Klage På Konsesjon Gitt Til Innvordfjellet Vindkraftanlegg I Flatanger Og Namdalseid Kommuner I Nord-Trøndelag
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag Pb 132, 7702 Steinkjer E-post: [email protected] NVE Meråker 24.1.2015 Middelthunsgt.29 Pb.5091, Majorstua 0301 Oslo E-post: [email protected] Klage på konsesjon gitt til Innvordfjellet vindkraftanlegg i Flatanger og Namdalseid kommuner i Nord-Trøndelag Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag klager herved på konsesjon gitt til Zephyr 12. desember 2014 til å bygge og drive Innvordfjellet vindkraftanlegg. Naturvernforbundet er selvsagt positive til vindkraft som energikilde, men mener at det må basere seg på helhetlige planer for hvor det er minst inngrep med å anlegge disse industriutbyggingene. Norge har et stort potensiale for å utnytte vindressursene, men det må gjøres på en skånsom måte. Vi ser en sterk tendens i at utbygging av vindkraftanlegg i Norge blir overlatt for mye til grunneiere og tiltakshavere, og gjøres for planløst. Hvis ønsket er å bidra til kutt i utslipp for å ta vare på natur og miljø så er det absolutt ikke det NVE sitt vedtak i denne saken vil føre til. Hvordan kan vi vite at den nye fornybare energien virkelig erstatter fossil energi, og ikke bare fører til økt energiforbruk? Vindkraftutbygging med tilhørende kraftlinjer medfører store miljøkonsekvenser, selv om slike utbygginger i Norge fremstilles som ”miljøvennlige”. Det er store landskapsmessige inngrep, bortfall av inngrepsfrie naturområder som igjen kan ha store negative konsekvenser for biologiske mangfold. Samlet sett vil det store antallet vindkraftprosjekt som enten er bygd, planlagt eller meldt i midt-norge – kunne bli det største naturinngrepet i hele trøndelags historie. Dette slår også Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fast i sin høringsuttalelse i saken: Fylkesmannen som miljøvernmyndighet er av den oppfatning at vindkrafi er en ren og fornybar energiform, men vindkraftanlegg med kraftlinjer medfører store naturinngrep, landskapskonsekvenser, eller ha så store negative konsekvenser for biologisk mangfold, at dette ut fra et miljøforvaltningssynspunkt ikke kan betegnes som miljøvennlig energiform. Fornybarmålene NVE skrive i Bakgrunn for vedtak: ”NVE slutter seg til at det er gitt mange vindkraftkonsesjoner i Trøndelag. Samtidig vil NVE påpeke at det er nødvendig å gi flere konsesjoner enn det som i teorien trengs for å legge til rette for at Norge kan nå sine politiske fastsatte fornybarmål og bygge ut halvparten av 26,4 TWh. Dette er nødvendig på grunn av usikkerhet om blant annet nettkapasitet, samarbeid mellom aktører og tilgang på kapital hos ulike aktører. I tillegg vil konkurranse mellom prosjektene sikre at de beste prosjektene blir bygget ut, og forutsetningene for realiserbarhet vil kunne endre seg over tid.” Vi er enige i at det kan være hensiktsmessig å tildele noen flere konsesjoner enn målet på 26,4 TWh, men vi mener likevel at NVEs argumentasjon er sterkt kritikkverdig av to grunner: 1. NVE presenterer ikke noen utredninger over hvor mye mer som må tildeles eller hvor mange konsesjoner som allerede har blitt tildelt. Skal vi ha en kunnskapsbasert forvaltning av naturen og energimarkedet må begge på plass. I Elsertifikater: Kvartalsrapport 3:2014 står det at det er satt i drift 1 475 GWh under elsertifikatordningen. I rapporten Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 3. kvartal 2014 kan man lese at det er gitt konsesjon på 14 121 GWh som ikke kan påklages. Er det nok? Hvor mye mer trengs? Er det mangel på konsesjoner som stopper utbygning av energiproduksjon i Norge eller er det noe annet? 2. NVE argumenterer med at det uansett er de beste anleggene som blir bygd. Det er imidlertid grunn til å stille seg spørsmålet hvems beste NVE arbeider for når de argumenterer på den måten. Det er de mest lønnsomme prosjektene av de som fått konsesjon som blir realisert, men det er ikke nødvendigvis best for Norge, men for kraftselskapene. Når NVE skriver som de gjør tyder det på at kraftselskapenes interesser er viktigere enn Norges interesser. Når det er pengene som teller mest vet vi alle hvordan det går. Norge har ikke bare mål og forpliktelser når det gjelder å bygge fornybar energi, vi har også mål og forpliktelser når det gjelder å ta til vare naturen. NVE burde i vedtaket vise til de mål og konvensjoner som taler mot å gi konsesjon. Man burde også ha satt opp hva som er statusen for å oppfylle de ulike målene. Hva er for eksempel statusen på målet om å ta vare på urørte naturområder? Hva er statusen for å stanse tapet av biologisk mangfold frem mot 2020? Mål må settes opp mot hverandre, man kan ikke se ensidig på de mål som taler for en utbygning som NVE har gjort i denne saken. Naturmangfold Innenfor det ønskede utbyggingsområdet på Innvordfjellet, finnes det en rekke verdifulle habitater og biotoper for dyrelivet. Det finnes en mosaikk av små vatn og tjern som er viktige nærings- og hekkeområder for ender og andre vannfugler. I området finnes det også en rekke bratte fjellskrenter som er viktige habitater for en rekke rovfugler. Dette er et området som i stor grad har fått vært uberørt i tusenvis av år. Samlet sett vurderes det at et vindkraftverk vil ha ”store negative” konsekvenser for naturverdiene på Innvordfjellet. Det er rett og slett ganske sjokkerende at NVE gir tillatelse til utbygging av industri i uberørt kystnatur hvor det er påvist hele 16 rødlistearter. De fleste av disse er rødlistede fuglearter. Kongeørn, hubro og fjellvåk er noen av disse. Storlom (VU) er registrert på de største vanna i planområdet i hekketida. Bergirisk (NT) og steinskvett (NT) hekker spredt i planområdet. Gaupe (VU) ses jevnlig i denne delen av Nord-Fosen, og yngling har forekommet i utredningsområdet. I tillegg huser området arter som Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for, ved at vi har over 25 % av hekkebestanden i Europa. Dette gjelder havørn og rødstilk. Når det gjelder havørn så er det særlig vindmøller nr. 1-2-3-4 og 15- 16-17-18-19+ 30-31-32 som vil påvirke overlevelsen til de som holder til i dette området. Innenfor influensområdet til vindparken er det kjent 4-5 hekkeplasser for havørn. Dette er NVE fullstendig klar over når de nå gir tillatelse til utbygging. Det er dessuten kjent tre hekkeplasser for vandrefalk (NT) i vindparkens influensområde. Hubro (EN) blir registrert årlig omkring Innvordfjellet, og det dreier seg om 2 eller 3 territorier innenfor influensområdet til vindkraftverket. Situasjonen for fuglelivet over hele verden er inne i en svært negativt trend nå. Nyere studier viser at Europa i dag har 421 millioner færre fugler enn for 30 år siden, og enda flere står i fare for å forsvinne for godt. Det er ikke rart når den rådende holdningen til de som avgjør utbyggingssaker som har stor betydning for natur og fugleliv har slike holdninger som de vi ser her i NVE sin tilrådning til konsesjon for Innvordfjellet. NVE skriver om flere av artene som rammes negativt, at de trolig ikke får en vesentlig bestandsnedgang som følge av anlegget. Vi mener at argumentasjonen rundt dette er for tynn, spesielt når man tar med samlet belastning. Hubro er et eksempel på at man tar for lett på konfliktene. ”Etter NVEs vurdering er det kollisjonsrisiko med kraftledninger og elektrokusjon på kraftledninger opp til 66 kV, som er årsaken til bestandsnedgangen for hubro. Etter NVEs vurdering vil Innvordfjellet vindkraftverk ikke medføre økt samlet belastning for arten og vil dermed ikke påvirke de regionale og nasjonale bestandene av hubro (EN).” Her går NVE mot hva fagetatene har skrevet i sine høringsuttalelser og rapporter. Vi ber derfor NVE om svar på hvilket faglig grunnlag de kan hevde dette og hvorfor NVE mener fagetatene tar feil om at habitatendringer og forstyrrelser påvirker bestanden negativt. I henhold til ”Handlingsplan for hubro” er elektrokusjon den største påvirkningen, men andre påvirkninger er ikke ubetydelige. De fleste studier på kollisjonsrisiko for fugl er utenlandske og basert på vindturbiner som er plassert i naturtyper som er lite sammenlignbare med norske utbyggingsområder (mest kultur- landskap og strandengområder). I disse områdene er arter med høy krav til ro på hekkeplassen allerede forsvunnet, mens Norskekysten i mye større grad utgjør gode leveområder for disse artene – slik som havørn, vandrefalk, kongeørn, hubro, storlom og smålom. Det er derfor useriøst å bruke slike undersøkelser for å slå fast at ”kollisjonsrisiko har vist seg å være lav i mang områder” som NVE legger til grunn ved konsesjonsgivning. For noen år siden radiomerket NOF en hubro i Snillfjord kommune, prosjektet viste at hubroen jaktet noen kilometer fra hekkeplassen. Når vi går igjennom dokumenter for samtlige større vindkraftanlegg i Trøndelag som har fått konsesjon kan vi konstatere at det finnes hubrolokaliteter ved de fleste anlegg innen ”jaktavstand”. Selv om mange av områdene bare brukes som jaktområder og det finnes alternativer risikerer anleggene å gi en lavere bestand på grunn av at de må velge dårligere jaktterreng. NVE skriver at de har vurdert samlet belastning, men det er lite som tyder på det. Dette er bare ordspill fra NVE sin side. En vurdering av samlet belastning burde ha inneholdt en oversikt over hvilke andre anlegg i Trøndelag som rammer hubroen negativt. Vår gjennomgang av dokumenter om større vindkraftanlegg som vi finner på NVEs nettsider gir følgende resultat: Kvenndalsfjellet Registrert nært området, men usikkert om det er hekkeplass Remmafjellet Et til to par, seks hekkelokaliteter, nærmeste 1,5 km fra området NOF mener det er hubro i området, utrederne er usikre på om det Sørmarksfjellet er hekkeplass 3-4 lokaliteter i influensområdet, nærmeste 500 meter fra Svarthammaren opprinnelig planforslag Geitfjellet Gammel lokalitet i området som kan bli tatt i bruk igjen Storheia Flere lokaliteter i planområdet og influensområdet Roan Lokalitet 2 km fra planområdet, antatt lokalitet vest i planområdet To par innen noen få kilometer. Det er bekreftet at et av parene Bessaker bruker planområdet Harbak Finnes i influensområdet Hekkelokaliteter noen få kilometer fra planområdet.