Otta - Kartlegging Og Overvåking Av Typelokaliteter for Grunnvann Med Antropogen Belastning
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Torgarden 7491 TRONDHEIM RAPPORT Tlf. 73 90 40 00 ISSN: 0800-3416 (trykt) Rapport nr.: 2017.008 ISSN: 2387-3515 (online) Gradering: Åpen Tittel: Otta - Kartlegging og overvåking av typelokaliteter for grunnvann med antropogen belastning. Forfatter: Oppdragsgiver: Seither, A., Dagestad, A., Jæger, Ø., Miljødirektoratet Gundersen P., Minde, Å. Fylke: Kommune: Oppland Sel Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 28 Pris: 160 Vannforekomst 002-133-G, Otta Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: Des. 2016 - nov. 2018 08.10.2019 366505 Sammendrag: Grunnvannsforekomst Otta ligger i løsmasser i en elvevifte under Otta sentrum og utgjør deler av et større grunnvannsmagasin i Gudbrandsdalen, som elvene Gudbrandsdalslågen og Ottaelva har bygd ut. Tidligere stålproduksjon, transport og lagring av olje, samt generell urbanisering og industri utgjør de største mulige belastningene på grunnvannets naturlige kjemiske sammensetning. Forekomsten består hovedsakelig av sand- og grusavsetninger og har god hydraulisk kontakt med Ottaelva og Gudbrandsdalslågen. Resultater fra både tidligere og nye undersøkelser viser at området med grovkornete avsetninger med gode vannføringsegenskaper er begrenset til en fluvial løsmassevifte som er avsatt fra Ottaelva ut i Gudbrandsdalen. Dette gir gode infiltrasjonsforhold og rask utskifting av grunnvann i løsmasser som tilhører denne viften. I akviferen nord og sør for elveviften består løsmassene av mer sandige avsetninger med noe mindre vannføringsevne og følgelig noe tregere utskifting av grunnvann. Akviferen har et stort lokalt nedbørsfelt i fjellet mot vest, samt et veldig stort indirekte nedbørsfelt via tilførsel av vann fra Ottaelva og Gudbrandsdalslågen. Det ble i høst 2016 gjennomført grunnboringer og etablering av to undersøkelsesbrønner for vannprøvetaking. Det ble i forbindelse med brønnetableringen installert digitale loggere for automatisk høyfrekvent måling av grunnvannsnivå, grunnvannstemperatur og elektrisk ledningsevne. I 2017 ble undersøkelsene utvidet med georadarundersøkelser for å øke forståelsen for oppbygningen av løsmassene. Det ble i perioden 2016 - 2018tatt ut grunnvannsprøver fem ganger til både uorganiske kjemiske analyser og til analyse av utvalgte organiske forbindelser (hydrokarboner, PAHer, BTEX og PCB). Resultater fra vannkjemianalysene for typelokalitet Otta viser at grunnvannsprøvene fra overvåkingsbrønnene har god kjemisk tilstand i henhold til terskel- og vendepunktsverdier for prioriterte stoffer (vedlegg IX i vannforskriften). Konsentrasjonen av samtlige tungmetaller er lave eller målt til under deteksjonsgrensen. Det ble påvist både PAH- og flyktige organiske komponenter (BTEX-forbindelser og Dibrometan) i flere vannprøver, men kun i lave konsentrasjoner. Hverken trikloreten eller tetrakloreten er blitt funnet i grunnvannsprøvene. Det er knyttet noe usikkerhet til representativiteten til kartleggingen av grunnvannsforekomstens kjemiske tilstand basert på disse vannanalyser da logging av grunnvannets elektriske ledningsevne i overvåkingsbrønnene viser tidvis stor variasjon i måleperioder uten vannprøvetakning. Det anbefales derfor å ta vannprøver fra både Ottaleven og Gudbrandsdalslågen i en av kommende prøvetakingsrunder, for bedre å kunne forstå de bakenforliggende årsakene til variasjonene i ledningsevne og grunnvannets kjemiske sammensetning. På et mer overordnet nivå, så anbefales det en grunnleggende gjennomgang av regelverket, som gjelder for tilstandsvurderinger av grunnvannsforekomster. Samspillet mellom grunnvann og overflatevann er vesentlig for ferskvannsøkologien. Dermed er det relevant å vurdere om alle eller enkelte stoffer i grunnvann bør vurderes i forhold til annet relevant regelverk enn drikkevannsforskriften, som for eksempel Miljødirektoratets veileder M-608. Det etterlyses også innføring av en tredje tilstandsklasse, for å kunne formidle et mer nyansert bilde enn god eller dårlig kjemisk tilstand. Emneord: Grunnvann Grunnboring Geofysikk Vannkjemi INNHOLD 1. Innledning ........................................................................................................................... 5 2. Grunnvannsforekomst Otta ................................................................................................ 6 2.1 Beliggenhet .................................................................................................................. 6 2.2 Begrunnelse for utvalget .............................................................................................. 7 2.3 Historikk Otta og belastningsforhold .......................................................................... 8 3. Regionale geologiske forhold ........................................................................................... 10 4. Kartlegging av geologiske og hydrogeologiske forhold .................................................. 11 4.1 Tidligere undersøkelser ............................................................................................. 11 4.1.1 Grunnboringer .................................................................................................... 11 4.1.2 Grunnvannskjemi ............................................................................................... 12 4.1.3 Georadarundersøkelser ....................................................................................... 13 4.2 Grunnundersøkelser utført i dette prosjektet ............................................................. 13 4.2.1 Grunnboringer og brønnetableringer .................................................................. 13 4.2.2 Georadarundersøkelser ....................................................................................... 16 4.3 Løsmasseoppbygning i Otta ...................................................................................... 17 4.4 Hydrogeologiske forhold ........................................................................................... 17 4.4.1 Grunnvannstand, nedbør og vannstand i elvene ................................................. 18 4.4.2 Grunnvannstand og grunnvannstemperatur ....................................................... 20 4.4.3 Grunnvannets elektriske ledningsevne ............................................................... 22 4.4.4 Strømningsforhold rund overvåkingsbrønnene .................................................. 23 5. Vannprøvetaking og analyseresultater ............................................................................. 25 5.1 Standard fysikalske og kjemiske laboratorieanalyser ................................................ 25 5.2 Organiske miljøgifter ................................................................................................. 26 5.3 Vurdering av vannprøvenes representativitet ............................................................ 27 6. Konklusjon og forslag til videre undersøkelser ................................................................ 27 7. Referanser ......................................................................................................................... 28 VEDLEGG 1) Protokoll for prøvetaking og feltmålinger for grunnvannskjemi ved NGU 2) Analyseresultater av grunnvannsprøver fra målestasjoner på Otta 3) Kornfordeling boringer 4) Siktekurver 5) Georadarundersøkelse - metodebeskrivelse 6) Georadaropptak 1. Innledning De største grunnvannsforekomstene i Norge finnes i løsmasser og utgjør mange steder en viktig ressurs som vannforsyning. Tidligere nasjonale hydrogeologiske kartleggings- programmer har da også fokusert på kartlegging av grunnvannsforekomster med potensial for uttak av grunnvann til drikkevannsforsyning. Som følge av denne prioriteringen er kunnskap og kompetanse om berørte og belastede grunnvannsforekomster generelt svært liten i Norge. EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) og det underliggende grunnvannsdirektivet er gjennomført i Norge gjennom "Forskrift om rammer for vannforvaltningen", heretter omtalt som vannforskriften. For å imøtekomme de krav og forordninger som er gitt i vannforskriften er det et stort behov for å øke kompetansen om grunnvann både nasjonalt, regionalt og lokalt. Som et ledd i arbeidet med vannforskriften er det etablert en prosjektgruppe som består av Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Landbruksdirektoratet (NIBIO). Formålet til prosjektgruppen er å bidra til økt kunnskap om grunnvannsforekomster i Norge og med spesielt fokus på forekomster med forurensningsbelastning fra urbanisering, industri og jordbruk. Som følge av normalt liten til moderat forurensingsbelastning og begrenset vannuttak fra de fleste grunnvannsforekomster i Norge, er det forventet at de fleste forekomstene har god kvalitativ og kvantitativ tilstand i henhold til vannforskriftens mål. Utfordringen er imidlertid å kunne dokumentere denne antatte gode tilstanden med faktabasert kunnskap fra kartlegging og overvåkingsdata, samt å identifisere og undersøke de grunnvannsforekomstene som faktisk har behov for tiltak for å oppnå god tilstand. På bakgrunn av mangel på kunnskap om belastede grunnvannsforekomster er det igangsatt et prosjekt for å karakterisere, overvåke og klassifisere inntil 15 utvalgte grunnvannslokaliteter som skal representere typiske geologiske, klimatiske og belastningssituasjoner i Norge, og dermed kan defineres som regionale eller nasjonale typelokaliteter. Dersom tilstanden