2004 Seilas Nr. 2 2004 | 69
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
064-065_RS1 i rusland 20.01.04 17:47 Side 64 På seiltur Av Johan J. Petersen Christiania i Østerled I sommer seilte den gamle redningsskøyta Christiania gjennom de russiske vannveiene fra St. Petersburg til Kvitsjøen, rundt Kolahalvøya til Murmansk og videre til Nord-Norge. Russland er krevende, men vel verdt strevet, mener artikkelforfatteren. Opptakt –Full speed ahead! Losen Mikhail bruker begge hender til å skyve ima- Vi hadde lenge planlagt å seile ginære maskinkontroller når han ges- «Christiania» til Nord-Norge. Det var tikulerer for å understreke komman- der hun hadde utført sin gjerning til doen. Han er vant til stor båt med to skipbrudnes redning i 37 år. Planen propeller. Steady so! En vakker bro var å bruke to lange somre, med en står åpen, det er motstrøm og vinter- overvintring av skøyta i nord, slik at vi palasset glir forbi på styrbord side. fikk brukt skikkelig tid uten å måtte Det er et fartøy 50 meter foran og et haste forbi kysten. For et par år siden like kort akter. Vi piner oss gjennom leste jeg imidlertid at det var blitt åpningen, selv om farten gjennom mulig å seile mellom Østersjøen og vann er åtte knop. –Reduce your spe- Kvitsjøen på kanaler. Tvers gjennom ed, roper losen mens han trekker de russisk område med andre ord. Det fraværende maskinkontrollene tilba- gav helt nye perspektiver, og betydde ke igjen. Så snakker han en lengre at det ville være mulig å gjøre turen setning på russisk, og Victor, som er til en rundtur i stedet. Etter et halvt år tolk, oversetter: Litt lenger opp skal vi med søknader til Russland, to brødre vente på en kolonne med motgående som seilte båten fra Norge til St. fartøyer. Da legger vi til utenpå en Petersburg og en pappaperm som lekter med styrbord side til. Ha utsty- gjorde ferien lenger, var til slutt alt ret klart. klart, og vi satte oss på flyet til Vi gjør nøyaktig som han sier, for Russland. Vi var ett mannskap på vi har allerede sett at losen er dyktig, hele åtte: Aslaug og Torkild, Alex og elven hektisk og strømmen sterk. Ingrid med datteren Vilde (11 mnd) Snart ligger vi fortøyd, ti lasteskip foruten Gro, jeg og datteren vår passerer i motsatt retning, vi slipper Embla (10 mnd). Det var første gang- fortøyningene igjen og fortsetter inn- over i Russland. Barentshavet Murmansk Kolahalvøya Kvitsjøen Karelen Solovetsky-øyene Belomorsk Nadvoitsy FINLAND SVERIGE Petrozavodsk Onegasjøen NORGE Ladogasjøen RUSSLAND St. Petersburg Østersjøen 64 | Seilas nr. 2 2004 064-065_RS1 i rusland 20.01.04 17:47 Side 66 På seiltur en for alle at vi dro på lengre tur mer interessant. Kvitsjøkanalen, med småbarn, og det var noen som ble bygget av Gulag-fanger som i forkant hadde syntes det på begynnelsen av 30-tallet, var hørtes drøyt ut å dra på tur i det omtrent den østlige grensen for «barnevennlige ferielandet finnenes felttog under fortset- Russland». Men vi landet i St. telseskrigen. Vi møtte en mann Petersburg i juli med russisk som var slusemester på den Karelen, Kvitsjøen og tida, og som stod klar for å Barentshavet som mål. sprenge slusen i lufta om fron- ten kom helt fram. I Karelen, Nybrottsarbeid som de russiske nordvestområ- Det har ennå ikke vært særlig dene heter, var det før krigen mange vestlige båter gjennom utallige Gulagleire, de russiske vannveiene siden de Kolanordmenn var blant de ble åpnet utenlandske fartøy på mange uheldige som ble plaget midten av 90-tallet, og det er og drept der. fremdeles en grad av nybrotts- Mikhail om bord. I utgangs- arbeid hver gang. Det russiske punktet tenkte vi at los er unød- Paradoksenes land byråkratiet hverken kom eller vendig, men gjennom St. Vi hadde ingen virkelig kjipe dro med kommunismen, og lite Petersburg var det faktisk veldig opplevelser, men utallige rare. er opplagt. Til tross for en grei greit. Resten av turen var det for Det ville være en overdrivelse å oversikt over riktige prosedyrer så vidt unødvendig med los, gjennom Russland deilig spesi- si at folk generelt var hjelp- dukket det stadig opp noen nye. men det var nyttig og artig med ell. Det er kort hjemmefra, men somme, men det meste funka Motorregistreringsnummer? en som kjente vannveiene i fremdeles en annen verden. Vi greit. Vi er vant til at folk i Hvite signalflagg? Men ikke alt detalj, og Mikhail var en sjel- syntes det var stort i seg selv å butikker har lyst til å selge noe, var bare firkantet. Inspektøren dent trivelig og kunnskapsrik seile hundrevis av mil i det rus- men i Russland virket det ofte som trådde papirmølla før mann. Han var så pliktoppfyl- siske innlandet med en kjølbåt. som om salg var totalt uinteres- avreisen fra St. Petersburg krev- lende at han aldri gikk neden- Dag etter dag på elver og innsjø- sant. Vi er vant til at folk gesti- de for eksempel overraskende under mens vi var underveis, er i skogkledt landskap, avbrutt kulerer når noen ikke forstår skippersertifikat. Det hadde selv når vi andre gikk vakter av en sluse, en landsby eller språket, men de gjorde ikke det ingen tatt med, ettersom over flere døgn. Det var en helt noen kule hjemmesveisa små- der, de fleste fortsatte ufortrø- Christiania er godt under 15 ny opplevelse for ham å lose en båter. Etter hvert som vi kom dent å snakke insisterende på meter. familie på seilbåt, og han brakte lenger vekk fra St. Petersburg russisk. For øvrig høres det ofte –Hvordan skal jeg kunne vite at utsøkt vodka og fisk om bord ble det mindre industri, byer og ut som om russere er forbanna dere kan seile båten uten å se et for å vise det beste Russland skipstrafikk. På den store når de snakker russisk, og vi sertifikat? spurte han. Vi syntes kunne by på. Da han gikk i land Onegasjøen var det områder hadde det med å lure på hva det burde være nok at båten var i Petrozavodsk felte han noen såpass rene at vi kunne fylle som holdt på å gå galt denne kommet til byen fra Norge, tårer. vanntankene rett fra sjøen mens gangen. Ved oversettelse viste men fikk ham med om bord og For den andre uken i vann- vi seilte gjennom den. Høytrykk det seg vanligvis at det var hyg- fant fram boka om «Sorgenfri» veiene nord for Onegasjøen før den til slutt skulle åpnes. Kamera rundt halsen viste seg å og solskinn fikk vi også, og vi gelige spørsmål, tanker om som jeg skrev etter min fire år hadde tolken Victor fått et stem- –Jernbanebroene er underlagt være et dårlig trekk. Broen ble måtte bruke bomteltet som sol- været, eller betraktninger om lange jordomseiling. Etter å ha pel som godkjente ham også jernbanedepartementet og de regnet som militær installasjon, seil for ikke å smelte bort. Det dagen. De russiske paradoksene bladd seg langsomt gjennom som los. gir pokker i hva som skjer nede og Alex ble anholdt som spion var mye mygg, som var verst for stod i kø; folk er utdannede, hver eneste side ble vi godkjent, på elven, forklarte Victor. og terrorist. –Me no terrorist, barna, men vi sydde myggnet- men fattige, de har en avansert og etter å ha møtt barna om Vannveier og russere Uansett, Alex tok jolla for å dra me tourist, prøvde Alex, men ting over lukene og koøyene. At infrastruktur, blant annet er bord var han blid som en syd- I elven Svir, tre dager fra St. på land og fotografere skøyta på det hjalp lite. Situasjonen løste området er proppfylt med ny og kanalene og slusene førsteklas- havsskipper og spanderte øl på Petersburg, skulle vi under en vei under broa. I det han klatret seg ved at Victor oversatte gammel historie, ikke minst fra ses, mens de fleste overlever tolken i nærmeste vannhull. jernbanebro. Til tross for at alle opp en skråning i nærheten, ble gjennom den bærbare VHF’en «den store fedrelandskrigen» ved kjøkkenhager, hjemme- Sent samme kveld i St. bestillinger var gjort etter boka, han stoppet av en uniformert som Alex hadde med seg. som siste verdenskrigen kalles i snekring og bytteøkonomi. Petersburg kom også losen måtte vi vente en dag og en natt mann med maskinpistol. Også derfor var reisen Russland, gjorde turen enda Særlig likte vi Kvitsjøkanalen, 66 | Seilas nr. 1 2003 Seilas nr. 2 2004 | 67 064-065_RS1 i rusland 20.01.04 17:47 Side 68 På seiltur Russiske vannveier og Kvitsjøkanalen. Vannveiene fra St. Petersburg til Belomorsk i Kvitsjøen er i underkant av 500 n.m. Den sydlige halvdelen, fram til innsjøen Onega, går på elver og innsjøer og er sterkt traffikert ettersom det er en del av hovedsystemet til bl.a. Moskva og Svartehavet. I forbindelse med oppdemming for kraftpro- duksjon er det to sluser i denne delen. Den nordlige delen er Kvitsjøkanalen fra Onegasjøen til Belomorsk i Kvitsjøen. Denne kanalen er mindre trafikkert, og består av 19 sluser som bringer fartøy ca 100 meter over havet. Også denne delen er bygd omkring naturlige innsjøer og elver, men sluser og utgravde partier har vært nødvendig i en helt annen grad. Med «Christianias» mast på 16 meter var det tre broer som måtte åpnes. Broåpningene var alltid tungvinte, og vi måtte vente mer enn 12 timer (men mindre enn 24) for åpning av alle tre. «Christiania» brukte rundt tre uker fra St. Petersburg til Solovky i Kvitsjøen, og en uke rundt Kolahalvøya til Murmansk og siden Norge. Det er ca 1000 n.m fra St. Petersburg til norskegrensa i nord. Vi opplevde hverken korrupsjon eller kriminalitet i Russland. De rigide prosedyrene i havnene syntes kun motivert ut fra et stivbent regelverk og en paranoid tradisjon.