Forskerforum TIDSSKRIFT for NORSK FORSKERFORBUND
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
ÅRGANG 37 NUMMER 6 2005 Forskerforum TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND Noen universitet er likere Blir det et klasseskille mellom de nye og gamle universitetene i Norge? Rektor ved Universitetet i Stavanger advarer mot et A-lag av gamle «forskningsuniversitet» og et B-lag som taper budsjettkampen. – Vi ønsker de samme betingelsene som de andre når det gjelder basis- bevilgning, sier rektor Ivar Langen. Side 8 INNHOLD Forskerforum 6/2005 Forskerforum TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND Nr. 6/2005 – 37. årgang aktuelt Tidsskrift for Norsk forskerforbund Forskerforum blir redigert etter Redaktørplakaten. Redaksjonen avsluttet 26. april 2005. 5 SPRIKENDE KARAKTERSETTING Små høyskoler tenderer til å gi bedre karakterer enn store høyskoler. En undersøkelse ved Norges Handelshøyskole konkluderer med ujevn karaktersetting ved økonomisk-administrative studier. REDAKSJON REDAKTØR: Ingar Myking 6 RESULTATBASERT FINANSIERING REDAKSJONSSEKRETÆR: Kjetil A. Brottveit 80 prosent av den vitenskapelige publiseringen i Norge foregår på BLADBUNAD: Ragnhild Gram de fire eldste universitetene. De som publiserer mest, vil ha størst risiko for å produsere relativt mindre neste år. Dette vil høyskolene tjene på, mener universitetsleder. REDAKSJONSRÅD Martin Eide, professor UiB 8 UNIVERSITETSSTATUSEN DEVALUERES Helge Salvesen, bibliotekdirektør UiTø Fører opprettelsen av nye universitet til et klasseskille mellom uni- Reidun Høydal, Møreforskning/Høgskulen i Volda versitet og ”forskningsuniversitet”? En nødvendig vei å gå, mener saksordføreren for forskningsmeldingen, mens rektor Ivar Langen kjemper for bevilgningene til Universitetet i Stavanger. ADRESSE «xxxx»Forskerforum, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo 11 FOLKEHELSA REDUSERT Telefon: 21 02 34 00 Folkehelseinstituttet omorganiserer for å spare penger, og aner- Telefaks: 21 02 34 01 kjente fagmiljøer blir nedlagt. E-post redaksjon: [email protected] - Flere av forskerne blir satt til nye oppgaver som i liten grad utnytter deres spisskompetanse, sier tillitsvalgte ved Folkehelseinstituttet. Trykk/ekspedisjon: Øyvind Glomvik AS ISSN 0800-1715 magasin Opplag 17 000 17 ØKONOMI OG PRAKSIS Ifølge vanlig økonomisk teori er folk opptatt av å skaffe mest mu- lig penger til seg selv. Men hva om det ikke er slik? Kriteriene for ANNONSER fordeling av inntjente penger settes på prøve i et forsøk ved Norges ANNONSE: Arne Aardalsbakke Handelshøyskole. Telefon: 64 87 67 90 Telefaks: 64 87 67 91 20 ADJØ UNIVERSITET E-post: [email protected] – Jeg føler meg dårlig behandlet av arbeidsgiver. Jeg vil gå så langt Format som å si at jeg føler meg trakassert, sier Helene Uri. Lingvisten har 1/1 side 16900 sluttet ved Universitetet i Oslo for å bli skjønnlitterær forfatter på 1/2 side 11900 heltid. 1/3 side 8500 1/4 side 6500 22 BOLOGNA TIL BERGEN – Bedring av studentenes vilkår, studietilgang for alle, uavhengig Stilling / kunngjøringer: kr 27,- pr spaltemm. av sosial og økonomisk bakgrunn. Det er Kristin Clemet som snak- Alle priser er oppgitt ekskl. mva. ker under Bologna-prosessens ministermøte i Bergen. Det euro- peiske utdanningssamarbeidet vil vektlegge lik rett til utdanning. UTGIVELSESPLAN nr. 6/2005 6. juni forbundssider nr. 7/2005 5. september nr. 8/2005 3. oktober 37 FORBUNDET INFORMERER nr. 9/2005 31. oktober 38 INNSPILL: Generalsekretær Kari Kjenndalen nr. 10/2005 28. november nr. 1/2006 2. januar 39 INNSPILL: Forbundsleder Kolbjørn Hagen Neste nummer: 5. september. Deadline: 24. august. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte faste spalter innlegg. Sender du inn stoff, legg ved diskett eller bruk e-post/vedlegg. 28 KRONIKK: Det er vilje til forskning i departementet, men re- krutteringen til norsk forskning er ikke behandlet godt nok. Geir Internett: http://www.forskerforbundet.no Ellingsrud, rektorkandidat ved Universitetet i Oslo, drøfter fors- kningsmeldingen. Omslagsillustrasjon: Heidi Ring/DIPP 30 LESERBREV: Forskerforbundet fra Akademikerne til Unio, Kristeva-debatten, Historisk Tidsskrift og honorering av publikasjoner. Forskerforum 6/2005 LEDER 3 Redaktør Ingar Myking Ingen snarvegar til kvalitet VALITETSREFORMA HAR blitt ei ny professorane til å føle seg som funksjonærar lenge, styringssystemet er demarkasjonsline for å skilje mellom i kunnskapsindustrien. Snart er det knapt for tungrodd, forskinga Krektorkandidatar i akademia. Ved rektorvala som er igjen av det tradisjonelt er for lite styrt, og ei auka Universitetet i Bergen blei professor Sigmund kollegialt styrte forskarsamfunnet som distan- investering i universiteta Grønmo vald til rektor på eit program med serte seg frå verda med sitt lettare arrogante kan, ifølge Kommisjonen, løfte om ein kritisk gjennomgang dei store ugleperspektiv. berre bli rettferdiggjort av svære endringar i omveltingane som har vore i høgare utdan- virkemåten til universiteta. ning dei siste åra. Ved Universitetet i Oslo er HADDE KVALITETSREFORMA berre vore dei stridande partane i rektorvalkampen i ferd ein studiereform, og ikkje eit fleirhovuda troll MED SLIKE KRAV frå EU skal de ikkje mykje med å by over kvarandre i kritiske merknader med nærast grunnleggande omformande fantasi til for å skjøne at reformvindane i aka- og ditto lovnader om å rette opp skadane frå kraft, ville truleg akademia på sitt konservati- demia ikkje har stilna enno. den etter kvart så utskjelte kvalitetsreforma. ve vis ha tillempa seg både nye studieprogram Den største utfordringa for våre fremste og kortare studieløp. Nye finansieringsformer lærestader i åra framover blir å bygge opp og AT REFORMA VEKKER så mange kjensler og styringsstrukturar, meir rapportering, min- forsvare eigne særtrekk, og skape forståing for er ikkje rart. Berre dei siste månadane har dre tid til forsking, oppheving av demokrati, at dei treng andre styringsprinsipp enn dei rå- Universitetet i Oslo mist fleire fagfolk grunna avskaffing av sensorsystemet, nye undervis- dande ”management-ideala”. Universitetet på reformene i høgare utdanning. Både professor ningsformer, spissing av forsking, patentering, sitt beste er forsking i internasjonal toppklasse, i musikk, Jon-Roar Bjørkvold, og den kjente færre faste jobbar, nedlegging av fag er berre og forskingsbasert formidling av høg kvalitet lingvisten Helene Uri har sagt opp i protest. nokre av stikkorda for reformene i dei seinare til studentar, kollegar og samfunnet elles. Skal Noko av det mest urovekkande med debatten åra. I realiteten er dei store omformingane av akademia kunne lukkast med dette må dei om avgangen deira var den offisielle reaksjo- akademia eit resultat av ei rekke med mistil- kunne tiltrekke seg dei skarpaste hjernane og nen frå landets eldste universitet: ”Debatten litserklæringar mot akademia frå politikarar, dei mest originale tenkarane. Dei må kunne om den nye studiereformen og uroen på uni- næringslivet og andre ”samfunnsbyggande” forsvare at verdien av å ha breie kunnskaps- versitetene er ”blåst ut av proporsjoner”, sa krefter. Mistilliten går på manglande tru på at miljø som blir skjerma for raske stemnings- prodekan ved Det humanistiske fakultet, Tor norske akademiske institusjonar og forskarar skifte i marknaden, og ikkje la seg freiste av Egil Førland, Aftenposten. Prodekanen mein- er i stand til å tilpasse seg den nye rolla for- kortsiktige økonomiske sparetiltak som i neste te Jon-Roar Bjørkvold gjekk av på ei underleg sking og utdanning er tenkt i framtida: som omgang reduserer kvaliteten på kunnskapen tid, og: ”For vårt fakultet alene, har vi nesten endringsagentar i det norske samfunnet for ny ved universiteta. Det fremste bidraget norske 400 ansatte. En oppsigelse av en professor må kunnskapsintensiv industri. universitet bør gi både nærings- og samfunns- ikke blåse dette ut av proporsjoner”. Noreg er ikkje i noka særstilling her. Dette liv i strevet etter å utvikle ein levedyktig kunn- Ei underleg utsegn er vel heller vår kom- er ein del av ein større internasjonal trend. EU- skapsintensiv økonomi, er ei forståing av at det mentar. Men først og fremst trist. Når sjølv kommisjonen vil til dømes ha næringslivet til ikkje er nokon snarvegar til ny kunnskap. ikkje leiarane ved vårt fremste humanistiske å kjøpe seg inn i universitet og høgskolar mot fagmiljø ikkje skjønar alvoret i at deira fremste å få skattelette og innføring av studieavgifter. OGSÅ STATSRÅD Kristin Clemet kom skeivt fagfolk sluttar i protest, anar vi komande pro- Ønsket om å bli verdas mest konkurransedyk- ut då ho skulle kommentere protesten frå Jon- blem frå same miljø . tige økonomi, målet for EUs Lisboaprosess, Roar Bjørkvold. Ho såg på det heile som ei per- ligg bak forslaget frå EU-kommisjonen. sonalsak, var hennar første kommentar. Etter FOR DET ER SÆRLEG på universiteta dei nye, – Universiteta må bidra meir i kappløpet mange sjokkerte reaksjonar frå folk i sektoren, meir marknadsorienterte tonane i norsk for- om å bli meir konkurransedyktige enn USA, trekte Clemet utsegna, og meinte seg feilsitert. skings- og utdanningspolitikk har rysta. Ikkje sier Ján Figel, den slovakiske EU-kommissæ- Sjølv om statsråden lenge har meint at protes- rart sidan det er her masseformidling av fleire ren for utdanning og kultur, melder Nationen. tane mot delar av kvalitetsreforma har kome titals tusen studentar skal balanserast med for- Ifølge Kommisjonen trengs det no privat frå enkeltpersonar og at størsteparten av dei sking, gjerne med ambisjonar om å matche det kapital for å få tilstrekkelig satsing på forsking tilsette er vel nøgde med reformene, har ho ypparste i verda av ny kunnskapsproduksjon. og høgare utdanning og betre kopling