Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag Pb 132, 7702 Steinkjer E-post: [email protected]

NVE Meråker 24.1.2015 Middelthunsgt.29 Pb.5091, Majorstua 0301 Oslo E-post: [email protected]

Klage på konsesjon gitt til Innvordfjellet vindkraftanlegg i Flatanger og Namdalseid kommuner i Nord-Trøndelag

Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag klager herved på konsesjon gitt til Zephyr 12. desember 2014 til å bygge og drive Innvordfjellet vindkraftanlegg. Naturvernforbundet er selvsagt positive til vindkraft som energikilde, men mener at det må basere seg på helhetlige planer for hvor det er minst inngrep med å anlegge disse industriutbyggingene. Norge har et stort potensiale for å utnytte vindressursene, men det må gjøres på en skånsom måte. Vi ser en sterk tendens i at utbygging av vindkraftanlegg i Norge blir overlatt for mye til grunneiere og tiltakshavere, og gjøres for planløst. Hvis ønsket er å bidra til kutt i utslipp for å ta vare på natur og miljø så er det absolutt ikke det NVE sitt vedtak i denne saken vil føre til. Hvordan kan vi vite at den nye fornybare energien virkelig erstatter fossil energi, og ikke bare fører til økt energiforbruk?

Vindkraftutbygging med tilhørende kraftlinjer medfører store miljøkonsekvenser, selv om slike utbygginger i Norge fremstilles som ”miljøvennlige”. Det er store landskapsmessige inngrep, bortfall av inngrepsfrie naturområder som igjen kan ha store negative konsekvenser for biologiske mangfold. Samlet sett vil det store antallet vindkraftprosjekt som enten er bygd, planlagt eller meldt i midt-norge – kunne bli det største naturinngrepet i hele trøndelags historie. Dette slår også Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fast i sin høringsuttalelse i saken:

Fylkesmannen som miljøvernmyndighet er av den oppfatning at vindkrafi er en ren og fornybar energiform, men vindkraftanlegg med kraftlinjer medfører store naturinngrep, landskapskonsekvenser, eller ha så store negative konsekvenser for biologisk mangfold, at dette ut fra et miljøforvaltningssynspunkt ikke kan betegnes som miljøvennlig energiform.

Fornybarmålene

NVE skrive i Bakgrunn for vedtak: ”NVE slutter seg til at det er gitt mange vindkraftkonsesjoner i Trøndelag. Samtidig vil NVE påpeke at det er nødvendig å gi flere konsesjoner enn det som i teorien trengs for å legge til rette for at Norge kan nå sine politiske fastsatte fornybarmål og bygge ut halvparten av 26,4 TWh. Dette er nødvendig på grunn av usikkerhet om blant annet nettkapasitet, samarbeid mellom aktører og tilgang på kapital hos ulike aktører. I tillegg vil konkurranse mellom prosjektene sikre at de beste prosjektene blir bygget ut, og forutsetningene for realiserbarhet vil kunne endre seg over tid.” Vi er enige i at det kan være hensiktsmessig å tildele noen flere konsesjoner enn målet på 26,4 TWh, men vi mener likevel at NVEs argumentasjon er sterkt kritikkverdig av to grunner:

1. NVE presenterer ikke noen utredninger over hvor mye mer som må tildeles eller hvor mange konsesjoner som allerede har blitt tildelt. Skal vi ha en kunnskapsbasert forvaltning av naturen og energimarkedet må begge på plass. I Elsertifikater: Kvartalsrapport 3:2014 står det at det er satt i drift 1 475 GWh under elsertifikatordningen. I rapporten Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 3. kvartal 2014 kan man lese at det er gitt konsesjon på 14 121 GWh som ikke kan påklages. Er det nok? Hvor mye mer trengs? Er det mangel på konsesjoner som stopper utbygning av energiproduksjon i Norge eller er det noe annet?

2. NVE argumenterer med at det uansett er de beste anleggene som blir bygd. Det er imidlertid grunn til å stille seg spørsmålet hvems beste NVE arbeider for når de argumenterer på den måten. Det er de mest lønnsomme prosjektene av de som fått konsesjon som blir realisert, men det er ikke nødvendigvis best for Norge, men for kraftselskapene. Når NVE skriver som de gjør tyder det på at kraftselskapenes interesser er viktigere enn Norges interesser. Når det er pengene som teller mest vet vi alle hvordan det går.

Norge har ikke bare mål og forpliktelser når det gjelder å bygge fornybar energi, vi har også mål og forpliktelser når det gjelder å ta til vare naturen. NVE burde i vedtaket vise til de mål og konvensjoner som taler mot å gi konsesjon. Man burde også ha satt opp hva som er statusen for å oppfylle de ulike målene. Hva er for eksempel statusen på målet om å ta vare på urørte naturområder? Hva er statusen for å stanse tapet av biologisk mangfold frem mot 2020? Mål må settes opp mot hverandre, man kan ikke se ensidig på de mål som taler for en utbygning som NVE har gjort i denne saken.

Naturmangfold

Innenfor det ønskede utbyggingsområdet på Innvordfjellet, finnes det en rekke verdifulle habitater og biotoper for dyrelivet. Det finnes en mosaikk av små vatn og tjern som er viktige nærings- og hekkeområder for ender og andre vannfugler. I området finnes det også en rekke bratte fjellskrenter som er viktige habitater for en rekke rovfugler. Dette er et området som i stor grad har fått vært uberørt i tusenvis av år. Samlet sett vurderes det at et vindkraftverk vil ha ”store negative” konsekvenser for naturverdiene på Innvordfjellet.

Det er rett og slett ganske sjokkerende at NVE gir tillatelse til utbygging av industri i uberørt kystnatur hvor det er påvist hele 16 rødlistearter. De fleste av disse er rødlistede fuglearter. Kongeørn, hubro og fjellvåk er noen av disse. Storlom (VU) er registrert på de største vanna i planområdet i hekketida. Bergirisk (NT) og steinskvett (NT) hekker spredt i planområdet. Gaupe (VU) ses jevnlig i denne delen av Nord-Fosen, og yngling har forekommet i utredningsområdet. I tillegg huser området arter som Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for, ved at vi har over 25 % av hekkebestanden i Europa. Dette gjelder havørn og rødstilk.

Når det gjelder havørn så er det særlig vindmøller nr. 1-2-3-4 og 15- 16-17-18-19+ 30-31-32 som vil påvirke overlevelsen til de som holder til i dette området. Innenfor influensområdet til vindparken er det kjent 4-5 hekkeplasser for havørn. Dette er NVE fullstendig klar over når de nå gir tillatelse til utbygging.

Det er dessuten kjent tre hekkeplasser for vandrefalk (NT) i vindparkens influensområde. Hubro (EN) blir registrert årlig omkring Innvordfjellet, og det dreier seg om 2 eller 3 territorier innenfor influensområdet til vindkraftverket.

Situasjonen for fuglelivet over hele verden er inne i en svært negativt trend nå. Nyere studier viser at Europa i dag har 421 millioner færre fugler enn for 30 år siden, og enda flere står i fare for å forsvinne for godt. Det er ikke rart når den rådende holdningen til de som avgjør utbyggingssaker som har stor betydning for natur og fugleliv har slike holdninger som de vi ser her i NVE sin tilrådning til konsesjon for Innvordfjellet.

NVE skriver om flere av artene som rammes negativt, at de trolig ikke får en vesentlig bestandsnedgang som følge av anlegget. Vi mener at argumentasjonen rundt dette er for tynn, spesielt når man tar med samlet belastning. Hubro er et eksempel på at man tar for lett på konfliktene. ”Etter NVEs vurdering er det kollisjonsrisiko med kraftledninger og elektrokusjon på kraftledninger opp til 66 kV, som er årsaken til bestandsnedgangen for hubro. Etter NVEs vurdering vil Innvordfjellet vindkraftverk ikke medføre økt samlet belastning for arten og vil dermed ikke påvirke de regionale og nasjonale bestandene av hubro (EN).” Her går NVE mot hva fagetatene har skrevet i sine høringsuttalelser og rapporter. Vi ber derfor NVE om svar på hvilket faglig grunnlag de kan hevde dette og hvorfor NVE mener fagetatene tar feil om at habitatendringer og forstyrrelser påvirker bestanden negativt. I henhold til ”Handlingsplan for hubro” er elektrokusjon den største påvirkningen, men andre påvirkninger er ikke ubetydelige.

De fleste studier på kollisjonsrisiko for fugl er utenlandske og basert på vindturbiner som er plassert i naturtyper som er lite sammenlignbare med norske utbyggingsområder (mest kultur- landskap og strandengområder). I disse områdene er arter med høy krav til ro på hekkeplassen allerede forsvunnet, mens Norskekysten i mye større grad utgjør gode leveområder for disse artene – slik som havørn, vandrefalk, kongeørn, hubro, storlom og smålom. Det er derfor useriøst å bruke slike undersøkelser for å slå fast at ”kollisjonsrisiko har vist seg å være lav i mang områder” som NVE legger til grunn ved konsesjonsgivning.

For noen år siden radiomerket NOF en hubro i Snillfjord kommune, prosjektet viste at hubroen jaktet noen kilometer fra hekkeplassen. Når vi går igjennom dokumenter for samtlige større vindkraftanlegg i Trøndelag som har fått konsesjon kan vi konstatere at det finnes hubrolokaliteter ved de fleste anlegg innen ”jaktavstand”. Selv om mange av områdene bare brukes som jaktområder og det finnes alternativer risikerer anleggene å gi en lavere bestand på grunn av at de må velge dårligere jaktterreng. NVE skriver at de har vurdert samlet belastning, men det er lite som tyder på det. Dette er bare ordspill fra NVE sin side. En vurdering av samlet belastning burde ha inneholdt en oversikt over hvilke andre anlegg i Trøndelag som rammer hubroen negativt. Vår gjennomgang av dokumenter om større vindkraftanlegg som vi finner på NVEs nettsider gir følgende resultat:

Kvenndalsfjellet Registrert nært området, men usikkert om det er hekkeplass Remmafjellet Et til to par, seks hekkelokaliteter, nærmeste 1,5 km fra området NOF mener det er hubro i området, utrederne er usikre på om det Sørmarksfjellet er hekkeplass 3-4 lokaliteter i influensområdet, nærmeste 500 meter fra Svarthammaren opprinnelig planforslag Geitfjellet Gammel lokalitet i området som kan bli tatt i bruk igjen Storheia Flere lokaliteter i planområdet og influensområdet Roan Lokalitet 2 km fra planområdet, antatt lokalitet vest i planområdet To par innen noen få kilometer. Det er bekreftet at et av parene Bessaker bruker planområdet Harbak Finnes i influensområdet Hekkelokaliteter noen få kilometer fra planområdet. Planområdet Frøya brukes mest sannsynlig til jakt. Hitra Lokalitet 1,7 km fra anlegget Hundhammerfjellet Ukjent på grunn av at dokumenter ikke ligger ute på NVEs nettside. Ytre Vikna Ikke funnet Kalvvatnan Ikke funnet Stokkfjellet Finnes i nærområdet

Storlom kan ses jevnlig i områder, det er også rapportert hekking i området. Likevel mener NVE at området brukes i så liten grad at det ikke har noe å si for bestanden. Vi mener at NVE ikke har grunnlag for å si det uten flere undersøkelser. Risikoen for forstyrrelser gjør at de forlater området. Forskere har slått fast at storlomen er en svært sky art som har flyttet fra områder av mindre årsaker enn et vindkraftanlegg. Man må derfor bruke føre var prinsippet og gå ut i fra at det blir en bestandsnedgang om man bygger anlegget. For å vurdere samlet belastning må man i tillegg se på hvor mange av de andre vindkraftanleggene i Trøndelag som har storlom. Dette er ikke gjort.

Inngrepsfrie naturområder er selve grunnpilaren i arbeidet med å ta vare på "naturlig natur". Det er et nasjonalt miljømål å ta vare på slike naturområder for kommende generasjoner. I St.m. 58 (1996- 1997) ”Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling” legger myndighetene stor vekt på at den enkelte sektor og kommune må unngå ytterligere inngrep i de gjenværende urørte naturområder.

Det samla INON-området på Innvordfjellet er på ca. 9 km². Innvordfjellet vindkraftverk vil redusere INON – området i sone 2 (1- 3 km fra tekniske inngrep) med 6,5 km². Med andre ord ødelegges de siste restene av dette uberørte området. Naturvernforbundet kan heller ikke skjønne at dette samsvarer med intensjonene i Naturmangfoldlovens § 4 og § 10.

Sumeffekten for nedbygging av kystnaturen er svært stor

NVE bagatelliserer de negative virkningene som konsesjonsvedtakene for vindkraftverkene og kraftledningene har for nedbygging av kystnaturen på Trøndelagskysten. Sumeffekten for nedbyggingen er betydelig større enn det NVE framstiller i sine konsesjonsvedtak. I praksis blir nå omtrent hele kyststrekningen fra Vikna i Nord-Trøndelag til Ørlandet i Sør-Trøndelag berørt av store vindkraftutbygginger. Alle kystkommunene på strekningen blir berørt.

• På ei 7 mil lang kyststrekning fra Storheia i Åfjord kommune til Sørmarkfjellet i Osen/Flatanger kommuner vil det nå bli 6 lokaliteter med vindkraftanlegg. Det er vindparkene på Bessakerfjellet, Harbakfjellet, Storheia, Kvenndalsfjellet, Roan og Sørmarkfjellet. • På ei 10 mil lang kyststrekning fra Ørlandet til Sørmarkfjellet blir det 8 lokaliteter med vindkraft. Da er vindmøllene på Valsneset i Bjugn kommune og vindmøllene i Ørlandet kommune også tatt med. • På ei 12 mil lang kyststrekning fra Ørlandet til Innvordfjellet i Flatanger kommune kan det bli 10 vindkraftanlegg, dersom NVE også gir konsesjon til vindkraftanlegget på Innvordfjellet i Flatanger kommune. I tillegg kommer utvidelsen av Bessakerfjellet vindpark på østsiden av kystriksveien i Roan kommune. • På ei 14 mil lang kyststrekning fra Ørlandet til Vikna, vil det bli minst 11 vindkraftanlegg. I Vikna og nabokommunen Nærøy ligger de 3 godkjente vindkraftanleggene Hundhammerfjellet, Husfjellet og Ytre Vikna. Denne sumvirkningen på kyststrekningen er så langt blitt usynliggjort av NVE i de siste konsesjonene som er gitt.

Dersom Innvordfjellet får konsesjon, vil det bli inntil 12 vindkraftanlegg på denne kyststrekningen.

Konsesjonstillatelsen som NVE ga til utbygging av Sørmarkfjellet vindkraftverk i 2014, bekrefter Naturvernforbundets syn om at NVE har en lettvint holdning til de store naturødeleggelsene som vindkraftutbyggingene medfører på Trøndelagskysten. Den lokale motstanden mot dette kraftverket både i kommunestyrene i Osen og Flatanger og lokalbefolkningen for øvrig, ble helt sett bort fra i konsesjonsbehandlingen. NVE gikk også bort fra egne prinsipper uttalt på tidligere folkemøter om at de i alle fall ikke ville gi konsesjon til prosjekter hvor det var stor lokal motstand og spesielt motstand i kommunestyrer som representative, demokratiske organer (jfr. folkemøtet i Setervika i Osen).

Naturvernforbundet begynner nå å se de samme holdningene som NVE hadde gjennom hele vannkraftepoken i Norge også i vindkraftsektoren. Det lover svært dårlig for de siste, sammenhengende, uberørte naturområdene vi har igjen i Norge.

I tidligere konsesjonsbehandlinger av vindkraftprosjekter, har NVE uttrykt synspunkter om reversible og irreversible inngrep som vi mener er ren synsing fra saksbehandler nytt. I forbindelse med klagen på konsesjonsvedtaket til Sørmarkfjellet vindkraftverk, kritiserte vi NVE for de overfladiske synspunktene som var formulert. Synspunktene er også gjeldende for Innvordfjellet vindkraftverk og gjentas her på nytt.

Utbygger Status Installasjon Antall møller Areal km2 2,3 MW 5 MW 100 m høy 150 m Valsneset, Bjugn TrønderEnergi Ferdigbygd 12 MW 6 195-260 Storheia, Åfjord Fosen Vind Konsesjonsgitt MW 85 50 46 100 -120 Kvenndalsfjellet, Åfjord Fosen Vind Konsesjonsgitt MW 40 24 Harbakfjellet, Åfjord Sarepta Konsesjonsgitt 90 MW 45 33 Roan, Roan Fosen Vind Konsesjonsgitt 300 MW 130 60 Bessakerfjellet, Roan TrønderEnergi Ferdigbygd 57,5 MW 25 Bessakerfjellet II, Roan TrønderEnergi Konsesjonsgitt 15 MW 5 Sørmarksfjellet, Osen/Flatanger Sarepta Konsesjonsgitt 150 MW 65 30 Innvordfjellet; Flatanger/Namdalseid Zephyr Konsesjonsgitt 115 MW 40 32 10 Hundhamarfjellet, Nærøy Ferdigbygd 45 MW 17 15 Ytre Vikna I, Nærøy Sarepta Ferdigbygd 70 MW 28 Ytre Vikna II, Nærøy Sarepta Konsesjonsgitt 180 MW 71 Husfjellet, Nærøy NTE Energi Konsesjonsgitt 9 MW 3

Tabellen over viser alle vindkraftanlegg bygget og konsesjonsgitt for nærliggende områder til Innvordfjellet vindkraftanlegg.

Kartet over illustrerer synligheten av alle anlegg som er konsesjonsgitt og bygd fra Valsneset til Vikna.

NVE har den generelle holdningen at etablering av vindkraftverk er reversible inngrep. Dette uttrykkes slik på side 45 i konsesjonsvedtaket til NVE for Sørmarkfjellet vindkraftverk:

Etablering av vindkraftverk er etter NVEs vurdering i all hovedsak et reversibelt inngrep. Ved konsesjonsutløp skal vindturbinene fjernes og området istandsettes, dersom det ikke meddeles forlenget konsesjon.

Naturvernforbundet kan være enig en slik vurdering, dersom et vindkraftverk ble plassert i et flatt kulturlandskap eller langs allerede utbygde veier, men det er ikke tilfelle for noen av vindkraftetableringene på Fosen. Her er det snakk om store utskytinger i fjell, etablering av skrenter, plassering av tippmasser og ulike arronderinger ved etablering av veger og standplasser.

Naturvernforbundet mener det er et lettvint, overfladisk og lite faglig standpunkt som her presenteres. Vi kan ikke se at dette er sagt i Stortingsmelding nr.11 (2004-2005) om tematiske konfliktvurderinger. Vi kan heller ikke finne det i Naturmangfoldloven, ”Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk” datert 18.6.2007, Plan- og bygningsloven fra 1.7.2009 eller ”Den europeiske landskapskonvensjonen” fra 2004. Vi etterlyser derfor det formelle dokumentet som viser at det er statens offisielle syn som NVE her framfører om vindkraftutbygginger

Vi mener det er svært beklagelig at det ikke blir tatt hensyn til faglig tunge etater som Fylkesmannens miljøvernavdeling i denne saken. Deres konklusjon er følgende: Fylkesmannen vil etter en samla vurdering av miljøkonsekvenser og samfunnsmessige forhold lokalt og regional frarå at det gis konsesjon for omsøkte Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk.

Vitenskapsmuseet/NTNU har også gitt en meget tydelig faglig uttalelse som sterkt fraråder dette utbyggingsprosjektet.

En utbygging innenfor dette området er ikke forenlig med å bevare de forekommende sårbare og mer eller mindre sterkt truete artene i området. Dessuten konstaterer vi at det aktuelle utbyggingsområdet på Innvordfjellet inneholder flere ferskvannslokaliteter; de biologiske konsekvensene for disse er ikke utredet i det hele tatt. Vi stadfester at Zephyr sin vedlagte brosjyre over prosjektet klart underkommuniserer mange meget alvorlige naturfaglige innvendingene i tilknytning dette prosjektet. Enda mer tendensiøs blir prosjektet framstilt når det gjelder reiseliv og turisme. Påstandene her virker å savne en hver forankring til virkeligheten i et sterkt økende reiselivsmarked som søker opprinnelige kultur- og naturopplevelser, og der ro og stillhet og fravær av tyngre tekniske inngrep er premisser for vellykkete produkter. Det er nok et særs begrenset publikum som oppsøker et utbyggingsprosjekt, og denne "etterspørselen" vil i beste fall være meget kortvarig.

Vi mener det må taes et oppgjør med måten NVE velger å se bort fra sterke faglige uttalelser som dette i så alvorlige utbyggingssaker.

I mai 2014 år ble det vedtatt en ny og skjerpet grunnlovsbestemmelse om retten til et levelig klima og miljø. Det følger nå klart av Grunnlovens § 112 at staten «skal iverksette tiltak» for å sikre denne retten for oss selv og våre etterkommere. Arbeidet med å utrede Grunnlovens rolle i beskyttelsen av etterslektens livsgrunnlag, har skutt fart i akademiske og juridiske miljøer de siste årene. Det er grunn til å merke seg dette, når det tillates slike store utbygginger som Innvordfjellet vindkraftanlegg, med stor sannsynlighet for å ødelegge livsmiljøet til en rekke arter.

Mvh

For

Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag

Styremedlem Alette Sandvik

Styreleder Rune Logstein