For Vestre Slidre Blir Frelser-Født
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
VS_Menighetsblad 3-2016_Layout 1 07.12.16 14.04 Side 1 Kyrkjeblad 3/2016 57 årgang - for Vestre Slidre BARNET Jeg vandret på villstrå i verden, mitt følge var smerte og tvil, men DU er den røst som skal rope meg heim fra vegløse mil. Fra mørke i morslivet kom du: et selsomt, forklaret bud fra verdener bakenfor denne, fra livet og håpet og Gud. Du ser på meg, blidt og stille- da undres jeg over at ord som Angsten og Hatet og Hevnen er kjent av noen på jord. Så lenge et hjerte skapes hellig og rent som ditt, skal mennesket tro og håpe trass alle tap det har lidt. Jeg løfter deg, barn som en visshet mot skjæret av Ragnarok-rødt: I lyset av regnbuens løfte blir barnet-vår frelser-født. HANS BØRLI VS_Menighetsblad 3-2016_Layout 1 07.12.16 14.04 Side 2 Hamar biskops andakt til menighetsbladene Julen 2016 Det var sent da Maria og Josef ankom den lille Mange av dem som har utsmykket kirkene rundt byen Betlehem. De slitne føttene fikk endelig om i verden er også tydelig berørt av fortel- hvilt seg da de fant husrom i den enkle stallen. lingen om den lille hellige familie. Øverst på De hadde reist langt – ja, nesten hele 150 km til mange altertavler finner vi engler; og det er der- fots. Den unge Maria var gravid, og kanskje var for treffende at det er fra alteret at nettopp det ikke helt enkelt å hanskes med et esel heller. ordene «Ære være Gud i det høyeste» lyder i Men da stjernen kom opp på himmelhvelvingen våre gudstjenester. Dette er med på å under- og tonene fra englesangen hørtes, ble nok utslitt- streke lyset og stemmen fra evigheters evighet, heten fylt av glede over det lille barnet som ble og slik holde fast på at evangeliet alltid er større født. Da Maria og Josef la i vei for å la seg inn- enn det vi fatter dybden av. Dette er det godt å skrive i manntall, visste de ikke at de satte i ha med seg inn i høytiden og inn i det nye året. gang en bevegelse som spredte seg fra denne lille byen og ut til alle verdens hjørner. En be- Nederst i en krybbe i en stall er det lille Jesus- vegelse som også nådde oss her i nord. Denne barnet: Guds kjærlighet. Englene synger fort - bevegelsen fortsetter å berøre, utfordre og av - satt: «Frykt ikke»! De vet at vi trenger det mer dekke. Det er en bevegelse fyllt av budskapet enn noen gang. om barmhjertighet og nestekjærlighet som kaller oss til å formidle dette i ord og handling. Velsignet julehøytid og godt år 2017! Solveig Fiske BISKOP SIDAN SIST: – har vi forretta vår fyrste messe ved Mariaikonet i Slidredomen, ei historisk hending! Vi har flytt litt om på benkane, og ein kveld det var lite folk, hadde vi ei fyrste oppleving der. Ei fin stund som syner at side - altaret kan nyttas ved særlege høve. Kom innom å sjå ein sundag, då vel… Det er vakkert! – har soknepresten gått ut i pappapermisjon og Terje Eklund er tilsett som prestevikar ut mars. I soknepresten sitt fråver går vesperen ut. – har Caroline Synvis diverre slutta i trusopplæringa. Jobben hennar vil bli lyst ut att saman med kyrkje- verjestillinga utpå vinteren. Vi takkar for jobben ho har gjort og kjem til å sakne henne. 2 VS_Menighetsblad 3-2016_Layout 1 07.12.16 14.04 Side 3 Sokneprestvikaren hilser Jeg har gjennom flere år gjort prestetjeneste i fjorten dager forrettet jeg åtte begravel ser. Store Vestre Slidre. Nå er det en god stund siden sist, kontraster sammenliknet med Vestre Slidre hvor men fra 1. oktober og frem til 1. april skal jeg det bare er to-tre gravferder i løpet av en måned. fungere som sokneprestvikar i Ola Døhls pappa - permisjon. Jeg gleder meg over å være tilbake i Men jeg har så visst også andre oppgaver å utføre: Vestre Slidre, hvor jeg møter igjen mange kjente Guds tjenester, dåpssamtaler, konfirmantundervis- ansikter og noen ukjente, foruten gode med- ning, sjuke heimen, fengslet, møter og besøk. Om arbeidere. noen ønsker samtale, besøk eller nattverd i hjemmet, er det bare å kontakte meg på telefon Det siste året har jeg gjort tjeneste i Hallingdal 975 31366. prosti, hvor jeg også er godt kjent etter å ha virket der med jevne mellom rom. Før vikariatet i Hal- Så vil jeg ønske alle en velsignet julehøytid og et lingdal var jeg tre år på Ringerike. I sommer var godt nytt år! jeg gravferdsprest i Sandefjord der vi har hytte. På Terje Eklund Gammelpresten på besøk I høst hadde jeg besøk i Ulnes av min gode venn Sigmund Lindekleiv. De siste årene har vi hatt en kveld eller to på Hilmebøl hvor vi dyrker vår felles lidenskap; klassisk musikk, har gode samtaler og nyter bordets gleder. Det ble også en kjøretur gjennom Vestre Slidre, slik at Sigmund skulle få gjense sitt gamle prestegjeld. Underveis kjørte vi opp til Erik og Kirsten Rostbøll på Kvitsyn, der vi ble tatt vél i mot. Det ble et hyggelig gjensyn for Sigmund og Rostbøll-folket. Vi fikk en stille stund i Noahs Ark med derpå følgende kaffestund og en god prat. Jeg vet det er mange som husker tilbake med glede på tiden Sigmund Lindekleiv var sokneprest i Vestre Slidre, fra 1985-1993. Han hadde stort engasjement for menighets- vekst, og hans forkynnelse var solid forankret i det evangelisk klassiske kirkesyn. I mars rundet Sigmund de 70 og på Maria budskapsdag tok han avskjed med Fagerborg menighet etter åtte års virke som sokneprest der. Sigmund og Kari er bosatt på Voksen i Oslo, og Sigmund vil gjennom menighetsbladet hilse til alle kjente med ønske om en god julehøytid. Sigmund Lindekleiv utenfor Noahs Ark sammen med Erik Terje Eklund Rostbøll og Terje Eklund. (Foto Kirsten Rostbøll) 3 VS_Menighetsblad 3-2016_Layout 1 07.12.16 14.05 Side 4 Frå førre året sitt «Vi syng jula inn i Røn» saksar vi følgjande: Hvis ingen går i fella … En adventsbetraktning av Trine Geicke Kolbjørnshus «Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert,» sier Pippi. Nå er det jeg som sier det. For nå skal jeg gjøre noe som jeg ikke har gjort før. Jeg skal holde noe som LIGNER på andakt. Men jeg får lov til å gjøre det på min måte. Og nå står jeg her og lurer på hvordan jeg skal få det til. Hvordan skal jeg klare å åpne ordene i stedet for å lukke dem, slik at du får lyst til å følge med, ja, kanskje til og med ikke helt kan la det være. For her er det jammen mye fint folk og mange aldre. Hvordan skal jeg klare å fange dere i ett, og likevel snakke om jul? Det er jo ikke nok å komme med musevisa her, akkurat. Hva betyr det egentlig å gå i fella? Kanskje vet du det og mere til – når dette er over. Nå har vi handlet gaver, mange gaver, dyre gaver, og gaver som vi slett ikke trenger. Så har vi vaska rundt, og vi har bakt så mange slags kaker at småfuglene skal få litt på nyåret. Mormoren min hadde et lys i en stake, hun, og et lite vers som det lyste av. Jeg husker det glade ansiktet hennes, da hun leste juleverset. Hvem fikk gaven hennes? Julen hennes var ikke fattig, pleide hun å si. Hun hadde ryggen. Men gull, sølv og edle stener- ja, det hadde de nok ikke hatt fattig jul noen gang hun, sa hun – enda de ikke av. Og nå kom de- ut av kroker og kriker og ringet seg nys- hadde nåla i veggen. Men fattige, nei det var de ikke. Ikke gjerrig om Jesusbarnet. Noe så lyst og vakkert hadde de i jula. En gang fortalte hun oss ungene om nok ikke sett,» fortalte mormor. «Og nå begynte de å danse og hoppe rundt Jesusbarnet i bare glede. «BARN JESUS HOS DE UNDERJORDISKE» Midt under denne leken var det en av de små, grågamle som kom borti Jesusbarnet. I samme stund begynte huden – Han satt i gresset og lekte, og så kom det ei marihøne og hans å glatte seg og bli lys og skjær – som på et menneske. satte seg på hånden hans. Jesusbarnet hørte hva marihøna Og nå ville alle sammen at Jesusbarnet skulle komme nær hvisket: «Bli med, bli med- så skal du få se.» Dermed dem. Og det gjorde han gjerne, kan du skjønne. – Han brettet den ut vingene og fløy. Men Jesusbarnet løp etter, klappet dem på kinnet og strøk dem over hår og hender. der marihøna fløy foran – først over en bekk, så gjennom Alle ble liksom forynget da Jesusbarnet rørte ved dem. Slik en skog og til slutt til en bergvegg. holdt de på en god stund. I bergveggen var det en sprekk, der slo marihøna vingene Tiden gikk og nå begynte moren hans, som du nok vet heter sammen og krøp inn. Barn Jesus krøp etter, for han kunne Jomfru Maria – å bli litt engstelig. Hvor hadde barnet gjøre seg så liten han ville. hennes tatt veien? «Bak bergveggen bodde dvergfolket,» fortalte mormor. «Har dere sett barn Jesus,» spurte hun fiskene i bekken. «Tusen år eller mer hadde de holdt til der inne, gamle, grå «Mener du Gudsbarnet, ja, så vadet han over her,» svarte og skrukkete var de blitt. Krokete i knærne, krumme i fiskene. 4 VS_Menighetsblad 3-2016_Layout 1 07.12.16 14.05 Side 5 «Har dere sett barn Jesus,» spurte hun trærne i skogen.