Forskerforum TIDSSKRIFT for NORSK FORSKERFORBUND

ÅRGANG 37 NUMMER 6 2005 Forskerforum TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND

Noen universitet er likere Blir det et klasseskille mellom de nye og gamle universitetene i Norge? Rektor ved Universitetet i Stavanger advarer mot et A-lag av gamle «forskningsuniversitet» og et B-lag som taper budsjettkampen. – Vi ønsker de samme betingelsene som de andre når det gjelder basisbevilgning, sier rektor Ivar Langen. Side 8 INNHOLD Forskerforum 6/2005 Forskerforum TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND

Nr. 6/2005 – 37. årgang aktuelt Tidsskrift for Norsk forskerforbund Forskerforum blir redigert etter Redaktørplakaten. Redaksjonen avsluttet 26. april 2005. 5 SPRIKENDE KARAKTERSETTING Små høyskoler tenderer til å gi bedre karakterer enn store høyskoler. En undersøkelse ved Norges Handelshøyskole konkluderer med ujevn karaktersetting ved økonomisk-administrative studier. REDAKSJON REDAKTØR: Ingar Myking 6 RESULTATBASERT FINANSIERING REDAKSJONSSEKRETÆR: Kjetil A. Brottveit 80 prosent av den vitenskapelige publiseringen i Norge foregår på BLADBUNAD: Ragnhild Gram de fire eldste universitetene. De som publiserer mest, vil ha størst risiko for å produsere relativt mindre neste år. Dette vil høyskolene tjene på, mener universitetsleder. REDAKSJONSRÅD Martin Eide, professor UiB 8 UNIVERSITETSSTATUSEN DEVALUERES Helge Salvesen, bibliotekdirektør UiTø Fører opprettelsen av nye universitet til et klasseskille mellom uni- Reidun Høydal, Møreforskning/Høgskulen i Volda versitet og ”forskningsuniversitet”? En nødvendig vei å gå, mener saksordføreren for forskningsmeldingen, mens rektor Ivar Langen kjemper for bevilgningene til Universitetet i Stavanger. ADRESSE «xxxx»Forskerforum, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo 11 FOLKEHELSA REDUSERT Telefon: 21 02 34 00 Folkehelseinstituttet omorganiserer for å spare penger, og aner- Telefaks: 21 02 34 01 kjente fagmiljøer blir nedlagt. E-post redaksjon: [email protected] - Flere av forskerne blir satt til nye oppgaver som i liten grad utnytter  deres spisskompetanse, sier tillitsvalgte ved Folkehelseinstituttet.

Trykk/ekspedisjon: Øyvind Glomvik AS ISSN 0800-1715 magasin Opplag 17 000 17 ØKONOMI OG PRAKSIS Ifølge vanlig økonomisk teori er folk opptatt av å skaffe mest mulig penger til seg selv. Men hva om det ikke er slik? Kriteriene for ANNONSER fordeling av inntjente penger settes på prøve i et forsøk ved Norges ANNONSE: Arne Aardalsbakke Handelshøyskole. Telefon: 64 87 67 90 Telefaks: 64 87 67 91 20 ADJØ UNIVERSITET E-post: [email protected] – Jeg føler meg dårlig behandlet av arbeidsgiver. Jeg vil gå så langt Format som å si at jeg føler meg trakassert, sier Helene Uri. Lingvisten har 1/1 side 16900 sluttet ved Universitetet i Oslo for å bli skjønnlitterær forfatter på 1/2 side 11900 heltid. 1/3 side 8500 1/4 side 6500 22 BOLOGNA TIL BERGEN – Bedring av studentenes vilkår, studietilgang for alle, uavhengig Stilling / kunngjøringer: kr 27,- pr spaltemm. av sosial og økonomisk bakgrunn. Det er Kristin Clemet som snak- Alle priser er oppgitt ekskl. mva. ker under Bologna-prosessens ministermøte i Bergen. Det europeiske utdanningssamarbeidet vil vektlegge lik rett til utdanning.

UTGIVELSESPLAN nr. 6/2005 6. juni forbundssider nr. 7/2005 5. september nr. 8/2005 3. oktober 37 FORBUNDET INFORMERER nr. 9/2005 31. oktober 38 INNSPILL: Generalsekretær Kari Kjenndalen nr. 10/2005 28. november nr. 1/2006 2. januar 39 INNSPILL: Forbundsleder Kolbjørn Hagen Neste nummer: 5. september. Deadline: 24. august. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte faste spalter innlegg. Sender du inn stoff, legg ved diskett eller bruk e-post/vedlegg. 28 KRONIKK: Det er vilje til forskning i departementet, men rekrutteringen til norsk forskning er ikke behandlet godt nok. Geir Internett: http://www.forskerforbundet.no Ellingsrud, rektorkandidat ved Universitetet i Oslo, drøfter forskningsmeldingen. Omslagsillustrasjon: Heidi Ring/DIPP 30 LESERBREV: Forskerforbundet fra Akademikerne til Unio, Kristeva-debatten, Historisk Tidsskrift og honorering av publikasjoner. Forskerforum 6/2005 LEDER 3 Redaktør Ingar Myking Ingen snarvegar til kvalitet

VALITETSREFORMA HAR blitt ei ny professorane til å føle seg som funksjonærar lenge, styringssystemet er demarkasjonsline for å skilje mellom i kunnskapsindustrien. Snart er det knapt for tungrodd, forskinga Krektorkandidatar i akademia. Ved rektorvala som er igjen av det tradisjonelt er for lite styrt, og ei auka Universitetet i Bergen blei professor Sigmund kollegialt styrte forskarsamfunnet som distan- investering i universiteta Grønmo vald til rektor på eit program med serte seg frå verda med sitt lettare arrogante kan, ifølge Kommisjonen, løfte om ein kritisk gjennomgang dei store ugleperspektiv. berre bli rettferdiggjort av svære endringar i omveltingane som har vore i høgare utdan- virkemåten til universiteta. ning dei siste åra. Ved Universitetet i Oslo er HADDE KVALITETSREFORMA berre vore dei stridande partane i rektorvalkampen i ferd ein studiereform, og ikkje eit fleirhovuda troll MED SLIKE KRAV frå EU skal de ikkje mykje med å by over kvarandre i kritiske merknader med nærast grunnleggande omformande fantasi til for å skjøne at reformvindane i aka- og ditto lovnader om å rette opp skadane frå kraft, ville truleg akademia på sitt konservati- demia ikkje har stilna enno. den etter kvart så utskjelte kvalitetsreforma. ve vis ha tillempa seg både nye studieprogram Den største utfordringa for våre fremste og kortare studieløp. Nye finansieringsformer lærestader i åra framover blir å bygge opp og AT REFORMA VEKKER så mange kjensler og styringsstrukturar, meir rapportering, min- forsvare eigne særtrekk, og skape forståing for er ikkje rart. Berre dei siste månadane har dre tid til forsking, oppheving av demokrati, at dei treng andre styringsprinsipp enn dei rå- Universitetet i Oslo mist fleire fagfolk grunna avskaffing av sensorsystemet, nye undervis- dande ”management-ideala”. Universitetet på reformene i høgare utdanning. Både professor ningsformer, spissing av forsking, patentering, sitt beste er forsking i internasjonal toppklasse, i musikk, Jon-Roar Bjørkvold, og den kjente færre faste jobbar, nedlegging av fag er berre og forskingsbasert formidling av høg kvalitet lingvisten Helene Uri har sagt opp i protest. nokre av stikkorda for reformene i dei seinare til studentar, kollegar og samfunnet elles. Skal Noko av det mest urovekkande med debatten åra. I realiteten er dei store omformingane av akademia kunne lukkast med dette må dei om avgangen deira var den offisielle reaksjo- akademia eit resultat av ei rekke med mistil- kunne tiltrekke seg dei skarpaste hjernane og nen frå landets eldste universitet: ”Debatten litserklæringar mot akademia frå politikarar, dei mest originale tenkarane. Dei må kunne om den nye studiereformen og uroen på uni- næringslivet og andre ”samfunnsbyggande” forsvare at verdien av å ha breie kunnskaps- versitetene er ”blåst ut av proporsjoner”, sa krefter. Mistilliten går på manglande tru på at miljø som blir skjerma for raske stemnings- prodekan ved Det humanistiske fakultet, Tor norske akademiske institusjonar og forskarar skifte i marknaden, og ikkje la seg freiste av Egil Førland, Aftenposten. Prodekanen meiner i stand til å tilpasse seg den nye rolla for- kortsiktige økonomiske sparetiltak som i neste te Jon-Roar Bjørkvold gjekk av på ei underleg sking og utdanning er tenkt i framtida: som omgang reduserer kvaliteten på kunnskapen tid, og: ”For vårt fakultet alene, har vi nesten endringsagentar i det norske samfunnet for ny ved universiteta. Det fremste bidraget norske 400 ansatte. En oppsigelse av en professor må kunnskapsintensiv industri. universitet bør gi både nærings- og samfunns- ikke blåse dette ut av proporsjoner”. Noreg er ikkje i noka særstilling her. Dette liv i strevet etter å utvikle ein levedyktig kunn- Ei underleg utsegn er vel heller vår kom- er ein del av ein større internasjonal trend. EU- skapsintensiv økonomi, er ei forståing av at det mentar. Men først og fremst trist. Når sjølv kommisjonen vil til dømes ha næringslivet til ikkje er nokon snarvegar til ny kunnskap. ikkje leiarane ved vårt fremste humanistiske å kjøpe seg inn i universitet og høgskolar mot fagmiljø ikkje skjønar alvoret i at deira fremste å få skattelette og innføring av studieavgifter. OGSÅ STATSRÅD Kristin Clemet kom skeivt fagfolk sluttar i protest, anar vi komande pro- Ønsket om å bli verdas mest konkurransedyk- ut då ho skulle kommentere protesten frå Jon- blem frå same miljø . tige økonomi, målet for EUs Lisboaprosess, Roar Bjørkvold. Ho såg på det heile som ei per- ligg bak forslaget frå EU-kommisjonen. sonalsak, var hennar første kommentar. Etter FOR DET ER SÆRLEG på universiteta dei nye, – Universiteta må bidra meir i kappløpet mange sjokkerte reaksjonar frå folk i sektoren, meir marknadsorienterte tonane i norsk for- om å bli meir konkurransedyktige enn USA, trekte Clemet utsegna, og meinte seg feilsitert. skings- og utdanningspolitikk har rysta. Ikkje sier Ján Figel, den slovakiske EU-kommissæ- Sjølv om statsråden lenge har meint at protes- rart sidan det er her masseformidling av fleire ren for utdanning og kultur, melder Nationen. tane mot delar av kvalitetsreforma har kome titals tusen studentar skal balanserast med for- Ifølge Kommisjonen trengs det no privat frå enkeltpersonar og at størsteparten av dei sking, gjerne med ambisjonar om å matche det kapital for å få tilstrekkelig satsing på forsking tilsette er vel nøgde med reformene, har ho ypparste i verda av ny kunnskapsproduksjon. og høgare utdanning og betre kopling mellom no kome på betre tankar. Clemet medgir at Reformene frå Giske og Clemet har i stor grad innhaldet i studia og behov til næringslivet. forskinga har fått tøffare kår ved lærestadene sett interessene til forbrukarane (studentane) i Dette kan lesast i «Mobilisering av Europas dei seinare åra. høgsetet, framfor produsentane (forskarane). intellektuelle ressurser: Hvordan universitete- Det er difor gledeleg at ho ønskjer initiativet Resultatet har blitt ei urovekkande forverring nes bidrag til Lisboa-strategien kan maksime- frå Universitetet i Bergen om ein gjennomgang av kåra for forskinga. Mindre tid til forsking, res.», som Kommisjonen nyleg vedtok. Ifølge av kvalitetsreforma velkomen. Vår spådom meir byråkratiske øvingar i form av rap- dokumentet lir utdanningsinstitusjonane i blir at det ikkje berre er ved Universitetet i Ber- porteringar og svakare styringsrett over eige dag av lyter som gjer dei lite tiltrekkande for gen ein må sjå seg nøydt til å foreta ein kritisk akademisk handlingsrom, er i ferd med å få private investorar. Studentane studerar for gjennomgang av kvalitetsreforma.

Helene Uri slutta i protest mot kvalitets- Det same gjorde Jon-Roar Det tykte Tor Egil Førland var un- Kristin Clemet måtte trekke utsegna reforma. (Foto: Scanpix) Bjørkvold. (Foto: Scanpix) derleg. (Foto: Scanpix) om personalsak. (Foto: Scanpix) 4 Aktuelt Forskerforum 6/2005 NOTISER Flere søkere til høyere grunnutdanning Dekanskole i haust Samordna opptak (SO) har per mai 2005 land Høgskole (-56,9 prosent), Samisk høg- Universitets- og høgskolerådet (UHR) har be- registrert rundt 96 000 søkere til høyere skole (-47,6 prosent), Dronning Mauds Minne stemt seg for å arrangere ny dekanskole som grunnutdanning, en økning på 2 prosent fra Høgskolen (-25,8 prosent) og Høgskolen i startar til hausten. Rundt 30 dekanar frå uni- 2004. Størst økning i førsteprioritetssøkere Finnmark (-22,9 prosent). versitet og høgskolar over heile landet deltok har Høgskolen i Hedmark (27, 3 prosent), Journalist- (31,2 prosent), teologi- (29,5 på den fyrste dekanskolen som vart avslutta i Diakonissehjemmets høgskole (25,1 prosent), prosent), musikk- (16,3 prosent), jus- (14,4 vår. Fordelt over tre samlingar fekk dei kurs- Misjonshøgskolen (25,0 prosent) og Høg- prosent) og audiografutdanning (14,3 pro- ing i emne som fagleg leiing, personalutvik- skolen i Akershus (22,4 prosent). Av uni- sent) har størst framgang i førsteprioritets- ling, økonomileiing og ekstern kontakt. versitetene har Universitetet i Bergen størst søkere. Ernæring har hatt en kraftig økning Deltakarane gav opplegget ei postiv eva- framgang (10,3 prosent), fulgt av NTNU (9,1 i antall søkere (168,3 prosent) på grunn av luering etterpå. På ein skala frå 1 til 6 fekk prosent). Universitetet i Tromsø (4,2 pro- flere studieplasser. Andre utdanningstyper ”programmet generelt” 4,9 i snitt, medan det sent), Universitetet i Oslo (1,1 prosent), samt med framgang er historisk-filosofiske fag faglege innhaldet samla vart vurdert til 4,7. de to tidligere høgskolene som fra 2005 har (13,4 prosent), fiskerikandidat (12,5 prosent) – Vi er stolte av den gode evalueringa. No universitetsstatus, Universitetet for miljø og og bioingeniør (11,5 prosent). Førskolelæ- vert det ein ny runde til hausten og vinteren. biovitenskap (6,8 prosent) og Universitetet i rerutdanning har en framgang over gjen- Vi kjem tilbake med informasjon om påmel- Stavanger (1,4 prosent), har også flere søkere i nomsnittet (5,5 prosent) mens søkingen til ding over sommaren, seier generalsekretær 2005 enn i 2004. ingeniørstudier er tilnærmet uforandret (0,3 Ola Stave i UHR til Forskerforum. Størst tilbakegang i søkertallet har Roga- prosent). Salg av akademiske titler øker kraftig Salg av akademiske titler er en lukrativ bransje, er sjelden mer enn en postboks. Fra slike bløf- og såkalte bløffuniversiteter omsetter for mil- funiversitet kan en kjøpe seg en doktortittel for liardbeløp hvert år, viser en svensk rapport. noen hundre dollar. Dersom myndighetene Gjennom flere år har det svenske Högskole- blir for nærgående, bytter de fort både fysisk verkets utreder Erik Johansson og universi- adresse og adresse på Internett. Nye kunder tetslektor Henrik Hansson gransket det raskt lokkes gjennom masseutsendelser av e-post, voksende markedet for falske eksamensbevis. eller ved annonser i kjente aviser. Bløffuni- Kristin Barstad (t.v.) ved Høgskolen i Buskerud og I en rapport som legges fram fredag, dokumen- versitetene benytter seg gjerne av engelske Siw Blix ved Høgskolen i Finnmark deltok på den terer de at tallet på såkalte bløffuniversiteter i navn som ligger nær opp til navnene på pre- fyrste dekanskolen. verden har økt fra 200 til 800 bare i løpet av de stisjefylte universiteter i USA og Storbritannia, siste fire årene, skriver Dagens Nyheter. Bløf- som «Standford» i stedet for det ekte Stanford, funiversitetene finnes først og fremst i USA, eller «Oxford International University» i stedet blant annet i delstatene Hawaii og Alabama. for det ekte University of Oxford. Enklere å Reformmotstand i Oxford Men de siste årene har de også etablert seg i avsløre er kanskje «Sherwood-universitetet», John Hood, den nye rektoren ved universi- karibiske skatteparadis. Den fysiske adressen iallfall for dem som har lest Robin Hood. tetet i Oxford, tapte den fyrste runden om endringar i styringsstruktur. Universitetspar- lamentet (Congregation) røysta nyleg ned reformframlegget hans med 351 mot 153 EU vil privatfinansiere universitetene røyster. Reforma ville ha medført redusert sjølvstende for dei 39 collega som til saman EU-kommisjonen vil ha næringslivet til å – Universitetenes bidrag i kappløpet for å utgjer universitetet i Oxford. Framlegget er kjøpe seg inn i universiteter og høyskoler mot bli mer konkurransedyktig enn USA, må økes, no lagt til sides, medan eit nytt reformfram- å få skattelette, innføring av studieavgifter og sier Ján Figel, den slovakiske EU-kommisæren legg skal diskuterast i november. Samtidig en stønadskasse for fattige som vil studere, for utdanning og kultur. Forslaget vil ikke bli kjem ein særskilt komité til å arbeide vidare skriver Nationen. Ønsket om å bli verdens holdt innenfor EUs dører. Det fremmes i for- med dei delane av reforma som omhandla mest konkurransedyktige på økonomi, målet bindelse med en prosess for et felles «utdan- bibliotekstrukturen. Det tidlegare framleg- for EUs såkalte Lisboa-prosess, ligger bak EU- nings-rom» i Europa, Bologna-prosessen, som get gjekk ut på å skjere ned talet på bibliotek kommisjonen forslag til dramatiske endringer også Norge deltar i. frå 45 til om lag 12. i europeisk utdanningspolitikk. Ifølge Kommisjonen trengs det nå privat kapital for å få tilstrekkelig satsing på fors- Ja til ny embets- og tjenestemannslov kning og høyere utdanning. Landene i Europa Regjeringens forslag til ny embets- og tjenes- må vurdere innføring av studieavgifter og en temannslov blir etter alt å dømme vedtatt i Sitatet: støtteordning for fattige studenter, og mer Stortinget. Familie-, kultur- og administra- Men hvis Sigmund Grønmo vil gjøre en kobling mellom studienes innretting og næ- sjonskomiteen på Stortinget avga 31. mai sin drøfting av kvalitetsreformen, er det ringslivets behov. innstilling til lov om statens embets- og tje- Dette går fram av dokumentet «Mobilise- nestemenn. Komitéflertallet, regjeringsparti- kjempefint. I denne debatten peker alle ring av Europas intellektuelle ressurser: Hvor- ene og Frp, støttet regjeringens lovforslag. på synderen, men ingen på løsningen. dan universitetenes bidrag til Lisboa-strate- Saken blir behandlet i Odelstinget 9. juni. Jeg ser med glede på alle innspill til gien kan maksimeres.», som Kommisjonen Arbeidstakerorganisasjonene, deriblant hva som kan gjøre universitetene mer nylig vedtok. Ifølge Kommisjonens dokument Forskerforbundet, går dermed på et alvor- robuste for fremtiden. lider utdanningsinstitusjonene i dag av lyter lig nederlag. Landsrådet i Forskerforbundet som gjør dem lite tiltrekkende for private in- vedtok i vår en resolusjon mot lovforslaget. vestorer. Studentene studerer for lenge, og høy Landsrådet hevdet blant annet at statsansat- Kristin Clemets kommentar i Morgenbladet arbeidsløshet blant akademikere får investe- tes stillingsvern, ansettelsesforhold og sik- til at Universitet i Bergen planlegger en gjen- ringer i det nåværende system til å oppfattes kerhet ville svekkes som en følge av loven. nomgang av kvalitetsreformen» som uproduktive og negative. Forskerforum 6/2005 Aktuelt 5

Karakterpraksis Dekanskole i haust Mindre høgskoler gir bedre karakterer

Karaktersettingen ved økonomisk-administrative høgskolestudie varierer sterkt. Nær 10 prosent av studentene ved NHH er tatt opp på bekostning av bedre søkere, indikerer en undersøkelse gjort ved NHH.

– Hovedfunnet er at kandidatene fra ulike høgskoler gjør det ulikt på Norges Handels- høyskole (NHH). Dette indikerer at karak- tergivningen ved høgskolene er ulik, sier kontorsjef Martin Tjelta. Sammen med Jarle Møen har han skrevet rapporten ”Bruker ulike høgskoler karakterskalaen ulikt? En analyse av sammenhengen mellom skole- bakgrunn og faglig suksess ved NHH”.

Store sprik Analysen av opptaks- og karakterdata fra NHH for årene 1998-2003 tar for seg opp- taket til andre avdeling på siviløkonomstu- diet. Undersøkelsen omfatter studenter tatt opp fra 23 høgskoler, og hovedtendensen er klar: Skoler som rekrutterte studenter med gode karakterer fra videregående skole praktiserte karakterskalaen strengt – og omvendt. – Tre-fire høgskoler i hver ende av skalaen ser ut til å være for snille eller for strenge i karaktersettingen, sier Tjelta. I denne perioden, før kvalitetsreformen, Nær 10 prosent av studentene ved NHH er tatt opp på bekostning av bedre søkere. Dette skyldes skeiv gjaldt fremdeles en tallkarakterskala på karaktersetting ved høgskolene søkerne kommer fra, viser en undersøkelse. (Foto: NHH) ni trinn ved NHH. Undersøkelsen viser at studentene fra den ”snilleste” høgskolen fikk i gjennomsnitt 0,59 dårligere karakterer ved – Trenger bedre standarder økonomisk-administrativ utdanning, har NHH enn studentene fra en valgt ”referanse- Tjelta mener undersøkelsen har relevans også Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ ut- skole”. Studentene fra den ”strengeste” fikk utenfor NHH, ikke minst etter innføringen av danning utarbeidet beskrivelser som går mer i 0,39 bedre karakterer enn referansestuden- kvalitetsreformen. dybden og er mer spesifikke, sier Bakken. Hun tene. Forskjellen mellom studentgruppene – Poenget er å få til en mest mulig ”objektiv” opplyser at UHRs Nasjonale fakultetsmøter nærmer seg dermed et helt karaktertrinn. og rettferdig karaktersetting. Universitets- og har satt ned referansepanel som skal samle inn Forskerne har også regnet ut hvor mange høgskolerådet (UHR) har satt retningsgivende karakterstatistikk for sine fag. som ble ”feil opptatt” til NHH og hvor krav til hva som skal kreves for hver karakter, – Hvis det for eksempel blir dokumentert at mange som ble ”feil avvist”. Resultatene in- men jeg tror ikke dette er nok. Ikke minst etter enkelte læresteder systematisk begrenser seg dikerer at cirka 10 prosent av studentene er kvalitetsreformen og innføringen av en felles til å gi karakterene A og B, sammen med noen ”feilopptatte”. nasjonal karakterskala er det viktig å få satt en få C-er, blir det påfallende, sier Bakken som jevn standard. Skal karakterene gi mening for presiserer at dette arbeidet er i startgropa. Størrelsen teller en framtidig arbeidsgiver bør bokstavene ha Høgskolene i undersøkelsen er anonymisert, relativ likt innhold uavhengig av hvilken skole Av Kjetil A. Brottveit men mindre høgskoler ser ut til å være snil- studenten har gått på, sier Tjelta som under- lere i karaktersettingen enn de store. streker at ekstern sensur ikke alene er garanti – Vi mener å ha funnet klare indikasjoner for rettferdig karaktersetting. på at karakterene er satt forskjellig ut fra en – I perioden vi har undersøkt hadde alle Gates: For få utlendingar lokal normalfordeling, sier Tjelta. I rappor- ekstern sensur, men lemping av kravene til ek- Bill Gates åtvara nyleg i ein tale mot ned- ten omtales fenomenet som ”relativ sensure- stern sensur kan forsterke tendensen til ujevn gangen i talet på utanlandske studentar i ring”. Det vil blant annet si at det er lettere karaktersetting. Vi er klare tilhengere av nasjo- USA. Grunnleggjaren av Microsoft fryktar for en middels god student å skille seg posi- nale prøver som kan sette standarder, og også at nedgangen kan få alvorlege fylgjer for tivt ut på en høgskole med lave opptakskrav klare tilhengere av ekstern sensur, sier Tjelta. konkurranseevna til USA. Han peika òg på at – og dermed svakere medstudenter – enn på kløfta mellom talet på utdanna ingeniørar i en skole med høye opptakskrav. Jobber med saken USA samanlikna med Kina vert stadig større. Tjelta og Møen har også undersøkt karak- Hva gjør så UHR for å fremme jevn karak- For ti år sidan uteksaminerte båe landa like tersettingen ved ulike fagområder internt tersetting? Forskerforum spør seniorrådgiver mange ingeniørar, sa Gates. No vert det ved NHH i perioden 1995 til 2003. Også her Guri Bakken. utdanna fire gonger så mange ingeniørar viser det seg at det er lettere å få gode ka- – Utdanningsutvalget i UHR har satt noen i Kina. Gates meiner at det amerikanske ut- rakterer hvis man unngår fagområder som generelle beskrivelser for karakterene, men danningssystemet betre må tilpassast be- tiltrekker seg de sterkeste studentene, og fagmiljøene må selv arbeide med karakterset- hova i framtida, og at det skal verte lettare å videre at det jevnt over gis bedre karakterer i tingen eller ”kravspesifikasjonene” innenfor importere arbeidskraft til USA. fagområder med små studentgrupper. Resul- det enkelte fag, sier Bakken. tatene er formidlet til fagmiljøene ved NHH. – Når det gjelder faglige krav innenfor 6 Aktuelt Forskerforum 6/2005 Forskningsfinansiering Favoriserer høgskoleforskningen

80 prosent av den vitenskapelige publiseringen i Norge foregår på de fire eldste uni- bedre eller dårligere enn forrige år, men om versitetene. Dette vil høgskolene tjene forskningskroner på, ifølge universitetsleder. man relativt sett gjør det bedre eller dårligere enn andre. De som publiserer mest, vil ha Av de nesten 5800 publiseringene som Norsk Tvilsom gulrot størst nedside, bemerker Spildo. Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) Assisterende direktør Sverre Spildo ved Han stiller seg tvilende til om politikerne har registrert for 2004, kommer 4400 fra de Universitetet i Bergen (UiB) konstaterer at vil lage en dramatisk omfordeling av midler i fire klassiske universitetene mens 740 er overordnete data for publisering ved univer- startåret til en ny budsjettmodell. Tidligere er fordelt på 25 statlige høgskoler. Universitetet sitetene reguleres av de store talls lov. Tallene startåret blitt et rent nullsumspill, fordi basis- i Oslo topper listen med 2156 publiseringer skjuler feil på detaljnivå, som at flere forfat- komponenten rommer resultatkomponenten i mens Høgskolen i Harstad noterer seg nederst tere har publisert i fellesskap fra ulike insti- det ferdige budsjett. Resultatet kan bli splitter med 1,7. Like fullt vil institusjonene etter opp- tusjoner eller at produksjon og publikasjon nye forskningskroner til de høgskolene som i settet fra Utdannings- og forskningsdeparte- skjer i forskjellige år. Spørsmålet om vekting dag publiserer lite – på bekostning av univer- ment (UFD) tildeles like forskningskroner for av forskningsinnsats i forhold til fagkrets er sitetene. like antall publikasjonspoeng – alt sammen også omstridt. Mellom institusjonene vil fei- – Høgskolene vil få en ren oppside, det er i et nullsumspill. Spørsmålet om vekting av lene imidlertid oppveie hverandre. det ingen tvil om, mens universitetene vil få poengene er ikke avgjort kort tid etter at tal- – Jo nærmere forskeren man kommer, jo både opp- og nedside, sier Spildo. lene fra NSD har kommet på bordet. vanskeligere blir det å fordele resultatbaserte midler etter matematiske modeller, kommen- Uavklart terer Spildo. Verken departement, utredere eller politikere Fakta Incentivet for den enkelte forsker til å pu- kjenner den endelige budsjettmodellen, som blisere internasjonalt, kan få begrenset effekt først får sin utforming i forslaget til stats- Budsjettgrunnlag for 2006 hos forskere som tar hensyn til alle kvali- budsjett til høsten. Forslaget gjelder en felles NSD har registrert 928 antologiartikler, 106 tetene ved regjeringens planlagte budsjett- forskningspott som alle forskningsinstitusjo- monografier og 4757 artikler i vitenskape- modell. Universitetene vil ikke få tilskudd ner i UH-sektoren konkurrerer om å vinne. lige publikasjoner i 2004. per publiserte artikkel, men per andel av en Den delen av det resultatbaserte kriteriet som Gjennom en scientometrisk beregning fremtidig sum. gjelder vitenskapelig formidling, er ennå ikke oppnår sektoren totalt 9782 publikasjons- – Den enkelte forsker som får artikler på klar, ifølge departementet. poeng som skal gi uttelling i den resultat- trykk det enkelte år, bør ha begrensede for- – Jeg vet ikke når formidlingskomponen- baserte delen av forskningskomponenten i ventninger til påskjønnelse, sier Sverre Spildo ten blir ferdig. Hvordan vi vil bruke publi- statsbudsjettet for 2006. ved UiB. kasjonspoengene i budsjettforslaget, vil ikke bli offentlig før i budsjettforslaget til høsten, Poengfordeling Nullsumspill sier ekspedisjonssjef i Undervisnings- og Artikkel i vitenskapelig tidsskrift: Midlene til resultatpottene er tatt fra det som forskningsdepartementet Toril Johansson til 1 poeng på nivå 1, 5 poeng på nivå 2 tidligere utgjorde institusjonenes grunnbudsjett. Forskerforum. Artikkel i antologi: – Det er ikke spørsmål om man gjør det Av Andreas Høy Knudsen 0,7 poeng på nivå 1, 1 poeng på nivå 2 Monografi: 5 poeng på nivå 1, 8 poeng på nivå 2

Flest publiseringer i 2004 (antall publikasjonspoeng i parentes) Universitetet i Oslo: 2156 (3708) Universitetet i Bergen: 1010 (1935) – Høgskolene taper i felles budsjettmodell NTNU: 932 (1569) Universitetet i Tromsø: 338 (611) Universitetet for miljø- og biovitenskap: Hvis publisering, antall doktorer og tilslag på FoU-midler skal danne grunnlag for en 218 (341) felles forskningskomponent i statsbudsjettet til høsten, vil høgskolene bli tapere mot Høgskolen i Agder: 135 (201) universitetene, tror Forskerforbundet. Norges Handelshøgskole: 112 (159) Universitetet i Stavanger: 104 (149) Universitetene leder tautrekkingen om Høgskolen i Oslo: 80 (108) forskningsmidler mot høgskolene dersom regjeringen opphever institusjonskategoriene Færrest publiseringer: i universitets- og høgskolesektoren i budsjett- (private høgskoler er utelatt) forslaget til høsten. Dette tror Forskerforbun- Høgskolen i Harstad: 1,7 (1,7) det. I forskningsmeldingen foreslår regje- Høgskolen i Nord-Trøndelag: 2,6 (2,5) ringen å sidestille universiteter, vitenskape- Høgskolen i Ålesund: 4,4 (3,8) lige høgskoler og statlige høgskoler når de Høgskolen i Nesna: 4,5 (5,9) nasjonale forskningsmidlene skal beregnes Høgskolen i Tromsø: 7,5 (5,6) i statsbudsjettet. Et utvalg felles indikatorer på oppnådde resultater vil stimulere til bedre Kilde: Norsk Samfunnsvitenskapelig norsk forskning, ifølge meldingen, som blir Datatjeneste (NSD) ved Bjug Bøyum behandlet den 6. juni i Stortingets Kirke, - ut- Hele oversikten: http://dbh.nsd.uib.no/ –Vi ønsker konkurranse, men på like vilkår, sier dannings – og forskningskomité. pub Sigrid Lem i Forskerforbundet. (Foto: Ingar – Vi ønsker konkurranse på like vilkår, Myking) men etter institusjonenes forutsetninger og Forskerforum 6/2005 Aktuelt 7

Innsamling i Cambridge Ein større innsamlingsaksjon vert starta ved universitetet i Cambridge fram mot 800-årsju- bileet i 2009. Målet er å få inn fleire milliardar kroner for å styrke posisjonen som eit leiande internasjonalt sentrum for utdanning og forsking. Rektor Alison Richard har tidlegare arbeidd ved universitet i USA, og har ”fund- Norsk språkvitenskap på engelsk raising”-kampanjane der som førebilete. Ein kjem til å vende seg til både verksemder og Stavanger: I fjor fikk professor i språkviten- tidlegare studentar over heile verda. Pengane skap Hans-Olav Enger publisert fire artikler skal gå inn i eit sentralt fond, og ikkje til dei 31 i internasjonale tidsskrifter og antologier på collega som inngår i universitetet og historisk nivå 2, ifølge det nye autoritetsregisteret for sett har motteke donasjonar. Cambridge vitenskapelig publisering. gjekk med over 100 millionar kroner i under- Arbeidsgiveren Universitetet i Stavanger skot førre budsjettår, og no vonar ein å kunne (UiS) kan vente seg et pent tilskudd neste år snu den negative økonomiske trenden. takket være Engers forskning i 2004. På den andre siden fikk Det samfunnsvitenskapelige Donald Trump med eige universitet fakultet en samlet uttelling for 1,5 artikler på Den kjende amerikanske forretningsmannen nivå 2, mens Det teknisk- naturvitenskape- Donald Trump startar sitt eige universitet. lige fakultet fikk 5,8. Trump University skal tilby fjernundervising Overfor Forskerforum stiller professor En- gjennom kurs via nettet eller andre elektro- ger seg litt spørrende til fordelingen av poeng niske hjelpemiddel. Studiar som er retta mot mellom norske og internasjonale tidsskrifter. framgang i næringslivet står i sentrum, blant Selv redigerer han Norsk Lingvistisk Tidsskrift, anna fag som ”Real estate”, ”Entrepreneurs- som ”bare” gir forfatterne uttelling på nivå 1. hip” og ”Marketing”. ”People need educa- – Det er veldig viktig å oppfordre til in- tion fast, and it has to be practical,” seier Mr. ternasjonal vitenskapelig publisering, men Trump i samband med stiftinga. Universitetet jeg er samtidig redd de nasjonale tidsskrif- har ingen spesielle opptaksvilkår og kjem tene kan bli glemt av et slikt system. Det er et ikkje til å dele ut formelle eksamenspapir. paradoks at jeg som jobber med norsk språk, Eit kurs som omfattar sju DVD-plater kostar skal bli ”best betalt” for å skrive på engelsk, tilsvarande om lag 2500 kroner. Vil ein ha ei sier Enger. utgåve med namnetrekket til Donald Trump, aukar prisen 3800 kroner.

Kartlegging av studentmobilitet I fjor publiserte Hans-Olav Enger fire artikler på Rundt to millionar studentar i heile verda nivå 2, blant annet «On the relation between tek høgare utdanning utanfor heimlandet. gender and declension» i tidsskriftet Studies in Mange trur talet kjem til å auke det neste Language. Selv er han kanskje mest glad i Norsk tiåret. No skal studentmobiliteten kartleggast Lingvistisk Tidsskrift på nivå 1. (Foto: Andreas Høy i ”Project Atlas”, eit initiativ som vert støtta av Knudsen) Ford Foundation og som skal gjennomførast av det amerikanske Institute of International Education (IIE) i samarbeid med ei rekkje or- ganisasjonar i andre land. Allan E. Goodman, leiaren i IIE, seier det slik: ”Global mobility in higher education is – Høgskolene taper i felles budsjettmodell a driving force in national competitiveness Kvinnetiltak ved Harvard and has begun to reshape economies. The Harvard-rektor Lawrence H. Summers vart goals of Project Atlas are to highlight the truly muligheter, sier assisterende generalsekretær før i år kritisert for nokre kontroversielle global impact of international educational ex- Sigrid Lem i Forskerforbundet. Hun påpeker ytringar om føresetnadene kvinner har for change, draw attention to the global higher at høgskolenes manglende tradisjon for å å forske. Han sette ned to arbeidsgrupper education economy, and provide a context publisere internasjonalt vil måtte oppveies som skulle kome med framlegg til korleis for discussion among people who are concer- av et betydelig utslag for vitenskapelig for- universitetet kan stimulere kvinnelege for- ned with these issues.” midling dersom høgskolene skal unngå å skarar, både generelt og spesielt innanfor tape kampen om forskningsmidlene. En slik naturvitskap. No har gruppene overlevert Vil ut av rangeringslistene formidlingskomponent er ennå ikke klar fra framlegga, og Summers har lova å setje av Wharton og Harvard Business School nekter å departementet men er varslet i forsknings- 50 millionar dollar, fordelt på dei neste ti åra, gi ut statstistiske data til medier som rangerer meldingen. for å gjennomføre tilrådingane. Pengane universiteter. De to universitetene mener at – Men vi vet ennå ikke hva departementet skal blant anna gå til auka medvit om like- det ikke finnes noe sånt som en «Business – for ikke å si opposisjonen på Stortinget – vil stilling og mangfald, og arbeidsgruppene School nummer én», melder Financial Times. falle ned på, presiserer Lem. kjem med framlegg om at administrativt Universitetene har i flere år nektet mediene I forskningsmeldingen skriver regjeringen tilsette skal få utdanning på området. For å å hente inn opplysninger blant studenter og at andelen offentlige forskningsmidler som stimulere fleire kvinner til forsking innanfor foreninger for tidligere studenter. Striden går til universitetene, formodentlig vil falle naturvitskap, er eitt av framlegga starte eit skal nå ha tatt en ny vending, ettersom de dersom sektoren får et felles forskningsbud- sommarprogram der kvinnelege studentar to skolene for første gang også har nektet å sjett. I tillegg har Norge høyere vekst i totale skal få høve til å delta i forskingsprosjekt bidra med statistiske data til Financial Times´ forskningsutgifter til høgskolene enn til uni- under rettleiing av røynde forskarar. rangering av etterutdanning. versitetene. 8 Aktuelt Forskerforum 6/2005 Universitetsbegrepet Universitetsstatusen devalueres

Før var skillet mellom universitet og høgskoler. Nå skal det skilles mellom universitet og ha begynt, ifølge nye aktører i Norges univer- forskningsuniversitet. Nye navn på gamle hester, skaper uro i akademia. sitetsmiljø. Universitetet i Stavanger (UiS) har foreløpig ikke fått utvidet sin basisbevilgning Begrepet "forskningsuniversitetet" og man- for at "vi her hjemme ikke har rom for kopier til å dekke forskerutdanning. Universitetet glende finansiering av nye universiteter av de fire breddeuniversitetene." Analysen har verken fått basisbevilgning til å drive kan virke ødeleggende på en utsatt sektor, holder fram at ingen må bygge ut fagområder grunnforskning eller forskeropplæring på ifølge rektor Ivar Langen ved Universitetet i som er godt dekket fra før, slik at man unngår de områdene institusjonen har doktorgrads- Stavanger. en "utilsiktet spredning av forskningsmid- utdanning fra før. – En nødvendig vei å gå, hevder saksordfø- lene." Høgskoler som har ambisjoner om å Rektor Ivar Langen ved UiS sier til Forsker- rer på Stortinget Søren Fredrik Voie (H). bli universitet, må styrke de fagområdene de forum at han registrerer en tiltakende praksis Regjeringen fastslår i sin forskningsmel- allerede har etablert. Samtidig må de satse på med typologisering av universiteter, noe han ding til Stortinget at rollefordelingen melde områdene som allerede er sentrale i verdi- tror kan bidra til at UiS blir nedprioritert i lom universiteter og høyskoler ikke lenger skapingen i regionen. kamp mot de gamle universitetene. Langen er "relativt klar." De politiske beslutningene tolker en innretning av A- og B-lag i univer- om å etablere nye universiteter i Norge i etter- Forskningsuniversiteter sitetssektoren som svært uheldig for hele det krigsårene, er i stor grad erstattet av kriterier Internasjonalt foregår det en differensiering norske universitetsforskningsmiljøet. Han ved institusjonene selv, ifølge Utdannings- og av universitetstenkningen, der de mest kre- ser med stor bekymring på den manglende forskningsdepartementet (UFD). Et felles ak- diterte institusjonene blir kalt "forskningsu- finansieringen av kjerneoppgaver ved UiS. krediteringssystem og faglige kvalitetsvurde- niversiteter," ifølge departementet. UFD viser ringer gjør nå mye av jobben med å utvikle til ikke navngitte anbefalinger også i Norge Vil ikke kopiere institusjonsmønsteret for framtiden, står det – om å få til en åpen konkurranse mellom – Vi har ikke planer om å bli kopier av de å lese under punkt 9.1.3 i forskningsmeldin- universiteter med forskjellig status og styrke. andre universitetene når det gjelder studier, gen. I samme kapittel slår regjeringen til lyd Konkurranse på ulike vilkår kan allerede fagprofil og faglig bredde til topps, men vi ønsker de samme betingelsene som de andre når det gjelder basisbevilgning, sier Langen. Han understreker at alle universiteter skal være forskningsuniversiteter og drive grunnforskning, uansett forskjeller innen studier og faglig profil. Det er heller ikke noe argument at UiS og andre nye universiteter skal kunne hente inn mer penger fra sin spesielle region enn de tradisjonelle universitetene gjør, ifølge rektoren. Langen tror begrepene forsknings-, bredde- og nisjeuniversitet kan brukes til å behandle de forskjellige universitetene ulikt. En sentral forfordeling av statlige basismidler kan bidra til en slik tendens, ifølge Langen. – For Norge er det sunt med en viss konkurranse universitetene i mellom, men utad er vi små og avhengige av å kunne samarbeide, og da må vi gis like forhold, sier Langen.

Begrenset land Saksordfører for forskningsmeldingen Søren Fredrik Voie (H) i Kirke, - utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget sier at samarbeid og konkurranse på like vilkår nettopp er formålet med å danne ulike typer universi- Ulike vilkår: Rektor Ivar Langen ved Universitetet i Stavanger er bekymret for en kommende konkurranse teter, slik regjeringen foreskriver. mellom universiteter med forskjellig status og ulike økonomiske vilkår for å vinne kampen om forsknings- – Typologisering er en nødvendig vei å gå midlene. Her sammen med studentene Stian Hadland og Rune Vestvik (t.h.) (Foto: Andreas Høy Knudsen) i dette lille landet, fordi vi har begrensede menneskelige ressurser både til å være studenter og til å drive forskning, sier Voie. Han tror ikke de nye universitetene får problemer Gjenvalgt Sentre for forskningsdrevet innovasjon med å tilpasse seg manglende prioritering av Rektor Jarle Aarbakke og prorektor Gerd Forskningsrådet har besluttet at minst ti Sentre doktorgradsmidler overfor "breddeuniversi- Bjørhovde ble gjenvalgt den 10. mai. Under for forskningsdrevet innovasjon skal etableres. tetene." 5 prosent av de stemmeberettigede valgte å Hovedkriteriet for å velge ut sentre er potensial – Det er en forutsetning at de nye skal dra stemme i år. Gjenvalget av Jarle Aarbakke og for innovasjon og verdiskaping, og vitenska- veksler på forskerutdanningen ved de tradi- Gjerd Bjørhovde var ikke overraskende. De var pelig kvalitet i forskningen må ligge på høyt sjonelle universitetene, sier Voie. Han peker de eneste kandidatene til jobbene, og fornyer internasjonalt nivå. på tverrsektorielle og tverrinstitusjonelle sine mandater for enda en periode. strategier som rett vei å gå for forsknings- miljøene. Av Andreas Høy Knudsen Forskerforum 6/2005 Aktuelt 9 Forskningsmeldingen Irak: Universitet i ruinar Over 80 prosent av infrastrukturen ved NHO vil ha hele veksten universiteta i Iraks har enten brunne, vorte plyndra eller vorte svært øydelagde etter invasjonen i mars 2003. Mange universitets- Norge planlegger å satse tungt på forskning fram til 2010. Kampen om pengene hard- tilsette lever i konstant fare, og 48 har vorte nes nå til før Stortingets behandling av den nye forskningsmeldingen i juni. Næringsliv- drepne dei siste to åra. Det går fram av ein sinteresser ønsker at all økning i offentlig forskning bør rettes inn mot næringslivet. rapport om situasjonen i høgare utdanning og forsking utarbeidd av International Lea- Regjeringens målsetting i forslag til ny fors- dership Institute, ein del av FN-universitetet, kningsmelding om at den norske FoU-inn- som held til i Amman, hovudstaden i Jordan. satsen skal utgjøre tre prosent av bnp innen Rapporten oppgjev at det finst 20 universi- 2010 skaper strid. Regjeringen forutsetter at tet og 47 institusjonar for teknisk utdanning næringslivets FoU-innsats skal være på rundt i Irak. Talet på studentar er vel 250 000, to prosent av bnp innen 2010, en vekst på vel og 42 prosent av desse er kvinner. Mange 20 milliarder. Det offentlige skal stå for en pro- høgskular i provinsane er ganske små, og sent, en vekst på 5,8 milliarder. 50 prosent av alle studentane er tilknytt fem ”For å nå målet som er satt, tilsier dette at universitet i Bagdad. Universiteta i Irak vart mesteparten av den planlagte offentlige FoU- tidlegare vurderte som dei beste i regionen, veksten på 5,8 milliarder kroner må gå til tiltak men diktaturet, sanksjonane og krigen har som kan bidra til å utløse den ønskede veksten ført til at ein har mist mykje av den vitskap- på over 20 milliarder fra næringslivets side”, lege kapasiteten. Minst 30 prosent av dei hevdes det fra direktør i NHO, Sigrun Vågeng i beste forskarane har reist frå landet sidan en kronikk i Dagens Næringsliv 26. april. 1990. Unesco har teke initiativ til å hjelpe til i attoppbygginga, men i FN-rapporten kjem Står i meldingen det framlegg om fleire tiltak, blant anna ein Rådgiver i Abelia, Kyrre Lekve, bekrefter at nasjonal kommisjon tilsvarande den som også de har som mål å få hele veksten i norsk verka i Sør-Afrika mot slutten av 90-talet. forskning frem til 2010 inn mot næringslivet. – Det er kanskje urealistisk at hele summen Tyskland: Sats på universiteta! på 5,8 går til næringsrettet forskning, men Rådgiver i Abelia, Kyrre Lekve, appellerer til alle Sterke universitet og høgskular er nøk- hovedtyngden bør nok gå i vår retning, sier venner av forskningen om å stille seg bak kravet kelen til framgang i tysk forsking. Det seier Abelia-rådgiveren til Forskerforum. om å spisse satsingen mot næringsforskning. ei ekspertgruppe som nyleg har publisert – Dette er også et helt tydelig signal i mel- (Foto: Ingar Myking) ein analyserapport om det tyske forskings- dingen: Nå er det næringslivets tur! landskapet. Gruppa, som har vore leia av – Er dere ikke redde for at dere nå provoserer generalsekretæren i Volkswagen-stiftinga, norske forskere som sliter med å få gjennomslag for sing i bedriftene. Likevel vil det bli en helt gal hevdar at det er på tide å gå tilbake til ei ord- forskningsfinansiering og tid til forskning? balanse om hele veksten i det offentlige ensidig ning der tyngdepunktet i den vitskaplege – Nei, dette burde ikke provosere. Vi har skal understøtte veksten i næringslivet, sier utviklinga ligg ved universiteta og ikkje ved støttet en vekst i grunnforskningen over flere Hallén. frittståande forskingsinstitutt. Ikkje minst år, og håper å få aksept for at det er nærings- – Forskningsmeldingen varsler jo også en er behovet for rekruttering til forskinga eit livsforskningen som nå bør prioriteres. Jeg vil klar vekst i grunnforskningen og i midler til sterkt motiv for dette. Rapporten tek òg heller oppfordre norske forskningsmiljøer til å meldingens tematiske prioriteringer, sier Hal- føre seg internasjonaliseringa av det tyske være med å trekke lasset sammen med oss. Vi lèn. En annen ting er at disse satsingene på vitskapssystemet og inneheld framlegg om får ikke noen vekst for forskningen uten hard lengre sikt selvsagt også vil kunne bidra til å setje av pengar til å lokke unge forskarar kamp. innovasjon og verdiskapning. frå utlandet til Tyskland. Gruppa tek òg opp Lekve ser for seg at de 5,8 milliardene fra spørsmål kring kvaliteten i grunnutdannin- det offentlige går til brukerstyrt forskning og Stortinget endrer balansen? ga, og meiner at tyngdepunktet bør flyttast utviklingstiltak. Leder i Stortingets KUF-komité Rolf Reikvam, frå akkreditering av enkelte studieprogram – Vi må oppjustere Skattefunn og bedre har ikke noe sans for NHOs utspill. til dei interne kvalitetssikringssystema ved avskrivningsreglene for forskning. – Dette er en underlig tanke som jeg er helt høgskulane. uenig i. Vi skal satse mer på grunnforskning, En urimelighet! tematiske satsinger, instituttene og å sikre Nytt universitet i Israel Sigmund Grønmo, påtroppende rektor i Ber- forskningsrekrutteringen, så NHO bommer Regjeringa i Israel har vedteke at høgskulen gen, har lite til overs for NHOs forsøk på å helt her. ”College of Judea and Samaria” skal få uni- ”kuppe” forskningsvekten i årene fremover. Reikvam mener at balansen mellom det of- versitetsstatus. Høgskulen ligg i busetna- – Dette ser jeg på som en urimelighet. fentlige og næring må være i overkant av 40 i den Ariel på okkupert palestinsk grunn, og Forskningsmeldingen varsler blant annet en det offentliges favør mot i underkant av 60 fra oppgraderinga vert sett på som ein direkte økt satsing på grunnforskning og kvalitet. Det næringslivets side. polemikk mot den britiske faglege organisa- vil jo være ris til egen bak for næringslivet om – Skal vi i det hele tatt komme i nærheten sjonen Association of University Teachers de går inn for å sikre seg hele veksten av den av målsetningen om 3 prosent av bnp, er dette (AUT). AUT bestemte seg nyleg for å boikot- offentlige satsingen. Også næringslivet nyter mer realistisk, sier Reikvam. te det israelske Bar Ilan-universitetet fordi godt av vi holder oss med god grunnforskning – Vi prøver også å få til et bindende ved- det har vore ansvarleg styresmakt for den her i landet, påpeker Grønmo. tak om en forpliktende opptrappingsplan for kontroversielle høgskulen. Arbeidarpartiet Heller ikke Arvid Hallén, direktør i Fors- veksten. røysta mot avgjersla, og leiaren Shimon Pe- kningsrådet deler NHOs tolkning av fors- – Hvor forpliktende er egentlig slike vedtak? res seier til avisa Haaretz: ”Establishing this kningsmeldingen på dette området. – Vi håper det skal forplikte Stortinget og university is an eyebrow-raising mistake”. – Det er en formidabel utfordring å få økt departementet til å prioritere forskning i kom- Det kjem òg skarp kritikk frå etablerte uni- innsatsen i næringslivet med 20 milliarder mende budsjettrunder. Det må til. versitet i Israel som meiner saka handlar om kroner, og en betydelig del av den offentlige politikk, og ikkje vitskapleg kvalitet. innsatsen må rettes inn mot å utløse økt sat- Av Ingar Myking 10 Aktuelt Forskerforum 6/2005 Forskningspolitikk EU for hjernekraft EU må bruke ytterlegare 150 milliardar Hva vil regjeringen med forskning? euro per år på høgare utdanning for å nå det same nivået som USA. Det konstaterer EU-kommisjonen i eit nyleg publisert dokument med tittelen: ”Mobilising the – Forskningsmeldingen er uttrykk for en forskningspolitisk abdikasjon. Politikerne brainpower of Europe: enabling universiti- tryller fram tall, men sier lite om hvilken forskning de vil ha, sier Hans Skoie. Han stiller es to make their full contribution to the Lis- bon Strategy”. Ján Figel, EU-kommisjonæ- grunnlagsspørsmål om forskningspolitikken i en ny bok. ren for utdanning, meiner at universiteta i EU ikkje kan utnytte sitt fulle potensial for ”Norge skal være verdens mest nyskapende å stimulere til økonomisk vekst, solidaritet land,” sa daværende nærings- og handelsmi- og fleire og betre jobbar. Kommisjonen nister Ansgar Gabrielsen. ”Norge skal være oppmodar derfor nasjonale politikarar til en ledende forskningsnasjon,” heter det i den å gjere det lettare for universiteta å med- nye forskningsmeldingen. Hans Skoie siterer verke heilt og fullt i Lisboa-strategien. Ein og konkluderer: konstaterer at berre 21 prosent av folk i - Dette er sterke ord. De sterke ordene, uten arbeidsfør alder i EU har høgare utdan- tilstrekkelig konkretisering, er et problem i ning, noko som er lite samanlikna med forskningspolitikken. USA (38 prosent), Canada (43 prosent) og Japan (36 prosent). Dessutan held denne Forskerstyrt grunnforskning andelen på å stagnere på eit relativt lågt Forskningspolitikk har lenge vært spesialite- Skal forskningspolitikken være sentralisert el- nivå i EU, med unntak for nokre få land. ten til Hans Skoie, spesialrådgiver ved NIFU ler sektorisert spør Hans Skoie i boken Norsk Kommisjonen meiner dette heng saman STEP og tidligere professor II ved NTNU. Han forskningspolitikk i etterkrigstiden. (Foto: Ingar med utilstrekkeleg finansiering. EU-landa kommer nå med boken Norsk forskningspolitikk Myking) bruker i gjennomsnitt berre 1,1 prosent av i etterkrigstiden, og i den sammenheng uttaler BNP på høgare utdanning. Dette er om lag han seg gjerne om den nye forskningsmeldin- det same som i Japan, men mykje lågare gen. – Dette forsterkes av Stortingets sentralis- enn i Canada (2,5 prosent) og USA (2,7 pro- – Målsetningen om tre prosent av BNP til tiske behandling av forskningssaker i Kirke-, sent). Ein viktig skilnad er at det aller meste forskning og utvikling er urealistisk, spesielt at utdannings- og forskningskomiteen, sier Skoie av høgare utdanning i EU vert finansiert of- det private næringslivet skal stå for to/tredeler og nevner at det i sin tid var meningen at stats- fentleg, medan næringsliv og private står av denne satsingen. De øvrige målsetningene ministeren og statsministerens kontor skulle for ein større del av finansieringa i dei kon- er ikke kvantifiserte og kan ikke etterprøves. lede arbeidet med forskning. kurrerande landa. Kommisjonen oppmo- Betyr styrking av grunnforskningen en øk- – Vi trenger politikere som har innsikt på dar ansvarlege politikarar til å arbeide for ning på fem eller 50 prosent? forskningsområdet og evner til å utvikle et eit slags partnarskap mellom styresmakter – Hva mener du om grunnforskning? helhetssyn. Men forskningspolitikk blir nok og universitet for å auke investeringane i – Den bør forskerne bestemme i hovedsak ansett som lite meriterende av politikerne, høgare utdanning. bestemme over selv. Omfang, hovedpriori- dessuten som litt vanskelig. teringer og etiske retningslinjer er derimot Svensk senter for mobilitet oppgaver for samfunnet. 36 norske universiteter? Mobility Centre Sweden vart nyleg innvidd Systemet med NOKUT-akkreditering av uni- i Stockholm. Senteret skal vere det fyrste Sentralt eller sektorisert? versiteter er et annet tegn på politisk avmakt kontaktpunktet for utanlandske forskarar Når det gjelder de andre delene av FoU-be- og abdikasjon, mener Skoie. som kjem til Sverige. Det skal hjelpe til med grepet, anvendt forskning og utvikling, etter- – Norske høyskoler har i dag en stor ap- informasjon om svenske tilhøve og inngår i lyser Skoie politisk evne og vilje til å definere petitt på å bli universiteter. Naturlig nok er de eit nettverk med over 200 liknande sentra oppgaver og satsingsfelt som med fordel kan fristet av den nye muligheten til å få universi- i Europa. Sentra skal mobilisere det eu- angripes med forskning. tetsstatus for å leve opp til konkurransen in- ropeiske forskingspotensialet blant anna – Storsamfunnet bør i større grad bestemme stitusjonene imellom og NOKUTs vurderinger gjennom å løfte fram forskarstillingar. I over denne forskningen, sier Skoie. av institusjonenes doktorundervisning med Sverige vert det bygd eit nasjonalt nettverk Boken beskriver en periode der begrepet videre. Men dermed er det ikke usannsynlig av kontaktpersonar på universitet, høg- forskningspolitikk går fra å være ukjent til å at vi kan ha 36 norske universiteter om 10- skular, forskingsråd og forskingsintensive bli fylt med svært ulikt innhold. Skoie holder 20 år, og denne saken er ikke kommentert i verksemder. Oppgåvene er blant anna å fram sektorisering vs. sentralstyring som en forskningsmeldingen, sier Skoie som stiller overvinne ”mobstacles”, praktiske hinder i hoveddimensjon i utformingen av politikken. spørsmål ved Stortingets valg av prosedyre og samband med flytting til eit anna land. Det Han understreker at viktige deler av norsk ansvarsfraskrivning i en så viktig sak. nye svenske senteret skal informere om forskning naturlig nok er tett knyttet til sek- – Det vil blant gå ut over de korte, alter- blant anna skattar og sosialforsikringar. Ein torer med tilhørende departementer – for ek- native og yrkesrettede studiene som i sin tid særskilt nettstad som skal marknadsføre sempel landbruk, helse eller transport – det vil var hovedhensikten med distriktshøgskolene. svensk forsking er òg etablert. si de områdene der forskningsresultater skal Dessuten reduserer det mulighetene for å utvi- brukes. Hvem skal ha makt til å samordne, og kle en nasjonal arbeidsdeling innenfor høyere Skattefunnordningen utvides hvor sentralstyrt skal forskningen være? utdanning og forskning. Dette skjer ikke ut fra Regjeringen foreslår i revidert nasjonal- – Forskningsmeldingen er preget av at Ut- en tanke om at vi trenger flere universiteter, budsjett å innføre en ny tilskuddsord- dannings- og forskningsdepartementet står men er en konsekvens av den uvanlige pro- ning for å støtte ulønnet arbeidsinnsats i sentralt i meningsarbeidet. De skriver generelt sedyren som her er lagt til grunn. Det er bare forbindelse med forskning og utvikling. om innovasjon og ”utfordringer innen IKT” snakk om la utviklingen – eller høyskolene – få Slik innsats faller utenom den ordinære eller lignende, men går lite inn i sektorer der løpe, så ender vi opp med mange universiteter. Skattefunnordningen. Den nye tilskudds- det er trøbbel eller spesielt store utfordringer, Stortinget som ellers er glade i lokaliserings- ordningen skal gjelde for 2005. sier Skoie og viser blant annet til stortings- spørsmål, mister politisk innflytelse, og har meldingen om nordområdene, med vanske- neppe skjønt rekkevidden av dette, sier Skoie. lige politiske spørsmål og store teknologiske utfordringer. Av Kjetil A. Brottveit Forskerforum 6/2005 Aktuelt 11 Nasjonalt folkehelseinstitutt Avvikler internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer

Folkehelseinstituttet må legge ned flere internasjonale forskningsmiljøer. Spesielt ram- han er kjent med saken. mes forskning på vaksiner mot hjernehinnebetennelse, et felt der instituttet har vært – Vi har en løpende kontakt med instituttet blant de ledende i verden. om deres prioriteringer av oppgaver på dette området og mer generelt ut fra de budsjettram- mer som blir fastsatt for det enkelte budsjettår. 10 forskere og 11 ingeniører omplasseres til – Dere er orientert om at instituttet må flytte andre områder ved instituttet. De 11 forskerne Folkehelsinstituttet sliter også med for lite på 11 forskere og avvikle blant annet et viktig fors- har arbeidet med vaksineutvikling, immu- personell, driftsmidler og midler til å fornye kningsmiljø på forskning om vaksiner av hjernehin- nologi og virologi. De representerer en unik viktig utstyr. Mindre fagmiljøer er også jevnt nebetennelse? kompetanse for Norge – ni har doktorgrad, over blitt for små til å kunne vedlikeholde et – Saken er ikke aktuell for 2005, siden in- syv på professornivå (forsker 1183), hvorav to høyt nok faglig nivå over tid og bygge opp stituttet for i år har fått en tilleggsbevilgning er forskningssjefer. forskning. for å kunne opprettholde det mikrobiologiske En alvorlig epidemi av hjernehinnebeten- smittevernarbeidet ved instituttet, samtidig nelse på New Zealand bekjempes i dag med Bevisst spissing som den øvrige smitteverninnsatsen skal en vaksine utviklet i et av forskningsmiljøene Geir Stene-Larsen, direktør for Folkehel- styrkes for at instituttet skal ivareta sitt be- som nå legges ned. To kommersielt interes- seinstituttet og styreleder i Forskningsrådet, redskapsansvar i 2005. Hvordan instituttet sante patentsøknader vedrørende menin- bekrefter situasjonen. Han sier at de nye disponerer sine samlede ressurser innenfor de gokokkvaksiner er også utsprunget fra denne omstillingene er en bevisst spissing av ressur- generelle styringssignaler som departementet gruppen. Videre nedlegges en gruppe som har sene mot det som blir sett på som instituttets gir, er i stor grad opp til instituttet selv. forsket på immunologiske beskyttelsesmeka- kjerneoppgaver Aspås peker likevel på at det er viktig å være nismer og molekylær immunitet i nært sam- – Vi har ikke lenger ressurser til å drive klar over at utvikling og produksjon av ulike arbeid med Universitetet i Oslo, og en tredje denne forskningen. Tidligere var vi store på vaksiner i dag skjer i et internasjonalt marked gruppe som har arbeidet med nye metoder av vaksineutvikling, men vi må prioritere og gjennom store internasjonale selskaper. betydning for virologisk forskning. dreie innsatsen mot kjerneområdene våre – Dette stiller instituttet overfor nye utfor- som altså ikke er vaksineutvikling. Etter de dringer når det gjelder sin rolle. Departemen- Får nye oppgaver store omstillingene vi har vært gjennom, er tet har en tett kontakt og en åpen drøfting med – Flere av forskerne blir satt til nye oppgaver disse forskningsmiljøene dessuten så små at instituttet om disse overordnede problemstil- som i liten grad utnytter deres spisskompetan- de mangler en stor nok kritisk masse til å være lingene – spesielt om instituttets framtidige se, og dette stiller store krav til omstilling, sier levedyktige. rolle som vaksineprodusent. Elisabeth Wedege og Jan Hongslo, Forskerfor- – Beklager du dette? Elisabeth Wedege og Jan Hongslo er ikke bundets tillitsvalgte ved Folkehelseinstituttet, – Ja, det er selvfølgelig trist for dem dette fornøyd med departementets forklaringer. i en kommentar til Forskerforum. gjelder, men når vi ikke ser andre muligheter – Denne ekstrabevilgningen gir oss riktig- Bakgrunnen for omstillingen er institut- må det bli slik, sier Stene-Larsen, som opplyser nok mulighet for lengre omstillingsfrister og tets svake budsjettsituasjon og nye pålagte om at utviklingen av vaksine i stadig større en mykere overgang for de berørte. Men pro- oppgaver innen mikrobiologiske beredskap grad foregår blant 5-6 store internasjonale sessen med å flytte ansatte er allerede igang- uten tilsvarende budsjettdekning. Dessuten selskaper. satt. Når forskningsgruppene først er spredd har kravene til å gjennomføre mer tradisjonelle til andre arbeidsområder, vil det være meget oppgaver økt. Disse tiltakene kommer på top- Ikke aktuelt vanskelig å gjenopprette kompetansemiljøene, pen av en omfattende omstilling og fusjon i Ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdeparte- sier de tillitsvalgte. 2002 innen statlig helseforvaltning. De faktiske mentet Jon-Olav Aspås sier til Forskerforum at Av Ingar Myking kostnader ved den forrige omstillingen måtte Folkehelseinstituttet dekke innenfor sitt ordi- nære budsjett. Resultatet ble en nedbemanning på 100 årsverk for å komme i balanse. – Det er beklagelig at Folkehelseinstituttet stilles i en økonomisk situasjon som nødven- diggjør slike drastiske omprioriteringer, mener de tillitsvalgte. – Dette rammer denne gangen viktige deler av instituttets forskningskompetanse. Vi frykter at det i dag er for liten forståelse på politisk nivå for den fundamentale betydning instituttets eget forsknings- og utviklingsarbeid har for kvaliteten av instituttets medisinske rådgi- vingsfunksjon, hevder de to tillitsvalgte.

Nedbemannet 100 årsverk Folkehelseinstituttet sliter ennå med konsekvensene fra omstillingen og fusjonen i 2002. Nedbemanningspakken på 100 årsverk gikk hardt ut over forskningsmiljøene. I løpet av de siste tre årene har mange dyktige fagfolk med nøkkelkompetanse sluttet uten at det har vært økonomisk mulig å besette de ledige stil- lingene, ifølge kilder. Avgangen skjedde ikke Elisabeth Wedege og Jan Hongslo, Forskerforbundets tillitsvalgte ved Folkehelseinstituttet. (Foto: etter en strategisk plan, men rammet tilfeldig. Ingar Myking) 12 Aktuelt Forskerforum 6/2005 Finansiering Tusen protesterer mot stipendkutt

Over tusen forskere, studenter og sympatisører protesterer mot Forskningsrådets be- slutning om å kutte ut individuelle doktorgradsstipend.

I april kunngjorde Forskningsrådet at mu- pen redd tildelingene også her i realiteten ligheten for å søke individuelle doktorgrads- blir prosjektstyrte. Aksjonsgruppen ”Ung stipend forsvinner. Nå må unge håpefulle og lovende?” frykter også at økt satsing på tilpasse forskningsideene sine til Forsknings- prosjekt betyr at det blir stadig viktigere med rådets allerede etablerte prosjekter. Det har nettverk og personlige forhold til vitenskape- fått over tusen til å skrive under på protest- lig ansatte veiledere. kampanjen ”Ung og lovende?”, som tar sikte – Unge forskertalenter får det rett og slett på å få politikerne til å reagere mot fjerningen vanskeligere. Vi vil ha tilbake mangfoldet, av ”en viktig kanal for ny forskning og fors- sier Hutchison til Forskerforum. kningsideer”. – Ikke fra toppen – Stort tilbakeslag Direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, – Avgjørelsen er et stort tilbakeslag for den avviser bestemt at endringen innebærer et frie grunnforskningen. Når man tar bort tilbakeslag for den frie grunnforskningen. muligheten til å søke individuelle stipend – Forskningsrådet vil tildele et betyde- Ragnhild Hutchison er vitenskapelig assistent for doktorgrader i Norge og i stedet satser så lig antall doktorgradsstipend innenfor våre ved Norsk lokalhistorisk institutt, og er en av sterkt på prosjektfinansierte doktorgrader, prosjektbevilgninger, og disse er ikke ”styrt initiativtakerne til underskriftskampanjen. (Foto: kan det ende med at alle ideer kommer fra fra toppen”. Dette er både frie prosjekter uten Ingar Myking) toppen, sier Ragnhild Hutchison, viten- tematiske bindinger og prosjekter innenfor skapelig assistent ved Norsk lokalhistorisk ulike satsinger. institutt. Hun er en av initiativtakerne til Hallén peker på at det i en departementsle- denne fordelingen bedre selv. I dag er vi i underskriftskampanjen. det gjennomgang av hvordan grunnforsknin- en situasjon med mer strategisk orienterte og Hutchison understreker at det ikke dreier gen finansieres var bred enighet om å endre bedre organiserte institusjoner enn tidligere. seg om en protest mot prosjektorientert for- arbeidsfordelingen. Samtidig har vi et helt annet volum og ambi- sking. Problemet oppstår når dette blir eneste – Når Forskningsrådet sterkt begrenser sjonsnivå for forskningen, sier Hallén. alternativ. Selv om frie midler nå skal deles ut tildelingen av individuelle stipend, er det av universitet og høgskoler, er aksjonsgrup- fordi forskningsinstitusjonene kan gjøre Av Njord V. Svendsen

– HF på pensum – Akademikerne pensjonstaperne – Folk med høy utdanning er de store pensjonstaperne, fordi de får for kort opptjeningstid. Pensjonen vil bli kuttet i forhold til i dag, sier leder i Utdanningsgruppenes Ho- F KUS vedorganisasjon (UHO), Anders Folkestad. – Dette er å kaste blår i øynene på folk på den gode forfatter som etter hvert vil få oppleve reelle kutt i pensjonsytelsene. Dette er ren tungetale, for Høyskoleforlaget – forlaget som setter de aller fleste vil se seg nødt til å gå av lenge pris på gode forfattere. før de blir 67 år. Skal man unngå det såkalt delingstallet og få full pensjon, må man stå Vi ønsker at du som har en bestselger til landets akade- i jobb til fylte 70 år, og det er sant å si de fær- miske miljøer skal få igjen det du fortjener – rett og slett reste som er i stand til det, sier Anders Folke- fordi kunnskap er gull verdt. stad til Bergens Tidende. Han minner om at svært mange er i alderen 25-30 år før de er Høyskoleforlagets forretningsidé kommer fra forfatterne ferdig med utdanningen og kan ta fatt på en selv - som ønsker både et profesjonelt støtteapparat, flek- akademisk karriere. De som tar doktorgrad er dessuten gjerne over 30. sibilitet, kort leveringstid og sist men ikke minst en for- – Mens det i den nye pensjonsordningen nuftig avkastning for sitt arbeide. kreves 43 års tjenestetid for å få utbetalt full pensjon, vil vi oppleve at et betydelig antall Ta kontakt med en av våre redaktører, for en uforplikt- arbeidstakere vil få problemer med å greie ende samtale. 30 år, understreker han. Både Anders Folkestad og Jørn A. Hen- riksen, som er leder i NSU, ser frem til at også studenter skal få godskrevet pensjonspoeng mens de tar utdanning. I pensjonsforliket he- Postboks 39 • 4661 Kristiansand S • Telefon 38 10 50 00 ter det riktignok bare at «regjeringen vurde-

www.hoyskoleforlaget.no www.hoyskoleforlaget.no [email protected] rer pensjonsopptjening for studenter.» Forskerforum 6/2005 Aktuelt 13 Bokavtalen Fryktar spekkhoggarar i bokhavet

Frå neste år vert det frie prisar på fag- og lærebøker. no berre har fastpris i utgjevingsåret og året - Dette kan rykke beina under fagbokhandelen, åtvarar Terje Bergesen i bokhandlarkjeda etter. Ein stor del av utgjevingane til Gylden- Unipa. Han fryktar at spekkhoggarar kastar seg inn i denne marknaden. dal Akademisk er lærebøker, som når dei vert reviderte ikkje vert rekna som nye utgjevingar. Dei har altså fripris frå utgjevinga av. I den nyleg vedtekne bokavtalen er det bestemt Mindre breidde – Rasjonelt sett skal det derfor ikkje ha at prisane på lærebøker for høgare utdanning Fredrik Nissen er direktør i Gyldendal Akade- mykje å seie at dei siste 20 prosenta får fripris, og fagbøker for profesjonsmarknaden kan set- misk, eitt av dei største fag- og lærebokforlaga. seier Nissen. Han meiner at bokhandlane så jast fritt frå 1. januar 2006. Han er òg uroa for fagbokhandlane. langt i liten grad har konkurrert på pris når – Konkurransetilsynet meiner at desse – Bokhandlar som hovudsakleg sel skjønn- det gjeld fag- og lærebøker. bokgruppene kan samanliknast direkte med litteratur og generell litteratur kan prøve å – Får friprisen konsekvensar for utgjevingspoli- andre skulebøker, men bøker for høgare trekkje til seg studentar ved å satse på fag- tikken dykkar? utdanning er noko heilt anna. Dei krev meir bokbestseljarar: ”Her får de 30 prosent avslag! kvalifisert personale for innkjøp og betre Kom til oss!” Dersom fagbokhandlane mistar – Små forlagsmarginar dialog med lærestadene. Det er rett og slett dy- mykje av salet av dei største titlane, er dei i deep – Eg kan ikkje sjå det, men marginane våre er rare bokhandel, og med så små marginar som shit. Det hadde vore tragisk om dei breie, gode bitte små. Det skal små endringar til før vi må fagbokhandelen kan ein verte utarma over tid, fagbokhandlane skulle gå dukken. Dei er gode slutte å utgje bøker for små elev- og student- seier Terje Bergesen. distributørar av bøkene våre, seier Nissen som grupper. Vi har 1200 eksemplar som gjen- ikkje trur friprisen vil ha all verda å seie for nomsnittsopplag på ei bok, og utanlandske – Konkurransevridande forlaget. kollegaer ler seg i hel når dei høyrer dette. Vi Den daglege leiaren av Unipa, kjeda for nor- – 80 prosent av utgjevingane våre har fri- klarar dette berre fordi vi allereie snur på kvar ske universitets- og høgskolebokhandlar, pris allereie, seier Nissen. Forklåringa er at fag- krone, seier Nissen. meiner at den nye bokavtalen er konkur- og lærebøker etter bransjeavtalen som gjeld Av Kjetil A. Brottveit ransevridande. 90 prosent av omsetninga til Unipa er fag- og lærebøker, medan berre 10 prosent er skjønnlitteratur. Bokhandlar som hovudsakleg sel skjønnlitteratur – som det maksimalt kan gjevast 12,5 prosent rabatt på i fastprisperioden – kan dermed ha interesse av å satse på fagbøker. – Alle andre bokhandlar kan kaste seg som spekkhoggarar inn i denne marknaden, medan campusbokhandlane sit att med det tunge ansvaret. Dei har kompetansen og eit tett forhold til lærar- og forskingsmiljøa. Dersom det økonomiske fundamentet vert svekka, kan det verte vanskeleg å oppretthalde det store utvalet som finst i campusbokhandlane i dag. Slik sett kan det gå utover eit heilskapleg læ- ringsmiljø, meiner Bergesen som spesielt trur høgskolebokhandlane, med eit stort innslag av norsk faglitteratur, er i fare. – Ser du føre deg ein omkamp om denne saka? – Eg ser ikkje svart på det før i 2006. Vi bruker kanalane som finst for å få omgjort dette før årsskiftet. Vi er glade for at Norsk Student- union støttar oss, sjølv om studentane kanskje kan få titlane som sel mest billigare. Vi har òg sams interesser med Norsk faglitterær forfat- – Ein kan ikkje kjøpe alt på nettet, spesielt ikkje fagleg kompetanse, seier Terje Bergesen i bokhand- ter- og oversetterforening, som er opptekne av larkjeda Unipa. Biletet er teke hjå eitt av kjedemedlemmene, Gnist Akademika på Blindern. (Foto: å sikre norsk som fagspråk, seier Bergesen. Kjetil A. Brottveit)

Nytt likestillingsverktøy for akademia Samfunnsfag lite verdsatt i NFR 6.5 milliarder til nye priser Nå lanseres et nytt verktøy i arbeidet for økt Fire forskningsinstitutter har sendt en bekym- Norge får tre nye forskningspriser som økono- likestilling i akademia. Bak står Komiteen for ringsmelding til NFR etter fjorårets tildeling. Be- misk er på Nobel-nivå. Prisene får navnet Kavli- integreringstiltak – Kvinner i forskning. kymringen gjelder manglende forskningsstøtte prisene etter den norskfødte fysikeren, industri- Ressursbank for likestilling i akademia inne- til anvendt samfunnsforskning, skriver netsidene mannen og filantropen Fred Kavli som gir penger holder virkemidler for likestilling, oversikt over til Cicero. Brevskriverne hevder at samfunnsfors- til fondet. Hver pris er på én million dollar, rundt handlingsplaner og regelverk, best practices, kningen må vike plassen for naturvitenskapelige 6,5 millioner kroner. De skal deles ut for fremra- litteraturoversikter, lenker, mediespeil, et og teknisk-industrielle prosjekter. Bak brevet står gende forskning innenfor områdene astrofysikk, magasin, samt informasjon om integrerings- Samfunns- og Næringslivsforskning AS (SNF), nanovitenskap og nevrovitenskap. komiteen. Ressursbanken har adresse http: Statistisk sentralbyrå (SSB), CICERO Senter for //kvinneriforskning.no klimaforskning og Frischsenteret. 14 Aktuelt Forskerforum 6/2005 Styringsrett Sivilombudsmannen refser høgskole – igjen

Hvor langt skal arbeidsgivers styringsrett over ansatte strekke seg? En statsviter ved oppdatering og kompetanseutvikling som jeg Høgskolen i Østfold måtte veilede studenter i kliniske fag. Sivilombudsmannen har for har behov for, sier Lyngmo. andre gang konkludert med at praksisen var rettsstridig. – Lyngmo er en varsler – Sivilombudsmannen har gjort det eneste Kan en statsviter sensurere eksamensopp- konkrete spørsmålet og ber om å bli orientert riktige. Konklusjonen er i samsvar med våre gaver om en pleiepasient med uhelbredelig om hva Høgskolen foretar seg i saken. synspunkter, sier forhandlingssjef Frank Ant- tumor i hjernen? Satt på spissen er dette en hun i Forskerforbundet som har bistått Lyngmo konflikt ved Høgskolen i Østfold, tidligere Forventer beklagelse i saken. omtalt i Forskerforum 1/05. Sivilombuds- – Det at Høgskolen ikke beklaget sin handle- – Lyngmo er en varsler. Han er endatil en mannen mente svaret var nei, men høgskolen måte etter at Sivilombudsmannens uttalelse lojal varsler, jamfør dagens begrepsbruk. Først ba om en ny vurdering av saken. I et brev forelå, men heller ville ha Sivilombudsman- tok han saken opp med Høgskolen i Østfold. av 25. april fastholder Sivilombudsmannen nen til å omgjøre sin konklusjon, forteller at Da dette ikke førte fram, måtte han ta saken imidlertid sitt synspunkt. institusjonen ikke har evne til å ta selvkritikk. videre, sier Anthun som mener at Høgskolen For øvrig er jo en institusjon bare et rolle- må ha lært nå. Rettsstridig pålegg system som befolkes av enkeltindivider, sier – Nå har de prøvd en ny runde hos Sivilom- En liten repetisjon: Førstelektor Thor Vidar Lyngmo som ønsker en beklagelse. budsmannen og gått på et nytt nederlag. Det er Lyngmo ved Høgskolen i Østfold er utdan- – Jeg forventer at Høgskolen beklager på tide at Høgskolen tar kjennelsen innover seg. net statsviter. Høsten 2001 ble han satt til å sin handlemåte og erkjenner at jeg har vært Forskerforum har ikke lykkes i å få rektor veilede basisgrupper i første klasse ved syke- gjennom en svært belastende prosess, og Knut Aarvak til å kommentere saken. pleierutdanningen. Veiledningen gjaldt blant derfor legger forholdene til rette slik at jeg annet blokker som omhandlet kliniske og får anledning til å gjennomføre den faglige Av Kjetil A. Brottveit pasientrettede problemstillinger med temaer som anatomi, fysiologi og generell patologi, samt sensurering av eksamensoppgaver i samme tema. Høsten 2002 klaget Lyngmo til Sivilombudsmannen og viste til sin kompetanse, tilsettingsbrevet og utlysningsteksten for stillingen sin. Han hevdet at skolen rettsstridig hadde pålagt ham veiledningsansvar for fagområder som lå utenfor hans kompetanse. I juni 2004 kom konklusjonen fra Sivi- lombudsmannen: ”Jeg er kommet til at høg- skolen ikke hadde rett til å pålegge Lyngmo veilederansvaret for blokkene 1.3 til 1.5.”

– Firkantet praksis Ledelsen ved Høgskolen i Østfold har argumentert med at Lyngmos veilederarbeid ikke var av faglig art, kun pedagogisk. Lyngmo mener Høgskolen har valgt én pedagogisk modell blant mange mulige, og at denne ble praktisert firkantet. – Jeg ble pålagt å veilede i blokkene på tross av at jeg allerede hadde full arbeidsplan, og på tross av at jeg på forhånd hadde bedt skriftlig om å ikke bli satt i en umulig situasjon. Det er denne handlemåten som utløste saken, sier Lyngmo til Forskerforum. Høgskolen ba Sivilombudsmannen om en ny vurdering av saken. I et leserinnlegg i Sivilombudsmannen strammer opp Høgskolen i Østfold for andre gang. (Foto:) Forskerforum 3/05 skrev rektor Knut Aarvak: ”Vi kan vanskelig forstå det på noen annen måte enn at det ikke er Sivilombudsmannens mandat å vurdere hvilke kompetansekrav Ti menn vil bli NTNU-rektor førstehånds erfaring fra universitetets kjerne- Høgskolen skal stille til sine ansatte.” Styrerepresentant Rigmor Austgulen trur at ut- områder og høy vitenskapelig kompetanse Sivilombudsmannen skriver i brevet av 25. lysingsteksten ikkje trekkjer til seg kvinnelege innenfor et av universitetets fagområder» og april at han ikke har tatt stilling til hvordan søkjarar, skriv Under Dusken. «besitter gode kommunikative evner og evne Høgskolen for øvrig skal organisere un- – At ingen av dei ti søkjarane er kvinner, bør til å skape tillit og nettverk internt, nasjonalt og dervisningen, eller hvilke kompetansekrav vere ein tankevekkjar, meiner Austgulen. internasjonalt». Høgskolen skal stille til sine ansatte. Han pre- Ho fryktar at kvinner har kvidd seg for å sø- Austgulen trur at menn er meir tilbøyelege siserer at det er skolens ansvar å organisere kje av di utlysingsteksten set altfor høge krav. til å sjå på seg sjølv som ein slik supermann. undervisningen slik at den overfor de ansatte I annonsen krev NTNU ein rektor som mellom – Kvinner tek nok utlysingsteksten meir ikke kommer i konflikt med gjeldende ar- anna «kan vise til omfattende og vellykket le- bokstaveleg, og tenkjer at dei ikkje passer til beidsrettslige regler. Sivilombudsmannen delse av større kunnskapsorganisasjoner», «har denne beskrivinga, trur ho. fastslår at Lyngmo har fått medhold i dette Forskerforum 6/2005 Aktuelt 15 Sidemålsforsøket Clemet uklar om studiepenger – Solid forankret forskningsprosjekt Ved avslutningen av ministerkonferansen i Bergen uttrykte utdanningsminister Clemet et ønske om en mer nyansert debatt om gratisprinsippet. Clemet viste til at skole- Evalueringen av sidemålsforsøket i Oslo står på trygg faglig grunn, mener direktør Pet- penger fører til mer motiverte studenter i ter Aasen ved NIFU STEP. Han reagerer sterkt på kritikken fra Kjell Lars Berge i forrige andre land. Forskerforum. - Vi har lovfestet gratisprinsippet, men Norge er snart det eneste landet der all høyere utdanning er gratis. Samtidig viser – Berge kan umulig ha lest prosjektbeskri- mangel på sammenlignbare kontrollgrupper. Hva det seg at studenter står i kø for å komme til velsen vår. Evalueringen er forankret i en sier du til disse innvendingene? universiteter og høyskoler i andre land der samfunnsvitenskapelig/utdanningsviten– – Det er ikke ideelt, men det er en vanlig det betales høye studieavgifter. Jeg tror ikke skapelig forskningstradisjon og ligger midt situasjon at et forsøk blir satt i gang uten at vi gjennom gratisprinsippet tiltrekker oss de i kjernevirksomheten ved dette instituttet. tilstanden ved oppstarten ble målt. Dette beste studentene, sa utdanningsministeren Berge må komme ut i åpent terreng og ikke gjelder også evalueringer. Evalueringen av ved avslutningen av konferansen om høyere drive bakholdsangrep, sier Aasen. reform 97 kunne ikke få med situasjonen før utdanning i Bergen, ifølge DN. Nordiskprofessor Berge har flere ganger reformen ble satt i gang. Vi har funnet en argumentert mot at en vitenskapelig holdbar metodologi for å evaluere dette forsøket som Håver inn penger fra staten evaluering av sidemålsforsøket lar seg gjen- er trygt forankret i en utdanningssosiologisk På to år har de statlige bevilgningene til nomføre. Berge gjentok innvendingene i For- forskningstradisjon. privatskolen BI økt med over 50 prosent. På skerforum 5/05, og spurte seg om økonomiske – Berge har blant annet tekstvitenskap og skri- samme tid har BI-systemet fått 3500 færre kalkyler har hatt mer å si enn det faglige veforskning som spesialfelt, og representerer slik en studenter, skriver Aftenposten. I fjor mottok BI forskningsinnholdet da NIFU STEP tok på seg annen faglig tilnærming. Er dette også en kamp om 150 millioner kroner fra staten for å drive skole. forskningsoppdraget for Utdanningsetaten i faglig hegemoni? Det er over 50 millioner kroner mer enn i 2002. Oslo kommune. – Vi kunne ha koblet vår samfunnsviten- Årsresultatet har aldri vært bedre enn i fjor, da skapelige metode med språkkompetanse, men satt BI igjen med 36,1 millioner kroner. – Usaklig angrep i og med at de språkvitenskapelige miljøene Basisstøtten ble innført i 2003, og er nå på – Jeg får ikke tak i hva det er Berge kritiserer har meldt seg ut, har vi laget en design for vår 23 millioner kroner. Støtten til forskning har ved vårt evalueringsopplegg utover å tillegge kompetanse. økt med i underkant av 15 millioner siden undertegnede og instituttet uredelige moti- – Er det så enkelt at en kan velge utforming av 2002, det samme har undervisningsstøtten ver: Vi gjør og sier angivelig hva det skal være evalueringen ut fra hva en har kompetanse i? for penger. Jeg synes det er et usaklig angrep – En språkfaglig tilnærming kunne ha Kutt i studieplasser på instituttet og på mine medarbeidere, sier tilført evalueringen andre dimensjoner, men På grunn av kvalitetsreformen tjener univer- Aasen som betoner at enhver er velkommen det er ingen tvil om at kompetansen vår sitetet godt på økt studiepoengsproduksjon, til å kritisere forskningsopplegget ut fra pro- egner seg til studier av denne typen forsøk. men staten sparer inn ekstrautgiftene ved å sjektbeskrivelsen som er lagt ut på nettsidene Det har oppdragsgiveren vår akseptert. Som kutte antall studieplasser, skriver Universitas. nifustep.no. forskningsinstitutt har vi selvsagt sikret oss I 2005 har UiO ikke bare fått belønning for – Selvsagt kan man være uenig i selve for- retten til åpen publisering slik at forskerkol- bedre studiepoengsproduksjon, men også søket. Det dreier seg imidlertid om et forsøk leger nasjonalt og internasjonalt kan se oss i beskjed fra UFD om å kutte 683 plasser fra som er hjemlet i norsk lov (Opplæringslova), kortene. de «billigste» studiene, tilsvarende en sum på vedtatt av et folkevalgt organ (Oslo bystyre) Av Kjetil A. Brottveit 13,3 millioner kroner. Kuttet gjennomføres og godkjent av overordnet myndighet (Utdan- fra høsten 2005, og de fleste kuttene skjer ningsdirektoratet). Vurdert som skoleforsøk på Humanistisk fakultet og Samfunnsviten- skiller heller ikke dette forsøket seg metodisk skapelig fakultet. På landsbasis kuttes totalt nevneverdig fra en rekke forsøk som har vært 4 000 plasser. gjennomført i norsk skole gjennom hele et- – Kuttet var ut fra en vurdering der regje- terkrigstiden. Både i Norge og internasjonalt ringen skal få budsjettet til å gå i hop. Og vi gjennomføres i dag forsøk av lignende karak- hadde tallmateriell som klart tydet på at det ter på ulike områder, sier Aasen. Han spør seg er en del studenter i høyere utdanning som om Berge stiller de samme kravene til andre ikke er godt nok kvalifisert, og at det neppe skoleforsøk enn sidemålsforsøket. er noe tap for dem eller samfunnet at de ikke – Utdanningsdirektoratet har en stor por- starter på en høyere utdanning, sier stats- tefølje av godkjente forsøk, og ingen av disse sekretær Bjørn Haugstad, som også avviser har en ekte eksperimentell design. Stiller Berge at grunnen er en uklarhet mellom dem og allmenne krav til skoleforsøk, eller er det krav Finansdepartementet. han trekker fram spesielt for dette forsøket? Slanker sensurordningen for å spare – Egnet kompetanse Bruk av ekstern sensor ved Universitetet i NIFU STEP vil ta i bruk både kvalitative og Oslo varierer kraftig fra fag til fag. Økono- kvantitative metoder i evalueringen – karakte- miske prioriteringer tvinger særlig små fag til rer og tester (Osloprøven og nasjonale prøver), å kutte i sensurbudsjettet, skriver Universitas. samt spørreskjemaundersøkelser med elever En telefonrunde Universitas har gjort ved SV/ og lærerintervjuer. fakultetet viser at sensurpraksis varierer mye – Vi bruker individdata og ser på fag- på instituttnivå. Særlig de mindre fagene har lige prestasjoner før og etter forsøket. Når redusert bruken av to sensorer (krysslesning) det gjelder vurdering av prestasjoner, drar vi og ekstern sensor, etter at lovgivningen veksler på skolens egne eksperter – lærerne, – Sidemålsopplæringen er underforsket. åpnet for dette i 2003. Eneste føring fra fakul- sier Aasen. Evalueringen kan være en inngang til å åpne tetsnivå er her at faglærer ikke kan sensurere – Kritikere av forsøket har innvendt at base-line dette forskningsfeltet, sier Petter Aasen ved alene på emner med under 20 studenter. er passert, uten at kunnskapene ble målt da, og NIFU STEP. (Foto: Kjetil A. Brottveit) 16 Aktuelt Forskerforum 6/2005 Universiteter og høgskoler 2,3 milliarder kvadratmeters eiendomsbedrift

Alle norske universitets- og høgskolebygninger kan bli lagt inn i en ny statlig forvalt- ningsbedrift kalt Undervisningsbygg. Bedriften kan få ansvaret for 2,3 milliarder kva- dratmeter og starte med et vedlikeholdsetterslep på 9 milliarder kroner.

Et flertall i et interdepartementalt utvalg ned- behandlet uavhengig av valget. Hvor langt vi satt av regjeringen ønsker å overføre samtlige har kommet med den til høsten er uvisst. bygg innenfor høgere utdanning til et eget forvaltningsforetak som skal administreres Berører ansatte av Utdannings- og forskningsdepartementet. Det var i juni 2004 regjeringen satte ned et Det er ennå uklart om eller når forslagene eget utvalg som fikk i mandat å foreslå end- vil bli politisk behandlet eller om de skal be- ringer som kunne gi en mest mulig effektiv handles i Stortinget. statlig bygge- og eiendomsforvaltning. Utval- Statssekretær i Moderniseringsdeparte- get har vært ledet av Moderniseringsdepar- mentet Eirik Lae Solberg bekrefter at saken tementet, men har også hatt representanter venter på videre behandling i Modernise- fra sju andre departement, pluss Statsbygg ringsdepartementet. og Forsvarsbygg. Innholdet i rapporten ble – Ja, denne saken har høy prioritet hos oss. presentert for regjeringen under budsjettkon- Vi anser det som svært viktig å få en effektiv feransen for 2006-budsjettet i mars. og fornuftig ordning på statens forvaltning 630 ansatte i de tekniske avdelingene ved av egne bygg. universitetene kan dermed få en ny statlig arbeidsgiver. I dag er det universitetene selv Ikke opp i Stortinget? som har ansvaret for bygningsmassen, mens Utredningen kommer også med forslag om å Statsbygg har ansvaret i høgskolesektoren. endre forvaltningen av blant annet fengsels- Går forslaget gjennom, må institusjonene bygg og forsvarsbygg. betale husleie for bruken av arealene til den Kilder frykter at regjeringen vil komme nye forvaltningsbedriften. Akademias bygningsmasse kan nå komme i be- med en avgjørelse uten noen form for hø- driftseie. Her fra Universitetsplassen, UiO. ringsrunder og stortingsbehandling. Ni milliarder i etterslep – Det har kommet signaler om at denne saken Det blir foreslått å bruke ni milliarder kroner ikke vil bli behandlet i Stortinget. Kommentar? i vedlikehold på universitets- og høgskole- blant annet uvillig til å gå inn på ordningen – Det er for tidlig å si noe om. Regjeringen bygningene. Slik ønsker en at vedlikehold- med å dekke vedlikeholdsetterslepet og å har ennå ikke drøftet saken politisk. Jeg kan setterslepet tas igjen over en periode på fem kompensere institusjonene for husleie. Deler uansett bekrefte at dette er en stor og viktig til ti år. For å holde vedlikeholdet permanent av utvalget ønsker i tillegg at det skal opp- sak for regjeringen, svarer Lae Solberg til bedre, vil det bli lagt til en årlig utgift på rettes en enhet, under Statsbygg, som skal Forskerforum. rundt 750 millioner kroner i året i 20 år med forvalte kulturhistoriske bygninger. Ved for – Er det formelt mulig å behandle en slik sak en rente kalkulert til fire prosent per år. eksempel Universitetet i Oslo kan dette dreie uten at Stortinget blir forelagt saken? Disse inntektene skal komme inn gjennom seg om et trettitalls bygg. Finansdepartemen- – Det er helt og holdent regjeringens an- økt husleie. Staten skal også bevilge en egen tet ønsker seg også videre utredninger før det svar hvordan statens bygg og eiendommer husleiekompensasjon til disse utdannings- og blir tatt noen bestemmelser om å opprette sel- forvaltes. Om vi likevel velger å behandle forskningsinstitusjonene, konkluderer fler- skapet. Det er også uklart hvilke skjebne som saken i Stortinget har vi ennå ikke vurdert. tallet i rapporten. venter eiendommer som har blitt overdratt – Dere har dårlig tid nå, siden det er valg til eller gitt til undervisningsinstitusjonene høsten? Finans imot som gave fra privatpersoner, bedrifter og – Jeg er optimist og tror uansett på valg- Dokumentet fra utvalget består av flere min- stiftelser. seier. Saken er så viktig at den uansett vil bli dretallsmerknader. Finansdepartementet er Av Ingar Myking

– Bedre med en C enn å sulle rundt Akvakultur dårligst ut Flyttemotstanderne vant NTNU-valget Statssekretær Bjørn Haugstad synes det er Ingen får akvakultur som hovedaktivitet når hele Styrevalget blant NTNU-ansatte ble en seier for bedre at masterstudenter leverer dårligere opp- eller deler av de sju instituttene som forsker på flyttemotstanderne og flere av de skarpeste gaver enn at de «suller rundt» med hovedfag i mat og matproduksjon skal legges inn under kritikerne av dagens NTNU-ledelse, skriver årevis. I en statistikk kom det fram at studenter tre selskaper. Akvakultur kommer dårligst ut Adresseavisa. Valget er ellers en stor overras- som tok hovedfag ved norske universiteter i fjor, av forslaget til nyorganisering av forskningen. kelse fordi ingen kommer fra de store og mek- fikk betraktelig bedre karakterer enn studenter Norges største forskningsfortrinn står i fare for å tige «sivilingeniør-fakultetene» på Gløshaugen. som tok en mastergrad med den nye kvalitets- bli skuslet bort dersom innstillingen om den nye Austgulen er fra medisin, mens Lorentzen og reformen. blå-grønne forskningsalliansen blir vedtatt uten Jensen kommer fra Fakultet for samfunnsviten- – Tidligere produserte man små doktorgra- justeringer. Det sier Ståle Refstie i Forskerforbun- skap og teknologiledelse på Dragvoll. Ellers der på hovedfag før man var ferdig. Vi mener det, avdeling Akvaforsk. Det er det såkalte Berge- er Forskerforbundet en klar seierherre. Kristin det er bedre at studentene kommer seg ut i ar- senutvalget som har hatt jobben med å finne en Dæhli er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet beidslivet, med forskning eller annet, enn at de vei ut av det de fleste ser som en ressursødende ved NTNU, og varamedlem til styret, Svein suller rundt på universitetene i årevis, sier stats- konkurransesituasjon mellom matforskningsmil- Kristiansen, er leder for Forskerforbundet ved sekretær Bjørn Haugstad i Utdanningsdeparte- jøene. Derfor foreslår de å samle all næringsret- NTNU. mentet i en kommentar til TV 2 Nettavisen. tet forskning i ett holdingselskap. Forskerforum 6/2005 17 Side 17-29 MAGASIN

Kunsten å dele

To personar skal dele utbytet etter ein jobb. Legg dei vekt på eigennytte eller rettferd? Ei forskargruppe ved Norges Handelshøyskole freistar å svare, og studentane er forsøkspersonar. Snart vert dei putta inn i likninga.

EIN SAL PÅ NHH, der dei kvite pultar som kan ta oss vidare i forståinga av korleis – TIDA ER UTE, og eg må be dykk slutte å står: Her pågår eit eksperiment, og 19 folk meiner pengar skal fordelast, og korleis skrive, seier Tungodden, som har teke over Istudentar er klare til innsats. dei verkeleg gjer det. leiinga her. – De må ikkje snakke med andre delta- Studentane i datasalen skriv flittig i ein Produksjonsfasen vert avslutta med at kvar karar undervegs, seier Alexander Cappelen. tildelt halvtime. Det er rein avskrift av ut- deltakar får opplyst kor mykje dei har produ- Etter nokre enkle instruksjonar skriv stu- delte offentlege dokument, eitt om tele- og sert og tent. Ein som har klart å skrive 600 ord dentane for livet på PC. Eg sit diskret i bak- datasektoren, eitt om kultursektoren. Verda på ein halvtime, og har fått tildelt verdien éi grunnen, men legg fort merke til at tempoet er ikkje rettferdig, og dette faktumet er trekt krone per ord, har til dømes tent 600 kroner. varierer. Ein student er nede på den tredje inn i eksperimentet slik: Den halvparten – Vi har no kome til fordelingsfasen, held linja, før ein annan har fullført den fyrste. av deltakarane som tilfeldig har fått utdelt Tungodden fram, og det er no det vert inter- Kvart ord kan bety ekstra kroner i lomma. dokumentet om tele- og datasektoren, tener essant. Kvar deltakar vert kopla tilfeldig og – Etter tradisjonell økonomisk teori er ei krone for kvart ord dei klarar å skrive av anonymt saman med andre deltakarar. Etter folk opptekne av å skaffe mest mogeleg pen- korrekt. Den andre halvparten får berre 50 tur kjem resultata til fire motspelarar fram på gar til seg sjølve. Utallige eksperiment har øre per ord. skjermen. Ein får opplyst kor lenge dei andre vist at det ikkje alltid er slik. Vi prøver å gje Cappelen forsvinn til ein annan sal, der har jobba (10 eller 30 minutt), kva pengeverdi ei betre skildring av kva som motiverer folk, andre studentar sit klare. Dei har meldt seg dei var tildelt per ord, og dermed kor mykje seier Alexander Cappelen. Han er leiar for på ein kortare variant av eksperimentet og dei har tent. For kvar av dei fire fordelings- Senter for etikk og økonomi ved NHH som byrjar 20 minutt seinare. Dei har òg fått til- situasjonane skal ein kome med framlegg til finansierer eksperimentet. Cappelen, profes- delt eitt av to dokument, men dei skal skrive korleis summen av det ein har tent sjølv og sor Bertil Tungodden og doktorstudent Erik i berre dei ti minutta som er att, slik at slutt- det den andre har tent skal fordelast.  Sørensen (biletet over) har utvikla eit forsøk strek vert sett på same tid i båe salane. 18 Magasin Forskerforum 6/2005

«Etter tradisjonell økono- misk teori er folk opptekne av å skaffe mest mogeleg pengar til seg sjølve. Utallige eksperiment har vist at det ikkje alltid er slik. »

andre fag, som sosiologi eller psykologi, til dømes om feltet ekteskap. Økonomar har vore stolte av imperialismen sin – omtrent som Storbritannia, seier Cappelen, tilsynelatande nøgd med formuleringa. Men dette har foran- dra seg dei siste åra, ikkje minst i fagområdet eksperimentell økonomi som har vore i rask vekst dei siste åra. Det hadde ein del å seie Ei god likning lagar høg stemning på NHH. Frå venstre: Bertil Tungodden, Erik Sørensen og Alexander for interessa at den amerikanske økonomen Cappelen. (Foto: Kjetil A. Brottveit) Vernon L. Smith fekk Nobelprisen i 2003 ”for having established laboratory experiments as a tool in empirical economic analysis, especially in the study of alternative market mechanisms”. – Vi importerer idear og føresetnader frå  Studentane lyttar til instruksar, og i fem-ti Båe la vekt på tid og produksjon hjå mot- andre fag, seier Cappelen, og fortel at dei minutt sit dei og tenkjer og reknar. Mange tek spelarane, men såg vekk frå om dei hadde kommuniserer med både andre økonomar, PC-kalkulatoren fram på skjermen. Etter inn- tent 50 øre eller ei krone per ord. statsvitarar og filosofar. satsen å døme, trur eg ikkje dei tek lett på det. – Det er heilt tilfeldig, og i arbeidslivet får – Korleis kan vi som økonomar kaste nytt Etterpå vert ein av dei fire fordelingssitua- ein jo òg betalt ut frå tid, seier Lønstad. ljos over korleis menneska er, og gje ei rikare sjonane trekt ut tilfeldig. Til slutt vert forde- – Dersom eg hadde høgare produksjon skildring av motiveringa når folk tek avgjers- lingsframlegget til ein av dei to motspelarane enn den andre, tok eg meir til meg sjølv, seier ler? Vi ynskjer å inkorporere andre motiv enn i denne situasjonen trekt ut som gjeldande. Nordlund. snevre eigeninteresser og prøver å finne ut Ein veit framleis ikkje kven motspelaren er, – Med godt samvit? korleis dei andre motiva ser ut. og har altså 50 prosent sjanse til å få fram- – Ja. Eg forstår at det òg kan vere noko tillegget sitt gjennom. Det vil til dømes seie: feldig kven som er raske til å skrive, men det CAPPELEN FORTEL OM to klassiske ekspe- Ein kan vere dårleg til å skrive på maskin, var trass alt det einaste vi hadde å måle, seier riment eller spel innanfor denne fagtradisjo- ein kan ha jobba i berre ti minutt og likevel Nordlund som fekk gjennom framlegget sitt nen: Diktatorspelet går ut på at ein deler ut tene 1000 kroner utan risiko for at den som til fordeling. Dermed tente han 800 kroner, ein pengesum til ein person, som kan dele kanskje var både rask og arbeidde lengre medan den andre fekk 250 – men vedko- pengane som han vil mellom seg sjølv og ein – men sit att med ingenting - kan vite kven du mande hadde berre jobba i ti minutt. annan. er. Studentane får tildelt ein utbetalingskode – Kvifor trur de at de vart matcha med fire – Ei stor gruppe deler pengane 50/50, og i som dei må oppgjeve i eit ferdig utfylt brev til andre deltakar? gjennomsnitt gjev folk om lag 25 prosent til økonomiavdelinga. Dei er framleis anonyme, – Kanskje for å sjå om vi var konsistente i den andre. Internasjonalt har ein spela om men pengane som kjem inn på konto er heilt fordelingskriteria våre, seier Lønstad. beløp som har tilsvart månadsløner, men reelle. – Kva trur de forskarane ynskjer å finne ut? storleiken på summen som skulle fordelast – Dei ville nok sjå kor rettferdige vi klarar hadde overraskande liten effekt. Ein kan vere STUDENTANE ER FERDIGE. Eg får tak i to å vere, seier Nordlund. nokså trygg på å avdekkje noko om samfun- av dei som eg av-anonymiserer no: Marianne – Ja, og om vi fordeler ulikt sjølv om vi net, for spelet er enkelt, og ein treng ikkje Lønstad og Haakon Haakstad Nordlund. Dei tapar på det sjølv, seier Lønstad. tenkje strategisk. Dette viser at hypotesen går på 2. kull saman med om lag 350 andre, - Trur de det finst ein fasit for fordelingsnøkkel? om pengemaksimerande individ er feil. Den men fortel at dei kjende, eller kjende att, dei – Nei, og dersom eg hadde visst at det sat skulle implisere at ein tok alt sjølv – iallfall fleste fjesa i datasalen. For ei tid sidan fekk ein gjeng med næringslivstoppar i det andre dersom ingen veit kven du er eller kan straffe dei invitasjon til å delta i eit forsøk. Dei visste romet, hadde eg nok køyrt ein annan stil, deg. Somme bryr seg om meir enn snevre ei- ikkje kva det gjekk ut på, men at deltakinga seier Nordlund. geninteresser, til dømes å opptre rimeleg. vart honorert. Studentane går, men tilbake hjå forskarane Ultimatumspelet skil seg frå diktatorspelet – Eg melde meg på fordi det høyrdest er det høg stemning. Alt det tekniske funger- ved at mottakaren kan nekte å ta mot det han spennande ut, dessutan kunne ein tene pen- te. Resultata er trygt lagra, og dei må sjå gjen- vert tilbydd. Då får ingen av dei to nokon ting. gar. Det er slutten av semesteret og lite att av nom nokre av fordelingane med ein gong. – Ein kan få til dømes tusen kroner til studielånet, seier Lønstad. – Her er ein vi elskar, seier Cappelen og fordeling. Dersom han som fordeler pengane Etter å ha tasta så fort dei kunne i ein peikar på tal på skjermen. tek 999 kroner til seg sjølv, og gjev éi krone halvtime, enda ho opp med 550 ord, han med Vi må setje oss ned. til den andre, kan ein seie at det er betre enn 800 ord. ingenting. Likevel viser det seg at mange – Eg vart blant anna kopla saman med ein – ØKONOMIFAGET HAR HATT ein tendens då seier nei. Ein kastar heile kaka i golvet som hadde skrive tusen ord og tent tusen kro- til å vere svært imperialistisk. Føresetnaden i staden for å nøye seg med eit lite stykkje. ner. Då lot eg vedkomande få tusen, medan om nyttemaksimerande individ har vorte Då kjem strategien inn: kor lite kan ein kome eg fekk 550, seier Lønstad. brukt på område som tradisjonelt har tilhøyrt unna med å by den andre? 50/50 er den van- Forskerforum 6/2005 Magasin 19

legaste enkeltfordelinga, men gjennomsnittet som er rettferdig fordeling heilt uavhengig har vist seg å ligge rundt 30. Tilbod under 30 av eigeninteresser. Dersom ein finn ei lom- vert ofte avviste. mebok på gata, kan ein ta henne, sjølv om ein – Ville du ha teke mot eit tilbod på 30 prosent? generelt meiner at er rett er å levere henne til- – Eg er tvilling, så eg ville ha avvist tilbake. Rettferdsideal vert lett utfordra, og ein bodet. finn mange samanblandingar. Folk har behov for å rettferdiggjere seg sjølve. – I EIN SITUASJON DER tusen kroner kjem – Korleis kan de finne avvika mellom ideal og dalande frå himmelen, kan ein kanskje kome korleis folk verkeleg handlar? fram til at det er rettferdig å dele likt, seier – Vi kan ikkje sjå det på individnivå, men Cappelen. Men som regel kjem ikkje pengane vi kan finne ut kva fordeling av dei ulike po- dalande, og i forsøket ved NHH kjem element sisjonane som kan liggje bak resultata vi får. som ulik innsats og ulikt talent inn i tillegg. Vi observerer ei lang rekkje avgjersler og kan Marianne Lønstad og Haakon Haakstad Dermed vert det ikkje like opplagt kva som finne dei mest sannsynlege samansetnin- Nordlund deltok i eksperimentet. er rettferdig. gane. Nokre samansetningar kan vi utelukke - Dersom eg hadde visst at det sat ein gjeng med – Vi stiller to spørsmål: Kva rettferdsideal ut frå materialet. næringslivstoppar i det andre romet, hadde eg bruker ein? Kor mykje vekt legg ein på desse nok køyrt ein annan stil, seier Nordlund. (Foto: ideala? Grovt sett har vi fire ulike svar el- KORLEIS OPPFØRER forsøksdeltakarane Magnus Stern, NHH) ler posisjonar frå klassisk teori om rettferd, seg? Er dei griske eller sjølvutslettande? fortel Cappelen: 1. Egalitarianisme: lik for- – Det mest spennande funnet så langt er deling uansett. 2. Liberal-egalitarianisme: at dei gjev mykje til medspelarane. I snitt gjev fordeling proporsjonalt med innsats i tid. 3. dei 36 prosent av summen til medspelaren Meritokratisme: fordeling proporsjonalt med – og det er langt høgare enn det ein har funne som skal honorerast. produksjonen. 4. Liberalisme: fordeling etter i diktatorspel der pengane som skal fordelast – Vi aksepterer Lotto-millionærar. Det kan verdiskaping. er ”manna frå himmelen”. Dei veit at andre vere vanskeleg å akseptere at nokon seier at – Det grunnleggande spørsmålet vert: òg har jobba, og få tek alt sjølve. Studentane dei fortener meir fordi dei er betre enn oss, kva held ein folk ansvarleg for? Dersom ein ser òg ut til å bry seg mykje om innsats og men vi kan tole at folk har flaks. Vi liker å er strengt egalitær, held ein ikkje individet produktivitet. Kor mykje dei bryr seg om det honorere gode fotballspelarar sidan dei er ansvarleg for nokon ting. Dersom ein er li- tilfeldige, er eit spennande spørsmål. utstyrte med eit så godt talent, medan det er beralistisk, er ein ansvarleg for både tildelte – Kjem de òg til å konkludert normativt om kva vanskeleg for ein toppleiar å selje i media at og oppnådde eigenskapar: ”It`s your tough de meiner er rettferdig? ”eg er utruleg flink og bør tene så godt fordi luck”. Vi reknar ut kor stor del som hamnar – I dette eksperimentet er vi reint skil- eg er betre enn alle andre.” Ein bør heller seie i dei fire ulike posisjonane. I eit eksperiment drande, men før har vi vore inne på det at ein har jobba hardt. vi gjennomførte tidlegare i vår, fann vi at den normative òg. Vi plasserer oss innanfor libe- Cappelen trur vi har lettare for å akseptere liberal-egalitære posisjonen sto sterkast blant ral-egalitarianismen. Den grunnleggjande ulikskap som skuldast forhold vi identifiserer studentane. Vidare spør vi: Korleis verkar posisjonen innanfor den tradisjonen er at oss med. oppfatninga vår av kva som er rettferdig inn folk er ansvarlege for val som er under deira – Tenk til dømes på å få gode karakterar på på korleis vi handlar? Vi trur folk misliker kontroll. Mange kan vere samde i dette, men skulen. Kven har ikkje hatt lyst til å framstå å kome for langt vekk frå det vi tykkjer er det kontroversielle spørsmålet er kva som er som om det ikkje har med innsats å gjere: rettferdig, og jo lengre unna idealet vi kjem, under folks kontroll. I eksperimentet har vi ”Eg har ikkje lese mykje.” Dette står i strid jo meir ubehageleg kjennast det. prøvd å lage ein situasjon der dette poenget med at god innsats skal honorerast, men vi – De skil altså mellom ideal og praksis, kjem klårt fram: Kva er under folks kontroll identifiserer oss med personlege eigenskapar men med kva rett kan ein kalle seg egalitær i den situasjonen? Er ein ansvarleg for sitt sjølv om dei kan vere utanfor vår kontroll. dersom ein ikkje fylgjer prinsippet sjølv? eige talent eller produktivitet? Er det under ”Du er flink, men det er ikkje di skuld. Du bør – Det er meiningsfullt at ein meiner noko din ”kontroll” om du har gått på maskin- honorerast.” er rett, samtidig som ein er oppteken av å skrivingskurs? Svara er ikkje opplagde, seier gjere noko anna òg. Å velje det ein meiner er Cappelen, og meiner samfunnsrelevansen av NO HAR FORSKARGRUPPA planar om å rettferdig, kan kome i konflikt med eigenin- eksperimentet er opplagd. gjere eksperimentet i fleire land. Tyskland, teresser, og ein kan ha oppfatningar om kva – Kva typar ulik fordeling vert akseptert Tanzania og Indonesia er klare, og no er Italia av folk? At ein drosjesjåfør som køyrer i ti og USA på gang. Den store utfordringa er å timar tener mindre enn ein som køyrer i seks, skaffe finansiering til forsøka. Dei vil halde vil mange meine at er rettferdig. Men kva når fram med å teste business schools-studen- marknaden bestemmer? At ein konsulent tar, slik at dei endrar berre ein variabel om tener betre enn ein sjukepleiar treng ikkje ha gongen. med innsatsen å gjere, seier Cappelen. Han – Ein siste ting eg lurte på: Undervegs i forsøket påpeikar at vektlegging av eigne val er ein sa du at ”her er ein vi elskar”. Kva meinte du med viktig mekanisme. det? – Mange finn det akseptabelt at folk har – Vi såg eit døme på ein person som verka fått tildelt like muligheiter, men at dei har som ein liberalist, sjølv om ho hadde vore brukt dei ulikt. Det er to komplikasjonar med svært lite produktiv. Ho hadde fylgt ein klar dette: For det fyrste kan det diskuterast kva regel, og gjorde det ho meinte var rett, sjølv ein har kontroll over. Ein amerikansk repu- om ho tapa på det. Det morosame er at ein ser blikanar ville kanskje seie at Bill Gates er så korleis folk har tenkt. rik fordi han har stått hardt på, medan ein – Eg har ein arbeidstittel til saka: Kunsten å fattig kan takke seg sjølv fordi han er slapp. dele. – Ein kan vere egalitær utan å bry seg så mykje Eit grunnleggande venstresidestandpunkt – Det er bra. Då får vi med at det er kunst om det. Ein veit kva som er rett, men gjer noko er at ein ikkje har kontroll over verken sosio- òg, seier Cappelen. anna. Derfor må ein skilje mellom ideal og kva økonomisk bakgrunn, kjønn eller rase, seier folk gjer, seier Alexander Cappelen. (Foto: Kjetil Cappelen som meiner samfunnet vårt ikkje Av Kjetil A. Brottveit A. Brottveit) er heilt konsistente når det gjeld kva innsats 20 Magasin Forskerforum 6/2005 En spurv til jorden

– Kvalitetsreformen gjør det uendelig mye lettere for meg å slutte, sier Helene Uri. kan skrive. Ja, mange kan ikke en gang kom- mareglene. Dem kan rett nok jeg. Men det er ET ER KANSKJE IKKE en trend, ikke – Jeg testet en syntaktisk teori på materiale altså fordi jeg har nordiskbakgrunn. på verdensbasis, i det minste, kanskje hentet fra afasirammede. Og korrekturleserne på Gyldendal sender Dheller ikke på landsbasis, men det er da – Hva er i grunnen afasi? Hamsun hevdet at vennlige tanker til Otto Hageberg. likevel noe uvanlig. Er det ikke det? Godt eta- han led av afasi. Han sa at han glemte ord og at han – Når det er sagt, så er det en forskjell mel- blerte – ja, ikke bare etablerte – men berømte derfor måtte finne andre ord? lom meg og de fleste skjønnlitterære forfattere, akademikere i faste stillinger ved landets – Det er nok en folkelig forståelse av afasi. vi bruker de samme virkemidlene, men jeg fremste universitet forlater sine embeter. De Det du skildrer der, er nok mer anomi. kan sette ord på dem. Det hjelper rett nok ikke rett ut sier opp jobben. Og ikke fordi de har Som i henhold til Durkheim betyr norm- så mye på forhånd. Men når jeg ser tilbake på fått feitere kall andre steder, neida. Bent ut løshet. det jeg har skrevet, ser jeg hva jeg har gjort. sagt, de sier opp fordi de vantrives. De mener – Nja, men det er nå ikke det det betyr i afa- at Historisk-filosofisk fakultet (eller hva det nå siologien, da. Men slik vi definerer afasi, skal SÅ VAR DET ALTSÅ DETTE med å se seg heter etter kvalitetsreformen) ikke lenger er en det være en påviselig hjerneskade, en skade tilbake. At Helene Uri lenge har slitt både med værende arbeidsplass. som forstyrrer språkfølelsen. ledelsen ved sitt eget institutt og ledelsen ved Jon-Roar Bjørkvold, landets mest profilerte – Men hva kom du frem til? HF (ja, vi kaller det HF), har lenge vært en musikkprofessor, var altså ikke alene. Nå har – Jeg kom frem til en egen teori. En egen offentlig kjent hemmelighet blant landets kul- han fått følge av noe så ukjent som en i of- flott teori istedenfor den chomskyanske. Jeg turjournalister. Tilbudene om å stå frem i me- fentligheten svært kjent lingvist. 4. februar i avsluttet med å skrive: «More research is dia har vært talløse. Men Helene Uri er fortsatt det Herrens år 2005 leverte Helene Uri opp- needed on this area», eller noe sånt noe. Det ikke villig til å snakke om enkeltpersoner, og sigelsesbrevet. Når dette leses, er hun fri, fri var selvsagt en søknad om mer penger til mer det til tross for at konflikten – for å si det med fra Universitetet i Oslo, fri fra Underdal, fri forskning. den store russiske litteraturviter og struktura- fra evalueringsskjemaer og fri fra HF-dekan Det fikk hun ikke. list Bakthin – nesten må kalles karnevalistisk. Bjarne Rogan. Historisk-filosofisk fakultet (var – Nå ja, jeg fikk nå fast stilling da, og der Men Uri vil at det som er forbi, skal være forbi. det nye navnet noe med humanisme?) i Oslo, skal det nå liksom være 46 prosent forskning Forståelig nok. Om kvalitetsreformen, deri- kvalitetsreformenes høyeste banner og ypper- mot, er hun villig til å snakke, så også om mer ste spydspiss er ikke et værende sted. JA VEL. MEN HVORFOR valgte et åpenbart allmenne forhold i akademia. skjønnlitterært talent å bli lingvist, ja, posi- – Men jeg må stille dette spørsmålet: Gikk du ER DET ANNET Å VENTE at hun ser lykke- tivist? ikke fordi du kunne gå? Kan ikke reformforkjem- lig ut: Helene Uri er ikke lenger en del av den – Mye på grunn av min svigerfar, nordisk- perne bare si at forfatteren Helene Uri hadde tenkt gamle embetsstanden og det nye proletariatet, professor Otto Hageberg. I utgangspunktet å forlate UiO uansett? Og derfor er ikke din kritikk hun er en del av poetokratiet. Helene Uri er var jeg interessert i litteratur, så jeg tok nordisk legitim. ikke språkforsker, lingvist, førsteamanuensis som førstefag da jeg begynte på Blindern. Men – Jo, de kan i og for seg det. Men først noe og kommende professor. Helene Uri er forfat- til min forbauselse oppdaget jeg ganske raskt mer overordnet: Jeg har helt siden jeg var ung ter på heltid. Forfatter, det er det hun er. at jeg fant språkdelen mye mer interessant enn student hele tiden drømt om å bli språkforsker. Kanskje noe forbausende sett i lys av temaet litteraturdelen. Både da jeg var ferdig med cand.mag.-graden for doktoravhandlingen. – Så svigerfar var en dårlig foreleser? og hovedfag var jeg fast bestemt på at jeg ville – Jeg skrev om afasi. Jeg skrev om engel- – Nei, nei, men jeg hadde aldri begynt på arbeide med språk. Jeg så også til min glede at ske og norske afatikere og deres forståelse av nordisk om det ikke var for Otto. Men at jeg det var noe jeg mestret. Deretter arbeidet jeg forskjellige setningskonstruksjoner. Jeg skrev skulle finne språkdelen så interessant, forbau- målrettet for å bli språkforsker. Jeg publiserte en dypt teoretisk avhandling om noe som man set meg. Jeg hadde aldri syntes språkbiten av før jeg fikk stipend, jeg viet meg til dette. Dok- ironisk nok kunne tro var samfunnsnyttig. norskfaget var spesielt interessant da jeg gikk torgraden fullførte jeg på normert tid. Men det var det nok ikke: For som folk spør på skolen. Men her må jeg understreke at jeg – Og det er vel ikke så vanlig? når jeg forteller om hva jeg skrev om: «Så fint, ikke har lingvistikk per se som fag, det er kun – Nei, det er det visst ikke innen humani- hvordan kan du hjelpe afatikere». Og det er da doktorgraden min som er basis for at jeg er ora. Kort sagt: Jeg trodde en karriere ved UiO jeg må svare: «Jeg kan nok ikke hjelpe dem.» lingvist. Hovedfaget mitt var nordisk. var toppen av alt, selve paradis. – Og hvorfor ikke? – Men du har gitt ut flere skjønnlitterære roma- – Når kom så skjønnlitteraturen? – Nei, jeg bare testet en teori. En avartsteori ner og hatt suksess. Hvordan har du greidd å veksle – Mye senere. I år er det ti år siden jeg skrev bygd på, ja, hvem ellers, Noam Chomsky. mellom en «varm» aktivitet på fritiden og en «kald» min første skjønnlitterære bok, Anna på fredag. Dersom noen av leserne ikke vet hvem på arbeidsplassen? Det var en språkvitenskaplig variant av Sofies Noam Chomsky er: I løpet av 0,11 sekunder – Ja, det er nok relativt få lingvister som verden. Det var formidlingen av faget som der får man 1 750 000 treff på navnet hans på også er skjønnlitterære forfattere i Norge. For var sentralt for meg. Jeg oppdaget en ny ting Google. Chomsky er verdens mest siterte vi- folk som er utenforstående ser det kanskje ikke ved meg selv: «Dette var morsomt. Dette får tenskapsmann gjennom sin teori om medfødt ut til å være to ulike aktiviteter. En ingeniør vil jeg jo til». Men det var noe litt mer kuriøst. Det grammatikk. nok se lingvistikk og dikting som to sider av viktige var formidling av faget. Da jeg så var samme sak. Men slik er det jo ikke. Lingvistikk hjemme med mitt andre barn, skrev jeg Den er jo det mest naturvitenskapelige og positivis- store faktaboka om språk. «Jeg kjenner til eksempler der tiske man kan holde på med innenfor huma- Den fikk Uri Kulturdepartementets fagbok- fremragende unge forskere niora. Skjønnlitteraturen er nesten antitesen av premie for. lingvistikk. Men jeg tenker i grunnen ikke så – Så bestemte jeg meg for å skrive barnebok. uten fast stilling får 11 må- mye over det. Jeg liker begge deler. Det fikk jeg ikke til. Det syntes jeg var helt – Men manusene dine trenger kanskje ikke så greit, for da holdt jeg på med disse pragma- neders kontrakter med bare mye korrektur? tiske partiklene mine og med tospråklighet. undervisning. For i sommer- – Nei, de gjør nok ikke det. Men at jeg skulle Jeg var lykkelig, jeg hadde fått fast stilling, året kunne skrive bedre fordi jeg er lingvist, har jeg var 1998. Men sommeren 2000 tok jeg på ny ferien skal de ikke få lønn.» ingen tro på. Det er ikke slik at alle lingvister fram barnebokmanuset. Jeg prøvde å komme Forskerforum 6/2005 Magasin 21

«Jeg verken fatter eller begri- (Foto: Scanpix) per hvorfor vi fant oss i dette.» meg videre. Men jeg fikk det ikke til. Og det selv om jeg prøvde å forandre preteritum til historisk presens. – Ikke? – Ikke for meg. Men jeg fant ut at jenta jeg skrev om skulle ha en tante. Da løsnet det. Jeg skrev manuset til min første voksenroman, Dyp rød på seks uker.

OG DA ER VI fremme ved kvalitetsreformen. – Det er litt ironisk: Jeg husker jeg satt og skrev på det manuskriptet da jeg for første gang fikk høre om kvalitetsreformen. Jeg satt på et seminarrom oppe på Kringsjå og ble fortalt om det som skulle komme. Jeg lot som om jeg hørte etter. Det gjorde jeg egentlig ikke. Ellers må jeg få understreke at jeg for øvrig ikke har skrevet noe skjønnlitterært i min arbeidstid. – Og konklusjonen? – Jeg fant ut at dette var enda mer morsomt enn språkvitenskap. Og det sier en person som mener at substantiv, verb og preposisjo- ner var toppen av alt. Jeg har elsket å skrive vitenskapelige artikler. Men det er en vesent- – Kanskje, men friheten er langt på vei tet å se konsekvensene av de valgene vi gjør. lig forskjell: Mottagerinstansen. Den finns borte. Svært få, om noen av dem jeg snakker Og nå sitter vi der. Jeg kjenner til eksempler der innenfor skjønnlitteraturen, det gjør den ikke med, sier at de greier å forske så mye som de fremragende unge forskere uten fast stilling får innen lingvistikken. Det er vanligvis ikke mer skal i henhold til stillingsbrøken. Blant annet 11 måneders kontrakter med bare undervis- enn fire-fem lesere av det du har skrevet. Men er semestrene blitt mye lengre, det gjør at vi ning. For i sommerferien skal de ikke få lønn. det gjorde meg ikke noe. Jeg tenkte faktisk ikke ikke lenger kan rydde tid til forskning ved Vi har ikke fulgt med når toget gikk. Vi har over det. slutten og begynnelsen av semestrene. Nå må trodd på festtalene. Trodd på disse påstandene – Men du fikk til begge deler, hvorfor forlater du vi forske en halvtime nå og en halvtime da. Det om at nå skal det bli bedre, nå skal vi satse. lingvistikken? Det må være noe mer? blir ikke kvalitet av slikt. I tillegg kommer alle – Marx ville vel si at dere mangler klassebevisst- – Ja, det er det. Ja, jeg kunne ha gjort begge listene som skal fylles ut, antall timer brukt på het, og det selv om dere har lest ham. deler en god stund til. Men jeg slutter: UiO er ditt og datt. Hvor mange studenter har levert – Og det ville han ha rett i, sier en av Norges ikke et sted jeg har lyst til å være. Men jeg vet de tre obligatoriske oppgavene osv. meste kjente språkforskere. ikke om jeg ville ha sluttet om jeg ikke hadde – Er det noen som leser rapportene og listene? – Kommer du tilbake? dette andre talentet. Det er umulig for meg å – Jeg aner ikke. Men la meg også få un- – Jeg kan ikke tenke meg det. Jeg vil føle at svare på. Det jeg vet, er at jeg føler meg dår- derstreke at det er mange sider ved kvalitets- jeg er et sted hvor folk setter pris på min kom- lig behandlet av min arbeidsgiver. Jeg vil gå reformen som er gode på papiret. Akademia petanse. Noen sa til meg: Det er ikke du som så langt som å si at jeg føler meg trakassert. trenger opprøsking og opprydding. Men det trenger universitetet, det er universitetet som Derfor er jeg veldig glad for å ha dette andre har ikke ledet til et bedre system. Iallfall ikke trenger deg. I all ubeskjedenhet har jeg tenkt at talentet. Det er ikke tøys når det blir sagt at for- foreløpig. kanskje er det slik: Kanskje instituttet, kanskje skere langsomt diskvalifiserer seg fra et vanlig HF hadde trengt å kunne ta vare på meg. Det arbeidsliv. Det er jo på et vis sant. NÅ LEGGER IKKE URI hovedskylden på er ikke så mange som meg, i en tid hvor alle For Uri handler konflikten om to ting: 1: politikerne for hvordan det hele er blitt. Hun snakker om hvor viktig det er å formidle ved Problemer knyttet til ledelsen ved hennes in- legger skylden på seg selv og sine kollegaer. siden av å være en god forsker. stitutt. Og 2: Endringen i hele HFs struktur. Hun mener det er HF som er kommet verst ut – Har noen vært sjalu på din kjendisstatus? – Men som sagt: Det første ønsker jeg ikke å av reformen. – Det skal vi ikke snakke om her. snakke om: Jeg vil ikke framstå som et offer. – Jeg tror grunnen er at vi er så naivt snille Til høsten kommer Uri med to populærvi- – Men du er vel ikke et offer? Du gjør noe med på HF. Filologer lager ikke bråk. Vi aksepterer tenskapelige språkbøker, den ene er en spør- situasjonen. Du slutter. lave lønninger og byråkrati, for vi er jo så pri- rebok om språk på Samlaget, Quizleis. Den – Greit nok. Men jeg ville heller ikke bli pro- vilegerte. Og nå, etter at reformen er gjennom- skriver hun sammen med Sylfest Lomheim og letarisert. Og det kan jeg snakke om. Kvalitets- ført, er alle slitne, krigstrette. Vi orker ikke å ta Per Egil Hegge. reformen har gjort det uendelig mye enklere å opp kampen. Dukknakket går vi til jobben, til – Er forresten Hegge så god i språk som han vil slutte. Tenk bare på hvordan den ble innført: undervisningen, til skjemautfyllingen. ha det til? Vi jobbet enormt med reformen uten å få tilført – Men på basis av medieoppslag så virker det – Han er veldig god på sitt område. Men han noen nye midler. Vi skulle gjøre alt det vi ellers som om ledelsen ved HF i Oslo har vært de mest er ingen lingvist. Det vet han svært godt selv. gjør, og i tillegg skulle vi arbeide fram en helt teknokratiske og reformvennlige av alle. Hvorfor Vel, vel, «Smått og stort sker, en tand av ny struktur. Jeg verken fatter eller begriper valgte dere denne ledelsen? munden, en mand ut av rækkerne, en spurv hvorfor vi fant oss i dette. – Jeg tror det er enkelt, men jeg kan bare til jorden.» – Men nå er da innkjøringsfasen over? snakke på vegne av meg selv: Vi har ikke mak- Av Jon Hustad 22 Magasin Forskerforum 6/2005

Bologna-prosessen skal bli sosial

Forsking, sosial utjamning og omsynet til fattige land må styrkast, konkluderer 45 europeiske utdanningsministrar.

ETRING AV STUDENTANE sine vil- dimensjonen løfta fram som ei hovudpriori- Den mangelfulle oppfølginga av dei so- kår, studietilgang for alle, uavhengig av tering i det vidare arbeidet. Utdanning skal siale sidene i strevet etter å skape eit samla Bsosial og økonomisk bakgrunn. vere ”tilgjengeleg for alle”, studentane skal rom for utdanning og forsking i Europa vart Det er utdanningsminister og for høvet kunne gjennomføre studia utan ”hinder understreka frå fleire hald under konferan- utanrikspolitikar Kristin Clemet som talar. knytt til sosial og økonomisk bakgrunn”, og sen. Også for unge forskarar er det langt Bak politisperringane på utsida av Hotell Nor- det skal takast spesielle omsyn til vanskeleg- igjen før ein kan tale om forsvarlege rettar og ge protesterer eit hundretals internasjonale, stilte grupper, heiter det i kommunikeet. arbeidsforhold for alle, uavhengig av sosial og radikale studentar frå European Education – Den sosiale dimensjonen har vore negli- økonomisk bakgrunn. Forum. ”Utdanning er en rett – ikke en vare”, sjert. Dette er første gongen vi ser konkrete står det på plakatane til demonstrantane. tiltak for å implementere den, seier Vanja Å SKAPE GODE arbeidsforhold for unge Bologna-prosessen er omstridd, men under Ivosevic, leiar for den europeiske studentu- forskarar er meir enn eit moralsk mål. Det er ministerkonferansen i Bergen i mai kunne det nionen, ESIB. nødvendig dersom ein skal lykkast med å heve verke som studentar og statsrådar i realiteten Styrking av den sosiale dimensjonen er kvaliteten både på utdanning og forsking. hadde lite å krangle om. I slutterklæringa frå fanesaka for organisasjonen, som vart tatt Og det er blant anna på dette området det dei 45 utdanningsministrane var det lik rett til inn i Bologna-varmen i 2001. Rett før politika- ofte er uklart kva som er EU-prosess og kva utdanning og samarbeid med den mindre pri- rane møttest i Bergen offentleggjorde ESIB ei som er Bologna-prosess. vilegerte delen av verda som var refrenget. ”svartebok” som viste at det er eit godt stykke EU har observatørstatus i Bologna-proses- igjen før dei sosiale rettane er på plass. No sen, men har blitt skulda for å bruke den som MED BERGENS-KOMMUNIKEET, som skal skal det utarbeidast ein rapport om dei sosiale verktøy for meir marknadsorienterte mål enn ta Bologna-prosessen fram til det femte mi- og økonomiske tilhøva for studentane, som det prosessen i utgangspunktet er skapt for. I nistermøtet i London i 2007, er den sosiale skal presenterast i London i 2007. Lisboa i 2000 vedtok toppleiarane at EU skal

Demonstrantar frå European Education Forum sa i frå til 45 utdanningsministrar kva dei meiner om innføring av skulepengar og kjøp og salg av utdanning. (Foto: Njord V. Svendsen) Forskerforum 6/2005 Magasin 23

ta igjen USA sitt forsprang og bli den mest gjere Bologna til eit EU-prosjekt er rydda av ”varemerke” for ein europeisk doktorgrad, konkurransedyktige og dynamiske kunn- vegen i Bergen. ifølgje Figel. skapsregionen i verda innan 2010. For å nå Under konferansen i Bergen vart det slått målet skal det mellom anna rekrutterast 700 I BERGENSKOMMUNIKEET er forsking og fast at arbeidet med å gjere Europa til eit 000 nye forskarar, eit europeisk forskingsråd forskarutdanning lista opp som ein hovudpri- samkøyrt utdanningsområde innan 2010 er under oppretting og forskingspengane oritet i vidareføringa av Bologna-prosessen, er i rute. I 24 av dei 45 medlemslanda i Bo- skal i større grad brukast på eliten. og EUs mål om å auke talet på doktorgrads- logna-prosessen er eit todelt gradssystem – Europeisering og konkurranseevne kandidatar er identisk med Bolognas mål. etter bachelor og master-modellen no innført, er viktig for EU. Universiteta våre står føre Eit hovudproblem i dag er dei vidt forskjel- medan ni andre land er rett rundt hjørnet. større utfordringar og større konkurranse lige modellane for forskarutdanning som Meir enn halvparten av deltakarlanda har enn nokon gong før. Berre ei handfull av dei finst i ulike land. kvalitetssikringsorgan på plass, som Noreg er blant dei 50 beste i verda. Situasjonen er – I dag har vi ei veldig fragmentering når med NOKUT. På sikt skal det opprettast ein alvorleg, seier EU-kommisær for utdanning, det gjeld doktorgradsutdanning og karriere- europeisk komité som skal sile og registrere Ján Figel. Han peikar på at berre 21 prosent av vegar for forskarar, seier Sigi Gruber som dei nasjonale organa utifrå vedtekne krite- den arbeidande befolkninga i EU har høgare presenterte ein tilstandsrapport i Bergen, et- rium. utdanning. I USA er talet 38 prosent, i Canada ter oppdrag frå EU-kommisjonen. Noreg er flinkast i klassen når det gjeld 43. Og både Japan og Sør-Korea har høgare Fram mot 2007 skal oppfølgjingsgruppa å setje måla i Bologna-prosessen ut i livet, utdanningsnivå enn EU. for Bologna-prosessen, den såkalla Bologna og evalueringa som vart presentert i Bergen – Konkurranse og samarbeid er to sider Follow-up Group, utarbeide framlegg til felles viser at skilnadene mellom landa er store. Eit av same sak, supplerer Kristin Clemet, som struktur for doktorgradsprogram i Europa. land som Serbia-Montenegro har ein svært samstundes gjer det klart at framstøyt for å EU arbeider samstundes med å få til eit eige lang veg å gå med si ”kvalitetsreform”. 

Bologna-prosessen: Starta i 1999 og vil gjere Europa til eitt område for høgare utdanning innan 2010. Det skal innførast eit system med lett leselege og samanliknbare grader og eit totrinns gradssystem. Hinder for mobilitet blant studentar og tilsette skal fjernast, og europeisk samarbeid om kvalitetssikring skal styrkast.  Bergenskommunikeet vart vedteke på den femte ministerkonferansen og legg særleg vekt på styrking av forskingsdelen, den sosiale dimensjonen og på samarbeid med andre verdsdelar. Fem nye land kom med i Bologna- prosessen i Bergen: Armenia, Aser- badjan, Georgia, Moldova og Ukraina. 24 Magasin Forskerforum 6/2005 Friskmelder universitetet

Rykta om universitetets død er sterkt over- ”dei europeiske eksperimenta innan forsking drivne, meiner professor Gerard Delanty. og høgare utdanning”. – Språket om citizenship snik seg av og til inn. Men Bologna-prosessens språk er ekstremt OSTALGISKE PÅSTANDAR om un- marknadsorientert. Det handlar om å skape ei dergangen for dei frie intellektuelle eining som er i stand til å konkurrere på globalt Nhar eg lite sans for, og eg trur ikkje på nivå, seier Pauline Stoltz, statsvitar frå Universi- påstandar om at universitetet er fortapt, seier tetet i Malmö. «Universiteta våre står føre Delanty til Forskerforum. Førsteamanuensis ved Institutt for ad- Medan dei europeiske utdanningsminis- ministrasjons- og organisasjonsvitskap ved større utfordringar og større trane samla seg for å stake ut kursen vidare Universitetet i Bergen og ein av tilskiparane av konkurranse enn nokon for forsking og utdanning i Europa, møttest konferansen, Tor Halvorsen, meiner Bologna- akademikarane på Nygårdshøyden for å dis- prosessen har mykje godt i seg. Men samspelet gong før. Berre ei handfull av kutere konsekvensane. Hovudinnleiar og sosi- med EU er uklart. ologi-professor Gerard Delanty fra University – Bologna-prosessen er i utgangspunktet dei er blant dei 50 beste i ver- of Liverpool slo an The Third Conference on ei open etablering for kulturelt samarbeid og da. Situasjonen er alvorleg.» Knowledge and Politics med ein optimistisk tone. handlar ikkje så mykje om marknad. Men Ifølgje Delanty er universitetet sine dagar som mange i EU snakkar gjennom Bologna-proses- EU-kommisær for utdanning, drivkraft i samfunnet langt frå talte, slik pes- sen fordi det gir større legitimitet, og det er ein simistiske tunger har hevda. Tvert imot. uklar og glidande overgang mellom Bologna og Ján Figel EU, seier Halvorsen. – UNIVERSITETA SPELAR framleis ei svært Utforminga av kvalitetssikringssystema viktig rolle i å dyrke fram samfunnsborgaren som no går for fullt under Bologna-paraplyen  – Framover må vi fokusere meir på imple- og dei demokratiske verdiane. I Aust-Europa, vil bli avgjerande for europeiske universitet. mentering. Implementering tyder endring på til dømes, har universiteta spelt ei hovudrolle – Det store spørsmålet er kva slags meka- innsida av institusjonane, i programma og i i demokratiseringa, seier Liverpool-profes- nismar som blir sette i sving for å få nokre uni- måtar å engasjere studentane i læringsproses- soren, som mellom anna har skrive boka versitet til å stige opp og nokre til å stige ned. I sen, seier Clemet. Challenging Knowledge -The University in the EU går utviklinga i retning av snevre kriterium Knowledge Society. og elitesatsing med hierarki, konsentrasjon av NOREG OG CLEMET HAR LENGE spelt ei Samfunnsborgaren er, med Delanty sine forsking og privat finansiering. I dag finst det nøkkelrolle i internasjonal utdanningspoli- ord, både ein sosial og kulturell aktør. Og uni- sterke førestillingar om at konsentrasjon av tikk – ikkje berre i Bologna-prosessen, men versiteta har blitt stadig viktigare som premiss- eliteforsking gir økonomisk vekst. Men det har også gjennom UNESCO, OECD og GATS/ leverandørar for begge. aldri blitt bevist, seier Halvorsen. WTO. I Bergen sette Clemet omsynet til fat- – Universiteta si kulturelle rolle har ekspan- tige land høgt på agendaen. Og på Bologna- dert dei siste 10-20 åra, og utdanningsrevolusjo- Av Njord V. Svendsen møtet i London i 2007 skal ministrane ha klar nen har pressa universiteta til ei sterkare sosial ein strategi for ”den eksterne dimensjonen”, rolle. I tillegg er vi i ferd med å få ein ny type ifølgje Bergenskommunikeet. teknologisk samfunnsborgar. Universiteta spe- Men kan Europa skape sitt eige utdan- lar ei svært viktig rolle i å kople teknologien og nings- og forskingsområde, bli den sterkaste samfunnet og vere med å forme den nye forma kunnskapsøkonomien i verda og få 700 000 for teknologisk citizenship. I dag er universiteta nye forskarar utan å samstundes forsterke ein kosmopolitisk arena for kunnskap som op- utarminga og den allereie akselererande hjer- nar mange nye moglegheiter, seier Delanty. neflukta frå fattige land? Ja, meiner Clemet, styrking av Europa og DELANTY MEINER ANGSTEN i mange aka- utvikling i fattige land er to sider av same sak. demiske miljø for at marknadskreftene skal – Den fattige delen av verda står føre utfor- strupe den akademiske fridomen er overdri- dringar som er felles på den globale arenaen. ven. Verdssamfunnet er for lite opptatt av den – Marknaden har alltid vore der, og dei som eksplosjonsarta etterspurnaden etter høgare trur marknadskreftene ikkje påverka universi- utdanning som vil oppstå. Mange land vil teta før, er rett og slett naive. ikkje vere i stand til å møte denne, og derfor Faren for at maktbalansen skal tippe for er det nødvendig med samarbeid. Men dette langt i favør av marknadskreftene er tilstades, må skje på ein rettferdig måte og gjennom ifølgje Delanty. Men universiteta har sjølve eit open dialog, seier Clemet. stort ansvar for å stå imot ei slik utvikling, og Det er nettopp i dette terrenget ho skil lag europeisering og frigjering frå nasjonalstaten med demonstrantane utanfor Hotell Norge. er nøkkelen. Bologna-prosesessen kan i så måte Utdanning er allereie ei vare regulert gjen- vere eit steg på vegen. nom internasjonale handelsavtalar. Men – På same måte som ideen om Europa er «Marknaden har alltid vore medan motstanden mot denne utviklinga motsetnadsfylt, er ideen om universitetet det. er viktigaste kampsak for demonstrantane, Og universiteta kan spele ei sentral rolle i den der, og dei som trur mar- helser ministeren den velkommen: europeiske ålmenta – dersom dei går inn for å – Det må vere handel med utdanning, også bli ein aktør i sivilsamfunnet. knadskreftene ikkje påverka av omsyn til fattige land, seier Kristin Clemet. universiteta før, er rett og slett IKKJE ALLE DELTAKARANE på akademikar- Av Njord V. Svendsen konferansen var like optimistiske på vegner av naive». Gerard Delanty Forskerforum 6/2005 Magasin 25 BØKER Rike, feite og dekadente. Det er oss det.

Ei bok om forfall med eit språk i forfall NOK OM DET. Det imponerande ved boka til Dei fleste frå Nord-Afrika, Midtausten og Pa- Frønes ligg i det vide perspektivet: På felt etter kistan. For gruppa med pakistansk bakgrunn VAR FRØNES BYRJAR Annerledeslandet felt dokumenterer han forfallet og hedonismen, ligg uføreprosenten i aldersgruppa 55-59 på 45 med å fortelje at vi nordmenn elskar å sjå på og det utan å miste det overordna grepet. Før prosent, for dei med tyrkisk bakgrunn på 55 Ioss sjølve som annleis og han hevdar dette og etter kvar presentasjon av illustrerande prosent og gruppa med marokkanarar på 67 er unikt. Nja, eg veit ikkje det. statistikk forklarar han kvar han prosent. Dei frå Sri Lanka, derimot, har i same Så held han fram: «Det bør imid- Ivar Frømes vil og kvar han har vore. Når han aldersgruppa ein uføreprosent på 9,5 prosent, lertid skytes inn at det også finnes skal fortelje om «Overfloden som og endå betre er det om vi ser på dei med kine- mange nordmenn som anser Norge Anderledeslandet. ble vekk i rikdomen», byrjar han sisk bakgrunn: Prosenten der er 7,8. Konklusjo- for å være et provinsielt pottitland, med ei lita historie om då det var nen er klar: Dette er ikkje lønsamt. men siden dette mer fungerer som Gyldendal turke i Italia. Ein hotellvert bad et tegn på kosmopolitisme innenfor Akademiske, 2005 alle gjestane om å redusere vass- BEST ER FRØNES på pensjon: Tala han legg Noregs grenser, blir det likevel fullt 98 sider forbruket. Amerikanarane dreiv fram der, er ikkje noko anna enn sjokkerande: et signal om at vi er sentrum i vår hotelleigaren frå vitet: Dei brukte Han viser mellom anna at kostnaden for sam- verden.» Eg er ikkje heilt sikker på kva dette klart meir vatn enn dei andre, og det sjølv om funnet ved pensjonering er 130-140 prosent av tyder, men det han kanskje meiner å seie, er at dei hadde redusert forbruket relativt mest: ein persons inntekt før skatt. På eit individuelt til og med norske kosmopolittar set seg sjølv i «Ideen om den naturlige tid under dusjen, var plan er det heilt annleis. For dei i neste del av sentrum av si eiga verd. Ja, kvar skulle dei elles i denne sammenheng kulturelt bestemt, og de lønnsstigen løner det seg faktisk å pensjonere vere, og kven er det ikkje som fortolkar verda som brukte mest var de som også hevdet at de seg. Og det er vel her grunnen til at Frønes har på nett den måten? ofret mest.» skrive boka, ligg. Boka er eit forsvar for Pen- Så kjem statistikken som syner kor mykjer sjonskommisjonen. No er eg usamd i Pensjons- TRASS I BYRJINGA, boka til Frønes er særs forbruket vårt har auka. Og kapitlet vert av- kommisjonens innstilling: Eg meiner at dei interessant: Ein konservativ mann skriv om slutta slik: «På 1970-tallet sluttet mange seg til legg opp til å ta for mykje frå mellomlaga, og det allmenne forfallet i Noreg, vi er feite, rike, Galbraiths bekymring over «overflodssamfun- difor vil vi stå framføre ei storstilt privatisering dekadente, ukunnige og naive. Vi har ikkje net». 30 år senere virker 1970-tallets rikdom av pensjonssystemet, som på sikt vil forsterke tolt rikdomen. På bakgrunn av informasjonen beskjeden. Men i den moderne priviligerte til- undergravinga av den velferdsstaten vi alle vil Frønes gjev, kan eg ikkje anna enn å vere samd værelse snakkes det lite om overflod, men mye ha. No tippar eg at Frønes er samd i dette, men på alle felt. Men eg vil hevde at dette ikkje er om høye priser og alt man gjerne vil se, gjøre, han skriv det ikkje rett ut. Trass alt freistar han unikt. Nordmenn har i grove trekk gått gjen- eie og oppleve. Overfloden blir paradoksalt å framstå som ein sosialdemokrat. nom den same forfallshistoria som mange rike nok borte i rikdommen.» Morosamt og særs Men jau då: Frønes skal vere nøgd med dette land før oss. Og som mange rike land vil gå elegant. arbeidet. gjennom etter oss. Kort sagt: Tittelen på boka er feil, det overordna grepet vert feil. Difor må EIT ANKEPUNKT MOT boka er kanskje at SÅ VAR DET SPRÅKET då: Det er kort sagt Frønes av og til ty til dei mest underleg påstan- ho inneheld lite ny informasjon. Ein allment elendig. Ikkje dei mest enkle ord greier Frønes dar for å legitimere tesen sin: «Når fenomen orientert lesar vil kjenne att det meste, mellom å skrive rett: «Ekstravagant» vert til «eks- som Melodi Grand Prix eller Idol blir nasjonale anna frå talrike intervju Frønes har gjeve i me- tragavant» (kanskje han her snakkar om eit tema i Norge, og det er så enkelt å oppnå nasjo- dia. Den bolken som kanskje inneheld flest nye klesplagg?), «og» og «å» vert sett heilt vilkårleg, nal medieberømmelse, har dette noe med den opplysningar for uinnvigde, er delen om inn- og setningskonstruksjonane er av og til så beskjedne folkemengden å gjøre,» noko Frønes vandring. Frønes konkluderer med at den inn- hjelpelause at dei kan gi kreft på sjela: «Nå er altså meiner gjer oss endå meir sjølvopptekne. vandringa vi har hatt til Noreg dei siste tretti muligheten for høy lønn mindre i Norge enn Idiol har vore ein enorm kommersiell suk- åra ikkje har vore lønsam. Han seier at dette andre steder (elles litt av ein påstand), og legiti- sess i all land showet har vore vist. Ja, faktisk delvis er vår eigen feil, men hovudforklaringa, miteten av ulikhet mindre enn de fleste andre er det ein av dei aller største kommersielle suk- meiner han, ligg i at vi har opna grensene for steder, men tendensen er til stede.» sessar i USAs fjernsynshistorie. USA er eit land «feil» type innvandrarar. Frønes bør skifte forlag: Gyldendal Aka- som er noko større enn Noreg. Når det gjeld I 1980 var det 22 000 innvandrarar i Noreg demisk har ikkje brukt mange kronene på Grand Prix, er det vel nok å vise til Celine Dion, med bakgrunn frå den tredje verda. 1. januar korrektur. Abba og Cliff Richard. 2004 var det 193 000 med ein slik bakgrunn. Av Jon Hustad

26 Magasin Forskerforum 6/2005 BØKER Klagesang over likheten

Massen er låst inne i sine fjernsynsstuer, sier Peter Sloterdijk, som vil restaurere respekten for hierarkier. Han nøyer seg ikke med å forakte den totalitære mid- delmådighet, men også den egalitære tradisjonen. Da kommer slagget.

OM VED Å HEVDE at quiet is the new og mindre kjente slagord (som ”smerte er en loud anses kulturkonservatisme for å fest”) nettopp ville motsette seg nivellering, Svære progressivt i Norge, og klaget som kjent på at de som for eksempel i motstan- Peter Sloterdijk svake fikk regjere. den mot krumspringene på Nasjonalgalleriet. Så også hos Masseforakt. SLOTERDIJKS UTLEGNING Sloterdijk, som hever røsten Kampen mellom høy av massen er gjennomgående mot kulturell nivellering. og lav kultur i moderne emosjonelt farget – negativt Likhetstanken har ført til en samfunn. emosjonelt farget. Han griper Massen er låst inne i sine fjernsynsstuer, hevder enhetskultur, hevder han – mye til Elis Canetti, og krydrer Peter Sloterdijk. Her er det Jorun Stiansen fra Idol i likhet med Espen Ytrebergs Oversatt og med innled- sin samfunnsanalyse med en som fengsler oss. (Foto: Scanpix) tanker om ”middelkulturen” ning av Eivind Tjønneland ustoppelig rekke mistenkelig- slik han har beskrevet det i gjørende psykologiserte lesnin- Samtiden. Så langt er alt vel. Damm, 2005 ger av massens natur: Massen lag. Denne innsikten er ikke bare viktig for Men Sloterdijk går et hakk 107 sider danner ”menneskeklatter”, de sosiologer, men også viktig for å forstå den videre og hevder at vi befinner ”strømmer til det stedet der hardnakkete troen på at mennesker er født oss i en totalitær middelmålighet, som vi til og det er svartest av dem selv” – som om det frie og like, mens man i realiteten, slik også med priser. I forlengelsen av dette finner hele var oppsummerbart i noe psykososialt nyere norsk forskning viser, sosialiseres man masse interessant hos den tyske filoso- – massen har en ”regressiv karakter”, gjen- beinhardt inn i et allerede eksisterende fen – men også masse grums. nomgår en ”utladning” og Sloterdijk kan mønster – mistenkelig likt det nå så ”ut- via Canetti peke på ”den åpenbare elendig- daterte” klassebegrepet. Men Sloterdijk SLOTERDIJK ANGRIPER Jürgen Haber- het det er å være mange”. Sloterdijk er kort plukker ikke opp denne tråden, han er ikke mas’ ideal om den borgerlige offentlighet sagt klaustrofobisk på vegne av menneskene: opptatt av den strukturelle ulikheten mel- og diskusjonsmytologien i hans kjølvann. I massen ”finnes det knapt plass mellom lom mennesker. Han er opptatt av at det er Det er ikke noe opplyst samfunn vi lever i, dem”. Men han er også foraktfull. Sloterdijk en ”vesensforskjell” mellom mennesker, og i poengterer Sloterdijk. Gud er død, naturen nøyer seg ikke med å forakte relativismen og forlengelse av denne dunkle essensialismen avslørt som konstruksjon og den borgerlige nivelleringen av ethvert nivå – den totalitære møter leseren enda mer grums. I den tyske offentligheten død som en sild. I dag møtes middelmålighet – men også den egalitære filosofens verden er det egalitære samfunn ikke menneskene fysisk og får en berusende tradisjonen. I Sloterdijks utlegning dreide ”et psykopolitisk krafttak uten historisk si- bekreftelse av seg selv som masse, men sitter den franske revolusjonen seg om ”viljen til destykke: forsøket på å beskytte energiske, avskåret og atomistiske for seg selv. Dette å kappe av alle hoder som raget opp over misunnelige masser som utagerer sin egen er alvorlig. ”Den postmoderne massen er den borgerlige normalvekst”. Igjen psyko- kravstorhet i permanente konkurranser om en masse uten potensial,” advarer filosofen logiserer han framveksten av det egalitære fortrinnsposisjoner, fra å styrte ned i tru- – mediemassen er låst inne i sine fjernsyns- samfunnet. ”Hvis det fantes adel, hvordan ende taperdepresjoner.” Virkelig ubehage- stuer, og blir der. kunne jeg holde ut å ikke være adelig?” ka- lig blir det idet Sloterdijk finner for godt å Men Sloterdijk romantiserer ikke massen rikerer han impulsen til å endre det hierar- pirke borti Menneskerettighetserklæringens den gang massen fysisk kunne møtes, få en kiske arvesamfunnet. At massens forakt for ”paradoks”: Alle er priviligiert, ”verdighet” bevissthet av seg selv som handlende subjekt, eliten kan ha vært en sterkere drivkraft for (som han setter i hermetegn) tilkommer alle og dermed agere. Det er ikke bare Habermas realpolitiske endringer enn vi liker å tro, er mennesker uten unntak. Det noen ser det som angripes, men også Hegel. ”Fascisme godt mulig, men Sloterdijk plasserer denne som et ”all men are created equal”, kaller han er et relativt sannsynlig, om ikke uungåelig forakten likevel under navnet ”småborgerlig en gynekologisk garanti. stadium i gjennomførelsen av programmet narcissisme”. Ikke dermed sagt at føydalsam- Der Sloterdijk derimot har noe for seg, er om å utvikle massen som subjekt,” sier Slo- funnet opphøyes, han latterliggjør de hierar- i hans behandling av vår tids debattkultur. terdijk. Historisk har han belegg for sin skep- kiske markørene (”fjærdusker, våpen, skikk Som Tjønneland sier i sin innledning, kan det sis, men filosofisk framstår anklagen mot og bruk”) og betegner moderniteten som et være fruktbart å se på ”debattene” i vår tid massene som nettopp forakt. Det legger han beundringsverdig foretak. Det han derimot som et massepsykologisk fenomen, heller enn heller ikke nevneverdig skjul på, men holder har å utsette på moderniteten når det angår å angripe dem argumentativt. Hva skal man det derimot opp som en ”frisk” strategi som likhet og forskjell, er at det egalitære og so- så gjøre med massen? Sloterdijk stiller opp et vitalistisk skal riste litt liv i den ”totalitære sialdemokratiske forutsetter at vi alle er født dilemma: Man kan fornærme massen – verti- middelmåligheten” i sosialdemokratiet. Her like – og tvinger oss inn i likhetens bane. Slo- kal kommunikasjon – eller man kan smigre griper Sloterdijk selvfølgelig til Nietzsche, terdijk har gode poenger når det gjelder den massen – horisontal kommunikasjon. Gjett som ved siden av å utstyre verden med ett nye likhetens regime, som erstatter adelspri- hvilken Sloterdijk velger seg: ”Begrepet masse av de mest kjente slagordene (”Gud er død”) vilegier med andre, skapte markører, som i inneholder kjennetegn som per se gjør en tilba- kanskje like stor grad gjør seg gjeldende – og keholden med anerkjennelsen. Det å ikke ville de skapte forskjellene er langt mer smidige gi anerkjennelse betyr forakt”. Han har ingen og fleksible enn adelsprivilegiene. Dette vet respekt for ”innskrenkede former for men- Gud er død, naturen avslørt massemediene å utnytte, poengterer han. neskelig dannelse” (s. 58) Sloterdijk kritiserer sosiologien for å ha vært for smigrende – men som konstruksjon og den SLOTERDIJK HAR NOEN interessante smigrer seg selv ved å innta en for ”provose- borgerlige offentligheten ansatser i forlengelse av sin klagesang over rende” – og for lite konkret posisjon. likheten: Vårt samfunn er dømt til å anta at død som en sild. konkurransedeltakerne startet på likt grunn- Av Karin Haugen ��

��

�� 28 Magasin Forskerforum 6/2005 KRONIKK Send kronikkforslag til [email protected] Kronikkens lengde må ikke overstige 10 000 tegn, inkludert mellomrom. Bidrag som trykkes honoreres med kr. 2.000,- Vilje til forskning?

Er regjeringens forslag til forskningsmelding god nok, drøfter Geir Ellingsrud i måne- ringsbehovet i perioden sett i lyset av den am- dens kronikk. bisiøse opptrappingsplanen, vært på sin plass. Tiltak av typen ”Regjeringen vil prioritere en fortsatt vekst i doktorstipendiatstillinger i EN LENGE BEBUDEDE Forsknings- den offentlige innsatsen vil gå til å stimulere tråd med tidligere vedtak” eller ”Regjeringen meldingen ble lagt fram 18. mars 2005. og utløse private midler. tar sikte på å øke antall postdoktor-stillinger” DEn umiddelbar reaksjon etter en gjen- er for svake når vi vet hvilket rekrutteringsbe- nomgang av meldingen er betinget positiv. Det OG HVA GÅR SÅ pengene til i næringslivet? hov vi står overfor om meldingens intensjoner er et tydelig ønske om og mål for regjeringen Tallene i meldingen viser at 70 prosent av skal realiseres. Begrunnelsen for å holde på de at forskningsinnsatsen i Norge skal økes. Det næringslivets forsknings- og utviklingskost- gamle vekstmålene for stipendiatstillinger er er også gledelig at det eksplisitt innrømmes at nader i 2001 gikk til utviklingsarbeid og bare å være realistisk, og da kan man jo lure på om studiereformen har medført en belastning på 30 prosent til forskning. Av disse utgjorde kun det er andre urealistiske elementer i planen. personalet i fagmiljøene, med derav følgende 3 prosent bidrag til langsiktig, grunnleggende Dessuten er det allerede et etterslep i veksten i negative resultater for forskningsinnsatsen i forskning, mens 27 prosent gikk til anvendt stipendiatstillingene. Gode lønns- og arbeids- denne perioden. Dette ønsker regjeringen nå å forskning. Det er selvsagt vel og bra at næ- vilkår er også viktig for å rekruttere de beste bøte på, og det imøteses med stor forventning ringslivet driver utviklingsarbeid og at fors- talentene til en forskerkarriere. fra norske forskningsmiljøer. knings-Norge støtter opp om dette arbeidet, I meldingen skisseres også en ny type Forskningsmeldingen er et omfattende men der er en fare for at den grunnleggende rekrutteringsstilling etter mal av ”tenure dokument, og i denne kronikken er det noen forskningen ikke får det løftet som meldingen track”-stillingen ved enkelte amerikanske få punkter jeg ønsker å ta opp. legger opp til. systemer. Den skal etter fire til seks år, og etter En for liten andel offentlig innsats vil også en inngående vurdering, lede til en ansettelse MÅLET MELDINGEN legger opp til er at fors- kunne virke sementerende for fagstrukturen. som professor. I det amerikanske systemet er kningsinnsatsen skal økes til 3 prosent av vårt Vi må tro at det er dagens forskningstunge be- det en relativt liten andel av dem i tenure track brutto nasjonalprodukt (BNP) fra dagens nivå drifter som vil være de største bidragsyterne, som får fast ansettelse, men det er bare de som er 1,75 prosent av vårt BNP. Det er et gle- og at de, som rett og rimelig er, i hovedsak beste universitetene i Amerika som praktise- delig, men ambisiøst mål, og vi får håpe at det vil bruke pengene på ting som er direkte rer systemet, og et tenure track ved et av dem følges opp på en bedre måte enn ved forrige relevante for dem. Dette innebærer videre at er i seg selv så meritterende at man lettere fin- korsvei. Det sies at de 3 prosentene skal for- det er de fagområdene som i dag ligger nært ner en fast ansettelse i den store underskogen deles med 1 prosent av BNP fra det offentlige, opp til de forskningstunge bedriftene som vil av universiteter litt lenger nede på rangstigen. mens de resterende 2 prosent skal komme fra styrke sin stilling. Dette er i og for seg ikke så Slik er ikke forholdene i Norge. En lang pe- næringslivet og andre kilder. At det allerede galt, men utviklingen kan lett gå på bekost- riode med midlertidig ansettelse og relativt i meldingen signaliseres at forskningsfondet ning av nye fag. lav lønn, er neppe et godt kort i kampen om de skal økes til 50 milliarder, gir grunn til håp beste hoder. En eventuell ny stillingskategori om at den offentlige delen etter hvert kommer ET ANNET KARAKTERISTISK trekk ved må heller ikke erstatte andre faste vitenskape- på plass, men det er større usikkerhet om an- meldingen er den sterke satsningen på real- lige stillinger som for eksempel førsteama- delen fra næringslivet. fag. Som realist er jeg selvsagt glad for det. nuensisstillinger. I et likestillingsperspektiv Det er flere ting som burde tilsi at den of- Realfag har i en årrekke fått svekket sin posi- er også en lang rekrutteringsperiode med fentlige delen var betydelig større. sjon når det gjelder bevilgninger og sliter med midlertidighet svært uheldig. Vår offentlige sektor er relativt større enn et dypt rekrutteringsproblem. Svekkelsen i mange EU-land, og våre statsfinanser er skyldes delvis den sviktende studenttilgan- I DET HELE TATT GLIMRER nærmest kjønns- sterke. gen, så dette er et eksempel på hvilke uthel- og likestillingsperspektivene med sitt fravær, Vi har en relativt stor andel av små og mel- dige sider en binding mellom studenttall og og det er påtagelig i en forskningsmelding lomstore bedrifter som ikke driver vesentlig forskningsbevilgninger har – og det er ikke som kommer i 2005. Det behandles i et eget forsknings- og utviklingsarbeide, så bidraget et småfag som lider, men en stor og viktig lite avsnitt på slutten av kapittelet om rekrut- på 2 prosent vil falle på en liten andel av del av norsk vitenskap. Men det skal sies, at tering helt løsrevet fra den faglige konteksten. næringslivet. Meldingen beskriver enkelte humaniora og samfunnsfag har fått en svært Og tiltaket ”Institusjonene skal arbeide for å mekanismer for å stimulere næringslivets stemoderlig behandling i meldingen. Selv om øke kvinneandelen i professor II-stillinger” er innsats, og signaliserer at en betydelig del av forskningsmeldingen skal prioritere, gjelder for svakt. Det er andre steder skoen trykker det ”Brummske imperativ” – det er en rekke vesentlig mer! Ting kan tyde på at det er mel- fag nasjonen Norge må ha forskningsaktivitet lomstillingene – altså den første faste vitenska- i, og de må alle få sitt. pelige stillingen – som er flaskehalsen. Skal det bli noen likestillingseffekt når meldingen «I det hele tatt glimrer nær- EKSPANSJONEN AV forskningsvolumet mel- iverksettes, burde likestillingsperspektivet mest kjønns- og likestil- dingen legger opp til, krever ikke bare penge- vært integrert i hele meldingen, i de områdene ressurser, minst like viktig er de menneskelige som prioriteres – både de strukturelle, de te- lingsperspektivene med sitt ressursene. Den vil kreve en utstrakt rekrutte- matiske og i teknologiområdene. Først da kan ring av forskere, som forsterkes av at vi står det sies at kjønns- og likestillingsperspektivet fravær, og det er påtagelig i foran en periode med store avganger i univer- er en del av satsingen framover. en forskningsmelding som sitets- og høyskolesystemet. Selv om det refe- reres til rekrutteringsmeldingen, kunne nok MELDINGEN KONSTATERER at det vesent- kommer i 2005» en nærmere kvantitativ analyse av rekrutte- lige av den grunnleggende forskningen finner Forskerforum 6/2005 ��

sted ved universiteter og høyskoler. Dette skal fortsette, og bevilgningene i denne sektoren skal styrkes. Fagporteføljen ved de tradisjonelle universitetene skal være stor, og de har �� et viktig ansvar for små fag. Det er også interessant at meldingen presiserer at det ikke er rom for flere breddeuniversiteter. Kvalitetsre- formen åpner for flere universiteter, men ikke �� for flere som ligner på dem vi allerede har. Det skal fortsatt satses på spissmiljøer, og ordning med SFF-er og YFF-er skal videre- �� føres. Dette er kvalitetsfremmende og bra for norsk forskning. Men det er mange svært gode miljøer som ikke er så heldige å ha fått en slik status – det var 40 miljøer som kom �� gjennom kvalifikasjonsnåløyet ved første SFF-tildeling – og mange som ikke søkte. Det brede forskerkorps er grunnlaget for den vitenskapelige utviklingen i Norge – blant an- �� net fordi det er derfra fremtidige spissmiljøer vil vokse frem – og de må gis mulighet til å drive sin forskning. En viktig faktor i denne �� sammenheng er de disiplinbaserte frie midlene som det gledelig nok står at skal styrkes �� på alle fagfelt.

DEPARTEMENTET VIL, slik KUF-komiteen ba om, utrede en mulig lovregulering av en- �� keltforskeres akademiske frihet på bakgrunn av Stortingets behandling av ny lov om universiteter og høyskoler. Enkeltforskerens akademiske frihet har iallfall to komponen- �� ter. Den ene er friheten til selv å bestemme problemstillinger og metoder, og retten til fritt å publisere resultater, som diskuteres i �� meldingen. Men den andre, retten og plikten til å bruke omtrent halvparten av sin tid til forskning, berøres ikke. Det er grunnleggende i en forskers arbeidsvilkår å kunne være sikker på å bruke halve sin tid til forskning – ikke fra uke til uke, men i gjennomsnitt over �� noen tid – uavhengig av svingende konjunk- turer som for eksempel budsjettsituasjonen �� eller studenttilstrømningen. Dette er også en viktig premiss for den forskningsbaserte undervisningen som Stortinget selv fastslo som prinsipp i behandlingen av Rekrutteringsmel- �� dingen (St. meld. 35) i 2002. �� SOM EN KONKLUSJON, det er vilje til forskning i sektoren, og det er vilje til forskning fra departementets side, slik Stortingsmel- �� dingen gir uttrykk for. Men er det vilje til forskning i det private næringsliv? Og kan vi ��@�� håpe at forskningspolitikk er så viktig for våre politikere at det til og med blir et tema i den kommende valgkampen?

Av professor Geir Ellingsrud, Universitetet i Oslo 30 Brev Forskerforum 6/2005 LESERBREV Send innlegg til [email protected] Innlegg må være maksimum 2000 tegn hvis de skal komme på trykk. å handle raskt enn riktig, men kanskje bedre Akademikerne og Utdanningsgruppenes som ledere i mer langsiktig arbeidende orga- Hovedorganisasjon har ulike prinsipper for nisasjoner”. Og jeg skriver selvfølgelig heller lønnsforhandling. Kanskje vil det oppstå for På feministenes pre- ikke at ”hos primatene foretrekker hunnene store vanskeligheter. én partner om gangen”. Poenget er jo at det er Konfliktene og samarbeidet mellom EL og misser? stor variasjon blant primatene (det virker ikke NAS er beskrevet av Thomas Chr. Wyller i som Haugen har skjønt at også mennesket er Landsforbund og lønnskamp, et jubileumsskrift en primat, eller kanskje hun fornekter dette?). for EL til femtiårsjubileet i 1968. I begynnelsen FORSKERFORUM: I et blad utgitt av Norsk Jeg skriver heller ikke at kjønnene ”har” en av sekstiårene opprettet de en føderasjon, som forskerforbund bør man forvente at fagbøker ”naturlig arbeidsdeling”: Arbeidsoppgavene ble oppløst i jubileumsåret. Motsetningene var tas mer på alvor enn tilfellet er med omtalen av har selvfølgelig endret seg drastisk siden stein- sterkere enn fellesinteressene. ”Livets dans – om kjønn, krig og kjærlighet” alderen. Forhandlingsmotparten har også et ord (Forskerforum, 5/2005). Fagbøker bør kritise- En slik lapskaus av sur ideologi, dårlige med i laget når de ansatte organiserer seg. res ut fra hvordan de formidler kunnskap, og leseferdigheter og faglig pølsevev passer be- Staten vil ikke drive hovedforhandlinger med ikke ut fra et ideologisk ståsted. Bare en forut- dre i Fett enn i Forskerforum. Faglitteratur, en mengde små organisasjoner. Dette var den inntatt feminist kan påstå at ”Livets dans” er og spesielt populærvitenskapelige bøker har viktigste årsaken til at EL og NAS igjen be- et ”korstog” og en ”pamflett”, og at forfatteren elendige nok vilkår i norsk presse, om ikke gynte å nærme seg hverandre, slik at vi fikk bruker ”mesteparten av energien sin” på å også Norsk forskerforbunds blad skal bidra Akademikernes Fellesorganisasjon i 1974. motsi kjønnsforskere. Faktum er at jeg bruker til dette. Har ikke bladet en redaktør? Men det Dette fellesskapet var ikke konfliktfritt, men noen få avsnitt og fotnoter til dette, mens 98 sier kanskje litt om tilstanden i det akademiske det holdt i et kvart hundreår. prosent av boken er ren faglitterær formidling, Norge at slikt kan passere. Limet som holder en organisasjon sammen, om temaer som ikke har vært formidlet på er i første rekke nøkterne felles interesser som norsk tidligere: den spennende og stadig vok- Bjørn Vassnes, forskningsjournalist lønn og arbeidsforhold. Men i tillegg kommer sende forskningen på kjønn, biologi og atferd. det en følelse av sosialt fellesskap, eller venn- Men slikt vil ikke ”feminister” (ja, jeg bruker skap om en vil. Det siste skal en ikke under- hermetegn, når enkeltgrupper forsøker å mo- vurdere. Medlemmer har følelser for primær- nopolisere en betegnelse, som også de norske organisasjonen. Forskerforbundet befinner ”kjønnsforskerne” har gjort – og ekskluderer Nesten tilbake til seg ennå i den fase at vennskapsfølelsen må biologiske perspektiver) vite av, fordi biologi bygges opp dersom det skal bli sterkt. Eksa- og atferdsforskning stiller spørsmål ved noen femtiårene mensforbundene har tradisjonelt medlemmer av de mest inngrodde mytene hos norske med en betydelig sosial tilknytning til organi- feminister. sasjonen. Hvis de i framtiden må velge enten Men slik sett illustrerer Karin Haugen de FORSKERFORUM: Når Forskerforbundet går ut – eller, er det ikke sikkert at Forskerforbundet vanlige stereotypiene av feminister: De er av Akademikerne og inn i Utdanningsgrup- er sterkest. Overfor en hovedorganisasjon kan fiendtlige overfor biologien og nekter å godta penes Hovedorganisasjon får, vi en tilstand man ikke vente annen følelse enn for et forsi- at den har relevans, de klarer ikke (er ikke som har flere likheter med situasjonen i slutten kringsselskap. Er man ikke fornøyd, så forlater interesserte i?) å gå inn i diskusjoner om sak, av femtiårene. De fleste av de organisasjoner en det uten følelsesmessig belastning. men kaster heller adjektiver over motstan- som har fusjonert til det nåværende Norsk Lykke til med ny hovedorganisasjon! derne (hun synes det er ”pinlig” at jeg ett sted Forskerforbund var den gang medlemmer av refererer til en undersøkelse fra 70-tallet, mens Embetsmennenes Landsforbund, EL. Der fant Einar Brurberg, pensjonistmedlem kjønnsforskere og feminister selv stort sett hol- man også Norsk Lektorlag, som etter hvert har der seg til 70-tallsteoretikere). De vil heller selv skiftet navn flere ganger i forbindelse med definere hvilke diskusjoner som er interessan- fusjoner. Etter den siste sammenslutningen te (når kom det sist en interessant diskusjon fra med Norsk Lærerlag har de blitt til Utdan- dette holdet?), og mener andre diskuterer ut ningsforbundet. Jurister, leger, tannleger Uriktig av Høgsnes fra ”feil premisser”. Og ikke minst: de bruker m.fl. i offentlig tjeneste var medlemmer i EL selv herskerteknikker som det å spre rykter i likhet med statsmeteorologer, statsgeologer, og grums. Haugen skriver at ”utgivelsen har ingeniører, arkitekter og de fleste embets- og AKADEMIKERNE: I et intervju med Forsker- fått hard medfart”, uten å presisere dette. tjenestemenn med universitetsutdanning. Mer forum nr. 5/2005 (“Fryktar 90-tallet”) setter Kanskje hun mener eksemplet der en femi- korrekt uttrykt: Deres organisasjoner eller er- sosiologiprofessor Geir Høgsnes fram noen nistisk anmelder i Prosa (som man også burde vervsgrupper var medlemmer. påstander som i beste fall kan tyde på at han forvente mer av) påstår at en av mine kilder, Det som tilsvarte Akademikerne var Norges er uinformert om Forskerforbundets lønns- Michael Ghiglieri, er en ”voldtektsapologet”. Akademikersamband. Organisasjonene for le- politikk, og heller ikke at han er orientert om Denne setningen hadde hun plagiert ordrett gene, tannlegene, sivilingeniørene, arkitektene prosessen rundt, og våre holdninger til, ho- fra Aftenposten, som nå har fått dom i PFU og juristene var medlemmer av NAS. De fleste vedtariffoppgjøret i staten i 2002 som Høgsnes for denne usaklige anmeldelsen. Dette er dess- arbeidet i private bedrifter eller liberale erverv. selv fremhever som et godt oppgjør. Høgsnes verre en altfor vanlig måte å bedrive ”kritikk” Organisasjonsgrunnlaget var den gang som er dessuten redd for at utmeldingen kan føre på hos norske feminister, og det er skuffende nå fellesskap i yrke eller i utdanning. NAS var oss tilbake til 90-tallets lønnspolitikk. at et organ som Forskerforum lar seg bruke til dominert av organisasjoner basert på felles Når Høgsnes nå påstår at vi kommer på den slags ideologisk skittkasting. utdanning, eksamensforbund, slik Akademi- linje med LO om at alt skal fordeles sentralt, Like ille er det at Haugen bedriver regelrett kerne er i dag. Imidlertid hadde de en indre er dette en påstand som antakelig heller ikke sitatfusk: Ifølge henne påstår jeg at kvinner er deling i ervervsgrupper, og ervervsgruppene LO-Stat i dag innestår for. Forskerforbundet ”mindre egnet som militære ledere”, noe jeg for statlig ansatte var medlemmer av EL. Når går inn for at de statlige lønnsoppgjørene skal ikke skriver. Jeg refererer Helen Fishers tanker noen nå må ta et valg mellom en eksamensor- munne ut i en tredelt modell: et generelt pro- om kvinner og ledelse (s.64): ”De forkaster ganisasjon eller en yrkesorganisasjon har det sentvis tillegg på lønnstabellen, en egen avset- ikke alternative løsninger like raskt som menn. vært mulig å gi det klassiske Ole Brum- svaret ning til lokale forhandlinger og en god pott Dette kan kanskje gjøre kvinnene (og nå snak- fordi det finnes dobbeltmedlemskap. Om dette til lokale lønnsforhandlinger. Denne lønns- ker vi igjen om gjennomsnittet) mindre egnet fortsetter når dobbeltmedlemskapet går på politikken med en kombinasjon av sentrale som militære ledere, der det ofte er viktigere tvers av hovedorganisasjonene, vil tiden vise. og lokale tillegg er helt på linje med den våre Forskerforum 6/2005 Brev 31

nye samarbeidspartnere i Unio ønsker. Flertal- døme på Kristevas sviktande innsikt. artikkelen en kommentar. let i Akademikerne har i de siste årene vært Kritikken mot henne vert helst for generell, Hjellbrekke skriver: ”Referansar til andre motstandere av sentrale justeringsoppgjør, et og det same må ein stort sett segja om forsvaret sine arbeid, anten det er Adorno, Bourdieu, element som ofte har gitt betydelig uttelling frå den flokken av indignerte granskarar av Giddens, Levi-Strauss, Lukes, Radcliffe- over pro rata til Akademikernes medlemmer. litteratur og kultur som hev drege fram og Brown, Schønberg Erken eller Veblen, er Høgsnes fremhever hovedtariffoppgjøret rost innsatsen hennar. Rett nok peikar dei på hyppige, men dei vert berre unntaksvis drøfta 2002 som svært godt. Det er vi helt enig med at ho er ”kontroversiell”, men etter deira syn er meir inngåande og opp mot dei analysane ham i. Ut fra den økonomiske rammen kunne ho det alltid på ein intellektuelt rettkomen og Døving sjølv vil komme med.” Hjellbrekke ikke oppgjøret i 2002 vært bedre, og resultatet kveikjande måte. insinuerer at mine referanser er ”’sannings- sammenfaller helt med Forskerforbundets Freuds psykoanalyse vert nemnd som eit vitne’ for at Døving har rett i sine meir eller lønnspolitikk. Vi fikk et generelt prosentvis omkverve der Kristeva hev gjort ein innsats, mindre småpolemiske påstandar. Vanskane tabelltillegg på 2,1% til de aller fleste av våre til dels bygd på hennar eigen praksis. Ho skal som følgjer av ein slik eklektisk bruk, vert medlemmer, en lokal pott på hele 2% og en ha ”omdefinert” omgrep nytta av Freud, utan knapt nemnde og langt mindre drøfta.” justeringspott på 1,5% (og hvor våre medlem- at noko døme vert gjeve. Noe av det viktigste vi lærer på universite- mer fikk mer enn det dobbelte av pro rata, Greidt nok, men det eg saknar hjå Kristeva tet er rederlighet i referansesystemet. For min nærmere bestemt 3,2%).) Vi fikk ivaretatt de er ein fundamentalkritikk av Freud, som fan- egen del søker jeg i størst mulig grad å referere store gruppene med de generelle tilleggene og gar opp og gjer tydeleg kor mykje av teoriane hvis jeg antar at mine tanker er hentet, men mange fikk til dels solide individuelle tillegg. hans som er bygt på sandgrunn. Ho byggjer på også inspirert av en kilde. Jeg tenker også at En stor del av æren for resultatet i 2002 den fyresetnaden at der er noko grunnleggjan- det er relevant for leseren å finne fram til lit- skyldes det gode samarbeidet som ble etablert de sunt, sant og rettkome i Freuds psykologi. teratur hvis hun eller han er interessert i det på tvers av alle hovedsammenslutningene, og Men nyare gransking hev meir og meir synt feltet teksten omhandler. Jeg referer derfor til hvor daværende leder i Akademikerne –Stat, at Freud ”pressa” pasientane sine, og tolka det alt fra hovedfagsoppgaver, tekster fra nettet vår egen generalsekretær Kari Kjenndalen, dei sa og gjorde på dogmatisk og uvitskapeleg og all verdens slags kilder. Det er bedre med spilte en sentral rolle. Ved justeringsoppgjø- vis for å få det til å høva med teoriar som der en referanse for mye enn for lite. Jeg har aldri ret 2004 hvor flertallet i Akademikerne-Stat i det store og det heile ikkje er empirisk dek- tenkt på at jeg er stolt over en lang referanse- valgte å stille seg utenfor samarbeidet med kjing for. liste, bare at det er plagsomt i korrekturen og i de tre andre hovedsammenslutningene, tapte T.d. hev ødipuskomplekset, at den vesle gu- sluttarbeidet med presisjon. Som akademiker Forskerforbundet ca. 15 millioner kroner på ten attrår mor si og i faren ser ein rival som han leser vi jo hele tiden. Bøker og referanser er Akademikernes strategivalg. Vi kom dårligere mordarleg ynskjer livet av, eit so svakt grunn- jo det vi lever av, og som vi skal gi videre til ut når vi fraskrev oss drahjelpen fra de andre lag at ingen vitskap om mennesket kan tuftast andre. Om jeg mener Adorno eller Lukes er hovedsammenslutningene i forsøket på å bli på slik grunn. Westermarck- effekten syner at relevant for å forstå kvinnens makt i norske enig om et felles kravsopplegg overfor staten. der er biologiske mekanismar som hindrar hushold, melder jeg om det. Og jeg mener Dette gjør vi ikke en gang til. seksuell kontakt millom nærskylde, og når det leseren nettopp med vide referanser og tykke Det er nettopp for å forhindre 90-årenes gjeld læra om det umedvitne og fortrengjing, beskrivelser kan være enig eller uenig i på- lønnspolitikk med rene kronetillegg på tabel- er George Orwells utsegn destruktivt råkande: standene som er framsatt. En metodologisk len at vi velger oss en hovedorganisasjon som ”Kvifor skulle eg fortrengja og symbolsk strategi som er vitenskapelig redelig. ser nytten av å samarbeide med de andre aktø- representera i draum tankar som eg i vaken til- Jeg forstår av Hjellbrekke at han er innen- rene på arbeidstakersiden i staten, og hvor nett- stand registrerer og er heilt og fullt klår over?” for en mer dogmatisk parafraserende viten- opp våre argumenter og våre behov blir lyttet Påverknad frå Freud er synleg på dei fleste skapelig tradisjon, hvor det å referere til den til på en annen måte enn i Akademikerne. av dei områda der Kristeva skal ha utmerkt (i diskursen) for tiden viktigste referanseverk For å komme et eventuelt motargument seg, og dersom han tok grunnleggjande feil i om den store tenkeren er normen. Jeg for min med henvisning til årets mellomoppgjør (uten det meste (og ikkje berre når det gjeld Shake- del synes slik teologisk vitenskapstradisjon er lokal pott) i forkjøpet, vil jeg til slutt under- speare!), vil det svekkja teoriane hennar når mindre interessant, selv om man kan føre fle- streke følgende: det gjeld litteratur, religion og kunst òg. Sunn re og mer presise streker under svarene. Inter- Selv om rammen for mellomoppgjør i 2005 kritisk sans høyrer det intellektuelle livet og essant nok nevner Hjellbrekke fire bøker i sin var så liten at det bare ble rom for et sentralt strevet til, og omgrepet ”kontroversiell” kan anmeldelse. Jeg har lest og referert til mange tillegg i form av ett lønnstrinn til alle, kreves dekkja mangt som fortener hardare og klårare bøker, men i følge Hjellbrekke, tydeligvis ikke det liten regneferdighet for å registrere hvor på omdøming. mange nok, og i hvert fall ikke de riktige som tabellen det ble gitt de største uttellingene ved han har lest. dette oppgjøret, og hvem som er de egentlige K.E.Steffens, Høgskolen i Telemark Det finnes svært mange typer referanser. lønnsvinnerne i statlig sektor i 2005. Det kan være som kilde, diskursivt eller statistisk, som data som understøtter eller på Frank O. Anthun, forhandlingssjef annen måte er relevant for den vitenskapelige problemstilling. Det kan være relevant teori for den problemstilling som drøftes. Det kan Hjellbrekkes snar- være analoge teorier, der deler av et reson- tenkte sitering nement ligner på det resonnement man selv fører. Det kan være inspirasjonskilde. Det kan Julia Kristeva, Freud være som epigraf i form av litterære analogier. BOKOMTALE: I en bokanmeldelse med tittelen Eller det kan være en vitenskapsteoretiker og psykoanalysen ”Snartenkning om norsk mat” i Forskerforum man ønsker å drøfte i seg selv og vise hvor- nr. 9 2004 (http://www.forskerforbundet.no/ dan eget materiale kan brukes innenfor en Articleframe.asp?ArticleID=3387) går Johs slik diskurs eller metode. Det er kun den KRISTEVA-DEBATTEN: Eg vart sitert i Forsker- Hjellbrekke til angrep på min bok Rype med siste der man bør bruke vesentlig plass til forum nr.2/05, og endå eg hev sterk fagleg lettøl. En antropologi fra Norge og anklager meg å vise hvordan man tolker kildens data og tilknyting til humaniora, høyrer eg til dei som for namedropping. Etter den famøse kopide- resonnement. Det er tydeligvis den siste som ikkje reknar Kristeva som ein verdig prisvin- batten som fulgte Karsten Alnæs Historien om Hjellbrekke bekjenner seg til. Min metode er nar. Difor likte eg godt Svein Larsens innlegg Norge og Kjetil Rolness’ glitrende analyse av styrt av observasjonen og kildebruken først i nr. 4, men han gjev ikkje noko heilt konkret forskningens siteringspraksis i Prosa fortjener og fremst til den induktive metning og til det 32 Brev Forskerforum 6/2005 LESERBREV Send innlegg til [email protected] Innlegg må være maksimum 2000 tegn hvis de skal komme på trykk. der lupen. HT satser også på historiografiske tuelt å nominere til nivå 2.” (samme sted andre programartikler, forskningsoversikter og bok- avsnitt). Utvalget har så i mars 2005 plassert teoretiske resonnementet, og blir derfor av en anmeldelser. Mange av artiklene knytter an tidsskriftet på nivå 2 (www.uhr.no, aksessert annen karakter. Jeg er selvfølgelig fullt i stand til internasjonale debatter og deres relevans 31.03.2005, ”Vitenskapelige publiseringskana- til å redegjøre for mine referanser. for faghistorikere i Norge og Norden. Disse ler” reviderte lister per 7. mars 2005). Hjellbrekke kaller meg med skjellsordet så vel som bidrag som analyserer ikke-norske Scandinavian Journal of History er eid av de ”eklektisk”, og mener jeg ikke drøfter pro- forhold, bidrar til tidsskriftets internasjonale nordiske historikerforeninger i fellesskap. Som blemene med en slik framgangsmåte. Hadde orientering og nedslagsfelt. eier har HIFO interesse i begge tidsskrifter. han lest boka skikkelig ville han forstått at et HIFO ber UHR gå bort fra kravet til to HIFO mener at Scandinavian Journal of History sentralt poeng med en abduktiv fenomenologi tredjedeler internasjonal (subsidiært nor- oppfyller en viktig rolle ved å formidle nordisk er problemet med avgrensningen av nettver- disk) forfatterkrets for nivå 2. Det bryter med forskning i engelsk språkdrag, men kan ikke ket til det som skal fortelles og forklares. Skal etablert publiseringstradisjoner i historiefa- på noen måte erstatte HT med dets kvaliteter man forfølge ”pølse med lompe” fra et lite sted get både nasjonalt og internasjonalt. som et ledende forskningstidsskrift i bred fag- i Østfold havner man lett i relasjonen mellom HT er et møtested for forskning fra flere sammenheng. oppkjøperen fra tarmlageret på Rolvsøy og land, i første rekke de andre nordiske landene, HIFO noterer seg at utvalget mener at kva- sauebøndene i Tyrkia. ”Eklektisk” relevant men gitt den internasjonale publiserings- liteten på norsk historieforskning kan heves referanse er da selvfølgelig et vesentlig vi- strukturen i historiefaget med betydelige na- ved å premiere publisering på engelsk. HIFO tenskapsteoretisk problem som naturligvis sjonale tidsskrifter i de fleste europeiske land, merker seg også at fagutvalget tydeligvis har er behandlet. vil svært få historiske tidsskrifter kunne opp- fulgt opp sin konklusjon ved å plassere Scan- Det overrasker meg at Forskerforbundet fylle fagutvalgets krav om at ”mindre enn to dinavian Journal of History på nivå 2 og rangere omgir seg med skribenter med så sterke tredjedeler av forfatterne er fra samme land”. HT lavere, på nivå 1. HIFO stiller seg svært kjepphester at de omgår helt elementære (www.uhr.no, aksessert 31.03.2005 ”Vekt på kritisk til fagutvalgets konklusjoner om norsk prinsipper for bokanmeldelser. Uansett om forskning” versjon 12.11.2004, punkt 5.5, fag- historieforsknings utviklings- og forbedrings- man skal rose eller slakte en bok, skal en gruppe C, andre kulepunkt). Vi mener at dette potensial og like kritisk til insentivene for å bokanmelder gjengi bokens innhold. Man kan kriteriet er forfeilet som krav for å sikre og oppnå fremragende historieforskning. ikke forlange sympatisk ydmykhet overfor styrke kvaliteten i historieforskningen. Og det Hvorfor gjør ikke HIFO HT til en engelsk- andre disipliner, men Hjellbrekke viser kun må vel være målet når UHR ønsker å premiere språklig ”kanal med internasjonal utbredelse”, til to kapitler, og uten å ville diskutere boken publisering i noen tidsskrifter fremfor andre? slik utvalget definerer internasjonal? Nei, det på bokens premisser. Ut fra tonen skulle man For øvrig ser HIFO at det nasjonalt innret- norske språket er levende, og på lengre sikt tro at Hjellbrekke har personlige antipatier og tede Journal of American History (0021-8723) er dets skjebne avhengig at det blir brukt og misbruker sin faglighet. Det er synd, både for er oppført som publiseringskanal på nivå 2 røktet. Her har alle språkbrukere, forskere boka og for den vitenskapsteoretiske debatt. sammen med det kanskje noe mer internasjo- iberegnet, en oppgave. HIFO mener at det nalt orienterte American Historical Review (0002- norske språket setter historikere i stand til å Runar Døving, Forsker ved 8762) (www.uhr.no, aksessert 31.03.2005”viten- strekke seg etter en presis og nyanserik analyse Statens institutt for forbruksforskning skapelige publiseringskanaler” reviderte lister av historiske forhold. Det gjelder allment og per 7. mars 2005). At andre lands nasjonale særlig i omtalen av norske samfunnsforhold, historiske tidsskrifter, som American History der vi bygger på en rikdom av mange hundre Review og Journal of American History, er plassert års vidd og skarpsinn i fargerike møter mellom i nivå 2, viser at argumenter som dem HIFO norrønt, dansk, dialekter, nynorsk og bokmål. Historisk tidsskrift på bruker ovenfor, trolig implisitt har vært brukt i Språket er en verdifull arv som historikere er vurderingen av disse tidsskriftene: Tidsskrifter med på å forvalte. De har utviklet og forvaltet nivå 2 som hovedsakelig omhandler amerikanske for- det treffsikre vitenskapsspråket og gjennom hold har relevans for andre enn amerikanske det gjort språket til et finstemt instrument for historikere. tanken. Nye generasjoner historikere ser de VITENSKAPLIG PUBLISERING: Den norske his- HIFO stiller seg kritisk til UHRs motiva- mulighetene som norsk sakprosa gir dem til toriske forening (HIFO) eier Historisk tidsskrift sjon og insentiver for å heve kvaliteten på å uttrykke klart og levere treffsikre analyser. (HT) som utgis av Universitetsforlaget. HIFO forskningspublisering. HIFO mener at UHR Det handler om skriveglede og tankedisiplin mener at faglig utvalg i Universitets- og høg- tar feil i sin overbevisning om at publisering under de krav til logikk og åpen etterprøvbar- skolerådet bør rangere HT som en publisering- på engelsk vil heve kvaliteten på landets his- het som faget stiller. HIFO er også overbevist skanal på høyeste nivå, nivå 2. Begrunnelsen er torieforskning. om at fremragende ferdigheter i norsk setter som følger: I utredningen står det å lese: ”Nivå 2 bør historikere i stand til å uttrykke seg bedre på HT er det ledende tidsskrift i forsknings- da ikke representere et incentiv til flere pu- fremmede språk, fordi det oppøver den språk- fronten for internasjonal forskning på norsk blikasjoner på norsk i Norge, men til å publi- lige kritikken. historie og for historieforskning i Norge. På sere i kanaler som er møtesteder for flere lands HIFO oppfordrer historikere til å publi- samme vis som dansk Historisk tidsskrift er forskning i emnet. Det vil innebære større sere på engelsk i anerkjente engelskspråklige en kilde for norske historikere som søker kunn- miljøer for kvalitetsvurdering og utbredelse tidsskrift med høy språklig standard – og på skap om dansk historieskriving, er det norske av et utvalg av resultatene fra norsk forskning” andre språk for dem som behersker det. Bare HT en primærkilde for innsikt i norsk historie- (www.uhr.no aksessert 31.03.2005, ”Vekt på ved å satse på den språklige ærgjerrighet som forskning. HT publiserer på norsk (og andre forskning” versjon 12.11.2004, punkt 5.3, første er en sentral arv etter våre forgjengere, kan vi skandinaviske språk) og disse språkene er i avsnitt). HIFO ser at utvalget vil motivere til gi respekterte bidrag på de større språkene til denne sammenheng å regne som internasjo- publisering på engelsk med den begrunnelse internasjonale forskersamfunn. Likevel skal nale. Artikler skrevet på norsk med emner fra at det vil heve kvaliteten på forskning i Norge. Historisk tidsskrift være det brede og fremste og om norsk historieforskning har et atskillig For historiefaget foreslo fagutvalget i 2004 ek- tidsskriftet, stedet med stor S for å presentere bredere nedslagsfelt enn ”bare” innenlands. splisitt at Scandinavian Journal of History skulle og diskutere norsk historieforskning. HIFO ber HT har vært og skal fremover være det være en publiseringskanal på nivå 2. Trolig fin- om at HT blir plassert blant tidsskrifter på høy- fremste tidsskriftet, stedet der nyeste fors- nes en begrunnelse for forslaget i innstillingen: este nivå, nivå 2, allerede i inneværende år. kningsresultater presenteres. Det har i over ”Norske historikere har likevel kanaler med 100 år vært og skal fortsatt være en kanal der internasjonal utbredelse, og for dem kan tids- Styret i Den norske historiske forening ved historiefaglige teorier og metoder legges un- skriftet Scandinavian Journal of History være ak- leder Vera Schwach og nestleder Eldrid Mageli NYE STILLINGER Annonse: Arne Aardalsbakke Telefon: 64 87 67 90 Telefaks: 64 87 67 91 E-post: [email protected]

Priser Format 1/1 side 16900 �� 1/2 side 11900 1/3 side 8500 1/4 side 6500 �� Stilling / kunngjøringer: kr 27,- pr spaltemm. �� Alle priser er oppgitt ekskl. mva. ��

��

100 % ÅREMÅLSSTILLING (4 ÅR) HØGSKOLEN I AGDER SOM DEKAN VED HØGSKOLEN I er en av de AGDER, FAKULTET FOR største ØKONOMI OG SAMFUNNSFAG høgskolene i Norge med Ref. 50/05 virksomhet i Ved Høgskolen i Agder er det ledig en 100 % Kristiansand, åremålsstilling (4 år) som dekan ved Fakultet Grimstad og for økonomi og samfunnsfag, med arbeidssted Arendal. for tiden Gimlemoen, Kristiansand. Fakultetet Den faglige har 155 tilsatte i 140 årsverk. virksomheten er Dekanen har faglig lederansvar ved fakultetet, organisert i med et særlig ansvar for å fakultetes forskning 7 fakulteter. og for å og planlegge og gjennomføre Høgskolen har fakultetes strategi. over 8000 DEKAN Kontakt med nærings- og samfunnsliv vil være studenter og en naturlig del av dekanens ansvarsområde. 840 ansatte. AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG For utfyllende utlysingstekst vises til Norsk Lysingsblad nr.116/05 eller til våre internettsider. Vi tilbyr interessante og utfordrende Opplysninger om stillingen kan fås ved henven- lederoppgaver i et aktivt fagmiljø delse til rektor Ernst Håkon Jahr,tlf 38 14 11 02, e-post [email protected], høgskole- direktør Tor A.Aagedal, tlf 38 14 11 04, Fullstendig utlysningstekst på e-post [email protected], fungerende www.himolde.no/stillinger personaldirektør Karen-Lise S. Knudsen, tlf 38 14 16 29, e-post [email protected] og i Norsk Lysingsblad for 24.05.05 Internettadr.: www/hia.no/stilling Søknad med vitnemål og attester sendes Søknadsfrist 16.06.05 Høgskolen i Agder, Personalseksjonen, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand innen 20. juni 2005, merket med Ref.nr. Høgskolen i Molde, Postboks 2110, 6402 Molde Søknad kan også sendes på e-post til Tel. 71 21 40 00, Telefaks 71 21 41 00 [email protected]. www.himolde.no, [email protected] HØGSKOLEN I AGDER NYE STILLINGER

Høgskolen i Østfold har ca. 4.000 studenter og 450 an satte. Høgskolens avdelinger ligger i Halden, Sarpsborg og Fredrikstad, med fellesadministrasjon i Halden. ref.nr.0519A-FA Ledig stilling som Högskolan i Gävle är expansiv och har ett brett utbildningsutbud: 45 utbildnings program och drygt 800 kurser. Högskolan har idag omkring 725 FOU KOORDINATOR anställda och 12 500 studenter och utgör en viktig resurs för regionens ut- ved Høgskolen i Østfold veckling. Forsknings- och utvecklingsverksamheten är i snabb tillväxt och stärks av ökande anslag. Ett campusområde i centrala Gävle erbjuder en Høgskolen har som mål å styrke sin virksomhet innen områ- kreativ utbildningsmiljö med goda utvecklingsmöjligheter för både anställda det FoU, og den som tilsettes vil primært bli tillagt oppgaver och studenter. med utvikling og gjennomføring av høgskolens FoU-strategi. Arbeidsoppgaver knyttet til høgskolens oppdragsvirksomhet HÖGSKOLAN I GÄVLE SÖKER vil også kunne være aktuelle. Arbeidssted knyttet til felles- tjenestene. Nærmere opplysninger ved høgskoledirektør Birgitta Næss, Professor i socialt arbete, tlf. 69 21 50 00. ref nr 420/05 Søknadsfrist 22. juni 2005. Universitetslektor i socialt arbete, Fullstendig utlysingstekst i Norsk lysingsblad nr. 122 av ref nr 634/05 01.06.05 eller på høgskolens web-sider. Søknad sendes til Høgskolen i Østfold, Högskolan i Gävle vill förstärka ämnet socialt arbete Felles administrasjonen, Os Allé 9, 1757 Halden. för att på sikt starta en socionomutbildning. Socialt arbete tillhör ämnesavdelningen Sociologi, en av tre ämnesavdelningar inom Institutionen för vårdvetenskap och sociologi.

www.hiof.no Professor i socialt arbete, ref nr 420/05 Anställningen är tills vidare, heltid och med tillträde så snart som möjligt. Tjänsteställe är Gävle. Den huvudsakliga uppgiften blir att aktivt delta i uppbyggna- den av ämnet socialt arbete. Förutom egen forskning innebär detta att initiera forskning inom proﬁ lområdet ”Hälsa, vård och samhälle”. Høgskolen i Østfold har ca. 4.000 studenter og 450 an satte. I arbetet ingår även en uppbyggnad av forskarutbildning i ämnet, Høgskolens avdelinger ligger i Halden, Sarpsborg og handleda doktorander, initiera postdoktoral forskning samt leda och Fredrikstad, med fellesadministrasjon i Halden. utveckla seminarieverksamheten. Undervisning på olika nivåer ingår i anställningen. Avd. for samfunnsfag og fremmedspråk: Universitetslektor i socialt arbete, ref nr 634/05 Anställ- Ref.nr. 0523-25F/SF: ningen är tills vidare med omfattning 50% – 100%. Tillträde så snart som möjligt. Tjänsteställe är Gävle. I arbetet ingår undervisning i socialt 3 faste stillinger som arbete, administrativa uppgifter, utvecklingsarbete samt forskning. Førsteamanuensis/ Individuell lönesättning tillämpas. Ange gärna löneanspråk. Upplys- ningar lämnas av Nader Ahmadi, prefekt 026-64 81 97, [email protected] Førstelektor/ och Tomas Boman, studierektor 026-64 82 19, [email protected] Høgskolelektor Fackliga företrädare är Lars Borbos [email protected] ST-ATF, Inger Hedman [email protected] Lärarförbundet och Bengt-Åke Lindblom [email protected], I ØKONOMISKE FAG SACO. De nås via högskolans växel 026-64 85 00. Nærmere opplysinger ved avd.leder Eva L. Björk, Välkommen med din ansökan senast den 15 augusti 2005, märkt tlf. 69 21 52 06, [email protected], eller med respektive ref nr. Ansökan skall åtföljas av styrkt meritsam- studieleder Theo Schewe, tlf. 69 21 52 46, manställning, förteckning över referenspersoner, kortfattad skriftlig [email protected]. redogörelse för vetenskaplig och pedagogisk verksamhet samt övriga handlingar du önskar åberopa. Søknadsfrist 15. juli 2005. Søknad sendes til Høgskolen i Østfold, Läs mer på www.hig.se eller ring vxl. 026-64 85 00. Fellesadministrasjonen, Os allé 9, 1757 Halden. Välkommen med din ansökan senast den 15 augusti 2005. Fullstendig annonsetekst i Norsk lysingsblad nr. 114 av 23.5.05 henholdsvis på høgskolens web-sider www.hiof.no

www.hiof.no The Norwegian University of Science and Technology NTNU in NorgesThe Norwegian teknisk-naturvitskapelige University of Science universitet and Technology i Trondheim NTNU har teknologiin Trondheim, Norway, has a clear profi le in technology and the natural ogTrondheim, naturvitskap Norway, som hashovudprofil a clear profi og ellesle in eittechnology breitt fagtilbod and the i medisin,natural sciences. It has strong faculties of medicine, social science and the samfunnsvitskap,sciences. It has strong humaniora faculties og of kunstfag. medicine, NTNU social er science landets and nest the humanities, so that it provides a wide range of academic teaching and størstehumanities, universitet so that med it provides meir enn a wide 20 000 range studentar of academic og kring teach 4 ing600 and research. NTNU is the second-largest uni versi ty in Norway with almost tilsette.research. Årsomsetningen NTNU is the second-lar er på omgest lag uni 3,2 ver milliardersi ty in Norway kroner. with almost 20 000 students and 4 600 staff. Its annual budget is NOK 3.2 billion. 20 000 students and 4 600 staff. Its annual budget is NOK 3.2 billion.

NTNU Globalization programme NTNU Globalization programme Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 8 PhD positions within technology, 8 PhD positions within technology, social sciences and humanities social sciences and humanities The Globalization Programme at the Norwegian University of TheFørsteamanuensis Globalization Programme ati thepraktisk-pedagogikk Norwegian University of Science and Technology (http://www.ntnu.no/) in Trondheim, Norway, Science(matematikk and Technology fagdidaktikk) (http://www.ntnu.no/) ved in Program Trondheim, Norway,for invites applications for 8 PhD positions. For more information about the invites applications for 8 PhD positions. For more information about the Globalization Programme see http://www.ntnu.no/global/ Globalizationlærerutdanning Programme see http://www.ntnu.no/global/ The 8 PhD positions are linked to four different projects in the The 8 PhD positions are linked to four different projects in the Globalization Programme: GlobalizationDet er utarbeidet Programme: betenkning for stillingen som kan • Post-crisis reconstruction, poverty reduction and development. • Post-crisisfås ved henvendelsereconstruction, poverty til konsulent reduction Anneand development. Nordlund (1 PhD position.) (1 PhD position.) • Transfers: Social and cultural aspects of transnational fl ows, • Transfers:([email protected]) Social and cultural aspects of tlf.transnational 73591874. fl ows, Nærmere the study of complex processes of «diffusion», «exports» and theopplysninger study of complex om processes stillingen of «diffusion», kan fås ved «exports» henvendelse and til «imports». (2 PhD positions.) «imports».førsteamanuensis (2 PhD positions.) Peter van Marion (peter.van.marion • Resilient Global Logistics: A vulnerability analysis of global logistics • Resilient Global Logistics: A vulnerability analysis of global logistics systems and problems of maritime logistics. (2 PhD positions.) [email protected]) and problems tlf. of 73591017. maritime logistics. (2 PhD positions.) • Transnational Corporations and National Effects: A Multi- • TransnationalSøknad med Corporations vedlegg and skal National sendes Effects: til NTNU, A Multi- Program Disciplinary Research Effort into the Signifi cance of Economic Disciplinaryfor lærerutdanning, Research Effort Dragvoll into the Signifi gård, cance 7491 of Trondheim.Economic Globalization. (3 PhD positions.) Globalization. (3 PhD positions.) See the full announcement with description of the projects, educational SeeMerk the full søknaden announcement med with Jnr. description PLU-059. of the Søknadsfrist projects, educational requirements and contact persons on http://www.ntnu.no/global/ requirements27.06.05 .and contact persons on http://www.ntnu.no/global/ More information about the positions is available from Nina Sindre, More information about the positions is available from Nina Sindre, tlf. + 47 73 59 80 17, e-mail: [email protected] or John Kamsvåg, tlf. + 47 73 59 80 17, e-mail: [email protected] or John Kamsvåg, tlf. + 47 73 59 83 77, e-mail: [email protected] tlf. Se+ 47 fullst.utlysningstekst 73 59 83 77, e-mail: [email protected] i Norsk lysingsblad nr. 111, Applications should be sent to the Norwegian University of Science and Applications19.05.05, should og på be NTNUs sent to the hjemmesider Norwegian University of Science and Technology, Faculty of Arts, NTNU, N-7491 Trondheim, Norway Technology,http://nettopp.ntnu.no Faculty of Arts, NTNU, N-7491 Trondheim, Norway by June 15, 2005. The fi le number for the positions (HF-265) must be by June 15, 2005. The fi le number for the positions (HF-265) must be

clearly stated on the application. CICERO clearly stated on the application. CICERO

Høgskolen i Finnmark Ledig stilling Fast stilling som professor i reiseliv fra 01.08.05 Avdeling for nærings- og sosialfag har med bakgrunn i et tildelt gaveprofessorat fra Sparebanken i Nord Norge ønske om å etablere et professorat så raskt som mulig. Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til dekan Ingvar Hauge, tlf. 78 45 04 74 eller studieleder Ola Sletvold, tlf. 78 45 04 31. Det vises til Norsk Lysingsblad nr. 115, 24.05.2005. Utlysingstekst og betenkning er lagt ut på høgskolens hjemmeside: www.hifm.no. Høgskolen i Finnmark, Søknaden sendes i tre eksemplarer til: Høgskolen i Finnmark, Personal- og økonomikontoret, 9509 Alta. 9509 Alta. Referanser må oppgis. Tlf. 78 45 05 00.

Faks 78 43 44 38. Søknadsfrist: 14. juni 2005. ev CICERO NYE STILLINGER � Forsvarets FFI forskningsinstitutt

��

�� Utfordrer. Utforsker.

Universitetet i Stavanger (UiS) har 8000 studenter og 960 ansatte og et mangfold av undervisnings-, forsknings- og utviklingsaktiviteter. UiS ligger i landets mest attraktive region med gode botilbud, et dynamisk arbeidsmarked og spennende kultur- og fritidsak- tiviteter. Stavangerregionen har fått status som Europeisk Kulturhovedstad i 2008.

Bli med på å utfordre og utforske!

Universitetet i Stavanger har ledig følgende stillinger: Førsteamanuensis i matematikk Det humanistiske fakultet, Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk Førsteamanuensis/førstelektor/ universitetslektor i spesialpedagogikk (vikariat) Det humanistiske fakultet, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning Doktorgradsstipendiat i lesevitenskap Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap

Utforsk jobbmulighetene på www.uis.no.

Diakonhjemmet er en selvstendig diakonal stiftelse innen Den norske kirke. Diakon- hjemmet Høgskole er en virksomhet i Stiftelsen. Høgskolen utdanner sykepleiere og sosionomer på bachelornivå, og tilbyr mastergradsprogrammer i diakoni, familieterapi og verdibasert ledelse. I tillegg drives etter- og videreutdanning, forskning og internasjonalt arbeid innen helsefaglige, sosiale og kirkelige virksomhetsområder. Vi er opptatt av etikk, verdier og livssyn som viktige dimensjoner i profesjonsutøvelsen.

Forskningsleder Ved seksjon for forskning og utvikling (Diaforsk)

Avdeling for forskning og utvikling (Diaforsk) og avdeling for etter- og videreutdanning (Diavett) vil fra 1. august 2005 bli samorganisert til en ny avdeling med 35-40 ansatte. Seksjon for forskning og utvikling skal arbeide med forskning, evaluering, utredning, konsulent- og rådgivningstjenester innen et bredt helse-, sosial- og dia- konalfaglig felt. Seksjonen viderefører også en bred internasjonal prosjektportefølje innenfor de samme fagområdene. Seksjonen er basert på en kombinasjon av intern ﬁnansiering og oppdragsﬁnansiering. Forskningsleder leder seksjonen og rappor- terer til dekan for den nye avdelingen. Forskningsleder skal bidra i utviklingen av høgskolens samlede forskningsstrategi og lede høgskolens FOU-utvalg.

For fullstendig stillingsannonse se www.ﬁnn.no eller www.diakonhjemmet.no

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til rektor Einar Vetvik, tlf. 22 45 19 00 e-post [email protected]

www.diakonhjemmet.no 38 Forbundssider www.forskerforbundet.no Forskerforum 6/2005 PROFILINFORMASJON FRA FORBUNDET Informasjonsrådgiver Unn Rognmo kommer hver måned med aktuell infor- Lønnsoppgjøret i staten ret i kapittel 4 representerer omlag 3,5%. I Oslo masjon fra Forskerforbundet. Staten og LO Stat, YS Stat og UHO kom fredag 29. kommune, som er eget tariffområde, ble resultatet For kontinuerlig oppdatering, april til enighet om mellomoppgjøret i staten. Re- at det innenfor rammen gis et prosentvist tillegg besøk våre hjemmesider sultatet av disse forhandlingene ble at alle får ett på 1,4% med virkning fra 1. mai 2005, men slik at www.forskerforbundet.no lønnstrinns opprykk med virkning fra 1. mai 2005, tillegget minst utgjør kr. 4 000. men med et minimum på 4 000 kr for de som er plassert i lønnstrinn 36 eller lavere. Akademikerne B-forhandlinger i NAVO Helse valgte å bryte forhandlingene, og oppgjøret for De lokale B-forhandlingene i helseforetakene skal Kommentarer til Forskningsmeldingen Akademikernes medlemmer gikk dermed til mek- være gjennomført innen 15. juni. Det er Akademi- Stortingets KUF-komité skal avgi sin innstilling om ling. Meklingen ble avsluttet 25. mai, og resulterte kerne Helse og NAVO blitt enige om i en protokoll. forskningsmeldingen 6. juni, og Forskerforbundet i at Akademikernes medlemmer får det samme Legeforeningen og NAVO er enige om den sentrale har sendt et notat til komiteen med kommentarer tillegget som de øvrige statsansatte; ett lønns- A2-overenskomsten. Siste frist for de lokale parter til meldingen. Forskerforbundet er i hovedsak trinn fra 1. mai 2005. Akademikerne og staten ble i helseforetakene for å be om sentral bistand for positiv til meldingen, som signaliserer en gledelig dessuten enige om å nedsette en arbeidsgruppe B-forhandlingene er 10. juni kl. 14. Partene er enige vilje til økt satsing på forskning. Meldingen er på som innen 1. mars 2006 skal legge frem forslag om at overenskomsten skal gjelde for perioden 1. flere områder meget ambisiøs og innholder en som bidrar til at en vesentlig større del av lønns- januar 2005 til 31. desember 2006. rekke forslag som, hvis de blir realisert, vil bidra fordelingen kan foregå lokalt. Mer informasjon om til økt forskningsinnsats. Stortingsmeldingen er tariffoppgjøret, oppdatert lønnstabell og hovedta- Få endringer i revidert budsjett særlig ambisiøs på næringslivets vegne når det riffavtale finner du på www.forskerforbundet.no. I Regjeringens forslag til revidert nasjonalbud- gjelder forventet økning i forskningsinnsats, og sjett for 2005 foreslås det byggestart for nybygg den største utfordringen blir å realisere denne Lønnsoppgjøret i kommunal sektor for informatikkmiljøene ved Universitetet i Oslo målsettingen. Forskerforbundet er kritisk til at Tariffoppgjøret 2005 i kommunal sektor (KS-om- (IFI II) og for nybygg ved Høgskolen i Vestfold. regjeringen i stortingsmeldingen ikke later til å rådet) for LOK, YS-K og UHO resulterte i at alle Forskerforbundet ser positivt på at Regjeringen ta på alvor de store endringene i arbeidsvilkårene i hovedtariffavtalens kapittel 4 får et generelt foreslår startbevilgning til disse nybyggene. I stats- som kvalitetsreformen har medført for viten- tillegg på 2 000 kr fra 1. mai 2005, i tillegg til de 1 budsjettet for 2005 opprettet Regjeringen 100 nye skapelig ansatte ved universiteter og høyskoler. 000 kr som ble gitt fra 1. januar i år. Minstelønns- stipendiatstillinger. Dette er langt unna Regjerin- Etter forbundets mening er rekruttering en av satsene ble justert i henhold til disse tilleggene. gens egen opptrappingsplan for stipendiatstil- de største utfordringene sektoren står overfor de Akademikerne Kommune har også akseptert det linger, og Forskerforbundet foreslår derfor at det nærmeste årene og et av de viktigste tiltakene samme tillegget for medlemmene sine i kapittel legges inn 250 nye stipendiatstillinger i revidert vil være å gjøre forskerkarrieren så attraktiv som 4. De aller fleste av Forskerforbundets medlemmer nasjonalbudsjett. Videre foreslår Forskerforbun- mulig med gode karrieremuligheter og tilfreds- er omfattet av Hovedtariffavtalens kap. 5, hvor alle det at det legges inn 60 nye postdoktorstillinger stillende lønn og arbeidsvilkår. Les notatet på forhandlingene skal foregå lokalt ved den enkelte som kan fungere som videre karrierevei og som www.forskerforbundet.no. virksomhet. I den forbindelse nevner vi at oppgjø- et tilbud til forskertalenter i påvente av faste stillinger i sektoren. Forskerforbundet foreslår også at bevilgningene til UH-sektoren økes med 78 mill kr øremerket opprettelse av nye vitenskapelige Bologna – Bergen – London neste stillinger. Dette tilsvarer effekten av kuttet i bas- isbevilgningen for 2005 og vil bidra til å avhjelpe Kristin Clemet var nylig vert for femti av fagforeningene i flere land anledning til å be den økte arbeidsbelastningen etter innføringen av sine kollegaer fra hele Europa som møttes i om et nærmere samarbeid og mulighet for på- kvalitetsreformen. Bergen. Møtet var et ledd i Bolognaprosessen virkning, også nasjonalt. Det er all grunn til og markerte at man er kommet halvveis frem å gi honnør til Kristin Clemet for at hun har - Send tjenestemannsloven tilbake mot 2010. Interessante rapporter om utviklin- fremmet denne saken blant sine kollegaer og UHO, LO-stat, YS-stat og Forskerforbundet me- gen i perioden ble lagt frem. Viktige vedtak slik vært en støtte for at de ansattes organisa- ner regjeringens forslag til ny tjenestemannslov om veien videre ble fattet, vedtak som også vil sjoner skal bli hørt i den videre utvikling av et bør sendes tilbake til regjeringen, slik at den kan ha innflytelse på utviklingen ved våre institu- felles europeisk utdanningsområde. gjennomgå en grundig og helhetlig behandling sjoner, for våre ansatte og våre studenter. Det De neste årene blir viktige også fordi gjennom et utvalgsarbeid. Mandag 9. mai var det henvises til Bolognasekretariatets utmerkede det legges mer vekt på koplingen mellom høring om regjeringens forslag til ny tjeneste- hjemmeside for mer informasjon. høyere utdanning og forskning i europeisk mannslov i Stortingets Familie-, kultur- og admini- En milepæl verdt å merke seg for Forsker- sammenheng. De ambisiøse målene om økt strasjonskomité. De tre hovedsammenslutningene forbundets medlemmer er at vi for første gang forskningsinnsats vil kreve langt flere kvali- og Forskerforbundet ga klart uttrykk for at de er nå blir representert i den formelle oppføl- fiserte forskere enn tidligere og doktorgrads- kritiske til departementets behandling av denne gingsprosessen. Dette skjer via vår interna- utdanningen vil få økt oppmerksomhet. Det saken. De mener prosessen har vært fragmentarisk sjonale organisasjon, Education International er derfor positivt å merke seg at kommunikeet og sterkt preget av manglende konsekvensana- (EI), og deres pan-europeiske struktur som fra ministrene også aksepterer doktorgrads- lyser og helhetstankegang. Krav om lovutvalg er dekker de fleste land i Europa og repre- kandidatenes rolle som unge forskere, ikke blitt avvist. Organisasjonene mener dette har ført senterer mer enn 650.0000 tilsatte i høyere bare studenter. I en egen parallellsesjon under til at Stortinget får et mangelfullt beslutnings- utdanning. Den har nå fått status som såkalt ministermøtet ble nettopp doktorandenes grunnlag når de skal ta avgjørelsen i saken. ”consultative member” på linje med ESIB, status og betydning drøftet med sikte på studentenes europeiske organisasjon, og hvordan myndigheter og institusjoner kan Bologna-møte i Bergen EUA som representerer øke rekrutteringen og gjøre forskerkarrieren Statsråd Kristin Clemet var vert da 50 europeiske institusjonene. I Norge mer attraktiv, øke mobiliteten og sikre dokto- ministre for høyere utdanning møttes i Bergen 19.- har vi hatt gleden av å randenes kvalifikasjoner for ulike oppgaver. 20. mai for å drøfte utviklingen i Bologna-proses- være med i den nasjonale Gjennom EI vil vi bidra til at utviklingen på sen siden Berlinmøtet i september 2003, og for å referansegruppen for dette feltet blir fulgt opp når nå prosessen går trekke opp retningslinjer for arbeidet mot et felles Bolognaprosessen. I alle inn i en ny fase og sekretariatet legges til Lon- europeisk utdanningsområde innen 2010. Prio- andre land har ikke dette don som vil være vertskap i 2007. riterte områder for Bologna-prosessen fram mot vært like selvfølgelig. Den 2007 vil være styrking av arbeidet med kvalitetssik- formelle medvirkningen Kari Kjenndalen er generalsekretær i ring og gjensidig anerkjennelse av grader, og inn- på europeisk nivå gir nå Forskerforbundet føring av nasjonale rammeverk for kvalifikasjoner. Ministrene understreket betydningen av en tettere Forskerforum 6/2005 www.forskerforbundet.no Forbundssider 39 synergi mellom forskning og høyere utdanning. Forskerforbundets avtaler om forsikringstilbud NORSK FORSKERFORBUND Den videre utvikling av doktorgradsprogrammer for sine medlemmer er inngått uavhengig av Telefon: 21 02 34 00 vil bli fulgt opp med en egen rapport på neste Akademikerne. Det samme gjelder avtalene med møte i 2007, og mobilitet blant studenter og lærere DnB NOR om banktilbud og Cresco-kort. Det vil Leder: professor Kolbjørn Hagen, NTNU vil bli kartlagt. heller ikke bli noen endringer på dette området Forskerforbundet har gjennom den internasjo- som følge av at Forskerforbundet blir med i Unio SEKRETARIATET nale organisasjonen Education International arbei- fra 1. juli 2005. Generalsekretær: Kari Kjenndalen det for at de ansattes organisasjoner skal sikres Sekretær: Gerd Sandvik representasjon i Bologna-prosessen på linje med Tid for å tenke reiseforsikring? Organisasjonssekretær: Turid Cordtsen studentenes og institusjonenes organisasjoner. Toppsesongen for reiser er rett rundt hjørnet, og Sekretær: Kristine Brox Dette fikk vi gjennomslag for på møtet i Bergen. det er derfor viktig å ha en god reiseforsikring Ass. generalsekretær: Sigrid Lem Mer informasjon om Bologna-prosessen finnes på som dekker uforutsette hendelser i ferien - og i Rådgiver: Bjørn T. Berg www.bologna-bergen2005.no. hverdagen. Forskerforbundets reiseforsikring er Informasjonsrådgiver: Unn Rognmo en slik forsikring. Den gjelder for deg som med- Forhandlingssjef: Frank Anthun Hovedorganisasjonen Unio etablert lem, for ektefelle/samboer og for barn under 20 Advokat: Ann Turid Opstad På et ekstraordinært samlingsmøte 25. april ble år som har felles adresse i folkeregistret. Forsik- Spesialrådgiver: Randi Stensaker det vedtatt at Unio skal være navnet på hovedor- ringen er en helårs reiseforsikring som omfatter Juridisk rådgiver: Lars Petter Eriksen ganisasjonen etter at Norsk forskerforbund og Den både ferie og tjenestereiser, og den gjelder i hele Jur. rådgiver: Mariann H. Olsen norske kirkes presteforening går sammen med verden på enkeltreiser av inntil 2 måneders varig- Juridisk rådgiver: Brita Alsos (perm) UHO-forbundene. Navnet, som betyr “forene”, het. Forsikringen dekker blant annet: Juridisk rådgiver: Eirik Utstumo (vikar) markerer en reorganisering av UHO og starten på • reisegods med inntil kr 45 000 for hele familien Rådgiver: Eirik Rikardsen et nytt og utvidet fellesskap. - Vi har tydelige fel- • reisegods med inntil kr 25 000 for enslig Org. sjef: Joar Flynn Jensen lesinteresser og har nå vedtatt en politisk plattform • reisesyke og hjemtransport ved sykdom uten Rådgiver: Elisabeth Tindeland for Unio. Dette gir oss en enda sterkere posisjon, beløpsbegrensning Kontorsjef: Aina Nilsen både i tariffpolitikken og i påvirkningen av sam- • avbestilling inntil kr 80 000 for familie Sekretær: Lisa Wilhelmsen funn og arbeidsliv, sier Anders Folkestad, som ble • reiseansvarsforsikring på inntil kr 4 000 000 Sekretær: Lena Holum valgt som leder for Unio fram til 2007. Det ble valgt • rettshjelpdekning med inntil kr 20 000 Sekretær: Hans Askildsen et styre med totalt 15 medlemmer, der Forskerfor- Du behøver ikke reise langt før du er omfat- Kasserer: Marit Brendengen bundet representeres av leder Kolbjørn Hagen og tet av Forskerforbundets reiseforsikring: Du er Sekretær: Seija Hjelteig generalsekretær Kari Kjenndalen. dekket på reise til og fra jobb eller skole, på tur Sekretær: Linda Pettersson Unio, som overtar for UHO, vil formelt være i til hytta eller på dagsreise til bestemor på landet. funksjon fra 1. juli. Unio vil få i overkant av 255.000 De eneste stedene du ikke er dekket, er i hjem- medlemmer, fordelt på ni medlemsforbund: met og på arbeidssted/studiested. Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Skulle det skje en skade er du sikret et raskt Norsk forskerforbund, Politiets Fellesforbund, oppgjør gjennom Vestas profesjonelle skadeap- Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterape- parat. Det er ingen egenandel ved skade, du får OBS: Ny postadresse utforbund, Den norske kirkes presteforening, Uni- full erstatning for det tapet du har lidd. Vi gjør oppmerksom på at Forskerforbundet har versitet- og Høyskoleutdannedes Forbund og Det Ønsker du å bli med på denne forsikringen tar ny postadresse fra 15. mai: Norske Diakonforbund. Nettside: www.unio.no. du kontakt med Forskerforbundets Forsikrings- Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo. kontor på 21 02 34 30, eller send en e-post til Besøksadressen er uendret; Tollbugata 35. Forsikringer og banktilbud uendret [email protected] Vi gjør oppmerksom på at utmeldingen av Akade- Om du blir med fra 1. juni, koster forsikringen Neste nr av Forskerforum kommer ca 1. sep- mikerne ikke får noen konsekvenser for Forsker- bare kr 469 for resten av 2005. tember. Forskerforbundet ønsker alle med- forbundets medlemsforsikringer eller banktilbud. lemmer en riktig god sommer!

INNSPILL Av Forskerforbundets leder Enighet om pensjon Kolbjørn Hagen Arbeiderpartiet, Senterpartiet og regjerings- AFP-ordningen skal bestå, men her kjenner vi ningen bør være på linje med partiene inngikk nylig et forlik når det gjelder ikke detaljene i den framtidige ordningen. AFP det omsorg for barn gir. innholdet i den nye pensjonsreformen. Sett i gjør det mulig å gå av med pensjon før ordinær Når Stortinget vedtar en forhold til Pensjonskommisjonens innstilling pensjonsalder. omfattende ny pensjonsord- og det forslaget regjeringen tidligere har lagt Forskerforbundet støtter at det åpnes for ning, er det viktig at dette blir fram, har forliket flere elementer som er posi- pensjonsopptjening for omsorg for barn, og at en ordning som er stabil og forutsigbar og som tive for Forskerforbundets medlemmer. det innføres en ny obligatorisk tjenestepensjon gjør det mulig for den enkelte å få oversikt over Det viktigste for oss er nok at bruttopen- også for ansatte i privat sektor. Forliket innebæ- hvilke pensjonsrettigheter de har. Skal ordnin- sjonsordningene i offentlig sektor skal bestå. rer også at spørsmålet om pensjonsopptjening gen være forutsigbar og langsiktig, må det være Det betyr at den samlede pensjonen (ny folke- for studier skal utredes. Dette er positivt, men en bred, tverrpolitisk enighet om det systemet trygd og tjenestepensjon til sammen) for offent- vi mener det er avgjørende at denne utrednin- som innføres. Det er derfor positivt at så mange lig ansatte fortsatt skal være to tredjedeler av gen leder til at studenter oppnår pensjonsrettig- av de politiske partiene står bak forliket. sluttlønnen, gitt at en har full opptjeningstid. heter. Dette fordi forliket innbærer at absolutt Det er fortsatt for mange detaljer i det nye Systemet med delingstall skal imidlertid benyt- alle år i yrkeslivet skal regnes med når pen- systemet som ikke er avklart til at det er mu- tes. Øker den gjennomsnittlige levealder vil sjonens størrelse beregnes. De som tar høyere lig å felle en endelig dom over forslaget. Men dette gi lavere pensjon, eller den enkelte må utdanning kommer senere ut i arbeidslivet enn blir pensjonsopptjening i studietiden også en arbeide lenger for å oppnå full pensjon. andre og vil derfor risikere å bli pensjonstapere. del av forliket, har vi i alle fall fått et godt ut- De løpende pensjonene skal reguleres med Dersom regjeringen virkelig mener at kunn- gangspunkt for et system som vil kunne bestå i et gjennomsnitt av pris- og lønnsøkningen. skap skal være en viktig konkurransefordel mange år framover. Dette er noe dårligere enn dagens ordning. for landet, vil det være helt urimelig om ikke Det er videre gjort et prinsipielt vedtak om at studietiden skal gi pensjonsopptjening. Opptje- Returadresse: B-BLAD Forskerforum Postboks 1025 Sentrum, TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND 0104 Oslo

samtidentidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål

Anmelderne sier: «Velskrevne, engasjerte, ofte personlige tekster.» morgenbladet, norge «Tidsskriftet kan utvetydigt anbefales.» politiken, danmark Vår tids fortellinger Samtiden er tidsskriftet der landets skarpeste skribenter spissformulerer trender og tendenser UTLYSNING AV MOBILITETSPROGRAMMER FOR 2006 i kultur og samfunn. Norges forskningsråd v/Internasjonale stipend (IS) utly- Samtiden 2/2005 er ute nå. Les bl.a.: ser to mobilitetsprogrammer for 2006 for hhv. Frankrike • Stein Lillevolden: En ureturnerbar asylsøkers historie og Tyskland. • Rolf Utgård: Hva ledelse er i Norge i dag • Carl-Erik Grimstad og Erik Dalen: Hvem er den norske Søknadsfrist: 15. september 2005 republikaneren? • Torunn Borge: Klassereisens karakter Forskere/forskergrupper kan søke IS om dekning av reise- • Nina Witoszek og Natasza P. Sandbu: Det fortrengte i og oppholdsutgifter til kortere opphold i hhv. Frankrike og norsk kulturhistorie Tyskland i forbindelse med planlegging og oppstart av felles • Ute Meta Bauer og Yvonne P. Doderer: Kunsten i samfunnet forskningsprosjekt. Programmene er åpne for søknader innen • Per Thomas Andersen: Gaten alle fag. Programmene med Frankrike (Aurora) og Tyskland • Sjur Holsen: Tid for arbeid, tid for liv (DAADppp) innebærer forskerutveksling. De franske og • David Pugh: Kunsten å friskmelde syke nordmenn tyske samarbeidspartnerne i prosjektet må derfor samtidig søke hjemlandet om dekning av utgifter til reise- og opphold Foto denne gang: Torbjørn Rødland i Norge.

Artikler og debatter på www.samtiden.no Kunngjøringer og søknadsskjemaer finnes på følgende net- tadresse: www.forskningsradet.no/is Gi et abonnement i gave – 624 sider pr. år [email protected] eller 22 400 400 Student 298,- Privat 348,- Institusjon 388,- Fås i Narvesen og bokhandel, kr. 98,- Redaktør: Knut Olav Åmås