Last Ned Magasinet Her (PDF)
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
2011 ● 18. årgang Magasin fra 2 Universitetet i Bergen hubro . 2 / 2011 Er det plass til alle? KLODENS BEFOLKNINGSVEKST ER EKSPLOSIV. ZOOLOGEN HARALD KRYVI MENER AT VI KUN ER OPPTATT AV MENNESKEARTENS OVERLEVELSE OG GLEMMER DYRENE. BEVAR MEG VEL TROPISKE SKOGAR BLIR HARDT BRUKT. I NEPAL ser bergenske FORSKARar PÅ BEST MOGLEG VERN. KVEITA ER EIN KATT MENS TORSK OG LAKS GÅR RETT PÅ, SIT KVEITA I BAKHALD. Pop og bunkers s.14 Raude tal for naturen s.26 Antropologen Kittang s.41 Ekstreme styrkeprøver s.32 forskeren skriver Beskjeden stjerne s.38 Tilbakeblikk Sarkozys snublende retorikk s.48 kronikk innhold nr.2 2011 Full gass mot stupet? Til alle tider har menneska brukt ressursane hardt. Befolkningsveksten side Er mennesket en egoistisk art som bare tenker på 26 seg selv, eller en god strateg som alltid finner nye måter å overleve på? Vi spør. Tre forskere svarer. side 18 Til Himalaya Klimaforsking med juristar og til tropane biologar side 34 Skogen i Nepal er under sterkt press. side 8 Lærebok frå og A-ha! For en Nytt fagfelt leser Unge sinte menn til Afrika brilliant idé! sigarettesker i Kenya side side side side 7 24 14 36 Eit litteratur- Ekspedisjonens menneske øyne Atle Kittang har fylt Før var kunstnere uunnvær sytti, men har ingen lige på vitenskaplige ekspedi planar om å slå av sjoner. Nå er kunsten på vei mac'en. inn igjen i vitenskapen. side41 side 44 EN OVERBELASTET PLANET I 1968 spådde Paul Ehrlich, professor i befolkningsstudier ved Stan- ford University i California, at i år 2000 ville Storbritannia ikke lengre eksistere som stat, men være en fattig øy med 70 millioner innbyggere. Han har seinere sagt at han står ved spådommene sine, men at ut- studenter og 200 3 ansatte / Rektor: Sigmund Grønmo / Universitetsdirektør: Kari Tove Elvbakken / ISSN / For 1503-9919 annonser, redaksjonenkontakt viklingen ble utsatt på grunn av oppfinnelser han ikke kunne forutse. 500 400 I dag er Ehrlich enda mer pessimistisk, og i februar i år sa han til The Guardian at vi burde grøsse ved tanken på hvor mye som må gjøres for at verden fremdeles skal være et levelig sted å være i 2050. Folketallet på jorda ventes å øke til ni milliarder i 2050, før det vil begynne å falle, i følge FN-prognoser. Mange forskere mener imidlertid at kloden fint kan håndtere et slikt antall mennesker, problemet er først og fremst den 5 / E-post:/ 5 [email protected] / store økningen i konsum. Som klodens klimaverstinger har for eksempel en gjennomsnittlig amerikaner samme klimaavtrykk som 250 etiopiere (med de letteste fotavtrykkene). Bergen,tlf: 5800 69 55 Besøksadresse: / Nygårdsgt Abonnementet er gratis / OPPLAG 19 Geofysisk Framsidefoto: / Bodoni Trykk: / Bærekraftig bruk av naturen er en annen stor utfordring, og i denne institutt / Universitetet i Bergen har ca. 14 utgaven av Hubro har vi reist til Nepal for å se på skogsforvaltning. - Vi har også spurt tre forskere om hvordan en voksende befolkning og kamp om ressursene kan håndteres. Og hvem er det vi sloss for, når vi sloss for planeten? Er det menneskene vi kjemper for? Zoologiprofessor Harald Kryvi mener at det er på tide å begrense tallet på barn som set- tes til verden, og at vi ødelegger naturen fordi det er for mange av oss. Leder for UiB-global, Gro Lie, mener på sin side at overbefolkning er et komplekst spørsmål som også handler mye om makt. Økonomiprofessor Sigve Tjøtta er mer optimistisk på vegne av fremtiden og peker på at vi har levd med dommedagsprofetier i flere hundre år, men at det stadig finnes opp ny teknologi som gjør at mennesket klarer seg forbausende Andersson professor / Tore Furevik / pro fessor Ole Didrik Lærum / forsker Tone Hellesund / postdoktor Jørn Jacobsen / professor Gro Mjeldheim Sandal / forsker Eiliv Vinje / ADRESSE Nygårdsgt 5015 5, godt. Mennesket bruker ikke bare ressurser, det er også en ressurs. FASTE SPalter: NYHETER 4 Å DYRKE SEG Selv Blæst design / Lars Haaheim O. / esign D Layout og produksjon: Lars Haaheim O. / Christian Bakke, Kommunikasjonsavdelingen, UiBREDAKSJONSRÅD / professor Mette UIB I VERDA 16 krYSSER SINE SPOR Gjengedal/ Jens Ådnanes / Teresa Grøtan / FORSKEREN SKRIVER 32 mental STYRKEPRØVE TIL NORDPOLEN TILBAKEBlikk 38 MANNEN SOM BYGDE StatSVITSKAPEN POSTKORT FRA felten 43 ungDOMMENS BRØL KRONIKK 48 SARKOZYS UHELDIGE tale I MOSEN 54 Direkte STØTENDE HUBRO Magasin Nr 2/2011 fra Universitetet i Bergen. / REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Ingar Myking / Redaktør: Hilde K. Kvalvaag, [email protected] / Journalister i dette nr: Gudrun Urd Sylte / Walter N. Wehus / Kjerstin UiB er medlem University World av Network (www.wun.ac.uk), og Coimbra-gruppen (www.coimbra-group.eu), en samling tradisjonsrike av europeiskeHubro (lat.: Bubo den største bubo), universiteter. uglene av våre. Den er en typisk vestlandsfugl, og en truet dyreart. Hubroen er klarsynt og klok, og er kjennetegnet i Universitetet i Bergen sin logo. nyheTer I forsvar for nytelsen Et nytt doktorgradsarbeid slår et slag for hedonistisk egoisme. Mennesker har et håp om at vi gjør moralske valg basert på gode argumenter og rasjonelle tanker. Men når vi kjenner på magefølelsen at noe er rett eller galt, er det egentlig gamle opplevelser av nytelse eller smerte vi knytter til handlingen, ifølge en ny doktorgrad fra Institutt for filosofi og førstesemesterstudier. Stipendiat Ivar Labukt forteller til universitetets nettavis På Høyden at det derfor ikke finnes noen grunn til å handle annerledes enn det som gir deg selv mest mulig nytelse. I argumentasjonen støtter han seg både på moderne nevrovitenskap, kognitiv viten skap og moralpsykologi. Tidligere eksperiment har nemlig vist at mennesker ikke er klar over i hvor stor grad nytelsesmekanismer spiller inn på vår normative tenkning. Labukt kan likevel berolige våre lesere med at hedonistisk egoisme ikke vil få dramatiske konsekvenser i samfunnet. Han forteller at de fleste mennesker har opplevd at det på lengre sikt gir mest nytelse å være grei og engasjere seg i velferden til Foto: Colourbox Foto: sine medmennesker. står i dag, og Nikolaikirken som stod på Nikolai pasienten. Forskerne tror det er en stor under bergen og bysanTs kirkeallmenningen, var inspirert av østromerske rapportering av slike hodeskader. Konstantinopel er kanskje ikke det første man kirker. Mens Sigurd Jorsalfar var på reise var nemlig forbinder med middelalderbyen Bergen, men det broren hans travelt opptatt med å bygge Bergen, gamle Bysants, som Konstantinopel også ble kalt, inspirert av den østromerske keiseren. Dette kan hvor er anTimaTerien? har påvirket mange aspekter ved dagliglivet i du få vite mer om på Utstillingen «Fragment fra I teorien skulle det eksistere like mye anti Norden. Først og fremst var det myntene som de fortida» på Bergen Museum. materie som vanlig materie i universet. Men store nordiske landene kopierte, men også kirker som deler av antimaterien forsvant noen sekunder etter Apostelkirken, som tidligere stod der Håkonshallen Big Bang. Nå vil forskere finne ut hva som har alkohol gjør skaden verre skjedd, og ved CERN skal det utføres eksperimenter F OTO : Jo Høyer Har du drukket alkohol og skader ryggmargen, med antimaterie og vanlig materie. Tidligere i er sjansene fire ganger så store for at du får år var rundt 20 antimaterieforskere samlet på hjerneskade. Dette ifølge et forskningsprosjekt Foto:Cern ved UiB, som viser at rundt halvparten av dem som har ryggmargsskade har akutt hjerneskade i tillegg. Det er berusede menn over 30 som topper denne statistikken, og de skades gjerne som følge av beruselse i trafikken, melder UiBs nettavis På Høyden. Skade på ryggmargen kan i seg selv føre til fullstendig lammelse, mens hjerneskaden kan føre til for tidlig død eller nedsatt livskvalitet hos 4 hubro. nr.2 ▶ 2011 Foto:Colourbox Barn kan lære førstehjelp Fire- og femåringer kan lære grunnleggende førstehjelp, viser et pilotprosjekt ved UiB. I en nødsituasjon lar mange være å gi første sonen, snakk til henne, prøv å vekke henne til hjelp av frykt for å gjøre noe galt. Nettopp derfor bevissthet, ring nødtelefonen, og legg personen er det så viktig at man blir opplært i dette allerede i stabilt sideleie til ambulansen kommer. i barnehagen, mener stipendiat Georg Bollig ved Forsøket viste at ikke bare kunne barna lære Institutt for kirurgiske fag ved UiB. dette, de fikk i tillegg økt empati og gikk mer I et pilotprosjekt lærte han opp en barnehage aktivt inn for å hjelpe andre etter opplæringen. i fem viktige punkter ved førstehjelp: Se på per Foto:Dartmout En alge for fremtiden H e le C tron tron m i C ros Denne algen er like mye verdt død som levende. C ope Fa ope C ility Chlamydomonas noctigama – merk deg navnet, brukes som miljøvennlig drivstoff. I forsøkene døde denne algen kan bli en superstjerne. I alle fall om algene etter en stund, men biomassen foreslås den lever opp til forventningene som har blitt utnyttet til slike ting alger gjerne brukes til: hel vekket av et nytt doktorgradsarbeid ved UiB. I sekost, medisiner, gjødsel, kosmetikk, fargestoffer forsøkene fikk algene lite næring, noe som gjorde og så videre. Dette melder forskning.no. at de sluttet å vokse. For å kvitte seg med energien produserte de istedet hydrogen, et stoff som kan Foto:Colourbox en workshop ved Institutt for fysikk og teknologi husarbeidet igjen i gamle mønstere. Dermed blir ved UiB. Forskere her jobber med å utvikle en au pairen først og fremst en avlasting for mor, detektor som skal måle gravitasjonen til anti ifølge stipendiat Mariya Bikova ved Sosiologisk materien, skriver UiBs nettavis På Høyden. Om institutt ved UiB. Hun har skrevet boken Global antimaterien oppfører seg annerledes enn vanlig Care Work om au pairpraksisen. Hun har funnet at materie, er det mulighet for at relativitetsteorien den typiske au pairbruker er velutdannede, urbane eller kvantefysikken må endres. middelklassekvinner med god råd.