1947 for å fremje demokratiske verdiar og styrke tementet foreslår å auke løyvinga til skulen med samhaldet i Norden. 4,2 mill. kroner som følge av det. Departementet foreslår å vidareføre oppstarts- tilskotet til Sjunkhatten Folkehøgskule på same Mål for 2020 nivå som i 2019, jf. Innst. 12 S (2018–2019). Bidra til drift av nordisk folkehøgskuleverksemd. 2019–2020 Prop. 1 S 155 Kunnskapsdepartementet

har ikkje hatt fast tilsette norske lærarar sidan Rapport for 2018 2011. Det blei gitt eit tilskot på 649 000 kroner til skulen i 2018 for å støtte drifta av Nordiska folkhögsko- lan. Om lag 200 000 kroner har blitt nytta til å Budsjettforslag for 2020 finansiere norske gjestelærarar i 2018. Skulen har Departementet foreslår å løyve 0,7 mill. kroner på utfordringar med å rekruttere norske lærarar og posten.

Kap. 254 Studieforbund mv.

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 70 Tilskot til studieforbund 208 478 214 524 209 641 73 Tilskot til vaksenopplæringsorganisasjonar 13 473 13 864 13 236 Sum kap. 0254 221 951 228 388 222 877

Tilskot til studieforbund og frivillige organisasjo- eller nettskular, jf. forskrift til samelova om rett til nar legg til rette for at vaksne skal få tilgang til opplæring i samisk. fleksibel og brukartilpassa opplæring også utan- Departementet vil hausten 2019 sende ut for- for det formelle utdanningssystemet. slag til endringar i vaksenopplæringslova og til- høyrande forskrift som regulerer tilskotsordninga for studieforbund. Regjeringa tek sikte på å dele Post 70 Tilskot til studieforbund tilskotet til studieforbund mellom Kunnskaps- Tilskotet bidreg til å finansiere opplæring i regi av departementet og Kulturdepartementet frå 2021. frivillig sektor og skal redusere opplæringskostna- Etter forslaget vil Studieforbundet Folkeuniversi- dene for deltakarane. Kompetanse Noreg forval- tetet, Akademisk Studieforbund, Studieforbundet tar tilskotsordninga. Tildelinga er tredelt i eit AOF Norge og Studieforbundet næring og sam- grunntilskot, eit opplæringstilskot og eit tilrette- funn framleis få tilskot over budsjettet til Kunn- leggingstilskot. Grunntilskotet skal dekke utgifter skapsdepartementet, medan dei andre studiefor- til pedagogisk utviklingsarbeid, universell tilrette- bunda vil få tilskot over budsjettet til Kulturdepar- legging, medarbeidarutvikling mv. Opplæringstil- tementet. Fordelinga vil vere basert på utbetalt tilskotet skal bidra til å redusere opplæringskostna- skot til dei ulike studieforbunda i 2019. der for deltakarane, slik at flest mogleg kan delta. Tilretteleggingstilskotet skal dekke kostnader for deltakarar som treng særskild hjelp og/eller tilret- Mål for 2020 telegging for å kunne delta. Opplæringa skjer i Målet med tilskotet er at vaksne skal få tilgang til regi av 14 landsdekkande studieforbund og dei fleksibel og brukartilpassa opplæring også utan- nær 500 medlemsorganisasjonane deira. Desse for det formelle utdanningssystemet, jf. § 1 i lov organisasjonane er frivillige og ideelle organisa- om vaksenopplæring. Det er viktig at tilskotet bid- sjonar og har til saman tusenvis av lokallag reg til å redusere utanforskap og fremjar inklude- spreidde over heile landet. ring blant vaksne. Ein mindre del av tilskotet kan nyttast til å Tilskotet skal bidra til at studieforbunda kan refundere kostnader til opplæring i samisk språk drive opplæringsaktivitet i samsvar med dei over- som blir gjennomført av godkjende studieforbund ordna måla for studieforbundsordninga, jf. vak- senopplæringslova § 4. 156 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Rapport for 2018 Tabell 4.13 Aktivitet og deltaking i studieforbunda 2013–18

2013 2014 2015 2016 2017 2018 Deltakarar 493 200 509 724 507 909 504 898 522 458 478 548 Kurs 43 000 43 956 44 672 45 065 44 547 43 338 Kurstimar 1 352 000 1 384 796 1 390 852 1 419 864 1 398 638 1 389 842

Kjelde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

14 studieforbund oppfylte krava for å få tilskot i dieforbunda betre i stand til å tilby vaksne fleksi- 2018. Studieforbunda står fritt i val av innhald i og bel og brukartilpassa opplæring av høg kvalitet. nivå på opplæringa, og den største delen av opplæ- Kompetanse Noreg forvaltar tilskotsordninga. ringa er ikkje-formell. Aktiviteten i studieforbunda har samla sett vore stabil sidan 2013, men det er store årlege variasjonar for einskilde forbund. Mål for 2020 I 2018 var 44 pst. av deltakarane over 50 år, og FuN og VOFO skal arbeide for meir kunnskap om som i tidlegare år var det flest kvinner (57 pst.) og utvikling av vaksenopplæring som blir gitt som deltok på kurs. Kurs innanfor estetiske fag og gjennom medlemsorganisasjonane. Dette inklude- handverksfag er framleis mest populære. rer fellesoppgåver for organisasjonane som aktivi- Størstedelen av tilretteleggingstilskotet går til tetsrapportering frå nettskular og studieforbund Studieforbundet Funkis. Talet på timar med tilret- og bruk av statstilskot. teleggingstilskot er gått ned frå 2017 til 2018. Ned- gangen er på 23 pst. og må sjåast opp mot ein auke i året før. Rapport for 2018 Fleire studieforbund framhevar at dei har god Voksenopplæringsforbundet (VOFO) er ein inte- måloppnåing på opplæring retta mot spesielle mål- resseorganisasjon for dei 14 godkjende studiefor- grupper, som til dømes tilbod til ufaglærte, inn- bunda og dei nær 500 medlemsorganisasjonane sette i fengsel og rusmisbrukarar, og integrerings- deira. I 2018 har VOFO mellom anna arbeidd med tiltak og norskopplæring for innvandrarar og flykt- kompetanseutvikling i studieforbunda og med- ningar. Årsmeldingane for 2018 viser at det fram- lemsorganisasjonane. Forbundet har òg bidrege leis er vanskeleg for studieforbunda å rapportere til å forenkle og styrke fellestenester for studiefor- konkret i høve til dei overordna målformulerin- bunda. I 2018 fekk VOFO 9,5 mill. kroner av løyv- gane i vaksenopplæringslova § 4. inga på posten. FuN har til saman 50 medlemmar innanfor fleksibel utdanning og digitale læringsformer. Budsjettforslag for 2020 Medlemmane er godkjende nettskular, universitet Departementet foreslår 209,6 mill. kroner på pos- og høgskular og andre verksemder. I 2018 har ten. I løyvinga inngår ein reduksjon på 10 mill. FuN saman med medlemmane bidrege til å betre kroner for å gi rom for andre prioriteringar. kvaliteten på og stimulere til utvikling av fleksibel Reduksjonen vil bli teke frå opplæringstilskotet og utdanning. FuN er aktiv i fleire nordiske og euro- vil ikkje omfatte tilretteleggingstilskotet eller peiske utviklingsprosjekt som gjeld fjernundervis- grunntilskotet. ning og fleksibel utdanning. I 2018 fekk FuN 3,9 mill. kroner av løyvinga på posten. Post 73 Tilskot til vaksenopplæringsorganisasjonar Budsjettforslag for 2020 Fleksibel utdanning Norge (FuN) og Voksenopp- Departementet foreslår å løyve 13,2 mill. kroner læringsforbundet (VOFO) er fellesorgana for dei på posten. I løyvinga inngår ein reduksjon på offentleg godkjende nettskulane og studiefor- 1 mill. kroner, noko som inneber at tilskotet til bunda. Tilskotsordninga skal bidra til drift av fel- Fleksibel utdanning Norge blir redusert tilsva- lesorgana slik at dei kan gjere nettskulane og stu- rande. 2019–2020 Prop. 1 S 157 Kunnskapsdepartementet

Kap. 255 Tilskot til freds- og menneskerettssenter

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 70 Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter 34 680 37 308 71 Falstadsenteret 20 090 21 496 72 Stiftelsen Arkivet 15 563 15 834 73 Nansen Fredssenter 7 377 6 562 74 Narviksenteret 7 499 8 539 75 Det europeiske Wergelandsenteret 9 718 9 485 10 740 76 Raftostiftelsen 5 265 5 418 77 Tilskot til freds- og menneskerettssenter 97 711 Sum kap. 0255 100 192 104 642 108 451

Kunnskapsdepartementet gir tilskot til sju freds- prosjektet blir finansiert over kap. 226, post 21. og menneskerettssenter. Freds- og menneske- Sjå der og del III, kap. 8 Likestilling og arbeid mot rettssentera er uavhengige stiftingar som arbeider diskriminering, for nærare omtale. med dokumentasjon av, forsking på og formidling HL-senteret er sekretariat for Benjaminprisen, av demokrati, fred og menneskerettar, fangehisto- ein pris som går til skular som arbeider mot rie og folkemord. rasisme og diskriminering. I 2018 arrangerte sen- Departementet foreslår å samle tilskotet for teret ein konferanse om erfaringane etter 16 år seks av sentera på kap. 255, post 77. Rapporte- med Benjaminprisen. ringa for 2018 for dei seks sentera er gitt på dei HL-senteret avslutta i 2018 eit langvarig for- postane midlane blei løyvde over for 2018, medan skingsprosjekt om den politiske historia til FNs mål og budsjettforslag for 2020 er samla på folkemordskonvensjon. Hausten 2018 starta arbei- post 77. Tilskotet til Det europeiske Wergeland- det med det nye tilbygget til Villa Grande, Mino. senteret blir vidareført på kap. 255, post 75.

Budsjettforslag for 2020 Post 70 Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter Departementet foreslår å flytte løyvinga på posten til kap. 255, post 77. Rapport for 2018 Senter for studier av Holocaust og livssynsminori- Post 71 Falstadsenteret teter (HL-senteret) hadde over 40 000 besøkande i 2018. Det er ein auke på 9 pst. frå 2017. Av desse Rapport for 2018 var 7 625 elevar i grunnopplæringa, ein oppgang I 2018 hadde senteret besøk av 7 400 elevar, stu- på 6 pst. frå året før. dentar og lærarar, som tok del i undervisnings- HL-senteret koordinerer prosjektet Dembra, opplegg og seminar. Det er litt fleire enn i 2017. som er eit tilbod om rettleiing og kurs til skular Undervisningsopplegga i 2018 har teke utgangs- for å førebygge rasisme, antisemittisme, radikali- punkt i studieutstillinga Fortellinger om flukt. sering og udemokratiske haldningar. I 2018 blei Dette er åtte historier om flukt som er knytte til prosjektet utvida, og 28 skular frå heile landet del- fangehistoria i Noreg, Falstadsenteret og den tok. HL-senteret har òg leia utviklinga av lærings- andre verdskrigen. Senteret har òg utvikla under- ressursar som blir nytta for lærarutdanninga, og visningsopplegg for ulike grupper, mellom anna har gått inn i samarbeid med seks lærestadar. Sen- folkehøgskuleelevar, flyktningar og personar inn- teret starta hausten 2018 ei utprøving av Dembra i anfor kriminalomsorga. andre nordiske land (Nordisk Dembra). Dembra- 158 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

rar har vore med i undervisningsopplegg ved sen- Budsjettforslag for 2020 teret. Departementet foreslår å flytte løyvinga på posten Senteret har starta arbeidet med å bygge opp til kap. 255, post 77. ein formidlingsportal om den andre verdskrigen med skuleungdom som den primære målgruppa. Post 72 Stiftelsen Arkivet Senteret har hatt undervisningsopplegg for stu- dentgrupper frå Krigsskulen, Försvarshögskolan Rapport for 2018 og Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske uni- Stiftinga hadde i 2018 besøk av 7 700 elevar og versitet. Senteret har i 2018 besøkt 23 skular. lærarar. Det er 5 pst. færre enn i 2017, noko som Senteret har vidareført forskings- og doku- kjem av at stiftinga var stengd for klassar i januar mentasjonsarbeidet om dei jugoslaviske fangane i 2018 på grunn av byggearbeid. Noreg under den andre verdskrigen. Stiftinga har i 2018 utvikla prosjektet Flyktnin- ger forteller, som skal formidle historiene til norske flyktningar og bevare kulturarven deira gjen- Budsjettforslag for 2020 nom forteljingar. Departementet foreslår å flytte løyvinga på posten Stiftinga har ansvaret for eit nasjonalt krigs- til kap. 255, post 77. seglarregister der 50 000 sjøfolk er registrerte. Stiftinga har teke del i eit samarbeid med 30 kommunar i Agder, politiet og NAV om førebyg- Post 75 Det europeiske Wergelandsenteret ging av radikalisering og valdeleg ekstremisme. Det europeiske Wergelandsenteret samarbeider med Europarådet om opplæring i interkulturell forståing, menneskerettar og aktivt medborgar- Budsjettforslag for 2020 skap, jf. Innst. S. nr. 9 (2008–2009) og Departementet foreslår å flytte løyvinga på posten St.prp. nr. 86 (2007–2008) Om samtykke til inngå- til kap. 255, post 77. else av samarbeidsavtale av 16. september 2008 mellom Norge og Europarådet om Det europeiske Post 73 Nansen Fredssenter ressurssenteret for opplæring i interkulturell forstå- else, menneskerettigheter og demokratisk medbor- Rapport for 2018 gerskap. I 2018 besøkte 5 600 personar Nansen Fredssen- ter. Dette er ein reduksjon på 21 pst. frå 2017 og kjem mellom anna av at det er lagt til rette for min- Mål for 2020 dre elevgrupper. 1 000 barn og unge i grunnopp- Tilskotet skal bidra til at Wergelandsenteret kan læringa har følgt undervisningsopplegg ved sente- vere eit ressurssenter for opplæring på områda ret i 2018. interkulturell forståing, menneskerettar og aktivt Senteret tilbyr undervisningsopplegg, kurs og medborgarskap, for ulike målgrupper som arbei- opplæring i dialog- og konflikthandtering, med der på utdanningsfeltet. hovudvekt på å legge til rette for dialog. Senteret tek del i konflikthandtering på skular i fleire kommunar. Rapport for 2018 Prosjektet Dialogbyen Lillehammer samla i 2018 6 300 personar deltok i program som blei gjen- representantar frå ei rekke «gløymde» konfliktar, nomførte av Wergelandsenteret i 2018. Dette er som i kvardagen nyttar dialog som metode for fred. ein liten nedgang frå 2017. Senteret hadde tolv prosjekt i til saman 26 land og har nådd om lag 55 000 personar og 670 skular. Prosjekta handlar Budsjettforslag for 2020 om utdanning for demokrati, menneskerettar og Departementet foreslår å flytte løyvinga på posten interkulturell forståing. til kap. 255, post 77. I samband med 10-årsjubileet for Wergeland- senteret i 2018 arrangerte senteret ein konferanse Post 74 Narviksenteret for alle samarbeidsskular og interessentar frå 43 land og lanserte kampanjen Free to Speak, Safe to Rapport for 2018 Learn, ein kampanje med mål om å skape gode I 2018 besøkte 31 000 personar Narviksenteret. demokratiske skular for alle, i samarbeid med Dette er litt fleire enn i 2017. 5 400 elevar og læra- Europarådet. 2019–2020 Prop. 1 S 159 Kunnskapsdepartementet

354 elevar frå 38 skular deltok i læringstilbodet 22. juli og demokratisk medborgerskap som sente- Post 77 Tilskot til freds- og ret tilbyr i samarbeid med 22. juli-senteret og menneskerettssenter Utøya AS. Gjennom læringsaktivitetar på dei ulike Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette ein skulane har prosjektet nådd om lag 9 000 skule- ny post, Tilskot til freds- og menneskerettssenter. elevar. Som følge av behandlinga av Revidert Posten inneheld tilskot til desse freds- og mennes- nasjonalbudsjett 2018 fekk senteret 0,5 mill. kro- kerettssentera: ner i særskilt tilskot for å utvikle pedagogisk – Senter for studier av Holocaust og livssynsmi- materiell som blir brukt i læringstilbodet, jf. noriteter (Oslo) Innst. 400 S (2017–2018) og Prop. 85 S (2017– – Falstadsenteret (Ekne) 2018). – Stiftelsen Arkivet (Kristiansand) – Nansen Fredssenter (Lillehammer) – Narviksenteret (Narvik) Budsjettforslag for 2020 – Raftostiftelsen (Bergen) Departementet foreslår å løyve 10,7 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein auke på 1 mill. Rapporteringa for 2018 er omtala på dei postane kroner på grunn av høgare aktivitetsnivå og ettersom midlane blei løyvde over i 2018. spørsel etter tilboda ved Det europeiske Werge- landsenteret. Departementet foreslår òg midlar til senteret over kap. 226, post 21 til drift av det nasjo- Mål for 2020 nale læringstilbodet i samarbeid med 22 juli-sente- Nedanfor følger omtale av måla for tilskota på pos- ret og Utøya AS, jf. omtale under programkategori ten. 07.20 Grunnopplæringa.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter Post 76 Raftostiftelsen Tilskotet skal bidra til at Senter for studier av Rapport for 2018 Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) I 2018 har 6 800 elevar, lærarstudentar og lærarar kan drive med forsking, dokumentasjon, under- fått undervisning i menneskerettar og demokrati i visning og formidling på områda holocaust, folke- regi av Raftostiftelsen. Dette er meir enn dobbelt mord, minoritetsspørsmål og menneskerettar. så mange deltakarar som i 2017. Auken kjem av at stiftinga har jobba systematisk og målretta med å marknadsføre tematiske undervisningspakkar Falstadsenteret mot skular og lærarar. Tilskotet skal bidra til at Falstadsenteret kan drive Stiftinga deler ut professor Thorolf Raftos Min- eit opplærings- og dokumentasjonssenter om fan- nepris – Raftoprisen. I 2018 blei Raftoprisen tildelt gehistorie frå den andre verdskrigen, og fremje juristen og sivilombodsmannen Adam Bodnar frå kunnskap om demokrati, humanitær folkerett og Polen for arbeidet med å gjere synleg den viktige menneskerettane. rolla som uavhengige ombodsmannsinstitusjonar har for menneskerettar i Polen. Prisvinnaren har særleg utmerkt seg med å setje søkelyset på kvin- Stiftelsen Arkivet ner og rettane til minoritetar. Tilskotet skal bidra til at Stiftelsen Arkivet kan Stiftinga samarbeider med lærarutdanningane vere eit informasjons- og dokumentasjonssenter på Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Ber- om krigshistoria, folkeretten og menneskerett- gen og NLA Høgskulen om didaktikk og demo- ane, og eit senter for demokrati og fredsskapande krati- og menneskerettsundervisning. Stiftinga arbeid. Stiftinga har òg ansvaret for eit nasjonalt gjennomførte i 2018 for første gong skuleturnear krigsseglarregister. til Rogaland og Sogn og Fjordane.

Nansen Fredssenter Budsjettforslag for 2020 Tilskotet skal bidra til at Nansen Fredssenter kan Departementet foreslår å flytte løyvinga på posten tilby kurs og opplæring og drive dokumentasjon til kap. 255, post 77. og formidling for å fremje arbeidet for dialog, fred, menneskerettar og forsoning. 160 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Narviksenteret Budsjettforslag for 2020 Tilskotet skal bidra til at Narviksenteret kan Departementet foreslår at midlane på kap. 255, fremje kunnskap om og forståing for fred og men- postane 70–74 og post 76 blir overførte til neskerettar gjennom dokumentasjon og formid- kap. 255, post 77. Samla foreslår departementet å ling av mellom anna nordnorsk krigs- og okkupa- løyve 97,7 mill. kroner på posten. Sjå tabell 4.14 sjonshistorie. for forslag til fordeling av tilskot til freds- og menneskerettssenter.

Raftostiftelsen Tilskotet skal bidra til at elevar, studentar, lærarar og andre grupper får eit godt opplæringstilbod om menneskerettane.

Tabell 4.14 Tilskot til freds- og menneskerettssenter

Beløp 2020 Freds- og menneskerettssenter med tilskot over kap. 255, post 77 (i 1 000 kroner) Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter 38 309 Falstadsenteret 22 073 Stiftelsen Arkivet 16 259 Nansen Fredssenter 6738 Narviksenteret 8768 Raftostiftelsen 5564 Sum 97 711

Kap. 256 Kompetanse Noreg

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 63 934 64 258 104 369 21 Særskilde driftsutgifter 7 551 8 584 8 814 Sum kap. 0256 71 485 72 842 113 183

Kompetanse Noreg er direktoratet for kompetan- skap for vaksne innvandrarar, jf. omtale i program- sepolitikk. Oppgåva til Kompetanse Noreg er å kategori 07.90 Integrering og mangfald. jobbe for at vaksne i Noreg kan sikre seg nødven- Løyvingane på kap. 256 finansierer ordinære dig kompetanse og kan lære heile livet. driftsoppgåver i Kompetanse Noreg. I tillegg kjem Kompetanse Noreg har mellom anna eit nasjo- oppgåver som direktoratet har ansvar for, men nalt systemansvar for karriererettleiing, ansvaret som blir finansierte over andre budsjettkapittel, i for å utvikle og koordinere rettleiingsfeltet i all hovudsak over kap. 258, post 21, og kap. 292 Noreg og ansvar for å forvalte tilskotsordningar under programkategori 07.90 Integrering og som skal legge til rette for auka deltaking i livs- mangfald. Kompetanse Noreg har ansvaret for å lang læring. Kompetanse Noreg har òg ansvar for forvalte fleire tilskotsordningar, jf. kap. 254, innhaldet i opplæringa i norsk og samfunnskunn- kap. 255, kap. 257 og kap. 258. 2019–2020 Prop. 1 S 161 Kunnskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde kap. 257, post 21 og kap. 258, post 21. For å gi eit driftsutgifter betre bilete av forholdet mellom faste oppgåver og kortare oppdrag foreslår departementet å flytte til Mål for 2020 saman 21,2 mill. kroner til kap. 256, post 01. Dette Det overordna målet for programkategori gjeld 6,2 mill. kroner frå kap. 257, post 21 til admi- 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring er nistrering og utvikling av tilskotsordninga Kompe- førande for arbeidet til Kompetanse Noreg: tansepluss og 15 mill. kroner frå kap. 258, post 21 – Fleire lærer heile livet slik at dei kan stå lenger til Kompetanse Noregs arbeid med analyse og sta- i arbeid. tistikk, og arbeid med utvikling, informasjon og rettleiing om vaksnes læring. Måla for verksemda til direktoratet er: Departementet går gjennom fordelinga av opp- – Kompetansepolitikken er heilskapleg og sam- gåver mellom Utdanningsdirektoratet og Kompe- ordna. tanse Noreg. Departementet har avgjort å flytte – Livslang læring er tilgjengeleg for alle uavhen- nokre oppgåver innanfor områda vaksnes læring gig av kompetansenivå og behov. og kompetansemobilisering frå Utdanningsdirek- – Nykomne innvandrarar får læringstiltak som toratet til Kompetanse Noreg frå 1. januar 2020. bidreg til auka deltaking i arbeids- og sam- Oppgåvene som skal flyttast, er tenestene i utdan- funnsliv. ning.no, oppgåver innanfor karriererettleiing, for- søk med modulstrukturert opplæring for vaksne i utvalde utdanningsprogram i fag- og yrkesopplæ- Rapport for 2018 ringa, og oppgåver innanfor realkompetansevur- Kompetanse Noreg har i 2018 arbeidd vidare for dering. Departementet foreslår derfor å flytte større forståing for livslang læring hos ulike 12 mill. kroner frå kap. 220, post 01 til kap. 256, aktørar gjennom å vere pådrivar, utviklar og for- post 01, til lønn og andre kostnader for tilsette valtar på kompetansefeltet. som følger arbeidsoppgåvene sine frå Utdannings- Utvikling og formidling av ulike tilbod for direktoratet til Kompetanse Noreg. Vidare fore- vaksne si læring har stått sentralt. Direktoratet slår departementet å flytte 6,5 mill. kroner til drift har utvikla og sett i gang ei rekke tiltak for å betre av IKT-verktøy i tenestene til utdanning.no frå tilboda om og kvaliteten i opplæringa i norsk og kap. 220, post 21 til kap. 256, post 01. Departe- samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og i mentet kjem tilbake til andre budsjettkonse- grunnskule for vaksne. kvensar av oppgåveflyttinga i samband med Revi- Kompetanse Noreg har arbeidd for å følge opp dert nasjonalbudsjett 2020. og betre kunnskapen om dei felta som er priori- Departementet foreslår ein auke på terte i Nasjonal kompetansepolitisk strategi, som 0,9 mill. kroner til Kompetanse Noreg til drift av arbeid for å styrke kvaliteten i og tilgangen på til- Kompetanseprogrammet. boda for karriererettleiing, behovet for kunnskap Kompetanse Noreg har våren 2019 støtta om høgare yrkesfagleg utdanning og kompetanse- Direktoratet for internasjonalisering og kvalitets- politiske utfordringar som følger av digitalisering. utvikling i høgare utdanning (Diku) i sekretari- Vidare har Kompetanse Noreg teke del i ulike atsarbeidet for Nasjonalt fagskoleråd. Frå 2020 er prosessar og gjennomført tiltak i kompetansere- det berre Diku som skal ha denne oppgåva. forma Lære heile livet. Departementet foreslår derfor å flytte 1 mill. kro- Ei rekke av dei større tiltaka som Kompetanse ner frå kap. 256, post 01 til kap. 272, post 50. Noreg har arbeidd med i 2018, er finansierte over Kunnskapsdepartementet foreslår å redusere kap. 258, post 21 og kap. 292, postane 21 og 22, og løyvinga til Kompetanse Noreg med 0,6 mill. kro- er omtala under desse postane. ner fordi det er berekna ein økonomisk gevinst av omorganiseringa av den sentrale forvaltninga under Kunnskapsdepartementet i 2018, jf. Budsjettforslag for 2020 Innst. 400 S (2017–2018) og omtale i Prop. 85 S Departementet foreslår å løyve 104,4 mill. kroner (2017–2018). 50 pst. av dette blir ført tilbake til på post 01 og 8,8 mill. kroner på post 21. sektoren, jf. omtale under kap. 258, post 21. Dei faste driftsoppgåvene til Kompetanse Departementet foreslår at løyvinga på Noreg er normalt finansierte over kap. 256, kap. 256, post 01 kan overskridast mot tilsvarande post 01. Nokre av oppgåvene som verksemda meirinntekter under kap. 3256, post 02, jf. forslag gjennomfører årleg, har til no blitt finansierte over til vedtak II nr. 1. 162 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kap. 3256 Kompetanse Noreg

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Inntekter frå oppdrag 6 525 8 205 8 425 02 Salsinntekter o.a. 642 368 378 Sum kap. 3256 7 167 8 573 8 803

Inntektene på post 01 gjeld oppdragsverksemd for Kompetanse Noreg. Inntektene på post 02 gjeld salsinntekter og refusjonar.

Kap. 257 Kompetansepluss

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 21 Særskilde driftsutgifter 4 667 5 998 70 Tilskot, kan overførast 194 775 171 725 174 334 Sum kap. 0257 199 442 177 723 174 334

Kompetansepluss er ei tilskotsordning for opplæ- Departementet foreslår å flytte midlane for ring i grunnleggande ferdigheiter i lesing, skri- administrering og utvikling av tilskotsordninga ving, rekning, IKT, munnlege ferdigheiter, og Kompetansepluss frå kap. 257, post 21 til kap. 256, norsk eller samisk. Verksemder og frivillige orga- post 01, jf. omtale under kap. 256, post 01. nisasjonar kan søke om midlar gjennom ordninga. Det er over 1 000 prosjekt i gang til kvar ei tid i Kompetansepluss, og kvart prosjekt varer normalt i Mål for 2020 to år. Kompetansepluss består av ordningane Kom- Fleire kan ta del i opplæring i grunnleggande fer- petansepluss arbeid og Kompetansepluss frivillighet. digheiter, og færre fell ut av arbeidslivet på grunn Opplæringa i Kompetansepluss arbeid skal vere av manglande ferdigheiter. praksisnær og relevant for arbeidssituasjonen til deltakarane. Ordninga skal nå små og mellomstore verksemder og ulike bransjar, særleg dei Rapport for 2018 som sysselset arbeidskraft med låg utdanning og Kompetansepluss-ordninga omfatta i 2018 opplæ- er konjunkturutsette. ring i grunnleggande ferdigheiter, grunnleggande Gjennom Kompetansepluss frivillighet kan norskopplæring og fagopplæring. fleire målgrupper ta del i opplæringa, i regi av fri- Kompetanse Noreg reknar med at om lag villige organisasjonar. Formålet er å gi vaksne 13 000 vaksne fekk opplæring gjennom prosjekta i som treng det, grunnleggande ferdigheiter som Kompetansepluss arbeid og Kompetansepluss frivil- aukar deltakinga i samfunnet. lighet i 2018. I tillegg blei det i 2018 for første gong tildelt tilskot til forsøk med fagopplæring i Kompe- tansepluss. Kompetanse Noreg tildelte 10,5 mill. Post 21 Særskilde driftsutgifter og post 70 kroner til 34 prosjekt under denne prøveordninga. Tilskot, kan overførast Totalt blei det tildelt 206,9 mill. kroner gjennom Løyvinga på post 70 blir lyst ut til søkarar i sam- Kompetansepluss-ordninga i 2018. svar med målet for programmet. 2019–2020 Prop. 1 S 163 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.15 BKA1 og Kompetansepluss arbeid 2011–18 (beløp i mill. kroner)

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Omsøkt beløp 197,6 190,6 182,7 186,2 200,7 293,8 311,2 304,1 Tildelt beløp 93,4 107,6 104,3 141,8 162 220,2 197,0 184,0 Talet på søknader 411 503 461 600 651 947 1 135 1 050 Talet på innvilga søknader 250 370 348 503 561 734 715 620 Talet på deltakarar 7 617 8 737 7 781 10 853 11 291 14 793 13 2162 57212

Tabellen omfattar søknader og tildelingar etter ordinær utlysing og særskilde satsingar. Tildelt beløp er for dei siste åra høgare enn løyvinga på posten, finansiert med overføring frå løyvinga for tidlegare år. 1 Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) endra namn til Kompetansepluss 11. mai 2016. 2 Deltakarregistrering ikkje sluttført. Kjelde: Kompetanse Noreg, Statistikkbanken

Tabell 4.16 Kompetansepluss frivillighet 2015,1 2017–18 (beløp i mill. kroner)

2015 2017 2018 Omsøkt beløp 38,9 47,4 57,3 Tildelt beløp 10,0 24,9 12,4 Talet på søknader 121 146 193 Talet på innvilga søknader 45 79 38 Talet på deltakarar 974 2 7682 5412

1 Det var inga utlysing til Kompetansepluss frivillighet i 2016. 2 Deltakarregistrering ikkje sluttført. Kjelde: Kompetanse Noreg, Statistikkbanken

Tabell 4.17 Kompetansepluss 2018 (beløp i mill. kroner)

Talet på Talet på innvilga Omsøkt beløp Tildelt beløp søknader søknader Kompetansepluss arbeid 304,1 184,0 1 050 620 Kompetansepluss frivillighet 57,3 12,4 193 39 Prøveordning med fagopplæring 22,4 10,5 77 34 Totalt, Kompetansepluss 383,8 206,9 1 320 693

Kjelde: Kompetanse Noreg, Statistikkbanken

Departementet foreslår å avvikle post 21 for Budsjettforslag for 2020 administrering og utvikling av tilskotsordninga Departementet foreslår å løyve 174,3 mill. kroner Kompetansepluss og flytte løyvinga til kap. 256, på post 70. post 01, jf. omtale under kap. 256. 164 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 3 607 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast 114 740 214 844 233 376 60 Tilskot til karriererettleiing 33 585 34 525 Sum kap. 0258 151 932 249 369 233 376

Saman med Utdanningsdirektoratet har Kom- Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde petanse Noreg i 2018 etablert eit prosjekt for å driftsutgifter, kan overførast utvikle ei nasjonal digital teneste for karriererett- Løyvinga finansierer tiltak innanfor kompetanse- leiing. Prosjektet arbeider med å utvikle ei nett- politikken og vaksnes læring. Størstedelen av løy- side med informasjon og sjølvhjelpsverktøy med vinga blir tildelt Kompetanse Noreg. utgangspunkt i utdanning.no, etablere teknisk løy- Løyvinga på posten blir òg nytta til drift av tids- sing for e-rettleiing, sørge for bemanning av e-rett- avgrensa arbeid i utval, departement og direkto- leiingstenesta og eit system for kvalitetssikring. rat, og til tilskot til offentlege aktørar som blir Tenesta blir lansert hausten 2020. involverte i kompetansepolitikken og vaksnes læring. Vidare kan løyvinga finansiere fleire mindre Forsøk med modulstrukturert opplæring for vaksne tiltak innanfor området livslang læring. Det kan bli Det er sett i gang forsøk med modulstrukturert gitt tilskot til felles tiltak for freds- og menneske- førebuande vaksenopplæring (opplæring på rettssentera som får tilskot over kap. 255. Løy- grunnskulenivå for vaksne) og forsøk med modul- vinga under post 01 blei i statsbudsjettet for 2019 strukturerte læreplanar i fleire lærefag i vidaregå- flytta til kap. 201, post 21. ande opplæring. Målet er ei fleksibel og meir effektiv opplæring for vaksne, og at fleire vaksne tek grunnskuleopplæring og fag- eller sveinebrev. Mål for 2020 Kompetanse Noreg har ansvar for forsøket med Fleire lærer heile livet slik at dei kan stå lenger i modulstrukturert førebuande vaksenopplæring arbeid. (FVO). Forsøk med FVO starta opp ved 28 opplæ- ringsstadar i 2017, og i 2018 deltok nærare 2 500 vaksne i forsøka i 50 kommunar. I 2018 blei det Rapport for 2018 sett i gang ein prosess med partane i arbeidslivet Rapporteringa nedanfor gjeld dei største tiltaka for å utvide forsøka til fleire lærefag og deltakarar. som det er tildelt midlar til over posten i 2018. Utdanningsdirektoratet hadde ansvaret for for- søka med lærefag til og med 2019. Kompetanse Noreg har i 2018 utvikla og lan- Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriererettleiing sert kartleggingsverktøy og e-læringsressursar Kompetanse Noreg fekk i 2017 i oppdrag å leie for vaksne i rekning, lesing og skriving til bruk i utviklinga av Nasjonalt kvalitetsrammeverk for kar- forsøka. riererettleiing. Kvalitetsrammeverket skal bidra til karriererettleiingstenester i alle sektorane og skal bli eit verktøy for karriererettleiarar og andre med Etter- og vidareutdanningstilbod for lærarar som ansvar for tenestene. I 2018 har tre arbeidsgrup- underviser vaksne per med brei deltaking frå praksisfeltet, statsfor- Kompetanse Noreg utvikla i 2018 eit e- valtninga, kommunesektoren, partane i arbeidsli- læringskurs for å heve kompetansen til dei som vet, akademia, relevante organisasjonar og ulike underviser vaksne i grunnleggande ferdigheiter. sektorar arbeidd med kvalitetsrammeverket. Kurset skal bidra til å sikre kvaliteten på Kompe- tansepluss-opplæringa. 2019–2020 Prop. 1 S 165 Kunnskapsdepartementet

Kompetanse Noreg delte i 2018 ut til saman – 15 mill. kroner til faste driftsoppgåver hos 8 mill. kroner til etterutdanning av lærarar og leia- Kompetanse Noreg blir overførte til kap. 256, rar i grunnskule for vaksne og i norskopplæringa. post 01. I 2018 blei det arrangert etterutdanningskurs i – 4,6 mill. kroner til Forskingsrådets program alle fylka, der meir enn 3 000 lærarar og leiarar Forsking og innovasjon i utdanningssektoren deltok. Kompetanse Noreg delte òg ut 1,2 mill. (FINNUT) blir overførte til kap. 201, post 21 kroner til fylkeskommunar til etterutdanning av for å samle alle midlane til FINNUT på éin post. lærarar og leiarar i vidaregåande opplæring. Om – 1 mill. kroner til Lister Kompetanse blir over- lag 1 000 lærarar deltok i slik etterutdanning. førte til kap. 275, post 70. For å gjere det enklare å delta i vidareutdan- – 10,3 mill. kroner til digital karriererettleiing ning for lærarar som underviser vaksne i grunn- blir overførte frå kap. 605, post 01 på budsjettet leggande ferdigheiter, har Kompetanse Noreg til Arbeids- og sosialdepartementet. Dette er ei over fleire år tildelt midlar til lærestadar for å oppfølging av Revidert nasjonalbudsjett 2019, dekke studieavgifta for studentane. I 2018 har jf. Innst. 391 S (2018–2019) og Prop. 114 S Kompetanse Noreg sett i gang fem vidareutdan- (2018–2019). ningstilbod i norsk som andrespråk retta spesielt mot lærarar i norskopplæringa. Universitetet i Kunnskapsdepartementet foreslår å auke løyvinga Søraust-Noreg har fått midlar til å utvikle ei nett- med 0,3 mill. kroner som følge av tilbakeføring av basert vidareutdanning for lærarar i norskopplæ- økonomisk gevinst etter omorganiseringa av den ringa med planlagd oppstart hausten 2019. sentrale forvaltninga under Kunnskapsdeparte- mentet, jf. omtale under kap. 256, post 01.

Fleksible vidareutdanningstilbod i digital kompetanse I 2018 fekk åtte prosjekt tildelt 10 mill. kroner i til- Kompetansereforma «Lære heile livet» skot for å utvikle fleksible vidareutdanningstilbod Departementet foreslår ein auke på 30 mill. kro- i digital kompetanse. Midlane blei tildelte prosjekt ner til å opprette eit nytt program forvalta av Kom- der verksemdene og utdanningstilbydarane i sam- petanse Noreg, Kompetanseprogrammet. Av dette arbeid utviklar nye utdanningstilbod. Tre av vil 15 mill. kroner gå til å styrke bransjeprogram utdanningstilbydarane som fekk støtte, var fag- retta mot bransjar som er særleg utsette for oms- skular, og fem var frå universitets- og høgskule- tilling. Departementet vil òg vidareføre og styrke sektoren. Tilboda er retta mot verksemder og tilskot til utvikling av fleksible vidareutdannings- arbeidstakarar som treng meir kompetanse som tilbod som del av Kompetanseprogrammet. I tillegg følge av digitalisering og andre krav til omstilling, vil programmet innehalde utprøvingar av insentiv- og er eit verkemiddel i kompetansereforma Lære ordningar for livslang læring, i første omgang ei heile livet. utprøving av vidareutdanningsstipend for fagarbeidarar. Samla foreslår departementet 97 mill. kroner til Kompetanseprogrammet i 2020. Pro- Masterutdanning i karriererettleiing grammet kan bli utvida med ytterlegare tiltak. Kompetanse Noreg har i 2018 tildelt tilskot til for- Departementet foreslår å vidareføre 61 mill. sking og styrking av fagmiljøa ved masterutdan- kroner til forsøka med modulstrukturert opplæ- ninga i karriererettleiing ved Høgskolen i Innlan- ring på grunnskulenivå og vidaregåande opplæ- det og Universitetet i Søraust-Noreg. Dei to lære- ring innanfor utvalde lærefag i fag- og yrkesopplæ- stadane arbeider med forsking og vidareutvikling ringa. Forsøka er òg ein del av inkluderingsdugna- av masterstudiet for å møte dei behova som kjem den til regjeringa for å få fleire i arbeid. til syne på karriererettleiingsfeltet, til dømes når Departementet foreslår 33 mill. kroner til den det gjeld kunnskap om fleirkulturell karriererett- nasjonale tenesta for digital karriererettleiing. Av leiing. dette blir 10,3 mill. kroner flytta til kap. 258, post 21 frå budsjettet til Arbeids- og sosialdepartementet kap. 605, post 01. Tenesta blir lansert i Budsjettforslag for 2020 2020. Departementet foreslår å løyve 233,4 mill. kroner Departementet foreslår å vidareføre 6 mill. på post 21. I forslaget inngår desse flyttingane av kroner til å halde fram med å greie ut ei digital midlar til og frå posten: plattform for etter- og vidareutdanning, inkludert eit digitalt verktøy for betre informasjon om etter- og vidareutdanningstilbod. 166 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

I tillegg foreslår departementet løyvingar til til- tera bidreg òg til karriererettleiing for bebuarar i tak i kompetansereforma over programkategori- asylmottak, sjå programkategori 07.90 Integrering ane 07.20 Grunnopplæringa, 07.40 Høgare yrkes- og mangfald for nærare omtale. I tillegg tilbyr kar- fagleg utdanning, 07.60 Høgare utdanning og for- rieresentera kompetanseheving til andre som driv sking og 07.80 Utdanningsstøtte. Sjå der for nær- med karrierettleiing. Sentera held kurs for karrie- are omtale av desse tiltaka. rerettleiarar i grunnskulen, vidaregåande opplæ- ring og NAV. Fleire senter held òg kurs for tilsette i vaksenopplæringa, flyktningtenesta, oppføl- Tiltak som støtter kompetansereforma og andre tiltak gingstenesta, attføringsverksemder og fagskular. Departementet foreslår 6,1 mill. kroner for å Fleire stadar utfører sentera òg andre fylkeskom- styrke kunnskapsgrunnlaget om vaksnes grunn- munale oppgåver. leggande ferdigheiter gjennom den internasjonale Regjeringa foreslår at tilskotet blir innlemma i undersøkinga PIAAC (Program for the Internatio- rammetilskotet til fylkeskommunane frå 2020, slik nal Assessment of Adult Competencies). Departe- det blei varsla i Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver mentet foreslår òg 6,1 mill. kroner til PIAAC over til nye regioner, jf. Innst. 119 S (2018–2019). Haus- kap. 226, post 21, jf. omtale under programkate- ten 2019 har alle fylka minst eitt karrieresenter. gori 07.20 Grunnopplæringa. Regjeringa ønsker at fylkeskommunane skal bli Departementet vidarefører løyvinga til Espe- ein sterkare kompetansepolitisk aktør i regionane. land fangeleir på 1 mill. kroner innanfor løyvings- Midlane vil i 2020 bli tildelte fylkeskommu- forslaget. nane gjennom ei særskild fordeling i tabell C. Frå Delar av løyvinga under kap. 258, post 21 vil bli 2021 blir midlane fordelte etter dei ordinære kost- nytta til å styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom nadsnøklane i inntektssystemet for fylkeskommu- oppdragsforsking og utgreiingar. Kompetansebe- nane. For nærare omtale, sjå Prop. 1 S (2019– hovsutvalet blir òg finansiert over posten. 2020) for Kommunal- og moderniseringsdeparte- Departementet vil ved behov omdisponere mentet. midlar mellom dei ulike satsingane på posten. I samband med innlemminga av tilskotet har Kunnskapsdepartementet sendt ut på høyring eit forslag om å lovfeste at alle fylkeskommunar skal Post 60 Tilskot til karriererettleiing ha eit tilbod om karriererettleiing som er gratis og Tilskot til etablering av fylkesvise partnarskapar ope for alle innbyggarane. for karriererettleiing blei oppretta i 2014. Målet med ordninga er at unge og vaksne i alle livsfasar får eit likeverdig tilbod om karriererettleiing. Til- Rapport for 2018 skotet skal bidra til å styrke kvaliteten og sikre til- I 2018 fekk 17 fylke grunntilskot frå tilskotsord- gang til karriererettleiing i heile landet. Det skal ninga for partnarskap for karriererettleiing. Oslo òg bidra til å samordne informasjon og kunnskap kommune, som siste fylke utan karrieresenter, hos alle rettleiingsaktørane i det einskilde fylket, fekk 1,6 mill. kroner i stimuleringstilskot til å eta- slik at brukarane får eit heilskapleg rettleiingstil- blere karrieresenter. bod. 19 600 personar fekk individuell karriererett- Dei fylkesvise partnarskapane er eit samar- leiing ved karrieresentera i 2018. Dette er ein beid mellom fylkeskommunen og NAV sitt fylkes- auke på 9 pst. frå 2017. I tillegg blei det gjennom- ledd, og inkluderer ofte fleire aktørar, som til ført 930 kurs eller rettleiingar i grupper. Halvpar- dømes kommunar. Tilskotsordninga har bestått ten av brukarane var i aldersgruppa 30–49 år. av eit grunntilskot til partnarskapane, eit stimu- Fire femdelar av brukarane hadde vidaregåande leringstilskot til etableringa av karrieresenter og opplæring eller lågare som høgaste oppnådde eit stimuleringstilskot til utviklinga av tilboda ved utdanningsnivå. Frå 2017 til 2018 har bruken av karrieresentera. Kompetanse Noreg har forvalta karrieresentera auka mest blant brukarar frå tilskotsordninga. andre land i Europa. Brukarundersøkinga ved Karrieresentera har fleire oppgåver, mellom karrieresentera viser at dei aller fleste av bruka- anna rettleiing og kursing av einskildpersonar og rane som har svart på undersøkinga, meiner at dei grupper. Sentera samarbeider med NAV, nærings- har hatt utbyte av karriererettleiinga. livet og verksemder i omstilling, og med flyktning- Det blei gjennomført totalt 462 kurs i kompe- tenesta og norskopplæringa for vaksne innvandra- tanseheving for ulike aktørar ved karrieresentera rar om rettleiing til å komplettere eller formali- i 2018. Det er ein auke på om lag 30 pst. frå 2017. sere kompetansen som innvandrarane har. Sen- 2019–2020 Prop. 1 S 167 Kunnskapsdepartementet

I tillegg deltok sju karrieresenter i ei utprøving av karriererettleiing for bebuarar i asylmottak. Sjå Budsjettforslag for 2020 programkategori 07.90 Integrering og mangfald. Departementet foreslår at løyvinga på posten, 35,6 mill. kroner, blir innlemma i rammetilskotet til fylkeskommunane frå 2020. Løyvinga blir flytta til kap. 572, post 60 på budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 168 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking

Utgifter under programkategori 07.60 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 260 Universitet og høgskular 35 838 702 37 211 526 38 588 134 3,7 270 Studentvelferd 369 005 662 779 822 442 24,1 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga 174 831 272 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning 601 000 273 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking 164 495 274 Universitetssenteret på Svalbard 139 842 275 Tiltak for høgare utdanning og forsking 286 621 280 Felles einingar 605 932 914 930 -100,0 281 Felles tiltak for universitet og høgskular 735 691 495 761 -100,0 284 Dei nasjonale forskingsetiske komiteane 19 098 18 962 19 303 1,8 285 Noregs forskingsråd 4 638 079 4 878 074 4 813 985 -1,3 286 Regionale forskingsfond 189 119 287 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt 512 358 493 789 218 120 -55,8 288 Internasjonale samarbeidstiltak 2 687 132 2 675 593 3 496 001 30,7 289 Vitskaplege prisar 44 969 Sum kategori 07.60 45 405 997 47 351 414 49 558 862 4,7 2019–2020 Prop. 1 S 169 Kunnskapsdepartementet

Inntekter under programkategori 07.60 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga 627 3275 Tiltak for høgare utdanning og forsking 10 3280 Felles einingar 10 699 611 -100,0 3281 Felles tiltak for universitet og høg- skular 10 -100,0 3287 Forskingsinstitutt og andre tiltak 50 3288 Internasjonale samarbeidstiltak 5 749 5 698 6 236 9,4 Sum kategori 07.60 16 498 6 319 6 873 8,8

– Fleire har relevant digital kompetanse. Innleiing Forsking og høgare utdanning er avgjerande for å bringe fram kunnskapen som trengst for ei ønske- Hovudprioriteringar for 2020 leg samfunnsutvikling, og for å spreie oppdatert Regjeringa foreslår å auke løyvingane til forsking kunnskap til beste for samfunnet og den einskilde. og høgare utdanning med 585 mill. kroner i 2020 Den nye programkategorien 07.60 Høgare for å følge opp Meld. St. 4 (2018–2019) Langtids- utdanning og forsking er ei samanslåing av dei tid- plan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. legare programkategoriane 07.60 Høgare utdan- 315 mill. kroner er til dei tre opptrappingsplanane ning og 07.70 Forsking. Desse er slått saman for i den reviderte langtidsplanen: Teknologiløft, FoU at det skal bli enklare å sjå heilskapen i innsatsen for fornying og omstilling i næringslivet og Kvalitet på desse områda, som heng tett saman. Samanslå- i høgare utdanning. Styrkinga skjer over budsjetta inga fører også til at kapittel- og poststrukturen er til mange departement. For ei nærare omtale av endra noko. Omtale av endringsforslaga står langtidsplanen og ei samla oversikt over oppføl- under dei aktuelle postane. ginga av planen, sjå del III, kap. 5. Regjeringa sine overordna mål for forsking og Over budsjettet til Kunnskapsdepartementet høgare utdanning er omtala i Meld. St. 4 (2018– foreslår regjeringa å følge opp langtidsplanen 2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdan- gjennom følgande auke i løyvingar: ning 2019–2028: – 43 mill. kroner til grunnleggande IKT-forsking – styrkt konkurransekraft og innovasjonsevne for digital transformasjon – møte store samfunnsutfordringar – 20 mill. kroner til FoU for fornying og omstil- – utvikle fagmiljø av framifrå kvalitet ling i næringslivet – 55 mill. kroner til Dikus kvalitetsprogram Aktiviteten i høgare utdanning og forsking femnar – 30 mill. kroner til forskartalent for fagmiljø av òg på tvers av måla for Kunnskapsdepartementet framifrå kvalitet som er beskrivne i kap. 1 Hovudinnleiinga. Av dei – 15 mill. kroner til polarforsking ti måla for politikkområda i kunnskapssektoren er – 12 mill. kroner til styrking av Kavliinstituttet for følgande særleg relevante for programkategorien: nevrovitskap ved NTNU – Alle har god tilgang til relevante tilbod av høg kvalitet. Regjeringa foreslår ein auke på 11 mill. kroner til – Alle har eit godt og inkluderande læringsmiljø. om lag 250 nye studieplassar. Regjeringa foreslår – Utdanninga og forskinga er drivkraft for inno- 208 mill. kroner til å vidareføre og trappe opp talet vasjon og grønt skifte. på studieplassar som Stortinget har løyvd midlar – Fleire framifrå utdannings- og forskingsmiljø. til i budsjetta for åra 2014–19. 170 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til drift av ske jamn auke frå 1,4 i 2008. Talet på studentar fleksible vidareutdanningstilbod frå 10 til 36 mill. som studerer utanfor campus, har auka frå 14 000 kroner. Dei kjem i tillegg til 20 mill. kroner som til 21 000 i perioden 2009–18. Som del av det regjeringa vidarefører frå 2019 til utvikling av stu- samla studenttalet er det ein auke frå 7,0 pst. til dietilbod. Midlane blir lyste ut gjennom Direktora- 8,1 pst. I dei siste åra har det vore ei dreiing mot at tet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i fleire av desse studentane følger nettbaserte til- høgare utdanning (Diku). bod, og færre følger desentraliserte tilbod. Regjeringa vil halde fram med satsinga på å Universitet og høgskular har eit ansvar for å oppgradere og utvikle læringsareal og bygg ved dimensjonere sin eigen kapasitet i studietilboda universitet og høgskular for å møte nye og endra innanfor gjeldande rammeløyvingar for å møte behov i undervisning og forsking. Regjeringa fore- behova for kunnskap og kompetanse. I tillegg til slår 161 mill. kroner til ordninga i 2020. at Stortinget i perioden 2009–19 har løyvd midlar Regjeringa foreslår 40 mill. kroner til forpro- til eit auka årleg opptak på om lag 12 000 fleire stu- sjekt for ny campus i Trondheim for Noregs tek- dentar, har sektoren medverka til å møte behova nisk-naturvitskaplege universitet (NTNU). Mid- gjennom å opprette nye studietilbod og studie- lane blir foreslått over budsjettet til Kommunal- og plassar gjennom omprioriteringar i ramme- moderniseringsdepartementet. I tillegg får NTNU løyvinga. Det er ei positiv utvikling at fleire vel å ta ført vidare 10 mill. kroner til arbeidet med cam- ei utdanning. Samtidig er det ei utfordring for sek- pusprosjektet. toren å møte det auka behovet og målet om god Regjeringa foreslår 35 mill. kroner i startløy- tilgang på relevante tilbod for alle dei kvalifiserte ving for nytt bygg, rehabilitering av eksisterande søkarane. bygg og brukarutstyr for Vikingtidsmuseet ved Universitetet i Oslo. Midlane blir foreslått over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsde- Arbeidslivsrelevans partementet. Byggeprosjektet med brukarutstyr Dei nyutdanna kandidatane frå høgare utdanning i har ei samla kostnadsramme på 2,4 mrd. kroner, Noreg får seg relativt raskt arbeid, og ei spørjeun- og skal etter planen vere ferdig i 2025. dersøking viser at arbeidsgivarane jamt over er Regjeringa har framleis høge ambisjonar om å nøgde med kunnskapen hos nyleg tilsette kandi- få bygd fleire studentbustadar, og foreslår tilsegn datar, jf. Kandidatundersøkelsen 2017 (NIFU- om tilskot til 2 200 nye hybeleiningar i 2020. rapport 2018–22) og Utdanning for arbeidslivet (NIFU-rapport 2019–3) frå Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Mål: Alle har god tilgang til relevante tilbod av (NIFU). Studentane opplever òg i ganske stor høg kvalitet grad at kompetansen dei får, er relevant for Utviklingstrekk og utfordringar arbeidslivet (Studiebarometeret 2018). Likevel er det stadig endring i kompetansebehovet mellom Tilbod og etterspurnad av høgare utdanning anna som følge av digitalisering, demografiske Det norske tilbodet av høgare utdanning har endringar og grønt skifte. For å unngå for stort vokse jamt over lang tid, og norske universitet og gap mellom det studentane lærer, og behova i det høgskular uteksaminerer stadig fleire. Ein stor og framtidige arbeidslivet, krev det eit endå tettare aukande del av innbyggarane i Noreg har høgare samarbeid mellom høgare utdanning og arbeids- utdanning. Likevel peikar OECD-rapporten Bench- livet. marking higher education system performance frå For kandidatar frå nokre utdanningar er over- 2019 på at auken i delen med høgare utdanning er gangen frå høgare utdanning til arbeid vanskeleg, lågare enn i dei andre OECD-landa. Viss vi fram- og dei slit med å få relevant arbeid. Tilgangen på skriv utviklinga mellom 2007 og 2017, vil Noreg praksisplassar er for dårleg i mange studium, og ha blitt teke igjen av OECD-gjennomsnittet rundt nokre praksisstudium har for låg kvalitet (Til 2023. 2018 var første gongen på ti år at delen av glede og besvær: praksis i høyere utdanning, befolkninga i aldersgruppa 19–24 år som er i NOKUTs utredninger og analyser 2018–09). høgare utdanning, gjekk ned frå året før. Nedgan- Lærestadane samarbeider ikkje nok med arbeids- gen var på ei tidels prosenteining til 35,3 pst. livet om innhaldet i og organiseringa av studia for I dei siste åra har auken i talet på søkarar til at studentane kan lære det som trengst. Det blir høgare utdanning vore større enn auken i studie- lagt for lite vekt på innovasjon og entreprenørskap plassar. I 2018 var det 2,1 kvalifiserte førstevals- i utdanningane. søkarar per studieplass, og det har vore ein gan- 2019–2020 Prop. 1 S 171 Kunnskapsdepartementet

NIFU har på oppdrag frå Kunnskapsdeparte- halvparten av bachelorstudentane og berre litt mentet kartlagt korleis universitet og høgskular over halvparten av masterstudentane fullfører stu- dimensjonerer studietilboda sine (NIFU-rapport diet på den normerte tida. 2019–15). I rapporten kjem det fram at universiteta har mykje kontakt med arbeidslivet, men at den direkte innverknaden frå arbeidslivet på Strategiar og tiltak dimensjoneringa av talet på studieplassar er svak. Studieplassar Unntaket er for utdanningar der praksis er obliga- Regjeringa vil auke tilgangen på utdanning for å torisk, men arbeidslivet ikkje klarer å stille med møte aukande og skiftande behov for kompetanse nok praksisplassar. Institusjonane følger med på og foreslår å løyve 11 mill. kroner til om lag 250 kunnskapsgrunnlag om behovet i arbeidslivet, nye studieplassar. Dette er berekna som fireårige som framskrivingar og kandidatundersøkingar, plassar i finansieringskategori D, og tilsvarer der- men bruker dei i mindre grad i dimensjonerings- med om lag 1 000 plassar fullt opptrappa. Regje- prosessen. Søkartala er ein langt viktigare faktor. ringa vil òg vidareføre og trappe opp dei 100 studieplassane som Stortinget vedtok midlar til i sam- Studentmobilitet band med Revidert nasjonalbudsjett 2019 som tilsvarer 400 plassar fullt opptrappa. Samfunns- og arbeidslivet har eit stadig større Det er usikkert kva slags kompetansar, utdan- behov for personar med internasjonal erfaring og ningar og yrke som vil vere naudsynte for å utføre brei kultur- og språkkompetanse. Det er framleis framtidas arbeidsoppgåver. Tilgangen på ulike for få norske studentar som tek delar av eller heile typar kompetanse og utdanning er også usikker, utdanninga i andre land. Av alle som fullførte ein jf. NOU 2018: 2 Fremtidige kompetansebehov I. bachelor- eller mastergrad i Noreg i 2018, hadde Regjeringa viser likevel til at den demografiske 16 pst. vore på eit utvekslingsopphald i utlandet på utviklinga tilseier store behov i helse- og omsorgs- minst 3 månader. I tråd med Meld. St. 16 (2016– sektoren. Det er også ønskeleg å styrke områda 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning er teknologi og berekraftig omstilling. målet at denne delen skal vere 20 pst. innan 2020. Av midlane til dei nye studieplassane vil derfor På lengre sikt er ambisjonen 50 pst. Ambisjonen Kunnskapsdepartementet tildele midlar til 75 omfattar både dei som tek ein heil grad i utlandet, plassar innanfor helse- og sosialfag med særleg og dei som tek delar av utdanninga i utlandet. Det vekt på sjukepleiarutdanning og 70 plassar innan- er framleis behov for mange som tek heile graden for teknologifag og fag retta mot omstilling til i utlandet, men hovudauken må kome frå dei som grøn berekraft. For nokre studium set tilgangen tek delar av utdanninga i utlandet. på praksisplassar ramma for kor mange studieplassar sektoren kan tilby. Det er derfor viktig Kvalitet og gjennomføring med eit godt samarbeid mellom universiteta og høgskulane og arbeidslivet for å møte behovet. Studentane er i hovudsak godt nøgde med utdan- Regjeringa legg samtidig vekt på at behova ningane, og universiteta og høgskulane arbeider nasjonalt, regionalt og lokalt skiftar over tid, og at generelt bra med å utvikle studiekvaliteten. Det er universiteta og høgskulane i tråd med dette må til- like fullt naudsynt å auke kvaliteten ytterlegare for passe nye og eksisterande studietilbod i tråd med å kunne møte behova i samfunns- og arbeidslivet. endringar i behova. Regjeringa har òg sett i gang Utfordringane skildra i Meld. St. 16 (2016–2017) kompetansereforma Lære heile livet og legg i den Kultur for kvalitet i høyere utdanning, gjeld i stor samanhengen vekt på behovet for fleksible utdan- grad framleis. Meldinga peikar på at utdannings- ningstilbod som er tilgjengelege utanfor campus. kvaliteten nokre stadar ikkje er god nok, og at stu- Kunnskapsdepartementet foreslår derfor at dentaktive læringsformer og digitale verktøy i for 4,6 mill. kroner av midlane til auka utdanningska- liten grad blir brukte i undervisninga. Tiltak er pasitet i 2020, tilsvarande om lag 100 studie- sette i verk for at utviklinga av utdanningane ikkje plassar, skal tildelast gjennom ei søknadsbasert blir overlaten til den einskilde undervisaren, men ordning i Diku. Det kan sjåast i samanheng med skjer i fellesskap i fagmiljøa for å sikre heilskapen at Stortinget i handsaminga av Revidert nasjonal- i studieprogramma. budsjett 2019 vedtok å løyve 20 mill. kroner i både Frå 2009 til 2018 auka talet på studiepoeng per 2019 og 2020 til utvikling av studietilbod. Desse student frå 44 til 46, justert for deltidsstudentar. blir fordelte gjennom Diku etter søknad til Stadig fleire fullfører utdanningane dei har begynt utviklinga av fleksible utdanningstilbod som er til- på, men framleis er gjennomføringa for låg. Under 172 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet gjengelege utanfor campus. Sjå òg omtale av kompetansereforma under kategori 07.50. Gjennomgang av regelverket for høgare utdanning Regjeringa sette i 2018 ned eit utval for å gjen- nomgå og vurdere endringar i regelverket for Kompetansereforma høgare utdanning. Utvalet skal levere forslaga Regjeringa gjennomfører kompetansereforma sine til endringar i universitets- og høgskulelova, Lære heile livet for at ingen skal gå ut på dato i studentsamskipnadslova og tilhøyrande forskrif- arbeidslivet, og for at fleire skal kunne stå lenger i ter innan februar 2020. arbeid. Regjeringa vil legge fram ei stortingsmelding om kompetansereforma våren 2020. Sjå nærare omtale under programkategori 07.50 Stortingsmelding om styringspolitikken for statlege Kompetansepolitikk og livslang læring. Arbeidet universitet og høgskular med reforma involverer universitet og høgskular Statlege universitet og høgskular er underlagde som tilbydarar av fleksibel, tilgjengeleg og rele- eit komplekst styringssystem som inkluderer vant vidareutdanning. Regjeringa foreslår å auke regelverk, finansiering, målstyring, utviklingsav- midlane til drift av fleksible vidareutdanningstil- talar og annan styringsdialog med departementet. bod frå 10 til 36 mill. kroner. Dette er midlar som Styringa skal setje institusjonane best mogleg i blir lyste ut gjennom Direktoratet for internasjo- stand til å løyse samfunnsoppdraget sitt og til at nalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning sektoren samla dekker dei nasjonale behova. (Diku). Regjeringa vil legge fram ei melding for Stortinget som gjennomgår heilskapen i styringa og for- ankrar ein klar og føreseieleg styringspolitikk for Stortingsmelding om arbeidslivsrelevans i høgare statlege universitet og høgskular. Meldinga vil utdanning mellom anna ta utgangspunkt i forslaga frå utvalet Det er behov for å gjere utdanningane enda meir som vurderer regelverket for høgare utdanning. relevante for behova i samfunnet i framtida. Fors- Departementet vil òg evaluere ordninga med king og høgare utdanning er avgjerande for eit utviklingsavtalar. Meldinga vil bli lagd fram i sam- samfunn der endringstakten er høg. Regjeringa band med forslag til ny lov for universitet og høg- har varsla at ho vil legge fram ei stortingsmelding skular, enten som ei eiga melding eller som ein om samarbeid mellom høgare utdanning og meldingsdel i lovproposisjonen. arbeidslivet, etter planen våren 2021. Ambisjonen for meldinga er å styrke kvaliteten og arbeidslivsrelevansen i høgare utdanning, førebu studentane Dikus kvalitetsprogram betre på arbeidslivet og gi arbeidslivet tilgang på Dikus kvalitetsprogram er ei samlenemning for relevant kompetanse. Arbeidet vil bli sett i saman- programma som Diku (Direktoratet for interna- heng med kompetansereforma Lære heile livet og sjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdan- stortingsmeldinga om denne som blir lagd fram i ning) forvaltar med utlysing av midlar retta mot 2020. kvalitet i høgare utdanning. Regjeringa foreslår å styrke desse programma med 55 mill. kroner. Midlane skal primært brukast på utlysingar som Stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet støttar opp om kvalitetstiltak for arbeidslivsrele- Utveksling av studentar mellom land er eit av dei vans og studentmobilitet. Dette følger opp opp- mest sentrale aspekta ved internasjonalisering av trappingsplanen Kvalitet i høgare utdanning i lang- høgare utdanning. Det gjer det mogleg for den tidsplanen for forsking og høgare utdanning. einskilde studenten å utvikle seg, og det gir impul- sar utanfrå som kan bidra til å utvikle kvaliteten og relevansen i norsk høgare utdanning. Internasjo- Merittering for undervisning nalisering er òg ein naturleg del av arbeidet med å Ein sentral bodskap i Meld. St. 16 (2016–2017) forbetre kvaliteten i høgare utdanning. Regjeringa Kultur for kvalitet i høyere utdanning er at under- vil legge fram ei stortingsmelding om internasjo- visningskompetanse må få meir å seie for både til- nal studentmobilitet våren 2020. Ambisjonen er å setjingar og karriereutvikling. Forskrift om til- skape ei kulturendring ved norske universitet og setjing og opprykk i undervisnings- og forskar- høgskular slik at utveksling blir ein naturlig del av stillingar tredde i kraft 1. september i år. For- studia. skrifta inneber tydelegere krav til utdanningsfag- leg kompetanse og undervisningserfaring ved 2019–2020 Prop. 1 S 173 Kunnskapsdepartementet tilsetjing i stillingar som førsteamanuensis og pro- dentane i stor grad er nøgde med læringsmiljøet. fessor. Institusjonane er òg bedne om å utvikle Om lag halvparten av studentane meiner at digi- meritteringssystem som fangar opp utdannings- tale verktøy blir brukte slik at dei blir aktivt invol- verksemda. verte i undervisninga. Samtidig peikar Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning på at det er heilt vesentleg å inkludere og Stillingsstruktur følge opp studentane tettare for å få betre gjen- Høyringa av rapporten frå ekspertutvalet som vur- nomføring og sikre eit godt læringsutbyte. derte stillingsstrukturen i høgare utdanning i Fleire universitet og høgskular må utvikle og 2018, gav ikkje samla støtte til ein ny struktur. oppgradere dei fysiske omgivnadene ved læresta- Fleirtalet meinte at det er behov for meir utgrei- dane for å møte nye og endra behov i undervis- ing før ein gjer omfattande endringar. Departe- ning og forsking. I Studiebarometeret for 2018 er mentet følger opp fleire av dei viktige problemstil- lokale for undervisning og studiearbeid det stu- lingane som utvalet peika på, særskilt problemet dentane er minst nøgde med blant spørsmåla om med mellombelse tilsetjingar. Departementet vil læringsmiljø. Institusjonane melder om behov for også særleg sjå på bruken av postdoktor- og fag- rom som betre støtter opp under studentaktiv støttestillingar. Forslaget om «praksisprofessor» læring og digitalisering. Det er viktig at areala blir ikkje ført vidare som foreslått av utvalet, men medverkar til moderne undervisnings- og fors- korleis ein skal dekke behovet for kompetanse og kingsformer, samarbeid mellom fagmiljø, auka deltakarar frå arbeidslivet, vil bli eit sentralt tema i læringsutbyte og eit godt psykososialt miljø. Dei stortingsmeldinga om arbeidslivsrelevans. må vere utforma slik at dei kan nyttast av flest mogleg.

Evaluering av strukturreforma i universitets- og høgskulesektoren Levekår Eit hovudmål i strukturreforma var å auke kvalite- Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2018 ten i høgare utdanning og forsking gjennom å (SHoT), som blei gjennomført av Folkehelseinsti- samle ressursane på færre, men sterkare institu- tuttet, hadde som målgruppe heiltidsstudentar sjonar, jf. Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon under 35 år med norsk statsborgarskap og norske for kvalitet: strukturreform i universitets- og høysko- studentar i utlandet. Av dei om lag 50 000 studen- lesektoren. Då regjeringa la fram meldinga, varsla tane som svarte på undersøkinga, var eit klart ho samtidig at resultata av samanslåingane skulle fleirtal nøgde med studiestaden sin og opplevde at følgast opp gjennom ei forskingsbasert evalue- dei blei tekne godt imot på studieprogramma. ring. Noregs forskingsråd har i 2019 tildelt Nor- Vidare svarte om lag 80 pst. av studentane at dei disk institutt for studier av innovasjon, forskning hadde god eller svært god helse. Men mange og utdanning (NIFU) evalueringsprosjektet, som manglar gode sosiale fellesskap der dei studerer, skal vare i fire år og vurdere i kva grad reforma og det uroar at det har vore ein stor auke i alvor- når måla. Regjeringa har òg bestemt at universi- lege psykiske plager, frå 16 pst. i 2010 til 29 pst. i teta og høgskulane som har fusjonert i samband 2018. med strukturreforma, skal ha måltal for 2025 på Offentleg finansierte studentbustadar er ein utvalde indikatorar for dei seks hovudmåla for viktig del av velferdstilbodet til studentar i Noreg. reforma som blei fastsette i strukturmeldinga. Tilbodet skal sikre relativt rimelege bustadar for studentar, som eit tillegg til den private leige- marknaden. Mål: Alle har eit godt og inkluderande I behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett læringsmiljø 2018 blei derfor kostnadsramma og tilskots- Utviklingstrekk og utfordringar satsane for studentbustadar auka for å få opp takten i bustadbygginga. I statsbudsjettet for 2019 Læringsmiljø vedtok Stortinget i tråd med regjeringas forslag å Med fleire studentar i norsk høgare utdanning og justere kostnadsrammene og tilskotssatsane med auka mangfald blant studentane blir lærestadane årleg prisvekst. Det blei òg vedteke å auke til- stilte overfor fleire og nye behov for å ta vare på segna frå 2 200 til 3 400 i 2019. Det var ei utford- og legge til rette for breidda i studentmassen. ring at samskipnadene berre søkte om tilskot til å Studiebarometeret til Nasjonalt organ for kvali- bygge 1 448 nye hybeleiningar, som alle blei til- tet i utdanninga (NOKUT) for 2018 viste at stu- delte. Det kan vere ulike årsaker til relativt låg 174 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet søkning, mellom anna behov for lengre tid til å studentombod. Kravet om tilgang på ombod gjeld gjennomarbeide nye prosjekt og kapasitet til å fer- universitet, høgskular og fagskular. Som uavhen- digstille prosjekt som allereie er under bygging. gige instansar styrker studentomboda retts- Departementet ser no på korleis ein betre kan til- tryggleiken, og skal rettleie og gi hjelp til studen- passe årlege tilsegner til det reelle behovet for nye tar i saker om studiesituasjonen deira. Omboda er bustadar. òg eit lågterskeltilbod i saker om seksuell trakassering.

Strategiar og tiltak Mentorordning og læringsmiljøutval Nye studentbustadar Som oppfølging av Meld. St. 16 (2016–2017) Kul- Regjeringa har høge ambisjonar om å bygge nye tur for kvalitet i høyere utdanning påla Kunnskaps- studentbustadar og foreslår tilsegn om tilskot til departementet universiteta og dei statlege høg- 2 200 nye hybeleiningar i 2020. Som følge av utfor- skulane i 2019 å starte opp nye mentorordningar dringane med relativt låg takt i bygging av nye eller styrke eksisterande ordningar. Departemen- studentbustadar i høve til løyvingane, har Husban- tet har ikkje lagt føringar på korleis institusjonane ken og ei arbeidsgruppe sett ned av Kunnskaps- organiserer mentorordningane sine, kva studium departementet vurdert regelverket og tilskotsord- eller nivå som først blir omfatta, og så vidare. Diku ninga for bygging av studenthyblar. Departemen- skal fremje arbeidet med å etablere mentorordnin- tet har til vurdering om det er tiltak som kan bidra gar gjennom dialog med institusjonane, seminar til meir effektiv bruk av ressursane til bygging av og erfaringsdeling. studentbustadar. Departementet vil òg gi Husban- Kunnskapsdepartementet fekk i 2018 gjen- ken i oppdrag å kartlegge behova for studentbu- nomført ei evaluering av ordninga med lærings- stadar og oppgradering av eksisterande bustadar i miljøutval (LMU). Oppfølging vil bli vurdert i sam- åra framover. band med gjennomgangen av regelverket for universitet, høgskular og studentsamskipnader. Levekårsundersøking blant studentar Oppdatert kunnskap om levekåra til studentane Oppfølging av digitaliseringsstrategien for UH- trengst for å vurdere fleire tiltak som kan betre sektoren studentvelferda. Regjeringa vil derfor få gjennom- Regjeringa la i 2017 fram ein overordna digitalise- ført ei ny levekårsundersøking blant studentar. ringsstrategi for universitets- og høgskulesekto- ren for perioden 2017–21. Unit – Direktoratet for Bygg for undervisning og forsking IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking har i 2019 i samarbeid med andre aktørar i For å stimulere til meir eigna bygg som fremjar sektoren utarbeidd ein handlingsplan for å følge moderne forskings- og undervisningsformer og opp digitaliseringsstrategien. Handlingsplanen aukar læringsutbytet til studentane, har regje- inneheld mellom anna prioriterte satsingar for ringa i 2019 styrkt ordninga med midlar til oppgra- digitale lærings- og vurderingsformer som også dering av bygg for statlege universitet og høgsku- understøttar livslang læring og mobilitet. Digitali- lar, og utvida ordninga til også å gjelde institusjo- seringsstyret for høgare utdanning og forsking nar med lokale i statens husleigeordning. som Unit har nemnd opp, avgjer gjennomføringa Universitet og høgskular treng omfattande av prosjekta i handlingsplanen. areal og har avanserte teknologiske og andre behov som krev jamlege, større investeringar. I dei siste åra har dei største investeringsmidlane Studentombod gått til nybygget for Noregs miljø- og biovit- Tilgang på god informasjon og hjelp når studentar skaplege universitet og Veterinærinstituttet på Ås, klagar eller tek opp saker om studiesituasjonen som blir ferdigstilt i 2020. I 2018 blei byggepro- sin, gir studentane rettstryggleik og betre ram- sjektet for nytt bygg for livsvitskap ved Universite- mer for læring. Varsel om kvalitetssvikt eller tet i Oslo sett i gang. I 2019 blei det gitt klarsignal andre saker må bli handterte korrekt og forsvar- til å starte forprosjektering av Blått bygg i Bodø leg av institusjonane. for Nord universitet. For 2020 foreslår regjeringa I 2019 blei universitets- og høgskulelova endra 35 mill. kroner i startløyving for Vikingtidsmuseet med ei lovfesta rett for studentar til tilgang på eit ved Universitetet i Oslo og 40 mill. kroner til forprosjekt for ny campus i Trondheim for Noregs 2019–2020 Prop. 1 S 175 Kunnskapsdepartementet teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU). Regjeringa har i 2019 òg gitt klarsignal til dei bru- Berekraft og grønt skifte ved norske universitet og karfinansierte prosjekta for nytt bygg for helse- og høgskular sosialfag ved NTNU og nytt mediebygg ved Høg- Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2019 skulen i Volda. (Diku rapportserie 5/2019) hadde i 2019 eit Regjeringa har i 2018 sett i gang ein område- temakapittel om berekraftsmåla og det grøne skif- gjennomgang av bygg- og eigedomspolitikken i tet. Kapitlet beskriv korleis universiteta og høg- statleg sivil sektor. På oppdrag frå regjeringa har skulane arbeider med temaet, og viser at fleire konsulentselskapet Capgemini i 2019 utarbeidd to universitet og høgskular har utvikla eigne bere- rapportar om styring og organisering, effektivise- kraftsstrategiar, og ei rekke universitet har gått ring og økonomistyring. Konsulentane anbefaler saman i ein nasjonal komité, Agenda 2030, som mellom anna å avvikle modellen for statlege sjølv- ser på korleis universiteta kan bidra til å følge opp forvaltande institusjonar, som inneber å innlemme FNs berekraftsagenda. Universitetet i Bergen har all statleg eigedom i statens husleigeordning, som vore ein pådrivar i dette arbeidet. Universiteta og blir forvalta av Statsbygg. Regjeringa har bestemt høgskulane inkluderer i stadig større grad kunn- at dei aktuelle departementa skal kartlegge si eiga skap for og om det grøne skiftet i utdanning og forvaltning av eigedom i sin sektor innan utgan- forsking. Det er likevel mykje arbeid som står att gen av 2019. Regjeringa tek sikte på å avgjere før berekraftsperspektivet er tilstrekkeleg inte- framtidig modell for eigedom som i dag er sjølv- grert i utdanningar og studieprogram. forvalta, i løpet av 2020. Regjeringa har sett ned ei I tillegg til å ha meir fokus på at innhaldet i arbeidsgruppe som skal vurdere konsekvensane utdanning og forsking skal bidra til eit grønt av ei eventuell forvaltningsoverføring av Campus skifte, utviklar institusjonane i større og større Ås (både ny og eksisterande bygningsmasse) inn i grad ein grøn profil på verksemda si. Dette gjeld i den statlege husleigeordninga når nybygget er både reiseverksemd og dagleg drift av institusjo- ferdig i 2020. nen, utvikling og bruk av campus og bygg. Sam- stundes manglar det gode indikatorar som gjer Mål: Utdanninga og forskinga er drivkraft for det mogleg å samanlikne institusjonanes innsats innovasjon og grønt skifte på tvers og måle om ambisjonane for klima og miljø ved campusane blir innfridde. Utviklingstrekk og utfordringar Klimaendringane og miljøproblema er blant vår tids største utfordringar. Befolkningsauke fører Internasjonalt samarbeid og mobilitet med seg større etterspurnad etter mat, energi- Internasjonalt forskings- og utdanningssamar- areal og ressursar, og vil kunne gi auka utslepp av beid gir tilgang på viktig kunnskap frå heile verda, forureining. Berekraftsmåla som blei vedtekne av bidreg til å heve kvaliteten i norsk forsking og medlemslanda i FN i 2015, er 17 globale mål for ei utdanning, og gir internasjonal erfaring og kom- berekraftig utvikling. Berekraftsmåla ser miljø, petanse. Alt dette er viktig for å auke evna til økonomi og sosial utvikling i samanheng, og både omstilling og verdiskaping. Det var ei utfordring å utdanning og forsking vil måtte spele ei sentral få god nok deltaking i dei første åra av programpe- rolle om vi skal følge opp berekraftsagendaen. rioden til EUs rammeprogram for forsking og inn- Skal vi ha eit godt grunnlag for omstilling, ver- ovasjon (Horisont 2020), og EUs program for diskaping og innovasjon både i offentleg sektor og utdanning, opplæring, ungdom og idrett (Eras- i næringslivet, er vi avhengige av både ny innsikt mus+), men deltakinga har betra seg. Sidan mars og kunnskap og av ein arbeidsstyrke med høgt 2018 har den samla deltakinga i Horisont 2020 inn- kompetansenivå. Forskingsinstitutt, universitet og fridd ambisjonen til regjeringa om at minst 2 pst. høgskular gir viktige bidrag til innovasjon og av midlane skal gå til norske mottakarar, og per omstilling. Forskinga og den høgare utdanninga mars 2019 var talet 2,2 pst. Utvekslinga gjennom kan utvikle og spreie relevant kunnskap av høg Erasmus+ har auka frå 2014. Samstundes er det kvalitet som gir grunnlag for innovasjon og grønt framleis viktig å arbeide for å halde deltakinga skifte. Prioriteringane for forsking og høgare oppe. utdanning som regjeringa fastsette i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028, er eit godt utgangspunkt Forskingsinstitutt for dette. Norske forskingsinstitutt har ein unik posisjon som leverandør og formidlar av forsking til bruka- 176 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet rar. Derfor er sektoren sentral for innovasjon og høgare utdanninga kan bidra til innovasjon og grønt skifte, men politikken som gjeld instituttsek- grønt skifte. FNs berekraftsmål utgjer ei viktig toren, er uoversiktleg. For å få det beste ut av sek- ramme for prioriteringane i planen. Mesteparten toren treng ein eit heilskapleg grunnlag for insti- av den målretta finansieringa av forsking i tuttpolitikken. Det ligg òg til rette for at fleire av næringslivet og forsking for grøn omstilling kjem institutta kan auke deltakinga si i Horisont 2020, frå andre departement, mellom anna departemen dei med lågast basisfinansiering opplever menta med sektoransvar for næringsliv, energi, utfordringar med å dekke den ekstra utgifta som miljø, landbruk, fisk, mat og transport. Sjå del III, deltakinga fører med seg. kap. 5 for ei samla oversikt over korleis regjeringa vil følge opp langtidsplanen. Kunnskapsdepartementet finansierer tiltak Open tilgang til forskingsresultat som bidreg til at utdanninga og forskinga blir ei Ope tilgjengelege forskingsresultat og forskings- drivkraft for omstilling og grønt skifte gjennom data vil kunne sikre betre kunnskapsutvikling og grunnløyvingar til universitet og høgskular, løy- bidra til meir bruk av kunnskap, til livslang vingane til norsk deltaking i Horisont 2020, og løy- læring, omstilling og innovasjon, men for mykje vingar til sektoroverskridande forsking gjennom av forskingsresultata ligg i dag bak dyre betalings- Forskingsrådet. murar og er utilgjengelege for samfunnet. Inter- Av tiltak over budsjettet til Kunnskapsdeparte- nasjonale forlagshus som er i ein monopolsitua- mentet som er målretta mot å følge opp langtids- sjon, hentar ut store utbyte på bakgrunn av offent- planen, er følgande særskilt relevante for å bidra leg finansiert forsking. til at forsking og høgare utdanning bidreg til inno- For å bidra til at resultat frå forsking blir meir vasjon og grønt skifte: ope tilgjengelege, la regjeringa i 2017 fram Nasjo- – å auke løyvingane til grunnleggande IKT- nale mål og retningslinjer for åpen tilgang til viten- forsking for digital transformasjon med 43 mill. skapelige artikler. Arbeidet med å sikre open til- kroner (sjå kap. 285, postane 52 og 53 for gang til forskingsresultat tok eit viktig skritt omtale av tiltaka) vidare i september 2018, då initiativet Plan S blei – å auke løyvingane til tiltak for å følge opp opp- lansert. Bak initiativet står cOAlition S, som er ei trappingsplanen «FoU for fornying og omstil- samanslutning av europeiske forskingsråd, inklu- ling i næringslivet» i langtidsplanen for fors- dert vårt eige Noregs forskingsråd, og andre king og høgare utdanning med 20 mill. kroner finansieringsorgan. (sjå kap. 272, post 50 og kap. 285, post 53) Talet på artiklar frå norske universitet og høg- – å auke løyvingane til polarforsking med skular som er ope tilgjengelege i ei eller anna 15 mill. kroner (sjå kap. 285, post 53) form, har betra seg betydeleg i dei siste åra. Delen – å styrke doktorgradsutdanning i IKT-tryggleik artiklar som er publiserte i opne tidsskrift (såkalla og kryptologi for personar som kan få tryg- gull open tilgang), har auka frå 17 til 24 pst. i dei gingsklarering med 3,9 mill. kroner (sjå kap. siste fire åra. Inkluderer ein eigenarkivering og 285, post 53) opne einskildartiklar i lukka tidsskrift (såkalla grøn og hybrid open tilgang), har talet auka frå 38 til 69 pst. Regjeringa har som mål at alle norske Indikatorar for berekraft og grønt skifte ved norske vitskaplege artiklar som er finansierte av offent- universitet og høgskular lege midlar, skal vere ope tilgjengelege innan Miljøambisjonane for grøne campusar og bygg er 2024. høge, men det er få indikatorar til å synleggjere om vi lev opp til ambisjonane, og som dekker heile sektoren. Departementet har derfor gitt Asplan Strategiar og tiltak Viak i oppdrag å finne gode indikatorar som kan Oppfølging av langtidsplanen for forsking og høgare syne klima- og miljøaspekt ved alle campusane. utdanning Rapporten vil bli levert innan 2019 og vil gi betre Regjeringa fastsette dei forskingspolitiske priori- kunnskap om dei spesifikke problema studiesta- teringane sine i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtids- dane møter i klima- og miljøsamanheng på nasjo- plan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. nalt nivå, og kvar det vil vere viktig å setje inn til- Langtidsplanen bidreg til å sikre at samfunnet får tak. Departementet har òg bede Direktoratet for tilgang til oppdatert kunnskap av høg kvalitet, og internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare legg eit godt grunnlag for at forskinga og den utdanning (Diku) om å utvikle eit system for å synleggjere resultat i det grøne skiftet i universi- 2019–2020 Prop. 1 S 177 Kunnskapsdepartementet tets- og høgskulesektoren. Diku skal ha dialog for framtidig deltaking. Analysen skal vere ferdig i med relevante interessentar om utvalet av tema og 2020. korleis dei skal målast i systemet. Ein første ver- Diku har fått i oppdrag å utarbeide ein rapport sjon av systemet skal bli lagt fram i 2020. kor dei samlar kunnskapsgrunnlag om utbyte av deltaking i Erasmus+.

Kunnskapsgrunnlag for instituttpolitikken For å legge grunnlaget for ein heilskapleg insti- Open tilgang til forskingsresultat tuttpolitikk har regjeringa sett ned eit tverrdepar- Initiativet Plan S for å fremje open tilgang til vit- tementalt prosjekt som gjennomgår politikken for skaplege publikasjonar blei lansert i 2018. Kjer- forskingsinstitutta. Det har ikkje tidlegare vore nen i Plan S er at medlemmane i initiativet frå og gjort ein tilsvarande gjennomgang, med ei slik med 2021 vil krevje at alle artiklar som er resultat breidde i tematikken og som også inkluderer av forsking dei finansierer, skal vere ope tilgjenge- institutt utanfor basisfinansieringsordninga. lege straks dei er publiserte. Internasjonale konsern revurderer no forretningsmodellane sine. Dei såkalla publiser-og-les- Europeisk forskings-, innovasjons- og utdanningssam- avtalane som konsortium av norske universitet og arbeid høgskular har inngått med dei store forlaga Wiley, Regjeringa legg stor vekt på god norsk deltaking i Elsevier, Taylor & Francis og Springer Nature, er Horisont 2020 og Erasmus+ som ein vesentleg del gode eksempel på at politikken for open tilgang av norsk forskings- og høgare utdanningspolitikk, ber frukter. Desse avtalane sikrar at lesetilgangen og forventar at arbeidet med å få fleire til å søke til tidsskrift som framleis er lukka, blir halden ved og lykkast med søknadene sine til desse pro- lag, samstundes som dei norske artiklane blir gramma held fram. Det er viktig med stadig stor publiserte ope utan auke i prisen. Dette vil føre til merksemd på og auka deltaking frå norske at talet på opne norske artiklar vil auke vidare aktørar i rammeprogrammet, for å sikre at vi fram- framover. leis har god utteljing i dette og neste rammepro- Kunnskapsdepartementet sende våren 2019 ut gram. på høyring ei sak om mogleg endring av publise- STIM-EU er ei finansieringsordning for for- ringsindikatoren i finansieringssystemet for uni- skingsinstitutt som deltek i Horisont 2020. For at versitet og høgskular som følge av Plan S. Eit fleire av våre mest konkurransedyktige institutt klart fleirtal gjekk inn for å halde indikatoren uen- skal auke deltakinga si i Horisont 2020, har regje- dra. To hovudargument går igjen mot å gjere ringa etablert ei prøveordning med å auke støtte- endringar for å stimulere til meir open tilgang: at satsane i STIM-EU for dei institutta som i dag har omsynet til forskingskvalitet vil kunne bli svekt, låg basisfinansiering frå Forskingsrådet. Prøve- og at andre alternativ vil vere betre for å stimulere ordninga går ut på at desse institutta i 2019 og til open tilgang i gode kanalar, til dømes forhand- 2020 kan få dekt inntil halvparten av den samla lingar med dei forlaga som gir ut vitskaplege tids- støtta frå Horisont 2020. skrift. Departementet deler desse synspunkta. Regjeringa vil i 2020 ta stilling til om Noreg Publiseringsindikatoren blir derfor ikkje endra. skal delta i EUs neste rammeprogram for forsking og innovasjon, Horisont Europa, og EUs neste Mål: Fleire framifrå utdannings- og forskingsprogram for utdanning, ungdom og idrett, Eras- miljø mus+. Det er førebels ikkje kjent kor store utgiftene ved ei eventuell deltaking vil bli. Utviklingstrekk og utfordringar Måla for deltakinga i Horisont 2020 og Det Kvaliteten i norsk høgare utdanning er gjennomgå- europeiske forskningsområdet er fastsette i regje- ande god, og universiteta og høgskulane jobbar ringas strategi for forskings- og innovasjonssam- generelt bra med utvikling av studiekvalitet. Det er arbeidet med EU. Kunnskapsdepartementet har i dag mange eksempel på gode, innovative utdan- bestilt ein analyse av verknadene av den norske ningar i Noreg der studentaktiv læring blir teken på deltakinga i EUs rammeprogram for forsking og alvor, og der fagmiljøet stadig utviklar og forbetrar innovasjon sidan 2010. Målet er å vurdere i kva utdanninga basert på undersøkingar av studentane grad Noreg når måla i strategien, analysere dei sine resultat og tilbakemeldingane frå studentar og samfunnsøkonomiske effektane av norsk delta- fagfellar. Det er også eksempel på at institusjonar king i rammeprogrammet, og vurdere potensialet har utvikla såkalla honours-program, som særleg er innretta mot å tilby tverrfaglege utdanningar av 178 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet framifrå kvalitet. Det er likevel stort behov for å stimulere til enno meir utviklingsarbeid for å utvikle Verkemidla for auka vitskapleg kvalitet i Forskings- framifrå utdanningsmiljø og studietilbod og å rådet spreie kunnskapen frå desse. Verkemidla i Forskingsrådet for auka vitskapleg Kvaliteten i norsk forsking har utvikla seg kvalitet, slik som Fri prosjektstøtte (FRIPRO) og positivt i dei siste tiåra, målt ved både siteringar senter for framifrå forsking (SFF), bidreg til å gi og fagevalueringar. Indikatorrapporten for 2019 dei beste forskarane i alle fag gode høve til å syner at Noreg er blant dei landa som publiserer utvikle karrieren og sikre dei beste forskingsmil- mest per innbyggar, og norske artiklar blir siterte jøa gode og meir føreseielege rammer. Desse ver- meir enn tidlegare samanlikna med verdsgjen- kemidla har blitt styrkte og vidareutvikla i dei nomsnittet. Dette betyr at norske forskarar no er siste åra, og regjeringa vidarefører satsinga på meir synlege i det internasjonale forskarsamfun- desse verkemidla. net enn før. Fagevalueringar i regi av Noregs for- Regjeringa foreslår å løyve 30 mill. kroner til skingsråd syner at den gjennomsnittlege kvalite- tiltak gjennom Forskingsrådet for auka vitskapleg ten på norsk forsking er tilfredsstillande, samtidig kvalitet, med særleg vekt på forskartalent og fra- som vi har gode fagmiljø som hevdar seg interna- mifrå yngre forskarar. sjonalt – og nokre forskingsmiljø som hevdar seg i For å sikre at fleire av dei framifrå prosjekta verdstoppen. Norske forskarar har lenge hatt får finansiering, har Forskingsrådet lagt om det lågare tilslag enn gjennomsnittet i konkurransen interne styresystemet sitt, innført ei meir likearta om dei prestisjetunge stipenda frå Det europeiske søknadsbehandling og lagt grunnlaget for ei heil- forskingsrådet (ERC), men i 2018 gjekk ein skapleg porteføljestyring. Dette skal bidra til at rekordstor del av stipenda til Noreg. dei beste prosjekta får finansiering, uavhengig av I lys av kor mykje Noreg investerer i forsking, tema og program. har vi framleis relativt få forskarar og forskings- miljø på internasjonalt toppnivå. OECDs gjennomgang av den norske politikken for forsking og Styrking av Kavliinstituttet for nevrovitskap høgare utdanning frå 2017 peika på at ein i det Miljøet som i dag er Kavliinstituttet, blei etablert i norske systemet i for liten grad klarer å flytte res- 1996 av May-Britt Moser og Edvard Moser og sursar til dei gode fagmiljøa, både internt på insti- fekk status som «Kavli Institute for Systems Neu- tusjonane og mellom dei. Høg gjennomsnittsalder roscience» i 2007. Forskinga ved senteret blei på norske doktorgradskandidatar er ei utfordring. påskjønt med Nobelprisen i 2014 og blir sett som Det er behov for meir målretta satsing på unge unikt i norsk samanheng. Regjeringa foreslår forskartalent, mellom anna for å bidra til å bygge 12 mill. kroner til Noregs teknisk-naturvitskap- og halde oppe forskingsmiljø av framifrå kvalitet. lege universitet for å styrke Kavliinstituttet.

Strategiar og tiltak Mål: Fleire har relevant digital kompetanse Kvalitetsprogram for framifrå utdanning Utviklingstrekk og utfordringar Sentera for framifrå undervisning (SFU) er eit vik- Det nye og komplekse informasjonslandskapet tig tiltak for å stimulere til utvikling av fleire fra- med utstrekt bruk av data og teknologi inneber mifrå utdanningsmiljø og studieprogram ved insti- omfattande utfordringar, både etiske, juridiske og tusjonane, og ordninga blir vidareført. Desse sen- tryggleiksmessige. Dette stiller auka krav til IKT- tera skal utmerke seg i kvaliteten i eksisterande kompetanse, kompetanse i sikker bruk av digitale utdanning og er viktige for å utvikle, utforske, løysingar, digital dømmekraft og evne til kjeldekri- organisere, dokumentere og spreie gode metodar tikk. for undervisning som andre kan lære av. Diku Digital kunnskap og kompetanse er svært vik- utlyser nye SFU-ar om lag kvart tredje år, og i tig for å lykkast med omstilling av einskildverk- 2019 blei det lyst ut midlar til oppretting av 3–4 semder og av heile sektorar. Bruk av IKT og nye senter, med eit årleg tilskot på 4–8 mill. kro- andre teknologiar gjer det mogleg å møte dei ner per senter over fem år. store samfunnsutfordringane på ein betre måte, auke produktivitetsveksten og styrke konkurran- seevna. IKT inngår i nærare 50 pst. av FoU-aktivitetane i næringslivet. Samtidig slit ein del av dei nye FoU-intensive teknologibedriftene med å vekse. Mangel på IKT-fagleg kompetanse, særleg 2019–2020 Prop. 1 S 179 Kunnskapsdepartementet i dei største byane, kan vere ei viktig årsak. Til- For at universitet og høgskular skal kunne gang på kompetanse er også ein av dei viktigaste løyse oppgåvene sine på ein god måte, er det ein faktorane for at norsk IKT-næring skal vekse, og føresetnad at dei tilsette har tilstrekkeleg digital for at vi skal kunne digitalisere privat og offentleg kompetanse. Diku-rapporten Digital tilstand sektor ytterlegare. Det er særskilt behov for avan- 2018: digitalisering for utdanningskvalitet peikar sert IKT-kompetanse og IKT-forsking. på at fleire fagtilsette ønsker å tilby meir av Ein analyse i Tilstandsrapport for høyere utdan- lærings- og vurderingsformer som utnyttar dei ning 2018 viste at ressurssituasjonen for grunn- moglegheitene teknologien gir, men dei ønsker leggande IKT-forsking ikkje var vesentleg forbe- seg betre og meir praksisnær opplæring i fagnær tra sidan 2012, då evalueringa av grunnleggande og pedagogisk bruk av teknologi og læringsplatt- IKT-forsking peika på at Noreg satsar for lite på former for å kunne få til dette. denne typen forsking. Forskingsrådets tildelingar til grunnleggande IKT-forsking er på vei opp igjen, men det er framleis behov for midlar til å Strategiar og tiltak vidareutvikle informatikk og IKT som fag og Styrking av grunnleggande IKT-forsking kunnskapsområde. Regjeringa foreslår å styrke grunnleggande IKT- Regjeringa har auka talet på studieplassar inn- forsking for digital transformasjon med 43 mill. anfor IKT over fleire år, men det er framleis behov kroner. Dette følger opp både opptrappingsplanen for fleire utdanna kandidatar med spesialisert og Teknologiløft og den langsiktige prioriteringa Mog- tverrfagleg kompetanse på området. Vidare er det leggjerande og industrielle teknologiar i regjeringas behov for å utvikle fleire etter- og vidareutdan- langtidsplan for forsking og høgare utdanning. ningstilbod retta mot behova i arbeidslivet for oppdatert teknologisk kompetanse. Analysar viser at det er eit stadig større gap mellom kva samfunnet Betre integrering av digital kompetanse i høgare og arbeidslivet etterspør av IKT-kompetanse og utdanning løysingar, og det akademia kan produsere av kan- Kunnskapsdepartementet tildelte 15 mill. kroner didatar og banebrytande forsking. til Diku i 2019 for å styrke digitaliseringa i havrela- I profesjonsutdanningane er det særleg viktig terte utdanningar ved universitet, høgskular og at studentane oppøver profesjonsfagleg digital fagskular i tråd med behov i arbeidslivet, jf. kompetanse. Ifølge forskrifter for grunnskulelær- Innst. 391 S (2018–2019) og Prop. 114 S (2018– arutdanningane skal alle kandidatar ha profe- 2019). sjonsfagleg digital kompetanse. I perioden 2017– Justis- og beredskapsdepartementet har i sam- 19 har regjeringa finansiert ei treårig satsing der arbeid med Kunnskapsdepartementet utarbeidd fem institusjonar har fått midlar til å styrke digita- ein nasjonal strategi for digital tryggleikskompe- lisering i grunnskulelærarutdanningane. Pro- tanse. Strategien blei lagd fram 30. januar 2019. sjekta blir avslutta i 2020 og skal dele erfaringar For å følge opp strategien foreslår Kunnskapsde- og resultat med andre lærarutdanningsinstitusjo- partementet å løyve 3,9 mill. kroner til doktor- nar. Diku skal evaluere tiltaket. Når det gjeld gradsutdanning i IKT-tryggleik og kryptologi for helse- og sosialfagsutdanningane, skaper teknolo- personar som kan få tryggingsklarering. gisk utvikling og krav til digital tryggleik som ein Kunnskapsdepartementet har i 2019 tildelt del av den generelle pasienttryggleiken behov for Diku ei eingongsløyving på 5 mill. kroner for å at digital kompetanse blir ein integrert del av styrke institusjonane sitt arbeid med digital helse- og sosialfagsutdanningane. tryggleik i helse- og sosialfagsutdanningane. På oppdrag frå Justis- og beredskapsdeparte- Digitalisering inngår òg tydelegare i læringsut- mentet har NIFU utarbeidd rapporten IKT-sikker- byteskildringane i dei nye nasjonale retningslin- hetskompetanse i arbeidslivet – behov og tilbud jene for helse- og sosialfagsutdanningane som er (NIFU-rapport 2017–32). NIFU anslår i rapporten under utarbeiding. Dette sikrar at alle skal ha digi- at Noreg i 2030 vil mangle over 4 000 personar tal kompetanse etter avslutta utdanning. med kompetanse i digital tryggleik. Sjølv om det Gjennom Dikus kvalitetsprogram, og særleg nøyaktige talet er usikkert, tilseier rapporten at vi programmet Digitalisering for læring i høgare står overfor eit kompetansegap og større utfor- utdanning, kan universitet og høgskular søke om dringar framover. Rapporten peikar også på at støtte til utforsking og utvikling av pedagogisk Noreg kan kome til å mangle undervisningsres- praksis gjennom nettstøtta former for undervis- sursar i digital tryggleik i universitets- og høgsku- ning og læring. Slike utviklingsprosjekt bidreg til lesektoren. 180 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

å auke den digitale kompetansen hos dei tilsette mot områda aktiv læring, digital vurdering og ved universiteta og høgskulane, noko som hevar digitale læringsformer i samarbeid med arbeids- kvaliteten på utdanningane. Satsingane er spissa livet.

Kap. 260 Universitet og høgskular

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 50 Statlege universitet og høgskular 34 374 026 35 632 559 36 902 096 70 Private høgskular 1 464 676 1 578 967 1 686 038 Sum kap. 0260 35 838 702 37 211 526 38 588 134

Post 50 Statlege universitet og høgskular og år. Studentane var òg stabilt godt tilfredse med post 70 Private høgskular læringsutbyte, fagleg og sosialt miljø blant studentane, og bibliotek og bibliotektenester. Studentane Mål for 2020 var i mindre grad nøgde med tilbakemeldingar og Følgande mål gjeld for universitet og høgskular rettleiing frå fagleg tilsette, den administrative til- som får løyving frå Kunnskapsdepartementet over rettelegginga av studieprogramma, og lokala for kap. 260: undervisning og studiearbeid. Rapporten viser òg – høg kvalitet i utdanning og forsking at det har vore ein liten nedgang i dei siste åra i – forsking og utdanning for velferd, verdiskaping kor mange som synest at dei fagleg tilsette har og omstilling klare forventningar til studentane, og at studiepro- – god tilgang til utdanning gramma er stimulerande. – effektiv, mangfaldig og solid høgare utdan- I Studiebarometeret for 2018 rapporterte stu- ningssektor og forskingssystem dentane at dei brukte 34,5 timar per veke på faglege aktivitetar, om lag det same som for 2014, Universitet og høgskular skal fastsetje sine eigne men ein time mindre enn i 2016. Dette er framleis mål og styringsparametrar i tråd med desse måla. i gjennomsnitt eit nokså lågt tal, men det er stor I tillegg fastset Kunnskapsdepartementet sty- variasjon mellom utdanningar. Fagleg tidsbruk er ringsparametrar på område der institusjonane over 40 timar per veke for studentar innanfor for skal ha særleg merksemd på resultatutviklinga ut eksempel odontologi og medisin, men under 30 frå nasjonale omsyn. timar per veke i utdanningar som sosialfag og I 2018 bad departementet universiteta og høg- språk. skulane om synspunkt på måla og innspel til kor- Fleire studentar fullfører utdanninga på nor- leis dei kan gjerast enklare og betre. Arbeidet er mert tid. Tilstandsrapporten for høgare utdanning gjort i lys av at departementet gradvis, frå 2016 til frå Direktoratet for internasjonalisering og kvali- 2018, har inngått fleirårige utviklingsavtalar med tetsutvikling i høgare utdanning (Diku) frå 2019 dei statlege institusjonane. Kunnskapsdeparte- viser at 48 pst. av studentane som starta på eit mentet vil hauste fleire erfaringar med utviklings- bachelorstudium i 2015, hadde fullført på den nor- avtalar og evaluere ordninga, før ei eventuell revi- merte tida for studiet i 2018. Det er ein auke på 0,7 dering av måla. prosenteiningar samanlikna med det føregåande opptakskullet. På masternivå var det 54 pst. av opptakskullet som hadde fullført på dei normerte Rapport for 2018 to åra, som er ein auke på 1 prosenteining. Tala frå Høg kvalitet i utdanning og forsking Statistisk sentralbyrå, som dekker ein lengre peri- Utdannings- og forskingsmiljø ode, viser at fullføringa av treårige bachelorutdan- ningar på normert tid auka med nesten 3 prosen- Resultata i Studiebarometeret til Nasjonalt organ teiningar frå 2013 til 2018. For femårige masterut- for kvalitet i utdanninga (NOKUT) frå 2018 viser danningar gjekk gjennomføringsgraden ned med at studentane alt i alt var nøgde med studiepro- 2 prosenteiningar i same periode, medan han var gramma dei deltek i, tilsvarande som i tidlegare omtrent lik for toårige masterutdanningar. 2019–2020 Prop. 1 S 181 Kunnskapsdepartementet

Gjennomføringa på doktorgradsnivå har auka, for andre typar utveksling. I 2018 var det 14 pst. men er framleis lågare enn dei nasjonale måla, fleire studentar som reiste ut gjennom Erasmus+ som er mellom 75 pst. og 85 pst., avhengig av fag- enn året før. område. I 2018 var det 68 pst. av dei som hadde Talet på internasjonale gradsstudentar i Noreg inngått doktorgradsavtale seks år tidlegare, som auka til over 9 500 i 2018 etter ein nedgang i dei to hadde disputert for doktorgraden. Det er omtrent føregåande åra. Det er det nest høgaste talet i dei som i 2016, og om lag 2 prosenteiningar høgare siste ti åra. Delen doktorgradar som blir avlagde i enn for 2017. Noreg av personar med utanlandsk statsborgar- Det europeiske forskingsrådet (ERC) løyver skap, har auka med 1–2 prosenteiningar årleg midlar til framifrå forskarar uavhengig av tema og sidan 2011. I 2018 var det derimot ein auke på 3 fagfelt, og tildelingar herifrå er eit tydeleg kvali- prosenteiningar, og personar med utanlandsk tetsteikn. I 2018 blei det sett rekord i talet på ERC- statsborgarskap stod då for 42 pst. av doktorgra- stipend til mottakarar i Noreg, og det var første dane som blei avlagde i Noreg. gong Noreg hadde den høgaste suksessraten i Av universiteta og høgskulane sine publikasjo- ERC av dei nordiske landa. Desse resultata er nar som er registrerte i Norsk vitskapsindeks særprega for 2018. Totalt for ERC-tildelingane (NVI) frå 2018, hadde 49 pst. internasjonale med- sidan 2007 har Noreg ein lågare suksessrate enn forfattarar. Delen av publikasjonane med interna- for programmet totalt, og klart færrast stipend av sjonalt samarbeid har auka med 1–2 prosenteinin- dei nordiske landa. gar kvart år sidan etableringa av NVI i 2011. Sam- I internasjonale samanlikningar har vit- stundes er talet høgare for publikasjonar frå insti- skaplege artiklar med forfattarar frå Noreg høgt tutt- og helseføretakssektoren, der prosentdelen gjennomslag i form av kor ofte dei blir siterte av for 2018 var høvesvis 54 og 59 pst. andre forskarar. Noreg er likevel ikkje med i Tildeling av midlar til norske fagmiljø gjennom gruppa av land med det aller høgaste siteringsni- Horisont 2020 har auka, og ser ut til å ha stabili- vået, som mellom anna inkluderer Danmark, Ned- sert seg på eit nivå i tråd med ambisjonen til regje- erland og Sveits. ringa om at 2 pst. av dei konkurranseutsette midlane skal gå til norske aktørar. I statistikken per mars 2019 stod norske universitet og høgskular Internasjonalt samspel for 0,66 pst. av EU-støtta i Horisont 2020 (i søkna- Regjeringa har eit mål om at innan 2020 skal der som er innstilte til finansiering). Dette er ein 20 pst. av studentane som fullfører ein norsk grad, oppgang frå 0,63 pst. i statistikken per mars 2018. ha hatt eit studieopphald i utlandet på minimum 3 Om lag ein tredel av budsjettet for heile Horisont månader, jf. Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for 2020 er framleis ikkje delt ut, og det er derfor vik- kvalitet i høyere utdanning. På lengre sikt har tig med stadig stor merksemd og auka deltaking regjeringa ein ambisjon om 50 pst. studentmobili- frå norske universitet og høgskular. tet. Delen studentar som har vore på utveksling, har auka frå 15,4 pst. i 2016 til 16,2 pst. i 2018. Talet på utreisande studentar på institusjonelle Bygg for undervisning og forsking utvekslingsavtalar auka med 7 pst. til om lag 7 000 Universiteta og høgskulane er blant dei største i 2018, medan talet på innreisande utvekslingsstu- eigedomsaktørane i statleg sivil sektor og dispo- dentar auka med 3 pst. til om lag 9 000. Det er det nerer totalt 3,4 mill. kvadratmeter i 2018. Ein så andre året på rad at den årlege auken er større for stor eigedomsmasse treng omfattande vedlike- utreisande studentar og igjen nærmar seg talet på hald og jamlege oppgraderingar og investeringar. innreisande studentar. Om lag halvparten er areal som institusjonane Regjeringa ønsker at fleire studentar skal sjølve forvaltar. Ein firedel av arealet i sektoren utnytte Erasmus+-programmet til å dra på utveks- blir forvalta av Statsbygg, og ein firedel av areala ling. Sidan 2014 har det vore større auke i utveks- blir leigd i den private marknaden. lingsstudentar frå Noreg gjennom dette program- Statlege byggeprosjekt blir finansierte etter met enn utvekslingsstudentar frå Noreg totalt ulike modeller. I ordinære byggeprosjekt løyver sett. Det var i 2018 om lag 2 700 norske studentar Stortinget midlar til investeringa særskilt over som reiste på utveksling i minst tre månader gjen- budsjettet til Kommunal- og moderniseringsde- nom Erasmus+, ikkje langt frå målet på 3 000 stu- partementet. I brukarfinansierte byggeprosjekt i dentar. For å gi ytterlegare insentiv til å dra på statens husleigeordning (tidlegere kalla kurant- Erasmus+-utveksling blei satsen for resultatbasert prosjekt) blir investeringa dekt av leietakaren utteljing auka i 2017, og er no 50 pst. høgare enn innanfor uendra rammeløyving gjennom auka 182 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet husleige. Statsbygg er byggherre for desse pro- prosjekt i eigen regi innanfor uendra ramme- sjekta. I tillegg kan institusjonane gjennomføre løyving.

2,5

1,5

0,5

0 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Igangsetjing Vidareføring Utstyr

Figur 4.4 Løyvingar til byggeprosjekt for universitet og høgskular. 2013–18. Mrd. kroner Igangsetjing er løyvingar over kap. 530, post 31 og kap. 2445, post 31. Vidareføring er løyvingar over kap. 530, post 33 og kap. 2445, post 33. Utstyr er løyvingar over kap. 530, post 45.

Investeringane har lege på eit særskilt høgt nivå i Institusjonar som forvaltar eigedommane sine perioden 2016 til 2018, jf. figur 4.4. Dette kjem i sjølve, har òg sidan 2015 hatt høve til å søke Kunn- stor grad av investeringane til nybygget for skapsdepartementet om midlar til oppgraderings- Noregs miljø- og biovitskaplege universitet og prosjekt over kap. 260, post 50. Frå 2015 til 2018 Veterinærinstituttet på Ås. har departementet tildelt 360 mill. kroner til ulike I 2018 hadde 13 av 21 statlege institusjonar prosjekt med ei samla ramme på 1,3 mrd. kroner. I aktive byggeprosjekt i ulike fasar. Av byggepro- 2019 utvida departementet ordninga til å gjelde sjekta som blei sette i gang i 2018, var nytt bygg også institusjonar med lokale i statens husleige- for livsvitskap ved Universitetet i Oslo det største. ordning. To store ordinære byggeprosjekt blei ferdigstilte i 2018: Forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og – Medisin og helsefag ved Universitetet i omstilling Tromsø – Noregs arktiske universitet (investeringskostnad 1,3 mrd. kroner) Innovasjon, verdiskaping og samspel med omverda – Universitetsmuseet i Bergen, midt- og nord- Universitet og høgskular spelar ei heilt sentral fløy, ved Universitetet i Bergen (investe- rolle i å utvikle velferdssamfunnet og i verdiska- ringskostnad 340 mill. kroner) pinga gjennom kunnskapen som dei ferdigut- danna kandidatane tek med seg. Ei undersøking I tillegg blei det ferdigstilt brukarfinansierte pro- som er utført av Nordisk institutt for studier av sjekt: innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), viser – Bragebygget ved Høgskulen på Vestlandet at arbeidsgivarar i hovudsak er godt nøgde med (investeringskostnad 128 mill. kroner) kompetansen til dei tilsette som nyleg er utdanna – Tilbygg til Hulda Garborgs Hus ved Universite- frå universitet eller høgskular (NIFU-rapport tet i Stavanger (investeringskostnad 67,3 mill. 2019–3). Rapporten viser òg at det er eit utstrekt kroner) samarbeid mellom arbeidsgivarar og lærestadar i – Diverse ombyggingar ved Arkitektur- og høgare utdanning. I alt fire av fem i undersøkinga designhøgskolen i Oslo (investeringskostnad rapporterte om slikt samarbeid, og to av fem av 67,3 mill. kroner) desse igjen sa at dei planla å auke samarbeidet framover. 2019–2020 Prop. 1 S 183 Kunnskapsdepartementet

Studentundersøkinga i Studiebarometeret til I 2018 var 69 pst. av dei vitskaplege artiklane NOKUT for 2018 viser at studentane meiner frå den norske universitets- og høgskulesektoren utdanningane er relevante for arbeidslivet. Gjen- ope tilgjengelege i ei eller anna form. Det er ein nomsnittsskåren for i kva grad dei opplever at dei auke på 4 prosenteiningar frå 2017, og på 31 pro- gjennom studieprogrammet får kompetanse som senteiningar frå 2013. Av dei ope tilgjengelege er viktig i arbeidslivet, er 4,0 på ein skala frå 1 (i artiklane var 35 pst. publiserte i opne tidsskrift, og liten grad) til 5 (i stor grad). Dei opplever i mindre 12 pst. var publiserte ope i elles lukka tidsskrift, grad å få informasjon om korleis kompetansen medan resten var tilgjengelege gjennom eigenar- kan bli brukt, og om yrke eller bransjar som er kivering. relevante. For desse spørsmåla i undersøkinga er skåren høvesvis 3,3 og 3,4. Inntektene til bidrags- og oppdragsfinansiert Lærarutdanning aktivitet frå andre kjelder enn Noregs forskings- Hausten 2018 starta andre kull i dei nye, femårige råd, regionale forskingsfond og Europakommisjo- grunnskulelærarutdanningane (GLU) på master- nen (BOA-inntektene) auka med 172 mill. kroner nivå. Dei nye utdanningane har rekruttert bra. frå 2017 til 3,2 mrd. kroner i 2018. Delen det Søkartala til lektorutdanninga for trinn 8–13 har utgjorde av driftsinntektene på 6,7 pst., innebar auka kvart år, og GLU for trinn 5–10 har òg hatt ei ein auke på 0,2 prosenteiningar frå 2017. Før det god utvikling. Talet på søkarar til GLU for trinn 1– hadde BOA-inntektene som del av totale driftsinn- 7 auka i 2018, etter å ha gått ned i 2016 og 2017. tekter gått ned ganske jamleg sidan delen var Barnehagelærarutdanninga hadde rekordstor 8,2 pst. i 2010. auke i talet på søkarar i 2018.

14 000

12 000

10 000 Faglærar

8 000 Lektorutdanning for trinn 8–13

Barnehage- og førskulelærarutdanning 6 000 Grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10

4 000 Grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7

2 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Figur 4.5 Førstevalssøkarar til lærarutdanningar. 2010–19 Kjelde: Samordna opptak

I 2018 blei det uteksaminert om lag like mange Eit viktig ledd i oppfølginga av Lærerutdanning kandidatar frå lærarutdanningane som året før. 2025: nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i Dette gjeld alle utdanningane med unntak av GLU lærerutdanningene i 2018 har vore danninga av for trinn 1–7 og faglærarutdanningane i praktiske partnarskapar mellom lærarutdanningane og og estetiske fag, der kandidattalet i 2018 gjekk litt skule- og barnehageeigarar for å etablere lærar- ned, og barnehagelærarutdanninga, der betyde- utdanningsskular og lærarutdanningsbarnehagar. leg fleire fullførte. Samanlikna med 2014 var talet Dei studentane som starta på den nye femå- på uteksaminerte kandidatar frå alle skulelærarut- rige grunnskulelærarutdanninga (GLU) hausten danningane samla 13 pst. høgare i 2018 enn i 2017, tek til på det femte studieåret hausten 2021. 2014. Regjeringa vil derfor i statsbudsjettet for 2021 184 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet setje av midlar til dei institusjonane som tilbyr det God tilgang til utdanning femte året i GLU, jf. Innst. 12 S (2018–2019) og Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartemen- Kapasitet og kompetanse tet. Aktiviteten ved universitet og høgskular innanfor både utdanning og forsking har auka år for år over lang tid. I 2018 var det om lag 118 000 kvalifiserte Universitetsmusea førstevalssøkarar til høgare utdanning, og om Fem universitet har eit særskilt nasjonalt ansvar hausten var det nesten 259 000 registrerte studen- for å drive museum med vitskaplege samlingar og tar som blir finansierte over statsbudsjettet. Det publikumsutstillingar. Samla for desse musea blei fullført rundt 47 000 gradsgivande utdannin- auka publikasjonspoenga med 14 pst. frå 2017 til gar, som er ein auke på over 900 frå året før, og det 2018. Det er meir enn for dei universiteta som blei avlagt nesten 1 500 fleire studiepoengeiningar musea høyrer til, som auka med 7 pst. samla sett. (der ei studiepoengseining tilsvarer den normerte Omfanget av vitskapleg publisering ved musea er årsproduksjonen på 60 studiepoeng i eit fulltids- òg relativt stort i høve til talet på faglege årsverk, studium). med 1,6 i 2018, samanlikna med 1,4 for dei fem Auken i avlagde studiepoeng og uteksami- universiteta samla. nerte studentar i 2018 er likevel lågare enn i dei Det samla besøkstalet ved universitetsmusea føregåande åra. Talet på kvalifiserte førstevalssø- var 1,8 millionar i 2018. Det er ein nedgang på karar per studieplass har auka frå 2,0 i 2016–17 til over 3 pst. sidan 2017, som dermed braut ein 2,1 i 2018. I 2014 var dette talet 1,8. I 2019 gjekk trend med årlege aukar sidan 2010. Talet på omvi- talet på søkarar til høgare utdanning ned for første singar har auka med 500 og på undervisningsopp- gong på ti år, og det var då om lag 112 500 kvalifi- legg for skuleklassar med 400. serte førstevalssøkarar. Universiteta har ansvaret for å sikre og bevare Ein ny rekord for talet på avlagde doktorgra- samlingane for ettertida. Alle musea har verk- dar i eit år blei nådd i 2018 med 1 564 nye doktor- semd i verna eller gamle bygg, og dermed utford- gradar. Etter tre år med nedgang blei det dermed ringar med sikring eller bevaring som berre kan både i 2017 og 2018 avlagt rundt 5–6 pst. fleire løysast med omfattande rehabilitering eller doktorgradar frå norske lærestadar. Blant dei nye nybygg. Sikringa av magasinareala for dei verdi- doktorane i 2018 var det nøyaktig like mange kvin- fulle vitskaplege samlingane er stort sett som tid- ner og menn. legare, med nokre forbetringar, særleg ved Uni- versitetsmuseet i Bergen. 80 pst. eller meir av areala er sikra tilfredsstillande mot brann og tjuveri Livslang læring og fleksibel utdanning for dei fleste av musea. Fleire av institusjonane Trenden med fleire studentar på studietilbod utan- rapporterer at berre mellom 40 og 60 pst. av for campus heldt fram i 2018, og dei var då til magasinareala er tilfredsstillande sikra mot vass- saman rundt 21 000. Fleire enn 15 000 av desse kade. følgde nettbasert undervisning, medan resten var i desentraliserte tilbod, der undervisninga skjer utanfor dei ordinære studiestadane, til dømes ved studiesentera. Sidan 2012 har auken skjedd i gruppa med nettbasert undervisning, og det har blitt færre med desentralisert undervisning. 2019–2020 Prop. 1 S 185 Kunnskapsdepartementet

Effektiv, mangfaldig og solid høgare utdanningssektor og forskingssystem Tabell 4.18 Ulike indikatorar for universitet og høgskular. 2013 og 2018

2013 2018 Pst. endr. 13/18 Kvalifiserte søkarar 92 300 117 800 28 Studentar 232 700 258 600 11 Studiepoeng 163 400 183 500 12 Uteksaminerte kandidatar 39 100 47 300 21 Doktorgradar 1 524 1 564 3 Publikasjonsdelar 11 200 12 900 15 Faglege årsverk 20 000 24 100 20 Løyving (i mill. kroner) 27 548 35 839 30

Tala er avrunda til næraste hundre (forutan doktorgradar og løyving). Søkarar er kvalifiserte søkarar i hovudopptaket. Studentar er registrerte studentar i haustsemesteret. Kandidatar er fullførte studieprogram, unnateke forskarutdanning og med minimum 120 studiepoeng for program for lågare nivå. Tala for studentar, studiepoeng og kandidatar omfattar delen som er finansierte over Kunnskapsdepartementets budsjett. Publikasjonsdelar er vitskaplege publikasjonar justerte for talet på forfattarar. Faglege årsverk er årsverk i forskings- og undervisningsstillingar. Løyving er den nominelle løyvinga over kap. 260. Kjelder: NSD: Database for statistikk om høgare utdanning og Kunnskapsdepartementet

viteten etter budsjetta sine, og universitet og høg- Effektiv drift og forvaltning skular med høge avsetningar må derfor sørge for Universitet og statlege høgskular hadde 44,2 mrd. at avsetningane går ned. Departementet finn det kroner i driftsinntekter i 2018. Løyvinga over kap. likevel ikkje formålstenleg med ei øvre grense for 260, post 50 utgjorde fire femdelar av dette, med størrelsen på avsetningane. Hausten 2018 sende 34,4 mrd. kroner. departementet brev til åtte institusjonar i sektoren Universiteta og dei statlege høgskulane hadde med ubundne avsetningar på over 10 pst. av løy- samla avsetningar på 3,4 mrd. kroner ved utgan- vinga, og bad om status i arbeidet med å redusere gen av 2018. Av desse var 2,3 mrd. kroner bundne avsetningane. Departementet vil følge nøye med til bestemte formål som for eksempel bygg- og på utviklinga i avsetningane på sektornivå og hos utstyrsinvesteringar, medan 1,1 mrd. kroner var kvar institusjon. Sjå òg tabell 4.15 og 4.17 i ved- ubundne avsetningar. Frå 2017 til 2018 har institu- legg 4. sjonane redusert dei samla avsetningane med Private høgskular fekk tilskot på 1,5 mrd. kro- 418 mill. kroner og dei ubundne avsetningane ner over kap. 260, post 70 i 2018. Dei hadde drift- med 500 mill. kroner. Ved utgangen av 2018 sinntekter på i overkant av 3,5 mrd. kroner, ein utgjorde dei samla avsetningane 9,7 pst. av ram- auke på 2,4 pst. frå 2017. Det samla driftsresultatet meløyvinga, men varierer per institusjon frå 3,5 til for desse institusjonane var 103 mill. kroner i 30,2 pst. 2018, som er ein reduksjon på 12,2 pst. i høve til Universiteta og høgskulane er nettobudsjet- 2017. På bakgrunn av rekneskap frå 2018 vurde- terte verksemder. Nettobudsjettering inneber at rer departementet at fleirtalet av dei private insti- verksemdene kan disponere løyvinga og alle tusjonane har god eller middels god økonomi. eksterne inntekter til sitt formål og kan føre over Nokre få private institusjonar har svak økonomi. alle ubrukte midlar til neste budsjettår. Det gjer at Departementet vil følge med på utviklinga hos institusjonane kan planlegge og disponere midlar desse institusjonane. til drift og investeringar i eit fleirårig perspektiv, til dømes for nybygg, utstyr og andre strategiske for- mål. Samtidig inneber nettobudsjettering eit sær- Rekruttering, kompetanse og karriere leg ansvar for god styring og kontroll av dei øko- Samanlikna med året før blei det i 2018 utført nomiske disposisjonane. 3,8 pst. fleire årsverk i undervisnings- og forsk- Kunnskapsdepartementet legg avgjerande ingsstillingar, og 0,4 pst. fleire årsverk i admini- vekt på at dei statlege institusjonane legg opp akti- strative stillingar. Auken i årsverk har vore større 186 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet for faglege enn for administrative stillingar kvart tementet tildeler midlane etter søknad, og forven- år sidan 2014, og forskjellen har blitt større kvart tar at institusjonane nyttar minst tilsvarande beløp år. I 2018 var det 2,6 faglege årsverk per admini- av rammeløyvinga til det same formålet som den strative årsverk. Det er opp frå 2,4 i 2014 og på særskilde tildelinga frå departementet. same nivå som i 2010. Helse Sør-Aust og Oslo universitetssjukehus Av dei om lag 370 nye professorane i 2018 var har vedteke å legge ned aktiviteten ved Ullevål sju- 40 pst. kvinner, som er ein auke på 10 prosentei- kehus og flytte han til Aker og Gaustad. Det inne- ningar på ti år. Av årsverka i stillingar som dosent ber at Universitetet i Oslo må flytte all den inte- eller professor var 31 pst. utførte av kvinner, og grerte forskings- og undervisningsaktiviteten til samla for stillingar som krev doktorgrad eller til- dei nye sjukehusbygga på Aker og Gaustad. Uni- svarande kompetanse, var talet 42 pst. Desse tala versitetet betaler ikkje i dag leige for arealbruk på har auka med om lag 1 prosenteining årleg over Ullevål, men skal betale husleige for dei nye lokala. lang tid, slik tilfellet også var i 2018. Regjeringa foreslår 75 pst. husleigekompensasjon Andelen årsverk i stillingar som krev doktor- til Universitetet i Oslo. Helse Vest skal bygge nye grad eller tilsvarande kompetanse, har òg auka simulerings- og undervisningsareal for Universite- jamt i lang tid. I 2018 auka talet med 0,4 prosentei- tet i Stavanger i nye Stavanger universitetssjuke- ningar frå året før og var på 74 pst. hus, og universitetet forpliktar seg til ein langsiktig I 2018 var under 15 pst. av årsverka utførte av leigeavtale. Regjeringa foreslår 40 pst. husleige- personar i mellombelse stillingar. Det er 5 prosent- kompensasjon til Universitetet i Stavanger. einingar lågare enn i 2006. Andelen mellombelse stil- Regjeringa foreslår 40 mill. kroner over budsjet- lingar gjekk ned frå 2017 både i gruppene av under- tet til Kommunal- og moderniseringsdepartemen- visnings- og forskingsstillingar, støttestillingar og tet til Statsbygg sitt arbeid med forprosjekt for ny stillingar for saksbehandlarar og utgreiarar. For campus i Trondheim for Noregs teknisk-naturvit- desse stillingane samla har andelen gått ned kvart år skaplege universitet (NTNU). I tillegg fører Kunn- sidan 2011. Sjølv om det er positivt at nedgangen ein skapsdepartementet vidare 10 mill. kroner til har sett i dei siste åra, held fram, er omfanget av mel- NTNU for arbeidet med prosjektet. Ein ny campus lombelse stillingar framleis for høgt. i nærleiken av eksisterande bygningsmasse på Gløshaugen skal legge til rette for eit tverrfagleg og samlande universitet. Dei humanistiske og sam- Budsjettforslag for 2020 for postane 50 og 70 funnsvitskaplege miljøa skal flyttast frå Dragvoll, og Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løy- kunst-, arkitekt- og musikkutdanningane skal flyt- ving på 38,6 mrd. kroner over kap. 260 i 2020. 36,9 tast frå spreidde miljø i sentrum av byen. Ei sam- mrd. kroner går til universitet og statlege høgsku- ling av campus bidreg til betre kvalitet i utdanning, lar over post 50, og 1,7 mrd. kroner går til private forsking, innovasjon, kunst og formidling. høgskular over post 70. Det er lagt til grunn ei Dei unike samlingane på Vikingtidsmuseet på prisjustering på 3,2 pst. og ein reduksjon som Bygdøy er truga, og det er nødvendig med tiltak for følge av reforma for avbyråkratisering og effektivi- å sikre dei tre vikingskipa og samlingane for sering på 0,5 pst., som utgjer 186,1 mill. kroner komande generasjonar. Regjeringa foreslår 35 mill. over kap. 260, postane 50 og 70 i 2020. kroner over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet til startløyving til Vikingtids- museet ved Universitetet i Oslo. Midlane skal nyt- Det resultatbaserte finansieringssystemet tast til å starte opp sjølve bygge- og rehabiliterings- Kunnskapsdepartementet vil auke den resultatba- prosjektet og til brukarutstyr. Bygginga kan der- serte utteljinga av løyvinga med 203,7 mill. kroner med starte opp i 2020 og vil etter planen vere ferdig som følge av betre resultat på indikatorane i finan- i 2025. Byggeprosjektet med brukarutstyr har ei sieringssystemet. Auken er fordelt med 183,8 mill. samla kostnadsramme på 2,4 mrd. kroner og ei sty- kroner for universiteta og dei statlege høgskulane ringsramme på 2,1 mrd. kroner (2020-prisar). over post 50 og 19,9 mill. kroner til dei private Nybygg for Noregs miljø- og biovitskaplege uni- høgskulane over post 70. versitet og Veterinærinstituttet er under oppføring og skal etter planen vere ferdigstilt våren 2020. Dette er eit stort og svært komplekst byggepro- Bygg for undervisning og forsking sjekt med høge krav til prosjektering og bygging av Kunnskapsdepartementet foreslår å vidareføre mellom anna laboratorium, areal til dyrehald, avan- løyvinga til oppgradering av bygg for statlege uni- sert medisinskteknisk utstyr og annan forskingsin- versitet og høgskular med 161 mill. kroner. Depar- frastruktur. Ny ekstern usikkerheitsanalyse frå mai 2019–2020 Prop. 1 S 187 Kunnskapsdepartementet

2019 viser at det er naudsynt å auke kostnads- gane med 3,5 mill. kroner på kap. 260, post 50 og ramma ut over den eksisterande ramma på 10,5 mill. kroner på post 70. 7,3 mrd. kroner. Grunnane til dette er utfordringar i framdrifta, kompleksiteten i prosjektet og behov for utfyllande prosjektering. Regjeringa foreslår å Struktur i i universitets- og høgskulesektoren auke kostnadsramma til 8 mrd. kroner. Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve totalt 15 mill. kroner til å følge opp strukturendringar i sektoren. Av desse foreslår Kunnskapsdeparte- Studieplassar mentet ei varig auke på 5 mill. kroner til Nord uni- Regjeringa foreslår å løyve 11,1 mill. kroner til om versitet til arbeidet for å styrke kvaliteten etter lag 250 nye studieplassar i 2020. Regjeringa fore- samanslåinga. Vidare foreslår departementet slår òg å vidareføre midlar til studieplassar som 5 mill. kroner til Unit – Direktoratet for IKT og fel- Stortinget har løyvd midlar til i budsjetta for 2014– lestenester i høgare utdanning og forsking for 19, for å trappe dei opp til løpande opptak av nye arbeid med samanslåing og omorganisering i kull. Det inneber ein auke i løyvinga med 2020. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor å 179,8 mill. kroner over kap. 260, post 50 og flytte 5 mill. kroner frå kap. 260, post 50 til kap. 28 mill. kroner over kap. 260, post 70. Medrekna 273, post 50 i 2020. forslaget for 2020 inneber regjeringas satsing på studieplassar sidan 2014 ein årleg auka opptakska- pasitet på om lag 5 000 studentar. Kavliinstituttet for nevrovitskap Regjeringa peiker på at det er eit stort behov Kunnskapsdepartementet foreslår 12 mill. kroner for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren, og til Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet foreslår at 75 av dei nye studieplassane går til over kap. 260, post 50 for å styrke Kavliinstituttet. helse- og sosialfagsutdanningane med særleg vekt Tiltaket følger opp målet i langtidsplanen for for- på sjukepleiarutdanning. I tillegg er det behov for sking og høgare utdanning om å utvikle fagmiljø auka kompetanse og omstilling innanfor teknologi av framifrå kvalitet. Midlane har som vilkår at og berekraftig utvikling, og regjeringa foreslår både May-Britt Moser og Edvard Moser er aktive derfor at 70 av dei nye plassane går til universitet forskarar ved instituttet, og fell bort eller blir og høgskular som kan auke utdanningskapasite- halverte viss det ikkje lenger er tilfellet. Tiltaket ten innanfor desse områda. vil elles bli vurdert på nytt kvart femte år. Regjeringa vil òg medverke til at tilgangen på utdanning skal kunne møte aukande og skiftande behov for kompetanse. Samtidig er det ønskeleg at University of the Arctic universiteta og høgskulane kan ha fleksibilitet i kor For å styrke og utvide mobilitetsordninga dei kan gi nye tilbod, for ei lengre eller kortare peri- «north2north» for studentar og tilsette gjennom ode, også utanfor dei sentrale campusane sine. Av University of the Arctic (UArctic), slik at ho òg dei nye studieplassmidlane i 2020 foreslår derfor kan omfatte dei sørnorske universiteta, foreslår Kunnskapsdepartementet at 4,6 mill. kroner, tilsva- departementet å tildele 4 mill. kroner til Universi- rande om lag 100 plassar, blir lyste ut gjennom tetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet. Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning over kap. 272, post 50. Lærarutdanning Grunnskulelærarutdanninga i sør- og lulesamisk Rekrutteringsstillingar blei etablert i 2019. Fagmiljøa i sør- og lulesamisk Kunnskapsdepartementet foreslår 11,8 mill. kro- er små og sårbare, og det er behov for langsiktig ner til ni nye rekrutteringsstillingar i 2020 for å rekruttering og fagleg oppbygging. Kunnskapsde- følge opp behovet for auka kompetanse innanfor partementet foreslår å auke løyvinga til Nord uni- helsefag og teknologi. Midlane blir tildelte med versitet med 5 mill. kroner til dette formålet. heilårseffekt allereie frå og med 2020. Kunnskapsdepartementet har sidan 2011 Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2019 å finansiert 200 studieplassar til vidareutdanning i løyve midlar til i alt 16 rekrutteringsstillingar ved rettleiing av nyutdanna lærarar. Som oppfølging Universitetet i Stavanger, VID vitenskapelige høg- av Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig inn- skole, Fjellhaug Internasjonale Høgskole og Høy- sats og kvalitet i skolen og Lærerutdanning 2025: skolen for ledelse og teologi. Kunnskapsdeparte- nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærer- mentet foreslår ein heilårseffekt av desse stillin- utdanningene har regjeringa i samarbeid med 188 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet relevante partar utvikla nasjonale rammer for rett- tementet foreslår derfor å flytte 10,3 mill. kroner leiing av nyutdanna nytilsette lærarar. Utdannings- frå kap. 260, post 50 til kap. 272, post 50. direktoratet skal få ansvaret for å finansiere utdan- Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte fleire ninga, og har lyst ut oppdrag om å tilby rettleiarut- mindre oppgåver til universitet og høgskular. Uni- danning. Det inneber at midlane til rettleiarutdan- versitetet i Bergen får ansvaret for drift og utvik- ningar skal flyttast frå Kunnskapsdepartementet ling av Kart i skulen, Miljølære.no og tidsskriftet til Utdanningsdirektoratet. Departementet fore- Nordic Journal of Digital Literacy. Det er derfor slår derfor å flytte 7,8 mill. kroner frå kap. 260, behov for å flytte til saman 3 mill. kroner frå kap. post 50 til kap. 226, post 22. 226, post 21 til kap. 260, post 50. OsloMet – storbyuniversitetet får ansvar for drift og utvikling av Skolekassa.no, LEXIN og Bildetema, og det blir Andre saker flytta til saman 4,9 mill. kroner frå kap. 220, post 21 I budsjettet for 2019 løyvde Stortinget 10 mill. kro- og kap. 226, post 21 til kap. 260, post 50. ner til ei pilotordning for kommunal praksis i Høyskolen Kristiania tok i september 2019 helse- og sosialfagsutdanningane over kap. 260, over verksemda til Norges dansehøyskole og post 50. Direktoratet for internasjonalisering og Musikkteaterhøyskolen. Tilskotet til desse institu- kvalitetsutvikling i høgare utdanning fekk i opp- sjonane er derfor samla i tilskotet til Høyskolen gåve å utarbeide ei pilotordning. Kunnskapsdepar- Kristiania.

Kap. 270 Studentvelferd

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 71 Tilrettelegging for internasjonal mobilitet 18 151 74 Tilskot til velferdsarbeid 88 043 75 Tilskot til bygging av studentbustadar, kan overførast 262 811 662 779 822 442 Sum kap. 0270 369 005 662 779 822 442

medverka til internasjonal mobilitet for studentar Post 71 Tilrettelegging for internasjonal og forskarar. Til saman 49 nordmenn fekk i 2018– mobilitet 19 stipend over dette programmet til opphald ved Posten omfattar midlar til Fulbright-programmet amerikanske institusjonar: 30 studentar på mas- og Association of Norwegian Students Abroad ter- eller ph.d.-nivå og 19 forskarar. 38 ameri- (ANSA). ANSA er studentsamskipnaden for kanske stipendmottakarar fekk finansiert opphald norske studentar i utlandet. Fulbright-program- i Noreg; av desse var 16 studentar og 16 forskarar. met gir stipend til særleg kvalifiserte forskarar og ANSA fekk tildelt 9,6 mill. kroner til arbeid studentar på høgare grads nivå i Noreg og USA til med studentvelferd og informasjonsverksemd for å studere og forske i det andre landet. Løyvinga studentar i utlandet og for dei som planlegg slik blei flytta i statsbudsjettet for 2019 til kap. 280, utdanning. Dei utvida tilbodet om studentvelferd post 50. Som følge av ny programkategori 07.60 for norske utanlandsstudentar og hadde i 2018 ein Høgare utdanning og forsking og ny kapittel- og medlemsvekst på 9 pst. til om lag 8 600 medlem- poststruktur foreslår Kunnskapsdepartementet å mar. I 2018 la ANSA vekt på å betre dei digitale flytte løyvinga til nytt kap. 272, post 50. Sjå der for tenestene for å gjere informasjon om studium i budsjettforslag for 2020. utlandet og søknadsprosessar lettare tilgjengeleg. På grunn av ein auke i førespurnader om mental helse utvida dei tilbodet om psykologtenester. Rapport for 2018 I 2018 tildelte Kunnskapsdepartementet 8,6 mill. kroner til Fulbright-programmet. Løyvinga har 2019–2020 Prop. 1 S 189 Kunnskapsdepartementet

Post 74 Tilskot til velferdsarbeid Post 75 Tilskot til bygging av Posten omfattar tilskot til det generelle velferdsar- studentbustadar, kan overførast beidet til studentsamskipnadene og tilskot til Posten omfattar midlar til studentsamskipnadene, landsomfattande interesseorganisasjonar for stu- og i særskilde tilfelle studentbustadstiftingar, for dentar. Løyvinga blei flytta i statsbudsjettet for kjøp, ombygging, oppføring og rehabilitering av 2019 til kap. 280, post 50. Som følge av ny pro- studentbustadar. Studentbustadane skal vere eit gramkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking supplement til den private bustadmarknaden. og ny kapittel- og poststruktur foreslår Kunn- Husbanken forvaltar tilskota for Kunnskapsdepar- skapsdepartementet å flytte løyvinga til nytt kap. tementet. 272, post 50. Sjå der for budsjettforslag for 2020.

Mål for 2020 Rapport for 2018 Rimelege og tilgjengelege bustadar for studentar. I 2018 tildelte departementet 88 mill. kroner i vel- ferdstilskot til 14 studentsamskipnader med til saman om lag 245 000 medlemmar og til 4 lands- Rapport for 2018 omfattande interesseorganisasjonar for studentar. I 2018 gav Kunnskapsdepartementet tilsegn om Studentsamskipnadene spelar ei viktig rolle for å tilskot til 2 188 hybeleiningar etter at kostnads- bidra til høg studiekvalitet gjennom tilbod og ramma og tilskotssatsane blei auka i samband tenester som kan betre studiekvardagen. Det med Revidert nasjonalbudsjett 2018. Alle tilseg- gjeld til dømes ulike helsetilbod, tilgang til tre- nene gjaldt bygging av nye studentbustadar. Til- ningsanlegg, kulturaktivitetar, tilbod til student- delinga for 2018 skjedde først på hausten, og det barnehagar og kafeteriaer. var berre prosjektet Heltne 2 i Volda som blei sett Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2018 i gang same år. (SHoT) viste at studentar opplever større psykisk I samband med behandlinga av Revidert nasjo- belastning enn ungdom generelt. Det er variasjon nalbudsjett 2018 vedtok Stortinget å auke kost- i kor tilfredse studentane er med helsetilbodet til nadsramma og tilskotssatsane, jf. Innst. 400 S samskipnadene. Delen studentar som er ganske (2017–2018) og Prop. 85 S (2017–2018). eller særs nøgde med helsetilbodet, varierer frå Endringane var nødvendige for å auke takten i 70 pst. til 25 pst., og studentane er mest tilfredse i bygging av studentbustadar, som hadde gått ned i dei store byane som Oslo, Bergen, Tromsø og dei siste par åra. Årsaka til nedgangen var mellom Trondheim. anna at kostnadsrammene og tilskotssatsane ikkje Stortinget har løyvd 18 mill. kroner i perioden hadde blitt justerte sidan 2014. I 2018 blei det fer- 2016–19 til å lette arbeidet med fusjonar og oppde- digstilt 1 533 hybeleiningar, som er ein auke på ling av samskipnader. Samskipnader i fusjonspro- 230 hybeleiningar frå 2017. For heile landet er sess fekk òg forsterka utteljing i fordelinga av vel- dekningsgraden på studentbustadar på om lag ferdsmidlar. Talet på samskipnader er redusert frå 15 pst. Dekningsgraden varierer mellom studie- 25 i 2009 til 14. stadane. For eksempel er dekningsgraden i Oslo Landsomfattande interesseorganisasjonar for og Akershus på 13,6 pst., medan han på Ås er studentar fekk i 2018 utbetalt 8 mill. kroner. Desse 32 pst. Det er ikkje eit mål å ha like stor deknings- var grad alle stadar då behovet vil variere mellom – Norsk studentorganisasjon anna avhengig av tilbodet på den private leige- – Organisasjon for norske fagskolestudenter marknaden. – International Students’ Union of Norway Kunnskapsdepartementet sette ned ei arbeids- – Stipendiatorganisasjonene i Norge gruppe i april 2018 som har gått gjennom reglar og rutinar for tilskotsordninga. Arbeidsgruppa Tilskotet har medverka til drift av organisasjonane leverte i desember 2018 ein rapport med anbefa- og til å fremje interessene til studentane mellom lingar om endringar som departementet no har til anna gjennom deltaking i faste styre og råd, vurdering. offentleg utvals- og utgreiingsarbeid, høyringsfrå- segner og offentlege debattar på vegner av studentane. Budsjettforslag for 2020 Regjeringa har høge ambisjonar for å bygge nye studentbustadar og foreslår tilsegn om tilskot til 190 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

2 200 nye hybeleiningar i 2020. Regjeringa foreslår vere 955 700 kroner i pressområda og 902 600 kro- ei løyving på 822 mill. kroner i 2020 som skal dekke ner elles. Tilskotssatsen vil i 2020 vere 361 000 forventa utbetaling til både gamle og nye tilsegner. kroner i pressområda og 308 000 kroner elles. Midlane blir normalt betalte ut over tre år. Det er behov for ei tilsegnsfullmakt på Kostnadsramma og tilskotssatsen blir justerte 830 mill. kroner på posten, jf. forslag til vedtak III med forventa prisvekst. I 2020 vil kostnadsramma nr. 1.

Kap. 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 174 821 21 Særskilde driftsutgifter 10 Sum kap. 0271 174 831

lagt til grunn ei prisjustering på 2 pst. og ein Post 01 Driftsutgifter reduksjon som følge av reforma for avbyråkratise- Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare ring og effektivisering på 0,5 pst. utdanning og forsking og ny kapittel- og post- Kunnskapsdepartementet foreslår å redusere struktur foreslår Kunnskapsdepartementet å løyvinga til NOKUT med 1,9 mill. kroner som ein flytte løyvinga på kap. 280, post 01 til nytt kap. 271, økonomisk gevinst av omorganiseringa av den post 01. Posten omfattar driftsutgifter for Nasjo- sentrale forvaltninga under Kunnskapsdeparte- nalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT), mentet i 2018, jf. omtale i Prop. 85 S (2017–2018). som er eit fagleg uavhengig statleg forvaltningsor- Forslaget omfattar ei flytting av totalt 2,8 mill. gan under Kunnskapsdepartementet. NOKUT har kroner frå kap. 220, post 01 og kap. 226, post 21 til ansvar for akkreditering av og tilsyn med kvalite- kap. 270, post 01 for å samle heile godkjenningspro- ten i høgare utdanning og fagskuleutdanning, og sessen av lærarar, morsmålslærarar og styrarar og for godkjenning av utanlandsk utdanning. Sjå kap. pedagogiske leiarar i barnehagen hos NOKUT. 280, post 01 for rapport for 2018. Departementet foreslår at løyvinga på post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3271, post 02. Sjå forslag til vedtak II nr. 1. Mål for 2020 – Alle utdanningar ved universitet, høgskular og fagskular tilfredsstiller nasjonale kvalitetskrav, Post 21 Særskilde driftsutgifter og flest mogleg held eit høgt internasjonalt Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare nivå. utdanning og forsking og ny kapittel- og post- – Universitet, høgskular, fagskular og student- struktur foreslår Kunnskapsdepartementet å samskipnader forstår og etterlever regelver- flytte løyvinga på kap. 280, post 21 til nytt kap. 271, ket. post 21. Posten omfattar utgifter til oppgåver der – Sektoren og samfunnet er godt informerte om NOKUT får midlar frå eksterne kjelder. Sjå kap. kvaliteten ved universitet og høgskular og 280, post 21 for rapport for 2018. Utgifter ut over høgare yrkesfagleg utdanning. løyvinga på kap. 271, post 21 føreset meirinntekt – Utanlandsk utdanning og kompetanse kan på kap. 3271, post 01. effektivt takast i bruk i Noreg. – NOKUT har god arbeidsdeling og samordning med andre organ i forvaltninga. Budsjettforslag for 2020 Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på 10 000 kroner, som kan overskridast mot tilsva- Budsjettforslag for 2020 rande meirinntekt på kap. 3271, post 01, jf. forslag Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på til vedtak II nr. 2. 174,8 mill. kroner over kap. 271, post 01. Det er 2019–2020 Prop. 1 S 191 Kunnskapsdepartementet

Kap. 3271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Inntekter frå oppdrag 10 02 Salsinntekter o.a. 617 Sum kap. 3271 627

Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare nytt kap. 3271, postane 01 og 02. Løyvingane gjeld utdanning og forsking og ny kapittel- og post- inntekter NOKUT får frå prosjektverksemd, kurs struktur foreslår Kunnskapsdepartementet å og konferansar. flytte løyvinga på kap. 3280, postane 01 og 02 til

Kap. 272 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 50 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning 601 000 Sum kap. 0272 601 000

– tilskot til internasjonale utdannings- og samar- Post 50 Direktoratet for internasjonalisering beidsprogram for både grunnopplæringa og og kvalitetsutvikling i høgare utdanning høgare utdanning Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare – tilskot til studieopphald i utlandet utdanning og forsking og ny kapittel- og post- – den nordiske avtalen om gjensidig tilgang til struktur foreslår Kunnskapsdepartementet å høgare utdanning flytte løyvinga på kap. 280, post 50 til nytt kap. 272, – kvalitetsprogramma for høgare utdanning, post 50. Posten omfattar løyvinga til Direktoratet inkludert senter for framifrå utdanning, og for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i program for kunstnarleg utviklingsarbeid høgare utdanning (Diku), som er eit forvaltnings- – tilskot til studentsamskipnader og landsomfat- organ under Kunnskapsdepartementet. Diku har tande interesseorganisasjonar for studentar ansvar for å fremje utvikling av kvaliteten i høgare – tilskot til utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning og høgare yrkesfagleg utdanning og for utdanning å styrke internasjonalt samarbeid og utveksling i heile utdanningsløpet. Posten omfattar både Sjå kap. 280, post 50 for rapport for 2018. driftsmidlar til Diku og midlar til program og tilskot som Diku forvaltar. Frå 2021 vil departementet foreslå løyvinga til administrasjonskostnader Mål for 2020 over ein eigen post. – Universitet, høgskular og fagskular leverer Etter omorganiseringa og flytting av oppgåver høgt kompetente kandidatar til arbeidsliv og i kunnskapssektoren i 2018 og 2019 har Diku òg samfunn. ansvar for forvaltning av: – Deltakinga til norske opplæringsaktørar i inter- – tilskot til internasjonale organisasjonar nasjonalt samarbeid bidreg til å oppfylle kvali- tetsmål i grunnopplæringa. 192 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

– Norske elevar og studentar tek del i eit interna- 2020. I tillegg foreslår Kunnskapsdepartementet sjonalt læringsmiljø. at av 11,1 mill. kroner til nye studieplassar i bud- – Utdanningsmyndigheiter og -institusjonar nyt- sjettet for 2020 skal 4,6 mill. kroner, tilsvarande tar oppdatert kunnskap om kvalitet i utdan- om lag 100 nye studieplassar, tildelast gjennom ei ninga til å utvikle politikk, leiing og undervis- søknadsbasert ordning i Diku. Det vil bli lagt sær- ning. leg vekt på behova innanfor helse, teknologi og – Diku har god arbeidsdeling og samordning grønt skifte. med andre organ i forvaltninga. Dette kjem i tillegg til at Diku i 2019 starta ei forsøksordning på 10 mill. kroner der universitet og høgskular kan søke om midlar til drift av fleksi- Budsjettforslag for 2020 ble vidareutdanningar. Målgruppa for vidareut- Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på danningstilboda er verksemder og sysselsette 601 mill. kroner over kap. 272, post 50. Det er lagt som har behov for endra og ny kompetanse som til grunn ei prisjustering på 3,2 pst. og ein reduk- følge av mellom anna digitalisering og det grøne sjon som følge av reforma for avbyråkratisering skiftet. Kunnskapsdepartementet foreslår å auke og effektivisering på 0,5 pst. løyvinga til denne ordninga til 36 mill. kroner i Forslaget inneber å auke løyvinga til Diku med 2020. 55 mill. kroner for å styrke Dikus kvalitetspro- Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2018 gram. Tiltaket er ei oppfølging av opptrappingspla- (SHoT) viste at studentar er meir plaga av psy- nen for kvalitet i høgare utdanning i langtidspla- kiske helselidingar enn resten av befolkninga. nen for forsking og høgare utdanning 2019–28. Departementet vil omprioritere 10. mill. kroner av 15 mill. kroner av desse midlane skal gå til tiltak midlane til studentsamskipnadene for å gjennom- for å auke internasjonal studentmobilitet. 20 mill. føre ei levekårsundersøking blant studentar. kroner av midlane skal gå til tiltak for å auke Kunnskapsdepartementet foreslår at tilskotet arbeidslivsrelevans inkludert praksis. Dei til studentsamskipnadene i 2020 blir om lag resterande 20 mill. kronene skal gå til å styrke 74 mill. kroner, og at løyvinga til landsomfattande praksis i kommunesektoren for helse- og sosial- interesseorganisasjonar for studentar blir ført fagsstudentar. vidare på same nivå med om lag 8 mill. kroner. Regjeringa foreslår å løyve 9,5 mill. kroner i Kunnskapsdepartementet foreslår å redusere 2020 til fellesprosjekt mellom høgare utdan- løyvinga til Diku med 2,3 mill. kroner som ein ningsinstitusjonar og næringsliv som har som for- økonomisk gevinst av omorganiseringa av den mål å utvikle utdanningane. Betre samarbeid mel- sentrale forvaltninga under Kunnskapsdeparte- lom lærestader og næringsliv, bruk av arbeidsli- mentet i 2018, jf. omtale i Prop. 85 S (2017–2018). vets kompetanse i utdanningane, entreprenørskap Sekretariatet for Nasjonalt fagskuleråd blei 1. og praksis er viktige element for å oppnå meir januar 2019 overført frå Kompetanse Noreg til FoU i næringslivet og forskingsbasert innovasjon. Diku. For å samle midlane til sekretariatsarbeidet Prosjekta kan rettast mot eksisterande utdannin- foreslår departementet å flytte 2 mill. kroner frå gar eller til å utvikle nye tilbod. Tiltaket er ei opp- kap. 241, post 21 under programkategori 07.40 følging av opptrappingsplanen for FoU i næringsli- Høgare yrkesfagleg utdanning og 1 mill. kroner vet i langtidsplanen for forsking og høgare utdan- frå kap. 256, post 01 under programkategori 07.50 ning. Løyvinga er eittårig. Kompetansepolitikk og livslang læring til kap. Regjeringa har sett i gang kompetansereforma 272, post 50. Lære heile livet og legg i den samanhengen òg Regjeringa foreslår å overføre midlane til og vekt på å utvikle studietilbod for å møte skiftande ansvaret for norsklektorane i Russland frå Utan- behov over tid, og tilbod som òg tek omsyn til riksdepartementet til Kunnskapsdepartementet behovet for fleksible utdanningstilbod som er til- frå og med 2020. Norsklektorane i Russland er tilgjengelege utanfor campus. Sjå òg kategori 07.50. sette i mellombelse stillingar ved russiske lære- I samband med behandlinga av Revidert nasjonal- stadar i ein periode frå eitt og opptil fem år og budsjett 2019 løyvde Stortinget 20 mill. kroner i underviser gjerne i emne om norsk språk, littera- både 2019 og 2020 til utvikling av studietilbod, jf. tur, samfunn og kultur. I 2011 blei det bestemt at Innst. 391 S (2018–2019) og Prop. 114 S (2018– ordninga skulle overførast til Kunnskapsdeparte- 2019). Desse blir fordelte av Diku gjennom ei ord- mentet, med unntak av midlar til aktivitetar i Russ- ning der universitet og høgskular kan søke om land frå kap. 118, post 70 på budsjettet til Utanriks- midlar til å utvikle fleksible studietilbod tilgjenge- departementet. Regjeringa ser det som hensikts- lege utanfor campus. Ordninga blir ført vidare i messig at Kunnskapsdepartementet også overtek 2019–2020 Prop. 1 S 193 Kunnskapsdepartementet ansvaret for sendelektorane i Russland. Regje- I tillegg til midlane over kap. 272 får Diku løy- ringa foreslår derfor å overføre 2,4 mill. kroner frå vingar over følgande andre kapittel og postar på Utanriksdepartementets kap. 118, post 70 til Kunnskapsdepartementets budsjett: Kunnskapsdepartementets kap. 272, post 50. – EUs utdannings-, opplærings-, ungdoms- og Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte mid- idrettsprogram: kap. 288, post 74 lane til og ansvaret for tiltaket eTwinning frå – oppfølging av Panorama-strategien: kap. 288, Utdanningsdirektoratet til Diku frå 2020. eTwin- post 21 ning er ein del av Erasmus+-programmet, som sti- – driftstilskot og utviklingsmidlar til fagskular, mulerer til samarbeid mellom skular i Europa ved og midlar til prosjekt for fagskulesektoren: hjelp av IKT, og gjer det mogleg for lærarar å kap. 240, postane 60 og 61 og kap. 241, post 21 utvikle sin eigen digitale kompetanse. Departe- over programkategori 07.40 Høgare yrkesfag- mentet foreslår å flytte 0,6 mill. kroner frå kap. leg utdanning 220, post 01 til kap. 272, post 50. – kvalitetsfremjande tiltak for praksis i lærarut- danningane: kap. 275, post 21

Kap. 273 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 50 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking 164 495 Sum kap. 0273 164 495

– Styrkt informasjonstryggleik og personvern Post 50 Unit – Direktoratet for IKT og innanfor høgare utdanning og forsking. fellestenester i høgare utdanning og – Meir open forsking. forsking – Unit har god arbeidsdeling og samordning Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare med andre organ i forvaltninga. utdanning og forsking og ny kapittel- og poststruktur foreslår Kunnskapsdepartementet å flytte løy- vinga på kap. 280, post 51 til nytt kap. 273, post 50. Budsjettforslag for 2020 Posten omfattar løyvinga til Unit – Direktoratet for Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på IKT og fellestenester i høgare utdanning og fors- 164,5 mill. kroner over kap. 273, post 50. Det er king, som er eit forvaltningsorgan under Kunn- lagt til grunn ei prisjustering på 3,2 pst. og ein skapsdepartementet. Unit har ansvar for nasjonal reduksjon som følge av reforma for avbyråkratise- samordning og forvaltning på IKT-området i ring og effektivisering på 0,5 pst. høgare utdanning og forsking. Etter omorganise- Forslaget inneber ein eingongsauke i 2020 på ringa og flyttinga av oppgåver i kunnskapssektoren 5 mill. kroner for å bidra til å finansiere nye oppgå- i 2018 og 2019 har Unit òg ansvar for tilskotet til ver som følge av samanslåinga og omorganise- UNINETT AS, den årlege kontingenten for Noregs ringa av verksemda. deltaking i NORDUnet, vitnemåls- og karakterpor- Kunnskapsdepartementet foreslår å redusere talen og vitnemålsdatabasen. løyvinga til Unit med 2,2 mill. kroner som ein øko- Sjå kap. 280, post 51 for rapport for 2018. nomisk gevinst av omorganiseringa av den sentrale forvaltninga under Kunnskapsdepartemen- tet i 2018, jf. omtale i Prop. 85 S (2017–2018). Mål for 2020 Unit har inngått avtale med Direktoratet for – Digitale tenester til universitets- og høgskule- økonomistyring (DFØ) om at DFØ skal ta over sektoren er godt samordna og styrte. fleire økonomitenester. Som følge av dette fore- – God tilgang til fellestenester som er innovative, slår departementet å overføre 120 000 kroner frå effektive og har høg kvalitet for høgare utdan- kap. 273, post 50 til Finansdepartementets kap. nings- og forskingssektoren. 1605, post 01. 194 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kap. 274 Universitetssenteret på Svalbard

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 70 Tilskot til Universitetssenteret på Svalbard 139 842 Sum kap. 0274 139 842

Post 70 Tilskot til Universitetssenteret på Mål for 2020 Svalbard Høg kvalitet i utdanning og forsking knytt til Sval- Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare bards plassering i eit høgarktisk område. utdanning og forsking og ny kapittel- og poststruktur foreslår Kunnskapsdepartementet å flytte løyvinga på kap. 280, post 71 til nytt kap. 274, Budsjettforslag for 2020 post 70. Posten omfattar tilskot til Universitetssen- Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på teret på Svalbard AS (UNIS). Sjå kap. 280, post 71 139,8 mill. kroner over kap. 274, post 70. Det er for rapport for 2018. lagt til grunn ei prisjustering på 3,2 pst. og ein reduksjon som følge av reforma for avbyråkratise- ring og effektivisering på 0,5 pst.

Kap. 275 Tiltak for høgare utdanning og forsking

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70 179 803 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 9514 70 Tilskot, kan nyttast under post 21 97 304 Sum kap. 0275 286 621

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan Mål for 2020 overførast, kan nyttast under post 70 Høg kvalitet og samordning innanfor høgare Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking. utdanning og forsking og ny kapittel- og poststruktur foreslår Kunnskapsdepartementet å flytte løyvingane på kap. 281, post 01 og kap. 287, Budsjettforslag for 2020 postane 21 og 53 til nytt kap. 275, post 21. Postane Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løy- omfattar midlar til ulike tiltak og prosjekt innanfor ving på 179,8 mill. kroner på kap. 275, post 21. I høgare utdanning og forsking. Løyvinga kan nyt- forslaget inngår det ein reduksjon på til saman tast under kap. 275, post 21 når midlane er til stat- 34,7 mill. kroner som kjem av flytting til andre lege aktørar, og under kap. 275, post 70 for tilskot kapittel og postar. til ikkje-statlege aktørar. Sjå postane som midlane Departementet foreslår å vidareføre løyvinga til er flytta frå, for rapport for 2018. Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) for å spreie Delar av løyvinga kan nyttast til lønn og andre forskingsbasert informasjon om internasjonale til- utgifter for tilsette i Kunnskapsdepartementet. høve, særleg til barn og unge, med 5,2 mill. kroner. 2019–2020 Prop. 1 S 195 Kunnskapsdepartementet

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga gjennomgang av regelverket for universitet og på 17,5 mill. kroner til Unit – Direktoratet for IKT høgskular, den europeiske studentundersøkinga og fellestenester i høgare utdanning og forsking Eurostudent VII, arbeidet med forskingsprisar og til program for informasjonstryggleik i universi- andre mindre tiltak. tets- og høgskulesektoren. I 2018 og 2019 tildelte Kunnskapsdepartemen- Departementet foreslår å auke løyvingane til tet 20 mill. kroner til Universitetet i Tromsø – kvalitetsfremjande arbeid med praksis i lærarutdan- Noregs arktiske universitet til oppgradering av ningane med 36,3 mill. kroner, slik at samla løyving forskingsfartøyet Helmer Hanssen. Oppgrade- til formålet blir 80,8 mill. kroner. Av den foreslåtte ringa, som var eit sentralt bidrag til prioriteringa auken skal 15 mill. kroner lysast ut gjennom Diku til Hav i langtidsplanen, er no avslutta. I tråd med tid- prosjekt for å styrke kvaliteten i praksis i lærarut- legare omtale i statsbudsjetta for 2018 og 2019 danningane. Resten skal gå til partnarskapar i lærar- foreslår Kunnskapsdepartementet å flytte 20 mill. utdanningane, slik at løyvinga til denne satsinga blir kroner tilbake til løyvinga til Noregs forskingsråd totalt 65,8 mill. kroner. Partnarskapane blir inngåtte over kap. 285, post 54. mellom ein lærestad med lærarutdanning og ein lokal lærararbeidsgivar, og inkluderer forsking og utprøvande praksis i enten ein skule, barnehage Post 45 Større utstyrsinnkjøp og eller kulturskule. Den auka løyvinga vil bidra til at vedlikehald, kan overførast institusjonane kan vidareutvikle og utvide arbeidet, Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare mellom anna til også å omfatte barnehagelærarut- utdanning og forsking og ny kapittel- og post- danninga. Departementet foreslår òg å setje av 2,5 struktur foreslår Kunnskapsdepartementet å mill. kroner til arbeidet med ny femårig lærarutdan- flytte løyvinga på kap. 281, post 45 til nytt kap. 275, ning i praktiske og estetiske fag. post 45. Posten omfattar midlar til investeringar i Søkinga til lærarutdanningane har gradvis utstyr og vedlikehald i sektoren. Sjå kap. 281, post betra seg, og Kunnskapsdepartementet vil ikkje 45 for rapport for 2018. vidareføre ordninga med forkurs i matematikk for lærarstudentar i 2020, slik ho er i dag. Kunnskaps- departementet vil hausten 2019 etter samarbeid Mål for 2020 med relevante aktørar fordele 10 mill. kroner som Godt utstyr og vedlikehald i universitets- og høg- blei løyvde i forbindelse med behandlinga av Revi- skulesektoren. dert nasjonalbudsjett 2019 til tiltak for å rekruttere fleire kvalifiserte søkarar til lærarutdanninga. Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på Budsjettforslag for 2020 4,4 mill. kroner til vidare utvikling av tilboda om kom- Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på pletterande utdanning primært for flyktningar som 9,5 mill. kroner over kap. 275, post 45. Av desse eit treårig prosjekt ved OsloMet – storbyuniversitetet foreslår departementet å tildele 5 mill. kroner til og Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet. Kunsthøgskolen i Oslo for å fornye verkstads- og Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på sceneutstyr og 4,5 mill. kroner til OsloMet – stor- 5 mill. kroner til arbeidet for å utvikle nasjonale ret- byuniversitetet for digitale og tekniske verktøy til ningslinjer for helse- og sosialfagsutdanningane. Campus Kjeller. Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på 38,5 mill. kroner til MARKOM2020 for å styrke dei maritime profesjonsutdanningane og fagskule- Post 70 Tilskot, kan nyttast under post 21 utdanningane. Dette er det siste prosjektåret for Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare MARKOM2020. Regjeringa vil i 2020 legge fram utdanning og forsking og ny kapittel- og post- ei ny stortingsmelding om den maritime politik- struktur foreslår Kunnskapsdepartementet å ken og vil i den samanhengen vurdere den vidare flytte løyvinga på kap. 281, postane 70 og 78 og satsinga på maritim kompetanse. delar av løyvinga på kap. 287, post 71 til nytt kap. Departementet foreslår å tildele 2 mill. kroner 275, post 70. Sjå postane som midlane er flytta frå, til eit prøveprosjekt om betre tilgang til studielitte- for rapport for 2018. ratur for studentar med funksjonsnedsettingar som gir lesevanskar, i regi av Norsk lyd- og blinde- skriftbibliotek og Høgskolen i Innlandet. Mål for 2020 I tillegg foreslår departementet midlar over Høg kvalitet og samordning innanfor høgare kap. 275, post 21 til mellom anna arbeidet med utdanning og forsking. 196 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

– Norsk senter for forskingsdata AS (NSD) for Budsjettforslag for 2020 Database for statistikk om høgare utdanning: Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løy- 18,8 mill. kroner ving på 97,3 mill. kroner over kap. 275, post 70 til – Scholars at Risk Norge: 0,7 mill. kroner mellom anna følgande tiltak: – Senter for grunnforskning (CAS): 22,4 mill. – Akademiet for yngre forskere: 2,2 mill. kroner kroner – Centre International de Mathématiques Pures – Lister Kompetanse AS: 1 mill. kroner et Appliquées (CIMPA): 0,3 mill. kroner – Samfunnsøkonomisk analyse AS til evaluering – Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab av norsk deltaking i Horisont 2020: 0,8 mill. (DKNVS): 3,3 mill. kroner kroner – Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA): – Universitets- og høgskolerådet for den gene- 9,6 mill. kroner relle verksemda: 20,9 mill. kroner – Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA): – Universitets- og høgskolerådet for arbeidet i 0,6 mill. kroner Nasjonalt råd for lærarutdanning med retnings- – Høgskolesenteret i Kristiansund AS: 8,5 mill. linjer for lærarutdanningane: 2 mill. kroner kroner – Universitets- og høgskolerådet for å styrke – Nordisk institutt for studier av innovasjon, arbeidet med IKT-tryggleik, praksis og kvalitet forskning og utdanning (NIFU) for Kandida- i ingeniør- og teknologiutdanninga: 2 mill. kro- tundersøkinga: 2,7 mill. kroner ner

Kap. 3275 Tiltak for høgare utdanning og forsking

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Inntekter frå oppdrag 10 Sum kap. 3275 10

Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare flytte løyvinga på kap. 3281, post 02 til nytt kap. utdanning og forsking og ny kapittel- og post- 3275, post 01. struktur foreslår Kunnskapsdepartementet å

Kap. 280 Felles einingar

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 140 196 170 786 21 Særskilde driftsutgifter 10 375 10 50 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning 158 931 450 293 51 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking 95 091 157 654 71 Tilskot til Universitetssenteret på Svalbard 138 349 136 187 72 Tilskot til UNINETT 27 546 73 Tilskot til NORDUnet, kan overførast 35 444 Sum kap. 0280 605 932 914 930 2019–2020 Prop. 1 S 197 Kunnskapsdepartementet

kompetanse og kapasitet innanfor tilsyn og for- Post 01 Driftsutgifter valtning av regelverk. NOKUT har òg overteke Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare ansvaret for å følge opp ei rekke forskrifter innan- utdanning og forsking og ny kapittel- og post- for høgare utdanning og fagskuleutdanning. struktur foreslår Kunnskapsdepartementet å flytte løyvinga til nytt kap. 271, post 01. Sjå der for mål og budsjettforslag for 2020. Post 21 Særskilde driftsutgifter Posten omfattar utgifter til oppgåver der NOKUT får midlar frå eksterne kjelder. Som følge av ny Rapport for 2018 programkategori 07.60 Høgare utdanning og fors- I 2018 har Nasjonalt organ for kvalitet i utdan- king og ny kapittel- og poststruktur foreslår Kunn- ninga (NOKUT) halde fram med å prøve ut ein ny skapsdepartementet å flytte løyvinga til kap. 271, modell for tilsyn med det systematiske kvalitetsar- post 21. Sjå der for budsjettforslag for 2020. beidet til universiteta og høgskulane. NOKUT har òg gjennomført fleire tematiske tilsyn. Resultata frå tilsyna har vore til stor nytte for både sektoren Rapport for 2018 og departementet, mellom anna for å førebu ei ny Det blei i 2018 ført ei meirutgift på 10,4 mill. kro- stortingsmelding om internasjonal mobilitet i ner på posten som blir dekt av meirinntekta på høgare utdanning. kap. 3280, post 01, jf. meirinntektsfullmakta. NOKUT har gitt Kunnskapsdepartementet viktig støtte til å få på plass ein global UNESCO- konvensjon og til å følge opp Europarådets pro- Post 50 Direktoratet for internasjonalisering sjekt med flyktningpass, European Qualifications og kvalitetsutvikling i høgare utdanning Passport for Refugees, som departementet òg Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare støttar økonomisk. Sjølv om talet på søknader om utdanning og forsking og ny kapittel- og post- generell godkjenning av høgare utdanning har struktur foreslår Kunnskapsdepartementet å gått ned frå 2017 til 2018, har ikkje saksbehand- flytte løyvinga til nytt kap. 272, post 50. Sjå der for lingstida for desse sakene blitt tilsvarande redu- mål og budsjettforslag for 2020. sert. NOKUT har i 2018 arbeidd med å etablere ei godkjenningsordning for utanlandsk fagskuleut- Rapport for 2018 danning som kom på plass 1. januar 2019. NOKUT Direktoratet for internasjonalisering og kvalitets- har kartlagt og greidd ut om aktuelle kvalifikasjo- utvikling i høgare utdanning hadde sitt første år nar frå dei landa der søkinga truleg vil vere størst. som nytt direktorat i 2018 etter samanslåinga av I 2018 har NOKUT utvida godkjenningsord- Senter for internasjonalisering av utdanning, ninga for fag- og yrkesopplæring til å omfatte Noregsuniversitetet og Program for kunstnarleg utdanning som kokk, institusjonskokk, hudpleiar utviklingsarbeid. Diku fekk ansvar for utvikling av og bilmekanikar. Ordninga dekker no til saman 19 kvaliteten i høgare utdanning og høgare yrkesfag- ulike kvalifikasjonar frå Baltikum, Polen og Tysk- leg utdanning og for styrkt internasjonalt samar- land. NOKUT gjennomførte ei undersøking i 2018 beid og utveksling i heile utdanningsløpet. som viste at godkjenning frå NOKUT har bidrege Dikus kvalitetsprogram er ei samlenemning på til høgare lønn og meir ansvar for arbeidsoppgå- midlar til utlysing som er forvalta av Diku og inn- ver. retta mot kvalitet i høgare utdanning, og som Kunnskap om tilstanden i sektoren har vore erstattar det tidlegare namnet Nasjonal arena for godt formidla gjennom fleire arrangement og rap- kvalitet i høgare utdanning. Utviklinga av kvalitets- portar. Studentbarometeret for høgare utdanning programma har vore ei sentral oppgåve for Diku i har no blitt utført i så mange år at det gir eit godt 2018. I 2018 blei Dikus kvalitetsprogram utvida grunnlag for analysar. I 2018 gjennomførte med eit nyutvikla Program for studentaktiv læring. NOKUT for første gong ei studentundersøking for Programmet fekk stor søkning, og fleire institu- fagskuleutdanning i studiebarometeret for fagsku- sjonar arbeidde strategisk for å utvikle dei beste lestudentar. prosjekta og nå opp i konkurransen om midlane. I I 2018 blei ansvaret for tilsyn med private høg- kvalitetsprogramma inngår også ordninga senter skular, fagskular og studentsamskipnader overfor framifrå utdanning (SFU), som Diku overtok ført frå Kunnskapsdepartementet til NOKUT. forvaltninga av i 2018, og førebudde utlysing av Dette har bidrege til å styrke NOKUTs juridiske midlar til nye senter i 2019. 198 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Erasmus+ stod for nesten halvparten av alle til- flytte løyvinga til nytt kap. 273, post 50. Sjå der for skotsmidlar Diku tildelte i 2018. Omtrent halvpar- mål og budsjettforslag for 2020. ten blei tildelt til høgare utdanningsinstitusjonar, omtrent halvparten til andre utdanningsnivå. Diku har arbeidd systematisk for å auke norsk delta- Rapport for 2018 king og effektiv utnytting. Diku kan mellom anna Unit hadde sitt første år som nytt direktorat i 2018 vise til auke i mobilitetstala for elevar, studentar etter samanslåinga av BIBSYS, CERES og delar av og tilsette i 2018. Diku har òg analysert tildelin- UNINETT AS. Unit leverte i 2018 gode og stabile gane frå programmet til høgskulane og universi- tenester på eit breitt spekter innanfor høgare teta i perioden 2014–19 og gitt råd for auka mobili- utdanning og forsking. Fleire av dei nasjonale stu- tet og samarbeid. dieadministrative systema er kritisk viktige for Diku har arbeidd godt med å styrke utdan- gjennomføring av opptak, undervisning og eksa- ningssamarbeidet med prioriterte land. Pano- men. Fellessystema for fag- og forskingsbibliotek rama-strategien er regjeringas strategi for høgare gir tilgang til gode bibliotektenester på ein kost- utdannings- og forskingssamarbeid med Brasil, nadseffektiv måte. India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika. I 2018 Statistikken om vitskapleg publisering i Norsk har Diku mellom anna bidrege med analysar av vitskapsindeks blei produsert innan tidsfristane korleis samarbeidet med Kina og Sør-Afrika bør og nytta i finansieringssystema i universitets- og utviklast. Søkartala til UTFORSK, ei ordning som høgskulesektoren, instituttsektoren og dei regio- blir forvalta av Diku for å fremje internasjonalt nale helseføretaka. Unit har gjort fleire forbetrin- utdanningssamarbeid med Panorama-landa, har gar av forskingsinformasjonssystemet Cristin, vore stabilt høge. Det var i 2018 også særleg mellom anna med nye løysingar for å rapportere merksemd på Frankrike, med gjennomføringa av inn vitskaplege publikasjonar og for integrasjon Frankrikekonferansen 2018 og markeringa av 100 med andre system. Testar viser at dei nye løysin- års-jubileet for norsk-fransk utdanningssamar- gane gjer det lettare for brukarane å rapportere beid. korrekt. Stadig fleire institusjonar hentar ut og Diku har òg arbeidd godt med digitalisering bruker informasjon frå Cristin og forenklar derfor læring i høgare utdanning. Dei har mellom med forskingsadministrative oppgåver. anna gjennomført ei ny utlysing i programmet Unit har i 2018 i samarbeid med universitet, Digitalisering for læring i høgare utdanning, som høgskular, forskingsinstitutt og helseføretak etab- fekk søknader for tre gongar så mykje som dei lert ein ny styringsmodell for å sikre ein tydeleg utlyste midlane. Diku har òg bidrege til kvalitet i medverknad frå brukarane av tenestene til Unit, utdanninga gjennom spreiing av kunnskap om vareta interessene til institusjonane og oppnå ei digitalisering gjennom vitskaplege artiklar, nasjo- nasjonal samordning på IKT-området innanfor nale ekspertgrupper, rapportar og andre publika- høgare utdanning og forsking. Styringsmodellen sjonar. inkluderer eit overordna Digitaliseringsstyre, der Program for kunstnarleg utviklingsarbeid er i toppleiarar frå mange ulike verksemder innanfor omstilling, på grunn av etableringa av den nye forsking og høgare utdanning er representerte, graden ph.d. i kunstnarleg utviklingsarbeid i 2018 og som har fleire rådgivande fagutval. og fordi nokre stipendiatstillingar har blitt lagde Unit har i 2018 gjennomført forhandlingar til institusjonane. Diku har i samarbeid med med dei største akademiske forlaga, og har lagt Stockholms konstnärliga högskola i 2018 føre- vekt på at avtalane skal føre til overgang til open budd eit nytt tidsskrift for formidling av kunstnar- publisering i tråd med dei nasjonale måla og ret- leg utviklingsarbeid i ulike format: VIS – Nordic ningslinjene for open tilgang til vitskaplege artik- Journal for Artistic Research. lar. Forhandlingane har leia fram til fleire avtalar som gir tilgang til å lese abonnementstidsskrifta og til å publisere ope i desse utan auka kostnader. Post 51 Unit – Direktoratet for IKT og Unit tilbyr tenester for å dokumentere og dele fellestenester i høgare utdanning og forskingsdata og digitale læringsressursar, som forsking inkluderer løysingar for datahandteringsplanar og Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare identifikatorar (DOI). Nokre få institusjonar har utdanning og forsking og ny kapittel- og post- teke i bruk løysingane, og Unit er i dialog med struktur foreslår Kunnskapsdepartementet å fleire institusjonar om å ta i bruk desse tenestene. 2019–2020 Prop. 1 S 199 Kunnskapsdepartementet

blei 34 årsverk overførte frå UNINETT til Unit – Post 71 Tilskot til Universitetssenteret på Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare Svalbard utdanning og forsking. Oppgåvene som blei flytta, Posten omfattar tilskot til Universitetssenteret på inkluderte undervisningsnære og administrative Svalbard AS (UNIS). Som følge av ny programka- system, og UNINETT blei etter endringa eit meir tegori 07.60 Høgare utdanning og forsking og ny reindyrka infrastrukturselskap. kapittel- og poststruktur foreslår Kunnskapsde- UNINETT tilbyr eit landsomfattande datanett partementet å flytte løyvinga til nytt kap. 274, post av høg kvalitet, som òg koplar brukarane i kunn- 70. Sjå der for mål og budsjettforslag for 2020. skapssektoren til internasjonale forskingsnett. Til saman 142 verksemder, hovudsakleg forskings- og utdanningsinstitusjonar, fekk levert nettilkny- Rapport for 2018 ting av UNINETT i 2018. Datanettet er under sta- UNIS tilbyr høgare utdanning og driv forsking av dig oppgradering for å kunne handtere større høg kvalitet, og utnyttar plasseringa på Svalbard til datamengder og tilfredsstille høgare krav frå bru- å utvikle seg som eit internasjonalt leiande senter karane. for arktiske studium og forsking. Til saman 772 studentar hadde kortare eller lengre opphald ved senteret, og stod for til saman 218 studentårsverk. Det Post 73 Tilskot til NORDUnet, kan overførast er ein liten nedgang frå 2017. UNIS held fram med Løyvinga dekker den norske kontingenten for del- å utvikle studietilbodet, med sikte på at studentar taking i NORDUnet. Løyvinga blei flytta i stats- kan få undervisning gjennom heile semester eller budsjettet for 2019 til kap. 280, post 51. Som følge fleire år. UNIS medverkar i ei rekke forskingspro- av ny programkategori 07.60 Høgare utdanning sjekt og i vitskaplege publikasjonar. I 2018 med- og forsking og ny kapittel- og poststruktur fore- verka senteret i 171 publikasjonar, og stod for slår Kunnskapsdepartementet å flytte løyvinga til 24 pst. av forfattaradressene på desse. nytt kap. 273, post 50. Sjå der for mål og budsjettforslag for 2020. Post 72 Tilskot til UNINETT Posten omfattar driftstilskot til UNINETT AS. Løy- Rapport for 2018 vinga blei flytta i statsbudsjettet for 2019 til kap. Kunnskapsdepartementet betaler ein årleg kon- 280, post 51. Som følge av ny programkategori tingent for Noregs deltaking i NORDUnet. Kontin- 07.60 Høgare utdanning og forsking og ny kapit- genten utgjorde 35,4 mill. kroner i 2018. NORDU- tel- og poststruktur foreslår Kunnskapsdeparte- net er eit samarbeid mellom forskingsnetta i dei mentet å flytte løyvinga til nytt kap. 273, post 50. nordiske landa om koplingar til internasjonale Sjå der for mål og budsjettforslag for 2020. nettverk. Det er meir kostnadseffektivt enn om kvart land skulle ha operert åleine, og det gir betre høve til å påverke utforminga av løysingar i Rapport for 2018 det internasjonale akademiske nettverket. I 2018 Som ledd i omorganiseringa av dei sentraladmi- har ei utviding av datanettet gjort sambandet til nistrative oppgåvene i kunnskapssektoren i 2018 Asia betre.

Kap. 3280 Felles einingar

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Inntekter frå oppdrag 10 375 10 02 Salsinntekter o.a. 324 601 Sum kap. 3280 10 699 611

Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare struktur foreslår Kunnskapsdepartementet å utdanning og forsking og ny kapittel- og post- flytte løyvingane til kap. 3271, jf. kap. 271. 200 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kap. 281 Felles tiltak for universitet og høgskular

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter, kan nyttast under post 70 354 011 195 742 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 11 300 9 282 50 Tilskot til Noregs forskingsråd 223 457 234 107 70 Andre overføringar, kan nyttast under post 01 68 764 36 309 73 Tilskot til internasjonale program 65 650 78 Tilskot til Universitets- og høgskolerådet 12 509 20 321 Sum kap. 0281 735 691 495 761

Tiltaka i strategien treng tid til å verke før ein Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under kan vente full effekt for kvalitet og rekruttering, post 70 men ein kan sjå ei positiv utvikling. I 2018 var det Posten omfattar midlar til ulike tiltak og prosjekt ein stor auke i søkartal til lærarutdanningane, og innanfor høgare utdanning og forsking. Som følge studentane er betre kvalifiserte. av ny programkategori 07.60 Høgare utdanning Ordningane for internasjonalt samarbeid som og forsking og ny kapittel- og poststruktur fore- er forvalta av Direktoratet for internasjonalisering slår Kunnskapsdepartementet å flytte løyvinga til og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) nytt kap. 275, post 21. Sjå der for mål og budsjett- med løyving frå posten, har bidrege til å styrke forslag for 2020. samarbeidsrelasjonar innanfor utdanning og forsking. Dette gjeld tiltak som følger opp Panorama- strategien for samarbeid med Brasil, India, Japan, Rapport for 2018 Kina, Russland og Sør-Afrika, og ordninga Part- Høg kvalitet i utdanning og forsking narskapsprogram for globalt akademisk samar- I 2018 fekk til saman 8 senter for framifrå utdan- beid (NORPART). NORPART-ordninga støttar ning (SFU) tildelt midlar frå departementet på langsiktig akademisk samarbeid og gjensidig stu- bakgrunn av tilrådingane frå Nasjonalt organ for dentutveksling mellom høgare utdanningsinstitu- kvalitet i utdanninga (NOKUT). Ordninga med- sjonar i Noreg og utviklingsland og blei ført vidare verkar til at arbeidet med kvalitetsforbetring er i 2018. I 2018 tildelte Diku 122 mill. kroner til 25 blitt meir systematisk handsama av leiinga ved nye femårige NORPART-prosjekt. I utlysinga i norske universitet og høgskular. Nye utviklings- 2018 blei det stilt eit endå tydelegare krav om at prosjekt har blitt starta opp, og sentera har ført til alle prosjekt skal inkludere planar for gjensidig betre samarbeid mellom fagmiljø, pedagogikkfa- studentmobilitet, med eit betydeleg antal studen- get og studieadministrasjon. tar frå utviklingsland til Noreg på opphald som er I 2018 var tiltaka for lærarutdanninga i strate- lengre enn tre månader. gien Lærerutdanning 2025 i gang. Partnarskaps- NOKUT har arbeidd vidare med nasjonal samarbeid har starta ved alle dei nye grunnskule- deleksamen, og vurderer at fagmiljøa er meir lærarutdanningane og vil bidra til auka kvalitet i bevisste på korleis vurderingsprinsipp og eksa- praksis og betre samarbeid. Det er satsa på tiltak men kan nyttast for å auke kvaliteten i undervis- for å rekruttere fleire studentar, med særleg vekt ninga. på menn og studentar med innvandrarbakgrunn. I 2018 har nasjonale retningslinjer for til Fem institusjonar er i gang med eit treårig pro- saman 20 helse- og sosialfagsutdanningar vore sjekt for å styrke digitalisering i lærarutdanninga. under utarbeiding. Det er etablert prosjektgrup- Forkurs i matematikk for opptak til lærarutdan- per for desse med representantar frå utdannin- ning blei gjennomført for tredje gong. gane innanfor helse- og velferdsfag, tenestene og studentar. 2019–2020 Prop. 1 S 201 Kunnskapsdepartementet

nasjonal nettskyteneste og betre administrative Forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og tenester for universitets- og høgskulesektoren. omstilling Kunnskapsdepartementet oppretta i 2017 ei ny Kunnskapsdepartementet tildelte midlar til MAR- eining for tilsyn med private høgskular, fagskular KOM2020, som er eit samarbeidsprosjekt for og studentsamskipnader. Tilsynseininga blei over- maritim kompetanse. Prosjektet har styrkt kvalite- ført til NOKUT 1. september 2018. Sjå òg omtale ten og samarbeidet i maritim fagskuleutdanning under kap. 280, post 01. og høgare utdanning, rekruttering, forskarutdan- Departementet tildelte midlar til fleire evalue- ning og samarbeid med næringsliv på feltet. ringar og utgreiingsoppdrag som har bidrege til Departementet tildelte midlar til Universitetet eit betre grunnlag for å nå måla for posten. i Tromsø – Noregs arktiske universitet til oppgradering av forskingsfartøyet Helmer Hanssen, som er viktig for forsking og undervisning i nordom- Post 45 Større utstyrsinnkjøp og råda. Vidare tildelte departementet midlar til vedlikehald, kan overførast bevarings- og sikringsprosjektet Saving Oseberg Posten omfattar midlar til investeringar i utstyr og II, som har utvikla kunnskap om konservering, vedlikehald i sektoren. Som følge av ny program- bevaring og god forvaltning av gjenstandar frå kategori 07.60 Høgare utdanning og forsking og vikingtida. Arbeidet med oppgradering og vidare- ny kapittel- og poststruktur foreslår Kunnskapsde- utvikling av nasjonal vitnemålsdatabase og vitne- partementet å flytte løyvinga til nytt kap. 275, post måls- og karakterportalen i Unit – Direktoratet for 45. Sjå der for mål og budsjettforslag for 2020. IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking blei ført vidare. Rapport for 2018 Kunnskapsdepartementet tildelte i 2018 midlane God tilgang til utdanning til institusjonar på Sør- og Vestlandet. Dei har bid- Kunnskapsdepartementet tildelte midlar til Oslo- rege til investeringar i nytt og oppgradering av Met – storbyuniversitetet for å utvikle komplette- eksisterande utstyr ved Universitetet i Agder, Uni- rande utdanning for flyktningar som har høgare versitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Høg- utdanning frå heimlandet, slik at flyktningane skal skulen på Vestlandet og Høgskulen i Volda. kunne bruke kompetansen sin til å kome raskt ut i arbeidslivet. Det er positive erfaringar med utdanningane, men det er framleis naudsynt med ein Post 50 Tilskot til Noregs forskingsråd særskild innsats for å spreie informasjon om tilbo- Posten omfattar midlar til program og tiltak i Fors- det og for tilpassa språkopplæring som kan gjere kingsrådet som skal styrke verksemda til universi- søkarane kvalifiserte. Det trengst òg gode prak- tet og høgskular eller kunnskapsgrunnlaget for sisplassar i kompletterande utdanning for ingeni- politikken. Som følge av ny programkategori 07.60 ørar. Høgare utdanning og forsking og ny kapittel- og Departementet tildelte i 2018 midlar til totalt poststruktur foreslår Kunnskapsdepartementet å 73 nye rekrutteringsstillingar over kap. 281. Av flytte løyvinga til kap. 285, postane 52 og 53 og til desse blei 52 stillingar tildelte universitet og høg- kap. 201, post 21. Sjå der for budsjettforslag for skular over post 01, og 21 stillingar blei tildelte 2020. SIMULA over post 70. Stillingane gjekk til fagom- råda kunst, yrkesfaglærarutdanning og IKT med særleg vekt på IKT-tryggleik medrekna krypto- Rapport for 2018 logi. I tillegg tildelte departementet åtte rekrutte- Kunnskapsdepartementet tildelte midlar over ringsstillingar over kap. 260, postane 50 og 70. Av kap. 281, post 50 til desse ordningane og prog- desse blei fem stillingar tildelte innanfor yrkes- ramma i Noregs forskingsråd: faglærarutdanning. – nærings-ph.d. og offentleg sektor-ph.d. – tiltak for grunnskulelærarutdanning – Forskingsbasert nyskaping (FORNY2020) Effektiv, mangfaldig og solid høgare utdannings- – Forskingskompetanse for utvalde profesjons- sektor og forskingssystem utdanningar (PROFESJON) Unit overtok i 2018 nokre oppgåver og tilsette frå – Forskingsbasert innovasjon i regionane (FOR- UNINETT AS, og fekk tildelt midlar til ei felles REGION) 202 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

– Forskarskolane i arkeologi og biosystematikk – Nordisk institutt for studier av innovasjon, ved universitetsmusea (UNI-MUSEER) forskning og utdanning for Kandidatundersø- – Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferd- kinga: 2,7 mill. kroner stenester (HELSEVEL) – Norsk senter for forskingsdata for drift og – Forsking og innovasjon i utdanningssektoren utvikling av database for statistikk om høgare (FINNUT) utdanning: 19,7 mill. kroner – SIMULA for rekrutteringsstillingar: 8,6 mill. Ordningane for nærings-ph.d. og offentleg sektor- kroner ph.d. medverkar til å styrke samarbeidet mellom – Universitets- og høgskolerådet til Nasjonalt råd forskingsinstitusjonar og bedrifter og mellom for lærarutdanning: 6 mill. kroner forskingsinstitusjonar og offentleg sektor. – Universitets- og høgskolerådet for Komité for Nærings-ph.d.-ordninga har bidrege med om lag kjønnsbalanse og mangfold i forskning: 400 ph.d.-kandidatar i næringslivet, noko som er 5,1 mill. kroner viktig for å auke kapasiteten til å bruke forsking i – Universitets- og høgskolerådet for arbeidet i utviklinga av verksemdene. Porteføljen av offent- publiseringsutvalet med vitskapleg publisering leg sektor-ph.d. frå 2014 til i dag dekker no eit og publiseringsindikator: 2,1 mill. kroner breitt spekter av tema- og sektorområde. Utdan- – Universitets- og høgskolerådet for styrking av ningssektoren har flest prosjekt (25), tett følgt av IKT-tryggleik i teknologiutdanningane: 1 mill. helse og omsorg (23). Interessa og søkartala for kroner begge ordningane held fram med å vekse. – SAKS-midlar til Barratt Due musikkinstitutt – Resultata av Forskingsrådets verkemiddel for Høyskoleavdelingen og Unge talenter: 1 mill. auka kommersiell bruk av offentleg finansierte kroner forskingsresultat i Noreg (FORNY) viser òg i – SAKS-midlar til Høyskolen Kristiania: 7 mill. hovudsak ei god utvikling i dei seinaste åra. Fors- kroner kingsrådet rapporterer mellom anna om ein auke i – SAKS-midlar til VID vitenskapelige høgskole: patent frå forskingsmiljø som har fått støtte frå 1 mill. kroner FORNY-programmet – frå 163 patent i 2013 til 261 i 2018. Løyvinga finansierer fleire tiltak som har gitt eit viktig grunnlag for informasjon om høgare utdanning og forsking som er naudsynt for både depar- Post 70 Andre overføringar, kan nyttast tementet og aktørane i sektoren for å heve kvalite- under post 01 ten. Det gjeld Database for statistikk om høgare Posten omfattar midlar til ulike tiltak og prosjekt utdanning, som er drifta av Norsk senter for fors- innanfor høgare utdanning og forsking. Som følge kingsdata, arbeidet ved publiseringsutvalet under av ny programkategori 07.60 Høgare utdanning Universitets- og høgskolerådet og kandidatunder- og forsking og ny kapittel- og poststruktur fore- søkingane, som er utførte av Nordisk institutt for slår Kunnskapsdepartementet å flytte løyvinga til studier av innovasjon, forskning og utdanning. nytt kap. 275, post 70. Sjå der for mål og budsjett- Vidare finansierte løyvinga i 2018 tiltak for lær- forslag for 2020. arutdanningane. Universitets- og høgskolerådet har sidan 2014 hatt ansvar for å utvikle nasjonale retningslinjer for lærarutdanningane, og i 2018 Rapport for 2018 blei retningslinjene for alle dei åtte lærarutdannin- Kunnskapsdepartementet utbetalte til saman 68,8 gane ferdigstilte. Retningslinjene med felles stan- mill. kroner over kap. 281, post 70: dardar om kva som er god lærarutdanning, er – Association of Norwegian Students Abroad utvikla av fagmiljøa sjølve, og er ei viktig hjelp for (ANSA) for oppfølging av Tyskland-strategi: lærestadane i utviklinga av utdanningane. 1 mill. kroner Komité for kjønnsbalanse og mangfold i – Høgskolesenteret i Kristiansund: 8,5 mill. kro- forskning har gitt viktige høyringsfråsegner for å ner vareta formåla i mandatet sitt, mellom anna om – International Council for Open and Distance seksuell trakassering, og innspel om varetaking Education: 2,7 mill. kroner av kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv i EUs neste – NLA Høgskolen for finansiering av forkurs i rammeprogram for forsking og innovasjon. matematikk for opptak til lærarutdanning og Løyvinga finansierte i 2018 òg tiltak for flek- arbeidet med partnarskapar i grunnskulelær- sible studietilbod, gjennom International Council arutdanninga: 2,4 mill. kroner for Open and Distance Education og Høgskole- 2019–2020 Prop. 1 S 203 Kunnskapsdepartementet senteret i Kristiansund. Høgskolesenteret i Kristi- diske avtalelanda, og 1 193 studentar frå dei nor- ansund fekk i 2018 eit tilskot på 8,5 mill. kroner til diske avtalelanda studerte i Noreg. Dette er ordinær drift og mindre investeringar i utstyr og høvesvis 129 færre og 16 fleire enn året før. inventar. Styret for Høgskolesenteret i Kristian- sund hadde ved utgangen av 2018 sett av i alt 11 mill. kroner av statstilskotet i 2018 og delar av Post 78 Tilskot til Universitets- og eigenkapitalen til tiltak i 2019. Studietilboda ved høgskolerådet senteret blei i 2018 gitte av Høgskolen i Molde og Posten omfattar driftstilskot til Universitets- og Høgskulen på Vestlandet. høgskolerådet (UHR) og midlar til aktivitet som er koordinert gjennom rådet. Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare utdanning og for- Post 73 Tilskot til internasjonale program sking og ny kapittel- og poststruktur foreslår Løyvinga dekker godtgjersle til dei andre nor- Kunnskapsdepartementet å flytte løyvinga til nytt diske landa for studentar som er busette i Noreg kap. 275, post 70. Sjå der for budsjettforslag for og studerer i desse landa. Godtgjersla følger av 2020. den nordiske avtalen om gjensidig tilgang til høgare utdanning. Løyvinga blei flytta i statsbudsjettet for 2019 til Rapport for 2018 kap. 280, post 50. Som følge av ny programkate- UHR fremjar samordning mellom universitet og gori 07.60 Høgare utdanning og forsking og ny høgskular innanfor høgare utdanning, forsking, kapittel- og poststruktur foreslår Kunnskapsde- formidling og ressursforvaltning. I 2018 har UHR partementet å flytte løyvinga til nytt kap. 272, post bidrege med innspel til pågåande arbeid i Kunn- 50. skapsdepartementet om stortingsmeldingar, og med innspel og høyringsfråsegner til ei rekke utval, mellom anna ekspertutvala for etter- og Rapport for 2018 vidareutdanning og om stillingsstrukturen i uni- Dei nordiske landa er populære studiestadar for versitets- og høgskulesektoren og lovutvalet som norske studentar, og har gjennomgåande høgare går gjennom regelverket for universitet og høg- utdanningstilbod av høg kvalitet. I studieåret skular. 2017–18 studerte 3 027 norske studentar i dei nor-

Kap. 3281 Felles tiltak for universitet og høgskular

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 02 Salsinntekter o.a. 10 Sum kap. 3281 10

Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare flytte løyvinga til nytt kap. 3275, post 01. Sjå der utdanning og forsking og ny kapittel- og post- for budsjettforslag for 2020. struktur foreslår Kunnskapsdepartementet å

Kap. 284 Dei nasjonale forskingsetiske komiteane

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 19 098 18 962 19 303 Sum kap. 0284 19 098 18 962 19 303 204 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter Rapport for 2018 Dei nasjonale forskingsetiske komiteane (FEK) er Departementet vurderer at FEK i all hovudsak eit forvaltningsorgan under Kunnskapsdeparte- oppfylte måla for verksemda i 2018. FEK stod bak mentet. Løyvinga dekker arbeidet i administra- ei rekke aktivitetar som gjer forskingsinstitusjo- sjonen, Granskingsutvalet og dei tre nasjonale for- nane i betre stand til å fremje god og ansvarleg skingsetiske komiteane for høvesvis medisin og forsking. FEK har utgitt retningslinjer og rettleia- helsefag, samfunnsvitskap og humaniora, og rar om forskingsetisk arbeid, rådgivande fråseg- naturvitskap og teknologi. Oppgåvene er fastsette ner og fleire publikasjonar av ulik art. Det har òg i forskingsetikklova, som også slår fast at komite- vore arrangert fleire konferansar, møte og fore- ane og utvala er fagleg uavhengige organ. drag retta mot ulike målgrupper som blir godt tekne imot av deltakarane. I opplæringsaktivitetar og rådgivingsverksemda er det lagt vekt på å Mål for 2020 ruste forskingsinstitusjonane til å vareta det for- Det overordna samfunnsmålet med FEK er etisk skingsetiske ansvaret sitt. Det var eit noko høgare god og ansvarleg forsking. Måla med verksemda tal enn tidlegare på klager på vedtak av dei regio- er at nale komiteane for medisinsk og helsefagleg for- – forskarar og forskingsinstitusjonar fremjar skingsetikk (REK) til Nasjonal forskingsetisk etisk god og ansvarleg forsking komité for medisin og helsefag. Dette har gitt – andre aktørar tek omsyn til forskingsetikk i noko høgare sakshandsamingstid, men er likevel arbeidet sitt innanfor det akseptable. – samfunnet har tillit til forsking

Budsjettforslag for 2020 Kunnskapsdepartementet foreslår å vidareføre løyvinga på same nivå.

Kap. 285 Noregs forskingsråd

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 52 Langsiktig, grunnleggande forsking 1 630 883 1 699 644 1 830 078 53 Sektoroverskridande og strategiske satsingar 1 454 936 1 634 642 1 408 881 54 Forskingsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse 748 392 751 245 791 409 55 Verksemdskostnader 803 868 792 543 783 617 Sum kap. 0285 4 638 079 4 878 074 4 813 985

Noregs forskingsråd er ein sentral aktør i det nor- finansiere forsking innanfor sine ansvarsområde, ske forskings- og innovasjonssystemet og eit vik- bidreg løyvingar frå mange departement til å nå tig verkemiddel for å nå dei forskingspolitiske dei måla regjeringa har sett for forskingspolitik- måla til regjeringa. Forskingsrådet skal bidra til ken. Ei oversikt over dei største tildelingane til auka vitskapleg kvalitet, til auka verdiskaping i Forskingsrådet frå andre departement i 2019 og næringslivet, og til å møte store samfunnsutfor- 2020 er presentert i del III, kap. 5. dringar. Forskingsrådet skal òg bidra med god Kunnskapsdepartementet har ansvaret for forskingspolitisk rådgiving og til at Noreg har eit etatsstyringa av Forskingsrådet og for at rådet når godt fungerande forskingssystem. dei måla som er sette for verksemda. Eit felles sty- I tråd med sektorprinsippet for norsk forsking, ringssystem for Forskingsrådet samordnar sty- som inneber at kvart departement har ansvar for å ringssignala frå departementa til Forskingsrådet. 2019–2020 Prop. 1 S 205 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.19 Øyremerkte tilskot til forskingsinstitusjonar gjennom Noregs forskingsråd

(i 1 000 kr) Organisasjon Kap.post Forslag 2020 Sars internasjonale senter for marin molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen 285.52 19 500 Simula Research Laboratory AS 285.52 78 180 NSD – Norsk senter for forskingsdata AS 285.54 12 260 UNINETT Sigma2 AS* 285.54 25 000

* Kunnskapsdepartementet vil vurdere nivået på løyvinga til UNINETT Sigma2 AS etter at evalueringa av dette selskapet er handsama i styret i Forskingsrådet.

I tillegg til midlane over kap. 285 får Forskings- Stor konkurranse om midlane sikrar høg kvalitet. rådet løyvingar over følgande andre kapittel og Sjølv om det har vore stor realvekst i løyvingane postar på Kunnskapsdepartementets budsjett: til langsiktig grunnleggande forsking i dei siste – kap. 201, post 21 (utdanningsforsking og for- åra, har ikkje dette redusert konkurransen om sking på forskings- og innovasjonspolitikk) midlar. – kap. 226, post 71 (tilskot til vitensenter) Dei målretta verkemidla for auka vitskapleg – kap. 287, post 57 (basisløyving til dei sam- kvalitet, slik som Fri prosjektstøtte (FRIPRO) og funnsvitskaplege institutta) senter for framifrå forsking (SFF), har blitt styrkte – kap. 288, post 21 (oppfølging av internasjonalt og vidareutvikla i dei siste åra. samarbeid) FRIPRO har bidrege til å gi dei beste forska- – kap. 291, post 50 (forsking på velferd, arbeids- rane i alle fag gode høve til å utvikle framifrå liv og migrasjon) forsking og forskarkarrieren sin. Ein analyse som er utført av Norsk regnesentral, viser at forskarar Sjå dei respektive postane for nærare omtale av som får støtte frå FRIPRO, gjennomgåande publi- desse løyvingane. serer meir, og at artiklane deira blir meir siterte enn artiklar frå forskarar som har søkt FRIPRO og ikkje fått støtte. Det er likevel ei utfordring at Post 52 Langsiktig, grunnleggande forsking mange søknader til Forskingsrådet med høgaste Kunnskapsdepartementet har eit særskilt ansvar karakter på vitskapleg kvalitet blir avslått. Gjen- for å finansiere forsking som ikkje er øyremerkt nom å ha færre utlysingar og legge om frå pro- særskilde tema eller formål. Løyvinga over gram til breiare porteføljar arbeider Forskings- kap. 285, post 52 skal finansiere langsiktig, grunn- rådet for at fleire prosjektsøknader som oppnår leggande forsking, bidra til å betre den vit- toppkarakter, blir innvilga. skaplege kvaliteten i forskingsmiljø eller på SFF bidreg til at dei beste forskingsmiljøa får einskilde forskingsområde og bidra til å utvikle betre og meir føreseielege rammer. Forskings- fagmiljø av framifrå kvalitet. rådet si midtvegsevaluering av dei 13 sentera som Løyvinga finansierer mellom anna Fri prosjekt- blei starta opp i 2013, viser at sentera samla sett støtte (FRIPRO), senter for framifrå forsking presterer imponerande, med forsking heilt i den (SFF), løyvingar til grunnforskingsprogram og internasjonale forskingsfronten. Sentera har bid- strategisk institusjonsstøtte. rege til at det blir skapt innovative koplingar mellom ulike fagområde og faglege tilnærmingar, noko som har gitt verdifulle nye forskingsfunn. Mål for 2020 Vitskaplege publikasjonar frå sentera blir mykje Langsiktig, grunnleggande forsking av høg kvali- siterte, og sentera lykkast òg på andre konkurran- tet uavhengig av fagområde. searenaer og skaffar seg supplerande ekstern finansiering frå Forskingsrådet, EU eller andre kjelder. I snitt publiserte kvart SFF 60 vitskaplege Rapport for 2018 artiklar i 2018. I 2018 førebudde Forskingsrådet ei Løyvinga har blitt brukt til å støtte forsking av større evaluering av ordninga med senter for fra- topp vitskapleg kvalitet, uavhengig av fag og tema. 206 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet mifrå forsking. Evalueringa er ferdig i løpet av andre departement i ein startfase. Posten skal 2020. verke mobiliserande, ikkje kompenserande – støtte forsking av høg vitskapleg kvalitet

Budsjettforslag for 2020 Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve Mål for 2020 1 830,1 mill. kroner på posten i 2020 mot Sektoroverskridande forsking av høg kvalitet som 1 699,6 mill. kroner i 2019. bidreg til å følge opp prioriteringane i langtidspla- Av den auka løyvinga skal 25 mill. kroner nyt- nen og til å gjennomføre langsiktige og system- tast til grunnleggande IKT-forsking for digital strategiske endringar. transformasjon. Tiltaket er ei oppfølging av opptrappingsplanen Teknologiløft i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning 2019–28. Rapport for 2018 Minst 30 mill. kroner av løyvinga skal nyttast Kunnskapsdepartementets koordinerande rolle i til å styrke ordningar for forskartalent for framifrå forskingspolitikken og ansvaret for forskingssys- fagmiljø. Tiltaket følger opp det overordna målet temet inneber at departementet bidreg med finan- om fleire framifrå fagmiljø i langtidsplanen. siering i ein stor del av Forskingsrådets program- 4,8 mill. kroner av auken skriv seg frå at og aktivitetsportefølje, og dekker eit breitt spekter kap. 281, post 50 blir avvikla og midlane til ord- av tema. Dette bidreg til oppfølging av dei fors- ninga Strategisk satsing på universitetsmuseum kingspolitiske prioriteringane til regjeringa innan- (UNI-MUSEER) blir flytta til kap. 285, post 52. for mellom anna klima, miljø og miljøvennleg 50 mill. kroner av auken skriv seg frå at midlar energi, hav, næringsutvikling og betre og meir til gåveforsterkingsordninga blir flytta frå effektive offentlege tenester. kap. 285, post 53 til kap. 285, post 52. Gåveforster- Med denne løyvinga finansierer Forskings- kingsordninga skal stimulere til at fleire private rådet forskingsinnsats for å møte samfunnsutford- givarar donerer pengar til forsking. Ordninga er ringar gjennom mellom anna Store program og avgrensa til grunnforsking. handlingsretta program i Forskingsrådet. Her bid- 2,5 mill. kroner blir flytta frå kap. 285, post 52 reg midlane frå Kunnskapsdepartementet til å til kap. 285, post 53. Midlane stammar frå for- bygge opp forskingskapasitet på viktige område skingssatsinga Europa i endring, og var omdispo- og støtte opp om sektoroverskridande forsking av nerte til grunnforskingsprogrammet Samfunnsut- høg kvalitet. Forskingsrådet har eit mål om å auke viklingas kulturelle føresetnader (SAMKUL) i humaniora sin del av rådets samla løyvingar frå 2018. Departementet foreslår å samle løyvingane 3 pst. til 5 pst. Det er lagt godt til rette for dette til SAMKUL på éin budsjettpost, kap. 285, post 53. innanfor dei sektoroverskridande satsingane. For 10 mill. kroner til Forskingsdagane, Unge å kunne nå dette ambisiøse målet er Forskings- forskarar og Nysgjerrigper er tilbakeførte frå rådet i tillegg avhengig av gode søknader frå kap. 285, post 55, jf. omtale på post 55. humanioramiljøa. Løyvinga på posten finansierer òg stimule- ringsordningar som skal bidra til å auke norsk del- Post 53 Sektoroverskridande og strategiske taking i Horisont 2020. I perioden 2015–18 var satsingar slike tiltak høgt prioriterte av regjeringa og fekk I rapporten frå områdegjennomgangen av For- ein samla auke på 400 mill. kroner. Midlane er dis- skingsrådet blei det foreslått å reindyrke denne ponerte til ei rekke ulike tiltak i hovudsak i For- posten som ein finansieringsmekanisme som skal skingsrådet, men også i Innovasjon Noreg. Dei to vareta endringsbehov, sektoroverskridande største verkemidla er STIM-EU og prosjektetable- område og lange tidsperspektiv i forskingssys- ringsstøtte (PES2020). Det er grunn til å tru at temet. For å følge opp denne tilrådinga vedtok opptrappinga og innrettinga av stimuleringsord- regjeringa at løyvinga på denne posten frå og med ningane har spela ei viktig rolle for at vi ser auka 2018 skulle dreiast i tråd med tre prinsipp: norsk deltaking i Horisont 2020 frå 2018. – bidra til oppfølging av regjeringas forskingspo- Andre sentrale satsingar som har fått finansier- litiske prioriteringar i langtidsplanen for fors- ing over denne posten, er senter for forskingsdri- king og høgare utdanning ven innovasjon (SFI) og forskingssenter for miljø- – gi fleksibilitet til å gjennomføre langsiktige og vennleg energi (FME). SFI-ane bidreg til å fremje systemstrategiske endringar. Midlar på posten utvikling av næringsretta forskingsmiljø som ligg i kan til dømes verke saman med satsingar frå den internasjonale forskingsfronten. Sentera legg 2019–2020 Prop. 1 S 207 Kunnskapsdepartementet godt til rette for eit nært samarbeid mellom bedrif- gande ordningar i Noregs forskingsråd blir flytta ter og forskingsgrupper. Ei evaluering av SFI-ord- til kap. 285, post 53: ninga frå 2017 syner at ordninga bidreg positivt til – nærings-ph.d. og offentleg sektor-ph.d. å kople næringsliv og FoU-institusjonar. Dette gir – Forskingsbasert nyskaping (FORNY2020) auka næringsrelevant kompetanse i FoU-miljøa og – Forskingsbasert innovasjon i regionane (FOR- auka FoU-kompetanse i næringslivet. Sluttrappor- REGION) tane frå den første gruppa av FME-senter syner at – Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferds- også FME-ane har gitt meir og betre norsk energi- tenester (HELSEVEL) forsking med betre struktur der det er etablert – Forskingskompetanse for utvalde profesjons- sterke nettverk mellom forsking og næringsliv. utdanningar (PROFESJON) Størsteparten av dei konkurranseutsette midlane til polarforsking blir òg finansiert over denne Løyvinga på posten er redusert med posten. Satsinga bidreg til å styrke Noregs rolle 50 mill. kroner som følge av flytting av midlane til som polarforskingsnasjon, der Noreg er femte gåveforsterkingsordninga, og auka med største nasjon målt i talet på vitskaplege artiklar. 2,5 mill. kroner på grunn av samling av midlar til Når det gjeld forsking i Arktis, er Noreg tredje SAMKUL-programmet. Sjå omtale på post 52. største nasjon, etter USA og Canada. 4,9 mill. kroner blir flytta frå kap. 285, post 53 til kap. 285, post 55. Dette er verksemdskostnader knytte til nye nasjonale ekspertstillingar under Budsjettforslag for 2020 Horisont 2020 og til norsk deltaking i det felleseu- Departementet foreslår å løyve 1 408,9 mill. kro- ropeiske initiativet for å bygge superdatamaskinar ner på posten i 2020 mot 1 634,6 mill. kroner i i Europa, kalla EuroHPC. Desse midlane blei i 2019. 2019 løyvde over kap. 285, post 53. Innanfor løyvinga skal grunnleggande IKT-for- Departementet foreslår å trekke ut 400 mill. sking for digital transformasjon styrkast med kroner som ein eittårig reduksjon i 2020 for å minst 18 mill. kroner. Tiltaket er ei oppfølging av redusere avsetningane som er knytte til denne opptrappingsplanen Teknologiløft i langtidsplanen posten. Den eittårige reduksjonen i løyvingane for forsking og høgare utdanning. skal ikkje føre til redusert aktivitet, og Forskings- 5,7 mill. kroner av løyvinga skal nyttast til å rådet skal halde fram med å lyse ut midlar på pos- styrke ordninga Studententreprenørskap (STUD- ten som om løyvinga ikkje var redusert. For- ENT). 4,8 mill. kroner av løyvinga skal nyttast til skingsrådet kan i 2020 legge opp til aktivitet med førsteårseffekten av 22 nye nærings-ph.d.-stillin- utgangspunkt i at desse midlane vil bli førte til- gar. Tiltaka følger opp opptrappingsplanen FoU for bake til posten i 2021. fornying og omstilling i næringslivet i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning. Post 54 Forskingsinfrastruktur av nasjonal, Polarforsking skal styrkast med strategisk interesse 15 mill. kroner. Tiltaket er ei oppfølging av den langsiktige prioriteringa Klima, miljø og miljø- Mål for 2020 vennleg energi i langtidsplanen. Relevant og oppdatert forskingsinfrastruktur av 3,9 mill. kroner av løyvinga skal nyttast til dok- nasjonal, strategisk interesse som understøttar torgradsutdanning i IKT-tryggleik og kryptologi forsking av høg kvalitet for eit innovativt og bere- for personar som kan få tryggingsklarering, for- kraftig samfunn. trinnsvis gjennom offentleg sektor-ph.d.-ordninga og nærings-ph.d.-ordninga. Tiltaket er ei oppføl- ging av dei to langsiktige prioriteringane Fornying Rapport for 2018 i offentleg sektor og betre offentlege tenester og Sam- Oppdatert vitskapleg utstyr og forskingsinfra- funnstryggleik og samhøyr i ei globalisert verd i struktur er avgjerande for å utvikle forskings- og langtidsplanen. utdanningsmiljø av høg kvalitet. Gjennom ord- 27,2 mill. kroner av løyvinga på posten går til ninga for forskingsinfrastruktur i Forskingsrådet Innovasjon Noreg for å finansiere arbeid med blir det årleg investert 750 mill. kroner. For- mobilisering til god norsk deltaking i Horisont skingsrådet arbeider systematisk og godt med 2020. Dette inkluderer også Innovasjon Noreg sin ordninga. representant ved Kunnskapskontoret i Brussel. I 2017 innvilga Forskingsrådet støtte til totalt 169,5 mill. kroner av løyvinga skriv seg frå at 22 prosjekt med ei samla kostnadsramme på kap. 281, post 50 blir avvikla, og at midlane til føl- 1 mrd. kroner. Totalt var det 92 prosjekt som del- 208 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet tok i denne søknadsrunden, og det blei søkt om i alt 5,7 mrd. kroner. Infrastrukturprosjekta får Rapport for 2018 bidraga betalte ut på grunnlag av spesifisert og Forskingsrådet forvaltar årleg nær 10 mrd. kroner godkjend faktura, og rekneskapsførte kostnader frå departementa og mottek kvart år meir enn for 2018 var 738,5 mill. kroner. 4 000 søknader om prosjektmidlar. Løyvinga på posten skal mellom anna dekke vurdering av fors- kingssøknadene av internasjonale fagfellar og Budsjettforslag for 2020 oppfølging av forskingsprosjekta. Dette bidreg til Midlane på denne posten skal gå til å finansiere å sikre at forskingsprosjekta som blir finansierte, Forskingsrådets ordning Nasjonal satsing på har høg kvalitet. Brei involvering av aktørar og infrastruktur. I tillegg skal dei norske bidraga til samfunnsinteresser i utarbeidinga av program- CESSDA ERIC, Svalbard Integrated Arctic Earth planar og verkemiddel og i Forskingsrådets styre Observing System (SIOS) og European Spallation sikrar at verkemidla til Forskingsrådet fungerer Source (ESS) i Lund dekkast innanfor løyvinga på for brukarane, og at det blir finansiert forsking på posten. Løyvinga skal òg dekke basisløyvinga til problemstillingar der samfunnet har behov for Norsk senter for forskingsdata og UNINETT Sig- kunnskap, og som er i tråd med forskingspolitiske ma2 AS og delar av kostnaden ved å utvikle og eta- prioriteringar. blere Helseanalyseplattforma. Det er høg vitskapleg kvalitet i prosjekta som Departementet foreslår å løyve 791,4 mill. kro- Forskingsrådet finansierer, og støtta til nærings- ner på posten, mot 751,2 mill. kroner i 2019. livet utløyser forskingsbasert innovasjon og gir 20 mill. kroner av auken skriv seg frå at oppgrade- auka verdiskaping. Gjennom verkemidla sine bid- ringa av forskingsfartøyet Helmer Hanssen er fer- reg rådet til både å bygge verdsleiande fagmiljø dig. Oppgraderinga blei finansiert med midlar frå og løfte forskingssvake område, samtidig som dei opptrappingsplanen for forskingsinfrastruktur i finansierer forsking som vi treng for å møte store langtidsplanen for forsking og høgare utdanning samfunnsutfordringar. 2015–24. No som oppgraderinga er avslutta, blir I tillegg til å dekke kostnadene som er knytte midlane førte tilbake til kap. 285, post 54. til aktivitetane over, finansierer verksemdskostnadene andre viktige samfunnsoppgåver som Fors- kingsrådet har ansvaret for. Forskingsrådets Post 55 Verksemdskostnader arbeid med forskingsinfrastruktur, internasjonali- Løyvingane på denne posten omfattar midlar til sering av forsking, og mobilisering og kvalifise- drift av Forskingsrådet, det vil seie alle løyvingar ring av norske aktørar til deltaking i Horisont som ikkje går til FoU. Utgifter til utlysing av fors- 2020, bidreg til at Noreg har eit godt fungerande kingsmidlar, evaluering av søknader, utvikling av forskingssystem. Forskingsrådet har i 2018 lagt programplanar med vidare blir i hovudsak finansi- om sitt interne styresystem, innført ei meir like- erte over denne posten. Det same gjeld utgifter til arta søknadsbehandling og lagt grunnlaget for Forskingsrådets arbeid med rådgiving, møteplass- heilskapleg porteføljestyring for å sikre at dei funksjon og særskild tenesteyting for alle departe- beste prosjekta får finansiering. Forskingsrådet menta som løyver forskingsmidlar gjennom Fors- har òg arbeidd systematisk med å betre rådgi- kingsrådet. Nasjonale fag-, tema- og institusjonse- vinga som er retta mot departementa, slik at fors- valueringar vil framleis bli finansierte gjennom kingspolitikken kan utøvast på eit godt og kunn- FoU-løyvingane frå det einskilde departementet. skapsbasert grunnlag. Vidare driv Forskingsrådet eit omfattande arbeid med sikte på å utvikle forskingspolitikk og spreie forskingsresultat, og med Mål for 2020 formidling og kommunikasjon. Regjeringa har sett fem mål for verksemda til Forskingsrådet tek også hand om ei lang Forskingsrådet. Måla er rekke andre oppgåver for departementa, til dømes – auka vitskapleg kvalitet sekretariatet for Skattefunn-ordninga og oppgåver – auka verdiskaping i næringslivet i forvaltninga av regionale forskingsfond. Årleg – møte store samfunnsutfordringar får norske verksemder skattereduksjon gjennom – eit velfungerande forskingssystem Skattefunn-ordninga for om lag 8 000 forskjellige – god rådgiving prosjekt, som Forskingsrådet handsamar. For- skingsrådet har 13 regionalansvarlege lokaliserte Løyvingane på posten skal sikre at Forskingsrådet over heile landet. I tillegg er sekretariata for fleire når dei fem måla som er sette for rådet. av 21-strategiane (OG21, Energi21, Helse- 2019–2020 Prop. 1 S 209 Kunnskapsdepartementet

Omsorg21) lagde til Forskingsrådet. 21-proses- gått gjennom kva kostnader som skal reknast som sane er aktørdrivne strategiar for å fastsetje for- FoU-midlar, og kva som skal reknast som verk- skingsprioriteringar for viktige samfunnsområde. semdskostnader. Grunna denne avklaringa fore- Vidare har Forskingsrådet eit omfattande slår departementet at 10 mill. kroner som er apparat for nasjonale kontaktpersonar som driv knytte til Forskingsdagane, Unge forskarar og mobilisering til EUs rammeprogram for forsking Nysgjerrigper, blir førte tilbake til FoU-budsjettet, og innovasjon. Forskingsrådet har fleire medar- frå kap. 285, post 55 til kap. 285, post 52. beidarar ved Kunnskapskontoret i Brussel og ved I tillegg blir 4,9 mill. kroner til nasjonale JPI Oceans-kontoret. Forskingsrådet deltek også i ekspertar og deltaking i EuroHPC flytta frå arbeidet med forvaltninga av EØS-midlane og i kap. 285, post 53 til kap. 285, post 55. Sjå omtale forvaltninga av forskingsmidlar under norske under post 53. ambassadar i utlandet. Barne- og familiedepartementet rammeover- Forskingsrådet har i 2018 halde fram med førte i Revidert nasjonalbudsjett 2019 2 mill. kro- arbeidet for å effektivisere drifta. Løyvinga til ner til kap. 285, post 55. Midlane gjekk til eit stra- administrasjon blei samla redusert med tegiarbeid om utsette barn og unge (BarnUn- 80 mill. kroner i perioden 2017–19. ge21) som Forskingsrådet skal vere sekretariat Forskingsrådets rekneskapsmessige avsetnin- for. Sidan satsinga fører til auka verksemdskostna- gar er på same nivå som i 2017, det vil seie om lag der for Forskingsrådet også i 2020, foreslår regje- 3 mrd. kroner. Departementet har stor merksemd ringa å overføre 0,9 mill. kroner frå Barne- og retta mot avsetningane i Forskingsrådet og for- familiedepartementets budsjett til kap. 285, post ventar at rådet set i verk tiltak for å få til ein 55. vesentleg reduksjon i avsetningane. Departemen- I 2019 rammeoverførte Samferdselsdeparte- tet vil likevel understreke at det er naturleg at mentet 2 mill. kroner til Forskingsrådets verk- Noregs forskingsråd overfører nokre midlar frå semdsbudsjett grunna auka verksemdskostnader eitt budsjettår til eitt anna. Avsetningane er først i forbindelse med Pilot-T og Transport21-proses- og fremst knytte til programdrifta i Forskings- sen. 21-prosessen blir avslutta i 2019, og 1,1 mill. rådet. Den viktigaste oppgåva til rådet er å fordele kroner blir førte tilbake til Samferdselsdeparte- forskingsmidlar til forskingsprosjekt etter nasjo- mentet i 2020. nal konkurranse og slik sørge for kvalitet og rele- Nærings- og fiskeridepartementet har lagt vans i den forskinga som blir finansiert. Å setje i sekretariatet for Prosess21 til Forskingsrådet. gang nye prioriteringar og program krev god plan- Sidan dette fører med seg auka verksemdskostna- legging og stiller strenge krav til kvalitetssikring der for Forskingsrådet i perioden 2019–21, ram- og oppfølging, noko som tek tid. Det kan også meoverførte Nærings- og fiskeridepartementet vere forseinkingar i forskingsmiljøa som gjer at 3,8 mill. kroner til kap. 285, post 55 i 2019. I 2020 midlane ikkje blir tildelte frå Forskingsrådet. I til er verksemdskostnadene knytte til Prosess21 dømes store infrastrukturprosjekt tek det tid frå 2,5 mill. kroner. Kunnskapsdepartementet fore- kontraktane er inngått, til midlane blir betalte ut, slår å overføre 1,3 mill. kroner tilbake til Nærings- fordi kostbart vitskapleg utstyr må bestillast gjen- og fiskeridepartementet i 2020. nom eigne anbodskonkurransar. Løyvinga på posten blei auka med 1,5 mill. kroner i 2019 til etablering av eit havsekretariat, mot ein tilsvarande reduksjon av FoU-løyvingar som Budsjettforslag for 2020 har vore nytta til havforsking på kap. 285, post 53 Departementet foreslår å løyve 783,6 mill. kroner og i Nærings- og fiskeridepartementet. 0,6 mill. på posten, mot 792,5 mill. kroner i 2019. kroner til havsekretariatet blei løyvde over Klima- Frå 2018 blei verksemdskostnadene til Fors- og miljødepartementets budsjett, og departemen- kingsrådet samla på éin budsjettpost. I etterkant tet foreslår at desse midlane blir flytta til kap. 285, har Forskingsrådet i samråd med departementet post 55 i 2020. 210 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kap. 286 Regionale forskingsfond

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 60 Regionale forskingsfond, tilskot til forsking 189 119 Sum kap. 0286 189 119

til forskrift ut på alminneleg høyring med svarfrist Post 60 Regionale forskingsfond, tilskot til 12. november 2019. forsking Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette ein ny post 60 gjennom å flytte løyvinga frå kap. 287, Mål for 2020 post 60. Sjå gammal post for rapport for 2018. Dei regionale forskingsfonda skal styrke for- Tilskotsmidlane til dei regionale forskings- skingsevna til regionane gjennom tilskot til for- fonda har sidan fondsordninga blei oppretta i sking og innovasjon, og gjennom mobilisering til 2009, vore fordelte på sju forskingsfond. I kvart av auka FoU-innsats. Fonda skal mellom anna med- fonda har minst to fylkeskommunar samarbeidd verke til at bedrifter og offentlege verksemder om bruken av midlane. Ved overgangen til ny fyl- aukar sin kompetanse, si innovasjonsevne, verdi- kesstruktur 1. januar 2020 blir tilskotsmidlane til skaping og konkurransekraft ved å initiere for- dei regionale fonda fordelte på elleve fylkeskom- sking og ta i bruk resultat frå FoU. munar. Kvar fylkeskommune får sitt eige forskingsfond, og fylkeskommunane fattar sjølve vedtak om utlysingar og tildelingar av midlar til Budsjettforslag for 2020 forskingsprosjekt. Departementet foreslår å løyve 189,1 mill. kroner til regionale forskingsfond i 2020 mot 183,3 mill. kroner i 2019. Ny forskrift om dei regionale forskingsfonda Departementet foreslår å vidareføre modellen Kunnskapsdepartementet har utarbeidd forslag til for fordeling av midlar mellom forskingsfonda, forskrift om dei regionale forskingsfonda. For- med ei justering frå 50 pst. til 60 pst. av delen mid- skrifta erstattar dagens retningslinjer for regio- lar som blir fordelt likt mellom fylkeskommunane. nale forskingsfond, og ho skal tre i kraft 1. januar På denne måten får fylkeskommunane med minst 2020. Hovudformålet med fondsordninga er ført folketal noko meir tilskotsmidlar enn dei elles ville vidare i forskrifta. Samanlikna med retningslin- ha fått. jene er forskrifta forenkla. Departementet foreslår Med denne endringa blir fordelingsmodellen at den einskilde fylkeskommunen sjølv skal velje slik: 5 pst. av tilskotsmidlane blir sette av til dei to modell for styring og forvaltning av tilskotsord- fylkeskommunane Troms og Finnmark og Nord- ninga for regionale forskingsfond. Noregs for- land og skal delast likt mellom dei. Resten av mid- skingsråd skal framleis spele ei viktig rolle som lane blir fordelte etter følgande kriterium: 60 pst. kvalitetssikrar i behandlinga av søknader og skal skal fordelast likt mellom fylkeskommunane, og vidare bidra med administrativ støtte til fylkes- 40 pst. skal fordelast på grunnlag av folketalet i kommunane. Departementet har sendt forslaget fylkeskommunane. 2019–2020 Prop. 1 S 211 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.20 Fordeling av midlane til regionale forskingsfond i 2020

(i 1 000 kr) Fylkeskommune Beløp Agder 13 917 Innlandet 15 019 Møre og Romsdal 13 379 Nordland 17 810 Oslo 18 986 Rogaland 16 215 Troms og Finnmark 17 806 Trøndelag 16 059 Vestfold og Telemark 15 524 Vestland 18 355 Viken 26 049 Totalt 189 119

Kap. 287 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 71 10 408 6 845 53 NUPI 5 439 5 020 56 Holbergprisen 16 329 16 803 57 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt 206 659 217 444 218 120 60 Regionale forskingsfond, tilskot til forsking 210 564 183 255 71 Tilskot til andre private institusjonar 47 621 48 639 73 Niels Henrik Abels matematikkpris 15 338 15 783 Sum kap. 0287 512 358 493 789 218 120

Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking og ny kapittel- og post- Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan struktur foreslår Kunnskapsdepartementet å overførast, kan nyttast under post 71 endre namnet på dette kapittelet frå «Forskingsin- Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare stitutt og andre tiltak» til «Basisløyving til sam- utdanning og forsking og ny kapittel- og post- funnsvitskaplege forskingsinstitutt», då basisløy- struktur foreslår Kunnskapsdepartementet å vinga til dei samfunnsvitskaplege institutta er flytte løyvinga til nytt kap. 275, post 21. Sjå der for einaste løyvinga som står igjen på posten etter at budsjettforslag for 2020. dei tilrådde flyttingane er gjennomførte. 212 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

I tillegg har NUPI arrangert ei stor mengde Rapport for 2018 seminar og konferansar, der mange òg blir filma Eit godt kunnskapsgrunnlag sikrar god utvikling og direktestrøymde. Sendingane har blitt viste av forskingspolitikken. Programmet Forsking for over 52 000 gongar; dette er ein auke på 17 pst. frå forskings- og innovasjonspolitikk (FORINNPOL) året før. Forskarane ved NUPI har òg i 2018 vore skal bidra til eit betre kunnskapsgrunnlag for å mykje nytta som kjelder og kommentatorar i utforme og gjennomføre forskings- og innova- norske og utanlandske medium. sjonspolitikken hos relevante aktørar. FORINN- POL starta opp i 2016 med å løyve midlar til to forskingssenter, Centre for Research Quality and Post 56 Holbergprisen Policy Impact Studies (R-Quest) og Oslo Institute Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte løy- for Research on the Impact of Science (OSIRIS). I vinga til nytt kap. 289, post 51. Sjå der for budsjett- 2018 blei det etablert eit nytt FORINNPOL-senter forslag for 2020. som skal arbeide med forskings- og innovasjonspolitikk for omstilling i næringslivet. Programmet skal vare i 8 år, og det er førebels for tidleg å rap- Rapport for 2018 portere om effekten av tiltaket. Frå 2019- I 2018 fekk juristen Cass Sunstein ved Harvard budsjettet er løyvinga til FORINNPOL flytta til University Holbergprisen for det omfattande kap. 201, post 21. arbeidet sitt innanfor rettsvitskap og tilknytte fag- Regjeringa starta i 2017 arbeidet med å revi- felt. Prisen er på 6 mill. kroner. I samband med dere langtidsplanen for forsking og høgare utdan- Holbergprisen blir òg Nils Klim-prisen delt ut. ning. Delar av løyvinga blei nytta til dette formålet Nils Klim-prisen er ein pris for yngre nordiske også i 2018. Formålet med planen er å sikre sta- forskarar innanfor dei same fagfelta som Holberg- bile prioriteringar og føreseielege løyvingar til for- prisen. I 2018 gjekk prisen til den norske statsvita- sking og høgare utdanning. Planen blei lagd fram ren Francesca R. Jensenius ved NUPI og Universi- saman med forslaget til statsbudsjett for 2019. tetet i Oslo for forsking på val, utvikling og likestil- Midlar har gått til å oppdatere NIFU-rapporten lingsspørsmål i India og andre land. Prisen er på Markets for applied research, der temaet var å 500 000 kroner. samanlikne nivået på basisfinansiering og I tillegg til å dekke prisbeløpet til vinnarane utviklinga i instituttpolitikken i utvalde land. blir løyvinga nytta til ulike arrangement i samband Resultata frå rapporten blir brukte i det tverrde- med prisutdelinga og til aktivitetar som skal auke partementale instituttprosjektet. interessa for fagfelta blant barn og unge, og i samfunnet elles. Holbergprisen i skulen er ein nasjonal forskarkonkurranse for elevar i vidaregåande Post 53 NUPI skule. Kvart år har 12 skular med over 400 elevar Som følge av ny programkategori 07.60 Høgare frå heile landet delteke. Interessa for konkurran- utdanning og forsking og ny kapittel- og post- sen er stor. Derfor blei løyvinga til konkurransen struktur foreslår Kunnskapsdepartementet å styrkt med 1 mill. kroner i 2018 for å auke talet på flytte løyvinga til nytt kap. 275, post 21. Sjå der for deltakarskular frå 12 til 20. I 2018 var det elevar budsjettforslag for 2020. ved Heggen vidaregåande skule i Troms som vann Holbergprisen i skulen.

Rapport for 2018 Departementet er nøgd med måloppnåinga til Post 57 Basisløyving til NUPI når det gjeld oppgåvene om informasjon og samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt formidling. Nettstaden hvorhenderdet.no og Dei samfunnsvitskaplege forskingsinstitutta driv i nyhendebrevet derifrå er den viktigaste kanalen hovudsak forsking på felta arbeidsliv, energi og til NUPI for å nå ut til ungdom med informasjon miljø, globale utviklingsutfordringar, helse, migra- om internasjonal politikk, og er retta mot elevar i sjon, offentleg økonomi, regional utvikling, sosial- vidaregåande skule. I 2018 gjekk talet på mottaka- politikk, utanriks- og tryggingspolitikk, utdanning rar av nyhendebrevet betydeleg ned til 8 000, og innovasjon samt velferd. Alle institutta har ein grunna ei omlegging av kontaktdatabasen i tråd tverrfagleg profil. med nye personvernreglar. Over 20 skuleklassar vitja NUPI i 2018. 2019–2020 Prop. 1 S 213 Kunnskapsdepartementet

har hovudkontor i Bergen, men den samfunnsvit- Mål for 2020 skaplege forskinga finn òg stad i Alta, Kristi- Institutta skal nytte basisløyvinga til langsiktig ansand og Stavanger. kunnskaps- og kompetansebygging. Løyvinga Driftsinntektene til dei samfunnsvitskaplege skal vidare stimulere den vitskaplege kvaliteten til institutta var i 2018 på 1,4 mrd. kroner, om lag det institutta, brukarrelevans, internasjonalisering og same som i dei tre føregåande åra. Nærare 800 samarbeid. Innanfor desse rammene avgjer insti- forskarårsverk blei utførte i 2018. Kvinner stod for tutta sjølve bruken av basisløyvinga. over halvparten av årsverka. Den vitskaplege publiseringa per forskarårsverk har auka noko i dei seinare åra. I 2018 var publiseringa høgast ved Rapport for 2018 dei tre utanrikspolitiske institutta, medan Institutt I dei siste åra har det skjedd betydelege endringar for samfunnsforsking, Uni Research, samfunnsvit- i den samfunnsvitskaplege delen av instituttsekto- skapleg del og NIFU hadde flest tilsette med dok- ren. Fleire sjølvstendige institutt har fusjonert torgrad per forskarårsverk. med andre institutt eller blitt ein del av universi- Basisløyvinga til dei samfunnsvitskaplege tets- og høgskulesektoren. institutta blei styrkt med 25 mill. kroner i 2018. Verksemda ved dei samfunnsvitskaplege for- Tabell 4.21 viser basisløyvinga til dei sam- skingsinstitutta Agderforsking AS, International funnsvitskaplege institutta i 2018, og korleis basis- Research Institute of Stavanger (IRIS) AS og Uni løyvinga for kvart institutt har endra seg frå 2016 Research Rokkansenteret AS blei i 2018 over- til 2018. dregne til forskingsinstituttet NORCE. Instituttet

Tabell 4.21 Basisløyvinga til dei samfunnsvitskaplege institutta

(i 1 000 kr) Basisfinansier- Pst. endring ing 2018 2016–2018 Agderforskning 4 750 17 Chr. Michelsens Institutt (CMI) 17 334 11 Fafo 19 758 8 Fridtjof Nansens Institutt 8 510 3 Frischsenteret 3 971 67 Institutt for fredsforskning (PRIO) 20 417 15 Institutt for samfunnsforskning (ISF) 11 552 5 IRIS Samfunnsforskning 7 175 6 Møreforsking 6 779 22 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) 16 610 36 Nordlandsforskning 5 036 5 Norut Samfunn 5 660 –1 NTNU Samfunnsforskning 11 792 26 Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) 17 264 3 SINTEF AS, samfunnsvitskapleg del 19 163 28 Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) 7 868 3 Telemarksforsking 4 607 –13 214 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.21 Basisløyvinga til dei samfunnsvitskaplege institutta

(i 1 000 kr) Basisfinansier- Pst. endring ing 2018 2016–2018 Trøndelag Forskning og Utvikling 3 545 15 Uni Research, samfunnsvitskapleg del 14 104 34 Vestlandsforsking 4 713 16 Østfoldforskning 4 792 18 Østlandsforskning 4 602 15 Sum institutt under finansieringsordninga 220 002 14

Kjelde: Noregs forskingsråd

tusjonar. Mest midlar gjekk òg i 2018 til bedrifts- Budsjettforslag for 2020 prosjekt med næringslivet som mottakar og til Departementet foreslår ei løyving på 218,1 mill. kvalifiseringsprosjekt der mottakarar kan vere kroner på posten. I tillegg kjem basisløyvinga til både næringsliv og offentlege verksemder. Fonds- Chr. Michelsens Institutt på 18,5 mill. kroner. regionane nyttar søknadstypane ulikt. Til dømes Denne løyvinga blir gitt over kap. 161, post 71 på gjekk det meste av midlane i fondsregion Vestlan- budsjettet til Utanriksdepartementet. 10 pst. av det til bedriftsprosjekt, medan fondsregion Innlan- den samla basisløyvinga til dei samfunnsvit- det nytta nesten alle midlane i 2018 til prosjekt ved skaplege institutta skal fordelast mellom institutta FoU-institusjonar. Søknadstypen offentlege pro- etter oppnådde resultat på indikatorane nasjonale sjekt har over tid vakse som del av dei tildelte mid- oppdragsinntekter, vitskapleg publisering, inter- lane. Det har samanheng med at innovasjon i nasjonale inntekter og avlagde doktorgradar. offentleg sektor er høgare prioritert når fonds- 5 mill. kroner av løyvinga gjeld Senter for klima- styra lyser ut midlar. omstilling i Sogndal. Post 71 Tilskot til andre private institusjonar Post 60 Regionale forskingsfond, tilskot til Løyvinga er i hovudsak foreslått flytta til kap. 275, forsking post 70. Midlane til Det Norske Videnskaps-Aka- Tilskotsmidlane til dei regionale forskingsfonda demi (DNVA) til arrangement i samband med Kav- har sidan fondsordninga blei oppretta i 2009, vore liprisen er foreslått flytta til nytt kap. 289, post 72. fordelte på sju forskingsfond. Kvar fylkeskom- Sjå desse postane for budsjettforslag 2020. mune får sitt eige forskingsfond, og dei fattar sjølve vedtak om utlysingar og tildelingar av midlar til forskingsprosjekt. Rapport for 2018 Som følge av ny programkategori 07.60 Tilskot har blitt gitt til Høgare utdanning og forsking og ny kapittel- og – Senter for grunnforskning (CAS): 21,1 mill. poststruktur foreslår Kunnskapsdepartementet å kroner flytte løyvinga til nytt kap. 286, post 60. Sjå der for – Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA): budsjettforslag for 2020. 19,7 mill. kroner – Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS): 3,1 mill. kroner Rapport for 2018 – Akademiet for yngre forskere: 2,1 mill. kroner Til saman kom det inn 532 søknader til dei regio- – Egede Instituttet: 0,4 mill. kroner nale forskingsfonda i 2018, og fondsstyra tildelte – Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA): til saman 222,5 mill. kroner. Fonda rår over fleire 0,6 mill. kroner søknadstypar. Dei femnar om støtte til kvalifise- – matematikkorganisasjonen Centre Internatio- ringsprosjekt, bedriftsprosjekt, forskarprosjekt, nal de Mathématiques Pures et Appliquées offentlege prosjekt og prosjekt ved forskingsinsti- (CIMPA): 0,3 mill. kroner 2019–2020 Prop. 1 S 215 Kunnskapsdepartementet

Rapporteringa for 2018 viser at alle institusjonane har halde fram med den faglege verksemda på ein Post 73 Niels Henrik Abels matematikkpris tilfredsstillande måte. Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte løy- Tilskotet til DNVA omfattar òg midlar til arran- vinga til kap. 289, post 71. Sjå der for budsjettfor- gement i samband med Kavliprisen. Kavliprisen slag for 2020. er eit samarbeid mellom DNVA, Kavli Foundation og Kunnskapsdepartementet. Kavliprisen blir delt ut annakvart år for framifrå vitskapleg arbeid inn- Rapport for 2018 anfor fagfelta astrofysikk, nanovitskap og nevrovit- I 2018 blei Abelprisen delt ut til Robert P. Lang- skap. I 2018 gjekk prisen for astrofysikk til Ewine lands. Langlands fekk prisen for programmet han van Dishoeck for hennar nyskapande arbeid med har utarbeidd som forbind representasjonsteori å avdekke dei kjemiske og fysiske prosessane i og talteori. Abelprisen blir delt ut årleg av Det «interstellare skyer», der stjerner og planetar blir Norske Videnskaps-Akademi (DNVA). Løyvinga danna. Prisen for nanovitskap gjekk til Emmanu- dekker prisbeløpet på 6 mill. kroner og fleire elle Charpentier, Jennifer A. Doudna og Virginijus arrangement i samband med prisutdelinga og Šikšnys for å ha funne opp CRISPR-Cas9, ein revo- priskomitéarbeidet. DNVA har arbeidd langsiktig lusjonerande nanoreiskap for å redigere DNA. med å opprette og støtte tiltak for å stimulere Denne reiskapen er starten på eit nytt kapittel inn- interessa for matematikk blant barn og unge. anfor biologi, jordbruk og medisin. Prisen for nev- DNVA lyser årleg ut midlar til tiltak direkte retta rovitskap gjekk til A. James Hudspeth, Robert Fet- mot denne målgruppa, mellom anna til Abelkon- tiplace og Christine Petit for deira vitskaplege opp- kurransen for elevar i vidaregåande skule, Unge dagingar av molekylære og nevrale mekanismar Abel lagkonkurranse for ungdomstrinnet, og bak høyrselen. Holmboeprisen, som årleg blir delt ut til éin eller fleire matematikklærarar. DNVA har støtta prosjekt gjennom mellom anna vitensenter og frivillige studentorganisasjonar og nådd ut til ei brei målgruppe frå barnehage til vidaregåande skule.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 21 Særskilde driftsutgifter 46 576 122 140 141 073 72 Internasjonale grunnforskingsorganisasjonar 308 100 286 405 288 845 73 EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, kan overførast 2 305 533 2 240 253 2 390 128 74 EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 646 902 75 UNESCO-kontingent 23 213 22 793 24 944 76 UNESCO-formål 3 710 4 002 4 109 Sum kap. 0288 2 687 132 2 675 593 3 496 001

ten til Senter for utdanningsforsking (CERI) Post 21 Særskilde driftsutgifter under OECD. Mindre delar vil òg kunne nyttast til Løyvinga går til internasjonalt samarbeid for å Noregs hus i Cité Internationale Universitaire de heve kvaliteten nasjonalt innanfor ansvarsområda Paris (CIUP), prosjekt i regi av Europarådet og til departementet, inkludert bilateralt samarbeid UNESCO og støtte til Tysk-norsk ungdomsforum. med prioriterte land. Løyvinga dekker kontingen- 216 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

vinga har i 2018 gått til Europarådets prosjekt The Mål for 2020 European Qualifications Passport for Refugees og Noreg deltek aktivt i internasjonalt samarbeid inn- UNESCO sitt arbeid med ein ny global konven- anfor utdanning, forsking og integrering, og det er sjon for godkjenning av høgare utdanning. gode koplingar mellom forsking og høgare utdanning i arbeidet. Budsjettforslag for 2020 Departementet foreslår ei samla løyving på posten Rapport for 2018 på 141,1 mill. kroner. Løyvinga har mellom anna blitt nytta til å følge Departementet foreslår ei total løyving på opp regjeringas strategi Panorama – strategi for 58 mill. kroner til oppfølging av Panorama-strate- høyere utdannings- og forskningssamarbeid med gien over kap. 288, post 21. I tillegg blir ei satsing Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika på verdsleiande fagmiljø på 19 mill. kroner til INT- (2016–2020). PART vidareført. Hovudtiltaka er dei to samarbeidsprogramma NORPART er foreslått styrkt til 54,7 mill. kro- Internasjonale partnarskap for framifrå utdanning ner i 2020 over budsjettet til Kunnskapsdeparte- og forsking (INTPART) og UTFORSK. INTPART mentet. Programmet blir i tillegg foreslått utvida blir forvalta av Forskingsrådet i samarbeid med ytterlegare med 15 mill. kroner over budsjettet til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitets- Utanriksdepartementet, kap. 161, post 70. Den utvikling i høgare utdanning (Diku) og er retta totale løyvinga for programmet i 2020 blir mot Panorama-landa, USA og Canada. Søkartala 69,7 mill. kroner. Programmet, som blir forvalta til INTPART har vore stabilt høge i 2018, og nor- av Diku, skal støtte samarbeid mellom norske ske institusjonar er flinke til å bruke programmet institusjonar og institusjonar i sør, og studentmo- til å styrke og vidareutvikle relasjonane til samar- bilitet skal vere eit element i programmet. Som beidspartnarar i land utanfor EU. Forskingsrådet ledd i styrkinga av NORPART foreslår regjeringa midtvegsevaluerte INTPART-programmet i 2019. at programmet innanfor visse rammer kan dekke Midtvegsevalueringa viser at programmet har heil grad i Noreg for studentar frå det globale sør. medverka til at fagmiljø ved norske forskings- og Programmet skal samstundes jobbe for å sikre at utdanningsinstitusjonar har etablert varige inter- studentane drar tilbake til heimlandet etter stu- nasjonale partnarskapar med verdsleiande vit- diane i Noreg. Sjå også omtale i budsjettproposi- skaplege miljø i samarbeidslanda. Innanfor sjonen til Utanriksdepartementet. ramma av desse partnarskapane er det blitt arran- Dessutan kan det bli gitt støtte til særskilde gert og etablert felles kurs, seminar og studiepro- prosjekt i internasjonale organisasjonar, til dømes gram, og fleire studentar og forskarar har reist på i UNESCO, OECD og Europarådet, som er særleg forskings- og studieopphald. INTPART har finan- retta mot å nå Noregs mål for internasjonalt for- siert 90 prosjekt med totalt 190 partnarinstitusjo- skings- og utdanningssamarbeid. nar av høg kvalitet. UTFORSK har òg hatt stabilt høge søkartal, og norske institusjonar er flinke til å nytte seg av Post 72 Internasjonale programmet til å styrke og vidareutvikle relasjo- grunnforskingsorganisasjonar nane til samarbeidspartnarar i land utanfor EU. Løyvinga dekker norsk deltaking i Den euro- UTFORSK blir forvalta av Diku og skal auke kvali- peiske organisasjonen for kjerneforsking teten i høgare utdanning gjennom å støtte etable- (CERN), Det europeiske molekylærbiologiske ringa og styrking av samarbeidsrelasjonar mellom laboratorium (EMBL), Den europeiske konferan- Noreg og Panorama-landa, inkludert å koble sen for molekylærbiologi (EMBC), Det euro- høgare utdannings- og forskingssamarbeid. Diku peiske synkrotronstråleanlegg (ESRF) og Den evaluerte UTFORSK i 2017. Evalueringa viser at internasjonale kreftforskingsorganisasjonen programmet har ført til større studentmobilitet i (IARC). tråd med målet for ordninga. Løyvinga har òg vore nytta til å styrke det bila- terale utdannings- og forskingssamarbeidet med Mål for 2020 Tyskland gjennom bidrag til Tysk-norsk ung- Medlemskapen i internasjonale grunnforskings- domsforum. Arbeidet er i tråd med regjeringa sin organisasjonar skal medverke til global kunn- Tyskland-strategi og Kunnskapsdepartementets skapsutvikling og til å nå overordna forskingspoli- tiltaksplan for Tyskland frå 2015. Ein del av løy- tiske mål som høg kvalitet og internasjonalisering. 2019–2020 Prop. 1 S 217 Kunnskapsdepartementet

miljøet. Medlemskap i desse organisasjonane bid- Rapport for 2018 reg òg til å utvikle det felleseuropeiske forskings- Alle dei internasjonale grunnforskingsorganisa- området. Noreg har delegatar som sit i dei sty- sjonane Noreg deltek i, medverkar til global kunn- rande organa til organisasjonane. skapsutvikling og driv verdsleiande forsking innanfor fagfelta sine. Medlemskapen i organisasjonane gjer det mogleg for norske forskarar å delta Budsjettforslag for 2020 på linje med forskarar frå andre medlemsland og å Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve bidra til global kunnskapsutvikling og forsking av 288,8 mill. kroner på posten i 2020, mot 286,4 mill. høg kvalitet. Til dømes deltek drygt 100 nord- kroner i 2019. Kontingentane for dei einskilde menn i ALICE- og ATLAS-eksperimenta ved medlemslanda blir bestemte ut frå ein avtalefesta CERN. Forskarane får kjennskap til ny teknologi berekningsnøkkel der bruttonasjonalproduktet og tilgang til ei rekke infrastrukturtenester og eller liknande er ein hovudfaktor. Kontingent- held seg oppdaterte om og bidreg i forskingsfron- krava for 2020 er enno ikkje fastsette for alle orga- ten. Gjennom kurs og opplæring ved grunnfor- nisasjonane. Budsjettforslaget for 2020 tek for dei skingsorganisasjonane hentar norske forskarar fleste organisasjonane derfor utgangspunkt i dei heim kunnskap til nytte for det norske forskings- kontingentane som blei vedtekne for 2019.

Tabell 4.22 Norske kontingentbidrag til internasjonale grunnforskingsorganisasjonar

Organisasjon Kontingent i lokal valuta CHF Euro 1 000 kr CERN 27 014 250 235 875 EMBC 568 858 5 570 EMBL 2 534 221 24 814 ESRF 1 550 620 15 183 IARC 756 095 7 403 Sum 288 845

ferd og berekraftig samfunnsutvikling, og utvik- Post 73 EUs rammeprogram for forsking og ling av norsk forsking og innovasjon. innovasjon, kan overførast Løyvinga dekker den norske kontingenten for deltaking i EUs rammeprogram for forsking og inno- Rapport for 2018 vasjon, Horisont 2020, og etterbetalingar til EUs Opptrappinga av løyvingane til stimuleringsord- tidlegare rammeprogram for forsking. ningar for norsk deltaking i Horisont 2020 på Horisont 2020 starta opp i januar 2014. Pro- 400 mill. kroner, jf. kap. 285, post 53, blei fullført i grammet har tre hovudområde: framifrå forsking, 2018. Dei siste tala frå Europakommisjonen, per eit konkurransedyktig næringsliv og store sam- mars 2019, viser at Noreg framleis tek imot over funnsutfordringar. Deltakinga i rammeprogram- 2 pst. av midlane som blei delte ut til prosjekt i met gir tilgang på ny kunnskap, teknologi, nett- Horisont 2020. Noreg har halde seg på dette verk, marknader og infrastruktur. God norsk del- nivået sidan mars 2018. Utviklinga lovar godt for taking i Horisont 2020 er ein sentral del av norsk at Noreg kan nå ambisjonen til regjeringa om at forskingspolitikk, jf. Meld. St. 4 (2018–2019) norske forskarar skal hente heim 2 pst. av mid- Langtidsplan for forskning og høyere utdanning lane i Horisont 2020. Når det gjeld norsk deltaking 2019–2028. i prosjekt, gjer vi det best innanfor den delen av programmet som er retta mot å møte dei store samfunnsutfordringane, og særleg høg er uttel- Mål for 2020 jinga innanfor mat og energi. Innanfor program- Målet med løyvinga er høg kvalitet i norsk for- met for helse i samfunnsdelen av programmet, og sking og innovasjon, auka verdiskaping, betre vel- i European Research Council (ERC) i eksellensde- 218 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet len av programmet, kan norske aktørar gjere det betre. Post 75 UNESCO-kontingent Løyvinga dekker den norske kontingenten til UNESCO, FNs særorganisasjon for utdanning, Budsjettforslag for 2020 vitskap, kultur og kommunikasjon. UNESCO har i Departementet foreslår å løyve 2,4 mrd. kroner på hovudoppgåve å medverke til fred og tryggleik posten i 2020. ved å fremje internasjonalt samarbeid på fagom- Etter EØS-avtalen art. 82 nr. 1 bokstav a skal råda til organisasjonen. bidraget frå Noreg til programsamarbeidet med EU vere lik Noregs BNP i høve til det samla BNP i EU og Noreg. Løyvingsbehovet for Noregs bidrag Mål for 2020 er basert på overslaget til Europakommisjonen Norsk deltaking i UNESCO skal medverke til at over kor mykje som vil bli betalt ut i 2020. Eit UNESCO arbeider for ei god gjennomføring av betre grunnlag for å vurdere utbetalingane i 2020 FNs berekraftsmål 4 om utdanning, ein ny global vil ligge føre når EU har vedteke budsjettet sitt for konvensjon for godkjenning av kvalifikasjonar i 2020. Sjølv om programperioden til det høgare utdanning, for at organisasjonen arbeider 7. rammeprogrammet blei avslutta i 2013, vil utbe- for eit betre kunnskapsgrunnlag for hav og klima, talingane frå programmet bli fasa ut over fleire år. for å verne og styrke verdas kultur- og naturarv Det betyr at Noreg må betale bidrag til det og for å styrke presse- og ytringsfridommen. I dei 7. rammeprogrammet samtidig med bidrag til styrande organa til UNESCO har Noreg som mål Horisont 2020. å styrke resultatrapporteringa, betre samarbeidet med andre relevante FN-organisasjonar og kon- sentrere innsatsen der organisasjonen har dei Post 74 EUs utdannings-, opplærings-, største fortrinna sine. ungdoms- og idrettsprogram Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette ein ny post 74 og å flytte løyvinga frå kap. 252, post 70. Rapport for 2018 Løyvinga dekker den norske kontingenten for Berekraftsmåla (SDG-ane) og Agenda 2030 er før- Noregs deltaking i EUs program for utdanning, ande for arbeidet til UNESCO. UNESCO har opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+ (2014– hovudansvaret for SDG 4 – utdanningsmålet – i 20). Sjå kap. 252, post 70 for rapport for 2018. FN. UNESCO arbeider kontinuerleg med målet Departementet foreslår å endre namnet på posten og arrangerte i desember 2018 mellom anna Glo- frå «EUs utdannings- og ungdomsprogram» til det bal Education Meeting, som samla utdanningsmi- fulle namnet på Erasmus+-programmet, slik at nistrar og andre sentrale internasjonale utdan- den faktiske breidda i kva programmet dekker, ningsaktørar for å følge opp arbeidet med SDG 4. kjem tydelegare fram i namnet. UNESCO har arbeidd vidare med utkast til ein ny global konvensjon for godkjenning av kvalifikasjonar i høgare utdanning. Mål for 2020 Den internasjonale havforskingskomiteen har Målet med den norske deltakinga i Erasmus+ er å arbeidd med å fremje og førebu eit internasjonalt styrke kvaliteten, relevansen og attraktiviteten til tiår om havforsking og å synleggjere samanhen- det norske utdanningssystemet, og kompetansen gen mellom tilstanden til hava og klimaendringar til den einskilde deltakaren. samt kva havet har å seie for dei andre berekrafts- måla. Noreg er medlem av Verdsarvkomiteen og er ei aktiv og tydeleg stemme for å verne om og Budsjettforslag for 2020 fremje verdas kultur- og naturarv. Noreg følger Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve til opp UNESCOs arbeid og mandat for presse- og saman 646,9 mill. kroner til Erasmus+ i 2020, mot ytringsfridom. Saman med dei andre nordiske 642,4 mill. kroner i 2019. Kostnadene for fem nor- landa arbeider Noreg kontinuerleg med å gjere ske ekspertar på utdanningsområdet til Erasmus+ UNESCO meir effektivt og resultatorientert, og skal dekkast innanfor løyvinga. med å få innført eit meir kjønnsnøytralt språk og meir straumlinjeforma vedtaksstrukturar i organisasjonen. 2019–2020 Prop. 1 S 219 Kunnskapsdepartementet

Den norske UNESCO-kommisjonen: presse- og Budsjettforslag for 2020 ytringsfridom, berekraftig utvikling, immateriell Departementet foreslår å løyve 24,9 mill. kroner kulturarv, verdsarv og dokumentarv, og demokratil medlemskontingenten i UNESCO i 2020. tiutvikling. Prosjekta er spreidde ut i Noreg, og ordninga har dermed medverka til å gjere ansvarsområda til UNESCO meir kjende i fleire Post 76 UNESCO-formål delar av landet. Ein del av løyvinga gjekk i 2018 til Løyvinga på posten går til tilskotsordninga til å sikre vidare støtte til UNESCOs skulenettverk UNESCO-formål, som blir forvalta av Den norske Associated School Program Network (ASPnet). UNESCO-kommisjonen. UNESCO-kommisjonen ASPnet er eit globalt nettverk av meir enn 11 500 er eit rådgivande organ for norske myndigheiter utdanningsinstitusjonar i 182 land som arbeider og fungerer som eit bindeledd mellom myndighei- for å fremje verdiane og måla til UNESCO, mel- tene og fagmiljø på ansvarsområda til UNESCO. lom anna delmål 4.7 i Agenda 2030 om utdanning Drifta av UNESCO-kommisjonen blir finansiert for å fremje berekraftig utvikling. I 2018 var det 36 over kap. 200, post 21. medlemsskular i Noreg, opp frå 35 året før. FN- sambandet er nasjonal koordinator for ASPnet i Noreg. Mål for 2020 Tilskotsordninga skal styrke arbeidet og ansvars- områda til UNESCO, gjere UNESCO meir kjend i Budsjettforslag for 2020 Noreg, og understøtte dei vedtekne satsingsom- Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve 4,1 mill. råda til Den norske UNESCO-kommisjonen. kroner på posten i 2020. Dette inkluderer ei sær- skild løyving på 700 000 kroner til UNESCOs skulenettverk ASPnet. Rapport for 2018 I 2018 fekk 24 ulike prosjekt støtte frå tilskotsordninga. Prosjekta låg innanfor satsingsområda til

Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 04 Refusjon av ODA-godkjende utgifter 5 749 5 698 6 236 Sum kap. 3288 5 749 5 698 6 236

Løyvinga på post 04 gjeld refusjon av utgifter til tiva til OECD blir definerte som offentleg UNESCO-kontingenten som etter statistikkdirek- utviklingshjelp.

Kap. 289 Vitskaplege prisar

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 51 Holbergprisen 17 341 71 Abelprisen 16 288 72 Kavliprisen 11 340 Sum kap. 0289 44 969 220 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Regjeringas internasjonale forskingsprisar blir delte ut for å anerkjenne framifrå vitskapleg Mål for 2020 arbeid og auke merksemda kring forsking i sam- Formålet med Abelprisen er å verdsetje bane- funnet. brytande forsking innanfor matematikk. Prisen For å synleggjere arbeidet med dei vitskaplege skal gi merksemd i samfunnet og føre til interesse prisane har regjeringa foreslått å samle løyvin- for matematikk blant barn og unge. gane til dei under eitt kapittel, med eigen, ny post for kvar av prisane. Budsjettforslag for 2020 Departementet foreslår å løyve 16,3 mill. kroner Post 51 Holbergprisen på posten i 2020. Dette er ei vidareføring av nivået Sjå kap. 287, post 56 for rapport for 2018. på løyvinga til Abelprisen frå 2019.

Mål for 2020 Post 72 Kavliprisen Formålet med Holbergprisen er å verdsetje bane- Midlane til Kavliprisen blei tidlegare løyvde over brytande forsking innanfor humaniora, sam- kap. 287, post 71, som ein del av tilskotet til Det funnsvitskap, jus og teologi. Prisen skal gi merk- Norske Videnskaps-Akademi (DNVA). Sjå denne semd i samfunnet på fagfelta og føre til interesse posten for rapport om Kavliprisen for 2018. for dei blant barn og unge.

Mål for 2020 Budsjettforslag for 2020 Formålet med Kavliprisen er å anerkjenne bane- Departementet foreslår å løyve 17,3 mill. kroner brytande forsking innanfor astrofysikk, nanovit- på posten i 2020. Dette er ei vidareføring av nivået skap og nevrovitskap. Prisen skal gi merksemd i på løyvinga til Holbergprisen frå 2019. samfunnet og føre til internasjonalt samarbeid mellom forskarar. Post 71 Abelprisen Sjå kap. 287, post 73 for rapport for 2018. Budsjettforslag for 2020 Departementet foreslår å løyve 11,3 mill. kroner på posten i 2020. Dette er ei vidareføring av nivået på tildelinga til Kavliprisen frå 2019. 2019–2020 Prop. 1 S 221 Kunnskapsdepartementet

Programkategori 07.80 Utdanningsstøtte

Utgifter under programkategori 07.80 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 2410 Statens lånekasse for utdanning 40 793 278 42 127 533 45 284 627 7,5 Sum kategori 07.80 40 793 278 42 127 533 45 284 627 7,5

Inntekter under programkategori 07.80 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 5310 Statens lånekasse for utdanning 17 296 038 17 916 463 17 997 930 0,5 5617 Renter frå Statens lånekasse for utdanning 4 072 173 4 857 196 5 120 420 5,4 Sum kategori 07.80 21 368 211 22 773 659 23 118 350 1,5

2019–20. Utvidinga gir ein realvekst i støtta på Innleiing 2,3 pst., og løyvingsbehovet i 2020 aukar med Utdanningsstøtteordninga er ei velferdsordning 152 mill. kroner. I tillegg kjem auka utlån. som skal medverke til at alle har eit godt grunnlag Regjeringa foreslår fleire endringar i utdan- for livsopphald under utdanninga, uavhengig av ningsstøtteordninga som vil gi ei meir fleksibel kvar dei bur, alder, kjønn, funksjonsevne og sosi- støtteordning for elevar og studentar og gi vaksne ale og økonomiske tilhøve. Utdanningsstøtta skal betre vilkår for å ta meir utdanning. Desse tiltaka òg legge til rette for at elevar og studentar kan har ein kostnad på 41 mill. kroner i 2020. I tillegg arbeide effektivt og med gode resultat. Slik får kjem auka utlån. Midlane inngår i kompetansere- samfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse. forma til regjeringa, jf. omtale under program- Departementet har sett følgande overordna kategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang mål for programkategori 07.80 Utdanningsstøtte: læring. – Alle har god tilgang til relevante tilbod av høg Departementet foreslår å styrke utstyrsstipen- kvalitet. dordninga for elevar i vidaregåande opplæring – Fleire er i arbeid og deltek i samfunnslivet. med 25 mill. kroner i 2020. Med det forslaget vil elevar på fleire yrkesfaglege utdanningsprogram få eit høgare utstyrsstipend enn i dag. Midlane Hovudprioriteringar for 2020 inngår i satsinga til regjeringa på yrkesfaga, jf. Regjeringa foreslår å fullføre innfasinga av elleve omtale under programkategori 07.20 Grunnopp- månader med studiestøtte for heiltidsstudentar i læringa. høgare utdanning og fagskule i undervisningsåret 222 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Mål: Alle har god tilgang til relevante tilbod av med stigande alder. Medan 69 pst. av studentane i høg kvalitet alderen 25–29 år er støttemottakarar, er det blant Utviklingstrekk og utfordringar dei som er 30 år eller eldre, ikkje meir enn 31 pst. som får støtte frå Lånekassen. Bruken av støtte- Lånekassen er ei viktig finansieringskjelde til livsopp- ordninga innanfor dei ulike aldersgruppene har hald vore temmeleg stabil i dei seinare åra. Fleirtalet av studentar og elevar nyttar støtteord- 59 pst. av støttemottakarane i høgare utdanningane gjennom Lånekassen. I høgare utdanning ning er kvinner. Blant dei som er 30 år eller eldre, er to av tre studentar støttemottakarar. Utdan- er 67 pst. kvinner. Kvinnene utgjer også eit klart ningsstøtta er ei viktig inntektskjelde for norske fleirtal blant studentane i høgare utdanning gene- studentar. Det er berre Danmark som har ein relt. Sjølv om mennene er i mindretal, er det like- høgare del mottakarar av offentleg støtte til utdan- vel ein like stor del i denne gruppa som nyttar ning enn Noreg, ifølge undersøkinga støtteordninga som blant dei kvinnelege studen- Eurostudent VI frå 2018. tane. Nærare halvparten av dei som tek høgare Ifølge Eurostudent VI er Noreg det landet i utdanning i Noreg, er i aldersgruppa 20–24 år. I undersøkinga etter Island som har størst del stu- denne aldersgruppa nyttar 87 pst. støtteordninga i dentar med barn. Over 20 pst. av norske studentar Lånekassen. Bruken av støtteordninga minkar melder at dei har barn.

122 000

120 000

118 000

116 000

114 000

112 000

110 000

108 000

106 000

2002–032003–042004–052005–062006–072007–082008–092009–102010–112011–122012–132013–142014–152015–162016–172017–182018–192019–20

Figur 4.6 Basisstøtta – historisk utvikling. I 2019-kroner.

Regjeringa ønsker å legge til rette for at studen- gradar, får ein større del av lånet omgjord til sti- tane skal kunne gjennomføre studia på normert pend enn dei som ikkje gjer det. Endringa gjeld tid. Då er mellom anna nivået på utdanningsstøtta frå studieåret 2019–20. Regjeringa meiner at kom- viktig. Frå studieåret 2013–14 til studieåret 2018– binasjonen av eit høgare nivå på studiestøtta og ei 19 har basisstøtta auka med 9 pst. utover pris- stipendordning som gjer det lønnsamt å fullføre veksten i same periode. Figur 4.6 viser realut- gradar, saman med tiltak for å styrke kvaliteten i viklinga i basisstøttenivået sidan studieåret 2002– høgare utdanning, er tiltak som saman bidreg til å 03 (endringa frå 2018–19 til 2019–20 føreset at betre gjennomføringa. framlegget til 2020-budsjett frå regjeringa blir vedteke). Det er ei prioritert oppgåve å auke gjennomfø- Mange studentar arbeider ved sida av studia ringa av gradsstudium i høgare utdanning, og I Noreg er det vanleg at studentar har betalt regjeringa står derfor bak ei endring i konverte- arbeid ved sida av studia, og delen studentar med ringsordninga som inneber at dei som fullfører betalt arbeid aukar med alderen til studentane. 2019–2020 Prop. 1 S 223 Kunnskapsdepartementet

Berre éin av ti studentar bur saman med foreldra ordning med fire ulike stipendsatsar. Den høgaste sine, og bortebuande studentar arbeider meir enn satsen blir drygt 500 kroner høgare enn i dag, dei som bur heime saman med foreldra. medan den lågaste satsen vil ligge på same nivå Utdanningsstøtteordninga er innretta slik at som i dag. Forslaget er ei oppfølging av Granavol- ho kan kombinerast med noko arbeid i tillegg til den-plattforma. heiltidsstudium. Undersøkingar viser at noko Endringane inneber mellom anna at dei yrkes- arbeid ved sida av studia ikkje går ut over studie- faglege utdanningsprogramma bygg- og anleggs- progresjonen til studentane. Studentar har i dei teknikk og naturbruk blir plasserte i den høgaste siste åra jobba i gjennomsnitt åtte timar per veke satskategorien, noko som betyr at elevane på ved sida av studia, ifølge den siste levekårsunder- desse programma vil få nesten 2 100 kroner meir i søkinga frå Statistisk sentralbyrå (SSB) og Studie- utstyrsstipend enn i dag. barometeret til NOKUT frå åra 2014–18.

Tilleggslån til studentar og elevar med barn, og utvi- Behov for justeringar i utstyrsstipendordninga ding av foreldrestipendordninga Alle elevar med ungdomsrett til vidaregåande opp- Departementet vil at studentar og elevar som for- læring har rett til utstyrsstipend. I 2018–19 nytta sørger barn, skal ha gode vilkår for å kunne ta og 89 pst. av dei som hadde rett til det, denne ord- gjennomføre utdanning. Departementet ønsker ninga. Utstyrsstipendet er eit bidrag til dekning av derfor å innføre tilbod om eit tilleggslån på opptil dei utgiftene elevane har til nødvendig utstyr i 50 000 kroner per undervisningsår for personar opplæringa. Slike utgifter varierer frå utdannings- med forsørgaransvar for barn under 16 år. Depar- program til utdanningsprogram, og derfor er tementet foreslår òg å utvide foreldrestipendord- utdanningsprogramma fordelte på ulike stipend- ninga, slik at personar i overgangsfasen mellom satskategoriar. fullført utdanning og yrkesaktivitet får rett til sti- Kunnskapsgrunnlaget for noverande fordeling pendet. Begge forslaga følger opp Granavolden- er relativt gammalt. Departementet har derfor plattforma. nyleg innhenta oppdatert kunnskap om dei faktiske utstyrskostnadene på dei ulike utdanningsprogramma (Rambøll 2019). Dette er gjort for å Mål: Fleire er i arbeid og deltek i samfunnslivet kunne fastsetje nye satsar som vil gi eit betre sam- Utviklingstrekk og utfordringar svar mellom stipendnivå og utstyrskostnader enn det som er tilfellet i dag. Det er òg behov for å til- Mange vaksne i deltidsutdanning passe stipendordninga til ny tilbodsstruktur i vida- 28 pst. av dei registrerte studentane i Noreg er regåande opplæring frå skuleåret 2020–21. over 30 år, og ifølge undersøkinga Eurostudent VI frå 2018 er Noreg det landet i undersøkinga etter Island som har studentar med høgast snittalder Strategiar og tiltak (28 år). Elleve månader med studiestøtte Berre 8 pst. av støttemottakarane i høgare Regjeringa vil fullføre den planen for opptrapping utdanning får støtte til deltidsutdanning. Blant dei til elleve månader med studiestøtte som blei lagd noko eldre støttemottakarane, som for ein stor del fram i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgnin- tek vidareutdanning, er delen høgare. I alders- ger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016. Der- gruppa 35–44 år får 37 pst. av støttemottakarane med får heiltidsstudentar i høgare utdanning og deltidsstøtte, og blant dei som er 45 år eller eldre, fagskuleutdanning utbetalt støtte for elleve måna- er delen 52 pst. der i studieåret 2019–20. Den årlege basisstøtta I fagskuleutdanning og vidaregåande opplæ- vil då bli 121 220 kroner. Dette er 14 600 kroner ring for vaksne får ein stor del av støttemottaka- meir enn ho ville ha vore utan satsingane som har rane deltidsstøtte, og særleg innanfor fagskuleut- blitt gjennomførte sidan 2014-budsjettet. danning har denne delen auka mykje i dei siste åra. I 2012 var éin av fem støttemottakarar ved fagskular deltidsstudent. I dag får to av fem støtte- Betre utstyrsstipendordning i vidaregåande opplæring mottakarar i denne typen utdanning deltidsstøtte. Departementet vil auke utstyrsstipendet på dei Når det gjeld vidaregåande opplæring for vaksne, yrkesfaglege utdanningsprogramma der utgif- tek heile sju av ti støttemottakarar slik utdanning tene til individuelt utstyr er høgast, og foreslår ei på deltid. 224 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Utdanningsstøtteordninga er ikkje fleksibel nok Betre støtteordning for dei som tek utdanning på deltid Eit ekspertutval har nyleg levert ei utgreiing om Regjeringa meiner at det må bli enklare å kombi- livslang læring der dei har vurdert kva for tiltak nere utdanning med arbeid i høg stillingsprosent. som kan vere effektive for å skaffe den einskilde og Kunnskapsdepartementet foreslår derfor å opne samfunnet nødvendig kompetanse på ein arbeids- støtteordninga for dei som tek utdanning med marknad prega av omstilling. I NOU 2019: 12 Lære- mindre enn 50 pst. studiebelastning. Særleg per- kraftig utvikling peikar utvalet på utdanningsstøtte- sonar med relativt låg inntekt gjennom arbeidet vil ordninga gjennom Lånekassen som eit instrument ha nytte av at minstekravet til studiebelastning for å auke etterspørselen etter samfunnsøkono- blir avvikla. misk lønnsam vidareutdanning. Det vil krevje at Departementet foreslår òg at alle som tek ordninga blir tilpassa slik at ho blir meir relevant og utdanning på deltid, skal få berekna utdannings- meir fleksibel for grupper som ønsker å kombinere støtta i samsvar med studiebelastninga. I dag får arbeid med utdanning. Livsopphaldsutvalet har i mange i deltidsutdanning berekna eit noko lågare NOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og videregående støttebeløp enn det den faktiske studiebelast- opplæring også peika på utdanningsstøtteordninga ningsprosenten tilseier at dei burde få. Gjeldande som ein reiskap for å bygge opp kompetansen blant system er uheldig då det kan gi deltidsstudentar vaksne med låg utdanning. insentiv til å velje enten høgare eller lågare studie- Utdanningsstøtteordninga er i hovudsak retta belastning enn dei har kapasitet til. mot unge heiltidsstudentar som studerer for før- ste gong, og alle får støtte etter dei same reglane og satsane. Vaksne som tek utdanning på deltid i Tilleggslån til personar over 30 år i høgare utdanning, kombinasjon med arbeid, eller som har eigen fagskuleutdanning eller vidaregåande opplæring familie, har likevel ofte fleire økonomiske plikter Ein del sysselsette vil sjå behov for å ta meir utdan- og andre behov enn unge førstegongsstudentar. ning for å styrke posisjonen sin på arbeidsmarkna- Maksimalt årsbeløp for heiltidsstudentar i høgare den, eller for å ruste seg betre mot omstillingar i utdanning og fagskule er rundt ein firedel av arbeidslivet. Dersom dei er avhengige av støtte frå medianinntekta for heiltidstilsette, ifølge Lånekassen for å ta ekstra utdanning, vil nivået på NOU 2019: 12 Lærekraftig utvikling. Tilgangen på den støtta som blir tilbydd i dag, kunne vere ei finansiering av livsopphald er òg avgrensa til stu- utfordring. Støtta vil i mange høve ikkje kompen- dentar som tek utdanning med minst 50 pst. stu- sere godt nok for reduksjonen i arbeidsinntekt til at diebelastning. det blir interessant å satse på meir utdanning. Departementet vil derfor innføre tilbod om eit tilleggslån til personar over 30 år i høgare utdan- Strategiar og tiltak ning, fagskuleutdanning eller vidaregåande opp- Utdanningsstøtteordninga er ein viktig del av læring. Dei som tek høgare utdanning eller fag- kompetansereforma til regjeringa, Lære heile livet. skuleutdanning, skal etter forslaget kunne få opp- Målretta endringar i ordninga er eit verkemiddel til 100 000 kroner i tilleggslån per undervis- for å stimulere fleire til å ta vidareutdanning, full- ningsår. For vidaregåande opplæring blir grensa føre ei tidlegare avbroten utdanning eller ta ei 50 000 kroner per undervisningsår. heilt ny utdanning. Sjå programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring for meir omtale av kompetansereforma. Høgare aldersgrenser for når lån kan bli reduserte, og Regjeringa foreslår tre endringar i utdanningsfor tilbakebetaling av utdanningslån støtteordninga som vil gi større fleksibilitet og Etter gjeldande regelverk kan personar som blir betre vilkår for vaksne som har behov og motiva- over 45 år ved fullført utdanning, få redusert låne- sjon for å ta meir utdanning. Forslaga følger opp støtte. Formålet med regelen er å sikre at låna til nokre av tilrådingane i NOU 2018: 13 Voksne i personar i denne aldersgruppa vil bli betalte til- grunnskole- og videregående opplæring og bake innan låntakaren er 65 år. 65 år er alders- NOU 2019: 12 Lærekraftig utvikling. Tiltaka vil i grensa i dag for tilbakebetaling av utdanningslån. nokon grad også vere til hjelp for førstegongsstu- Departementet foreslår å heve dei to aldersgren- dentar. Kunnskapsdepartementet vil som del av sene med 5 år, til høvesvis 50 år og 70 år. Til kompetansereforma òg halde fram med å greie ut grunn for forslaget ligg levealdersutviklinga og eit fleire endringar i utdanningsstøtteordninga i tida anslått auka framtidig behov for å ta vidareutdan- som kjem. ning i relativt høg alder. 2019–2020 Prop. 1 S 225 Kunnskapsdepartementet

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 403 951 392 941 414 877 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsløyving 7 054 577 7 170 151 7 343 311 70 Utdanningsstipend, overslagsløyving 3 178 743 2 983 362 3 552 532 71 Andre stipend, overslagsløyving 714 010 742 493 725 460 72 Rentestøtte, overslagsløyving 1 073 845 1 255 776 1 339 845 73 Avskrivingar, overslagsløyving 690 912 602 006 787 385 74 Tap på utlån 346 136 386 200 392 500 90 Auka lån og rentegjeld, overslagsløyving 27 331 104 28 594 604 30 728 717 Sum kap. 2410 40 793 278 42 127 533 45 284 627

behandla av maskinar, har likevel ført til at gjen- Post 01 Driftsutgifter nomsnittleg behandlingstid for alle søknadene var Kunnskapsdepartementet fastset reglane for lågare i 2018 enn i 2017. utdanningsstøtteordningane, men det er Lånekas- Lånekassen hadde 1,1 mill. kundar i 2018 og sen som forvaltar dei. fekk 860 000 søknader om utdanningsstøtte, beta- lingsutsetjing, sletting av renter og sletting av lån. Til saman blei det delt ut 30,1 mrd. kroner i sti- Mål for 2020 pend og lån, og låneporteføljen er større enn Kunnskapsdepartementet har sett følgande mål nokon gong. Dette krev at Lånekassen følger med for Lånekassen: på og analyserer utdanningstrendar, tek initiativ til – Lånekassen skal tilby kundane brukarvenn- utvikling av systema og tilpassar kommunikasjo- lege, raske og korrekte tenester. nen med kundane. – Lånekassen skal forvalte utdanningsstøtteord- Lånekassen ligg langt framme når det gjeld ningane effektivt og sikkert. digitalisering. Arbeidet med å vidareutvikle sjølv- – Lånekassen skal medverke til å utvikle utdan- beteningsløysingar har halde fram i 2018. I tillegg ningsstøtteordningane. har Lånekassen teke i bruk kunstig intelligens i den årlege bukontrollen. Lånekassen har gjort eit omfattande utviklingsarbeid med ny konverte- Rapport for 2018 ringsordning, der noko av lånet kan bli gjort om til Kunnskapsdepartementet har sett konkrete krav stipend etter bestått utdanning slik som i dag, til resultat for målet om at Lånekassen skal tilby medan ein del først kan bli omgjord etter bestått kundane brukarvennlege, raske og korrekte grad. Ordninga gjeld frå studieåret 2019–20. tenester. Lånekassen har nådd krava på dei fleste Den positive trenden med færre kundar som områda i 2018. Talet på saker som berre blir har problem med å betale tilbake lånet, heldt fram behandla av maskinar, heldt fram med å auke, i 2018. Delen kundar som mislegheld lånet, ligg særleg på tilbakebetalingsområdet. Behandlings- no på under 4 pst., og talet på kundar med tida for ein del manuelle saker var for lang, og der- oppsagde lån er redusert med nærare 500 saman- med blei ikkje kravet til maksimal behandlingstid likna med 2017. for søknader om utdanningsstøtte nådd. Dette Lånekassen har medverka til å utvikle støtte- kjem i hovudsak av at Lånekassen i 2018 starta ordningane gjennom innspel til Kunnskapsdepar- med eit etterslep av saker frå 2017. Det er òg tementet. Mellom anna har Lånekassen levert inn- krevjande å handtere det store talet på søknader i spel til arbeidet med kompetansereforma og den høgsesongen innanfor kravet om maksimal varsla stortingsmeldinga om studentmobilitet og behandlingstid. Det at fleire saker berre blir til NOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og videregå- 226 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet ende opplæring. Satsinga i Lånekassen på analyse kassen har fullført IKT-utviklingsarbeidet i sam- og på å gjere opne data tilgjengelege er også syn- band med omlegging av konverteringsordninga leg på den nye nettenesta data.lanekassen.no. frå studieåret 2019–20. Personvernforordninga i EU kravde stor innsats hos Lånekassen i 2018. Sjølv om mykje var på plass allereie, var det nødvendig å gjennomgå alle Kap. 2410, postane 50–90, kap. 5310 og system, mykje dokumentasjon og all informasjon kap. 5617 som blir gitt i dialogen med kundane, for å sikre at Løyvingane på desse kapitla og postane er støtte- krava i personvernforordninga er tekne hand om. budsjettet til Lånekassen. Endringar i støtteord- ningane gjennom Lånekassen har som regel effekt på fleire budsjettpostar under kap. 2410, Budsjettforslag for 2020 kap. 5310 og kap. 5617. Støttebudsjettet blir der- Lånekassen skal i løpet av 2019 og 2020 flytte inn i for omtala samla. I tillegg blir dei einskilde nye lokale på fire ulike stadar. For å dekke delar postane omtala kvar for seg. av flyttekostnadene i 2020 foreslår departementet å auke løyvinga på post 01 med 15 mill. kroner. Regjeringa har sett i gang eit arbeid med meir Mål for 2020 effektive kontorleigeavtalar for statlege verksem- Kvar einskild elev og student har god tilgang til der, og departementet foreslår derfor å redusere utdanning, og samfunnet og arbeidslivet får til- løyvinga på post 01 med 729 000 kroner. gang på kompetanse. Departementet foreslår å auke løyvinga på post 01 med 6,1 mill. kroner for å dekke utgiftene til nødvendig IKT-utvikling m.m. i samband med Rapport for 2018 ei rekke forslag som det er gjort nærare greie for Lånekassen hadde per 31. desember 2018 under kap. 2410, postane 50–90, kap. 5310 og 1 110 000 kundar. Av desse heldt 695 000 på å kap. 5617. Av dette beløpet er 5,8 mill. kroner betale tilbake lånet, medan 415 000 var støttemott- eittårige midlar. Forslaga gjeld: akarar. – tilleggslån til visse grupper Den samla tildelinga av utdanningsstøtte var – betringar i støtteordninga for dei som tek del- for undervisningsåret 2018–19 på 31,1 mrd. kro- tidsutdanning ner. Av dette blei 4,2 mrd. kroner betalte ut som – høgare aldersgrenser for når lån kan bli redu- stipend, sjå tabell 4.25 for fordeling på dei ulike serte, og for tilbakebetaling av utdanningslån stipendformene. Resten blei betalt ut som lån. – styrking av utstyrsstipendordninga I kalenderåret 2018 blei 3,9 mrd. kroner – utviding av foreldrestipendordninga betalte ut som stipend. I tillegg blei 6,7 mrd. kro- – avvikling av særreglar om støttestans ved frå- ner gjorde om frå lån til stipend under konverte- vær og studiepermisjon ringsordninga. Dei samla stipendutgiftene i 2018 – endra tidspunkt for rentebelastning av utdan- blei dermed 10,6 mrd. kroner. ningslån. I tabellane under er det gitt ei oversikt over utviklingstrekk i hovudtala for støttemottakarar Departementet foreslår å redusere løyvinga på og tilbakebetalarar i Lånekassen. post 01 med 5,5 mill. kroner som følge av at Låne- 2019–2020 Prop. 1 S 227 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.23 Hovudtal for tildeling til elevar i vidaregåande opplæring med ungdomsrett

2015–16 2016–17 2017–18 2018–19 Tal på elevar/lærlingar i vidaregåande opplæring1 238 353 239 287 239 630 241 955 Tal på elevar/lærlingar med ungdomsrett 212 888 213 872 213 493 213 193 Tal på støttemottakarar med ungdomsrett 160 849 163 310 163 410 164 293 Sum stipend (i mill. kroner) 1 950 1 913 1 970 2 082 Gjennomsnittsstipend (i kroner) 12 143 11 713 12 084 12 701 Sum lån (i mill. kroner) 136 143 148 156 Gjennomsnittslån (i kroner) 23 267 24 098 24 442 25 823

1 Tala er henta frå SSB og syner alle elevar og lærlingar i vidaregåande opplæring.

Tabell 4.24 Hovudtal for tildeling til høgare utdanning m.m.

2015–16 2016–17 2017–18 2018–19 Tal på studentar i høgare utdanning1 278 015 286 050 289 958 291 528 Tal på støttemottakarar i høgare utdanning 192 060 195 896 197 838 198 291 Tal på andre støttemottakarar2 41 140 43 633 47 043 51 739 Sum lån inkl. omgjeringslån (i mill. kroner) 22 435 23 925 25 588 26 776 Gjennomsnittslån (i kroner) 97 507 101 387 106 180 109 516 Utbetalt konverteringsstipend3 (i mill. kroner) 6 088 6 273 5 8544 2 0514 Sum andre stipend (i mill. kroner) 1 653 1 718 1 832 2 090

1 Tal på studentar i høgare utdanning frå Database for statistikk om høgare utdanning (DBH) og tal frå Lånekassen på studentar i utlandet. 2 Tala gjeld studentar i fagskular, folkehøgskular, bibelskular, korte yrkesretta utdanningar og elevar og lærlingar i vidaregåande opplæring utan ungdomsrett. 3 Utbetalt stipend etter at behovsprøving mot inntekt og formue er gjennomført. Status per august 2019. 4 Omgjering frå lån til stipend skjer samtidig som behovsprøvinga mot inntekt og formue blir gjennomført. Behovsprøvinga for 2018 er i hovudsak gjennomført, og ein stor del av konverteringsstipendet for dette året er derfor utbetalt. For 2019 er det enno ikkje utbetalt konverteringsstipend. 228 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.25 Fordeling av ulike stipendformer i dei to siste undervisningsåra

Tal på stipend Stipend i mill. kroner 2017–18 2018–19 2017–18 2018–19 Grunnstipend 17 236 16 924 424 431 Bustipend 26 476 25 874 1 025 1 028 Utstyrsstipend 158 390 159 342 258 264 Flyktningstipend1 6 697 10 318 497 787 Stipend til skulepengar i utlandet 15 545 15 082 461 453 Tilleggsstipend til skulepengar i utlandet 2 184 2 014 100 94 Valutajustering (netto) av stipend og tilleggsstipend til skulepengar i utlandet 14 714 10 288 4 9 Stipend til skulepengar ved utanlandske eller internasjonale vidaregåande skular 728 817 56 61 Språkstipend 483 460 10 10 Reisestipend, Noreg og Norden 10 230 8 709 20 17 Reisestipend, utanfor Norden 23 521 23 124 80 71 Sjukestipend2 1 118 889 36 29 Foreldrestipend2 3 008 2 772 211 195 Forsørgarstipend1 21 445 23 131 407 463 Stipend til søkarar med nedsett funksjonsevne eller funksjonshemming1 6 352 7 454 213 260 Totalt 308 127 307 198 3 802 4 172

1 Stipendet blir i ettertid behovsprøvd mot inntekt og formue. Ein del av det som opphavleg blei tildelt som stipend, vil derfor på eit seinare tidspunkt kunne bli gjord om til lån. 2 Omgjering av lån til stipend ved sjukdom og fødsel skjer i ettertid. Det betyr at det ikkje ligg føre endelege tal for desse tiltaka ved utløpet av undervisningsåret. For undervisningsåret 2017–18 blei det endelege resultatet for omgjering ved sjukdom 71 mill. kroner, og ved fødsel 259 mill. kroner.

Tabell 4.26 Hovudtal for lån og renter i dei siste fire åra

2015 2016 2017 2018 Tal på tilbakebetalande låntakarar 636 205 653 842 672 865 695 194 Renteberande lån (i mill. kroner) 108 978 115 186 122 215 130 388 Betalte renter (i mill. kroner) 2 940 2 484 2 627 2 725 Avdrag (i mill. kroner) 7 394 7 759 8 260 8 690 Ettergitte lån og renter (i mill. kroner) 599 596 574 691 Rentestøtte (i mill. kroner) 1 001 847 1 050 1 074 Uteståande lån (i mill. kroner) 153 536 162 340 172 003 182 173 Uteståande renter (i mill. kroner) 1 730 1 620 1 672 1 690 2019–2020 Prop. 1 S 229 Kunnskapsdepartementet

til alle ungdomsrettselevar. Endringa har blitt Tildeling av støtte teken godt imot av elevane, og ho har også gjort I undervisningsåret 2018–19 blei det innført fleire det enklare for Lånekassen å behandle saker om tiltak for å betre situasjonen for ulike grupper ele- tildeling av støtte. var og studentar og for å målrette støtteordnin- gane betre. For å halde oppe kjøpekrafta til støttemottaka- Støtte til meir grunnskuleopplæring for ungdoms- rane blei alle støttesatsane auka i tråd med venta rettselevar i vidaregåande opplæring prisvekst, det vil seie 1,8 pst. Nokre elevar i vidaregåande opplæring har behov for meir grunnskuleopplæring for å kunne klare å fullføre vidaregåande opplæring. I 2018–19 blei Opptrapping til elleve månader med studiestøtte det innført rett til støtte til å ta slik ekstra grunn- Regjeringa la i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbe- skuleopplæring. 272 elevar fekk støtte etter denne vilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 ordninga dette skuleåret. Av desse tok 113 imot fram ein plan for gradvis innføring i fire trinn av flyktningstipend. ein ekstra månad med studiestøtte til heiltidsstudentar ved universitet, høgskular og fagskular. I samsvar med planen blei andre trinn i opptrap- Rett til støtte til bussjåførutdanning ved godkjende pinga gjennomført i undervisningsåret 2017–18. trafikkskular Det førte til at 171 200 studentar kunne få betalt ut Frå hausten 2018 blei det opna for lån og stipend drygt 2 650 kroner ekstra i støtte i slutten av vår- til bussjåførutdanning ved godkjende trafikksku- semesteret 2018. Dette svarer til ein årleg real- lar i Noreg. Målet var å auke rekrutteringa til bus- vekst i støtta på 2,4 pst. I 2018–19 blei tredje trinn sjåføryrket. 600 personar har i 2018–19 nytta seg i opptrappinga gjennomført, slik at det no berre av tilbodet. Det er 50 pst. fleire enn det departe- står att eitt trinn. mentet på førehand hadde rekna med, noko som tyder på at ordninga er populær og kan vere eit effektivt verkemiddel for å rekruttere fleire bus- Nytt rekrutteringsstipend til einskilde utdanningar i sjåførar. Frankrike og Tyskland Frå undervisningsåret 2018–19 blei det innført eit nytt stipend på 20 000 kroner per år til studentar Redusert stipenddel i reisetilskotet til elevar som tek som tek spesielt tilrettelagde mastergradspro- vidaregåande opplæring utanfor Norden gram i økonomi- og ingeniørfag ved utvalde lære- Stipenddelen i reisetilskotet til elevar i utlandet stadar i Frankrike og Tyskland. Så langt er det blei i 2018–19 redusert frå 70 pst. til 35 pst. Sti- berre ingeniørutdanning ved lærestaden INSA penddelen i dette tilskotet blei dermed den same (Institut National des Sciences Appliquées) i som for utanlandsstudentar i høgare utdanning. Toulouse, Frankrike som inngår i denne ord- Talet på utanlandselevar med reisetilskot sank frå ninga. 52 mastergradsstudentar ved INSA fekk 1 963 i 2017–18 til 1 878 i 2018–19. Dette er ein det nye stipendet i 2018–19. Det er enno for tidleg relativt beskjeden nedgang. Det har også i nokre å seie kva for verknad stipendet har på rekrutte- år før dette vore ein viss nedgang i talet på elevar ringa til ingeniørutdanning ved INSA. som får støtte til vidaregåande opplæring utanfor Norden. Departementet meiner derfor at det så langt ikkje er grunnlag for å seie at den reduserte Fulltidsstøtte til ungdomsrettselevar i vidaregåande stipenddelen i reisetilskotet fører til at færre vel å opplæring ta vidaregåande opplæring i utlandet. Meir enn 1 500 elevar med ungdomsrett til vidare- gåande opplæring tek opplæringa med redusert studiebelastning. Fram til 2017–18 fekk desse Behovsprøving av flyktningstipend for vaksne elevar som hovudregel redusert støtte frå Lånekassen. Utlendingar som har fått vern i Noreg, kan få Det er eit mål å få fleire til å fullføre vidaregåande flyktningstipend for å ta grunnskule- eller vidare- opplæring, mellom anna ved å tilby tilpassa opp- gåande opplæring. Vaksne elevar får det same legg for elevar med ulike utfordringar og behov. støttebeløpet som studentar i høgare utdanning Departementet meinte det var uheldig at desse m.m., men dei får heile beløpet som stipend. Frå elevane fekk redusert støtte. Derfor blei det i 2017–18 blei det bestemt å behovsprøve flykt- 2018–19 innført ein regel som sikrar fulltidsstøtte ningstipendet mot trygd/pensjon, person- og kapi- 230 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet talinntekt og formue. Dette blei gjort for å mål- Ettersom ein del av undervisningsåret 2020– rette støtteordninga betre og for å unngå dobbelt- 21 ligg utanfor budsjettåret 2020, er det behov for dekning gjennom NAV og Lånekassen. Nesten to tilsegnsfullmakter. Sjå forslag til vedtak III nr. 3 3 600 vaksne elevar fekk flyktningstipend hausten og 4. 2017. Av desse har 560 fått delar av stipendet Hovudgrunnlaget for forslaget til løyvingane gjorde om til lån som følge av behovsprøvinga. på kap. 2410, postane 50–90, kap. 5310 og Berre 31 personar fekk heile stipendet omgjort til kap. 5617 er dette: lån. – Prisvekstjustering på 1,9 pst. av alle støtte- satsar for undervisningsåret 2020–21. Tilbakebetaling av lån – Lønnsvekstjustering av alle inntekts- og formu- esgrenser som blir nytta i samband med behov- Endring i vilkåra for å få sletta renter på grunnlag sprøving av stipend og sletting av renter og av fødsel/adopsjon og omsorgsarbeid gjeld. Det blei i 2018 gjort endringar i vilkåra for å få – Renteprognose på 2,5 pst. (årleg effektiv rente sletta renter på grunnlag av fødsel eller adopsjon ekskl. gebyr) for 2020, og oppdaterte overslag og omsorgsarbeid. Departementet vil rapportere over storleiken på den rentefrie og den rente- om effektane av desse endringane i budsjettpropo- berande delen av utlånsporteføljen til Lånekas- sisjonen for 2021. sen i 2020. – Oppdaterte overslag over talet på støttemotta- karar i ulike kategoriar. Nye ordningar for sletting av gjeld for kvalifiserte – Berekna heilårseffektar av endringar som blei lærarar vedtekne i statsbudsjettet for 2019. Dette gjeld Stortinget har vedteke å etablere to nye ordningar mellom anna ei anslått innsparing på 255 mill. for sletting av studiegjeld for kvalifiserte lærarar, kroner som kjem av at konverteringsordninga jf. Innst. 401 S (2016–2017) og Prop. 129 S (2016– for studielån blei endra frå studieåret 2019–20. 2017). Den eine ordninga omfattar dei som har – Forslag til regelendringar og nye tiltak i 2020 byrja på 5-årig grunnskulelærar- eller lektorutdan- som vil påverke løyvingsbehovet. ning hausten 2017 eller seinare. Ordninga inneber at delar av gjelda kan bli sletta dersom dei arbei- Forslaga til regelendringar og nye tiltak er det der i skulen i minst tre år etter at dei har fullført gjort nærare greie for nedanfor. Nokre av desse utdanninga. Formålet er både å styrke rekrutte- inneber at driftsbudsjettet til Lånekassen må styr- ringa til dei 5-årige lærarutdanningane, å stimu- kast. Sjå under kap. 2410, postane 01 og 45 for lere til gjennomføring av slik utdanning og å moti- oversikt over kva endringar som gir slikt behov. vere uteksaminerte kandidatar til å arbeide i skulen. Det er for tidleg å rapportere om effektane av denne ordninga. Elleve månader med studiestøtte Den andre ordninga gjeld kvalifiserte lærarar Regjeringa foreslår at heiltidsstudentar i høgare som arbeider i grunnskulen i Finnmark eller utdanning og fagskule skal få støtte ei veke lenger Nord-Troms (tiltakssona). Desse kan få sletta våren 2020, slik at dei i undervisningsåret 2019– 20 000 kroner per år, i tillegg til det beløpet som 20 totalt vil få støtte i elleve månader. Den ekstra dei har rett til å få sletta under den ordinære veka med støtte inneber ein realauke i den årlege gjeldsavskrivingsordninga for yrkesaktive i til- basisstøtta på 2 755 kroner. Med dette er planen takssona. I 2018 fekk 174 lærarar sletta til saman for gradvis innføring av elleve månader med studi- 3,4 mill. kroner i studiegjeld under den nye ord- estøtte fullført. ninga. Forslaget inneber at løyvingsbehovet aukar med 152,1 mill. kroner. I tillegg kjem auka utlån på 478,1 mill. kroner. Budsjettforslag for 2020 Forskrift om lån og stipend til utdanning, som skal gjelde for undervisningsåret 2020–21, og forskrift Tilleggslån til personar over 30 år og studentar og om tilbakebetaling av utdanningslån, som skal elevar med barn gjelde for kalenderåret 2020, blir sende ut på Departementet vil betre finansieringsvilkåra for alminneleg høyring medio oktober 2019. Forsla- personar over 30 år som tek høgare utdanning, get til forskrifter er i tråd med budsjettforslaget. fagskuleutdanning eller vidaregåande opplæring, og foreslår derfor å innføre tilbod om eit tillegg- 2019–2020 Prop. 1 S 231 Kunnskapsdepartementet slån. Dei som tek høgare utdanning eller fagskule- studiebelastning vil til dømes gi 60 pst. av heiltids- utdanning, vil etter forslaget kunne låne inntil støttebeløpet. 100 000 kroner per undervisningsår, i tillegg til Forslaget aukar løyvingsbehovet med 17 mill. ordinær støtte. For vidaregåande opplæring vil kroner. I tillegg kjem auka utlån. grensa vere 50 000 kroner per undervisningsår. Det vil likevel ikkje vere høve til å ta opp meir enn 200 000 kroner i samla tilleggslån. Det vil også bli Høgare aldersgrenser for når lån kan bli reduserte, og fastsett ei eiga totalramme for vidaregåande opp- for tilbakebetaling av utdanningslån læring på 100 000 kroner. Innanfor desse ram- Dei som søker støtte til ei utdanning som etter pla- mene vil låntakarane sjølve kunne velje kor mykje nen vil bli fullført etter at dei har fylt 45 år, kan få tilleggslån dei vil ta opp kvart einskilt undervis- redusert lånestøtte. Om lånestøtta blir redusert, ningsår. vil vere avhengig av lengda på planlagd utdanning, Ordninga med tilleggslån skal etter forslaget alder ved fullført utdanning og kor mykje utdan- også gjelde for alle studentar og elevar over 18 år ningsgjeld ein har på søknadstidspunktet. Depar- som forsørger barn under 16 år, bortsett frå dei tementet foreslår å heve den nemnde alders- som tek grunnskuleopplæring for vaksne. Med grensa med 5 år, til 50 år. Samstundes foreslår mindre ein er over 30 år og tek høgare utdanning departementet å heve aldersgrensa for når lån eller fagskuleutdanning, vil støttemottakarar med skal vere tilbakebetalte, frå 65 år til 70 år. barn maksimalt kunne ta opp 50 000 kroner i til- Løyvingsbehovet aukar med 70 000 kroner leggslån per undervisningsår. som følge av forslaget. I tillegg kjem auka utlån. Tilleggslån vil ikkje kunne bli gjorde om til stipend, utanom i dei høva kor støttemottakaren blir sjuk og fyller vilkåra for sjukestipend. Betre utstyrsstipendordning i vidaregåande opplæring Departementet foreslår å auke løyvinga med Departementet vil styrke utstyrsstipendordninga 4,2 mill. kroner som følge av forslaget. I tillegg og foreslår eit opplegg som inneber at fleire yrkes- kjem auka utlån på 613,7 mill. kroner. faglege utdanningsprogram vil gi rett til eit høgare stipend enn i dag. Forslaget vil, slik departementet ser det, gi betre samsvar mellom sti- Rett til støtte uavhengig av studiebelastning pendnivå og utstyrskostnader enn i dag. I dag er det krav om at ein må ta utdanning med Departementet foreslår å auke løyvinga med minst 50 pst. studiebelastning for å kunne få støtte 24,9 mill. kroner som følge av forslaget. frå Lånekassen. Departementet foreslår å avvikle dette kravet, slik at alle som tek deltidsutdanning, vil kunne få støtte. Støtta vil bli berekna i samsvar Foreldrestipend til personar i overgangsfasen mellom med studiebelastningsprosenten. Til dømes vil ein fullført utdanning og yrkesaktivitet person som tek utdanning med 30 pst. studiebe- Studentar som får barn medan dei tek utdanning, lastning, få 30 pst. av det støttebeløpet heiltidsstu- kan få heile støtta for ein periode på inntil 49 veker dentar får. omgjord til såkalla foreldrestipend. Dei som har Forslaget aukar løyvingsbehovet med avslutta utdanninga si og dermed ikkje lenger er 16,9 mill. kroner. I tillegg kjem auka utlån. inne i eit studieløp, kan etter gjeldande regelverk ikkje få foreldrestipend. Slike personar vil i dei før- ste månadene etter at utdanninga er avslutta, i Deltidsstudentar skal få støtta berekna i samsvar med mange høve heller ikkje ha tent opp rett til forel- faktisk studiebelastning drepengar frå NAV. For å betre vilkåra for denne Gjeldande system for berekning av støtte til del- gruppa foreslår departementet å innføre rett til tidsutdanning inneber at alle som tek utdanning foreldrestipend for personar som får barn opptil med ei studiebelastning som ligg på mellom sju månader etter at dei har fullført ein grad i 50 pst. og 66 pst., får 50 pst. av det støttebeløpet høgare utdanning eller fagskuleutdanning. Forsla- ein heiltidsstudent får. Ved ei studiebelastning på get inneber også at personar som får barn mindre 67–74 pst. får ein 67 pst. støtte, og ved ei studiebe- enn 46 veker før dei fullfører ein grad, vil få full lastning på 75–99 pst. får ein 75 pst. støtte. Depar- foreldrestipendperiode sjølv om dei skulle slutte i tementet foreslår å avvikle dette trinnbaserte utdanning etter at graden er avlagd. systemet for berekning av støtte til deltidsutdan- Departementet foreslår å auke løyvinga med ning, og i staden konsekvent tildele støtte i sam- 10,7 mill. kroner som følge av forslaget. svar med den faktiske studiebelastninga. 60 pst. 232 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Løyvingsbehovet aukar med 300 000 kroner Støtte til høgare utdanning i utlandet – avvikling av som følge av forslaget. I tillegg kjem auka utlån. særregel For fleire høgare utdanningar i Noreg er det fastsett særskilde opptakskrav. Etter gjeldande regel- Endra tidspunkt for rentebelastning av utdanningslån verk for utdanningsstøtte må slike særskilde krav Utdanningslån er rentefrie så lenge låntakaren er vere fylte også dersom ein skal kunne få støtte til å under utdanning og får støtte frå Lånekassen. ta tilsvarande utdanning i utlandet. Denne særre- Etter gjeldande regelverk blir lånet renteberande gelen er svært krevjande å praktisere på ein kon- frå første månadsskifte etter at låntakaren ikkje sekvent måte. I dag blir han berre i avgrensa grad lenger får støtte. Slik støtteperioden er definert i praktisert ved søknad om støtte til medisin-, odon- regelverket, vil han for dei aller fleste slutte i tologi- og veterinærutdanning i utlandet. Departe- midten av ein månad. Det inneber at studentar mentet ser ikkje tungtvegande grunnar til å halde flest har ein rentefri periode på 15 dagar etter at oppe regelen og foreslår at han blir avvikla. dei er ferdige med utdanninga. Departementet Løyvingsbehovet aukar med 1,9 mill. kroner kan ikkje sjå at det finst tungtvegande argument som følge av forslaget. I tillegg kjem auka utlån. for at det bør vere slik, og foreslår at lån blir sette renteberande frå første dag etter at låntakaren ikkje lenger får støtte. Avvikling av særreglar om støttestans ved fråvær og Departementet foreslår å redusere løyvinga til studiepermisjon rentestøtte med 26 mill. kroner som følge av for- Departementet foreslår å avvikle to særreglar om slaget. støttestans ved ugrunna fråvær og ved studiepermisjon. Reglane er vanskelege å praktisere på ein konsekvent og rettferdig måte, mellom anna fordi Nye studieplassar rapporteringspraksisen hos lærestadane varierer. Departementet foreslår å auke løyvingane til Departementet meiner dessutan at reglane i høg utdanningsstøtte med 3,8 mill. kroner i samband grad er overflødige. med eit forslag om å opprette om lag 250 nye Lærestadane skal melde frå til Lånekassen når studieplassar i høgare utdanning. I tillegg kjem elevar eller studentar avbryt utdanninga. Kombi- auka utlån. Sjå nærare omtale under nert med den plikta støttemottakarane sjølve har programkategori 07.60 Høgare utdanning og for- til å opplyse om endringar, meiner departementet sking. at dette i tilstrekkeleg grad sikrar at støtteord- Departementet foreslår å auke løyvingane til ninga ikkje kan bli misbrukt av personar som utdanningsstøtte med 1,2 mill. kroner i samband ikkje er i eit reelt utdanningsløp. med eit forslag om å opprette 100 nye studie- Løyvingsbehovet aukar med 1,2 mill. kroner plassar i høgare yrkesfagleg utdanning. I tillegg som følge av forslaget. I tillegg kjem auka utlån. kjem auka utlån. Sjå nærare omtale under programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning. Avvikling av motrekning som hovudregel ved krav om tilbakebetaling av ugrunna støtte Dersom ein student eller elev har fått utbetalt Verkeleg verdi meir støtte enn det han hadde rett til, vil Lånekas- For å rekne seg til den verkelege verdien av utlån- sen i utgangspunktet krevje at det overskytande sporteføljen til Lånekassen er det laga ein modell beløpet blir betalt tilbake med ein gong. Viss belø- som skil mellom kostnader som er knytte til dei pet ikkje blir betalt tilbake, vil Lånekassen etter utdanningspolitiske og sosiale tiltaka i støtteord- gjeldande praksis gjere trekk i framtidige støttetil- ningane, og kostnader knytte til kredittrisiko. delingar til vedkomande, såkalla motrekning. Lånekassen hadde ein portefølje av uteståande lån Mange støttemottakarar er svært avhengige og renter på 183,9 mrd. kroner ved utgangen av av støtteutbetalingane frå Lånekassen for å kunne 2018. Den verkelege verdien av porteføljen er gjennomføre utdanning. Departementet meiner lågare enn den bokførte porteføljen. Dette kjem på denne bakgrunnen at gjeldande praksis er av både dei ulike utdanningspolitiske og sosiale uheldig, og foreslår at hovudregelen i staden skal ordningane som er knytte til støtteordningane i vere at ugrunna støtte blir lagd til gjelda til støtte- Lånekassen, og forventa tap som kjem av at kun- mottakaren, utan krav om tilbakebetaling før ordi- dane ikkje oppfyller betalingspliktene sine. Tabel- nær betalingsplan blir send ut. len under syner kva for element det er justert for 2019–2020 Prop. 1 S 233 Kunnskapsdepartementet når ein har rekna ut verkeleg verdi av porteføljen. 2018 rekna ut til 163 mrd. kroner. Differansen Det er lagt til grunn at låna i gjennomsnitt er ren- mellom bokført verdi og berekna verkeleg verdi tefrie i noko under tre år. På grunnlag av modellen utgjer 20,9 mrd. kroner. Den verkelege verdien er og ein føresetnad om ei rente på 4 pst. er den ver- berekna til å vere 88,6 pst. av dei samla fordrin- kelege verdien av porteføljen ved utgangen av gane per 31. desember 2018.

Tabell 4.27 Verkeleg verdi

Verdi i mill. kroner per Verdi i mill. kroner per 31. desember 2017 31. desember 2018 Opphavleg låneportefølje – tilbakebetalarar 123 979 132 535 – studentar 49 789 51 328 – Sum opphavleg låneportefølje 173 768 183 862 Justeringar – omgjering til stipend 9 343 9 620 – rentefritak studentar 3 263 3 365 – rentefritak tilbakebetalarar 1 566 1 663 – ettergitt gjeld 4 078 4 329 – Sum justeringar 18 250 18 976 Justert låneportefølje 155 518 164 886 – nedskriving 1 895 2 012 – over-/underkurs 197 90 Verdi 153 820 162 964

Ved å legge til grunn dei same føresetnadene som få tilbake nesten 64 øre for kvar nye krone som ved berekning av verkeleg verdi av porteføljen blir lånt ut frå Lånekassen. Berekninga gjeld alle kan ein berekne noverdien av nye utlån i Lånekas- nye utlån i Lånekassen og skil ikkje på dei ulike sen. Tabellen under syner at staten kan forvente å gruppene av lån og låntakarar.

Tabell 4.28 Noverdien av 1 krone i nytt utlån

Verdi i kroner Verdi i kroner per 31. desember 2017 per 31. desember 2018 Opphavleg låneportefølje – tilbakebetalarar 0,000 0,000 – studentar 1,000 1,000 Justeringar – omgjering til stipend 0,268 0,272 – rentefritak studentar 0,059 0,059 – rentefritak tilbakebetalarar 0,006 0,006 234 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.28 Noverdien av 1 krone i nytt utlån

Verdi i kroner Verdi i kroner per 31. desember 2017 per 31. desember 2018 – ettergitt gjeld 0,017 0,017 – Sum justeringar 0,350 0,354 Justert låneportefølje 0,650 0,646 – nedskriving 0,007 0,007 Verdi 0,643 0,639

vidaregåande opplæring, stipend til søkarar i Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, høgare utdanning m.m. med nedsett funksjons- overslagsløyving evne eller funksjonshemming, og flyktningsti- Heile basisstøtta til studentar i høgare utdanning pend, foreldrestipend, sjukestipend og forsørgar- m.m. blir utbetalt som lån, og inntil 40 pst. av stipend for alle grupper. basisstøtta kan bli konvertert frå lån til stipend når utdanninga er gjennomført. Løyvinga på post 50 dekker avsetning til eit fond (Konverte- Post 71 Andre stipend, overslagsløyving ringsfondet) som Lånekassen trekker midlar frå Løyvinga på posten gjeld ulike stipend til dekning etter kvart som lån blir gjorde om til stipend. av reiseutgifter og skulepengar i innland og Det er budsjettert med at det vil bli gitt om lag utland. Ho gjeld òg stipend til språkkurs og eit 9,7 mrd. kroner i omgjeringslån i 2020. Heile dette rekrutteringsstipend til studentar som tek visse beløpet kan potensielt bli gjort om til utdannings- mastergradsutdanningar i Frankrike eller Tysk- stipend. Særleg tre faktorar bidreg til at det likevel land. ikkje er behov for å setje av eit så høgt beløp i Konverteringsfondet. For det første blir utdan- ningsstipendet behovsprøvd mot inntekt og for- Post 72 Rentestøtte, overslagsløyving mue, og derfor vil ein del av det som kunne blitt Løyvinga på posten dekker kostnaden ved at gjort om til stipend, likevel ikkje bli omgjort. For utdanningslån er rentefrie i utdanningstida, og er det andre vil ein del av den utdanninga det blir gitt eit uttrykk for kor mykje staten subsidierer låne- støtte til, ikkje bli bestått og derfor ikkje gi rett til delen av støtteordningane med. Løyvingsbehovet omgjering. Og for det tredje vil ein del av den på posten varierer med rentenivået. høgare utdanninga det blir gitt støtte til, ikkje føre fram til ein avlagd grad og dermed ikkje gi rett til omgjering på grunnlag av oppnådd grad. Samla er Post 73 Avskrivingar, overslagsløyving det estimert at desse tre faktorane reduserer Avskrivingane på posten omfattar mellom anna avsetningsbehovet med 23,4 pst., og forslaget til avskriving grunna sjukdom og død. Vidare er det løyving på posten utgjer 76,1 pst. av anslaget for eigne ordningar for avskriving for visse lærarut- nye omgjeringslån i 2020. danningar, og for personar som er busette og arbeider i Finnmark og utvalde kommunar i andre fylke. I tillegg blir restgjeld automatisk avskrive Post 70 Utdanningsstipend, når gjelda er under det som er sett som mini- overslagsløyving mumsbeløpet for innkrevjing. Løyvinga på posten gjeld utstyrsstipend, grunnsti- Oversikta under viser dei elementa som utgjer pend og bustipend til elevar og lærlingar i vanleg post 73 Avskrivingar: 2019–2020 Prop. 1 S 235 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.29 Avskrivingselement

(i 1 000 kroner) Rekneskap Saldert Forslag Element 2018 budsjett 2019 2020 Sjukdom 322 532 282 430 435 672 Dødsfall 69 006 59 424 69 006 Automatisk avskriving 477 523 477 Avskriving for lærarutdanning 20 930 29 500 28 235 Avskriving Finnmarksordninga 111 383 107 954 122 912 Avskriving kvoteordninga 47 733 25 281 11 590 Rentefritak 118 850 96 894 119 492 Sum 690 912 602 006 787 385

Av samla avskriving på 787 mill. kroner er det berekna at 625 mill. kroner vil vere avskriving av Post 74 Tap på utlån det opphavlege utdanningslånet til kunden. Dei Løyvinga på posten dekker avskriving av grovt resterande avskrivingane fordeler seg på 59 mill. eller vedvarande misleghaldne utdanningslån. kroner frå renter i 2020 og 103 mill. kroner i ren- Låna blir avskrivne i rekneskapane som tap i Låne- ter frå tidlegare år. kassen når dei blir overførte permanent til Statens innkrevjingssentral (SI). Oversikta nedanfor viser dei hovudelementa som utgjer post 74 Tap på utlån: Tabell 4.30 Tapselement

(i 1 000 kroner) Rekneskap Saldert Forslag 2018 budsjett 2019 2020 SI-permanent 274 148 290 000 320 000 Lån etter gjeldsordning 65 759 90 000 65 000 Andre forhold 6 230 6 200 7 500 Sum 346 136 386 200 392 500

Tap på hovudstolen er berekna til å vere Frå 1996 til og med 2018 har om lag 67 500 270,8 mill. kroner, medan tap på renter frå tidle- kundar fått gjelda permanent overført til SI, med gare periodar er 106 mill. kroner i 2020. Årets ren- eit samla beløp på 8 mrd. kroner. Av dette er det ter på taps-/kostnadsfordringane er berekna til å fram til i dag kravd inn 4,3 mrd. kroner. Inn- vere 15,7 mill. kroner i 2020. krevjingsresultatet i 2018 for permanent overførte Kundar som ikkje har betalt etter tredje varsel utdanningslån var på 241 mill. kroner mot om betaling, får lånet førebels overført til SI. Der- 256 mill. kroner i 2017. I 2020 er innkrevjingsre- som arbeidet til SI fører fram, og kunden kjem à sultatet berekna til å bli 245 mill. kroner. Det blei jour med betalingar, blir saka ført tilbake til Låne- overført lån permanent frå Lånekassen til SI på kassen. Lånekassen eig kravet, men SI handterer 274 mill. kroner i 2018 mot 305 mill. kroner i 2017. gjeldsordningssaker i denne perioden. Det er Overføringa til SI i 2020 er berekna til 320 mill. først når lånet blir permanent overført til SI, nor- kroner. malt når gjelda har vore oppsagd i tre år, at kravet i rekneskapssamanheng blir overført til SI. 236 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Nye utlån til kundar samt omgjeringar av sti- Post 90 Auka lån og rentegjeld, pend til lån er berekna til å utgjere 29,8 mrd. kro- overslagsløyving ner, medan nettoutlån til ubetalte renter er Løyvinga på posten dekker samla nye utlån frå berekna til 0,9 mrd. kroner. Den samla løyvinga Lånekassen i 2020 og berekna renter i løpet av på posten blir då 30,7 mrd. kroner i 2020. året som ikkje er betalte ved utgangen av året.

Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 04 Refusjon av ODA-godkjende utgifter 31 655 18 530 13 000 29 Termingebyr 12 774 16 892 7 835 89 Purregebyr 107 549 105 016 112 335 90 Redusert lån og rentegjeld 10 425 249 10 776 474 11 653 207 93 Omgjering av utdanningslån til stipend 6 718 811 6 999 551 6 211 553 Sum kap. 5310 17 296 038 17 916 463 17 997 930

Kapittelet gjeld inntekter til Lånekassen, i hovud- kroner i 2020. Tilbakebetaling frå taps-/kost- sak innbetalingar frå kundane, innbetaling frå nadsløyvingar utgjer 1,1 mrd. kroner og omfattar Konverteringsfondet og ulike refusjonar. både hovudstol og berekna renter frå tidlegare Post 04 gjeld ettergiving av utdanningslån for periodar, spesifisert på kap. 2410, postane 73 og kvotestudentar frå utviklingsland som flyttar til 74. heimlandet og buset seg der varig. Visse innan- Post 93 omfattar innbetaling frå Konverte- landske kostnader kan etter statistikkdirektivet i ringsfondet til Lånekassen basert på konvertering OECD bli definerte som offentleg utviklingshjelp. av lån til stipend. Sjå omtale under kap. 2410, Post 29 gjeld gebyr for førstegongsvarsling post 50. ved terminforfall. Kundar som nyttar eFaktura I Gul bok 2020 har Finansdepartementet ori- eller AvtaleGiro, blir ikkje belasta med gebyr ved entert om endringar i føresegnene om økono- førstegongsvarsel. mistyring i staten med verknad frå 2020, mellom Post 89 gjeld gebyr på 280 kroner ved andre- anna om mellomvere med statskassa, jf. også gongsvarsel og 490 kroner ved tredjegongsvarsel rundskriv R-101 frå Finansdepartementet. Mel- (varsel om oppseiing). lomveret viser om ei statleg verksemd eller rekne- Post 90 gjeld innbetalte avdrag og betalte skapsførande statleg ordning har pengar til gode berekna renter frå tidlegare år. Avskrivne og frå statskassa eller skyldar pengar til statskassa. betalte renter er splitta opp i avskrivne og betalte Verksemder med mellomvere vil ha eit unntak frå renter i inneverande og tidlegare budsjettperio- kontantprinsippet. På denne bakgrunnen foreslår dar. departementet ei ny romartalsfullmakt som heim- Tilbakebetaling av hovudstolen er berekna til lar eit slikt unntak for Lånekassen. Sjå forslag til 9,7 mrd. kroner i 2020. Tilbakebetaling av rente- vedtak IV nr. 5. gjeld frå tidlegare periodar er berekna til 664 mill. 2019–2020 Prop. 1 S 237 Kunnskapsdepartementet

Kap. 5617 Renter frå Statens lånekasse for utdanning

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 80 Renter 4 072 173 4 857 196 5 120 420 Sum kap. 5617 4 072 173 4 857 196 5 120 420

Løyvinga på posten gjeld renter til staten for alle Rentestøtta er berekna til 1,6 mrd. kroner, utlån til kundane i Lånekassen. Dette gjeld renter medan opptente og innbetalte renter frå kundane som er belasta kundar i tilbakebetalingsfasen, og er berekna til 2,5 mrd. kroner i 2020. Anslaget for renter som er løyvde på tilskotspostar til å dekke opptente ikkje-betalte renter frå kundane er kostnadene til staten på lån som er rentefrie under 920 mill. kroner, medan anslaget for årets renter utdanninga (rentestøtta), og på lån som er frå taps-/kostnadsløyvingar er 75 mill. kroner i avskrivne. 2020. 238 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Programkategori 07.90 Integrering og mangfald

Utgifter under programkategori 07.90 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 290 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet 253 233 264 480 292 960 10,8 291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar 15 208 461 11 807 740 9 765 990 -17,3 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 2 004 908 1 526 555 1 346 538 -11,8 Sum kategori 07.90 17 466 602 13 598 775 11 405 488 -16,1

Inntekter under programkategori 07.90 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3290 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet 1 351 3291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar 264 824 10 875 11 223 3,2 3292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 16 062 24 185 28 055 16,0 Sum kategori 07.90 282 237 35 060 39 278 12,0

22. Strategien inneheld ei rekke tiltak som skal Innleiing bidra til målretta kvalifisering, høgare sysselse- Hovudmålet for integreringspolitikken er at fleire tjing, auka deltaking i små og store fellesskap og innvandrarar er i arbeid og deltek i samfunnslivet. retten til å leve eit fritt liv. Dette er òg dei sentrale Innvandrarar i Noreg har høg sysselsetjing måla i integreringspolitikken, og tiltaka er viktige samanlikna med innvandrarar i andre OECD-land; i 2020 og i åra framover. dette gjeld både kvinner og menn. Innvandrarar Forslaget til ny integreringslov blei sendt ut på med fluktbakgrunn har betydeleg lågare sysselse- høyring 16. august 2019. Lovforslaget inneber tjingsgrad enn resten av befolkninga og andre inn- mellom anna endringar som skal bidra til at fleire vandrarar. Ei forklaring på dette er at mange flykt- som deltek i introduksjonsprogrammet, får ei ningar manglar utdanning og kvalifikasjonar som varig og stabil tilknyting til arbeidslivet. Kunn- det er behov for i den norske arbeidsmarknaden. skapsdepartementet tek sikte på at lova vil tre i Regjeringa la i 2018 fram Integrering gjennom kraft frå 2021. kunnskap – regjeringas integreringsstrategi 2019– 2019–2020 Prop. 1 S 239 Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet har eit overordna høg sysselsetjing. Frå 1. september 2018 er det ansvar for å samordne regjeringas integreringspo- obligatorisk for vertskommunar for asylmottak å litikk på tvers av ulike sektorar. Samstundes har tilby 175 timar opplæring i norsk og 50 timar opp- departementet eit særleg ansvar mellom anna for læring i norsk kultur og norske verdiar, og det er å utforme og gjennomføre politikken for busetjing obligatorisk for asylsøkarar å delta. Sjølv om rela- og kvalifisering av innvandrarar med fluktbak- tivt mange asylsøkarar kjem raskt i gang med grunn. norskopplæringa, er det framleis få som gjennom- fører det totale talet på 175 timar. Hovudårsaka er at mange av asylsøkarane fekk behandla asylsøk- Hovudprioriteringar for 2020 naden sin før det maksimale talet på timar var full- Ei av prioriteringane for 2020 er at kvalifiseringa ført. av nykomne flyktningar og innvandrarar skal I 2018 fekk 1 089 deltakarar av 3 061 norskopp- starte opp raskt, og at fleire skal få formelle kvali- læring i mottak, 36 pst. av målgruppa. I 2017 del- fikasjonar gjennom utdanning. Sentrale tiltak er tok 33 pst. Denne opplæringa blei òg obligatorisk målretta busetjing av nykomne flyktningar, å for- 1. september 2018. Pliktfestinga av opplæringa i nye og forbetre norskopplæringa og å reformere mottak skal medverke til at alle asylsøkarar kjem introduksjonsprogrammet. I 2020 er òg arbeidet tidleg i gang med kvalifisering og gjennomfører mot negativ sosial kontroll og å auke bruken av større delar av opplæringa. kvalifiserte tolkar prioritert. Sidan juni 2018 har sjølvregistreringsløysinga Stortinget har vedteke at fylkeskommunane for kompetanse, Kompass, vore i ordinær drift i skal få eit større ansvar på integreringsfeltet. Inte- alle asylmottak i landet. Hausten 2018 blei Kom- grerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) held pass også teke i bruk i transittmottak for bebuarar fram som eit sterkt nasjonalt fagdirektorat på inte- som blir busette direkte derifrå. Karriererettleiing greringsfeltet, medan fylkeskommunane overtek skjer framleis i utvalde mottak. Det er store varia- ansvaret for det regionale integreringsarbeidet. Ei sjonar i det kvalifiseringsarbeidet som skjer ved prioritering på feltet for 2020 er derfor å sikre god mottaka, særleg dei ordinære mottaka. overføring av oppgåver og kompetanse og god Ved utgangen av 2018 var det fire integrerings- samhandling mellom aktørar på feltet. mottak i landet. Målet med integreringsmottaka Departementet foreslår å omdisponere er at bebuarane skal starte tidleg med kvalifise- 156,2 mill. kroner frå integreringstilskotet. Mid- ring og bli busette raskt i ein kommune med høve lane skal mellom anna nyttast til tiltak som gir til relevant arbeid. I 2018 starta bebuarar i integre- fleire utdanning og kvalifisering, slik at dei kan ringsmottak opp 9 månader tidlegare enn flyktnin- kome i arbeid og delta i samfunnet. Tiltaka er skis- gar frå ordinære mottak med målretta kvalifise- serte i boks 4.2 under saman med tiltak på feltet ring og blei raskare busette. som høyrer under andre departement. Det er variasjon i det arbeidet som asylmott- aka gjer for å førebu busetjing. I ein del ordinære mottak er registreringa av kompetanseopplysnin- Mål: Fleire er i arbeid og deltek i arbeidslivet gar mangelfull. Bebuarar i integreringsmottak Utviklingstrekk og utfordringar gjennomfører kartlegging av kompetanse som ein Kvalifisering, busetjing og deltaking del av fulltidsprogrammet sitt. Undersøkingar viser at busetjingskommunar gjennomgåande er Tidleg kvalifisering i mottak meir nøgde med informasjonen dei mottek frå Tidleg kompetansekartlegging og karriererettlei- integreringsmottaka, samanlikna med informasjo- ing i mottak skal føre til meir målretta kvalifise- nen dei får frå ordinære mottak. Kommunane er rings- og karriereval for den einskilde, og til at òg positive til karriererettleiinga ved integrerings- kommunane raskt skal kunne tilby tiltak som er mottaka og ved dei to ordinære mottaka der dette tilpassa den einskilde flyktningen. Det er store har vore gjennomført som forsøk. variasjonar i det arbeidet som vertskommunane Etter at Kompass blei sett i ordinær drift, og ut gjer når det gjeld opplæring i norsk, og opplæring 2018 var delen registrerte 36 pst. Ifølge IMDi er i norsk kultur og norske verdiar. årsaka til den låge delen mellom anna at behovet Det har vore ei utfordring at flyktningar ikkje for rettleiing under registrering er større enn det kjem raskt i gang med aktivitetar som er målretta mottaka har føresett, det er manglande omsetjing mot arbeid og utdanning. Målretta kvalifisering og til nokre språk, og det er frivillig for asylsøkarane tidleg tilrettelegging for arbeid er viktig for å nå å registrere kompetansen sin. 240 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Boks 4.2 Forslag til tiltak 2020 – integreringsløftet – 15 mill. kroner til å vidareføre auken i talet på drarar. Tiltaket inneber ei dobling av midlane minoritetsrådgivarar frå revidert budsjett frå 2019. 2019, og til å styrke det ambulerande fag- – 10,6 mill. kroner til å dekke heiltidsplass i bar- teamet som skal bidra til å betre kompetansen nehage for alle 2- og 3-åringar i mottak frå i tenestene. hausten 2020 og vidareføring av ordninga – 15 mill. kroner til ny tilskotsordning for med gratis kjernetid for 1-åringar i mottak. fagopplæring. Ordninga skal rettast mot fyl- – 58 mill. kroner til å innføre ei nasjonal ord- keskommunar som etablerer og gjennomfø- ning med inntektsgradert foreldrebetaling rer tilrettelagde tilbod om fag- og yrkesopplæ- for barn på 1.–2. trinn i skulefritidsordninga. ring for vaksne innvandrarar. – 57,8 mill. kroner for å dekke heilårseffekten – 5 mill. kroner til å styrke Jobbsjansen del A, til- av inkluderinga av 2-åringane i ordninga med skot til prosjekt for heimeverande kvinner, for gratis kjernetid frå 1. august 2019. å styrke tilbodet til innvandrarkvinner utanfor – 5,2 mill. kroner til å styrke tidleg karriererett- arbeidslivet. leiing for nykomne innvandrarar. Midlane blir – 25 mill. kroner til å styrke ordninga med Jobb- innlemma i ramma til fylkeskommunane. sjansen del B, tilskot til meir grunnskule- – 1,75 mill. kroner til Nasjonalt senter for fler- opplæring til innvandrarungdom. Tilskots- kulturell verdiskaping. Dette vil sikre ei grad- midlane blir, som ein del av regionreforma, vis nedtrapping av dei øyremerkte midlane til overførte til fylkeskommunane frå januar 2020. organisasjonen ettersom tilskotsordninga for – 10 mill. kroner til nasjonal satsing på skjermt- etablerarar blir overført til fylkeskommunane olking. frå januar 2020. – 1,7 mill. kroner til å opprette eit utdanningstil- – 29,1 mill. kroner til overføring av stillingsmid- bod for tolkar på Vestlandet. lar til fylkeskommunane som følge av oppgå- – 2 mill. kroner til å utvikle tenestedesignmeto- veoverføringa frå IMDi. Sjå omtale under dikk for brukarreiser for deltakarar i intro- Regionreform og integreringsfeltet under duksjonsprogrammet. Strategiar og tiltak. – 5 mill. kroner til å styrke arbeidet mot negativ – 60 mill. kroner til forsøk med fritidskortord- sosial kontroll, æresrelatert vald og/eller ningar. Midlane skal nyttast til eit forsøk med tvangsekteskap. Midlane skal mellom anna kommunar og bydelar som prøver ut fritids- nyttast til å styrke bo- og støttetilbodet for per- kortordningar som skal dekke utgifter til sonar som er utsette for tvangsekteskap eller faste, organiserte fritidsaktivitetar for barn i æresrelatert vald, og styrke mentorordninga alderen 6 til fylte 18 år (Barne- og familiede- for personar som er utsette for negativ sosial partementet). kontroll. – 10 mill. kroner til sosialt entreprenørskap. – 5 mill. kroner til tilskotsordninga Utvikling av Midlane skal gå til å støtte opp om og vidare- kommunale integreringstiltak for utvikling av utvikle initiativ for sosial mobilitet (Arbeids- lokale tiltak som gir psykisk støtte. og sosialdepartementet og Barne- og familie- – 10 mill. kroner til å styrke områdesatsingane departementet). i Oslo og Fjell i Drammen. – 5 mill. kroner til å inkludere barn og unge i – 16 mill. kroner til å styrke kompetansen til låginntektsfamiliar i det frivillige kulturlivet lærarar i norskopplæringa for vaksne innvan- (Kulturdepartementet).

I 2018 har òg realkompetansevurdering blitt prøvd ut i utvalde mottak gjennom Erasmus+-pro- Rask busetjing i ein kommune for nykomne flykt- sjektet Visible Skills of Adult (VISKA). ningar Nykomne flyktningar blir busette med offentleg hjelp etter avtale mellom staten og kommunane. Staten oppmodar kommunane om å busetje eit gitt tal flyktningar, og kommunane bestemmer om, og kor mange flyktningar, dei ønsker å busetje. Målet 2019–2020 Prop. 1 S 241 Kunnskapsdepartementet er at nykomne flyktningar blir busette raskt og Norskprøva måler språkferdigheit på desse nivåa: seinast innan seks månader. Flyktningar under 18 A1 (nybyrjar), A2 (litt øvd), B1 (mellomnivå) og år skal prioriterast. Busetjinga går raskare. Sjå B2 (høgare mellomnivå) etter Det felles europeiske tabell 4.30 for rapportering om busetjing. rammeverket for språk. Det er store variasjonar Talet på flyktningar i mottak som ventar på mellom kommunane når det gjeld både resultat på busetjing har gjennom 2018 vore på det lågaste norskprøvar, kor raskt ein startar med opplæring, nivået sidan 2006. Samstundes er talet på lenge- og kor mange timar per veke som blir tilbydde. ventande i mottak nesten halvert. Nokre flyktnin- Ei utfordring er at nivået i norskopplæring er gar tek det framleis tid å få busett. Til dømes er på eit generelt lågt nivå. Norskopplæringa gir det utfordrande å busetje flyktningar med store ikkje deltakarane tilstrekkelege norskkunnskapar, helseutfordringar fordi dei krev meir særskild til- slik at dei kan kome i utdanning og få ei varig tilrettelegging. knyting til arbeidslivet. Ifølge Fafo 2017:31 Intro- duksjonsprogram og norskopplæring er det mangel på tilrettelegging av opplæringa, spesielt for delta- Overføringsflyktningar er fleirtalet av dei busette karar med lita eller inga utdanning. Det er heller I 2018 var talet busette halvert samanlikna med ikkje god nok kopling mellom arbeidsliv og 2017. Delen av dei busette som er overførings- norskopplæring, eller mellom norskopplæring og flyktningar, har auka vesentleg frå høvesvis 26 pst. grunnskule-/vidaregåande opplæring. Mange lær- i 2017 til 51 pst. i 2018. Det heng saman med at arar manglar òg særskild kompetanse til å gi opp- færre asylsøkarar kjem til Noreg, og at talet på læring til vaksne innvandrarar, som til dømes overføringsflyktningar aukar. I 2020 er det venta faget norsk som andrespråk. at kommunane må busetje om lag 5 220. I talet inngår 3 000 overføringsflyktningar. Dette er nær- are omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og Introduksjonsprogrammet beredskapsdepartementet. Sidan 2010 har regjeringa hatt som mål at minst Lågare busetjing i kommunane gir færre delta- 70 pst. av deltakarane i introduksjonsordninga karar i introduksjonsprogram og opplæring i skal vere i arbeid eller utdanning året etter norsk og samfunnskunnskap. Dei samla tilskota avslutta program. Statistikk frå Statistisk sentral- til arbeidet med busetjing og integrering blir der- byrå (SSB) viser at for dei 9 siste avgangskohor- med lågare i kommunen. I dei mindre busetjings- tane (2008–16) har mellom 58 og 63 pst. av dei tid- kommunane gir lågare busetjing utfordringar legare deltakarane vore i arbeid eller utdanning med å legge til rett for eit godt kvalifiseringstil- året etter avslutta program. Monitoren viser også bod, jf. IMDi: Kommuneundersøkelsen: 18. at det er store skilnader i resultata mellom kvin- Fleire undersøkingar viser at det er ein saman- ner og menn. For 5 av dei 6 siste avgangskohor- heng mellom kommuneeigenskapar (folketal og tane har menn nådd resultatmålet på 70 pst. Av arbeidsløyse) og integrering (nivå for sysselse- dei som avslutta programmet i 2016, var 71 pst. av tjing og utdanning blant flyktningar), jf. SSB: 2019 mennene og 50 pst. av kvinnene i arbeid eller Bosettingskommune og integrering blant voksne utdanning året etter. flyktninger. I arbeidet med busetjing er det poten- Talet på deltakarar i introduksjonsprogram- sial for betre samanheng mellom busetjing av met har auka kraftig, frå i underkant av 12 000 i flyktningar, kvalifisering, utdanning og arbeid i 2010 til 29 000 i 2017. Det har vore ein mindre ein kommune. nedgang i talet på deltakarar i 2018, til omtrent 27 100. Det er stor kommunal variasjon i innhaldet i Opplæringa i norsk og samfunnskunnskap introduksjonsprogrammet, og i mange kommunar Tal viser at i overkant av 40 000 innvandrarar deler ikkje kvaliteten på tilbodet god nok. Dei store tok i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for lokale variasjonane i verkemiddelbruk er ei utfor- vaksne i 2018. Totalt tok i overkant av 32 000 per- dring, då kor ein blir busett, har stor innverknad sonar norskprøva, og i underkant av 18 000 tok på kva slags tilbod den einskilde får. Dette igjen samfunnskunnskapsprøva i 2018. Frå 1. januar påverkar den einskilde deltakarens sjansar for å 2017 er det eit krav om minimum norsknivå A1 i kome i arbeid og/eller utdanning. Ei viktig årsak norsk munnleg for å få permanent opphaldsløyve til låg deltaking i arbeidslivet er mangel på den og A2 i norsk munnleg for å få statsborgarskap. kompetansen som arbeidslivet etterspør. Utdan- Norskprøva blir i aukande grad brukt av arbeids- ninga til deltakarane og nivået deira i norsk er vik- givarar som dokumentasjon på norskferdigheiter. tig for føresetnadene deira for å finne arbeid. 242 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Deltaking i barnehage, skule og høgare utdanning Innsats i utsette storbyområde Det å gå i barnehage bidreg positivt til språkut- Einskilde område i større byar har særskilde viklinga hos barn, og ikkje minst for barn som utfordringar med dårlege levekår. Desse områda skal lære norsk. Barn med innvandrarbakgrunn har også ein høg del innbyggarar med innvandrar- går i noko mindre grad i barnehage enn andre bakgrunn. Høg konsentrasjon av utfordringar i barn, og ein del kan ikkje godt nok norsk når dei levekår i område med mange innvandrarar skaper byrjar på skulen. Familieøkonomien kan vere eit dårlege føresetnader for integrering. Mange leve- hinder for å bruke barnehage. For nærare omtale, kårsproblem heng saman med manglande syssel- sjå programkategori 07.30 Barnehagar. setjing. Det er naudsynt å rette ein særleg innsats Det er store variasjonar i skuleresultat blant mot den einskilde og buområda som er sterkt elevane. Elevar som kjem til Noreg seint i skulelø- belasta med slike utfordringar. pet, har særlege utfordringar. Elevar med svake resultat frå grunnskulen har mindre sjanse til å fullføre og bestå vidaregåande opplæring. For For få bruker kvalifisert tolk nærare omtale, sjå programkategori 07.20 Grunn- I 2017 var 62 pst. av dei som tok oppdrag som tolk opplæringa, og kapittel 11 Mål for integrering. i offentleg sektor, utan tolkefaglege kvalifikasjo- Personar med innvandrarbakgrunn deltek i nar. Dette fører til større kostnader for samfunnet, aukande grad i høgare utdanning. Særleg gjeld til dømes i form av feilbehandlingar, låg effektivi- dette norskfødde med innvandrarbakgrunn og dei tet i sakshandsaminga og svekt tillit til offentlege som kjem til landet i tidleg alder. Samstundes har organ. Låg kunnskap om tolking blant offentlege mange innvandrarar med høgare utdanning frå tolkebrukarar, kostnader til bruk av tolk, ei lite heimlandet utfordringar med å få utdanninga si hensiktsmessig organisering av tolketenester og godkjend eller med å få sjansen til å ta nødvendig dårlege lønns- og arbeidsvilkår for tolkar er tilleggsutdanning. For nærare omtale, sjå pro- hovudårsakene til at det meste av tolkinga i offent- gramkategori 07.60 Høgare utdanning og for- leg sektor blir utført av ufaglærte. sking.

Frivillig innsats på integreringsfeltet Betre bruk av kompetansen til innvandrarane Kunnskapsoversynet frå Senter for forskning på Det er utfordringar med å ta i bruk den kompetan- sivilsamfunn og frivillig sektor viser at låg inntekt sen og utdanninga innvandrarane har med seg, på og sysselsetjing har negativ effekt på deltakinga ein god måte, jf. omtale over. Kvalifisering og til innvandrarar i frivillige organisasjonar. Innvan- utdanning er ikkje nok til å jamne ut forskjellar i drarar deltek mindre i organiserte aktivitetar og i arbeidsdeltakinga mellom innvandrarar. Diskrimi- frivillige organisasjonar enn dei utan innvandrar- nerande mekanismar ved rekruttering gjer det bakgrunn. Unge personar med innvandrarbak- vanskelegare for innvandrarar å kome inn i grunn, høg utdanning og lang butid i Noreg er arbeidslivet og delta på linje med resten av befolk- derimot over gjennomsnittet aktive i frivilligheita. ninga. Fafos rapport frå 2018: 01 Profesjonell Sivilsamfunnet verkar som brubyggar mellom rekruttering er likestilt rekruttering tyder på at dis- styresmakter og befolkningsgrupper, og mellom kriminerande mekanismar ved rekruttering skjer grupper som står i eit spenningstilhøve til eller er både i offentleg og i privat sektor. Solid kunn- i konflikt med kvarandre. Dei frivillige organisa- skapsgrunnlag på feltet viser at det er nokre utfor- sjonane spelar ei viktig rolle i integreringspro- dringar med å inkludere innvandrarar i arbeids- sessar ved å gi informasjon og norsktrening, tilby og samfunnslivet. Av dei største utfordringane kulturaktivitetar, rekruttere barn til idretten og kan ein trekke fram at fleire innvandrarar, særleg bidra til dialog mellom trussamfunna. Dei gir folk flyktningar, manglar formell kompetanse og moglegheit til å delta samtidig som dei bidreg til å utdanning frå heimlandet, og har lågare sysselse- løyse mange viktige samfunnsoppgåver. Fleire tjing enn befolkninga elles. Formell kompetanse kommunar melder at det er behov for, og viktig er ofte ein føresetnad for å få og bli verande i med, felles møteplassar på tvers av befolknings- arbeid i Noreg. Kvalifiseringsbehovet til den grupper. einskilde flyktningen varierer med utdanningsni- vået deira, og kvalifiseringa må vere tilpassa og målretta. 2019–2020 Prop. 1 S 243 Kunnskapsdepartementet

nen sjølv. Stortinget har i vedtak av 9. mai 2017 Arbeid mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap bedt regjeringa fremje forslag om å endre statsb- og kjønnslemlesting orgarlova slik at tilbakekall av statsborgarskap Negativ sosial kontroll og vald i nære relasjonar skal bli vedteke av domstolen. Stortinget har òg som tvangsekteskap og kjønnslemlesting kan vere bedt regjeringa om at saker om tilbakekall ikkje barrierar mot at nykomne flyktningar og innvan- skal handsamast før regelverket er endra. Det vil drarar skal delta aktivt i samfunnslivet. Det kan truleg vere 915 saker som er sette på vent per 1. gjelde retten til å ta sjølvstendige val om utdan- januar 2020. Utgiftene knytte til å handsame ning, arbeid og ektefelle, samt å delta i frivillig restansen vil vere store. engasjement. Det blir systematisk rapportert om førespurnader til dei særskilde tilboda for dei som er utsette for negativ sosial kontroll, tvangsekte- Brukerretta digitalisering skap og kjønnslemlesting. Dei som søker hjelp er I dag er det ofte slik at brukarane av offentlege så vel nykomne innvandrarar med fluktbakgrunn, digitale tenester må ha kontakt med fleire tenes- som ungdommar som er fødde og har vakse opp i ter frå ulike aktørar. Det er stor variasjon i kva Noreg. grad offentlege verksemder ser tenester i saman- Ny forsking frå Fafo og NOVA viser at forel- heng og har sett seg inn i behova til brukarane. drerolla i Noreg kan skilje seg mykje frå denne Til dømes har flyktningar ei brukarreise frå mot- rolla i det landet flyktningar og andre innvandra- tak til arbeidsliv som er særskild for denne rar kjem ifrå. Foreldre kan oppleve ein situasjon gruppa. Det blir registrert data om desse perso- prega av sosialt, kulturelt og religiøst krysspress, nane i ulike system. Dette gjeld til dømes både og kan ha behov for støtte til å handtere dette. Ein kompetansen dei har med seg, og kva dei oppnår stor del unge med innvandrarbakgrunn rapporte- gjennom introduksjonsprogrammet. Det er rer om alvorleg negativ sosial kontroll frå foreldra. naudsynt å sjå nærare på kva slags behov denne Dei som er fødde i Noreg, er mindre utsette. gruppa har når det gjeld informasjon og informa- sjonsutveksling med det offentlege tenesteappara- tet. I tillegg er det behov for betre samhandling Statsborgarskap mellom offentlege etatar når det gjeld bruk av I 2018 fekk om lag 10 300 personar norsk statsbor- registrerte data. Noreg er blant dei fremste landa i garskap. Dette er ein nedgang på over 50 pst. frå verda når det gjeld befolkningas tilgang til og 2017. Variasjonar i antal personar som blir norske bruk av IKT, men det er framleis store grupper etter søknad, heng mellom anna saman med saks- som ikkje deltek digitalt. Innvandrarar frå land i handsamingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet. Afrika og Asia utgjer ein vesentleg del av denne Det er klare mønster i kven som vel å søke om gruppa. Å sørge for at deltakarane i introduksjons- norsk statsborgarskap, avhengig av kva for eit programmet utviklar tilstrekkeleg digital kompe- land dei kjem frå, og kvifor dei innvandra til tanse til å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv, er Noreg. Søkarar frå Asia og Afrika har i meir enn ei utfordring og sentralt for å førebygge utanfor- 10 år toppa statistikken, og dei fleste kom til skap. Noreg som flyktningar eller på grunn av familie- innvandring. Regjeringa vil at norsk statsborgarskap skal Strategiar og tiltak henge høgt. Det er til gunst for alle dersom tilde- Effektiv kvalifisering, treffsikker busetjing og auka ling av statsborgarskap også er innretta slik at det deltaking fremjar integrering. Det er eit mål at innvandrarar Tiltak for effektiv kvalifisering i mottaksperioden i større grad skal delta i arbeids- og samfunnsliv. Å kunne snakke og forstå norsk er ein føresetnad Kompetansekartlegging og karriererettleiing vil for å delta i arbeids- og samfunnsliv, og det blir i halde fram i 2020. Kompetansekartlegging og kar- aukande grad stilt krav til ferdigheiter i norsk i riererettleiing skal medverke til rask kartlegging arbeidslivet. Samtidig blir det i statsborgarlova av det vidare kvalifiserings- og opplæringsbehovet stilt krav til ferdigheiter i norsk munnleg på nivå til den einskilde, og vere ein del av grunnlaget for A2 ved søknad om norsk statsborgarskap. val av busetjingskommune. Både IMDi og buse- Etter gjeldande rett har Utlendingsdirektora- tjingskommunane får tilgang til informasjon frå tet vedtaksmyndigheit i saker om tilbakekall av kompetansekartlegging og karriererettleiing. statsborgarskap som er bygd på uriktige eller IMDi vil setje i verk tiltak for å betre kartlegginga ufullstendige opplysningar som er gitt av perso- særleg gjennom digitaliseringsprosessar og sam- 244 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet køyring av ulike datasystem. Rambølls evaluering deltakarar med barn. Eit forslag er òg å innføre av integreringsmottak blir ferdig i november 2019. kompetansekrav for lærarar i norsk etter lova, og Departementet har sendt forslag til ny integre- dermed medverke til at norskopplæringa blir meir ringslov ut på høyring. Eit av forslaga er å lovfeste effektiv. Det blir derfor foreslått å løyve 16 mill. kompetansekartlegging før busetjing og karriere- kroner i 2020 til kompetanseheving for norsklæra- rettleiing etter busetjing. Kartlegginga bør gjen- rar som underviser etter introduksjonslova. Eit nomførast på same tid som det andre busetjingsfø- anna forslag er å etablere ei ordning for fag- og rebuande arbeidet i mottak. yrkesopplæring. Målet er å gi deltakarane den formelle kompetansen arbeidslivet etterspør. Det blir derfor foreslått å løyve 15 mill. kroner til ei slik Tiltak for rask og treffsikker busetjing ordning i 2020. Det blir òg foreslått å styrke ord- Departementet vil ha ein tydelegare busetjingspo- ninga Jobbsjansen del A med 5 mill. kroner i 2020. litikk for nykomne flyktningar. Politikken skal Formålet med denne ordninga er å auke sysselse- bidra til å forsterke arbeidslinja og motverke tjinga blant heimeverande innvandrarkvinner som segregering. Eit tiltak for meir treffsikker buse- står langt frå arbeidsmarknaden, og som har tjing er nye kriterium for oppmoding til kommu- behov for grunnleggande kvalifisering. nane om busetjing som frå 2019 er fastsette av I forslag til ny lov om integrering er det òg eit departementet. Ein skal i større grad legge vekt forslag om at dagens krav om opplæring i eit visst på kommuneresultat i integreringsarbeidet og det antal timar blir erstatta med eit krav om at deltaka- at flyktningar kjem til ein kommune der dei kan få ren skal nå eit minimumsnivå i norsk. Det blir formell kompetanse og arbeid. Busetjinga skal foreslått at minimumsnivået som hovudregel bør vere styrt og spreidd. Departementet vil vurdere vere B1 i alle delferdigheiter. Det er likevel slik at andre tiltak for å betre samanhengen mellom minimumsnivået for ulike grupper deltakarar vil busetjing, kvalifisering, utdanning og arbeid. variere, og det vil framgå i forskrift. Departementet vil vidareføre tilskotsordningane Det er i dag sett eit nasjonalt mål om at 70 pst. til busetjing. Dei er nærare omtala i kap. 291, av deltakarane i opplæring i norsk og samfunns- postane 60 og 61 og kap. 292, post 60. I 2020 skal kunnskap skal nå nivå A2 eller høgare på skriftleg fylkeskommunane få nye oppgåver i busetjingsar- prøve, og at 90 pst. skal nå nivå A2 eller høgare på beidet. Dette er nærare omtala under Regionre- munnleg prøve i norsk (jf. rapportering for form og integreringsfeltet. kap. 292, post 21). I lys av at det blir foreslått å inn- For perioden 2018–2021 er det inngått ein ny føre eit minimumsnivå i norsk, og for å medverke samarbeidsavtale mellom staten og Kommunenes til å nå regjeringa sitt mål om at fleire skal få for- Sentralforbund (KS). Formålet med avtalen er at mell opplæring i introduksjonsprogrammet og ei staten og kommunesektoren i fellesskap skal meir varig tilknyting til arbeidslivet, foreslår òg løyse dei nasjonale oppgåvene når det gjeld mot- regjeringa å heve det nasjonale målet for tak av asylsøkarar og busetjing av flyktningar. Det norskopplæringa til nivå B1. Endringa vil gjelde er òg nemnt opp eit nytt Nasjonalt utval for buse- frå 2020. tjing av flyktningar og etablering og nedlegging av IMDi og Kompetanse Noreg har fått i oppdrag mottak samt omsorgssenter i same periode. Utvalet å utvikle standardiserte element til bruk i intro- er eit rådgivande organ for regjeringa der både duksjonsprogrammet. Elementa skal gjere det staten og kommunesektoren er representerte. enklare for kommunane å tilby differensierte program av god kvalitet til deltakarane. Det er òg behov for å gi deltakarar ei oversikt over alle mog- Kvalifisering av flyktningar og innvandrarar legheiter som kan kombinerast, til dømes innan- Departementet har sendt eit forslag om ny inte- for introduksjonsprogrammet. Det blir derfor greringslov ut på høyring. Sentralt i forslaget er foreslått å løyve 2 mill. kroner til utvikling av bru- lovfesting av kompetansekartlegging og karriere- karreiser som gir oversikt over moglege kombina- rettleiing i forkant av introduksjonsprogrammet, sjonar av program for den einskilde når det gjeld innføring av standardiserte element som kommu- innhald og tiltak. Dette kan til dømes vere mog- nane skal nytte når dei utarbeider introduksjons- legheiter for fag- og yrkesopplæring for vaksne program, meir bruk av formell kvalifisering og innvandrarar. utdanning i introduksjonsprogrammet og lovfes- I 2019 har departementet sett i gang utprøving ting av differensiert programtid. Det blir òg fore- av tilbod om kompetansekartlegging og karriere- slått å gjere kurs i livsmeistring obligatorisk for rettleiing til overføringsflyktningar og familiegjen- alle og kurs i foreldrerettleiing obligatorisk for foreinte som nyleg er busette i kommunane. 2019–2020 Prop. 1 S 245 Kunnskapsdepartementet

Utprøvinga vil halde fram i 2020. Departementet foreslår derfor å styrke ordninga med tidleg karri- Betre bruk av kompetansen til innvandrarar ererettleiing for nykomne innvandrarar som har Det er naudsynt med særskilde tiltak som kan rett til introduksjonsprogram med 5,2 mill. kroner sikre god bruk av kompetansen til innvandrarar, i 2020. Midlane blir innlemma i ramma til fylkes- og å redusere diskriminerande mekanismar ved kommunane. Formålet er at fylkeskommunane rekruttering i arbeidslivet. skal kunne tilby karriererettleiing til målgruppa Ei av prioriteringane for 2020 er å følge opp til- frå 1. september 2020. Sjå også forslag til ny inte- taka i regjeringas integreringsstrategi for å fremje greringslov, der det blir foreslått at karriererettlei- medvit om gevinstane ved større etnisk mangfald ing blir gjort til ein rett og plikt for den einskilde i i arbeidslivet. Mangfaldsprisen – statens utmer- forkant av introduksjonsprogrammet. king for framifrå bruk av kompetansen til innvan- Departementet foreslår å styrke ordninga med drarar i arbeidslivet – er innført igjen i 2019 i eit kommunale integreringstiltak med 5 mill. kroner i nytt format. Prisen er delt ut regionalt og nasjonalt 2020 til å utvikle integreringstiltak som gir psy- til små og store bedrifter. Det er òg sett i gang eit kisk støtte. Kommunane kan søke om midlar til å forsøk med anonyme jobbsøknader i staten. Sjå prøve ut integreringstiltak som både varetek Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moder- behov for psykisk støtte, og som fremjar integre- niseringsdepartementet for meir informasjon. ring. Regjeringa har vidare sett i gang arbeidet med ein handlingsplan mot diskriminering. Sjå Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet Barnehage, skule og høgare utdanning for meir informasjon. Eit av måla for integreringsstrategien er at barn og unge med innvandrarbakgrunn skal få gode kunnskapar i norsk, grunnleggande ferdigheiter Styrking av innsatsen i utsette byområde og fagleg kompetanse gjennom likeverdige tilbod Områdesatsingar er eit verkemiddel for å betre om utdanning frå barnehage til vidaregåande opp- miljø, butilhøve og levekår i eit geografisk læring. Sentrale tiltak er å auke deltakinga i barne- avgrensa område. Ei områdesatsing skal sjå fleire hage og SFO/AKS, styrke språkarbeidet i barne- verkemiddel i samanheng og skape synergieffek- hagane, styrke kompetansen hos lærarane og tar av statlege og kommunale tiltak. Barn og unge setje i gang forsking på kva som gir best opplæ- er ei særleg viktig målgruppe for desse satsin- ring for nykomne elevar. gane, men dei er også retta inn mot auka sysselse- Vidare skal fylkeskommunane få eit utvida og tjing, betre folkehelse, auka deltaking, inklude- meir heilskapleg ansvar for opplæring av unge rande bumiljø og kriminalitetsførebyggande med svake språklege og faglege ferdigheiter, for- arbeid. sterke tilbodet om grunnskuleopplæring til ung- I 2020 blir arbeidet med å betre levekåra i dom som har budd kort tid i landet og har svake utsette byområde vidareført og styrkt. Det skjer i norskferdigheiter og sørge for grunnskulekompe- eit samarbeid mellom fleire departement, ei rekke tanse og betre tilgangen til læreplassar. Det blir statlege etatar og kommunane Oslo, Drammen, foreslått å styrke ordninga Jobbsjansen del B med Stavanger, Bergen og Trondheim. Det blir i denne 25 mill. kroner i 2020 for å styrke gjennomføringa samanhengen vist til Prop. 1 S (2019–2020) for i vidaregåande opplæring. Sjå også omtale i pro- Kommunal- og moderniseringsdepartementet. gramkategori 07.30 Barnehagar og programkate- Det blir mellom anna foreslått å auke løyvinga til gori 07.20 Grunnopplæringa. områdesatsingane i Oslo med 9 mill. kroner og i For personar med høgare utdanning har regje- Fjell i Drammen med 1 mill. kroner i 2020. ringa som mål å gjere det enklare å få godkjent Regjeringa har nedsett eit ekspertutval i 2018 kompetansen frå utlandet. Regjeringa har mellom til å utarbeide ei offentleg utgreiing om levekårs- anna styrkt tilbodet om kompletterande utdannin- og integreringsutfordringar i byområde og i gar, mellom anna det kompletterande studietilbo- område rundt dei store byane i landet. Utgreiinga det Kompletterende utdanning for sykepleiere med skal gi ein tilstandsrapport om opphoping av leve- fluktbakgrunn utdannet utenfor EØS, som Oslo- kårsproblem og korleis dette fell saman med Met tilbyr. busetjingsmønsteret til personar med innvandrarbakgrunn. Utgreiinga skal peike på moglege årsa- ker til og konsekvensar av slik opphoping og fore- slå tiltak. Utvalet skal levere rapporten sin innan utgangen av 2020. 246 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

dei deltakarane som har barn eller får barn i løpet Auka bruk av kvalifisert tolk av programtida. Nettportalen Nora, om negativ Departementet sende i mars 2019 forslag til lov sosial kontroll, som blei lansert av IMDi i 2019, om det ansvaret som offentlege organ har for rettar seg inn mot ungdom og tilsette i hjelpeappa- bruk av tolk mv. (tolkeloven), ut på offentleg høy- ratet, og skal vidareutviklast som ein informas- ring. Fristen var 7. juni 2019. Forslaget er ei opp- jonsressurs for foreldre og frivillige organisasjo- følging av utgreiinga frå Tolkeutvalet i NOU nar som arbeider med haldningsendringar. Ord- 2014: 8 Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om ninga med minoritetsrådgivarar på skular blei rettssikkerhet og likeverd. Departementet foreslår styrkt med 11 nye rådgivarar og 2 rådgivarar til mellom anna å lovfeste eit krav om at offentlege ambulerande team i samband med behandlinga av organ skal bruke kvalifiserte tolkar, krav om teie- Revidert nasjonalbudsjett for 2019, jf. Innst. 391 S plikt og habilitet og heimel for å innhente politiat- (2018–2019) og Prop. 114 S (2018–2019). Depar- test for tolkar som tek oppdrag for mellom anna tementet vidarefører denne auken i 2020 og fore- domstolane og kriminalomsorga. Departementet slår derfor å styrke ordninga med 15 mill. kroner i vil arbeide vidare med forslaget. Parallelt arbeider 2020. Totalt vil ordninga bestå av 51 stillingar, departementet med tiltak som skal auke talet på inkludert ambulerande rådgivarar. Integrerings- kvalifiserte tolkar. rådgivarordninga, med rådgivarar som er plas- Departementet foreslår å løyve 1,7 mill. kro- serte på utvalde ambassadar, skal vidareutviklast. ner til å etablere tolkeutdanning på Vestlandet, i Vidare foreslår departementet å styrke arbeidet eit samarbeid mellom relevante utdanningsinstitu- mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vald og/ sjonar. Dette vil gi betre tilgang på utdanning for eller tvangsekteskap med 5 mill. kroner i 2020 tolkar og fleire kvalifiserte tolkar. gjennom etablering av fleire plassar i bu- og støtte- Departementet vil fremje tiltak som bidreg til tilbodet, betre ettervernet og styrke tilbodet om meir bruk av kvalifisert tolk, mellom anna gjen- støtte gjennom mentorordninga for personar som nom betre bruk av digitale verktøy. Departemen- er utsette for dette. tet vil derfor styrke arbeidet med skjermtolking. Støtta til frivillige organisasjonar til å føre- Det blir foreslått å løyve 10 mill. kroner til dette bygge negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og arbeidet i 2020. kjønnslemlesting for å endre haldningar og praksis blir vidareført. Det skal leggast vekt på utveksling av erfaring og kunnskap frå arbeid i Noreg og Frivillig innsats på integreringsfeltet i opphavslanda. Departementet gir tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd på integreringsfeltet. Tilskotet skal medverke til auka deltaking i Statsborgarskap samfunnslivet og til å styrke rolla til frivillige orga- Regjeringa vil heve kravet til ferdigheiter i norsk nisasjonar i integreringsarbeidet, lokalt og nasjo- munnleg for statsborgarskap frå nivå A2 til B1, og nalt. Regjeringa held ein årleg nasjonal integre- forslag om endringar i statsborgarlova er ute på ringskonferanse for å styrke dialogen med innvan- høyring. Kravet til butid for norsk statsborgarskap drarbefolkninga. er etter gjeldande rett som hovudregel 7 år. I løpet av denne tida har søkarar moglegheit til å utvikle norskkunnskapane sine og bestå prøva i norsk Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og munnleg på nivå B1 ved søknad om norsk statsb- kjønnslemlesting orgarskap. Departementet er merksam på at Regjeringa kan vise til ei omfattande satsing mot gruppa som ikkje fyller vilkåra for statsborgar- negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og skap på grunn av helsemessige årsaker eller per- kjønnslemlesting, mellom anna gjennom hand- sonlege føresetnader som dei ikkje sjølve rår over, lingsplanen Retten til å bestemme over eget liv vil bli større når kravet til ferdigheiter blir heva til (2017–2020) med 28 tiltak. I integreringsstrate- nivå B1. Departementet foreslår derfor eit nytt gien er Retten til å leve eit fritt liv 1 av 4 innsatsom- unntak for personar som er i denne gruppa. For- råde. slaget heng også saman med forslag til ny lov om Kompetanse Noreg og IMDi utviklar eit ele- integrering som er ute på høyring, der departement for innlemming av foreldrestøtte i introduk- mentet foreslår at dagens krav om opplæring i eit sjonsprogrammet. I forslaget til ny integreringslov visst tal timar blir erstatta med at deltakaren skal som departementet har sendt ut på høyring, er nå eit minimumsnivå i norsk. eitt av forslaga at kurset skal vere obligatorisk for 2019–2020 Prop. 1 S 247 Kunnskapsdepartementet

Regjeringa vil foreslå ein hovudregel om krav om 8 års butid for å få statsborgarskap og eit unn- Utvikling av samanhengande tenester for brukaren tak for personar som forsørger seg sjølve, slik at I regjeringas digitaliseringsstrategi for offentleg desse får eit krav om 6 års butid. Forslaget om å sektor er Kunnskapsdepartementet initiativtakar heve butidskravet for norsk statsborgarskap frå 7 for utviklinga av Ny i Noreg. Utvikling av saman- til 10 år, var ute på høyring i 2017, og eit lovforslag hengande tenester for flyktningar og innvandrarar om å heve butidskravet til 8 år krev derfor ikkje vil prege digitaliseringsarbeidet på integrerings- ny høyring. Departementet vil sende ut på høy- feltet i åra som kjem. ring forslag om ei unntaksføresegn for personar Som tidlegare nemnt skal det utviklast stan- som forsørger seg sjølve gjennom eigen arbeids- dardiserte element til bruk i introduksjonspro- eller næringsinntekt, og vil greie nærare ut kva for grammet. Digital kompetanse er ein viktig føreset- inntektsnivå som skal krevjast. Unntaksføresegna nad for deltaking i samfunnet. Derfor vil eitt av skal motivere til arbeidsdeltaking, og formålet er å elementa som blir utvikla, omhandle digital kom- fremje integrering. Unntaksføresegna vil bli petanse. Dette skal gi deltakarar den digitale kom- utforma på ein slik måte at ho i størst mogleg grad petansen dei treng for å kunne utføre praktiske legg til rette for effektiv sakshandsaming og bruk oppgåver, kommunisere, innhente og handtere av automatiserte avgjersler i statsborgarsaker. informasjon. Etter planen skal lovforslaget leggast fram våren Vidare er utviklingsarbeidet innanfor digitali- 2020 og gjelde frå januar 2021. sering på integreringsfeltet prega av å produsere Departementet foreslår i Prop. 141 L (2019– gode og sikre tenester til brukarane av IMDis 2020) om tilbakekall av statsborgarskap på grunn sakshandsamingssystem, til dømes kommunane. av uriktige opplysningar mv. at tilbakekall av stats- Dei nye og forbetra løysingane skal gi ei meir bru- borgarskap framleis skal bli vedteke av forvalt- karvennleg, effektiv og sikker forvaltning i IMDi ninga. Samtidig blir det foreslått å styrke forvalt- og for andre aktørar i integreringsarbeidet, mel- ningsbehandlinga med fritt rettsråd utan behovs- lom anna kommunane. prøving, at klagesaker skal behandlast i nemnd- møte i Utlendingsnemnda, og å opne for at nokre fleire enn i dag kan få innvilga behovsprøvd fri Regionreform og integreringsfeltet sakførsel ved eventuell etterfølgande domstolsbe- Fylkeskommunane skal få eit større ansvar på handling av Utlendingsnemndas vedtak. Departe- integreringsfeltet, jf. Innst. 119 S (2018–2019) og mentet foreslår også å lovfeste ei forholdsmessig- Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner. heitsvurdering og ein hovudregel om at statsbor- Det skal overførast oppgåver frå IMDi til dei nye garskapet til barn ikkje kan kallast tilbake. Regje- fylkeskommunane frå 1. januar 2020. Fylkeskom- ringa foreslår å løyve 50 mill. kroner i 2020 på Jus- munane blir dermed det regionale leddet på inte- tis- og beredskapsdepartementets budsjett til greringsfeltet. IMDi skal framleis vere eit nasjo- dette. Ein stor del av utgiftene er knytte til å nalt fagdirektorat. behandle restansen av saker som i samsvar med Endringane gir moglegheiter for feltet. Ved at Stortingets vedtak ikkje har vore handsama fleire aktørar arbeider for det same målet, kan ein medan departementet har vurdert endringar i oppnå betre resultat i busetjings- og kvalifiserings- regelverket. For nærare omtale, sjå Prop. 1 S arbeidet. Samstundes krev det god samhandling (2019–2020) til Justis- og beredskapsdepartemen- mellom dei ulike aktørane og klare ansvarsdelin- tet. gar for å lykkast. Nærare omtale av oppgåvene Stortinget vedtok i 2018 at prinsippet om eitt som fylkeskommunane skal få på feltet, følger statsborgarskap skal avviklast. Departementet tek under. Sjå også Prop. 1 S (2019–2020) for Kom- sikte på at endringane i statsborgarlova skal tre i munal- og moderniseringsdepartementet. kraft frå 1. januar 2020. Tidlegare norske statsbor- Fylkeskommunane skal vurdere og tilrå kor garar som har tapt sitt norske statsborgarskap ved mange flyktningar som bør busetjast i den erverv av eit anna statsborgarskap, eller på grunn einskilde kommunen i fylket. Tilrådinga skal vere av manglande løysing frå eit anna statsborgar- basert på nasjonale føringar, samarbeid med kom- skap, vil få moglegheit til å gjenerverve det nor- munane i fylket, planar for kvalifisering av innvan- ske statsborgarskapet. Gjernervervsordninga drarar, samt fylkeskommunen sin kjennskap til skal finansierast ved gebyr. For nærare omtale, sjå regionen og den einskilde kommunen, som tenes- Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskaps- tetilbodet og planar for samfunnsutvikling. Den departementet og for Utanriksdepartementet. einskilde kommunen fattar framleis vedtak basert 248 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet på oppmoding frå IMDi og kor mange flyktningar vandrarar i kommunane. Oppgåva ligg i dag i dei ønsker å busetje. IMDi. Fylkeskommunen skal ta utgangspunkt i opp- Departementet viser til forslag til ny integre- modingstal frå Nasjonalt utval for busetjing, og ringslov, som blei sendt ut på offentleg høyring anbefalinga skal vere basert på nasjonale føringar, 16. august, der departementet foreslår å lovregu- som busetjingskriterium. Det er viktig at fylkes- lere dei oppgåvene som er nemnde over. I lovfor- kommunen samarbeider med kommunane, IMDi, slaget går det også fram at departementet kan gi Barne-, ungdoms- og familieetaten og andre rele- forskrift om fylkeskommunens ansvar på feltet. vante aktørar i fylket. Fylkeskommunen skal i Fylkeskommunen får òg ansvaret for det regio- anbefalinga si av kor mange flyktningar som bør nale arbeidet mot negativ sosial kontroll, busetjast i den einskilde kommunen, legge stor tvangsekteskap og kjønnslemlesting, og for regio- vekt på om kommunen kan gi eit tilbod om rele- nal oppfølging av frivilligheit og samfunnsdelta- vant kompetanseutvikling, utdanning og arbeid. king. Oppgåvene ligg i dag i IMDi. Anbefalinga til fylkeskommunen skal vege tungt Vidare skal det overførast midlar til fylkes- ved IMDi si oppmoding om busetjing i den kommunane som i dag går til tilskotsordningane einskilde kommunen. Oppgåva ligg i dag i IMDi. Jobbsjansen del B, tilskot til mentor- og traineeord- Fylkeskommunen skal følge opp kommunane ningar og tilskot til etableraropplæring. Det kan i arbeidet deira med å kvalifisere nykomne innvan- vere aktuelt å gi forskrift om fylkeskommunens drarar. Formålet er å styrke kompetansen til kom- ansvar også for desse oppgåvene. Oppgåvene ligg munane på integrerings- og mangfaldsfeltet for å i dag i IMDi. nå målet om varig tilknyting til arbeidslivet for Det er i dag 33 årsverk som arbeider med nykomne innvandrarar. Det skal ein oppnå ved å desse oppgåvene i IMDi. Kunnskapsdepartemen- setje kommunane i stand til å endre praksisen sin tet foreslår derfor å innlemme stillingsmidlane, og betre kvaliteten i introduksjonsprogramma 29,1 mill. kroner, i rammetilskotet til fylkeskom- sine og med det gi betre resultat i form av høgare munane. Formålet med midlane er at fylkeskom- deltaking i arbeidsliv og utdanning. Fylkeskom- munane skal tilsette personar med integrerings- munen bør samarbeide med regionale sektormyn- kompetanse som kan vareta dei nye oppgåvene til digheiter om kvalifisering og integrering av inn- fylkeskommunane på ein hensiktsmessig måte.

Kap. 290 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 253 233 264 480 292 960 Sum kap. 0290 253 233 264 480 292 960

– IMDi støttar kommunane, fylkeskommunane Post 01 Driftsutgifter og andre sentrale aktørar på ein måte som sik- Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) er rar eit raskt og treffsikkert busetjings- og kva- eit sterkt fagdirektorat og utøvande organ for inte- lifiseringsarbeid. greringspolitikken, ein premissleverandør for – IMDi varetek og utviklar rolla si som fagdirek- utviklinga av feltet og samarbeider mellom anna torat for integrering. med sektormyndigheiter, kommunane og fylkes- – IMDi sørger for god iverksetjing og samord- kommunane. ning av integreringspolitikken.

Mål for 2020 Rapport for 2018 Mål som er omtala i innleiinga til programkategori I 2018 blei det busett om lag 5 000 flyktningar i 07.90, er førande for arbeidet til direktoratet. Føl- norske kommunar, og gjennomsnittleg ventetid gande mål vil vere sentrale for direktoratet i 2020: frå vedtak til busetjing var 4,9 månader. IMDi har, i samarbeid med Nasjonalt utval for busetjing og 2019–2020 Prop. 1 S 249 Kunnskapsdepartementet

KS, jobba med å gi god informasjon om buse- tjingsbehovet til kommunane, slik at dei kan til- Budsjettforslag for 2020 passe aktiviteten sin. Departementet foreslår å omdisponere 15 mill. Introduksjonsordninga er det viktigaste verke- kroner frå kap. 291, post 60 til å vidareføre auken i middelet for å kvalifisere nykomne flyktningar til talet på minoritetsrådgivarar, jf. behandlinga av arbeid og til å forsørge seg sjølve. IMDi har i 2018 Revidert nasjonalbudsjett for 2019, Innst. 391 S vidareført arbeidet med kunnskapsformidling og (2018–2019) og Prop. 114 S (2018–2019). Mid- erfaringsutveksling om kva som fremjar og kva lane skal nyttast til 11 minoritetsrådgivarar på sku- som hindrar gode resultat i introduksjonspro- lar, 2 rådgivarar til ambulerande team og 2 admi- grammet, basert på kunnskap som er innhenta frå nistrative stillingar. forsking. Kommunane opplever deling av kunn- Departementet foreslår å omdisponere 10 mill. skap og erfaringar som svært nyttig. IMDi har i kroner frå kap. 291, post 60 til posten for å styrke 2018 vektlagt samarbeid med sektormyndighei- IMDis arbeid med skjermtolking. Midlane skal ter nasjonalt og regionalt for å betre utdannings- nyttast til mellom anna utarbeiding av ein nasjonal og opplæringstilboda for nykomne flyktningar og strategi for skjermtolking, kartlegging av brukar- innvandrarar. IMDi har i 2018 samarbeidd med behovet for skjermtolking, opplæring av tilsette i fylkeskommunane for at fleire innvandrarar og offentleg sektor, mv. flyktningar skal kunne delta i vidaregåande opplæ- Departementet foreslår å auke løyvinga til ring for vaksne. IMDis arbeid med overføringsflyktningar med IMDi held fram med arbeidet med å førebygge 1,2 mill. kroner. negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og For å sikre korrekt postbruk, foreslår departe- kjønnslemlesting, mellom anna i oppfølging av til- mentet å flytte 1,2 mill. kroner frå posten til tak i regjeringa sin handlingsplan Retten til å kap. 291, post 73, jf. omtale under post 73. bestemme over eget liv – handlingsplan mot negativ Departementet foreslår å flytte 0,9 mill. kroner sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse frå posten til kap. 200, post 01. Midlane går til (2017–2020) og integreringsstrategien Integre- koordineringsarbeidet i Kunnskapsdepartementet ring gjennom kunnskap (2019–2022). Informa- knytt til negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og sjonsarbeidet er styrkt ved kampanjen Ditt eget kjønnslemlesting. valg for å informere unge om kvar dei kan få hjelp. Regjeringa har sett i gang eit arbeid med meir Støtte til Røde Kors-telefonens kampanje Etterlatt effektive kontorleigeavtalar for statlege verksem- i utlandet frå 2016 og 2017 blei vidareført og kam- der, og departementet foreslår på denne bakgrun- panjen gjennomført i juni 2018. Arbeid med å nen å redusere løyvinga på posten med 0,2 mill. utvikle ein nettportal om negativ sosial kontroll kroner. for ungdom og tilsette i hjelpeapparatet blei starta Departementet foreslår å løyve 293 mill. kro- i 2018. Stortinget løyvde i samband med behand- ner på posten. Departementet foreslår at løyvinga linga av Revidert nasjonalbudsjett 2018 midlar til- på post 01 kan overskridast mot tilsvarande mei- svarande 13 nye minoritetsrådgivarar, jf. rinntekter under kap. 3290, post 01, jf. forslag til Innst 400 S (2017–2018) og Prop. 85 S (2017– vedtak II nr. 1. 2018), og ført vidare i 2019.

Kap. 3290 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Diverse inntekter 1 351 Sum kap. 3290 1 351 250 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kap. 291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast 48 173 53 815 65 512 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 38 546 52 224 53 530 50 Noregs forskingsråd 6 857 7 021 7 210 60 Integreringstilskot, kan overførast 11 720 715 8 983 088 7 545 633 61 Særskilt tilskot ved busetjing av einslege mindre- årige flyktningar, overslagsløyving 3 074 624 2 283 887 1 714 150 62 Kommunale innvandrartiltak 197 203 269 652 225 011 70 Busetjingsordninga og integreringstilskot, oppfølging 2 161 2 224 2 284 71 Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd 108 360 134 953 124 443 72 Statsautorisasjonsordninga for tolkar m.a. 3 921 6 235 8 103 73 Tilskot 7 901 14 641 20 114 Sum kap. 0291 15 208 461 11 807 740 9 765 990

Post 21 Særskilde driftsutgifter, Mål for 2020 kan overførast Sikre eit godt kunnskapsgrunnlag for utvikling av Løyvinga skal nyttast til evalueringar, forskings- integreringspolitikken. og utgreiingsprosjekt samt kunnskapsoppsumme- ringar for å utvikle og formidle kunnskap om integrering og mangfald. Løyvinga blir også nytta til Rapport for 2018 prosjekt som inngår i rammeavtalen med Statis- Ein stor del av midlane har gått til statistikk og tisk sentralbyrå (SSB) om å utvikle og halde ved analysar i regi av SSB i tråd med rammeavtalen, like statistikk og analysar som er relevante for inn- mellom anna rapportar om norskfødde med innvandrings- og integreringspolitikken. Vidare går vandrarbakgrunn. Midlane på posten har òg gått løyvinga til forsking på innvandrarar i frivillig til forskingsprogram for sivilsamfunnet og frivillig verksemd gjennom Senter for forsking på sivil- sektor. samfunn og frivillighet, og til å kartlegge kommu- Utgifter til Berekningsutvalet, som kartlegg nale kostnader ved busetjing og integreringsar- dei utgiftene kommunane har til busetjing og inte- beid i kommunane samt til å utvikle og formidle grering av flyktningar og familiemedlemmar, blei kunnskap om integrering og mangfald. Løyvinga òg dekte av løyvinga. Løyvinga dekte i tillegg dekker òg midlar til forsking på negativ sosial delar av ein rammeavtale med Norsk kompetanse- kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlesting senter for vold og traumatisk stress (NKVTS) og gjennom Forskningsprogram om vold i nære rela- Velferdsforskningsinstituttet NOVA om for- sjoner (Voldsprogrammet) i 2020–2025. Midlane skings- og utviklingstenester i samband med opp- vil mellom anna bli nytta til å gjenopprette og følginga av Handlingsplan mot negativ sosial kon- drifte ein nasjonal kompetansefunksjon på troll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017– kjønnslemlestelse (KJØLL) i regi av Norsk kom- 2020). I tillegg gjekk midlane til å utvikle ei men- petansesenter for vold og traumatisk stress torordning for personar som er utsette for negativ (NKVTS). Sjå Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og sosial kontroll, æresrelatert vald og tvangsekte- beredskapsdepartementet for nærare omtale. skap. Tilbodet inneheld ei fast mentorfamilieordning, eit fast mentornettverk for utsette, eit fagleg 2019–2020 Prop. 1 S 251 Kunnskapsdepartementet nettverk av organisasjonar som tilbyr relevante søknadsbaserte tilskotsordningar blei innført i mentoraktivitetar og -løysingar, og tilskot til ulike 2018, og skal bidra til auka kvalitet i forvaltninga mentortilbod. av tilskotsmidlane og ein forbetra søknads- og rap- porteringsprosess for søkarane, det vil seie kommunar, organisasjonar og liknande. Vidare har Budsjettforslag for 2020 IMDi arbeidd med utvikling av eit nytt nasjonalt Departementet foreslår å omdisponere 2 mill. kro- tolkeregister med mål om å understøtte auka ner frå kap. 291, post 60 til posten til å utvikle bruk av kvalifisert tolk og betre kvalitet i IMDis tenestedesignmetodikk for brukarreiser for mel- tenester. Ny løysing skal vere klar til bruk i 2020. lom anna deltakarar i introduksjonsprogrammet. Departementet foreslår å omdisponere 0,8 mill. kroner frå posten til kap. 291, post 73 for å Budsjettforslag for 2020 sikre korrekt postbruk, jf. omtale under post 73. Departementet foreslår å løyve 53,5 mill. kroner For å sikre korrekt postbruk, foreslår departe- på posten. mentet å flytte 8 mill. kroner til å gjennomføre utprøving av forslaga til forsøk med bruk av øko- nomiske insentiv i introduksjonsprogrammet, til Post 50 Noregs forskingsråd posten frå kap. 291, post 62. Løyvinga på posten skal nyttast til programmet Departementet foreslår å auke løyvinga til Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) under IMDis arbeid med overføringsflyktningar med Noregs forskingsråd. 1,2 mill. kroner. Departementet foreslår å løyve 65,5 mill. kroner på posten. Mål for 2020 Sikre eit godt kunnskapsgrunnlag for utvikling av integreringspolitikken. Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast Løyvinga på posten skal nyttast til å utvikle gode Rapport for 2018 digitale verktøy som skal forenkle arbeidet med Eit stort forskingsprogram innanfor velferd, busetjing, kvalifisering og tilskotsforvaltning. arbeidsliv og migrasjon (VAM) har fått fram for- IMDi forvaltar midlane på posten. sking av høg kvalitet og solide forskingsmiljø som blir nytta i utviklinga av integreringspolitikken. Tema som har blitt forska på i programperioden Mål for 2020 er mellom anna segregering, transnasjonalisme Gode og trygge digitale verktøy til gjennomføring og kvinner med innvandrarbakgrunn på arbeids- av integreringspolitikken, og sikre betre flyt i marknaden. 2018 var eit avslutningsår for VAM I tenestene. og eit oppstartsår for VAM II.

Rapport for 2018 Budsjettforslag for 2020 I 2018 lanserte IMDi ein vidareutvikla versjon av Departementet foreslår å løyve 7,2 mill. kroner på sjølvregistreringsløysinga for kompetansekartleg- posten. ging, integrert med IMDis sakshandsamingsløys- ing for busetjing. Dette gjer at kommunane kan få utvida informasjon om kompetansen til flyktnin- Post 60 Integreringstilskot, kan overførast gane som dei tek imot. I tillegg har IMDi starta Kommunane får integreringstilskot ved busetjing arbeidet med å utvikle ei ny og sikker digital løys- av personar som får opphald som overføringsflykt- ing til bruk på kommisjonsreiser for uttak av over- ningar eller på bakgrunn av søknad om asyl, og føringsflyktningar. Vidare har IMDi arbeidd med familiegjenforeinte med desse. Tilskotsordninga utviklinga av ei ny dataoverføringsteneste mellom skal òg medverke til å busetje eldre og personar Norsk Introduksjonsregister (NIR) og dei kom- med alvorlege kjende funksjonshemmingar og munale sakshandsamingssystema. Den nye over- åtferdsvanskar. Kommunane skal gjennomføre eit føringstenesta skal bidra til at utveksling skjer på planmessig og aktivt busetjings- og integrerings- ein sikker, stabil og effektiv måte. Ei ny digital løy- arbeid, slik at flyktningane kan forsørge seg sjølve sing for søknads- og saksarbeid i samband med og ta del i samfunnet. Tilskotet skal gi ei rimeleg 252 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet dekning av dei meirutgiftene kommunane har til arbeidet i busetjingsåret og dei fire neste åra. Rapport for 2018 Rapporten for 2018 frå Berekningsutvalet, som årleg kartlegg kommunanes gjennomsnittlege Mål for 2020 utgifter til busetjing og integrering av flyktningar Målet med tilskotet er rask busetjing, og over- og personar med opphald på humanitært grunn- gang til arbeid og/eller utdanning. lag, viser at dekningsgraden for integreringstilskotet var 99,6 pst. i 2018. Dette er ein oppgang frå 94,9 pst. i 2017. I 2018 var det 275 kommunar som busette flyktningar.

Tabell 4.31 Nøkkeltal for busetjing 2016–juni 2019

År 2016 2017 2018 Per 30. juni 2019 Busette totalt1 15 291 11 078 4 903 2 001 Busette einslege mindreårige 1 599 759 194 50 – av desse IMDi 1 138 486 159 39 – av desse Bufetat 461 273 35 11 Busette i barnefamiliar2 7 061 6 170 3 541 1 562 – av desse busette barn 3 930 3 420 2 013 884 Busette andre vaksne3 6 580 4 096 1 141 385 Gjennomsnittleg ventetid frå vedtak til busetjing (månader) –totalt1 4,8 5,0 4,9 3,3 – einslege mindreårige 4,1 2,8 3,8 2,8 – barnefamiliar2 4,1 4,9 4,9 3,2 – andre vaksne3 5,5 5,5 4,9 3,8

1 Totaltala inneheld busette personer med skjerma identitet. 2 Inkluderer vaksne i familiar med barn under 18 år og barn i familiar 3 Inkluderer alle vaksne som ikkje er ein del av barnefamiliar

arbeidstrening, barnehagar, integreringstiltak i Oppfølging og kontroll grunnskulen, kultur- og ungdomstiltak, støttekon- Kommunane skal ikkje legge fram særskild rek- takt, utgifter til den kommunale helsetenesta og neskap for integreringstilskotet. Berekningsutva- felleskostnader blir rekna som integreringstiltak. let kartlegg dei utgiftene kommunane har til busetjing og integrering. Gjennom denne kartlegginga blir det gitt eit oversyn om det er eit rimeleg sam- Budsjettforslag for 2020 svar mellom tilskotet og utgiftene til kommunane. Kommunen får utbetalt integreringstilskot ved Sosialkontor/sosialtenester, introduksjonspro- busetjing av personar som får innvilga opphald gram/introduksjonsstønad, barne- og ungdoms- som overføringsflyktning eller på bakgrunn av vernstenester, innvandrar- og flyktningkontorte- søknad om asyl, og familiegjenforeinte med desse. nester, tolketenester, bustad- og administrasjons- Alle kommunar får tilskot etter same satsstruktur tenester, sysselsetjingstiltak, yrkeskvalifisering og og nivå. Satsane er viste i tabellen under. 2019–2020 Prop. 1 S 253 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.32 Satsar for integreringstilskot

Busetjingsår Satsar 2016 Satsar 2017 Satsar 2018 Satsar 2019 Satsar 2020 År 1 (einslege vaksne) 234 000 235 000 237 000 237 000 241 000 År 1 (andre vaksne) 184 000 185 000 187 00 190 500 194 300 År 1 (einslege mindreårige) 184 000 185 000 187 000 187 000 187 000 År 1 (barn) 184 000 185 000 187 000 190 500 194 300 År 2 220 000 230 000 239 000 242 000 246 000 År 3 160 000 167 000 171 000 172 000 174 000 År 4 83 400 84 000 85 500 85 500 86 000 År 5 70 000 70 500 71 600 71 600 72 000 Sum (einslege vaksne) 767 400 786 500 804 100 808 100 819 000 Sum (andre vaksne) 717 400 736 500 754 100 761 600 772 300 Sum (einslege mindreårige) 717 400 736 500 754 100 758 100 765 000 Sum (barn) 717 400 736 500 754 100 761 600 772 300

Ved busetjing av barn i barnehagealderen (0–5 ringsfeltet i kategoriinnleiinga til programkategori år) får kommunane eit eingongstilskot til særskild 07.90. 5,2 mill. kroner er knytt til karriererettleiing tilrettelegging for barn av nykomne innvandrarar, og 25 mill. kroner er knytt til Jobbsjansen del B. Sjå til dømes tospråklege assistentar. Satsen blir fore- også nærare omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kom- slått til 26 600 kroner i 2020. munal- og moderniseringsdepartementet. For andre Ved busetjing av personar som har fylt 60 år, forslag til omdisponeringar av integreringstilskotet, får kommunen eit ekstra eingongstilskot. Satsen sjå omtale under aktuelle budsjettpostar og i boks for 2020 er foreslått til 173 800 kroner. Forslag til tiltak i 2020 – Integreringsløftet. Ved busetjing av personar med alvorlege kjende Vidare foreslår departementet å redusere løy- funksjonsnedsetjingar og/eller åtferdsvanskar kan vinga på posten som følge av endra samansetning kommunane få ekstra tilskot på grunnlag av doku- og antal personar i målgruppa for tilskotet, og menterte behov. Ordninga har to delar. Personar endringar i tilskotssatsane. kan utløyse enten tilskot 1 eller tilskot 2. Departe- Departementet foreslår ei løyving på mentet foreslår å setje satsen for tilskot 1 til 190 500 7 545,6 mill. kroner på posten. kroner og satsen for tilskot 2 til 1 361 000 kroner. Til- skot 1 er eit eingongstilskot, medan tilskot 2 kan utbetalast i inntil 5 år. Einslege mindreårige kan Post 61 Særskilt tilskot ved busetjing av utløyse tilskotet til og med det året dei fyller 20 år, einslege mindreårige flyktningar, sjølv om perioden for integreringstilskot er ferdig. overslagsløyving Tilskot til ressurskrevjande tenester, jf. Prop. 1 S Kommunane får eit særskilt tilskot ved busetjing av (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsde- einslege mindreårige. Det blir utbetalt ein høgare partementet, går òg til tenester til flyktningar. Inn- sats til og med det året barnet fyller 16 år, og ein slagspunktet for 2020 er på 1 361 000 kroner, noko lågare sats frå og med det året ungdommen fyller 17 som tilsvarer tilskot 2 i ovannemnde ordning. år. Tilskotet blir differensiert ut frå den månaden Departementet foreslår å redusere posten med vedkomande blir busett, og det blir utbetalt til og 156,2 mill. kroner. Midlane blir nytta til målretta tiltak med det året den einslege mindreårige fyller 20 år. på integreringsfeltet. Av desse midlane blir det fore- slått å overføre 59,3 mill. kroner til kap. 572, post 60 og dermed innlemme dei i rammetilskotet til fylkes- Mål for 2020 kommunane. Av desse er 29,1 mill. kroner knytte til Einslege mindreårige skal busetjast så raskt som stillingsmidlar som skal overførast fylkeskommu- mogleg i gode bu- og omsorgstilbod som er til- nane. Sjå omtale under Regionreform og integre- passa det einskilde barnet og lokale forhold. 254 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Rapport for 2018 Budsjettforslag for 2020 Det blei busett 194 einslege mindreårige flyktnin- Departementet foreslår å redusere posten med gar i 2018. Den gjennomsnittlege ventetida frå 65 mill. kroner. Satsane for særskilt tilskot ved mottak eller omsorgssenter til busetjing var busetjing av einslege mindreårige i 2020 blir fore- 3,8 månader, mot 2,8 månader i 2017. Rapporten slått til 1 196 000 kroner til og med det året barnet for 2018 frå Berekningsutvalet som kartlegg kom- fyller 16 år, og 750 950 kroner frå og med det året munanes utgifter til busetjing og integrering av barnet fyller 17 år. einslege mindreårige flyktningar, viser ein dek- Norsk senter for flerkulturell verdiskaping ningsgrad for integreringstilskotet og det sær- (NSFV) får i 2019 tilskot frå ordninga. Departe- skilte tilskotet ved busetting av einslege mindreå- mentet foreslår ei gradvis nedtrapping av løy- rige flyktningar på til saman 112,5 pst. vinga, og foreslår derfor å omdisponerer 1,75 mill. kroner frå kap. 291, post 60 til NSFV. Jf. omtale under kap. 291, postane 60 og 73. Oppfølging og kontroll Departementet foreslår ei løyving på Kommunane skal ikkje legge fram særskild rek- 1 714,2 mill. kroner på posten. neskap for det særskilte tilskotet ved busetjing av einslege mindreårige flyktningar. Berekningsutva- Post 62 Kommunale innvandrartiltak let kartlegg dei utgiftene kommunane har til busetjing og integrering. Gjennom denne kartlegginga Mål for 2020 blir det gitt eit oversyn om det er eit rimeleg sam- Styrke og vidareutvikle arbeidet i kommunane svar mellom tilskotet og utgiftene til kommunane. med integrering av flyktningar og innvandrarar i arbeids- og samfunnsliv.

Rapport for 2018 Det blei nytta følgande på dei forskjellige ordningane:

i mill. kroner Jobbsjansen del A, B og C 119,5 Tilskot til utvikling av kommunale integreringstiltak 35,3 Områdesatsingar 11,8 Nasjonalt bu- og støttetilbod for unge over 18 år som er utsette for tvangsekteskap eller æresrelatert vald 14,2 Etableraropplæring for innvandrarar 6,4 Tilskotsordning for kvalifisering av bebuarar på integreringsmottak 10

I 2018 gjekk 70 pst. av deltakarane som Jobbsjansen avslutta Jobbsjansen del A, kvalifiseringsprosjekt Hovudmålet med Jobbsjansen del A er å auke sys- for heimeverande innvandrarkvinner, over i selsetjinga blant heimeverande innvandrarkvinner arbeid eller utdanning etter avslutta program. som står langt frå arbeidslivet. Gjennom Jobbsjan- Resultatkravet for 2018 var 65 pst. sen del B kunne fylkeskommunar søke om tilskot I Jobbsjansen del B har fleire fylkeskommunar til tilbod om meir grunnskuleopplæring til innvan- allereie etablert samarbeid med kommunar i sin drarungdom som har for dårleg fagleg grunnlag region for både finansiering og drift av desse til- til å starte eller gjennomføre vidaregåande opplæ- boda. Til saman hadde prosjekta 1 222 deltakarar i ring. Gjennom Jobbsjansen del C kan kommunane 2018. IMDi har i fordelinga av midlar lagt vekt på søke om prosjektmidlar til å prøve ut lengre kvali- å stimulere til etablering av både nye og etablerte fiseringsløp med eit 4. år i introduksjonsprogram. tilbod for målgruppa. Ordninga er for deltakarar som har gjennomført 3 I 2018 har vi sett ei positiv utvikling med ei år i program og enno ikkje er klare for ordinært dobling i talet på søknader for Jobbsjansen del C. arbeid eller vidare utdanning. 2019–2020 Prop. 1 S 255 Kunnskapsdepartementet

tidsprogram med 92 pst. av dei vaksne bebuarane Tilskot til utvikling av kommunale integreringstiltak i integreringsmottaka. Formålet med tilskotsordninga er å auke kvalite- IMDis spørjeundersøking frå 2018 viser at ten på og betre resultata i kommunane sitt inte- kommunane helst ønsker å busetje flyktningar frå greringsarbeid. I 2018 forvalta IMDi 35,3 mill. integreringsmottak fordi flyktningane er betre kroner, som gjekk til 77 prosjekt i 60 kommunar, 4 rusta til å starte opp tidleg i introduksjonspro- bydelar i Oslo, i tillegg til Utdanningsetaten i Oslo. grammet, og kommunane får gode opplysningar om kompetansen til bebuarane.

Områdesatsingar Metodikken til områdesatsinga har ein førebyg- Budsjettforslag for 2020 gande effekt på levekårsutfordringar. Tiltaka i dei Jobbsjansen ulike områdesatsingane er godt innarbeidde, og Departementet foreslår å omdisponere 5 mill. kro- det blir jamt over rapportert om god framdrift i ner frå kap. 291, post 60 for å styrke Jobbsjansen satsingane. Dei statlege samarbeidspartnarane del A. Departementet foreslår å løyve til saman trekker fram forhold som auka tverrsektoriell 85,3 mill. kroner til Jobbsjansen del A i 2020. kompetanse, større nettverk, at satsingane bidreg Departementet foreslår å omdisponere 25 mill. til ei meir heilskapleg tilnærming lokalt og på stat- kroner frå kap. 291, post 60 til å styrke Jobbsjansen leg nivå, og at verkemiddel må sjåast meir i del B i 2020. Vidare skal Jobbsjansen del B overfør- samanheng. ast til fylkeskommunane, jf. Meld. St. 6 (2018– Det blei elles nytta 2,3 mill. kroner over 2019) og Stortingets behandling av denne. Depar- kap. 291, post 71 til områdesatsingar i 2018. tementet foreslår derfor å overføre 95 mill. kroner frå posten til kap. 572, post 60 under Kommunal- Nasjonalt bu- og støttetilbod for unge over 18 år som er og moderniseringsdepartementet. Sjå også utsette for tvangsekteskap eller æresrelatert vald omtale under Strategiar og tiltak i kategoriinnleiinga og i Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og Løyvinga utgjer 22 plassar i 5 ulike kommunar. I moderniseringsdepartementet. 2018 nytta 33 personar seg av dette tilbodet. Det er i 2018 lagt vekt på tryggleik for bebuarar og samarbeid mellom aktørar gjennom fagsamlingar Tilskot til utvikling av kommunale integreringstiltak for tilsette i bu- og støttetilboda. Desse aktørane Etter at ordninga blei lagd om i 2019, har innsat- er mellom anna politiet og Kompetanseteamet sen vore målretta mot modellar av nasjonal mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ interesse. Kommunar kan søke om prosjektmidlar sosial kontroll. Det er Barne- og familiedirektora- innanfor fem område, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for tet som forvaltar løyvinga. Kunnskapsdepartementet. Desse områda blir vidareførte i 2020, og blir i tillegg utvida med Etableraropplæring for innvandrarar området Utvikling av tiltak som gir psykisk støtte. Departementet foreslår derfor å omdisponere Hovudmålet med ordninga er å styrke og utvikle 5 mill. kroner frå kap. 291, post 60 til posten til å det ordinære tilbodet om etableraropplæring i styrke ordninga med tilskot til å utvikle kommu- kommunar og fylkeskommunar, slik at det kan nale integreringstiltak for å utvikle tiltak som gir leggast betre til rette for etablerarverksemd for psykisk støtte, til dømes i samarbeid med Fon- innvandrarar og dermed skape auka sysselsetjing tenehus. Kommunane kan søke om stimulerings- og vekst. midlar for å prøve ut modellar for opplæring av denne gruppa eller andre integreringstiltak. Tilskotsordning for kvalifisering av bebuarar på inte- Departementet foreslår å løyve 58,4 mill. kro- greringsmottak ner til ordninga i 2020 for å vidareføre eit langsiktig arbeid med å utvikle modellar av nasjonal Målet med løyvinga var rask arbeids- og sam- interesse. funnsdeltaking for nykomne flyktningar. Tilskotet skal bidra til at bebuarar i integreringsmottak får tilbod om eit program på fulltid tilpassa behovet Områdesatsingar deira for grunnleggande kvalifisering. I 2018 Departementet foreslår å omdisponere 10 mill. registrerte kommunane at det blei avtale om full- kroner frå kap. 291, post 60 til posten til å styrke 256 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet områdesatsingane i Oslo med 9 mill. kroner og i Kunnskapsdepartementet foreslår med dette Fjell i Drammen med 1 mill. kroner i 2020. Det ei ny tilskotsordning som fylkeskommunar kan blir foreslått å fordele midlane til satsingane i Oslo søke på. Formålet med ordninga er å stimulere til med 1 mill. kroner til Groruddalen, 4 mill. kroner etablering og gjennomføring av tilbod om tilrette- til Oslo indre aust og 4 mill. kroner til Oslo sør. lagd fag- og yrkesopplæring for vaksne innvandra- Midlane skal gå til tiltak i samband med tidleg inn- rar. Ordninga skal bidra til sats for barn og unge, og til at fleire fullfører vida- – etablering av nye tilbod om tilrettelagd fag- og regåande skule. Tiltaka vil òg bli målretta for å yrkesopplæring sikre fleire lærlingplassar. Departementet foreslår – utvikling av nye og eksisterande tilbod om til- å løyve 36,7 mill. kroner til områdesatsingar over rettelagd fag- og yrkesopplæring kap. 291, post 62. Departementet foreslår å løyve – vidareutvikling av beste praksis frå eksiste- til saman 57,2 mill. kroner til områdesatsingar i rande modellar 2020, sjå omtalen under kap. 226, post 21. Vaksne innvandrarar treng ein annan type tilrettelegging av fag- og yrkesopplæringa enn andre Nasjonalt bu- og støttetilbod for unge over 18 år som er vaksne. Mellom anna bør det vere tilbod på fulltid utsette for tvangsekteskap eller æresrelatert vald og med tilrettelegging i form av ekstra/forsterka Departementet foreslår å omdisponere 3 mill. kro- språk- og læringsstøtte. For at fleire vaksne inn- ner frå kap. 291, post 60 til posten til å styrke støt- vandrarar skal få formell kompetanse, må dei få tetilbodet for personar som er utsette for negativ tilrettelagd opplæring. Kostnadene for å legge den sosial kontroll, æresrelatert vald og tvangsekte- ordinære fag- og yrkesopplæringa til rette for skap. Styrkinga på 3 mill. kroner skal fordelast vaksne innvandrarar med svake norskferdigheiter med 2 mill. kroner til å utvide støttetilbodet og er høgare enn kostnadene for anna vidaregåande sikre eit betre tilbod om ettervern i dei fem kom- opplæring for vaksne etter opplæringslova § 4A-3. munane som har bu- og støttetilbod i dag, og Tilskotsordninga skal bidra til å dekke desse 1 mill. kroner skal gå til ein ekstra butilbodsplass meirkostnadene. Ordninga skal stimulere til at det for eineforeldre med barn. Departementet fore- blir etablert og gjennomført tilrettelagde tilbod i slår å løyve til saman 19,6 mill. kroner til ordninga samsvar med utprøvde modellar med gode resul- i 2020. tat. Sentrale kriterium for måloppnåing vil vere oppstart og gjennomføring av tilrettelagd fag- og yrkesopplæring. Etableraropplæring for innvandrarar Tilskotsordninga skal bidra til kunnskaps- og Ordninga skal overførast til fylkeskommunane. metodeutvikling av nasjonal interesse. Kunn- Departementet foreslår derfor å overføre 6,4 mill. skapen og metodane skal ha overføringsverdi til kroner frå posten til kap. 572, post 60 under Kom- andre fylkeskommunar. Kunnskapsdepartemen- munal- og moderniseringsdepartementet. tet vil sørge for at ordninga blir evaluert ved Norsk senter for flerkulturell verdiskaping behov, for å sikre god dokumentasjon av og kunn- (NSFV) får i 2019 tilskot frå ordninga. Departe- skap om tilrettelagd fag- og yrkesopplæring. mentet foreslår ei gradvis nedtrapping av løy- Departementet vil utarbeide retningslinjer vinga, og foreslår derfor å omdisponere 1,75 mill. med nærare informasjon om kriterium for tilde- kroner frå kap. 291, post 60 til NSFV, jf. omtale ling av midlane. Ordninga vil bli forvalta av Inte- under kap. 291, postane 60 og 73. grerings- og mangfaldsdirektoratet.

Fag- og yrkesopplæring Fordeling av midlar på posten Departementet foreslår å omprioritere 15 mill. Departementet foreslår å løyve 225 mill. kroner på kroner til tilskot for å stimulere fylkeskommunar posten. til å etablere og gjennomføre tilbod om tilrettelagd Departementet foreslår følgande fordeling av fag- og yrkesopplæring for vaksne innvandrarar. midlane på posten: 8,1 mill. kroner av desse blir foreslått ompriori- terte frå kap. 291, post 60 til posten. 2019–2020 Prop. 1 S 257 Kunnskapsdepartementet

i mill. kroner Områdesatsing 36,7 Jobbsjansen del A 85,3 Utvikling av kommunale integreringstiltak 58,4 Nasjonale bu- og støttetilbodet for personar over 18 år som er utsette for tvangsekteskap eller æresrelatert vald 19,6 Kvalifiseringstiltak i integreringsmottak 10 Tilskotsordning for fagopplæring 15

semd og tilskot til nasjonale ressursmiljø på inte- Post 70 Busetjingsordninga og greringsfeltet. IMDi og 20 utvalde kommunar integreringstilskot, oppfølging med mange innbyggarar med innvandrarbak- Midlane på posten skal nyttast til det samla arbei- grunn forvaltar tilskotsordninga Integreringsar- det KS gjer på flyktningfeltet. beid i regi av frivillig verksemd. Tilskotet til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet skal medverke til betre kunnskap om Mål for 2020 integrering i befolkninga, slik som kunnskap om Raskare og meir treffsikker busetjing av flyktnin- moglegheiter og utfordringar ved integrerings- gar. prosessen, auka tillit og tilhøyrsel til det norske samfunnet blant innvandrarar og barna deira, og auka deltaking og representasjon blant innvandra- Rapport for 2018 rar og barna deira på ulike samfunnsarenaer. Til- Midlane blei brukte til KS si oppfølging av tilskot- skotsmottakarane er organisasjonar som er namn- sordningar, deltaking i Berekningsutvalet og i gitt i Kunnskapsdepartementet sin årlege bud- nasjonalt utval for busetjing, samt til samarbeid sjettproposisjon. med IMDi og Utlendingsdirektoratet, jf. samar- beidsavtalen om busetjing av flyktningar i kommunane og om etablering og nedlegging av asylmot- Mål for 2020 tak samt omsorgssenterarbeidet med flyktningar. Måla med tilskotet er å auke arbeids- og samfunnsdeltakinga blant innvandrarar og barna deira, gjennom støtte til integreringsarbeid i regi Budsjettforslag for 2020 av frivillig verksemd. Løyvinga skal òg sikre ram- Departementet foreslår å løyve 2,3 mill. kroner på mevilkår for nasjonale ressursmiljø på integre- posten. ringsfeltet.

Post 71 Tilskot til innvandrarorganisasjonar Rapport for 2018 og anna frivillig verksemd Det blei nytta følgande på dei forskjellige ordnin- Tilskotsposten består av to tilskotsordningar: gane i 2018: Støtte til integreringsarbeid i regi av frivillig verk-

i mill. kroner Tilskot til lokale innvandrarorganisasjonar og frivillig verksemd i lokalsamfunn 11,1 Tilskot til informasjons- og rettleiingstiltak retta mot innvandrarar 11,3 Tilskot til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av frivillige organisasjonar 15,3 Tilskot til frivillige organisasjonar og deira haldningsskapande arbeid og førebyggande innsats mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlesting 18,7 258 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

i mill. kroner Tilskot til drift av nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet 29 Tilskot til namngitte organisasjonar, til tiltaksplan mot fattigdom, utvikling av mentorordning for unge utsett for negativ sosial kontroll og områdesatsinga i 2018. 23

mellom bebuarar i asylmottak, frivillige, busette Tilskot til lokale innvandrarorganisasjonar og innvandrarar og andre som deltok i prosjektarbei- frivillig verksemd i lokalsamfunn det. Ordninga skal medverke til å skape auka tillit til, og tilhøyrsel i, det norske samfunnet. Løyvinga blei nytta på følgande måte: Tilskot til frivillige organisasjonar og deira hald- – 2,8 mill. kroner til drift av lokale innvandraror- ningsskapande arbeid og førebyggande innsats mot ganisasjonar, fordelte på 137 organisasjonar. negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslem- Til saman var det 15 364 medlemmar som blei lesting omfatta av denne driftsstøtta. Målet med ordninga var i 2018 å stimulere frivil- – 8,2 mill. kroner i aktivitetsstøtte til 303 aktivite- lige organisasjonar til å førebygge negativ sosial tar og tiltak. Av desse er 116 innvandrarorgani- kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlesting for sasjonar og 187 andre aktørar. å endre haldningar og praksis i aktuelle miljø. Midlane blei fordelte på totalt 59 prosjekt.

Tilskot til informasjons- og rettleiingstiltak retta mot innvandrarar Tilskot til drift av nasjonale ressursmiljø på integre- Midlane har gått til å styrke integrerings- og inklu- ringsfeltet deringsarbeidet i lokalforeiningar over heile lan- I 2018 fekk 16 organisasjonar midlar frå denne det, med omsyn til både kvalitet og kapasitet, til ordninga. Organisasjonane bidreg med å formidle dels i aktivitetar som norsktrening, og inkludering røynsler og synspunkt frå eit breitt spekter av per- i ulike fritidsaktivitetar og idrett. Viktige tiltak har sonar med innvandrarbakgrunn. òg vore å styrke kompetansen til organisasjonane når det gjeld inkludering, konferansar, samlingar og besøk hos lokalforeiningar, klubbar og krinsar. Budsjettforslag for 2020 Departementet foreslår å omdisponere 1 mill. kroner frå kap. 291, post 60 til posten til tilskotsord- Tilskot til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av ning for integreringsarbeid i regi av frivillige orga- frivillige organisasjonar nisasjonar. Midlane skal nyttast til det haldningss- Målet med tilskotsordninga er å utnytte ventetida kapande og førebyggande arbeidet mot negativ i asylmottak best mogleg og å førebu flyktningar sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslem- på busetjing i kommunane. Talet på asylmottak lesting som frivillige organisasjonar gjer. blei redusert frå 69 i 2017 til 34 i 2018. Av desse 34 Vidare foreslår departementet å flytte midlane mottaka blei 6 lagde ned i 2018. I 2018 blei totalt til organisasjonane Peace Painting, 1 mill. kroner, 80 prosjektsøknader innvilga. Prosjekta blei gjen- SOS barnebyer – prosjektet Saman, 1 mill. kroner nomførte ved over 17 mottak rundt om i landet. og Språkopplæringsprogrammet KIA Velferd, Omtrent 17 000 bebuarar på mottak deltok i eitt 8 mill. kroner frå posten til kap. 291, post 73. eller fleire tiltak i regi av frivillige organisasjonar. Departementet foreslår å flytte 1,8 mill. kroner Det var mangfaldige tilbod som følge av tilskots- til organisasjonen Human Rights Service frå pos- ordninga, og dei var eit viktig supplement til asyl- ten til kap. 400, post 70 under Justis- og bered- mottaka sitt informasjons- og opplæringsprogram, skapsdepartementet, jf. Innst. 391 S (2018–2019) og bidrog på mange måtar til læring, stressmeist- og Prop. 114 S (2018–2019). ring, nettverksbygging og erfaringsutveksling 2019–2020 Prop. 1 S 259 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.33 Tilskot til nasjonale ressursmiljø

(i 1 000 kroner) Forslag til til- Organisasjon Tilskot 2018 Tilskot 2019 skot 2020 Antirasistisk senter (ARS) 2 175 5 075 5 075 Human Rights Service (HRS) 1 835 1 835 Innvandrernes landsorganisasjon (INLO) 600 600 600 Kristent interkulturelt arbeid (KIA) 1 265 1 265 1 265 Minotenk – minoritetspolitisk tenketank 3 000 4 000 4 000 MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn 2 050 3 650 3 650 Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk 500 500 500 Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) 2 630 2 630 2 630 Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) 1 440 2 040 2 040 Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) 5 350 5 350 5 350 LIM – likestilling, integrering, mangfold 700 2 000 2 000 Utrop 500 1 000 1 500 Caritas Norge 2 000 2 000 2 000 Samora 1 500 1 500 1 500 Just Unity 900 900 900 Stiftelsen Fargespill 2 000 2 000 2 000 Født fri 6 000 6 000 Sum 28 445 42 345 41 010

Departementet foreslår følgande fordeling på posten: Mål for 2020 – 83,4 mill. kroner til tilskotsordning for integre- Fleire kvalifiserte tolkar i offentleg sektor. ringsarbeid i regi av frivillige organisasjonar – 41 mill. kroner til nasjonale ressursmiljø, fordelte som skissert i tabellen Tilskot til nasjo- Rapport for 2018 nale ressursmiljø I 2018 har 54 nye tolkar blitt utdanna i 8 ulike språk, medan 11 personar fekk løyve som statsau- Departementet foreslår å løyve til saman torisert tolk i språka pashto, russisk, spansk, tyr- 124,4 mill. kroner på posten. kisk og urdu. Totalt er det 295 statsautoriserte tolkar, og 84 pst. av desse er registrerte i Nasjonalt tolkeregister. Post 72 Statsautorisasjonsordninga for Det var 317 personar som tok Tospråktesten i tolkar m.a. 2018, på 13 språk. Av desse bestod 48 pst. testen, Løyvinga skal finansiere den faglege og adminis- ein auke frå 43 pst. i 2017. 71 personar tok kurs i trative gjennomføringa av autorisasjonsprøven for tolkens ansvarsområde (TAO) og er med det kva- tolkar og anna utdanning og kvalifisering av tol- lifisert til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister i kar. lågaste kvalifikasjonskategori. Bachelorstudiet ved OsloMet fekk 85 nye studentar i 4 språk. 260 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Budsjettforslag for 2020 Budsjettforslag for 2020 Departementet foreslår å omdisponere 1,7 mill. Departementet foreslår å omdisponere 1 mill. kro- kroner frå kap. 291, post 60 til posten til å opprette ner frå kap. 291, post 60 til posten til mentorord- eit tolkeutdanningstilbod på Vestlandet. ninga mot negativ sosial kontroll. Til saman blir Departementet foreslår å løyve 8,1 mill. kro- det foreslått å løyve 2,7 mill. kroner til dette tilta- ner på posten. ket på posten. Av desse midlane går 2 mill. kroner til Røde Kors for drift av ei mentorfamilieordning, og 0,7 mill. kroner går til Oslo Krisesenter for drift Post 73 Tilskot av mentornettverket Sammen. Løyvinga blir nytta til tilskot til deltaking i nasjo- For å sikre korrekt postbruk foreslår departe- nale og internasjonale kunnskapsforum, til arbeid mentet å omdisponere: mot negativ sosial kontroll og til einskilde namn- – 1,2 mill. kroner frå kap. 290, post 01 til posten gitte tilskot. for arbeidet mot negativ sosial kontroll og tiltak 23 i handlingsplanen Retten til å bestemme over eget liv. Mål for 2020 – 0,8 mill. kroner frå kap. 291, post 21 til posten Auke arbeids- og samfunnsdeltakinga blant inntil Ressurssenter om vald, traumatisk stress og vandrarar. sjølvmordsførebygging (RVTS Vest) sitt arbeid mot negativ sosial kontroll og tiltak 14 i handlingsplanen Retten til å bestemme over eget liv, Rapport for 2018 jf. også omtale under denne posten. Tilskot til mentor- og traineeordningar for personar – midlane under kap. 291, post 71 til organisasjo- med innvandrarbakgrunn nane Peace Painting, 1 mill. kroner, SOS barne- Det blei nytta 4,7 mill. kroner i statsbudsjettet for byer – prosjektet Saman, 1 mill. kroner og 2018 til mentor- og traineeordningar for personar Språkopplæringsprogrammet KIA Velferd, med innvandrarbakgrunn. IMDi mottok totalt 57 8 mill. kroner, til posten. søknader frå 55 forskjellige søkarar, med ein total søknadssum på 27 mill. kroner. IMDi har fordelt Departementet foreslår at 0,5 mill. kroner går til løyvinga til 12 av dei innkomne søknadene. Ein Transatlantic Council on Migration og 0,2 mill. evalueringsrapport av tilskotsordninga skal etter kroner til Konsortium for forskning på terrorisme planen leverast IMDi 1. oktober 2019. og internasjonal kriminalitet. Vidare foreslår departementet å løyve 0,5 mill. kroner til arrangementet Til topps og 2,5 mill. kro- Kunnskapsforum ner til TV 2 Skole. I 2018 blei det nytta 0,2 mill. kroner til deltaking i Departementet foreslår å omdisponere kunnskapsforumet Konsortium for forskning på 1,8 mill. kroner frå kap. 291, post 60 til Norsk sen- terrorisme og internasjonal kriminalitet. Det blei ter for flerkulturell verdiskaping til posten, jf. nytta 0,5 mill. kroner til Transatlantic Council on omtale under kap. 291, postane 60 og 62. Migration. Tilskot til mentor- og traineeordningar skal overførast til fylkeskommunane, jf. Innst. 119 S (2018–2019) og Meld. St. 6 (2018–2019). Departe- Tilskot til TV 2 Skole mentet foreslår derfor å overføre 9,7 mill. kroner Det blei nytta 2,5 mill. kroner til TV 2 Skole i 2018. frå posten til kap. 572, post 60 under Kommunal- TV 2 Skole har produsert sendingar og opplæ- og moderniseringsdepartementet. Sjå også ringsopplegg for vaksne nykomne flyktningar frå omtale under Strategiar og tiltak og Prop. 1 S 2016. Hensikta var å gjere norskopplæring meir (2019–2020) for Kommunal- og moderniserings- tilgjengeleg for flyktningar i mottak. Sendingane departementet. og opplegga er på norsk og dei seks største flykt- Departementet foreslår å løyve til saman ningspråka, i tillegg til engelsk. Sendingane blei 20,1 mill. kroner på posten. fritt tilgjengelege for alle i 2018. 2019–2020 Prop. 1 S 261 Kunnskapsdepartementet

Kap. 3291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Integreringstilskot for overføringsflyktningar, ODA-godkjende utgifter 214 075 02 Særskilt tilskot ved busetting av einslege, mindre- årige flyktningar, ODA-godkjende utgifter 40 582 03 Tilskot til integreringsmottak, ODA-godkjende utgifter 10 167 04 Tilskot til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av frivillige organisasjonar, ODA-godkjende utgifter 10 875 11 223 Sum kap. 3291 264 824 10 875 11 223

Post 01 Integreringstilskot for Post 03 Tilskot til integreringsmottak, overføringsflyktningar, ODA-godkjende ODA-godkjende utgifter utgifter Nokre innanlandske utgifter til mottak av asylsø- Nokre innanlandske utgifter til busetjing av over- karar og flyktningar i Noreg kunne tidlegare, i føringsflyktningar i kommunane kunne tidlegare, samsvar med dåverande statistikkdirektiv til i samsvar med dåverande statistikkdirektiv til OECD/DAC (Development Assistance Centre), OECD/DAC (Development Assistance Centre), godkjennast som offisiell utviklingshjelp. Tidle- godkjennast som offisiell utviklingshjelp. Tidle- gare har utgifter til kvalifiseringstiltak i integre- gare har delar av utgiftene på kap. 291 (496), ringsmottak på kap. 291 (496), post 62 blitt rappor- post 60 blitt rapporterte inn som utviklingshjelp. I terte inn som utviklingshjelp. I samsvar med nye samsvar med nye retningslinjer frå OECD/DAC retningslinjer frå OECD/DAC kan ikkje desse kan ikkje desse utgiftene lenger førast som utgiftene lenger førast som utviklingshjelp. utviklingshjelp. Post 04 Tilskot til integreringsprosjekt i Post 02 Særskilt tilskot ved busetjing av asylmottak i regi av frivillige organisasjonar, einslege, mindreårige flyktningar, ODA-godkjende utgifter ODA-godkjende utgifter Nokre innanlandske utgifter til mottak av asylsø- Nokre innanlandske utgifter til busetjing av karar og flyktningar i Noreg kunne tidlegare, i einslege mindreårige flyktningar i kommunane samsvar med dåverande statistikkdirektiv til kunne tidlegare, i samsvar med dåverande statis- OECD/DAC (Development Assistance Centre), tikkdirektiv til OECD/DAC (Development Assis- godkjennast som offisiell utviklingshjelp. I tråd tance Centre), godkjennast som offisiell med nytt klargjeringsdokument frå OECD/ DAC utviklingshjelp. Tidlegare har delar av utgifter på kan nokre midlar til integreringstiltak i asylmottak kap. 291 (496), post 61 blitt rapporterte inn som under kap. 291, post 71 frå 2019 førast som ODA- utviklingshjelp. I samsvar med nye retningslinjer godkjende utgifter. Det blir foreslått at 11,2 mill. frå OECD/DAC kan ikkje desse utgiftene lenger kroner av utgiftene i samband med integreringstil- førast som utviklingshjelp. tak i asylmottak blir rapporterte inn som utviklingshjelp. 262 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kap. 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast 41 369 62 588 80 268 22 Prøvar i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 31 944 38 591 31 420 60 Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 1 931 595 1 425 376 1 234 850 Sum kap. 0292 2 004 908 1 526 555 1 346 538

prioriteringar for vidare satsing på kompetanseut- Post 21 Særskilde driftsutgifter, vikling for lærarar som underviser vaksne. kan overførast Løysing for sjølvregistrering av kompetanse Løyvinga skal gå til å utvikle kompetanse, meto- har vore i ordinær drift ved integreringsmottak og dar og læringsressursar for den obligatoriske opp- alle ordinære asylmottak sidan juli 2018. Saman- læringa i norsk og samfunnskunnskap for vaksne likna med utprøvingsperioden er det no ei vidare- innvandrarar. Løyvinga skal også dekke lønns- og utvikla og utbetra løysing som er driftsutgifter i Kompetanse Noreg. Vidare skal implementert. Det blir også arbeidd for å ta i bruk løyvinga mellom anna nyttast til etter- og vidareut- løysinga for overføringsflyktningar, og på lengre danning for lærarar i norsk og samfunnskunn- sikt familiegjenforeinte. skap. Kompetanse Noreg sitt arbeid med karriere- Kompetanse Noreg har vidareført utprøvinga rettleiing i asylmottak skal halde fram i 2020. Løy- av karriererettleiing i etterkant av kompetanse- vinga skal også dekke vidareføring av forsking på kartlegging i mottak, i integreringsmottak og norskopplæring. utvalde ordinære mottak. Karriererettleiing blir gjennomført av dei offentlege karrieresentera og lokale NAV-kontor, og er samfinansiert med Mål for 2020 Arbeids- og sosialdepartementet. Det blir vurdert God kvalitet i opplæringa i norsk og samfunns- om andre målgrupper enn bebuarar i mottak, som kunnskap for vaksne innvandrarar i heile landet. overføringsflyktningar og familiegjenforeinte, også skal få tilbod om karriererettleiing. Sjå under programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og Rapport for 2018 livslang læring for meir informasjon om karriere- Midlane på posten har mellom anna gått til å rettleiing. styrke kompetansehevinga for lærarar. Kompe- tanse Noreg har ansvaret for kompetansehevande tiltak for lærarar i opplæring i norsk og samfunns- Budsjettforslag for 2020 kunnskap gjennom å legge til rette for etter- og Departementet foreslår å omdisponere 16 mill. vidareutdanning. kroner frå kap. 291, post 60 til posten til kompe- Det blir halde fylkesvise etterutdanningskurs tanseheving av lærarar som underviser i norsk for lærarar og leiarar i norskopplæring. Ansvaret etter introduksjonsordninga. Midlane skal dekke for desse kursa er delegert til fylkesmannen. Om stipend til lærarane i målgruppa til å følge studium lag 3 600 lærarar og leiarar har delteke i etterut- i norsk som andrespråk (30 studiepoeng), tilskot danning. Talet inkluderer kurs i regi av fylkes- til studiestadane til gjennomføring og til utvikling mannsembeta, Nasjonal leiarkonferanse og av nye vidareutdanningar. modulkurs for lærarar som underviser i 50 timar Departementet foreslår å løyve 80,3 mill. kro- samfunnskunnskap. ner på posten. Kompetanse Noreg har samarbeidd med IMDi og Utdanningsdirektoratet (Udir) om innspel til 2019–2020 Prop. 1 S 263 Kunnskapsdepartementet

Norskprøven vil bli gjennomført fire gongar i Post 22 Prøvar i norsk og 2019. For å førebu det har mellom anna det digi- samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar tale prøvesystemet blitt vidareutvikla i 2018. Mid- Formålet med prøvane er å gi vaksne innvandra- lane har òg gått til å vidareutvikle ei teknisk platt- rar moglegheit til å vise og dokumentere språk- form for prøvane, auka datatryggleik, betre sik- lege ferdigheiter i norsk og kunnskap om det nor- ring av identifikasjon av prøvekandidatane, inte- ske samfunnet. Løyvinga skal gå til å dekke Kom- grasjon mot offentlege register og kompetansehe- petanse Noreg sine utgifter til å informere om ving for sensorane. Det har òg blitt utarbeidd prøvar, utvikle og halde ved like prøvar i norsk og planar for korleis arbeidet med norskprøven kan samfunnskunnskap, til å gjennomføre prøvane, til bli meir effektivt. sensur og tilbakemelding til opplæringsstadane om resultata – arbeidet inkluderer også statsbor- garprøven. Norskprøven Norskprøven er sett saman av 4 delprøvar: del- prøve i munnleg framstilling, lytteforståing, lese- Mål for 2020 forståing og skriftleg framstilling. Dei 3 sistnem- God kvalitet og kapasitet i prøvegjennomføringa. nde delprøvane utgjer den skriftlege prøven. Etterspurnaden etter norskprøven er framleis aukande. I 2018 gjennomførte 32 136 kandidatar Rapport for 2018 totalt 84 633 delprøvar i norsk. Kompetanse Noreg har ansvaret både for innhal- Kompetanse Noreg fekk i tildelingsbrevet for det i prøvane og for å utvikle, drifte og legge til 2018 i oppdrag å utvikle ein prøve i norsk som rette for ei velfungerande gjennomføring av måler norskferdigheiter på eit C1-nivå. C1-nivået avsluttande prøve i norsk, samfunnskunnskap og er det nest høgaste nivået i Det felles europeiske statsborgarprøven i kommunane. rammeverket for språk og er eit avansert kompe- Talet på gjennomførte prøvar i norsk og sam- tansenivå som krevst for meir komplekse studie- funnskunnskap auka i 2018. Med innføringa av oppgåver og arbeid. I tråd med eit nytt tillegg til krav om dokumenterte resultat frå prøvane for Det felles europeiske rammeverket for språk har permanent opphaldsløyve og statsborgarskap har Kompetanse Noreg utvikla det faglege innhaldet prøvane blitt endå viktigare enn før for mange inntil ein prøve som kan måle C1-nivået. Løyvinga vandrarar. Kompetanse Noreg arbeider kontinuer- omfatta ei styrking på 2 mill. kroner til arbeidet leg for å halde oppe kvaliteten på prøvane og gjen- med å utvikle norskprøven for opplæring i norsk nomføringane. I 2018 gav den europeiske testor- til eit høgare språknivå, C1. ganisasjonen Association and Language Testers in Europe (ALTE) norskprøven sitt merke for høg kvalitet, Q-mars. Merket viser at Kompetanse Prøve i samfunnskunnskap Noreg sine norskprøvar held svært høg kvalitet, I 2018 blei det gjennomført 19 708 prøvar i sam- og innfrir dei internasjonale krava. Både utvikling funnskunnskap for 17 629 kandidatar. Om lag av prøvane, administrasjonen, vanskegraden for 85 pst. bestod prøven. Det er i dag mogleg å ta dei ulike prøvane, kvaliteten på sensorar og kom- prøven på 30 ulike språk, inkludert bokmål og munikasjonen til brukarane blir vurderte. I 2018 nynorsk. Det er stor variasjon i delen som bestod har norskprøven blitt gjennomført tre gongar, ein mellom dei ulike språka. Delen som tok prøven på auke frå to gongar i 2017. Det har kravd eit auka norsk, gjekk opp frå 43,7 pst. i 2017 til 56,4 pst. i volum av oppgåver og kontinuerleg forbetring av 2018. Dette kan ha samanheng med endringar i den tekniske plattforma. statsborgarlova og innføring av statsborgarprøve frå og med 1. januar 2017. 264 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.34 Gjennomføring av prøvar i norsk og samfunnskunnskap i 2018

Styringsparameter Resultatkrav Resultat i 2018 Delen med rett og plikt som 70 pst. på skriftleg prøve 90 pst. Skriftleg prøve: 83 pst. på del- oppnår A2 eller høgare på norsk- på munnleg prøve prøve i lytteforståing, 73 pst. på prøve delprøve i leseforståing og 81 pst. på delprøve i skriftleg framstilling 85 pst. på munnleg prøve Delen som består prøve i sam- 90 pst. 84,4 pst. funnskunnskap

rar kan kommunisere på enkel norsk i mottak og i Statsborgarprøven lokalmiljøet. Opplæringa skal også gi tidleg kjenn- I 2018 var det 6 367 kandidatar som gjennomførte skap til norske lover, reglar, verdiar, omgangsfor- 7 676 statsborgarprøvar. 80,1 pst. av kandidatane mer og kultur i vid forstand. bestod prøven. Når ein berre ser på antalet Målet med tilskotet til opplæring i norsk og avlagde prøvar var beståttandelen 66,5 pst. Det samfunnskunnskap er at kommunane gir opplæ- kan forklarast med at fleire av kandidatane tek ring til vaksne innvandrarar med plikt og/eller prøven fleire gongar. rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at dei lærer tilstrekkeleg norsk til å kunne fungere i arbeids- og samfunnslivet. Budsjettforslag for 2020 I 2019 blei løyvinga på posten auka med 1,3 mill. kroner til arbeidet med å utvikle ein prøve i norsk Rapport for 2018 som måler norskferdigheiter på eit C1-nivå. For Norskopplæring for asylsøkarar i mottak 2020 foreslår departementet å omdisponere 1 mill. I 2018 fekk 1 089 deltakarar av 3 061 norskopplæ- kroner til kap. 291, post 21 og 0,3 mill. kroner til ring i mottak, 36 pst. av målgruppa. I 2017 deltok kap. 226, post 21. 33 pst. Fleire menn enn kvinner deltok i opplæ- Vidare foreslår departementet å redusere løy- ringa i 2018, 699 menn og 390 kvinner. vinga på posten med 6,7 mill. kroner som følge av lågare forventa kostnader til gjennomføring av prøvar i norsk og samfunnskunnskap for vaksne Opplæring i norsk kultur og norske verdiar innvandrarar. 29 pst. av personane i målgruppa deltok i opplæ- Departementet foreslår å løyve 31,4 mill. kro- ringa i 2018. Personar som kom inn i målgruppa i ner på posten. 2. halvår 2018, vil kunne ha gjennomført opplæ- ringa først i 2019. Totalt gav 56 kommunar tilbod Post 60 Tilskot til opplæring i norsk og om opplæring i norsk kultur og norske verdiar i samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 2018, inkludert vertskommunar for integreringsmottak. Det var frivillig å gi tilbod om både opplæ- På denne posten ligg tilskot til opplæring i norsk, ring i norsk for asylsøkarar og opplæring i norsk norsk kultur og norske verdiar for asylsøkarar i kultur og norske verdiar fram til 1. september mottak og tilskot til opplæring i norsk og sam- 2018. Det kan vere årsaka til at deltakinga var låg funnskunnskap etter introduksjonslova. Tilskotet for begge opplæringstilboda. skal stimulere til effektivitet, gjennomstrøyming og resultat i opplæringa. Vertskommunar for asylmottak skal sørge for opplæring til bebuarar i mot- Opplæring i norsk og samfunnskunnskap tak, medan busetjingskommunen skal sørge for I 2018 var det 40 615 deltakarar i opplæring i opplæring etter busetjing. norsk og samfunnskunnskap i totalt 423 kommunar. Dette var færre enn i 2017, då 44 551 deltok. 6 Mål for 2020 av 10 er òg deltakarar i introduksjonsordninga. I 2018 deltok fleire kvinner enn menn i opplæringa; Målet med tilskotet til opplæring i norsk, norsk fordelinga er 54 pst. kvinner og 46 pst. menn. Sjå kultur og norske verdiar for asylsøkarar i mottak er å gi ein basiskunnskap i norsk slik at asylsøka- 2019–2020 Prop. 1 S 265 Kunnskapsdepartementet post 22 over for omtale av resultat på avsluttande diar har plikt til å delta i opplæringa, og kommu- prøvar i norsk og samfunnskunnskap. nen skal sørge for at opplæring blir gitt så snart som mogleg etter at asylsøkarar i målgruppa er registrerte i mottak i kommunen. Frå 1. septem- Oppfølging og kontroll ber 2018 blei opplæring i mottak pliktfesta, og Kommunane skal ikkje legge fram særskild rek- målgruppa blei endra slik at tilbodet fell bort ved neskap for tilskota på kap. 292, post 60. Gjennom første avslag på søknad om opphaldsløyve. den årlege kartlegginga frå Berekningsutvalet blir Satsen for tilskot til opplæring i norsk for asyl- det gitt eit oversyn over om det er eit rimeleg sam- søkarar i mottak er 14 100 kroner i 2020. Satsen svar mellom tilskotet og kommunane sine utgifter for tilskot til opplæring i norsk kultur og norske til opplæring. Dersom kommunane gjennomfører verdiar for asylsøkarar i mottak er 4 000 kroner i opplæring til ein lågare kostnad enn det tilskotet 2020. dei har fått, kan kommunane behalde tilskotet uavkorta. Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap – introduksjonslova Budsjettforslag for 2020 Kommunane får tilskot for kvar person i mål- Tilskot til opplæring i norsk for asylsøkarar i mottak og gruppa som har rett og plikt eller rett til opplæ- tilskot til opplæring i norsk kultur og norske verdiar for ring etter introduksjonslova, såkalla persontilskot. asylsøkarar i mottak Tilskotet har 2 satsar, ein for personar frå Afrika, Tilskot blir utbetalt til vertskommunar for mottak Oseania (utanom Australia og New Zealand), Øst- for asylsøkarar som er i målgruppa. Asylsøkarar Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika, og ein som er i målgruppa for opplæringa, skal få inntil for personar frå Vest-Europa, Nord-Amerika, Aust- 175 timar norskopplæring, og 50 timar opplæring i ralia og New Zealand. Bakgrunnen er at personar norsk kultur og norske verdiar. som har eit morsmål som ligg nærare norsk, og Asylsøkarar i målgruppa for opplæringa i meistrar det latinske alfabetet, vil lære norsk ras- norsk og opplæring i norsk kultur og norske ver- kare enn andre.

Tabell 4.35 Satsar for persontilskot

Satsar 2018 Satsar 2019 Satsar 2020 Tilskotsår Låg sats Høg sats Låg sats Høg sats Låg sats Høg sats År 1 13 600 31 900 13 900 32 300 14 300 33 500 År 2 24 100 62 300 25 000 64 500 25 800 66 600 År 3 15 000 43 350 15 600 45 000 16 100 46 500 Sum 52 700 137 550 54 500 141 800 56 200 146 600

For å betre dei økonomiske rammevilkåra for små januar, vil ligge til grunn for endeleg fastsetjing av og mellomstore kommunar mottek kommunar satsane og utbetaling til kommunane i 2020. med 1–3 personar i målgruppa eit grunntilskot på Departementet foreslår å redusere løyvinga på 194 300 kroner. Kommunar med 4–150 personar posten som følge av endra samansetning og antal mottek eit grunntilskot på 589 000 kroner. Talet personar i målgruppa for tilskotet, og endringar i på personar i målgruppa som er registrerte i tilskotssatsane. Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) per 15. Departementet foreslår å løyve 1 234,9 mill. kroner på posten. 266 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kap. 3292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjende utgifter 16 062 24 185 28 055 Sum kap. 3292 16 062 24 185 28 055

(Development Assistance Centre), godkjennast Post 01 Norskopplæring i mottak, som offisiell utviklingshjelp. Det blir foreslått at ODA-godkjende utgifter 28,1 mill. kroner av utgiftene til opplæring i norsk Nokre innanlandske utgifter i samband med mot- og kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkarar tak av asylsøkarar og flyktningar i Noreg kan, i blir rapporterte inn som utviklingshjelp. samsvar med statistikkdirektiv til OECD/DAC Del III Omtale av særlege tema

2019–2020 Prop. 1 S 269 Kunnskapsdepartementet

5 Oppfølging av langtidsplanen for forsking og høgare utdanning

– fornying i offentleg sektor og betre offentlege Innleiing tenester Regjeringa har høge ambisjonar for det norske – mogleggjerande og industrielle teknologiar kunnskapssamfunnet og satsar målretta på for- – samfunnstryggleik og samhøyr i ei globalisert sking og høgare utdanning. Det viktigaste verk- verd tøyet for å sørge for langsiktige og føreseielege satsingar på området er langtidsplanen for for- Regjeringa vil prioritere å rette ressursinnsatsen sking og høgare utdanning. mot dei tre overordna måla og dei langsiktige pri- Det er viktig å sørge for samsvar mellom oriteringane i langtidsplanen. Innanfor ramma av nasjonale prioriteringar og internasjonale satsin- mål og prioriteringar vil regjeringa særleg priori- gar. Noreg har eit utstrekt internasjonalt samar- tere å trappe opp innsatsen på tre viktige område i beid innanfor forsking og høgare utdanning, jf. perioden 2019–22: Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet – 800 mill. kroner for å løfte kompetanse, utdan- med EU og Panorama – strategi for høyere utdanning i og forsking på teknologi, med særskilt nings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, vekt på IKT Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika (2016– – 450 mill. kroner for å legge til rette for auka 2020). FoU for omstilling og fornying i næringslivet – 250 mill. kroner for å bidra til høg kvalitet i norsk høgare utdanning Oppfølging av Langtidsplan for forsking og høgare utdanning 2019–2028 Desse tre opptrappingsplanane støttar opp under Hausten 2018 la regjeringa fram Meld. St. 4 grunnleggande innsatsfaktorar for å lykkast med (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere det grøne skiftet, auke verdiskapinga og omstille utdanning 2019–2028. Langtidsplanen inneheld næringslivet og offentleg sektor. I 2019 blei opp- tre overordna mål: trappingsplanane følgt opp med 476 mill. kroner. – styrkt konkurransekraft og innovasjonsevne Regjeringa foreslår å auke løyvingane med – møte store samfunnsutfordringar 585 mill. kroner i 2020 for å følge opp dei over- – utvikle fagmiljø av framifrå kvalitet ordna måla og dei langsiktige prioriteringane i den reviderte langtidsplanen. Av dette er 315 mill. Planen inneheld også fem langsiktige prioriterin- kroner knytte til dei tre opptrappingsplanane, jam- gar: før figur 5.1. Nokre av dei nye tiltaka er finansierte –hav gjennom omdisponeringar innanfor løyvingane. – klima, miljø og miljøvennleg energi Satsingane er omtala under. 270 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Opptrappingsplanane

Teknologiløft

FoU i næringslivet

Kvalitet i høgare utdanning

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500

2019 2020

Figur 5.1 Vekst til opptrappingsplanane i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning, 2019 og 2020. Mill. kroner (løpande prisar)

Teknologiløft Fornying i offentleg sektor og betre offentlege tenester I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringa å Regjeringa foreslår til saman 131 mill. kroner til auke løyvingane til opptrappingsplanen for tekno- investeringar i grunnleggande infrastruktur som logi med totalt 198 mill. kroner fordelte på ei er naudsynt for å realisere ei nasjonal helseanaly- rekke satsingar. seplattform over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet.

Hav Regjeringa foreslår å auke løyvingane med Mogleggjerande og industrielle teknologiar 10 mill. kroner til styrking av havovervåkingsin- I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringa å frastruktur ved Havforskingsinstituttet over bud- auke løyvinga til grunnleggande forsking innan sjettet til Nærings- og fiskeridepartementet. Infra- IKT med 43 mill. kroner over budsjettet til Kunn- strukturen skal nyttast til kartlegging av algeopp- skapsdepartementet. blomstring med meir. Det er behov for auka kompetanse og omstil- Vidare foreslår regjeringa å prioritere 10 mill. ling innanfor teknologi og berekraftig utvikling. kroner til utvikling av intelligente transportsystem Regjeringa foreslår derfor 70 nye studieplassar til for maritim sektor over budsjettet til Samferdsels- universitet og høgskular som kan auke utdan- departementet. ningskapasiteten innanfor desse områda.

Klima, miljø og miljøvennleg energi Samfunnstryggleik og samhøyr i ei globalisert verd I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringa å Regjeringa foreslår å auke løyvingane med auke løyvingane med 20 mill. kroner til å utvikle 12,5 mill. kroner til forsking på IKT-tryggleik og betre samferdselsteknologi over budsjettet til effektar av teknologiutvikling over budsjettet til Samferdselsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet. Vidare foreslår regjeringa å auke løyvingane med 35 mill. kroner til forsking for omstilling til lavutsleppsamfunnet, teknologiutvikling for det FoU for fornying og omstilling i næringslivet grøne skiftet og vellukka klimatilpassing over Netto auke til FoU for fornying og omstilling i budsjettet til Klima- og miljødepartementet. næringslivet er på 62 mill. kroner. Innanfor denne 2019–2020 Prop. 1 S 271 Kunnskapsdepartementet opptrappingsplanen foreslår regjeringa følgande med næringslivet. 5,7 mill. kroner skal gå til å tiltak: vidareutvikle ordninga STUD-ENT i Noregs for- skingsråd og 4,8 mill. kroner skal gå til førsteår- seffekten av 22 nærings-ph.d.-stillingar. Klima, miljø og miljøvennleg energi Regjeringa foreslår å prioritere 15 mill. kroner til forsking på klimatilpassa og lønnsam matproduk- Kvalitet i høgare utdanning sjon over budsjettet til Landbruks- og matdeparte- I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringa å mentet. Tiltaket er også relevant for den langsik- auke løyvingane til Dikus kvalitetsprogram med tige prioriteringa Samfunnstryggleik og samhøyr i totalt 55 mill. kroner. 15 mill. kroner av desse mid- ei globalisert verd. lane skal gå til tiltak for å auke internasjonal studentmobilitet. 20 mill. kroner av midlane skal gå til tiltak for å auke arbeidslivsrelevans, inkludert Styrkt konkurransekraft og innovasjonsevne praksis. Dei resterande 20 mill. kronene skal gå til Regjeringa foreslår å auke løyvinga til forskings- å styrke praksis i kommunesektoren for helse- og prosjekt for næringslivet med 10 mill. kroner over sosialfagsstudentar. budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringa foreslår vidare å auke basisløyvinga til dei teknisk-industrielle institutta med 20 mill. kro- Måla og dei langsiktige prioriteringane ner over budsjettet til Nærings- og fiskerideparte- Opptrappingsplanane er i stor grad knytte til måla mentet. og dei langsiktige prioriteringane i planen, finansi- Regjeringa foreslår å løyve til saman 20 mill. erte over budsjetta til ei rekke departement. For- kroner til tiltak som følger opp denne opptrap- slaga til satsingar for å følge opp dei langsiktige pingsplanen over Kunnskapsdepartementets bud- prioriteringane utanom opptrappingsplanane er sjett. Av dette er 9,5 mill. kroner eittårige midlar omtala under. til Diku til utvikling av studietilbod i samarbeid

Fornying i offentleg sektor og betre offentlege tenester

Mogleggjerande og industrielle teknologiar

Fagmiljø av framifrå kvalitet

Konkurransekraft og innovasjonsevne

Samfunnstryggleik og samhøyr i ei globalisert verd

Klima, miljø og miljøvennleg energi

Hav

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200

Forsking Høgare utdanning

Figur 5.2 Vekst til oppfølging av måla og dei langsiktige prioriteringane i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning, inkludert opptrappingsplanane, 2020. Mill. kroner

Kunnskapsdepartementets budsjett. Regjeringa Fagmiljø av framifrå kvalitet foreslår vidare å auke løyvinga til Kavliinstituttet Regjeringa foreslår å auke løyvingane til ordnin- for nevrovitskap med 12 mill. kroner over Kunn- gar i Noregs forskingsråd for forskartalent for fag- skapsdepartementets budsjett. Kavliinstituttet er miljø av framifrå kvalitet med 30 mill. kroner over eit av få norske forskingsmiljø i verdsklasse. 272 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

legg kjem ei rekke brukarfinansierte prosjekt ved Klima, miljø og miljøvennleg energi institusjonane. Regjeringa foreslår å auke løyvingane til polarforsking med 15 mill. kroner over Kunnskapsdepar- tementets budsjett. Vidare foreslår regjeringa å Kompetansemiljø for utnytting av stordata auke løyvingane til forsking, overvaking og kart- For å nå måla i langtidsplanen er det viktig med til- legging i Antarktis med 5 mill. kroner over Klima- gang til nok reknekraft. For å sikre tilgang til og miljødepartementets budsjett. superdatamaskinar i Europa gjekk Noreg frå og med 1. januar 2019 inn i eit europeisk samarbeid for å bygge superdatamaskinar og kompetanse- Fornying i offentleg sektor og betre offentlege tenester miljø rundt dei. Våren 2019 søkte Noreg, ved UNI- Over budsjettet til Barne- og familiedepartemen- NETT Sigma2, saman med sju andre europeiske tet, foreslår regjeringa å auke løyvingane til for- land Europakommisjonen om pengar til å bygge sking på effektar av tiltak og tenester retta mot ein av dei kraftigaste superdatamaskinane i verda. barn med 5 mill. kroner. Vidare foreslår regje- I juni blei det klart at det norskstøtta prosjektet ringa 4,1 mill. kroner til FoU-effektar av tiltak og blir ein av tre superdatamaskinar som skal byg- tenester i familievernet, 1 mill. kroner til krisesen- gast for å sikre at Europa er blant verdsleiarane terforsking og 1 mill. kroner til forsking på sam- innanfor bruk av kraftig og avansert datatekno- livstiltak. logi. Prosjektet er tildelt 1 mrd. kroner frå EU. Regjeringa foreslår vidare å løyve midlar til 75 Det er viktig at kompetansen hos aktuelle bru- nye studieplassar innanfor helse- og sosialfag, karar av dei nye superdatamaskinane blir styrkt. med særleg vekt på sjukepleiarutdanning, over For å bidra til dette arbeidet får UNINETT Sigma2 Kunnskapsdepartementets budsjett. eit tilskot frå Noregs forskingsråd på 10 mill. kroner over to år. Sjå også omtale i budsjettproposi- sjonen til Kommunal- og moderniseringsdeparte- Samfunnstryggleik og samhøyr i ei globalisert verd mentet, kap. 541, post 50. Regjeringa foreslår å auke løyvingane til for- skingsprogramma Europa i endring med 5 mill. kroner, og Asia i endring med 25 mill. kroner over Noregs forskingsråd Utanriksdepartementets budsjett. Noregs forskingsråd spelar ei sentral rolle i det norske forskings- og innovasjonssystemet. Rådet har ei omfattande verksemd når det gjeld finansi- Bygg ering, rådgiving og møteplassfunksjon. Kunn- I den reviderte langtidsplanen for forsking og skapsdepartementet har etatsstyringsansvaret for høgare utdanning er eit eige kapittel via til plan for Forskingsrådet og ansvaret for at rådet når dei utvikling, forvaltning og prioritering av universi- måla som er sette for heile verksemda. For nær- tets- og høgskulebygg. Bygg, utstyr og annan are omtale av rådets verksemd og styringssys- infrastruktur er grunnleggande innsatsfaktorar temet for Forskingsrådet, sjå programkategori for å nå dei overordna måla for forskings- og 07.60 Høgare utdanning og forsking, kap. 285 høgare utdanningspolitikken. Fleire viktige byg- Noregs forskingsråd. geprosjekt i UH-sektoren er undervegs. I 2020 Noregs forskingsråd får løyvingar frå alle foreslår regjeringa å bruke 2,4 mrd. kroner på departementa. Tildelingane frå departementa ordinære byggeprosjekt finansierte over statsbud- omfattar både generelle faglege tildelingar, insti- sjettet, mellom anna vidareføring av Livsvitskaps- tutt-tildelingar og særskilde midlar til einskilde bygget ved Universitetet i Oslo og startløyving til program eller aktivitetar. Tabellen nedanfor viser Vikingtidsmuseet. Regjeringa foreslår òg å løyve ei oversikt over løyvingsforslag for dei største midlar til forprosjektering av ny campus for bidragsytarane i statsbudsjettet for 2020. NTNU og Ocean Space Centre i Trondheim. I til- 2019–2020 Prop. 1 S 273 Kunnskapsdepartementet

Tabell 5.1 Foreslåtte løyvingar til Noregs forskingsråd frå dei største bidragsytarane

Saldert Forslag Kap. post Departement budsjett 2019 2020 285.52–54 Kunnskapsdepartementet 4 085 531 4 030 368 285.55 Kunnskapsdepartementet 792 543 783 617 920.50 Nærings- og fiskeridepartementet 2 223 200 2 089 400 1830.50 Olje- og energidepartementet 800 500 765 000 1137.50/51 Landbruks- og matdepartementet 429 914 429 576 780.50 Helse- og omsorgsdepartementet 338 212 252 167 1410.51 Klima- og miljødepartementet 293 105 334 753 1301.50 Samferdselsdepartementet 179 000 144 900 601.50 Arbeids- og sosialdepartementet 166 730 171 205 Totalt 9 305 735 9 000 986

FoU-innsatsen i statsbudsjettet og utviklinga i (BNP) i 2020. Dette er ein nominell auke på om FoU-innsatsen lag 850 mill. kroner frå saldert budsjett 2019. Der- som ein inkluderer Skattefunn-ordninga, blir den Forsking og utvikling i statsbudsjettet for 2020 offentlege FoU-innsatsen på om lag 43,2 mrd. kro- Hovudprioriteringane på forskingsområdet i stats- ner i 2020. Inkludert provenyeffekten av Skatte- budsjettet for 2020 følger opp prioriteringane i funn utgjer FoU-innsatsen 1,14 pst. av overslaget langtidsplanen for forsking og høgare utdanning. for BNP i 2020. Tabellen nedanfor viser løyvin- Med bakgrunn i statsbudsjettanalysen for 2019 gane til FoU over statsbudsjettet fordelte på frå Nordisk institutt for studier av innovasjon, departement, og den delen av departementas forskning og utdanning (NIFU) viser eit førebels totale budsjett som er foreslått løyvd til forsking. overslag frå Kunnskapsdepartementet og Finans- Overføringar til folketrygda, Statens pensjonsfond departementet at dei samla løyvingane til forsking utland og brutto låne- og avdragstransaksjonar er og utvikling i budsjettforslaget til regjeringa for haldne utanfor. Tala er usikre, og NIFU vil legge 2020 er på om lag 38,9 mrd. kroner. Dette utgjer fram endelege tal for FoU-løyvingane sommaren 1,03 pst. av overslaget for bruttonasjonalprodukt 2020. 274 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 5.2 Overslag over løyvingane til FoU over statsbudsjettet. I mill. kroner

Saldert Forslag Nominell end- Reell endring Prosentandel av Departement budsjett 2019 2020 ring 2019–20 2019–20 totalt budsjett Arbeids- og sosialdepartementet 327 366 39 29 0,8 Barne- og familiedepartementet 175 189 14 9 0,6 Finansdepartementet 154 128 -26 -31 0,2 Forsvarsdepartementet 1 260 1 296 36 -3 2,1 Helse- og omsorgsdepartementet 5 081 5 351 270 113 2,9 Justis- og beredskapsdepartementet 122 136 14 10 0,3 Klima- og miljødepartementet 1 066 1 129 63 30 7,3 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 119 1 373 254 219 0,7 Kulturdepartementet 241 251 10 3 1,3 Kunnskapsdepartementet 19 941 20 224 283 -333 26,4 Landbruks- og matdepartementet 830 863 33 7 4,2 Nærings- og fiskeridepartementet 4 101 4 016 -85 -212 31,9 Olje- og energidepartementet 965 910 -55 -85 2,9 Samferdselsdepartementet 391 374 -17 -29 0,5 Statsbankane 576 574 -2 -20 3,3 Utanriksdepartementet 1 677 1 692 15 -37 3,5 Totalt 38 026 38 872 846 -329 4,05

Inkludert i realnedgangen på 329 mill. kroner er vekst i løyvingane til bygg i universitets- og høg- eit eittårig kutt på 400 mill. kroner i Kunnskapsde- skulesektoren. partementets løyvingar til Noregs forskingsråd. Nedgangen i løyvingane på budsjettet til Olje- Kuttet skal redusere kapitalbehaldninga i Fors- og energidepartementet skriv seg frå reduserte kingsrådet og skal ikkje føre til redusert for- løyvingar til petroleums- og energiforskings- skingsaktivitet. programma i Noregs forskingsråd. Nedgangen i løyvingane på budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet kjem av flytting av løyvingar til Kommunal- og moderniserings- Utvikling i dei offentlege løyvingane til FoU i stats- departementet og Klima- og miljødepartementet. budsjettet Auken i løyvingane på budsjettet til Helse- og Målet i langtidsplanen om å auke offentlege løy- omsorgsdepartementet skriv seg i hovudsak frå vingar til 1 pst. av BNP blei nådd allereie i 2016. I auka løyvingar til helseføretaka. Granavolden-plattforma stadfestar regjeringa at Auken i løyvingane på budsjettet til Kommu- ho vil auke den offentlege forskingsinnsatsen ut nal- og moderniseringsdepartementet skriv seg over 1 pst. av BNP i ei omstillingsfase, og særleg frå flytting av løyvingar frå Nærings- og fiskeride- prioritere mogleggjerande teknologiar og for- partementet og Samferdselsdepartementet, og frå sking som bidreg til auka verdiskaping. 2019–2020 Prop. 1 S 275 Kunnskapsdepartementet

Tabell 5.3 Overslag over løyvingane til FoU i statsbudsjettet for perioden 2006–20

Prosentvis Prosentvis Prosentdel av Prosentdel av Totalt, Vekst, mill. vekst, løpande vekst, faste totalt stats- Prosentdel av BNP, inkl. År løpande prisar kroner prisar prisar budsjett BNP Skattefunn 2006 16 374 2 091 14,6 7,8 3,71 0,74 0,79 2007 18 091 1 717 10,5 2,5 3,86 0,77 0,81 2008 19 357 1 266 7,0 2,3 3,77 0,74 0,78 2009 21 204 1 847 9,5 4,6 3,71 0,87 0,92 2010 22 976 1 772 8,4 4,4 3,84 0,89 0,93 2011 23 551 575 2,5 -1,7 3,72 0,84 0,89 2012 24 489 938 4,0 0,2 3,73 0,83 0,87 2013 26 375 1 886 7,7 4,3 3,79 0,86 0,91 2014 28 311 1 936 7,3 4,7 3,87 0,90 0,97 2015 30 769 2 458 8,7 5,9 3,93 0,99 1,08 2016 32 979 2 210 7,2 4,9 4,03 1,06 1,18 2017 35 848 2 869 8,7 6,7 4,26 1,09 1,21 2018 36 612 764 2,1 -1,3 4,28 1,04 1,15 2019 38 026 1 414 3,9 0,9 4,23 1,06 1,17 2020 38 872 846 2,2 -0,8 4,05 1,03 1,14

Figur 5.3 samanliknar tal frå FoU-statistikken og nosen for BNP for 2019. I tillegg kjem støtta til tal frå NIFUs statsbudsjettanalyse. Sidan statsbud- FoU gjennom Skattefunn-ordninga, berekna til sjettanalysen tek utgangspunkt i formålet med 4,1 mrd. kroner i 2019. FoU-løyvingane i statsbud- løyvingane, kan han bli produsert tidlegare enn sjettet er viste i faste prisar i det grå feltet i figur FoU-statistikken. FoU-løyvingane i 2019 har NIFU 5.3. Den heiltrekte linja i figuren viser FoU-løyvin- talfesta til 38 mrd. kroner. Det er 1,06 pst. av prog- gane i pst. av BNP.

Pst. av BNP Mrd. 2019 -kr

1,2 36 FoU-løyvingar i statsbudsjettet (faste prisar, høgre akse) 1 30 FoU-løyvingar i 0,8 24 statsbudsjettet i pst. av BNP (venstre akse)

0,6 18 FoU-utgifter i Noreg finansierte av offentlege kjelder i pst. av BNP (FoU- 0,4 12 statistikk)

0,2 6

0 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Figur 5.3 Utvikling i FoU-løyvingar i statsbudsjettet og offentleg finansierte FoU-utgifter (1-prosentmålet) Kjelder: NIFU/SSB (FoU-statistikk) og NIFU (statsbudsjettanalyse) 276 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Dei samla FoU-investeringane i Noreg har hatt Dei samla FoU-investeringane i Noreg tilnærma kontinuerleg vekst gjennom dei siste 50 Nivået på FoU-investeringar målte som prosentdel åra. Som del av BNP har FoU-utgiftene lege rela- av BNP er ein indikator på graden av kunnskap- tivt stabilt på rundt 1½ pst. sidan 1990-talet. I dei sintensitet i økonomien. Regjeringas mål i lang- to siste åra har prosentdelen auka mykje. Dei tidsplanen for forsking og høgare utdanning er at samla FoU-utgiftene i Noreg i 2017 var på den totale utførte FoU-innsatsen i Noreg skal 69,2 mrd. kroner; dette inneber ein realauke på utgjere 3 pst. av BNP innan 2030. I 2016 utgjorde 7,2 pst. frå 2016 og ein gjennomsnittleg realauke dei totale FoU-utgiftene for første gong over 2 pst. per år på 3,3 pst. frå nivået i 2005. I høve til Fast- av BNP. Sjå figur 5.4. lands-BNP var nivået på FoU-utgiftene i 2017 på 2,48 pst.

Indeks 2006 = 100 Pst. av BNP 150 2,2

140 2,05 FoU-utgifter, faste prisar (venstre akse) 130 1,9 BNP, faste prisar (venstre akse)

120 1,75 FoU-utgifter i pst. av BNP, løpande prisar (høgre akse)

110 1,6

100 1,45

90 1,3 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Figur 5.4 Utvikling i FoU-utgifter, BNP og FoU-intensitet (3-prosentmålet) Kjelde: NIFU og SSB

FoU-statistikken er basert på oppgåver frå dei Noreg. Neste samla statistikkoppdatering kjem i FoU-utførande sektorane om faktisk utførte FoU i oktober 2019. 2019–2020 Prop. 1 S 277 Kunnskapsdepartementet

6 Nøkkeltal for grunnopplæringa

og i fylkeskommunane er opplæring ein stor og Innleiing viktig sektor. Samla brutto driftsutgifter til grunn- Kapittelet gir informasjon om utviklinga i talet på skuleopplæring var i 2018 på 86,1 mrd. kroner. Til- elevar, lærlingar og lærarar og i ressursbruken i svarande var samla brutto driftsutgifter til vidare- grunnopplæringa. Kommunane og fylkeskommu- gåande opplæring i 2018 på 38,8 mrd. kroner. nane er ansvarlege for drifta av høvesvis grunn- Talet på elevar, lærlingar og lærarar er avgjerande skulen og vidaregåande opplæring. Grunnskulen for ressursbruken i skulen. og den vidaregåande opplæringa blir i hovudsak Ressursbruken i grunnopplæringa i Noreg har finansierte gjennom dei frie inntektene til kommu- vore relativt stabil i dei siste åra når det gjeld både nane og fylkeskommunane. Både i kommunane totale ressursar og ressursar per elev.

Elevar og lærlingar i grunnopplæringa Tabell 6.1 Talet på elevar i ordinære grunnskular, frå skuleåret 2012–13 til 2018–19

Skuleår Barnetrinnet (1.–7. trinn) Ungdomstrinnet (8.–10. trinn) Totalt 2012–13 424 993 189 846 614 894 2013–14 425 917 189 368 615 327 2014–15 430 864 188 132 618 996 2015–16 438 387 185 368 623 755 2016–17 444 638 184 637 629 275 2017–18 447 355 185 674 633 029 2018–19 448 655 187 695 636 350

Kjelde: GSI (Utdanningsdirektoratet)

Tabell 6.1 viser at talet på elevar i grunnskulen har som begynte på 1. trinn i vidaregåande opplæring auka kvart år dei siste åra. 98 pst. av 16-åringane hausten 2018, var det om lag like mange som som avslutta grunnskulen våren 2018, var i vidare- begynte på eit yrkesfagleg program som på eit gåande opplæring 1. oktober same år. Av elevane studieførebuande program. 278 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 6.2 Fordeling på utdanningsprogram i vidaregåande skule, frå skuleåret 2012–13 til 2018–19

Elevar på studieføre- Elevar på Lærlingar, elevar i fagopplæring i Skuleår buande program yrkesfag skule og lærekandidatar I alt 2012–13 114 026 76 489 38 433 228 948 2013–14 115 520 74 172 39 768 229 460 2014–15 117 129 72 344 40 982 230 455 2015–16 118 013 72 026 42 021 232 060 2016–17 121 409 69 644 42 777 233 830 2017–18 123 095 66 562 44 637 234 294 2018–19 121 390 67 092 46 316 234 798

Kjelde: Skuleporten (Utdanningsdirektoratet)

Det har vore ein jamn auke i talet på elevar, lærlin- gar og lærekandidatar totalt i vidaregåande opplæ- Tabell 6.3 Berekna årsverk til undervisning og ring. Det har vore ein liten auke i talet på elevar på andre oppgåver i grunnskulen, frå skuleåret yrkesfag det siste skuleåret, parallelt med ein ned- 2012–13 til 2018–19 gang i elevtalet på studieførebuande program. Per 1. oktober 2018 var det registrert 43 322 Berekna lærlingar og 1 865 lærekandidatar. Dette er om lag årsverk til 1 850 fleire lærlingar enn på same tidspunkt i undervisning og Av dette 2017, medan det er om lag 90 færre lærekandida- andre oppgåver, andre Assistent- tar. Hausten 2018 søkte totalt 29 240 elevar om Skuleår sum årsverk oppgåver årsverk læreplass. Det er om lag 350 fleire enn året før. 2012–13 57 458 6 965 8 141 Det er flest søkarar til læreplassar i helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk, teknikk og 2013–14 57 614 6 979 8 234 industriell produksjon, og elektrofag. 2014–15 57 331 6 518 8 167 2015–16 57 612 6 407 8 417 Lærarårsverk 2016–17 58 421 6 480 8 868 Årsverk til undervisningspersonale blir berekna på bakgrunn av registrerte timar per skuleår. I 2017–18 59 357 6 459 9 389 2018–19 er det berekna talet på årsverk til under- 2018–19 60 372 6 430 9 849 visning og andre oppgåver i grunnskulen 60 372, noko som er ein auke på litt over 1 000 årsverk frå Kjelde: GSI (Utdanningsdirektoratet) året før. 2019–2020 Prop. 1 S 279 Kunnskapsdepartementet

Tabell 6.4 Utvikling i talet på lærarårsverk i elevtimar i berekninga. Denne indikatoren er vidaregåande opplæring, frå skuleåret 2012–13 til ikkje i same grad som gruppestorleik 1 eigna til å 2018–19 måle endringar i ressursinnsats over tid fordi endringar knytte til spesialundervisning og sær- Lærarårsverk i vidaregåande skild norskopplæring vil kunne påverke indikato- opplæring, avtalte årsverk i ren. Gruppestorleik 2 gir eit bilde av ressursinn- Skuleår fylkeskommunale skular satsen for dei elevane som ikkje får særskilde indi- vidretta styrkingstiltak. 2012–13 22 903

2013–14 22 848 Tabell 6.5 Gjennomsnittleg gruppestorleik på 2014–15 22 830 1.–10. trinn, frå skuleåret 2012–13 til 2018–19

2015–16 23 403 Gruppestorleik 1 Gruppestorleik 2 Skuleår (1.–10. trinn) (1.–10. trinn) 2016–17 23 461 2012–13 13,5 16,9 2017–18 23 514 2013–14 13,5 16,8 2018–19 23 462 2014–15 13,5 16,8 Kjelde: KOSTRA (SSB) 2015–16 13,5 16,8

Gruppestorleik 2016–17 13,5 16,8 Indikatoren «berekna gjennomsnittleg gruppe- 2017–18 13,3 16,6 storleik» kjem fram ved å sjå på forholdet mellom 2018–19 13,1 16,3 elevtimar og lærartimar. Med elevtimar meiner ein totale ordinære timar til undervisning som ele- Kjelde: GSI (Utdanningsdirektoratet) vane får kvart år. Lærartimar er summen av alle timane lærarane gir undervisning per år. Indikato- Hausten 2018 blei det innført ei norm for lærar- ren gruppestorleik gir uttrykk for kor mange ele- tettleik på skulenivå for 1.–10. trinn. Skuleåret var ein lærar har i gjennomsnitt per undervis- 2018–19 skulle gruppestorleik 2 maksimalt vere ningstime. Gruppestorleik bør sjåast som ein indi- 16 på 1.–4. trinn, og 21 på 5.–7. og 8.–10. trinn. kasjon, og ikkje som eit absolutt mål, ettersom Figur 6.1 viser utviklinga i gruppestorleik 2, tala er usikre. som har vore relativt stabil i dei siste åra. I skuleå- Gruppestorleik 1 omfattar timar til spesialun- ret 2018–19 gjekk gruppestorleiken ned på alle dervisning og særskild norskopplæring for språk- hovudtrinna samanlikna med året før. Gruppestor- lege minoritetar (i alle offentlege og private leiken var 14,7 på 1.–4. trinn, 16,6 på 5.–7. trinn og grunnskular unnateke spesialskular og utanlands- 18,2 på 8.–10. trinn. Det vil seie at lærarnorma i skular). Sidan desse timane blir inkluderte, kan gjennomsnitt var oppfylt på alle hovudtrinn skule- det føre til at gruppestorleiken verkar lågare enn året 2018–19. det nokre elevar og lærarar opplever i kvardagen. Frå hausten 2019 skal gruppestorleik 2 maksi- Gruppestorleik 2 er ein annan måte å rekne ut malt vere 15 på 1.–4. trinn og 20 på 5.–7. og 8.–10. gruppestorleik på. Her er timar til spesialunder- trinn. Sjå omtale under programkategori 07.20 visning og til særskild norskopplæring for språk- Grunnopplæringa. lege minoritetar tekne ut av både lærartimar og 280 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

20 20 19 19 18 18 17 17 16 16 15 15 14 14 13 13 12 12 11 11 10 10 2005–06 2006–07 2007–08 2008–09 2009–10 2010–11 2011–12 2012–13 2013–14 2014–15 2015–16 2016–17 2017–18 2018–19

1.–4. trinn 5.–7. trinn 8.–10. trinn

Figur 6.1 Gjennomsnittleg gruppestorleik 2 på hovudtrinna i grunnskulen, frå skuleåret 2005–06 til 2018–19 Kjelde: GSI (Utdanningsdirektoratet)

For vidaregåande skule er det vanskeleg å lage eit leåret 2017–18. Av dei 2 830 skulane var 252 god- godt mål på forholdstalet mellom lærarar og ele- kjende private grunnskular. 4,0 pst. av elevane i var. Det finst ikkje eit godt nok talgrunnlag for å grunnskulen gjekk på ein privat grunnskule i sku- skilje mellom lærarar og elevar på ulike studieret- leåret 2018–19. ningar, og dette er ein faktor som har stor bety- Når det gjeld storleiken på grunnskulane i ding for gruppestorleiken i vidaregåande skule. Noreg, varierer denne frå nokre få elevar til i overkant av 800 elevar på dei største skulane. Figuren nedanfor illustrerer fordelinga av små, mellom- Skulestruktur store og store skular. Det har over tid vore ei I skuleåret 2018–19 var det 2 830 grunnskular i utvikling i retning av fleire store skular og færre Noreg. Dette er ein nedgang på 18 skular frå sku- små skular.

50 45 40 35 30 25 20 Andel skular 15 10 5 0 2000 2005 2010 2018 År

Færre enn 100 elevar 100–299 elevar 300 elevar eller meir

Figur 6.2 Andel grunnskular fordelte etter talet på elevar Kjelde: SSB 2019–2020 Prop. 1 S 281 Kunnskapsdepartementet

6,2 pst. av elevane i grunnskulen gjekk på skular Elevane som gjekk ut av grunnskulen våren med færre enn 100 elevar, 34,6 pst. gjekk på sku- 2019, fekk i gjennomsnitt 3,5 på eksamen i norsk lar som har mellom 100 og 299 elevar, og 59,2 pst. hovudmål og 3,1 på eksamen i norsk sidemål, ein gjekk på skular med 300 eller fleire elevar i 2018. liten nedgang frå høvesvis 3,6 og 3,4 i 2018. Eksa- Sidan skuleåret 2002–03 har meir enn 50 pst. av menskarakterane for engelsk og matematikk er 3,7 elevane gått på store skular (fleire enn 300 ele- og 3,6, det same som i 2018. Ettersom oppgåvene var). er ulike frå år til år, er det normalt med noko varia- Tidlegare kartleggingar av skulenedleggingar sjon i karaktergjennomsnitt og karakterfordeling. har vist at den viktigaste årsaka til at skular blei Jentene får i gjennomsnitt høgare karakterar lagde ned, var lågt elevtal. Andre viktige faktorar enn gutane til eksamen; forskjellen er størst i var kommuneøkonomi og problem med å rekrut- norsk og minst i matematikk. Jentene får i snitt tere kvalifiserte lærarar. I dei fleste tilfella der også høgare standpunktkarakterar enn gutane i kommuneøkonomi blei oppgitt som årsak, var dei fleste fag. Forskjellen er størst mellom jenter dette i kombinasjon med få elevar. og gutar i faga norsk hovudmål, norsk sidemål, Hausten 2018 var det 415 vidaregåande skular kunst og handverk og mat og helse, og i valfaga i landet. Av desse var 95 private. Talet på vidaregå- design og redesign og produksjon av varer og ande skular har falle noko i dei siste åra. tenester. Jentene får 0,7 karakterpoeng meir enn gutane i desse faga. Det er minst forskjell, berre 0,1 karakterpoeng, mellom gutar og jenter i Skuleresultat kroppsøving og valfaget fysisk aktivitet og helse. I desember 2018 publiserte Utdanningsdirektora- Delen elevar utan grunnskulepoeng og delen tet skulebidragsindikatorar for vidaregåande utan vurdering til standpunkt i ulike fag er stabil. I skule. Tilsvarande tal for grunnskulen blei publi- 2018–19 er det rundt 3 300 av om lag 62 000 ele- sert i juni 2019. Kvar elev har med seg mange var på 10. trinn som manglar karakter i meir enn føresetnader som påverkar skuleresultata. Skule- halvparten av faga, og som derfor ikkje får bidragsindikatorane set seg som mål å seie kor utrekna grunnskulepoeng. Dette utgjer 5,3 pst. av mykje skulen bidreg med av elevane sine resultat. elevane, same del som i fjor. Årsakene til at elevar På vidaregåande skule viser indikatorane at ikkje får karakterar er samansette. Det kan til det er tydelege forskjellar mellom skulane når det dømes vere elevar som er fritekne frå vurdering gjeld kor mykje dei bidreg med, særleg når det som har spesielle utfordringar, individuell opplæ- gjeld å få elevane til å bestå. Analysen viser at ringsplan og derfor rett til fritak frå vurdering, omtrent ein av tre skular har bidrag som er for- manglar vurderingsgrunnlag på grunn av sjuk- skjellige frå landsgjennomsnittet. Eit anna funn er dom eller anna fråvær, nett har kome til landet at det er større forskjellar mellom fylka på yrkes- eller ikkje har delteke i ordinær undervisning i fag enn på studieførebuande program. alle fag. For meir informasjon om grunnskulepo- I grunnskulen er det noko variasjon i skulebi- eng for elevar med innvandrarbakgrunn, sjå kap. draget på kommune- og skulenivå, men dei fleste 11 Mål for integrering. har likevel skulebidrag som ikkje er signifikant forskjellige frå landsgjennomsnittet. På 5.–7. trinn presterer i snitt elevane på seks av ti skular ikkje Bruk av ufaglært undervisningspersonale forskjellig frå landsgjennomsnittet, medan to av ti Kompetansekrava for tilsetjing i grunnskulen skular har elevar som presterer betre. På 8.–10. tilseier at ein må ha lærarutdanning eller anna trinn presterer i snitt elevane på sju av ti skular godkjend utdanning for å bli fast tilsett. 4,5 pst. av ikkje forskjellig frå landsgjennomsnittet, medan årsverka til undervisning oppfylte ikkje kompetan- elevane på to av ti skular presterer betre. Det er sekrava for tilsetjing i 2018–19. Desse kan vere ikkje nødvendigvis samanheng mellom skulebi- mellombels tilsette eller tilsette under føresetnad draga på tvers av trinna. Ein skule eller kommune av at utdanning den tilsette har begynt på, blir full- kan gjere det godt på barneskuletrinna, og mindre ført. Figur 6.3 viser utviklinga i delen av berekna godt på ungdomsskulen. årsverk til undervisning i grunnskulen som ikkje Skulebidragsindikatorane er eit viktig supple- oppfyller kompetansekrava for tilsetjing. Talet har ment til eksisterande informasjon om kvalitetsfor- auka noko dei siste åra, men det er store forskjel- skjellar mellom fylke og skular. Dei gir ein indika- lar mellom både skular, kommunar og fylke. Noko sjon på kor mykje den einskilde skulen bidreg av auken kan skyldast meir vikarbruk som følge med. Det er ikkje sikkert at indikatorane gir heile av den statlege satsinga på vidareutdanning av bildet. lærarar. 282 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

10 9 8 7 6 5 4 Prosentdel 3 2 1 0

1992–931993–941994–951995–961996–971997–981998–991999–002000–012001–022002–032003–042004–052005–062006–072007–082008–092009–102010–112011–122012–132013–142014–152015–162016–172017–182018–19 Skuleår

Landet samla

Figur 6.3 Del av årsverk i grunnskulen som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing Kjelde: GSI (Utdanningsdirektoratet)

I 2018 hadde 5 pst. av lærarane i vidaregåande leåret 2018–19 er det framleis mange lærarar som opplæring ei vidaregåande utdanning eller lågare, ikkje oppfyller dette kompetansekravet, særleg i 6 pst. hadde universitets-/høgskuleutdanning på engelsk. I alle dei tre faga har det vore ein liten lågare nivå, men utan pedagogisk utdanning. nedgang i delen av lærarar som ikkje oppfyller 5 pst. hadde universitets-/høgskuleutdanning på krava frå førre skuleår. På 8.–10. trinn skal alle høgare nivå, utan pedagogisk utdanning. lærarar som underviser i norsk, matematikk og I 2025 skal alle lærarar som underviser i engelsk, ha minst 60 studiepoeng i undervisnings- norsk, matematikk og engelsk på 1.–7. trinn, ha faget i 2025. minst 30 studiepoeng i undervisningsfaget. I sku-

100 90 80 70 60 50 40 30

Prosentdel av lærarar 20 10 0 Norsk Matematikk Engelsk Norsk Matematikk Engelsk 1.–7. trinn 8.–10. trinn Fag og trinn

2015 –16 2016 –17 2017 –18 2018 –19

Figur 6.4 Del av lærarar i grunnskulen som ikkje oppfyller kompetansekrava for undervisning som gjeld frå 2025 Kjelde: GSI (Utdanningsdirektoratet) 2019–2020 Prop. 1 S 283 Kunnskapsdepartementet

allmennfag (PPU) og rundt 21 000 faglærarar og Framtidig behov for lærarar såkalla «andre lærarar». Berekningar som er gjorde av SSB gjennom Etter dagens regelverk kan faglærarar og læra- modellen Lærermod, viser forventa behov for lær- rar med PPU berre arbeide i grunnskulen frå og arar framover. Modellen framskriv ein arbeids- med 5. trinn. For grunnskulen over 5. trinn kan marknad for lærarar med store ubalansar i fram- dermed underskotet av grunnskulelærarar sann- tida. synlegvis dekkast inn av overskotet av faglærarar I 2040 er det berekna eit underskot på rundt 6 og PPU-lærarar. Gitt underskot på grunnskulelær- 700 grunnskulelærarar på heile arbeidsmarkna- arar, men overskot av andre lærarar, er det usik- den. Samtidig vil det vere eit stort overskot av dei kert korleis arbeidsmarknaden for lærarar vil sjå andre lærartypane i modellen, nesten 9 000 læra- ut i dei neste åra. Befolkningsframskrivingane i rar med praktisk-pedagogisk utdanning innanfor modellen er også usikre.

Grunnskulelærarar Faglærarar og andre lærarar PPU PPU-Y 22 000

17 000

12 000

7 000 LÆRARAR 2 000

-3 000

-8 000 2016 2020ÅR 2030 2040

Figur 6.5 SSBs overslag over tilbod og etterspurnad etter lærarar i framtida Kjelde: SSB (Lærermod, notat 2018/5)

munale forskjellar i ressursbruk i skulen. I kom- Kommunal ressursbruk munar med spreidd busetnad er det fleire mindre Korrigerte brutto driftsutgifter viser dei utgiftene skular for at reiseavstanden til elevane skal vere kommunane har til undervisning, inkludert drift akseptabel. Mykje av variasjonen mellom kommu- av skulelokale og skyss. Korrigerte brutto drifts- nane når det gjeld kor mykje pengar dei bruker på utgifter per elev i grunnskulen var 121 243 kroner skule, kan forklarast med ulik kostnadsstruktur. i 2018, i løpande priser. Dette er ein auke på Frie inntekter i form av eigedomsskatt og 4,4 pst. frå 2017. I vidaregåande opplæring var kraftinntekter har òg ein tydeleg effekt på utgifts- korrigerte brutto driftsutgifter per elev på studie- nivået. Kommunar med høge inntekter bruker førebuande program 137 090 kroner, og på yrkes- meir pengar på skule. Den resterande variasjonen faglege program 168 119 kroner. Den kommunale mellom kommunar kan mellom anna skyldast pris- og lønnsauken (deflatoren) var i 2017 på variasjonar i elevsamansetjinga. Spesielt for små 2,4 pst. Det vil seie at det i snitt har vore ein liten kommunar kan elevar med behov for ekstrainn- realauke i utgifter per elev i grunnskulen. sats vere utslagsgivande. Ulikskapar kan òg skyl- I kommunesektoren var brutto driftsutgifter til dast ulik politisk prioritering mellom kommunar. grunnskule på 18,9 pst. av totale brutto driftsutgif- Noreg bruker mykje ressursar på utdanning ter i 2018. Delen av utgifter til grunnskule har gått samanlikna med andre land, viser tal frå OECD noko ned i dei siste ti åra. Lønnsutgiftene er den (Education at a Glance 2018: OECD Indicators). klart største driftskostnaden både i grunnskulen Dersom ein ser på utgiftene per elev, har Noreg og i vidaregåande opplæring. Det er store kom- blant dei høgaste utgiftene til grunnskulen og 284 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet vidaregåande opplæring blant OECD-landa. Det grunnskulen mot 7,9 pst. året før. 68 pst. av alle er særleg det høge talet på lærarar per elev som elevar som får spesialundervisning, er gutar. forklarer den høge ressursbruken i Noreg. I løpet av barnetrinnet og utover på ungdomstrinnet aukar delen av elevar med spesialundervisning, som figuren under viser. I skuleåret 2018–19 Spesialundervisning hadde 3,7 pst. av elevane på 1. trinn einskildved- Elevar som ikkje har eller kan få tilfredsstillande tak om spesialundervisning. På 10. trinn var delen utbyte av det ordinære opplæringstilbodet, har av elevar med spesialundervisning 10,6 pst. 48 077 krav på spesialundervisning. Delen elevar med elevar fekk spesialundervisning med undervis- spesialundervisning i grunnskular og spesialsku- ningspersonale i skuleåret 2018–19. Dette utgjer lar har i dei siste 10 åra stabilisert seg på om lag 97 pst. av alle elevane som har einskildvedtak om 8 pst. I skuleåret 2018–19 låg den delen som fekk spesialundervisning. spesialundervisning, på 7,8 pst. av alle elevar i

Prosentdel av elevar 6

0 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Trinn

Figur 6.6 Prosentdel av elevar med einskildvedtak av totalt tal på elevar, fordelte på årstrinn. Skuleåret 2018–19 Kjelde: GSI (Utdanningsdirektoratet)

Språklege minoritetar Vaksne i grunnopplæringa I opplæringslova § 2-8 heiter det at elevar i grunn- Vaksne som treng grunnskuleopplæring, har rett skulen som har eit anna morsmål enn norsk og til slik opplæring dersom dei sjølve ønsker det, jf. samisk, har rett til særskild norskopplæring til dei opplæringslova § 4A-1. Talet på vaksne som får har tilstrekkeleg kunnskap i norsk til å følge den opplæring på grunnskulenivå, aukar. I skuleåret vanlege opplæringa i skulen. I skuleåret 2018–19 2018–19 var det 13 597 vaksne som fekk grunn- fekk 42 633 elevar særskild norskopplæring, noko skuleopplæring. Det er ein auke på 451 i høve til som er 2 268 færre enn året før. Dette utgjer året før. Av dei som fekk slik opplæring, var det 6,7 pst. av elevane. Elevane har òg rett til mors- 10 260 som fekk ordinær grunnskuleopplæring. målsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring. 3 337 fekk opplæring som spesialundervisning. I skuleåret 2018–19 var det 1 963 elevar som fekk Dette er 168 færre enn i 2017. Det har vore ein berre morsmålsopplæring, 7 843 elevar som fekk jamn nedgang i talet på vaksne som får spesialun- berre tospråkleg fagopplæring, og 1 082 elevar dervisning i dei siste åra. som fekk begge delar. Somalisk, arabisk og polsk Vaksne som ikkje har gjort bruk av retten til var dei vanlegaste språka. vidaregåande opplæring som ungdom, får rett til vidaregåande opplæring som vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Opplæringa skal vere til- 2019–2020 Prop. 1 S 285 Kunnskapsdepartementet passa behova og livssituasjonen til den einskilde. barn med særskilde behov på 5.–7. trinn. I skuleå- Vaksne som ønsker å gjennomføre vidaregåande ret 2018–19 gjekk 158 318 barn i skulefritidsord- opplæring, kan søke om ordinært inntak og kon- ninga (SFO). 1 748 av desse var elevar med sær- kurrere om plassane med søkarane med ung- skilde behov på 5.–7. trinn. Delen barn på 1.– domsrett, eller dei kan søke om individuelt opptak 4. trinn som gjekk i SFO, var på 61 pst., ein auke basert på realkompetanse. Med dette alternativet samanlikna med 55 pst. i 2002. Tabell 6.6 viser at blir undervisninga ofte komprimert og/eller deltaking i SFO varierer mykje mellom dei ulike avkorta. Vaksne kan òg søke vidaregåande opplæ- klassetrinna, og er høgast blant dei yngste barna. ring gjennom private tilbydarar av opplæring, til Kommunen kan krevje kostnadene til SFO dømes studieforbund, men det meste av opplæ- dekte gjennom foreldrebetaling, og kommunen ringa skjer i dei vidaregåande skulane. Dei fleste sjølv kan velje om han ønsker å dekke kostnader vaksne får opplæring gjennom vaksenopplærings- for heile eller delar av tilbodet. Dette bidreg til at tilbod og er ikkje ein del av den generelle søkar- det er stor variasjon i foreldrebetaling i SFO mel- og elevstatistikken for vidaregåande opplæring. lom kommunar. Nokre kommunar har valt å tilby Samla deltok 27 913 vaksne i vidaregåande inntektsgraderte satsar, friplassar og søskenmo- opplæring i 2018. Dette er litt fleire enn året før. derasjon i SFO. Av desse er søskenmoderasjon mest vanleg.

Skulefritidsordninga Kommunar må ha eit tilbod om skulefritidsord- ning før og etter skuletid for 1.–4. trinn, og for

Tabell 6.6 Deltaking og foreldrebetaling i skulefritidsordninga (SFO)

Skuleår 2012–13 2013–14 2014–15 2015–16 2016–17 2017–18 2018–19 Tal på barn i SFO 154 707 157 370 158 139 159 633 160 994 160 571 158 318 Del av barna i SFO med fulltidsplass (20 timar) (pst.) 57 57 57 57 56 57 56 Dekningsgrad 1.–4. trinn (pst.) 63 63 63 62 62 62 61 Dekningsgrad 1. trinn (pst.) 80 80 80 80 81 82 82 Dekningsgrad 2. trinn (pst.) 75 76 75 75 74 76 76 Dekningsgrad 3. trinn (pst.) 62 62 61 60 59 58 59 Dekningsgrad 4. trinn (pst.) 34 35 34 33 32 31 30 Gjennomsnittleg månadleg foreldrebetaling for ein elev med fulltidsplass i SFO (i nominelle kroner) 2 135 2 191 2 256 2 335 2 408 2 420 2 470 Del av SFO-ar som tilbyr inntektsgraderte satsar (pst.) 15 14 14 14 20 19 25 Del av SFO-ar som tilbyr friplassar (pst.) 17 18 16 15 17 22 26 Del av SFO-ar som tilbyr søsken- moderasjon (pst.) 63 64 65 66 65 66 67

Kjelde: GSI (Utdanningsdirektoratet)

tilhøve. Tilbodet skal vere gratis, omfatte alle og Leksehjelp vere frivillig for kvar einskild elev. I skuleåret Alle elevar i grunnskulen har rett til åtte veketi- 2018–19 deltok 113 531 barn på 1.–10. trinn på mar med gratis leksehjelp etter skuletid. Kommu- leksehjelp. Dette utgjer 17,8 pst. av elevane, noko nane har ansvaret for tilbodet, og det kan organi- som er om lag det same som året før. serast slik det er mest formålstenleg ut frå lokale 286 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

7 Nøkkeltal for barnehagesektoren

52 mrd. kroner og utgjorde 12 pst. av driftsutgif- Innleiing tene i kommunane. Talgrunnlaget i kapittelet er Kapittelet gir informasjon om utviklinga i talet på henta frå Statistisk sentralbyrå (SSB), rapporte- barn og tilsette og om ressursbruken i barnehage- ring frå barnehagane (BASIL), KOSTRA (Kom- sektoren. Barnehagane blir i all hovudsak finansi- mune-Stat-Rapportering), Database for statistikk erte gjennom dei frie inntektene til kommunane om høgare utdanning (DBH) og ulike undersøkin- og foreldrebetalinga. Barnehagesektoren er eit av gar som er gjennomførte på oppdrag frå departe- dei største tenesteområda i kommunane. Samla mentet. brutto driftsutgifter til barnehagar i 2018 var

Barn i barnehage Tabell 7.1 Tal på barn i barnehage, dekningsgrad og gjennomsnittleg opphaldstid, 2013–18

2013 2014 2015 2016 2017 2018 Tal på barn i barnehage 287 177 286 414 283 608 282 649 281 622 278 578 Dekningsgrad 1–5 år (pst.) 90,0 90,2 90,4 91,1 91,3 91,8 Dekningsgrad 0 år (pst.) 3,2 3,6 3,7 4,0 3,9 4,0 Dekningsgrad 1 år (pst.) 68,9 68,5 69,7 71,7 72,1 73,2 Dekningsgrad 2 år (pst.) 90,6 91,3 91,6 92,3 92,9 93,2 Dekningsgrad 3 år (pst.) 95,3 95,5 95,7 95,9 96,1 96,4 Dekningsgrad 4 år (pst.) 96,9 97,0 96,9 97,2 97,3 97,3 Dekningsgrad 5 år (pst.) 97,5 97,5 97,3 97,5 97,6 97,6 Gjennomsnittleg avtala opphaldstid per veke 43,9 44,1 44,3 44,3 44,4 44,5 Del av barn med heiltidsplass (pst.) 92,1 93,3 94,3 94,9 95,5 96,1

Kjelde: Utdanningsdirektoratet (BASIL), Statistisk sentralbyrå, Kunnskapsdepartementet

Ved utgangen av 2018 gjekk 278 578 barn i ordi- nomsnittleg avtala opphaldstid for barn i barne- nær barnehage eller familiebarnehage. Dette er hage har i same periode auka frå 39 til 44,5 timar ein nedgang i talet på barn i barnehage frå 2017 per veke. Dekningsgraden i 2018 for barn i alde- og skyldast ein nedgang i talet på barn i alderen ren 1 til 5 år var 91,8 pst. mot 91,3 pst. i 2017. Til- 1–5 år i befolkninga. I tillegg hadde 117 opne bar- svarande tal for 2005 var 76,2 pst. Dekningsgra- nehagar kapasitet til å ta imot om lag 4 300 barn i den har auka frå 2017 for dei yngste barna, og har 2018. Barn under 3 år utgjorde 36 pst. av alle barn vore stabil for dei eldre barna. i barnehage. I 2018 gjekk om lag 50 500 minoritetsspråk- I 2018 hadde 96,1 pst. av barna heiltidsplass i lege barn i barnehage. For meir statistikk om barnehagen mot 69,6 pst. i 2005, det vil seie avtala minoritetsspråklege barn i barnehage, sjå kap. 11 opphaldstid på 41 timar i veka eller meir. Gjen- Mål for integrering. 2019–2020 Prop. 1 S 287 Kunnskapsdepartementet

Tabell 7.2 Tal på barn i barnehage etter eigarforhold, offentleg og privat, 2006–18

2006 2010 2014 2018 Offentlege 127 252 147 180 147 726 139 910 – kommunale 122 783 146 051 147 493 139 154 – fylkeskommunale/statlege 4 469 1 129 233 756 Private 107 696 129 959 138 688 138 668 – kyrkjelyd/trussamfunn 8 267 7 723 7 579 6 847 – foreldreeigde 35 749 33 083 30 930 30 286 – kvinne- og familieforbund / sanitetsforeining 1 388 1 151 714 904 – bedrift 18 309 30 724 43 070 3 305 – pedagogisk/ideologisk org. 4 324 8 048 7 826 4 337 – einskildpersonar 20 103 18 183 15 120 9 027 – konsern/aksjeselskap – – – 72 249 – stiftelse – – – 8 984 – studentsamskipnad – – 2 221 2 729 – andre 19 556 31 047 31 228 – I alt 234 948 277 139 286 414 278 578

Barn som går i opne barnehagar, er ikkje med i tabellen, medan barn i familiebarnehagar er inkluderte i tabellen. I 2018 gjekk 50 barn i offentlege familiebarnehagar, og 3 814 barn gjekk i private familiebarnehagar. Rapporteringa blei noko endra for private barnehagar i løpet av perioden. Mellom anna er dette forklaringa på den store nedgangen i talet på bedriftsbarnehagar frå 2014 til 2018, og auken i talet på konsern/aksjeselskap og stiftelse i 2018. Kategorien «kvinne- og familieforbund / sanitetsforeining» heitte før 2016 «husmorlag/sanitetsforeining». Kjelde: Utdanningsdirektoratet (BASIL), Statistisk sentralbyrå

Private barnehagar har stått for hovudtyngda av utgangen av 2018 var det 5 788 barnehagar i veksten i barnehageplassar i dei siste åra. I 2018 Noreg, inkludert familiebarnehagar og opne bar- var det ein nedgang på 1 841 barn med plassar i nehagar. Av desse var 2 695 kommunale, 14 stat- offentlege barnehagar frå 2017, og ein nedgang på lege og 3 079 private barnehagar. Frå 2008 har det 1 203 plassar i private barnehagar. I 2018 hadde vore ein stabil nedgang i talet på barnehagar, og halvparten av barna plass i ein offentleg barne- frå 2017 til 2018 har det vore ein reduksjon på 61 hage og halvparten i ein privat barnehage. Ved private og 27 kommunale barnehagar. 288 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Prosentdel 15

0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

1–25 barn 26–50 barn 51–75 barn 76 barn eller fleire

Figur 7.1 Antal barn i barnehage fordelte etter barnehagestorleik, 2007–18 Opne barnehagar er ikkje inkluderte i talet på barnehagar. Kjelde: Utdanningsdirektoratet (BASIL), Statistisk sentralbyrå

Talet på barn i store barnehagar, definerte som 76 barnehagane. Skilnaden mellom talet på tilsette barn eller fleire, har auka med om lag 1 500 frå og talet på årsverk viser at det er mange tilsette 2015 til 2018, medan talet har gått ned for barne- som jobbar deltid i den einskilde barnehage. hagar med 1–25 barn og 51–75 barn i same tids- Det var 64 134 årsverk i grunnbemanninga i rom. Talet på barn i barnehager med 26–50 barn barnehagen i 2018, som vil seie at ein jobbar har vore relativt stabilt i perioden. I 2018 gjekk direkte med barna. Om lag 40 pst. av årsverka i 36 pst. av alle barnehagebarn i barnehagar med grunnbemanninga har barnehagelærarutdanning, 76 barn eller fleire. Dette er den same delen som i medan om lag 20 pst. av årsverka i grunnbeman- 2017. ninga har fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar. Om lag 1 300 tilsette eller 400 årsverk arbeider med å gi særskild språkstimulering til minori- Personalet i barnehagen tetsspråklege barn. Om lag 7 700 tilsette, nesten Ved utgangen av 2018 var det om lag 96 000 til- 4 600 årsverk, arbeider med barn/barnegrupper sette som utførte i overkant av 77 100 årsverk i som krev ekstra ressursinnsats. 2019–2020 Prop. 1 S 289 Kunnskapsdepartementet

Tabell 7.3 Personalet i barnehagen, 2014–18

2014 2015 2016 2017 2018 Tal på tilsette 93 814 93 974 93 952 94 540 95 819 Tal på årsverk 74 998 74 647 75 031 75 534 77 101 Årsverk i grunnbemanninga 62 330 62 442 62 614 62 706 64 134 Styrarar (årsverk) 5 044 4 846 4 803 4 822 4 783 Årsverk i grunnbemanninga med barnehage- lærarutdanning eller pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til pedagogisk leiar – – 24 173 24 683 26 266 – i pst. av grunnbemanninga – – 38,6 39,4 41,0 Årsverk i grunnbemanninga med fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar – – 12 735 12 496 12 897 – i pst. av grunnbemanninga – – 20,3 19,9 20,3 Personale som gir særskild språkstimulering til minoritetsspråklege barn (årsverk i paren- 1 367 1 330 1 299 1 398 1 347 tes) (435) (384) (388) (405) (399) – del som har barnehagelærarutdanning 22,3 28,8 23,4 23,5 22,8 Personale som jobbar med barn/barnegrupper som krev ekstra ressursinnsats (årsverk i 6 358 6 239 6 728 7 415 7 698 parentes) (3 795) (3 676) (3 984) (4 358) (4 565) – del som har barnehagelærarutdanning 35,0 35,3 30,1 29,7 28,3

Grunnbemanninga er dei tilsette i barnehagen som jobbar direkte med barna. Det er stillingskategoriane pedagogisk leiar og anna grunnbemanning som utgjer grunnbemanninga. Kjelde: Utdanningsdirektoratet (BASIL), Statistisk sentralbyrå

Den nye bemanningsnorma for barnehagen tok til Nærare 1 000 fleire barnehagar oppfyller beman- å gjelde frå 1. august 2018. Norma inneber at bar- ningsnorma i 2018 samanlikna med i 2017. nehagen skal ha minst 1 tilsett per 3 barn under 3 53 pst. av barnehagane oppfylte den skjerpa år og 1 tilsett per 6 barn over 3 år. Frå same tids- pedagognorma utan bruk av dispensasjon per punkt blir også pedagognorma i barnehagen desember 2018. Delen pedagogiske leiarar med skjerpa, slik at barnehagen skal ha minst 1 peda- dispensasjon frå utdanningskravet har auka sidan gogisk leiar per 7 barn under 3 år og 1 pedagogisk 2017, noko som truleg kjem av skjerpinga av peda- leiar per 14 barn over 3 år. gognorma. Totalt manglar det 4 179 årsverk for å Per desember 2018 var grunnbemanninga i oppfylle pedagognorma i alle barnehagar utan barnehagane på nasjonalt nivå i gjennomsnitt 5,8 bruk av dispensasjon. Per desember 2018 oppfylte barn per vaksen, dersom ein korrigerer for alder 40 pst. av barnehagane både bemanningsnorma og opphaldstid. Ein vaksen er målt i årsverka til og pedagognorma utan bruk av dispensasjon. pedagogiske leiarar og assistentar. Dette er ein 12 pst. av barnehagane oppfylte ingen av nor- betydeleg reduksjon i antal barn per vaksen, då mene. talet har vore stabilt på 6,0 i dei foregående åra. 290 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 7.4 Bemanningstettleik og pedagogtettleik, 2016–18

2016 2017 2018 Tal på barn per årsverk i grunnbemanninga korrigerte for alder og opphaldstid (bemanningstettleik) 6,0 6,0 5,8 Del av barnehagar som oppfyller bemanningsnorma (bemanningstettleik på 6,0 eller lågare) – 56 pst. 75 pst. Del av barnehagar som oppfyller den skjerpa pedagognorma utan dispensasjon1 – 24 pst. 53 pst. Del av pedagogiske leiarar med dispensasjon frå utdanningskravet 5,7 pst. 4,9 pst. 10,2 pst.

1 Den skjerpa pedagognorma tok til å gjelde frå 1. august 2018. Kjelde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Det har lenge vore stor skilnad mellom barneha- nær dobbelt så mange barn per pedagogisk leiar gane i dei målbare faktorane som utgjer ramma som dei 10 pst. med høgast pedagogtettleik. Det rundt barnehagekvardagen, som talet på barn per har likevel vore ein reduksjon i ulikskapen mel- vaksen (bemanningstettleik) og den formelle lom barnehagar når det gjeld barn per årsverk i kompetansen til personalet, jf. figur 7.2 og 7.3. Til grunnbemanninga og barn per årsverk pedago- dømes har dei 10 pst. barnehagane med flest barn gisk leiar med godkjend utdanning i perioden per pedagogisk leiar med godkjend utdanning 2013–18.

0 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Sterkaste 10 pst. Svakaste 10 pst.

Figur 7.2 Ulikskap mellom barnehagar, barn per årsverk i grunnbemanninga, 2013–18 Sterkaste 10 pst. svarte til 90. persentil, medan svakaste 10 pst. svarte til 10. persentil. Grunnbemanninga er pedagogiske leiarar og assistentar. Barn er korrigert for alder og opphaldstid. Kjelde: Utdanningsdirektoratet (BASIL) 2019–2020 Prop. 1 S 291 Kunnskapsdepartementet

0 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Sterkaste 10 pst. Svakaste 10 pst.

Figur 7.3 Ulikskap mellom barnehagar, barn per årsverk pedagogisk leiar med godkjend utdanning, 2013–18 Sterkaste 10 pst. svarte til 90. persentil, medan svakaste 10 pst. svarte til 10. persentil. Grunnbemanninga er pedagogiske leiarar og assistentar. Barn er korrigert for alder og opphaldstid. Kjelde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Av alle tilsette i grunnbemanninga i barnehagen i nehagen som jobbar direkte med barna. Frå 2015 2018 var 9,5 pst. menn, totalt om lag 6 800 perso- til 2018 har delen menn i grunnbemanninga hatt nar. Grunnbemanninga omfattar dei tilsette i bar- ein liten auke.

Tabell 7.5 Menn i barnehagane, 2014–18

2014 2015 2016 2017 2018 Del menn av tilsette i grunnbemanninga (i pst.) 8,7 8,8 9,0 9,2 9,5 Del mannlege pedagogiske leiarar (i pst.) 7,4 7,5 8,0 8,5 8,9 Del menn av tilsette i anna grunnbemanning (i pst.) 9,4 9,6 9,6 9,7 9,9

Tidlegere år har anna grunnbemanning blitt omtala som assistentar. Kjelde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

I 2018 omfatta opptaket på barnehagelærarutdan- Samtidig har det vore ein auke i delen uteksami- ninga 2 960 studentar, ein liten nedgang frå 3 000 i nerte menn i 2018 samanlikna med 2013. For meir 2017. Talet på ferdig uteksaminerte barnehage- statistikk om delen med innvandrarbakgrunn lærarar gjekk opp med 64 i same tidsrom. Delen blant studentane i barnehagelærerutdanninga, sjå menn i opptaket har vore stabil i dei siste åra. kap. 11 Mål for integrering.

Tabell 7.6 Utdanning av barnehagelærarar ved statlege og private høgskular og universitet, 2013–18

2013 2014 2015 2016 2017 2018 Opptak til barnehagelærarutdanning 2 859 2 851 3 062 3 106 3 000 2 960 – del menn (i pst.) 19,2 18,6 18,2 18,9 20,0 19,6 Uteksaminerte barnehagelærarar 2 080 1 862 2 081 1 909 1 966 2 030 – del menn (i pst.) 10,8 10,8 12,9 14,2 14,0 15,5

Kjelde: Database for statistikk om høgare utdanning (DBH) 292 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

tid i barnehagen. Departementet anslår at rundt Moderasjonsordninger i barnehagen 33 800 barn hadde rett til gratis kjernetid i barne- Dei to moderasjonsordningane i barnehagen for hage i 2018. Tal frå kommunanes rapporterings- familiar med låg inntekt blei innførte i 2015. Nasjo- system viser at 26 027 barn fekk innvilga gratis nalt minstekrav til redusert foreldrebetaling gjer kjernetid i barnehage i 2018. Det er 5 000 fleire at ingen familiar må betale meir enn 6 pst. av barn enn i 2017. samla skattbar inntekt for ein barnehageplass, I 2018 fekk totalt 41 918 barn lågare opphalds- med maksprisen som ei øvre grense. Ordninga betaling grunna låg inntekt. Det er 6 200 fleire med gratis kjernetid gjer at barn frå familiar med barn enn i 2017. inntekt under ei gitt grense har rett til 20 timar Dersom ein familie har meir enn ett barn i bar- gratis opphald i barnehagen i veka. Denne ord- nehage i same kommune, har familien rett til ninga gjaldt først for 4- og 5-åringar, men blei frå reduksjon i foreldrebetalingen (søskenmodera- 2016 utvida til å gjelde 3-åringar. I 2019 har ord- sjon). Denne ordninga gjeld uavhengig av inntekt. ninga blitt ytterlegare utvida og gjeld no også for Reduksjonen for det andre barnet er minimum 2-åringar. Familiar med meir enn eitt barn i barne- 30 pst., og for det tredje barnet og oppover er det hage har også rett til søskenmoderasjon. 50 pst. reduksjon. I 2018 fekk 46 077 barn søsken- Frå 1. august 2019 har barn frå familiar med moderasjon. Det er 1 300 færre barn enn i 2017. inntekt under 548 500 kroner rett til gratis kjerne-

Tabell 7.7 Moderasjonsordningar i barnehagen, 2015–18

2015 2016 2017 2018 Inntektsgrense gratis kjernetid 405 000 428 000 450 000 533 500 Hushaldningar som har fått reduksjon i foreldrebetaling grunna låg inntekt – 25 881 28 902 33 459 Barn som har fått lågare opphaldsbetaling grunna låg inntekt 24 624 33 272 35 735 41 918 Overslag over barn med rett til lågare opphaldsbetaling grunna låg inntekt 50 000 50 000 50 000 50 000 Barn som har fått innvilga gratis kjernetid grunna låg inntekt 9 470 18 225 20 978 26 027 Overslag over barn med rett til gratis kjernetid grunna låg inntekt 16 500 25 000 27 000 33 800 Barn som får søskenmoderasjon – 44 732 47 418 46 077

Kjelde: Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet

som kan omfatte fysiske funksjonshemmingar, Barn med særlege behov utviklingshemmingar, språk- og talevanskar, Barn under opplæringspliktig alder som har eit åtferdsvanskar og psykiske lidingar. særleg behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett Delen barn i barnehage som får spesialpeda- til slik hjelp etter § 19 a i barnehagelova. Retten gogisk hjelp etter tidlegare § 5-7 i opplæringslova gjeld uavhengig av om barnet går i barnehage eller § 19 a i barnehagelova, har auka jamt i dei eller ikkje. Som vist i Meld. St. 19 (2015–2016) siste åra. I 2018 fekk 3,2 pst. av barn i barnehage Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen spesialpedagogisk hjelp. Den spesialpedagogiske er barn med særlege behov ei samansett gruppe. hjelpa i barnehagen heng ofte saman med utfor- Mange av desse barna har nedsett funksjonsevne, dringar med språkutvikling og åtferdsvanskar.

Tabell 7.8 Barn i barnehage som får spesialpedagogisk hjelp, 2013–18

2013 2014 2015 2016 2017 2018 Tal 6 959 7 799 7 944 8 290 8 674 8 813 Del i pst. 2,4 2,7 2,8 2,9 3,1 3,2

Kjelde: Statistisk sentralbyrå 2019–2020 Prop. 1 S 293 Kunnskapsdepartementet

frå gjennomsnittlege ordinære driftsutgifter i til- Kostnader i og finansiering av barnehagar svarande kommunale barnehagar. Delen barneha- Barnehagesektoren består av om lag halvparten geutgifter av dei samla brutto driftsutgiftene til kommunale og private barnehagar. Private barne- kommunane har vore stabil i dei seinare åra og hagar får driftstilskot per heiltidsplass berekna ut var i 2018 på 52 mrd. kroner.

Tabell 7.9 Driftsutgifter til barnehage i kommunane, 2013–18

2015 2016 2017 2018 Brutto driftsutgifter til barnehage (mill. kroner) 46 019 622 48 008 49 865 52 309 Del av brutto driftsutgifter til barnehage (pst.) 11,8 11,7 11,5 11,5 Korrigerte1 brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage (kroner) 181 763 191 792 200 833 215 212

Løpande nominelle prisar. 1 korrigert for alder og opphaldstid Kjelde: KOSTRA (Statistisk sentralbyrå)

Det har vore ein auke i dei korrigerte brutto kan medverke til å forklare realveksten i utgifter. driftsutgiftene per barn i kommunal barnehage på Figur 7.4 viser at det er spreiing mellom dei korri- om lag 7 pst. frå 2017 til 2018, der den reelle gerte brutto driftsutgiftane per barn i kommunale auken har vore på om lag 4 pst. Større personal- barnehagar. tettleik og fleire tilsette med relevant utdanning

400 000

350 000

300 000

250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

Figur 7.4 Ulikskap mellom kommunar, korrigerte driftsutgiftar per barn i kommunal barnehage, 2018 Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Barnehagane er delvis finansierte gjennom forel- nale barnehagane var i 2018 finansierte av det drebetaling, men er hovudsakleg finansierte av offentlege. Dette har vore stabilt i dei siste åra. det offentlege. 86,6 pst. av drifta av dei kommu- 294 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 7.10 Finansiering av kommunale barnehagar, 2013–18

2013 2014 2015 2016 2017 2018 Del av driftsmidlar finansierte gjennom foreldrebetaling (i pst. av totale driftsmidlar) 14,1 13,8 14,2 13,7 13,5 13,4 Del av driftsmidlar finansierte av det offentlege (i pst. av totale driftsmidlar) 85,8 86,2 85,7 86,3 86,4 86,6

Kjelde: Statistisk sentralbyrå 2019–2020 Prop. 1 S 295 Kunnskapsdepartementet

8 Likestilling og arbeid mot diskriminering

Kunnskapsdepartementets arbeid med likestilling den gjennomsnittlege månadslønna til menn. og mot diskriminering er eit systematisk og lang- Utvalet meiner at det har oppstått ulike former for siktig haldningsarbeid som startar i barnehagen, utanforskap for ei stor gruppe menn, og at dette blir ført vidare i skulen og må ligge til grunn i uni- har med utdanningsnivået å gjere. Utvalet meiner versiteta og høgskulane og i forskinga. Målet er at at kjønnsforskjellane i utdanningssystemet er eit alle skal ha like moglegheiter uavhengig av kjønn, samfunnsproblem som krev politikkutforming og seksuell orientering, funksjonsevne, etnisk bak- tiltak. Forslaga vil bli følgde opp i meldinga om grunn og religion. tidleg innsats og inkluderande fellesskap som blir lagd fram hausten 2019. Sjå også nærare omtale under programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Likestilling Søkarar til høgare utdanning kan få kjønnspo- I Granavolden-plattforma seier regjeringa at ho vil eng ved opptak til visse studium der det er sterk styrke rekrutteringa av menn til barnehagane, og ubalanse mellom kjønna. Fram til 2018 var det, at ho vil fremje ein strategi for å bidra til ein meir med unntak for veterinær- og dyrepleiestudiet ved likestilt utdannings- og arbeidsmarknad. Det er NMBU, berre kvinner som kunne få kjønnspoeng. særleg relevant å vurdere tiltak som vil auke I 2018 blei forskrift om opptak til høgare utdan- rekrutteringa av menn til grunnskule- og barneha- ning endra, etter den ny likestillings- og diskrimi- gelærarutdanningane. I tillegg er rekruttering av neringslova, slik at det no kan søkast om å bruke menn til utdanning innanfor helse- og omsorgs- kjønnspoeng for begge kjønn. Etter endringa kan sektoren relevant. Kulturdepartementet og Kunn- institusjonane berre søke om å bruke kjønnspo- skapsdepartementet vil i samarbeid prioritere eng i ein avgrensa periode, og dei må gjere greie desse innsatsområda i arbeidet med ein jamnare for at andre tiltak for betre kjønnsbalanse ikkje kjønnsbalanse innanfor utdanningsløpa, jf. del I, har gitt resultat. I 2019 får menn kjønnspoeng ved kap. 3 og omtale av oppmodingsvedtak nr. 800, 7. veterinær- og dyrepleiestudiet ved NMBU, sjuke- juni 2016 frå stortingssesjonen 2015–16 om pleie ved Lovisenberg diakonale høgskule og uni- rekruttering av menn til barnehagane. versitetet i Agder, barnevern ved OsloMet og i før- I Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – stegongsvitnemålskvota på psykologi (profesjon) Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet varsla ved universiteta i Oslo og Bergen. Kvinner får Kunnskapsdepartementet ei fornying av faga i kjønnspoeng ved bachelorstudium i fleire av inge- grunnopplæringa. Forslag til nye læreplanar har niørfaga, landbruksstudium ved Høgskolen i Inn- vore ute på høyring våren 2019, og dei nye lære- landet, visse bachelorstudiar i maritime fag og planane skal gjelde frå hausten 2020, jf. nærare visse femårige integrerte masterprogram i tekno- omtale i programkategori 07.20 Grunnopplæ- logi og ingeniørfag ved NTNU. ringa. I det tverrfaglege temaet livsmeistring og folkehelse vil aktuelle tema vere verdival, mellom- menneskelege relasjonar, seksualitet, å kunne Arbeid mot rasisme, antisemittisme og hatytringar setje grenser og respektere grensene til andre, og Rammeplanen for barnehagen seier mellom anna å kunne handtere tankar, kjensler og relasjonar. at barnehagen skal motverke diskriminering, for- Ekspertutvalet om kjønnsforskjellar i skule- dommar, stereotypiar og rasisme. Barnehagen prestasjonar – Stoltenberg-utvalet – leverte i skal medverke til at kulturelt mangfald blir til februar 2019 rapporten NOU 2019: 3 Nye sjanser – glede for heile barnegruppa. Barnehagen skal bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og synleggjere eit mangfald i familieformer og sørge utdanningsløp. Utvalet peikar på at det er tydelege for at alle barn får spegla familien sin i barneha- kjønnsforskjellar på alle nivå i utdanningssys- gen. temet, og at det er gutane som kjem svakast ut, Demokratisk beredskap mot rasisme og anti- sjølv om kvinner framleis berre oppnår 86 pst. av semittisme (Dembra) er eit kurstilbod som gir 296 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet kompetanseutvikling for lærarstudentar, lærarar, alle arbeidsgivarar pålagde å arbeide aktivt og skuleleiarar og andre tilsette i skulen. 2 mill. kro- målretta for å fremje likestilling og hindre diskri- ner til vidareføring av forskingsbaserte, pedago- minering (aktivitets- og meldeplikta). Kunnskaps- giske ressursar om gruppebaserte fordommar departementet skal i Prop. 1 S gjere greie for til- (Dembra LU). Desse læringsressursane skal bru- standen. Meldeplikta gjeld òg for verksemder og kast i lærarutdanningane, i etterutdanningane og institusjonar under Kunnskapsdepartementet. For til skulebasert kompetanseheving. Læringsressur- rapporteringa frå kvar einskild verksemd blir det sane som blir utvikla, skal dekke områda hatefulle vist til årsrapportane til verksemdene. ytringar, antisemittisme, rasisme, diskriminering Som arbeidsgivar er Kunnskapsdepartementet av minoritetar og udemokratiske haldningar. pliktig til å arbeide for å betre kjønnslikestillinga Dembra er eit varig tiltak som engasjerer dei og for større mangfald på arbeidsplassen. Det er nasjonale freds- og menneskerettssentera i arbei- personalpolitiske mål for Kunnskapsdepartemen- det. Dembra er hittil prøvd ut på 77 skular rundt tet å oppnå ei balansert alders- og kjønnssamanse- om i landet. I løpet av få år vil det vere etablert tjing, å rekruttere personar med innvandrarbak- regionale knutepunkt for Dembra-arbeidet over grunn og å legge til rette for personar med ned- heile landet. Sjå dembra.no for meir informasjon sett funksjonsevne og hol i CV-en. Departementet om tilbodet. skal arbeide systematisk med å gjennomføre Departementet foreslår å auke løyvinga til inkluderingsdugnaden til regjeringa. Dembra med 1,8 mill. kroner til 10,3 mill. kroner i Kunnskapsdepartementet bruker ulike verk- 2020. tøy i rekrutteringsprosessar for å sikre likebe- – 1,3 mill. kroner for å introdusere Dembra på handling av søkarar uavhengig av kjønn, etnisk barnetrinnet. bakgrunn og funksjonsevne. I tillegg arbeider – 7 mill. kroner til satsinga på Dembra for ung- departementet aktivt for at talet på nytilsette med domsskulen og vidaregåande skule, ein auke innvandrarbakgrunn og nedsett funksjonsevne på 0,5 mill. kroner. Dette skyldast mellom anna eller hol i CV-en skal auke. Personal- og leiarhand- at frå og med 2020 vil Narviksenteret gradvis boka gjer greie for at minst éin av kandidatane frå bli innlemma i arbeidet med Dembra. kategoriane innvandrarbakgrunn og nedsett funksjonsevne eller hol i CV-en skal kallast inn til inter- 22. juli-senteret spelar òg ei viktig rolle i arbeidet vju dersom dei er kvalifiserte for stillinga. Depar- mot hat, vald og ekstremisme. Senteret formidlar tementet bruker positiv særbehandling og kan til- kunnskap om terrorangrepet i Regjeringskvarta- setje kandidatar frå desse kategoriane på det vilkå- let og på Utøya 22. juli 2011 og om oppfølginga i ret at dei er tilnærma like godt kvalifiserte som tida etter. Gjennom undervisning som legg vekt den best kvalifiserte søkaren. Desse rutinane på elevmedverknad, skal 22. juli-senteret bidra til aukar sjansane for at kandidatar med innvandrar- å styrke demokratiforståinga til elevane, og bidra bakgrunn og kandidatar med nedsett funksjons- til kunnskap om årsaker til og konsekvensar av evne eller hol i CV-en blir tilsette. Svært få kandi- 22. juli 2011. Senteret er òg medaktør i opp- datar kryssar av for nedsett funksjonsevne, og læringstilbodet Demokratilæring på Utøya i samar- departementet har førebels ikkje tilsett nokon frå beid med Utøya AS, Det Europeiske Wergeland- denne gruppa. Kunnskapsdepartementet deltek senteret og Raftostiftelsen. elles i traineeprogrammet i staten for personar med nedsett funksjonsevne og høgare utdanning.

Likestilling i Kunnskapsdepartementet Etter likestillingslova § 1a, diskrimineringslova § 3a og diskriminerings- og tilgjengelova § 3 er 2019–2020 Prop. 1 S 297 Kunnskapsdepartementet

Tabell 8.1 Tilstandsrapport om kjønnsbalanse i Kunnskapsdepartementet

Kvinners lønn Kjønn i pst. av menns År Menn (pst.) Kvinner (pst.) Totalt (N) Toppleiing, ikkje omfatta av Hovudtariff- avtalen i staten Departementsråd, ekspedisjonssjef, 2018 55,6 44,4 9 90,8 kommunikasjonssjef 2017 66,7 33,3 9 93,2 Tilsette i Kunnskapsdepartementet 2018 33,7 66,3 326 91,6 omfatta av Hovudtariffavtalen i staten, totalt 2017 35,1 64,9 288 92,3

Mellomleiarar Avdelingsdirektør, direktør 2018 57,5 42,5 40 101,9 2017 53,7 46,3 41 103,0 Sakshandsaming Fagdirektør, underdirektør, spesialråd- 2018 41,7 58,3 24 100,7 givar, prosjektleiar 2017 44,4 55,6 18 94,1 Seniorrådgivar 2018 30,6 69,4 196 99,4 2017 32,9 67,1 173 97,5 Rådgivar 2018 37,8 62,2 45 101,1 2017 36,1 63,9 36 102,2 Førstekonsulent 2018 0,0 100,0 7 – 2017 20,0 80,0 5 102,5 Administrativt personale Seniorkonsulent 2018 0,0 100,0 14 – 2017 0,0 100,0 15 –

Kjelde: Uttrekk frå SAP per 31. desember 2017 og per 31. desember 2018

Tabell 8.1 gir ei oversikt over kjønnsbalansen i noko høgare lønn enn menn, medan det motsette Kunnskapsdepartementet totalt og for dei ulike er tilfellet for stillingskategoriane seniorrådgivar stillingskategoriane i departementet. Det er ei og i toppleiinga. Det er fleire menn i toppleiarstil- overvekt av kvinner i departementet når ein ser lingar. Etter omorganisering og endringar i 2018 alle stillingskategoriane under eitt. Per har delen kvinner i toppleiinga i departementet 31. desember 2018 var 65,7 pst. av dei tilsette i auka, samstundes som kvinners lønn i pst. av departementet kvinner. Dette er ein liten auke menns i desse stillingskategoriane har gått ned. samanlikna med 2017. I 2018 var det tre lærlingar i Kunnskapsdepar- I stillingskategoriane rådgivar, fagdirektør mv. tementet: ein mann og to kvinner. og avdelingsdirektør har kvinner i gjennomsnitt 298 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Likestilling i verksemder under Kunnskapsdepartementet Tabell 8.2 Delen menn og kvinner i ordinære forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet (2018)

Del menn Del kvinner Kvinners lønn Verksemd Tilsette (pst.) (pst.) i pst. av menns Utdanningsdirektoratet 360 38,3 61,7 97,9 Dei samiske vidaregåande skulane, Karasjok og Kautokeino 116 31,0 69,0 96,3 Sørsamisk kunnskapspark (tidlegare Sameskulen for Midt-Noreg) 15 26,7 73,3 86,11 Statleg spesialpedagogisk støttesystem (Statped) 721 24,1 75,9 102,0 Noregs grøne fagskule – Vea 33 39,4 60,6 100,4 Sekretariatet for Foreldreutvalet for grunnopplæringa og Foreldreutvalet for barnehagane 77 0,0 100,0 – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) 143 30,8 69,2 90,7 Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) 67 50,7 49,3 85,5 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling (Diku) 123 31,7 68,3 93,5 Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking (Unit) 186 54,3 45,7 101,0 Statens lånekasse for utdanning 337 45,1 54,9 97,8 Dei nasjonale forskingsetiske komiteane (FEK) 12 41,7 58,3 82,1 Kompetanse Noreg 146 26,0 74,0 98,0 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) 239 36,0 64,0 97,0

1 Skilnader i lønn mellom kvinner og menn i Sørsamisk kunnskapspark skyldast i stor grad deltidsstillingar og tilsetjingar på dispensasjon. Kjelde: Tabell 1B Tilsette etter departementsområde inkludert etatar. Talmaterialet baserer seg på lønnsopplysningar som blir innhenta frå a-ordninga. Talmaterialet frå a-ordninga blir overført frå SSB til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som utarbeider talgrunnlag/statistikkrapportar for tilsette i staten (tariffområdet) per 1. oktober 2018

I 7 av 10 forvaltningsorgan under Kunnskapsde- tutt (85,5 pst.) og Sørsamisk kunnskapspark partementet tener menn meir enn kvinner. For- (86,1 pst.) skjellen er størst hos Norsk utanrikspolitisk insti- 2019–2020 Prop. 1 S 299 Kunnskapsdepartementet

9 Fornye, forenkle og forbetre

Kunnskapsdepartementet jobbar kontinuerleg lingsutsetjing. Dette reduserer behandlingstida med tiltak som vil forenkle, modernisere og betre for stadig fleire av kundane i Lånekassen. Kundar gjennomføringskrafta i sektoren. I dette kapittelet med heilmaskinelt behandla søknader får ofte vil vi presentere dei mest sentrale tiltaka som er vedtaket berre nokre timar etter at søknaden er planlagde eller starta opp allereie. I tillegg er det sendt inn. mykje kontinuerleg arbeid og småskalatiltak i I regjeringa sin digitaliseringsstrategi for departementet og i sektoren som del av utviklinga offentleg sektor er Ny i Noreg vald ut som 1 av 6 av den ordinære verksemda. livshendingar der det skal utviklast samanhengande tenester med brukaren i sentrum. Utvik- ling av samanhengande tenester for flyktningar og Enklare og betre brukartenester innvandrarar skal gi ei meir brukarvennleg, effek- I kunnskapssektoren blir det tilbode eit breitt tiv og sikker forvaltning både for brukarane, utval tenester for ein stor del av befolkninga. IMDi, og for andre aktørar i integreringsarbeidet, Mange av dei underliggande verksemdene til mellom anna kommunane. Kunnskapsdepartementet har i dei siste åra For å forenkle kommunanes arbeid med intro- arbeidd for å forenkle tenestene og få ei meir duksjonsprogram for nykomne innvandrarar vil effektiv saksbehandling. Utdanning.no er ein regjeringa innføre standardiserte element til bruk nasjonal nettstad med informasjon om utdanning i programmet. Elementa skal gjere det enklare å og yrke, med oversikt over det norske utdannings- tilby differensierte program av god kvalitet til del- tilbodet. I 2018 blei det gjennomført 7,7 mill. økter takarane. på Utdanning.no. For betre å kunne nytte tenesta Det offentlege tenestetilbodet skal utviklast som del av kompetansepolitikken i framtida flyttar slik at brukaren blir sett i sentrum, mellom anna departementet forvaltninga av utdanning.no frå ved at brukarar ikkje skal måtte føre opp informa- Utdanningsdirektoratet til Kompetanse Noreg. sjon igjen dersom det offentlege allereie har For nærare omtale, sjå kap. 256. denne informasjonen. Tenestekjeder kan utviklast I dei siste åra er Feide innført som nasjonal fel- når ei brukarreise spenner over fleire aktørar. lesløysing for sikker pålogging i grunnopplæ- Dette utfordrar tradisjonell tenesteutvikling, og ringa. Ved slutten av 2018 var Feide tilgjengeleg samarbeid mellom aktørar er ein føresetnad for å for 99,9 pst. av elevane ved offentlege skular, med lykkast. Som eit ledd i arbeidet med forenkling og over 123 mill. påloggingar. Feide blir levert av forbetring har Kunnskapsdepartementet oppretta UNINETT, som samarbeider med Utdannings- ei faggruppe for tenestekjeder i sektoren, med direktoratet og Unit om forvaltninga av tenesta. deltakarar frå dei ni verksemdene med sentralad- Regjeringa vil etablere ei ny løysing for gjennom- ministrative oppgåver som er underlagde departe- føring av eksamenar og prøvar i grunnopplæringa. mentet. Faggruppa skal vere eit fagleg forum for å Tiltaket skal føre til at alle eksamenar og prøvar gjennomgå, kvalitetssikre og kome med forslag til kan utviklast og gjennomførast innanfor ei ny, fel- tenestekjeder. les digital løysing. Sjå meir omtale av løysinga under kap. 226, post 21. Lånekassen jobbar kontinuerleg med moder- Open tilgang til vitskaplege artiklar og underliggande nisering av søknadsbehandling og elektroniske forskingsdata arbeidsflater for å forenkle systema. Talet på I Granavolden-plattforma slår regjeringa fast at saker som blir behandla av maskinar i Lånekas- forskinga skal gjerast meir tilgjengeleg ved å sti- sen, held fram med å auke, og ein stor del av Låne- mulere til meir open forskingsformidling og meir kassens søknader blir no behandla heilmaskinelt. opne data. Open tilgang saman med kunstig intel- I 2018 utgjorde dette 73 pst. av søknadene om ligens gir nye moglegheiter for analyse og er utdanningsstøtte og 88 pst. av søknadene om beta- ønskeleg for verksemdene i den omstillinga vi står 300 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet overfor. Open tilgang er også naudsynt for livs- rane ikkje vil merke forskjell frå dagens system, lang læring. Studentane skal kunne ta med seg dei fordi dei ikkje treng å tenke på å betale artikkelav- gode vanane med å lese faglitteratur frå studietida gifter. Som første land i verda har Noreg inngått og halde fram med å vere oppdaterte og bruke ny ein publiser-og-les-avtale med storforlaget Else- kunnskap også i arbeidslivet. vier. Tilsvarande avtalar er inngått med dei store Plan S er eit initiativ som blei lansert i septem- forlaga Wiley, Taylor & Francis og Springer ber 2018 for å gjere all offentleg finansiert fors- Nature. king ope tilgjengeleg. Kjernen i Plan S er at fors- Kunnskapsdepartementet har sett i gang eit kingsfinansiørane som deltek, frå og med 2021 arbeid for å utbetre infrastrukturen for tilgjenge- skal krevje at alle artiklar som er resultat av den leggjering av data i kunnskapssektoren. Dette forskinga dei finansierer, er tilgjengelege frå det inneber data som dannar grunnlaget for statistikk- tidspunktet dei blir publiserte. publisering, analyse og tilgjengeleggjering av data Målet med politikken for open tilgang til fors- gjennom ulike kanalar. Formålet med tiltaket er at kingsartiklar er å gå vekk frå å betale abonnement analysar, kunnskap og statistikk blir meir opne og for å lese forskingsresultat og i staden betale for tilgjengelege, slik at det blir enklare å få tilgang til koordinering av kvalitetssikring og redaksjonelt og bruke kunnskapsdata. Moglegheiter for arbeid, helst i form av såkalla publiser-og-les- kopling til data og statistikk om andre sektorar er avtalar. Fordelen med slike avtalar er at forska- også eit viktig omsyn. 2019–2020 Prop. 1 S 301 Kunnskapsdepartementet

10 Oppfølging av FNs berekraftsmål 4

FNs generalforsamling vedtok 25. september Målet har 7 delmål og 3 gjennomføringsmål 2015 resolusjonen Transforming our world: The som dekker alle utdanningsnivå. Noreg var i 2019 2030 Agenda for Sustainable Development. Alle kome langt i å nå dei fleste delmåla under bere- FNs medlemsland er forplikta til å følge opp dei 17 kraftsmål 4 samanlikna med andre land innanfor berekraftsmåla i agendaen. I Noreg har Kunn- og utanfor Organisation for Economic Coopera- skapsdepartementet eit koordineringsansvar for tion and Development (OECD). Noreg var også berekraftsmål 4: nærare å nå utdanningsmålet i 2019 enn i 2017 «Sikre inkluderande, rettferdig og god utdan- ifølge OECD-rapporten Measuring Distance to the ning og fremje moglegheiter for livslang læring SDG Targets. Likevel er det framleis utfordringar for alle» – også i Noreg.

Boks 10.1 FNs berekraftsmål 4: Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremje moglegheiter for livslang læring for alle Delmål under berekraftsmål 4: vendig for å fremje berekraftig utvikling, 4.1 Innan 2030 sikre at alle jenter og gutar fullfø- mellom anna gjennom utdanning for bere- rer gratis og likeverdig grunnskule og vida- kraftig utvikling og livsstil, menneskerettar, regåande opplæring av høg kvalitet som kan likestilling, fremje fred og ikkjevald, globalt gi dei relevant og reelt læringsutbyte borgarskap og verdsetjing av kulturelt 4.2 Innan 2030 sikre alle jenter og gutar tilgang mangfald og kulturen sitt bidrag til berekraf- til god og tidleg omsorg og førskule, slik at tig utvikling dei er førebudde på å begynne i grunnsku- 4 a. Etablere og oppgradere utdanningstilbod len som varetek omsynet til barn, personar med 4.3 Innan 2030 sikre kvinner og menn lik til- nedsett funksjonsevne og kjønnsforskjellar, gang til god teknisk og yrkesfagleg opplæ- og sikrar trygge, ikkjevaldelege, inkludering og høgare utdanning, medrekna univer- rande og effektive læringsomgivnader for sitetsutdanning, til ein overkomeleg pris alle 4.4 Innan 2030 oppnå ein stor auke i talet på 4 b. Innan 2020 oppnå ein vesentleg auke, på unge og vaksne med kompetanse, mellom verdsbasis, i talet på stipend som er tilgjen- anna i tekniske fag og yrkesfag, som er rele- gelege for studentar frå utviklingsland, sær- vant for sysselsetjing, anstendig arbeid og leg dei minst utvikla landa, små entreprenørskap utviklingsøystatar og afrikanske land, for å 4.5 Innan 2030 avskaffe kjønnsforskjellar i gi dei tilgang til høgare utdanning, mellom utdanning og opplæring og sikre lik tilgang anna yrkesfagleg opplæring og program for til alle nivå innanfor utdanning og yrkesfag- informasjons- og kommunikasjonsteknologi, leg opplæring for sårbare personar, deri- teknikk, ingeniørfag og vitskap, i utvikla blant personar med nedsett funksjonsevne, land og i andre utviklingsland urfolk og barn i utsette situasjonar 4 c. Innan 2030 oppnå ein vesentleg auke i talet 4.6 Innan 2030 sikre at all ungdom og ein stor på kvalifiserte lærarar, mellom anna gjen- del vaksne, både kvinner og menn, lærer å nom internasjonalt samarbeid om lærarut- lese, skrive og rekne danning i utviklingsland, særleg i dei minst 4.7 Innan 2030 sikre at alle elevar og studentar utvikla landa og i små utviklingsøystatar tileignar seg den kompetansen som er nød- 302 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Regjeringa vil i den nasjonale oppfølginga sær- leg viser norske elevar svært god framgang og leg legge vekt på tidleg innsats i barnehage og gode resultat i lesing, og dei har òg ei positiv grunnopplæring og å betre gjennomføringa i vida- utvikling i matematikk. I naturfag har resultata regåande opplæring. I 2018 hadde 3 av 4 elevar vore stabile sidan 2009. 84,7 pst. av jentene og fullført vidaregåande opplæring etter 5 år. Ung- 81,2 pst. av gutane oppnådde minst eit minimum- dom som ikkje er i arbeid eller går på skule, vil få snivå i matematikk. For lesing var dei tilsvarande særskild merksemd. Det er også ei utfordring at tala 90,8 pst. for jenter og 79,5 pst. for gutar. Sjå for få fullfører høgare utdanning. omtale under programkategori 07.20 Grunnopp- Kunnskapsdepartementet vil samarbeide med læringa for nærare omtale av grunnskulepoeng og Utanriksdepartementet om Noregs oppfølging av nasjonale prøvar. Resultata frå PISA 2018 blir berekraftsmål 4 i internasjonale organisasjonar. publiserte i desember 2019. Resultata frå TIMSS Som ein del av oppfølginga deltok Kunnskapsde- 2019 blir publiserte i 2020. partementet i delegasjonen frå Noreg til FN-møtet High Level Political Forum on Sustainable Development (HLPF) i juli 2019. På HLPF presen- Delmål 4.2 terte Noreg nasjonale og internasjonale utfordrin- I 2018 gjekk 91,8 pst. av 1- til 5-åringane i barne- gar og framgang, samt forslag til korleis ein kan hage, opp frå 91,3 pst. i 2017. I 2018 gjekk 97,6 pst. auke framgangen for å nå utdanningsmålet innan av 5-åringane i barnehage før skulestart, same del 2030. Statsråd Iselin Nybø bidrog òg til å fremma som i 2017. eit globalt kvalifikasjonspass, open tilgang til for- Ei nasjonal moderasjonsordning sikrar at sking globalt, og Noregs kandidatur til Tryggings- ingen familiar skal betale meir enn 6 pst. av inn- rådet i FN. tekta si for ein barnehageplass, avgrensa av ein Nedanfor følger ein kort gjennomgang av sta- nasjonalt fastsett maksimalpris for foreldrebeta- tus og viktige tiltak i nasjonal oppfølging av dei ling. I tillegg får barn i alderen 2–5 år frå låginn- ulike delmåla og gjennomføringsmåla under bere- tektsfamiliar 20 timar gratis barnehagetilbod per kraftsmål 4. veke, og inntektsgrensa var frå 1. august 2019 auka til 548 500 kroner. Sjå programkategori 07.30 Barnehagar for Delmål 4.1 nærare omtale. Omtrent 100 pst. av alle barn i Noreg fullfører 10- årig obligatorisk grunnskule, og 98 pst. gjekk direkte til vidaregåande opplæring i 2018. Norske Delmål 4.3 elevar på 4. og 5. trinn viser ein klar framgang i 60 pst. av både menn og kvinner i aldersgruppa lesing, og ligg langt over det internasjonale gjen- 25–64 år deltok i 2017 i formell utdanning eller nomsnittet, viser Progress in International Rea- ikkje-formell opplæring i dei siste 12 månadene. ding Literacy Study (PIRLS 2016). Jentene har Det er høvesvis 1 og 2 prosentpoeng lågare enn i framleis betre leseferdigheiter enn gutane, medan 2012 for menn og kvinner. 35,3 pst. av 19–24-årin- minoritetsspråklege elevar les betre enn i 2011. gane var i høgare utdanning i 2018, omtrent som i Hovudtendensen er likevel at fleirspråklege elevar 2017. Delen kvinner i same aldersgruppe som var skårar gjennomsnittleg lågare enn einspråklege studentar i 2018, var 42,8 pst., og delen menn var elevar. Kjønnsskilnadene ser òg ut til å auke. 28,4 pst. i 2018. Kvinner utgjorde 59,1 pst. av alle Trends in International Mathematics and Science studentane i høgare utdanning i 2018. Delen Study (TIMSS 2015) viser at norske elevar på 5. menn har hatt ein svak auke i dei siste 10 åra. trinn presterer svært bra i matematikk. Dei skårar Over 40 pst. av fagskulestudentane følger utdan- signifikant høgare enn elevar i same alder i dei ningstilbod innanfor tekniske fag. Det er ein liten andre nordiske landa og plasserer seg blant dei del kvinner innanfor dei tekniske faga, 7,4 pst. i beste i Europa. På 9. trinn kan norske elevar sine 2018. prestasjonar i matematikk karakteriserast som Gratisprinsippet i høgare utdanning og låne- middels gode i eit europeisk perspektiv. I naturfag og stipendordninga gjennom Lånekassen bidreg presterer norske elevar godt på 5. trinn og mid- til å gi lik tilgang til høgare utdanning for både dels godt på 9. trinn sett i eit europeisk perspektiv. kvinner og menn, jf. omtale under programkate- I Programme for International Student Assess- gori 07.60 Høgare utdanning og forsking, pro- ment (PISA)-undersøkinga frå 2015 skåra norske gramkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdan- 15-åringar for første gong over OECD-gjennom- ning og programkategori 07.80 Utdanningsstøtte. snittet i både lesing, matematikk og naturfag. Sær- Innanfor høgare yrkesfagleg utdanning er utdan- 2019–2020 Prop. 1 S 303 Kunnskapsdepartementet ninga til over 70 pst. av studentane delvis eller full- tross ein liten auke frå førre skuleår. Delen som stendig finansiert med offentlege midlar. Seks av sluttar undervegs i skuleåret er stabil. I 2015–16, ti fagskulestudentar følger deltidsutdanningar, siste året før innføringa av fråværsgrensa, var noko som gjer det enklare å stå i jobb under delen elevar som slutta, 4 pst. I 2017–18 var delen utdanninga. elevar som slutta, 3,8 pst. Regjeringa greier ut om Betre gjennomføring i høgare utdanning har fylkeskommunane kan få eit utvida og meir heil- vore eit mål i lang tid. Ein stadig større del av skapleg ansvar for å følge opp alle unge i alderen bachelor- og masterstudentane har fullført på nor- 16 til 24 år, òg for dei som sluttar på skulen eller mert tid enn tidlegare. For dei som begynte på eit som ikkje får læreplass. Ein del av elevane som bachelorstudium i 2015, var det 47,8 pst. som full- begynner i vidaregåande opplæring har av ulike førte på 3 år, noko som er opp frå 47,1 pst. for dei grunnar eit svakt utgangspunkt frå grunnskulen. som begynte i 2014. Same tal for den delen av eit Det kan mellom anna vere aktuelt at fylkeskom- opptakskull som fullførte mastergraden på 2 år, munane tilbyr desse forsterka opplæring gjennom var 53,6 pst. av dei som starta i 2016, samanlikna forkurs og eigne opplegg. Formålet er å gi alle ele- med 52,6 pst. av dei som starta året før. Sjå nærare vane, òg dei med svak kompetanse frå grunnsku- omtale under programkategori 07.60 Høgare len, ei meir reell moglegheit til å fullføre vidaregå- utdanning og forsking. ande opplæring. Sjå nærare omtale under programkategori 07.20 Grunnopplæringa. For gjennomføring i Delmål 4.4 høgare utdanning, sjå delmål 4.3 eller programka- For å oppnå ein stor auke i talet på unge og vaksne tegori 07.60 Høgare utdanning og forsking. i Noreg med kompetanse som er relevant for sysselsetjing, må fleire gjennomfører utdanninga. Ei av hovudutfordringane er å styrke gjennomfø- Delmål 4.5 ringa i vidaregåande opplæring. I 2018 hadde I februar 2019 presenterte eit ekspertutval NOU 75,3 pst. av elevane som starta i 2013, fullført vida- 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller regåande opplæring etter 5 år. Dette var ein liten i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Etter ein auke på 0,3 prosentpoeng frå førre kull og rundt 6 kunnskapsgjennomgang slo utvalet fast at det er prosentpoeng fleire enn for dei som starta i 2007. I tydelege kjønnsforskjellar, som i hovudsak gjer at 2018 var det ein kjønnsskilnad på over 10 prosent- gutar kjem dårlegare ut på alle nivå i utdannings- poeng, med ein gjennomføringsgrad innan 5 år på systemet. Kjønnsforskjellane i opplæringsløpet 80,6 pst. for kvinner og 70,5 pst. for menn. Regje- kan få konsekvensar for vidare utdanning, arbeid, ringas politiske plattform frå januar 2019 har som helse og familiesituasjon seinare i livet. Ekspertut- eit mål at innan 2030 skal 9 av 10 elevar som tek til valet foreslo 64 tiltak mot uheldige kjønnsforskjel- på vidaregåande opplæring, fullføre og bestå. lar som går på kunnskapssystemet for barnehage Regjeringa har teke fleire initiativ for å løyse og grunnopplæring, tidleg og tilpassa innsats, fråfallsproblematikken. Frå hausten 2019 blei det grunnskulens innhald og organisering, og over- mogleg å gå rett frå det 1. året på studieføre- gangar i utdanningsløpet. I 2019 har rapporten buande program til det 2. året på yrkesfaglege vore på høyring, og Kunnskapsdepartementet vil utdanningsprogram. Regjeringa styrker tidleg inn- mellom anna følge han opp i ei varsla melding til sats i skulen med fleire lærarar, rett til intensiv Stortinget om tidleg innsats hausten 2019. Sjå opplæring for dei som heng etter, og tryggare nærare omtale under programkategori 07.20 overgang frå barnehage til skule. Regjeringa inn- Grunnopplæringa og kap. 8 Likestilling og arbeid fører ny tilbodsstruktur i fag- og yrkesopplæringa mot diskriminering. frå og med skuleåret 2020–21. Fleire elevar skal få spesialisering frå dei startar i vidaregåande opplæ- ring. Læreplanane blir endra slik at dei blir meir Delmål 4.6 relevante og gir betre moglegheit for fordjuping. Den førre Programme for the International Frå skuleåret 2016–17 blei det innført ei fråværs- Assessment of Adult Competencies (PIAAC 2011– grense i vidaregåande skule. Målet var å motivere 12) viser at befolkninga i Noreg mellom 25 og 64 elevane til jamn innsats og hindre skulk. Dagsfrå- år hadde god kompetanse samanlikna med i andre været gjekk ned med rundt 40 pst. etter innfø- land. Dei eldste (55–64 år) og yngste (16–24 år) ringa av fråværsgrensa og har halde seg stabilt. deltakarane i PIAAC hadde lågare ferdigheiter i Timefråværet gjekk også ned, og er i 2018–19 lesing og talforståing enn gjennomsnittet av framleis lågare enn før fråværsgrensa blei innført befolkninga. Dei yngste hadde dessutan lågare 304 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet ferdigheiter enn det internasjonale gjennomsnit- ordninga, gjennom utdanningssamarbeid og gjen- tet for same aldersgruppe. Regjeringa gjennomfø- sidig studentmobilitet. I Dikus evaluering av avvi- rer kompetansereforma Lære heile livet for at klinga av Kvoteordninga frå 2018 fortel dei at det ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet, og for at er ulike oppfatningar av omlegginga på norske fleire skal kunne stå lenger i arbeid. Sjå omtale av universitet og høgskular. Dei fann òg at NOR- tiltaka i kompetansereforma under programkate- PART har betydd ei dreiing frå støtte til enkeltstu- gori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang. dentar basert på institusjonsavtalar, til fokus på institusjonelt samarbeid i partnarskapsprogram. Programmet er finansiert av Kunnskapsdeparte- Delmål 4.7 mentet og Utanriksdepartementet. Sjå program- I Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – kategori 07.60 Høgare utdanning og forsking for Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet varsla nærare omtale. regjeringa ei fagfornying for grunnopplæringa. Nye læreplanar skal ta til å gjelde frå hausten 2020. Gjennom fagfornyinga skal også tre tverrgå- Gjennomføringsmål 4 c ande tema inkluderast i læreplanane i dei faga Tal frå Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) som er relevante: berekraftig utvikling, folkehelse viser at 5,7 pst. av lærarane i grunnskulen ikkje og livsmeistring og demokrati og medborgarskap. oppfyller tilsetjingskrava i lovverket. Rapporten Forslag til nye læreplanar har vore ute på høyring Lærere uten pedagogisk utdanning i grunnskolen våren 2019, og nye læreplanar blir fastsette av 2018/2019 frå Statistisk sentralbyrå (SSB) tyder Kunnskapsdepartementet hausten 2019 for så å ta på at også mange av dei som manglar ei fullført til å gjelde hausten 2020. pedagogisk utdanning, har høg utdanning. Med Den naturlege skulesekken er eit nasjonalt tiltak pedagogisk utdanning meiner SSB her utdanning som skal bidra til at barn og unge gjennom opplæ- som gir kompetanse for tilsetjing og undervis- ringa får kunnskap om og blir medvitne om bere- ning, og ikkje anna pedagogisk utdanning. Rap- kraftig utvikling og miljøutfordringar i verda. Sku- porten finn at 86 pst. av dei som ikkje har slik lar som deltek i Den naturlege skulesekken, får mid- pedagogisk utdanning, har ei universitets- eller lar, rettleiing og kompetanseheving for lærarar for høgskuleutdanning. Statistikk frå SSB (2018-tal) å utvikle og gjennomføre undervisning for bere- viser at det i vidaregåande skule er rundt 24 pst. kraftig utvikling. som ikkje har ei lærarutdanning, medan 11 pst. har anna pedagogisk utdanning. 5 pst. av alle læra- rane har ikkje fullført studium på universitets- og Gjennomføringsmål 4 a høgskulenivå. Merk at tala for grunnskulen og Prinsippet om nulltoleranse for mobbing er ned- vidaregåande skule bygger på ulike kjelder, og felt i opplæringslova. Frå hausten 2018 fekk alle derfor ikkje bør samanstillast. fylka i landet eigne mobbeombod. Regjeringa set Regjeringa har sett inn ei rekke tiltak for å også i gang ei følgeevaluering for korleis ombods- gjere både lærarutdanningane og læraryrket meir ordninga bør vere i dei nye fylka frå 2020. attraktive. Strategien Lærerutdanning 2025 – Opplærings- og utdanningssektoren vil bli nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærer- underlagd krava om universell utforming av IKT i utdanningene kom i 2017, same år som regjeringa ny likestillings- og diskrimineringslov. Det betyr løfta grunnskulelærarutdanningane til master- mellom anna at skulane sine nettsider, digitale nivå. Frå 2019 gjeld kravet om mastergrad for opp- læringsplattformer og digitale læremiddel må tak til praktisk-pedagogisk utdanning. Ved å vere universelt utforma innan 2021. For alle nye stramme inn karakterkrava for opptak til lærarut- nettløysingar gjeld plikta allereie frå 2019. danningane ønsker regjeringa å rekruttere fagleg sterkare studentar, med betre gjennomførings- evne. Det er sett av midlar til samarbeid om prak- Gjennomføringsmål 4 b sis av høg kvalitet og til kompetanseheving og for- Direktoratet for internasjonalisering og kvalitets- sking på lærarutdanning. Det blir satsa tungt på utvikling i høgare utdanning (Diku) har ansvaret vidareutdanning, rettleiingsordningar og karriere- for å administrere Partnarskapsprogram for glo- vegar for lærarar. Regjeringa har òg gitt pengar til balt akademisk samarbeid (NORPART). Det over- internasjonalisering i grunnskulelærarutdannin- ordna målet med programmet er å styrke kvalite- gane. Diku forvaltar desse midlane gjennom ten i høgare utdanning i Noreg og dei 39 landa i NOTED-programmet, som gir støtte til utdan- Afrika, Asia og Latin-Amerika som er ein del av ningssamarbeid og studentutveksling mellom lær- 2019–2020 Prop. 1 S 305 Kunnskapsdepartementet arutdanningsinstitusjonar i Noreg og i utlandet. programkategori 07.60 Høgare utdanning og for- Sjå programkategori 07.20 Grunnopplæringa og sking for nærare omtale. 306 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

11 Mål for integrering

Kunnskapsdepartementet har eit overordna ferdssamfunn. Regjeringa fører ein aktiv arbeids- ansvar for å samordne integreringspolitikken til og velferdspolitikk for at flest mogleg skal kunne regjeringa. Alle departementa har eit sjølvstendig delta i arbeidslivet. Det er viktig med ein arbeids- ansvar for å gi innvandrarar like høve, rettar og marknad som tilpassar seg endringar i etterspur- plikter på sitt område, og til å bidra til at måla i naden etter arbeidskraft. For å bidra til låg integreringspolitikken blir nådde. arbeidsløyse, høg yrkesdeltaking og god mobilitet Eit godt kunnskapsgrunnlag og tilgang til rele- blir dei arbeidsmarknadspolitiske verkemidla til- vant informasjon om innvandrarar er ein føreset- passa situasjonen på arbeidsmarknaden. nad for at Kunnskapsdepartementet skal kunne Utviklinga på arbeidsmarknaden er god. vareta samordningsansvaret for integreringspoli- Norsk økonomi har vore i ein oppgangskonjunk- tikken på ein god måte, men òg for at fagdeparte- tur sidan slutten av 2016. Bedriftene etterspør menta skal kunne vareta ansvaret sitt. arbeidskraft, og fleire strøymer til arbeidsmarkna- Mål for integrering er eit viktig verktøy for å den. Sysselsetjinga held fram med å auke slik ho syne utvikling over tid på viktige område for inn- no har gjort sidan slutten av 2016, etter fleire år vandrarar i Noreg. Ordninga blei introdusert i med fall. Auken i sysselsetjinga har ført til færre statsbudsjettet for 2006. Det blir rapportert årleg i arbeidslause. Den registrerte arbeidsløysa er no statsbudsjettet. Departementa skal nytte informa- på det lågaste nivået på nesten ti år. sjonen i ordninga i sitt ordinære arbeid på eigne Arbeidsinnvandringa auka sterkt etter EØS- ansvarsområde. Indikatorane i ordninga er delt utvidingane på 2000-talet og fall markert etter inn i fire temaområde: arbeid og sysselsetjing, 2012, parallelt med at etterspurnaden etter utdanning og kvalifisering, levekår, og frivillig arbeidskraft i Noreg vaks saktare og situasjonen verksemd og deltaking. Hovudmålet for integre- betra seg i mange av avsendarlanda. Sjølv om ringspolitikken er at fleire er i arbeid og deltek i etterspurnaden etter arbeidskraft har teke seg samfunnslivet. Dette er òg målet med ordninga. klart opp i Noreg etter 2016, kan vi ikkje sjå at Rapporteringa på Mål for integrering gir eit dette har ført til auka innvandring. bilete av utviklinga på integreringsfeltet. Biletet er Lågare vekst i innvandrarbefolkninga kan ikkje fullstendig, og det kan vere fleire årsaker til gjere det lettare for innvandrarar å få innpass på at situasjonen endrar seg i positiv eller negativ ret- den norske arbeidsmarknaden. Mangel på kompe- ning. Innvandrarar er ei mangearta gruppe. Det er tanse og arbeidsrøynsle ut frå behova på arbeids- folk som kjem frå EØS-land for å ta seg arbeid, marknaden vil likevel kunne trekke i motsett ret- andre kjem grunna krig og forfølging i heimlan- ning. Arbeidsinnvandringa har vist seg å svinge det, og nokre kjem for å leve saman med familie med konjunkturane og gir ein stabiliserande som bur i Noreg. Dei er gamle og unge, nokre har effekt på arbeidsmarknaden. budd i Noreg i kort tid, andre i mange år. Dette er Nokre grupper opplever særlege utfordringar sentrale faktorar som forklarer endringar. med å få innpass i arbeidslivet og har behov for Rapportering på indikatorar for integrering vil assistanse som styrker sjansane deira for å kome i i framtida skje i ei anna form, og dette er derfor jobb. Blant innvandrarar frå land utanfor EØS- siste året rapporten Mål for integrering blir lagd området er det arbeidssøkarar som stiller svakare fram på denne måten. på arbeidsmarknaden, til dømes grunna manglande formell kvalifisering. Den aktive arbeids- marknadspolitikken skal stimulere til god tilgang Arbeid og sysselsetjing på arbeidskraft, motverke avgang frå arbeidslivet Høg sysselsetjing og låg arbeidsløyse er sentrale til varige trygdeytingar og redusere og førebygge mål for den økonomiske politikken til regjeringa arbeidsløyse. og er avgjerande for å sikre eit berekraftig vel- 2019–2020 Prop. 1 S 307 Kunnskapsdepartementet

1 dei landa som har størst gap mellom sysselsette Sysselsetjing innvandrarar og sysselsette i befolkninga elles. Sysselsetjinga i Noreg er høg samanlikna med i Innvandring påverkar den samla sysselsetjinga dei fleste OECD-land. Det er særleg høg deltaking gjennom kor stor del innvandrarar utgjer av blant kvinner og seniorar, medan sysselsetjinga befolkninga, og i kva grad dei er i arbeid. Innvan- for menn i alderen 25–54 år er lågare enn gjen- drarar utgjorde 19 pst. av befolkninga mellom 20 nomsnittet for OECD. Innvandrarar og særleg og 64 år i 2017 og 16 pst. av dei sysselsette i same innvandrarkvinner deltek i mindre grad på alder. Innvandrarar deltek i mindre grad på arbeidsmarknaden enn befolkninga elles, men det arbeidsmarknaden enn befolkninga elles. For- er viktig å merke seg at innvandrarkvinner i skjellen har likevel blitt mindre. I befolkninga i alt Noreg er sysselsette i høgare grad enn innvan- var 67 pst. i aldersgruppa 15–74 år i 4. kvartal i drarkvinner i andre land. Samtidig er Noreg eit av 2018 sysselsette, og for befolkninga utan innvandrarar låg sysselsetjinga på 67,9 pst. (Statistisk sentralbyrå (SSB)). For innvandrarar var 62,7 pst. sysselsette – altså 5,2 prosentpoeng lågare enn for 1 Frå og med 4. kvartal 2017 har SSB gått over til å sjå på befolkninga utan innvandrarar. Med justering for alderspopulasjonane 20–-66 år i arbeidsmarknadsstatistik- ken, i staden for 15–-74 år, som blei nytta tidlegare. Denne at innvandrarbefolkninga er yngre enn majoritets- rapporteringa vil framleis sjå på populasjonen 15–-74 år for befolkninga, blir den reelle skilnaden i arbeidsdel- å kunne samanlikne med tidlegare år. takinga endå større.

50 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Heile befolkninga (15-74 år) Befolkninga utan innvandrarar (15-17 år) Innvandrarar (15-74 år)

Figur 11.1 Sysselsetjing for innvandrarar, befolkninga utan innvandrarar og befolkninga i alt. Prosentpoeng. 4. kvartal 2018 Kjelde: SSB

Gapet mellom dei to gruppene blir mindre for Sysselsetjingsraten er sterkt påverka av dei kvart år som går. Differansen var til dømes 8 pro- aktuelle gruppene si samansetjing med omsyn til sentpoeng i 2009, 5,5 prosentpoeng i 2013 og 4,3 landbakgrunn, butid, kjønn og alder. Ifølge Frisch- prosentpoeng i 2018. Samanlikna med majoritets- senteret tek det kortare tid å kome i arbeid dess befolkninga har sysselsetjinga blant busette inn- betre konjunktursituasjonen er i Noreg.2 Det vandrarar svinga noko meir over konjunkturane. Etter 2015 har sysselsetjinga blant innvandrarar 2 Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2016): Flyktninger på auka meir enn i majoritetsbefolkninga. det norske arbeidsmarkedet. Søkelys på arbeidslivet. Nr. 3, 2016, Årgang 33. 308 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet betyr at sjansane for å få jobb for innvandrarar er 2015 og 2016, hadde inga utdanning eller berre vesentleg meir konjunkturfølsame enn for norsk- grunnskule som fullført utdanning.5 Det låge fødde. utdanningsnivået gjer det særleg utfordrande for Det er stor variasjon i føresetnadene til innvan- denne gruppa å få innpass på den norske arbeids- drarane for å kome inn på den norske arbeidsmarknaden. marknaden. Mange har problem med å kome inn på arbeidsmarknaden på grunn av svake kvalifikasjonar og manglande utdanning. Verdien av kom- Landbakgrunn petanse og formelle ferdigheiter blir stadig vikti- Innvandrarar frå land i Europa og Nord-Amerika gare på arbeidsmarknaden. Noreg har ein som i stor grad har kome som arbeidsinnvandra- arbeidsmarknad med høge kompetansekrav. rar, har høgare sysselsetjingsgrad enn innvandra- Arbeidsmarknaden vil i større grad enn tidlegare rar frå land i Afrika og Asia. Innvandrarar frå Vest- stille krav til omstilling. Erfaringar viser at dei Europa, Nord-Amerika med fleire og EU-land i med høg utdanning omstiller seg lettare enn dei Sentral- og Aust-Europa blir dominerte av arbeids- som berre har grunnskuleutdanning.3 Sysselse- innvandrarar og familiegjenforeinte til arbeidsinn- tjinga er lågare og arbeidsløysa høgare for dei vandrarar. I innvandrargruppene frå Asia og som ikkje har fullført vidaregåande utdanning. Afrika er det flest flyktningar, og ein del av dei har Medan arbeidsinnvandrarar oftare enn befolk- relativt kort butid i Noreg. Sysselsetjinga er sær- ninga utan innvandrarar har høgare utdanning leg låg blant kvinner i denne gruppa. Eit nytt utover fire år, skil personar med flyktningbak- trekk vi har sett etter 2017, er at sysselsetjinga har grunn og familieinnvandrarar seg ut ved at dei i auka mykje blant personar frå Afrika og Asia, og større grad berre har grunnskuleutdanning.4 Om meir enn blant innvandrarar frå andre europeiske lag 70 pst. av flyktningane som kom til Noreg i land.

3 Meld. St. 29 (2016–2017) Perspektivmeldingen 2017. 4 NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring. Tiltak for økt syssel- 5 Integrering gjennom kunnskap. Regjeringens integrerings- setting. strategi 2019–2022. Kunnskapsdepartementet.

80 75 70 65 60 55 50 45 40 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Norden Vest-Europa utanom Norden og Tyrkia EU-land i Aust-Europa Aust-Europa utanfor EU Nord-Amerika og Oseania Asia Afrika Sør- og Mellom-Amerika

Figur 11.2 Sysselsetjing etter landbakgrunn. Prosentpoeng. 4. kvartal. 2008–18 Kjelde: SSB

grensa. Forskjellane mellom gruppene blir likevel Butid ikkje utjamna. For afrikanske innvandrarar med Med lengre butid aukar sysselsetjingsnivået i dei butid på over ti år er sysselsetjinga framleis låg. fleste innvandrargrupper. Etter nokre år med Sysselsetjinga er låg blant flyktningar i dei før- butid når dei fleste inntekter over låginntekts- ste åra etter at dei kom til Noreg, men ho aukar i 2019–2020 Prop. 1 S 309 Kunnskapsdepartementet dei første fem til sju åra. Etter det begynner sys- av lønnstakarane blant alle innvandrarar jobba selsetjinga å falle, og fleire mottek trygd.6 heiltid i 4. kvartal 2018, mot 71,8 pst. blant lønns- Butid påverkar òg stillingsprosenten for inn- takarar eksklusive innvandrarar. Men det er stor vandrarar frå Afrika og Asia. Innvandrarar frå forskjell innvandrargruppene imellom. Innvandra- desse landa er overrepresenterte i dei yrka der rar frå EØS-landa hadde ein heiltidsdel på deltidsarbeid er svært utbreidd. Litt over 63 pst. 69,7 pst., medan gruppa frå Asia og Afrika var nede i 56,2 pst. Med ei butid i Noreg på meir enn 6 Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2017): Immigrant 15 år har 65,8 pst. av innvandrarar frå Asia og labour market integration across admission classes. Nordic Afrika heiltidsstillingar. Economy Policy Review – Labour Market Integration in the Nordic Countries 2017.

0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Busett under 4 år Busett 4-6 år Busett 7 år og meir

Figur 11.3 Sysselsetjing etter butid. Prosentpoeng. 4. kvartal 2008–18 Kjelde: SSB

Flyktningkvinner har høgare sysselsetjing i Kjønn Noreg enn i andre EU-land, men ligg om lag 4 pro- Sysselsetjingsgapet mellom innvandrarkvinner og sentpoeng under Sverige. Sjølv om nivået i dei innvandrarmenn er større enn for kvinner og nordiske landa er høgt, er det klart lågare enn for menn i befolkninga elles. Dette gapet held fram befolkninga elles.8 Høge kompetansekrav på også med butid. For innvandrarar (i alderen 15– arbeidsmarknaden, låg eller ikkje relevant utdan- 74 år) i alt hadde menn ein sysselsetjingsdel på ning, lite arbeidsrøynsle frå heimlandet, mang- 66,2 pst. og kvinner 58,8 pst. Dette utgjer eit gap lande språkkunnskaper og lang veg til fagutdan- på 7,4 prosentpoeng. Tilsvarande differanse i ning er viktige årsaker til at innvandrarkvinner befolkninga elles var på 4,8 prosentpoeng, der sys- med flyktningbakgrunn slit med å få innpass på selsetjingsdelen for menn var 69,3 pst. og for kvin- arbeidsmarknaden. ner 64,4 pst. Delen sysselsette flyktningkvinner er klart mindre enn for menn i den første perioden i Noreg, men stig etter det jamt utover frå år til år. 7 Næsheim, Helge Nome (2016): Arbeid – mål og arena for Det betyr at kjønnsforskjellane blir utjamna mar- integrering. Samfunnsspeilet 4/2016. 8 Oxford Research (2018): Nylända kvinnors etablering. En kert over tid. Til dømes endar kvinner frå Somalia komparativ studie av nylända kvinnors etablering på arbets- med over 20 års butid opp med noko høgare sys- marknaden i Norden och de etableringspolitiska insatserna. selsetjingsprosent enn somaliske menn.7 TemaNord 2018: 520, Nordiska Ministerrådet. 310 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

50 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Heile befolkninga, menn Heile befolkninga, kvinner Innvandrarar, menn Innvandrarar, kvinner

Figur 11.4 Sysselsetjing etter kjønn. Prosentpoeng. 4. kvartal 2008–18. Kjelde: SSB

sidan slutten av 1970-talet gjennom fleire konjunk- Alder tursyklusar. Utviklinga i tala etter 2000 kan tyde Sysselsetjinga varierer mykje med alder. Når ein på at ein slik negativ, men noko svakare trend har samanliknar andelen sysselsette innvandrarar og halde fram med å gjere seg gjeldande etter år befolkninga elles, bør ein ta omsyn til at innvan- 2000.10 I aldersgruppene 25–39, 40–54 og 55–66 drarar i gjennomsnitt er yngre, og at det har kome år skjer det ein reduksjon i differansen i sysselse- fleire menn enn kvinner. Begge desse forholda tjing mellom innvandrarar og heile befolkninga til tilseier isolert sett at fleire skal vere sysselsette.9 respektive 11,1, 11,4 og 11,8 prosentpoeng. For den yngste aldersgruppa (15–19 år) er det Gjennomsnittsalderen blant innvandrarar frå ein differanse på 12,9 prosentpoeng i sysselsetjing EU-land i Aust-Europa er lågare enn i majoritets- når ein samanliknar innvandrarar med heile befolkninga. Det trekker sysselsetjingsraten opp befolkninga. Denne differansen er på 12,5 pro- for innvandrargruppa. Den relativt store delen sentpoeng for aldersgruppa 20–24 år. Det har alderspensjonistar i majoritetsbefolkninga bidreg vore ein underliggande nedgang i andelen syssel- til å trekke ned sysselsetjingsnivået. I den eldste sette unge generelt over lang tid. Det har saman- aldersgruppa (66–74 år) er differansen mellom heng med at fleire tek lengre utdanning. innvandrarar og resten av befolkninga på 3,2 pro- Det har òg vore ein underliggande nedgang i sentpoeng. delen sysselsette menn i aldersgruppa 25–54 år

9 NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring. Tiltak for økt syssel- 10 NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring. Tiltak for økt syssel- setting. setting. 2019–2020 Prop. 1 S 311 Kunnskapsdepartementet

0 15–19 20–24 25–39 40–54 55–66 67–74

Heile befolkninga Innvandrarar

Figur 11.5 Sysselsetjing fordelt på alder for heile befolkninga og innvandrarar. Prosentpoeng. 4. kvartal 2018 Kjelde: SSB

er positivt i eit integreringsperspektiv, då formell Norskfødde med innvandrarforeldre kompetanse er viktig for å kome inn på arbeids- Norskfødde med innvandrarforeldre utgjorde marknaden.13 Blant norskfødde kvinner med inn- nesten 180 000 personar ved inngangen til 2019. vandrarforeldre er utdanningsnivået gjennomgå- Mange norskfødde med innvandrarforeldre er ande høgare enn blant norskfødde menn med for- relativt unge, og vil derfor vere utanfor arbeids- eldre som har innvandra. Når ein ser på inntekt, styrken. Berre 14 pst. er 25 år eller eldre, medan har mange norskfødde barn av innvandrarfor- 70 pst. er under 16 år. Nokre er i vidaregåande eldre klart gjort det betre enn foreldra sine då dei opplæring eller høgare utdanning. var på same alder. Mange norskfødde har langt Totalt er 70,5 pst. av alle norskfødde med inn- meir utdanning enn foreldregenerasjonen, og vandrarforeldre mellom 20 og 66 år sysselsette. dette har bidrege til ei sterkare tilknyting til SSB finn at ulik landbakgrunn gir til dels store arbeidsmarknaden og høgare yrkesinntekter enn skilnader i tilknyting til arbeidsmarknaden i tilfellet var for innvandrarforeldra deira då dei var aldersgruppa 25–39 år.11 Landbakgrunn har på same alder (25–39 år). mykje å seie for utdanningsnivået, som er ei generelt viktig forklaring på ulik tilpassing til arbeids- 14 marknaden. Yrkestilknytinga aukar med meir Arbeidsløyse utdanning. Norskfødde mellom 25 og 39 år med Arbeidsløysa har gått gradvis ned sidan hausten innvandrarforeldre frå India og Vietnam har ei 2016. Den registrerte arbeidsløysa har falle til det sterk yrkestilknyting, og ligg litt over den jam- lågaste nivået sidan 2008, og er klart lågare enn gamle befolkninga utan innvandrarbakgrunn.12 20-årsgjennomsnittet. Arbeidsløysa blant innvan- Dette gjeld for begge kjønn. drarar har hatt same utviklinga som arbeidsløysa Blant norskfødde med innvandrarforeldre 19– elles, men sjølve nivået er høgare. Den registrerte 24 år er 40,6 pst. i høgare utdanning. Dette er 5,5 prosentpoeng høgare enn for resten av befolk- 13 Kirkeberg, Mads Ivar mfl. (2019).): Norskfødte med innvan- ninga. Det at så mange norskfødde med innvandrerforeldre – hvordan går det med dem? Demografi, utdan- drarforeldre er i gang med ei høgare utdanning, ning og inntekt. Rapporter 2019/21. SSB. 14 I 2018 gjennomførte NAV fleire endringar som har ført til eit brot i tidsserien i ARENA-registeret, som er talgrunnla- 11 Kirkeberg, Mads Ivar mfl. (2019).): Norskfødte med innvan- get for registrerte arbeidsledige blant innvandrarar. Tal på drerforeldre – hvordan går det med dem? Demografi, utdan- registrerte arbeidsledige blant innvandrarar før endringane ning og inntekt. Rapporter 2019/21. SSB. kan derfor ikkje samanliknast direkte med tal etter innfø- 12 Yrkestilknyting målt etter yrkesinntekt høgare enn to gon- ringane. Effekten av endringane er ikkje endeleg kartlagd, gar folketrygda sin grunnsum. SSB. og dei kan slå ulikt ut for forskjellige grupper. Kjelde: SSB. 312 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet arbeidsløysa for innvandrarar gjekk ned med vandrarar frå Asia og Afrika har arbeidsløysa i nesten 1 prosentpoeng frå 2. kvartal 2018 til 2. mange år vore fire til fem gongar høgare enn for kvartal 2019 til 5,2 pst. Blant befolkninga elles var resten av befolkninga. 2,1 pst. arbeidsledige i 2. kvartal 2019, medan Låg sysselsetjing og høg langtidsarbeidsløyse delen av befolkninga eksklusive innvandrarar var kan i hovudsak forklarast med mangelfull og lite 1,5 pst. på same tid. relevant kompetanse. Mange vaksne flyktningar Ifølge SSB15 er vegen frå å vere arbeidssøkar har eit kompetansenivå som ligg vesentleg under til å vere ein del av arbeidsstyrken lik vegen for gjennomsnittet i majoritetsbefolkninga, og Noreg resten av befolkninga. Likevel er ein større del har ein arbeidsmarknad med høge kompetanse- innvandrarar registrerte som arbeidssøkarar. krav. Mangelfull kompetanse kan omfatte ikkje Delar av innvandrarbefolkninga har utfordrin- berre manglande formalkompetanse og fagutdan- gar med å få ei fast og varig tilknyting til arbeidsli- ning, men òg utilstrekkelege norskkunnskapar. vet. Dette kjem til uttrykk gjennom ein høgare del Ein stor del av dei innvandrarane som nyleg har ledige og lengre arbeidsløyse periodar. For inn- kome, har korkje grunnskule eller vidaregåande opplæring, og denne tendensen er særleg tydeleg 15 SSB analyse 2018/23: Innvandrere utenfor arbeidsmarkedet. for flyktningar. SSB

0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Heile befolkninga Innvandrarar

Figur 11.6 Del arbeidsledige blant innvandrarar og befolkninga i alt. pst. av arbeidsstyrken. 2. kvartal 2011–19 Kjelde: SSB

Det er store skilnader i arbeidsløysenivået Landbakgrunn mellom ulike landgrupper. Innvandrarar frå Afrika Alle landgrupper har opplevd nedgang i arbeids- hadde den høgaste arbeidsløysa på 9,6 pst., følgt løysa etter årsskiftet 2015–16. Størst har nedgan- av innvandrarar frå Asia med 5,9 pst. Det høge gen vore blant personar frå EU-land i Aust- nivået i arbeidsløysa blant innvandrarar frå Afrika Europa. Det var òg denne landgruppa som opp- kan forklarast med den store delen flyktningar i levde størst auke i arbeidsløysa i 2014 og 2015. denne gruppa. 2019–2020 Prop. 1 S 313 Kunnskapsdepartementet

0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Heile befolkninga Norden Vest-Europa elles EU-land i Aust-Europa Aust-Europa utanfor EU Nord-Amerika og Oseania Asia Afrika Sør- og Mellom-Amerika

Figur 11.7 Arbeidsløyse etter landbakgrunn. 2. kvartal 2011–19 Kjelde: SSB

høgare arbeidsløyse enn innvandrarkvinner. I Kjønn befolkninga i alt har mennene ein noko høgare Tala viser at det er litt lågare arbeidsløyse for inn- arbeidsløyse enn kvinnene med høvesvis 2,2 pst. vandrarmenn (4,8 pst.) enn innvandrarkvinner mot 2 pst. Alle gruppene har hatt nedgang sidan (5,7 pst.)) i 2. kvartal 2019. Dette er ei endring frå same tid året før. tidlegare år, då innvandrarmenn har hatt ei

8 7 6

5 4 3

2 1 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Heile befolkninga, menn Heile befolkninga, kvinner Innvandrarar, menn Innvandrarar, kvinner

Figur 11.8 Arbeidsløyse etter kjønn. pst. av arbeidsstyrken. 2. kvartal 2011–19 Kjelde: SSB 314 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Det er store variasjonar mellom dei ulike nasjona- er både elevar som sjølve har innvandra, og norsk- litetane der nokre land har langt større kjønnsfor- fødde elevar med innvandrarforeldre overrepre- skjellar enn gjennomsnittet for innvandrarar. senterte samanlikna med andre elevar. Vi ser at Kjønnsforskjellane er særleg store for innvandra- det er vanskelegare for elevar med innvandrarbak- rar frå til dømes Afghanistan, Pakistan, Tunisia og grunn å få lærekontrakt eller bli tekne opp som Bangladesh. For innvandrarar frå Bosnia-Her- lærekandidatar samanlikna med andre elevar. cegovina, Russland, Filippinane og Serbia er Dette viser seg å vere like vanskeleg for norsk- kjønnsforskjellane om lag som for majoritetsbe- fødde med innvandrarforeldre som det er for inn- folkninga. vandrarar. Når det gjeld dei som tek vidaregåande opplæring som vaksne, er delen med innvandrarbakgrunn som fullfører og består, ein del lågare Norskfødde med innvandrarforeldre enn for andre vaksne. Blant personar i alders- Det ligg ikkje føre oppdaterte tal (2. kvartal 2019) gruppa 16–25 år er det over dobbelt så stor del av for arbeidsledige norskfødde med innvandrarfor- innvandrarar som verken er i utdanning, arbeid eldre. Tal frå 3. kvartal 2018 frå SSB viser at eller har fullført og bestått vidaregåande opplæ- arbeidsløysa for norskfødde med innvandrarfor- ring, samanlikna med norskfødde med innvan- eldre er stabil. Arbeidsløysa for denne gruppa var drarforeldre og andre. den same i 3. kvartal 2017 og 3. kvartal 2018, Samtidig er det også positive trekk. Ser vi på 3,4 pst. Dette gjeld dei i aldersgruppa 15–29 år, grunnskulepoeng, er avstanden mellom norsk- der vi finn dei aller fleste av norskfødde barn med fødde med innvandrarforeldre og andre elevar innvandrarforeldre. For befolkninga utan innvan- liten. Norskfødde jenter med innvandrarforeldre drarar i same aldersgruppe låg arbeidsløysa på får fleire grunnskulepoeng enn gutar utan innvan- 2,2 pst. på same tid, medan tilsvarande tal for inn- drarbakgrunn. Avstanden mellom dei som sjølve vandrarar var 6 pst. har innvandra, og andre elevar er større. I dei siste tre åra har det vore ei svak positiv utvikling når det gjeld gjennomføring i vidaregå- Utdanning og kvalifisering ande opplæring for alle elevar. Særleg hos jenter Barnehagen og skulen er viktige arenaer for som har innvandra, ser vi ei positiv utvikling. Dei inkludering og språkutvikling. Undersøkingar frå norskfødde gutane med innvandrarforeldre gjen- SSB og Fafo16 viser at gratis kjernetid har hatt nomfører i langt mindre grad enn dei norskfødde god effekt. Barn med innvandrarbakgrunn frå jentene med innvandrarforeldre. Alderen når ein bydelar som har hatt tilbod om gratis kjernetid i kjem til landet, har mykje å seie for om ein innvan- barnehage, skårar betre på kartleggingsprøvar i drar klarer å fullføre og bestå. Det har vore ei lesing og rekning på 1., 2. og 3. trinn samanlikna positiv utvikling i dei siste tre åra når det gjeld full- med barn med innvandrarbakgrunn frå bydelar føring for elevar som kom til landet i ungdomssku- som ikkje hadde tilbod om gratis kjernetid.17 Bar- lealderen. nehagedeltakinga for minoritetsspråklege barn Det er store variasjonar mellom elevar med ligg framleis lågare enn for andre barn, og for- innvandrarbakgrunn. Mange oppnår like gode skjellen er større jo yngre barna er. Det har like- eller betre resultat enn gjennomsnittet for alle ele- vel vore ei positiv utvikling for minoritetsspråk- var, og har store ambisjonar om høg utdanning.18 lege 1- og 2-åringar i dei siste åra. Delen av folket som tek høgare utdanning, aukar Ei samla vurdering av indikatorane for grunn- generelt. Blant norskfødde med innvandrarfor- opplæringa viser at både barn, unge og vaksne eldre – både hos gutar og jenter – er det ein mar- som sjølve har innvandra, og norskfødde med inn- kant større del som tek høgare utdanning saman- vandrarforeldre opplever utfordringar i møte med likna med både dei som sjølve har innvandra, og utdanningssystemet. Når det gjeld delen elevar på andre. dei to lågaste meistringsnivåa på nasjonale prøvar,

16 Bråten, B. mfl. (2014): Gratis kjernetid i barnehager. Slutt- 18 rapport. Fafo-rapport 2014:44, Drange, N. (2016): Gratis Bakken, A. og Elstad, J.I. (2012): For store forventninger? kjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 1: Oppfølging av barna NOVA Rapport nr. 7/12. på tredje trinn. SSB Rapporter 2016/36. Bakken, A. (2014): Ulike perspektiver på skuleresultatene til 17 Drange, N. (2018): Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rap- barn og unge med innvandringsbakgrunn. Oslo, NOVA. port 2: Oppfølging av barna på femte trinn. SSB Rapporter Bakken, A. og Hyggen, C (2018): Trivsel og utdanningsdriv 2018/34. blant minoritetselever i videregåede. NOVA Rapport nr. 1/18 2019–2020 Prop. 1 S 315 Kunnskapsdepartementet

Delen minoritetsspråklege barn i barnehage

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Andre Andre Andre Andre Andre Minoritetsspråklege Minoritetsspråklege Minoritetsspråklege Minoritetsspråklege Minoritetsspråklege 1-åringar 2-åringar 3-åringar 4-åringar 5-åringar

2016 2017 2018

Figur 11.9 Delen barn i barnehage blant minoritetsspråklege barn og andre barn, 2016–18 (pst.) Kjelde: SSB

Minoritetsspråklege barn i barnehagen er defi- nehage. Første delrapport frå desember 201619 nerte ved at både barnet og dei føresette har eit viser at desse barna skårar betre på kartleggings- anna morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk prøvar i lesing og rekning på 1., 2. og 3. trinn eller engelsk. 83 pst. av minoritetsspråklege barn samanlikna med barn med innvandrarbakgrunn i alderen 1–5 år gjekk i barnehage i 2018. For frå bydelar som ikkje hadde tilbod om gratis kjer- andre barn i same aldersgruppe var delen 94 pst. netid. For barn utan innvandrarbakgrunn er det Delen barn som går i barnehage, aukar med alde- ingen forskjell. Andre delrapport frå oktober ren til barna. For minoritetsspråklege barn er for- 201820 viser at barn med innvandrarbakgrunn frå skjellen mellom ulike aldersgrupper mykje større bydelar med gratis kjernetid presterer ganske likt enn for andre barn. For 4- og 5-åringar er delen på nasjonale prøvar på 5. trinn samanlikna med minoritetsspråklege barn som går i barnehage, barn med innvandrerbakgrunn i bydelar som nesten like høg som for andre barn, medan for 1- ikkje hadde tilbod om gratis kjernetid. Det var og 2-åringar er delen betydeleg lågare enn for noko belegg for at barn i familiar der mor ikkje er andre barn, særleg for 1-åringane. Minoritets- i lønna arbeid, gjer det noko betre på prøvane i språklege barn startar altså seinare i barnehage, bydelar med gratis kjernetid. Analysane tyder og har i gjennomsnitt gått færre år i barnehage før også på at barna i bydelar med gratis kjernetid dei begynner på skulen, sjølv om det store fleirta- gjer det noko betre på leseprøven etter at tiltaket let av minoritetsspråklege barn har gått i barne- blei innført. hage før skulestart. Trenden i dei siste åra er like- Gjennom einskildstudiar, dialog med innvandr- vel stadig aukande dekningsgrad for alle alders- arbefolkninga og statistikk over yrkesaktivitet og grupper av minoritetsspråklege barn, og at forbruk av kontantstøtte kan vi anta nokre årsaker til skjellen i dekningsgrad mellom minoritetsspråk- den låge barnehagedeltakinga for barn med inn- lege og andre barn er noko redusert. Det har vandrarbakgrunn. Årsakene kan vere av både særleg vore ei positiv utvikling for minoritets- økonomisk og kulturell art. Det at mødre har språklege 1- og 2-åringar i dei siste åra. SSB gjennomfører på oppdrag frå Utdannings- 19 Drange, N. (2016): Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rap- direktoratet ei longitudinell undersøking for perio- port 1: Oppfølging av barna på tredje trinn. SSB Rapporter 2016/36. den 2017–2023 der ein følger skulegangen til fire 20 Drange, N. (2018): Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rap- årskull barn med innvandrarbakgrunn frå bydelar port 2: Oppfølging av barna på femte trinn. SSB Rapporter i Oslo som hadde tilbod om gratis kjernetid i bar- 2018/34. 316 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet hovudansvaret for små barn, kombinert med den med låg inntekt blei innført i 2015, og no har også lågare yrkesdeltakinga og høgare bruk av kon- 2- og 3-åringar i familiar med låg inntekt rett til tantstøtte, gjer at det er få incentiv for å la barnet gratis kjernetid. Minoritetsspråklege barn er over- begynne i barnehage som 1-åring. Også uro for representerte blant låginntektsfamiliar, og der- om barnet får god nok omsorg, og tru på at det er med også blant familiar som har rett til modera- tilstrekkeleg å gå i barnehage frå 3–4-årsalderen sjon og/eller gratis kjernetid. Dette betyr at desse for å lære norsk før skulestart, bidreg til seinare ordningane kan ha ein sterkare effekt på å auke barnehagestart. barnehagedeltakinga for minoritetsspråklege Moderasjonsordning for familiar med låg inn- barn enn for andre barn. tekt og gratis kjernetid for 4–5-åringar i familiar

Resultat på nasjonale prøver for innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Engelsk Lesing Rekning Engelsk Lesing Rekning Engelsk Lesing Rekning Alle Gutar Jenter

Innvandrarar Norskfødde Andre

Figur 11.10 Delen elevar på meistringsnivå 1 og 2 i nasjonale prøver i engelsk, lesing og rekning på 8. trinn, etter innvandringskategori, 2018 (pst.) Kjelde: SSB

Nasjonale prøver skal måle elevane sine ferdighei- norskfødde med innvandrarforeldre og andre ele- ter i lesing og rekning og i delar av engelskfaget. var i den delen som er friteken. 3 pst. av både Resultatet skal gi skuleeigaren og skulen eit norskfødde med innvandrarforeldre og andre ele- grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringa. Ele- var er fritekne i kvar einskild av prøvene. var på 5., 8. og 9. trinn deltek på nasjonale prøver. Prosentdelen elevar på dei to lågaste meist- Nasjonale prøver er delte inn i tre nivå på 5. trinn ringsnivåa er høgare blant innvandrarar og norsk- og fem nivå på 8. og 9. trinn. Her omtalar vi berre fødde med innvandrarforeldre enn blant andre prøvene på 8. trinn. elevar. Det er størst forskjellar i lesing og minst Det er ein høgare del av elevar som sjølve har forskjellar i engelsk. Tala må tolkast i lys av at den innvandra (innvandrarar), som er fritekne frå delen som er friteken, er høgare for innvandrarar nasjonale prøver enn norskfødde med innvandrar- enn for norskfødde med innvandrarforeldre og foreldre og andre elevar.21 På 8. trinn er 11 pst. av andre. innvandrarane fritekne frå nasjonale prøver i I lesing gjer jentene det betre enn gutane. I lesing. I engelsk og rekning er høvesvis 11 og rekning gjer gutane det betre enn jentene. Desse 9 pst. fritekne. Det er små forskjellar mellom forskjellane gjer seg gjeldande mellom både gutar og jenter med innvandrarbakgrunn og andre 21 Elevar med rett til spesialundervisning eller rett til sær- gutar og jenter. Det er små forskjellar mellom skild norskopplæring kan få fritak frå nasjonale prøvar. gutar og jenter i engelsk. 2019–2020 Prop. 1 S 317 Kunnskapsdepartementet

Butida har stor betydning for meistringsnivået fødde med innvandrarforeldre i lesing. Samtidig til elevane, sidan det har mykje å seie for tid til å er norskfødde med innvandrarforeldre overrepre- utvikle gode norskferdigheiter. Dei som har budd sentert på dei to lågaste meistringsnivåa på nasjo- i Noreg i 5–6 år, nærmar seg nivået til dei norsk- nale prøver samanlikna med andre elevar.

Grunnskulepoeng for innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre

50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Innvandrarar Norskfødde Andre Innvandrarar Norskfødde Andre Innvandrarar Norskfødde Andre Alle Gutar Jenter

2016 2017 2018

Figur 11.11 Grunnskulepoeng etter innvandringskategori og kjønn, 2016–18 Kjelde: SSB.

Grunnskulepoeng blir nytta som inntaksgrunnlag av 10. trinn. Det er først blant dei med meir enn 7– til vidaregåande opplæring. Poenga er berekna 8 års butid at talet på grunnskulepoeng nærmar ved å ta snittet av alle standpunkt- og eksamenska- seg talet på grunnskulepoeng for norskfødde med rakterar, og multiplisere med 10. Elevar som man- innvandrarforeldre. glar sluttvurdering i fleire enn halvparten av faga, Det er også ein sterk positiv samanheng mel- får ikkje berekna grunnskulepoeng. lom elevprestasjonar og kva utdanningsnivå forel- Det er om lag like store forskjellar i grunnsku- dra til eleven har.22 Relativt mange ungdommar lepoenga mellom innvandrarelevar og norsk- med innvandrarbakgrunn har foreldre med låg fødde elevar med innvandrarforeldre, som det er utdanning. Forskjellen i talet på grunnskulepoeng mellom norskfødde elevar med innvandrarfor- mellom elevar med innvandrarbakgrunn og andre eldre og andre elevar. elevar blir redusert når ein samanliknar innanfor Det er vanskeleg å vurdere resultata til innvan- grupper av elevar der foreldra har tilsvarande drarelevar. Mange av dei kan ikkje vurderast ut utdanningsbakgrunn.23 frå ordinære læreplanar, fordi dei treng tid til å til- Jenter har i gjennomsnitt 4,6 grunnskulepo- eigne seg eit nytt språk. 16 pst. av innvandrarele- eng meir enn gutane. Norskfødde jenter med inn- vane har ikkje fått berekna grunnskulepoeng i vandrarforeldre har fleire grunnskulepoeng enn 2018. Det er særleg dei med 0–2 års butid som gutar utan innvandrarbakgrunn. ikkje har fått berekna grunnskulepoeng, 48 pst. Til samanlikning har 17 pst. av dei med 3–4 års 22 T.d. Wiborg, Ø., Arnesen, C.Å., Grøgaard, J.B., Støren, L.A. butid og 5 pst. av dei med 5–6 års butid ikkje fått og Opheim, V. (2011): Elevers prestasjonsutvikling – hvor mye betyr skolen og familien? Rapport 35/2011, Oslo, Nifu berekna grunnskulepoeng. Step. Butida har stor betydning for kor mange 23 Sjå SSB i Utdanningsdirektoratet (2017): Innvandrere i grunnskulepoeng innvandrarar har ved utgangen grunnopplæringen. 318 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre som oppnår full yrkes- eller studiekompetanse fem år etter at dei startar i vidaregåande opplæring

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Andre Andre Andre Innvandrarar Innvandrarar Innvandrarar Norskfødde med Norskfødde med Norskfødde med innvandrarforeldre innvandrarforeldre innvandrarforeldre Alle Gutar Jenter

2011-kullet 2012-kullet 2013-kullet

Figur 11.12 Delen som starta i vidaregåande opplæring i skuleåret 2011–12 (2011-kullet) til 2013–14 (2013- kullet), og som fullførte og bestod vidaregåande opplæring i løpet av fem år, etter innvandringskategori og kjønn (pst.) Kjelde: SSB.

Delen som startar i vidaregåande opplæring same Årsaker til at elevar sluttar, er mange, til år som avslutta grunnskule, er 98 pst. for norsk- dømes manglande motivasjon, feilval, mangel på fødde med innvandrarforeldre og andre elevar. læreplassar eller gjentekne stryk.24 Det er ein Delen er lågare for innvandrarar, med 84 pst. Det sterk samanheng mellom utdanningsnivået til for- er først og fremst dei med svært kort butid (0–2 eldra og delen som fullfører og består vidaregå- år) som ikkje går over i vidaregåande opplæring. ande opplæring, for både elevar med og elevar Innvandrarar med over fire års butid startar i vida- utan innvandrarbakgrunn. Karakternivået frå regåande opplæring nesten like ofte som dei utan grunnskulen forklarer også mykje av forskjellen i innvandrarbakgrunn. fullføring mellom elevar med innvandrarbakgrunn Dei norskfødde med innvandrarforeldre nær- og andre elevar. Elevar med innvandrarbakgrunn mar seg dei andre elevane når det gjeld å fullføre og andre elevar med same karakternivå og same og bestå vidaregåande opplæring i løpet av fem år. sosiale bakgrunn fullfører og består i like stor Dette gjeld både gutane og jentene, men dei grad vidaregåande opplæring. Norskfødde med norskfødde jentene med innvandrarforeldre gjen- innvandrarforeldre fullfører og består i større nomfører nesten i same grad som dei andre jen- grad enn andre elevar med same sosiale bak- tene. grunn og likt karakternivå frå grunnskulen.25 For- 58 pst. av innvandrarane som starta i vidaregå- skjellar i tilgang til sosioøkonomiske ressursar ande opplæring i skuleåret 2013–14 (2013-kullet), bidreg også til å forklare mykje av karakterfor- fullførte og bestod vidaregåande opplæring i løpet skjellane mellom ulike innvandrargrupper. Ved av fem år. Delen har auka i dei siste åra, men er framleis betydeleg lågare enn delen norskfødde 24 Markussen, E. og I. Seland (2012): Å redusere bortvalg – med innvandrarforeldre og andre. Kor lenge ein bare skolenes ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved de har budd i Noreg, har mykje å seie for fullførings- videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret prosenten. Tal for 2018 viser at 58 pst. av dei som 2010–2011. Rapport 6/2012. Oslo, Nifu Step. 25 Falch, T., L.-E. Borge, P. Lujala, O.H. Nyhus og B. Strøm har budd 5–6 år i landet, fullfører og består innan (2010): Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring fem år. Av dei som har budd meir enn 10 år i lan- av videregående opplæring. Rapport nr. 03/10, Trondheim, det, fullfører 70 pst. SØF. 2019–2020 Prop. 1 S 319 Kunnskapsdepartementet samanlikning av elevar med ulik innvandrarbak- Samanheng mellom bustad og skule på den eine grunn, men som veks opp med tilsvarande sosio- sida, og skuleprestasjonar, utdanningsdriv og triv- økonomisk status, er karakterforskjellane langt sel på den andre sida, er relativt avgrensa. Dette mindre enn når det ikkje er justert for forskjellar i betyr at elevar med innvandrarbakgrunn, uavhen- sosioøkonomisk status. gig av kvar dei bur, og kvar dei går på skule, Tidlegare forsking har vist at elevar med inn- møter mange av dei same moglegheitene og vandrarbakgrunn jobbar meir med lekser, og i avgrensingane i utdanningssystemet.26 større grad planlegg å ta høgare utdanning enn andre elevar. Jenter med innvandrarbakgrunn 26 Bakken, A. (2014): Ulike perspektiver på skoleresultatene til brukar aller mest tid på lekser, og nesten ein time barn og unge med innvandringsbakgrunn. Oslo, NOVA. meir enn gutar utan innvandrarbakgrunn. Eit Bakken, A. (2003): Minoritetspråklig ungdom i skolen. ekstra utdanningsdriv hos elevar med innvandrar- Reproduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet? Rapport 15/ 2003, Oslo, NOVA. bakgrunn vil altså kunne kompensere for andre Bakken, A. og Hyggen, C. (2018): Trivsel og utdanningsdriv faktorar, som låg sosioøkonomisk status og butid, blant minoritetselever i videregående. NOVA Rapport nr. 1/ og bidra til mindre forskjellar frå andre elevar. 18.

Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre med læreplass som første ønske som har fått godkjend lærekontrakt

2016 2017 2018

Figur 11.13 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre med læreplass som første ønske som har fått godkjend lærekontrakt eller plass som lærekandidat1, 2016–18 (pst.) 1 Som lærekandidat på opplæringskontrakt er det ikkje krav om at du må ha bestått fag på vidaregåande skule. Målet for ein lære- kandidat er å oppnå planlagd grunnkompetanse. Kjelde: SSB

Av 20 600 søkarar (med ungdomsrett) med lære- eldre som for innvandrarar. Det er store skilnader plass som førsteønske i skuleåret 2018–19 hadde mellom gutar med innvandrarbakgrunn og andre 15 400 fått ein godkjend lærekontrakt per 31. gutar. Det er òg store skilnader mellom gutar og desember 2018. I tillegg var det litt over 800 lære- jenter med innvandrarbakgrunn. Alle gruppene, kandidatar. 79 pst. av søkarane var altså enten lær- bortsett frå jenter som har innvandra og andre jen- lingar eller lærekandidatar ved utgangen av året. ter, har hatt ein auke i delen som har fått lærekon- Delen med innvandrarbakgrunn som har oppnådd trakt eller plass som lærekandidat siste året. lærekontrakt eller er teken opp som lærekandidat Det er ingen systematisk samanheng mellom å i 2018, er lågare enn for andre elevar. Og delen er få godkjend lærekontrakt og butid. Det var til nesten like låg for norskfødde med innvandrarfor- dømes ein høgare del som hadde fått godkjend 320 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet lærekontrakt eller plass som lærekandidat i årsaka ser likevel ut til å vere manglande språk- gruppa med 0–4 års butid, enn i gruppa med over kunnskapar.27 12 års butid. Det kan vere samansette årsaker til manglande læreplass, men ifølge fylkeskommunane kan namnet til søkarane, karakterar, fråvær, 27 NOU 2010: 7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge bustad og nettverk ha noko å seie. Den viktigaste og voksne i opplæringssystemet.

Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre i alderen 16–25 år som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført vidaregåande opplæring

0 Andre Andre Andre Innvandrarar Innvandrarar Innvandrarar Norskfødde med Norskfødde med Norskfødde med innvandrarforeldre innvandrarforeldre innvandrarforeldre Alle Gutar Jenter

2016 2017 2018

Figur 11.14 Delen i alderen 16–25 år som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført vidaregåande opplæring,* etter innvandringskategori og kjønn, 2016–18 (pst.) * Dei med ukjend utdanning er ikkje talde med. Kjelde: SSB

I 2018 er 16 pst. av innvandrarar i alderen 16–25 alderen 16–25 år som verken er i utdanning, år verken i utdanning, arbeid eller har fullført arbeid eller har fullført vidaregåande opplæring, vidaregåande opplæring. Til samanlikning gjeld har hatt ein klar nedgang siste året. Norskfødde dette 7 pst. av norskfødde med innvandrarforeldre med innvandrarforeldre og andre har hatt ein og 6 pst. av andre i alderen 16–25 år. Generelt er svak nedgang. ein noko høgare del av mennene enn kvinnene Butid ser ut til å ha stor betydning. Blant inn- representerte i denne gruppa. Særleg er det ein vandrarar som har budd 0–4 år i landet, er 27 pst. kjønnsforskjell blant norskfødde med innvandrar- verken i utdanning, arbeid eller har fullført vidare- foreldre. Det er ein større del norskfødde menn gåande opplæring. Delen blant dei som har budd med innvandrarforeldre enn andre menn som ver- 5–8 år i landet, er 13 pst., og tilsvarande del finn vi ken er i utdanning, arbeid eller har fullført vidare- blant innvandrarar med lengre butid enn dette.28 gåande opplæring, medan det ikkje er forskjell mellom norskfødde kvinner med innvandrarforeldre og andre kvinner. Delen innvandrargutar i 28 SSB. 2019–2020 Prop. 1 S 321 Kunnskapsdepartementet

Delen av innvandrarar i alderen 25–30 år som kom til landet i ungdomstrinnalderen eller i vidaregåande alder, og som har fullført og bestått vidaregåande opplæring

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Alle Jenter Gutar Alle Jenter Gutar 13-15 år 16-18 år

2016 2017 2018

Figur 11.15 Delen innvandrarar i alderen 25–30 som har fullført vidaregåande opplæring, etter alder då dei kom til landet, 2016–18 (pst.) Kjelde: SSB

Alder då ein kjem til landet, har stor betyding for om vidaregåande alder (16–18 år), er 41 pst. Jentene kla- ein innvandrar klarer å fullføre og bestå vidaregå- rer seg betre enn gutane uavhengig av om dei kom i ande opplæring. Av innvandrarar i alderen 25–30 år ungdomsskulealderen eller vidaregåande alder. For har 56 pst. av dei som kom til landet i ungdomssku- dei som kom til landet i ungdomsskulealderen (13– lealderen (13–15 år), fullført og bestått vidaregå- 15 år), har det vore ein auke i delen som har fullført ande opplæring. Tilsvarande del for dei som kom i vidaregåande opplæring i dei siste tre åra.

Delen personar med innvandrarbakgrunn, 25 år og eldre, som har fullført og bestått vidaregåande opplæring i løpet av fem år

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Innvandrar- Andre Innvandrar- Andre Innvandrar- Andre bakgrunn bakgrunn bakgrunn Alle Menn Kvinner

2011-2016 2012-2017 2013-2018

Figur 11.16 Delen personar med innvandrarbakgrunn, 25 år og eldre, som starta i vidaregåande opplæring for første gong i skuleåret 2011–12 til 2013–18, og som har fullført og bestått innan fem år (pst.) Kjelde: SSB 322 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Av totalt 7 700 vaksne som starta i vidaregåande blant dei med innvandrarbakgrunn. Delen av dei opplæring for første gong i skuleåret 2013–14, var med innvandrarbakgrunn som fullfører og består, det berre 57 pst. som fullførte og bestod i løpet av er ein del lågare enn for andre vaksne. Det har fem år. Kvinner fullfører og består vidaregåande vore ein liten auke siste året i delen som fullfører opplæring innan fem år i større grad enn menn. vidaregåande opplæring innan fem år, både blant Det er størst skilnad mellom kvinner og menn vaksne med innvandrarbakgrunn og andre.

Delen innvandrarar som ikkje har fullført grunnskuleutdanning

10 9

8 7 6 5 4 3

2 1 0 Alle 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-66 år 67 år eller eldre

Begge kjønn Menn Kvinner

Figur 11.17 Delen innvandrarar 16 år og eldre som ikkje har fullført grunnskuleutdanning* eller høgare nivå, fordelte på alderskategoriar og kjønn, 2018 (pst.) * SSB manglar opplysning om utdanningsnivå for mange innvandrarar. Frå og med 2014 inneheld tal for utdanningsnivå på ssb.no berekna verdiar for denne gruppa. Slike berekna verdiar er også nytta i denne figuren. Kjelde: SSB

Delen innvandrarar som ikkje har fullført grunn- ning. Dette var ein auke frå året før, og veksten skulen, og som heller ikkje har fullført utdanning kom blant studentar med ikkje-vestleg bakgrunn. på høgare nivå enn grunnskule, er 2 pst. Delen Delen studentar med vestleg bakgrunn, det vil utan grunnskule aukar med alderen. For alders- seie frå EU, EFTA/EØS-landa, Australia, Canada, gruppa 67 år og eldre er delen utan grunnskule New Zealand og USA, har vore tilnærma uendra 5pst. frå 2015, med i underkant av 4 pst. Ein større del Fleire kvinner enn menn har ikkje fullført av norskfødde med innvandrarforeldre er i høgare grunnskulen. Kjønnsforskjellen i disfavør av kvin- utdanning enn både delen av innvandrarar og nene aukar med alderen. Blant dei yngste, i delen av befolkninga elles, og slik har det vore i aldersgruppa 16–19 år, er det derimot ein litt fleire år. Blant norskfødde i alderen 19–24 år med høgare del menn som ikkje har fullført grunnsku- innvandrarforeldre var heile 44 pst. i høgare len. utdanning i 2018. I befolkninga elles er var den tilsvarande delen 37 pst.

Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre i høgare utdanning I 2018 utgjorde delen studentar med innvandrarbakgrunn 11 pst. av studentane i høgare utdan- 2019–2020 Prop. 1 S 323 Kunnskapsdepartementet

Tabell 11.1 Studentar i høgare utdanning, etter utvalde årskull, innvandringskategori, og årstal. Prosent av registrert årskull1

2016 2017 2018 I alt 19–24 år 35,1 35,4 35,3 25–29 år 15,9 15,9 15,9 Innvandrarar 19–24 år 17,9 18,2 20,1 25–29 år 9,0 8,9 9,7 Norskfødde med innvandrarforeldre 19–24 år 44,2 45,3 44,5 25–29 år 20,1 19,5 19,9 Befolkninga elles 19–24 år 37,2 37,5 37,2 25–29 år 17,7 17,7 17,4

1 Studentar omfattar berre studentar som er registrerte busettestudenter registrert i Noreg per 1. oktober. Kjelde: SSB 08103

Deltakinga i høgare utdanning varierer betydeleg blant ulike grupper i befolkninga. Tabellen viser Gjennomsnittleg saksbehandlingstid for søknader om at personar i alderen 19 til 34 år som sjølve har generell godkjenning i NOKUT innvandra til Noreg, i langt mindre grad enn NOKUT har godkjenningsordningar for høgare befolkninga elles er registrerte i høgare utdan- utdanning, høgare yrkesfagleg utdanning (fagsku- ning. For personar som er fødde i Noreg av inn- leutdanning) og fag- og yrkesopplæring (vidaregå- vandra foreldre, er biletet heilt omvendt. Både ande skule). Innanfor høgare utdanning er det menn og kvinner i denne gruppa er langt meir til- dessutan etablert spesialordningar for å vurdera bøyelege til å studere enn befolkninga elles. kompetansen til flyktningar og andre som ikkje Innvandrarar og norskfødde med innvandrar- har tilstrekkeleg dokumentasjon på utdanninga si. foreldre skil seg på nokre område frå befolkninga I ei årrekke fram til og med 2017 var det til dels elles i val av studium. Det er framleis ei utfordring kraftig søknadsvekst kvart einaste år. Arbeidsinn- at personar med innvandrarbakgrunn er sterkt vandring frå EØS-land og flyktningar, særleg etter underrepresenterte innanfor lærarutdanningane. flyktningkrisa i 2015, har stått for brorparten av I andre store profesjonsutdanningar, som inge- veksten. I 2018 har søknadstala gått til dels bety- niør- og sjukepleiarutdanningar, er innvandrarar deleg ned, og det meste tyder på at søknadstop- omtrent proporsjonalt representerte.29 pen er nådd.

29 Diku: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019. Rapport- serie 5/2019.

Tabell 11.2 Utvalde volumtal – utanlandsk utdanning

2016 2017 2018 Talet på søknader om godkjenning av høgare utdanning 7 651 8 623 7 014 Talet på søknader om godkjenning av fag- og yrkesopplæring 90 703 665

Gjennomsnittleg saksbehandlingstid, slik søkaren kor lang tid det tek å behandla ei sak. I saker med opplever han, frå ein søknad blir send inn og til fullførte kvalifikasjonar frå europeiske land er NOKUT har ekspedert vedtaket, var i 2018 rundt saksbehandlingstida ofte berre nokre få dagar. I tre månader (93 dagar). Dette er det same som i meir kompliserte saker frå land utanfor Europa, 2017. Gjennomsnittleg saksbehandlingstid frå ein særleg i tilfelle der det er behov for verifisering av søknad var komplett og sett i behandling, var 22 utdanningsdokumenta, kan saksbehandlingstida dagar, mot 27 dagar i 2017. Det er stor variasjon i bli svært lang. Ei saksbehandlingstid på tre måna- 324 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet der er akseptabel, men betydeleg lengre enn var delen med vedvarande låginntekt blant innvan- ønskeleg. Måltalet for 2018 var to månader. drarar og norskfødde med innvandrarforeldre Årsaka er relativt høge restansar (søknader som 28,4 pst. For befolkninga som heilskap, utan stu- ligg i kø) etter søknadstoppen i 2017. Dersom ten- dentar, var delen med vedvarande låginntekt densen likevel held seg, vil vi sjå ein betydeleg 9,6 pst. Delen med låginntekt har vore stabil i dei nedgang i saksbehandlingstida i 2019. siste åra, men har over tid auka. Dei viktigaste for- klaringane på at personar har låginntekt, finn vi i Levekår manglande eller liten yrkesaktivitet i hushaldet. Dette bidreg også til å forklare kvifor innvandra- Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrar- 30,31 rar og særleg innvandrargrupper med liten yrkes- foreldre med vedvarande låginntekt aktivitet er spesielt utsette for låginntekt. Innvandrarar er overrepresenterte i gruppa med vedvarande låginntekt. I treårsperioden 2015–17

30 Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. 31 Jon Epland (2018). Flere barn i husholdninger med vedva- rende lavinntekt

Personar med vedvarande låginntekt (treårig, EU60). 2005–2007–2015–2017. Prosent. Utan studentar 30

0 2005–2007 2007–2009 2009–2011 2011–2013 2012–2014 2013–2015 2014–2016 2015–2017

Innvandrarar eller norskfødde med innvandrarforeldre Alle personar utan studentar

Figur 11.18 Personar med vedvarande låginntekt (treårig, EU60) Kjelde: SSB

Kjønn Alder Vedvarande låginntekt er generelt vanlegare blant I befolkninga er det minst vanleg å ha vedvarande kvinner enn menn. Av heile befolkninga har låginntekt blant dei som er i alderen 35–66 år. 10,2 pst. av kvinnene og 8,9 pst. av mennene ved- Delen er noko høgare for unge i etableringsfasen varande låginntekt. Blant innvandrarar og norsk- mellom 18–34 år og eldre på 67 år eller meir, der fødde med innvandrarforeldre er forskjellen mot- dei fleste har gått ut av arbeidslivet. Delen blant sett og mindre. I perioden 2015–17 hadde barn i alderen 0–17 år er om lag på gjennomsnit- 28,7 pst. av mennene låginntekt. For kvinner var tet for befolkninga elles. Blant innvandrarar og delen 0,6 prosentpoeng lågare. norskfødde med innvandrarforeldre er vedvarande låginntekt mest utbreidd blant barn under 18 år. Heile 38 pst. budde i hushald med vedvarande låginntekt i perioden 2015–17. For unge i etableringsfasen er delen om lag dobbelt så stor 2019–2020 Prop. 1 S 325 Kunnskapsdepartementet som for unge i befolkninga i alt. I alderen 35–66 år Det er ein klar samanheng mellom butid og har om lag ein av fem vedvarande låginntekt i peri- låginntekt. Årsaka er at det tek tid å bli integrert, oden. Skilnadene mellom aldersgrupper kan skyl- spesielt på arbeidsmarknaden. Innvandrarar med dast fleire faktorar, der den viktigaste er forskjel- kort butid har stort sett mindre tilknyting til lar i yrkesaktivitet. Det at så mange barn er arbeidsmarknaden enn dei som har budd lenger i utsette, kjem i hovudsak av at dei høyrer til rela- landet. 55,9 pst. av alle innvandrarar med kort tivt store hushald med låg yrkesdeltaking. butid (tre år) tilhøyrde hushald med vedvarande låginntekt i treårsperioden 2015–17. Blant dei med lang butid (ti år eller meir) var det 21,0 pst. Butid og landbakgrunn som gjorde det same, men framleis har innvandra- Det er store forskjellar i delen innvandrarar og rar med lang butid ein klart større risiko for norskfødde med innvandrarbakgrunn med vedva- låginntekt enn snittet i befolkninga. rande låginntekt når ein ser på mellom anna butid og landbakgrunn.

40 I alt 3 år 30 4-9 år 20 10 år og lenger

0 Heile befolkninga Innvandrarar Norden, Vest-Europa Aust-Europa, Asia, Afrika, (unnateke Tyrkia), Latin-Amerika og Tyrkia Nord-Amerika og Oseania

Figur 11.19 Innvandrarar med vedvarande låginntekt etter butid Kjelde: SSB

Risikoen for å vere i låginntektsgruppa er høgare grupper, mellom anna Filippinane og India, og for innvandrarar frå Aust-Europa, Afrika, Asia og dels Vietnam og Sri Lanka, skil seg ut med ein Latin-Amerika samanlikna med innvandrarar frå relativt liten del med låginntekt blant dei med lang Norden, Vest-Europa unnateke Tyrkia, Nord-Ame- butid. rika og Oseania. I førstnemnde gruppe var delen med vedvarande låginntekt i perioden 2015–17 samla på 31,5 pst., og 25,0 pst. for dei med butid Delen barn under 18 år som lever i husstandar med over ti år. Delen for dei frå Norden osv. var samla vedvarande låginntekt på 13,6 pst., og 9,1 pst. for dei med over ti års Barn som er innvandrarar eller norskfødde med butid. Einskilde landgrupper har relativt høg del innvandrarforeldre, er langt meir utsette for å med låginntekt også etter lang butid i Noreg. I tre- vekse opp i hushald med vedvarande låginntekt årsperioden 2015–17 hadde om lag seks av ti inn- enn andre barn. Delen og talet på barn i hushald vandrarar med bakgrunn frå Somalia med butid med vedvarande låginntekt har auka over tid. på ti år eller meir låginntekt. Låginntektsdelen for Delen med vedvarande låginntekt i perioden innvandrarar med bakgrunn frå Irak (43,7 pst.), 2015–17 var 10,7 pst. for alle barn, og 38,0 pst. for Syria (42,9 pst.) og Afghanistan (37,0 pst.) med dei med innvandrarbakgrunn. Den store delen butid på ti år eller meir var også høg. Nokre land- med låginntekt i innvandrarbefolkninga generelt, 326 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet kombinert med ei større innvandrarbefolkning, I 2017 hadde 55 pst. av alle barn i gruppa med ved- har ført til at innvandrarbarn etter 2012 har varande låginntekt innvandrarbakgrunn. utgjort fleirtalet av alle barn i låginntektshushald.

45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2004–2006 2006–2008 2008–2010 2010–2012 2012–2014 2013–2015 2014–2016 2015–2017

Barn under 18 år Barn under 18 år som er innvandrarar eller er norskfødde med innvandrarforeldre Barn under 18 år som er innvandrarar eller er norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn frå Aust-Europa, Asia, Afrika eller Latin-Amerika

Figur 11.20 Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre med vedvarande låginntekt, 0–18 år Kjelde: SSB

Det er store variasjonar i delen barn i låginntekts- ningar eller er fødde i landet av flyktningforeldre. hushald ut ifrå kva landbakgrunn barna har. Åtte Dei tilhøyrer ofte barnerike familiar med svak av ti barn med bakgrunn frå Somalia og Syria til- yrkestilknyting og som i stor grad er mottakarar høyrde ein familie med vedvarande låginntekt i av ulike offentlege stønader. Blant barn med bak- treårsperioden 2015–17. Låginntektsdelen for grunn frå land som India, Bosnia, Sri Lanka, Filip- barn med bakgrunn frå Irak (55,9 pst.), Eritrea pinane og Vietnam er delen langt lågare (mellom (53,2 pst.) og Afghanistan (51,7 pst.) er også høg. 9,8 og 18,9 pst.). Dette er barn som har kome til Noreg som flykt- 2019–2020 Prop. 1 S 327 Kunnskapsdepartementet

Kor mange med innvandrarbakgrunn er vanskelegstilte på bustadmarknaden? Tabell 11.3 Statistikk for bustadforhold, 2015–18

Del som bur Del som leiger, pst. Del som eig, pst. trongt, pst. (fordeling menn/ (fordeling menn/ (fordeling menn/ Opphavsland År kvinner i parentes) kvinner i parentes) kvinner i parentes) Innvandrarar frå EU/EØS, USA, 2018 39,4 60,6 16,7 Canada, Australia og New Zealand (m 44,5 / k 34,3) (m 55,5 / k 65,7) (m 17,1 / k 16,2) 2017 41,1 58,9 17,2 2016* 41,5 58,5 17,7 2015* 41,3 58,7 17,8 Innvandrarar frå Asia, Afrika, 2018 43,4 56,7 30,3 Latin-Amerika, Oseania unnateke (m 47,7 / k 39,0) (m 52,3 / k 61,0) (m 32,3 / k 29,3) Australia og New Zealand, og 2017 42,6 57,4 30,1 Europa utanfor EU/EØS 2016* 41,4 58,6 30,2 2015* 40,3 59,7 30,5 Norskfødde med 2018 31,9 68,1 41,4 innvandrarforeldre (m 31,6 / k 32,2) (m 68,4 / k 67,8) (m 40,8 / k 41,9) 2017 31,5 68,5 41,9 2016* 31,1 68,9 42,4 2015* 30,2 69,8 44,0 Resten av befolkninga 2018 13,4 86,6 6,9 (m 13,0 / k 13,7) (87,0 / k 86,3) (m 7,0 / k 6,7) 2017 13,3 86,7 7,0 2016* 13,1 86,9 7,1 2015* 13,2 86,8 7,2

* Tala for 2015 og 2016 blei retta 28.05.2018 på grunn av ei revidering i registeret over bustadar.

auka med nesten 2 pst. frå 2017 til 2018, til Leige og eige omkring 61 pst. Delen innvandrarar og norskfødde med innvan- Forklaringa på kvifor ein lågare del av innvandrarforeldre som eig bustaden sin, er framleis drarbefolkninga eig samanlikna med resten av vesentleg lågare enn for resten av befolkninga, befolkninga, er samansett. Ein sentral del av for- der omkring 87 pst. eigde i 2018. Det er samstun- klaringa er inntekt. Innvandrarbefolkninga tener i des skilnader mellom innvandrargrupper når det snitt mindre enn resten av befolkninga; innvandra- gjeld delen som leiger og eig. Tal frå SSB viser at rar har oftare svakare tilknyting til arbeidsgruppa med den lågaste delen som eig, er innvan- marknaden, har oftare lågare lønn, og har oftare drarar frå Asia, Afrika osv., med omkring 57 pst. i lavt lønna arbeid.32 Normann33 peikar også på at 2018. Blant norskfødde med innvandrarforeldre innvandrarar oftare bur i store byar, der det er var eigardelen vesentleg høgare, med omkring vanlegare å leige enn å eige samanlikna med 68 pst. For begge desse gruppene er det ein viss andre stadar i landet. Ein annan del av forklaringa nedgang i delen som eig, og ein auke i delen som leiger. Gruppa som bryt med dette bildet, er inn- 32 IMDi (2019): Levekår. vandrarar frå EU/EØS osv., der delen som eig, 33 Normann, Tor Morten (2017): Lavere eierandel blant inn- vandrerne. SSB. 328 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet er at det er ein større del unge i innvandrarbefolk- menn enn kvinner eig. Årsaka til at ein høgare del ninga, og det er meir sannsynleg at unge leiger. kvinnelege enn mannlege innvandrarar eig, kan Årsaka er mellom anna at unge personar oftare er vere at kvinner oftare kjem til Noreg gjennom under utdanning enn i jobb, og oftare bur åleine familiegjenforeining og etablerer seg med ein per- framfor å ha etablert familie, og det er generelt ein son som allereie er bustadeigar. Blant dei som lågare del åleinebuarar som eig. Blant befolkninga kjem til landet for å stifte familie, gjer fleirtalet det totalt sett er den høgaste eigardelen i alders- med ein person som sjølv ikkje er innvandrar, og gruppa 40–49 år, medan han er enda seinare for sju av ti av desse er kvinner34. personar med innvandrarbakgrunn. Over tid aukar delen innvandrarar som eig Innvandringsårsak har mykje å seie for kor bustaden sin, monaleg, og etter 25 år i Noreg er sannsynleg det er å bli bustadeigarar. Arbeidsinn- delen nesten lik som for resten av befolkninga. vandrarar blir oftare eigarar enn flyktningar, også Tala viser til og med at etter 25 års butid eigde etter lengre butid. Dei største gruppene arbeids- 88,9 pst. av kvinner frå EU/EØS osv. bustaden sin innvandrarar kjem ifrå EU-land; dette kan vere ei i 2018; dette er ein høgare eigardel enn i resten av forklaring på kvifor eigardelen har auka i denne befolkninga. Det tek lengre tid for menn frå Asia, innvandringsgruppa. Afrika osv. å bli eigarar, og sjølv etter 25 år ligg dei Norskfødde med innvandrarforeldre har betre under eigarnivået til resten av befolkninga, med økonomiske føresetnader enn foreldra; dette er ei omkring 81 pst. i 2018. viktig forklaring på kvifor eigardelen er høgare i Det tek tid å etablere seg på bustadmarkna- denne gruppa enn i dei to innvandrargruppene. den. Dette er ei viktig forklaring på auken i eigar- Årsaka til at andelen framleis er lågare enn for delar etter lengre butid (Normann 2017). Forskjel- resten av befolkninga, er mellom anna at det er len mellom innvandrargruppene har mellom anna ein høgare del unge blant dei norskfødde med inn- samanheng med at arbeidsinnvandrarar oftast eig vandrarforeldre. etter lang butid, og at dei som ikkje eig, vel å Det er store kjønnsskilnader blant innvandra- utvandre igjen etter 10–15 år. rar i kven som eig og leiger. Omkring 10 pst. fleire kvinner enn menn frå EU/EØS osv. og Asia, Afrika osv. eig bustaden sin. Blant norskfødde 34 Dzamarija, Minja Tea og Toril Sandnes (2016): Familieinn- med innvandrarforeldre og nordmenn elles er det vandring og ekteskapsmønster 1990–2015. SSB rapport små kjønnsskilnader, der omkring 1 pst. fleire 2016/39.

100 EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand, 90 menn

80 EU/EØS USA, Canada, 70 Australia og New Zealand, kvinner 60 Asia, Afrika, Latin-Amerika, 50 Oseania, unnateke Australia og New Zealand, og 40 Europa utanfor EU/EØS,

Del som eiger, pst. 30 menn Asia, Afrika, Latin-Amerika, 20 Oseania, unnateke Australia 10 og New Zealand, og Europa utanfor EU/EØS, 0 kvinner 135791113151719212325 Den øvrige befolkninga Butid, år

Figur 11.21 Del av innvandrarar som eig, fordelt på butid, 2018 Kjelde: SSB 2019–2020 Prop. 1 S 329 Kunnskapsdepartementet

Forklaringa på at større delar innvandrarar og Å bu trongt norskfødde med innvandrarforeldre bur trongt, Innvandrarar bur oftare trongt35 samanlikna med følger i stor grad same mønster som forklaringa resten av befolkninga. Medan 6,9 pst. budde på eigartilhøva.36 Lågare inntektsnivå, høgare del trongt i befolkninga utan innvandrarbakgrunn i som bur i store byar, og ein høgare del unge er 2018, var delen 41,4 pst. blant norskfødde med viktige faktorar som gjer den delen som bur innvandrarforeldre. For innvandrarar frå Asia, trongt, større. Det er også interessant å merke Afrika osv. var delen 30,3 pst., og for innvandrarar seg at Vrålstad (2018) fann at mange norskfødde frå EU/EØS osv. var delen 16,7 pst. Sidan 2015 med innvandrarforeldre ikkje sjølve opplever at har det samstundes vore ei viss nedgang i delen dei bur trongt, sjølv om dei gjer det ut frå objek- innvandrarar som bur trongt. Norskfødde med tive mål. innvandrarforeldre har hatt størst nedgang, med Kjønnsskilnadene er ganske små blant innvan- 2,6 pst. reduksjon frå 2015 til 2018. Delen som bur drargruppene når det handlar om å bu trongt. Det trongt blant innvandrarar frå EU/EØS osv., er er ein litt større del menn enn kvinner som bur redusert med omkring 1 pst. trongt blant innvandrarar frå EU/EØS osv. og Afrika, Asia osv., medan det er motsett blant 35 Å bu trongt er definert som 1) aleinebuande med eitt opp- norskfødde med innvandrarforeldre. haldsrom, 2) hushald med fleire personer enn det er opp- haldsrom, eller 3) hushald som har mindre enn 20 kvadratmeter bustadareal (p-areal) per person i hushaldet. 36 SSB (2017): Én av ti bor trangt.

30 Innvandrarar frå EU/EØS, USA, 25 Canada, Australia og New Zealand

20 Innvandrarar frå Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unnateke 15 Australia og New Zealand, og Del som bur trongt, pst. Europa utanfor EU/EØS 10

0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Butid, år

Figur 11.22 Del av innvandrarar som bur trongt, fordelt på butid, 2018 Kjelde: SSB

Som med eigerskap har butid mykje å seie for Alder og familieforhold er med på å forklare delen innvandrarar som bur trongt. Etter 25 år er kvifor delen innvandrarar som bur trongt, fell over delen innvandrarar frå EU/EØS osv. som bur tid. Barnefamiliar bur trongare enn andre hus- trongt, redusert til eit lågare nivå enn for resten av hald, så når barna flyttar ut, får foreldra betre befolkninga, med 3,1 pst. i 2018. Blant innvandra- plass. Generelt blir levekåra til innvandrarar betre rar frå Asia, Afrika osv. er delen som bur trongt, over tid. Årsaka til at ein større del innvandrarar halvert etter 25 år. Det er samstundes ein mona- frå Asia, Afrika osv. framleis bur trongt etter minst leg høgare del i denne gruppa som sjølv etter 25 25 år, handlar mellom anna om at fleire framleis er år bur trongt samanlikna med resten av befolk- dårlegare økonomisk stilt enn resten av befolkninga. Medan 6,9 pst. av nordmenn flest budde ninga, og at fleire bur i større byar (Normann trongt i 2018, var delen 19 pst. blant innvandrarar 2017). frå Asia, Afrika osv. som har budd i Noreg i minst 25 år. 330 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Frivilligheit og deltaking i samfunnet Delen med innvandrarbakgrunn blant studentane i barnehagelærarutdanninga

20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2016 2017 2018 2016 2017 2018 2016 2017 2018 Alle Menn Kvinner

Innvandrarar Norskfødde med innvandrarforeldre

Figur 11.23 Del med innvandrarbakgrunn (innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre) blant studentane i barnehagelærarutdanninga, 2016–18 (pst.) Kjelde: SSB

Delen studentar med innvandrarbakgrunn på bar- medarbeidar kom på sisteplass. På topp ligg lege, nehagelærarstudiet har auka i dei siste tre åra. Av advokat og ingeniør, men også toppidrettsutøvar, nesten 8 500 studentar i 2018 utgjorde dei med politi, journalist, lærar i skulen, sjukepleiar, hand- innvandrarbakgrunn 13 pst., høvesvis 10 pst. som verkar og saksbehandlar i offentleg sektor har sjølve har innvandra, og 3 pst. norskfødde med høgare skår enn barnehagelærar. Denne status- innvandrarforeldre. Delen med innvandrarbak- oppfatninga kan vere ei årsak til at ungdom med grunn i barnehagelærarutdanninga er omtrent lik innvandrarbakgrunn, og då kanskje særleg dei blant mannlege og kvinnelege studentar. som er fødde i Noreg, ikkje søker barnehagelær- Ei undersøking om statusen til barnehagelær- arutdanning, men heller orienterer seg mot andre aryrket frå 201437 viste at respondentane plasse- yrke. Det er likevel barnehagelærarutdanninga rer yrket på ein 11. plass av 12 yrke, der butikk- som har størst del studentar med innvandrarbakgrunn (13 pst.) samanlikna med studentar på 37 Kampanjeundersøkelsen (2014): Barnehagelæreryrkets sta- andre lærarutdanningar (8 pst.). tus i Norge. 2019–2020 Prop. 1 S 331 Kunnskapsdepartementet

Delen med innvandrarbakgrunn blant studentar i lærarutdanningar retta mot arbeid i grunnopplæringa

20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2016 2017 2018 2016 2017 2018 2016 2017 2018 Alle Menn Kvinner

Innvandrarar Norskfødde med innvandrarforeldre

Figur 11.24 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre blant studentar under utdanning for å bli lærar1, 2016–18 (pst.) 1 Lærarutdanningar som kvalifiserer for arbeid i skulen. Kjelde: SSB

Av nesten 22 000 studentar som utdanna seg til å i samfunnet, slik som legar, advokatar og likn- bli lærar i skulen i 2018, var det berre 8 pst. med ande.38 Når arbeid i barnehagen og skulen blir innvandrarbakgrunn. Delen med innvandrarbak- vurdert til å ha lågare status enn desse yrka, kan grunn som tek slike utdanningar, har likevel auka det vere ei årsak til at ungdom med innvandrar- litt i dei siste tre åra. Dette gjeld både innvandra- bakgrunn ikkje søker på lærarutdanning. På den rar og norskfødde med innvandrarforeldre. andre sida er det eit minstekrav til karakteren 3 i Lærarutdanningane i figuren over er allmenn- norsk og 4 i matematikk for å kunne bli teken opp /grunnskulelærarutdanning inkludert masterut- til dei fleste lærarutdanningane for skulen. Dette danning for grunnskulelærarar (GLU 1–7 og 5– kan vere eit mogleg hinder for unge som sjølve 10), fag- og yrkesfaglærarutdanning, lektorutdan- har innvandra, og som har hatt kort tid på å lære ning 8–13 og praktisk-pedagogisk utdanning. seg norsk. Utfordringane med rekruttering er størst for grunnskulelærarutdanningane, medan søkinga til dei lærarutdanningane som rekrutterer til arbeid i Delen tilsette innvandrarar og norskfødde med vidaregåande opplæring, aukar. Undersøkingar innvandrarbakgrunn innanfor kultur- og mediesek- Norstat gjennomførte for Kunnskapsdepartemen- toren tet i perioden 2009–14, viste at statusen til lærar- Av alle arbeidstakarar i kultur- og mediesektoren i yrket blir vurdert som ein del lågare enn for mel- 2018 har 10 pst. innvandrarbakgrunn. Av desse er lom anna advokat, lege og ingeniør, på same måte 54 pst. kvinner og 46 pst. menn. som for barnehagelærar. Forsking har vist at unge med innvandrarbakgrunn i Noreg er spesielt opp- 38 Bakken, A. (2014): Ulike perspektiver på skuleresultatane til tekne av yrke som gir god inntekt og høg prestisje barn og unge med innvandringsbakgrunn. Oslo, NOVA. 332 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre blant tilsette i barnehagane

20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2016 2017 2018 2016 2017 2018 2016 2017 2018 Alle Menn Kvinner

Innvandrarar Norskfødde med innvandrarforeldre

Figur 11.25 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre blant dei tilsette i barnehagane, 2016–18 (pst.) Kjelde: SSB

I 2018 var det registrert om lag 94 600 sysselsette dra. Norskfødde med innvandrarforeldre utgjorde i barnehagane når kategorien «anna personell» berre 1 pst. av dei tilsette. I dei siste tre åra har (yrkesgrupper som vaktmeister, rengjeringsarbei- delen tilsette med innvandrarbakgrunn auka frå dar m.m.) er halden utanfor. Delen tilsette med 14 pst. i 2016 til 15 pst. i 2018. Det kjem i hovud- innvandrarbakgrunn utgjorde i 2018 om lag sak av at det no er fleire kvinner med innvandrar- 15 pst. av personalet som arbeider direkte med bakgrunn i yrket. 90 pst. av dei tilsette i barneha- barna, og dei aller fleste av desse har sjølv innvan- gen er kvinner. 2019–2020 Prop. 1 S 333 Kunnskapsdepartementet

Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre blant undervisningspersonalet i grunnskular og vida- regåande skular

20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2016 2017 2018 2016 2017 2018 Kommunale grunnskular Fylkeskommunale vidaregåande skular

Innvandrarar Norskfødde med innvandrarforeldre

Figur 11.26 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre blant undervisningspersonalet* i grunnskular og i vidaregåande skular, 2016–18 (pst.) * Tala inkluderer både hovud- og biarbeidsforhold. Kjelde: SSB

Delen tilsette med innvandrarbakgrunn er litt større for fylkeskommunale vidaregåande skular Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrar- enn for dei kommunale grunnskulane. Norsk- foreldre tilsette i barnevernet fødde med innvandrarforeldre utgjer ein svært I 2018 var det til saman 18 336 tilsette i barnever- liten del. Delen med innvandrarbakgrunn blant net. Delen tilsette med innvandrarbakgrunn det mannlege undervisningspersonalet i kommu- (inkludert norskfødde med to foreldre som har nale grunnskular er litt større enn blant det kvin- innvandra) i barnevernet har auka jamt sidan nelege personalet. I fylkeskommunale vidaregå- 2008, frå 4,7 pst. i 2008 til 8,5 pst. i fjerde kvartal ande skular er det omvendt, der delen med inn- 2018. Det var til saman 1 559 tilsette i barnevernet vandrarbakgrunn blant det kvinnelege undervis- med innvandrarbakgrunn (inkl. norskfødde med ningspersonalet er høgare enn blant det mann- innvandrarbakgrunn) i 2018. Veksten var særleg lege. Det har vore ein svak auke i delen tilsette sterk frå 2015 til 2016, då delen tilsette med inn- med innvandrarbakgrunn i dei siste tre åra, både i vandrarbakgrunn auka med 1,3 prosentpoeng. kommunale grunnskular og i fylkeskommunale Endringa frå 2017 til 2018 var liten. I same periode vidaregåande skular. har delen med innvandrarbakgrunn i befolkninga auka frå 10,6 pst. til 17,7 pst. Auken blant tilsette med innvandrarbakgrunn i barnevernet har såleis vore lågare enn i befolkninga elles. 334 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre Del med innvandrarbakgrunn i befolkninga

Figur 11.27 Utviklinga i delen med innvandrarbakgrunn i befolkninga og blant tilsette i barnevernet, 2008–18 Kjelde: SSB

I statistikken frå SSB er tilsette med innvandrar- vandrarbakgrunn var særleg sterk blant tilsette i bakgrunn delt inn etter om dei kjem frå EØS- barnevernet med bakgrunn frå Asia, Afrika, Aust- landa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Europa utanom EU, og Latin-Amerika. I 2008 eller andre verdensregionar, det vil seie Aust- utgjorde denne gruppa 51 pst. av dei tilsette med Europa utanom EU, Asia, Afrika og Latin-Ame- innvandrarbakgrunn, medan dette var auka til rika. Veksten blant tilsette i barnevernet med inn- 66 pst. i 2018.

100

0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

EØS-landa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Asia, Afrika, Aust-Europa utanom EU og Latin-Amerika

Figur 11.28 Landbakgrunn blant tilsette med innvandrarbakgrunn i barnevernet, 2008–18 Kjelde: SSB 2019–2020 Prop. 1 S 335 Kunnskapsdepartementet

I 2018 var det 4 701 menn og 13 635 kvinner som på om lag 25 pst. Kjønnsdelinga er mykje jamnare var tilsette i barnevernet. Delen menn som er til- blant tilsette med innvandrarbakgrunn, der nær sette i barnevernet, har i dei siste ti åra vore stabil halvparten er menn (46 pst. i 2018).

0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

I alt Ingen innvandrarbakgrunn Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre

Figur 11.29 Delen menn blant tilsette i barnevernet, etter innvandrarbakgrunn. 2008–18 Kjelde: SSB

Valdeltaking blant innvandrarar og norskfødde med rar med same bakgrunn. Når det gjeld veljarar innvandrarforeldre ved siste stortingsval med bakgrunn frå Filippinane, Thailand og Russ- land, stemmer kvinnene i mykje større grad enn Valdeltaking samanlikna med den generelle valdel- mennene. Valdeltakinga for mannlege veljarar takinga blant innbyggarane med landbakgrunn frå Russland var 38 pst., Ifølge tal frå Statistisk sentralbyrå deltok 55 pst. av medan valdeltakinga for kvinnelege veljarar med norske statsborgarar med innvandrarbakgrunn, same landbakgrunn var 55 pst. det vil seie innvandrarar og personar fødde i Valdeltakinga varierer etter landbakgrunn. Noreg med innvandrarforeldre, ved stortingsvalet Valdeltakinga blant innvandrarar frå Vest-Europa i 2017. Det er ein svak auke frå valdeltakinga ved o.l. gjekk ned frå 74 til 71 pst. Blant innvandrarar førre stortingsval i 2013, som var på 54 pst. Valdel- frå austeuropeiske EØS-land gjekk valdeltakinga takinga blant innvandrarar var 23,2 prosenteinin- opp frå 53 til 54 pst. Valdeltakinga blant innvandra- gar lågare enn den generelle valdeltakinga blant rar frå Afrika, Asia o.l. auka frå 51 til 54 pst. Av dei innbyggarane (78,2 pst.). 15 største landa har Sri Lanka høgast valdeltaking med 63 pst., medan Kosovo har den lågaste med 36 pst. Samanlikna med stortingsvalet i 2013 er Valdeltaking etter kjønn det størst auke i valdeltakinga hos personar med Valdeltakinga blant innvandrarar etter kjønn varie- landbakgrunn frå Irak, Iran og Afghanistan. rer med landbakgrunn. Valdeltakinga er 6 prosenteiningar høgare for menn med innvandrarbakgrunn frå Sri Lanka enn for kvinner med same Valdeltaking etter butid bakgrunn. Mannlege veljarar med innvandrarbak- Tabellen under viser valdeltakinga blant innvan- grunn frå Pakistan, Tyrkia og Afghanistan stem- drarar og norskfødde med innvandrarforeldre former også i noko større grad enn kvinnelege velja- delt på butid i Noreg. 336 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 11.4 Valdeltaking blant personar med innvandrarbakgrunn fordelt på kjønn og butid. Stortingsvalet 2017. Prosent

Butid 0–9 år 10–19 år 20–29 år 30 år og over Norske statsborgarar, innvandrarar I alt 53535363 Menn 55 52 50 62 Kvinner 51545565 Norske statsborgarar, norskfødde med innvandrarforeldre I alt 565266 Menn 53 48 64 Kvinner 605668

Kjelde: SSB

Valdeltaking blant innvandrarar og norskfødde med Valdeltaking etter kjønn innvandrarforeldre ved siste lokalval I kategorien norske statsborgarar med innvandr- Valdeltaking samanlikna med den generell valdelta- arbakgrunn var det i 2015 39,6 pst. menn og kinga blant innbyggarane 41,1 pst. kvinner som stemde ved lokalvalet i 2015. Ifølge tal frå Statistisk sentralbyrå deltok 40,4 pst. I kategorien norskfødde med innvandrarforeldre av norske statsborgarar med innvandrarbakgrunn var valdeltakinga 35,3 pst. for mannlege veljarar ved kommunestyre- og fylkestingsvalet i 2015. Val- og 41,6 pst. for kvinnelege veljarar. deltakinga blant norske statsborgarar med innvandrarforeldre var på 38,4 pst. i 2015. Til samanlikning var valdeltakinga i heile befolkninga Valdeltaking etter butid 60,2 pst. ved lokalvalet i 2015. Tabellen under viser valdeltakinga fordelt på butid og kjønn ved valet i 2015: 2019–2020 Prop. 1 S 337 Kunnskapsdepartementet

Tabell 11.5 Valdeltaking blant personar med innvandrarbakgrunn og kjønn. Kommunestyre- og fylkestingsvalet 2015. Prosent

Butid 0–9 år 10–19 år 20–29 år 30 år og over Norske statsborgarar, innvandrarar I alt 31374155 Menn 31 36 40 54 Kvinner 32374256 Norske statsborgarar, norskfødde med innvandrarforeldre I alt 393450 Menn 35 31 48 Kvinner 433853 Utanlandske statsborgarar I alt 21364254 Menn 18 34 37 50 Kvinner 26384659

Kjelde: SSB

New Zealand) var på 5,8 pst. På same tidspunkt Tilsette i offentleg sektor var delen statstilsette frå gruppe 2 (Asia, Tyrkia, Det statlege tariffområdet omfattar departementa Afrika, Latin-Amerika, Europa utanom EU/EFTA, og dei underliggande verksemdene. Delen statstil- Oseania utanom Australia og New Zealand) på sette med innvandrarbakgrunn var i 4. kvartal 6,3 pst. Frå landgruppe 2 utgjer delen menn 2018 på 12,1 pst. Dette omfattar både gruppe 1 og 6,5 pst. og kvinner 6,2 pst. gruppe 2. Delen statstilsette med bakgrunn frå Tala er frå SSBs registerbaserte sysselse- gruppe 1 (EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og tjingsstatistikk. 338 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet tilrår: I Prop. 1 S (2019–2020) om statsbudsjettet for år 2020 blir dei forslaga til vedtak førde opp som er nemnde i eit framlagt forslag. 2019–2020 Prop. 1 S 339 Kunnskapsdepartementet

Forslag Under Kunnskapsdepartementet blir i Prop. 1 S (2019–2020) statsbudsjettet for budsjettåret 2020 dei forslag til vedtak som følger førde opp:

Kapitla 200–292 og 2410, 3200–3292, 5310 og 5617

I Utgifter:

Kap. Post Kroner Kroner Administrasjon 200 Kunnskapsdepartementet 01 Driftsutgifter 389 977 000 21 Særskilde driftsutgifter 16 712 000 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 3 012 000 409 701 000 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag 21 Særskilde driftsutgifter 216 285 000 216 285 000 Sum Administrasjon 625 986 000 Grunnopplæringa 220 Utdanningsdirektoratet 01 Driftsutgifter 364 427 000 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 70 205 059 000 70 Tilskot til læremiddel o.a., kan overførast, kan nyttast under post 21 70 549 000 640 035 000 221 Foreldreutvala for grunnopplæringa og barnehagane 01 Driftsutgifter 15 913 000 15 913 000 222 Statlege skular og fjernundervisningstenester 01 Driftsutgifter 136 065 000 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 1 964 000 138 029 000 225 Tiltak i grunnopplæringa 01 Driftsutgifter 23 611 000 21 Særskilde driftsutgifter 109 614 000 60 Tilskot til landslinjer 240 373 000 63 Tilskot til samisk i grunnopplæringa, kan overførast 80 107 000 64 Tilskot til opplæring av barn og unge som søker opphald i Noreg 62 111 000 65 Rentekompensasjon for skule- og symjeanlegg, kan overførast 248 556 000 340 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 66 Tilskot til skuleturar i samband med handlingsplan mot antisemittisme 15 480 000 67 Tilskot til opplæring i kvensk eller finsk 8 967 000 68 Tilskot til opplæring i kriminalomsorga 292 537 000 74 Prosjekttilskot 9 437 000 75 Grunntilskot 86 687 000 1 177 480 000 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast 1 270 426 000 22 Vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar 1 543 467 000 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald , kan overførast 57 400 000 61 Tilskotsordning til rettleiing for nyutdanna nytilsette lærarar 61 920 000 63 Forsking på effektane av auka lærartettleik 50 687 000 64 Programfinansiering av 0–24-samarbeidet 39 310 000 71 Tilskot til vitensenter 82 705 000 3 105 915 000 227 Tilskot til særskilde skular 63 Tilskot til kommunar og fylkeskommunar 41 467 000 78 Tilskot 168 654 000 210 121 000 228 Tilskot til frittståande skular o.a. 70 Frittståande grunnskular, overslagsløyving 2 873 533 000 71 Frittståande vidaregåande skular, overslagsløyving 1 678 612 000 72 Frittståande skular godkjende etter kap. 4 i vaksen- opplæringslova, overslagsløyving 169 916 000 73 Frittståande grunnskular i utlandet, overslagsløyving 124 389 000 74 Frittståande vidaregåande skular i utlandet, overslagsløyving 23 235 000 75 Frittståande skular for funksjonshemma elevar, overslagsløyving 347 299 000 76 Andre frittståande skular, overslagsløyving 34 671 000 77 Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsløyving 28 288 000 78 Kompletterande undervisning 23 004 000 79 Toppidrett 48 808 000 81 Elevutveksling til utlandet 2 122 000 82 Kapital- og husleigetilskot til friskular 66 218 000 5 420 095 000 2019–2020 Prop. 1 S 341 Kunnskapsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem 01 Driftsutgifter 676 395 000 21 Særskilde driftsutgifter 35 088 000 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 9 414 000 720 897 000 Sum Grunnopplæringa 11 428 485 000 Barnehagar 231 Barnehagar 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 51 464 683 000 60 Tilskot til bemanningsnorm i barnehage 111 210 000 63 Tilskot til tiltak for å styrke den norskspråklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage 144 549 000 66 Tilskot til auka barnehagedeltaking for minoritets- språklege barn 17 342 000 70 Tilskot til symjing i barnehagane 69 993 000 807 777 000 Sum Barnehagar 807 777 000 Høgare yrkesfagleg utdanning 240 Fagskular 60 Driftstilskot til fagskular 782 138 000 61 Utviklingsmidlar til fagskular 43 204 000 825 342 000 241 Felles tiltak for fagskular 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast 30 893 000 30 893 000 242 Noregs grøne fagskule – Vea 01 Driftsutgifter 30 299 000 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 1 271 000 31 570 000 Sum Høgare yrkesfagleg utdanning 887 805 000 Kompetansepolitikk og livslang læring 251 22. juli-senteret 01 Driftsutgifter 11 723 000 11 723 000 253 Folkehøgskular 70 Tilskot til folkehøgskular 950 766 000 71 Tilskot til Folkehøgskolerådet 5 377 000 72 Tilskot til Nordiska folkhögskolan 686 000 956 829 000 254 Studieforbund mv. 70 Tilskot til studieforbund 209 641 000 73 Tilskot til vaksenopplæringsorganisasjonar 13 236 000 222 877 000 342 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 255 Tilskot til freds- og menneskerettssenter 75 Det europeiske Wergelandsenteret 10 740 000 77 Tilskot til freds- og menneskerettssenter 97 711 000 108 451 000 256 Kompetanse Noreg 01 Driftsutgifter 104 369 000 21 Særskilde driftsutgifter 8 814 000 113 183 000 257 Kompetansepluss 70 Tilskot, kan overførast 174 334 000 174 334 000 258 Tiltak for livslang læring 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast 233 376 000 233 376 000 Sum Kompetansepolitikk og livslang læring 1 820 773 000 Høgare utdanning og forsking 260 Universitet og høgskular 50 Statlege universitet og høgskular 36 902 096 000 70 Private høgskular 1 686 038 000 38 588 134 000 270 Studentvelferd 75 Tilskot til bygging av studentbustadar, kan overførast 822 442 000 822 442 000 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga 01 Driftsutgifter 174 821 000 21 Særskilde driftsutgifter 10 000 174 831 000 272 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning 50 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning 601 000 000 601 000 000 273 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking 50 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking 164 495 000 164 495 000 274 Universitetssenteret på Svalbard 70 Tilskot til Universitetssenteret på Svalbard 139 842 000 139 842 000 275 Tiltak for høgare utdanning og forsking 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70 179 803 000 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 9 514 000 70 Tilskot, kan nyttast under post 21 97 304 000 286 621 000 284 Dei nasjonale forskingsetiske komiteane 01 Driftsutgifter 19 303 000 19 303 000 2019–2020 Prop. 1 S 343 Kunnskapsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 285 Noregs forskingsråd 52 Langsiktig, grunnleggande forsking 1 830 078 000 53 Sektoroverskridande og strategiske satsingar 1 408 881 000 54 Forskingsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse 791 409 000 55 Verksemdskostnader 783 617 000 4 813 985 000 286 Regionale forskingsfond 60 Regionale forskingsfond, tilskot til forsking 189 119 000 189 119 000 287 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt 57 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt 218 120 000 218 120 000 288 Internasjonale samarbeidstiltak 21 Særskilde driftsutgifter 141 073 000 72 Internasjonale grunnforskingsorganisasjonar 288 845 000 73 EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, kan overførast 2 390 128 000 74 EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 646 902 000 75 UNESCO-kontingent 24 944 000 76 UNESCO-formål 4 109 000 3 496 001 000 289 Vitskaplege prisar 51 Holbergprisen 17 341 000 71 Abelprisen 16 288 000 72 Kavliprisen 11 340 000 44 969 000 Sum Høgare utdanning og forsking 49 558 862 000 Integrering og mangfald 290 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet 01 Driftsutgifter 292 960 000 292 960 000 291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast 65 512 000 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 53 530 000 50 Noregs forskingsråd 7 210 000 60 Integreringstilskot, kan overførast 7 545 633 000 61 Særskilt tilskot ved busetjing av einslege mindreårige flyktningar, overslagsløyving 1 714 150 000 62 Kommunale innvandrartiltak 225 011 000 70 Busetjingsordninga og integreringstilskot, oppfølging 2 284 000 344 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 71 Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd 124 443 000 72 Statsautorisasjonsordninga for tolkar m.a. 8 103 000 73 Tilskot 20 114 000 9 765 990 000 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast 80 268 000 22 Prøvar i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 31 420 000 60 Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 1 234 850 000 1 346 538 000 Sum Integrering og mangfald 11 405 488 000 Statsbankane 2410 Statens lånekasse for utdanning 01 Driftsutgifter 414 877 000 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsløyving 7 343 311 000 70 Utdanningsstipend, overslagsløyving 3 552 532 000 71 Andre stipend, overslagsløyving 725 460 000 72 Rentestøtte, overslagsløyving 1 339 845 000 73 Avskrivingar, overslagsløyving 787 385 000 74 Tap på utlån 392 500 000 90 Auka lån og rentegjeld, overslagsløyving 30 728 717 000 45 284 627 000 Sum Statsbankane 45 284 627 000 Sum departementets utgifter 121 819 803 000 2019–2020 Prop. 1 S 345 Kunnskapsdepartementet

Inntekter:

Kap. Post Kroner Kroner Grunnopplæringa 3220 Utdanningsdirektoratet 01 Inntekter frå oppdrag 13 612 000 02 Salsinntekter o.a. 1 295 000 14 907 000 3222 Statlege skular og fjernundervisningstenester 02 Salsinntekter o.a. 8 884 000 8 884 000 3225 Tiltak i grunnopplæringa 04 Refusjon av ODA-godkjende utgifter 23 617 000 23 617 000 3230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem 01 Inntekter frå oppdrag 35 088 000 02 Salsinntekter o.a. 10 775 000 45 863 000 Sum Grunnopplæringa 93 271 000 Høgare yrkesfagleg utdanning 3242 Noregs grøne fagskule – Vea 02 Salsinntekter o.a. 4 878 000 61 Refusjon frå fylkeskommunar 1 268 000 6 146 000 Sum Høgare yrkesfagleg utdanning 6 146 000 Kompetansepolitikk og livslang læring 3256 Kompetanse Noreg 01 Inntekter frå oppdrag 8 425 000 02 Salsinntekter o.a. 378 000 8 803 000 Sum Kompetansepolitikk og livslang læring 8 803 000 Høgare utdanning og forsking 3271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga 01 Inntekter frå oppdrag 10 000 02 Salsinntekter o.a. 617 000 627 000 3275 Tiltak for høgare utdanning og forsking 01 Inntekter frå oppdrag 10 000 10 000 3288 Internasjonale samarbeidstiltak 04 Refusjon av ODA-godkjende utgifter 6 236 000 6 236 000 Sum Høgare utdanning og forsking 6 873 000 346 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 11.5 fortsetter

Kap. Post Kroner Kroner Integrering og mangfald 3291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar 04 Tilskot til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av frivillige organisasjonar, ODA-godkjende utgifter 11 223 000 11 223 000 3292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjende utgifter 28 055 000 28 055 000 Sum Integrering og mangfald 39 278 000 Statsbankane 5310 Statens lånekasse for utdanning 04 Refusjon av ODA-godkjende utgifter 13 000 000 29 Termingebyr 7 835 000 89 Purregebyr 112 335 000 90 Redusert lån og rentegjeld 11 653 207 000 93 Omgjering av utdanningslån til stipend 6 211 553 000 17 997 930 000 5617 Renter frå Statens lånekasse for utdanning 80 Renter 5 120 420 000 5 120 420 000 Sum Statsbankane 23 118 350 000 Sum departementets inntekter 23 272 721 000 2019–2020 Prop. 1 S 347 Kunnskapsdepartementet

Fullmakt til å overskride gitte løyvingar

II Meirinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2020 kan: 1.

overskride løyvinga på mot tilsvarande meirinntekter under Kap. 200, post 01 Kap. 3200, post 02 Kap. 220, post 01 Kap. 3220, post 02 Kap. 222, post 01 Kap. 3222, post 02 Kap. 230, post 01 Kap. 3230, post 02 Kap. 242, post 01 Kap. 3242, postane 02 og 61 Kap. 256, post 01 Kap. 3256, post 02 Kap. 271, post 01 Kap. 3271, post 02 Kap. 290, post 01 Kap. 3290, post 01

Meirinntekt som gir grunnlag for overskri- 3. avhende fast eigedom, jf. Instruks om avhen- ding, skal òg dekke meirverdiavgift knytt til ding av statleg eigedom mv., og nytte inntekter overskridinga og påverkar derfor òg frå sal av eigedommar ved dei sjølvforvaltande kap. 1633, post 01 for dei statlege forvaltnings- universiteta til kjøp, vedlikehald og bygging av organa som inngår i nettoordninga for meir- andre lokale til undervisnings- og forskingsfor- verdiavgift. Meirinntekter og eventuelle min- mål ved den same verksemda. dreinntekter skal takast med i berekninga av 4. gi Noregs forskingsråd fullmakt til å kjøpe og overføring av ubrukt løyving til neste år. avhende eigedommar. Salsinntekter blir førte 2. overskride løyvingane til oppdragsverksemd til eigedomsfondet til Forskingsrådet. på 21-postane mot tilsvarande meirinntekter. 348 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Fullmakter til å pådra staten forpliktingar utover gitte løyvingar

III Tilsegnsfullmakter Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2020 kan: 1. gi tilsegn om tilskot ut over gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegner og gammalt ansvar ikkje overstig følgande beløp:

Kap. Post Nemning Samla ramme 220 Utdanningsdirektoratet 70 Tilskot til læremiddel o.a. 30 mill. kroner 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa 21 Særskilde driftsutgifter 20 mill. kroner 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa 22 Vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar 236,9 mill. kroner 270 Studentvelferd 75 Tilskot til bygging av studentbustadar 830 mill. kroner

2. gi tilsegn om å utbetale 20 pst. av tilskot til postane 70 Utdanningsstipend, 71 Andre sti- opplæring i kriminalomsorga over kap. 225 Til- pend, 72 Rentestøtte og 90 Auka lån og rente- tak i grunnopplæringa, post 68 Tilskot til opp- gjeld, og kap. 5617 Renter frå Statens låne- læring i kriminalomsorga påfølgande bud- kasse for utdanning, post 80 Renter. sjettår, når endeleg rekneskap ligg føre. 4. gi tilsegn om å gjere om lån til stipend første 3. gi tilsegn om å utbetale utdanningsstøtte for halvår 2021 (andre halvdelen av undervis- første halvår 2021 (andre halvdelen av under- ningsåret 2020–21) etter dei satsane som blir visningsåret 2020–21) etter dei satsane som fastsette for andre halvår 2020 (første halvde- blir fastsette for andre halvår 2020 (første halv- len av undervisningsåret 2020–21), jf. delen av undervisningsåret 2020–21), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 50 Avsetning til utdanningsstipend. 2019–2020 Prop. 1 S 349 Kunnskapsdepartementet

Andre fullmakter

IV Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at: d. bruke inntekt frå sal av aksjar i selskap som 1. privatistar som melder seg opp til eksamen, og verksemda har erverva med overskot frå kandidatar som melder seg opp til fag-/sveine- oppdragsverksemd eller etter fullmakt for- prøvar etter opplæringslova § 3-5, skal betale valtar, til drift av verksemda eller til kapi- eit gebyr per prøve. Gebyret skal betalast til talinnskot. fylkeskommunen. Privatistar som melder seg 3. maksimalgrensa for foreldrebetaling for eit opp til eksamen, skal betale 1 150 kroner der- heildags ordinært barnehagetilbod blir fast- som privatisten ikkje har prøvd seg i faget tid- sett til 3 135 kroner per månad frå 1. januar legare som privatist eller elev, og 2 302 kroner 2020, og 34 485 kroner per år frå 1. januar ved forbetringsprøvar. Kandidatar som melder 2020, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 seg opp til fag-/sveineprøvar etter opplærings- om foreldrebetaling i barnehagar § 1. lova § 3-5, skal betale 981 kroner per prøve 4. inntektsgrensa for fritak i foreldrebetalinga i dersom kandidaten ikkje har gått opp tidle- barnehage for 20 timar blir sett til 566 100 kro- gare, og 1 966 kroner ved seinare forsøk. ner per år frå 1. august 2020, jf. forskrift 16. 2. Kunnskapsdepartementet i 2020 kan gi univer- desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i sitet og høgskular løyve til å: barnehagar § 3. a. opprette nye selskap og delta i selskap som 5. Kunnskapsdepartementet i 2020 kan gi Sta- er av fagleg interesse for verksemda. tens lånekasse for utdanning fullmakt til å inn- b. bruke overskot av oppdragsverksemd til tektsføre uteståande midlar mot Konverte- kapitalinnskot ved oppretting av nye sel- ringsfondet i same periode som konvertering skap eller ved deltaking i selskap som er av av lån til stipend blir gjort, og mot Lånekas- fagleg interesse for verksemda. sens mellomvere med statskassa. Mellomve- c. bruke utbyte frå selskap som verksemda ret blir utlikna i påfølgande periode når oppgje- har kjøpt aksjar i eller etter fullmakt forval- ret blir overført frå Konverteringsfondet. tar, til drift av verksemda eller til kapitalinnskot. 350 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Vedlegg 1

Tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege føretak

Digforsk AS Sem gjestegård AS Selskapet har leigd inn dagleg leiar. Lønn i 2018 er kostnadsført med 812 630 kroner. Dagleg leiar fekk 702 603 kroner i lønn og 125 820 kroner i andre godtgjeringar i 2018. Selskapet har tenestepensjonsordning i tråd med lov om obliga- NTNU Ocean Training AS torisk tenestepensjon. Dagleg leiar fekk 733 206 kroner i lønn og 4 392 kroner i anna godtgjersle i 2018. Pensjonsutgifter Senter for økonomisk forskning AS til administrerande direktør er kostnadsført med 29 892 kroner Selskapet har hatt to daglege leiarar i 2018. Desse har fått utbetalt godtgjering på 206 010 kroner. Selskapet har tenestepensjonsordning i tråd med NSD – Norsk senter for forskningdata AS lov om obligatorisk tenestepensjon. For administrerande direktør fram til 15. august 2018 er det rekneskapsført lønn på 1 375 613 kro- Simula Research Laboratory AS ner, pensjonskostnader på 20 989 kroner og anna godtgjersle på 4 392 kroner. For administrerande Administrerande direktør fekk 2 692 734 kroner i direktør frå 15. august 2018 er det rekneskapsført lønn og 119 654 kroner i andre godtgjeringar i lønn på 1 005 308 kroner, pensjonskostnader på 2018. Pensjonsutgifter til administrerande direk- 19 266 kroner og anna godtgjering på 4 392 kro- tør er kostnadsført med 131 456 kroner. ner. Administrerande direktør har ikkje rett til Unifond AS bonus, overskotsdeling eller opsjonar, og heller ikkje særlege ytingar ved opphør av tilsetjingsfor- Det er rekneskapsført 169 099 kroner i lønn til holdet. dagleg leiar i 2018. Selskapet har ei ytingsbasert pensjonsordning i Statens pensjonskasse, men har ikkje plikt til å ha tenestepensjonsordning NTNU Samfunnsforskning AS etter lov om obligatorisk tenestepensjon. Dagleg leiar fekk ei lønn på 1 084 616 kroner i 2018. Pensjonsutgifter blei dekte med 44 500 kro- UNINETT AS ner. Administrerande direktør har ein avtale om Administrerande direktør i perioden 1. januar særskilt vederlag ved opphøyr av tilsetjingsforhol- 2018 til 30. september 2018 fekk 1 024 359 kroner det. i lønn og 112 838 kroner i andre godtgjeringar. Administrerande direktør i perioden 1. oktober 2018 til 31. desember 2018 fekk 483 333 kroner i NTNU Technology Transfer AS lønn og 12 445 kroner i andre godtgjersler. Selska- Dagleg leiar fekk 1 744 783 kroner i lønn og pet har innskotsplanar for pensjonar i tråd med 121 697 kroner i andre godtgjeringar i 2018. Sel- regelverket. Innskotsplanane omfattar alle tilsette. skapet har tenestepensjonsordning i tråd med lov om obligatorisk tenestepensjon. Unirand AS Det er rekneskapsført 337 033 kroner i lønn til dagleg leiar i 2018. Pensjonsutgifter til dagleg leiar er kostnadsført med 78 238 kroner. 2019–2020 Prop. 1 S 351 Kunnskapsdepartementet

Universitetssenteret på Svalbard AS Følgande heileigde selskap har ingen lønte tilsette Det er totalt kostnadsført 1 325 105 kroner i lønn som dagleg leiar og godtgjering til direktøren. Arbeidsgivardelen Dnf Productions AS, Universitetet i Bergen eien- av pensjon for direktøren er ført med 155 897 kro- dom AS, Nord innovasjon AS, Vangslund AS. ner. 352 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Vedlegg 2

Løyving til universitet og høgskular

Tabell 2.1 Tildeling per universitet og høgskule i 2020

(i 1 000 kr) Institusjon Beløp Statlege verksemder Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 193 943 Høgskolen i Innlandet 1 201 605 Høgskolen i Molde, vitskapleg høgskole i logistikk 255 883 Høgskulen i Volda 375 781 Høgskolen i Østfold 707 362 Høgskulen på Vestlandet 2 053 657 Kunsthøgskolen i Oslo 368 291 Nord universitet 1 474 721 Noregs handelshøgskole 501 412 Noregs idrettshøgskole 213 653 Noregs miljø- og biovitskaplege universitet 1 341 822 Noregs musikkhøgskole 287 116 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet 7 001 007 OsloMet – storbyuniversitetet 2 544 522 Samisk høgskole 97 112 Universitetet i Agder 1 540 763 Universitetet i Bergen 3 747 347 Universitetet i Oslo 5 807 721 Universitetet i Stavanger 1 688 749 Universitetet i Søraust-Noreg 1 915 532 Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet 3 405 234 2019–2020 Prop. 1 S 353 Kunnskapsdepartementet

(i 1 000 kr) Institusjon Beløp Private verksemder Ansgar Teologiske Høgskole 26 878 Barratt Due musikkinstitutt – Høyskoleavdelingen og Unge talenter 29 289 Bergen Arkitekthøgskole 18 875 Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning 132 123 Fjellhaug Internasjonale Høgskole 14 045 Handelshøyskolen BI 355 390 Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling 2 772 Høyskolen Kristiania 230 392 Høyskolen for Dansekunst 2 054 Høyskolen for ledelse og teologi 14 935 Lovisenberg diakonale høgskole 108 483 MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn 104 882 NLA Høgskolen 239 554 Steinerhøyskolen 14 643 VID vitenskapelige høgskole 391 723

I tillegg til løyvingane i tabellen har regjeringa gar. Desse midlane er ikkje fordelte til institusjo- foreslått midlar til oppgradering av bygg i univer- nane med unntak av tre rekrutteringsstillingar sitets- og høgskulesektoren, struktur i universi- som er tildelt Universitetet i Stavanger. tets- og høgskulesektoren og rekrutteringsstillin- 354 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Vedlegg 3

Byggtabellar for universitet og høgskular

Tabell 3.1 Ordinære prosjekt under bygging i 2020, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 530, postane 31 og 33 og kap. 2445, postane 31 og 33 og brukarutstyrsprosjekt over kap. 530, post 45

Kostnadsramme i mill. kroner, Institusjon Prosjekt prisnivå 1.7.2020 Bruttoareal Noregs miljø- og Nybygg på Ås for veterinærmiljøa ved 63 100 m2 biovitskaplege universitet NMBU og Veterinærinstituttet1 + 11 700 m2 (Senter for 80151 husdyrforsøk) Noregs miljø- og Midlar til utstyr og inventar for nybygg biovitskaplege universitet på Ås for veterinærmiljøa ved NMBU og Veterinærinstituttet 1 209 Universitetet i Oslo Livsvitskapsbygget 6 153 66 700 m2 Universitetet i Oslo Midlar til utstyr og inventar Livsvitskapsbygget 1 185 Universitetet i Oslo Vikingtidsmuseum på Bygdøy, tilbygg og rehabilitering 2 135 9 300 m2 Universitetet i Oslo Midlar til utstyr og inventar Vikingtidsmuseum 269

1 Senter for husdyrforsøk blei stilt ferdig i 1. halvår 2015. 2019–2020 Prop. 1 S 355 Kunnskapsdepartementet

Tabell 3.2 Brukarfinansierte prosjekt under bygging i 2020, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 2445, post 342

Kostnadsramme i mill. kroner, Institusjon Prosjekt prisnivå 1.7.2020 Bruttoareal Høgskulen på Vestlandet Nybygg, campus Kronstad, Bergen 559 14 300 m2 Høgskulen i Volda Nytt mediebygg 212 (prisnivå 1.7.2019) 3 885 m2 Noregs handelshøgskole Rehabilitering av hovudbyg- get, inkludert høgblokka 550 12 500 m2 Noregs teknisk-naturvitskaplege Nytt bygg for helse- og sosial- 555 (inkl. kunstna- universitet vitskap, Elgeseter gate risk utsmykking) 13 000 m2 Noregs teknisk-naturvitskaplege NTNU Ålesund, oppgradering universitet av ventilasjonsanlegg 99 12 000 m2 Universitetet i Tromsø – Noregs Nybygg for lærarutdanninga – arktiske universitet ILP Breivika 455 10 900 m2 Universitetet i Tromsø – Noregs Narvik – oppgradering arktiske universitet 308 7 256 m2

2 Tabellen viser byggeprosjekt der institusjonane dekker investeringskostnaden innanfor eigne budsjettrammer, såkalla brukarfinansierte (tidl. kurante) byggeprosjekt. Dette er prosjekt innanfor statens husleigeordning, og investeringskostnaden for prosjektet blir betalt tilbake gjennom husleige til Statsbygg. Institusjonane får ikkje husleigekompensasjon; auka kostnader må løy- sast innanfor uendra budsjettrammer. I tillegg kjem dei brukarfinansierte prosjekta som blir klare for igangsetjing i løpet av hausten 2019 og i 2020, jf. eigen tabell nedanfor.

Tabell 3.3 Ferdig prosjekterte byggeprosjekt3

Kostnadsramme i mill. kroner, Institusjon Prosjekt prisnivå 1.7.2017 Bruttoareal Universitetet i Stavanger Arkeologisk museum, nybygg og ombygging 350 6 130 m2

3 Tabellen viser ferdig prosjekterte byggeprosjekt med kostnadsramme over 300 mill. kroner. Ferdig prosjektert betyr at mål, overordna rammer og kostnader for prosjektet er fastsette. Ei eventuell startløyving vil vere avhengig av dei årlege budsjettprosessane. 356 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 3.4 Byggeprosjekt med prosjekteringsløyve, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 530, post 30 og kap. 2445, postane 30 og 324

Kostnadsramme Institusjon Prosjekt i mill. kroner Bruttoareal Noregs teknisk-naturvitskaplege Ny campus i Trondheim universitet Ikkje fastsett Ikkje fastsett Universitetet i Oslo Nytt utstillingsveksthus ved Naturhistorisk museum Ikkje fastsett Ikkje fastsett Universitetet i Oslo Nytt bygg for Odontologisk fakultet Ikkje fastsett 21 600 m2 Universitetet i Tromsø – Tromsø museum Noregs arktiske universitet Ikkje fastsett 19 700 m2 Nord universitet Nybygg for Fakultet for biovit- skap og akvakultur (Blått bygg byggetrinn 6B) Ikkje fastsett 9 680 m2 Universitetet i Bergen Nybygg Griegakademiet Ikkje fastsett 10 000 m2

4 Tabellen viser både forslag frå regjeringa for 2020 og byggeprosjekt der Stortinget har vedteke ei løyving til vidare planlegging og prosjektering av bygget. Prosjekteringsmidlane er løyvde over kap. 530, post 30 for prosjekt utanfor statens husleigeordning, og kap. 2445, post 30 for prosjekt innanfor statens husleigeordning, og brukarfinansierte prosjekt på over 100 mill. kroner under programmering eller prosjektering, kap. 2445, post 32. 2019–2020 Prop. 1 S 357 Kunnskapsdepartementet

Vedlegg 4

Standardiserte nøkkeltal for nettobudsjetterte verksemder under Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.1 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku). Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Budsjett for Utgiftsart/Inntektsart 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 2019 Driftsutgifter Lønnsutgifter 51 387 54 171 62 804 70 912 Varer og tenester 333 472 404 056 568 593 1 634 847 Sum driftsutgifter 384 858 458 227 631 397 1 705 759

Investeringsutgifter Investeringar, større utstyrskjøp og vedlikehald 5 501 855 1 750 1 449 Sum utgifter til større utstyrskjøp og vedlikehald 5 501 855 1 750 1 449

Overføringar frå verksemda Utbetalingar til andre statlege rekneskapar 825 730 2 402 0 Utbetalingar til andre verksemder 0 0 0 0 Sum overføringar frå verksemda 825 730 2 402 0

Finansielle aktivitetar Kjøp av aksjar og partar 0 0 0 0 Andre finansielle utgifter 4 579 0 0 0 Sum finansielle aktivitetar 4 579 0 0 0 Sum utgifter 395 764 459 812 635 549 1 707 208 358 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.1 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku). Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Budsjett for Utgiftsart/Inntektsart 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 2019 Driftsinntekter Inntekter frå sal av varer og tenester 47 986 1 847 434 Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar 0 0 0 0 Refusjonar 2 363 3 112 4 381 0 Andre driftsinntekter 247 675 246 750 296 167 272 194 Sum driftsinntekter 250 085 250 848 302 395 272 628

Inntekter frå investeringar Sal av varige driftsmidlar 0 0 0 0 Sum investeringsaktivitetar 0 0 0 0

Overføringar til verksemda Inntekter frå statlege løyvingar 195 258 277 364 424 567 1 370 817 Andre innbetalingar 0 0 0 0 Sum overføringar til verksemda 195 258 277 364 424 567 1 370 817

Finansielle aktivitetar Innbetaling ved sal av aksjar og partar 0 0 0 0 Andre finansielle innbetalingar (t.d. innbetaling av rente) 0 7 763 2 210 0 Sum finansielle aktivitetar 0 7 763 2 210 0 Sum inntekter 445 343 535 974 729 172 1 643 445 Netto endring i kontantbehaldning 49 579 76 162 93 623 −63 764

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) blei oppretta 1. januar 2018 gjennom samanslå- ing av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Noregsuniversitetet og Program for kunstnarleg utviklingsarbeid. Rekne- skapstala for 2017 og 2016 gjeld tidlegare SIU, som tidlegare gjekk inn som del av oppstillinga for universitet og høgskular. 2019–2020 Prop. 1 S 359 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.2 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku). Inntekter etter inntektskjelde

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Budsjett for Inntektstype 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 2019 Løyvingar til finansiering av statsoppdraget Løyvingar frå fagdepartementet 89 020 100 904 120 192 135 422 Løyvingar frå andre departement 4 960 7 090 6 586 6 008 Tildelingar frå andre statlege forvaltningsorgan 0 1 000 −128 0 Tildelingar frå Noregs forskingsråd 1 245 3 550 1 191 1 799 Sum løyvingar til statsoppdraget 95 224 112 543 127 840 143 228

Offentlege og private bidrag Bidrag frå kommunar og fylkeskommunar 0 0 0 0 Bidrag frå private 225 −514 −2 763 0 Tildelingar frå internasjonale organisasjonar 12 356 13 515 17 438 16 684 Sum bidrag 12 581 13 002 14 675 16 684

Oppdragsinntekter o.a. Oppdrag frå statlege verksemder 0 0 0 0 Oppdrag frå kommunale og fylkeskommunale verksemder 0 0 0 0 Oppdrag frå private 0 0 53 0 Andre inntekter og tidsavgrensingar 337 538 410 429 586 603 1 483 532 Sum oppdragsinntekter og tilsvarande 337 538 410 429 586 656 1 483 532 Sum inntekter 445 343 535 974 729 172 1 643 445

Tabell 4.3 Samanhengen mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar ved Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) i perioden 2016–18

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Endring frå Balanse 31. desember 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 2017 til 2018 Kontantar og kontantekvivalentar Behaldningar på oppgjerskonto i Noregs Bank 119 468 167 819 235 272 67 454 Behaldningar på andre bankkontoar 120 360 148 171 174 340 26 169 Andre kontantbehaldningar 0000 Sum kontantar og kontantekvivalentar 239 828 315 989 409 612 93 623

Avsetningar til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår Feriepengar m.m. 6 338 6 390 7 449 1 059 Skattetrekk og offentlege avgifter 6 211 6 147 7 866 1 719 Gjeld til leverandørar 6 528 3 900 5 474 1 574 Gjeld til oppdragsgivarar −6 909 −7 556 −5 713 1 843 Anna gjeld / fordringar som forfell i neste budsjettår 213 884 287 114 374 218 87 105 Sum til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår 226 052 295 995 389 294 93 299

Avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår Prosjekt finansierte av Noregs forskings- råd 5 417 338 −80 Større starta, fleirårige investeringsprosjekt finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet 0 0 0 0 Konkrete starta, ikkje fullførte prosjekt, finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet 10 626 6 341 11 074 4 733 Andre avsetningar til vedtekne ikkje starta formål 0000 Konkrete starta, ikkje fullførte prosjekt finansierte av løyvingar frå andre departement 1 022 567 105 −462 Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår 11 653 7 325 11 517 4 192 2019–2020 Prop. 1 S 361 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.3 Samanhengen mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar ved Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) i perioden 2016–18

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Endring frå Balanse 31. desember 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 2017 til 2018 Andre avsetningar Avsetningar til andre formål / ikkje spesifiserte formål 2 123 12 669 8 801 −3 868 Fri verksemdskapital 0 0 0 0 Sum andre avsetningar 2 123 12 669 8 801 −3 868

Langsiktig gjeld (netto) Langsiktige forpliktingar knytte til anleggsmidlar 0 0 0 0 Anna langsiktig gjeld 0 0 0 0 Sum langsiktig gjeld 0 0 0 0 Sum netto gjeld og forpliktingar 239 828 315 989 409 612 93 623

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) blei oppretta 1. januar 2018 gjennom samanslåing av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Noregsuniversitetet og Program for kunstnarleg utviklingsarbeid. Rekneskapstala for 2017 og 2016 gjeld tidlegare SIU, som tidlegare gjekk inn som del av oppstillinga for universitet og høgskular.

Tabell 4.4 Noregs forskingsråd. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Utgiftsart 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 Budsjett 2019 Driftsutgifter Lønnsutgifter 540 103 524 701 504 053 471 604 Varer og tenester 269 592 275 254 253 118 376 396 Sum driftsutgifter 809 695 799 955 757 171 848 000

Investeringsutgifter Investeringar, større utstyrskjøp og vedlikehald 8 659 16 952 44 821 0 Sum utgifter til større utstyrskjøp og vedlikehald 8 659 16 952 44 821 0

Overføringar frå verksemda Utbetalingar til andre statlege rekneskapar 4 055 269 4 369 193 4 707 160 5 091 356 Utbetalingar til andre verksemder 4 598 495 5 147 983 4 984 599 5 126 453 Sum overføringar frå verksemda 8 653 764 9 517 176 9 691 759 10 217 809 362 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.4 Noregs forskingsråd. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Utgiftsart 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 Budsjett 2019 Finansielle aktivitetar Kjøp av aksjar og partar 0 0 0 0 Andre finansielle utgifter 0 0 0 0 Sum finansielle aktivitetar 0 0 0 0 Sum utgifter 9 472 118 10 334 083 10 493 751 11 065 809

Rekneskap Rekneskap Rekneskap Inntektsart 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Inntekter frå løyvingar 0 0 893 677 804 000 Inntekter frå sal av varer og tenester 0 0 1 882 0 Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar 0 0 0 0 Refusjonar 7 272 7 576 0 0 Andre driftsinntekter 7 828 3 443 0 10 000 Sum driftsinntekter 15 100 11 019 895 559 814 000

Inntekter frå investeringar Sal av varige driftsmidlar 0000 Sum investeringsinntekter 0 0 0 0

Overføringar til verksemda Inntekter frå statlege løyvingar 9 574 802 9 803 567 9 550 053 10 034 211 Andre innbetalingar 227 767 264 047 39 670 183 598 Sum overføringar til verksemda 9 802 569 10 067 614 9 589 722 10 217 809

Finansielle aktivitetar Innbetaling ved sal av aksjar og partar 0 0 0 0 Andre finansielle innbetalingar (t.d. innbetaling av rente) 0 0 0 0 Sum finansielle aktivitetar 0 0 0 0 Sum inntekter 9 817 669 10 078 633 10 485 281 11 031 809 Netto endring i kontantbehaldning 345 551 -255 450 -8 470 -34 000 2019–2020 Prop. 1 S 363 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.5 Noregs forskingsråd. Inntekter etter inntektskjelde

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Budsjett for Inntektstype 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 2019 Løyvingar til finansiering av statsoppdraget Løyvingar frå fagdepartementet 4 170 751 3 941 431 0 0 Løyvingar til drift frå fagdepartementet 0 0 654 089 804 000 Løyvingar til drift frå andre departement 0 0 78 459 0 Løyvingar til tilskot til forsking o.a. frå fagdepartementet 0 0 0 4 741 589 Løyvingar til forsking o.a. frå andre departement 5 404 051 5 862 136 9 577 466 5 303 622 Sum løyvingar 9 574 802 9 803 567 10 310 014 10 849 211

Offentlege og private tilskot og overføringar Tilskot frå andre statlege verksemder 0 0 8 544 0 Tilskot frå internasjonale organisasjonar 0 0 38 386 0 Tilskot frå kommunar og fylkeskommunar 0 0 207 0 Tilskot frå organisasjonar og stiftingar 0 0 −628 0 Tilskot frå næringsliv og private 227 800 264 047 −6 838 183 598 Sum offentlege og private tilskot 227 800 264 047 39 670 183 598

Oppdragsinntekter o.a. Oppdrag frå statlege verksemder 0 0 0 0 Oppdrag frå kommunale og fylkeskommunale verksemder 0 0 0 0 Oppdrag frå private 0 0 0 0 Sum oppdragsinntekter og tilsvarande 0 0 0 0

Andre inntekter Andre inntekter og tidsavgrensingar 15 067 11 019 135 597 −1000 Sum andre inntekter 15 067 11 019 135 597 −1 000 Sum inntekter 9 817 669 10 078 633 10 485 281 11 031 809 364 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.6 Samanhengen mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar ved Noregs forskingsråd i perioden 2016–18

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Endring frå Balanse 31. desember 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 2017 til 2018 Kontantar og kontantekvivalentar Behaldningar på oppgjerskonto i Noregs Bank 5 195 543 4 918 402 4 887 513 −30 889 Behaldningar på andre bankkontoar 36 316 34 862 63 455 28 593 Andre kontantbehaldningar 15 033 42 568 0 −42 568 Sum kontantar og kontantekvivalentar 5 246 892 4 995 832 4 950 968 −44 864

Avsetningar til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår Feriepengar m.m. 40 836 41 216 41 338 122 Skattetrekk og offentlege avgifter 37 875 8 692 39 945 31 253 Gjeld til leverandørar 50 405 77 830 57 255 −20 575 Gjeld til oppdragsgivarar 0 0 −15 538 −15 538 Anna gjeld / fordringar som forfell i neste budsjettår −7 685 41 166 −95 995 −137 161 Sum til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår 121 431 168 904 27 006 −141 898

Avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår Prosjektgjeld for starta/gjennomførte forskingsprosjekt 1 755 623 1 785 050 1 847 806 62 756 Forskingsprogram under handsaming 3 305 438 2 929 269 3 007 147 77 878 Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår 5 061 061 4 714 319 4 854 953 140 634

Andre avsetningar Avsetningar til andre formål / ikkje spesifiserte formål 103 098 132 120 68 690 −63 430 Fri verksemdskapital 41 386 45 920 0 −45 920 Sum andre avsetningar 144 484 178 040 68 690 −109 350 2019–2020 Prop. 1 S 365 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.6 Samanhengen mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar ved Noregs forskingsråd i perioden 2016–18

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Endring frå Balanse 31. desember 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 2017 til 2018 Langsiktige forpliktingar (netto) Langsiktig forplikting knytt til anleggsmidlar −80 084 −65 431 0 65 431 Anna langsiktig gjeld 0 0 319 319 Sum langsiktig gjeld −80 084 −65 431 319 65 750 Sum netto gjeld og forpliktingar 5 246 892 4 995 832 4 950 968 −44 864

Noregs forskingsråd skil seg frå andre nettobudsjetterte verksemder ved at ei hovudoppgåve er å fordele mottekne forskingsløy- vingar vidare til andre. I tillegg til dei ordinære avsetningane for å dekke ulike rettslege forpliktingar vil Noregs forskingsråds gjeldsside vere prega av avsetningar til starta forskingsprogram som ikkje er fullførte på dagen for balansen, men der Forskings- rådet har forplikta seg til utbetalingar etter framdrifta i prosjekta. Vidare omfattar avsetningane midlar som Forskingsrådet har motteke, men der handsaminga av søknadene ikkje er avslutta, og midlane enno ikkje er fordelte til dei forskingsutførande institusjonane. Malen for balanseoppstillinga er derfor noko tilpassa for bruk i Forskingsrådet. Årsaka til at posten langsiktig gjeld er negativ, er av teknisk art, og kjem av at anleggsmidlane til Forskingsrådet har vore verdsette høgare enn dei tilsvarande gjeldspostane. Eigedomsfondet var til og med 2017 inkludert i balanseoppstillinga til Forskingsrådet, men er frå 2018 skilt ut i ein eigen rekneskap. Sum eigedelar frå fondet var i 2016 og 2017 høvesvis 46,7 og 51,1 mill. kroner; derav utgjorde bankinnskot 32,0 og 36,4 mill. kroner.

Tabell 4.7 Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI). Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Utgiftsart 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 Budsjett 2019 Driftsutgifter Lønnsutgifter 44 721 46 162 48 246 54 623 Varer og tenester 40 578 33 746 42 646 34 327 Sum driftsutgifter 85 299 79 908 90 893 88 950

Investeringsutgifter Investeringar, større utstyrskjøp og vedlikehald 723 522 1 021 700 Sum utgifter til større utstyrskjøp og vedlikehald 723 522 1 021700

Overføringar frå verksemda Utbetalingar til andre statlege rekneskapar 26 377 20 906 17 231 21 000 Utbetalingar til andre verksemder 0 0 0 0 Sum overføringar frå verksemda 26 377 20 906 17 231 21 000 366 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.7 Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI). Utgifter og inntekter etter art

Rekneskap Rekneskap Rekneskap Inntektsart 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Inntekter frå sal av varer og tenester 0 0 0 0 Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar 0 0 0 0 Refusjonar 492 1 145 982 1 000 Andre driftsinntekter 0 5 0 0 Sum driftsinntekter 492 1 150 982 1 000

Inntekter frå investeringar Sal av varige driftsmidlar 0 0 0 0 Sum investeringsinntekter 0 0 0 0

Overføringar til verksemda Inntekter frå statlege løyvingar 117 779 110 368 109 797 109 400 Andre innbetalingar 0 0 0 0 Sum overføringar til verksemda 117 779 110 368 109 797 109 400

Finansielle aktivitetar Innbetaling ved sal av aksjar og partar 0 0 0 0 Andre finansielle innbetalingar (t.d. innbetaling av rente) 0 0 0 0 Sum finansielle aktivitetar 0 0 0 0 Sum inntekter 118 270 111 517 110 779 110 400 Netto endring i kontantbehaldning 5 871 10 182 1 634 −250 2019–2020 Prop. 1 S 367 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.8 Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI). Inntekter etter inntektskjelde

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Inntektstype 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 Budsjett 2019 Løyvingar til finansiering av statsoppdraget Løyvingar frå fagdepartementet 24 945 20 697 22 683 21 400 Løyvingar frå andre departement 37 268 40 730 0 0 Tildelingar frå andre statlege forvaltningsorgan 3 163 2 875 40 386 46 000 Tildelingar frå Noregs forskingsråd 24 343 32 547 34 997 31 000 Sum løyvingar til statsoppdraget 89 719 96 848 98 066 98 400

Offentlege og private bidrag Bidrag frå kommunar og fylkeskommunar 0 0 0 0 Bidrag frå private 2 234 −502 1 201 950 Tildelingar frå internasjonale organisasjonar 14 136 754 0 4 000 Sum bidrag 16 370 251 1 201 4 950

Oppdragsinntekter o.a. Oppdrag frå statlege verksemder 2 888 1 056 1 670 1 625 Oppdrag frå kommunale og fylkeskommunale verksemder 0 0 0 0 Oppdrag frå private 1 444 1 583 872 1 800 Andre inntekter og tidsavgrensingar 7 849 11 778 8 970 3 625 Sum oppdragsinntekter og tilsvarande 12 181 14 418 11 512 7 050 Sum inntekter 118 270 111 517 110 779 110 400 368 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.9 Samanhengen mellom kontantbehaldning, kostnader og avsetningar ved Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) i perioden 2016–18

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Endring 2017 til Balanse 31. desember 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 2018 Kontantar og kontantekvivalentar Behaldningar på oppgjerskonto i Noregs Bank 40 900 51 077 52 714 1 637 Behaldningar på andre bankkontoar 0 0 0 0 Andre kontantbehaldningar 0 5 2 −3 Sum kontantar og kontantekvivalentar 40 900 51 082 52 716 1 634

Avsetningar til dekning av påkomne kostnader som forfell neste bud- sjettår Feriepengar m.m. 3 950 4 126 4 368 242 Skattetrekk og offentlege avgifter 4 100 3 994 4 802 808 Gjeld til leverandørar 1 941 1 020 2 418 1 398 Gjeld til oppdragsgivarar −1 637 −1 773 −3 182 −1 409 Anna gjeld som forfell i neste budsjettår 1 898 3 209 2 313 −896 Sum til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår 10 252 10 575 10 719 144

Avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår Prosjekt finansierte av Noregs forskingsråd 4 013 5 607 9 428 3 821 Større starta, fleirårige investeringsprosjekt finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet 0 0 0 0 Konkrete starta, ikkje fullførte prosjekt, finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet 7 664 10 974 10 977 3 Andre avsetningar til vedtekne, ikkje starta formål 0000 Konkrete starta, ikkje fullførte prosjekt finansierte av løyvingar frå andre departement 6 982 12 010 0 −12 010 Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår 18 659 28 591 20 405 −8 186 2019–2020 Prop. 1 S 369 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.9 Samanhengen mellom kontantbehaldning, kostnader og avsetningar ved Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) i perioden 2016–18

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Endring 2017 til Balanse 31. desember 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 2018 Andre avsetningar Avsetningar til andre formål / ikkje spesifiserte formål 6 587 6 504 16 136 9 632 Fri verksemdskapital 5 402 5 412 5 457 44 Sum andre avsetningar 11 989 11 916 21 592 9 676

Langsiktig gjeld (netto) Langsiktige forpliktingar knytte til anleggsmidlar 0 0 0 0 Anna langsiktig gjeld 0 0 0 0 Sum langsiktig gjeld 0 0 0 0 Sum netto gjeld og forpliktingar 40 900 51 082 52 716 1 634

Tabell 4.10 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Utgiftsart 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 Budsjett 2019 Driftsutgifter Lønnsutgifter – – 149 095 185 692 Varer og tenester – – 331 309 441 441 Sum driftsutgifter – – 480 404 627 133

Investeringsutgifter Investeringar, større utstyrskjøp og vedlikehald – – 1 653 0 Sum utgifter til større utstyrskjøp og vedlikehald – – 1 6530

Overføringar frå verksemda Utbetalingar til andre statlege rekneskapar – – 8 836 0 Utbetalingar til andre verksemder – – 0 0 Sum overføringar frå verksemda – – 8 836 0 370 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.10 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Utgiftsart 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 Budsjett 2019 Finansielle aktivitetar Kjøp av aksjar og partar – – 0 0 Andre finansielle utgifter – – 0 0 Sum finansielle aktivitetar – – 0 0 Sum utgifter – – 490 893 627 133

Rekneskap Rekneskap Rekneskap Inntektsart 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Inntekter frå sal av varer og tenester – – 374 254 195 172 Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar – – 0 0 Refusjonar ––00 Andre driftsinntekter – – 23 813 220 000 Sum driftsinntekter – – 398 067 415 172

Inntekter frå investeringar Sal av varige driftsmidlar – – 0 0 Sum investeringsinntekter – – 0 0

Overføringar til verksemda Inntekter frå statlege løyvingar – – 140 736 202 454 Andre innbetalingar – – 0 0 Sum overføringar til verksemda – – 140 736 202 454

Finansielle aktivitetar Innbetaling ved sal av aksjar og partar – – 0 0 Andre finansielle innbetalingar (t.d. innbetaling av rente) – – 0 0 Sum finansielle aktivitetar – – 0 0 Sum inntekter – – 538 803 617 626 Netto endring i kontantbehaldning – – 47 910 −9 507

Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking blei oppretta 1. januar 2018 gjennom samanslåing av BIBSYS, CERES og delar av UNINETT AS. 2019–2020 Prop. 1 S 371 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.11 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking. Inntekter etter inntektskjelde

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Budsjett for Inntektstype 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 2019 Løyvingar til finansiering av statsoppdraget Løyvingar frå fagdepartementet – – 133 649 199 882 Løyvingar frå andre departement – – 0 0 Tildelingar frå andre statlege forvaltningsorgan – – −6 082 0 Tildelingar frå Noregs forskingsråd – – 963 0 Sum løyvingar til statsoppdraget – – 128 530 199 882

Offentlege og private bidrag Bidrag frå kommunar og fylkeskommunar – – 0 0 Bidrag frå private – – 0 0 Tildelingar frå internasjonale organisasjonar – – 3 876 0 Sum bidrag – – 3 876 0

Oppdragsinntekter o.a. Oppdrag frå statlege verksemder – – 366 397 390 469 Oppdrag frå kommunale og fylkeskommunale verksemder – – 1 308 1 386 Oppdrag frå private – - 19 205 23 316 Andre inntekter og tidsavgrensingar – – 19 487 2 573 Sum oppdragsinntekter og tilsvarande – – 406 397 417 744 Sum inntekter – – 538 803 617 626

Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking blei oppretta 1. januar 2018 gjennom samanslåing av BIBSYS, CERES og delar av UNINETT AS. 372 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.12 Samanhengen mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar ved Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking i perioden 2016–18

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Endring frå Balanse 31. desember 31.12.2016 01.01.2018 31.12.2018 2017 til 2018 Kontantar og kontantekvivalentar Behaldningar på oppgjerskonto i Noregs Bank – 0 47 910 47 910 Behaldningar på andre bankkontoar – 0 0 0 Andre kontantbehaldningar – 0 0 0 Sum kontantar og kontantekvivalentar – 0 47 910 47 910

Avsetningar til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår Feriepengar m.m. – 10 029 12 909 2 880 Skattetrekk og offentlege avgifter – 1 979 11 980 10 001 Gjeld til leverandørar – −1 471 28 912 30 383 Gjeld til oppdragsgivarar – 0 −5 269 −5 269 Anna gjeld / fordringar som forfell i neste budsjettår – −21 394 −450 20 944 Sum til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår – −10 857 48 082 58 939

Avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår Prosjekt finansierte av Noregs forskings- råd – 0 0 0 Større starta, fleirårige investeringsprosjekt finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet – 0 0 0 Konkrete starta, ikkje fullførte prosjekt, finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet – 0 0 0 Andre avsetningar til vedtekne ikkje starta formål –000 Konkrete starta, ikkje fullførte prosjekt finansierte av løyvingar frå andre departement – 0 0 0 Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår – 0 0 0 2019–2020 Prop. 1 S 373 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.12 Samanhengen mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar ved Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking i perioden 2016–18

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Endring frå Balanse 31. desember 31.12.2016 01.01.2018 31.12.2018 2017 til 2018 Andre avsetningar Avsetningar til andre formål / ikkje spesifiserte formål – 11 418 5 −11 413 Fri verksemdskapital – 0 −177 −177 Sum andre avsetningar – 11 418 −172 −11 590

Langsiktig gjeld (netto) Langsiktige forpliktingar knytte til anleggsmidlar – −561 0 561 Anna langsiktig gjeld – 0 0 0 Sum langsiktig gjeld – −561 0 561 Sum netto gjeld og forpliktingar – 0 47 910 47 910

Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking blei oppretta 1. januar 2018 gjennom samanslåing av BIBSYS, CERES og delar av UNINETT AS. 374 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.13 Universitet og høgskular. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Utgiftsart/Inntektsart 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 Budsjett 2019 Driftsutgifter Lønnsutgifter 26 285 493 27 203 915 28 616 635 30 018 537 Varer og tenester 12 549 550 13 949 184 13 876 885 14 468 907 Sum driftsutgifter 38 835 043 41 153 099 42 493 520 44 487 443

Investeringsutgifter Investeringar, større utstyrskjøp og vedlikehald 2 498 781 2 395 616 2 890 685 1 132 946 Sum utgifter til større utstyrskjøp og vedlikehald 2 498 781 2 395 616 2 890 685 1 132 946

Overføringar frå verksemda Utbetalingar til andre statlege rekneskapar 248 324 294 961 318 950 308 000 Utbetalingar til andre verksemder 391 411 288 191 265 541 260 000 Sum overføringar frå verksemda 639 735 583 153 584 491 568 000

Finansielle aktivitetar Kjøp av aksjar og partar 7 607 10 257 46 464 90 Andre finansielle utgifter 6 637 1 877 1 687 802 Sum finansielle aktivitetar 14 244 12 133 48 151 892 Sum utgifter 41 987 804 44 144 001 46 016 848 46 189 281 2019–2020 Prop. 1 S 375 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.13 Universitet og høgskular. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Utgiftsart/Inntektsart 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Inntekter frå sal av varer og tenester 2 555 467 2 724 545 2 654 053 2 368 403 Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar 15 125 15 188 16 014 16 007 Refusjonar 513 396 206 337 231 288 225 387 Andre driftsinntekter 1 897 018 2 735 466 2 203 671 2 189 184 Sum driftsinntekter 4 981 006 5 681 535 5 105 026 4 798 981

Inntekter frå investeringar Sal av varige driftsmidlar 6 716 33 324 67 080 140 Sum investeringsinntekter 6 716 33 324 67 080 140

Overføringar til verksemda Inntekter frå statlege løyvingar 37 634 058 40 011 321 41 348 032 41 708 843 Andre innbetalingar 103 583 5 4 5 Sum overføringar til verksemda 37 737 641 40 011 326 41 348 036 41 708 848

Finansielle aktivitetar Innbetaling ved sal av aksjar og partar 35 656 8 948 5 644 0 Andre finansielle innbetalingar (t.d. innbetaling av rente) 2 289 11 698 1 779 2 324 Sum finansielle aktivitetar 37 945 20 646 7 424 2 324 Sum inntekter 42 763 308 45 746 830 46 527 566 46 510 293 Netto endring i kontantbehaldning 775 503 1 602 831 510 719 321 012

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) var i 2016 og 2017 inkludert i tabellverket for universitet og høgskular. 1. januar 2018 blei SIU slått saman med Noregsuniversitetet og Program for kunstnarleg utviklingsarbeid til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku), som er presentert i eigne tabellar. Samanlikningstala for 2016 og 2017 for universitet og høgskular er ikkje justerte for dette. Kommentar til tabellen: Driftsutgiftene har auka med 3,3 pst. frå 2017 til 2018 og utgjer 92,3 pst. av dei samla utgiftene i 2018, mot 93,2 pst. i 2017. Dei samla utgiftene har auka med 4,2 pst. frå 2017 til 2018. Overføringane til verksemdene har auka med 3,3 pst. frå 2017 til 2018, medan dei auka med 6,0 pst. frå 2016 til 2017. Det meste av overføringane er statlege løyvingar til verksemdene. Dei totale overføringane utgjer 88,9 pst. av dei samla inntektene. Det er noko lågare enn i 2017, då delen var 87,5 pst. 376 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.14 Universitet og høgskular. Inntekter etter inntektskjelde

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Inntektstype 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 Budsjett 2019 Løyvingar til finansiering av statsoppdraget Løyvingar frå fagdepartementet 32 212 846 33 687 924 34 694 046 35 405 560 Løyvingar frå andre departement 390 477 343 019 284 189 285 544 Tildelingar frå andre statlege forvaltningsorgan 1 272 731 1 555 651 1 595 338 1 047 638 Tildelingar frå Noregs forskingsråd 3 033 114 3 333 723 3 470 626 2 461 696 Sum løyvingar til statsoppdraget 36 909 167 38 920 317 40 044 199 39 200 437

Offentlege og private bidrag Bidrag frå kommunar og fylkeskommunar 193 091 201 837 229 651 150 954 Bidrag frå private 712 731 640 992 682 112 489 727 Tildelingar frå internasjonale organisasjonar 461 914 562 518 699 297 428 392 Sum bidrag 1 367 736 1 405 348 1 611 060 1 069 073

Oppdragsinntekter o.a. Oppdrag frå statlege verksemder 525 404 579 587 539 916 275 733 Oppdrag frå kommunale og fylkeskommunale verksemder 90 239 104 247 128 899 84 700 Oppdrag frå private 440 787 450 776 413 851 270 631 Andre inntekter og tidsavgrensingar 3 429 975 4 286 556 3 789 640 5 609 719 Sum oppdragsinntekter og tilsvarande 4 486 405 5 421 166 4 872 307 6 240 783 Sum inntekter 42 763 308 45 746 831 46 527 566 46 510 293

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) var i 2016 og 2017 inkludert i tabellverket for universitet og høgskular. 1. januar 2018 blei SIU slått saman med Noregsuniversitetet og Program for kunstnarleg utviklingsarbeid til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku), som er presentert i eigne tabellar. Samanlikningstala for 2016 og 2017 for universitet og høgskular er ikkje justerte for dette. Kommentar til tabellen: Dei samla inntektene har auka med 1,7 pst. frå 2017 til 2018. Dette er lågare enn frå 2016 til 2017, då auken var på 7,0 pst. Løyvinga til statsoppdraget utgjer 86,2 pst. av inntektene i 2018. Dette er noko høgare enn i 2017, då delen var 85,1 pst. Løyvinga til statsoppdraget dekker 87,1 pst. av dei samla utgiftene i 2018, mot 88,2 pst. i 2017. 2019–2020 Prop. 1 S 377 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.15 Universitet og høgskular. Samanhengen mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar i universitets- og høgskulesektoren i perioden 2016–18 (nettobalanse)

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Endring frå Balansedag 31. desember 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 2017 til 2018 Kontantar og kontantekvivalentar Behaldningar på oppgjerskonto i Noregs Bank 11 037 604 12 442 505 12 954 402 511 897 Behaldningar på andre bankkontoar 453 997 672 906 671 633 −1 273 Andre kontantbehaldningar 324 580 674 95 Sum kontantar og kontantekvivalentar 11 491 925 13 115 991 13 626 710 510 719

Avsetningar til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår Feriepengar m.m. 2 165 606 2 277 014 2 386 735 109 721 Skattetrekk og offentlege avgifter 1 746 072 1 846 258 2 055 212 208 955 Gjeld til leverandørar 1 795 303 1 975 723 2 011 124 35 401 Gjeld til oppdragsgivarar −437 238 −630 286 −571 792 58 494 Anna gjeld som forfell i neste budsjettår 578 661 572 781 957 221 384 440 Sum til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår 5 848 403 6 041 489 6 838 500 797 011

Avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår Prosjekt finansierte av Noregs forskingsråd 202 934 266 676 393 173 126 497 Større starta, fleirårige investeringsprosjekt finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet −479 062 −497 600 621 199 1 118 799 Konkrete starta, ikkje fullførte prosjekt finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet 1 978 915 2 577 320 1 577 596 −999 724 Andre avsetningar til vedtekne, ikkje starta formål 994 309 1 220 450 890 275 −330 176 Konkrete starta, ikkje fullførte prosjekt finansierte av løyvingar frå andre departement 97 890 85 514 73 995 −11 519 Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige bud- sjettår 2 794 986 3 652 360 3 556 238 −96 122 378 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.15 Universitet og høgskular. Samanhengen mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar i universitets- og høgskulesektoren i perioden 2016–18 (nettobalanse)

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Endring frå Balansedag 31. desember 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 2017 til 2018 Andre avsetningar Avsetningar til andre formål / ikkje-spesifiserte formål 2 141 519 2 717 764 2 688 704 −29 060 Fri verksemdskapital 590 192 616 184 630 737 14 553 Sum andre avsetningar 2 731 712 3 333 948 3 319 441 −14 507

Langsiktig gjeld (netto) Langsiktige forpliktingar knytte til anleggsmidlar 0 0 0 0 Anna langsiktig gjeld 116 824 88 193 −87 470 −175 663 Sum langsiktig gjeld 116 824 88 193 −87 470 −175 663 Sum netto gjeld og forpliktingar 11 491 925 13 115 991 13 626 710 510 719

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) var i 2016 og 2017 inkludert i tabellverket for universitet og høgskular. 1. januar 2018 blei SIU slått saman med Noregsuniversitetet og Program for kunstnarleg utviklingsarbeid til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku), som er presentert i eigne tabellar. Samanlikningstala for 2016 og 2017 er justerte for dette. Kommentar til tabellen: Kontantbehaldninga har auka med 3,9 pst. frå 2017 til 2018, mot 14,1 pst. frå 2016 til 2017. Avsetningane som skal dekke påkomne kostnader til forfall neste budsjettår, har auka med 13,2 pst. Tilsvarande var det ein auke på 3,3 pst. frå 2016 til 2017. Avsetningane til planlagde tiltak i komande budsjettår har gått ned med 2,6 pst. frå 2017 til 2018.

Tabell 4.16 Universitet og høgskular. Balanse per 31. desember 2018

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap 31.12.16 31.12.17 31.12.18 Eigedelar

A. Anleggsmidlar I Immaterielle eigedelar 34 997 36 300 44 152 II Varige driftsmidlar 34 802 167 34 586 824 34 693 478 III Finansielle anleggsmidlar 230 564 267 427 399 849 Sum anleggsmidlar 35 067 728 34 890 551 35 137 480

B. Omløpsmidlar I Behaldningar av varer og driftsmateriell 17 997 33 729 36 206 II Fordringar 1 603 360 1 965 972 1 781 421 III Bankinnskot, kontantar og liknande 11 731 753 13 431 980 13 626 710 Sum omløpsmidlar 13 353 110 15 431 681 15 444 337 Sum eigedelar 48 420 838 50 322 232 50 581 817 2019–2020 Prop. 1 S 379 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.16 Universitet og høgskular. Balanse per 31. desember 2018

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap 31.12.16 31.12.17 31.12.18 Statens kapital og gjeld

C. Statens kapital I Verksemdskapital 820 756 883 610 943 116 II Avrekningar 3 105 672 3 814 097 3 391 261 III Statens finansiering av immaterielle eigedelar og varige driftsmidlar 34 837 164 34 623 124 34 737 631 IV Statens finansiering av særskilde tiltak med utsett inntektsføring 0 257 556 213 933 Sum statens kapital 38 763 592 39 578 388 39 285 940

D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktingar 3 656 38 193 0 II Anna langsiktig gjeld 50 000 50 000 0 III Kortsiktig gjeld 9 603 587 10 655 649 11 295 876 Sum gjeld 9 657 243 10 743 842 11 295 876 Sum statens kapital og gjeld 48 420 835 50 322 230 50 581 816

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) var i 2016 og 2017 inkludert i tabellverket for universitet og høgskular. 1. januar 2018 blei SIU slått saman med Noregsuniversitetet og Program for kunstnarleg utviklingsarbeid til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku), som er presentert i eigne tabellar. Samanlikningstala for 2016 og 2017 for universitet og høgskular er ikkje justerte for dette. Kommentar til tabellen: Balanseverdiane har auka med 0,5 pst. frå 2017 til 2018. Verdien av anleggsmidlane har auka med 0,7 pst. i høve til 2017, medan omløpsmidlane har auka med 0,1 pst. frå 2017 til 2018. Den kortsiktige gjelda har gått opp med 6 pst. frå 2017 til 2018. Avrekningane har gått ned med 11,1 pst. frå 2017 til 2018. 380 Prop. 1 S 2019–2020 Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.17 Universitet og høgskular. Avsetningar 2016–18

(i 1 000 kroner) Rekneskap Rekneskap Rekneskap Andel av løy- 31.12.16 31.12.17 31.12.18 ving i 2018 i pst. Nord universitet 218 414 254 956 259 427 18,9 Noregs miljø- og biovitskaplege universitet 176 699 161 335 145 168 11,4 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet 418 241 662 126 331 432 5,0 OsloMet – storbyuniversitetet 175 188 165 218 133 283 5,6 Universitetet i Agder 393 141 468 776 389 093 30,2 Universitetet i Bergen 193 427 209 220 262 555 7,0 Universitetet i Oslo 112 739 213 741 206 388 3,5 Universitetet i Stavanger 129 920 150 098 123 283 8,1 Universitetet i Søraust-Noreg 168 816 202 227 220 285 12,1 Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet 368 158 461 883 457 054 14,3 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 22 472 21 826 18 111 10,3 Høgskolen i Molde, vitskapleg høgskole i logistikk 33 989 40 126 49 079 21,6 Kunsthøgskolen i Oslo 27 581 21 789 14 011 3,9 Noregs handelshøgskole 16 895 42 686 81 090 17,2 Noregs idrettshøgskole 92 849 84 004 20 605 12,2 Noregs musikkhøgskole 58 968 59 407 46 918 17,9 Høgskolen i Innlandet 120 179 130 256 145 161 13,0 Høgskolen i Østfold 92 624 105 015 100 759 15,6 Høgskulen i Volda 58 280 75 131 86 610 24,1 Høgskulen på Vestlandet 207 503 258 660 282 595 14,5 Samisk høgskole 7 940 20 171 18 353 19,4 Sum 3 094 023 3 808 648 3 391 261 9,7

Kommentar til tabellen: Dei samla avsetningane i 2016 utgjorde 9,6 pst. av løyvinga i 2016. I 2017 var dei samla avsetningane 11,2 pst. av løyvinga. 2019–2020 Prop. 1 S 381 Kunnskapsdepartementet

Vedlegg 5

Underliggande verksemder o.a.

Kunnskapsdepartementet

Barnehage og Høgare utdanning Kompetansepolitikk og Anna grunnopplæring og forsking integrering

21 statlege FUB/FUG høgskular og Forskingsrådet Kompetanse Noreg Lånekassen universitet

Utdannings- FEK NOKUT IMDi 22. juli-senteret direktoratet

Statped Diku Unit NUPI

Sørsamisk UNINETT Vea kunnskapspark

2 samiske NSD Simula KSU vidaregåande skular

14 student- UNESCO- 10 fylkesmenn UNIS samskipnader kommisjonen

Figur 5.1 Underliggande verksemder o.a. per 1. januar 2020 Einingar som er markerte med grå farge, er ikkje statlege forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet.

– NOKUT: Nasjonalt organ for kvalitet i utdan- Forklaringar og forkortingar: ninga Barnehage og grunnopplæring – Diku: Direktoratet for internasjonalisering og Foreldreutvala er førte opp samla i tabellen, då dei kvalitetsutvikling i høgare utdanning har felles sekretariat og mottek eit felles tilde- – Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i lingsbrev. høgare utdanning og forsking – FUG: Foreldreutvalet for grunnopplæringa – NSD – Norsk senter for forskingsdata – FUB: Foreldreutvalet for barnehagar – Simula: Simula Research Laboratory – Statped: Statleg spesialpedagogisk støtte- – UNIS: Universitetssenteret på Svalbard system – Sørsamisk kunnskapspark Kompetansepolitikk og integrering – Samiske vidaregåande skular: – Samisk vidaregåande skule og reindrifts- – IMDi: Integrerings- og mangfaldsdirektoratet skule i Kautokeino – Samisk vidaregåande skule i Karasjok Anna – NUPI: Norsk utanrikspolitisk institutt Høgare utdanning og forsking – Vea: Noregs grøne fagskule – Vea – FEK: Dei nasjonale forskingsetiske komiteane – KSU: Kunnskapssenter for utdanning

Prop. 1 S (2019 Bestilling av publikasjonar

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonane er også tilgjengelege på

www.regjeringen.no –

2020) Trykk: 07 Media AS – 10/2019

KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M

0 7 9 7 P 3 R 0 IN 1 T 04 Prop. 1 S M EDIA – 2 (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Det kongelege kunnskapsdepartement

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Utgiftskapittel: 200 – 292 og 2410 Inntektskapittel: 3200 – 3292, 5310 og 5617