2011 ● 18. årgang Magasin fra 2 Universitetet i Bergen hubro . 2 / 2011

Er det plass til alle? KLODENS BEFOLKNINGSVEKST ER EKSPLOSIV. ZOOLOGEN HARALD KRYVI MENER AT VI KUN ER OPPTATT AV MENNESKEARTENS OVERLEVELSE OG GLEMMER DYRENE.

bEVAR MEG VEL TROPISKE SKOGAR BLIR HARDT BRUKT. I NEPAL ser ­bergenske FORSKARar PÅ BEST MOGLEG VERN. KVEITA ER EIN KATT MENS TORSK OG LAKS GÅR RETT PÅ, SIT KVEITA I BAKHALD.

Pop og bunkers s.14 Raude tal for naturen s.26 Antropologen Kittang s.41 Ekstreme styrkeprøver s.32 forskeren skriver Beskjeden stjerne s.38 Tilbakeblikk Sarkozys snublende retorikk s.48 Kronikk innhold NR.2 2011

Full gass mot stupet? Til alle tider har menneska brukt ressursane hardt. Befolkningsveksten side Er mennesket en egoistisk art som bare tenker på 26 seg selv, eller en god strateg som alltid finner nye måter å overleve på? Vi spør. Tre forskere svarer. side 18

Til Himalaya Klimaforsking med juristar og til tropane biologar side 34 Skogen i Nepal er under sterkt press. side 8

Lærebok frå og A-ha! For en Nytt fagfelt leser Unge sinte menn til Afrika brilliant idé! sigarettesker i Kenya side side side side 7 24 14 36 Eit litteratur- Ekspedisjonens menneske øyne Atle Kittang har fylt Før var kunstnere uunnvær­ sytti, men har ingen lige på vitenskaplige ekspedi­ planar om å slå av sjoner. Nå er kunsten på vei mac'en. inn igjen i vitenskapen. side41 side 44 En overbelastet planet

I 1968 spådde Paul Ehrlich, professor i befolkningsstudier ved Stan- ford University i California, at i år 2000 ville Storbritannia ikke lengre eksistere som stat, men være en fattig øy med 70 millioner innbyggere.­ Han har seinere sagt at han står ved spådommene sine, men at ut- studenter og 200 3 ansatte Rektor: / Sigmund Grønmo / Universitetsdirektør: Kari Tove Elvbakken / ISSN / For 1503-9919 annonser, redaksjonenkontakt

viklingen ble utsatt på grunn av oppfinnelser han ikke kunne forutse. 500 I dag er Ehrlich enda mer pessimistisk, og i februar i år sa han til The Guardian at vi burde grøsse ved tanken på hvor mye som må gjøres for at verden fremdeles skal være et levelig sted å være i 2050. Folketallet på jorda ventes å øke til ni milliarder i 2050, før det vil begynne å falle, i følge FN-prognoser. Mange forskere mener imidlertid at kloden fint kan håndtere et slikt antall mennesker, problemet er først og fremst den

store økningen i konsum. Som klodens klimaverstinger har for eksempel E-post:/ 5 [email protected] / en gjennomsnittlig amerikaner samme klimaavtrykk som 250 etiopiere (med de letteste fotavtrykkene). Bergen,tlf: 58 00 69 55 Besøksadresse: / Nygårdsgt Abonnementet er gratis / OPPLAG 400 19 Geofysisk Framsidefoto: / Bodoni Trykk: / Bærekraftig bruk av naturen er en annen stor utfordring, og i denne institutt / Universitetet i Bergen har ca. 14

utgaven av Hubro har vi reist til Nepal for å se på skogsforvaltning. - Vi har også spurt tre forskere om hvordan en voksende befolkning og kamp om ressursene kan håndteres. Og hvem er det vi sloss for, når vi sloss for planeten? Er det menneskene vi kjemper for? Zoologiprofessor Harald Kryvi mener at det er på tide å begrense tallet på barn som set- tes til verden, og at vi ødelegger naturen fordi det er for mange av oss. Leder for UiB-global, Gro Lie, mener på sin side at overbefolkning er et komplekst spørsmål som også handler mye om makt. Økonomiprofessor Sigve Tjøtta er mer optimistisk på vegne av fremtiden og peker på at vi har levd med dommedagsprofetier i flere hundre år, men at det stadig finnes opp ny teknologi som gjør at mennesket klarer seg forbausende Andersson professor / Tore Furevik pro / fessor Ole Didrik Lærum / forsker Tone Hellesund / postdoktor Jørn Jacobsen / professor Gro Mjeldheim Sandal / forsker Eiliv Vinje / ADRESSE Nygårdsgt 5015 5, godt. Mennesket bruker ikke bare ressurser, det er også en ressurs.

Faste spalter: nyheter 4 å dyrke seg selv Blæst design / Lars Haaheim O. / esign D Layout og produksjon: Lars Haaheim O. / Christian Bakke, Kommunikasjonsavdelingen, UiBREDAKSJONSRÅD/ professor Mette UiB I VERDA 16 KRysser sine spor Gjengedal/ Jens Ådnanes / Teresa Grøtan / forskeren skriver 32 MENTAL styrkeprøve til nordpolen Tilbakeblikk 38 Mannen som bygde statsvitskapen postkort fra felten 43 UNGdommens brøl kronikk 48 sarkozys uheldige tale i mosen 54 dIREKTE støtende HUBRO Magasin Nr 2/2011 fra Universitetet i Bergen. / REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Ingar Myking / Redaktør: Hilde K. Kvalvaag, [email protected] / Journalister i dette nr: Gudrun Urd Sylte / Walter N. Wehus / Kjerstin UiB er medlem University World av Network (www.wun.ac.uk), og Coimbra-gruppen (www.coimbra-group.eu), en samling tradisjonsrike av europeiskeHubro (lat.: Bubo den største bubo), universiteter. uglene av våre. Den er en typisk vestlandsfugl, og en truet dyreart. Hubroen er klarsynt og klok, og er kjennetegnet i Universitetet i Bergen sin logo. NYHETER

I forsvar for nytelsen

Et nytt doktorgradsarbeid slår et slag for hedonistisk egoisme.

Mennesker har et håp om at vi gjør moralske valg basert på gode argumenter og rasjonelle tanker. Men når vi kjenner på magefølelsen at noe er rett eller galt, er det egentlig gamle opplevelser av nytelse eller smerte vi knytter til handlingen, ifølge en ny doktorgrad fra Institutt for filosofi og førstesemesterstudier. Stipendiat Ivar Labukt forteller til universitetets nettavis På Høyden at det derfor ikke finnes noen grunn til å handle annerledes enn det som gir deg selv mest mulig nytelse. I argumentasjonen støtter han seg både på moderne nevrovitenskap, kognitiv viten­ skap og moralpsykologi. Tidligere eksperiment har nemlig vist at mennesker ikke er klar over i hvor stor grad nytelsesmekanismer spiller inn på vår normative tenkning. Labukt kan likevel berolige våre lesere med at hedonistisk egoisme ikke vil få dramatiske konsekvenser i samfunnet. Han forteller at de fleste mennesker har opplevd at det på lengre sikt gir mest nytelse å være grei og engasjere seg i velferden til Foto: Colourbox sine medmennesker.

står i dag, og Nikolaikirken som stod på Nikolai­ pasienten. Forskerne tror det er en stor under­ Bergen og Bysants kirkeallmenningen, var inspirert av østromerske rapportering av slike hodeskader. Konstantinopel er kanskje ikke det første man kirker. Mens Sigurd Jorsalfar var på reise var nemlig forbinder med middelalderbyen Bergen, men det broren hans travelt opptatt med å bygge Bergen, gamle Bysants, som Konstantinopel også ble kalt, inspirert av den østromerske keiseren. Dette kan Hvor er antimaterien? har påvirket mange aspekter ved dagliglivet i du få vite mer om på Utstillingen «Fragment fra I teorien skulle det eksistere like mye anti­ Norden. Først og fremst var det myntene som de fortida» på Bergen Museum. materie som vanlig materie i universet. Men store nordiske landene kopierte, men også kirker som deler av antimaterien forsvant noen sekunder etter Apostelkirken, som tidligere stod der Håkonshallen Big Bang. Nå vil forskere finne ut hva som har Alkohol gjør skaden verre skjedd, og ved CERN skal det utføres ­eksperimenter F OTO

: Jo Høyer : Jo Har du drukket alkohol og skader ryggmargen, med antimaterie og vanlig materie. Tidligere i er sjansene fire ganger så store for at du får år var rundt 20 antimaterieforskere samlet på

hjerneskade. Dette ifølge et forskningsprosjekt Foto:Cern ved UiB, som viser at rundt halvparten av dem som har ryggmargsskade har akutt hjerneskade i tillegg. Det er berusede menn over 30 som topper denne statistikken, og de skades gjerne som følge av beruselse i trafikken, melder UiBs nettavis På Høyden. Skade på ryggmargen kan i seg selv føre til fullstendig lammelse, mens hjerneskaden kan føre til for tidlig død eller nedsatt livskvalitet hos

4 hubro. nr.2 ▶ 2011 Foto:Colourbox Barn kan lære førstehjelp

Fire- og femåringer kan lære grunnleggende førstehjelp, viser et pilotprosjekt ved UiB.

I en nødsituasjon lar mange være å gi første­ sonen, snakk til henne, prøv å vekke henne til hjelp av frykt for å gjøre noe galt. Nettopp derfor bevissthet, ring nødtelefonen, og legg personen er det så viktig at man blir opplært i dette allerede i stabilt sideleie til ambulansen kommer. i barnehagen, mener stipendiat Georg Bollig ved Forsøket viste at ikke bare kunne barna lære Institutt for kirurgiske fag ved UiB. dette, de fikk i tillegg økt empati og gikk mer I et pilotprosjekt lærte han opp en barnehage aktivt inn for å hjelpe andre etter opplæringen. i fem viktige punkter ved førstehjelp: Se på per­ Foto:Dartmout h En alge for fremtiden E le c tron M i c ros Denne algen er like mye verdt død som levende. c ope Fa c ility

Chlamydomonas noctigama – merk deg navnet, brukes som miljøvennlig drivstoff. I forsøkene døde denne algen kan bli en superstjerne. I alle fall om algene etter en stund, men biomassen foreslås den lever opp til forventningene som har blitt utnyttet til slike ting alger gjerne brukes til: hel­ vekket av et nytt doktorgradsarbeid ved UiB. I sekost, medisiner, gjødsel, kosmetikk, fargestoffer forsøkene fikk algene lite næring, noe som gjorde og så videre. Dette melder forskning.no. at de sluttet å vokse. For å kvitte seg med energien produserte de istedet hydrogen, et stoff som kan

Foto:Colourbox en workshop ved Institutt for fysikk og teknologi husarbeidet igjen i gamle mønstere. Dermed blir ved UiB. Forskere her jobber med å utvikle en au pairen først og fremst en avlasting for mor, detektor som skal måle gravitasjonen til anti­ ifølge stipendiat Mariya Bikova ved Sosiologisk materien, skriver UiBs nettavis På Høyden. Om institutt ved UiB. Hun har skrevet boken Global antimaterien oppfører seg annerledes enn vanlig Care Work om au pair-praksisen. Hun har funnet at materie, er det mulighet for at relativitetsteorien den typiske au pair-bruker er velutdannede, urbane eller kvantefysikken må endres. middelklassekvinner med god råd. I København legger man ikke fingrene imellom, og kaller rett og slett au pairene for «likestillingsmedarbeidere». Håndleddsbrudd i faresonen Med den kalde og glatte vinteren friskt i minne entene for beinskjørhet. Det skriver universitetets Foto: Colourbox kan vi komme med følgende opplysning: Om du nyhetsavis På Høyden, som også opplyser at for er over femti år og har knekt håndleddet i et fall, å redusere faren for beinskjørhet er det viktig kan det være et tegn på at du har beinskjørhet. med nok vitamin D og kalsium, men også trening En studie fra UiB viser nemlig at 64 prosent av mens man er ung. kvinnelige og 49 prosent av mannlige håndledds­ bruddpasienter hadde osteoporose de trengte behandling for. Tidligere har det gjerne vært Kjøper seg likestilling hoftebrudd som er indikatoren på osteoporose, Løsningen ut av tidsklemmen for mange norske men håndleddsbrudd forekommer tidligere i livet småbarnsfamilier er å skaffe seg en au pair. Men og forskerne mener det da er viktig å sjekke pasi­ selv om både mor og far er i jobb, henger fremdeles

nr.2 ▶ 2011 hubro. 5 Flere nyheter på uib.no/aktuelt

Nils Klim-prisen til UiB-forsker

Hvert år går prisen til en lovende, ung forsker. I år gikk den til Jørn Jacobsen.

Nils Klim-prisen deles ut hvert år i forbindelse samfunnsvitenskap, juss og teologi, går Nils Klim- gradsarbeidet sitt «Fragment til forståing av den med Holbergprisen. Mens sistnevnte går til et prisen til en yngre, nordisk forsker. rettsstatlege strafferetten» som han forsvarte ved etablert navn innen fagområdene humaniora, Jørn Jacobsen fikk prisen blant annet for doktor­ UiB i 2008. Han har også gitt ut bøker som ifølge juryen bak Nils Klim-prisen er av høy vitenskape­

Foto: Hans Jørgen B Jørgen Hans Foto: lig verdi. Prisen på 250 000 kroner vil bli delt ut i Bergen under Holbergseremonien den 8. juni. – Jeg har gjerne tilnærmet meg fagfeltet mitt run på en måte som ikke er så vanlig i Norge, og derfor er det fint å få en slik bekreftelse, sier Jacobsen selv til studentavisen Studvest. Årets pris markerer første gangen en Nils Klim-vinner er tilknyttet Universitetet i Bergen. Holbergprisen 2011 går til den tyske professoren Jürgen Kocka.

JURIDISK TENKER: Jørn Jacobsen er postdoktor ved Det juridiske fakultet, og er Universitetet i Bergens første Nils Klim-prisvinner. Foto: Colourbox opprettet et eget nettsted. På dingate.no kom­ Smugvandring på nettet binerer de data fra gamle folketellinger med UiBs Alle bergensere har vel vandret gatelangs og billedsamling og utdrag fra eldre tekster. Ved å undret over hvilke historier som ligger bak husene knytte opp personlige historier og lite kjente fakta rundt seg. Et knippe tidligere masterstudenter til husene er håpet at byen skal bli mer levende for i historie fra UiB tok undringen så langt at de innbyggerne. Så langt kretser prosjektet rundt den historiske bykjernen rundt Bryggen. Et skolepro­ F

OTO sjekt og en stedsbasert applikasjon til mobiltelefon : Colourbox er også i arbeid.

Parforhold er normen Alle voksne personer skal leve i et heterofilt forhold. Slik er normen over hele Europa, enten vi konsekvenser i omsorgspolitikken. Kjernefamilien snakker om Norge, Bulgaria, Portugal eller England. kan ikke være det eneste utgangspunktet når Forskningsprosjektet FEMCIT ved UiB har kartlagt fremtidens sosialpolitikk skal kartlegges, sier hvordan mennesker lever utenfor den tradisjonelle Hellesund til UiBs nettsider.. kjernefamilien, og funnet kollektive boformer, single, homofile, og dem som har partnere de ikke bor sammen med. Nå tar forsker Tone Hellesund til orde for at de faktiske levemønstrene også bør få Tekst og redigering Walter n. Wehus

6 hubro. nr.2 ▶ 2011 Illustrasjon: Ellinor Moldeklev Hoff/Foto-og tegneseksjonen, UiB Utgir første afrikanske lærebok i nevrologi

Då nevrologen William Howlett ikkje fann lærebøker som medisinstuden­ tane hans i Tanzania kunne kjenne seg att i, bestemte han seg for å skrive si eiga. Tekst Kjerstin Gjengedal

ette vil sikkert overraske deg, praksis i ein afrikansk kvardag, og til sjukehuset ved Kilimanjaro for å men det finst ikkje eingong ei visse nevrologiske sjukdommar som studere utviklinga av aids-epidemien lærebok om aids i Afrika, 25 er særleg utbreidde i Afrika. Eg be- i Tanzania. Howlett hadde då i fleire Dår etter at epidemien braut ut. Det stemte meg for å lage eit kompen- år som klinikar samla systematiske same gjeld tuberkulose og malaria, dium for studentane mine her, og data om sjukdomen. Saman med og mange andre sjukdommar som det har etter kvart utvikla seg til ei ein kollega gjorde han dei første er vanlege i afrikanske land. lærebok, fortel Howlett. karakteriseringane av hiv-viruset i Det skriv William Howlett på Det var viktig for Howlett at boka Tanzania. Han og kona kunne også epost frå Tanzania. Howlett er irsk, skulle vere gratis og lett tilgjengeleg sette UiB-forskarane i samband med SAMLA DATA: Som klinikar men har brukt store delar av yr- for studentar og helsepersonell. Der lokale nettverk og ressurspersonar. samla William Howlett inn keslivet sitt som lege og lærar for kunne UiB hjelpe. Universitetet Ber- – Han har ei fagleg breidde og nok systematiske data pasientar og medisinstudentar ved gen driv småskala forlagsverksemd kapasitet som gjorde inntrykk på oss, kring aids-epidemien til å ta doktorgraden basert sjukehuset Kilimanjaro Christian og publiserer skriftseriar og bøker og vi såg dessutan at han sat med så på dette. No publiserer Medical Center i Tanzania. Han under namnet BRIC. Ved å publisere mykje data at det nesten berre var han bok med UiB som oppdaga raskt at dei einaste til- boka på BRIC-forlaget, sikrar UiB seg å skrive det ut til ein doktorgrad. forleggar. Foto: Privat gjengelege lærebøkene var skrivne rettane til også å publisere manus- Vi inviterte han til Bergen, og her for medisinstudentar i vestlege land kriptet på det opne forskingsarkviet forsvarte han seinare doktorgraden med høg levestandard. BORA. Derifrå vil kven som helst basert på møtet hans med hiv-epide- kunne laste ned boka gratis. mien, seier Rune Nilsen, instituttleiar Bok til fri nedlasting ved Senter for internasjonal helse. – Standardlærebøkene i indremedi- Forskar i afrikansk helsekvardag Sidan har UiB hatt stor glede av sin og nevrologi er gode bøker, men William Howlett har samarbeidd samarbeidet med Howlett, og til på visse område strekk dei ikkje til med UiB heilt sidan forskarar ved hausten blir «Neurology in Africa» her. Det gjeld mellom anna klinisk Senter for internasjonal helse kom publisert.

nr.2 ▶ 2011 hubro. 7 TEMA

Snart blir ein baby fødd og jordas folketal rundar 7 milliardar. Ei stadig voksande Vitenskapshistoriebefolkning aukar presset på ressursane, med svolt og energikrise som trugande scenarier. Hurtige løysingar på vekst i folketalet har imidlertid vore eit heitt tema sidan den engelske samfunnsforskaren Thomas Malthus ropa varsku i 1798. Han hevda at menneskets evne til å auke i antal er langt større enn jordas evne til å fø desse folka. I dag ser vi at muligheten til å produsere mat har auka enormt. ­ Presset på naturen er udiskutabelt, men om vi faktisk er for mange, er det delte meiningar om.

Å bevare Himalayas­ bratte skogar­

Nepal sine steile skogar blir saumfart av bergenske botanikarar. Samstundes jobbar juristar for å finne den beste måten å verne skog.

Tekst og foto Gudrun Urd Sylte

desember 2010. Me går i skulle rangere verdas byar etter rei- kvistar og greiner blir til dekke for marsjhøgde kring 10 000 naste luft, ligg nok Kathmandu i feil dyra og seinare naturgjødsel til .meter over bakken. Sidan ende av skalaen. åkrane. me letta i Abu Dhabi har me kryssa – Dette er noko folk i Nepal har Omangulfen og Pakistan. I det fjerne Simbhanjyang 2 488 m.o.h. gjort til alle tider. Men når det ­stadig tronar ei fjellkjede. Gjennom det Ei gruppe botanikarar frå Nepal og vert fleire folk og alle tar litt og litt vesle runde glaset kjem den nærare Noreg ruslar ein tur i det som ein kvar dag, kjem ein til eit punkt der og nærare. Det er Himalaya. gong var eit frodig landskap. Det som det ikkje er meir å ta. Skogen klarar Framleis er landskapet under oss var ein skog ser no meir ut som eit ikkje å fornye seg. Dette vert kalla flatt. Eit slettelandskap, med dyrka kultivert parklandskap med gras på kronisk skogsredusering og er eit mark og elvar som slyngar seg sør- bakken, og god plass mellom tre og generelt problem i dei fleste sub­ over og nedover. Ein stad under oss buskar. På åskammen står ei rekke tropiske og tropiske skogsstrøk. Sær- går grensa mellom India og Nepal. snauklipte tre. leg kring Kathmandu er ­trykket stort. Slettelandskapet går over i eit kupert, I Nepal har folketalet lenge vakse Det seier Inger Elisabeth ­Måren, irrgrønt og frodig område. Det er kraftig. Opp mot 70 prosent av dei vel planteøkolog og postdoktor ved dei såkalla «Middle Hills», eit folda 29 millionar innbyggjarane lever av Uni Bjerknessenteret. Ho er med i landskap med åskammar på kring skogbruk, og landet er rekna for å forskingsprosjektet HimaLines, eit 2 000–3 000 meter over havet, med da- vere eit av dei fattigaste i verda. Fol- samarbeidsprosjekt mellom UiB, lar på kring 1 000 m.o.h. Ein av dalane ket som bur i Simbhanjyang ­bruker Uni Research og Tribhuvan Univer- er Kathmandudalen. Den er dekka skogen til dagleg virke. Lauv blir fôr sity i Kathmandu. Vigdis Vandvik, av ei tjukk brungrå skodde. Om me til dyra, bladstrø frå skog­botnen, professor i biologi og Ernst Nord-

8 hubro. nr.2 ▶ 2011 Befolkningsvekst og pressa natur | Å bevare ­Himalayas bratte ­skogar

blålilla bær: Lila Sharma (til høgre) ved Tribhuvan University kjenner den nepalesiske naturen godt, og finn nokre spiselige blålilla bær, Myrsine semiserrata. Inger Elisabeth Måren (til venstre) og Liv Shelby tar ein smak. Foto: Gudrun Sylte tveit, ­professor i juss, leier det tverr­ lokalforvalta skogsallmenningar, ein har privatskog, heilag skog, statsskog, skog som er vitskaplege prosjektet. skogsområda som er forvalta av drifta av lokalbefolkninga, og skog som ikkje er verna På den juridiske sida spør ein kva innbyggarar, statsskog og privatskog, i det heile. effekt ulike eigarformer og regule- seier Nordtveit, som også er leiar I 1968 vart essayet «The Tragedy of the Commons» ringar har innanfor og utanfor dei for forskargruppa for naturressurs, av naturvitaren Garret Hardin publisert i Science. Kort verna områda. miljø- og utviklingsrett. sagt meinte Hardin at naturressursar som er opne for – Me skal analysere verknaden alle vil bli øydelagt. Skal ein bevare ein ressurs, må den av ulike rettssystem og rettsleg re- Allmenningens tragedie privatiserast eller regulerast statleg. gulering i forhold til utvikling av I Nepal finnest det fleire typar vern Eit døme på dette kan vere overfisket som førte til biodiversitet, særleg i forhold til og forvaltingssystem for skog. Ein kollaps i sildebestanden ved Norskekysten mot slutten skog. Me ser på forholda mellom har strengt bevokta nasjonalparkar, av 1960-talet, eller reindriftsnæringa på Finnmarks-

STYVA TRE: Eit styva tre er hausta for kvist og lauv, som blir fôr til husdyra. I denne høgda på 2 000 til 3 000 meter over havet kjem vel 40 prosent av fôret nettopp frå skogen. Dette var vanleg å gjere også i Noreg tidlegare. Landbruket i Nepal er på mange måtar som i Noreg for hundre år sidan, der ein nyttar utmarksressursane på ein effektiv måte. KATMANDUDALEN: 2011 er nasjonalt turistår i Nepal, regjeringa har lagt seg i selen for å ta i mot mange turistar dette året. Foto: Gudrun Sylte Dei kjem for å oppleve den spektakulære naturen og kulturen ved foten av verdas høgaste fjell. Foto: Gudrun Sylte

nr.2 ▶ 2011 hubro. 9 TEMA Befolkningsvekst og pressa natur | Å bevare ­Himalayas bratte ­skogar

statseigd. Skogen vert då forvalta av lokalbefolkninga, kjent som «Forest User Groups» – skogbrukargrupper.

Suksesshistoria frå Nepal – Community Forestry er ei suksess­ historie frå Nepal. Den viser at det går an å forvalte skog gjennom ­lokalt styre, eit allmenningstyre til ­felles beste. Slik Ostrom har vist, er ­almenninga ei forvaltingsform som fungerer, innan gitte rammer, seier Terrassar: Store deler av landsbygda i Nepal er dominert vidda. Skogen ved Simbhanjyang Inger Elisabeth Måren. av jordbruk i bratte skråningar. Her vert det dyrka mais, er eit anna døme. Folk er fattige og Me har køyrt frå Kathmandu kveite og potet i rotasjon året gjennom utan kunstig hentar av skogen for å overleve frå tidleg om morgonen. Jeepen kla- vatning. Her frå landbruk inne i verneområdet Annapurna dag til dag. Den kortsiktige vinsten trar oppover bratte skråningar. Ein Conservation Area. Foto: Inger elisabeth måren som inneber overforbruk er viktigare kjerre­veg i tørr sand og stein er enn det faktum at alle vil tape på kutta inn i den bratte fjellsida litt overforbruket på lang sikt. sør for Kathmandu. Sakte passerer Elinor Ostrom, som fekk Nobels jeepen hårnålssvingar, lirkar seg minnepris i økonomi som første forbi bilar, små bussar og mopedar kvinne i 2009, har i si forsking under­ som krabbar nedover mot storbyen. Fakta søkt påstandane om allmenningens Me kjem ­høgare og høgare over tragedie. Ostrom si forsking går mot Kathmandudalen,­ kjenner lufta bli Hardin sin påstand om allmennin- HimaLines • Eit samarbeidsprosjekt mellom fagområda juss, biologi, og geo- gens tragedie, og viser med fleire grafi ved UiB og Tribhuvan University - det statlege universitetet døme at kollektiv forvaltning av i Kathmandu, samt Oxford University og Royal Botanic Gardens ressursar kan fungere godt. I sitt Edinburgh, Storbritannia. arbeid tok Ostrom utgangspunkt EIN JAK, TO JAK, I SIKK SAKK: Ein sherpa fører • Det biologiske mangfaldet i Himalayaregionen er svært rikt grunna: nettopp i Nepal si ordning med Com- jakflokken sin høgt til fjells i Sagarmatha National Park, ved foten av Mt. Everest, eller 1) Nepal famnar om ei enorm høgdeskilnad, frå 60 meter og opp til munity Forestry, ei ordning der den Chomolungma som det eigentleg heiter. Dyra 8848, med plantevekst opp til 6000 meter. Det er også ei enorm lokale befolkninga får eit forvalt- er tilpassa høgda og vert brukt som transport- variasjon i nedbørsmengdene frå sør til nord. ningsansvar for eit skogsområde middel for varer i det kjente turistområdet. 2) Sørsida av Himalaya har eit subtropisk, nedbørsrikt klima. Dei rundt landsbyane som normalt er Foto: Inger Elisabeth Måren skogkledde Middle Hills ligg i overgangssona mot dei høge fjella og har eit variert klima. Det tibetanske platå ligg i regnskugge og har ein meir ørkenprega alpin flora. 3) Nepal grensar til seks floraregionar; den sentralasiatiske i nord, sinojapanske i nordøst, den sørøst asiamalaysiske i sørøst, den indiske i sør, den sudanozambiske i sørvest og den iranturranske i vest. Alle desse faktorane til saman gjer at vi finn ein særs rik artsrikdom i Himalayaregionen. • I prosjektet vert skogsområde med tre ulike typar vern undersøkt. Det er skog som er verna av styresmaktene, skog utan vern, og skog som er forvalta av dei lokale landsbyane. Feltlokalitetane ligg i områda kring Annapurna, i Kathmandudalen og i Langtang. • Sidan tidleg 1990-tal har UiB hatt eit forskingssamarbeid med Tribhuvan University, det offentlege universitetet i Kathmandu. Dette samarbeidet har famna om ei rekkje fagfelt som biologi, geografi, antropoplogi, arkologi, medisin og psykologi. Særlig har det naturfag- lege samarbeidet vore halde i hevd over lang tid. Gjennom HimaLines vert det no utvida til også å gjelde juridiske fag.

Kjelde: HimaLines

10 hubro. nr.2 ▶ 2011 Befolkningsvekst og pressa natur | Å bevare ­Himalayas bratte ­skogar

BRATT, SMALT OG SVINGETE: Det er typisk for vegstandarden i Nepal og Middle Hills-området. Foto: Gudrun Sylte

HARDT HAUSTA: Skogen ved Simbhanjyang er for sekretariatet har vore leiar sidan – I Nepal, der kastesystemet fram- SKOGSBRUKARGRUPPA: Norske og nepalesiske forvalta av tre lokale skogsbrukargrupper. På skogsbrukargruppa vart oppretta for leis står sterkt og likestilling ikkje har forskarar får svar på grunn av dårleg styring dei imellom har ein nitten år sidan. kome særleg langt, er det kvinner og her ikkje klart å halde igjen bruk av skogen. spørsmål frå leiinga av Sekretariatet bestemmer kor store dei marginaliserte, fattige lavkastane Foto: Gudrun Sylte skogsbrukargruppa ved ressursar som kan hentast ut, dei som er taparane, seier Måren. Toplang. Foto: Gudrun bestemmer kva for tre som kan fel- Sylte last og kven som kan få eit tre. Slik Ny konstitusjon passar ein på at ein ikkje tar for I Nepal vart kong Gyanendra kasta mykje av skogen. No og då kjem i 2006, og sidan valet i 2008 har ein representantar frå styresmaktene hatt republikk styrt av ei overgangs- innom, for å følgje opp om gruppa regjering. I løpet av dette året skal klårare, ­reinare, ser Himalaya med styrer etter føresetnadane. landet få ny grunnlov. Som eit av dei sine spisse kvite toppar reise seg Skogen ved Toplang er eit av fleire første landa i verda er omsynet til i nord. gode tilfelle der systemet med lo- naturen med som eit utgangspunkt På toppen, Toplang, som ragar kalforvalta skog fungerer godt med for den nye konstitusjonen. Her hei- 2 300 meter over havet, er skogen tanke på bevaring eller reduksjon ter det at ein skal bevare naturen for ein lokalforvalta skogsallmenning, i avskoging. Kritikken mot denne seinare generasjonar. forvalta av den lokale skogsbrukar- forvaltningsforma er klassisk, den – Nepalesisk konstitusjon går gruppa. Sekretariatet, eller rådet går på at det gjerne er personar med langt i å framheve naturressursar for skogsforvaltinga, er vald blant mykje makt som styrer, og som tar som basis. Det er ikkje mange land medlemmene i landsbyen. Leiaren ut mest ressursar frå skogane. som har gått så langt som dette, men

nr.2 ▶ 2011 hubro. 11 TEMA Befolkningsvekst og pressa natur | Å bevare ­Himalayas bratte ­skogar

HEIM FRÅ SKOGEN: Ei kvinne og to barn ber ei bør lauva bladfôr heim til gards. Foto: Inger Elisabeth Måren

Medan botanikarane i Hima­ riatet for den lokalforvalta skogen Linesprosjektet undersøker kva møter opp til ein samtale med dei menneskeleg aktivitet som kan vere norske og nepalesiske forskarane. skadeleg for skogen, prøver juristane – Folk er stort sett nøgde, men å seie noko om korleis ein rettsleg det blir små konfliktar innimel- kan eller bør styre denne aktivite- lom. Rådet driv konfliktløysing og ten. Nordtveit viser til eit generelt ­administrasjon av skogen. Og folk dilemma ved miljøproblem, dei er respekterer avgjerdene me tar, svarer ofte usynlege inntil dei har blitt eit leiaren på spørsmål frå forskarane. problem. Og då kan det vere for seint Sekretariatet har fått ei utfor- å reagere. dring dei siste åra, med det dei så er dette ei moderne og ny grunn- – Miljømessig skade er ofte eit meiner skuldast klimaendringar. lov, seier Ernst Nordtveit. resultat av uskyldige hendingar iso- Monsunen har vorte forsinka. Van- I utkastet til den nye grunnlova er lert sett, men som samla har større legvis kjem den i mai/ juni, men no naturen også framheva som økono- effekt. Det gjer det vanskeleg for kjem den først i august. Det har ført misk verdi på grunn av turistmark- den einskilde å sjå konsekvensane til at vasskjeldene har gått tomme. naden. Folk reiser hit for å oppleve av handlingane sine. Det er viktig Samstundes ser dei ser endring i naturen, mange jobbar som sherpaer. å ha eigedomsordningar som gjev blømingstida for visse artar. Rodo- 2011 er Nepals nasjonale turistår, den borgarane rette insentiv. Eit anna dendron byrjar å bløme tidlegare og midlertidige regjeringa har lagt seg i problem er at økosystema ofte er blømer lengre. Syklusen er endra, dei selen for ei supersatsing på turisme. grenseoverskridande. Det fører til ser også endringar i nyttevekstene at me på global skala treng nye dei dyrkar, som frukttre som ikkje ­reguleringar og kanskje nye inter- set frukt. statlege lovreguleringar, til dømes i Himalayaregionen. På alle desse Urbanisering nivåa trengs det meir forsking på I to månader i haust sat juristen Liv kva for modellar som fungerar best, Shelby på ei høgde i utkanten av og prosjektet tek sikte på å bidra Kathmandu og jobba med doktor- til å kunne seie noko om det, seier gradsprosjektet sitt tilknytt Hima­ Nordtveit. Lines. Shelby undersøker det retts- lege rammeverket for konservering Monsunen kjem seinare av skogsressursar i Nepal. Landsbyen ved Toplang klorar seg – Regjeringa her har mange mål fast i ei bratt skråning. Øvst oppe for biodiversitet og skogsbevaring. har vegen rasa ut, men ein smal sti På same måte som Noreg har også gjer det framleis farbart for gåande. Nepal ein lang tradisjon for nasjo- HIMALINES: Ein bukett forskarar med Himalaya i bakgrunnen. Khem Raj I landsbyen blir me servert dahl nalparkar, seier Liv Shelby. Batthari, botanikar ved The National Herbarium, Lila Sharma, botanikar bath med kylling, den tradisjonelle Shelby undersøker såkalla «legal ved Tribhuvan University, Inger Elisabeth Måren, postdoktor i biologi ved Uni Bjerknes, John-Arvid Grytnes, førsteamanuensis i biologi ved retten med linser og ris som dei fleste transplant», det vil seie å implemen- UiB og Liv Shelby, ph.d.-student i juss, UiB. Foto: Gudrun Sylte nepalesarar et kvar dag. Sekreta- tere ein rettskultur frå ein stad til

12 hubro. nr.2 ▶ 2011 Befolkningsvekst og pressa natur | Å bevare ­Himalayas bratte ­skogar

Fakta

Nepal • Subtropisk. Frodig, kaldare opp mot fjella.

• Befolkning: 29 millionar. Folkeveksten har dei seinare åra har minka og ligg no UTSIKT SOM TEK PUSTEN I FRÅ DEG: I midten tronar verdas høgste fjell, Mt. på 1,4 prosent. Til samanlikning har Noreg ei befolkningsvekst på 0,3 prosent. Everest eller Chomolungma, med ei høgd på 8 850 meter. Til høgre ser • Nepal har 5,8 millioner hektar skog, noko som utgjer omtrent 40 prosent av vi det karakteristiske Ama Dablam på «berre» 6 812 moh. Foto: Inger det totale arealet. Berre 2 360 hektar er privateid. Elisabeth Måren • Kathmandu ligg i det såkalla Middle Hills-området, eit område med bratte åskammar kring 2000–3000 meter over havet, med dalbotnar på kring 500–1000 m.o.h. Kathmandudalen ligg på 1325 m.o.h. sentralt i Nepal. • Annapurna Conservation Area er det eldste verneområdet som inkluderer lokalbefolkinga i landet, verna frå 1986. Dette inkluderer mange av dalsidene sør for dei mektige Annapurnafjella. I dette området går mange kjente turist- ruter for dei som vil vandre fjellturar som til dømes The Annapurna Circuit. Ein kan og gå dagsturar frå byen Pokhara. Den eldste nasjonalparken er Chitwan, etablert i 1973. • I Nepals historie har kongen hatt varierande politisk makt. Det har vore forsøk på demokrati med politiske val ved fleire høve sidan det første demokratiske valet i 1959. Etter folkeopprøret i 1989–1990 har Nepal opplevd femten ulike regjeringar. Kong Gyanendra kom til makta etter eit statskupp i 2005, men vart tvungen til å gå av året etter. • I 2008 var det val for ny nasjonalforsamling. Denne forsamlinga er i ferd med å utforme ei ny grunnlov for Nepal. Arbeidet med den nye grunnlova er utsett fleire gonger, fristen for arbeidet er sett til 28. mai i år.

Kjelde: FN-sambandet / www.globalis.no

ein annan. Det krev som oftast ei menn i kø framom innsjekkings- tilpassing til lokal skikk og sedvane. skrankane. Ein reknar med at to Slik får den nepalesiske retten sin millionar nepalesarar til ei kvar tid eigenart, sjølv om den er inspirert arbeider i oljenæringa i Gulf­statane. av britisk rett og vestleg tankegang. Kring fem millionar nepalesarar Sjølv om Nepal har vore gjen- arbeider i India. nom ei reformering i tildeling av Sidan livet på landsbygda er en- jordbruksområde, er det framleis kelt - ofte utan straum og innlagt eit komplekst system for bruksrett vatn, er eit slikt gamaldags jordbruk til land. Trass i at Nepal fram til i og levesett lite fristande for dei unge dag har har vore eit land med sterk som har fått smaken på eit meir mo- til landsbygda. Men fordi dei likevel har eit nostalgisk befolkningsvekst, ligg likevel mange derne liv. Det er Ole Reidar Vetaas, forhold til heimområdet sitt, er det mange som likevel jordstykke i provinsen brakk. Nokre førsteamanuensis i geografi ved UiB, ikkje sel den jorda dei eig. Dermed vert jordbruksland landsbyar er nærast fråflytta. som peiker på dette. lagt brakk, seier Vetaas, som i UiB og nepalsamanheng – Dei nepalesarane som har pen- er ein veteran. Arbeidskrafteksport gar til det, sender barna sine til kost- – Før såg nepalesarane seg sjølve som bønder. Dette På Tribhuvan International Airport skular i Kathmandu eller i utlandet. er i ferd med å endre seg, det er få unge menn att på står kvar dag lange rekker med unge Desse ungane kjem sjeldan tilbake landsbygda i Nepal, seier Liv Shelby.

nr.2 ▶ 2011 hubro. 13 Imellom pop og bunkers

Et relativt ferskt fagfelt har fått et enda ferskere tidsskrift. Visuell kultur er alt fra tegneserier til advarselen på sigarettesker, og det nordiske kraft­

senteret blir redigert fra Bergen. Tekst og foto Walter n. Wehus

POP PÅ ALVOR: – Det britiske dronningen i filmen The Under paraplyen visuell kultur kan er viktig at populær- Queen. Den er bare en av mange for eksempel filmvitere, antropologer kulturelle uttrykk blir biografiske filmer som har kommet og historikere komme sammen og møtt med like kritisk blikk som tradisjonelle de siste årene. diskutere tegneserier, medisinske uttrykk, mener Øyvind illustrasjoner eller filmopptak som Vågnes. Han er redaktør Kunst på nye måter er gjort av misjonærer i felten. Det for det nye tidsskriftet De er tilsynelatende adskilte, men er et bredt felt, og rommer mye mer Ekfrase sammen med disse fenomenene har noe til felles. enn populærkultur. Asbjørn Grønstad. For det første er de alle eksempler Men det populære er også en del på visuell kultur, og for det andre har av den visuelle kulturen, og er kan- de dukket opp i tidsskriftet «Ekfrase» skje spesielt vanskelig å unngå for som blir redigert fra Universitetet i Vågnes og Grønstad som blant annet Bergen (Adrian Tomine sin tegning har en bok om platecovere bak seg var på omslaget til første nummer). («Coverscaping:­ Discovering Album Bladet tar mål av seg til «å orien- ­Aesthetics»). For tiden arbeider han tere seg pluralistisk mot det estetiske med en artikkel om serietegneren feltet». Det finnes få slike tidsskrift i Joe Sacco, som lager dokumentariske nordisk sammenheng, mener post- tegneserier fra krigsområder. doktor ved Institutt for informasjons- – Saccos arbeid reiser mange å en forblåst strand i Nord­ og medievitenskap på UiB, Øyvind spørsmål om dokumentarisme. jylland i Danmark dukket det i Vågnes, som er redaktør sammen ­Arbeidene hans har en høy grad 2008 opp et tysk bunker­anlegg med professor Asbjørn Grønstad. av filtrering og subjektivitet, men er Pfra andre verdenskrig.­ Etter stor – Det skjer en veldig stor beveg­ den høyere enn for et journalistisk medieoppmerksomhet ble anlegget else i det estetiske feltet, og vi er in- verk? spør Vågnes. tildekket av sand igjen. teressert i artikler som fanger dette. I New York sitter serietegneren De enorme teknologiske endringene Henger etter tegneseriene Adrian Tomine og lager en illus- preger måten kunst blir laget på, Han mener akademikerne henger trasjon av en blå skrivemaskin på forteller Vågnes. etter på tegneseriefeltet, som han oransje bakgrunn. To hender skriver kaller et unikt medium. På veggen på den, og opp kommer et hvitt ark. Den vanskelige popkulturen bak ham henger illustrasjoner serie­ På arket vil det stå «Hva er visuell Visuell kultur oppstod som fagfelt på tegneren Chris Ware har laget for kultur?» 90-tallet, og Øyvind Vågnes kaller det The New Yorker. På en tv-skjerm ikke så langt for den mest vitale teoretiske nyori- – Ware har en helt egen måte unna deg spiller Helen Mirren den enteringen etter poststrukturalismen. å organisere bladsidene på, som

14 hubro. nr.2 ▶ 2011 Fakta ­skaper nye måter å tenke kausalitet for å forske mer på i en nordisk og temporalitet på. Blant annet sammenheng. Visuell kultur • Oppstod i USA tidlig på 1990-tallet. bruker han bygninger som ram- Og hvor skal man sette grensen mefortellinger, sier Vågnes. for hva som er verdt å forske på? • En sammensmeltning av kunsthistorie, film- og medievitenskap, Han forteller at tegneseriene til Hva med advarsler på sigarett­ antropologi, filosofi, litteraturvitenskap og nye medier. Ware er en blandingsestetikk som esker? ­Ekfrase har ikke svarene, • Særlig utbredt i amerikanske, britiske, tyske og hollandske gjør seg gjeldende også i film- og men ­Vågnes sier de vil være med ­forskningsmiljø. kunstfeltet, og som krever tenk- på diskusjonen. • Ekfrase fremhever viktigheten av et tidsskrift for visuell kultur på de ning på tvers av de estetiske fel- nordiske språkene. tene. Også Sacco står for en slik hybrid som Vågnes ser behovet

Vel, jøsses, Jim ... Da skjer det vel, da ... det er du som vinner vedde- målet ... selv om du er den Hei! Mister ... Hei!! Vil yngste av ... oss ... Herre du ha noe å spise eller jesus, og jeg var ... ikke?

Vil du hjelpe meg da, Amos? Du hjelper meg som vi sa, ikke Hei! Mister! sant?

Lastebilen, Amos ... Laste- bilen! Jeg spørte deg hvor lastebilen er, ditt naut!

far!

Fruktkurv med kli- Å ... jeg beklager ... jeg be- muffins eller kjøtt- klager ... Hva kan jeg velge ... puddingburger hva var det du sa ...

Fruktkurv med kli- muffins eller kjøtt- puddingburger, sir ...

Noe å drikke, sir?

Kj-kjøttpuddingkurv? Å ... kj-kjøttpuddingburger ... ha ha. Ja, det vil jeg gjerne ha ... tror jeg Fruktkurv Du burde ikke spise det der, vet kli-muffin du ... Du har ikke godt av det kjøttpuddin

Noe å drikke, ma'am?

KREVER NY TENKNING: Chris Ware sine tegneserier er eksempler på en tverr­estetisk hybrid som Ekfrase-redaksjonen mener det trengs mer forskning på i Norden. Illustrasjon fra «Jimmy Corrigan», No Comprendo Press 2010.

Jimmy1-96.indd 27 9/24/10 9:33:30 AM

nr.2 ▶ 2011 hubro. 15 UiB – I VERDA

Norheim. Det er relativt UiB var Asuncion St. Dei fire marinbio­ av ASLO, Ameri­ dentar vil då nytt med etiske omsyn Clair, professor ved logane Mikal Heldal, can Society for både få mas­ innan helseforsking, og institutt for sosiologi Gunnar Bratbak, Øi­ Limnology and ter frå Glas­gow Norheim leiar ei tverr­ og Håvard Haarstad, vind Bergh og Knut Osceanography. og frå UiB. Den USA, fagleg forskargruppe i postdoktor ved insti­ Ynge Børsheim hadde første søknads­ Washington DC: medisinsk etikk ved UiB tutt for geografi med i i 1989 ein artikkel i Na­ fristen for dette var 1. som består av forskarar planleggingskomiteen.­ ture som viste at ein februar, og til hausten Samarbeid over innan filosofi, økonomi Dette var den første liter sjøvatn inneheld sender UiB dei to før­ Atlanteren og medisin. I mars rei­ konferansen av sitt slag 10 milliardar virus. ste studentane til Glas­ Under Transatlan­ ste Norheim til Seattle som samlet akademia, Før hadde ein trudd at gow gjennom denne tic Science Week i for vidare diskusjonar frivillige organisasjoner det berre fantes nokre ­avtalen. Washington D.C i de­ om prosjektet. og folkebevegelser for tusen virus i ein liter sember 2010 inngjekk å diskutere nye sty­ sjøvatn. Funnet vakte Storbritannia, professor i medisinsk USA, ringsformer på frem­ oppsikt den gongen, og Glasgow: etikk Ole Fridtjof Texas: marsj i Latin Amerika, no tjue år seinare fekk Norheim og bergen­ og hvordan dette på­ dei fire forskarane John Skotsk-norsk ske forskarkollegaer Fattiges kår i virker den fattige delen Martin Award. Prisen master Belgia, Brussel: ei samarbeidsavtale Latin-Amerika av befolkninga, melder går til forfattarar av ar­ I sommar inngjekk om prosjektet Disease I begynnelsen av UiB Global. tiklar som representerer Det juridiske fakul­ Prestisjepris i Control Priorities. Av­ februar arrangerte UiB noko bortimot eit para­ tet ved UiB ein sam­ Brussel tala vart gjort med ei Global og forsknings­ digmeskifte. Arikkelen arbeidsavtale med Professor Jostein framståande forskar­ programmet CROP til dei fire UiB-forska­ University of Glasgow Gripsrud ved Institutt gruppe ved University (Comparative Rese­ rane vart grunnlaget til i Skottland. Avtalen for informasjons- og of Washington. Insti­ arch Programme ion opprettinga av eit nytt inneber at studentar medievitenskap til­ tute of Health, Metrics Poverty) konferansen Puerto Rico, fagfelt innan mikrobiell ved det juridiske fa­ bringer denne våren i and Evaluation i Seattle ”Social Movements” San Juan: økologi, nemleg virusø­ kultet her kan reise til 10 000 Brussel. I de­ har stor påverknad på sammen med Univer­ kologi. I midten av fe­ Glasgow for å ta ein sember ble han tildelt prioriteringar innan sity of South Florida Bortimot eit para- bruar vart prisen delt ut ettårig master i juss. den prestisjefylte Inter­ global helse, ifølge i Tampa, Texas. Fra digmeskifte i San Juan, Puerto Rico, Uteksaminerte stu­ national Franqui Chair

16 hubro. nr.2 ▶ 2011 ved Vrije Universiteit ska Institutet i Stock­ eit akronym for vitenskap og tek­ arbeidsprogram er UiB Brussel, Universitetet holm og psykologen det vitskaplege nologi. UiB ble invi­ med i å gjenreise uni­ i Gent og Université og nevrovitaren Arne namnet på konferan­ tert til å delta under versitetet. I midten av Libre de Bruxelles. Öhman. Både Hugdahl sen: «Affective Regu­ kommande hausten vil forskningsminister Tora februar reiste professor Den internasjonale og Öhman har via si lation and the Neuro­ Det juridiske fakulte­ Aaslands besøk til Ja­ i molekylærbiologi Dag prisen går til forskere vitskaplege interesse til science of Emotion». tet sende dei tre første pan. Målet var å styrke E. Helland med fleire til i alle disipliner, det er nevrovitskap og Hug­ utvekslingsstudentane Norges forskningssam­ Sudan for å oppsum­ første gangen prisen dahl etterfulgte også til Moskva. Ved fakul­ arbeid med japanske mere arbeidet i 2010 tildeles en norsk for­ Öhman som professor tetet blir det opplyst at institusjoner. I 2003 og planlegge arbeidet sker. Blant tidligere her på Universitetet i ein ser føre seg auka undertegnet Japan og frametter. Prosjekta mottakere finner man Bergen ved Institutt ­samarbeid med Russ­ Norge en forsknings- UiB er med i, omfat­ nobelprisvinneren og for biologisk og medi­ Russland, Moskva: land i åra som kjem. og teknologiavtale, tar både med oppbyg­ matematikeren René sinsk psykologi. Arne og det er et ønske om ging av naturvitskapleg Thom og humanisten Öhman var professor Russisk juridisk å øke utvekslingen utdanning med labora­ Michel Foucault. ved UiB frå 1976–1982, utveksling av studenter mellom torium og feltstudium, han var også professor I midten av mars Norge og Japan. oppbygging av biblio­ i Uppsala og rettleiar vitja ein delegasjon tek og bibliotekarut­ for Kenneth Hugdahl då frå Det juridiske fakul­ danning, gjenreising sistnemnde i si tid var tet det prestisjefylte av laboratorium og student der. I bryjinga ­National Research Uni­ Japan, Tokyo: gjestehus. I tillegg har av februar reiste Hug­ versity – Higher School ulike naturvitskaplege Sverige, dahl til Stockholm for å of Economics i Moskva. Japansk polarfors- miljø ved UiB starta ein Stockholm: vere vitskapleg ordførar Her signerte partane kning Sør-Sudan, Juba: jordskjelvstasjon, ein på ARNE-konferansen ei intensjonsavtale om Prorektor ved UiB meteorologisk stasjon Hugdahl og Öhman ved Karolinska institu­ framtidig samarbeid, Berit Rokne besøkte Gjenreiser krigs- og ein fysikkstasjon for kryssar sine spor tet. Konferansen var deriblant student­ i februar de japanske herja universitet overvaking av UV-lys. Professor Kenneth til ære for Öhman som utveksling, forskings­ nasjonale instituttene Universitetet i Juba Hugdahl har eit utstrakt gjekk av med pensjon i samarbeid og lærar­ for polarforskning, er nedslete etter krigen Tekst og redigering ▼ samarbeid med Karolin­ 2010, og ARNE er også utveksling. Allereie den romfart og industriell i Sudan, og i eit sam­ Gudrun Urd Sylte

nr.2 ▶ 2011 hubro. 17 TEMA Befolkningsvekst og pressa natur | Er det fullt snart?

Er det fullt snart?

Dagens voksne kan regne med å oppleve at verdens befolkning dobler seg i løpet av deres levetid, fra fire milliarder i 1975 til åtte milliarder i 2025. Hva gjør det med jorda? Vi har bedt tre forskere komme med sine synspunkt. Tekst Kjerstin Gjengedal Tall & GRAFIKK gudrun sylte og Lars o. Haaheim

« Det som ligger bak folks såkalte miljøbevissthet, er altså ikke hensynet til naturen, men til Det er imidlertid ikke noe stort pro- påla hvert enkelt land å beregne hvor blem verken for dyr eller planter. mange mennesker det kan brødfø, og oss selv. » For fem tusen år siden var det ingen deretter redusere fødselstallene for å isbreer her i landet. Var det en katas- komme ned på det nivået. Men ver- trofetid? Nei, det var en helt fin tid. ken politikere eller religiøse ledere Flomkatastrofer, tsunamier, stigende tør å ta opp problemet. eller synkende havnivå – naturen tåler alt sammen. Det som ligger – Er det riktig å nekte mennesker å bak folks såkalte miljøbevissthet, få barn i land der barn er den eneste er altså ikke hensynet til naturen, pensjonsforsikringen folk har? men til oss selv. – Det er nok et eksempel på Kryvi mener klimadiskusjonen stjeler menneskets egoisme. Tenk deg at oppmerksomhet fra det underliggende et ektepar i løpet av et liv klarer å problemet: Overbefolkning. akkumulere en viss rikdom – et hus eller en hageflekk. Så skal dette deles – I dag øker verdens befolkning mellom barna. Har de ti barn, blir Harald Kryvi med 220 000 mennesker per døgn. det veldig lite på hver. Har de to, går Professor ved Institutt for biologi Da kan hvem som helst se at det det bedre. Istedenfor å få mange barn vil gå galt. Jeg tenker ikke først og til å hjelpe en selv i alderdommen, fremst på menneskene, for de har burde man heller tenke på framtiden dummet seg ut og må ta skylden for disse barna. selv. Men det går veldig dårlig med eg synes klimadiskusjonen er dyr og planter. Finnes det en plan – Bør vi ikke heller arbeide for å bedre litt kvalmende i sin menneske- for disse 220 000 ekstra menneskene? folks livsvilkår? I land med høy leve- sentrisme, sier biologiprofessor De skal jo ha mat, hus, vann, arbeid standard får jo folk færre barn. JHarald Kryvi. og energi. Svaret er selvsagt nei, det – De som diskuterer klima, har finnes ingen plan. Det burde lages – Men det gjelder sannelig ikke hengt seg opp i temperaturstigning. internasjonale konvensjoner som alle, og hvis vi skal satse på det i

Det tok omtrent 200 000 år å bli 1 milliard mennesker...

18 hubro. nr.2 ▶ 2011 Befolkningsvekst og pressa natur | Er det fullt snart?

framtiden, vil det forlengst ha gått – Er ikke den nylig vedtatte na- utfor stupet. Bare Kina kan skryte av turmangfoldloven et eksempel på at de har tatt tak i problemet. I flere at naturens egenverdi er viktigere afrikanske land får kvinner fortsatt enn før? mer enn seks barn i gjennomsnitt, og det er en bestilling på sultkata- – Det stemmer til en viss grad. strofe. I Norge får man barnetrygd Norge er på mange måter et fore- for hvert barn som fødes. Hva er det gangsland. Men det som er synd, for slags destruktiv politikk? Den bur- er at vi har fått ordet klima, og at mrd. de stanses etter de to første barna. det har tatt over diskusjonen. Alt 9 2045* Økonomer og statistikere hevder at handler om temperaturstigning. vi trenger stadig flere mennesker, Men det er bagatellmessig i forhold 8 mrd. ellers er det ikke noen til å ta seg til det virkelige problemet: At det er 2025* av de gamle. Det er mulig det stem- for mange av oss. mer, men det vil i så fall bare vare 7 mrd. en periode, til folketallet er gått ned 2011* og vi er i balanse. Det virkelige pro- mrd. blemet er at vi ødelegger naturen i 6 mellomtiden. 1999 5 mrd. 1987 4 mrd. 1974 3 mrd. 1961 2 mrd. 1927 1 mrd. 1804

... det tok 123 år til før vi ble to milliarder 34 år 13 år 13 år 12 år 12 år 14 år 20 år

1800 1850 1900 1950 2000 2050

* prognoser (kilde: FN) = en milliard

nr.2 ▶ 2011 hubro. 19 TEMA Befolkningsvekst og pressa natur | Er det fullt snart?

« I fattige land er mange barn knyttet til overlevelse, de kan ta vare på foreldrene i alderdommen, arbeide for familiens livsopphold, høy barnedødelighet sikrer at i alle fall noen vokser opp »

samme gjelder styrking av kvinners – Dette spørsmålet er komplekst tilgang til et skikkelig helsestell. Ikke fordi det også handler om hvordan bare må helsetilbudet være tilgjen- makt er fordelt i et samfunn. Det å gelig og økonomisk overkommelig å reprodusere seg ligger dypt i men- bruke, men jenter og kvinner må ha nesket. Men i fattige land er det kan- frihet og rett til å ta beslutningen om skje sterkere knyttet til overlevelse: å oppsøke det. Globalt sett vet vi at Barn kan ta vare på foreldrene, ar- kvinner generelt har mindre makt beide for familiens livsopphold, og over egen hverdag og livsplanlegging gi sikkerhet og status i livet. Men enn menn, og at når kvinner får på det området er kulturer i sterk mer makt over eget liv, går antallet endring. I fattige land er det også alt barnefødsler ned, selv i land hvor for mange barn som dør, og mange religion og tradisjoner tilsier mange barnefødsler blir en gardering mot Gro Therese Lie barn. Italias lave fødselsrate viser for høy barnedødelighet. Professor ved HEMIL-senteret og eksempel at katolisismens betydning leder for UiB Global varierer enormt. – Hvordan håndteres høy befolknings- vekst politisk? – Så befolkningsøkning kan repro- dusere seg selv? – Det varierer veldig. I Zambia i merker befolkningsveksten har det for eksempel vært satset mye når vi jobber i fattige land – Nettopp, man kan havne i en på utdanning og hiv-forebygging, og over tid, ved at hele infra- ond sirkel. En annen faktor er at vi ser klar nedgang i hiv-forekomst, Vstrukturen i samfunnet blir presset, vi har fått økt urbanisering i hele og antall barn, samt økt giftealder. sier professor ved Det psykologiske verden. I den fattigere delen av Overbefolkning er et politisk spørs- fakultet og leder for UiB Global, Gro verden gjør dette det vanskelig å mål, men jeg vil ikke dermed si at Therese Lie. få tilstrekkelig mat fram til de store alle bør gjøre som Kina. Det er snakk – Skolevesenet i Tanzania, som byene, enten det finnes nok mat eller om komplekse årsaksforhold som en periode var ganske sterkt, er nå ikke. Igjen ser vi hva infrastrukturen varierer innen regioner, og det hand- under sterkt press fordi det er altfor betyr. Miljø­ødeleg­gelser og klima­ ler ikke bare om politikk, men om mange elever i hver klasse. Samtidig forandring betyr at det kan bli enda hvordan folk personlig og kollektivt har aids-epidemien rammet mange vanskeligere for fattige mennesker handler og tenker og planlegger. Det lærere. Et presset skole- og helseve- å brødfø seg lokalt, som igjen fø- er ikke enkle koblinger mellom de sen får negative konsekvenser for en rer til urbanisering og migrasjon. valgene man tar i egen familie og de av de viktigste faktorene som kan Migrasjons­mønsteret til våre land større globale virkningene. bremse befolkningsveksten, nemlig er et helt annet enn for bare 20 år utdanning og helse for jenter og siden, og vi må regne med å få mye kvinner. Fra vårt arbeid vet vi at større migrasjonsbølger i framtiden. det å gi unge kvinner utdannelse er med på både å forskyve giftealder og – Hva er grunnen til at noen land får å redusere antallet barn de får. Det en så stor befolkningsøkning?

20 hubro. nr.2 ▶ 2011 Befolkningsvekst og pressa natur | Er det fullt snart?

Sannsynlig utvikling av daglig konsum i verden:

Kalorier/person/dag 1964: 2000 1999: 2600 2030: 2800

Kalorier per innbygger per dag i 2007

Kalorier/person/dag Ingen data < 1800 2000 2200 2400 2600 2800 3000 3200 3400 >

SKEIV FORDELING: Folk i Nord-Amerika, Sentral-Europa og Norge har et konsum på over nok mat til å møte folkeveksten, det er tvertimot systemendringar som må til. Sulston 3400 kalorier per dag. I det sentrale Afrika lever innbyggerne på under 2000 kalorier peker på at man i den vestlige verden kaster en tredjedel av maten, mens omkring dagen. Det er også her det er flest underernærte folk på jorda. Ifølge John Sulston, ­halvparten av maten i utviklingsland blir ødelagt, på grunn av dårlig transport, dårlig nobelprisvinner og professor ved University of Cambridge, er det en myte at det ikke er lagring og spekulasjon på matvarepriser, ifølge forskning.no.

Prosent underernærte mennesker per 2007

Prosent av befolkning Ingen data < 5% 20% 35% > Kilde: FAO- FNs matvare og landbruksorganisasjon. Kart gjengitt med tillatelse fra FAO.

nr.2 ▶ 2011 hubro. 21 TEMA Befolkningsvekst og pressa natur | Er det fullt snart?

« I 1882 var de gjenværende oljereservene beregnet til åtte års forbruk. I 1919 regnet man med 20 års reserver, i 1956 14 år. »

– Har dette skjedd på bekostning av økonomi og en autoritær stat. Ki- miljøet? nas ettbarnspolitikk mener jeg er et dårlig forslag, hver enkelt bør selv – Jeg tror ikke det. I vestlige land bestemme. Jeg tror dessuten at i et har forurensningen gått betydelig demokrati vil politikere som går inn ned. Og jeg tror ikke folks innemiljø for slike løsninger, aldri bli valgt. var bedre den gangen store familier delte boligen sin med husdyrene. – Men vil ikke ressursene før eller Unicef og WHO anslo i 2000 at rundt siden ta slutt? halvparten av verdens befolkning Sigve Tjøtta hadde innlagt rent vann i huset. Det – I 1882 var de gjenværende olje- Professor ved Institutt for økonomi var nok ikke tilfelle for 100 år siden. reservene beregnet til åtte års for- bruk. I 1919 regnet man med 20 års – Hvor tok Malthus feil? reserver, i 1956 14 år. Når det blir mindre av en ressurs, stiger prisen, – Han hadde nok rett i at det lig- og man begynner å bruke ressursen en engelske presten og økono- ger i menneskets natur å formere mer effektivt, og å se etter alterna- men Thomas Malthus hevdet i seg. Det er nok heller sånn at pro- tiver. Bilene som lages i dag er helt et essay fra 1798 at befolknin- duksjonen av varer så langt har mer annerledes enn de som ble laget for Dgen vil øke raskere enn matproduk- enn holdt tritt. Selvfølgelig bruker 40 år siden. Slik innovasjon skjer sjonen, og derfor vil mesteparten av hvert menneske ressurser, men de hele tiden, men det merkes ikke så befolkningen alltid leve på eksistens- er jo også ressurser, med potensiale godt, og derfor er det lett å overse minimum. Men hadde han rett? spør for å skape. Olje var ikke en ressurs den. Når det gjelder olje, har vi ikke professor ved Institutt for økonomi, før noen fant på å bruke olje til lys gode alternativer ennå. Men jeg tror Sigve Tjøtta. Og svarer selv: og varme. Gode institusjoner er sen- andre løsninger vil komme, hvis vi – Foreløpig har han ikke det. De tralt for innovasjon, og jeg mener at har institusjoner som tillater oss å siste 200 år har verdens befolkning demokrati og markedsøkonomi er utvikle dem, og hvis oljen får en økt fra én til seks milliarder. Samtidig de beste strukturene til å håndtere riktigere pris, som informerer oss har det totale forbruket økt sterkt endring og usikkerhet. Verden er om at det er på tide å finne på noe per individ, selv i fattige land. Det jo usikker, og vi vet ikke alltid hva annet. Jeg vet ikke om ressursene samme gjelder forventet levealder: som er riktig å gjøre. Da må man vil ta slutt, men jeg tror heller ingen Tidlig på 1800-tallet var den rundt 26 prøve seg fram, og risikere å feile. andre vet det. Derfor tror jeg det er år for verden som helhet, i 2000 var Markedsøkonomi og demokrati er viktig med gode institusjoner som den 66 år. En så enorm utvikling har bedre til å tilpasse seg usikkerhet gjør endring mulig. aldri før skjedd i historien. enn alternativene – sentralstyrt

22 hubro. nr.2 ▶ 2011 Befolkningsvekst og pressa natur | Er det fullt snart?

De ti største matvareprodusentene i verden etter størrelse Prosent av den totale matvareproduksjon i verden. Prosent av det totale matvarekonsum.

30% Produksjon større enn konsum Konsum større enn produksjon

20%

10% Kina USA India Brasil Indonesia Russland Frankrike Malaysia Canada Nigeria

Tall hentet fra FNs syvende verdensomspennende matundersøkelse 2006

Kina er det landet som står for den største prosentdelen av matvareproduksjon også mye mat, innbyggerne her konsumerte 6,4 prosent av all mat konsumert i i verden. I 2006 produserte Kina 18,3 prosent av den totale matproduksjonen, verden. Motsatt stod Kina og India for et prosentvis konsum på henholdsvis 21,9 fulgt av USA med 13,4 prosent og India med 9,6 prosent. Men USA eksporterer prosent og 14,6 prosent. De to landene konsumerte altså mer enn de produserte.

Fra 1996 til 2007 økte Fra 1990 til 2006 økte For å brødfø 9 milliarder kornmengden produsert matproduksjonen i mennesker må mat­ i verden totalt med verden totalt med produksjonen opp med 19 % 39 % 70%

Total produksjon i verden Total produksjon i verden Total produksjon i verden 1979-1981: 2010: 2050:

1574 2100 3200 kornproduksjon millioner tonn millioner tonn millioner tonn

136 200 470 kjøttproduksjon millioner tonn millioner tonn millioner tonn

HØY PRODUKSJON: Befolkningsveksten i verden fram til 2050 vil øke med 34 landområder ble tatt i bruk, økte den totale kornmengden produsert i verden med prosent. Likevel må verdens matproduksjonen økte med 70 prosent for å brødfø 19 prosent fra 1996 til 2007. Landbruksindustrien effiktiviseres stadig, men må ni milliarder mennesker i 2050, i følge FAO, FNs mat- og landbruksorganisasjon. også gjøres mer enda mer effektivt og i tillegg til å bli mer bærekraftig. Landbruket Det er fordi en befolkning med økende velstand også vil konsumere mer. Fra 1990 er nemllig også en stor miljøsynder, som står for nesten all avskoging på kloden. til 2006 økte verdens matvareproduksjon med 39 prosent, og uten at større tall og fakta er hentet fra FAO.org

nr.2 ▶ 2011 hubro. 23 ©Disney

Eureka!

Etter å ha tenkt på et problem i dagevis, står plutselig­ løsningen foran deg som et lynnedslag. Men selv om aha-opplevelsen virker overbevisende riktig, kan den

like gjerne være feil. Tekst og foto Walter n. Wehus

rkimedes la seg i badekaret Som mange store tenkere hadde funnet og utbrøt «Eureka!». I Andeby Poincaré flere slike øyeblikk, og løsnin- tar Petter Smart på seg ten- han beskrev ankomsten deres som gen. Så Akehatten og får den ene glimrende ­konsise, plutselige og ledsaget av langt har ideen etter den andre. umiddelbar sikkerhet. Ja, øyeblikkene det likevel Historien om den franske mate- var nærmest estetiske. vært forsket lite matikeren Henri Poincaré er kanskje på nettopp opplevel- litt mer ukjent: Etter å ha arbeidet i Disponert for innsikt? sen av innsikt. Sascha ukevis med et teoretisk problem, la Det har vært gjort mange eksperi- Topolinski ved Uni- han det til side for å dra på en geo- menter for å finne ut av hva nøyaktig versitetet i Würzburg logisk ekskursjon. Idet han skulle til som skjer i hjernen når man får og Rolf Reber ved å gå på bussen, slo det ham: en plutselig innsikt, eller en aha- Universitetet i Ber- «Akkurat da jeg satte foten på opplevelse. Blant annet har de to gen har gjort ekspe- trinnet, kom ideen til meg, selv om amerikanske forskerne John Kounios rimenter for å lære ingenting jeg hadde i tankene da og Mark Beeman tatt i bruk både mer om fenomenet. kunne forberedt meg på det. Jeg EEG og fMRI-skannere for å se hva ­testet ikke ideen, men følte meg som fysisk skjer i hjernen før og Kan være feil med ett sikker på at jeg hadde under en slik opplevelse. Funnene – Vi hører ofte ­løsningen», skriver han i boken deres kan tyde på at enkelte personer anekdoter Science et ­methode. er mer disponert for slike opplevelser hvor perso- Fakta enn andre. ner har fått

– Om man kan trene opp hjernen aha-opple- Å forske på aha til å få riktige innsikter, er derimot velser som • Eksperimentene startet i 2008, og har blitt gjennomført i Tyskland noe vitenskapen ikke kan svare på har vist seg og i Bergen. Eksperimentene fortsetter ut over våren 2011 for å ennå, forteller professor Rolf Re- å være riktige. sikre at funnene kan generaliseres. ber ved Institutt for biologisk og Men man vet at • Arbeidet er støttet med midler fra Småforskordningen og et Leiv medisinsk­ psykologi. intuitive bedømmel- Eiriksson mobilitetsstipend Forskere definerer gjerne innsikt ser som dette kan være • Artikkelen «Gaining insight into the "Aha" experience» ble trykket i ut fra hvordan innsiktsopplevelsen feil, sier Reber. Current Directions in Psychological Science. oppleves – den kommer plutselig, For å finne ut hvordan dette kan er positiv, og man føler at man har ha seg, satte de forsøkspersoner for-

24 hubro. nr.2 ▶ 2011 an en dataskjerm. Først viste den navnet på en by, deretter navnet på et land. Forsøkspersonene skulle så avgjøre om det var riktig at byen lå i landet de hadde sett, eller ikke. Uten at forsøkspersonene visste det, varierte forsinkelsen mellom byene og landene på skjermen med enten 50 eller 150 millisekunder. Når forsinkelsen var på 50 millisekunder, virket det VANSKELIG: – Man har ingen god forklaring mye mer åpenbart på hvordan innsikt fungerer. Det er lite for forsøksperso- forsket på, for det er vanskelig å utføre nene at svaret eksperimenter, forteller professor Rolf var riktig. Reber, ved Institutt for biologisk og – Dette skulle medisinsk psykologi. simulere plutse- ligheten som en innsikt kommer til oss med. Uavhengig av om det var riktig eller ikke syntes for- I en ny artikkel skriver Reber og søkspersonene det var mer Topolinski at prosesseringsflyt er sannsynlig at løsningen var det som knytter aspektene i aha- riktig når forsinkelsen bare var opplevelsen sammen. Om noe pas- på 50 millisekunder, sier Reber. serer lett gjennom hjernen, følger Hvorfor det er slik, kan ikke for- det med både en positiv følelse og skerne svare på ennå. En teori er at tillit til at informasjonen er korrekt. hjernen får inntrykk av at informa- – Men man får ingen slik opple- sjonen kan behandles lettere når det velse om man skal løse to pluss to. går kort tid mellom spørsmål og svar. Det må være en matematisk gåte eller lignende for at man skal få en Ideen må ha flyt innsiktsopplevelse, forteller Reber. Reber forteller at det er fire aspekter Eksperimentet han og Topolin- som kjennetegner en aha-opplevelse, ski gjorde med byer og land på en og plutselighet er bare den første av skjerm, simulerer bare én av inn- dem. De andre er at informasjonen siktsopplevelsens fire aspekter. De må være lett å prosessere i hjernen arbeider nå med å samle innsikts- (en lignende undersøkelse har vist opplevelser fra mennesker med alle at når et svar skrives på hvit bak- slags bakgrunner, innenfor alt fra grunn med henholdsvis mørkeblå idrett, konfliktløsning, politiske over- og lyseblå skrift, virker det mørkeblå bevisninger, til når noen fant ut at riktigere), opplevelsen må være po- de ville bli vegetarianere. Kanskje DEN FØDTE IDÉMANN?: Petter Smart er et oppkomme av gode ideer. Forskere sitiv, og man må få en følelse av at vil det føre til flere aha-opplevelser strides om evnen til aha-opplevelser er medfødt eller kan læres. ©Disney svaret er riktig. for forskerne.

nr.2 ▶ 2011 hubro. 25 TEMA Befolkningsvekst og pressa natur | Naturen held pusten

26 hubro. nr.2 ▶ 2011 Befolkningsvekst og pressa natur | Naturen held pusten

Naturen held pusten

Gjennom historia har ei rekke samfunn marsjert rett i undergangen fordi dei brukte opp ressursane sine. Presset mot naturen er no hardare enn nokon gong.

Tekst Kjerstin Gjengedal illustrasjon/grafikk Lars o. Haaheim tall Hilde K. Kvalvaag

ot slutten av 1800-talet var hogg ned det siste treet sitt, dømde – Dei nakne kystlandskapa på Noreg nær kollaps. Det var dei samstundes seg sjølve til å gå Vestlandet, som mange tenkjer på ikkje meir dyrkbar jord att under. Og då klimaet på Grønland som naturlege, er altså ein land- Mtil å skaffe mat til det stadig aukande vart kaldare i seinmiddelalderen, skapstype som vart skapt med vitan- folketalet. Kvar flekk var dyrka opp, gjekk vikingkolonien under fordi de og vilje. Men det var samstundes inkludert dei smale fjellhyllene høgt dei ikkje greidde å leggje om til ein ei bærekraftig ressursutnytting. Sko- over dei vestlandske fjordane. meir bærekraftig livsstil. Inuitane, gen forsvann, men dei halvnaturlege Heldigvis fanst det eit Amerika som levde på ein måte som var betre lyngheiene kom istaden, og som som kunne ta imot dei det ikkje tilpassa den grønlandske naturen, brensel nytta ein torv istadenfor var plass til. Ein reknar med at om overlevde. ved. Lyngheilandskapet er lag 800 000 nordmenn utvandra til I dag er mennesket si evne til å eit fleire tusen år gammalt « Då Amerika frå 1825 til 1925. Etter kvart påverka naturen mykje større enn kulturlandskap som var innbyggjarane på gjorde omlegging av jordbruket og i middelalderen. Men spørsmålet bærekraftig fram til midt på Påskeøya hogg moderniseringa av samfunnet, med er om kunnskapen vår har auka 1900-talet, seier Lundberg. arbeidsplassar i nye næringar, at tilsvarande. ned det siste treet presset på arealet vart mindre. Allmenningens tragedie sitt, dømde dei Skog blei til hei 1,6 milliardar menneske samstundes seg Kollaps eller overleving – I Noreg har vi brukt naturressur- er avhengige av skog for å sjølve til å gå I dag er det ikkje så lett å sjå saman- sane på land og sjø til alle tider, men overleve, ifølgje FN som har hengen lenger, iallefall ikkje for oss det har skjedd på ulike måtar opp erklært 2011 som Det inter- under. » vestlege tenesteproduserande mid- gjennom historia, seier professor i nasjonale skogåret. Vi blir delklassemenneske, men framleis geografi, Anders Lundberg. mint om at 80 prosent av verdas må maten vi et og kleda vi har på For 6000-7000 år sidan var heile landbaserte biologiske mangfald finst oss kome frå ein stad. I boka “Col- landet dekt av skog, heilt ut i havga- i skogane. Likevel minkar skogarealet lapse” (2005) viser Jared Diamond, pet og opp til den alpine tregrensa. jamnt og trutt på verdsbasis. Kvifor som opphavleg er fysiolog, korleis På Vestlandet oppdaga folk at ved å er det så vanskeleg å ta vare på ein samfunn til ein viss grad kan velje rydde skogen vart landskapet dekt felles ressurs som alle forstår at ein kollaps eller overleving gjennom med lyng, som var vintergrøn og er avhengig av? måten dei forvaltar naturressur- kunne beitast heile året. Det gav – Dei største utfordringane ved sane sine på. Då innbyggjarane på grunnlag for større buskapar, som forvalting av det biologiske og fy- den isolerte stillehavsøya Påskeøya igjen gav vekst i folketalet. siske miljøet vårt, er nettopp knytt til

nr.2 ▶ 2011 hubro. 27 TEMA Befolkningsvekst og pressa natur | Naturen held pusten

at mange funne av naturen, slik som produksjon av ressursar døme på fisk, reint vatn og tre, eller hjelp frå kan betrak- bærekraftig insekt til å pollinere nyttevekstar. I tast som all- lokal allmen- aukande grad får slike tenester no menningar, i den ningsforvalting av ein prislapp, slik at den økonomiske forstand at dei ikkje er avgrensa ressursar. Men nytteverdien av dei kan takast med underlagt privat eigedomsrett, seier når det er snakk om fiskeri i stor i politiske avgjerder. førsteamanuensis i sosialantropogi, skala, kapitalintensive fiskeri der – Den viktigaste forandringa vi Ståle Knudsen. båtane går over store område, fun- treng når det gjeld naturressursar Han hevdar at i mange småsam- gerer ikkje den typen forvalting. Då og miljøforandringar, er å innsjå at funn har sameksistens og idear om blir politikkens og kunnskapens rolle det vi gjer, faktisk påverkar naturen, rettferd ført til at allmenningar er viktigare. Ikkje all kunnskap blir seier professor i samfunnsgeografi blitt beskatta på ein bærekraftig oppfatta som gyldig i alle saman- ved UiO, Karen O'Brien. Saman med måte. Men dette blir vanskelegare hengar. Fram til omlag 1930 hadde mellom andre Asun St. Clair ved UiB i større og meir varierte samfunn. ein til dømes ikkje havforskarar i gav ho i fjor ut boka Climate change, – Fiskeri er eit døme. I forskinga Tyrkia. Den kunnskapstypen var ethics and human security. mi på fiskeri i Svartehavet har eg ikkje relevant for fiskeriforvaltinga, – Historisk kan kollapsar ha som snarare var eit spørsmål om skjedd fordi det var vanskeleg for folk Fakta skattar og privilegie. Det viser at å vite kva framtidige konsekvensar

det slett ikkje er opplagt at dei for- handlingane deira ville få. I dag veit • Globalt blir 35 prosent av landarealet og 70 prosent av ferskvatnet ståingsrammene vi har i dag, er dei vi meir om dette. Vi er ikkje lemen på jorda nytta til matproduksjon. Presset på desse ressursane vil enaste moglege, meiner Knudsen. som går blindt utfor stupet. Men det auke med aukande folketal. krev at vi stiller spørsmål ved våre • Totalt bruker innbyggjarane i Europa dobbelt så mykje ressursar som Natur inn i rekneskapen eigne forestillingar. Vi i Vesten går dei produserer. Vi veit at mennesket påverkar øko- gjerne ut ifrå at vår rolle er å vere • 45 prosent av dei kommersielle fiskebestandane i Europa ligg under systema i havet gjennom fiske og leiarar for resten av verda. Men vi biologisk trygge nivå på grunn av forureining, overfiske, klimaend- forurening. Men svært ofte kjen- må hugse at vi ikkje berre kan skape ringar og havforsuring. ner vi ikkje samanhengane mel- miljøforandringar og overlate til fat- • Alle landbaserte økosystem i Noreg er i dårlegare forfatning i dag lom økosystema og menneskelege tigare land å tilpasse seg. Eg trur den enn for 20 år sidan, med tilbakegang frå 4 prosent (fjell) til 12 aktivitetar, og difor kjem kostnadane store utfordringa ikkje ligg i korleis prosent (ope kulturlandskap). ved å øydeleggje naturressursar vi forvaltar naturressursar, men hel- • Økonomisk prissetting på økosystem og biologisk mangfald er på heller ikkje fram i nasjonale økono- ler i korleis vi handterer endringar. veg inn i naturforvaltinga. miske rekneskapar. Dei siste par åra er omgrepet «økosystemtenester» Naturindeks kome inn i norsk og internasjonal Noreg har slutta seg til FN sitt tu- naturforvalting. Økosystemtenester senårsmål om å redusere tapet av er den økonomiske nytten vi har biologisk mangfald så mykje som

28 hubro. nr.2 ▶ 2011 Befolkningsvekst og pressa natur | Naturen held pusten

råd. For å få dette til, presenterte kongekrabben, som vart introdu- reg vi vil ha, seier Anders Lundberg. Direktoratet for naturforvalting i sert av russarane og vandra inn i – Vil vi ha skog overalt i Noreg, fjor Naturindeks for Norge, ei samla norske farvatn. Då får ein forval- kan vi berre la naturen gå sin gang, framstilling av utviklinga for det tingsdilemma. I Svartehavet finst så får vi det. Men dersom vi vil ha biologiske mangfaldet i dei store ein sjøsnigle som vart introdusert ein regional variasjon i naturtypar økosystema. Indeksen viser at alle ved eit uhell, men som seinare viste og kulturlandskap, så må ein inn økosystem på land er i dårlegare seg å ha kommersiell verdi. Den med tiltak for å drive eit lokalt basert forfatning i dag enn for 20 år si- internasjonale diskursen går ut på jordbruk i Noreg. Vi må prioritere, dan. Det opne kulturlandskapet med at den representerer ei menneskeleg og det er ein kamp som vil halde slåtte- og beitemarker og lyngheier, forandring og bør fjernast, i samsvar fram i all framtid. er den landskapstypen vi står i størst med ideen om at naturen bør vere fare for å miste i dag, fordi land- mest mogleg rein og upåverka. skapstypen krev driftsmåtar som Men dei lokale fiskarane er ikkje lenger er i bruk. Sidan det opne meir opptekne av at han kulturlandskapet er menneskeskapt, er ein viktig marin res- kan ein hevde at det mest «natur- surs. Til samanlik- lege» ville vere å la det gro att og ning er kongekrab- la skogen ta over. Samstundes har ben ei heilt anna denne landskapsforma tillete eit historie. Der stort antal plantar, fuglar og insekt har båe per- å overleve og etablere seg, artar spektiv vore som snart vil bli utkonkurrert om med i disku- landskapet blir overlate til seg sjølv. sjonen heilt Indeksen slår likevel fast at vi i frå starten, dag ikkje har god nok kunnskap til og løysinga å vite kva som er det største trugs- er blitt å målet mot det biologiske mangfaldet. dele utbrei- ingsområdet Kva natur vil vi ha? og oppfatte Ståle Knudsen er spesielt oppteken krabben som av korleis den moderne diskusjonen ein ressurs på om biologisk mangfald legg føringar den eine sida av på ressursforvaltinga. streken, og som ein – Det kjem særleg til uttrykk i farleg, invaderande art spørsmålet om introduserte artar. på den andre sida. Mange av dei er introduserte av – Eg trur det er viktig å kommersielle årsakar, til dømes bestemme seg for kva for eit No-

nr.2 ▶ 2011 hubro. 29 TEMA Befolkningsvekst og pressa natur | Naturen held pusten

Alle (4 599) rødlista artar i Noreg fordelt på kategoriane:

Datamangel: 792 artar Nær trua: 1 284 artar Sårbare: 1 250 artar

Sterkt trua: 872 artar Kritisk trua: 276 artar

Norsk rødliste er ei vurdering av artar sin risiko for å dø ut. 21 000 av dei ca. 40 000 fleircella artane som er registrert som naturlege i Noreg er vurdert. 4599 artar er rødlista totalt for Noreg inkludert havområde. Utdøydd i Noreg: 125 artar

Artsgruppe Prosent rødlista Rødlista artar i Noreg av vurderte artar fordelt på kategoriar i Noreg Datamangel: 1 Nær trua: 107 Sårbare: 149 sommarfuglar Sterkt trua: 144 22% Kritisk trua: 47 Utdøydd i Noreg: 14

Datamangel: 4 Nær trua: 2 Sårbare: 7 pattedyr Sterkt trua: 4 33% Kritisk trua: 5 Utdøydd i Noreg: 2

Datamangel: 62 Nær trua: 262 Sårbare: 227 biller Sterkt trua: 179 24% Kritisk trua: 38 Utdøydd i Noreg: 61

Datamangel: 0 Nær trua: 37 Sårbare: 23 fuglar Sterkt trua: 8 33% Kritisk trua: 5 Utdøydd i Noreg: 4

Datamangel: 177 Nær trua: 302 Sårbare: 243 sopp Sterkt trua: 133 30% Kritisk trua: 42 Utdøydd i Noreg: 3

30 hubro. nr.2 ▶ 2011 Befolkningsvekst og pressa natur | Naturen held pusten

Alle (20 757) rødlista artar i verda fordelt på kategoriane:

Datamangel: 7 532 arter Nær trua: 2 866 artar Sårbare: 4 821 artar Sterkt trua: 2 857 artar Kritisk trua: 1 940 artar Internasjonal rødliste for trua artar er utarbeidd av The International Union for Conservation of Nature (IUCN). Rødlista blei først etablert som eit verkty for overvaking av artsmangfaldet i verda i 1963, men har særleg sidan 1994 blitt meir vitskapleg og objektiv. Lista er den mest anerkjente oversikta over tilstanden til dyr og planter på jorda. Utdøydd: 707 artar

Artsgruppe Prosent rødlista Rødlista artar i verda av vurderte artar fordelt på kategoriar i verda Datamangel: 526 Nær trua: 189 Sårbare: 288 reptil Sterkt trua: 200 31% Kritisk trua: 106 Utdøydd: 20

Datamangel: 836 Nær trua: 324 Sårbare: 493 pattedyr Sterkt trua: 450 43% Kritisk trua: 188 Utdøydd: 76

Datamangel: 798 Nær trua: 192 Sårbare: 478 insekt Sterkt trua: 166 55% Kritisk trua: 89 Utdøydd: 60

Datamangel: 62 Nær trua: 838 Sårbare: 678 fuglar Sterkt trua: 372 23% Kritisk trua: 190 Utdøydd: 132

Datamangel: 147 Nær trua: 175 Sårbare: 202 anemonar og korallar Sterkt trua: 23 66% Kritisk trua: 6 Utdøydd: 0

nr.2 ▶ 2011 hubro. 31 Gro Mjeldheim Sandal er professor i psykologi ved Forskeren Universitetet i Bergen. Hun har over mange år forsket på skriver mestring hos mennesker i ekstreme miljøer, blant annet polare ekspedisjoner og romfart.

Polfarerens mentale styrkeprøve Polfareres psykologiske mestring har fått langt mindre oppmerksomhet enn den fysiske kraftprøven de gjennomgår.

«Så lenge jeg kan huske har jeg øn- slike prosjekter. I et kapittel i Norsk dyktige når de utsettes for store på- sket å være en eventyrer. Jeg reiser Polarhistorie hevder Matti Goksøyr kjenninger og kommer styrket ut av med kano, til fots, med hundeslede at polarferder av i dag har slektskap krevende situasjoner? eller ski. Jeg liker å leve tett på na- med den delen av idrett og sport som Gjennom psykologiske målein- turen, med de fysiske og mentale handler om kraftprøver. Ønske om å strumenter, intervjuer og tilgang til utfordringene det å være tett på utforske egne grenser kan like mye ­dagboknotater fra polarekspedisjoner elementene betyr. Mine feil har der handle om å teste psykologisk mot- kan vi identifisere noen mekanismer. en umiddelbar effekt på min standskraft som fysiske krefter. Når Når vi studerer endringer i psykolo- « Deltakerne evne til å leve – og overleve.» medlemmer av polarekspedisjoner giske reaksjoner over tid, finner vi at har ofte et høyt Ordene er hentet fra Eric Lar- inviterer psykologiske forskere til deltakerne ofte har et høyt angstnivå sen. Sammen med en kamerat å måle psykiske funksjoner under i begynnelsen av ekspedisjonen. Det angstnivå i gjennomførte han i 2009 den veis, handler det kanskje mye om er altså ikke slik at mennesker som begynnelsen av første amerikanske ekspe- nysgjerrighet på egen psyke. For drar på polarekspedisjoner er im- ekspedisjonen. disjonen til nordpolen uten psykologiske forskere innenfor feltet mune mot angst eller motløshet selv Det er ikke slik støtte utenfra. Ekspedisjoner i er det av interesse å finne ut hvor- om de trolig har høyere terskel enn polare strøk kan være fareful- dan mennesker klarer å holde oppe folk flest. Derimot synes det som at at mennesker le. Under utfordrende klima- motivasjon og håp over tid til tross de bruker strategier for ikke å la seg som drar på tiske forhold, mye fysisk slit for fare, motgang og store fysiske lamme av angst eller motløshet. En polarekspedisjoner og fare forbundet med dype hindringer. strategi er å tvinge tankene over på er immune bresprekker, settes deltakerne andre spor ved selektivt å rette opp- på harde prøver. Deltakerne Vinner over angsten merksomheten mot sider ved situa-

mot angst. » må tåle å leve trangt, med en Hva er det som kjennetegner men- sjonen som ikke er utløser negative sterk gjensidig avhengighet, nesker som er robuste og motstands- følelser. Liv Arnesen ­fortalte i boken borte fra sitt vanlige sosiale nettverk. Grundige forberedelser, også mentalt, ligger oftest i forkant. Likevel kan NORDPOLEN: ekspedisjonen møte uforutsette van- For den amerikanske sker underveis. Det kan være sterk eventyreren Eric Larsen, vind, kulde, skader og defekt utstyr. som i 2009 gikk til Nord- polen, er den mentale utfordringen ved vanske- Psykologisk robusthet lige ekspedisjoner en For mange mennesker kan det virke motivasjonsfaktor. uforståelig, egoistisk og uansvarlig FOTO: Eric Larsen å være villig til å investere krefter, helse, tid og penger på å realisere

32 hubro. nr.2 ▶ 2011 «Snille piker går ikke til Sydpolen», at hun var uforberedt på synet av de store områdene med opp til to meter høye isskavler. Det var umulig å komme over dem med skiene på, og hun så for seg dager med slit. Et- ANTARKTIS: For ter hvert aksepterte hun at terrenget ikke å miste motet var slik og fokuserte på estetikken ved synet av ende- i landskapet. «Skal jeg gå her og løse snøskavler på forbanne hver skavl, vil det ikke bli vei til Sydpolen, en hyggelig tur, da er det bedre å se brukte Liv Arnesen mentale strategier det positive i formasjonene». for å kontrollere negative følelser «Flyt» Foto: Scanpix Evnen til la seg absorbere eller oppsluke av naturen eller fortape seg i mentale bilder framstår som egenskaper som bidrar til mestring. Innenfor moderne psykologi omta- les ofte denne sinnstilstanden som «flyt», et betegnelse fra den ungar- ske psykologiprofessoren Mihaly mennesker som har hatt betydning ikke plages av hendelser i seg selv, Csikszentmihaly. «Flyt» er ledsaget for dem i livet. En polfarer fortalte men måten man betrakter dem på. av perseptuelle forandringer. Det at han opplevde en tilstedeværelse Dette er en av antakelsene som ligger skjer en kraftig nedsatt sensitivitet av sin for lengst avdøde mor og at til grunn for kognitiv terapi som er for sansestimuli, blant annet smerte. hun beskyttet ham under de mest blitt en etterspurt behandlingsme- Tidsopplevelsen forandres. En delta- farefulle delene av ekspedisjonen. tode for mennesker med psykiske ker beskriver hvordan han tilbakela Egentlig var han bevisst der og da vansker. Sentrale elementer er å store avstander på ski «på et blunk» om at dette ikke var tilfelle. Likevel hjelpe personen til å identifisere og når han kom inn i en flyttilstand. En følte at han at tanken var en stor endre uhensiktsmessige fastlåste annen fortalte at hun søkte tilflukt i trøst og støtte for ham i vanskelige tankemønstre. en fantasi hvor hun forestilte seg at faser av ekspedisjonen. hun konstruerte et komplisert bygg- Ekstremlaboratorium verk av tre. Når hun fokuserte på Stoisismen Studier av polfarere kan gi gode hvordan hun skulle få på plass ulike En annen fortalte at hun følte nær- illustrasjoner på hvordan konstruk- Kilder: biter, klarte hun å fortrenge ytre været av sin avdøde bestemor. «Hun tive og støttende indre samtaler og Arnesen, L. (1995). Snille piker går ikke til Sydpolen. N.W. ubehag og tretthet. De vanskeligste var en tøff gammel ørn som dukket mentale bilder kan bidra til mestring Damm & Sønn a.s. dagene under ekspedisjonen var de opp i vanskelige perioder og gav og motivasjon. Også ved trening Atlis, M., Leon, G.; Sandal, G.M. gangene hun ikke følte seg i stand meg tydelige meldinger om at dette av personell som arbeider i andre & Infante, M. (2004). Decision til å lede tankene ut av situasjonen klarer du». Videre fortalte hun at ekstreme miljøer kan erfaringer fra processes and interactions during a two woman traverse – når hun var «mentalt nummen», «noen ganger når jeg så tre skyer, polekspedisjoner ha nytteverdi. For of Antarctica. Environment and som hun selv kalte det. kunne jeg tenke på dem som mine eksempel bruker de store romfarts- Behaviour, 36:402-423 tre kvinnelige mentorer som for organisasjonene studier av polferder Matti Goksøyr: «Kappløp i gamle lengst er borte. Skyene lignet på en som grunnlag for utforming av tre- spor», i Norsk polarhistorie, bd. Nærvær av mennesker 1 (47 s.) «Endelig alene», skriver Liv Arnesen måte på dem. Når skyene kom til- ningsprogram for astronauter som om den første dagen på sin ekspedi- bake, kunne jeg tenke, der er dere skal delta på lange operasjoner i Leon, G.R., Sandal, G. M., Fink, B., Ciofani, P. (2010). Positive sjon til Sydpolen. Å takle langvarig igjen, passer dere på meg?» Når ek- verdensrommet. Når polare pionerer Experiences and Personal ensomhet kan imidlertid være en spedisjoner består av flere medlem- har vært gjenstand for heltedyrkelse Growth in a Two-Man North Pole Expedition. Environment and psykologisk påkjenning under lang- mer, kan andre deltakere fungere gjennom historien, har ofte fokuset Behaviour. In press. varige polarekspedisjoner. Psykolo- som gode støttespillere. Samtidig vært på de fysiske påkjenninger. At Sandal, G.M., Bergan, T., giske målinger viser, kanskje ikke vil den gjensidige avhengigheten deres erfaringer også kan gi verdi- Warncke, M., Vaernes, R.J. & overraskende, at hjemlengsel øker bidra til sårbarhet for problemer og fulle bidrag til psykologien har fått Ursin, H. 1996. Psychological reactions during polar expedi- over tid. Deltakere på polarekspedi- spenninger innad i gruppen. En av mindre oppmerksomhet. tions and isolation in hyperbaric sjoner har fortalt at de midt i isødet de stoiske filosofene, Epictus, hevdet chambers. Aviation Space and Environmental Medicine 67: kunne oppleve et sterkt nærvær av for to tusen år siden at mennesker 227-234.

nr.2 ▶ 2011 hubro. 33 TEMA Befolkningsvekst og pressa natur | Trappar opp i tropane

Trappar opp i tropane

Klimaendringar i Asia er det nye satsingsområdet til Bjerknessenteret for klimaforsking. – Ein får eit anna perspektiv når ein arbeider med dei områda som vil bli hardast

råka, seier professor Tore Furevik. Tekst Kjerstin Gjengedal

et er ein skjebnens ironi at dei utsette for endringar som kjem av Vietnam og Thailand. Frå før sam- landa som har gjort minst for global oppvarming. arbeider senteret med institusjonar å framkalle menneskeskapte – Først og fremst handlar det om i India og Kina. Ekstremepisodar: Dklimaendringar, både er dei som vil endringar i nedbør. Kvar blir det tørra- Forskarane spør seg få merke dei hardast, og som har re, kvar blir det våtare, og får vi fleire Bidrar med betre data kvar det vil bli tørrare minst ressursar til å førebu seg på ekstremepisodar? spør Furevik. Med utgangspunkt i Bjerknessenteret og kvar det vil bli dei. Bjerknessenteret er no i ferd Etter reiser i Asia har Bjerknes- sin globale klimamodell, blir det pro- våtare. Bildet er frå Vietnam i monsuntida. med å etablere prosjekt i fleire land senteret no starta samarbeidsprosjekt dusert modelldata i høg oppløysing Foto: iStockphoto i søraust-Asia, område som er sterkt med forskingsinstitutt i Bangladesh, for dei aktuelle regionane, supplert

34 hubro. nr.2 ▶ 2011 Befolkningsvekst og pressa natur | Trappar opp i tropane

Planlegging: Regionale klimamodellar kan gjere det lettare å seie noko om monsunsesongen og utvikling av skysystem. Dermed kan politika- rane lettare planlegge jordbruk og vassressursar. FOTO: Michel Mesquita

ZOOMAR INN PÅ ASIA: . Etter reiser i Asia har Bjerknessenteret no starta samarbeidsprosjekt med forskingsinstitutt i Bangla- desh, Vietnam og Thailand. Foto: iStockphoto

Arktis - Asia: Tropisk klima er eit nytt fag- område på Bjerknessenteret. foto: Michel Mesquita

med informasjon « Her i Noreg vil klimaendringane bli små og ha relativt frå lokale feltstudiar. liten effekt. Tropane er meir sårbare. » Professor Tore Furevik Kunnskapsoverføring og opplæring i bru- ken av klimamodel- len er ein viktig komponent i alle monsunsesongen og skysystema vil langt har hatt liten kompetanse på, prosjekta. Forskar Michel d. S. Mes- utvikle seg, og det gjer det lettare for men no byrjar det å endre seg. Vi har quita har vore i India for å lære opp landa å planlegge politisk når det fått ei ny stilling i tropisk meteorologi samarbeidspartnerar i bruken av gjeld slikt som jordbruk og vatnres- ved Geofysisk institutt, og før som- klimamodellen, og skal halde kurs sursar, seier han. maren vil det vere fleire nye tilsette både i Thailand og India til hausten, Dette er verdifull informasjon, for ved UNI Research som vil arbeide der ein vil invitere deltakarar frå mykje tyder på at monsunsesongen med klimaendringar i tropane. Her fleire land i Asia. vil endre seg og at ekstremepisodane i Noreg vil klimaendringane bli små – Globale modellar har grov vil bli meir ekstreme i framtida. og ha relativt liten effekt. Tropane oppløysing og kan ikkje gje detalj­ er mykje meir sårbare, og no ser vi informasjon om mindre område som Understudert felt at senteret vårt er klar til å gå meir Bangladesh eller Nepal. Men med – Vårt geografiske fokus til no har inn i dei globale problemstillingane, hjelp av regionale modellar med vore Nord-Atlanteren og Arktis. Tro- meiner Furevik. høgare oppløysing kan vi sjå korleis pisk klima er eit nytt fagfelt som vi så

nr.2 ▶ 2011 hubro. 35 TEMA Befolkningsvekst og pressa natur | Forenklet fortelling om fattigdom

– Forenklet fortelling om fattigdom

Det er ingen enkel kopling mellom befolkningsvekst og fattigdom, mener Vigdis­ Broch-Due, professor i sosialantropologi. Derimot kan befolkningen være en nasjons største ressurs.

Tekst Jens Helleland Ådnanes

rdet «befolkningsvekst» har Hun mener at dette er en fortel- Etter frigjøringen fra koloniherrene fått en klangbunn av katas- ling med begrenset forklaringskraft flyttet mange tilbake. trofe, kaos, konflikt, og na- og peker på at flere administrative – Men konfliktnivået har økt og vol- FRUSTRERTE: I Nord- Oturødeleggelse i media. Løsningen ordninger gjennom tidene har fått den har blitt mer dødelig og ødeleg- Kenya finnes det et kan synes like enkel, ved å stagge store konsekvenser. I Afrika for gende med moderne våpen som stort antall av unge, befolkningsveksten stagger vi fat- eksempel tvangsflyttet de britiske florerer i området. Våpenflommen sinte menn som føler seg forbigått, sier tigdom og overforbruk av natur- kolonialistene store folkegrupper, inn i Nord-Kenya fra omkringlig- Broch-Due. ressurser, sier Vigdis Broch-Due, noe som skapte traumer og større gende land med militære konflikter Foto: privat professor i sosialantropologi. sårbarhet for klimatiske svingninger. er et annet eksempel på hvordan internasjonal politikk påvirker dy- namikken lokalt, sier Broch-Due.

Eksluderende etnisk spill Broch-Due mener at befolknings- vekst i et annet distrikt eller land dermed får ringvirkninger. Politiske beslutninger får likevel størst kon- sekvenser. – Press på dyrkbar mark i det tett befolkede kenyanske høylandet medfører at overforbruk av vann fra elvene ender med mangel på vann i lavlandet, som også opplever økt innflytting og press på landressurser. Den mest dramatiske trusselen er effekten av politiske beslutninger tatt av etiopiske myndigheter, uten konsultasjon med nabolandene, om å demme opp Omoelven, som er livsblodet i hele regionen. Uten el-

36 hubro. nr.2 ▶ 2011 Befolkningsvekst og pressa natur | Forenklet fortelling om fattigdom

vens vannmasser som tømmes ut i heten av turistdestinasjonene som ringer og minner, påvirker forholdet KAMP OM Turkanasjøen, vil hele det enorme igjen fører til blant annet avskoging, mellom mennesker og ressursgrunn- RESSURSER: Vigdis Broch-Dues slettelandet forvandles til ørken. overbeiting og blokkering av migra- laget. forskning i Nord- Levevis som har utviklet seg her over sjonskorridorene for elefanter. Kenya de siste tiår årtusener vil forsvinne, sammen Befolkningen er en ressurs har fokusert på med det særegne savannelandskapet. Sinte, unge menn Broch-Due mener at forholdet­ mel- ressurskonflikter. Det økte presset på naturressurssene lom folk og ressurser ikke utelukken- Foto: privat Vestlige drømmer skaper konflikt og lokalbefolkningen skjer uten en de trenger å skape et ­negativt utfall. Internasjonale miljøorganisasjoner befolkningsvekst, mener Broch-Due. På 1700-tallet mente ­engelskmannen er opptatte av å bevare habitat for – Kenya har generelt en ung Thomas Malthus at befolkningen afrikanske villdyr. Her spiller økono- ­befolkning, og i det perifere Nord- ville øke raskere enn ressursene. misk gevinst en regulerende rolle i Kenya finnes det et stort antall av – Marx kritiserte Malthus, og forholdet mellom folk og ressurser. unge, sinte menn som føler seg ­påpekte at befolkningen er en – Europeere og amerikaneres forbigått – og har få muligheter til ­nasjons største ressurs som under drømmer om uberørt natur, fauna utdanning og lønnsarbeid. Mye av adekvate leveforhold, utdanning og og eksotiske folkeslag er en «mel- økningen i volden i Nord-Kenya og utfoldelsesmuligheter nettopp vil keku» for investorer som kjøper nabolandene er knyttet til man- kunne skape rikdom for nasjonen. I opp store landområder for å utvi- glende muligheter spesielt for unge virkelighetens verden eksisterer det kle øko-turisme i luksuriøs drakt. menn, – men her er det et komplekst ikke en entydig og empirisk kopling Neo-liberalismen har også åpnet samspill av faktorer som vi er i ferd mellom befolkningsvekst og fattig- for andre næringsinteresser i olje og med utforske. dom. Det er bare ved å gripe fatt i mineraler, sier sosialantropologen. Gjennom sitt forskningsprosjekt, kompleksiteten at vi har mulighet Likevel skaper ikke de nye kildene finansiert av Norges Forskningsråd, til å formulere tiltak som faktisk til profitt en bekjemping av lokal ser Broch-Due på effektene av mar- kan bedre naturmiljøet og bekjempe fattigdom. ginalisering og vold på den psyko- fattigdom. Men da må vi være villige – Nomadene mister sine beite- sosiale helsen til folk og hvordan til å gi opp de enkle og stuerene for- marker og skvises sammen på min- dette kommer til utrykk i deres eget tellingene om forholdet mellom folk dre områder, væpnende konflikter kulturelle repertoar. og ressurser, sier Vigdis Broch-Due. øker og naturgrunnlaget utarmes. De – Jeg undersøker hvordan intim­ som presses ut bosetter seg i nær- sfæren og det personlige, folks erfa-

nr.2 ▶ 2011 hubro. 37 Stein Rokkan

SATTE DYPE SPOR: Da European Consortium for Political Research ble opprettet etter initiativ fra Stein Rokkan, ble også den tradisjonelle kongress- strukturen endret fra få talere til workshops og sessions, der mange forskere, ikke minst de yngre, kom til orde i mindre fora. Foto: UB Billedsamlingen

38 hubro. nr.2 ▶ 2011 Grunnsteinen Rokkan

Grunnleggeren av sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen,

Stein Rokkan, var større enn studentene skjønte. Tekst Teresa Grøtan

Tilbakeblikk

arm, sjenerøs, upretensiøs. Begreper som «sentrum-periferi», ten 4. juli 1921, men flyttet tidlig med Ekstremt kunnskapsrik. Ka- «valgkanalen», «den korporative foreldre og en yngre søster til Narvik. rakteristikkene kommer fra kanal» og uttrykket «stemmer tel- 15 år gammel analyserte han John Vtre av studentene på det aller første ler, men ressurser avgjør» kan alle Stuart Mills On Liberty i en skolestil, kullet i samfunnskunnskap grunn- tilskrives Rokkan. med det resultat at læreren ikke følte fag ved UiB i 1967. De nåværende Rokkan var gjesteprofessor ved seg kompetent til å vurdere den. professorene Stein Kuhnle, Frank seks universitet i Europa og USA, I 1939 dro han til Oslo for å stu- Aarebrot og Lars Svåsand – samme blant dem Yale og London School dere. Han kom i kontakt med Arne årgang, samme utdanning, samme of Economics. Han hadde fire Næss, som overbeviste filologi-stu- stillinger – er alle sterkt inspirert av æresdoktorat (men tok aldri selv denten (Han fikk 1.4 på fransk grunn- Stein Rokkan. doktorgraden), han var president fag) om å begynne å studere politisk – Vi skjønte først ikke hvor stor eller formann for fem europeiske filosofi. Ved siden av studiene jobbet han var internasjonalt, forteller Stein statsvitenskaplige organisasjoner, Rokkan på universitetsbiblioteket Kuhnle. og sto selv bak opprettelsen av to av – men han gjorde visstnok en slett Men: de viktigste institusjonene for sam- jobb, fordi han ikke klarte å låne ut – Under en stor kongress i funnsvitenskapene, Norsk samfunns- bøker han selv ikke hadde lest. München i 1970 avbrøt ord­styrer vitenskapelig datatjeneste (NSD) og Han slapp unna tyskernes studen- en av hovedtalerne­ for å opplyse at European consortium for political taksjon i 1943 og bodde en periode i Stein Rokkan hadde kommet inn i research. Han ga dessuten ut opptil dekning i Lofoten. Magisteravhand- rommet. Hele forsamlingen reiste seg flere bøker årlig, som forfatter, re- lingen i 1948 førte til at Arne Næss og klappet, forteller Frank Aarebrot. daktør eller medredaktør. engasjerte ham som forskningsas- – Vi hadde usedvanlig griseflaks sistent til et UNESCO-prosjekt han Æresdoktor uten doktorgrad som var Steins studenter, fastslår drev i Paris. Men Rokkan utviklet Stein Rokkan er verdenskjent innen Frank Aarebrot. sine faglige preferanser i en an- det samfunnsvitenskapelige miljøet nen retning, og brøt med Næss. Han for å utvikle et begrepsapparat for Mer kompetent enn læreren studerte i USA og England før han å sammenligne politiske strukturer. Stein Rokkan ble født i Vågan i Lofo- vendte hjem igjen til Norge og Oslo

nr.2 ▶ 2011 hubro. 39 Stein Rokkan Tilbakeblikk

Stein Rokkans plass 31. mars ble Stein Rokkans plass avduket i Narvik under den tradisjonelle Vinterfestuka. For første gang ble det arrangert en egen Rokkan-konferanse i hjem- byen. Fra Bergen deltok Stein Kuhnle, Frank Aarebrot og Lise Rakner.

INKLUDERENDE: Stein Rokkan var en mester i å holde folk informert. Han i Oslo. Sammen med Aarebrot og av store mengder informasjon. Han sendte gjerne ut 10–12 kopier av brev ved å bruke gjennomslagspapir. ­Svåsand begynte Kuhnle på grunnfag var initiativtaker til opprettelsen av Slik nøt studentene godt av Rokkans korrespondanse med forskere over i samfunnskunnskap. Norsk samfunnsvitenskaplig data- hele Europa og USA. Foto: Bergens Tidende – Han kastet oss tidlig ut i ­verden, tjeneste (NSD) i 1971, en institusjon det var både en prøvelse og et privi- med sete i Bergen, og som i dag er legium. Vi ble introdusert for hans et verdens største forskningsarkiv. kolleger, og fikk slik tidlig bygget De siste fire årene han levde, våre egne nettverk, forteller Kuhnle. delte han stilling som vitenskapelig For Frank Aarebrot ble en leder for NSD med Bjørn Henrichsen, der han var tilknyttet Institutt for utenlandsreise med Rokkan helt som også var en tidligere student. samfunnsforskning som stipendiat ­avgjørende for hans videre karriere. ­Henrichsen er i dag administrerende og forskningsleder. Etter å ha tapt – Jeg reiste til ­verdenskongressen direktør samme sted. konkurransen om et dosentur i stats- i München i 1970 for å assistere­ – Han var fantastisk å jobbe vitenskap ved UiO, reiste Rokkan i ­Rokkan. Jeg hadde skrevet et sammen med. Han var usnobbet, raseri til Bergen. forsknings­notat som han hadde ut- sjenerøs og ga folk stor tillit. Han – Han bannet på at han aldri mer videt, og uten å fortelle meg det, hadde en unik kombinasjon av skulle søke en stilling i Oslo, forteller satt meg opp som medforfatter. På enorm kunnskap og godt humør, Aarebrot. flyplassen fant jeg en lapp der det forteller Henrichsen. Dét var heldig for Bergen. stod at jeg måtte ringe Rokkan. Han Disse fire årene var Rokkan al- fortalte da at han skulle velges til vorlig syk. Likevel fortsatte han å Alltid tid til studentene president i International Political arbeide intenst. I Bergen ble han forskningsleder ved Science Association, og at jeg der- 21. juli 1979 døde Stein Rokkan, 58 Chr. Michelsens Institutt, der han i for måtte presentere paperet – 20 år gammel, og bare måneder etter å årene 1958-1966 videreførte arbeidet minutter senere. Der sto jeg, som ha blitt utnevnt til Kommandør av St. sitt om valgforskning. I 1966 ble han mellomfagsstudent, på talerstolen Olavs Orden. Han var midt i planleg- utnevnt som den første professoren i foran hele eliten i statsvitenskap i gingen av et nytt forskningsprosjekt. sosiologi ved UiB, med hovedansvar Europa. Der og da ble jeg kurert for Han ble begravd på hjemplassen for bygge opp faget sammenliknende enhver form for sceneskrekk, for­ Narvik . politikk. teller Aarebrot og ler. – Han hadde alltid tid til studen- – Men det verste, fortsetter han, tene sine, og vi var alle på fornavn var at da jeg kom ned fra talerstolen, med ham, forteller Stein Kuhnle. var det en annen som reiste seg, og Kilder: Selv oppdaget han Rokkan en det var Stein Rokkan! Han hadde Muntlige kilder: Intervju med Frank Aarebrot, Stein Kuhnle, Lars Svåsand og Bjørn Henrichsen. valgnatt i 1965, da Rokkan sammen vært der hele tiden. Skriftlige kilder: Kronikk av Stein Kuhnle i BT: «Samfunns- med Henry Valen kommenterte vitenskapenes statsmann» 10.05.2009, «Min inspirasjons- kilde» av Stein Kuhnle i På Høyden 24.03.2009, artikkel ­valget på TV. Han hadde fått vite at Fascinert av datateknologi av Bernt Hagtvet i Store norske leksikon, hjemmesiden til Rokkan hadde fått et professorat ved Rokkan var fascinert av data­ Institutt for sammenliknende politikk, UiB. UiB, og der og da bestemte Kuhnle teknologi og hvilke muligheter det seg for å studere i Bergen, og ikke ga til arkivering og sammenligning

40 hubro. nr.2 ▶ 2011 Sin eigen sjanger

Han har då klart seg greitt, seier han. Etter 45 år ved Universitetet i Bergen ­takkar professor i allmenn litteraturvitskap, Atle Kittang, for seg. Tekst og foto Teresa Grøtan

et er fredag formiddag, og barnebarnet på ni månader har nettopp forlate kontoret Dsaman med faren, ein av Kittang sine to søner. Ute er det marsdagen grå. Professoren er i godt humør. – Det er vel ein eigen sjanger dette, avskjedsintervju, seier Atle Kittang.

Ja? Det er første gong eg gjer det, i så fall.

Eg òg. Då er vi i same båt, seier Kittang og ler. For 37 år sidan blei den 33-årige Atle Kittang tilsett som den første professoren i allmenn litteraturvit- skap i Noreg. Instituttet var nyopp- retta, og den unge professoren fekk hovudansvaret for å bygge det opp. Kittang har sidan skrive og redigert eit 20-tals bøker, vore aktiv innan universitets- og forskingspolitikk og som undervisar, føredragshaldar og offentleg debattant, og har dessutan mottatt pris for forskinga si. No går markerer at no, no er eg i all fall med fransk og tysk. Det var først og Open, undrande: Ein må ein av Noregs fremste humanvit- ikkje ung lenger. Men eg har håp fremst litteraturen som interesserte sette sine koffertar med verdipreferansar på gan- skaplege forskarar av med pensjon. om å fortsette med fagleg arbeid meg. Så var eg innom filosofi, før eg gen, når ein skal forske som emeritus. tok magistergraden i litteraturvit- på litteratur, meiner Atle Korleis kjennest det å skulle forlate skap. Og korleis eg blei professor i Kittang. No går Noregs universitetet etter 37 år? Professor og småbarnspappa allmenn litteraturvitskap? Det var første professor i allmenn – Korleis blei du professor i litteratur- ved å søke på ei stilling som blei litteraturvitskap av som pensjonist. Eg har vore professor i 37 år, men vitskap? Har du alltid vore interessert etablert for faget. på løningslistene her i 45. Det er i litteratur? mange år. Ein del av meg seier at no – Du var jo veldig ung, den ­gongen. er det nok, og så er det ein annan – Eg har vel eigentleg det. Då eg del som synest at det er litt leit. Det var gutunge, var eg ein lesehest. Då – Ja, eg var 33 då eg blei professor, er ei psykologisk greie, kanskje, det eg byrja å studere blei det filologi og det er klart, det var ungt. Eg har

nr.2 ▶ 2011 hubro. 41 ofte tenkt på at det kanskje var litt om kva det vil seie å vere menneske. – Nokre du vil trekke fram? i yngste laget. Og dei tematiske vala eg har tatt som litteraturforskar, heng saman Eg fekk ei honoraravrekning frå – Spøkte du då du sa at du ­kanskje med det. Mennesket har alltid fa- Universitetsforlaget for eit par dagar var for ung? bulert og fantasert og har laga det sidan. Der gjekk det fram at boka vi i moderne tid kallar for kunst og om lyrikk, Lyriske strukturer, som Nei, eg har tenkt på det. Eg fekk litteratur, som regel til inga praktisk Asbjørn Aarseth og eg ga ut i 1968, hovudansvar for eit fag som var nytte. Og da kan det store human- den sel framleis. Og det er på mange under oppbygging samtidig som eg vitskaplege spørsmålet vere: Kvifor måtar heilt utruleg, vi hadde ingen var småbarnspappa, så... Livsfasen i all verda driv menneske på med tankar om at den skulle slå inn som var temmeleg tett. det? Kva slags behov er det uttrykk den gjorde. Elles er eg nøgd med dei for? Men i staden for å snakke om tre store monografiane om Rimbaud, Men som du seier, så har du jo klart å vere humanist, vil eg gjerne hente Hamsun og Ibsen. Sjølv om dei to deg. inn igjen det gode, gamle ordet an- siste har vekt ein del debatt og kri- tropolog. I dag snakkar ein om ein tikk, synest eg vel at der er eg om lag – Det gjekk jo greitt, ja. antropolog som ein sosialantropolog. på høgde med meg sjølv. Og så har Men antropologi er eit atskilleg vi- eg fått bidra i universitetspolitiske Ein ekte antropolog dare omgrep, antropos på gresk tyder samanhengar lokalt og nasjonalt, og Då du fekk Forskingsrådets pris for jo menneske. Men antropologi er eit har slik hatt høve til å lære andre framifrå forsking i 2003, hevda juryen atskilleg vidare omgrep, antropos på fagområde å kjenne. Det er ei erfa- at du var ein «ekte humanist». Kva gresk tyder jo menneske. ring eg set ualminneleg stor pris på. legg du i det? Det er eit like godt uttrykk, for Eg trur at om universitetsforskarar til humanist kleber det til at du skal hadde hatt betre vilkår for å lære I det legg eg at det som opptar representere visse menneskelege andre fag å kjenne, hadde vi vore meg djupast sett, er å finne ut noko eller moralske verdiar. nærare idealet om kva eit universitet skal vere, nemleg universitas – ein – Ja, den tydinga du no snakkar om, heilskap og eit fellesskap. er gjerne den vi nyttar i dagleg tale. Men når Forskingsrådet bruke om- Surrealisme og poesi grepet i si grunngjeving, må det jo – Har du nokre konkrete forskings- vere meint meir i den tydinga du eller bokplanar i tida framover? Fakta først snakka om. Eg har to planar. Den eine er å Atle Kittang • Født 20. mars 1941 i Florø Ja, eg håpar jo det. Forsking skal vende tilbake til mitt spesiale frå ikkje vere diktert av verdipreferansar, unge dagar, fransk surrealisme. • Andre gongs gift, to søner, fire barnebarn men av fagleg nysgjerrigheit. Den andre er å samle saman ein • Dr. philos ved UiB i 1973 del tekstar og idéar og lage ei bok • Universitetsstipendiat og lektor ved UiB i fransk litteratur 1966-1974 Universitas, det heile med poesilesingar, både fordi poesien • Første professor i allmenn litteraturvitskap ved UiB i 1974 – Kva vil du seie er det viktigaste har lege mitt faglege hjarte nærast, du har oppnådd i di lange karriere? og fordi den er så undereksponert i • Fekk som første innan humaniora, Forskingsrådets pris for framifrå dagens litterære rom. forsking i 2003 Skal eg vere heilt ærleg, så går • Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det Norske eg ikkje rundt og stiller meg slike Så du høyrer ikkje til dei pensjonis- Videnskaps-Akademi og Vetenskapssocieteten i Lund spørsmål. Først og fremst føler eg tane som skal tilbringe tida på hytta, • Hatt ei rekkje verv lokalt, nasjonalt og internasjonalt, mellom anna i meg privilegert som har fått jobbe i båten, på fjellet... Det akademiske kollegium, i NAVF/Rådet for humanistisk forskning og i med allmenn litteraturvitskap i ein The Standing Committee for the Humanities periode då dette faget har hatt inn- Det å gå i fjellet har eg alltid gjort. • Professor II ved NTNU (1997-2002) og ved Senter for Ibsenstudier ved verknad og gjennomslagskraft. Og Men når du jobbar som forskar og UiO (2002-2009) så har eg laga nokre bøker som har universitetsmenneske så blir det ein stått seg. livsstil i atskilleg større grad enn om

42 hubro. nr.2 ▶ 2011 du jobbar ni til fire. Sjølvsagt er det mange pensjonistar blant oss som seier at nok er nok og flyttar på hytta postkort fra felten eller til Spania, men det er forbløffande mange som Hilde Grønås Kjøstvedt Stipendiat ved CMI og institutt for

held koken. sosialantropologi UiB PRIVAT

Foto: Foto: Feltarbeid, Vestbreidda Får du behalde kontoret?

Eg får behalde det ut semesteret. Så blir eg nok plassert saman med andre emeriti i Frieles gate, der fakultetet har ei slags «geriatrisk avdeling». Det synest eg er leit, fordi emeriti burde ha høve til å halde kontakten med fagmiljøet. Eg beklagar at universitetet ikkje har manna seg opp til å lage ein skikkeleg seniorpolitikk, og at dei ikkje ser kva slags gode og billege ressursar som finst i den kategorien eg no skal tilhøyre. Vi blir ikkje Ungdommane demente i den augneblinken vi må gå for aldersgrensa. på Al-Manara Antropologen: Det som djupast sett interesserer meg som forskar, er kva det vil seie å vere menneske, seier Atle Kittang. Sjølv om han no Ramallah blir ofte omtala som ei boble. Her er fine restaurantar, vert professor emeritus, har han ingen planar om å legge det faglege dyre bilar og blanke dressar. Folk som bur andre stader på Vest- arbdeidet på hylla. Planen for ny poesibok er klar. breidda seier gjerne at innbyggjarane i Ramallah ikkje veit kva det vil seie å leva under okkupasjon og korleis det eigentleg er å vera palestiner. Jau, har ein råd kan ein nok leva det gode liv, men dei gamle konene som sel sjølvplukka urter på gata eller dei gråhåra gatefeiarane som tolmodig soper opp boss frå fortaua når ikkje dit. Og dei unge? Det er ikkje sant at dei berre tenkjer på seg sjølve og på å tene nok pengar til eit sutalaust liv. Natt til måndag 14. mars sette ti unge karar seg ned ved al-Manara, plassen i sentrum av byen, for å sveltestreike. Det var fire gradar og sur vind. Ka- rane pakka seg inn i tynne teppe. Dei var fortroppane. Tysdag 15. mars byrja den lange demonstrasjon som berre skal avsluttast om krava blir etterfølgde. Ungdommane krev at det må bli ein slutt på spliden mellom palestinarane. Då meiner dei ikkje, som ein kunne tru, spliden mellom Hamas og Fatah, men mellom alle palestinarar, både dei som lever i det okkuperte området, i flyktningleirane i nabolanda, og dei i Israel. Dei krev og at det skal haldast nye val. Ikkje til sjølvstyresmaktene, men til den lovgjevande forsamlinga til frigjeringsrørsla, PLO. Dei meiner at berre eit reformert PLO som representerer heile det palestinske folket kan driva kampen for eit fritt Palestina vidare, for sjølvstyresmaktene har for lengst spelt fallitt. Tysdag var en fin dag. Slagorda ljoma over al-Manara, vinden reiv i flagga, det var musikk og song og det var varmt og trongt om plassen, me var om lag 3000. Seinare på kvelden vart det kaldare att, og bråmakarane kom. Det er mogeleg dei var Fatah sine bøller. Heldigvis roa det seg etter kvart. Berre tretti ungdommar overnatta på plassen, men utover onsdagen vaks mengda til 300 framleis glø- dande tjueåringar. Rett nok er dei trøtte og håse av alle slagorda, men dei held likevel fram med å ropa. Eg håper nokon høyrer dei.

nr.2 ▶ 2011 hubro. 43 Kunstnere på tokt Før kameraene ble oppfunnet var kunstnere en viktig del av ­vitenskapelige ekspedisjoner. På 2000-tallet er kunstnerne igjen

blitt en del av forskernes følge. Tekst Walter n. Wehus

FISK PÅ RIKTIG VIS: «De har laget en riktig pen torsk, for å få med alle detaljer, ble ­resultatet så bra at han men det er akkurat slik De ikke skal tegne en fisk for fikk dra på det fire måneder lange toktet ledet av Sir vitenskapelig bruk.» Thorolv Rasmussen kom rett fra John Murray og Dr. Johan Hjort. Koldnålsraderingene kunstutdanning i Berlin da han søkte seg om bord på hans i naturlig størrelse er vakre eksempler på kombi- Michael Sars og et tokt i Nordatlanteren i 1910. Han ble nasjonen kunst og vitenskap. Ingen av disse fiskene er satt på prøve på Fisketorget i Bergen, og fikk beskjed for øvrig torsk, men derimot blant annet en Platyberyx om at torsken hans var for kunstnerisk. Først da han opalescens (til høyre) og en Dibranchus atlanticus (den omhyggelig tellet alle stråler i finnene og brukte lupe taggede til venstre).

44 hubro. nr.2 ▶ 2011 KUNSTHÅNDVERKEREN: Miranda Bødtker var en av få kvinnelige kunstnere som ble med forskere på tokt. I dette tilfellet dreide det seg ikke om sjøreiser, men 1920-tallets botaniske innsamlingsferder over hele Norge. Bødtker laget rundt 5 000 botaniske illustrasjoner, og illustrerte blant annet standardverk som Norsk Flora. Akvarellen av mørk høstmorkell (over) var tiltenkt dette verket, men forfatter og botaniker Rolf Nordhagen hadde ikke råd til en slik trykk. Dermed lagde Bødtker også tusjtegninger­ som denne vintereiken (til venstre).

KUNNE BLITT MALER: Georg Ossian Sars grunnla den skjelne i avanserte mikroskop. Noen av de mest berømte moderne fiskeribiologien, men hadde så stort kunstnerisk­ illustrasjonene hans er fra funnene han gjorde i 1864, talent at onkelen Johan Sebastian Welhaven mente han hvor han oppdaget at torsken hadde egg som flyter fritt burde sendes til Düsseldorf for å bli kunstmaler. I stedet i vannmassene. Talentet for illustrasjon var noe G.O. ble han forsker, og sin egen illustratør. Det ble sagt at Sars delte med Fridtjof Nansen, som også lagde vakre han kunne se detaljer som vi i dag har prob­lemer med å tegninger fra funnene sine.

nr.2 ▶ 2011 hubro. 45 for å dokumentere funnene og rettferdiggjøre utgiftene overfor sponsorene. Vel hjemme igjen bidro bildene til å skape blest om ekspedisjonen og de vitenskapelige funnene. Da korvetten La Recherche la ut fra Le Havre på vei opp norskekysten og til Svalbard i 1838, var det med den franske salongmaleren Auguste Mayer og fire andre kunstnere om bord. Siden det finnes så lite FRA FANTASI TIL FAKTA: Lenge var malerier med motiver visuell informasjon fra denne tiden, er Mayers litografier en fra fjerne land basert på annenhåndskunnskap eller i verste unik dokumentasjon av landskap, fortidsminner, bygninger og fall kunstnerens frie fantasi. Fra tidlig i det 18. århundre ble det folkeliv, som denne scenen fra hovedgaten i Hammerfest, eller vanlig at vitenskapelige ekspedisjoner tok med kunstnere på tokt Observatoriefjellet i Bellsund (til venstre).

46 hubro. nr.2 ▶ 2011 REM MED PENSELEN: Etter å ha blitt avløst av kamerautstyr utover 1900-tallet, fikk kunstnerne en ny rolle på vitenskape- Kilder: Nils M. Knutsen og Per Posti: lige ekspedisjoner på starten av 2000-tallet. I 2009 ble fire «La Recherche: En ekspedi- kunstnere med «Jan Mayen» påF tokt i Arktis, og kunstneren Ørnulf Opdahl ble med da skipet G.O. sjon mot nord». Peter Boyle: «Life in the Mid Sars skulle utforske livet langs fjellkjedene i Atlanterhavet i 2004. Toktet ble koordinert av Hav- Atlantic» forskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, og Mar-Eco-prosjektet fikk flere formidlingspriser Dagfinn Moe (red.): Miranda Bødtker 1896–1996 blant annet på grunn av Opdahl sine malerier. Kunstneren fant at det var blyant og vannfarger Sir John Murray og Dr. Johan som egnet seg best om bord, og han lagde over 250 verk fra toktet – I den samme impresjonistiske Hjort: «Atlanterhavet» Årbok Bergen Museum 2010 stilen som Thorolv Rasmussen hadde fått påpakning for nesten hundre år tidligere.

nr.2 ▶ 2011 hubro. 47 Siri Lima (f.v.), Masterstudent i fransk KRONIKK Øyvind Gjerstad, førstelektor i fransk, Institutt for fremmedspråk Anje Müller Gjesdal, førstelektor i fransk, Institutt for fremmedspråk

Talen i Senegal

Da Frankrikes president Nicolas Sarkozy talte til senegalesiske studenter ved Universitetet i Dakar, snublet han retorisk. Talen ble mottatt som et gufs fra kolonitiden, ikke bare i Senegal – men også i resten av Afrika.

Med litt over et år igjen til Frankrikes neste president- lisme i Afrika på 1800- og 1900-tallet, men som man valg, er Nicolas Sarkozy en sjeldent upopulær presi- håpet skulle forsvinne med frigjøringen av koloni- dent. Hans utspill har skapt bølger blant skoleelever ene på 1950- og 1960-tallet. Professor Achille Mbembe og universitetsansatte, blant bønder og fotballspillere. ved Witwatersrand University i Sør-Afrika, mente for Stilen hans representerer også i høy grad et brudd med eksempel at Sarkozys holdninger hørte hjemme på den alvorlige verdigheten tidligere presidenter omga 1800-tallet, og kommenterte videre: «Hvem ga ham ret- seg med – Sarkozy er for øvrig gift med modellen og ten til å snakke om Afrika og afrikanere som om han popsangeren Carla Bruni, og går under kallenavnet var en herre som har for vane å mishandle slaven sin?» «Président Bling-Bling». Sarkozys stil kan altså « Hvem oppfattes som konfronterende og brautende, men Tanker og følelser ga ham retten til å i hvilken grad kan dette spores i det han faktisk Talen i Dakar er derfor et godt eksempel på hvordan en sier, i talene og retorikken hans? taler kan feilbedømme sitt publikum, og hvordan den snakke om Afrika kommunikative hensikten, nemlig å skape en felles og afrikanere­ Gufs fra kolonitiden fransk-afrikansk identitet mislyktes. For å forstå hvordan som om han var En av Sarkozys mest omstridte offentlige opptrede- dette skjedde kan vi gå nesten 2 500 år tilbake i tid, til en herre som ner er en tale han holdt til senegalesiske studenter antikkens retorikk. På 300-tallet f.Kr. utviklet Aristoteles ved Universitetet i Dakar kort tid etter at han ble retorikken, læren om midler for overtalelse. For Aris- har for vane å innsatt som Frankrikes president i 2007. I denne toteles bestod denne læren av tre komponenter som gir mishandle­ slaven­ talen drøftet han Frankrikes forhold til Afrika, en virkningsfull troverdighet: Logos, ethos og pathos. sin? » Professor og uttalte blant annet følgende om kontinentets Logos angår logikken, tankegangen og konstruksjonen Achille Mbembe, problemer (vår oversettelse): av argumentasjonen, det man kan kalle den «rasjonelle» «Afrikas ulykke består i at det afrikanske men- delen av talen. Witwatersrand nesket ikke i stor nok grad har deltatt i historien. Ethos gjelder formidling av talerens personlighet, at University, Sør-Afrika Den afrikanske bonden, som i årtusener har levd hun er troverdig og har greie på det hun snakker om. med årstidene, og hvis ideal er å leve i harmoni Pathos angår deler av talen som vekker emosjoner med naturen, kjenner bare tidens evige gjenkomst, og følelsesaffekter hos tilhørerne. styrt av de samme gestene og de samme ordene som Hver for seg og sammen kan disse tre bidra til å regelmessig gjentar seg. I disse forestillingene, hvor alt overbevise tilhøreren: Logos gjennom tankegang, pathos bestandig gjentar seg, er det ikke plass til menneskets gjennom emosjoner og ethos gjennom identifikasjon, dvs. driftighet eller ideen om fremskritt.» at tilhøreren kan identifisere seg med den troverdige Talen vakte sterke reaksjoner, ikke bare i Senegal, taleren. Vi kan dermed skille mellom logikken på den men også i resten av Afrika, hvor den ble oppfattet ene siden (logos) og det følelsesmessige på den andre som nedsettende og med klare rasistiske undertoner. siden (pathos/ethos). Mange afrikanske politikere og intellektuelle så på Når Sarkozys taler har ført til polemikk og diskusjon, talen som et uttrykk for de samme forestillingene som er det selvsagt først og fremst på grunn av det faktiske hadde vært med på å rettferdiggjøre fransk kolonia- innholdet, men det er også rimelig å tro at noe henger

48 hubro. nr.2 ▶ 2011 PRESIDENT BLING- BLING: Stilen til ­Nicolas Sarkozy representerer et brudd med den alvorlige verdigheten tidligere franske pre- sidenter har omgitt seg med. Foto: EPA/ CAROLINE BLUMBERG

skjer imidlertid på Frankrikes premisser, i den forstand at den går via det franske språket og den franskspråklige litteraturarven. Sarkozy viser til den franske dikteren Rimbaud, men også til Senghor og Camara Laye, kjent franskspråklig forfatter fra Ekvatorial-Guinea. Hentyd- ninger til Senghor og Laye trekker veksler på en felles franskspråklig litteraturarv som deles av Frankrike og mange afrikanske land, og bidrar dermed til identifi- kasjonen mellom taler og tilhører.

Kontrast til afrikanske språk Denne identifikasjonen basert på det franske språket kan imidlertid bli problematisk når den kontrasteres med afrikanske språk, som når Sarkozy siterer Senghor: «Frankrike har gitt oss sine abstrakte ord i gave - som er så sjeldne i våre morsmål (...) Hos oss er ordene sammen med bruken av pathos og ethos. Talen preges naturlig omgitt av en strålekrans av sevje og blod; de i stor grad av ethos og pathos, mens den rent rasjonelle franske ordene stråler som tusen lys, som diamanter. argumentasjonen for en stor del kommer i bakgrunnen. Fyrverkerier som lyser opp vårt mørke.» Selv om målet skulle være å skape et identitetsfel- Fransk litteraturarv lesskap, kan det diskuteres om det tjente Sarkozys Sarkozys ethosbygging understreker særlig hans vil- kommunikative hensikt å sitere dette foran studenter jestyrke og rollen som «handlingens mann», gjennom ved Universitet i Dakar i 2007, og det kan hevdes at kon- utsagn som Frankrike vil kjempe sammen med Afrika. struksjonen av ethos og pathos slår feil. Dette er alvorlig Han spiller også på en slags speilingseffekt, hvor talerens for talens overtalelsesmuligheter, fordi Sarkozy i denne og tilhørerens identiteter speiler hverandre og smeltes talen søker å overbevise gjennom fellesskap og felles sammen, og her er vi over i pathos, fordi det er tilhøre- identitet, til dels på bekostning av den mer rasjonelle og rens følelse av identifikasjon med taleren som står på faktabaserte delen av argumentasjonen. Affekt, emosjon spill. En slik identifikasjon skapes gjennom ytringer som og identifikasjon har dermed en ledende rolle. Selv om [...] unge Afrika, jeg kom hit for å se på vår felles historie historien har vist oss at en slik strategi i mange tilfeller sammen. Sarkozy identifiserer seg også med den store kan lykkes, tyder nok Sarkozys eksempel på at den også dikteren og frigjøringshelten Léopold Senghor gjennom kan slå tilbake på taleren selv, om han feilvurderer sitt sitater fra Senghors poesi og understreker dermed sin publikum. Det vil bli spennende å se om denne tenden- gode vilje overfor Afrika. Mye av denne identifikasjonen sen holder seg frem mot presidentvalget til neste år.

nr.2 ▶ 2011 hubro. 49 100% 6

punktet 75% 4

50%

2 25% Reposisjonering per 5 sekund

Prosent kveite ved fôrings ­ lysblink

0 10 20 30 40 sekunder

Figuren viser at kveita vert aktiv i det lysblinket startar. Men dei strøymer ikkje til fôringspunktet, dei ligg jamnt fordelt i karet - men dei skiftar stadig posisjonar.

Kveita er ein katt

Når kveita jaktar, ligg ho på lur nett som ein katt. Laks og torsk derimot, går i direkte angrep.

Tekst Gudrun Urd Sylte foto Frode IMS/Gudrun Urd Sylte

y enge trudde vi at kveita var laboratorium i Matredal. I den nye På kontrollrommet utanfor Miljø­ Sjå filmen«Laks dum, at den ikkje kunne lære miljøhallen­ sym 1 200 laks rundt hallen kan Folkedal overvake det på skulebenken»­ nokon ting. Det seier Anders og rundt fordelt i seks kar. Svoltne som føregår i tankane. Kamera på link.uib.no/?laks LFernø, professor i akvatisk åtferds­ laksar er sett på skule­benken, no i filmar aktiviteten i tankane, gjen­ økologi ved UiB. første omgang skal dei lære at når nom eit dataprogram kan han – Men det var jo vi forskarane lampa over karet byrjar å blinke, styre mellom anna temperatur, lys som var dumme. Vi la ikkje merke kjem det mat. og fôrmengde.­ til reaksjonen, fortset han. Dei siste åras forsking på fiske­ Klokka er eit par minutt før el­ Ein kald novemberdag drar åtferd hos laks, kveite og torsk, har leve. Det er ro i tankane, laksen Hubro saman med Fernø til Hav­ ført til at Fernø saman med Jonatan står jamt fordelt i vasstraumen. forskingsinstituttet sitt forskings­ Nilsson og andre bergenske for­ Klokka blir heil, og lyspæra ved skarar frå UiB og HI har oppdatert fôrings­punktet byrjar å blinke i faste kapitlet om rekkjevidda av fisken inter­vall. Eit sekund på, to av. Fisken sine læringsevner i akvakultur, kvepper til med det same. Etter eit havbeite og fiskeri i læreboka Fish halvt minutt blinking ploppar fôret Cognition and Behavior, som blir ned i tankane. Og etter to vekers utgjeven på ny i september i år. opp­læring på denne måten, vil lak­ sen lære seg at lysblink betyr mat Forventing om mat og stille seg i matkø ved lyset. I Matredal møter vi dei to unge – Det går to veker før me er sikre forskarane Ole Folkedal og Jonatan­ på at dei forstår, seier Folkedal. Nilsson, begge postdoktorar­ ved Hav­ Denne novemberdagen har fis­ forskings­­instituttet. I Miljø­hallen har ken enno ikkje heilt vant seg til Ole Folkedal sitt forskingsprosjekt blinkinga. Lyssignalet er framleis lyspæra ved fôrings­punktet: Forskarane har lukkast i å lære fisken opp til å vente i foringsområdet i opp til to minutter etter lysblinket. gåande i det nye tilbygget til Hav­ oppfatta som noko skremmande. forskingsinstituttet­­ innerst i Mas- Men når laksane har gått gjennom fjorden. læringsprosessen er frykta for ly­

50 hubro. nr.2 ▶ 2011 FISKEillustrasjonar frå Wikimedia Commons

100%

punktet 75%

50%

25%

Prosent torsk ved fôrings ­ lysblink

0 10 20 30 40 sekunder

Torsk strøymer like til fôringspunktet når lysblinket startar, torsk og laks jaktar ikkje i bakhald slik kveita gjer. Grafane er henta frå boka Fish Cognition and Behaviour. Second edition, med løyve frå forlaget Blackwell Publishing.

Fakta

Kveita kan bli opp til 300 kilo, 3,5 meter lang og 50 år gammal. Sidan dei første forsøka med kveiteoppdrett på 1970-talet, fin- nest det i dag ei rekke oppdrettsanlegg for kveite. Torsk i Nordsjøen (Gadus morhua) kan bli opptil 1 meter lang, 20 kilo og 15 år gammal. Sidan byrjinga av 1980-talet har det vore interesse og forsøk på oppdrett av torsk. Dette har likevel ikkje blitt ein kommersiell suksess, bransjen har hatt store tap grunna sjukdom. Frå statleg hald i Fiskeri- og Kystdepartementet har det i mange år vore satsa på torskeoppdrett. Atlantisk laks (salmo salar) kan bli opptil 1, 5 meter lang, 40 kilo og åtte år gammal. Laks egnar seg godt til oppdrett, sidan ein byrja med oppdrett på 1970-talet har næringa vakse seg stor. Oppdrettslaksen er avla fram frå ei rekke norske villaksstammer. I 2007 vart det produsert 700 000 tonn oppdrettslaks i Noreg. Internasjonalt er Noreg den største produsenten av atlantisk laks. Laksen er ein anadrom fiskeart. Det vil seie ein fisk som lever sitt vaksne liv i saltvatn, men som går opp i elva for å gyte. Den PÅ SKULEBENKEN: I det våte og runde klasserommet i Matredal bruker den unge laksen to veker på europeiske ålen er motsett, når den er kjønnsmogen, går den ut i å fullt ut kople lysblink med foringstid. Dei siste åras forsking har utvida kunnskapen om alt det saltvatn for å gyte. Slike fiskeartar vert kalla katadrome ein fisk kan lære seg. Åtferdsøkologi er læra om kvifor dyr gjer som dei gjer. Habituering vil seie å lære seg til eit stimuli som ikkje betyr noko positivt eller negativt, som ikkje gir løn eller straff. Til dømes er byduer habituert til å ikkje reagere på menneske. set snudd til ei positiv forventing fortelje oss noko om fiskens velferd. Bymenneske er habituert til biltrafikk og motorstøy. Ville dyr i afrikanske nasjonalparkar er habituert til safaribilar. om mat. Dei vert habituerte til lys­ Dersom Folkedal til dømes køyrer signalet, og lærer at lyssignalet­ tyder temperaturen i vatnet opp eller ned, mat. Det er dette fiskeforskarane vil det stresse fisken. Kor stressa dei kallar forventingsåtferd. er kan vurderast ut frå reaksjonen og prioriteringa til fisken, i kor stor Laksen svarar grad dei stiller seg i matkø eller ei. Anders Fernø minner om at både I doktorgradsarbeidet jobba Fol­ menneske og dyr har ein motivasjon kedal med ein metode der han i for å få dekka sine naturlege behov, forsøk brukte denne kunnskapen som ernæring og tryggleik. om forventingsåtferd som ein måte – Eit dyr som er redd, stressa å stille laksen eit spørsmål på, for så eller ikkje har det bra, har ikkje å måle i kor stor grad fisken stima til matlyst, det går ikkje til matskåla, fôringspunktet. Tradisjonelt har ein forklarar Fernø. brukt måling av fysiologiske reak­ KONTROLLROMMET: Ole Folkedal kan styre slikt som Med denne bakgrunnen kan sjonar, som mengde stresshormon i lys, foringstid, temperatur i vatnet i laksekaret over forventingsåtferda vise kor stor blodet og liknande, for å kunne seie internett, frå kor som helst i verda. motivasjon fisken har til å ete og noko om fiskens stressnivå. Men den

nr.2 ▶ 2011 hubro. 51 nye metoden er mindre krevjande, Som med torsk og laks, venta videoopptaka i høg fart, såg me at meir praktisk og gir ei meir direkte forskarane seg at kveita skulle stime kveita reagerte, men det var berre tilbakemelding. bort til lyset og fôringspunktet, for å ørsmå reaksjonar. Me hadde sett vente på mat. Men kveita berre låg etter andre reaksjonsformer, men Den subtile kveita der på botnen av karet, sjølv med kveita er ein predator som jaktar i Forsøka med å lære fisken opp til gjentekne lysblink. Dei reagerte først bakhaldsangrep. Då stimar ho ikkje å forbinde lyssignal med mat, har då fôret vart sluppen i karet. Først fram mot matingsplassen, forklarar plastperle: Kvar einaste pågått ei stund. For to år sidan av- tolka forskarane dette som ingen Nilsson. vesle laks har fått ei lita slutta Jonatan Nilsson sitt doktor­ reaksjon, at kveita ikkje kunne lære Nilsson samanlikna torsk og grøn, raud eller nøytral gradsprosjekt, eit prosjekt som viste seg å kople lysblink med fôr. kveite i forsøka sine. Begge fiske­ plastperle på ryggen, alt etter mengde pigmentflek- at kveita har ein heilt annan jakt- – Tilfeldigvis oppdaga me at kvei­ artane kunne lære seg å kople lys­ kar på skinnet. strategi enn laks og torsk. ta reagerte likevel. Då me kjørte blink med mat, til og med med to minuttars opphald mellom lysblink og fôring. Torsken stima til fôrings­ punktet og venta her til det kom mat, medan kveita førebudde seg på matfest på sin meir subtile måte.

Passeleg med utfordringar Etter kvart som kunnskapen om fis- kens sosiale liv og kjensleliv utviklar seg, gjer også dei etiske krava for fiskevelferd seg gjeldande. I opp- drettsnæringa har fiskevelferd også

Flekkete laks har mest makt

Laksen sym med facebookprofilen sin på skinnet, meiner Øyvind Øverli, forskar ved Universitetet for miljø og biovitskap på Ås.

Tekst Gudrun Urd Sylte

Laksane Ole Folkedal har gåande i dei fiskane med mest og minst pig- pigmentflekkar, også skal vere den kar i Matredal, er alle saman sortert mentflekkar. Me testar no for å sjå mest aggressive fisken. I alle popula- etter kor mange pigmentflekkar dei om dette kan korrespondere med sjonar finnest det individ med ulike har på skinnet. Kvar einaste vesle personligheten til fisken, seier Ole personlegdomstrekk. Det er dei som laks har fått ei lita grøn, raud eller Folkedal, postdoktor ved Havfor- er frampå og raskast hoppar i noko nøytral plastperle på ryggen, alt etter skingsinstituttet. nytt, og dei som held seg litt meir i mengde pigmentflekkar på skinnet. bakgrunnen. – Dei femti som er merka med Fisk med personlegdom – I løpet av forsøket vil me un- raudt og grønt er ytterpunktane av Hypotesen er at fisken med mest dersøke om fisken med den eine

52 hubro. nr.2 ▶ 2011 ei praktisk side. Ein fisk som opplever god velferd, vil både vekse og takle Kilder: utfordringar best mogleg. Arnesen, L. (1995). Snille piker går ikke til Sydpolen. N.W. Det er ein del faktorar som kan Damm & Sønn a.s. stresse fisken i oppdrettsnæringa, Atlis, M., Leon, G.; Sandal, G.M. til dømes brå miljøendringar i form & Infante, M. (2004). Decision av endra temperatur. I motsetnad processes and interactions during a two woman traverse til fisk i naturen kan ikkje fisken i of Antarctica. Environment and merdane rømme frå høg temperatur Behaviour, 36:402-423 eller låge nivå av oksygen, men er Matti Goksøyr: «Kappløp i tvungen til å handtere situasjonen gamle spor», i Norsk polarhis- torie, bd. 1 (47 s.) gjennom fysiologiske og åtferdsmes­ sige justeringar. I tillegg vil fisk i Leon, G.R., Sandal, G. M., Fink, B., Ciofani, P. (2010). Positive oppdrettsanlegg møte utfordringar Experiences and Personal ved å bli handtert ved transport Growth in a Two-Man North Pole Expedition. Environment UIB OG HAVFORSKINGSINSTITUTTET: Både Jonatan Nilsson (til venstre) og Ole Folkedal (høgre) og vaksinering, samt oppleve ei and Behaviour. In press. hadde Anders Fernø, professor i åtferdsbiologi ved UiB, som rettleiar under doktorgradsar- brå endring frå eit liv i kar til store Sandal, G.M., Bergan, T., beidet. I dag er dei begge postdoktorar ved Havforskingsinstituttet. Fernø set stor pris på merdar der andre vilkår gjeld. Warncke, M., Vaernes, R.J. & samarbeidet mellom UiB og HI. – Det er eit godt og nyttig samarbeid mellom UiB og Havfor- – Samstundes må laksen ha eit Ursin, H. 1996. Psychological skingsinstituttet. Saman utgjer me ei stormakt i fiskeriforskinga i verda. Det er Havforskings- reactions during polar expedi- instituttet som har storskala forskingsfasilitetane og ofte jobbane etterpå, medan UiB står for par utfordringar for å trivast i kvar­ tions and isolation in hyperba- dagen. God fiskevelferd vil seie pas­ ric chambers. Aviation Space utdanninga og rettleiinga til doktorgraden. Dei forskingsfasilitetane Havforskingsinstituttet and Environmental Medicine har, er formidable, seier Fernø. seleg med utfordringar, men ikkje 67: 227-234. for mykje, seier Anders Fernø.

eller andre fargen utmerkar seg i slags personar me er gjennom klede, endrar seg i forhold til det fisken læringsforsøka, seier Folkedal. åtferd, gjenstandar, eller til dømes har opplevd, vil dette kunne ha ein Det er Øyvind Øverli, forskar ved gjennom facebookprofilar. Sidan potensiell nytteverdi i oppdrettsnæ- Universitetet for miljø og biovitskap pigmentflekkane fortel om person- ringa. Ein er opptatt av fiskevelferd, på Ås som står bak eksperimentet. ligheten, kan ein jo seie at fisken har og dersom prikkane endrar seg, kan facebookprofilen sin klistra utanpå dette fortelje noko om korleis fisken Arveleg panikk kroppen, seier Øverli. har det. Tidlegare studiar på regnbogeaure, har vist at fisken arvar eigenskapar Født sånn eller blitt sånn? stressf­­ ølsame: Dei for kor stressfølsame dei er. At ein Det forskarane no prøver å finne ut har lite pigment­flekkar på skinnet. Begge foto: fisk er stressfølsam, kan ein sjå på av, er om pigmentflekkane er opp- Øyvind Øverli åtferdstrekk som at fisken lettare daterte i forhold til det laksen sjølv får panikk. opplever. Med andre ord prøver ein No viser det seg at ein også kan å finne ut av om pigmentflekkane kjenne att fiskar som er stressfølsame­­ kan endrast. på at dei har lite pigment­flekkar på – Me veit at laksen vert fødd med skinnet. Motsett­ har dei fiskane som få pigmentflekkar, men spørsmålet er sosialt dominante: Dei ikkje så lett lar seg stresse, mange og også om ein kan bli sånn? Vil talet på fiskane som ikkje så lett store flekkar. Desse er sosialt domin­ prikkar auke eller minke dersom viss lar seg stresse, har mange og store flekkar. ante, og gjerne meir aggressive. personlegdomen endrar seg? Også – Dette er individuelle åtferds- aggressive fiskar kan bli skeptiske trekk som er arvelege. Me har begynt dersom den opplever mange stressa å bruke begrepet personlighet om situasjonar, seier Øverli. fisk. Me menneske signaliserer kva Dersom det er tilfelle at prikkane

nr.2 ▶ 2011 hubro. 53 i mosen

Tiltrekkjande kraft - som slår gneistar

Hår som står rett opp når du tek av deg genseren. Plutselege gneistar når du kjem borti noko. Det kan vera irriterande nok, men statisk elektrisitet kan i verste fall føra til eksplosjonar.

Tekst Jens Helleland Ådnanes illustrasjon TANK/jens

tryk du ein oppblåst ballong – Kva er dei gunstigaste tilhøva minste trøysta seg med at ladningen mot genseren, stel ­ballongen for at statisk elektrisitet skal oppstå? i håret ditt lekk ut, og at håret legg elektron frå genseren og får ei seg ned att etter kvart. Stiltrekkjande kraft. Denne elektro­ – Tørr luft. Då er det mindre statiske krafta er sterk nok til å ­lekkasje av ladning. Ein varm ovn Er det visse stoff som skaparstatisk ­ motverka tyngde­krafta. Men det er gjer gjerne fuktigheita i lufta endå elektrisitet betre enn andre? ei lekkasje av ladning, det gjer at mindre. I kaldt og tørt ver merkar ein ­ballongen vil detta ned til slutt. Det det ekstra godt. Om du har sete i ein – Ja, særskilt stoff med forskjel- kan få meir dramatiske ­konsekvensar varm bil ein kald dag, skal stiga ut lige elektronkonfigurasjonar. Det er om du stryk katten over pelsen ein og tek i dørhandtaket, då kan det slå forskjellige skal i atomkomposisjonar, kald kveld. Særleg­ når du når øyrene ganske kraftige gneistar. Trikset er å nokre har eitt elektron i det ytste ska- kan det slå gneistar, og det er jo ikkje halda i nøkkelen i tenninga medan let, andre har det ikkje. Stoffet uten alltid så populært, seier Kjartan Jh ein opnar døra, då har du jorda deg elektron vil prøva å stela elektronet Olafsson, førsteamanuensis i fysikk og slepp å få støt. frå det andre, og då skjer det ting. ved Universitetet i Bergen. Ein fleecegenser vil eigna seg veldig – Statisk elektrisitet oppstår når to Kan det same trikset brukast for å bra for å generera statisk elektrisitet, stoff som leier elektron svært dårleg, unngå flygehår og statisk elektrisitet den er laga av eit slags plaststoff som kjem i kontakt med kvarandre.­ Det når ein tek av seg ein ullgenser, til leier straum svært dårleg. er ei overføring av elektron, positive dømes? og negative. Då vert det ei spenning Kan statisk elektrisitet vera farlig? mellom stoffa når me tek dei frå – Nei, det er nok litt vanskelegare. kvarandre, av og til kan det oppstå Dreg du genseren over hovudet er det – Det kan oppstå situasjonar gneistar. ikkje så lett å jorda seg. Ein kan i det der det kan vera farleg, ja, særleg

54 hubro. nr.2 ▶ 2011 neste nummer:

Tema for neste nr.: Rettsleggjering av samfunnet Stadig fleire områder av samfunnet blir regulert av retts­ reglar. Dette kan gjere samfunnet tryggare, men kan det også underminere det moralske ansvaret? Foto: P aul- E rik R osenbaum

i omgjevnader med organisk støv eller gassar. Om ein til dømes syg opp korn med pumpe og brukar ein plastslange utan jording kan det oppstå ei spenning mellom korn og slange. Oppstår det gneistar då, kan kornstøvet ta fyr og ein kan rett og slett få ein eksplosjon.

Noko liknande kan skje om ein f Foto pumpar olje. Om tuten ikkje har vore Wikime ra i kontakt med påfyllingsrøyret kan d ia Commons ia Tyskland - hvor ble statisk elektrisitet skapa gneistar som tenner fyr på oljedampen. Eg hugsar du av at bilar som pumpa fyringsolje i Interessen for tysk språk og kultur Reykjavik alltid la ein kjetting frå har lenge vært dalende. Radikale bilen til bakken for å jorda og sikra seg mot slikt. tiltak må til.

Er det mogeleg å bruka statisk Foto: i S

­elektrisitet til noko nyttig? to c kp

Folket tviler h oto – Jadå, til dømes i luftrenseanlegg. For vitenskapen er det et Der er det vanleg å setja positiv spen- problem når stadig flere ning på ei metallplate som tiltrekk seg støv med negativ lading. Det er avviser akademisk kunnskap. ein slags elektrostatisk støvsugar. Det er noko av det same som skjer når ein brukar ein fjørkost til å tørka støv. Støvet vert trekt inn i kosten. Så dette er noko ein har nytta lenge, eigentleg utan å vita det. Meld deg som abonnent Kan ein nytta statisk elektrisitet til å utvinna kraft? du også! – Nei, ein må tilføra meir energi enn ein skapar. Det er i alle fall ikkje Send en e-post til: [email protected] ein veldig effektiv måte å skaffa seg kraft på, energimengda som vert skapt er svært låg.

nr.2 ▶ 2011 hubro. 55 B-BLAD RETURADRESSE: Kommunikasjonsavdelingen Universitetet i Bergen Nygårdsgt. 5 N-5015 BERGEN

Eit vindauge i havet

Eit nytt observatorium på havbotnen i Norskehavet vil gje forskarane sann- tidsdata rett inn på kontoret. Observatoriet kan fylle kunnskapsgap om havet

for fleire fagdisiplinar. Tekst Gudrun Urd Sylte

avbotnen er den i tillegg til det som skjer i dette er ein nasjonal for- store uoppdaga vassøyla, heile døgnet og skingsfasilitet, der miljø verda. Havbotnen­ heile året rundt. over heile landet står bak. Her mindre kjent enn over- Sidan 2007 har NOON- – Dette kan setje det flata påmånen, ­ seier Pe­ ter­ nettverket jobba for å få til ­norske havforskarmiljøet http://www.istockphoto.com/ M. Haugan, professor i eit kabelbasert havobser- i front internasjonalt, mei- stock-photo-4848999-center- of-attention.php oseanografi ved UiB og vatorium. NOON står for ner Haugan, og viser til at prosjektleiar for COSMOS. Norwegian Ocean Obser- Noreg har eit spesielt godt COSMOS står for Cabled vatory Network, og består høve til å utvikle havobser- Observatories for Monito- av Universitetet i Bergen, vatoriet, med teknologien ring the Ocean System, og Uni Research, Universitetet­ som allereie er utvikla for er eit planlagt havobserva- i Oslo, Universitetet i oljesektoren. Plattformane torium der ein plasserer Tromsø, Havforskingsin- skal plasserast ut på hav- plattformar med mange stituttet, Forsvarets fors- botnen heile vegen frå ulike sensorar ut på hav- kningsinstitutt, Christian kysten, ut over skråninga botnen. Desse sensorane Michelsen Research, SIN- ved kontinentalsokkelen og I llustras er forbunde til ein land- TEF og Statoil. For å sette ned i djupet. Haugan pei- j

on: NOON stasjon via kabel, og kan havobservatoriet ut i livet ker på ein fordel ved Nor- sende data kontinuerleg. har NOON-nettverket søkt skekysten: Det er relativt Gjennom desse sensorane om 188 millionar norske kort veg frå land og ned HAVOBSERVATORIUM: Figuren viser oppankring av vitskaplege kan ein få observasjonar kroner frå Forskingsrådets i djuphavet. Plattformane måleinstrument spesiallaga til å bli kopla til ein undervasskabel. frå både biologiske, geo- infrastrukturprogram. Det skal plasserast ut i Norske- Denne komponenten gjer det mogleg å gjere gode observasjonar i vassøyla heile døgnet, året rundt. Observatoriet vil bli knytta til eit logiske og geokjemiske er ein omfattande prislapp, havet, vest for Vesterålen globalt nettverk av slike observatorium. prosessar på havbotnen, men Haugan peiker på at og Svalbard.