DOCSLIB.ORG

Foreløpig Rapport Fra Kulturhistorisk Registrering Fase 1 Høsten 2017

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Foreløpig Rapport Fra Kulturhistorisk Registrering Fase 1 Høsten 2017 Foreløpig rapport fra kulturhistorisk registrering Fase 1 høsten 2017 Områderegulering Aagre Grimstad kommune Gnr/bnr : 82,83,84,85,86,88,201,202,203/ 1,2,3,4,5,6, m.fl. Rapport fra kulturhistorisk registrering Kommune: Grimstad Gardsnavn: Ågre Gardsnummer: 82,83,84,85,86,88,201,202,203 Bruksnummer: 1,2,3,4,5,6, m.fl. Tiltakshaver: Ugland estates AS, Morholt eiendomsutvikling AS, Aagerheia AS, Grimstad utvikling AS og Leif Tore Larsen Adresse: C/O Trollvegg Arkitektstudio AS, Østre Strandgate 31, 4610 Kristiansand Konsulent: Gilje Byggrådgivning AS / Trollvegg Arkitektstudio AS Navn på sak: Områderegulering Aagre Saksnummer: 2016/12326 Registrering utført: 06.11-10.11.17, 13.11- Ved: Joakim Wintervoll, Ingvild 17.11.17, 20.11- Paulsen, Nils Ole Sundet 21.11.17, 04.12.17 og og Ingunn Dahlseng 06.12.17 Håkonsen Rapport utført: 30.11.17, 04.12.17 - Ved: Joakim Wintervoll 08.12.17 Tidsforbruk: For- og etterarbeid: 51 t Feltarbeid inkl. kjøring: 148 t Autom. fredete kulturminner i området: Id nummer: 1 steinalderlokalitet 232457 1 kulturlag 232410, 2 merkesteiner fra høymiddelalderen 232461, 232465, 1 nettverk av hulveier 232541 Sammendrag og faglige konklusjoner: Planområdet ble undersøkt med overflateregistrering og det ble gravet 78 prøvestikk for å søke etter aktivitetsområder fra steinalderen. Det ble gjort funn av fem automatisk fredede kulturminner innenfor registreringsområdet. Et hulveisystem/kirkevei (ID 232541), en steinalderlokalitet (ID 232457), et dyrkingslag (ID 232410), en grenserøys for Ågre gård (ID 232461) og en bytting for Ågre gård (ID 232465). To kulturminner ble kontrollregistrert (ID 3718 og 135319), og fire nyere tid kulturminner ble registrert (ID 232467, 232559, 232562, 232563). 2 Innhold Bakgrunn for planen ....................................................................................... 4 Området ..................................................................................................... 5 Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering........................... 8 Datering og tidslinjer.................................................................................... 9 Strategi og metode ........................................................................................ 12 Deltagere og tidsrom ................................................................................... 12 Overflateregistrering ................................................................................... 12 Prøvestikking ............................................................................................ 12 Dokumentasjon .......................................................................................... 12 Undersøkelsen ............................................................................................. 13 Terrenget ................................................................................................ 13 Automatisk fredete kulturminner ....................................................................... 15 ID 232541, Gangdalen hulveier, et veinett/kirkevei............................................... 15 ID 232457, Funnstedslokalitet Gangdalsheia ........................................................ 16 ID 232410, Dyrkingslag Nedre Aagre ................................................................. 18 ID 232461, Gangdalshei-røysa ......................................................................... 19 ID 232465, Ågre byttingsstein ......................................................................... 20 Etter-reformatoriske kulturminner ..................................................................... 21 ID 232467, rester av en grenserøys .................................................................. 21 ID 232559, 232562 og 232563, moderne skogsveier ................................................ 21 ID 3718, Merkesteiner .................................................................................. 21 ID 135319, Tapt Hulvei ................................................................................. 22 Oppsummering og tolkning ............................................................................... 22 Konklusjon .................................................................................................. 23 Vedlegg 1: Fotovedlegg ................................................................................ 24 Vedlegg 2: Funnliste .................................................................................... 26 Vedlegg 3: Kartvedlegg ................................................................................ 27 Vedlegg 4: Liste over Prøvestikk ..................................................................... 35 Vedlegg 5: Resultat kullprøver ........................................................................ 40 Forsidefoto: foto av veikryss i Gangdalen, tatt av Joakim Wintervoll, imot S. 3 Bakgrunn for planen Aust-Agder fylkeskommune ble varslet av Gilje Byggrådgivning AS om oppstart i områderegulering for Aagre (Gnr 82, 83, 84, 85, 86, 88, 201, 202, 203) i Grimstad kommune. Prosjektet er et samarbeid med Grimstad kommune i tråd med gjennomføring av Grimstad kommuneplan 2015 -2027. Hensikten med reguleringsplanen er å tilrettelegge for 300 – 800 nye boenheter med tilhørende privat- og felles uteoppholdsareal og teknisk infrastruktur. Dette inkluderer blant annet å avsette areal for en ny barnehagetomt og tilførselsveier. Fylkeskommunen fikk tilsendt ett kart med planområdet ved oppstart av prosjektet. Ågre ligger i et område der det er kjent mange kulturminner i fra før, blant annet steinalderlokalitetene langs Reddalskanalen og på Havstad langs Landviksvatnet. Området har også hatt stor aktivitet i jernalder/middelalder. Det var derfor stor sannsynlighet for å gjøre nye funn av automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. På bakgrunn av dette, varslet seksjon for kulturminnevern i Aust-Agder fylkeskommune at det var nødvendig med en arkeologisk registrering før en endelig uttalelse kunne gis. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens § 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Det ble også klart at planområdet måtte undersøkes i to faser, fase 1 og fase 2, og ble dermed stykket opp i to registreringsområder basert på hva som skal prioritertes i hver fase. 4 Området Figur 1. Oversiktskart over det innmeldte planområdets som ble oversendt Aust-Agder fylkeskommune ved oppstarten av prosjektet og hvor det ligger plassert i Grimstad kommune. 5 Ågre ligger i Grimstad kommune, på østsiden av Landviksvannets. Planområdet ligger ca. 2,5 SV for Grimstad sentrum og blir avgrenset av E18 mot øst. For å komme inn i planområdet, tar man av på avkjørsel nummer 82 fra E18, Morholt-krysset, og kjører inn mot Ågre gård. Planområdet preges av å være ett kupert landskap med dalganger som ligger på ca. 40 – 50 moh. i NV- SØ retning og bergheier som strekker seg over 100 moh. I dalgangene er det myrlendt, på de laveste partiene, mange bekkeløp og det er enkelte dyrkeflater som har blitt konvertert til planta skog. Vegetasjonene er løvtrær og grantrær som en gang var ment å bli solgt som juletrær, men som nå har vokst seg til over 20-30 m i høyde. Bergheiene har mye nakent berg, men noe lyng og sporadisk med furutrær. Ågre ligger mellom to større områder, Landvik og Molland, som det tidligere er registrert flere funn fra jernalder og middelalder. På Landvik ligger også Landvik kirkested (ID 84892) som man har dokumentasjon på at den var i bruk allerede i 1378, men som man også har indikasjoner på at den kan ha vært bygd allerede på 1100-tallet. Innenfor planområdet lå det allerede to registrerte kulturminner før registreringen startet; Et merkesteinslokalitet på Ågreheia (ID 37 18) og en hulvei (ID 135319-1) helt i den sørøstligste kanten av planområdet. Disse to ble kontrollregistrert under registreringen. Fylkesutvalget behandlet oppstartsmeldingen 31.1.2017 og vedtok at man ikke ønsket en utbygging i hundremetersbeltet. Dette er en føring som ble lagt på registreringen og som ikke er omfattet i denne registreringen. I tillegg så har det ikke blitt gjennomført registreringer med bruk av gravemaskin, verken i utmark eller på dyrka mark. Dette vil bli utført i 2018. 6 Figur 2. Oversiktskart over planområdet, med tidligere kjente kulturminner i nærhet av planområdet og 100- metersbeltet fra Landviksvannet. 7 Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering Kulturminneloven (av 1978) har til hensikt å ivareta og forvalte landets kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår felles nasjonale kulturarv og identitet og som et ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Jamfør kulturminnelovens § 2 defineres kulturminner som alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø. Dette omfatter også lokaliteter som kan knyttes til historiske hendelser, tro eller tradisjon. I samme lovtekst defineres kulturmiljø som områder hvor kulturminner er en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminnelovens § 4 setter et skille i vernestatus ved årstallet 1537 e. kr. (Reformasjonen). Kulturminner som kan dateres til før 1537, dvs. forhistorisk tid eller middelalder, defineres som automatisk fredet. Kulturminner som kan dateres til 1537 og senere kalles nyere tids kulturminner. Nyere tids kulturminner er ikke automatisk fredet, med unntak av stående byggverk med opprinnelse i perioden 1537-1649, samt skipsfunn og samiske
Load more

Recommended publications
  • Hvilke Tilbud Er Kjent for Integreringskonsulenten Pr
    Idrettsklubber i Agder som har eller kan gi tilbud til funksjonshemmede. Målgrupper: Bevegelseshemmede (Bev.h) Utviklingshemmede (Uh) Døve/hørselshememde (D) Blinde/synshemmede (B) Alle = alle målgrupper. Inkl i ordinær aktivitet betyr at man inkluderes som enkeltperson i vanlige treningsgrupper/parti evt med noen tilpasninger Lag/ sted Type aktivitet Målgruppe Kontaktperson(er) Tlf a/m E-post Lagidretter for bevegelseshemmede (Bev.h) Arendal Innebandyklubb EL-innebandylag Fra 10 år og eldre Terje Eikin 994 50 688 [email protected] Sør Amfi Arendal, mand. 17-19:00 Info her Leif Rino Muller 992 29 557 Søgne & Mandal Basketklubb Rullestolbasket Bev.h/r.br Stian Lunde 903 68 603 [email protected] Mandalshallen Torsd. 18:30-19:30, Info her Stein Austerud 900 99 139 [email protected] Kr.sand Helsesportslag, Boccia & Ungdom/voksne Lisbeth Nielsen 412 09 013 [email protected] Gimlehallen Tirs 18-19:30 teppecurling Info om boccia og teppecurling: http://fleridrett.no/ Risør & Omegn Helsesportslag Teppecurling Voksne Gro Iberg 905 58 527 [email protected] Idrettsbygget Onsd. 18-20:00 - boccia Ligger litt på is: EL-innebandy på Idda. Kontakt Sølvi Nygård m: 902 05 042 e-post [email protected] eller Brit I Fossli m: 970 95154 [email protected] hvis interesse! Rullestolbasket i Arendal Titans. Kontakt Øyvind Haugmoen m: 971 511 12 e-post: [email protected] el. Brit I Fossli hvis interesse. Lagidretter for utviklingshemmede (Uh) FOTBALL Info i fotballforbundet her Donn FK Stjerneserien Ungdom/voksne
    [Show full text]
  • Øyestadposten Menighetsblad for Øyestad Nr
    ØYESTADPOSTEN MENIGHETSBLAD FOR ØYESTAD NR. 1 • 2016 Syngsang - nytt kor Banksjefen i grua Øyestad i gamle dager Se hva som skjer i påsken ØYESTADPOSTEN MENIGHETSBLAD FOR ØYESTAD NR. 1 • 2016 Syngsang Menighetsbladet - nytt kor Banksjef i bakerovn er tilbake Øyestad i ØYESTAD MENIGHET Se hva som gamle dager Vesterveien 721, Nedenes Det er mange som har savnet menighetsbladet vårt og skjer i påsken Tlf: 370 13 360 det er en glede at vi igjen har klart å få laget vårt eget Postboks 5, 4854 Nedenes menighetsblad som alle husstander i vårt sokn mottar. Bladet er ment å fortelle hva som skjer av ulike aktiviteter i vår menighet og på den måten skape en kontakt mellom menighet og soknets innbyggere. Sokneprest Det er Øyestad menighetsråd som er ansvarlig for bladet, men dette hadde Jens T. Johannessen vi ikke fått til uten en aktiv arbeidsvillig redaksjonskomite og ikke minst en Arb: 37013377 Priv. 37095582 erfaren redaktør. Menighetsrådet er svært glad for den oppgaven de har sagt [email protected] ja til. Vårt ønske er at folk finner glede i å lese bladet at det skaper kontakt og Kapellan tilhørighet. Navnet på menighetsbladet gjenspeiler også menighetens ønske Thore Wiig Andersen om et variert innhold og presentasjon av ulike aktiviteter i vårt sokn. Arb: 37013376 Priv.97692250 Øyestad menighet har selvsagt egen nettside og er også på «sosiale medier», [email protected] men vi vet også at mange har savnet et menighetsblad som jevnlig kommer i postkassen. Menighetssekretær Redaksjonen har mange planer og idéer for menighetsbladet, men er åpne Oslaug H. Bergland for innspill og forslag.
    [Show full text]
  • Menighetsblad 2/2011 OPPUSSINGEN AVSLØRER: Så Langt Rakk Gamlekirka Nykalkingen Av Høvåg Kirke Går Mot Slutten
    Nyheter fra Høvåg kirke og Høvåg bedehus • 71. årgang • Nr. 2/2011 • August 2011 Delte ut nattverd i Kirkeparken Alternativ avslutning på pinsegudstjenesten 12. juni med nattverdmåltid i det fri. De som forretter er assisterende FOTO: TERJE S. SKJERDAL gudstjenesteleder Jens Olai Justvik og vikarierende sokneprest Birte Løvåsen. Bålet på plenen minner oss om ilden som kom da Den Hellige Ånd ble gitt til menigheten på pinsedag for snart 2000 år siden. www.kirkevalget.no Side 10–14 FRÅ PRESTEGARDEN BIBELVANDRING Av Harald Avtjern Løvetann Tiberias – Det slår ikkje feil. Med handla løvetanna med sommaren kjem både respekt for lengst. Ikkje sommargjester og løve- berre er den pen å sjå til, en hellig by for jødene tann. Og dei går ikkje den er også eit framifrå Tiberias er i dag en sjarmerende ned sine beretninger. Men Jesus spesielt godt overeins. lækjemiddel som kurer- by ved Genesarets bredd. Den og disiplene har sikkert vandret er leversjukdomar, gul- har litt til felles med den fran- omkring i byen. et var ein vak- sott, hepatitt, gallestein, ske rivieraen. Når vi står ved For jødene er dette en av de ker dag i preste­ nyrestein, lungeødem, sjøkanten, befinner vi oss ca fire hellige byene i deres reli- Dgarden. Fug- hovne bein, dårleg ap- 200 meter under havets over- gion. Dette skyldes den store lane kvitra og blomane petitt, svak for døying, flate. Byen strekker seg opp­ betydning den fikk etter at Je- smilte, slik dei har for tarm gass, magekatarr, over fjellskråningen til ca 400 rusalem ble ødelagt i år 70. Da vane å gjera på denne for stopping, over vekt, m.
    [Show full text]
  • Austre Moland Historielag Arkivoversikt 27.10.2020 Side 1
    Austre Moland Historielag Arkivoversikt 27.10.2020 Arkiv- Indeks Objekt Antall Kategori Tema Forfatter Utgitt År Utgiver nøkkel 1 Skogen i Aust-Agder 1 Bøker Skog Vevstad Andreas 1995 1-B2 2 Austre Molands Skogeierlag 1903-1963 2 Bøker Skog 1963 1-B2 3 Austre Molands Skogeierlag 1963-1978 1 Bøker Skog 1978 1-B2 4 Austre Molands Skogeierlag 1903-2003 1 Bøker Skog 2006 1-B2 5 Østre NedenesTømmermåling 1952-53 1 Årsberetning 1953 1-B2 6 Familien Myhren - en slektshistorie 2 Bøker Slektshistorie Knudsen Inger Marie 1977 1-B2 7 Spøkefugl og alvorsmann 1 Bøker Bjorvatn Øyvind 2011 1-B2 8 Agder Historie 1840-1920 1 Bøker Slettan Bjørn 1998 1-B2 9 Den glemte arme' 1 Bøker Johansson Anders 2007 1-B2 10 Den glemte arme' 2 Bøker Johansson Anders 2011 1-B2 11 Den glømda arme'en 1939-1945 3 Bøkerøker Johansson Anders 2005 1-B2 12 P.M.Damielsen 1895-1995 1 Jubileumsbok Frøstrup/Vigerstøl 1995 1-B2 13 Kirken i Austre Moland 3 Bøker Kirke Weierholt Olav 1973 1-B2 14 Åmli Kyrkje 1 Bøker Kirke 2009 1-B2 15 Alf - et krigsbarn som holdt fast ved håpet 1 Bøker Sødal Kirsten 2007 1-B2 16 Kvinner på barrikadene 1 Bøker Haugen Johnny 2013 Agder Historielag 1-B2 17 Motorsaga - Stell og vedlikehold 1 Bøker Skog 2006 1-B2 18 Ungskogpleie 1 Bøker Skog 2007 1-B2 19 Hogst 1 Bøker Skog 2006 1-B2 20 Fotoalbum fra Nesheim barnehage 4 Bilder Barn 1-B3 21 Bøker fra Brekke skole Ukjent Bøker Skole 1-B2 22 I sol og regn på slitne bein Utvalgte dikt og noveller 13 Bøker Lawson Henry 1-B2 23 Norsk Skyttertidene 1909 1 Skytterlag 1909 Utlån Austre Moland Skytterlag 24 Norsk
    [Show full text]
  • Statistisk Fylkeshefte 1980. Aust-Agder
    OGES OISIEE SAISIKK 5 SAISISK YKESEE 19 AUS-AGE SAISISK SEAYÅ OSO 1979 IS -537-1-7 FORORD Statistiske fylkeshefter inneholder tall fra de fleste områder av norsk statistikk. Ulike geografiske inndelinger er nyttet. Men der det er mulig og formålstjenlig, er statistikken gitt for kommune som minste område. Det blir gitt ut ett hefte for hvert fylke med unntak av Oslo og Akershus, som det er laget et samlehefte for. Publikasjonen er delt opp i kapitler som hovedsakelig følger Statistisk Sentralbyrås standard- gruppering i statistikkområder. Forst i hvert kapittel er det gjort greie for de definisjoner som er brukt. I tilknytning til de enkelte tabellene er det vist til spesialpublikasjoner som mer utførlig dekker de forskjellige statistikkområder. Av produksjonstekniske grunner er det samme tabellnummerering i alle hefter. Noen fylkeshefter får derfor sprang i nummereringen av tabellene fordi enkelte stati- stikkområder mangler (f.eks. fiskeristatistikk i Hedmark og Oppland). Det har tidligere kommet ut to serier med fylkeshefter, Statistisk fylkeshefte 1973 og 1977, og det er meningen å sende ut neste utgave i løpet av 3-4 år. I mellomtiden vil Byråets publikasjons- serie "Nye distriktstall" bli brukt til å ajourføre tabeller i Statistisk fylkeshefte 1980. Bak tabellregisteret er det gitt en oversikt over tabeller i tidligere serier som ikke er med i denne serien. Statistisk Sentralbyrå har fått hjelp av andre offentlige og private institusjoner til å utarbeide noen av tabellene. Arbeidet med heftene har vært ledet av konsulentene Magne Nilsen, Håkon Berby og Bjorn Telle. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 28. november 1979 Petter Jakob Bjerve Eivind Hoffmann IO Sie• iguegise 7 aeegise 8 aee i iigee seie Saisiske ykesee som ikke e me i ee seie 2 Ieig 15 Oesiksae 6 Oesikska 8 1 Aea u og a 19 2.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Schulte M. the Scandinavian Dotted Runes
    UDC 811.113.4 Michael Schulte Universitetet i Agder, Norge THE SCANDINAVIAN DOTTED RUNES For citation: Schulte M. The Scandinavian dotted runes. Scandinavian Philology, 2019, vol. 17, issue 2, pp. 264–283. https://doi.org/10.21638/11701/spbu21.2019.205 The present piece deals with the early history of the Scandinavian dotted runes. The medieval rune-row or fuþork was an extension of the younger 16-symbol fuþark that gradually emerged at the end of the Viking Age. The whole inventory of dotted runes was largely complete in the early 13th century. The focus rests on the Scandina- vian runic inscriptions from the late Viking Age and the early Middle Ages, viz. the period prior to AD 1200. Of particular interest are the earliest possible examples of dotted runes from Denmark and Norway, and the particular dotted runes that were in use. Not only are the Danish and Norwegian coins included in this discussion, the paper also reassesses the famous Oddernes stone and its possible reference to Saint Olaf in the younger Oddernes inscription (N 210), which places it rather safely in the second quarter of the 11th century. The paper highlights aspects of absolute and rela- tive chronology, in particular the fact that the earliest examples of Scandinavian dot- ted runes are possibly as early as AD 970/980. Also, the fact that dotted runes — in contradistinction to the older and younger fuþark — never constituted a normative and complete system of runic writing is duly stressed. In this context, the author also warns against overstraining the evidence of dotted versus undotted runes for dating medieval runic inscriptions since the danger of circular reasoning looms large.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And
    VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo­ logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context.
    [Show full text]
  • Annexes 1 to 5
    A1 Administrative matters related to the research Following the publication in the Official Journal of European Communities C series n° 170/20 June 14 1996 of the “Notice of public contract - Open procedure” for a research activity aimed at “providing the scientific basis for harmonised definition of models for determining the actions of snow applied to the structural parts of construction works”, the present research group co-ordinated by Prof. Sanpaolesi - University of Pisa (IT), on July 1996 presented a tender referring to the technical specification document “General invitation to tender n° 96/C 170/13”. The research group comprises the following institutions: 1. BUILDING RESEARCH ESTABLISHMENT LTD , CONSTRUCTION DIVISION (UNITED KINGDOM ) 2. CSTB , CENTRE DE RECHERCHE DE NANTES (FRANCE ) 3. ECOLE POLYTECHNIQUE FÉDÉRALE DE LAUSANNE , (SWITZERLAND ) 4. ISMES STRUCTURE ENGINEERING DEPARTMENT (ITALY ) 5. JOINT RESEARCH CENTRE, ISIS (EU ) 6. SINTEF , CIVIL AND ENVIRONMENTAL ENGINEERING (NORWAY ) 7. UNIVERSITY OF LEIPZIG, INSTITUTE OF CONCRETE DESIGN (GERMANY ) 8. UNIVERSITY OF PISA , DEPARTMENT OF STRUCTURAL ENGINEERING (ITALY ) In the tender the research work was divided into two consecutive phases. Each phase deals with two specific items and technical co-ordination of the research activity for each item is carried out by a member of the research group: Phase I task Ia: “Development of models for the determination of snow loads on the ground” Co-ordinator Dr. Gränzer (University of Leipzig - DE); task Ib: “Development of models for exceptional snow loads” Co-ordinator Mr. Sims (BRE- UK); Phase II task IIc: “Definition of criteria to be adopted for serviceability loads” Co-ordinator Prof. Holand (SINTEF - N); task IId: “Analytical study for the definition of shape coefficients” Co-ordinator Mr.
    [Show full text]
  • Asyler, Barnehjem, Barnevernsinstitusjoner, Fødehjem Og Spesialskoler I Aust-Agder
    Asyler, barnehjem, barnevernsinstitusjoner, fødehjem og spesialskoler i Aust-Agder 1900 – 2007 Sist endret: 12.02.2010 Innhold FORORD .................................................................................................................................. 3 ASYLER ................................................................................................................................... 4 ARENDAL BØRNEASYL ............................................................................................................ 4 DR. MØLLERS ASYL ................................................................................................................ 4 DYBVAAG BØRNEASYL ............................................................................................................ 5 BARNEHJEM ........................................................................................................................... 6 ARENDAL GUTTEHJEM/NYLI GÅRD (ENDRET NAVN I 1951)/NYLI BARNEVERNSENTER/NYLI GÅRD BARNE- OG FAMILIESENTER ..................................................................................................... 6 BARBU BARNEHJEM (OGSÅ KALT: TROMØ SOGNS BØRNEHJEM) ................................................ 6 BARNEHJEMMET CARL AUGUST SMITHS MINDE/BARNEHJEMMET BRAHDES LEGAT ................... 7 BELLEVUE BARNEHJEM ........................................................................................................... 7 FJÆRE BARNEHJEM/SOLTUN BARNEHJEM ..............................................................................
    [Show full text]
  • Tilvisingar Til Trykt Litteratur Om Allmugeskolane På Landet
    1 Norsk skolestatistikk 1660-1853 Allmugeskolane på landet Tilvisingar til trykt litteratur om allmugeskolane på landet Generell litteratur Bang, A. Chr. 1897. Den norske Kirkes Geistlighed. Kristiania. Christiansen, G. E. 1939. De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania Glassmagasin: et bidrag til norsk industris historie. Bind 1-3. Oslo. Dahl, Helge 1959. Norsk lærerutdanning fra 1814 til i dag. Oslo. Dietrichson, L. 1888. Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristinaia. DnF (Den norske Folkeskole) 1860. Dokka, Hans-Jørgen 1967. Fra allmueskole til folkeskole. Studier i den norske folkeskoles historie i det 19. hundreåret. Bergen. Dyrvik, Ståle m.fl. 1979. Norsk økonomisk historie 1500-1970. Band 1. 1500-1850. Oslo. Daae, Ludvig 1879. Geistliges Kaldelse i den norske Kirke efter Reformationen. Kristiania. (Ft/1801) Folketeljing 1801. Digital utgåve (http://digitalarkivet.uib.no/). Høeg, Tom Arbo 1987. Verks- og bruksskoler i Norge i 300 år. Foreløpige notater. I Jordheim, Knut (red.) Skolen. Årbok for norsk skolehistorie, Larvik: 75-97. Klettum, Norunn 2001. Herred, prestegjeld og sogn i Norge -- -- - - med forandringer gjennom tidene. 4. utgave. Utgitt av DIS-Norge. Kraft, Jens 1820-1940. Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. Kristiania. (KUD)1840. Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet. Statistiske Tabeller vedkommende Underviisningsvæsenets Tilstand i Norge ved Udgangen af Aaret 1837. Christiania. (KUD) 1843. Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet. Statistiske Tabeller vedkommende Underviisningsvæsenets Tilstand i Norge ved Udgangen af Aaret 1840. Christiania. (KUD) 1858. Departementet for Kirke- og Undervisningsvæsenet. Statistsike Tabeller ved- kommende Undervisningsvæsenets Tilstand i Norge ved Udgangen af Aaret 1853. Christiania. Kvam, Jak. Vilh.1909. Den norske kirkes Biskoper efter Reformationen.
    [Show full text]