KYSTVERKET Farledstiltak

Vedlegg til søknad om mudringstillatelse ved

Innseiling til Svelgen Bremanger kommune – Sogn og fjordane fylke

Thommy Dahl Olsen Senioringeniør KYSTVERKET Senter for utbygging

Tlf: 07847 Mobil: 932 17 949 SAMMENDRAG

Fylke: Sogn og Fjordane Kommune: Bremanger Sted: Svelgen

Byggherre: Kystverket Vest

Oppdragsref. / ePhorte saksnr.:

Prosjektleder: Thommy Dahl Olsen Dato: 28.2.14 Rev. nr: 01/2014

Sammendrag:

Kystverket Vest søker herved om tillatelse til mudring av forurensede sedimenter og videre deponering av forurensede sedimentene i godkjent deponi ved Sunnfjord Miljøverk. Mudring vil skje i innløpet til Svelgen, Bremanger kommune.

Videre søkes det om tillatelse til mudring av rene sedimenter i samme område og dumping av disse massene i sjø, vest av Sande i Svelgen. Kystverket ønsker prinsipielt ikke dumping av rene masser i sjø, men heller at massene kan komme til samfunnmessig nytte. Bremanger kommune er tilbudt massene vedrlagsfritt, men har takket nei.

Totalt volum som planlegges mudret er beregnet til 20 800 m3, hvorav masser som vil bli miljømudret utgjør ca 1 300 m3. Miljøundersøkelser av sedimentene viser at disse er forurenset av PAH og TBT, jfr. pkt 3.4.

Denne søknaden gir en beskrivelse av forholdene på lokaliteten, forurensninger, arbeidsbeskrivelser og sikringstiltak som må gjennomføres, samt krav til kontrolltiltak og metoder for gjennomføring av disse.

Tiltaksbeskrivelsen er på et overordnet nivå. Detaljprosjekteringen vil gjennomføres i en etterfølgende fase, og tiltakene forutsettes planlagt i detalj innenfor beskrevne hovedprinsipper og vilkår gitt i søknaden og tillatelse fra Fylkesmannen.

1 Innledning Innseilingen til Svelgen er i dag for trang og grunn for de største fartøyene som benytter farleden på vei til/fra Elkem Bremanger. Det grunne området er i sjøkartet merket med – 6,8 m. Fartøyene må ofte vente på høyvann for å kunne gå inn og ut av havneområdet.

Sjøfartsdirektoratets ulykkesstatistikk viser at det fra 1981 fram til i dag har vært 4 grunnberøringer her. Det er derfor behov for å utbedre farleden for å oppnå økt sikkerhet og for å eliminere ekstrakostnadene som påføres fartøyene og bedriften pga ventetid/omlasting.

Planen omfatter utdyping av 20 800 fm3 til - 10 m (relatert til sjøkartnull) i en bredde av 80 m. I og med at innseilingen blir bredere enn i dag, må merkeinnretningene flyttes lenger ut. Innseilingen vil da kunne åpne for større fartøyer.

Tiltaket vil forebygge skipsulykker og imøtekomme hensynet til effektiv sjøtransport / frem- kommelighet. Transporttiden kan kortes ned for de større fartøyene som i dag har ventetid pga dybdeforholdene. Utdypingen må sees på som et viktig bidrag til å sikre arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Elkem Bremanger er en hjørnesteinsbedrift i Svelgen.

Kystverket søker herved om tillatelse til mudring og deponering / dumping av forurensede og rene sedimenter som beskrevet i etterfølgende.

Søknaden gjelder tillatelse til gjennomføring av arbeidene i forhold til Forurensningsforskriften, §22 samt Forurensningsloven. Det er også søkt Bremanger kommune om rammetillatelse etter plan- og bygningsloven. Det er også søkt om tillatelse etter Havne- og farvannsloven samt fått klarering fra Bergen Sjøfartsmuseum i forhold til Kulturminneloven. 2 Hva det søkes om Det søkes om tillatelse til: • Mudring av forurensede og rene sedimenter på sjøbunnen i et område som angitt i vedlagt plantegninger. • Deponering av forurensede sedimenter ved Sunnfjord miljøverk. • Dumping (deponering) av rene / ikke forurensede mudringsmasser ved Sande – se vedlagte kart.

2.1 Informasjon om søker og prosjektdeltagere Byggherre er Kystverket Vest, Flathauggt. 12, 5523 HAUGESUND Kontaktperson er Rita Svendsbøe, tlf 900 98 170.

Tiltakshaver og ansvarlig søker er Kystverket Nordland – senter for utbygging, pb 23 8309 Kabelvåg. Kontaktperson er Thommy Dahl Olsen, tlf 932 17 949.

Tiltaket er på umatrikulert grunn i sjø, Svelgen, Bremanger kommune.

3 Formålet med tiltaket • Sikker seilas og rent miljø Tiltaket er et sikkerhetstiltak i innseilingen til Svelgen. Evt. grunnberøring kan bla resultere i skrogskader og utslipp av olje og andre forurensinger. Dersom det skulle oppstå et utslipp, vil det skje i et tettbefolket område. • Fremkommelighet effektiv sjøtransport Tiltaket imøtekommer hensynet til effektiv sjøtransport/ fremkommelighet. Transporttiden kan kortes ned for de større fartøyene som i dag har ventetid pga dybdeforholdene. Det er viktig at inn- og utskiping skjer på en måte som er så effektiv som mulig, der en ikke er avhengig av høyvann eller omlastinger for å komme inn og ut av havnebassenget. • Livskraftige kystsamfunn Utdypingen må sees på som et viktig bidrag til å sikre arbeidsplasser i Bremanger kommune. Tiltaket vil først og fremst sikre dagens trafikk på en vesentlig tryggere og bedre måte. I framtiden vil større råvareskip kunne ankomme direkte fra utskipingshavnene i bla Indonesia.

3.1 Tiltak Hovedbestanddelen av massene består av litt fjell mot nord, ellers fast til meget fast konsolidert morenemasser, jfr. NGI rapport. Dykkeundersøkelse viser at store deler av sjøbunnen dekket er av et overliggende tynt lag med slagg. Det er i disse massene at det er påvist urenheter.

Helning i skjæringene beregnes til 8:1. Øverst er det påvist et

Planen omfatter utdypning (sprengning og mudring) av et sjøområde ned til kote -10,0 m. Volumet utgjør 20.800 m3 og arealet er 6 600 m2 til plandybde .

De rene mudringsmassene er vederlagsfritt tilbudt Bremanger kommune, men kommunen ønsker ikke å ta i mot massene.

3.2 Bunnforhold / topografi Svelgen ligger lengst øst i Nordgulen, en av tre fjordarmer med utspring i Frøysjøen, Bremanger kommune. Nordgulen er ca 8,5 km lang og er orientert i øst – vest retning. Fjorden består av flere bassenger. Innerst er Vågen (- 21 m), så Indre basseng (-134m) og deretter Ytre basseng (-131m). Maks dybder i parentes. Det er terskelen mellom Vågen og indre basseng som skal utdypes fra ca -8 til – 10 m. Ved Elkem Bremanger i Svelgen, produseres det årlig ca 25 000 tonn silisiummetall. Produksjonen har medført utslipp av både løst og suspendert stoff til fjorden via utslippsledinger både i Vågen og i indre basseng. Både Vågen og indre basseng er påvirket av utslipp over mange år. Forholdene har imidlertid, etter at rensing og andre tiltak ble innført i 1990, bedret seg. Vågen er fortsatt betydelig belastet, men viser vesentlig bedring, og så indre basseng er fortsatt påvirket, men også her ser en bedring i forholdene.

Det er for øvrig gjennomført en rekke miljøundersøkelser fra 1984 og frem til i dag. Etter opplysninger fra miljøvernavdelingen hos FM er man kjent med disse undersøkelsene. Videre redegjørelse av bunn- og miljøforhold anses derfor unødvendig.

Det er foretatt dykkerundersøkelse av hele utdypingsområdet som er en morenerygg som danner en terskel mellom Nordgulen og Svelgen havn. Typisk dybde øst om utdypingsfeltet (inne i havneområdet) er på ca 20 m. På vestsiden av terskelen faller dybden raskt fra 10 meter til 60 meter.

Følgende er sakset fra sluttrapporten til Safe Diving Solution:

”Dykkerundersøkelsen viser at store deler av sjøbunn dekket er av et overliggende lag med slagg. Bunnsediment er av en flytende klasse med høy viskositet. Den er sort og er unaturlig i forhold til de sedimenttypene som ligger på kantene oppå fjellet hvor det er fjell og skjellsand på utsiden av kartleggingsområdet, ca. 2.5 meter mot land og opp mot -0,1meter.

Mudderdybden varierer fra 10 cm lengst vest av området og øker jo lengre øst over og inn mot havnebassen med opptil 100 cm mudderlag. Bilder og sondeprøver dokumenterer klart finere sand/gruslag lengst vest og en muddermasse med høy viskositet på. Under bunnsedimentet som er på toppen, varierer den faste grunnen av en kombinasjon av morene og fjell. Det er vanskelig å konkludere med hardhetsgrad ettersom det nærmest er umulig å blottlegge bart fjell foruten å støvsuge mudderet opp samtidig.

I Svelgen befinner det seg 2 elveutløp. Disse fremstår som en strømningsforsterker i tillegg til ordinære tidevannstrøm. Det ene utløpet er vannuttaket fra kraftverket. Dette er regulert og skaper sterke strømmer ute ved innseilingen. Det bidrar også elven ti, som ligger like sørvest for kraftverket. Denne elven har et bredere utløp, mest sannsynlig like store vannmasser, men ikke samme fall som utgjør større fart på vannmasser. Sammen danner de en strøm som under dykkeperioden hadde en overflatestrømning på 0,8 knop. Under tidevannet var det fallende fjære, noe som ikke forsterket strømingsforholdene. Dette er mest sannsynlig som følge av at fjorden ikke er stor nok på innsiden.

Tang og tareforekomster var sporadisk og sjøgress var av økende tetthet lengst mot øst i kartleggingsområdet.”

3.3 Løsmasser / sedimenter Det er utført geofysiske og seismiske målinger (NGI / GeoMap ) som viser at sjøbunnen består av faste til meget faste konsoliderte morenemasser over fjell. Tykkelsen av morenen varierer fra 2 til ca. 25 m. Under prøvetakingen ble det også påvist et lag med svart, bløtt sediment. Ettersom dette bløte laget ikke fremkommer av seismikken, antas det å være av liten mektighet. Det antas at mektigheten maksimalt utgjør noen desimeter tykkelse. Målte seismiske hastigheter i morenen ved Svelgen indikerer at det forekommer fjellknauser grunnere enn 10 m i to av profilene. Det anbefales derfor at grunne områder i farleien sprenges bort fremfor å bruke graver.

3.4 Forurensningsforholdene i sedimenter På oppdrag fra Kystverket har NGI foretatt miljøtekniske undersøkelser med tanke på å avdekke forurensede masser. Det ble tatt 16 grabbprøver. Ni av prøvene inneholdt organisk materiale og sand. De øvrige var tomme noe som indikerer stor stein eller bart fjell. Rapporten, som tidligere er oversendt FM, viser innhold av miljøgifter i sedimentene overskrider tilstandsklasse III for en eller flere parametere i samtlige analyserte prøver. I seks av åtte prøver er det målt høye konsentrasjoner av TBT, tilsvarende tilstandsklasse V. De løse sedimentene som er prøvetatt klassifiseres derfor som ”dårlig” til ”svært dårlig” med hensyn til miljøkvalitet. Utstrekningen og tykkelsen av det forurensede laget er usikker. Tykkelsen er antatt å være opptil noen desimeter.

3.5 Strømforhold Vi er ikke gjort kjent med at det er foretatt strømmålinger i Vågen. Det er imidlertid 2 elveutløp inne i vågen som gir en vedvarende utadgående overflatestrøm. Dykker har anslått hastigheten til i underkant av 1 knop.

3.6 Miljømål Basert på ”normale” miljøkvalitetsmål, vil følgende bli lagt til grunn for arbeidene: Arbeidene med mudring og dumping skal ikke medføre særlig spredning av forurensning — løst eller partikkelbundet — til sjøområder eller miljøer utenom arbeidsområdet lokalt, jfr. pkt 3.9.1.

Valgt disponering for forurensede mudringsmasser skal imøtekomme krav om en permanent og trygg forvaringsløsning. Sedimentene i mudringsområdet skal etter at arbeidene er avsluttet ha en vesentlig bedre miljøtilstand enn før arbeidene.

3.7 Andre brukerinteresser / mulige konfliktforhold Det er ikke kjent at mudrings- og dumpearbeidene kan medføre konflikter i forhold til andre brukere eller brukerinteresser. Dette gjelder da i forhold til områdene hvor mudringen fysisk vil foregå og hvor de rene massene planlegges deponert.

Dumping av rene, ikke forurensede, mudringsmasser i fritt vann kan medføre midlertidig lokal tilslamming. Dette vurderes ikke å være av avgjørende betydning hensyn tatt til årstid, dumpeposisjon og ferdsel i området.

3.8 Planlagt gjennomføring av arbeidene Hovedprinsippet for mudrings- og utfyllingsarbeidene er å utføre disse på en skånsom og miljømessig kontrollerbar metode. Det stilles særlige krav til kontroll med, og begrensing av, oppvirvling og spredning av finpartikulært materiale i vannmassene. Valgt entreprenør skal ha dokumentert erfaring fra tilsvarende arbeider og inneha de nødvendige godkjenninger etter plan- og bygningsloven. Entreprenøren skal videre utarbeide alle systemer og planer for internkontroll og kvalitetssikring av egne og eventuelle underleverandørers arbeider.

3.9 Mudring og deponering forurenset masse

3.9.1 Miljømudring Det antas at forurensningen er knyttet til sedimenter i de øverste 0 til 10 cm av sedimentprofilet. For å være sikker, er det bestemt at miljømudringen skal dekke sedimenter ned til minimum 20 cm dybde. Sedimenter dypere enn dette antas å være reine, og mudring av disse antas å kunne utføres fritt, uten hensyn til spredning av forurensning.

Dersom det er mistanke om at forurensningen også omfatter sedimenter dypere enn 20 cm, vil tykkelsen av laget som miljømudres bli økt tilsvarende. Mudringen av de forurensede massene vil utføres med gravemaskin på lekter. Det vil bli benyttet lukket grabb montert på bakgraver fordi bruk av siltskjørt rundt mudringsområdet for å hindre spredning av partikler er svært vanskelig i den sterke strømmen.

Graveapparatet skal ha utstyr som kan posisjonere grabben nøyaktig i sanntid i rommet. Vertikal nøyaktighet skal være bedre enn 10 cm. Oppgravde masser legges direkte over i tett lekter som slepes til kai ved Sunnfjord betongindustri. Distanse ca 50 Nm (90 km) Under slepet er lekteren dekket med tett pressenning for å unngå at sprøyt fra sjø blander seg med massene.

Ved Sunnfjord Betongindustri, ca 3 km nordvest fra Førde, vil vannholdig forurenset slam først bli sugd opp av lekteren med egnede slambiler som deretter frakter vannet til håndtering ved Sunnfjord Miljøverk.

Tørrstoffet blir deretter lastet opp på dumpere / lastebiler og fraktet til deponering ved Sunnfjord Miljøverk, en distanse på ca 5 km. Etter at tørrstoffet er losset vil lekteren bli spylt og rengjort. Deretter blir spylevannet sugd opp med slambil og kjørt til miljøverket for deponering.

Totalt volum av masser som skal miljømudres er anslått til 1 350 m3.

3.9.2 Mudring og deponering av rene masser Etter at de øvre forurensede sedimentene er fjernet skal områdes utdypes videre ned til seilingsdybde -10 m. Det vil si en ytterligere fjerning av inntil 19 500 m3. Dette vil gjelde rene naturlige sedimenter, morene og fjell. Det vil bli benyttet samme graveutstyr som for øvre lag. Siden sedimentene er rene og uten forurensning søkes det om tillatelse til å utføre denne delen av arbeidet uten lukket grabb eller andre tiltak for å hindre tilslamming i vannmassene.

Det vil da medføre en viss grad av tilslamming og sedimenttransport lokalt. Det er ingen kjente sårbare områder eller nærings- / brukerinteresser i området som vil ha en negativ påvirkning fra kortvarig økning i partikkelinnhold i vannet. Sedimentene i indre basseng er også forurenset. Tilførsel og overdekning med rene masser som følge av slik åpen mudring kan derfor gi en positiv miljøeffekt heller enn å være et problem.

3.10 Overvåkning / kontroll Overvåkning i forbindelse med arbeidene vil bli utført av entreprenør og Kystverket. Entreprenøren skal overvåke sine egne prosesser og dokumentere resultater og avvik. Entreprenøren rapporterer til byggherren. Byggherren skal benytte miljøfaglig kompetanse i sin byggeledelse og være ansvarlig for at det foretas kontroll for dokumentasjon av at utførte tiltak tilfredsstiller tillatelsens krav.

Byggherren er ansvarlig for all endelig rapportering til forurensningsmyndighet.

Thommy Dahl Olsen Senioringeniør KYSTVERKET Senter for utbygging

Tlf: 07847 Direkte: 76 06 96 40 Mobil: 932 17 949