DOCSLIB.ORG

NOU 2016: 27 Ny Lovgivning Om Tiltak Mot Hvitvasking Og Terrorfinansiering II

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
NOU 2016: 27 Ny Lovgivning Om Tiltak Mot Hvitvasking Og Terrorfinansiering II NOU Norges offentlige utredninger 2016: 27 Bestilling av publikasjoner NOU 2016: 27 Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no Ny lovgivning om tiltak mot E-post: [email protected] Telefon: 22 24 00 00 Privat sektor: hvitvasking og terrorfinansiering II Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00 Andre delutredning Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: 07 PrintMedia – 12/2016 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering II KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M 0 7 9 7 P 3 R 0 I 1 N 4 TM 0 EDIA – 2 Norges offentlige utredninger Norges offentlige utredninger 2016 2015 og 2016 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning Statsministeren: Helse- og omsorgsdepartementet: NOU 2015: 11 Med åpne kort Arbeids- og sosialdepartementet: NOU 2015: 17 Først og fremst NOU 2015: 6 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 NOU 2016: 25 Organisering og styring NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget av spesialisthelsetjenesten NOU 2016: 6 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016 1. Arbeidstidsutvalget 14. Mer å hente NOU 2016: 13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet Justis- og beredskapsdepartementet: Arbeids- og sosialdepartementet Kunnskapsdepartementet NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Barne-, likestillings- og NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn 2. Endringer i verdipapirhandelloven 15. Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske inkluderingsdepartementet: NOU 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar – flagging og periodisk rapportering utviklingstrekk NOU 2015: 4 Tap av norsk statsborgerskap – voldsskadeerstatning Finansdepartementet Finansdepartementet NOU 2016: 10 Evaluering av garantireglene Barne- og likestillingsdepartementet: i bustadoppføringslova 3. Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til 16. Ny barnevernslov NOU 2016: 16 Ny barnevernslov NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov kunnskapsøkonomi Barne- og likestillingsdepartementet NOU 2016: 17 På lik linje Finansdepartementet Klima- og miljødepartementet: 17. På lik linje Finansdepartementet: NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder 4. Ny kommunelov Barne- og likestillingsdepartementet NOU 2015: 1 Produktivitet – grunnlag for vekst og Kommunal- og moderniseringsdepartementet velferd Kommunal- og moderniseringsdepartementet: 18. Hjertespråket NOU 2015: 5 Pensjonslovene og folketrygdreformen IV NOU 2015: 7 Assimilering og motstand 5. Omgåelsesregel i skatteretten Kommunal- og moderniseringsdepartementet NOU 2015: 9 Finanspolitikk i en oljeøkonomi NOU 2016: 4 Ny kommunelov Finansdepartementet NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt NOU 2016: 18 Hjertespråket 19. Samhandling for sikkerhet NOU 2015: 12 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking 6. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016 Forsvarsdepartementet og terrorfinansiering Kulturdepartementet: Arbeids- og sosialdepartementet NOU 2015: 14 Bedre beslutningsgrunnlag, NOU 2016: 12 Ideell opprydding 20. Aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland bedre styring 7. Norge i omstilling – karriereveiledning Finansdepartementet NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet Kunnskapsdepartementet: for individ og samfunn NOU 2016: 2 Endringer i verdipapirhandelloven NOU 2015: 2 Å høre til Kunnskapsdepartementet 21. Stiftelsesloven – flagging og periodisk rapportering NOU 2015: 8 Fremtidens skole Nærings- og fiskeridepartementet NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi NOU 2016: 7 Norge i omstilling – karriereveiledning 8. En god alliert – Norge i Afghanistan 2001–2014 til kunnskapsøkonomi for individ og samfunn Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet 22. Aksjelovgivning for økt verdiskaping NOU 2016: 5 Omgåelsesregel i skatteretten NOU 2016: 14 Mer å hente Nærings- og fiskeridepartementet NOU 2016: 11 Regnskapslovens bestemmelser om 9. Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning årsberetning mv. Landbruks- og matdepartementet: Justis- og beredskapsdepartementet 23. Innskuddsgaranti og krisehåndtering NOU 2016: 15 Lønnsdannelsen i lys av nye i banksektoren økonomiske utviklingstrekk Nærings- og fiskeridepartementet: 10. Evaluering av garantireglene i Finansdepartementet NOU 2016: 20 Aksjeandelen i Statens NOU 2016: 21 Stiftelsesloven bustadoppføringslova pensjonsfond utland NOU 2016: 22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping Justis- og beredskapsdepartementet 24. Ny straffeprosesslov NOU 2016: 23 Innskuddsgaranti og krisehåndtering NOU 2016: 26 Et fremtidsrettet kvotesystem Justis- og beredskapsdepartementet i banksektoren 11. Regnskapslovens bestemmelser om NOU 2016: 27 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking Olje- og energidepartementet: årsberetning mv. 25. Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten og terrorfinansiering II Finansdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Samferdselsdepartementet: Forsvarsdepartementet: 12. Ideell opprydding 26. Et fremtidsrettet kvotesystem NOU 2016: 8 En god alliert – Norge i Afghanistan Utenriksdepartementet: Kulturdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet 2001–2014 NOU 2016: 8 En god alliert – Norge i Afghanistan NOU 2016: 19 Samhandling for sikkerhet 2001–2014 13. Samvittighetsfrihet i arbeidslivet 27. Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking Arbeids- og sosialdepartementet og terrorfinansiering II Finansdepartementet NOU Norges offentlige utredninger 2016: 27 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering II Andre delutredning Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. februar 2015. Avgitt til Finansdepartementet 16. desember 2016. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning Oslo 2016 ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-1309-7 07 PrintMedia AS Til Finansdepartementet Ved kongelig resolusjon 6. februar 2015 oppnevnte regjeringen et lovutvalg for å utrede endringer i hvitvaskingsregelverket. Utvalget overleverte første del- utredning 6. november 2015. Utvalget legger med dette frem andre delutred- ning. Oslo, 16. desember 2016 Jon Petter Rui Leder Sven Arild Damslora Frank Hoff Hana Kristin Holberg Else-Cathrine Lund Susanne Munch Thore Atle Roaldsøy Halvor E. Sigurdsen Hege Stokmo Amund Utne Tobias Ligaard Brynildsen Kristine Frivold Rørholt 4 NOU 2016: 27 2016 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering II Innhold 1 Innledning .................................... 9 3.1.11 Formidlere av andeler i ansvarlige 1.1 Utvalgets sammensetning, selskaper og kommandittselskaper oppnevning og mandat .................. 9 («prosjektmeglere») ....................... 47 1.1.1 Utvalgets sammensetning og 3.1.12 Agenter av utenlandske betalings- arbeid .............................................. 9 foretak ............................................. 47 1.1.2 Utvalgets mandat ........................... 9 3.1.13 Offentlige myndigheter ................. 50 1.1.3 Nærmere om mandatet ................. 10 3.1.14 Forhandlere av tjenester ................ 50 1.2 Sammendrag .................................. 10 3.1.15 Valutamegling av spotkontrakter 1.3 Bakgrunn ........................................ 13 i valuta ............................................. 51 1.3.1 Oversikt over lovhistorien ............ 13 3.1.16 Foretak som driver fysisk 1.3.2 Fjerde hvitvaskingsdirektiv og pengetransport ............................... 52 forordning om informasjon som 3.1.17 Låneformidlere (lånemeglere) ...... 55 skal følge betalinger ...................... 15 3.1.18 Crowdfunding 1.3.3 FATFs anbefalinger og evaluering («folkefinansiering») ...................... 56 av Norge ......................................... 15 3.1.19 Virtuell valuta .................................. 57 1.3.4 Finansiering av spredning av 3.1.20 Andre aktører ................................. 58 masseødeleggelsesvåpen .............. 16 3.1.21 Adgang til å gjøre unntak fra 1.4 Ny hvitvaskingslov ......................... 16 direktivet for visse rapporterings- 1.5 Europakommisjonens endrings- pliktige ............................................. 58 forslag av 5. juli 2016 ..................... 17 3.2 Lovens anvendelse overfor ansatte og ledelsen ......................... 59 2 Formål og definisjoner .............. 20 3.2.1 Norsk rett ........................................ 59 2.1 Lovens tittel .................................... 20 3.2.2 EØS-rett ........................................... 59 2.2 Lovens formål ................................. 20 3.2.3 FATFs anbefalinger ....................... 59 2.2.1 Norsk rett ....................................... 20 3.2.4 Utvalgets vurderinger .................... 60 2.2.2 EØS-rett .......................................... 21 3.3 Geografisk virkeområde ................ 61 2.2.3 FATFs anbefalinger ....................... 21 3.3.1 Norsk rett ........................................ 61 2.2.4 Utvalgets vurderinger ................... 21 3.3.2 EØS-rett ........................................... 61 2.3 Begreper og definisjoner .............. 22 3.3.3 Utvalgets vurderinger .................... 61 2.3.1 Norsk rett ....................................... 22 2.3.2 EØS-rett .......................................... 23 4 Risikobasert tilnærming ............ 62 2.3.3 FATFs anbefalinger og rapport .... 25 4.1 Innledning ....................................... 62 2.3.4 Utvalgets vurderinger ................... 26 4.2 Risikobaserte tiltak ......................... 62 4.2.1 Norsk rett ........................................ 62 3 Anvendelsesområde ................... 34 4.2.2 EØS-rett ........................................... 63 3.1 Rapporteringspliktige
Load more

Recommended publications
  • Arbeidsmarkedskriminalitet I Norge – Situasjonsbeskrivelse 2014
    Situasjonsbeskrivelse 2014 ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE Rapporten er utarbeidet av Arbeidstilsynet, Kriminalomsorgen, Kripos, Mattilsynet, NAV, Politiets utlendingsenhet, Skatteetaten, Tollvesenet, Utlendingsdirektoratet og Økokrim Grafisk utforming og trykk ved Hustrykkeriet Kripos, 2014 FORORD Arbeidsmarkedskriminalitet har vokst frem som en utfordring det av flere årsaker er viktig for det norske samfunnet å forebygge og bekjempe. Den undergraver blant annet sentrale velferds- ordninger og bidrar til å utkonkurrere lovlydige virksomheter. Konsekvensene på lang sikt kan i verste fall være at vi i Norge vil mangle lovlydige virksomheter til å utføre større og mindre opp- drag for private og det offentlige. Dette kan skape en situasjon der hele bransjer, eksempelvis innen bygg- og anleggsbransjen, kontrolleres av kriminelle aktører. I brev fra Politidirektoratet til Kripos den 27. mars 2014 fikk Kripos i oppdrag å lede utarbeidelsen av en situasjonsbeskrivelse av arbeidsmarkedskriminalitet i Norge. Formålet med arbeidet var følgende: 1. definere arbeidsmarkedskriminalitet 2. beskrive utviklingen i samfunnet som påvirker arbeidsmarkedskriminalitet 3. beskrive dagens utfordringer og gi en vurdering av fremtidig utvikling innenfor arbeidsmarkedskriminalitet 4. synliggjøre kunnskapshull innenfor arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsgruppen som har utarbeidet denne rapporten, ble nedsatt etter et møte i Samordnings- organet der flere av kontrolletatene deltok. Arbeidet har vært preget av at kriminalitetsbildet er svært sammensatt og oppfattes
    [Show full text]
  • Organisering Av Norske Havner Fra Kommunal Etat Til Selskap
    rapport av adv. Vibeke Resch-Knudsen Organisering av norske havner Fra kommunal etat til selskap 4. april 2013 Innhold 1. ORGANISASJONSMULIGHETER FOR KOMMUNALE HAVNER 4 1.1. Utpekte havner 4 1.2. Stamnetthavner 5 2. KoMMUNERS MYNDIGHETSUTØVELSE ETTER HFL 8 3. ORGANISERING 9 3.1. Kommunal etat 11 3.2. Kommunale foretak (KF) 12 3.3. Interkommunale samarbeidsløsninger 12 3.3.1. Interkommunale samarbeid etter kml. § 27 13 3.3.2. Vertskommunesamarbeid med nemnd 14 3.4. Havnen organisert i et selskap 14 3.4.1. Interkommunale selskaper etter kml. § 27 15 3.4.2. Interkommunale selskaper (IKS) 16 3.4.3. Aksjeselskaper 17 3.4.4. Samvirkeforetak 19 3.4.5. Allmennaksjeselskap 19 3.5. Vurdering av de ulike organisasjonsformene (tabell) 20 4. STYRING AV HAVNESELSKAP 24 4.1. Operative eierorgan i selskaper 24 4.2. Styrets sammensetning og rolle 24 4.3. Selskapets formål 25 4.4. Konsernhavnen 26 5. SKATTEPLIKT 27 6. UTBYTTE AV HAVNESELSKAP 29 7. GARANTIER OG OFFENTLIG STØTTE 31 8. MVA 33 9. OFFENTLEGLOVA OG FORVALTNINGSLOVEN 33 10. ETABLERING AV SELSKAP/OMDANNING 35 10.1. Regnskapsmessige forhold 35 10.2. Skatte og avgiftsmessige forhold ved omdanning 35 10.3. Dokumentavgift 36 10.4. Ansattes rettigheter og plikter 36 11. OPPSUMMERING 37 Fotnoter finner du i margene under denne lilla streken. 1. ORGANISASJONSMULIGHETER betegnelse for lokale havner, fiskeri- FOR KOMMUNALE HAVNER havner, fritidsbåthavner eller lignende. I dag består havnestrukturen i Norge av Begrepet havn er definert i havne- og 5 utpekte havner og 31 stamnetthavner. farvannsloven (HFL) § 4: 1.1. Utpekte havner «Med havn menes i denne loven områder som er Transportpolitikken legger opp til at til bruk for fartøy; transport bør flyttes over fra vei til sjø så langt det lar seg gjøre, gjennom å • som skal laste eller losse gods eller trans- portere passasjerer som ledd i sjøtransport legge opp til at sjøtransport skal være en eller annen næringsvirksomhet, foretrukket transportform for transport av gods over lange avstander.
    [Show full text]
  • Eierskapsmelding 2014
    EIERSKAP SM ELDING Haugfoss kraftstasjon ved Blaafarveværket. Eier er Modum Kraftprod 2014 Inntaksdammen i Ramfoss, Ramfoss Kraftlag Eierskapsmelding, vedtatt i Kommunestyret 20.6.11, sak 51/11. Oppdatert august 2012 (K-sak 70/12), 1 oppdatert august 2013 (K-sak 66/13), sist oppdatert august 2014. Innhold Del I Eierstyring ........................................................................................................................ 4 1.1 Innledning ......................................................................................................................... 4 1.1.1 Bakgrunn for eierskapsmeldingen ................................................................................. 4 1.1.2 Oppbygning av eierskapsmeldingen .............................................................................. 4 1.2 Å eie er å ville, motiver for selskapsdannelse................................................................... 4 1.2.1 Finansielt motivert ......................................................................................................... 5 1.2.2 Politisk motivert ............................................................................................................. 5 1.2.3 Effektivisering................................................................................................................ 5 1.2.4 Samfunnsøkonomisk motivert ....................................................................................... 5 1.2.5 Regionalpolitisk motivert..............................................................................................
    [Show full text]
  • European Added Value Assessment on a Directive on the Cross-Border Transfer of Company Seats (14Th Company Law Directive)
    European Added Value Assessment on a Directive on the cross-border transfer of company seats (14th company law Directive) ANNEX I Legal effects of the requested legislative instrument Research paper by Jeantet Associés Aarpi Abstract Case-law of the ECJ allowed for company mobility but did not provide the necessary clarification with regard to the procedures for transferring the company’s registered office or head office from one Member State to another with a change on the applicable law. Certain aspects, such as the protection of stakeholders, may be affected, which could confirm the need for minimum standard rules. A legislative initiative should ensure that the transfer should not affect the rights of stakeholders. It should also be tax neutral and must avoid the misuse of post-box offices and shell companies. AUTHOR This study has been written by Ms Catherine Cathiard ([email protected]), Member of the Paris Bar, under the management of Jeantet Associés AARPI, Law Firm, at the request of the European Added Value Unit, of the Directorate for Impact Assessment and European Added Value, within the Directorate General for Internal Policies (DG IPOL) of the General Secretariat of the European Parliament. IN COLLABORATION WITH: - Mr Didier Poracchia, Professor at the University of Aix-Marseille, Director of the Institute of Business Law ([email protected]) - Mr Philippe Portier, Member of the Paris and New York Bars ([email protected]) - Mr Francis Collin, Member of the Paris Bar ([email protected]) - Mr Denis Andres, Member
    [Show full text]
  • State Owned Enterprises and the Principle of Competitive Neutrality 2009
    State Owned Enterprises and the Principle of Competitive Neutrality 2009 The OECD Competition Committee debated the application of competition rules to state owned enterprises and the principle of competitive neutrality in October 2009. This document includes an executive summary, a background note and an issues paper by Mr. Antonio Capobianco for the OECD and country contributions from Brazil, Canada, Chile, China, Czech Republic, European Commission, Finland, France, Germany, Greece, India, Indonesia, Korea, Lithuania, Netherlands, Norway, Poland, Romania, Russia, Spain, Sweden, Switzerland, Chinese Taipei, Turkey, United Kingdom, United States and BIAC, as well as two aides memoires for the discussions. Due to their privileged position SOEs may negatively affect competition and it is therefore important to ensure that, to the greatest extent possible consistent with their public service responsibilities, they are subject to similar competition disciplines as private enterprises. Although enforcing competition rules against SOEs presents enforcers with particular challenges, competition rules should, and generally do, apply to both private and state-owned enterprises, subject to very limited exceptions. Competition law alone is not sufficient in ensuring a level playing field for SOEs and private enterprises, which is why policies aimed at achieving competitive neutrality between the two play an essential role. Competitive neutrality can be understood as a regulatory framework (i) within which public and private enterprises face the same set of rules and (ii) where no contact with the state brings competitive advantage to any market participant. Presence of competitive neutrality policies is of particular importance in recently liberalised sectors, where they play a crucial role in leveling the playing field between former state monopoly incumbents and private entrants.
    [Show full text]
  • Rapporten «Kriminelle I Arbeidslivet
    Kriminelle i arbeidslivet Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter NTAES Side 1/21 Publikasjonens tittel: Kriminelle i arbeidslivet Utgitt: november 2018 Utgitt av: Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) Kontakt: [email protected] Postadresse: c/o ØKOKRIM, Postboks 8193 Dep, N-0034 Oslo Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2, 0164 Oslo Illustrasjoner: Shutterstock Grafisk design: ØKOKRIM NTAES Side 2/21 Sammendrag Mer enn 28 000 personer har de siste ti år blitt anmeldt for mistanke om lovbrudd på forvaltningsområdene til Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten. Situasjonsbeskrivelse 20171 ga en kvalitativ beskrivelse av metoder i arbeidslivskriminaliteten. Denne rapporten tar utgangspunkt i funnene om at virksomheter tilstreber å fremstå med en lovlydig fasade i myndighetenes registre, og aktivitet flyttes til nye virksomheter som en respons på myndighetenes krav. Kriminelle i arbeidslivet gir noen sentrale funn som kan styrke arbeidet mot kriminelle aktører som påtreffes gjentatte ganger i kontrollarbeidet. Personer som har blitt anmeldt av kontrolletatene flere ganger og har, eller har hatt, ledende rolle i virksomhet, er ofte også siktet eller dømt i profittmotivert kriminalitet. En relativt liten gruppe personer med ledende roller i arbeidslivet kan knyttes til et stort omfang straffbare forhold. Konkurshyppighet i virksomheter ledet av personer registrert med flere straffbare forhold er meget høy. Blant personer med konkurshistorikk er dobbelt så mange siktet for annen økonomisk kriminalitet, sammenliknet med personer uten konkurser. Konkurs benyttes for å unngå personlig ansvar for kriminalitet begått i virksomhetens navn, og som verktøy ved unndragelse av verdier. Rapporten sender også et varsku mot bruk av stråmenn. Sannsynligheten er stor for at kriminelle med konkurshistorikk og flere straffbare forhold, men uten rolle i dag, benytter stråmenn for å fortsette sin aktivitet.
    [Show full text]
  • OECD REFERENCE GUIDE on SOURCES of INFORMATION from ABROAD Update of 26Th January 2006
    OECD REFERENCE GUIDE ON SOURCES OF INFORMATION FROM ABROAD Update of 26th January 2006 R2+>R3 @26 January 2006 TABLE OF CONTENTS OECD REFERENCE GUIDE ON SOURCES OF INFORMATION FROM ABROAD.............................. 1 REFERENCE GUIDE ON SOURCES OF INFORMATION FROM ABROAD ......................................... 3 INTRODUCTION....................................................................................................................................... 3 AUSTRALIA .............................................................................................................................................. 4 AUSTRIA.................................................................................................................................................. 14 BELGIUM................................................................................................................................................. 23 CANADA.................................................................................................................................................. 34 CZECH REPUBLIC ................................................................................................................................. 65 DENMARK............................................................................................................................................... 70 FINLAND ................................................................................................................................................. 78 FRANCE ..................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Annual Report
    ANNUAL REPORT 2016 2017 Bruno Le Maire Minister for the Economy and Finance BRUNO LE MAIRE Introduction The Government Shareholding An initial block of 4.5% of ENGIE was sold for a total Agency (APE) is a key player in our of €1.5bn in ideal market conditions for the State at country’s economic and industrial policy. the start of September. We are marching on with the It holds a substantial asset portfolio and must disposal of assets in the competitive sector where the continue to develop and update in order to further State’s role is not always warranted as its place is not adapt to our country’s strategic requirements. to take business leaders’ role in managing companies, but rather to prepare the future for the French nation. The Government as Shareholder’s investment policy must adjust and refocus on its central The Government as Shareholder’s portfolio of purpose: investing in companies that contribute to holdings belongs first and foremost to the French our country’s sovereignty and those that provide people, and assets will be sold at the most appropriate national or local public services. The portfolio’s pace and with the most attractive conditions for the scope is therefore set to change to meet this aim State, with the highly professional support of APE. from 2017 and throughout the current legislature. I would like to commend the work carried out by Preparing for the future also means financing ground- Martin Vial and his teams and know I can rely on breaking innovation, which is not always feasible the Government Shareholding Agency to support for private sector companies, but this is where the the economic transition that our country needs.
    [Show full text]
  • State Ownership and Corporate Governance
    Fordham Law Review Volume 80 Issue 6 Article 19 June 2012 State Ownership and Corporate Governance Mariana Pargendler Follow this and additional works at: https://ir.lawnet.fordham.edu/flr Part of the Law Commons Recommended Citation Mariana Pargendler, State Ownership and Corporate Governance, 80 Fordham L. Rev. 2917 (2012). Available at: https://ir.lawnet.fordham.edu/flr/vol80/iss6/19 This Article is brought to you for free and open access by FLASH: The Fordham Law Archive of Scholarship and History. It has been accepted for inclusion in Fordham Law Review by an authorized editor of FLASH: The Fordham Law Archive of Scholarship and History. For more information, please contact [email protected]. ARTICLE STATE OWNERSHIP AND CORPORATE GOVERNANCE Mariana Pargendler* State ownership of publicly traded corporations remains pervasive around the world and has been increasing in recent years. Existing literature focuses on the implications of government ownership for corporate governance and performance at the firm level. This Article, by contrast, explores the different but equally important question of whether the presence of the state as a shareholder can impose negative externalities on the corporate law regime available to the private sector. Drawing on historical experiments with government ownership in the United States, Brazil, China, and Europe, this study shows that the conflict of interest stemming from the state’s dual role as a shareholder and regulator can influence the content of corporate laws to the detriment of outside investor protection and efficiency. It thus addresses a gap in the literature on the political economy of corporate governance by incorporating the political role of the state as shareholder as another mechanism to explain the relationship between corporate ownership structures and legal investor protection.
    [Show full text]
  • Worker Cooperatives, a Status to Survive in a Changing World Or A
    WORKING PAPER Worker cooperatives, a status to survive in a changing world or a status to change the world? Spain and France, two worldviews on worker cooperatives Sandrine STERVINOU, Julie BAYLE-CORDIER, ARVAIZA RAGON TURRIOZ Lorea N , Cristina A & Cristina I CIRIEC N° 2015/13 CIRIEC activities, publications and researches are realised with the support of the Belgian Federal Government - Scientific Policy and with the support of the Belgian French Speaking Community - Scientific Research. Les activités, publications et recherches du CIRIEC sont réalisées avec le soutien du Gouvernement fédéral belge - Politique scientifique et avec celui de la Communauté française de Belgique - Recherche scientifique. This working paper is indexed and available Ce working paper est indexé et disponible in SSRN and RePEC dans SSRN et RePEC ISSN 2070-8289 © CIRIEC No part of this publication may be reproduced. Toute reproduction même partielle de cette publication est strictement interdite. Worker cooperatives, a status to survive in a changing world or a status to change the world? Spain and France, two worldviews on worker cooperatives* Sandrine Stervinou, Julie Bayle-Cordier2, Lorea Narvaiza3, Cristina Aragon4 & Cristina Iturrioz5 Working paper CIRIEC N° 2015/13 * A previous version of this paper was presented at the 5th CIRIEC International Research Conference on Social Economy "The Social Economy in a Globalized World", ISCTE - University Institute of Lisbon, (Portugal), July 15-18, 2015. Audencia Nantes-PRES-LUNAM, 8 Route de la Jonelière, BP 31222, 44312 Nantes cedex 3, France (Tel.: +33(0)2 40 37 34 43 – Email: [email protected]). 2 IESEG School of Management-LEM-CNRS, Socle de la Grande Arche, 1 parvis de la Défense, 92044 Paris La Défense cedex, France (Tel.: +33 (0)6 62 25 81 66 – Email: [email protected]).
    [Show full text]
  • Handbook on Industrial Property Information and Documentation
    HANDBOOK ON INDUSTRIAL PROPERTY INFORMATION AND DOCUMENTATION Ref.: Standards – ST.20 page: 3.20.1 STANDARD ST.20 RECOMMENDATIONS FOR THE PREPARATION OF NAME INDEXES TO PATENT DOCUMENTS INTRODUCTION 1. In spite of the recent emergence of on-line data bases containing bibliographic data of patent documents, including names, the use of printed name indexes prepared by industrial property offices is universal and widespread and will continue to be in the foreseeable future. This Standard is addressed to industrial property offices producing indexes to patent documents giving names of applicants, inventors, patentees or assignees, and are designed to promote a uniform presentation of names occurring in name indexes as well as a uniform method of ordering the names in the index itself. 2. For the purposes of this Standard the expression “patent document” comprises patents for invention, plant patents, inventors' certificates, design patents, utility certificates, utility models, documents of addition thereto and published applications therefor. 3. Users of name indexes to patent documents, be it indexes of names of inventors or of applicants, face two main problems: (a) a name chosen by the user as a basis for his search query in a particular name index is presented therein in a substantially different form and may thus not be found by the user; (b) a name or its variant (even in the case of coincidence) may be ordered in the name index elsewhere than that expected by the user. 4. Name variants which are likely to be chosen for search are usually derived by the user from the following sources: – official publications of industrial property offices (e.g., the front page of a patent document, announcements in an Official Gazette), – secondary or patent-associated literature (abstracts journals of various abstracting agencies, articles, surveys, etc.), – advertizing publications, trade marks, direct communication with colleagues, etc.
    [Show full text]
  • The State As a Holding Company? the Rise of the Agence Des Participations De L'etat in the French Industrial Policy
    The State as a holding company? The rise of the Agence des Participations de l’Etat in the French industrial policy. Hadrien Coutant To cite this version: Hadrien Coutant. The State as a holding company? The rise of the Agence des Participations de l’Etat in the French industrial policy.. Society for the Advancement of Socio-Economics, Jul 2014, Chicago, United States. hal-02178873 HAL Id: hal-02178873 https://hal.archives-ouvertes.fr/hal-02178873 Submitted on 10 Jul 2019 HAL is a multi-disciplinary open access L’archive ouverte pluridisciplinaire HAL, est archive for the deposit and dissemination of sci- destinée au dépôt et à la diffusion de documents entific research documents, whether they are pub- scientifiques de niveau recherche, publiés ou non, lished or not. The documents may come from émanant des établissements d’enseignement et de teaching and research institutions in France or recherche français ou étrangers, des laboratoires abroad, or from public or private research centers. publics ou privés. P a g e | 1 The State as a holding company? The rise of the Agence des Participations de l’Etat in the French industrial policy. Hadrien Coutant Doctoral Researcher – SciencesPo / Center for the Sociology of Organizations 13, rue de l’Université – 75007 Paris – France [email protected] July 10 th , 2014 Key words French industrial policy; regulation of firms; state-owned firms; financialization; shareholder value. Introduction. The relation between the French State and State-owned companies goes through various channels. Alongside “technical” ministries such as Defense or Transportation ministries, the Ministry of Finances has long been a major actor of the French industrial policy .
    [Show full text]