KYSTVERKET Farledstiltak

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

KYSTVERKET Farledstiltak KYSTVERKET Farledstiltak Vedlegg til søknad om mudringstillatelse ved Innseiling til Svelgen Bremanger kommune – Sogn og fjordane fylke Thommy Dahl Olsen Senioringeniør KYSTVERKET Senter for utbygging Tlf: 07847 Mobil: 932 17 949 SAMMENDRAG Fylke: Sogn og Fjordane Kommune: Bremanger Sted: Svelgen Byggherre: Kystverket Vest Oppdragsref. / ePhorte saksnr.: Prosjektleder: Thommy Dahl Olsen Dato: 28.2.14 Rev. nr: 01/2014 Sammendrag: Kystverket Vest søker herved om tillatelse til mudring av forurensede sedimenter og videre deponering av forurensede sedimentene i godkjent deponi ved Sunnfjord Miljøverk. Mudring vil skje i innløpet til Svelgen, Bremanger kommune. Videre søkes det om tillatelse til mudring av rene sedimenter i samme område og dumping av disse massene i sjø, vest av Sande i Svelgen. Kystverket ønsker prinsipielt ikke dumping av rene masser i sjø, men heller at massene kan komme til samfunnmessig nytte. Bremanger kommune er tilbudt massene vedrlagsfritt, men har takket nei. Totalt volum som planlegges mudret er beregnet til 20 800 m3, hvorav masser som vil bli miljømudret utgjør ca 1 300 m3. Miljøundersøkelser av sedimentene viser at disse er forurenset av PAH og TBT, jfr. pkt 3.4. Denne søknaden gir en beskrivelse av forholdene på lokaliteten, forurensninger, arbeidsbeskrivelser og sikringstiltak som må gjennomføres, samt krav til kontrolltiltak og metoder for gjennomføring av disse. Tiltaksbeskrivelsen er på et overordnet nivå. Detaljprosjekteringen vil gjennomføres i en etterfølgende fase, og tiltakene forutsettes planlagt i detalj innenfor beskrevne hovedprinsipper og vilkår gitt i søknaden og tillatelse fra Fylkesmannen. 1 Innledning Innseilingen til Svelgen er i dag for trang og grunn for de største fartøyene som benytter farleden på vei til/fra Elkem Bremanger. Det grunne området er i sjøkartet merket med – 6,8 m. Fartøyene må ofte vente på høyvann for å kunne gå inn og ut av havneområdet. Sjøfartsdirektoratets ulykkesstatistikk viser at det fra 1981 fram til i dag har vært 4 grunnberøringer her. Det er derfor behov for å utbedre farleden for å oppnå økt sikkerhet og for å eliminere ekstrakostnadene som påføres fartøyene og bedriften pga ventetid/omlasting. Planen omfatter utdyping av 20 800 fm3 til - 10 m (relatert til sjøkartnull) i en bredde av 80 m. I og med at innseilingen blir bredere enn i dag, må merkeinnretningene flyttes lenger ut. Innseilingen vil da kunne åpne for større fartøyer. Tiltaket vil forebygge skipsulykker og imøtekomme hensynet til effektiv sjøtransport / frem- kommelighet. Transporttiden kan kortes ned for de større fartøyene som i dag har ventetid pga dybdeforholdene. Utdypingen må sees på som et viktig bidrag til å sikre arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Elkem Bremanger er en hjørnesteinsbedrift i Svelgen. Kystverket søker herved om tillatelse til mudring og deponering / dumping av forurensede og rene sedimenter som beskrevet i etterfølgende. Søknaden gjelder tillatelse til gjennomføring av arbeidene i forhold til Forurensningsforskriften, §22 samt Forurensningsloven. Det er også søkt Bremanger kommune om rammetillatelse etter plan- og bygningsloven. Det er også søkt om tillatelse etter Havne- og farvannsloven samt fått klarering fra Bergen Sjøfartsmuseum i forhold til Kulturminneloven. 2 Hva det søkes om Det søkes om tillatelse til: • Mudring av forurensede og rene sedimenter på sjøbunnen i et område som angitt i vedlagt plantegninger. • Deponering av forurensede sedimenter ved Sunnfjord miljøverk. • Dumping (deponering) av rene / ikke forurensede mudringsmasser ved Sande – se vedlagte kart. 2.1 Informasjon om søker og prosjektdeltagere Byggherre er Kystverket Vest, Flathauggt. 12, 5523 HAUGESUND Kontaktperson er Rita Svendsbøe, tlf 900 98 170. Tiltakshaver og ansvarlig søker er Kystverket Nordland – senter for utbygging, pb 23 8309 Kabelvåg. Kontaktperson er Thommy Dahl Olsen, tlf 932 17 949. Tiltaket er på umatrikulert grunn i sjø, Svelgen, Bremanger kommune. 3 Formålet med tiltaket • Sikker seilas og rent miljø Tiltaket er et sikkerhetstiltak i innseilingen til Svelgen. Evt. grunnberøring kan bla resultere i skrogskader og utslipp av olje og andre forurensinger. Dersom det skulle oppstå et utslipp, vil det skje i et tettbefolket område. • Fremkommelighet effektiv sjøtransport Tiltaket imøtekommer hensynet til effektiv sjøtransport/ fremkommelighet. Transporttiden kan kortes ned for de større fartøyene som i dag har ventetid pga dybdeforholdene. Det er viktig at inn- og utskiping skjer på en måte som er så effektiv som mulig, der en ikke er avhengig av høyvann eller omlastinger for å komme inn og ut av havnebassenget. • Livskraftige kystsamfunn Utdypingen må sees på som et viktig bidrag til å sikre arbeidsplasser i Bremanger kommune. Tiltaket vil først og fremst sikre dagens trafikk på en vesentlig tryggere og bedre måte. I framtiden vil større råvareskip kunne ankomme direkte fra utskipingshavnene i bla Indonesia. 3.1 Tiltak Hovedbestanddelen av massene består av litt fjell mot nord, ellers fast til meget fast konsolidert morenemasser, jfr. NGI rapport. Dykkeundersøkelse viser at store deler av sjøbunnen dekket er av et overliggende tynt lag med slagg. Det er i disse massene at det er påvist urenheter. Helning i skjæringene beregnes til 8:1. Øverst er det påvist et Planen omfatter utdypning (sprengning og mudring) av et sjøområde ned til kote -10,0 m. Volumet utgjør 20.800 m3 og arealet er 6 600 m2 til plandybde . De rene mudringsmassene er vederlagsfritt tilbudt Bremanger kommune, men kommunen ønsker ikke å ta i mot massene. 3.2 Bunnforhold / topografi Svelgen ligger lengst øst i Nordgulen, en av tre fjordarmer med utspring i Frøysjøen, Bremanger kommune. Nordgulen er ca 8,5 km lang og er orientert i øst – vest retning. Fjorden består av flere bassenger. Innerst er Vågen (- 21 m), så Indre basseng (-134m) og deretter Ytre basseng (-131m). Maks dybder i parentes. Det er terskelen mellom Vågen og indre basseng som skal utdypes fra ca -8 til – 10 m. Ved Elkem Bremanger i Svelgen, produseres det årlig ca 25 000 tonn silisiummetall. Produksjonen har medført utslipp av både løst og suspendert stoff til fjorden via utslippsledinger både i Vågen og i indre basseng. Både Vågen og indre basseng er påvirket av utslipp over mange år. Forholdene har imidlertid, etter at rensing og andre tiltak ble innført i 1990, bedret seg. Vågen er fortsatt betydelig belastet, men viser vesentlig bedring, og så indre basseng er fortsatt påvirket, men også her ser en bedring i forholdene. Det er for øvrig gjennomført en rekke miljøundersøkelser fra 1984 og frem til i dag. Etter opplysninger fra miljøvernavdelingen hos FM er man kjent med disse undersøkelsene. Videre redegjørelse av bunn- og miljøforhold anses derfor unødvendig. Det er foretatt dykkerundersøkelse av hele utdypingsområdet som er en morenerygg som danner en terskel mellom Nordgulen og Svelgen havn. Typisk dybde øst om utdypingsfeltet (inne i havneområdet) er på ca 20 m. På vestsiden av terskelen faller dybden raskt fra 10 meter til 60 meter. Følgende er sakset fra sluttrapporten til Safe Diving Solution: ”Dykkerundersøkelsen viser at store deler av sjøbunn dekket er av et overliggende lag med slagg. Bunnsediment er av en flytende klasse med høy viskositet. Den er sort og er unaturlig i forhold til de sedimenttypene som ligger på kantene oppå fjellet hvor det er fjell og skjellsand på utsiden av kartleggingsområdet, ca. 2.5 meter mot land og opp mot -0,1meter. Mudderdybden varierer fra 10 cm lengst vest av området og øker jo lengre øst over og inn mot havnebassen med opptil 100 cm mudderlag. Bilder og sondeprøver dokumenterer klart finere sand/gruslag lengst vest og en muddermasse med høy viskositet på. Under bunnsedimentet som er på toppen, varierer den faste grunnen av en kombinasjon av morene og fjell. Det er vanskelig å konkludere med hardhetsgrad ettersom det nærmest er umulig å blottlegge bart fjell foruten å støvsuge mudderet opp samtidig. I Svelgen befinner det seg 2 elveutløp. Disse fremstår som en strømningsforsterker i tillegg til ordinære tidevannstrøm. Det ene utløpet er vannuttaket fra kraftverket. Dette er regulert og skaper sterke strømmer ute ved innseilingen. Det bidrar også elven ti, som ligger like sørvest for kraftverket. Denne elven har et bredere utløp, mest sannsynlig like store vannmasser, men ikke samme fall som utgjør større fart på vannmasser. Sammen danner de en strøm som under dykkeperioden hadde en overflatestrømning på 0,8 knop. Under tidevannet var det fallende fjære, noe som ikke forsterket strømingsforholdene. Dette er mest sannsynlig som følge av at fjorden ikke er stor nok på innsiden. Tang og tareforekomster var sporadisk og sjøgress var av økende tetthet lengst mot øst i kartleggingsområdet.” 3.3 Løsmasser / sedimenter Det er utført geofysiske og seismiske målinger (NGI / GeoMap ) som viser at sjøbunnen består av faste til meget faste konsoliderte morenemasser over fjell. Tykkelsen av morenen varierer fra 2 til ca. 25 m. Under prøvetakingen ble det også påvist et lag med svart, bløtt sediment. Ettersom dette bløte laget ikke fremkommer av seismikken, antas det å være av liten mektighet. Det antas at mektigheten maksimalt utgjør noen desimeter tykkelse. Målte seismiske hastigheter i morenen ved Svelgen indikerer at det forekommer fjellknauser grunnere enn 10 m i to av profilene. Det anbefales derfor at grunne områder i farleien sprenges bort fremfor å bruke graver. 3.4 Forurensningsforholdene i sedimenter På oppdrag fra Kystverket har NGI foretatt miljøtekniske undersøkelser med tanke på å avdekke forurensede
Recommended publications
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Nordfjordtravelguide 2013
    Nordfjord TRAVELGUIDE 2013 Stryn-Hornindal-Gloppen-Eid-Vågsøy-Selje nordfjord.no Breng © O.J. Tveitk WELCOME TO NORDFJORD Short distances – big experiences Contents Lots of exciting activities Tourist information .....................................................2 Nordfjord is the destination for you if The tourist information staff can provide Transport ...............................................................................3 you are looking for an active holiday. In a information about activities, attractions, Scenic highlights ..........................................................5 magnificent, varied landscape between gla- events and accommodation. Hiking ......................................................................................6 ciers, fjords and the ocean, you can enjoy We also sell postcards, books and walking Outdoor Adventures ..............................................10 mountain walks, coastal walks, boat trips, maps. Bikes can also be hired in Stryn. kayaking, fishing, horse riding in fjord horse Culture ..................................................................................14 country, and lots more. Waymarked trails Shopping .............................................................................17 guide you to impressive mountain summits, Events ..................................................................................19 idyllic summer pasture farms, lush valleys Ski & Winter ...................................................................20 and a distinctive coastal
    [Show full text]
  • Direkte Overføring Av Fossekrafta ……
    Energifylket – før og no! Glimt frå vår lokale energihistorie. Fornybar energi i framtida ….. Direkte overføring av fossekrafta …… • Vasshjulet var lenge i bruk til møller og sagbruk … • Så seint som rundt 1920 sto det om lag 2000 kverner rundt om i fylket • Lokale oppfinnarar som Rasmus L. Bjørnerheim på Byrkjelo, laga seg lange intrikate reimoverføringar frå vasshjul i elvane og brukte vasskrafta til ulike formål Dei første kraftverka/”lysverka” • Frå ca. midten av 1890-åra vart det bygt småkraftverk i fylket • Kraftverka låg nær ved elvar/fossar der det var i gang eller grunnlag for småindustri • Krafta vart i første omgang brukt nesten berre til lys Holten ved Loelva Elektrisk lys • Truls Rasmussen i Loen var truleg den første i fylket til å ta i bruk elektrisk lys i snikkarverkstaden sin. • Han hadde arbeidd med elektrisitet frå små kolfyrte damp-kraftverk i England, før han bygde Truls Rasmussen – bilete er vasskraftverket i Loen teke i Johannesburg i Sør-Afrika Vi hoppa over dampen som drivkraft • Dei første kraftverka – Små private anlegg knytt til småindustri – Kortreist kraft – • stoppa stort sett der verksemda låg, eller rakk fram til dei næraste husa rundt • Etterkvart vart kraft teken i bruk til elektromotorar • Fylket fekk difor få innslag av dampmeieri, dampbakeri eller dampmøller – Det var dampsag- og høvleri i Florø nokre år rundt 1900 Vadeim fyrst med elektromotor • Ein ullvarefabrikk- /shoddyfabrikk i Vadheim var truleg den første eigentlege industriverksemda som skaffa seg elektromotor og bygde kraftverk i 1895 • På
    [Show full text]
  • Mal 40ADMDOK Presetasjon Powerpoint Liggande 2014
    SOGN OG FJORDANE ENERGI Martin Holvik, Chief Financial Officer Ragna Flatla Haugland, Environmental Specialist in SFE Produksjon AS Green Bond Investor Presentation, 9 May 2018 Agenda • Sogn og Fjordane Energi • Financial overview • Green Bonds Framework 2 100% public ownership Sogn og Fjordane Holding AS (Sogn og Askvoll municipality Fjordane county municipality) 1,48% 49,56% Selje municipality BKK 1,34% 36,83% Flora municipality Eid municipality 4,64% 0,15% Gloppen municipality Naustdal municipality 3,46% 0,07% Bremanger municipality 2,47% 3 Company overview • Sogn og Fjordane Energi was established more than 100 years ago • Top 10 largest utility company in Norway – 22 wholly- and partially owned plus 5 leased hydro power plants with mean production of 1.9 TWh – 4,000km of regulated grid network with 24,000 customers • Revenues of NOK 1,287m with 250 employees (NOK mill) 2017 2016 2015 Operating Revenues 1,287 1,229 1,035 Sogn og Fjordane Energi EBITDA 533 546 412 Profit before tax 365 359 212 Net Profit 193 189 113 Equity 2,747 2,503 2,334 Net Interest Bearing Debt 1,803 1,895 1,885 Production Power Grid Services Total Assets 6,551 6,327 6,002 Revenues NOK 1,186m Revenues NOK 425m Revenues NOK 71m Power Production (TWh) 2.0 2.1 2.1 EBITDA NOK 378m EBITDA NOK 163m EBITDA NOK 6.5m 4 SFE’s hydro power plants • SFE operates 27 wholly- and Skorge partially owned renewable hydro power plants Åskåra I&II, Øksenelvane, Svelgen Dauremål og Bjørndalen • Mean production of 1.9 TWH I,II,III&IV, Fossekallen og Innvik – Power plants are located in Straumane Evebøfoss, Eidsfoss the Sogn and Fjordane County og Trysilfoss Skogheim og – Reservoir capacity of 0.9 TWh Sagefossen Fossheim Øvre- og Nedre Stongfjorden og Markevatn, Oslandsbotten Leknesvatn og Grunnevatn Mel Sværen 5 Approx.
    [Show full text]
  • Prøvefiske I 12 Vatn I Sogn Og Fjordane I 2015
    Fisk i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane Prøvefiske i 12 vatn i Sogn og Fjordane i 2015 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 0 Rapport nr. 2 – 2016 Fylkesmannen er statens representant i fylket, og har ansvar for å følgje opp vedtak, mål og retningslinjer frå Stortinget og Regjeringa. Fylkesmannen skal dessutan fremje fylket sine interesser, og kan dermed ta initiativ både lokalt og overfor sentrale styresmakter. Fylkesmannen har ansvar for oppgåver knytt til helse- og sosialområdet, kommunal forvaltning, samfunnstryggleik, miljøvern, barn og familie, landbruk, utdanning og barnehage. Vi er om lag 135 tilsette, og er organisert slik: HER FINN DU OSS: Statens hus, Njøsavegen 2, Leikanger Telefon 57 64 30 00 – Telefaks 57 65 33 02 Postadresse: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Landbruksavdelinga: Hafstadgården, Fjellvegen 11, Førde Telefon: 57 64 30 00 – Telefaks 57 82 17 77 Postadresse: Postboks 14, 6801 Førde E-post: [email protected] Internett: http://www.fylkesmannen.no/Sogn-og-Fjordane Framsidefoto: Aure. Foto: Frida Olsen Stongsvatnet. Foto: Joachim Bråthen Schedel Garnfiske i Oslandsvatnet. Foto: Joachim Bråthen Schedel 1 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport nr. 2 – 2016 Forfattarar Dato Joachim Bråthen Schedel & Christian E. Pettersen 26.09.2016 Prosjektansvarleg Sidetal Nils Erling Yndesdal 73 Tittel ISBN 978-82-92777-53-4 Prøvefiske i 12 vatn i Sogn og Fjordane i 2015 ISSN 0803-1886 Geografisk område Fagområde Sogn og Fjordane Fiskeforvalting Samandrag Prosjektet ”Fisk i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane” prøvefiska 12 vatn i 2015. Det vart fiska med Nordisk garnserie. Det vart og teke ein vassprøve og eitt vertikalt håvtrekk i kvart av vatna.
    [Show full text]
  • SFE NETT AS 132 Kv Ytre Ring Nordfjord Melding Og Forslag Til Konsekvensutgreiing
    SFE NETT AS 132 kV ytre ring Nordfjord Melding og forslag til konsekvensutgreiing SFE Nett AS 132 kV ytre ring Nordfjord (Bryggja – Bremangerlandet – Svelgen) Melding i henhold til Plan og bygningslovens kap. 14 Side 2 Innhald Innhald .......................................................................................................................................... 2 1. Innleiing ................................................................................................................................. 4 1.1. Oppsummering ................................................................................................................ 4 1.2. Presentasjon av tiltakshavar ............................................................................................. 4 2. Grunngjeving for denne meldinga........................................................................................... 4 2.1. Bakgrunn ......................................................................................................................... 4 2.2. Kraftsystemplanen ........................................................................................................... 5 3. Spesifikasjon av tiltaket .......................................................................................................... 6 3.1. 132 kV kraftleidning Bryggja – Deknepollen – Bremangerlandet – Hennøy - Svelgen – Åskåra ....................................................................................................................................... 6 3.2. Utviding
    [Show full text]
  • Vern Av Ålfotbreen Landskapsvernområde I Bremanger, Flora Og Gloppen Kommunar I Sogn Og Fjordane Fylke
    Miljøverndepartementet KGL. RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr.: Dato: 09.01.09 Vern av Ålfotbreen landskapsvernområde i Bremanger, Flora og Gloppen kommunar i Sogn og Fjordane fylke 1 Tilråding Miljøverndepartementet (MD) tilrår oppretting av Ålfotbreen landskapsvernområde i Sogn og Fjordane i tråd med Direktoratet for naturforvaltning (DN) si primære tilråding. Vernet utgjer eit areal på totalt ca. 226 km2, fordelt på: • Bremanger kommune: 64,6 km2 • Flora kommune: 65,6 km2 • Gloppen kommune: 95,7 km2 Av dette er ca 35 % statsallmenning. Det er 94 grunneigarar i området. Vernet omfattar ikkje sjø. Fylkesmannen sitt verneframlegg som blei sendt på lokal høyring, er på 232,9 km2. Etter den lokale høyringa var fylkesmannen si primære tilråding at det ikkje skulle opprettast eit landskapsvernområde ved Ålfotbreen slik verneframlegget av oktober 2003 la opp til. Hovudgrunnen til det var at kommunestyra og fylkestinget gjekk imot framlegget. Fylkesmannen laga eit alternativt framlegg på 231 km2 dersom sentrale styresmakter likevel ønska å gå vidare med verneplanen. 2. Heimel Ålfotbreområdet er eit vakkert og særprega område, som er eit kjent landemerke i Nordfjord. Eit verneområde rundt Ålfotbreen vil vere eineståande i Noreg med sine devonske fjellformasjonar og ein ubroten overgang frå fjorden via varmekjær edellauvskog til høgalpine område med dei vestlegaste isbreane i landet. Kystnære fjellområde prega av ekstremt høg nedbør representerer natur- og landskapstypar som i liten grad er verna tidlegare. Dei fleste vassdraga i området er utbygde, og det urørte området er relativt lite. Direktoratet tilrår at Ålfotbreen med tilgrensande område mot Hyefjorden og Skjerdingane i nordaust, delar av Solheimsvassdraget mot sør og fjellområdet ved Keipen mot vest vert oppretta som landskapsvernområde, etter naturvernlova § 5.
    [Show full text]
  • Pressemelding Om Utsetting Av Atløysambandet Og Svelgen Indrehus
    Pressemelding om utsetting av Atløysambandet og Svelgen Indrehus Om Kystvegen Ålesund-Bergen Kystvegen Ålesund-Bergen er ein medlemsorganisasjon som arbeider for å styrke kommunikasjonane langs kysten og i kystkommunane på nordvestlandet. Alle dei 23 kystkommunane frå og med Bergen til og med Ålesund er medlem i organisasjonen. Målet er å bidra til at ein byggjer sterkare bu-, arbeids- og serviceregionar langs kysten, og synleggjere potensialet som ligg i vekst og verdiskaping ved å styrkje kommunikasjonane i desse områda. - Den viktigaste kampen for kysten på fleire tiår Styreleiaren i Kystvegen Ålesund-Bergen, ber kystkommunane mobilisere alt dei kan for å hindre minst 4 års utsetting av Atløysambandet og Svelgen-Indrehus. Fylkesrådmann i Vestland, Rune Haugsdal, foreslår å utsette begge dei to prosjekta langs kysten grunna den stramme økonomien i fylkeskommunen. I arbeidsdokument 2/2020 Økonomiplan 2021-2024 foreslår fylkesrådmannen å utsette realiseringa av både Atløysambandet og delstrekninga Svelgen-Indrehus på Kystvegen Måløy-Florø. Forslaget er at desse vert utsett frå 2021 til 2024, og då berre med mindre startløyvingar i 2024, som ikkje medfører oppstart før i 2025. Saka skal handsamast av det fylkeskommunale finansutvalet torsdag 28. mai Styreleiar i Kystvegen Ålesund-Bergen, Frank Willy Djuvik, oppmodar no politikarar og næringsliv langs kysten til å mobilisere for dei to prosjekta. – Dette vert den viktigaste kampen for kysten på fleire tiår. Om desse prosjekta no vert skubba fleire år fram i uvisse, så vert det svært vanskeleg å kjempe dei inn igjen seinare, seier han. I ei pressemelding frå Kystvegen Ålesund-Bergen syner Djuvik til den årelange kampen ein har hatt for å få desse to prosjekta inn på investeringsprogrammet, noko som endeleg vart ein realitet då Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtok å legge prosjekta inn i Regional Transportplan i desember 2017.
    [Show full text]
  • Heia STIF! Henriette Frøyen Kastar Diskos På Svelgen Stadion I September 2003
    Heia STIF! Henriette Frøyen kastar diskos på Svelgen stadion i september 2003. Frøyen vart same året nr. 3 i diskos i 13- årsklassen under Sunnfjordmeisterskapen i Førde. Henriette Frøyen er barnebarn av Svein Frøyen, som var den idrettsutøvaren som oppnådde best resultat på 1900-talet som medlem av STIF. F: DS-FOTO Frank Ryland Heia STIF! Svelgen Turn- og Idrettsforening 1930–2000 2003 Heia STIF! Svelgen Turn- og Idrettsforening 1930-2000 ISBN 82-303-0092-5 © Svelgen Turn- og Idrettsforening 6723 Svelgen Prosjektleiing: Selja Forlag as, Førde v/ Torkjell Djupedal Fotoredaktør: Frank Ryland Repro: Frank Ryland, Geir Gjerde, Arild Nybø Bokutforming: Bernt Kristiansen Trykk: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Boka er sett med Adobe Garamond Pro 11/12,3 Framsidefoto: Eit av STIF sine store idrettstalent, Jørgen Bjørkedal, i aksjon i lengdegropa på Svelgen stadion i september 2003. 13-åringen vann i 2003 to gull- og tre sølvmedaljar under KM i friidrett i Florø. I ein interkrinskamp mot Rogaland og Hordaland på Askøy same året, vann han lengde og vart nr. 3 i høgde. Bjørkedal sin oldefar, Lauritz Midtbø, var ein av stiftarane av STIF i 1930, og vart seinare æresmedlem i foreininga. Også Bjørkedal sin morfar, Gunnar Midtbø, er æresmedlem i STIF. F: D S Bilete framme i boka Svelgen ein gong på 1930-talet. Ein legg merke til dei spesielle fjellformasjonane som kjem tydeleg fram i føremiddagslyset. Til venstre ser vi Sandegardane, vidare Naustneset og Øyra med den lange trekaia, og Risegardane. Frå rujernsverket stig røyksøyla opp og legg seg som eit lok over bygda. Bilete bak i boka Svelgen kring år 2000, med Svelgen stadion i framgrunnen og treningsbana på nedsida mot sjøen.
    [Show full text]
  • Bremanger Kommune Plan Og Forvaltning
    Bremanger kommune Plan og forvaltning Vestland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Merete Farstad V år ref: Dykkar ref. Dato: 21/8050- MM 2020/35240-42 22.06.2021 Regional plan for vassforvaltning for Vestland vassregion 2022-2027 - høyringsuttale frå Bremanger kommune Viser til motteken Regional plan for vassforvaltning for Vestland vassregion 2022-2027 som vi mottok til høyring 25.03.2021. Bremanger kommune har handsama uttale til planen i formannskap og kommunestyret. Kommunestyret har i møte den 17.06.2021, i sak 032/21, fatta følgjande vedtak: Samrøystes vedtak: Bremanger kommune sluttar seg til hovudtrekka i regional vassforv plan, men vil presisere følgjande behov: 1 Auke kunnskapsgrunnlaget 2 Styrke finansieringa frå statlege sektorstyresmakter av tiltaksgjennomføring 3 Styrke virkemiddel for å få gjennomført tiltak spesielt knytt til tilskotsordningar eldre miljøpåverknad med kjent og ukjent eigar, til dømes nedlagte fiskeoppdrettsanlegg 4 Styrke tilskotsordningar som virkemiddel for tiltak innanfor avløpssektoren 5 Styrke virkemiddel for felles tiltak innanfor landbruk Saksutgreiinga ligg vedlagt. Helsing Magnhild Myklebust Leiar plan og forvaltning Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Adresse Telefon Org. nr E-post postmottak: Internett Rådhuset, Postboks 57 79 63 959 318 166 [email protected] www.bremanger.kommune.no 104, 00 Bankkontonr: E-post sakshandsamar: 6721 Svelgen 3776 07 [email protected] 50035 Side 2 av 8 Bremanger kommune JournalpostID: 21/6829 Sakshandsamar:
    [Show full text]
  • Velkommen Til Sogn Og Fjordane Fylkeskommune
    Kystvegkonferansen 2015 Kystvegen Ålesund - Bergen Fylkesordførar Åshild Kjelsnes, AP Sogn og Fjordane Skisseprosjekt Måløy - Florø • Planlagt som ein kystriksveg • Vegstandard etter handbok 017 med dimensjoneringsklasse S1 (gjeld for stamvegar og andre hovudvegar med ÅDT under 12000 og dimensjonerande fart 60 km/t.) • Aktuelle parsellar – Måløy – kort ferje over Ytre Nordfjord (er også utgreidd med brukryssing) – Sørdalvatnet – Svelgen – Svelgen – bru Indrehus – Bru Indrehus – Haukå (alternativt ny veg Indrehus – Haukå) www.sfj.no Kystvegen Måløy - Florø Fylkesutvalet 29.10.2008, sak 116/08 1. Skisseprosjektet Kystvegen Florø – Måløy vert å vurdere vidare som innspel til arbeidet med handlingsprogrammet for fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19), som del av Kystvegen Bergen – Ålesund. 2. Fylgjande forhold må utgreiast nærare: a. Det må gjennomførast ei meir detaljert vurdering av trafikkprognosane for å få avklart om det er grunnlag for å innføre bompengefinansiering på dei aktuelle parsellane, jf. Statens vegvesen sine merknader til saka. Det må utarbeidast ei analyse med t.d. regional transportmodell eller tilsvarande der endringar i vegnett og anna infrastruktur vert lagt inn. b. Det må avklarast om det er aktuelt med ekstraordinær statleg finansiering i form av næringsutviklingspakke. www.sfj.no 45-minuttsregionen, bompenge- finansiering av Kystvegen FT-sak 32/11 / 07.06.2011 1. Fylkestinget ser det som svært viktig å få realisert 45 - minuttregionen som ein del av Kystvegen mellom Bergen og Ålesund. 2. Fylkestinget gjev difor tilslutning til at det kan nyttast brukarbetaling som minst utgjer 50 % til å finansiere vegstrekka Florø – Måløy. Eigenbetalinga vert endelege fastsett når søknad om godkjenning av bompengar og plan for fullfinansiering ligg føre. 3. Fylkestinget ber bompengeselskapet om i samråd med fylkesrådmannen og fylkesutvalet å arbeide fram ei pakke for alternativ fullfinansiering av prosjektet.
    [Show full text]