Tiltaksstrategi for Skogbruket I Hallingdal
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal 2016-2019 ”Det grønne skiftet” – muligheter i skogen! 1. Innledning Fra og med år 2004 har kommunene selv fordelt enkelte av tilskuddsordningene i jord- og skogbruket. For skogbruket er ordningen er hjemlet i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 nr. 447. Etter § 3 er det kommunens oppgave å fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Det bemerkes spesielt at retningslinjene skal utarbeides i dialog med Fylkesmannen og næringsorganisasjonene i skogbruket lokalt. Dette gjelder midler for nærings- og miljøtiltak i skogbruket samt til skogbruksplanlegging. Det er flerårlige tiltaksstrategier som skal denne grunnlag for regional fordeling av tilskuddsmidlene. Siden 2004 har Hallingdal hatt felles tiltaksstrategier for skogbruk. Disse har blitt vedtatt i den enkelte kommune, og har fungert som styringsdokument for fordeling av tilskuddsmidler lokalt. Erfaringene fra dette arbeidet har så langt vært svært positive. Dette dokumentet er et forslag til en ny 4-årig tiltaksstrategi utarbeidet av HallingSkog. HallingSkog mener det er både riktig og viktig å utvikle stabile rammebetingelser for det lokale skogbruket, samt at skogeier skal få samme rammebetingelser uansett bosted. HallingSkog har følgende sammensetning: • Hallingdal Skogeierlag v/ Karin Kvarteig (leder), Oddvar Berg (Hol), Per Ivar Storlien (Ål), Ola Frøysok (Gol), Åsmund Grønning (Nes), Lars Einar Intelhus (Hemsedal) og Kristian Akervold (Flå). • Viken Skog v/ skogbruksleder Ole Kolbjørn Strande (Nes og Flå), Anders Bergan (Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol) • Flå og Nes kommuner v/ skogbrukssjef Jon Andreas Ask • Gol og Hemsedal kommuner v/ skogbrukssjef Petter Owesen • Ål og Hol kommuner v/ skogbrukssjef Ragnar Haga • Regionrådet for Hallingdal v/Tor Egil Buøen • Fylkesmannen I Buskerud v/ fagsjef skogbruk og naturmangfold, Helge Nordby • Karin Kvarteig er leder av styringsgruppen og Gudbrand Gulsvik har ansvar for daglig drift Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) har som formål at det ut fra lokale prioriteringer og tilpasninger blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket. Områdene som hjemler tilskudd er følgende • Skogkultur • Vegbygging • Miljøtiltak i skog • Skogsdrift med taubane og hest • Utdrift av skogsvirke til bioenergi • Prosjekt for å utvikle skogbruket lokalt/regionalt Prioritering av tilskudd til skogkultur, miljøtiltak i skog og lokale utviklingsprosjekt settes opp lokalt/regional. Tilskudd til vegbygging, skogsdrift med taubane og hest og utdrift av skogsvirke til bioenergi bevilges av Fylkesmannen. Det vises til forskriften for mer detaljer om bruk. 2. Utviklingstrekk for skogbruket i Hallingdal Siden 1999 har det pågått et aktivitetsprosjekt i Hallingdal (HallingSkog) for å øke skogbruksaktiviteten med hensyn på hogst av tømmer, planting av skog, markberedning og ungskogpleie. Resultatene fra prosjektet har vært positive, og aktiviteten har økt innen tynning, sluttavvirkning, ungskogpleie og markberedning. Avvirkningen i Hallingdal har de siste årene ligget i området 150.000 kubikkmeter årlig. Et nivå som er bærekraftig, og hvor en eventuell økning i kvantum bør komme fra økt volum fra tynning eller mer hogst av overmoden skog. Figur 1. Årlig avvirkning i Hallingdal for perioden 2005-2014. Skogbruket i Hallingdal representerer en årlig regional verdiskaping på ca 115 mill. kroner. Dette tilsvarer over det dobbelte av tømmerverdien, og er relativt høyt sammenlignet med resten av landet. Videreforedlingen av tømmeret ved Hallingdal Trepellets er veldig sentralt i denne sammenhengen, men i tillegg finnes det flere nisjesagbruk i Hallingdal som utvikler store verdier fra tømmerstokken. Nasjonalt bidrar skogbruket i Hallingdal med om lag en halv milliard mill. kroner til Norges bruttonasjonalprodukt. Dette er noe mindre en i tidligere år på grunn av markedssituasjonen for tømmer. Siden 2012 har både Follum og Tofte stengt sin produksjon. Dette har resultert i at tømmer i mye større grad eksporteres. I 2015 ligger det an til at 40% av hogsten i Norge eksporteres. Eksportandelen fra Hallingdal er relativt lav på grunn av Hallingdal Trepellets, samt at vi har avsetning på sagtømmeret hvor Moelven Soknabruket og Begna Bruk er de største kjøperne. Utfordringen for sagbrukene er at hele 40% av sagstokken blir flis. Denne flisa har i dag lang avstand til markedet, noen som svekker lønnsomheten til sagbrukene vesentlig. Høy eksportandel for både tømmer fra skogen og restprodukt fra sagbrukene fører til redusert verdiskaping for Norge samlet. Dette fordi samfunnet mister foredlingsgevinsten det ligger i å foredle tre til produkt som har høyere pris, samt sysselsettingseffekten. Skog22 – nasjonal strategi for skog- og trenæringen – antyder et vediskapingspotensiale på 20 ganger tømmerprisen for skogsektoren. Det fordrer at vi ikke eksporterer eget tømmer. Etablering av nasjonal fiberforbrukende industri er avgjørende for aktivitetsnivået i skogen. For Hallingdal vil det være svært positivt å få etablert treforbrukende virksomhet på Follum/Treklyngen. Enovas bevilgning på kroner 138 millioner i tilskudd til utvikling av fabrikk for bio-kull på Follum, er et positivt bidrag i så måte. Forhåpentligvis er tilskuddet med på å realisere investeringene på inntil kroner 400 millioner for ferdig fabrikk. Den skal gi avsetning for inntil 500.000 kubikkmeter tømmer og restprodukt fra omkringliggende sagbruk. Fokus på kostnader i verdikjeden er viktig for å sikre lønnsomhet i alle ledd. Kommunene har her et spesielt ansvar for at de kommunale veiene ikke blir flaskehalser i en effektiv logistikk for tømmer fra skog til kunde. 3. Skogens betydning og muligheter i klimasammenheng Skogen bidrar til en betydelig reduksjon i nettoutslippet av CO2. Dette skyldes at: - Skog i vekst tar opp CO2 gjennom fotosyntesen - Skog og treprodukter binder CO2 i lang tid - Bruk av trevirke reduserer behovet for bruk av fossilt brensel Fotosyntesen innebærer at trærne tar opp CO2 fra lufta når de vokser. Karbonet (C) brukes som byggestoff i trærne og bindes dermed i trevirket. Oksygenet (O2) slippes ut i lufta igjen. Når treet har bundet 1 kg karbon, har det tatt opp 3,7 kg CO2 fra lufta. Treslagenes evne til å utnytte markas produksjonsevne varierer. Gran på bedre mark gir derfor normalt klart størst CO2-opptak pr. dekar. Den årlige bindingen er et resultat av økningen i stående kubikkmasse i skogen, dvs. forskjellen mellom tilvekst og uttak (inkludert naturlig avgang). Den årlige bindingen er dermed svært avhengig av avvirkningsnivået. Hogges tilveksten, blir det ingen binding. Tiltak for økt binding av CO2 i skog I utgangspunktet kan CO2-bindingen økes enten ved å øke skogproduksjonen eller ved å redusere hogsten. Følgende tiltak i Hallingdal vil kunne gi økt binding: Bedre foryngelsesarbeid etter hogst som gir en tettere foryngelse raskt, gir også økt binding på lang sikt. Kortsiktig er effekten relativt liten. Markberedning, avstandsregulering og tynning virker negativt på binding av CO2 isolert sett, men kan være positivt totalt sett for klimaet ved at tiltakene øker bruksmulighetene for trevirke. Bruk av foredlet plantemateriale gir en økt skogproduksjon på omtrent 15% når en planter til et areal. Dette vil gi en tilsvarende økt binding av CO2. Gjødsling øker skogproduksjonen og dermed binding av CO2. Selv om en tar hensyn til utslippene ved produksjon av gjødsel, vil gjødsling gi en betydelig og rask klimaeffekt. Dette kan både være et tiltak på kort sikt og et tiltak for å oppnå en langsiktig høy skogproduksjon. Økt omløpstid på 10-50 år vil gi økt binding av CO2 i skogøkosystemet de nærmeste 50 årene. Trekker en inn bruk av trevirke som materialer og energi, vil vurderingen bli en annen. Skogvern – ikke hogst vil på kort sikt øke bindingen i betydelig grad. Over tid vil dette gi lav årlig binding, men vil innebære en høy lagret mengde karbon i økosystemet. Dette gir imidlertid ingen mulighet til å bruke trevirke som materialer og energi. En vernet skog er svært utsatt for biologisk risiko som råte, angrep fra insekter, vindfellinger og lignende. Tre som råtner slipper ut metan. Det er en gass som i klimasammenheng er 20 sterkere enn karbondioksid. Klimaeffekten fra skogvern er derfor noe usikker sett over lengre tid. Bruk av trevirke Velstandsutviklingen i vår del av verden har i stor grad vært basert på en økende bruk av ikke- fornybare olje-, gass- og kullressurser. Utslippene av CO2 ved forbrenning av disse ressursene er hovedårsaken til den globale oppvarmingen. Som et ledd i arbeidet med å redusere den globale oppvarmingen må en utnytte de mulighetene som finnes for å vri dagens velstand basert på fossilt brensel over til velstand basert på fornybare naturressurser. Her vil økt bruk av trevirke kunne gi et betydelig bidrag. Ved bruk av trevirke til bioenergi vil en enten erstatte fossilt brensel direkte (for eksempel ved å erstatte bruk av fyringsolje) eller indirekte ved å frigjøre strøm som reduserer behovet for kraft produsert på fossilt brensel. Ved bruk av trevirke som materialer i stedet for energikrevende materialer som stål, aluminium og betong, reduseres også behovet for fossilt brensel. I tillegg innebærer bruk av trevirke i bygninger, møbler og lignende forlenget binding av CO2 før materialene til slutt brukes til energiproduksjon. Det er i denne sammenheng grunn til å understreke at skogens klimabidrag er knyttet til summen av binding av CO2 og reduserte utslipp av klimagasser når tre brukes i stedet