DOCSLIB.ORG

Norges Postverk 1944

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norges Postverk 1944 oges Oisiee Saisikk ekke X. (Saisique Oiciee e a oège sie X.) ekke X. yk 193 Nr. 53. Sinnssykeasylenes virksomhet 1940. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 54. De spedalske i Norge 1936-40. (Les lépreux en Norvège.) - 55. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1940. (Rapport sur l'état sanitaire et medical.) 56. Veterinærvesenet 1941. (Service vétérinaire.) - 57. Meieribruket i Norge 1941. (L'industrie laitière de la Norvège.) - 58. Folkemengdens bevegelse 1940. (Mouvement de la population.) 59. Norges fiskerier 1941. (Grandes pêches maritimes.) 60. Norges kommunale finanser 1939-40. (Finances des communes.) 61. Telegrafverket 1941 -42. (Télégraphes et téléphones de l'État.) 62. Arbeidslønninger i industrien 1940 og 1941. (Salaires des ouvriers industriels.) 63. Postverket 1942. (Statistique postale.) 64. Skolestatistikk 1940 -41. (Instruction publique.) 65. Syketrygden 1941. (Assurance - maladie nationale.) 66. Skattestatistikken 1942 - 43. (Répartition d'impôts.) 67. Norges industri 1941. (Statistique industrielle.) 68. Norges bergverksdrift 1942. (Mines et usines.) 69. Trafikkulykker 1939 og 1940. (Accidents de circulation.) N. O G E S OISIEE SAISIKK 9 OGES OSEK 19 Sttt ptl pr lnné 44 UGI A AEISEAEMEE OSSY E OSO I KOMMISO OS ASCEOUG & CO 195 For årene 1884-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. For årene 1900-1904, se rekke IV, seinest nr. 120. For årene 1905-1912, se rekke V, seinest nr. 204. For årene 1913-1919, se rekke VI, seinest nr. 180. For året 1920, se rekke VII, nr. 18. For året 1921, se rekke VII, nr. 50. For året 1922, se rekke VII, nr. 87. For året 1923, se rekke VII, nr. 126. For året 1924, se rekke VII, nr. 171. For året 1925, se rekke VII, nr. 197. For året 1926, se rekke VIII, nr. 27. For året 1927, se rekke VIII, nr. 61. For året 1928, se rekke VIII, nr. 95. For året 1929, se rekke VIII, nr. 126. For året 1930, se rekke VIII, nr. 159. For året 1931, se rekke VIII, nr. 187. For året 1932, se rekke IX nr. 10. For året 1933, se rekke IX nr. 31. For året 1934, se rekke IX nr. 56. For året 1935, se rekke IX nr. 89. For Aret 1936, se rekke IX nr. 113. For Aret 1937, se rekke IX nr. 141. For året 1938, se rekke IX nr. 163. For året 1939, se rekke IX nr. 197. For året 1940, se rekke X, nr. 15. For året 1941, se rekke X nr. 45. For året 1942, se rekke X nr. 63. For året 1943, se rekke X nr. 75. Innholdsfortegnelse. Side Alfabetisk register til tekstavdelingen 134 Fransk resymé IV Tekst: I. Innledning 1 IL Poststeder og postkasser 5 III. Personale og undervisningsvesen 8 IV. Postførsel 19 V. Posttrafikk 22 VI. Økonomiske resultater 46 VII. Postgirotjenesten 57 VIII. Postlov, postoverenskomster og postreglement 59 IX. Poststyret og postdistriktene 62 X. Pensjons- õg hjelpekasser 63 XI. Internasjonal poststatistikk 63 Tabeller: Tab. 1. Alminnelige og rekommanderte brevpostsendinger, verdibrev, pakker, blad, inkassasjoner og postoppkrav 64 » 2. Postanvisninger, inn- og utbetalingskort og antall innbetalinger til Norsk rikskringkasting 76 » 3. Post til utlandet 86 • 4. Post fra utlandet 88 » 5. De enkelte poststeders frimerkesalg og sendte brevpostmengde 90 6. Poststeder og personale etc 128 • 7. Poststedenes driftsinntekter og driftsutgifter i budsjettåret 1943/44 130 Table des matières. Page Résumé français IV Texte: I. Introduction 1 II. Bureaux de poste et boites aux lettres 5 ///. Personnel et instruction professionelle 8 IV. Transport des postes 19 V. Mouvement du service des postes 22 VI. Résultats financiers 46 VIL Chèques et virements postaux 57 VIII. Législation postale, conventions et règlement de poste 59 IX. La Direction Générale des Postes et les districts postaux 62 X. Caisses de secours etc. 63 XI. Statistique postale internationale 63 IV Tableaux: Tabl. Objets de correspondance ordinaires et recommandés, lettres avec valeur declarée, colis, journaux, recouvrements et remboursements 64 » 2. Mandats de poste, versements et payements du service des chèques et virements postaux, et versements au profit de la Société nationale de la Radio 76 » 3. Envois postaux pour l'étranger 86 » .4. Envois postaux de l'étranger 88 » 5. Objets de correspondance expédiés des différents bureaux de poste et produit de la vente des timbres-poste 90 » 6. Bureaux de poste, personnel etc 128 » 7. Recettes et dépenses budgétées des districts postaux pendant l'exercice 1943144 130 Résumé. La forte augmentation qui a eu lieu dans le trafic postal pendant les années de guerre, continua aussi en 1944. Le courrier total monta de 380 millions d'envois en 1943 à, 399 millions en 1944, soit 5 Ofo environ. L'excédent de recettes de l'exploitation du service des postes se montait pour l'exercice de 1943/1944 à, 13.8 millions de couronnes, jusquà maintenant l'excédent le plus important dans l'histoire du services des postes norvégiennes. Voir d'ailleurs les tableaux ci-dessous du mouvement postal des 4 dernières années. La superficie de la Norvège est de 322 598,7 km2 dont 308 511,5 km2 de super- ficie terrestre et 14 087,2 km2 d'eau douce. Dans la superficie ne sont pas compris Svalbarde, Jan Mayen, Ile Bouvet, Ile Peter Ier. 1941 1942 1943 1944 Population de la Norvège, en milliers 2 968 1) 1) Etablissements postaux. Nombre total d'établissements postaux 4 534 4 551 4. 563 .4 586 Dont : Bureaux de poste principaux 93 93 93 93 Bureaux de poste secondaires 59 64 65 68 Bureaux de poste secondaires ruraux 3 327 3 345 3 361 3 377 Dépots de poste 1 055 1 049 1 044 1 048 Nombre d'habitants par établissement postal 655 — — — Nombre de km2 par établissement postal . 71 71 71 70 Bureaux de poste ambulants 198 203 206 191 Personnel. Nombre global du personnel 9 014 9 097 9 200 9 293 Dont : 1. A la Direction Générale des Postes . 119 122 158 185 2. Aux bureaux de poste principaux 2 179 2 221 2 249 2 265 3. Aux bureaux de poste ambulants 338 344 350 352 4. Personnel aux b. et districts ruraux . 6 378 6 410 6 443 6 491 Moyenne de jours de maladie par fonctionnaire des classes 2 et 3 24,0 29,8 30,7 30,9 Communications postales 2), 1937 1942 1943 1944 Longueur totale des communications postales Km 153 700 145 200 Dont : Services de chemin de fer 3 998 4 189 4 197 4 299 Lignes de bateaux à. vapeur » 70 200 59 600 Trajets postaux secondaires aller » 30 000 32 900 33 500 32 800 Parcours de facteurs ruraux et 43 100 43 500 44 100 44 700 Service postal aérien retour 6 400 4 900 4 000 4 600 Total des kilomètres parcourus par an, en milliers 35 675 30 020 Pont: Par chemin de fer —»-- 7 994 6 933 7 290 7 889 Par les bateaux à, vapeur —»-- 12 061 7 370 Par trajets secondaires —»— 7 322 7 305 7 427 7 360 Par les facteurs ruraux --D- 7 730 7 972 8 133 8 255 Par avion —»— 568 440 381 353 Trafic postal. 1941 1942 1943 1944 Nombre total des objets postaux, en milliers 352 429 370 814 380 146 398 845 Le nombre total se répartit comme suit : Lettres ordinaires —»— 140 338 155 996 162 540 167 613 Cartes postales —»— 10 535 11 630 20 916 19 089 Imprimés --s--- 33 485 36 445 37 430 37 687 Papiers d'affaires —»— 326 323 275 280 Echantillons de marchandises —»-- 541 553 526 531 Petits paquets —»— 5 2 16 11 Correspondances de service -- 1 607 1 806 1 745 1 780 1 ) Le chiffra ne peut pas être indiqué. 2 ) La statistique concernant les lignes des bateaux à vapeur n'est établie qu'une fois tous les cinq ans. VI 1941 1942 1943 1944 Objets de correspondance recom- mandés en milliers 5 082 8 303 11 475 14 193 Lettres avec valeur déclarée —»— 3 526 3 986 4 119 3 931 Colis ordinaires —»-- 3 951 6 518 9 220 11 089 Colis avec valeur déclarée —»— 144 263 417 450 Mandats de poste —»— 7 605 8 251 8 869 8 828 Bulletins de versement —»-- – – 190 604 Chèques de paiement —>>— – – 72 445 Exemplaires de journaux, par abonnement —»— 145 284 136 738 122 336 132 314 Dans l'ensemble des objets il y avait en outre : Envois à, inscrire —»— 20 308 27 321 34 363 39 540 Envois à, taxe locale -D- 41 050– 46 700 – Plis à. remettre sans adresse —»— 6 769 1'6 690 21 525 15 686 Envois à, remettre par exprés —»— 116 154 179 184 Carnets de chèques p. de voyage (internes) 69 97 101 115 Chèques p. de voyage, payés —»-- 531 727 853 761 Recouvrements en milliers 907 871 888 877 Envois contre remboursement —»-- 778 1 107 1 536 1 859 Somme totale des valeurs en millions 2 595 2 936 3 476 3 491 Dont: couronnes Les lettres avec valeur déclarée --»— 1 358 1 431 1 664 1 681 Les colis avec valeur déclarée —»— 357 560 725 576 Les mandats de poste —»— 880 945 1 018 1 012 Les bulletins de versement ---»— – – 69 222 Montant des recouvrements —»— 133 136 153 160 Montant des remboursements —»— 35 42 53 58 Objets postaux par habitant 119 – – – Objets de la poste aux lettres expédiés par habitant 64 – – – Résultats financiers . 1940/41 1941/42 1942/43 1943/44 Total des recettes, en milliers 41 669 52 914 58 696 64 604 Dont : couronnes Recettes des taxes percues —»— 40 829 51 845 57 495 62 967 Autres recettes —»— 840 1 069 1 201 1 637 Total des frais —»--• 37 225 43 065 46 862 50 837 Dont : Traitements du personnel —»— 21 590 25 120 27 199 29 646 Frais de transport —»— 9 181 8 814 10 267 10 814 Autres frais 6 454 9 131 9 396 10 377 Bénéfice 4 444 9 849 11 834 13 767 Melding om Postverkets virksomhet i 1944.
Load more

Recommended publications
  • Havneplan 2006-2011
    HAVNEPLAN 2006-2011 i FORORD Havnestyret i Indre Trondheimsfjord havnevesen (ITH) vedtok utarbeidelse av en havneplan på møte 19.10.2004 med følgende formål: ”Formålet med havneplanen er å få vurdert og fastslått ITHs framtidige behov for havnearealer og kaier og få vurdert hvor de forskjellige havnetilbud mest hensiktsmessig kan lokaliseres. Konkret vil dette medføre at havneplanen skal være et styringsverktøy, og vise hvordan anlegg og arealer knyttet til sjørelatert transportaktivitet kan utvikles, i takt med reell virksomhetsvekst i regionen.” Havnestyret har vært styringsgruppe for arbeidet, som er gjennomført med en arbeidsgruppe der Odd Martin Holmsberg har vært prosjektleder. Nord- Trøndelagsforskning har bistått i forbindelse med utarbeidelsen av havneplanen. Verdal, august 2006 Oddbjørn Berg havnestyreleder ii INNHOLD side FORORD i INNHOLD ii FIGURLISTE iii TABELLER iii 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1 1.1 Havneplanarbeidet 1 1.2 Eksisterende planer 2 1.3 Eksterne planrammer 4 2. MÅL 7 2.1 Langsiktige mål 7 2.2 Målsettinger på kort sikt (-2011) 8 3. STATUS 9 3.1 Organisering 10 3.2 Virksomhet 11 3.3 Infrastruktur og eiendommer 12 3.4 Havnestatistikk 18 3.5 Økonomi 21 4. MARKEDSVURDERING 22 4.1 Næringsliv i regionen 22 4.2 Behov og forventninger 23 4.3 Trafikkprognoser 27 5. TILTAK 30 5.1 Organisering 30 5.2 Arealbruk 31 5.3 Økonomi 32 6. HANDLINGSPLAN 33 iii FIGURLISTE Figur side Figur 1: Befolkningsmengde i kommunene som inngår i havnefellesskapet 10 Figur 2: Infrastruktur som står til disposisjon for ITH 12 Figur 3: Antall anløp i 2004 til offentlige, private og kommunale kaier 18 Figur 4: Godsmengder i 2004 over offentlige og private kaier samt antall passasjerer 19 Figur 5: Oversikt over godsmengder over havneanlegg i Norge 19 Figur 6: Fordelingen på vareslag over offentlige kaier 20 Figur 7: Fordelingen på vareslag over private kaier 20 Figur 8: Prognose 2006 - 2020 23 TABELLER Tabell side Tabell 1: Virksomhet til Indre Trondheimsfjord Havnevesen 11 Tabell 2: Sysselsatte per 4.
    [Show full text]
  • Mosvik Og Inderøy Utredning Av Kommunesammenslåing
    Mosvik og Inderøy Utredning av kommunesammenslåing BENT ASLAK BRANDTZÆG, AILIN AASTVEDT, AUDUN THORSTENSEN OG KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 264 2010 MOSVIK OG INDERØY – UTREDNING AV KOMMUNESAMMENSLÅING TF-rapport Tittel: Mosvik og Inderøy – Utredning av kommunesammenslåing TF -rapp ort nr : 264 Fo rfatter(e): Bent Aslak Brandtzæg, Ailin Aastvedt, Audun Thorstensen og Knut Vareide År : 2010 Gradering : Åpen Antall sider : 118 Framsidefoto: Mosvik kommune ISBN : 978 -82 -7401 -354 -4 ISSN : 1501 -9918 Pris : 230 Kan lastes ned gratis som pdf fra t elemarksforsking.no Prosjekt: Utredning av kommunesammenslåing mellom Mosvik og Inderøy Prosjektnr.: 20100180 Prosjektleder: Bent Aslak Brandtzæg Oppdragsgiver(e): Mosvik kommune Resymé: Rapporten utrede r mulighetene for og konse kvensene av å gj en nomføre en kommunesammenslåing mellom kommunene Mosvik og Inderøy med virkning fra 2012. Telemarksforsking, Boks 4, 3833 Bø i Telemark. Org. nr. 948 639 238 MVA 2 Telemarksforsking | telemarksforsking.no MOSVIK OG INDERØY – UTREDNING AV KOMMUNESAMMENSLÅING Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Mosvik kommune å utrede mulighetene for og konsekvensene av å gjennomføre en kommune- sammenslåing med virkning fra 2012. Utredningsarbeidet er gjennomført i løpet februar og begynnelsen av mars 2010. Ved Telemarksforsking har Bent Aslak Brandtzæg vært prosjektleder. For å kunne gjennomføre utrednings- arbeidet i løpet av et relativt kort tidsrom, har flere prosjektmedarbeidere vært involvert. Viktige bidragsytere har vært Ailin Aastvedt, Audun Thorstensen og Knut Vareide. I tillegg til disse har Kjetil Lie og Karl Gunnar Sanda bidratt med viktige innspill og tilbakemeldinger underveis i utredningsarbeidet. Ved Mosvik kommune har rådmann Lars H. Daling vært vår kontaktperson. Vi vil takke for et godt samarbeid i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet.
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1947
    oges Oisiee Saisikk ekke X. (Saisique Oiciee e a oège sie X.) ekke X. yk 19 Nr. 101. Norske skip i utenriksfart 1938 og 1939. (Navigation extérieure de la marine marchande norvégienne.) - 102. Nasjonalinntekten i Norge 1935-1943. (Revenu national en Norvège.) - 103. Arbeidslønninger i industrien 1943 og 1944. (Salaires des ouvriers industriels.) - 104. Industriarbeidertrygden 1940-42. (Assurances de l'État contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie.) - 105. Norges bergverksdrift 1944. (Mines et usines.) - 106. Norges private aksjebanker og sparebanker 1942. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) - 107. Forsikringsselskaper 1944. (Sociétés d'assurances.) - 108. Norges industri 1943. (Statistique industrielle.) - 109. Norges private aksjebanker og sparebanker 1943. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) - 110. Meieribruket i Norge 1944. (L'industrie laitière de la Norvège.) - 111. Norges handel 1944. (Commerce.) - 112. Norges kommunale finanser 1941-42. (Finances des communes.) - 113. Norges private aksjebanker og sparebanker 1944. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) - 114. Kommunenes gjeld m. v. 1945. (Dette etc. des communes.) - 115. Norges Brannkasse 1941-1943. (Statistique de l'office national d'assurance contre 116. Norges postverk 1945. (Statistique postale.) - 117. Jordbruksstatistikk 1945. (Superficies agricoles et élevage du Mail. Récoltes etc.) - 118. Sinnssykehusenes virksomhet 1942. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 119. Veterinærvesenet 1944. (Service vétérinaire.) - 120. Telegrafverket 1944-1945. (Télégraphes et téléphones de l'État.) - 121. Syketrygden 1943. (Assurance-maladie nationale.) ekke X. yk 197 Nr. 122. Kriminalstatistikk 1943 og 1914. (Statistique de la criminalité pour les années 1943 et 1944.) - 123. Statistisk-økonomisk oversikt over året 1946.
    [Show full text]
  • 100 År 1901–2001 KILDER: «Norges Bebyggelse», Nord-Trøndelag, Søndre Del
    Mosvik kommune 100 år 1901–2001 KILDER: «Norges bebyggelse», Nord-Trøndelag, søndre del. Mosvik historielags årbøker. Dokumenter fra Mosvik og Værran kommunes arkiver. Bidrag fra Jubileumskomitéens medlemmer. 2 Forord Markeringen av Mosvik kommune 100 års jubileum som egen kommune skulle ikke foregå upåaktet, derfor hadde jubileumskomitéen vedtatt å utgi et festskrift. Da jeg fikk henvendelse fra komitéen om å skrive et festskrift, var min umiddelbare tanke at dette var andre mer kompetent til. Men oppgaven syntes meg meget interessant, så jeg sa ja. Nå er det i år akkurat 40 år siden jeg flyttet fra bygda, og min kjennskap til hva som har skjedd i kommunen i disse årene er minimale, men noe har jeg fått med meg, så som sammenslåinga med Framverran og bru over Skarnsundet, antagelig de viktigste hendelser i kommunen i disse 100 år. Av kilder har det stort sett vært Mosvik og Verran kommuners proto- koller, både før og etter delingen i 1901. Ellers har jubileumskomitéen vært behjelpelig med opplysninger om folks liv og virksomhet i kommunen siden 1901. Jeg har også prøvd å få med noe fra tiden før 1900, om menneskers liv og levnet, som ikke opptar den vanlige mann og kvinne i dagens bygdesamfunn så mye, men som la grunnlaget for det ståsted vi har idag. Selv om det i dagens samfunn ser ut til at utviklingen ingen ende har, så var det våre forfedre langt tilbake som startet utviklingen. Nå når du sitter med festskriftet i hånden, som sikkert har sine mangler og svakheter, så håper jeg at du kjenner deg igjen i mye og hygger deg til siste side.
    [Show full text]
  • Nord-Trøndelag | 1
    Vegliste 2016 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Nord-Trøndelag www.vegvesen.no/veglister | 1. utgave | Gratis Foto: Roger Ellingsen Innhold STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE ........................... 3 Nord-Trøndelag fylke ............................................................................................................................... 3 Innledning ............................................................................................................................................ 3 Veggrupper for spesialtransport ......................................................................................................... 3 Bruksklasse sommer ............................................................................................................................ 3 Bruksklasse vinter ................................................................................................................................ 3 Aksellast i teleløsningsperioden .......................................................................................................... 3 Tømmertransport ................................................................................................................................ 3 Modulvogntog ..................................................................................................................................... 4 Spesielle forhold knyttet til veger i dette fylket .................................................................................. 4 Fylkesvegbruer
    [Show full text]
  • Venneshamn I Gammel Og Ny Tid
    Venneshamn i gammel og ny tid Av manntallet for 1701 står det oppført under Vennes en strandsitter, Amund Eielsen, f. 1641. Han var skomaker og krovert og budde i Havn. «Han driver Skoemager-Haandværket, tilligemed litt Øltap». Vi kan forutsette at han tappet øl ikke bare for seg sjøl, men at han i alle fall sesongvis hadde mange gjester. Vil leser at Amund «efter Loven» var pliktig til å betale 2 Riksdaler årlig i skatt. Det var datidens skjenkeavgift. Venneshamn var allerede på den tida et sentralt sted hvor mange mennesker møttes. Her var gode havneforhold, og spesielt i sildefiske-sesongen om høsten og på førjulsvinteren var det fullt opp av fiskebåter, oppkjøpere og silde-saltere. Vi kan tenke oss den travle Amund springende mellom beksømarbeidet og øltønna når det var landligge og dårlig vær, og skjenkestua var full av tørste fiskere som hadde bruk for drikke som kunne befordre ferdigheten til å fortelle fiske-skrøner .... Men vi skal gå atskillige år fram i tida, til året 1888. Det hadde da i mange år bestått en landhandel i Selsethvika hvor det også var dampskipsanløp. På en måte var dette tungvint, for det var i Venneshamn den sikre og rommelige ankringsplassen for fiskebåter var. I lengden ble det lite tilfredsstillende å måtte ro rundt neset for å komme til handelsmann og dampskipsanløp. Det var derfor for å imøtekomme et sterkt behov at den 31-årige gårdmannsønnen fra Lille-Grande startet landhandel i Venneshamn. Handelstedet Venneshamn. Firma Ernst Karlsen ble etablert i Venneshamn i første halvdel av september 1888. Den første eier var Ernst Karlsen fra Lille-Grande, født i 1857, død i 1902.
    [Show full text]
  • Kulturminner I Inderøy
    Kulturminner i Inderøy Temaplan kulturminner 2019-2031 Vedtatt 12.03.2019 1 0 Innhold Utmark ......................................................................................... 16 1. Innledning ......................................................................................... 2 6.4. GÅRD OG PLASS ......................................................................... 17 2. Bakgrunn og rammer for kulturminnearbeidet ............................... 3 Gårdsanlegget. ............................................................................. 17 2.1. BAKGRUNN OG PLANPROSESS .................................................... 3 Husmannsvesenet. ....................................................................... 18 2.2. LOVER, NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER .......................... 3 6.5. JORDBRUK OG NÆRING ............................................................ 18 2.3. FORANKRING I KOMMUNALE PLANER ........................................ 4 Næring med basis i landbruket. ................................................... 19 3. Kulturminnevern .............................................................................. 4 Andre næringer ............................................................................ 20 3.1. HVORFOR KULTURMINNEVERN? ................................................. 4 6.6. KIRKENE ..................................................................................... 22 3.2. KULTURMINNEFORVALTNING. ROLLER OG ANSVAR ................... 5 6.7. INDERØYLANDSKAPET ET KULTURLANDSKAP ..........................
    [Show full text]
  • Verneområder I Trondheimsfjorden
    1654 Sårbare sjøfuglområder i Trondheimsfjorden; konsekvenser i forhold til ferdsel med vann- scooter Arne Follestad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Sårbare sjøfuglområder i Trondheimsfjorden; konsekvenser i forhold til ferdsel med vann- scooter Arne Follestad Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1654 Follestad, A. 2019. Sårbare sjøfuglområder i Trondheimsfjorden; konsekvenser i forhold til ferdsel med vannscooter. NINA Rapport
    [Show full text]
  • Rådmannen Orienterer Februar 2017 Framdrift Oppfølging Av Vedtak Bredbåndsutvikling 1. Status Pr. Februar 2017 Sammenlignet M
    Rådmannen orienterer februar 2017 Framdrift oppfølging av vedtak bredbåndsutvikling 1. Status pr. februar 2017 sammenlignet med vedtatt bredåndsplan 15.12.2015 Vudduvegen er fullført med undertegning av kontrakt (NTE) og ferdigstillelse innen 01.09.17. Straumen-Skarnsundet har hatt en framdrift i henhold til det som er vedtatt og det forventes en utbygging i perioden høsten 2017- vår 2018 med ferdigstillelse sommer/høst 2018. Åsbygda – Inderøy kommune har tatt initiativ til møter, men det er utsatt etter ønske fra Innbyggere. Letnes-/Stokkangrenda- Søknad om statstilskudd via Nkom ble sendt våren 2016, for fjerde gang. Søknad ble ikke antatt. Framverran- I vedtak for bredbåndsplan ble forslag om utbygging til Framverran basert på radiosamband m.m. tatt ut. Inderøy kommune har utført et forventet arbeid med å bistå representanter for beboerne å se på ulike muligheter for konvensjonell utbygging med fiber i jord. Dialogen med representanter fra Framverran er god. Dialogen foregår med møter, via epost samt telefonisk kontakt. Nøkkelstrekning for å velge fiber i jord, er Kjerringvik – Venneshamn. Det er nå gjennomført en undersøkelse blant innbyggere i Framverran. Det kreves 80 % oppslutning eller mer for å starte opp et anlegg. Heggstad-Heimstad – Her er det lagt ned 700 m trekkrør i forbindelse med legging av ny vannledning. Møtet med beboerne er gjennomført. Bredbåndsplanens punkt 5 sier at de øvrige områdene i kommunen skal høsten 2016 fremmes i ny sak til politisk behandling for å avklare hva som skal skje videre. Inderøy kommune jobber med denne oppfølgingen i et eget saksframlegg til formannskapsmøte 08.03.17. 2. Status for annen bredbåndsutvikling og utført arbeid i Inderøy kommune i 2016 • Nord for Røra sentrum – Vådalsgrenda.
    [Show full text]