For Vestre Slidre Blir Frelser-Født

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

For Vestre Slidre Blir Frelser-Født VS_Menighetsblad 3-2016_Layout 1 07.12.16 14.04 Side 1 Kyrkjeblad 3/2016 57 årgang - for Vestre Slidre BARNET Jeg vandret på villstrå i verden, mitt følge var smerte og tvil, men DU er den røst som skal rope meg heim fra vegløse mil. Fra mørke i morslivet kom du: et selsomt, forklaret bud fra verdener bakenfor denne, fra livet og håpet og Gud. Du ser på meg, blidt og stille- da undres jeg over at ord som Angsten og Hatet og Hevnen er kjent av noen på jord. Så lenge et hjerte skapes hellig og rent som ditt, skal mennesket tro og håpe trass alle tap det har lidt. Jeg løfter deg, barn som en visshet mot skjæret av Ragnarok-rødt: I lyset av regnbuens løfte blir barnet-vår frelser-født. HANS BØRLI VS_Menighetsblad 3-2016_Layout 1 07.12.16 14.04 Side 2 Hamar biskops andakt til menighetsbladene Julen 2016 Det var sent da Maria og Josef ankom den lille Mange av dem som har utsmykket kirkene rundt byen Betlehem. De slitne føttene fikk endelig om i verden er også tydelig berørt av fortel- hvilt seg da de fant husrom i den enkle stallen. lingen om den lille hellige familie. Øverst på De hadde reist langt – ja, nesten hele 150 km til mange altertavler finner vi engler; og det er der- fots. Den unge Maria var gravid, og kanskje var for treffende at det er fra alteret at nettopp det ikke helt enkelt å hanskes med et esel heller. ordene «Ære være Gud i det høyeste» lyder i Men da stjernen kom opp på himmelhvelvingen våre gudstjenester. Dette er med på å under- og tonene fra englesangen hørtes, ble nok utslitt- streke lyset og stemmen fra evigheters evighet, heten fylt av glede over det lille barnet som ble og slik holde fast på at evangeliet alltid er større født. Da Maria og Josef la i vei for å la seg inn- enn det vi fatter dybden av. Dette er det godt å skrive i manntall, visste de ikke at de satte i ha med seg inn i høytiden og inn i det nye året. gang en bevegelse som spredte seg fra denne lille byen og ut til alle verdens hjørner. En be- Nederst i en krybbe i en stall er det lille Jesus- vegelse som også nådde oss her i nord. Denne barnet: Guds kjærlighet. Englene synger fort - bevegelsen fortsetter å berøre, utfordre og av - satt: «Frykt ikke»! De vet at vi trenger det mer dekke. Det er en bevegelse fyllt av budskapet enn noen gang. om barmhjertighet og nestekjærlighet som kaller oss til å formidle dette i ord og handling. Velsignet julehøytid og godt år 2017! Solveig Fiske BISKOP SIDAN SIST: – har vi forretta vår fyrste messe ved Mariaikonet i Slidredomen, ei historisk hending! Vi har flytt litt om på benkane, og ein kveld det var lite folk, hadde vi ei fyrste oppleving der. Ei fin stund som syner at side - altaret kan nyttas ved særlege høve. Kom innom å sjå ein sundag, då vel… Det er vakkert! – har soknepresten gått ut i pappapermisjon og Terje Eklund er tilsett som prestevikar ut mars. I soknepresten sitt fråver går vesperen ut. – har Caroline Synvis diverre slutta i trusopplæringa. Jobben hennar vil bli lyst ut att saman med kyrkje- verjestillinga utpå vinteren. Vi takkar for jobben ho har gjort og kjem til å sakne henne. 2 VS_Menighetsblad 3-2016_Layout 1 07.12.16 14.04 Side 3 Sokneprestvikaren hilser Jeg har gjennom flere år gjort prestetjeneste i fjorten dager forrettet jeg åtte begravel ser. Store Vestre Slidre. Nå er det en god stund siden sist, kontraster sammenliknet med Vestre Slidre hvor men fra 1. oktober og frem til 1. april skal jeg det bare er to-tre gravferder i løpet av en måned. fungere som sokneprestvikar i Ola Døhls pappa - permisjon. Jeg gleder meg over å være tilbake i Men jeg har så visst også andre oppgaver å utføre: Vestre Slidre, hvor jeg møter igjen mange kjente Guds tjenester, dåpssamtaler, konfirmantundervis- ansikter og noen ukjente, foruten gode med- ning, sjuke heimen, fengslet, møter og besøk. Om arbeidere. noen ønsker samtale, besøk eller nattverd i hjemmet, er det bare å kontakte meg på telefon Det siste året har jeg gjort tjeneste i Hallingdal 975 31366. prosti, hvor jeg også er godt kjent etter å ha virket der med jevne mellom rom. Før vikariatet i Hal- Så vil jeg ønske alle en velsignet julehøytid og et lingdal var jeg tre år på Ringerike. I sommer var godt nytt år! jeg gravferdsprest i Sandefjord der vi har hytte. På Terje Eklund Gammelpresten på besøk I høst hadde jeg besøk i Ulnes av min gode venn Sigmund Lindekleiv. De siste årene har vi hatt en kveld eller to på Hilmebøl hvor vi dyrker vår felles lidenskap; klassisk musikk, har gode samtaler og nyter bordets gleder. Det ble også en kjøretur gjennom Vestre Slidre, slik at Sigmund skulle få gjense sitt gamle prestegjeld. Underveis kjørte vi opp til Erik og Kirsten Rostbøll på Kvitsyn, der vi ble tatt vél i mot. Det ble et hyggelig gjensyn for Sigmund og Rostbøll-folket. Vi fikk en stille stund i Noahs Ark med derpå følgende kaffestund og en god prat. Jeg vet det er mange som husker tilbake med glede på tiden Sigmund Lindekleiv var sokneprest i Vestre Slidre, fra 1985-1993. Han hadde stort engasjement for menighets- vekst, og hans forkynnelse var solid forankret i det evangelisk klassiske kirkesyn. I mars rundet Sigmund de 70 og på Maria budskapsdag tok han avskjed med Fagerborg menighet etter åtte års virke som sokneprest der. Sigmund og Kari er bosatt på Voksen i Oslo, og Sigmund vil gjennom menighetsbladet hilse til alle kjente med ønske om en god julehøytid. Sigmund Lindekleiv utenfor Noahs Ark sammen med Erik Terje Eklund Rostbøll og Terje Eklund. (Foto Kirsten Rostbøll) 3 VS_Menighetsblad 3-2016_Layout 1 07.12.16 14.05 Side 4 Frå førre året sitt «Vi syng jula inn i Røn» saksar vi følgjande: Hvis ingen går i fella … En adventsbetraktning av Trine Geicke Kolbjørnshus «Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert,» sier Pippi. Nå er det jeg som sier det. For nå skal jeg gjøre noe som jeg ikke har gjort før. Jeg skal holde noe som LIGNER på andakt. Men jeg får lov til å gjøre det på min måte. Og nå står jeg her og lurer på hvordan jeg skal få det til. Hvordan skal jeg klare å åpne ordene i stedet for å lukke dem, slik at du får lyst til å følge med, ja, kanskje til og med ikke helt kan la det være. For her er det jammen mye fint folk og mange aldre. Hvordan skal jeg klare å fange dere i ett, og likevel snakke om jul? Det er jo ikke nok å komme med musevisa her, akkurat. Hva betyr det egentlig å gå i fella? Kanskje vet du det og mere til – når dette er over. Nå har vi handlet gaver, mange gaver, dyre gaver, og gaver som vi slett ikke trenger. Så har vi vaska rundt, og vi har bakt så mange slags kaker at småfuglene skal få litt på nyåret. Mormoren min hadde et lys i en stake, hun, og et lite vers som det lyste av. Jeg husker det glade ansiktet hennes, da hun leste juleverset. Hvem fikk gaven hennes? Julen hennes var ikke fattig, pleide hun å si. Hun hadde ryggen. Men gull, sølv og edle stener- ja, det hadde de nok ikke hatt fattig jul noen gang hun, sa hun – enda de ikke av. Og nå kom de- ut av kroker og kriker og ringet seg nys- hadde nåla i veggen. Men fattige, nei det var de ikke. Ikke gjerrig om Jesusbarnet. Noe så lyst og vakkert hadde de i jula. En gang fortalte hun oss ungene om nok ikke sett,» fortalte mormor. «Og nå begynte de å danse og hoppe rundt Jesusbarnet i bare glede. «BARN JESUS HOS DE UNDERJORDISKE» Midt under denne leken var det en av de små, grågamle som kom borti Jesusbarnet. I samme stund begynte huden – Han satt i gresset og lekte, og så kom det ei marihøne og hans å glatte seg og bli lys og skjær – som på et menneske. satte seg på hånden hans. Jesusbarnet hørte hva marihøna Og nå ville alle sammen at Jesusbarnet skulle komme nær hvisket: «Bli med, bli med- så skal du få se.» Dermed dem. Og det gjorde han gjerne, kan du skjønne. – Han brettet den ut vingene og fløy. Men Jesusbarnet løp etter, klappet dem på kinnet og strøk dem over hår og hender. der marihøna fløy foran – først over en bekk, så gjennom Alle ble liksom forynget da Jesusbarnet rørte ved dem. Slik en skog og til slutt til en bergvegg. holdt de på en god stund. I bergveggen var det en sprekk, der slo marihøna vingene Tiden gikk og nå begynte moren hans, som du nok vet heter sammen og krøp inn. Barn Jesus krøp etter, for han kunne Jomfru Maria – å bli litt engstelig. Hvor hadde barnet gjøre seg så liten han ville. hennes tatt veien? «Bak bergveggen bodde dvergfolket,» fortalte mormor. «Har dere sett barn Jesus,» spurte hun fiskene i bekken. «Tusen år eller mer hadde de holdt til der inne, gamle, grå «Mener du Gudsbarnet, ja, så vadet han over her,» svarte og skrukkete var de blitt. Krokete i knærne, krumme i fiskene. 4 VS_Menighetsblad 3-2016_Layout 1 07.12.16 14.05 Side 5 «Har dere sett barn Jesus,» spurte hun trærne i skogen.
Recommended publications
  • Folkehelseoversikt, Vestre Slidre Kommune 2020
    FOLKEHELSEOVERSIKT, VESTRE SLIDRE KOMMUNE 2020 Folkehelse handlar om levekår og levevanar. Dei sosiale miljøfaktorane som i størst grad påverkar folkehelsa er knytt til sosialt nettverk, bumiljø, arbeidslivstilknyting, skule og utdanning, familie og fritid. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å halde oppe, betre og fremme folkehelsa. I dette ligg nødvendigheten av å styrke verdiar som gir det enkelte individ og grupper moglegheiter for ansvar, delaktigheit, solidaritet, mestring og kontroll over eige liv og situasjon (Helsedirektoratet, 2018). Alle kommunar skal ha ei løpande oversikt over folkehelsa. Denne skal danne grunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet og inngår som grunnlag for alt planarbeid i kommunen. Figur 1 viser påverknadsfaktorar for folkehelse. Figur 1. Påvirkningsfaktorar for helse. Frå Dahlgren og Whitehead (1991). Kjelde: KS (2018). 1. Befolkningsutvikling og samansetning Befolkningsutvikling er ein viktig indikator på regional utvikling og heng mellom anna saman med inntektsgrunnlaget til kommunen og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i talet på innbyggarar har tyding for planane til kommunen når det gjeld omfang og kvalitet av dei ulike tenestene som skal leverast til innbyggarane i framtida. Pr. 1 kvartal 2020 var det 2 133 innbyggarar i Vestre Slidre. Det er ein svak, men jamn befolkningsnedgang i kommunen. Prognosane fram mot 2040 tilseier at alderssamansetninga blant innbyggarane vil bli ei stadig større utfordring då delen eldre over 80 år aukar samtidig som delen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) går ned. Situasjonen vises i figuren under. Figur 2: Framskriven folkemende etter alder og år 2020-2040. Kjelde: SSB.no (06.01.2020). 1 Framskriven folkemengde viser framtidig utvikling ut frå føresetnader om fruktbarheit, levealder, innanlandsk flytting og innvandring.
    [Show full text]
  • Vestre Slidre Kommune Kommunedirektør
    Vestre Slidre kommune Kommunedirektør Helse Sør-Øst Rhf Postboks 404 2303 HAMAR Vedtaksbrev Saksnr. Journalpost Arkiv: Saksbehandlar Vår dato: 2021000304 21/2271 K2-H11 SEBMAR 10.03.2021 Høyring - vidareutvikling av Sykehuset Innlandet HF Kommunestyret- 017/21, har i møte 08.03.2021 fatta følgjande vedtak: Vestre Slidre kommune har slik tilbakemelding på Helse sør-aust RHF sine spørsmål knytt til høyring av prosjektrapport og samfunnsanalyse: 1) Vestre Slidre kommune meiner at SI ikkje har tilstrekkeleg spisskompetanse samla på dei ulike akuttsjukehusa i dagen struktur. Det er ei utfordring at pasientar blir sendt rundt til ulike sjukehus for å få rett behandling. Dette gjeld spesielt på områda lungemedisin, onkologi, gynekologi, radiologi og psykiatri. Dei prehospitale tenestene er ikkje tilstrekkelege i Valdres, og det er behov for styrking av desse. For Valdres er lokalmedisinsk senter ein viktig del av det heilskaplege helsetilbodet, og det er behov for å utvikla innhaldet og tenestene i desse. 2) Den primære strukturen meiner vi bør vera eit nytt storsjukehus med akuttfunksjon plassert ved Mjøsbrua. Dette kombinert med ei styrking av dei prehospitale tenestene ved storsjukehuset og lokalmedisinske senter. Dette vil gjera det lettare å rekruttera fagpersonell, og dessutan samla og utvikla spisskompetanse som vil komma pasientane til gode. Ei sekundær løysing inneber ei alternativ plassering av storsjukehuset. Vi vurderer vidareføring av dagens struktur som ei dårleg løysing. 3) Til pkt.1 i prosjektrapporten: Vestre Slidre kommune meiner storsjukehuset skal ligga ved Mjøsbrua Til pkt. 9 i prosjektrapporten: Vestre Slidre kommune støttar utvida satsning på spesialisthelsetenester ved lokalmedisinske senter. Det lokalmedisinske senteret bør vidareutviklast som ein arena for samhandling med kommunane i området.
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Vestre Slidre Senterparti Program 2019 –2023 Sp.No/Vestre-Slidre Godt Nærmiljø I Bygd Og by Vestre Slidre Er Ein God Kommune Å Bu I
    Listekandidatar Vestre Slidre Senterparti 1. Haldor Ødegård - 1963 (kumulert) 2. Gerd Nanti Vika Helle - 1958 (kumulert) 3. Lars Kvissel - 1961 4. Marianne Granheim Trøyflat - 1981 5. Frode Rolandsgard - 1971 6. Johanna Fuglesteg - 1956 7. Knut Kjøs Egge - 1957 8. Sigrid Myrheim - 1983 9. Erik Røn - 1976 10. Per Håvard Moe Nevland - 1978 11. Anne Berit Strømmen Strand - 1957 12. Gullik Stee - 1950 13. Kristine Ringsaker Vika - 1984 14. Einar Lome - 1999 15. Edith Helle - 1964 16. Ola Bakke - 1970 Følg oss gjerne på Facebook: facebook.com/VestreSlidreSenterparti/ Bli medlem? send SMS med kodeord SP til 2360 eller epost til [email protected] Vestre Slidre Senterparti Program 2019 – 2023 sp.no/vestre-slidre sp.no/vestre-slidre allprofil.no Godt nærmiljø i bygd og by Vestre Slidre er ein god kommune å bu i. Vi har ein god skule, ei solid eldreomsorg og eit variert næringsliv. Kommunen har god økonomi og engasjerte tilsette. Alt ligg til rette for ei spennande framtid, der vi har plass til enda fleire innbyggjarar. Ordførarkandidaten vår, Haldor Ødegård, har vore medlem av kommunestyret sidan 2007. Han har heile tida vore ein aktiv politikar, med stor engasjement for næringsutvikling, frivillig idretts- og kulturliv og lokaldemokratiet. Haldor har vist stor samarbeidsvilje, også med andre parti. Det er viktig at ein framtidig ordførar har eit godt nettverk. Haldor har gode kontaktar med nabokommunane og med fylkes- og stortingspolitikarar. Senter- partiet kan gjennom alle nivå i partiet sitt få hjelp til å påverke viktige prosessar for Valdres. Senterpartiet vil få på plass ein ny sjukeheim i den neste fireårsperioden. Vidare skal den som er sjuk eller treng støtte i ei vanskeleg fase av livet, kjenne tryggleik HELSE OG VELFERD ved å bu i Vestre Slidre.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Kommunereform Presentasjon På Åpent Møte På Fåvang Skole 08.01.2015 Regjeringen Har Besluttet Å Gjennomføre En Kommunereform
    Kommunereform Presentasjon på åpent møte på Fåvang skole 08.01.2015 Regjeringen har besluttet å gjennomføre en kommunereform. Stortinget har sluttet seg til dette og til de mål som er satt for reformen: Gode og likeverdige tjenester for innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen sier at kommunereformen er en velferdsreform. Den handler om bedre velferdstjenester der folk bor – nå og i framtida. - 2 - Ringebu kommune har valgt å møte utfordringen fra Stortinget og regjeringen ved å mobilisere hele det politiske spektret til samarbeid. Formannskapet og representanter for de partiene som ikke sitter i formannskapet utgjør ei strategi- gruppe for å legge til rette for kommunens veivalg. Gruppa består av Erik Odlo, Sp, ordfører Brede Vestby, Tvl, varaordf. Arne Fossmo, Ap Kristine Valebjørg, Sp Oddrun Søreng, Tvl Mette Haverstad, Ap Berulf Vaagan, V Audun Amundsen, H Mona Lillegård, Frp (erstattet Stein Nerli Morken) - 3 - Regjeringen begrunner reformbehovet særlig i følgende forhold: 1) Befolkningsutviklingen 2) Sentralisering 3) Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger 4) Mange og viktige oppgaver stiller økte krav til kommunene 5) Økte krav til kapasitet og kompetanse 6) Utfordringer for lokaldemokratiet Strategigruppa i Ringebu aksepterer beskrivelsen av dagens kommuner tilstrekkelig til at vi kan gå videre i prosessen. - 4 - Aksepterer vi disse målene? Strategigruppa mener: Regjeringens mål med reformen: Styringsgruppa aksepterer denne delen av målet, men er usikker på om den foreslåtte kommunereformen Gode og likeverdige er den eneste og beste veien til dette målet. tjenester for innbyggerne Kommunereformen alene er ikke tilstrekkelig til å oppnå Helhetlig og samordnet en tilstand av ”helhetlig og samordnet samfunnsutvikling.” samfunnsutvikling Regjeringen synes å legge en ensidig økonomisk forståelse av begrepet til grunn.
    [Show full text]
  • Kulturhistoriske Landskap Av Nasjonal Interesse I Oppland – Høyring
    SAKSHANDSAMAR VÅR DATO [email protected] Ragnhild Hoel 04.05.2021 www.riksantikvaren.no VÅR REF. DYKKAR REF. DYKKAR DATO 21/02657-1 Se mottakarliste Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Oppland – høyring Vi viser til tidlegare kontakt om arbeidet med Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i Oppland. Dette arbeidet vart i ein startfase samkøyrt med Oppland fylkeskommune sitt arbeid med Fagmelding for kulturarven i Oppland. Oppland fylkeskommune sende 24.06.2016 ut brev med varsel om oppstart for desse to prosjekta til alle kommunar i fylket, og gjennomførte på forsommaren 2016 ein serie verkstader med dei regionale musea, KIK- kontaktar i kommunane og Riksantikvaren. Her vart det orientert om arbeidet med fagmelding og KULA og vi fekk inn dei første forslaga til aktuelle landskap. Riksantikvaren sende i 11.09.2017 brev med orientering om status i arbeidet med KULA til aktuelle kommunar med utgangspunkt i dåverande liste på 16 område. Møte med aktuelle kommunar og museum vart gjennomført 11-12.10.2017 på Otta, Fagernes og Gjøvik. Vi viser òg til felles synfaringar med fleire kommunar og kontakt mellom fylkeskommunen og aktuelle kommunar. Riksantikvaren sender no ut forslag om at 18 landskap i Oppland skal inngå i registeret Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Vi ber om merknader til høyringsutkastet innan 1. september. Oppland og Hedmark, som frå 01.01.2020 gjekk saman i nye Innlandet fylkeskommune, har arbeidd med prosjektet kvar for seg. I Hedmark er høyringsutkastet framleis under arbeid. Høyringa går til dei kommunane der vi foreslår landskap, til styresmakter på regionalt nivå, næringsorganisasjonar, museum, frivillige organisasjonar og andre aktuelle organ.
    [Show full text]
  • Skiheisane På Filefjell Investeringsinntekter Er Inntektsført Med 4 Mill
    VANG KOMMUNE Opning av Vang friv illigsentral Foto: Helge Gudheim, Avisa Valdres ÅRSMELDING 2013 FØREORD Årsmeldinga skal ha med opplysningar om viktige forhold for å vurdere kommunen si økonomiske stilling og resultatet av verksemda, som ikkje går fram av årsrekneskapen, og om andre viktige forhold for kommunen. Det skal også gjerast greie for iverksette og planlagde tiltak for å sikre ein høg etisk standard i verksemda og forsvarleg kontroll. Det skal gjerast greie for tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal også gjerast greie for iverksette og planlagde tiltak for å fremje likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingslova, og for å fremje formålet i diskrimineringslova og i diskriminerings- og tilgjengelova (kommunelova § 48). Der det er vesentlege avvik mellom utgifter i årsrekneskapen og løyving til føremålet i regulert budsjett, skal det gjerast greie for avviket. Tilsvarande gjeld ved avvik mellom inn- tekter i årsrekneskapen og regulert budsjett. Rådmannen skal vurdere tiltak for å betre den økonomiske oppfølginga gjennom året dersom det blir vesentlege avvik frå regulert budsjett (rekneskapsforskrifta § 10). Saman med årsrekneskapen for 2013, vil årsmeldinga bli handsama i formannskapet 08. mai, i hovudutvala 13. og 14. mai og i kommunestyret 22. mai 2014. I tillegg denne årsmeldinga ligg det føre eigne årsrapportar for eldrerådet, kontrollutvalet og for interkommunale samarbeid. Visjon, hovudmål og retningsliner i kommuneplanen er grunnlaget for prioritering av viktige saker. Vang kommune skal vera ein god kommune å bu og vekse opp i, med gode tenestetilbod og aktive lokalsamfunn der kultur, nærleik, tradisjonar, mangfald og samarbeid står i fokus. Innbyggjarar og tilreisande skal oppleve trivsel og ei kjensle av å høyre til.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan
    Kulturminneplan for Vestre Slidre Kartlegging og beskriving av kulturminne Vedteke av Vestre Slidre kommunestyre 22/6- 17 Sak 17/930 0 DEL 1 BAKGRUNN OG FØREMÅL MED PLANEN .......................................................................................................................... 3 Innleiing ................................................................................................................................................................................. 3 Bakgrunn og føremål ........................................................................................................................................................ 3 Aktuelle bruksområde for kulturminneplanen ................................................................................................................. 3 Arbeidsprosess ................................................................................................................................................................. 3 Planens oppbygging .......................................................................................................................................................... 5 Verdisetjing av kulturminne ............................................................................................................................................. 5 Verdiskaping, bruk og prioritering .................................................................................................................................... 5 Ansvar og roller innanfor kulturminnearbeidet
    [Show full text]
  • SF Innlandet 2020, Rapport Innsjøer.Pdf
    Statsforvalteren i Innlandet Overvåking av innsjøer i Innlandet fylke, 2020 Oppdragsnr.: 5203197 Dokumentnr.: 02 Versjon: J01 Dato: 2021-05-11 Overvåking av innsjøer i Innlandet fylke, 2020 Oppdragsnr.: 5203197 Dokumentnr.: 02 Versjon: J01 Oppdragsgiver: Statsforvalteren i Innlandet Oppdragsgivers kontaktperson: Ragnhild Skogsrud Rådgiver: Norconsult AS, Kjørboveien 22, NO-1337 Sandvika Oppdragsleder: Trond Stabell Fagansvarlig: Trond Stabell Andre nøkkelpersoner: Atle Rustadbakken, Lisa Nielsen, Annelene Pengerud, Ida Kasin Hammerborg n:\520\31\5203197\5 arbeidsdokumenter\rapporter til ks\sf innlandet, rapport innsjøer 2020_j01.docx 2021-05-11 | Side 2 av 97 Overvåking av innsjøer i Innlandet fylke, 2020 Oppdragsnr.: 5203197 Dokumentnr.: 02 Versjon: J01 Forord I perioden fra mai til oktober 2020 ble det gjennomført innsamling av totalt 5-6 vannprøver for kjemisk - og biologisk analyse i 23 innsjøer i Innlandet. For disse vannforekomstene ble mulig eutrofiering undersøkt. For å avdekke mulige påvirkninger ble det gjennomført ulike vannkjemiske analyser, og tatt prøver for analyse av planteplankton. Totalfosfor, totalnitrogen og oksygeninnhold i bunnvann ble også undersøkt, og i noen innsjøer ble det gjort analyser av dyreplankton. I enkelte av de kalkfattige innsjøene ble i tillegg forsuringsparameterne pH, syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og innhold av labilt aluminium analysert. Geir Konstad hadde ansvaret for feltarbeidet i Nord-Aurdal kommune, Tale Nedberg i Øystre Slidre kommune, Kenneth Monsen i Vestre Slidre kommune, Henning
    [Show full text]
  • Fra Vestre Slidre Til Øystre Slidre
    Kommunal- og moderniseringsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/200-31 13. mai 2020 Vedtak om grensejustering mellom Vestre Slidre og Øystre Slidre kommuner Jeg viser til brev 27. juni 2019 fra Fylkesmannen i Innlandet med Fylkesmannens utredning og tilrådning i sak om grensejustering mellom Vestre Slidre og Øystre Slidre kommuner. Bakgrunn Skjelgrenda ligger nord i Vestre Slidre kommune, på grensen mot kommunene Øystre Slidre og Vang. Området omfatter fem eiendommer og totalt 12 innbyggere. Daværende Fylkesmannen i Oppland mottok i november 2016 et initiativ om grensejustering av deler av Skjelgrenda fra Vestre Slidre til Øystre Slidre. Søknaden har støtte fra alle voksne fastboende innbyggere i området. Søknaden inneholder ulike forslag til nye grenser, som i ulik grad inkluderer skog- og utmarksareal i tillegg til boligeiendommene. I initiativet vises det til at Skjelgrenda utgjør en utkant av Vestre Slidre kommune, og geografisk er en naturlig del av Øystre Slidre kommune. Innbyggerne har kortest vei til kommunale tjenester i Øystre Slidre, og barn fra grenda har i over 30 år gått på skole og i barnehage i nabokommunen. 6. juli 2018 ga departementet Fylkesmannen i Innlandet i oppdrag å utrede konsekvensene av en eventuell grensejustering mellom Vestre Slidre og Øystre Slidre kommuner. Fylkesmannen oversendte sin anbefaling til departementet 27. juni 2019. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen anbefaler at det ikke vedtas en grensejustering i tråd med initiativet. Postadresse: Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 972 417 858 Fylkesmannen har lagt vekt på at selv om de fastboende i Skjelgrenda ønsker en grensejustering, så har ikke de berørte grunneierne en felles oppfatning av om grensen bør justeres.
    [Show full text]