Forlenget Leieavtale Ved Studiested Kjeller

Forlenget leieavtale ved studiested Kjeller

Innholdsfortegnelse

Innledning ...... 2 Politiske og strategiske føringer ...... 3 Politiske føringer ...... 3 Strategiske føringer ...... 5 Beskrivelse av alternativene...... 5 Nåsituasjonen ...... 5 Studiested Kjeller ...... 6 Student- og alderssammensetning. Bostedsadresse ...... 6 Leieforhold...... 7 Bygningsmassen ...... 7 Tilstedeværelse på studiestedet ...... 7 Beliggenhet ...... 8 Utviklingsplaner for området ...... 9 Faglige aktiviteter – utviklingsplan for studiested Kjeller ...... 9 Studiested Pilestredet ...... 10 Leieforhold...... 11 Bygningsmasse ...... 11 Tilstedeværelse på campus ...... 12 Beliggenhet ...... 13 Utviklingsplaner for området ...... 14 Samfunnsmessige behov og implikasjoner for alternativene ...... 14 Scenarier for utvikling ...... 14 Utviklingen i antall studenter og ansatte ...... 14 Forventet arealvekst ...... 15 Aktører og behov ...... 15 Utvikling av storbyregionen ...... 16 Fagdepartement og styre ...... 16 Fakulteter, sentre og studentparlamentet ...... 16 Studenter og ansatte ...... 18 Kunnskapsmiljøet på Kjeller ...... 19 Kunnskapsmiljøer i storbyregionen ...... 19 Næringsliv og offentlige virksomheter ...... 19 Vertskommuner ...... 20 Utbyggere og eiendomsaktører ...... 20 Risikovurderinger ...... 20 Campusstrategiens samfunnsmål og mulige effekter ...... 22 Effektmål 1: Styrke intern samhandling ...... 23 Effektmål 2: Styrke samspill med samfunns- og arbeidsliv ...... 23 Effektmål 3: Styrke identitet ...... 25 Effektmål 4: Øke fleksibilitet ...... 26 Effektmål 5: Øke arealeffektivitet ...... 26 Samlet vurdering og anbefaling ...... 27

Anbefaling ...... 28 Vedlegg med beskrivelse ...... 30

Innledning

Universitetsstyret ved OsloMet – storbyuniversitetet har ansvar for at «den faglige virksomheten holder høy kvalitet” og for at universitetet «drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder” (UH-loven §9-11).

Forvaltning av universitetets budsjett og dets faglige aktivitet er blant styrets viktigste ansvarsområder. Styrets beslutninger legger rammer for institusjonens muligheter til å levere på universitetets samfunnsoppdrag og til å realisere universitetets strategi. Bygninger og annen infrastruktur er viktige strategiske virkemidler for kvalitet i utdanning og forskning. Styret har ansvar for å sikre arealeffektive, miljøvennlige og fremtidsrettede løsninger som legger til rette for moderne arbeids- og læringsformer2. Kunnskapsdepartementet (KD) har satt tydelige krav til OsloMet om å være mer arealeffektiv, miljøvennlig og kritisk vurdere kostnader til husleie i det private markedet3.

OsloMet tilbyr i dag studier i Oslo, på Kjeller og i Sandvika (Vedlegg 7). Studiestedet i Sandvika er under avvikling. Styret inviteres i denne saken til å ta stilling til om universitetet skal forlenge leieavtalen på Kjeller ved å inngå en tilleggsavtale gjeldende ti 2043 for Kunnskapsveien 55.

Økonomi og fag er tett koblet sammen i denne strategisk viktige saken. En beslutning om å inngå kontrakten vil utløse en prosess for oppbemanning av aktiviteten på Kjeller med mål om å bygge et mer levende studiested og å oppnå bedre arealeffektivitet. En beslutning om å ikke inngå leieavtalen vil utløse en prosess rettet mot å samle universitetets studenter og ansatte i den øvrige bygningsmassen, i kombinasjon med noe utvidet leieareal i Oslo.

Saken reiser strategisk viktige spørsmål for hele institusjonen ved at den ikke bare handler om hva som er mest kostnadseffektivt, men også hva som vil være den beste løsningen for studiesøkere, studenter, ansatte og aktører i hele storbyregionen som OsloMet inngår i et tett samspill med.

Saksfremlegget med vedlegg beskriver de to alternative løsningene med fokus på OsloMets behov for arealer, hvilke kostnadsmessige implikasjoner og risiko som er knyttet til disse og hvordan de mulige løsningene påvirker OsloMet sine strategiske målsetninger. Notatet bygger på en rekke utredninger og analyser som ligger vedlagt, og som er beskrevet kort avslutningsvis i dette dokumentet.

1 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15 2 2 https://www.regjeringen.no/contentassets/7ee6c83853d94c7eb8a86d9270245ca0/tildelingsbrev-2020--for- oslomet-storbyuniversitetet.pdf 3 https://www.regjeringen.no/contentassets/549eeb4245384a018368ba98f0e225b2/tildelingsbrev-2018- hioa.pdf og https://www.regjeringen.no/contentassets/7ee6c83853d94c7eb8a86d9270245ca0/tildelingsbrev- 2020--for-oslomet-storbyuniversitetet.pdf

Politiske og strategiske føringer Politiske føringer Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo fusjonerte til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)1.8.2011. I vedtaket knyttet til fusjonen heter det følgende: Høyskolen skal være en sterk regional aktør og utvikle samarbeidet med samfunns- og næringsliv videre4.

HiOA fusjonerte i forkant av det som er omtalt som strukturreformen i høyere utdanning. Det politiske grunnlagsdokumentet for strukturendringene, Konsentrasjon for kvalitet (St. meld. nr. 18, 2014-2015)5, påpeker at det kan være ønskelig å samle fagmiljøer innenfor større, mer robuste institusjoner. I tillegg adresseres campusutvikling ved flercampusinstitusjoner som OsloMet, og det påpekes at det er styrets ansvar å sørge for at virksomheten er organisert på en god måte:

«Der to eller flere institusjoner har små miljøer innenfor samme eller tilgrensende fagområder, vil det ofte være mest hensiktsmessig å samle disse ved én institusjon. Ved å overføre miljøer fra en institusjon til en annen blir fagmiljøet større samlet sett. Slik kan kvaliteten bli høyere og forutsetningene for utvikling bedre. Tilsvarende vurdering må gjøres internt ved flercampusinstitusjoner som oppstår som følge av sammenslåinger. Styret har ansvar for at virksomheten er hensiktsmessig organisert, inkludert hvilke studiesteder og campuser som skal tilby hvilke utdanninger og ha hvilke fagmiljøer6.»

KD har gitt føringer på hva som ligger i begrepet hensiktsmessig. Som vist over, handler dette om faglig robuste miljøer.

Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning (Meld. St.16, 2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning7, slår fast at hensiktsmessige og gode bygg er et viktig virkemiddel for å oppnå kvalitet i forskning og høyere utdanning. Meldingen påpeker videre at ingen med sikkerhet kan si hvilke læringsformer vi kan forvente i fremtiden, og at nettopp denne usikkerheten må gi inspirasjon til og form for stor fleksibilitet i de fysiske omgivelsene. Videre heter det:

«Det fysiske læringsmiljøet skal også legge til rette for tverrfaglighet, samhandling mellom studenter og ulike undervisningsformer. Både det å bygge og drifte bygninger er kostbart. Å legge til rette for god utnyttelse av arealer handler derfor også om å bruke ressursene optimalt. Den digitale utvikling skjer raskt og bidrar til nye og mer fleksible studietilbud og påvirker studieopplegg og studievaner».

4 Kongelig resolusjon, 21. januar 2011 5 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-2014-2015/id2402377/ 6 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-2014-2015/id2402377/ 7 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/

I tildelingsbrev til OsloMet for 20208 presiserer KD at en helhetlig politikk for bygg er en del av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2019-2028 (Meld. St. 4 2018-2019)9, og at bygg må betraktes som en innsatsfaktor på lik linje med andre ressurser i forskning og høyere utdanning. Investeringene skal være kostnadseffektive og samtidig bidra til innovasjon og klimavennlige løsninger. I tildelingsbrevet 2020 heter det at bygg i universitets- og høyskolesektoren, herunder klima- og miljøvennlige løsninger er ett av flere områder med særlig prioritet i forbindelse med bruk av midler. Dette er videre spesifisert som å kutte klimagassutslipp av og i egen virksomhet gjennom klima- og miljøstrategier med tydelige miljømål. I forbindelse med ordningen for oppgradering av bygg er et av formålene å fremme samarbeid mellom fagmiljøer, i tillegg til digitalisering og nye løsninger for undervisning og forskning.

I tildelingsbrevet 2020 pekes det også på at «Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon»10 skal legges til grunn for utredning av lokaliseringsvalg. Det som skal vektlegges er:

- Behov for nærhet til brukerne: I denne sammenheng må det oppfattes som studenter og vitenskapelige ansatte ved OsloMet samt samfunnsaktører med behov for samspill med kunnskapsmiljøer. Virksomhetens kompetansebehov blir også oppfattet som vesentlig - Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing: Det som her skal vurderes er kostnader og kvalitet, men også hvordan beslutningen kan bidra til produktivitetsforbedringer - Konsekvensene for arbeidsmarkedet: Ved forslag om endret lokalisering skal det redegjøres for konsekvensene for arbeidsmarkedet som mister statlige arbeidsplasser

Retningslinjene viser ellers til at endret lokalisering for statlig virksomhet skal legges fram for fagdepartementet, men at det er gjort unntak for universiteter og høgskoler. Her kan styret selv gjøre endelig vedtak i tråd med universitets- og høyskoleloven. Likevel oppfordrer KD i sitt referat fra etatsstyringsmøtet 2019 med OsloMet institusjonen å «arbeide videre med å konkretisere faglig samspill ved de ulike lokasjonene med tilhørende prioriterte tiltak for campusutviklingen».

I dialog med KD er det presisert at OsloMet i sitt utredningsarbeid vedrørende lokaler må ivareta hensynet til Utredningsinstruksen og overnevnte retningslinje. Utredninger skal ivareta hensynet til effektiv areal- og ressursbruk, og skal omfatte analyse av arealbehov, overordnet vurdering av lokalisering, kostnads- og usikkerhetsanalyse og vurdering av leie i markedet eller statlige lokaler.

8 https://www.regjeringen.no/contentassets/7ee6c83853d94c7eb8a86d9270245ca0/tildelingsbrev-2020--for- oslomet-storbyuniversitetet.pdf 9 https://www.regjeringen.no/no/tema/forskning/innsiktsartikler/langtidsplan-for-forskning-og-hoyere- utdanning2/id2615974/ 10 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/retningslinjer-for-lokalisering-av-statlege-arbeidsplassar-og- statleg-tenesteproduksjon/id2677330/

Strategiske føringer OsloMet møter samfunnsbehov ved å løse sitt samfunnsoppdrag. Dette handler om å forberede studenter, arbeidsliv og myndigheter på velferdssamfunnets fremtidige utfordringer. I Strategi 2024 er de fire hovedmålene at OsloMet skal være11: • en ledende leverandør av forskningsbasert kunnskap for velferdssamfunnet • ledende i å ta i bruk ny teknologi, innovative løsninger og effektive arbeidsformer • et urbant universitet, med regionale og nasjonale oppgaver, og med et tydelig internasjonalt preg • en profesjonell organisasjon med engasjerte studenter og medarbeidere, og ha en velfungerende infrastruktur

I tillegg til Strategi 2024 er Strategi for digital transformasjon12 et førende dokument for innovativ campusutvikling.

I henhold til OsloMets plan for strategisk campusutvikling 2020-2024 (vedlegg 4) er hovedmålet med utviklingen at “OsloMet skal ha en robust og fleksibel campus som gir gode vilkår for at universitetet kan være en ledende leverandør av forskningsbasert kunnskap for velferdssamfunnet”. Med utgangspunkt i overnevnte målsetting er det utviklet fem effektmål som operasjonaliserer hovedmålet og beskriver hvilken ønsket effekt campusutviklingen skal ha for OsloMet som institusjon og brukerne av arealene, dvs. studenter og ansatte: 1) styrke intern samhandling, 2) styrke samspillet med samfunns- og arbeidsliv, 3) styrke identitet, 4) øke fleksibilitet, 5) øke arealeffektivitet. Hovedmål og effektmål vil bli drøftet under kapittelet Campusstrategiens samfunnsmål og mulige effekter.

Beskrivelse av alternativene Nåsituasjonen OsloMet tilbyr i dag studier i Oslo13, på Kjeller og i Sandvika (Tabell 1 og 2). Studiestedet i Sandvika er under avvikling. Ved Kjeller er det i dag totalt vel 3000 studenter og ca. 200 ansatte.

Tabell 1- Antall studenter, ansatte og areal på OsloMet

Antall studenter Antall ansatte Areal (kvm) Oslo (2020) 16 000 2 100 163 700 Kjeller (2020) 3 300 200 27 135 Kilde: OsloMet: Plan for strategisk campusutvikling 2020-2024 og OsloMet: Framtidig campus Oslo

11 https://www.oslomet.no/om/strategi-og-visjon 12 https://ansatt.oslomet.no/documents/585743/77463421/190411_OsloMet_DigitalStrategi_NO.pdf/32ecc0e3- 24c2-39c8-8016-dc10d558b2c5 13 https://www.oslomet.no/no/om/studiested-pilestredet

Tabell 2- Dagens studietilbud på Kjeller (ref. Vedlegg 7)

Antall studenter Bachelor Master Annet, inkl. etter- og videreutdanning

Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD)- 130 35 Produktdesign Fakultet for helsevitenskap (HV) 1195 190 190 Fakultet for lærerutdanning (LUI) 470 110 985

Universitets fire fakultet; Fakultet for helsevitenskap (HV), Fakultet for lærerutdanning (LUI), Fakultet for samfunnsfag (SAM) og Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD), benytter totalt 45 323 m2 av universitets totale areal på 190 835m2. Fra januar 2020 innførte universitetet internhusleie. Tabellen under (tabell 3) viser fordelingen mellom fakultet og studiested. Internhusleien som ble innført ved årsskiftet 2019/2020 beløper seg til kr. 2000,- pr. m2 for arealer på studiested Kjeller og kr. 3000,- pr. m2 for arealer på studiested Oslo.

Tabell 3- antall kvadratmeter per fakultet og studiested

HV LUI SAM TKD Sum fakultet Kjeller 2 152 2 038 0 2 660 6 850 (15%) Pilestredet 12 204 10 377 5 447 10 445 38 473 (85%) Sum Kjeller og 14 356 12 415 5 447 13 105 45 323 (100%) Pilestredet Kilde: beregningsmodellen for internhusleie som ble innført ved OsloMet fra og med 1. januar 2020.

Studiested Kjeller Leieavtalen i Kunnskapsveien 55 på Kjeller går ut i 2023. Det er framforhandlet en ny avtale. Denne vil gjelde med tilbakevirkende kraft fra januar 2019 fram til august 2043. Det er ikke anledning for OsloMet å tre ut av avtalen i leieperioden.

Student- og alderssammensetning. Bostedsadresse Studentene som søker seg til studiene på Kjeller kommer stort sett fra hele landet. Bachelorstudiet i sykepleie skiller seg imidlertid ut ved at hovedvekten av søkerne kommer fra Romerike14. Når det gjelder alderssammensetningen i utdanningene, er denne gjennomgående noe eldre enn ved OsloMet forøvrig. På yrkesfaglærerutdanningen (YLU/LUI) er mesteparten av studentene i alderen 30-54 år. I de andre studieprogrammene på Kjeller er studentene stort sett mellom 20-34 år (vedlegg 7). Den godt voksne studenten har ikke samme behov som de unge for å være på campus når forelesningene er over. Det er også en av årsakene til at det er en utfordring å skape et studiemiljø på Kjeller utenom selve undervisningstidene15.

Av såkalt «aktive studenter», de som har sitt daglige virke på Kjeller, oppgir ca. 28 prosent bostedsadresse innenfor ulike postnummer på Romerike, ca. 26 prosent oppgir

14 Kilde er lister med postnummer. fra Opptakskontoret/OsloMet. 15 Database for høgre utdanning 2020

bostedsadresse Oslo, og resterende studenter oppgir bostedsadresse i andre kommuner i landet. Av de ansatte som jobber på Kjeller, er det ca. 50 prosent som bor i Oslo eller vestlige deler av omlandet til Oslo (Drammen, Asker, Bærum). Ca. 25 prosent bor på Romerike, Nittedal, Lillestrøm og Kjeller.16

Leieforhold I brev fra KD av 16. desember 2019 fikk OsloMet fullmakt til å inngå den framforhandlete leiekontrakten med Hemfosa Samfunnsbygg AS (vedlegg 6): «OsloMet – storbyuniversitetet har med dette fullmakt til å inngå leiekontrakten innenfor virksomhetens uendrede budsjettramme.»

KD har ikke kommentert innholdet i avtalen, men presiserer i brevet at OsloMet må finansiere avtalen innenfor eksisterende budsjett. Fra 1. januar 2019 vil leien for studiested Kjeller utgjøre 32 millioner kroner per år dersom avtalen signeres. I tillegg har OsloMet ca. 20 millioner kroner per år i driftskostnader på Kjeller. Årlige kostnader vil da utgjøre totalt ca. 52 millioner kroner. Utleier skal besørge og bekoste tiltak som er nødvendige for å oppfylle alle funksjonskravene som stilles i den opprinnelige leieavtalen, herunder i Romklimatabellen. Andre tiltak bekostet av utleier er skifte av vinduer i A- og B-blokka, tilsammen ca. 550 vinduer. Utleier finansierer også tilrettelegging for El-biler med betalingsløsning for brukerne. Dersom tiltak gjort i første fase ikke virker tilfredsstillende, vil «innglassing» av bibliotekarealene for bedre isolering med hensyn til temperatur og lyd bli vurdert i dialog med leietaker17.

Bygningsmassen Bygget OsloMet leier på Kjeller er i utgangspunktet ikke optimalt tilpasset undervisnings- og forskningsformål. Store deler av bygningsmassen er fra slutten av 1990-tallet. Tidligere rene kontorbygg er knyttet sammen med en felles overbygning med glasstak. Undervisningsrom er bygd nytt langs to av yttersidene og i midten som en egen bygningskloss uten vinduer ut. Det er gjort to uavhengige arkitektfaglige vurderinger av studiestedet på Kjeller som understøtter at bygget er dårlig utnyttet. (Vedlegg 1 og 2 a)

Tilstedeværelse på studiestedet En kartleggingsstudie og vurdering av arealene på Kjeller ble gjennomført av Lerche arkitekter i regi av OsloMet og Statsbygg i januar 2017. Det ble også foretatt en telling av tilstedeværelse i bygget. Den viste at det var en gjennomsnittlig tilstedeværelse av ansatte og studenter på 16 prosent totalt over en periode på to uker. (vedlegg 1). En ny vurdering av arealene er gjort av arkitekter fra Zinc i 2020 (vedlegg 2a og b). Begge studiene viser at det er en god del ubrukte og uhensiktsmessige arealer i bygningsmassen OsloMet leier på Kjeller. Det er foretatt en ny telling over fem dager i februar 2020 med tre tellinger per dag. Det viste et gjennomsnitt på 425 personer summert over alle kategorier rom og folk, hvorav 91 ansatte. Dette gir en tilstedeværelse på 13 prosent totalt. Tilstedeværelsesprosenten av ansatte er 45,5 prosent (vedlegg 2 b). Dette, i kombinasjon med fysiske arealdisponeringer (store gang- og korridorarealer), bidrar til at den totale bygningsmassen oppfattes som lite

16HR OsloMet: Oppdatert liste over ansatte på Kjeller med postnummer 17 Kilde er Tilleggsavtale til leiekontrakt på Kjeller

arealeffektiv, og ikke tilstrekkelig tilpasset de aktivitetene OsloMet har på Kjeller i dag (vedlegg 1 og 2 a).

Når det gjelder tilstedeværelse av studentene på studiestedet er det også delvis avhengig av innretningen på utdanningene: - Alle studieretningene på Yrkesfaglærerutdanningen (YLU) på fakultet LUI tilbys samlingsbasert, og krever ikke daglig tilstedeværelse på campus av studentene. Avhengig av studieretning kan samlingene være på 3-5 dager ca. 1 gang per måned, eller fast 1-2 dager hver- eller annenhver uke. - Studieretningen Teknikk og industriell produksjon ved YLU er delvis nettbasert. Da foregår studiet hovedsakelig som fjernundervisning ved hjelp av digitale læringsplattformer og nettbasert veiledning, i tillegg til samlinger på studiestedet, 1-2 dager hver- eller annenhver uke. - På Sykepleier- og Vernepleierutdanningene bruker studentene ca. 50 prosent av studietiden ute i praksis - På studiene ved Produktdesign ved fakultet TKD (bachelor og master) er det mye stedlig undervisning i spesialrom, og i eventuelle nye lokaler vil det være nødvendig med tilrettelagte arealer for utstyr og maskinpark i tillegg til baserom18 for undervisning. - Store deler av studietilbudene på Kjeller er etter- og videreutdanning, samt kurs- og oppdragsvirksomhet (vedlegg 7). Arealbehov for denne studentgruppen vil kunne variere noe, også knyttet til bruk av digitale løsninger for undervisning, tilrettelegging og oppfølging av studenter.

Beliggenhet Hensynet til bærekraftige løsninger for transport blir stadig viktigere. For å lette samarbeidet og samhandling mellom ulike fagmiljøer og internt i administrasjonen, går det skyttelbuss tre ganger om dagen til/fra Kjeller og Pilestredet For annen kollektiv transport il Kjeller er det nødvendig med overgang til buss fra Olavsgaard, eller overgang til tog eller buss fra Lillestrøm for å komme til studiestedet Kjeller19. Sommeren 2019 ble to direkte bussruter fra Oslo Bussterminal til Kjeller lagt ned av Ruter, rute 431 og 43520. For mange blir det å ha bil derfor oppfattet som viktig. Det gir mindre klima-/ miljøvennlig bruk av transportløsninger. Fraværet av gode kollektive transportløsninger hever terskelen for å delta i undervisningen på Kjeller, noe som kan bidra til å forklare at tilstedeværelsen av studenter på Kjeller er beskjeden, særlig utenom undervisningstidene.

Studiestedet Kjeller oppfattes å ha en lite sentral beliggenhet. Det finnes ikke etablerte nærbutikker, kiosk eller kafeer og treningssentre i umiddelbar nærhet. Dette bidrar til at det er vanskelig å skape en levende campus for studentene på Kjeller, og de fleste studentene forlater området når forelesningene er over for dagen. Studentene på Kjeller er også mindre aktive i foreninger og sosiale sammenkomster og er mindre på campus sammenlignet med studenter på andre studiesteder. Dette poengteres også av Velferdstinget til

18 Baserom er undervisningsrom der fysiske produkter og materiell det jobbes med ligger framme i lengre perioder. 19 Kilde er Ruters reiseplanlegger 20https://universitas.no/sak/66503/jeg-frykter-det-gar-utover-studentenes-psykiske-he/

Studentsamskipnaden i Oslo 21. For de av studentene som bor nært Kjeller eller har mulighet og ønsker å kjøre bil dit, oppleves ikke beliggenhet som et problem, men gjerne heller en fordel.

Utviklingsplaner for området Det er ikke avklart hvordan Kjeller-området vil bli utviklet i fremtiden. Riksantikvaren har igangsatt en fredningssak som omfatter store deler av flyplassen på Kjeller22. Denne forvaltes i dag i hovedsak av Forsvarsbygg, mens Aspelin Ramm AS eier en mindre del. Det forventes at fredningssaken konkluderes i løpet av 2021. Gitt at det iverksettes fredning kombinert med fortsatt mulighet for bruk av småfly/ veteranfly, vil utviklingsmulighetene i området være begrenset. Lillestrøm kommune vil utvikle en kommunedelplan for området, men den vil forventes ferdigstilt først i 202323. Styret ved OsloMet må derfor ta stilling til eventuell videre leie av bygg på Kjeller i forkant av at det tas beslutninger som vil gi betydelige føringer på utvikling av området.

Faglige aktiviteter – utviklingsplan for studiested Kjeller Rektor nedsatte høsten 2016 en arbeidsgruppe som skulle se på det faglige innholdet i en evt. ny campus i Lillestrøm til erstatning for studiestedet på Kjeller. Det ble lagt fram tre alternative forslag. Alt. 1 Helseteknologi, alt. 2 Samfunnsteknologi og kommunikasjon og alt. 3 Innovasjonsteknologi. Utredningen ble sendt på intern høring i februar 2017.

Alternativ 1 Helseteknologi fikk størst oppslutning. Samtidig påpekte flere at dette alternativet kunne ses på som et diskusjonsgrunnlag for videre utredning. Tilbakemeldingene var blant annet knyttet til: • Et gjennomgående ønske om konsekvensutredning • Campus Lillestrøm må sees i sammenheng med Strategi 2024 • Behov for å vurdere alle campus/studiesteder under ett ved utredning av Campus Lillestrøm • Bekymring for at flytting til Lillestrøm vil gjøre at en mister kontakt med fagmiljø og arbeidsliv/praksis • Bekymring for rekruttering av studenter og ansatte ved flytting av nye fagmiljøer til Lillestrøm • Flere argumenterte for at flytting til Lillestrøm fra Pilestredet ville gjøre at man mistet kontakten med fagmiljø og praksis, og at det ville være vanskeligere å rekruttere studenter. Mange lurte på hvorfor rapporten ikke foreslo å flytte Kjellermiljøene til Lillestrøm. Det kunne ses som en mindre prosess og en ren flyttesak.

I høringen fremkom også følgende synspunkter: «Skal man gjøre Lillestrøm attraktiv, så må Lillestrøm flyttes til Oslo», underbygget med at en ville anta at rekruttering av både studenter og ansatte ville synke betraktelig. Et annet eksempel: «HiOAs utbygging av campus Pilestredet er svært vellykket og bør utbygges videre.»

21 https://universitas.no/sak/66503/jeg-frykter-det-gar-utover-studentenes-psykiske-he/ 22 https://www.riksantikvaren.no/melding-om-justert-omfang-i-fredningssaken-for-kjeller-flyplass/ 23 https://www.lillestrom.kommune.no/samfunnsutvikling/byutvikling-og-stedsutvikling/planprosjekter/kjeller- --ny-bydel-i-lillestrom/

Arbeidet med faglig innhold ble videreført høsten 2017, da rektor gav de fire dekanene ansvar for å utrede alternativet videre. Konklusjonen ble at en skulle satse på en arena for Helse- og velferdsteknologi. Design, innovasjonspedagogikk og livslang læring var viktige bærebjelker i konseptet (vedlegg 12). Arbeidet ble lagt på vent våren 2018, i påvente av OsloMet styrets beslutning om evt. flytting av OsloMets aktiviteter på Kjeller til Lillestrøm.

Studiested Pilestredet Alternativet til en forlenget leieavtale på Kjeller er å i større grad samlokalisere virksomheten i Oslo, med mulighet for øvrig tilstedeværelse via såkalte «satellitter»24.

Campus Oslo er det største studiestedet for OsloMet med et areal på omtrent 163 700 kvm fordelt på 16 bygninger i Pilestredet og omegn. Historisk har OsloMet knyttet til seg flere bygninger i området over tid og har således hatt en organisk campusutvikling. Alle de fire fakultetene er representert på Campus Oslo, i tillegg til at fellesadministrasjonen og universitetets sentre holder til på Campus Oslo (vedlegg 3).

Det er foretatt en telling av antall studenter i Studenthuset, Pilestredet 52, i uke 7 i år (vedlegg 2 b). Dette gir et bilde av hvordan studentene benytter de ca. 280 studentarbeidsplassene som er tilgjengelige i Studenthusets 1. etasje. Tellinger ble gjort på forskjellige tidspunkter av dagen, som vist i tabellen under. Resultatet viser at det er mye ledig kapasitet (rundt 70 prosent) før kl. 11.30 og etter kl. 13.30. Midt på dagen, ved 12-tida, er det flest studenter på huset, men likevel mange ledige arbeidsplasser (ca. 40 prosent). Det er 120 plasser i kantinen, men disse er ikke tatt med i denne beregningen, selv om enkelte studenter, i mindre grad enn i P 32 og P 35, benytter disse plassene til studier.

Tabell 4- Telling studenter i Studenthuset P52 i uke 7-2020

Kl. Antall studenter Ledig kapasitet 11:00 76 73% 12:00 161 42% 15:00 62 78%

Divisjon for utdanning og bibliotek har gjort en vurdering av kapasiteten på universitetets utdanningslokaler gitt at alt av dagens undervisning på Kjeller som ikke foregår i spesialrom skulle flytte til Pilestredet. Vurderingen er basert på tidligere erfaringer med bestilling av lokaler og kapasitetsutnyttelse. Foreløpige beregninger viser at det er ubrukt kapasitet i Pilestredet i vanlig undervisningstid kl. 08:30 – 16:15. På bakgrunn av dette er det rimelig å anta at flytting av Kjeller til Pilestredet ikke vil medføre nevneverdig kapasitetsproblemer i vårsemesteret. For høstsemesteret er imidlertid utnyttelsen av lokalene høyere, og romfordelingen ser ut til å være vanskelig å løse med dagens utdanningslokaler. Det påpekes imidlertid at ved å utvide undervisningstiden fra kl. 16:30 til og med kl. 18:15, vil fordelingen for høsten se ut som er fullt løsbar. En slik eventuell utvidelse må avklares med hensyn til eksisterende avtaler ved OsloMet.

24 Framtidig campus Oslo s. 60 (vedlegg 3)

Leieforhold Styret har tidligere vedtatt at en eventuell ekspansjon av OsloMet i Oslo skal skje i nær tilknytning til bygningsmassen OsloMet i dag leier i Pilestredet (Campus Oslo, vedlegg 3).

Over de neste 6 årene skal OsloMet reforhandle åtte leiekontrakter som gjelder store deler av bygningsmassen (8 bygg) i Oslo (vedlegg 9). Som en offentlig aktør vil OsloMet oppfattes som en langsiktig og forutsigbar leietager. Det gjør OsloMet ettertraktet i leiemarkedet, noe som kan gi gunstigere betingelser. En evt. flytting fra Kjeller vil muligens øke OsloMets behov for lokaler i Oslo. Dette vil kunne bidra til å styrke OsloMets totale forhandlingsposisjon.

Arkitektfirmaet Zinc har gjort en analyse av arealbehov for ansatte og studenter dersom en velger å samle all virksomheten i Oslo «Analyse av Pilestredet» (vedlegg 2 b). For studenter er følgende arealer vurdert: studentarbeidsplasser og spesialrom. Utgangspunktet er tall fra dagens drift på studiested Kjeller. Summen av studentarbeidsplasser og spesialrom for de aktivitetene som er på Kjeller i dag, er 6220 kvm brutto (vedlegg 2 b). Analysen fra Zinc tar utgangspunkt i at dagens drift på Kjeller overføres til Pilestredet i samme form, dvs. at det samme antall operative kvadratmeter brukt på Kjeller skal finne plass i Pilestredet. Med disse forutsetningene, og uten noen form for effektivisering som en konsekvens av sambruk i allerede eksisterende spesialrom i Pilestredet, fremkommer det et behov for å leie ytterligere ca. 2000 m2 til studentarbeidsplasser og 4200 m2 til spesialrom i tilfellet av en eventuell samlokalisering.

For ansatte dreier analysen seg om kontorarealer, og fellesarealer som minglesoner, kantiner og øvrige uformelle møteplasser er ikke innarbeidet. Zinc har konkludert med at det vil være mulig å løse behovet for kontorarealer (vekst på ca. 10 prosent) innenfor dagens lokaler. Dette kan gjøres ved relativt enkel ombygging, innplassering av to personer på større cellekontor (Plan A i vedlegg 2 b), eller omgjøring til prosjekt/teamkontor med inntil 3 personer dersom to og to kontor blir slått sammen (Plan B i Vedlegg 2 b) Hvor stort dette behovet faktisk blir vil avhenge av nærmere analyser av sambruk/arealutnyttelse og behov. Det vil blant annet være nødvendig å definere hvilke av dagens spesialrom, lab, verksted, baserom etc. på Kjeller som må erstattes i Oslo dersom leieavtalen ikke videreføres. Denne videre prosessen for å definere behov vil gjennomføres i tett samarbeid med gjeldende fagmiljø og medbestemmelsesapparatet.

Bygningsmasse OsloMet holder til i en rekke bygg opprinnelig ment for andre formål enn forskning og undervisning, og mulighetene for tilpasninger er derfor noe begrenset. Dette har ført til at mange av lokalene ikke har optimal fleksibilitet og ikke er tilpasset moderne undervisningsformer. I tidligere undersøkelser har studenter og ansatte gitt tilbakemelding om at det er trangt, lite plass, og delvis dårlig inneklima. 25

Alle byggene på campus Oslo er flerbruksbygninger hvor bygningsmassen benyttes til ulike funksjoner og formål. Noen av bygningene utmerker seg ved at mange studenter er tilknyttet instituttene i byggene eller at de inneholder store læringsarealer. Dette gjelder særlig Pilestredet 32, 35 og 52. Andre bygg har mange spesialrom spesielt relevante for noen

25 OsloMet Kvalitetsrapport 2017-2017 https://opengov.360online.com/Meetings/OSLOMET/Meetings/Details/621203?agendaItemId=203573

utdanninger. For eksempel har Pilestredet 35 og 50 flere laboratorier for henholdsvis ingeniørfag og farmasi.

Fra 2014 er flere førsteetasjer i byggene i Pilestredet og til dels på Kjeller bygd om, slik at det er etablert sosiale møteplasser med kaféer kombinert med kantiner og arbeidsplasser for studenter (vedlegg 5). Eiendomsavdelingen har i Utkast til langtidsplan utarbeidet en tiltaksliste for framtidige arealutbedringer de kommende fem årene (vedlegg 5 s. 20). De tiltak som er utført og kommende planer baserer seg på sterk brukermedvirkning. Fellesarealer, slik som førsteetasjer, kantiner og enkelte korridorer, brukes i stor grad som studentarbeidsplasser. Slik sambruk bidrar til arealeffektivisering og er en vesentlig årsak til at man har klart å møte veksten i antall studenter og ansatte uten å øke arealet relativt like mye. Fenomenet «å studere alene, men sammen» innebærer at man søker ro, men også mulighet til å snakke og diskutere med medstudenter. Førsteetasjene har også rom-i- rommet, noe som inviterer til samarbeid og gruppearbeid. Utformingen av førsteetasjene som allerede er gjennomført har gitt økt mulighet til å utføre gruppearbeid og styrket muligheten for egenstudier, i fellesarealer. Nettopp arenaer for uformelle og tilfeldige møter er viktig for ansatte og studenter, både når det gjelder forskning og læring, herunder å legge til rette for gode sosiale møteplasser for å styrke det sosiale studentmiljøet26. Slik sett har transformasjonen av førsteetasjene vært et skritt i riktig retning for å fremme samarbeid på tvers av tradisjonelle barrierer27.

Tilstedeværelse på campus Analyser av eksisterende campus i Oslo indikerer at utnyttelse av areal varierer (vedlegg 2b). I noen uker i 2017 utførte Eiendomsavdelingen tellinger på to etasjer med undervisere i Pilestredet 35 med ansatte fra TKD. Blant undervisere registrerte de en tilstedeværelse på 42 prosent i snitt. Dette samsvarer godt med tellingen av ansatte på Kjeller i år, der det var en tilstedeværelse på 45,5 prosent (vedlegg 2 b).

Innenfor flere fagdisipliner er studentene i perioder ute i praksis, noe som medfører mindre press på undervisningsrom og studentarbeidsplasser. Dagens teknologi gjør det enkelt for studenter, ansatte og eksterne å veksle mellom å arbeide på campus, hjemme eller andre steder utenfor campus. Konsekvensen er at kontorarbeidsplasser og studentarealer i perioder står tomme. Dette bildet forsterkes av at ansatte i undervisnings- og forsknings- stillinger underviser store deler av dagen og av den grunn ofte ikke er på kontorplassen før på ettermiddagen.

26 LMU – Aktivitetsplan 2019-2022 og oppfølging av SHoT 2018: https://student.oslomet.no/documents/585736/87897318/Aktivitetsplan+LMU+2019-2022/b55d08c5-a16c- f8c3-ab6b-81f2dcdc36e3 27 Lillejord, S., Børte, K., Nesje, K., & Ruud, E. (2017). Campusutforming for undervisning, forskning, samarbeid og læring (pp. 1–66). Kunnskapssenter for utdanning.; Universitets- og Bygningsstyrelsen. (2009). Campus og studiemiljø. København.

Utnyttelsen av arealer på campus oppleves som svært varierende. Mens noen mener at de har mangel på areal28, peker andre på dårlig utnyttelse av blant annet kontor29 og undervisningsrom30. Store auditoriene er til tider brukt av svært lavt antall studenter, noe som igjen fører til at de opplever temperaturen som lav, da den er regulert utfra det antallet som rommet er estimert for. Et annet moment som trekkes fram, er at enkelte bygg har et klart skille mellom hvor vitenskapelig ansatte og studenter jobber. Studentene oppholder seg i de nedre etasjene, mens de vitenskapelig ansatte har sine kontor i de øvre etasjene. Studentene er opptatt av at det i større grad tilrettelegges for felles møteplasser og vrimlearealer31.

OsloMets strategiske satsning med å tilknytte seg forsknings- og kompetansesentre blir av ansatte sett på som viktig og positivt. Samlokalisering av ulike forskningsmiljøer i Senteret for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) har bidratt til økt samhandling. Satsningen synliggjør verdien av å integrere virksomheter til universitet. Samarbeidet med Simula blir tettere, ikke bare via SimulaMet som er lokalisert i P52, men også som følge av flytting av Simula fra Fornebu til Tullinløkka. Utformingen av forskningssentre kan imidlertid fortsatt bli bedre slik at samhandlingen mellom ulike forskningsmiljøer fremmes ytterligere.

Beliggenhet I forbindelse med rapporten «Framtidig campus Oslo» (vedlegg 3) ble det vist til at studenter, ansatte og samarbeidspartnere til OsloMet oppfatter at den sentrale plasseringen av campusen i Pilestredet er en styrke. Det er god tilknytning til kollektivtransport med holdeplasser rett utenfor universitetets lokaler, og det er kort reisetid fra Oslo sentrum til campus. Det gjør at OsloMets campus i Oslo også kan oppfattes som å gi beskjedent miljøavtrykk når det gjelder transport. Lokalene i Pilestredet er sentralt plassert i sentrum og gir mange studentene en enklere mulighet til å kombinere studiet med deltidsjobber og sosiale aktiviteter. Både studenter og ansatte trekker fram at kort avstand til arbeidslivet fremmer samarbeidet med næringsliv og andre offentlige institusjoner. I tillegg benyttes OsloMet ofte som arena når ulike departementet eller underliggende etater skal kunngjøre ny politikk eller vedtak. Dette er med på å gi stor markedsføringseffekt.

OsloMets bygningsmasse i Pilestredet er forholdsvis kompakt og det er kort avstand mellom lokalene – kun 7-8 minutters gange. Et kompakt campus bidrar til fleksibilitet i arealutnyttelsen og reduserer ulempen ved at forelesninger foregår i andre bygg enn der studentene har sine lesesalsplasser eller grupperom. I tillegg legger et kompakt campus til rette for samhandling på tvers av fakulteter, institutter og fagmiljøer. Et eksempel på slik samhandling er samarbeid mellom helse og IKT hvor det å utvikle faglige satsinger innenfor helse- og velferdsteknologi blir betraktet som spesielt viktig, – også innenfor nasjonal helse- og forskningspolitikk.

28 OsloMet Kvalitetsrapport 2017-2018 https://opengov.360online.com/Meetings/OSLOMET/Meetings/Details/747537 og Årsrapport OsloMet 2019 29 https://app.cristin.no/results/show.jsf?id=1482971 30 Talll fra Timplansystemet (TP) 31 LMU – Aktivitetsplan 2019-2022 og oppfølging av SHoT 2018: https://student.oslomet.no/documents/585736/87897318/Aktivitetsplan+LMU+2019-2022/b55d08c5-a16c- f8c3-ab6b-81f2dcdc36e3

Utviklingsplaner for området I undersøkelser blant studenter og ansatte peker mange på at beliggenheten i Oslo sentrum er en viktig del av identiteten til universitet. Utviklingen av høgskolen fra 1994 og framover har konsolidert seg i området mellom Bislett og Oslo sentrum. Rapporten «Framtidig campus Oslo» anbefaler en videreutvikling av campus i Pilestredet og med satellitter strategisk plassert i tillegg (vedlegg 3). I Oslo kommunes strategi for campusutvikling i Oslo «Campus Oslo – strategi for utvikling av kunnskapshovedstaden»32 er området Bislett/ Oslo sentrum pekt på som et satsingsområde sammen med Blindern/ Gaustad og Hovin/ Ulven for utvikling av kunnskapsintensiv virksomhet, inkludert utdannings- og forskningsvirksomhet. I kommunens vedtatte strategi heter det blant annet at: Som byens nye, og landets tredje største universitet, er OsloMet en nøkkelaktør i et innovasjonsdistrikt i sentrum av Oslo. OsloMet er godt kjent med markedssituasjonen i området rundt Pilestredet og er blant annet i dialog med Entra om muligheter for en eventuell tilstedeværelse i bygget Rebell (vedlegg 8). Samfunnsmessige behov og implikasjoner for alternativene Scenarier for utvikling OsloMet er lokalisert i en region, Oslo og Viken, som har nærmere 25 prosent av befolkningen i landet. Det er dessuten den regionen i landet som vokser mest, og veksten er særlig stor i den gruppa som vil søke høyere utdanning. Dette er vekst som ser ut til å fortsette fram mot 2025, og som kan gi økt behov for nye studieplasser.

Tabell 5- Befolkningsframskrivinger i regionen

Kommune Befolkning Befolkning 2040 Endring 2018 (Hovedalternativet) Oslo 673 469 815 500 21,1 % Bærum 125 454 143 700 14,5 % Asker 60 926 68 400 12,3 % Nittedal 23 545 28 100 19,3 % Lørenskog 38 670 52 800 36,5 % Lillestrøm (Skedsmo, Sørum, Fet) 83 821 105 600 26 %

Utviklingen i antall studenter og ansatte Rapporten «Framtidig campus Oslo» (vedlegg 3) viser en framskriving av antall studenter på OsloMet med utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrås (SSB) sine framskrivinger av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Rapporten så videre på hvilke strategiske satsninger OsloMet arbeidet med, og tok som utgangspunkt at OsloMet ville øke sin markedsandel innen blant annet helsefaglige utdanninger og lærerutdanninger. Med dette som utgangspunkt, ble det utarbeidet tre scenarier for vekst som er fremstilt i tabellen under

32 https://www.oslo.kommune.no/politikk/kunnskapsbyen-oslo/#gref

Tabell 6- Scenarioer for framskrivinger av antall ansatte og studenter i 2035

Kilde: Framtidig Campus Oslo

Forventet arealvekst OsloMets Plan for strategisk campusutvikling 2020-2024 (Vedlegg 4) inneholder analyse av framskrivningsscenarioer (Tabell 5) og beskriver hvordan en vekst i antall studenter og ansatte i årene fremover vil utløse et økt arealbehov på campus sammenlignet med i dag. Gitt at alle arealbehov for studenter og ansatte videreføres som i dag, vil en vekst i henhold til fremskrivningsscenarier S1 (tabell 5 over) med en lav vekst tilsvarende 5000 studenter og 150 ansatte gi et økt arealbehov på 31.200 kvm i 2035. Dette er beregninger basert på tall fra Pilestredet. Imidlertid legges det opp til å tilrettelegge for moderne arbeids- og lærings- og undervisningsformer der bla. digitalisering endrer mulighetene for hvordan man studerer, forsker og arbeider. Undervisningen er i ferd med å gå fra å være forelesningsbasert til å bli mer studentaktiv, samtidig som nye undervisningsformer legger opp til mer samarbeid og problemløsning. Dette innebærer blant annet en overgang fra forelesninger i auditorium til klasserombasert undervisning med økt samhandling og interaksjon mellom studentene. Denne utviklingen i undervisningsform vil trolig kreve mer areal per student enn undervisningen gjør i dag. I motsatt retning trekker digitalisering av undervisningen. Digitaliseringen øker mulighetsrommet både i tid og rom for hvordan undervisningen kan gjennomføres, og som vil kreve mindre fysisk tilstedeværelse33. Disse momentene vil trolig gi en mer effektiv bruk av arealene. I tillegg er det viktig å påpeke at f.eks. endringer av utdanning (som eks. omgjøring av lærerutdanningen til 5-årig studium) kan gi endrede arealmessige behov. På generell basis er framskrivningsanalyser og forventet arealvekst på bakgrunn av dette, forbundet med en del usikkerhet, men det er likevel verdifull informasjon som sammen med øvrige momenter om arealbehov vil bli vurdert i tiden fremover i forbindelse med reforhandlinger av leieavtaler i Pilestredet.

Aktører og behov Statsbygg utførte i 2018 en samfunnsøkonomisk vurdering av flytting av virksomheten ved Kjeller til Lillestrøm, eller fortsatt leie av lokaler på Kjeller.34 I den forbindelse ble det utarbeidet de en behovskartlegging knyttet til det OsloMet utfører, og den rollen OsloMet har i regionen. Dokumentet (vedlegg 14) – Interessenter og behov er en videreutvikling av denne, og er tilpasset at alternativene nå er flytting til Oslo eller å fortsatt være på Kjeller. I likhet med kartleggingen Statsbygg utførte i 2018 er det ikke gjennomført intervjuer eller datainnhenting utover det som er offentlig tilgjengelig.

33 Framtidig Campus Oslo, kap.3 Behovsanalyse

Utvikling av storbyregionen I Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (ATP), vedtatt i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune desember 201535 er de prioriterte vekstområdene Oslo by, de regionale byene i Akershus, bybåndet som strekker seg fra Oslo by til Asker, Ski og Lillestrøm, og prioriterte lokale byer og tettsteder. I planen konstateres det at Akershus og Oslo vokser kraftig, og alle analyser viser at veksten kommer til å fortsette.

Fagdepartement og styre I og med at det er styrets beslutning å ta stilling til videreføring av leieforholdet på Kjeller, vil fagdepartementets (KDs) interesser primært være knyttet til om beslutningen er konsistent med politikk for sektoren og retningslinjer som er gitt for denne type beslutninger. Bygninger er viktige strategiske virkemidler for kvalitet i utdanning og forskning. KD har satt tydelige krav til OsloMet om å være mer arealeffektive, miljøvennlige og om å spare penger på husleie36.

Styret ved OsloMet har ansvar for å sikre arealeffektive, miljøvennlige og fremtidsrettede løsninger som legger til rette for moderne arbeids- og læringsformer37. For styret ved OsloMet er politiske styringssignaler og strategiske dokumenter som Strategi 2024, Strategi for digital transformasjon og plan for strategisk campusutvikling 2020-2024 (Vedlegg 4) førende for beslutningen som fattes.

Fakulteter, sentre og studentparlamentet Rektor henvendte seg på nyåret 2020 til fakultetsstyrene, studentparlamentet og forskningssentrene for å be om råd i denne saken. Fakultetsstyrene er fakultetets øverste organ, og rapporterer til rektor via dekan. I henhold til mandatet for fakultetsstyrene skal «styret uttale seg på vegne av fakultetet i saker av prinsipiell betydning, eller saker hvor rektor har bedt fakultetsstyrene behandle saken».

Fakultet for helsevitenskap (HV) vedtok følgende anbefaling med 7 mot 6 stemmer på styremøte 30.januar.2020: «Beslutning utsettes til en nærmere utredning av positive og negative konsekvenser av oppsigelse av leiekontrakt (med tanke på ressurser, kapasitet, studiekvalitet og forskning) forelegges fakultetsstyret».

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) vedtok følgende anbefaling med 7 mot 6 stemmer på styremøte 30. januar 2020: «Fakultetsstyret LUI, anbefaler rektor å gjennomføre konsekvensanalyser av kostnader og praktiske løsninger ved eventuell samlokalisering i Oslo. Disse konsekvensanalysene må se spesielt på rom; Undervisningsrom, spesialrom og lesesalsplasser. Videre anbefaler fakultetsstyret LUI rektor å identifisere risikoelementer og å gjøre en risikovurdering før saken oversendes universitetsstyret».

35 https://www.akershus.no/ansvarsomrader/samferdsel/samferdselsplanlegging/regional-plan-for-areal-og- transport-i-oslo-og-akershus/ 36 https://www.regjeringen.no/contentassets/549eeb4245384a018368ba98f0e225b2/tildelingsbrev-2018- hioa.pdf og https://www.regjeringen.no/contentassets/7ee6c83853d94c7eb8a86d9270245ca0/tildelingsbrev- 2020--for-oslomet-storbyuniversitetet.pdf 37 https://www.regjeringen.no/contentassets/7ee6c83853d94c7eb8a86d9270245ca0/tildelingsbrev-2020--for- oslomet-storbyuniversitetet.pdf

Mindretallet i styret stemte for å anbefale rektor å ikke inngå leieavtalen på Kjeller. Ingen stemte for å forlenge leieavtalen på Kjeller.

Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) vedtok følgende anbefaling med 10 mot 2 stemmer på sitt styremøte 6. februar2020: «På tross av betydelige usikkerhetsmomenter også med rektors alternativ 2, anbefaler fakultetsstyret ved TKD å støtte dette alternativet. Fakultetsstyret forutsetter at fagmiljøer og fakultet involveres i vurderinger av hva «omfattende arealvekst i Oslo» innebærer og hva som er tilstrekkelig areal for å sikre høy kvalitet i vår forskning og utdanninger». 38 Mindretallet i styret stemte for å utsette beslutningen til det var gjennomført en konsekvensanalyse. Ingen stemte for å forlenge leieavtalen på Kjeller.

Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM) vedtok følgende anbefaling med 10 mot 3 stemmer i sitt styremøte 27. februar 2020: «Fakultetsstyret SAM anbefaler rektor å gjennomføre konsekvensanalyser av kostnader og praktiske løsninger ved eventuell samlokalisering i Oslo. Disse konsekvensanalysene må spesielt se på økonomiske kostnader og rom: undervisningsrom, spesialrom og lesesalsplasser. Videre anbefaler fakultetsstyret SAM rektor å identifisere risikoelementer og gjøre en risikovurdering før saken oversendes universitetsstyret.» Mindretallet i styret stemte for å anbefale rektor å ikke inngå leieavtalen på Kjeller. Ingen stemte for å forlenge leieavtalen på Kjeller.

Senter for profesjonsstudier (SPS) har kommet med følgende anbefaling til rektor: «I valget mellom de to alternativene vurderer SPS alternativ 2, å ikke inngå ny leieavtale på Kjeller, som det alternativet som har færrest uheldige konsekvenser. Dette innebærer å samle OsloMet sin virksomhet i Oslo, og flytte ut av Kunnskapsveien 55 på Kjeller innen utgangen av inneværende leieavtale. Når SPS går inn for dette forutsetter vi: - at fagmiljøene involveres i vurderingene av mulige løsninger på arealbehovene. - at samlokaliseringen sikrer studenter og tilsatte et godt lærings- og arbeidsmiljø. - at rektors forsikring om at OsloMet på andre måter skal ivareta det regionale ansvaret utover Oslo gjennomføres»

Senter for velferds- og arbeidslivsforskning vil behandle saken i sitt styremøte 6. mars.

Når det gjelder fakultetene og sentrene har rektor i sitt forslag til universitetsstyret fulgt de råd de har kommet med. Rektor har fulgt opp anbefalingene om å foreta en konsekvensutredning og risikovurdering av alternativene. Rektor har videre notert seg at ingen av styrenes medlemmer har stemt for å forlenge leieavtalen i Kunnskapsveien 55 på Kjeller.

Studentparlamentets arbeidsutvalg har utarbeidet et høringssvar (vedlegg 10) basert på en første diskusjon og prøvevotering på møte i Studentparlamentet den 28. januar 2020. I høringsuttalelsen gir studentparlamentet utrykk for at det har vært vanskelig å ta stilling til alternativene som har blitt presentert på bakgrunn av at det er mye uvisst om både konsekvenser og løsninger. Studentparlamentet er mest positive til å videreføre leieavtalen på Kjeller. Flertallet av representantene mener at det vil medføre mindre risiko ved å inngå

38 https://opengov.360online.com/Meetings/OSLOMET/Meetings/Details/921366?agendaItemId=211758

leieforholdet på Kjeller, framfor å samlokalisere i Pilestredet. Bak denne meningen ligger det i hovedsak en bekymring for at en plutselig økning i studentmassen i Pilestredet vil gå ut over læringsmiljø og generell trivsel. I fraværet av en utredning av hva en samlokalisering i Pilestredet vil innebære og medføre føler ikke Studentparlamentet seg komfortable med å støtte alternativ 2. Høringssvaret skal godkjennes av Studentparlamentet den 10. mars 2020, og studentenes endelige vedtak vil skje på dette møtet.

Studenter og ansatte Når det gjelder studenter og ansatte kan det antas at deres interesser knyttet til lokalisering av virksomhet dels handler om fysiske kjennetegn ved ulike alternativer, og dels handler om det som kan gi faglige gevinster.

Vedrørende fysiske kjennetegn ved alternativene Kjeller og Oslo er det grunn til å anta at Oslo-alternativet vil score høyest for de fleste. En faktor er beliggenhet og enkelhet i transport, også uten bruk av bil, hvor beliggenhet i eller nær Pilestredet må oppfattes som enklest for de fleste. En annen faktor er tilgang på andre tilbud på eller nær campus. Her er det også vesentlige forskjeller i det å være ved eller nær campus i Pilestredet eller ved Kjeller, og i favør av samlokalisering i Oslo. Ut fra innsiktsarbeidet som er gjort i forkant av styrebehandlingen framkommer det fra flere hold en bekymring for at det vil være vanskeligere å rekruttere studenter til studieprogram som eventuelt må flyttes fra Campus Oslo til Kjeller dersom leieavtalen signeres39.

Studentene er videre opptatt av å ha gode undervisningsfasiliteter tilpasset studentaktive læringsformer, tilstrekkelige gode, fleksible og varierte studentarbeidsplasser, gode sosiale møteplasser og fasiliteter som er tilrettelagt for et godt studentmiljø, også uavhengig av lokasjon.

Når det gjelder faglige gevinster kan det handle om utviklingsmuligheter innenfor fagene, i kontakt med omverden og på tvers av fagmiljøer. Vedrørende muligheter for samspill på tvers av fagmiljøer vil det entydig være noe som vil være enklest ved samlokalisering av fagmiljøer i Oslo. Når det gjelder kontakt med omverden vil det være ulike mulige argumenter. Tilstedeværelse på Kjeller og Romerike gir en forankring mot eventuelle arbeidsgivere i regionen. Det gjelder kanskje særlig for faglige ansatte og studenter i helse- og lærerutdanningene. Ved en samlokalisering i Oslo bør det derfor legges særlig vekt på fortsatt samhandling med arbeidsgivere innenfor skole og helse i den delen av storbyregionen som opplever at de mister en fast tilstedeværelse fra OsloMet ved flytting. Samtidig eksisterer det i dag samarbeid mellom institutt lokalisert i på Campus Oslo i Pilestredet med Ahus og kommunene på Romerike om praksis, etter- og videreutdanning og FOU. Dette er noe som ledelsen vil prioritere høyt at skal fortsette uavhengig av beslutningen om lokasjon. Når det gjelder utvikling innenfor fagmiljøene handler det om lokalenes egnethet for det ansatte og studenter trenger. Her er det særlig miljøene innenfor produktdesign som i dag har tilgang på utstyr og maskinpark ved Kjeller som kan oppfatte dagens situasjon som tilfredsstillende, mens den framtidige situasjonen kan oppfattes som mer usikker.

39 Innspill fra Akademikerne, fra TKD og i innlegg fra studentene (Vedlegg 10)

Kunnskapsmiljøet på Kjeller OsloMet inngår i en kunnskapsklynge på Kjeller, med blant annet forskningsinstituttene IFE, FFI, NILU samt Forskningsparken og Kjeller Innovasjon. Når det gjelder forskningsinstituttene er det begrenset faglige synergier med OsloMets fagmiljøer på Kjeller. Grunnen er ulik faglig orientering som gir begrenset grunnlag for samarbeid om prosjekter. Når det gjelder Kjeller Innovasjon er OsloMet en medeier i selskapet, men med kun 0,15 prosent av aksjene. Kjeller Innovasjon er en TTO (Technology Transfer Office) som på vegne av eierne forvalter patent- og lisensieringsrettigheter, og driver kommersialisering av forskning. Det kan være at de vil oppleve flytting av OsloMet fra Kjeller som problematisk, og som et tegn på nedprioritering av samarbeidet. I så fall må OsloMet ta stilling til om de ønsker å videreføre delaktigheten i Kjeller Innovasjon, eller ønsker å organisere forvaltningen av patenter og kommersialisering av forskning på andre måter.

Kunnskapsmiljøer i storbyregionen Fagtilbudet ved Kjeller har et betydelig nedslagsfelt inn mot skole og helse. Innenfor skolefag eksisterer det ingen uttalt klynge, men sammen med fagmiljøer ved blant annet UiO og i etater som Utdanningsdirektoratet utgjør miljøet ved OsloMet et nasjonalt faglig tyngdepunkt innenfor forskning med relevans for norsk skole. Det er mulig at samspillet med andre nasjonale fagmiljøer vil bli noe enklere ved en eventuell flytting. OsloMet har tydelig uttrykt en ambisjon om å posisjonere helsefagene sterkere sammen med IKT, og er en vesentlig aktør inn mot helseteknologiklyngene i Oslo – med medlemskap hos blant annet Norway Health Tech og Oslo Cancer Cluster. Det er mulig at en flytting fra Kjeller vil øke relevansen av helsefagmiljøene ved Kjeller også inn mot disse klyngene. Når det gjelder produktdesign har fagmiljøene relevans inn mot en rekke klynger og industribedrifter – i og utenfor regionen.

Næringsliv og offentlige virksomheter Fagmiljøer og kandidater fra OsloMet er vesentlige for utvikling av velferdssamfunnet og næringslivet i storbyregionen. OsloMet har også som sentral del av sin strategi å bidra til utvikling av storbyregionen, i samarbeid med arbeidslivet og med offentlige og private virksomheter. Kombinasjonen av SVA-instituttene og Fakultet for samfunnsvitenskap gjør at OsloMet utgjør en av de viktigste kunnskapsinstitusjonene for velferdssamfunnet. Med det som er blant landets største lærer- og helseutdanninger er OsloMet også en av premissgiverne for barnehage-, skole- og helsesektoren. Muligheten for å kombinere dette med teknologifag skaper viktige muligheter for nye løsninger for velferd, helse, barnehage og skole. Det er med andre ord ikke bare fagene selv, men mulighetene for faglige kombinasjoner gjennom samarbeid som kan gjøre fagmiljøer ved OsloMet viktige for de som lager nye løsninger i næringsliv, sykehus, barnehage, skole og for velferd i kommune og stat.

Det største bidraget fra OsloMet kommer gjennom kandidater som utdannes. Generelt er arbeidsmarkedet for profesjonsutdannede i Norge svært godt. Kandidater fra OsloMet kommer også relativt raskt ut i jobb etter fullført utdanning. Barnehage- og grunnskolelærere er aller mest etterspurt, tett fulgt av sykepleierne. For de ingeniørfagutdannede har arbeidsmarkedet de siste fire årene vært litt tregere enn det var for de som gikk ut for fem til seks år siden, men også disse kommer relativt raskt ut i en jobb hvor de får nytte av utdanningen. De som besvarte kandidatundersøkelsen i 2018 uttrykker at de er i arbeid som svarer til utdanningen de har tatt. Lavest andel er blant ingeniører og

barnevernsutdannede, men også her er det mer enn 87 prosent som sier de har arbeid som er relevant for utdanningen de har tatt. De langt fleste tar jobb i storbyregionen, fra 80 prosent og oppover, noe som viser at det er et behov i storbyregionen for arbeidskraft utdannet ved OsloMet40.

OsloMet hadde over 90 mill. kroner i eksterne inntekter fra FoU oppdrag i 2018 og 2019. Inntektene kommer fra direktorater og andre departementer, kommuner, frivillige organisasjoner, stiftelser og private. Størsteparten av inntektene kommer fra aktører lokalisert i Oslo, og det er begrensede oppdragsinntekter fra aktører på Romerike. Forskere ved OsloMet samarbeider også med eksterne aktører i prosjekter finansiert av Forskningsrådet, Regionale forskningsfond og EU. Med unntak av Ahus, Skedsmo og Lillestrøm kommune er det også her lite forskningssamarbeid med aktører på Romerike.

Vertskommuner Lillestrøm og Oslo kommune er begge vertskommuner for OsloMet. Som vist over, har Oslo kommune utformet en strategi og plan for utvikling av kunnskapsintensive virksomheter i Oslo41, og for å ivareta rollen som vertskommune for universiteter i Oslo. Lillestrøm er en nylig sammenslått kommune, og har ikke på samme måte utviklet en strategi for utvikling av kunnskapsintensive virksomheter. Som vist over er det heller ikke ventet en kommunedelplan for Kjeller før 2023. Imidlertid er Kunnskapsbyen Lillestrøm etablert som et initiativ hvor OsloMet også deltar. Det foregår mye faglig aktivitet i denne klyngen som OsloMet tar del i. En flytting fra Lillestrøm kommune vil resultere i at OsloMet ikke lenger kan ta del i de forskningssamarbeidene som er i klyngen da disse er finansiert av Interreg- midler og ikke gjelder Oslo-baserte virksomheter. OsloMets ledelse hadde 17.02.20 et dialogmøte med fylkesrådet i Viken og ordførerne i Lørenskog, Lillestrøm, Hurdal og Rælingen. Fylkesråd og ordførere var opptatt av universitetets betydning for utvikling i regionen og de utrykte bekymring for konsekvensene av å ikke forlenge kontrakten på Kjeller (ref. vedlegg 11). OsloMet viste til at vi samarbeider med samtlige kommuner i regionen og at vi uavhengig av utfall i denne saken vil være god samarbeidspartner for fylkesråd og kommuner i regionen.

Utbyggere og eiendomsaktører Utbyggere og eiendomsaktører vil ha betydelig interesse knyttet til beslutninger som OsloMet tar, men vil i begrenset grad kunne påvirke disse beslutningene. Risikovurderinger Tabellen under bygger på vedlegg 13a og 13b og inneholder risikoelementer og en vurdering av alternative valg for lokalisering med utgangspunkt i disse. Risiko er en kombinasjon av sannsynligheten for at noe vil skje, og konsekvensene ved at dette inntreffer. Når det gjelder flytting av aktivitet til Oslo fra Kjeller er høy risiko blant annet knyttet til mulig omdømmetap. Det innebærer at ved en eventuell samlokalisering av virksomhet i Oslo bør det utformes tiltak som kan hindre og kompensere omdømmetap. Det er også middels risiko knyttet til student-, lærings- og arbeidsmiljø. Blant annet ved at noen ikke vil ønske å endre

40 https://ansatt.oslomet.no/siste-nytt/-/nyhet/slik-gikk-det-med-dine-kandidater 41 https://tjenester.oslo.kommune.no/ekstern/einnsyn- fillager/filtjeneste/fil?virksomhet=976819837&filnavn=byr%2F0%2Fvedlegg%2F2018057279-1988740.pdf

arbeids- eller studiested, eller har bekymring for at endringer medfører en uforholdsmessig fortetting. Andre usikkerhetsmomenter i denne forbindelse kan være bekymring for overflødighet i forbindelse med doble stillinger, endret arbeidsmiljø, lengre reisevei mm. I forbindelse med alternativet om å samlokalisere er det også usikkerhet knyttet til de økonomiske konsekvensene av å måtte erstatte noen av lokalene med dyrere arealer pr. kvadratmeter i Oslo.

Når det gjelder videreføring av leieforholdet på Kjeller, som vil forutsette en betydelig styrking av både faglig og administrativ tilstedeværelse, er det flere områder hvor risikoen vurderes som høy. Det er uklart hvorvidt Lillestrøm kommune vil kunne påvirke en fredning av Kjeller flyplass og legge til rette for kombinasjon av næring og boliger på Kjeller. Konsekvensene av fredning vil kunne være svært negative for OsloMet hvis det tas beslutning om videreføring og styrking av Campus Kjeller. Dette forholdet representerer høy usikkerhet for OsloMet. En leiekontrakt som binder OsloMet i 20 år fra 2023 til lokasjonen Kjeller vurderes som å ha høy økonomisk risiko.

Risikoen med å inngå leiekontraktene vurderes også som høy knyttet til studenter, ansatte ved campus i Oslo og overfor fremtidige studiesøkere. Mange antas å ønske tilhørighet til en felles campus som har en sentral beliggenhet, og enkelt å komme til selv uten bil. Det er knyttet høy risiko til videreutvikling av fagmiljøene ved å forlenge avtalen på Kjeller. Det kan være en fare for fragmentering slik at faglige synergier blir mer krevende å realisere. Det å bøte på et slikt risikobilde vil bli utfordrende, hvis saksutfallet er å videreføre leieavtalen på Kjeller og styrke OsloMets tilstedeværelse der.

Tabell 7- Forenklet risikovurdering (se også vedlegg 13 a og b)

Risikoelementer Risikovurdering Videreføring leieavtale Kjeller Styrke Campus Oslo - Pilestredet Campusutvikling Høy. Det eksisterer forslag om fredning Lav. Området Bislett/ sentrum er av av Kjeller flyplass, og det vil ikke kommunen prioritert for eksistere en kommunedelplan før 2023 kunnskapsintensiv virksomhet samt universitet/ forskning

Omdømmetap på Lav. Begrenset påvirkning dersom Høy. Avslutning av Campus Kjeller påvirker Romerike OsloMet beslutter å signere og bli flere av OsloMets nære værende på Kjeller. Risiko for samarbeidspartnere, til tross for at omdømmetap til trolig øke dersom OsloMet planlegger å aktivt fortsette beslutningen drar ut i tid. samarbeid med regionen. Risiko for omdømmetap til trolig øke dersom beslutningen drar ut i tid. Økonomi Høy. Ferdig utarbeidet leiekontrakt Middels OsloMet er en attraktiv leietaker foreligger. å ha i Oslo og vil kunne forhandle gunstige Økonomisk binding til 2043 betingelser ved økt arealbehov. Det er likevel en fare for dyrere lokaler. Tidsaspekt Middels Ferdig utarbeidet leiekontrakt Middels OsloMet er en attraktiv leietaker foreligger. Forsinkelse i beslutning kan å ha i Oslo, det er sannsynlig at relevante ha uheldige konsekvenser for lokaler vil dukke opp på markedet når det arbeidsmiljø. blir kjent at OsloMet utvider i Oslo Forsinkelse i beslutning kan ha uheldige konsekvenser for arbeidsmiljø. Tilgang på lokaler i Lav. Ikke relevant Middels. OsloMet er en attraktiv leietaker Oslo å ha i Oslo, det er sannsynlig at relevante

lokaler vil dukke opp på markedet når det blir kjent at OsloMet utvider i Oslo. Lokaler tilpasset behov for TKD/ Produktdesign krever spesiell oppmerksomhet. Påvirkning på Lav. De som er studenter nå har valgt og Middels. Studenter ved Kjeller vil kunne nåværende er vant til å være ved Kjeller oppfatte at de er ved en campus som vil studenter ved forvitre over neste 3 år Campus Kjeller Påvirkning på Høy. Videreføring av Campus Kjeller Middels Studenter kan oppfatte at de får nåværende forutsetter tilføring av utdanninger og tilgang til et rikere utdanningsmiljø, som studenter ved studenter, som kan skape usikkerhet og kan oppveie oppfatning om at det kan bli Campus Pilestredet motvilje – og verste fall søkning til andre trangere på campus. studiesteder

Påvirkning på Høy. Studiene ved Campus Kjeller er Lav. Oslo sentrum må oppfattes som et søkertall ikke like populære som andre ved attraktivt og tilgjengelig studiested. OsloMet, og det er sannsynlig at unge studiesøkere vil ønske seg til en sentrumsnær campus

Påvirkning på Lav. Kan oppfatte at det vil innebære en Middels. Flytting innebærer usikkerhet, ansatte ved styrking av Campus Kjeller, gitt at men kan delvis oppveies av mulighet til Campus Kjeller forutsetningen vil være å flytte enklere tilgang på kollegaer og fagmiljøer. virksomhet til Kjeller

Påvirkning på Høy. Videreføring av Campus Kjeller Middels Usikkerhet ved at det blir flere ansatte ved forutsetter tilføring av ansatte og ansatte og studenter til Pilestredet, delvis Campus Oslo studenter, som kan skape usikkerhet og oppveies av opplevd faglig styrking ved motvilje – og verste fall oppsigelser samlokalisering

Påvirkning på Høy. Vil svekke mulighetene for å få til Lav. Vil styrke mulighetene for å få til fagmiljøene faglige synergier innenfor og på tvers av faglige synergier fakultetene

Campusstrategiens samfunnsmål og mulige effekter

I henhold til plan for Plan for strategisk campusutvikling (Vedlegg 4) er hovedmålet for OsloMets campusutvikling at: «OsloMet skal ha en robust og fleksibel campus som gir gode vilkår for at universitet kan være en ledende leverandør av forskningsbasert kunnskap for velferdssamfunnet». Det er også identifisert fem effektmål som operasjonaliserer hovedmålet og beskriver ønsket effekt campusutviklingen skal ha for OsloMet som institusjon og for brukerne av arealene. Disse fem effektmålene er:

1. Styrke intern samhandling 2. Styrke samspill med samfunns- og arbeidsliv 3. Styrke identitet 4. Øke fleksibilitet 5. Øke arealeffektivitet

Se figur 1 – Hovedmål og effektmål for campusutvikling i Oslo.

Figur 1- Hovedmål og effektmål for campusutvikling i Oslo

Vedlegg 4 utdyper de fem effektmålene. Effektmålene er avledet av samfunnsmålet og beskriver hvilke virkninger som søkes oppnådd for brukerne av tiltaket. Effektmålene er her kort beskrevet og vurdert ut fra de to alternativene i saken. Som et innspill til drøftingen er også Statsbyggs samfunnsøkonomiske vurdering fra 2018 (Vedlegg 0) delvis trukket inn.

Effektmål 1: Styrke intern samhandling Kjernen i OsloMets samfunnsoppdrag som universitet er forskning, utdanning og formidling av kunnskap. En viktig faktor for å lykkes med dette samfunnsoppdraget er intern samhandling. God intern samhandling bidrar til et godt læringsmiljø og forskning av høy kvalitet. På bakgrunn av stadig mer komplekse og sammensatte problemstillinger der det viktig at universitetet legger til rette for økt samarbeid på tvers av fagmiljøer og fakulteter. Målet innebærer at den fremtidige campus skal ha flere og/eller bedre faglige fellesarenaer, flere og/eller bedre uformelle møteplasser og færre fysiske barrierer som f.eks. utstrakt vertikal utforming med adgangsbegrensninger mellom etasjer.

Mens en sterk intern samhandling er krevende å få til med en todelt lokalisering av campus, vil en samlokalisering gjøre det enklere å utvikle og utnytte faglige og sosiale fellesarenaer. På den annen side ser vi at det på campus Kjeller i noe større grad er et positivt tettere samspill mellom studenter og ansatte og mellom utdanningsfaglige (UF) og teknisk- administrativt (TA) ansatte, trolig på grunn av mindre forhold og på grunn av fagenes særpreg.

Effektmål 2: Styrke samspill med samfunns- og arbeidsliv OsloMet tilbyr en rekke profesjonsutdanninger hvor et godt samspill med samfunns- og arbeidsliv er avgjørende. Interaksjonen mellom universitetet og arbeidsgivere er viktig for å kunne tilby praksisplasser og samtidig tilpasse utdanningene slik at de forblir relevante. I tillegg gir et nært samarbeid mellom offentlige institusjoner, næringslivet og universitetet mulighet for å identifisere nye problemstillinger som universitetet kan engasjere seg i faglig. Det er også viktig at ny kunnskap kan formidles til samfunnet slik at den bidrar til

verdiskapning. Dette målet innebærer at den fremtidige campus i Oslo skal etablere fasiliteter for kunnskapsformidling og arealer som kan brukes for å styrke samarbeidet med eksterne aktører. Lokasjon er ikke nødvendigvis av betydning for å få til et god samspill med samfunns- og arbeidsliv. Institutt for produktdesign som er lokalisert på Kjeller har i dag et betydelig samarbeid både med arbeidsliv og et sterkt internasjonalt samarbeid. Fakultetene HV og LUI viser til betydelige samarbeid med samfunns- og arbeidsliv i Romerikeregionen knyttet både til studiene på Kjeller og på Campus Oslo. Samarbeidene er for dem heller ikke knyttet til studiested og vil fortsatt dyrkes uavhengig av lokasjonsvalg.

Ansatte ved OsloMet produserte 0,81 publiseringspoeng per UFF årsverk i 2018. Det er noe svakere enn for universitetene totalt, hvor det produseres 1,26 publiseringspoeng per forskerårsverk. Det er ikke oppgitt egne tall for Campus Kjeller i NSD/ dbh, men UFF-ansatte ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid har publiseringspoeng per årsverk som gjennomsnittet for OsloMet. Institutt for atferdsvitenskap, som også har virksomhet ved Kjeller er noe lavere enn gjennomsnittet. Institutt for yrkesfaglærerutdanningen, som har en god del virksomhet ved Campus Kjeller, produserte kun 0,27 publiseringspoeng per UFF årsverk i 2018. Ansatte ved Institutt for produktdesign produserte noe færre publiseringspoeng (0,24) per UFF-årsverk enn dette42.

Publiseringspoeng er ikke dekkende for kvaliteten på fagmiljøer, men gir en indikasjon på om fagmiljøene driver forskning på et nivå som gir uttelling i form av publiseringer. Ut fra en slik indikator er det ikke mulig å konkludere at fagmiljøene ved Campus Kjeller utpeker seg særlig når det gjelder forskningsproduksjon, og publisering av denne. Det er heller ikke mulig å konkludere at situasjonen vil endre seg positivt ved samlokalisering, men det er heller ikke rimelig å anta at det å videreføre aktiviteten ved Campus Kjeller isolert vil styrke fagmiljøene.

Samlet var det en strykprosent for studenter i 2018 på 7,5. Studenter ved OsloMet hadde en strykprosent som er omlag som gjennomsnittet, på 7,8 prosent. Bachelorstudentene på produktdesign hadde en svært lav strykprosent, på 1,8. Det samme hadde studenter på yrkesfaglærerutdanningen. Innenfor vernepleiestudiet på Kjeller er strykprosenten svært høy, 14,4 prosent. Resultatene av Nasjonal deleksamen for sykepleierstudenter i 2019 viser at det er 28,2 % stryk ved studiested Kjeller og 18 % i Oslo. Begge deler må oppfattes som en høy strykprosent, og det at mer enn en av fire stryker kan oppfattes som problematisk43.

I gjennomsnitt ble det gjennomført utdanninger tilsvarende 42,6 studiepoeng per student i 2018. Ved OsloMet ble det gjennomført mer, 44,3 studiepoeng per student. Studentene på produktdesign og yrkesfaglærerutdanningene utmerker seg med særlig høy produksjon av studiepoeng. Studentene på psykologi og atferdsvitenskap og vernepleie gjennomfører med noe færre studiepoeng enn gjennomsnittet årlig, mens sykepleie er omlag som gjennomsnittet44.

42 Kilde er NSD/ DbH: https://dbh.nsd.uib.no/statistikk/kategori_publiseringer.action 43 Kidle er NSD/ DbH: https://dbh.nsd.uib.no/statistikk/kategori_studenter.action 44 Kilde er NSD/ DbH: https://dbh.nsd.uib.no/statistikk/kategori_studenter.action

Både strykprosent og studiepoeng må oppfattes som indikatorer på kvalitet i utdanningene, og gir ikke noe fullstendig bilde av det utdanningene står for. Indikatorene gir ikke grunnlag for et entydig bilde, men at det er utfordringer på noen utdanninger innenfor helsevitenskap hvor det også er et betydelig antall studenter. På studier som produktdesign og yrkesfaglærer kan det virke som om innholdet i utdanningene holder et godt nivå, med studenter som fullfører og gjennomfører betydelig raskere enn ved andre utdanninger. Ved en eventuell flytting vil det være vesentlig å kunne identifisere hva som gjør disse utdanningene gode, slik at de kan beholde kvaliteter og utvikles videre ved en samlokalisering.

Effektmål 3: Styrke identitet OsloMet skal beholde sin posisjon som ledende leverandør av forskningsbasert kunnskap for velferdssamfunnet. Dette er avhengig av mange faktorer, herunder faglig profil, forskningsresultater og campusområder. Campus kan være til hinder eller til støtte for å offentlig vise fram fagutvikling og forskning, være arena for formidling og møteplass for forskere og samfunnsaktører. Dette målet innebærer at den fremtidige campus skal være innenfor et tydelig definert området med bygg som har en signalvirkning, samt en beliggenhet som bidrar til å styrke identiteten som et urbant og regionalt universitet.

Et attraktivt studie- og arbeidsmiljø er avgjørende faktor for å skape et godt omdømme og en positiv intern og ekstern identitet. Evalueringer av utdanningene på Kjeller viser svært gode resultater. Studentene der er godt fornøyd med studiene og læringsmiljøet. Dette framgår av resultatene fra Studiebarometeret for 201945, og særlig for sykepleiestudentene. Det er viktig å identifisere og ta vare på de faktorene som gjør at sykepleierstudentene på Kjeller scorer bedre enn studentene i Pilestredet i Oslo. Det er prosesser i gang som skal ivareta dette, og overføre erfaringer til miljøene i Oslo. Dette ser vi ikke virkningene av før ved neste måling av studenttilfredshet.

For OsloMet totalt var det 3,1 søkere per studieplass i 2019. På sammenlignbare fag som sykepleie var det et noe høyere antall førstevalgssøkere per studieplass på Kjeller enn ved Campus Oslo. Imidlertid var det betydelig flere studieplasser og søkere i Oslo, og det er derfor ikke relevant å sammenligne tallene direkte. Psykologistudiet på Kjeller har ellers betydelig popularitet, mens de øvrige studiene på Kjeller har antall førstevalgssøkere per studieplass som er 2,5 eller lavere. Det er med andre ord ikke mulig å konkludere at Kjeller er et særlig populært studiested ut fra søkertall, og det virker ikke sannsynlig at søkertall vil gå ned som følge av flytting av studier fra Kjeller til Oslo – i og med at antall førstevalgssøkere per studieplass er høyere i gjennomsnitt enn det som er tilfelle for studiene totalt ved Campus Kjeller46. Vi ser derimot at det er flere bekymringer knyttet til nedgang i søkertall til bla. ingeniørutdanningen eller til estetiske fag dersom en evt. beslutning om å signere kontrakten på Kjeller vil føre til at f.eks. hele Fakultet for teknologi, kunst og design vil flyttes til Kjeller (vedlegg 10).

45 http://www.studiebarometeret.no/no/ 46 Kilde er Samordna Opptak: https://rapport-dv.uhad.no/t/SO- datavarehus/views/SknaderfrstevalgpallestudierisuppleringsopptaketSO2019/Sknaderfrstevalgfordeltpallestud ierisuppleringsopptaket?:iid=1&:isGuestRedirectFromVizportal=y&:embed=y

En vesentlig samfunnsoppgave for universiteter og høgskoler er å formidle kunnskap til samfunnet. For å kunne lykkes er det nødvendig med en viss grad av kjennskap og tillit. IPSOS foretar årlig en undersøkelse av omdømmet til offentlige virksomheter. Her vises det til at OsloMet for 2019 har en omdømmescore på 40, som kan oppfattes som et sårbart omdømme47. Nå er det ikke nødvendigvis slik at ulike typer virksomheter bør kunne sammenlignes ut fra samme type indikatorer, men det indikerer at OsloMet er i en situasjon hvor utydelighet og fragmentering kan gi utfordringer i å oppnå en posisjon som synlig og inkluderende aktør med høy grad av tillit. Usikkerhet og støy knyttet til fremtidig lokalisering av virksomhet kan påvirke situasjonen negativt. Det er derfor behov for å avklare situasjonen, og lange prosesser uten en retningsgivende beslutning kan være problematisk.

Effektmål 4: Øke fleksibilitet OsloMet har de siste årene opplevd god vekst i antall studenter og ansatte. Dette har ført til en utvidelse delvis basert på hvilke bygninger som har vært ledige på aktuelle tidspunkter. Derfor har OsloMet leieobjekter som i varierende grad var egnet til undervisning, forskning og formidling.

Basert på prognoser for økonomisk og demografisk utvikling vil OsloMet vokse – potensielt vokse betydelig – i antall studenter og ansatte frem mot 2035. Disse framskrivningene er beheftet med stor usikkerhet. I tillegg kan rammebetingelsene endres som følge av politiske prioriteringer eller ytre forhold som ikke er kjent i dag. Campusutvikling handler derfor om tilpasning under usikkerhet. Dette blir forsterket av at bygningsmessig infrastruktur krever langsiktig planlegging. Det er derfor nødvendig at campusutviklingen ivaretar behovet for fleksibilitet.

OsloMet står i en særskilt posisjon i sektoren som leietaker i det private markedet for 85- 90% av bygningsmassen. Dette er vesentlig mer enn noen annen institusjon i sektoren. Og det gjør OsloMets økonomi mer eksponert for regulatoriske endringer og svingninger i markedssituasjonen. Noe som, under gitte forutsetninger, reduserer OsloMets handlingsrom.

En signering av avtalen på Kjeller som vil binde OsloMet til en avtale i mer enn 20 år fram til 2043 vil gi redusert fleksibilitet til å utvikle campus totalt sett. Til tross for at avtalen gir rom for eventuell fremleie dersom OsloMet ikke selv skulle ha behov for hele arealet, er det tvil om hvor lett det vil være å få inn alternative leietakere. OsloMet legger til grunn at Hemfosas økonomiske tilbud reflekterer denne usikkerheten.

På den andre siden er leiekostnadene i Oslo sentrum høyere per kvm. Imidlertid gir samlokalisering i større grad driftsfordeler og sambruks- og flerbruksmuligheter.

Effektmål 5: Øke arealeffektivitet OsloMet er et statlig universitet og er dermed i hovedsak finansiert gjennom KDs bevilgninger. I en tid med effektiviseringskutt over statsbudsjettet og politiske signaler om endringer i regulatoriske forhold (arealnorm, begrensninger i statlige leiekostnader i det private markedet) er det avgjørende for OsloMet å prioritere samlede ressurser, og avklare

47 https://khrono.no/kantar-tns-ntnu-omdomme/fire-av-fem-universitet-pa-topp-10-liste/418215

det økonomiske handlingsrommet. Ett virkemiddel i den sammenhengen er legge til rette for økt arealeffektivitet. Det kan frigjøre ressurser til å styrke undervisning, forskning og formidling.

Dette målet innebærer at fremtidig campus består av en bygningsmasse som er kjennetegnet ved relativ reduksjon av arealer og økt arealandeler som sambrukes effektivt på tvers av fagmiljøer. Beliggenhet og utforming av arealene skal i tillegg bidra til økt aktivitet utenfor kjernetiden.

De to alternativene kan oppfattes som nøytrale sammenlignet med hverandre når det gjelder utvikling og bruk av digitale lærings- og arbeidsformer. På arealeffektivitet vil en samlokalisering score høyere enn å inngå en ny leiekontrakt for Campus Kjeller, gitt den porteføljen som nå er på Kjeller. Når det gjelder bærekraft vil samlokalisering også score høyere. Som vist over handler dette om transportløsninger for de to alternativene, hvor Campus Kjeller dels er lite effektiv ut fra transporthensyn og lite tilrettelagt for kollektivtransport. I tillegg handler bærekraft om arealutnyttelse. Campus Kjeller har pr. i dag en dårlig utnyttelse av de ca. 27.000 m2, noe som gir en lav score på bærekraft gitt dagens løsning.

Samlet vurdering og anbefaling Styret ved OsloMet skal selv fastsette organisering og lokalisering av virksomheten innenfor de rammer som er gitt av regjeringen. Disse rammene handler dels om grunnlaget for beslutningen som skal tas, og dels om politiske mål som er satt for universiteter og høgskoler, samt OsloMets strategiske mål. Det vesentligste i denne sammenheng er at universiteter og høgskoler skal ta valg som sikrer god bruk av felleskapets ressurser, reduserer miljøbelastninger og som gir grunnlag for å fremme utdanning og forskning av høy kvalitet. Universitets strategiske mål (Strategi 2024 og Plan for strategisk campusutvikling 2020-2024) underbygger disse politiske målene.

OsloMet skal ta stilling til om virksomheten skal inngå en forlenget leiekontrakt på Kjeller fra 2023 og de neste 20 årene, en kontrakt institusjonen ikke kan tre ut av. Fremtidsutsiktene for utdanningene ved OsloMets fakulteter, koblet til teknologisk utvikling og endrede behov for undervisningslokaler og fellesarealer, samt den økonomiske bindingen, gjør at en forlenget leieavtale medfører betydelig risiko for institusjonen.

I beskrivelsen av de to alternativene fremkommer det at videreføring og styrking av studiested Kjeller vil gi størst miljø- og klimabelastninger, i og med at det i begrenset grad er tilrettelagt for enkel og effektiv kollektivtransport til campus, i tillegg til at det er en stor og lite arealeffektiv bygning. Samlokalisering i Oslo vil skje ved at arealer blir brukt mer effektivt, men det kan også være behov for å leie ytterligere lokaler

Dersom styret beslutter å ikke signere tilleggsavtalen med Hemfosa på Kjeller vil OsloMet starte et arbeid med å planlegge for en større grad av fremtidig samlokalisering i Oslo. Det vil i så fall være nødvendig å avklare spesifikke behov for undervisningsrom, spesialrom til lab, utstyr og maskiner, samt studentarbeidsplasser og ansattearealer. Dette arbeidet vil skje i nært samarbeid med ansatte, studenter og medbestemmelsesapparatet og i tett kontakt

med aktører i utleiemarkedet. Selv om dette isolert sett vil generere kostnader, estimeres de mulige arealeffektiviseringene (vedlegg 2 a og b) til at en større grad av samlokalisering kan gjøres uten økte totale leiekostnader 48. Det totale behovet for lokaler vil være mindre enn dagens arealer på studiested Kjeller (Vedlegg 2b vedr. ansattearealer og spesialrom), og OsloMet vil ha betydelig forhandlingsmakt i møte med utleiere gjennom det volum som universitetet representerer i markedet.

Arbeidet med å planlegge innplassering av de ansatte skal gjennomføres i samråd med de respektive fakultetene og medbestemmelsesapparatet. Parallelt til disse prosessene vil det være viktig å sørge for en stabil og sikker drift med høy utdanningskvalitet og tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø både på Kjeller og i Pilestredet også i forkant av at en eventuell flytting iverksettes.

Dersom styret velger å beslutte at leieforholdet på Kjeller skal videreføres i tråd med tilleggsavtalen, må det påbegynnes et utviklingsarbeid for å legge til rette for en styrking av fagmiljøet. Det betyr at studenter og ansatte som i dag har tilhørighet i Oslo må påregne å måtte bytte arbeids- og studiested til Kjeller. I forbindelse med diskusjonen om evt. flytting av virksomheten fra Kjeller til Lillestrøm ble dette forholdet problematisert i betydelig grad. Men også dersom dette valget blir et faktum er det viktig å parallelt til disse prosessene å sørge for en stabil og sikker drift med høy utdanningskvalitet og tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø både på Kjeller og i Pilestredet.

Flytting av virksomhet fra Kjeller oppfattes negativt i kommunen og regionen. OsloMet vil imidlertid, uavhengig av dette, ha betydelig aktivitet og samarbeid i regionen. Både med skoler, barnehager, kommuner og med Ahus. OsloMets kapasitet til å utvikle dette samarbeid vil antakelig være langt mer omfattende om studiested Kjeller ikke videreføres. Faglig samling og bedre ressursutnyttelse kan gi regionen et bedre samlet tilbud.

OsloMets rolle for storbyregionen er ikke begrenset til en bygning, men til den faglige aktiviteten som utføres og er knyttet til fagmiljøer, ansatte og studenter. Slik situasjonen er på Kjeller er det beskjedne synergier med andre forskningsmiljøer, bedrifter og virksomheter.

Ved en samlokalisering i Oslo kan det i større grad oppnås faglige synergier på tvers av fagmiljøer innenfor og på tvers av fakultetene. Sett fra et samfunnsmessig ståsted vil potensielle gevinster være særlig store knytte til et forsterket samarbeid mellom fagmiljøer innenfor helse og teknologi. I tillegg vil en samlokalisering gjøre det mulig å knytte fagmiljøer tettere på klynger og næringsaktører, som bidrar til å forsterke Oslo som en av Europas mest kunnskapsintensive byer og regioner.

Anbefaling Ut fra en samlet vurdering av politiske føringer og strategiske dokument som er relevant for saken, samt en gjennomgang av interessentanalyse, risikovurderinger, anbefalinger fra organisasjonen og de samfunnsmål med tilhørende effekter som saken belyser, er rektors

48 Beregninger basert på dagens leiemarked i Oslo og OsloMets posisjon som leietaker.

anbefaling til styret å ikke fornye leieavtalen på Kjeller, men i stedet legge opp til en prosess med å samlokalisere en større del av virksomheten.

Vedlegg med beskrivelse Følgende vedlegg er lagt ved saken:

Vedlegg 0 OsloMet – Campus Romerike. Utredning av nullalternativet. Statsbygg. Oslo april 2018. Denne utredningen er utført av Statsbygg på bestilling av KD og OsloMet i forbindelse med prosjektet Campus Romerike, en stor og bred prosess som hadde som mål å finne en mer sentral beliggenhet på Romerike for OsloMets aktiviteter på Campus Kjeller. Forslaget var å flytte til Lillestrøm. Prosjektet var organisert med bred deltakelse fra både vitenskapelig og administrativt ansatte samt studenter. Eksterne samarbeidspartnere var også involvert. Dialog med KD pågikk underveis. Vedlegg 1 Kartlegging Campus Kjeller HiOA, Statsbygg, Lerche. Oslo 07.03.2017 Denne rapporten var bestilt av OsloMet som et ledd i grunnlagsmaterialet til Campus Romerike-prosjektet, og skulle være med i konkurransegrunnlaget for å få en god lokalisering og hensiktsmessige arealer i Lillestrøm, til erstatning for lokalene på Kjeller. Utredningen er utført av arkitekter fra Lerche i samarbeid med OsloMet og Statsbygg. Den inneholder arkitektoniske vurderinger av lokalene på Kjeller, bilder og beskrivelser av de ulike rom og den inneholder en telling som ble foretatt over to uker i 2017. Vedlegg 2 a OsloMet - Analyse Campus Kjeller, Zinc. Oslo 17.02.2020 Denne rapporten er bestilt av OsloMet i forbindelse med denne styresaken, som underlagsmateriale til å vurdere muligheter og utfordringer i forbindelse med begge de to alternativene, å forbli på Kjeller eller flytte all aktivitet inn til Oslo. Den er en arkitektonisk vurdering av lokalene på Kjeller og underbygger vurderingene gjort i 2017. Arbeidet er utført av arkitekter fra Zinc. i samarbeid med Eiendomsavdelingen OsloMet. Vedlegg 2 b OsloMet - Analyse Pilestredet, Zinc. Oslo, 24.02.2020 Denne rapporten er bestilt av OsloMet i forbindelse med denne styresaken, som underlagsmateriale til å vurdere muligheter og utfordringer i forbindelse med begge de to alternativene, å forbli på Kjeller eller flytte all aktivitet inn til Oslo. Den er en arkitektonisk vurdering av lokaler i Pilestredet. Den inneholder også resultater fra tellinger i Pilestredet og på Kjeller. Rapporten beskriver også en casestudie av kontorplasser i Pilestredet 32. Rapporten gir noen anbefalinger om mulighetsrommet dersom all aktivitet flyttes in til Oslo. Arbeidet er utført av arkitekter fra Zinc. i samarbeid med Eiendomsavdelingen OsloMet. Vedlegg 3 Framtidig campus Oslo, OsloMet, PWC. Oslo vår 2018 Utredningen er et svar på en bestilling fra KD, at alle institusjoner innen høgre utdanning skal ha en plan for utvikling av arealene som benyttes. Den beskriver framtidsscenarioer og gir ulike alternativer for hvordan OsloMet kan møte framtidig vekst i studentmassen. Arbeidet er utført av PWC og er gitt til KD i Etatsstyringsmøtet 16.05.2019. Den tar kun for seg Campus Oslo, da Nullalternativet dekket Campus Kjeller. Vedlegg 4 Plan for strategisk campusutvikling 2020-2024, OsloMet. Oslo april 2019 Dette er en bestilling fra KD, da de savnet en totalbeskrivelse av alle OsloMets aktiviteter i framskriving, i og med at de var veldig klar over at det pågikk et prosjekt med en evt. Flytting av aktivitetene på Kjeller til Lillestrøm. Derfor ble dette dokumentet utarbeidet for å binde sammen de to nevnte utredningene. Dokumentet

er lagt fram for KD på Etatsstyringsmøtet 16.05.2019. KD viser også til dette dokumentet i Tilbakemeldingen til OsloMet fra Etatsstyringsmøtet 16.05.2019 i avsnittet «God ressursbruk og forvaltning». Arbeidet er utført av Eiendomsavdelingen OsloMet. Vedlegg 5 OsloMet Langtidsplan – Eiendomsprosjekter, OsloMet, UTKAST. Oslo februar 2020 Dette arbeidet er utført av Eiendomsavdelingen OsloMet, og gir en oversikt over de utbedringsprosjekter som er utført i de arealene OsloMet leier, og prosesser forut for disse arbeidene settes i gang. Den beskriver også en plan for framtidige arealmessige utbedringsprosjekter som er planlagt de kommende fem årene. Vedlegg 6 Fullmakt til å inngå tilleggsavtale med Hemfosa Samfunnsbygg AS, KD. Oslo 16.12.2019 Brev fra KD 16.12.2019 Vedlegg 7 Studier på Kjeller - Alder og studium o g Studieprogram. (Database for høgre utdanning) Tallmateriale over studentmassen på Kjeller. Vedlegg 8 Rebell Oslo, Entra. Oslo februar 2020 En arkitektonisk framstilling av arealer som Entra disponerer ved Tullinløkka i Oslo, der OsloMet er invitert inn til å evt. leie lokaler for innovative forsknings- og utdanningsaktiviteter. Vedlegg 9 OsloMet - Husleieavtaler som skal reforhandles de kommende 6 år, OsloMet februar 2020 En tabell som viser hvilke husleieavtaler OsloMet må reforhandle de kommende seks årene. Det oppgis dato for når avtalene går ut, huseier, areal som inngår i den respektive avtalen og hvilke(t) fakultet som har sine aktiviteter i bygget. Vedlegg 10 Høringsuttalelse fra Studentparlamentets arbeidsutvalg basert på Studentparlamentets (SPs) møte 28.01.2020.OsloMet, SP Vedlegg 11 Brev fra ordføreren i Lørenskog kommune til OsloMets universitetsstyre. Oslo 28.01.2020 Vedlegg 12 Campus Lillestrøm. Faglig profil og visjon. OsloMet. Oslo 23.01.2018 Dokumentet er utarbeidet av dekanene ved de fire fakultetene ved OsloMet, og er status for arbeidet med faglig innhold i en evt. framtidig campus i Lillestrøm. Arbeidet ble utført på bestilling fra rektor, som et ledd i prosjekt Campus Romerike. Knut Patrick Hanevik som har hatt ansvar for selve skrivinga av dokumentet, var den gang dekan på fakultet LUI. Vedlegg 13 a Risikovurderinger alt. 1 - OsloMets vurderinger (14.02.20) Vedlegg 13 b Risikovurderinger alt. 2 - OsloMets vurderinger (14.02.20) Vedlegg 14 Interessenter og behov