DOCSLIB.ORG

Indikatorer I Kommunebildet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Indikatorer I Kommunebildet Kommunebilde 2016 Åfjord kommune Et grunnlag for dialog mellom Åfjord kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 01.06.2016 Kommunebilde Åfjord kommune 2016 2 1 Innledning og dialogtema De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkes- mannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utfor- mes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden. Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket. Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrif- ter: 1 Innledning og dialogtema 2 1.1 Dialogtema 3 2 Befolkning og samfunn 4 3 Økonomi og struktur 7 3.1 Økonomi og økonomistyring 7 3.2 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 8 4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 10 4.1 Folkehelsearbeid 10 4.2 Kommunehelse 11 4.3 Kommunale omsorgstjenester 12 4.4 Sosialtjenesten i NAV 13 4.5 Integrering og bosetting av flyktninger 14 5 Oppvekst, barnehager og opplæring 15 5.1 Barnehager 15 5.2 Grunnskoleopplæring 16 5.3 Barnevern 16 6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 18 6.1 Arealdisponering 18 6.2 Jordbruk 19 6.3 Tilleggsnæringer 20 6.4 Skogbruk 21 6.5 Naturforvaltning 22 6.6 Klima og forurensning 23 6.7 Reindrift 24 7 Samfunnssikkerhet og beredskap 26 Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte: Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket. Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status, utfordring- er og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre rele- vante forhold. Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket. Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hen- sikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1. april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA. Kommunebilde Åfjord kommune 2016 3 1.1 DIALOGTEMA Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det sam- ordnede kommunebesøket: ÅFJORD I VINDEN – ATTRAKTIV FOR HVEM? 1. Hva er suksessfaktorene for at Åfjord kommune kan videreutvikle sin posisjon som «navet» på Nord-Fosen? 2. Hvordan sikrer Åfjord kommune kvalitet og høy kompetanse i tjenesteproduksjon og for- valtningsoppgaver? 3. Utbygging av vindkraft – muligheter og utfordringer for kommunen? Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sent- rale dialogtemaer under kommunebesøket: Samfunnsutvikling Tjenester Myndighetsutøver Demokrati Kommunebilde Åfjord kommune 2016 4 2 Befolkning og samfunn Åfjord kommune ligger på Fosenhalvøya. Kommunen har grenser mot Roan, Rissa og Bjugn i Sør-Trøndelag, og mot Nord-Trøndelagskommunene Verran og Namdalseid. Åfjord er en kyst- kommune, og landskapet preges av øyene og fjordene ved kysten, der Skjørafjorden danner grensen mot Roan i nord. Samtidig strekker kommunen seg innover i landet med skog, fjell og daler. Fjelltoppene Finnvollheia og Haravassheia er Fosens høyeste med sine henholdsvis 676 og 666 meter over havet. I Åfjord finnes mer enn 1000 sjøer og vann med fisk, og Stordalsel- va og Norddalselva er gode smålakseelver. På grensen mot Verran drives det reinbeite store deler av året. Kulturlandskapene i Åfjord er mangfoldige og tallrike. Spesielt interessant er kystkulturlandskapet på Linesøya og Stokkøya med tradisjonelle bygninger og bygningsmiljøer, men også Skråfjord-området viser samspillet mellom strandsone og jordbruk. I Dragseid finnes en av landets største samling av bautasteiner og gravhauger. Befolkning og demografi Det var ved utgangen av 2015 registrert 3 272 innbyggere i Åfjord kommune, noe som tilsva- rer drøyt 1 % av fylkets innbyggere. Kommunen hadde i 2015 en befolkningsøkning på 24 innbyggere, eller 0,74 %, som er noe under både fylket og landet som helhet. Den siste 10- årsperioden har kommunen hatt en befolkningsnedgang på 43 innbyggere. Kommunen hadde i 2015 et fødselsunderskudd på 7 personer (tilsvarende 0,22 %), og var dermed én av 13 kommuner i fylket med færre fødte enn døde. Fylket og landet som helhet hadde et fødselsoverskudd på hhv. 0,44 og 0,35 %. Til sammenligning hadde kommunen et fødselsoverskudd på 1 person i 2013 og et fødselsunderskudd på 11 personer i 2014. Kommunen hadde i 2015 en netto innvandring fra utlandet på 14 personer, noe som tilsvarte 0,43 % av befolkningen. Dette var på nivå med fylket som helhet (0,45 %), men lavere enn landet som helhet (0,58 %). I tillegg hadde kommunen en netto innflytting fra andre steder i landet på 17 personer. Dette tilsvarte 0,52 % av befolkningen, og var vesentlig høyere enn fylket som helhet (0,18 %). Sammenlignet med gjennomsnittet for de øvrige kommunene fylket (ekskl. Trondheim) har kommunen lavere andel 0-15 år, høyere andel 16-24 år, noe lavere andel 25-66 år, noe høye- re andel 67-79 år og vesentlig høyere andel 80 år og over. Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2014 for Åfjord kommune sammenlig- net med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med mid- dels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn. Neste befolkningsframskriving vil bli publisert i juni 2016. Åfjord Sør-Trøndelag uten Trondheim 2014-20152015-2027 (%) 2014-2015 (%) 2014 2014-2015 2015-2027 2014-20152015-2027 (%) (%)(%) 2015-2027 (%) 1,1 Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 3 242 -7 107 -0,2 -0,2 3,3 3,3 12,8 0,3 herav 0-5 år 145 10 46 6,9 6,929,7 29,7 16,9 0,0 herav 6-15 år 401 -25 -22 -6,2-6,2 -5,9 -5,9 10,3 -0,5 herav 16-19 år 196 -6 -55 -3,1-3,1 -28,9 -28,9 -0,4 1,2 herav 20-66 år 1 823 19 24 1,0 1,0 1,3 1,3 9,2 4,3 herav 67-74 år år 305 -5 38 -1,6 -1,6 12,7 12,7 17,9 1,0 herav 75 år og eldre 372 - 76 0,0 0,0 20,4 20,4 43,8 Befolkningsframskriving per 2014 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB Kommunebilde Åfjord kommune 2016 5 Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet innbyggere 67 år og over å gå ned fra 2,8 i 2015 til 1,8 i 2040. Attraktivitet og lokal vekstkraft NHOs Kommune-NM 2015 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (tallgrunnlag fra 2014). Åfjord kommune ble rangert som nummer 214 og som middels i landet totalt sett (rangert som nummer 224 i 2014 og 257 i 2013). Kommunen ble videre rangert som middels på næringsliv og demografi, blant de nest beste på arbeidsmarked og kompetan- se og blant de nest dårligste på kommunal økonomi. Arbeidsmarked I 2014 hadde kommunen 1 662 sysselsatte personer etter arbeidssted. Det tilsvarer en syssel- settingsandel på 81,3 % av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 76,2 %. Andelen sys- selsatte i privat sektor og offentlige foretak økte i 2014 med 3,3 % til 68,8 %, noe som er 0,2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen. Bransje Andel (%) Jord/skogbruk/fiske 14,1 Industri og olje 3,7 Byggevirksomhet 20,9 Varehandel 12,2 Overnatting og servering 2,0 Offentlig administrasjon 4,8 Undervisning 8,5 Helse-sosial 19,3 Tjenester 14,4 Kilde: SSB, 4. kvartal 2014 I følge NAV var det ved utgangen av mars i år registrert 32 helt ledige i kommunen. Dette tilsvarte 1,9 % av arbeidsstyrken og var en nedgang på 4 personer fra i fjor. På samme tids- punkt, var 3,3 % av arbeidsstyrken ledig på landsbasis. Per 4. kvartal i 2015 var det registrert 88 arbeidstakere med legemeldt sykefravær i kommu- nen (SSB). Dette tilsvarte 5,9 % av arbeidstakerene i alt (4,8 % når justert for gradert syke- melding). Tilsvarende tall for landet som helhet var 6,3 %, og for fylket 6,6 %. Fra 1. til 4. kvartal 2015, økte antallet arbeidstakere med legemeldt sykefravær med 17. Ved utgangen av 2015 mottok 252 av kommunens innbyggere uføretrygd (NAV). Dette tilsvar- te 12,9 % av befolkningen i aldersgruppen 18 til 67 år og var en økning på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med 2014. Tilsvarende tall for landet som helhet var 9,4 %, og for fylket 9,1 %. Sårbarhetsindeksen Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning, sier noe om hvor sårbart næ- ringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesia- lisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare kommunen i fylket, med en indeks på 1,8 og Frøya den mest sårbare, med en indeks på 57,5. Gjennomsnittet for landet er på 17,2 mens Sør-Trøndelag med og uten Trondheim er på hhv 18,5 og 19,2. Kommunene rundt Trondheim ligger på en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene ligger på en indeks mellom 20 og 30. Åfjord kommune har en indeks på 19,2. Kommunebilde Åfjord kommune 2016 6 Kompetanse Sammenlignet med landet hadde kommunen i 2014 en vesentlig lavere andel sysselsatte med minst fire års høyere utdanning på universitets- og høyskolenivå, betydelig lavere andel med teknisk og naturvitenskapelig utdanning (opptil 4 år) og en vesentlig høyere andel med bestått fagprøve.
Load more

Recommended publications
  • Anleggskonsesjon
    Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Statnett SF Organisasjonsnummer: 962986633 Dato: 07.06.2010 Varighet: 07.06.2050 Ref: NVE 200700954-175 og 200800700-192 Kommune: Overhalla, Namsos, Namdalseid, Osen, Roan og Åfjord Fylke: Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Side 2 I medhold av lov 29.06.1990 nr. 50 (energiloven) og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 14.12.2001, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknader oversendt fra Statnett 13.11.07, 30.01.09, 03.06.09, 20.11.09 og vedlagt notat Bakgrunn for vedtak av 04.06.10 Statnett SF tillatelse til i Overhalla, Namsos, Namdalseid kommuner i Nord-Trøndelag og Osen, Roan og Åfjord kommuner i Sør-Trøndelag å bygge og drive følgende elektriske anlegg: En ny 120 km lang 420 kV kraftledning fra Namsos transformatorstasjon til Storheia transformatorstasjon via Roan transformatorstasjon. Kraftledningen skal i hovedsak bygges med Statnetts standard selvbærende portalmast i stål med innvendig bardunering og fargeløse glassisolatorer med V-kjedeoppheng. Det settes vilkår om annen materialbruk og farger for ca. 22 kilometer av kraftledningen, se under. Linene skal være av typen duplex parrot FeAl 481 i mattet utførelse, og det skal være to toppliner i stål, hvorav en med fiberoptisk kommunikasjonskabel. Kraftledningen skal bygges etter følgende trasi vist på vedlagte kart merket "Tilleggssøknad" (2 stk) datert 27.11.08 (vedlegg søknad 30.01.09), "Traskart, vedlegg konsesjonssøknad" datert 15.05.09 (Vedlegg søknader 03.06.09) og Figur 1 i tilleggssøknad av 20.11.09 : For strekningen mellom Namsos transformatorstasjon i Overhalla kommune og Roan transformatorstasjon i Roan kommune: 2.0-3.0-3.1-3.1.1-3.1-3.1.3-3.0-3.3-3.5 For strekningen mellom Roan transformatorstasjon i Roan kommune og Storheia transformatorstasjon i Afford kommune: 1.1-1.2.1-1.1-1.4.
    [Show full text]
  • Flatanger, Namdalseid, Fosnes Og Namsos 1994.Pdf (3.142Mb)
    00 M LD/ING A AN r ln A CIU, i\J Afv1 Haltenbanken o o l) l) i ..;' t FORORD Arsmeldingen fra fiskerirettlederen i .~latanger, Namdalseid, Fosnes og Namsos legges herved frem. ~-.· Meldinga beskriver sysselsetting og aktivitet i fiskeri- og havbruksnæringa i rettledningsdistriktet samt Indre Trondheimsfjord. Opplysningene er innhentet fra egne register, Fiskeridirektoratet, Norges Råfisklag, og fiskeri­ og oppdrettsbedrifter i distriktet. Lauvsnes 15.09.95 Anita Wiborg y.: f l. INNHOLDSFORTEGNELSE: l. O KORT OM DISTRIKTET. • • • • • • • • • • .. .. • • • • • • • .. • .. • • • • • • • • • • • 2 _,..;: 2. O SAMMENDRAG ...................... '... • • • • • • • • • • • • • • • • • .. • .. 3 3 • O SYSSELSETTING. • • • • • • • • • .. • .. • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 5 3 .l Fiskermanntallet ...................................... 5 3. 2 Mottak og foredling ................................... 7 3.3 Oppdrettsnæringa- matfisk/settefisk ................... ? 3.4 Slakting/pakking av oppdrettsfisk ...................... 8 3.5 Sammendrag- sysselsetting ......•.................... 9 4. O FISKEFLATEN ............................................ l O 4. l Merkeregisteret ......•............................... lO 4 . l A l der . ........... l O 4 • 3 Lengde ................................................... 11 4. 4 Sammendrag - merkeregisteret ......................... 12 4. 5 Konsesjoner .........................................• 12 4.6 Flåtens aktivitet borte og hjemme ..................... l3 5.0 MOTTAK- OG FOREDLINGSBEDRIFTENE
    [Show full text]
  • Oktober 06.Pub
    NYTT FRA NAMDALSEID KOMMUNE OKTOBER. 06 Elgjakta - ”høstens vakreste KOMMUNALE MØTER: eventyr” - for mange - er i • UNGDOMSRÅD 30.10. gang! • ELDRERÅD 31.10. • FORMANNSKAP 19.10. Utlegging: Forslag til reguleringsplan for Nord-Statland er lagt ut til offentlig ettersyn i perio- den 18.09.-18.10.06. Planen er utlagt på Biblio- tek/Servicekontor, Coop Namdalseid, Coop Sjøåsen, Nerbutikken AS og på kom- munens hjemmeside www.namdalseid.kommune. no Foto: Geir Modell I Nord-Trøndelag skal det i år felles 5913 dyr og 310 av disse skal falle i Namdalseid kommune. Det er mange jegere involvert når en så stor mengde kjøtt skal høstes, og for Namdalseid’s del er ca. 430 jegere, fordelt på 53 jaktfelt og 12 vald. Kjøttet av 310 elg tilsvarer ca. 37 tonn med en førstehåndsverdi på om lag 2,5 mill. kroner. NAMDALSEID KOMMUNE 7750 Namdalseid Melkrampa ønsker alle jegere ”skitt” jakt. Nytt nettsted for Miljø og landbruksforvaltningen Miljø og landbruksforvaltningen i MNR utvikler nå eget nettsted. Her finner du nyttig informasjon relatert til hele dette fagområdet. Tlf. 74 22 72 00 Adressen er: www.midtre-namdal.no/miljoland . Tips til videre utvikling Åpent 08.00-15.30 ønskes! Ordførerens spalte Godt rustet mot en mørkere årstid Etter en lang, fin og varm som- også blir positiv og god reklame for å oppleve en fantastisk na- mer, er naturen innrettet sånn at for Namdalseid Kommune. tur! vi nå går mot ei mørkere tid. Jeg vil for eksempel nevne Selv om vi går inn i en mørkere Men takket være denne fine ”Molomarkedet” på Statland, årstid, er det håp om at vi som sommeren er det også lettere å som har fått mye velfortjent po- kommune kan gå framtiden lyst gå vinteren i møte.
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Noen Rapporter Som Omhandler Geokjemi I Nord-Trøndelag Og Fosen
    Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 96.212 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oversikt over: Geologiske kart og rapporter for Namdalseid kommune Forfatter: Oppdragsgiver: Rolv Dahl Nord-Trøndelagsprogrammet Fylke: Kommune: Nord-Trøndelag Namdalseid Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Namsos Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 24 Pris: Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 10.02.97 2509.11 Sammendrag: "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord- Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor. Rapporten viser hvilke undersøkelser som er gjennomført både på fylkesnivå, regionalt og kommunalt i Namdalseid kommune, hvilken geologisk informasjon som foreligger og vil foreligge i nær fremtid, og mulig fremtidig bruk av denne informasjonen. I NGUs referansedatabaser er det til sammen registrert 28 ulike publikasjoner og kart som omhandler geologiske tema spesifikt i Namdalseid kommune. Av disse er 12 kart i M 1:50.000 med ulike geologiske tema. Foruten generell kartlegging av berggrunn og løsmasser, inkludert sand- og grusressurser, har mye av NGUs aktiviteter i kommunen vært knyttet til leting etter grunnvannsressurser og mineralressurser. Mulighetene for bruk av grunnvann til drikkevannsforsyning er rapportert. Et kalksteinsfelt ved Derråsbrenna er vurdert som råstoffkilde både til industrimineral (jordbrukskalk) og naturstein. Funn av hvalbein i løsmasser i Utvorda, ga viktige data og la grunnlaget for en populærvitenskapelig presentasjon av den kvartærgeologiske historien i området. En gjennomgang av datagrunnlaget på digital form gis i NGU- rapport nr.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Poststeder Nord-Trøndelag Listet Alfabetisk Med Henvisning Til Kommune
    POSTSTEDER NORD-TRØNDELAG LISTET ALFABETISK MED HENVISNING TIL KOMMUNE Aabogen i Foldereid ......................... Nærøy Einviken ..................................... Flatanger Aadalen i Forradalen ...................... Stjørdal Ekne .......................................... Levanger Aarfor ............................................ Nærøy Elda ........................................ Namdalseid Aasen ........................................ Levanger Elden ...................................... Namdalseid Aasenfjorden .............................. Levanger Elnan ......................................... Steinkjer Abelvær ......................................... Nærøy Elnes .............................................. Verdal Agle ................................................ Snåsa Elvalandet .................................... Namsos Alhusstrand .................................. Namsos Elvarli .......................................... Stjørdal Alstadhoug i Schognen ................. Levanger Elverlien ....................................... Stjørdal Alstadhoug ................................. Levanger Faksdal ......................................... Fosnes Appelvær........................................ Nærøy Feltpostkontor no. III ........................ Vikna Asp ............................................. Steinkjer Feltpostkontor no. III ................... Levanger Asphaugen .................................. Steinkjer Finnanger ..................................... Namsos Aunet i Leksvik ..............................
    [Show full text]
  • Utkast Til Disposisjon for Utredninger: Kunnskapsgrunnlag for Beslutning
    Kommunereformen Rapport felles utredning for kommunene Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa og Namdalseid 14.09.2015 14.09.2015 INNHOLD 1 Sammendrag/konklusjon ............................................................................................................................. 2 2 Bakgrunn ...................................................................................................................................................... 3 2.1 Om kommunereformen ..................................................................................................................... 3 2.2 Kommunens ulike roller i lys av kommunereformen ......................................................................... 7 2.3 Beskrivelse av regionen .................................................................................................................... 11 2.4 Kommunale vedtak .......................................................................................................................... 13 2.5 Historisk bilde av kommuneinndelingen i regionen ......................................................................... 16 3 Utredningsalternativene ............................................................................................................................ 17 3.1 Alternativ 1: Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa blir slått sammen til én kommune (4K) .............. 17 3.2 Alternativ 2: 4K minus Snåsa ...........................................................................................................
    [Show full text]
  • Connected by Water, No Matter How Far. Viking Age Central Farms at the Trondheimsfjorden, Norway, As Gateways Between Waterscapes and Landscapes
    Connected by water, no matter how far. Viking Age central farms at the Trondheimsfjorden, Norway, as gateways between waterscapes and landscapes Birgit Maixner Abstract – During the Viking Age, the Trondheimsfjorden in Central Norway emerges as a hub of maritime communication and exchange, supported by an advanced ship-building technology which offered excellent conditions for water-bound traffic on both local and supra-re- gional levels. Literary and archaeological sources indicate a high number of central farms situated around the fjord or at waterways leading to it, all of them closely connected by water. This paper explores the role of these central farms as gateways and nodes between waterscapes and landscapes within an amphibious network, exemplified by matters of trade and exchange. By analysing a number of case studies, their locations and resource bases, the partly different functions of these sites within the frames of local and supra-regional exchange networks become obvious. Moreover, new archaeological finds from private metal detecting from recent years indicate that bul- lion-based trivial transactions seem to have taken place at a large range of littoral farms around the Trondheimsfjorden, and not, as could be expected, only in the most important central farms or a small number of major trading places. Key words – archaeology; Viking Age; Norway; central farms; waterscapes; archaeological waterscapes; regional trade; exchange and communication; metal-detector finds; maritime cultural landscape; EAA annual meeting 2019 Titel – Durch Wasser verbunden. Wikingerzeitliche Großhöfe am Trondheimsfjord, Norwegen, als Tore und Verknüpfungspunkte zwischen Wasser- und Landwelten Zusammenfassung – Der Trondheimsfjord in Mittelnorwegen präsentiert sich während der Wikingerzeit als eine Drehscheibe für maritime Kommunikation und Warenaustausch, unterstützt durch eine hochentwickelte Schiffsbautechnologie, welche exzellente Voraussetzungen sowohl für den lokalen als auch den überregionalen Verkehr auf dem Wasser bot.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Sharing Responsibilities in Fisheries Management Part 2 - Annex: Case Studies
    Sharing responsibilities in fisheries management Part 2 - Annex: case studies Luc van Hoof (co-ordinator) Ellen Hoefnagel Jan Willem van der Schans Jesper Raakjær Nielsen (IFM, Denmark) Anne-Sofie Christensen (IFM, Denmark) Sten Sverdrup-Jensen (IFM, Denmark) Alyne Delaney (IFM, Denmark) Svein Jentoft (University of Tromsø, Norway) Knut Mikalsen (University of Tromsø, Norway) Geir R. Karlsen (University of Tromsø, Norway) Clotilde Bodiguel (IDDRA, France) Joseph Catanzano (IDDRA, France) Juan Luis Suarez de Vivero (University of Seville, Spain) Inmaculada Martínez Alba (University of Seville, Spain) Sonia Feria Domínguez (University of Seville, Spain) Dominique Rommel (PHAROS Atlantic, UK) Project code 63651 September 2005 Report 7.05.05 LEI, The Hague I II III 4 Contents Page 1. Common fisheries policy 9 1.1 CFP decision making framework analysis: an entrance key 9 1.1.1 Introduction 12 1.1.2 The European level and the common fisheries policy 13 1.1.3 Atlantic institutions 17 1.2 Assessment of the inefficiencies of the present CFP 17 1.2.1 Ineffectiveness of CFP: stock decline 19 1.2.2 Inefficiencies within the CFP 22 1.2.3 Principles of CFP have systematic flaws 25 1.2.4 New objectives for CFP 25 1.3 Analysis of the common fisheries policy 2. Norway 27 2.1 From closed shop to transparent decision-making? On the history, structure and process of Norwegian fisheries management 27 2.1.1 Introduction 27 2.1.2 Managing Norwegian fisheries: a historical sketch 28 2.1.3 Political context and administrative structure 30 2.1.4 Formal procedures and politics of consultation 31 2.1.5 Reforming fisheries management: from user-groups to stakeholders 37 2.1.6 Conclusion 39 2.2 Local participation in the management of marine resources in Norway 41 2.2.1 Introduction 42 2.2.2 Blame it on the little guy: User-involvement in the management of marine resources 42 2.2.3 Local participation in fisheries management in Norway 43 2.2.4 The case of the Lofoten Control Committee 44 2.2.5 Much Ado about nothing: is fisheries management? 45 2.2.6 Conclusion 47 3.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Frøya Og Hitra
    Velkommen til Frøya og Hitra Fakta – Frøya og Hitra • Frøya – den fremste øya • Hitra • 76 meter over havet • Befolkning: 5 088 (1.kv 2020) • 5400 små og store øyer, holmer og skjær • 231 km2 landareal • Pendling – ut: 429, inn: 516 • 2255 km kystlinje (2,7 % av Norges • 2 260 eneboliger kystlinje) • 1 927 fritidsboliger • Befolkning: 5 166 (1.kv 2020) • Pendling – ut: 390, inn: 660 • 1 990 eneboliger • 1 070 fritidsboliger Befolkningsutvikling Sysselsetting Prosentvis endring i antall sysselsatte 4.kvartal 2008 til 4. kvartal 2018 Utvikling i befolkning og sysselsetting i kommunene i Trøndelag 40,0 % Vekst befolkning Vekst befolkning Nedgang arbeidsplasser Vekst arbeidsplasser 30,0 % Skaun Frøya 20,0 % Stjørdal Trondheim Malvik Melhus Hitra Vikna Levanger Orkdal 2019 (prosent) 2019(prosent) 10,0 % Klæbu Bjugn - Steinkjer Overhalla Verdal Ørland Frosta Midtre Gauldal Oppdal Namsos Åfjord Selbu Nærøy Inderøy Røros Grong Hemne Snillfjord Meldal 0,0 % Indre Fosen Agdenes Holtålen Høylandet Meråker Leka Rindal Flatanger Røyrvik Snåsa Roan Lierne Rennebu Namsskogan Osen Tydal Namdalseid -10,0 % Fosnes Endring Endring befolkning 2009 Verran -20,0 % Nedgang befolkning Nedgang befolkning Nedgang arbeidsplasser Vekst arbeidsplasser -30,0 % -20,0 % -10,0 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % Endring sysselsetting 4.kvartal 2008-4. kvartal 2018 (prosent) Næringsliv • Hitra og Frøya står for: • ca. 51 % av eksporten av fisk fra Trøndelag • ca. 33 % av vareeksporten fra Trøndelag • ca. 18 % av den totale eksporten fra Trøndelag Helhetlig ROS • Risikokatalysatorer En risikokatalysator er en hendelse som kan påvirke en annen hendelse (som inntreffer samtidig) slik at konsekvensene av denne forsterkes. (..) Parallelle hendelser vil derfor kunne påvirke beredskapsevnen til kommunen opp mot kapasitet på ressursene.
    [Show full text]