Beate.Kornberg@Gloppen.Kommune

Fra: Beate Kornberg [[email protected]] Til: '[email protected]' [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; Postmottak Bremanger kommune [[email protected]]; Postmottak Eid kommune [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; Postmottak Hornindal kommune [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; Selje Servicekontor [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; Postmottak Sogndal [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; Postmottak Stryn kommune [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]]; Vågsøy-Postmottak [[email protected]]; '[email protected]' [[email protected]] Kopi: Sendt: 19.02.2018 14:47:08 Emne: 17/639-10 Brev til eldreråda i Sogn og Fjordane Vedlegg: Bekymringsmelding om for tronge økonomiske rammer for kommunane(52531).pdf; Brev til eldreråda i Sogn og Fjordane - Gjeld brev til partigruppene på sto.pdf Sjå vedlagde dokument frå eldrerådet i Gloppen kommune. Ber om at det vert vidaresendt til eldrerådet i kommunen/ fylkeskommunen! Mvh Beate Olsson Kornberg, Sekretær for eldrerådet i Gloppen, Plan og utgreiing, Gloppen kommune Mob.416 39 230 ArkivReferanse:#5ea8b992a59941a6b7707fd79a1440892017000639#ACOS.WEBSAK#.

Copy Link

Recommended publications

Konsekvensar Av Samanslåing Av Voss, Vik Og Aurland
Konsekvensar av samanslåing av Voss, Vik og Aurland BENT ASLAK BRANDTZÆG, AUDUN THORSTENSEN, ANJA HJELSETH OG MARIT OWREN NYGÅRD TF-rapport nr. 370 2015 Tittel: Konsekvensar av samanslåing av Voss, Vik og Aurland TF -rapport nr: 370 Forfatta r( ar): Bent Aslak Brandtzæg, Au dun Thorstensen, Anja Hjelseth og Marit Owren Nygård Dato: 01 .05. 201 5 ISBN: 978 -82 -7401 -890 -7 ISSN: 1501 -9918 Pris: 260 (Kan last ast ned gratis fr å www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Utgreiing om kommunereforma for Sogn regionråd Prosjektnr.: 20150950 Prosjektle ia r: Bent Aslak Brandtzæg Oppdragsgiv ar: Voss kommune Spørsmål om denne rapporten kan rettast til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Utgreiinga av konsekvensar av ei samanslåing av Voss, Vik og Aurland kommunar utgjer eit supplement til ei utrei- ing som Telemarksforsking har gjennomført på oppdrag frå Sogn regionråd. Vik og Aurland er ein del av denne ut- greiinga, men ikkje Voss. Det har vore eit mål å gjennomføre utgreiinga for Voss, Vik og Aurland etter same mal som utgreiinga for Sogn regionråd. Dette for å få eit best mogleg samanlikningsgrunnlag. Bent Aslak Brandtzæg er utdanna geograf (Cand.polit.) frå Universitet i Bergen. Brandtzæg har vore tilsett som forskar ved Telemarksforsking sidan 1995, og er temaansvarleg for instituttets forsking knytt til interkommunalt samarbeid og kommunestruktur. Audun Thorstensen er utdanna statsvitar og har vore tilsett ved Telemarksforsking sidan 2007. Han arbeider spesielt med kommunal økonomi og KOSTRA-analyser. Anja Hjelseth er utdanna siviløkonom frå Noregs Handelshøgskule (NHH), og har vore tilsett som forskar ved Telemarksforsking sidan hausten 2013.
[Show full text]
414 Buss Rutetabell & Linjerutekart
414 buss rutetabell & linjekart 414 Askvoll Vis I Nettsidemodus 414 buss Linjen Askvoll har 4 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Askvoll 07:15 - 15:30 2 Askvoll Kai 14:30 3 Dale 07:15 - 15:50 4 Dale 14:25 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 414 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 414 buss ankommer. Retning: Askvoll 414 buss Rutetabell 28 stopp Askvoll Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:15 - 15:30 tirsdag 07:15 - 15:30 Dale onsdag 07:15 - 15:30 Eikenes Dalen torsdag 07:15 - 15:30 Rivedal Indre fredag 07:15 - 15:30 Rivedal lørdag Opererer Ikke Rivedal Ytre søndag Opererer Ikke Liset Rivedal Lisetvollen 414 buss Info Bogevika Retning: Askvoll Stopp: 28 Reisevarighet: 48 min Boge Linjeoppsummering: Dale, Eikenes Dalen, Rivedal Indre, Rivedal, Rivedal Ytre, Liset Rivedal, Lisetvollen, Bakkeneset Bogevika, Boge, Bakkeneset, Holmedal Skule, Holmedal, Vik, Vårdal Indre, Vårdal Midtre, Vårdal, Holmedal Skule Vårdal Ytre, Hellegjerdet, Helle, Hellestrand, Olset Kryss, Loftheim, Straumen, Askvoll Skule, Askvoll Holmedal Helsehus, Askvoll Kyrkje, Askvoll Sentrum, Askvoll Kai Haugane 16, Norway Vik Vårdal Indre Vårdal Midtre Vårdal Vårdal Ytre Hellegjerdet Hellegjerdet 2, Norway Helle Hellestrand Olset Kryss Loftheim Straumen Askvoll Skule Askvoll Helsehus Askvoll Kyrkje Askvoll Sentrum Askvoll Kai Retning: Askvoll Kai 414 buss Rutetabell 2 stopp Askvoll Kai Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 14:30 tirsdag 14:30 Askvoll Skule onsdag 14:30 Askvoll Kai torsdag 14:30 fredag 14:30 lørdag Opererer Ikke
[Show full text]
Høyringsuttale Aurland Kommune.Pdf
Aurland kommune Helse og førebygging Aurland, 01.06.2018 Helse Førde Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 2018000533-3 Guri Olsen, K2 - G00 Høyringsuttale frå Aurland kommune - Prosjekt prehospitale tenester - fase 1 Vedlagt følgjer høyringsuttale frå Aurland kommune, kommunestyret 31.05.18. KS- vedtak sak 037/18: Gode prehospitale tenester er viktigfor at våre innbyggjarar skal kjenne seg trygge. Slik det er no, so er responstida på ambulansen i Aurland altfor dårleg. Det tek 43,7 minutt å nå 90% av innbyggjarane, og i 64% av akuttilfella nådde ikkje ambulansen fram innan 25 min. Dette er hhv. tredje dårlegast og nest dårlegast i fylket. Aurland er ein liten kommune i folketal med sine knappe 1800 innbyggjarar, men det er store mengder besøkjande og gjennomgangstrafikk her. Flåmsbana åleine har 1 million reisande pr år, me har E16 og FV50 med stor gjennomgangstrafikk, ca 150 cruiseskip i sommarhalvåret i tillegg til mange andre rute- og turistbåtar, fullbooka campingplassar og hotell, mange fotturistar og syklande i Aurlandsdalen, Flåmsdalen, Rallarvegen osv.. Me har mange tunnelar som gir ekstra utfordringar i høve tryggleik og ulukker. Bl.a. so vil ei stenging i Lærdalstunnelen kunne føre til at ambulanse frå Lærdal ikkje kjem seg til oppdrag i Aurland, og næraste ambulanse er då Voss som er 1 time unna. Det er ikkje forsvarleg å ikkje ha ambulanse stasjonert i Aurland, og i samband med "Prosjekt prehospitale tenester" krev Aurland at det vert lagt opp til ambulanse fast stasjonert i Aurland. Det er ikkje forsvarleg å erstatta ambulansetenester med akutthjelparordning. Akutthjelparordninga må ikkje organiserast slik at kostnaden vert flytta frå Helse Førde til kommunane.
[Show full text]
WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
[Show full text]
Aurland - Sogndal Samfunnsøkonomisk Analyse
April 2018 Aurland - Sogndal Samfunnsøkonomisk analyse i Notat Dokumentet sendes til: Saksbehandler/Adm. enhet: Offentlig Eivind A. Fossland /UPØ Karin Løvebrant Væstermark /UPM Tilhørende prosjektnummer: 10167 Ansvarlig/Adm. enhet: Tilhørende prosjektnavn: Aurland–Sogndal Anders Kringstad /UPM Oppgradering 420 kV Carl-Petter Haugland /UPØ Underlag til: Konsesjonssøknad Dokument ID: 2770414 Dato: 02.05.2018 i Sammendrag Vi anbefaler en ny 420 kV forbindelse på Aurland-Sogndal Denne analysen viser at det er lønnsomt å øke kapasiteten på forbindelsen Aurland-Sogndal i vårt forventningsscenario. Anbefalt løsningsvalg er en ny 420 kV luftledning. Økt utbygging av ny fornybar kraftproduksjon nord for Sognefjorden og de nye mellomlandsforbindelsene til Storbritannia og Tyskland vil øke flaskehalsen på dagens forbindelse. Vi forventer at dette vil gi større prisforskjeller nord og sør for fjorden og økt antall timer med nullpris og vanntap i våte år. Det er også behov for reinvesteringer på forbindelsen de neste tiår. Lønnsomheten av tiltaket er avhengig av fremtidig kraftpris og mengde ny vannkraft nord for Sognefjorden. Det er en begrenset flaskehals over Sognefjorden i dag Perioder med mye nedbør gir et stort kraftoverskudd i området nord for Sognefjorden, hovedsakelig mellom Ørskog stasjon i nord og Sogndal stasjon i sør. Kraften flyter oftest sørover fra Sogn og Fjordane, over Sognefjorden og videre henholdsvis vestover mot BKK-området og østover gjennom Hallingdal mot Østlandet. Det er i hovedsak variasjoner i tilsiget som styrer størrelsen på flyten, der våte perioder gir høyere flyt. I slike perioder kan de to 300 kV-ledningene Aurland-Sogndal og Hove-Sogndal som inngår i snittet over Sognefjorden være en flaskehals.
[Show full text]
Norwegian Anorthosites and Their Industrial Uses, with Emphasis on the Massifs of the Inner Sogn-Voss Area in Western Norway
NGU-BULL 436, 2000 - PAGE 103 Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn-Voss area in western Norway JAN EGIL WANVIK Wanvik, J.E. 2000: Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn- Voss area in western Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 436, 103-112. Anorthositic rocks are common in several geological provinces in Norway. Many occur at scattered localities in different parts of the country, but the two largest anorthosite complexes in western Europe are situated in western Norway. These two Precambrian massifs, the Inner Sogn-Voss province (~ 1700 Ma), and the Rogaland province (~ 930 Ma) have been investigated for use as a raw material for various industrial applications. Anorthosite with a high anorthite content (An >70) is easily soluble in mineral acids, and the bytownite plagioclase of the Sogn anorthosite makes it well suited for industrial processes based on acid leaching. The high aluminium content, ca. 31% Al2O3, has made these occurrences interesting for various industrial applications, especially as an alternative raw material for the Norwegian aluminium industry. With this goal in mind, geological investigations and processing studies have been carried out at various times during the past century. At present, a refined process utilising both the silicon and the calcium contents of the anorthosite has renewed industrial interest in these acid soluble anorthosites. Jan Egil Wanvik, Geological Survey of Norway, N-7491 Trondheim, Norway. Introduction Anorthositic rocks are common in several geological prov- inces in Norway and occur at many localities in different parts of the country (Fig.
[Show full text]
Lasting Legacies
Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
[Show full text]
SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat
SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat. 15.06.2020 s. 1 (av 2) Kommunar med større areal i vassområdet (deltar i finansieringa) Namn e-post Adresse Postnr Stad Sunnfjord, politikar Oddmund Klakegg, leiar [email protected] Sunnfjord, vara politikar Marius Dalin [email protected] Sunnfjord, adm Truls Hansen Folkestad [email protected] Sunnfjord, adm stedfortreder Stig Olav Kleiver [email protected] [email protected]; Askvoll, politikar Gunnar Osland [email protected] Askvoll, vara politikar Ole Andre Klausen [email protected] Askvoll, adm Johannes Folkestad [email protected] Askvoll, adm stedfortreder Bjørn Rusken Bjø[email protected] Fjaler, politikar Lene Beate Furset [email protected] Fjaler, vara politikar Alf Jørgen Bråtane [email protected] Fjaler, adm Johannes Folkestad [email protected] Fjaler, adm stedfortreder Geir Grytøyra [email protected] Kinn, politikar Kim Gunnar Jensen [email protected] Kinn, vara politikar Edvard Iversen [email protected] Kinn, adm Kaja Standal Moen [email protected] Kinn, adm stedfortreder Anders Espeset [email protected] Vestland fylkeskommune Vassområdekoordinator Staffan Hjohlman [email protected] INN-NLR 6863 Leikanger Askedalen 2 SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat. 15.06.2020 s. 2 (av 2) Kommunar
[Show full text]
Extreme Precipitation Assessment in Western Norway
Hydrol. Earth Syst. Sci. Discuss., 6, 7539–7579, 2009 Hydrology and www.hydrol-earth-syst-sci-discuss.net/6/7539/2009/ Earth System HESSD © Author(s) 2009. This work is distributed under Sciences 6, 7539–7579, 2009 the Creative Commons Attribution 3.0 License. Discussions This discussion paper is/has been under review for the journal Hydrology and Earth Extreme precipitation System Sciences (HESS). Please refer to the corresponding ﬁnal paper in HESS assessment in if available. Western Norway G. N. Caroletti and I. Barstad Future extreme precipitation assessment Title Page in Western Norway – using a linear model Abstract Introduction approach Conclusions References Tables Figures G. N. Caroletti1,2 and I. Barstad1 1Bjerknes Centre for Climate Research, Bergen, Allegata 55, 5007 Bergen, Norway J I 2Geophysical Institute, University of Bergen, Allegata 70, 5007 Bergen, Norway J I Received: 24 November 2009 – Accepted: 26 November 2009 Back Close – Published: 18 December 2009 Correspondence to: G. N. Caroletti ([email protected]) Full Screen / Esc Published by Copernicus Publications on behalf of the European Geosciences Union. Printer-friendly Version Interactive Discussion 7539 Abstract HESSD The need for local assessments of precipitation has grown in recent years due to the increase in precipitation extremes and the widespread awareness about ﬁndings of the 6, 7539–7579, 2009 IPCC 2003 Report on climate change. General circulation models, the most commonly 5 used tool for climate predictions, show an increase in precipitation due to an increase Extreme precipitation in greenhouse gases (Cubash and Meehl, 2001). It is suggested that changes in ex- assessment in treme precipitation are easier to detect and attribute to global warming than changes in Western Norway mean annual precipitation (Groisman et al., 2005).
[Show full text]
200 År Med Grunnlova Juni 2014 Andakt
nr.4 Kyrkjeblad for Gloppen juni 2014 Årgang 44 200 år med Grunnlova Juni 2014 Andakt FRAMSIDA Anders Osmundnes Temanummer om 200 år med GRUNNLOVA set visse krav til Innhald biletet som skal pryde framsida. Det er nasjonaldagen 17. mai som er den årlege festdagen for Grunnlova, så eit skikkeleg gammalt foto til dømes frå 17. mai-feiringa 1914 var det vi ønskte oss. Du kan lese om då glopparane feira 100-årsdagen for Grunnlova på side 26 og 27. Men det var ingen som fann foto frå den For tanke og tru dagen. Det er Helge 3 Andakt v/Anders Osmundnes Lyslo som har leita 5 Leiarartikkel v/Harald Aske fram dette biletet, 11 Asbjørgs klipp som syner toget på 37 Helg. Dikt av Martin Ø. Ommedal Sandane, truleg i 45 Min salme v/Elin Gro Skaaden 1897. Fotografen har stått på Hotel Gloppen og fotografert austover mot Tema: 200 år med Grunnlova Flølokrysset. Huset i venstre bilet- kant er Hansen-huset. Bakanfor ser 6 Temagudsteneste om 1814 v/Harald Aske vi Firdaheimen. Bakerst er Fagerlund 9 Tre glopparar samtalar om Grunnlova (Tystad). Huset med brote hjørne er 12 Mirakelåret 1814 v/Olav Søreide Skarsteinhuset, og over taket ser vi 17 Biskopar på visitas på 1800-talet v/Ove Eide Nyhagen sitt hus. Toget svingar til 20 Valkyrkja i Gloppen v/Harald Aske Kom i hug at Gud er attåt! venstre ned Skarsteinbakken. Vi veit 22 Livet i Gloppen rundt 1814 v/Aase Ryssdal Sæther at det var hornmusikk på Sandane på 24 Kristenliv i Gloppen rundt 1814 v/Berta Kleppenes desse tider, og dei går kanskje så langt 26 Grunnlovsjubileet i 1914 v/Oddvar Almenning framme i toget at dei ikkje er synlege 30 Frigjeringsdagar 1945 år er det 200 år sidan 112 utvalde menn kom sa- Noreg fekk si grunnlov i 1814, og det var tydeleg at her.
[Show full text]
Norway's 2018 Population Projections
Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
[Show full text]
Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
[Show full text]