Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 [email protected] www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Multiconsult Deres ref.: 125827 Postboks265 Skøyen Deres dato: 05.01.2015 0213 OSLO Vår ref.: 2015/358- 2 M -FO Saksbehandler: Jostein Meisdalen Direktetelefon: 22003708
Dato: 10.02.2015
Oslo k ommune - del av gbnr 193/1 og Oppegård kommune - rek reasjonsområdenemellom Hvervenbuk ta og Ingierstrand - etablering av turvei - Varsel om igangsatt detaljregulering - Fylk esmannensuttalelse
Vi viser til brev fra Multiconsult av 05.01.2015.
Formåletmed planener å leggetil rette for turvei og småbåthavn.
Fylkesmannens rolle i planprosessener å formidle overordnedeføringer innenfor våre fagområderog se til at nasjonaleog regionalemål og retningslinjerblir ivaretatti planarbeidet.
Aktuelle overordnedeføringer for kommunalplanlegging som for øvrig skal vurderesog ivaretas i planen,er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommuneneav 10. april 2014 (www.fmoa.no , under”plan og bygg, arealforvaltning”)samt ”Nasjonale forventninger til kommunalog regionalplanlegging” av 24.6.2011( www.planlegging.no ) .
Fylkesmannensinnspill
Strandsonenog friluftsliv Fylkesmannen viser til vår uttalelsetil varselom planoppstartdatert 02.03.2012. Vi var den gangensvært skeptiske til beliggenhetenav båthavnapå grunn av hensynet til friluftsområdetved Hvervenbukta.Fy lkesmannen noterer seg at den vedlagteskissen er identisk med den skissen vi den gangenuttalte osstil. Fylkesmannen kan ikke se at det er kommettil andrevesentlige forhold som skulle tilsi at vi bør behandlesaken annerledes denne gangen. Fy lkesmannen vil fremme innsigelsetil planforslagetutarbeides slik det er skissert. Fylkesmannen forventer at kommunen følger opp statlig politikk for strandsonenog sikrer forholdet til friområdetbedre en det som er skissert.
Fylkesmannen er ellers positiv til at det leggesopp til en sammenhengendeturvei mot In gierstrand. Vi vi l i den forbindelseminne om at I ngierstrandveienpå strekningener smal og at det er betydelige trafikkproblemerder på utfartsdager.Fylkesmannen vil be om at det leggesvekt på å vurderegode løsninger for sykkel til viktige utfartssteder.
Med hilsen
Are Hedén fy lkesmiljøvernsjef JosteinMeisdalen rådgiver
Dokumenteter elektroniskgodkjent. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsdirektør
Bymiljøetaten [email protected]
Dato: 09.03.2015
Deresref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2010/1008- VegardL. Jensen,23 49 60 77 563.1
FORELØPIG UTTALELSE FRA MILJØ - OG BYUTVIKLINGSKOMITEEN I BYDEL SØNDRE NORDSTRAND TIL: NYTT VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING REKREASJONSOMRÅDENE HVERVENBUKTA - INGIERSTRAND
Det visestil avtaleom å sendeinnstillingen fra miljø- og byutviklingskomiteeni Bydel Søndre Nordstrandtil derepå grunnav høringsfristen.
Miljø - og byutviklingskomiteenbehandlet saken den 5.3.2014. Det foreliggerfølgende innstilling/uttalelsesom ble enstemmigtiltrådt:
Opplysningenesom fremgår av varseletog informasjonensom ble gitt i forbindelsemed medvirkningsmotet21.1.2015 er i all hovedsaklosninger som er presenterttidligere. 1 forbindelsemed informasjonsmotet syntes det somenkelte innspill somer gitt tidligere var ukjentfor konsulentfirmaetsom nå utfarer planarbeidet.Bydelsutvalget foreslår delfor at tidligere uttalelseroversendes Bymiljoetaten som kan bringe dissevidere til Multiconsult.
En av utfordringeneknyttet til turveien kan væreå kryssesmåbåthavna på en tygg måtemed tanke på de aktivitetenesom foregår der, for eksempelutsetting av båter fra opplag og lignende.Videre ble det også,i forbindelsemed informasjonsmotet, uttrykt b ekymringfor at okt ferdsel gjennomdette områdetvil gjøre båtenemer utsatt for tyveri og skadeverk.
Bydelsutvalgeter opptatt av at allmennhetensinteresser og tilgang til smabåthavnaog fjordsenteretsikres gjennomgode og trygge losninger, og at de mulighetene planarbeidet skisserermed tanke småbåthavnog fjordsenter snareretilforer områdetpositive aktiviteter og sosial kontroll, enn den bruken man finner i dag på til dels ode og forlatte plasser enkelte stederi området.
Båtplasserer et begrensetgode i Oslo, og bydelsutvalgetmener en bor senærmere på utsettingsplassfra båthenger,med dertil parkeringslosning.
Turveiener, slik dener presentert,i førsterekke planlagt for gåendeog i mindregrad for syklister.Ingierstrandveien er stedvistran g, uoversiktligog utrygg, noesom gjøre den ukomfortabelcr syklepå. Bydelsutvalgetstiller sporsmålom en trasesom folger Ingierstrandveieni storre grad kan tilrettelegges,for sykkelog derigjennomredusere bilbruk
Bydel SondreNordstrand Postadresse: Telefon: 02 180 Bankgiro:1315.01.00636 J. 7•76 t ;~ ~ Bydelsadministrasjonen Pb 180 Holmlia Telefaks: 23 49 60 01 Org nr: 972 408 875 ~`:~~~ 1203OSLO E- post: postmottakmbsn.oslo.kommune.no ~i0~: `! Interntitt: www.bsn.oslo.kommone.no somskaper ko, kork og kaospå fine utfartsdager.Belysning kan ogsåvære mer innenfor rekkeviddeved en slik losning, noe som tilrettelegger.for okt bruk og at man foler segtryggere når man ferdesder. Dette vil ogsåvære i tråd medoverordnede nasjonale foringen i .forhold til å reduserebilbruk. Når del gjelder tilgangen til sjoen er kyststienfra Bekkenstentil Roald Amundsenshjem et godt eksempel på hvordan man kan lage avstikkerefra dennetil for eksempelsjoen eller stinettet og gamleferdselsårer på Svartskog.Det bor sesnærmere på lid, kostnadog kvalitet og samfunnsnyttenav prosjektet,herunder gjennomforingsevne tatt i betraktningeierstrukturen i området.Bydelsutvalget ber om at det blir sett nærmerepå et alternativ somogså tilrettelegger bedrefor syklister.
Bydelsutvalgetmener det er naturlig at manogså vurderer å etablereen storre lekeplasseller aktivitetsområdei Hvervenbuktaområdet.
Bydelsutvalgetonsker avslutningsvis at det leggeset hoyt ambisjonsnivåtil grunn når det gjelder universellutforming.
Ut over dette har bydelsutvalgetingen merknadertil planarbeidet.
Vi gjør oppmerksompå at bydelsutvalgetsvedtak etters endes 20.3.2015.
Med hilsen
a Ze HansReidar Ness JensenVeg . L. J bydelsdirektør spesialkonsulent
Vedlegg: Bydelsutvalgetsvedtak av 16.12.2010og 9.2.2012 Oversendelseav forprosjektrapport: Rekreasjonsområdefra Fiskevollbukta til Ingierstrand bad — Bydelsutvalgetsvedtak av 16.12.2010(enstemmig vedtatt): Bydelsutvalgethar tidligere påpektden prekæremangelen på båtplasseri Oslo og for innbyggernei Bydel SøndreNordstrand. Bydelsutvalget mener alternativ 2 medflytende bolgebryterer en interessantløsning, tatt i betraktningantall båtplasserdette vil gi, hensynet til naturmiljø og friluftsliv, og fremlagt kostnadsoverslag.
Bydelsutvalgeter positiv til å videreutviklerekreasjonsområdet mellom Fiskevollen og Ingierstrandbad. Det må tas særligehensyn til kultur- og naturmiljø ved valg av løsninger. Det forutsettesat detteog andre temaerblir nærmerebelyst ved senereplan arbeid.
Bydelstilvalgetimøteser at det arbeidesvidere medutviklingen av området.
Hvervenbukta- Ingierstrand bad: Varsel om igangsatt arbeid med områdereguleringsplanermed konsekvensutredningog høring av forslag til planprogram - Bydelsutvalgetsvedtak av 09.02.2012(enstemmig vedtatt): Valgt prinsipp for utvikling av småbåthavnasom s kal utredesvidere imøtekommertidligere uttalelsefra bydelsutvalget(flytende bolgebryter) med tanke på antall båtplasserdette vil gi, hensynettil naturmiljø og økonomi.Bydelsutvalget mener småbåthavna og turveienepå beggesider av kommunegrensenvil bidra positivt ved å bedretrafikksikkerheten for fotgjengerne,skape nye forbindelserog attraksjoner,samt tilrettelegge bedre til for friluftsliv og rekreasjonfor befolkningeni Oslo og nabokommunen.
Bydelsutvalgetforutsetter at hensynettil naturmangfold og kulturminnerivaretas, noe som ogsåfremgår av planprogrammetsom utredningstemaer. Beskrivelsen av problemstillinger og utredningsbehovsynes forøvrig dekkendefor planområdene.Bydelsutvalget er positivetil planenefor områdene.
Forhold sombes fulgt opp i det videre arbeidetmed utviklingen av områdene: Kapasitetpå sanitæranleggog hygienebes belyst. Fasilitetene i Hvervenbuktaivaretar ikke dette,og besoppgradert for å imøtekommeøkt bruk av området.
Drenering,håndtering av overvann/overløp i Hvervenbuktabes vurdert medsikte på utbedringav ledningsnettfor å unngåilleluktende vann fra kummerog erosjonpå gangvei.
Sletta på andre siden av Ljansbrukveien(undergang ved søndrestrand i Hvervenbukta)er i ferd med å gro igjen, og benyttesi dag somvillfylling. Tidligere var dennesletta myebrukt av barn og unge.Plassen kan med fordel oppgraderesslik at den kan tas i bruk igjen av dennemålgruppa. For eksempelkan områdetbenyttes til sandvolleyball,eller andre aktiviteter forbundetme d strandliv. Hvervenbuktamangler ogsået stupetårn,noe som vil tilføre områdetny aktivitet. Fiskeplassersom kan nås av alle vil også væreet kjærkomment innslag for mange.
Bydelsutvalgethar tidligere bedt om belysningi Hvervenbukta.Dette var i følge Friluftsetaten ikke prioritert. Det ble ogsåvist til at belysningikke vil væreet rett elementi et historisk anleggmed alletrær. Videre sa Friluftsetatenat Hvervenbuktai utgangspunkteter godt besøkt, og de så ingen grunn til å tilretteleggefor utvidet bruk. Bydelsutvalgetmener det er grunn til å revurderedette i forbindelsemed det arbeidetsom nå er igangsatt.At områdetføles tryggere og kan benyttesutover dagtid av flere må seespå somet godt tiltak for å fremmefolkehelsen og akeområdets bruksverdi. Belysning bes derfor vurdert rundt Ljanskollenog i Hvervenbukta,samt andre strekninger i planområdene.
Det er viktig å tilrettelegge for at områdenelangs sjøenkan nås på en trygg måte til fots, med ferge eller med sykkel,og at dette blir et godt alternativ til bil. Gang- og sykkelveienfi•a Oppegårdmot Massemyrbygges i dissedager. Adkomstfor gåendeog syklendefra dette områdetog fra Holmlia via Mastemyrveien(gangvei forbi Motorsentret)aktualiserer en bedre krysning av Ljansbrukveien,eller fortau/gang- og sykkelveisom for eksempelledes under brua ved den søndrestranda i Hvervenbukta.
Bydelsutvalgeter fornøydmed at man vil se på mulighetenfor å etablereinfrastruktur for fergetrafikktil områdeti sommermånedene.
Bydelsutvalgetforutsetter at det på sikt opparbeidestilstrekkelig med parkeringsplasser i området.
Bydelsutvalgetønsker avslutningsvis at det leggeset høyt ambisjonsnivåtil grunn når det gjelder universellutforming. Oslo kommune Kulturetaten HM; Seksjonsk'e sjon forf or Kultureiendommer K1 utureien 'd ommer
Bymiljøetaten: Ljansbruket, saksnr: 14/30241 14/30241 [email protected]@bym .oslo. kommune. no
Dato: 10.02.2015
Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 125827125827-PLAN-BREV--PLAN - BREV- 02 201500023201500023-2-2 Asbjørn Johnsrud,46697384 512.1
LJANSBRUKVEIEN 4 - 6 VARSEL OM OPPSTART A AV V DETALJEREGULERING HVERVENBUKTAHVERVENBUKTA-INGIERSTRAND -INGIERSTRAND
Som eier og forvalter av Paviljongen (Ljansbrukveien 4c) og Helleberget (Ljansbrukveien 6), ber vi om å bli informert om tiltak som vedrører disse to bygg.
Vil videre informere om at Paviljongen, ikke kan benyttes som serveringsstedi fremtiden. Paviljongen skal restaureres,og brukes som atelier/galleri.atelier/ galleri.
Servering skal etableresi Helleberget.
Med hilsen
Anne Olaisen Asbjørn Johnsrud Eiendomssjef Driftsingeniør
Godkjent og signert elektronisk
Postadresse: Telefon: 02180 Org.nr:Orgnr: 992.410.213 Postboks 1453, Vika Telefaks: 23 46 20 01 Bankkonto 1315.01.03406 Besøksadresse: Postnummer 0116 OSLO Storgata 25 EE-post:- post: [email protected]@kul.os1o.kommune.no Oslo kommune Byantikvaren
Multiconsult v/ Vegard Meland [email protected]
Dato: 1313.04.2015.04.2015
Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 125827 201500030201500030-5-5 Herdis J. Sletmo,95761163 512 - Hvervenbukta Arkeolog: Jannie Schnedler Johansen
HVERVENBUKTA - INGIERSTRAND - UTTALELSE TIL VARSEL OM OPPSTART AV DETALJEREGULERING
Vi viser Viser til brev av 5.1.2015 med anmodning om Byantikvarens uttalelse, til varsel om oppstart av detaljregulering for rekreasjonsområdenemellom Hvervenbukta og Ingierstrand bad. Oppstart ble også kunngjort i mars 2012 i forbindelse med utlegging av planpplanprogramrogram til offentlig ettersyn. Planprogram ble fastsatt november 2013 (PBEs(PBES saksnummerSaksnummer201014155201014155-41). -41). Arbeidet med planen starter nå på nytt, ettersom det har gått så lang tid. Byantikvaren viser til sine tidligere uttalelser i arbeidet med planområdet av 20.3.2012, 4.1.2011 (dette var et større område som også inkluderte Stubljan) Stublj an) samt vår tidligere uttalelse til etablering av småbåthavn ved Ljansbruket, Byantikvarens ee-post - post av 20.11.2007 (PBEs(PBES saksnummerSaksnummer200711868).
Vi beklager lang saksbehandlingstid.Saksbehandlingstid.
Hensikten med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å etablere kyststi på strekningen fra Hvervenbukta til LjansbruketLj ansbruket (parallelt skal Oppegård kommune regulere videre til Ingierstrand bad).
Reguleringsplanen vil omfatte turvei, parkeringsplasser, smsmåbåthavn åbåthavn og opplagsplasserfor småbåteri området mellom Hvervenbukta og Ingierstrand. Det legges også opp til et fjordsenter og en tilknytning til fergenettet i indre OsloOslo-f]- fjord. ord.
KKonsekvensutredning onsekvensutredning for kulturminner i planområdet er fastsatt i planprogram.planprogram .
Byantikvarens vurdering Planområdet rommer en rekke kulturminneverdier som bør sikres i ny reguleringsplan. Deler av bygningsmassener det oversikt over. Byantikvaren forutsetter at det i konsekvensutredningen knyttet til planprosessen planprosessen,, foretas en karkartleggingtlegging og vurdering i felt av kulturminneverdier innen planområdet og influensområdet, og at det utarbeides en utfyllende oversikt over kulturminneverdiene. Vi forutsetter at det samtidigSamtidig vurderes avbøtende tiltak der tiltaket vil gi negativ påvirkning ppåå kulturminneverdiene, og at disse vurderingene framgår av utredningsrapporten. Planområdet omfatter også områder som ligger under vann. Disse er vurdert av Norsk Maritimt Museum.
Byantikvaren Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: 02180 Postboks 2094 Maridalsveien 3 Publikumsservice:Publikumssefl/ice: 23460295 g Grünerløkka 0178 Oslo [email protected] I 0505 Oslo Nyere tids kulturminner i planområdetplanområdet Tilgrensende planområdet ligger Stubljan.Stublj an. LjanLj an er nevnt som gårdsanleggi middelalderen. StubjanStubj an ble utskilt fra Nedre LjanLj an ca. 1650,1650, og ble opprinnelig kalt Søndre Ljan.Lj an. OsloOslo-borgeren- borgeren Christopher Nilssøn Stub var første private eier fra 16471647 og har gitt stedet navn. Peder PederssønMüllMüller er samlet LjansbruketLj ansbruket under ett da han i 1669 1669 kjøpte middelaldergården Hvitebjørn i Oppegård, og deretter fikk Stubljan Stublj an i 1694 1694 ved å inngå giftemål med Sidsel Rasmusdatter.Det samlede godset ble først kalt Bundefjordgodset, senere Ljansgodset, med eiendomeiendommermer på begge sider av fjorden. Det ble drevet tømmerfløting på Gjersjøelva,Gj ersjøelva, og her var utskipingshavn for tømmer.
Det aktuelle planområdet rommer Gjersjøelva og Ljansbruket som ble grunnlagt for trelasthandel av P.P.Müller på 16001600-tallet.- tallet. Da Peder Holter overtok StubljanStublj an i 1765 1765 etablerte han i tillegg til trelast, også kornmølle, sasalpeterverk l peterverk og kruttmølle like ved det stadig voksende sagbruket. Gamle Mossevei er et gammel veifar gjennom området med bru over Gjersjøelva.
LjansbrukveienLi ansbrukveien 24 (193/1)( 193/ 1) EiendommEiendommenen inneholder en langbygning, en arbeiderbolig, som opprinnelig var tilknyttet Ljansbruket. Opprinnelig besto denne av fire énetasjersenetasjersbolighus med felles tak. Disse ble påbygget i 1890 1890 med en annen etasje, og fikk det volum og den utforming som bygget fra framstårmstår med i dag. Langhuset står oppført i Byantikvarens gule liste, og vi anbefaler at bygningen reguleres til hensynssonebevaring.
LjansbrukveienLi ansbrukveien 22 (193/1)( 193/ 1) Eiendommen rommer bestyrerboligen (oppført 1880) 1880) til Ljansbruket. Lj ansbruket. Huset har navnet Knappehuset.K nappehuset . Bestyrerboligen står oppført i Byantikvarens gule liste, og vi anbefaler at bygningen reguleres til hensynssonebevaring.
LjansbrukveienLiansbrukveien 15 15 (193/2) Her er oppført et uthus med utedoer for arbeiderne som holdt hus i langhuset. Uthusbygningen er oppført på 18001800-tallet.- tallet. Bygningen står oppført i Byantikvarens gule liste, og vi anbefaler at bygningen reguleres til hensynssonebevaring.
Gjærsjøelva kulturmiljø På grensamellom Oslo og Oppegård kommune ligger Gjærsjøelva. Elva ble tidligere kalt Hvitebjørnselva og var tidligere et premiss for utvikling av Ljansbruket.Lj ansbruket. Ved elvas utløp er flere kulturminner som vitner om den tidlige industrivirksomheten så som terminal for tømmer, sagbruk og mølle. Det eksisterer imidlertid ikke full oversikt over disse kulturminnene.kulturminne ne. Byantikvaren forutsetter at dette kartlegges i det videre plan-plan- og utredningsarbeidet.utredningsarbeidet. Kartleggingen bør også omfatte veifar og bru.
Småbåthavn Småbåthavnaer planlagt ved Gjersjøelvas utløp. Byantikvaren har tidligere uttalt seg til reguleringsarbeid med formål å utvide småbåthavnved Ljansbruket,Lj ansbruket, vår ee-post- post av 20.11.2007 saksnr 200711868. Forslag til utbygging av småbåthavn i nytt varsel om oppstart av detdetaljregulering,aljregulering, viser i likhet med tidligere forslag, forholdsvis store tiltak med flytebrygger og båtlagring/parkering. Vi opprettholder vår vurdering av 20.11.2007. Utvidelse av småbåthavna vil være et inngrep i landskapsrommet og påvirke kulturmiljøet. UtformingenUtformingen må ta hensyn til kulturminneverdiene og avbøtendetiltak bør utredes. Forslaget bes illustrert med fotomontasje
2 fra utvalgte steder steder der det fremkommer hvordan havna forholder segseg til elva og kulturlandskapet.
DelkonklusjonDelkonklusjon –- nyere tid Miljøet somsom danner planområdet planområdet og influensområdet har tidligere vært område forfor Ljansbruket og inneholder spor etter indindustrihistorien ustrihistorien langs Gjersjøelva og bebyggelsereist med tilknytning til denne virksomheten. Dette har høy verneverdi og det bør utarbeideutarbeidess en fullfu ll oversikt over kulturminnene som del av konsekvensutredningen.konsekvensutredningen. Byantikvaren kan anbefale hovedprinsippene ved etablering av kyststi og småbåthavn, jamførjamfør kommentarene ovenfor. De høye kulturhistoriske verdiene bør imidlertid ivaretas i ny reguleringsplan og vi anbefaler derfor at hele planområdet planområdet reguleres til hensynssone bevaring - – kulturmiljø. Dersom Byantikvarens anbefalinger ikke tas til følgefølge og innarbeides i planarbeidetplanarbeidet vil vi vurdere å utarbeide alternativt planforslag.planforslag.
VurderingVurdering av arkeologiskarkeologiskee kulturminner Vi viser Viser til våre uttalelser av 04.01.2011 og 20.03.2012, der vi krever arkeologisk registrering av planområdet, jf. lov av 9. juni 1978 1978 nr. 50 om Kulturminner (kulturminneloven) § 9 -– undersøkelsesplikten. Endelig uttalelse i saken kan ikke gis før forholdet til automatisk fredete kulturminner er avklart.
Det er gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor og tett inntil planområdet. Det er funnet en skiveskraperskiveskraper fra steinaldersteinalder på LjanLj an herregård (ID 128994), 128994), og et bismerlodd av steinstein på Stubljan (ID 129206). 129206). Det er også registrert en hustuft på Stubljan (ID 77978) og et skipsvrak ved Ljansbruket (ID 117936). 117936). Helt inntil planområdet, på StubljanStublj an camping camping,, ble det i 2014 registrert to boplasser fra yngre steinalder. Vi gjør oppmerksom på at kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet må sikressikres med hensynssoned) (sosikode H730)H73 0) i reguleringskartet med tilhørende reguleringsbestemmelser, altaltemativt ernativt må det søkesom dispensasjonfra kulturminneloven i forbindelse med at planen legges ut til offentlig ettersyn.
Funnene som er gjort innenfor og helt inntil planområdet tilsier at det er et vesentlig potensial for funn av uregistrerte automatisk fredete kulturminner. Byantikvaren krever på bakgrunn av dette en arkeologisk registrering av planområdet, jfjf. lov om kulturminner av 9. juni 1978 1978 nr. 50 (kulturminneloven) § § 9 —– undersøkelsesplikten, før det kan gis en endelig uttalelse i saken.En arkeolarkeologiskogisk registrering er et søk etter uregistrerte automatisk fredete kulturminner, og kostnadene betales av tiltakshaver, jfjf. kulturminneloven § 10.10. Registreringen omfatter hele tiltaksområdet, ikke bare der det er planlagt tiltak.
Riksantikvaren må gi tilltillatelse atelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner, jf kml § 8. Hvis det blir gjort funn under registreringen, vil saken derfor oversendesRiksantikvaren for nærmere vurdering. Se våre nettsider www.byantikvaren.oslo.kommune.noWWW.byantikvaren.oslo.kommune.no for mer informasjon om arkarkeologiskeologisk registrering, saksgang og lignende.
Kulturminner under vann Norsk Maritimt Museum gjennomførte i 2012 en arkeologisk registrering i de arealenesom ligger under vann i planområdet, jf.jf. lov av 9. junijuni 1978 1978 nr. 5050 om kulturminner (kulturminneloven) § § 9. Det ble ikke gjort funn av kulturhistorisk materiale som er vernet etter kulturminnelovens bestemmelser. Forholdet til automatisk fredete kulturminner under vann er dermed avklart innenfor planområdet.
3 KonstruksjonenKonstruksj onen av fjordsenteret samt tilhørende bryggekonstruksjbryggekonstruksjoner oner kan komme konflikt med et automatisk fredet vrak, ID 117936. 117936.
DelkonklusjonDelkonklusjon - arkeologi Byantikvaren krever en arkeologisk registrering av planområdet,planområdet, jfjf. kml. § 9, og denne bekostes av tiltakshaver, jf jf. kml. § 10.I 0. TTiltakshaver iltakshaver må bestille et økonomisk estimat forfor den arkeologiske registreringen. Bestillingen sendes [email protected] [email protected] eller i brev til Byantikvarens postadresse,postadresse, og en slik bestilling setter i gang planleggingen planleggingen av arbeidet. Når det økonomisøkonomiskeke estimatet er laget, oversendesdette i brev til tiltakshaver sammen med et skjema som må fylles fylles ut og returneres førfør registreringen kan påbegynnes.påbegynnes.
ViVi gjør oppmerksom påpå at en arkeologisk registrering bare kan gjennomføres når marka er snø-snø- og frostfri.frostfri . Byantikvaren gjennomfører hvert år mange registreringer, og vi oppfordrer tiltakshaver til å kontakte oss så raskt som mulig forfor å fåfå plassplass i vårt program.program.
Konklusjon - Byantikvaren anbefaler at det utarbeides en full oversikt over kulturminnene i planområdet og det umiddelbare influensområdet, som del av konsekvensutrkonsekvensutredningen,ed ningen, basert på kildestudier og registrering i terreng. - Tiltaket bes illustrert fra utvalgte steder - Etablering av ny småbåthavn må utformes med hensyn til kulturminneverdiene i omrområdet. ådet. Avbøtende tiltak bør utredes. - Byantikvaren krever arkeologisk registrering registrering, , jamfør Lov om Kulturminner av 9. juni 1978 1978 nr 50 (kml.) § 9 —– undersøkelsesplikten. - Planområdet rommer høye kulturhistoriske verdier og Byantikvaren anbefaler at hele området reguleres til hensynssone bevaring -– kulturmiljø. Byantikvaren vil vurdere å utarbeide alternativ plan dersom dette ikke tas med i det videre planarbeidet.
Med hilsen
Hogne Langset Herdis J. Sletmo avdelingsleder antikvar
Godkjent og ekspedert elektronisk
Kopi: Bymiljøetaten, [email protected]
4 1 1.11.
I L "’:‘1»,‘r:eI w Oppegård SAMFUNNSUTVIKLING kommune
Bymiljøetaten Postboks 9336, Grønland
0135 OSLO
Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: Saksbeh.:HWN L12 &l3 22.01.2015 Saksnr; 15/1 12-3
HØRING - OPPSTART DETALJREGULERING AV TURVEI HVERVENBUKTA- LJANSBRUKET- OSLO KOMMUNE LJANSBRUKET, SAKSNR: 14/30241 f* Viser til "Nytt varsel om oppstarl av deIa_1/'regu1er1'11grekrea.s_'/`011.s'0r11rådeneHvervenbukfu - 1ngier.s'trcmd",datert 5. januar 2015.
Oppegård kommune uttaler seg som nabokommune og berørt part til den reguleringsplanen som ligger i Oslo kommune.
Det ble første gang varslet oppstart for denne reguleringsplanen 10.1.2012. Formannskapet i Oppegård behandlet oppstartsvarselet og planprogrammet 7.3.2012. Behandlingen og høringsuttalelsen fremkommer av vedlagt Særutskrift. Oppegård kommune ber om at denne høringsuttalelsen fortsatt skal gjelde.
Med vennlig! hilsen
Arild Øien i' ' t Ji f . Leder (konst.) /J6/fl (11/43;" Samfilnnsutvikling Henning Weyergan/g-Nielsen Rådgiver
Vedlegg: Særutskrift i FSK-sak 18/12 og UMP-sak 13/12
Postadr.: Besøksadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: E-post: postnrottakg/If,oppegard.kommuneno Postboks 510 Rådhuset 66 81 90 90 66 81 92 70 1614.48.20! 70 lntenretladr.: httpz//wwwoppegard.koinmuneno 141 I Kolbotn Kolbotnveien 30 Side 1 av 4
OPPEGÅRD KOMMUNE SÆRUTSKRIFT
Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for miljø og plan 28.02.2012 13/12 Formannskapet 07.03.2012 18/12
Saksbehandler: Torun Hellen Arkiv: Ll2 &l3 12/137
HVERVENBUKT A - INGIERSTRAND BAD. HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULER ING I OSLO KOMMUNE
Vedlegg: Forslag til planprogram Hvervenbukta- Ingierstrand, datert januar 2012, for planområdet i Oslo kommune
Formannskapets behandling 07.03.2012: Repr. Bjørnstad (V) fremmet følgende endringsforslag, siste setning i pkt 2 erstattes med: Det må vurderes om en ny småbåthavnsk al kunne driftes uavhengig av eksisterende havn, og evt. med tilsvarende drifis- og eieform som eksisterendehavn i Oppegård.
Formannskapetfrem met følgende tilleggsforslag, nytt pkt 3: Turveien bør være minimum 3 meter bred for å ta høyde for både gående og syklende.
Innstillingens pkt 1 og 2 til setningen”En ny småbåt...”" ble enstemmig vedtatt. Rdms siste setning settes opp mot Bjørnstads forslag. Bjømstads forslag ble enstemmig vedtatt. Nytt pkt 3 enstemmig vedtatt.
Etter dette lyder Formannskapets vedtak slik: 1. Oppegård kommune er positiv til regulering av turvei fra Hvervenbukta til Ljansbruket, og til regulering av tjordsenter med fergekai og parkering pa Ljansbruket. Kjøreadkomst til fjordsenteret må etableres fra Gamle Mossevei, ikke fra lngierstrandveien. 2. Oppegård kommune er positiv til ny småbåthavn ved Ljansbruket, men forventer at størrelsen på havna blir et vesentlig utredningstema. Antall båtplassermå vurderes opp mot risikoen for forurensning, hensynetti l friluftslivet, virksomheten i den eksisterendebåthavna,og akvatisk liv og kulturminner i Gjersj øelva. Detmå vurderes om en ny småbåthavn skal kunne driftes uavhengig av eksisterendehav n, og evt. med tilsvarende drifts- og eieforrn som eksisterende havn i Oppegård. 3. Turveien bør være minimum 3 meter bred for å ta høyde for både gående og syklende.
Utvalg for miljø og plans behandling 28.02.2012: Repr. Kaspersen(H ) fremmet forslag til nytt pkt 3 i innstillingen: ”Turveien bør værepå 3meter for å ta høyde for både gåendeog syklende”
Innstillingen med Kaspersens tilleggsforslag enstemmig tiltrådt. Side 2 av 4
Etter dette lyder Utvalg for miljø og plans vedtak slik: _fJ 1. Oppegårdkommuneer positiv til regulering av turvei fraHvervenbuktatil Ljansbruket, og til regulering av fiordsentermed fergekaiog parkering på Ljansbruket. Kjøreadkomst til fjordsenteret må etableres fra Gamle Mossevei, ikke fra Ingierstrandveien. Oppegårdkommune erpositiv tilny småbåthavnved Ljansbruket, men forventerat størrelsen på havna blir et vesentlig utredningstema. Antall båtplasser må vurderes opp mot risikoen for forurensning, hensynet til friluftslivet, virksomheten i den eksisterendebåthavna, og akvatisk liv og kultunninner i Gjersjøelva. Enny småbåthavnmåkunnedriftesuavhengig av eksisterendehavn,og helstmed tilsvarende drifts- og eieform som eksisterende havn i Oppegård. 3. Turveienbørværepå 3 meter forå tahøyde forbådegåendeog syklende.
Underhenvisning til nedenståendefremmerrådmannenslik
INNSTILLING:
l. Oppegårdkommune erpositiv til regulering av turvei fra Hvervenbuktatil Ljansbruket, og til regulering av fjordsentermed fergekaiog parkering på Ljansbruket. Kjøreadkomsttil fjordsenteretmå etableresfraGamle Mossevei, ikke fra Ingierstrandveien. 2. Oppegårdkommune erpositiv tilny småbåthavnved Lj ansbruket,men forventerat størrelsenpåhavnabliretvesentlig utredningstema.Antallbåtplassermåvurderesopp mot risikoen for forurensning, hensynet til friluftslivet, virksomheten i den eksisterendebåthavna,og akvatisk liv og kulturminneri Gjersjøelva. Enny småbåthavnmåkunnedriftesuavhengig av eksisterendehavn,og helstmed tilsvarendedrifts- og eieform som eksisterendehavni Oppegård.
SAKSUTREDN ING:
Bakgrunn for saken Oslo kommune eiermye grunn i Hvervenbuktaog langs Ingierstrand.Kommunenønskerå regulereen ca. 3 km lang turvei langs sjøen, fraHvervenbuktatil lngierstrandBad. Reguleringen skal også omfatte et fiordsenter med fergekai, parkering og ny småbåthavn på den tidligere tømmerterminalen til Ljansbruket.
Planleggingen skjer i strandsonen,oghensynene ermange. Damådet først fastsetteset planprogram som skal være styrende for reguleringsprosessen. Planprogrammet skal avklare hva som er hensikten med planarbeidet, opplegget for medvirkning, tidsfrister, hvilke utbyggingsalternativsomvilblivurdertoghvasom måutredes.
Planarbeidet berører to kommuner. Derfor er planområdet delt i to, slik at hver kommune kan behandle og vedta sin del av reguleringen. Oslo kommune har utarbeidet to forslag til planprogram, ett for hver kommune, og har lagt begge ut på høring med merknadsfrist 5. mars. Etter høringen fastsetter Oslo kommune planprogrammet som gjelder Oslo. Side 3 av 4
Planprogrammet som gjelder Oppegårdskal fastsettesav Utvalg formiljø og plan i Oppegård kommune (UMP).
Denne saken gjelder bare planprogrammetfor Oslo-delen av reguleringen. For oversiktens skyld er det også foreslått hvordan planprogrammet for Oppegård-delen bør håndteres i Oppegård kommune.
Forslag til håndtering av haringssakene
Forslag tilplanprogram i Oslo kommune- kommunenavgir høringsuttalelse Planprogrammet omhandler regulering av ny båthavn, fjordsenter og nordre del av turveien, alt beliggende i Oslo kommune. Rådmannenforeslår at formannskapet som kommunalt høringsorganavgir uttalelse til høringsforslaget.
Forslag lilplanprogram i Oppegård kommune- kommunenavgir ikke høringsuttalelse Planprogrammet omhandler ihovedsak den søndredelen av turveien, og noe parkering. Kommunen uttaler seg ikke til et forslag til planprogram den selv skal behandle og vedta. Kommunen gir istedet føringer i starten av reguleringsprosessen. Det skjedde 21 .06.20l l, da UMP behandlet Oslos ide om turvei og parkeringsplasser mellom Ljansbruket og Ingierstrand bad. UMPs vedtak lyder: 1. Utvalg formiljø og plan er innstilt på å behandleen regulering av turvei/kyststi, parkeringsplasserog opplagsplasserfor båter iområdet Ljansbruket - Ingierstrand. 2. Turveien bør leggesadskilt fra bilvei, nær vannet, og skal primært ha en bredde pá ca 3 m. Mulige avstikkere fra turveien ned til vannet bør inkluderes i reguleringsplanen. og løsninger for universell utforming av hele eller deler av turveien skal vurderes. Reguleringsplanenskal vise tilstrekkelig parkeringskapasitetog alternative løsninger i de tilfellene der turveien går over privat eiendom. 3. Realisering av en turvei fra Ljansbruket til Ingierstrand vil kunne være tilstrekkelig til å oppfylle rekkefølgekravet om trafikksikringstiltak i forbindelse med videre utvikling av Ingierstrand bad. 4. Opparbeidelseav trasévalg baserespå frivillig grunnavståelse.
Etter at høringen er avsluttet 5. mars 2012 vil Oslo kommune sende programforslaget for Oppegårdovertil Oppegårdkommune.UMPkanomønskelig forlangeendringeri planprogrammet før det fastsettessom bindende for reguleringen.
Forutsetninger for planarbeidet i Oslo-delen av planområdet Høringsutkastet inneholder en rekke temaer som skal utredes,og det leggesopp til et grundig og godt planarbeid. Men det finnes hovedtemaeri høringsutkastethvor de to kommunene kan ha ulike interesser.Her er utdrag fra to slike utredningstemaer:
Kap. 7.1 - Smábåthavn Havna skal være allment tilgjengelig, og tilrettelagt for flere grupper og aktiviteter. Eierform og tekniske løsninger, havnas orientering og beskyttelse mot bølger og vind skal utredes. Side 4 av 4
Laksen i elva skal ivaretas. Omlegging av elvemunningenskal vurderes, med sikte på å få elva til å renne utmellom de to båthavnene.Det skal utredesavbøtende tiltak i anleggstiden,slik at driften i nåværendehavn ivaretas.
Størrelsenpå havna er ikke nevnt som utredningtema. I stedetforeslås skissenpå side 4 som utgangspunkt for videre utredning og regulering. Blir dette vedtatt vil det kunne oppfattes som en bindende føring for størrelsenpå havna, før selve reguleringsarbeidettar til, og før de ulike interesseneer utredet og vurdert.
Kap. 7.3 —Trafikk Ny småbåthavnskal vurderes med adkomst fra Gamle Mossevei / Ljansbrukveien. Bæreevnen til bilbroene i området skal utredes.Trafikksikker ferdsel formyke trafikkanter, og mulighet for sammenhengendegangforbindelse langs elva skal utredes.
Adkomsten fra Ingierstrandveienplanlegges som åpen adkomstvei, uten dagensbom. Det skal utredes om det skal være fri gjennomgkjøring gjennom havneområdet,eventuelt med noen begrensninger.
Râdmannens vurderinger Oslo kommune planlegger ny småbåthavnpå Ljansbruket, med positivt fokus på flerbruk. åpenhetog tilgjengelighet for alle. Oslo kommune bør imidlertid ikke starte reguleringsprosessenmed et fastlast utgangspunktfor havnasstørrelse. Planprogrammet må inneholde krav om utredning av altemativer. Antall båtplasser må vurderes opp mot viktige tema som forurensningsfare, hensynet til friluftslivet, virksomheten i eksisterende båthavn, og livet og kulturminnene i Gjersjøelva.
Adkomsten til det planlagte fiordsenteret bør være fra gamle Mossevei, og ikke fra Ingierstrandveien. Åpen adkomstløsningtil senteretfra beggesider kan skape unødig gjennomkjøring og konflikt med frilufts- og verneinteressenelangs Gjersjøelva. Det vil også øke trafikkbelastningen på den smale bilbrua i Ingierstrandveien.Oppegård kommune bør signalisere at dette ikke er en ønsket utvikling.
Organiseringen av småbåthavnai Oppegårdkommune ermedlemsbasert,noe som har ført til overkommelige priser på båtplassfor innbyggerne.Rådmannen mener dette med fordel kan fungere som etmønster for den nye småbåthavnai Oslo.
Harald Toft Rådmann
Espen Dag Rydland Leder Samfunnsutvikling
Rett utskrift: Oversendes Rådmannen til forføyning lZw/eflaiums Meland, Vegard
From: Falch Terje < [email protected]> Sent: 12. januar 2015 09:48 To: Postmottak Bymiljøetaten Subject: Ljansbruket, saksnummer: 14/30241
Follow Up Flag: Follow up Flag Status: Flagged
Vi viser til brev av 5. januar 2015 fra Multiconsult med varselom oppstart av detaljreguleringfor rekreasjonsområdene Hvervenbukta-Ingierstrand.Ruter har ingen merknader til dette arbeidet.
Med vennlig hilsen Terje Falch Strategi
Ruter As Kollektivtrafikk for Oslo og Akershus Dronningens gate 40 Postboks 1030 Sentrum NO-0104 Oslo
Telefon +47 93 83 17 73 Sentralbord +47 400 06 700 www.ruter.no
1 Multiconsult AS, Oslo Postboks265 Skøyen 0212 OSLO
VegardMeland
Vår dato: 11.02.2015 Vår ref.: 201200466-4 Arkiv: 323 Saksbehandler: Deresdato: 05.01.2015 Kristin ØdegårdBryhn Deresref.: 1 NVEs innspill ved nytt varsel om oppstart - Reguleringsplanermed konsekvensutredningfor Hvervenbukta - Ingierstrand, Oslo og Oppegård kommuner , Oslo/Akershus Vi viser til varselom planoppstartdatert 05.01.2015.
Flomfare Gjersj øelvarenner gjennom planområdet. Planområdet grenser også mot Oslofjorden.I forbindelsemed planarbeidetmå det gjøresen vurderingav flomfare og hvordansikkerheten vil bl i ivaretatt.Kravene til sikkerheti forhold til flom er gitt i byggtekniskfor skrift (TEK 10) § 7- 2 og er i forhold til kontor- og næringsbyggsikkerhet i forhold til en 200- års flom. Sammekrav gjelder ogsåfor stormflo.
Dersomman ikke har vannføringsdata eller annenkunnskap om flomforholdeneanbefaler NVE at det avsetteset belte på minimum 50 – 100 meterpå hver side av elver for å dekkeområder med potensiell flomfare, jf. NVEs retningslinjer2/2011 – Flaum- og skredfarei arealplanar (revidert 22.05.2014).
Oversikt over uli ke vannstandsnivå,inkludert dagensstormflonivåer, kan hentesfra Kartverkets hjemmesider.Det finnes estimaterfor stormflo som kan brukesfor å kartleggearealer som kan bli oversvømtav stormflo i framtiden(Havnivåstigning. Estimater for framtidig havnivåstigningi norske kystkommuner,DSB, 2009). Vi viser for øvrig ogsåtil veilederenHåndtering av havnivåstigningi kommunalplanlegging. Begge publikasjoner finnes på DSB sine nettsider.
Områdersom er utsattfor en 200- års flom/stormflo + anbefaltsikkerhetsmargin/klimapåslag skal i henholdtil pbl § 12- 6 avmerkessom hensynssone– flomfare på plankartet,og tilknyttes bestemmelser som entenforbyr utbyggingeller bestemmerat utbyggingvare er tillatt på bestemtevilkår som avbøter flomfaren.
Inngrep i eller langsmedvassdrag Vi vil anmodeom at man prøverå unngådirekte inngrepi vassdrag,men dersom dette ikke er mulig må tiltakenebeskrives i planenmed hensynpå teknisk utforming, mulige konsekvenseri vassdraget (biologisk mangfold,friluftsliv, flomforhold, erosjonmv.), og eventueltavbøtende tiltak. Dette for at tiltakeneskal kunneavklares i forhold til vannressurslovensbestemmelser. Nye bruer, kulverter og
E -post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt -Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14 -18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR Side 2
stikkrennermå dimensjonerestilstrekkelig, dvs. de må kunne ta unnaen 200- års flom + sikkerhetsmargin.Brukar bør i utgangspunktetikke berøreselve vannstrengen. Vi vil ogsåpåpeke viktighetenav at eksisterendekantvegetasjon tas vare på (jf. vannressurslovens§ 11). Våre retningslinjerNVE 2/2011– Flaum- og skredfarei arealplanar ligger tilgjengelig på www.nve.no/arealplanog vi ber om at dennelegges til grunn i det videre planarbeidet.Vedlagt er også ei sjekklisteknyttet til NVEs ansvarsområdersom kan benyttesi forbindelsemed planarbeidet. Sjekklistaer ment brukt som et generelthjelpemiddel til å sjekkeut aktuelleforhold og for å sikre tilfredsstillendedokumentasjon av relevanteforhold knyttet til fare for flom, erosjoneller skred.
Med hilsen
Stein Nordvi Kristin ØdegårdBryhn regionsjef seniorrådgiver
Dokumentetsendes uten underskrift.Det er godkjenti henholdtil interne rutiner.
Vedlegg: Sjekkliste
Oppegårdkommune Oslo kommune Meland, Vegard
From: Engene Liv Marit < [email protected]> Sent: 12. februar 2015 15:41 To: Meland, Vegard Cc: [email protected] Subject: Merknader til varsel om planoppstart, detaljreguler ing Hvervenbukta-Ingierstrand Attachments: 2012007949-002.pdf
Vi viser til varsel om oppstart mottatt 5. januar 2 01 5.
Vi viser til våre merknader til første varsel og hø ring av planprogram, og legger ved vårt brev fra 1 . mars 201 2. Våre merknader i dette brevet gjelder fortsat t.
Vi viser dessuten til pbe sak 201 308939 om detaljre gulering for Stubljan Camping, som Oslo kommune Eiendoms- og byutviklingsetaten er forslagsstiller på. I denne saken skal det tegnes ut trase for gs-v eg (sykkelveg med fortau), enten på øst- eller vest-si den av Ljansbrukveien fram til gs-vegen tar av fra Ljansbrukveien og oppover (og krysser E1 8 ved bygre nsen). Hovedsykkelruta er her Statens vegvesens ans var.
Både båthavn, kafedrift, utstillingslokaler, samt e vt. fergedrift vil ikke betjene et nærområdet, men tvert imot skape mye ny trafikk i et allerede overbelastet veg nett som på ingen måte har noen akseptabel standard . Det må utføres trafikkberegninger. Også Stubljans regul ering vil tilføre mer trafikk, og disse planene bør ses i sammenheng.
Å få et tilbud som kan skape ordnete parkeringsforh old er påkrevet, av hensyn til trafikksikkerhet for myke trafikanter. Tursti i strandsonen vil være et hygge lig tilbud for de som ønsker å gå på tur. I Ljansb rukveien (og Ingierstrandveien) er det mange brukere som ska l transportere seg inn til planområdet fra boligomr ådene i Oslo og Oppegård. Trafikkberegninger for sommerti d (myke trafikanter og biltrafikk) bør ligge til gr unn for analysere for hvorvidt en tursti har noen virkning i forhold til det framtidige behovet for et trafikk sikkert tilbud for myke trafikanter i planområdet.
Med hilsen Statens vegvesen, Oslo vegavdeling
Liv Marit Engene
1
FYLKESADMINISTRASJONEN
Multiconsult
Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisved svar) Einar Midtsund 13 .0 2 .2015 2012/1399- 7 / 5512/2015 EMNE L12 Telefon Deresdato Deresreferanse 22055623 05.01.2015
Oppegård kommune - Reguleringsplan - Hvervenbukta i Oslo kommune og Ingierstrand i Oppegård kommune - Varsel om oppstart
Det visestil oversendelsedatert 5.1.2015 av varselom igangsattreguleringsarbeid i henholdtil plan- og bygningsloven § 12- 8.
Formåletmed planener å etablereturvei fra Hvervenbuktai Oslo kommunetil I ngierstrandbad i Oppegårdkommune. I tillegg planleggesn y småbåthavnpå Ljansbruketsamt parkering mm.
Tiltaket er vurdert ut fra fy lkeskommunensrolle som regionalplanmy ndighet med basisi fy lkesplan,fy lkesdelplaner,rikspolitiske retningslinjerfor utvalgteinnsatsområder samt oppgaver etter friluftsloven og som fagmyndighet for kulturminnevern. Fylkesrådmannen viser til uttalelse datert05.03 .2012 til tidligere varselom oppstartog offentlig ettersyn av forslag til planprogram,og har følgendemerknader til varselet:
Automatisk fredete kulturminner Det visestil fy lkesrådmannensuttalelse til varselfra 05.03.2012,og minner om at det er viktig å bestille registreringav automatiskfredete kulturminner i god tid dersomdet er aktuelt å få dette gjennomførti 2015.Tiltakshaver bes avtale tidspunkt og vilkår for registreringenmed arkeologisk feltenhetv/Øy stein Amundsen,tlf. 22 05 56 77/905 18 339, oystein.amundsen@akershus - fk.no Registreringerkan bareforetas når bakkener snø- og telefri, så bestilling bør gjøresi god tid.
Norsk Maritimt Museum (NMM) NMM, har som kulturvernetslan dsdelsinstitusjon for forvaltning av kulturminnerunder vann i Sør- Norge,meddelt i brev av 20.01.2012at de vil gjennomføreen arkeologiskregistrering under vann. Det minnesom at planenikke kan vedtasfør forholdet til arkeologiskekulturminner under v ann er avklart.
Nyere tids kulturminner Planområdetligger innenfor et landskapvurdert som viktig i nasjonalsammenheng i rapporten Kulturlandskapi Follo (2004- 2008).Områdets historie og landskapsverdierer omtalt som områdenenummer 30 Gjersjøelvdalen– Hvitebjørn og 31 Ingierstrandi rapporten.I kommuneplanensarealdel er flere områderavmerket med hensynssone for bevaringav kulturmiljø innenfor det foreslåtteplanområdet.
Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks1200 sentrum Schweigaardsgt4, 0185Oslo (+47) 22055000 NO 958381492MVA 0107 OSLO E -post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift [email protected] Pb 1160Sentrum, 0107 Oslo (+47) 22055055 NO 874587222 Kulturminner innenfor planområdet Områdetlangs Ingierstran dveien og sørovermot Båleruddokumenterer utviklingen av et ferie- og fritidskulturmiljø fra sluttenav 1800- tallet og fram til mellomkrigstida.Her ligger også In gierstrandbad, oppført i 1933,som ble fredet av Riksantikvareni 2012.Deler av det fredete områdeter tatt med på forslagettil plankart.Det knytter segvesentlige bevarings verdier til In gierstrandveienmed densveikurvatur og elementersom stabbesteiner,samt brua over Gjersjøelvatil GamleMossevei. Planområdet omfatter også sjøfl yhavna som Widerøeetablerte i 1933 og som var selskapetsførste sommerbase for sjøfly.
Til Gjersjøelvaer det knyttet en rik industrihistorie.Det har vært drevetomfattende sagbruksvirksomhe t la ngs elva i flere hundreår. Her finnes en rekke kulturminnerog rester av k ulturminneretter ulik industrivirksomhet.Her finnes resterav sagbruk,møller, dammer, brohodefundament og fundament er til vannrørtil kraftverk, hustufterog resterav gamleveier. Virksomhetenehar vært knyttet til L jansbruket/Hvitebjørn.
Ingierstrandbad In gierstrandbad med bygninger og uteområdeer fredet av Riksantikvaren,etter kulturminneloven § 15, i vedtakdatert 16.8.2012. Dersom Ingierstrand bad skal inngå i planområdetmå det fredete områdetavmerkes med hensynssone d) på plankartet. Vi oppfordreri så fall til at hele det fredete områdettas med, slik at avgrensingenpå plankartetikke blir misvisende.Fredningsbestemmelsene må gjelde innenfor området.Alternativt kan områdettas ut av planen.Alle tiltak innenfor det fredeteomr ådet krever dispensasjonfra fredningsbestemmelsene,og må derfor behandlesseparat av Akershusfy lkeskommunesom regionalkulturminnemy ndighet. Ny e tiltak kan ikke leggesinn på plankartetuten at fy lkeskommunenhar gitt dispensasjonetter kulturminneloven. Det vil kunne værekonfliktfy lt med en eventuellopparbeiding av nye gang- og/eller sykkeltraseer innenfor det fredeteområdet, og vi anbefalerderfor at tiltakenei forbindelsemed turveienholdes utenfor dette arealet,og at eksisterendetraseer bruke s som de er på Ingierstrandbad.
Fylkeskommunensvurdering Genereltbør målsettingenvære at inngrepenei landskapetblir så småsom mulig. Fylkeskommunen har tidligere påpektat det langsI ngierstrandveienbør leggestil grunn at det bør væreminst muli g terrenginngrepog at veienskurvatur og stabbesteinerskal ivaretas.På storedeler av strekningenlangs Ingierstrandveien (rødt alternativpå kartet) vil det kunnebli utfordrendeå leggetil rette for turvei samtidigsom stabbesteinerog andreelementer kn ytte t til veien ivaretas.På strekningenlengst sør, langs grensa til fredningsområdet,kan det ogsåb y på utfordringerå opparbeideturvei. Tiltak langsfredningsgrensa vil kreve dispensasjonfra fredningen.
Tiltakenei forbindelsemed småbåthavna på Ljansbruketmå ogsåvurderes nøy e med hensyn til kulturmiljøet. Økt tilgjengeligheti områdetkan samtidiglegge til rette for en bedres ynliggjøring av det storemangfoldet av kulturminner.Oppegård kommune, Gjersjøelva natur - og kulturpark, historielag, Akershusmuseet og Akershusfy lkeskommunekan væreaktuelle dialog - og samarbeidspartnerei arbeidet med å formidle områdetskulturhistorie , bådelangs den nye turveien og i tilkny tning til et eventueltfjordsenter .
Kulturminnenei områdetmå kartlegges grundig i forbindelsemed planarbeidet. Verdifulle miljøer og enkeltobjekterbør markeresmed hensynssone for bevaringpå plankartet,med tilhørende bestemmelser. Vi forutsetterat hensynssonene markert i kommuneplanensarealdel følges opp som hensynssoner med bestemmelseri områdeplanen.Vi bidrar gjernesom kulturminnefagligrådgiver videre i planarbeidet, sammen med Oppegårdkommune og andrelokale ressurser.
Andre regionale interesser
2 For forhold som gjelder fylkesvei viser fy lkesrådmannentil uttalelsefra Statensvegvesen Region øst.
På bakgrunnav det tilsendtematerialet, mener fy lkesrådmannenat tiltaket er i samsvarmed vedtatt kommuneplanog gjeldendefy lkesplan/-delplaner, og har ingen ytterligere merknader.
Med vennlig hilsen
Einar Midtsund Anne Traaholt seniorrådgiverplan seniorrådgiver arkeologi
Dokumenteter elektroniskgodkjent.
Kopi til: Oppegårdkommune, Fy lkesmannen i Oslo og Akershus,Statens vegvesen Region øst, Bymiljøetaten, Riksantikvaren, Oslo og OmlandFriluftsråd , OslofjordenFriluftsråd, ØA
Saksbehandlere: Automatiskfredete kulturminner: anne.traaholt@akershus- fk.no, 22 05 56 07 Nyere tids kulturminner: nina.gronbrekk@akershus- fk.no, 22 05 56 27 Plan- og miljøfaglige vurderinger: [email protected], 22 05 56 23
3 1 av 3
Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2015.01.05 45683 Deresreferanse Deresdato firmapost@hafslund nett .no 2015.01.05 14/30241
Til Kopi til
Oslo kommune BYM
Uttalelse fra Hafslund Nett til offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan for Hvervenbukta- Ingierstarnd
Det visestil Deresoversendelse av 2015.01.05
Situasjon HafslundNett som nettselskaphar elektriskeanlegg i det omtaltereguleringsområdet . Bebyggelse eller tiltak som kommeri konflikt med våre anleggmå tas hensyntil i det videre planarbeidet. Det vedleggesikke kartunderlagved informasjonom oppstartav reguleringsplaner.Ved oppstartav prosjekteringk an aktørensom skal utføre prosjekteringen ta kontakt med HafslundNett for bestilling av digitalt kartunderlag,ref. gravemelding.no
For k abelpåvisn ing kontakt med Geomatikktlf. 09146.
Avstand og andre forhold til eksisterendeanlegg. Generelt Det må ikke iverksettestiltak som medførerredusert adkomst til HafslundNett sine anleggpå området.D et må heller ikke gjøresinngrep i terrengetsom medførerendring av overdekningenover kabler. Oppfylling av terrengunder kraftledninger og tiltak som reduserer stabilitetentil fundamenteringenav kraftledningsmastereller andreaktiviteter for øvrig som medførerbrudd på gjeldendeforskrifter om elektriskeanlegg .
Distribusjonsnett(24 > Spenning>1 kV) Høyspenningslinjen(24 - 1 kV) har et byggeforbudsbelte på 7,5 metertil nærmestebygningsdel (terrasse, takutspring,vegg etc.) fra hver side fra masterekkenessenterlinje, totalt 15 meter(j f. gjeldendeforskrifter for elektriskeforsyningsanlegg anlegg FEF § 6.4 (6 meterfra yttersteleder). Ingen bebygge lse kan tillates innenfor definert byggeforbudssonen.Statens strålevern anbefaler videre at det ved nye tiltak i enkelte tilfeller benyttesstørre avstand til nærmestebygning en n byggeforbudsbelte.Dersom det tillates tiltak innenfor de anbefalteavstand ene, er detteikke Nettselskapetsansvar . Avstandfra nettstasjon(transformator kiosk) til nærmestebygningsdel er minimum 5 m.
Postadresse Hovedkontor Internett Telefon Bankkonto www.hafslundnett .no HafslundNett AS Drammensvn.144, Skøyen firmapost@hafslundnett .no 22 43 58 00 7058.06.52407 Postboks990 N- 0247 OSLO Telefaks Foretaksregisteret N- 0247 OSLO 23 01 43 60 NO 980 489 698 MVA 2 av 3
Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2015.01.05 45683 Deresreferanse Deresdato firmapost@hafslund nett .no 2015.01.05 14/30241
Støy fra transformator - og nettstasjoner Dersomdet finnes transformator- eller nettstasjoner på eller nærved reguleringsområdet , kan diss e medføre noe støy.Eventuelle ulemper og skjermingstiltak for planlagtbebyggelse , er i denneforbindelse , ikke netteiersansvar.
O mlegging av nett, kostnader Bebyggelseeller andretiltak som planlegges/etableres slik at de kommeri konflikt med eksisterende elanlegggenerer tiltak . Dersomelanlegg må endres,legges om eller flyttes, utføresdette etter nærmere avtale.Tiltakshaver må dekkealle kostnaderi forbindelsemed slike tiltak . Omleggav elektrisk anlegg krever at HafslundNett v arslespå et tidlig tidspunkt. T ilt akshaverskaffer rettighetertil fremføring av nettanleggenei ny trasé.Rettigheter til fremføring av nettanleggeneforetas etter de standardvilkår Nettselskapettil enhvertid benytter.
Kapasitet på eksisterendestrømn ett For planleggingav strømforsyningtil nye anlegg, må det tas tidlig kontakt med Nettselskapetslik at nødvendigetiltak kan planlegges,for deretterå igangsettes.Det presiseresat det på nåværendetidspunkt ikke er tatt stilling til hvilke tiltak som må iverksetteseller om det er kapasiteti eksisterendenett. Dette gjøresførst etter at konkrete effektbehover meldt inn til Nettselskapet. Effektbehovets størrelse vil være avgjørendefor om effektenkan hentesfra eksisterendenett eller om det er behov for avsettelseav plass/arealtil ny nettstasjoneller nye lednings-/kabelanlegg.
Nye strømforsyningsanlegg Generelt Alle nye, eller endringav eksisterendeelanlegg skal byggesiht. gjeldende forskrifter, bransjepublikasjoner og Nettselskapets spes ifikasjoner. Nettselskapet bestemmer plassering/sted for utbyggerstilknytningspunkt for strømforsyningen.
Nettstasjoner Dersomdet er behovfor ny( e) nettstasjon(e r ) ifm. tiltaket vil størrelsepå nettstasjon(er) og transformator(er)dimensjoneres etter utbyggersdokumenterte behov. Om nettstasjon(er)kan plasseressom en frittståendeenhet eller i et rom i bygning,er bl.a. avhengigav de stedligeforhold/begrensninger i plass og størrelsenpå den effekt som skal leveres.
For bygg med et effektbehovs tørre enn 800 kW ref. spenning400V og 500 kW ref. spenning230V, skal nettstasjonensom hovedregelplasseres i byggetmed hovedtavleved sidenav. Det tas forbeholdom mulige endringeri byggkrav, frem til det tidspunktstrømtilknytningen bestilles av Nettselskapet .
Dersomny nettstasjonetableres som en frittståendenettstasjon er nødvendigareal normalt 10m2. Arealets lengsteside skal ikke væremindre enn 4m. Nettstasjonenskal ikke plasseresmindre enn 5m fra nærmeste bygning, og det skal væremulig å kommetil nettstasjonenmed kranbil (med støttebein).
Ved etablering av nettstasjon( er ) forutsettes det at Nettselskapetgis permanenterettigheter til drift , vedlikeholdog adkomst. Dette i henholdtil de standardvilkårNettselskapet til enhvertid benytter. Rettigheteneskal kunnetinglyses på aktuelleeiendom . 3 av 3
Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2015.01.05 45683 Deresreferanse Deresdato firmapost@hafslund nett .no 2015.01.05 14/30241
Luftl ednings- og kabelanlegg For strømforsyningav ny bebyggelsei området,må det etableresnytt strømforsyningsnett.En forutsetning for etableringav strømforsyningsanlegger at disseanleg gene gis fullt rettsvernpå den grunn der de etableres. Høyspen nings luftledningsanleggkan bareetableres på arealerder det er mulig å ervervestetsevarige rettighetertil Nettselskapetfor plassering,bygging, drift og vedlikeholdav anleggene.Rettighe tene skal dokumenteresi egneoverenskomster som tinglyses. L avspennings luft ledningsanleggog lavspennings kabelanleggkreve r kun fremføringsrett.
Normalt blir veigrunnbrukt til fremføring av strømnettettil de enkeltekunders bygg. DersomNettselskape t ikke kan erververettigheter på veigrunnmå det avsettesegne arealer, parallelt med veier, for fremføring av lednings- eller kabelanlegg for strømforsyningen.Disse rettighetene skal ha fullt rettsvern.
Anleggsbidrag Den eller de som utløsertiltake t i strømforsyningsnettet,både flytting, nyanleggog forsterkning,må dekke kostnadenemed tiltaket iht. kontrollforskriftens§ 17- 5 og iht. Nettselskapetsgjeldende retningslinjer for praktiseringenav anleggsbidrag.T iltak iverksettesikke , uten bestilling fra tiltakshaver.
Med hilsen HafslundNett AS
Teknisk kundestøtte Follo Ren IKS Kveldroveien4, 1407 Vinterbro Tlf.: 05660 Faks: 64 85 23 40 E- post : [email protected] Internett: www.folloren.no Org.nr. 975 804 569 MVA
Bymiljøetaten Postboks9336 0135 OSLO
Deres ref.: Ljansbruket,saks nr 14/30241 Dato: 13.02.2015 Vår ref :2015000098 Arkiv: 2015000003
Varsel om oppstart av detaljereguleringHvervenbukta -Ingierstrand
Follo Ren IKS er det interkommunalerenovasjonsselskapet for Oppegårdkommune og 4 andre Follo kommuner.
Kommunalr enovasjoni området gjennomføresmed lastebil (L)i henhold til Statensvegvesns normal. Vi forutsetter at tiltaket ikke gir innvirkingpå plasseringerav beholderehod de enkelte abonnenter og heller ikke påvirker kjøreveieni området. Vi ber om å bli kontaktet dersomdette ikke er tillfellllet.
Vi vedleggervår «V eileder for renovasjonsløsningerhos FolloRen »
Med vennlig hilsen
Elling Lundesgaard
Vedlegg:Veileder Fra: Kjetil Johannessen
Oppfølgingsflagg: Follow up Status for flagg: Flagget
Kategorier: Utvikling
OFhar fulgt planprosessenfor Hvervenbukta- Ingierstrandover lengre tid og har bl.a. vært på møter om dette, der ogsåplaner om en utvidet småbåthavninngikk.
OFer svært positiv til planeneom turvei. Ingierstrandveiener flere plassersmal. En turveitra se vil trygge forholdene for myke trafikkanter. Turveialternativ 1 går nærmestsjøen og vil ligge mest attraktivt til med tanke på å opplevefjorden og nærhetentil sjøen.Men vi er klar over topografiskeutfordringer. Noen steder må en kanskjese på mellomløsninger/kombinerte løsninger for å unngåde bratteste områdeneder fysisketiltak i terreng ogsåkan bli omfattende. Når det gjelder turvei forbi friområde eid av Oppegårdkommune (Ingierstrandveien 12), der OFi samarbeidmed eier Oppegårddrifter kystledhytta «Bestemorsstua» (overnattingstilbud ala DNTs turisthytter, og åpen for alle), så imøteservi en fellesbefaringder ogsåeier Oppegårdkommune er til stede. Dette for å finne en hensiktsmessigplassering av trase.
OFhar tidligere uttrykt at vi er positive til et fjordsenter som ogsåkan inneholdeaktiviteter for barn og unge. Enåpen båtrampeher er viktig for alle som ikke har båtplass. Kajakkstativerer etterspurt, og dette er et populært tilbud OFselv har tilrettelagt med i flere av våre medlemskommuner, bl.a. på Ormøyai Oslo,etter avtale med Oslohavnevesen og ved Sollerudstranda.
Mvh Kjetil Johannessen
[email protected] www.oslofjorden.org Tlf. 67 55 49 90
Fra: Per Erik Johansen
Oppfølgingsflagg: Follow up Status for flagg: Flagget
Kategorier: Bydrift
Hei,
Vedlagtoversendes O ppegård Båtforenings innspill vedr. Ljansbruket,saksnr: 14/30241
Vennlighilsen
For OppegårdBåtforening
Per Erik Johansen Bymiljøetaten
Postboks9336 Grønland
0135 Oslo
Innspill vedr. reguleringav rekreasjonsområdeneHvervenbukta -Ingierstrand.
Vi viser til skriv av 5/1 -2015 vedr «nytt varselom «oppstart av detaljreguleringav rekreasjonsområdeneHvervenbukta -Ingierstrand » .
Innledningsvisønsker vi å minne om OppegårdBåtforenings(OBF) tidligere kommentarerav 9/11- 2010 og 2/3 -2012(se vedlegg). Disse synspunktene står fortsatt ved lag.
Til den foreståendedetaljregulering har vi følgendekommentarer:
Turvei
OBFstiller segm eget positive til at det skalanlegges en sammenhengendeturvei fra Hvervenbuktatil Ingierstrand,det er positivt at det gis mulighet til enkleretilgang til dette fine rekerasjonsområdet.
Våre kommentarervedrører de alternativer som er skissertfor gangvei gjennombåthavnområdet.
Vi mener at det «røde»alternativet absolutt er å foretrekke frem til og med krysningav Gjersjøelven, deretter «gult» alternativ 2B opp til Ingierstrandveien.Dette er en løsningsom ikke kommer i konflikt med aktiviteter i båthavnen.
OBFvil sterkt fraråde «grønt» alternativ av 3 grunner:
1. En forankring (utkraging)av en gangbanei fjellet nordvest for tømmerterminalenvil, dersom denne byggesfør en båthavnstår ferdig, eller båthavnikke blir realisert,ikke overlevede bølger som skapesved kraftig nordvestligvind eller ved ekstrem isgangi fjorden. Det er erfart at isen i ekstremetilfeller har blitt pressetopp mot Mosseveien. Å sprengeen turvei inn i fjellet anseessom et så stort naturinngrepat dette ikke er ønskelig. 2. Grønt alternativ er tegnet helt i sjøkantenav båtopplagsog parkeringsplass.Med de aktiviteter som hører hjemme i en båthavnvil dette medføre en stor risiko for ulykker for gående.I dette området vil det i langeperioder vår og høst være stor aktivitet med opptak og utsetting av båter med kranbil og annenredskap. Det vil gjennomhele sommerenogså være betydeligaktivitet med «trailing» av mindre båter. Disseaktivitetene er ikke forenlig med turgåere,spesielt ikke barn. 3. Grønt alternativ syd for Gjersjøelven medfører et betydelignaturinngrep som vil bli synligpå lang avstand.Alternativet vil heller ikke være forenlig med universellutforming.
Parkering
OBFstiller segpositiv til økt offentlig parkeringskapasitetmen er sterkt imot at denne skalvære på plasseni båthavna.Dette er en båtopplagsplassog parkeringsplassfor de som har båt i havna.På dagermed godt sommerværtrenger båthavnamed de utvidelsersom er foreslått all parkeringskapasitet.Vi må ikke oppleveen situasjonhvor båteiere må let e etter parkeringhelt andre steder, de har som regel mye å bære på og trenger parkeringi nærhet til båten.
Det må ogsåavsettes plass slik at det er mulighet til å ha et antall båter på land for reperasjonerog vedlikeholdgjennom hele sommersesongen. OBF foreslår at økt offentlig parkeringskan forgå på «øvreopplagsplass» Kruttmølleplassen. OBF ser positivt på å stille denne til rådighet om sommeren.
Diverse
OBFber om at det i reguleringenavsettes plass til:
1. Fyllingav drivstoff, både bensinog diesel 2. Vaskeplassfor båter 3. Gjenvinningsstasjon
Småbåthavn Dybdeforholdeneder som småbåthavnnå planlegges,er en stor utfordring. Realiseringav prosjektet syneså betinge en meget omfattendeoppfylling på sjøbunnen.Oppegård båtforening melder sterk tvil om det er tekniskog praktiskmulig å etablereen småbåthavnuten en slik oppfylling.Velges en løsninguten oppfylling på sjøbunnen,vil ventelig kostnadenebli prohibitive. Videre foreslårjeg at følgendeinntas i oversendelsesbrevetmed anmodningom et møte med befaring:
Oppegårdbåtfore ning Småbåthavneni Oppegårder ikke Oppegårdkommunes småbåthavn. Småbåthavnen ved Gjersjøelvensutløp eiesog driftes av Oppegårdbåtforening. Foreningen har opparbeidethavnen med molo, brygger,klubbhus med verkstedog andre fasiliteter.Foreningen har i tillegg opparbeideten større vinteropplagsplasssyd for Ingierstrandveien,ca. to kilometer vei og to bruer som tåler akseltrykkettil tyngre kjøretøy.
Foreningenhar ikke mottatt tilskudd eller økonomiskstøtte fra Oppegårdkommune. Kostnadene ved broen på Hvitebjørnveiener delt mellom Båtforeningenog kommunenetter forhandling.Foreningens øvrigetiltak er i sin helhet finansiert av medlemmenesom har betalt innskuddfor båtplassog årlig betaler for bruk av foreningenstjenestetilbud i henholdtil betalingssatservedtatt av foreningens årsmøte.Som medlemmer har foreningenogså båtinteresserte fra Oppegårdsnabokommuner.
Medlemmeneer foreningensstørste aktivum. I medlemsmassenfinnes høy kompetansepå flere fagfelt. Det har satt foreningeni stand til å bygge,utvikle og drifte en småbåthavnpå dugnadutført av frivillige med båtinteresse.De resultatenesom foreningenkan fremvise,ber vi velvilligstregistrert som meritterende praksissom kan gi grunnlagfor å akseptereforeningen som en mulig samarbeidspartner.
For OppegårdBåtforening
Per Erik Johansen OppegårdBåtforening Postb o k s 90 1417 SOFIEMYR Kolbotn 09 . november20 10
Oslokommune Friluftsetaten
Kommentarer til ” Forprosjekt,rekreasjonsområdene fra Fiskevollbuktatil Ingierstrandbad.
Det visestil e- post fra Ingrid Beate,"fri,oslo kommune.no"hvor rapport oversendesuten følgeskriv, og frist for kommentarerer satt til 24.november.
OppegårdBåtforenings kommentarer vil begrenseseg til det som berører båthavnendirekte og eventuelleforhold som kan ha i ndirekte innvirkningpå de arealersom OBFdisponerer.
Innledningsvisvil vi kommenterefølgende:
1. Arbeidsgruppen.På side 11 er det en oversikt over deltagerei arbeidsgruppenhvor blant mangeandre FredHallager Juul er nevnt. Videre på side 14 står det: ” Den største grunneierener FredHallager Juul som har vært deltagendei arbeidsgruppen” . Det er vel å ta noe hardt i da han stilte på 2 møter. Pådet første møtet tok han raskt ordet, sa det han mente og gikk. Pådet andre var han til stede noe lenger. OBFog Juulhar sammenfallendeinteresser når det gjelder tømmerterminalensom med tilfør selsveifra Ljansbrukveiendisponeres gjennom en langsiktigleiekontrakt av OBF.
2. Påsid e 11, Forutsetningog premisser. Utvidelse av småbåthavn. Programfor utvidelseav småbåthavn:---- - , primært en adskilt/separatløsning fra eksisterendesmåbåthavn i Oppegårdkommune. Dette er en premisssom ikke er støttet av OBF.Vi mener at det mest hensiktsmessigeer én båthavnsom driftes og administreres av en organisasjon. Noen av argumentenefor dette er: Landområdenesom tenkesbrukt i forbindelsemed havneutvidelsen disponeres av OBF. Flerebåtplasser vil gi grunnlagfor en lønnet ansatt med ansvarfor drift og vedlikeholdav havna. En eier av infrastruktur En ” eier” av landarealer. For leverandørerav varer og tjenester er det en part å forholde segtil. Ett administrasjonssytem. En administrasjon Osv .
1 Dersomhensikten med en delt løsninger å skaffe båtplassertil Oslosbefolkning så er det en problemstillingog en annendiskusjon . Det primære må være å skaffeindre Oslofjordflere båtplasser.
OBF’ s kommentarertil det oversendteforslag.
Vi vil uttale ossom dette i to deler.
1. Kyststiender denne berører båthavnområdet 2. Båthavnenog alternative løsninger. 1. Kyststien.
Det er i dag et stort antall gåendesom kommer på besøki havna.De benytter segav det som er betegnetsom turvei alt. 3. I mangetilfeller kombinert med alt. 2. Dette fungerer helt ut merket og kommer ikke i konflikt med den driften som i dag er på landsideni havna. Vi ser derimot grunnlagfor betydeligekonfliktsituasjoner med alternativ 1. hvor gangstiener lagt helt ut i kaikanten. Dette er et område som i fremtiden vil pregesav betydeligaktivitet med store kjøretøyertil bruk for opptak og utsetting av båter. Da dette skal være en båthavnmå aktiviteter i denne forbindelseha prioritet. OBFmotsetter segderfor denne løsningenpå det sterkeste. Genereltvil vi gjøre oppmerksompå vil bli betydeligbil trafikk i en båthavnmed ca 600 båtplasser. Det er derfor av stor betydning at gangtrafikkkommer minst mulig i konflikt mrd denne.Det er såledesønskelig at kyststienlegges mest mulig i ”bakkant” av havneområdetmen med mulighet for å ta ”avstikkereut i havna”
Somen HOVE DKON KLU SJON kan vi imidlertid oppsummeremed å si at OBF ser positivt på kyststien og som et forhold som vil kunne løsesgjennom en god dialog.Men båthavnområdetbør tas ut av planen med det detaljerin gsnivået det tydeligvislegges opp til. Dette områdeburde flateregulerestil båt havn formål, for så å overlate videre planleggingog utvikling til OBF,selvfølgelig i inngrepmed planmyndighetene.
2. Båthavna. s.3, Sammendrag." Det skal utarbeideset forprosjekt som inkluderer en kyststi/turvei/strandprommenadefra Ljansbruket til Ingierstrandbad, samt et fjordsenter/marina inklusiveparkering/opplagsområde for småbåter.
VÅRM ERKNAD: Marinadelenfår ikke atkomst til land uten å gå inn som en del av OBFs eksisterende anlegg.Parkeringsområder er ikke tilgjengeligpå områder Oslokommune disponerer, og kan vanskeligopparbeides uten å benytte områder som OBFdisponerer. Opplagsområdefor utviklingenav en marina er ikke tilstede u ten å benytte områder som OBF disponerer. Med de restriksjonersom utredningensynes å leggepå de områdeneOBF disponerer (tursti, 20 m - belte langselva, fjordsenteraktiviteterlangs tømmerterminalens østside, erstatningsarealer for områder som omreguleres fra friområde mv)er det høyst tvilsomt om arealtilgangeni området på noen måte klarer å møte vel optimistiskeplanintensjoner. s.7 Alternativeløsninger småbåthavn
-Alternativ 1 gir ca. 200 båtplasserog basererseg på en skisseløsningfra OBF/Kvernaas
2 -Alternativ 2 gir ca. 340 båtplasserog er tegnet av Norconsultfor Oslokommune ved Friluftsetaten.
VÅRM ERKNAD. Beggealternativene beslaglegger omtrent det sammesjøarealet og enestegrunn til at antall båtplasserer ulikt er at man får plasstil flere båter ved å gjøre innredningentrangere og planleggefor en ulik størrelsesfordelingav farkoster,OBF har fulgt utviklingenav farkostenes størrelseog sammensetningi dette konkrete områ det nøye gjennom30 år. Det er ingen tvil, behovet for båtplassertil små båter blir mindre mensetterspørselen til større båter øker. Det er viktig i den videre planleggingat bryggeløsningeri prinsippet bør ha båtplasserbaug / akter ligger med/mot dominerendevindretning som er fra sydvest.
Å hevdeat det ene alternativet gir fler båtplasser enn det andre er helt irrelevant på nåværende stadium. OBFhar problemer med å se at alt.2 gir en bedre skjermingav det attraktive friluftsområdet på Ringskjærodden.Ved å reduserelengden på nord- østgående arm på molo/bølgedemperog lage åpningmed innseilingi den nordgåendebrygge har man en løsningsom er billigere (slipper sakseløsning)og vesentlig gunstigerefor de båter som skalut og inn av havna.OBF ber om at dette alternativet ogsåkommer opp som en mulig løsning.
Valgav rausmolovs. Flytendebølgedemper vil vi kommenteresenere. s.8 Konsekvensvurdering "Bådesmåbåthavna og turveien har overveiendepositive konsekvenserfor temaenesom er utredet, bortsett fra konsekvensenefor naturmiljø og friluftsliv ved evt. byggingav en rausmolo."
VÅRM ERKNAD: Det er ikke noe i utredningenutover ren synsingsom støtter et slikt utsagn.OBF har 30 års erfaring med fylling av rausmolopå dypt vann.At Bunnefjordener forurenset vet alle. At fjorden er bratt og nærdypvet de fleste. Det er hyggeig å kunne konstatereat rausfyllingenei området, med sine hulrom og variasjonhar bidratt til en formidabel forbedring av maritim flora og fauna. s.8, Avslutning "Det anbefa les at det arbeidesvidere med både småbåthavnog turvei. Der tiltaket berører private eiendommermå nærmereavklaring gjennomføres med grunneier,og usikkerhetervedrørende tekniskeløsninger for småbåthavnenmå avklares"
VÅRM ERKNAD: OmrådetTømmert erminalen eies av privat grunneierog disponeresav OBF.Dette sier noe om hvem som vil ha adgangtil å gjennomførereguleringsplaner på land og i sjøområdene utenfor. s.13 : " Premisserfor planleggingav tiltakene: - - Dagensutløp av Gjersjøelvaskal ikke flyttes."
VÅRE M ERKN AD ER: På sidene 36 og 37 snakkesdet om å lageåpningeri den nye rausmoloen, slik at fisk som kommer inn i båthavnakan få direkte atkomst videre til Gjersjøelva. Slikeutsagn kan tyde på at planleggerneoverhodet ikke har satt sine ben på stedet. Man åpner ingen atkomst til Gjersjøelva ved å lage åpningeri rausmoloendersom dette alternativet velges. Gjersjøelvahar sitt utløp gjennomeksisterende havn, og oppgangenav fisk har fungert meget bra siden Oppegård Jegerog fiskeforeningenstartet arbeidet med å kultivere elva på 80- tallet.
3 s.3 7, Alternativ2 VÅRE M ERKN AD ER: OBF har mindre tro på en flytende bølgedempermed saksingav innløp. Atkomstenvil bli uhensiktsmessigog løsningenteknisk krevende. Signifikantbølgehøyde vil tilsi store dimensjoner. Storevanndybder vil kreveforankrings spenn med kjettinglengderpå 4 ganger vanndybde.Våre kilder foreskriverbølgedempere på 6 m bredde,2,4 m høydeo g 20 m lengde,vekt 95 tonn! Dette vil sette strengekrav til bæreevnenog innfestningeri bølgedempere. Med den erfaring vi har fra isløsningog isgangi fjorden vil dette sette store krav til vedlikeholdsrutiner og vesentligekostnader antas å måtte knyttes til dette. Skruism o t Ringskjæroddenkan ogsåmed tiårs mellomrom være formidabel. Vi vet at disseproblemene kan unngåsmed en rausmolo. s. 37: " Fellesløsning landsiden. VÅRE M ERKN AD ER.
OBFhar ingen motforestilling til at havnaskal være tilgjengeligfor allmenheten.Men, vi er sterkt uenige at det skalavgis areale til offentlig parkering.Ved en utvidelseav havnavil vi som tidligere nevnt ha ca. 600 båtplasser.På en godværsdaghvor det er stor tilstrømning til strandområdeneog behov for ekstra parkeringvil båtfolket ogsåut. Av erfaring vet vi at minst 50 % av båtene er ute en slik dag.Det betyr parkeringsbehovfor minst 300 biler. Da er det ikke kapasitetpå området til å ” tilby ” offentlig parkering. Det er foreslått anlagt to parkeringsplasseri skråningen ne d fra Ljansbrukveien.D ette er vi sterkt imot. For det første fordi vi ikke ønskerinnkjøring til området på dette sted (stor sannsynlighetfor at veivesenetogså har innsigelsertil en slik løsning). For det andre da OBFser for sega t dette området bebyggesmed en bygningsom skalinneholde flere av de service/verstedfunksjonervi mener hører hjemme i en båthavn.D et frigjøresda areal på plass en som brukestil parkering/båtopplag.OBF ser for segall fremtidig bygningsmasseøst på plassen,ikke sørvestsom angitt. Vi har ingen innsigelsermot at det må tas særligehensyn til Gjersjøelva.Men hvor kommer belte på 20 meter fra? Er det mulig å reduseredette? Det er mangebiler/båter. s.40 "Tekniskeløsninger"
Drøftingen rundt løsningmed flytende anleggkontra rausmolosynes lite nyansert. Den bærer preg av at holdningerer skapt på forhånd. Vi er forundret over hvordan man kan snakkeom dybde på 75 meter. Av de kart vi har tilgjengelig kan vi ikke se at vi er i nærhetenav denne dybden med alternativ 1, kun med alternativ 2, sakseløsning.D ette må presiseres! Vi bestrider de fleste påstandersom trekkesfram i disfavørav en rausmololøsningBåde kostnader og det antydedebehov for grunnundersøkelser(Ko stnader). Kostnadenemed å få tak i god sprengtein osv.
Med eksisterendestrøklengde, bølgepågang. Bølgeperiode. Isgang og formidable vanndybderfor forankringvil vi derimot hevdeinnenfor økonomiskakseptable grenser representerer en flytende bølgedemper her en risiko som flere over hele landet og ellers i verden har brent segkraftig på. Vedlikeholdskostnadenekan bli formidable,Inspeksjonsrutiner må ligge godt over det de fleste båthavneri dag presterer. Når uhellet først er ute (naturkreftene slår til) er det ikke bare den flytende bølgedemperensom havarerer,men faren for skaderi mangemillioner klassen på brygger og farkoster som var forutsatt skjermetstår som et skrekkscenario.
Man skal vokte segvel for å balanserepå den risikogrensen et slikt tiltak representerer,og være trygg på at man har en dyktig organisasjonog en oppegåendeberedskap.
4 Det vil være å gå får langt å belyseområdet i full faglig bredde på det nåværendetidspunkt, men vi gjør oppmerksompå at Sintef/NTN U/Vassdrags og havnelaboratoriethar hatt sakenpå programmeti 30- års tid uten å finne løsningersom anbefalesinnenfor de økonomiskerammer som normalt karakteriserenorsk utbyggingan småbåthavner.Mang e dårlige erfaringerer ogsåregistrert internasjonalt.
S62: Det gjøre oppmerksompå at bom ved Ljansbrukveieni nord på området alltid er låst for medlemmer. Det er ikke ønskeligat denne åpnespermanent, vi ser det heller ikke som ønskeligat det anlegges offentli g parkeringsplasslangs atkomst fra sør- vest. Dette området ligger i Opp egård kommune og benyttesi dag som oppstillingsplass for medlemmeruten båtplass men med båt på tilhenger. Plassen tas ogsåi bruk i kontrollerte former når det arrangeresdemonstrasjoner på Oppgangssaga. s.70 "KOSTNADSE STI M AT. Et par tabeller viser estimater for småbåthavnbygget ut med rausmolo,og med flytende bølgedemper.
Vi er av den oppfatning at dissetallene ikke gir et riktig bilde av alternativene.Vi begrunnerdet med følgende: OBFhar så langt ikke betalt én krone for den stein vi har mot tatt for å byggeeksisterende molo. Tilgangenpå stein i området er god ogsåi årenefremover. Det er transportøkonomisk gunstigå levere i Oppegårdbåthavn. Angitt pris for bølgebryterer ca 20%for lav. Det er brukt sammepris for fl ytebryggerinne i havnauavhengig av om det velgesrausmolo eller bølgebryter.Det er helt andre krav som må stilles til flytebryggerinn i havnaom man velgerbølgebryter løsningen eller rausmolo.Velges en løsningmed rausmolokan det benyttes” lettere” og rimeligereløsninger. Når alternativeneskal vurderesopp mot hverandremener vi det er viktig ogsåå se på vedlikeholdskostnader.Over tid sier det segat dissevil være veldig forskjellig.
All usikkerhetensom knytter seg til løsningenmed flytende bølgedempermedfører nok at kostnadeneher, risikoen tatt i betraktning vil bli vesentlighøyere.
OBFtror at ved å forsone segmed en anleggstidpå 4- 5 år vil en rausmolobli langt det billigste og langt det tryggestealter nativ e t. I tillegg vil det være denne løsningensom gir den størstepositive miljøeffektenfor det marine miljøet.
Vi ser fram til den videre utvikling i saken.
Vennlighilsen OppegårdBåtforening
Per Erik Johansen Styreleder
5 6 OppegårdBåtforening Postboks90 1417 SOFIEMYR
Hvervenbukta – Ingierstrand: Planområdet i Oppegård kommune
Forslagtil endringeri planprogramfor områdereguleringsplanmed konsekvensutredning.
1.1. Generelt om planinitiativet Utvidelsenav småbåthavnvil ikke væretema under planområdet i Oppegårdk ommune.Det påtales som en generellmerknad at forslagstillerikke har foretatt en forutgåendeavklaring med sondring mellom temaersom skal til behandlingi reguleringsmessigeksklusivt i Oppegårdkommune og i Oslo kommune.Det medførerat beggeforslag t il planprogrammed konsekvensutredninger blitt unødvendigomfattende og uklare.
En reguleringsplansom skal fremmestil behandlingi Oppegårdkommune, kan med fordel begrensestil å omfatteturvei (kyststi) og parkeringsmuligheter.Noe behovfor at Oslo skal initiere endringermed hensyntil småbåthavneller opplagsplasserfor småbåteri Oppegårdkommune, er ikke tilstede.
1.2. Traseer for turvei Punktetkan i samsvarmed ovenståendebegrenses til traseerfor turvei. I omtalenav dissesavnes omtaleav det forslag som grunneier,Fred HallagerJuul, og representantfor teknisk etat i Oppegård kommune,Enger, har fremmet.
De øvrige forhold som er tatt opp underdette under pkt. 1.2 er irrelevantfor den reguleringsmessigebehandlingen i Oppegårdkommune.
1.3. Medvirkning Det påtalessom en mangelat rettighetshaveretil berørteeiendommer er falt ut av oversiktenover de som skal ha løpendeorientering om prosjektet.
2. Plantiltakets beliggenhetog utforming Omtalenav småbåthavnhar ingen plassi planprosessen i Oppegård kommune.
3. Beskrivelseav planområdet Formelt sett må planområdetda Oslo kommunesog Oppegårdkommunes reguleringsmyndighet er stedbundetog ikke overlappende.Eksisterende småbåthavn i Oppegårdkommune er tidligere regulert.
7. Antatte problemtillinger og forslag til utredningsprogram Forholdenesom er omtalt underpunktene 7.1, 7.1.1, 7.1.2 og 7.1.3 har ingen relevansved reguleringsmessigbehandling i Oppegårdkommune. 7.2. Generelt om planinitiativet Rettighetshaverebør inkluderesbåde under definisjon av temaog underutredningens omfang.
7.3. Trafikk Oppegårdbåtforening gjør gjeldendeat foreningenssmåbåthavn har tilfredstillendeveiutløsning og tilstrekkelig parkeringsmuligheteretter avtalemed grunneier.Intern trafikk fungererogså tilfredsstillende.Den økning i biltrafikken som måtebli en følge av utvidelse/etableringav ny småbåthavni Oslo kommuneog andretiltak på Oslosidenmå bli å henvisetil løsningi Oslo.
Oppegårdbåtforening vil motsetteseg at området åpnes for gjennomkjøring.Gang - og sykkelsvei gjennomområdet vil derimot ikke væretil hinder for aktivitetenei småbåthavna,dersom hensiktsmessigtrase blir valgt.
Oppegårdbåtforening kan ikke se hvorfor parkeringsmuligheternordøst for Ingierstrand bro er foreslåttgjort til temaunder reguleringsarbeidet i Oppegård.
7.4. Landskaps- og terrengutforming Med unntakav turveienog mulige nye parkeringsplasser,forutsettes ingen inngrepi terrengeti Oppegårdkommune. Planforslaget og konsekvensutredningen kan derfor med fordel begrenses.
7.5. Generelt om planinitiativet Hensynettil bevaringav Gjersøelvamed gjyte- og oppvekstforhold,tilsier den størstevarsomhet med forandringer.Oppegård båtforning vil av den grunn motsetteseg endringer inne nfor reguleringsplanenfor vår småbåthavnog ethverttiltak som kan endreforholdene i elva med elvemunningen.
7.13. Økonomisk konskvenserfor det offentlige Under henvisningtil ovenståendemerknader, gjør Oppegårdbåtforening gjeldende at i Oppegård kommune vil ethvertnytt tiltak måttebli å finansiereav det offentlige.
OppegårdBåtforening 2.mars 2012 Fra: Bjørn StrandJacobsen
Oppfølgingsflagg: Follow up Status for flagg: Flagget
Kategorier: Bydrift
Vi viser til kunngjøringom oppstart av planarbeidefor rekreasjonsområdenemellom Hvervenbuktaog Ingierstrand,og til avholdt informasjonsmøteom dette den 21. januar. BundefjordenSeilforening vil gi innspill til dette planarbeidet vedrørendeny småbåthavnog fjordsenter på Ljansbruket.
1. Dette planarbeidetmå sikre at området kan disponeresfor Barne- og Ungdomsidrett. 2. BundefjordenSeilforening ønsker et særmøtemed BYMi løpet av utredningsperiodenvåren 2015 der vi kan utveksleideer og muligheterfor klubbensvirksomhet på dette området. Bakgrunnenfor vår interesseer de utfordringer vi har med vår tilstedeværelsepå vårt eksisterendeområde Myren på Malmøya.
Seilerhilsen Bjørn Strand Jacobsen Sekretær Bu ndefjorden Seilforening Mob +47 918 69 377 http://www.bundefjorden - seilforening.no/ https://www.facebook.com/groups/120723135082/ https://www.facebook.com/groups/642767782425623/
This message contains information, which may be confidential and privileged. Unless you are the intended recipient (or author ized to receive this message for the intended recipient), you may not use, copy, print, disseminate or disclose to anyone the message, the attachments hereto or any inform ation contained in the message. If you have received the message in error, please advise the sender by reply e -mail, and delete th e message with any attachments.
OppegårdJeger - og Fiskerforening
Boks241,
1411 Kolbotn
Kolbotn 24. januar 2015
Til Bymiljøetaten , Oslo Innspill til varsel om oppstart av detaljregulering av rekreasjonsområdene fra Hvervenbukta til Ljansbruket med småbåthavn, fjordsenter og kyststi
Referanse: Ljansbruket, saksnr. 14/30241
Innledning . OppegårdJeger - og Fiskerforening(OJFF) tilrettelegger og forvalter fiske i Gjersjøelva.Det samarbeidesmed Miljøavdelingenhos Fylkesmanneni Oslo og Akershussamt Gjersjøelvprosjektet hvor grunneiere,Oppegård kommune og andre interesseorganisasjonerer med.
OJFFtilstreber et naturlig bestandsmålav anadromlakse fisk i Gjersjøelva. Dette bidrar til å opprettholde bestandeni Indre Oslofjord,og OJFFer derfor takknemligfor å gi innspill til ovenfor nevnte detaljregulering/plan leggingsarbeid .
Teknisk løsning OJFFmener at en stabil molo/rausmolo vil påvirkestrømningsforholdene i nærområdetog som vil påvirkevandringen til anadromlaksefisk som skalopp i Gjersjøelvafor å gyte. Derfor vil vi anbefaleå gå videre med vurderingav flytende bølgebryterfor den planlagtesmåbåthavna.
Elveutløp OJFFmener bestemt at en ikke skal endre forholdene for anadromlakse fisk i Gjersjøelva.Vi er i mot enhver omleggingav elvemunningen, slik den er i dag.Dagens utløp har bevist at oppgangenav anadromlakse fisk ikke hindresnevneverdig, og oppgangener stor nok til å holde gytebestandsmålet oppe. Konsekvensenefor ev. omleggingav elveutløpettil den nye båthavna vil bli sårbarmht. oppgang, fordi vi anseraltfor stor trafikk av båter og båtliv i den nye båthavna.Likeens vil kontroll av ulovlig fiske innenfor 100 meters sonenbli uhåndterlig.
I dag foregår vandring henimot elvemunningenav anadromfisk både langsstrendene ved Bestemorstranda(fra vest og sør) og utenfor moloen til Oppegårdbåtforening ( fra nord og øst). Det antasat det er forholdsvismye vandringlangs str andsonene på Indre Oslofjordsøstside til Gjersjøelvasutløp. Den nye båthavnavil derfor være i transittsonen, og med plan for opptil 340 båtplassersamt planer om utleie av båter, kanoerog kajakker, vil dette være forstyrrendefor vandringen av laksog sjøørret.Kanskje er ambisjonenefor ca. 340 båtplasserfor store . Forurensing OJFFhenleder oppmerksomheten for tiltak mot forurensingved båtopplagsplassene. Det må iverksettesspesielle tiltak for at ikke bunnstoff og malingresterpenetrerer jordsmonnetog siger ut i Gjersjøelva. Egnet plastikkdekke må påbysved slikt arbeide, og avfallet sikresmot forurensing.
Konklusjon OJFFsier segfornøyd med at elveutløpetsynes å forbli slik den er i dag (jf. Åpent møte i BydelSøndre Nordstrand21. januar 2015).Med ovenfor nevnte innspill syntesresten av detaljreguleringen,så langt, å ivareta tiltak og utredningerangående friluftsinteresser og biologiskmangfold . OJFFvil anmodeom at det gis plass til informasjonom fiske og fiskereglerpå turistinfo i Fjordsenteret.
For OJFF
TrygveSolstad (sign)
LederFiskeutvalget Bymiljøetaten Postboks9336 Grønland 0135 Oslo
Rekreasjonsområdene mellom Hvervenbukta og Ingierstrand – Innspill fra Oslo Rokrets
Vi viser til kunngjøringi Aftenpostenom oppstart av planarbeidi samarbeidmellom Bymiljøetateni Oslokommune og Oppegårdkommune.
OsloRokrets representerer 13 klubber i Osloog Akershus.Klubbene har til sammenrundt 4000 medlemmer.Aktivitetene omfatter både konkurranseroingog tur - og mosjonsroing.
Oslofjordener et viktig omådefor tur -, mosjons- og fritidsaktiviteter for roere i alle aldre fra de helt unge til pensjonister.
I den forbindelseer det et stort behov for åpne og tilgjengeligeområder med muligheter til å gå i land, ikke minst hensiktsmessigebrygger for roere og padlere.
Vi har et sterkt ønskeom, når det planleggeset «fjordsenter»i tilknytning til rekreasjonsområdene, at det planleggeshensiktsmessige åpne tilgjengeligebrygger som kan benyttes av det store antall roere og padlere i Oslofjorden.
Det ville ogsåvære en stor fordel om det kunne leggestil rette for båthus for lagringav robåter og kajakker.Når det gjelder roklubber i Oslo- området, er de fleste som har tilknytning til sjøen,lokalisert vest i Osloog i Bærum.Bare Ormsund Roklub er lokalisert på østsidenav indre fjo rd. Et fjordsenter sørøsti Osloville kunne representereen svært god mulighet for å kunne byggeopp et større ro - og padlemiljøi denne delen av byen, inkludert Oppegård.
Vennlighilsen
OsloRokrets
TorsteinRekkedal leder N/ äofffll-lí
Grunneierforeningen Ljansbruket - Sjødalstrand
v/ Bjørn Winge, lngierstrandvn 32, 1420 Svartskog
Svartskog, 11. februar 2015
Til: Bymiljøetaten,
«Ljansbruket, saknr: 14/30241»
Postboks 9336 Grønland
0135 Oslo
Vedr.: Ny oppstart planarbeid Hvervenbukta - lngierstrand.
Detvises til mottatt nabovarsel sendt av Multiconsult, samt kunngjøring i dagspressen. Grunneierforeningen(G LS) representerer flertallet av beboerne langs lngierstrandveien og i Sandbukta.
Vi ser i utgangspunktet positivt på tiltaket som ifølge mottatt varsel «vil bedre trafikksikkerheten betydelig for myke trafikanter». Alle som kjenner området på Oppegård-siden, har i lang tid vært klar over behovet for en trygg gang- og sykkelvei langs lngierstrandveien. Dagensvei ergammel og smal, og oppfattes som farlig for turgåere og syklister. At Oppegård kommune ved regulering avområder sør for lngierstrand bad legger opp til økt bebyggelse med flere beboere, skjerper behovet ytterligere for å ivareta sikkerheten for myke trafikanter, ikke minst barn og ungdom i området.
GLSer imot offentlige inngrep på de private eiendommene, dersom dette ikke er frivillig avtalt, slik det ogsåer klargjort i vedtak i Oppegård kommune. Detvises i denne sammenheng til møtet 28.02.2012 i Utvalg for Planog Miljø, sak13/12 som omhandlet Oslokommunes forrige forslag til turvei for samme strekning. Vedtakets pkt 4 lyder: «Opparbeidelse av trasevalg baserespå frivillig grunnavståelse»
Når ny gang- og sykkelvei planlegges, er det viktig at følgende punkter ivaretas:
1. Ny tur- og sykkelvei gjennom/langs båthavnen ved Ljansbruket blir avklart med grunneier. 2. Ved Bestemorstranda bør eksisterende turvei på nedsiden av bilveien benyttes. 3. Videre ved lngierstrandveien 12, 14, 18Aog 18B mågrunneierne involveres for åbli enigeom trase for ny felles adkomstvei (parallelt med lngierstrandveien) som ogsåbør kunne benyttes som del av gang- og sykkelvei. 4. Forbi bebyggelsen og friområdet i Sandbukta, bør ytre del av eksisterende bilvei (mot stabbesteinene) benyttes til gang- og sykkelvei. Dette medfører at bilveien flyttes tilsvarende mot øst (innover). Detmå være et skille mellom tur- og bilvei. 5. Forbi lngierstrandveien 25 og 26 bør eksisterende bilvei beholdes, og gang- og sykkelvei legges nærmest mulig bilveien på sjøsiden. 6. Nedover bakken mot lngierstrand legges gang- og sykkelvei igjen på ytre del av eksisterende bilvei, som damå flyttes tilsvarende mot øst (innover).
Den foreslåtte løsningen har flere positive effekter: A. Det oppnås en helt nødvendig økt sikkerhet for turgåere og syklister. Ved en slik løsning vil det også tas hensyn til uttalelsen sendt inn fra Statens Veivesen ved forrige varsel om oppstart av planarbeid for turvei i det samme området. B. Gang- og sykkelveien må ha god belysning og være lett tilgjengelig for vedlikehold hele året. For deler av veien kan antakelig lysopplegg løses ved bruk av felles stolper med bilveien. C. Stabbesteiner, kuvatur og steinsetting i ytterkant av veien kan beholdes. Den gamle veikonstruksjonen er kulturhistorisk interessant, og bør bevares for ettertiden. D. Det finnes flere gode stier og turveier i området, ref kommunens «Til fots i Oppegård» og Kolbotn lL's orienteringskart for Hvitebjørn. Ny gang- og sykkelvei vil møte disse og gi forbedret tilknytning til turområdet. Turgåere kan f. eks. velge stien høyere opp i åsen for returen fra Ingierstrand til Bestemorstranda. E. Naturinngrepene ved en stykkevis forskyvning av lngierstrandveien innover, blir vesentlig mindre enn nyanlegg av alternativ turvei delvis lagt nede langs sjøen i bratt terreng. F. Våregamle målebrev viser at eiendomsgrensene går i midten av lngierstrandveien. Deter positiv holdning blant grunneierne til at «vår del» av veien blir benyttet til å sikre myke trafikanter.
Vi ber om at beboerne i området blir hørt og at våre synspunkter blir tillagt betydelig vekt i planarbeidet. Samtidig bervi om at de alternative, vanskelig tilgjengelige og ikkeeksisterende stiene som har blitt lansert, fjernes fra endelig reguleringskart, dvs. at videre arbeid i hovedsak følger opp det som her er foreslått.
Vi mener det er åpenbart at det er en gang- og sykkelvei langs lngierstrandveien som virkelig vil bli benyttet avsyklister og turgåere, og dermed vil medføre ønskelig og nødvendig økt sikkerhet.
Medhilsen, f
f' ’ ,1 få _./ / ,// 1 t, 7 , tv L /147C/— Bjørn Winge, for Grunneierforeningen Ljansbruket - Sjødalstrand Fra: HaraldLundstedt
Oppfølgingsflagg: Follow up Status for flagg: Flagget
Kategorier: Utvikling
Hei Dette er 2 høringsuttalelsertil Ljansbruket,saksnr: 14/30241
Mvh. HaraldLundstedt Kolbotn, 02. 02. 2015 Høringsuttalelse: Ljansbruket, saksnr: 14/30241
Fra: Gjersjøelvanatur - og kulturpark (GNK)
GNK arbeider for å synliggjøretdet industrieventyretsom skapte Ljansgodset, en av Norges10 viktigste eiendommergjennom tidene. Vi driver Langbygningensom lokalhistoriskmuseum, oppgangssagaog en nyoppsattkornmølle. Dessuten synligjør vi alle kulturminnenelangs elva og arbeider nå med en liten sti som skal følg e hele elveløpet.
Gang/ sykkelvei:
GNK støtter det grønnestiforslaget. I båthavna ser GNK frem til et nærmeresamarbeid når dette skal avklares.
Kulturminner/ kulturmiljøer:
GNK støtter at alle kulturminner og miljøet rundt blir ivaretatt, og at kulturminneneskal være en viktig bærebjelkei utformingen av området. Bra at gjøresenda mer tilgjengeligfor publikum. 2 store bøyer og moringer fra den tiden tømmeret ble slept fra Ljansbrukettil Tofte bør bli en del av miljøet i området.
Parkering:
Parkeringtil Langbygningenog oppgangssagamå få sine plasseri nærhet til disse.
Fjordsenter:
Støtter alle foreslåtte aktiviteter. Møtelokalemå ha plasstil serveringsmulighetfor ca. 50 personer- eller en full passasjerbuss. Toalett muligheter må ogsåpå plass.GN K bør ha mulighet til en opplysningstavle/vegg der GNKkan fortelle om det industrieventyretsom skapteLjansgodset med tekst og bilder.
Fiske:
Elveløpetmå ikke forandres.
GNK støtter Oppegårdhistorielags henstillinger om at alle mulige kulturminner blir ivaretatt innenfor reguleringsområdet.
Gjersjøelvanatur - og kulturpark er grad for at planarbeidetnå påny starter opp og ser frem til et konstruktivt samarbeidunderveis.
Mvh. Gjersjøelvanatur - og kultu rpark
HaraldLundstedt
Kolbotn, 02. 02. 2015 Høringsuttalelse: Ljansbruket, saksnr: 14/30241
Fra: Forum for natur - og friluftsliv - Oppegård(FNF)
FNF er et samarbeidsforumfor alle friluftsorganisasjonenei Oppegård kommune.
Gangveien:
FNF støtter i hovedsakdet fremlagte forslageti GRØNN farge. Veivalgetfra fjordsenteret - over båthavna- og opp mot Ingierstrandveienbør vi ha en nærmeredialog om underveisnår planeneblir mer konkrete.
Fjord senter:
Støttesmed alle nevnte tilbud. Lokaletfor møter bør ha en størelsesom gir plasstil ca. 50 personer- eller en bussfull av passasjerersom kan få en enkel serveringog tilgang til toalett. Bør ha plasstil en informasjonstavle/vegg som informerer om lokalhistorien.
Parkering:
Må ha parkeringtil fjordsenteret,Langbygningen , oppgangssaga og turgåere. Vinteropplagsplassen for båter kan fungere som en reserveparkeringsplasspå store utfartsdager.
Folkehelse:
Den foreslåtte gangveienvil øke bruken av området og være et godt bidrag til folkehelsen.
Fiske:
Gjersjøelvasutløp må ikke forandres.
Kulturminne/ lokalhistorie:
Støtter at den lokalhistoriensom Gjersjøelvanatur - og kulturpark formidler blir en sentral del av opplevelseni kulturparken.
FNF støtter Oppegårdhistorielags uttalelse om beskyttelsenav kulturminneneinnenfor reguleringsområdet.
Forum for natur og friluftsliv – Oppegård
HaraldLundstedt Fra: HaraldLundstedt
Oppfølgingsflagg: Follow up Status for flagg: Flagget
Kategorier: Utvikling
Hei Dette er 2 høringsuttalelsertil Ljansbruket,saksnr: 14/30241
Mvh. HaraldLundstedt Kolbotn, 02. 02. 2015 Høringsuttalelse: Ljansbruket, saksnr: 14/30241
Fra: Gjersjøelvanatur - og kulturpark (GNK)
GNK arbeider for å synliggjøretdet industrieventyretsom skapte Ljansgodset, en av Norges10 viktigste eiendommergjennom tidene. Vi driver Langbygningensom lokalhistoriskmuseum, oppgangssagaog en nyoppsattkornmølle. Dessuten synligjør vi alle kulturminnenelangs elva og arbeider nå med en liten sti som skal følg e hele elveløpet.
Gang/ sykkelvei:
GNK støtter det grønnestiforslaget. I båthavna ser GNK frem til et nærmeresamarbeid når dette skal avklares.
Kulturminner/ kulturmiljøer:
GNK støtter at alle kulturminner og miljøet rundt blir ivaretatt, og at kulturminneneskal være en viktig bærebjelkei utformingen av området. Bra at gjøresenda mer tilgjengeligfor publikum. 2 store bøyer og moringer fra den tiden tømmeret ble slept fra Ljansbrukettil Tofte bør bli en del av miljøet i området.
Parkering:
Parkeringtil Langbygningenog oppgangssagamå få sine plasseri nærhet til disse.
Fjordsenter:
Støtter alle foreslåtte aktiviteter. Møtelokalemå ha plasstil serveringsmulighetfor ca. 50 personer- eller en full passasjerbuss. Toalett muligheter må ogsåpå plass.GN K bør ha mulighet til en opplysningstavle/vegg der GNKkan fortelle om det industrieventyretsom skapteLjansgodset med tekst og bilder.
Fiske:
Elveløpetmå ikke forandres.
GNK støtter Oppegårdhistorielags henstillinger om at alle mulige kulturminner blir ivaretatt innenfor reguleringsområdet.
Gjersjøelvanatur - og kulturpark er grad for at planarbeidetnå påny starter opp og ser frem til et konstruktivt samarbeidunderveis.
Mvh. Gjersjøelvanatur - og kultu rpark
HaraldLundstedt
Kolbotn, 02. 02. 2015 Høringsuttalelse: Ljansbruket, saksnr: 14/30241
Fra: Forum for natur - og friluftsliv - Oppegård(FNF)
FNF er et samarbeidsforumfor alle friluftsorganisasjonenei Oppegård kommune.
Gangveien:
FNF støtter i hovedsakdet fremlagte forslageti GRØNN farge. Veivalgetfra fjordsenteret - over båthavna- og opp mot Ingierstrandveienbør vi ha en nærmeredialog om underveisnår planeneblir mer konkrete.
Fjord senter:
Støttesmed alle nevnte tilbud. Lokaletfor møter bør ha en størelsesom gir plasstil ca. 50 personer- eller en bussfull av passasjerersom kan få en enkel serveringog tilgang til toalett. Bør ha plasstil en informasjonstavle/vegg som informerer om lokalhistorien.
Parkering:
Må ha parkeringtil fjordsenteret,Langbygningen , oppgangssaga og turgåere. Vinteropplagsplassen for båter kan fungere som en reserveparkeringsplasspå store utfartsdager.
Folkehelse:
Den foreslåtte gangveienvil øke bruken av området og være et godt bidrag til folkehelsen.
Fiske:
Gjersjøelvasutløp må ikke forandres.
Kulturminne/ lokalhistorie:
Støtter at den lokalhistoriensom Gjersjøelvanatur - og kulturpark formidler blir en sentral del av opplevelseni kulturparken.
FNF støtter Oppegårdhistorielags uttalelse om beskyttelsenav kulturminneneinnenfor reguleringsområdet.
Forum for natur og friluftsliv – Oppegård
HaraldLundstedt
Fra: Hilde
Oppfølgingsflagg: Follow up Statusfor flagg: Flagget
Kategorier: Utvikling
M ERKNADER TI L PLAN
Jegviser til tilsendte brev fra Multikonsult dat. 05. januar 2015 og til vedlagteforslag til plan Hvervenbukta- Ingierstrandbad, som eier av g.nr.48b.nr17 i Oppegårdkommune motsetter jeg meg at det opparbeidesen bryggesti/tursti langsfjorden over min eiendom.
Jegviser her til Oppegårdkommune`s forrutsetning av planenom at det skal finnes alternative løsningerder krysserprivat eiendom.
Jegviser ogsåtil at Oppegårdkommune ønsker at trasevalgbaseres på frivillig grunnavståelse.
Jegmå be kommunenstrasevalg gå utenfor min eiendom da dette vil bli helt ødeleggendefor min bruk av eiendommen,og tiltakene vil redusereverdien på eiendommenmin betydelig.
Når det gjelder opparbeidelseav turvei (alternativ 1) på oversidena v min eiendom,ber jeg om at stabbesteinenepå min tilkomstvei blir tatt vare på.
Hvisvi leggermine forslagtil grunn for den videre planleggingog gjennomføringav forslagene, synes jeg turvei alt. 3 har mangeposiive sider.
Dersommine krav ikke oppfylles, forventer jeg at kommunentar kontakt med meg for videre forhandlinger.Jeg vil bruke advokatunder forhandlingene,og kostnadenemed bruk av advokat forventer jeg blir dekket av kommunen.
Med vennlighilsen
Hilde EmilieMadvig Sem Multiconsult
Ingierstrand,12.02.2015
Merknadertil Hvervenbukta– Ingierstrand Planområdeti Oppegårdkommune.
Dette planprogrammeter så lite detaljertat det er vanskelig å kommenterepå, har derfor ogsåkommentert på ” Nytt varselom oppstartav detaljreguleringrekreasjonsområdene Hvervenbukta– Ingierstrand” Det som påvirker ossmest er det som er merketopp som ”kyststi” , dennegår over 3 private eiendommersamt bad estranden i Sandbukta. Dersomen ser dettemed adkomstfra nord, går dennestien over tunet til privat hytte og ned på sammehyttes brygge, deretter over vår veslestrand og over vår private bryggefor så å fortsetteover badestrandeni Sandbukta og deretter inn over privat strandog brygge og deretterinn på Oslo kommunesitt område,men her er det kun et megetbratt svaberg som er helt umulig å gå på.
Det er helt uaktueltfor osså avgi grunn for dennestien og den vil væresvært forstyrrende for alle in volverte inkludert badegjestene.
Når det gjelder badestrandeni Sandbukta er den megetsmal ved normal vannstandog en sti over dennevil virke sværtforstyrrende på de som bruker stranden.Desom bruker Sandbuktaer stort sett de som vil ha fred og ro i større grad enn de som er på Ingierstrand bad og kyststiener i så måtehelt ødeleggendefor dem.
Når stien kommerinn på svabergenevil det måtteboltes inn i fjellet og rekkverk må lagesog selv med dettevil det væreen viss fare med klatring på rekkverk og fall i sjøen. Denneinstallasjonen vil bli direkte stygg og den vil være100% synlig fra sjøenfra alle vinkler, men planenvar vel at stien skulle væremest mulig usynlig fra sjøen.
Konklusjon : Kyststien rundt Sandbukta bør utgå fra planene i sin h elhet.
Når det gjelder turvei er det etter min mening kun alternativ 3 som er brukbart av følgendegrunner :
Turveienog restenav prosjektetvil medførestørre trafikk på veien og denneer pr i dag farlig nok, en bør bruke turveientil å avhjelpetrafik ksikkerhetenfor myke trafikkanteri tillegg til turformålet.
Regnermed at det i dagensamfunn også blir tatt hensyntil handikappedeog folk med barnevognersamt syklende. (Barn og andresom tar segfrem i rolig tempo,de hurtigsyklendevil nok fremdeles følge hovedveien). Dersomdette skal gjennomføreskan ikke turveiengå som en berg og dalbane,men om en velger berg og dalbaneløsningen blir dettei bestefall en vei for friske gåendeog det er da tatt sværtlite hensyntil trafikksikkerheten. For øvrig finnes det flere merkedeturstier oppei skogenog dissehar flere stederutsikt over sjøen,men disseer igjen for folk som er forholdsvisfriske og raske.
Turveienbør gå ved sidenav veien (sjøsiden)og her er det mangesteder svært bratt. Der det er enkelt og greit kan turstienbygges på utsiden,der detteer vanskeligbør en kunneutvide eksisterendevei de få metrenesom er nødvendiginnover mot skogenog så ta den nå ledige yttersidentil tursti. En vil da ha en sammenhengendetursti hvor alle grupper vil kunneta segfrem og kryssingav veien er unødvendigpå andresteder enn der parkeringsplasserligger på oversidenav veien. Eksisterendegatebelysning er god i områdetog vil med dettealternativet også dekke turveien. Dersomen synesdet blir for lite utsyn til sjø bør detteenkelt kunneordnes ved å felle eller toppenoen trær. En turvei som beskrevetvil uten tvil bli det billigste alternativet.
Vi regnermed å bli holdt løpendeunderrettet i den videre saksgangenav detteprosjektet.
Med vennlig hilsen
Brit Ida Norheim og Arne Haugen
Adr.:Ingierstrandveien25, 1420 Svartskog.
E- mail :[email protected]
Eiere av g.nr.48b.nr.18 og g.nr.48b.nr.29. Fra: Bjørn Lund
Oppfølgingsflagg: Follow up Statusfor flagg: Flagget
Kategorier: Utvikling
Hei
I forbindelse med den planlagte kyststien langs Ingierstrandveien ber vi om at våre eiendommer Ingierstrandveien 18 A og B sikres en god tilkomst som er trygg for alle som ferdes i området.
Dagens adkomst er svært bratt og uoversiktlig, og vil komme til å krysse den planlagte kyststien. Vi mener at det er mer hensiktsmessig å forlenge den eksisterende veien til Ingierstrandveien 12 til også å dekke vår adkomst. Denne veien går helt frem til tomtegrensen til 18 B, og kan me d små inngrep forlenges til å dekke behovet til både 18 A og B eiendommene. Vi mener at dette vil være et mye tryggere alternativ for tilkomst til våre eiendommer. Vi stiller oss positive til tiltaket med å bygge en kyststi, men håper at det tas hensyn til våre boliger, slik at kyststien ikke kommer helt inn mot tomtegrensen. Dette mener vi vil medføre en belastning for oss, og også vanskeliggjøre en trafikksikker løsning som tar hensyn til både vårt behov for daglig biltransport og turfolkets behov for en gangvei uten fare for kryssende biltrafikk.
På forhånd takk
Mvh
Bjørn Lund og Berit Osnes
(på vegneav ogsåTim og Ann Kristin Tangen) Fra: DoniaAzouagh
Kategorier: Utvikling
Geir Nordeng m.fl – Ljansbruketsaksnr 14/30241 - Merknad
Vedlagt følger brev fra advokatYngve von Ahneni ovennevntesak
Med vennlig hilsen / Kind regards for Gram, Hambro& Garman
Donia Azouagh AdvokatassistentDNA/ Paralegal E- mail: [email protected] Tel: (+47) 22 94 14 20 / 22 94 14 20 Mob: (+47)98 28 97 86 Fax: (+47) 850 29 443
Gram, Hambro& GarmanAdvokatfirma AS Rådhusgaten5b (inng./entr.Dronningens gate) N- 0151 Oslo www.ghg.no Org. no. NO 980 407 543 MVA
GRAM, HAMBRO & GARMAN ADVOKATFIRMA AS MEMBER OF JCA INTERNATIONAL The information containedin this messageis sentin the strictestconfidence, is intendedfor the useof the addresseeonly and may containlegally privileged information.If you havereceived this email in error, you are requestedto preserveit in the strictestconfidentiality, delete it from your email system,including the trashbasket, destroy all electronicand papercopies, make no further useof the contents,and advise t he senderof the error in transmission.E mails may be susceptibleto datacorruption, interception and unauthorisedamendment, in which connectionswe disclaim all responsibilityand liability of whatsoevernature
Fra: Ingvild Iversen
Oppfølgingsflagg: Follow up Status for flagg: Flagget
Kategorier: Utvikling
Hei!
Vi er to vikaransattei hjemmesykepleien i Oppegårdkommune. Vi har et innspill til planen for ny småbåthavnog fjordsenter i Ljansbruket,basert på våre erfaringer i vår arbeidshverdag.
Vi har et sterkt ønskeom at det fokuserespå å gjøre båtliv tilgjengeligfor bevegelseshemmede,spesi fikt ved at det bygges/monteresen heis som gjør det mulig for rullestolbrukereog andre som er dårlige til beins å komme segom bord i småbåter,og gjerne ogsåi kajakker.
Mangeav våre pasienterelsker sjøen og båtlivet, men får sin livskvalitetforring et fordi de ikke har mulighet til å komme segpå sjøen,annet enn ved at venner og familie evt. løfter dem om bord. Naturlig nok kvier mangeseg for å belasteandre på denne måten, og det innebærerogså utrygge forflytninger.
Vi tror en slik heis vil kunne komme mangebevegelseshemmede i Oslo og omegntil gode,også gjennom at organisasjonersom M S- foreningen eller kommersielleaktører vil kunne tilby sjøbaserteaktiviteter til sine medlemmer/et større publikum.
Takkog lykke til med planleggingenav dette flotte prosjektet! Vennlighilsen,
Anita Evjen Sykepleier
Ingvild Iversen Pleieassistent Meland, Vegard
From: Williamson Ragnhild < [email protected]> Sent: 6. januar 2015 13:12 To: Postmottak Bymiljøetaten Subject: Innspill til planarbeidet - turvei Hvervenbukta
Importance: High
Follow Up Flag: Follow up Flag Status: Flagged
Bymiljøetaten Oslokommune
Jegviser til kunngjøringi Aftenposten06.01.2015 om oppstart av planarbeid– rekreasjonsområdenemel lom Hvervenbuktaog Ingierstrand.
Førstvil jeg få takke for det veldig fine arbeidet som er gjort for å bedre mulighetentil å bruke Hvervenbukta-område som rekreasjonsområde.Det er utført en fin utbedring for både bevegelseshemmedeog vanlig turgåere i området. Dette er mitt turområde, jeg bor på Holmlia i gangavstand ned til Hvervenbukta.Jeg benytter området f lere gangeri uken, men det er en ting jeg savner:
Lyslangs turveien fra parkeringsplassenog hele runden fra Fiskevollbuktaog langsfjorden til stranden å Hvervenbukta.
I det mørke halvåret,fra midten/slutten av september og ut mars ville det vært veldig fint med lys langs turveien. Det vill muliggjort enda mer området for ettermiddag-o g kveldstreningsamt turgåing.Jeg har møtt veldig mangebrukere som ønskerdette, alternativet med bruk hodelykt kan ikke sammenlignes.Området vil framstå tryggerem ed permanent belysningog området kan utnyttes flere timer i døgnet/året. Jeggår ut ifra at lignendeinnspill om l ys langsturveiene videre utover mot Ingierstrand/Svartskogogså vil f ramkomme,men håper at den fine turrunden på Hvervenbukta, kun noen få viktige km kan prioriteres! Dette er et ønske fra mangeav brukerne av dette turområdet. Det er jo et av Oslos størstebefolkningsområde det dreier segom og et veldig viktig nærområdei mosjonssammenheng.
Påforhånd takk for at dette forslagettas med i planarbeidet.
Med vennlighilsen RagnhildWilliamson Asperudåsen8 1258 Oslo tlf. 48211673
1 Meland, Vegard
From: Nina Langfeldt
Follow Up Flag: Follow up Flag Status: Flagged
Innspill til Lansbruket saksnr. 14/30241
SUPING- STANDUP PADDELING er en sport som blir mer og mer populær også i Norge. Og dette er en superfin måte for byboere å komme seg ut på sjøen. SUP-brett tar minimalt med plass; men er for stor t il å dras med på offentlig transport. Det hadde vær t flott om Ljansbruk planen kunne bygge et SUP- hotell, og gjerne et kajakkhotell, der man kan leie oppbevaringsplass for SUP- og evt. kajakker for en rimelig penge.Da SUP-b rett tar minimalt med plass, trengs det bare en gar asje,så nær sjøen som mulig. Dersom SUP-hotell bygges bør dere regne med at etterspørselen for lagringsplass vil øke veldig i årene framover. Dette vil antagelig bli de n ny farsotten for OBOS-boere og andre byboere,så s nart muligheten byr seg. Så bygg gjerne garasje anlegg m ed plass til minst 1000 brett? Ber om bekreftelse på at innspillet mitt er mottatt og registrert.Og videresendt til rette personer so m jobber med planen Mvh Nina Langfeldt
1 Fra: Jan Magnusson
Sendt: 9. februar 2015 16:02
Til: PostmottakBymiljøetaten
Emne: Ljansbruket,saksnr 14/30241
Oppfølgingsflagg: Follow up
Status for flagg: Flagget
Kategorier: Bydrift
Ljansbruket,saksnr. 14/30241
Vedr. Småbåtshavnen ved Ljansbruket.
Påinformasjonsmøtet den 21.1.2015i BydelSøndre Nordstrands møtelokaler, stillte undertegnedet spørsmåltil Mulitconsultsrepresentant: hvordan vil en ta hensyntil miljøet i området på land, i elven og i sjøen?På meg virket det som mitt spørsmålkom litt overraskendeog at det ikke var tenkt å bli foretatt noen spesiellemiljøvurderinger.
Da jeg, i mitt tidligere mitt arbeid, gjennomførten del miljøkonsekvensvurderingerav småbåtshavneri Oslofjordenvet jeg at det er meget viktig at miljøvurderingerkommer inn tidlig i planfasen(lokal Agenda 21). Men, mine erfarenheterer at vurderingeneblir gjennomførti sluttfasen,da tillatelse skalinnhentes, og ofte må da planeneforandres.
Det er ikke mangegrunntvannsområder med elveutløp i indre fjord. Her må spesiellhensyn tas for å beskytteelvemunningen slik at fisk kan vandreuhindret fra fjord til elv og omvendt. Ferskvannsignalet må ikke svekkes,og grunntvannsområdenebør være gode biotoper. Dette krever en god kartleggingav hele området, inklusiveanalyse av strømforholdog forekomstenav miljøgifter i sedimenter(kartlegging av trefiber fra det gamle utskipningsstedetfor tømmer etc.). Vider blir det dreneringfra båtopplagav vann og miljøgifter (bunnstoff,etc.), spesieltved opptak og spylingav bunn. At alt slikt forurenset vann skal tilføres elv og fjord er ikke i trå med dagensmiljøkrav. Her tilkommer ogsådet som blir alt mer aktuelt, med septitanktømmingog automatiskrensing av båtbunn i sesongenfor å minke behovet for miljøgifter i bunnstoff. Selveutformingen av båthavnenbør gjøresslik at en vil bevareog helst forbedre grunntvannsbiotopeni området. Her bør det vurdereså utplasserekunstige rev eller andre tiltak som kan begrense småbåthavnensnegative eff ekter. Forskningenpå dette feltet viser på flere ulike metoder t.om innplanteringav ålegressog andre arter.
Vi som er brukere av fjorden og nærmiljøet,setter stor pris på et godt fjordmiljø - det er derfor vi vil på sjøen.Også nærmiljøet, dvs. havneområder blir viktige. At bare planere for parkeringsplasserfor båter og biler kan ikke være et mål. Vi vil ogsåtrives bedre i havneområdetnår miljøet er ivaretatt bl.a. med mulighet for fiske, bad m.m. Planenom et fjordsenter (kultur) kan bli et positivt innslag.
Forskningenpå miljøvennligesmåbåtshavner har bragt nye ideer i senereår. Jeganbefaler CI EN S - rapporten (2- 2011): Helhetlig planleggingog utvikling av miljøvennlige småbåthavner. Kunnskapsstatus.Prosjektleder var Elin Rinde,NI VA. Medarbeider var forskerefra UM B, NIBR, TØI og NIN A, dvs,forskere med kompetansepå trafikk (TØI)og byplanlegging(NI BR) i tillegg til lovgivningenpå feltet og selvfølgelignaturforhold og miljøvennligdrift. Her inkluderesogså kultur og generelle friluftsintr essersom viktige oppgaverved planleggingen(stedsutvikling og flerbruk). I tillegg er det gjennomførtforskningsprosjekter på miljøvennligesmåbåthavner i Sverige(Bohuslæn).
Ettersomjeg bor på Holmlia er jeg spesieltinteressert i at småbåthavneri nærområdet er miljøvennlige og attraktive. Eksempelpå det motsatte finnes det godt om. Det er klart at miljøtenkiingenkommer altfor seint inn i planleggeingi stedet for å være en del av premissen.
Med vennlig hilsen
JanMagnusson
Oseanograf
Holmlia Fra: Jan Magnusson
Kategorier: Bydrift
Vedr. Småbåtshavnenved Ljansbruket.
I min forrige e- post nevnet jeg en rapport om miljøvennligesmåbåtshavner. Her følger den vedlagt
Mvh JanMagnusson Holmlia
From: [email protected] [ mailto:[email protected] ] Sent: 9. februar 2015 16:01 To: [email protected] Subject: CIENS rapporten om helhetlig planlegging og utv av miljøvennlige småbåthavner
------Dr. Eli Rinde Norwegian In stitute for Water Research (NIVA) Research Centre for Coast and Ocean Section for Marine Biology Gaustadalléen 21, NO - 0349 OSLO Mob.: + 47 90 12 49 41 Tlf.: + 47 22185100 Hel h etl i g pl anl eggin g og utvi kl i ng av mi l jøvenn l i ge småbåthavn er . Kunn skapsstatus. ProsjektlederEli Rinde, NIVA
CIEN S-rapport 2-2011
CIENS Forskningssenterfor miljø og samfunn OsloCentre for Interdisciplinary Environmentaland SocialResearch
Post- og besøksadresse: CIENS Gaustadalléen21 0349 OSLO
Tel.: +47 22 1851 00 Fax: +47 22 1852 00 www.ciens.no
Print: CopyCatAS
ISSN:1890-4572 ISBN:978-82-92935-07-1 Tittel: Helhetlig planlegging og utvikling av Sammendrag: miljøvennlige småbåthavner. Kunnskapsstatus. Det er et stort og økende press på arealene i kystsonen. Dette er særlig aktuelt langs Skagerrakkysten der det er et klart behov for flere båtplasser i småbåthavner, samtidig som de aktuelle Forfatter(e): arealene også er ønsket benyttet til mange Eli Rinde (NIVA), Hartvi g Christie (NIVA), andre formål. Morten Clemetsen (UMB), Jon Guttu (NIBR), Viggo Jean-Hansen (TØI), Tone Kroglund Gjennom helhetlig planlegging vil det være (NIVA), Martin Lund-Iversen (NIBR), Anders mulig å utvikle miljøvennlige småbåt- Often (NINA), Knut Bjørn Stokke (UMB) havner som ikke forringer landskaps-, natur- og kulturverdier, og som samtidig gir en merverdi gjennom tilrettelegging for flere bruksområder og for stedsutvikling. Dette inkluderer ulike former for næringsvirksomhet, stimulering til ulike CIENS-rapport: 2-2011 typer friluftsliv, bevaring/synliggjøring av ulike lokale verdier som kulturminner og naturverdier, samt til utvikling av sosiale ISSN: 1890-4572 møtesteder og utvikling av reiseliv. ISBN: 978-8 2-92935-07-1 Foreliggende rapport gir en oversikt over omfanget av småbåter og småbåthavner i Finansieringskilde: Norge og regionale forskjeller i omfang og Miljøverndepartementet og Buskerud bruk. Den gir kunnskapsstatus for sentrale Fylkeskommune tema for utvikling av miljøvennlige småbåthavner og oversikt over viktige Prosjektleder: lovverk og retningslinjer, samt eksempler Eli Rinde (NIVA) på dagens praksis med hensyn til planlegging og drift. Det siste kapittelet gir Kvalitetsansvarlig: en tematisk oversikt over de viktigste Trine Bekkby (NIVA) aspektene som må behandles for utvikling av miljøvennlige og verdiskapende Antall sider: småbåthavner, og påpeker de viktigste 99 kunnskapsmanglene for å kunne vurdere hva som vil være en optimal lokalisering Pris: og utforming med tanke på flerbruk og 250,- bevaring av kultur- og naturverdier i området. Dato: 5. april 2011
Emneord: Småbåthavn Arealplanlegging og forvaltning i kystsonen Miljøvennlig planlegging Miljøvennlig drift Flerbruk Stedsutvikling Rapporten kan bestilles fra: CIENS, Forskningssenter for miljø og samfunn Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Tel: 22 95 85 00 Faks: 22 60 44 27 [email protected] www.ciens.no Title: Abstract: Comprehensive planning and developmen t of environmentally friendly There is a large and growing pressure on marinas. Status of knowledge. land use in the coastal zone. This is particularly the case along the Skagerrak coast and especially with respect to Author(s): marinas. The same areas are also desired Eli Rinde (NIVA), Hartvig Christie (NIVA), for many other purposes. Morten Clemetsen (UMB), Jon Guttu (NIBR), Viggo Jean-Hansen (TØI), Tone Through comprehensive planning, it will be Kroglund (NIVA), Martin Lund-Iversen possible to develop environmentally- (NIBR), Anders Often (NINA), Knut Bjørn friendly marinas that do not impair the Stokke (UMB) landscape, natural and cultural values, while also providing added value through the facilitation of multiple uses and local development. This includes various forms of business, stimulation of different types CIENS-report: 2-2011 of outdoor recreation, conservation/ awareness of various local cultural and natural values and development of social ISSN: 1890-4572 meeting places and tourism. ISBN: 978-8 2-92935-07-1 This report provides an overview of the Financed by: number of small boats and marinas in Ministry of the environment and Buskerud Norway and regional differences in extent County Municipality and application. It gives the status of knowledge of key issues for the Project manager: development of environmentally friendly Eli Rinde (NIVA) marinas, an overview of key legislation Quality manager: and guidelines and examples of current Trine Bekkby (NIVA) practice with regard to planning and operations. The final chapter provides a thematic overview of the key aspects that Pages: must be processed for the development of 99 environmentally-friendly and value-added small-boat marinas, and points out the Price: most important knowledge gaps in order to 250,- assess what will be an optimal location and design in terms of multi-use and Date: conservation of cultural and natural 5. april 2011 resources in the area.
Keywords: Marina Coastal zone planning and management Environmentally friendly planning Environmentally friendly management Multiuse Placemaking
The report can be ordered from: CIENS, Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research Gaustadalléen 21, NO-0349 OSLO, Norway
Tel: +47 22 95 85 00 Faks: +47 22 60 44 27 [email protected] www.ciens.no Forord Rapporten er fra et tverrfagligprosjekt initiert av CIENS-instituttene NIVA, NIBR, NINA og TØI, i samarbeid med UMB. Miljøverndepartementetog Buskerud Fylkeskommunehar støttet prosjektet. Rapporten er laget i samarbeid mellom instituttene. Hovedansvaret for de ulike fagområdene har vært; Morten Clemetsen – landskap, Anders Often – naturmiljø på land og høyere planter i sjø, Tone Kroglund – naturmiljø og biologisk mangfold i sjø, samt marine ressurser, Hartvig Christie – bruken av kunstige rev som avbøtende tiltak, Jon Guttu – kulturmiljø på land og i sjø, samt stedsutvikling,Viggo Jean-Hansen - omfang og regionale forskjelleri antall og bruk av småbåter, Knut Bjørn Stokke – friluftsliv,samt lovverk og dagens praksis, Martin Lund- Iversen – lovverk og retningslinjer,samt reiseliv,farleder, havner og tekniske installasjoner.
Vi ønsker å takke Jan Magnusson (NIVA) for ideen til prosjektet og for å trekke i gang dette samarbeidet mellom instituttene på en lærerik og interessant problemstilling.En stor takk også til Lars Erikstad (NINA) fo r innspill til vurdering av geologiskeverdier knyttet til utviklingav småbåthavner, og til Trine Bekkby (NIVA) for kvalitetssikringav rapporten.
Oslo, 30. mars 2011
Eli Rinde Prosjektleder
1 Innholdsfortegnelse
FORORD ...... 1 HELHETLIG PLANLEGGING OG UTVIKLING AV MILJØVENNLIGE SMÅBÅTHAVNER SAMMENDRAG ...... 4 SUMMARY...... 5 1. INNLEDNING ...... 6
1.1 BAKGRUNN...... 6 1.2 MÅLSETTING ...... 7 1.3 METODIKK ...... 7 1.4 DEFINISJON AV SMÅBÅTHAVN...... 8 2. SMÅBÅTHAVNER I NORGE – OMFANG OG REGIONALE FORSKJELLER...... 9
2.1 OMFANGET AV SMÅBÅTHAVNERI NORGE ...... 9 2.2 EIE AV SMÅBÅTI OSLOFJORDOMRÅDET OG ELLERS I LANDET ...... 12 2.3 UTVIKLING AV ANTALL SMÅBÅTERI NORGE ...... 13 2.4 LOGISTIKKEN MED FRITIDSBÅTER I INDRE DEL AV OSLOFJORDOMRÅDET...... 15 2.5 AREALBRUK SMÅBÅTHAVNER...... 16 2.6 BRUKSTID FRITIDSBÅTER ...... 19 2.7 SJØULYKKER MED FRITIDSBÅTER ...... 21 2.8 VRAKING AV SMÅ BÅTER...... 23 3. SMÅBÅTHAVNER OG AREALPLANLEGGING...... 25
3.1 LANDSKAP...... 25 3.2 NATURMILJØ PÅ LAND OG HØYERE PLANTER I SJØ...... 27 3.3 NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD I SJØ...... 32 3.4 MARINE RESSURSER...... 37 3.5 KULTURMILJØ PÅ LAND OG I SJØ...... 37 3.6 FRILUFTSLIV...... 43 3.7 REISELIV ...... 47 3.8 FARLEDER, HAVNER OG TEKNISKE INSTALLASJONER...... 47 3.9 STEDSUTVIKLING ...... 48 3.10 TRANSPORT, INFRASTRUKTUR OG PARKERING ...... 52 3.11 SIKKERHET / HAVARI...... 53 3.12 SAMMENFATNING AV POSITIVE / NEGATIVE SIDER...... 53 4. LOVVERK OG RETNINGSLINJER ...... 57
4.1 PLANLEGGING AV SMÅBÅTHAVNER...... 57 4.1.1 Plan-og bygningsloven ...... 57 4.1.2 Havne-og fa rvannsloven (HFVL) ...... 58 4.1.3 Naturmangfoldloven...... 58 4.1.4 Kulturminneloven...... 59 4.1.5 Friluftsloven...... 60 4.1.6 Forurensingsloven...... 60 4.1.7 Andre virkemidler...... 61 4.2 DRIFT AV SMÅBÅTHAVNER...... 61 5. EKSEMPLER PÅ DAGENS PRAKSIS...... 62
5.1 PLANLEGGING ...... 62 5.1.1 Regionalplanlegging ...... 62 5.1.2 Kommuneplan/kommunedelplan...... 63 5.1.3 Reguleringsplanlegging...... 64 5.2 DRIFT ...... 65 5.2.1 Systemerfor miljøvennlig drift ...... 65 5.2.2 Kunstigerev - et muligavbøtende tiltak? ...... 66 5.3 EKSEMPLER FRA ANDRE LAND ...... 67 6. VIKTIGE ASPEKTER VED UTVIKLIN G AV MILJØVENNLIGE BÅTHAVNER - KUNNSKAPSMANGLER...... 70
6.1 NATURMILJØ LAND ...... 72
2 6.2 NATURMILJØ SJØ...... 73 6.3 KULTURMINNER...... 74 6.4 FRILUFTSLIV...... 75 6.5 REISELIV ...... 76 6.6 FARLEDER, HAVNER OG TEKNISKE INSTALLASJONER...... 76 6.7 STEDSUTVIKLING ...... 76 6.8 TRANSPORT, INFRASTRUKTUR OG PARKERING ...... 77 7. SAMLET REFERANSELISTE ...... 78 VEDLEGG A. RØDLISTEDE KARPLANTER MED STOR ANDEL AV SINE FOREKOMSTER PÅ BESKYTTET STRAND OG I BRAKKVANNSOMRÅDER...... 84 VEDLEGG B. KRITERIER TIL MARINAER FOR Å BLI BLÅTT FLAGG SERTIFISERT .....90 VEDLEGG C. HÅNDBØKER FOR PLASSERING OG DRIFT AV SMÅBÅTHAVNER ...... 92
3 Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige småbåthavner
Sammendrag Det er et stort og økende press på arealene i kystsonen. Dette er særligaktuelt langs Skagerrakkystender det er et klart behov for flere båtplasser i småbåthavner, samtidig som de aktuelle arealene også er ønsket benyttet til mange andre formål. Andre regioner har et lavere utbyggingspressi strandsonen. Men økt hyttebyggingog økt satsing på turisme og reiseliv,fører til et økt behov for helhetlig planleggingog utvikling av småbåthavner også i disse områdene.
I Sør-Norge har småbåthavner ofte blitt plassert i lune bukter og viker. Dette er steder som ofte har store marinbiologiskena turverdi er (for eksempel viktige naturtyper som bløtbunnsområder i strandsonen og ålegrasenger).Samtidig har disse områdene vært bosatt av folk i lang tid, og er derfor viktige for kulturverdier og ulike friluftsliv.
Gjennom helhetlig planleggingvil det være mulig å utvikle miljøvennligesmåbåthavner som ikke forringer landskaps-, natur- og kulturverdier, og som samtidig gir en merverdi gjennom tilretteleggingfor flere bruksområder og for stedsutvikling.Dette inkluderer ulike former for næringsvirksomhet,st imulering til ulike typer friluftsliv, bevaring/synliggjøringav ulike lokale verdier som kulturminner og naturverdier, samt til utviklingav sosiale møtesteder og utvikling av reiseliv.En forutsetning for at en småbåthavn skal være miljøvennliger at d et legges til rette for en miljøvennligtransport via offentlige kollektivtilbudfor brukerne av havna og områdene i nærheten, og at forholdene legges til rette for miljøvennligdr ift. Dette innebærer gode løsninger for å minimalisereutslipp av miljøfarligeavfallsstoffer og for god håndtering/mottak av søppel og utrangerte båter.
For å få til helhetlig planleggingog utvikling av miljøvennligesmåbåthavner trengs et godt lovverk og gode retningslinjer.Det er også nødvendig å ha god kunnskap om lokalisering,utforming og drift. Det er også viktig å se utvikling av småbåthavner i et større perspektiv. Viktige tema er helhetlig vurdering av natur- og kulturverdier på land og i sjø, friluftsliv,reiseliv, stedsutvikl ing, transportløsninger og behov, samt sikkerhetsmessigeaspekter. For alle disse temaene er det nødvendig å se på hva som er optimalt eller som må unngås med tanke på lokalisering,utforming og drift for å skape en miljøvennligsmåbåthavn. Rapporten peker på både positive og negative sider ved småbåthavner for de ulike temaene.
Foreliggenderapport gir en oversikt over omfanget av småbåter og småbåthavner i Norge og regionale forskjelleri omfang og bruk. Den gir kunnskapsstatus for sentrale tema for utvikling av miljøvennligesmåbåthavn er og oversikt over viktige lovverk og retningslinjer,samt eksempler på dagens praksis med hensyn til planleggingog drift. Det siste kapittelet gir en tematisk oversikt over de viktigste aspektene som må behandles for utviklingav miljøvennligeog verdiskapende småbåthavner, og påpeker de viktigste kunnskapsmanglenefor å kunne vurdere hva som vil være en optimal lokaliseringog utforming med tanke på flerbruk og bevaring av kultur- og naturverdier i området.
4 Summary Title: Comprehensive planning and development of environmentallyfriendly marinas Year : 2011 Author : Eli Rinde (NIVA), Hartvig Christie (N IVA), Morten Clemetsen (UMB), Jon Guttu (NIBR), Viggo Jean-Hansen (TØI), Tone Kroglund (NIVA), Martin Lund-Iversen (NIBR), Anders Often (NINA), Knut Bjørn Stokke (UMB)
There is a large and growing pressure on land use in the coastal zone. This is particularly the case along the Skagerrakcoast and especially with respect to marinas. The same areas are also desired for many other purposes. Other regions have lower development pressure in the coastal zone. But increased bu ilding of cottages, and increased investment in tourism and travel, leads to an increased need for comprehensive planning and development of marinas also in these areas.
In southern Norway, marinas are often placed in sheltered bays and inlets. These areas often have large marine biologicalconserva tion values (e.g. important habitats such as shallow soft bottom areas in the coastal zone and sea grass beds). At the same time these areas were settled by people a long time ago, and therefore are important for cultural values and different outdoor activities.
Through comprehensive planning, it will be possible to develop environmentally-friendly marinas that do not impair the landscape, natural and cultural values, while also providing added value through the facilitationof multiple uses and local development. This includes various forms of business, stimulation of different types of outdoor recreation, conservation/awareness of various local cultural and natural values and development of social meeting places and tourism. A prerequisite for a marina to be environmentally friendly is preparation for an environmentallyfriendly public transport for the users of the marinas and the areas nearby, and that the conditions are set for environmentally friendly operation. This includes effective solutions to minimize the emission of hazardous wastes and for good handling and receipt of garbage and discarded boats.
To achieve comprehensive planning and development of environmentallyfriendly marinas, good legal framework and guidelinesare needed. It is also necessary to have good knowledge of the location, design and operation. Additionally,it is also important to consider the development of marinas in a larger perspective. Important topics are an overall consideration of natural and cultural values on land and at sea, recreation, tourism, local development, transportation solutions and needs, as well as safety aspects. For all these issues it is necessary to look at what is optimal or to be avoided in terms of location, design and operation to create an environmentallyfriendly marina. The report points out both positive and negative aspects of marinas for the various themes.
This report provides an overview of the numb er of small boats and marinas in Norway and regional differences in extent and application. It gives the status of knowledge of key issues for the development of environmentallyfriendly marinas, an overview of key legislationand guidelinesand examples of current practice with regard to planning and operations. The final chapter provides a thematic overview of the key aspects that must be processed for the development of environmentally-friendlyand value-added small- boat marinas, and points out the most important knowledge gaps in order to assess what will be an optimal location and design in terms of multi-use and conservation of cultural and natural resources in the area.
5 1. Innledning
1.1Bakgrunn Kystsonen er generelt den mest befolkede delen av landområdene i alle land. Også mange steder i Norge er det et stort og økende arealpress i strandsonen. Behovet for småbåthavner er økende samtidig som de aktuelle arealene også er ønsket til andre formål, som boliger, fri ferdsel, fritidsfiske,yrkesfiske, bading, verneområder, turisme og næringsutvikling.Behovene er mange og det er derfor behov for god planleggingbasert på kunnskap.
Man regner med at det totalt er 700 000-800 000 småbåter i Norge (TØI 2005). En god del av disse er små robåter, joller, kajakkerosv som ikke er tilknyttet noen båthavn eller har behov for fast båtplass. Men økt velferd og et økende antall båter gir økt behov for båtplass, og i mange norske byer er det mange års ventelister på å få plass i en båthavn.
Hvorfor trenger vi miljøvennlige båthavner? Hva bør man ta hensyn til ved planleggi ng og utvikling av slike havner?
Første steg for sikre en miljøvennligsmåbåthavn er en god plassering,både i forhold til å unngå å forringe naturverdier i det valgte området, men også med tanke på tilgjengelighet for brukere, samt for stedsutviklingav et område. En god plassering av båthavn er derfor avhengig av mange faktorer. De n må være lett tilgjengeligfor brukerne fra land og fra sjø, være hensiktsmessigi sin utforming og være plassert slik at de miljømessigeog kulturmessigekonsekvensene blir akseptable. Men hvor er det? Hva må man ta hensyn til? Hva sier regelverket?Hvilke lover gjelder? Hvem har ansvar? Hvordan er dagens praksis? Hvordan er dagens båthavner organisert? Hvilken vei går utviklingen?
Hva er suksesskriterienefor triveligemiljøvenn lige marinaer som har lykkes i forhold til å skape en merverdi ut av området og anlegget både med hensyn til bruk og egnethet for ulike friluftsinteresser,service – butikk drift og som sosialt treffpunkt? Hva skal til for at marinaene blir benyttet til flere formål enn kun oppbevaring av båter? Dette inkluder både landskapsarkitekturog tilretteleggingav transport.
I en småbåthavn pågår det mange forurensende aktiviteter.Hvert år skrapes det bunnstoff av tusenvis av båter, og nytt bunnstoff legges på. Bunnstoff inneholder begroingshindrende midler som også er virksomme mot andre organismer. Vask og polering av båtskrog og vedlikehold av mo tor involverer også en rekke skadelige kjemikalier.I de fleste båthavner finnes det ikke systemer for å samle opp søl og rester etter båtpuss, de forurensende stoffene havner derfor ofte i sjøen. Noen av disse stoffene er miljøgiftersom er giftige i selv svært små mengder.
Påfyllingav drivstoff, lekkasje/svetting av olje fra motorer og stadig utlekking av selvpolerende bunnstoff bidrar til små, men hyppige tilførsler av forurensninger i havner. I tilleggkom mer uhell og uforutsette hendelser som kan medføre større utslipp. At småbåthavnene stort sett er plassert i områder som er beskyttet fra vind, strøm og bølger, bidrar til å forsterke problemene. Det har lenge vært fokus på å redusere større punktutslipp av kommunalt avløpsvann, industriavløp osv som har forurenset våre sjøområder. Det er gjort mye for å begrense disse tilførslene, og etter hvert blir det mer og mer viktig å redusere de mer diffuse kildene. I småbåthavner er det gode muligheter for å få til miljømessigeforbedringer.
6 I prosjektet ”Bit forbit” utbygging i kystsonen – konsekvenserfor natur og næring (Stokke m. fl. 2009) blir noen av de ovennevnte problemstillingene tatt opp, men fokuset er på utbyggingergenerelt i kystsonen, med Tvedestrand og Hvaler som eksempler, der summen av alle arealinngrep i kystsonen blir vurdert. Det ble gjennomført et for-prosjekt av bit-for-bit-prosjektet i 2008-2009(Sto kke m. fl. 2009), som er etterfulgt av et hovedprosjekt som planleggesavsluttet i september 2011. Disse prosjektene er utført av UMB, NIBR, NIVA og Havforskningsinstituttet,og er finansiert av MD, DN, FKD og FHF. Målsettingener å bidra til økt kunnskapsgrunnlag for en helhetlig forvaltning og planleggingsom sikrer at utbyggingog andre tiltak i kystsonen ikke forringer marint biologisk mangfold og viktige gyte- og oppvekstområder.
I den foreliggenderapporten tar vi for oss kunnskapsstatus for planleggingog utvikling av miljøvennligesmåbåthavner. Dette arbeidet baserer seg på en god del av den generelle kunnskapen som er kommet fram i bit-for-bit-prosjektene, men går i dybden på problemstillingerknyttet til småbåthavner.
1.2 Målsetting Prosjektets målsetning har vært å lage en kunnskapsstatus for Norge med hensyn til planleggingog etablering av miljøvennligesmåbåthavner, samt å vise eksempel på tilsvarende arbeid i andre land. Vi ønsker også å gi noen eksempel fra dagens praksis med hensyn til planleggingog utvikling av småbåthavner nasjonalt, samt gi oversikt over tiltak og regelverk på et overordnet nivå (dvs. fylkesnivå)som er nødvendig for å sikre helhetlig planleggingog utvikling av miljøvennlige og verdiskapende småbåthavner. Med miljøvennligog verdiskapende småbåthavner mener vi småbåthavner som har en plassering,utforming og drift som ikke forringer landskaps-, natur- og kulturverdier, og som samtidig gir en merverdi gjennom tilrettelegging for flere bruksområder og for stedsutvikling.
1.3 Metodikk Rapporten er i hovedsak basert på innhenting av eksisterende informasjon fra rapporter, litteratur og funn gjort via internettsøk.
Hovedfokus har vært på Oslofjorden og Skagerrak , men den er relevant også for øvrige regioner i Norge. Eksempler fra andre land (Sverige, Alaska og Canada) er gitt der vi har funnet slik informasjon. Det er ikke gjort fo rsøk på å gi en fullstendig oversikt over erfaringer, men vi har hentet eksempler fra utvalgte områder.
Det fins ikke offisielletall for antall småbåter i N orge. I Småbåtregisteretregistreres data om småbåter, som eiers bosted, båttype, båtens lengde og eventuelt motortype. Problemet med Småbåtregistereter at det baserer seg på frivilligregistrering, noe få båteiere er interessert i å gjøre. Flere bransjeforeninger (Kongelig Norsk båtforening, Norsk båtforening og Norske Marinaer) har egne registre som det også er frivilligå registrere seg i. I registrene til bransjeforeningene registres småbåthavnens navn og lokalisering,kontaktinformasjon og antall båtplasser i havna. Vi har i dette arbeidet gjort noen anslag på omfanget og bruken av småbåthavner ut fra slike registre, samt ut fra et estimat for hvor mange båtforeninger og marinaer som fins i Norge, fordelt på ulike områder.
7 1.4 Definisjon av småbåthavn Havne- og farvannsloven § 4 definerer havn og dermed også småbåthavn: ”Med havn menesi denneloven områder som er til bruk forfartøy ”. Dernest fokuseres det på lasting, lossing, transport, landing og liggingog oppankring.
Dette omfatter alle typer havner, og i vår definisjon av småbåthavn ønsker vi å skille både ”oppad” mot industrihavner og ”nedad” mo t småanleggfor forankring av småbåter. Loven gir ikke hjelp i den sammenheng, så vi har funnet inspirasjon i både planer og litteratur i dette forsøket.
I kommunedelplanen for småbåthavner i Arendal defineres disse slik (s. 5):
”Et områdei ogved sjø/vann, hvor infrastruktur, ad komst og organisering er ti lrettelagt og gir sikker fortøyningav båterinntil 40 fot,når disse ikke er i bruk. En småbåthavnbør dessuten kjennetegnes ved: • Minimum 20 utleieplassermed tanke på deling av investerings- og driftskostnader • Felles reglement og forutsigbarhet for leietagere • Organisert renovasjon og miljøstasjoner • Avtalt ansvarfor drift • Tilstrekkeligparkering og veiadkomst ”
Det er nærliggendeå tenke at en småbåthavn er noe annet enn en ”industrihavn”, men vi ønsker ikke å fjerne ”industrivirksomhet” fra definisjonen av en småbåthavn. Det er derfor hensiktsmessigå bruke båtstørrelse utelukkende i forhold til avgresningen ”oppad”. Vi ser at i kommunedelplanen for Arendal settes den på ” båterinntil 40 fot ”. Vi har ikke sett noe liknende forsøk i andre kommuner.
Vi har valgt å bruke antall båter som kriteriet for avgrensningen”nedad” og ikke legge vekt på en minstestørrelse. Arendals minimum på 20 båter er ett forslag. Tobiasson m. fl. (1991:11)foreslår et minimum på 10.
Det er også nærliggendeå involvere fasiliteter og tjenester i definisjonen slik Arendal har gjort, men vi ønsker her ikke å legge til grunn en streng praksis. Sett fra vårt ståsted er det viktig å ha en definisjon som ikke er særligstreng, slik at mange typer installasjoner kan omfattes, og slik at de problemstillingenevi reiser i denne rapporten kan ha en vid relevans. Tobiasson m. fl. (1991:11)understr eker også de rent fagligeproblemene med å forsøke å gi en definisjon på dette feltet. Vår tilnærming til å definere hva vi mener med småbåthavn må derfor sees som ganske uforpliktende.
Rapporten omfatter både private og offentlige båthavner, havner av ulike størrelser og ulike driftsformer, samt marinaer med ustrakt service og profesjonell drift. Forskjellen mellom småbåthavner og marinaer er at det i marinaer er mer profesjonell drift for eiers regning enn hva tilfellet er i båtforeninger. I småbåthavner er dugnad og involveringav medlemmene en klar forutsetning for foreningens drift. I en båtforening er det bare de tjenestene som ikke vanlige medlemmer kan utføre som kjøpes inn som for eksempel løft og håndtering av båter med traktor eller truck og kran.
8 2. Småbåthavner i Norge – omfang og regionale forskjeller
2.1 Omfanget av småbåthavneri Norge Ut fra ulike registre fra bransjeforeninger(Kongelig Norsk båtforening, Norsk båtforening og Norske Marinaer) har vi kommet til et anslag på 390 småbåthavner i Norge. Dette inkluderer ca 30 marinaer i indre og ytre del av Oslo fjorden. Dette er nok et underestimat siden flere lokale småbåthavner sannsynligvisikke er registrert i bransjeforeningene.
Anslagsvisligger om lag 60 000 av de 170 000 registrerte fritidsbåtene vi finner i Småbåtregisteret(2009) i småbåthavner. De fleste båthavner ønsker ikke uregistrerte båter som medlem i båtforeningen, slik at disse tallene kan sammenliknes.Uregistrerte fritidsbåter er gjerne ganske små båter uten motor, joller og små seilbåter. I tillegg er det en del uregistrerte båter med motor, men disse ligger som regel ikke i en småbåthavn.
Å eie en fritidsbåt er et typisk luksusgode i Oslo og Akershus, mens det ikke er slik i andre deler av landet. Fra forbruksundersøkelsene som StatistiskSentralbyrå (SSB) gjennomfører for et utvalg av husholdninger for hele landet, ser vi at andelen som eier en fritidsbåt (seilbåt eller motorbåt) er lavest i Oslo og Akershus og høyest i Agder og Rogaland (Figur 1 ) og i Nord-Norge.
Figur 1 Prosentvis avvik fra gjennomsnittet av andelen av husholdningene i hver landsdel som eier en seilbåt eller en motorbåt i forhold til tilsvarende andel for hele landet. Kilde: Statistisk Sentralbyrås Forbruksundersøkelse,2007-2009.
Prosentandelen på landsbasis som disponerer en båt i husholdningen ligger på 14 prosent (StatistiskSentralbyrås forbruksundersøkel se 2007-2009).I figuren over vises antall prosent bosatt i de tre landsdelene som avviker fra denne andelen for de senere årene.
9 Figur 2 Prosentvis fordeling av antall småbåthavner og marinaer mellom ulike regioner i Norge. Figuren er basert på kjente og navngitte båtforeninger og marinaer i Norge. Kildene for disse er Båtavisen, Båtmagasinet,Kongelig Norsk Båtforening og Oslofjorden Båtunion.
Dersom vi sammenholder antallet båter i småbåthavn med eie av småbåter i Norge, finner vi at det er et lite antall båter som er fo rtøyd daglig i en småbåthavn. De aller fleste er fortøyd til private brygger og kaier uten noe felles bryggeanlegg.
Det er en større andel av småbåthavner i indre og ytre Oslofjord enn i resten av landet (Figur 2). Dette skyldes sannsynligvisflere forhold:
• Båteiere i resten av landet har i større grad båten oppbevart ved en brygge på bostedet eller på gården til eieren, evt. i eget naust. • Flere småbåter har sin havneplass i trafikk- og fiskerihavner i resten av landet enn i Oslofjordområdet (Kystverket oppgir at det er om lag 800 fiskerihavneri Norge.) Dette skyldes at værforholdene i deler av landet gjør at en trenger bedre skjerming mot vær og vind enn i f eks. Indre Oslofjord.
10 Figur 3 Prosentvis fordeling av antall småbåter mellom u like regioner i Norge. Kilde for figuren er basert på Småbåtregisteret fra november 2009.
Området fra Oslofjorden til Agder har om lag 47 % av de 170 000 registrerte småbåtene i Norge ( Figur 3). Småbåtregisteretinneholder bare en del av alle småbåtene, men dette er den eneste systematiskekilden for registrerte småbåter i Norge. Totalt sett antar en at det finnes langt flere småbåter som ikke er registrert i Småbåtregisteret.TØI har beregnet at det er 750 000 småbåter ved å ta hensyn til endringen i husholdningsstørrelsenog et anslag fra reisevaneundersøkelseni 2005 (TØI 2005) som viste at det var 740 000 små båter i 2005. Men disse tallene er usikre. Det er et stigende antall importerte og færre norskproduserte småbåter.
Figur 4 Andel av fritidsbåter som ligger i en småbåthavn eller marina av alle registrerte fritidsbåter i Småbåtregisteret.
11 Sammenholder vi tallene i småbåtregisteretmed antall båteiere vi har beregnet for medlemmer i småbåthavner og marinaer, finner vi at om lag en tredjedel (34 %) av alle eiere har båten sin i en småbåthavn eller marina (se Figur 4 ). Dette baserer seg på småbåthavner som er publisert av bransjeforeninger og informasjon fra andre kilder, blant annet Båtmagasinet.Vi har brukt navngitte båtforeninger og marinaer som sikrer at vi ikke har inkludert dobbeltregistreringeri beregningene.Antallet småbåter som er registrert i Småbåtregisteretetter eierens bosted er sammenholdt med antall småbåthavner. I følge andre kilder er det sannsynligvislangt flere båter som ikke er registrert enn de som ligger i en småbåthavn.
Vi finner, ikke overraskende, at andelen fritidsbåter i småbåthavner er høyest i Oslo og Akershus, mens den er lavest i Agder der mange småbåteiere i større grad har mulighet for å fortøye til egne brygger og naust.
Vi har i sammenstillingenav data fokusert på håndteringen av små fritidsbåter (under 40 fot) i småbåthavner og mariner. For båter større enn 40 fot benyttes h elårigebåtplasser i Oslofjordområdet med boblehavner som unngår isdannelse i havna. Datasammenstillingengjelder for småbåthavner med isdannelse eller fare for isdannelse i løpet av siste halvdel av vinteren.
Det er fare for isdannelse i alle småbåthavner i Oslofjorden og Skagerrak,o mrådet i Norge med flest småbåthavner. Dette omfatter om lag halvparten av alle småbåthavner i Norge.
2.2 Eie av småbåt i Oslofjordområdetog ellers i landet I Oslofjordområdet er det vanlig å begrense perioden båten ligger i sjøen til sommerhalvåret.Typisk sesongperiode er for de fleste båthavner at utsett av båter finner sted før 1. mai og båtopptak skjer før 1. oktober. Dette betyr at båtsesongen er begrenset til 5 av årets 12 måneder. Med hensyn t il is-forholdene i fjorden kunne antakelig sesongen utvides til 1. desember. Men dette er upraktisk for de fleste eiere, og dessuten er det liten bruk av båtene senhøstes. Båten tas derfor opp allerede i slutten av september.
For resten av landet, kanskje med unntak av båthavner i de større byene, tas ikke båtene opp om høsten. De fleste ligger ut hele året, men tas opp for stoffing, ettersyn og eventuelt for reparasjoner i løpet av sommeren og høsten. Dette gjør at båten i stor grad er en del av hverdagslivet,mens bruken av båtene i indre Oslofjord og i de større byene hovedsakeliger en fritidsaktivitet.
Eie av fritidsbåt er et luksusgode (inntektselastisiteten er estimert til 1,2 1). I indre Oslofjord er fritidsbåt sett på som et luksusgode for husholdninger med høy inntekt. Vi har beregnet verdien av inntektselastisitetenfor båter og en del andre varige konsumgoder (Figur 5). Dess høyere verdien er på inntektselastisiteten,dess mer luksusgode er varen. Dersom inntektselastisiteten er større enn 1, øker forbruket av godet mer enn inntekten til husholdningen. Det vil si godet tar en større andel av husholdningsbudsjetteti husholdninger med høyere inntekt enn gjennomsnittet.
1 Inntekstelastisitetenuttrykker hvor mye etterspørselen etter et gode øker ved en økning i inntekten til individet eller husholdningen. En inntekstelastisitetlik 1.2 betyr at en 10 % økning av inntekten til husholdningen øker eie av fritidsbåt med 12 %. Dette betyr at jo høyere inntekten til husholdningene er, jo flere av husholdningene disponerer fritidsbåt.
12 Figur 5 Verdien av inntektselastisitetenfor en del varige konsumgoder beregnet fra data for forbruksundersøkelsenetil SSB fra 2005 til 2008.
I andre deler av landet som i Nord-Norge og deler av Vestlandet, er fritidsbåt ikke bare et luksusgode, men kan også være et nødvendig transportmiddel. For husholdninger bosatt på ø yer er sjøtransport eneste mulige transportmiddel. Likevel er det mange husholdninger i disse områdene som ikke har noen båt, men som benytter ferge til og fra fastlandet. For mange er forholdene på sjøen såpass tøffe med mye vind og bølger at de avstår fra å ha egen båt.
2.3 Utvikling av antall småbåteri Norge Tallene fra Forbruksundersøkelseneviser en økende trend i antall småbåter fra ca 1975 og fram til i dag (Figur 6). Kurven har flatet ut de siste årene.
Figur 6 Antall (1000) småbåter i Norge. Trendlinjen viser et anslag for utviklingenav antall småbåter i Norge. Anslaget er basert på Reisevaneundersøkelsen 2005 (TØI 2005), Forbruksundersøkelsene(SSB) og utviklingeni husholdningsstørrelse i den norske befolkningen fra SSBs befolkningsstatistikk.
13 Det er skjedd en nedgang i husholdningsstørrelse over tid. Folks flyttevaner fra områder med god plass, til byområder med liten plass, medfører på den ene side mindre etterspørsel etter egen båt, men på den annen side behov for småbåthavnplass dersom en skaffer seg en båt. Imidlertid vil svært mange som bosetter seg på tettsteder skaffe seg små robåter, kajakker og kanoer.
Vi antar at bare 5 % av småbåter uten moto r ligger i en småbåthavn, mens for de øvrige er andelene anslått som 25 % (motorbåt < 7 m), 70 % (motorbåt > 7 m), 80 % (seilbåter > 7 m) fra tallene i reisevaneundersøkelseni 2005 (TØI 2005). Ut fra tall fra Norsk småbåtbransje er det bare 22 % av båtene som ligger i en småbåthavn. Av de større båtene (robåter og joller uten moter unntatt) er andelen av småbåter i småbåthavn høyere antakeligvisi underkant av 30 % (Figur 7).
Figur 7 Beregning av antall (1000) småbåter i småbåthavner i Norge basert på Småbåthavnregisteret,TØIs Reisevaneundersøkelse(RVU) i 2005, og basert på gjennomgang av registrene til Norsk båtbransje.
Det anslås at ca. 195 000 småbåter er fort øyd i norske småbåthavner i deler av året. Grunnen til at det er få b åter som ligger i en småbåthavn er at det er dyrt og at eiere utenfor byområdene tar opp båtene selv ved behov. Mange større båter ligger i bøyer både i og utenfor båtsesongen. Dette er en rimelig løsning for båteiere som har stor båt. Mindre seilbåter tas gjerne opp og lagres på land mellom hver gang de brukes. Dette gjøres også med de små båtene (robåter, kajakker,joller). Disse oppbevares så og si ikke i havner, men dras opp på land og kjøres til et sted eieren kan oppbevare dem rimelig. Det er de større båtene (større seilbåter og motorbåter) som oppbevares i boblehavner eller i isfrie småbåthavner hele året.
14 2.4 Logistikken med fritidsbåteri indre del av Oslofjordområdet I indre del av Oslofjorden der vi finner om lag 30 % av alle småbåter i landet, skiller logistikkenrundt eie av fritidsbåter seg fra resten landet. Her er det begrenset strandareal per innbygger og dessuten legger isen seg i fjorden. Dette bidrar til at logistikkenmed fritidsbåter er mer krevende enn det som er vanlig ellers i landet.
Det er også stor forskjell mellom småbåthavner og marinaer med hensyn til logistikk.I marinaer har eieren kjøpt en plass som gjerne er tilknyttet tjenester som at båten skal tas opp, motoren overhales og klargjøresfor vinteren og båten rengjøres under (groe tas av). Båtene fraktes med bil fra marinaen til en hall eller til utendørs lagring om vinteren. Dette lagringsstedetkan befinne seg flere km fra marinaen. Dermed legger ikke marinaene beslag på store strandarealer fo r vinterlagringav småbåter.
Småbåthavner er gjerne administrert i båtforeninger som er drevet av brukerne i småbåthavna. Her er det streng disiplin med hensyn til datoer for opptak og utsett av båtene. Overholder personer ikke disse reglene, kan båteieren miste båtplassen. Disse plassene er svært mye rimeligereenn en båtplass i en marina.
Logistikkeni småbåthavnene er basert på at brukeren selv klargjør båten både om høsten (vintertekking)og våren (vårpuss før utsetting). Båten vinterlagrespå strandarealet til båtforeningen. Ofte kan denne plassen være begrenset og noen av båtene kjøres til småbåthavner med større tilgjengeliglandar eal. Båten pusses (klargjøringav motor og skrog) om våren i strandarealene til denne havna.
Bare få båteiere som har båten i småbåthavner drevet av en båtforening tar båten på henger og kjører den vekk fra strandarealene.Noen båteiere baserer seg imidlertid på slik logistikkfordi det er en atskilligrimelige re måte å oppbevare båten på. Disse behøver verken båtplass om sommeren eller om vinteren fordi båten befinner seg stort sett på en henger til eierens privatbil når båten ikke er i bruk.
Det er gjennomført en ny reisevaneundersøkelse for 2009 (TØI 2011). Med unntak for indre Oslofjord, viser denne at det blir det flere små motorbåter (under 26 fot) på bekostning av store motorbåter ( Figur 8). Økningen er typiske landsstedsbåter som ofte holdes i småbåthavner. Det er stor etterspørsel etter båtplasser. Omsetningen av båter og dermed etterspørselen etter båtplasser øker sterkt i oppgangstider og faller fort i perioder med dårlig kjøpekraft blant husholdningene.
15 Figur 8 Sammenligningav eie av fritidsbåter etter båttype fra resultater av reisevaneundersøkelsene(RVU) for årene 2005 og 2009. Kilde TØI 2005, 2011.
2.5 Arealbruksmåbåthavner I alt er det nær 1 600 havner av ulik art i No rge. De fleste av disse er fiskerihavner(51 %), mens resten fordeler seg på ulike typer av havner der småbåter også har tilgang (Figur 9). Fritidsbåter har som oftest også tilgang på båtplasser i en del av en fiskerihavn.
Figur 9 Antall havner i Norge. Kilder er Kystverket, Fiskeridirektoratet, Statistisk sentralbyrå og oversikter i båtmagasiner.
Totalt antall småbåter er anslagsvismellom 700 000 og 800 000 i Norge. Mange av disse er små båter uten motor. Vi har derfor anslått at 250 000 av fritidsbåtene har tilknytning til en havn, og at det er om lag 1 400 havner der små fritidsbåter er fortøyd. Dette betyr at en gjennomsnittligsmåbåthavn har i underkant av 200 fritidsbåter fortøyd. Vi har da
16 regnet med at bare 1 400 av de 1 600 havnene har fasiliteter som gjør det mulig å ha fritidsbåter i havna.
Tenker vi oss disse organisert i to rekker langs strandlinja og at hver båt beslagleggeret areal som er 60 m2 (5 meter bred x 12 meter lang), beslagleggerdette en strandlinje på 625 km av Norges totale kystlinjepå 83 000 km. Gjennomsnittlig areal i sjøen for fritidsbåtene i en gjennomsnittligsmåbåthavn, er om lag 22 000 m2. Samlet utgjør dette 30 km2 av totalt 4 150 km2 tilgjengeligestrandlinje (beregnet ved en buffer på 50 meter fra strandlinjen i Norge). Dette utgjør om lag 0,5 % av strandlinjen i Norge.
Figur 10Andel av tilgjengeligkystlinje som småbåthavner og andre havner benytter i hvert fylke.
Vi ser av Figur 10 at andelen av den tilgjengeligeky stlinjen som går med til havneformål i de tre Oslofjordfylkeneer svært mye større enn i de andre 14 fylkene som har kystlinje. I de fleste fylker betyr ikke kystlinjensom br ukes til havneformål noe vesentlig inngrep, men for fylkene i indre Oslofjord er dette arealinngrepetstort.
De fleste småbåthavnene ligger slik at de er tilgjengeligemed privatbil. Det er en del småbåthavner på øyer, men i noen tilfeller er dette ikke aktuelt fordi tilgjengelighetenblir for dårlig. Vi har sett nærmere på de kommunene som har minst tilgjengeligareal kystlinjepå fastland, men lagt til tilgjengeligkystlinje på øyer i kommunene. Alle tall er beregnet i meter kystlinjeper innbygger for å vise hvor det særliger knapphet på tilgjengeligearealer langs kysten.
De 30 kommunene som har størst knapphet på strandarealene er vist i Figur 11 og 12 . Blant de 15 kommunene som har minst kystlinje per innbygger øst for Lindesnes (Figur 11 ), finner en de store byene (6 av 15, Bærum, Oppegård og Asker er regnet som landkommuner). Blant de neste 15 kommunene er det også et stort innslag av bykommuner (8 av 15, Figur 12).
Foruten Oslo er det 4 kommuner i Østfold, 6 i Akershus, 5 i Buskerud, 7 i Vestfold og 2 i hver av de tre fylkene langs Skagerrak(Telemark, og Agder fylkene) blant d e 30 kommunene som har stor knapphet på strandarealene.
17 Figur 11De 15 kommunene øst for Lindesnes med kystlinje på fastland, som har minst strandareal tilgjengeligper innbygger Tilgjengelig kystlinje (meter) per innbygger er angitt. Kilde: Statistikkbankentil SSB.
Figur 12 De 15 kommunene øst for Lindesnes med mest kystlinjetilgjengelig, av de 30 kommunene som har knapphet på kystlinjefor sine innbyggere. Tilgjengeligky stlinje (meter) per innbygger er angitt. Kilde: Statistikkbankentil SSB.
Dette framhever at det særliger knapphet på strandarealene i Oslofjordområdet (i alt er det 43 kommuner som har kystlinjepå fastlandet øst for Lindesnes). Hvaler, Nøtterøy og Tjøme har bare kystlinjepå øyer, mens Lier kommune har ingen kystlinjepå øy bare på fastland.
I noen grad vil eiendomsmarkedet regulere dette ved at arealprisenei markedet blir svært høye. Men i den grad at arealene eies av kommunene er det mulig at leieprisenesom båtforeninger betaler for områdene er administrerte priser som ikke avspeiler den faktiske rekreasjonsverdienav slike områder, eller at kommunen anser at rekreasjonsverdienved en småbåthavn er svært høy.
18 I de kommunene som har lite strandlinje tilgjengelig bør det være viktigere enn for andre kommuner at båtene ikke opptar plass i strandarealet i løpet av den delen av året som båtene ikke brukes. Dette gjelder særligko mmuner som Oslo, Drammen, Skien, Bærum, Oppegård, Asker og Lier. Moss har et stort friområde (Jeløya)som er en stor øy med fastlandsforbindelsetil byen.
2.6 Brukstidfritidsbåter Dersom vi sammenlignerbruk av båt med bilbruk får vi et intuitivt inntrykk av hvor lite båter brukes. En gjennomsnittligpersonbil brukes om lag 2,8 % av tilgjengeligbrukstid (antall timer i året). Det vil si 242 brukstimer årlig. Dette er beregnet ut fra gjennomsnittligkjørelengde og en antatt gjennomsnittlighastighet på 60 km/t mens den er i bruk. Fritidsbåter har til sammenligning en atskilligkortere brukstid enn dette ( Figur 13).
Et anslag er at de fleste (50 %) bruker båten 5 timer i uken 4 ½ måned i året. Mange (40 %) bruker båten mindre, bare 3 timer i uken 2 ½ måned i året (mai, juni og litt i august). Vi antar videre at en liten gruppe (10 %) storbrukere bruker båten 9 timer i uken hele sesongen. Dette gir at i gjennomsnitt brukes båten vel 91 timer i løpet av sesongen eller 38 % av gjennomsnittligbrukstid for en personbil.
Resten av året ligger båten i småbåthavnen i opplag. Dette utgjør 58 % av levetiden til båten. Båten befinner seg i småbåthavnen rundt 40 % av total levetid.
Figur 13 Anslått brukstid for fritidsbåter i småbåthavner for ulike brukergrupper (de som bruker båten ofte - Storbrukere, de som bruker båten lite - Lite bruk, båteiere generelt - De fleste), samt beregnet gjennomsnittligbrukstid. Brukstiden for småbåter er satt i forhold til gjennomsnittlig bruk av personbiler.
19 Figur 14Gjennomsnittlig antall timer båtbruk per sesong per bruker av fritidsbåter i ulike landsdeler. Kilde: TØIs reisevaneundersøkelsei 2005 (TØI 2005).
Båtbrukere bosatt i Oslo og Akershus bruker båten noe mindre enn gjennomsnittet for landet ( Figur 14). Brukere lengst sør i landet bruker båten mest, mens trøndere har minst båtbruk. Tallene er beregnet ut fra et utvalg av brukere i hvert fylke. Det er derfor usikre tall. Men tallene viser at sør i landet er båtsesongen lenger og at båtene ofte er mer tilgjengeligfor brukerne (fortøyd til egen brygge) enn i Oslofjorden.
Figur 15 Fritidsbåtens brukstid på sjøen, i småbåthavn og i vinteropplag. Antall timer i året.
Vi ser av Figur 15at det er liten forskjell om en er storbruker eller bruker båten lite med hensyn til hvor båten befinner seg det meste av levetiden. Det meste av tiden ligger båten
20 i havnen eller i opplag. Dette er et argument for at båtene ikke bør beslagleggeknappe strandarealer som er tilgjengeligi Oslofjordområdet i vinteropplag. Dette er areal som ellers vil kunne være tilgjengeligfo r allmennheten store deler av året.
2.7 Sjøulykkermed fritidsbåter Er det mange ulykker ved bruk av fritidsbåter? Småbåthavner bidrar til å fremme at befolkningen benytter båt i fritiden sin. Er dette en aktivitet som bidrar til flere ulykker eller er det en aktivitet som har små samfunnsmedisinskemiljøkostnader?
Miljøkostnaderved bruk av transport sett fra et samfunnsøkonomisk synspunkt er summen av kostnadene som brukeren ikke betaler. Det vil si kostnader knyttet til utslipp i luft og sjø fra transportmidlet, kø- eller trengselkostnader som transportmidlet påfører andre trafikanter, ulykkeskostnaderog til sist kostnader som skyldes slitasje på infrastrukturen transportmidlet benytter. For bruk av fritidsbåter er de vesentligste samfunnsøkonomiske miljøkostnadene ulykkes-og utslippskostnader. Vi har derfor sett på sannsynlighetenfor sjøulykkermed fritidsbåter og sammenlignetulykkeskostnadene med bilbruk. Vanligviser ulykkeskostnadene for personbil oppgitt med kjørte personkilometre. Dette er et uinteressant mål for fritidsbåtbruk. Sammenligningener derfor foretatt per tidsenhet (per persontime i transportmidlet).
I løpet av et år skjer det 30 – 40 dødsulykker med fritidsbåt i norske farvann (Figur 16). De fleste ulykker skjer ved at personer faller over bord i såkalte personulykkeruten at det skjer noe skade på båten.
Figur 16 Antall drepte i ulykker der en fritidsbåt er involvert i ulykken.Tallene gjelder for alle fritidsbåter i norske farvann. 2000 – 2009. Kilde SSB.
Gjennomsnittet for perioden 2000-2009er 32 drepte og trenden er konstant over det tiåret det er statistikk for. Antall skadde personer fra ulykker der fritidsbåter er involvert er et langt høyere antall. Men det er ikke gitt statistikk for disse skadene.
En måte å relatere disse ulykkenetil andre samfunnsområder på er å sammenlignedem med bilulykker.Både fordi vi er vant til å forholde oss til kostnader for veitrafikkulykker
21 og fordi bilkjøringog bruk av fritidsbåt ofte er alternative i tidsbruk for personer som har tilgang på fritidsbåt.
Vi har beregnet brukstiden for hele flåten av personbiler og fritidsbåter i Norge for det siste 10-året og sammenlignet dette m ed ulykkestallene for de samme transportmidlene og korrigert for beleggsprosenten (gjennomsnittlig antall personer i transportmiddelet, Tabell 1). En del av tallene i tabellen er anslag for å få frem eksponeringsnivåetfor ulykkene.Dette er nødvendig for å kunne vise ulykkesrisikoenved bruk av fritidsbåt på en mer intuitiv måte enn bare å forholde seg til antall drepte.
Tabell 1 En sammenligningmellom bil og båtbruk mht. ulykkesrisiko for Norge. Årlig gjennomsnittlig ulykkesrisikofor transportmidlet og tilsvarende per person. Periode 2000-2009. Variabel Gjennomsnitt for Relativ forskjell perioden 2000-2009 mellom bil og Personbil Fritidsbåt fritidsbåt der personbil er satt lik 100 Brukstid per år (timer) 272 91 33 Antall enheter i flåten (1000) 2313 700 30 Brukstid hele flåten i Norge (mill timer pr 629 64 10 år) Ulykkesnivå(antall drepte årlig i 263 32 12 gjennomsnitt) Ulykkesrisikoper transportmiddel (per mill time 0,42 0,50 120 brukstid i transportmidlet) Beleggsprosent(antall personer per tur) 1,74 2,2 126 Antall persontimer i transportmidlet (mill 1095 140 13 timer per år) Ulykkesrisikoper person (antall drepte per mill 0,24 0,23 95 persontimer)
Brukstid per transportmiddel (personbil og fritidsbåt) trenger en kommentar. For en bil er gjennomsnittligårlig kjørelengde 13 600 km. Vi har benyttet en gjennomsnittsfart på 50 km/t i brukstiden og dermed kommet frem til at en gjennomsnittligpersonbil er i bruk 272 timer per år. Tilsvarende for fritidsbåter har vi benyttet brukstid for fritidsbåter fra reisevaneundersøkelsensom TØI har foretatt i 2005 (se Figur 13 og Figur 14). Beleggsprosenten for personbiler er beregnet til 1,75 (TØI rapport 1090/2010), mens vi har regnet at beleggsprosenten er noe høyere for fritidsbåter (2,2 personer i båten i gjennomsnitt). Dette er et anslag som er begrunnet i at fritidsbåter benyttes i større grad til fritid og i liten grad til arbeidsreiserso m har lavt belegg. (Beleggeti personbiler er om lag 1,1 person per tur for arbeidsreiser.)
Ulykkesrisikoenved bruk av fritidsbåt er noe høyere enn tilsvarende tid i en personbil (20 % høyere). Men forskjellen endres i favør av fritidsbåt dersom vi korrigerer for antall personer i transportmidlet. Vi får da at ulykkesrisikoen er 5 prosent lavere for båt enn bil. Sannsynligvisville antall skadete personer være høyere for bilulykkerenn båtulykker,men statistikken for sjøulykkermed fritidsbåter oppgir ikke antall skadete personer bare antall drepte.
22 Som vist i Tabell 1 over er det mange parametere som er usikre og som inngår i en slik beregning for nivået for ulykkesrisiko,men beregningen indikerer at ulykkesrisikoenfor fritidsbåter ligger på samme nivå som for bruk av personbiler.
2.8 Vrakingav små båter Eie av små båter til fritidsformål har vært konstant over lang tid. I Forbruksundersøkelsenetil SSB fra midten av 70 årene, har en spurt husholdningene om de disponerte båt til fritidsformål. Svarene viser at tilgangen til båt har vært noenlunde konstant siden 1990 (Figur 13).
Figur 17 Andel av norske husholdninger som disponerer fritidsbåt (seilbåt eller motorbåt). Kilde: ForbruksundersøkelseneSSB.
Fra omkring 1960 kom fritidsbåter i glassfiber og plast. Dette b yggematerialenedbrytes ikke naturlig slik treverk gjør, som var det dominerende materialet båter ble produsert av tidligere.Levetiden på fritidsbåter er lang, fra 20 år for små robåter med lav verdi til 40 år for større, mer kostbare båter. Det er ikke uvanlig at trebåter holder i 50 - 80 år.
Antall fritidsbåter har hatt en liten økning de siste 35 årene. Den viktigste forskjellen før og nå er at materialet båtene produseres av er gått over fra tre til plast. Dermed har vi fått et vrakingsproblemfor gamle, eller ødelagte småbåter. Dette problemet er drøftet i rapport fra SINTEF (SINTEF 2008).
Norsk Båtbransjeforbund anslår at det kan være så mange som 810 000 småbåter i Norge. I Småbåtregistereter bare et fåtall av disse registrert, (om lag 170 000). To større forsikringsselskaphar anslått antall småbåter til om lag 190 000.
I SINTEFs rapport er det gitt et eksempel på et effektivt vrakingssystemav småbåter i Finland. Det er klart et stort behov for et tilsvarende system i Norge.
Vrakingav småbåteri Finland - eksempel på et retursystem (SINTEF 2008) ”Denfinske båtbransjen gjennom ”Finnboat” har utviklet et systemi samarbeidmed en stor finsk avfallsentreprenørsom samler inn fritidsbåter ogannet avfall gjennom sitt nettverkav 24
23 avfallsanleggi Finland. På denmåten br ukes eksisterendeanlegg som basis for båtinnsamlingen.Denne innsamlingen av båterskjer sammen med andre relevante fraksjoner forå oppnåstordrift. Man harde rfor ikke trengtå byggeopp ny kapasitet.Kjøretøyene som brukesi innsamlingen,er utstyrtmed kran ogutstyr for å kutte oppbåtene. Ved mottakene pressesbåtene ytterligere for å få til en effektiv transporttil selskapetstre sentrale gjenvinningsanlegg.Her fjernes farlige flytende st offe., Resten av materialetblir knust, kvernet oppog sortert. Fraksjonene blir dels sendt til gjenvinning,dels de ponert. Siden systemet startet i 2005 har500 båterblitt samlet inn ogbehandlet i dette systemet. Systemet er megeteffektivt og finansieresav denenkelte avfallsbesitter/ båteier.”
Problemet med å få vraket en stor del av gamle, utrangerte småbåter er et økonomisk spørsmål. Det koster mye å bli kvitt en utrangert båt, særligså lenge kostnadene skal dekkes av den siste eieren som kanskje er den fattigste av alle som har eid båten gjennom hele dens levetiden. Antakeliger en avgift på nykjøp, eller på bruk av båten forut for kondemneringstidspunktet,en langt mer effektiv måte. Uten en slik finansieringvil ikke slike avfallssystemerfungere godt nok til å fange opp hovedtyngden av utrangerte båter. Det enkleste er at systemet blir finansiert gjennom en avgift som innkreves ved registreringeller import av en ny båt.
Fra SINTEF-rapporten antas at om lag 6 000 båter (vesentligganske små båter) ble vraket i Norge i 2007 og at vrakingen vil øke til 17 000 båter de neste 10 årene. I eksisterende mottak er det mottatt om lag 1 000 av de 6 000 båtene. Hva som har skjedd med de øvrige 5 000 er ukjent. Omfanget vil øke sterkt slik at det haster med å få til et retursystem av kondemnerte båter. Rapporten do kumenterer også at det er mye farlig avfall i slike båter.
Andelen av vrakede båter fra småbåthavner er sannsynligvismindre enn vrakede båter som ikke ligger i en småbåthavn av flere grunner. De båtene som en eier er villigå betale leie for en båtplass for, er båter i bedre forf atning enn alle de båtene som ikke har en plass i en småbåthavn. Dessuten vil gamle båter selges ut fra havna og beholdes i privat eie før de vrakes på en eller annen måte. Hvordan vrakingen faktisk skjer er uklart. Mange av de minste båtene, som det er flest av, ligger ikke i en småbåthavn, men oppbevares på en billigeremåte (i garasjer,på hengere osv.)
Selv om det er mange båter som ikke har plass i en småbåthavn, vil det være naturlig å begynne med lansering av et vrakingsregimefor båter i småbåthavner og deretter videreutvikletilbudet om vraking av båter også for andre båter i området. Det er i småbåthavner en har utstyr som trucker og kraner til å løfte små og store fritidsbåter til og fra sjøen.
Det er et klart behov for et mottakssystem av utrangerte båter. Det bør være utformet og plassert slik at det eksisterer en tr ansport av båter til et oppsamlings- og destruksjonsanlegg.Også andre enn dem med båtplass i havna bør da kunne benytte en slik mottaksordning.
24 3. Småbåthavner og arealplanlegging Småbåthavner kan ha positive og negative konsekvenser på en rekke områder. I dette kapittelet har vi tatt for oss tema som småbåthavner kan ha innvirkning på og som må tas hensyn til ved arealplanleggingav småbåthavner.
3.1 Landskap
Om landskapsbegrepet i planleggingen I henhold til den europeiske landskapskonvensjonen,er landskap definert som ”et område, slik folk oppfatterdet, hvis sæ rpreg er et resultatav påvirkningfra ogsamspi ll mellomnaturlige og eller menneskeligefaktorer. ”
I tråd med denne definisjonen omfatter landskap alle typer områder fra villmarkspregete områder, åpent hav og kyst, til jordbrukslandskap med inn- og utmark, skogsbygder, tettsteder og urbane miljøer. Landskap omfatter også en rekke overgangssoner, blant annet mellom by og omland, strandsonen ved sjø og vassdrag, og overgangssonen mellom skog og snaufjell(DN 2010 og RA 2010). Andre land opererer også med egne definisjoner av ”Seascape ”, et begrep som vel ikke finnes tilsvarende i norsk språk. I Storbritannia er følgende definisjon i allmenn bruk (landscape Character Network 2009): ”A seascapeis an areaof sea,coastline and land, as perceivedby people,whose character results from the actions and interact ions of landand sea, by natural and/orhuman factors ”.
Det nærmeste vi kommer er kystsone, som dekker både sjø og landareal.
Hva kjennetegner landskap i kystsonen? Den norske kysten kjennetegnes av oppbrutt og variert natur, hvor kyst- og strandsonen både omfatter ytre holmer og skjær og indre fjordbotner med kontinentalt innlandsklima.
Kystsonen har en helt sentral plass i norsk bosetningshistorie,næringsvirksomhet og identitet. Både natur- og kulturarven i kystsonen representerer en svært lang historisk kontinuitet. Kysten har til alle tider vært sentral for tilgang til mat, og for transport og handel. Kombinasjonen stor variasjon i naturforhold, lange historiske nærings- og bosetningstradisjoner,transport og handelstradisjoner og nasjonale forsvarsstrategiske hensyn gjør at kysten består av landskapsområder med usedvanligstor variasjon.
Kunnskapsgrunnlag om kystlandskapet Nasjonalt referansesystemfor landskap (N RL) er et landsdekkende kunnskapsgrunnlag som bygger på en hierarkisk struktur hvor landet er inndelt i 45 landskapsregioner,444 underregioner og et ukjent antall landskapsomr åder. Landskapsområder identifiseresut fra sin spesifikkelandskapskarakter i kartmålestokk 1:50 000, basert på en romlig avgrensning.Det vil si at terreng som ligger i direkte tilknytningtil strandsonen og sjø vil inngå i en samlet karakterbeskrivelsesom inkluderer de tilknytta sjøområdene (se Figur 18 ). Denne kunnskapen vil være sentral i forhold til vurdering av tiltak og anlegg som f. eks småbåthavner, en type anlegg som vil omfatte både sjø- og landside. Hvert område har unike egenskaper, men vil samtidig representere noen karakteristisketrekk i utforming og innhold som gjør at det kan klassifiserestil en landskapstype.
Kunnskap om de enkelte landskapstypeneskarakteristiske utforming, representativitet og sjeldenhet vil i særliggrad bidra til vurderinger av effekter av flere ulike tiltak i kystsonen.
25 Underregion20.4 Solund
• Overordnalandskap: Fleire små og store øyar, med eit svært vekslande landskapmed open kysthei, markerte kystfjell, små fjordar og tronge sund som skjer seg inn mellom øyane. I dei ytre delar ligg skjergarden i møte med ope hav. Mot nord ligg eit meir stor skala landskapmed fjordbassengog store fjord munningar.
• Romlig inndeling av landskapsområde.
Landskapsområdeinnland ( ikkje fysisk kontakt med kystlinja )
Landskapsområdetil kyst og fjord. Analyseav landskapskarakterfor kvart landskapsområde
Klassifiseringtil landskapstype
19 Figur 18 Kartleggingav kysten av Sogn og Fjordane (Uttakleiv 2009b). Inndeling i landskapsområderetter landskapstyper vil kunne gi et godt kunnskapsgrunnlagfor vurdering av landskapsmessigevirkninger av planlagte småbåtanlegglangs kysten.
Systematiskkartlegging og beskrivelseav landskap i kystsonen har blitt foretatt i noen fylker;Aust-Agder (Puschmann 2001), Horda land (Puschmann 2004, Uttakleiv 2009a) o g Sogn og Fjordane (Uttakleiv 2009b). Kysten av Nordland vil bli kartlagt i løpet av 2011- 12.
Betydningenlandskapet i kystsonen har for befolkningen (identitet, tilhørighet etc.) blir i svært liten grad fanget opp av NRL-metodikken. Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Riksantikvaren(RA) har, med utgangspunkt i Den europeiske landskapskonvensjonen og Direktoratenes egen strategi for landskap (DN og RA 2007), utarbeidet en framgangsmåtefor vurdering av landskapskarakterog landskapsverdi(DN og RA 2010). Metodikken for å beskrive landskapskarakterinkluderer blant annet forhold som berører landskapets endringsprosesser og de sammenhenger og brudd som opptrer og kjennetegner et landskapsområde.Begge deler vil være sentral kunnskap i vurdering av hvilke virkninger småbåtanleggvil ha på landskapet.
Det er også verdt å merke seg Artsdatabankens (2009) arbeid for å dele inn og karakterisereet landsdekkende sett av naturtyper, o gså inkluderer sjøområdene (NiN – Naturtyper i Norge). NiN-systemet har en hierarkisk inndeling av naturtyper på ulike skalanivåer,og har en egen landskapsinndelingpå landskapsnivå.Denne inndelingen er knyttet til økolandskapet og er ikke først og fremst visuell slik nasjonalsystemeter det. Det arbeides nå med å koble disse systemene for kartleggingav landskapsstrukturer på kommunalt nivå (Simensen og Uttakleiv 2011). Det vil gi et bedre samsvar mellom naturmiljø og NiN og landskapskartleggingslik det tradisjonelt er drevet. Dette vil kunne styrke kunnskapsgrunnlagetog landskapsvurderinger knyttet til småbåthavner.
26 De fleste fylkene har utarbeidet kystsoneplaner som styringsverktøyfor regional og kommunal planlegging.Ved revisjon av eksisterende planer, bør det foreliggeet oppdatert kunnskapsgrunnlag om landskap og landskapstyperknyttet til strandsonen.
Planlegging av småbåthavner - mulige konflikter og synergier i forhold til landskap Vi kan si at strandsonen, overgangen mellom land og sjø, er den største, mest eksponerte og dramatiske grensen mellom ulike landskap sområders egenskaper og landskapsmessige uttrykk.
Småbåtanleggvil variere mye i størrelse og utforming, slik at hvert enkelt tiltak må vurderes særskilt.Likevel er det noen momenter som kan trekkes fram på generelt grunnlag. Hovedprinsippet er at det er et tiltaksvirkninger på landskapskaraktersom danner grunnlag for vurdering av konsekvenser (positive og negative).
• Småbåthavner er anlegg som krever areal både i sjø og på land. Denne forbindelsen skaper lett visuelleog funksjonellebarrierer. Den sammenhengende kystlinjenskarakter av glidende overgang vil generelt være sårbar for enkeltinngrep som bryter denne sammenhengen. • De visuellevirkningene av et småbåtanlegg vil stort sett være større fra landsiden enn fra sjøen. Viktige moment i utfo rmingen av anlegg er utsprenging av servicearealpå land (båtopplag, parkering, med mer), plassering av tilkomstveger i landskapet og etablering/ plassering av moloer. • Utfyllng i sjø, mudring, forankringspunkter for flytebryggeretc. vil ha konsekvenser for landskapsmiljøet under vann. • Store småbåtanleggvil kunne gi mye tr afikk, støy og dermed behov for tilretteleggingover et større område enn selve punktlokaliseringen.
3.2 Naturmiljøpå land og høyere planteri sjø Den naturlig sett, lysåpne strandsonen er rik på planter og dyr. Over et ganske smalt belte er det stor økologisk spennvidde, fra bakenforliggende tørrbakke, buskvegetasjon,skog, våtmark, kulturlandskap eller bebyggelse,og ut i brakkvann og marine økosystem. Man finner derfor ofte et stort mangfold av arter i strandsonen, og da i særdeleshetkarplanter, insekter, lav og mose. Derfor er havstrand en klassisknaturtype det har vært stort interesse for i lang tid (Nordhagen 1940). På fylkesnivåer det siden 1970-talletgjort systematiske,fylkesvis registreringer av strandvegetasjon, se for eksempel de fire omfattende rapportene for Nordland – det fylket med lengst strandlinje i Norge (Elven m. fl. 1998 a-d).
Konfliktene og problemene knyttet til småbåthavner for naturverdier på land dreier seg om plasseringav anlegget i forhold til biologiske, geologiskeog landskapsmessige verdier. De biologiskeverdiene er hovedsakelig knyttet til forekomst av sjeldne og sårbare plantearter. En småbåthavn vil som regel legges på et sted der det er litt beskyttet. Fastmarksdelen av strandsonen på slike steder kan romme verdifullebiologiske forekomster, men generelt kan man si at etablering av småbåthavner stort sett vil ramme fjæresonesystemerog kun enkelte deler av fastmarksystemet. Figur 19 gir oversikt over de fem hovedøkosystemtypenesom alt land- og sjøareal i Norge kan deles inn i. Fjæresonesystemetomfatter blant annet tangvoller, strandberg, stein-, grus og sandstrand, og strandenger og strandsumper. Kystnære naturtyper innenfor fastmarksystemetomfatter blant annet kystlynghei, beite- og slåttemark, kystnær grus og steinmark og sanddynemark.Man vet at overgangen mellom land og hav er et rikt habitat
27 på grunn av store gradientforskjeller(Holt 1980). Lundberg (1992) gir en oppsummering av nasjonale naturvernstrategier for denne naturtypen – slik det var rundt 1990.
Figur 19De fem hovedøkosystemtypenei henhold til NiN (Naturtyper i Norge), med grensen mellom land og vannsystemer markert som en rød linje. (Fra Halvorsen m. fl. 2008.)
Naturmiljø og biologisk mangfold i strand- og brakkvannssonen Strandsonen, møte mellom hav og land, er svært rik på arter, i særdeleshet karplanter. Her er både høyt artsmangfold og også mange sjeldne og rødlistede arter. Dette er alle lyselskendearter som til en viss grad tåler saltholdig grunnvann og saltsprøyt. Det finnes i tilleggen liten håndfull brakkvannsarter samt noen ytterst få marine karplanter. SkruehavgrasRuppia cirrhosa og ålegrasarterZostera sp. tilhører de marine karplantene, mens vasskransZannichellia palustris coll ., småhavgrasRuppia maritim a, stivt havfruegras Najasmarina og salturtarterSalicornia (for eksempel Johansen & Elven 1979, Vevle 1980) tilhører gruppen brakkvannsplanter.Brakkvanns plantene og de marine artene vokser alle i beskyttede områder med bløtbunn. Det er ingen karplanter som vokser ute i sjøsonen i eksponert hav der det er rullesteinstrand,eksponerte strandberg eller eksponert sandstrand. Slike steder er da heller ikke spesielt godt egnet for småbåthavner. Disse legges helst der det er litt beskyttet og hvor det ofte kan forekomme marine karplanter som ålegras eller brakkvannsplanter.
Småbåthavner lagt på eksponerte steder kan i enkelte tilfellerskape gunstige levevilkårfor marine karplanter ved at eksponeringsgradenog eventuelt saltholdigheten reduseres og man dermed kan finne karplanter som ellers ikke ville vokst der. For eksempel var den klart største populasjonen av skruehavgrasi Hallangspollen(Frogn kommune) nettopp i sjøen langs den gamle flytebrygga(Often 2006, Often & Svalastog2006). Ellers ble det i Hallangspollenkun funnet noen få enkeltskudd av skruehavgras.Litt på sammen måte kan også nye flytebryggeri store innsjøer med dominans av eksponert strand, som for eksempel i Mjøsa, gi nye habitat hvor man finner nye arter – på godt og ondt. Dette fordi
28 innslaget av nye arter også kan gjelde svartelistedearter som vasspestElodea canadensis , som nylig ble funnet der småbåthavner hadde skapt laguner langs ei ellers ganske eksponert strandlinje (Often & Bruserud 2003).
Strandberg, rullesteinstrand eller ulike typer sandstrand er rike karplantelokaliteter.For eksempel er den sjelden arten strandbete Betavulgaris kun funnet noen få steder fra Hvaler til Hå i Rogaland (Engan 1994, Often & Svalheim2001). Den er rødlistevurdert som sårbar. Det er under utarbeidelse en handlingsplanfor sandstrand inkludert sanddyner (Ødegaard m. fl. 2011).
Brakkvannsområderer viktige beitesteder fo r trekkfugl. Disse er trolig viktige for spredning av brakkvannsarter fra lokalitet til lokalitet, ved at frø hekter seg til føttene eller fjørdrakten. Slik spredning er ikke svært godt dokumentert, men det finnes enkelte svært spesiellefunn av brakk-/ferskvannstrandarter som ganske sikkert er et resultat av unik langdistansespredningmed fugl. For eksempel ble den sørlige arten vorteblad Ceratophyllumsubmersum funnet ved Drøbak i 1902 – og er aldri siden gjenfunnet i Norge (Uotila 1995). Enda mer unikt var funnet av den sentralasiatiskearten dverggras Coleanthussubtilis langs Leira, Lillestrøm i første halvdel av det 1800-århundre. Den ble samlet mellom 1837 og 1842 og har siden ikke vært sett i Norge (Lid & Lid 2005; Often 1997).
Fast fjell mot sjøen er den vanligste overgangen mellom land og hav. De karakteristiske karplantene for denne naturtypen er som oftest vidt utbredte men det finnes også enkelte arter som av ulike årsaker er knyttet til den vanlige naturtypen strandberg, men som likeveler svært sjeldne nasjonalt. Det beste eksempelet på dette når det gjelder karplante er trolig narremarihåndAnacamptis morio (Baugen 2003, Figur 20). Denne orkideen er begrenset til et lite område i Aust-Agder, men med ganske mange lokaliteter innenfor radius på 10 km rundt Lillesand;den er derfor ikke hardere rødlistet enn NT Nær truet. (For mer informasjon se http://botanikk.no/Narrmarihand.htm ). Til forskjell fra strandsone oppbygd av fast fjell er beskyttet strand mye sjeldnere og dermed mye mer sårbar ved systematiskeinngrep langs stranda, som for eksempel etablering av småbåthavner.
Figur 20 . Narremarihånd (Anacamptis morio ). Foto: Trond Baugen.
29 Karplanter– artsomtale Da strandsonen er et svært viktig karplantehabita t er det i Vedlegg A gitt en nærmere omtale av de viktigste rødlistede karplantene som kan tenkes å bli negativt berørt av økt byggingav småbåthavner. Dette er i første rekke arter med stor andel av sine forekomster på beskyttet strand (dvs. naturtyper som strandeng og strandsump) og i brakkvannsområder.
Dette er relativt sjeldne naturtyper – og derfor potensielt truet ved inngrep som selektivt rammer denne naturtypen, dette i skarp kontrast til det aller meste av Norges kyst som vil være mer eller mindre eksponerte strandberg, klippekyst og rullesteinstrandhvor det ikke vil være så ønskelig å legge småbåthavner som i en beskyttet vik. Derfor vil heller ikke arter og naturtyper knyttet til eksponert kystnatur i samme grad være utsatt for det selektiveinngrep som en småbåthavn er.
Generell vurdering med tanke på endringer i artssammensetning Inngrep i brakkvannssonen kan spesielt endre saltholdigheten,og tilsynelatendesmå inngrep grep kan få ganske store konsekvenser på artssammensetningda mange ferskvannsarter ikke tåler brakkvann, og brakkvann sarter tåler heller ikke saltvann. Også det motsatte kan forekomme; at saltvannsarter forsvinner hvis vannet får for lavt saltinnhold. Rørslett (1975) dokumenterer hvordan litt økning i saltholdighet har endret vannplantefloraenpå deler av Øra ved Fredrikstad. Inngrep i mer marine og bølgeeksponerte områder kan føre til endringer i strøm- og bølgemønstre (både med hensyn til styrke og retning). Disse endringene vil ha størst påvirkning på arter som lever i sjøen, men vil også kunne påvirke arter og artssammensetningpå land.
Spesielle geologiske forekomster I naturmangfoldlovener det spesifisert et mål om å ta vare på biologisk mangfold, geologiskmangfold og landskapsmangfold som tre uavhengigemålsettinger.
Geologisk vern er en del av naturvernet og har lange tradisjoner, slik som naturvernet for øvrig (Framstad m. fl. 2010). Geologi og geomorfologi var viktige i den første fasen av det formelle klassiskenaturvernet i Norge, og er i dag dekket opp gjennom Naturmangfoldloven.Geologiske lokaliteter er spesifisert under betegnelsen spesielle naturtyper som det skal tas hensyn til på lik linje med andre naturtyper i arealplanleggingssammenheng.Viktige spesiellenaturtyper (geologiskeforekomster) i strandsonen kan være bergartsformasjoner med fossiler eller mineralforekomster.Flere slike er fredet (se Figur 21 og 22 , Miljøverndepartementet1985). I tillegger en del kvartærgeologiskeforekomster med strandmerker etter dagens og tidligere tiders havnivå viktige og sårbare i forhold til mange typer arealbruk.
Geologiske forhold er også viktige fordi deres egenskaper er med på å styre de økologiske forholdene på stedet. Det er derfor en overlapping mellom geologiske forekomster definert som spesiellenaturtyper i naturmangfoldloven og naturtyper slik disse er definert i NiN-systemet. Et eksempel på en NiN-naturtype av denne type er kystgrotter.
30 Figur 21.Asker, Holmeskjæret båtforening med et geologisknatu rreservat midt i båthavna. Foto: Anders Often.
Figur 22. Asker, Holmeskjæret båtforening. Småbåthavn med geologisk naturreservat midt i båthavna. Foto: Anders Often.
31 3.3 Naturmiljøog biologisk mangfold i sjø Konfliktene og problemene knyttet til småbåthavner for naturmiljø og biologisk mangfold i sjø er stort sett knyttet til plasseringen av anlegget i forhold til de biologiske verdiene. Langs strandlinjen i hele Sør-Norge er det omfattende arealpress og konsekvensene for de biologiske verdiene kan etter hvert bli betydelige.Mange av konfliktene kan unngås dersom man tar hensyn t il de biologiske verdiene og gjør grep for å minimere konsekvensene for naturmiljøet.
Vi presenterer først en oversikt over hvilke marine naturverdier som finnes i strandsonen og på grunt vann, og vurderer deretter pr oblemstillingenei forhold til om det gjelder etablering eller utvidelse av båthavner eller dagligd rift.
Marine naturtyperi strandsonen og på grunt vann Strandsonen og grunne sjøområder består av et rikt utvalg av naturtyper ( Figur 23). Hvilke arter som vokser i et område er bestemt av en rekke fysiske og vannkjemiske faktorer som topografi, bølge- og strømeksponering, tidevannsforskjellerog ferskvannspåvirkning. Vår varierte kyst har derfor en stor variasjon i naturtyper og organismesamfunn.
Figur 23 Strandsonen mellom holmer og skjær. Lillesand.Foto: Tone Kroglund.
I områder med fjell og store stein er det fastsittende hardbunnssamfunn som dominerer, med blant annet tareskog, tang og et rikt utvalg av småvokste, fastsittende arter (Figur 24, venstre). Det er registrert ca 200 arter rødalger, 180 arter brunalger og 100 arter grønnalger i norske kystvann (Rueness 1977). I tilleggkommer en rekke blågrønnalger, fastsittende diatomeer samt fastsittende og lite bevegeligfauna. Det biologiske mangfoldet er stort.
I mer beskyttede områder i skjærgårdenog i fjorder, i bukter og viker og bak øyer og skjær som ligger lokalt beskyttet mo t strøm og bølgepåvirkning,forekommer hardbunnssamfunn, men også bløtbunnsområder/sandstrender. Bløtbunnsområder i strandsonen ( Figur 24, høyre) er habitat for et stort antall arter, og produksjonen i
32 vannmassene kan være høy. Vanligearter i grunne bløtbunnsområder er fjæremark, sandmusling,knivskjell, hjertemusling, pe likanfotsnegl, tårnsnegl, sjøstjerner og sjøpinnsvin. Mange arter er små og lever nede i sedimentet. Områdene er viktige beiteområder for fugl og fisk. Bløtbunnsområder er sårbare for inngrep som endrer eksponeringsforhold og vannbevegelse,og for direkte inngrep som endrer eller forstyrrer bunnforholdene (som for eksempel mudring).
Bløtbunn finnes også i alle dypere sjøområder. Under normale forhold vil mange arter finne gode livsbetingelserher og organismes amfunnet vil være preget av høy artsikhet.
Ålegras (Zostera ma rina ) er en av svært få marine blomsterplanter. Ålegras vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder (ned til ca 10 m ved gode lysforhold) og er vanligst i beskyttede og middels eksponerte områder. Denne karplanten kan danne store undervannsenger, som er ansett som et verdifullt kjerneområde for marint biologisk mangfold og som er en av 11 naturtyper som kartleggesi et nasjonalt program for kartleggingav biologisk mangfold (Bekkbym. fl. 2011). Havgras (Ruppia spp) danner tilsvarende undervannsenger i brakkvannsområder.Begge typene av undervannseng vurderes som noe truet (DN 2007). Ålegrasenger og andre sjøgrasområderer svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Sjøgrasengerer et prioritert habitat i Rio-konvensjonen og i habitatdirektivet,og er et biologisk kvalitetselementi Vanndirektivet.Småbåthavner plasseres ofte i grunne, kystnære bløtbunnsområder som er typiske leveområder for ålegras og bløtbunnsområder i strandsonen. Det oppstår derfor ofte konflikter mellom bevaring av disse verdifulle marine naturtypene og etablering eller utvidelse av eksisterende småbåthavner. Mulige konsekvenser av småbåthavner på økologisk status til ålegrasengerblir blant annet vurdert i bit-for-bit-prosjektet (se kap 1.1 ), som avsluttes september 2011.
En del av de marine og brakkvannsartene i strandsonen er vurdert som truet eller sårbare i følge Norsk rødliste 2010 (Artsdatabanken 2010). I tilleggtil de rødlistede karplantene nevnt i kapittel 3.2 (og Vedlegg A ), er det 19 marine alger som er rødlistede. Noen er rene marine arter og andre er brakkvannsarter. 10 av artene er kransalgerog vokser i poller og beskyttede steder. Også flere av de andre artene vokser i beskyttede områder og på grunt vann og vokser således i områder som ofte er brukt til småbåthavner.
Figur 24 Tangsamfunn på fjell (venstre) og myk mudderbunn på grunt vann (høyre). Foto: Tone Kroglund.
33 Påvirkninger på naturmiljøet ved etablering eller utvidelse av båthavn Etablering eller utvidelse av en småbåthavn vil involvere en eller flere tekniske inngrep som mudring og utfyllingav masse, utleggingav kabler og rørledninger, utleggingav flytebrygger,anlegging av bølgedempere og moloer.
Disse inngrepene har ulik påvirkning på det marine naturmiljøet i strandsonen. Noen inngrep medfører reduksjon eller ødeleggelseav eksisterende leveområder, andre endrer det fysiske og kjemiskemiljøet for kortere eller lengre tid og kan endre vekstbetingelsene dersom det er varige endringer.
Utfylling,mudring og dumping Utfyllingfor å øke landareal eller mudring for å øke seilingsdybdenkan være ønskelig ved etablering/utvidelse av en båthavn. Utfyllinger ødelegger eksisterende leveområder og kan endre strøm- og bølgeforholdene til en lokalitet. Slike endringer vil påvirke leveforholdene til artene i sjøen og vil kunne føre til endringer i artsammensetning. Endringer i artssammensetningfører ofte videre til endringer i de økologiske funksjonene til et leveområdet, og kan føre til reduserte økosystemtjenester.
Mudring og dumping påvirker det marine naturmiljø på flere måter. De mest åpenbare påvirkningerer fjerning av leveområder for bløtbunnsfauna ved mudring og direkte overdekking av bunnsamfunn ved dumping. Dette kan være fatalt for samfunnene, avhengig av mudringsdyp, dumpedyp, type materiale som dumpes, samt tykkelsen på laget som dekker over bunnsamfunnene. Slike endringer vil kunne ha langvarigeffekt.
Under mudringsarbeid og ved dumping vil partikler fra massene spre seg i vannet. Vannmassenes fysiske forhold, som strøm og lagdeling,vil bestemme hvordan og i hvilken grad partiklene sprer seg. Organismer som er spesielt følsomme for økte mengder av suspendert materiale vil derfor kunne reagere negativt på mudring og dumping i anleggsfasen,også når arbeidet foregår tilsynelatendelangt unna de områder hvor disse organismene befinner seg. K onsekvensen vil være tidsbegrenset.
D ersom det mudres eller utfylles i områder hvor det har vært båthavn eller andre havneaktivitetertidligere kan spredning av miljøgifter fra forurensede masser også være en mulig konsekvens. Bunnmasser som kommer fra havneområder eller industriresipientervil nesten alltid være forurenset av miljøgifter.Ved håndtering av disse massene vil faren for spredning av miljøgiftervære stor.
Kablerog rørle dninger I mange tilfellervil etablering av småbåthavn også omfatte føring av kabler og rørledninger fram til båthavna. Kabler og rørledninger som legges på sjøbunnen kan i noen tilfeller legges i eksisterende trasé eller rett på sjøbunnen uten større inngrep. I andre tilfeller omfatter arbeidet vesentligeinngrep på sjøbunnen med mudring /spyling av rørgate og deretter tildekkingav traséen med m asse. Utleggingav kabler og rør vil forstyrre bunnhabitat og ha negativ konsekvens, men omfanget av forstyrrelsen vil være avhengig av inngrepets størrelse og hyppighet av aktiviteten.
Andre aktiviteter som sprengning og større inngrep på sjøbunnen har også negative konsekvenser for naturmiljøet. Sprengning fører både til trykkbølger i sjø og oppvirvling av bunnsedimenter, som begge har negative konsekvenser for fastsittende organismesamfunn.Oppvirvling av sedimenter med påfølgende sedimentasjon kan nedslamme fastsittende organismesamfunn og resultere i redusert fødeopptak eller fotosyntese.
34 Utleggingav brygger/moloer/bølgedempere Utleggingav flytebrygger,bygging av moloer og bølgedempere endrer o verflatesirkulasjoneni vannmassene. Vannutskiftningen kan bli redusert og medføre økt avsetning (sedimentering)av forurensninger og organisk materiale. Mer om dette er beskrevet under drift av båthavner.
Brygger og båter reduserer lysforholdene nedover i vannsøylen og vil ha negativ effekt på organismer som er avhengigeav lys. Dette gjelder ålegrasengerog løstliggendealger som vokser på bløtbunn/sandbunn og fastsittende alger på fjell og stein. Over tid kan det føre til at ålegras under båthavnen blir borte på grunn av reduserte lysforhold og økt organisk belastning fra begroingsorganismer.Det er usikkert hvor langt unna en småbåthavn har innflytelsepå den økologiske kvaliteten til ålegrasenger.
Påvirkninger på naturmiljøet ved drift av småbåthavner Aktiviteter og daglig drift i en småbåthavn kan gi konsekvenser for både vannkvalitet, organismesamfunno g de fysiske bunnforholdene. I stikkordsform kan miljøpåvirkningeneoppsummeres ved: • søl av drivstoff og oljeprodukter • utslipp av eksos og forbrenningsprodukter fra båtmotorer • utlekking av miljøgifterfra bunnstoff og impregneringsmidlerfra båter og bryggeanlegg,utslipp av maling og lakk-produkter • forsøpling og utslipp av organisk avfall • vekst av begroingsorganismerpå brygger, tauverk og flytelegemer • redusert vannutskiftning på grunn av br ygger, flytende konstruksjon og båter i havnen • endret strømmønster • skyggevirkning
Effektene på naturmiljøet i sjø er stort sett knyttet til utslipp av forurensende stoffer, økt begroing på brygger/flyteelementersamt endrede strøm- og bølgeforhold som fører til svekket vannsirkulasjon.
Utslippav forurensende stoffer I alle småbåthavner vil det være tilførsler av forurensende stoffer til sjøen i større eller mindre grad. Tilførslene kommer i hovedsak fra lekkasjerav drivstoff, mindre oljesøl og utlekking av begroingshindrendemidler fra bunnstoff. I tilleggkan det lekke ut rester av maling, lakk og impregneringsstofferfra båter og bryggeanlegg.Undersøkelser av småbåthavner har avdekket at bunnsedimentene o fte er betydeligforurenset av oljekomponenter og miljøgifter(Eklund m. fl. 2010, Møskeland og Nøland 2004, Næs m. fl. 2002, Oug m. fl. 2003). Av miljøgifterer det først og fremst tjærestoffer (PAH), metaller og tinnorganiske forbindelser (TBT) fra bunnstoffer som har blitt funnet i høye konsentrasjoner. Tinnorganiske bunnstoffer ble forbudt å bruke på båter under 25 meter fra 1990 og på båter over 25 m fra 2003. Purpursneglen (Nucella lapillus ) er spesielt følsom for påvirkning av tributyltinn (TBT) ved at hunnene utvikler maskuline karaktertrekk, såkalt imposex, som igjen kan føre til sterilitet. Overvåking av purpursnegl gjennom flere år viser en generell nedgang av hunner som utvikler maskuline karaktertrekk langs norskekysten. Disse resultatene kan tyde på at forbud mot bruk av TBT som begroingshindrende middel på småbåterog skip har ført til forbedring i de undersøkte om råd ene (Green m. fl. 2010).
35 I pilot p rosjektet til Ren marina (http://renmarina.no ) ble det samlet inn til sammen 1525 kilo farlig avfall (bunnstoff, ”primer ”, ”polish ”, malingsrester, slipt treverk mettet med lakk/o l je, glassfiberog forskjellige oljekompone nter) ved 3 marinaer i løpet av testperoden i fra mars – juni 2010. Dette er stoffer/avfall som spyles ut i sjøen eller trekke r ned i grunnen der det ikke er rutiner for oppsamling. Dette representerer ca. 1,2 kg farl i g avfall pr båt pr år – en ikke ubetydelige mengde med tanke på antall småbåter som fi n nes.
I et an n et prosjekt (http ://www.balticseabreeze.org) med testing av oppsamling og rensing av vann fra båtslipp i Sverige,ble det funnet store mengder kobber, sink og irgarol (biocide som benyttes i bunnstoff) i avløpsvannet fra slippen. Etter filtrering og flokkuleringav avløpsvannet var konsentrasjonene redusert til under 1 % av opprinnelig verdi, men avløpsvannet var fortsatt karakterisert til tilstandsklasseV, svært dårlig .
Økt begroing På brygger, tauverk og flytelegemervil organismer som blåskjell,rur, sjøanemoner og alger slå seg ned. Begroingsorganismene v il over tid falle til bunns og råtne når organismene frigjøres, enten naturlig eller ved mekanisk rensing. Nedbrytning av organisk materiale er en oksygenkrevendepros ess. Dersom vannomrøringen er dårlig slik at det tilføres for lite oksygen til nedbrytningsprosessen,vil systemene overbelastes og det dannes hydrogensulfidunder den videre anaerobe nedbrytningen. Dette resulterer i ”råtten bunn” med svært redusert plante- og dyreliv (Oug og Kroglund 2001, Oug m. fl. 2006, Gitmark og Walday2008).
Redusertvannsirkulasjon i overflaten Faste konstruksjoner og flytebryggervil i tillegg redusere sirkulasjoneni vannmassene. Dette kan føre til at effektene av forurensninger og organiske tilførsler forsterkes, og både dette og de endra strøm- og bølgeforholdene vil kunne føre til endringer i artssammensetningsom nevnt tidligere for utfyllinger,med de konsekvenser dette kan ha for økologiske funksjoner og økosystemtjenester.Spesielt i strømbakevjer vil det være fare for økt avsetning av forurensninger. Forandringer i overflatestrømmer vil også ha betydning for hvor forurensninger i overflatevannet, for eksempel olje og eventuelt søppel, vil drive og kunne treffe land i områdene omkring.
I forbindelse med planleggingav en større marina i Mulvika(Holmestrand) med anslagsvis500 båtplasser og en bølgebryter, ble det gjort strømmålinger og modellering av framtidig strømningsmønster. Modellberegninger viste at en bølgebryter som dekker ca. 20 % av bredden av bukta og stikker 1 m ned i vannet, ville virke som en barriere for overflatestrømmen og skyve vannet ned og under bølgebryteren.Modellberegningene viste også at strømhastigheten i overflaten i br yggeanleggetville bli redusert til halvparten av dagens situasjon. Totalt sett tydet beregningene på at bryggeanleggetmed bølgebryteren ville gi en betydeligreduksjon av maksimalgjennomstrømning i overflatelaget.Men ettersom Mulvikaer en åpen bukt med god forbindelse med vannmassene utenfor, ville det likevelvære relativt kort oppholdstid på vannet (godt innenfor ett døgn) og ganske fri vannutveksling(Kroglund m. fl. 2010).
I Tingsakerfjorden ved Lillesandble det i 2006 gjort modellberegningerfor å vurdere effekter av utvidelse av en eksisterende båthavn. Båthavnen ligger beskyttet i indre skjærgårdsområde.Modellanalysene viste at overflatestrømmene var svake og drevet av tidevann og ferskvannstilrenning.Ved utbygging av båthavnen ble det beregnet at vannsirkulasjonenville bli ytterligeresvekket med dannelse av bakevjer flere steder. Ved bevisst plassering av brygger, redusert antall båtplasser og strategisk plasserte åpninger
36 hvor vannet kan strømme fritt, kunne en viss, om enn ikke fullstendig, vanngjennomstrømning sikres (Ou g m. fl. 2006).
Økt turbiditetog oppvirvling En undersøkelse fra Stockholms skjærgårdha r vist at båtaktivitet kan ha signifikante effekter på undervannsvegetasjoneni grunne mudderbunnsbukter (Eriksson m. fl. 2004). Områder med mye båttrafikk hadde redusert artsrikhet og redusert dybdeutbredelse av vegetasjonen sammenlignetmed andre områder. Båttrafikk gir økt vannbevegelseog kan i beskyttede områder gi økt stress for enkelte organismer og økt turbiditet og dermed reduserte lysforhold pga oppvirvling av sedimenter. Oppvirvling av sedimenter kan også medføre at planterøtter mister sitt feste.
Hvor store de negative konsekvensene er, og i hvor stor avstand fra en båthavn de rekker, er avhengig av blant annet størrelsen på småbåtanlegget,områdets naturtyper og topografi, og strømforholdene i området.
3.4 Marineressurser Konfliktene og problemene knyttet til småbåthavner og marine ressurser som fiskeri, akvakultur og masseuttak går på plasseringen av anlegget samt utslipp av forurensende stoffer.
Nærhet til gyteplasser Gyteområdene for kystnære bestander av fisk er vanligvisbegrenset til deler av fjorder, bukter og viker, samt områder innenfor og mellom holmer i skjærgården.Egg og larver er følsomme livsstadierfor fisken og det er viktig at de tilbys best mulig miljøforhold (DN 2007). Forringelse av gytehabitatet er en generell trussel for mange arter. Det gjelder både forringelse av det fysiske miljøet ved utbygginger,mudring og dumping og forringelse av det vannkjemiskemiljøet ved utslipp av næringssalterog organisk stoff (som øker oksygenforbruket i bunnvannet) og utslipp av miljøgifter.Bygging av båthavner i nye områder kan fort komme i konflikt med eksisterende gyteplasser,men i mange tilfellermangler det kunnskap og opplysninger om gyteplassene.I det nasjonale kartleggingsprosjektetkartlegges de viktigste gyteplassenetil torsk. Denne kunnskapen er viktig å bruke i arealplanlegging,sammen med lokalkunnskap fra fisker med mer.
Nærhet til skjell/fiskeoppdrett En småbåthavn kan også ha negativ innvirknin g på nærliggendeskjell/fiskeanlegg gjennom økt båtaktivitet, forstyrrelser og gjennom endret vannkvalitetog strømmønster. Mange anlegg legges i åpne farvann som ikke er aktuelle for småbåthavner på grunn av eksponering mot bølger og strøm, mens i andre områder kan det være interessekonflikter.
3.5 Kulturmiljøpå land og i sjø Hva er verneverdig kystkultur? Fra gammelt av har sjøen gitt livsgrunnlagfor store deler av Norges befolkning. De store byene og et uttall steder og bos ettinger har vokst fram langs kyststripen. Kystkultur og bruk av sjøen er følgeligen viktig del av norsk identitet og kystkulturminneneen del av norsk historie. Kulturminnene finnes både på land og på sjøbunnen. Det skilles derfor mellom maritime og marine kulturminner.
Det pågår et betydeligarbeid for å verne kulturminner langs kysten. Tidligereskjedde dette på grunnlag av det en kan kalle kulturens egenverdi. De senere årene er kulturarven i økende grad tatt i bruk mer formålsrettet med omdømmebygging,identitets- og
37 næringsutvikling(Skogheim og Vestby 2010). I Statsbudsjettet for 2004 ble satsingen på kystkulturen følgeligbegrunnet slik:
”Hensikten med satsingen er at Regjeringenønsker større fokus på kystens kulturarv som omfatter et mangfold av virksomheter, for eksempel feriekulturen i Oslofjorden, laksefiskeværeti Finnmark, skipsbyggeripå Sørlandet, handelsstedet i Nordland. Måleter istandsetting og tilretteleggingfo r ny bruk og å bidra til økt verdiskapinglangs kysten. Et godt samspill mellom kulturminneforvaltning,fi skeriforvaltning og næringsorganisasjoner kan bidra til at satsingen også gir en økonom isk merverdi.” (Finansdepartementet 2004).
Småbåthavner blir ikke nevnt eksplisitt i regjerningens satsing på kystkultur.Det finnes imidlertid åpenbare forbindelse til stedets kulturarv. Småbåthavner og kulturminner i kombinasjon profileres da også svært mange steder langs kysten. Sammenknytningenhar sin årsak i at stedene langs kysten har grodd fram der det var naturlige, gode havner. Her finner man følgeligeldre bygninger og anlegg med bevaringsverdi.Det finnes blant annet svært mange små fiskehavner langs kysten med visuelleverdier som vil være sårbare dersom de utvikles til småbåthavner. Disse stedene egner seg også i dag best til havn for småbåter. Registreringen av kulturminneaspektene er imidlertid mangelfull.
I en oversikt fra Byantikvareni Oslo regnes følgende som maritime kulturminner (Byantikvaren2005): • Kaier og utstikkere • Bygningeri havna • Kraner og transportmidler • Fiskehavn, fiskehallenog salget fra båtene • Sjømerker og fyr • Verftsindustri
Den historiske bruken av kysten innebærer at disse stedene også innholder en rekke kulturminner og kulturmiljøer under vann, såkalt undervannsarkeologiskeeller marine kulturminner. (Et eksempel på et marint kulturminne er gitt i Figur 25.) Undervannsarkeologiskekulturminner kan være både gamle vrak, gjenstander, gamle havneanleggog boplasser. Spor etter en havn fra middelalderenkan for eksempel ligge skjult i sedimentlagene,som tremateriale fra brygger, påler og skipsvrak og gjenstander som er kastet i sjøen fra båt eller land. Skipsvrak eller deler av vrak er automatisk fredet 100 år etter byggetidspunktet.Undersjøiske undersøkelser har påvist at store verdier går tapt hvert år på grunn av arbeider i kystsonen (Nymoen og Nævestad 2006).
38 Figur 25 Eksempel på marint kulturminne: Kong Øysteins havn ved Agdenes 1. Her ble det tidlig på 1990- tallet påvist og dokumentert en kai, molokonstruksjon som besto av meget godt bevarte rester av bolverk fylt med stein. Bruksperioden til anlegget ble datert til perioden. AD 875- AD 1155. Foto: Pål Nymoen 1992. (Nyman og Navestad 2006, s. 79)
Verneverdig kystkultur og anlegg av småbåthavner Det finnes lite vitenskapeligdokumentasjon av forholdet kulturarv og småbåthavner. Det følgende er basert på generell kunnskap om temaet. En mer grundig analysebør omfatte både muligheter og farer som ligger i dette forholdet.
Muligheter For småbåthavnens vedkommende innebærer det store fordeler å utnytte stedets kulturverdier.Disse kan bestå av en rekke enkeltelementersom sammen med naturen rundt skaper ”stedets atmosfære”. Gamle bygninger vil gi småbåthavnen en historisk forankring, understreke en tradisjon og knytte forbindelse mellom en gammel og en ny tid. Gamle bygninger og anlegg skaper variasjon og gjør småbåthavnen helt annerledes interessant enn et rent nyanleggvil kunne gi. Til gjengjeldkan anlegg av en småbåthavn gi eldre bygninger en ny bruksverdi og i noen tilfeller redde dem fra forfall og riving. Kombinasjonen småbåthavn og kulturminner vil kunne gi en gjensidigforst erkning som begge funksjoner vil dra nytte av. Småbåthavnen kan også gi grunnlag for ulike typer aktiviteter og arrangementer.
Farer Konflikt mellom byggingenav småbåthavner og vern av kulturminner vil kunne gjelde både over og under vann. Over vann er de to mest alvorligefa rene trolig visuell og funksjonell dominans fra småbåthavnens side. Anlegg av moderne marinaer kan ta luven av kulturminnene og dominere stedet fullstendig.Småbåthavner har en iboende tendens til å skulle utvides, og de kan mange steder dekke store deler av havflaten ( Figur 26). Vurdering av etablering av småbåthavn i et område, og størrelsen på havnen må balanseres mot kulturminnenes karakter og størrelse. Et eksempel på et område der plassering av en småbåthavn vil ødelegge helheten i et kystkulturlandskaper vist i Figur 27 . Kanalen i Fredrikstad har en bygningsarv som det er verd å ta vare på. En småbåthavn her ville forkludre bildet og ta stor e deler av kanalen. Det er også fare for at forretningsvirksomhet,service og tjenester for båtbruk ensidig vil sette sitt preg på aktivitetene på stedet. Det bør derfor tenkes flerbruk ved planleggingenog utformingen av småbåthavnene. Risør har sin trebåtfestival,men også sin kammermusikkfestival.
39 Tvedestrand har sin bokmesse midt i båtsesongen. Småbåthavnen i Tvedestrand er et eksempel på hvordan en småbåthavn kan gli godt inn i landskapet siden det er landskapet som dominerer synsinntrykketav området ( Figur 28).
Tiltak under vann, som mudring og utfylling,i forbindelse med anlegg av småbåthavn, anses som en vesentlig trussel mot marine kulturminner. Dette kan være både gamle vrak, gjenstander, gamle havner/havneanlegg og boplasser. I saker der det er konflikt mellom anlegg av småbåthavn og kulturminner, løses det gjerne ved at bryggeanlegget flyttes eller etableres på en måte som ikke medfører direkte inngrep i kulturminnet. Bruken av småbåtanlegginnebærer imidlertid økt propellstrøm, vedlikeholdsmudringer, dumping av avfall osv. Hvilke konsekvenser dette har for bevaring av kulturminner i nærheten over tid vet vi alt for lite om.
I en rapport fra Norsk Maritimt Museum (tidligereNorsk Sjøfartsmuseum)påpekes en manglende helhetstenkning knyttet til forvaltning av kulturminner og – miljøer over og under vann i kystsonen (Nymoen og Nævestad 2006). Det vises blant annet til manglende helhetstenkning ”i reguleringsplaner hvor områder med kulturminner på land reguleres til bevaring, mens sjøområder med kulturminner reguleres til trafikkområde / småbåthavn og lignende” (Nymoen og Nævestad, s 74). Det pekes også på mangelfullog til dels uriktig informasjon i planer for nærings- og utbyggingstiltaki sjøområder, som for eksempel småbåthavner. En annen utfordring er manglende data og systematisk registreringav marine kulturminner. Rapporten oppsummerer:
”Gjennomgående er det e n holdningtil sjøområdenesom ”ingenmannsland”,ogar ealer der en frittelle r mindrekonfliktfylt, kan ekspandereeller utnytte ressurser. Denneholdning preger ikke baretiltakshavere og kommunale planleggere, men også kulturminneve rnets egneaktører som i pressederessursmessige situasjoner prioriterer kjente problemsti llinger og tradisjonelle arbeidsområder ” (ibid:74).
I rapporten påvises også svakheter i dagens forvaltningsmodellhvor fylkeskommunen har kulturminneansvarpå land, mens maritime museer har faglig ansvar for det under vann. Fylkeskommunenskal for øvrig forvalte for alle saker, også for kulturminner under vann, men man registrerer en praksis ved at saker i økende grad oversendes direkte til forvaltningsmuseeneuten å gå veien om fylkeskommunen.” Muligheten for en helhetlig vurderingved Fylkeskommunen blir dermed mer og mer sjelden ” (ibid:64).
40 Figur 26 Småbåthavnene i Osloområdet dekker stor e deler av strandsonen og havoverflaten i området. Foto: Jon Guttu.
Figur 27 Kanalen i Fredrikstad har en bygningsarvsom det er verd å ta vare på. En småbåthavn her ville forkludre bildet og ta store deler av kanalen. Foto: Jon Guttu.
41 Figur 28 Tvedestrand. Landskapet dominerer over båter og bygninger.Fo to: Ragnhild Haug.
Eksempler på samvirke mellom kystkultur og småbåthavn Det finnes få systematiskeregistreringer som viser samvirke mellom kulturminner og småbåthavner i praksis. D et følgende er eksempler funnet gjennom et søk på Internett:
Trebåtfestivaler . Foreløpig har fire kyststeder satset på trebåtfestival er. Det er Halden, Fredrikstad, Risør og Ulsteinvik(Wikipedia). I 2008 ble det solgt 20 000 festivalpasstil Trebåtfestivaleni Risør (Figur 26), som er den eldste og største blant dem. Den startet opp i 1983 og har et betydeliginternasjonalt innslag. Festivalen i Ulsteinviker den eneste på Vestlandet og blir arrangert på dugnad. Overskuddet går til vedlikehold av båten til Ulsteinvik båtklubb, ”M/S Ullaholm”, som sees til venstre på Figur 29 , øverst.
Ytre Sogn– skoleringi båtbygging En gruppe entusiaster for båtbyggingog kystkultur kjøpte en liten plass i Ytre Sogn for å dyrke sine interesser ( Figur 30). De har startet et skoleprosjekt hvor studentene har fått lære seg tradisjonelt naturbruk, båtbygging, seilingog manøvrering. Nå disponerer primus motor Roar Moe fem nordfjordbåter, fra den minste færing til en stor jakt. Moe er tildelt Finsefondets miljøpris og Solundprisen for sitt arbeid. Han planleggernå et kystakademii Solund. Dermed løftes et ildsjelprosjektopp til å bli et kompetansegivendestudietilbud (se bladet ”Seilas” november 2009).
Handelsstaden Glesvær, Hordaland ( Figur 31). G lesvær er et av de eldste handelsstedene på kysten, i sin tid Hordalands største fiskevær. Stedet henvender seg til båtturister og reklamerer med:
” KafeenBakeriet 1925. Butikkbakerimm. Salgav avgiftsfri Shell diesel på kaien. Ferskvannsfylling. GjestebryggeogServiceanl egg med toaletter, dusj og vaskemaskin. Utleie av sjøbuer. ”
42 Figur 29 Trebåtfestivaleni Ulsteinvik setter sitt preg på stedet og samler mye folk. Foto: Festivalens hjemmeside.
3.6 Friluftsliv Definisjonen på friluftsliver i følge St.meld. nr 19 (2000-2001)opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.Målsettingen i nevnte Stortingsmeldinger å fremme det enkle friluftslivet– for alle, i dagliglivetog i harmoni med naturen. Regjeringenpåpeker i samme melding ønsket om å holde ved lag og styrke allemannsretten som et fundament for friluftslivet.Allmennhetens tilgang til strandsonen blir fremhevet i meldingen.
43 Figur 30 Entusiaster i gang med kulturprosjektet i Solund. Foto: Hentet fra bladet ”Seilas”.
Figur 31 Handelsstedet Glesvær på Sotra, en lun havn. Foto: Glesvær rorbus hjemmeside.
Kystsonen, definert som de nære land- og sjøområ der, er svært viktig for utøvelse av friluftsliv,både til sjøs i form av ulike former for båtliv og fra landsiden. Omtrent ¾ av Norges befolkning bor i kommuner med kystlinjeog har derfor relativ kort avstand til kystsonen. En spørreskjemaundersøkelsefra Kristiansand viser at kystsonen er den områdetypen som brukes mest i sommerhalvåret av lokalbefolkningen.Hele 63 % av Kristiansands voksne befolkning bruker kysten en eller flere ganger i uka i sommersesongen, 43 % flere ganger i uka (Stokke m. fl. 2008). Bading blir oppgitt som den viktigste motivasjonskildenfor bruk av kystområdene, fulgt av det å oppleve naturen, ro og stillhet, båtliv, gå på tur og fiske.
44 I tillegger kystsonen et yndet feriemål for tilreisend e, og er dermed et viktig område for norsk reiseliv(se Kap. 2.5). Kystsonen er også attraktiv for en rekke andre arealbruksinteresser,og store deler av kystsonen er derfor utsatt for et sterkt utbyggingspresssom reduserer allmennhetens t ilgang til utøvelse av friluftslivog rekreasjon (St. meld. nr. 19 2000-2001).Re gjeringen legger derfor opp til å sikre og videreutviklepotensialet for friluftslivi kystområder som er utsatt for sterkest utbyggingspress.Det gjelder i første rekke kyststrekningenfra svenskegrensatil Hordaland, og i og ved byer og tettsteder. D ette skal gjøres bl.a. ved å avgrense alle former for ytterligerebygging i strandsonen og at eksisterende tilkomst til strandsonen ikke blir vesentlig dårligere ved utbyggingstiltak.I spørreskjemaundersøkelseni Kristiansand ønsket ¾ av befolkningen en bedre tilgjengelighettil strandsonen enn i dag (Stokke m. fl. 2008).
Friluftsliveti kystsonen er mangfoldig,og krever tilgjengelighetbåde langs strandsonen, fra sjøen og fra land (Stokke m. fl. 2006). Friluftslivog ferdsel langs strandsonen er spesielt sårbar fordi kun ett hinder kan ødelegge en sammenhengende turtrasé. I så måte kan byggingav en småbåthavn ha en negativ effekt på friluftsliveti strandsonen. Dette gjelder særlighvis en småbåthavn krever mye landareal knyttet til parkering av biler, vinterlagringav båter, osv. En småbåthavn kan blant annet gjøre et område mindre egnet som badeplass, fiskeplasseller for andre natur- og landskapsopplevelser.Småbåthavner ønskes ofte plassert i lune viker og bukter som også er attraktive for ulike friluftsaktiviteter.Et avgjørende spørsmål i forhold til friluftsliver om en småbåthavn / bryggeanlegger tilgjengeligfor allmennheten eller ikke. Et eksempel på privatiseringav strandsonen er vist i Figur 32. Dette spørsmålet er i første rekke avhengig av om området skal defineres som utmark eller innmark etter friluftsloven.I Rundskriv om friluftsloven (Miljøverndepartementet2007 ), står det følgende om brygger:
” Bryggerer oftegjenstand for tvil i forholdtil spørsmåletom utmark/i nnmark. Friluftsloven gir ingendirekte hjemmel til ferdseleller opphold på privatebrygger. Det må imidlertidkunne legges til grunnat mankan passereover den del av en bryggei utmark som ligger på land,når dette ikke girulempe for eierens bruk. ”
I en juridisk utredning om friluftsloven skriver Reusch (2010) at brygger kan inngå i innmarksalternativet”lignende område hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker” (Friluftsloven§ 1a). Hvis så er tilfellemedfører det klare begrensninger i allmennhetens ferdsels- og oppholdsrett. Men i forarbeidene til friluftsloven står det at man ikke har øns ket å gi en uttømmende oppregning av denne bestemmelsen, men ha en fleksibelregel som vil kunne fange opp lokale forhold og ufortsette problemstillinger(Reusch 2010). Høyesterett har tidligere,i den såkalte Furumoa-saken, uttalt at dette spørsmålet må ”vurderes ut fra ulempenefor grunneieren og allmennhetenshensynsplikt ” og i denne saken ”hadde grunneieren tilrettelagt for eget bruk med moloer,spiseplass og flaggstang”. Høyesterett kom likeveltil at stranden var utmark i friluftslovensforstand.
Båtlivet er en viktig del av friluftslivet i kystsonen, og en aktivitet som krever tilgjengelige utsettings- og ilandstigningsplasser.I så måte vil en småbåthavn bedre tilgjengeligheten for båtfriluftslivet.Samtidig vil en småbåthavn ha positive effekter for friluftslivetved at folk med båt får mulighet til å ta i bruk andre mer utilgjengeligedeler av kystsonen som øyer, holmer og skjær som er godt egnet for disse formålene. På den annen side kan et økende omfang av fritidsbåter med høy fart bidra til økt konfliktnivå, og kan oppfattes som en trussel for dem som ønsker et friluftslivmed fokus på ro og stillhet ved sjøen. Dette er en konflikt som bl.a. er dokumentert i Tjøme-Nøtterøy skjærgårdeni Vestfold
45 (Meyer2002). Båtlivet er mangfoldig,hvor både store og små motorbåter, seilbåter, seilbrett, kajakker,brukes side om side. En småbåthavn vil generere mer motorisert båtbruk i området, noe som kan være til sjenanse for umotoriserte farkoster gjennom økt kollisjonsfare,bølger, støy og eksos. En stadig større andel store båter med store motorer forsterker en slik tendens.
Det er lite norsk litteratur som belyser konfliktpotensialet mell om friluftslivog småbåthavner direkte, og vurderingene om dette er basert på faglig skjønn. For denne type vurderinger er det viktig å skille mellom ulike typer småbåthavner og ulike typer friluftslivi kystsonen. En småbåthavn kan være så mangt. I kystsoneplanen for Østfold (2006) skillesdet mellom hjemmehavner/marinaer, naturhavner og gjestehavner,i tillegg til det store antallet landstedsbryggerog mindre bryggeanlegg.I en rapport fra Bergen kommune (2009) regnes en småbåthavn som en ansamling av 20 småbåter eller mer. En småbåthavn kan eies og/eller driftes av en kommune, ideelle foreninger (som båtforeninger), sportsklubber (som seilforeninger), større kommersielleutleieforetak og private grunneiere som leier ut fortøyningsplass. Generelt vil lukkede småbåthavner som stenger allmennheten ute ha langt større negative konsekvenser for friluftslivetenn åpnere anlegg. En åpen og/eller offentlig småbåthavn/brygge kan sågar i noen tilfeller åpne en ellers allerede privatisert strandsone for allmennheten. I tillegg vil man ved å samle enkeltbryggeri større anlegg kunne bidra til å bedre tilgjengeligheteni kystsonen gjennom redusert privatiseringav kystsonen.
Figur 32 Privatisering av strandsonen. Ek sempel fra Tvedestrand, der strandsonen er privatisert og stengt med ulike brygger og båtopplag Foto: Anders Often.
46 En mulig løsning på interessekonfliktermello m småbåthavner og friluftslivved bygging av nye småbåthavner og/eller utvidelser av eksisterende vil derfor være å hindre eller redusere utbyggingerav framtidige enkeltbrygger, og eventuelt også å sanere eksisterende brygger i nærheten. Tilpasninger kan også gjøres ved å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen gjennom å anlegge turstier/traseer i og gjennom anlegget. Parkeringsmuligheterog tilgang til turstier i strandsonen nær småbåthavna vil kunne bidra til bedret attraktivitet og økt bruk av området for friluftsliv. Det kan også i kommuneplan/reguleringsplanetter PBL stilles krav til at nye småbåthavner skal være åpne for allmennheten, samt kunne brukes av flere ulike typer for båtliv. Det gjelder også ved utvidelse av eksisterende anlegg. Ko mmunen har også en mulighet for å inngå privatrettsligeavtaler med grunneiere/private eiere om å gjøre eksisterende småbåthavner tilgjengeligfor allmennheten.
3.7 Reiseliv Reiseliver et viktig område for offentlig po litikk (se bl.a. Soria Moria-erklæringen), og tilretteleggingfor et reiselivsom ikke er i strid med miljøverdier,er noe man ønsker å utvikle. Dette gjelder selvsagt også for kystsonen.
Reiseliveti kystsonen er i hovedsak knyttet til friluftslivsverdieneder. Fra et reiselivsståstedvil vi se på dette som en næringstematikk, altså hvordan bruken av disse friluftslivsverdieneer inntektsbringende for det vi kan kalle reiselivsaktører.
Mange ulike næringsdrivendeka n levere tjenester til tilreisende.Det dreier seg om butikker, restauranter, hoteller, utleie av h ytter og camping, transporttjenester mv. Det er heller ingen tvil om at reiselivstjenesterkan knyttes direkte eller indirekte til småbåthavner. Det kan være utleieplasser,anl øpsbrygger og salg av varer og tjenester til de som bruker havna både direkte fra anlegget eller i en litt videre geografiskomkrets.
Reiselivi den meste direkte forstand er kanskje de som leverer transporttjenester til og fra småtbåthavnene. Det er for eksempel rutegående eller chartret trafikk på sjøen som har mulighet til å bruke et småbåthavnanleggsom sted å legge til og ta opp og slippe av folk.
Med det store omfanget av friluftslivpå sjø vi har i Norge i dag, er det heller ingen tvil om at det kn ytter seg store reiselivsinteressertil noe av den viktigste infrastrukturen for dette friluftslivet,nemlig småbåthavnene. Vi har imidlertid ikke mulighet til kvantifisere dette nærmere.
Vi snakker trolig om en stor positiv konsekvens av småbåthavner på reiseliveti den regionen de etableres. Her kan det heller ikke utelukkes at miljøvennligdrift av småbåthavner i seg selv kan være en attr aksjon som kan generere ekstra reiseliv.
3.8 Farleder,havner og tekniske installasjoner Generelt vet vi at ubyggingspresseti kystsonen er svært stort (Stokke m. fl. 2006, 2009). I sjø er det snakk om en rekke småtiltak som brygger, bryggeanlegg,småbåthavner, mudring, dumping, utlegging av rør og kabler, kunstige sandstrender, moringer og bøyer, alle svært vanligetiltak. Det krever ikke mer enn allmennkunnskapfor å slå fast at det kommer til å være et omfattende behov for alle disse tiltakene i overskuelig fremtid.
Slik sett er småbåthavner en del at et større utbyggingsbilde, oge n typetiltak somi segselv utløserbehov for andre. Åpenbare eksempler i strandsonen er nettopp kabler og rør,
47 mudring, moringer og bøyer. I tillegg kommer andre installasjonerpå land.
Småbåthavner bidrar dermed til et forsterket utbyggingspress i kystsonen utover det areal selve havnene beslaglegger.Dette bidrar til styringsproblemmed denne typen utbygging (Stokke m. fl. (2006, 2009).
Forholdet til andre havner er også en tematikk. Det er ingen lov eller forskrift på hvilke havnefunksjoner som skal dekkes av hva slags havner (så langt vi vet). Dette reiser for eksempel spørsmål om avlastning mellom havner.
Det vil også være trafikk fra og til småbåthavner. Den trafikken må organiseres og sikres fremkommelighet.Dette er kommunenes ansvar etter havne- og farvannsloven. Et farledssystemer etablert langs kysten, der både hoved- og bifarled er forskriftsfestet (av 30. november 2009), men trafikken til og fra småbåthavnene foregår uavhengig av den. Konflikt med farleder kan trolig forekomme i enkelte tilfeller.
3.9 Stedsutvikling Det bakenforliggendemålet for stedsutviklinger å gjøre stedet og regionen levedyktig gjennom ulike former for tiltak. Stedsutvikling innebærer endringer av et sted av fysisk, sosial, kulturell og økonomisk art. Gode prosesser med mobiliseringav lokalsamfunnet inngår som vesentligeforutsetninger for å utvikle et sted.
Lysø m fl (2005) skiller mellom stedets n æringsgrunnlag,de fysiske og visuelle egenskapene og stedets sosiale kapital. Også NIBR legger vekt på disse tre forholdene i sin stedsforskning.
Næringsutviklingvil bestå i å utnytte stedets ressurser til å skape virksomhet og livsgrunnlagfor befolkningen og tilflyttere.De fysiske egenskapene omfatter et bredt spekter av tema som landskapskvalitet,ku lturverdier i bygninger og anlegg, og funksjonell og arkitektonisk kvalitet. Å synliggjøre, raffinere og forbedre disse egenskapene er virkemidleri stedsutvikling.Stedets sosiale kapital vil være ressurspersoner, ildsjeler,investorer og iverksettere. I såkalt sosiokulturelleanalyser av stedet problematiseres den sosiale kapitalen ved at man identifiserer ulike krefter og alternative retninger for utviklingenav stedet. Teorien tilsier at man ved å blottlegge konfliktstoff kan overskride hindringer for utvikling gjennom former for konsensus eller kompromisser. De siste årene har omdømmeutvikling kommet til som forutsetning og mål for å utvikle steder. Noen steder har av ulike grunner et ufortjent dårlig omdømme i forhold til egenskapene nevnt ovenfor. Dermed finnes et potensial for å bedre stedets image og gjennom det stimulere til tilflyttingog bofasthet.
”Det er fleirefaktorar som medverka r til å formeidenti teten til einstad, som naturgitte og fysiske tilhøve ogsosiokulturelle oghistoriske tilhøve. Auka kunnskap omkva somformar stadidentitetar kan dermed medverketil å endreeit negativtbilete av einstad og innbyggjarane sine oppfatni ngar av staden.Eit godt fysiskutforma miljø er eit viktigaspekt ved st adutvikling. Ved at einplanlegg for berekraftig lokalsamfunni vid forstand, planlegg ein for gode sosial e miljø.Stadutvikling har derfor ein fysisk og ein sosialdimensjon. ” (Fra Blestprogrammet Husbanken 2005)
48 BLEST programmet er opprettet på initiativ fra Kommunal- og regionaldepartementet og koordinert av Husbanken. 20 kommuner med mindre byer og tettsteder har deltatt.
Prosjektsteder: Breivikbotn i Hasvik, Birtavarre i Kåfjord, Finnsnes i Lenvik, Leland i Leirfjord, Nettverk av gjenreisningsbyeri Midt- Norge, Berkåk i Rennebu, Knarvik i Lindås, Vossevangen i Voss, Rosendal i Kvinnherad, Sand i Suldal, Borhaug i Farsund, Birketveiti Iveland, Rjukan i Tinn, Holmestrand og Bøndernes hus i Løten.
Programmet startet i 2006 og ble avsluttet i august 2010.
Stedsutvikling langs kysten Det finnes en lang rekke eksempler på stedsutvikling langs kysten de siste årene ( Tabell 2 ). De kan være drevet i regi av enkeltpersoner, investorer, grendelag,kommuner eller de kan være initiert av statlige myndigheter. Svært lite av dette har vært gjenstand for forskning, enn si evaluert systematisk.BL EST-programmet står i en særstillingfordi de ulike initiativenehar inngått i et overordnet program som har blitt evaluert av utenforstående.
Tabell 2 Et utvalg eksempler på stedsutviklingved kysten Sted Mål Tiltak Overordnet regi/finansiering Breivikbotn, Forbedreforhold for Opprustningav BLEST kombinert Hasvik fisk eflåtenog turfiske. havneområdet, med arbeidfra Skapesosial møteplass. strandpromenade,danseplass, Kystverket. lys Rosendal, Forbedreforhold for Rusteopp sjøfronten. BLEST Kvinnherad næringsdrivende og skape Gjennomføre møteplasser arkitektkonkurranse Borhaug, Sikre stedetsfunksjonalitet, Opprustingav Borshavnmed: BLEST/Vest-Agder Lista trafikk sikkerhetog estetisk Strandpromenade, torget, fy lkeskommune utforming avkjørslerog fortau, pileskog, rasteplass Grovfjord Tilretteleggingfor fiske og Anleggefiskebrygge, NovaconA/S (Lokalt vannsport, turisme sommerkafé, rehabilitere in itiert) bygningertil utleie, kajakker, båtbrygge,utsiktspaviljong, turløyperm.m. Baustein- Gjøre sjøenog Opprustingav småbåthavn,ny Nordlandfylkesråd Pålgarden, k ulturminnertilgjengelig i fl ytekai, utvidelseog Mosjøen rekreasjonsøyemed.Styrke oppryddingav Mosjøensom by parkeringssituasjon Viosen, Utvikle et maritimt miljø, Reparasjonog utvidelseav Nord-Trøndelag Snåsa styrke næringslivog trivsel småbåthavn, gjesteplasser for fy lkeskommune størrebåter Amborneset Utvikling av overordnet Turstier,kai, rasteplass, Leksvik kommuneog Leksvik plan for stedsutviklingog tilrettelegging av fjæra for l okale krefter næringsutviklinginnen friluftsliv m.m. reiseliv Kommuneri Utvikling av småbåthavner En overordnetplan for hele Spleiselagmellom Buskerudog rettet mot båtturismei Hurumlandet og fy lkeskommuner, Akershus kombinasjonmed reiseliv, Drammensfjordenfra kommuner,næringsliv, kultur og næringsliv Oslofjordentil Hokksund Henningsvær Ny bruk av eksisterende Reguleringsplan,forslag til Husbanken,kom. og Vågan bygninger, bevaring av bygningsutforming og ”Den verdifulle kommune kulturminner ombygging kystkulturen”
49 Det følgende er et utvalg et utvalg prosjekter hentet fra nettet. En del av dem inngikk i BLEST-programmet.Alle representerer småsteder langs kysten, noen innbefatter også utviklingav småbåthavner:
Målene for disse prosjektene kan oppsummeres til å gjøre stedene levedyktigeved å tilføre aktiviteter og heve den estetiske standarden. Arbeidet er r ettet både mot lokalbefolkningenog turister. Tiltak som går igjen er opprusting av eldre bygninger, gjerne med kulturhistorisk tilsnitt, rehabilitering av brygger og andre anlegg, anlegg av møtesteder, bedre tilgjengelighet.I et prosjekt for utvikling av småbåthavner i Buskerud fylke understrekes sammenhengen mellom stedsutvikling og anlegg av småbåthavner:
”Det er viktigå samordneog synl iggjøre de sjørelaterte tilbudene i regionen knyttet opp mot lokale havnetilbudog fremtidige stedsutviklingstiltak. Det er en nærsammenheng mellom utvikling av et tettsted somhandels- og servicesenter ogde tilbudsom båtturist er etterspør.Ønsket om et godttilrettelagt opplegg forbåtturisme vil derforvære en viktigpr emiss for utvikling av tettstedeteller byen .”
Småbåthavner med ”någgå attåt” Vi kan se ingrediensenei en småbåthavn som et kontinuum (eller ”trekkspill”)fra minimumsløsningen,i sin enkleste form en brygge og private bøyer ( Figur 33 ), og over til en maksimumsløsninghvor båthavnen fungerer som en integrert del av et sted med maritime tjenester, mat o g overnattingsplasserfo r turister, all slags service, kort sagt som del av en bydannelse ( Figur 34). Langs en slik akse finnes en lang rekke muligheter. Hva en velger å satse på, må stå i forhold til behov og ønsker på stedet, havnens størrelse og begrensninger som miljøet setter. Tabell 3 er et forsøk på å systematisereslike tilleggstjenester:
Figur 33 Småbåthavn i sin enkleste form: Brygge og akterfeste. Glomma i Fredrikstad. Foto: Jon Guttu.
50 Figur 34 Havnepromenaden i Fredrikstad har blitt byens nye ”in”-sted. Foto: Jon Guttu.
Tabell 3 Mulige tilleggstjenesteri en småbåthavn som øker flerbruksverdienav området. Målgruppe Tilbud Forutsetninger, kom mentarer Servicefor dem som har Rampefor båtutsetting båtplass Kran for båtutsetting Krever sertifikat Traller for frakt av bagasje Parkeringsplass Opplagsplassutendørs Plasskrevende Opplagsplassinnendørs Plasskrevende Klubbhus
Servicefor besøkendebåtfolk Gjesteplasser Gjesterommed TV etc. Krever driftsorganisasjon Dusj og toaletter ” Kafé med enkel servering ” Allmenne tilbud som kan Salg av drivstoff inngå i stedsutvikling Verkstedservice Bademuligheter Utleie av kajakker,kanoer, robåter, seilerjoller etc. Promenademed benker Overnattingsmuligheter Restauranter, kafeer Visning av kystkultur Kulturtilbud av ymseslag (konserter,festivaler og lignende) Tilbud om fritidsfiske og rundturer på sjøen Frakttjenester Informasjonstjeneste Annet Universell utforming
51 3.10 Transport,infrastruktur og parkering Trengselsproblemersom skyldes bruk av småbåthavner Det er særligto problemer som eiere av fritidsbåter påfører andre brukere av sjø og strandområder. Disse er: • Reduksjon av tilgjengeligstrandareal i områder med lite tilgjengeligareal og stort behov for småbåthavner. • I tillegger det knyttet problemer til parkering av brukernes biler i tilknytning til havna.
De største problemene er i Oslo og Akershus som både har de største småbåthavnene og minst tilgjengeligstrandareal (jfr. kap. 2.5). Oslo og Akershus-kommuneneBærum, Oppegård og Asker er blant de kommunene som har minst tilgjengeligstrandareal per innbygger i landet.
Figur 35 Anslag på gjennomsnittligstørrelse for småbåthavnene i hvert fylke.Antall medlemmer som er knyttet til en gjennomsnittligsmåb åthavn i hvert fylke. Kilden for dataene i figuren er basert på opplysninger fra 190 båtforeninger som er medlemmer i Kongelig Norsk Båtforbund.
Ved beregning av transportbehovet knyttet til småbåthavner, antar vi at hvert medlem i småbåthavnen har en båt. Dette b etyr at antall medlemmer sier noe om hvor stor trafikk småbåthavnen tiltrekker seg både til lands og på sjøen f eks en sommerdag med godt vær. Figur 35 gir oversikt over gjennomsnittligan tall medlemmer for en småbåthavn i de ulike fylkene.Maksimal bruk tilsier at halvparten av båtene i havnen er i bruk på slike dager. De største båtforeningene og de største båthavnene (med mellom 500 til 1000 medlemmer, og dermed tilsvarende antall båter) finner vi i indre Oslofjord der trengselen er størst. Antar vi at inntil 50 % av medlemmene bruker båten i havna i dette området på slike dager, fører dette til 250 - 500 parkerte biler i hver båthavn, og dette i områder som i utgangspunktet har lite tilgjengeligstrand areal. Gjennomsnittet for antall medlemmer i en småbåthavn for Norge på landsbasis tilsier et transportbehov på 150 båter /biler per småbåthavn på en typisk utfartsdag.
52 Som oftest er det tatt lite hensyn til behovet for parkering av biler i tilknytning til båthavner. Parkeringsproblemernær båthavner er o fte knyttet til helge- og utfartsdager. Dette har liten prioritet hos kommunale myndigheter. Dette fører til problemer med parkering i veikanten som igjen begrenser tilgjengeligheten til disse arealene for andre brukere.
Det er få båtbrukere som benytter kollektivtrafikk. Årsaken er at en ofte skal ha med en del bagasje i forbindelse med en båttur. Mat og drikke, båtvester, ekstra tøy tas med til hver tur. Er det mange personer blir det lett en del bagasje som tas med. Tøy og utstyr blir gjerne rått og fuktig dersom de oppbe vares permanent i båten. Dessuten er det ofte lav frekvens på kollektivtrafikk til og fra de fleste båthavner. Mange bruker derfor bil som lesses av med bagasje før den parkeres litt fra båthavna.
3.11Sikkerhet / havari Som vist i Kap. 2.7 skjer det 30 – 40 dødsulykkermed fritidsbåter i norske farvann i løpet av et år. De fleste ulykker skjer ved at personer faller over bord i såkalte personulykker,uten at det skjer noe skade på båten. Antall skadde personer fra ulykker der fritidsbåter er involvert er et langt høyere antall, men det er ikke gitt statistikk for disse skadene. Beregningerviser at ulykkesrisikoenfor fritidsbåter ligger på samme nivå som for bruk av personbiler når man tar hensyn til bl.a. tidsbruk og antall personer som er med (kap. 2.7). Hvor mange av ulykkenesom er knyttet til småbåthavner vites ikke.
En båthavn har også andre faremomenter. Båtene ligger tett og det blir stadig mer tekniske /elektriske innretninger i overnattingsbåtene. Båtene skal ha landstrøm, varme, gass til matlaging,ekstra forbruksbatterier, osv. Ulike kombinasjoner av motor, bensin-/ dieselsøl,gasser, elektriske apparater, og mer eller mindre erfarne folk som installerer og vedlikeholderselv, kan forårsake båtbranner og andre ulykker med forurensende konsekvenser, og av og til personskader. Risikoen for ulykker er ukjent.
Etter Havne og farvannsloven (se mer om dette i kap . 4.2) har kommunene ansvaret for både fremkommelighetenog sikkerhet i småbåthavner. I tilleggtil risikoen for personulykkervil det også være knyttet risiko t il materielleskader på båtene, og på selve båthavnen knyttet til isdannelse og stormbyger. Sikringmot slike skader innebærer kunnskap både om hensiktsmessigplassering og utviklingav gode nok konstruksjoner til å tåle ekstreme værforhold (streng kulde, store bølger, sterk strøm, og sterk vind).
3.12 Sammenfatningav positive / negative sider Tabell 4 gir en oppsummering av positive og negative sider til temaene som er belyst over, og om det er regionale forskjellermed hensyn til de ulike problemstillingene.
53 Tabell 4 Oppsummering av positive og negative konsekvenser av småbåthavner Tema Positive konsekvenser Negative konsekvenser Regionaleforskjeller Landskap • Integrere avviklede • K an skapefunksjonelle • Sjø og kysttilknytta industriarealer,steinbrudd, brudd og barriere- landskapsregioner(jfr. massedeponifyllinger og virkninger i Nasjonalt tipper og andretyper inngrep sammenhengende referansesystemfor i strandsonen,i helhetlige strandsoner landskap)er i varierende planerfor småbåthavnerog • Strandsonen er visuelt grad utsattfor rehabiliteringav landskap. eksponertog et tiltak kan arealbrukspress. • Strategiske vurderinger i gi negativvisuell Generelter landskapet forbindelsemed lokalisering, virkning i et stort • Landskapsregionene vil kan gi befolkningenbedre landskapsområde. genereltha ulik tilgang til landskapog • Større marinaerog tålegrensefor forskjellige landskapsopplevelsersom i småbåtanleggvil kunne tiltak i strandsonen. dag er stengtfor genereremye trafikk, • Pressetpå landskapetvil allmennheten støy og behovfor stort værestørst ved store arealkonsum. befolknings- • Utfylling i sjø, mudring konsentrasjonerog i og forankringspunkter områdersom er attraktive kan ha negative for reiseliv og fritidsbruk. konsekvenserfor landskapsmiljøetunder vann Naturmiljø på • Kan av og til skapelaguner • Nedbygging av • Noen flere sårbarearter i land og hvor brakkvannsartertrives lokaliteter Sør-Norge karplanteri sjø • Mu dring av grunntområder • Endring av saltholdighet og dermedtap av nisjer Naturmiljø i • K an gi økt substrat • Utfylling i sjø, mudring • Farefo r redusert sjø og marine og forankringspunkter vannutskiftninger størst ressurser kan ha negative på sør- og østlandetpga konsekvenserfor liten tidevannsforskjell. habitateri sjø • Bryggeanlegg, moloer og bølgebryteregir redusert vannutskiftningog overflatestrøm • Bryggeanleggog båter gir skyggevirkningfor undervannsvegetasjon • Økt begroingmed økt bunnfelling og økt oksygenforbruk • Tilfø rsler av miljøgifter
54 Tabell 4 forts. Tema Positive konsekvenser Negative konsekvenser Regionaleforskjeller Kulturminner • Kan gi småbåthavnen • Småbåthavnen kan • Marinaerog på land og historisk forankring og dominerevisuelt og småbåthavner i nærheten undervann identitet funksjonelt av storbyenevil ha • Kan gi variasjoni • Undervanns arbeider og dimensjonersom kan omgivelsene propellstrømkan true kulturmiljøene • Kan redde kulturverdier ødeleggekulturminner gjennomny bruk undervann • Kan gi synergieffektersom trekker folk til stedet • Større muligheterfor kulturarrangementer Friluftsliv • Gir mulighet for flere • K an forringe eller • Pressetpå kyst- til å kommeseg ut på sjøen Ødeleggesammen- områdeneer generelt • Lettere å ta i bruk øyer og Hengendeturtraseer størstpå Sørøst- holmer Langssjøen landet,og bygging • Kan øke tilgjengeligheten • Kan gjøre attraktive av småbåthavner og attraktivitetenogså fra lune bukter mindre vil derfor kunneha landsidenhvis man gjør attraktivesom bade- størstkonflikt her. småbåthavneneåpen for plasser e tc. • M en økendepress allmennferdsel og • Generere mer motorisert ogsåi vest og i nord, tilretteleggermed turstier båtliv som kan kommei særligi nærhetenav etc. k onflikt med umotorisert byer og tettsteder • Man kan unngå å bygge nye friluftsaktiviteter som enkeltbrygger kajakk, seiling etc.
Reiseliv • En rekke aktørerkan • Visse f ormer for reiseliv • Det er allment tenkeså betjenedette fungerernegativt for mer turismepå Sør- reiselivet andre Østlandet • Men økendeogså i vest og i nord, særligi nærhetenav byer og tettsteder
55 Tabell 4 forts. Tema Positive konsekvenser Negative konsekvenser Regionaleforskjeller Farleder, • Avl astingav andrehavner • Behovet for annen • Det er større havnerog • Flere tekniske infrastruktur konsentrasjonog dermed tekniske stordriftsfordeler melderseg mer samordningpå installasjoner • Flere tekniske Sørøst-landet samordningsutfordringer • Men økendeogså i vest og i nord, særligi nærhetenav byer og tettsteder
Transport, • Småbåthavner bidrar til å • Transport og parkeringi • Det er storere gionale infrastruktur øke livskvalitet og nytte for nærhettil småbåthavnen forskjeller. I indre deler og parkering personersom er glad i båtliv. kan væretil ulempefor av Oslofjordener det stor • Småbåthavner øker andresom bor i området arealknapphetpå variasjoneni • Småbåthavnen strandområder. næringsvirksomhetved salg beslaglegger • Det er ogsåregionale av bensinog andrevarer og strandarealersom kan forskjeller i mht om til båtslipperog verksteder begrensetilgangen til småbåthavnener • Tilrettelegging for eie og sjøenfor den øvrige organisertsom en bruk av småbåterfører til økt befolkningen selvstendighavn eller kompetansepå sjøvettregler • Vraking av utrangerte som del av en større og ferdselpå sjøen båterforetas i økende kommersiellhavn. Det grad av båtermed ikke sisteer vanlig på nedbrytbareskrog. Vestlandetog i Nord- Norge. • Dumping av vrak foregår antakeligi størregrad utenfor områdermed liten bosetting.
Stedsutvikling • Utbygging av småbåthavner • K an dominere • Småbåthavner kan kan inngå i stedsutvikling stedskarakteren domineresærlig ved de • Tilleggstjenester kan • Kan blokkere tilgang til størrebyene utvikles gradvis andredeler av stedet • Kan bidra positivt særlig • K an gi grunnlagfor på småsteder næringsutviklingog arbeidsplasser
56 4. Lovverk og retningslinjer
4.1 Planlegging av småbåthavner
4.1.1 Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven(PBL), hvor ny lov trådte i kraft 1. juli 2009, er den sentrale loven som regulerer planleggingog utbyggingav småbåthavner. Det er kommunene som er den primære planmyndighetetter denne loven, med kommunestyret som øverste beslutningsinstans.Planleggingen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale interesser og kommunen må derfor samarbeide med relevante statlige forvaltningsaktører og fylkeskommunen.Dessuten har de en plikt til medvirkning og involveringfra lokalbefolkningen.Gjennom bredt samarbeid og medvirkning fra ulike aktører og interessenter er intensjonen å balansere en rekke ulike legitime interesser nevnt i kapittel 2 i denne rapporten. Kommunene har for det første plikt til å samarbeide med andre aktuelle offentlige myndigheter, og for småbåthavner gjelder det bl.a. havne- og farvannsmyndighetene,fylkesmannens miljøvernavdeling og fylkeskommunen(både som planmyndighetog som kulturminnemyndighet).Fo r å få en god dialog tidlig i prosessen er regionale planforum, som nå er hjemlet i PBL, et viktig redskap. For det andre plikter kommunene å legge til rette for aktiv medvirkning fra berørte interesser og lokale aktører, men kravet er lite presisert. Minimumskravene er annonsering av oppstart og høring/offentlig ettersyn av planutkastet. Studier av kommunale planprosesser etter PBL viser at dette er den dominerende medvirkningsformen(Falleth og Hanssen 2009).
Det kan også utarbeides regionale planer etter PBL, hvor fylkeskommunenog fylkestingeter planmyndighet.Blant annet har både Østfold og Vestfold fylkeskommunerutarbeidet fylkesdelplaner for kystsonen som inneholder mål og retningslinjerfor småbåthavner. Ny PBL har styrket den regionale planleggingen,bl.a. gjennom at det kan vedtas regionale planbestemmelser tilknyttet regional plan (regional plan erstatter tidligere fylkesplan),som skal sikre at det ikke foretas arealbruksendringer som er i strid med planen. Den nye PBL har også styrket interkommunal planlegging som en mulighet for å oppnå en mer regional tenkning. Det er Miljøverndepartementet som er øverste myndighet for plandelen, mens Kommunal- og regionaldepartementeter øverste myndighet for byggesaksdelen.
Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner skal etter loven angi de overordnede rammene for all utbygginginnenfor kommunens grenser og er juridisk bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak (§ 11-6), som for eksempel en småbåthavn. PBL § 11-7 angir hvilke formål kommunene kan bruke og planleggingav småbåthavn vil falle inn under arealkategorien”Bebyggelse og anlegg” (§ 11-7, nr. 1), med underformål småbåthavn. Kommunen kan regulere og sette vilkår for utbyggingengjennom planbestemmelserog retningslinjer.For sjøområdene kan man også bruke arealkategorien§ 11-7 nr. 6 Nr. 6: Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Kommuneplanens samfunnsdel skal omhandle langsiktigeutfordringer, og man kan her se utviklingenav småbåthavner i et samfunnsperspektiv.
En gjennomgang av kommuneplaner og kommunedelplanerfor kystsonen langs Skagerrakviser at småbåthavner er blitt et viktig tema for mange kystkommuner. I kommuneplan/ kommunedelplan kan man kreve reguleringsplanfor byggingav småbåthavn, men kommunene har satt ulike kriterier med hensyn til størrelse for plankravet. Mens for eksempel Fredrikstad i sitt forslag til kystsoneplan (2009-2020)har
57 satt en grense på etablering av inntil 12 båtplasser, har Arendal i sin kommunedelplan for småbåthavner satt en grense på 20 båtplasser før man krever reguleringsplikt.
Reguleringsplanskal alltid foreliggefø r det gis tillatelsetil større bygge- og anleggsarbeider.I arealdelen kan det som nevnt innføres mer spesifiserte krav. I ny PBL skillesdet mellom områdereguleringog detaljregulering.I tilfellerder flere eiendommer er involvert eller for større områder kan kommunen utarbeide reguleringsplansom områderegulering.For private detalj-reguleringsplanforslag har forslagsstillerkrav på at forslaget tas i mot, behandles og at kommunen tar standpunkt til om forslaget skal fremmes og legges ut til offentlig ettersyn.
I PBL stilles det krav om konsekvensutredning (KU) til kommuneplanens arealdel og til enkelte reguleringsplaner,utdypet i en egen forskrift (av 26 juni 2009). Det er de delene av planen som fastsetter rammer for fremtidig utbyggingog som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan som skal utredes. Det er virkninger for miljø og samfunn som skal vurderes og beskrives. Konsekvensutredningen skal både beskrive virkninger for miljø og samfunn av enkeltområder og av de samlede endringene. Konsekvensutredningenskal ta utgangspunkt i foreliggendekunnskap. For småbåthavner vil bl.a. kunnskap om marint biologisk mangfold på land og i sjø, fiskeri-interesser, kulturminner på land og i sjø være viktig kunnskapsgrunnlagfor KUen.
Byggesaksdelenav PBL regulerer den detaljerte pros jekteringen og utbyggingenav en småbåthavn. Denne sammen med tilhørende forskrifter består delvis av regler om krav til tiltaket og regler om saksbehandling.
4.1.2 Havne- og farvannsloven (HFVL) Havne- og farvannslovens § 9 sier at kommunene både har forvaltningsansvaretter denne loven der man også har planmyndighet etter PBL, og mer spesifikt at kommunen skal sørge for sikkerhet og fremkommelighet i havner og i kommunens sjøområde. Det innebærer at kommunene har ansvaret for både fremkommelighetenog sikkerhet i småbåthavner etter denne loven.
Loven inneholder en rekke alminneligeregler for havner, jf kap 6, 7 og § 26, som det ikke er noe (eksplisitt) unntak fra for småbåthavner. Her tas tema som adgang til å benytte, drifting og vedlikehold,miljøhensyn, ulik e former for bruk, sikkerhet, priser og foretningsvilkår,samt en del andre virksomhetsaspekter.I lovens § 32 sies det at en tillatelseetter havne- og farvannsloven ikke kan gis i strid med vedtatt arealplan etter PBL.
Loven sier også at kommunen kan ta anløpsavgift og at denne ikke skal være høyere enn å dekke utgiftene til sikkerhet, fremkommelighet o g de tjenester som ytes i havnen, jf § 25.
4.1.3 Naturmangfoldloven Formålet med naturmangfoldlovener å sikre at bruk av natur skal være bærekraftigog å etablere et regime for vern, jf § 1. Både retn ingslinjerfor bruk og vern kan ha betydning for etablering og drift av småbåthavner.
Et hovedpoeng i loven er at det skal tas hensyn til utvalgte naturtyper. § 6 stadfester en allmenn aktsomhetsplikt i forhold til det å unngå skade på naturmangfold, men slår
58 samtidig fast at virksomhet i overensstemmelse med en tillatelseer dekket av aktsomhetsplikten.
Loven har et opplysningskravsom får betydning for saksforberedelsenfor småbåthavner, og dermed også potensielt for utfallet av saksbehandlingen.I t illeggtil KU-kravet redegjort for over, finnes det et krav til ”kunnskapsgrunnlaget”ved offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet. Det sies at dette både skal bygge på vitenskapligkunnskap og stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade (§ 8), og vurderes ut fra den samlede belastningen påvirkningen har på økosystemet (jf. § 10) § 7 forutsetter en aktiv bruk av dette i utøvingen av offentlig myndighet..
Loven legger også til grunn føre-var prinsippet. Dette utdypes slik at mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å beslutte noe som har risiko for alvorligeller reversibel skade på naturmangfoldet (§9). Man skal også anvende slike driftsmetoder, teknikk og lokalisering som unngår og begrenser skade på naturmangfoldet (§ 12). Det er tiltakshaverso m skal ta kostnadene ved å begrense eller unngå naturskade som en følge av tiltaket (§ 11).
Naturmangfoldloven gir det forvaltningsmålfor naturtyper og økosystemer ”at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig” (§ 4).
For å fremme formålet kan Kongen i statsråd fastsette forskrift som angir bestemte naturtyper som utvalgte i hele eller deler av landet. Det kan i forskriften angis nærmere kriterier for hvilken type forekomster av naturtypen som omfattes av reglene i dette kapittel.
Ved avgjørelseom en naturtype skal bli utvalgt, skal det legges særligvekt på om:
• naturtypen h ar en utviklingeller tilstand som strider mot formålet, • naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter, • naturtypen h ar en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge, eller • det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen (§ 52).
Når det foreliggerdokumentasjon for at en naturtype etter vitenskapeligekriterier antas å ha en tilstand eller utvikling som vesentlig strider mot formålet, skal myndighetene etter Naturmangfoldloven,av eget tiltak eller etter krav fra en organisasjon eller andre med rettslig interesse, vurdere om det bør gis forskrift.
Ved utvelging av en naturtype der aktiv skjøtsel eller andre typer tiltak er en forutsetning for ivaretakelseav naturtypen, skal staten legge frem en handlingsplan for å sikre naturtypen.
4.1.4 Kulturminneloven Ved planleggingog byggingav småbåthavner gjelder kulturminnelovens bestemmelser for å beskytte kulturminneverdier.
Dette knytter seg både til forbud mot inngrep i automatisk fredede kulturminner (§3), med en presisering av hva det er (§4) og sikringssonerundt disse (§6). Men det åpnes også for å gi tillatelsetil inngrep i automatisk fredede kulturminner (§8). Det er
59 Fylkeskommunensom avgjør dette for kulturminner over vann, og Norsk maritimt museum for kulturminner under vann, og for fylkene på Øst- og Sørlandet.
Det er en sterk undersøkelsespliktetter denne loven (§ 9), i tilleggtil KU-plikten som nevnt over. Den gjelder ved planleggingav offentlige eller større private tiltak. Kanskje avhengig av størrelse vil denne plikten også gjelde for småbåthavner.
For småbåthavner reises spesielt problemstillinger rundt marine kulturminner. Disse omtales spesielt i § 14. Kulturminner under vann er enten fredet eller vernet etter § 4 eller § 14.
Skipsfunn har en egen bestemmelse som gir et automatisk vern hvis funnet er eldre enn 100 år fra byggetidspunktet.Skipsfunn er båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord eller deler av slike ting, jf. § 14 første ledd. Bestemmelsene omfatter dermed ikke bare det vi vanligviskaller vrak, men for eksempel også mistet last og utstyr, samt ballasthaugerog funnførende lag i havner.
Det forekommer også fast kulturminner i tilknytning til vår eldste skipsfartshistoriesom er automatisk fredet. Et havneanleggfra forhistorien, middelaldereneller av samisk opprinnelse eldre enn 100 år, er automatisk fredet gjennom § 4. Det er ikke nødvendig at det eksisterer synligerester av et slikt anlegg på land, f.eks. fortøyningspunkter. En havn fra middelalderenvil f.eks. være en naturlig havn hvor spor etter havnen ligger skjult i sedimentlagene,som tremateriale fra brygger, påler og skipsvrak og gjenstander som er kaster i sjøen fra båt eller land, blandet med andre spor etter menneskeligaktivitet opp til vår tid (se f.eks. Holme 2005).
4.1.5 Friluftsloven Ved planleggingav småbåthavner kan kommunene gjennom bestemmelser sørge for at anleggeneblir mest mulig åpne for allmennhetens friluftslivog at det ikke skapes nye uheldige stengsler for allmenn ferdsel og opphold. Friluftsloven § 13 omhandler ulovlige stengsler og forbudsskilt, og poengterer eiers plikt til å respektere allmennhetens lovlige ferdselsrett, og ikke legge hindringer for dens utøvelse. Ved reguleringav småbåthavner kan kommunen også sørge for å sikre tilstøtende verdifulle friluftsområder som friområder eller friluftsområder. Friområder brukes til områder som skal planleggestil offentlige områder, hovedsakeligområder med intensiv bruk og hvor det kreves vesentligetilretteleggingstiltak knyttet til ferdsel og opphold. Friluftsområde kan brukes i utmarksområder hvor det ikke er aktuelt med tilretteleggingstiltak.Hovedregelen er at reguleringtil friområde krever innløsningsplikt overfor grunneier. PBL har også ekspropriasjonshjemmelfor erverv av grunn, bl.a. til friluftsformål.
4.1.6 Forurensingsloven Forurensingslovener det sentrale rettslige virkemidleti arbeidet med å begrense forurensing. Etter lovens hovedregel har ingen lov til å forurense uten å ha et særlig grunnlag for det. Det er mye å hente på å søke å løse foruensingsproblemer gjennom arealplanleggingen,da en vesentlig del av fo rurensingene er knyttet til utnytting av fast eiendom. I forurensingslovenblir det da også poengtert at forurensingsmyndighetene skal samordne sin virksomhet med planmyndigheten slik at man unngår og begrenser foruensing og avfallsproblemer.Når det gjelder småbåthavner kan det bl.a. vurderes i planprosessen hvor vidt det er behov for etterfølgende mudring inn til havnen. Videre heter det at forurensingsproblemerskal om mulig søkes løst for større områder under og ett og på grunnlag av oversiktsplaner og reguleringsplaner. Hvis virksomheten vil være i
60 strid med endelige planer etter PBL skal forurensingsmyndigheten bare gi tillatelseetter forurensingslovenetter samtykke fra planmyndigheten.
4.1.7 Andre virkemidler En rekke politiske dokumenter retter seg mot arealforvaltningenog vil kunne ha relevans for spørsmålene som knytter seg til utbyggingav småbåthavner. NIBR har et pågående prosjekt (Risan 2011) som peker på over 50 slike dokumenter. Her velger vi å bare omtale to svært relevante dokumenter, nemlig Rikspolitiskeretningslinjer (RPR) for Oslofjorden og Miljøverndepartementetsog Fiskeridepartementetsrundskriv om kystsonen (T-4/96).
Det sistnevnte er en oversikt over forvaltningspro blemstillinger og lovverk og er på mange måter ganske likt tilsvarende oversikt i dette dokumentet, men går i mye større detalj. Den inneholder veldig mye om havner.
RPR for Oslofjorden har som formål at ”Innenfor re tningslinjenes geografiske virkeområde skal naturverdier,kulturminneverdier ogre kreasjonsverdier forvaltes som en ressurs av nasjonalbetydning, til bestefor befolkningen i dag og i fremtiden ” (punkt 3.1). Småbåthavner nevnes bare én gang i retningslinjen,som et eksempel på noe som er knyttet både til sjø og land. Det hadde nok vært nærliggendeå tatt opp småbåthavner som et eget tema langt bredere om den skulle vært skrevet i dag.
4.2 Drift av småbåthavner Det er eierne som har ansvaret for driften av småbåthavner (Havne og farvannsloven § 40). Drift av småbåthavner omfatter mye og i § 40 nevnes det hva det kan gis forskrift om. I tillegger det en del direkte reguleringi loven. Havne- og farvannsloven bruker ordet drift, men gir det ikke noe bestemt innhold. Vi velger å legge fokus på miljørelatertedriftsforhold i denne loven og i forurensningsloven.
”Helse, miljø og materielleverdier” er et gjennomgangstemai havne- og farvannsloven og det er åpenbart at dette også gjelder driftsspørsmål. Ingen av forskriftene etter Havne og farvannsloven ser ut til å ha et miljøfokus sett fra et overskriftsnivå.
Forurensningsloven setter fokus både på tilsyn, opplysningsplikt,rett til gransking (kap. 7) av mulig forurensning (og avfall, og spesielt fra skip i § 32a) og oppfølgingen av dette (kap. 8), og det er åpenbart at disse reglene også gjelder for småbåthavner.
Bestemmelsersom retter seg mot drift kan også settes til reguleringsplanenfor småbåthavner, jf PBL § 12-7.
Mudring er en sentral drifts-/vedlikeholdsfunksjon for å holde havna åpen og sikker. Dette er i forurensningsforskriften kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag, definert som enhver forsettlig forflytting av masser fra bunnen. Det knytter seg naturlig nok vesentlige problemer for natur og kulturminner til mudring. Klima- og forurensningsdirektoratet(Klif) ivaretar mudre- og dumpespørsmål på vegne av Miljøverndepartementet.Ansvaret for mudring og dumping samt lokaliseringav dumpeområder er videre gitt til Fylkesmannensmiljøvernavdelinger.
61 5. Eksempler på dagens praksis Det finnes ingen landsomfattende retningslinjerfor planleggingog drift av småbåthavner, hvor de skal plasseres, hvordan de skal ut formes og hva man skal ta hensyn til ved planleggingog hva de bør inneholde. Dagens praksis varierer derfor fra sted til sted. Flere fylker og kommuner har utarbeidet egne planer for kystsonen.
Det er mye kunnskap som bør være på plass ved planlegginga v nye båthavner. Pr. i dag finnes det ikke et sentralt register over småbåthavner, deres beliggenhet,størrelse eller fasiliteter.Det fins heller ikke full oversikt over antallet småbåter. Registreringav småbåter i småbåtregisteretvar tidligere obligatorisk, men ble frivilligi 2002. I kapittel 2.1 vises det til at 170 000 båter er registrert i småbåtregisteretmens man anslår at det finnes ca. 750 000 småbåter. Dvs. at 22 % er registrert. Ved evalueringav småbåtregistereti 2001 ble det anslått at 80 % av de registreringspliktige småbåtene var registrert, mens for Sverigesom allerede hadde innført frivilligbåtregister, ble det anslått at registeret inneholdt halvparten av småbåtene (Econ 2001).
Gjennom det nasjonale kartleggingsprogrammet(B ekkby m. fl. 2011) tilgjengeliggjøres informasjon om hvor en finner verdifulle forekomster av utvalgte marine naturtyper i kystområdene som hittil er kartlagt i Norge. Siden 2003 er marine naturtyper kartlagt i flere fylker, blant annet fylkene rundt Oslofjorden, Telemark, Aust- og Vest-Agder, Hordaland, Nord- og Sør-Trøndelag og Tr oms. Kartleggingenomfatter 8 utvalgte naturtyper, deriblant grunne bløtbunnsstrender og ålegrasenger.Tilsvarende kartlegging av biologisk mangfold er også utført på land av mange kommuner. Data over hvor en finner verdifullt biologisk mangfold på land og i sjø gjøres tilgjengeligi Direktoratet for Naturforvaltnings ”Naturbase”. Oversikt over hvor en finner tilsvarende viktig informasjon over natur- og kulturverdier t il et område som planleggesutviklet, vil være sentralt i forhold til helhetlig planleggingav tiltaket.
5.1 Planlegging
5.1.1 Regional planlegging Fram til 2006 hadde ni fylker utarbeidet regional plan for kystsonen. Flere av disse planene inneholder mål og retningslinjerfor småbåthavner (Hovik og Stokke 2006). Østfold fylkeskommunehar vedtatt to generasjoner med kystsoneplan, den siste ble godkjent av Miljøverndepartementet18. oktober 2007. I denne planen har man satt seg som mål å begrense behovet for mudring i forbindelse med etablering og drift av småbåthavner. Dette skal gjøres ”ved å lokalisere havnene på egnede steder der behovet for mudring er minst mulig, og gjennomføre kontroll med eksisterende båthavner” (Østfold fylkeskommune2006:25). Nye småbåthavner må plasseres der mudring er unødvendig. Det blir poengtert at mudring ikke bør tillates i grunne viker og bukter, da dette i all hovedsak er viktige oppvekstområder for fisk og bør vernes. Videre blir det slått fast at ved utbyggingav småbåthavner må det tas hensyn til andre interesser langs kysten som for eksempel friluftsliv,fiske, natur- og landskapshensyn.Båthavner medfører ofte uheldig forurensing, og man peker på behovet for kontroll og tiltak for å begrense dette, uten at dette blir konkretisert.
I kystsoneplanen for Vestfold blir det foreslått seks prinsipper for lokalisering av nye småbåthavner (Vestfold fylkeskommune2002:32):
62 1. Økning av havnekapasitetenfor lystfartøyerskal fortrinnsvis skje gjennom utvidelse av eksisterende anlegg. Nye anlegg skal kun tillates dersom utvidelse av eksisterende anlegg ikke er mulig eller ønskelig. 2. Før utvidelse eller nyanleggav havner for fritidsbåter tillates skal det gjøres en samlet vurdering av havnekapasitetenog lokaliseringi kommuneplanens arealdel. 3. Ved utvidelse og eventuell nyetableringav anlegg skal konflikter med boliger, fritidsbebyggelse,fiskeriinteressene, kulturminner, landskapsbildetog naturmiljøet unngås. 4. Ved utvidelse av eksisterende anlegg og ved eventuell nyetableringbør det etableres gjesteplasserfor allmenn bruk. 5. Ved utvidelse av eksisterende anlegg og ved nyetableringskal bygninger og utomhusområdene anleggesslik at de kan brukes av alle befolkningsgrupper. 6. Havnene skal utformes og drives slik at forurensning unngås.
I planen foreslås det også å innføre bestemmelser o m at etablering av nye og utvidelse av eksisterende småbåthavner skal kreve reguleringsplan.
5.1.2 Kommuneplan/kommunedelplan Det er et sterkt økende fokus på småbåthavner i kommunenes overordnede planlegging, spesielt i Oslofjorden og Skagerrak.E tt eksempel er egne planretningslinjeri Kristiansand kommune i den pågående rulleringenav kommuneplanens arealdel. Her fremgår det bl.a. at man ønsker en strategi som går ut på å utvide eksisterende og satse på nye store småbåthavner fremfor mindre havner eller enkeltbåtplasser(Kristiansand 2011:78).Man sier også noe om parkeringsandelen og at landareal ikke skal brukes til vinteropplag. Det skal anlegges toalett og søppelhåndtering og avrenningen skal samles opp. Havnene skal være offentlig tilgjengeligeha offentlig tilgjengeligeutsettingsramper.
Vi har sett på to kommunedelplaner om småbåthavner, en i Arendal og en i Snillfjord. Kommunedelplanen i Arendal behandler et bredt spekter av problemstillingersom eksisterende anlegg, selve behovet og kapasiteten for båtplasser, mulige lokaliseringerog hvilke hensyn man trenger å ta i den sammenhengen (miljø, geografi, fordeling, transport, rettigheter til bruk, eierskap og drift). Man behandler også ulike utforminger på småbåthavner og relasjonen til slike ting som brygger, slipper, ramper, samt bøyer og moringer. Planen legger vekt på at: ”tilretteleggingen må gjøres på en måte som gjør minst mulig skade på naturgrunnlaget eller andre samfunnshensyn som må ivaretas. Utfordringene er særligknyttet til å finne fram t il egnede arealer, både i sjø og på land for å ivareta nåværende og fremtidige behov”. Den inneholder også en forventing om reguleringsplanfor de enkelte havnene og innspill til reguleringsbestemmelser.Planen inneholder retningslinjerfor videre planarbeid som går ut på at: • utvidelse er en fordel fremfor nyanlegg, • det må være tilstrekkeligplass på land, • lokaliseringi konflikt med verneområder skal unngås, • mulighetene for sanering av småbåthavnanlegg må vurderes, • det tilrettelegges for universell utforming og adkomstvei med bil helt frem.
Snillfjordskommunedelplan har mange likhetstrekk med planen for Arendal. Her krever planbestemmelseneogså reguleringsplan for småbåthavnene o g sier at:
”I reguleringsplanskal følgende fo rhold redegjøres for og fastsettes: • Antall og type båtplasser. I planbeskrivelsen er det oppgitt et maksimalt antall for hver lokalitet.
63 • Atkomst og parkering, samt eventuell båtutsettingsplass • Dersom havnen legger til rette for oppussing/behandling av båter, skal reguleringsplanenredegjøre for håndtering av spillvann og behandling av forurensende avfall”.
Videre fremgår det at mudring må avklares med kulturminnemyndighetene. Grunnforhold og skredfare skal også avklares og belyses i reguleringsplan.
Den inneholder også en forventing om reguleringsplan for de enkelte havnene og innspill til reguleringsbestemmelser.
5.1.3 Reguleringsplanlegging I en masteroppgave om reguleringsplanlegging for småbåthavner i Tvedestrand og Hurum fra Institutt for landskapsplanleggingpå UMB, fokuseres det på avveiningen mellom bevaring av marin natur og nytteaspektet av småbåthavner (Stokke 2010). I de to eksemplene er det stor usikkerhet knyttet til hvordan utbyggingav en småbåthavn vil påvirke marine naturtyper som er kartlagt i de samme områdene. I begge tilfellenehar man gått langt i å vektleggemarin natur og frarådet utbygging.Dette har man gjort med basis i føre-var-prinsippet,dvs. at man antar at tilstanden til de marine naturtypene, i dette tilfelle svartkluft, ålegras og grunne bløtbunnsområder, vil bli negativt påvirket av en utbyggingav småbåthavn uten å ha full kunnskap om konsekvenser. Dette er for øvrig i tråd med ny naturmangfoldlov som lovfester føre-var-prinsippet.Undersøkelsen tyder på at den nyvunnede kunnskapen om marine naturtyper har fått stor gjennomslagi konkret planlegging,og at det derfor haster med å få gjennomført tilsvarende kartleggingeri andre kystkommuner med stort arealbrukspress.
Konflikt mellom reguleringtil småbåthavn og ålegras kom også opp i dagen i Lillesand. Her fremmet Fiskerimyndigheteneinnsigelse mot en planlagt småbåthavn i en bukt man mener ville bidra til å ødelegge den siste større forekomsten av ålegras i regionen. I brev datert 2. mai 2006 kommer det fram at Miljøverndepartementet stadfestet innsigelsen,og argumenterte med at utbygging av småbåthavn i den grunne bukta med ålegras ikke vil være forenlig med viktige regionale og nasjonale fiskeriinteresserpå Skagerrakkysten.I tilleggble det vist til St. meld. nr. 21 (2004-2005), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand,som påpeker at det skal tas større hensyn til biologisk mangfold i planleggingen.
Det er også eksempler på reguleringsplaner for utbyggingav småbåthavner b lir stoppet på grunn av konflikter med friluftsinteresser.En reguleringsplani Hurum som la opp til utvidelse av småbåthavn og tilhørende serviceanlegg på land ble delvis stoppet av Miljøverndepartementet(brev 20. mars 2009), etter at Fylkesmannen i Buskerud ved miljøvernavdelingenfremmet innsigelse.Fylkes mannen mente at ubyggingenville gi økt privatiseringav strandsonen i området og redusere rekreasjonsverdienfor et viktig friluftsområde. Det ble i den forbindelse vist til at området er sentralt og et mye benyttet friluftsområde, uten store inngrep og anlegg. Miljøverndepartementetstadfestet ikke reguleringsplanen,og argumenterte med utbyggingen er i strid med nasjonale mål for strandsonen, bl.a.. rikspolitiskeretningslinje r for planleggingi kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen, og at arealpolitikkener skjerpet under nåværende regjering.
64 5.2 Drift
5.2.1 Systemer for miljøvennlig drift
For å drive småbåthavnene miljøvennligfinnes det flere eksisterende veiledere og systemer. Temaene som tas opp går blant annet på å hindre utslipp av miljøfarligestoffer og avfallshåndtering.Systemer i Norge er eksemplifisert med Blått Flagg og Ren Marina.
BlåttFlagg (www.blueflag.org , www.fee.no ) Blått Flagg er en frivilligmiljømerking av strender og marinaer. Programmet eies og drives av Foundation for Environmental Education (FEE) i Danmark men nasjonale organisasjoner driver arbeidet i de ulike landene. I Norge er det ”Stiftelsen FEE- Norway” som miljøsertifisereretter Blått Flagg kriteriene.
I 2010 var det 5 strender og 6 marinaer i Norge som hadde blått flagg. Kvalitetsmerkingen gir et kvalitetsstempelpå rutiner og drift i den gjeldende båthavn. Det er antageligkun et lite antall båthavner som søker om blått flagg, så ordningen gir lite informasjon om tilstanden generelt.
Tabell 5 Marinaer med blått flagg i Norge i 2010 (www.blueflag.org ). Fylke Kommune Marina navn Vest-Agder Kristiansand Christiansholm Aust-Agder Grimstad Grimstad Gjestehavn Oslo Oslo Kongelig Norsk Seilforbund Aust-Agder Lillesand LillesandGjestehavn Aust-Agder Risør Risør Gjestehavn Akershus Bærum Solvik båtforening
Blått Flagg programmet har utarbeidet kriterier innen 4 hovedområder: • Vannkvalitet • Miljøundervisningog informasjon • Sikkerhet og service • Miljøledelse
Kriteriene som består av absolutte krav (K) og veiledende normer (V) er vist i VedleggB. For å bli Blått Flagg sertifisert må alle absolutte krav oppfylles,og helst 30 prosent av de veiledende normene bør være oppfylt. Blått flagg blir tildelt for en sesong om gangen.
Ren Marina( http://renmarina.no ) Ren Marina startet som et miljøprosjekt i 2010 med hovedmålsetning å etablere en holdningsendring hos båtfolket og marinaeiere når det gjelder å ta ansvar for eget avfall. I pilotprosjektet ble enkle og rimelige tiltak fo r å samle opp miljøfarligestoffer prøvd ut i tre båthavner.
Ved å få på plass enkle, gode, effektive og tilgjengelige systemer for oppsamling og håndtering av miljøfarligavfall har prosjektet som mål å redusere forurensningen til jord og bunnsedimenter i marinaer og på opplagsplasser.
Ren Marina har utarbeidet to standarder for marinaer som ønsker å være klassifisertsom en Ren Marina. Klassifiseringeneer definert slik:
65 Standard1: • Egen miljøstasjonsom tar imot farlig avfall fra båtpuss/vedlikehold. • Miljøstasjonen står under tak, er låsbar og sikret mot avsig ved søl/lekkasje fra beholdere. • Det farlige avfallet blir tømt etter beh ov av aktører som behandler dette etter gjeldende lover og regler. • Marinaen/opplagsplassenhar egnet pusseutstyr med avsug som båteierne må bruke. • Har duker tilgjengeligfor å samle opp bunnstoffrester og malingssøl. • Informerer alle som har båt i opplag om dette.
Standard2: • Egen spyleplassmed oppsamler/rensing av spylevann for å skille ut malingsrester og miljøgifteri spylevannet,før dette går tilbake til sjøen.
Prosjektleder for Ren Marina var Thomas Hartung og styringsgruppenbestod av Avfall Norge, Kongelige Norsk Seilforening,Vellene s Fellesorganisasjon,Jotun AS, Kongelig Norsk Båtforbund, Oslofjorden Båteierunion. I desember 2010 ble Foreningen Ren Marina stiftet.
5.2.2 Kunstige rev - et mulig avbøtende tiltak? Det finnes en del generell litteratur på kunstige rev der ulike strukturer er benyttet for å øke antall og størrelsen til habitater og få økte forekomster av fisk eller andre ressurser, for å framskynde reetablering av forstyrrede habitater eller systemer, eller for å dempe erosjon av strøm og bølger. Det er vanskelig å finne dokumentasjon på at kunstige habitater har vært benyttet i småbåthavner, men det fins referanser på nettet som tyder på at dette er et problemfelt som vurderes i blant annet Canada (Vancouver) og Sør- Afrika (Durban).
Utbyggingav en båthavn vil bety en modifisering av det opprinnelige miljøet samt at det etableres strukturer (brygger,tauverk, fortøyninger) som i seg selv er kunstige habitater og vil medføre begroing av makroalger og dyr (blåskjello.a.) på en annen måte enn opprinnelig. Dette vil endre lysforhold på bunnen, samt at bunnen kan bli endret og også belastet med nedfallende organismer. Kunstige habitater kan tenkes å bidra til å redusere eller kompensere for slike endringer. Dette er først og fremst forbundet med faste strukturer som settes ut på bunnen, men kan også være andre typer innretninger som f. eks. hengende strukturer. De kunstige habitatene kan utgjøre en del av småbåthavnanlegget,som for eksempel en del av moloen eller av bryggeanlegget,eller være atskilte strukturer som plasseres i tilknytning til småbåthavnen.
Kunstigehabitater kan tenkeså ha følgendefunksjon i en småbåthavn: De kan erstatte eventuelle tap av habitater ved utb ygging.Dersom utbyggingenmedfører direkte tap eller forringelse av habitater kan dette kompenseres ved å sette inn kunstige alternativer.Det er særligfaste substrater som kan kompenseres med betongkonstruksjoner, enten det er overflate som er groflater for makroalger og fastsittende dyr eller det er huler og andre typer hjemmesteder. Dersom en båthavn forringer undervannsvegetasjonsom har vært skjulested for fisk er det mulig å få til en viss kompensering med kunstige habitater dersom undervannsvegetasjonenikke kommer tilbake.
66 I båthavner der store alger og blåskjellvokser til på brygger og fo rtøyninger vil det ofte bli et økt nedfall av slike organismer på bunnen som etter hvert fører til dårlige og reduserte bunnforhold. For å hjelpe til med å øk e etablering av arter som kan ta hånd om slikt nedfall kan det settes inn kunstige rev. Det er konstruert ulike rev som fremmer etablering av ulike arter bunndyr, og både fisk og større krepsdyr (krabbe, hummer) kan bidra til å rydde opp på bunnen, samt at det kan komme inn flere andre organismer som graver i og renser opp bunnsedimentene.
Dersom båthavner fører til innelukkingog redusert vannkvalitet,har det i enkelte tilfeller vært foreslått å henge ut b låskjelltau.Et stor t blåskjellkan filtrere rundt 5 l vann i timen, og en større mengde tau vil bidra til å rense partikler fra vannmassene. En negativ effekt vil være blåskjellsom faller av og blir liggendeå råtne på bunnen, og man må da kompensere med kunstige rev på bunnen som kan stimulere til etablering av dyr som renser bunnen. Et godt eksempel på dette er det eksperimentet som er satt i gang på Tjuvholmen der en kombinasjon av over 1000 blåskjelltauog flere hundre kunstige rev på bunnen har stimulert til et rikt dyreliv,bå de av arter som renser vannmassene og av arter som lever på bunnen. Blåskjelltaueneer tett begrodd med blåskjellog sekkedyr samt flere andre assosierte dyr, og revene på bu nnen har tiltrukket seg sjøstjerner, krabber, hummer og flere arter fisk som blant annet lever av det som faller ned fra tauene.
Selv om man ikke kan peke på eller dokumentere direkte negative effekter på plante- og dyrelivet,vil etablering av en småbåthavn nødvendigvis føre til en endring i miljøforholdene.En slik endring vil som oftest bli betraktet som negativ i miljømessig sammenheng, og det kan være aktuelt med kompenserende tiltak. Å etablere kunstige habitater som potensielt øker forekomster av fisk, krabbe eller hummer vil være et mulig tiltak i denne sammenhengen.
Dersom en småbåthavn fører til mudring eller forflytning av sedimenter som kan tenkes å føre til mer ustabile eller utsatte sedimentforhold kan det settes ut kunstige strukturer for å stabiliserebunnforholdene. I tilleggtil å stabiliserebunnen vil de også kunne bidra til en raskere reetablering av dyreliv på slike modifiserte områder.
Utbyggingerog aktiviteter som tunnelbyggingfører til at man har store masser av stein eller fyllmassesom man kan ha problemer med å bli kvitt. Det kan vurderes om man kan utnytte slike masser til byggingav bryggeelementer eller kunstige rev og dermed gjøre et problem med overskuddsmasseom til en ressurs for etablering av en miljøvennlig småbåthavn. Det er imidlertid ikke uproblematisk å plassere sprengmasser i sjø på grunn av utlekking av store mengder nitrogen fra sprengstoffrester, oppvirvling av skarpe partikler etc.
5.3 Eksempler fra andre land Det er gjort søk på internett for å finne eksempler på planleggingog drift av miljøvennligebåthavner fra andre land, primært Sverigeog Canada hvor vi hadde noe informasjon fra før. Det er også hentet eksempler fra USA som har lett tilgjengelige håndbøker på nettet. Mange land har systemer for ”Clean Marina” i en eller annen form men det er ikke gjort forsøk på å lage oversikt over alt som finnes. Det er kun trukket ut enkelte eksempler.
Sverige Sverigehar i likhet med Norge et frivilligbåtr egister (FrivilligaBåtr egisteret) og i 2001 ble det anslått at registeret inneholdt halvparten av småbåtene i Sverige.
67 Baltic SeaBreezeer et prosjekt med formål å redusere forurensningene i Østersjøen (http://www.balticseabreeze.org ). Deler av prosjektet har gått på bevisstgjøringav brukere og øke kunnskapen deres om forurensning og bærekraftigutvikling.
Det er utarbeidet en håndbok for småbåthavner som beskriver miljøvennligemåter å drive en båthavn på. I håndboken beskrives en ’god marina’ som et sted der det er enkelt og trygt å komme til med båt, havnen er godt integrert i naturlig og bygde omgivelser,det er lett å finne gjesteplasser,der aktiviteter ved eller nær havnen ikke forstyrrer besøkende på dagtid eller natten, og hvor det finnes gode rutiner for drift (avfallshåndtering/kildesortering,behandling av avløpsvann, behandling av miljøfarlige stoffer, strømsparing, båtvedlikehold,gode sikkerhetsrutinerog at det finnes lett tilgjengeliginformasjon).
Baltic Sea Breeze har også hatt et pilotprosjekt på miljøvennligvask / vedlikehold ved båtopptak ( Figur 36). Et rensesystem som benyttes i båthavna Vallda Sandö i Kungsbacka på vestkysten av Sverigeble testet ut. Systemet består av en oppsamlingskumved opptaksplassen som er videre forbundet med en renseanordning. Malingrester,skjell, rur og påvekstalgerblir fø rst filtrert i et grovfilter, før vannet går til et to-kamret sedimentasjonsbassenghvor finere partikler sedimenterer. Siste steg i rensingen er et finfilter. Formålet med prosjektet var å finne ut hva avrenningsvannet inneholder og hvor mye som renses.
Figur 36 Baltic Sea Breeze. Pilot study. Environmentally adapted boat retrieval.
Canada Canada har et obligatorisk register for alle motoriserte fritidsfarkoster med m er enn 10 hk.
”The CleanMarine P rogram ” er et omfattende miljøsystemfor småbåthavner (rekreasjons marinaer). Ontario Marina Operators Association (OMOA), Environment Canada og Ontario Miljøverndepartementethar sammen utviklet standarder for alle aspekter av marine operasjoner, fra påfyllingav drivstoff til håndtering av spilloljeog avfallsortering. For å bli kvalifisertmå marinaen bestå en omfattende miljørevisjonstest.Det har ikke lykkesi å finne elektroniske versjoner av håndbøkene som det refereres til.
68 ”Small Craft Harbours ” (SCH) er et nasjonalt havneprogram som styres av fiskermyndighetene(Fisheries and Oceans Canada). Sammen med frivilligeopererer og vedlikeholderSCH havner for å tilby kommersielle fiskere og andre trygge og tilgjengeligehavneanlegg. Mandatet til SCH er å holde havner som er kritiske til fiskerinæringenåpne og i god stand. SCH er ansvarligfor 1155 havner, deriblant 985 fiskehavner og 170 småbåthavner. Hjemmesiden inneholder en liste over alle havnene og havnemyndighetenesamt kart som viser beliggenheten(http://www.dfo- mpo.gc.ca/index-eng.htm).
USA Det foreliggerflere håndbøker fra USA som tar opp retningslinjerfor plassering av anlegg. Utdrag fra noen av disse er vist i VedleggB.
I håndboka ”Alaska Clean Harborsguidebook ” (www.nukaresearch.com ) er det en omfattende gjennomgang av temaet og det er laget sjekklisterover hva som må vurderes ved planleggingav båthavner, både med hensyn på å opprettholde vannutskiftning, beskytte sårbare og viktige habitater, sjekke vannkvaliteten,hindre erosjon i strandsonen og ha kontroll på avrenning og ut slipp av miljøskadeligestoffer.
I håndboka ”Maryland Clean Marina Guidebook ” (www.dnr.state.md.us/boating/cleanmarina ) er det listet opp habitater og ressurser det må tas hensyn til ved etablering eller utvidelse av båthavner for å følgende delstatens lover og reguleringer.
Det er naturlig nok mange fellestrekksom går igjen og som er aktuelle problemstillingeri være farvann, blant annet • Identifisere habitater og eventuelle tr uete arter før plassering • Kartlegge vannkvaliteten • Unngå å legge båthavna i områder med undersvannsenger • Designe båtanlegget slik at vanngjennomstrømming og vannutskiftning opprettholdes • Ta hensyn til bunntopografien ved plassering av anlegg
Flere av håndbøkene anbefaler at eksisterende båthavner utvides framfor å anlegge båthavner i uberørte områder.
69 6. Viktige aspekter ved utvikling av miljøvennlige båthavner - kunnskapsmangler
Småbåthavners betydning og innflytelsepå de ulike temaene nevnt i kapitlene foran, viser at det er mange hensyn som tas og mange fo rhold en bør ha oversikt og kunnskap om, for å kunne utvikle en natur- og miljøvennligsmåbåthavn. Det er nødvendig å vurdere lokalisering,utforming og drift med hensyn til alle temaene, og gjøre en samlet vurdering av hva som er de best egnede lokaliteter,utforminger og driftsmåter.
For å kunne vurdere behovet for småbåthavner på kommune- og regionnivå vil det være gunstig å ha en oversikt over hvor mange småbåter og hvilke typer av småbåter som finnes, og hvor mange av disse som er fortøyd i en småbåthavn i de ulike områdene per i dag. Slik informasjon vil kunne bedre beregninger av hvilke behov en vil ha i framtiden. Registre med oversikt over småbåter og småbåthavner er for eksempel etablert i Canada, for både ferskvann og sjøområder. Tilsvarende register burde bli utviklet for Norge. For å oppnå helhetlig planleggingav småbåthavner er det viktig å inkludere hva en planlagt utbygging/ by-tettstedutviklinginnebærer av behov for småbåthavner, parkeringsplasser, servicetilbud,veier, offentlig kommunikasjon osv. Dette for å sørge for at plasseringen og utformingen av småbåthavnene blir nøye planlagt og ikke bare blir tilfeldigplassert i etterkant når behovene for båtplass blir tydelige.
For at ei småbåthavn skal ha merverdi er det viktig at det tilretteleggesfor flerbruk gjennom for eksempel tilrettelagteturveier, bevaring / synliggjøringav kulturminner, naturverdier, utvikling av sosiale møtesteder, osv. Det er også viktig å legge til rette for en miljøvennligtransport via offentlige kommunikasjonstilbud, og for miljøvennlig drift gjennom gode løsninger for å minimalisereut slipp av miljøfarligeavfallsstoffer og for god håndtering av f eks utrangerte båter. D et er videre nødvendig å gjøre en samlet vurdering av lokalisering,utforming og drift. I avsnittene under påpeker vi en rekke forhold som bør vurderes ved lokaliseringog utforming av småbåthavnene. Vi diskuterer også viktige faktorer som bør vurderes med tanke på stedsutviklingog bruk av området i forhold til friluftslivog reiseliv.For hvert at temaene påpeker rapporten de viktigste kunnskapsmanglenefor å kunne vurdere hva som vil være en optimal lokaliseringog utforming med tanke på flerbruk og bevaring av kultur- og naturverdier. Kapittelet sammenfatter de viktigste punktene som må vurderes i planleggingav lokaliseringog utforming av småbåthavner. Gjennom brede og involverende planprosesser på kommunalt eller regionalt nivå kan man søke å tilfredsstillede fleste interessene og få gode og miljøvennligesmåbåthavner som er multifunksjonelleog som åpner for flerbruk. Et godt kunnskapsgrunnlager nødvendig for å få til en helhetlig og god planlegging. Detaljkunnskap om f eksempel landskapets fysiske utforming, bruk i dag og betydning for befolkningen, kan bidra til å oppnå lokaliseringer som kan fungere som allmenne møteplasser og som kan gi flere tilgang til natur- og landskapsopplevelser(universell utforming) langs kysten.
Landskap Hensynet til landskap ved lokaliseringog ut forming av båthavner omfatter både estetikk, og hensyn til natur- og kulturverdier på et overordnet nivå. Den sammenhengende kystlinjenskarakter av glidende overgang vil generelt være sårbar for enkeltinngrep som bryter denne sammenhengen. I tilleggvil ulike landskapstyperdanne grunnlag for ulike typer natur- og kulturmiljøer.
70 GIS-analyser(det vil si analyse av digitalisertkartinformasjon) av sammenhengen mellom terreng og landskapstyperog forekomst av verdifulle natur- og kulturelementer kan benyttes til å lage kart som viser hvilke typer terreng / landskap som er assosiert med hvilke natur- og kulturverdier.Dette betyr at det er mulig å lage kart som gir oversikt over landskapstyperog områder som kan forventes å ha spesielleverdier med hensyn til natur og kultur. Det er også mulig å bruke GIS analysertil å finne egnede lokaliteter for småbåthavner gitt ulike kriterier med hensyn til fysiske og geografiskeforhold, som utsatthet for vind, bølger, og strøm, grad av vannutskifting,terrengforhold som bratthet – kuperthet, og gitt spesifikkedybdeforhol d. Ved å sammenholde slike egnethetsanalyser for småbåthavner gitt spesifikkekrav, med informasjon om potensielt verdifulle områder med hensyn til natur- og kulturverdier, og områder som er viktige for andre formål som for eksempel friluftsliv,vil en ha et godt verktøy for arealplanleggingav småbåthavner.
Det er også mulig å gjøre GIS analyserfo r å finne ut i hvilken grad utbyggingav småbåthavner rammer ulike typer verdifull natur, og om det er noen spesielt sårbare naturtyper eller arter som blir berørt. I Erikstad m. fl. (2002) er det gjort en slik analyse for et enkelt inngrep, og da i forbindelse med utvidelse av Brevikterminaleni Langesund, Telemark. Man kan tenke seg analyser av lokalisering av småbåthavner i forhold til topografisk eller geologisksett avvikende kystnatur (se NiN, Nye norske naturtyper, Artsdatabanken: http://www.artsdatabanken.no/artArticle.aspx?m=243, Halvorsen m. fl. 2009). Foruten beskyttet strand som det er lite av langs kysten kan det være brakkvannsområder eller strandberg som består av kalkstein slik det er i indre Oslofjord eller langs deler av Telemarkkysten.Eller det kan være lommer av bergarter med unike naturverdier slik det finnes spredte forekomster av langs kysten – dog med en viss konsentrasjon til Møre og Romsdal.
Lokalisering • En bør unngå å plassere småbåthavner i sjeldne og sårbare landskapstyper,eller landskapsområdersom representerer landskapstypermed en særligintakt og helhetlig sammenheng mellom landformer/naturmiljø og historisk utvikling knyttet til næringsmessigbruk av kystsonen. • En bør også unngå plassering av småbåthavner i landskapsområder som er visuelt eksponert og som dermed vil påvirke et stort område/ flere landskapstyper • Småbåtanleg g på steder med allerede store landskapsinngrep(industri, steinbrudd, massetak etc.) kan brukes aktivt som avbøtende/ rehabiliterende tiltak i forhold til landskapet.
Utforming • En bør velge utbyggingslokaliteterso m begrenser landskapsvirkningerog hvor eksisterende terrengformer og vegetasjonsmiljø i størst mulig grad kan bevares intakt. • En bør unngå lokaliseringog utforming som skaper visuelleog funksjonelle brudd i strandsonen, og unngå å gripe inn i helhetlige sjøtilknyttabruksmiljø med lang historisk kontinuitet, etc.
Kunnskapsmangler • Vi mangler et representativt kunnskapsgrunnlag for landskapstyperinnen alle kysttilknyttalandskapsregioner. Ved etablering av kunnskapsgrunnlagetbør kartleggingforetas samlet innen hele landskapsregioner. • Det er ikke gjort vurderinger av sårbarhet i forhold til småbåtanlegg og tilsvarende inngrep i strandsonen i ulike landskapstyper.
71 6.1 Naturmiljøland Selv om strandlinjen i Norge er svært lang og det er mye strandnatur å ta av, er det ikke nødvendigvis slik at artene man finner er vidt utbredte og vanlige.Vedlegg A gir en beskrivelseav 24 rødlistede arter av karplanter som stort sett er knyttet til strand- og brakkvannsonen og for hvilke en aktuell båthavn kan være kritisk for enkeltforekomster. I dette kapitelet gis noen generelle kommentarer omkring biologisk og geologisk mangfold i strandsonen.
Lokalisering Det aller meste av norskekysten er eksponerte berg og strand. Derfor vil også arter knyttet til eksponert kyst stort sett være vidt utbredte og derfor i liten grad truet av et punktinngrep som en småbåthavn vil være. Derf or kan man helt generelt si at legges en småbåthavn på et mer eller mindre eksponert sted, og det for eksempel bygges en bølgebryter for at småbåthavnen skal fungere t ilfredsstillende,skal man være uheldig hvis denne treffer en lokalt, regionalt eller nasjonalt viktig biotop for planter, insekter, sopp, mose aller lav. Noe helt annet er at en slik havn kan være visuelt dominerende; og at den kan ramme for eksempel et viktig utkikkssted for fugl.
Unntaket gjelder for sjeldne typer av kystnatur som kan bli rammet av den typen anlegg som en småbåthavn representer. Er det slik at foretrukne lokaliteter for en småbåthavn selektivt treffer en sårbar naturtype? Dette er det ikke gjort noen omfattende undersøkelser av.
Strandberg av bergarter med unike naturverdier, som nevnt over for Møre og Romsdal, , kan romme sjeldne og rødlistede arter. Der slike trua og verdifullearter er kjent gjennom kartleggingav biologisk mangfold, vil det i de fleste tilfeller være uaktuelt å anlegge en småbåthavn. En kartanalysesom gir oversikt over hvor en kan forvente å finne verdifulle naturtyper, eller trua arter på land og i sjø vil være et gunstig hjelpemiddeltil å identifisere hensynskrevendeområder med tanke på utvikling og tiltak.
Ved lokaliseringav småbåthavner er det også nødvendig å ta hensyn til geologisk mangfold. Et ekstremt eksempel som viser hvor presset naturverdier kan bli når ønsket om flere båtplasser er svært stort, slik det er i deler av Indre Oslofjord, er vist i kap. 3.2 ( Figur 21 og 22 ), og gjelder det geologiskena turreservatet midt i Holmenskjæret båtforening i Asker. Formålet med naturreservatet var å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter (Direktoratet for naturforvaltning 1995). Dagens båthavn er lagt rundt reservatet og har i prinsippet tatt hensyn til den viktige geologiskenatur.
Utforming En småbåthavn omfatter ofte ikke bare marine anlegg. Det er også ulike anlegg i strandsonen, og ulike former for tilførselsveierog sekundær bebyggelse.Til sammen kan dette bli betydeliginngrep, også på fastmark. For å oppnå en gunstigst mulig utforming av det samlede anlegget vil det være viktig å ha arealsparsommelighetsom mål for planleggingen.Dette vil være ekstra viktig i en hardt presset kystsone, spesielt langs Oslofjorden og langs kysten sør til Agder hvor befolkningspresseter størst. Det bør gjøres en kartanalyseav det samlede inngrep småbåthavner kan medføre og prøve å maksimere utbyttet av anlegget som havn samtidig som arealinngrepet minimaliseres.Det vil si å se på effektiv arealbruk som en viktig suksessfaktor på lik linje med at det skal være gode rutiner for innsamling av spesialavfall, stedstilpasset arkitektur, et godt psykososialthavnemiljø osv.
72 Et forholdsvis lite, men like fullt verdifullt bidrag i forbindelse med utforming av småbåtanleggkan for eksempel være å se på gamle trær som vokser i strandsonen som et naturelement man ønsker å bevare. Det motsatte, å fjerne alle trær for å underlette byggeperiodenfor så etterpå å plante et nytt medfører at det kan 100 år eller så før man igjen har ei vakker og ærverdig kystfuru. Det behøver ofte ikke å koste så veldig mye å sikre noen trær i en kritisk byggeperiode,kun litt omtenksomhet og villighettil at gamle trær kan passe inn i det nye strandmiljøet.
Drift Det mest kritiske for naturmiljø på land og i strandsonen vil for en stor del være valg av sted og omfang for utbygging.Når dette er bestemt vil man for en stor del vite hvor stor negativ effekt inngrepet vil ha på naturmiljø på land. Men dette sagt: Omtenksom drift vil også kunne ha betydning. Dette gjelder for hvordan anlegget planleggesi forhold til naturverdier på land slik at disse kan bevares selv om det driftes ei båthavn.
Kunnskapsmangler • Hva er omfanget av eksisterende og planlagt småbåthavner i ulike regioner i Norge? Hvor mange, hvor store, hvor ligger de og hvilke naturtyper blir berørt? • Hvilke landskapstyper, arealer egner seg for utvikling av miljøvennligesmåbåthavner? Det vil være gunstig å gjøre en egnethetsanalysefor lokaliseringav småbåthavner gitt ulike krav for optimaliseringbasert på flere tema • Hvilke effekter har småbåthavner på naturmiljøet i sjøen og på land?
6.2 Naturmiljøsjø En god del av konfliktene mellom båthavner og naturmiljøet i sjø (kapittel 3.3) kan reduseres ved god planleggingog ved innføring av gode rutiner for driften av båthavnene. Ved god planleggingkan en unngå å legge småbåthavnene i områder med verdifullenaturtyper på land eller i sjø. I tillegger det mulig å utvikle og anvende avbøtende tiltak som å sørge for åpninger i bølgebrytere og flytebryggerog plassere disse i riktig retning i forhold til strømmen, for å opprettholde vannsirkulasjon.
Strømmodelleringerkan med fordel brukes som et hjelpemiddeltil å forutsi hvordan strømmønster og vannutskiftning kan bli berørt ved byggingeller utvidelse av en båthavn. Ved å teste ut ulike utforminger av anlegget kan man også bruke modelleringer til å finne beste løsning med hensyn til vannutskiftning og strømmønster. Kvaliteten og detaljene i modellene vil avhenge av inngangsdata;dvs. de forutsetter at det finnes bl.a. data på hydrografi og topografi fra området.
Det må forventes tilførsler av forurensende stoffer (metaller og miljøgifter)gjennom bruk av båter. Dersom det etableres slipp og områder hvor båteierne skal kunne ta istandsetting og vedlikehold,vil det ytterligere kunne øke tilførslen av miljøgifter. Problemene med økt tilførsel av miljøgifterv il i størst grad gjøre seg gjeldende under selve båthavna, men vil også kunne bli spredt til nærliggendeområder.
Lokalisering • Småbåthavner må planleggesslik at de ikke begrenser naturlig sirkulasjonstyrt av tidevann eller strøm. • Området bør ha god vannutskiftning og god vanndybde under bryggeanlegget • En må unngå plassering over / nær viktige marine naturtyper som ålegrasenger eller andre sårbare naturtyper, viktige bløtbunnsområder i strandsonen, og lokaliteter med sårbare og trua arter på land.
73 • Det bør være tilstrekkeligavstand til kjente gyteplasserog fiske/skjellanleggi sjøen.
Utforming • Innløp og bryggeanleggmå planleggess lik at de opprettholder vannsirkulasjonen maksimalt.Det kan være nødvendig med mer enn et innløp. • Flytebrygger, bølgebrytere og molo må ha åpninger som sørger for vannsirkulasjon.Bryggene bør også ha en passasje mot land hvor vannet kan strømme forbi. • For nye båthavner eller ved utvidelser av eksisterende båthavner bør en åpen løsning velges. • Bølgedempereeller bølgebrytere bør benyttes fremfor å legge havnen i veldig beskyttede områder.
Drift • Det må etableres rutiner for oppsamling av miljøfarligavfall ved vedlikehold • Det bør tilbys alternative metoder for miljøvennligbåtvedlikehold (se for eksempel Baltic SeaBreezehåndbok). • Det bør være et avgrenset område fo r båtvedlikeholdog vask, med lukket vannsystem og oppsamlingskummerslik at miljøfarligestoffer ikke kommer ut i det marine miljø eller avløpssystemet. • Større reparasjoner, sandblåsing etc. bør foregå innendørs i hall. • Vaskestasjonfor båter slik at bruk av begroingshindrende midler kan unngås/reduseres. • Lett tilgjengligtømmestasj on for båttoaletter.
Kunnskapsmangler Det gjøres mange konsekvensutredningeri forkant og det foreliggerflere undersøkelser av miljøgifter men: • Vi har få undersøkelser som dokumenterer de faktiske endringer på organismesamfunnetter etablering av båthavn. • Vi har lite kunnskap om for eksempel hvor store arealer av båter/brygger som skal til for å svekke lysinnstrålingslik at vekst og overlevelsetil ålegras blir negativt påvirket. • Vi vet heller ikke hvor stor avstand fra båthavna ålegras og assosierte arter blir påvirket. • Vi vet videre lite om overføring av miljøgifterfra småbåthavner gjennom næringskjederfra bunndyr til fugl og fisk.
6.3 Kulturminner
Lokalisering • Sjøbunnen bør først undersøkes med henblikk på marine kulturminner og lokaliseringav småbåthavn bør vurderes mot eventuelle funn. • For å unngå at småbåthavnen dominerer visuelt, bør en ikke lokaliserestørre havner slik at de tar luven av de maritime kulturminnene. Det er kulturminnene som vil være den ”svake” part.
74 Utforming • Småbåthavn ens utforming må avpasses etter maritime kulturminners karakter. Det gjelder størrelsen på havnen, men også mer detaljert utforming. • Dersom havnens tjenester søkes innpasset i eldre bygningsmasse,bør kulturminneforvaltningeninvolveres. Det samme gjelder bruk av verneverdige bryggeanleggmed tilbehør.
Drift • Det ligger muligheter for samordning av drift når eldre bygninger tas i bruk til overnatting eller til felleslokaler.Eldre rorbuer eller gamle handelsbygningerkan by på vesentlige kvaliteter i næringsøyemed. • Driftsavtaler bør inngås der det dreier seg om leie, det bør også utarbeides statutter eller vær varsom plakat ved slik bruk av kulturminnene.
Kunnskapsmangler • En rekke kulturminer langs kysten over og under vann er ikke, eller er mangelfullt registrert. • Vi vet lite o m praksis når det gjelder forholdet mellom kulturverdier og anlegg av småbåthavner. Hvilke forutsetninger legges til grunn? • Hvordan skjer planleggingeni praksis? • Hvilke tema og fagfolk er involvert? • Vi har også få studier som viser forbilledligpraksis på området.
6.4 Friluftsliv
Lokalisering • Det må tas hensyn slik at friluftsliv sinteresser som gode badeplasser og fiskeplasserikke får forringet verdi. • En god lokaliseringvil bidra til at flere får lyst og mulighet til friluftslivsutfoldelse.
Utforming • Man bør unngå å beslagleggestore landarealersom stenger allmennheten ute. • Utformingen bør sikre tilretteleggingav området som friluftsområde og helst sørge for tilretteleggingav flerbruk av området. • Man bør også vurdere å tilretteleggefor parkering, etablere turstier og andre tiltak som øker områdets attraktivitet for større befolkningsgrupper.
Drift • Gjennom planbestemmelsereller privatrettslige avtaler med grunneier/eier kan man gjøre småbåthavnene mest mulig tilgjengeligfor allmennheten. • Man bør følge opp med vedtekter som begrenser hastighet og støy.
Kunnskapsmangler Vi vet lite om forholdet mellom småbåthavner og friluftslivdirekte. Aktuelle spørsmål som kunne blitt belyst gjennom undersøkelser er: • Hvordan påvirker småbåthavner allmennhetens friluftslivsmuligheter? • Hvordan kan man lokalisere,utforme og drifte småbåthavner som kommer i minst mulig konflikt med allmennhetens friluftsbehov? • Er få store eller mange små anlegg gunstig for friluftslivet?
75 6.5 Reiseliv Lokalisering • Småbåthavner bør bygges der det er stor allmenn tilgjengelighet.
Utforming • Småbåthavn er bør utformes slik at de kan betjene et spekter av reisende, inkludert korttidsleie og rutegående tr afikk. Andre fasiliteter bør også være tilgjengelige.
Drift • Driften bør være rettet mot allmennheten og ikke ensidig mot ”oppbevaring” av båter for langtidsleie.
Kunnskapsmangler • Småbåthavn enes rolle i reiseliveter ikke undersøkt, så langt vi vet.
6.6 Farleder,havner og tekniske installasjoner
Lokalisering • Småbåthavner bør bygges der annen teknisk infrastruktur allerede er utbygget slik at behovet for ytterligeinngrep minimaliseres. • Forholdet til funksjonene i andre havner og trafikken derfra bør vurderes.
Utforming • Småbåthavner bør utformes slik at miljøkonsekvensene ved tekniske inngrep minimaliseres. • Muligheten til å betjene andre havnefunksjoner enn de primære bør vurderes.
Drift • Driften bør være rettet mot allmennheten og ikke ensidig mot ”oppbevaring” av båter for langtidsleie.
Kunnskapsmangler • En samlet oversikt over forholdet t il andre havner, farleder og tekniske installasjonermangler. Et slikt arbeid ville bidra til å løfte frem problemstillinger.
6.7 Stedsutvikling
Lokalisering • For å oppnå synergieffekter bør småbåthaven lokaliseressentralt i et tettsted. • Parkeringsbehov og trafikk bør vurderes mot gatesystemetog stedets visuelle tålegrenser.
Utforming • Et hovedpoeng er at planleggingenav småbåthavnen sees i sammenheng med hele stedets utvikling. • Det er vesentlig at lokalbefolkningenpå mindre steder medvirker i planleggingen, både fordi de sitter på viktig kunnskap om stedet og fordi anlegget vil influere på stedets identitet. Dette er også forutsatt i plan- og bygningsloven.
76 • Ved etablering av tilleggstjenesterbør disse i størst mulig grad komme hele befolkningen til gode.
Drift • I mange tilfellervil driften bli or ganisert ved frivilliginnsats fra lokalbefolkningen.Det kan dreie seg om betjening av service, om vakthold og felles dugnader. • Ved eventuell profesjonaliseringav driften er det viktig å se arbeidsoppgavenei sammenheng med andre oppgaver på stedet.
Kunnskapsmangler • Vi har få studier som viser hvordan planlegging av småbåthavner er innarbeidet i overordnete planer for utvikling av stedet. • Vi vet også lite om hvordan driften av småbåthavnen kan integreres i stedets øvrige tjenester og service. • Det finnes m ye god praksis når det gjelder stedsutviklinglangs kysten, men ikke mye systematisertkunnskap hvor småbåthavner er integrert.
6.8 Transport,infrastruktur og parkering
Lokalisering • Småbåthavn en bør lokaliseresslik at en kan benytte kollektivtransporttil og fra båthavna. Dette vil redusere parkeringsproblemenei tilknytningtil havna. • Vinteropplag og stengning av strandareal for å deponere båter på land bør reduseres i kommuner med knapphet på slike arealer.
Utforming/ tilrettelegging • Oppbevaringskap til brukere som har behov for utstyr som benyttes på båt turer vil kunne redusere problemene med frakt av utstyr til og fra havna. Dette kan bidra til å øke kollektivtransportenog dermed redusere parkeringsproblemersom det er gjerne i tilknytningtil småbåthavner om sommeren. • Destrueringsanleggog or dninger for å finansiere destruksjon av utrangerte båter.
Kunnskapsmangler Vi har for lite kunnskap om hva som skjer ved vraking av utrangerte båter. • Hva skjer i dag? • Er det forskjeller i praksisen for utrangering i småbåthavner som ligger i tilknytningtil byområder og ellers i landet?
Det er bare et fåtall som innleveres til destruksjon i Norge. Tidligere ble motoren i båten demontert og trebåten br ent opp. I dag er plastbåtene langt mer kostbare å destruere, men påhengsmotorer kan lett destrueres. Disse havner hos skraphandlere pga markedet for brukte deler for påhengsmotorer av ulik årgang og merke.
77 7. Samlet referanseliste
Alaska Clean Harbors Guidebook (www.nukaresearch.org)
Arendal kommune: Kommunedelplan for småbåthavner 2010-2020.Vedtatt i bystyret 19.11.09.
Artsdatabanken 2009. Inndeling på landskaps-delnivå.Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument 12: 1-52
Artsdatabanken 2010. Norsk rødliste for arter 2010.
Baltic Sea Breeze (http://www.balticseabreeze.org)
Baugen, T. 2003. NarremarihåndOrchi s morio – en kresen øybeboer. Blyttia61 (3): 164- 170.
Bergen kommune. 2009. Småbåthavner, båtutfart og friluftslivpå sjøen. Rapport utarbeidet av Norconsult AS.
Bekkby,T., T. Bodvin, R. Bøe, F. Moy, H. Olsen, E. Rinde. 2011. Nasjonalt program for kartleggingog overvåking av biologisk mangfold - marint. Sluttrapport for perioden 2007-2010.NIVA rapport l.nr. 6105-2011;31 s.
Blue Flag (www.blueflag.org)/Blått flagg (www.fee.no)
Buskerud fylkeskommune.2003. Hovedprosjekt: utvikling av småbåthavner
Byantikvareni Oslo. 2005. Strategi for bevaring av maritime kulturminner Oslo kommune
Direktoratet for naturforvaltning. 1995. Naturvernområder i Norge 1911-1994.DN- rapport 1995-3: 1-178.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Riksantikvaren(RA) 2007. Strategi for arbeidet med landskap.
Direktoratet for Naturforvaltning. 2007. Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN Håndbok 19-2001. Revidert 2007. 51s.
Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. 2010. Landskapsanalyse– framgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi.Versjon februar 2010 http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Tema/Landskap/Landskapsanalyse/
ECON. 2001. Evaluering av Småbåtregisteret.ECON Senter for økonomisk analyse. Rapport 88/01.
Eklund, B., M. Elfström. I. Gallego, B-E. Bengtsson, M. Breitholtz. 2010. Biologicaland chemical characterizationof harbour sediments from the Stockholm area. J. Soils Sediments 10: 127-141.
78 Elven, R., T. Alm, H. Edvardsen M. Fjelland, K.E. Fredriksen, V. Johansen. 1988a. Botaniske verdier på havstrand i Nordland. A. Generell innledning. Beskrivelserfor region Sør-Helgeland.Økoforsk rapport 1988: 2A: 1-334.
Elven, R., T. Alm, H. Edvardsen M. Fjelland, K.E. Fredriksen, V. Johansen. 1988b. Botaniske verdier på havstrand i Nordland. B. Beskrivelserfor regionene Nord- Helgeland og Salten. Økoforsk rapport 1988: 2B: 1-418.
Elven, R., T. Alm, H. Edvardsen M. Fjelland, K.E. Fredriksen, V. Johansen. 1988c. Botaniske verdier på havstrand i Nordland. C. Beskrivelserfor regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988: 2C: 1-386.
Elven, R., T. Alm, H. Edvardsen M. Fjelland, K.E. Fredriksen, V. Johansen. 1988d. Botaniske verdier på havstrand i Nordland. D. Kriterier og sammendrag. Økoforsk rapport 1988: 2D: 1-196.
Engan, G. 1994.Beta vulgaris ssp. mariti ma, funnet spontan i Norge. Blyttia 52 (1): 39-42.
Eriksson, B.K., A. Sandström, M. Isæus, H. Schreiber, P. Karås 2004. Effects of boating activitieson aquatic vegetation in the Stockholm archipelago,Baltic Sea. Estuarine, Coastal and Shelf Science 61: 339-349.
Erikstad, L., T. Bekkby (ed.), O. Andersen, V. Bakkestuen, O. Hanssen, G. B. Jerpåsen, A. Often, O.E. Stabbetorp. 2002. Grenland - utvidelse av Breviksterminalen- delutredning om naturmiljø, kulturminner og friluftsliv.- NINA Oppdragsmelding 721: 53 pp.
Falleth, E.I. og G. S. Hanssen. 2009. Deltakelse og innflytelsei byplanlegging- en undersøkelse av reguleringsplanpr osesser. Kart og plan 1/2009.
Finansdepartementet. 2004. Statsbudsjettet 2004. Landbruk og miljø. Regjeringen Bondevik II
Forskrift om reguleringav mudring og dumping i sjø og vassdrag (av 4. Des. 1997). www.lovdata.no
Forum SkagerrakII, Arbeidsgruppe WP4. 2008. Integrert kystsoneforvaltningog planlegging– gode eksempler.
Framstad, E., T. Blindheim, L. Erikstad, P.G. Thingstad, S.-E. Sloreid. 2010. Naturfaglig evalueringav norske verneområder. – NINA Rapport 535. 214 s.
Friluftsloven:Lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftsliv.
Gitmark, J., M. Walday.2008. Undersøkelse av biologisk mangfold ved SkjæløySlipp, Fredrikstad kommune. NIVA. Rapport l. nr OR-5572. 17 s.
Green, N., M. Schøyen, S. Øxnevad, A. Ruus, T. Høgåsen, J. Håvardstun, Å. Rogne, L. Tveiten. 2010. Hazardous substances in fjords and coastal waters-2008.Levels, trends and effects. Long term monitoring of environmental quality in Norwegian coastal waters. NIVA. Rapport l. nr OR-5867. 284 s.
79 Halvorsen m. fl. 2008. Inndeling i økosystem – hovedtyper. Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument 3. 1-86
Halvorsen, R., T. Andersen, H.H. Blom, A. Elvebakk, R. Elven, L. Erikstad, G. Gaarder, A. Moen, P.B. Mortensen, A. Norderhaug, K. Nygaard T. Tho rsnes, F. Ødegaard. 2009. Naturtyper i Norge (NiN) versjon 1.0.0. – Artsdatabanken, Trondheim. (http://www.naturtyper.artsdatabanken.no/)
Holme, J. 2005. Kulturminnevern. Lov, forvaltning, håndhevelse. Bind 2. Holt, G. 1980. Floraen ved pollen Ønna ved Landgangen,nedre Telemark. Blyttia 38 (2): 73-79.
Hovik, S. og K.B. Stokke. 2006. Regional kystsoneplanlegging. Et redskap for integrert kommunal kystsoneplanlegging? NIBR-notat 2006:119. s Husbanken (2005):BLEST – BoLyst og Engasjement i Småbyer og Tettsteder: et program for ny giv og nye metoder for kommunalt utviklingsarbeidinnen stedsutvikling. Programbeskrivelse
Johansen, V. E. Elven. 1979. Salturt ( Salicomia ) i Finnmark. Blyttia 37 (1): 57-68.
Kittang, D. E. Støa. 2007. Utvikling av attraktive og levedyktige tettsteder. Forprosjekt. Sintef Byggforsk,Trondheim
Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF). 2010. Hjemmeside med medlemslisterfor ulike regioner i N orge
Kristiansand kommune. 2011. Styrke i muligheter. Kommuneplan 2011 – 2022 (høringsutkast)
Kroglund, T., B. Bjerkeng, K. Daae. 2010. Vurdering av planlagt ny småbåthavn i Mulvika,Holmestrand. Mulige konsekvenser for det marine naturmiljøet. NIVA. Rapport l. nr OR-5909. 37 s.
Kystsoneplan for Østfold. 2006. Revisjon av fylkesdelplan.Østfold fylkeskommune.
Kålås, J.A., Å. Viken, S. Henriksen, S. Skjelseth (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, N orge.
Landscape Character Network. 2009. Wales Seascapes.News Is sue 31 spring 2009. Natural England
Lid, J. , D.T. Lid. 2005. Norsk Flora. 7. utgåve ved Elven, R. (red.). Det Nor ske Samlaget,Oslo, 1230 s.
Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) . Lov 2009-06-19nr 100
Lov om havner og farvann (havne- og farvannloven). Lov 2009-04-17n r 19
Lov om kulturminner (kulturminneloven). Lov 1978-06-09nr 50
Lov om planleggingog byggesaksbehandling(plan- og bygningsloven)Lov 2008-06-27 nr 71
80 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Lov 1981-03-13nr 06
Lundberg, A. 1992. Havstrand og nasjonale naturvernstrategier. Blyttia 50 (2): 37-45.
Lysø, R., J. Karlsen, N.A. Sletterød. 2005. Miljøvennligeog attraktive tettsteder i distriktene: Sluttrapport fra følgeevalueringen av programmet. Nord- Trøndelagsforskningog Agderforskning,NTF-rap port 2005:4, Steinkjer
MarylandClean Marina Guidebook (www.dnr.state.md.us/boating/cleanmarina)
Medalen, T. 2010. Evaluering av stedsutv iklingsprogrammet BLES T Asplan Viak AS www.asplanviak.no
Meyer, R. 2002. Høy fart – et problem for båtfolket? En brukerundersøkelse fra Nøtterøy-/T jømeskjærgårdeni Vestfold. I Utmark. 2002-2.
Møskeland, T. S.A. Nøland. 2004. Forurensningssituasjonen i småbåthavner. Status, økologisk risiko, spredningsvurderingog tiltaksbehov. SFT/DNV, SFT-rapport TA- 2071/2004. 39s.
Miljøverndepartementet.1985. Utkast til verneplan for fossilforekomster i Oslofeltet. Rapport T-597, 165 s.
Miljøverndepartementet(1993): Oslofjordreg ionen. Rikspolitiske retningslinjerfor planleggingi kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen - Utfyllende kommentarer til Rikspolitiskeretningslinjer for planleggingi kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen
Miljøverndepartementetog Fiskeridepartementet. 1996. Ressursutnyttingi kystsonen. Lover og retningslinjer for planleggingog ressursutnytting i kystsonen. Rundskriv T- 4/96.
Miljøverndepartementet.2007. Om lov om friluftslivetav 28. juni 29957 nr. 16. Rundskriv T-3/07.
Nordhagen. 1940. Studien über die maritime Vegetation Norwegens. I. Die Pflanzengesellschaftender Tangvälle.Berg en Museums Årbok 1939-40 (2): 1-123.
Nymoen, P., D. Nævestad. 2006. Hva blir borte av det vi ikke ser? Årlig tap og skade på kulturminner under vann: En statusrapport med kartleggingav omfang og forslag til langsiktigeovervåkningsprogram. Norsk Sjøfartsmuseum
Næs, K., E. Oug, J. Håvardstun. 2002. Miljøgifter i havner i Aust-Agder 2000. Metaller, klororganiskeforbindelser, PAH, TBT og olje i bunnsedimentene. NIVA-rapport 4473- 2002. 37s.
Often, A. 1997. Dverggras ( Coleanthussubtilis ) - "meteoritten" som landet ved Kjellerholen.S. 29-30 i "Natur i Skedsmo. 25 år med Naturvernforbundet i Skedsmo". Naturvernforbundet i Skedsmo, Lillestrøm.
Often, A. 2006. SkruehavgrasRuppia cirrhosa i Oslo og Akershus. Firbladet 19 (2): 8-10.
81 Often, A. , A. Bruserud. 2003. Vasspest ( Elodeacanadensis ) i Mjøsa, Hedmark. Blyttia 61 (2): 81-82.
Often, A., E. Svalheim.2001. Strandbete Beta vulgarisssp. maritima funnet i Tvedestrand. Blyttia 59 (4): 192.
Often, A., D. Svalstog.2005. Naturfagligeundersøkelser i området Sanddrettet - Holteberget, Frogn kommune. NINA Nota t: 1-20.
Oug, E., T. Kroglund. 2001. Konsekvensutredning for utvidet småbåthavn i Barselkilen, Grimstad kommune. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Rapport l. nr OR-4302. s.
Puschmann O. 2001. Landskapstyperlang s kysten av Aust-Agder. NIJOS rapport 2/2001.
Puschmann O. 2004. Landskapstyperved kyst og fjord i Hordaland. Hordaland Fylkeskommuneog Norsk institutt for jord og skogkartlegging. NIJOS rapport 10/2004.
Oug, E., J. Molvær, T. Kroglund, 2006. Konsekvenser ved utvidelse av Tingsaker båthavn, Lillesandkommune. Vannsirkulasjon,bunnforhold og naturtyper i strandsonen. NIVA. Rapport l. nr OR-5182. 33 s.
Ren Marina (http://renmarina.no)
Reusch, M. 2010. Utmarksbegrepet i friluftsloven – mot et nytt innhold? I Utmark 2010- 1.
Rueness, J. 1977. Norsk Algeflora.Universitetsforlaget 1977. 266s.
Rørslett. B. 1973.Potamoge ton perfoliatusi Øra, et brakkvannsområde ved Fredrikstad. Blyttia33 (2): 69-82.
Simensen, T. L. A. Uttakleiv. 2011. Metodikk og strategi for landskapskartlegging i Norge. Forprosjekt. Sweco, Aurland naturverkstad.
SINTEF. 2008. Utrangering av småbåter - Kartlegging av miljøproblemer. Vurdering av muligheter. Rapport nr 2391/2008.
Skogheim,R., G. M. Vestby. 2010. Kulturarv og stedsidentitet: kulturarvens betydning for identitetsbygging,profilering og næringsutviklingNIBR-rapport 2010:14
Snillfjordkommune. 2009. Kommunedelplan for småbåthavner i Snillfjord.
Statistisksentralbyrå: Forbruksundersøk elsene av norske husholdninger (Tall fra statistikkbanken1975-2008)
Statistisksentralbyrå: Forbruksunders økelsen 2007-2009,Statistikkbanken.
Statistisksentralbyrå: Sjøulykker i Norge (Tall fra statistikkbankenfor 2000-2009)
Statistisksentralbyrå: Arealstatistikk (Tall fra statistikkbanken)
82 St.meld. nr. 19 (2000-2001): Friluftsliv.Ein veg til høgare livskvalitet. Miljøverndepartementet.
Stokke, K.B., E. Havnen, E. Dahl og E. Rinde. 2009. ”Bit for bit” utbyggingi strandsonen. Konsekvenser for natur og næring. Samarbeidsrapport NIBR/NIVA/HI 2009. NIBR-rapport 2009. ISBN 978-82-7071-783-5.
Stokke, K.B., A. Omland, R. Skogheim,M. Skår ,E. Vindenes. 2006. Planlegging og forvaltning av bynære friluftsområder. En kunnskapsoversikt.NIBR-notat 2006:133.
Stokke, K.B., R. Skogheim og M. Skår. 2008. Bruk av bynære friluftsområder. I Utmark 2008-2.
Stokke, T. .2010. Planleggingav småbåthavner – Flernivåstyringog bruk av kunnskap i konflikter med marin natur. Masteroppgave.In stitutt for landskapsplanlegging,UMB.
Tobiasson, B.O., R.C. Kollmeyer,R.C. 1991. Marinas and small kraft harbours. Van Nostrand Reinhold Book.
TØI. 2005 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen2005 – nøkkelrapport
TØI. 2011 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen2009 – nøkkelrapport.
Uttakleiv L.A. 2009 a. Landskapskartleggingav Hordaland fylke. Landskapstypeklassifiseringav innland. Aurland Naturverkstad, rapport 2/2009.
Uttakleiv L.A. 2009b. Landskapskartleggingav kysten i Sogn og Fjordane fylke. Aurland Naturverkstad rapport 7/2009.
Vestfold fylkeskommune.2002. Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold. Vedtatt av fylkestingetjuni 2002 og godkjent av Miljøverndepartementetfebruar 2003.
Vevle, O. 1980. Fjøresalturt, Salicorniastri ctissima, i Telmark og Aust-Agder. Blyttia38 (2): 83-87.
Ødegaard, F., T. E. Brandrud, L. Erikstad, M. Evju A. Fjellberg,J.O. Gjershaug. A. Often. 2011. Faglig grunnlag for handlingsplan for sanddynemark.NINA Rapport (in prep.).
Vågane, Liva, A. Rideng, Arne. 2010. Transportytelser i Norge 1946-2009. TØI rapport 1090/2010
Østfold fylkeskommune(2006):
83 Vedlegg A. Rødlistede karplanter med stor andel av sine forekomster på beskyttet strand og i brakkvannsområder.
Vedleggstabell A1Rødlistede karplanter på beskyttet strand og i brakkvannssonen (fra Kålås m. fl. 2010).
Kort omtale av hver art:
Anagallisminima Pusleblom EN (Sterkt truet). Fjæresone. Sjelden fra Hvaler til Bremanger. Denne lille (0,5-5 cm), ettårige arten i nøkleblomstfamilienvokser langs stranda, stedvis på sand- og grusstrand og stedvis i forholdsvis kortvokst, beskyttet strandeng. Arten er både truet av gjengroing og nedbygging.Pusleblom var trolig begunstiget av tidligere tiders strandbeite, en type naturbruk som nå for en stor del er opphørt med påfølgende gjengroing av strandsonen av storvokste planter (helofytter) som takrør, mjødurt og pollsivaks.Pusleblom greier seg ikke i slik vegetasjon og er med rette vurdert som sterkt truet. Garder (2008) skriver om pusleblom for Nord-Vestlandet: ”Den er denklart mestsalttolerante blant debehandlete artene, og vokser derfor ofte på stederuten andre pusleplanter.Dette gjør den sårbar for gjenvoksing (ikke minstsom følge av opphørav husdyrbeitelangs strendene),og sannsynligvis er detteden pusleplanta som har gått sterkest tilbake i regioneni nyere tid. En påfallendehøy andel av funneneer gamle.Arten skal ha lavvokst,utglisnet vegetasjon, og står nok oftei kantenav strandengerpå litt finkornetsubstrat ”. Pusleblom har ganske sikkert blitt sjeldnere ellers også, og da av samme årsaker som Garder (2008) antyder.
Blysmuscompressu s Flatsivaks. CR (Kritisk truet). Strandeng, rikmyr ved sjøen. Denne nære slektningen av den vidt utbredte arten rustsivaksB. rufus er mer sørlig, og den er svært sjelden i Norge, i nyere tid kun funnet i Tvedestrand og Grimstad. I tillegger det gamle funn i Asker (sist sett i 1904) og Mandal (sist sett i 1880; Lid & Lid 2005). Flatsivaks vokser både på strand og i rikmyr langs sjøen, altså både marint og i ferskvann.
84 Callitrichebrutia (syn. pedunculata ) StilkvasshårVU (Sårbar).Leirgrunn på elveoser ut i havet, gjerne saltvannspåvirket,vestlig og svært sjelden på Nord-Vestlandet (Naustdal 1974). Første funn i Norge ble gjort av Ove Dahl så sent som i 1896: ”Søndfjord: Inderst i Dalsfjorden,i brakvand 4/8- 1896, OveDahl herbO ”. Denne vesteuropeiske arten av vasshår (Lansdown 2008; se Often 2009) er karakteristisk i fruktstadium da de små nøttefruktene sitter på lange stilker – noe ingen andre norske vasshårfrukter gjør. Arten er kun kjent fra Gaular, Førde, Naustdal, og Jølster kommuner i Sundfjord, alle Sogn og Fjordane (Gaarder 2008). Få forekomster gjør arten sårbar.
Carexextensa Vipestarr VU (Sårbar).Strandeng. Fra Telemark til Vest-Agder. Denne slektningen av den vanlige og vidt utbredte arten gulstarr C. flavaer svært sjelden i Norge og kun funnet en håndfull steder mellom Kragerø og Kristiansand. Den er ganske karakteristiskved at den vokser i tette tuer og med svært lange støtteblad. Den vokser i saltsivbeltet– så til starr å være er den ganske salttolerant (Bronger & Haugen 1983). Den ble funnet som ny for Norge så sent som i 1949 og da på Skåtøy utenfor Tvedestrand på en ekskursjon i regi av Botanisk forening (Høeg & Lid 1949).
Carexpaniculata Toppstarr VU (Sårbar).Strandsump, ytterkyst fra Hvaler til Nord- Trøndelag. Denne arten danner store og langlevde tuer, ofte med få individ i hver populasjon. Hver kan være ekstremt langlevde (Fægri 1960). Det er funnet noen få nye forekomster (Often & Haugan 1998), men artens kjente utbredelse i Norge har knapt endret seg siden Knut Fægri skrev om den for 50 år siden.
Carexpunctata Prikkstarr NT (Nær truet). Strandeng. Ytterkyst fra Telemark til Rogaland. Utbredelsen, økologien og morfologien til pr ikkstarr ligner den for vipestarr, bortsett fra at mens vipestarr er tette små tuer er prikkstarr glisne matter. Dette rotsystemet gjør den litt mer robust mot miljøendringerenn vipestarrens små tuer (derfor NT). Prikkstarr vokser også litt mer inn fra stranda i mer etablert strandeng, av og til i bergskorter nær sjøen.
Centauriumlittorale TusengyldenEN (Sterkt truet). Strandeng og strandberg. Østfold til Rogaland.
Centauriumpulchellum Dverggylden. VU. Strandeng og strandberg. Østfold til Vest-Agder. Disse to nære slektningene har nesten identisk utbredelse og økologi. De er omtrent like sjeldne og vokser av og til sammen. D verggyldener oftest ettårig (spirer om våren og blomstrer og dør samme sommer), mens tusengylden spirer om høsten og overvintrer som rosett for så å blomstre, sette frø og visner påfølgende sommer. Det er ikke uvanlig at man i planteslekter finner slike tvillingartermed litt ulik livsstrategi.Begge arter vokser som oftest på litt eroderte flekker på kortvokst strandeng. De har gått sterkt tilbake da kortvokst strandeng enten er grodd til av storvokste arter som takrør, mjødurt og sivaksartereller nedbygd.
Elatinehexandra Skaftevjeblom.NT (Nær truet). Leiret vannkanter, ferskvann og brakkvann. Denne lille ettårige pusleplanten er funnet langs kysten fra Østfold til Naustdal og Stryn i Sogn og Fjordane (Lid & Lid 2005). Den ser ut til å være svært sjelden inne i fjordene og finnes mest i ytre fjordstrøk.
Eleocharisparvula DvergsivaksNT (Nær truet). Brakkvannsstrand. Våt leirete havstrand og grunt brakkvann. Østfold til Nordland (E lven 1989). Gaarder (2008) skriver: ”I likhetmed stilkvasshårser dette ut til å væreei ekte brakkvannsplante, og den vokser også gjennomgående på litt dyperevann enn flere av deandre pusleplanten ”. Dvergsivaks er på mange måter en litt vanskelig art da den er svært lik den svært mye vanligerenålesivaks Eleocharis acicularis . Bortsett fra
85 ørsmå morfologiske forskjellerer det hovedsakelig voksestedet som skiller de to artene. Dvergsivaksvokser på havstrand og i grunt brakkvann, nålesivakser en ferskvannsart. Det er en del nye funn av dvergsivaksnoe som kan indikere at arten ikke er i tilbakegang, men samtidig er det lett ganske aktivt den de senere år (jfr. Gaarder 2008) noe som kanskje kan forklare en del nyfunn. Inntil videre er NT trolig riktig trusselvurdering.
Gentianellauliginosa Smalsøte EN (Sterkt truet). Strandeng. Oslofjorden til Nord- Trøndelag. Det er flest funn langs Oslofjorden til Telemark; videre, svært spredt langs kysten til Rogaland, og med tre isolerte funn i Trøndelag (Frøya, Ørland, Stjørdal;Lid & Lid 2005). Det er svært få funn i ny tid, dog med unntak av tre lokaliteter i Larvik kommune 1996-1998(Grøstad 1999). Smalsøte er som andre strandengarter truet av gjengroingetter opphørt beite, og kanskje også på noen lokaliteter truet på grunn av nedbyggingav strandsonen. Den er som gyldenartene( Centaurium spp.) kortlevd, gjerne sommeranuell,nær i slekt med bittersøte G. amarellacoll ., delvis regnet som en underart av dette takson (Lid & Lid 2005).
Hippurusx lanceolata Brakkhesterumpe og Hippurus tetraphylla Korshesterumpe. Begge NT (Nær truet). Begge disse hesterumpeartene er kun kjent fra Finnmark, på brakkvannsområder.Mens vanlig hesterumpa H. vulgaris er vidt utbredt i Norge, og finnes til og med på Bjørnøya, er de andre to norske artene i slekta svært sjeldne og kun funnet i tre kommuner i Øst-Finnmark, henholdsvis Porsanger, Vardø og Sør-Varanger (Lid & Lid 2005). Begge arter vokser i brakkvannsdammer. Brakkhesterumpe har ganske sikkert oppstått som en hybrid mellom korshesterumpe og hesterumpe. Selv om de to førstnevnte artene har liten begrenset utbredelse i Norge vokser de for en stor del på store deltaområder som pr. i dag ikke er direkte truet av utbygging.Det er derfor trolig riktig å vurdere begge som NT på tross av svært få forekomster og svært begrenset utbredelse.
Juncusacutiflorus Spiss-sivCR (Kritisk truet). Strandeng og grøft. Lid & Lid (2005) skriver: ” Øf Rygge,AA Arendal(?), VA Kristiansand(u tgått) og Søgne, kanskje også i Ho Bergen (innført) ”. Denne mattedannende, forholdsvis grovvokste sivarten er vidt ubredt i Europa, nord til Skandinavia.Den finnes i søndre del av Danmark, men har ikke vært kjent fra Sverigeeller Norge bortsett fra ett sted ved Lundeelva i Søgne hvor den ble funnet som ny for Norge så sent som på 1950-tallet(B erg & Wischmann 1959). Siden er den funnet 3 steder til (kanskje),men det er bare i Søgne og Ryggeat den sikkert finnes pr 2010.
Lathyruspalustris MyrflatbelgVU (Sårbar).Myr og strandeng. Denne vakre erteplanten er østlig, i Norge funnet i Østfold, Vestfold og nord til Hedmark og Oppland, videre svært spredt fra Nord-Trøndelag til Finnmark. Utbr edelsen er egenartet, og da med to hoved- delområder henholdsvis rundt Oslofjorden og i Øst-Finnmark samt noen strøfunn mellom disse to i tillegg.Myrflatbelg vokser i ulike typer fuktmark, mest knyttet til ferskvann, men også noen steder nær saltvann slik den for eksempel vokser på den nordre strandenga på Breivoll friområde, innerst i Bunnefjorden, Ås kommune (jfr. Bratli 2000). Det er ofte små og sårbare populasjoner. Myrflatbelger ganske konkurransesvak og finnes derfor ofte der det er litt forstyrrelse, gjerne i kant av heleofyttvegetasjon,i overgangsone mot annen vegetasjons som strandberg, kant ut mot bekk eller i overgang til brakkvannsvegetasjon.Arten må kunne sies å være sterkt truet i Sør-Norge mens det er litt større populasjoner i Øst-Finnmark.
Limoniumvulgare Marrisp VU. Fjæresone/strandberg. Denne arten ble nylig funnet som ny for Norge og da i Kragerø kommune, Telemark (Høy 2008). Den vurderes til å være i svak spredning og er derfor ikke vurdert som akutt truet selv om dens totale forekomst i Norge kun er noen titalls kvadratmeter. Voksestedet i Kragerø er på ganske eksponerte
86 svaberg og er slik sett ikke et sted hvor det er sannsynligmed ønske om båthavn. Lokaliteten vil være mer utsatt for hyttebygging.
Najasmarina Stivt havfruegras EN. Brakkvann i fjæresonen eller ferskvann nær sjøen. Østfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Denne lille ettårige, gaffelgreinaog tanglignende karplanten er svært sjelden i Norge. Den er med rette vurdert som sterkt truet EN. Stivt havfruegras har vært kjent fra 12 forekomster eller forekomstgrupper, hvorav 9 var mer eller mindre intakte fram til 1990 (se: http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/#/ Rodliste2010/Vurdering/Najas+marina/45086). Det nevnes i Artsportalen at havfruegras er truet på forskjelligvis, blant annet av båthavner og kanalisering/tilgjengeliggjøring av brakkvannspoller.
Potamogetonpusillus Granntjønnaks VU. Brakkvann og ferskvann. Kysten fra Oslo og Akershus til Rogaland, innlandet til Hedmark (Lid & Lid 2005). De aller fleste funn av granntjønnaks er i ferskvann. Det er imidlertid noen få funn i brakkvannspytter (Gressvik, Arekilen, Lierstranda) noe som gjør at arten er relevant å vurdere i forbindelse med småbåthavner i marine områder. Granntjønnaks kan lett forveksles med andre småvokste tjønnaksarter. Et ganske godt kjennetegn er de forholdsvis spisse og stive bladene. Plantene er som regel kortvokste, og den kan minne om trådtjønnaks Stuckenia filiformis,dette til forskjell fra de ganske mange nærlike artene som er langskuddsplanter.
Primulanutans Finnmarksnøkleblom NT. Strandeng. Troms (Nordreisa), spredt i Finnmark øst til Sør-Varanger.Vår rase av P. nutanscoll. er begrenset til Nord-Norge og Bottenvika (Lid & Lid 2005). Vi har derfor et internasjonalt ansvar for denne arten utover det å sikre levedyktigepopulasjoner i Norge. De fleste forekomstene er på strandeng, men det hender denne arten også vokser i kulturbetinget vegetasjon og da i våt eng litt vekk fra sjøen.
Stuckeniapectinata Busttjønnaks NT. Brakkvann og baserikt ferskvann. Kysten fra Oslo til Finnmark, noen få lokaliteter i ferskevann i innlandet. Dette er en langskuddsplante,opp til 2 m. Denne vekstformen deler den med den sjeldne sliretjønnaksS. vaginata og den ganske vanlige trådtjønnaks S. filiformis . De svært smale bladene skiller imidlertid disse tre artene fra andre langskuddsarterav tjønnaks, og har gjort at det i dag er vanlig å regne dem til en egen slekt Stuckenia sp. Trådtjønnaksslekta.Vi tror busttjønnaks er svært sjelden og at den burde den vært vurdert som mer truet enn NT.
Tillaeaaquatica Firling VU. Brakkvannsstrandog ferskvannsstrand. Østfold til Nordland. Denne knøttlille, ettårige bergknappslektningener funnet ganske mange steder i flomsonen langs elver og innsjøer (e.g. Often 2002). Det hender også at den vokser i øvre del av fjæresonen, typisk i kant av brakkvannspøler. Den er trolig gått tilbake på begge typer habitat, henholdsvis som følge av vannkraftreguleringer og nedbyggingav brakkvannsområder.Firlinger sørøstlig og sjelden på Vestlandet, men den ble nylig funnet en god del steder på Møre (Gaarder (2008). Det kan kanskje tyde på at den er noe vestpå vanligereenn antatt.
Trifoliumfragiferum Jordbærkløver EN. Strandeng. Os lofjorden til Vest-Agder.Denne ganske nære slektningen av hvitkløverT. repenser svært sjelden i Norge, og den har gått sterkt tilbake på grunn av gjengroing,i noen tilfeller nedbyggingav strandsonen. Den er derfor med rette vurdert som EN Sterkt tru et. Den matteformende voksemåten gjør den imidlertid ganske robust lokalt på den måten at små forekomster kan greie seg lenge så fremt voksestedet ikke blir ødelagt eller at det gror igjen av mjødurteng, kratt eller skog – eller at det blir veltet en småbåt i vinteropplag rett over klonen, slik utgangen ble for den ene, isolerte forekomsten av jordbærkløver innerste i Bunnefjorden, på vestsiden av
87 Gjersjøelva (pers. medd.; jfr. Often & Ruden 2006). Når planten blomstrer kan det være vanskeligå skille jordbærkløver fra hvitkløver, men dette er svært greit i fruktstadium: Begerbladenevokser da til et oppblåst lite hylster som omslutter hver enkelt frø, og disse klistres så sammen til et lyserødt, oppblåst lite hode som faller av og flyter og er tilbasset spredning med havstrømmer. Slik spredning har ingen andre nordeuropeiske arter av kløverTrifolium sp.
Zannichelliapalustris coll. Vasskrans EN. Grunt brakkvann og leirstrand. Kysten fra Oslo til Finnmark og så vidt i innlandet. Vasskrans er delvis delt i tre underarter hvorav to ofte er så like at det slås sammen til et taksa, liten vasskrans Z. p. ssp. palustris og det andre takson kalles da vasskransZ. p. ssp. polycarpa . I rødlistesammenhenger alle formene vurdert likt som EN Sterkt truet. Dette er ganske sikkert en riktig vurdering selv om stor totalutbredelse kunne tilsi litt mildere rødlistekategori.
Zosteranoltii Dvergålegras.EN. Grunne brakkvannsviker. De tre norske ålegrasarteneer som som ”tripp-trapp-tresko” – lang, middels og kort – og da med dvergålegrassom den minste. Dette er også den av de tre artene som kan kalles en ekte brakkvannsart, de to andre, smalt ålegras Z. angustifolia og ålegrasZ. marina , er rent marine arter som vokser i havet, og som er vanlige langs hele norskekysten. Det er uavklart om dette er to separate arter eller om de er to varieteter av samme art.. Dvergålegraser svært sjelden og med rette vurdert som sterkt truet. Den er kun funnet rundt 20 steder og da i to hoved- delområder, Oslofjorden og i Stavanger-Sunnhordaland,samt med et isolert funn i Gåsvær på Helgelandskysten(se Artsdatabankens artskart).
Litteratur Berg, R Y. & Wischmann, F. 1959.Juncus acutiflorus ny for Norge. Blyttia 17 (1): 45-52. Baugen, T. 2003. NarremarihåndOrchi s morio – en kresen øybeboer. Blyttia61 (3): 164- 170. Bratli, H. Biologiskmangfold i Ås kommune. NIJOS rapport 05/2000: 1-62. Bronger, C. & Haugen, H. A. 1983. Vipestarr ( Carex extensa Good.) i Norge. Blyttia 41 (4): 143-148. Fægri, K. 1960. Maps of Distribution of Norwegian Plants. I. Coast Plants. Universitetet i Bergen, Skrifter 26: 1-134 + LIV plansjer. Elven, R. 1989. Dvergsivaks( Eleochari s parvula ) funnet i Nord-Norge. Polarflokken 13(1): 55-59. Johansen, V. & Elven, E. 1979. Salturt ( Salicomia ) i Finnmark. Blyttia 37 (1): 57-68. Engan, G. 1994.Beta vulgaris ssp. maritima , funnet spontan i Norge. Blyttia52 (1): 39-42. Gaarder, G. 2008. Pusleplantesamfunn på Nordvestlandet. Blyttia 66 (3): 179-190. Grøstad, T. 1999. Smalsøte Gentianellauliginosa (Willd.) Börner funnet på tre lokaliteter i Larvik kommune, Vestfold. Blyttia 57 (1): 37. Holt, G. 1980. Floraen ved pollen Ønna ved Landgangen,nedre Telemark. Blyttia 38 (2): 73-79. Høeg, O.A. & Lid, J. 1949.Carex extensa , ny for Norge. Blyttia 7 (3): 87-91. Høy, T. 2008.Marrisp Lim onium vulgare ny for Norge Blyttia 66 (2): 173-174. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, N orge. Lansdown, R.V. 2008. Water-starwortsCallitriche of Europe. BSBI Handbook No 11, 184 s. Lid, J. & Lid, D. T. 2005. Norsk Flora. 7. utgåve ved Elven, R. (red.). Det Norske Samlaget,Oslo, 1230 s. Lundberg, A. 1992. Havstrand og nasjonale naturvernstrategier. Blyttia 50 (2): 37-45. Naustdal, J. 1974.Callitriche ped unculata i Noreg. Blyttia 32 (1): 15-19.
88 Often, A. 1997. Dverggras ( Coleanthussubtilis ) - "meteoritten" som landet ved Kjellerholen.S. 29-30 i "Natur i Skedsmo. 25 år med Naturvernforbundet i Skedsmo". Naturvernforbundet i Skedsmo, Lillestrøm. Often, A. 2002. Vingersjøensnordøstende: våtmarker med 6 rødlistede karplanter. Blyttia 60 (3): 149-155. Often, A. 2006. SkruehavgrasRuppia cirrhosa i Oslo og Akershus. Firbladet 19 (2): 8-10. Often, A. 2009. Vasshårbok for å bli vasshårklok.Blyttia 67 (3): 157-158 Often, A. & Haugan, R. 1998. Toppstarr Carex paniculata på Vesterøy (Hvaler) og Storfosna (Ørland). Blyttia56: 174-176. Often, A. & Svalheim,E. 2001. Strandbete Betavulgaris ssp. maritimafunnet i Tvedestrand. Blyttia59 (4): 192. Often, A. & Bruserud, A. 2003. Vasspest (Elodea ca nadensis ) i Mjøsa, Hedmark. Blyttia 61 (2): 81-82. Often, A. & Svalstog,D. 2005. Naturfaglige undersøkelser i området Sanddrettet - Holteberget, Frogn kommune. NINA Nota t: 1-20. Often, A. & Ruden, Ø. 2006. Strandplanter innerst i Bunnefjorden - aller innerst i Oslofjorden. Firbladet 19 (3): 4-7. Rørslett. B. 1973.Potamoge ton perfoliatus i Øra, et brakkvannsområde ved Fredrikstad. Blyttia 33 (2): 69-82. Uotila, P. 1995.Ceratophyllum submersum – vorteblad – funnet i Norge. Blyttia 53 (1): 25- 26. Vevle, O. 1980. Fjøresalturt,Salicornia strictissima , i Telmark og Aust-Agder. Blyttia38 (2): 83-87. Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Erikstad, L., Ev ju, M., Fjellberg,A., Gjershaug, J.O. & Often, A. 2011. Faglig grunnlag for handlingsplan for sanddynemark.NINA Rapport (in prep.).
89 Vedlegg B. Kriterier til marinaer for å bli Blått Flagg sertifisert
Vedleggstabell B1 Kriterier til marinaer for å bli Blått Flagg sertifisert. For å bli sertifisert må alle absolutte krav oppfylles og helst 30 prosent av de veiledende normene. Blått flagg b lir tildelt for en sesong om gangen. 2.1 Miljøinformasjon Informasjon om eventuelle fredede eller miljømessig sårbare områder i marinaens nærhet skal være tilgjengelig for brukerne av marinaen. (K)
2.2 Miljøpraksis/ Marinaen skal ved oppslag eller liknende informere o m miljøvennlig adferd. (K) miljøadferdsregler
2.3 Blått Flagg Marinaen skal ved oppslag informere om Blått Flagg ordningen. (K) informasjon
2.4 Miljøaktiviteter Marinaen skal ved oppslag, brosjyrer eller liknende tilby eller bekjentgjøre minst tre (3) miljøopplæringsaktiviteterso m tilbys i marinaens nærhet. (K)
2.5. Individuelt Blått Individuelt Blått Flagg for Båteiere (egne krav) skal tilbys av marinaen. (K) Flagg
2.6 Miljøutvalg Det bør være opprettet et miljøutvalg/miljøkomité som skal være ansvarligfor marinaens miljøpolitikk/miljøplanog som skal foreta regelmessigekontroller av marinaens fasiliteter. (V)
2.7 Miljøledelse Det skal være utgitt en Miljøpolitikkog en Miljøplanfor marinaen. Miljøplanen skal inneholde krav til avfallsbehandling, bruk av vann, energi og andre ressurser, samt bruk av miljøvennligeprodukter. Krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS) skal være tilfredstilt iht. norsk lov. (K)
2.8 Miljøfarligavfall Hensiktsmessigeog merkede beholdere for farlig avfall skal være tilgjengelig ved marinaen eller i umiddelbar nærhet. Farlig avfall skal hentes av godkjent mottaker og behandles i henhold til forskrift for farlig avfall.(K)
2.9 Vanlig avfall Hensiktsmessige avfallsbeholderesk al finnes ved marinaen. Disse skal tømmes regelmessigog avfallet skal leveres til godkjent mottak. (K)
2.10 Kildesortering Et tilstrekkeligantall beholdere for kildesorteringav avfall skal finnes, slik som glass og metall, papir, plast og våtorganiske materialer.(K)
2.11 Bunnvann Utstyr for utpumping og oppsamling av sumpvann (bunnvann) bør finnes ved marinaen. (V)
2.12 Septiktank Utstyr for tømming av sep tiktank skal finnes ved marinaen. (K)
2.13 Bygninger Bygningerog utstyr skal være tilfredsstillende utformet og vedlikeholdt, og i henhold til norsk lov. Marinaen må være godt tilpasset lokale omgivelserog byggeskikk.(K)
2.14 Sanitæreanlegg Hensiktsmessige,rene og godt skiltede sanitæranlegg,med vaskemulighetog tilgang p å drikkevann, skal finnes ved marinaen. Sanitæranleggetskal være tilknyttet godkjent avløpsanlegg.(K)
2.15 Båtreparasjoner Dersom marinaen har anlegg for reparasjon og vasking (under vannlinjen) av båter, skal dette ikke medføre at forurensning tilføres kommunalt avløpsanlegg,
90 sjøen eller naturen for øvrig. (K)
2.16 Offentlig transport Informasjon eller tilbud om miljøvennlig transport bør finnes ved marinaen. (V)
2.17 Parkering Bilkjøringog parkering innenfor marinaen, bortsett fra spesielletilfeller og steder, skal ikke finne sted. (K)
2.18 Redningsutstyr Tilfredsstillen de og godt merket livreddingsutstyr, førstehjelpsutstyr og brannslukningsapparaterskal finnes. (K)
2.19 Beredskapsplan En beredskapsplan som dekker forurensning, utslipp, brann og andre ulykker skal være utarbeidet for marinaen. (K)
2.20 Sikkerhetsoppslag Informasjon og advarsler vedrørende sikkerhet skal være oppslått ved marinaen. (K)
2.21 Elektrisitet og vann Elektrisk strøm og drikkevann skal være tilgjengeligfor gjester. Slike installasjonerskal være godkjent av aktuell myndighet (K).
2.22 Handikap fasiliteter Det bør finnes utstyr tilpasset funksjonshemmede. (V)
2.23 Oversiktskart Det skal finnes oppslått et kart som viser plasseringenav utstyr og fasiliteter. (K)
2.24 Ren marina Marina området og vannet skal være visuelt rent (ikke oljefilm,kloakk eller annen synlig forurensning). (K)
91 Vedlegg C. Håndbøker for plassering og drift av småbåthavner Alaska Clean Harbors guidebook (www.nukaresearch.com) Håndboka fra 2008 tar opp en rekke punkter som må vurderes ved planleggingog plassering av båthavner:
Harbor Flushing Management Measures. Goal: Site and design harbors such that tides and/or currents will aid in flushing of the site or renew its water regularly. Checklist:
Water Quality Assessment Management Measures. Goal: Assess water quality as part of harbor siting and design. Checklist:
Habitat Assessment Management Measures. Goal: Site and design harbors to protect against adverse effects on shellfish resources, wetlands, submerged aquatic vegetation, or other important riparian and aquatic habitat areas as designated by local, State or Federal governments. Checklist:
Shoreline StabilizationManagement Measures. Goal: Where shoreline erosion is a nonpoint source pollution problem, shorelines should be stabilized.Vegetative methods are strongly preferred unless structural methods are more cost effective, considering the severity of wave and wind erosion, offshore bathymetry, and the potential adverse impact on other shorelines and offshore areas. Checklist:
92 Stormwater Runoff Management Measures. Goal: Implement effective runoff control strategies which include the use of pollution prevention activitiesand the proper design of hull maintenance areas. Reduce the average annual loadings of total suspended solids (TSS) in runoff from hull maintenance areas by 80 percent. For the purpose of this measure, an 80 percent reduction of TSS is to be determined on an average annual basis.
93 Maryland Clean Marina Guidebook 2008. MarylandDepartement of Natural Resources. Annapolis, Maryland.
94 95 96 Criteriafor the Siting of Marinas or Communi ty Facilities for Boat Mooring. VirginiaMarine Resources Commission. VR 450-01-0047. (http://ccrm.vims.edu/permits_web/guidance/handbook/marinas.pdf )
97 Florida Department of Community Affairs http://www.dca.state.fl.us/fdcp/DCP/marinasiting/index.cfm
Florida Department of Community affairs, division of community planning, har laget en håndbok som beskriver hva som bør tas hensyn til ved planleggingav nye småbåthavner. Problemstillingender går mye på manateer (sjøkuer) men også sjøgras-engerog forurensning.
98 99 Hel h etl i g pl anl eggin g og utvi kl i ng av mi l jøvenn l i ge småbåthavn er ProsjektlederEli Rinde, NIVA
CIEN S-rapport 2-2011
CIENS Forskningssenterfor miljø og samfunn OsloCentre for Interdisciplinary Environmentaland SocialResearch
Post- og besøksadresse: CIENS Gaustadalléen21 0349 OSLO
Tel.: +47 22 1851 00 Fax: +47 22 1852 00 www.ciens.no
Print: CopyCatAS
ISSN:1890-4572 ISBN:978-82-92935-07-1 Ingrid Beate Opdal
Fra: Henning Hunthorp Johansen < [email protected]> Sendt: 12. februar 2015 14:27 Til: Postmottak Bymiljøetaten Emne: Ljansbruket, saksnr. 14/30241: odden i Hvervenbukta
Oppfølgingsflagg: Follow up Status for flagg: Flagget
Kategorier: Utvikling
Ljansbruket,saksnr. 14/30241: AVSTAND FRAN Y BÅTHAVN TI L ODDENI HVERVEN BU KTA NY TURVEI FORBI ODDEN
Jegviser til detaljreguleringfor rekreasjonsområdet Hvervenbukta– IngierstrandBad.
Den foreslåtte båthavnenvil bli liggendenær odden ytterst på sørsidenav Hvervenbukta.Denne lille odden, som er et stort svaberg,er svært populær for soling og bading.Odden er det enestestedet i hele Hvervenbuktaman kan ligge på et glatt svaberg,og hvor det går an å stupe/hopperett ut i vannet (på vestsidenav odden).
Avstandenfra den nye båthavnentil odden bør være så stor som mulig. Innseilingentil båthavnenbør ligge så langt vekk fra odden, det vil si så langt ut i fjorden, som mulig.
Dersomdet anleggesfergekai (i tilknytning til havnen/havnemoloen), bør ogsådenne og fergensinnseil ing ligge så langt unna odden som mulig.
Den planlagteturveien bør ikke ødeleggeodden eller naturen i umiddelbarnærhet, blant annet stedene(tre-fire stykker)høyt oppe på berget rett sør for odden. Dissestedene er populæreå oppholdeseg på. Her det er utsikt over sjøen(også den delen av sjøen der båthavnener planlagt)og mot solnedgangen.Rett sør for dissestedene går det bratt ned til en steinete strand. Turveienbør ikke ødelegge selve stranden (som kanskjekan gjøresmer attraktiv enn den er i dag).Avstanden mellom denne strandenog båthavnenvil nødvendigvismåtte bli f orholdsvisliten.
På skisseneover planreguleringensom ble vist på det åpne møtet 21. januar 2015 i SøndreNordstrands Bydelsforvaltnings lokaler i Rosenholmveien22, så det ut til at de fleste av punktene nevnt ovenfor, er ivaretatt. Et mulig unntak er beliggenhetentil fergekaien,som var tegnet inn på havnen (havnemoloen)nærmere odden enn nødvendig.
Jeghåper dere vil ivareta dissehensynene i det fr amtidige arbeidet.
Vennlighilsen
HenningHunthorp Johansen Beboeri borettslagi BydelSøndre Nordstrand
1