Forskerforum MAI 2021 | NUMMER 5 | 53. ÅRGANG tidsskrift for forskerforbundet

Ut av bobla Studenter som Fride Jensen og Linn Hestnes må rustes for et arbeidsliv i omstilling, mener politikerne. FOTO: EIRIK NORRUD Men hva er relevant for et arbeidsliv i stadig endring? Side 16–21 LEDER

Relevanssjuka

Universiteta treng knuff frå samfunnet rundt. Men vert det for mykje relevansmas, må dei òg knuffe tilbake.

Hold tidsånden på en armlengdes FOTO: ALBERTO CABELLO seier Julie Lødrup frå LO i den same saka. avstand.» I ei bok om Bob Dylan* Dersom vi utvidar perspektivet ei aning, ligg er dette eitt av musikarens «ti bod». spørsmålet om arbeidsrelevans snublande nær «Boda er ikkje formulerte av Dylan sjølv, men det som har vorte heitande «sentral dimensjo- meint som komprimerte lærepunkt frå kunsten nering av utdanning», altså at styresmaktene ut hans. Bodet fell meg inn då eg les denne tids- frå kva arbeidslivet treng kan avgjere kor mykje åndande setninga: «I en omskiftelig verden er vi skal ha av ulike utdanningar og kven som evnen til å være med på å utvikle nye løsninger skal tilby dei. Danmark har gått langt i denne og ta disse i bruk på en fornuftig måte en vik- retninga under store protestar frå matunyttige tig kjernekompetanse for studenter på vei ut i fag og personar. For kva kan eit slikt prinsipp arbeidslivet.» Slik språkbruk må ein tole om ein kollidere med? Retten universiteta og høgsku- skal forstå kva styresmaktene tenkjer om måla lane har til å undervise i det dei kan best eller for universitet og høgskular. Setninga er henta ut frå breiare kriterium enn «arbeidsrelevans»: frå den nye stortingsmeldinga om arbeidsrele- forvalting og vidareutvikling av kunnskapsar- vans i høgare utdanning. ven. Ikkje minst kan det kollidere med retten Eit fleirtal på Stortinget av Arbeiderpartiet, studentane har til å forfylgje eigne interesser Framstegspartiet og Senterpartiet gjekk i fjor utan å vite kva yrke dei skal ha. Ein skal ikkje saman om å krevje at arbeidsrelevans skal sjå bort frå at dei til og med går rundt med ei inn i finansieringsmodellen for universitet og indre glo om å verte gagns menneske. høgskular. Meir konkret: Det skal løne seg for Stortingsmeldinga omtalar den «omskifte- institusjonane å utdanne folk som får relevant lege verda» som noko høgare utdanning må arbeid etterpå. Denne mekanismen er ikkje tilpasse seg. Ein kan like godt argumentere for med i stortingsmeldinga, men er utsett til Bob Dylan? Han kan vel ikkje vere det motsette. Jo lettare og raskare samfunnet eit anna politisk løp, nemleg ei varsla samla relevant i Forskerforum. endrar seg, jo tyngre og seinare bør universiteta utgreiing om finansiering av høgare utdanning. og høgskulane halde att. Dermed var brodden ute av akkurat denne nasjonalt nivå: OECD fann i ei undersøking Eller gå vidare i ei anna retning. Med arm- meldinga, men når det seinare kjem til pengar, i 2018 at norske studentar klarar seg bra på lengdes avstand. indikatorar og tilhøyrande rapporteringskrav, arbeidsmarknaden etterpå, men tilknytinga til vil medvitet og motstanden auke. arbeidslivet undervegs i utdanninga kunne ha *Robert W. Kvalvaag og Geir Winje (red): A Det kan trengast, for sterke krefter, interna- vore betre. Dirk van Damme i OECD uttalar God of Time and Space: New Perspectives on Bob sjonalt og nasjonalt, ynskjer ikkje berre tettare seg nyansert i den nemnde saka: «Universitetet Dylan and Religion, Cappelen Damm Akade- kontakt mellom høgare utdanning og arbeids- må forsvare sin autonomi og bestemme hva de misk, 2019. liv, men å bruke pengar som pressmiddel. I mener er viktig, men kjennskapen til arbeids- hovudsaka i dette nummeret (side 16–21) tek markedet bør bli mer nøyaktig.» Forskerforum nærleiken til arbeidslivet opp Politikarane, regjeringa og Kunnskapsdepar- til diskusjon. Vi møter kunsthistoriestuden- tementet dansar rundt relevansen. Det same tar, som prisar at studiet har gjeve dei høve til gjer LO og NHO. Dei to hovudmotstandarane praksis. Gjennom arbeidet ved eit galleri har dei har funne kvarandre i denne saka, og dei veit øva seg på å formidle kunnskap på ein jordnær kor arbeidsrelevansen skal stå: i sentrum. I måte. Dette kan eg støtte. Det høyrast rett og fem år har LO og NHO arbeidd for ein felles slett tiltalande ut. plan om temaet. «Vi mener at universitetet og Studentgruppa vil ha meir arbeidsrelevans. arbeidslivet bør samarbeide meir. Universite- Kven elles? Lat oss ta spranget opp til inter- tene, studentene og arbeidslivet ønsker det»,

«Politikarane, regjeringa og Kunnskaps­ Kjetil A. Brottveit departementet dansar rundt relevansen.» redaktør

forskerforum 5 • 2021 • side 2 INNHOLD

4: Kjemper om studier Konkurranse fremmer ikke alltid kvalitet, spesielt ikke i utdanning, sier UiB-rektor Margareth Hagen. Hun er mot at studier som juss og medisin kan tilbys av alle. 6: Sentralisering i revers Arbeiderpartiet vil ha høyere utdanning på steder som Tana og Kongsvinger. Etter strukturreform og Nesna-nedlegging vil flere partier ha desentralisert utdanning. 16: Utdanning i praksis – Vi lærte å være litt skamløse. Det tror jeg ikke vi lærer på universitetet, sier 8: Museene skal forske mer Fride Jensen. For å bli mer attraktive på Mer forskning, sier den nye stortingsmeldingen om museene. Men må veien til arbeidsmarkedet har hun og Linn Hestnes mer forskning gå gjennom samarbeid med universitet og høyskoler? vært i praksis. 10: Lever godt med Plan S – Vi vil nå ut til flest mulig, og da er åpen tilgang bare positivt, sier redaktør Ellen Feiring i Arr. Det idehistoriske tidsskriftet lages på dugnad. 12: Tillitskrise ved museum Det er stor uro ved Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø. – All støyen gjør det svært krevende å jobbe ved museet, sier Tiina Tuulia Portti, tillitsvalgt for Forskerforbundet ved museet. 24: Tallenes tale Stadig mer i samfunnet rettferdiggjøres med tall, også i akademia. Hjelper det da å være Faste sider matematiker, Jan Martin Nordbotten? 36: Tilbakeblikk 38: Bøker 40: Kronikk 41: Gjesteskribent 42: Debatt 45: Informasjon fra Forskerforbundet

28: Dypt og bredt Hvordan utvikler den psykiske helsen seg fra barn er fire år til de er seksten? Forskere i Trondheim har fulgt 1250 barn gjennom oppveksten. Forskerforum

Nr. 5/2021 – 53. årgang Fagblad om forskning og høyere utdanning. Forskerforum blir redigert etter redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen. utgiver: Forskerforbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: 21 02 34 00 ansvarlig redaktør: Kjetil A. Brottveit, [email protected] redaksjonssekretær: Julia Loge, [email protected], journalister: Johanne Landsverk, [email protected], 32: Lov og rett på Jørgen Svarstad, [email protected], Lina Christensen, [email protected] hjemmekontor­ kontakt redaksjonen: [email protected] annonser: Salgsfabrikken v/Ann-Kristin Valby (Kikki) Lise Hamre har fått smaken på å jobbe fra hjemmekontor. Hvilke regler og E-post: [email protected]. Mobil: 901 19 121 ordninger gjelder for «hjemmearbeid» etter Design: Concorde Design. Trykk: Ålgård Offset. pandemien? ISSN 0800 -1715. Opplag: 22 314 MER NE KE VA T S

OPPLAGSKONTROLLERT Trykksak NO - 4660 2041 0652 aktuelt

GENERASJONSKAMP

Nye universiteter kjemper mot de gamle for å få del i et privilegium: å utdanne advokater, psykologer og leger.

radsforskriften høres kanskje gørrkjedelig ut. Men det har – Fordelingen av jussen i Norge er historisk og geografisk betinget. Å blitt en kamp mellom by og land, de unge og de gamle. Det dekke hele landet har vært viktig, og å bygge god kvalitet i de tilbudene vil si, mellom de gamle universitetene i Bergen, Oslo, Trond- man har, er viktig. Juss omtales som en billig utdanning, og statsstøtten heim og Tromsø (mellom venner forkortet BOTT) og de nye per studieplass er lav, men den har vært billig i drift blant annet fordi vi Guniversitetene i resten av landet. Nå står det i gradsforskriften hvilke har stordriftsfordelene. Det er ikke sikkert at vi får god kvalitet med fullt grader hvert enkelt universitet kan tilby, frislipp og jusutdanning på hvert nes. Det er og for medisin, teologi, juss, veterinær og svært vanskelig å rekruttere fagfolk. Det er psykologi er det begrenset til enkelte av de ikke alltid at konkurranse fremmer kvalitet, gamle universitetene. Men det har regjerin- spesielt ikke i utdanning. MARGARETH HAGEN gen foreslått å endre. Forsvarer de gamle – Hvorfor ikke? Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) universitetene monopol og privilegier, eller – Hvis vi skal se på medisinstudiet, som er Aktuell med: sier nei til forslaget om at mange forsvarer de arbeidsdeling og mangfold i så dyrt, så er det ekstremt viktig å satse på flere universiteter skal kunne tilby prestisjestudier. universitetssektoren når de motsetter seg studiestedene som finnes, med all den infra- endringen? strukturen, og at det er en rimelig fordeling Margareth Hagen, nyvalgt rektor ved geografisk i landet. Eller jusutdanningen, 75-åringen Universitetet i Bergen frykter som er den «billige»: Flere av de som vil tilby fullt frislipp. juss, vil ha spesialiseringer som ikke finnes i dag, men på bekostning av – Er ikke dette en kjerne i spørsmål om akademisk frihet – at universite- hva? Hvem skal finansiere det? Er det omrokkering av interne ressurser, tene selv bestemmer hvilke grader de vil tilby? eller skal staten trå til og gi nye studieplasser? Tror vi at dette er et øko- – Det er et spissformulert spørsmål. Autonomien er viktig, men samtidig system som vil regulere seg selv? Jeg vet ikke. er universitetene statlig finansiert, så jeg synes det er legitimt at det – Oslo har vært motstander av å opprette medisinutdanning i Bergen og er en viss statlig regulering av hvilke utdanninger lærestedene skal siden i Tromsø. Nå er det UiB som er imot utvidelse til Stavanger. Er det kunne tilby. Det er en avveiing mellom autonomi og fornuftig rigging konservatisme eller proteksjonisme? av utdanningssystemet. – Når det gjelder UiS, tror vi ikke at flere fulle studieløp vil styrke utdan- – Sammen med tre andre rektorer har du skrevet en kronikk der dere ningene, for det er ikke fornuftig å spre ressursene. Hvis det er protek- legger vekt på arbeidsdeling. Men hvis ikke alle skal få tilby de samme sjonisme, så er det å forsvare kvaliteten i utdanningene. Å lage mange fagene, er det gitt at dagens fordeling er riktig? UiBs juridiske fakultet medisinske fakultet tror jeg ikke er økonomisk forsvarlig, og det vil ikke har ropt om underfinansiering i mange år, kanskje andre får det til styrke fagmiljøet. Medisin er mest krevende økonomisk, det er ikke uten bedre? grunn at det er der man er avventende. – Flere av disse argumentene brukte jo Oslo i mange år mot at Bergen skulle få universitet, universitetssykehus og medisinutdanning. Har dere overtatt Oslo sin rolle? – Vi blir litt karikert, som at de klassiske universitetene, BOTT-ene, bare er opptatt av å bevare privilegiene og monopolet sitt. Men hvis du leser – Det er ikke sikkert at alle styringsmeldingen og kvalitetsmeldingen, så peker regjeringen på at Norge trenger en mangfoldig sektor og arbeidsdeling. En ting er å opp- rette ett nytt fakultet, det jeg er bekymret for, er fullt frislipp. Hvordan økonomiutdanninger i landet skal vi få en mangfoldig sektor, er det ved å åpne for at ti nye skal tilby jusutdanninger? Er det en god arbeidsdeling, er det god økonomi, og blir har like høy kvalitet. det god kvalitetsutvikling? – Du frykter lavere kvalitet og svekkede fagmiljøer, men vil man ikke kunne si det for alle fag som tilbys av mange, også historie og statsvi- tenskap? – Saken nå handler om profesjonsutdanninger som har en helt egen status og helt egen rolle. La oss si at jusutdanning skal bli den nye øko-

forskerforum 5 • 2021 • side 4 MAI 2021 AKTUELT INTERVJU

▪ I januar overtok Margareth Hagen rektorposten i Bergen omtrent FOTO: PRIVAT over natten. Nå er hun valgt for en ny fireårsperiode og håper på en høst med vanlig undervisning og vaksinerte studenter.

nomiutdanningen, der er det frislipp. Jeg skal ikke si at vi har for mange blitt brukt mer effektivt andre steder. Vestlandet er ikke så stort at det utdanningssteder, men det er ikke sikkert at alle økonomiutdanninger i trengs to medisinutdanninger. Du snakker ikke med en som er veldig landet har like høy kvalitet. Målet er ikke at alle universitetene skal være bastant nå, men når er monopolet opphevet? Hvor mange medisinut- like gode på det samme, men de nye kan ha fortrinn og områder der vi danninger skal vi ha, skal vi ikke ha noen begrensninger? ikke bør satse. Så har det en demografisk side. – Ok, hvis forskriften skal endres, men ikke som regjeringen foreslår, – Ja, for folk blir ofte værende der de studerer. Hvorfor må man komme hvordan burde det vært? til disse fire byene for å ta disse profesjonsfagene? – Oj, det var et veldig stort spørsmål. Jeg vil svare på en annen måte. Jeg – Igjen så handler det om stordriftsfordelene, medisin er ekstremt kost- tror at regjeringen og de nye universitetene mener at vi må legge til rette bart, krever mye medisinsk infrastruktur, laboratorier og stor bredde i for arbeidsdeling og mangfold. Alt som tjener det og begrenser statlig forskningsmiljøene. Nå er det spredt i de fire regionene. Er fem steder styring, er klokt. Dette har blitt en kamp mellom de nye og de gamle mer passende? Er seks et passende tall? med våre privilegier, og så tenker man at markedet skal løse det. Men – Men hva med legemangel og alle studentene i utlandet – det må jo det er noe med det totale frislippet. Jeg kunne godt tenkt meg en større være bedre at de får et tilbud her? De trengs? analyse og utredning av konsekvensene av dette, sånn at vi kunne fått en – Ja, men det klarer vi å få til med de universitetene som allerede har diskusjon som var mindre tilspisset mellom de gamle og de nye. medisin, og øke tilbudet der. Tilgangen til praksis utfordrende, så vi samarbeider med andre regioner. UiB har for eksempel samarbeid med ✒ Av Julia Loge helseforetak i Førde, Fonna og Stavanger. Vi har studenter og ansatte i Stavanger. Stavanger universitetssykehus er vårt universitetssykehus. – Ja, Stavanger har mye allerede, hvorfor ikke alt? – Da må du bygge oppe et helt fagmiljø der, med penger som heller kunne

forskerforum 5 • 2021 • side 5 AKTUELT MAI 2021 FOTO: HANS PETTER SØRENSEN

▪ Campus Nesna ble vedtatt lagt ned i 2019. – Å få tilbake utdanning der vil være et viktig symbol på at vi får til mer utdanning der folk bor, sier Torstein Tvedt Solberg i Ap. Vil fylle utdanningshull

Strukturreformen har bidratt til et snevrere utdanningstilbud, mener Arbeiderpartiet. Nå vil de ha høyere utdanning i hele landet.

POLITIKK «Universitetene vil av oss få tydelig institusjoner har vært nødt til å konsentrere seg beskjed om å legge mer vekt på utdanning ute i om heltidsstudenter og mindre om deltidsstu- distriktene», sa Jonas Gahr Støre under sin tale FOTO: AKSEL KJÆR VIDNES denter. Sånn sett har vi fått et snevrere tilbud, på Arbeiderpartiets landsmøte i april. sier han. Der lanserte partiet en ny reform for desen- Det er særlig nedleggingen av lærerutdan- tralisert utdanning. I vedtaket heter det at Ap vil ningen i Nesna, vedtatt av styret ved Nord uni- «stille tydelige nasjonale krav til universiteter versitet i 2019, som har vakt harme. og høyskoler om regional tilstedeværelse for å – Å få tilbake utdanning der vil være et viktig styrke det desentraliserte tilbudet». symbol på at vi får til mer utdanning der folk – Ambisjonen handler om å motvirke tren- bor, sier Tvedt Solberg. den de siste årene om mer og mer sentralise- ring av sektoren. Det er en feil utvikling, som NY TYPE INSTITUSJON ▪ – Vi ser at det er et skrikende kompetan- gjør det vanskeligere for folk å ta utdanning På steder der det i dag ikke finnes tilbud om sebehov, spesielt i distriktene, og at man i der de bor. Vi kommer til å innføre tydeligere høyere utdanning, foreslår Ap å satse på utdan- stor grad må flytte til byene for å ta utdan- forventninger gjennom de mekanismene som ningssentre, som skal være eid av fylkene med ning, sier Torstein Tvedt Solberg i Ap. allerede finnes i sektoren, som fysiske stu- statlig finansiering. I sin landsmøtetale brukte dietilbud og deltidstilbud, sier Torstein Tvedt Støre Tana og Kongsvinger som eksempler. Solberg, utdanningspolitisk talsperson for Ap. formen. På spørsmål om forslaget fra Ap er en – Det er ikke aktuelt å sitte på Stortinget og reaksjon på dette, svarer Tvedt Solberg: peke på hvor det skal være campuser, men vi er NY MULIGHET FOR NESNA? – Ja, strukturreformen har ført til en sen- opptatt av å fylle hull der det ikke er utdannings- De siste årene har flere universiteter og høysko- tralisering av hele sektoren. Vi er opptatt av at tilbud. Studiesentrene får en koordinerende ler blitt slått sammen som en del av strukturre- dette ikke bare skal handle om campuser. Flere rolle der de knytter til seg utdanningstilbud fra

forskerforum 5 • 2021 • side 6 MAI 2021 AKTUELT

videregående skole og høyere utdanning, sier – SP HEIER PÅ ALL tene skal ha campuser? Tvedt Solberg. DESENTRALISERING – Hvis en institusjon opprettes Han understreker at utdanningssentrene ikke Aps forslag om å utdanne folk der eller legges ned, så skal Stortinget­ skal konkurrere med eksisterende institusjoner. de bor, får støtte hos Senterpartiet. ha det forelagt. Men etter struk­ Basert på lokalt kompetansebehov skal sentrene – Sp heier på all desentralisering, tur­reformen har det som var selv­ i stedet samarbeide med videregående skoler og inkludert innen høyere utdanning. stendige institusjoner, blitt del av høyere utdanningsinstitusjoner om å utdanne Vi har også støttet initiativ til lokale større institusjoner. Det som før var – Jeg mener at man må se eksempelvis sykepleiere, lærere og ingeniører. utdanningssentre, og vi mener det et selvstendig sted, kan nå legges på desentralisert og er en viktig arena for læring og ned med et pennestrøk. Det er vi fleksibel utdanning HVA MED FLEKSIBEL UTDANNING? utdanning, sier stortingsrepresen- kritiske til. Da mister vi styring om sammen, sier Mathilde – Det første jeg tenkte, var velkommen i klub- tant Marit Knutsdatter Strand. at folk skal ha lik mulighet til utdan- Tybring-Gjedde i Høyre. ben, sier Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsre- – Det eneste vi lurer på med for- ning over hele landet. Foto: Hans Kristian presentant fra Høyre. slaget, er organiseringen gjennom Thorbjørnsen­ Hun tror Aps utdanningsreform betyr at fylket. Fylket har i dag allerede UTDANNING I regjeringen kan få støtte for strategien om flek- ansvar for karrieresentre som løser GRISGRENDTE STRØK sibel og desentralisert utdanning, som statsråd en del av oppgavene som Ap peker Knutsdatter Strand peker på at det Henrik Asheim (H) skal legge fram i vår. på. Jeg er opptatt av at vi klarer å må legges økonomisk til rette for – Det er flott at Ap støtter opp om satsin- finne løsninger som forener karri- desentraliserte studietilbud. I tillegg gen som regjeringen har hatt på desentrali- eresentrene i fylkeskommunene og må dagens utdanningsinstitusjoner sert utdanning. Asheim har hatt det som sitt utdanningsinstitusjoner som ønsker stå for fagtilbudet. hovedmål å gjøre utdanning mer tilgjengelig å tilby mer desentralisert utdanning. – Det handler om å tilby skredder- for folk uavhengig av livssituasjon og bosted, – Er dere enige i Aps ønske om å – Vi får innspill på at det sydde utdanningstilbud til 30 stykker, sier Tybring-Gjedde. stille tydeligere krav til universiteter ikke er nok økonomiske som bor i grisgrendte strøk eller på en Men hun savner et aspekt: og høyskoler om regional tilstede- incentiver til å tilby desen- øy ute i havgapet i nord. Det må være – Det virker som om de har husket desen- værelse? tralisert utdanning i dag, mulig å tilby utdanning der også, tralisert utdanning, men at de har glemt det – Ja, men Sp ønsker å gå lenger. sier Marit Knutsdatter men da må det være økonomi til det. viktige stikkordet fleksibel utdanning. Ja, det Vi mener at fysisk tilstedeværelse er Strand i Sp. Foto: Sp – Har Ap gjort Sps frontsak til sin? er viktig med utdanning uavhengig av hvor folk avgjørende for det faglige tilbudet. – De prøver å løfte desentralisert bor, men det skal også være mulig for folk i Vi har for eksempel fremmet et forslag i Stor- utdanning, men vi har ikke nødvendigvis sett det ulike livssituasjoner å ta utdanning. Tilbudene tinget om å aktivt hindre avviklingen av campus samme i alternative statsbudsjetter, sier Knuts- bør være fleksible nok til at folk som står i jobb Nesna, men vi har ikke fått med oss Ap. datter Strand. eller som har barn, kan ta utdanning. – Kan Stortinget bestemme hvor universite- ✒ Av Lina Christensen

forskerforum 5 • 2021 • side 7 AKTUELT MAI 2021 Lovar meir forsking ved musea Mange jublar over satsing på forsking i museumsmeldinga. Men tilsette åtvarar mot at pengesekken vert låst til UH-sektoren.

MUSEUMSMELDINGA Musea har venta i spen- museumsforsking og 15 millionar over fem år i ning på stortingsmeldinga (Meld. St. 23), som søkbare midlar til samarbeidsprosjekt mellom har fått tittelen «Musea i samfunnet: Tillit, museumssektoren og UH-sektoren. ting og tid». Og mange i sektoren vart gledeleg overraska over at forsking har fått såpass stor VIL STYRKE FORSKINGA plass. Utan at det er nemnt kva det vil koste, er varian- – Det er flott å sjå at Kulturdepartementet FOTO: PRIVAT tar av desse forslaga tekne inn i museumsmel- har store ambisjonar for forsking ved musea. dinga. Kulturdepartementet vil i dei komande Men det blir spennande å sjå i kva grad dei vil åra fase inn eit titals stipendiatstillingar til følgje opp med midlar som samsvarar med museumsforsking, med tilråding om at desse ambisjonane, seier Brita Brenna, som er pro- vert knytte til relevante forskarskular for muse- fessor i museologi ved Universitetet i Oslo. umsforsking. Departementet vil over same tids- Ho leia forskingsutvalet som Kultur- rommet innrette ei søknadsbasert ordning for departementet sette ned i forkant av mel- finansiering av museumsforsking. Ordninga dinga. Utvalet foreslo tettare samarbeid skal rettast mot samarbeidsprosjekt mellom mellom musea og universitets- og høgsku- forskarar i museumssektoren og UH-sektoren. lesektoren (UH-sektoren). Blant anna fore- ▪ – Det blir feil når UH-sektoren blir einaste slo utvalet å opprette 15 stipendiatstillingar porten inn til forskingsmidlane for musea, ALLE MUSEUM SKAL FORSKE til tverrfagleg museumsforsking knytt til seier Jorunn Jernsletten. Her frå kaldmagasi- Det er ei kjent sak at mange museum strevar UH-sektoren, etablering av forskarskular for net i Varanger samiske museum. med å innfri forventningane til departementet FOTO: BØRRE HØSTLAND/NASJONALMUSEET

▪ Konserveringsarbeidet avslørte løyndomen i biletet «Stilleben med frukt» av Balthasar van der Ast. Forskarane ved Nasjonalmuseet opp- daga at biletet var blitt saga i to, midt i kirsebærklasen, og fann etter kvart den andre delen. No vil ­departementet styrke forskinga i musea.

forskerforum 5 • 2021 • side 8 MAI 2021 AKTUELT

– Museumsleiarar må kunne leie Lovar meir forsking ved musea – Ein museumsstyrar med hovudfag i lefsebaking har ikkje nødvendigvis kompetanse til å leie ein organisasjon, seier Mange jublar over satsing på forsking i museumsmeldinga. Men tilsette åtvarar mot at pengesekken vert låst til UH-sektoren. direktøren ved Mjøsmuseet.

på forskingsområdet, og det har vore omdis- MUSEUMSMELDINGA – Stadig fleire tanse. Forskingsdirektøren tok til i januar, kutert om alle museum skal forske. Men direktørar i norske museum har leiarkom- og er no i gang med å etablere eit fagteam. museumsmeldinga er krystallklar: «Kulturde- petanse og ikkje museumsfagleg kompe- Svært mange av dei tilsette har lyst til å partementet legg til grunn at alle museum med tanse. Eg meiner det har vore positivt, delta i arbeidet med forsking, seier muse- driftstilskott frå departementet legg til rette for, seier Arne Julsrud Berg. Han er direktør umsdirektør Hege Hauge Tofte. og sjølve utfører, forsking.» ved Mjøsmuseet, som er eit middels stort Østfoldmuseene er eit stort museum – Meldinga symboliserer at departementet museum med om lag 20 tilsette. med rundt 53 årsverk. Tofte fortel at vil styrke forsking ved musea framover. Dette Kulturdepartementet meiner det er museet har ein intensjonsavtale og eit er eit gjennomslag for alle dei som har arbeidd grunn til å sjå nærare på krav til kompe- pågåande forskingsprosjekt saman med hardt for å betre vilkåra for forsking i musea, tanse i den samla museumsleiinga, til Høgskolen i Østfold, og museet samarbei- seier Brenna. dømes når det gjeld forsking. Departe- der også med NMBU på Ås. mentet vil ta dette opp i dialo- – Vi har oppretta eit FoU- – BLIR IKKJE LIKEVERDIGE gen med musea og tematisere i forum, der om lag 16 tilsette er Også Jorunn Jernsletten, som er leiar i seksjon kva mon forskingskompetanse aktive innanfor forsking. Det for forsking i Museumsforbundet, er glad er representert i leiingane, og siste året har vi tilsett tre per- museumsmeldinga slår fast at musea skal korleis musea arbeider med sonar med doktorgrad, som vil forske. forsking i planverka sine. utgjere ein hard kjerne innanfor – Men eg er skeptisk til at meldinga legg så satsinga vår på forsking. stor vekt på tett samarbeid med UH-sektoren, VIKTIGARE MED seier Jernsletten, som er tilsett ved Varanger BRANNSJEF? – Dei tilsette vil bruke SVARAR NEI TIL samiske museum. Mjøsmuseet har ikkje kom- meir av arbeidstida til MEIR ­FORSKINGSTID I eit debattinnlegg (side 43) som heile styret petanse innanfor forsking i forsking, men det kan eg Også ved Mjøsmuseet blir det i forskingsseksjonen står bak, heiter det: «Et leiinga. ikkje seie ja til, uttaler no laga ein forskingsplan for ensidig fokus på at samarbeid med UH-sekto- – Det er bra med forskings- Arne Julsrud Berg. kva forsking som skal priorite- ren er det som skal til for å løfte forskningen i kompetanse, men ein leiar Foto: Mjøsmuseet rast, og kven som skal forske. museene, kan i verste fall forsterke skjevheten må først og fremst kunne leie, Museumsdirektør Berg seier i stedet for å jevne den ut.» meiner Berg. Han hugsar tida då leiarane det ikkje berre er dei tilsette ved museet Jernsletten forklarer nærare: måtte ha konservatorkompetanse for å bli som skal forske. – Mange museumstilsette har erfart at dei museumsstyrar. – Dei tilsette vil gjerne bruke meir av ikkje blir likeverdige i samarbeidsprosjekt – Dette har vi mista, og det er klokt. Ein arbeidstida til forsking, men det kan ikkje med forskarar i UH-sektoren. Dessutan fører museumsstyrar med hovudfag i lefseba- eg seie ja til. Vi har store utfordringar strenge kriterium frå Forskingsrådet til at king har ikkje nødvendigvis kompetanse når det gjeld samlingsforvaltning, og har museum som ikkje er godkjende forskingsin- til å leie ein organisasjon, seier han. akkurat bygd nytt magasin. Vi må sikre og stitusjonar, ikkje kan stå som formell partnar. – I dag blir musea køyrde hardare på registrere gjenstandane og arkiva våre, det eigeninntekter. Difor er marknadsføring er aller viktigast, seier Berg. – MUSEA MÅ VERE I FØRARSETET viktig, sjølv om den øvste leiaren ikkje Mjøsmuseet skal inngå ein samarbeids- Jernsletten meiner det er urovekkande om heile nødvendigvis må sitje på slik kompetanse avtale med NTNU i Trondheim og Gjøvik. pengesekken blir låst til UH-sektoren. sjølv. Endå viktigare er sikring av samlin- – Vi har halvannan kilometer med – Det kjennest ikkje bra om musea er nøydde gane, og ved Mjøsmuseet har vi ein tidle- arkiv i Mjøsmuseet, og vi sit på store arkiv til å bruke UH-sektoren som alibi slik at uni- gare brannsjef i staben. frå Raufoss industrianlegg som vi no legg versiteta skal søke midlar for oss. Det er musea til rette for forsking. Vi vil aldri greie å gå som sjølve må vere i førarsetet for søknadspro- FORSKINGSDIREKTØR I LEIINGA gjennom dette sjølve, så difor går vi inn sessen, meiner ho. I motsetnad til Mjøsmuseet har Østfoldmu- eit samarbeid med UH-sektoren, fortel Ho er oppteken av at mange museum sam- seene nyleg tilsett eigen forskingsdirektør. Berg. arbeider med museumsinstitusjonar i utlandet. – Det er heilt avgjerande for forskinga – På mange museumsfelt er det internasjo- ved museet at leiinga har forskingskompe- ✒ Av Johanne Landsverk nale miljø som er naturlege samarbeidspart- narar, ikkje den norske UH-sektoren. Då blir det feil at denne sektoren skal vere einaste inngangsporten til forskingsmidlane, seier ho. er mogeleg å sikra alle museum innanfor det departementet er såpass tydeleg i meldinga, nasjonale museumsnettverket tilgang til data- tyder mykje på at det vil kome ei oppfølging i VIL SIKRE TILGANG TIL FAGLITTERATUR basar for vitskaplege artiklar og faglitteratur, komande kulturbudsjett. Alle dei gode forslaga Departementet vil også sjå nærare på korleis gjennom fellesavtalar eller liknande», skriv frå Brenna-utvalet har kome inn i meldinga, og forsking i ABM-sektoren kan styrkast og sam- departementet. det er jo dette vi har håpa på innanfor forskings- ordnast, for å sikre at det blir bygd forskings- Generalsekretær Liv Ramskjær i Museums- feltet, seier Ramskjær. basert kunnskap om kjeldematerialet som forbundet seier meldinga kjem med svært gode institusjonane forvaltar. «Som ein del av dette signal for forsking i museumssektoren. arbeidet bør det sjåast nærare på i kva mon det – Dette er strålande nyheiter, og når ✒ Av Johanne Landsverk

forskerforum 5 • 2021 • side 9 AKTUELT MAI 2021 Faglitterært dugnadsarbeid

Ikke alle vitenskapelige tidsskrift er profittmaskiner. Spesielt ikke blant utgivelsene på norsk.

PUBLISERING – Det er mulig vi er naive opti- mister, men jeg tror ikke det. Vi har ikke en ▪ I tidsskriftet Arr går redaktørvervet på businessmodell som blir utfordret av Plan S. omgang. Ellen Krefting var redaktør for for- Vi vil nå ut til flest mulig, og da er åpen tilgang rige nummer, som handlet om følelser. bare positivt. Det sier Ellen Krefting, en av redaktørene i det idéhistoriske tidsskriftet Arr. For noen år siden ble de omtalt som det tidsskriftet som publiserer mest humanistisk forskning i Norge.

ULIKE FAGTRADISJONER I flere nummer nå har Forskerforum skrevet om vitenskapelig publisering i internasjonale tidsskrift og de store internasjonale forlagene, som Elsevier. Det er store mengder manuskrip- ter og profittmarginer som tidligere statssekre- tær Bjørn Haugstad sammenlignet med våpen og narkotikahandel. Men dette er bare en del av bildet, og oftere tilfellet for realfag og medisin. FOTO: PRIVAT – Det er mange flere tidsskrift enn man skulle tro som ikke tar betalt, sa Per Pippin Aspaas, faggruppeleder for forsknings- og publiseringsstøtte ved universitetsbiblioteket i Tromsø i Forskerforum nr. 3/2021. Juss, histo- rie, norsk språk og andre sterke, små fagmiljøer har gjerne en norsk eller nordisk ramme. – Tidsskriftene i de fagene tilhører fagmil- jøene, de er dugnadsbaserte, og redaktørvervet går på omgang. De får hjelp av forlag som Uni- versitetsforlaget eller Cappelen Damm, som er bitte små i internasjonal sammenheng, og som ikke oppleves som profitt-søkende, sa Aspaas.

STØTTET AV KULTURRÅDET Arr representerer én måte å drive tidsskrift på. En redaksjon i idéhistoriemiljøet gjør hele jobben som dugnad. De gir ut selv, uten å ha et forlag i ryggen og uten å ha ambisjoner om økonomisk overskudd. Det koster å abonnere, men prisen dekker knapt nok trykkeri og frakt. I tillegg til inntekter fra abonnentene og løssalget får de støtte fra tidsskriftordningen i Kultur- rådet fordi de regnes som allmennkulturelle. – Vi fortsetter selvsagt å lage et blad. Vi job- inneholder bokanmeldelser og vitenskapelige abonnementsgruppen, slik at kanskje flere ber med temaer vi er opptatt av å få undersøkt, artikler de får tilsendt. Over flere år har de får lyst til å kjøpe enkeltnummer og lese mer engasjerer forskere vi tenker jobber med tema- merket at de vitenskapelige forfatterne i stadig innenfor samme tema. tikk det er viktig å få belyst, og lager blad som større grad vil ha kontroll over artiklene sine – Slik spres det vi brenner for, til så mange framstår helhetlige og gir nye perspektiver. Så selv. De vil ha eierskap og opphavsrett, og ber lesere som mulig, sier Krefting, som oppsum- lenge vi får støtte til å produsere bladet fysisk, om å få legge ut artikkelen selv på en server med merer: er vi kjempeglade. Abonnementsordningen er åpen tilgang. Krefting opplever ikke det som en – Vi må prøve å overleve på denne måten så ikke noen motsetning til at forskere kan gjøre trussel mot bladets abonnementsmodell. lenge vi kan. arbeidet åpent tilgjengelig, sier Krefting. – Når de spør, sier vi at det er i orden for oss, så lenge det samtidig står at det ble publisert i NOEN FULLFINANSIERES FOR Å VÆRE ÅPNE FÅR JA NÅR DE SPØR Arr. Vi legger ned masse arbeid og synes det er Redaksjonen i Arr gjør hele jobben selv. For Tidsskriftet har temanummer, med en blan- fint å bli kreditert, sier hun. mange andre tidsskrift i norske fagmiljøer står ding av essays og fagfellevurderte vitenskape- Krefting håper at artiklene som er åpent den faglige redaksjonen for innholdet, mens lige artikler, og en del utenom temaet, som tilgjengelig i ulike kanaler, treffer bredere enn et forlag koordinerer det praktiske. Universi-

forskerforum 5 • 2021 • side 10 MAI 2021 AKTUELT TAPER INNTEKTER Faglitterært dugnadsarbeid Kan åpne forskningsartikler gjøre det vanskeligere å få penger til å reise på forskningskonferanser? Ikke alle vitenskapelige tidsskrift er profittmaskiner. Spesielt ikke blant utgivelsene på norsk. Ja, sier Arne Vestbø.

PUBLISERING – Veldig mange av dem som CC, som betyr Creative Commons. Da er den Nils Lahlum etterlyser holdes fram som de gode forskningsformid- ikke lisensiert og inngår ikke i regnestykket flere ordninger for å lerne i bokform, nesten samtlige har søkt eller når universiteter, kommuner og andre betaler gjøre tidsskrift tilgjen- fått penger fra Det faglitterære fond, sier Arne kopiavgift til Kopinor. Akkurat hvor mye hver gelige. Foto: Universi- Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær for- enkelt forfatter er kopiert, er umulig å vite, men tetsforlaget fatter og oversetterforening (NFFO). Kopinor betaler ut noe til enkeltforfattere og en NFFO deler ut stipender, blant annet til aka- større sum til Det faglitterære fond, som NFFO demiske forfattere. Det kan være store prosjekt- forvalter. Foreningen deler ut penger fra fondet tetsforlaget har for tiden 61 aktive tidsskrift i stipender for å formidle forskning, eller mindre gjennom sine stipender. Mer åpen tilgang betyr sin database Idunn. Over halvparten av disse stipender til reiser og diverse. mindre kopiavgift, som betyr mindre penger i har åpen tilgang, og det betyr som oftest at det fondet, og fondet kan ikke betale ut mer enn de er gratis både å lese dem og publisere i dem. I STØTTER FORMIDLING får inn. Det er den ene siden av regnestykket. motsetning til mange internasjonale tidsskrift Men NFFO er redd for at det kan bli vanskeli- På den andre siden av regnestykket står tar de ikke publiseringsavgift. gere å dele ut stipender i framtiden, på grunn søkerne. Igjen er ordet «lisensiert» et problem. En av grunnene til at de kan være så åpne, av Plan S og kravet om åpen tilgang. Har man gitt ut forskningen med CC-lisens, er at 28 norske tidsskrift i humaniora og sam- – Det skaper utfordringer for det kretsløpet telles den ikke med når man samler sammen funnsfag får støtte fra blant annet Forsknings- som har sørget for mye bra litteratur. Det kan de 100 sidene utgivelser. rådet til dette. Både de norske og de nordiske særlig være en utfordring for formidlingsbeinet – Alle som genererer penger inn, skal kunne tidsskriftene er viktige i disse fagmiljøene, men som forskningen skal stå på, sier Vestbø. søke om å få penger ut, men da må de gi ut på det finnes ingen tilsvarende finansiering for at Reisestipendene har vært relativt enkle å få, en måte som sørger for at fondet får penger de nordiske tidsskriftene kan være åpne. forklarer Vestbø. Har man gitt ut over 100 sider inn. Det er problematisk med åpen tilgang, sier Andre tidsskrift kan ha en eier som fullfinan- av noe som regnes som lisensiert åndsverk, er Vestbø. sierer dem, slik at verken lesere eller forfattere man kvalifisert og kan få penger som for eksem- Det vil si at forskere som publiserer i et av trenger å betale. Men for eksempel innenfor pel kan brukes til å delta på en konferanse. tidsskriftene som Forskningsrådet bedømmer helse og sosial er det ingen ordninger. Dermed – Det er den kilden som for mange blir uopp- som så viktig at de fullfinansierer åpen tilgang, er seks av ti aktive tidsskrifter i denne katego- nåelig, sier han. som Tidsskrift for samfunnsforskning, så god- rien fortsatt kun for abonnenter. kjennes ikke det i søknader om stipend fra Det – Vi i Universitetsforlaget er grunnleggende MINDRE KOPIAVGIFT faglitterære fond. positive til åpen tilgang og jobber aktivt for at Problemet er nettopp det lille ordet «lisensiert». forskningsresultater skal være så tilgjengelige For en artikkel med åpen tilgang er ofte merket ✒ Av Julia Loge som mulig. Samtidig må finansieringen legges til rette for at vi sammen skal nå målet om åpen tilgang til alle kvalitetssikrede forskningsresul- ▪ Åpen tilgang skaper utilsiktede tater, sier Nils Lahlum, som er redaksjonsleder problemer i publiseringssystemet, for tidsskrift og åpen tilgang. ifølge Arne Vestbø i NFFO.

ALT ÅPENT OM TRE ÅR Regjeringen har som mål at alle norske viten- skapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024. Det

gjelder også i norske tidsskrift. FOTO: ILJA C. HENDEL / NFFO – Fram mot 2024 er det viktig at myndig- hetene og forskningsinstitusjonene kommer sammen om å etablere langsiktige og stabile finansieringsmodeller for åpen tilgang. I norsk og nordisk sammenheng finnes det per i dag ikke gode nok løsninger for verken åpne artikler, tidsskrift, bokkapitler, antologier eller monografier. Nils Lahlum mener økonomien nå er for uforutsigbar og ikke helt enkel å forstå for ver- ken forfattere eller utgivere. – Hadde myndighetene og institusjonene lagt bedre til rette for forskerne og tidsskriftene økonomisk og administrativt, ville veien til åpen tilgang vært kortere. ✒ Av Julia Loge

forskerforum 5 • 2021 • side 11 AKTUELT MAI 2021 – MUSEET HAR MISTA ALL TILLIT – Heile styret må trekke seg, seier tillitsvald i Forskerforbundet ved Nordnorsk kunstmuseum.

NORDNORSK KUNSTMUSEUM – Vi har allereie kan bli spolerte fordi det er så mykje mistillit mot fått dårleg omdømme og har mista tillit innan- museet, seier ho. for kulturfeltet og i samiske miljø. All støyen gjer det svært krevjande å jobbe ved museet, «EN SKAM FOR MUSEET» seier Tiina Tuulia Portti, som er tillitsvald for I eit ope brev til kultur- og likestillingsminister Forskerforbundet ved Nordnorsk kunstmu- Abid Q. Raja som vart publisert like før påske,

seum (NNKM) i Tromsø. FOTO: NNKM skriv Portti at dei tilsette ved museet ikkje har Over eitt år har gått sidan museumsdirek- tillit til at styreleiaren klarer å få museet ut av det tør Jérémie Michael McGowan vart avsett av uføret ho sjølv har styrt dei inn i. Eit stort fleirtal museumsstyret, og i løpet av året har heile ti i det lokale Forskerforbundet, alle medlemene styremedlemer, inkludert varamedlemer, trekt i Norsk Tenestemannslag (NTL) og Forbundet seg i protest. for leiing og teknikk ved NNKM stiller seg bak. McGowan gjekk til sak mot museet, men I brevet heiter det at bakgrunnen for det dårlege tapte rettssaka. Retten slo fast at arbeidsavta- forholdet mellom Nordnorsk kunstmuseum len til direktøren gav museet rett til å avslutte og dei samiske miljøa er at «museets stemme i arbeidsforholdet når museet måtte ønske det, offentligheten i stor grad har vært advokat Odd- utan å grunngje kvifor direktøren måtte gå. mund Enoksen». Han vart hyra inn av styret, har I etterkant av rettssaka har administrasjons- ▪ – Vi trur ikkje styreleiaren kan få oss ut av ifølgje fagorganisasjonane tette band til styrelei- leiaren ved museet valt å gå frå stillinga etter å denne situasjonen, seier Tiina Tuulia Portti. aren og er ein aktiv deltakar i diskusjonar rundt ha sett korleis styret presenterte si forteljing om samiske spørsmål. «At han brukte rettssaken til museet under rettssaka. å angripe samisk urfolksstatus er ufattelig for for skepsis til McGowans satsing på samisk oss, og en skam for museet», skriv Portti i brevet. SKEPSIS TIL SAMISK KUNST? kunst. Dette har Ellingsen avvist som løgn. Ifølgje advokat Enoksen har dette bakgrunn i Nordnorsk kunstmuseum har blant anna Portti seier reaksjonane etter rettssaka ei utsegn frå tidlegare styremedlem Joar Nango, satsa på samisk samtidskunst. Styreleiar Grete har vore sterke både i kunstnarmiljøet og det som i retten sa at styreleiar Ellingsen ikkje visste Ellingsen har hevda at direktøren måtte gå på samiske miljøet. kva eit urfolk er. Nango hadde foreslått for styre- grunn av manglande rapportering, og at mis- – Samisk kunstnerforbund vil ikkje lenger leiaren at det samiske kunstmiljøet burde få ein tilliten ikkje kom av den kunstnariske profilen. samarbeide med museet, og både presidenten i fast plass i styret. Ellingsen hadde då svart at om Men i retten sa McGowan at Ellingsen blant Sametinget og kunstnarar har uttalt seg kritisk. samar skulle ha ein fast plass, måtte også andre anna skal ha reagert sterkt på at ein represen- Det er ein uhaldbar situasjon for museet at vi minoritetar ha det. tant frå Sametinget skulle halde opningstale mister tillit i miljøa vi skal samarbeide med. Vi – Jeg husker ikke om hun refererte til pakis- under opninga av ei utstilling. Ifølgje Klasse- trur ikkje at styreleiaren kan få oss ut av situasjo- tanere eller en annen gruppe, sa Nango ifølge kampen skal styreleiaren også ha gjeve uttrykk nen. Komande utstillingar og mogleg samarbeid Klassekampen.

▪ Frå utstillinga «There Is No» ved Nordnorsk kunst- museum i 2017. Kunstverka var i hovudsak henta frå De Samiske Samlinger ved RiddoDuottarMuseat. FOTO: MARIUS FISKUM/NNKM

forskerforum 5 • 2021 • side 12 NEWS IN BRIEF

– VIL STEMPLE STYRET McGowan skal ha reagert på sluttprosedyren til Enoksen der han blant anna uttalte at «både samene og kvenene i Norge er nasjonale mino- Battle between the new and the old riteter». New universities are fighting established institutions to enjoy the privilege – I sluttprosedyren gjorde eg greie for at ei of educating lawyers, psychologists and physicians. folkegruppe på ei og same tid kan vere urfolk og nasjonal minoritet. Dette er heilt uproblema- ‘Degree regulation’ may sound like a ter- elected rector of the University of Bergen, tisk, seier Enoksen til Forskerforum. ribly dull topic, but it has become a struggle fears complete deregulation. ‘I think the – I ettertid av dommen, som gjekk i favør between old and new. That is, between government and the new universities av museet, er det etablert ei forteljing om at the old universities of Bergen, believe we must facilitate division eg har brukt store delar av prosedyren til å Oslo, Trondheim and Tromsø, of labour and diversity. Anything PHOTOGRAPH: PRIVATE angripe samane. Denne forteljinga har ikkje rot and the new universities in to serve that end and restrict i røyndomen, men er spreidd i dei kretsane som the rest of the country. The government control is wise. It heile tida har vore ueinige i styret si avgjerd. particular degrees a univer- has become a battle between Dette handlar om å stemple styret som samefi- sity can offer are governed by the new and the old with all endtleg, seier han. regulations, and for medicine, our privileges, and one expects I brevet frå fagforeiningane heiter det at theology, law, veterinary medi- the market to solve it. … I would Enoksen offentleg har angripe museet sitt pro- cine and psychology this is limited welcome a major survey and ana- gram, samarbeidspartnarar og eigne tilsette. to some of the old universities. But the lysis of the consequences, so we could – Eg har skrive avisinnlegg litt tilbake i tid government has proposed a change. have a less contentious debate between the om kva som låg til grunn for styret sitt vedtak. Margareth Hagen (pictured), newly old and the new.’ n Dette har tydeleg ikkje falle i god jord, heller ikkje blant ein del tilsette ved museet, seier han.

STYRELEIAR VIL IKKJE TREKKE SEG Skewed pandemic Wage statistics I skrivande stund har museet ikkje fått ny direk- tør. Men styret har tilsett Line Fusdahl som fun- impact for 2020 gerande dagleg leiar. When Nifu, the Nordic Institute for How much do researchers and educators – Dagleg leiar vil i praksis fylle rolla som direk- Studies in Innovation, Research and earn at universities and colleges? What tør. Ho vil sitje i stillinga til 1. oktober eller til vi har Education, asked scientific staff about is the average annual salary for college ein direktør på plass, seier styreleiar Ellingsen. their time use in spring of 2020, more lecturers, associate professors and rese- Ho vil ikkje kommentere innhaldet i det than half responded that they spent less arch fellows? What kind of wage increase opne brevet frå tillitsvalde. time on research than before the pan- can you expect if you are promoted to – Forholdet mellom dei tilsette og styret er demic because preparing for teaching professor? And which institutions offer noko som vi jobbar med internt på museet. was quite time-consuming. The survey the highest pay? The Norwegian Associa- – Du vurderer ikkje å trekke deg når du får reveals clear gender differences: During tion of Researchers has recently released så stor mistillit? the pandemic, women spent less time the wage statistics for 2020. Statistics for – Biletet er svært nyansert og er knytt til ulike on research and more on teaching than average salaries in different positions can saker, blant anna arbeidsrettssaka som tidlegare men. Thirty-six percent of men in charge be found at Forskerforum.no. n direktør McGowan tapte. of children said they had far less time for Ellingsen viser til at halve styret er oppnemnt research, compared with 46 per cent of av Kulturdepartementet. women. n – Vi har blant anna fått i oppdrag i å sjå på korleis styresamansetjinga skal vere i fram- tida. Dette tok vi i opp i eit dialogmøte med representantar for kunstnarorganisasjonane, Sametinget og fylkeskommunane i byrjinga More research in museums av april. Vi ønskjer å få til ei større forankring i The increased focus on research stipulated in Norway’s 2021 Museum Report heile landsdelen, seier ho. has been welcomed with open arms by many, but there is concern that the funding – Men du som styreleiar har ikkje vurdert will be earmarked for higher education. di rolle? – Nei, saman med resten av styret har vi fått eit mandat fram til 2023. Museums have eagerly been awaiting the and NOK 15 million in funds over five years government’s white paper Museums in for collaborative projects between muse- ✒ av johanne landsverk Society: Trust, Things and Time, and many ums and HE. were pleasantly surprised that research is Despite the generally positive recep- high on the list of priorities. ‘It’s great to see tion, there is also some concern. Jorunn PS: Rett før Forskerforum gjekk i trykken vart that the Ministry of Culture has major ambi- Jernsletten, head of research at the Norwe- vi kjende med at tidlegare museumsdirektør tions for research in museums. But it will be gian Museum Association, comments: ‘I J.M. McGowan har inngått forlik med museet. interesting to find out whether they follow am sceptical that the report places so much Han trekker anken og forpliktar seg til å avstå up with funds that match their ambitions’, emphasis on close cooperation with HE. A frå å ta del i debatten knytt til samansetnaden says Brita Brenna, prof. of museology at UiO. one-sided focus on the notion that a colla- og leiinga av styret. Museet fristiller på si side Proposals include closer cooperation bet- boration with the HE sector is what it takes McGowan frå kravet om å betale sakskostna- ween museums and higher education (HE), to boost research in museums can at worst dene til museet. establishment of 15 research fellowships, reinforce the bias rather than even it out.’ n 



     INNLAND

Publisering    FLEST PUBLISERINGER Eksamen HOS IDRETTSHØGSKOLEN Jukserekord  orske forskere har aldri publisert mer enn i 2020, i 2020 ■ Omleggingen fra skoleek-  ­viser tall fra databasen DBH. Økningen i totalt antall samen til hjemmeeksamen publiseringspoeng var på 6,3 prosent. Hvert faglige under koronapandemien har gitt en kraftig økning i antall årsverk produserte i snitt 1,24 publiseringspoeng i fuskesaker ved universiteter og høyskoler. Ifølge en artikkel 2020, mot 1,19 i 2019. Som i fjor topper Norges i Dagens Næringsliv har Fel- idrettshøgskole listen. – Vi er veldig fornøye med at vi har dyktige les klagenemnd så langt i år  N fått inn 97 klagesaker, hvorav forskningsmiljøer hos oss som jobber hardt. Én ting er jo hvordan 87 gjelder saker der studen- vi gjør det sammenlignet med institusjoner i Norge, men vi kom- ter har klaget på utesteng- ning på grunn av fusk. Det er mer også godt ut internasjonalt, sier rektor Lars Tore Ronglan. like mange fuskesaker som klagenemnden fikk inn i hele 2019. Av antall saker nemn-  den behandlet i fjor, dreide 96   Styringsmeldingen seg om plagiat, 15 om bruk av ulovlig hjelpemiddel og 21 om Styring i det store ulovlig samarbeid. ■ Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om styring av universiteter og høyskoler. Der mel-  der de at de vil styre «mer i det store og mindre i det små». Flere læresteder skal få utdanne psyko-    loger, jurister og teologer. Hvor mange som skal NTNU tilby medisinstudier, skal derimot utredes videre.  I tillegg har de mål om en gjennomgang av finan- Mener Eikrem står sieringen av høyere utdanning. Stortingets vedtak bak rasistisk konto    om at institusjonene skal belønnes når studentene får fast jobb, ble dermed ikke fulgt opp i meldingen. ■ I fjor skrev Filter nyheter   at førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU har brukt en hemmelig Facebook-konto til å    FOTO: MARVIN MEYER/UNSPLASH hisse opp rasistiske nettdebat- ter. Eikrem har hele tiden nektet for dette. Et advokatfirma som har gransket saken for NTNU, Pandemi hevder nå at det var Eikrem som stod bak kontoen, og at han kan Liten tro på digital framtid   rammes av straffelovens for- ■ «Det er de færreste som ønsker seg en ra- bud mot hatefulle ytringer. Til  dikal digital omstilling», konkluderer Nifu ­Khrono sier Eikrem at han reage- etter at de har spurt studenter, ansatte og le- rer på at NTNU sendte ut pres- delse ved universiteter og høyskoler om hvor- semelding  om saken før han fikk dan de ser for seg framtiden etter pandemien. tilbud om kontradiksjon. 80 prosent mener at de har fått høyere digi- tal kompetanse, men de har mindre tro på at de kommer til å jobbe heldigitalt i framtiden. Rundt 60 prosent mener at de fysiske møtene er nødvendige for læring. Nesten 70 prosent mener at seminarer og gruppeundervisning ikke kan gjøres på nett uten at noe går tapt.

forskerforum 5 • 2021 • side 14 Videregående skole Lønn Advarer mot FOTO: MIKA BAUMEISTER/UNSPLASH Lønnsstatistikk for 2020 valgfrihet ■ Hvor mye tjener forskere og undervisere ved univer- ■ Regjeringen vil gjøre det lette- siteter og høyskoler? Hva er gjennomsnittlig årslønn for re å fullføre videregående skole høyskolelektorer, førsteamanuenser og stipendiater? Hvor og har foreslått å gjøre fag som mye kan du regne med å gå opp i lønn hvis du får opprykk samfunnsfag og naturfag valg- til professor? Og hvilke institusjoner betaler best? Nå er frie. I et innlegg i Aftenposten­ ­Forskerforbundets lønnsstatistikk for 2020 klar. Statistikken advarer fem dekaner ved Uni- over gjennomsnittslønnen for ulike stillinger finner du på versitetet i Oslo om at stør- Forskerforum.no. re valgfrihet og mindre bredde kan forskyve frafallsproblemet fra videregående skole til høy- ere utdanning. – Hvis elevene får veldig tidlig spesialisering, kan det hende at det vil komme studenter til høyere utdanning FOTO: AKSEL KJÆR VIDNES med enda svakere grunnlag enn i dag, sier dekan ved Det huma- nistiske fakultet, Frode Helland.

UH-lov Utvalg skal se på akademisk frihet ■ Regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg som skal utrede lovreguleringen av akademisk frihet og ansvar. Det kom fram i regjeringens forslag til ny uni- versitets- og høyskolelov (UH-­ loven). Aune-utvalget, ledet av advokat Helga Aune, kom i fjor med forslag til en ny UH-lov. De ville understreke at «institusjo- nene også har ansvar for å verne – Som generalsekretær vil jeg stå på for at om de ansattes utøvelse av den Universitets- og høgskolerådet styrkes innad og akademiske friheten.» utad, og får en nøkkelrolle i samarbeidet for et bærekraftig samfunn, sier Nina Sandberg.

Kjønn Forskning Pandemien NINA SANDBERG TIL UHR rammer skjevt ■ Da Nifu spurte vitenska- ina Sandberg er tilsatt i stillingen som generalsekretær pelig ansatte om tidsbruken våren 2020, svarte over halv- i Universitets- og høgskolerådet (UHR) for perioden parten at de brukte mindre tid på forskning enn før pandemi- 1. oktober 2021–31. august 2027. Sandberg sitter for en. Det var planlegging av un- øyeblikket i Stortingets utdannings- og forskningsko- dervisning som tok mye tid. Undersøkelsen avdekker kjønns- mité for Arbeiderpartiet, og har tidligere jobbet som forskjeller: Kvinner brukte min- forsker ved Nifu. – Jeg er svært fornøyd med tilsettingen. Nina Sand- dre tid på forskning og mer tid N på undervisning enn menn un- berg kjenner sektoren både fra innsiden og som politiker. Hun kjenner der pandemien. 36 prosent av mennene med ansvar for barn også mange i sektoren fra sitt arbeid i Stortinget, sier styreleder i UHR, sa at de fikk mye mindre tid til å Anne Husebekk. forske. Blant kvinner med ansvar for barn svarte 46 prosent det samme.

forskerforum 5 • 2021 • side 15 ARBEIDSRELEVANS Langt fra lesesalen Praksis skal styrke studenter på arbeidsmarkedet. – Man kjører seg fort fast i et spor hvis man sitter for mye på lesesalen, sier kunsthistoriestudent Fride Jensen (t.h.). k – Nå når jeg er tilbake i lesesalboblen, der jeg kun leser tekster, så savner jeg å bruke kunnskapen til å jobbe kreativt, sier Linn Hestnes (t.v.). Foto: Erik Norrud ARBEIDSRELEVANS

Denne gangen får vi se ni på- – Ser vi økt fokus på at høyere utdanning skal En invitasjon til akademikere malte bronseskulpturer som være arbeidsrettet? Arbeidsrelevans er ikke bare noe regjeringen veksler mellom det pene og – Ja, jeg vil jo si det, svarer Anne Husebekk, har funnet opp. I 2018 undersøkte OECD det groteske. Konsekvensene styreleder i Universitets- og høgskolerådet og hvordan norske studenter klarer seg på av et liv preget av grådighet og rektor ved UiT – Norges arktiske universitet. arbeidsmarkedet. Konklusjonen den gangen overdreven individualisme går igjen i flere av – Det er et nesten unisont krav til univer- var ikke så aller verst: Norske studenter får «utstillingens ni figurer. sitetene om at det de gjør, skal være relevant som regel gode jobber. Men det var en hake: Med blikket festet mot kameraet forteller for samfunnet utenfor, og at det skal være det Tilknytningen til arbeidslivet underveis i Fride Jensen og Linn Hestnes om en utstilling her og nå. Det er nokså rimelig at man spør utdanningen er svak, og samarbeidet mel- med den amerikanske, verdensberømte kunst- etter relevans, men man må ikke glemme at lom utdanningsinstitusjonene og partene i neren Paul McCarthy, som fra mai er å se på grunnforskning og utdanninger som går mer arbeidslivet er dårligere enn i andre nordiske galleriet Peder Lund på Tjuvholmen i Oslo. på grunnleggende vitenskapelige disipliner, land, for eksempel på utforming av studie- Jensen og Hestnes studerer kunsthistorie også er av betydning, sier Husebekk. programmer. k ved Universitetet i Oslo (UiO), og opptaket de spiller inn, gjøres som en del av praksisopphol- det ved Kunzt, en slags medieplattform som formidler innhold om kunst og kunstbransjen. Der har studentene intervjuet kunstnere, skre- vet manus, filmet, redigert, klippet, presentert og kritisert kunstutstillinger. – Det å jobbe med kunstkritikk så praktisk har gitt oss mye akademisk selvtillit. Man kjører seg fort fast i et spor hvis man sitter for mye på lesesa- len. Man blir usikker på sin egen kompetanse og hvordan den står seg sammenlignet med andre i samme felt og i arbeidslivet, sier Fride Jensen.

Musikk for Asheim Tilbudet om praksis for UiOs kunsthistorie- studenter er nytt av året, og tungvektere som Munchmuseet og Henie Onstad Kunstsenter er også med på ordningen. Til gjengjeld får stu- dentene studiepoeng og støtte fra Lånekassen. Studentene er overbevist om at praksisen vil gjøre det lettere for dem når de etter hvert skal ut i arbeidslivet: – Absolutt. Det er ikke noe spørsmål engang. Dette må være som musikk i ørene til Hen- rik Asheim (H), skal vi tro utsagnet hans da han la fram stortingsmeldingen «Utdanning s i for omstilling – økt arbeidslivsrelevans i høyere – Høyere utdanning er i det store og hele – Seks av ti av våre bedrifter har et udekket utdanning» tidligere i år: arbeids­relevant, men studentene har ofte kompetansebehov. Det indikerer rom for å få til – Det er egentlig ingen grunn til at det bare dårlig selvtillit på hva de kan, sier Julie bedre kobling mellom det universiteter og er profesjonsutdanningene som skal ha praksis. Lødrup i LO. Foto: LO høyskoler tilbyr, og det behovet bedrifter har, Det burde være like selvfølgelig at en historie- sier Are Turmo i NHO. Foto: Erik Norrud student fikk prøve seg i arbeidslivet underveis i studiet, sa forsknings- og høyere utdannings- ministeren den gangen.

– Unisont krav om relevans Det er en politisk målsetting at utdanning og arbeid skal knyttes nærmere sammen. Ifølge relevansmeldingen er målet å «sette studen- tene bedre i stand til å møte et samfunn og arbeidsliv i omstilling og endring». Fjorårets kompetansereform skal «tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har». For å gjøre det enklere å oppdatere kunnskapen sin er en strategi om etter- og videreutdanning og fleksible utdanningsløp varslet i løpet av året. For ikke å nevne diskusjonen om å fjerne natur- fag, samfunnsfag og historie som obligatoriske fag på videregående skole. Ifølge politikerne skal den nye fagsammensetningen ha «økt relevans for utdanning og arbeidsliv».

forskerforum 5 • 2021 • side 19 ARBEIDSRELEVANS

– Alle som har sett tv-serien Unge lovende skjønner hvor sterk drivkraften for å jobbe med noe kreativt er, sier Arve Hjelseth. Foto: Monster Scripted

Dirk van Damme er seniorrådgi- – Mange nyutdannede har mye Som student har man ofte lange frister, mens ver i Direktoratet for utdanning og akademisk kunnskap, som er kjem- man i arbeidslivet kanskje har én eller to dager. ferdigheter i OECD, og forteller at peviktig, men de vet ikke hvordan Studenter har gjerne mulighet til å perfeksjo- lignende diskusjoner pågår i hele de skal formidle kunnskapen eller nere på produktet sitt til det uendelige, men her Europa. Han mener mange akade- bruke den i praksis. Jeg sier ikke at måtte vi bare produsere og si oss fornøyd. Det mikere ikke vet nok om hva som arbeidsgiverne alltid har rett, men var god læring, sier Fride Jensen. skjer på arbeidsmarkedet. universitetene bør bli flinkere til å – Myndighetene i mange land lytte til hva arbeidsgiverne har å si. Felles plan fra LO og NHO mener at universiteter forbereder – Det er flere og flere Jeg vet ikke hvordan det er i Norge, Her hjemme er det LO og NHO som har jobbet studenter basert på hva akademi- arbeidsgivere som sier at men i mange andre land klager for å knytte universitets- og høyskolesektoren kerne selv tenker er viktig, men at de ikke bryr seg om hva arbeidsgivere på at studentene ikke (UH-sektoren) tettere til arbeidslivet. I rundt de ikke ser på hva studentene bruker studentene har studert. I er spesielt «employable» (journ. fem år har de arbeidet for en felles plan om disse ferdighetene til, forteller van stedet ønsker de seg en mrk.: nok ferdigheter og egenskaper arbeidsrelevans i høyere utdanning. Når de skal god problemløser eller Damme fra hjemmekontoret uten- til å bli ansatt et sted). gi tilbakemelding til høringer om forskning og formidler, sier Dirk van for Paris. Når Fride Jensen og Linn Hest- høyere utdanning, er innspillene ofte samstemte. Damme i OECD. Foto: Akademikere bør faktisk se på nes skal sette ord på hva de har lært Ett mål ser ut til å gå i boks: Filip Naudts arbeidsrelevans som en invitasjon, under praksisoppholdet, så er det – Det startet med at vi hadde en ambisjon om at oppfordrer han. nettopp koblingen mellom det teo- alle skal få tilbud om studiepoenggivende praksis, – Hvis akademikere ser på hva som skjer retiske og det praktiske de peker på. sier kompetansedirektør i NHO, Are Turmo. på arbeidsmarkedet på en mer sofistikert og – I den lille boblen på Blindern så blir det et I tillegg ønsker de å styrke de såkalte RSA-ene vitenskapelig måte, kan de kan ta hensyn til slags ekkokammer. Vi skriver, leser og snakker (Råd for samarbeid med arbeidslivet), et rådgi- dette når de designer studieprogrammer. Dette et visst språk, og når vi kommer ut i arbeidslivet, vende organ som skal styrke samarbeidet mel- handler ikke om å kopiere hva markedet etter- så tror vi at alle skal forstå den samme lingoen. lom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet, spør. Universitetet må forsvare sin autonomi Men det er jo egentlig et ganske smalt felt. som institusjonene har vært pålagt siden 2011. og bestemme hva de mener er viktig, men Derfor er det viktig å kunne kommunisere slik – Jeg sitter i flere av disse RSA-ene selv. kjennskapen til arbeidsmarkedet bør bli mer at andre enn nisjefeltet forstår hva vi snakker Møtene er gode, men NHO mener det bør nøyaktig, sier han. om, sier Jensen. være klarere retningslinjer for hva RSA-ene skal I løpet av måneden i praksis spilte de inn ett diskutere, og at RSA-ene bør gi overordnede Ekkokammer til to klipp i uken. Ofte skulle videoene spilles innspill til dimensjoneringen av studietilbud. Ifølge Dirk van Damme handler ikke arbeids- inn, klippes og redigeres ferdig på et par dager. Det bidrar til en kultur, sier Turmo. relevans om at bestemte grader skal føre til Ingen av dem hadde noe særlig erfaring med bestemte profesjoner, men heller om hvilke dette tidligere. Ønsker mer måling ferdigheter som kan brukes i ulike jobber. – Vi vet jo hvordan vi analyserer kunst, men Verken NHO eller LO ser bort ifra at universite- – Det er ikke noe galt med at en filosof ender overgangen fra å produsere innhold for et aka- ter og høyskoler skal måles mer ut fra arbeids- opp i it-sektoren, men hvis dette er virkelighe- demisk publikum til et bredere et var krevende relevans. ten, slik det er i mange land, kan man spørre – spesielt innen en stram deadline, sier Linn – Vi skulle ønske meldingen ga tydeligere seg hvilke ferdigheter et filosofiprogram forbe- Hestnes. signal om at UH-institusjonene skal måles mer reder studentene på, sier van Damme. – Det er noe man kan lære seg først som sist. ut fra samarbeid med arbeidslivet. Men akkurat

forskerforum 5 • 2021 • side 20 – Vi mener at universitetet og arbeidslivet – Hvor mye tenkte du på jobbmulighetene da du bør samarbeide mer. Universitetene, valgte utdanning? studentene og arbeidslivet ønsker det.

julie lødrup, førstesekretær i lo KNUT SCHREINER Stilling: sosiolog og pro- sjektleder i arkitektur- og hvordan dette skal operasjonaliseres, må man med ting de ikke visste var relevante for 30 år byutviklingskontoret finne en løsning på som balanserer ulike hen- siden. Jeg er redd et stramt søkelys på relevans Rodeo arkitekter syn, sier Turmo. vil true den generelle kompetansen man får i Utdanning: bachelor i For LO handler det om å forbedre kontakten disiplinutdanningene, sier Hjelseth. kultur- og kommunikasjon, master i der den er dårlig. Det er ikke sånn at «one size Han ser på det som en løsning på et problem sosiologi ved Universitetet i Oslo fits all», mener førstesekretær i LO, Julie Lødrup. som ikke finnes. – Vi mener at universitetet og arbeidslivet bør – Ikke alle studerer direkte med sikte på å få – Jeg var først og fremst orientert mot samarbeide mer. Universitetene, studentene og jobb, men for å lære noe de er nysgjerrige på. Det universitetet som et sted for dannelse, arbeidslivet ønsker det. Det kan være ulike behov kan også vise seg å være nyttig for arbeidslivet. modning og refleksjon. Selv om jeg aldri avhengig av om du er medieviter ved UiO eller Hvis vi utdanner studenter for å gjøre dem tenkte på byutvikling da jeg begynte å ingeniør ved Høgskolen i Innlandet, men begge relevante for arbeidslivet, kan vi bomme på studere, har Blindern-tiden gitt meg utdanninger vil ha utbytte av tettere kontakt med målet fordi arbeidslivet endrer seg. Relevans må språket og de generelle, faglige kompe- arbeidslivet, sier Lødrup. forstås vidt, og ikke som et uttrykk for kortsiktige tansene for å jobbe med dette temaet. Så fluktuasjoner. budskapet mitt er vel: Ikke tenk så mye – Vi opplever å bli godt lyttet til Ifølge Hjelseth kommer de fleste seg inn arbeidslivet, det forandrer seg uansett Heller ikke LO er fremmed for at det skal måles på arbeidsmarkedet til slutt. Her vil nok noen hele tiden. Tenk på deg selv som en mer. komme med en samfunnsøkonomisk pekefin- person som skal vokse. – LO mener at man i en gjennomgang av ger, men som han sier, litt prøving og feiling er finansieringssystemet må se på muligheten en del av det å bli voksen. for at arbeidsrelevans tas inn som – Ja, noen bruker kanskje litt len- en del av dette systemet, sier Lødrup gre tid, men blant dem som studerer TORBJØRN RØE ISAKSEN og viser til regjeringens plan om å humaniorafag, er det mange som Stilling: arbeids- og utrede finansieringsordningen for har et driv, og som ofrer mye for å nå ­sosialminister universiteter og høyskoler. målet sitt. Alle som har sett tv-serien Utdanning: master i – Dere er to mektige aktører. Hvor Unge lovende, skjønner hvor sterk statsvitenskap, cand.mag., stor innflytelse har LO og NHO på drivkraften for å jobbe med noe mellomfag, idéhistorie og utdanningspolitikken? kreativt er. De bruker kanskje noen medievitenskap ved Universitetet i Oslo – Det er opp til andre å vurdere. år på å komme på riktig hylle, men Men siden vi er så store og repre- – Vi eksisterer ikke kun disse har kanskje et mer spennende for å tilfredsstille – Jeg tenkte ganske godt gjennom senterer så mange, er det klart at liv i 20-åra enn hvis de går et strøm- arbeidsrelevans. Min plan var å bli jour- vi opplever å bli godt lyttet til, både næringslivets behov, linjeformet studie, sier Hjelseth. sier Arve Hjelseth. nalist, men jeg fikk flere anbefalinger av myndighetene, universiteter og om å ta et fag i stedet for å ta journa- høyskoler. I løpet av de siste ti årene Foto: Høyskolen På jobbjakt Kristiania listutdanning. Samtidig som jeg tok har UH-sektoren blitt mer åpen og Her passer det kanskje å vende statsvitenskap, jobbet jeg som journalist. innstilt på samarbeid med partene i tilbake til kunsthistoriestudentene. arbeidslivet, sier Turmo. Verken Linn Hestnes eller Fride – Vi er med i prosessene, og vi blir hørt. Men Jensen tok særlig hensyn til arbeidsmarkedet det er et stort felt og mange interessenter, der da de skulle velge studieretning. Studievalget RAGNHILD HUTCHISON institusjonene er de primære, svarer Lødrup. var litt preget av tilfeldigheter, men mest av alt Stilling: historiker og daglig fulgte de interessene sine. leder i Tidvis, et dataspill Kan bomme på målet Mens Hestnes har noen år igjen av studiene, som viser Bjørvika på Det spørs hva resten av UH-sektoren mener om forbereder Jensen seg på å starte på jobbjakten. slutten av 1700-tallet. partenes ønske om mer måling. Det ble i hvert – Huffameg, sier Hestnes til venninnen. Utdanning: doktorgrad i fall bråk da Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet – Det har vært en skikkelig reality check. Jeg historie fra European University Institute og Senterpartiet i fjor gikk inn for å gjøre rele- innser at jeg burde ha tenkt på det tidligere, og i Firenze vant arbeid etter endt studie til kriterium i en at jeg ikke har hatt spesielt god oversikt over ny finansieringsmodell. Førsteamanuensis i hva kompetansen min kan brukes til. Jeg tenkte – Da jeg var 19 år, var planen å bli sosiologi ved NTNU, Arve Hjelseth, var en av ikke før nylig på at man som kunsthistoriker diplomat, og da passet historie bra. dem som engasjerte seg. Han er langt fra imot kan jobbe som journalist, for eksempel, sier Gjennom en vit.ass.-jobb ble interessen at framtidige jobbutsikter bør vektlegges, men Fride Jensen og forsetter: for forskning vekket. Jeg har alltid drevet mener det er problematisk hvis disiplinfagene – Det er mye debatt rundt hva kulturjourna- med mye ved siden av, og det er ett av profesjonaliseres på linje med profesjonsfag, listikk egentlig skal være om dagen. Det kunne disse sideprosjektene som har vokst til som er naturlig rettet mot arbeidslivet. vært spennende å være med på å forme et nytt det jeg gjør i dag. Jeg bruker faget mitt – Vi kan ikke styre de lange linjene i utdan- syn på hva denne sjangeren skal romme. og alt jeg har lært som forsker, hver dag, ning etter arbeidslivets kortsiktige behov. Etter For nysgjerrige arbeidsgivere: Det studen- men jeg hadde aldri trodd jeg skulle hvert som arbeidslivet endrer seg, så vil de tene har produsert av kunstformidling og kunst- ende med å lede et teknologiselskap i generelle utdanningene være relevante. Det kritikk, ligger tilgjengelig på sosiale medier. n kultursektoren. finnes i dag hundrevis av sosiologer som jobber

forskerforum 5 • 2021 • side 21    

      

  

UTLAND

Tyskland

USA TOPPFORSKER Avtale med Elsevier    FABRIKKERTE DATA ■ For to år siden brøt Univer- sity of California (UC) med tids- ans-Ulrich Wittchen, en nestor i tysk psykiatri, er i skriftforlaget Elsevier, på grunn av høye priser og liten tilgang. hardt vær. Technische Universität Dresden fått over- Nå har partene kommet fram levert en granskning av en studie han ledet. Den til en ny avtale om åpen til- gang. Det er den første avtalen beviser manipulasjon og omfattende innsats for å i sitt slag som også inkluderer de ­prestisjetunge tidsskriftene dekke over det, skriver Science. Rapporten doku- Cell og Lancet, skriver Scien- menterer også at Wittchen truet varslerne og ansatte ved univer- ce. Ifølge avtalen får studenter H og ansatte lese fritt i nesten alle sitetet. Nå saksøker det tyske helsetilsynet G-BA selskapet bak Elsevier-tidsskriftene, og ansat- studien, og påtalemyndigheten i Dresden vurderer å opprette te betaler en redusert avgift for hver enkelt artikkel som publi- straffesak. Fagmiljøet frykter at det kan finnes uregelmessigheter i seres. Ansatte ved UC publise- rer rundt 50 000 vitenskapelige andre deler av Wittchens tusen fagartikler. artikler hvert år, ti prosent av alle artikler fra USA.

Sverige/Kina FOTO: LAPUTA Z/UNSPLASH Forsker utestengt ■ Kina-ekspert Björn Jerdén i Utrikespolitiska institutet er én av flere europeiske forskere som, sammen med sine familier, verken vil kunne reise til Kina, Hongkong og Macao eller handle med landet. Sanksjonene regnes som et svar på at EU har innført de første sanksjonene mot Kina siden 1989. Ifølge den statlige kinesiske avisen Global Times har Jerdén fabrikkert rykter om at Konfutse-institutter driver med hjerne- vasking og spionasje. På Twitter svarer Jerdén at det har blitt vanskeligere å drive uavhengig forskning på Kina.

Myanmar Danmark Australsk professor Frafall er studiebytte siktet ■ Det kan høres voldsomt ut at mer ■ Sean Turnell, som ble pågrepet enn hver tredje student i Danmark i Myanmars hovedstad få dager faller fra i høyere utdannelse. Men etter militærkuppet 1. februar, innen seks år er de fleste i gang med har vært fengslet siden da. Han nye studier, viser en ny kartlegging. og fredsprisvinner Aung San Suu Bare tolv prosent av studentene fra Kyi er nå siktet for å ha brutt en

2013-kullet falt fra uten å begynne FOTO: JONAS JACOBSSON/UNSPLASH lov om offisielle hemmeligheter. på et nytt studium. Med andre ord Strafferammen er 14 år, og Aust- er det bare én av åtte studenter som ralia ber Myanmar om at profes- faller helt ut fra høyere utdanning. sor Turnell skal få vende hjem til «Det tyder på at frafall i virkelighe- familien sin. Militæret har slått ten er studiebytte», skriver Dan- hardt ned på protester mot kup- marks Evalueringsinstitut (EVA) i en pet, og over 700 mennesker skal pressemelding. ha blitt drept, ifølge en organisa- sjon for politiske fanger.

forskerforum 5 • 2021 • side 22 Storbritannia Uganda Mindre Beethoven, takk Ulovlig ■ En professor ved universitetet i Oxford vil avkolonialisere musikk­ universitetsstreik pensumet, skriver The Telegraph. Et forslag er mindre Mozart og ■ Alle vitenskapelig ansatte ved ­Beethoven og annen «hvit europeisk musikk fra slavetiden», og ­ifølge de offentlige universitetene i nettstedet Classic FM kan det også være aktuelt å fjerne piano og or- Uganda la ned arbeidet kesterdirigering som obligatoriske fag, fordi de er sentrert rundt vestlig 6. februar fordi de mente sta- musikk. Søkningen til musikkbacheloren har aldri vært lavere, og forslags- tens tilbud om lønnsøkning var stillerne håper at mindre eurosentrisme vil gjøre faget aktuelt for flere. for lavt, skriver den ugandis- ke nettavisen Daily Monitor. Tre fagforeningsledere ved Makere

FOTO: MICHAELI / WIKIPEDIA University mente at arbeidsgive- Ariel University ligger en israelsk ren truet dem med disiplinstraff bosetning på Vestbredden. på grunn av streiken, og klaget dette inn til arbeidsdomstolen.­ Men i stedet avgjorde dom­stolen i Kampala i slutten av mars at streiken ved universitetet var ulovlig fordi ­arbeidsgiverne ikke var blitt korrekt varslet.

Australia Verdiløse student- evalueringer ■ Når studenter evaluerer under­visning, lar de seg påvirke av fordommer knyttet til etni- sitet og kjønn. Det er en vanlig kritikk. Nå har australske forske- re gått gjennom 183 studier av studentevalueringer og funnet ut at de også påvirkes av helt andre faktorer, som klassestør- relse, kvaliteten på nettsider, renhold og maten i kantinen, i tillegg til faktorer ved studentene selv. Forskerne bak studien stiller nå spørsmål ved om universite- ter kan bruke slike evalueringer til noe som helst, skriver Times Israel / Palestina Higher Education.

Marokko KONFLIKT OM BOSETTER­ Protest mot UNIVERSITET lovforslag ■ Akademikere i Marokko 00 akademikere skrev i mars under på et opprop for å min- protesterer mot et lovforslag som vil gi utdanningsdeparte- ne EU på egne vedtak om å ikke støtte israelske foretak på mentet mer makt over ansat- tes lønn og mulighet til å gripe den okkuperte vestbredden, og ikke gi midler fra Horisont inn i forskning og undervisning, Europa til Ariel University i bosetningen Ariel. I ettertid har skriver forskningsnettstedet Al- Fanar Media. Departementet sier israelske myndigheter trukket en pris fra en israelsk under- at formålet er å gi bedre finansi- skriver, Oded Goldreich. Derfor skriver avisen Haaretz på lederplass ering, mens professorene som 5 protesterer, mener det er nylibe- at akademia ikke må gi slipp på posisjonen som moralsk fyrtårn, og ral markedslogikk. Lønningene ved marokkanske universiteter at prinsippet om akademisk frihet ikke kan tåle okkupasjon og under- ligger under den nasjonale gjen- trykkelse som ideologi. nomsnittsinntekten, og ansatte har protestert mot dette flere ganger de siste årene.

forskerforum 5 • 2021 • side 23 SAMTALEN

I et samfunn der alt er rettferdiggjort med tall, er det desto viktigere å forstå usikkerhet, mener matematikeren. Ukjent nummer

Matematikkprofessor Jan Martin Nordbotten i samtale med Bår Stenvik Foto: Paul S. Amundsen

Jan Martin Nordbotten1 fikk mye medieomtale for rundt ti år siden da – Hva skal til for at alle trekker i samme retning? han i en alder av 28 ble en av Norges yngste professorer gjennom tidene. – Det som gjerne har manglet, er kraftige nok insentiver økonomisk. I tillegg var han sjarmerende og uortodoks, med et stort viltert hår. Han Hvem er det som skal betale for forurensing? Det er en no-brainer – det var ingen tørr matematiker, han likte å seile og spille tuba. Til Aftenpos- må jo være de som forurenser. Men vi har ikke hatt den holdningen i Ves- ten sa han at «om ti år driver jeg kanskje med noe helt annet». Men da ten de siste hundre årene. Se på gruvedrift. Der har du miljøproblemene vi sjekker, er han fortsatt ved Universitetet i Bergen (UiB) og driver med i miniatyr: Vi har gitt konsesjoner til gruveselskaper, som har laget stor anvendt matematikk – altså i motsetning til dem som driver med ren lokal forurensing, så har de tatt ut utbyttet, slått seg konkurs og stukket av. matematikk, og bare undersøker matematikkens iboende egenskaper. – Dette handler om å ha alle de rette tallene med i det store regne­ – Innebærer det en forskjell i livsanskuelse, å være anvendt eller ren stykket? matematiker? – Mye teori handler jo om å få økonomiske regnskap som tar høyde for – En kollega på ren matematikk sa en gang at han ville vært lykkeligere på det som kalles «eksternaliteter»: det som du holder utenfor regnskapet,

en øde øy. Da kunne han bare gjøre matematikk hele tiden og slippe å for- og som det er veldig behagelig å sette lik null. Kraftige skatter på CO2 holde seg til kolleger og studenter. Jeg har også hørt en ren matematiker oppnår flere ting samtidig: Automatisk får du redusert levestandard for si at man trenger egentlig bare å utdanne én doktorgradskandidat i løpet dem som forurenser mye, og premierer dem som finner en måte å leve av karrieren. «Det blir jo bare én ledig stilling når jeg pensjonerer meg. på uten å forurense mye. I tillegg må pengene som kommer inn fra

Hva er da vitsen med å ha utdannet to?» Anvendte matematikere har nok CO2-skatten, øremerkes til å kjøpe inn tjenester fra dem som utbedrer

en litt annen livsanskuelse, ja: Nesten all forskning handler om å sette miljøskader: de som lagrer CO2, utvikler alternative energiformer eller sammen kjent kunnskap og oppdage at blant alt det kjente fant man noe bygger demninger for å hindre oversvømmelser. Da skaper man et nytt. Og anvendt matematikk er tverrfaglig i sin natur, det handler om å marked for teknologioptimismen. Med en gang du putter et marked på forstå hvilke matematiske verktøy som kan brukes i en tverrfaglig løsning. det, får du aktivisert alle kreative mennesker i samfunnet som ønsker å tjene penger. Og det må til, det er begrenset hva universitetsprofessorer Nordbotten har brukt en del av den karrieren sin på å regne på poten- sitter og gjør for moro skyld.

sialet for CO2-lagring. Mye av klimadebatten handler om matematikk, og flinke folk synes å regne seg fram til utrolig forskjellige fasiter. Vil I et intervju fra Nordbottens ferskere dager som professor uttrykte han framtidig energivekst komme i sol-, vind- eller atomkraft – eller er et ønske om at politikere og interesseorganisasjoner skulle forstått mer fortsatt vekst rett og slett uforsvarlig? matematikk. – Kan matematikken gi oss svaret på rett klimastrategi? – Burde samfunnsfagene hatt større innslag av regning, synes du?

– Da jeg var student, trodde jeg at CO2-lagring var svaret på alle spørsmål, – Så du spør meg: «Hvis statsvitenskapen hadde satt inn matematikeren og at de som snakket om sol og vind, var på feil spor. Så dro jeg på Ernst Selmer i stedet for Frank Aarebrot som vikar i noen forelesninger for noen konferanser og skjønte fort at det det ikke var en særlig produktiv 40 år siden, da Erna var student – ville hun blitt en bedre stats­minister?» holdning. Problemet var stort nok til at alle kunne være med og løse litt. – Ja? – Livet er komplisert, altså. Jeg tror ikke det er så enkelt at vi får bedre statsministre med mer matematikk i statsvitenskapen. Men så mye av – Vi fremsnakker tverr- det vi gjør i dag, er rettferdiggjort ved utregninger. Det kom nettopp en ny nasjonal transportplan, og alt i den planen har vært gjennom kost- nadskalkyler og samfunnsnyttekalkyler og alle slags kvalitetssikringer faglighet, men i praksis som gjerne ender opp i et tall. Så har den eksterne kvalitetssikringen et annet tall, og motstanderen av en gitt vei har alltid bestilt en uavhengig saboterer vi det. rapport som har andre tall. Sannsynligvis er ingen av tallene riktige. Og da tenker jeg at en god forståelse av usikkerhet er utrolig viktig. Det siste året med covid-19 har også vist oss hvor viktig det er å forstå 1 Født i 1982, professor ved Matematisk institutt, Universitetet i Bergen. Har usikkerhet i framskrivinger. Problemet med å bruke modellberegninger forsket ved Princeton University og fikk Meltzerprisen i 2004 for analyser i beslutningsprosesser er at vi mennesker rent psykologisk har lyst til å av CO2-lagring under havbunnen. Fikk pris fra Society for Industrial and vite. Og av og til finnes ikke kunnskapen. Applied Mathematics og ble utpekt til ung fremragende forsker av Norges – Så hva skal politikerne gjøre med den erkjennelsen? forskningsråd. I 2012 ble han i Morgenbladets forskerkåring utpekt som en av de elleve mest fremtredende norske forskere under 40 år. I 2013 ble – Slik jeg ser det, handler fremtidsplanlegging nesten alltid om å finne Nordbotten tildelt VISTA-professoratet fra Statoil og Det Norske Viden- en balanse mellom en effektiv løsning og en trygg løsning. Problemet skaps-Akademi. er ikke derfor bare å velge den beste løsningen, men også å vurdere

forskerforum 5 • 2021 • side 24 ▪ Miljøproblemene kommer av at vi har tillatt industrien å drive etter verdens mest forutsigbare forretningsmodell, sier Jan Martin ­Nordbotten. – Å ta kontantene og stikke fra regningen. SAMTALEN

hvor villig man er til å akseptere usikkerhet og negative utfall. Enkelt sagt har få lyst til å bli utsatt for en ulykke, men det er også få som vil leve et risikofritt liv innestengt i leiligheten sin. For min egen del seiler jeg gjerne alene over Atlanterhavet i en trebåt, så det er ikke vanskelig å gjette på hvor jeg står i dette spekteret. – Og det samme spektret gjelder i politikk? – Det er dette politikk i mine øyne egentlig handler om – det være seg covid-strategier, trasévalg av vei i rasutsatte områder eller HMS-regler på arbeidsplasser. Balansegangen mellom risikabelt og effektivt på den ene siden og trygt men, ineffektivt på den andre siden. Dette burde ikke være vanskelig for folk å forstå, for vi gjør disse avveiningene i vårt eget liv på en daglig basis. Men skal vi få det fram i den offentlige debatten, må politikerne tørre å si at her er det ikke mulig å forskuttere hva som kommer til å bli den beste løsningen, men vårt parti er – eller er ikke – villig til å håndtere de forskjellige risikoprofilene i dette tilfellet, og det er en politisk – i motsetning til faglig – vurdering.

– Det er artig at du tar eksemplet med Erna og matematikk. Jeg leste nylig et tankeeksperiment om hvorvidt Mark Zuckerberg ville kunnet unngå at Facebook medvirket til massedrap i Myanmar2 hvis han ikke hadde droppet ut av Harvard, men fått med seg noen av fore- lesningene i psykologi , historie og sosialantropologi før han laget verdens største sosiale nettverk. – I begge tilfellene må vi jo anta at både Erna og Zuckerberg har kompe- tente rådgivere. Man trenger ikke å være ekspert på alt. Erna skal ikke kunne alt, men hun skal ta de siste beslutningene. Zuckerberg har sikkert tilgang på jurister og etikere og Myanmar-eksperter. Det handler mer om han tok spørsmålene seriøst nok. – Altså om de ulike fagene fikk bidra reelt, og ikke bare var til pynt? Det får meg til å tenke på problemene med tverrfaglighet i akademia. Du som jobber tverrfaglig hele tida, kan du si noe om hvordan vi kan få til det bedre? – La oss i så fall gå tilbake til økonomi, siden jeg sa at jeg tror på økonomi. I dag er akademia lagt opp sånn at vi fremsnakker tverrfaglighet, men i praksis saboterer vi det. Se på ansettelsesprosessene: Som oftest ansettes du på ett institutt, av en bedømmelseskomité oppnevnt av det instituttet, basert på prøveforelesning på det instituttet. La oss si noen har jobbet mye tverrfaglig. Da er jo halvparten av det de har gjort, litt uinteressant for den komiteen. De disiplinorienterte kandidatene har en fordel. Og du kan ikke forvente at folk som er disiplinorienterte helt fram til de får fast stilling, plutselig våkner opp og tenker: «Nå har jeg fått fast stilling, nå kan jeg begynne å jobbe tverrfaglig!» – Og løsningen? – Vi kan ta de enkle tingene først. I Bergen har vi for eksempel opprettet mastergradsstudium i energi. Det er et samarbeid mellom matematikk, fysikk, geofysikk og kjemi og så videre. Men har de ansatt en professor i energi? Nei. Det er kanskje vanskelig å ansette noen som er god på fire – Ja … det var en del bråk i 2016. Men det bråket kom fra én person, redak- forskjellige fagfelt. Men se i det minste for deg en utlysning for folk som tøren i På Høyden, UiB sin egen avis. Og det er grenser for hvor mye man har doktorgrad i matte eller i fysikk og har jobbet tverrfaglig mellom de skal la en surpomp ødelegge livet sitt.3 Det eneste som skjedde, var at to. Da ville studentene se at oi, her kan det dukke opp stillinger der vi Vista trakk seg fra avtalen med UiB4, så jeg mistet noe forskningsfinan- får glede av at vi var på fylla med han studenten fra et annet institutt, og siering. Bråket i ettertid fikk ikke noen følger for meg, og dekan, rektor at vi endte opp med å diskutere litt sammen. og instituttleder støttet meg. Det ble framstilt i noen av artiklene som om – Karriereinsentiver, altså? jeg ble tatt med buksene nede, men alle visste at jeg var på seiltur. Også – Jeg ser veldig mange folk som er motivert av lønn og jobb. Det er de som trakk finansieringen, visste om det før jeg reiste. At jeg mistet vanskelig å være professor uten å ha lønn og jobb. Så det begynner der.

Da Nordbotten var fersk professor, satte mange, kanskje særlig mediene, 3 Vi spurte om en kommentar fra tidligere redaktør Dag Hellesund i På pris på at han var ukonvensjonell og aktiv utenfor kontoret. Så kom en Høyden, som sier: «Nordbotten må gjerne forklare saka med at eg er sur, rekke presseoppslag i 2016 der han møtte kritikk: Var det greit at han men i tillegg til minna frå ein fantastisk segltur håper eg at han i ettertid òg kan setje pris på den offentlege debatten om grensene for den frie stillinga seilte rundt fra universitet til universitet i verden på professorlønn? i akademia. Professorar er, som alle andre som bruker offentlege ressursar, – Var det en merkelig opplevelse at vinden snudde, for å si det sånn? avhengige av tillit frå samfunnet.» 4 VISTA-professoratet (se note 1) ble terminert før planlagt fordi styret i 2 En kampanje styrt av militære krefter i Myanmar brukte Facebook-kontoer Videnskaps-akademiet ble bekymret for hvorvidt Nordbotten ville kunne som propaganda-verktøy for å orkestrere hat-kampanjer mot rohingya-mus- oppfylle forventningene til å «bidra med miljøbygging» i Bergen mens han limer, med påfølgende etnisk rensing. Facebook har fått mye kritikk for å var andre steder. (Kilde: Hellesund/Strand, «Kasta ut frå elite-program», ikke reagere mot misbruket. På Høyden, Tirsdag 10. mai 2016)

forskerforum 5 • 2021 • side 26 ▪ Det beste med jobben er hver dag å kunne velge selv hva man skal jobbe med, mener Jan Martin Nordbotten. – Kanskje jeg skal jobbe et par dager

med et biologi­prosjekt? Eller regne på CO2-lagring?

finansieringen, bekymret meg ikke i det hele tatt. Jeg satt der ute og at jeg kan ikke gjøre bedre nytte for menneskeheten enn å lage bedre skrev prosjektforslag og fikk inn flere andre prosjekter i samme periode. suppeoppskrifter.» Og hvem i Norge skal motsi meg? Ingen vil kunne se på CV-en min når jeg seiler og ikke. Jeg jobber like – Men er det frie idealet i forandring? effektivt når jeg er ute som inne, og det vet alle som jobber med meg. – Hele akademia begynner å bli mer A4. Stadig flere prosesser prøver – Historien viser at samfunnet har paradoksale forventninger til profes- å styre forskningen, både gjennom finansieringskilder, hvordan man sorer – de skal gjerne være ekstraordinære og uortodokse, men også får ressurser, og hvordan belønningsmekanismer og promosjonsme- ordinære lønnstakere? kanismene funker. Det handler om forutsigbarhet. Staten investerer – Akademia er jo en brutalt urettferdig karrierevei. Du må gå den lengste i oss og vil ha mest mulig tilbake for pengene. Folk må kunne gå på utdanningen, før du får en midlertidig stilling som heter doktorgrad, universitetet og være sikre på å få reproduserbar kunnskap ut. Og vite flere midlertidige stillinger som heter postdoktor, og så etter hvert at det ikke er prisgitt bare hvilken klin kokos professorer de fikk. Så som førsteamanuensis og opprykk. Det er en hinderløype av de sjeldne. skattebetaler har jeg forståelse for dette, men som professor føler jeg at Skal det være noen logikk i et slikt opplegg, må det være fordi de som handlingsrommet minsker. Det er en balansegang. har kommet gjennom hinderløypen, har 1) bevist at de er ekspert på – Men en del effekter er vel vanskelige både å forutsi og tallfeste, som fagfeltet, og 2) staten stoler på at de er det. Du er innenfor din nisje blitt positive eksternaliteter av at du er med i et TV-program, eller at du rei- statens ekspert. ser verden rundt. Det er jo sånne ting som er del av en fri forskerrolle – Hva betyr det? som ikke teller på tellekantene? – Akademisk frihet handler om at du har jobbet så hardt og lenge at – Etter at jeg seilte gjennom Sør-Amerika, rekrutterte vi to sør-ameri- du kan si at «Du kan være uenig med meg, men du kan ikke si at min kanere som jeg traff på veien, til Universitetet i Bergen. Det blir ikke mening ikke er legitim». For å gi et ekstremt eksempel: Jeg kan si i tallfestet noe sted. Men jeg skal ikke klage, jeg har i stor grad fått lov til dag: «På bakgrunn av alt jeg har gjort av forskning, har jeg kommet til å slippe unna med å gjøre det jeg hadde lyst til. n

forskerforum 5 • 2021 • side 27 Hvordan arbeider forskere, og hva finner de ut? Feltrapport Feltrapport er Forskerforums faste reportasje fra forskningsmiljøer. De lange linjene i et barns liv Hva er det som påvirker barns psykiske helse? Ved å følge over tusen barn fra de er fire til de er seksten år, kan man finne svar.

av Anne-Lise Aakervik

h Prosjektet Tidlig trygg i Trondheim handler om å se de lange linjene gjennom oppveksten hos barn for å få sikker kunnskap om barn og unges psykiske helse og hva som påvirker den. Barna som ble med da de var fire år, er nå seksten år gamle. Foto: Siri Nordberg

forskerforum 5 • 2021 • side 28 forsker: professor Lars Wichstrøm, sammen med professor Silje Steinsbekk Prosjekt: «Tidlig trygg i Trondheim» undersøker barn og unges psykologiske og sosiale utvikling. Prosjektet har fulgt 1250 barn fra de var fire år til de

nå er seksten år.

Metode: intervjuer, spørreskjemaer, observasjon av samspill, testing av blant annet problemløsing, oppmerksomhet og regulering av følelser

Uunnverlig verktøy: intervjuguide. Sikre dataløsninger for å ivareta personvern.

– Vi visste lite om hvordan psykiske lidelser ram- slike oppfatninger faktisk stemmer, eller om mer små barn. Det sier professor Lars Wichstrøm det endrer seg over tid. som jobber på Institutt for psykologi ved NTNU. – Vi hadde noen tall fra USA, svært lite fra Europa, Rokker ved vedtatte sannheter og ingen studier på dette fra Skandinavia. Etter hvert som resultatene fra de årlige under- Dette var også bakgrunnen for at psykisk søkelsene har tikket inn, er det flere ting som helse hos barn ble et tema blant kollegene på har overrasket forskerne. instituttet for 15 år siden. Det startet opp med en – Når det gjelder de barna som hadde angst bevilgning fra Forskingsrådet om motstands- og depresjon i fire- og seksårsalderen, så ved- dyktighet hos barn mot psykiske påvirkninger. varte ikke disse plagene når de ble eldre. Disse – Men skal vi få sikker kunnskap, er det vik- antagelsene stemte altså ikke. Det er altså ingen tig å gå i dybden og se de lange linjene over åpenbar sammenheng mellom hvordan de har tid. Så du kan si det ballet på seg og ble til et det som små barn, og hvordan de har det som forskningsprosjekt med mål om å kartlegge og tenåringer, rent psykisk. I den grad små barn forstå barn og unges psykiske helse, forteller har psykiske lidelser, vokser de aller fleste det Wichstrøm, som leder studien. av seg uten noen form for behandling. Det forskerne derimot ser, er at når barna Barn blir hørt blir ti–tolv år, begynner de psykiske vanskene å Det var avgjørende for forskerne at barnas egen – Det synes som om det er foreldrenes og feste seg, noe som forsterkes i tenårene. stemme også ble hørt. Prosjektet ble en studie lærernes bilde av barna som er stabile, mens – Derfor mener vi at forebyggende tiltak bør som inkluderte intervjuer av de små barna, i de psykiske vanskene i langt mindre grad er starte i dette tidsrommet, for å forhindre at de tillegg til spørsmål/samtaler med foreldre, det, sier Lars Wichstrøm. drar med seg vanskene inn i ungdomsskoleårene. barnehageansatte og lærere. Observasjon og Foto: Anne-Lise Aakervik – Hvorfor ble dere overrasket over dette fun- videoopptak av barna i samspill og lek med net? blant annet foreldrene er viktige brikker. – Tidligere undersøkelser tydet på at psy- Annethvert år har de samme ungene som sier, så har det sittet langt inne å akseptere at kiske plager er stabile fra tidlig alder. Det vi har sammen med foreldrene sine deltatt siden de førskolebarn kan ha psykiske lidelser. kommet frem til, er at dette antageligvis ikke var fire år gamle i 2007 og 2008, fått invitasjon – Men hver gang det har vært undersøkt, fin- skyldes barna, men foreldrene og metodene til å delta på nye undersøkelser. I 2020/21 er ner vi at det er tilfellet. Vi vet imidlertid lite om som er brukt, blant annet spørreskjema. Det forskerne i gang med 16–17-årsundersøkelsen hvordan det går med dem, siden ingen har fulgt synes som om det er foreldrenes og lærernes etter å ha jobbet hardt med å skaffe finansier- barna over tid. bilde av barna som er stabile, mens de psykiske ing fra blant andre Forskningsrådet og Helse En annen sannhet som forskerne ønsket å vanskene i langt mindre grad er det. I vår stu- Midt-Norge. undersøke, er viktigheten av tidlig innsats for die er det trente intervjuere som spør konkrete små barn som sliter med angst og depresjon, spørsmål og følger opp. Da blir bildet et helt Unikt materiale for å hindre at de drar med seg problemene annet. I tillegg har vi fulgt barna over så mange Forskerne sitter derfor med et unikt materiale inn i tenårene. år, og det er nær ingen i vårt utvalg som har tatt om barn og unges psykiske helse. Og dette er – Å følge utviklingen til de samme barna over plagene med seg inn i tenårene. selvsagt hensikten. For, som Lars Wichstrøm mange år gir oss mulighet til å finne ut om Sosial kompetanse og spilling Etter hvert har spørsmål om sosiale medier og dataspilling blitt inkludert i tillegg til spising, – Vi ser at utrygg tilknytning søvn og trening. Dataspilling kom med fordi det bare blir mer og mer aktuelt. Det er dette tidlig i barndommen har lite å si flest unge gutter holder på med, og særlig under korona. for tilknytning videre i livet. Mange av foreldrene er engstelige for at barna ikke lærer seg det sosiale samspillet med Lars Wichstrøm k

forskerforum 5 • 2021 • side 29 FELTRAPPORT

andre når de spiller mye og ikke møtes ansikt dokumenterer samspillet mellom foreldre og – Livet skjer, sier Wichstrøm. til ansikt. Teamet har derfor sett på hvem som barn. Dette – sammen med svarene fra inter- – Vi vet jo alle at ting endrer seg. Både forel- begynner å game mye, hvem som får sympto- vjuene – gjør at forskerne vet en god del om dene og barna utvikler seg. En god tante kom- mer på avhengighet, og hvilke konsekvenser betydningen av tidlig tilknytning. Også her går mer inn, en bestevenn eller en lærer – hele det kan få. funnene mot etablerte oppfatninger. tiden møter man folk som påvirker en, og som – For å ta sosial kompetanse først så har vi – Vi hører for eksempel at å ha en trygg til- man selv påvirker. funnet ut at en del av dem som gamer mye, er knytning tidlig betyr at man forblir trygg på seg litt dårligere på sosialt samspill enn de som selv og har god tilknytning til foreldre og andre En gullgruve ikke spiller fullt så mye. også senere i livet. Og det motsatte: Der forel- Tidlig trygg i Trondheim gir forskerne ny input Årsaken er at de som allerede strever sosialt, drene er uforutsigbare, straffende og overser hele tiden og er en gullgruve å dykke ned i. i større grad «rekrutteres» til spilling og velger barnas behov, vil det påvirke hvordan barna – Det beste med å gjøre dette er å kunne se det som aktivitet. For guttene førte det ikke til knytter seg til foreldre og andre senere i livet. Vi de lange linjene i barnas liv, fra de er fire år og dårligere sosial kompetanse å bruke mye tid var også av en slik oppfatning – prosjektet heter til de er ferdige med videregående skole. Det er på spilling. jo vitterlig «Tidlig trygg». så mange oppfatninger om hva som er riktig å Allerede da barna var åtte–ti år gamle, valgte Men ifølge Wichstrøm stemmer ikke dette gjøre for barn, særlig i tidlig utvikling. Derfor de som var sosialt utrygge, spill som aktivitet, når de følger de samme barna over flere år. er det svært viktig å finne ut om disse oppfat- antageligvis fordi det gjør det enklere å forholde – Vi ser at utrygg tilknytning tidlig i barndom- ningene stemmer. seg til andre. De ikke-verbale signalene og små men har lite å si for tilknytning videre i livet. Lars Wichstrøm og teamet mener at resulta- tegn som er viktige i en sosial kontekst, blir Og omvendt. De som har en trygg tilknytning tene fra Tidlig trygg gir dokumentert kunnskap borte gjennom skjermen. Derfor er det nok som barn, har ikke nødvendigvis en stabil til- som gjør at barn får hjelp når de trenger det. mange usikre som er tiltrukket av dette. knytning gjennom barne- og ungdomsårene. Vi – Det kan bidra til at hjelpeapparatet i større har nok overdrevet betydningen av tilknytning grad vet hvor man bør sette inn tidlig innsats, Stabile – ustabile foreldre på lang sikt. og hva de skal se etter, men også hva man ikke Forskerne har samlet mye videomateriale som – Kan dere si noe om hvorfor dette skjer? bør bry seg om så mye om, sier han. – Å sette inn veldig tidlig innsats på store grupper av små barn for å forebygge psykiske vansker har for eksempel høyst sannsynlig – I den grad små barn har psykiske ingen langtidseffekt, ifølge våre studier. Det er selvsagt viktig å gi barn hjelp når de sliter, lidelser, vokser de aller fleste det av seg men man må ha med seg at de aller fleste i de minste årskullene vil vokse det av seg. Og der uten noen form for behandling. har vi fordelen at vi har gått grundig til verks. n

forskerforum 5 • 2021 • side 30 v Den såkalte stroop­ testen viser hva som skjer når hjernen får to beskje- der på samme tid. På arket står navn på farger, og skriften kan ha en annen farge enn navnet tilsier. Foto: Lise ­Akersveen Horntvedt

O Alle barna kjenner «samspillsrommet» godt. Rommene har en enveis glassvegg som gjør det mulig å observere og filme samspill mens barna leker, og mellom foreldre og barn. Foto: Tidlig trygg i Trondheim

k Akselerometer er en avansert skritteller som barna går med i syv døgn. Resul­tatene viser at fysisk aktivitet kan beskytte mot depresjon hos barn og unge i likhet med hos voksne. Foto: Tidlig trygg i Trondheim Foto: Veikko Somerpuro

NOMINASJONSUTLYSNING NILS KLIM-PRISEN 2022

Nils Klim-prisen tildeles forskere under 35 år i/fra NILS KLIM-PRISVINNER 2021 Norden som har utmerket seg ved særlig betydningsfullt vitenskaplig arbeid innenfor fagområdene humaniora, DARIA GRITSENKO samfunnsvitenskap, juss eller teologi. Prisen har en verdi på 500 000 norske kroner. Nils Klim-prisen for 2021 tildeles finsk-russiske Daria Gritsenko, for Vitenskapelig ansatte ved universiteter, akademier og andre forskningsinstitusjoner kan nominere kandidater. hennes betydelige forskningsbidrag i krysningsfeltet mellom statsvitenskap, miljøstudier og digital humaniora. Nominasjonsfrist: 15. juni, 2021 Les mer: holbergprisen.no

forskerforum 5 • 2021 • side 31 MAGASIN

Frister det å fortsette med hjemmekontor? Heller en time i skogen enn halvannen time på t-banen. Lise Hamre er én av mange som gjerne fortsetter å jobbe hjemmefra.

av Julia Loge

et er jo ikke noen vits i å sitte så lenge ter, og så to dager hjemme med mer uavbrutt Hver dag siden april i fjor har på t-banen når jeg ikke skal møte arbeidstid, men det må selvsagt avtales med Lise Hamre gått tur. For tiden noen uansett, sier Lise Hamre. sjefen først (se undersak om slike avtaler). med følge av Agatha Christie Hun holder god fart i lysløypen Faglig ansatte har allerede mer frihet til å på lydbok. Foto: Julia Loge Drundt drabantbyen Lambertseter i Oslo. Denne velge hvor de vil jobbe fra, mens ansatte i tek- turen går hun hver dag, helst rett etter at hun niske og administrative stillinger, som Hamre, har fulgt ungene til skolen. Og det er én av ikke har hatt den muligheten. Det kan se anner- grunnene til at hun har lyst til å fortsette på ledes ut i framtiden. hjemmekontor også etter koronatiltakene. Ved et UiO-institutt svarte 78 prosent av de – Kroppen trenger det. Derfor har jeg laget administrativt ansatte at de ville hjemmekontor til trening i arbeidstiden, så tre dager i uken meg en regel: Jeg skal ut og gå hver dag. også når hverdagen kommer tilbake. Ved Oslo- skriver hun en halvtime av turen som trening met er tallet enda høyere: «Med utgangspunkt i arbeidstiden. Resten jobber hun inn, og det To dager hjemme? i det siste årets erfaringer, sier nå 96 prosent er lettere når det ikke går med halvannen time Da Norge stengte i mars 2020, flyttet omtrent av de som jobber i fellesadministrasjonen at hver dag på jobbreise. halvparten av alle arbeidstakere i Norge til de kunne tenke seg å jobbe hjemme minst én Hamre jobber med nettsidene til Universi- hjemmekontor. Mange har blitt der siden. dag i uken», skriver Oslomet-rektor Curt Rice tetet i Oslo. Den jobben kan hun gjøre hjemme Nå er vaksinasjonen godt i gang, regjeringen på Facebook-siden sin. like gjerne som på kontoret, og hun hadde god har lagt fram gjenåpningsplanen, og selv i Oslo Flere ansatte på hjemmekontor og kontorer erfaring med hjemmekontor i skoleferiene ser det ut som om pålegget om hjemmekontor uten faste plasser kan også løse plassutfordrin- allerede før koronatiltakene sendte alle hjem. snart går mot slutten. Mange har hatt gode erfa- ger som for eksempel Oslomet står ovenfor. Mange har dårlige vilkår for hjemmekontor, ringer med hjemmekontor og ønsker å fortsette men ikke Hamre. Hun bor i enebolig, kan dele med helt eller delvis hjemmearbeid. Hamre Ser på fuglebrettet stuen i to og jobbe i fred. ser for seg at hun kan være på universitetet tre Rundturen i lysløypen tar rundt en time. På – Jeg har god plass, det er lyst og fint. Jeg kan dager i uken for å ha møter og sosiale kontak- jobb har Hamre rett på halvannen time i uken se på fuglebrettet og ekornene, og det er så fint!

forskerforum 5 • 2021 • side 32 ADVOKATEN SVARER: Dette må du passe på hvis du vil ha hjemmekontor etter pandemien

Ved universiteter og høyskoler har faglig ansatte som oftest hatt mer frihet enn administrativt ansatte til å jobbe andre steder enn på arbeidsstedet sitt. Men når det gjelder reglene for fast hjemmekontor, også kalt fjernarbeid, er reglene de samme uavhengig av stillingstype. Forskerforum har spurt For- skerforbundets advokat Hildur N. Nilssen om faste ordninger for hjemmekontor.

Hvem bestemmer om man FOTO: FORSKERFORBUNDET kontoret, så er du ikke på jobb. kan ha hjemmekontor? Hvis du går du ut og henter din – Det er arbeidsavtalen som private post, er du ikke på jobb sier hvor du har tjenestested, hvis du detter i trappen. og som oftest er det på adres- sen til jobben. Hvis du ikke Hvem betaler for møbler, har åpning i arbeidsavtalen for strøm og datadingser? å sitte hjemme, så har du ikke – Det er viktig å avtale eien- rett til å kreve det, eller sjefen domsretten til utstyr og hvor- anledning til å pålegge det. Da dan drift og vedlikehold skal må du inngå en avtale med ivaretas. arbeidsgiveren, som sier hvor, Reglene sier bare at arbeids­ hvor mye, hvor lenge og hvor giveren skal sørge for et for- ofte du skal jobbe hjemmefra. svarlig arbeidsmiljø. For noen Det er også viktig å få med i Fast hjemmekontor stiller vil det være godt ivaretatt uten avtalen om den skal være mid- andre krav enn hjemme­ at arbeidsgiveren skal gjøre til- lertidig, varig og om den skal kontor begrunnet i smitte­ rettelegginger. Andre trenger å kunne sies opp. vern, ifølge advokat kjøpe inn nødvendig utstyr, det Hildur Nilssen. vil typisk være hev-senk pult, Kan man jobbe fra hytten kontorstol, skrivebordlampe, eller en leilighet i Spania? PC, skjerm, tastatur, mus, – Det må avtales hvor hjem- internett og telefon. Noen kan mekontoret skal være. Arbeid Men hva med tariffavta­ trenge flere ting, som skriver hjemmefra regnes som arbeid len? Har man kjernetid på og låsbare skap. Det er derfor på folkeregistret adresse, så hjemme­kontor? viktig at arbeidsgiveren og den skal du jobbe fra hytten, må du – Innenfor rammen av forskrif- enkelte ansatte snakker om hva ha en avtale som åpner for det. ten kan det lages lokale avtaler som er viktig for at arbeidsmil- Og da skal det være forsvar- for hjemmekontor, men alle de jøet skal bli forsvarlig. lig arbeidsmiljø på alle ste- andre tariffavtalene kan ikke Arbeidsgiveren kan kjøpe dene. Du har altså ikke rett til nødvendigvis legges til grunn. inn og låne ut utstyr, eller man Hjelpen fra Zoom det, men du kan avtale å jobbe Fleksitid og kjernetid må avta- kan få en pengesum og kjøpe At alle har hatt hjemmekontor, har også gjort både på hytten i Finnmark og les individuelt. selv. Kjøper man selv, uten at jobben til Hamre lettere, for eksempel er det leiligheten i Spania. arbeidsgiveren dekker, kan lettere å hjelpe en ansatt på Det medisinske man skrive det av på skatten, fakultet med å løse problemer på hjemmesi- Gjelder fleksitid og overtid «Enkelte ar­ men for de fleste blir det ikke den deres når alle har vent seg til videomøter som vanlig? mer enn selve minstefradra- på Zoom og å dele skjerm. Da kan Hamre se – Forskrift om arbeid i arbeids- beidsgivere vil get. Dette har Skatteetaten god og veilede, mens de ansatte løser problemene takers hjem* har sine egne ha alle tilbake på informasjon om. selv. arbeidstidsbestemmelser, så Avdelingen hennes har daglig, digital arbeidsmiljølovens arbeidstid- jobb, andre har Kan sjefen bestemme at felleskaffe for dem som vil, og har derfor bestemmelser gjelder ikke. Der- større åpning for ansatte skal ha hjemme­ opprettholdt et sosialt fellesskap, også for for er det veldig viktig å avtale kontor? nyansatte som har gått rett i hjemmekontor hvordan arbeidstiden skal være ­variasjon.» – Enkelte arbeidsgivere vil ha uten å møte kollegaene sine. Etter hvert som på hjemmekontor. Kan du spre alle tilbake på jobb, andre har flere vender tilbake til kontorene sine, regner arbeidstiden utover som det større åpning for variasjon. hun med at det blir færre digitale møteplas- passer deg, så lenge du jobber Men det er ikke innenfor ser, og derfor vil hun også være til stede noen det du skal? Skal du være til- Er det en yrkesskade hvis arbeidsgiverens styringsrett å dager i uken. gjengelig hele tiden? En avtale du detter i trappen på pålegge noen å sitte hjemme – Så vil det være de som er skuffet over at som regulerer dette, gir rom for hjemmekontoret? og jobbe. Arbeidsgiveren og de ikke kan stikke innom når som helst, men individuell tilpassing. – Dette er en gråsone. Når er arbeidstakeren kan avtale det, kanskje jeg kan ha en lapp på døren om at jeg du på jobb og når er du ikke på men arbeidsgiveren kan ikke er der mandag–onsdag–fredag, og kan møtes * Regjeringen har nylig lagt jobb, når du jobber hjemme- pålegge det. For nye ansettel- på Zoom når som helst? n fram forslag til endret forskrift. fra? Hvis du gjør noe hjemme ser kan arbeidsgiveren ta det Denne er nå på høring. som du ikke ville gjort på inn i arbeidsavtalen.

forskerforum 5 • 2021 • side 33 GRÅTT PÅ K FRÅ AKADEMIA PARVIS a) Grå eminense a) At lekpredikantar kunne samle a) Dag Rune Olsen a) Stein Rokkan b) Ferguson (TE20) folk utan godkjenning frå b) Margareth Hagen b) Kong Haakon VII og dronning soknepresten c) Dei er jakthundar som jagar c) Nordisk institutt for studier Maud etter viltet for å fange eller b) Kardemomme av innovasjon, forskning og c) Skylla og Kharybdis drepe det. c) Transport mellom ulike stader utdanning d) Somewheres og anywheres i eit anna land enn der trans- d) I hjernen og i ryggmargen d) Kompetanse Norge e) Urbi et orbi portøren høyrer heime e) Vebjørn Rodals OL-gull på 800 e) Nederland meter med ny norsk rekord d) Karavankane

(1.42,58) i 1996 e) 1970-åra (i 1972)

vinter på grunn av hacking? av grunn på vinter

ut av spel i over ein månad no i i no månad ein over i spel av ut

nasjonale Forskingsrådet sett sett Forskingsrådet nasjonale

e) I kva for europeisk land vart det det vart land europeisk for kva I

leidde halvvegs? leidde

som sambuarar, oppheva? sambuarar, som Vox. Kva heiter det i dag? i det heiter Kva Vox.

amerikanaren Johnny Gray Gray Johnny amerikanaren

å leve i «konkubinat», altså altså «konkubinat», i leve å mellom 2001 og 2017 heitte heitte 2017 og 2001 mellom

(og rekord) kom i eit løp som som løp eit i kom rekord) (og

e) I kva for tiår vart forbodet mot mot forbodet vart tiår for kva I han leiar for eit direktorat som som direktorat eit for leiar han

e) Kva for norsk idrettsbragd idrettsbragd norsk for Kva

for NIFU inntil i fjor, og no er er no og fjor, i inntil NIFU for

substans? d) Sveinung Skule var direktør direktør var Skule Sveinung

d) Kor i kroppen finn vi grå grå vi finn kroppen i Kor

NIFU?

kjenneteiknar slike hundar? slike kjenneteiknar c) Kva skjuler seg bak akronymet akronymet bak seg skjuler Kva JIALIANGGAO/PEACE-ON-EARTH.OR FOTO:

(Roma) og verda? og (Roma)

hetshundar. Kva er det som som det er Kva hetshundar.

år når han skal velsigne byen byen velsigne skal han når år

eit døme på det som blir kalla kalla blir som det på døme eit

brukt av paven i meir enn 700 700 enn meir i paven av brukt

c) Greyhound, eller mynde, er er mynde, eller Greyhound,

e) Kva for latinsk uttrykk har vore vore har uttrykk latinsk for Kva

orienterte?

meir urbane og kosmopolitisk kosmopolitisk og urbane meir bestemt stad og dei som er er som dei og stad bestemt

FOTO: MATIJA PODHRAŠKI/CC BY-SA 3.0 BY-SA PODHRAŠKI/CC MATIJA FOTO:

FOTO: UIB FOTO: ein til tilknyting sterk med dei og Slovenia? og

introdusert for å skilje mellom mellom skilje å for introdusert

på grensa mellom Austerrike Austerrike mellom grensa på

forfattaren David Goodhart Goodhart David forfattaren

d) Kva heiter fjellrekka som ligg ligg som fjellrekka heiter Kva

d) Kva for omgrepspar har har omgrepspar for Kva

Kva er kabotasje? er Kva

? i mellom Odysseen

omgår reglane for kabotasje. kabotasje. for reglane omgår Bergen. Kva er namnet hennar? namnet er Kva Bergen.

FOTO: ØYVIND HOLMSTAD ØYVIND FOTO: manøvrere må Odyssevs om utanlandske aktørar som som aktørar utanlandske om år rektor ved Universitetet i i Universitetet ved rektor år

malstraumen som segnhelten segnhelten som malstraumen

c) Det har i seinare tid blitt skrive skrive blitt tid seinare i har Det litteratur er sidan januar i i januar sidan er litteratur

c) Kva er namnet på sjøuhyret og og sjøuhyret på namnet er Kva

dette eigentleg? dette b) Denne professoren i italiensk italiensk i professoren Denne

handla om? handla «folketraktor». Kva merke var var merke Kva «folketraktor». Harry & Charles & Harry

respekt for reglar og lovverk? og reglar for respekt

er dette? er

b) Kven var det NRKs dramaserie dramaserie NRKs det var Kven Gråtass utbreidd som ein billig billig ein som utbreidd Gråtass

dømmekraft og manglande manglande og dømmekraft

b) krydder slags a Kv

b) I etterkrigstida vart traktoren traktoren vart etterkrigstida I

sliv? kritisert blant anna for sviktande sviktande for anna blant kritisert

- samfunn norsk i konfliktliner handa til kardinal Richelieu? kardinal til handa styret ved førstnemnde nyleg har har nyleg førstnemnde ved styret

periferi som ei av sju sentrale sentrale sju av ei som periferi (1577–1638), kjend som høgre høgre som kjend (1577–1638), la ned forbod mot? forbod ned la Noregs arktiske universitet som som universitet arktiske Noregs

skiljet mellom sentrum og og sentrum mellom skiljet François Leclerc du Tremblay Tremblay du Leclerc François år før han vart avskaffa i 1842, 1842, i avskaffa vart han før år påtroppande rektoren ved UiT – – UiT ved rektoren påtroppande

politisk sosiolog identifiserte identifiserte sosiolog politisk brukt om den franske munken munken franske den om brukt ten, som eksisterte i rundt 100 100 rundt i eksisterte som ten, ved Universitetet i Bergen og og Bergen i Universitetet ved

a) a) a) Kva for statsvitar-pioner og og statsvitar-pioner for Kva Kva for omgrep vart først først vart omgrep for Kva a) - konventikkelplaka det var Kva Kva heiter den tidlegare rektoren rektoren tidlegare den heiter Kva

PARVIS GRÅTT PÅ K PÅ FRÅ FORSKINGSVERDA FRÅ 20 NØTTER 20 FOTO: DIDIER DESCOUENS, CC BY-SA 4.0 BY-SA CC DESCOUENS, DIDIER FOTO: 10 KJAPPE

KNUT STENE-JOHANSEN medlem i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo (UiO)

stilling: professor i allmenn litteraturvitenskap, UiO Utdanning: master i litteratur, filosofi og sosiologi fra Universitetet i Nancy. Hovedfag i fransk fra UiO, med statsvitenskap og filosofi i fagkretsen. Doktorgrad fra UiO. Karrieremål: å skrive vitenskapelige bøker som folk forstår – Til dette kan du ikke bruke priorkylling Litteraturprofessor Knut Stene-Johansen har savnet å gå på restaurant under pandemien. Her deler han oppskriften på et godt måltid.

– Hva jobber du med for tiden? – Hva er en god restaurant? kan du ikke bruke priorkylling. – Da ville jeg dekonstruert Forsk­ – Jeg jobber med et prosjekt om – Det er en restaurant med et godt Jeg bruker poulet jaune, som er en ningsrådet og Kulturrådet. begrepet motstand. Det dreier fysisk lokale, kunnskapsrike folk blanding av burhøns og rasehøns. seg om motstand i mange sam- på kjøkkenet, hyggelig personale – Hvordan ser kontoret ditt ut? menhenger, fra motstandsbe- og overkommelige priser. Men – Du har skrevet boka Smakens po- – Kontoret mitt på Blindern er helt vegelser til immunforsvar, fra det er klart, jo høyere opp i Miche- litikk. Hvordan er smak politisk? fantastisk. Det er bokhyller fra gulv motstandsdikt i okkupasjonstiden lin-hierarkiet, jo mer må du betale – All smak er politisk: Smak er til tak, med til sammen 80 meter til motstanden varsleren møter i for maten. sansen for det ene eller andre, bøker. Jens Bjørneboes Semmelweis, men forhandlinger om hva som er godt også motstand mot språket hos en – Hva er et godt måltid? eller dårlig. Da er du straks inne – Når tenker du best? dikter som Yahya Hassan. Om det – Fransk landkylling med småpo- på et politisk landskap. Det er ikke – Jeg tenker best etter et glass rød blir bok? Jaja, det blir det alltid. teter og grønnsaken endive. Fyll partipolitisk, men politikk i høyere burgunder. Men jeg kunne også kyllingen med hel pepper, litt salt, forstand. sagt som Nietzsche, mens jeg er – Du får verken dratt til Paris eller sitronbåter, urter, noen knuste ute og går; det ene utelukker imid- på restaurant for tiden, som du fedd hvitløk. Stek i en støpejerns- – Hva er den viktigste boka i ditt lertid det andre. er kjent for å sette pris på. Hva gryte, ti minutter på hver side og akademiske liv? savner du mest fra den vanlige, så med bryststykkene opp. Ha – Fragmenter av kjærlighetens språk – Hvis du skulle jobbet med noe koronafrie hverdagen? gjerne litt øl, sitron og kylling- av Roland Barthes. Den viste meg annet, hva ville det vært? – Restauranter. Jeg er et restaurant- fond i gryten, og øs jevnlig smeltet hva litteratur kan gjøre som filoso- – I ungdommen skulle jeg stu- menneske. Det har jeg blitt opp- smør og kraft over kyllingen. Skru fien ikke får til like godt. dere medisin eller arkitektur. Jeg dratt til i Frankrike. Inntil videre så ovnen ned fra 200 til 150 grader har også hatt lyst til å bli billed­ så er det også slutt på middager og la ligge i tre kvarter. Ta den ut – Hva ville du gjort om du var kunstner. hjemme hos folk. Det er et stort og la kyllingen hvile ett kvarter forsknings- og høyere utdan- savn. før du skjærer den opp. Til dette ningsminister? ✒ Av Lina Christensen

PhD Comics

forskerforum 5 • 2021 • side 35 TILBAKEBLIKK

«Ta med Dem verket hjem idag»

Året var 1953, og Bruns bokhandel hadde vindaugsutstilling av tobindsverket Mennes- ket og kulturen av Gutorm Gjessing. Bokhandelen i Trondheim sentrum reklamerte med: «Komplett i to bind med skinnrygg og -hjørner». Finstuderer ein fotografiet, kan ein lese at vasskrukka er eit uthola graskar og at skjoldet er av skinn med hale. Her er mange impulsar til å kjøpe verket, om så på avbetaling: «Ta med Dem verket hjem idag. Betalingen kan erlegges i rater.» Gutorm Gjessing (1906–1979) var ein norsk arkeolog og etnograf, fortel Norsk biografisk leksikon. Same kjelde opplyser at Gjessing mellom anna var tilsett ved Oldsaksamlinga ved Universitetet i Oslo (UiO) og Tromsø Museum. Som professor i etnografi/sosialantropologi deltok han i utviklinga av moderne sosialantropologi ved UiO etter andre verdskrigen, og i 1953 kom tobindsverket på Gyldendal som er utstilt her. Sjølv rekna han Socio-Culture. Interdisciplinary Essays on Society and Culture (1957) som det faglege hovudverket sitt. Ein kan framleis kjøpe bøker på same stad, på hjørnet av Nordre gate og Kongens gate i Trondheim. Men det er grunn til å tru at bokhandelen, som no heiter Ark Brun- hjørnet, ikkje lagar slike vindaugsutstillingar. Det kan til og med tenkast at det ikkje kjem bøker med akkurat slike omslag meir.

Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

forskerforum 5 • 2021 • side 36

ILL: EMOJI ONE/MYSELF FOTO: NHH / FOTO: MOMENT STUDIO - - - - for namnet RITMO. LOVNAD OM INNHALD: OM INNHALD: LOVNAD Ole Kristian har sansen Våge av kjetil av brottveit a.

✒ er språkforskar ved Universitetet i er terminolog ved Nasjonalt senter for Namnet har ein digital eksistens, og når ein skal kom skal ein når og eksistens, digital ein har Namnet helsefagleg terminologi i Direktoratet for e-helse. MARITA KRISTIANSENMARITA Bergen og leiar for Språkrådets fagråd for fagspråk og språk i samfunn og høgre utdanning. OLE KRISTIAN VÅGE – De meiner at programmerarane vert påverka av verktøya dei bruker, men verktøya dei bruker, – De meiner at programmerarane vert påverka av – Søknadssituasjonen forklårar mykje. Kva treng ein elles namnet til? namnet elles ein treng Kva mykje. forklårar Søknadssituasjonen – mykje betre. Elles må eg seie at av forkortingane her, har eg verkeleg har eg verkeleg mykje betre. Elles må eg seie at av forkortingane her, internettet har ført til eit meir kreativt språk, som at kamelorda «vandrar»internettet har ført til eit meir kreativt språk, som språkbruk. vanleg til programmeringssjargongen frå botn. i vokabular kontrollert eit med SFF- på inn spelar som språkkonvensjon annan ein er det Men frå. engelsk bruker ein stor bokstav i alle ord i namn og over namna: På munisere internasjonalt, kan det vere ein fordel å oppgje at ein er til forskingsmessig. Dersom det gjer det, kan det vere eit teikn på at ein har bryt det ikkje med det norske formverket og speglar mykje av innhaldet kan ein ikkje presentere seg med FAIR. Namn i fullform på norsk er i fullform på norsk er kan ein ikkje presentere seg med FAIR. Namn kommando, må ein skrive det som eitt ord utan mellomrom. Språket kommando, må ein skrive det som eitt ord kopla til dømes FAIR. Det må vere eit mål at namnet festar seg utover fagmiljø. godt eit opp byggje med å lukkast under panseret i programmering og digitale løysingar formar i stadig stadig i formar løysingar digitale og programmering i panseret under sans for RITMO. Sjølv om det er inspirert av det spanske ordet for rytme, som programmet til dømes skal skjøne at noko er eitt omgrep, eller éin som programmet til dømes skal skjøne at noko døme på korleis medium sterkare grad språket i normal tekst. Det er eit det gjeld kvifor alle namn er på engelsk, ser eg at det Elles: Når skrifter. krev at søknaden og alle er språket i søknadssituasjonen. Forskingsrådet vedlegg skal vere på engelsk. på vere skal vedlegg prosjektperioden, som eit fenomen, eit miljø, som verda kjenner til prosjektperioden, som eit fenomen, eit miljø, som verda kjenner til kva mekanisme gjer folk lyst til å vise at det spreier seg til andre miljø? Har på norsk òg. Hierarkiet frå toppen er slik: dyr – pattedyr – partåa klovdyr opp til firmanamn og logoar. Tenk til dømes på PlayStation. À la dette har dette la À PlayStation. på dømes til Tenk logoar. og firmanamn til opp korleispå forska har Crystal David Lingvisten SFF-ane. blant PoreLab du vert ord forma, danna og teknologi formar språkutviklinga. Tradisjonelt sterkare grad i IKT-system og forvalta i løpande tekst, no skjer det i stadig at dei har peiling? har dei at Dette har med mellomrom eller ikkje mellom ord å gjere. Der Dette har med mellomrom eller ikkje mellom våge: dersom nokon frå eit SFF vert intervjua av norsk dagspresse, Men våge: Mange er nok ikkje medvitne om kor påverknaden kjem er nok ikkje kristiansen: Mange kristiansen: *No har eg sjekka og funne ut at ein dromedar strengt teke er ein kamel Aldri enn anna språk er ei spalte om språket i kunnskapssektoren. Vi har fått fast hjelp frå to terminologar, som her uttalar seg som språkmenneske og berre på vegner seg av sjølve. – rytme og rørsle. Dette namnet kjem eg til å hugse. til eg kjem namnet Dette rørsle. og rytme – – kameldyr – kamelfamilien – dromedar/einpukla kamel. dromedar/einpukla – kamelfamilien – kameldyr –

forskerforum 5 • 2021 • side 37 • 2021 • side 5 forskerforum ALDRI ANNA ENN SPRÅK ENN ANNA ALDRI Vi snakka om kamelord då eg arbeidde i Språkrådet. Språkrådet snakka om kamelord då eg arbeidde i Språkrådet. Vi

Månadens tema er namna på sentera for framifrå forsking (SFF). (SFF). tema er namna på sentera for framifrå forsking Månadens

QuSpin – Center for Low Dissipation Quantum Spintronics Quantum Dissipation Low for Center – QuSpin CanCell – Centre for Cancer Cell Reprogramming Cell Cancer for Centre – CanCell Centre for Fertility and Health and Fertility for Centre PoreLab – Porous Media Laboratory Media Porous – PoreLab Hybrid Technology Hub Technology Hybrid Sciences Molecular Quantum for Centre Hylleraas Physics Solar for Centre Rosseland – RoCS FAIR – Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality and on Fairness, for Experimental Research FAIR – Centre Rationality RITMO – Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, in Rhythm, for Interdisciplinary Studies RITMO – Centre SapienCE – Centre for Early Human Behaviour Human Early for Centre – SapienCE Time and Motion and Time – Ordet på engelsk bruker bokstavane ganske grafisk. Og no skjøner eg endå – Aha. Ordet har ein pukkel! Men det vanlegaste er vel ein enkel stor bokstav – Aha. Ordet har ein pukkel! Men – Men kor kjem desse store bokstavane midt i ordet frå – utover at det vel – Men – Kamelord? – til [email protected]. til merk.). På engelsk heiter det altså «CamelCase», som forkorta vert CC. vert forkorta som «CamelCase», altså det heiter engelsk På merk.). frå tradisjonelle forkortingar – med den fyrste bokstaven i kvart ord – til frå tradisjonelle forkortingar – med den fyrste skal nok signalisere meir kreative. Det er nærast ein bokstavleik. Namna forkortingar, for fullforma skal dekkje mykje. Vidare har ein gått vekk for fullforma skal dekkje mykje. Vidare forkortingar, fenomen i språket. Så kva skal vi ta opp i spalta framover? Send framlegg framlegg Send framover? spalta i opp ta vi skal kva Så språket. i fenomen tyde både kamel og dromedar.* og kamel både tyde kan altså ha innført ein anglisisme! ein innført ha altså kan eit nytt ledd midt i ordet, er det eit kamelord – til dømes CanCell. Men Men eit nytt ledd midt i ordet, er det eit kamelord – til dømes CanCell. at ein er innovativ og høyrer heime i forskingsfronten. Men den engelsk- at ein er innovativ og høyrer heime i forskingsfronten. Men excellente sida i presentasjonen av dei på nettsida: på dei av presentasjonen i sida excellente eller programmeringsspråk. Denne sjargongen gjer seg gjeldande heilt av programvare og har ein sjargong med mange innslag av kjeldespråk i midten. Då ville eg ha sagt at det var ein dromedar. ein var det at sagt ha eg ville Då midten. i språklege logikken kolliderer med norsk i bruken av såkalla kamelord. såkalla av i bruken norsk med kolliderer logikken språklege vonar er framifrå (inni meg liker eg best å tenkje «excellent»). I 2017 vartvonar er framifrå (inni meg liker eg best å tenkje påpeika i studietida. Då kunne dei mest opplyste seie at camel på engelsk kan skal sjå tøft ut? tøft sjå skal det oppretta ti nye slike senter, og Forskingsrådet har lagt seg trygt på den har lagt seg trygt og Forskingsrådet det oppretta ti nye slike senter, Forskingsrådet tildeler etter søknad statusen til forskingsmiljø som eg til forskingsmiljø statusen søknad etter tildeler Forskingsrådet Hallo, lesarar. Noko seier meg at de ergrar dykk, jublar eller lurer på dykk, jublar eller lurer på seier meg at de ergrar Noko lesarar. Hallo, meir. At logodyret til sigarettmerket Camel hadde berre ein pukkel, vart ofte vart ofte hadde berre ein pukkel, logodyret til sigarettmerket Camel At meir. våge: våge: Når det dukkar opp ein eller fleire store bokstavar, som markerer det dukkar opp ein eller fleire store bokstavar, Når våge: Namna og forkortingane på engelsk. Det er naturleg at namna har og forkortingane på engelsk. Namna våge:

Spør du meg, så spør eg deg. eg spør så meg, du Spør Kva er PoreLab og SapienCE? og PoreLab er Kva Det kan vere påverknad frå folk som driv med utvikling som folk frå påverknad vere kristiansen: Det kan No sende eg dykk ein illustrasjon (sjå oppe til høgre, journ. sende eg dykk ein illustrasjon (sjå kristiansen: No • • • • • • • • • • «kamelord» er ikkje ein etablert, norsk term. norsk etablert, ein ikkje er «kamelord»

– Kva kjenneteiknar desse namna? desse kjenneteiknar Kva – – Trenden er kamelord –Trenden BØKER

Medienes sekulari­ serende kraft En nestor sammenfatter vår felles kulturhistorie på en fremragende måte.

eligion har aldri stått svakere i Norge gående deskriptiv. Samtidig skimter man, enn i dag. Mediene har aldri vært så mellom linjene, en varm humanisme når gjennomgripende som i smarttelefo- kvinnekamp, seksuelle minoriteters rettighe- nenes tidsalder. Hvordan har denne ter og medienes behandling av innvandrere Rutviklingen fortonet seg de siste femti årene? beskrives. Trolig er ingen bedre egnet til å besvare spørs- Seks av bokens kapitler dekker ulike tidspe- målet enn professor emeritus Knut Lundby. rioder, og hvert kapittel vektlegger to eksempler Gjennom pandemien har Lundby skrevet som effektivt illustrerer en utvikling. Den ene en lettlest og kort, men like fullt omfattende er NRKs radioandakter, som i 1970 fylte hele bok. Den kan sies å oppsummerer hans egen sendeflaten i 20 minutter. I dag er radioan- forskerkarriere. Lundby refererer nemlig til dakten tildelt distriktsprogrammet i P1, og gis hele 31 av sine egne publikasjoner, fra magister- kun tre minutter som del av morgensendingen. avhandlingen Sekularisering i Norden (1974), via Det andre eksempelet som trekkes frem i Religiös förändring i Norden (1985), til Religion hvert kapittel, er avisenes dekning av islam. I Across Media (2013), og en imponerende rekke 1970 ble muslimer knapt omtalt i norsk presse, ferske artikler. mens det i 2020 var flere oppslag om islam Religion i medienes grep er dog på ingen måte enn om kristendom i norske nyhetsmedier en introspektiv affære. Eksemplene over er under ett. I 2015 skrev faktisk VG ti ganger bare ment å illustrere at Lundby bokstavelig flere saker om islam enn om kristendom. Dek- talt har levd og åndet for hvordan medier har ningen «er ute av proporsjoner i lys av antallet påvirket religion i hele sitt voksne liv. Problem- muslimer i Norge», og «fortegnet ved mangel stillingene som drøftes, har vært sentrale i hans Knut Lundby på nyanser». arbeid som journalist, redaktør, forsker og Religion i medienes grep. Medialisering i Norge Lundby beskriver godt hvordan saker om gjennom hans kirkelige engasjement. Bokens Universitetsforlaget, 2021 religion må «fremstilles i sekulært språk» for store styrke er at Lundby er så kunnskapsrik og 272 sider å ha nyhetsverdi, slik avisene forstår det. Det belest – mer enn seks hundre skriftlige kilder Veil. pris: kr 369 innebærer gjerne et element av konflikt som siteres – samtidig som han formidler denne religiøse aktører ikke alltid kjenner seg igjen informasjonen på en kortfattet og begripelig i. Medienes «konfliktjag» har bidratt til frem- måte. medfrykt, men har også drevet frem progres- Leseren geleides gjennom sentrale sive endringer i både Kirken og samfunnet. Det utviklingstrekk fra 1970 til i dag. Fra et norsk er interessant å bli minnet om at religionsfri- ståsted beskrives viktige verdensbegivenhe- Boken er viktig, rett og slett fordi sam- het først ble innskrevet i Grunnloven i 2012, og ter, som sees i sammenheng med teknologi-, funnsendringene er så omfattende at vi blir at Norges første kvinnelige biskop ble innsatt medie- og idémessig samfunnsutvikling. Den fartsblinde for konsekvensene. I 1970 var 94 i 1992. Slike interessante fakta fremkommer som vil gå i dybden, henvises til fotnoter og det prosent av befolkningen medlemmer av Den hyppig gjennom bokens 212 primærsider, og hendige innholdsregisteret, men beskrivelser norske kirke. I dag er andelen 69 prosent, men de settes i en større kontekst. I 2019 hadde av alt fra algoritmer til medieøkonomi er pre- bare 30 prosent av befolkningen «tror på Gud». kvinner alle ledende stillinger i Kirken, inklu- sise og oppdaterte. Det eneste ved boken som Mot slutten av 1960-årene kom de første musli- dert preses i bispekollegiet, for et flertall av virker utdatert, er at Sylvi Listhaug fremdeles mene til Norge. I dag utgjør gruppen nærmere kvinnelige biskoper. omtales som nestleder i Frp. Selv koronapan- fire prosent av befolkningen. Tre av fire nord- Selv om bokens konklusjon står skrevet demiens konsekvenser drøftes. menn mener at religion bidrar til konflikt hel- på omslaget, skiller Lundby tydelig mellom ler enn fred, og «de forventer at nyhetsmediene offentlighetens syn på religion og det private. har et tilsvarende kritisk søkelys på religion». «Individuell religiøsitet har mange kilder og tar Religion i Norge er blitt kontroversielt, og ulike former». Mediene har derimot grep om «Boken er viktig, rett og slett medienes rolle i å stimulere flere til å forlate all religionens offentlige framtoning. Hvordan fordi samfunnsendringene er så religion er undervurdert, fremholder Lundby. dette har skjedd, er svært engasjerende lesning. omfattende at vi blir fartsblinde Han har, ifølge seg selv, anlagt «et nøkternt Det er fortellingen om hvordan Norge ble et for konsekvensene.» blikk på dette». Denne leseren bifaller vurde- mediemettet og sekulært samfunn. ringen. Til tross for sin religiøse bakgrunn og kirkelige engasjement er Lundby gjennom- av Tellef S. Raabe

forskerforum 5 • 2021 • side 38 på slangehoder» – evner å manøv- utan vidare let seg halde fast, krev Bakgården i rere seg i «et hav av motstridende Klart om design av eit samfunnsvitskapleg interesser». Og det blir spennende, forskingsprosjekt ei god forståing forgrunnen på grunn av alle maktkampene samfunns­ og oversikt over ulike logikkar og mellom de mange aktørene og de designval. Slik eg les ho, er det vik- En bok å bli klok av. mange skiftende alliansene. Hvem vitskap tigaste føremålet med boka å gjere ­Gjennom krigen i Jemen drepte til slutt Saleh? forskaren medviten om desse ulike Ei nyttig bok om forskings- trer alle rivningene i Så utvides bildet. Hun skriver vala. Eit sjølvforklårande døme frå ­Midt­østen frem. om ringer i vannet, men å snakke design, med ein god balanse diskursanalytisk forskingslogikk: om perspektiv ville ha vært vel mellom praksis, vitskap «Innanfor sjukepleiediskursen kan Cecilie Hellestveit så opplysende. Vi går fra Jemen og teori. vi skilje mellom evidensdiskursen Ulykkelige Arabia. til Saudi-Arabia og Emiratene og omsorgsdiskursen. Evidens- Verden etter Jemen og Iran. Det blir massivt, med Oddbjørn Bukve diskursen forstår sjukepleie som Spartacus, 2021 hendelser og handlinger på kryss Forstå, forklare, forandre. Om eit vitskapsbasert fag, der pleie og 304 sider og tvers. Og det er få hvileskjær. design av samfunnsvitskaplege utvikling av ny praksis skjer på Veil. pris: kr 399 Det roligste partiet handler om forskingsprosjekt. grunnlag av erfaringar som blir Muhammed bin Salman og hans Universitetsforlaget, 2021 analyserte med hypotetisk-deduk- Have no illusions, but have vei til å bli kronprins i Saudi-Ara- 240 sider tiv logikk. Omsorgsdiskursen legg « hopes.» Med disse ordene bia (med innlagt journalistdrap Veil. pris: kr 399 vekt på dei direkte relasjonane av Thomas Cromwell innleder i Istanbul). Alt dette er med på å mellom pleiar og pasient, på møtet folkerettsekspert ved blant annet bekrefte de beskrivelsene forfat- ddbjørn Bukve, professor med pasienten som menneske og Folkerettsinstituttet, Cecilie teren etter hvert kommer med Oemeritus ved Høgskulen på som utgangspunkt for å hjelpe.» Hellestveit, sin om hele Midtøsten-regionen, at Vestlandet, har skrive den lære- Kva diskurs ein ynskjer å analy- bok om krigen det er ulike teatre som utspilles boka om forskingsdesign han sere, og ut ifrå kva logikk, vert med i Jemen, og de og en røverfortelling som pågår. sjølv vil lese. andre ord avgjerande for designen. kan vel knapt Enten det er klaner, stater eller Den beste opp- Dette er sjølvsagt, men Bukve er bli mer velvalgte. enkeltindivider med ambisjoner, summeringa av god til å vise oss korleis dei ulike Håpet kommer dreier det seg om strategi og hvilke kva boka hand- delane – logikk, design, gjennom- ikke av seg selv knapper det for hver av dem kan lar om, finn me føring – heng saman, og gjev døme her, men krever være hensiktsmessig å trykke på. i avslutninga på korleis logiske og metodiske et imperativ. Alt Det er all denne knappetrykkin- på kapittel éin: blindflekker kan gjere at forska- annet har sviktet, og som vanlig er gen Hellestveit viser frem (også Etter ei kort ren ikkje vil vere i stand til å svare det sivilbefolkningen som betaler hvordan noen bare seiler i dette utgreiing om på sitt eige spørsmål. Grunnleg- prisen. Hvorfor det er slik, kan vi farvannet med båtene sine, som kva som skil vitskapleg kunnskap gjande for boka er forståinga av at lære om i Ulykkelige Arabia. Den John Fredriksen). Hun tegner opp frå andre typar kunnskap, og kva forskaren både konstruerer og tol- begynner i Jemen, tar oss gjen- et komplekst bilde, med stø hånd premiss som ligg til grunn for ulike kar sitt eige forskingsobjekt; dette nom hele Midtøsten, for så i de og sikker penn. Hellestveit nøler typar vitskapleg kunnskap, set for- krev – om noko – ekstra stringens, siste kapitlene å komme inn på aldri i fremstillingene. fattaren seg som mål å «beskrive fordi samfunnsvitskapen som alle stormaktsspillet: Kina, Russland, Saudi-Arabias bakgård betegnes korleis samfunnsvitarar i praksis andre må kunne etterprøvast og USA og EU. Sett fra et vestlig per- Jemen som, som fant olje, som har går fram når dei prøver å utvikle motseiast. spektiv er Hellestveit nådeløs i sin tilgang til sjøen. Før krigen i 2015 ny kunnskap om eit samfunnsfe- konklusjon: «Jemen-krigen er noe hørte vi lite om Jemen, men etter nomen». Praksisperspektivet, som «Sjølv om boka er retta i nærheten av europeiske idealers det kom det noen sms-er til meg, òg er framheva i undertittelen på mot samfunnsvitskapen massegrav.» fra Redd Barna. Om jeg kunne boka, underslår at boka òg er ei god spesielt, er dette god avse 200 kroner til barn som lider? og presis framstilling av meir over- lesing også for forskarar i I Ulykkelige Arabia blir vi opplyst ordna vitskapsteoretiske premiss «Hun tegner opp et andre felt.» komplekst bilde, med stø om hvor sentralt dette landet som og ulike forskingslogikkar. Sjølv vi vet så lite om, likevel er. Men om boka er retta mot samfunnsvit- hånd og sikker penn. vi får høre lite om alle lidelsene, skapen spesielt, er dette god lesing Bukve går etter kvart over til å ­Hellestveit nøler aldri i og ikke en eneste arabisk kvinne også for forskarar i andre felt; ikkje gjennomgå ulike forskingsdesign, fremstillingene.» nevnes ved navn. Boka med alle minst trur eg mange naturvitarar deira logikkar og tilhøyrande ringene i vannet tar kun for seg kunne ha nytte av å sjå at såkalla fallgruver, til dømes casedesign, Boka begynner fyrrig. Sjelden maktgrepene. Den favner ikke «ikkje-eksakt» vitskap er prega av komparative design, intervensjons- har jeg lest en innledning som har lokalbefolkningen. Den beskheten ein stringens som ikkje står til- design. Gjennomgangen legg vekt så mye dramatikk å by på i hvert som kommer inn mot slutten, når bake for deira eigen, trass i at, eller på detaljerte og konkrete oversikter kapittel, og det piffes ekstra opp vi nærmer oss vår egen geografi kanskje nettopp på grunn av, at over teori- og analyseval som må med ord som «pikant trekant- og kultur, kunne for min del vært forskingsobjektet er meir flytande, gjerast – ofte i tabellform. Desse drama», «korthus som kollapser», minimert til fordel for et lite blikk og fordi samspelet mellom kvan- har sin eigen lærebokverdi – særleg «vepsebol», «de skitneste triks». på dem alle maktkampene og titative og kvalitative storleikar er kanskje for mindre erfarne forska- Fremstillingen av Jemen er deri- interessekonfliktene og feigheten eit anna. (Denne oppdaterte utgåva rar. Men undervegs vekslar Bukve mot nøktern, bare av og til kommer og grådigheten og kynismen går av boka som først kom i 2016, er fint mellom dei konkrete råda og det et utropstegn eller et ladet ord, aller mest utover. Makten ser dem utstyrt med eit nytt kapittel om inte- meir vitskapsfilosofiske diskusjo- som «innfule fjellfolk». Likevel jo ikke. grerte design som nettopp vektlegg nar som gjev boka ei ekstra verdi. blir det eksotisk, noe som skyldes dette samspelet, sett frå eit design- Forfattaren skriv skarpt og klart; klansystemet som preger landet av Aasne Jordheim perspektiv.) enkelt, men ikkje forenklande. og hvordan presidenten gjennom Nettopp dette er ein viktig pre- 30 år, Ali Abdullah Saleh, «danser miss i boka; fordi objektet ikkje av Kjetil Vikene

forskerforum 5 • 2021 • side 39 KRONIKK

KRONIKK & DEBATT

Akademisk frihet bør Send debattinnlegg og kronikkforslag til [email protected]. Maks lengde på kronikk: 9000 tegn med grunnlovsfestes mellomrom. Honorar for trykte kronikker: kr 2000. Maks lengde på debattinnlegg: 7000 tegn med mellomrom, men kortere Akademisk frihet er så viktig at lovbeskyttelsen i Norge bør styrkes innlegg har større sjanse for å bli og helst tas inn i Grunnloven, mener Hans Morten Haugen. trykket. Debattinnlegg honoreres ikke.

et ble ikke kvalifisert fler- Lisboa-traktaten fra 2007, anerkjenner i artik- tall for å få vitenskapens og av Hans Morten ­Haugen, kel 13 både akademisk frihet og frihet for kunst kunstens frihet grunnlovs- dr.jur., professor ved VID viten- og vitenskapelig forskning. festet i 2014. Både disse og skapelige høgskole Bare to EU-medlemsland har beskyttelse av akademisk frihet fortjener både akademisk frihet og vitenskapelig frihet grunnlovsvern. Den kom- i sin grunnlov: Finland og Spania. Finlands mende utredningen om i utredningen fra Aune-utvalget. I Norge har grunnlov sier i § 16: «Vetenskapens, konstens akademisk frihet bør i det minste diskutere debatten om akademisk frihet de siste årene och den högsta utbildningens frihet är tryggad.» Dslikt grunnlovsvern. Sterkere beskyttelse av særlig dreid seg om NLA Høgskolen, som er Sveriges grunnlov nedfeller kun beskyttelse akademisk frihet kan gjøre det lettere å imøtegå eid av sju kristne organisasjoner, og med studi- av forskningen. Norge og Danmark har ingen tvilsom innblanding i forskningen. esteder i tre byer (Bergen, Kristiansand og Oslo). tilsvarende grunnlovsbestemmelser, som vi Lovforslaget om endringer av blant annet Debatten handler om hvorvidt ledelsen ved NLA straks kommer tilbake til. universitets- og høgskoleloven (UH-loven) ble Høgskolens praktiserer verdiplattformen på Finland skårer middels, og Sverige og Dan- lagt fram 26. mars. Den gjeldende loven er fore- måter som kan komme i strid med akademisk mark skårer lavt i Klaus Beiter, Terence Karran slått revidert, og altså ikke erstattet med en ny frihet. Ingen har kritisert det faktum at NLA og Kwadwo Appiagyei-Atuas undersøkelse av lov, slik lovutvalget ledet av Helga Aune foreslo. Høgskolen har nedfelt et verdigrunnlag for sin akademisk frihet i EU-stater. Norge er ikke med Aune-utvalget foreslo i NOU 2020:3 å styrke virksomhet. Et slikt verdigrunnlag er nettopp i disse undersøkelsene, men ville antakelig ha akademisk frihet i loven. Regjeringen vil i stedet kjernen i akademisk frihet på institusjonsnivå. blitt rangert lavere enn Finland. sette ned en ekspertgruppe, et arbeid som kan Nylig kom Den nasjonale forskningsetiske Grunnlaget for indikatorene i Beiter, Kar- rydde opp i misforståelser som kom i 2014. komité for samfunnsvitenskap og humaniora ran og Appiagyei-Atuas studier er en Unes- (NESH) med en uttalelse om NLA Høgsko- co-anbefaling fra 1997 om lærere ved høyere Hva er essensen i akademisk frihet? lens ansvar for forskningsetikk. Uttalelsen tar utdanningsinstitusjoner (Recommendation • Den sikrer at sannhetssøking skjer uten utgangspunkt i NESH-retningslinjene. Denne concerning the Status of Higher-education hindringer eller føringer. gir ikke en inngående juridisk drøfting, men Teaching Personnel). Unesco har også vedtatt • Den gjelder både institusjoner og individer presiserer at UH-loven legger begrensninger en anbefaling i 2017 om forskning og forskere innenfor høyere utdanning. på institusjonenes frihet. (Recommendation on Science and Scientific • Formålet er at forskningen, undervisningen Researchers). Denne siste har detaljerte rap- og formidlingen kan utøves slik at dette blir Hva står på spill? porteringsforpliktelser for statene (spesifisert til gunst for hele samfunnet. Som nevnt innledningsvis ville Aune-utvalget i Unesco-dokument 209 EX/18.IV). For den enkelte vitenskapelig ansatte ved høy- styrke akademisk frihet i loven. Forslaget i En rekke andre erklæringer finnes, den ere utdanning omfattes frihet i valg av innhold NOU 2000:3 var å tilføye en ny formulering nyligste er Bonn Declaration on Freedom of og opplegg i undervisningen, valg av temaer etter «Universiteter og høyskoler skal fremme Scientific Research fra 2020, som Norge har og metoder i forskningen, samt frihet i valg av og verne om akademisk frihet», nemlig: «og om sluttet seg til. publiseringskanal. Akademisk frihet for indivi- de ansatte som utøver denne». der ble tatt inn i UH-loven først i 2007. Der forskningen frambringer funn som kan Grunnlovsrevisjonen i 2014 Akademisk frihet blir noen ganger omtalt være upopulære eller kontroversielle, er det Da Grunnloven ble revidert for å innarbeide et som en utvidet ytringsfrihet, men denne særlig viktig at akademisk ansatte får mulighet eget menneskerettighetskapittel i 2014, var det parallellen er ikke helt treffende. Også andre til å fremme disse funnene i offentligheten, og flertall, men ikke 2/3 flertall for å ta inn i § 107 menneskerettigheter regulert i nasjonale lover ikke hindres av noen. følgende ordlyd: «Vitenskapens og kunstens kan påvirke akademisk frihet. Eksempler er Dersom forslaget tas inn i loven med den frihet skal respekteres.» bevegelses-, forsamlings- og foreningsfrihet. foreslåtte ordlyden, må ledelsen ved høyere Heller ikke Lønning-utvalget fra 2011, satt Akademisk frihet og vitenskapelig frihet er utdanningsinstitusjoner selv kunne opplyse ned av Stortingets presidentskap for å forberede gjensidig forsterkende, men er likevel viktige å en sak der en av deres ansatte kritiseres. Dette grunnlovsrevisjonen, inkluderte forslag om å skille. Vitenskapelig frihet utøves i samfunnet, skal naturligvis ikke skje for å hindre debatter, inkludere akademisk frihet. og favner flere, mens akademisk frihet utøves men for å peke på det faglige grunnlaget for det De partiene som stemte mot, var Høyre og ved høyere utdanningsinstitusjoner og favner som er blitt framsatt – og kritisert. Fremskrittspartiet. Mens Frp ikke begrunnet de vitenskapelig ansatte der. sin motstand, skrev Høyres representanter: Akademisk frihet internasjonalt «Med tanke på Grunnlovens funksjon som Akademisk frihet på institusjonsnivå Akademisk frihet er ikke nedfelt i FNs men- overordnet lov, tilfører denne utdypningen av Den akademiske friheten for institusjoner har neskerettighetskonvensjoner. EU-charteret om anvendte friheter på et sektorområde ingen vært norsk lov siden 1989, og begrunnes godt grunnleggende rettigheter, som er en del av selvstendige nye momenter.» Videre omtalte

forskerforum 5 • 2021 • side 40 GJESTESKRIBENTEN

disse at dette var «formuleringer uten mer kon- kret meningsinnhold … og svekker samtidig Grunnloven som rettskilde». Utdannelse er mer enn Denne motstanden og begrunnelsene for den er oppsiktsvekkende. Å hevde at siden ret- tigheten gjelder på ett «sektorområde», blir den mindre viktig, må bygge på en misforståelse faktakunnskap av kjernen i innholdet i vitenskapens frihet. Da Høyres representanter skulle konkretisere hva de ulike forslagene til ny § 107 omhandlet, vorfor skulle ikke på fysisk fremmøte i en situa- var vitenskapens frihet ikke nevnt. At forslaget flere universiteter sjon med farlig smittsom syk- er uten konkret meningsinnhold, er også feil. og høyskoler­ kunne dom fortjener ikke å bli husket tilby juristutdan- som noe følgeverdig eksempel. En viktig FN-konvensjon Hnelse? Jeg har ikke noe godt Men hva vil gå tapt hvis stu- Selv om ingen grunnlovsbestemmelse nedfeller begrunnet svar på dette. Men denter ikke lenger møtes med akademisk frihet eller vitenskapelig frihet, har jeg kan stille et annet spørs- hverandre, eller ikke kommer Norge bundet seg til å respektere vitenskapelig mål: Hvorfor kan ikke hvem i direkte kontakt med sine frihet. Gjennom menneskerettighetsloven har som helst lese pensum i jus lærere? Norge inkorporert FNs konvensjon om økono- hjemme i sin egen stue, følge Nettstudentene kan sikkert miske, sosiale og kulturelle rettigheter, som går forelesninger på internett oppnå gode karakterer til eksa- foran norske lover i tilfelle motstrid. og deretter melde seg opp til men, men er vi garantert at de Mest eksplisitt er vernet i artikkel 15 (3), som eksamen? Om det skulle være blir gode jurister? Jeg vil svare pålegger statene å «respektere den frihet som påkrevet, kunne de levere noen nei. Utdannelse er mer enn å ta er uunnværlig for vitenskapelig forskning og øvelsesoppgaver underveis. til seg faktakunnskap. Det å bli av John Peter Collett, skapende virksomhet.» Foretaksomme ferdig utdan- jurist er noe annet og mer enn professor emeritus i historie, I tillegg har komiteen for økonomiske, nede jurister ville sikkert stå å lese rettsvitenskap og sette Universitetet i Oslo sosiale og kulturelle rettigheter, som overvåker klar til å rette og kommentere, seg inn i rettspraksis. For å bli etterlevelsen av konvensjonen, tolket inn aka- mot et passende vederlag. prest holder det ikke å studere demisk frihet. Dette skjedde i 1999 i tolknings- Sagt på en annen måte: Bibelen og lese teologiske bøker. kommentar 13 om utdanning, som spesifiserer Hvorfor­ fortsetter vi å kreve Man blir heller ikke historiker nødvendige for å bli en god og innholdet i konvensjonens artikkel 13. Både at studenter samles ved uni­ av å lære seg historiske data. ansvarsbevisst yrkesutøver i jus. institusjonell og individuell akademisk frihet versiteter og høyskoler, når all Det å ta en akademisk utdan- Som i mange andre fag. tydeliggjøres. den kunnskapen de trenger, er nelse innebærer å la seg forme Ikke dermed sagt at det bare Tolkningskommentarer (general comments) tilgjengelig i deres eget hjem? gjennom studiet av sine fag er ved tradisjonelle breddeuni- er ikke bindende. Likevel har tolkningskom- Kunne universitetene like og av samværet med lærere og versiteter at man kan utdanne mentarer avgitt av FNs menneskerettighets- gjerne bygge om auditorier og medstudenter, for å bli opptatt i jurister. Tvert om kan det være komité og FNs barnekomité blitt vurdert av lesesaler til parkeringshus og det etiske fellesskap som utdan- en ulempe at juristene får for Høyesterett å ha «betydelig vekt som rettskilde» kjøpesentre, og bare tilby fjern- nelsen sikter mot. En god jurist god anledning til å holde seg (Rt. 2008 s. 1764 avsnitt 80). Som del av undervisning? Erfaringene fra bør også ha erfaring fra videre for seg selv når universitetene begrunnelsen viser Høyesterett til Innst. O. covid-19-epidemien tilsier at vi fellesskap, som universitetene blir for store. Jeg er ikke sikker nr. 51 (1998–1999), s. 6, som understreker har gått lenger i å kreve frem- gir en unik sjanse til. Det er vik- på at det var klokt å la Det juri- betydningen av at norsk rettspraksis i «størst møte enn vi burde. Det har vist tig å bli konfrontert med andre diske fakultet bli alene igjen mogeleg grad samsvarar med» internasjonal seg fullt mulig å drive nettbasert fag og andre synsmåter enn ens i Oslo sentrum da de øvrige tolkingspraksis. Til nå har Høyesterett ikke undervisning, og det er pinlig egne. Det er viktig å dyrke sam- fakultetene flyttet til Blindern. vurdert tolkningskommentarer fra FNs at vi ikke var kommet lenger i vær med studenter fra andre Men jeg er overbevist om at det komité for økonomiske, sosiale og kulturelle forberedelsene da vi fikk bruk fakulteter og med forskjellig ikke vil være bedre å opprette rettigheter. for dem, på tross av flere tiår bakgrunn og livserfaringer. et jusstudium innenfor en han- med planer og snakk (og i tillegg Det er slik man vinner innsikt delshøyskole, der nærmiljøet Prosessen videre store investeringer, som vi ikke i samfunnet, og det er slik man for studenter og lærere vil være Den videre avklaringen i den varslede ekspert- har hatt mye glede av). vinner innsikt i seg selv. Jeg tror opptatt av én ting: hvordan gruppen vil måtte ta inn over seg rapporten fra Universitetenes insistering at begge deler er verdifulle og drive forretning og tjene penger. og den politiske oppfølgingen av det ekstraordi- nære Nokut-tilsynet ved NLA Høgskolen. Allerede har både Underdal-utvalget (NOU «Nettstudentene kan sikkert 2006: 19) – som ledet fram til lovforankringen i 2007 – og Aune-utvalget (NOU 2020:3) levert oppnå gode karakterer til eksamen, gode prinsipielle forsvar av akademisk frihet på institusjonsnivå. men er vi garantert at de blir gode Akademisk frihet er ikke uten grenser, og kan i noen tilfeller måtte balanseres mot aka- jurister? Jeg vil svare nei.» demisk ansvar. Dette ansvaret omfatter etter- rettelighet i tråd med forskningsetikk, vern av andres menneskerettigheter, og det å ikke misbruke akademiske titler i offentligheten til å Gjesteskribentene fremme standpunkter som ikke er underbygget skriver sant og subjektivt om forskning. av egen forskning. De faste gjestene er John Peter Collett, Helga Eggebø, Oddveig Storstad og Lorenz Khazaleh. DEBATT Nok klaging – la oss se fremover Asbjørn Slagtern Fjellvåg skriver om å være stipendiat under pande- mien: «Dette er en invitasjon til å bygge en bro mellom ledelse og stipendiater. Vil dere hjelpe oss?»

STIPENDIATER: Det har vært en holdet i en doktorgrad skal være. lang koronapandemi for oss alle, Det kan være nyttig å avklare om også på arbeidsplassen. Stipendi- av Asbjørn Slagtern Fjellvåg, stipendiat ved kravene til innholdet i en doktor- atene, vi som jobber med en dok- Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo grad er endret eller ikke, samt å ta torgrad, har opplevd vår andel med stilling til hvilke stipendiater man motgang. Noen mer enn andre. vil prioritere å hjelpe. Noen helt fra starten, andre mer a) Skal kravene til en godkjent underveis. sendt en anmodning til ledelsen (for eksempel undervi­ning) frigis ph.d.-grad senkes for å tillate at Primærtiltaket som ble gjort for ved Det matematisk-naturvitenska- fra noe av sin gjenværende plikt? flere blir ferdige med sitt arbeid, å hjelpe stipendiatene, var å tilby pelige fakultetet (MN-fakultetet) nå som man er hindret i å gjøre forlengelse av stipendiatperioden, ved Universitetet i Oslo om å ta 2. Ta stilling til konseptet «å forskningen man til vanlig ville slik at flere ville få mulighet til å tak i tre problemstillinger jeg anser tilpasse et prosjekt» fått til? bli ferdig med sitt arbeid innen som svært viktige. Jeg presenterer I tilbakemeldingen på flere søk- b) Skal man hjelpe personer som kontraktslutt. Selv om tanken bak dem her også: nader om kontraktsforlengelse allerede før korona var forsinket opprinnelig var god, ble proses- har det blitt nevnt at stipendiaten i sitt arbeid? Hvis de allerede var sen dårlig gjennomført. Det var 1. Stipendiatene kan få utbytte av (sammen ved veileder) må «til- forsinket, så er det kanskje bare stor forskjellsbehandling mellom økonomisk hjelp passe prosjektet». For å fullføre sløsing å bruke ressurser på ulike institutter/fakulteter/uni- Det har tidligere vært søknads- prosjektene sine må mange stipen- dem? versiteter, noe som medførte mye runder med mulige kontraktsfor- diater tilpasse innholdet, noe man c) Skal man hjelpe også flinke kan- frustrasjon. Det er nå åtte måneder lengelser for stipendiatene. Dette gjør så godt man kan gjennom didater som kan klare å levere en siden vi søkte om forlengelse, og vi har fungert med varierende hell. hele stipendiatperioden. Men, det akseptabel avhandling på tiden, må fortsatt gå til fagforeningene Det har vært stor grad av forskjells- har dessverre ikke blitt laget noen men med lavere kvalitet enn de og spørre om hjelp, og til media behandling på ulike institutter, retningslinjer for hvordan en slik opprinnelig ønsket seg? Dette for å få oppmerksomhet rundt vår fakulteter og universiteter, og tilpasning skal gjøres for prosjek- kan for eksempel være personer situasjon. Det er beinhardt å opp- mange stipendiater føler seg dår- ter preget av koronasituasjonen. som ønsker en sterk ph.d. for å leve at ens problemer på arbeids- lig ivaretatt. Er det aktuelt å ta opp Dette gjelder både hvordan et pro- kunne bevare muligheten for en plassen ignoreres av ledelsen, at igjen spørsmål om man skal hjelpe sjekt endres, og hva det kan endres karriere i akademia. man ikke blir møtt i sin situasjon. stipendiatene økonomisk? til. Det kan være nyttig å ta stilling Dette er godt demonstrert gjen- a) Skal stipendiatene gis forleng­ ­ til hva som menes med «å tilpasse Veien videre nom en serie artikler i media, men elser? et prosjekt». Jeg håper av hele mitt hjerte at ingen tar ansvaret for å rette dette b) Skal stipendiatene/prosjektene a) Når et prosjekt må tilpasses/ MN-fakultetet tar til seg denne til- opp. Det er ingen som lenger vil tildeles økte ressurser til utstyr/ endres grunnet koronasituasjo- bakemeldingen og gjør en detaljert se tilbake på feilene som har blitt eksperimenter i Norge? nen, hvilke retningslinjer skal analyse av stipendiatenes situasjon. gjort. c) Skal man bruke andre ansatte man følge for en slik tilpasning/ Årsaken til all kritikken som har Nå er tiden inne for å se frem- (timebetalte, ingeniører og så endring av prosjektet? kommet, er selvfølgelig at folk over. Jeg tror mange stipendiater videre) til å bidra i det tidkre- b) Det er mye fokus på tverrfag- ikke er fornøyde med situasjonen venter på å bli møtt og sett. Men vende arbeidet til stipendiatene? lighet i forskning/utdanning, sin, men også fordi vi alle gjerne hva er det vi ønsker? Jeg har nylig d) Skal stipendiater med pliktarbeid men samtidig er det nevnt at vil at vårt fakultet skal være en et doktorgradsarbeid skal ha et veldrevet institusjon, et godt sted gjennomgående tema. I hvor å jobbe, og et godt sted å studere. stor grad kan de ulike delarbei- Jeg håper dere forstår at denne «Det er nå åtte måneder siden vi søkte dene innad i en doktorgrad være kritikken kommer for å bidra til uavhengige av hverandre? at MN-fakultetet kan bli den beste om forlengelse, og vi må fortsatt gå til versjonen av seg selv. Vær så snill, fagforeningene og spørre om hjelp.» 3. Ta stilling til innholdet i en gjør det mulig for oss som jobber doktorgrad på et overordnet nivå her, å anbefale andre å følge etter. Når doktorgrader produseres i en Dette er en invitasjon til å bygge periode preget av unntakstilstand, en bro mellom ledelse og stipendi- er det naturlig å vurdere hva inn- ater. Vil dere hjelpe oss?

forskerforum 5 • 2021 • side 42 DEBATT

er distribuert på KUD-museene, styrkes med stipendiatordninger i tillegg til forskningsmidler for Bygg på kompetansen forskere. Stipendiater, som vil ha et bein i hver sektor, vil kunne bidra til en vitalisering av forskning og forskningsinfrastruktur i muse- i museene ene, og nødvendige koblinger med UH-sektoren på flere nivåer kan Det er veldig positivt at museumsmeldingen utvetydig slår fast at ­ etableres og vedlikeholdes. Slik kan museene skal drive med forskning, skriver innsenderne. forskningen i museene integreres i et større forskningssamfunn.

Museene trenger frihet til å velge av Jorunn Jernsletten, Ingeborg Hjorth, Flere års arbeid har nå resultert i Mattias Ekman, Harald Høiback tilgang til registrering i Cristin-data- (seksjon for forskning, Norges museumsforbund) basen for museumsansatte, et viktig steg for å synliggjøre forskningen som foregår i museene. Men poen- MUSEUMSMELDINGEN: Det er Meldingen legger til grunn at å gi denne utfordringen særlig gene over viser at det er en lang vei å alltid spennende å få en ny muse- KUD-museenes forskningsinn- oppmerksomhet framover. For at gå før museumsansatte og ansatte i umsmelding i fanget. For oss sats kun kan styrkes på denne forskere i museene skal kunne UH-sektoren er likeverdige partnere museumsfolk er det som selveste måten, og viser til at den generelle bidra til kunnskapsproduksjon når det gjelder vilkår for forskning. julekvelden. Noen får det de ønsker økningen i ressurser til museene på lik linje med andre forskere, og Et ensidig fokus på at samarbeid seg, mens andre blir skuffet. For oss har gitt liten økning i forsknings- etter samme kvalitetskriterier, er med UH-sektoren er det som skal i fagseksjonen for forskning i Nor- aktiviteten. Da ser den bort fra at det avgjørende at de har tilgang på til for å løfte forskningen i museene, ges Museumsforbund er det veldig de fleste forskningsprosjekter, også de verktøy forskere trenger. kan i verste fall forsterke skjevheten positivt at den nye museumsmel- innenfor UH-sektoren, foregår ved Det er positivt at Kulturdepar- i stedet for å jevne den ut. dingen «Musea i samfunnet — Til- ekstern finansiering, fortrinnsvis tementet vil prioritere å «Fasa inn For mange museer er de mest lit, ting og tid» utvetydig slår fast at fra Forskningsrådet. Det er en eit titals stipendiatstillingar til interessante samarbeidspartnerne museene er kunnskapsinstitusjoner, type finansiering som de fleste museumsforsking og knyta desse ikke å finne i de norske UH-miljø- som skal drive med «forsking og vit- KUD-museer ikke kan søke om til ein eller fleire forskarskular for ene, men i miljøer utenfor landets skapleg fundert kunnskapsarbeid» ettersom de ikke er akkrediterte museumsforsking». grenser. Ved siden av behovet også i framtida. som forskningsinstitusjoner. Hvor- for bedre å integrere museenes Det er flott at forskning trekkes dan skal man sikre at en pengepott Tvetydig «museumsforskning» forskning i en større forskningskon- fram innenfor de ulike områdene øremerket museumsforskning skal Bruken av termen «museumsfor- tekst, har museene også behov for av meldinga, også nært knyttet til øke forskningen i disse museene? sking» er imidlertid tvetydig. Den å gå sammen og utvikle kunnskap formidling og samlingsforvaltning. Det ligger en føring i at UH-sekto- kan enten vise til forskning på og modeller for best practice som Slik poengteres betydningen av at ren, som har spesialkompetanse museer og museale praksiser (ofte både bygger på og styrker museenes museene ser sine ulike oppgaver i på søknader til Forskningsrådet, nå kalt museologi eller museums- øvrige virksomhet (formidling og sammenheng. må alliere seg med museene for å få studier) utført av forskere ansatt samlingsforvaltning). For å kunne tilgang til disse forskningsmidlene. i UH-sektoren eller på museene, løfte museumsforskningen og For avhengige av UH-sektoren Det vi er bekymret for, er hvorvidt eller til forskning utført av muse- utvikle nye, gode modeller trenger Museumsmeldingen legger også dette skaper likeverdige partnerskap. umsansatte i museer innenfor en museene frihet til å velge samar- stor vekt på samarbeid, både innen- Hvordan unngår vi at museene rekke fagfelter (jf. utredningen beidspartnere ut ifra både muse- for museumsfeltet og med eksterne kun blir alibier eller kasus for de av begrepet i Vilje til forskning – ums- og forskningsfaglige hensyn. partnere. Det er bra. Men når det etablerte forskningsinstitusjonene? museumsforskning i Norge i det Styrkingen av forskningsinfrastruk- gjelder forskning, virker det som 21. århundre, side 15–16, pkt. 2.4). turen i KUD-museene bør går hånd man har låst seg fast i et ønske om Like rammevilkår Museologisk forskerutdanning, i hånd med en forsterket samhand- å begrense samarbeidet til å gjelde Det er verdt å se nærmere på om enten den utføres i museene eller ling med høyskoler og universitet. utelukkende med universitets- og det kan være andre forhold enn på universitetene, knyttes naturlig Vi føler et stort ansvar som kunn- høyskolesektoren (UH-sektoren) manglende UH-samarbeid som nok til museologiske forsknings- skapsleverandører i en sektor som basert på økonomiske insentiver. Vi hindrer museumsansatte i å for- miljøer i UH-sektoren, og gjerne får stadig flere roller å fylle. Vi håper har i en kronikk, publisert i Muse- ske. I en kronikk i Forskerforum i samarbeid med seniorforskere i satsningen som bebudes i muse- umsnytt, Khrono og Forskerforum («Forskingslitteraturen er rett og museene. Stipendiater i andre felt umsmeldingen, vil bygge på den (hhv. den 19., 20. og 22. oktober slett lite tilgjengelig for de som enn museologi, enten det er innen- kompetanse som allerede er bygd 2020), påpekt at det er utilfreds- arbeider i museene», 6. des. 2020) for kunsthistorie, pedagogikk eller opp i museene, og gi museumsan- stillende med ordninger som ute- har Thomas M. Walle, Elisabeth S. geologi, må derimot knyttes til for- satte reelle arbeidsvilkår for å videre- lukker mulighetene for at museer Koren og Mattias Ekman påpekt skerutdanning i respektive fagfelt. utvikle sin kunnskapsproduksjon i finansiert av Kulturdepartementet at tilgangen til vitenskapelige Den tvetydige formuleringen gjør samarbeid med UH-sektoren, som (KUD) kan søke om øremerkede bibliotekressurser er nærmest fra- at vi frykter at stipendiatordningen likeverdige partnere med samme midler til museumsforskning uten værende for de fleste museumsan- snarere kan komme til å styrke tilgang til forskningsfinansiering, å inngå allianser med UH-sektoren. satte. Dette tar meldingen særskilt UH-sektorens forskning på muse- bibliotekressurser og registrerings- Det vil ikke forbedre statusen opp som et forhold som må løses, ene enn forskningen i museene. systemer, som kan synliggjøre den til museene som selvstendige noe som vi oppfatter er et skritt i Det er viktig at de små, men vitenskapelige kunnskapsbygning forskningsinstitusjoner. riktig retning. Vi vil oppfordre til voksende forskermiljøene som som skjer i KUD-museene.

forskerforum 5 • 2021 • side 43 DEBATT Storbritannia – ny global forskningsmakt? Så lenge pengene til satsing ikke finnes, kan Boris Johnson glemme visjonen om Storbritannia som en vitenskapelig supermakt, skriver Tore Li.

STORBRITANNIA: 16. mars presen- Kan Johnson levere? bidra til at Storbritannia lettere terte statsminister Boris Johnson av Tore Li, Kan Boris Johnson levere på sine når målet om en høyere FoU-an- sin plan for hvordan Storbritannia forskningspolitisk ambisjoner om Storbritannia som del, men det er vel neppe en slik skal hevde seg etter Brexit. Planen historiker og løs­ global forskningsmakt? Ifølge defensiv strategi Boris Johnson og bærer tittelen «Global Britain in a arbeider «Global Britain»-dokumentet er hans folk har sett for seg. competitive age», som vel best kan landet allerede en supermakt på oversettes med «Globale Storbritan- utgjør 2,4 prosent av bruttona- forsknings- og teknologiområdet. Usikker EU-tilknytning nia i en konkurranseutsatt tid». Pla- sjonalproduktet (BNP) i 2027. Det vises til at landet er rangert Selv om Johnsons regjering nen har et tydelig fokus på utenriks-, Etter modell fra det amerikanske som nummer fire på den glo- bedyrer at samarbeidet med EUs forsvars- og sikkerhetspolitikken. Defense Advanced Research Pro- bale innovasjonsindeksen, har rammeprogram for forskning og Det mest slående er imidlertid vekt- jects Agency (DARPA) skal det nest flest nobelpriser i verden, innovasjon skal fortsette akkurat leggingen av forskning og teknologi etableres en egen institusjon for er ledende innen medisinsk som før, har den ikke vist impo- som virkemidler for å markere «det såkalt høy-risiko forskning på forskning (AstraZeneca-vaksinen nerende vilje så langt til å levere globale Storbritannia». områder hvor den samfunnsmes- nevnes som eksempel) samt har på dette løftet. En deltagelse i sige avkastningen antas å være den tredje største forekomsten det nåværende rammeprogram- Ambisjon: supermakt høy. Navnet på institusjonen blir av såkalte enhjørninger, det vil si met – Horisont Europa – vil koste Ambisjonen er ikke snau: «Vårt Advanced Research and Invention nye teknologiselskaper som tjener britene to milliarder pund årlig. mål er å sikre vår status som en Agency (ARIA), og den skal bevilge over én milliard dollar. Det er jo Imidlertid hadde ikke regjerin- vitenskapelig og teknologisk super- 800 millioner pund fra 2022 til også riktig at Storbritannia har gen satt av penger til dette i vinter. makt ved å fordoble innsatsen til 2025. Ellers har regjeringen som et akademisk potensial å skilte Tanken var at forskningsinstitusjo- forskning og utvikling innen mål at Storbritannia skal tiltrekke med. Det gjelder ikke bare innen nene selv måtte bære kostnadene 2030», postulerer statsministeren seg vitenskapelig og teknologisk medisin, som er blitt tilgodesett for deltagelse. Dette førte til et i innledningen til «Global Bri- talent fra utlandet. Et virkemiddel med mer offentlige forskningsres- opprør i britiske forskningsmil- tain». Vektleggingen av satsing på i så måte vil være et såkalt «Global surser enn forsvaret siden 2010. jøer, som ledet til at regjeringen i forskning og teknologisk utvikling Talent Visa» som skal gjøre det Foruten Den tekniske høyskolen april kom opp med en bevilgning begrunnes med den vanlige fra- lett for fremragende forskere å i Zürich var det bare tre britiske – på 250 millioner pund til delta- sen om at konkurransen mellom komme inn i Storbritannia. Videre Cambridge, Oxford og University gelsen i Horisont Europa for i år. nasjonene øker, og at det er de land satses det på en «Graduate Route» College London – som nådde opp Likevel er dette milevidt fra den som skaffer seg en ledende rolle som skal bidra til at dyktige uten- på topp-20-listen over verdens milliardsummen som kreves for innen kritiske og fremvoksende landske masterstudenter enkelt og fremste læresteder på den såkalte full deltagelse. President Adrian teknologier, som vil oppnå globalt greit får gode jobbmuligheter på Shanghai-indeksen i 2019. Målt Smith i Royal Society har uttalt lederskap. I denne sammenheng de britiske øyer. Det understrekes som andel av BNP har Storbritan- at det hersker stor uklarhet om vises det til at vitenskap og teknikk videre at Storbritannia vil priori- nias forsknings- og utviklingsinn- hvordan regjeringen har tenkt vil få økt betydning som faktor i tere forsknings- og utviklings- sats vært i siget fremover, fra 1,62 å finansiere dette beløpet samt den systemiske konkurransen, les: samarbeid med andre land, også prosent i 2013 til 1,76 prosent i stimulere frem de ekstra 22 mil- kappestriden med Kina. i forbindelse med EU-program- 2019. liarder pundene som trengs for å mene. Forsvarsforskningen gis høy nå målet om en FoU-andel på 2,4 Tiltrekke seg flinke utlendinger prioritet, og det varsles at det skal Økonomisk tilbakegang prosent av BNP i 2027. Det forente Boris Johnsons regjering forplikter investeres minst 6,6 milliarder Likevel skal det holde hardt for kongerikets vaklevorne holdning seg til å bevilge 15 milliarder pund pund i forskning og utvikling som styresmaktene i Westminster å til EUs rammeprogrammer pluss for å nå målet om at Storbritannias både kan fornye eksisterende samt nå målsettingen om å fordoble utmeldingen av EUs program forsknings- og utviklingsinnsats frembringe nye våpen. forsknings- og utviklingsinnsat- for studentutveksling – Erasmus sen innen 2030. For hvor skal – kan neppe sies å gjøre landet britene hente pengene fra? Stor- mer attråverdig for fremragende britannias økonomi er betydelig forskere eller forskerspirer med «Vitenskap og teknikk vil få svekket, ikke bare på grunn av tilhold utenfor de britiske øyer. økt betydning som faktor i den pandemien, men også som følge Boris Johnson kan bare glemme av Brexit. Landets bruttonasjo- sin visjon om å gjøre Storbritannia systemiske konkurransen, les: nalprodukt sank med 7,8 prosent til en vitenskapelig og teknologisk kappestriden med Kina.» fra fjerde kvartal i 2019 til fjerde supermakt. Fortsatt stormaktsta- kvartal i 2020. Nesten ingen andre tus er det beste han kan håpe på, land i Europa har opplevd en til- og det kan ende med en svekket svarende dramatisk tilbakegang. sådan. Nå kan selvsagt et lavere BNP

forskerforum 5 • 2021 • side 44 Informasjon fra Forskerforbundet for kontinuerlig oppdatering, besøk forskerforbundet.no

– For få ansatte, jobber for Ber Stortinget styrke Forventer ressurser til Fakta om Forskerforbundet mange timer UH-loven gjennomføring • Forskerforbundet er landets største og ledende fag- og inte- Forskningsinstituttet NIFU har lagt fram en 26. mars la regjeringen frem de største Fredag 12. mars la regjeringen fram stortings- resseorganisasjon for ansatte i forskningsrapport om koronasituasjonens endringene i universitets- og høyskoleloven meldingen om arbeidslivsrelevans i høyere forskning, høyere utdanning og konsekvenser for universitets- og høyskole- siden 2005. Lovforslaget bygger på arbeidet utdanning. Målet er å skape bedre sammen- kunnskapsformidling. sektoren. Rapporten viser at de faglig ansatte til Universitets- og høyskolelovutvalget, heng mellom utdanning og arbeidsliv. • Forskerforbundet har nærmere har brukt vesentlig mindre tid på forskning ledet av Helga Aune, som la fram sin NOU Forskerforbundets leder Guro Elisa- 24 000 medlemmer og er og mye mer tid på undervisning. Den viser 13. februar 2020. beth Lind er usikker på om meldingen er tilsluttet Unio – hovedorgani- også at syv av ti doktorgradsstipendiater tror Forskerforbundets leder Guro Elisabeth forpliktende nok til å sikre dette, og håper sasjonen for universitets- og de blir forsinket, og at det blant stipendiater, Lind er særlig glad for at det fortsatt skal være stortingsbehandlingen vil bidra. høyskoleutdannede. postdoktorer og unge forskere er stor bekym- mulig å ha valgt rektor som også er styreleder. – Stortingsmeldingen inneholder store • Forskerforbundet arbeider for ring for framtiden. – Det var klokt av regjeringen å legge vekk forventninger, men presenterer få forslag til høyere lønn og bedre arbeids- – Funnene må få betydning for ram- det kontroversielle forslaget om at rektor ikke hvordan de ansatte skal kunne følge opp de vilkår for medlemmene. mebetingelsene i akademia. Ikke minst må lenger kunne lede styret. Det er viktig for uni- nye oppgavene. Som talsperson for forskere stipendiater og postdoktorer snarest sikres versitetsdemokratiet og selvstyret at en valgt og undervisere som skal gjennomføre denne Kurs og seminarer forlengelse, sier Guro Lind, som deltok under rektor fortsatt skal kunne lede det strategiske reformen, sitter jeg igjen med mange spørs- Tillitsvalgtopplæring og framleggingen av rapporten. arbeidet ved et universitet, sier Lind. Hun er mål. Jeg håper stortingsbehandlingen vil gi seminarvirksomhet tilhører – 40 prosent av postdoktorene og stipen- mer kritisk til at lovforslaget ikke inneholder flere svar, sier Lind. vår kjerneaktivitet, og er en diatene mener pandemien vil ha negative grep som kan bidra til å redusere den høye viktig forutsetning for arbeidet konsekvenser for deres framtidige karriere, andelen midlertidige ansettelser. i Forskerforbundet. Vi vil og 70 prosent av stipendiatene tror de blir Vil gjøre mer for de unge også i tida fremover dekke forsinket. Vi har ikke råd til å behandle en forskerne tillitsvalgtopplæringen gjennom så viktig ressurs for norsk forskning slik. Gode styringssignaler webinar. Alle med verv i lokallag Forlengelse må på plass nå, sier Lind. 19. mars la regjeringen fram sin stortings- og foreninger kan melde seg på melding om styringspolitikk for statlige våre kurs og seminar. Følg med universiteter og høyskoler, også kalt styrings- på våre nettsider for oppdatert Håper på forskningsløft meldingen. Nytt i meldingen er at regjeringen kursprogram: forskerforbundet. for museene vil styre mindre i det små og mer i det store, no/kurs. Regjeringen har lagt fram stortingsmeldin- gjennomgå hele finansieringen for høyere Verv en kollega gen «Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid». utdanning, og gi flere universiteter og høy- Kjenner du noen som kan bli Meldingen viser den overordnede politiske skoler rett til å tilby psykologi, rettsvitenskap medlem i Forskerforbundet? Verv retningen for museumspolitikken fram mot og teologi. Landsrådet er et rådgivende organ for For- en kollega i dag og få vervepoeng 2050, og formulerer de sentrale områdene skerforbundets hovedstyre, som møtes en som kan tas ut i form av gavekort. for videre utvikling av museumssektoren. gang i året. Da Landsrådet var samlet til digi- Jo flere du verver, jo mer får du i Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind talt møte 23. og 24. mars, var karriereveier og premie: 500 kr. for ett nytt med- mener meldingen inneholder gode nyheter. midlertidighet et av punktene på agendaen. lem, 1 500 kr. for to, og deretter – Endelig kommer det tydelige signaler om Hva kan Forskerforbundet gjøre for å bidra 500 kr. for hvert ekstra medlem et løft for forskningen i museumssektoren. til bedre vilkår for de unge forskerne? du verver. På Min side finner du Abid Raja understreker at museene skal være – Det er dagens unge forskere som vil oversikt over dine vervinger og frie, faglige og autonome kunnskapsinstitu- avgjøre om vi lykkes med de store ambisjo- din poengsaldo. sjoner, og at forskning skal være en prioritert nene vi har for norsk forskning og høyere oppgave. Det er gode nyheter for både museene utdanning. Samfunnet er helt avhengige av og for norsk forskning, sier hun. Forskerforbundets leder Guro Elisabeth dem. Og likevel behandles mange stipendi- Lind er glad for signalene om mindre detalj­ ater, postdoktorer og andre unge forskere alt styring av akademia. for dårlig, sa Forskerforbundets leder Guro – Dette er noe vi lenge har arbeidet for. Elisabeth Lind i sin innledning. Mengden av resultatmål og indikatorer har Strengere regulering av adgangen til over tid blitt overveldende, og bidrar ikke til midlertidige stillinger, mer langsiktig kvalitet. Det er bra at regjeringen ser dette, finansiering, en målrettet bruk av postdok- Følg oss! og vil sikre utdanningsinstitusjonene større torstillingen og mindre bruk av åremål var facebook.com/forskerforbundet autonomi og faglig frihet, sier Lind. blant innspillene fra Landsrådet. twitter.com/Forsker

@forskerforbund

forskerforbundets hovedstyre 2019–2021: Guro Elisabeth Lind, Oslo universitetssykehus (leder), Kristin Dæhli, NTNU (nestleder), Ellen Karoline Dahl, UiT Norges arktiske universitet, Sebastian Eiter, NIBIO, Brita Haugum, Akershus universitetssykehus, Belinda Eikås Skjøstad, Universitetet i Oslo, Steinar Vagstad, Universitetet i Bergen, Lena Marie Kjøbli, NMBU (1. vara) Berit Bratholm, Universitetet i Sørøst-Norge (2. vara), Brynjar Kulset, Nasjonalbiblioteket (3. vara). sekretariatet: Generalsekretær: Hilde Gunn Avløyp. Stab: Kommunikasjonsleder Lars Kolltveit. Arbeidslivsavdelingen: avdelingssjef Bjørn T. Berg, fagsjef Jorunn Dahl Norgård spesialrådgiver Kari Folkenborg, spesialrådgiver Jon Wikene Iddeng, spesialrådgiver Åshild Olaussen, forhandlingssjef Jorunn Solgaard, seniorrådgiver Andreas Christensen, spesialrådgiver Lene Ståhl, seniorrådgiver Vegard Thorbjørnsen, fagsjef/advokat Ann Turid Opstad, advokat Christoffer Hjelde, advokat Stine Nordgren Johannessen, advokat Eirik Kollerøy, advokat Hildur N. Nilssen, advokat Mariann Helen Olsen. Organisasjonsavdelingen: organisasjonssjef Joar Flynn Jensen, rådgiver Nina Fjeld, seniorrådgiver Synne Freberg, rådgiver Brit Helen Hesselberg, informasjonsleder Unn Rognmo, seniorrådgiver Renate Storli. Administrasjonsavdelingen: administrasjonssjef Birgitte Olafsen, fagansvarlig HR og administrasjon Kjetil Tønseth Mørk, arkivleder Kristine K. Brox, seniorrådgiver Aina Nilsen, konsulent Marit Søimer, IT-rådgiver Øyvind Åsebøstøl, økonomiansvarlig Marit Sletner, økonomirådgiver Lina Haugland, personal- og økonomikonsulent Elisabeth Johansen, økonomikonsulent Sofie Kjellgren, fagansvarlig medlemsservice Linda Pettersson, konsulent Trinelise Aikio, konsulent Hans Askildsen, seniorkonsulent Tore Sandnes, seniorkonsulent Ane Rinnaas Skuseth. Informasjon fra Forskerforbundet

Satser på medlemskurs Inntil nylig har Forskerforbundets kurs i all hovedsak rettet seg mot tillitsvalgte. Nå skal også ordinære medlemmer sikres et bedre kurstilbud.

Hvert år arrangerer Forskerforbundet om lag 200 sentrale og lokale – Vi tilbyr hovedsakelig kurs som tar opp problemstillinger knyttet kurs. Kursene er en viktig og populær del av forbundets virksomhet, til medlemmenes arbeidsrettslige forhold, men vi har også lettere kurs og det er ikke uvanlig med fulle kurs og lange ventelister. Kurstilbudet som memokurs eller faktaformidling. I tillegg kaster vi oss rundt hvis er i stor grad finansiert av de såkalte OU-midlene, som kommer fra aktuelle temaer krever det. Så vil tiden vise hvordan tilbudet utvikler et nasjonalt fond som skal fremme opplysning og utdanning i norsk seg. Vi har foreløpig fått gode tilbakemeldinger på tilbudet, og opplever arbeidsliv. Disse midlene er forbeholdt tillitsvalgte. Men nå satser stor pågang, sier Flynn Jensen. Forskerforbundet bredere. Han oppfordrer medlemmer og tillitsvalgte til å spille inn ønsker og – De siste månedene har vi utvidet kurstilbudet til våre ordinære behov til kursavdelingen. medlemmer. Det gjør vi fordi vi tror det vil styrke organisasjonen, – Vi har i disse dager en uformell innspillsrunde på våre facebooksi- og fordi organisasjonen har bedt om det, sier organisasjonssjef Joar der. Hvis ikke er det bare å ta kontakt med meg. Vi ønsker å skreddersy Flynn Jensen. kurs rettet mot ulike medlemsgrupper, som ledere, stipendiater, post- I en medlemsundersøkelse gjennomført i 2019 var en av tilbake- doktorer og internasjonale forskere, og da er vi avhengig av innspill, meldingene at medlemmene savnet kurs som var åpne for dem. Da understreker Flynn Jensen. Forskerforbundets Økonomiutvalg la fram sin rapport i 2020, var For dem som ikke har tid til å gå på kurs, finnes det et enda mer en av konklusjonene at medlemskurs «kan involvere medlemmer lavterskel alternativ på nett. mer i forbundets fellesskap, bidra til å skape felles identitet og være – Vi lager også korte informasjonsvideoer om viktige spørsmål, som relasjonsbyggende». Lokallagene støttet dette i høringsrunden. Nå en innføring i ferierettigheter og en innføring i norsk arbeidsliv for følges dette opp i praksis. utenlandske arbeidstakere. De finner dere på våre nettsider.

Medlemskurs i Forskerforbundet Følgende kurs åpne for alle medlemmer er foreløpig planlagt gjennomført i mai:

Akademisk frihet og ytringsfrihet i akademia 04.05.2021 Ferie og rettigheter – Alt om ferie og feriepenger 07.05.2021 Postdoktor – kjenn dine rettigheter! 07.05.2021 Stipendiat – kjenn dine rettigheter! 12.05.2021

Alle medlemmer informeres om medlemskurstilbudet 2 til 3 ganger Organisasjonssjef Joar Flynn Jensen i semesteret gjennom et eget nyhetsbrev med kursinformasjon. oppfordrer medlemmene til å komme med innspill til forbundets kurstilbud.

forskerforum 5 • 2021 • side 46 Lederne har ordet

Museumsforskerforbundet

Musea våre er uttrykk for utviklinga av eit samfunn, sjølvkjensla i ein nasjon, standarden for ytringsfridom og demokrati i ein fellesskap. Med disse store, men også treffende, ordene åpner regjeringen sin museumsmelding «Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid», som ble lagt fram for Stortinget før påske.

Et løft for forskning ved museene Det heter at museene er vår felles hukommelse, og museumsarbei- derne blir vel da noe sånt som våre felles hjerneceller eller nervesig- naler. Det er i vår alles interesse å sørge for at de har best mulig vilkår. Ikke minst gjelder dette vilkårene for forskning. Men dessverre har forskning i museene lenge vært et nedprioritert område, selv om det aldri har jobbet flere med doktorgradskompetanse i museene. Det har manglet tid og ressurser til forskning, og forskere i museumssekto- ren har ikke hatt tilgang til samme infrastruktur som andre forskere. Forskerforbundet har påpekt dette i år etter år etter år, og brukt alle tenkelige verktøy i verktøykassa for å forsøke å overbevise kulturpoliti- kerne om forskningspotensialet i sektoren. Det har vært som å stange mot en vegg. Men da det regjeringsnedsatte Brenna-utvalget i fjor la fram rap- porten «Vilje til forskning», skjedde det et gjennombrudd. Utvalget av Kristin Dæhli og Guro Elisabeth Lind, understreket behovet for langsiktig og strategisk forskningssatsing i henholdsvis nestleder og leder i Forskerforbundet museumssektoren, og pekte særlig på behovet for satsing på rekrutte- ring og samarbeid. Å lese utvalgets rapport var som å lese en lang og solid begrunnelse for Forskerforbundets museumspolitikk. Spørsmålet var om Brenna-utvalgets stempel ville smitte over på «Ordet museum stammer fra det selve museumsmeldingen, som skulle legges frem noen måneder senere. Fredag før påske kom svaret. Og det var godt. greske museion, som var musenes For også museumsmeldingen bygger på en tydelig forståelse av at museer er kunnskapsinstitusjoner som skal forske, i tillegg til å for- tempel, men i videre forstand et midle kunnskap og opplevelser til et publikum. Meldingen følger opp forslaget om å styrke forskningssamarbeidet med universitets- og høg- sted for vitenskapsdyrkere.» skolesektoren, og forslaget om nye stipendiatstillinger. Museene skal kunne registrere arbeidet sitt i Cristin, og alle museum i det nasjonale museumsnettverket skal sikres tilgang til databaser for forsknings- og faglitteratur. Dette er en god start på den langsiktige satsingen ­Brenna-utvalget tok til orde for. Likevel er hovedinntrykket av museumsmeldingen positivt. Den viser god retning, og den er et lite gjennombrudd for vår museums­ Forskningsstøtte og vilkår politikk. Så kan mye mer gjøres, noe vi konkretiserer gjennom en rekke forslag Ordet museum stammer fra det greske museion, som var musenes i våre høringsinnspill. Museene må sikres bedre tilgang til forsknings- tempel, men i videre forstand et sted for vitenskapsdyrkere. Museenes litteratur og bibliotekressurser. Fagansatte må sikres tid og mulighet og universitetenes historie er vevet sammen, helt fra begynnelsen. I dag til forskning gjennom en konkretisering av forskningstid i arbeidsavta- organiserer Forskerforbundet over 1400 høyt kompetente kunnskaps- lene. Også museene må enkelt kunne søke Forskningsrådet om midler. arbeidere og forskere i museumssektoren. Mange har det siste året Museene må ha et tilbud til ansatte om karriereutvikling, også etter opplevd større økonomisk usikkerhet, og jobbet på dugnad og overtid doktorgrad, på linje med UH- sektoren. Og ikke minst må intensjonene (ofte uten økonomisk kompensasjon) for å hjelpe museene gjennom i meldingen følges opp med faktiske midler i statsbudsjettet. Det siste en vanskelig tid med nedstengning og sviktende inntekter. Det neste blir en tøff kamp. året må det igjen bli tid til forskning.

forskerforum 5 • 2021 • side 47 Følg med på forskerforum.no