Kommunebilde 2016

Åfjord kommune

Et grunnlag for dialog mellom Åfjord kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

01.06.2016

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 2

1 Innledning og dialogtema

De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkes- mannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utfor- mes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden.

Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket. Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrif- ter:

1 Innledning og dialogtema 2 1.1 Dialogtema 3 2 Befolkning og samfunn 4 3 Økonomi og struktur 7 3.1 Økonomi og økonomistyring 7 3.2 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 8 4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 10 4.1 Folkehelsearbeid 10 4.2 Kommunehelse 11 4.3 Kommunale omsorgstjenester 12 4.4 Sosialtjenesten i NAV 13 4.5 Integrering og bosetting av flyktninger 14 5 Oppvekst, barnehager og opplæring 15 5.1 Barnehager 15 5.2 Grunnskoleopplæring 16 5.3 Barnevern 16 6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 18 6.1 Arealdisponering 18 6.2 Jordbruk 19 6.3 Tilleggsnæringer 20 6.4 Skogbruk 21 6.5 Naturforvaltning 22 6.6 Klima og forurensning 23 6.7 Reindrift 24 7 Samfunnssikkerhet og beredskap 26

Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte:  Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket.  Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status, utfordring- er og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre rele- vante forhold.  Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket.

Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hen- sikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1. april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA.

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 3

1.1 DIALOGTEMA

Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det sam- ordnede kommunebesøket:

ÅFJORD I VINDEN – ATTRAKTIV FOR HVEM?

1. Hva er suksessfaktorene for at Åfjord kommune kan videreutvikle sin posisjon som «navet» på Nord-Fosen? 2. Hvordan sikrer Åfjord kommune kvalitet og høy kompetanse i tjenesteproduksjon og for- valtningsoppgaver? 3. Utbygging av vindkraft – muligheter og utfordringer for kommunen?

Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sent- rale dialogtemaer under kommunebesøket:

Samfunnsutvikling Tjenester

Myndighetsutøver Demokrati

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 4

2 Befolkning og samfunn

Åfjord kommune ligger på Fosenhalvøya. Kommunen har grenser mot Roan, Rissa og i Sør-Trøndelag, og mot Nord-Trøndelagskommunene og . Åfjord er en kyst- kommune, og landskapet preges av øyene og fjordene ved kysten, der Skjørafjorden danner grensen mot Roan i nord. Samtidig strekker kommunen seg innover i landet med skog, fjell og daler. Fjelltoppene Finnvollheia og Haravassheia er Fosens høyeste med sine henholdsvis 676 og 666 meter over havet. I Åfjord finnes mer enn 1000 sjøer og vann med fisk, og Stordalsel- va og Norddalselva er gode smålakseelver. På grensen mot Verran drives det reinbeite store deler av året. Kulturlandskapene i Åfjord er mangfoldige og tallrike. Spesielt interessant er kystkulturlandskapet på Linesøya og Stokkøya med tradisjonelle bygninger og bygningsmiljøer, men også Skråfjord-området viser samspillet mellom strandsone og jordbruk. I Dragseid finnes en av landets største samling av bautasteiner og gravhauger.

Befolkning og demografi Det var ved utgangen av 2015 registrert 3 272 innbyggere i Åfjord kommune, noe som tilsva- rer drøyt 1 % av fylkets innbyggere. Kommunen hadde i 2015 en befolkningsøkning på 24 innbyggere, eller 0,74 %, som er noe under både fylket og landet som helhet. Den siste 10- årsperioden har kommunen hatt en befolkningsnedgang på 43 innbyggere.

Kommunen hadde i 2015 et fødselsunderskudd på 7 personer (tilsvarende 0,22 %), og var dermed én av 13 kommuner i fylket med færre fødte enn døde. Fylket og landet som helhet hadde et fødselsoverskudd på hhv. 0,44 og 0,35 %. Til sammenligning hadde kommunen et fødselsoverskudd på 1 person i 2013 og et fødselsunderskudd på 11 personer i 2014.

Kommunen hadde i 2015 en netto innvandring fra utlandet på 14 personer, noe som tilsvarte 0,43 % av befolkningen. Dette var på nivå med fylket som helhet (0,45 %), men lavere enn landet som helhet (0,58 %). I tillegg hadde kommunen en netto innflytting fra andre steder i landet på 17 personer. Dette tilsvarte 0,52 % av befolkningen, og var vesentlig høyere enn fylket som helhet (0,18 %).

Sammenlignet med gjennomsnittet for de øvrige kommunene fylket (ekskl. ) har kommunen lavere andel 0-15 år, høyere andel 16-24 år, noe lavere andel 25-66 år, noe høye- re andel 67-79 år og vesentlig høyere andel 80 år og over.

Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2014 for Åfjord kommune sammenlig- net med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med mid- dels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn. Neste befolkningsframskriving vil bli publisert i juni 2016.

Åfjord Sør-Trøndelag uten Trondheim 2014-20152015-2027 (%) 2014-2015 (%) 2014 2014-2015 2015-2027 2014-20152015-2027 (%) (%)(%) 2015-2027 (%) 1,1 Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 3 242 -7 107 -0,2 -0,2 3,3 3,3 12,8 0,3 herav 0-5 år 145 10 46 6,9 6,929,7 29,7 16,9 0,0 herav 6-15 år 401 -25 -22 -6,2-6,2 -5,9 -5,9 10,3 -0,5 herav 16-19 år 196 -6 -55 -3,1-3,1 -28,9 -28,9 -0,4 1,2 herav 20-66 år 1 823 19 24 1,0 1,0 1,3 1,3 9,2 4,3 herav 67-74 år år 305 -5 38 -1,6 -1,6 12,7 12,7 17,9 1,0 herav 75 år og eldre 372 - 76 0,0 0,0 20,4 20,4 43,8

Befolkningsframskriving per 2014 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 5

Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet innbyggere 67 år og over å gå ned fra 2,8 i 2015 til 1,8 i 2040.

Attraktivitet og lokal vekstkraft NHOs Kommune-NM 2015 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (tallgrunnlag fra 2014). Åfjord kommune ble rangert som nummer 214 og som middels i landet totalt sett (rangert som nummer 224 i 2014 og 257 i 2013). Kommunen ble videre rangert som middels på næringsliv og demografi, blant de nest beste på arbeidsmarked og kompetan- se og blant de nest dårligste på kommunal økonomi.

Arbeidsmarked I 2014 hadde kommunen 1 662 sysselsatte personer etter arbeidssted. Det tilsvarer en syssel- settingsandel på 81,3 % av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 76,2 %. Andelen sys- selsatte i privat sektor og offentlige foretak økte i 2014 med 3,3 % til 68,8 %, noe som er 0,2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen.

Bransje Andel (%) Jord/skogbruk/fiske 14,1 Industri og olje 3,7 Byggevirksomhet 20,9 Varehandel 12,2 Overnatting og servering 2,0 Offentlig administrasjon 4,8 Undervisning 8,5 Helse-sosial 19,3 Tjenester 14,4 Kilde: SSB, 4. kvartal 2014

I følge NAV var det ved utgangen av mars i år registrert 32 helt ledige i kommunen. Dette tilsvarte 1,9 % av arbeidsstyrken og var en nedgang på 4 personer fra i fjor. På samme tids- punkt, var 3,3 % av arbeidsstyrken ledig på landsbasis.

Per 4. kvartal i 2015 var det registrert 88 arbeidstakere med legemeldt sykefravær i kommu- nen (SSB). Dette tilsvarte 5,9 % av arbeidstakerene i alt (4,8 % når justert for gradert syke- melding). Tilsvarende tall for landet som helhet var 6,3 %, og for fylket 6,6 %. Fra 1. til 4. kvartal 2015, økte antallet arbeidstakere med legemeldt sykefravær med 17.

Ved utgangen av 2015 mottok 252 av kommunens innbyggere uføretrygd (NAV). Dette tilsvar- te 12,9 % av befolkningen i aldersgruppen 18 til 67 år og var en økning på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med 2014. Tilsvarende tall for landet som helhet var 9,4 %, og for fylket 9,1 %.

Sårbarhetsindeksen Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning, sier noe om hvor sårbart næ- ringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesia- lisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare kommunen i fylket, med en indeks på 1,8 og Frøya den mest sårbare, med en indeks på 57,5.

Gjennomsnittet for landet er på 17,2 mens Sør-Trøndelag med og uten Trondheim er på hhv 18,5 og 19,2. Kommunene rundt Trondheim ligger på en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene ligger på en indeks mellom 20 og 30. Åfjord kommune har en indeks på 19,2.

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 6

Kompetanse Sammenlignet med landet hadde kommunen i 2014 en vesentlig lavere andel sysselsatte med minst fire års høyere utdanning på universitets- og høyskolenivå, betydelig lavere andel med teknisk og naturvitenskapelig utdanning (opptil 4 år) og en vesentlig høyere andel med bestått fagprøve.

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 7

3 Økonomi og struktur

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til økonomi og økonomistyring samt interkommunalt samarbeid.

3.1 ØKONOMI OG ØKONOMISTYRING

Fylkesmannens fokusområder  Økonomisk status og bærekraft  Økonomistyring

Fylkesmannens bilde av kommunen Økonomisk oversikt for driftsregnskapet i KOSTRA (konsern) viser at Åfjord kommune i 2015 hadde en omsetning (driftsinntekt) på 287 mill. kr og et resultat (mindreforbruk) på 5,3 mill. kr. Kommunen hadde en netto avsetning på 2,3 mill. kr, herav ingen overføring til investe- ringsregnskapet.

Driftsresultat For at kommunene skal ha god handlefrihet og for at kommunenes samlede formue (real- og finansformue) ikke skal reduseres, bør netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på makronivå over tid ligge på minimum 1,75 % (trappet ned fra 3,0 % i perioden 2009-2013 på grunn av endringer i føringen av mva-kompensasjon). KOSTRA (konsern) viser et driftsresultat på 2,7 % av driftsinntekten i 2015 og at kommunen har hatt et driftsresultat på/over den anbefalte minimumsverdien i 7 av de siste 10 årene. Kommunen har gjennomgående betydelig svakere resultat de siste 6 årene enn de foregående årene, herunder negativt driftsresultat i 2014.

Skatteinngang og utgiftsbehov Skatteinngangen per innbygger var i 2015 på 80,4 % av landsgjennomsnittet (76,4 % i 2014 og 75,4 % i 2013) og dermed marginalt under fylkesgjennomsnittet på 82 %. Kommunen er i inntektssystemet for 2016 beregnet til å være 14,4 % «dyrere» å drive enn gjennomsnitts- kommunen i landet og 3,2 prosentpoeng rimeligere å drive enn i 2015. Kommunen har innført eiendomsskatt på verker og bruk og med en generell sats på 7,0 promille.

Lånegjeld Kommunes netto lånegjeld som andel av driftsinntektene, var ved utgangen av 2015 på 90,5 %. Dette er vesentlig høyere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 2) og høyere enn både fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og lands- gjennomsnittet (ekskl. Oslo). Etter noe reduksjon i den relative låneandelen fra 2011 til 2014, økte den igjen i 2015. Av kommunens netto lånegjeld ved utgangen av 2015 var 36,2 % ren- teeksponert, som er noe lavere enn gjennomsnittet for fylket. Eksponeringsgraden har gått noe ned de siste årene (kommunen er registrert med verdien 0 i 2014). I 2015 ble 70,9 % av investeringene finansiert ved bruk av lån. Tilsvarende tall for 2014 var 73,9 %.

Soliditet og likviditet Kommunenes soliditet og økonomiske buffer (disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene) lå ved utgangen av 2015 på samme nivå som både fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo), men betydelig under gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 2). Fondets relative størrelse har vært forholdsvis stabil de siste 5 årene, etter en betydelig svekkelse i perioden 2007-2010. Kommunens likviditet (arbeidskapi- tal i prosent av driftsinntektene) er mer en doblet siden 2013, og lå ved utgangen av 2015 godt over både fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo), men samtidig godt under gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 2).

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 8

Enhetskostnader Sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i KOSTRA-gruppe 2, har kommunen høye- re enhetskostnad i barnehagetjenesten (høyest i fylke), kommunehelsetjenesten (3. høyeste i fylket) og grunnskolen (4. høyeste i fylket) og noe høyere enhetskostnad i pleie-og omsorgs- tjenesten (8. høyest i fylket). Enhetskostnaden i barneverstjenesten er lavere enn både fylkes- gjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo), og er 5 laveste i fylket. Det er ikke publisert tall for kommunegruppen på denne indikatoren.

Revisors beretning Årsregnskapet for 2014 (siste tilgjengelige) ble avgitt i samsvar med lov og forskrift. Med unntak av forbehold knyttet til vesentlige budsjettavvik på flere rammeområder, ble årsregn- skapet også avgitt i samsvar med budsjettvedtak.

Økonomistyring Kommunen har ikke vært registrert i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll).

Selv om det er Fylkesmannens inntrykk at kommunen har god kontroll på kommunens økono- mi, er kommunens driftsresultat påfallende og gjennomgående betydelig svakere de siste 6 årene enn de foregående årene. I tillegg har kommunen en nokså høy lånegjeld. Det er viktig at kommunen arbeider målbevisst med å tilpasse seg endrede økonomiske rammebetingelser, blant annet nytt inntektssystem fra 2017, for å opprettholde et økonomisk og politisk hand- lingsrom. Et godt styringssystem vil i denne sammenheng være helt avgjørende.

Søknadsskjønn Prosjekt, tiltak eller forhold i egen kommune som er tildelt søknadsskjønn siste 2 år.

År Prosjekt/tiltak Beløp 2015 "Demenslandsby "ved Åfjord helsesenter 400 000

Sentrale problemstillinger 1. Hva anser kommunen selv som de største økonomiske utfordringene i årene som kommer og hvordan møter kommunen disse for å opprettholde handlingsrom og økonomisk bære- kraft? 2. Hvilke økonomiske konsekvenser vil utbyggingen av vindkraft på Fosen få for Åfjord kommune? 3. Hvilke vurdering vil kommunen gjøre i forbindelse med innføring av nytt inntektssystem fra 2017? 4. Hva er status på kommunens bygningsmasse?

3.2 KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID

Fylkesmannens fokusområder  Stortinget har vedtatt en kommunereform som innebærer at alle landets kommuner skal avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Kommunene har fått frist til å fatte ved- tak innen 1. juli 2016.  Utredningsansvaret Stortinget har gitt er at «… alle kommuner skal ta aktivt del i kommu- nereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling…»  Det er gjennom reformens ulike faser forutsatt involvering av innbyggere, næringsliv og frivillig sektor involveres. Det er først nå innbyggerne kan ta stilling til konkrete alternativ for sammenslåing vs hvordan kommunen vil klare seg alene i framtida.

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 9

Fylkesmannens bilde av kommunen Åfjord har vært egen kommune siden 1838. Kommunen ble berørt av deling ved utskilling av Jøssund som egen kommune i 1896. Åfjord ble også berørt av sammenslutning 1.1.1964 med kommune.

Åfjord har vært tidlig ute og aktiv for å ta strategiske valg både når det gjelder interkommu- nalt samarbeid (innhold, organisering) og nå kommunereform. Åfjord var en av pådriverne for diskusjonen om ny styringsform og eventuell samkommune for deltakerne i Fosen regionråd. Når kommunereformen kom i 2014, var Åfjord en av de kommunene som nevnte én Fosen- kommune som mulig løsning. Etter at dette alternativet ikke ble sett på som aktuelt i og med at Rissa og starta sin prosess, bidro Åfjord til at de resterende 5 kommunene starta samtaler. Da også dette alternativet falt bort, måtte alle kommunene reorientere seg. Åfjord og Roan fant grunnlag for samtaler og senere intensjonsavtale om sammenslåing. Det arbeides nå for å følge opp og konkretisere denne avtalen. Mens Roan skal ha folkeavstemming, vil Åfjord ha andre typer dialog med innbyggerne. Fylkesmannens innbyggerundersøkelse fra januar 2016 viser at 64 % av innbyggerne sier seg positiv til en sammenslåing, og 79 % peker på Roan som det mest foretrukne alternativet (85 % i Roan sier Åfjord er første alternativ).

Åfjord kommune deltar i Fosen Regionråd. Dette er et omfattende samarbeid både om admi- nistrative oppgaver, tjenesteutvikling og utviklingsoppgaver. På Fosen observeres det at dy- namikken i samarbeidet først og fremst har ligget i samarbeidet knyttes til Fosen Helse IKS og utvikling av bilateralt samarbeid, framfor brede fellesløsninger gjennom Fosen Regionråd. I følge kartlegginger fra NIVI Analyse, har Åfjord økt fra 35 samarbeidsordninger i 2009 til 43 ordninger i 2013, og ligger med det som nr 6 av 25 kommuner i Sør-Trøndelag.

I følge NIBRs inndeling fra 2013 om bo- og – og arbeidsmarkedsregioner i Norge, inngår Åfjord i Åfjord/Roan som en funksjonell region.

Sentrale problemstillinger 1. I et 30-års perspektiv – hva er forutsetningene for at Åfjord skal bestå som egen kommune og ivareta sine roller og oppgaver på en god måte? 2. Hvordan vurderer Åfjord framtiden til Fosen regionråd sett i lys av kommunerefor- men?

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 10

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til velferd, helse og personlig tjenesteyting.

4.1 FOLKEHELSEARBEID

Fylkesmannens fokusområder  Miljørettet helsevern i skoler og barnehager  Helsestasjon og skolehelsetjeneste  Interkommunalt samarbeid  Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen  Frisklivssentraler

Fylkesmannens bilde av kommunen Godkjenning av barnehager og skoler 2 av 4 barnehager er godkjente etter forskrift om miljørettet helsevern. Det er påvist avvik knyttet til inneklima i en barnehage og her venter man på en lukking av avviket før den kan godkjennes. Den fjerde barnehagen er under godkjenning og her er det ikke påvist avvik. Fylkesmannen har ikke mottatt rapportering for skolene.

Helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunene satser på helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunens KOSTRA- rapportering viser høyere dekning med helsesøster på helsestasjon og høyere prioritering av helsestasjon- og skolehelsetjenesten sett i forhold til sammenlignbare kommuner.

Kommunen har etablert et familiesenter hvor flere fagtjenester jobber under samme tak. Hel- sestasjon og jordmortjeneste er en del av tilbudet, sammen med psykisk helsearbeid for barn og unge.

Åfjord kommune er tilknyttet Folkehelse Fosen, som er en interkommunal organisasjon for syv kommuner, og får samfunnsmedisinsk kompetanse gjennom dette interkommunale samarbei- det.

I økonomiplanen 2014 - 2017 ligger etablering av folkehelsepark, kosthold, utbedring og mer- king av turstier, tiltak mot mobbing, inkludering, foreldrerollen, rusforebygging mm. Folkehel- se skal være en naturlig del av all kommunal planlegging. Åfjord har egen folkehelsekoordina- tor som leder en arbeidsgruppe med representanter fra alle sektorer.

Fylkeskommunens kartlegging av folkehelsearbeid i 2016 viser at kommunen har et 4-årig oversiktsdokument som peker på hovedutfordringer i folkehelsearbeidet. Kartleggingen videre viser at kommunen har et systematisk arbeid om folkehelse på tvers av sektorer.

Åfjord kommune har satset i mange år på utvikling av fysisk aktivitet til befolkningen. De har etablert en Frisklivssentral som er forankret i kommunens plandokumenter.

Folkehelseprofilen Folkehelseprofilen (2015) for kommunen viser blant annet høy andel uføretrygdede 18-44 år. Frafallet i videregående skole er vesentlig lavere enn gjennomsnittet i landet. Forekomsten av psykiske lidelser er lavere enn både fylkes og landsgjennomsnittet, og det er også færre med som bruker medikamenter for diabetes type 2. Videre er forbruket av antibiotika også lavere i kommunen.

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 11

Sentrale problemstillinger 1. Hvilke planer har kommunen vedrørende miljørettet helsevern i skolene? 2. Er skolehelsetjenesten en integrert del av familiesentret? 3. Hvordan har kommunen implementert analyse av tilgjengelig sentrale folkehelseda- ta på tvers i kommunen?

4.2 KOMMUNEHELSE

Fylkesmannens fokusområder  Personell og kompetanse  Habilitering og rehabilitering  Rettsikkerhet og saksbehandling

Fylkesmannens bilde av kommunen Helsepersonelldekning Kommunens KOSTRA-rapportering viser en helsepersonelldekning som ligger litt over gjen- nomsnittet for sammenlignbare kommuner for helsesøstre, fysioterapeuter og ergoterapeuter. For personell med videreutdanning i psykisk helsearbeid er dekningen på nivå med gjennom- snittet. Legedekningen ligger noe under kommunegruppen, men tilnærmet likt med fylkes- og landsnivået. Fordelingen av legeressursene viser bedre dekning enn gjennomsnittet i andre kommuner innenfor forebyggende helsearbeid og i sykehjem.

Legetjenesten Legetjenesten i Åfjord og Roan ligger i Åfjord og har tre leger og turnuslege. Åfjord har felles interkommunal legevakt med Bjugn og Ørland lokalisert på , mellom kl. 20.00 – 08.00 på hverdager og 15.00 fredag til 08.00 mandag helg. Kommunene har ansvar for legevakt kl. 15.00. – 20.00 i egen kommune.

Koordinering Flere helse- og hjelpetjenester er samlet under samme tak ved Åfjord familiesenter.

Åfjord har valgt å dele koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i to; barn og voksne. Disse skal bidra til å sikre helhetlige tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering.

Sentrale problemstillinger 1. Hvilke erfaringer har kommunen med å være vertskommune for kommuneoverlappende legekontor? 2. Hvilke erfaringer har Åfjord med interkommunal legevakt?

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 12

4.3 KOMMUNALE OMSORGSTJENESTER

Fylkesmannens fokusområder

 Omsorgsplan 2020  Utredning av og tjenestetildeling til demente  Dimensjonering og rapportering av eldreomsorgen  Kvalitet og kompetanse i tjenestene  Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand  Psykisk helse og rus

Fylkesmannens bilde av kommunen Befolkningsstruktur Kommunens innbyggertall har vært rimelig stabil de siste tre åra. Kommunens andel eldre 80+ (7,2) er høyere enn alle andre sammenlignbare gjennomsnitt. Også andelen yngre eldre (13,4) er over sammenlignbare gjennomsnittstall. Antall eldre 80+ beregnes å være stabilt de nær- meste 5 åra, for deretter å stige betydelig fra dagens nivå fram til år 2030. Antallet yngre eldre stiger betydelig i samme tidsperiode fram mot år 2030 (KOSTRA).

Sykehjem Sykehjemsdekningen i kommunen målt mot befolkning 80+ er under alle sammenlignbare gjennomsnitt med 17,4 %. Samtlige sykehjemsplasser er enerom og dette er bedre enn alle sammenlignbare gjennomsnitt. Samtlige plasser er brukertilpasset med eget bad og wc. Dette er vesentlig bedre enn alle sammenlignbare gjennomsnittstall. Andelen plasser særlig tilrette- lagt for å skjerme demente er 24,4 %, noe som er bedre enn fylkesgjennomsnittet, men likt andre sammenlignbare gjennomsnitt. Åfjord kommune har et Utviklingssenter for hjemmetje- nester i Sør-Trøndelag. Tjenestefeltet utgjør 32,6 % av kommunens utgifter. Kommunen nyt- ter ikke årlige brukerundersøkelser i pleie- og omsorgstjenestene. Legedekningen i sykehjem er 0,4 timer i uka per pasient, likt med gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner.

Kompetanse og ressursfordeling Kommunens andel ufaglærte i pleie- og omsorgstjenesten var i 2014 22 %. Fylkesmannen er kjent med at kommunen har revidert sin opplæringsplan for sektor helse- og sosial i 2009, og at kommunen er en aktiv deltaker i arbeidet med Kompetanseløftet 2020.

Kommunen bruker 49,6 % av ressurser på tjenester i institusjon og 46,8 % til hjemmebaserte tjenester.

Makt og tvang Fylkesmannen er kjent med at kommunen arbeider godt med de personer som har vedtak om makt og tvang etter helse- og omsorgstjenestelovenkap.9.

Rus Kommunen har ikke søkt om statlige tilskuddsmidler til rusarbeid, og deltar ikke i Fylkesman- nens nettverk for rusarbeidere.

Sentrale problemstillinger 1. Er IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) implementert i vedtaksprosess og i generering av styringsdata? 2. Hva er status for kommunens rusarbeid?

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 13

4.4 SOSIALTJENESTEN I NAV

Fylkesmannens fokusområder  Kvalifiseringsprogrammet  Økonomisk rådgivning  Levekår for barnefamilier - barnefattigdom  Kompetansehevende tiltak i tjenestene  Rettsikkerhet og saksbehandling

Fylkesmannens bilde av kommunen Økonomisk stønad Tall fra KOSTRA viser at Åfjord har hatt en økning i antall personer som mottar økonomisk stønad, fra 30 i 2012 til 54 i 2015. Av disse hadde 53,7 % økonomisk stønad som hovedinn- tektskilde ved siste kontakt med NAV-kontoret i 2015, mens samme tall i 2013 var 26,7 %. I perioden 2012 - 16 har gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned gått ned fra kroner 7120,- pr måned til 6060 pr måned. Andelen mottagere av økonomisk stønad i alderen 18-24 år har økt fra 3,8 % i 2013 til 6,6 % i 2015.

Kvalifiseringsprogram I følge Questback til Arbeids- og velferdsdirektoratet har kommunen ikke hatt deltagere i kvalifiseringsprogram siden 2011. I følge KOSTRA-tall for 2015 har kommunen rapportert at de har 0,5 personer med iverksatt kvalifiseringsprogram i løpet av året pr 1000 innbygger i alde- ren 20-66 år.

Åfjord kommune har de siste årene fått overført tilskudd som tilsvarer 3 deltagere pr år. NAV- kontoret rapporterte høsten 2014 at de har løpende vurdering av aktuelle kandidater til kvalifi- seringsprogram, og at kommunestørrelsen gjør det krevende å etablere et robust fagmiljø på kvalifiseringsprogram.

Kompetamsehevende tiltak NAV Åfjord har deltatt på de fleste av Fylkesmannens kompetansehevende tiltak med en del- tager, med unntak av samling om kvalifiseringsprogram høsten 2015 hvor ingen fra Åfjord deltok.

Familer; barn og unge Folkehelseprofilen (2016) for Åfjord kommune viser at andel barn som lever i husholdning med lavinntekt er 7,7 %. Dette er under landsgjennomsnittet (11 %) og under fylket for øvrig (8,4 %). 17 % av barna i Åfjord har enslige forsørgere mot 15 % for fylket og landet for øvrig.

Lov om sosiale tjenester i NAV skal bidra til at barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barn og unge skal gis muligheter til å delta og utvikle seg i sam- funnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. NAV-kontoret er en sentral samfunnsaktørør med tanke på forebygging av sosial og økonomisk eksklusjon blant barn og unge.

Sentrale problemstillinger 1. Hvilke erfaringer har kommunen med interkommunalt samarbeid i NAV Nord-Fosen, herunder hvordan sikres at personer får søke og klage? 2. På hvilken måte deltar NAV i det helhetlige kommunale samarbeidet rundt utsatte barn, unge og deres familier? 3. Hvordan arbeider kommunen for å identifisere og tilby kvalifiseringsprogram til aktuelle deltagere?

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 14

4.5 INTEGRERING OG BOSETTING AV FLYKTNINGER

Fylkesmannens fokusområder  Raskere bosetting av flyktninger  Tilgang på boliger

Fylkesmannens bilde av kommunen Det er kommunene som bosetter, integrerer og legger til rette for at flyktninger kan starte sitt nye liv i Norge. Det er et mål at flyktninger skal få rask bosetting til kommunene, det vil si innen seks måneder etter innvilget oppholdstillatelse.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet kommunene i Norge om å bosette 18 000 flyktninger i 2016. 2 400 av disse er enslige mindreårige som skal prioriteres for boset- ting. IMDI har anmodet Åfjord kommune om å ta i mot 17 flykninger i 2016, herav 4 enslige mindreårige. Kommunen har vedtatt å bosette 14, herav 4 enslige mindreårige.

Sentrale problemstillinger 1. På hvilken måte er planlegging av boliger, bosetting og integrering ivaretatt i kom- muneplanene?

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 15

5 Oppvekst, barnehager og opplæring

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til oppvekst, barnehager og utdanning.

5.1 BARNEHAGER

Fylkesmannens fokusområder  Lovfestet rett til plass i barnehage  Barnehagetilbud av høy kvalitet.  Kompetanseutvikling og rekruttering av personale i barnehagen  Regelverksforståelsen, rollen og oppgavene til kommunal barnehagemyndighet

Fylkesmannens bilde av kommunen I Åfjord er det fire barnehager, tre av barnehagene er kommunale og èn er privat.

Kapasitet og kompetanse 33 barn i Åfjord kommune går i barnehage. Dette utgjør om lag 96 prosent av barna, og viser en høy barnehagedeltakelse. Gjennomsnittet i landet er 91 prosent (kilde: Kommunestatistik- ken 2015). Omlag en tredel av barna benytter deltidsplass i barnehagen.

I Åfjordbarnehagene er i gjennomsnitt 42 prosent av de ansatte barnehagelærere, noe som er omtrent på landsgjennomsnittet. Det er imidlertid bare to av barnehagene som oppfyller nor- men for pedagogisk bemanning. Èn av barnehagene oppfyller denne normen ved bruk av dispensasjoner fra utdanningskravet, mens èn barnehage ikke har dispensasjoner på plass.

Når det gjelder utdanning for øvrige ansattgrupper, dvs. personer med annen pedagogisk utdanning og barne- og ungdomsarbeiderfag, ligger Åfjord over landsgjennomsnittet (kilde: Barnehagefakta.no pr. 17.03.16).

Antall barn per ansatt er 4,9, noe som er godt under landsgjennomsnittet (6 barn per ansatt). Åfjord kommune deltar i Fosenregionens felles kompetanseutvikling.

Sentrale problemstillinger 1. Hvordan iverksetter kommunen «Kompetanse for framtidens barnehage 2014-2020» for å sikre et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, og i hvilken grad omfattes alle ansattegrupper av kompetansetiltak? 2. Hvilke strategier har kommunen for å sikre at regelverket følges når det gjelder normen for pedagogisk bemanning i barnehagene?

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 16

5.2 GRUNNSKOLEOPPLÆRING

Fylkesmannens fokusområder  Kompetanseutvikling  Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning  Elevenes læringsmiljø  Regelverksetterlevelse Fylkesmannens bilde av kommunen Kompetanseutvikling God kompetanse blant lærere er en viktig faktor for å skape en god skole. Fylkesmannen regi- strerer at Åfjord kommune i stor grad har prioritert deltakelse i nasjonal videreutdanningsstra- tegi for å øke lærernes kompetanse. Å heve lærernes kompetanse vil være nødvendig i tiden fremover. Fylkesmannen vil understreke at en bevisst satsing på videreutdanning, i stor grad avhenger av en god kompetansekartlegging i kommunen.

Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning Resultater fra nasjonale prøver i lesing, skoleåret 2015/16, viser at 29,6 prosent av elevene på 5. årstrinn skårer på mestringsnivå 1 (meget lavt ferdighetsnivå). For regning er andelen elever på mestringsnivå 1 på 25,0 prosent. Resultatene varerier mye fra år til år.

Elevenes læringsmiljø Tall fra Elevundersøkelsen viser at andel elever i kommunen, som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer, var på 7,1 prosent høsten 2015. Dette er høyere enn fylkesgjen- nomsnittet for samme periode (4,9 prosent).

Sentrale problemstillinger 1. Hva gjør kommunen for å minimere antall elever som skårer på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver, og hva mener kommunen kan være årsaken til at resultatene på de nasjonale prøvene varierer mye fra år til år? 2. Hvordan skal kommunen arbeide for å redusere antall elever som opplever å bli mobbet? 3. Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar skal det utarbeides en årlig tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen. På hvilken måte bruker kommunestyret denne rapporten til analyse, diskusjon og fastsetting av mål?

5.3 BARNEVERN

Fylkesmannens fokusområder  Tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem i kommunen  Tverrfaglig samarbeid om utsatte barn og unge  Overholdelse av frister ved behandling av meldinger og undersøkelsessaker  Utarbeidelse av tiltaksplaner for barn som har hjelpetiltak fra barnevernet og omsorgspla- ner for barn som er under omsorg

Fylkesmannens bilde av kommunen Organsiering Åfjord kommune deltar i et interkommunalt barnevernsamarbeid, jf. kommuneloven § 28 a, hvor Rissa er vertskommune.

Tiltak

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 17

Fylkesmannen registrerer en økning i antall hjelpetiltak, og kommunen har pr. 31.12.2015 to barn under omsorg. Det er registrert at kommunen gjennom flere år ikke har hatt barn under omsorg. De aller fleste barn som har hjelpetiltak har fått utarbeidet tiltaksplan og de barna som er under omsorg har omsorgsplan.

Fristoversittelser Kommunen har rapportert om fristoversittelser i 32 prosent av i alt 22 gjennomførte og avslut- tede undersøkelser ved siste halvårsrapportering.

Fosterbarn I halvårsrapport for 2. halvår 2015 rapporteres det at 5 av 10 fosterbarn, som kommunen har tilsynsansvar for, ikke får det lovfestede antallet tilsynsbesøk som de har krav på. Fosen barneverntjeneste har store avvik i tilsyn med fosterbarn, og er nå i gang med en egenvurdering på dette området.

Sentrale problemstillinger 1. Hvordan sikrer Åfjord kommune at barneverntjenesten inngår i det tverrfaglige samarbeidet om barn og unge i kommunen? 2. Hvordan holder kommunen seg orientert om situasjonen i den interkommunale barneverntjenesten? 3. Hvordan kan kommunen bidra til at barn som bor i fosterhjem i Åfjord kommune får tilsyn i tråd med lovkravet?

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 18

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til arealdisponering, landbruk, miljøvern og reindrift.

6.1 AREALDISPONERING

Fylkesmannens fokusområder  Oppfølging av nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 12. juni 2015  Avveininger ut fra hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, klima, produk- sjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk, herunder beiteressursene, naturmang- fold/naturverdier, landskap, friluftsliv og strandsoneforvaltning  Arealforvaltning og jordvern

Fylkesmannens bilde av kommunen Kommuneplan og kommunal planstrategi Kommuneplan for Åfjord 2009-2020 ble vedtatt 24.03.2010, herunder også kommunedelpla- ner for Åfjord sentrum, Stokksund, Lauvøya, Linesøya og Dragseid. Kommunedelplan for Åfjord sentrum 2013-2024 ble revidert etter planprogram vedtatt 24.10.2013, med begrunnel- se i endrede utfordringer i forbindelse med lokalisering av kampflybase på Ørlandet, og utbyg- ging av vindkraft på Storheia, Kvanndalsfjellet og Harbakfjellet, med tilhørende utbygging av kraftnett. Planen ble vedtatt i kommunestyret den 13.05.2014.

Kommunal planstrategi skal vedtas innen utgangen av 2016. I gjeldende planstrategi er rulle- ring av kommuneplanen utsatt til perioden 2016-2019. Gjeldende samfunnsdel er fra 2010, og sett i lys av endrede samfunnsforhold og utfordringer vil det være viktig at samfunnsdelen tas opp til rullering. En eventuell oppstart av arbeidet med kommuneplan kan slås sammen med utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi.

Jornverninteresser og arealøkonomisering Vi opplever at kommunen i hovedsak ivaretar jordverninteressene på en god måte i planarbei- det, noe som også gjenspeiles i KOSTRA-tallene for omdisponert dyrka mark de senere årene. Kommunen har også fokus på arealøkonomisering, med blant annet høy utnyttelsesgrad i sentrum. Dette er positivt, og et viktig grep for å sikre verdifulle jordressurser også i fremti- den.

Dispensasjonssaker Kommunen har i snitt hatt 16 dispensasjonssaker årlig i perioden 2011-2015. Antallet har vært synkende i perioden og var i 2015 nede på 11 saker. Dette er et relativt lavt antall saker sammenliknet med andre kommuner.

Kulturlandsskap Kulturlandskapssatsinga i Åfjord kommune, blant annet gjennom kulturlandskapsprosjektet og offensivt bruk av SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i landbruket) på prioriterte kulturlandskaps- tiltak gjennom flere år, har medført at kommunen i dag har et variert og godt ivaretatt kultur- landskap over store deler av kommunen.

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 19

Sentrale problemstillinger 1. Opplever kommunen at kommuneplanen er et godt styringsverktøy, og hvordan er sammenhengen mellom kommuneplanen, handlingsprogram og økonomiplan? 2. Hvordan kan kommunen også framover unngå å bygge ned verdifull dyrka mark og dermed følge opp ny jordvernstrategi? 3. Hvordan vil kommunen følge opp kulturlandskapssatsinga framover, og hvordan kan en bruke kulturlandskapsverdiene til å videreutvikle kommunen i ulike sammen- henger?

6.2 JORDBRUK

Fylkesmannens fokusområder  Økt bærekraftig matproduksjon og lønnsomhet i jordbruket  Styrke grovfôrbasert husdyrproduksjon, med særlig fokus på melk og tilhørende kjøttpro- duksjon  Klimatilpasning og reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruksdrift  God agronomi  Rekruttering

Fylkesmannens bilde av kommunen Jordbruksareal Åfjord er en stor jordbrukskommune, og har knapt fire prosent av fylkets aktive gårdsbruk og jordbruksareal i drift. Antall aktive bruk har som ellers i fylket gått noe ned. I 2015 var det 97 foretak i drift. Jordbruksarealet har holdt seg nokså stabilt de seinere åra og var i 2015 på vel 27 000 dekar.

Produksjon Kommunen har et aktivt og sterkt produsentmiljø hovedsakelig med basis i melkeproduksjon. Dette produsentmiljøet har stor betydning for de andre produksjonene og omdømmet og re- krutteringen til næringen. Åfjord har en lang tradisjon for samarbeid av melkeproduksjon gjennom samdrifter. Bare Rissa har flere melkesamdrifter enn Åfjord.

Melkeproduksjon står for mer enn ¾ av jordbrukets verdiskaping i kommunen. Tallet på mel- kekyr har vært stabilt i flere år på vel 1 600 melkekyr. Antall melkeprodusenter har som ellers i fylket gått noe ned. I 2015 var det 51 produsenter. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse er nå 32 melkekyr. Gjennomsnittsleveransen for melk var i 2015 på 213 000 liter. For fylket under ett var gjennomsnittsleveransen per bruk 180 000 liter.

Godt og vel 90 prosent av jordbruksarealet blir brukt til grovfôrproduksjon. Resten brukes hovedsakelig til kornproduksjon. Dette utgjør 1 800 dekar fordelt på 16 produsenter. Åfjord har noen relativt små, men viktige produksjoner innen potet, grønnsaker og bær. Åfjord har også kalkun-, egg-, svin- og saueproduksjon.

Svineproduksjonen har nylig lagt bak seg noen tøffe år økonomisk. Markedet er pr i dag noen- lunde i balanse, men balansen er under et stadig press. Produsentene på hele Fosen har et positivt samarbeid gjennom Norsvin Fosen. Det er viktig at kommunen støtter opp om svine- produksjonsmiljøet og produsentene også i tiden framover.

Åfjord har hatt et stabilt søyetall på i underkant av 1 700 dyr i flere år. Tallet på produsenter har også vært stabilt, og var i 2015 på 22 foretak. I enkelte besetninger har det vært høye tapsprosenter av lam på utmarksbeite. For å redusere tapene og bedre organiseringen av beitedriften har Åfjord kommune, i samarbeid med Åfjord beitelag, nå utarbeidet en plan for å ta i bruk et nytt fellesbeite i Nordre statsallmenning. Det er svært godt beite i dette området.

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 20

Organisert beitebruk i nytt fellesbeite kan bidra til lavere tap, kompetanseutveksling mellom beitebrukerne i laget og være positivt mht rekruttering i laget.

Økologisk produksjon Økologiske produksjoner står sterkt i Åfjord. Over 10 % av jordbruksarealet drives økologisk. Omfanget av økologiske produksjoner har holdt seg nokså stabilt, i motsetning til ellers i fylket hvor en har hatt noe nedgang.

For øvrig er vårt inntrykk at kommunen støtter opp om næringa på en god og positiv måte.

Sentrale problemstillinger 1. Hvordan kan kommunen bidra til økt bærekraftig matproduksjon – på kort og lang sikt, herunder sikre rekrutteringen til landbruket? 2. Hvordan kan kommunen støtte opp om melkeproduksjonsmiljøet og svineproduk- sjonsmiljøet også i tiden framover? 3. Hvordan kan den økologiske produksjonen i Åfjord opprettholdes/økes?

6.3 TILLEGGSNÆRINGER

Fylkesmannens fokusområder Utvikling og tilretteleggingsarbeid innenfor følgende områder:  Lokalmat og reiseliv  Inn På Tunet  Økt bruk av tre  Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid

Fylkesmannens bilde av kommunen Lokalmat og grønt reiseliv Det har vært en god vekst i antall aktører innen lokalmat og grønt reiseliv i kommunen i løpet av de siste årene. Det er stor bredde i produkter fra tradisjonell flatbrødbaking til tang- og tareprodukter. Vi ser en positiv satsing fra Åfjord Utvikling, Mat fra Åfjord og med deltagelse på Trøndersk Matfestival i 2015. Samhandling mellom lokalmat- og reiselivsaktører kan gi store ringvirkninger. Likeså registerer vi et kreativt miljø rundt Bygda 2.0 på Stokkøy med ølbrygging, bakeri og utviklingskjøkken.

IPT arbeidet Åfjord har hatt et generasjonsskifte i IPT arbeidet. Det er to aktive Inn på tunetgårder i kom- munen. Det er potensial for å videreutvikle dette arbeidet mot nye målgrupper.

Bruk av tre Kommunen er en viktig premissgiver for økt bruk av tre i bygg, samt økt bruk av tre til bio- energiformål. Mye positivt har skjedd på bioenergisida i Åfjord, men det er fortsatt potensial for videre utvikling. Det er en trebearbeidende bedrift i Åfjord med 15 ansatte og med en årlig produksjonsverdi på 50 millioner kroner.

Nettverks- og mobliseringsarbeid Åfjord kommune og Åfjord utvikling jobber godt med nettverks- og mobiliseringsarbeid innen landbruksbaserte næringer. Landbruksungdommen i Åfjord var starten på Fosen-nettverket, og siden liknende nettverk i fylket med tanke på rekruttering. Imidlertid har det dessverre vært liten aktivitet i dette nettverket siste år.

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 21

Sentrale dialogpunkter 1. Hvordan mobilisere flere aktører innen landbruksbaserte næringer? 2. Utfordring; hvordan samhandle med resten av Fosenmiljøet og revitalisere nettverk for nye og unge bønder? 3. Hva gjør kommunen for økt bruk av tre i bygg og til bioenergiformål?

6.4 SKOGBRUK

Fylkesmannens fokusområder  Kommunene kan være mer aktiv og synlig i rollen som tilsynsmyndighet i forhold til skog- brukslov og forskrifter  Kommunen har relativt nye skogbruksplaner som gir grunnlag for verdiskaping og miljøtil- pasninger over større områder  Effektiv bruk av tilgjengelig kompetanse og utvikling av kompetanse gjennom Lensa sam- arbeidet (Interkommunalt mobiliserings- og samordningsprosjekt for økt aktivitet innen skogbruk)

Fylkesmannens bilde av kommunen Skogkultur, tilvekst og infrastruktur Kommunen har positiv stor aktivitet på skogkultur og følger opp en historisk stor innsats for å utvikle ny og mer produktiv skog. Tilveksten er høy. Kommunen har med noen unntak hatt forholdsvis lav avvirkning de siste årene. Samtidig har kommunen store arealer med hogstmo- den skog. Det ligger fortsatt utfordringer i å etablere en god infrastruktur gjennom et godt utbygd skogsbilvegnett. Kommunen har også en viktig rolle i å sikre at veinettet blir vedlike- holdt og opprustet til dagens standard, ikke minst med tanke på mer intensiv nedbør grunnet klimaendringer. Utarbeidet hovedplan vil være et godt redskap for prioritering av innsats Det ligger sannsynligvis muligheter for kommunene til administrativt å oppskrive flere kom- munale og fylkeskommunale veier med hensyn til nye tømmervogntogbestemmelser.

Etablering av ny skog Systematisk oppfølging og kontroll i forhold til etablering av ny skog er viktig etter avvirkning. Det er svært tilfredsstillende at kommunen følger opp de kontrolloppgavene som er etablert. Det er viktig at kontrollen gjennomføres fullt ut, dvs. at udokumenterte avvik følges opp med vedtak om pålegg etter lov og forskrift. Kontrollene bidrar til høg skogproduksjon på de arealer det drives skogbruk, og legger grunnlaget for framtidig verdiskaping og som klimabidrag.

Skogsbruksmyndighet En forutsetning for økt utnyttelse av skogen er en synlig skogbruksmyndighet som gjennomfø- rer tilsynsoppgaver etter skogbrukslov med tilhørende forskrifter. Kommunen har vært invol- vert i noen saker og tatt rollen som skogbruksmyndighet på en god måte.

Samarbeid Samarbeidet gjennom Lensa gir god måloppnåelse. Erfaringen er at kommunal skogforvaltning oppnår bedre resultat som følge av samarbeidet. Dette bidrar til å utvikle kommunene som kompetansebase på skogbruk. Åfjord kommune er en viktig kommune i samarbeidet gjennom nettverket Lensa Fosen.

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 22

Sentrale problemstillinger 1. Hvordan vil kommunen følge opp avvik som fremkommer i kontroll og tilsynsoppga- ver fremover? 2. Hvordan vil kommunen bidra til tilrettelegging for økt utnyttelse av skogressursene framover, herunder følge opp skogbruksplan med veiledningstiltak for økt aktivitet? 3. Hvordan vil kommunen sikre tilstrekkelige pådrivingsressurser i tilknytning til skog- eierveiledning?

6.5 NATURFORVALTNING

Fylkesmannens fokusområder Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på:  Å sørge for god kunnskap om hvordan naturen påvirkes av planer og vedtak  Å ta vare på kystgranskog  Å ta vare på Åfjorden som nasjonal laksefjord  Å ta vare på vassdrag med elvemusling  Å ta vare på kystlyngheia

Fylkesmannens bilde av kommunen Kunnskapen om naturtyper Kunnskapen om naturtyper i Åfjord er middels god. Særlig verdifulle naturtyper og kystgran- skog ble kartlagt i Åfjord i 2004 og i 2012. Dekningsgraden er middels til god i fjordnære strøk og i sentrale deler av kommunen. Nordre og høyereliggende deler av kommunen er mindre godt undersøkt og her bør det bestilles kartlegging før større arealinngrep gjennomføres.

Naturverdier Åfjord kommune har store naturverdier som det er svært viktig å ta vare på. Kommunen er forholdsvis stor, og omfatter svært ulike naturmiljøer innenfor kystlandskap, kulturlandskap, skog og fjell. I tillegg har kommunen områder med kalkrike bergarter. Åfjord har flere kalkrike skogsmiljøer, både kalkrike granskoger, furuskog og lauvrike skoger med mye hasselkratt. Kommunen har et særlig ansvar for å ta vare på disse skogtypene.

Kystgranskog Åfjord er en av de viktigste kommunene for kystgranskog i Norge og kommunen har et inter- nasjonalt ansvar for å ta vare på denne skogtypen. Kystgranskog er en sterkt trua naturtype. Stordalen og Norddalen har tidligere vært svært viktige områder for kystgranskog og fortsatt er det igjen en del lokaliteter her. Det finnes også en del lokaliteter fra indre deler av Skråfjor- den, Grytfjorden og videre mot nordøst og i Kvisladalen. Hogst har redusert mengde kystgran- skog mye og det er viktig at den kystgranskogen som er igjen ikke hogges, bygges ned eller på andre måter ødelegges. På grunn av at miljøundersøkelser i skog enkelte steder ikke har klart å fange opp de verdifulle regnskogsmiljøene, så bør kommunen vurdere om resultater fra naturtypekartleggingen også skal brukes i skogforvaltningen.

Kulturlandskapet Åfjord er viktig for kulturlandskapet, særlig for kystlyngheia. I Åfjord er det flere verdifulle områder med kystlynghei blant annet på Troningen på Stokkøya, Pålodden på Harbak og på Linesøya. Sitkagran er en trussel for kystlyngheia og vi oppfordrer kommunen til å bidra til å bekjempe sitkagran.

Naturtypekartleggingen i 2012 viser at kommunen fremdeles har en god del svært verdifulle lokaliteter med naturbeitemark med bl.a. et stort artsmangfold av beitemarksopp. Det er også store verdier i en del områder med småskala gammelt kulturlandskap som ofte har flere ulike verdifulle naturtyper og et potensielt stort artsmangfold. Åfjord bør motivere grunneierne til å fortsette med tradisjonell hevd framover for å ta vare på disse områdene.

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 23

Sjøområder Kommunen har svært rike sjøområder med store tareforekomster og marine bløtbunnsområder Paulen er en spesiell naturtype og er tidligere foreslått som et marint verneområde. Dette er en poll som inneholder arktiske arter og som er et meget spesielt sjøområde.

Laksefjord og laksevassdrag Kommunen bør ta vare på Åfjorden som nasjonal laksefjord og de nasjonale laksevassdragene Stordalselva og Norddalselva. Villaksbestandene her har en spesiell beskyttelse gjennom lakse- loven § 7a som blant annet innebærer at fiskeinteresser og fiskens og andre ferskvannsorgan- ismers økologiske funksjonsområder skal beskyttes i planer etter plan- og bygningsloven. Dette har Åfjord langt på vei gjort ved å innføre byggeforbud langs vassdrag. Etter vår mening bør kommunen imidlertid også innføre regler for å begrense grusgraving, kanalisering, utfyl- ling, fjerning av kantvegetasjon osv. Norddalselva er i tillegg et verna vassdrag. Dette er om- talt i kommuneplanen, men rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag er ikke tatt i bruk. Disse bør tas inn i planen.

I forbindelse med søknader om etablering av oppdrettsanlegg har Åfjord kommune i flere tilfeller uttrykt skepsis til konsekvensene av å ha havbruksanlegg ved innløpet til Åfjorden, fordi dette kan ha negativ innvirkning på villaksstammene i Åfjords to lakseførende elver. I kommuneplanens arealdel har kommunen imidlertid åpnet for oppdrett i hele sjøområdet uten- for Åfjorden (NFFFA). Det er viktig at kommunen sørger for at kystsonen i større grad differen- sieres for ulike bruksområder slik at hensynet til villaksen tas vare på.

Elvemusling Åfjord har flere viktige bestander av den trua elvemuslingen. Arten er en viktig vannrenser og i områder hvor den lever bør det tas hensyn til den. Viktige tiltak for å ta vare på elvemusling er å hindre forurensning og å sørge for en bred kantskog langs elvene. Hensynet til elvemusling- en bør beskrives i kommunale planer.

Sentrale problemstillinger 1. Hvordan kan kommunen bidra til å sikre en forsvarlig forvaltning av kystgranskog? 2. Hvordan tar kommunen hensyn til verdiene i den nasjonale laksefjorden Åfjord og nasjonale laksevassdrag i plansammenheng? – spesielt med tanke på tilrettelegging for oppdrettsaktivitet i nærliggende sjøområder

6.6 KLIMA OG FORURENSNING

Fylkesmannens fokusområder Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på:  At den økologiske og kjemiske tilstanden i bekker, elver og vann er god  At farlig avfall og forurensa grunn håndteres på en god måte  At det gjennomføres tiltak for å redusere klimagassutslipp og at kommunen tilpasser seg klimaendringer og håndterer flom- og skred  Forurensningstilsyn  Å følge opp utslipp fra renseanlegg og annen avrenning, særlig til våtmark og vassdrag

Fylkesmannens bilde av kommunen Vannforvaltning Kommunen deltar aktivt og positivt i vannforvaltningen og har en viktig rolle for samarbeidet på Fosen. Kommunen bør i gjennomføringen av vannforskriften ha fokus på opprydding i spredt avløp og gjennomføring og etterkontroll av nødvendige tiltak i jordbruk og skogbruk, slik at de virkemidlene som brukes blant annet gjennom RMP-ordningen utformes på optimal måte. Alle tiltak skal være satt i gang innen 2018. Det er viktig at arbeidet med vannforskrif-

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 24

ten ikke ses på som et midlertidig prosjekt, men at det er slik forvaltningen av vår viktigste ressurs skal være.

Tilsyn Tilsyn er viktig for å kartlegge hvordan krav til ulike virksomheter blir fulgt opp. Kommunen er forurensningsmyndighet for blant annet forurensning fra landbruket, mindre avløpsanlegg og oljeutskillere, bygge -og riveavfall og forsøpling. Slike anlegg bør følges opp med tilsyn fra kommunen som forurensningsmyndighet.

Utfordringer i tilknytning til endret klima Kommunen bør redusere utslipp av klimagasser, tilpasse seg til klimaendringer og håndtere akutte situasjoner ved skred og flom. Åfjord har en energi- og klimaplan fra 2010 som sier: ”Levende samfunn med glød, glede og utvikling. Gjennom nytenking, åpenhet og lokalt initiativ skal Åfjord være en foregangskommune for miljøvennlig samfunnsutvikling», der målet for utslippskutt er at klimagassutslippene i Åfjord i 2020 maksimalt skal være 27 521 tonn CO2 ekvivalenter. Dette tilsvarer en reduksjon på rundt 14 prosent. Det er viktig at planen blir fulgt opp aktivt, både med egne tiltak og i saksbehandling av tiltak som kan påvirke klima. Med nasjonale forpliktelser etter klimatoppmøtet i Paris på en reduksjon i utslippene av klimagasser på 40 prosent innen 2030, bør kommunen revidere klima og energiplan og innarbeide klimatil- pasning i alle aktuelle planer og sektorer.

Sentrale problemstillinger 1. Hvordan kan kommunen bidra til å opprettholde det gode vannområdesamarbeidet framover? 2. Hvordan arbeider kommunen i forhold til klimautfordringene med å forebygge klima- endringer, tilpasse samfunnet til klimaendringene og håndtere klimarelaterte hendel- ser? Hvilke områder har kommunen fokus på i forhold til klimagassutslipp og ev. søknader på midler til prosjekter på dette? 3. Hvordan følger kommunen opp avløpsanleggene sine? 4. Hvordan følger kommunen opp miljøsaneringsplaner i byggesaker, og hvordan er kommunens rutiner i forhold til forsøpling? 5. Hvordan bruker kommunen Grunnforurensningsbasen? Re

6.7 REINDRIFT

Fylkesmannens fokusområder  Ivareta samisk kultur, samfunnsliv og næringsutøvelse  Bedre sikring av reindriftens arealer  Legge til rette for en god dialog mellom reindriften og de andre samfunnsinteressene i kommunen  Konfliktforebyggende tiltak

Fylkesmannens bilde av kommunen Reinbeitedistrikt Reindriften i Åfjord kommune utøves av reindriftsutøvere fra Fovsen Njaarke sijte/Fosen rein- beitedistrikt. Distriktet omfatter store deler av Fosen, vest for RV17. Distriktet er delt i to driftsgrupper, Nordfosen- og Sørfosen-gruppen, som driver adskilt hele året. Grensen mellom driftsgruppene går etter Stordalen ned til Åfjord.

Fovsen Njaarke sijte har en oppdatert distriktsplan (2013) som beskriver både arealbruken og tekniske anlegg, samt løyper for barmarkskjøretøy. Distriktsplanen skal være oversendt kom- munen.

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 25

Østlige og sørlige deler av kommunen er barmarksbeiter, med bl.a kalvingsland for sørgruppen sør for Åmunddalen/Sørdalen. Områdene vest for Austdalen/Mørri og nord for Norddalen er vinterbeiter. Et av hovedanleggene for sørgruppen ligger i Åfjord, ved Skansen. I tillegg ligger det flere merkegjerder og gjeterhytter i kommunen.

Begge driftsgruppene består av 3 siidaandeler hver som driver i fellesskap. Samlet reintall for Fovsen Njaarke før kalving våren 2015 var 1970 (ukorrigert tall pr 31.03., fra Melding om reindrift), fordelt med 1047 på nordgruppen og 923 på sørgruppen. Høyeste reintall for distrik- tet er fastsatt til 2100.

Slaktevektene Tall fra Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at slaktevektene i distriktet normalt ligger litt under gjennomsnittet i Nord-Trøndelag og at de har vært stabile i siste tiårsperiode.

Tap til rovdyr Distriktet har de siste tiårene hatt mindre tap til rovdyr enn resten av reindriften i Nord- Trøndelag. De siste årene har tapene økt. Siste offentliggjorte tall er fra driftsåret 2014/15 og viser hele 44 % tap av kalv og 14 % tap av voksne - 26 % totaltap. Reineierne mener at mes- teparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr. For driftsåret 2014/15 oppgir reineierne et sam- let tap på 874 rein (fra Melding om reindrift), mens 404 av disse er erstattet som tapt til rov- dyr (jf Rovbase.no)

Produktivitet Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er på 7,3 kg i driftsåret 2012/13. Slakteprosenten (% av vårflokk) er på 28 %. Historisk sett er dette lave tall for distriktet. Slaktet kvantum er på ca 14 tonn. Reintallet i Fovsen Njaarke sijte er i god balanse med beitegrunnlaget, og det er stabilitet over tid både i reintall og slaktevekter.

Konflikt Fylkesmannen er kjent med at det år om annet er konflikter mellom reindriften og jordbruket med rein på innmark. Dette gjelder blant annet i Åmunddalen og på Momyra. Det er imidlertid vårt inntrykk at konflikten de senere årene er noe mindre og at det er god kommunikasjon mellom partene.

Inngrep i beiteområder Fovsen Njaarke har over tid hatt store utfordringer med mange og store inngrep i sine beite- områder. Dette gjelder kraftutbygginger og vei- og hytteutbygginger. I de siste årene er det planlagt og også vedtatt bygd flere store vindkraftanlegg innenfor reinbeitedistriktets vinter- beiteområder. Med utgangspunkt i OED sitt konsesjonsvedtak i 2013 har Fosen Vind DA nå satt i gang utbygging av 4 vindkraftanlegg innenfor distriktets reinbeiteområder. Storheia vindkraftverk på grensa mot Bjugn kommune berører ett av 3 ulike vinterbeiteområder for sørgruppen, mens Roan, Harbakfjellet og Kvenndalsfjellet vindkraftverk ligger i vinterbeiteom- råder for nordgruppen.

I tillegg har Statnett startet arbeidet med 420 kV sentrallinje gjennom distriktet. Vindkraftutbyggingen som nå er i gang vil kunne sette den sørsamiske reindriften på Fosen i en svært vanskelig situasjon, og reindriften i området vil kreve spesiell oppfølging i fremtiden.

Fylkesmann og kommune har et felles samfunnsansvar i forhold til å påse at reindriften på Fosen også i framtida har forutsigbare og bærekraftige rammevilkår.

Sentrale problemstillinger 1. Med utgangspunkt i tap av beitearealer ifb med vindkraftutbygginger - Hvordan kan kommunen bidra til å sikre gjenværende reinbeitearealene, for å påse at reindriften på Fosen også i framtida har forutsigbare og bærekraftige rammevilkår.

Kommunebilde Åfjord kommune 2016 26

7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Fylkesmannens fokusområder  Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)  Overordnet beredskapsplan  Styringssystem for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB-CIM)

Fylkesmannens bilde av kommunen Tilsyn Kommunen hadde tilsyn etter Lov om kommunal beredskapsplikt i desember 2014 og fikk ingen formelle merknader eller avvik på dette tilsynet.

Beredskap Fylkesmannen har registert at kommunen i 2014 gjennomførte et større beredskapsmøte med tverrfaglig deltakelse og opplæring i DSB-CIM. I mai 2014 deltok også kommunens kriseledel- se i en fullskala øvelse hvor scenarioet var kollisjon mellom skolebuss og tankbil, Øvelse Krins- vatn.

Fylkesmannen har et inntrykk av at kommunen ivaretar arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på en til dels meget god måte.

Sentrale problemstillinger 1. Har kommunen jobbet med oppfølgingspunkter i gjeldende helhetlig ROS-analyse fra 2014 i perioden etter denne ble vedtatt? 2. Har kommunen jobbet med forbedringspunktene fra øvelsen i 2014?