Foreløpig Rapport Fra Kulturhistorisk Registrering Fase 1 Høsten 2017

Foreløpig rapport fra kulturhistorisk registrering Fase 1 høsten 2017

Områderegulering Aagre

Grimstad kommune Gnr/bnr : 82,83,84,85,86,88,201,202,203/ 1,2,3,4,5,6, m.fl.

Rapport fra kulturhistorisk registrering kulturhistorisk fra Rapport Kommune: Grimstad Gardsnavn: Ågre Gardsnummer: 82,83,84,85,86,88,201,202,203 Bruksnummer: 1,2,3,4,5,6, m.fl. Tiltakshaver: Ugland estates AS, Morholt eiendomsutvikling AS, Aagerheia AS, Grimstad utvikling AS og Leif Tore Larsen Adresse: C/O Trollvegg Arkitektstudio AS, Østre Strandgate 31, 4610 Kristiansand Konsulent: Gilje Byggrådgivning AS / Trollvegg Arkitektstudio AS Navn på sak: Områderegulering Aagre Saksnummer: 2016/12326 Registrering utført: 06.11-10.11.17, 13.11- Ved: Joakim Wintervoll, Ingvild 17.11.17, 20.11- Paulsen, Nils Ole Sundet 21.11.17, 04.12.17 og og Ingunn Dahlseng 06.12.17 Håkonsen Rapport utført: 30.11.17, 04.12.17 - Ved: Joakim Wintervoll 08.12.17 Tidsforbruk: For- og etterarbeid: 51 t Feltarbeid inkl. kjøring: 148 t Autom. fredete kulturminner i området: Id nummer: 1 steinalderlokalitet 232457 1 kulturlag 232410, 2 merkesteiner fra høymiddelalderen 232461, 232465, 1 nettverk av hulveier 232541

Sammendrag og faglige konklusjoner: Planområdet ble undersøkt med overflateregistrering og det ble gravet 78 prøvestikk for å søke etter aktivitetsområder fra steinalderen. Det ble gjort funn av

fem automatisk fredede kulturminner innenfor registreringsområdet. Et hulveisystem/kirkevei (ID 232541), en steinalderlokalitet (ID 232457), et dyrkingslag (ID 232410), en grenserøys for Ågre gård (ID 232461) og en bytting for Ågre gård (ID 232465). To kulturminner ble kontrollregistrert (ID 3718 og 135319), og fire nyere tid kulturminner ble registrert (ID 232467, 232559, 232562, 232563).

Innhold Bakgrunn for planen ...... 4 Området ...... 5 Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering...... 8 Datering og tidslinjer...... 9 Strategi og metode ...... 12 Deltagere og tidsrom ...... 12 Overflateregistrering ...... 12 Prøvestikking ...... 12 Dokumentasjon ...... 12 Undersøkelsen ...... 13 Terrenget ...... 13 Automatisk fredete kulturminner ...... 15 ID 232541, Gangdalen hulveier, et veinett/kirkevei...... 15 ID 232457, Funnstedslokalitet Gangdalsheia ...... 16 ID 232410, Dyrkingslag Nedre Aagre ...... 18 ID 232461, Gangdalshei-røysa ...... 19 ID 232465, Ågre byttingsstein ...... 20 Etter-reformatoriske kulturminner ...... 21 ID 232467, rester av en grenserøys ...... 21 ID 232559, 232562 og 232563, moderne skogsveier ...... 21 ID 3718, Merkesteiner ...... 21 ID 135319, Tapt Hulvei ...... 22 Oppsummering og tolkning ...... 22 Konklusjon ...... 23 Vedlegg 1: Fotovedlegg ...... 24 Vedlegg 2: Funnliste ...... 26 Vedlegg 3: Kartvedlegg ...... 27 Vedlegg 4: Liste over Prøvestikk ...... 35 Vedlegg 5: Resultat kullprøver ...... 40

Forsidefoto: foto av veikryss i Gangdalen, tatt av Joakim Wintervoll, imot S.

Bakgrunn for planen Aust-Agder fylkeskommune ble varslet av Gilje Byggrådgivning AS om oppstart i områderegulering for Aagre (Gnr 82, 83, 84, 85, 86, 88, 201, 202, 203) i Grimstad kommune. Prosjektet er et samarbeid med Grimstad kommune i tråd med gjennomføring av Grimstad kommuneplan 2015 -2027.

Hensikten med reguleringsplanen er å tilrettelegge for 300 – 800 nye boenheter med tilhørende privat- og felles uteoppholdsareal og teknisk infrastruktur. Dette inkluderer blant annet å avsette areal for en ny barnehagetomt og tilførselsveier. Fylkeskommunen fikk tilsendt ett kart med planområdet ved oppstart av prosjektet.

Ågre ligger i et område der det er kjent mange kulturminner i fra før, blant annet steinalderlokalitetene langs Reddalskanalen og på Havstad langs Landviksvatnet. Området har også hatt stor aktivitet i jernalder/middelalder. Det var derfor stor sannsynlighet for å gjøre nye funn av automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet.

På bakgrunn av dette, varslet seksjon for kulturminnevern i Aust-Agder fylkeskommune at det var nødvendig med en arkeologisk registrering før en endelig uttalelse kunne gis. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens § 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner.

Det ble også klart at planområdet måtte undersøkes i to faser, fase 1 og fase 2, og ble dermed stykket opp i to registreringsområder basert på hva som skal prioritertes i hver fase.

Området

Figur 1. Oversiktskart over det innmeldte planområdets som ble oversendt Aust-Agder fylkeskommune ved oppstarten av prosjektet og hvor det ligger plassert i Grimstad kommune.

Ågre ligger i Grimstad kommune, på østsiden av Landviksvannets. Planområdet ligger ca. 2,5 SV for Grimstad sentrum og blir avgrenset av E18 mot øst. For å komme inn i planområdet, tar man av på avkjørsel nummer 82 fra E18, Morholt-krysset, og kjører inn mot Ågre gård.

Planområdet preges av å være ett kupert landskap med dalganger som ligger på ca. 40 – 50 moh. i NV- SØ retning og bergheier som strekker seg over 100 moh. I dalgangene er det myrlendt, på de laveste partiene, mange bekkeløp og det er enkelte dyrkeflater som har blitt konvertert til planta skog. Vegetasjonene er løvtrær og grantrær som en gang var ment å bli solgt som juletrær, men som nå har vokst seg til over 20-30 m i høyde. Bergheiene har mye nakent berg, men noe lyng og sporadisk med furutrær.

Ågre ligger mellom to større områder, Landvik og Molland, som det tidligere er registrert flere funn fra jernalder og middelalder. På Landvik ligger også Landvik kirkested (ID 84892) som man har dokumentasjon på at den var i bruk allerede i 1378, men som man også har indikasjoner på at den kan ha vært bygd allerede på 1100-tallet.

Innenfor planområdet lå det allerede to registrerte kulturminner før registreringen startet; Et merkesteinslokalitet på Ågreheia (ID 37 18) og en hulvei (ID 135319-1) helt i den sørøstligste kanten av planområdet. Disse to ble kontrollregistrert under registreringen.

Fylkesutvalget behandlet oppstartsmeldingen 31.1.2017 og vedtok at man ikke ønsket en utbygging i hundremetersbeltet. Dette er en føring som ble lagt på registreringen og som ikke er omfattet i denne registreringen. I tillegg så har det ikke blitt gjennomført registreringer med bruk av gravemaskin, verken i utmark eller på dyrka mark. Dette vil bli utført i 2018.

Figur 2. Oversiktskart over planområdet, med tidligere kjente kulturminner i nærhet av planområdet og 100- metersbeltet fra Landviksvannet.

Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering Kulturminneloven (av 1978) har til hensikt å ivareta og forvalte landets kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår felles nasjonale kulturarv og identitet og som et ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Jamfør kulturminnelovens § 2 defineres kulturminner som alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø. Dette omfatter også lokaliteter som kan knyttes til historiske hendelser, tro eller tradisjon. I samme lovtekst defineres kulturmiljø som områder hvor kulturminner er en del av en større helhet eller sammenheng.

Kulturminnelovens § 4 setter et skille i vernestatus ved årstallet 1537 e. kr. (Reformasjonen). Kulturminner som kan dateres til før 1537, dvs. forhistorisk tid eller middelalder, defineres som automatisk fredet. Kulturminner som kan dateres til 1537 og senere kalles nyere tids kulturminner. Nyere tids kulturminner er ikke automatisk fredet, med unntak av stående byggverk med opprinnelse i perioden 1537-1649, samt skipsfunn og samiske kulturminner som er eldre enn 100 år. Da nyere tids kulturminner kan ha varierende grad av verneverdi, vil de kunne bli vedtaksfredet jamfør § 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. Jamfør § 3 i kulturminneloven skal ingen kulturminner med vernestatus automatisk fredet utsettes for tiltak som på noen måte kan føre til forstyrrelser eller skjemming – med mindre tillatelse er gitt i henhold til § 8 – Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner.

De aller fleste automatisk fredete kulturminner som registreres i Aust-Agder er spor etter bosetning, dyrkning og jernutvinning fra forhistorisk tid eller middelalder. Bosetningsspor vil typisk være redskaper og avslag av flint og bergart, ildsteder, kokegroper og stolpehull. Rester etter dyrkning vil ofte være rydningsrøyser, fossile dyrkingslag eller åkerreiner. Spor etter jernutvinning sees gjerne i form av kullgroper, ovnstufter eller slagghauger. Andre typer kulturminner som også forekommer i Aust-Agder er gravminner som gravhauger, gravrøyser og flatmarksgraver, samt gamle veifar i form av hulveisystemer.

Selv om man kjenner til et mangfold av automatisk fredete kulturminner over hele landet, er det anslått at kun 10-15 % av alle landets kulturminner er kjent og registrert. De øvrige kulturminnene er ikke synlige på markoverflaten eller har bare ikke blitt registrert.

Mange av de tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner er kartfestet på Økonomisk kartverk og er markert med en rune-R. En del kulturminner er også innlemmet i andre kartverk og kartdata. I Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase, Askeladden, er det samlet og kartfestet en stor del av landets kulturminner. Dette er ikke en allment tilgjengelig database, og adgang er i stor grad forbeholdt nasjonale og regionale myndigheter, landets kommuner og andre parter i planleggingsprosesser. Aust- Agder fylkeskommune har kjennskap til en rekke kulturminner som ennå ikke er lagt inn i Askeladden. I tillegg er en rekke bygninger oppført før 1900, lagt inn i det såkalte SEFRAK-registeret.

Fordi man regner med at et stort antall av landets kulturminner ikke er kartfestet eller tidligere registrert, er offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengige av selv å påvise og hente ut den nødvendige informasjon om kulturminner for å kunne utføre de lovpålagte oppgavene som kulturminneloven § 9 (Undersøkelsesplikt m. v.) fordrer. Dette medfører at den regionale kulturminnevernmyndighet (fylkeskommunene) må foreta undersøkelser i de områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende tiltak.

Datering og tidslinjer Med arkeologisk datering menes tidfesting av gjenstand, struktur eller kulturminne. En slik tidfesting kan enten gis i årstall, såkalt absolutt datering, eller ved å spesifisere hvorvidt det som dateres er yngre eller eldre enn noe annet, såkalt relativ datering (Bang-Andersen 2005:75). Det finnes mange forskjellige metoder for å aldersbestemme et kulturminne. De metodene som oftest brukes ved aldersbestemmelse av arkeologisk materiale i Norge er typologisk datering, radiokarbondatering (AMS) og strandlinjedatering.

I dag kjenner man til et mangfold av forskjellige materielle levn fra forskjellige perioder av forhistorien, hvilket gjør at man har utarbeidet relativt velutviklede typologiske serier for forskjellige gjenstandsgrupper og strukturer. Derfor er det i noen tilfeller tilstrekkelig å sammenligne den strukturen eller gjenstanden man vil aldersbestemme med andre kjente strukturer eller gjenstander. En annen måte å datere kulturminner på er ved radiokarbondatering (kullstoff 14, AMS-metoden). Denne metoden forutsetter at kulturminnet inneholder organisk materiale, eksempelvis kull (relativt små mengder er påkrevd), som gjennom en naturvitenskapelig analyse vil kunne angi en rimelig nøyaktig datering i kalenderår for når det organiske materialet var sist i bruk.

Ved arkeologisk registrering er det ikke alltid man finner daterbart materiale. Dette kan enten være fordi man ved arkeologisk registrering holder inngripen i kulturminnet på et minimum, eller fordi kulturminnet er fra steinalder, hvor det sjeldent blir funnet bevart organisk materiale. Ved datering av boplasser og aktivitetsområder fra steinalder brukes ofte en strandforskyvningskurve, såkalt strandlinjedatering. Prinsippet bak en strandforskyvningskurve er at strandlinjens høyde over havet har endret seg til forskjellige tider i forhistorien. Ved isens tilbaketrekning har et massivt trykk forsvunnet fra landmassene. Som resultat begynte landmassene gradvis å stige. Derav viser en strandforskyvningskurve landets stigning i forhold til havoverflaten på gitte tidspunkter i forhistorien (Sigmond et al. 2013:372).

Strandforskyvningskurver kan variere stort fra region til region. Eksempelvis er den marine grensen (høyeste havnivå etter siste istid) innerst i Oslofjorden på 220 moh., mens den i søndre Østfold er på ca. 185 moh. (Jaksland 2001:13). I Arendalsområdet antas det at den marine grensen ligger på ca. 70 moh. (Bergstrøm og Jansen 2001:7), mens den i Tvedestrand trolig ligger litt høyere.

Strandlinjedatering tar utgangspunkt i at boplasser/aktivitetsområder fra steinalder og andre kulturminner kan sies å ha tilknytning til tidligere tiders strandlinjer. Datering av funn ved bruk av strandlinjekurve er en metode som angir eldste/tidligste mulige datering (terminus post quem) av det aktuelle kulturminnet. Dette vil nok ofte kun være en sannsynlig alder, da man ikke nødvendigvis vil kunne fastslå eksakt hvor langt kulturminnet har ligget fra daværende strandkant (Bjerck 2005:363). Det vil ofte være fordelaktig å bruke strandlinjedatering av steinalderboplasser i kombinasjon med andre dateringsmetoder, eksempelvis typologisk datering av det arkeologiske materialet. Figur 2 viser et eksempel på hvordan en strandforskyvningskurve kan se ut. Tabell 1 viser en detaljert inndeling av de arkeologiske periodene og varigheten av dem.

Strandforskyvningskurve

100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20

Høyde Høyde over dagenshavnivå 15 10 5 0 10 000 9 000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Antall år før nåtid (ukalibrert) Etter Andersen 1976

Figur 3: Eksempel på strandforskyvningskurve for Arendalsområdet, modifisert etter Andersen (1976).

Det er ikke utarbeidet en god strandforskyvningskurve for kysten av Aust-Agder ennå, men de senere års registreringer, særlig i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal, har gitt god kunnskap som grunnbasis for utarbeidelse av en tentativ strandforskyvningskurve i fylket.

Hovedperioder Underperioder Datering

Tidligmesolitikum Fosnafasen 9500-8250 f.Kr.

Mellommesolitikum Tørkopfasen 8250-6350 f.Kr. Eldre steinalder (mesolitikum) Nøstvetfasen 6350-4650 f.Kr. Senmesolitikum Kjeøyfasen 4650-3800 f.Kr.

Tidligneolitikum TN 3800-3300 f.Kr.

Yngre steinalder MNa 3300-2700 f.Kr. Mellomneolitikum (neolitikum) MNb 2700-2350 f.Kr.

Senneolitikum SN 2350-1700 f. Kr.

Eldre bronsealder Periode I-III 1700-1100 f.Kr. Bronsealder Yngre bronsealder Periode IV-VI 1100-500 f.Kr. Førromersk 500 f.Kr. - Kr. F. jernalder Eldre romertid Kr. F. - 200 e. Kr. Eldre jernalder Yngre romertid 200-400 e.Kr. Jernalder Folkevandringstid 400-570 e.Kr. Merovingertid 570-800 e.Kr. Yngre jernalder Vikingtid 800-1000 e.Kr.

Middelalder 1000-1537 e.Kr. Nyere tid 1537 e.Kr. - nåtid

Tabell 1: Oversikt over periodeinndeling.

Strategi og metode Det ble avgjort på forhånd at Aagre-prosjektet skulle deles inn i to faser. Fase 1, høsten 2017, skulle fokusere på prøvestikking etter steinalder og overflateregistrering etter kulturminner som var synlige i overflaten. Dermed ble det bestemt at man skulle dele opp planområdet i 2 registreringsområder, hvor registreringsområde for fase 1 ikke skulle inneholdt dyrket mark eller området innenfor 100-meters beltet ifra Landviksvannet. Disse områdene kan bli aktuelle å undersøke i en eventuell fase 2, hvor man da skal gjennomføre registreringen med maskinell sjakting.

Fase 1 begynte først med prøvestikking på alle tørre og fine flater som lå under marin grense (55 moh.), først og fremst etter spor fra steinalderen. Deretter ble områdene i dalene og på bergheiene overflateregistrert etter kulturminner som var synlige i overflaten.

Deltagere og tidsrom Registreringen ble utført av feltleder Joakim Wintervoll og arkeologene Nils Ole Sundet, Ingvild Paulsen og Ingunn Håkonsen i perioden 06.11.2017 – 06.12.2017. Været var meget skiftende, fra kaldt høstvær, regn og sludd, til snø og is. Været påvirket derimot ikke undersøkelsen nevneverdig.

Overflateregistrering Planområdet ble overflateregistrert. Overflateregistrering er en metode brukt i utmark for å påvise automatisk fredede kulturminner som er synlige på markoverflaten. Registreringen foregår ved at arkeologen søker gjennom reguleringsområdet, for å finne strukturer som er synlige. For eksempel gravhauger, hustufter, fangstgroper og lignende.

Ved registreringen ble det brukt GPS og håndholdt datamaskin med reguleringsplan inntegnet i kartgrunnlaget. Dette utstyret er viktig ved innmåling av kulturminner, men er også nyttig for navigering i utmark og skogsområder.

Prøvestikking Prøvestikking er en metode som vanligvis blir brukt for å avdekke spor etter aktivitet fra steinbrukende tid. Metoden består i å grave hull på ca. 40x40 cm i markoverflaten. Prøvestikkene varierer i dybde fordi det er varierende tykkelse på matjordlaget. Oftest graves det gjennom matjordlaget og om lag 20 cm ned i undergrunnen eller ned til fjell. Jordmassene i prøvestikket blir såldet gjennom et grovmasket såld. Hvis jordmassene har fyllskifter blir de ulike lagene ofte såldet separat. Hensikten er at eventuelle funn skal kunne relateres til spesifikke lag.

Dokumentasjon GPS og pda Det ble benyttet pda Panasonic Toughbook CF-U1 utstyrt med ArcPad 10, og tilkoblet CPOS GPS, type ALTUS APS-3. Registreringsområdet var inntegnet på elektronisk kart med et valgt bakgrunnskart for navigering.

Generelt om dokumentasjon For nye kulturminner ble standard prosedyre fulgt, der alle automatisk fredete kulturminner ble lagt inn i Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden. Alle kulturminner ble målt inn og kartfestet med polygon som viser den faktiske utstrekningen av kulturminnet. Alle registreringer ble etterbehandlet på kontor før innlasting i Askeladden.

Under graving av prøvestikkene, ble det gravet mekaniske lag, men i stratigrafiske lag der dette fantes. Lagene har blitt beskrevet og funn har blitt knyttet til sitt funnlag. Alle funn har blitt vasket og raskt gjennomgått, se vedlagt funnliste. Alle funn har blitt fotodokumentert, se fotovedlegg. Funnene har så blitt lagt i poser i henhold til prøvestikk, lag i prøvestikk og hvilken lokalitet de tilhører. Funnene vil bli overlevert til Kulturhistorisk museum i Oslo, der eksperter på funn fra steinbrukende tid vil datere funnene mer nøyaktig.

Kulturminnene ble dokumentert gjennom beskrivelse, foto og innmåling. Det ble ikke utført noen skissetegninger. Alle foto er registrert med FotoStation, der informasjon om fotoet er lagret i bildefilen. Ingen fotoliste ligger vedlagt. Et utvalg av foto følger rapporten, og alle foto er lagret hos fylkeskommunen.

Undersøkelsen Fokuset for fase 1 var å prøvestikke etter steinalder og å uføre en visuell overflateregistrering innenfor ett registreringsområdet som ikke involverer dyrket mark og utenfor hundremetersbeltet til Landvikvannet. Prøvestikkingen skulle skje på eller under maritim grense, den maksimale høyden havet har stått i Grimstad, på 55 moh. Hovedsakelig skulle man se seg ut flater eller hellere under den maritime grensen som var store nok for å oppholde seg på, tørre og med sand- og grusmasser. Til sammen ble det gravet 78 prøvestikk, hvor to av dem hadde funn i seg. To lokaliteter ble opprettet på bakgrunn av disse (ID 232457 og 232410)

Den visuelle overflateregistreringen foregikk i etterkant av prøvestikkingen og fokuserte på strukturer som var tydelig i markoverflaten. Det ble oppdaget sju lokaliteter på denne måten (ID 232461, 232464, 232467, 232541, 232559, 232562 og 232563). Det ble også gjort ett forsøk på å finne de to grenserøysene som markere den gamle gårdsgrensen til Ågre gård (Havstad 2008:382) innenfor planområdet, men kun Gangdalshei-røysa (ID 232461-0) ble funnet igjen. Det ble gjort flere forsøk på å finne Ågrefjell-røysa, men uten hell. Denne røysa man i så fall komme tilbake til i fase 2 etter innhenting av dypere lokalkunnskap om området.

Terrenget Terrenget som ble undersøkt for fase 1, er et heielandskap med daler og topper på over 100 moh. I dalene er terrenget ulendt, med mye rasmasser langs bergkantene. Det er på enkelte plasser myrlendt og det er en del bekkeløp som renner mot Landvikvannet. Det ser ut til å vært dyrket noe på enkelte flater innenfor registreringsområdet før, men det har i moderne tid blitt plantet grantrær på disse flatene for salg av juletrær. Denne har på ett tidspunkt blitt gitt opp, siden grantrærne nå har blitt ca. 20 m høye. På heitoppene er det enten bart berg eller mer naturlig skog i form av løvtrær og furu.

Figur 4. Oversiktskart over all 78 prøvestikkene som ble gravd under registreringen på registreringsområdet for fase 1.

Automatisk fredete kulturminner

ID 232541, Gangdalen hulveier, et veinett/kirkevei Et system av hulveier som strekker seg igjennom hele Gangdalen i NV-SØ retning, som går under moderne skogsveier i V, NV og i SØ (ID 232559, 232562 og 232563). Følger man de moderne skogsveiene og hulveisystemet, får man et tørrskodd veifar mellom de to områdene Molland og Landvik. Molland og Landvik er fra historiske kilder godt etablerte sentre i jernalder/middelalder, med blant annet Landvik kirkesenter (ID 84892) som er godt etablert i middelalderen. Denne hulveien har mest sannsynlig fungert som et bindeledd mellom de to sentrene og som kirkevei i middelalderen.

Hulveien har den klassiske U-formen, er ca. 1 m bred i bunnen og følger det naturlige landskapet. Hulveiene går ovenfor en våt myt i øst og nedenfor en bratt skråning i vest. Enkelte løp er mindre brukt enn andre, mens noe ser ut til å ha blitt godt ryddet og er godt markert i landskapet. Løpene går parallelt med hverandre, med enkelte sidespor som binder hovedløpene sammen. Lokaliteten ligger helt i nord av registreringsområdet og dekker ett areal på 34606 m2, 43666 m2 inkludert sikringssonen.

Figur 5. Oversiktsbilde over ett segment av hulveien. Det hvite og røde segmentet av staven er 1 m. Tatt imot NV.

Figur 6. Oversiktsbilde over et veikryss der to segmenter av hulveisnettverket møtes. Tatt imot SØ.

ID 232457, Funnstedslokalitet Gangdalsheia Funnsted av et flintavslag med cortex og en spiss fra en flintflekke som ligger helt i nord av registreringsområdet. Funnplassen ligger på en flate 35 moh. og ser utover Landviksvannet i vest. Flintflekken og plasseringen over havet tilsier at dette er en lokalitet fra perioden tidligmesolitikum (TM) til mellomneolitikum (MN). Selv om det bare ble gjort funn i ett prøvestikk, er ikke prøvestikkingmetoden sikker nok til å avskrive hele flaten. Fylkeskommunen har innhentet faglige råd fra Kulturhistorisk museum i vurderingen. Funnet av flintflekkespissen tilsier at dette har vært en oppholdsplass i steinalder og at man kan finne mer på flaten med grundigere undersøkelsesmetoder. Lokaliteten er begrenset til de prøvestikkene som hadde samme masser som det funnførende prøvestikket (se vedlegg 3 og 4) på en størrelse av 156 m2.

Figur 7. Oversiktsbilde over ID 232457-0. Tatt imot SV.

Figur 8. Funnene gjort på ID 232457-0. Spissen av flintflekka til venstre og flintavslaget med cortex til høyre.

ID 232410, Dyrkingslag Nedre Aagre Lokaliteten ligger i det SØ-hjørnet på ei flate som det har tidligere vært dyrket på, helt inntil en fjellskrent. I fjellskrenten kan man tydelig se at det har gått små rass tidligere. I et prøvestikk (80 x 80 cm) som ble gravd rett under fjellskrenten, ble det gravd igjennom 15 cm torv, et 6 cm rasmasselag av steiner, for å komme ned til et 15 cm sort kullholdig sandlag. Dette laget defineres som et kulturlag/dyrkingslag som har blitt bevart under rasmassene. Dette kulturlaget har blitt bevart mest sannsynlig fordi de som dyrket jorda ikke har ryddet bort rasmassene som har gått i dette hjørnet av dyrkamarka og dermed ikke utsatt det for pløying igjen.

En kullprøve ble tatt ut ifra bunnen og toppen av kulturlaget. Lokaliteten dekker 25m2, 199 m2 med sikringssonen. Vedanatomiske analyser og C14-datering vil først foreligge i månedsskiftet januar/februar.

Figur 9. Kulturlaget er så vidt å skimte under rasmassene. Tatt imot Ø.

ID 232461, Gangdalshei-røysa 7 steiner som ligger i ei røys, som markere grensen til Ågre gård. De kan ha hatt en annen oppbygning, men har trolig rast sammen/blitt flyttet på. Røysa ligger på toppen av nordligste delen av Ågreheia, midt i registreringsområdet på 88 moh.

Røysa ligger akkurat på knekken av den gamle grensen til Aagre gård, dagens gnr-grense mellom gnr. 84 og gnr. 88, som sannsynligvis ble oppdelt i høymiddelalder (Låg 1999:86). Tradisjonene med å markere gårdsgrenser i utmarka med røyser, byttinger eller andre merkesteiner strekker seg fra vikingtid og helt opp til 1800-tallet, men det er meget sannsynlig at merkesteinene som markerer grensene er like gamle som grensen selv er.

Figur 10, Gangdalshei-røysa. Den gule målestaven er 1 m. Tatt imot SØ.

ID 232465, Ågre byttingsstein Byttesteiner som ligger på samme gårdsgrense som Gangdalshei-røysa (ID 232410-0), på 87 moh. Byttingen markere ett midtpunkt på grensa i utmarka og er bygd opp av tre steiner. Den i midten ligger akkurat på grensa, mens de to andre, også kalt ‘vitnene’, ligger på hvert sitt gårdsnummer. Dette indikerer retningen på gårdsgrensen, i dette tilfellet mellom gnr 84 og gnr 85. Mest sannsynlig er byttingsteinene blitt plassert her samtidig som Ågre-gården først ble oppdelt, altså i høymiddelalderen.

Figur 11. Bilde av merkesteinene mellom Ågre gård og Morholt gård. Tatt imot SØ.

Etter-reformatoriske kulturminner

ID 232467, rester av en grenserøys Mulig rest av en grenserøys, som ligger på samme Ågre grense som ID 232461 og 232465. Den er derimot så redusert/ødelagt at det er vanskelig å si med sikkerhet om den har denne funksjonen. Ligger i nærheten av det området hvor Ågrefjellsrøysa skulle ha ligget (Havstad 2008:382).

Figur 12. Mulig rest av en grenserøys. Tatt imot N.

ID 232559, 232562 og 232563, moderne skogsveier

Moderne veifar som trolig ligger på toppen av eldre veifar. Usikker datering, men mest sannsynlig er de konstruert i etter-reformatorisk tid. Enkelte strekk ser ut til å ha blitt utbedret med maskin.

ID 3718, Merkesteiner På toppen av Ågrehei, ca. 100 moh. ligger fem strukturer. Tre varder, en firkantet konstruksjon som måler 170 x 220 cm og en mindre røys på 120 cm i diameter. Røysa ble undersøkt, men den hadde en usikker funksjon og ikke noe daterbart materiale i seg. Mest sannsynlig er disse strukturene satt opp i etter- reformatorisk tid.

ID 135319, Tapt Hulvei Helt sør i registreringsområdet skulle det ha ligget en hulvei, men ved kontrollregistreringen ble den ikke gjenfunnet ut fra kartfestingen i Askeladden. Det ble søkt etter den med negativt resultat. Fylkeskommunen konkluderer med at den trolig har gått tapt i forbindelse med veibygging/planering av E18 som ligger like på siden.

Oppsummering og tolkning Ågre er en eldre gård, med strukturer fra middelalder og kanskje helt tilbake til jernalder.

Mens hovedfokuset ved fase 1 registreringen var å søke etter bosetnings- og aktivitetsområder fra steinalder, så ble det kun funnet en lokalitet. Det kan være at mesteparten av registreringsområdet i fase 1 ligger for høyt for å finne større steinalderboplasser, siden en gjennomgang av steinalderlokaliteter som er registrert fra før av i området rundt Ågre ser ut til å ligge under 40 moh. Den eneste lokaliteten som ble funnet under fase 1 registreringen ligger på 35 moh.

Dermed kan man tolke det slik at de områdene innenfor planområdet som har høyest potensial for lokaliteter fra steinalderen, er flater som ligger innenfor hundremetersbeltet fra Landviksvannet.

For en eventuell fase 2, ble det også merket flater inne i registeringsområdet som egner seg for maskinell sjakting. Det er dyrkningsflater inne i skogen som har grodd helt over med grantrær og det kan ha en forskningsverdi å se om det kan være strukturer under den forlatte dyrkingsjorda (se vedlegg 3 for kart).

Konklusjon Under registreringen ble det undersøkt med å grave prøvestikk og visuell overflateregistrering. Det ble gjort funn av fem automatisk fredede kulturminner: et hulveisystem/kirkevei (ID 232541), en mindre steinalderlokalitet (ID 232457), et dyrkingslag (ID 232410), en grenserøys for Ågre gård (ID 232461) og en bytting for Ågre gård (ID 232465).

To kulturminner ble kontrollregistrert (ID 3718 og 135319), og fire nyere tid kulturminner ble registrert (ID 232467, 232559, 232562, 232563).

Arendal 08.12.2017

Joakim Wintervoll (sign.)

Litteraturliste:  Andersen, B. G. 1976 - Hove. Naturinvertering. Rådet for Hove leir og friluftssenter.  Bang-Andersen, Sveinung. 2005 – Datering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo.  Bergstrøm, Bjørn og Ivar J. Jansen. 2001 - Kvartærgeologiske kart Arendal og Tromøy. NGU rapport nummer 2000.132.  Bjerck, Hein B. 2005 - Strandlinjedatering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo.  Havstad, Johannes S. 2008 – Liv og Lagnad i Landvik. Bind 1. Førhistorisk tid. Landvik Historielag. Grimstad.  Jaksland, Lasse. 2001 - Vinterbrolokalitetene – en kronologisk sekvens fra mellom- og senmesolitikum i Ås, Akershus. Varia 52. Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsakssamlingen, Universitetet i Oslo, Oslo.  Låg, Torbjørn. 1999. Agders Historie, 800 – 1350.Edgar Høgfeld AS. Kristiansand  Sigmond, Ellen M. O., Inge Bryhni og Knut Jorde. 2013 - Norsk Geologisk Ordbok. Akademika Forlag. Trondheim.

Vedlegg: 1. Fotovedlegg 2. Funnliste 3. Kartvedlegg 4. Liste over prøvestikk 5. Resultat kullprøver

Vedlegg 1: Fotovedlegg

Figur 13. Profilbilde av kulturlaget på ID 232410-0.

Figur 14. Oversiktsbilde over gammel dyrkingsjord i Gangdalen som kan sjaktes i fase 2.

Figur 15. Gammel dyrkningsflate som ID 212410 ligger i kanten av. Kan også sjaktes i fase 2.

Figur 16. Støre flate SV for ID 212410 ligger på. Anbefales å finne en gravemaskin som ikke er bredere enn 2,25 m for å sjakte her.

Vedlegg 2: Funnliste Funn Dybde Funnkontekst Beskrivelse Daterbart? Dato Lokalitets nr. (cm) ID 1 13 og 21 Prøvestikk 22 1 spiss av en Steinalder 10.11.2017 232457-0 flintflekke, 1 flintavslag med cortex 2 21 Prøvestikk 56, Kulturlag, sort C-14 prøve 16.11.2017 232410-0 topp kullholdig sand tatt 3 35 Prøvestikk 56, Kulturlag, sort C-14 prøve 16.11.2017 232410-0 bunn kullholdig sand tatt

Vedlegg 3: Kartvedlegg

Figur 17. Oversiktskart over alle kulturminner som ble registret innenfor registreringsområdet.

Figur 18. Oversiktskart hvor kun de automatisk fredede kulturminnene innenfor registreringsområdet er blitt nummerert.

Figur 19. Grensen til Ågre gård, som ble opprettet i høymiddelalderen, og plasseringen til merkesteinene som markerer denne grensen, her markert med ID nummer.

Figur 20. Oversiktskart over prøvestikk i forhold til ID 232457.

Figur 21. Oversiktskart over prøvestikkene i forhold til ID 232410.

Figur 22. Oversiktskart over kulturminner innenfor planområdet.

Figur 23. Oversiktskart over planområdet sammenlignet med registreringsområdet i fase 1.

Figur 24. Oversiktskart over 7 mulige områder som kan være aktuelle å undersøke med maskinell sjakting for en eventuell fase 2.

Vedlegg 4: Liste over Prøvestikk Prøvestikk Mål i Dybde Beskrivelse Funn Dato nr. cm i cm 1 40 x 40 55 lag 1: 6 cm med torv; lag 2: 30 07.11.2017 cm brun humusholdig matjord; lag 3: 9 cm kullholdig sand; lag 4 leirholdig undergrunn 2 40 x 40 43 lag 1; torv 8 cm ; lag 2: 27 cm 07.11.2017 lysebrun humusholdig sand; lag 3: leireholdig undergrunn 3 40 x 40 30 lag 1: 8 cm torv; lag 2: 20 cm 07.11.2017 lysbrun humusholdig silt; lag 3: leireholdig undergrunn 4 40 x 40 30 lag 1: 6 cm torv; lag 2: 21 cm 07.11.2017 humusholdig silt; lag 3: leireholdig undergrunn 5 30 x 30 40 lag 1: 10 cm torv; lag 2: 20 cm 07.11.2017 humusholdig silt; lag 3: leire og grusholdig undergrunn 6 40 x 40 30 lag 1: 8 cm torv; lag 2: 17 cm 07.11.2017 lysebrun humusholdig silt; lag 3: leireholdig undergrunn 7 40 x 40 29 lag 1: 10 cm torv; lag 2: 17 cm 07.11.2017 humusholdig silt; lag 3: leirholdig undergrunn 8 40 x 40 40 lag 1:8 cm; torv; lag 2: 28 cm 08.11.2017 grusholdig gråbrun silt; lag 3 leireholdig undergrunn 9 40 x 40 40 lag 1: 8 cm torv; lag 2: 26 cm 08.11.2017 grusholdig lysebrun silt; lag 3: leirholdig undergrunn 10 40 x 40 36 lag 1 : 8 cm torv; lag 2: 24 cm 08.11.2017 grusholdig lysebrun silt; lag 3: leirholdig undergrunn 11 40 x 40 49 lag 1: 13 cm torv; lag 2: 29 cm 08.11.2017 grusholdig lysebrun silt; lag 3: leirholdig undergrunn 12 40 x 40 36 lag 1: 9 cm torv; lag 2: 25 cm 08.11.2017 grusholdig lysebrun silt; lag 3 : leirholdig undergrunn 13 40 x 40 48 lag 1: 12 cm torv; lag 2: 28 cm 09.11.2017 rødbrun grusholdig sand; lag 3: leirholdig undergrunn

14 40 x 40 34 lag 1: 9 cm torv; lag 2: rødbrun 09.11.2017 grusholdig sand; lag 3: leirholdig undergrunn 15 40 x 40 40 lag 1: 13 cm torv; lag 2: 23 cm 09.11.2017 rødbrun grusholdig sand; lag 3: leirholdig undergrunn 16 40 x 40 38 lag 1: 13 cm torv; lag 2: 23 cm 09.11.2017 rødbrun grusholdig sand; lag 3: leirholdig undergrunn 17 40 x 40 28 Torv 0-7 cm, ikke såldet; 7-28 cm 09.11.2017 og fortsetter, lys brun siltholdig sand, noe grus i midtre del. 18 40 x 40 45 lag 1: 10 cm torv; lag 2: 26 cm 09.11.2017 brun sand og grusholdig silt; lag 3 leirholdig undergrunn 19 40 x 40 23 lag 1: 9 cm torv; lag 2: 14 cm 09.11.2017 brun sand og grusholdig silt; berg undergrunn 20 40 x 40 29 lag 1: 9 cm torv; lag 2: brun sand 09.11.2017 og grusholdig silt 21 40 x 40 35 lag 1: 10 cm torv; lag 2: 21 cm 09.11.2017 brun sand og grusholdig silt; lag 3: leirholdig undergrunn 22 40 x 40 40 lag 1: 11 cm torv; lag 2: 29 cm 1 spiss av 10.11.2017 brunrød grusholdig sand; lag 3: en leirholdig undergrunn flintflekk e og et flintavsla g med cortex 23 40 x 40 43 lag 1: 12 cm torv; lag 2: 29 cm 10.11.2017 brunrød grusholdig sand; lag 3: leirholdig undergrunn 24 40 x 40 36 lag 1: 11 cm torv; lag 2: 22 cm 10.11.2017 brunrød grusholdig sand; lag 3: leirholdig undergrunn 25 40 x 40 43 lag 1: 13 cm torv; lag 2: 30 cm 10.11.2017 brunrød grusholdig sand; lag 3: leirholdig undergrunn 26 40 x 40 34 lag 1:12 cm torv; 20 cm brun 13.11.2017 grusholdig sand; lag 3: leirholdig undergrunn 27 40 x 40 50 lag 1: 12 cm torv; lag 2: 23 cm 13.11.2017 rødbrun grusholdig sand; lag 3: leirholdig undergrunn

28 40 x 40 50 lag 1: 12 cm torv: lag 2: 25 cm 13.11.2017 rødbrun grusholdig sand; lag 3: leirholdig undergrunn 29 40 x 40 45 lag 1: 12 cm torv; lag 2: 33 cm 13.11.2017 gråbrun grusholdig sand 30 40 x 40 34 lag 1: 12 cm torv; lag 2: brun 13.11.2017 grus og steinholdig sand; steiner i bunnen 31 40 x 40 40 lag 1: 10 cm torv; lag 2: 30 cm 14.11.2017 grå silt med noe grus 32 40 x 40 48 lag 1: torv; lag 2: grå silt med 14.11.2017 noe grus 33 40 x 40 40 lag 1: 10 cm torv; lag 2: 30 cm 14.11.2017 grå silt med noe stein 34 40 x 40 36 lag 1: 10 cm torv; lag 2: 26 cm 14.11.2017 grå silt med noe grus 35 40 x 40 40 lag 1: 10 cm torv; lag 2: 30 cm 14.11.2017 grå grusholdig sand med stein i bunnen 36 40 x 40 34 lag1: 10 cm torv; lag 2: 24 cm 14.11.2017 brunrød grusholdig sand 37 40 x 40 47 lag 1: 15 cm torv; lag 2: 32 cm 14.11.2017 lysebrun grusholdig sand 38 40 x 40 35 lag 1: 8 cm torv; lag 2: 2 cm 14.11.2017 grushorisont; lag 3: 25 cm brun sandholdig silt 39 40 x 40 47 lag 1: 9 cm torv; lag 2: 16 cm 15.11.2017 rustbrun siltmasse; lag 3: 23 cm brun silt 40 40 x 40 32 lag 1: 9 cm torv; lag 2: 23 cm 15.11.2017 gråbrunt silt 41 40 x 40 43 lag 1: 12 cm torv; lag 2: 21 cm 15.11.2017 brun silt; lag 3: grå leirholdig silt 42 40 x 40 30 lag 1: 13 cm torv: lag 17 cm 15.11.2017 rustbrun silt 43 40 x 40 24 lag 1: 6 cm torv; lag 2: 12 cm 15.11.2017 rustbrun silt med knyttnevestore steiner, stopper på stein 44 40 x 40 18 lag 1: 7 cm torv; 21 cm rustbrun 15.11.2017 silt med mye stein 45 40 x 40 28 lag 1: 7 cm torv; 21 cm rustbrun 15.11.2017 silt med mye stein 46 40 x 40 28 lag 1: 6 cm torv; lag 2: 22 cm 15.11.2017 brun fin silt med en stor stein unders 47 40 x 40 39 lag 1: 9 cm torv: lag 2:30 cm 15.11.2017 gulbrun silt

48 40 x 40 52 lag 1: 32 cm området moll/torv; 15.11.2017 lag 2: 20 cm gulbrun silt 49 40 x 40 44 lag 1: 18 cm torv; 26 cm gulbrun 15.11.2017 silt 50 40 x 40 50 lag 1: 50 omrotet moll/torv, 20 15.11.2017 cm vann i bunnen 51 40 x 40 37 lag 1: 9 cm torv; lag 2: 28 cm grå 15.11.2017 sand og silt, med mye stein 52 40 x 40 23 lag 1: 19 cm omrotet torv/moll; 16.11.2017 lag 2: 4 cm steinholdig sand 53 40 x 40 31 lag 1: 19 cm omrotet torv/moll; 16.11.2017 lag 2: 12 cm rustbrun silt 54 40 x 40 28 lag 1: 14 cm omrotet torv/moll: 16.11.2017 lag 2:14 cm rustbrun silt; lag 3: lysebrun silt 55 40 x 40 23 lag 1: 14 cm omrotet torv/moll; 16.11.2017 lag 2: 9 cm rustbrun silt 56 80 x 80 34 lag 1: 15 cm omrotet torv/moll; Ett 16.11.2017 lag 2: 6 cm steinlag; lag 3: 15 cm kulturlag kullholdig kulturlag; lag 4: , lysebrun silt funndybd e 19 cm 57 40 x 40 23 lag 1: 12 cm torv; lag 2: 11 cm 16.11.2017 brun noe kullspettet sandblandet silt; lag 3: lysebrun silt 58 40 x 40 32 lag 1: 13 cm torv; lag 2: 10 cm 16.11.2017 brunt noe kullspettet sandblandet silt; lag 3: 9 cm lysebrun silt 59 40 x 40 18 lag 1: 10 cm torvlag; lag 2: 8 cm 16.11.2017 brun noe kullspettet sandblandet silt; lag 3: lysebrun silt 60 30 x 30 23 lag 1: 8 cm torv; lag 2: 15 cm 16.11.2017 brun silt 61 40 x 40 32 lag 1: 7 cm torv; lag 2: omrotet 16.11.2017 brun silt med mye stein 62 40 x 40 22 lag 1: 8 cm torv; lag 2: brun silt 16.11.2017 med mye stein 63 40 x 40 20 lag 1: 5 cm torv; lag 2: 15 cm 16.11.2017 brun silt; lag 3: lys silt 64 40 x 40 20 lag 1: 6 cm torv: lag 2: 14 cm 16.11.2017 brun silt; lag 3: lys silt 65 40 x40 18 lag 1: 7 cm torv; lag 2: brun silt; 16.11.2017 lag 3: lys silt 66 40 x 40 25 lag 1: 8 cm torv; lag 2: 12 cm 17.11.2017 brun silt; lag 3: lysebrun silt

67 40 x 40 30 lag 1: 8 cm torv; lag 2: 15 cm 17.11.2017 brun silt med noe grus; lag 3: lysebrun silt 68 40 x 40 30 lag 1: 10 cm torv; lag 2: 18 cm 17.11.2017 brun silt med noe grus; lag 3: lysebrun silt 69 40 x 40 22 lag 1: 7 cm torv; lag 2: 15 cm 17.11.2017 lysebrun silt med steiner, store steiner i bunnen 70 40 x 40 25 lag 1: 8 cm torv; lag 2: 17 cm 17.11.2017 brun silt; lag 3: lysebrun silt 71 40 x 40 45 lag 1: 12 cm torv; lag 2: 32 cm 20.11.2017 grå sand 72 40 x 40 49 lag 1: 12 cm torv; lag 2: 22 cm 20.11.2017 grå sand; lag 3: brun noe grusholdig sand 73 40 x 40 45 lag 1:15 cm torv; lag 2: grå sand 20.11.2017 74 40 x 40 48 lag 1: 11 cm torv; lag 2: 12 cm 20.11.2017 grå sand; lag 3: 11 cm brun sand med forvitret stein, berg i bunnen 75 40 x 40 34 lag 1: 8 cm torv; lag 2: 7 cm grå 20.11.2017 sand; lag 3: 27 cm brun grusholdig sand 76 40 x 40 42 lag 1: 8 cm torv; lag 2: 7 cm grå 20.11.2017 sand; lag 3: 27 cm brun grusholdig sand 77 40 x 40 32 lag 1: 9 cm torv; lag 2: 6 cm grå 20.11.2017 sand; lag 3: 17 cm brun sand med en del forvitret stein, berg i bunnen 78 40 x 40 36 lag 1: 13 cm torv; lag 2: 9 cm grå 20.11.2017 sand; lag 3: 14 cm gråbrun sand med en del forvitret stein, berg i bunnen

Vedlegg 5: Resultat kullprøver

Prøveresultat foreligger i månedsskiftet januar/februar 2018.