Hvordan Arbeider Forskere, Og Hva Finner De Ut? Feltrapport Feltrapport Er Forskerforums Faste Reportasje Fra Forskningsmiljøer
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Forskerforum MAI 2021 | NUMMER 5 | 53. ÅRGANG tidsskrift for forskerforbundet Ut av bobla Studenter som Fride Jensen og Linn Hestnes må rustes for et arbeidsliv i omstilling, mener politikerne. FOTO: EIRIK NORRUD EIRIK FOTO: Men hva er relevant for et arbeidsliv i stadig endring? Side 16–21 LEDER Relevanssjuka Universiteta treng knuff frå samfunnet rundt. Men vert det for mykje relevansmas, må dei òg knuffe tilbake. Hold tidsånden på en armlengdes CABELLO ALBERTO FOTO: seier Julie Lødrup frå LO i den same saka. avstand.» I ei bok om Bob Dylan* Dersom vi utvidar perspektivet ei aning, ligg er dette eitt av musikarens «ti bod». spørsmålet om arbeidsrelevans snublande nær «Boda er ikkje formulerte av Dylan sjølv, men det som har vorte heitande «sentral dimensjo- meint som komprimerte lærepunkt frå kunsten nering av utdanning», altså at styresmaktene ut hans. Bodet fell meg inn då eg les denne tids- frå kva arbeidslivet treng kan avgjere kor mykje åndande setninga: «I en omskiftelig verden er vi skal ha av ulike utdanningar og kven som evnen til å være med på å utvikle nye løsninger skal tilby dei. Danmark har gått langt i denne og ta disse i bruk på en fornuftig måte en vik- retninga under store protestar frå matunyttige tig kjernekompetanse for studenter på vei ut i fag og personar. For kva kan eit slikt prinsipp arbeidslivet.» Slik språkbruk må ein tole om ein kollidere med? Retten universiteta og høgsku- skal forstå kva styresmaktene tenkjer om måla lane har til å undervise i det dei kan best eller for universitet og høgskular. Setninga er henta ut frå breiare kriterium enn «arbeidsrelevans»: frå den nye stortingsmeldinga om arbeidsrele- forvalting og vidareutvikling av kunnskapsar- vans i høgare utdanning. ven. Ikkje minst kan det kollidere med retten Eit fleirtal på Stortinget av Arbeiderpartiet, studentane har til å forfylgje eigne interesser Framstegspartiet og Senterpartiet gjekk i fjor utan å vite kva yrke dei skal ha. Ein skal ikkje saman om å krevje at arbeidsrelevans skal sjå bort frå at dei til og med går rundt med ei inn i finansieringsmodellen for universitet og indre glo om å verte gagns menneske. høgskular. Meir konkret: Det skal løne seg for Stortingsmeldinga omtalar den «omskifte- institusjonane å utdanne folk som får relevant lege verda» som noko høgare utdanning må arbeid etterpå. Denne mekanismen er ikkje tilpasse seg. Ein kan like godt argumentere for med i stortingsmeldinga, men er utsett til Bob Dylan? Han kan vel ikkje vere det motsette. Jo lettare og raskare samfunnet eit anna politisk løp, nemleg ei varsla samla relevant i Forskerforum. endrar seg, jo tyngre og seinare bør universiteta utgreiing om finansiering av høgare utdanning. og høgskulane halde att. Dermed var brodden ute av akkurat denne nasjonalt nivå: OECD fann i ei undersøking Eller gå vidare i ei anna retning. Med arm- meldinga, men når det seinare kjem til pengar, i 2018 at norske studentar klarar seg bra på lengdes avstand. indikatorar og tilhøyrande rapporteringskrav, arbeidsmarknaden etterpå, men tilknytinga til vil medvitet og motstanden auke. arbeidslivet undervegs i utdanninga kunne ha *Robert W. Kvalvaag og Geir Winje (red): A Det kan trengast, for sterke krefter, interna- vore betre. Dirk van Damme i OECD uttalar God of Time and Space: New Perspectives on Bob sjonalt og nasjonalt, ynskjer ikkje berre tettare seg nyansert i den nemnde saka: «Universitetet Dylan and Religion, Cappelen Damm Akade- kontakt mellom høgare utdanning og arbeids- må forsvare sin autonomi og bestemme hva de misk, 2019. liv, men å bruke pengar som pressmiddel. I mener er viktig, men kjennskapen til arbeids- hovudsaka i dette nummeret (side 16–21) tek markedet bør bli mer nøyaktig.» Forskerforum nærleiken til arbeidslivet opp Politikarane, regjeringa og Kunnskapsdepar- til diskusjon. Vi møter kunsthistoriestuden- tementet dansar rundt relevansen. Det same tar, som prisar at studiet har gjeve dei høve til gjer LO og NHO. Dei to hovudmotstandarane praksis. Gjennom arbeidet ved eit galleri har dei har funne kvarandre i denne saka, og dei veit øva seg på å formidle kunnskap på ein jordnær kor arbeidsrelevansen skal stå: i sentrum. I måte. Dette kan eg støtte. Det høyrast rett og fem år har LO og NHO arbeidd for ein felles slett tiltalande ut. plan om temaet. «Vi mener at universitetet og Studentgruppa vil ha meir arbeidsrelevans. arbeidslivet bør samarbeide meir. Universite- Kven elles? Lat oss ta spranget opp til inter- tene, studentene og arbeidslivet ønsker det», «Politikarane, regjeringa og Kunnskaps Kjetil A. Brottveit departementet dansar rundt relevansen.» redaktør forskerforum 5 • 2021 • side 2 INNHOLD 4: Kjemper om studier Konkurranse fremmer ikke alltid kvalitet, spesielt ikke i utdanning, sier UiB-rektor Margareth Hagen. Hun er mot at studier som juss og medisin kan tilbys av alle. 6: Sentralisering i revers Arbeiderpartiet vil ha høyere utdanning på steder som Tana og Kongsvinger. Etter strukturreform og Nesna-nedlegging vil flere partier ha desentralisert utdanning. 16: Utdanning i praksis – Vi lærte å være litt skamløse. Det tror jeg ikke vi lærer på universitetet, sier 8: Museene skal forske mer Fride Jensen. For å bli mer attraktive på Mer forskning, sier den nye stortingsmeldingen om museene. Men må veien til arbeidsmarkedet har hun og Linn Hestnes mer forskning gå gjennom samarbeid med universitet og høyskoler? vært i praksis. 10: Lever godt med Plan S – Vi vil nå ut til flest mulig, og da er åpen tilgang bare positivt, sier redaktør Ellen Feiring i Arr. Det idehistoriske tidsskriftet lages på dugnad. 12: Tillitskrise ved museum Det er stor uro ved Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø. – All støyen gjør det svært krevende å jobbe ved museet, sier Tiina Tuulia Portti, tillitsvalgt for Forskerforbundet ved museet. 24: Tallenes tale Stadig mer i samfunnet rettferdiggjøres med tall, også i akademia. Hjelper det da å være Faste sider matematiker, Jan Martin Nordbotten? 36: Tilbakeblikk 38: Bøker 40: Kronikk 41: Gjesteskribent 42: Debatt 45: Informasjon fra Forskerforbundet 28: Dypt og bredt Hvordan utvikler den psykiske helsen seg fra barn er fire år til de er seksten? Forskere i Trondheim har fulgt 1250 barn gjennom oppveksten. Forskerforum Nr. 5/2021 – 53. årgang Fagblad om forskning og høyere utdanning. Forskerforum blir redigert etter redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen. utgiver: Forskerforbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: 21 02 34 00 ansvarlig redaktør: Kjetil A. Brottveit, [email protected] redaksjonssekretær: Julia Loge, [email protected], journalister: Johanne Landsverk, [email protected], 32: Lov og rett på Jørgen Svarstad, [email protected], Lina Christensen, [email protected] kontakt redaksjonen: [email protected] hjemmekontor annonser: Salgsfabrikken v/Ann-Kristin Valby (Kikki) Lise Hamre har fått smaken på å jobbe fra hjemmekontor. Hvilke regler og E-post: [email protected]. Mobil: 901 19 121 ordninger gjelder for «hjemmearbeid» etter Design: Concorde Design. Trykk: Ålgård Offset. pandemien? ISSN 0800 -1715. Opplag: 22 314 MER NE KE VA T S OPPLAGSKONTROLLERT Trykksak NO - 4660 2041 0652 aktuelt GENERASJONSKAMP Nye universiteter kjemper mot de gamle for å få del i et privilegium: å utdanne advokater, psykologer og leger. radsforskriften høres kanskje gørrkjedelig ut. Men det har – Fordelingen av jussen i Norge er historisk og geografisk betinget. Å blitt en kamp mellom by og land, de unge og de gamle. Det dekke hele landet har vært viktig, og å bygge god kvalitet i de tilbudene vil si, mellom de gamle universitetene i Bergen, Oslo, Trond- man har, er viktig. Juss omtales som en billig utdanning, og statsstøtten heim og Tromsø (mellom venner forkortet BOTT) og de nye per studieplass er lav, men den har vært billig i drift blant annet fordi vi Guniversitetene i resten av landet. Nå står det i gradsforskriften hvilke har stordriftsfordelene. Det er ikke sikkert at vi får god kvalitet med fullt grader hvert enkelt universitet kan tilby, frislipp og jusutdanning på hvert nes. Det er og for medisin, teologi, juss, veterinær og svært vanskelig å rekruttere fagfolk. Det er psykologi er det begrenset til enkelte av de ikke alltid at konkurranse fremmer kvalitet, gamle universitetene. Men det har regjerin- spesielt ikke i utdanning. MARGARETH HAGEN gen foreslått å endre. Forsvarer de gamle – Hvorfor ikke? Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) universitetene monopol og privilegier, eller – Hvis vi skal se på medisinstudiet, som er Aktuell med: sier nei til forslaget om at mange forsvarer de arbeidsdeling og mangfold i så dyrt, så er det ekstremt viktig å satse på flere universiteter skal kunne tilby prestisjestudier. universitetssektoren når de motsetter seg studiestedene som finnes, med all den infra- endringen? strukturen, og at det er en rimelig fordeling Margareth Hagen, nyvalgt rektor ved geografisk i landet. Eller jusutdanningen, 75-åringen Universitetet i Bergen frykter som er den «billige»: Flere av de som vil tilby fullt frislipp. juss, vil ha spesialiseringer som ikke finnes i dag, men på bekostning av – Er ikke dette en kjerne i spørsmål om akademisk frihet – at universite- hva? Hvem skal finansiere det? Er det omrokkering av interne ressurser, tene selv bestemmer hvilke grader de vil tilby? eller skal staten trå til og gi nye studieplasser? Tror vi at dette er et øko- – Det er et spissformulert spørsmål. Autonomien er viktig, men samtidig system som vil regulere seg selv? Jeg vet ikke. er universitetene statlig finansiert, så jeg synes det er legitimt at det – Oslo har vært motstander av å opprette medisinutdanning i Bergen og er en viss statlig regulering av hvilke utdanninger lærestedene skal siden i Tromsø. Nå er det UiB som er imot utvidelse til Stavanger. Er det kunne tilby. Det er en avveiing mellom autonomi og fornuftig rigging konservatisme eller proteksjonisme? av utdanningssystemet. – Når det gjelder UiS, tror vi ikke at flere fulle studieløp vil styrke utdan- – Sammen med tre andre rektorer har du skrevet en kronikk der dere ningene, for det er ikke fornuftig å spre ressursene.