TIPS OSS! [email protected] Tlf: 474 19 999 2 Nyheter

TIPS OSS! Nyheter@Smis.No Tlf: 474 19 999 2 Nyheter

avis radio nett tv Studentmediene i Stavanger

Utgave 3 | 9. - 22. februar 2009 | www.smis.no

Dagene går, UiS-studentene vet ikke om de består grunnet SENSURR Sensurfristen ble brutt for 109 eksamener ved UiS i høst. Trøsten er at dette surret var verre før.

Side 4 og 5 News in English, page 7

Overvåker sextrakassering: Side 6 OL-smell for studenter: Side 20-21 Talib Kweli ble Folken-fan: Side 36-37 TIPS OSS! [email protected] tlf: 474 19 999 2 nyheter

SmiS ansvarlig redaktør Geir Roen Søndeland

nyhetsredaktør Maria Gilje Torheim

kulturredaktør Arshad Mubarak Ali

nettredaktør Eirik Dankel

radioredaktør Så mye mer enn sigaretter Kristoffer Møllevik Etter massive protester måtte helsesjef i Stavanger kommune, Egil nye ideer slår rot, og vi får et rikere fellesskap. I et ellers kaldt land grafisk utforming Bjørløw, stumpe sin svært offensive tolkning av røykeloven. Ideen om trenger vi å dempe konfliktene mellom ulike grupperinger, mellom Martin Arneberg å kaste røykerne vekk fra inngangspartier og bakgårder falt nemlig ikke flertall og mindretall. Unødvendige forbud og reguleringer hindrer Roy Kenneth Sydnes Jacobsen i god jord. Utelivsbransjen raste, og enkelte røykere var i harnisk. Men oss i å ta kontakt med hverandre, de skaper avstand og kveler de deskjournalist Bjørløws forslag var langt i fra unikt. Helsesjefen føyer seg inn i rekken gode diskusjonene. Synne Mæle av myndighetspersoner som vil regulere bort individualiteten og mangfoldet, og som ønsker å frata enkeltmennesket friheten til å leve litt an- Uten frihet til å ta upopulære valg mister individet også journalister nerledes enn flertallet. ansvaret for eget liv og valgenes konsekvenser. Når staten sender Pål Karstensen, Petter Egge, Eivor utefolket hjem lenge før festen tar skikkelig av, og skremmer anner- Jerpåsen, Tori Pedersen, Solveig Bakgårdsstriden etterlater seg et sårt behov for en lengre og ledestenkende med blodige bilder på sigarettpakkene, blir vi vant Underbakke Lien, Marthe Kinder- dypere debatt om frihet og ansvar i samfunnet vårt. Denne gangen var til at overmakten skal ta beslutningene for oss. Dette går kanskje vaag, Mari Hanssen Mjelde, Tor det kanskje lett å protestere, men på lang sikt handler det om å stå i fint så lenge valgene handler om sigaretter og alkohol, men så raskt Gaute Syrstad, Stephen Olsen, mot et konstant press. Vi fikk knapt tatt en pust i bakken etter røyke- vi står foran større og vanskeligere avgjørelser trenger vi å kunne Ingve Vormestrand, Lars André Dahl, Karl Gunnar S. Karlsen, Mag- debatten, før forslaget om restriksjoner på nattservering av mat fikk stole på oss selv – på ansvaret og egen dømmekraft. Ingen kan nus Setså, Kristoffer Møllevik, Mor- vind i seilene. Det er en kjent sak at regjeringen arbeider for en nasjonal forvente et samfunn av reflekterte innbyggere dersom individet ten Hagen Tveit, Fredrik Kayser, skjenkestopp kl 02.00, og innen sommeren 2011 vil alle sigarettpakker ikke en gang blir respektert for sitt forhold til alkohol og tobakk. Synne Mæle, Silje Strømland, Espen være dekorert med avskrekkende bilder. Myndige mennesker skal skrem- Kyvig, Kristoffer Dahl, Solveig Haga mes til enighet. Det er grunn til å frykte dem som vil gjøre egne sannheter til Staurland, André Hageseter allmenngyldige regler, også når det gjelder livsstilsvalg. Stavanger På sikt kan summen av en slik politikk få store konsekvenser. Ikke fordi kommunes helsesjef ble kanskje stoppet i denne omgangen, men vi fotografer det er synd på røykere under press, eller fordi øl og nattmat i seg selv har langt mer enn bakgårdsrøyk å forsvare. Hver eneste frihetsbe- Eirik Dankel, Magnus H. Wathne, er viktige goder å kjempe for. Mye høyere enn nytelsesmidlene, verd- grensning gjør at vi mister mangfold og engasjement, som er vik- Torbjørn Kolstø, Trygve Reimar Hellestræ, Lars Kristian Aalgaard, setter jeg derimot mangfoldet av mennesker som har valgt ulike måter tige byggesteiner i det uavhengige demokratiet. Kristoffer Bakkejord, Mohammed å leve på. Fra forskjellige livsstiler vokser det fram egne blikk på livet, F. Basefer, Kristoffer Møllevik, Ole André Lagmandokk, Stephen tekst Tor Gaute Syrstad, [email protected]| illustrasjonsfoto Erik Dankel S Olsen, Maria Gilje Torheim

kommentar administrativ leder Mauricio Diaz

trykk Et hån mot studentene Aftenblad Trykk «Hvis UiS kan leve med å være en lov- SmiS avdekker i dette nummeret omfanget av sensuroverskridelser opplag ved Universitetet i Stavanger (UiS). Universitetets tolkning av tre ukers bryter, kan dagens praksis fint fort- 5 000 sensurfrist gir penere tall enn den bokstavelige ordlyden i Lov om sette. Det er jo tross alt bare hundrevis universiteter og høyskoler. En streng tolkning lagt til grunn ga i høst for kontaktinformasjon sen sensur i 109 eksamener innen totalt 92 emner, mot 62 eksamener av studenter, muligens flere tusen, som Studentmediene i Stavanger innen 48 emner – med den mildere tolkningens hensyn til virkedager. rammes hvert semester.» 4036 STAVANGER Telefon: 51 83 24 44 Uansett er overskridelsene så mange at alle alarmbjeller burde ringe. Tipstelefon: 474 19 999 Spesielt siden omfanget var verre før. Sist Stavangers studentavis skrev om å få. Det kan også få alvorlige konsekvenser på folk som er E-post: [email protected] om saken var for drøye to år siden. Den gang lovet prorektor og styre- avhengig av å vite endelig eksamensresultat på vei ut i utveksling Annonseansvarlig: 408 56 122 nestleder Egil Gabrielsen å skjerpe rutinene. – Vi håper at dette blir siste eller ny jobb. Tilsynelatende er det heller regelen enn unntaket at www.smis.no gang noe slikt skjer, sa han og la til: «Jeg kan bare beklage på vegne sensuroverskridelser ikke blir varslet om – slik det ifølge UiS sine av UiS, men det blir tatt grep for å få orden på saken». Hundrevis av egne retningslinjer skal bli varslet om. studenter spør seg nå hvilke grep som egentlig ble tatt. Fortsatt er designmal av Gabrielsen prorektor og nestleder i UiS-styret. Han bør nok en gang legge Hvis UiS kan leve med å være en lovbryter, kan dagens praksis seg flat, eller få noen andre til å gjøre det for seg. fint fortsette. Det er jo tross alt bare hundrevis av studenter, SYDNES JACOBSEN muligens flere tusen, som rammes hvert semester. Hvis ikke må medieproduksjon Den avmælte reaksjonen fra ressursdirektør John B. Møst vitner om tiltak umiddelbart iverksettes. UiS kan starte med å ta både tre ting. Det er en kultur på UiS hvor det er greit å overskride lovpålagte studenter og lovverk på alvor. Deretter kan samtlige involverte sensurfrister, en ukultur som har vedvart over flere år. Det andre er at parter ved UiS bli fortalt at sensuroverskridelsene er et hån mot Universitetet ikke prioriterer dette som en viktig sak. Dette rammer studentene. Til slutt kan Universitetet se til Tromsø, Trondheim og studentene. Det tredje er at tallene vitner om en alvorlig systemsvikt Ås, hvor pengebøter ilegges sensursynderne. Det er uholdbart at de som bør stille store spørsmålstegn ved om rutinene for innsamling, ansvarlige bak samme forseelse i Stavanger i verste fall straffes med registrering og videreformidling av eksamensresultater er forsvarlige. dårlig samvittighet. Studentmediene i Stavanger (SmiS)PFU er et arbeider klageorgan etter opp- Vær Varsom-plakatens regler fornevnt god avpresseskikk. Norsk Presseforbund. Den som mener seg rammet av urettmessigOrganet som avisomtale, har medlemmer opp- Studentorganisasjonen (StOr) frykter for konsekvensene over- Innfør et botsystem. Bruk botkassen på læringsmiljøfremmende fordres til å ta kontakt med redaksjonen.fra presseorganisasjonene Pressens Fa- glige Utvalg (PFU) er et klageorganog fra oppnevnt allmennheten, av Norsk skridelsene medfører. Ikke bare er det en belastning ikke å få vite tiltak. Det burde ha generert penger nok til et sjeldent godt lærings- Presseforbund, som behandlerbehandler klager klager mot mot pressen i i presseetiske spørsmål eksamensresultatet tidsnok, som studentene har et lovhjemlet krav miljø. presseetiske spørsmål. Adresse:(trykt PFU, presse, Rådhusgt. radio, fjernsyn 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo. og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 LEDER Avisen utgis med støtte fra StudentsamskipnadenPb. 46 Sentrum 0101 Oslo i Stavanger (SiS) Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: [email protected] nyheter 3

ENGASJERT: Studentgruppen ledet ved Adeleine C. Fadnes Tornow (andre fra høyre) har hanket inn over 2000 underskrifter fra forfattere til politikere mot nedleggelsen av språkfagene. Hard språkskyts mot UiS • 2175 underskrifter mot språkfagnedleggelse Uhørt, korttenkt, skandale og tragedie. Hardt ordskyts tas i bruk i underskriftskampanjen mot nedleggelsen av språkfagene for å få UiS-ledelsen til å endre mening innen 12. februar.

Dekan Tor Hauken sitt forslag om å legge ned språkfagene ved Universitetet – Jeg er personlig opptatt av Latinamerika og har et forhold til i Stavanger (UiS) har nådd sitt klimaks. 2175 underskrifter og harde ord, disse språkene, sier Furre til SmiS. SV-høvdingen har skrevet under med en gjør ikke jobben til rektor Aslaug Mikkelsen spesielt enklere. hilsen på portugisisk. – Jeg forstår hvorfor folk reagerer, men jeg forskutterer ikke be- – Siden språk som portugisisk og spansk blir stadig viktigere, handlingen i styret, og har ikke tatt noe standpunkt i saken, sier Mikkelsen. kommer vi på etterskudd i utvikling uten disse, sier han. – Språkene er viktig for Rogaland, avslutter han. Her er et utvalg av navn hentet fra underskriftskampanjen*: • Berge Furre, politiker, historiker og teolog. SV-leder i fra 1976-1983. Under er noen kommentarer fra underskriftskampanjen*. «Jeg forstår hvorfor • José Marí Izquierdo, leder for Den norske spansklærerforeningen og • Bjørgulv Borgundvaag: Om nordmenn slutter å lære tysk er det en ka- folk reagerer, men jeg FIAPE (15.000 spansklærer fra hele verden) tastrofe både i forhold til historiske og kulturelle bånd, men også fordi forskutterer ikke be- • A. Wilhelm Zickfeldt, Emeritus, 1. amanuensis i tysk UiO norsk næringsliv driver mye handel mot det tyske markedet og trenger • Nils Heyerdahl, sjef for radioteateret i NRK folk som kan tysk! handlingen i styret.» • Hans Eirik Aarek, professor, lingvist og redaktør • Trine Støle: Skal vi drive med et tredje fremmedspråk, må vi ha lærere. – Aslaug Mikkelsen • Jean-Yves Malherbe, fransklektor ved Jyväskylä universitet i Finland • Jan Olav Gatland: Utan framandspråk døyr Noreg rektor uis • Nicole Macé, norsk/fransk forfatter og filmregissør • Kåre Forbord: Bevar mangfoldet, ikke legg ned språkfagene, de er av • Gunnar Roalkvam, norsk forfatter og historiker stor betydning for framtidige studenter og deres arbeidsmuligheter • Ragnar Hovland, forfatter med universitetsbakgrunn nasjonalt som internasjonalt! • Einar Økland, forfatter og lyriker • Anna Husebø: dette er en skam! • Kjartan Fløgstad, norsk forfatter • Adrien Anso Husebø: dette er ikke holdbart • Espen Haavardsholm, norsk forfatter • Bjørn Aage Krane: Språk er like viktig som teknologi! • Tor Obrestad, lokal lyriker • Anne Grethe Aven: Rogaland trenger språkene • Finn Tveito, foreleser på UiS • Karin Sunderø: Dette kan UiS ikke være bekjent av! • Anne Reiher, foreleser på UiS • Tomas Rømcke: Tragisk forslag. Å spare seg til fant. Tastaengelsk er • Unni Puntervold Pereira, foreleser på UiS ikke godt nok i internasjonale foretningsrelasjoner lenger. • Alexandre Dessingué, fransk-foreleser på UiS • Ofelia Poloniusdatter: Rogaland bør bygge opp noe bredere og mer • Atle Kittang, professor i allmenn litteraturvitenskap framtidsrettet enn bare en petroleumshøgskole for masseprodusering • Ingun Leidland, ansatt på UiS av nyttedoktorgrader i boring og moro med mud. • Bjørn Olav Roaldseth, Ex. phil foreleser på UiS • Jean Peacock: Dette er et viktig tilbud i Stavanger. Hadde tenkt meg å • Roger Lockertsen, UiS foreleser søke plass på spansk kurset i 2010. Ikke alle kan reise til andre byer for • Jannie Idsal, ansatt på UiS å studere, derfor er det viktig å ha kurs her. • Olav Tysdal, UiS • Erik Skjæveland: Dette er en skandale av dimensjoner, og ikke noe et • Hans-Olav Enger, lingvist og kjentmann universitet i norges land kan bekjenne seg! • Marie Smith-Solbakken, leder for IKS på UiS • Tanja Rønsen: Et Universitet som ikke oppretholder de grunnleggende • Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, UiS-styremedlem fagene ved et Universitet, som de store europeiske språkene, har pro- • Anders M. Andersen, UiS-veteran blemer med å legitimere seg som universitet. • Jon Skarpeid, UiS foreleser • Reidar J. Mykletun: Det er kulturløst og kortsiktig å legge ned språkfa- • Ragnar Skottene, UiS foreleser gene. Denne feilen vil det ta mange år å rette opp, og vårt image får en • Jarle Stormark, UiS foreleser ubotelig skade av en slik handling. Jeg foreslår at vi gjør en gjennom- • Anne Kalvig, UiS foreleser gang av organisasjonsstrukturen, tar bort fakultetsnivået og sparer • Finn Tveito, UiS foreleser penger på de stillingene som da blir overføldige. Det gir mer besparelse enn nedlegging av språkfag, og det gir et smartere universitet. eksotiske navn • Tone Gundersen: Hva blir vi uten språk? språkløse!!! Flere ansatte i administrasjonen, forelesere og studenter har signert på • Tove Sundt-Hansen: Vanvittig korttenkt nettet, og kommentarene lar ikke vente på seg. Men midt blant eksotiske • Odd Helge Wettre: Skjerp dere! Fremtidens næringsliv trenger tysk og navn fra ulike kontinent, dukker SV-høvdingen Berge Furre opp på listen fransk! som én av 2175 underskrifter. Furre, kjent som professor i historie, teolog og tidligere SV-leder, er blant mange kjente navn som har vært inn- * SmiS tar høyde for – og ber leserne ha i mente – at signaturene kan være om listene til arbeidsgruppen mot nedleggelse. Han mener at nedleggelsen andre enn de utgir seg for å være på denne underskriftskampanjen. av språkfag vil være å gi et galt signal.

tekst Maria Gilje Torheim, [email protected] | arkivfoto Trygve Reimar Hellestræ S 4 nyheter

Sensuroverskridelsene florerer ved UiS • Sensurfristen brutt 109 ganger i høst • Foreleser glemte eksamenspapirer på kontoret

Omfanget av sensuroverskridelser ved UiS er massivt. skredet sensurfrist fra 62 til 109, mens antall berørte emner stiger fra 48 til 92. Det opprører StOr-lederen, som frykter for konsekvensene. StOr frykter det innebærer alvorlige konsekvenser for – Folk mangler gjerne kun sensur fra ett emne før utdannelsen er ferdig, mens andre er avhengig av å ha et svar klart før de kan dra på studentene. utveksling. Hvis dette fører til at studenter får ødelagt studieopphold i SmiS kan nå avsløre tallene som står til soleklart stryk for Universitetet utlandet, er det svært beklagelig, sier Dyrseth, som etterlyser økt beman- i Stavanger (UiS) – eller Universitetet i Sensuroverskridelser – som du ning for å kunne innfri sensurkravene. likegodt kan kalle det. I eksamensreglementet til UiS står det at sensur skal – Det første UiS må gjøre er å se på sin egen bemanning. Det er jo foreligge innen tre uker. Likevel ble fristen overskredet for hele 62 ulike der problemet ligger. De har altfor få folk og kommer ikke over alt. Slik det eksamener innen totalt 48 enkeltemner høsten 2009. Det viser tall fra tall er nå, takler de ikke denne situasjonen. Dette er ganske useriøst. UiS har fra Enhet for studentservice (ESS). tross alt et ansvar for sine studenter. Jeg forventer nå at det blir satt i gang tiltak, sier Dyrseth. – skandaløst preg – Dette er kritikkverdig. Det er ikke sånn det skal være. Reglene er der for rammet flere ganger en grunn. Dette grenser til en skandale, og den skaper en utrygg situasjon Verstingen fra høsten 2009 er emnet SPA150 – Latinamerikansk historie. for studentene, sier leder Gunnar Dyrseth i Studentorganisasjonen (StOr). Eksamensdatoen var 4. desember. Først 4. februar kom karakterene. Også SmiS har fått tilgang til et brev sendt fra Kunnskapsdepartementet til UiS Næringsøkonomi var blant de 109 emnene som ikke ble sensurert i tide. i juli 2009. Her får UiS beskjed om at sensurfristen på tre uker skal tolkes Her forelå karakteren først seks uker etter eksamensdatoen. strengt. Departementet viser også til tidligere avklaringer om at avvikling – UiS er ekstremt punktlige og strenge i sine krav til innleverin- skal skje innen tre kalenderuker. En diffus formulering i samme brev sier ger. Da bør vi kunne forlange at fristen blir overholdt, sier økonomistuden- imidlertid at «samlet sensur ikke skal forutsette arbeid utover 15 ordinære ten Håvard Ruggeldal, som gjentatte ganger purret på administrasjonen for virkedager (tre kalenderuker)». Dette åpner for en mildere tolkning for å få fremskyndet sensureringen i emnet – uten særlig hell. eksamenene som ble arrangert før jul. Det er denne linjen UiS har lagt seg – Selv har jeg opplevd dette minst to ganger tidligere, og jeg kan på – tross departementets beskjed om streng tolkning av reglene. umulig være den eneste. I sommer gikk det mellom tre-fem uker over sen- – Slik jeg tolker det, er det tre kalenderuker. Da skal instituttene surfristen før sensuren forelå. Det er for dårlig at vi må hale ut informasjon planlegge i forkant for å kunne holde denne fristen. Uansett er det mange av folk. Vi burde fått informasjon, men her har vi aldri fått informasjon. emner som ikke holder fristen, sier Dyrseth. Dette er en situasjon som ikke er bra nok, sier Ruggeldal. Se også leder på side 2 frykter alvorlige konsekvenser tar selvkritikk Legges kalenderukeprinsippet til grunn stiger antall eksamener med over- Ifølge eksamensreglementet har studentene krav på informasjon hvis fris- nyheter 5

PROVOSERT: – Det er en bør på skuldrene ikke å vite hva resultatet er. Det var en lettelse å få karakterene da de endelig kom, sier Håvard Ruggeldal, som er blant de mange UiS-studentene som har blitt rammet av de omfattende sensuroverskridelsene. Sensursynderne forblir ustraffet I andre byer bøtelegges overskridelser. Sensuroverskridelsene er ille nok nå i sitt omfang ved Universitetet i Stavanger (UiS). Men det var langt verre før: – Da de nye, innskjerpede reglene kom for noen år tilbake var tallene bekymringsfulle. Opptil halvparten hadde sensuren klar for sent. Da strammet vi opp fakultetene og sa at hvis det ikke ble markant bedret, måtte vi innføre en ordning slik som ved NTNU (Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet i Trondheim). Her ble sensuroverskridelser sanksjonert mot med ganske dyre bøter, sier ressursdirektør John B. Møst ved Universitetet i Stavanger (UiS).

lovet skjerpings i 2008 I januar 2008 lovet prorektor Egil Gabrielsen overfor daværende Student- avisa Hugin at UiS skulle skjerpe seg. Det ser ikke ut til å ha hjulpet særlig. – Situasjonen har bedret seg, og det ble bestemt at hvis fakultetene holdt den gode trenden, så droppet vi en ordning med sanksjoner. Og da vi hadde siste måling i sommer, var det ikke grunn til å være veldig misfornøyd med tallene, sier Møst. Dermed ble bøteleggingsplanen foreløpig skrinlagt, noe som gjør at enheter ved UiS ikke må lide økonomisk når de overskrider frister, slik de må ved universitetene i Tromsø, Trondheim og på Ås. Ordningen vurderes heller ikke innført. – Nei, ikke nå hvert fall. Hvis omfanget skulle vise seg å være markant økt, hvilket det ikke høres ut som om det er, så vil vi ta en ny dialog om dette, sier Møst.

konkluderer ikke Ressursdirektøren har ennå ikke studert tallmaterialet slik at han kan konkludere i den ene eller andre retningen. – Før vi konkluderer, må vi se på hvor store overskridelsene var, hvor mange dager det gikk mellom fristen og endelig sensur. Nok et spørsmål er hvor mange som hadde gitt beskjed om at sensuren kom for sent. Student- ene skal få beskjed hvis fristen ikke blir overholdt, men vi mener at forvarsel med akseptabel grunn om én til to dager overskridelse er rimelig. Trekker vi overskridelsene dette gjelder, så blir omfanget mindre, sier Møst.

– for knappe frister – Jeg understreker at ting har bedret seg de siste årene. Akkurat rundt jul er det vanskelig, og fristene er egentlig altfor knappe. Vi ser det går bedre på våren enn rundt jul. Men ut fra trenden de siste fire-fem årene, har ting bedret, og fore- leserne er innstilt på å holde fristene. I noen fag er det bortimot umulig å holde fristen som i de fagene med mer enn 300 studenter, sier ressursdirektøren. Sensuren skal foreligge innen tre uker, ifølge eksamensreglementet til UiS. Møst bekrefter at UiS-styret har valgt å tolke dette som 15 virkedager – ikke tre kalenderuker. – Loven sier jo tre uker. Med det så mener man tre kalenderuker. Styret vårt har imidlertid sagt 15 virkedager, mens departementet holder seg til lovens bokstav, selv om de nok ikke var helt entydige i svar på vår forespørsel om dette, sier Møst. ten ikke overholdes. Det fikk ikke Ruggeldal og hans medstudenter, noe også kontorsjef Egil Kristensen ved institutt for økonomi og ledelse bekref- det totale sensurr ter overfor SmiS. • Tall fra Enhet for studentservice (ESS) viser at sensuren kom – Vi burde vært klar over sensors vansker med å få klar sensuren for sent ved 62 ulike UiS-eksamener i høsthalvåret 2009. Totalt i tide og fått andre til å sensurere dette. Vi beklager det overfor studentene, gjaldt dette 48 enkeltemner. At det er ulike tall her, skyldes at sier Kristensen. det kan arrangeres flere eksamener innen hvert emne. – Fikk studentene beskjed da dere så at fristen ikke ble overholdt? – Det gjorde de for så vidt ikke. Vi hadde en slags dialog med fore- • Det reelle tallet er langt høyere hvis du beregner sensurover- skridelse etter prinsippet om at sensur skal foreligge innen leser, men så dro det bare ut. Når det begynte å gå 14 dager over fristen, tre kalenderuker – uten hensyn til virkedager. Da stiger antall burde vi satt foten ned. eksamener med for sen sensur fra 62 til 109. Antall berørte – Er rutinene gode nok? emner stiger fra 48 til 92. – Nei, rutinene kan ikke være gode nok. Dette skal egentlig være enkelt. Nå har vi lært og skal sørge for at dette ikke skjer igjen. Men dette • I eksamensreglementet til UiS står det at sensur skal foreligge innen tre uker. Her er det ikke presisert et skille mellom virke- var en litt ekstraordinær sak, legger Kristensen til. dager eller kalenderuker. Men UiS fikk sommeren 2009 beskjed fra Kunnskapsdepartementet om at reglene om sensurfrist reiste fra besvarelsene skal fortolkes strengt med henvisning til tidligere avklaringer Foreleser og sensor i Næringsøkonomi, Jens Petter Gitlesen, jobbet i høst full- om avvikling innen tre kalenderuker. Likevel opplyser ESS at «Dette grenser til en tid som leder i Norsk forbund for utviklingshemmede – i tillegg til UiS-jobben. UiS-styret har valgt å tolke sensurbestemmelsene med hensyn til virkedager. skandale, og den – Ja, det ble rett og slett for mye å gjøre, innrømmer Gitlesen. skaper en utrygg – Etter at jeg fikk vervet, fortsatte jeg å undervise. Det var ikke • Den verste sensuroverskridelsen skjedde i emnet SPA150 – La- den gunstigste løsningen, men jeg vet ikke om det fantes andre alternativer, tinamerikansk historie. Her forelå sensur 38 dager for sent. situasjon for sier Gitlesen, som hevder dialogen med UiS har vært god. – Jeg har fraktet rundt eksamenspapirer i det ganske land. Ved ett • Antall berørte studenter er ikke regnet ut i oversikten. Dette studentene.» er en svært delikat øvelse, fordi en og samme person kan bli – Gunnar Dyrseth tilfelle glemte jeg papirene på kontoret da jeg skulle ut på reise. Da jeg kom rammet flere ganger. Sensuroverskridelsene rammer minimum stor-leder hjem, ga jeg beskjed. hundrevis av UiS-studenter. I snitt gikk 32 studenter opp til – Ga du beskjed da du oppdaget å ha glemt papirene på kontoret? eksamen i hvert emne. Tatt i betraktning at 92 emner er berørt, – Det er jeg ikke sikker på. kan flere tusen studenter være rammet. – Burde dialogen vært bedre mellom deg og fakultetet? • SmiS tar forbehold om feil i utregninger, feil i statistikken som – Fakultetet har purret på meg og kan ikke lastes for noe. Hvis er utarbeidet av ESS og at fristutvidelser kan være innvilget. noen skal lastes, er det meg. tekst Geir Søndeland, [email protected] | foto Magnus H. Wathne S 6 nyheter AVDEKKER: UiS-rektor Aslaug Mikkelsen tror på inkludering i stedet for ekskludering. Med de ansattes eget varslingssystem er målet å avdekke uønskede forhold.

UiS sitt varslingssystem for å avdekke omfanget av mobbing og seksuell trakassering er på plass for UiS-ansatte. Nå arbeides det for å gi studentene samme varslingsmulighet. Overvåker sextrakassering og mobbing

«Alle aktører på arbeidsplassen skal bidra til å skape et godt arbeidsmiljø. bedre arbeidsmiljø Ansatte skal opptre på en måte som ikke skader andre og bidra til at kollegaer får en positiv arbeidssituasjon», kan man lese i dokumentet • Trakassering, herunder mobbing og annen utilbørlig «Trakassering/mobbing eller annen utilbørlig opptreden», utarbeidet av opptreden på arbeidsplassen er forbudt ved lov, jf. Universitetet i Stavanger (UiS). Formuleringen viser et teoretisk mål. For Arbeidsmiljøloven (AML) § 4-3 (3). å nå dette har UiS nå satt ut i praksis et varslingssystem som skal avdekke kritikkverdige forhold. Et slikt system var ikke-eksisterende da SmiS i fjor • Ved UiS er temaet berørt i medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført på UiS januar 2009. Denne viste at UiS som avdekket mobbing blant ansatte på universitetsbyggene. institusjon har høyere mobbetall enn landsgjennomsnittet. 9,5 prosent av deltakerne i undersøkelsen oppgir at de har blitt ikke mange varslinger mobbet en sjelden gang eller oftere de siste seks månedene. 21,5 Ifølge et brev fra en anonym forfatter, var forholdene ved UiS svært kritikk- prosent har observert mobbing innenfor den samme perioden. «Varslingssystemet verdige – som omtalt i SmiS’ utgave 5 i 2009. Trakasserende, irettesettende I tilegg har mange opplevd indirekte mobbing som vitner. var et påtenkt arbeid og kritiserende var gjengangerbegrep i beskrivelsen av de verste mobberne. allerede før denne I ettertid av den mye omtalte «mobbesaken» har UiS fått på plass et • Dette vurderer UiS som trakassering: varslingssystem for de ansatte. Rektor Aslaug Mikkelsen vil likevel ikke • Fratakelse av arbeidsoppgaver saken kom opp i trekke en parallell mellom de to sakene. • Tilbakeholdelse av informasjon • Overdreven kontrollering – Utredningsarbeidet for å lage rutiner for varsling av kritikk- mediene.» • Utestenging fra naturlig samarbeid – Aslaug Mikkelsen verdige forhold var ferdig og det forelå et forslag til rutiner da “varslings- • Overdreven kontrollering uis-rektor saken” kom våren 2009. Varslingssaken viste at dette var viktig, sier rektor • Isolering i sosiale sammenhenger Mikkelsen. • Distanserte eller direkte fiendtlige holdninger Opplæring og forhold er viktig for å fange opp uheldige og kritikkverdige • Mer eller mindre klare hint om at den andre bør slutte hendelser ved universitetet. • Trusler om oppsigelse • Neglisjering av andres meninger mekling og dialog • Utfrysing Nå kan ansatte ved universitetet rapportere inn hendelser der de føler seg • Negativt kroppsspråk • Sårende erting og fleiping krenket, plaget, seksuelt trakassert eller utestengt. En skriftlig melding til • Latterliggjøring nærmeste leder, personalavdelingen, tillitsvalgte eller verneombud, er alt • Kjefting og utskjelling som skal til. Varslingen kan til og med leverest muntlig om det er ønskelig. • Plaging – Det viktigste er at uønsket atferd blir varslet om, og at det i • Seksuell trakassering/uønsket seksuell oppmerksomhet bunn og grunn skal være kjekt å tilbringe tid på UiS, sier hun og forklarer «På et universitet at når varslene kommer inn, vil lederen i den aktuelle saken i tråd med • (Kilde: Dokumentet «Forebygging av trakassering/mobbing arbeidsmiljøutvalget sjekke ut de faktiske forholdene, innkalle til samtale eller annen utilbørlig opptreden»). skal det være stor og følge opp saken. takhøyde, og faglige – Hvis det blir ord mot ord, vil lederen ty til mekling og dialog og i Stavanger (StOr), som også arbeider med varslingssystemet for studenter prøve å løse situasjonen før det eventuelt må gå så langt som til oppsigelse, i Læringsmiljøutvalget (LMU). konflikter oppstår. sier hun. Man skal likevel ikke håper på det beste tolerere at faglige studentenes varslingssystem – Studenter kan her rapportere om alt fra løse kontakter i klasserom til de Dersom studenter viser krenkende oppførsel kan de bli plukket opp av mer alvorlige sakene som mobbing blant medstudenter eller trakassering av diskusjoner utvikler varslingssystemet. En mulig konsekvens er da utestenging. Men foreløpig forelesere, sier StOr-lederen. seg til mobbing.» er studentenes versjon bare påtenkt. – Det kan være med å bedre studentene sine rettigheter, sier – Gunnar Dyrseth – På et universitet skal det være stor takhøyde, og faglige Mikkelsen, som tror varslingssystemet for studenter vil bli tilnærmet stor-leder konflikter oppstår, men man skal ikke tolerere at faglige diskusjoner likt de ansattes. Dyrseth påpeker at systemet fremdeles bare er under utvikler seg til mobbing, sier Gunnar Dyrseth, leder i Studentorganisasjonen utarbeidelse, og at det ikke er fastsatt om eller når det skal innføres.

tekst Maria Gilje Torheim, [email protected] | foto Torbjørn Kolstø S news in english 7 Monitors sexual harassment and bullying UiS has its own alert system to discover the dimensions of bullying and sexual harassment and that is now in place for employees at UiS. Now they work on giving the students the same opportunity. «Every participant in a work place shall contribute to create a good working that is all what it takes. The rector at UiS can also receive it orally if wanted. environment. One can read in the document « Prevention of harassment/ – The most important part is that unwanted behavior is reported bullying or any other inappropriate behavior », compiled by the University and that it should be fun to spend time at UiS, she says. of Stavanger (UiS), that employees shall act in a way that it does not harm When the reports come in, the leader of the particular case, according to others and contribute so coworkers will have a positive work situation». the Commitee of Working Environment, check the actual conditions, call The formulation shows a theoretical target. In order to reach this, UiS has in for meetings and follow up on the case. If it turns out to be word against now launched a new alert system that will discover blameworthy behavior. word, the leader will use mediation and dialogue to solve the issue before A system like this was non-existing when SmiS discovered bullying among one eventually has to go as far as dismissal. employees in different faculties in 2009. alert system to students not many alerts If insulting behavior is shown among students the alert system will catch According to a letter from an anonymous author, the conditions at UiS were it. A possible consequence would be banning. The student version is for the very criticisable – as mentioned in edition 5 of SmiS in 2009. Harassing, time being intended only. reproofable and criticising were terms that appeared over and over again in – At the university there should be no prejudice and professio- the description of the worst victimizers. After the much-discussed «bullying nal conflicts happen, but one should not tolerate that professional conflicts case» UiS has now set up an alert system for the employees. Rector Aslaug develops into bullying, says Gunnar Dyrseth, President of the Student Or- Mikkelsen does not want to draw a parallel between the two cases. ganization in Stavanger (StOr), who also works with the alert system for – The alert system was intended before this case came up in the students in the Learning Environment Committee (LMU). media, says rector Mikkelsen, who also thinks that the alert system has Dyrseth explains that the new system will not only cover reports regarding been a susceptible factor to catch any unwanted incidents at the university. alert cases, but also bigger and smaller incidents or conditions that would Up until now, there have not been many alerts among the employees, but influence the physical and the psychosocial environment at school. Mikkelsen is satisfied with the certainty of having such measures. – There have not been a lot of alerts, but the system contributes hope for the best to stop unwanted behavior, she says. The rector at UiS also hopes a similar – Students can report everything from broken outlets in a classroom to UNVEIL: Rector at UiS, Aslaug system will be in place for students to avoid bullying and harassment. more serious incidents as bullying among fellow students or harassment of Mikkelsen, believes in inclusion a professor, says the President of StOr. rather than exclusion. With mediaton and dialogue – It can help improving the right of the students, says Mikkelsen, the alert system for employees Now, employees at the university can report incidents where they feel who believes the alert system for students will be somewhat similar to the sys- in place, the goal is to reveal unwanted behavior. themselves offended, bothered, sexually harassed or excluded. An anony- tem for employees. Dyrseth points out that the system is still under prepara- mous or open sender can send a written document or an ordinary e-mail and tion and it is still not determined whether or not or when it will implemented.

text Maria Gilje Torheim, [email protected] | translated by Bjørn Harald Lye | photo Torbjørn Kolstø S Fadder 2010 goes locally Minimalistic fun is one keyword for Fadder 2010. President of Fadder, Harald Harestad, wants to bring Fadder Week back to its original goal. The new President of Fadder remembers very well his first days at the allows it, says Vice-President in the Board of Fadder, Mari Sørlie Pettersen. University of Stavanger (UiS). As a new student in the English bachelor program and during an information meeting, he was told the helpmates complements each other would wait right outside in which turned out to not be the case. President Harestad and Vice President Sørlie Pettersen studies together THE VISION OF FADDER: – When we came out, the helpmates were gone, so I had to catch and are good friends, something they consider positive in connection of President of Fadder, Harald Harestad, and Vice President up with friends from Fadder Week, says Harestad. planning the coming Fadder Week. Mari Sørlie Pettersen are – Mari is down to earth. When my ideas become too extensive and am- working together with the rest less festival bitious, she is very good at bringing them down on a realistic level, says Harestad. of the Board to make the coming The President of Fadder experienced the Fadder Week two years ago as not very As the President of Fadder, Harestad has taken upon on a demanding task Fadder Week to a local and social organized and he would have liked to see that the helpmates took more respon- that will consume a lot of time and effort. But he thinks it is very satisfying start on the studies. sibility. After he had been a part of the Board of Fadder in 2009, he decided to to give new students a good start on their lives as a student and he hopes take a step up and run as a President of Fadder in 2010 with one obvious goal. that Fadder Week will be the best ever. «It is important that – The Fadder Week shall focus more around the original goal in which is to get to know new students, campus and Stavanger, says Harestad. more alcohol free events the helpmates take The Board of Fadder commenced the work with Fadder 2010 in The Fadder Week has previously been criticized to have few alcohol free the assignments November, and they have a common vision. Less festival and more social events. This year’s Board of Fadder has taken that into consideration and seriously and they activity on campus are the main points. It will become a more minimalistic they will work on developing an offer that will include everyone. Fadder Week where the fundamental principles are important. – The Fadder Week shall be a positive experience – also to those are available to the who do not drink alcoholic beverages. We will also have alcohol free events new students – and wants local bands in the afternoon and evenings, says Sørlie Pettersen. The Board now works on developing ideas, but new ideas will not stand in the that they appear way for old traditions. The new President of Fadder ensures that Lillefolken and take care pleasant.» the beer tent will remain. The same counts for the annual soap box car race that To be a helpmate involves a certain responsibility. Both Harestad and Sørlie – Mari Sørlie Pettersen has been a popular activity in the previous Fadder Weeks. Concerts and events Pettersen have both experienced that it has not been taken seriously. The vice president of the board of fadder at Folken will not disappear either. When it comes to concerts that have been Board of Fadder wants to work on some guidelines for the coming helpmates. an essential part of the Fadder Week, Fadder 2010 wants to disregard national – It is important that helpmates takes the task seriously and are artists and bands. Since Fadder Week is also a part of selling Stavanger as a city, available to the new students and at the same time they are expected to be «Fadder Week shall the President of Fadder wants to bring local bands on stage. nice, says Sørlie Pettersen. – Stavanger has a lot of good music to offer and I hope we can have focus more on the bands like Johnny Hancocks and Postwerk to Fadder 2010, says Harestad. need helpmates original goal in which In order to carry out Fadder 2010, the Board is depending on students treasure hunt and battle of water balloons volunteering to be helpmates. It is a unique opportunity for established is to get to know new A quick tour by a helpmate is not adequate to be completely familiar with students to get to know new people and become better acquainted with the students on campus campus. The Board of Fadder is currently working on a treasure hunt as a city. The Board of Fadder will the following month hold recruitment parties and Stavanger.» part of the adaption process to give this part a funny and social twist. This at Folken and the Facebook-group has received a good response so far. is one of many ideas that are under development. – The goal is to have as many helpmates as possible and we will – Harald Harestad – We also hope to get a battle of water balloons if the weather throw the party, says Harestad. president of fadder

text Mari Hanssen Mjelde, [email protected] | translated by Bjørn Harald Lye | photo Lars Kristian Aalgaard S 8 nyheter – Vi må bruke kjøk kenet til klasserom

Hotellstudentene mister lesesaler og datarom til fordel for administrativt bruk. Nå rapporterer studenter om at kjøkkenet blir brukt som klasserom. Ellen og Axels Lunds hus på Ullandhaug er i utgangspunktet kun beregnet – I tillegg er det mye støy på bygget fordi lesesalen bygges om, sier på hotellstudenter, men på grunn av flere ansettelser og nye mastergrads- Ida Jakobsen. studenter trengs det mer plass til administrasjon, og situasjonen på Bygget som i utgangspunkter er beregnet på hotellstudenter, blir nå brukt hotellbygget er snudd på hodet. Med ingen eller lite plass til studentene, må av andre institusjoner, som igjen fører til overbooking. bomberom brukes som lesesal og lesesaler som kontorer. – Vi har opplevd å måtte gå hjem fordi det ikke er nok plass i forelesningsrommene. Andre studier blir prioritert foran oss og tildeles de skvist ut største forelesningssalene. Nå må vi bruke kjøkkenet som klasserom, sier «Tiden for egne Ida Jakobsen og Reidar H. Jørgensen er andreårsstudenter på hotelledelse ved Jørgensen. lesesaler for grupper UiS. De er misfornøyde med situasjonen på hotellbygget og føler seg tilsidesatt. – Hotelledelse er et studium som satser på forskning og på for liten plass av studenter er nok fremtiden. Hvordan skal dette gå når vi føler oss skvist ut som nå?, spør Norges Hotellhøgskole er den eneste av sitt slag i Norge, noe som fører til slutt, eller nesten hotellstudent Reidar H. Jørgensen. høye forventinger fra studentene. Ida Jakobsen forteller at hun hadde store Studentene finner ikke steder å sitte på da lesesalene har blir omgjort til forhåpninger da hun begynte på NHS. slutt.» administrasjon på bygget. – Det er synd at skolen ikke klarer å leve opp til sitt rykte, sier – John B. Møst Jakobsen. ressursdirektør ved uis overbooking Når skolen legger så mye vekt på at hotellnæringen er fremtiden, så burde For å finne arbeidsro må de nå ned i bomberommet, hvor luften er dårlig. de klare å leve opp til formålet. tekst Solveig U. Lien og Marthe Kindervaag, [email protected] | foto Kristoffer Bakkejord nyheter 9 – Vi må bruke kjøk kenet til klasserom Ubalansert omstilling for utvikling

Hotellstudentane Ida Jakobsen og Reidar H. Jørgensen bid- reg sterkt til den daglige trafikken på Ellen og Axel Lunds hus på campus. Her traskar dei dag etter dag i håp om å innhente ny kunnskap, utveksle ord om kjekke hendingar med klasse- kameratar samt lage seg ein trygg kvardag som gjer studia enklare å gjennomføre. Det er berre eit problem. Universitetet i Stavanger (UiS) har rett og slett ikkje plass til dei.

Ressursdirektør John B. Møst på UiS har ikkje ei løysing «En skal være stolt av å være student ved på plassproblemet, men ei forklaring på kvifor ståda er som hotellhøgskolen. Det er ikke like lett å gå her den er. På ti år har nemleg UiS fått eit dobla tal på tilsette, femdobla tal stipendiatar og fleire hundre mastergradsstu- i dag som da jeg gikk her.» dentar. Med denne multidoblinga er fleire tilsetjingar i admi- – Helge Jørgensen nistrasjonen på sin plass, og difor må studentar vike for kon- førstelektor ved NHS torplass. Møst konkluderer med det nye SV-bygget vil betra situasjonen. Han har nok eit poeng. Det er likevel ikkje særleg heldig at før bygginga eingong er påbegynt, er det studentane det går utover.

Så mykje har skjedd på så lita tid sidan Høgskolen i Stavanger bestemte seg for å kle seg i ei ny drakt. Universitetsstatusen har dei måtte tåle mykje kritikk for, og utan merkbare forbetringar i etterkant. Men kritikk eller ikkje, UiS vaks så altfor fort på for kort tid. Det får studentane lide for i dag.

Det er flott med nye fjes, men ikkje særleg lurt å la vere å tenkje på kor ein skal gjere av folkemassen. Hotellstudentane sin kvardag er ikkje optimal, og det hjelper lite å vere etterpåklok. Men ein slik vekstpolitikk som UiS har nytta med åra skal i alle fall ikkje gå utover studentane. Ikkje gløym, Møst og rektor Mikkelsen, at utan studentane så forsvinn det daglege leve- brød. Løysinga framover for UiS må vera å bremse veksten og fokusere på å forbetre det ein har å rutte med i staden for å gå rundt grauten.

nyHetSBLiKK nyHetSReDaKtøR MaRia g. toRHeiM

SKVIST UT: Hotellstudentene Reidar H. Jørgensen og Ida Jakobsen føler seg skvist ut av Ellen og Axel Lunds Hus.

enig med studentene Helge Jørgensen er førstelektor ved NHS, og ser hvorfor studentene reagerer. – Jeg er enig med studentene i at de har altfor lite plass på bygget, sier Helge Jørgensen. SØKER Han legger vekt på at de ikke vil kaste ut de andre instituttene, men prøve å få bygget tilbake som det opprinnelig var tenkt. Når han gikk på NHS var det helt andre forhold. Da lærte de via praksis. Nå er det blitt mye vanskeligere. – En skal være stolt av å være student ved hotellhøgskolen. Det er ikke like lett å gå her i dag som da jeg gikk her, sier Jørgensen. «Vi har opplevd å plass til administrasjon SOMMER- John B. Møst er ressursdirektør ved UiS. Han forteller at UiS de siste ti måtte gå hjem fordi årene har doblet antall ansatte, fått et femdoblet antall stipendiater og flere det ikke er nok plass i hundre mastergradsstudenter. Det har derfor vært umulig å bygge tilstrek- forelesnings- kelig med bygg i samme tempo, fordi bevilgningen til UiS ikke dekker dette. For å få kontorplass til alle må derfor også hotellbygget tas i bruk. rommene.» – Før vi får bygget mer, vil det bli enda trangere, men med det nye VIKARER – Reidar H. Jørgensen SV-bygget på plass skal vi nok holde omtrent samme standard som nå en tid SØKNADSFRIST: 28. FEBRUAR uis-student til. Men tiden for egne lesesaler for grupper av studenter er nok slutt, eller nesten slutt, sier Møst. Kun elektronisk søknad på http://www.vg.no/jobbeivg

tekst Solveig U. Lien og Marthe Kindervaag, [email protected] | foto Kristoffer Bakkejord S 10 nyheter

SLIK BLIR DET: Ressursdirektør John B. Møst legger frem planene om Studentenes hus for Studentparlamentet.

Åpner for et utvidet

Studentenes husStudentenes hus vil også inneholde et areal for en studentkafé. Hvordan Planene om Studentenes hus er for fastlåst, mener Rød den vil se ut og hva som vil tilbys er ikke fastsatt. Møst ser for seg et konsept som kan sammenliknes med bokkafeen i Kjølv Egelands hus. Student- og Blå liste. Men UiS lover å undersøke mulighetene for representantene vil gi studentene et tilbud på campus også om kveldene. en fremtidig utvidelse. – Vi vil skape liv og stemning på campus. Nå er området dødt etter klokken seks, sier Austrått. Arbeidet med Studentenes hus har vært en lang prosess. Størrelsen har Blå liste vil gi studentene ved UiS et tilbud som kan sammenliknes med en krympet grunnet pengemangel. Tre etasjer har blitt kuttet ned til to, mens BI-kro. Rød liste stiller seg også positivt til en slik kaféløsning. De ser gjerne arealet har gått fra 600 til 500 kvadratmeter. Målet er å skape et hus for i retning av utvidede åpningstider slik at lokalene kan brukes til arrange- studentene, men det skulle etter planen huse alle studentorganisasjonene menter på kveldstid. Et ønske er å tilby et mangfoldig kafétilbud på UiS. ved Universitetet i Stavanger (UiS) på ett og samme sted. Vil utfordre Demotivert Tvedt Solberg understreker at han er skuffet over Universitetsfondet og UiS. – Det er demotiverende, og vi føler at situasjonen er veldig låst, sier Torstein Hovedpoenget er at Studentenes hus skal være et hus for nettopp studentene. Tvedt Solberg. Rød liste-representanten hadde håpet å bli møtt med mer Han mener at dette faller i skyggen av Universitetets faglige prioriteringer. åpne armer da han 3. februar sammen med resten av studentparlamentet – Jeg synes det er merkelig at Studentenes hus ikke er et satsings- møtte ressursdirektøren ved UiS, John B. Møst, for å diskutere innholdet i område. Vi vil derfor utfordre Universitetsfondet, sier Tvedt Solberg. Studentenes hus. Møst viste da fram planer om et hus over to plan med plass Universitetsfondet for Rogaland arbeider for at nødvendige bygg blir blantannet til Studentorganisasjonen (StOr) og studentpresten. At samloka- realisert for å gi regionen et best mulig undervisnings- og forskningstilbud. lisering faller bort med de nye planene, synes Tvedt Solberg er spesielt trist. Fondet støtter byggeprosjekter ved UiS, men vil ikke blande seg inn i hvordan midlene blir fordelt. Satser på påbygg – Universitetsfondet forholder seg til søknader fra Universitets- Den nåværende situasjonen tvinger parlamentet til å se i retning av å styret, og er ikke laget for å kontrollere prioriteringer ved UiS, sier Kristine «Vi vil skape liv og bygge på Studentenes hus etter hvert i stedet for å utvide bygget. Ressurs- Gramstad, som sitter i styret i Universitetsfondet på vegne av Rogaland stemning på campus. direktøren bekrefter at arbeidet nå har kommet langt, og at sjansene for å fylkeskommune. Nå er området dødt få bevilget penger med den økonomiske situasjonen universitetet nå står overfor er minimale. Å bygge på huset vil derimot være mulig, og Møst Trange tider etter klokken seks.» møter parlamentets forslag med lovnader om å beregne kostnader for et Det er uten tvil økonomi som fører til at Studentenes hus blir mindre enn – Kenneth Austrått slikt prosjekt. planlagt. Ressursdirektøren har arbeidet med innsparingsprosjektet Balan- i studentparlamentet for blå liste – Jeg vil oppfordre parlamentet til å sette seg i sving med en gang sert omstilling for utvikling (Bofu). Han konkluderer med at UiS ikke har og legge frem forslag om et fremtidig påbygg, så vil vi stille med tegninger mer penger å bevilge til Studentenes hus i denne omgang. og kostnadsberegninger, sier Møst, som ikke kan si noe om når et påbygg – Det har vært vanskelig å få tak i sponsorer i disse finanskrise- vil kunne bli aktuelt. tider, men vi har møtt mye velvilje, sier Møst. Studentparlamentet vil nå møtes for å finne ut hva de skal gjøre videre. Studentkafé Arbeidet med utformingen av Studentenes hus kan påvirkes selv om det ser Det som slo representant for Blå liste, Kenneth Austrått, var at så mye var ut til å være vanskelig å endre størrelsen på hovedbygget. Anbudspapirene bestemt både teknisk og visuelt. Han er bekymret for at et negativt parla- sendes ut til entreprenører neste uke, og byggestart er satt til oktober. ment vil kunne føre til ytterlige utsettelser, men tror det vil bli enighet om å – Vi håper på flertall i parlamentet om å utrede et forslag til et konsentrere seg om inventaret i det planlagte bygget og fremtidige påbygg. fremtidig påbygg, sier Tvedt Solberg.

tekst Mari Hanssen Mjelde, [email protected] | foto Mohammed F. Basefer S «Jeg har besteget høye fjell og vandret på bratte stier avis til Prekestolen, men ingen ferd har vært så spennende radio nett som min egen klatring oppover læringskurven i Hugin*. tv Studentmediene i Stavanger Og intet sted var utsikten så besnærende og vakker som på toppen av ravnenes tinde. På Hugins vinger så man plutselig en hel verden av muligheter åpenbare seg!»

Rune Sunnset Alexandersen, tidligere ansvarlig redaktør i Studentavisa Hugin*. Nå russiskstudent og journalist i Nordlys.

«I Hugin* fikk vi boltret oss i alle sjangre og ble gitt et stort journalistisk spillerom. Her gjorde jeg meg mine første journalistiske erfaringer, og artiklene jeg skrev for studentavisa var døråpneren til min aller første betalte journalistjobb. Du kan vel si at premissene for karrieren ble lagt her! I SmiS får du en unik mulighet til å prøve deg som journalist!»

Silje Ludvigsen, tidligere journalist og desker i SmiS. Jobber nå som nyhetsanker i radiokanalen P5.

Maria vil ha DEG! «Eg er stolt av SmiS, men me treng hjelp til å bli endå betre. Bli med då vel!» Gjør som André i Sandnesposten, Silje i P5 og Maria i SmiS. Engasjer deg i Studentmediene i Stavanger. SmiS trenger flere skribenter, fotografer, reportere, programledere og personer til å fylle andre roller. Vi produserer stoff for avis, radio, nett og nett-tv. Det er ikke et krav at du har erfaring fra disse mediene for å bli med. Har du lyst til å bli med eller vil bare vite mer? Kontakt ansvarlig redaktør Geir Søndeland på [email protected] eller 932 06 292.

* Studentmediene i Stavanger er slått sammen av det som tidligere var Studentavisa Hugin og Stavanger studentradio. foto Mohammed F. Basefer 12 nyheter

Stavangerstudenter blir hardest rammet høyere boligpriser.

– Dårligst i landet på studentboliger

Hotelledelsestudenten Sara Hassan Shire ved Universitetet i Stavanger (UiS) har nettopp skaffet seg en leilighet i sentrum. Det vil koste henne spesielt dyrt. Beløpet hun hver måned får inn på konto direkte fra Lånekassen dekker nesten husleien, men så kommer strøm og penger til mat i tillegg. Disse ekstra utgiftene må hun dekke med lønninger. – I dag jobber jeg på utestedet Alf og Werner annenhver helg, men nå må jeg skaffe meg enda en jobb for å klare alle utgiftene, sier hun.

stor økning En undersøkelse utført av Statistisk Sentralbyrå (SSB) i fjor, viser at husleien har steget med 6,2 prosent på landsbasis. Til sammenligning øker studiestøtten kun med 1,6 prosent i statsbudsjettet for 2010, som gjør det enda dyrere for studentene å bo. Nestleder i Norsk Studentunion, Ingjerd Lindeland, mener dette er alt for dårlig og krever at noe må bli gjort med studiefinansieringen. Et skritt på veien vil være 11 måneders studiestøtte og flere studentboliger, mener Lindeland. – Flere studentboliger vil være med å senke prisene på det private leiemarkedet og gi studenter flere muligheter slik at de slipper å ta hva som helst. Hun oppfordrer studenter til å være litt kresne og unngå budrundene, som bare er med på å øke prisene.

må ofre noe For Sara Hassan Shire var det få valgmuligheter. – Om du vil bo sentralt med en viss standard på leiligheten, har du ikke så mange valg, sier hun. Shire har tidligere bodd i et kollektiv med tre andre på Tjensvoll. Hun ville bo nærmere sentrum og ha noe mer for seg nyheter 13

Tom lommebok: Sara Hassan Shire har ikke mer – Stavanger er verst i Norge, igjen av studiestøtten etter at husleien er betalt. mener Høyre.

– Dårligst i landet på studentboliger

selv. Etter å ha sjekket flere leiligheter måtte hun innse at hun ble nødt til å rammer alle studentene i byen, kommer det ikke til å bli en bedring før betale hele studiestøtten for å få det hun var ute etter. Nå bor hun sammen semesterstart i august. De 200 nye studentboligene på campus er påbegynt, «Vi er den dårligste med en venninne rett utenfor sentrum. men ting tar tid. – Det var viktig for meg at det var sentralt på grunn av jobb, og da – Vi i fylkeskommunen kan ikke gi direkte støtte, men vi jobber studentboligbyen i er det ikke så mange alternativer. Man er nødt til å ofre litt, sier hun. mye med å tilrettelegge slik at Statens planer er mulige å gjennomføre, sier Norge.» Jordal. Han forteller at det blir jobbet med å tilrettelegge tomter som er – Erlend Jordal skylder på finanskrisen aktuelle for studentboliger. Det er viktig at prosessen med å utvide tilbudet rådgiver i høyre For det er dyrt å være student og skulle leie på det private markedet. SSB- ikke stopper opp, mener Jordal. undersøkelsen viser at gjennomsnittsleien ligger på 5444 kr i måneden. Til – Det kommer stadig nye studenter til byen. Internasjonale tross for dette mener Eirik Hauge, daglig leder i Utleiemegleren Stavanger, studenter har også krav på bolig, så det er en utfordring vi er nødt til å gjøre at prisene på leiemarkedet har gått ned. noe med, sier høyrepolitikeren. – Prisene har blitt lavere på grunn av mindre aktivitet fra olje- selskapene. Finanskrisen har bidratt til at leiemarkedet har blitt større. studentopprør Leiligheter som ellers ville blitt solgt, leies nå ut, sier han. Hauge mener Studentene har ropt om hjelp lenge. En klassevenninne av Sara Hassan grunnen til at Shire og andre studenter må betale såpass mye er fordi Shire startet gruppen «studentopprør» på Facebook for halvannet år siden. sentrale leiligheter fortsatt er populære og går fort. Dermed blir også Den oppfordrer regjeringen til å gi studentene mer i studiestøtte for at det prisene høye. Den nyinnflyttede studenten får ikke dette til å stemme. skal bli lettere å ta en utdannelse. I dag har gruppa over 9000 medlemmer. – Da jeg kom her for halvannen år siden var prisene lavere. Det Engasjementet er stort og argumentene er mange. Medlemmene er enige i var lettere å få tak i en rimelig leilighet da jeg flyttet hit fra Oslo for å stu- at det trengs både mer støtte fra staten og flere studentboliger på markedet. dere, sier hun. – Jeg vil jo gjerne bruke mye tid på studier for å oppnå gode «Vi er her for å karakterer, samtidig som jeg vil ha et sosialt liv og mulighet til å trene. Men studere, ikke jobbe.» dårligst på studentboliger når jeg er nødt til å ha to jobber for å ha råd til husleien, går det jo ikke det, – Sara Hassan Shire Rådgiver i Høyre, Erlend Jordal, ser problemet som studentene står overfor. sier Shire. student – Stavanger er en dyr by i utgangspunktet på grunn av olje- – Vi er her for å studere, ikke jobbe, avslutter Shire. bransjen som påvirker boligmarkedet. I tillegg er vi den dårligste byen i landet når det kommer til studentboliger, sier han. Selv om problemet

tekst Eivor Jerpåsen, [email protected] | foto Trygve Reimar Hellestræ S 14 nyheter

Vil ikkje registrere Kvinnedominans overtid på UiS Riksrevisjonen krev at UH-sektoren Universitetet i Stavanger (UiS) skal dokumentere arbeidstid. Fris- sin egen studentundersøkelse fra ten for eit slikt system har gått ut. i fjor viser at 63 prosent av UiS- No har KD gjett institusjonane ut- studentene er kvinner. Student- setjing for å kunne gjennomføre undersøkelsen 2009 viser også at systema for tidsregistrering. Men gjennomsnittsstudenten er 26 år ingen av universiteta vil innføre nye gammel, og at to av tre studenter system for registrering av overtid. kommer fra Rogaland. Systema er gode nok, meiner UiS. Strategi- og kommunikasjons- Dette melder Forskerforum, som avdelingen konkluderer med at skriv at eit utval med representantar resultatene fra undersøkelsen totalt frå fem universitet i fjor haust laga sett er gode. 82 prosent vil anbefale ein rapport som skisserer krav til UiS til andre, og den generelle til- dokumentasjon ved utbetaling av fredsheten med UiS øker til 76 av overtid. Denne rapporten dannar 100 poeng. grunnlag for ei felles grunnhald- Undersøkelsen fant sted mellom 8. ning blant universitetsrektorane. september og 9. oktober i fjor og er Eit brev frå Fornyings, adminis- NSU-leder: Ingvild S. Reymert. (Pressefoto) basert på svar fra 1506 personer. trasjons- og kyrkjedepartementet (FAD) til Kunnskapsdepartementet (KD) i oktober i fjor, tolkar utvalet Knivar om millionar som utan spesifikke krav til doku- Studentrabatt uten alderhindring mentasjonssystem for overtid. En student på 20 år eller 50 år skal ha lik rett på studentrabatt, mener studentorganisasjonene. Siste helga i januar Etter at søknadsfristen for å søkje hadde Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL), felles landsstyremøte.En av resolusjonene om driftsmidlar frå Velferdstinget de vedtok var å arbeide for lik rett til studentrabatt for alle studenter. Først ute er kollektivtrafikken. Studenter gjekk ut 1. februar, har det runne skal uavhengig av alder og bosted ha minst 50 prosent rabatt på kollektivtransport i Norge. Da over halvparten av inn med søknader. Sjølve sakspapira norske studenter er over 25 år og en fjerdedel er over 30 år er dette helt på sin plass, mente NSU og StL. vert ikkje offentlege før 10. februar, Færre men Kathe-Mari Solberg Hansen i UiS-studenter stryker arbeidstuvalet til Velferdstinget kan Samanlagt i heile landet har studen- røpe om at det er svært mange som tane vorte flinkare i faga, det viser har søkt om midlar. Alle organisa- tal frå Teknisk Ukeblad. Universite- sjon og lag tilknytta dei åtte tilslut- tet i Stavanger (UiS) ser spesielt ei ningsskulane til SiS, kunne søkje forbetring. I 2008 var strykprosen- om midlane, og det vert ein knall- ten ved UiS på 8,6 prosent mot 7,3 hard jobb for arbeidsutvalet, leda av i 2009. Høgast er strykprosenten Chloe Wigsnes. ved Høgskolen i Finnmark på 13 – Det er 28 søkjarar som prosent i 2009. Lavast er Norges har søkt om tilsaman 2 839 708 kro- Handelshøyskole med 2,4 prosent i ner, seier Solberg Hansen til SmiS. fjor. UiS kan få Tap for opprykks- arkivsenter favorittene Universitetet i Stavanger (UiS) har Studentidrettslaget (STIL) sitt mottatt en forespørsel om arealer håndballag for jenter gikk på et til et nytt arkivsenter. Riksarkivet, uventet og sjeldent tap lørdag 6. som har utarbeidet forslaget, satser februar, da Hundvåg 2 ble for mot studenter, forskere og andre sterke. Vertskapet viste ingen nåde som kan benytte seg av senteret. og gikk rett i strupen på sine mot- UiS-rektor Mikkelsen tror det kan standere hjemme i Hundvåghallen. bli bra oppslutning rundt dette, Serielederen greide aldri helt å kom- men sier at UiS foreløpig ikke har me inn i rytmen. Etter 60 minutters kommet med en innstilling. spill ble det klart at STIL UiS tapte – At det kan være nyttig sin tredje kamp for sesongen, med for forskere, er helt klart, men vi må sluttstillingen 25-20. Likevel leder diskutere om det også kan komme jentelaget fortsatt tabellen på bedre studentene til nytte, og om tomter målforskjell, og med en kamp kan bli avsatt til formålet, sier Mik- mindre spilt en tabelltoer Nord. kelsen. Neste mulighet for å revansjere seg for håndballgjengen er allerede lør- dag 13.februar mot Hinna 2 hjem- Rettelse KRONPRINS HAAKON: (Foto: Jo Michael / Det Kongelige Hoff). me i SiS Sportssenter. I forrige utgave stod det at Magnus Setså, journalist og anmelder i SmiS, ga Hurra Torpedo-konserten karak- Kongelig besøk under studentsammenslåing ter B. Det korrekte er at journalisten Ingen lokal ga konserten karakter A. 22. – 25. april 2010 stifter Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) Norges nye Zoom-vinner nasjonale studentorganisasjon på Oslo Kongressenter. Stiftelsesmøtet vil fullføre sammenslåingsprosessen Johnny Hancocks konkurrerte mellom NSU og StL med vedtak av den nye organisasjonens styringsdokumenter og valg av organisasjonens Rettelse med seks andre band under Zoom- første arbeidsutvalg og øvrige tillitsvalgte. I forrige SmiS stod det at Torstein finalen, men måtte se seg slått av Under den offisielle åpningen vil Kronprins Haakon være til stede. Tvedt Solberg er museumsdirektør i trondheimsbandet Jack Dalton. – Vi er glade for å kunne meddele at H.K.H. Kronprinsen vil komme på stiftelsesmøtet og hilse Stavanger. Det skulle stått nestleder Johnny Hancocks vant den lokale studentene og den nye studentorganisasjonen, heter det i en uttalelse fra NSU og StL. I tillegg kommer i Folken-styret. Harald Jacobsen er Zoom-finalen, men nådde ikke opp forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland innom 23. april. Den nye nasjonale student- museumsdirektør for Arkeologisk på nasjonalt nivå. organisasjonen vil starte sitt virke 1. juli 2010. Museum i Stavanger. nyheter 15 PENGEJAKT: SiS-direktør Ellinor Svela ser nå på finansieringsløsninger for å redde helsesøstertjenesten.

Helsesøstertjeneste kan gå tapt UiS risikerer å miste helsesøstertjenesten på campus. Prosjekt- midlene som har finansiert tjenesten løper ut i april.

helsesøsterordningen

• SiS gir gratis helsesøstertjenester på campus som en del av helsetilbudet til studenter.

• Tjenesten drives på prosjektmidler fra fylkesmannen, men midlene løper ut i april.

• Foreløpig foreligger ikke midler til videre drift.

SiS tilbyr i dag gratis helsesøstertjeneste som en del av helsetilbudet til studentene. Her kan studentene lett til- gjengelig midt på Campus få rådgivning om prevensjon, uønsket graviditet, abort, kjønnsykdommer og gratis prevensjonsmidler. Tjenesten har imidlertid vært drevet som et prosjekt, og har dermed kun fått økonomisk støtte over en viss periode. De finansielle midlene løper ut i april dette året, og foreløpig vet ingen om det vil bli tildelt ny pengestøtte.

midler utgår – Samskipnaden har fått støtte fra departementet de siste årene for å drive helsesøstertje- nesten ved UiS. Disse midlene går ut om ikke lenge. SiS er i gang med arbeidet for å skaffe nye midler slik at tjenesten skal kunne fortsette, sier styreleder i SiS, Ketil Clemetsen.

vil redde tilbudet Administrerende direktør i SiS, Ellinor Svela, arbeider nå for å redde tilbudet. – Jeg har drøftet saken med blant annet politisk ledelse i Stavanger kommune, som har ansvaret for helsestasjon for ungdom, for å se om det er noen muligheter der. Ellers får vi bare løfte alle steiner for å se hvordan vi kan løse dette over tid, sier administrerende direktør i SiS, Ellinor Svela.

800 henvendelser årlig Helsesøstertilbudet er mye brukt, med over 800 henvendelser i året. Studenter SmiS har snakket med uttrykker frustrasjon over at tjenesten står i fare. De har også studentorganisasjonene i ryggen, som gjerne vil tale studentenes sak for at tjenesten skal opprettholdes. Helsesøster selv ønsker ikke å kommentere saken. –Vi har en klar oppfordring til kommune og fylkeskommune om å bidra til at hel- sesøsterordningen opprettholdes. Ordningen er et godt tilbud til studentene, med helsemessige råd i hverdagen. Vi synes dermed det er veldig beklagelig at det ikke foreligger støtte etter april, sier leder i StOr, Gunnar Dyrseth.

må søke midler Tjenesten har imidlertid vært drevet på prosjektmidler fra starten av, og ledelsen har dermed måttet søke nye midler hvert år. Slik sett er ikke situasjonen noe annerledes enn tidligere, presiserer Svela. Arbeidet med å skaffe prosjektmidler til videre drift er i gang, og ledelsen i SiS har tro på at de skal få det til også i år. – Helsedirektoratet ved Fylkesmannen i Rogaland deler også i 2010 ut prosjektmidler til forebygging av uønskede svangerskap og abort, samt styrket seksuell helse. Søknadsfristen er 1. mars, og SiS vil søke om midler til dette også i år, sier Svela.

tekst Petter Egge, [email protected] | foto Kristoffer Møllevik S 16 nyheter

Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdan- ningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsi- dene er nyhetsredaktør Maria Gilje Torheim. Send ditt innlegg på e-posta- dresse [email protected] debatt Åpent brev fra en trist og ung forsker ved UiS

Etter 10 år med utdanning fra både Frankrike, Spania, Latin-Amerika og Norge, er det tøft å få (kanskje) beskjed om at det ikke er verdt mye… «Jeg er en trist og ung forsker fordi jeg ikke Etter 10 år med både forskning og undervisning på høyere nivå i Frankrike og lenger forstår målet. Jeg ser heller ikke noe Norge, er det tøft å få (kanskje) beskjed om at det heller ikke er verdt mye… klar visjon eller strategi. Alvorlig nok… tja, En forsker i dag skal ”produsere” studiepoeng og forskningspoeng. En formen det verste av alt er at jeg ikke lenger sker i dag skal være opptatt av å finne ekstern finansiering og skal være klarer å forstå tankegangen.» «Man trenger ikke aktiv, kreativ og produktiv. Man trenger ikke å være opptatt av studenter så å være opptatt av lenge de er mange nok. Man trenger heller ikke å tenke på samfunnsansvar studenter så lenge de så lenge man ”produserer” nok. i tøffe økonomiske tider, at ledelsen bruker tid for å fortelle hva, hvordan og hvorfor. er mange nok. Man Ja, for å studere i 10 år så skal man jammen være idealist og så skal man trenger heller ikke å jammen ha tro på det man gjør. Men disse verdiene er ikke verdt så mye Jeg trodde for eksempel at mer demokratisk styring ved UiS var en strategi lenger, ikke ved UiS. Andre vil sikkert mene at man må være dum for å stu- for å nå målet, men har det blitt nå et mål i seg selv for rektoratet? Var ikke tenke på samfunns- dere så lenge og få en så lav lønn… Brennende og engasjerte forskere og temaet ”mer demokratisk styring” et hovedelement i deres program under ansvar så lenge man forelesere vet hvor det vesentlige befinner seg... forrige rektorvalg? Er det ikke litt sent og farlig å diskutere strategien på ”produserer” nok.» nytt ett år før rektormandatet tar slutt? Forskning og utdanning har blitt en del av en større virksomhet, et produk- sjonsmaskineri bak hvilket mennesker og individuelle skjebner ikke har noe Mener rektoratet at nedleggelsen av fremmedspråk ikke kunne ha kommet stor betydning. som et forslag fra HUM-dekanen hvis Instituttet for kultur- og språk hadde hatt et styre og ikke et råd? Betyr det at rektoratet kommer til å støtte dette Det koster penger å utdanne folk, slik det koster penger å behandle syke forslaget når de samtidig vet at hele fagmiljøet fra IKS og ikke minst hele mennesker. Sånn sett er universitet og sykehus ganske ”dårlig butikk”. HUM-rådet har stemt imot dette forslaget!? Skal rektoratet følge sine egne prinsipper eller? Selvfølgelig må hver enkel forsker være opptatt av og bidra til institusjonsø- konomisk stabilitet. Selvfølgelig skal fellesskapet og felles interesser kom- Jeg er en trist og ung forsker fordi jeg ikke lenger forstår målet, jeg ser hel- me først. Men dette innebærer at hver enkelt føler seg betraktet som en in- ler ikke noe klar visjon eller strategi. Alvorlig nok… tja, men det verste av tegrert del av en helhet. Det innebærer at ledelsen kommuniserer med sine alt er at jeg ikke lenger klarer å forstå tankegangen: verken hva, hvordan ansatte om visjonen og strategien for å nå målet… Det innebærer, spesielt eller hvorfor.

av Alexandre Dessingué, 1. amanuensis ved universitetet i stavanger S

Viktig at alle gir uttrykk for sin mening Jeg skjønner Alexandre Dessingues frustrasjon, og han gir også et tanke- vekkende innlegg om blant annet konsekvensene av finansieringsordnin- gen for universitetene. «Rektoratet mener at demokratisk ledelse er et riktig prinsipp for ledelse av universiteter Alexandre stiller rektoratet noen konkrete spørsmål som jeg vil forsøke å svare på: og at ansatte skal medvirke i viktige beslutninger og prosessene forut for disse.» Det er riktig at rektoratet gikk til valg på mer demokratisk ledelse på UiS. Allerede ved tiltredelsen skisserte vi en plan for hvordan og når denne saken skulle tas opp. Det er ikke avvik i planlagt progresjon. Notatet om sty- være frie til å mene det de vil, men det vil være styrene som avgjør de sakene ringsordningen er nå til høring og skal vedtas i styremøtet i november. Det som ligger innenfor deres definerte rammer. Vi ønsker at det skal være et er viktig at alle gir uttrykk for sin mening i denne høringsrunden. klart definert resultatansvar både på institutt og fakultetsnivå. Ingen styrer på noe nivå kan imidlertid bruke penger som de ikke har. Det samlede akti- Rektoratet mener at demokratisk ledelse er et riktig prinsipp for ledelse av vitetsnivået for UiS er for høyt og kvantifisert til ca 40-50 årsverk mer enn universiteter og at ansatte skal medvirke i viktige beslutninger og prosesse- det vi burde ha. Rektoratet vil ikke forskuttere diskusjonen på styreseminar ne forut for disse. I dagens styringsordning gir instituttrådene og fakultets- og styremøte, men må med sin stemmegivning bidra til at aktivitetsnivået rådene henholdsvis instituttleder og dekanen råd. Med innføring av styrer reduseres, og at vi så snart som mulig kan få et handlingsrom som er for- så vil disse ledernes handlingsrom begrenses av styrene. De vil selvsagt nuftig for alle våre ansatte.

av Aslaug Mikkelsen, uis-rektor S sport

BOWLING- DRONNINGA Les mer om Stine Helen Palmér på side 21 18 sport Søvnløse studenter under OL

ÅPner For OL-Smell: Flere studenter kan bli fristet til å kaste vekk lesebøkene til fordel for å se på OL.

I de drøye to ukene OL pågår frem mot slutten av februar kommer flere studenter til å slite med både nattesøvn og studier.

Mange studenter går nå inn i en strevsom periode når de får servert Heller ikke idrettsprofessor og foreleser for idrettstudentene, Leif Inge «For min del så sendinger fra de olympiske lekene (OL) direkte fra Vancouver i over 10 Tjelta, er nevneverdig bekymret. timer hver dag. For mange kan fristelsen bli for stor. – Ettersom mye av OL-sendingene går på kvelden og natta, så vil kommer ikke OL til – Selv om jeg først og fremst vil få med meg de største grenene og nok de fleste velge vekk det meste bortsett fra det mest interessante. Jeg å være spesielt godt de grenene der Norge har størst medaljesjanser, skal du ikke se bort i fra at tror at folk flest vil være fornuftige og få med seg det som skjer i reprise jeg kan bli sittende oppe mang en natt og følge med hvis det går noe som hvis det går seint på natta, så jeg er egentlig ikke så redd for større bortfall forenlig med fenger, forteller realfagstudenten Emil Mikalsen. av studenter nå, sier Tjelta. studiene, da det fort ol-sykdommen neppe tv-sendinger på campus kommer til å havne i 22-åringen tipper at nærmere halvparten av studentene kommer til å bli Forrige vinter-OL ble avholdt i Torino, og gikk på mindre ukristelige tider. andre rekke.» rammet av OL-basillen, og Mikalsen regner med at studieinnsatsen ikke blir Da kunne man også få med seg OL på storskjerm i Arne Rettedals hus, men – Emil Mikalsen den beste i februar måned. i år blir dette neppe noen realitet. uis-student – For min del kommer ikke OL til å være spesielt godt forenlig – Teknisk sett er det ingenting i veien for å få sendt OL på med studiene ettersom det fort kommer til å havne i andre rekke. Det er projektoren denne gangen heller, men den må kobles til en tv-mottaker. jo bare OL hvert fjerde år, og er det en ting nordmenn er gode på, så er det Det gjør at det er litt vanskeligere enn å bare sette på en OL-sending, og vinteridrett. Det kommer nok til å gå utover søvnen, og det kan godt hende for å få det til må vi skaffe dekoder og tv-signal. Dette har vi ikke ressurser at de tidligste forelesningene ryker, ja, innrømmer Mikalsen. til å gjøre på egenhånd, og derfor har vi heller ikke planlagt noen OL- sendinger. Men hvis det er en etterspørsel etter dette, så er det teknisk mulig, – konsentrasjonen neppe på topp forteller leder for NettOp UiS, Atle Løkken. Helse- og sosialfagstudenten Geir Wiberg ser også frem til å sitte oppe sene kvelder og følge med på OL, slik han gjorde det under lekene i Salt Lake City tv-tryne northug i 2002. Det er stort sett enighet i hva, eller rettere sagt hvem, som kommer til å volde – Jeg husker godt at jeg satt lenge oppe under OL i USA. Det studentene mest hodebry. Det er Mosviks store sønn, Petter Northug jr. kommer kanskje ikke til å være riktig så ille nå, men jeg antar at det kan – Det er vel ingen tvil om hvor vi har størst vinnersjanser, og det bli en del sene kvelder og netter på meg i år også. Det er nok søvnen det er vel også det jeg tipper de fleste kommer til å se på. Det er viktig for Norge kommer til å gå mest utover. Konsentrasjonen blir nok neppe på topp under å ha utøvere som Petter Northug, Ola Vigen Hattestad, Magnus Moan og OL, må jeg innrømme, forteller 25-åringen. skiskytterne i form, for da kan det bli artig, meddeler Emil Mikalsen. Geir Wiberg er enig, men har også noen flere stalltips og komme med. frykter ikke studentmannefall – Hvis vi ser bort i fra de sikre OL-gullene, skal det bli veldig StOr-leder Gunnar Dyrseth er likevel ikke bekymret for studentenes ve og spennende å følge med på ishockey. Selv om de får en utrolig tøff åpnings- «Det jeg egentlig vel. kamp mot Canada, tror jeg de kan gjøre det bra. Ellers kan også hopperne frykter mest, er et – Etter hva jeg kjenner til av sendeskjemaet til OL, mener jeg ta et par medaljer, så vi får håpe på mange gode opplevelser også i årets OL, Northug-fall.» absolutt at dette kan forenes. Det burde i hvert fall ikke gå utover under- avslutter Wiberg. visningen på dagtid, selv om vi må passe på at vi ikke blir bitt av Curling- – Gunner Dyrseth basillen igjen, sier Dyrseth. stor-leder «Det er nok søvnen det kommer til å gå mest Som øverste studentrepresentant verken oppfordrer han eller går god for å droppe studier til fordel for OL. utover, og konsentrasjonen blir nok neppe på – Jeg antar at jeg kommer til å følge med på OL. Spesielt håper jeg topp under OL må jeg innrømme.» at Northug og skiskytterne er i slag. Å se Norge vinne er alltid gøy, men jeg – Geir Wiberg frykter ikke et mannefall. Det tror jeg de fleste studentene er for disiplinerte uis-student til, så det jeg egentlig frykter mest, er et Northug-fall, opplyser Dyrseth.

tekst Pål Karstensen, [email protected] | foto Magnus H. Wathne S 5 på Campus sport 19 1. Hvordan godt forenlig mener du OL og studier er?

2. Kommer du til å følge med på OL? TRANGT: SiS Sportssenter har opplevd 3. Hvor mange gull og medaljer tror du Norge tar? en markant medlemsøkning det siste året. Det gjør det trangt mellom sykkelsetene. 1. Det kommer nok til å gå bra, hvert fall for min del. Jeg har uansett Get-boks, som gjør at jeg kan ta opp det jeg har lyst til å se på, så bortsett fra når Northug skal gå, tror jeg ikke jeg kommer til å se på så mye live. 2. Jeg må da få med meg noe, men jeg kommer ikke til å sitte oppe til langt på natt. Det er gøy å se på langrenn, skiskyting og skøyter, så det kommer jeg nok til å få med meg. Lars Espen Kolberg (24 år), 3. Det er vanskelig å si, men skal jeg studerer petroleumsteknologi tippe havner vi nok på en åtte gull og rundt 20 medaljer tror jeg.

1. For meg er det veldig dårlig forenlig, ettersom det ligger i en forskjellig tids- sone, og sendingene på nattestid ganske sikkert kommer til å gå utover de forelesningene som går tidlig på dagen. Men, det varer jo bare to uker, så en skal vel alltids komme sei igjennom det. 2. Jeg skal se på en del, ja. Jeg har bestandig gjort det og kommer til å gjøre det igjen. Jeg ser nok ikke på alt, men skal få med meg det som er verdt å se på. 3. Jeg tipper at Norge tar 10 gull og 22 Treningsboom på Trond Stødle (24 år), studerer petroleumsteknologi medaljer til sammen, hvis Northug og skiskytterne er i form da.

1. Det må da gå bra. Selv er jeg ikke så veldig interessert og vet ikke engang SiS Sportssenter hvor det skal gå. Men, det er sikkert gøy for de spesielt interesserte. 2. Ikke så veldig mye, men det kan • Økte med 1000 personer på ett år hende jeg kommer til å se på skiskyting hvis jeg befinner meg foran en tv mens Etter forespørsler fra studentene har SiS Sportssenter det pågår. 3. Jeg vet ikke, sånne ting har jeg ikke forbedret tilbudet sitt. Nå strømmer studentene til peiling på. Men, jeg har hørt andre si at Norge kommer til å ta 10 gull og 25 treningssalene. medaljer, så da får jeg si det. SiS sportssenter har økt tilbudet sitt med 30 treningstimer i uka, og Ingvild Tveit (24 år), dette har ført til at de nå for første gang har over 4000 medlemmer. studerer hotelledelse Endringene bygger på en spørreundersøkelse sportssenteret utførte «Målet vårt er at blant studentene. I undersøkelsen kom det fram at medlemmene ønsker 50 prosent av 1. For meg blir det ikke noe spesielt et bredere treningstilbud. Nå strømmer studentene til treningssalene, og studentene skal problem, det kommer neppe til å gå fyller opp både gruppetimer og det store treningsrommet. Direktør Anne utover studiene. Men det kan tenkes Tomasgaard er svært fornøyd med økningen. bruke trenings- at det for enkelte kommer til bli ganske – Vi har økt medlemstallet vårt med 1000 personer siden senteret.» vanskelig, men det burde gå an å finne januar i fjor, og målet vårt er at 50 prosent av studentene skal bruke – Anne Tomasgaard et balansepunkt. treningssenteret, forteller Tomasgaard. direktør ved sis sportssenter 2. Ja, det kan det godt tenkes at jeg gjør. Jeg liker å følge med litt da, og populære gruppetimer spesielt på de grenene der Norge kan Senteret som åpnet ved skolestart i august 2005, har blitt Rogalands vinne. Men, det blir nok ikke noe største treningssenter. Etter nyttår har de kommet et skritt nærmere utstrakt OL-titting for min del. målet. De fleste gruppetimene har opplevd en økning på nyåret, men 3. Jeg er ikke så interessert eller har satt særlig «Zumba», «Ass- og sixpack attack», «pilates» og «total makeover meg godt nok inn i det at jeg kan tippe step» er populære. «Zumba»- og «total makeover step-instruktør Elise Remi Monsen (24 år), studerer revisjon noe antall, men vi er jo født med ski Pettersen merker godt økningen på sine timer. på bena så vi tar sikkert nok medaljer. – Ja, salene fylles opp, og det er jo veldig gøy. Det utvidede programmet har ført til en økning i medlemstallet, og jeg håper studentene vil holde på nyttårsforsettene, og fortsette treningen utover 1. Akkurat nå skriver jeg på master- våren, sier hun. oppgaven min i petroleumsteknologi, så det kommer nok til å gå fint. Det flittige studenter blir kanskje ikke de mest produktive Studentene Synnøve Russenes og Espen Kristiansen tror nemlig at dagene når OL står på for fullt, men det økningen skyldes studenter med ambisiøse nyttårsforsetter. Kristiansen går da an å skrive litt da OL ikke pågår. er nykommer på senteret og trener seg opp til fotballsesongen. Russenes 2. Det går litt på ukristelige tider da, har vært fast bruker av treningssenteret i over halvannet år, og er veldig men det er jo OL. Og det må man jo fornøyd med tilbudet. se på, så jeg kommer helt sikkert til å – Ja, det er et veldig godt tilbud for studentene her i Stavanger, følge med. og det er jo mange som bruker det. Nesten litt for mange nå i stolpetimene, 3. Vi er veldig avhengige av at de beste sier Russenes. For studentene er flittig brukere, og Anne Tomasgaard har leverer, ellers kan det bli knapt. Jeg troen på at medlemmene vil holde oppe den gode innsatsen. tipper at vi får 20 medaljer og tar seks – Studentene er oppriktig interessert i trening, stiller spørsmål Erlend Finsnes (24 år), gull. for å kunne yte bedre og det hjelper også oss på å bli bedre, sier hun. studerer petroleumsteknologi foto Ole-André Lagmandokk S tekst Eivor Jerpåsen, [email protected] | foto Ole André Lagmandokk S 20 sport STIL-jentene fryktar opprykk Tabellsiger nærmar seg, men om STIL sine handballdamer vil ta steget opp i 3.divisjon, er eit problematisk tema.

Med seks kampar att å spele er opprykk til 3. divisjon blitt eit uventa tema. stil uis handballdamer Kaptein for STIL sine handballdamer, Veronica Jacobsen, trur ikkje laget er «Det hadde vore kjekt å vinna heilt klare for eit opprykk. • Leiar 4. divisjon på målforskjell med – Det hadde vore kjekt å vinna serien, men eg trur ikkje me er serien, men eg trur ikkje me er ein kamp mindre spelt. klare for å prøva oss i 3. divisjon. Me manglar trenar og til hausten har me klare for å prøva oss i 3. divisjon.» ikkje lenger keeperen vår, seier Jacobsen til SmiS. • Ubeseiret på heimebane denne – Veronica Jacobsen sesongen. kaptein på stil-uis handball utan keeper Merethe Dypdalen Nilssen er no keeper for handballaget. Til våren er ho ferdig med bachelorgraden sin og skal vidare til ein anna by for å studera. – Me har per i dag ingen keeper til å ta over etter meg, sjølv om det er nokre av jentene som har stilt opp på kampar då eg har vore vekke. HALDE IGJEN?: Torill Østvik (t.v.) og Veronica Jacobsen i STIL Håndball må finne ut om dei vil akseptera eit opprykk til 3.divisjon. Men ingen av dei er fast keeper, fortel Nilssen. No håpar jentene at det til hausten kjem nye studentar, og at dei kan få inn ein ny keeper i rekkene. den beste Leiar for STIL sine handballdamer, Kathe-Mari Solberg Hansen, meiner at det er eit stort tap for laget at Dypdalen Nilssen sluttar som keeper. Ho er likevel positiv til at ein ny keeper kan dukke opp til hausten. – Kvar haust får me nye spelarar, så me må berre krysse fingrane for at det kjem ein ny og dyktig keeper også til neste sesong, sjølv om det blir vanskeleg å erstatte Merete, seier ho. Kaptein Jacobsen meiner at laget mistar sin beste spelar, og at jenta som erstattar ho har store sko å fylla. – Ho etterlet seg ein stor tom plass, seier Jacobsen. overraska Då STIL-damene vann serien for 5. divisjon i fjor vår var mange skeptiske til opprykk til 4. divisjon. Dei bestemte seg likevel for å sjekke ut nivået, og ambisjonane var å halde seg i divisjonen. – At me har klart oss så godt, sjølv utan trenar, har overraska oss, men det seier noko om det laget me har. Alle tar i eit tak og viser god innsats både på trening og i kampar, seier Solberg Hansen. Kantspelaren, Torill Østvik, tykkjer det er tidleg å tru på tabellsiger enno, då det er mange kampar att. – Kampane er ofte merkelege, og lag som er favorittar, kan tape. Alle lag har forskjellige spelestilar. Dette kan føre til at lag kan dette ned på eit dårlegare nivå, forklarar Østvik. krev satsing Dersom det vert tabellsiger på damene, og dei vel å ta steget opp i 3. divisjon, er det fleire grep som må gjerast. – Me veit ikkje kva lag som fortsett til neste haust. Dessutan har me ikkje trenar. Disse faktorane kan gjera det vanskeleg å prestera godt i 3. divisjon. Ut i frå dette føler mange på laget at det er betre å vera i 4. divisjon, seier Solberg Hansen. Dersom det vert opprykk må laget reisa mykje lenger for å spela kamp, og dette vil ta tid. Kaptein Jacobsen er usikker på om laget hadde klart seg i den øvre divisjonen utan å måtte lagt om opplegget. – Då måtte me ha lagt om treningane litt, fått oss ein trenar som kunne ta styringa og satsa endå meir enn det me gjer no, fortel ho. evaluering I følgje leiar Solberg Hansen vil laget ta ei evaluering om eit eventuelt opprykk eller ikkje når sesongen er ferdig. – Me må sjå etter sesongslutt korleis situasjonen er, kor mange spelarar som blir, og kva folk har lyst til. Me er her for å spele handball og gje jernet på trening og i kamp. I tillegg fokuserar me veldig på å ha det kjekt ilag. Det er viktig at alle har det moro, seier leiaren. PS! STIL tapte 20-25 for Hundvåg 2 6. februar.

tekst Tori Pedersen, [email protected] | foto Magnus H. Wathne S sport 21

DRØMMEN: Stine Helene Palmér drømmer om å oppnå magiske 300 poeng. Og: – Det hadde vært utrolig gøy å slå pappa. Kjeglenes herskerinne Noen er dronninga på diskogulvet, andre leder an i ski- stine helene palmér

sporet. Møt 19-åringen som hersker over kjeglene på • 19 år.

bowlingbanen. • Studerer bachelor i journalistikk. Journaliststudenten Stine Helene Palmér (19) er nemlig regjerende kretsmester i Bergen, og med en bestenotering på 268 poeng er denne svorske • Bowlingspiller for Askøy Bowling Club fra Bergen. ungjenta blant Norges beste idrettstalenter. Den skal tidlig krøkes, som god krok skal bli. Noe som tydelig var mottoet i den svenske familien Palmér ettersom teknikken før kastet er like viktig som selve kastet. Det å treffe da Stine Helene vokste opp. Med en far som allerede dyrket hobbyen på et rett pil er utrolig viktig, og det å kunne greie å justere seg i forhold til olje- lidenskapelig nivå, var det ikke lenge tvil om hvilken vei hun skulle velge. profilen på bana er som oftest utslagsgivende for hvordan du gjør det som bowlingspiller. Dette er ganske vanskelig på grunn av at når du har begynt å familielaget palmér lese banen, så forandrer den seg etter mange kast, og da må du kunne greie – Ettersom pappa har vært blant landets beste bowlere i lang tid, så var å tilpasse deg. Det har jeg aldri lært meg, så jeg sliter litt der, innrømmer det egentlig naturlig at det kom til å påvirke meg og broren min. Og når journaliststudenten. «Det hadde vært han begynte å spille, så kunne ikke jeg være noe dårligere. De fleste ser på utrolig gøy å slå bowling som en familiesport, og i vår familie kunne vi nesten stilt et eget få jenter bowlinglag, forteller bowlingspilleren. Selv om det er ganske få jenter i sporten, har hun allerede funnet likesinnede. pappa, ettersom alle Om det er på grunn av sin mer kjente far, Stefan Palmér, eller bare på grunn – Det er som regel eldre menn og kvinner som spiller aktivt, men vet hvem han er.» av familiær rivalisering, er målet uansett å en dag slå faren. heldigvis pleier vi som regel å reise fem jenter sammen når vi skal spille i – Stine Helene Palmér – Det hadde vært utrolig gøy å slå pappa, ettersom alle vet hvem han turneringer og lignende, så det er gøy, sier den svenske bergensjenta. uis-student og kretsmester i bowling er. I tillegg må jeg jo si at jeg har utrolig lyst til å bowle poengsummen 300, for Selv begynte hun å spille bowling aktivt som 14-åring i Bergen. Fortsatt det er jo en drøm for enhver bowler. Min nåværende rekord nå er på 268 poeng, spiller hun i Hordalands største by til tross for at hun nå bor i Stavanger. og snittet mitt ligger på 193, noe som er blant de ti beste i Norge. Så det er kan- – Grunnen til at jeg spiller for bergensklubben Askøy Bowling skje muligheter for dét en vakker dag, sier Palmér med en drømmende mine. Club er rett og slett fordi de ikke har noe damelag i Umbroligaen her i Stavanger, sier hun. – folk glemmer å sikte Umbroligaen er den høyeste divisjonen i Norge, og Stine Helene er stadig Selv om Palmér er rimelig inneforstått med tiden som ligger bak for å bli en god på reisefot med kilotunge bowlingkuler i bagasjen. Likevel er hun fremdeles bowlingspiller, har hun ett par gode tips til hobbyspillerne. ikke lei av yndlingssporten. – Folk ser gjerne på bowling som en latmannssport og et tids- fordriv sammen med venner og familie, men i realiteten er det en ganske går utover studiene unik sport. Det krever enorm konsentrasjon, perfeksjon og presisjon Men som med de fleste idrettene som krever tid når man spiller på et i hvert eneste kast for å gjøre det bra. Det folk flest gjør feil, er at de ikke sikter profesjonelt nivå, er studiene vanskelig å kombinere med all reisingen. på noe når de kaster. De bare kaster og håper på det beste, men i en sport Palmér innrømmer at bowlingspillingen mang en gang går utover studiene, som bowling betyr det utrolig mye at du er hundre prosent konsentrert, og ettersom det fort kan bli mer interessant å se de stedene de besøker og gjøre uten det så havner du fort på nivå med familiespillere, medgir 19-åringen. noe annet enn å lese. – Det kan ofte være vanskelig å få lest nok, spesielt i eksamens- «leser» banen dårlig perioden. Da foregår som regel også norgesmesterskapet eller andre store Selv mener hun at det hun sliter mest med er å «lese» banene, både før turneringer, men jeg prøver å få lest så mye jeg kan på flyet, i bilen eller på toget, kamp, men ikke minst under kampene. selv om det ikke alltid er like lett. Det gjelder egentlig bare å få lest så mye du – Jeg øver utrolig mye på at hvert slag skal være så likt som mulig, kan og være en effektiv student når du har tid til det, opplyser 19-åringen.

tekst Pål Karstensen, [email protected] | foto Magnus H. Wathne S AKTUELLE FILMER studentkultur! FEBRUAR 2010 ONSDAG 10. FEBRUAR = STORSALEN KAIZERS ORCHESTRA + GRAND ISLAND UTSOLGT! // DØRENE KL 21:00 11 - 13. FEBRUAR = HELE HUSET 12LØRDAG POINTS 23. JANUAR = STORSA JAZZFESTIVAL! Europas nye jazz til Stavanger! PASS: 300 / 400 // BILL. 150 / 200 // DØRENE KL 20:00 TIRSDAG 16. FEBRUAR = AKVARIET FOLKENF QUIZ Inspirert av den klassiske filmen fra Universal film som skapte horror Populær allmennquiz v/ Pål & Paul arven, tar The Wolfman myten om denne mannen tilbake til opprin- nelsen. Benicio del Toro spiller hovedrollen som Lawrence Talbot, en hjemsøkt adelsmann som reiser tilbake til sin families eiendom FRI ENTRÈ! // Start KL 20:00 etter at hans bror forsvinner. Gjenforent med sin nå fremmede far, forsøker Talbot og finne sin bror, men finner heller sin egen foruroli- FREDAG 19. FEBRUAR = GROTTENE gende skjebne. NORGESPREMIERE FREDAG 12.FEBRUAR FORDREKORDLØRDAG 23. JANUAR = STORSA + RESEARCH LAB spennende nye navn fra lokalt plan BILL. 70 / 120 + avgift // DØRENE KL 21:00 KONSERTER: 24 / 2 : CLIPSE (us) Den Oscar-vinnende regissøren Mia er femten år og har falt 3/3: STEFAN SUNDSTRØM (s) Martin Scorsese presenterer utenfor. Ingen kjæreste, ingen 10 / 3: RAGA ROCKERS (UGÅ 2010) en film basert på en roman av venner, ingen skole, ingen jobb, Dennis Lehane. Shutter Island ingenting. Jo, hun danser. Alene 12 / 3 : CASIOKIDS forteller historien om hjemsøkte med kassettspilleren har hun mysterier og psykologisk spen- det bra, alt annet er dritt. Mia ning i et sykehus for sinnssyke bor sammen med en sliten mor kriminelle på en festnings- og en nebbete lillesøster i en lignende øy. begredelig britisk forstad. Kan Studentkroa! Leonardo DiCaprio. det bli verre? NORGESPREMIERE 19.FEB. NORGESPREMIERE 19.FEB. H e l e h u s e t L y k k e h j u l p r i s e r ! H v e r T o r s d a g ! COLIN FIRTH JULIANNE MOORE BILLETTER: 5156 44 44 // www.folken.no A SINGLE MAN EN FILM AV TOM FORD

www.sfnorge.no NORGESPREMIERE 12.FEBRUAR STUDENTPRIS KR. 70 MANDAG - TORSDAG www.sfkino.no VINNERLÅTSKRIVER: Hanne Sørvaag var en av tekstforfatterne bak vinnerlåten i den norske MGP-finalen. kultur

Skrev vinnerlåten på 90 minutter Hanne Sørvaag skrev vinnerlåten av den norske Melodi Grand Prix-finalen. Allerede har hun begynt på et bidrag til neste års finale. Låten vil Tjensvoll-jenta selv framføre.

Ting har gått i et voldsomt tempo for Tjensvoll-jenta Hanne Sørvaag de Hun synes det er bra at Stavanger har et voksende studentmiljø. Til musikk- siste ukene. Det blir nok ikke roligere de neste ukene. Hun skrev «My studentene på Bjergsted har hun følgende råd: «Bøker og børst har Heart Is Yours» sammen med svenske Fredrik Kempe. Didrik Solli-Tangen – Hold fast på det du drømmer om. Det er der du finner gleden du en herlig atmosfære. framførte sangen i den norske MGP-finalen på lørdag 6. februar og vant en trenger for å lykkes. Den kommersielle delen av musikkbransjen er veldig Kul, retro innredning overbevisende seier. hard. Det er mye konflikter. Men det er verdt det. – Låten ble skrevet spesielt for Didrik. Han er en suveren artist. og kjekke folk gjør Jeg satte meg sammen med Fredrik og skrev i halvannen time. Vi lot Didrik vil synge i neste års finale stedet veldig høre på resultatet, og han elsket sangen. Den er spesiallaget for MGP, med Når Hanne besøker hjembyen har hun et soleklart favoritt-sted: en pangavslutning vi håper går rett hjem i TV-stuen, sier Sørvaag til SmiS. – Bøker og børst har en herlig atmosfære. Kul, retro innredning og hjemmekoselig.» kjekke folk gjør stedet veldig hjemmekoselig, sier hun. – Hanne Sørvaag låtskriver vil helst synge Planene om årets MGP-vinnerlåt ble til på nachspielet etter fjorårets finale. sanger og tekstforfatter Sørvaag er en ettertraktet tekstforfatter, men liker best å skrive hele låter Hanne kan avsløre at hun allerede har begynt på et bidrag til neste års finale. fra grunnen av. Aller helst vil hun synge selv. – Ja, det stemmer. Jeg jobber med en ny sang sammen med – Det gjør meg til en bedre låtskriver. Å få en ferdig melodi i Fredrik og var i studio for noen dager siden. I neste MGP-finale skal jeg hendene er ikke like givende. Da sier jeg nei. Jeg henter inspirasjon fra egne forhåpentligvis synge selv, forteller hun. opplevelser og følelser. De kan jeg hente opp igjen og igjen, så jeg trenger Hvis Didrik Solli-Tangen vinner den internasjonale finalen i Telenor Arena heldigvis ikke å få hjertet knust på nytt hver gang. i mai blir det Norge som arrangerer finalen igjen neste år. Da får vi kanskje se Hanne Sørvaag framføre sitt eget MGP-bidrag på hjemmebane i blir ikke rik som låtskriver Stavanger? – Du tjener ikke mye på hvert salg. Sangen må helst selge noen millioner eksemplarer i Tyskland eller Japan for at det skal bli en anstendig inntekt av det, sier Sørvaag.

tekst Ingve Vormestrand & Stephen Olsen, [email protected] | foto Stephen Olsen S 24 kultur

Når humor blir alvor, blir alvoret løye!

Fra nyttår av har festivalarbeidet begynt for fullt igjen, og etter en Spørsmålet er: Vil de skjønne mine hensikter, eller vil jeg tape kam- kommentar velfortjent juleferie er jeg full av kreative planer! I hodet mitt ser jeg pen om midlene mot en danseforestilling som skulle fremstille samfun- fra innsiden for meg alle de kjekke tiltakene som kan forvandle Stavanger til rene nets grådighet i røde strømpebukser, tett etterfulgt av et kor som høres Broadway, med show og stand up fra Nedre Østervåg til Jernbanelok- ut som meg når jeg gurgler munnskyll? «I hodet mitt ser jeg ket. komikerskole, løgnasmentorer, besøk av foredragsholdere om Humorfestivalen gir gass uansett. Jeg tar det ikke for gitt at vi får for meg alle de kjekke underbevisst kommunikasjon og internasjonale stjerner som kunne søknaden innvilget. Tvert i mot. Jeg er vant med å få avslag. Begrunnel- tiltakene som kan danke Valen, Giertsen og Raske menn ned i støvlene! Dette er min løg- sen er som oftest enkel: Humor er ikke alvorlig nok! Jo, klart det er: Det nasvisjon som dessverre er et stykke unna virkeligheten, men man har er uttallige utøvere som bruker fritid, energi, egne midler (jeg tror ikke forvandle Stavanger lov å drømme, ikke sant? Likevel, noen av de storslåtte planene er gjen- akkurat at det finnes mange komikere som har tatt pant i huset bare for til rene Broadway.» nomførbare og fullt mulig å oppnå. De er gjerne bare en søknad unna. å satse på en ny forestilling. Likevel: Kostnader av en enkel forestilling – Annamaria Gutierrez kan være opp mot 50.000 kroner). festivalsjef, den store norske humorfestivalen Ja, en søknad unna. For atter en gang skal midler fra Kulturbyfondet deles ut. De som ikke kjenner helt til hva Kulturbyfondet er... Vel, det Så helt klart at de trenger kursing på nesten lik linje som en Statoil- er 18 millioner kroner som var overskuddet etter Stavanager 2008 ble ansatt. Løgnasene har godt av å høre om aktuelle tema og relevante avsluttet. Og nå skal de deles ut, og det er mange om beinet. teknikker: Hvordan skrive satiriske tekster, og hvordan å sminke seg. Humorfestivalen er ikke bare en publikumsfestival, vi er artistenes fes- For å være mer presis: det er 60 søkere i ulike kunstuttrykk fra vi- tival også. suell kunst til scenekunst i denne omgang. Jeg, sjefen over alle byens løgnaser, har også brukt mye energi og krefter på å sette ord på mine Vi må gi «utøverne innen komisk scenekunst relevant kompetanse ambisiøse drømmer. Som kjent, så er hemmeligheten til gjennomslag å for å styrke deres faglig kvalitet». Vi må lære dem hvordan å få akkurat ta i bruk velformulerte kulturbyråkratord. Det er alfa omega å gjenta at deg ute i salen til å rulle av latter. Og det, kjære leser, krever ofte blod humor ikke bare er å fortelle en svenskevits. Det finnes faktisk komisk og svette! Derfor skriver jeg «bånnalvorlige» søknader, for jeg har stor scenekunst! Mitt velgjennomtenkte luftslott for løgnasbransjen blir i tro på at når humor blir alvor, blir alvoret løye. etterkant vurdert av en fagjury.

tekst annamaria Gutierrez, festivalsjef for den store norske humorfestivalen S kommentar

kulturredaktør tlf: 486 08 727, [email protected] Ikke verdsatt kompetanse

Flere studenter som ikke tar yrkesrettet utdanning vet ikke hvilken «bidrar til kulturforståelse som er nyttig i samfunnsanalytiske «Studentene som kompetanse de sitter med etter endt studium. Humanistiske fag sammenhenger både i offentlig og privat virksomhet.» som historie, filosofi og kunst- og kulturfag er ofte knyttet til lærer- ikke tar yrkesrettede utdanninger. Studenter som tar humanistiske fag kommer som oftest dårligst ut utdanninger, har på arbeidsmarkedet og går lengst arbeidsledig. Som et ledd i å belyse mange som tar slike linjer får gjerne det samme spørsmålet som denne problematikken hadde Universitetet i Oslo (UiO) et arbeids- krav på å få vite en av styremedlemmene i forumet Kulten (omtalt i denne utgaven) livsseminar i november i fjor, med fokus på hvilken kompetanse hva de kan bruke opplever å få: «Hva blir du?». Det er ikke et enkelt spørsmål, for i studenter som studerer humanistiske fag. utdanningen til. » motsetning til en sykepleier eller ingeniør, kan ikke en historiestudent på samme måte bla gjennom jobbannonsesidene i en avis og tenke at Universitetet i Stavanger (UiS) og de andre utdannings- den jobben er «jeg» kvalifisert til. institusjonene i byen som tilbyr slike studier må kunne få til noe lignende. Skal Stavanger også være en levedyktig universitetsby, må det Velger en slike fag, tar man samtidig karriereveien i egne hender. ikke bare fokuseres på de yrkesrettede utdanningene. Man får mer eller mindre et verktøy man kan bruke for å finne drøm- mejobben. Problemet er likevel at en del arbeidsplasser ennå ikke har Det hjelper ikke å ha humanistiske fag bare for å lokke flere folk til oppdaget kvalitetene personer med utdannelse innenfor humanistiske byen. Studentene som ikke tar yrkesrettede utdanninger har krav på å fag innehar. få vite hva de kan bruke utdanningen til.

Universitetene og høyskolene som tilbyr disse linjene er ikke flinke nok med å promotere fagene på en god nok måte. UiS-katalogen kommer ikke akkurat med konkrete eksempler når den omtaler kvalifikasjonene man har med en bachelorgrad i historie: Studiet

tekst arshad m. ali, kulturredaktør S LeDer kultur 25 Fadder 2010

satserMinimalistisk moro er et stikkord for Fadder 2010.lo Faddersjefkalt Harald Harestad vil bringe fadderuken tilbake til det originale målet.

Den nye faddersjefen husker godt sine første dager på Universitetet i av alkoholfrie arrangementer. Dette har fadderstyret tatt i betraktning, Stavanger (UiS). Som ny student på bachelorprogrammet i engelsk ble han og de vil arbeide for å utvikle et tilbud som inkluderer alle. etter et informasjonsmøte fortalt at fadderne stod utenfor, noe som viste – Fadderuken skal være en positiv opplevelse – også for dem seg ikke å være tilfellet. som ikke drikker alkohol. Vi vil få til alkoholfrie arrangementer også på – Da vi kom ut var fadderne borte, så jeg måtte heller henge meg ettermiddagene og kveldene, sier Sørlie Pettersen. på kompiser i fadderuken, sier Harestad. omsorgsverv mindre festival Det ligger et visst ansvar i det å være fadder. Både Harestad og Sørlie Faddersjefen opplevde fadderuken for to år siden som lite organisert, og Pettersen har begge opplevd at dette ikke tas på alvor. Fadderstyret vil skulle gjerne sett at fadderne tok mer ansvar. Etter å ha vært med i fadder- derfor jobbe for å utvikle noen retningslinjer for de kommende styret i 2009, bestemte han seg for å ta steget opp og stille som faddersjef i fadderne. 2010, med et klart mål for øyet. – Det er viktig at fadderne tar oppgaven sin alvorlig og er – Fadderuken skal fokuseres mer rundt det originale målet, tilgjengelige for fadderbarna, og selvfølgelig at de er hyggelige, sier Sørlie nemlig det å bli kjent med nye studenter, campus og Stavanger, sier Pettersen. Harestad. Fadderstyret satt i gang arbeidet med Fadder 2010 i november, og de har trenger faddere en felles visjon. Mindre festival og mer sosial aktivitet på campus er de For å gjennomføre Fadder 2010 er styret avhengig av at studenter viktigste poengene. Det vil bli en mer minimalistisk fadderuke, hvor grunn- melder seg som faddere. Det er en unik mulighet også for etablerte prinsippene står sentralt. studenter til å stifte nye bekjentskaper og å bli bedre kjent med studiebyen sin. Fadder-styret vil de følgende månedene holde rekrutteringsfester på ønsker lokale band Folken, og har Facebook-gruppen har fått god respons så langt. Styret jobber nå med å utvikle idéer, men nye idéer skal ikke stå i veien – Målet er å få med flest mulig faddere, så ordner vi festen, for gamle tradisjoner. Den ferske faddersjefen forsikrer at Lillefolken og avslutter Harestad. ølteltet på campus vil bestå. Det samme gjelder det årlige rennebilløpet, som har vært en populær aktivitet de foregående fadderukene. Konserter og arrangementer på Folken vil heller ikke forsvinne. Når det gjelder konserter, som lenge har vært en sentral del av fadderuken, vil Fadder 2010 se bort fra store nasjonale artister og band. Siden fadderuken også er med på å profilere Stavanger som by, vil faddersjefen heller satse på å bringe lokale band på banen. – Stavanger har mye god musikk og by på, og jeg håper vi kan få band som Johnny Hancocks og Postwerk til Fadder 2010, sier Harestad.

rebusløp og vannballongkrig En kjapp omvisning av en fadder er gjerne ikke tilstrekkelig for å bli ordentlig kjent med campus. Fadderstyret jobber derfor med å få til et rebusløp for å gi denne delen av tilvennings- prosessen en morsom og sosial vri. Dette er en av mange idéer som nå er under utvikling. – Vi håper også å kunne få til en vannballongkrig, dersom været tillater det, sier nestleder i fadderstyret, Mari Sørlie Pettersen.

utfyller hverandre Leder Harestad og nestleder Sørlie Pettersen studerer sammen og er gode venner, noe de synes er positivt i sammenheng med planleggingen av den kommende fadderuken. – Mari er den jordnære av oss. Når idéene mine blir for omfattende og ambisiøse, er hun flink til å ta dem ned på et realistisk nivå, sier Harestad. Som faddersjef har Harestad tatt på seg en krevende oppgave som krever mye tid og innsats. Men han synes det er tilfreds- stillende å kunne gi nye studenter en god start på studielivet, og han håper fadderuken i 2010 vil bli den beste noensinne.

flere alkoholfrie arrangementer Fadderuken har tidligere blitt kritisert på grunn av et smalt tilbud

FADDERVISJONEN: Faddersjef Harald Harestad og nestleder Mari Sørlie Pettersen arbeider sammen med resten av fadderstyret for å gjøre fadderuken til en lokal og sosial studiestart.

tekst Mari Hansen Mjelde, [email protected] | foto Lars Kristian Aalgaard S 26 kultur

Mye mer enn en klovn Alex Rosén lever av å leve ut drømmene sine. Oppskriften på det ble avslørt da han gjestet Næringslivsdagene ved UiS.

alex rosén The International Association for the Exchange of Students for Technical inne med en PC vil jeg oppleve mest mulig forskjellig, slik at tanken fylles Experience (IAESTE), arrangerte Næringslivsdager i Kjølv Egelands hus 26.- med minner. • Født: 11. mars 1968. 27. januar, med blant annet et storstilt besøk av Alex Rosén. Seksti bedrifter innenfor næringslivet stilte med stands hvor de lokket med gratis twist og herlig særegen • Yrke: komiker, musi- rekvisitter, foruten muligheter for sommerjobb og faste ansettelser. Alex er glødende opptatt av at folk skal realisere drømmene sine. Selv er han ker, programleder og – Dette er et arrangement for at studenter skal komme i kontakt et lysende eksempel på at andres meninger eller dårlige forutsetninger ikke redaktør. med aktuelle bedrifter og omvendt, sier arrangementsleder Heidi skal stå i veien for dette. Hans første prosjekter møtte mye motstand, men Thomassen. Pengene som tjenes går rett til IAESTES videre arbeid. han gjennomførte. Som person opptrer han herlig særegent. Rosén er seg • Gift med Silje Urbye, to barn. – Sånt sett er dette ren veldedighet for studentene, sier Thomassen. selv og gjør som han vil. Det vil han også at andre skal gjøre. – Ingen sendte meg til Nordpolen. Jeg fikk ikke engang statsstøt- • Kjent fra: Stuntreporter seriøs tullebukk te, siden jeg hadde halvannen million i gjeld. Men jeg gjorde det selv, fordi bla. i U, dro til Nordpo- IAESTE kunne med fordel ha booket Tjodhallen da de skulle slippe jeg ville. len med Berserk. Næringslivsdagenes store trekkplaster på scenen. Det lille auditoriet i Kjølv Egelands hus var stappfullt, og nede på podiet stod en lys viking med Sorterer og samler energi • Aktuell med: Folk i farta, tredagersskjegg og halvlangt hår. Armer og ben var overalt, han brumlet og I tråd med denne filosofien valgte han også å slutte i NRK og gå frilans. Først nye produksjoner på lur. lo, men aller viktigst: Ansiktet sprudlet. Han elsker sine egne historier, og da begynte han å tjene penger, for nå skjønte NRK at de trengte ham. det gjør publikum også. – Etter hvert har jeg lært meg å tjene litt penger på prosjektene – Jeg skal fortelle dere litt om hvordan man når målene sine når også, sier han og ler. man ikke har så mye penger, sa Alex Rosén til de fremmøtte økonomi- – For meg handler det likevel ikke om pengene, men om livs- studentene. kvalitet. Jeg elsker å leve, og jeg har gjort det til jobben min, sier han. – Eller med et generelt råttent utgangspunkt. Jeg startet som en fleip, og ville bare banke opp Arne Scheie. Så ble jeg sparket åtte ganger fra Alex Rosén ser ut til å boble over av energi, selv når han sitter stille. Hans NRK, og nesten alle produksjonene mine ble ulovlige. Men på et tidspunkt humør smitter lett over på andre. I hvert fall etter stemningen under fore- gikk jeg fra å være en useriøs tullebukk, til å bli seriøs polfarer og skipskokk, draget og på pauserommet å dømme. Også dette kan han forklare. sa han og lo. – For å kunne gi veldig mye av deg selv, må du også kunne gi ingenting. Jeg tror for eksempel at kona mi synes jeg gir ganske lite av og til, ler mye mer enn en klovn han. Arne Næss lærte ham noe veldig viktig. Mennene stod på snowboard Mannen er en hel teaterforestilling i seg selv. Hans historier om kamp med sammen da Næss var 86 år gammel. ‧‧– Det var jævla artig, og Næss lærte isbjørner, politijakt (både til lands og til vanns), fyll og fanteri er for gode meg å meditere. Det er jeg blitt veldig god på, og annenhver dag samler jeg til å være sanne, men fortelles med overbevisning. Tross sin flåsete til- energi på den måten. nærming til alt har han en underliggende kunnskap og et snev av satire som likevel gjør hans skrøner verdt å lytte til. Hans opptreden virker tilfeldig og historier med selvtillit slentrende, men en viss kompetanse skinner igjennom og avslører ham. Alex Rosén er blant menneskene som får så mye ut av livet at mange av oss Han er mye mer enn en klovn. begynne å lure på hva vi driver med. Historiene hans høres mest ut som eventyr, av den sorten som vi helst ikke ville vært med på. just do it – Det viktigste jeg har lært er at man må ha et plot i livet sitt. Det – Heidi! Hvorfor er jeg her egentlig?, roper Rosén til arrangementets leder dreier seg om historiefortelling, og gode historier må ha et mål. I starten når vi spør hva han gjør på Næringslivsdagene. var jeg historieløs. Jeg ville bare kødde med folk. Etter hvert har jeg fått mål – Neida, jeg er her fordi jeg har et budskap om at folk må leve ut og mening i historiene mine, og når jeg har nådd målet kan jeg sende rulle- drømmene sine. Du må bare gjøre det. Og så er det jo jobben min da. teksten, sier han og smiler. Livsvisdommen flommer ut av Alex Rosén. Allerede i starten av intervjuet – I tillegg får du selvtillit av å nå målene dine, og det tror jeg er det er vi inne på livets mål og mening, og hvordan det bør leves. Dette er han viktigste av alt i livet. Da kan du klare hva som helst. Jeg har alltid hatt selv- brennende opptatt av, men det gjelder tilsynelatende alt han snakker om. tillit, uten noen god grunn. Dét har gått jævla bra, sier han og gapskratter. – Livet dreier seg om å fylle opp en minnetank. Istedenfor å sitte tekst Petter Egge, [email protected] | foto Torbjørn Kolstø S 27 «Jeg startet som en fleip, og ville bare banke opp Arne Scheie. Så ble jeg sparket åtte ganger fra NRK, og nesten alle produksjonene mine ble ulovlige.» – Alex Rosén 28 kultur

STÅR SAMMEN: Margrethe Aas Johnsen, Kristin Czynski og Pernille Normann ønsker å skape mer samhold blant kunst- og kulturstudenter.

Kulten for kulturstudenter Et splittert nytt forum skal motivere og opplyse kunst- og kulturstudenter om jobbmuligheter etter endt studium.

I frustrasjon av ikke å bli tatt like alvorlig som yrkesrettede studenter, kulten forum «Når noen stiller meg organiserer kunst- og kulturstudenter et eget forum med tanke på å lokke flere til å studere kunst- og kulturfag lengre. • En møteplass for kunst- og kulturstudenter. Skal motivere spørsmålet «Hva – Mange studenter velger å avslutte studiene sine etter ett år, sier studenter til å ta lengre studier gjennom å informere om blir du?», er det litt leder for Kulten, Margrethe Aas Johnsen. jobbmuligheter etter endt studietid. vanskelig å komme muligheter • Styret består av: Margrethe Aas Johnsen (leder), Marta Bjørnøy Lalim (nestleder), Kristine Czynski (økonmisk an svarlig), Johnsen mener dette skyldes at studenter som ikke tar yrkesrettet utdan- med et svar. Jeg vet Pernille Normann (styremedlem) og Anne Maria Eikeskog ning ikke vet hva de kan bruke utdanningen til. Marta Bjørnøy Lalim er enig ikke, jeg er jo et (styremedlem). i dette:– Når noen stiller meg spørsmålet «Hva blir du?», er det litt vanskelig menneske.» å komme med et svar. Jeg vet ikke, jeg er jo et menneske, ler nestlederen. – Marta Bjørnøy Lalim – Yrkesrettede studenter som ingeniører har karrieredager og nestleder i kulten arrangementer som opplyser om mulighetene de har etter endt studium, det har ikke akademiske utdanninger som kunst- og kultur. Forumet ønsker å invitere kulturaktører til å holde foredrag om mulighetene i arbeidslivet – Det startet som et initiativ fra lærernes side, og vi tenkte at det med denne type utdanning, sier Lalim. kan være greit å videreføre konseptet på egenhånd. Oppmøtet er bra, sist Styret i Kulten har selv planene klare for hva de ønsker å bli. Blant annet gang kom det rundt 50 stykker, sier Lalim. står kunstformidling, festivalplanlegging og videreutdanning som å ta en Tanken bak forumet er at det skal være fleksibelt for kunst- og kulturstu- doktorgrad, på planen. denter, slik at de kan komme på de forskjellige arrangementene planlegges. – Vi satser på å ha tre forumkvelder i semesteret, sier Johnsen. møteplass Tanken bak forumet er i utgangspunktet ganske enkel: facebook – Kulten skal i første omgang være en møteplass for kunst- og Jentene har også langsiktige planer i bakhodet, nå som forumet er nyopp- kulturstudenter. Vi ser nesten ikke hverandre, så det er mer for å bli kjent med startet. hverandre. Utdannelsesforløpet er lite, man kommer noen dager i uken og er – Jeg synes at fadderuken var forferdelig sett i fra et bli-kjent- alene utenom det, forteller Kristine Czynski, økonomisk ansvarlig i Kulten. perspektiv. Det var «hei, skal vi ta en øl» og så så du aldri de samme folka «Kulten skal i første I tillegg skal forumet være et motivasjonsforum. igjen etterpå, sier Czynski. omgang være en – Masterstudier er ikke avansert, det er ikke supersmarte folk – Det trenger ikke å være så avansert. Vi kan ha en egen kveld møteplass for kunst- som går der, og det kan være greit å knytte nettverk mellom bachelor- og for kunst- og kulturstudenter hvor vi for eksempel tar turen til et kultur- masterstudenter slik at idéer og tanker kan utveksles, sier Johnsen. museum. Det er tross alt ikke bare øl som er kultur, sier Lalim. og kulturstudenter.» Det nystartede forumet har tatt i bruk nettet i jakten på nye medlemmer. – Kristine Czynski lærerinitiativ – Vi har startet en facebookgruppe som heter Kulten. I tillegg økonomisk ansvarlig i kulten Hele forumstanken startet da forelesere tok initiativ til å samle studenter har vi en egen mailadresse, hvor folk kan få tak i oss om de lurer på noe, til en møtekveld. avslutter Johnsen.

tekst Arshad M. Ali, [email protected] | foto Mohammed F. Basefer S kultur 29

SmiS radio kan måtte nedlegges

SmiS Radio er avhengig av et betydelig tilskudd fra Vel- I 2008 kunne studentradioen i Stavanger, som en av landets eldste, feire 25 år på lufta. I mer enn et kvart århundre har journalistspirer fra hele landet ferdstinget for å holde liv i drømmen om videre fortsatt kommet til Stavanger og prøvd seg på radiomediet. Nå ser det mørkt ut med tanke på å stige inn i 30-årene. radio på FM-båndet. - Det vil kreve et betydelig bidrag fra Velferdstinget for å kunne fortsette driften av studentradioen. Konsesjonsrunden varer ut 2016, og det ville være veldig lite framtidsrettet ikke å gripe sjansen nå siden den nye, skisserte løsningen vil gi oss mulighet til å sende DAB-radio, som overtar for FM- båndet etter 2016, sier ansvarlig redaktør i SmiS, Geir Søndeland. Han er forberedt på å måtte gi en negativ tilbakemelding til sine med- arbeidere i studentradioen. - En videreføring av satsningen på FM-båndet krever penger til finansiering. Det er livsnødvendig for radioens videre funksjon, mener Søndeland.

webradio et alternativ Dersom studentradioen ikke får finansiering for drift på FM-båndet, er det to alternative løsninger. Den ene er å drive utelukkende webradio. - Kun å sende webradio er ingen god løsning. Vi går glipp av trolig 100.000-200.000 potensielle lyttere på FM-båndet, og det er lite framtidsrettet nå ikke å gripe sjansen for å sende DAB-radio i fremtiden. I verste fall forsvinner studentradioen fra FM-båndet samtidig som SmiS ikke klarer å finansiere webradioen. Dette har også konsekvenser for Teipen Radio, sier Søndeland, som minner om at da studentradioen og daværende Student- avisa Hugin gikk inn med Stavanger Studentradio i samarbeidet som nå heter SmiS, ble den samlede driftsstøtten til SmiS redusert med 75 000 av Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS).

radioen ut av smis? Det andre alternativet er å dele mediehuset SmiS opp, ved at studentradioen går ut av organisasjonen og drives slik Stavanger Studentradio tidligere ble drevet. Det er knyttet stor usikkerhet til finansieringen av en slik løsning, og det ville være et gigantisk steg tilbake, ifølge ansvarlig re- daktør i studentradioen, Kristoffer Møllevik. - Da blir det som å gå et år tilbake i tid da studentradioen og Hugin slo seg sammen. Dette er en investering for framtida, og får vi den nå, er vi «good to go» for lang tid fremover, mener Møllevik. - Hvis det ender med en webradio-løsning, tror jeg neppe vi kommer tilbake på FM-båndet. Det ser vi allerede nå. Journalistene i studentradioen er lite motivert for å drive radio utelukkende gjennom internett. Per nå er de aller fleste programmene «standby» til vi kommer tilbake til FM-båndet, forteller Kristoffer Møllevik. - Samtidig må det tekniske utstyr oppgraderes, og til tross for at ild- sjelene i studentradioen har jobbet hardt med å forbedre det vi har, trengs det oppgraderinger, mener radioredaktøren.

investering fram til 2016 - Jeg har stor tro på at dette går i orden. Det her er viktige investeringer som skal gjelde for hele konsesjonsperioden, som strekker seg helt frem til 2016. Jeg håper vi kan få en ordning klar allerede i mars, sier Bernhard Ingebrigtsen, teknisk leder ved Metropolis. Han leder en gruppe på ti ungdommer som lager radio for Metropolis ved et program som heter ”adio Live”på radiokanalen Teipen Radio. - Både radioen ved Metropolis og studentradioen er viktig for rekrutteringen av ungdom og studenter til videre karriere, mener Ingebrigt- sen og peker på at flere med fast jobb i radio har grobunn i en av de to. - SmiS har en utdanningsfunksjon, og den kan være springbrettet videre til jobb i media og radio, kommenterer Geir Søndeland i SmiS.

MÅ OPPDATERES: Anders Fehn og Øyvind Vollen i SmiS Radio er avhengige av midler til studentradioen ordnet radiokarriere oppdatering av det tekniske utstryret for at SmiS Radios sendinger kan fortsette på FM-båndet. Ansvarlig redaktør i Sandnesposten, André Jamholt, var radiostemme for NRK i elleve og et halvt år. - Studentradioen var en direkte årsak til at jeg fikk jobb i NRK. Jobben jeg gjorde i studentradioen var ganske viktig for å få beinet innenfor smis radio i media, sier Jamholt, som både jobbet som skrivende journalist i daværen- de Hugin (nå SmiS) og også var redaktør i studentradioen i to år på midten • Studentradioen SmiS Radio har siden 1.januar 2010 ikke sendt av 90-tallet. på FM-båndet. - Når man ser på dagens arbeidsmarked, er det sykt viktig å ha flere bein å stå på. Studentradioen er viktig for journaliststudenter for å ha • Grunnen til sendeopphold på FM-båndet skyldes at SmiS et sted å leke seg, lære å kjenne mediet og få smaken på etermediet, mener «Studentradioen var Radio sender sammen med Radio 1, og da sistnevnte mistet sin den tidligere studentradioredaktøren. en direkte årsak til at lokalradiokonsesjon for Stavanger, måtte de gå fra FM 102,2 til FM 107,2. For at SmiS Radio skal komme på denne frekvensen, - Spørsmålet jeg stiller meg, er hvor journalistutdanningen er oppi jeg fikk jobb i NRK.» krever det en betydelig investering med omlegging av linjer alt dette? De har jo en egeninteresse i å beholde studentradioen, og burde – André Jamholt og annen teknisk oppgradering. Fortsatt er det mulig å høre fóre Velferdstinget eller studentsamskipnaden med gode argumenter for å ansvarlig redaktør i sandnesposten nettradio. finne penger. Det ville vært trist om de ikke fant midler så studentradioen falt sammen, mener Jamholt.

tekst Lars Adré Dahl, [email protected] | arkivfoto Kristoffer Møllevik S

kultur 31 BRILJANT: Dag Schreiner briljerer med det aller meste på scenen.

Utrolig comeback av «Pensjonisten» Etter tre års fravær fra sceneopptredener har den alltids så sprø Dag Schreiner funnet veien tilbake igjen. Premieren til Bøgvald Kais comeback ble mildt sagt lattermildt.

Den alltid så gode atmosfæren i Stavangeren slår ikke feil denne kvelden Schreiners stemme er herlig. Det beviser han gang på gang. Kanskje er sangen heller. Dag Schreiner, utkledd som Lerar Gondersen, vekker latter i sa- ekstra fin for dem som faktisk opplevde ferja til Buøy, men jeg tror samtlige len før han i det hele tatt har åpnet munnen. Adjunkten med opprykk, nøt Schreiners myke toner gjennom dette nummeret. Også på denne rolige og distré som alltid, entrer scenen og skaper god stemning i salen fra før- seriøse balladen klarer Schreiner å lure inn en liten tvist til slutt. ste sekund ved å åpne med avslutningsnummeret. Revyen byr på mange overraskelser, og med et band som holder det hele sammen med her- finanskrisen og fugleinfluensa lige toner, og Schreiners sterke stemme, er revyen musikalsk svært god. Schreiner glemmer ikke å ta opp samfunnsrelaterte tema som finanskrisen og svineinfluensa, og han gir det hele en humoristisk vri. Lokale vitser om moroklump Uwe Rösler, historier om dans på Ims, og telttur med guttene i barndom- Schreiner er fantastisk som utbrent satanist, og «pensjonisten» henter både men slår godt an. Noen av vitsene treffer i hovedsak den eldre generasjonen sympati og latter fra publikum. Han briljerer med hyppige sangnumre og av publikummere. Til tross for dette ser publikum ut til å stortrives. beviser at han absolutt har noe på scenen å gjøre. Med rare lyder, høye og Karakter: B lave toner, får man følelsen av at det ikke er en ting denne mannen ikke får leverer forestilling til. Det er tre år siden Schreiner sist stod på scenen. Når han nå er tilbake, Dag Schreiner leverer, og man tar seg selv i å sitte og smile under hele sho- • Hva: Saturday Night har han med seg helt nytt materiale. Det funker som bare det. wet. Han er selvironisk, leken, åpen og skjuler ingenting for publikum. Han Schreiner. I kjent stil entrer Bøgvald Kai scenen i andre akt. Med historier om pak- gir, og vi tar glatt i mot. Schreiner ser ut til å trives på scenen. Forestillingen kereiser og interrail, og barndomsturer fra hytte til hytte med moren, som er humoristisk, ekte og varm, og jeg får lyst til å se mer. Om du har lyst å se • Hvor: Stavangeren. viser seg å være i kolonihagen på Våland, er han i sitt ess. Publikum får ak- Bøgvald Kai, Lerar Gondersen, pensjonisten eller andre nye Schreiner-figu- kurat det de vil ha og mer til. rer, er en visitt til Stavangeren absolutt å anbefale. Med morsomme vitser • Når: Foreløpig oppsatt og historier, fengende sangtekster, og Schreiners unektelig gode scenetekke fram til mars 2010. utrolig sangstemme er «Saturday Night Schreiner» absolutt verdt å få med seg. Selv om du ikke Sangen «Ferjå t Buøy» fenger publikum som gynger i takt med musikken. er «Siddis», vil du garantert hygge deg på sceneshowet til Schreiner.

tekst Solveig Underbakke Lien, [email protected] | foto Mohammed F. Basefer S 32 kultur

UTLENDINGEN: Charlie Harper (Vegard Halleland) blir hentet av de hvitkledde.

«Ku Klux Klan» frykter verdens kjedeligste mann Fremmedfrykt, rasisme og hat. Dette er noe som venter Charlie Baker i stykket «Utlendingen».

Døren flyr opp, og Cathrine tramper inn. De intense øynene møter større utfordring forloveden, pastor David, som raskt forstår at noe er på ferde. Etter en lang – Owen er rasist og redd for fremmede. Allikevel er han barnslig og glad og høylytt samtale som ender i lykkerus, merker de plutselig at de har hatt i våpen og alt annet som lager lyd. På en måte kan man si at han er litt et publikum hele veien. Slik begynner teaterstykket «Utlendingen». treg, og ikke tenker så mye over konsekvensene av det han gjør, sier Henrik Bjelland (17) som spiller Ku Klux Klan-lederen. Bjelland er i likhet med fire fant idé i japan andre skuespillere i stykket, elev ved dramalinja på Lundehaugen videre- – I begynnelsen av åttitallet oppholdt den amerikanske dramatikeren Larry gående skole. Med fem år i barneteateret som bakgrunn, var han nå klar for «Charlie Baker er en Shue seg ved et teater i Japan. Han var ikke klar over de sosiale kodene, en større utfordring. deprimert korrektur- og kom på ideen til stykket «Utlendingen» da han oppdaget at japanerne – Dette er den største rollen jeg har hatt noen gang, og jeg synes leser som finner ut godtok den merkeligste oppførsel, bare fordi han var fra utlandet, forklarer det er helt fantastisk å få en slik utfordring, sier han. Bjellands tolkning av regissør Anthony Totino. rollefiguren er at Owens oppdragelse hos en rasistisk far, har gjort at han at konen er utro Nå har stykket blitt satt opp av barne- og ungdomsavdelingen ved med tid har arvet denne fremmedfrykten. med alle. På grunn Rogaland Teater, hvor det skal gå i to måneder. Shue har satt verdens kjedeligste mann i rollen som seg selv. – talentfull gjeng av dette har Charlie – Charlie Baker er en deprimert korrekturleser som finner ut at Sammen med Truls Oftedal Ellingsen, Vegard Halleland, Daniel Haugen, utviklet en angst som konen er utro med alle. På grunn av dette har Charlie utviklet en angst som Ann Cathrin Sandsmark, Kim Elin Olsen og Christine Marie Mæland, gjør at han ikke tør å gjør at han ikke tør å snakke med folk. Han ender opp på et pensjonat, der utgjør skuespillerne en ung og talentfull gjeng, ifølge regissør Totino. alle ignorerer han fordi de tror han ikke forstår språket, sier Totino. – De er veldig morsomme og trendy, men skuespillerne er også snakke med folk.» Men Charlie forstår mer enn folket på pensjonatet aner. veldig unge som skal spille eldre enn det er mulig å få til selv med sminke og – Anthony Totino En dag stormer menn med hvite kapper og trekantete hetter inn. Med parykker, men jeg satser på at det går bra, sier Totino. regissør hengeløkker, gevær og lommelykter ser de ikke harmløse ut, Ku Klux Klan- Nå håper han at målgruppen også vil nyte forestillingen, men når det gjengen som har kommet for å hente Charlie. Lederen av gjengen, Owen, kommer til de minste av barna er han klar i talen.– Stykket er ikke for tar kommandoen og forlanger at husvert Betty skal overlevere utlendingen, de minste barna, nei. Det passer nok best for 12-13-åringer og oppover, som utgjør en trussel for samfunnet. avslutter han med et flir.

tekst Solveig Underbakke Lien og Maria Gilje Torheim, [email protected] | foto Maria Gilje Torheim S kultur 33

HORROR: Hovedrolleinnehaveren utforsker en menneskeetende plante. Fet stemning i slummen! «Little Shop of Horrors» tar deg med inn i et forrykende univers, komplett med menneskeetende planter og lystgassniffende tannleger.

«Hvis teateret byr på slike festlige opp- STAVANGER SYMFONIORKESTER PRESENTERER levelser, burde jeg kanskje gått dit oftere.» – Karl Gunnar S. Karlsen journalist i smis

Kjente og mindre kjente stavangerbeboere møtte mannsterke opp på teaterpremiere denne nedsnødde lørdagskvelden. Selv er jeg ingen gjen- One night in Vegas ganger på teateret, men da plakatene for denne oppsetningen begynte å poppe opp rundt teateret, var det noe som tiltrakk min oppmerksomhet.

«Little Shop of Horrors» i bloddryppende skrift appellerer til barn, og Foto: Kim Laland / Bitmap / Laland Kim Foto: alle som noen gang har vært barn. Historien i seg selv er enkel å følge med på, og jeg tror selv småbarn kan like å se denne musikalen. I første sang- nummer introduserer slummens tre sladrepiker oss for deres hjemmebane, den slummeste gata i byen. Blant alkiser og søppel finner vi Mr. Mushniks blomsterbutikk, et tapsprosjekt dømt til å gå under før eller siden. Mye av handlingen foregår inne i og utenfor blomsterbutikken. Uten å røpe for mye kan jeg si at Seymour, en ganske håpløs ansatt hos Mushnik, prøver å vinne Audreys gunst. Audrey jobber også i butikken, og kommer stadig på jobb med nye blåmerker fra sin lystgassniffende tannlegekjæreste, Mr. Martin. Ut fra dette gror en morsom og festlig historie, drevet frem av den kjøt- tetende planten, Audrey 2. Selv om handlingen til dels er alvorlig, satt de Nils Christian fleste med et bredt glis rundt munnen gjennom begge aktene. Fossdal SPILTE SAM I MAMMA MIA Teaterskuespillere imponerer meg like mye hver gang jeg ser en fore- PÅ FOLKETEATRET stilling. At alle sammen synger, gjør det ikke mindre imponerende. Ni Christina Bjordal KRITIKERROST JAZZARTIST skuespillere står for alle rollene i stykket, og alle gjør en meget god jobb. Øyvind Grong TUBAIST I SSO Karakterene er veldig stereotype og overdrevne i sin framferd. Men dette skaper en leken atmosfære. Transen Ronnette og Mr. Mushnik himself, spilt av henholdvis Jan-Christian «Janki» Horntvedt, og Øystein Martinsen STAVANGER KONSERTHUS FREDAG 12. FEBRUAR KL 19.30 er mine personlige favoritter. Audrey 2 sin stemme, sunget av Erik Norvald Røe, er også utrolig kul. Hvis teateret byr på slike festlige opplevelser burde En svingende pakke fra den gang Las Vegas var verdens jeg kanskje gått dit oftere. underholdningshovedstad, med blant annet ‘Under My skin’ og teaterpremiere ‘New York, New York’. Lars Erik Gudim dirigerer Norges største backingband, Stavanger Symfoniorkester. • Hva: Little Shop of Horrors. Billettpris til studenter kun kr 100! • Hvor: Hovedscenen, Rogaland Teater. BILLETTER: Tlf 51 53 70 00. www.billettservice.no. Bill. kan hentes og kjøpes • Når: Lørdag 30. januar kl 18.00. i Stavanger Konserthus eller i billettluken på Domkirkeplassen / Norges Bank. www.sso.no tekst Karl Gunnar Schmidberger Karlsen, [email protected] pressefoto Tommy Ellingsen (rogaland teater) S 34 kultur

Litt forsiktig, litt modig. Geir Zahl er Uncle Deadly

Geir Zahl trengte hjelp av noen kompiser til sin nye plate. Så ringte han Morten Abel, Christer Knudsen, Børge Fjordheim, Janove Ottesen, Thomas Dybdahl og Thom Hell.

– Etter å ha skrevet en del sanger sitter en gjerne og lurer litt på hva en skal heim, Janove Ottesen, Thomas Dybdahl og Thom Hell. Altså folk som ikke gjøre med dem, og hva en skal bruke dem til. Rett og slett om de kan få et liv er helt fremmede for musikkverdenen. Men mange kokker til tross, det utenfor din egen lille fireveggers verden, sier Zahl. gikk det visstnok veldig ryddig for seg. I løpet av de siste tre årene har han skrevet en del låter som ikke passet til – Guttene er sterke stemmer og personer innenfor sitt felt, men Kaizers, ganske enkelt fordi de er på engelsk. Ni av dem kommer nå ut på det er også veldig befriende for musikere å komme til dekket bord. Jeg plate. Sist han ga ut soloalbum gjorde han det under etternavnet sitt, men forteller dem hvordan jeg ser for meg at plata skal bli. De vet hva jeg vil denne gangen ville Zahl ha et eget artistnavn. ha og blir med på det. De synes også det er veldig greit å slippe å ta hele – Jeg likte ikke å bruke mitt eget navn sist, så jeg ville ha et eget ansvaret og reise på turné med 14 mann i en råtten buss, sier Zahl. navn til dette prosjektet. Jeg hadde mange dårlige ideer til hva navnet kunne være, helt til en bekjent av meg spurte hva som var favoritt- bedre enn sist programmet mitt på Barne-TV da jeg var liten. I min tid var det bare én Selv om det er mange involverte presiserer han at det er et soloprosjekt. tv-kanal, og da var The Muppet Show en klar vinner. Jeg gikk inn på over- Han har skrevet alle sangene selv, med unntak av to som han har skrevet sikten til programmet. Der fant jeg Uncle Deadly, og tenkte at det var et tøft sammen med Knudsen. Sist Zahl ga ut soloplate solgte den dårligere enn band-navn, forteller han. forventet, og han ble sittende igjen med et lite lager av eksemplarer han Zahl påpeker også at navnet var det siste som ble tilføyd prosjektet, for å ha ikke fikk solgt. noe å samle sangene under. – Plata ble solgt for 19 kroner på Free Record Shop til slutt. Jeg vil ikke at denne plata på noe som helst tidspunkt skal selges for 19 14 mann i en råtten buss kroner, sier Zahl. Han har lært siden sist, og etter en markedsunder- Før artistnavnet kom på banen ringte Zahl noen kompiser og spurte om de søkelse tar han sjansen på å trykke 2000 eksemplarer av plata. Selv synes Vinn signert ville være med å spille inn plate. Zahl at «Monkey Do» er bedre enn forrige plate. Uncle Deadly-cd på – Jeg har jo hatt gleden av å bli kjent med en del folk som driver – Denne gangen har vi hatt bedre tid til å prøve, tulle og leke oss med musikk, og da må man jo bruke dem til det, sier han og ler litt. med musikken. Jeg slapp heldigvis å betale en fot og en arm i timespris, SmiS.no Kompisene Zahl ringte til var Morten Abel, Christer Knudsen, Børge Fjord- for jeg fikk låne studiet til Morten Abel. kultur 35

«Jeg slapp heldigvis å betale en fot og en arm i timespris, for jeg fikk låne studiet til Morten Abel. » – Geir Zahl plateklar artist

geir zahl

• Født: 1975.

• Grunnla bandene gnom og Kaizers Orchestra sammen med Janove Ottesen.

• Skriver tekster, spiller gitar og synger.

• Slapp sin første soloplate «Nice for a change» under navnet Zahl i 2007.

om en slags oppbruddssituasjon der folk går til hvert sitt. – Det er litt sånn lykke til på veien, nå må du klare deg selv på en del ting du ikke har gjort før, så vær litt forsiktig og stå på. – Er det et slags motto for deg? – Ja, nei… Ja, altså, vær ærlig og modig, kjør på og prøv ting, men vær litt forsiktig også. Det er en god moral, ja. Det vil jeg absolutt si.

monkey see, monkey do, monkey hugs Platenavnet «Monkey Do» kommer ganske enkelt av det engelske uttrykket monkey see, monkey do. Zahl tolker uttrykket som at man ikke kan gjøre ting uten å tenke over konsekvensene. Man må se ting litt an først. – Går det på å være forsiktig og modig på en gang? Nøkterne tekster – Ja, litt sånn. I tillegg er det litt sånn Banksy (grafittikunstner), For halvannet år siden hadde SmiS Radio (da Stavanger Studentradio) Kai- som bruker sjimpanser i kunsten sin, sier han. Banksy fulgte også med zersvokalist Janove Ottesen som gjest i studio. Da ble Ottesen spurt om på det grafiske planet av plateutgivelsen. På coveret er det bilde av en Zahls tekster. Ottesens beskrev da tekstene til Zahl som finurlige, med rare sjimpanse. Bjørn Harald Myhre, som har designet coveret, ville ikke bru- vendinger. ke foto, men heller en illustrasjon. – Hvordan vil du selv beskrive musikken og tekstene dine? – Så da sa jeg ok, lag en illustrasjon av meg. Så kom han med – Generelt vil jeg beskrive dem som litt nøkterne, litt nedpå. Jeg den. Jeg trodde han kødda, men etter at jeg hadde sovet litt på det, gått liker å leke med ord og uttrykk og lage tullete slagord, sier Zahl. en tur og fisket, synes jeg egentlig at det var ganske kult. Noe helt annet enn det jeg hadde sett for meg, sier Zahl. Tre ulike sikksakksmil I albumets åpningslåt «Be carefull what you wish for» synger Zahl «I got the moral til ungdommen sceleton rye, I got the mazel tov smile, I got monkey hugs». – Noe du har lyst til å legge til på slutten? – Det er egentlig tre forskjellige måter å si «sikksakksmil» på. Når – Moral til ungdommen? Ikke tro at ex.phil. er så enkelt som du ikke vet om du skal le, gråte, eller stikke av, forklarer han. Låten handler folk sier, det må leses til.

tekst og foto Kristoffer Møllevik, [email protected] S 36 kultur

Talib Kweli til SmiS: – Kult å spele i Stavanger Jay-Z diggar fyren. Vanlegvis spelar han får tusenvis av personar. Så korleis enda han opp i Stavanger? På grunn av Folken-publikummet.

Talib Kweli er ein av dei dyktigaste rapparane i musikkbransjen for tida, og har mellom anna hausta skryt for sine tekstar av ein av dei største artist- namna, den store Jay-Z. Det har vorte sagt at Talib Kweli mest sannsynleg er din favoritt-rappar sin favoritt-rappar, noko som seier mykje om kor mykje respekt han har innanfor rapmiljøet. Men kven er denne Talib Kweli? – Eg kjem frå Brooklyn, New York, og representerar meg sjølv og familien min. Eg prøver å lage musikk som best kan skildre den eg er som person, seier han sjølvsikkert frå den djupe sofaen i backstageområdet på Folken.

– kjekt med mindre byar Talib Kweli turnerar gjennom Europa for tida, og spelte i hovudstaden kvelden før han gjekk på Folken-scena i Stavanger. Så ventar Sverige og ein reise nedover på kontinentet seinare. Men kva tenkjer ei såpass stor stjerne som Talib Kweli om å ha ein konsert på ein såpass liten plass som Folken i Stavanger når han vanlegvis spelar for fleire tusen menneskje på mykje større arenaer? – Vi hadde det kjekt her på Folken. Det er kult å spela i mindre byar som Stavanger. Dei har eit publikum som verkeleg verdsett at eg kjem og ikkje berre kjem for å stå og sjå på konserten, men også å delta på den!

– ærleg med meg sjølv Kweli har etter kvart rappa i mange år, og mykje har forandra seg sidan han starta med si eiga karriere, mellom anna sjølve musikken. Korleis vil Kweli beskrive sin eigen musikk innanfor hiphop-sjangeren? – Talib Kweli er mitt eigentlege namn, og eg prøver å vera ærleg med meg sjølv når eg lagar musikken min. Alle rapparar har ein karikatur av seg sjølv, og eg prøver å halda min eigen karikatur av meg sjølv som artist og musikar så nærme meg sjølv som mogleg. Eg trur og håpar at musikken min har endra seg også. All musikk burde få moglegheita til å utvikle seg. ingen hitmaskin Det er ikkje berre den musikalske hiphopen som har utvikla seg sidan Kweli starta. Hiphop har etter kvart vorte til ein industri som tener massevis av pengar kvart år, og plateselskapa har blitt meir og meir kynisk i si jakt på den neste Jay-Z eller Eminem. Kweli derimot har ikkje latt seg påverke, for til tross for all skryten han har fått, har han enno ikkje vorte ei hitmaskin som spyr ut masseproduserte og overflatiske hitar. Kva tykkjer Kweli sjølv om utviklinga av hiphop-industrien? – Hiphopen er ikkje like kraftig innanfor industrien som før, men den er enno sterk innanfor kulturen. Hiphopen sin innverknad kan ein sjå i reklamar, klede og korleis folk pratar no for tida. Det er ingen tvil om at hiphop ikkje har like høge salstal som før, men bilete av hiphop er enno Talib kweli populært, ikkje musikken som tidlegare. • Fødd 3. oktober 1975. nytt album i april I 2007 ga Kweli ut sitt foreløpig nyaste solo-album, «Eardrum», til • Verdskjent rappar. begeistring for fansen og eit samla pressekorps. No byrjar det å bli på tide med ein ny soloutgiving frå Brooklyn-rapparen, men kva har han sjølv å seie om det? FOLKENKJÆR: Talib Kweli likte godt mottakinga han fekk i Stavanger. – Eg har eit nytt album som kjem ut no i april. Det skal heite «Revolutin pr. Minute», og eg har med meg folk som Mos Def på plata. Vi er alle entusiastiske for den nye plata, og gleder oss til den kjem ut. engasjert Kweli er kjend som ein samfunnsengasjert rappar, og mange av tekstane han nyttar tek opp spørsmål om samfunn og politikk. Men kor hentar han «Vi hadde det kjekt her på Folken. Det er kult å spela i mindre byar inspirasjonen til tekstane sine frå? som Stavanger. Dei har eit publikum som verkeleg verdsett at eg – Eg blir inspirert av så mykje! Brooklyn, kor eg kjem frå, er ein kjem og ikkje berre kjem for å stå og sjå på konserten, men også å plass kor eg hentar mykje inspirasjon til tekstane mine. Borna mine er også store kjelder til inspirasjon, medan eg som artist får moglegheit til å reise delta på den.» verda rundt og sjå masse ulike ting, og at eg dermed får mykje inspirasjon – Talib Kweli derfrå, avsluttar Brooklyn-rapparen. rappar

tekst Magnus Setså, [email protected] | foto Mohammed F. Basefer S kultur 37

Karakter: konsert C

• Hvem: Talib Kweli.

• Hvor: Storsalen, Folken. Talib Kweli gjorde en fin opptreden i Storsalen, men Kwalitet • Når: Kl. 22, Fredag, 5. februar. kunne gjerne latt hånden stikke dypere ned i hitposen.

Talib Kweli entret scenen fasjonabelt sent, og han ga gass fra første Mye av materialet var fra hans nyeste album, Eardrum fra 2007. De helt stund. Settet begynte med flere sanger ment for å skape liv i publikum og store hitene uteble på denne skiva, og den har derfor ligget under man- en beskjed om å få hendene opp i lufta. På dette tidspunkt stod jeg langt ges radar, ikke minst blant oss «fjeldaber». Kweli kunne valgt å fremføre fremme, og det var få av oss som ikke fulgte oppfordringen. For øvrig hadde mer kjente sanger fra hans fyldige hitkatalog. Jeg savnet også en «rolig» mange møtt opp denne kvelden. Stavanger-publikummet er ikke akkurat del under konserten. Jeg ble etter hvert sliten av å hoppe og stilte meg bortskjemt med tanke på store hip-hop-artister, og vet å dukke opp når lenger bak i lokalet. En av hans svisker med syngedame hadde gjort seg flinke folk kommer. da. Når det er sagt, var dette en bra konsert. Kweli rapper så kjapt og teknisk at det kan ta pusten fra enhver, hvor han selv får pusten ifra Kweli greide å få oss svette og gode på rekordtid, uten å fri så mye til skulle jeg gjerne visst. Samtidig er Kweli en lyriker av rang, ikke mange publikum utenom sangene. En del av de yngre konsertgjengerne lot seg rappere kombinerer meningsfylte tekster med tekniske rim på dette dog rive litt vel med, noe som førte til at Kweli holdt en appell om å roe nivået. Noen ganger går det så kjapt at det nesten høres stakkato ut. gemyttene: «Ingen sloss under mine show!». De fleste tok hintet. Sanger kom på rekke og rad og ble levert med energi og innlevelse fra en rapper som tar konserter seriøst. For min smak kunne Kweli gjerne kjørt en litt Omsider kom det jammen et par hits også, kveldens mest livate mer personlig stil, øynene hans var gjemt under capsen gjennom hele øyeblikk var da «Get by»-beaten begynte å gå. Spontan jubel gikk over i konserten, og kommunikasjonen var enveis. allsang, og temperaturen var meget høy foran scenen. Kweli var synlig sliten etter å ha underholdt et livlig publikum under konserten, som varte akkurat passe lenge. Nå er det bare å glede seg til Clipse besøker Folken om få uker.

tekst Karl Gunner Schmidberger Karlsen, [email protected] | foto Mohammed F. Basefer S pressefoto av Kaizers Orchestra KULTURKALENDER Kulturkalender 9. februar – 23. februar

KONSERT

Kaizers Orchestra Onsdag 10. februar kl. 22:00 på Folken

12 points Jazzfestival Torsdag 11. februar- Søndag 14. Februar kl. 22:00 på Folken

One Night in Vegas Fredag 12. februar kl. 19:30 i Stavanger Konserthus

World At Large Fredag 12. Februar kl 22:30 på Cementen

Hoel & Albrigsten Lørdag 13. februar kl. 19:30 i Stavanger Konserthus

The Goo Men + Beat Brothers Lørdag 13. februar kl. 21:30 på Folken

Line Larsen & The Winter Guests Lørdag 13. februar kl. 22:30 på Cementen

SSO: Italienske landskap Torsdag 18. februar kl. 21:00 på Checkpoint Charlie SCENE

Wiener Johan Strauss Mia Habib og Guilherme Garrido: A couple dance Fredag 19. februar kl. 19:30 i Stavanger Konserthus Onsdag 10. februar kl 19.30 i Sandnes Kulturhus

FordRekord + ResearchLab KommuneRevy 2010: Dykk i arkivet Fredag 19. februar kl. 22:00 på Folken Torsdag 18. februar, kl 20.00 i Sandnes Kulturhus

Clipse Carte Blanche: NyNorsk Onsdag 24. februar kl. 22:00 på Folken Lørdag 20. februar kl 19.00 i Sandnes Kulturhus RAPP Foto: Glenn Karlsen

Din stolthet

I politiet blir du sett opp til og stolt på. Du er tilstede på viktige begivenheter og får ofte stor oppmerksomhet fra publikum. Få yrker har så mange varierte arbeidsoppgaver som politiyrket, og få yrker lar deg være like mye i begiven- hetenes sentrum. Les mer om et yrke med mening på phs.no.

hver Dag er en viktig Dag. Bli Politi. kultur 39

Eg hatar sannsynligvis musikken du høyrer på Hei. Mitt namn er Morten. Eg er musikkansvarleg i SmiS, og eg hatar Coldplay er gamlingrock som enda ikkje har bikka 40. Kven gidd høyre «Ein liten tommel- sannsynlegvis musikken du høyrer på. Eg vil nytta sjansen til å komme på dette? Kvifor står dette intetsigande dritet på toppen av alle slags lis- med nokre innleiande og lettare storslåtte utsegn. ter? Coldplay er så keisamt at eg ikkje blir provosert av kor dårlige dei er. fingerregel er at så I den kategorien finn ein og U2, som snubla inn i slutten av postpunk- lenge det er på topp Red Hot Chili Peppers har aldri vore bra. Ikkje ein gong «Blood Sugar perioden og dreit seg ut om ein samanliknar dei med rivalane i Echo & The 20 og ikkje inneheld Sex Magik» eller «One Hot Minute» held like høg standard så ryktet til- Bunnymen. Og no, no er det berre flaut. Ei lita tommelfingerregel er at så seier. Vokalist-Kiedis har den mest keisame stemma i musikkverda. Skal lenge det er på topp 20 og ikkje innehald bleep bloop-lydar så er det skit. bleep bloop-lydar så eg inngå eit kompromiss og seie at, ja men bassen til Flea er jo bra. Nei, det er det skit.» skal eg ikkje. Den tilfører ingenting til musikken. No kjenner eg meg krokrygga nok, så det er på tide å vere litt positiv. Først må eg seie at eg synast pop ikkje har vore betre i mi levetid enn det Radiohead er oppskrytt. Eg vil gjerne sette punktum der, sidan dette den er no. Det spenn vidt, frå snodig indierock (om ein kan kalle artistar er ei noko som burde vore a priori for lenge sidan, men akk, nei. Har de på Warner og EMI indie) til rå hip-hop og reint innovativ dancemusikk. høyrd «In Rainbows»? «Hail to the Thief»? Dei er jo rett fram dårlige. Det einaste som gjør «In Rainbows» relevant i dagens kontekst er at det blei Ellers har ein til no fått nye utgjevingar frå mellom anna Vampire Week- distribuert digitalt og lot forbrukaren bestemme prislappen. Ennå meir end, Hot Chip, Spoon, Magnetic Fields, Jaga Jazzist, Christabelle & Lind- keisamt er solo-greiene til Thom Yorke, men det vil eg ikkje gå inn på her. strøm, Shining, Brian Jonestown Massacre, Motorpsycho, Grand Island Verda kan virke urettferdig når musikarar som Jay Reatard døyr, og Thom og Harlem. Og då har eg bare pirka litt på overflata. Eg har trua. Yorke ennå er i stand til å spele gitar og synge.

musikkspaltist Morten Hagen Tveit S

Medisin til de sinte Kjedelig sex-prat

Artist: Vampire Weekend Artist: Clipse Tittel: Contra Tittel: Til the casket drops Utgiver: XL Recordings Utgiver: Sony

Karakter: B Karakter: C Vampire Weekend gjør meg glad. Hip-hop duoen Clipse er tilbake. Jo da, andre ting gjør meg glad, Etter to fantastiske album, som men bandet har en tendens til å smittet kritikere med positiv om- smitte meg med gledessyndromet. tale, var det stor spenning knyttet De presser frem den perfekte stem- til tredjealbumet. Oppskriften bak ningen, og det høres så utrolig ko- suksessen på de to forgjengerne selig og behagelig ut. Om det har samme virkning på andre, er usikkert. fungerte ypperlig. Fra deres brutale tekster, nådeløse flyt og minimalis- Men unike er de. De ignorerer oppgulpet fra den gigantiske indiehæren tiske Neptunes-beats har de alltid virket mørkere og mer troverdig enn som prøver å etterlikne Arcade Fire og Modest Mouse, og presenterer sine konkurrenter. Med «Til the casket drops» har duoen endret sitt mu- et annerledes og originalt lydbilde. Med «Contra» bygger bandet videre sikalske bilde. Clipse har havnet i et merkelig sted: vellykket og med noe på oppskriften som gjorde debuten populær. Fengende indiepop med å bevise. Kanskje jeg fremstår som en gammel og gretten poet, men når en unik sound. Hver sang skiller seg ut, og føles frisk og annerledes. De halve CD-en går ut på å fortelle oss hvor populære de er, og alle damene behagelige melodiene gir et sterkt bilde av sommer, og jeg føler automa- de har hatt sex med, blir det raskt kjedelig. Morsomt til tider. Kjedelig tisk at jeg blotter «fat-packen» på en charterfeberstrand. Realiteten er jo i lengden. De enkle og brutale melodiene har blitt erstattet med en po- ganske annerledes. «Contra» høres kanskje litt uinteressant ut i starten, lert popstil. Det betyr ikke at kvaliteten har sunket drastisk. Det er flere men i likehet med den magiske debuten, blir CD-en bedre og bedre for sterke melodier med høy dansefaktor, men det blir fort forutsigbart og hver gjennomlytting. uoriginalt. Det er fortsatt noe unikt med Clipse. Selv om enkelte sanger er uinspirerte, er det likevel en rekke låter som skiller seg ut, bare med et sterkere poppreg. anmeldt av Fredrik Kayser S anmeldt av Fredrik Kayser S Landeplagene mangler For mye av det gode «Når halve CD-en går Artist: Bon Jovi Artist: Nick Jonas and the Tittel: The Circle Administration ut på å fortelle oss Utgiver: The Island Def Jam Tittel: Who I am hvor populære de er, Music Group Utgiver: Universal og alle damene de har Karakter: Karakter: hatt sex med, blir det C C raskt kjedelig.» Om du sliter med å glemme sanger Nick Jonas er nok først og fremst som «Living On A Prayer», «It`s knyttet til den musikalske trioen – Fredrik Kayser om clipses album «til the casket drops» My Life», og «You Give Love A Bad «The Jonas Brothers», som har Name», vil du trolig bli en anelse holdt sammen siden 2006 da deres skuffet over Bon Jovis nyeste al- første plate «It’s about time» kom. bum, The Circle. Misforstå meg rett. Det er på ingen måte et svakt al- «Who I am» er Nicks første album uten brødrene, han har også fått med bum Bon Jovi leverer som nummer seksten i rekken. Jevnt over er «The seg The Administration på plata. Et av medlemmene i bandet og produ- Circle» et godt album som er verdt å få med seg. Sangene «We Weren`t senten av Jonas Brothers plater, John Fields, har også produsert denne Born to Follow» og «Superman Tonight» skiller seg positivt ut blant de platen. Man skal ikke beskylde Nick for å være ensidig. Denne plata har tolv sporene på plata. Likevel mangler The Circle «landeplagen(e)» som flere sjangre enn jeg kan telle på én hånd. Alle sangene har som preg fra får oss til nynne rundt på samme sang i dagevis, og som til slutt irriterer minst to forskjellige musikksjangre. Skiva byr på country, blues, noe som vettet av en stakkars lytter. 26 år etter at rockegutta slapp sitt første minner om Wigwam-Åges hyl, glad-rock og noen kjennetegn fra selveste album, vet de fremdeles hvordan de skal rocke. Gruppa som har solgt Michael Jackson. Det gjør det vanskelig å høre plata i sin helhet, for med over 120 milloner plater siden oppstarten i 1984 har det fremdeles i seg. så mange musikalske vrier er det noen sanger som forsvinner og andre Det er i hvert fall sikkert. som klistrer seg til hjernen. Så er du ute etter variert musikk er dette plata for deg. Dog kan noen av sangene bli veldig kjedelig i lengden. Selv glemte jeg plutselig at jeg hørte på plata og begynte å gjøre andre ting.

anmeldt av Synne Mæhle S anmeldt av Silje Strømland S 40 kultur FILMKOMMENTAR: 3D for alle pengene

BANEBRYTENDE: James Camerons Avatar har vært banebrytende i henhold til digitaliseringsprosessen for å få flere filmer i 3D.

I fjor sommer innledet bransjeorganisasjonen Film & Kino samtaler med Hollywood-selskapene om å samarbeide om digital visning. Nå er avtalene ferdigskrevet, og utviklingen kan begynne.

Hovedpoenget bak bransjeorganisasjonen Film & Kinos diskusjoner med fem av de største filmprodusentene i Hollywood gikk ut på å få på plass «Vi forventer en politisk avklaring nå i en såkalt Virtual Print Fee (VPF)-avtale. En slik avtale innebærer en avgift distribu-tørene må betale ved oppsetting av film på kino. Og med Twentieth februar eller mars, for vi trenger virkelig Century Fox, Paramount, Universal, Walt Disney og Warner Bros med på flere 3D-saler for å generere mer publikum.» laget er det ingen tvil om at Norge er verdensledende på komplett nasjonal – Stig Magne Pedersen digitali-sering av kinoene. Kinodirektør Frode Nilsen forklarer: informasjonssjef i stavanger kino – Når vi satte oss ned for å diskutere en mulig utvidelse og utvikling av kinofasilitetene i Sølvberget, var det viktig for oss å få på plass fremtiden midler for en digitalisering. At det nå settes av mer penger til utvikling og Selve gjennombruddet for digitaliseringen i Norge må nok tilskrives kjempe- drifting av kinosystemet, er gode nyheter, forteller Nilsen. suksessen «Avatar», som både nordmenn og resten av verden har gått mann av huse for å se på. Allerede etter seks uker har den gått forbi James store synergieffekter Camerons tidligere nummer én, «Titanic», som tidenes mest innbringende Mulighetene er mange og da spesielt med tanke på det andre arrangementer film. Mye av dette skyldes den digitale visningen av denne filmen. som teater, opera og andre scener kan vise direkte eller i opptak. I tillegg – Både i Norge og i utlandet har 3D-versjonen av Avatar vært en kan man også vise sportsarrangementer, slik som Sky søndag 31.januar kjempesuksess og selv om billettene her er litt dyrere enn vanlig film, så demonstrerte ved å sende verdens første fotballkamp i 3D. Dette gir selv-føl- har det vist seg at dette er veien å gå, sier informasjonssjef i SF Kino, Stig «At det nå settes av gelig mange fordeler og vil også gjøre det lettere å drive lønnsomt. Nå slipper Magne Pedersen. man også å sende de enkelte filmene fysisk til hver enkelt kino, ettersom de I Stavanger er det meningen at denne utbyggingen skal begynne i mai eller mer penger til kan sendes digitalt. Derfor slipper man også å måtte sende kopiene videre, juni. Dette vil utvide Sølvberget med opptil tre kinosaler og omtrent 100 utvikling og drifting slik at hver enkelt kino selv kan bedømme hvor lenge de vil vise en film. nye plasser. Etter denne prosessen er ferdig kommer det til å få ring- Dette blir selvfølgelig vurdert etter lønnsomheten ettersom kinoene nå virkninger også utenfor Sølvbergets kinosaler ettersom det nye utstyret av kinosystemet, er kommer til å betale etter hvor mange visninger filmen får og ikke en fast kan brukes til så mye mer enn bare å vise film. gode nyheter.» sum, slik det er nå. Dette vil være med på å sikre at alle kinoene i Norge får – Når det gjelder den mulige utvidelsen av Sølvberget, vil det – Frode Nilsen mye større valgfrihet, og ikke minst at filmene går samtidig på kino. Nå kan bety enormt mye. Vi forventer en politisk avklaring nå i februar eller mars, kinodirektør kinoene på Finnsnes, Tvedestrand eller Måløy ha samme premieredato som for vi trenger virkelig flere 3D-saler for å generere mer publikum, slår i de store byene, og de kan også velge selv hvilke filmer de vil ha. informasjonssjefen fast.

tekst Pål Karstensen, [email protected] | foto hentet fra Filmweb S kultur 41 Alle hjerter fryder seg Valentinsdagen er nok en gang over oss, og for dem av oss som er så hel- Først ut er Joe Johnstons nyinnspilling av den klassiske skrekkfilmen dige at de har kjæreste er dette en fantastisk dag som tilbringes sammen med The Wolfman fra 1941. Denne filmen har blant andre Benicio Del Toro og dem vi setter høyest. For alle oss andre vil Hollywood at vi skal benke oss ned Anthony Hopkins på rollelisten og var med på å grunnlegge skrekkfilms- på kinosetene og se på andre folk som har akkurat samme problemer som oss, jangeren tidlig på 40-tallet. Som regel er det en god idé å være skeptisk til bare at de er penere og mer suksessfulle versjoner av oss og som selvfølgelig nyinnspillinger, da de sjelden blir like bra som originalen, men i dette tilfel- finner kjærligheten til slutt. Årets kjærlighetsfilm, som originalt nok heter let er det ikke annet å gjøre enn å glede seg. Regissør Johnston, kjent fra filmansvarlig «Valentine’s Day», holder seg til denne malen til punkt og prikke. Jurassic Park 3 og Hidalgo, har bevist at han greier å få frem skrekken i Pål Karstensen skrekkfilmer, og fortellingen om udyret og beistet som dreper sin vei gjen- Her får vi møte mange forskjellige folk, i mange forskjellige situasjoner og nom livet får nok nyvunnet frykt gjennom denne versjonen. «De er penere og mer i mange forskjellige historier, der noen er mer innviklet enn andre. Felles suksessfulle versjoner er selvfølgelig den store kjærligheten, og som seg hør og bør på denne alle Den filmen det er knyttet mest spenning til i februar, og kanskje i hele år, hjerters dag, er det masse romantikk i luften. I noe som bare kan beskrives er Martin Scorseses «Shutter Island». Selv om Oscar-nominasjonene for i år av oss og som som en fantastisk rolleliste, får vi blant annet stifte bekjentskap med Pa- er delt ut, kommer nok denne filmen til å være blant de aller heteste kan- selvfølgelig finner trick «McDreamy» Dempsey, Topher Grace, Twilight-stjernen Tyler Lautner didatene til å vinne nettopp Oscar-priser i fleng under neste års utdeling. og Ashton Kutcher for å nevne noen. Med Leonardo Di Caprio som U.S. Marshal Teddy Daniels i hovedrollen er kjærligheten til dette en virkelig thriller basert på en roman av Dennis Lehane. Den 380-si- slutt.» For å gjøre filmen litt mindre ulidelig for filminteresserte menn, har regissør der lange bestselgeren forteller historien om en rekke sinnssyke mordere Garry Marshall også plukket med seg et stjernelag av jenter, frontet av Jessica som har blitt plassert på den Alcatraz-lignende øya Shutter Island. Teddy Alba, Jennifer Garner, Jessica Biel, Julia Roberts, Queen Latifah og Anne Hat- Daniels kommer for å etterforske forsvinningen til en av disse og oppda- haway. Alle søker kjærligheten, og for noen så er det plankekjøring, mens det ger fort rykter om mørke konspirasjoner, dystre medisinske eksperimenter, for andre byr på større problemer. Som de fleste andre år vil garantert denne undertrykkende hjernekontroll, hemmelige avdelinger og frykten for å dø. filmen spille inn sine millioner av dollar verden rundt, men for dem av oss som God fornøyelse! vil se skikkelig film, kommer det heldigvis noen godbiter også de neste ukene. tekst Pål Karstensen S En skuffelse Politik drama eller sportsfilm? Film: Did you hear about the Film: Invictus Morgans? Regi: Clint Eastwood Regi: Marc Lawrence Skuespillere: Morgan Freeman, Skuespillere: Hugh Grant, Sarah Matt Damon Jessica Parker og Natalia Klimas Land/Lengde/år: USA/2t13m/2009 Land/lengde/år: USA/1t43min/2009 Karakter: D Karakter: D

Did you hear about the Morgans? Vel, hvis du ikke har gjort det trenger du I 1990 løslates Nelson Mandela etter 27 år i fangenskap. Etter noen år blir ikke ta deg bryet heller. Filmen om det separerte ekteparet Morgan med Hugh han valgt som president, med tilgivelse og toleranse som filosofi. Han ser at Grant og Sarah Jessica Parker i hovedrollene, er bare en av mange romantiske befolkningen er splittet på grunn av fortiden med Apartheid, og oppdager komedier. Joda, jeg trakk på smilebåndet noen ganger og noe romantisk er det muligheten til å benytte et rugbylag for å viske ut de rasistiske barrierene jo med et par som prøver å redde ekteskapet, men i kombinasjon med Grants blant folket. Morgan Freeman briljerer i rollen som Mandela, og det er tyde- tørre vitser og prærieomgivelser blir resultatet noe tvilsomt. Ekteparet Mor- lig at han har lagt ned mye arbeid for å gi en troverdig rolletolkning, både gan blir nemlig vitne til et mord i hjembyen New York og er nødt til å bli med når det gjelder holdning, utseende og talemåte. Matt Damon, som spiller i et vitnebeskyttelsesprogram. De blir plassert i den lille byen Ray midt ute i rugbylagets kaptein, gjør også en bra jobb, men karakteren hans har ingen ingenmannsland for å unngå å bli drept av leiemorderen som begikk drapet funksjon utover det å se tøff ut, noe som gjør at vi aldri kommer innpå de så. Omgitt av cowboyhatter, hester og bjørner blir de nødt til å bo i samme ham. Filmens største problem er at den mangler fokus. Den starter som et hus i én uke der de må få tiden til å gå. Ved hjelp av hendelser som rideturer, politisk drama med rasisme som bakteppe, men glir etter hvert over til å bli våpentrening og låvefest kommer gnisten sakte, men sikkert tilbake. Filmen en ren sportsfilm. Scenene som skildrer rugbykampene er uengasjerende og er en typisk Hollywood-film, og med to skuespillere som tidligere har gjort lite interessante. Lekker slow motion finnes det massevis av, men etter en mange morsomme scener hver for seg, skulle man tro at dette i det minste liten stund blir man faktisk lei det også. De politiske og rasistiske problem- ble en ålreit underholdningsfilm for en typisk fredagskveld. Men jeg må si jeg stillingene som filmen er inne på i starten er interessante, men blir etter ble skuffet. Hendelsene og kommentarene som skal være komiske, blir heller hvert totalt fraværende. Og når Mandela mot slutten blir fremstilt som en anstrengte. Det virker som om de prøver litt for hardt å få publikum til å le. endimensjonal rugbyfan som kun bryr seg om kampens utfall, og ikke sin Vil du ha glede av Hugh Grant og Sarah Jessica Parker, se heller Notting Hill politiske agenda, ender filmen i en uferdig suppe som verken er det ene eller og Sex and the City hvor de gjør det de kan best! det andre.

anmeldt av Eivor Jerpåsen S anmeldt av Kristoffer Dahl S Vampyrenes vendepunkt Rett og slett fantastisk Film: Daybreakers Film: Fantastic Mr. Fox Regi: Michael & Peter Spierig Regi: Wes Anderson Skuespillere: Ethan Hawke, Willem Skuespillere: George Clooney, Meryl Dafoe, Sam Neill og Isabell Lucas Streep, Bill Murray, Willem Dafoe Land/Lengde/år: Land/Lengde/år: USA/AUS/1t 33m/2009 USA/UK/1t 27m/2009 Karakter: C Karakter: B

Året er 2019. Vampyrene er den dominerende rasen. De trenger menneske- Alle kjenner vi historiene om Mikkel Rev, forfattet av norskamerikaneren Roald filmsitatet blod for å bevare sin eksistens, noe som ikke er lett når jordas andel av Dahl. I denne stop-animasjonsfilmen har Herr Rev slått seg til ro sammen med fru «I think I’m doing mennesker har krympet ned til knappe 5 prosent. Forskeren og vampyren Rev og lever et tilbaketrukket liv sammen med sønnen Ask og nevøen Kristoffer- Edward (Ethan Hawke) skal finne erstatningen til menneskeblodet, som sen. Etter hvert begynner Herr Rev å bli rastløs og kjeder seg. Så en dag legger han okay for a 15 year vampyrene er så avhengige av for å sikre dem en ny måte å overleve på. en tredelt mesterplan om å stjele mat fra de tre slemmeste og mest utspekulerte old with a wife and Denne forskningen blir ledet av vampyrbossen Charles (Sam Neill). Han gårdeierne i distriktet, Boggis, Bounce og Bean. Imidlertid går ikke alt helt etter leter også etter sin datter, som nekter å bli omgjort til vampyr. mesterplanen. I prosessen setter han ikke bare sitt eget og familiens liv i fare, men a baby.» Daybreakers er en mørk film og fornærmer derfor ikke vampyrsjangeren. også alle andre dyrene i området blir rammet av dette påfunnet. Etter å ha blitt walk hard: the dewey cox story (2007) Filmen er komprimert og varer ikke for lenge, handlingen er effektiv og robbet tar nemlig gårdeierne hevn og skal finne slynglene som gjorde dette, koste man kjeder seg i grunnen ikke. Ethan Hawke spiller bra som den røykende hva det koste vil. Det gjør at Herr Rev og alle andre må søke tilflukt dypt nede i vampyren, som ikke vil være vampyr. Det er også et herlig gjensyn for oss jorda og samarbeide om en plan for å overleve. Regissør Wes Anderson viser med «gutta» med Isabell Lucas, også kjent som Tasha i «Home & Away», som denne filmen at han også behersker animasjonsfilmer, for dette er simpelthen en spiller vampyrbossens tapte datter. Selv om filmen er tilnærmet klisjéfri, strålende gjenfortelling av en meget populær barnebokskikkelse som kommer til blir det likevel ikke de helt store revolusjonene på lerretet. Det jeg kanskje å være en fryd å se på sammen med barna. Heller ukjente 3 Mills Studios i London savnet mest, var «gunnere» av det maskuline slaget, for jeg syns ikke arm- sto bak animasjonene, og selv om de også var med på Tim Burtons Corpse Bride, brøst er så kult i lengden. Jeg vil likevel påstå at dette er grei skuring for får de på en måte sitt gjennombrudd her. Både de originale og de norske stem- de fleste og at filmen er bra nok til at den underholder, men ikke særlig mene passer utmerket til karakterene, og det spiller for så vidt ikke så stor rolle mer enn det. om du hører på George Clooney og Meryl Streep eller Mads Ousdal og Birgitte Victoria Jensen. Nok en mesterlig film basert på Roald Dahls magiske skattkam- mer, og er du småbarnsforelder er dette filmen for deg og dine. anmeldt av Espen Sigfred Kyvig S anmeldt av Pål Karstensen S 42 kultur

Trivelig: Det nye utestedet Frøya satser på å være et lite og intimt sted med god stemning.

Frøya bar utfordrer Folken I den nyoppstartede Frøya bar er hver kveld en student- kveld. Slik skal de bli en seriøs utfordrer til Folken.

Ut av den åpne døra høres muntre hits og skravling fra flere av båsene. Langs de laftede veggene sitter det studenter rundt flere av bordene. Stemningen er god. Selv om Frøya kun har vært åpen siden 10. desember har studentene allerede funnet veien til det nye utestedet. Barens daglige leder er 19 år gamle Eirik Faret Sakariassen, og flere av de ansatte er studenter ved siden av jobben. Dette skal være stedet av studenter, for studenter. – Vi startet dette stedet for å lage et alternativ til utestedene langs Vågen. Frøya skal være et sted med avslappet stemning hvor det er mulig å sette seg ned for å prate over en pils, sier baransvarlig Daniel Haug Nystad. Frøya er nemlig et lite sted med tanke på at det skal være et hyggelig og intimt sted hvor alle studenter er velkomne uansett alder. AVSLAPPET: Baransvarlig Daniel Haug Nystad vil at Frøya skal – Baren vår skal som et tillegg til Folken skape et bredere tilbud og være et alternativ for studentene langs Vågen. være et bidrag til studentbyen Stavanger, sier Sakariassen. – Med dette håper vi å bli en del av fargegata, og vi har snakket god stemning med ledelsen av UGÅ, forteller Daniel Nystad. «Baren vår skal som Både daglig leder og baransvarlig ble «headhunted» for å drifte baren. Det var aldri tvil hos noen av dem om å takke ja. fornøyd student et tillegg til Folken – Ingen av oss har drevet bar før, men det er ikke noe problem å I en av studentgrupperingene sitter UiS-studenten Kristine Czynski. skape et bredere være student og jobbe her samtidig, mener Nystad. – Jeg synes det er et koselig og intimt sted. Synd det ennå er så få – Det er bare hyggelig å være på jobb når det er et så godt miljø, brukere, men det passer veldig godt om det er en gjeng som skal ut en kveld, tilbud og være et sier Mari Sørlie Pettersen. sier hun. bidrag til student- Men det har ikke bare vært en dans på roser. Det har også vært noen farts- På grunn av stemning og priser trives hun bedre på Frøya enn Folken, men dumper før åpningen i desember i fjor. Ifølge baransvarlig Nystad måtte håper det blir bedre aktivitet på begge steder. byen Stavanger.» åpningen utsettes før de kom i mål. Men til tross for søl over kasse- – Eirik Faret Sakariassen apparatet, streiking av maskiner, og en kranglete bankterminal er Frøya i satser på studentbyen daglig leder ved frøya bar gang. Blant lokkemidlene for å dra studenter til stedet er det billige ølet. Tone Christoffersen som blir ny leder av Folken 1. mars, er ikke redd for Har du studentbeviset klart, får du en halvliter for 38 kroner. konkurranse. Hun mener det er godt tilbud og håper at det er plass til både –Vi er Fretex, bare med øl i stedet for klær, er Mari Pedersens be- Folken og Frøya i Stavanger. skrivelse av baren. I tillegg er det jazz-jam med studenter fra Bjergsted hver – Studenter beveger seg jo rundt og et slikt sted må til om torsdag, og planen er at det skal bli mulig å ha kunstutstillinger på utestedet. Stavanger skal bli den studentbyen vi vil satse på, sier Christoffersen.

tekst Eivor Jerpåsen, [email protected] | foto Kristoffer Bakkejord S Du tenker på det. Solveig Haga Staurland skriver om det. kultur 43 «YOU- WILL- GET- LAID» DAY Har du husket på at kjærlighetens dag, selveste Valentine’s hvorfor mennesker har sex, for i 99,9 prosent av tilfellene Day, er rett rundt hjørnet og feires 14.februar? har seksuell aktivitet ingenting med befruktning å gjøre. Mennesker har først og fremst sex fordi det føles godt. Forventingspress om romantikk, samtaler om de innerste I tillegg til mennesker er det noen aper, delfiner og ulver følelsene, og hva en skal si, gjøre, og gi, bidrar til at mange gutter som bruker seksuell interaksjon for ting som nytelse, glede, Sexspalten hater denne dagen. Jenter har ofte et annet syn, som ofte skyldes for å knytte bånd og sosiale strukturer. For de fleste andre av solveig Haga Staurland at vi liker kjærlighetsfilmer, drømmer om prinsen i eventyret og organismer på jorden er sex kun en måte å reprodusere seg venter på at alle de romantiske tingene som skjer i TV-seriene skal selv på. Typiske par har i gjennomsnitt sex over 100 ganger i «Du er nesten garantert et ligg på skje oss også. Selv om ikke alle gutter liker Valentines Day så godt, året, som tilsvarer over 4000 ganger i løpet av samlivet. Hvis Valentine’s Day!» og mener det er en kommersiell høytid skapt for å tjene penger, en tar med «sex uten partner», vil gjennomsnittmannen i alt denne dagen til din fordel. Valentine’s Day må jo være den beste kan du banne på at «hun» gjør det, selv om hun later som hun ikke kunne oppleve mer enn 15 000 orgasmer. dagen for single å møte andre single. Alle par er som regel bryr seg. Selv om vi selvfølgelig har glede av sexscenene i filmer, er sammen på denne dagen, så du møter kun single ute på byen. vi svake for romantiske ting, mer enn dere gutter. Det er med på å Sex er mange ting: av kjærlighet, for gøy, erotikk, begjær, Disse har like stort behov for å bli lagt merke til, fordi det kan skape gode følelser og bidrar til å øke sexlysten vår. Ikke undervur- men det handler alltid om kontakten mellom de som har være sårt å vite at en ikke har en date på kjærlighetsdagen. der effekten romantiske småting har på jenter. Oversatt til gutte- det. Veien til sex starter lenge før en kommer til sove- språk vil dette si: Du er nesten garantert et ligg på Valentine’s Day! rommet (eller der en velger å utføre akten), og krever at Overrask din utvalgte med å gjøre noe spesielt eller annerledes begge parter spiller kortene sine riktig. 14. februar er jo på Valentine’s Day i år, og kom over dine egne romantiske hem- For de fleste er orgasme den ultimate formen for tilfreds- allerede en romantisk dag, så utgangspunktet er bra for at ninger. Gjør noe romantisk for den du liker - hun eller han vil be- stillelse og nytelse. Den seksuelle ekstasen er naturens måte å du skal bli «heldig» den kvelden. lønne deg etterpå. Ikke være redd for å bruke triks du har plukket «takke» oss på for å bringe arten videre, og det er programmert opp fra film eller TV. Sex-klisjeer er klisjeer for en enkel grunn: De i genene våre at vi skal få lyst på sex, slik at vi skal ville ha det, og Personlig elsker jeg Valentine’s Day, men det skyldes funker. Bruk dem for det de er verdt. Finn på noe dere kan gjøre dermed formere oss. Det faktum at orgasme gir oss de aller beste nok også at det er bursdagen min. Å invitere til selskap sammen, lag en romantisk middag eller gå ut og spis, drikk vin, følelsene vi kan oppleve, gjør at det er rimelig å si at sex er det på selve dagen gjør jeg aldri: kan ikke ta fra forelskede par tenn stearinlys, kjøp eller lag et personlig kort, ja generelt vær viktigste vi gjør i livet, fra et evolusjonært standpunkt. gleden av å feire forholdet deres. For single er dagen bare kreativ. Det krever ikke så mye, bare vis at du «feirer» dagen. enda en påminnelse om at de er alene, og de fnyser ofte av Allikevel er svaret «for å lage babyer» feil på spørsmålet om den teite høytiden. Er du derimot litt smart, kan du bruke HAPPY VALENTINE’S DAY!

«Etter han kom hjem fra hytteturen begynte han å klø i øyet. Jeg vil ha klamydia Han gikk til legen og fikk påvist klamydia både i øyet og på penis.» Hvor mange må du ha sex med for å få klamydia? Tre styk- ristet på baken og fant seg den perfekte maken. Hun tok Jeg tror at det må være veldig kjipt for dem som ker? Syv? Kanskje femten? Det fine er at du kan ha sex med på seg ølbrillene og ruslet hand i hand med denne O’ så bare er bærere av viruset, altså at de aldri opplever symp- så mange du vil uten at du trenger å bekymre deg. Klamydia kjekke mannen på jakt etter husrom for natten. Hun hadde tomene og er uvitende til om de har klamydia. Da kan de er etter min mening ikke farlig. Alle har hatt det. Kjønnssyk- et mål, få han hard som stål og fylle sitt hål. Etter den ha et aldri så flittig sexliv og aldri få bevist det. De gir bare dommen er mote nå. Dersom du er smitta av klamydia, har du heftige akten var planen å tulle seg inn lakenet igjen og ta den gleden videre til alle andre. Det beste jeg har hørt om nemlig sex. Fortell det videre til folk, la flest mulig få vite det. turen hjemover mens hun ennå var habil nok til å huske klamydia noen gang var da en kompis fortalte meg om en Jeg kjenner en gutt som har hatt sex med ca. hundre stykker. veien. Dette skjedde ikke, hun sovnet. Da hun våknet flere hyttetur han og en vennegjeng hadde vært på. Der kjente Han husker selvfølgelig ikke alle, men han har aldri fått på- timer senere lå det en naken mann fra Brasil, Australia han lysten trenge gjennom både blodårer og hodet. Han vist klamydia. Jeg vet ikke helt om jeg tror på at han har hatt eller Spania og stirret henne i senk. «Is this yours?» sa han fant seg dermed en venn for natten som sex med så mange, han har jo tross alt ikke noe bevis. Jeg må med et hånete flir og kastet en truse i ansiktet hennes. skulle slukke denne lysten. Etter han få se de to små antibiotikapillene før jeg skal tro på det. Det Hun kikket rundt seg og grepet av panikk prøvde hun å kom hjem begynte han å klø i øyet. går nemlig ikke an å ha sex med hundre stykker uten å få kla- slå an med en vits «Do you need a sheet? I have two» Hun Han gikk til legen og fikk påvist mydia. Han påstår nemlig at han ikke har brukt kondom med hadde jo tross alt vært på toga party, men denne vitsen slo klamydia både i øyet og på halvparten av sexpartnerene engang. Det er urettferdig det. like dårlig an som planen hennes fra i går. Hun tullet seg penis. Gutten kunne faktisk inn i lakenet igjen, åpnet døren ut og kom stammende med ikke bare bevise at han hadde Jeg kjenner ei jente som fikk klamydia første gang hun en avskjedsreplikk «Thank you, good bye». Døren smalt hatt sex, han kunne vise det. hadde sex. Flaks at du kan bli smittet av klamydia flere igjen bak henne, og hun gikk gatelangs inntulla i laken og «Se meg i øyet, ser du at jeg ganger, for hun fikk det en gang til to år senere. Det er for rufsete hår i en time før hun fant ut hvor hun egentlig var har hatt sex eller?» øvrig en veldig festlig historie. Hun skulle på fest en kveld, og måtte ta taxi hjem. I tillegg til å fortelle denne historien, togaparty faktisk. Hun tullet seg inn i et lite, hvitt laken, kunne hun altså bevise at den var sann. Kåseri marthe kindervaag Kriseforlik Folkeparti Drømmer du om noe i livet, noe du ikke helt vet hva er? sensasjoner, splittelser og opprør. Lenge før nestledere i Sluk: – Ok, to-tusen-og tri, ja. Uansett så vet vi aldri noe Trøst deg med at selv KrF er i villrede. Gokken kommune, bak fjøsneset, fikk lov til å «rase over om morgendagen. Da gir det livskraft å lese det som står en rekke enkeltvedtak» i Dagbladet, på førstesiden, side i femte mosebok, kapittel 14: Dette er de firføtte dyr dere Nestleder Inger Lise Hansen i KrF skulle ønske et romsligere, 2,3,4, midten og bretten. Det er morsomt å tenke seg kan ete: Hjorten, gasellen, dådyret, steinbukken, antilopen, åpnere, rausere, mer tolerant og humant KrF og lister opp flere hvordan landsmøtet i Stavanger hadde sett ut dersom villoksen og villgeiten – kanskje vi skal åpne også opp for saker hun kunne ønske seg helomvending i: Ja til EU, homo- man var tro mot idéen: Landsmøter – de frie tøylers ekorn i delikatesseforretningene? Apropos steinbukk, i filisaken, tydeligere borgerlighet, ekteskapsloven, homofilisaken, meningsutveksling. henhold til astrologi, kan vi da forsyne oss av alle som er fjerning av bekjennelsesparagrafen og dette med homofili. født i desember? Dette er en vanskelig problemstilling: KrF har siden 1933 alltid stått med sine to ben plantet i hver sin God dag, landsmøte. Ja, jeg er fortsatt partileder, og det Jesus var jo steinbukk. Skal vi møle Jesus? sølepytt. Det ene beinet i en reaksjonær pøl, det andre i det anti- er ikke så forferdelig hyggelig å se dere heller. Først, før Partileder: – Hrrm. Sentralstyret har bestemt i henhold kvariske pøl. Hvor blikket er festet er i så måte vanskelig å vite til jeg glemmer det: demokrati: Ta atter en gang imot Sluk til bekjennelsesparagra- enhver tid. Har partiet revidert sitt partiprogram siden 1933? Fromland, som tidligere har snakket om programmet «Deal fen at vi forholder oss til or no deal,», og ellers innlegget «fordeler ved knallhard kristendom. Partiet kjempet lenge mot alenemødre, før Jon Lilletun med kransekakedeig». Sluk: – Apropos bekjennel- sitt befriende, folkelige og spøkefulle vesen proklamerte: «Jeg (Sluk Fromland: Varautsending fra Kvinherad KrF med store sesparagrafen: Når jeg nå kjenner mange alenemødre.» ambisjoner etter nådd pensjonsalder og masse med fritid) en sjelden gang er i byen, KrF utelukket i 1981 regjeringskoalisjon med Høyre på grunn av hvordan stiller sentralen abortsaken, men to år etterpå aksepterte de abortpolitikken og Sluk: – Jeg har funnet et vers i fjerde Mosebok kapittel seg til at jeg ifølge kapittel inngikk i Willoch-regjeringen i 1983. Med denne helomvending 26. Det står: «Landet skal deles ved loddtrekning.» Dette 14, vers 26: Kan kjøpe alt er det på sin plass å spørre: Var ikke 1983-kullet like mye verdt å ta åpner jo opp for at idrettslag kan selge lodd. jeg har lyst til? Enkemenn vare på? Politikkbegrunnelsen er mange ganger vanskelig å forstå. Partisekretær: – Det er fullt lovlig i dag også det. har behov de óg. Hva ville Sluk: Ja, men når vi nå med stormskritt nærmer oss Lilletun sagt? Landsmøter skulle opprinnelig være politiske verksteder. 1989… Dette var før tabloidjournalistikken og massemedias jag etter Partisekretær: – 2010. skråblikk andré hageseter 44 bagsiå Kommentert på smis.no Her er et redigert utvalg av kommentarer fra smis.no siden forrige avisutgave.

foto Magnus H. Wathne foto Mohammed F. Basefer Ensomhet på UiS Sexspalten «Ensom Følersen» SmiS sin egen sexspaltist har vært på alles lepper de siste ukene. Stavanger Aftenblad viet Jeg er enig med dem som mener at ensomheten er som vårs tids siste tabu. Man kan ofte henne omtale på forsiden samt to sider inni avisen 6. februar. Spalten “You-will-get-laid føle skam og ubehag over det å være alene/utenfor/ensom. Man spør seg selv i under- day” ble også kommentert på smis.no. bevisstheten: “Hva er det med meg som gjør at jeg er alene?” Jeg synes det er bra at dette problemet får oppmerksomhet. Jeg vil oppfordre studenter «Henni» som allerede er en del av en gruppe/nettverk om å ta kontakt med studenter som de ikke Solveig, du er rå! kjenner, men som de mistenker at kan føle seg ensom. Se ikke kun etter de med lav selvtillit, men også dem som ser ut til å klare seg bra på egenhånd. Vi er flinke til å skjule våre «Steril mann 47» følelser. Vi har det ikke så bra som dere tror. Vi er flinke til å beskytte oss selv. Både de Enig med Henni, du er rå! Fin overgang fra Valentines Day til hvordan en orgasme ensome og de mindre ensome. Vår største frykt er å bli stemplet ut i fra våre svakeste, mest føles! xoxo sårbare sider. Vi bygger barrierer rundt oss selv. På forelesningssalen setter vi oss med et sete i mellom, noen for å ha en plass å legge vesken, andre i frykt for å bli gjennomskuet. «Mari» “Det er så lite som skal til for å gjøre en forskjell” sies det. Noen ganger vil et hyggelig “Hei” Norges svar på Carrie Bradshaw? være nok til å bryte isen, men ikke alltid. Vi lærer fort at det er ikke mer enn et “Hei” tilbake som skal til for å bli latt være. Fordi det er det som er tryggest. Ensomheten. Det er trygt å være ensom. Det er verken vanskelig eller risikofylt. Vi søker tilflykt i ensomheten, og på den måten slutter vi en ond sirkel. Som jeg sa tidligere vil jeg oppfordre studenter om å ta kontakt med medstudenter. Har du det som skal til for å bryte en slik sirkel. Det har ikke jeg. I hvertfall ikke det som skal til for å bryte min egen.

«Ensomme kb» Veldig enig med både studentpresten og Ensom Følersen. På UiS tror jeg det er en del ensomme studenter. Og så er det en del (gjerne såkalt lokale)studenter på UiS uten noe som helst nettverk på selve universitetet. Denne gruppen studenter har venner og familie i nærheten, og er dermed ikke ensomme. Det hadde faktisk vært positivt om også disse hadde prøvd å bli kjent med medstudenter!! Jeg selv har opplevd at disse studentene ikke har noen planer om det, hvis en ikke da blir “tvunget” gjennom gruppearbeid osv. Det hadde betydd noe for klassemiljøet og student- miljøet hvis disse studentene hadde tenkt at det kunne vært kjekt å være litt sosial også på skolen, og ikke bare tenke “finne parkeringsplass-gå på forelesning-kjøre hjem igjen” (satt på spissen selvfølgelig). Tips til ensomme studenter: Gå på ting som blir arrrangert, bli med i studentforeninger osv. Det er ikke slik at det er så voldsomt gøy i starten, men etterhvert vil ting bli lettere, og da også ofte kjekkere. Tips til alle dere som bare en sjelden gang kjenner på ensomhet og som egentlig ikke har lagt merke til ensomme studenter: Si hei til medstudenter, og la det ikke bli med den ene gangen; si hei på neste forelesning også..

(innlegget er kortet ned) pressefoto Ugå Vollviks forestående UiS-visitt SmiS tar høyde for – og ber leserne Mobilgründer Idar Vollvik kommer 10. mars til åpningsdagen av Ugå med foredraget ”Idar ha i mente – at nettdebattantene Vollvik – veien videre”. kan være andre enn de utgir seg for «Jens Teigen» Dette må vi få me oss i stavanger…. jeg beundrer virkelig denne mannen… å være på smis.no «Morten»: Idar Vollvik gjør meg stolt av å være norsk! Tenk å være så ydmyk og å ha et sånt pågangs- mot etter en slik berg og dalbane som han har hatt med Chess-eventyret! Vil forøvrig også Fortsett debatten på SmiS.no anbefale LUDO sterkt - de har bedre priser enn Tele2, og bruker Telenor sitt nett.