DOCSLIB.ORG

Varaordfører Knut Fagerbakke, Trondheim

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Varaordfører Knut Fagerbakke, Trondheim Kommunereformen – oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Februar 2015 Kommunegrenser fra 1964 – store oppgaver til kommunenes bare siden 2000 . Fastlegeordningen 2001 . Introduksjonsprogrammet innvandrere 2003 . Forhandlingsansvar for lærere 2004 . Finansieringsansvar for skyssutgifter i kommunehelsetjenesten 2004 . NAV-refomen 2006 . Klinisk veterinærvakt 2008 . Lovefestet rett til barnehageplass 2009 . Kvalifiseringsprogrammet - sosialtjenesten 2010 . ”Sørge-for-plikt” for krisesentre 2010 . Nasjonalparkstyrer 2010 . Helhetlig kommunalt beredskapsansvar 2012 . Konkretisering av folkehelseansvaret 2012 . Samhandlingsreformen 2012 . BPA 2015 Bystyrets vedtak 31.10.2013 - overtakelse av statlige og fylkeskommunale oppgaver . Bystyret ber rådmannen igangsette arbeidet med søknad om overtakelse av barnevernet fra staten. Videre ber bystyret rådmannen legge fram en sak om mulig overtakelse av andre oppgaver når regjeringen legger fram sin framdriftsplan for kommunereformen. Formannskapet vedtak 30.09.2014 – mandat til rådmannen Utrede grunnlaget for kriterier som er viktig for Trondheim a) Ha dialog med Trondheimsregionen for gjensidig informasjonsutveksling/avklaringer b) Utarbeide sak som utreder retningsvalg for Trondheim kommune med følgende alternativ 1. Kommunesammenslåinger med forslag til oppgaver og geografi, herunder kommunedelsdemokrati. 2. Overtakelse av statlige og fylkeskommunale oppgaver 3. Byfylkemodell c) Gi god informasjon til ansatte, innbyggere, media og aktuelle samfunnsaktører. d) Vurdere og foreslå hvordan innbyggerne skal høres i saken. e) Utarbeide sak med forslag til endelig vedtak til politisk behandling våren 2016. f) Trondheim kommune vil bidra til en god reformprosess, blant annet gjennom arbeidet med dette i Trondheimsregionen Status for arbeidet . Rådmannens sak til bystyret . Bystyrets vedtak 29.1.2015 . Trondheim deltar i brede prosesser: . Felles samlinger for kommunene i regi av Fylkesmannen og KS . Trondheimsregionen . Møter med enkeltkommuner . Trøndelagsrådet . Storbyene /KS– arbeidsgruppe Viktig for Trondheim . Forankret i KPS-målene: . Kunnskapsbyen - styrke byens fortrinn i konkurransen nasjonalt og internasjonalt . Bærekraft, miljø, helhet i byutviklingen . Mangfoldig og inkluderende . Samfunnsutvikler . TK som aktør for byen og regionen: . Sterk og tydelig regionhovedstad er viktig i den nasjonale og internasjonale konkurransen – langt perspektiv . Gjensidighet mellom byen og distriktenes næringsliv og ressurser Regionen og byen . Hvordan styrke samspillet mellom byen og distriktenes ressurser og næringsliv? . Regional struktur mer avhengig av den kommunale strukturen, enn motsatt? (Møreforsking) . Generalistkommunen til debatt? . Hvordan styrke regionens/fylkets status hos storbyens innbyggere? . Hvordan gi regionhovedstaden konkurransekraft? . Organisert samhandling by – region nødvendig i alle regionale modeller Rådmannens kriterier – den funksjonelle storbykommunen 1. Grunnlagsdata som beskriver befolkningen, arbeidsplasser, pendling og fritidsreiser 2. Forvaltningsorganisering som gir effektive og gode beslutninger for felles infrastruktur for samferdsel 3. Forvaltningsorganisering som styrker næringslivet og regionens konkurranseevne og bærekraft. 1. Tett integrerte byområder . Ekspertutvalget: . Et tettsted bør ligge i én kommune . 25 % innpendling . Trondheim og omland: . Buvik 64%, Klæbu 70%, Melhus vest 63%, Melhus øst 63%, Hundhammeren-Saksvik 76%, Sveberg 66%, Vikhammer- Midtsandan 71% . Orkanger 22%, Lånke 24%, Skatval 22%, Stjørdal S 23%, Stjørdalshalsen 24%, Stadsbygd 24% 2. Felles infrastruktur - samferdsel . Flyplassen ligger i Stjørdal . Havna i Trondheim, Orkdal og Verdal . Godsterminalen - Torgård i Trondheim (?), evt Melhus . E6 gjennom Trondheim knytter byregionen sammen og til resten av landet, det samme gjør E39 . En elektrifisert jernbane gjennom Trondheim. Kommuner: Malvik, Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer, Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu, Oppdal. Kollektivtransport med buss, båt og jernbane. Kommuner: Stjørdal, Malvik, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Orkdal, og i tillegg Fosen- kommunene Leksvik og Rissa. Trondheim kan ta nye oppgaver • Ekspertutvalget, KS /Eriksen-utvalget og KS hovedstyre har forslag til oppgaver som kan overføres til store kommuner • Bystyret har vedtatt at de ønsker statens barnevernoppgaver • Rådmannen foreslår at Trondheim kommune overtar: • BUF-etat barnevern • Videregående skoler, grunnskole og spes.ped i statlige institusjoner • Folkehelse, tannhelse • Fylkesveger, kollektivtransport med bymiljøavtaler og belønningsmidler • Virkemidler for lokalt nærings- og samfunnsutviklingsarbeid • I tillegg bør flg utredes: • Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling • Rehabilitering, evt habilitering: for- og etterarbeid • Hjelpemidler • Arbeidsmarkedstiltak • Oppgaver fra Statped Nye oppgaver og byfylkemodell . Flere store oppgaver som foreslås overtatt, ligger i dag hos fylkeskommunen . Trondheim kommune kan ta de nye oppgavene uavhengig av sammenslåinger og uavhengig av byfylkestatus . Med byfylkestatus endres først og fremst forholdet til staten . De andre storbyenes vedtak om byfylkemodell kan få betydning, Trondheim må ikke få færre verktøy og svakere formell stilling enn Bergen og Stavanger Bystyrets vedtak 29.1.2015 . Beslutninger på lavest mulig nivå . Geografiske retningsvalg: TK+4 og TK+2 . Avvente utredning av byfylke . Utrede overtakelse av oppgaver . BUF-etats statlige oppgaver . Videreg opplæring inkl voksenopplæring . Folkehelse, fk-ansvar . Tannhelse, fk-ansvar . Fylkesveger, kollektivtransp., bymiljøavtaler . Virkemidler nærings-/samfunnsutvikling (i smh med oppgavefordeling stat-region-kommune) . Kulturmidler - kulturrådet og prosjektmidler fk. Bystyrets vedtak 2 . Utrede kommunedelsdemokrati . Innbyggerhøring - spørreundersøkelse 2015 . Informasjon til ansatte, innbyggere, media, samfunnsaktører . Merknader : . Bygge attraktiv region, skape arbeidsplasser i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon . Lokaldemokrati og muligheter i hele Trøndelag. Effektive tjenester, vurdere å overta statlige og fylkeskommunale oppgaver . Orkdal og Stjørdal er regionale sentra, TK åpen for sammenslåing. Samarbeid om regionale løsninger . Utrede økonomi, avklare oppgaver til kommuner og fylkeskommuner, legge frivillighet til grunn Videre prosess . Bystyret 29.1.2015 – mellomstasjon . Videre utredning/arbeid: TK+2 og TK+4, oppgaver, nærdemokrati, med mer . Regjeringens stortingsmelding vår 2015 . Oppgaver til kommuner/fylker/regioner . Fylkes-/regionstruktur . Stortinget juni 2015 . Sak til Fsk om status sommer 2015 . KOMMUNEVALG i september ! . Høring av innbyggerne . Vedtak bystyret våren 2016 . Kommuneøkonomi våren 2017 . Stortinget – vedtak våren 2017 Takk for oppmerksomheten! .
Load more

Recommended publications
  • TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid
    TRONDHEIMSREGIONEN – en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Hvorfor regionalt samarbeid? • For å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn den enkelte kommune kan gjøre? • For å gi større kraft til felles interesser? • Fordi det er oppgaver som finner sine beste løsninger mellom en kommune og et fylkesnivå? Grunnleggende: Det må finnes en vilje til å samarbeide, og en felles forståelse av at fellesskapet tjener på det samlet sett …men hvorfor Trondheimsregionen? • Ole Eirik Almlid (adm.dir. i NHO) ved lanseringen av kommunebarometeret: • “Almlid mener målingen viser hvilke kommuner som kan oppleves som de mest attraktive for næringslivet. Han mener målingen viser at kommuner som ligger i randsonen til de store kommunene, og som definerer seg inn i storbyregionen framfor å vende blikket mot distriktskommuner i stedet, har en tendens til å score bra.” • Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 – nei 9 – nei 8 kommuner – politisk styrt Indre 4 programområder: Fosen Strategisk næringsutvikling Nye Interkommunal arealplan Profilering/kommunikasjon/attraktiv region Ledelse/samarbeid/interessepolitikk Ikke fokus på tjenesteproduksjon Det politiske organet . Åtte kommuner, fylkeskommunen som observatør Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Indre Fosen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal • konkurransesituasjon. Politiske hovedmål Strategisk næringsplan (SNP): * Øke BNP slik at den tilsvarer vår andel av befolkningen i 2020 * Doble antall teknologibedrifter og -arbeidsplasser innen 2025 Interkommunal arealplan (IKAP): * Klimavennlig arealbruk og transport * Boligbygging nær sentra og kollektivtilbud * Jordvern * Fordele veksten . Politisk idé * Vi oppnår mer sammen enn hver for oss Organisasjon Trondheimsregionen – regionrådet RR Trondheim kommune (ordfører, opposisjon, rådmann) vertskommune Arbeidsutvalget – AU Daglig leder (leder, nestleder + 2 ordførere) Prosjektleder Næringsrådet - NF med sekretariat for (2 FoU, 3 næringsliv, 3 næringsplanen.
    [Show full text]
  • Angeln an Der Küste Von Trøndelag Ein Angelparadies Mitten in Norwegen
    ANGELN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG EIN ANGELPARADIES MITTEN IN NORWEGEN IHR ANGELFÜHRER WILLKOMMEN ZU HERRLICHEN ANGELERLEBNISSEN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG!! In Trøndelag sind alle Voraussetzungen für gute Angelerlebnisse vorhanden. Die Mischung aus einem Schärengarten voller Inseln, den geschützten Fjorden und dem leicht erreichbarem offenen Meer bietet für alle Hobbyangler ideale Verhältnisse, ganz entsprechend ihren persönlichen Erwartungen und Erfahrungen. An der gesamten Küste findet man gute Anlagen vor, deren Betreiber für Unterkunft, Boote, Ratschläge für die Sicherheit auf dem Wasser und natürlich Tipps zum Auffinden der besten Angelplätze sorgen. Diese Broschüre soll allen, die zum Angeln nach Trøndelag kommen, die Teilnahme an schönen Angelerlebnisse erleichtern. Im hinteren Teil finden Sie Hinweise für die Wahl der Ausrüstung, 02 zur Sicherheit im Boot und zu den gesetzlichen Bestimmungen. Außerdem präsentieren sich die verschiedenen Küstenregionen mit ihrer reichen Küstenkultur, die prägend für die Küste von Trøndelag ist. PHOTO: YNGVE ASK INHALT 02 Willkommen zu guten Angelmöglichkeiten in Trøndelag 04 Fischarten 07 Angelausrüstung und Tipps 08 Gesetzliche Bestimmungen für das Angeln im Meer 09 Angeln und Sicherheit 10 Fischrezepte 11 Hitra & Frøya 14 Fosen 18 Trondheimfjord 20 Namdalsküste 25 Betriebe 03 30 Karte PHOTO: TERJE RAKKE NORDIC LIFE NORDIC RAKKE TERJE PHOTO: FISCHARTEN vielen rötlichen Flecken. Sie kommt zahlreich HEILBUTT Seeteufel in der Nordsee in bis zu 250 m Tiefe vor. LUMB Der Lumb ist durch seine lange Rückenflosse Ein großer Kopf und ein riesiges Maul sind die gekennzeichnet. Normalerweise wiegt er um Kennzeichen dieser Art. Der Kopf macht fast die 3 kg, kann aber bis zu 20 kg erreichen. die halbe Körperlänge aus, die zwei Meter Man findet ihn oft in tiefen Fjorden, am Der Heilbutt ist der größte Plattfisch.
    [Show full text]
  • 680 Levanger > Steinkjer > Namsos Effective from August 25 Th 2021 / V.4 Mandag - Fredag / Monday - Friday
    Ruta krysser sonegrense. Pass på at du har riktig billett. Se atb.no/soner This route crosses zone-limits. Make sure you have the correct ticket. See atb.no/en/zones Gjelder fra 25. august 2021 / v.4 680 Namsos > Steinkjer > Levanger Effective from August 25 th 2021 / v.4 mandag - fredag / Monday - Friday Kjøres kun* / Operates only* Namsos skysstasjon N1 05:30 06:30 07:30 AR 08:30 R 09:40 AH 10:40 11:40 12:40 13:40 14:40 Sykehuset Namsos 05:33 06:33 07:33 08:33 09:43 10:43 11:43 12:43 13:43 14:43 Hylla 05:35 06:35 07:35 08:35 A 09:45 10:45 11:45 12:45 13:45 14:45 Klinga vegdele 05:45 06:45 B 07:45 D 08:45 D 09:55 10:55 11:55 12:55 13:55 14:55 Bangsund vegdele 05:50 06:50 07:50 08:50 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 15:00 Sjøåsen 06:05 07:05 B 08:05 09:05 B 10:15 B 11:15 12:15 13:15 14:15 B 15:15 Fossli vegdele 06:10 07:10 08:10 09:10 I 10:20 11:20 12:20 13:20 14:20 15:20 J Namdalseid 06:15 07:15 08:15 09:15 10:25 11:25 12:25 13:25 14:25 15:25 Østvik 06:32 B 07:32 B 08:32 B 09:32 B 10:42 B 11:42 B 12:42 B 13:42 14:42 B 15:42 B Asp 06:42 07:42 08:42 09:41 10:52 11:51 12:51 13:51 14:51 15:51 Dampsaga 06:48 07:48 08:48 09:46 10:58 11:56 12:56 13:56 14:56 15:56 Nordsida 06:48 07:48 08:48 09:46 10:58 11:56 12:56 13:56 14:56 15:56 Steinkjer stasjon S1 | ||||||||16:01 T Steinkjer stasjon S2 06:56 T 06:00 07:56 T 08:56 T 09:49 T 11:06 T 11:59 FT 12:59 T 13:59 T 14:59 FT Steinkjer montessoriskole | | | | 09:57 | 12:07 13:07 14:07 15:07 Sparbu 07:09 06:15 08:09 09:09 11:19 Sulkrysset 07:26 06:30 08:26 09:26 11:36 Levanger stasjon 07:41 06:45 08:41
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Fosenbrua AS Fra: Styret I Fosenbrua AS Dato: 12.04.2021
    Til: Ordinær Generalforsamling i Fosenbrua AS Fra: Styret i Fosenbrua AS Dato: 12.04.2021 Sak 04A/21 Orientering fra Styret til Ordinær Generalforsamling for Fosenbrua AS Org nr. 917 894 620 om virksomheten og sentrale tema i 2020 og fram til generalforsamlingen 2021 Selskapet Fosenbrua AS ble stiftet 19. mai 2016 av tolv eiere fra bank, næringsliv, kommuner, offentlige institusjoner og privatpersoner på Fosen, med formål å arbeide for realisering av planer om fast vegsamband mellom Fosen-halvøya og Trondheim. Selskapet er registrert i Indre Fosen kommune, og har nå tjuetre eiere. Registrert aksjekapital er pr i dag 5,455,000 millioner kroner fordelt på 1091 aksjer, hvorav alt er innbetalt og registrert. Organisering Styret Ove Vollan, Sparebank 1 SMN, leder Ragnar Lyng, Lyng Gruppen AS Olbert Aasan, Indre Fosen Invest AS Ola Setsaas, Stadsbygd Sparebank Eigil Erbe, Advokatfirmaet Erbe & Co DA Ogne Undertun, Ørland kommune Steinar Saghaug, Indre Fosen kommune Vibeke Stjern, Åfjord kommune Varamedlemmer i nummerert rekkefølge: 1. Einar Eian, Åfjord kommune (1. vara møter fast) 2. Hans Eide, Ørland kommune 3. Harald Fagervold, Harald Fagervold AS Fosenbrua AS +47 952 19 459 NO 917 894 620 [email protected] Rådhusveien 13 www.fosenbrua.no NO-7100 Rissa Aktivitet Kryssing av Stjørnfjorden Det er nå to år siden oversiktsstudien for Stjørnfjordkryssingen var ferdig. Nedsatte styrings- og arbeidsgrupper for planlegging etter Plan- og bygningsloven (PBL) er kommet i arbeid, men selve planarbeidet er enda ikke fullt ut finansiert. Indre Fosen kommune tok under budsjettbehandlingen sent 2020 planleggingskostnadene for sine strekninger inn i sin økonomiplan. For Ørland kommune ventes finansieringen å komme på plass i løpet av dette halvåret.
    [Show full text]
  • Case Study: Providing Orkdal Municipality in Norway a Unified Bas Interface
    CASE STUDY: PROVIDING ORKDAL MUNICIPALITY IN NORWAY A UNIFIED BAS INTERFACE METASYS INTEGRATION WITH S-E SMARTSTRUXURE AND BACNET: N2 ROUTER ABOUT THE CUSTOMER Schneider Electric Norway had a very successful project last year. Using the value proposition of the S4 Open:BACnet- N2 Router, and the case study created for that earlier project, they leveraged their success to win another energy performance contracting project for the public buildings, schools, and nursing homes within the Orkdal municipality. Orkdal municipality in Sør-Trøndelag County, 40 km from Norway’s 3rd largest city Trondheim, has a population of 11,906 people. Orkdal was established as a municipality on 1 January 1838 . On 1 July 1920, the port of Orkanger (population: 1,715) and the southern district of Orkland (population: 1,760) were separated from Orkdal to form separate municipalities. On 1 January 1963, the municipalities of Orkanger, Orkland, and Geistadt were merged with Orkdal to form a new, larger municipality of Orkdal. Joran Bugten, Service Engineer working on the project reported, “After the first one, this project became a lot easier. I could use my experience on this, and we solved it with more efficiency, less working hours also.” Project Requirements A primary requirement was to deliver a uniform Building Management System for all the public buildings in the municipality in order to improve operational efficiency through uniform training and procedures for all municipal buildings. Consistency and ease of operation help generate energy savings - which was the primary goal for the overall project. Automation and energy management and monitoring technology, along with the requisite training and support services, were required to maximize energy savings Two of the municipality’s buildings contained legacy JCI Metasys® systems and were included in this project phase.
    [Show full text]
  • NORWEGIAN MIDNIGHT SUN Across the Arctic Circle and Onto the North Cape
    Lofoten Island Village NORWEGIAN MIDNIGHT SUN Across the Arctic Circle and onto the North Cape “Bucket list” destinations for most serious motorcycle globe- European large cities trotters include places such as Ushuaia, Prudhoe Bay, and • Spectacular southern Norway with its stave churches, some “the big one” - the northernmost point in the world to which of the oldest wooden buildings on the planet it’s possible to ride a motorcycle - Norway’s North Cape. • Ferry ride on the “world’s most beautiful fjord” - Geiranger is “tour to the top of the world” takes riders nearly 400 Fjord miles north of the Arctic Circle. Our major destination, Norway’s North Cape, is 50 miles further north of the Arctic • Trollstigen, Norway’s most spectacular pass road Circle than Prudhoe Bay, Alaska - the northernmost point • A rest day in Alesund, art nouveau city on the West Coast in North America accessible by motorcycle. is Adventure • e spectacular Lofoten Islands, where mountains rise directly will take you through the pristine beauty of Northern Norway out of the ocean with stunning and bizarre landscapes on endless roads through uninhabited wilderness. We will ride along the • Crossing the Arctic Circle Norwegian fjord–dotted coastline, cross the Lofoten Islands • An optional whale safari from Andenes and ride the never ending plains of Lappland up to the border of Russia. With 24 hours of daylight, you won’t miss a thing. • e North Cape, the northern tip of Europe is tour is about challenging and experiencing mother e last riding day is long, so you may wish to extend your stay nature and riding the roads that lead you to where Europe in Tromsø to enjoy additional sightseeing.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Arbeidsplan 2018 Trondheimsregionens Friluftsråd.Pdf
    Arbeidsplan 2018 I friluftsrådets ”Handlingsplan for friluftsliv i Trondheimsregionen” er det vedtatt visjon og målsetting for friluftsliv i Trondheimsregionen: Friluftsliv for alle Alle skal i sin hverdag ha gode muligheter til å drive friluftsliv som en helse- og trivselskapende, naturvennlig fritidsaktivitet. Trondheimsregionens Friluftsråds oppgave er i For å drive friluftsliv må vi ha arealer og områder samarbeid med medlemskommunene, hvor vi kan gå på tur, drive forskjellige fylkesfriluftsnemnda og andre interesserte å arbeide friluftsaktiviteter og oppleve naturen. for Friluftsområder må sikres gjennom planarbeidet i ● sikring, tilrettelegging og drift av områder medlemskommunene, fylkeskommunen og statens for friluftsliv forvaltning av statlig eiendom. Friluftsrådet vil ● større forståelse for friluftsområdenes arbeide for sikring av friluftsområder i uttalelser og betydning, bedre friluftskultur og øke medvirkning i plansaker og planarbeid. utbredelsen av friluftsliv Med utgangspunkt i ”​Handlingsplan for friluftsliv i Trondheimsregionen​” og ”​Strandsoneplan for Trondheimsregionen​” vil følgende prosjekter og oppgaver vil bli vektlagt i 2018: SIKRING: STRANDSONEPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN og Temaplan for Trondheimsfjorden Medvirke til sikring og ivaretakelse av foreslåtte arealer. FØLGE OPP OG BIDRA I AKTUELLE SIKRINGSPROSJEKTER I REGION Følge opp arbeidet med sikring av regionale friluftsområder sammen med kommunene. FLATHOLMAN – Malvik Følge opp arbeidet med tilrettelegging på Flatholman friluftsområde sammen med tursti i
    [Show full text]
  • Tectonic Features of an Area N.E. of Hegra, Nord-Trøndelag, and Their Regional Significance — Preliminary Notes by David Roberts
    Tectonic Features of an Area N.E. of Hegra, Nord-Trøndelag, and their regional Significance — Preliminary Notes By David Roberts Abstract Following brief notes on the low-grade metasediments occurring in an area near Hegra, 50 km east of Trondheim, the types of structures associated with three episodes of deformation of main Caledonian (Silurian) age are described. An outline of the suggested major stmctural picture is then presented. In this the principal structure is seen as a WNW-directed fold-nappe developed from the inverted western limb of the central Stjørdalen Anticline. A major eastlward closing recumbent syncline underlies this nappe-like structure. These initial structures were then deformed by at least twofur ther folding episodes. In conclusion, comparisons are noted between the ultimate fold pattern, the suggested evolution of these folds and H. Ramberg's experimentally produced orogenic structures. Introduction A survey of this particular area, situated north of the valley of Stjørdalen, east from Trondheim, was begun during the 1965 field-season and progressed during parts of the summers of 1966 and 1967 in conjunction with a mapping programme led by Statsgeolog Fr. Chr. Wolff further east in this same seg ment of the Central Norwegian Caledonides. Further geological mapping is contemplated, the aim being to eventually complete the 1 : 100,000 sheet 'Stjørdal' (rectangle 47 C). In view of the time factor involved in the comple tion of this work, and the renewed interest being devoted to the geological problems of the Trondheim region (Peacey 1964, Oftedahl 1964, Wolff 1964 and 1967, Torske 1965, Siedlecka 1967, Ramberg 1967), some notes on the tectonics of the Hegra area would seem appropriate at this stage.
    [Show full text]
  • Poststeder Nord-Trøndelag Listet Alfabetisk Med Henvisning Til Kommune
    POSTSTEDER NORD-TRØNDELAG LISTET ALFABETISK MED HENVISNING TIL KOMMUNE Aabogen i Foldereid ......................... Nærøy Einviken ..................................... Flatanger Aadalen i Forradalen ...................... Stjørdal Ekne .......................................... Levanger Aarfor ............................................ Nærøy Elda ........................................ Namdalseid Aasen ........................................ Levanger Elden ...................................... Namdalseid Aasenfjorden .............................. Levanger Elnan ......................................... Steinkjer Abelvær ......................................... Nærøy Elnes .............................................. Verdal Agle ................................................ Snåsa Elvalandet .................................... Namsos Alhusstrand .................................. Namsos Elvarli .......................................... Stjørdal Alstadhoug i Schognen ................. Levanger Elverlien ....................................... Stjørdal Alstadhoug ................................. Levanger Faksdal ......................................... Fosnes Appelvær........................................ Nærøy Feltpostkontor no. III ........................ Vikna Asp ............................................. Steinkjer Feltpostkontor no. III ................... Levanger Asphaugen .................................. Steinkjer Finnanger ..................................... Namsos Aunet i Leksvik ..............................
    [Show full text]
  • Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1
    Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1 Gunnar Thorvaldsen uch previous research on the Norwegian mortality decline has focused on specific localities, employing databases with linked microdata. One Mgood choice is Rendalen, a parish on the Swedish border, representative of the world record low Norwegian mortality rates. The focus on the role of women, given their access to more abundant material resources towards the end of the eighteenth century, is a most interesting explanation for the declining level of infant mortality.2 Another well-researched locality is the fjord-parish Etne, south of Bergen, where infant mortality was significantly higher – also an area where the role of women is highlighted. More recent studies have been done on Asker and Bærum, south of Oslo, with infant mortality levels closer to the national average. The present article will not attempt to match these penetrating studies of well- researched rural localities, nor William Hubbard’s insights into many aspects of urban mortality.3 Rather it broadens the scope to include the whole country. My study is limited primarily to Norway’s sparsely populated rural areas, where 90 percent of the population lived in 1801, a figure that was declining towards 60 percent by 1900, when the national infant mortality rate (IMR) had fallen below ten percent.4 My basic aim is to track the development of infant mortality rates in Norway over time, and, where possible, to say something about regional differences in the proportion of children who died before they reached their first birthday. The 1 Another version of this article will also be published inStudies in Mortality Decline.
    [Show full text]