Feltspat Iv Forekomster I Akershus Og Østfold Øst for Glomma
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
State Teknologiske institutt fJojZ NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 141. FELTSPAT IV FOREKOMSTER I AKERSHUS OG ØSTFOLD ØST FOR GLOMMA AV OLAF ANTON BROCH MED 23 TEKSTFIGURER OG ENGLISH SUMMARY OØO 081.0 1934 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. Innkolll. Side nnledning .^, ..... 5 Akershus fylke Enebakk ll 3stfold fylke 14 Trøgstad 14 Askim 16 Eidsberg 18 Rakkestad 25 Degernes 46 Varteig 78 Skjeberg 81 Aremark f 92 Berg 94 Idd '. 114 ?oltBpat IV. Forekomster i Akershus og Østfold øst for Glomma. Av Olaf Anton Broch. Med 23 tekstfigurer og english summary. Innledning. I komsterdette skriftsomfortsettesblev innledetden skildringmed Norgesav norskeGeologiskefeltspatforeUnder søkelses publikasjoner nr. 128, A og B. Den sistnevnte — Feltspat II og 111 — er brukt som mønster, så det som er skrevet i forordene der gjelder stort sett også her. I 1932—33 blev det fart over omkring 160 brudd i østre Akershus og indre Østfold (se fig. 1). I alt er 187 nevnt i det følgende, men det er sagt fra hver gang det er tatt med en forekomst som ikke er blitt 3ett på. De aller tle3te av cliB3e brucl6ene er for lenze Bielen ute av clritt, 03 62 cle kor en Btor ciel kar vgeret clrevet Bom Bvnker, Btar 6e nu kulle av vann. I Blike tilfelle er elet rent umulig 2 cl»mme om forekom3ten3 vere! eller 3wrrelBe ve 6Btuclier i marken. Derfor er 6iBBe utfylt me<^ oplvBninFer fra folk pa 3te6et om 6rift3ti6en, proclukBjonen 0. 3. v. 82 ciet lot Biz zjsre. 3like oplv3ninzer blir naturli^viB ukull3ten6iBe o^ ikke allti6 nelt pålitelige; men alle vil nok Bkj«3nne nvaci Bom er 3ett oz nvaci Bom er ne»rt. Det vil6e vNret bra om man na6cle kunnet velze ut cle sorekomßter Bom er eller nar vseret viktige, oz Bl«3ike re3ten. clette kan 3om man 3kjsnner ikke gjsreß uten at noget blir Blsiset 3oni kan nen6e bur6e vseret mcci. Derfor er tatt mcci 52 2 8i alle forekomßter Bom blev 3purt, 83 Bant eie er 6 61167 Kar vseret i drift, og Bkildringer>e er noldt 83 objektive 3om mulig. !^6Beren far 3elv gjsre 3ig en mening om de en kelte forekom3terß verdi. del forekoMBter er ventelig ikke kommet med. Det er rimelig om 82 er Bkjedd kor ekBempel med riktig Bma brudd i diBtrikter nvor det er BNrlig tett med korekom3ter — at folk der ikke nar funnet dem verd a nevne. 3a nogen Blike ujevn neter i ztoffet rna ciet vel rezneB me6. av rent teoretiBk intereB3e er Bom rezel utelatt, men for nver forekomBt er nevnt 6e mineraler utenom KvartB, felt3pat oz zlimmer Bom utvilBomt er funnet cier. 3peBielle faguttrykk er mezt muliz un6zatt. Den Bom allikevel vecl le3ninzen fe»ler 3avn av oz minera logiBke KunnBkaper kan 3e»ke cliB3e i I^orgez (leoloBiBke I^ncier- BGkelBe nr. 128 l^ler Bkal bare i kortnet minneB om meningen mcci enkelte orcl Bom bruke 3Btaclig. pezmatittganger (^ranittpe^matittzanzer) Kalle3cle fore- Kom3ter elet er tale om i clette arbeidet. De nar fjerne Kvart3, felt3pat oz gammer Bom noveclmineraler. OiB3e mineraler Nnne3 — 32mmen me 6en 6el ancire 3om elet er mindre av — i mere eller mindre grovkornet blanding. Denne blanding Kalle3 pegmatitt (granittpegmatitt). pegmatitten BXrlig grovkornet 3kifter Btore partier — i GBtfold okte kalt bolker, man nsrer og3a 3tolper — av felt3pat med lignende partier av KvartB og 3omme tider ogBa med Btore partier (KrvBtaller) av glimmer, pegmatittgangen blir da drivverdig og KalleB i prakBiB feltBpat gang, Kvart3gang eller glimmergang ekter novedproduktet. Det er Bom man Bkjsnner intet egentlig Bkille mellem di3Be tre Blag av forekom3ter, og de er derkor alle tatt med i Bkildrin gene ner. — I^ar pegmatitten er mindre grovkornet, blir den van3kelig eller umulig a drive. 3lik pegmatitt KalleB i G3tfold jzprengning, til delB ogBa tint. feltBpat er det to NovedBlag i diBBe pegmatittgangene. Det viktig3te Kalleß i nandel3Bproget Kaliseltßpat. Den innenolder bade kali og natron og er derfor i ?eltßpat I, II og 111 kalt Kali-natronfelt3pat. Uan kan like godt kalle den a I kal ife It Bp at, og da det er kortere og mere likt det Bom bruke 3 i indußtrien 3kal vi bruke dette navnet i det fslgende. 7 Fig. 1. Herreder med feltspatbrudd øst for Glomma. Forekomstene på Hvaler skal beskrives sammen med forekomstene vest for Glomma. De alkalifeltspatslag som finnes i pegmatittgangene i Østfold har forresten mange navn. Mineralogiske navn er alkalifeltspat, kali-natronfeltspat (kalifeltspat), mikroklin, perthitt, mikroklin perthitt. I eldre tid bruktes ofte navnet ortoklas om dette felt slag, men det regnes nu som galt. Folkelige navn som kali spat, kali, spat kan lett mistydes og bør ikke brukes. Det annet nove^laz av fe!tßpat Kalleß i 6et fe»lzen6e kor Kalk-N2tronfelt3pat. I^ar cienne er kalkkatti^ kan clen Kalle3natron se It3pat. In6u3trienß oz nan6elen3 menn bruker fjerne dette navnet, men uten a bry 3iz om. om cler er me^et eller lite kalk i lelt3paten. Dette kan fe»re til mißtak 8a det vilde vsere dra om elet fsrßte ordet kunde innarbeider Lt annet navn er plaziokla^ Det 3ier det Bamme Bom kalk natronfelt3pat. Der er Nere Blaz av kalknatronfel^pat (plazio- Kla3): albitt (natronseltßpat). oli^okla^ andeßin, labrador(itt). 8 bvtoxvnitt, anortitt (Kalkfeltßpat). De se»rßte er 6e Kalkf2ttizßte — det er dem man finner p2 pegmatittgangene — de siste de kalkrikeste (se Feltspat I). De folkelige navn N2tronBp2t og natron bør ikke brukes. Man hører til og med kalkspat, men det er rent umulig da det er navnet på et helt annet mineral. Av glimmer er det også to slag i disse gangene; men bare den ene, den lyse glimmer, er handelsvare. Den kalles glimmer, kaliglimmer eller muskovitt. Folkelige navn er kråkesølv eller kråkegull. Den mørke glimmer (magnesia glimmer, biotitt) kalles i Østfold ofte bekaglimmer eller horn glimmer. — Kvarts kalles i Østfold kattesten. — Skrift granitt er navnet på visse lovbundne sammenvoksinger av kvarts og feltspat. Litt om Østfold-pegmatittgangenes geologi finnes i de arbei dene av Friis, Brøgger og Vogt som er nevnt nedenfor. Hvor det er eftersett er det som står der stort sett blitt stadfestet, 82 det er unødig 2 f»ie til noget større her. Men en og annen ting kan pekes på som særlig iøinefallende. De 160 peFM2titt^2nzene i in6re G3tfolcj Bom er ekters2rt neBten 2lle tvert p2klaven no3Bicle3tenen — er, Bom M2N Bier, okteBt BjennemBetten6e, Bjelclen inji3ert. (,2n^ene zar mere eller mindre norcle»Bt—Bv6ve3t neBten 2lle 82mmen ( Btrvker nor6e»3t—3vclveBt"), nozen mere nor6—Bvcl, 2nclre, l<2n nencie cle NeBte, mere G8t—ve3t. Vekene (zrenBene) er ofte3t br2tte oz neller ofte Bvclover ( ^2nzene N2r 3teilt, 3vclliz f2ll"). Om dette gjelder kor 3mk 0^32 er ikke blitt prsvet. 2re r 2v pezm2titt okte er injiBert er pZviBt. OZB2 nkr elet zjelcler ytre form oz inclre bvzninz Ber ciet ut til 2t i inclre G3tfolci er nokß2 lovbundne til pe^M2titt- 2 vsere, 8a lan^t en kan cwmme nu nar 8a man^e av bruciciene er fulle av vann. De er ofte lik tykke plater — er planparallelle", kar Bkikkeliz zanzform — eller lik Nate linBer. Okte nar cle 0^32 en klar Bonebvzninß, Btort Bett ekter fellzencje msnßter: Kvart 3 i miclten, 8a 2lk2ljfeltßp2tßtolper (Krvßtaller), oz Bommeti6er zlimmerkrvßtaller, mcci Kvartß imellem, — encleli^ Kalknatronfelt3pgt 03 3krift^ranitt, ofte mccl flimmer, nser ve^en. Ofte er 6et lite 2v Kalkn2tronfelt3pat. — I elet 3ma Ber man Statens 1 BkuQiujjiskß iiibtiiiiti 9 naturligvis 3a a 8i allticl nogen avvikelser fra 6ette 3kemaet. I^or ekßempel kan Kalk.n2tronfelt3p2ten forekomme i Btolper. vet er merkelig nvor lite en rmner av Bjel6ne mineraler" i cii33e pegmatittgangene. I inclre og in6re GBtfolcl er cler 3a a 8i ingen ting (3e QammelBru6). Det er dåre om kring kalden og i 3kjeberg, elet vil 3i normere ciet 3tore granitt omra6e at en Nnner litt av 6em. — De ner nevnte ting 3kal c!et dli 3krevet mere om nar bruclciene ve3t for (Glomma er ekterfart. Det 3ee3 av kartene kig. 2 og 3 at bruclciene ikke ligger jevnt Bpreclt over inclre G3tfol6 og vette kan da flere grunner, ver veinettet er tett, og nser jernbane3taBjonene vil clet vsere Btsrre muligheter for I«3nnBom clrift enn an6re Btecler, og c!er folk en gang er kommet i vei me6 noget Bwrre clrift, vil 6e gjerne cirive pa a Nnne nve forekomBter nar cie gamle er tomt. Bikkert nok nar clen geologiBke dvgning 3pillet Bin 3tore rolle, ver clet er fa felt3patdru6cl er clet 3ikkert ofte3t 3matt meci go6e sorekomBter. ver er jo mange ekBempler pa at forekom3ter prsve3 Belv om cle ligger langt til Bkog3 (^rbu, IverBdv, Lun66dv o. m. a.), og pa clsn annen Bicle er cler 3tre>k Bom ligger nser jernbaneBt2Bjon og nser Bte6er cler clet nar vseret 3tor 6rift, dvor 6et allikevel er ka eller ingen brucicl. ?or ekBempel lanclet ve3t for NakkeBtec! Bt23jon og lanclet SBt kor LiclBderg. dlev procluktene allticl kje»rt frem pa vinterføre, vet gjalclt at bruci6et ikke la for langt fra jernbaneBta3jon eller navn. ?<u legge3 ofteBt dilvei frem til bruciclet, 3a 3ant clette ikke er altfor lite. ?rociuktet blir 6erfor nu oftere enn fsr kjsrt like til kai i ttalcien eller vecl 3arpBborg etter lancleveien. Kartene Ng. 2 og 3 Bkulcie 3ammen meci cle oplv3ninger Bom er gitt f. ekB. om oru6 l, Leverne3, I^un6eBtaci og Krokeclal gi en icie om utgiftene. ?elt3patc!riften i inclre G3tfol6 nar, 3vm ancire 3tec!er i I^lorge, vseret og er til 6elB ennu en BmaincluBtri. ?or mange nar clet vseret ek3tra-ardeicle veci Bic!en av jorclbruket. ciet er og3a mange 3om i ticlen3 lsp nar gjort cien til levevei. 10 Driften begynte i indre Østfold i 1870-årene, visstnok noget senere enn på Mossekanten.