DOCSLIB.ORG

Regionale Innovasjonssystemer

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Regionale Innovasjonssystemer View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives STEP rapport ISSN 0804-8185 Arne Isaksen (red.) R-02 REGIONALE • INNOVASJONSSYSTEMER Innovasjon og læring i 10 1999 regionale næringsmiljøer Bjørn T. Asheim, STEP-gruppen / Universitetet i Oslo Morten Fraas, Universitetet i Oslo Tone Haraldsen, Universitet i Oslo Lillian Hatling, Universitet i Oslo Arne Isaksen, Prosjektleder, STEP-gruppen Asbjørn Karlsen, Nordlandsforskning Bjarne Lindeløv, Nordlandsforskning Åge Mariussen, Nordlandsforskning Knut Onsager, NIBR STEP Storgaten 1 N-0155 Oslo Norway Rapport utarbeidet for Norges forskningsråd Oslo, mai 1999 6WRUJDWHQ12VOR1RUZD\ 7HOHSKRQH )D[ :HEKWWSZZZVWHSQR 67(3 SXEOLVHUHU WR XOLNH VHULHU DY VNULIWHU 5DSSRUWHU RJ $UEHLGV QRWDWHU 67(35DSSRUWVHULHQ , GHQQH VHULHQ SUHVHQWHUHU YL YnUH YLNWLJVWH IRUVNQLQJVUHVXOWDWHU 9L RIIHQWOLJJM¡UKHUGDWDRJDQDO\VHUVRP EHO\VHU YLNWLJH SUREOHPVWLOOLQJHU UHODWHUW WLO LQQRYDVMRQ WHNQRORJLVN ¡NRQRPLVN RJ VRVLDO XWYLNOLQJ RJ RIIHQWOLJSROLWLNN 67(3 PDLQWDLQV WZR GLYHUVH VHULHV RI UHVHDUFK SXEOLFDWLRQV 5HSRUWV DQG:RUNLQJ3DSHUV 7KH67(35HSRUW6HULHV ,Q WKLV VHULHV ZH UHSRUW RXU PDLQ UHVHDUFK UHVXOWV :H KHUH LVVXH GDWD DQG DQDO\VHV WKDW DGGUHVV UHVHDUFK SUREOHPV UHODWHG WR LQQRYDWLRQ WHFKQRORJLFDO HFRQRPLF DQG VRFLDO GHYHORSPHQWDQGSXEOLFSROLF\ 5HGDNWUÃIRUÃVHULHQHÃà (GLWRUÃIRUÃWKHÃVHULHVà 'UÃ3KLORVÃ)LQQÃUVWDYLNà à 6WLIWHOVHQ67(3 +HQYHQGHOVHURPWLOODWHOVHWLORYHUVHWWHOVHNRSLHULQJ HOOHUDQQHQPDQJIROGLJJM¡ULQJDYKHOHHOOHUGHOHUDY GHQQHSXEOLNDVMRQHQVNDOUHWWHVWLO $SSOLFDWLRQV IRU SHUPLVVLRQ WR WUDQVODWH FRS\ RU LQ RWKHUZD\VUHSURGXFHDOORUSDUWVRIWKLVSXEOLFDWLRQ VKRXOGEHPDGHWR 67(36WRUJDWHQ12VOR Forord Dette er sluttrapporten fra prosjektet ’Læring, kunnskapsformer og barrierer i regionale innovasjonssystemer. Utfordringer for politikkutforming’. Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Programstyret for BRO, Området for industri og energi i Norges forskningsråd. Rapporten omhandler ’forskning om REGINN-relevante temaer’, og formålet er spesielt å gi kunnskap og innspill til videreutvikling av REGINN-programmet til Forskningsrådet. Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom forskere fra NIBR, Nordlandsforskning, STEP-gruppen og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) ved Universitet i Oslo. Prosjektet skulle i starten analysere innovasjons- og læreprosesser i åtte regionale næringsmiljøer i Norge. I løpet av prosjektet er dette utvidet med to nye næringsmiljøer. Industrimiljøet i Leksvik er tatt med i prosjektet etter forespørsel fra Norges forskningsråd. Verkstedindustrien i Kongsberg er tatt med siden det her foregikk en tilsvarende analyse som i dette prosjektet, og siden denne analysen utfyller prosjektet på en god måte. Prosjektet er gjennomført fra mars 1998 til februar 1999. Arbeidet i prosjektet er gjennomført i nært samarbeid mellom de deltakende forskerne. Forskerne har i fellesskap diskutert og utarbeidet det teoretiske grunnlaget for prosjektet, en felles intervjuguide til bedriftsintervjuene og malen for utarbeiding av kapitlene om de enkelte studieområdene (’case-studiene’). Forskerne har imidlertid hatt ansvaret for hver sine ’case-studier’, det vil si at: • Kapittel 2 om elektronikkindustrien i Horten er utarbeidet av Arne Isaksen, STEP-gruppen • Kapittel 3 om verkstedindustrien i Kongsberg er utarbeidet av Morten Fraas og Tone Haraldsen ved ISS • Kapittel 4 om verkstedindustri i Moss og indre Østfoldregionen er utarbeidet av Knut Onsager ved NIBR • Kapittel 5 om mekanisk industri i Grenland er utarbeidet av Asbjørn Karlsen ved Nordlandsforskning • Kapittel 6 om mekanisk industri og engineering i Mo i Rana er utarbeidet av Bjarne Lindeløv ved Nordlandsforskning • Kapittel 7 om TESA bedriftene på Jæren er utarbeidet av Bjørn T. Asheim ved ISS/STEP-gruppen. • Kapittel 8 om skipsindustri på Sunnmøre er utarbeidet av Arne Isaksen ved STEP-gruppen • Kapittel 9 om metallvare- og plastindustri i Leksvik er utarbeidet av Lillian Hatling ved ISS • Kapittel 10 om matindustri i Rogaland er utarbeidet av Knut Onsager ved NIBR • Kapittel 11 om fiskeindustri i Meløy er utarbeidet av Åge Mariussen ved Nordregio/Nordlandsforskning iiià iv De tre øvrige kapitlene, 1, 12 og 13, er resultater av diskusjoner i forskerteamet. Dog har prosjektleder Arne Isaksen skrevet det aller meste av kapittel 1. Isaksen har også utarbeidet et første utkast til kapitlene 12 og 13, som trekker sammen resultater fra case-studiene og diskuterer politikk-implikasjoner. Disse utkastene er deretter utfylt av resten av forskerteamet, for å få med viktige resultater fra alle ’case-studiene’. Knut Onsager har gitt spesielt mange kommentarer til opplegg og innhold av kapittel 12 . Forskerteamet har hatt stor nytte av diskusjoner med Marit Synnevåg og Jørn Rangnes i Forskningsrådet i prosjektperioden. Vi vil også rette en stor takk til de rundt 100 bedriftslederne og andre representanter for bedrifter i de ti studieområdene, som velvillig har stilt opp til samtaler med forskerne og bidradd med nødvendig informasjon. Konklusjonene i rapporten er forfatternes og representerer ikke nødvendigvis oppdragsgivernes oppfatning. Oslo, 6. mai 1999 Arne Isaksen Prosjektleder à Sammendrag Denne rapporten analyserer hvordan innovativ aktivitet, læring og kompetanseoppbygging foregår i ti regionale næringsmiljøer i Norge, samt hvilke type innovasjonssystem miljøene inngår i. Formålet med rapporten er å: 1) Gi grundige beskrivelser av innovasjonsprosesser i de ti utpekte næringsmiljøene, som kan være illustrerende eksempler på ulike typer regionale innovasjonssystemer. 2) Sammenlikne og trekke lærdom ’på tvers’ av de ti næringsmiljøene, blant annet for å få økt innsikt i hva som stimulerer og hemmer innovativ aktivitet og interaktiv læring i regionale næringsmiljøer, men også som et grunnlag for økt teoretisk innsikt i dette forskningsfeltet. 3) Gi innspill til videre utforming av regional innovasjonspolitikk og spesielt til videreutvikling av REGINN-programmet. Rapporten tar utgangspunkt både i viktige utfordringer for norsk næringsliv og i en ny teoretisk forståelse av innovativ aktivitet. Utfordringene er knyttet til å redusere oljeavhengigheten i norsk økonomi, og spesielt oppnå vekst i andre deler av eksportrettet næringsliv enn i oljevirksomheten. Dernest er utfordringene knyttet til globaliseringsprosesser i næringslivet, som blant annet vises gjennom at noen norske bedrifter kjøpes opp av utenlandske konserner. Det kan bety økt fare for utflytting, nedlegging og nedtrapping av norske bedrifter. Det felles spørsmålet fra utfordringene er hvordan en skal oppnå vekst i norsk næringsliv utenom oljesektoren i en stadig mer global økonomi. I svaret på spørsmålet henvises i mange sammenhenger til ny teoretisk forståelse av hvordan innovasjoner og nyskaping foregår, som er oppsummert i en interaktiv innovasjonsmodell. Modellen baseres for det første på en bred definisjon av innovasjoner, og dernest på å se innovasjoner som interaktiv læring; der innovasjoner utvikles i samarbeid med mange aktører internt i bedrifter og med eksterne samarbeidspartnere. Denne nye forståelsen har utvidet målgruppen for innovasjons- og teknologipolitikk, fra hovedsakelig å gjelde FoU-intensive foretak, som ofte er lokalisert til sentrale områder, til også å gjelde mindre bedrifter, bedrifter i tradisjonelle sektorer og i mindre sentrale områder. Regionale innovasjonssystemer som begrep og fenomen har således møtt betydelige interesse de siste åra, både som et redskap for å analysere hvordan innovasjoner foregår i bedrifter og næringsmiljøer og som et verktøy for utforming av næringspolitiske virkemidler. Ett svar på utfordringene om å få til økt vekst utenfor oljesektoren er således å øke innovasjonsevnen – og dermed konkurransekraften – i eksisterende regionale næringsmiljøer. De empiriske undersøkelsene i prosjektet analyserer nærmere grunnlaget for å øke innovasjonsevnen i regionale næringsmiljøer. Prosjektet omfatter komparative studier av innovasjons- og læreprosesser i ti regionale næringsmiljøer i Norge. Alle studiene er primært basert på intervju med representanter for bedriftene i de enkelte và vi miljøene, særlig om deres erfaringer med gjennomføring av ulike typer av innovasjonsprosjekter – og det er benyttet samme intervjuguide i alle studiene. De ti regionale næringsmiljøene er ulike på mange måter. De er av ulik størrelse (målt i antall bedrifter og arbeidsplasser), de finnes i forskjellige bransjer og i forskjellige typer av områder, har ulik bedriftsstruktur og innovasjoner foregår på ulike måter. Det er likevel viktige likheter mellom flere av studieområdene, og vi har gruppert områdene i fire hovedtyper. Oversikt over studieområdene: Forskningsintensive 1. Elektronikkindustri i Horten næringsmiljøer 2. Verkstedindustri i Kongsberg Verkstedmiljøer i gamle 3. Verkstedindustri i Moss og indre Østfoldregionen industriregioner 4. Mekanisk industri i Grenland 5. Mekanisk industri og engineering i Mo i Rana Verkstedmiljø i 6. Mekanisk industri (TESA-bedriftene) på Jæren ’entreprenørregioner’ 7. Skipsindustri på Sunnmøre 8. Metallvare- og plastindustri i Leksvik Miljøer innenfor 9. Matindustri i Rogaland næringsmiddelindustri 10. Fiskeindustri i Meløy Del av nasjonale innovasjonssystemer Selv om hver av de ti regionale næringsmiljøene er unike, vil vi framheve to allmenne hovedtendenser ved måten innovativ aktivitet foregår på i miljøene. For det første benytter mange bedrifter i økende grad ’over-regionale’ ressurser i sin innovasjonsvirksomhet. Det avspeiler at bedrifter
Load more

Recommended publications
  • 5Rtrtholcl: Nr
    Døves kirke i Stavanger. 5rtrtholcl: Nr. Forbundsloven. Andakt. På Europa-tur med buss. Døvekirken og foreldreforeningen i Sta­ vanger jubilerer. Varekrigs fond. I døvhetens 2 kjølvann. Utenlandsnytt. Døves Idrettsverden 15. Januar 1959 o 1\ GAN FOR NOR. SKED ø VESL AND S FOR. B U N D· Norsk Sjømannsforbund Hovedkontor: Sjømennenes Hus. Formann: Gunvald Hauge Grev Wedels plass 7, OSLO Nestformann: Einar Haugen Hovedkasserer: Th. Sønsteby Tlf. Sentralbord med forbindelse til innenbysavdeling. Sekretær: Olaf Karling, 421890 Elgar H. Ottersen 421891 Erling Tollerud 421892 Alf Børnick Jur. konsulent: Ragnar Kvamme 46.600 medlemmer. Assistent: Ivar Nes. Vi forsøker alltid å skaffe det beste ALT ELEKTRISK NEBB's OSLo-AVDELING Als ØVRE SLOTTSGT. 8 OSLO TELEF. 4219 S4 Østlandets Melkesentral Samarbeidsorgan for meieriene og melkeprodusentene på Østlandet ** Ved de tilsluttede ca. 50.000 melkepro­ dusenter i 130 meierier ble det i 1957 innveiet ca. 475 mill. I melk. Brutto­ verdien for denne var ca. 362 mill. kr. og nettoverdien ca. 300 mill. kr. Sjenerer ikke halsen' egn og Nr. 2 1959 ~ 40. årg. Forbundsformann: Nils Gjerstad, S. Skogvei 22 c, Bergen Bergen, Møllendalsveien l 7 Redaktør: Finn Johansen, Skippergt. 32, Drammen FORBUNDSLOVEN Forbundsloven er for tiden under revisjon, og det utvalg som ble nedsatt for å utarbeide nye lover for Norske Døves Landsforbund, kan nå legge fram resul­ tatet av sitt arbeid. Man hadde valget mellom å foreta en forandring av de gamle lover, eller ut· arbeide et nytt lovutkast. tvalget fant at de gamle lover hadde så mange mang­ ler at det her måtte gjøres noe radikalt. Man valgte derfor å utarbeide et helt nytt lovforslag som bedre passer til forbundets virksomhet idag og som jo har et ganske annet omfang nå enn den gang de gamle lover så dagens lys.
    [Show full text]
  • Porsgrunn Porselen
    pa 5 . BI8l\OTE~ ,!<jenn Ditt Lands Norges-hefter Nr. 20. Kr. 1.- ~-, I • .I ~ PORSGRUNN HENRIKFOlKEBOKSAMLlWERGELAND.G O M E G N I TEKST OG BILLEDE Prospekt av Porsgrunn fra 1840 efter maleri av P. Linaae. UTGITT AV KJENN DITT LAND REDAKTØR B. A. GRIMELA ID fØRSGRUNN BIBLIOTEK Norsk H y d r o. Anleggene på Herøya, Eidanger Salpelerfabriker. Da Norsk Hydro i 1927 besluttet å gå til ombyg• formentlig er landets største bygning, idet den dek· ning og utvidelse av sine fabrikker, blev det også -truf· ker ca. 23 000 kvm. f.et bestemmelse om å henlegge en del av produksje,• I tilslutning til lageret er der et kaianlegg med nen til kysten, hvor direkte skibning kunde finnl:: 730 m lengde og dybde for ,selv de største båter. sted. Fabrikkene oparbeider ca. 300 000 tonn salpeter De nye fabrikker besluttedes i januar 1928 bygget pr. år, og beskjeftiger ca. 700 arbeidere og funksjo• på Herøya i Eidanger herred. Herøya, som egentlig nærer. En hel del av disse har med lån fra Hydro bygget kun er en halvø, ligger ved Frierfjorden, umiddelbart sine egne boliger på det til fabrikkene støtende terreng, ved Porsgrunn bygrense, og omfatter ca. 500 mål. som for en stor del er kjøpt av selskapet. Denne be• I februar 1928 påbegyntes arbeidet og 1. juni 1929 byggelse skaffer nu hus til ca. 2000 mennesker og igangsattes fabrikkene. Disse oparbeider til gjødnings• er i stadig vekst. Planen for byreguleringen er ut• stoffer ammoniakk som er fremstillet på Rjukan og arbeidet av professor Sverre Pedersen, og den vor• Notodden.
    [Show full text]
  • Jd01fsgnmvt Cjenvtisklhbb
    Lt~, b:•.w*- wJ JD01fsgnmvt CJenvtisklHbb /903--/953 Styret vil gjerne rettte en takk til alle dem som har hjulpet oss til å utgi denne lille beretning, BrØdrene Dyrings trykkeri, skriftets forfatter, biblio• tekar Ernst "V. Lund og ikke minst alle våre annon• sØrer, hvis bidrag har gjort det mulig å markere vårt 50 års jubileum på denne måten. Porsgrunn. Brodrene Dyrings boktrykkeri. r -' '(I ~ RDET tennis forekommer i de fleste språk, og en støter ~ •.\C)' allerede i det 13. århundre på navnet i Italia i fm-bin- delse med spill. l de fleste sportsgrener er det engelsk• mennene som i nyere tid er pionerer, slik også i tennis. «Lawn Tennis» begynte i 187<1i England. Spillet ble den gang laget av major V,,". Wingfield og som brukte de engelske lawns eller gresstepper som baner. Spillereglene som den gang ble fastsatt, er om tren t de samme i dag. Wimbledon og tennis hØrer sammen, og allerede i 1875 ble de fØrste kamper spil t der, og i dag er byen alle tennisspilleres Mekka. I Norge begynte tennis som mosjonssport l 880-årene. Christiania Footboldcklub var den fØrste som tok opp spillet, men den fØrste spesialklubben i Norge var Christiansand Lawn Ch,'. J. Reim Tennisclub. klubbens stifter. I begynnelsen av dette århundre kom de fØrste klubber vårt distrikt. KragerØ var fØrst. Skien Tennisklubb og Porsgrunn tennisklubb ble stiftet i 1903. Ingen av klubbene kan nØyaktig si stiftelsesdagen, men Porsgrund Lawn Tennisclub er i hvert fal] stiftet på vårparten, idet fØlgende notis kan leses i «Grenmar» for l]. mai 1903: 3 «Lawn Tennis p/ads» anlægges [or tiden her i byen paa Joh.
    [Show full text]
  • Porsgrunds Porselænsfabrik
    Side 1/4 Skjemainformasjon Skjema Privatarkiv 2012 (bokmål) Referanse 512524 Innsendt 13.03.2012 14:02:17 Opplysninger om søker Opplysninger om organisasjon Institusjonens leder Lene Walle Navn på organisasjonen Telemark Museum Organisasjonsnummer Postadresse Øvregt. 41 Postnr./Poststed 3715 SKIEN Telefon 35544500 Webadresse http://www.telemarkmuseum.no Opplysninger om prosjektets kontaktperson Fornavn /Etternavn Kirsten Tangen Telefon 92862046 E-postadresse [email protected] Opplysninger om prosjektet Prosjekt Søknaden gjelder Privatarkiv 2012 Tittel på prosjektet Porsgrunds Porselænsfabrik Sammendrag av prosjekt Porgrunds Porselænsfabrik har helt siden starten i 1887 vært både en viktig lokal "nøkkelbedrift" og hatt nasjonal betydning. Det ga prestisje å produsere porselen. Bedriften var god reklame for Norge i utlandet og har nok bidratt til økt nasjonal selvfølelse fram mot unionsoppløsningen. I 2011 overtok Telemark Museum fabrikkens historiske gjenstandssamling og arkivmaterialet. Museet ønsker nå å ordne, registrere i Asta og gjøre tilgjengelig digitalt via Arkivportalen, dette arkivmaterialet. Prosjektbeskrivelse Telemark Museum Det konsoliderte Telemark Museum omfatter Berg-Kragerø Museum, Bamble Museum, Brevik bymuseum, Porsgrunnsmuseene, Telemark museum avd. Skien, Henrik Ibsen Museum, Ulefos Hovedgaard og Bø Museum. Arkivsituasjonen Alle museumsavdelingene besitter mye arkivmateriale, per i dag til sammen anslagsvis 1500 hyllemeter. Tilveksten er relativt stor da Telemark Museum er eneste arkivinstitusjon i vår region som tar imot privatarkiver. Til å ordne og registrere arkivmaterialet har museet en 50 % arkivarstilling. Porsgrunds Porselænsfabriks arkiv I 2011 fikk museet støtte fra Sparebankstiftelsen til å kjøpe inn den historiske gjenstandssamlingen og arkivmaterialet fra Porsgrunds Porselænsfabrik. Det er foreløpig vanskelig å anslå mengde arkivmateriale i hyllemeter da det meste befinner seg i arkivskap, ca. 30 stk., og store kasser, ca.
    [Show full text]
  • Blått På Hvitt
    Blått på hvitt Fleksible fortolkninger av blå-hvit dekortradisjon i servisedesign ved Porsgrunds Porselænsfabrik Peder Valle Masteroppgave i kunsthistorie Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Humanistisk fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2012 © Peder Valle 2012 Blått på hvitt – fleksible fortolkninger av blå-hvit dekortradisjon i servisedesign ved Porsgrunds Porselænsfabrik http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Sammendrag Hva er ”blå-hvitt porselen”? Og hva kan produksjonen av blå-hvitt – blådekorert – porselen ved en norsk porselensfabrikk – Porsgrunds Porselænsfabrik – fortelle om det dynamiske for- holdet mellom tradisjon og fortolkning som preger denne velkjente dekortypen? Disse er blant spørsmålene jeg forsøker å besvare i min oppgave om fleksibel fortolk- ning av blå-hvit dekortradisjon i servisedesign for Porsgrunds Porselænsfabrik. Tradisjonen med å dekorere porselen i blått kan spores mange århundrer tilbake i kinesisk keramisk histo- rie, og får for alvor sitt kulturelle fotfeste i Vesten gjennom importert og senere egenprodusert europeisk porselen. Det lett gjenkjennelige blå-hvite dekoruttrykket skaper en type, en kate- gori innen porselensdekor som blir fremtredende i kontinentale fabrikkers produksjon, og når Porsgrund som eneste norske porselensfabrikk begynner sin fremstilling i 1887, er blå-hvitt solid representert. I fire kasusstudier ser jeg nærmere på et utvalg blå-hvite servisedekorer fra Porsgrund (PP) helt fra starten og frem til idag, for å undersøke hvordan idéen om det blå-hvite porsele- net er blitt oppfattet, fortolket, tilpasset og anvendt i servisedesign ved en tradisjonell norsk kunstindustriell bedrift. Blå-hvit dekor er et bindeledd til kontinental porselenskultur og tradi- sjon, men eksemplene viser at dekoren også har potensial til å uttrykke noe nasjonalt og nor- disk, noe essensialistisk rent og riktig, historisk og samtidig evig aktuelt – og populært.
    [Show full text]