BERETNING, ARS NSB OG REGNSKAP 1974

. .

, "', I.,../"'~'I , ,-4 ,. ~l"' . 'ø~ ', "J rtIfIIIII"" . ')' ':f!pf"~ .. , , ,< ,. '';~ , 4 • {" , '" . ~. , \ . ' J.- " . / ... . -1>. Innhold

Styrets beretning, 1 - 3 Jernbanerådets merknader, 4 x Økonomisk oversikt, 5 - 9 @.. ______x c- ___ Styret, 10 O Jernbanerådet, 10 x NSB 's organisasjon, 10 x Trafikkutviklingen, 11 - 14 ...... x NSB 's reisebyråvirksomhet, 15 x Driftsavviklingen, 16 - 17 x Vedlikehold og modernisering, 18 - 21 x Forsyningstjenesten, 22 - 23 x Personalet, 24 - 27 x Bildriften, 28 - 29 x x Samarbeidende selskaper, 30 x Nøkkeltallj key figures, 31 x English summary, 32 x x x x x

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x xx

Arsberetningen 1974 er trykt i 22000 eksemplarer. Beretningen er redigert ved NSB 's Informa­ • sjonsavdeling på grunnlag av bidrag fra ' Hovedadministrasjonens fagavdelinger. Redaksjon : Bjørn Holøs. Redaksjonen avsluttet 1. april 1975. Design og layout: Grøndahl & Søn ved Stein Erichsen . Sats, repro og trykk : Grøndahl & Søn, Oslo. Omslag ved Stein Erichsen etter foto av Yngvar Hansen. Den positive trafikkutvikling som kroner. Det rene driftsunderskudd ble gjorde seg gjeldende fra høsten 1973, således ca. 235 mill. kroner, som er Styrets fortsatte gjennom hele 1974. Veksten 13 mill. kroner lavere enn i 1973. i transportarbeidet for året under ett Inklusive avskrivninger på ca. 110 beretning var ca. 15% for persontrafikken og ca. mill. kroner, ble NSB's totale under­ 9% for godstrafikken utenom malm­ skudd ca. 345 mill. kroner i 1974. trafikken på Ofotbanen. Det utførte Inntektene av persontrafikken var ca. transportarbeid - både for person og 360 mill. kroner, en økning på ca . 52 godstrafikken - er det høyeste som mill. kroner fra foregående år. er registrert ved NSB i fredstid. I nntektene av godstrafikken, ekskl. Arsaken til veksten i persontrafikken malm Ofotbanen, var ca. 482 mill. var dels de bedrede trafikktilbud fra kroner og ca . 75 mill. kroner høyere NSB's side, dels den større kostnads­ enn foregående år. Malmtrafikken på økning som høyere olje- og bensin­ Ofotbanen endret seg lite fra 1973, priser medførte for privatbiler og fly Inntektene utgjorde ca. 79 mill. kro­ sammenliknet med jernbanen. Det har ner, en økning på ca. 2 mill. kroner vært en positiv trafikkutvikling på alle fra foregående år. baner og en særlig sterk vekst for Inntektene av posttrafikken var ca . 8 reiser over lengre avstander. mill. kroner, omtrent det samme som Det var økning i salget av alle i 1973. billettslag, men sterkest økning i sal ­ get av billetter med rabatt. Veksten i godstrafikken må i første Persontrafikken rekke ses på bakgrunn av de generelt Som nevnt foran, var det i 1974 en gunstige konjunkturer og fortsatt økning på ca. 15% i NSB's persontra­ vekst i landets industriproduksjon. Alt fikk sett under ett. Den innenlandske tyder på at NSB har økt sin andel i trafikk steg med ca. 16% . Det var godstransportmarkedet, blant annet nedgang i turisttrafikken fra USA og som følge av de anstrengelser som Storbritannia. har vært gjort for å oppnå en bedre Det utførte transport-arbeid var ca. tilpassing av jernbanens tilbud til 1884 millioner personkilometer. Antall markedet. reiser økte med ca. 3 millioner til ca. Det var økning både i den lokale 33 millioner. norske vognlasttrafikk og i vognlast­ På grunn av den sterke økning i tra­ trafikken i samtrafikk med utlandet, fikken, har d,et vært nødvendig å kjøre men en nedgang i ekspressgods på en rekke ekstratog i tillegg til de faste ca . 3%. hovedtog, ikke bare i forbindelse med NSB's bilruter hadde en moderat øk­ ferie og høytider, men også i vanlige ning av passasjer- og godstrafikken helger. For å kunne møte de krav som med 1,5%. den økte persontrafikken stilte ble det Til tross for større lønnsøkning og truffet tiltak for å bedre utnyttelses­ sterkere prisstigning på jernbanens graden av personvognparken. Av forbruksvarer enn det som har vært hensyn til trafikkavviklingen har det vanlig de senere år, ble det økono­ i en viss utstrekning vært nødvendig miske totalresultat likevel ca . 5 mill. å sette inn eldre, mindre komfortable kroner bedre enn i 1973 og ca. 3 mill. vogner. Det er beklagelig at man ikke kroner bedre enn budsjettet. Dette i alle tilfelle har vært i stand til å gi fordi inntektene som følge av den de mange nye trafikanter som er sterke vekst i trafikken, økte mer enn kommet til jernbanen, det gode tilbud utgiftene. man gjerne ville. NSB's samlede inntekter økte med Det har vært lagt stor vekt på å ca . 156 mill. kroner og kom opp i ca . oppnå best mulig regularitet i trafik­ 1125 mill. kroner, mens de totale ken, og på tross av den betydelige driftsutgifter økte med ca . 143 mill. trafikkvekst og større materiell innsats kroner og kom opp i ca. 1360 mill. har togenes rutemessige fremføring

Diff. Regnskap Budsjett Regnskap MilLkroner. regnskap 1974 1974 1973 1974/ 1973 Driftsinntekter 1125,4 1126,3 969,1 156,3 D riftsutg ifte r 1360,5 1364,2 1217,2 143,3 Underskudd på driften 235,1 237,9 248,1 13,0 Avskrivninger 110,3 110,3 101 ,9 8,4 Totalt underskudd 345,4 348,2 350,0' 4,6 • Eksklusive pensjonskassens underskudd på 85,6 mill. kroner. 2 vært bedre enn i foregående år, særlig Eksportmarkedet for treforedlingspro­ i siste halvår 1974. dukter viste svikt i siste del av året, 1900 NSB's reisebyråer økte sin omsetning og dette medførte en viss nedgang med ca. 22%, og nådde en samlet i transportene av tremasse, cellulose • omsetning på ca. 234 mill. kroner. og trefiberplater. 1850 • Øvrige inntekter av jernbanedriften Prisøkningen på mineraloljer (bensin, • utgjorde ca. 96 mill. kroner, en øk­ diesel m. v.) førte til mindre forbruk. 1800 • ning på ca. 18 mill. kroner. De vik­ Dette ga seg utslag i en svikt på vel • tigste postene i denne gruppen er ter­ 20% i NSB's transporter av disse pro­ 1750 • minalinntektene fra Linjegods Al S dukter. med ca. 36,5 mill. kroner, provisjons­ Utviklingen i NSB's transporter for • • inntekter fra NSB's reisebyråer med Linjegods Al S er preget aven ster­ 1700 .-, : ca. 18 mill. kroner og utleie av rullen­ kere konsentrasjon om de lengre av­ de materiell med ca . 13 mill. kroner. stander. Gjennomsnittlig transportav­ 1650 • • Bildriften hadde en samlet inntekt på stand er økt fra vel 420 km i 1973 til • • ca. 100 mill. kroner, en økning på ca. 446 km i 1974. NSB's inntekter fra • •• 9 mill. kroner. Linjegods Al S økte med vel 11 mill. 1600 \ Reisebyråenes overskudd ble ca. 3 kroner fra 1973 til 1974 og utgjorde .­ mill. kroner som er ca . 1 mill. kroner i 1974 ca.11% av NSB's samlede 1550 •• mer enn i 1973. inntekter. På grunn av vi sse omleg­ ninger i statistikkgrunnlaget er det 65 67 69 71 73 vanskelig å bedømme trafikkutviklin­ Godstrafikken gen eksakt. Det er likevel grunn til å Totalt sett økte som nevnt godstrafik­ tro at transportarbeidet reelt har vist Personkilometer ken med ca. 9% i forhold til foregå ­ økning fra 1973 til 1974, noe som må Mill. personkm. ende år. anses meget positivt på bakgrunn av For innenlandske vognlaster ble det den stadige tilbakegang stykkgods­ Byggearbeidene på stykkgodstermi­ en gjennomsnittlig økning på ca. 6%. transportene på jernbanen viste før nalen i Bergen er fullført og nytt Innenfor enkelte varegrupper var det stykkgodssamarbeidet ble etablert. verksted og garasje for Statsbanenes en meget sterk vekst. Således viste Det er særlig grunn til å fremheve det Biltransport på Alfaset i Oslo vil være transportene av tømmer og cellulose­ planmessige arbeid som utføres av klar for innflytting tidlig i 1975. De fiis, sementvarer og jern-og stålpro­ NSB og Linjegods Al S i fellesskap store arbeidene på skiftestasjonen i dukter økning på 24-30%. for å utvikle et effektivt partigodstil­ Drammen går etter planen. bud. Dette arbeid har (}itt lovende Under anlegget Oslo Sentralstasjon resultater allerede i 1974. går fremdriften av tunnelen under Vognlasttrafikken i samtrafikk med ut­ byen etter planen, bortsett fra parsel ­ landet økte med ca. 9% fortranspor­ len Thune ~ Abelhaugen, hvor det er Tonnkilometer ter fra Norge og ca. 30% for transpor­ oppstått forsinke lse. Mill. tonnkm. ter til Norge. Utover i året ble det en I 1974 ble det levert 11 motorvogn­ Eksklusive malmtransportene viss nedgang i sendte vognlaster, bl.a. sett av type 69 som er satt inn på på Ofotbanen på grunn av redusert byggevirksom­ «pendlerstrekningene» fra Oslo Ø til • • • Malm Ofotbanen het i Danmark og på kontinentet. Mysen, Moss og Jaren. Utover dette Vognlasttrafikken til Norge fortsatte ble det ikke levert nye personvogner 2100 imidlertid å øke til årets slutt. i 1974. Containertrafikken fortsatte å øke og­ Som et ledd i moderniseringen av så i 1974, og fra mai ble det satt i godsvognparken ble det levert 458 1900 gang rene containertog på streknin ­ godsvogner, hvorav 190 fra NSB's gen Oslo- Gbteborg. egne verksteder. 1700 Ekspressgods viste en nedgang på ca. For å kunne møte den stigende etter­ 3% fra ca. 9,7 til 9,4 mill. tonnkilome spørsel etter containere, ble det i lik­ ter. het med tidligere år inngått avtaler 1500 med private firmaer om leie av contai­ nere, Den containerpark som NSB 1300 NSB's Bild rift disponerer, utgjør ca . 600 enheter Bildriften hadde en samlet inntekt på mot ca. 400 i 1973. 1100 ca. 100 mill. kroner, en økning på ca. Utbygging av CTC -systemet fortsatte 9 mill. kroner fra foregående år. Ut­ etter planene i 1974, og fjernstyring giftene inkl. avskrivninger, var ca. 109 av signaler og sporveksler ble iverk­ 900 mill. kroner, slik at Bildriftens under­ satt på strekningene Vikersund - Høne­ ••• skudd blir ca. 9 mill. kroner. foss og Fredrikstad-Halden. Ved årets •••• slutt var CTC -systemet tatt i bruk på . .- 1709 km. ..- Inv est eringsar beid ene De største arbeidene innenfor bane­ sektoren har vært konsentrert om inn­ Pe rsonalet 85 87 89 71 73 legging av betongsviller og skinneut­ I 1974 ble det gjennomsnittlig beskj­ bytting. eftiget 18 587 tjenestemenn ved 3 NSB. Antall pensjonister var 13 181 elektronisk plassreserveri ng, sentrali­ å videreutvikle NSB's transporttilbud. ved utgangen av 1974. sert ledelse av godstransportene, ef­ Det er utarbeidet nye fremføringspla­ Den sterke trafikkøkningen førte til fektivisering av administrasjonstjenes­ ner for vognlaster, og som et ledd i et noe høyere personal behov innenfor te m.v. NSB's deltakelse i distribusjon arbeidet med overføring av tungtra­ enkelte grupper enn man hadde for­ av Nordsjø-oljen er tatt opp som et fikk fra veg til bane, er det bestilt 60 utsatt, men NSB's samlede personale eget prosjekt. spesialvogner for transport av bil på gikk likevel ned med 281 fra fore­ Spørsmålet om en eventuell sammen­ tog (piggyback) for levering i 1975. gående år. slåing av Kristiansand og Stavanger Fusjon mellom Al S Norsk Spisevogn­ Det ble også i 1974 foretatt en viss jernbanedistrikter har vært utredet. selskap og Narvesen Kioskkompani rekruttering, og tilgangen på nye Styret har funnet at de besparelser Al S ble godkjent av Stortinget 12. medarbeidere har stort sett vært til­ man ville ha oppnådd ikke var til ­ desember 1974. fredsstillende. strekkelige til at det ville foreslå en Styret har besøkt Stavanger, Kristian­ sammenslåing. sand og Drammen distrikter. Under Styret har behandlet den fremtidige befaringene var det innlagt en rekke Generelle spørsmål organisasjon av NSB's verksteddrift kundebesøk og kontaktmøter med Regjeringen la i 1974 fram en stor­ og en plan er lagt fram for Samferd ­ personalets tillitsmenn. tingsmelding om «Samferdselspolitik­ selsdepartementet. Hovedkonklusjo­ Etter anmodning har det vært arran­ ken og hovedretningslinjer for Norges nen i planen går ut på at vedlikehold gert befaring for Stortingets samferd­ Statsbanen). Meldingen inneholder og større reparasjonsarbeider på det selskomite med besiktigelse av tekni­ regjeri ngens syn på en rekke viktige rullend~ materiell skal foregå ved ske anlegg i Drammen, videre befa­ spørsmål vedrørende NSB's fremtidi ­ verkstedene i Oslo, Drammen, Trond­ ring av Randsfjordbanen med enkelte ge virksomhet. Stortinget ga under heim og Narvik. NSB's verksted i kundebesøk og besiktigelse av Alna­ behandlingen 16. januar 1975 sin til­ Hamar $kal utføre vedlikehold på ar­ bru sentralskiftestasjon. slutning til meldingen. beidsm9skiner og annet maskinelt ut­ Styret har deltatt i Jernbanerådets tre De synspunkter og retningslinjer som styr. Planen innebærer nedlegging av møter i 1974. stortingsmeldingen inneholder blir verkstedene Kronstad i Bergen, Kva ­ Styret vil gi honnør til de ansatte for lagt til grunn for NSB's interne fem­ leberg i Stavanger og Krossen i Kris­ stor og god innsats i et år med sterk årsplanlegging og for perspektivplan­ tiansand - det sistnevnte i 1978, de trafikkøkning og mange omlegginger. leggingen. to øvrige i 1980. Stortingsproposisjon Styret vil også takke personalets or­ Under NSB's forsknings- og utvik­ om saken ventes fremmet i vårsesjo ­ ganisasjoner for godt samarbeid i det lingsprogram har arbeidet med en nen 1975. Det har i forbindelse med forløpne år. rekke fremtidsrettede prosjekter fort­ denne sak vært lagt vekt på å finne satt i de nedsatte arbeidsgrupper. en tilfredsstillende løsning på de per­ Dette gjelder blant annet prosjektene sonalmessige problemer. vedrørende høyere reisehastighet, Det har i 1974 vært lagt stor vekt på

Ole Haugum Olav Erichsen Egil Killi Per Bratland

Edvard Heiberg Alf Mvhre Klaus Kirknes 4 Jernbanerådet har i møte den 19. mars for å oppnå den ønskede overføring av 1975 behandlet styrets beretning og transport fra vei til jernbane. Dette for­ Jernbane­ økonomisk oversikt for 1974. utsetter på den ene side at myndighetene Rådet skal bemerke : etablerer hensiktsmessige virkemidler, Rådet har med interesse merket seg f.eks. konsesjons- og løyveordninger, rådets den betydelige vekst i transportarbeidet kompensasjon for ulønnsom trafikk, som har gjort seg gjeldende i 1974. Det avgifter m.v. Like viktig er det imidlertid må, etter Rådets mening, være grunn til at N.S. B. selv kan gi brukerne et transport­ merknader å legge særlig vekt på det forhold at tilbud som er fordelaktig både i pris og trafikkutviklingen har vært gunstig for kvalitet. alle baner. Rådet har med interesse merket seg Om årsakene til veksten i persontrafikken mulighetene for at investeringsnivået i de anføres at de dels består i økte drivstoff­ nærmeste år fremover vil kunne bli endel utgifter for privatbiler og fly, dels i de høyere enn det nivå man har hatt de bedrede trafikktilbud fra N.S.B.s side. Av senere år. Rådet mener at økte inves­ dette bør følge at N.S.B. må prioritere teringsmidle'r i størst mulig grad bør høyt alle tiltak som kan bidra til ytter­ nyttes til forføyninger som kan muliggjøre ligere bedring av trafikktilbudene, med ytterlige bedring av trafikktilbudene. hovedvekt på forbedringer for de Rådet konstaterer at driftsresultatet passasjerkategorier som bruker jernbanen regnskapsmessig viser et positivt avvik mest. Dette vil kreve, ikke bare forføy­ både i forhold til regnskap 1973 og i ninger som gir utslag i billettprisene, men forhold til revidert budsjett for 1974 og også tilstrekkelige investeringer, f.eks. i ser dette som uttrykk for den gunstige nytt rullende materiell, slik at komfort, trend man f.t. befinner seg i m.h.t. jern­ regularitet i toggangen og redusert banens plass i trafikkavviklingen i vårt fremføringstid for togene kan tilbys i land. størst mulig utstrekning. Rådet vil, i likhet med styret, understreke Styret antar at N.S. B. har økt sin andel i den store betydning personalets aktive godstransportmarkedet, bl.a. som følge medvirken har hatt for de gunstige aven bedre tilpassing av trafikktilbudene. resultater som er nådd. Rådet vil bemerke: Rådet antar at den utvikling jernbanen I den senere tid er det i Stortinget kommet f.t. befinner seg i, de politiske myndig­ til uttrykk ønske om og vilje til overføring heters klart positive uttalelser om jern ­ av transport fra vei til jernbane. Hensett banens plass i den fremtidige transport­ til de betydelige fordeler av miljø- og avvikling og den bebudede økning i ressursmessig samt økonomisk art som slik investeringsnivået vil være et godt grunn­ overføring vil medføre, mener Rådet at lag for ytterligere fremstøt for å gjøre det vil være av samfunnsmessig stor jernbanen til et for samfunnet tjenlig verdi at alle tjenlige midler blir tatt i bruk redskap i trafikkavviklingen.

Andr. Wormdahl Jernbanerådets formann 5 Taps- og vinningskonto. Mill. kroner

Økonomisk II Mer, mindre (- ) enn i 1973 oversikt Inntekter 1974 1973 Abs. tall Pst.

Persontrafikk (reisende og reisegods) . .. .. 360,3 308,7 51 ,6 16,7 Posttrafikk i postvogner og -kupeer · . ... . 7,7 7,6 0,1 2,3 Godstrafikk (ekskl. malm Ofotbanen) . · . 481 ,8 406,6 75,2 18,4 Malmtrafikk Ofotbanen ...... · . 78,7 76,6 2,1 2,6 Øvrige inntekter ved jernbanedriften ...... 96,4 78,4 18,0 22,9 Inntekter ved bildrift ...... · ...... 100,5 91 ,2 9,3 10,1

Sum- driftsinntekter . • • o · •• •••• · . · . .. . . 1 125,4 969,1 156,3 16,1 U nderskudd I · ...... 345,4 435,6 .;- 90,2 "" 20,7

1 470,8 1 404,7 66,1 4,7

I Herav underskudd på driften 235,1 248,1

Mill. kroner

~ Mer, mindre (-) enn i 1973 Utgifter 1974 1973 II Abs. tall Pst.

Administrasjon · . · . .. · . · . . . · . · . .. · . · . 136,2 122,6 13,6 11 ,0 Forsyning · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . 13,3 14,8 1,5 9,6 Bane . . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . 196,2 176,9 19,3 10,9 Elektro · . · . · . · . .. · . · . · . · . · . · . 93,4 82,6 10,8 13,0 Drift · . · . · . · . · . · . · . · . · . .. · . · . 648,1 572,1 76,0 13,2 Maskin · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . 148,3 141 ,3 7,0 4,9 Salg · . · . · . .. · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . 30,8 29,4 1,4 4,7 Bildrift · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . 98,3 84,5 13,8 16,3 Fellesutg ifter · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . 4,1 .;- 7,0 2,9 41,0 11

Sum driftsutgifter · . · . · . .. .. · . · . · . · . 1 360,5 1• 1 217,2 11 143,3 11,7 Avskrivninger · . · . · . · . · . · . · . .. · . · . 110,3 101,9 8,4 8,2 Pensjonskassens underskudd · . · . · . · . - Il 85,6 11 .;- 85,6 Il ""100,0

Ir 1 470;8 11 1 404,7 66,1 4,7 -= 6 Statsbanenes balansekonto. Tusen kroner - - ro------... Pr. 31. des. Pr. 31. des. Eiendeler II 1974 1973 r-- Jernbaner i drift - Bane- og bygningstekniske aktiva · . · . · . · . · . · . 3273717 3094619 Elektrotekniske aktiva · . · . · . · . .. · . · . · . · . 919221 862897

Maskintekniske aktiva: Rullende jernbanemateriell · . · . · . · . · . · . 1 626581 1 513802 Verkstedutstyr og diverse maskintekniske investeringer · . 128048 119 349 Diverse aktiva · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . 24389 20868

Anleggsaktiva finansiert ved lån og evt. dessuten ved vanlig investeringsbevilgning : U Irikkentu nnelen : Lånemidler · . · . · . · . · . .. .. · . · . .. . . · . · . · . · . 50000 50000 Investeringsmidler . · . .. · . .. .. · . · . .... · . · . · . 153 153 Distriktsbidrag 1 • · . .. · . .. · . · . · . · . · . · . · . · . 3976 3569 2 Salg .. · . · . · . · . · . · . · . · . · . 63 63 Akkumulerte avskrivninger vedr. aktiva ved jernbanedriften3 -0- 879141 ~ 779 592

4 Sum jernbaner i drift · . · . · . . . .. · . • • o· · . · . · . . . . . 5138929 4878464

Ikke avsluttede jernbane- og elektrisitetsanlegg · . · . · . 369196 413586

Bildrift Aktiva vedr. bildrift · . · . · . · . · . · . . . .. · . · . · . · . 188317 165879 3 Akkumulerte avskrivninger vedr. aktiva ved bildriften · . · . · . 92183 81 457

Sum bildrift . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . . . .. · . · . · . . ... 96134 84422

Anskaffelse av rull . matr. finansiert ved lån (LKAB) · . · . 3792 4911 Bratsbergbanens garantifond (bankinnskudd) · . · . 1 286 1 227 Verdipapirer · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . 16192 15991 Lagerbeholdninger · . · . · . · . · . .. · . .. 124701 118488 Diverse debitorer . . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . 155998 90689 Utestående hos stasjonene · . · . · . · . · . · . · . · . · . 25024 21 450 Banker . . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . 37723 40038 Postgiro . . · . · . · . · . .. .. · . .. · . .. · . · . · . · . .. · . · . 2065 13756 Kassabeholdninger · . · . .. · . · . · . .. · . · . · . · . · . 34 69 Midlertidige poster · . · . · . · . · . · . · . · . · . .. · . - II - 5 971 074 5692091

1 Posten «Distriktsbidrag» vedrører jernbaneanlegget Bergen - Arna- Tunestveit og om­ fatter innbetaling fra og med 1966. 2 Posten «Salg» gjelder salg av grunn m. v. vedr. den nedlagte banestrekning Bergen­ Nesttun- Arna. 3 Avskrivninger akkumulert fra og med 1961 . Før 1961 hadde man et fornyelsesfond. Fornyelser over fornyelsesfQndet ble da ikke aktivert. Fra og med 1961 blir alle invester­ inger aktivert. og de årlige avskrivninger postert til fradrag . 4 Beløpene for nedlagt kapital i jernbaner i drift representerer akkumulerte verdier i nomi ­ nelle kroner fra eldre tid. 7 Tusen kroner

Pr. 31 . des. Forpliktelser 1973

Statens faste kapital Kapital i faste anlegg, rullende materiell m. v . .. 5369748 Driftens materialfond 64461 Jernbaneanleggenes materialfond 1 766

Sum statens faste kapital 5435 975

lån vedr. anleggsaktiva Bergensbanens forkortelse 20000 22714 LKAB - lån 3792 4911

Fonds finansiert av driftsmidler: Bratsbergbanens garantifond .. 1 286 1 227 Fond til selvforsikring av sjøtransporter 797 807 Midlertidige poster 81 099 18829 Diverse kreditorer . 64734 44656 Sykekassens, pensjonskassens og hjelpekassens innestående hos NSB 6032 2966 Mellomvær med statskassen ... 126657 160006

5 971 074 5692091 8 Reg nska psførte i nvesteri ng er. Mill. kr.

1974 1973

Jernbanedriften

Linjen og bruer Bruer 2,2 3,9 Skinnebytting og forsterkning av svilledekket, betongsviller. 43,8 36,4 Ballastering, overgang fra grus- til pukkballast . 7,7 7,4 Teleforebygging 2,7 3,1 For øvrig . .. . 9,9 7,4

Sum linjen og bruer 66,3 58,2

Bygninger (i nkl. verkstedene) 15,0 6,7

Elektrotekniske anlegg II Sikringsanlegg 22,3 19,8 For øvrig . 13,5 13,7

Sum elektrotekniske anlegg 35,8 !l 33,5

Trekkraft og vogner II Lokomotiver og motorvogner 45,3 31 ,0 Pe rsonvogner 21,0 17,6 Godsvogner 43,8 28,9 For øvrig. 6,1 11,0

Sum trekkraft og vogner. 116,2 88,5

Diverse. 17,1 17,2

Sum jernbanedriften . 250,4 204,1

Bildriften

Nye anlegg Jernbaneanlegg El ektrifiseringsanlegg -Sum nye anlegg II 69,5 67,1 Aksjetegning vedr. stykkgodssystemet ,~ 7,5 Sum investeringer. ~ ~ 5,.:J 291,5 9

1400 1300 1200 1100 1000 900 RegM ill. nkr.ska psresultater 1970 - 74 800 700 -_BI'I . 600 øMvrlg e inntekter 500 alm 400 Gods Person 300 'i"Æ-; A vskr. P. K un 200 Saksut 'h ' dersk. gl er 100 Personalutgiher

1200 1100 1000 900 800 700 SpesMill. krif .i kasJon' av inntekten e 1970 - 74 600 500 Persontrafikk 400 =Posttrafikk 300 Godstrafikk 200 øMalm . Ofotb anen B~~I~~ inntekter 100

1970 1971

1400 1300 1200 1100 1000 900 800 SpesifikasM ill . k r. Jo' n av utg'fI tene 1 970 - 74 700 600 _ Dhri 500 Vedlikehold 400 ~dministraSjon 300 orsyning Salg 200 Fellesutgiher 100 Btldrih 1970 1971 10 for NSB er et kollegialt styre med be­ mann og varaformann. Styret oppnevnes sluttende myndighet. Det har 7 medlemmer for 4 år av gangen. Styret med personlige varamenn, alle oppnevnt Styrets medlemmer var i 1974 distriktsjef av Kongen. 1 av medlemmene er NSB's Ole Haugum (formann), adm. direktør generaldirektør og 2 av medlemmene Olav Erichsen (varaformann), general ­ representerer NSB's personale. Styret direktør Edvard Heiberg, redaktør Per foretar også ansettelse av tjenestemenn Bratland, direktør Egil Killi, stasjonsbetjent i sjefsregulativet. Kongen oppnevner for- Alf Myhre og banemester Klaus Kirknes.

for NSB er et kontrollerende og korrektivt Sivilingeniør Arne Langvik Hansen, organ for de interesser som knytter seg til Mo i Rana. Jernbanerådet jernbanedriften. Rådet har 16 medlemmer Siviløkonom Kr. Sundtoft, Lillesand. med personlige varamenn. Stortinget Trafikkinspektør Einar Haatvedt, Rjukan. oppnevner 8 og Kongen 8 medlemmer. Gårdbruker Peder Mork, Afarnes. 4 medlemmer av de kongevalgte repre ­ Gårdbruker Jacob Wibe, Steinkjer. senterer NSB's personale. Stortinget Skolestyrer Jon Bjørnebekk, Ulefoss. peker ut formann og varaformann blant de Stortingsvalgte. Oppnevnt av Kongen: Kontorsjef Torstein Kuvaas, Narvik. Banksjef Ola Mølmen, Lesjaskog. For perioden 1 .1.74- 31 .12.77 er opp­ Direktør Otto Mørch, Rena. nevnt følgende medlemmer av Jern­ Byrettsdommer Haakon Steen, banerådet Stavanger. Bygningsførerassistent Odd Røren, Oppnevnt av Stortinget: Hokksund. Økonomisjef Andreas Wormdahl, Forbundsformann Egil Halvorsen, Oslo. Trondheim, formann. Nestformann Gunnar Tønder, Oslo. Kontorsjef Tore Haugen, Oppegård. Jernbanefullmektig Nils Totland, Øslo. NSBs organlsaslon• •

....uiljoMn 11 Som nevnt foran i Styrets beretning, var salget av billetter til ordinær pris økte med persontrafikken i 1974 den høyeste som ca . 10%, økte salget av familiebilletter Trafikk· er registrert ved NSB i fredstid. Den gjen­ med ca. 18%, honnørbilletter med ca. 30% nomsnittlige økning var ca. 15%, målt i og militærbilletter med ca. 78%. Årsaken personkilometer. For den lokale norske til den ekstraordinære sterke økning i utviklingen trafikk var økningen ca. 16%, mens det salget av militærbilletter er at rabatten var en nedgang i samtrafikken med ut­ ble forhøyet fra 50 til 75% fra 1. april landet på ca. 5%. Utført transportarbeid 1974 etter avtale med Forsvarsdeparte­ utgjorde totalt ca. 1883 mill. person­ mentet. kilometer. Antall reiser økte med ca. 3 Av de totale inntekter av persontrafikken millioner og kom opp i ca. 33 millioner. på ca. 360 mill. kroner faller ca. 180 mill. Trafikkøkningen var særlig sterk på fly­ kroner på salget av billetter til ordinær relasjonene. pris, ca. 96 mill. kroner på billetter med Snitt-tellinger i togene viser ca. 20% rabatt (ekskl. månedsbilletter), ca. 30 mill. økning i trafikken på Dovrebanen, ca. 18% kroner på salget av månedsbilletter og ca. på Rørosbanen, ca. 10% på Nordlands­ 26 mill. kroner på samtrafikk med ut­ banen, ca. 25% på Sørlandsbanen, ca. landet. Resten, ca. 28 mill. kroner, fordeler 13% på Bergensbanen, ca. 23% på Rauma ­ seg på soveplassavgifter, tilleggsbilleter, 110 banen, ca. 15% på Østfoldbanen og ca. reisegods m. v. 24% på Kongsvingerbanen. Godstrafikken 100 Det var økning i salget av alle billettyper, men sterkest for billetter med rabatt. Mens Godstrafikken sett under ett lå på et høyt •• nivå gjennom hele 1974, og trafikktallene 90 •• • er også innenfor denne sektor de høyeste Person km som er registrert ved NSB. Det utførte ••••••• ••• Reiser transportarbeid, ekskl. malmtransportene på 80 1965 = 100 Ofotbanen, økte med ca. 9% fra 1973 og kom opp i ca . 1984 mill. tonnkilometer. 66 67 69 71 73 Blant NSB's 32,6 millioner reisende i 1974 For lokal norsk vognlasttrafikk ble resul ­ var også glade skoleelver på vinterferie. tatet ca. 1460 mill. tonnkilometer som er 12 en økning på ca . 6% fra foregående år. konkrete transportoppdrag, og flere pros­ Av de samlede inntekter av godstrafikken Det har vært en markert økning i utført jekter er under oppstarting. (ekskl. malm Ofotbanen) på ca . 481 mill. transportarbeid innenfor enkelte produkt­ Som eksempler kan nevnes det forbe­ kroner faller ca. 332 mill. kroner på lokale grupper. For sementvarer, jern- og stål ­ redende arbeid som har funnet sted i for­ norske vognlaster, ca. 99 mill. kroner på arbeider var det således en økning på bindelse med den prosjekterte cellulose­ vognlaster i samtrafikk med utlandet og henholdsvis 30 og 16%. fabrikken i Hurum og det innledende ca. 40 mill. kroner på innenlandsk eks­ Fortsatt samarbeid med brukergruppene samarbeid med lastebiltransportører om pressgods. Resten på ca. 18 mill. kroner ga positive utslag i transportene av skog­ kombinerte transporter, spesiel i Møre­ gjelder stykksendinger i samtrafikk med bruksprodukter. Tømmertransportene økte regionen. A / S Norsk Jernverk og NSB utlandet, (7,3 mill. kroner) og en del med ca. 29% og transportene av cellu ­ er kommet godt i gang med en analyse mindre poster. loseflis med ca. 24%. For de siste trans­ av bedriftens transportopplegg med sikte Malmtrafikken på Ofotbanen endret seg porters vedkommende er det skjedd på større overføring av transportene til lite i volum, ca . 22,5 mill. tonn. Inntektene bortimot en femdobling av transport­ jernbane. ble ca . 79 mill. kroner, som er ca . 2,5 mill. volumet i løpet av de siste seks årene. Vognlasttrafikken i samtrafikk med ut­ kroner mer enn i 1973. Prisforhøyelser og bruksrestriksjoner i årets landet startet med økning for alle vare­ første måneder ga markert nedgang i for­ grupper sammenliknet med 1973. Det var bruket og dermed også i transpoqene av en fortsettelse av den høykonjunktur som mineraloljer (diesel, bensin 0.1.). ble særlig merkbar for NSB i annet halvår Neste side : Kald vintermorgen på en av Også transportene av treforedlingspro­ 1973. Utover i 1974 endret imidlertid stykkgodsterminalene. (Foto Stein Erich ­ dukter (tremasse, cellulose og fiberplater) bildet delvis karakter. Ved årsskiftet var sen) viste nedgang utover i året. Dette skyldes det en svikt i trafikken fra Norge, mens svikt i eksporten av disse produkter, noe trafikken til Norge fortsatt holdt seg godt Motorvognsett av type 69 danner grunn­ som særlig gjorde seg gjeldende i årets oppe. Det var særlig eksporten av trelast stammen i materiellet på lokal- og pendler­ siste måneder. På årsbasis ble det en svikt som viste svikt i årets siste måneder. strekningene. Her ruller et av de nye på 3- 6% for disse produkter. På årsbasis ble det en økning i transport­ togsettene over Hobølviadukten på øst­ Et nært og positivt samarbeid med næ­ arbeidet fra Norge på ca. 9% og i trafik­ foldbanens østre linje. (Foto Yngvar ringsliv og myndigheter har ført til flere ken til Norge på ca. 29%. Hansen)

Godstrafikken 1 965 - 74 ___ Tonnkm (ekskl. malm Ofotbanen) ••• Tonn (ekskl. malm Ofotbanen) 1965 = 100

150

140 130 • 120 ••••••••• • 110 • • 100 .-.- 65 67 69 71 73

••• Malm Ofotbanen. Tonn / tonnkm.

140

130 I· 120 :•• .... • 110 •• 100 ••• 90 .,

65 67 69 71 73 13 Godstrafi kk - jernbane, trafikktall

1000 tonn Mill. tonnkm Gj .sn . transportavstand Art 1974 1973 Endr. 1974 1973 Endr. 1974 1973 Endr. 1% i % i%

Ekspressgods, innenlands ...... 34 32 4,3 9,4 9.7 3 278 299 7 Stykkgodssendinger i samtrafikk m/ utlandet ...... 24,3 27 ,6 1,2 3,8 7,9 -;- 52 156 286 -;- 45,4 Vognlaster innenlands ekskl. malm Rana Gruber ...... 4520 4345 4,0 1403 1321 6,2 310,5 304 2 . . alm Rana Gruber ...... 2266 2113 7,2 57 53 7,2 25 25 - Vognlaster i samtrafikk m/ utlandet . 1957 1687 16,0 511 423 20,8 261 251 4

Sum ekskl. malm Ofotb...... 8800 8204 7,3 1984 1815 9,3 225,5 221 1,9

Maim Ofotbanen ...... 22529 22635 0,5 901 905 0,5 40 40 -

Persontrafikk - jernbane, trafikktall

1000 rei se r Mill. personkm Gj .sn . reiselengde Billettslag 1974 1973 Endr. 1974 1973 Endr. 1974 1973 Endr. i % i % , i %

Enkeltbilletter m.v. . . . 15787 14739 7,1 1445 1268 13,9 91 ,5 86,0 6,4 Billettkort ...... , . . .. 2893 3238 -;- 11 ,3 76 73 4,0 26,4 22,5 17,3 Ukekort, halvmånedsbill. og helmånedsbilletter . ... 13981 11553 21 ,0 363 299 21 ,5 26 ,0 25,9 0,4

Sum ...... 32641 29530 10,5 1884 1640 14,8 57.7 55,5 4,0 14 Jernbanedriften

1970 1971 1972 1973 1974

Persontransport : Reiser (mill) 29,2 29,2 29,4 29,5 32,6 Person km (mill) 1568,7 1595,8 1622,1 1640,2 1883,9 Inntekt (mill kr ) 252,5 269,6 291 ,6 308,7 360,3

Godstransport ekskl. malm Ofotbanen : Tonn (1000) 8866,8 8259,3 7956,3 8206,9 8800,4 Tonnkm (mill ) 1928,3 1733,0 1733,8 1815,1 1984,4 Inntekt (mill kr) 423,1 434,4 459,3 405,1 480,6

Malm Ofotbanen : Containertransportene viste totalt økning Tonn (10O) 19902,1 19459,5 20620,0 22635,1 22582,9 i 1974. Her ruller containere over Kylling Tonnkm (mill) 796,1 778,4 824,8 905,4 901,1 bru på Raumabanen på vei til Andaisnes Inntekt (mill kr ) 60,5 62,2 75,0 76,6 78,7 hvor NSB har en moderne container­ terminal. (Foto Yngvar Hansen) 15 Kostnadsutviklingen for reisebyråvirksom• misk sett, ble et godt år for NSB's reise­ heten viste i 1974 generelt sett en sterkt byråvirksomhet. Omsetningen øket fra NSBs stigende tendens. 192 mill. kr. til 234 mill. kr. , dvs. en øk­ Dette gjaldt i høy grad også lønnselemen­ ning på 42 mill. kr eller ca . 22%. Over­ tet i kostnadene. For reisebyråvirksom ­ skuddet for byråene i Norge ble i 1974 reisebyrå• heten spiller lønnsandelen i kostnads­ ca . 3,5 mill. kr, mens NSB's byrå i Lon ­ strukturen en dominerende rolle. Situasjo­ don hadde et overskudd på kr 239000. nen kunne derfor blitt svært vanskelig om Ved utgangen av 1974 hadde NSB 43 virksomhet prisene på reisebyråtjenester var forblitt byråer i Norge, idet man høsten 1974 uendret, da det i volum alene neppe ville opprettet et nytt byrå i Mo i Rana. vært mulig å kompensere økningen i ut­ Når det gjelder 1975 vil det i likhet med gifter. 1974 bli betydelige kostnadsøkninger i Som en følge av stigende energipriser reisebyråvirksomheten. Man vil imidlertid fikk man imidlertid i 1974 sterke pris­ neppe få de samme sterke prisøkninger økninger både på uten - og innenlandske på reisebyråtjenester som man opplevde flybilletter. i 1974. For selskapsreiser til Syden skjedde det i Dette betyr at kostnadsøkninger i større Norge tidlig på året en sanering av eksis­ grad enn i 1974 må dekkes ved vekst i terende overkapasitet, med den følge at omsetningsvolum, noe som vil kreve stadig prisene fløt opp til et normalt og naturlig større initiativ og engasjement fra alle som leie. arbeider i denne del av NSB's virksomhet. I tillegg til dette ga også stigende energi ­ og hotell kostnader en generell økning i prisene på selskapsreiser, noe som igjen ga byråene høyere provisjonsinntekter for salg av denne type tjenester. NSB har Norges største reisebyråkjede med For togbilletter fikk man også en takst­ i alt 43 byråer som sto for en samlet økning på 10% fra 1. april. omsetning p å 234 mill. kroner i 1974. Bildet Alle disse forhold sammen med øket er fra byrået i Stortingsgt. i Oslo. (Foto markedsinnsats, bidro til at 1974 økono- Arne Svendsen) 16 Som nevnt foran under Styrets beretning Også for å avvikle den økte godstrafikken var det nødvendig å kjøre en rekke ekstra ­ har det vært nødvendig å kjøre en rekke Drifts­ tog for å kunne ta imot den sterke øk­ ekstratog i 1974. Dessuten ble antall faste ningen i persontrafikken spesielt som godstog på stambanene økffra ruteend ­ supplement til ekspresstogene og nat­ ringen 16.5.74. avvikli~gen togene i helgene og i ferietrafikken. For Ved planleggingen av godstogordningen å kunne øke kapasiteten i togene har det har man særlig tatt sikte på å få framført vært tatt i bruk en del trevogner av eldre vognlastene over natten. Fra ruteend­ årgang, til dels vogner som etter tidligere ringen ble nattgodstogenes kapasitet økt planer skulle ha vært utrangert. Totalt ut­ på strekningene Oslo- Trondheim, Oslo­ gjør bruken av trevogner ca . 2% av kilo­ Bergen og Oslo- Stavanger. meterløpet for stålvognene. Ved årets slutt foresto NSB driften av i Utover de 11 motorvognsett av type 69 alt 277 områdestasjoner og ekspedisjons­ som ble satt inn på strekningene fra steder for Linjegods A / S. Av disse var Oslo ø. til Mysen, Moss og Jaren ble det 29 områdestasjoner med ren NSB-drift, ikke levert nytt personvognmateriell i 1974. 8 med funksjonsdelt drift, 195 ekspedi­ Det er satt i gang utredninger for å klar­ sjonssteder og 45 ekspedisjonssteder legge det fremtidige behov for personvogner. med samtrafikkavtale.

NSB disponerer en park p å 158 elektriske lokomotiver. (Foto Stein Erichsen) 17 Behandlede stykkgodsmengder ved NSB­ i 1974. Den økte trafikken gjorde det drevne terminaler utgjør totalt ca. 1,1 nødvendig å utnytte lokomotivparken mer millioner tonn som fordeler seg med ca. intensivt enn tidligere. I forhold til 1973 626.000 tonn jernbanefremført og ca. var det en økning i lokomotivenes kilo­ 380.000 tonn bilfremført stykkgos. Dette meterløp på ca . 4,5%. er en økning på ca. 3% i forhold til total For å kunne håndtere større og tyngre tonnasje i foregående år. gods på stasjonene, blir det anskaffet Terminalinntektene utgjør ca. 36,3 mill. kraftigere og tyngre hjelpeutstyr. I 1974 kroner som er ca. 11 % mer enn i 1973. ble det anskaffet en sidelaster blant annet Personalforbruket er redusert med ca. 9% for behandling av containere, til Bergen fra foregående år. stasjon. I første halvår var det periodevis vanske­ I 1974 ble 21 nye industrispor tatt i bruk, ligheter med fullt ut å dekke etterspørselen og i alt er det over 600 bedrifter som har etter vogner, men i siste halvår ble alle sidespor ved NS B. bestillinger effektuert til rett tid. Godsvognenes omløpstid ble redusert med 0,4 virkedag i forhold til 1973. Det ble ikke levert nytt trekkraftmateriell

Største tillatte akseltrykk i tonn NAA VIK

På visse betingelser kan gis følgende dispensasjoner fra gjeldende bestem ­ Turistene er ikke så begeistret for snø ­ melser for akseltrykk: overbyggene på Bergensbanen, men de gir god beskyttelse når uværet raser, slik Inntil 20 tonn akseltrykk: STO RLIEN det gjorde vinteren 1974. (Foto Yngvar Oslo 0 . - Moss - Kornsjø gr. Hansen) Oslo 0 . (Loenga) - Grefsen Oslo 0 . (Loenga) - Alnabru Alnabru - Grefsen .4. NDAlSNES

Inntil 18 tonn akseltrykk: Drammen - Larvik Hønefoss - Randsfjord Hamar - Støren Bleiken - Gjøvik Voss - Palmafoss

Inntil 14 tonn akseltrykk: FACER NES Reinsvoll - Skreia

Inntil 12 tonn akseltrykk: Kongsberg - Røberg 18 Skinnegangen For å sikre seg mot skader ved ekstremt I 1974 er det for midler på investerings­ lave temperaturer er det under montering Vedlikehold budsjettet lagt inn nye 40 kilos skinner på en skyveport ved tunnelåpningen mot 33,8 km på Nordlandsbanen, Sørlands­ Asker. Porten blir fjernstyrt fra Asker, og og banen og Gjøvikbanen. Nye 49 kilos vil stenge den kalde luften ute i den tiden skinner er lagt inn på ca. 17,5 km på det ikke går tog. Hovedbanen, Østfoldbanen og Bergens­ modernisering banen. U nder driftsbudsjettet er det utbyttet 4000 Bruer og bygninger løpende meter 49 kilos skinner og 12400 Av større brukonstruksjoner som er utført løpende meter 35 kilos skinner. På Ofot­ i 1974 kan nevnes to bruer ved Grorud banen er det byttet ut 17 600 løpende og undergang for riksvei ved Hønen meter 54 kilos skinner. holdeplass i Hønefoss. Av ombygnings­ Det er helsveiset 138 km spor i 1974. arbeider kan nevnes at 3 hundre år gamle Bortsett fra mindre partier, har strek­ hvelv buer av teglstein på Hovedbanen er ningene Oslo- Charlottenberg gr., Oslo­ erstattet med betongspenn. Kornsjø gr., Dombås- Trondheim, Kristian ­ Av bygningsmessige arbeider kan nevnes sand- Sira og Ofotbanen helsveiset skinne­ at første byggetrinn av den nye gods­ gang. Det er også helsveiset lange sam­ terminalen i Bergen er ferdig og tatt i menhengende strekninger på Vestfold­ bruk. Ombygningsarbeidene på Bergen banen, Sørlandsbanen og Nordlands­ stasjon ble på det nærmeste fullført. Verk­ banen. Alt i alt er nå 1468 km av skinne­ sted og garasjebygg for Biltransport i gangen, dvs. ca. 35%, helsveiset. Oslo er klare for innflytting i februar 1975, Det ble lagt inn 183000 betongsviller i og verksted for elektroavdelingen i Sarps­ 1974 slik at det samlede antall ved årets borg er fu IIført. utgang utgjorde ca . 900000. Det tilsvarer ca. 585 km spor eller ca. 14% av bane­ nettets lengde. Vegetasjonskontroll Det er utkjørt ca. 224000 kubikkmeter med kjemiske plantevernmidler er i 1974 pukk, hvorav 77 000 kubikkmeter til er­ utført på 2520 km spor, ca. 2650 da. statning for grus. stasjonsarealer, ca . 1565 km jernbane­ Tidligere måtte nedslitt og forurenset pukk skråninger og ca. 360 da. gressarealer. erstattes med ny pukk. Med nye ballast­ rensemaskiner kan nå urene ballastmasser renses i sporet. Metoden er meget effek­ Produksjonsutvikling for tiv, og den gjennomsnittlige gjenvinning linjevedlikehold av renset pukk varierer fra 30- 50%. På Basisår er 7964 = 700 denne måten spares betydelige mengder ___ Antall km spor vedlikeholdt pr. pukk. I 1974 ble det med 2 ballastrense­ mann pr. år maskiner utført rensing av 18,3 km spor. • • • Sporlengde Av maskinelt utstyr og transportmateriell • • • Mannskapsstyrke er det i 1974 i alt anskaffet 15 større maskiner til sporvedlikehold, betong ­ Produktivitetsutvikling for linje ve dlikeh 01- svillelegging, undersøkelse av skinnenes det er uttrykt ved å beregne antall km kvalitet og snørydding. Til pukktrans­ vedlikeholdt spor i forhold til antall mann portene er det anskaffet 25 boggi bunn ­ som er beskjeftiget med dette arbeid. tømmingsvogner. Det er anskaffet et transportabelt radio ­ telefonianlegg og 4 sett walkie-talkie til 150 bruk for Baneavdelingens arbeidslag. Utskifting av telehivende masser er utført på 9,3 km spor og på 1.4 km er det fore­ 140 tatt skumplastisolering. 130 Sikringsarbeider i Lieråsen tunnel I desember 1973 oppsto det steinsprang 120 i Lieråsen tunnel som følge av frost- sprengning. I løpet av 1974 er det foretatt sikrings­ 110 arbeider som bl. a. består i at det er satt inn ca. 4000 bolter i tunnelen. Sammen 100 med tidligere påført sprøytebetong og utstøpte eller utmurte partier av tunnelen, gir dette full sikring under normale for­ 90 --. e. hold. Ved sterk frost eller høyt vanntrykk vil det • imidlertid kunne oppstå uberegnelige 80 ••• påkjenninger. For å hindre at frosten •• trenger inn i tunnelen, er det derfor mon ­ 70 tert en luftgardin ved tunnelportalen på •• Li ersiden. Tolv kraftige vifter blåser luft utover fra tunnelen for å hindre at kald 67 69 71 73 luft strømmer inn. 19 Strømmen skal fram, og kontaktledningen må stadig kontrolleres. Av større kontakt­ ledningsarbeider i 1974 var fornyelsen av anlegget mellom Skøyen og Sandvika. (Foto NSB)

Moderne skinnegående maskiner har revo­ lusjonert linje vedlikeholdet og mannskaps­ styrken har gått jevnt nedover de siste ti årene. (Foto Sverre Rødsten -Knudsen) 20 I samråd med statens faglige myndigheter Det ble i 1974 gitt 41 nye konsesjoner Ved utgangen av året disponerte NSB er det utarbeidet retningslinjer for arbei ­ til taubaner, stolheiser og skitrekk. følgende lokomotiv- og motorvognmate­ dets utførelse og bruk av verneutstyr, Det skjedde to ulykker med tap av men ­ riell: helsekontroll m. v. og det er lagt stor neskeliv under taubanedrift i 1974, nem­ - 158 elektriske lokomotiver vekt på informasjon til det berørte perso ­ lig på Ulriksbanen 9.7. 74 hvor 4 men­ - 89 diesellokomotiver nale om de vernetiltak som er satt i verk. nesker omkom, og på Honningsvåg - 186 skifte- og revisjonstraktorer taubane 6.9. 74 hvor 2 mennesker mistet - 123 elektriske motorvogner mistet livet. Det har ikke vært dødsulykker - 50 dieselmotorvogner Oslo Sentralstasjon under ordinær drift av persontaubaner Det er bestilt ytterligere 23 elektriske På anlegget Oslo Sentralstasjon pågikk siden den første persontaubanen (Krosso­ motorvognsett av type 69 for levering arbeidet på alle parseller av tunnelen banen) ble tatt i bruk i 1928. med 10 sett i 1975, 12 i 1976 og 1 i under byen i 1974. Som nevnt i Styrets 1977. beretning foran, er det oppstått forsinkelse i arbeidet på parsellen fra Sigurd Syrs Trekkraft og vogner gate til Slottsparken. Elektriske motorvognsett og godsvogner 160 På Oslo ø's område pågår arbeidet med la beslag på det meste av disponible bygging av dobbeltsporet tunnelforbind­ midler til rullende materiell i 1974. else mellom Lodalen og den nye sentral­ Det ble anskaffet 11 elektriske motor­ 150 stasjon samt tunnel for post og reisegods. vognsett og utrangert 1 elektrisk motor­ •• vogn av eldre type. 140 ••• Tilsyn med privatbaner og taubaner NSB er pålagt å føre tilsyn med de privat­ •• 130 baner og taubaner som er meddelt kon­ sesjon. Disse omfatter 36 private og • Produktivitetsutviklingen for verkste­ kommunale baner, 154 taubaner og 338 120 • dene skitrekk. •• Basis 1964 = 100 Økede antall akselkm. for hver time som 110 .- brukes til vedlikehold av det rullende materiell, er et utslag av rasjonaliseringen 100 •••• i verkstedene. Diagrammet viser effektivi­ Dreiing av hjulring er er presisjonsarbeid. tetsutviklingen beregnet på dette grunnlag. Her foregår arbeidet i hjuldreiebenk ved Økningen var 5,6% fra 1973 - 1974 og 65 67 69 71 73 verkstedet Grorud. (Foto Stein Erichsen) gjennomsnittlig for lO-årsperioden 4,3%. 21 Ved årets utgang besto personvogn parken av 955 vogner. Av dette var 628 stål- og lettmetallvogner. Av den samlede vogn­ park var 38,7% over 35 år . Det ble i 1974 levert 458 godsvogner, derav 190 fra egne verksteder. Av vognene Narvik var det overveiende antall to-akslede '::::::===:::J Elektrisk drift O pl attformvog ner. Det ble i årets løp utrangert 382 eldre og ==== DiMeIdriIt ukurante vogner. lIIila:DIa:DIaD Bare godstndlkk NSB's godsvognpark besto ved årets slutt av ca . 8500 godsvogner. Container­ O DiIItrIktucIrnI parken besto av 448 enheter. Ved årets utgang var det bestilt ca. 320 • Gren ...... godsvogner - vesentlig to-akslede platt­ eTC i drift formvogner - for levering i 1975 og 1976. Planlagt eTC Verkstedene Ved NSB's 9 verksteder for vedlikehold av rullende materiell var det ved årets slutt beskjeftiget 2155 personer, admini ­ O Trondheim strasjonspersonale medregnet. Personal ­ antallet gikk ned med 86 mann i årets løp. Støren Som tidligere har verkstedene som se­ kundære oppgaver hatt reservedelspro­ duksjon og forskjellig annet arbeid for Andaisnes Dombås private bedrifter og andre fagavdelinger ved NSB. Dessuten har det fortsatt vært en betydelig egenproduksjon av rullende materiell ved bruk av arbeidskraft som er blitt disponobel ved den løpende rasjona­ lisering av vedlikeholdsarbeidet.

Elektrotekniske arbeider Hamar Gjøvik 1&J..ii--...... """1 Elverum I 1974 ble automatisk linjeblokk og CTC ­ anlegg (fjernstyring av signaler og spor­ SkreIa veksler) tatt i bruk på strekningen Viker­ sund- Hønefoss, 28 km, og Fredrikstad­ Halden, 43 km. Ved årets utgang var

I~• CTC-systemet i bruk på 1709 km av Wllestrøm u banenettet. Utbygging pågår på strek­ ningene Halden- Kornsjø og Trondheim­ Granvin KnldeI1iin'" ~~- Stjørdal. Tin Hokksund Drammen O Oslo Som det fremgår av kartet til venstre er Kongsberg videre CTC-utbygging planlagt fram til Kornsjø og Levanger, og videre på strek­ ningen Hønefoss - Bergen. Skoppum Det er tatt i bruk 60 sikringsanlegg for Hjuksebø planoverganger. Av disse er 48 ombygde Nordagutu fra Iys- og lyd-signalanlegg til halvbom­ anlegg og til helbomanlegg. Arbeidene med automatisering av telefon­ Eidanger nettet på Østfoldbanen ble påbegynt i k 1974. Arbeidene med å fornye eldre kontakt­ Kragerø ledningsanlegg på strekningen Skøyen­ Sandvika ble fullført.

Gan .... Nelaug Arendal

Sira -~----- o Kristianund FIekkefjofd 22 Omorganiseringen av forsynings­ 1974. Økningen var da gjennomsnittlig tjenesten ca . 30%. Forsynings- Fra 1.1 .74 ble den lokale forsynings­ tjenesten (unntatt i Narvik) som et første Oljer og bensin. Den sterke prisstig­ • skritt skilt ut fra distriktene og organisert ningen på mineraloljeprodukter i 1973 'lenes'en som egne forsyningsområder (separate fortsatte også i begynnelsen av 1974. virksomheter) direkte under Hovedadmi ­ Omslaget kom ca. mars. Siden har prisene nistrasjonens Forsyningsavdeling. falt jevnt, og lå pr. 31 .12.74 fra 5- 16% Den nye organisasjonsformen er nå fast lavere enn pr. 1.3.74. Avtalen mellom etablert på grunnlag av nye instrukser og staten v/ Forsvarsdepartementet og olje­ retningslinjer. Ordningen har virket til ­ selskapene ble sagt opp av selskapene fredsstillende. ved utgangen av 1973. 2. trinn i omorganiseringen forutsetter en Etter forhandlinger mellom partene kom nedskjæring av antall lokale forsynings­ man frem til en midlertidig muntlig avtale områder fra 8 til 5 (inkl. Narvik), avhengig om bruk av forhandlerpriser for bensin og av det endelige vedtak om omorganise­ autodieselolje for bulkleveringer over ringen av NSB's verksteddrift. 4000 I. For øvrig måtte det betales vanlige forbrukerpriser. Ved ny avtale gjeldende fra 1.10.74 og Vareforsyningen frem til 31 .12.75, ble det oppnådd rabatter Vareforsyningen til NSB's drift og investe­ for samtlige oljeprodukter. ringsvirksomhet i 1974 ble stort sett gjennomført etter programmet. men med Overbygningsmateriell. I 1973 ble en merkbar tendens til hyppigere over­ det inngått langtidskontrakter på levering skridelse av leveringsterminene. Dispo­ av spennbetongsviller og tilhørende feste­ nible lagerreserver kunne likevel i de bøyler. Leveransen har gått etter det opp­ fleste tilfelle forhindre at det oppsto satte leveringsprogram, og det er i 1974 vanskeligheter på brukersiden. produsert i alt ca . 220000 stk. spenn ­ Ordningen med langsiktige leverings­ betongsviller. Kontraheringene av skin ­ kontrakter med uttak etter behov, ble ner både til NSB og andre jernbane­ nyttet i økende utstrekning. For å holde forvaltninger i 1974 foregikk i et ut­ lagerbeholdningen nede, ble det lagt preget selgers marked. NSB kontraherte særlig vekt på å komme frem til leverings­ ca . 9300 tonn skinner, herav ca. 80 tonn terminer så nær opp til forbrukstidspunktet i spesialkvalitet for videre utprøving på som mulig. Arbeidet med disse spørsmål Ofotbanen. Samtlige skinner skal leveres skjer i nøye kontakt med de tekniske fag­ i løpet av 1975. På grunn av den kraftige avdelinger, og krever en sterkere sammen­ økning i skinneprisene (ca. 70% økning i knytning av innkjøpsvirksomheten med forhold til prisene fra 1973) ble det kon­ bedriftsplanleggingen i sin alminnelighet. trahert mindre partier enn forutsatt. De nevnte bestrebelser har ført til volum­ Leveransene av sporvekselmateriell og av messig reduksjon av lagrene og kortere «smådeler» (dvs. svilleskruer, fjærringer, lagringstid for en rekke varegrupper. klemfjærer m. v.) til vedlikehold av skin ­ Også i 1974 var det en markert prisstig­ negang med tresviller er gjennomført til ning. Sett under ett steg likevel prisene fredsstillende. Prisene på dette materi ell for de varer NSB etterspør ikke så sterkt har også økt p.g.a. utviklingen på stål ­ som året før. For stål, drivstoffer og skin ­ markedet. ner ble det imidlertid registrert en be­ tydelig prisstigning. Prisnivået for stål og Elektrisk materiell. Prisene på kabel drivstoffer kuliminerte i løpet av 1974. og ledning lå ved utgangen av 1974 bare Andre viktige varegrupper viste en mindre 4% over nivået for desember 1973. stigningstakt enn i 1973. Prisnivået for elektrisk materiell, (vesent­ lig handelsprodukter innen bransjen) lå ved utgangen av 1974 10% over nivået De viktigste varegrupper for desember 1973. Stål. Etter den kraftige prisstigningen i Hovedårsaken til denne prisutviklingen for 1972/73 var markedet ved inngangen til elektrisk materiell finner vi i prisutvik­ 1974 meget stramt. Den sterke etter­ lingen for kobber. Prisen på London­ spørsel etter visse stålprodukter og virk­ børsen for kobber-wirebars nådde en ningen av oljekrisen har medført til dels topp i 2. kvartal 1974. Den lå da 60% betydelige prisøkninger. over gjennomsnittsnoteringene i 1973, På grunn av at handelsavtalen med EF men endte i 4. kvartal 1974 med å ligge ikke ble ratifisert i 1974, fikk Norge en 19% under gjennomsnittet for 1973. spesiell status som bevirket at stålprisene ved leveranser fra EF-land ble tillagt et Mek. deler for rull. materiell. Knapp­ såkalt «konjunkturtillegg» på fra kr. 100,­ het på stål og oljekrisen i årets første til 550,- pr. tonn avhengig av produkt­ måneder førte til en ekstraordinær pris­ type. Handelsavtal.en er nå imidlertid rati­ stigning på mekaniske deler for rullende fisert, med formell ikrafttreden fra 1 .1 .75. materiell. Prisen på hjulsatsmateriell lå Vi kan da regne med en viss prisreduksjon f.eks. i 197470- 80% over 1973-nivået. ved at «konjunkturtillegget» faller bort. Stål til vedlikehold og reparasjoner er som Trematerialer. NSB's behov for tre ­ tidligere blitt levert fra grossistlager i hen­ materialer i 1974 er vesentlig dekket ved hold til inngåtte rammeavtaler. Prisene kjøp fra private produsenter. var faste med justering etter 1. halvår Etter den sterke prisstigningen for tre- 23 materialer i 1973 har stigningen i 1974 ningen var i 1974 ca . 1,0, dvs. en forny­ personalreduksjon innenfor lagertjenesten vært forholdsvis moderat, 12- 13%. Prisen else av beholdningen ca . hver 12. måned. i 1974. Dette skyldes at man har måttet på vekselsviller steg likevel med ca . 50% De tilsvarende tall for 1973 var henholds­ rekruttere lagerpersonale til erstatning for i forhold til prisene i 1973. Siste innkjøp vis 0,9 og 13. avgang dette året og forventet naturlig av normalsviller skjedde i 1970. I 1974 avgang de nærmeste årene fremover. ble det kontrahert ca . 100000 stk. nor­ I NSB's langtidsplan er det regnet med malsviller for levering i 1975 og 1976. Rasjonaliseringsarbeidet en nedgang i antall lagerpersonale på ca. Prisen lå ca. 140% over prisen i 1970. Styrevedtaket fra 1972 om innføring av 40% i perioden 1971 - 80. Reduksjonen i nye forsyningsordninger for overbygnings­ 4 -årsperioden 1971 - 74 utgjorde ca . 29% og kontaktledningsmateriell, er for kontakt­ (88 mann), og skyldes særlig nedleg­ Materialbeholdningen ledningsmateriellets vedkommende prak­ gingen av Forsyningsavdelingens sagbruk Den pågående rasjonalisering og moderni­ tisk talt gjennomført. De nye ordningene og impregneringsverk. De videre bespa­ sering ved NSB innvirker også på medfører en geografisk konsentrasjon av relser avhenger av den forutsatte ned ­ materialbeholdningens sammensetning og lagrene, større innslag av direkte levering skjæring av antall lokale forsynings­ størrelse. Nytt teknisk utstyr og nye tek­ fra produsent til arbeidsplass og en bedre områder (2. trinn av omorganiseringen, niske løsninger ved jernbanedriften krever kontroll med og utnyttelse av brukt mate­ se ovenfor) . nye forsynings- og lageropplegg. Sam­ riell. Når det gjelder overbygningsmate­ Arbeidet med en samlet gjennomgåelse tidig saneres lagerbeholdningen for vare ­ riellet (skinner, sporveksler m. v.), er om­ og revisjon av NSB's innkjøpsordning som grupper som er «på vei ut», bla. ved en legningen også i 1974 blitt forsinket, bl.a. ble igangsatt høsten 1973, har pågått i planmessig nedtrapping av innkjøpene p.g.a. mangel på arbeidskraft i forbindelse hele 1974. Dette er et meget omfattende for vedkommende varer (særlig reserve ­ med innsendelse av overskuddsmateriell arbeid. Innstilling om saken fra den opp­ deler) . til de sentrale lagerplasser. Opparbeid­ nevnte prosjektgruppe kan ventes frem ­ Pr. 31 .12.74 var den bokførte verdi av ingen av de sentrale lagerplasser er også lagt i løpet av 1. halvår 1975. NSB's materialbeholdning ca . 124 mill. blitt noe forsinket. Sentrale lagerplasser kr ekskl. m.v.a. Dette er en økning på ca . er imidlertid nå etablert i Oslo, Drammen 6 mill. kr fra 31 .12.73. Dersom man imid ­ og Bergen. lertid går ut fra gjennomsnittsbehold­ Arbeider pågår i Trondheim distrikt, hvor ningen i årene 1973 og 1974, er den man regner med å komme i gang med den redusert med ca. 2 mill. kr, fra ca. 128 mill. sentrale lagerplassen på Støren i løpet av kr i 1973 til ca. 126 mill. kr i 1974. 1975. Prisene ved anskaffelse av lagervarer steg Det er i 1974 anskaffet en del teknisk som nevnt sterkt i 1973- 74. Lagrene ut­ hjelpeutstyr til lagrene. JI.nskaffelsene ut­ trykt i kvantum ble m.a.o. redusert i ikke gjorde i alt ca . 0,6 mill. kr, vesentlig En markert prisstigning karakteriserte 1974. ubetydelig grad i løpet av 1974. trucker, lastebiler o.l. Prisen på hjulsatsmateriell lå 70 - 80% Omløpshastigheten for material behold - Rasjonaliseringsarbeidene har ikke ført til over 1973-nivået. (Foto Stein Erichsen) 24 I 1974 var det sysselsatt gjennomsnittlig vært tilfredsstillende, og den planlagte 18587 personer ved jernbane- og bil ­ rekruttering har kunnet gjennomføres Personalet driften. DE!tte er en reduksjon på 281 fra etter planen. foregående år. Salgsavdelingen har hatt et noe høyere Tabellen nedenfor viser hvorledes perso ­ personalforbruk i 1974, noe som skyldes nalstyrken fordeler seg på de forskjellige opprettelse av nytt reisebyrå i Mo i Rana tjenestegrener. og økt personalbehov på grunn av gene­ Det har vært økning i administrasjons­ rell økning i trafikken ved flere byråer. personalet i Hovedadministrasjonen og Personalreduksjonen ved bildriften har en tilsvarende nedgang i distriktsadmini­ sammenheng med overføring av personale strasjonene. Dette skyldes den foretatte til Trondheim Trafikkselskap Al S og en omorganisering av NSB's forsynings­ viss svikt i tilgang på personale til gods­ tjeneste. Den lokale forsyningstjeneste, utkjøringene. For øvrig har det vært en som tidligere sorterte under distriktsjefene, generell økning av personalet ved bilrute­ ble fra 1. januar 1974 lagt direkte under enhetene. Forsyningsavdelingen i Hovedadmini ­ Innenfor banetjenesten er personalfor­ strasjonen. bruket redusert med 109 årsverk i forhold I samsvar med vedtak i Styret er driften til foregående år. Det er rekruttert 180 ved NSB's sagbruk og impregneringsverk aspiranter i løpet av de tre siste år. Likevel nedlagt. Det gjenværende personale ved er gjennomsnittsalderen høy, og dette Hommelvik impregneringsverk er overført vanskeliggjør i noen grad personaldispo­ til Trondheim distrikt. neringen. Det har for øvrig vært god til­ Innenfor driftstjenesten var det en ned ­ gang på søkere til stillinger innenfor denne gang på 70 årsverk. Nedgangen skyldes tjenestegren. vesentlig effektivisering av stasjons- og Elektroavdelingens personalforbruk er økt terminaltjenesten og utbygging av sik­ med 7 årsverk, noe som vesentlig skyldes ringsanlegg. Den sterke trafikkøkning i økt aktivitet innenfor CTC - utbyggingen. 1974 førte til at reduksjonen innenfor Innenfor denne gruppe har det vært visse denne gruppe ble 30 årsverk mindre enn vansker med å få dekket faste stillinger i beregnet. Oslo -området. For øvrig er tilgangen på Nedgangen i personalbehovet har vesent­ personale tilfredsstillende. lig gitt seg utslag i Oslo og Drammen . distrikter og har gitt en noe lettere ar­ beidskraftsituasjon i Oslo-området. Tilgangen på nye medarbeidere har vært Tilgangen på aspiranter til

Alder 1969 1970 1971 1972 1973 1974 (fylte år) % % % % % %

16- 20 2,0 1,5 2,2 3,1 3,3 3,8 21 - 25 4,9 4,3 4,0 4,0 4,2 4,7 26- 30 4,0 4,2 4,6 5,1 5,4 5,3 31 - 35 6,3 5,7 5,0 4,6 4,3 4,3 36- 40 10,5 9,7 8,4 7,5 6,9 6,5 41 - 45 15,4 14,6 14,0 13,0 12,1 11 ,3 46- 50 21 ,1 21 ,3 20,1 19,1 17,8 16,5 51 - 55 18,2 19,3 20,9 21 ,9 22,2 22,1 56- 60 11 ,8 13,4 14,7 15,5 17,1 18,6 61 - 65 5,1 5,4 5,5 5,6 6,2 6,5 66- 70 0,7 0,6 0,6 0,6 0,5 0,4

100,0 100.0 100,0 100,0 100,0 100,0

Antall fast og ekstra i alt . 19499 18872 18502 18349 17970 17708

Personale fordelt etter hovedgrupper. Gjennomsnittlig antall personale.

Oppgang Hovedgrupper eller ned- 1973 1974 Tjenestegrupper gang ( .;, ) fra forrige år

Administrasjon og forsyning: Administrasjonstjeneste i Hovedadministrasjonen . 855 949' 94 Administrasjonstjeneste i distriktene . · . 796 705 ' 91 Administrasjonstjeneste i hovedverkstedene. · . · . · . 129 125 4 Lagertjeneste . . · . · . · . · . · . · . · . · . , . · . 210 210 - 2 Sagbruk og impregneringsverk . · . , . · . · . .. · . 12 - 12

I alt Administrasjon og forsyning · . · . · . · . · . 2002 1 989 13

Drift og salg : Innvendig stasjonstjeneste · . · . · . · . · . · . · . 2071 2052 19 Utvendig stasjonstjeneste . · . · . · . · . · . · . .. · . · . · . 3195 3149 46 Konduktørtjeneste . · . · . · . · . · . · . · . · . · . 869 856 13 Lokomotivtjeneste · . · . .. . . · . · . · . · . .. · . · . 1 793 1 774 19 Lokomotivstalltjeneste · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . 467 470 3 Vognvisitørtjeneste · . · . · . · . · . · . · . · . · . 239 237 2 Renholdstjeneste · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . 666 687 21 Reisebyråtjeneste · . · . .. .. · . , . · . · . · . · . 271 286 15 Bildrift .. . . · . · . · . · . · . .. · . · . · . 1 169 1 148 21

I alt Drift og salg . · . · . .. · . · . 10740 10659 81

Vedlikehold og il"\vestering : Linjetjeneste . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . 2748 2657 91 Håndverkstjeneste · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . 276 259 17 Maskintjeneste · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . . . 72 71 1 Gartnertjeneste . · . . . . . · . · . · . · . · . · . · . · . 37 37 - Svakstrømsanlegg . · . · . .. · . · . .. · . · . · . · . · . 120 123 3 Sikringsanlegg · . · . · . · . · . .. .. · . .. · . · . · . · . · . 176 186 10 Elektriske baneanlegg · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . 375 372 3 Sterkstrømsanlegg · . · . · . · . .. .. · . · . · . · . .. 110 108 2 Ladestasjoner .. · . · . · . .. · . · . · . 64 63 1 Verkstedtjeneste · . · . · . · . · . • · . · . · . · . · . · . · . 2148 2063 85 ' . I alt vedlikehold og investering . · . · . · . · . · . · . · . 6126 5939 ~ 187

I alt . · . · . · . 18868 18587 .;, 281

' ) F.O.m. 1.1.1974 er forsyningsområdene underlagt Had's avdelinger. 2) F.O.m. 1.11 .1973 er denne gruppen opphørt, idet driften ved sagbruk og impr.verk er nedlagt. 28 Drifts- og trafikkytelser kroner er ca . 19 mill. kroner inntekter fra Antall vognkilometer viser en økning på Linjegods A l S. Bild riften ca. 7% fra foregående år. Tallet må ses på Utgiftene økte med vel 16% og skyldes i bakgrunn av at vognkilometer også for det vesentlige økning i personalutgiftene. utkjøringsenheten inngår i statistikken fra Regnskapet for 1974 viser et underskudd 1.1.1974. Ved å justere for dette, frem­ på ca . 8,5 mill. kroner etter at NSB har kommer en nedgang på ca . 1 % fra 1973. dekket fraktrefusjoner på ca . 2,4 mill. Nedgangen kan tilbakeføres til nedtrap­ kroner i stykkgodssystemet. pingen som følge av rutesammenslut­ ningen i Trondheimsområdet. Antall reiser viser nedgang i forhold til Investeringer 1973, men ved å ta hensyn til bortfall et Det ble i 1974 anvendt 25,6 mill. kroner av trafikken ved Trondheimsrutene, blir til investeringsformål. In'"esteringene for­ resultatet en økning i antall . reiser på ca. deler seg med 15,3 mill. kroner til anskaf­ 1,5%. felse av bil materiell, 9,2 mill. kroner til Antall tonn gods viser en økning på ca . bygninger, 0,7 mill. kroner til overtagelse 31 %. Dette skyldes at antall transporterte av bilruter og 0,3 mill. kroner til _diverse tonn ved Statsbanenes Biltransport, Oslo, tekniske forføyninger. inngår i statistikken fra og med 1974. Ved å ta hensyn til dette, fremkommer en økning på ca . 1,5% i forhold til foregående Personale år. Gjennomsnittlig antall beskjeftigede i Bil­ driften i 1974 var 1148. Dette er en reduk­ sjon på 21 fra foregående år. Personal­ Vognparken nedgangen skyldes overdragelsen av deler Vognparken er økt med 5 busser når av Trondheimsrutene til Trondheim hensyn tas til overdragelse av 11 busser i Trafikkselskap idet 34 av NSB's sj åfører Trondheim. tok tjeneste i det nye selskap. Antall godsbiler og tilhengere er økt med For øvrig har det vært en viss økning av 17 enheter. Dette skyldes tilpassing av personalantallet ved bilrute-enhetene. driftsopplegg og materiell i stykkgods­ Det er gitt opplæring for sjåførpersonalet systemet og anskaffelse av materiell for ved kurser på Jernbaneskolen og ved contai nertransport. lokale kurs ved bilrutene.

Økonomisk resultat Generelle spørsmål Bildriftens totale inntekter viser i forhold Sammenslutningen av bilruter i Trondheim til 1973 en økning på vel 10%. Dette til et selskap, Trondheim Trafikkselskap, skyldes i det vesentlige takstøkninger. ble gjennomført i august 1974. Det har Det er skjedd en gradvis overgang til vært arbeidet kontinuerlig med tilpassing felles landsregulativ. Pr. 1. april 1974 bl e av driftsopplegg m. v. til bildriftens det gjennomført 1 0% økning i prisen for engasjement i stykkgodssystemet. enkeltbilletter, mens pl'isene for måneds­ Det er besluttet at NSB's bilruter f.o.m. billetter fortsatt holdes på 1972-nivået. 1975 vil komme inn under tilskuddsord­ Av inntektene i persontrafikken på i alt ca. ningen for bilrutedrift. Det er forutsatt at 62 mill. kroner kommer vel 20 mill. kroner Hølandsrutene og Odal - Eidsvollrutene vil fra kontraktkjøring av skolebarn. gå inn i kjøring for Stor-Oslo Lokaltrafikk Av godstrafikkinntektene på vel 24 mill. i løpet av 1975.

Bildriftens økonomi

(1000 kr ) 1974 1973 Inntekter

Persontrafikk . · . · . · . · . · . · . · . 62126 55610 Posttrafikk · . · . · . · . · . · . · . 1 877 2127 Godstrafikk .. · . · . · . · . · . · . · . · . · . 24087 23611 Kjøring for jb.driften · . · . · . · . · . · . · . 6376 5194 Andre inntekter . · . · . · . 6022 100488 4702 91244

Driftsutgifter

Personal utgifter · . · . · . · . · . · . · . · . · . · , · . 67004 59512

Saksutgifter · . · . · . · . · . · . · . · . · . · . · , · . · . 31 296 98300 24994 84506

Driftsoverskudd · . · . · . .... · . · . · . · . · . · . 2188 6738

Avskrivninger · . · . · . · . ... . · . · . · . · . .. · . 10726 10232

Resultat · . .. .. · . · . · . .;. 8 538 ~ 3494 29 Bildriften i tall Drifts- og trafikk­ ytelser 1974 1973 Vognkm. (1000 km) Rutelengde pr. 31.12.74 (km) ... 12995 12696 1974 1973

Personale Persontrafikk ...... 18404 18601 (gj.snitt for året) .. .. . Godstrafikk ...... 7201 5750' Adm. og eksp.tjeneste . . 90 89 Kjøring for jb.driften . . --519 --47' Kjøretjeneste ...... 917 942 Verksted- og garasjetj . . 141 138 -- -- Antall reiser (1000) .. --17632 --18273 --1 148 --1 169 Ant. tonn gods (1000) 463 3542 Vognpark pr. 31 .12.74 Busser ...... 522 528 , T.O.m. 1973 ekskl. hen te- og bringetjen ­ Godsbiler ...... 359 350 este i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger Tilhengere ...... 64 56 -- -- og Kristiansand. NSB' s 528 busser rullet 18.6 mill. kilometer --945 --934 2 T.O.m. 1973 ekskl. Statsbanenes Biltrans­ og transporterte vel 18 mill. reisende i port Oslo. 1974. (Foto NSB) 30 Linjegods A l S A l S Narvesen - Spisevognselskapet Linjegods Al S eies av Norges Stats­ Stortinget godkjente den 12. desember Sam· baner og Rutegods Al S, et holdingssel ­ 1974 at Al S Norsk Spisevognselskap og skap for rutebilselskapene og lokalbåt­ Narvesenselskapene sammensluttes i et rutene langs kysten, med 47,5% hver. nytt aksjeselskap som har fått navnet arbeidende Thagaard I nvestment, eier av den tidligere Al S Narvesen - Spisevognselskapet. Det Godscentralen, har 5%. NS B's andel i nye selskapet eies i fellesskap av Institu­ Linjegods er for øvrig noe større enn de sjonen Fritt Ord som har 59% av aksjene selskaper 47,5% gir uttrykk for, idet Statsbanenes og Norges Statsbaner, som har 41 %. bildrift har en interesse på 15% i Rute­ Institusjonen Fritt Ord er en selveiende gods. stiftelse med almennyttig formål. Institu­ Linjegods er organisert som et aksjeselskap sjonen overtok før sammenslutningen med hovedadministrasjon i Oslo og med samtlige aksjer i Narvesenselskapene. 11 regionale kontorer som tar seg av det Den annen partner i se lskapet er som daglige salgsarbeid, løpende trafikkav­ nevnt NSB i egenskap aveneaksjonær i vikling og økonomiske gjøremål i regionen. Spisevognselskapet. Regionkontorene er plassert i Fredrikstad, Styret for Al S Narvesen- Spisevognsel ­ Oslo, Hamar, Drammen, Kristiansand, skapet består av 6 medlemmer som velges Stavanger, Bergen, Alesund, Trondheim, for 2 år ad gangen. I nstitusjonen Fritt Ord Bodø og Tromsø. og NSB har rett til å oppnevne 2 med ­ Gjennom overtakelsen av Nordiske Gods­ lemmer hver. To av styremedlemmene er central er i september 1974 har Linjegods valgte representanter for de ansatte. Sel ­ også utviklet et tilbud på Sverige og skapet skal etter vedtektene ha en bedrifts­ Finland. forsamling på 12 medlemmer, hvorav 4 -Styret er sammensatt av representanter skal velges av de ansatte. for partene og de ansatte. NSB har i 1974 Al S Narvesen-Spisevognselskapet vil ta vært representert i styret med jernbane­ hånd om de oppgaver de to selskaper direktørene Erik Brand Olimb frem til hittil har hatt hver for seg. Sentrale opp­ generalforsamlingen 22. mai, og Knut gaver er distribusjon av aviser, tidsskrifter, Skuland resten av året. Formannsvervet bøker m. v. hotelldrift og servering og går på omgang mellom NSB og NRF for andre former for service for det reisende et år av gangen. publikum på jernbanens område og andre ~eder. • Al S Narvesen-Spisevognselskapet har ca . 2500 ansatte, og hadde ved sammenslut­ l samarbeid mellom NSB og Linjegods Al S ningen en samlet omsetning på vel 500 er det etablert regelmessig container- og mill. kroner. piggybacktransporter mellom Oslo og Møre­ Generaldirektør Edvard Heiberg er f. t . distriktet. (Foto Sødahl) styrets formann. 31

Nøkkeltall 1974 1973

Linjenettet : for 1974 Enkeltspor 4150 km 4150 km Dobbel tspor 91 » 91 » Sum 4241 » 4241 »

El ektrisk drift 2440 » 2440 »

Stasjoner : Antall betjente eksp.steder 300 303

Trekkraft : El ektriske toglok 158 158 Diesel » 89 89 Elektriske motorvog ner 123 113 Diesel » 50 50 Skifte- og revisjonstraktorer 186 186

Vogner : Personvogner (herav stål- og lettmetallvogner 628) 955 948 Godsvogner 8500 8639

Personalet : Totalt antall 18587 18868 Herav driftspersonale 10658 9173 » vedlikeholdspersonale 5939 5907

Persontrafikk : Antall reisende 32,6 mill. 29,5 mill. » personkm 1884 » 1640 »

Godstrafikk : Antall tonn, (ekskl. malm Ofotbanen) 8,8 » 8,3 » » » Ofotbanen 22,5 » 22,6 » » tonnkm 1984 » 1842 »

Regnskapsresultat (inkl. avskrivn. etc .) Sum inntekter 1125,4 mill. kr 969,1 mill. kr. » utgifter 1470,8 » » 1404,7 » »

Nødvendig tilskudd 345,4 » » 435,6 » » 32 somewhat inferior stock to carry the Consignments of express goods decreased increased traffic. It is regrettable that it by about 3% from about 9.7 to 9.4 Sum~ary was not always possible to offer the million ton km. many new customers of the railway the high standard facilities which they might NSB road transport services expect. Road transport revenues increased by It is important to achieve the highest about 9 million kroner over the pre­ possible degree of schedule regularity, ceding year, to about 100 million kroner. and despite the great increase in traffic Expenses including depreciation totalled and heavier trains, timings were better about 109 million kroner, resulting in a kept than in the preceding year, this deficit of about 9 million kroner. applies especially to the second half of 1974. The turnover of NSB's travel agencies increased by about 22%, Investments reaching a total turnover of about 234 The permanent way department has million kroner. Travel agency profits were staked heavily on the laying of concrete about 4 million kroner, an increase of sleepers and replacement of rai Is. The about 1.5 million over 1973. parcels terminal in Bergen has been completed and a new road transport service works and ga rage in Oslo will be The positive development of traffic which Goods traffie completed early in 1975. Extensive work commenced in the autumn of 1973 As a whole, goods traffic increased by at the marshalling yard in Drammen is continued throughout 1974. The financial about 9% over the preceding year. The proceeding according to plan. Driving of year 1974 was the most active ever average increase for domestic wagon the east-west tunnel through Oslo recorded by N.S.B. in peacetime. loads was about 6%. There were sub­ continued according to plan, except for In spite of heavy wage increases and stantial increases in the carriage of the section between Thune and Abel ­ highter prices of consumables final certain commodities. Transportation of haugen where there has been a delay. operating results were about 5 million timber and cellulose, cement goods, iron In 1974, 11 new suburban train sets of kroner better than in 1973, and about and steel products increased by 24- 30%. type 69 were delivered. These were the 3 million kroner better than budgeted. The export market for wood processing on ly new passenger stock delivered in NSB's total revenue increased by about products took a downward turn in th'e 1974. 156 million kroner to about 1125 million latter part of the year, and this led to a Modernization of goods stock continued kroner while total operating expenses slight decrease in the transportation of with the delivery of 458 goods wagons, increased by about 143 million kroner to wood pulp, cellulose and hardboard. of these 190 were from NSB's own shops. about 1360 million kroner. Thus the Increased prices of mineraloils (petrol, NSB now has at its disposal about 600 deficit was about 235 million kroner, an diesel, etc.) led to reduced consumption. container units as against about 400 in improvement of about 13 million kroner This was reflected in a decrease exeeding 1973. on the 1973 result. 20% in rail transportation of such pro­ Development of the CTC system ducts. Developments in NSB transport continued according to plan in 1974 and services for Linjegods Al S are charac ­ remote -control of signals and points was Passenger traffie terized by increasing concentration on introduced on the Vikersund- Hønefoss In 1974 NSB's passenger traffic increased the longer distances. Average transport and Fredrikstad- Halden sections. By the by about 15%. Domestic traffic increased distance increased from just over 420 km. end of the year CTC had been introduced by about 16%. There was a decrease in in 1973 to 446 km. in 1974. NSB's on 1709 km of the network. tourist traffic from the USA and Great revenue from Linjegods Al S increased by Britain. over 11 million kroner from 1973 to Person nei Passenger transportation totalled about 1974, totalling about 11 % of NSB's total Average total personnei employed in 1974 1884' passenger km. The number of revenue in 1974. Due to certain changes was 18,587. There were 13,181 pen ­ journeys increased by about 3 million to in the basis for statistics it is difficult to sioners at the end of 1974. about 33 million. give an exact evaluation of traffic I ncreased traffic brought a somewhat Owing to the rapid increase in traffic it development. However there is reason heavier demand for personell than ex ­ was necessary to run a number of to believe that there was a real increase pected, nevertheless the total labour duplicate trains in addition to the regular in transport work from 1973 to 1974. force was reduced by 281 from the trains, not only in connection with public Foreign wagon load traffic increased by preceding year. holidays but also at ordinary weekends. 9% for outward consignments and by There was some recruitment of new Measures were taken to improve the about 30% for import consignments. person nei in 1974. utilization of passenger rolling stock in Container traffic also continued to in­ order to meet the demands occasioned by crease in 1974, and as from May all­ General questions. increased passenger traffic. In some cases container trains were introduced between In 1974 the Government submitted a it was necessary to employ old and Oslo and Gothenburg. recommendation to the Storting on ' Communications policy and guidelines for Norwegian State Railways'. These recommendations give the Government's Balance Balance views on NSB's future activities. They Budget Million kroner sheet sheet Difference 1974 form the basis for NSB's internal 5 -year 1974 1973 plan and perspective planning. NSB's research and development pro­ Revenue · . .. 1125.4 1126.3 969.1 146.3 gramme has included work on long-term Operating expenses · . .. 1360.5 1364.2 1217.2 143.3 projects including higher running speeds, Operating deficit . . . · . .. . . 235.1 237.9 248.1 13.0 electronic booking systems, centralized goods control, effectivization of ad­ Total deficit 345.4 348.2 350.0 ' 4 .6 ministration, etc. The study of NSB's part in the distribution of North Sea oil has • Excluding pension fund deficit 85.6 million kroner. been taken up as a separate project. ".

. .,

/

r