Sharing Responsibilities in Fisheries Management Part 2 - Annex: Case Studies

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Sharing Responsibilities in Fisheries Management Part 2 - Annex: Case Studies Sharing responsibilities in fisheries management Part 2 - Annex: case studies Luc van Hoof (co-ordinator) Ellen Hoefnagel Jan Willem van der Schans Jesper Raakjær Nielsen (IFM, Denmark) Anne-Sofie Christensen (IFM, Denmark) Sten Sverdrup-Jensen (IFM, Denmark) Alyne Delaney (IFM, Denmark) Svein Jentoft (University of Tromsø, Norway) Knut Mikalsen (University of Tromsø, Norway) Geir R. Karlsen (University of Tromsø, Norway) Clotilde Bodiguel (IDDRA, France) Joseph Catanzano (IDDRA, France) Juan Luis Suarez de Vivero (University of Seville, Spain) Inmaculada Martínez Alba (University of Seville, Spain) Sonia Feria Domínguez (University of Seville, Spain) Dominique Rommel (PHAROS Atlantic, UK) Project code 63651 September 2005 Report 7.05.05 LEI, The Hague I II III 4 Contents Page 1. Common fisheries policy 9 1.1 CFP decision making framework analysis: an entrance key 9 1.1.1 Introduction 12 1.1.2 The European level and the common fisheries policy 13 1.1.3 Atlantic institutions 17 1.2 Assessment of the inefficiencies of the present CFP 17 1.2.1 Ineffectiveness of CFP: stock decline 19 1.2.2 Inefficiencies within the CFP 22 1.2.3 Principles of CFP have systematic flaws 25 1.2.4 New objectives for CFP 25 1.3 Analysis of the common fisheries policy 2. Norway 27 2.1 From closed shop to transparent decision-making? On the history, structure and process of Norwegian fisheries management 27 2.1.1 Introduction 27 2.1.2 Managing Norwegian fisheries: a historical sketch 28 2.1.3 Political context and administrative structure 30 2.1.4 Formal procedures and politics of consultation 31 2.1.5 Reforming fisheries management: from user-groups to stakeholders 37 2.1.6 Conclusion 39 2.2 Local participation in the management of marine resources in Norway 41 2.2.1 Introduction 42 2.2.2 Blame it on the little guy: User-involvement in the management of marine resources 42 2.2.3 Local participation in fisheries management in Norway 43 2.2.4 The case of the Lofoten Control Committee 44 2.2.5 Much Ado about nothing: is fisheries management? 45 2.2.6 Conclusion 47 3. Spain 49 3.1 Introduction 49 3.2 Concepts and terminology related to decentralisation and participation 50 3.2.1 Political and administrative framework 50 5 Page 3.2.2 Concepts within the Spanish legislative framework relevant to decentralisation 52 3.2.3 Discussion 58 3.2.4 Examples of decentralisation 61 3.3 General political and administrative structure of fisheries management 62 3.3.1 Areas of state authority 62 3.3.2 Areas of autonomous community authority 63 3.3.3 State administration 66 3.3.4 The autonomous communities' administration 68 3.3.5 Co-ordination and co-operation between the state and the autonomous communities 69 3.3.6 Co-ordination between autonomous communities 71 3.3.7 Phases in decision-taking and participation actors 71 3.4 Conclusion 74 3.5 The consortium for fisheries management and the marketing of the striped-venus clam in the Gulf of Cadiz 76 3.5.1 Justification 76 3.5.2 Definition 76 3.5.3 Background 76 3.5.4 Legal framework 78 3.5.5 Consortium objectives and duties 79 3.5.6 Internal structure 80 3.5.7 The consortium-authorities relationship 83 3.5.8 Appraisal 84 3.5.9 Swot Analysis 85 3.5.10 Geographical and statistical data 85 3.6 Barbate, participation processes in a fishing locality in crisis 86 3.6.1 Introduction 86 3.6.2 Delegation-decentralisation up to the break-down of fisheries agreement with Morocco (1980-1999) 87 3.6.3 Delegation-decentralisation after the fisheries agreement with Morocco had come to an end (2001-2002) 89 3.6.4 Mobilisation by the authorities and organisations in the sector 91 3.6.5 Administrative processes associated with conversation 96 3.6.6 General appraisal. The decentralisation process: limits and opportunities 99 4. United Kingdom 100 4.1 Participation in the pelagic fishery 100 4.1.1 Justification 100 4.1.2 Brief description of pelagic sector in UK 100 4.1.3 Management of pelagic fisheries 102 4.1.4 Conclusion: Assessment of management of the UK pelagic fisheries 107 6 Page 4.2 Devolution to the Shetland selfish management organisation 108 4.2.1 Justification 108 4.2.2 Brief discription of the Shetland context 108 4.2.3 Legal Context 109 4.2.4 The Shetland shellfish management organisation 111 4.2.5 The government view 115 4.2.6 Decisions taken by the SSMO 115 4.2.7 Evaluation of the SSMO 118 4.2.8 Discussion 120 5. Denmark 122 5.1 Devolution of responsibilities in Danish fisheries management 122 5.2 Introduction 122 5.3 Fisheries management in Denmark 123 5.3.1 The European context 123 5.3.2 The national management system 124 5.4 Management of Danish protein fishery 127 5.4.1 Historical Background 127 5.4.2 Target species in the protein fishery 127 5.4.3 The Danish protein fishing fleet 128 5.4.4 Socio-economic impact 128 5.4.5 Management of the protein fishery (decision making arrangements) 128 5.4.6 Incentives to coordinate and cooperate 129 5.4.7 Challenges ahead for management of protein fishery 130 5.5 Management of the Danish herring fisheries 132 5.5.1 Historical background 132 5.5.2 Target species 133 5.5.3 Fishing fleet 133 5.5.4 Socio-economic importance 133 5.5.5 Management of the herring fishery 133 5.5.6 Incentive to coordinate and cooperate 134 5.6 Summary 134 6. France 136 6.1 Introduction: fisheries management between cat and dog? 136 6.2 French fisheries management: weight of the past and current trends 136 6.2.1 Conflictive or complementary trends in fisheries management? 136 6.2.2 Actors of fisheries management 138 6.2.3 What geographical scale for fisheries management? 139 6.2.4 Fisheries management: the role of committees of marine fisheries 143 6.2.5 Conclusion 146 7 Page 6.3 Mediterranenean Sea versus Celtic Sea, coastal small scale fisheries versus EEZ trawling fleet: two cases of decision-making process 147 6.4 Process of quotas setting: the groundfish Norwegian lobster otter trawler fleet in the Celtic Sea 147 6.5 Small-scale fleet (Les Petits Métiers) in Languedoc-Roussillon, Mediterranean Sea 152 6.5.1 The small-scale fisheries 152 6.5.2 Management of artificial reefs in the Gulf of Aigues-Mortes 155 6.5.3 Clam licensing system in pond Thau 157 6.6 Conclusion 159 7. The Netherlands 161 7.1 General description of the Dutch fisheries 161 7.1.1 Introduction 161 7.1.2 The process of institutionalisation 162 7.2 The Oakerson framework and co-management experiences in the Netherlands 165 7.2.1 Introduction 165 7.2.2 Physical and technical attributes 167 7.2.3 Decision-making arrangements 169 7.2.4 Patterns of interaction 179 7.2.5 Outcomes 186 7.2.6 Conclusion and the conditions for an effective and successful co-management system 197 7.2.7 Epilogue 202 7.3 The Dutch shrimp case and the Oakerson model 203 7.3.1 Introduction 203 7.3.2 Physical and technical attributes 204 7.3.3 Decision-making Arrangements 205 7.3.4 External arrangements 206 7.3.5 Patterns of interaction 208 References 213 8 1. Common Fisheries Policy 1. CFP decision making framework analysis: an entrance key 1.1.1 Introduction The CFP policy is an instrument used by the European Union (EU) to manage common pool fish resources in compliance with the original European Community's treaties. Introduced in 1983, the CFP was preceded by a boom in stock of several important fish species that occurred in the 1970s (Symes, 1997). The CFP operates in four areas (Hatcher, 2000): - a common structural policy; - a common market organisation; - a resource conservation and management system; and - an external policy (concerned with fisheries agreements with third countries). The Common structural policy section of the CFP dates back to the 1970s when the six original members of the EU adopted regulation to establish common rules and actions to promote harmonisation and balanced development of the fishing industry. Additionally, the regulation also lays down the equal-access of Members States fishing fleets into each other's waters (Hatcher, 2000). The Common market organisation provides a system of marketing standards, including minimum prices (linked in to a set of trade provisions designed to protect EU fishers from imports priced below going market rates) and compensation payments for products withdrawn from the market at minimum price levels. In 1977 all EC member states extended their fishery limit from 12 miles to 200 miles (except the Mediterranean), creating a Community fishing zone. Soon after, negotiations on limiting catches in the zone began, with much difficulty; finally in 1983 an agreement was reached. Although referred to often as the Common Fisheries Policy, the resource management system provides for the setting of Total Allowable Catch (TAC) for a number of key stocks and allocation of these national quotas at the same levels is based on the principle of 'relative stability'. The International Council for the Exploration of the Sea (ICES) gives biological advice on the state of the stocks and fishing mortality. TACs adopted must be agreed upon by the Council if Ministers agree (Hatcher, 2000). Although there are many technical and conservation measures that effect decisions concerning the TACs and fishing effort levels, the final use of national quotas are left to the Member States themselves, provided that the basic principles of the EU membership are adhered to.
Recommended publications
  • Anleggskonsesjon
    Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Statnett SF Organisasjonsnummer: 962986633 Dato: 07.06.2010 Varighet: 07.06.2050 Ref: NVE 200700954-175 og 200800700-192 Kommune: Overhalla, Namsos, Namdalseid, Osen, Roan og Åfjord Fylke: Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Side 2 I medhold av lov 29.06.1990 nr. 50 (energiloven) og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 14.12.2001, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknader oversendt fra Statnett 13.11.07, 30.01.09, 03.06.09, 20.11.09 og vedlagt notat Bakgrunn for vedtak av 04.06.10 Statnett SF tillatelse til i Overhalla, Namsos, Namdalseid kommuner i Nord-Trøndelag og Osen, Roan og Åfjord kommuner i Sør-Trøndelag å bygge og drive følgende elektriske anlegg: En ny 120 km lang 420 kV kraftledning fra Namsos transformatorstasjon til Storheia transformatorstasjon via Roan transformatorstasjon. Kraftledningen skal i hovedsak bygges med Statnetts standard selvbærende portalmast i stål med innvendig bardunering og fargeløse glassisolatorer med V-kjedeoppheng. Det settes vilkår om annen materialbruk og farger for ca. 22 kilometer av kraftledningen, se under. Linene skal være av typen duplex parrot FeAl 481 i mattet utførelse, og det skal være to toppliner i stål, hvorav en med fiberoptisk kommunikasjonskabel. Kraftledningen skal bygges etter følgende trasi vist på vedlagte kart merket "Tilleggssøknad" (2 stk) datert 27.11.08 (vedlegg søknad 30.01.09), "Traskart, vedlegg konsesjonssøknad" datert 15.05.09 (Vedlegg søknader 03.06.09) og Figur 1 i tilleggssøknad av 20.11.09 : For strekningen mellom Namsos transformatorstasjon i Overhalla kommune og Roan transformatorstasjon i Roan kommune: 2.0-3.0-3.1-3.1.1-3.1-3.1.3-3.0-3.3-3.5 For strekningen mellom Roan transformatorstasjon i Roan kommune og Storheia transformatorstasjon i Afford kommune: 1.1-1.2.1-1.1-1.4.
    [Show full text]
  • Flatanger, Namdalseid, Fosnes Og Namsos 1994.Pdf (3.142Mb)
    00 M LD/ING A AN r ln A CIU, i\J Afv1 Haltenbanken o o l) l) i ..;' t FORORD Arsmeldingen fra fiskerirettlederen i .~latanger, Namdalseid, Fosnes og Namsos legges herved frem. ~-.· Meldinga beskriver sysselsetting og aktivitet i fiskeri- og havbruksnæringa i rettledningsdistriktet samt Indre Trondheimsfjord. Opplysningene er innhentet fra egne register, Fiskeridirektoratet, Norges Råfisklag, og fiskeri­ og oppdrettsbedrifter i distriktet. Lauvsnes 15.09.95 Anita Wiborg y.: f l. INNHOLDSFORTEGNELSE: l. O KORT OM DISTRIKTET. • • • • • • • • • • .. .. • • • • • • • .. • .. • • • • • • • • • • • 2 _,..;: 2. O SAMMENDRAG ...................... '... • • • • • • • • • • • • • • • • • .. • .. 3 3 • O SYSSELSETTING. • • • • • • • • • .. • .. • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 5 3 .l Fiskermanntallet ...................................... 5 3. 2 Mottak og foredling ................................... 7 3.3 Oppdrettsnæringa- matfisk/settefisk ................... ? 3.4 Slakting/pakking av oppdrettsfisk ...................... 8 3.5 Sammendrag- sysselsetting ......•.................... 9 4. O FISKEFLATEN ............................................ l O 4. l Merkeregisteret ......•............................... lO 4 . l A l der . ........... l O 4 • 3 Lengde ................................................... 11 4. 4 Sammendrag - merkeregisteret ......................... 12 4. 5 Konsesjoner .........................................• 12 4.6 Flåtens aktivitet borte og hjemme ..................... l3 5.0 MOTTAK- OG FOREDLINGSBEDRIFTENE
    [Show full text]
  • Oktober 06.Pub
    NYTT FRA NAMDALSEID KOMMUNE OKTOBER. 06 Elgjakta - ”høstens vakreste KOMMUNALE MØTER: eventyr” - for mange - er i • UNGDOMSRÅD 30.10. gang! • ELDRERÅD 31.10. • FORMANNSKAP 19.10. Utlegging: Forslag til reguleringsplan for Nord-Statland er lagt ut til offentlig ettersyn i perio- den 18.09.-18.10.06. Planen er utlagt på Biblio- tek/Servicekontor, Coop Namdalseid, Coop Sjøåsen, Nerbutikken AS og på kom- munens hjemmeside www.namdalseid.kommune. no Foto: Geir Modell I Nord-Trøndelag skal det i år felles 5913 dyr og 310 av disse skal falle i Namdalseid kommune. Det er mange jegere involvert når en så stor mengde kjøtt skal høstes, og for Namdalseid’s del er ca. 430 jegere, fordelt på 53 jaktfelt og 12 vald. Kjøttet av 310 elg tilsvarer ca. 37 tonn med en førstehåndsverdi på om lag 2,5 mill. kroner. NAMDALSEID KOMMUNE 7750 Namdalseid Melkrampa ønsker alle jegere ”skitt” jakt. Nytt nettsted for Miljø og landbruksforvaltningen Miljø og landbruksforvaltningen i MNR utvikler nå eget nettsted. Her finner du nyttig informasjon relatert til hele dette fagområdet. Tlf. 74 22 72 00 Adressen er: www.midtre-namdal.no/miljoland . Tips til videre utvikling Åpent 08.00-15.30 ønskes! Ordførerens spalte Godt rustet mot en mørkere årstid Etter en lang, fin og varm som- også blir positiv og god reklame for å oppleve en fantastisk na- mer, er naturen innrettet sånn at for Namdalseid Kommune. tur! vi nå går mot ei mørkere tid. Jeg vil for eksempel nevne Selv om vi går inn i en mørkere Men takket være denne fine ”Molomarkedet” på Statland, årstid, er det håp om at vi som sommeren er det også lettere å som har fått mye velfortjent po- kommune kan gå framtiden lyst gå vinteren i møte.
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Noen Rapporter Som Omhandler Geokjemi I Nord-Trøndelag Og Fosen
    Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 96.212 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oversikt over: Geologiske kart og rapporter for Namdalseid kommune Forfatter: Oppdragsgiver: Rolv Dahl Nord-Trøndelagsprogrammet Fylke: Kommune: Nord-Trøndelag Namdalseid Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Namsos Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 24 Pris: Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 10.02.97 2509.11 Sammendrag: "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord- Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor. Rapporten viser hvilke undersøkelser som er gjennomført både på fylkesnivå, regionalt og kommunalt i Namdalseid kommune, hvilken geologisk informasjon som foreligger og vil foreligge i nær fremtid, og mulig fremtidig bruk av denne informasjonen. I NGUs referansedatabaser er det til sammen registrert 28 ulike publikasjoner og kart som omhandler geologiske tema spesifikt i Namdalseid kommune. Av disse er 12 kart i M 1:50.000 med ulike geologiske tema. Foruten generell kartlegging av berggrunn og løsmasser, inkludert sand- og grusressurser, har mye av NGUs aktiviteter i kommunen vært knyttet til leting etter grunnvannsressurser og mineralressurser. Mulighetene for bruk av grunnvann til drikkevannsforsyning er rapportert. Et kalksteinsfelt ved Derråsbrenna er vurdert som råstoffkilde både til industrimineral (jordbrukskalk) og naturstein. Funn av hvalbein i løsmasser i Utvorda, ga viktige data og la grunnlaget for en populærvitenskapelig presentasjon av den kvartærgeologiske historien i området. En gjennomgang av datagrunnlaget på digital form gis i NGU- rapport nr.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Poststeder Nord-Trøndelag Listet Alfabetisk Med Henvisning Til Kommune
    POSTSTEDER NORD-TRØNDELAG LISTET ALFABETISK MED HENVISNING TIL KOMMUNE Aabogen i Foldereid ......................... Nærøy Einviken ..................................... Flatanger Aadalen i Forradalen ...................... Stjørdal Ekne .......................................... Levanger Aarfor ............................................ Nærøy Elda ........................................ Namdalseid Aasen ........................................ Levanger Elden ...................................... Namdalseid Aasenfjorden .............................. Levanger Elnan ......................................... Steinkjer Abelvær ......................................... Nærøy Elnes .............................................. Verdal Agle ................................................ Snåsa Elvalandet .................................... Namsos Alhusstrand .................................. Namsos Elvarli .......................................... Stjørdal Alstadhoug i Schognen ................. Levanger Elverlien ....................................... Stjørdal Alstadhoug ................................. Levanger Faksdal ......................................... Fosnes Appelvær........................................ Nærøy Feltpostkontor no. III ........................ Vikna Asp ............................................. Steinkjer Feltpostkontor no. III ................... Levanger Asphaugen .................................. Steinkjer Finnanger ..................................... Namsos Aunet i Leksvik ..............................
    [Show full text]
  • Utkast Til Disposisjon for Utredninger: Kunnskapsgrunnlag for Beslutning
    Kommunereformen Rapport felles utredning for kommunene Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa og Namdalseid 14.09.2015 14.09.2015 INNHOLD 1 Sammendrag/konklusjon ............................................................................................................................. 2 2 Bakgrunn ...................................................................................................................................................... 3 2.1 Om kommunereformen ..................................................................................................................... 3 2.2 Kommunens ulike roller i lys av kommunereformen ......................................................................... 7 2.3 Beskrivelse av regionen .................................................................................................................... 11 2.4 Kommunale vedtak .......................................................................................................................... 13 2.5 Historisk bilde av kommuneinndelingen i regionen ......................................................................... 16 3 Utredningsalternativene ............................................................................................................................ 17 3.1 Alternativ 1: Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa blir slått sammen til én kommune (4K) .............. 17 3.2 Alternativ 2: 4K minus Snåsa ...........................................................................................................
    [Show full text]
  • Connected by Water, No Matter How Far. Viking Age Central Farms at the Trondheimsfjorden, Norway, As Gateways Between Waterscapes and Landscapes
    Connected by water, no matter how far. Viking Age central farms at the Trondheimsfjorden, Norway, as gateways between waterscapes and landscapes Birgit Maixner Abstract – During the Viking Age, the Trondheimsfjorden in Central Norway emerges as a hub of maritime communication and exchange, supported by an advanced ship-building technology which offered excellent conditions for water-bound traffic on both local and supra-re- gional levels. Literary and archaeological sources indicate a high number of central farms situated around the fjord or at waterways leading to it, all of them closely connected by water. This paper explores the role of these central farms as gateways and nodes between waterscapes and landscapes within an amphibious network, exemplified by matters of trade and exchange. By analysing a number of case studies, their locations and resource bases, the partly different functions of these sites within the frames of local and supra-regional exchange networks become obvious. Moreover, new archaeological finds from private metal detecting from recent years indicate that bul- lion-based trivial transactions seem to have taken place at a large range of littoral farms around the Trondheimsfjorden, and not, as could be expected, only in the most important central farms or a small number of major trading places. Key words – archaeology; Viking Age; Norway; central farms; waterscapes; archaeological waterscapes; regional trade; exchange and communication; metal-detector finds; maritime cultural landscape; EAA annual meeting 2019 Titel – Durch Wasser verbunden. Wikingerzeitliche Großhöfe am Trondheimsfjord, Norwegen, als Tore und Verknüpfungspunkte zwischen Wasser- und Landwelten Zusammenfassung – Der Trondheimsfjord in Mittelnorwegen präsentiert sich während der Wikingerzeit als eine Drehscheibe für maritime Kommunikation und Warenaustausch, unterstützt durch eine hochentwickelte Schiffsbautechnologie, welche exzellente Voraussetzungen sowohl für den lokalen als auch den überregionalen Verkehr auf dem Wasser bot.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Velkommen Til Frøya Og Hitra
    Velkommen til Frøya og Hitra Fakta – Frøya og Hitra • Frøya – den fremste øya • Hitra • 76 meter over havet • Befolkning: 5 088 (1.kv 2020) • 5400 små og store øyer, holmer og skjær • 231 km2 landareal • Pendling – ut: 429, inn: 516 • 2255 km kystlinje (2,7 % av Norges • 2 260 eneboliger kystlinje) • 1 927 fritidsboliger • Befolkning: 5 166 (1.kv 2020) • Pendling – ut: 390, inn: 660 • 1 990 eneboliger • 1 070 fritidsboliger Befolkningsutvikling Sysselsetting Prosentvis endring i antall sysselsatte 4.kvartal 2008 til 4. kvartal 2018 Utvikling i befolkning og sysselsetting i kommunene i Trøndelag 40,0 % Vekst befolkning Vekst befolkning Nedgang arbeidsplasser Vekst arbeidsplasser 30,0 % Skaun Frøya 20,0 % Stjørdal Trondheim Malvik Melhus Hitra Vikna Levanger Orkdal 2019 (prosent) 2019(prosent) 10,0 % Klæbu Bjugn - Steinkjer Overhalla Verdal Ørland Frosta Midtre Gauldal Oppdal Namsos Åfjord Selbu Nærøy Inderøy Røros Grong Hemne Snillfjord Meldal 0,0 % Indre Fosen Agdenes Holtålen Høylandet Meråker Leka Rindal Flatanger Røyrvik Snåsa Roan Lierne Rennebu Namsskogan Osen Tydal Namdalseid -10,0 % Fosnes Endring Endring befolkning 2009 Verran -20,0 % Nedgang befolkning Nedgang befolkning Nedgang arbeidsplasser Vekst arbeidsplasser -30,0 % -20,0 % -10,0 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % Endring sysselsetting 4.kvartal 2008-4. kvartal 2018 (prosent) Næringsliv • Hitra og Frøya står for: • ca. 51 % av eksporten av fisk fra Trøndelag • ca. 33 % av vareeksporten fra Trøndelag • ca. 18 % av den totale eksporten fra Trøndelag Helhetlig ROS • Risikokatalysatorer En risikokatalysator er en hendelse som kan påvirke en annen hendelse (som inntreffer samtidig) slik at konsekvensene av denne forsterkes. (..) Parallelle hendelser vil derfor kunne påvirke beredskapsevnen til kommunen opp mot kapasitet på ressursene.
    [Show full text]
  • MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos Og Overhalla Kommune
    SMITTEVERNPLAN – MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune April 2008 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning .....................................................................................3 1.1 Forord....................................................................................................................... 3 1.2 Oversikt over relevant lovverk................................................................................. 3 1.3 Definisjoner.............................................................................................................. 4 1.4 Kommunale oppgaver .............................................................................................. 4 1.5 Økonomi................................................................................................................... 5 2 Lokale forhold...............................................................................5 2.1 Demografiske data.................................................................................................... 5 3 Oversikt over personell og materiell i smittevernarbeidet........5 3.1 Smittevernleger - kommuneleger med ansvar for smittevern .................................. 5 3.2 Allmennleger............................................................................................................ 5 3.3 Helsestasjon.............................................................................................................. 6 3.3.1 Publikumsvaksinasjon.......................................................................................
    [Show full text]