PRISMET FORSKNING IKO gjennom 75 år Av Kristin Norseth Institutt for Kristen Oppseding (IKO), i dag IKO – Kirkelig Pedagogisk Senter, ble stiftet i 1945 og fyller 75 år i 2020. I løpet av disse årene har Norge gjennomgått store endringer med virkning for statsstyre, Den norske kirke, skole og familieliv. Disse endringene har bestemt IKOs arbeid. Som institusjon har IKO reagert på dem, påvirket dem og inspirert omgiv- elsene til nytenkning. Denne dobbeltartikkelen retter søkelyset mot IKOs rolle som politisk og kirkelig aktør innenfor satsingsområdene skole, hjem og kirke. KRISTIN NORSETH (f. 1949). Dr.theol. Førsteamanuensis em. i kirkehistorie ved MF vitenskapelig høyskole, Boks 5144 Majorstuen, 0302 Oslo.
[email protected] I NNLEDN I NG Høsten 1945 ble cand.theol. Bjarne Hareide (1908–1979) ansatt som lektor i kristendomskunnskap og pedagogikk ved Oslo private lærerskole, som hadde en kristen målsetting og var eid av Det norske lutherske Indremisjonsselskap (i dag Normisjon). Ansettelsesforholdet skulle ikke vare lenge. Den 12. november 1945 ble Kristent Pedagogisk Kontor (KPK) stiftet under mottoet «Den norske skule – ein kristen skule». Ildsjelen bak initiativet var Hareide, som umiddelbart ble tilsatt som styrer i halv stilling og skulle bli den drivende kraft i arbeidet. I ryggen hadde han den offisielle kirke og det frie kristelige organisasjonsarbeidet, som gjennom organisasjonen KPK ønsket å påvirke opinion og statsmakt i kristendomsfag- lige og skolepolitiske spørsmål. I 1948 ble KPK omdøpt til Institutt for Kristen Oppseding (IKO) og arbeidet utvidet til å omfatte ikke bare skole, men også hjem og kirke. Da var Hareide blitt styrer på heltid, en stilling han hadde til 1971.1 Med ham ved roret ble IKO en høyprofilert, dynamisk organisasjon og et pedagogisk sentrum, som gjorde seg sterkt gjeldende i norsk offentlighet og kristenliv.