Nyheter 10 Vil Bli Direktør I Kirkerådet
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Nyheter 10 vil bli direktør i Kirkerådet (03.01.2006) Den nye direktøren vil bli tilsatt på Kirkerådets møte 22.-23. mars for en åremålsperiode på seks år, med mulighet for forlengelse for seks nye år. Stillingen er tillagt ansvaret som øverste administrative leder av virksomheten i det felles sekretariat for Kirkerådet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd. Kirkerådet er Kirkemøtets forberedende og iverksettende organ og leder arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger. Sekretariatet har ca. 60 tilsatte og holder til i Kirkens hus i Oslo. Søkerne til direktørstillingen er i alfabetisk rekkefølge: Prost i Vestre Aker, Trond Bakkevig (57), Oslo, direktør i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, Frank Grimstad (56), Oslo, kompetansesjef i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, Marit Halvorsen Hougsnæs (45), Bærum, generalsekretær for Bispemøtet, Knut Erling Johansen (50), Oslo, sokneprest i Lambertseter, Jens-Petter Johnsen (57), Oslo, prost i Vinger og Odal, Ingrid Vad Nilsen (48), Kongsvinger, rektor ved Menighetsfakultetets praktisk-teologiske seminar, Halvor Nordhaug (52), Ås. stiftsdirektør i Oslo bispedømme, John Egil Rø (47), Oslo, assisterende direktør i Kirkerådet, Gerd Karin Røsæg (53), Bærum, og informasjonssjef ved Diakonissehuset Lovisenberg, Thor Ullerø (55), Rasta. Den norske kirke er inne i en periode med et omfattende reformarbeid som også kan innebære endringer i relasjonene mellom stat og kirke, og i utlysingen av stillingen spørres det etter en person som må kunne arbeide både strategisk og prosessorientert, ha evnen til å kommunisere og å skape tilslutning til løpende prosesser både i kirken som helhet og i egen stab. Det kreves en målrettet og resultatorientert leder som kan bruke de tilgjengelige ressursene på en effektiv måte. Den nye direktøren vil bli den sjette siden Kirkerådet ble opprettet i 1970. Forgjengerne er Georg Hille, Ivar Ramvi, Johannes Ulltveit-Moe, Knut Andresen før Erling J. Pettersen, som har vært direktør siden 1996. (Kirkens informasjonstjeneste) Det tredje startskuddet i trosopplæringsreformen (10.01.2006) - Utålmodigheten er stor ute i lokalmenighetene. Flere steder venter man på støtte til å sette sine planer ut i livet. Flere og flere av vår kirkes menigheter er opptatt av det udekkede behovet for trosopplæring. Jeg opplever at trosopplæringsreformen er en fornyelse som gir kirken økende nærhet til alle døpte og hjelper oss til å finne ut av hva det er å være en barnedøpende kirke, sier Paul Erik Wirgenes (bildet). Han leder sekretariatet som koordinerer Den norske kirkes nysatsing på trosopplæring. På samme måte som i 2004 og 2005 er årets søknadsrunde en åpen utlysning. Det er lokalmenigheten ved menighetsrådet som søker om forsøksmidler. Søknadsfristen er 20. februar 2006. Resultatet av søknadsbehandlingen blir kunngjort innen utløpet av april. Gradvis opptrapping Stortinget bevilget 23 nye millioner kroner til Den norske kirkes trosopplæring på årets statsbudsjett. Med denne opptrappingen vil det i 2006 være 78 millioner kroner til disposisjon for trosopplæring i Den norske kirke. 35 prosjekter i 65 menigheter fikk innvilget støtte til forsøk med trosopplæring i 2005. Medregnet de 43 forsøkene som ble satt i gang i 2004, mottar nå 164 menigheter i Den norske kirke prosjektstøtte til nye initiativ innen kirkens barne- og ungdomsarbeid. Men interessen er mye større. Tre fjerdedeler av Den norske kirkes 1300 menigheter har hittil søkt om midler til lokale prosjekter innen trosopplæring for barn og unge mellom 0 og 18 år. I den tredje søknadsrunden i januar/februar 2006 vil mange menigheter som tidligere har fått avslag, søke på nytt. Ved begge de to første utlysningene har mange menigheter meldt tilbake til trosopplæringssekretariatet i Kirkerådet at søknadsprosessen i seg selv har hatt stor betydning for forståelsen av, og samarbeidet omkring, utviklingen av trosopplæringen i menighetene. Mange har kommet på sporet av nye lokale ressurser og sett muligheter de før ikke har kommet på. Mange har sett gode utviklingsmuligheter i bestående arbeid eller har kjent en fornyet stolthet over arbeid som allerede er i gang. Strategi- og utviklingsarbeid Trosopplæringsreformen er nært knyttet til strategi- og utviklingsarbeidet i kirken. Behovet for en omfattende fornyelse av kirkens trosopplæring har vært høyt oppe på kirkens prioriteringer de siste tiårene. Store endringene i grunnskolens kristendomsfag i 1969 og i 1997 har synliggjort kirkens ansvar for en systematisk og sammenhengende trosopplæringen av døpte barn og unge. Etter mange års forarbeid vedtok Stortinget den 27. mai 2003 meldingenTrosopplæring i en ny tid, om reform av dåpsopplæring i Den norske kirke. Det var et bredt politisk flertall bak Stortingets vedtak. Det gis trosopplæringsmidler til alle registrerte tros- og livssynssamfunn i Norge. Gjennom en 5-10-årsperiode skal det bygges opp et systematisk og sammenhengende tilbud til alle døpte barn og unge i alle menigheter i Den norske kirke. Reformen starter med en 5-årig forsøks- og utviklingsfase som er prosjektorganisert. I løpet av disse første årene skal det gjøres forsøk lokalt som vil gi et erfaringsgrunnlag for den videre utviklingen av reformen i alle menigheter. Sammen med foreldre og faddere tar kirken i økende grad sitt ansvar for å formidle troens liv og Sammen med foreldre og faddere tar kirken i økende grad sitt ansvar for å formidle troens liv og Bibelens fortellinger til nye generasjoner. Nær 80 % av norske barn blir døpt. (Kirkens informasjonstjeneste) Nye planer for diakoni og kirkemusikk i Den norske kirke (18.01.2006) Den første planen for diakoni kom i 1987 og har senere vært revidert. Den planen som nå sendes ut er nyskrevet. Planen har denne gang hatt som intensjon å inkludere hele det diakonale feltet i kirken, menighetsdiakonien, de diakonale institusjonene og organisasjonene og internasjonal diakoni og se dette som en enhet. Den norske kirke har tidligere ikke hatt noen plan for kirkemusikk. Det foreliggende planutkastet er utarbeidet av en komite under ledelse av domkantor Ragnhild Strauman. Utkastet har som utgangspunkt fire hovedområder innen kirkemusikken, "Gudstjenester og kirkelige handlinger", "kormusikk og korarbeid", "musikkformidling med bredde" og "samarbeid/kommunikasjon". Fristen for å avgi høringsuttalelser til planutkastene er 26. mars. Begge planene skal behandles på Kirkemøtet til høsten og vil etter vedtak der være retningsgivende for arbeidet innen diakoni og kirkemusikk i Den norske kirke. Planene vil samtidig være ressursdokumenter for menighetene i arbeidet på disse områdene. (Kirkens informasjonstjeneste) Kontaktperson: Rådgiver Øyvind Meling i Kirkerådet, tlf.: 23 08 12 51. Forslagene til plandokumenter finnes her: Forslag til revisjon av Plan for diakoni i Den norske kirke Forslag til Plan for kirkemusikk i Den norske kirke Pressekonferanse om Lærenemndas uttalelse i homofilisaken (18.01.2006) På pressekonferansen vil Lærenemndas leder og nestleder, teologiprofessorene Torleiv Austad og Turid Karlsen Seim, presentere nemndas konklusjoner. Kirkerådets direktør, Erling J. Pettersen, som har sekretæransvaret for lærenemnda, vil også være til stede på pressekonferansen. Hele uttalelsen med vedlegg er på ca. 200 sider og publiseres som bok. Fredag 20. januar kl. 10.00 blir uttalelsen også tilgjengelig i nettversjon på Den norske kirkes nettportal www.kirken.no. Her vil det også bli lagt ut pressestoff fra kl. 10.00 samme dag. Lærenemnda er et selvstendig sakkyndig organ som etter anmodning gir uttalelse i saker som gjelder den evangelisk-lutherske lære. Nemnda vedtok å realitetsbehandle denne saken på bakgrunn av en anmodning fra biskop Odd Bondevik i Møre bispedømme i 2002. Det er opp til Den norske kirkes organer å vurdere om Lærenemndas uttalelse bør følges opp av eventuelle forvaltningsmessige vedtak. Kirkerådet vil drøfte saken på sitt møte 22.-23. mars. Kirkerådet legger opp til at Kirkemøtet 13.-18. november vil bli orientert om Lærenemndas uttalelse. Kirkemøtet 1997 erkjente at det er ulike syn i kirken i homofilisaken og ba om at det blir utvist respekt for meningsforskjeller, samtidig som møtet sa at personer som lever i homofilt samliv ikke kan inneha kirkelig tjeneste som vigslet prest, diakon eller kateket. Medlemmer i Lærenemnda som kommer med uttalelsen ”Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken” er: Alle tjenestegjørende biskoper, tre teologisk sakkyndige oppnevnt av de tre teologiske fakulteter: Torleiv Austad (leder), Kjetil Hafstad og Jostein Ådna, to teologisk sakkyndige valgt av Kirkemøtet, Bjørn Sandvik og Turid Karlsen Seim, og fire leke medlemmer valgt av Kirkemøtet, John Egil Bergem, Gunhild Hagesæther, Otto Krogseth og Torunn Laupsa. Pressen ønskes velkommen til pressekonferansen! Med vennlig hilsen Dag Stange Informasjonssjef Kirkerådet/Kirkens informasjonstjeneste Lærenemnda delt i homofilispørsmålet (20.01.2006) Lærenemndas uttalelse Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken ble offentliggjort 20. januar. Uttalelsen redegjør for utviklingen i synet på homofili og homofilt samboende i det norske samfunnet og i Den norske kirke. Den drøfter bibeltekstene som har særlig relevans i denne forbindelse. Medlemmene i nemnda er i hovedsak enige om hvordan disse tekstene var ment den gang de ble skrevet, men er delt i synet på hvordan tekstene kan anvendes i dagens samfunn og kirke. Lærenemndas konklusjoner har ikke direkte forvaltningsmessige konsekvenser for kirken. Uttalelsen vil nå bli drøftet i kirkens organer, og kommer ventelig