A POSTABONNEMENT Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 » 27. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Lederverktøy: Slik blir du

Profesjonelle kunnskapsnettverk for ledere proff på Les mer på www.egn.no eller ring 22 44 00 80 sosiale Samfunn medier Fiskeslo og kumøkk: Ansetter Norden satser på bio- teknologi egne IT-folk utenfor Norge Før skulle «alle» 24 kjøpe IT-utvikling fra leverandører i Unge damer Østen. Nå satser ere tar ledelsen: norske selskaper Sunnmørsk på egne ansatte i ungdoms- andre land, partner- revolusjon skap og nye 18 måter å jobbe i team på.

8 Advarer mot el-bilkutt Side 28

Mariann Øye-Mork ble Norges yngste hotell direktør i 2008.

Gi bedriften en kick-start på 2015 Bestill 2-døgns KonferanseCruise i dag

fra KUN kr 2 167,- pr. person inkludert 2 overnattinger, mat, møterom og show

Hos Color Line får

dere alt samlet på ett sted! colorline.no/konferanse | 815 00 860 2 Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Leder

Ved redaktør Magne Lerø I kvasi politikkens verden VG skriver følgende: Når VG skriver at Siv Jensen åpner for å overta for – Stiller Frp seg fullt og helt bak Erna, eller går du i 2017 til valg som Frps stats- Erna Solberg som statsminister, er det et eksempel på ministerkandidat, Siv? at journalistikk beveger seg bort fra virkeligheten og – Ehm. Det har ikke Fremskrittspartiet diskutert. Nå tror jeg vi … (lang pause) over i en medieskapt verden i jakten på et oppslag. … har hatt mer enn nok med at vi faktisk har sittet i regjering i et år nå, og med å gjøre alt vi har sagt vi skal gjøre. Det er ikke vært dårligere. Dette er dømmekraft det vi bruker energien vår på. Så får vi Av Magne Lerø [email protected] til stryk. diskutere strategien inn mot neste stor- tingsvalg når vi kommer dit. Høy på seg selv – Utelukker du at du er statsminister- En mulig forklaring er at Siv Jensen for kandidat i 2017? eningsmåling fra Opinion, pre- tiden er i en slags budsjettrus og ganske – Nei, jeg utelukker det absolutt ikke. sentert i Aftenposten torsdag, høy på seg selv. Flere av hennes utta- Men det er et spørsmål vi ikke har tatt Mgir Ap en oppslutning på 39 lelser vitner om stor selvsikkerhet og stilling til i Fremskrittspartiet ennå. Jeg prosent. Høyre går tilbake 1,6 prosent til et forsøk på å denere en virkelighet tror i så fall ikke Erna vil bli spesielt over- 25,9 prosent, og med Frps tilbakegang på andre ikke har tilgang til. Det kuttes for rasket over å få konkurranse. Det er – og 0,5 prosent ender de opp på 13,8 prosent. eksempel ganske friskt i sosiale ytelser i skal være – konkurranse i norsk politikk. Den viktigste politiske saken på VGs budsjettet hun har lagt fram. Siv Jensen Siv Jensen må kommentere en ikke- nettside samme dag er at «Siv åpner for å fremstiller det nærmest som om budsjet- sak. Hadde hun svart nei, ville noen i ta Ernas jobb». Bakgrunnen er at VG ville tet har en styrket sosial prol. Både Ap, partiet sagt hun gir seg for lett. Hadde markere regjeringens ett års-dag ved å Venstre, KrF, Sp, SV og Miljøpartiet De hun svart et klart ja, ville det bli oppfattet invitere Siv Jensen og Erna Solberg til en Grønne er av en helt annen oppfatning som misnøye med Erna Solberg. Derfor barnehage for å feire sammen med noen og vil sørge for store endringer for å gi svarer hun «utelukker det absolutt ikke». ettåringer. Den gikk ikke de to partilederne budsjettet en bedre sosial prol. VG mener da at de har grunnlag for å med på. De endte opp på en byggeplass i Det er mulig Frp-ere landet over synes skrive at Siv Jensen vurderer å utfordre nærheten av Operaen med blå ballonger, det er stas å ha en partileder som er «så Erna Solberg. blå vernehjelm og en knallblå bløtkake tø» at hun utfordrer Erna Solberg. Det med ett lys. Det ble et morsomt bilde. er som om vi merker en eim av den sik- Medieskapt virkelighet Slik starter artikkelen: kerheten og selvtilfredsheten som preget Dette er ikke et utspill fra Siv Jensen. For første gang røper Siv Jensen at det Siv Jensen der hun hylte ut «Morna Jens» Det er VG som produserer kvasipolitikk ikke er opplagt at Frp vil stille seg bak til sine tilhengere valgnatten. Utenforstå- fordi de trenger en nyhet i forbindelse Erna Solberg som statsminister i 2017. ende undret seg, for å si det mildt. TV- med at regjeringen feirer ett år. Det er en Den jobben vurderer hun nemlig å gå seerne kk litt av den følelsen en kan få medieskapt virkelighet vi inviteres inn for selv. dersom en forvirrer seg inn på et møte i i. Siv Jensen synes ikke hun kan annet – Jeg utelukker det absolutt ikke. Jeg en pinsemenighet der tungetalen bølger ennå være med på spillet og leke litt tror i så fall ikke Erna vil bli spesielt over- gjennom forsamlingen. «VG-politikk». rasket over å få konkurranse. Det er – og Mest sannsynlig har ikke Siv Jensen En slik nyhet ga sikkert mange klikk skal være – konkurranse i norsk politikk, mistet dømmekraft etter et år sammen på VG-nett. Da VG-ledelsen fornøyd. sier Frp-lederen. med tallknuserne og de nøkterne øko- Problemet er bare at det ikke har noe Hva er det som går av Siv Jensen? Frp nomene i Finansdepartementet. Det var med virkeligheten å gjøre. har 13,8 prosent av stemmene, Høyre neppe meningen at hun skulle lansere seg Neste gang kan de spørre Erna Sol- har 12 prosent større oppslutning og selv som statsminister nå. Det bare ble slik. berg om hun utelukker at hun kan overta Frp representerer en ytter øy i norsk VG stilte en type «har du sluttet å slå din etter Jens Stoltenberg som generalsekre- politikk. Tre år før valget tar hun til orde kone»-spørsmål. Det blir galt om en sier ja, tær i Nato. Da kan hun jo svare at hun for å utfordre Erna Solberg som statsmi- enda verre er det om en svarer nei. Det tar absolutt ikke vil utelukke det og smile nister. Situasjonen og tidspunktet for å seg heller ikke godt ut å svare «ingen kom- over oppslaget om at «Erna vil ta over lansere seg selv i en slik posisjon kunne mentar» eller «det har du ikke noe med». NATO etter Jens». FOTO: AUDUN BRAASTAD NTB/ SCANPIX

«Det er en medie- skapt virkelighet der VG produserer kvasipolitikk vi inviteres inn i.» Siste nytt fra regjeringen er at Siv Jensen ikke kan utelukke at hun vil ta opp konkurransen med Erna Solberg om å bli statsminster. Ukeavisen Ledelse fredag 17. oktober 2014 Nr. 39 3

Holte har rett. Det er styrets ansvar å da Øystein Mæland trakk seg som politi- ansette og avsette daglig leder. Men i et direktør. Da meldte justisminister Grete spørsmål som eieren har ansett som vik- Faremo seg inhabil. Hun sa ikke et vondt Dobbelt-spark tig, har hun opptrådt på en måte som har ord om Mæland. Men Mæland kk ikke skapt tvil hos eieren om hun ville makte høre at hun hadde tillit til ham. Det var å løse problemene. mer enn nok for Mæland i krisens stund. En eier har rett til å ha en styreleder Uten tillit dør en leder. Derfor er det av Høie som en har tillit til. Derfor kan ikke Holte bedre å ta styringen selv, komme seg ut si noe på at hun blir skiftet ut. av dødens posisjon og starte på nytt et annet sted. Mandag sa styrelederen takk for seg, og Normalt dialog Mæland er tilbake som direktør på Normalt burde en slik sak vært løst Ahus. Om man må trekke seg fra en to dager etter pakker administrerende ved at Holte hadde bedt om å få noen lederjobb, betyr ikke at man ikke kan direktør seg ut av kontoret i Helse Midt- måneder på seg til å løse proble- lykkes i en annen. Ledere lærer faktisk mene. Hun måtte da gått i dialog med en del av å gå på trynet i blant. Bent Høie Norge. Som eier har Bent Høie rett til å gripe Andersen for å nne ut av om han var i har vist handlekraft. Det er unntaket på stand til å ta grep som kunne forbedre regelen at en statsråd forlanger overfor inn når han er misfornøyd. Han gjør det situasjonen betraktelig. Vi vet ikke noe en styreleder at de skal sparke adminis- om hvilken dialog hun har hatt med trerende direktør. Dette kan tolkes som på en overraskende, men e ektiv måte. direktøren før hun kk Høie på tråden. om ta skjerper kravene i forhold til styrer. Ola Strand som ble konstituert som De skal sørge for at virksomheten ledes styreleder, sier til VG at han ikke har godt. Det er ikke enkelt i Helse Midt- or kort tid siden sendte Akademi- å ta opp saken med styreleder Marthe gitt Andersen sparken eller sagt noe til Norge der det for tiden pågår en intens kerne et brev til Helsedepartemen- Styve Holte. Ifølge Holte presenterte Andersen om at han ikke har tillit til strid knyttet til bygging av nytt sykehus Ftet der de skriver at administrerende Høie kun en løsning for henne; direktø- ham. Han vet heller ikke om andre har for Kristiansund og Molde. Det er et direktør Trond Michael Andersen i Helse ren måtte gå av. Holte på sin side var lite sagt det til ham. Andersen skriver i sin vepsebol styret nå skal rekruttere en ny Midt-Norge «ikke bør fortsette i sin stil- innstilt på å bli instruert av statsråden oppsigelse at han trekker seg fordi han leder til. ling». De mener han har åpenbare svak- om hva styret skulle foreta seg i forhold ikke har den nødvendige tillit. Det er spenninger og konikter i heter, at han mangler faglig innsikt og de til direktøren. Andersen er en oppegående person. ere helseforetak. Flere kan være fristet ser ingen tegn til bedring. I brevet gir de VG mener hun nektet å gi direktør Han trenger ikke ha alt inn med teskje. til å sende varslingsbrev til statsråden uttrykk for at styret ikke tar situasjonen på Andersen sparken. Holte har nok ikke Han bedømmer situasjonen riktig. Det er i håp om at han vil ta aære igjen. En alvor og de ber Departementet gripe inn. utelukket at de kunne bli resultatet. Hun en god kvalitet hos en leder. En sjef kan slik linje slår Høie neppe inn på. Han Bent Høies folk i Helsedepartementet ville markert at det er styrets ansvar å leve med at store grupper av ansatte ikke grep inn i forhold til Helse Midt-Norge. har nok kjent til problemene en tid. De ansette og avsette daglig leder. Hun ville har tillit til en, men en går fort til grunne Det blir nok lenge tid han på nytt griper vokste seg stadig større. Fredag i forrige ikke ha noe instruksjon fra eieren i et uten tillit hos styre og eiere. inn og forlenger at en direktør skal uke fant Bent Høie at tiden var inne for såpass vitalt spørsmål. Det minner litt om det som skjedde sparkes. Medarbeider- KODEN – Nøkler til medarbeiderskap www.businessmastering.no

Rune Semundseth Tankevekker & Struktør 4 Ledelse Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Mentoring

FOTO: BI

Sendt på lederkurs – ble forfatter

Selv om han kom godt i gang i løpet av per- I 2011 ble daværende kommunikasjonssjef Yngve misjonen, tok det tre år før boka gikk i trykken. Dette førte til at Kveine etter hvert måtte sjonglere Kveine sendt på lederkurs av arbeidsgiveren. bokskriving, familieliv og jobb. – Under skriveprosessen sto jeg tidvis opp klok- Han endte opp som forfatter, kk opprykk til ken 04:30 for å skrive, deretter gå på jobb, og så kommunikasjonsdirektør og et liv i mer balanse. komme hjem for å være med familien. Andreas hjalp meg hele tiden, han trykket på de rette knap- pene, og han ga meg råd om hvordan jeg skulle Av Anja Aaheim Naper ble koplet med hverandre. Kveine ble koblet med disponere tiden. [email protected] mentoren Andreas Middelthon fra Stavanger. Han mener det er avgjørende med en god men- – Vi var en veldig god match. Han var kommu- tor eller sparrepartner i løpet av slike prosesser. or å være en god leder bør man være nikasjonsdirektør i et internasjonalt oljeselskap, – I alle fall var det slik for meg, sier han. engasjert og være i balanse med seg og var en svært erfaren mann innenfor området. –F selv. For min egen del kk jeg utløp for Vi kk etter hvert en veldig god kjemi, sier Kveine. Hardt arbeid og disiplin en personlig drøm gjennom å skrive en bok, noe I mange måneder jobbet de sammen med Selv om mange kanskje ser for seg at for forfattere, som igjen har ført til at jeg har blitt en mer fornøyd hvordan Kveine skulle utvikle seg som leder. Men kommer inspirasjonen dalende ned av seg selv, person, forteller Yngve Kveine, som i dag er kom- etter noen måneder fant de ut at det var noe som mener Kveine det i hovedsak handler om hardt munikasjonsdirektør ved BI. lugget hos ham. arbeid og disiplin. Boka er en usminket oppvekstroman fra Oslo – Vi trente blant annet på å nne balansen mel- – Det å skrive en bok er fem prosent euforisk øst. Kveine har selv vokst opp i Groruddalen, og lom jobb og fritid. Vi var enige om at det var et inspirasjon og 95 prosent hardt arbeid. Man må selv om boka ikke er en selvbiogra , har han brukt eller annet som lå uforløst hos meg. Etter hvert ha disiplin. Denne prosessen, og viktigheten av å kulisser fra sitt eget liv. I løpet av bokprosessen ble kom ideen om å skrive en bok opp. Problemet var være disiplinert har forhåpentligvis hjulpet meg til Kveine ansatt som kommunikasjonsdirektør ved selvsagt hvordan man skulle nne tiden til dette, å bli en bedre leder i dag, forteller han. Handelshøyskolen BI. forteller Kveine. «For å være Hva er den viktigste erfaringen du tok med deg – Man trenger ikke å skrive en bok for å bli en Tilfeldighetene ville ha det til at Kveine våren en god leder fra bokskrivingen som du kan ta med inn i leder- god leder, men det kan være sunt å nne seg noe 2011 skulle ha pappaperm. Da ble det vanskelig å yrket i dag? man brenner for, også utenfor jobben. For meg følge opp det løpende arbeidet på BI, og Middelt- bør man – Jeg tror noen av de viktigste egenskapene for ble dette å skrive en bok. Det viktigste er at man hon og Kveine bestemte seg for at deres mulighet være enga- en god leder er å være engasjert samtidig som er fornøyd med sitt eget liv, sier han. for å realisere drømmen om å skrive en bok kunne man er i balanse. For eksempel at man har noe begynne. sjert og være annet ved siden av jobben, en hobby eller noe Mentor er viktig I utgangspunktet kk Kveine de tre permisjons- i balanse man engasjerer seg i. For meg var dette å skrive Kurset handlet om mentoring, og var en slags månedene på å fullføre et utkast til boka. bok, for andre kan det være andre ting. oppdagelsesreise, der formålet var at deltakerne – Jeg tenkte at enten så klarer jeg det nå, eller med seg Boka «Lyden av asfalt» ble gitt ut tidligere i høst skulle bli bedre ledere. Mentorer og kursdeltakere så klarer jeg det aldri, forteller Kveine. selv.» på det nye Tigerforlaget, som eies av Aschehoug. annonsert rekruttering executivesearchsourcing exitsurvey survey prosjektbasertrekrutteringentry Det dumåler, hardukontrollpå. ” Kjartan Thormodsæter, fagsjefSearch&Select|lederutviklerHR Ved åkartleggehvasomkanforbedresbeholderdudenye,klokehodene. de opp? de rekrutteringsprosessen?Bletattimotpåengodmåte–oghvordan følges Lytt tiltak.Hvordanopplevde tilferskefolkidin organisasjonogprioritereffektive Send Adecco013til2012formerinformasjon. men sålettåtaforgitt. Unngå tidligturnover–fornøydeansatteblirovertid.Såenkelt, seg oppenmening… jobben ogarbeidsmiljøet.Oppstartenersårbar. Dernestgjørman Du kanhentemyepååkartleggehvordannyansatteoppfatter adeccosearchselect.no ”

Stock Xchng 6 Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Aktuelt – Den norske idretts- modellen står for fall Kritikere av den norske idrettsmodellen mener at Norges Idrettsforbund systematisk har dyrket toppidrett og eget byråkrati fremfor bredden.

et skriver Morgenbladet. Norske barn ner i idrettslag, og idretten har mistet sin kraft vært vanskelig å kontrollere eventuelle er både i dårligere form og leverer dår- som den viktigste aktøren, ifølge Breivik. misbruk av oentlige overføringer. Dligere resultater på idrettsbanen enn sine foreldre og besteforeldre. En av årsakene – Falskt agg – Gjensidig avhengige sider er at vi beveger oss mindre. Forskere fra Norges Breivik får støtte av generalsekretær i Norsk Norges idrettsforbund mener Idrettshøgskole har funnet ut at 70 prosent av Bandyforbund, Tomas Jonsson, som mener for- topp- og breddeidrett er to gjensi- den voksne befolkningen, og omtrent halvparten bundet seiler under falskt agg, siden barn og dig avhengige sider av den norske av 15-åringene i landet, ikke når minstekravet til unge ikke blir prioritert av idrettsledelsen: idrettsmodellen. daglig fysisk aktivitet. – Barne- og ungdomsidretten trekkes gjerne – Alle som deltar er like viktige, Alle peker på idretten som løsningen på pro- frem om man ikke får gjennomslag og brukes uansett alder og prestasjonsnivå. Når blemet, men stadig ere uttaler seg nå kritisk om som en brekkstang for å bedre de økonomiske 80 prosent av alle norske barn er en del hvordan idretten prioriterer de økte midlene som forutsetningene fra det oentlige, men Idretts- av idrettsbevegelsen, er idretten en kommer inn til breddeidrett. Kritikken går på at forbundet synes ikke å prioritere tiltak som har viktig samfunnskraft, sier assis- Norges Idrettsforbund har nedprioritert barn, til formål å rette midler ned mot akti- terende generalsekretær ungdom og breddeidrett, og i stedet styrket admi- viteten på lokalt nivå, sier han til i Norges Idretts- nistrasjonen. Den politiske ledelsen har slitt med Morgenbladet. forbund, å kontrollere idrettens bruk av oentlige midler. Tidligere formann i Nor- Øystein – Jeg mener at den norske idrettsmodellen står ges Idrettsforbund, og Dale, til for fall, sier professor ved Norges Idrettshøgskole, professor ved Norges Morgen- Gunnar Breivik, til Morgenbladet. Idrettshøgskole, Hans bladet. Ifølge Breivik lever vi i dag i en illusjon om at B. Skaset, er like kri- det er Norges Idrettsforbund som tar seg av folke- tisk. Han er også helsen, noe han mener ikke er riktig. I stedet for bekymret over at de tradisjonelle idrettene holder folk i aktivitet, myndighetenes er det i dag livsstilssport, ungdomssport friluftsliv kontroll med og andre aktivitetsformer som holder oss i gang. pengebruken, og Bare 14 prosent av den voksne befolkningen tre- mener det har Gunnar Breivik FOTO: NIH

Biskop inviterer Satte alle bank ledere lederne på et års etikk-kurs

på skole- Den britiske erkebiskopen Justin Welby har invitert «re ekterte, unge bankledere» til et års etikk-kurs for å hindre økonomisk nedgang, benken skriver Financial Times. Simen Lieungh Den tidligere oljebransjelederen vil hjelpe FOTO: WIKIPEDIAFOTO: til å endre kulturen i nansbransjen ved å danne et klosteraktig samfunn, der medlem- Da Simen Lieungh tok over som konsernsjef for rigg- mene skal bli undervist i et år. Han mener at selskapet Od ell Drilling, sendte han alle sjefene på en god kultur blant bankledere kan hindre lederutviklingskurs. Det skriver Dagens Næringsliv. økonomisk nedgang og statlig regulering av økonomien. Erkebiskopen selv skal være lede- – For å skape enda større verdier i selskapet innså måte å gjøre ting på. Du må utvikle lederskapet fra ren i samfunnet. jeg at jeg måtte røske i organisasjonskartet. Uten ditt personlige utgangspunkt, sier han. Banklederne skal bruke tiden på å studere bedre utnyttelse av kompetansene ville vi aldri ha Selv har han har forsøkt å skape en arbeidskul- etikk og loso, i tillegg til å be og å tjene nådd vekstplanene vi hadde utformet, sier Lieungh. tur der det er lov til å gjøre feil. fattige mennesker. Han forteller at han har gått igjennom det – Folk skal få vite at det er lov til å ta noen sjanser. samme lederprogrammet. Jeg tenker at hvis man har gjort en feil, men jobber – Jeg ble en bedre leder av å trene på lederad- hardt for å rydde opp og ikke minst lærer å begrense ferd. Du modnes, og du nner etter hvert din egen tapene mest mulig, så skal det være aksept for det. ESHOLDT EXECUTIVE SEARCH AS er et hode­ jegerselskap med spesi­ alisering innenfor direkte søk og vurdering av leder­ grupper.

Vi ansetter ledere, spesial­ ister og styremedlemmer for våre klienter.

I det moderne samfunn er det menneskene som bygger bedrifter og skaper verdier. Vi tror på men­ nesket som en avgjørende ressurs. Et godt team kan skape resultater i et dårlig selskap, men et middel­ mådig team kan ødelegge en virksomhet det har tatt mange år å bygge opp. Esholdt Executive Search er leverandør av de men­ neskelige ressursene. Selskapet ble etablert i 2007 av Lars Esholdt.

Vår visjon er å bidra til å skape bærekraftige virksom heter gjennom å identifisere, tiltrekke, vurdere og anbefale de best kvalifiserte kandidatene til våre kunder i privat og offentlig virksomhet.

Vår arbeidsmetodikk resul­ terer i en demokratisering av ansettelsesprosessen. Det er vår oppgave å kjenne til de kandidatene som ikke er selvfølgelige.

KONTAKT Lars Esholdt / tlf. 92 03 25 42 / [email protected] 8 Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Om ledere, leder verktøy og leder- utford ringer Ukeavisen Ledelse fredag 17. oktober 2014 Nr. 39 Ledelse 9

Strategi Global programvareutvikling: Knytter uten- landske utviklere tettere til seg • Mange norske selskaper som yttet ut programvareutvikling ut til underleve- randører i lavkostland mislyktes. • Nå er trenden tettere samarbeid og sterkere selskapsbånd til utviklermiljøene ute. • Samtidig forskes det på nye måter å jobbe i team på.

Av Anita Myklemyr [email protected]

vis man bare sammenligner timeprisen på en programmerer i Norge med timeprisen Hpå en utvikler i India, kan mye gå galt. Og en hel del har da også gått i galt når norske sel- skaper har kjøpt programvareutvikling til lavpris utenlands. Det forteller Sintef-forsker Nils Brede Moe, som de siste syv årene har studert global konkurranseutsetting av programvareutvikling. Han selv har forsket på selskaper som har gjort dårlige erfaringer, og han har fått mange henven- delser fra enkeltpersoner i andre selskaper som forteller om mislykkede prosjekter. Sintef-forske- ren mener at norske selskaper i det store og det hele lykkes for dårlig med programvareutvikling utenlands. – For noen år tilbake gjennomførte vi en studie der vi fulgte re mellomstore, norske selskaper som satte ut programvareutvikling til eksterne leverandører i India og Vietnam. Alle trodde de ville få store kostnadsbesparelser, men alle feilet. Alle endte opp med å kansellere avtalene, etter først å ha brukt fryktelig mye penger, sier Nils Brede Moe.

Derfor går det galt For en del år tilbake skulle “alle” ytte programva- reutvikling til India, og mange av dem som hoppet på bølgen hadde ikke gjort hjemmeleksene sine godt nok. De re selskapene fra Sintef-studien erfarte alle at kvaliteten fra leverandørene i India og Vietnam ble for dårlig. De slet også med kul- turproblemer, manglende eierskap til oppga- vene, dårlig kommunikasjon og utviklere som 10 Ledelse Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Strategi

ofte skiftet jobb. Alle selskapene forsøkte selskaper håper selvfølgelig fremdeles underveis å få til forbedringer i samarbei- på å spare penger ved å legge utvikling det, men alle ga opp. I stedet bestemte alle de re utenlands, og det kan de muligens seg for å drive programvareutvikling utenlands klare, men forskeren minner om at via egne datterselskaper eller tettere samarbeids- kostnader til reiser og koordine- avtaler. ring har en tendens til å sprette Det er ere grunner til at selskaper mislykkes i været. med å sette ut programvareutvikling til lavkost- land. Nils Brede Moe mener at hovedårsaken lig- Tester smidig metodikk ger i selskapenes motivasjon: Mange skandinaviske selska- – Når man setter kostnader og timepriser i India per knytter nå utenlandske og Vietnam opp mot timepriser i Norge, og bare utviklermiljøer tettere til seg, har det å spare penger som motivasjon, vil man men måten de jobber på kan sette opp et regnestykke med gale forutsetninger. være ulik. I forskningsprosjek- Det skjer mye i andre land som det ser ut til at vi tet SMIGLO kartlegger og tester ikke helt forstår. Det mange selskaper opplever i Sintef bruken av såkalt smidig eksempelvis Asia, er at når man endelig har fått metode i DNV-GL Software, Sto- arbeidsstokken opp å gå, så skifter utviklerne jobb. rebrand og Fara. Det tar lang tid å få etablert et utviklermiljø. Smidig metodikk går for å være Det er ere årsaker til at utviklerne skifter jobb en eksibel og eektiv måte å jobbe ofte. En av dem er ønsket om å gjøre karriere. på. Utviklerne jobber i team som orga- 2 – Indere og kinesere ønsker som alle andre å niserer seg selv, og møtes hyppig for å 1 ha utfordringer i jobben, samt å ha eierskap til diskutere samhandling, fremdrift og utfor- det de skal gjøre. Når vestlige selskaper setter ut dringer. Opp gavene deles opp i mange små programvareutvikling, tenker de ofte bare på spe- biter som løses hver for seg, men mange brikker si kasjoner og gjennomføring av oppgaver. De skal passe sammen og ideen er at komplekse glemmer at utviklerne har et ønske om å utvikle problemer løses løpende gjennom dialog. Det er seg. lite som skjer skriftlig, og alle prosesser skal være 1: Forskere studerer åpne. Å få smidig metodikk, som ofte fungerer teamarbeid i Stavanger. Marked og kompetanse godt i Norge, til å fungere i en internasjonal kon- 2: Arbeid med smidig Muligheten til å lykkes ute øker hvis motivet ikke tekst, er imidlertid krevende. Nils Brede Moe og arbeidsmetodikk i USA. er å spare penger, men også tilstedeværelse og to andre Sintef-forskere har reist rundt til de tre 3: Utviklere i Storbritannia. posisjonering, viser studier gjort av Moe og kol- SMIGLO-selskapenes utenlandskontorer i USA, 4: I forbindelse med fors- legene. De mener da også se at det er en trend at Asia og Europa. kningsprosjektet SMIGLO skandinaviske selskaper knytter utviklermiljøer i De har organisert gruppeprosesser og obser- har forskere fra Sintef utlandet tettere til seg gjennom oppkjøp av dat- vert utviklerteam i arbeid. Så langt har de funnet besøkt studert teamarbeid terselskaper eller partnerskap. Sintef-forskeren samarbeidsutfordringer i tilknytning til tidssoner, verden over. Å innføre en viser videre til at selskapenes fokus har gått fra språk, geogra sk lokalisering og teknologi, men såkalt smidig metodikk ren kostnadsbesparelse til økt fokus på vekst og også i forbindelse med kultur, strukturer og måter med selvstyrte team, som nærhet til markedene. å jobbe på. er vanlig Norge, kan være – For at norske bedrifter skal kunne vokse, er en utfordring i andre kul- 3 de ofte avhengige av å etablere seg i nye markeder Kultur og kontrakter turer. Her er det kinesere samt av å øke tilgangen til arbeidskraft slik at de I Kina ser de at interessen for å prøve smidig meto- som får en introduksjon til kan utvikle nye løsninger raskere. I Norge kan det dikk er økende. Det er imidlertid noen utfordrin- såkalt smidig arbeidsme- være vanskelig å få rask nok tilgang til systemutvi- ger. Det er lite heldig med utviklere som stadig todikk. klere. Da kan en oppskalering i et annet land være skifter jobb når metodikken krever stabilitet i en løsning, sier Moe. teamene. Sterke hierarkier er også en utfordring, En annen måte å oppnå vekst på, er å skae all den tid denne arbeidsmåten er basert på ate seg tilgang til ny teknologi, noe som kan skje gjen- strukturer. Moe har imidlertid tidligere sett at smi- nom oppkjøp av selskaper utenfor Norge. Norske dig metodikk kan fungere i Kina. – Når du plukker de riktige folkene fra univer- «Muligheten sitetene og får muligheten til å lære dem opp selv, til å lykkes Om SMIGLO ser smidig metodikk ut til å kunne fungere ganske ●● Fireårig forskningsprosjekt ved bra, sier han. ute øker hvis Sintef som har til hensikt å utvikle Andre kulturelle faktor som kan spille inn, er motivet ikke noe som igjen gjør det vanskelig å bygge trygghet nye, forskningsbaserte metoder lojalitet overfor autoriteter og redselen for å miste og tillit i teamet. Noe smidig utvikling her helt skreddersydd for spesielle krav til global ansikt. Det kan være vanskelig for en kinesisk utvi- er å spare avhengig av. Nils Brede Moe forteller om dyktige programvareutvikling. kler å fortelle om en forsinkelse. Han kan være penger, men utviklere han har møtt i Polen: redd for at det vil bli oppfattet som om han svikter – Utfordringen er når det sitter noen i Norge ●● Selskapene DNV GL, Storebrand og Fara, også tilstede- som har kontorer i henholdsvis India, Kina, sin overordnede. eller Sverige som ikke stoler helt på dem, og ikke Polen, Ukraina, Litauen, Sverige, Finland I andre land dukker det opp andre utfordrin- værelse og tør å gi dem det ansvaret de trenger. Også pol- og USA deltar. Prosjektet støttes av Norges ger. I land som USA, Polen og Ukraina er det posisjon- ske utviklere liker å ha eierskap til det de jobber forskningsråd. eksempelvis vanlig med korte arbeidskontrakter. med, og de vil gjerne forstå produkter, visjon og Medarbeiderne er usikre på sin egen fremtid, ering.» strategi. Ulike utvikling i ulike deler av bransjen Flere selskaper velger nå utvikler miljøer i Europa, – Jeg tror ikke at selskapene har tapt så mye pen- ger, men mange tapte nok mye tid og de færreste sier Per Morten Ho , leder i IKTNorge sparte penger, sier Ho, som registrerer at stadig Per Morten Ho bekrefter at mellomstore og Turnover-en hos underleverandørene var høy. ere nå velger europeiske samarbeidspartnere. store selskaper i større grad enn før jobber tet- Mange feilberegnet tiden det tok å lage detal- – Det er stadig ere som ser til de baltiske tere opp mot utenlandske utviklere gjennom jerte spesi kasjoner og mange undervurderte landene, Polen, Romania, Bulgaria, Ungarn og egne selskaper eller partnerskap. Blant mindre kompleksiteten i prosjektene, kulturforskjellene, Spania. Tidligere var disse landene for dyre, selskaper og oppstartselskaper er det imidlertid tempoet på programmererne og feilraten. sammenlignet med Østen. Nå er de inne i var- fremdeles vanlig å kjøpe utviklingstjenester rett – I Norge er vi dessuten vant til at en pro- men igjen. Andre fordeler er at reisetiden er fra eksterne leverandører utenlands. grammerer gir beskjed hvis spesi kasjonene kortere og kulturforskjellene er mindre. – Dette er selskaper som ikke har råd til å ikke stemmer. I Østen gjorde gjerne utviklerne En annen trend er at norske selskaper henter inngå langvarige avtaler om større prosjekter, jobben slik de hadde fått beskjed om fra A til B, utenlandske utviklere til Norge og lar dem jobbe sier Ho, som mener at det er ere årsaker til at uten å gi tilbakemelding hvis ting ikke stemte. her i perioder. Ifølge Ho er det to årsaker til dette. mange norske selskaper kk problemer i India – Har norske selskaper tapt mye penger på å Per Morten ho i IKT- Den ene er prispress fra kundene. Den andre er for noen år tilbake. kjøpe utvikling fra land som India og Kina? Norge. mangel på kompetente utviklere i Norge. Ukeavisen Ledelse fredag 17. oktober 2014 Nr. 39 Ledelse 11

ALLE FOTO: SINTEF

Programvareutvikling utenlands

5 trender

●● Utviklingen har gått fra å drive programvareutvikling i eksterne selskaper i andre land (o shore outsourcing) til å utvikle utenlands gjennom egne selskaper eller partnerskap (o shore insourcing).

●● Bevegelse fra ensidig fokus på kostnadsbesparelse til økt fokus på markedsnærhet og tilgang på kompetanse.

●● Mer bruk av smidig metodikk – en eksibel metodikk med selvstyrte team – i globale prosjekter.

●● Store bedrier forsøker å samle ansvar for større oppgaver på ett sted for unngå unødvendig koordinering og kommunikasjon. Dette er et alternativ til å dele opp store oppgaver i mange små oppgaver som skal løses på ulike steder.

●● Små bedrier søker tettere samarbeid om oppgaver for å sikre spredt kompetanse og felles eierskap.

4 ledertips

●● Forstå hva som kreves for å holde på ansatte for å unngå høy utskining. Stikkord: karrieremuligheter og sosiale ordninger

●● Vær bevisst på at enkelte faser krever tett samarbeid. Begge parter må være 4 innstilt på å jobbe i et annet land i lengre perioder. Det kreves mye reising, og man må ha god infrastruktur i form av nettverk, programvare og maskinvare for kommunikasjon og koordinering.

●● Skyv på arbeidstiden til involverte team slik at de kan kommunisere og jobbe sammen på tvers av tidsforskjeller og ulike arbeidstider. Kulturell tilpasning de skal gjøre, mens det i USA fokuseres på formelle Hva skal til for å gjøre det like godt innen program- rutiner og beskrivelser. I Europa, og da spesielt i ●● Forsøk å forstå kulturforskjellene. vareutvikling ute som hjemme? Forskerne job- Norden, er man mer opptatt av tett samarbeid og Vurdér om det er behov for tilpasninger ber for å nne noen svar, men Moe er allerede nå gjensidig tilpasning. i modeller og koordinering. klar på at hvis smidig metodikk skal tas i bruk på – Neste steg blir å vurdere hva kulturforskjellene en god måte, må man først ta kulturforskjellene betyr for implementering av smidig metodikk. Vi innover seg. Hvilken type praksis fungerer hvor må også se på hva som eventuelt må endres for KILDE: FORSKER NILS B. MOE, SINTEF og hvorfor? Hva fungerer ikke? at smidig utvikling skal kunne fungere, sier Nils Nils Brede Moe, forsker Forskerne ser at asiatiske miljøer har en ten- Brede Moe. på global programvare- dens til å ha sterke ledere som forteller teamet hva utvikling ved Sintef. www.hrhuset.no

HR-huset tilbyr utleie av erfarne ledere innen personal/HR. Vi bistår i endringsprosesser, i HR-relaterte prosjekter og dekker midlertidige ressursbehov ved fravær eller til ny person er rekruttert inn i en stilling.

Ta kontakt med Geir i HR-huset! [email protected] | +47 920 90 772

HR FOR HIRE | HR CONSULTING | HR REKRUTTERING | KARRIEREPROGRAMMER 12 Ledelse Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Strategi

Programvareutvikling i DNV GL So ware: – Bruker bare egne ansatte Etter dårlige erfaringer med underleverandører i India, yttet DNV GL Soware utviklings- oppgaver til et eget datterselskap i Kina.

Av Anita Myklemyr – Vi bruker nå bare egne ansatte, sier Svensen, [email protected] som forklarer at det var ere sider ved løsningen med eksterne underleverandører som var lite forbindelse med fusjonen mellom DNV (Det gunstige. Norske Veritas) og GL (Germanischer Lloyd) – Det vi satte ut til det eksterne indiske selska- Ible forretningsområdene for kommersiell pro- pet var koding, men i en verdikjede på 100 utgjør gramvare i fjor slått sammen. De utvikler program- kodingen kanskje bare en andel på 20. Dermed mer til design og operativ virksomhet i maritim skal du opp i et ganske stort volum før det får sektor, olje-, gass- og prosessindustri, samt pro- betydning økonomisk. Tormod Svensen, direk- ber i utlandet, og glemmer at likhetene er større grammer som støtter moderselskapets klassi se- Å bare sette ut en liten del av prosessen var tør i DNV GL So ware, enn forskjellene. ringsvirksomhet for skip og oshore. uheldig på ere måter. er hjemme igjen i Norge – Min lille reeksjon er at det meste av men- Hovedkontoret ligger i Norge, men utviklingen – De indiske ressursene kk ikke eierskap til etter å ha bodd og jobbet neskelige egenskaper er likt på tvers av kulturer. av programvare skjer verden over. I Norge, USA, prosessen og produktene, og her hjemme brukte seks år i Kina. Tidligere Uansett hvor på kloden du jobber, så ønsker du Polen, Malaysia, Kina, Tyskland og Storbritan- vi nesten mer tid på å skulle spesi sere det inderne satte de ut små biter av deg en spennende jobb. Du ønsker deg en ansten- nia. Utviklingen av programvare gjøres med egne skulle gjøre enn vi hadde gjort hvis vi selv hadde programvareutvikling dig lønn slik at du kan bo greit, sende ungene på ansatte. satt spesi kasjonene rett inn i programvaren. En til eksterne underle- skolen og ha det du trenger. Du ønsker å utvikle – Vi forsøkte oss med eksterne leverandører i annen utfordring var at det var en utskiftning i verandører i India. Det deg, bli sett, ta ansvar og få kreditt for det du gjør. India tidlig på 2000-tallet, da “alle” skulle bruke arbeidsstokken på 20 prosent. Den høye turnover- har de gått bort fra. Nå Å lykkes i Kina og India er ikke så annerledes enn India. Det var få som kk det til, heller ikke vi, sier en gjorde at vi hele tiden måtte begynne på nytt bruker de egne ansatte å lykkes i Norge. Vi ansetter folk vi mener er inke, Tormod Svensen, direktør i DNV GL-Software. med ting. til utvikling, og gir dem og vi gir dem ansvar. Vi ser at de får et annet eier- et mer helhetlig ansvar. skap til prosjektene og vi har lav turnover. Stykkevis og delt Lite å spare – Tilbyr dere høyere lønn enn konkurrentene? Svensen har ansvaret for tre produktlinjer i DNV De kuttet ut underleverandørene i India. Det kos- – Vi er ikke lønnsledende, men vi skal være GL-Software og rundt 170 av forretningsområdets tet mer tid og penger enn forventet, og ikke kk de markedsrelevante på lønn og vi har et langtids- 700 ansatte. Selv yttet han hjem til Norge like før den produktiviteten de hadde sett for seg, heller. perspektiv når vi ansetter folk. jul, etter å ha bodd og jobbet i Kina i seks år. India- Underleverandøren gjorde akkurat det som var I forbindelse med fusjonen mellom DNV og erfaringene fra 2000-tallet har bidratt til at DNV GL spesi sert i kontrakten. GL har deler av utviklingsmiljøet blitt yttet fra -Software har valgt å ha et tettere selskapsbånd til – Det var krevende for oss å lage spesi kasjoner Kina til Kuala Lumpur. Selskapet har fremdeles utviklerne ute. som var gode nok. det de omtaler som et solid oppsett i Kina, men – Gikk dette utover kvaliteten på produktene? hadde behov for å konsolidere noen av miljøene – Nei, vi hadde god kontroll på det, men det og produktene fusjonen brakte med seg. Kine- DNV GL So ware tok oss mye tid å få produktene opp på et nivå vi siske ansatte har fått, og akseptert, tilbud om å ●● Leverer programvare på områdene kunne stå inne for. ytte med. risikohåndtering og verdioptimalisering Svensen mener for øvrig at det er verdt å reek- innen maritim industri, energi- og tere over hva denne typen utenlandskontrakter Ulike måter å jobbe på prosessindustri. Løsningene støtter gjør med motivasjonen hos utviklerne som alle- Som et ledd i arbeidet med å knytte utviklermiljø- oppunder ulike forretningskritiske rede jobber i selskapet. ene i ulike land nærmere hverandre deltar DNV aktiviteter, blant annet design, engineering, – De blir satt til å lære opp utviklere i andre GL Software i forskningsprosjektet SMIGLO (se risikohåndtering, utstyrsintegritet og selskaper i andre land som skal gjøre det de selv artikkel på side 8). Prosjektet dreier seg om kart- -optimalisering, kvalitetsarbeid og helse, gjør, men til mye lavere lønn. Selv om utviklerne legging og mulig bruk av såkalt smidig utviklings- miljø og sikkerhet. hjemme kanskje ikke uttrykker motvilje, skal man metodikk - en arbeidsmetode kjennetegnet av som være klar over at det er en ganske krevende selvstyrte team og eksible arbeidsmetoder. ●● Cirka 700 ansatte i 17 land, omsetter for rundt situasjonen å sette en person i. – Målet på sikt er å få til en arbeidsmetode som én milliard norske kroner. øker eksibiliteten i ressursbasen. Dette har med ●● Et forretningsområde i DNV GL-konsernet. Flere likheter enn ulikheter arkitektur, teknologi og støtteverktøy å gjøre, men Konsernet leverer klassi kasjon og Utvikleroppgaver ble yttet fra India til et eget dat- det handler også om prosesser. Målet er å trekke teknisk pålitelighetsanalyse sammen terselskap i Kina, hvor Svensen var med på å bygge «Vi ser at de i retning av en smidig metodikk, men at vi har en med programvare og uavhengig opp virksomheten. Han sier at en viktig driver får et annet pragmatisk tilnærming til dette. Det er veldig vik- ekspertrådgivning til maritim sektor, olje- for dette initiativet var tilgang til kompetanse og tig at vi ikke lager en teoretisk beskrivelse det blir og gass-sektoren samt til energibedrier. nærhet til et viktig marked. Her ville de imidlertid eierskap til umulig å gjennomføre, sier Tormod Svensen. Vel I tillegg leveres serti seringstjenester til ansette, lære opp og investere i medarbeidere som prosjektene vitende om at dette er prosesser som vil ta tid. en lang rekke industrisektorer. Det Norske lot seg inspirere av selskapets verdigrunnlag. – Vi snakker her mer om en evolusjon enn en Veritas og Germanischer Lloyd fusjonerte til Tormod Svensen mener at for mange er for og vi har lav revolusjon. DNV GL i 2012. opptatt av de kulturelle forskjellene når de job- turnover.» Ukeavisen Ledelse fredag 17. oktober 2014 Nr. 39 Ledelse 13

FOTO: ANITA MYKLEMYR – Krever mye tid i starten – I starten må du bruke mye tid sammen med utvi- klere fra andre land for at de skal forstå produktene og kundens behov, sier Torgeir Hofsli i Sportradar. portradar AS selger systemer som samler konferanser og reiser for å møte folk i starten. inn, lagrer, distribuerer og presenterer – For vår egen del har vi gode erfaringer med Soddsinformasjon fra ulike idretter. De har å ta folk fra utlandet hit til Norge for å jobbe i hovedkontor i Sveits og rundt 800 ansatte i ulike prosjektet her først. Da får de en formening om land. De bortimot hundre som jobber i Norge hva som skal til. driver alle med utvikling av programvare. – Produktutviklingen skjer med en Estland og Slovenia kombinasjon av folk fra Norge og andre steder. – Hva slags kulturelle forskjeller er det mellom Vi har etablert selskaper i Estland og Slovenia, Norge, Estland og Slovenia? både fordi det er kompetanse der og fordi kost- – Litt når det gjelder organisasjonsstruktur, nadene er lavere enn i Norge, sier Torgeir Hofsli, men vi er relativt like og har ganske lik tekno- chief operating o cer (COO) og leder i Norge. logisk bakgrunn. Østeuropeerne har ikke den Torgeir Hofsli i Sport- samme basisen i Microsoft som en del indere har. radar. Reiser og møter De har som regel jobbet mer med Java, Linux og Han sier at selskapet har gode erfaringer med å åpne kildekoder. drive utvikling i andre land. Hofsli har jobbet med internasjonal program- – Det tar tid før man forstår hvordan folk jobber, utvikling i ulike selskaper tidligere, blant annet men noe av det som er helt avgjørende at partene opp mot Romania, Ukraina, Kina og Sri Lanka. forstår konteksten. Hvis du har sittet lenge i Norge Han sier at det som fungerer dårlig, er å sende og laget et system og deler skal av det skal gjøres av gårde en jobbeskrivelse, for så å tro at jobben i utlandet, må du investere tid og ressurser i at de blir levert i henhold til spesikasjon. skal forstå kundene og hva produktene skal gjøre, – Du klarer aldri å levere en spesikasjon som sier Hofsli, som anbefaler å bruke tid på video- god nok til at man ikke trenger å snakke sammen.

Audi Service

Garantert Audi Service

Kampanjeperiode 1. oktober – 30. november

Med Audi Service er ansvaret for dine garantier 100% vårt. Ved hver Audi Service fornyes din Audi Mobilitetsgaranti – din trygghet på veien.

30.000 km service med oljeskift Ta EU-kontrollen hos oss og få Verdikupong på 500,-. Verdikupong * Fra 3.750,-* *Kupongen kan brukes i kampanjeperioden til retting av eventuelle feil og mangler funnet 500,- *Priseksempel Audi A1. på EU-kontrollen.

Kampanjepris på Kampanjepris på skifte av registerreim bytte av bremseklosser foran

Fra 7.990,-* 1.990,-* *Priseksempel: 4-sylindrede motorer på Audi A3. *Gjelder Audi 2005-modeller og eldre med 4-sylindrede motorer.

Se audi.no/service for mer informasjon. Alle priser er veiledende. 14 Ledelse Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Lest om ledelse

Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. Microso sjefen trakk tilbake kvinneråd Microsos toppsjef Satya Nadella rådet kvinner til å la være å be om lønnsøk- ning. Det var ikke «god karma».

Nadella deltok i forrige uke på et arrangement for han svarte fullstendig feil på spørsmålet om kvinner i IT-bransjen i Phoenix der han bedt om kvinner som kviet seg for å be om lønns- å gi et råd til kvinner som kviet seg for å be om forhøyelse. Han presiserer at han støtter lønnsforhøyelse. Svaret han ga vakte oppsikt. programmer i regi av Microsoft og andre Microsoft-sjefen svarte at det handler egent- som har til hensikt å få flere kvinner inn lig ikke om å be om lønnsøkning, men om å i teknologibransjen samt gjøre noe med kjenne systemet og ha tiltro at det vil gi deg den lønnsforskjellene. «Jeg mener at menn og riktige lønnsøkningen. Hvorpå han la til at det kvinner bør få lik lønn for likt arbeid», skri- å ikke be om lønnsforhøyelse var «god karma», ver Nadella. Hvorpå han legger til at hvis du skriver Time. mener at du fortjener en lønnsforhøyelse, Uttalelsen skapte sterke reaksjoner og pres- så bør du be om det. seoppslag verden over, og det gikk da heller Sheryl Sandberg, COO i Facebook og en av ikke lenge før Nadella rykket ut med en e-post de virkelig kjente kvinnelige topplederne i IT-

der han gjør helomvending. bransjen, har tatt for seg nettopp lønnsgapet E mellom kvinner og menn i boken «Lean In», PLAN Retrett skriver Forbes. Hun mener at kvinner som O AC

I en e-post til ansatte som er offentliggjort ber om høyere lønn typisk sees på som mer O: J T

Microsofts hjemmeside påskriver han at krevende enn menn som gjør det samme. FO

tips for Mindre fravær å håndtere vanskelige når det 5 kunder Om kunden tar feil eller er vanskelig, er meldes rett det likevel din jobb å nne en måte å til sjefen kommunisere på. Det fastslår entreprenør og skribent Rhett Power Når sjefen selv tar imot i et innlegg hos Inc.com. Han viser til at en av de sykemeldingene, faller viktigste årsakene til at man mister en kunde til en konkurrent, er måten kunden oppfatter handlin- antallet fraværsdager, viser gene dine på og følelsene han har rundt det. Rhett dansk undersøkelse. Powers råd for å takle vanskelige samtaler med kunder er som følger: Undersøkelsen er ifølge Politiken gjort blant 2000 private virksomheter. Det er Danmarks Statistik som 1. Lytt har gjennomført undersøkelsen, og Copenhagen Lytt med hjertet og hodet, og ikke la deg bli distra- Business School er en av oppdragsgiverne. hert. Ha fokus på kunden som snakker. Ikke svar før Tallene fra rapporten er ennå ikke offentlig- kunden er ferdig å snakke. Da oppleves det ikke som gjort, men ifølge Niels Westergård-Nielsen, profes- om du er på defensiven. sor ved Copenhagen Business School, viser tallene en direkte sammenheng mellom omfang 2. Vis empati Sett deg selv i kundens sted. Hvordan hadde du selv av fravær og måten sykdom innberettes til arbeids- reagert hvis varen eller tjenesten ikke holdt mål? plassen på, melder business.dk. Westergård-Nielsen sier til Politiken at det er 3. Vis aksept mindre sykefravær i virksomheter hvor man mel- Aksepter det kunden sier, selv om du mener at han der seg syk til nærmeste sjef. Han viser til at man tar feil. Han opplever at han har rett, og hvis han da er nødt til å gi oppmerksomhet, og ledelsen tar opplever at du aksepterer ham og tror på ham, er det seg av situasjonen. mer sannsynlig at han vil roe seg ned og komme til poenget. 4. Vis respekt Hvis kunden opplever at han blir respektert av deg, er det sannsynlig at han også vil respektere deg. Hvis han føler at du ikke respekterer ham, oppleves det Bortimot 30 prosent av som et personangrep. foretakene med minst ti sysselsatte kjøper 5. Gå inn i forhandlinger nettskytjenester, melder Hvis du har klart deg igjennom punktene ovenfor, Statistisk sentralbyrå. De har du lagt et grunnlag for forhandlinger om en løs- fleste bruker skyen til ning. Kunden er sannsynligvis roligere, og oppfatter 3 av 10 e-post og lagring av filer. at du er på hans lag og vil behandle ham fair. Ukeavisen Ledelse fredag 17. oktober 2014 Nr. 39 Ledelse 15

Betaler kvinnelige ansatte for å fryse ned egg

Apple og Facebook tilbyr kvinnelige ansatte betaling hvis de vil fryse ned eggene sine.

Det skal ikke være nytt at store arbeidsgivere betaler for nedfrysing av egg, men det skal være nytt at det skjer av ikke-medisinske årsaker. Facebook har allerede begynt å tilby dette, og Apple vil starte praksisen i januar. Det forteller talsper- soner for selskapene til NBC News. Tilbudet om å kunne fryse ned egg gjør at kvinner kan prioritere karrieren fremfor familie i sine beste fertilitetsår. IT-selskapene i Silicon Valley er manns- dominerte og de konkurrerer om de beste kvinnelige talentene. Om dette tiltaket vil føre til at selskapene tiltrekker seg flere karrierekvinner, vites ikke, men en fertilitets- ekspert NBC News har snakket med mener at det noe spesielle frynsegodet kan sees på som en «tilbakebe- taling» til kvinner som har lagt mye engasjement på jobben.

Ba om søknader på Twitter Bortimot Kommunikasjons- 4 av 10 har selskapet Cordovan ski et sjef i Göteborg gikk nye På to år har det vært veier da de skulle 772 lederski er i ansette PR-strateg. norske bedri er med De ba søkerne om å presentere seg ved hjelp av 140 tegn på Twitter. omsetning på over Patrick Spång, kreativ sjef hos Cordovan, sier til bladet Personal och Ledarskap at 250 millioner kroner. førsteinntrykket er viktig og at en tweet kan utløse mye mer enn man først tror. Det de Det betyr at nesten 37 prosent av de store så i etterkant, som de ikke hadde tenkt på i bedriftene har skiftet ut sjefen, dersom forkant, var at den begrensede plassen førte samme bedrift ikke har hatt ere lederskif- til at de faktisk fikk kjerneinformasjon om ter i perioden. Det skriver Finansavisen, søkerne. som har fått Statistikk Experian til å utar- Selskapet ser på Twittersøknadene som et beide en oversikt over sjefsskiftene. morsomt eksperiment hvor søkerne fikk vise Tallene viser at ledere byttes hyppigere seg frem i en av de kanalene de skal jobbe ut i bedrifter som nylig har fremlagt under- i, samtidig som Cordovan fremstår som en skuddstall. attraktiv arbeidsplass. Den årlige oversikten Ukeavisen Ledelse Det var flest unge søkere som søkte på utarbeider over lederskifter i de 50 største stillingen. Bakgrunnen til søkerne var heller selskapene på Oslo Børs har vist et lavere variert og strakk seg fra det akademiske til det utskiftningsnivå og små variasjoner de siste selvlærte. årene. I 2013 skiftet 10 prosent av selska- pene sjef. De to foregående årene, i 2012 og 2011, lå utskiftningsnivået på henholdsvis 12 prosent og 10 prosent. FOTO: CORDOVAN.SE FOTO:

«Er man i en folkeorganisasjon med 1,4 millioner med- lemmer, må man leve med sine synspunkter, men man må også vite at det ikke er noe skille mellom det å være privatperson og det å representere arbeidsplassen» Coop-sjef Svein Fanebust til DN Magasinet 16 Ledelse Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet – Øv like mye på etikk som på business

Gunnar Murvold har vært gründer og admi- nistrerende direktør i Renas, landets ledende returselskap for elektronisk og elektrisk avfall, Mini-CV siden starten for 17 år siden. Nå vil han bruke kunnskapen sin i andre sammenhenger, og Gunnar slipper yngre kre er til. Som leder brenner han Murvold (65) for at næringslivet skal bli like inke til å bygge Stilling: Avtroppende administrerende direk- en etisk bedri skultur som til å telle penger. tør i Renas AS Sivilstand: Samboer Karriereglimt: Av Bård Andersson hvert oppdaget han at beskjedenheten var ube- l Administrerende [email protected] grunnet. direktør i Sønnico – Det var en naturlig utvikling. Jeg var likevel Engros AS oktober var siste arbeidsdagen til Gun- knyttet til mange aktiviteter på gården, og husker l Direktør i Asea Skan- nar Murvold. Mannen som blir kalt Mr. at jeg hjalp naboene med hesjinga etter at jeg var dia AS Renas, etter å ha ledet selskapet siden det ferdig med vår gård. Det blir man sterk av, kan jeg 8. l Administrerende ble etablert. I dag er Renas ledende i sin bransje, love deg, smiler han. direktør i National med sine 3.000 medlemmer. 610.000 tonn er inn- Elektro Handel AS samlet og tonnevis med PCB, kvikksølv, bly, kad- Kunne velge jobb mium, asbest og beryliumkomponenter er noe På skolen var Murvold ink, og etter grunnsko- l Leder- og ingeniør- av det bedriften har separert fra store mengder len valgte han å fokusere på tekniske fag. Da han stillinger i ABB Asea Grunnlegger og administrerende direktør i Renas, Gunnar Murvold, takker av etter 17 år. Nå blir han bedri srådgiver. EE-avfall. skulle ut på jobbmarkedet, kunne han velge og Skandia AS Nå skal han fokusere på å dele av sin kunnskap vrake i ingeniørstillinger. Utdannelse: som bedriftsrådgiver. Med på lasset følger Mur- – Arbeidsmarkedet var annerledes den gangen. l Intern lederutdan- holdningen mister de jobbene sine. Det er først volds engasjement for etikk og samfunnsansvar. Jeg valgte å begynne som produktingeniør, og etter ning i Asea Skandia når man håndterer utfordringene man kan foku- Her trengs det å øves i norske bedrifter, mener hvert som salgsingeniør, sier han. sere på mulighetene. De er det jo langt morsom- l AFFs lederutviklings- han: Det gikk ikke lang tid før Murvold ble spurt om program: Solstrand- mere å jobbe med, eksempli serer han. – Bedrifter må starte med å sette opp etiske å lede en større avdeling i ABB Asea Skandia. Som programmet Etter hvert tok Murvold videreutdanning innen retningslinjer som de ansatte kan identi sere seg 28-åring, snaue tre år etter at han hadde kommet ledelse, og gjennomførte blant annet Solstrand- med. Det må repeteres, terpes og øves på disse inn som nyutdannet, kk han ansvaret for konser- l EF Institutt Cam- programmet, som ofte betegnes som Nordens retningslinjene, slik at det blir en del av vår være- nets østlandsavdeling, og skulle lede 50 personer. bridge: Engelskkurs beste lederutviklingsprogram. 27 års erfaring som måte og selskapenes bedriftskultur. Alle som tar Han var yngst, og syntes 50-åringene var trege. l BI-kurs i innkjøpsle- administrerende direktør har gitt ham et bredt samfunnsansvar må tenke på denne måten. Myn- – Jeg leste mange ledelsesbøker i begynnelsen, delse perspektiv på ledelse, og disse erfaringene ønsker dighetene klarer ikke å lage forskrifter som dekker men lærte raskt at det i et slikt miljø holdt lenge l Oslo Tekniske Skole, han nå å dele av som bedriftsrådgiver. alt. Kultur og holdninger må være på plass for at med en innstilling om at det du vil andre skal gjøre videreutdanning for Som leder går ikke Murvold av veien for å dette skal kunne inkorporeres. Etikk er egentlig mot deg, gjør du mot dem. Det fungerte nt med ingeniører sette seg mål – såkalte hårete mål. Disse kan man ikke vanskelig, men man må øve like mye på det de erfarne medarbeiderne også. Det var bortkas- glemme dersom man ikke har bygget en bedrifts- l Telemark Tekniske som på å skape lønnsomhet, sier Murvold. tet for meg å spille en kunstig rolle som ikke var Skole, ingeniør fra kultur som korresponderer med dem. Organisasjo- forenlig med personligheten min, utdyper han. elektrolinjen nen må understøtte målsetningene, og man må ha Bondegutt Han lærte seg raskt å leve med resultatansvaret, tillit i bedriften for å kunne strekke seg litt ekstra. Murvold forteller at han er preget av oppveksten og ble gradvis mer resultatorientert. Verv: – Hopper man under listen med disse målene, som bondegutt. Foreldrene var bønder i Åfjord på – Arbeidslivet handler om å skape resultater, og l Styreformann i EFO mister jo folk troen. Vi må bygge stein for stein – Fosen, og det var av dem han lærte seg om gode dette har preget meg siden, sier han. l Styreformann/sty- da kan man faktisk få til ting som virker umulig, holdninger. Både arbeidsglede, ryddighet og rede- remedlem i Norske understreker han. lighet var viktige ting han tok med seg, og som har På laget Elektrogrossister fulgt ham gjennom hele arbeidslivet. Han var avhengig av at de ansatte spilte på lag, og – Alle er viktige l Styremedlem i Elek- – Dette har vært viktig for meg senere i livet. utviklet etter hvert en loso om at ledelse handler Murvold har også en klar loso om at alle troforum Det var nt å vokse opp på bygda, selv om det om å identi sere muligheter og utfordringer. Da som hever lønn i en bedrift skal være viktige for kanskje ikke var så kst og urbant som i byene. har han bruk for alle de ansatte. l Styremedlem i NEM- måloppnåelsen, uansett funksjon. Alle er tenner Man måtte jobbe og stå på, og opparbeidet seg – Jeg har alltid søkt å bruke de ansattes ferdig- KOs råd i bedriftens tannhjul. etter hvert en sunn arbeidsglede og utholdenhet. heter for å løse utfordringer. Da må de involveres – Jeg har sett så mange julebordstaler, der Hobbyer: Frilu sliv og Dette har bidratt til at jeg aldri har kommet hjem raskt, for utfordringer eskalerer hurtig dersom ledere snakker om ansatte som en viktig ressurs litteratur utslitt fra jobb senere, forklarer han. man ikke håndterer dem med en gang. Ting går i bedriften, mens de ansatte ser på hverandre og Gunnar Murvold var stor og sterk, men likevel aldri over av seg selv. Mange ledere ser utfordrin- føler at sjefen snakker om noen andre. Det føles en relativt beskjeden person i oppveksten. Etter gene, men gjør ingenting med dem. Med den fremmed for dem. Alle ansatte bør ha konkrete Ukeavisen Ledelse fredag 17. oktober 2014 Nr. 39 Ledelse 17

FOTO: BÅRD ANDERSSON

Grunnlegger og administrerende direktør i Renas, Gunnar Murvold, takker av etter 17 år. Nå blir han bedri srådgiver.

mål for hver budsjettperiode. Da får de mulighe- I dag er det slik at det i de este tilfeller er Hvordan svarer vi i telefonen? Hvordan møter vi ten til å vise seg frem. Personlige mål er viktige, den potensielle lønnsomheten i å unnvike for- kundene våre? Hjelper vi kunder i nød? Dette er og lederen må følge dem opp. Da blir organisa- skriftene som gjør at bedriftene tar sjansen på å våre eksamener, og de har jeg vært innstilt på at sjonen handlingsorientert. Alle ansatte må føle at bryte reglene. Ifølge Murvold er det få som tør å ikke bare skal bestås, men besvares med glans, de bidrar med noe som har en verdi for rmaet, snakke om det. Man vet hva man skal gjøre, men forklarer han. forklarer han. det handler til syvende og sist om penger. Det er Han mener alle personlige mål bør følges opp begrensningen, og derfor bør dette bygges opp Konsulent hvert kvartal, og at dette også bør gjøres skriftlig. juridisk, slik at bedrifter ikke tør å bryte forskrif- Han har vært 40 år i næringslivet, 27 av dem som – Folk vil bruke sine evner og ferdigheter. Det tene mer, foreslår han. administrerende direktør. Murvold har jobbet er en grunnleggende livslykke å bli lagt merke til under 12 forskjellige styreledere. Han beskriver og verdsatt, sier han. Vanskeligst med ledelse dette som en fantastisk reise, og er stolt av hvordan Han forteller at han møter to ulike typer Ifølge Gunnar Murvold er den vanskeligste leder- han har bygget opp Renas fra bunnen av, til å bli bedriftskulturer når han besøker bedrifter: Bedrif- oppgaven å nne ut hva man gjør med en utfor- ledende i sin bransje. ter i omstilling og bedrifter som skylder på kon- dring. Han har hatt tunge stunder, der han har – Bransjen og virksomheten betyr dessuten kurrentene. vært nødt til å si opp medarbeidere. svært mye for våre barn og barnebarn. Kreft får – Den siste gruppen dør ut. Man må selv være – Det er aldri behagelig, men det har vært nød- for eksempel en annen betydning når du er på i bevegelse for å lykkes, sier han. vendig å si opp ansatte. Du må være ærlig under Radiumhospitalet og kjenner lukten av cellegift. «Folk vil hele prosessen. Det nytter ikke å si ting som ikke Virksomheten jeg har ledet betyr svært mye for – Bør få privat modell bruke sine er helt sant. Jeg bruker å si at mine medarbeidere hvert enkelt individ. Jeg er stolt av det jeg har fått Murvold har klare tanker om fremtiden til sin egen evner og er smartere enn meg, og jeg er heller ingen skue- til, sier han. bransje, og mener myndighetsreguleringen bør spiller, utdyper han. Nå venter råd om utnyttelse av muligheter og bygges opp av modeller fra det private nærings- ferdig heter. Mange av de ansatte han tidligere har måttet si håndtering av utfordringer for norske bedrifter livet. Det er en opp har han fortsatt god kontakt med i dag. som vil tilegne seg Gunnar Murvolds kunnskap. – Problemene i bransjen skuldes etterlevelsen Han har ingen spesielle lederforbilder, bedyrer – Jeg har mye ugjort. Mye av det jeg ønsker å av forskriften, ikke formuleringen i den. Jeg mener grunn- han. Likevel bet han seg merke i den tidligere SAS- lære bort handler om enkle grep som kan tas for at myndigheten bør se til næringslivet i fremtiden, leggende sjefen, Janne Carlzons ord, da han underviste på å snu en negativ bedriftsutvikling. og at det bør innføres sanksjonsmuligheter ut fra Solstrandprogrammet. Han ønsker ikke å bli en syvende far i huset på avvik fra forskriftene. Sanksjonene bør ligne på livslykke – Carlzon sa at sannhetens øyeblikk inntra da Renas, og fokuset dreies nå helt mot utvikling av de som trer i kraft ved brudd på reglene for HMS å bli lagt passasjerene kom frem til skranken og kk ser- forretningskultur og motivasjon av medarbeidere. i byggebransjen, øl til mindreårige på pub eller vice. Hangarene og yene var ikke interessante – Mye kan forbedres i næringslivet, spesielt når gjentatte tra kkbøter. Ved gjentatte overtredelser, merke til og i så måte. Jeg har prøvd å ta dette med meg til det gjelder ledelse og mellommenneskelige rela- mister du sjansen, sier han. verdsatt.» Renas, og har oversatt dette til vår kundeservice. sjoner, avslutter han. 18 Ledelse Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Hotelledelse – Kvinner må tørre å ta mer plass Unge kvinner styrer hoteller på Sunnmøre. Mariann Øye-Mork (28) er en av dem, og ble i 2008 Norges yngste hotelldirektør. Hun mener kvinner må bli tø ere. Hotellene trenger dem – som ledere.

Av Bård Andersson gamle og ærverdige hotellet fra 1891, og ønsket å [email protected] restaurere og bevare det. Faren min var imidlertid maskinentreprenør, og visste lite om hotelldrift. keavisen Ledelse har tidligere skrevet om Jeg var en skikkelig pappajente, og var derfor ofte hotellgiganten Rezidors internasjonale med ham på jobb. Etter noen år ble jeg endelig Uledersatsing for kvinner. Her hjemme sat- gammel nok til å kunne jobbe der og få lønn, smi- ser reiseselskapet 62° NORD på unge kvinnelige ler hun. ledere. Ruth Måseide Sunde (33), Christel Elisa- Øye-Mork startet med oppvasken og rydding beth Furnes (33) og Mariann Øye-Mork (28) driver som de este andre, og etter hvert vokste lysten hvert sitt hotell på Sunnmøre. Alle har yttet hjem til å gjøre en karriere på hotell også frem. Siden til sine lokalsamfunn for å bli hotelldirektører – i et hun hadde opparbeidet seg solid kunnskap om fylke der det er mangel på kvinner i denne alders- hotellet, og kjente bygda godt, begynte tankene gruppen. om å drive hotellet også å melde seg. – Hvis jeg skulle bli leder, skjønte jeg at jeg Yngst i Norge måtte utvikle meg og lære meg å opptre som en. Mariann Øye-Mork ble som 22-åring Norges Som leder må man tørre å stå på en scene, og våge yngste hotelldirektør da hun tok over familieho- å stå fremfor et publikum. På et hotell er publikum tellet Hotel Union Øye i bygda Øye i 2008. Hun ansatte og gjester. Jeg ønsket å videreutvikle disse forteller at hun, til tross for at hun er vokst opp egenskapene, og derfor tok jeg musikklinjen på i bygda og på hotellet, ble direktør der ved en videregående skole. Det gjorde meg enda mer tilfeldighet. utadvendt, og bidro til at jeg lærte meg å stå på – Foreldrene mine og to andre hadde kjøpt det en scene, noe jeg ofte gjør når jeg opptrer med klassisk sang og historiefortelling om hotellet for Ålesund har Norges gjestene, forklarer hun. beste hoteller Fjernledet hotellet Hotellene i Ålesund har de mest fornøyde gjes- Etter videregående sto Mariann Øye-Mork over- tene i Norge. Det kommer frem i den siste utgaven for et valg. Skulle hun bli i bygda, eller skulle hun av Trivago Reputation Ranking. reise ut og ta videreutdanning? Hun kom inn på Hotellgjestene er mest fornøyde med hotel- hotellhøyskolen i Stavanger, og yttet dit. Etter lene i Ålesund. Det betyr at hotellene i Ålesund hvert skulle hun få mer å gjøre enn hun hadde har mottatt den beste gjennomsnittlige poeng- forventet. summen i gjestevurderingene med 81,03 prosent. – Da jeg nærmet meg slutten av studiene opp- Bergen ligger på bunnen av listen, med en samlet stod det et behov for hjelp til å drifte hotellet. Jeg gjestevurdering på 74,81 prosent. På andreplass kk en telefon om at jeg måtte komme hjem og ligger Tromsø, etterfulgt av Svolvær, Trondheim redde hotellet. Jeg kunne jo ikke det, men valgte og Oslo. Den lokale listen inkluderer byer i Norge å fjernlede hotellet fra Stavanger, mens jeg gjen- med minst 10 hoteller og minst 60 anmeldelser nomførte den siste delen av studiene. Det var da på Trivago. jeg forsto at jeg hadde lederegenskapene i meg. KILDE: TRIVAGO Ansatte på hotellet ga meg dessuten bekreftelser «Jeg har fak- Byer i Norge: på at de hadde tillit til meg, sier hun. Det var viktig for henne at hotellet fra 1891 tisk opplevd ●● 1. Ålesund: 81,09 prosent fortsatt skulle drives som et personlig hotell, at at enkelte ●● 2. Tromsø: 80,91 prosent de gode historiene ble fortalt videre og de ansatte For henne har det ikke bydd på store problemer – ●● 3. Svolvær: 79,22 prosent ga gjestene en god innføring i bygdas historie. Der- utenlandske verken at hun har vært ung eller at hun er kvinne. ●● 4. Trondheim: 79,19 prosent for var det viktig at det ble satset på ansatte med gjester ikke Likevel har hun opplevd pussige situasjoner. lokalkunnskap. – Jeg har faktisk opplevd at enkelte utenlandske ●● 5. Oslo: 78,53 prosent – Rommene på hotellet er individuelt dekorerte har trodd på gjester ikke har trodd på meg når jeg har intro- ●● 6. Geilo: 77,95 prosent og navnet etter kjente personer som har bodd på meg når jeg dusert meg som hotelldirektøren. En gang ba jeg ●● 7. Lillehammer: 77,28 prosent hotellet, forteller hun. pappa om å ta på seg uniform, for at noen uten- har introdu- landske gjester skulle slå seg til ro med at hotell- ●● 8. Stavanger: 76,70 prosent Faren måtte leke direktør sert meg som direktøren var til stede. De trodde ikke på meg da ●● 9. Kristiansand: 76,62 prosent Hun stusser over at ere kvinner ikke blir hotell- jeg sa at jeg var hotelldirektøren, sier hun. ●● 10. Bergen: 74,81 prosent direktører. Er det fordi kvinner ikke satses på, eller hotelldirek- Hun tror at en av årsakene til at kvinner hittil ikke KILDE: TRIVAGO er det at kvinner ikke våger å stikke hodet frem? tøren.» har ere topplederstillinger ved hoteller er at de Ukeavisen Ledelse fredag 17. oktober 2014 Nr. 39 Ledelse 19

FOTO: HOTEL UNION ØYE

Hotel Union Øye ligger på Sunnmøre og er fra 1891. Hotelldirektør Mariann Øye- Mork ble Norges yngste hotelldirektør da hun tok over hotellet i 2008.

Mangler kvinner mellom 20 39 år ●● – Møre og Romsdal er det fylket i landet som har færrest kvinner i alderen 20 39 år. Ved inngangen av 2013 var det 89,9 kvinner per 100 menn i denne gruppa. Landssnittet ligger på 95.1 ●● – Jentene drar ut for å ta utdanning, og kommer ikke hjem, har fylkespolitiker Gunn Berit Gjerde (V) tidligere sagt til NRK ●● – Tallet på kvinner i Møre og Romsdal har minket de siste årene, og det er ingen kommuner som har ere unge kvinner enn menn KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ

– Karrieren ikke er tø e nok. De bør ta mer plass, mener hun. vi et team med trygge ansatte, sier Øye-Mork. min fikk et – Kvinner må tørre å ta større plass. Det er ingen Hun har egentlig fødselspermisjon, men velger grunn til at de ikke skal ta på seg dette ansvaret, å vise seg på hotellet. Å være tilgjengelig for de sier hun. ansatte er viktig for henne. betydelig lø Hun beskriver seg selv som en raus leder, kan- – Det er viktig for meg å vise at jeg bryr meg. Jeg LARS TROYE EIDE skje litt for raus. Hun har yrkesstolthet, og jobber er ingen høyt på strå-leder. De ansatte har respekt Management Consultant, ACCENTURE med å se både de ansattes sterke sider og forbe- for meg, men det er alltid en lav terskel på å få tak i dringsområder. Hun er opptatt av utvikling, og meg, og til å diskutere med meg, sier hun. at alle er en del av et team som spiller hverandre Hun mener hun kan bli bedre til å legge fra seg gode. jobben av og til, og til å delegere. Det må hun gjøre Executive MBA i økonomisk styring og ledelse. – Jeg har en stor eierskapsfølelse for hotellet, og nå. 28-åringen skal nemlig bli mor for andre gang Send e-post til [email protected] eller se nhh.no/executive er opptatt av å skape gode opplevelser. Da trenger om en snau uke. 20 Ledelse Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Lederverktøy

Flere av våre lederverktøy nner du på ukeavisenledelse.no

– Sosiale medier trenger ikke by på den hele og Profesjonalitet i sosiale medier fulle sannheten om deg, men de utsnittene som vises, bør være noe du kan stå for, sier Valen-Utvik, som i 2012 ble kåret til en av Norges mektigste kvinner innen media og kommunikasjon og har bakgrunn fra rekrutteringsbransjen. Sosiale medier gir hver og en av oss en unik Bygg en tydelig mulighet til å ha en o entlig stemme, ifølge Valen- Utvik. – Kanalene legger til rette for at vi alle kan bruke dem som vår scene til å vise frem vårt talent, vår kunnskap, vår person, sier hun og legger til at man her får sjansen til å vise seg frem på en god måte, sosial pro l før til et publikum som er viktig og relevant for deg. Hvilken kanal er best? Flere typer sosiale medier gjør at bruken av kana- lene di erensieres mer. Hvilken kanal som er vik- tigst for deg, avhenger av hvilken jobb du ønsker. jobbjakten Dersom du jakter på jobb på nettet kan det ifølge fagfolk fra rekrutteringsbransjen lønne seg å til- En tydelig identitet i sosiale medier kan passe sin oppførsel, kanal og bruk til en viss grad etter hvilken jobb du ønsker deg, selv om din per- øke sjansene dine til å ska e deg drømme- sonlighet bør henge sammen på tvers av kanalene. LinkedIn, Facebook, Twitter, Instagram og Pin- jobben. Her får du tipsene du trenger til å terest kan alle egne seg til å bygge din identitet, om enn på en noe ulik måte. bygge din profesjonelle prol på nett. – Tilpass stilen din til det som preger de ulike sosiale mediene, anbefaler rådgiver for Employer Branding og Sosiale medier i Experis Konsulent og Av Aasa Christine Stoltz medier, at sosiale medier skaper nye jobber eller Rekrutteringsselskap, Silje Løken. [email protected] løfter fagfolk opp og frem i sine yrkesgrupper. Også Even Sandvold Roland, Kommunika- Astrid Valen-Utvik, rådgiver innen sosiale sjonssjef i rekrutteringsbyrået Adecco, mener ange bruker fremdeles sosiale medier medier gjennom rmaet Valen-Utvik, sier at det bruken bør starte med hvilken bransje du søker hovedsakelig til privat bruk, men i levner liten tvil om at en potensiell arbeidsgiver vil Astrid Valen-Utvik, råd- jobb innen og at du bør tilpasse innholdet etter Møkende grad leser man om personer sjekke deg ut på de ulike kanalene. Da er det viktig giver innen sosiale medier hvem du ønsker å være på nett. som ska er seg drømmejobben gjennom sosiale å ha en gjennomtenkt prol med en klar identitet. i rmaet Valen-Utvik. – Skal du for eksempel bli konsulent eller advo- Ukeavisen Ledelse fredag 17. oktober 2014 Nr. 39 Ledelse 21

Lederverktøy Slik bygger du din profesjonelle pro l på nettet: Astrid Valen-Utviks beste tips: ●● Bruk tid på å oppdatere din LinkedIn-pro l. Fokuser på det som er mest relevant i forhold til type jobb du ønsker for fremtiden ●● Ska anbefalinger fra tidligere arbeidsgivere, samarbeidspartnere eller studieveiledere på LinkedIn ●● Vær bevisst det du kommuniserer i sosiale medier, og styr unna ekstreme, bastante meningsutvekslinger og bilder. Din pro l kan være lukket og kun vist for dine venner, men noen kjenner noen som kjenner den som ansetter, og slik kan innholdet likevel bli tilgjengelig for ere enn man ser for seg ●● Invester tid på Twitter. Det er en ypperlig kanal for å få informasjon og inspirasjon, for å knytte bånd og skape relasjoner med viktige meningsbærere og med relevante mennesker innen den bransjen eller bedrien du ønsker deg inn i ●● Les deg opp på temaer som er relevante for bransjen eller jobben du ønsker, og del av din kunnskap. Diskuter aktivt på Twitter og vær tydelig på temaer du engasjerer deg i Silje Løken fra Experis: ●● Vær bevisst på din identitet, tenk på hva du vil oppnå og hva målet ditt er ●● Sørg for at det er konsistens mellom pro lene: Det må være sammenheng mellom deg som privat person på sosiale medier som din Facebook-pro l og deg som profesjonell person på sosiale medier, som din LinkedIn-pro l. Mange rmaer sammenligner din Facebook- og LinkedIn-pro l ●● Bruk gjerne samme elementer som eksempelvis pro lbilde, navn og brukernavn på tvers av kanaler slik at du fremstår med en stemme og en identitet ●● Vær aktiv, bygg nettverk, delta i grupper på LinkedIn, følg rmaer som interesserer deg ●● Vær personlig, men ikke privat ●● Ha en jevnlig ryddesjau av dine pro ler, og slett gammel informasjon som du ikke lenger vil skal synes på din pro l. Her kan du kontakte den aktuelle nettsiden og be dem slette informasjon eller din pro l Even Sandvold Roland, Adecco: ●● Unngå ironi og personangrep i sosiale medier. Her er det lett å bli misforstått. Du bør bare legge ut ting du kunne ha stått og ropt ut på Egertorget ●● Husk at på sosiale medier ser vi bare hva du skriver, ikke hvem du er og i hvilket humør du skrev det i ●● Legg ut arbeidsprøver og referanser du er stolt av. Ditt eget selvskryt veier lite i en rekrutteringsprosess, mens relevante eksempler kan fortelle mye om deg. Det samme gjelder referanser og gode tilbakemeldinger fra andre ●● Hjelp andre. Bruk de nye mediene til å bygge nettverk og komme i kontakt med mennesker du ikke ville møtt ellers. Bidra i diskusjoner med nyttige lenker, og skryt av andre når de deler noe du liker

kat er LinkedIn klart viktigst, mens hvis du skal – Dette er en kanal H Begynn i går NC jobbe med mote eller interiør kan Pinterest og som mange journalis- U Å bygge en identitet er ikke gjort på dagen, og kan

Instagram være nyttige kanaler, sier Roland. ter og mediefolk bru- AN M ikke gjøres i det øyeblikket du ønsker en ny jobb. ILI

Han legger til at det nnes en rekke nisjenett- ker, og her kan man O: K – Begynn tidlig. Det tar tid å lage pro ler, fylle T

steder for designere og andre kreatører, hvor du bygge seg opp som en FO de med relevant innhold og bygge et nettverk. Når kan dele arbeidsprøver og vise frem porteføljen din. relevant fagperson, om søknaden er sendt er det for sent å tenke sosiale man er bevisst på hva medier, oppfordrer Roland. LinkedIn for din profesjonelle pro l man deler og hvilke LinkedIn er den sosiale kanalen som blir stadig diskusjoner man mel- Even Sandvold Roland, viktigere på tvers av bransjer, ifølge ere fagfolk. der seg på, råder den Kommunikasjonssjef i Tradisjonelt brukes LinkedIn mer profesjonelt erfarne kvitreren. Adecco. med en høyere grad av faglig innhold, sammen- Også Løken fra lignet med Facebook hvor det tåles mer personlig Experis mener Twitter informasjon. gir en unik mulighet til Valen-Utvik sier LinkedIn er særdeles viktig i en å vise seg frem. jobbsøkerprosess, fordi dets primære funksjon er – Tweet om ting som nettopp å portrettere vår profesjonelle rolle. Hun engasjerer deg, og vis at råder deg til å bruke tid på å skape en bra pro l du deltar på konferan- som viser frem relevante erfaringer og som viser ser, frokostmøter og deg frem på en god måte. i samfunnsdebatten, Silje Løken, rådgiver i – LinkedIn brukes av mange profesjonelle sier hun. Experis Konsulent- og rekrutterere, men den brukes også for å anbefale Til tross for at stil- Rekrutteringsselskap. - Forelesere folk til konkrete stillinger, sjekke nærmere poten- lingsannonser i aviser og på nett eller direkte kon- sielle kandidater som en slags første fase, og av takt med arbeidsgivere fremdeles er den vanligste mange; til å ta den første kontakten, sier hun. måten å søke jobb på, er bruken av sosiale medier som forstår en viktig kilde til potensielle arbeidstakere, ifølge Kvitre deg opp og frem fagfolkene fra rekrutteringsbransjen. Manpower Twitter er en kanal som kan brukes aktivt til å Group sin siste undersøkelse, gjennomført av Opi- det praktiske bygge seg opp som relevant fagperson, og her kan nion Perduco fra 2013, viste at kun 14 prosent av det lønne seg å investere litt tid, råder Valen-Utvik. de spurte oppgir at de vil bruke sosiale medier for TONE ELISABETH AA. SKUTERUD – Vi ser at personer som viser at de kan mye å nne ny jobb, men tallene er i konstant utvikling. Senior VP Corporate Audit, STATKRAFT om en spesiell sak, et tema eller et fag, ofte hentes Ifølge Adecco brukes sosiale medier i økende inn som såkalte eksperter, og dermed får uttale grad for å supplere papirbunkene av jobb- seg i aviser, på tv eller som foredragsholdere, sier søknader. Executive MBA i strategisk ledelse. Valen-Utvik og legger til at dette særlig gjør seg – De este hodejegere googler kandidater. Send e-post til [email protected] eller se nhh.no/executive gjeldende for mennesker som tar en aktiv og tyde- Bruker du sosiale medier vil disse være en viktig lig rolle på Twitter. del av søkeresultatene, sier Roland. 22 Ledelse Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Arbeidsrett

Spør juristene Advokat og partner Kari Bergeius Andersen, advokat og Advokatguiden partner Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no, [email protected], [email protected] Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler

Foreldrepermisjon T: (+47) 22 01 70 50 | E-post: [email protected] | www.sbdl.no Avsluttet foreldrepermisjon uten å returnere til jobb. Er arbeidsforholdet å anse som avsluttet?

Spørsmål: Jeg eier og driver en liten kafé på Øst- man nok trygt legge til grunn at hun har sluttet landet. En av mine ansatte kk en datter for 14 og at arbeidsforholdet har opphørt som følge av måneder siden, og gikk ut i vanlig foreldrepermi- det. Dersom hun tar kontakt og insisterer på at sjon. Etter at permisjonen utløp for vel over tre hun fremdeles er ansatt er det viktig å kartlegge Runar Homble, Ole Kristian Olsby Tlf 23 89 75 70 måneder siden har jeg imidlertid ikke hørt noe årsaken til at hun ikke har søkt om forlenget per- Trond Erik Solheim, Tore Lerheim fra henne. Kan jeg betrakte henne som sluttet i misjon eller på en annen måte gitt lyd fra seg, før www.homble-olsby.no virksomheten? Jeg tenkte å sende henne et brev dere vurderer neste steg. hvor vi skriver at vi anser at hun selv har sluttet og For så vidt kan manglende underretning om Advokatfirmaet som er spesialisert innen arbeidslivets juss samtidig sender henne en attest. fraværet gi grunnlag for oppsigelse i seg selv. Om Bedriftseier det er det kan man imidlertid ikke ta standpunkt til før man kjenner årsaken til vedkommendes Svar: Det er mulig at dere kan betrakte hennes passivitet. Den beste måten å løse rettslige arbeidsforhold som avsluttet. Vi anbefaler likevel Dersom dere skriver et brev til henne, slik du at dere prøver å avklare dette først, og trer frem foreslår, hvor dere legger til grunn at hun allerede problemer på, er å unngå dem. mer skånsomt enn det du skisserer. Send gjerne et har sluttet og samtidig sender henne en sluttat- brev til henne og informer henne om at bedriften test, nnes det i praksis eksempler på at dette er på grunn av at dere ikke har hørt fra henne leg- oppfattet som en oppsigelse som også kan settes ger til grunn at hun selv har sluttet. Samtidig kan til side av domstolene. Det er ingen grunn til å ta T 23 01 01 01 dere oppfordre henne til å ta kontakt innen en den sjansen, og vi anbefaler derfor at dere ikke E [email protected] viss, gitt frist dersom hun har en annen oppfat- gjør det på denne måten. ning. Besvarer hun ikke deres henvendelse kan SBDL v/ Iuliana Pedersen www.bullco.no

BRILLIANT IDÉ. GODT BESKYTTET. Skal du leve av en god idé må du forvalte den godt. Bryn Aarflot er spesialister innen immaterialrett. Overføre ferie Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse av oppfinnelser og merkevarer. Ferieoverføring som følge av sykdomsfravær

   Stortingsgata , Oslo    - [email protected]  baa.no Spørsmål: Vi har en ansatt som har vært mye arbeidstaker kan kreve å få underretning om ferie- syk i løpet av året. Grunnet sykdommen har hun fastsettingen tidligst mulig og senest 2 måneder ikke avviklet ferie, hun er fremdeles sykemeldt før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er og ønsker å overføre ferien i sin helhet til neste til hinder for dette. I dette tilfellet der arbeidstaker år. Spørsmålet mitt er om hun etter årets endring kommer tilbake i arbeid etter sykefravær i midten Annonsere her? i ferieloven har krav på å overføre alle ukene til av november, vil dette være et tilfelle der særlige Ring Dag Landfald på telefon 22 310 231 2015 og om vi eventuelt kan kompensere deler grunner foreligger og dere må kunne fastsette E-post: [email protected] av ferien økonomisk? Hun er nå sykemeldt frem ferien uavhengig av om det er under to måneder til midten av november. Dersom hun skulle bli igjen av ferieåret. friskmeldt etter det har vi da anledning til å kreve SBDL v/ Iuliana Pedersen at hun avvikler ferie i år, eller må hun få varsel om dette 2 måneder i forveien? Personalsjef Sulten på mer sto om

Svar: Ja, etter endringene som kom i juli d.å. kan ledelse og arbeidsliv? hun nå kreve å få overført hele ferien, som ikke er «Ferieloven § 6 (2) før- Prøv Ukeavisen Ledelse avviklet i løpet av ferieåret, til det påfølgende år. Det er heller ikke lenger adgang til å få utbetalt ste ledd fastsetter at feriepenger for lovbestemt ferie, som ikke er avvi- klet på grunn av sykdomsfravær. arbeidstaker kan kreve Det er viktig å merke seg at dersom overført å få underretning om Gratis ferie heller ikke blir avviklet i påfølgende ferieår, vil ferien tilsvarende bli overført videre til det feriefastsettingen tid- påfølgende ferieår og det kan skje en opphoping av manglende avviklet ferie. ligst mulig og senest 2 i 4 uker For å unngå en situasjon med slik opphopning av ferie til påfølgende ferieår, er det viktig at dere måneder før ferien tar benytter deres styringsrett mht. fastsettelsen av Send SMS ferie. I de tilfeller der arbeidstaker på grunn av til, såfremt ikke særlige sykdom krever ferien utsatt, bør dere sørge for at LEDELSE UL ferien avvikles i løpet av ferieåret der det faktisk grunner er til hinder er mulig. til 2030 Ferieloven § 6 (2) første ledd fastsetter at for dette. » DEN MODERNE LEDER- OG COACHUTDANNING

PRAKTISK VIDEREUTDANNING SOM GIR DEG BÅDE REALKOMPETANSE OG INTERNASJONALE SERTIFISERINGER.

Nytt trinn 1 - oppstart 05. januar 2015.

Se coachteam.no for mer informasjon! 24 Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Samfunn Analyse Trender i Næringsliv i endring samfunn, politikk og næringsliv Storsatsing på bio- teknologi 22 millioner mennesker i Europa har funnet en arbeidsplass innen sektoren kalt bioøkonomi. Ifølge OECD kan denne sektoren bli et bærende element i Europas økonomi de neste tiårene. Omsetning i biotek- nologi utgjør i dag rundt 10 prosent av økonomien i de nordiske landene. Den skal økes mener regjeringen.

Av Kim Bredesen en sentral rolle. OECD anser bioteknologi som et [email protected] viktig verktøy for å kunne øke både forsyningen av mat-, fôr- og berproduksjon på en bærekraftig ens vindmøller og vannkraft er måte, samt at bioteknologi kan forbedre vannkva- eksempler på miljøtiltak knyttet til litet og skape fornybar energi. –Menergisektoren, er bioøkonomien Arvid Hallén, administrerende direktør i Nor- en fundamental, industriell revolusjon som i løpet ges forskningsråd slutter seg til OECDs analyse av dette århundret vil omfatte nær sagt hele sam- av det iboende næringsmessige potensialet som funnets produksjonsapparat. Utviklingen er nød- følger med anvendelse av bioteknologi. vendig utfra klimahensyn. Og det er ny teknologi – Bioteknologi er helt sentralt for å omdanne som gjør skiftet mulig. biologisk råsto til energi og andre mer ranerte Det sier Ole Jørgen Marvik, Spesialrådgiver industriprodukter. Nanoteknologi representerer i Nettverk Europasaker Sektorer og Teknologi tilsvarende store muligheter for nye spennende (NEST), i Innovasjon Norge til Ukeavisen Ledelse. verdikjeder. Teknologiene representerer store Marvik henviser til bioøkonomien – et område muligheter for økt verdiskaping gjennom å tilføre ingeniørtalenter kan nne helt nye utfordringer tjenester og produkter høyt kunnskapsinnhold, og innenfor. Feltet omfatter bærekraftig produksjon anses som avgjørende for å sikre norske virksom- og bearbeiding av fornybar biomasse til matvarer, heters konkurranseevne. helse- og berprodukter, kjemikalier, materialer, Også Arild Hermstad, leder av Framtiden i «Spørsmålet plastprodukter og biodrivsto. Marvik mener våre hender ser bioøkonomien som et velkom- er om vi er norsk næringsliv kan og bør ta en sterk posisjon i ment tilskudd innen industriproduksjon for redu- hva han betrakter som et raskt voksende marked. sere det han betrakter som overforbruk og sløsing i stand til å av ressurser i landbruks- og havbruksnæringen. gjennomføre Fremtidig vekstnæring Men han advarer samtidig mot visse fallgruver: Ifølge en undersøkelse interesseorganisasjonen – Faren er at vekst i bioøkonomien kommer en planlagt for realfagsutdanninger Tekna har fått utført, er det i tillegg til den fossile økonomien. I stedet for å utfasing av mulig å ytte over en hel del realfagskompetanse erstatte bruk av fossile og andre ikke-fornybare til nye, grønne sektorer i industrien. Blant 1000 ressurser, er det en risiko for at bioøkonomien bare oljenærin- Tekna-medlemmer, svarte 75 prosent at de har genererer «ekstra» ressurser, og dermed forsterker gen som kan erfaring som er relevant eller svært relevant for miljøbelastningene, påpeker Hermstad. frigjøre men- andre næringer enn oljevirksomheten. Bioøkonomi er et område realfagstalenter i Bioøkonomi i Norge neskelige fremtiden kan ha store muligheter til å boltre seg Ifølge Europakommisjonen har 22 millioner men- ressurser til innenfor. Ifølge OECD er det forventet at bioøko- nesker i Europa funnet en arbeidsplass innen sekto- nomi vil være et bærende element for Europas rer som blir klassi sert som bioøkonomi. Forskning å gjøre andre økonomi innen 40 år. OECD forventer at befolk- og utvikling innen bioøkonomi er dessuten et prio- ting enn å ningen i verden vil stige med 28 prosent, til 8,3 mil- ritert satsningsområde innen EUs forskningssatsing liarder innen 2030. OECD legger til grunn at det vil Horisont 2020. I Norge setter Innovasjon Norge og lete etter mer føre til en økning i gjennomsnittlig inntektsvekst Forskningsrådet nå av større ressurser til dette fel- olje» med 57 prosent. Dette vil kreve helt nye løsninger tet. De vil i 2014 og 2015, sammen med ere andre Arild Hermstad, til gjenbruk og ressursutnyttelse innen industri- og institusjoner, sette av 1,5 milliarder kroner Framtiden i våre energiproduksjon – hvor bioteknologi vil spille til biøkonomi, blant andre felt som gründer- hender Ukeavisen Ledelse fredag 17. oktober 2014 Nr. 39 Samfunn 25

Enda gladere laks? Norges bioteknologiske fortrinn er marine. Lak- sens bein og innvoller kan for eksempel gi ny næring. FOTO: 26 Samfunn Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Næringsliv i endring

og tidligfasekapital, miljøklynger, miljøtek- og energikilder, sier klima- og miljøminister Tine nologi, skogsindustri, marine løsninger, og Sundtoft til Ukeavisen Ledelse. innovasjon i omsorgssektoren. I statsbudsjettet har regjeringen også foreslått Leder av Stortingets næringskomité leder, Geir at Fondet for klima, fornybar energi og energiom- Pollestad (Sp) mener det bør satses mer på fors- legging vil få økte bevilgninger på 4,25 milliarder kning og utvikling innen bioøkonomi, særlig med kroner i 2015 og 2016. Dette gjør at fondet vil ha utgangspunkt innen skogs- og havsektoren. 62,75 milliarder kroner til disposisjon i 2016, som er – Vi må satse på en omlegging som vi vet kom- over de 50 milliarder kronene som ble lagt til grunn mer. En slik omstilling vil kreve økte investeringer i Klimaforliket som ble inngått mellom partiene og styrkede kompetansemiljøer. Men dette må på Stortinget i 2008. Miljøteknologiordningen til ikke settes opp mot satsing på vind og vannkraft. Innovasjon Norge får dessuten økt sine bevilgnin- Tvert imot er det naturlig at styrking av det ene ger med 50 millioner kroner. Regjeringen vil også kompetansemiljøet vil gi synergie ekter som tek- etablere et pilotanlegg for biogass basert på andre nologi og kompetanse det andre miljøet har behov råsto er enn avfall, i første rekke husdyrgjødsel. I for. Vi kan uansett aldri få for mye av denne type Statsbudsjettet for 2015 foreslås det at Klima- og kunnskap her i landet, sier Pollestad. miljødepartementet bevilger åtte millioner kroner Et eksempel på bioøkonomi i fremvekst i i etableringsstøtte, samt to millioner kroner til fors- Norge, pilotanlegg til konsernet Borregaard, kalt kning som skal foregå på et slikt anlegg. BALI (Borregaard Advanced Lignin). Der testes det ut hvordan biomasse kan utvinnes fra trevirke, Bioøkonomi i Norden fra landbruks- og skogsavfall, og potensielt kan I våre nordiske naboland satses det også betyde- omdannes til drivsto . Borregaard-konsernet har lige ressurser for å bygge opp under teknologi som også investert betydelige ressurser i et prosjekt kalt kan føre til vekst innen bioøkonomi, men på noe NorZymeD. Der skal forskere utvikle enzymtekno- ulike områder. Foruten å høste store mengder logi som øker verdiskapingen fra norsk biomasse. fornybar kraft fra vindmølleparker har Danmark, Bioøkonomien skaper tverrfaglig forgreninger. som preges av å være et jordbruksland, også et I prosjektet NorZymeD vil ikke bare skogsindus- bioøkonomisk potensial. Et eksempel på det er trien kunne nyttiggjøre seg enzymteknologi til å at Danmark har et uttalt mål om at 50 prosent av bryte ned cellulose, den kan også brukes til å bryte all kugjødsel skal bli brukt til grønn energi innen ned marint restråsto . En av samarbeidspartnerne 2020 i landet som hadde 567.000 melkekyr i 2013. i prosjektet, selskapet BioMega, vil for eksempel Finland også ambisiøse mål: Finnene vil skape bruke enzymer til å på sikt kunne anvende hode, 100.000 nye jobber knyttet til bioøkonomi innen rygg og innmat fra oppdrettslaks til å lage fôr. 2025. De har mål om å øke verdien av denne delen Et tredje testprosjekt som utforsker utnytting av økonomien frem til den utgjør 100 milliarder restprodukter og avfall i en kommersiell kontekst, euro. Nå utgjør bioøkonomi ca. 16 prosent av nasjo- er CO2Bio. I dette prosjektet er det etablert et pilo- nalbudsjettet, eller 60 milliarder euro, med rundt tanlegg for produksjon av alger på Mongstad, hvor 300.000 personer som jobber innen bioøkonomi. CO2 og varme fra olje- og gassindustrien skal Sett bort ifra danskenes satsing på vindkraft, kunne skape nye næringer. Algene er tiltenkt som har kanskje Norge mer til felles med Sverige og en ny kilde til omega-3 i skefôr. Finland når det gjelder utvikling av bioøkonomi, da primært innen skogsindustri. Nabolandene i Økt støtte til bioøkonomi øst baserer store andeler av sin fornybare energi på Lønnsom ruke: nordiske økonomien. Bioøkonomien inkluderer i Bioteknologi kan til å få gode vekstvilkår i de neste biomasse og vannkraft. Sverige har, sammen med I Danmark vil man denne sammenhengen bransjer som skeri, land- årene. I Statsbudsjettet for 2015 er det foreslått Norge, nådd lengst i Norden innen fornybar ener- lage big business og bruk, skogs- og matindustri, samt produksjon av at marin forskning blir styrket med 40 millioner giproduksjon. I 2012 hadde vårt naboland allerede ny energi av kumøkk. bioenergi og biodrivsto . I Norden har Island har Bioteknologi er i ferd kroner. Områdene som prioriteres er skehelse, nådd et nivå med 50 prosent fornybar kraftforsy- med å bli en økonomisk den høyeste andelen med 18 prosent, mens Norge fôr og oppbygging av infrastruktur for marine data. ning. Det er et godt stykke foran Danmark som har storsatsing i Norden. har den laveste, med seks prosent. Bevilgningene til hva som betegnes som nærings- en fornybarandel på 30 prosent og Finland som har Mange tror at dette samarbeidet vil foregå i relevant forskning vil også øke, hvor utvikling nådd en andel på rundt 35 prosent. større skala, nå som Miljøpartiet de Grønne har marin bioøkonomi er prioritert. fått regjeringsmakt i Sverige. Arild Hermstad i – I det grønne skiftet må vi ha en økonomisk Tettere samarbeid i Norden Framtiden i våre hender stiller seg imidlertid utvikling som sikrer naturkapital og økosystem- Det Nordiske Ministerrådet lanserte i år initiativet tvilende til at en ny, svensk regjering med store tjenester som vår velferd er helt avhengig av. Fors- NordBio, et et bioøkonomiprogram med fokus på ambisjoner innen grønn vekst vil stimulere den kning og utvikling innen bioøkonomi, for bedre innovasjon innen matvareproduksjon i skogbruk norske regjeringen til å ta nye og radikale steg. og mer bærekraftig utnytting av våre biologiske og skeri, med fokus på landene i Østersjøregio- – Det betyr selvsagt at Sverige kan gå enda ere ressurser, blant annet fra landbruk og skerier, er nen. Ifølge en rapport fra Nordic Innovation lagt steg i retning av et fossilfritt samfunn, og dermed like viktig for et grønt skifte som ny og mer miljø- frem i mars, utgjør den bioøkonomiske omsetnin- ruste seg for en framtid uten olje og gass. Jeg håper vennlig teknologi for utnytting av andre råvarer gen i de nordiske landene rundt 10 prosent av den at Norden som region kan få til et ambisiøst sam- arbeid for å skape nullutslippssamfunnet, men det er lite som tyder på at den sittende norske regje- ringen er spesielt opptatt av å samarbeide med Stor norske biotech-satsinger en svensk sosialdemokratisk og grønn regjering, sier Hermstad. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft hevder BALI (Borregaard Advanced Lignin) «Forskning Varighet: Startet i 2012. I slutten av 2014 kan det bli fattet en beslutning om på sin side at regjeringen setter i verk nye grønne å gjøre pilotanlegget til et fullskala fabrikkanlegg. og utvikling initiativer overfor våre nordiske naboer. Regjerin- gen vil da fokusere på å konkretisere strategien Budsjettramme: 58 millioner kroner i investeringsstøtte fra Innovasjon innen bio- Norges Miljøteknologiordning i 2012. Norges forskningsråd har også støttet Nordisk Råd har lagt frem. prosjektet med 19 millioner kroner, økonomi er – Fra norsk side er vi naturligvis opptatt av å 35 millioner kr. fra EU bidra med og utnytte både de ressursene og den like viktig kompetansen vi har blant annet på skerier, s- NorZymeD for et grønt keforedling, skogbruk og skogsindustri sammen med de nordiske land som er sterke på disse områ- Varighet: fem år (2012- 2017) ski e som Budsjettramme: 55 millioner kroner, hvor 40 millioner er fra programmet dene. Samtidig må vi se dette i nær sammenheng BIOTEK 2021 ny og mer med de nasjonale satsingene vi har innen bioø- konomi, og med vår deltakelse i EU-forskningen Samarbeidspartnere: Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, miljøvennlig Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Uni Research, Sintef, Borre- der Norge deltar meget aktivt og på lik linje med gaard og BioMega. Ledes av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet teknologi for EUs medlemsland, forteller Sundtoft. Senterpartiets Geir Pollestad deler Sundtofts (NTNU), utnytting av syn på at Norge har et stort spekter å spille på CO2Bio andre råva- innen biokøkonomi i et nordisk samarbeid. Varighet: fem år, innen anlegget settes inn i kommersiell drift. Pilotanlegg rer og energi- – Norge bør satse både på skog og gjødsel, slik som våre nordiske naboer. Det er derfor naturlig ferdigstilt i 2015. kilder» Budsjettramme: seks millioner i støtte fra Stortinget at man samarbeider om forskning og utvikling Eier: Universitetet i Bergen Tine Sundto , på disse områdene. Men Norge har et særlig for- Drift: Innovasjonsnettverk CO2Bio klima- og miljø- trinn innen biologisk forskning med utgangspunkt minister i havet. Her har vi et stort uforløst potensial og Ukeavisen Ledelse fredag 17. oktober 2014 Nr. 39 Samfunn 27

Politisk analyse Tilbake til start om oljepenger

Det nye oljepengeutvalget til Øystein Thøgersen kommer i rett tid. Det begynner å bli mange som har glemt at formålet med handlings- regelen var å bruke oljepengene – å fase dem inn i økonomien.

etter for Frps press om å bruke mer gene. Ville det noen gang komme en oljepenger enn opprinnelig tenkt. situasjon der man uten videre kunne Aslak Bonde putte ere hundre milliarder kroner aslakbonde@ politiskanalyse.no Lekkasjene inn i økonomien uten at hele systemet Om det er en sann historie, kan ingen ble ødelagt? Ville det ikke være lurere å vite. Lekkasjene i august, om at regje- gjøre om nanskapitalen i oljefondet a statsbudsjettet ble lagt frem ringen «bare» ville bruke en avkast- til bedre infrastruktur og kunnskaps- forrige onsdag, var det ikke ning på 2,7 prosent fra oljefondet (eller bygging? Dmange som var opptatt av SPU, som det formelt heter) var sik- Svaret, som alle partier utenom SV oljepengebruken. Det ble konstatert kert riktige. Men det er kommet øko- og Frp sluttet seg til, var ja. Formålet at regjeringen tok ut noen ere milli- nomiske anslag siden den tid som gir med handlingsregelen var å fase olje- arder fra Statens Pensjonsfond Utland grunnlag for å hevde at det er mindre pengene inn i norsk økonomi. Ikke (SPU) enn ventet, men de økonomiske fart i økonomien enn man trodde – så fort at politikerne gikk bonanza i ekspertene mente at uttaket likevel var altså at det er forsvarlig å bruke mer overbudspolitikk, men heller ikke så forsvarlig. Markedsaktørene reagerte – kanskje så mye som tre prosent, sakte at vi kk en økonomi som ikke heller ikke negativt. slik regjeringen foreslår. Dessuten kunne absorbere oljepengene. Det På kvelden den onsdagen sa vet ingen om det er Frp- eller Høyre- var allment antatt at velgerne ikke Aftenpostens økonomi-kommen- statsråder som har presset mest på for ville godta at det ble bygget opp en nærmest ubegrensede ressurser, sier han. tator Ola Storeng i NRKs Dagsnytt å bruke ekstra penger. stadig større nansformue plassert i Arvid Hallén mener det er viktig med samspill 18 at han utover dagen hadde kom- Om det ikke hadde vært for at Frp utlandet som i bare liten grad kunne på tvers av landegrensene, også innen bioøko- met til at regjeringen brukte vel mye satt i regjering, ville knapt noen ha veksles om til velferdsgoder for den nomi, hvor Norge kan bidra på unik måte i nordisk penger fra pensjonsfondet. Dagens reagert på at vi i et år med helt mode- norske befolkningen. samarbeid, særlig innen marin sektor. Næringsliv fulgte opp med å vinkle rat press i norsk økonomi brukte tre – De marine ressursene er Norges viktigste sine reportasjer på den store oljepen- prosent av oljefondet. Det er akkurat Forståelig bidrag inn i bioøkonomien og et viktig fundament gebruken – noe som ble understreket den prosentsatsen sentralbanksjef Det er forståelig at en del politikere og for det biobaserte samfunn. De marine næringene i lørdagskommentaren til Kjetil Bragli Øystein Olsen foreslo i sin årstale for to kommentatorer glemmer innfasings- har lange tradisjoner samtidig som de har vist en Alstadheim der han skrev at «regjerin- og et halvt år siden – den gangen han begrunnelsen for oljefondet i tider der utrolig evne til omstilling og nyskaping. Norge har gen bruker ryggraden som sugerør» i brutalt ble avvist av Jens Stoltenberg fondet vokser enormt fort. I fjor vokste ledende forskningsmiljøer på ere av fagområ- oljefondet. allerede samme kveld. Man skulle ikke SPU (Statens Pensjonfond Utland) så dene innenfor marin sektor. Vi har derfor en viktig Dermed braket det løs. Statsmi- tukle med handlingsregelen som tilsa mye at det tilsvarte et halvt års ver- rolle innen internasjonal kunnskapsutvikling og nister Erna Solberg engasjerte seg på re prosents uttak i normalår. diskaping i hele landet. Det er ingen forvaltning, også med tanke på samarbeid med Twitter og denne uken ble det Dags- Strengt tatt er det mest overras- grunn til å tro at fondet vil fortsette våre naboland. nytt 18 debatt mellom Solberg og kende i år at Arbeiderpartiet – uten å vokse i samme tempo i årene som Hallén påpeker at Norge satser mye på tekno- Bragli Alstadheim. Arbeiderpartiet behandling i noen av partiets organer kommer, og da kan det være fornuf- logi som muliggjør vekst innen bioøkonomi. For var ikke sene med å se det politiske – åpenbart har bestemt seg for at en tig å ta ut en ekstra lav prosentandel ham er denne typen teknologi avgjørende for å potensialet. Selv om partiets job- ansvarlig oljepengebruk ligger på 2,7 i år slik at man har rom for å øke det kunne utvikle av et grønnere næringsliv og for å bing med statsbudsjettforslaget så prosent av oljefondet. Det kan virke nominelle uttaket i omtrent samme kunne utnytte potensialet for verdiskaping i bioø- vidt er begynt, kunne nanspolitiske som om partiet er i ferd med å komme takt hvert år. konomiens verdikjeder. talskvinne Marianne Marthinsen på tilbake til gamle dagers argumenta- Men det virker ikke helt som om – Selv om vår styrke i blå sektor skiller oss fra onsdag fastslå at Ap vil foreslå å bruke sjon om at vi bør spare mest mulig, slik det er slik verken Arbeiderpartiet andre land, og slik sett representerer en unik, to milliarder kroner mindre enn det at vi er best rustet for å møte fremti- eller Dagens Næringsliv tenker. Der nasjonal kompetanse, har vi også betydelig kunn- regjeringen gjør. Hensikten er åpen- dens utfordringer. går argumentasjonen mer i retning av skap å tilby innenfor grønn sektor av bioøkono- bar: Ap åpner vil for all tid kunne si at at vi bør klare oss best mulig uten å mien. Han fremhever spesielt Borregård, som han de var mer ansvarlige enn Høyre. Det Spare trekke på oljefondet. anser som verdensledende når det gjelder bioraf- største opposisjonspartiet underbyg- Sett fra et mikroståsted - som en regel I en slik situasjon er det perfekt nering av skog. ger en fortelling om at Høyre har gitt for egen personlig økonomi - er det at regjeringen nå følger opp sitt løfte – Vi har også kunnskap og industri knyttet til selvfølgelig lurt å spare mest mulig, i regjeringserklæringen om å la et grønt avfall og restråsto, nye kilder til fôr men men for et land i vår situasjon kan det utvalg diskutere oljepengebruken også knyttet til norsk kunnskap om avl og genetikk også være et poeng å bruke penger og handlingsregelen på nytt. Forelø- som er i front globalt, påpeker Hallén. fortløpende. Det var det Jens Stol- pig vet vi bare at Professor Øystein Hermstad tror både norske strømpriser og tenbergs første regjering kom frem øgersen ved Handelshøyskolen avgifter, samt lønnsnivå, kan by på utfordringer til i 2001. Da den presenterte den nye i Bergen skal lede utvalget. Vi kan for et nordisk samarbeid. Det kan føre til at det handlingsregelen og den nye penge- imidlertid være sikre på at han vil blir utfordrende å bygge opp produksjon av andre politikken, skar den igjennom i en legge opp til en bredere og mye mer typer fornybar energi enn vannkraft. «Formålet med debatt som hadde blitt stadig vanske- nyansert debatt enn vi har hatt den – Spørsmålet er om vi er i stand til å gjennom- ligere for det politiske establishment. siste uken. føre en planlagt utfasing av oljenæringen som kan handlings regelen Både Høyre og Arbeiderpartiet frigjøre menneskelige ressurser til å gjøre andre hadde nemlig frem til den tid insis- ting enn å lete etter mer olje. Men jeg tror Norge var å fase olje- tert på at vi burde spare mest mulig kan gjøre en viktig forskjell om vi satser på langsik- oljepenger, men argumentasjonen ble Aslak Bonde er frittstående tig forskning og utvikling innen bærekraftig bruk pengene inn i tyngre ettersom oljefondet vokste. Selv analytiker. Han er utdannet cand. av marine ressurser, konkluderer Hermstad. ansvarlige økonomer stilte spørsmål philol. og har arbeidet som politisk Da gjenstår det å se om den nordiske felles- norsk økonomi.» om når vi egentlig skulle bruke pen- journalist i Aftenposten i 11 år. kapsånden også omsluttes av en ny, grønn bølge. 28 Samfunn Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Klima og energi Advarer mot kutt i elbil- fordeler Både miljøorganisasjonen Zero og Norsk Elbilforening advarer mot å kutte elbil- fordeler ved 50.000 solgte biler i Norge.

Av Caroline Svendsen at mye av æren kan tilskrives omfattende statlige [email protected] og kommunale virkemidler, som er fredet ut 2017. Norges politikk blir også lagt merke til interna- ag heller et mål om at hundre prosent av sjonalt. At elbiler ser ut til nå fem prosent av det nybilsalget er elektrisk eller ladbart innen norske nybilsalget i 2013 er eksepsjonelt i global L2020, foreslår Zero. Kostnadene for elbilpo- sammenheng. litikken er nemlig ikke så dyre som mange tror, og Den norske virkemiddelpakken tilskrives mye i et langsiktig perspektiv kan satsningen gå i pluss. av æren, skriver Zero i sin rapport «Utvikling og Kristelig Folkepartis Stortingsgruppe inviterte nedtrapping av ladbare bilers virkemidler», som nylig til et frokostseminar om elbiler og veien ble utgitt i fjor. Dette bildet er forsterket i år. Norsk videre etter at målet om 50.000 biler er nådd. Og elbilforening er fornøyde med at onsdagens stats- politikerne i salen opplevde noe så sjeldent som budsjett varsler stø kurs for elbilen. ros fra de este innlederne for elbilpolitikken som – I Elbilforeningen er vi svært fornøyde med er blitt ført i Norge hittil. at regjeringen viderefører de viktige fordelene – Norsk elbilpolitikk fungerer, konstaterer Chris- elbilene har også neste år. Men vi er skuet over tina Bu, generalsekretær i Norsk Elbilforening. manglende signaler om hva som skjer med elbil- Zero slår fast at Norge er et foregangsland for fordelene på lengre sikt, sier Christina Bu i Norsk introduksjon av ladbare biler. Det er ingen tvil om Elbilforening. Vill vekst Lønnsom satsing Generalsekretær Christina Bu og fagsjef Snorre Sletvold vil ha ere hurtigladere. Her står de foran en vanlig ladestasjon. Transportøkonomisk institutt (TØI) viser i en ny rapport til at de langsiktige kostnadene frem mot – I år har vi fått enda bedre bevis for hvor godt Antall el-biler på norske veier. 2050 er mer positive for elbiler enn vi hittil har elbilpolitikken virker. En fortsatt handlekraftig og trodd. I rapporten heter det blant annet at elbilpo- styrket elbilpolitikk er avgjørende om vi skal nå litikken slik35781 den er konkretisert i TØIs beregninger, de klimapolitiske målsetningene. Derfor er vernet i form av stadig tilstramming i engangsavgiften, vil av elbilen i dette statsbudsjettet helt avgjørende, 30372gi økte skatteinntekter. Når en tar hensyn til den men det må ikke bli noen sovepute for regjerin- samfunnsøkonomiske verdien av dette, og til gen, sier Bu. 25556 reduksjonen i Nox- utslippet, kan kostnadene ved Det er også klart at regjeringen går inn for å elbilpolitikken i beste fall snus til langsiktig gevinst. beholde dagens momsfritak for elbiler. – Rapporten fra TØI viser at kostnadene ikke er 19678 i nærheten av fantasitallene fra enkelte kritikere, «Den norske Ser på kostnader sier Christina Bu. De nye elbil-beregningene kommer som et resul- 15210 Norsk Elbilforening fyller 20 år neste år, men elbil- tat av at Transportøkonomisk institutt har laget et 12492 det er først i de siste årene at både medlemstall satsningen ressursregnskap der de ser hvor mye elbil-godene og oppmerksomheten virkelig har tatt av. I begyn- er et av våre har kostet fram til i dag, og hvor mye de vil koste nelsen av 2014 hadde Elbilforeningen over 12.000 framover mot 2050. Fram til i dag har elbilpolitik- personlige, familie-, organisasjons- og bedrifts- viktigste ken kostet 2,3 mrd kroner, ifølge rapporten. Men medlemmer. Ifølge en ny undersøkelse som bidrag i rapporten viser også at kostnadene raser jo lengre Norsk Elbilforening har gjort svarer 91 prosent tidsperspektiv man har. I 2050 kan kostnadene av respondentene at de er svært fornøyde med den globale komme ned mot 400 kroner per tonn CO2-utslipp. Q2 2013 Q3 2013 Q4 2013 Q1 2014 Q2å 2014være elbilister,sep.14 kun 9 prosent er passe fornøyd klima- Regner man med andre gevinster, som redusert og 0 er misfornøyd med tilværelsen som elbilist. lokal luftforurensing fra NOx-utslipp, kan regne- El-bilsalget har økt kra ig det siste året, og er Hele 3.405 personer deltok i årets spørreundersø- kampen» stykket til og med gå i pluss. nå oppe i mer enn 35.000 el-biler i Norge. kelse de to første ukene i juni 2014. Det tilsvarer Christina Bu, – Resultatene viser at vi må se elbilpolitikken i KILDE: GRØNNBIL.NO 12 prosent av alle totalt 28.827 norske elbilister da Norsk Elbil- et langsiktig perspektiv. Kostnadene kommer nå undersøkelsen ble foretatt. forening og gevinstene senere, sier Kjell Werner Johansen, Ukeavisen Ledelse fredag 17. oktober 2014 Nr. 39 Samfunn 29

Generalsekretær Christina Bu og fagsjef Snorre Sletvold vil ha ere hurtigladere. Her står de foran en vanlig ladestasjon.

assisterende direktør ved TØI. sasjon bør videreføres og forsterkes, og elbiler bør uten drahjelp i form av de politiske virkemidlene. Spørsmålet er om politikerne tør å vente lenge ha fritak til minst 2020. Tilbakemeldingene fra for- Christina Bu påpeker på sin side at hun som nok. Stortingets klimaforlik slår nemlig fast at nor- eningens medlemmer viser at plutselige endringer leder av Norsk Elbilforening får ere henvendelser ske elbilfordeler skal bevares ut 2017 eller til det eller høy usikkerhet rundt rammebetingelsene for i uken fra utenlandske journalister og politikere er solgt 50.000 elbiler, men nå kan det se ut som elbiler, skaper frustrasjon. som alle ønsker mer informasjon om det norske denne milepælen kommer raskere enn først antatt elbilmarkedet. og ventelig vil nås allerede ved påsketider neste år. Verden ser til Norge – Den norske elbilsatsningen er et av våre vik- For til tross for at antall elbiler er mer enn doblet Ifølge Norsk Elbilforening utgjorde salg av elbiler i tigste bidrag i den globale klimakampen, fortel- i Norge det siste året, synes det klart at det frem- det norske markedet 35 prosent av det totale elbil- ler hun. Bu opplyser at Tyskland nå jobber med deles trengs økonomiske virkemidler. salget i hele Vest-Europa i første halvdel av 2014. et lovforslag om elbiler som er sterkt inspirert av – Insentivene i elbilmarkedet er fortsatt viktig Christina Bu viser til at elbiler så langt i år repre- Norge. I Kina har de også nylig innført nullmoms og politikerne skal være forsiktig med å fjerne dem senterer 13 prosent av alle nye biler i Norge. For på elbiler. for tidlig, advarer Christina Bu i Norsk Elbilforen- eksempel havner hele 80 prosent av Volkswagens ing. Verken Norsk Elbilforening eller Zero tar til elbiler nå i Norge. Kommunikasjonssjef Marina Må kutte CO2 hjemme ordet for at insentivene skal vare evig, men ber Maneas Bakkum i Nissan bekrefter at Norge også i Stortinget har i sitt klimaforlik vedtatt at to tred- politikerne vente noen ekstra år før de begyn- global sammenheng er svært viktig når det gjelder jedeler av utslippskuttene skal tas hjemme, mens ner å trappe ned elbilfordelene. Dagens fritak for utviklingen av elbiler. I oktober 2011 ble elbilen en tredjedel kan dekkes gjennom kjøp av utslipps- merverdiavgift bør, som det sterkeste kjøpsinsen- «Kostnadene Nissan Leaf lansert i Norge. Så langt er det solgt kvoter. Det relevante sammenlikningsgrunnlaget tivet, beholdes lengst og trappes ned gradvis og kommer over 135.000 av Nissans elbiler i 38 ulike land. for elbilpolitikken er derfor ikke kvoteprisen, men tidligst fra 2022, ber de to organisasjonene om. Rundt halvparten av dette salget foregår i Norge. andre, alternative innenlandske tiltak, påpeker TØI. Flere undersøkelser viser at fritak fra merverdi- nå og – At Norge står frem som et så godt eksempel Spørsmålet er om det nnes andre innenland- avgift har vært kritisk for å øke andelen elbiler. I gevinstene er uhyre viktig, slik at bilprodusentene gjør de ske tiltak som reduserer de årlige CO2-utslippene TØIs beregninger er null moms på elbiler beholdt investeringene som skal til, fremhever Maneas med et par millioner tonn, til en så pass lav kost- frem til 2022, men den lavere årsavgiften på elbiler senere» Bakken i Nissan. Slik blir Norge et testmarked for nad pr tonn som elbil-politikken. Dersom svaret er forutsatt videreført til 2050. I tillegg tar Norsk Kjell Werner elbiler. Men også hun advarer om at det er fortsatt på dette er nei, må konklusjonen bli at elbil- Elbilforening til ordet for at dagens CO2 kompen- Johansen, TØI for tidlig for den norske elbilen å selge seg selv satsingen er kostnadseektiv klimapolitikk, 30 Samfunn Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Klima og energi

skriver TØI i sin ferske rapport. være elbiler om vi skal nå målsetningen om maks- Nissan og Tesla i tet Annen forskning gjort av TØI og Cicero utslipp fra nybilparken. viser i tillegg at man kan kutte utslippene med – Det norske elbilmarkedet viser at det er mulig Markedsandel for ulike el- og hybridbiler i Norge. opp til 80 prosent ved å bruke engangsavgiften til å styrke dette målet med fortsatt satsing på elbil, å fremme ladbare biler og hydrogenbiler. Ingen sier Christina Bu. Samtidig påpeker Norsk Elbil- andre tiltak vil kunne gi tilsvarende e ekter på forening på at det må gjøres en betydelig innsats klimagassutslippene. på å skape bedre ladekapasitet, slik at elbileiere Så hvorfor er det overhodet et spørsmål hva opplever at det blir enklere å lade bilene. Fordi vi da gjør etter at vi har passert 50 000 elbiler på ladeproblemet for mange er så stort har utrykket norske veier? «ladeangst» fått fotfeste hos mange elbileiere. Noe av svaret er at det koster mye penger, og at Det er Transnova som støtter klimatiltak i trans- AndreAndre e ektene av politikken ligger til dels langt frem i portsektoren – blant annet utbygging av hurtigla- 20 %20 % tid. En annen problemstilling er hvordan den nor- destasjoner for elbil. Transnovas oppgaver foreslås ske elbilparken skal monne nok til at CO2-kuttene overført til Enova fra 2015 og satsingen på miljø- NissanNissan nås. For elbiler utgjør fortsatt kun rundt 0,5 pro- vennlig transport vil nansieres over Energifondet. 39 %39 % PeugeotPeugeot sent av den norske bilparken. – Nå er det viktig at Enova prioriterer utbygging 5 %5 % Zero mener at det nå er på tide med et nytt mål av ladestasjoner for elbil allerede fra neste år. Vi for elbilpolitikken. Miljøorganisasjonen ønsker at har et stort etterslep å ta igjen, sier Bu. 100 prosent av nybilsalget i Norge er elektrisk eller Enova får i det foreslåtte statsbudsjettet 202 Mitsubishi ladbart innen 2020. millioner kroner ekstra å fordele som økt avkast- 10 %10 % – Hvis politikerne setter seg et sånt mål, vil vi ning fra Klimafondet. klare å nå det og frem mot 2020 vil det komme en – Det er slike summer som trengs bare for å få i rekke nye ladbare biler i det norske markedet, sier gang utbygging av ladeinfrastruktur for elbil, sier VWVW Kari Asheim, avdelingsleder for transport i Zero. Christina Bu. Norsk Elbilforening ønsker samtidig 11 %11 % TeslaTesla Hun avviser samtidig at et slikt mål vil bety tapte bedre vilkår også for ladbare hybridbiler. 15 %15 % inntekter i den norske statskassen, gitt at tilskud- – Ladbare hybrider må gis bedre vilkår slik at dene til elbilene beholdes frem mot 2020. de i større grad kan konkurrere med gammel- – Provenye ekten av den videre elbilsatsnin- dagse bensin- og dieselbiler, men ikke elbil, sier gen bestemmer politikerne, påpeker Asheim. Hun Christina Bu. mener at målet ikke er urealistisk, siden elbilsalget Det framgår også at regjeringen vil vurdere kjø- Nissan Leaf er det mest solgte el-bilen i Norge. Tesla er også svært de siste årene har gått mye, mye raskere enn noen retøy- og drivsto avgiftene helhetlig, der målet er populær. KILDE: GRØNNBIL.NO kunne forestille seg. å stimulere til bruk av ny teknologi, sikrere biler I 2020 må mellom 20 og 30 prosent av nye biler og mer miljøvennlige valg. Kultmag er solgt Etter fem år i henholdsvis Mentor Medier, TONO-avgift kan gi knekk for Spaserstokken Fora Medier og sist Medier og Fribyordning for Kultur og kreative næringer musikere Nr 6 2013 ÅRGANG 35 Kulturentreprenøren: Jørgen Gjerdrum vil lære Mer mål og mening med kultureksportkunstnere business Ledelse blir Kultmag nå overtatt av Sier ja til private Bedre digitalisering skal kulturkroner løfte dokumentarv Et fl ertall i norsk kulturliv Kultur og kreative næringer Nr 7 2013 ÅRGANG 35sier ja til privat kultur-kapital. Kulturråd fra hornet Vanebo Publishing på Kirkenær. Nr 8 2013 ÅRGANG 35 på veggen

Kultur og kreativeAntall næringer søknader til de største stiftelsene har eksplodert de senere årene. Kulturnæringer i limbo tter omleggingen til primær digital Lang og stolt Norges satsing på kulturbasert næring er ekstremt fragmentert medKampen lite politisk om ordet engasjement. Ikke går det hjemNy biblioteklov hos og nye Deichmanske i publisering på den nye nettsiden støttet historie fi nansgutta heller. Bjørvika vil sette en helt ny standard for hva av egne sider i papirutgaven av Ukeavi- Kultmag ble etablert fremtidens bibliotek skal være og levere Frivillig E – mens stadig fl ere vil ha litteraturhus. Både og uavhengig sen Ledelse en gang i uken, har både abonne- som Kulturnytt i 1979 kommuneledelsen og faget utfordres. Kulturminister Thorhild Widvey tror på mindre styring og færre ments og annonseinntekter til magasinet sunket av Kulturdeparte- o entlige kroner. Hun vil at det utgitt på papir åtte private skal bidra mer. Det har betraktelig. I en tø mediehverdag var ikke denne mentet og forankret hun god erfaring med. ganger i året, og mottok driftsmodellen liv laga. i Norsk Kulturråd, Spillet Liten frem til og med 2013 Eier av og publisher i Medier og Ledelse, daværende Statens rundt verdiskapning årlig tidsskriftstøtte fra Magne Lerø, hadde nå ikke noe valg. Idrettsråd og Statens på gjengrodde stier Norsk kulturråd. – Da jeg som redaktør og leder av Mentor Ungdomsråd. Det var Skolesekken Redaktør siden 2002, Etter 13 år med Den kulturelle skolesekkenOptimismen erpå det Rjukan og Notodden er stor når de Medier var med å kjøpe Kultmag på tampen i mange år fagbladet ingen som vet noe om e ekten,sannsynligvis på tross av massiv blir en del av UNESCOSDe nye Verdensarv fi lantropene fra Esben Ho , er fornøyd 2015. Men bare de færreste stedene klarer å skape AUDUN MYSKJA: av 2008, mente vi at magasinet hadde poten- for informasjon til forskning, blant annet 8 forskningsrapporter. Krever plass i med hva magasinet har – Svært uheldig, sier Vera Micaelsen,gull og faglig grønne leder skoger. bransjeråd «Aktiv siale som et profesjonsblad mot ansatte i ansatte i o entlig kul- av DKS i Norsk kulturråd. Kulturbyråd vil ha omsorg er oppnådd redaksjonelt, fl ere Ringnes’er mer enn kultur bransjen og ikke minst kreative nærin- turforvalting, nan- KJELLen MAGNE klisjé » men sku et over man- MÆLEN: ger. Store og viktige abonnementsavtaler med siert av Kulturrådet. ÅSE VIGDIS «Ikke heng glende eierskap i kultur- FESTERVOLL: FESTERVOLL: nr. 6 2013 KULTmag 1 «Økt makt til deg opp i org anisasjoner som Art & Business, Kulturfor- I 2002 ble det kjøpt kommunene prising – tenk livet. forutsetter økt helhet!» bundet og Norsk kulturhusnettverk gjorde at av Andrimne Forlag kompetanse i – Jeg synes vi innenfor kom munen » båten akkurat bar, men da ingen av dem valgte AS fra Universitets- stramme rammer klarte å å fornye sine kontrakter i overgangen til digital forlaget med Esben fylle Kultmag med et kom- publisering, ble dette for tøft for oss. At vi hel- Ho som redaktør, petent innhold, brøt ny vei ler ikke kk noen støtte fra Kulturrådet til den og skiftet navn til og var først til å skrive om temaer som nytt digitale omleggingen gjorde ikke saken bedre, Kultmag i 2007. Samtidig utvidet magasinet sitt publikum, kreative næringer, frie penger, lan- sier han. redaksjonelle fokus til også å omfatte de frem- tropi og hvordan kultur former oss og samfun- Kjøperen, Vanebo Publishing, gir fra før ut voksende kreative næringene. Gjennom faste net. Det har vært en ott reise siden jeg overtok re fagblader. De er lokalisert sammen med Ask spalter som Dagbok fra kulturkontoret, Nærings- magasinet i 2002. Jeg synes vi har holdt den jour- media as, som utgir 11 fagblader og er ett av vett (kreative næringer), Kulturpolitikk, Jakten på nalistiske fanen høyt og satt høye krav til oss selv Norges ledende fagpresseforlag med utgaver nytt publikum, Kultur og helse og Kultur former og våre skribenter. Når det er sagt hadde jeg i det rettet mot denerte målgrupper i næringslivet. framtida har Kultmag vært med å sette dagsor- lengste håpet at kulturlivet hadde tatt et mye Ny redaktør av Kultmag blir Richard Høiem den innenfor bransjen og vært en relevant kunn- bedre eierskap til magasinet, som på en fri og Ølmheim, som har hjemmekontor i Melhus i skapsformidler. På sitt meste var magasinet oppe uavhengig plattform kunne ha sikret driften og Sør-Trøndelag. Hovedaksjonær i begge selska- i opplag på 15.000 i samdistribusjon med Ukeavi- vært med å løfte magasinet til å bli det viktigste pene er Nils Vanebo. sen ledelse, mens det de senere årene har ligget magasinet for alle som arbeider med kultur og på mellom 3 000 og 5 000. Frem til mars i år ble kreative næringer. allegutta.no

Åndalsnes eller Brønnøysund, gir lokalavisen mest salg for pengene. Så ikke tro på alt du hører. Om hashtags, søkeord og content på egne og fortjente plattformer, fra folk som forteller deg at du er gått ut på dato. Sannsynligvis er de blant de ytterst få som aldri har lest en avis.

til å gjøre det igjen i 2015. minste og mest lokale Norges annonsører velger som de store. Skal du fylle butikken din i i Elverum, Farsund, morgen, på tv, radio, utendørs, kino, Face- på tv, book og Google. De gjorde det i 2013 og i 2014. Og de kommer sitt på avisannonser enn de gjør

Avisannonser virker. virker. Avisannonser

Så rart at Så rart

Ikke tro på alt du hører. Avisen din Avisen Ikke tro på alt du hører. lever i beste velgående. Nesten tre millioner av oss leser minst én avis hver dag. Når du skal treffe det norske folk med budskapet ditt, er valget derfor enkelt. største og mest profesjonelle Norges annonsører gjør dette valget. De bruker en større del av budsjettet annonsen. Det er jo ingen som leser aviser lenger. Det er jo ingen som leser aviser 2,9 millioner nordmenn leser minst én avis hver dag. minst én avis hver nordmenn leser 2,9 millioner

Åndalsnes eller Brønnøysund, gir lokalavisen mest salg for pengene. Så ikke tro på alt du hører. Om hashtags, søkeord og content på egne og fortjente plattformer, fra folk som forteller deg at du er gått ut på dato. Sannsynligvis er de blant de ytterst få som aldri har lest en avis. sitt på avisannonser enn de gjør på radio, utendørs, kino, Facebook TV, og Google. De gjorde det i 2013 og i 2014. Og de kommer til å gjøre det igjen i 2015. minste og mest lokale Norges annonsører velger som de store. Skal du fylle butikken din i i Elverum, Farsund, morgen;

Avisannonser virker. virker. Avisannonser du ser på denne denne på ser du Så rart at annonsen. Ikke tro på alt du hører. Avisen din Avisen Ikke tro på alt du hører. lever i beste velgående. Nesten tre millioner av oss leser minst én avis hver dag. Når du skal treffe det norske folk med budskapet ditt, er valget derfor enkelt. største og mest profesjonelle Norges annonsører gjør dette valget. De bruker en større del av budsjettet Det er jo ingen som leser aviser lenger. 2,9 millioner nordmenn leser minst én avis hver dag. minst én avis hver nordmenn leser 2,9 millioner lokalavisen Så ikke tro på alt du hører. Så ikke tro på alt du hører. Om hashtags, søkeord og content på egne og fortjente plattformer, fra folk som forteller deg at du er gått ut på dato. Sannsynligvis er de blant de ytterst få som aldri har lest en avis. mest salg for pengene. eller Brønnøysund, gir

i Elverum, Farsund, Åndalsnes Skal du fylle butikken din i morgen; sitt på avisannonser enn de gjør på radio, utendørs, kino, Facebook TV, og Google. De gjorde det i 2013 og i 2014. Og de kommer til å gjøre det igjen i 2015. minste og mest lokale Norges annonsører velger som de store.

Avisannonser virker. virker. Avisannonser du ser på denne denne på ser du Så rart at annonsen. Ikke tro på alt du hører. Avisen din Avisen Ikke tro på alt du hører. lever i beste velgående. Nesten tre millioner av oss leser minst én avis det hver dag. Når du skal treffe norske folk med budskapet ditt, er valget derfor enkelt. største og mest profesjonelle Norges annonsører gjør dette valget. De bruker en større del av budsjettet Det er jo ingen som leser aviser lenger. 2,9 millioner nordmenn leser minst én avis hver dag. minst én avis hver nordmenn leser 2,9 millioner Åndalsnes eller Brønnøysund, gir lokalavisen mest salg for pengene. Så ikke tro på alt du hører. Om hashtags, søkeord og content på egne og fortjente plattformer, fra folk som forteller deg at du er gått ut på dato. Sannsynligvis er de blant de ytterst få som aldri har lest en avis. sitt på avisannonser enn de gjør på radio, utendørs, kino, Facebook TV, og Google. De gjorde det i 2013 og i 2014. Og de kommer til å gjøre det igjen i 2015. minste og mest lokale Norges annonsører velger som de store. Skal du fylle butikken din i i Elverum, Farsund, morgen; Avisannonser virker. virker. Avisannonser du ser på denne på ser du Så rart at annonsen. Ikke tro på alt du hører. Avisen din Avisen Ikke tro på alt du hører. lever i beste velgående. Nesten tre millioner av oss leser minst én avis hver dag. Når du skal treffe det norske folk med budskapet ditt, er valget derfor enkelt. største og mest profesjonelle Norges annonsører gjør dette valget. De bruker en større del av budsjettet Det er jo ingen som leser aviser lenger. 2,9 millioner nordmenn leser minst én avis hver dag. minst én avis hver nordmenn leser 2,9 millioner Avisannonser virker. virker. Avisannonser Avisannonser virker. virker. Avisannonser du ser på denne på ser du Så rart at Så rart at annonsen. annonsen. Det er jo ingen som leser aviser lenger. Det joingen som leser er 2,9 millioner nordmenn leser minst én avis hver dag. minst énavis hver nordmenn leser 2,9 millioner Det er jo ingen som leser aviser lenger. joingen aviser Det er som leser 2,9 millioner nordmenn leser minst én avis hver dag. minst avis hver én leser nordmenn 2,9 millioner du ser på denne på ser du du ser på denne på ser du 32 Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Synspunkt Skriv til Synspunkt Ukeforum Send en e-post til Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, [email protected] Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Ho IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke Det politiske spillet – og virkeligheten Statsbudsjettet er presentert, forhandlingene om det endelige forskning utgjør med dette 0,93 noen bedrifter. prosent av BNP. Mineralavgift på spillolje- budsjettet er like om hjørnet. Spillet er i gang. I mens ser vi Det er av stor betydning for fjerning og det faktum at Regje- at den norske virkeligheten endrer seg; oljeprisfallet truer industrien at Brukerstyrt Inno- ringen ikke foretar seg noe når vasjonsarena styrkes med 70 det gjelder permitteringsregel- investeringene og sender ere tusen ut i arbeidsløshet. Også millioner. Videre er vi tilfreds verket, er dårlige nyheter for Statens inntekter vil falle som følge av denne utviklingen. også med at Regjeringen styrker berørt industri. Her vil vi i løpet SkatteFunn-ordningen. At det nå av høsten gå nye runder med det kommer en ytterligere satsing på politiske Norge når høringene Stein Lier-Hansen tikkutstyr og miljøinnovasjoner. ten ut på høring. Det stiller vi oss samferdsel, er viktig for industri innledes på Stortinget. stein.lier-hansen Når vi mener at denne skatten selvsagt positive til. og næringsliv. @norskindustri.no må bort, er det fordi for eksem- At Staten og det oentlige spil- Oljepenger pel Sverige i stor grad har fjernet Næringsrettet forskning ler på lag med industrien, er av Oljepengebruken er et naturlig eiendomsskatt på maskiner. Der- Vi er også tilfreds med at Regje- stor betydning for innovasjon, tema i den oentlige debatt om r Norges « aks» i ferd med med oppstår det store forskjeller ringen i neste års statsbudsjett nyskaping og teknologiutvikling. norsk økonomi. Jeg mener at den å ta slutt? Rapportene om mellom skattleggingen av indus- presenterer et forskningsbud- Mange industribedrifter satser bruk av oljepenger som Regjerin- Evanskeligere tider innen trimaskiner i Norge og Sverige. sjett som gir en tydelig opprio- sterkt på ny teknologi, noe som gen legger opp til, er forsvarlig. olje og gass er mange. I det store Det kom ikke noe om denne ritering av næringsrettet fors- i neste runde styrker konkurran- Men eventuelle kompromisser bildet må vi også ta med det saken i statsbudsjettet, men jeg kning. Regjeringen sier selv sekraften til bedriftene. Enova- i Stortinget må ikke bidra til å en ekspert som Jarand Rystad i er kjent med at Regjeringen i at forskningsbudsjettet gis en støtte er uvurderlig viktig, for presse oljepengebruken ytterli- Rystad Energy sier: Oljeproduk- løpet av høsten sender et forslag realvekst på 4,2 prosent neste år. Hydro, Borregaard, Elkem og gere opp. sjonen på norsk sokkel vil øke om avvikling av eiendomsskat- Den oentlige nansieringen av Finnfjord Smelteverk, for å nevne Det er positivt at Solberg- frem mot 2020 og aktiviteten vil regjeringen i stor grad bruker bli høyere enn noensinne. oljepengene til investeringer, nyskaping og et høyst påkrevet Statsbudsjettet utdannings-løft, mens mindre enn I mellomtiden, noen tanker om tidligere går til «drift av Norge». statsbudsjettet: Den reduserte Jeg legger til grunn at Venstre formuesskatten er det viktigste og KrF ikke bidrar til ertall for enkelttiltak i statsbudsjettet for det endelige budsjettet uten 2015. Formuesskatten på arbei- noen «hjertesaker» inne, dende kapital reduseres nå med men da må nye kutt balan- 30 prosent. Det medfører at sere ut det bildet. denne skatten er på sitt laveste Til slutt – et hjertesukk: nivå siden 2005. Industriinvesteringer i I Norsk Industri har vi all- milliardklassen krever tid ment at det er feil at norske, langsiktighet og forutsigbar- personlige eiere skal beskattes het. Det må det politiske Norge hardere enn aksjeselskaper og snart forstå. utlendinger. Mange norske eiere av industribedrifter vil få en bety- Stein Lier-Hansen er administre- delig reduksjon i formuesskatten. rende direktør i Norsk Industri. Jeg forventer at ere av disse vil investere mer i maskiner og ➜➜➜ Les og diskuter på nett: utstyr når skattebelastningen ukeavisen.no/95430 nå reduseres. Jeg forventer også ytterligere reduk- sjon i formuesskatten i årene fremover. «Industri-

Lovet å erne investeringer I regjeringserklæringen lovet Solberg-regjeringen å fjerne i milliard- eiendomsskatt på industrimas- klassen krever kiner. I industrien betales det en milliard (av totalt ni milliarder lang siktighet kroner) i eiendomsskatt. Denne skatten løper på og forutsigbar- blant annet industriroboter, laboratorieutstyr, industripi- het. Det må det loter, demonstrasjonsanlegg, maskiner, verdensledende politiske Norge gjenvinningsanlegg, testanlegg, forsknings utstyr, moderne logis- snart forstå.» Ukeavisen Ledelse fredag 17. oktober 2014 Nr. 39 Synspunkt 33

Frivillig ledelse

lønn. Og vi kan nok ramse opp troll – korrupte personer kan en rekke individuelle motiver boltre seg), ingen vil ta på seg Hvordan skal frivillige som vil være argumentere mot tillitsverv. Dvs. organisasjonen å endre på noe som helst. forvalter sitt samfunnsopp- ●● Holdningen: «Dette har vi drag dårlig. ikke råd til.» Svar: Dette er «utgift til inn- NRK TVs mentale rådgivere, organisasjoner ledes? tekts ervervelse» – det lønner ekspertkommentatorene Pål Gor- seg på sikt! Mangler man don Nilsen og omas Ahlsgård, Jørn Bue Olsen Oslo-området i mange år. Advoka- Det betyr en blanding av de to penger, er økt medlemskon- ville nok sagt dette på en annen ledelse@ ter, velsituerte borgere – men også kulturene frivillighetskulturen og tingent trolig en del av et svar måte – som under herre-stafetten jbo-konsult.net andre skiintereserte. De tok et tak jobbkulturen. Og hindringene for her. Medlemmene får noe i OL i Vancouver i 2010: på kveldstid og tok på seg styre- denne blandingen sitter i hodene igjen – de må betale det det «Hva tror du foregår i hodene verv som de utøvet – når de hadde til folk. Slik gjør man da ikke! Jo, koster. deres nå, omas?» keavisen Ledelse tar i for- tid. Og ære være dem – de gjorde slik må man gjøre det framover. ●● Holdningen: «Disse end- «Det er nok mye mentalt!» rige nummers førsteside mye samfunnsnyttig arbeid! Det betyr blant annet at: ringene kan da ikke være Det er i hvert fall helt sikkert! Uopp en omfattende og nødvendige.» vanskelig sak som berører store Utfordringen i dag ●● Frivilligheten trenger mer Svar: Nei, alt går jo på et vis. Jørn Bue Olsen er rådgiver deler av befolkningen: Ledelse Dette fungerte bra – for 30 år relevant (og profesjonell) Men «kostnaden» kan være og siv.ing. med doktorgrad og kon ikter i frivillig sektor. En siden. Utfordringen nå er derimot: fagkompetanse i styrer og i fortsatte kon ikter, frustrerte i ledelse og etikk. generalsekretær vil ha pro ledelse Tidene har forandret seg radikalt administrasjon. medlemmer og tillitsvalgte, av frivillige. Dagen før leste jeg og krever derfor nye løsninger i ●● Frivilligheten drives hoved- fare for korrupte og kriminelle ●➜ Les og diskuter på nett: lokalavisen Budstikkas førsteside «frivilligheten». Nå MÅ kulturene sakelig av dugnad – og skal handlinger (mangler kon- ukeavisen.no/95428 oppslag om full strid og oppvask- blandes – men hvordan? «Frivil- fortsette med det. For å opti- møte i Bærum Hus idsforening. ligheten» – amatørene – trenger malisere og få mest mulig ut av Som eksempel bruker Ukeavisen hjelp i form av relevant fagkom- arbeidet må dette endres nå – Ledelse en granskningsrapport av petanse både i styrene og i admi- slik at frivilligheten understøt- Astma- og allergiforbundet som i nistrasjonen for å forvalte organi- tes av mer kompetente både i en årrekke er ridd av kjempekon- sasjonens samfunnsoppdrag best styrer og stab. ikter internt samt et akkumulert mulig. Det vil jeg samtidig hevde ●● Alle frivillige organisasjoner underskudd på 25 millioner kro- er en god etisk holdning! må utnevne en daglig leder ner. Avisen DN rapporterer om Men de gamle kulturene med med relevant kompetanse for mangelfull faglig kompetanse i sine holdninger sitter fortsatt fast å gjøre jobben. Små organi- administrasjonen og styre, svikt i i hodene på store deler av befolk- sasjoner har kun en liten del- When Doves Cry, Footloose m.m ledelses- og styringskompetansen, ningen – inkludert store deler av tidsstilling; store med mange kon iktkultur med dype kon ikter den nåværende «frivilligheten» medlemmer og/eller stor internt i styret og mellom styret og selv. Dette hemmer utviklingen omsetning kan ha store staber administrasjonen, manglende risi- av styre og stell i store deler av fri- med heltidsansatte – med en Det er mange koforståelse hos styret og ledelse villigheten. kompetent og profesjonell grunner til å feire og en svak kritisk sans i styret. daglig leder i spissen. 1984 I intervjuet med generalsekre- Hvor går frivilligheten? ●● Alle styrer må ha en kompetent tæren ønsker han å bytte ut med- Generalsekretæren og også styre- styreleder (styreleder og daglig lemsvalgte styreamatører med eksperten intervjuet i Ukeavisen leder er de viktigste rollene). profesjonelle. «Rekrutterer du vil bytte ut amatører med profesjo- ●● At en daglig leder (del- eller bare styremedlemmer fra med- nelle i styrene. Generalsekretæren heltid) skal ha en viss lønn, lemsmassen risikerer du – i ordet Brekke i paraplyorganisasjonen er selvsagt. Like viktig er det beste forstand – bare å få med en Frivillighet Norge beretter om pla- at det skal (alltid) stilles et gjeng med amatører i styrerommet. ner for egne styrevettregler som de honorar til disposisjon spesielt De mangler ofte kompetansen og utvikler. Hun fremholder deler av til styreleder. Men NB: Vi basiskunnskapene som skal til for byråkratiet fra det oentlige som snakker om en rimelig form å utføre vervet,» som styreekspert en stor utfordring – hvordan skal for tapt arbeidsfortjeneste – Arne Selvik i AFF ved Handelshøy- amatørene takle de økte kontroller, ikke veldige honorarer! Det er skolen sier det. Jeg har tidligere innviklede systemer, osv. hovedreglen (men så vil det skrevet en del om idrettsledelse, og På den annen side må vi ikke i noen ganske få tilfelle være 30 år går fort! en del av mine konklusjoner mht gå for langt mht byråkratisering av en kompetent styreleder som Norges Vel bidrar til anerkjennelse av mange års dagens situasjon i idretten er at frivillige organisasjoner. Vi har pro- er pensjonist med høy nok innsats. Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles 80–90 prosent av lederne i idretten blemstillingen for eksempel i noen inntekt). verdsatte arbeidstakere med minst 30 år hos samme mangler relevant lederkompetanse. av idrettens særforbund. For noen arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som søker om til- år siden konkluderte professor Hindringer for god deling av Medaljen, og står for overrekkelsen. Nikkersadelen? Gunnar Breivik ved Idrettshøysko- styring i frivilligheten Før var svaret enkelt: Frivillig- len med at 60–70 prosent av kapa- Jeg er ikke i tvil om at utfordringene het og dugnad etter arbeidstid siteten til noen av organisasjonene for utvikling av ledelse og styring av Har du en kl.17.00 – og litt ekstra i helgene. gikk til driften av selve organisasjo- frivilligheten kan sies «… i hoved- medarbeider Det fantes en rendyrket frivillig- nen: kon ikter internt, møter, byrå- sak er (var) knyttet til holdninger, som fortjener hetskultur og en arbeidskultur. kratiet osv. (som igjen bl.a. skyldes kultur og lederskap …» Frivillighetskulturen betyr dugnad den økte byråkratiseringen i staten). Nå gjaldt dette sitatet egentlig en slik heder? på kvelden etter arbeidstid; uten Løsningen må ligge noe i mel- ledelse i politiet – fra Gjørv-kom- Ta kontakt! kompetansekrav eller lønn. Det lom; som Aristoteles sa for 2500 år misjonen. Men gjelder også her. er nærmest umoralsk å motta noe såden, litt forenklet: For mye og for lønn eller en form for tapt arbeids- lite skader alt. (Jf. denisjon av dyd.) ●● Holdningen (kultur): «Slik fortjeneste. Arbeidskultur er mel- har vi ikke gjort det før.» lom 8.00 og 17.00 (nå 16.00) -der Hva er moderne frivillighet? Svar: Nei, men den holdnin- kompetansekrav og lønnet arbeid Først må vi erkjenne at noe MÅ gen må endres (for mange blir er en selvfølge – og god moral. gjøres – noe må endres – i mange det vanskelig). Det interes- Men: Kulturene måtte ikke blan- organisasjoner. Fra Ibsen i Vildan- sante her er at denne holdnin- des! Det mest rendyrkede eksem- den har vi følgende sitat: gen trolig også gjelder bl.a. i pel jeg kommer på med hensyn til «En normalt bygd sannhet har deler av frivillighetens heltids- frivillighetskulturen er den såkalte en livstid på høgst 18–20 år.» ansatte byråkrati. Mange her «nikkers-adelen» som rådde blant Er det ikke på tide at vi endrer ser jo nytten for dem selv – at Tlf: 947 91 970 [email protected] www.medaljen.no annet i styrene i skiforreningen i noen sannheter i frivilligheten? est mulig andre ikke tar ut 34 Synspunkt Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse

Arbeidsmiljøloven Lytt til hørings svarene, Eriksson! Høringssvarene og arbeidshelse, skriver at « ere kjønnslikestilling og svekke tre- gravide og personer i foreldre- sikre jobber til midlertidige og av de foreslåtte endringene i partssamarbeidet i norsk arbeids- permisjon vil bli utsatt for diskri- usikre. Bingo. som har kommet arbeidsmiljøloven, alene eller i liv». YS minner om at det med minering». Robert Eriksson står avkledd, inn om arbeids- sum, vil kunne bidra til økt risiko ere midlertidige verken kom- I høringssvaret fra Fellesfor- men han står ikke alene. Han får for arbeidsrelaterte ulykker, ska- mer « ere arbeidsplasser ut av bundet avdeling 108, Innherad støtte fra arbeidsgiversiden, som minister Robert der, sykdom, sykefravær, uførhet endringen eller at unge og svake fagforening i Verdal med 2300 ser at det er de som får økt sin ek- Erikssons forslag og i ytterste konsekvens død.» grupper lettere skal komme inn i medlemmer fra blant annet indus- sibilitet. De forstår ikke at over tid Arbeidstilsynet viser til at for- arbeidslivet». trien, bygg og anlegg, bilbransjen vil også de seriøse arbeidsgiverne til endringer i slaget «synes å vanskeliggjøre vår Robert Eriksson har skjøvet og skogbruk, står det at forslaget og norsk næringsliv tape. Arbeidsmiljøloven innsats mot å redusere antall ulyk- svake grupper foran seg. Men vil påføre norsk arbeidsliv «store, Vi forventer selvsagt at regjerin- viser at regjeringen ker, sosial dumping og arbeids- Funksjonshemmedes Fellesorga- og kanskje ubotelige, skader», og gen og Stortinget lytter til hørings- markedskriminalitet». nisasjon sier nei, og skriver at «en gjør «arbeidslivet mindre fami- svarene. Gjør de det, må de legge og Frp møter LO, Unio og YS går som arbeids- generell utvidet adgang til mid- lievennlig og bidrar til å øke de Erikssons forslag i skuen. Hvis bred motstand. takerorganisasjoner selvsagt mot lertidige ansettelser ikke er riktig økonomiske forskjellene i Norge.» de ikke gjør det, står halvannen en kraftig liberalisering av arbeids- løsning for at ere funksjons- Fagforbundet Gjøvik skriver million fagorganiserte klare til å miljøloven. Vi i LO skriver at «for- hemmede skal komme i arbeid». at forslaget vil «gjøre det lettere å si kraftfullt ifra. Her og nå – og når Are Tomasgard slaget innebærer at midlertidig Norges Handikapforbund skriver: kvitte seg med arbeidstakere og de skal gå til valgurnene i 2015 og [email protected] ansettelse kan gjøres vilkårsfritt og «Midlertidighet er ikke riktig vir- unngå faste ansettelser, hvordan 2017. Da Bondevik-regjeringen komme i stedet for fast tilsetting». kemiddel for å øke sysselsettingen skal disse kunne få noe så enkelt forsøkte seg på liknende forslag i Det er altså snakk om en prinsipi- blant funksjonshemmede. Tvert som et boliglån?» 2005 tapte de valget. Denne gan- ell åpning. Erikssons forsøksvise imot gir slike ordninger signaler Går vi fra det lokale til det inter- gen har de muligheten til å følge agmiljøene så vel som begrensninger er byråkratiske og om at arbeidsgivere bør være for- nasjonale, kan ikke engang OECD fjellvettregel nr. 8: «Vend i tide, det arbeidstakerorganisasjo- skjønnspregede som «i stor grad siktige med å ansette funksjons- hjelpe ministeren. OECD refere- er ingen skam å snu.» Fnene leverer tung argumen- åpner for omgåelse». hemmede.» rer forskning som viser at sum- tasjon mot endringene. Også sta- Unio peker på at forslagene vil Likestillings- og diskrimine- men av jobber ikke øker. Dermed Are Tomasgard er LO-sekretær. tens egne faginstitusjoner advarer. innebære «svakere vern og for- ringsombudet er bekymret for at må ere midlertidige jobber bety STAMI, vårt nasjonale fors- verrede betingelser for arbeids- forslaget om midlertidig anset- færre faste jobber. Det som skjer ➜➜ Les og diskuter på nett: kningsinstitutt for arbeidsmiljø takerne, svekke arbeidet med telser vil «øke faren for at ere er altså at Eriksson omgjør faste, ukeavisen.no/95432 Markedsføring Hvordan bryte og etablere kunders vaner? Ifølge avdøde hos bedriften. Stikkordet er bryte Når kunden har adoptert det nye, ➜● Hodet forteller henne at hun endringen i vanen er, å gi kunden gamle vaner og etablere nye vaner. må Net ix arbeide for at kunden ikke klarer det. Når det røyner råd om hvordan de kan lykkes Harvard-professor Jeg mener at for mye av mar- etablere den nye vanen (fortsette på i røykeavvenningen, slan- med å etablere den nye vanen. og markeds- kedsføringslitteraturen og kunders å se lmer på TV fra Net ix). For kingen, treningen, eller å lære Adopsjon av en ny tjeneste kan valg om å bruke en tjeneste igjen, er etablerte kunder som har etablert seg kollektivtilbudet krever for for mange kunder oppleves som føringsguru Ted basert på en antakelse om rasjona- en vane, handler det om at kunden mye, er det lett å gi seg. en vesentlig endring av vaner. Levitt handler litet i form av aktiv tankevirksom- ikke bryter vanen (slutter å leie lm Behovet for å hjelpe kundene i het (kognisjon). Tilfredshetslittera- eller si opp Net ix og abonnere på ➜● Hun glemmer seg en gang adopsjonsfasen er der. I dag vet markedsføring turen er for eksempel basert på at HBO). Tre måter å motvirke dette eller to og kaster inn hånd- vi at ni av ti innovasjoner ikke blir om å tiltrekke seg kundene vurderer tjenestekvalitet på er høy kvalitet på tilbudet, inno- kleet. Når man i vanvare tar adoptert i markedet og at omlag de rette kundene på detaljnivå og summerer kvalitet- vasjon i markedstilbudet, og god bilen fremfor bussen kan man 70–90 prosent av nylanserte for- svurderingene i lys av prisen for å kundeoppfølging bli minnet på hvor behagelig brukervarer blir trukket fra marke- og beholde de danne seg en overordnet vurdering La oss anta at kunden, uavhen- det var og dermed gi opp kol- det ett år etter lansering. En åpen- lønnsomme. av verdi. Når verdien er høy antar gig av bedritens markedsførings- lektivprosjektet. bar grunn kan våre at det nye ikke vi at kunden er tilfreds og vil gjenta påvirkning , har kommet til at hun er godt nok og blir dermed forkas- Tor W. Andreassen det samme valget ved neste kors- vil endre sine vaner og gjøre noe ➜● Hun blir distrahert av andre tet. En annen grunn kan være at tor.w.andreassen vei, med andre ord gjenkjøp. nytt: begynne å kjøre kollektivt til ting. Familiens barns kal kjøres kunden ikke klarer overgangen @nhh.no Men hva om valget og atferden jobb fremfor egen bil. Til tross for til og fra fritidsaktiviteter etter fra det gamle til det nye og faller er basert på en vane? Med vane hennes entusiasme, kan en rekke jobb – noe som krever stor tilbake til gamle vaner. Vi kaller mer vi en atferd som gjennomføres forhold komme i veien og gjøre eksibilitet i transportløsnin- det prøve-adopsjon. ye kunder kommer fra to automatisk, uten aktiv tankevirk- det vanskelig. Her er fem. gen. Moralen er at bedriftene kan kilder: helt nye kunder somhet eller emosjoner. Eller hva jobbe innen begge områdene Ni markedet (adopsjons- om ikke-kunder er ikke-kunder ➜● Hun mister entusiasmen. Hvor Bedrifter som skal tilegne seg nye (gjøre det nye mer attraktivt og kunder) og kunder som i dag fordi de har en vane hvor bedrif- ofte han man ikke avgitt nytt- kunder må tenke nøye gjennom hjelpe kunden til nye vaner) og benner seg hos konkurrentene tens løsning ikke er en del av de årsløfter (for eksempel kjøre hvordan de 1) kan gi kunden et dermed vesentlig bedre sine odds (byttekunder). Uavhengig av om alternativene som blir vurdert. Et mer kollektivt) for så å sprekke grunn til å ville bryte en vane og for kommersiell suksess. Dette vil de er nye i markedet eller hos eksempel kan være at man ser alle noen dager eller uker senere 2) arbeide hardt for at den nye i seg selv være en innovasjon.» konkurrenten, handler det om lmer enten på NRK TV eller kino når hverdagen slår til. vanen ikke brytes slik at kunden å få dem til å ta i bruk noe nytt – og har derfor ikke etablert konto på faller tilbake til den gamle løs- Tor Wallin Andreassen er gjøre noe annerledes. Ikke bare strømmetjenesten Net ix. I slike ➜● Hun glemmer. Etter at vanen er ningen. Smarte bedrifter vil se professor og leder av Center for en gang, men så ofte at det blir tilfeller må Net ix evne å få kunden etablert trenger man ikke fysiske seg selv som en form for privat Service Innovation (CSI) ved en del av deres nye hverdag. Når til å bryte eller supplere en vane påminnelser. Men i begyn- trener for kunder som benner Norges Handelshøyskole (NHH). det gjelder å beholde de rette (begynne å leie lmer på TV) for nelsen vil man være avhengig seg i den første fasen hvor vanen lønnsomme kundene, handler å kunne tilegne seg kunden som av påminnelser om å kjøre kol- skal etableres. Et sted å begynne ➜➜ Les og diskuter på nett: det om at de ikke slutter å handle en ny kunde (abonnere på Net ix). lektivt for ikke å glemme. er, avhengig av hvor omfattende ukeavisen.no/95431 Ukeavisen Ledelse fredag 17. oktober 2014 Nr. 39 Stillingsannonser 35

Sikkerhetsleder Vi søker en sikkerhetsleder med god kunnskap om forebyggende sikkerhet og informasjonssikkerhet. Sikkerhetslederen leder Sikkerhetsenheten og er ansvarlig for informasjons- Hva sikkerhet, objektsikkerhet, personellsikkerhet, kryptosikkerhet og sikkerhets- graderte anskaelser. Stillingen er tillagt utøvende, koordinerende, rådgivende og kontrollerende opp- gaver i henhold til gjeldende bestemmelser innen forebyggende sikkerhet, er organisatorisk plassert i Stabens ledergruppe og rapporterer til stabssjef. skjer? Nærmere opplysninger får du ved å henvende deg til stabssjef Jan Erik Torp, tlf. 63 80 71 02 / 952 34 670, eller sikkerhetsleder Erik Elvestad tlf. 63 80 71 40 / 906 94 590. Se våre nettsider www..no for fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema. På neste side nner Søknadsfrist er 2. november 2014. du utvalgte kurs, www..no konferanser, seminarer og events.

Oversikten er kun for våre annonsører.

Vil du annonsere og avertere kurset ditt i vår kalender, ta kontakt med Dag Landfald på telefon 22 310 231 E-post: dag.landfald@ ukeavisen.no

På grunn av flere store prosjekter og økende arbeidsmengde søker vi FagarbeidereBli en del av vårt team i KværnerBeitostølen Helsesportsenter Vi søkerKværner arbeider for å tiltrekke seg og utvikle dyktige mennesker og team som forstår kundens behov og Vice Presidentinnenkrav ogfølgende som kan Quality fag: realisere planer Management og konsepter inn i effektive, &komplette installasjoner. Direktør

• Platearbeiderfaget • Stillasbyggerfaget Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) ligger ved inngangen ContinuousDet er for Improvement tiden stor aktivitet i Kværner vedog vi trenger Kværners flere engasjerte lokasjon medarbeidere. Stord til Jotunheimen i Øystre Slidre kommune i Valdres. BHSS er Vi søker ingeniører/teknisk• Brenneoperatørfaget personell for snarlig tiltredelse• Industrimekanikerfagettil følgende stillinger: en frittstående institusjon (stiftelse) i spesialisthelsetjenesten med ca 100 ansatte. Vår hovedoppgave er re-/habilitering Vice President rapporterer• til Sveisefaget Executive Vice stål/rør President i Kværner Contractors• Overflatebehandlerfaget Norway. av barn, ungdom og voksne med nedsatt funksjonsevne. Vi s
*OHFOJ¶SMFEFS
%FNPMFSJOH• Industrirørleggerfaget/ s
4FOJPS
JOHFOJ¶SFS
4USVLUVS• Elektriker-/Energimontørfaget har i overkant av 20000 brukerdøgn i året. Vice President QM/CIs
4FOJPS
JOHFOJ¶SFS
.BSJOF skal fokusere på metoder, prosesser og rutiners
*OHFOJ¶SFS
JTPMFSJOH knyttet til kvalitetssikringmaling og kontinuerlig Kombi mot sveis • Telemontørfaget BHSS har ambisjoner om å være en ledende institusjon forbedringsarbeid for å sikre at disse aktivitetene aktivt støtter de overordnede målsetninger i selskapet. nasjonalt og internasjonalt på sitt felt. Derfor har vi de siste Du vil lede et team av dedikerte• Riggerfaget mennesker som betjener våre prosjekter• og Automatiseringsfaget basisorganisasjonen. Vi tilbyr faglig god integrering og tett oppfølging av din karriereutvikling. årene gjennomført omfattende forsknings-, utdannings- og Du vil også ta del i det sentrale kvalitetsnettverket i Kværner. kompetanseprogrammer, og det er foretatt betydelige inves- I Kværner får du en unik mulighet til å utvikle dine personlige og faglige evner i et variert og teringer i bygninger og utstyr. Stillingen omfatterspennende4¶LOBETGSJTU

PLUPCFS personalansvar arbeidsmiljø for ansatte og du innen får bidrakvalitetsledelse, i arbeidsprosessen kontinuerlig helt forbedring fra fabrikasjonsstart samt til ferdigstillelse. elektroinstallatør. Beitostølen Helsesportenter søker ny direktør. Vi'PS
OÀSNFSF
JOGPSNBTKPO
PN
TUJMMJOHFOF
UB
LPOUBLU
NFE
BWEFMJOH tilbyr gode ansettelsesvilkår og forsikringsordninger, samt etTMFEFS
GPS
.BSJOF

4USVLUVS
godt velferdstilbud. Direktøren er senterets daglige leder med For mer informasjonGodeKjell kontakt:holdningerHåvard Belsvik, og høymobil: arbeidsmoral 951 54 993. blir verdsatt. ansvar for drift og videreutvikling av virksom- SVP Quality ManagementAnsettelsessted and Continuous er Stord. Improvement, heten. Stillingen er direkte underlagt stiftelsens Knut Johan Malvik,For mobil:å søke +47 på stillingene,908 37 866 gå inn på vår karriereside www.kvaerner.com/career,
MPLBTKPO
4UPSE styre.

VP HR & Administration,For ytterligere Holger informasjon Iversen, mobil: om stillingene+47 918 41 samt 046 å søke, gå inn på For fullstendig utlysning, kontaktinformasjon og Det kommer etter hvert flere spennende og interessante søknad: vårestillinger, nettsider så følg www.kvaerner.com/career med på vår karriereside framover og følg oss gjerne på For mer informasjon om stillingen samt søke, gå inn på vår karriereside www.bhss.no/direktoer www.kvaerner.com/careeSøknadsfristr, lokasjon er 31. Stord. desember 2013 Følg oss gjerne på Søknadsfrist 7. november 2014. Facebook og Twitter www.bhss.no Søknadsfrist: 27.10.2014

Kværner er en ledende, spesialisert leverandør av engineering, anskaffelser og bygging (EPC) av offshore olje- og gassplattformer og landbaserte anlegg. Selska- Kværner er en ledende, spesialisert leverandør av engineering, anskaffelser og pet har over 3 000 HMS-fokuserte, høyt kvali­serte og erfarne medarbeidere i Flere stillinger bygging (EPC) avulike offshore bedrifter. olje- ogKværner gassplattformer er en internasjonal og landbaserte leverandør anlegg. som planlegger og reali- Selskapet har overserer 2800 noen HMS-fokuserte, av verdens mest høyt krevende kvalifiserte prosjekter og erfarne som medarbeidere en foretrukket partner for nner du på i ulike bedrifter. Kværnerolje- og gassoperatørerer en internasjonal innenfor leverandør både opp-som planleggerog nedstrømsvirksomhet, og realiserer industrisel- noen av verdens skaper,mest krevende samt ingeniør- prosjekter og fabrikasjonsleverandører.som en foretrukket partner for olje- og gassoperatører innenfor oppstrømsvirksomhet, industriselskaper, neste side og på samt ingeniør- og fabrikasjonsleverandører. lederjobb.no 36 Stillingsannonser Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Kalender

Når kvalitet gjelder i opplæring, Prosjekt Forum rådgiving og prosjektledelse www.prosjektforum.no Hva skjer? Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events

6 Offshore Forum 2014 Oktober Offshore Forum 2014 offers the latest updates within the oil 20 Gratis frokostseminar and gas industry. Join us on this Prosjekt som arbeidsform, se informative, inspirational and www.prosjektforum.no exciting day at Fornebu. For nærmere informasjon, http://www.bi.edu/of2014 Trenger Prosjektforum AS, Arnstein Moe – 975 43 235 11 12 Strategy in Action II - realistisk Kurssted: Sentralt i Hamar strategisk endring Påmeldingsfrist: 10. oktober Kurs for deg som er opptatt av strategiarbeidet i organisasjonen 20 23 Leder og coachutdanning - lær hvordan dere får strategier du ny Teamcoaching, NLP Master til å virke. Practitioner. CoachTeam http://www.bi.no/esp as – House of Leadership , www.coachteam.no , info@ 11 12 Hvordan nå frem med ditt coachteam.no, tlf 4000 4500 budskap? Sted: Nydalsveien 38 Oslo Vil du bli en bedre formidler? leder? Få inspirasjon og lær deg 21 23 Prosjektledelse 1 teknikker som forbedrer dine Prøv en stillingsannonse i samarbeid mellom kommunikasjonsferdigheter. Prosjektforum AS og Høgskolen i http://www.bi.no/esp Ukeavisen Ledelse og på lederjobb.no! Ålesund. Videreutdanningskurs, 15 studiepoeng, for deg som 10 13 Leder og coachutdanning Her nner du bare annonser for leders tillinger og tidligere har gjennomført NLP Practitioner, CoachTeam praktisk prosjektledelse hos as – House of Leadership , du treer de søkerene du trenger. Prosjektforum AS. Se www. www.coachteam.no, info@ prosjektforum.no. For nærmere coachteam.no, tlf 4000 4500 informasjon, Prosjektforum AS, ted: Nydalsvn 38 Oslo Ring 970 07 168 eller send en Arnstein Moe – 975 43 235 Kurssted: Bjørvika Praktisk prosjektledelse e-post til [email protected] konferansesenter, Oslo. 25 27 Grunnkurs. Kurssted: Sentralt Påmeldingsfrist: 7. oktober i Bodø. Påmeldingsfrist: 10. november. se www. 28 30 4mat sertifisering prosjektforum.no eller ring 4mat – forstå deg selv og din Vibeke Holmvåg Tuft – organisasjon. Dra nytte av 451 88 429 forskjellighet Bli sertifisert til å bruke 4mat prosessverktøy og preferansesystem. CoachTeam as – House of Desember Arkiver dokumenterer samfunnets beslutninger, handlinger og minner. De er Leadership. Kurset avholdes i våre lokaler i Nydalsvn 38 Oslo en unik og uerstattelig arv som overføres fra generasjon til generasjon. Arkiver Leder og coachutdanning www.coachteam.no infor@ 1 4 bidrar til den enkeltes og fellesskapets hukommelse, til å beskytte innbyggernes COACHING, FORSTÅELSE coachteam.no tlf 40004500 rettigheter og til å fremme demokrati. Arkivverkets oppgave er å sikre, bevare OG HANDLING. NLP Master og tilgjengeliggjøre arkiver. Arkivverket består av Riksarkivet, åtte statsarkiv, Practitioner , Modellering og Samisk arkiv og Norsk helsearkiv og har 300 medarbeidere. Våre verdier er: 28 30 Strategisk HR for bedre «Best Practice». CoachTeam kompetent, samarbeidsorientert og målrettet. prestasjoner as – House of Leadership , Få innsikt i HR-tiltak som www.coachteam.no, info@ kan øke produktiviteten coachteam.no, tlf 4000 4500 og lønnsomheten i din Sted:Nydalsveien 38 Oslo Vi søker strategisjef organisasjon. 2 4 Praktisk prosjektledelse som kan hjelpe til med å http://www.bi.no/esp grunnkurs, se www. prosjektforum.no eller ring videreutvikle Arkivverket Arnstein Moe – 975 43 235 Kurssted: Bjørvika For å styrke vår evne til å møte eksisterende og framtidige utfordringer, November konferansesenter, Oslo. trenger vi deg som kan lede vårt arbeid med strategisk planlegging og Påmeldingsfrist: 20. november 4 5 PRESENTASJONSTEKNIKK realisering av strategi. Kursleder er Ragnhild Nilsen, Leder og coachutdanning CoachTeam as. Kurset avholdes 8 11 CoachTeam as – House of Se fullstendig kunngjøring på http://arkivverket.easycruit.com/. i våre lokaler i Nydalsveien 38, Leadership , www.coachteam. Olso. www.coachteam.no info@ no [email protected], tlf 4000 For mer informasjon kan du kontakte riksarkivar Inga Bolstad tlf 481 26 026 coachteam.no tlf 40004500 eller administrasjonsdirektør Kari Metliaas tlf 932 46 713. 4500 Sted: Nydalsveien 38 Oslo Søknadsfrist: 30. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse fredag 17. oktober 2014 Nr. 39 37 Pause

Quiz om ledere, politikk, sport, natur og samfunn 6

1. Til hvilket selskap går Helge Lund? 2. Hvor lenge var Helge Lund toppsjef i Statoil? 1 3. Hvem er konstituert som Statoils nye konsernsjef? 4. Hvem ga nylig ut albumet «When The Morning Comes»? 5. Hvem har gitt valgkomiteens leder Tove Paule beskjed om at han ikke tar gjenvalg som president i Norges Idrettsforbund 6. I hvilken engelske fotballklubb er Ryan Giggs assistentmanager? 8 7. Hvem skal lede Oscar-utdelingen? 8. Marthe Styve Holte trakk seg som styreleder med øyeblikkelig virkning mandag denne uken. Hvor var hun styreleder? 9. I hvilken by åpner Disneyland Park dørene mot slutten av 2015? SCANPIX, HELSE MIDTNORGE STATOIL, FOTO: 10. Hvem har skrevet boka «Soloppgang»? Riktige svar nner du nederst på siden. Sudoku Lett Ikke fullt så lett

Løsning Løsning

Lunch av Børge Lund Fortsatt sulten? Du nner mer Lunch på ukeavisenledelse.no

10. Victoria Hislop Victoria

9. Shanghai

8. Helse Midt-Norge Helse

7. Neil Patrick Harris Patrick Neil

6. Manchester United Manchester

5. Børre Rognlien Børre

4. 4. Marit Larsen Marit

3. Eldar Sætre Eldar

2. I 10 år 10 I

selskapet BG Group BG selskapet

1. gas britiske det Til

Sulten på mer sto om ledelse og arbeidsliv? Prøv Ukeavisen Ledelse Gratis i 4 uker Send SMS LEDELSE UL til 2030 38 Nr. 39 fredag 17. oktober 2014 Ukeavisen Ledelse Egenmeldingen

21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med Astrid Nøklebye Heiberg norske ledere Alder: 78 Bosted: Oslo Sivilstand: Gi i 51 år Stilling: Statssekretær HOD Utdannelse: Dr.med. spesialist i psykiatri Antall dager trim i uka: 0

6 om deg som 5 om 4 om med- 3 om aktuelle 2 om tiden 1 om Erna menneske ledelse arbeidere saker vi lever i Solberg Er det noe du Når kk du din første Tre stikkord som Bør vi åpne for Er det noe Hva synes du om drømmer om å lederoppgave? kjennetegner en god oljeboring i Lofoten utviklingstrekk som Erna Solberg som gjøre en gang? Patruljefører da jeg var 13 medarbeider? og Vesterålen? bekymrer deg? statsminister? Har fått alt jeg noensinne ●● Engasjert Ingen kommentar At så mange har en psykisk Veldig bra, trygg, vennlig og kunne drømme om Hva er mest viktig uhelse kunnskapsrik ●● Lojal for deg som leder? Bør vi bruke Er det en bok du Få frem det beste i mine ●● Pålitelig mindre penger på Bør det være har lest eller en medarbeidere landbrukssubsidier? et mål å få økt lm du har sett som Er det en fordel at Ingen kommentar gjennomsnittlig har gjort et sterkt Er makt et begrep est mulig av de materiell inntrykk på deg? du bruker for å ansatte er med i Bør det kuttes i levestandard i Norge? Aldous Huxley: Vidunder- beskrive ledelse? en fagforening? pressestøtten? Nei lige nye verden. Ja Tja Ingen kommentar

Hva gjør du i fritiden? Bør en leder snakke Bør ansatte få bonus Sover åpent om sine hvis sjefene får det? svake sider? Kommer an på hva de Hvor mange timer Nei bidrar med jobber du hver uke? De jeg ikke sover Bør en ha den Er det opp til de samme lederjobben ansatte selv å Er det noe du i mer enn 10 år? passe på at de skulle ønske du Dette har ikke noe generelt jobber det antallet var inkere til? svar timer de skal? Prioritere Ja, og gjerne mer

Har du vært aktivt med i noen frivillige organisasjoner? 20 år i Røde Kors

Hvis du først må velge ✔ Vann Vin Helsestudio Solseng ✔ Golf Svømme ✔ ●●Rolling Stones The Beatles ✔ ✔ Dagbladet VG ✔ NRK TV2 På ellet Ved sjøen ✔ Slalåm Langrenn ✔ ✔●Bok Avis ✔●Katt Hund ✔ Bonde Journalist MP3 Motorsag ✔

FOTO: NTB SCANPIX Ukeavisen Ledelse fredag 17. oktober 2014 Nr. 39 39 Bevegelser

Ny jobb og nye utfordringer Tips Redaksjon: oss 24 077 007 Talkmore AS en børsmelding onsdag Byttet jobb? Andre [email protected] tips? Send en e-post til Lars Christian Iuel er ansatt som ny daglig morgen. Han har vært Abonnement: leder for Talkmore AS. Han kommer fra stillin- konsernsjef siden 2004. [email protected] [email protected] gen som CEO i Telenor Pakistan. Lars Christian Sætre har sittet i sentral- Pris: 2280,- for ettårsabonnement Iuel overtar stillingen etter Pål Barth Nilsen, ledelsen av Statoil siden 2003, ISSN: 1503 6200 (trykt utgave) som har valgt å søke nye utfordringer. Leder- vært økonomi- og finansdirektør 1891 2028 (online) skiftet skjer 10. oktober 2014. Jeg ser fram til til 2010, og siden hatt ansvar for stra- FOTO: PRESSEFOTO: å tiltre som daglig leder i Talkmore. Dette er et tegi og forbedringer. Han vil få en grunnlønn Adresse: spennende selskap i Telenor-familien. Selska- på 5,7 millioner og ta del i ordningen for bonus Utgiver: Medier og Ledelse AS pet er veldrevet, og jeg gleder meg til å overta og opsjoner tilsvarende den Helge Lund har Adresse: Mariboesgate 8, 0183 Oslo der Pål slapp, sier Lars Christian Iuel. Pål Barth hatt. Trykkeri: Nr1Trykk AS Nilsen fratrer etter ni år som daglig leder av Ansvarlig redaktør selskapet, som ble grunnlagt i 2004. og administrerende direktør: Ny forsvarsminister Magne Lerø Tidligere sjef for nasjonalgarden, Stepan 905 37 613 — [email protected] Ny regiondirektør Poltorak, er utnevnt til ny forsvarsminister i krigsherjede Ukraina. Redaktør: Knut Petter Rønne — redaktør Samfunn Den ukrainske nasjonalforsamlingen i Coop 97012837 — [email protected] Coop Norge Handel har ansatt Dag Ove utnevnte Poltorak tirsdag formiddag. 49-årin- Esben Hoff — redaktør kultmag Aksland som ny regiondirektør for Region Vest. gen ble nominert av president Petro Poro- 22 31 04 72 — [email protected] Aksland kommer fra stillingen som kom- sjenko mandag og var eneste kandidat til å PRESSEFOTO: mersiell direktør i Viking Fotball og tiltrer sin overta stillingen. Desk: FOTO: COOP FOTO: nye stilling 1. januar 2015. Bakgrunnen for Han tar dermed over etter Valerij Heletej, Per Chr. Dæhlin — desksjef 98 88 17 88 — [email protected] ansettelsen er at Eldar Frøystad, regiondirektør som ble avsatt søndag på grunn av en rekke Siv Kristiansen gjennom mange år, går av med pensjon. ydmykende nederlag i kampen mot prorus- 93 03 03 61 — [email protected] siske opprørere i Øst-Ukraina. Jørn Støylen 924 38 051 — [email protected] Ny økonomidirek- Mariann Freij 959 15 048 — [email protected] Ny førsteminister Tim Harding tør i Rema 1000 [email protected] Tidligere fotballspiller Vegard Strøm er ansatt i Skottland som økonomidirektør i Rema 1000 i Norge. Nicola Sturgeon blir ny leder i det skotske Journalister: Strøm er utdannet ved Handelshøyskolen nasjonalistpartiet SNP og Skottlands neste før- Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse BI, og har vært profesjonell fotballspiller i steminister, ettersom hun er eneste kandidat. 22 31 02 19 — [email protected]

FOTO: CREUNAFOTO: Joakim Birkeli Jacobsen Strømsgodset i 10 år. Han begynte deretter i Sturgeon er viseførsteminister og tar over 924 18 974— [email protected] FOTO: SCOTLAND GOV/WIKIPEDIA FOTO: ISS og senere Creuna hvor han senest hadde for Alex Salmond, som kunngjorde sin avgang Bård Andersson stillingen som CEO i Creuna Danmark, samt etter nederlaget i folkeavstemningen om uav- 22 31 02 16 — [email protected] Group CFO i Creuna AS. hengighet fra Storbritannia i 18. september. Martin Moland Sturgeon ledet ja-siden i valgkampen 934 140 80 — [email protected] sammen med Salmond, og hun blir regnet for å Faste bidragsytere: Ny direktør i Keep-It være hjernen bak uavhengighetskampanjen. Aslak Bonde — Politisk analyse Keep-it Technologies har fått inn 25 millioner 44-åringen har gjort det klart at hun ikke har [email protected] kroner i ny kapital og Kristen A. Hovland som gitt opp kampen for skotsk selvstendighet selv ny adm. direktør i selskapet. om nei-siden vant folkeavstemningen med 55 Opplag: Mona Røkke — Markedssjef Bioteknologiselskapet Keep–it Technolo- prosent av stemmene. 995 15 108 — [email protected] gies har gjennomført en kapitalutvidelse på 25 millioner kroner der nye investorer står for Annonser: FOTO: LINKEDIN FOTO: omtrent halvparten av kapitalen. Helse Midt-Norge Telefon/faks: 24 077 007 Kristen A. Hovland er ansatt som ny De ansatte har i lang tid uttrykt omfattende [email protected] administrerende direktør i teknologiselskapet. misnøye med direktøren Trond Michael Dag Landfald — Markedssjef 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected] Hovland har lang og bred erfaring fra ledelse Andersen. Forrige uke skrev de et brev til Paal Tidemand — Key account manager innen merkevarevirksomhet og oppstart av Helsedepartementet de hevder at Andersen 22 310 232 — 408 43 408 nye selskaper og kommer fra stillingen som har så åpenbare svakheter som leder for Helse- [email protected] Nordensjef i Nestlé Nespresso. Hovlands foretaket at han ikke bør fortsette i sin stilling. Zeina Omari — Key account manager hovedoppgave blir å virkeliggjøre det store Dette førte til at Høie engasjerte seg personlig HELSE MIDT NORGE FOTO: 22 310 236 — 452 62 958— [email protected]

markedspotensialet til holdbarhetsindikato- i saken, og at styret ble oppfordret til å sparke Aina Sundén — Key account manager 95 48 89 43— [email protected] ren nasjonalt og internasjonalt. Andersen. Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser Mandag trakk styrelederen i Helse Midt- 970 07 168 — [email protected] Norge seg fordi hun nektet å følge oppfor- Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Purus Joti AS dringen om å gi Andersen sparken. Hun sa Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekst- Purus Joti AS har ansatt Søren Knudsen som at hun mente eieren, Helsedepartementet, reklameplakaten. ny salgssjef fra og med 01.10.2014. Knudsen detaljstyrte virksomheten, og bryter viktige Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i har siden august 2013 jobbet som Key Account prinsipper for god eierstyring. henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres Manager og vil nå også få ansvar for salget i og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av Purus Norge. utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre FOTO: LINKEDIN FOTO: NAAF Trond Solvang fratrer sin stilling som general- titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til BG Group sekretær i Astma- og allergiforbundet, etter å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets Helge Lund går til jobben som toppsjef i det ønske fra det nye styret. elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet internasjonale olje- og gasselskapet BG Group. Fratredelsen skjer som følge av flere kon- har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den I en børsmelding i London bekrefter det flikter mellom ledelsen og styret, primært som aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere internasjonale olje- og gasselskapet BG Group følge av at styret ikke klarte å bli enige om års- seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder at Helge Lund starter som selskapets nye leder budsjettet. Det er det nye forbundsstyret som FJELD TORE FOTO: fra det elektroniske arkivet. fra 2. mars. Selskapets hovedvirksomhet dreier har ytret ønske om å fortsette uten Solvang. For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse, seg om utvikling og produksjon, spesielt av Handelsbladet og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse publikasjonene. Red.

FOTO: OLE JØRGEN BRATLAND/STATOIL JØRGEN OLE FOTO: flytende naturgass (LNG). Politisk redaktør Støttet av: Kjetil B. Alstadheim går fra å være politisk Statoil kommentator til å bli politisk redaktør i DN. PFU er et klage organ oppnevnt Styret i Statoil har konstituert Eldar Sætre som Sofie Mathiassen, som har jobbet som politisk av Norsk Presse forbund. Organet, konsernsjef med umiddelbar virkning. redaktør i DN siden 2006, går over i en ren som har medlemmer fra press e - organisasjonene og fra allmennheten, behandler Dette kommer som følge av at konsernsjef kommentatorjobb. Alstadheim, som har vun- klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt Helge Lund fratrer stillingen umiddelbart, net Riksmålforbundets gullpenn, NTBs språk- presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). FOTO: TWITTERFOTO: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo men vil stå til disposisjon for Statoil i oppsi- pris og Den store journalistprisen, har vært Adresse: Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 gelsestiden fram til 1. mars neste år, står det i ansatt i kommentaravdelingen siden 2005. E-post: [email protected] FOTO: TROND ISAKSEN/STATOIL TROND FOTO: Returadresse: Medier og Ledelse AS, Mariboesgate 8, 0183 Oslo

Neste uke: Fredsmegleren Jens-Petter Kjemprud har vært norsk ambassadør i både Sudan, Etiopia og Iran. Nå er han satt på den vanskelige jobben å skape fred i det voldelige og kaotiske Sør-Sudan. - Jeg ser det som min plikt og bidra til at denne verden skal bli et bedre sted å bo, sier han. www.ledelse.as

Siden sist

Ukens «Det er en overgang sitater for familien også dette. Jeg har jo ikke vært så mye

hjemme de siste SIEMENS TO : 25 30 årene» FO Jørgen Ole Haslestad har fått sparken i Yara og lurer på hvordan fami- lien vil takle akutt mye nærvær av en EMEN TET T AR

P avviklet sjef. SDE

K (Kilde: Dagens Næringsliv.) Heikki Holmås er pro sykkel. ENRI

Og pro skattelette for syklister. : UT Her på tur i New York.

FOTO «Jeg har gjort en kjempejobb» Hvis kan foreta oss. En skje tran, burde ikke andre jubler, jubler i alle fall Jørgen Skattelette gi tre kroner i skattelette. Hvis en Barnearbeide- Ole Haslestad for egen innsats i Yara. med sykkel husker på det hver eneste dag, ren Silseth gir det et skattefradrag på 1089 (Kilde: Finansavisen.) Ifølge Helsedirektoratets bereg- kroner i året. Med årets fredspris ønsker Nobel- ninger kan den totale velferds- Regjeringen foreslår at det skal komiteen å sette barnearbeid i fokus. gevinsten ved sykling beregnes bli slutt på skatteklasse 2. Da ligger Men det kan gå bra med de som «Han nekter kvinnelige ansatte til 26 kroner per kilometer. SV har alt til rette for at en kan få skat- begynner å jobbe tidlig også. Linda å bli gravide» Det er sjefen for Qatar bedt Finansdepartementet regne telette dersom en hører til de slan- B. Silseth har endt opp som direktør ut hva en skattelette på ti kroner keste, de med litt over normalvekt for Flytoget, og hun startet karrieren Airways, Al Baker, som holder på med per kilometer faktisk kunne bety i og de som er klart overvektige. Om tidlig. Hun var ikke mer enn åtte år dette. Hvilken metode han bruker sies kroner og øre. Heikki Holmås (SV) bare Helse direktoratet får litt tid før hun ble satt til å plukke søppel på er ør av begeistring over hva en slik på seg, kan de beregne hvor mye campingplassen som familien drev det ikke noe om. (Kilde: A enposten.) skattelette kan bety. Det er som å samfunnet sparer på at vi går ned på Hamresanden. Betalingen var nok høre en Frp-er av det gode, gamle et kilo. Det er ikke lite. Derfor er det litt bedre enn den man får i Bangla- slaget legge ut om skattelettens en god ide, og den kommer nok desh for eksempel, men det var ikke «Jeg synes i alle fall det er utro- velsignelser. fra Frp etter hvert, at det blir 500 noe å leve av. Da hun ble litt eldre, lig fint å være her i Nord-Norge.» Det må selvsagt bli skattelette kroner for hvert kilo en slanker seg hadde hun en traumatisk opplevelse, for de som går til jobben også. i 2015. forteller hun til Aftenposten. En som- Kronprins Haakon skryter hemnings- Rulleskøyter, spark, ski hva som Hvis en har lang vei til jobben og mer regnet det så mye at hun måtte si løst av landsdelen som svar på et helst en finner på å bruke på vei til sykler, tar tran, slanker seg så det opp sine egne venner som hadde fått jobben, blir det skattelette. monner og ikke tjener alt for godt, sommerjobb. Den må tidlig krøkes kritisk spørsmål fra NRK. Men det stopper ikke der. Det er kan folk flest av det sunne slaget bli som god krok skal bli – det var nok mye annet helsebringende som vi nullskatteytere neste år. slik pappa Silseth tenkte.

Det handler om spilleregler

Spilleregler gjelder også på jobben. Gjennom kurs og nettbaserte oppslagsverk, håndbøker og systemer hjelper vi tusenvis av bedrifter hver dag med å tolke og følge regler rundt personal, ledelse, HMS, lønn og regnskap. Når alle kjenner sine rettigheter og plikter i arbeidsforholdet kan man i stedet fokusere på å skape resultater sammen. Det er jo det som er moro.

Se hva vi kan hjelpe med på www.infotjenester.no.

infotjenester.no • tlf 07505