Blått På Hvitt

Blått på hvitt Fleksible fortolkninger av blå-hvit dekortradisjon i servisedesign ved Porsgrunds Porselænsfabrik Peder Valle Masteroppgave i kunsthistorie Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Humanistisk fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2012 © Peder Valle 2012 Blått på hvitt – fleksible fortolkninger av blå-hvit dekortradisjon i servisedesign ved Porsgrunds Porselænsfabrik http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Sammendrag Hva er ”blå-hvitt porselen”? Og hva kan produksjonen av blå-hvitt – blådekorert – porselen ved en norsk porselensfabrikk – Porsgrunds Porselænsfabrik – fortelle om det dynamiske for- holdet mellom tradisjon og fortolkning som preger denne velkjente dekortypen? Disse er blant spørsmålene jeg forsøker å besvare i min oppgave om fleksibel fortolkning av blå-hvit dekortradisjon i servisedesign for Porsgrunds Porselænsfabrik. Tradisjonen med å dekorere porselen i blått kan spores mange århundrer tilbake i kinesisk keramisk historie, og får for alvor sitt kulturelle fotfeste i Vesten gjennom importert og senere egenprodusert europeisk porselen. Det lett gjenkjennelige blå-hvite dekoruttrykket skaper en type, en kategori innen porselensdekor som blir fremtredende i kontinentale fabrikkers produksjon, og når Porsgrund som eneste norske porselensfabrikk begynner sin fremstilling i 1887, er blå-hvitt solid representert. I fire kasusstudier ser jeg nærmere på et utvalg blå-hvite servisedekorer fra Porsgrund (PP) helt fra starten og frem til idag, for å undersøke hvordan idéen om det blå-hvite porselenet er blitt oppfattet, fortolket, tilpasset og anvendt i servisedesign ved en tradisjonell norsk kunstindustriell bedrift. Blå-hvit dekor er et bindeledd til kontinental porselenskultur og tradisjon, men eksemplene viser at dekoren også har potensial til å uttrykke noe nasjonalt og nor- disk, noe essensialistisk rent og riktig, historisk og samtidig evig aktuelt – og populært. Jeg bruker begrepene appropriering og fortolkningsmessig fleksibilitet for å sette fingeren på hvordan det blå-hvites skikkelse og kjennemerker og kulturelle profil blir gjenstand for gjen- tatt fortolkning, tillempelse og formidling, såvel i nye blådekorerte produkter som i forn y e t oppfatning av gamle dekorer – PPs håndmalte Strå, i kontinuerlig produksjon siden starten, er et godt eksempel i denne sammenheng. Samtidig har jeg ønsket å sette PP-dekorene i en bredere kontekst, og med bruk av kil- der fra medienes, litteraturens og kulturhistoriens verden viser jeg at det blå-hvite porselenet i stor grad også er et kulturelt produkt, en idé, som servisedekorene står i et forhold til. Histo- rien om blå-hvitt fra Porsgrund er en historie om et ofte oversett emne med interessante og uventede designhistoriske implikasjoner, et annerledes dypdykk i en velkjent gjenstands- kategori og et stykke norsk (og samtidig internasjonal) kunstindustriell historie. III Til Bestemor - som gav meg mitt første stykke Porsgrund-porselen, en stråmønstret skål (uten kopp) - her kan du se hva du satte igang IV Forord – tanker og takksigelser Når dette skrives, sluttfører jeg et skrivearbeide som naturlig nok vil bære mitt navn, men som like fullt er et resultat av den veiledning og velvilje, hjelp og støtte, råd og vink, interesse og oppmuntring som er blitt meg til del underveis i mitt arbeide med oppgaven. Til flere ønsker jeg derfor å rette en stor og uforbeholden takk. Først og fremst gjelder dette min veileder Kjetil Fallan. Kjetil, dine konstruktive kom- mentarer, din samvittighetsfulle oppfølging og verdifulle faglige innsikt har vært helt grunn- leggende, og har betydd like mye for meg som din stoiske ro og oppriktige entusiasme for – og tro på – prosjektet mitt, hele veien. Hjertelig takk. Dernest vil jeg takke teamet ved Porsgrunds Porselænsfabrik, og da spesielt designer Trond Hansen, for nyttige samtaler og hjelp med mange små og store detaljer og formaliteter. Denne oppgaven springer ut av en sterk interesse for PPs historie og betydning som norsk kunstindustribedrift, samt en visshet om dette feltets mange uutforskede emner og vinklinger som forhåpentlig vil bli behandlet i fremtiden. Her har vi en jobb å gjøre. Videre har jeg hatt stor glede og nytte av kontakten med personer som ikke lenger er tilknyttet PP, men som har delt minner og tanker, inntrykk og erfaringer med meg og således muliggjort detaljerte innblikk i – og dermed en grundigere forståelse av – design, drift og dag- lig virke ved porselensfabrikken de siste femti år. Takk til Ragnhild Wik for spennende innblikk i designprosessen rundt Maxi-/MiniStrå; takk til Grete Rønning, som viet meg en dag med hyggelig samtale og studier av gjenstander og annet privat arkivmateriale; ikke minst en stor takk til tidl. markedssjef Kjell Egil Larsen, som tålmodig og med interesse har besvart alle mine spørsmål og hjulpet meg å få klarhet i forhold som kildene ikke dekker. Denne oppgaven kunne ikke vært skrevet på en fullgod måte uten tilgang til det rike materialet i PP-samlingen og –arkivet som i fjor (2011) ble overtatt av Telemark Museum. Arkivar Kirsten Tangen og konservator Aasmund Beier-Fangen lot meg generøst få tilgang til den store mengden (ennå ukatalogisert) materiale og stilte sin tid, oppmerksomhet og kunn- skap til disposisjon for meg i tre dager; for dette skylder jeg dere – og museet – en stor takk. En sentral inspirasjon i arbeidet har vært gjenstandene selv, og deres tilstedeværelse i oppgaven er besørget gjennom billedvedleggets nær seksti figurer. Takk til Nasjonalmuseet for lån av bilder, og en spesiell takk til konservator Merle Strätling som hjalp meg med bildet av Henrik Bulls drageornament. Takk til Asker Museum v/ museumsbestyrer Fredrikke Heg- nar von Ubisch, som gav meg tilgang til å studere Hulda og Arne Garborgs Blaaveis-servise V og lot meg få fotografere dette uttalt norske mønstret i rammen av Labråtens rendyrket nasjo- nale interiører. Bilder har jeg også fått låne av Porsgrund, Meissen, Royal Copenhagen og Victoria & Albert Museum, dessuten har Telemark Museum generøst latt meg velge ut gjenstander for fotografering; en stor takk til alle. En varm takk til Susann Holmberg, som med sin tid og sine fotoferdigheter har hjulpet meg å skaffe til veie bilder jeg ellers hadde måttet klare meg uten – det flotte resultatet taler for seg selv. Takk til Natalia Evseeva, som med masteroppgaven om Henrik Bull trygt i havn tok seg tid til å studere Bulls dragedekorer sammen med meg og bidrog med sin rike detaljkunn- skap om Bulls ornamentikk og motivbruk i arbeider fra tiden før og rundt århundreskiftet. Bil- dene av Bulls arkitekttegninger er gjengitt med Natalias samtykke. En stor takk til venner, familie og andre som har vist interesse for oppgaven og emnet: deres spørsmål og oppmerksomhet har betydd svært mye for min motivasjon i arbeidet og har gitt meg mange velkomne muligheter til å utbrodere oppgaverelaterte problemstillinger i hyggelig selskap – jeg frykter å tidvis ha drevet rovdrift på både deres oppriktige og deres høflige interesse. Takk til Lise; våre mange små kaffeavtaler og fagdiskusjoner har utvilsomt med- virket til å holde meg gående gjennom skriveprosessen og –arbeidet. Sist, men ikke minst: en varm takk til mine foreldre, som har utvist stor tålmodighet og utholdenhet gjennom halvannet år med blått og hvitt og vidløftige teoretiske refleksjoner over frokostbordet, og som formodentlig gleder seg like mye til innlevering som jeg gjør selv; jeg kunne ikke gjort dette uten deres støtte og omtanke. Tusen takk. Peder Valle Mai 2012 VI Innholdsfortegnelse Forord……………………………………………………………………………………. V Innholdsfortegnelse……………………………………………………………………... VII 1. Innledning……………………………………………………………………….. 1 1.1. Blått på what? Oppgavens tema og problemstilling……………………………… 1 1.2. Hvorfor og hvordan? Tematikk, avgrensning og eksisterende forskning………… 2 1.3. Kildebruk: vurdering og kritikk…………………………………………………... 4 1.4. Teoretisk plattform og begrepsbruk………………………………………………. 7 1.5. Oppgavens struktur……………………………………………………………….. 10 2. Fra Jingdezhen til Porsgrund: et porselenshistorisk riss…………………….. 11 2.1. Porselen – en kinesisk ”oppfinnelse”…………………………………………….. 11 2.2. Meissen – Europas første virkelige porselen……………………………………... 13 2.3. Den Kgl. Porcelainsfabrik og ”københavnerporselenet”…………………………. 15 2.4. Stråmønster, svibelmønster og arven fra Meissen og København……………….. 16 2.5. Porselensfabrikken i Porsgrunn…………………………………………………... 18 3. Konstruerte klassikere: Strå og Svibel…………………………………………. 21 3.1. ”Meissener & Kjöbenhavns Mönster”……………………………………………. 21 3.2. Strå-mønstret seiersgang – fra bruksporselen til designklassiker………………… 25 3.3. ”Romantisk i rococco” – Bogstad Strå og nostalgiens retorikk………………….. 29 3.4. Klassikerne – med historiens trumfkort i hånd…………………………………… 31 4. I nasjonens tjeneste: Blaaveis og Drage………………………………………... 33 4.1. Kunstindustri og kunstnerreform…………………………………………………. 33 4.2. ”Vore to Porcelænsfabrikker har aldrig offret det en Tanke”…………………….. 34 4.3. Blå-hvite bevegelser, japonisme og ”chinamania”……………………………….. 39 4.4. Munthe, kunsten og hjemmet…………………………………………………….. 40 4.5. Norsk mønster – en saga ”blått”………………………………………………….. 43 5. Blomstrende nyskapning: Marguerite og Blå rose…………………………….. 45 5.1. Ny tid – nye utfordringer…………………………………………………………. 45 5.2. Marguerite – tekstilkunstnerens blomstrende blå…………………………………46 5.3. Bogstad Blå rose – en ny gammel kjenning……………………………………… 50 5.4. Noe gammelt, noe nytt, noe lånt, noe blått……………………………………….. 54 VII 6. Ringen sluttes: MaxiStrå

Load more