n4-83 -2
Aktuell kommentar: Bryr vi oss om hverandre? Bedriftsorgan for Statens vegvesen i Rogaland. Av Olav Øyvind Hamre Redaksjonens adresse: Dette er kanskje et merkelig Jernbanevn. 1, 4000 Stavanger. spørsmål? Skal ikke en drifts Redaktør: Harald Sel. leder benytte en slik spalte til å Redaksjonsråd: Georg Eie, Vigdis kommentere et aktuelt drifts Onarheim, Arne G. Vasbø og Mar tema? Det er mange å velge i kus Wiik. mellom. Mest sentralt i spørs Opplag: 1400 målet om driften og de resulta ter vi oppnår, står imidlertid vi INNHOLD mennesker som jobber der og n4 -83 hvordan vi fungerer. Aktuell kommentar ...... s. 2 Er det f.eks. noe motset Redaktøren har ordet ...... s. 3 ningsforhold mellom det å Andakt ...... s. 3 være effektiv og det å ha det Statsråder poselive til trivelig på en arbeidsplass? Det Suleskard-Brokke vegen ...... s. 4 Stortingets samferdselskomite på er det ikke, tvert i mot. Et ve «bli kjent tun» ...... s. 5 sentlig moment i trivselen og Tema: Sykling ...... s. 8 dermed arbeidsgleden, er etter Bedrijtshelsetenesten ...... s. JO min mening nettopp det at vi Betre vegmeldingsteneste .....s. 11 føler at noen bryr seg om oss. Egersund/dr ny vegstasjon ...s. 11 Vegvesen-sport ...... s. 12 Dd gir sannelig ingen slor ar Intervju med Lilly Trev/and ...s. 14 beidsglede eller lyst til innsats Frå yrkesaktiv til pensjonist ...s. 16 dersom vi har følelsen av at det 1, Større Skudeneshavn-ferjer ...s. 17 vi steller med ikke betyr særlig Olav Øyvind Hamre Pensjonistmøte pd Tau ...... s. 17 fra eller til, eller at ingen bryr (Foto: Harald Sel ) Arbeidsmiljøkart/eggingen ...s. 18 Kryssord ...... s. 19 seg særlig om resultatet. 1900-vegen og Fosse bru ...... s. 20 Mitt poeng med denne kommentar er derfor å få oss til å Vegvesenet driver effektivt. ...s. 21 tenke litt mer på dette. Gir vi oss tid til å bry oss om andres pro Pensjonistmøte i Sand ...... s. 21 blemer, bidra med positive løsninger, forklare nyttverdien av Personalia ...... s. 21 arbeidet og gi litt oppmuntring og anerkjennelse der det er for Alfred Njærheim til minne ....s. 21 Jubileumshelsing til Karl tjent? Kan vi ved positiv interesse for andres arbeide få frigjort Klausen ...... s. 21 uutnyttede ressurser hos den enkelte, vil vi bidra til et bedre Fellesmøtefor biltilsynet .....s. 22 samlet resultat for etaten. EDB til biltilsynstasjonen Det gir en god følelse og trivsel de dagene vi går hjem fra job i Stavanger ...... s. 23 ben etter at vi har fått gjort et nyttig arbeide, som blir verdsatt Bilkontroll ved bilverkstedene. s. 23 Nytt hovedvegnett i Sandnes ..s. 24 av våre arbeidskollegaer og omgivelser forøvrig. Det smitter Samferdselsdep.valgte også over på de vi omgås i fritiden, familie og venner, og i sum Prestheialternativet ...... s. 25 skulle det gi økt velvære og mer lyst til innsats. Sysselsettingssituasjonen .....s. 26 Debatt...... s. 26 Tillitsmannens spalte ...... s. 27 Forside/oto: Øverst t.v.: Statsrdd Rettedal blir utspurt av NRK's Magne Frafjord om sjansa ne for veg Su/eskard-Brokke. (Sjå s.4.) Øverst t.h.: Torstein Rein Larsen (nr. 3 frå v.) klar for start på 0-løp i Njd skogen. (Sjå s. 12.) Bidragene står for innsenderens egen Nederst: Stortingsreprr. Karl Ingebretsen og Hans Frette i framgrunnen og regning og gir ikke nødvendigvis ut Hanna Kvanmo, Per Almar Aas m.fl. i bakgrunnen ombord på trykk for vegvesenets holdning. Skudeneshavn-ferja under samferdse/skommiteen sin Rogalands-tur i sept. Ettertrykk tillatt når kilde oppgis. (Sjå s. 5). (Foto: Harald Sel)
Sats og trykk: Allservice A/S Layout: Harald Sel Redaksjonen avslutta 11. nov. -83 3-
Redaktøren har ordet: Sykkelen tåler lovprising Men sykkelvegane?
- Å sykle er ikke bare en måte å fer keltrafikantar. Ofte er heller ikkje veg des på. Det er mer enn som så. Det dekket slik som det bør vera. er en livsstil, en filosofi, en stille pro Resultatet er at ei rekke sykkel test mot maskinkulturens overdrivel vegar blir lite brukte. Som vegbygg ser og avarter. arar kan ein irritera seg over dette og Dette skriv Erie Sandstrøm i boka gjera seg tankar om at syklistar er «A sykle er nødvendig». Sykkelen kravstore og utakknemmelege. Det har blitt og blir lovprist av mange. Og er då trass alt bygt atskillige km. syk dette transportmiddelet, som jamvel i kelveg det siste tiåret, ikkje minst i dag er det mest utbreidde i verda, Rogaland. Men ein gjer vel klokast i å tåler å bli lovprisa. akseptera det som er realiteten i pro Ein kan ta seg fort fram på sykkel, blemet: Syklistane tenkjer, reagerer og energiforbruket er lite. Dessutan og oppfører seg på same måte som får ein mosjon og betre helse på andre trafikantar. Dei vel den her skal leggja seg på. Ingen er tente kjøpet. Sykkelen gir også ei opp vegen som er mest funksjonell, der med at det blir bygt mange km. syk leving av fart, kontroll over kroppen, dei kjem lettast og fortast .fram. kelveg som i liten grad blir brukt, og føling med naturen og kontakt med Fleire granskingar, m.a. ei i Kristi som dermed heller ikkje aukar tra menneske. Og så er det denne kjens ansand, viser at det er slik. Mange to fikktryggleiken i nevneverdig grad. la av velvære og glede når musklane hjula trafikantar brukar heller ein godt I dette og i dei 2 neste nr. av kan spennast i ein stille triumf ved tilrettelagt bilveg enn ein kronglut og Rygjavegen vil me ta opp ulike sider passering av bilkøen. humpete sykkelveg, jamvel om ved å v-era syklist på Rogalands Nå ja, å passera ein bilkø er ikkje denne er langt tryggare. vegane. Me startar i dette nummeret alltid like enkelt. Til det trengs gjerne Det blir dyrt om ein skal leggja dei med å intervjua forkvinna i Rogaland ein sykkelveg, og sykkelvegar er det same standardnormene til grunn for Syklistforening, Hanna deVries Stav framleis smått stell med her i landet. sykkel- og gangvegnettet som det ein land. Ei sørgeleg side ved mange av syk gjer for bilvegnettet. I tider med Elles ville det ikkje vera av vegen kelvegane me har fått, er elles af knapp tilgang på økonomiske ressur med innlegg og synspunkt frå lesar standard og trase-legging ikkje er på ser vil nok mange rygga tilbake for ane, i denne saka så vel som i andre. line med det som blir bydd bilistane. ein slik tanke. Men uansett, Veg Det skader ikkje med litt debatt i bla Særleg er alle dei «rettvinkla» under vesenet slepp nok ikkje unna ei skik det vårt! gangane til irritasjon for mange syk- keleg sjølvransaking av kva line ein Harald Sel
Andakt Budskapet om Jesu komme er det herligste som <
Synfaringa blei avsluua med møte pa Kvævemoen pensjonat mellom statsråda ne og folk frå administrasjonen, veg vesenet og folkevalde organ i Rogaland og Agder-fylka. Her er statsr Elleve mil kortare veg frå Rogaland til Oslo i 1986? Tre statsråder posetive til Suleskard-Brokke vegen Men miljøvernministeren er skeptisk Av Harald Sel Vegplanar i Agder-fylka er vanlegvis ikkje av det som i særleg grad engasjerer fjellområdet sør for Hardangervid oss i Rogaland. Med Suleskars-Brokkevcgen er det annleis. Mange i Rogaland da, som er nokonlunde urørt. Roga har arbeidd sterkt for at vegen skal bli bygd, og enno mange fleire ser med land Naturvern går såleis imot pro lengsel fram til at han skal koma. sjektet. Det same kan Miljøvernde Og al det kjem veg mellom Sirdal og Setesdal, skulle det nå vcra større håp partementet koma til å gjera. Miljø om enn på lenge. Brokke-Suleskard A/S har finansieringsplanen nære på klar. vernminister Rakel Surlien var ikkje Omlag 23 rnillionar er vegen kostnadsrekna til. med på synfaringa i Ryfylke og Sir dalen. Men då dei 3 statsrådkolegane I oktober var 3 statsråder på syn tiva som reiser seg, når ein ser han i hennar kom tilbake frå Oslo, låg det faring med helikopter i Sirdal- og samanheng med framtidig veg til brev frå Miljøverndep. og venta. I Setesdalsheiane, for å setta seg inn i Lysebotn og vidare frå Lysebotn til brevet blir det uttrykt skepsis til prosjektet. Både samferdselsminister Ådneram. Dei 3 statsrådane starta vegen, ut frå naturvern-omsyn. Johan J. Jakobsen, kommunalminis synfaringa med helikoptertur til Miljøverndep. stiller seg også tvilan ter Arne Rettedal og forsvarsminister Lysebotn, slik at dei også fekk gjort de til nytteverdien av vegen. Så siste Anders C. Sjaastad uttalte seg seg betre kjent med Under rundreisa på Karmøy gjorde samferdselskomm. med reise.fylgje også ein stans med orientering ved ilandføringssta den jo gassrøyrleidningen til Kårstø, På bi/ete! ser me m.a.: Stortingsrepr. Lars Kristian Lefdal, stortingsrepr. Per Almar Aas, tekn. rådmann i Karmøy Hans Folda/, driftsjef ArneNjå, fylkesordførerJohn Tveit, stortingsrepr. Arnold Weiberg Aurdal, fylkessamferdselssjefJahn Bastiansen. (Foto: Harald Sel) - 6 Ny innfartsveg til Haugesund: sjektet starter på Skre og følger nå værende veg fram til Tosketjønn (øst). Omfattende prosjekt til 7 5 mill. Deretter forlates den eksisterende veg og traseen følger sørsiden av Tosketjønn til Ørpetveit. Den svinger -83-kr så sørvest mot Raglatua/Svehaug. Av Halvor Folget'Ø Her blir den nye linjen tilpasset tid ligere reguleringsplaner fram til Trafikantene på E 76 i Rogaland har kunnet glede seg over at Europavegen de Storasundsgata. Deretter fortsetter senere årene har fått en stadig bedre standard. Siste etappe i denne utbyggin linjen vestover fram til Spannavegen. gen er foreløpig parsellen Frakkagjerde- Skrevegen som vil stå ferdig høsten Så gjør den en bue mot nord-vest til 1983. Dermed er vi kommet fram til Skre som er utgangspunktet for den nye den endelig kommer inn på rv. 14 innfartsvegen inn til kryss ved rv. 14 Karmsundsgata i Haugesund sentrum. Se Karmsundsgt., like sør for nåværen fig. 1. de kryss ved Hemmingstadveien. Planleggingen i forbindelse med den nye innfartsvegen til Haugesund fra Den nye linjen går gjennom ube øst har vært omfattende og tidkrevende. Jeg finner ikke grunn til å gå nær bygd og stort sett udyrka område mere inn på disse forholdene i denne artikkelen, idet trasevalget nå er avklart. fram til Raglatua/Svehaug. Øst for Det er videre utarbeidet detaljplan for prosjektet og grunnervervsspørsmål er Raglatua og Svehaug ligger det tid på det nærmeste løst. ligere nevnte industriområde som Forøvrig kan nevnes at det vesentligste av utrednings- og planarbeidet er ut Haugesund kommune snart skal star ført av vegkontoret i nært samarbeid med Haugesund kommune. te utbyggingen av og som inn fartsvegen vil gi vegutløsning for. Hvorfor ny innfartsveg? mer trafikksikkert vegnett, der myke Fra Raglatua og inn til Karm Nåværende innfartsveg, E 76 fra øst til trafikanter skilles fra biltrafikken. sundsgata vil linjen gå gjennom alle Haugesund sentrum har idag blandet Dessuten vil den nye vegen gi vegut rede bebygde områder. Imidlertid er trafikk, med lokaltrafikk, gjennom løsning for Haugesund kommune' s det i de tidligere stadfestede regule gangstrafikk og myke og harde trafi industriområder øst for Raglatua og ringsplaner fra dette området tatt kanter på samme vegsystem, mye bo Svehaug. hensyn til den nye innfartsvegen og ligbebyggelse langs vegen med direk våre planer er innpasset i de korri te avkjørsler til hovedvegen, og til Linjebeskrivelse dorer som er avsatt til vegformål. dels dårlig vegstandard. Det er derfor Fig. 1 viser en oversiktstegning over behov for ny veg ut fra ønsket om et den nye innfartsvegen. Det nye pro- Tekniske data \ Den nye innfartsvegen vil bli ca. 5,5 \ km lang. Vegen er planlagt som av I I skjørseisfri veg, dvs. vegen er fri for direkte avkjørsler til tilstøtende eien dommer og all av- og påkjøring skjer via et begrenset antall kryss. Vegen HA.UGE!;UNO bygges etter vegklasse Il b og li c og som tilsvarer en planeringsbredde på 8,5 m og 10 m. Største stigning blir 50° I oo, og minste horisontalkurve er på 250 m. Det er planlagt bygget 2 overgangs bruer og 10 underganger for å kunne opprettholde krysningsmuligheten for gående og syklister. I tillegg vil , , det bli bygget ca. 2-3 feundergan ger. På den innerste parsellen mot Haugesund sentrum, Raglatua - Karmsundsgata, vil det være nødven dig med støydempingstiltak ved byg ·�""" ging av voller og støyskjermer. Her vil det også bli nødvendig å utføre be tydelige drenerings- og utbedringsar beider. Ved Karmsundsgata vil det bli bygget et firarmet lyskryss som senere kan utbygges til planskilt kryss. KAAMØY Kostnader Den nye innfartsvegen er et stort og omfattende prosjekt som vil kreve betydelige investeringer. Detaljpla noverslaget for hele strekningen fra Fig. J. Kart over trase for ny E 76 inn til Haugesund, samt omkjøringsveg til Skre til Karmsundsgata lyder på 65 Karmøy. mill. kr. (83-priser). Omkjøringsve- 7- gen til Karmøy er beregnet å ville koste 10,0 mill. kr. (83-priser). Det er mulig å bygge ut prosjektet etappe vis. Et første byggetrinn som omfat ter strekningen Tosketjønn vest - Karmsundsgata, er beregnet å ville koste 50 mill. kr. (83-priser). Anleggsdrift Følgende tall gir et inntrykk av størrelsen av anlegget: Sprengning tf ml 185000 Masseflytting av jord, myr m1 70000 Antall bruer stk. 2 Største spennvidde m 17 Antall underganger stk. 10 Største lengde m 16 Rekkverk m 5000 Lukkede grøfter m 3200 Bærelag m1 17000 Asfalt m2 75000 Areal som vil gå med til anlegget 120 dekar Olav Tørresdal er meffom dei som har hall arbeid med bygging av parseffen l utgangspunktet er dette ikke et sær Frakkagjerde - Skre på E 76. lig komplisert anlegg, imidlertid må Nye oppgåver ven tar ndr arbeidet med innfartsvegen til Haugesund kjem i gang det tas spesielle hensyn til omgivelse for fufftneste år. (Foto: Harald Sel) ne på parsellen Raglatua - Karm sundsgata, hvor arbeidene vil pågå i allerede etablerte boligområder. Tra seen ligger stort sett utenom eksiste industriområdet ved Raglamyr. Vi er rende veg, slik at del ikke vil oppstå derfor blitt enige med kommunen om trafikkavviklingsproblemer i særlig å få etablert en kjørbar forbindelse Driftsbyggingvesteringar grad. fra Storasundsgt. og østover til indu Anlegget vil trolig bli drevet i egen striområdet så fort som mulig, helst i for 20 mill. fram til 1989 regi, imidlertid kan det bli aktuell å 1985. sette ut en del arbeid på delentrepri På bakgrunn av de ønsker som Program for nye driftsbygningar i ser, så som fjellboring, massetran vegvesenet har om rasjonell anleggs Rogaland for perioden 1983 - 89 er sport, betongarbeid og asfaltlegging. drift og Haugesund kommune' s be nå godkjent i Vegdirektoratet. Den detaljerte arbeidsdelingen vil hov for en snarlig vegutløsning for Ny vegstasjon i Egersund til 10,2 først bli fastlagt gjennom de årlige industriområdet, har vi utarbeidet en mill. kr. har fått topprioritet. Her byggeprogrammene for anlegget. foreløpig framdriftsplan innenfor de kjem arbeidet i gang for fullt i 1984. antatte framtidige bevilgningsram Andre plassen på prioriteringslista Finansierings- og framdriftsplan mer, se fig. 2: gjeld nybygg i Saudasjøen. Inkludet Anleggsutgiftene vil bli dekket ved or tomtekjøp og planlegging er prosjek dinære bevilgninger over statsbud tet kostandsrekna til 4,5 mill. kr. sjettet. Anleggsarbeidene på innfarts Årstall Bygget i Saudasjøen skal innehalcla vegen ble forøvrig startet opp våren Prosjekt -84 -85 -86 -87 -88 -89-90 -91 verkstad, Jager og kanal og vektplass Skre- for biltilsynet. Ein reknar med bygge 1983, da vi sprengte ut endel fjell t--t masser i linjen ved Ørpetveit for å Toskctjønn Ø start i 1986. dekke masseunderskudd på parsellen Toskeljønn Ø - Bærheim vegstasjon skal etter Skre - Frakkagjerde. Innfartsvegen Toskeljønn V t-t planen få ein ny kontorfløy og lager vil få sin første større bevilgning i for anlegg og vedlikehald i 1987. Tosketjønn V - Byggearbeidet på Bærheim er 1984 da prosjektet vil disponere ca. Spannevn. .__ __ _. 9,0 mill. kr. For 1985 er det foreløpig kostnadsrekna til 4 mill. kr. regnet med 15 ,0 mill. kr ( 1984 Spannevn. - I tillegg til dei 3 ovannemncle pro priser). Karmsundsgata sjekta vil det i perioden bli utført Investeringsrammen i Norsk Veg mindre byggearbeid ved vegstasjon plan for perioden 1986 - 89 er enda ane i Dirdal, på Nærbø og i Sand. ikke fastsatt, imidlertid ser det ikke Fig. 2. Foreløpig framdriftsplan for E 76 Skre Dirdal får nytt lager til 300.000 kr., ut til at vi kan regne med å få ferdig vegen - Karmsundsgata. og på Nærbø skal kontorfløyen utvi stilt mer enn strekningen Tosketjønn dast for 250.000 kr. Nye kontorer - Karmsundsgata i neste periode. Framdriftsplanen er foreløpig og må skal det også bli i Sand. Der er arbei Som tidligere nevnt er Haugesund endres hvis investeringsrammen for E det kalkulert til 300.000 kr. kommune avhengig av overfartsve 76 i NYP 1986 - 93 endres i forhold (Alle dei oppgille summane er i gen for å få vegutløsning til det nye til forutsetningene. 1983-kroner.) -8 sving, hadde aldri bilistane funne seg Skjer planlegginga av sykkelvegane i. Slike undergangar er elles ofte uoversiktelige og dermed farlige. frå eit bilvindu? Syklistane brukar lettaste vegen Hanna deVries Stavland viser vidare Intervju: Harald Sel til at fleire granskingar slår fast at Syklistane må få ein transportstandard på line med den bilistane har, seier for syklistar så vel som andre trafikantar kvinne i Rogaland Syklistforening, Hanna deVries Stavland. Rogaland Syklist stort sett brukar den kortaste og mest forening blei danna i 1976. Det er ei sjølvstendig forening, kollektivt tilslutta funksjonelle vegen. Syklistenes Landsforening. Rogaland Syklistforening er ikkje i første rekke - Men når sykkelvegane ikkje blir for dei store milslukarane, jamvel om også mange av dei er medlemmer. brukte, då må ein vel arbeida for ei Småtråkkarane er i fleirtal, dei som syklar til arbeid, til butikken eller som tek haldningsendring mellom syklistane? seg småturar om kveldane og i helgene. Familiemedlemskap er vanleg. Slett Forkvinna i syklistforeninga er i ikkje alle familiar stuar seg inn i bilen og dreg på søndagstur. Mange brukar prinsippet samd, men ho vil ikkje syklar til å koma seg ut i naturen, til badestranda eller for å reisa på besøk. Og vera med på at det i første rekkje er fleire kunne det bli som tek sykkelen i bruk, både innan familiefellesskapet og mellom syklistane det trengs ei hold elles, om tilhøva blei lagt betre til rettes for denne trafikkgruppa. ningsendring. Hanna deVries Stavland, den tidleg - Så lenge ein ikkje har full sepa are nederlandske statsborgaren men rering av mjuke trafikantar og moto busett i Norge sidan 1969 og si risert trafikk, er det mange stader Mange bilistar dan våren 1983 forkvinne i Rogaland både nifst og farleg å vera syklist. Og veit ikkje kva det er Syklistforening, manglar så visst for å halda oss til Stavanger, så ser ikkje engasjement når ho talar det ut til å vera lite håp om noko sær å sitta på ein sykkel syklistane si sak. Det er elles ikkje leg betring i overskueleg framtid. I berre i tale ho engasjerer seg. l 1979 den nyleg framlagde transportplanen vann ho til dømes 3 pris i den store for byen er tendensen tydeleg: Biltra - Mange bilistar veit ikkje kva det prisoppgåva som Samferdselsdep., fikkårene skal prioriterast. er å sitta på ein sykkel. Så klagar dei Vegdirektoratet, Sosialdep., Miljø over at syklistane ikkje brukar verndep. og Olje- og energidep. ar Sykkelvegane er for dårlege sykkelstiane. Men av og til er ein rangerte i samarbeid med Sykkelrå Rogaland er det fylket i landet som nøydd til å bruka vegbanen så dår det «Sykkelen i Norge år 2000». I har bygt flest km. med gang- og syk lege som sykkelvegane er. Tenk bare denne oppgåva framheldt ho mellom kelveg i dei siste åra. Eit hovudfor på glasskår og rot som ikkje blir anna at det bør koma reglar som pri mål ved å starta Rogaland Syklist rydda bort. oriterer sykkeltrafikk framfor biltra forening var nettopp å arbeida for - Mellom planleggarar og dei fikk. Me spør Hanna deVries Stav større fart i sykkelvegbygginga. Men styrande får ein ofte inntrykk av at land om me ul frå dette kan slutta al trass i det som er gjort vil ikkje den ikkje motoriserte trafikken blir ho er bilhatar. Hanna deVries Stavland gje verken oppfatta som rusk i maskineriet. For Vegvesenet eller andre ansvarlege no ein syklist er det irriterande å sjå at kon god attest. biltrafikken nesten alltid skal ha den Sykkel best til korte turar - Ein kan få ei kjensle av at plan kortaste vegen. Syklistane må ta om - Nei, eg har sjøl bil, men eg brukar legging av sykkelvegar skjer frå eit vegar for at den motoriserte trafik han sjel dan til småturar. Eg har ein bilvindu. Små detaljer, som kante ken skal koma glatt fram. Det går på arbeidsveg på 6 km. Reisetida blir stein ved kryss, er ein ting. Men fleire kryss og tvers, opp og ned med kortare når eg brukar sykkel enn når slike detaljer, og mange brukar bil mange meter nivåforskjell. eg brukar privatbil eller buss. Vegen vegen framfor sykkelvegen. Verre går gjennom til dels sterkt trafikkert enn alle dei irriterande detaljane er Risikofylt å sykla byområde. likevel sjølve utforminga. Somme - Men vilkåra for syklistane har då - Men kva er det då du har å tider svingar sykkelvegen som ein ser trass alt blitt ein god del betre i seina klaga på, når du som syklist kjem pentin frå eine sida av bilvegen til den re år? fortare fram enn du gjer med bil? andre. Undergangane med 90 graders - Det er for så vidt rett. Men to- 90 graders svingar I hadde aldri Biltrafikken blir prioritert i 'I bilistane funne seg i transportplanen for Stavanger 9- Årets syklist 1983 Sykkelen blir ofte oppfatta Kom med forslag til kandidater som rusk i maskineriet ' SOFUS-PRISEN 1983 Våren 1984 skal det før første gang deles ut Sofus-priser. (SOFUS - Syk talt sett har den aukande biltrafikken bilist. Konsekvensen av dette bør kelorganisasj onenenes Fellesutvalg). gjort syklistane meir utsette enn tid vera at syklistane får ein transport Det skal utdeles 4 priser: Trafi Jegare. Risikoen ved å sykla har auka standar som er på line med den bil kantprisen, politikerprisen, bedrifts samtidig som det har blitt tryggare å istane har. Dermed vil svært få måtte prisen og mediaprisen. Særlig når det køyra bil. Ulykkesstatistikken viser la sykkelen stå ubrukt fordi Styrka bemanning, større lokale og nytt moderne utstyr: Bedriftsheleteneste med hovedvekt på f orebyggande tiltak Av Harald Sel 1. august flytta bedriftshelsekontoret for Vegvesenet og 4 andre statsetater i Rogaland (Postverket, Stavanger teleområde, Stavanger tollstasjon og Lufts fartsverket) inn i nye lokale. Frå tidlegare å ha 90 kvm. til disposisjon i lite fleksible lokale, disponerer helsekontoret nå 300 kvm. Tilhaldstaden er fram leis posthuset i Stavanger. - Nesten alt er nytt. Eg føler meg til og med litt ny sjøl, seier bedriftslege Audun Visted til Rygjavegen. Noko av det første Visted blei bedt om å gjeradå han tok til i stillinga for 2 1/2 år sidan, var å utarbeida plan for eit bedriftshelsekontor i nye lokale. Når han i dag ser på resultatet er han strålande fornøgd. Dei 2 legane har romslege og funksjonelle kontor, det same har fysioterapeuten. Alle tre har dessutan fått ein god del nytt og til dels avansert utstyr. - Tidlegare hadde me ikkje plass til fått. Det same gjeld utstyr til å bruka ein del utstyr som eg vil kalla heilt ved hjarteundersøkingar. nødvendig, seier Visted. Visted seier at han er godt fornøgd - Høyrselmålingar er f.eks. vik med utstyret slik det er i dag. Men tige i Vegvesenet, der mange har han saknar framleis ein del apparat støyutsette arbeidsplassar. Me har nå til å foreta målingar på arbeidsplas fått ein lydtett boks, som er svært på sane. Det gjeld slikt som måling av liteleg ved slike målingar. Utstyr til å temperatur, fuktighet, trekk og gass Bedriftslege Audun Visted undersøka lungefunksjonen er også konsentrasjonar. Dette utstyret er det (Foto: Harald Sel) uunværleg ved cit helsekontor for elles godt håp om at kontoret vil få Vegvesenet. Slikt utstyr har me nå om ikkje så lenge. Då Visted tok til i stillinga i 1981, var han aleine saman med ein sjuke pleiar ved bedriftshelsekontoret. Nå er fylgjande stillingar knytta til kon toret: 1 1/2 lege, 1 fysioterapeaut, 3 sjukepleiarar og 1 legesekretær. Me spør Visted kva den opprustninga som er gjennomført, både beman ningsmessig og elles, har å seia for bedriftshelsetenesta. - Me er i dag langt betre i stand til å ivareta jobben slik som han skal ivaretas ut frå lov om bedriftsheisete nesten og arbeidsmiljøloven. Tid legare var det i større grad snakk om ein personalhelseteneste, me blei konsulterte når folk hadde plager og var sjuke. Nå legg me hovedvekta på forebyggande tiltak. ·Me gåt t.d. ut i arbeidsmiljøet og fi'nn dei helseska ,1I delege faktorane. Ved dette vil me på I sikt få ein helsemessige gevinst. - Korleis er samarbeidet med ar beidsmiljøutvalet og vernetenesta i Vegvesenet? - Av dei 5 statsetatane dette be driftshelsekontoret tar seg av, er veg etaten den som har størst ulykkes-og helserisiko. Vegvesenet har dermed frå før eit godt utbygt verneapparat. Rogaland ligg dessutan langt fram me, om ein ser på Vegvesenet i lands samanheng. Me har eit nært sam arbeid med vernekontoret til Roga 2 av dei 3 sjukepleiarane som arbeider ved bedriftshelsekontoret. Olga land vegkontor, og dette er nyttig for Dalaker og Anne Beate V. Henriksen. (Foto: Harald Sel) begge partar. 11- Betre vegmeldingsteneste Av Harald Sel Norske bilistar skal nå få betre informasjon om tilstanden på vegane. Statens vegvesen og Norges Automobilforbund (NAF) underteikna i vår ein samar beidsavtale om vegmeldingstenesten. Etter denne avtalen skal vegvesenet ha ansvaret for å skaffa regelmessige og systematiske oversikter for tilstanden på riks- og fylkesvegane. Dette skjer ved at alle vegkontora dagleg sender inn rapport over telefon til Vegvesenets vegmeldingssentral på Kjellerbru i Akershus. Ved Kjellerbru blir det så utarbeidd Hege Aas Nielsen som har ansvaret både landsomfattande oversikter og for vegmeldingstenesten. Ho har lokale meldingar for avgrensa om dagleg kontakt med alle vegstasjona råde. Desse meldingane kan alle fritt ne i fylket og ho formidlar dei mel nytta seg av. I praksis er det helst dingane ho får inn vidare til vegmel NRK (særleg P2), aviser og større dingssentralen på Kjellerbru. Skjer transportselskap som kontakter sen det ekstraordinære ting i helgene, tralen, opplyser dagleg leiar for veg som t.d. vegstenging, rapporterer meldingstenesten Lisbeth Instanes. vakthavande ved vegstasjonen om NAF si oppgåve i samarbeidet, er å dette direkte til Kjellerbru. Når det yta service til den enkelte bilisten oppstår vegsperringar eller andre ek gjennom Alarmsentralen eller gjen straordinære ting, skal elles informa nom NAF sine regionale informa sjonen ved vegkontoret, så langt det sjonssentraler. er muleg, orientera NRK og avisene Hege Aas Nielsen Ved vegkontoret i Rogaland er det direkte. (Foto: Harald Sel) Byggestart sommaren 1984: mål, men tomta blir utvida med 5,5 mål mot aust og sør. Når det gjeld detaljplanløysinga for nybygget, kan me nemna at det i Egersund får ny kontorfløyen blir 13 kontorplasser. Desse fordeler seg med 4 på vedlike hald, 3 på anleggsavdelinga og 3 på vegstasjon i 1986 resepsjonen. Dei andre kontorplassa ne er knytta til EDB-rom, kopirom Men Biltilsynet må venta på nybygg i minst 7 år og arkiv. Etter forprosjektet skal verkstaden Av Harald Sel ha 5 heile løp på 16 meter. Av Skisse av den nye vegstasjonen, øverst sett frå sør og nederst sett frå aust Il ..... ,,1111111111111111111111u1 Il illllll - -' l - -· I li li I I I Ill I ·- �- I B liI - - - OD I [_ODD =:oDO :0010 h'DDO OD ., �ooo :-.oOD :JODO -r DO , I lili I I li li I I I li �05�� i���--nIl I � 7' I I - --12--- 0-sesong med gull, sølv, bronse og bredde SfATENS VEGVESEN ' __,,,.,., -- Marianne Nævdal og Bjørn Alsaker studerer kartet og diskuterer løpet,- etter at dei er ti/hake til vegvesen-leiren under eit 0-løp i Njåskogen. (Foto: Harald Sel) 0-gruppa har også i år fått stor opp styrke at vi også i år har arrangert 0- Så håper vi at neste sesong vil bli slutning, og vi har oppnådd en rekke løp, denne gangen vest for Lauvås like vellykka, og ønsker alle nye inte gode prestasjoner rundt om i fylket. skule. Hele 430 var påmeldte og 370 resserte velkomne. Totalt har det startet 23 personer fra starta. Det var nydelig vær på løps Vegvesenet. Dette viser at bredden i dagen og arrangementet var prikk Bjørn Alsaker laget er svært god. fritt. Vi takker nok en gang de som Oppmann I løpet av året har vi vunnet var med og drog lasset. Rosenbergstafetten for tredje år på rad, og vi har dermed fått en stor pokal til odel og eie. Tanker ved sesongslutt i fotball: Videre fikk vi både 1. og 2. plassen i KM i stafett. På I-laget deltok A. Aasheim, T.R. Larsen og M. Bjel Motivasjonen mangler land og på 2. laget G. Gausel, T.G. Espedal og B. Alsaker. Av Ernst Owe Strøm Også i KM-individuelt ble det opp Årets serie, og delvis fjorårets, har !ingen og tilsammen har vi brukt 27 nådd topp resultater med 2 gull (T.R. artet seg som et antiklimaks for veg mann på I-laget. Larsen og B. Alsaker), 2 sølv (M. vesenet etter mange gode sesonger. Som eksempel kan nevnes at vi har Aasheim og A. Aasheim) og 2 bronse En kan spørre seg hvor årsaken lig trukket oss fra en kamp p.g.a. man (B. Johannesen og M. Bjelland). ger. Jeg tror motivasjonen er et gel på folk og spilt en kamp med kun Som en avsluttende styrkeprøve nesten fullgodt svar på dette. åtte mann (tap 0-10). Ut fra årets ble Hardhausen arrangert av Sandnes Dette medfører også at mange priori erfaringer har oppmennene på I- og I.L. Der fikk Bente Johannesen og terer sin fritid annerledes. Som opp Il-laget i høst sendt ut et spørreskje K. Aasheim hver sin tredjeplass. mann merker jeg en mindre positiv ma, for å få klarlagt hvem som er in Det gode sosiale miljøet i 0- holdning til å stille på kampene. teressert i å spille fotball og håndball gruppa har gjort at stadig flere møter «Unnskyldningene» er mange og ofte neste sesong. Da fristen utløp, hadde opp for å finne de orange/hvite post vage. Gjennom hele sesongen har det kun 22 stk. meldt sin interesse for ene ute i naturen. Det viser gruppas vært store skriftninger på lagoppstil- fotball. Skal vi stille med 2 lag i neste 13- Vegvesenet Il -Tollerne 0-3 Fotballsesongen 1984: Stvgr. EI-verk - Vegvesenet II 4-1 Vegvesenet II - Taxi 0-3 Vegvesenet Il - Rog.Elektro 1-0 Antiklimaks etter triumfår Rønning - Vegvesenet Il 1-4 Fotballsesongen er nå over og det er Brannvakta 14 11 2 I 34- 8 24 HL-sport - Vegvesenet TI 2-0 Veg vesenet Il - Elf Tl tid for en kort oppsummering. Vi R.Sport I 14 10 3 I 22- 9 23 1-0 endte opp med 12 poeng på 14 kam Hel i.serv. I 14 635 31-20 15 per, som ga plass midt på tabellen. Telesport r 14 635 23-17 15 Delte ia oss en sluttstatus på 10 Etter triumfene i 79, 80 og 81, har 82- Vegvesen I 14 527 12-26 12 poeng. Arets høydepunkt må uten og 83-sesongen artet seg som et anti Lærerl. 1 14 338 13-28 9 tvil være seieren over Elf lf som for klimaks. Enkelte sier vi er mettet på OH-Trim 14 239 17-27 7 uten suverent å vinne vår pulje i 4. di suksess. Ifjor ble vi utslått i kvalifise Fellesen I 14 l 5 8 13-30 7 visjon også tapte knepent semifinalen ringen for vegsluttspillet, men dette i cupen. Ernst Owe Strøm Generell om sesongen kan ellers ordnet vi på i år. Vi reiste til Her oppmann I-laget. mansverk i Sogn med bange anelser, bemerkes at selv om lI-laget har hatt men etter en god innsats, gikk vi en ganske fast spillerstall hele seson videre med 0-0 mot Hordaland og Når det gjelder Il-laget har det også gen, har det vært tider da en har mer seier 2-1 over Sogn og Fjordane. vært en heller laber sesong. I cupen ket de problemer som har vært med I sluttslippet i Oslo gikk det deri skulle vi møte Handelsreisende. mannskap til I-laget. Det er derfor mot ikke så bra. Første kamp mot Kampen var lagt til en søndag og klart ønskelig med minst 30 disponi Nord-Trøndelag endte 0-0, mens etter mye strev klarte vi stille lag. ble spillere samt klare linjer mellom det ble 0-2 tap (2 selvmål) mot Da kampen ble avlyst med kort de to lagene hvis en fortsatt skal spil Nordland. Nordland gikk til finalen varsel og ny kamp ble berammet til le med to lag - «og det bør man». og tapte for Østfold. en ny søndag passet det så dårlig inn i Når det gjelder den vanlige cupen, Il-lags spillernes program at vi dess 4. div. pulje A slo vi Velde maskin 3-2 i første run verre var nødt til å trekke oss. Elf. 11 14 11 03 36-12 22 de. I andre runde ble vi slått 3-2 av Etter en bedrøvelig vårsesong så Taxi 14 8 24 25-19 18 Kyllingstad og dermed var vi ute av det lenge ut til at vi skulle havne blant HL-Sport 14 6 3 5 24-19 15 dansen. Neste år skal Rogaland ar de to siste lagene og dermed rykke Tollerne 14 6 3 5 19-17 15 rangere vegcupen og det forplikter til ned til 5. divisjon. Tradisjonen tro Rog. Elekt. 14 5 4 5 15-14 14 god oppslutning og innsats. ble likevel høstsesongen bedre for Vegvesen Il 14 5 O 9 12-30 10 Nedenfor følger kampresultatene i u:.:;. Skal en stole på de foreløpige ta Rl(Hlllillg 14 4 I 9 15-23 9 høstsesongen og sluttabellen. beller som nå foreligger ser det derfor Stvgr.E-verk 14 3 3 8 16-28 9 ut til at vi har klart å beholde plassen Thor Gjerde 1. div. pulje B i divisjonen. Våre høstkamper har gitt slikt utfall: oppmann for Il-laget. Vegvesenet I - R. Sport I 1-1 DH. Trim - Vegvesenet I Dommer ikke ordnet. Vegvesenet vinner kampen. Vegvesenet 1-Telesport I 0-3 Vegvesenet I - Helikop.s. I 0-10 Fellesen I - Vegvesenet I 0-1 Brannvakta - Vegvesenet I 1-1 Lærerlaget I - Vegvesenet 1 1-0 års serie, mener vi at tallet bør være minst 30, ca. 15 i hver stall. Hvis ovennevnte antall (22) blir det ende lige, kommer styret i bedriftsidretts laget til å fremme et forslag til vedtak på årsmøtet før jul. Dette vil bl.a. gå ul på at vi trekker et lag i fotball neste sesong. Det sam me har også vært på tale i håndball. Il-laget i håndball har til nå hatt to seriekamper og vegvesenet har truk ket seg fra begge p.g.a. mangel på folk. Dette må da være en dårlig ut nyttelse av idrettslagets midler, i og med at laget får bot hver gang de ikke møter. Hvis laget unnlater å møte Vegvesenets førstelag fotografert på Ekebergsletta under Vegcupen 1983. for tredje gang, blir laget diskvalifi I. rekke fra venstre: Tor Skårland, Odd Fugles/ad, Willy Tveit, sert og da har en også tapt påmel Reidar Mæland, Harald Paulsen, Tor Kåre Austrheim. dingskontingenten. Skjerp dere! 2. rekke fra venstre: Bjørn Alsaker, Øyvind Kommedal, Eivind Danielsen, Ellers ryker 11-laget i både håndball Ernst Owe Strøm, Tor Frøland, Svein Kyte og Nils Heskestad. og fotball ut av serien. (Foto T. 0. Walskaar) Vvdiøv� -- 14 --- AVrzr6·"'6"'H Gruskøyring med hest i Bjerkreim - rydding av vegkantar med ljå på Fogn Hardt å vera kvinne i arbeidslivet i mellomkrigstida, men i Vegvesenet blei me behandla som folk, seier Lilly Trevland Intervju: Harald Sel - Eg braut handbak med eil av barnebarna mine her om dagen, han er 16 år. Du veit han lika det ikkje då armen hans måtte i bordet. Men om eg tek til å , bli gammal, er det enno krefter i armane mine. Eit liv med hardt kroppsleg ar Me var meir fornøgde enn beid har gjort meg sterk. mange ungdommar er i dag Det er Lilly Trevland som seier dette. Ho er fødd i Bjerkreim. I 1932 gifta ho seg med Sven Trevland frå Fogn og flytta dit. Då var ho 20 år, men hadde alt S år bak seg med hardt arbeid. Og det blei så visst ikkje snakk om å gå på domsåra var ho i teneste på fleire gar stas som husfrue heller. Mannen var mykje borte på anleggsarbeid av ulike dar. slag, m.a. for Vegvesenet. Såleis fekk Lilly mykje av ansvare! for dei S barna. - Det var opp i otta det, og stun Dessutan har ho arbeidd som husmorvikar, heimehjelp - og som vegar dom ikkje i seng før bortimot mid beidar. natt. Om kvelden var eg mange gon Vegarbeidar som 17-åring - Samanlikna med dette var det ger så trøytt at eg ikkje orka eta. Eg - Eg blei vegarbeidar første gongen ikkje så gale med vegarbeid, seier stupa rett i senga. då eg var 17 år, fortet Lilly. - Då Lilly, - i Vegvesenet blei me be køyrde eg grus med hest og kjerre handla som folk. Kvinnediskriminering under bygginga av Kyllingstadvegen i - Men kunne husbondsfolket for Bjerkreim. Harde kår som tenestejente langa at tenestefolket arbeidde så Men dette var ikkje hennar første Lilly Trevland brukar ikkje dei store mykje? møte med arbeidslivet. Som 15 åring orda når ho forte!. Men ho blir ivrig - Ja. Bonden hadde bukta og blei ho tenestejente på ein gard i når me kjem inn på dei kåra teneste begge endane. Det var mannfolka Austrumdalen. Arbeidstida var frå 6 jenter på gardane arbeidde under i som regjerte, og i praksis gav dette om morgonen til 10 om kvelden, og mellomkrigstida. I dei første ung- seg også utslag i ei grov kvinnediskri løna var 75 øre dagen. minering. Eg har tent på gardar der drengen arbeidde frå halv åtte til halv sju, mens eg måtte arbeida frå halv På gardane blei tenestejentene seks til ti og gjerne elleve om kvelden. Det høyrest ut som eventyr i dag, utsett for grov kvinnediskriminering men slik var det. Eg hadde det ikkje verre enn dei fleste andre. Skikkeleg regulerte forhold for tenestejenter blei det først då hushjelplova kom et ter siste krigen. lndustriarbeidar Lilly Trevland prøvde seg også som industriarbeidar på spinneriet til DFU på Figgjo. Det var i 1929. Men ho fann ikkje arbeidsforholda her betre enn på ein gard, kanskje snar are tvert imot. Rett nok var arbeids tida kortare - frå 6.30 til 16.30- og løna var betre. - Når me arbeidde helsa av oss kunne me tena opp til 25 kroner veka. Men det gjekk hardt ut over kroppen - særleg armane. Eg blei berre verande på DFU eit halvt år, og det var nok, seier Lilly. Lilly Trev/and hadde i mange år ansvaret for rydding av gras og kratt på ei 2 mil lang vegstrekning. Til ryddingsarbeidet om som rane slipte ho og mannen, Sven, opp til 15 /jåar pr. dag. På bi/ete! ser me dei to i arbeid ved slipesteinen. (Foto: Tor Inge Løge) 15- Det høyrest ut som eventyr - men slik var det Etter kvart blei også eg med. Eg dreiv med alt muleg frå oppreinsking av stein etter sprengingane og til kon torarbeid. Elles dreiv eg i mange år og rydda vegkantane for gras og kratt. Det var ei vegstrekning på 2 mil, -og som kjent har vegane to sider. Eg bruka stort sett orv og ljå. Når eg dreiv på som verst om somrane slipte mannen min og eg opp til 15 ljåar pr. dag. - Dette var før motorklipparane si tid? J - Eg brukte orv og ljå til 1973. Då Lilly Trev/and hadde sin første vegarbeidarjob som 17 åring. Då køyrde ho fann eg ut at eg ville ha det meir lett grus med hest og kjerre under bygginga av Kyllingstadvegen i Bjerkreim. vint og kjøpte ein motorklippar for Lilly står her attmed vegkontoret si miniutstilling « Vedlikehald av eiga rekning. Eg hadde vel fått ein grusveg». Omtrent slik gjekk det føre seg i den tida ho var tenåring og vegar- maskin av Vegvesenet og, om eg had beidar. (Foto: HaraldSel) de spurt. Men eg spur'de ikkje. Skral løn for hardt arbeid - Løna ja. Tjuefem kroner veka på Eg hadde ikkje tenkt å klara meg med DFU når ein arbeidde helsa av seg. Men det var vel heller ikkje noko å berre folkeskule og søndagsskule bli rik av? - Nei, det var skrale greier. Men på vegarbeidet i Bjerkreim og på gar Til Fogn Pensjonist og gartnar på si dane var det endå skralare - ca. ei Med giftarmålet i 1932 og oppbyg I 1976 slutta ekteparet Trevland av krone dagen. Eg hugsar at eg i den ginga av heimen på Fogn gjekk Lilly tenesta si for Statens vegvesen. Sven tida spara lenge til eit par sko som Trevland inn i den tradisjonelle hus fekk berre 4 pensjonistår. Han døyd kosta 20 kroner. Ein gong skeia eg ut morrollen for ei tid, men ho fekk de i 1980. Lilly er framleis uvanleg og kjøpte ei kåpe til 75 kroner. Eg stunder til mykje anna enn det som sprek. Eit liv med hardt arbeid og slit har i alle høve ikkje gitt henne ska vankar som er synlege. Kva er det så den spreke dama fyller tida si med Mange gonger var eg så trøyt at eg etter at ho er blitt pensjonist? Ho en ikkje orka eta før eg stupte i seng gasjerer seg i mangt, men ein hobby har blitt gjevare enn dei andre, forte! ho. måtte med andre ord arbeida to og høyrer huset og heimen til. Det vil - Eg driv som gartnar på si. Eg ein halv månad for den kåpa. falla for langt i eit kort intervju å gå har eit mål med mange hundre, til nærare inn på dette. I staden gjer me dels skjeldne plantar. Hagen har kos eit sprang fram i tida på vel 20 år - ta meg mange år og 30.000 kroner. Stengde vegar til utdanning til midt i 50-åra. Då finn me Lilly Eg brukar mykje tid i hagen, men så - Blir du bitter når du tenkjer på Trevland i fullt arbeid med bygging gir han meg også den medisinen eg korleis du hadde det i ungdomsåra og og vedlikehald av vegnettet på Fogn. treng - mot alle slags sjukdomar. samanliknar med dei vilkåra ung - Og det gror godt på Fogn? dommar flest har i dag? Vegarbeidar på ny - Det gror godt ja, men det gror - Eg kan aldri hugsa at eg har syns - Mannen min, Sven, fekk først i ikkje av ingenting. Ein må ha stor in synd på meg sjølv. Eg trur me var 50-åra fast job som formann på veg tersse for den enkelte busken og plan meir fornøgde enn det mange ung anlegget mellom Sæbø og Selvåg. ten om ein skal få det til å gro godt. dommar er i dag. Litt bittert kan det nok likevel vera å tenkj.a på at alle vegar til utdanning var stengde. Eg hadde ikkje tenkt å klara meg med Hagen er den medisinen eg treng - berre folkeskule og søndagsskule, men dei dårlege tidene gjorde det mot alle slags sjukdomar uråd å tenkja på vidare skulegang. --16--- Ni av dei tretten tilsette i Statens vegvesen i Rogaland som i år.går over i pensjonistane sine rekker, her fotografert saman med vegsjef Chester Danielsen. Første rekke frå venstre: Ola Vasstveit, Tau, T,ygve Hustveit, Vikedal, Målfrid Crosby, Madla, Hallvard Byrkjeda/, Dirdal og Odd Torland, Nærbø. Bak frå venstre: Torvald Kvinnes/and, Førland, Magnus Bakke, Nedstrand, Severin Heggelund, Sand, vegsjef Chester Danielsen og Ola Rossei, Ombo. (Foto: Harald Sel) Frå yrkesaktiv til pensjonist Av Harald Sel Arrangementet for dei som går av med pensjon i løpet av 1983 var i år felles formannen i pensjonistforeninga, for heile fylket. Talet på dei som sluttar seg til pensjonistane sine rekker var Per Hole. Han viste til at det kan vera denne gongen mindre enn det som har vore vanleg dci siste åra. Avgangen på ein vanskeleg overgang å bli pensjo grunn av oppnådd pensjonsalder har gjerne vore mellom 20 og 30 pcrsonar, nist. Ein saknar miljøet, arbeidskam men i år er det berre 13 som takkar av. Av desse hadde 9 møtt fram til fest merater og eit arbeid ein har tivst arrangementet på Victoria Hotel. med. - Men den fridomen som pensjo Før festsamværet blei del arrangert Odd Torland frå Nærbø tok til i veg nisttilværet gir er god, heldt Hole tur i distriktet, m.a. til leike- og vesenet endå tidlegare, i 1937. Men fram, - om ein berre nyttar denne rasteplassen ved Mekjarvik ferjeleie. han var borte frå etaten ei tid, slik at fridomen til å vera med i det pulseran Dessutan fekk pensjonistane æra av han har eit år mindre i teneste enn de livet. Fridomen er farleg om ein «å opna» den nye parsellen av motor Hustveit. nyttar han til opphald i sofakroken vegen mellom Lura og Stangeland, Under bordsetet var det høgtideleg og mykje mat. Ingenting nyttar om då Haga Buss frakta fylgjel trygt overrekking av diplom og gåve til ein ikkje held fysikken i orden, sa fram over både pukkstein og nylagd pensjonistane ved vegsjef Chester Hole. asfalt. Danielsen. Vidare overrekle admini Av årets pensjonistar er det Trygve strasjonssjef Johan Lund blomar til Hustveit frå Vikedal som har lengst ektefellene. Forgubbing i vegvesenet og i Øverste tenestetid, 40 år frå 1942 til 1983. Mellom talarane på festen var elles Sovjet Sansynligvis er det bare to institusjo ner som har en sterkere forgubbing enn Statens vegvesen - det Franske akademi og Øverste Sovjet. Med de omfattende og krevende oppgaver som Statens vegvesen har, er det nød vendig at vi får høve til å ta inn mye yngre folk slik at det blir en jevnere aldersfordeling ute i driften. «Neste punkt på saklisten er styrets obligatoriske pensjonsalder. (Vegdirektør Eskild Jensen i en kom Jeg foreslår at vi også i ar hever denne med ett år." mentar til statsbudsjettet 1984.) 17- � Skudeneshavn-ferjene blir lenger og får 12 ny� personbilplassar Von om mindre ventetid til sommaren Av Thor Gjerde Utan å byggja ny ferje, vil Skudeneshavn-sambandet frå mai neste år få ein for forlenginga. Arbeidet med ferja kapasitetsauke på 48 personbil-einingar. Dette skjer ved at kvar av dei 4 ferje starta opp kl. 07 .00 dagen etter. M/F ne, som trafikerer sambandet, blir forlenga med 12 meter midtskips. Ferjene < Del av vegstrekning Heilt rettferdig er det ikkje å saman likna eit ferjesamband med ein van leg vegstrekning. Likevel er det slik at riksvegferjene går inn som ein natur leg del av ein vegstrekning. Det kan difor vera interessant og tanke vekkjande dersom ein måler ferje sambanda ut frå dei same standarda ne som ein har for vegnettet elles. 60 mill. for evt, ny ferje Det har i fleire år vare arbeidd for å få til ei betring i kapasiteten i Skudeneshavn-sambandet. Kostna MIF < Ny midtdel Vegslitar-samkome på Tau Mange andre løysingar er blitt vur derte, og gledeleg nok har Vegdirek Av AlfredRake toratet/Samferdselsdep. nå gjeve Vegvesenets pensjonistforening, gledde oss med vakker solosang. grønt lys for ei forlenging av dei 4 distrikt 3, har hatt årmøte på Tau Alfred Rake var også frampå med ferjene som i dag seglar på Skude ve&stasjon. opplesing av Olav Aukrust-dikt. Fru fjorden. Arsmeldinga viser at laget har J 7 Lilly Trevland, pensjonist frå Fogn, Dette prosjektet går ut på at ferje medlemmer. Det er 5 mindre enn i serverte oss ei sannferdig historie 50 ne blir delte midtskips. Her blir det så 1982. To av medlemmene, Olav Sørs år tilbake i tida, då ho var vegarbei sveisa på ein del (modul) på omlag 12 kår og Kristina Sæbø, har gått bort i dar i mange år. Ho arbeiddde på flei meters lengde. Ferja blir så sveisa dette året. Årsmøtet mintes desse re anlegg og i vedlikehaldsdrifta. saman att. kjende og kjære medlemmene med Frå Vegkontoret møtte driftsjef Forlenginga vil gi 12 nye personbil vyrnad og takksemd, og det blei lyst Arne Njå. Han gav ei interessant plassar pr. ferje, tilsaman ein auke på fred over Arbeidsmiljøkartleggingen i vegvesenet i Rogaland: Utedriften I utedriften har man den største gruppen ansatte, i 1982 550'/o av tota len. Denne gruppen hadde samme år Belastningslidelsene dominerer hele 68, 70'/o av det totale sykefra Av bedriftslege Audun Visted været. Dette skulle tyde på at helse problemene i utedriften er større enn Den første �elrapporten i forbindelse med psykososial kartlegging i vegvesenet i Rogaland, ligger nå på bordet. Delrapport 1 - Arbeid og helse - søker å belyse ved andre avdelinger. Her har man forholdet mellom arbeidsmiljøet og den enkeltes helsetilstand. Undersøkelsen er imidlertid å gjøre med samme for ikke en vitenskapelig undersøkelse omkring sykeligheten blant ansatte i vegve hold som nettopp nevnt, nemlig at senet, men omhandler først og fremst en oppsummering av hva de forskjellige gjennomsnittsalderen i utedriften er grupper ansalle har av helseplnger. høyere enn ellers. Samtidig har ar Årsakene il at s dom og helse beidstakerne i denne gruppen gjen . � �� �la�er oppstår er mange (eks. røyking, alko holbruk, fr1tidsakt1v1teter a,• forskjellig slag). Man kan derfor ikke konkludere nomsnittlig jobbet lenger i vegvese med at de oppgitte plager nødvendigvis alene skyldes forhold i arbeidsmiljøet. net. Objektivt sett må sies at de an Det har ært satte i vegarbeidsdriften har en høye . : interessant å sammenholde opplysningene om de forskjellige plager I de torskJelllge. . avdelingene,. med statistikken over sykefravær i de samme re skade-og helserisiko sammenlignet avdelingene. Omlag halvparten av de spurte mener de har plager av en slik art at med f.eks. en kontorarbeidsplass. det ikke nødvendigvis medfører sykefravær. Ansatte i vegarbeidsdriften har gjen Plager som kan klassifiseres som belastningslidelser dominerer bildet. Dette nomlevd vekslende tider i utviklin var ikke uventet, og stemmer overens med lall over sykelighet som bedriftshelse gen, og der er mye som taler for at tjenesten har registrert tidligere. mange av de nåværende plagene skyl des påvirksning man kan ha fått i ar Vegkontor/biltilsyn sies at ansatte på disse avdelingene beidet på et tidligere tidspunkt, hvor Ser man på fordelingen av plager på kanskje har halt så store plager at de helserisikoen nok var større, og hvor de forskjellige avdelingene, finner har måttet slutte i arbeidet, og derfor verne- og helsetjenesten ikke var ut man at Vegkontor/biltilsyn i 1982 ikke er kommet med i denne bygd slik som i dag. Spesielt merker hadde 33% av totalt antall ansatte, registreringen. Men detle har man man seg at gruppen slitasjelidelser er mens samme gruppe sto for tilsam selvsagt ingen dekning for å kunne relativt høy blant eldre arbeidstakere men 21,60'/o av det totale sykefra hevde på bakgrunn av denne under i vegarbeidsdriften. Der er en klar været i Vegvesenet i Rogaland. Syke søkelsen. Helsetjenesten har imidler sammenheng mellom langvarig tungt fraværet er her altsft noe mindre enn tid merket seg at hørselsproblemet er kroppslig arbeid av gjentakende ka man skulle forvente i forhold til an stort blant denne gruppen ansatte. rakter, som øker belastningen på tall ansatte. Undersøkelsen viser Fremdeles er der mange støybelaste muskler, sener og ledd, og utviklin imidlertid klart at eler er en spesiell de arbeidsplasser ved disse avdelinge gen av slitasjelidelser. type plager som går igjen hos de an ne. Vi har oppmerksomheten rettet Som konklusjon kan sies at under satte ved disse avdelingene. Disse mot dette, og vil for fremtiden foreta søkelsen gir en del nyttig informasjon plagene er tretthet, hodepine, rygg regelmessige hørselskontroller av de til bedriftshelsetjenesten. En del av plager og stiv nakke. Man kan klas ansatle med slikt arbeid med tanke ele opplysningene som fremkommer sifisere dette som psykosomatiske på forebyggelse av hørselskade. Her vil måtte danne grunnlag for tiltak lidelser. Stressede forhold i arbeidet, må man forvente en stor helsemessig fra verne- og helsetjenesten i samar kan forårsake slike plager. gevinst for fremtiden. beid med ledelsen. Og nettopp dette var vel noe av hensikten med denne undersøkelsen. Vegstasjoner/vegsentraler Når det gjelder forholdene på vegsta AMUs kommentar til arbeidsmiljøkartleggingen: sjoner/vegsentraler fant man her i 1982 13% av de ansatte, mens syke Prioriter de utsatte AMU støtter bedriftslegens opp fraværet i denne gruppen utgjorde legg, som prioriterer kontinuerlig 7 ,90'/o. Sykefraværet er altså også her arbeidsgruppene overvåking av støvutsatte arbeids mindre enn man kunne forvente. grupper. Halvparten av de ansatte på disse av Undersøkelsen avdekker en del delingene har oppgitt at de ikke har Redaktøren har forelagt ovenstående lidelser som har sammenheng med er behøvd å være borte fra arbeidet på for leder av opplysningsgruppen for gonomiske forhold. De stillingsgrup grunn av den aktuelle plagen. Således undersøkelsen, adm.sjef Johan per som er særlig utsatt må vises sær behøver de oppgi1te plagene ikke gi Lund. Han forteller at noen av grup skilt oppmerksomhet, så vel i utedrif seg utslag på fraværsstatistikken. pens medlemmer har hatt et drøf ten som i inneadministrasjonen. Aldersfordelingen viser at arbeids tingsmøte med representanter fra AMU vil fremholde at nye tekniske takere ved vegstasjon og vegsentral Aust-Agder, som har en noe annen landevinninger som EDB-anlegg, vil har en noe høyere gjennomsnitts framdrift på sitt tilsvarende prosjekt. kreve styrket oppmerksomhet fra alder, enn ellers i vegvesenet. Når Videre har han drøftet saken nær verne- og helsepersonellets side. man vet at sykeligheten øker med mere med bedriftslegen. På bak Adm.sjef J. Lund understreker økende alder, skulle man kanskje her grunn av denne drøftingen ble saken ellers at undersøkelsen er av generell forvente at noe høyere fravær. Dess lagt fram for Arbeidsmiljøutvalget i art og altså ikke retter seg mot helse uten vet man at mange arbeidstakere møte 21/10 -83. Her ble det avgitt en messige forhold hos den enkelte ar ved vegstasjon og vegsentral opp uttalelse, der det bl.a. heter: beidstaker. Slike forhold vil kunne gjennom årene har hatt arbeid med AMU ber om at hørselsproblema behandles individuelt og vil alltid større objektiv helserisiko enn hva tikken vises særlig oppmerksomhet være en oppgave for verne- og helse tilfellet er i dag. Det kan imidlertid av verne- og helsepersonellet. personellet. ---19-- � Kryssord nr. 4/83 1 l y IJ 14. 15 b t' & l'i 1o .. Løsning på kryssord nr. 3/83 1i 11" (i den grad den fans noen løsning) 13 1'-1 V1'E • K� .. 'fl�o I) T k p '·s 'I·o T "p P. Il I) .I "7 l L " 0 a OL ? "I( �5 15a.. lb ,,P. I.: /,( !: I L li "L f !! E /{ L fl Sl E $ G 1=' fr IV f7 16 t ,:; E I I b: c) "y A lC/ J,o fil D IA ,:;; • 'L IN "o R 0 TN I /\I"c A ,/ '!,(/1 I R ( "1 ,�S 1� � /'IIN I]IR � � 2.4 i;t,5 ,Ufo. ,lb 1/ () // s "E IN s f:.. "o T 6 "'13 () i,; 1 I.S E "G l"EM E. 27 la ;n '' s u,S (;- f( [_ L .I G "L ;; IVF "s l 1 /,( "f( E "p I N A E p '31 .X) p� 133 s .0 V E fl/IR I p 1'1 T V Det kom inn få løsninger på kryss )It j5 ordoppgaven denne gang, og det er forståelig. I grunnen fans det nemlig ingen løsning. For det første var stik 1.b 1,.37 .3& kordet for 11 loddrett uteglemt. Men dette var ikke verre enn at det likevel �1 1.tt.:, gikk an å komme fram til TÅSEN. f."fl 4o 4� Verre var det at «kabalen» ikke gikk opp mellom 14 loddrett, 20 vannrett W+ og 23 vannrett. Ifølge stikkordene blir 14 loddrett REBA, 20 vannrett blir DIES og 23 vannrett blir DROT NINGBORG. Men samme hvordan Løsningen sendes Rygjavegen man snur og vender på det vil minst Postboks 197, 4001 Stavanger ett av ordene bli feil. I «løsningen» innen 15. januar 1984 ovenfor er 14 loddrett feil ut fra det stikkordet skulle tilsi. Vi takker de som sendte inn «for Innsendt av: ...... slag» i forskjellige variasjoner. Alle er godkjent, og vi har trukket ut følg Adresse: ...... ende vinnere: 1. PREMIE Kjell Dalaker VANNRETT: 26. Æ 4. reder 2. PREMIE 1. Hjelp 27. enorm 5. dessert Sveinung Espedal 3. redskapene 28 ...... Maria 6. etat 11. sted 29. mål 7. bratt 11a lik 9 loddrett 30. redskap 8. 3,14 12. taleform 34. båter 9. dyr 14. stoff 35. kø 10. etuiet 15. tall, eng. 36. «blanding» 13. preposisjon 15a alder, eng 37. utvekstene 19. fillene 16. adverb 39. orginal 21. pønske 17. løfte 44. hederlige 23. vokalen 35. M.navn 18. parti 25. kafe 38. tallord 20. er hummer LODDRETT: 26. sette fyr 40. tall 22. avgiften, bakv. 1. tegneseriefigur 31. i kortstokken 41. Pronomen, dialekt 24. pålegg 2. I plassen for 32. drikk 42. lik 40 loddrett 25a oppdra 3. gentleman 33. konsept 43. nynorsk pron. --20--- Men har endane møtst, har boge brua spenntak mot begge sider og ein 1900-vegen og Fosse bru voldsom styrke. Av Oia Barkved Kor fekk dei steinen frå? I dag er det somme som spør: Kvifor heiter det 1900-vegen? Svaret ligg halvveges Tarald Oma sen. kan fortelja at det i spørsmålet, for vegen blei bygd i 1900 frå Kv�rnaland til Garborg. Han hadde låg ein svær stein, Otersteinen, i elva to sidevegar, ein til Undheim og ein til Bryne. «A gå te 1900», som er eit kjent ut like ved brua. Den blei sjølvsagt trykk på Bryne, tyder å gå til 1900-vegcn på Norheim. brukt. Elles var det nok stein i nær leiken. Men det var vanskeleg å få Bilitet av arbeidslaget, som er ut Bassøe reidde første betongen han fram. Oma meiner • I� ,. �' Bifeiet, som er utlånt av Daniel Schive Hinnaand, viser eil arbeidslag på 1900-veg�n mel_lom 1900-�tysset og Gar�org: J første rek kje frå venstre er første mann ukjent, andre mann er Nils Hinna/and, far tri Dam�!, �g tredJe kare� er far til Nils Hinna/and og såleis bestefar til Daniel. Han var arbeidsformann for dette laget. Mannen heilt til høgre trur em er Jens.Ree. J bakre rekke er det berre mannen i midten som er kjend for Daniel Schive Hinnaland som trur det er Lars Moss1ge? Kjenner /esarane av Rygjavegen nokon av dei andre på biletet? 21- � Stortingsrepr. Gunnar Berge: Personalia Me kan denne gongen ynskja 2 nye Vegvesenet driver effektivt medarbeidarar velkomne. - Ingen har bevist at private driver Jan Seljevold tok til som oppsyns mer effektivt fordi de er private - mannsassistent på Tau vegstasjon f.eks. i vegsektoren. Jeg forstår godt 1/11. at arbeidstakere i den offentlige sek Reidar Løvhaugen tok til i eit vikari tor blir lei av å høre at de ligger sam at som oppsynsmannsassistent på funnet til byrde. Situasjonen er jo Haugesund vegstasjon I/11. slik at den private sektor er helt av hengig av det som skjer i den offent Me håper å kunne presentera dei 2 lige sektor - f.eks. vegvesenets virk med foto i neste nummer. somhet. Og svært ofte er det slik at Takk for innsatsen vekst i den private sektor forutsetter Else Vermedal, Bærheim vegstasjon vekst i den offentlige sektor på for slutta 31/7. hånd, sa stortingsrepresentant Gun nar Berge i en innledning på vegar beidernes hovdtillitsmannskon feran se i Trondheim i slutten av septem Runde tal ber. Frå neste nummer av Rygjavegen vil Berges hovedtema var alternativer me ha med ei liste over dei medar til regjeringens økonomiske politikk. beidarane som fyller runde år. Sum Gunnar Berge me vil helst at slike merkedagar ikkje Han tok utgangspunkt i at vi nå har (Foto: Rogalands Avis) 70.. 000 arbeidsledige her i landet, og skal markerast. Frå dei som ikkje rettet sterk kritikk mot regjeringen fåtall nye arbeidsplasser, hovedår ønsker å få årmålsdagane sine for manglende evne og vilje til å gjøre saken til dette er at kommunene nemnde, må redaksjonen få melding. noe med dette. Berge hevdet at den ikke har midler til å betale den egen såkalte Rettedalpakken har vært en andelen det er lagt opp til. skandale. Pakken har ført til bare et (Arbeidsmanden) t Film og hygge på Alfred Njærheim Til minne pensjonistmøte i Sand Alfred Njærheim døydde 12. septem ber 1983 og vart gravlagd frå Nærbø Av Hallvard Hopland om utbygginga av Ulla-Førre anlegg kyrkje 16. september 83. Mykje folk ene. Alle var imponert over det stor Vegvesenets pensjonistforening, di var møtt fram i kyrkja for å vera med slagne som kunne iaktas, både av i syrjehøgtida. Millom dei frammøtte strikt 2, har hatt møte på Sand fjord fantastisk natur og avansert teknikk. hotell. var tidlegare arbeidskamera tar, slekt Etter filmen bad pensjonistfore og vener frå heile grannelaget. Ved siden av mat og sosialt sam ningens formann Gustav Bøen alle til vær, var det i første rekke filmvisning Alfred Njærheim har hatt arbeidet bords. Det ble servert kjøttkaker, sitt i Statens vegvesen sidan 1945. som sto på programmet denne gan erterstuing, kaffi og kaker. Drøsen gen. Før bordsetet fikk vi se filmen Det meste av tida har han vore sjå gikk godt rundt bordene. før. Mellom gjestene var også over Ved omskiping av oppsynsmanns ingeniør Alf Moi fra vegkontoret. I områda i 1951 vart han knytt til om Til 90-års jubilanten 28/8-83 en hilsningstale, der han også fikk råde nr. 6 på Jæren og har vore her til Vegvaktar Karl Klausen, smilet fram hos møtelyden, overrekte han gjekk av for nådd aldersgrense i han gode ønsker fra administrasjo 1979. Då hadde han ei tenestetid på Utstein kloster nen. 34 år i Statens vegvesen. Seinere var det en ny film åta del i, Alfred Njærheim var ein påliteleg Ja håri dei kvitnar denne gangen Suldalsfilmen. Før vis og foten vert krank, og god sjåfør og han sparde seg aldri. ningen gav kultursekretæren i Suldal Det kunne ofte verta lange og strie og staven han vitnar Skjelbred en innføring om filmen. om gikt og skavank. arbeidsdagar og næter med rennefok Denne viser Suldal i gamle dager, og og snøbrøyting i dagevis. Men sjå du stolt attende den var så visst verdt å se. på eit 90-års liv så rikt, Helsa hans var ikkje god i dei sein På møtet var det ellers hilsen fra are år. Likevel kom døden brått og og endå skriv du kanhende formannen for vegpensjonistene i fleire gilde Ryfylke-dikt! uventa. fylket, Per Hole. Han henstilte til alle Det vert tomt i stova når ein god å bli medlemmer i pensjonistforenin ektemake og far er borte og mange sit Helsing og gratulasjon frå gen. att i saknad. Vegvesents pensjonsforening, Hilsen var det også fra foreningen Me ynskjer fred over minnet til distr. 3 på Tau ved Alfred Rake. Rake bi Alfred Njærheim. Alfred Rake drog også med kåseri om mannen og Ole Tafjord mennesket Arthur Klæbo. --22--- Fellesmøte for biltilsynet på Vestlandet Av Georg Eie Biltilsynstasjonene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane hadde felles møte i Haugesund 16. og 17. september. Fra alle tre fylkene møtte bl.a. velsjefene og biltilsynssjefene. Vegdirektoratet var representert ved trafikkdirektør Søfteland, personaldirek tør Baastad og kontorsjef Barstad. Møtet ble åpnet av formannen i Kontaktutvalget, ingeniør Gunnar Gåssand som ønsket deltakerne velkommen. Siden vi er inne i Nordisk trafikksikkerhetsår er det naturlig å stille spørsmål hva vi kan bidra med for å skape større sikkerhet i trafikken, sa Gåssand. Han uttrykte håp om at deltakerne ville finne programmet interessant, og bidra med synspunkter og diskusjon når de enkelte emner ble behandlet. Forholdet til bilbransjen EDB Bilbransjens syn på biltilsynet ble Stasjonssjef Hasselgren orienterte lagt fram av direktør Erik Høien i om erfaringene som er gjort etter in Norges Bilbransjeforbund. stallering av EDB-anlegg ved stasjo Han betegnet forholdet mellom nen i Bergen. Han kom inn på pro Trafikkdirektør 0. Søfteland inn bilbransjen i de tre fylkene og biltil blemer og rutiner før og etter at EDB ledet til diskusjon om trafikksikker- synet som meget godt. ble tatt i bruk. Biltilsynet i Bergen er hetsarbeidet. (F I forbindelse med planlegging og nå i stand til å yte publikum en langt oto: Harald Sel) etablering av nytt bilverksted er biltil bedre service enn tidligere, samtidig synet et konsultativt organ for bran som arbeidssituasjonen er endret i terte om «standardisert kjøreprøve)}. sjen. positiv retning for de ansatte. Tanken bak dette prosjektet som Ved søknader om DU-midler er De erfaringene som er gjort ved Vegdirektoratet hadde satt igang, var biltilsynet et høringsorgan. Høien ba stasjonen i Bergen vil utvilsomt andre at strykprosenten ved førerprøven biltilsynet om å ha de «gamle» verk stasjoner kunne dra nytte av. skulle bli mer lik fra sted til sted. steder i tankene når det var spørsmål Konsulent T. Gausland ved biltil Med et slikt opplegg vil det bli om nyetableringer. Idag har verkste synet i Stavanger kom inn på situa mindre anledning til at den enkelte dene en ledig kapasitet på minst sjonen ved stasjonen i Stavanger og sensors personlige vurdering bestem I 0%, sa han. behovet for å få installert EDB også me avgjørelsen. Når det gjelder opplæring og kurs, der. Det kom tydelig fram at arbeids Det legges istedet opp til «faste ville det være naturlig å dra nytte av situasjonen var vanskelig. Arbeids rutern hvor det er innlagt bestemte biltilsynets ekspertise på forskrifter oppga vene strømmer inn fortere enn trafikale situasjoner, hvor kandi og regelverk, sa han videre. vi greier å løse dem, sa Gausland. datens adferd skal bedømmes. Han mente ellers at ved innkalling Han kom inn på alle arbeidsopp Etter hvert innlegg var det disku til teknisk kontroll, burde obligato gave som idag ikke kunne bli utført, sjon hvor ulike syn ble fremmet.� risk eierskiftekontroll prioriteres for og var skuffet over at det ikke var Møtet ble avsluttet med Vegdirektor an periodisk kontroll. blitt gjort noe mer konkret fra Vegdi atets halvtime hvor trafikkdirektør rektoratets side. Søfteland og personaldirektør Baa stad oppsummerte. Trafikksikkerhetsarbeidet Som siste post var «middag med Trafikkdirektør 0. Søfteland kom selskapelig samvær» hvor deltagerne med synspunkter på biltilsynets rolle hygget seg med god mat krydret med i trafikksikkerhetsarbeidet. morsomme taler og historier. God Han stilte spørsmål om det nytter å musikk sørget for at mosjonen på drive trafikksikkerhetsarbeid. Ved dansegulvet gikk greit. hjelp av diagram ble det klart doku mentert at informasjon og opplys ning sammen med kjøretøykontroll GOD FORSTAND og veiutbedring hadde ført til at - Kjærasten min er svært klok. Han ulykkestallet hadde gått radikalt ned. har forstand for to. Hva kan biltilsynet bistå med ved - Så fint, då er de som skapte for trafikkulykkesundersøkelse? Dette kvarandre. spørsmål tok overing. P. Hysing for seg, og kom bl.a. inn på alle de ting • som skulle klarlegges i forbindelse TRAFIKKONTROLL med alvorlige trafikkuhell. Ein kar kom i trafikkontroll og blei Det var tydelig at biltilsynet hadde bedt om å visa førarkortet. Harald Båssvik var den store organi en viktig oppgave her, med å bistå - Nå må du gje deg konstabel, du satoren under fellesmøtet, og han var politiet i etterforskingen. tok det då sjøl frå meg i veka som en av flere dyktige møtedirigenter. Cand. psychol. A. Glad fra var. Kor mange førarkort trur du (Foto: Harald Sel) Transport-økonomisk Institutt orien- eg har? 23- EDB-utstyr til biltilsynsstasjonen i Stavanger Seminar i Biltilsynet: Fører til stor forbedring Samarbeid med av oppfølgingsrutiner bilverkstedene Av Tønnes Gausland om bilkontroll Opprinnelig var denne spalteplassen tiltenkt et re�erat fra det fellesmøtet_ biltil: synansatte i Rogaland, Hordaland og Sogn og fJordane hadde I Haugesund 1 Av Trond Tjelle september. Et av temaene som der var framme, ar b lti synets stilling i vu de � � � _ � . I forbindelse med det årlige felles ringen «EDB i Statens vegvesen». Det ble på uhke vis forsøkt f)åv1st at b11ttl- møte i Kontaktutvalget for biltilsynet synet nesten er glemt i EDB-sammenhengen i vegvesenet. . • . . . i Rogaland, Hordaland og Sogn og Men, på grunn av at gledelige ting har begynt å skJe nar det gjelder b11tll Fjordane ble det avviklet et seminar synets stilling i EDB-sammenheng, måtte denne notisen omarbeides i all hast som tok opp temaet: før Rygjavegen går i trykken. SAMARBEID MED BILVERK Det gledelige, som er i ferd med å Videre vil oppfølgingen av kjøre STEDENE OM BILKONTROLL. skje, er først og fremst at biltilsynet tøyer som har tekniske mangler bli Seminaret hadde samlet ca. 20 del ser ut til å ha lykkes i arbeidet med å intensivert. takere fra biltilsynsstasjonene og veg overbevise Vegdirektoratet om at Søknader om førerkort vil også bli kontorene i ovenfornevnte fylker. deres neglisering av biltilsynets EDB lagt inn for oppfølging av de ulike Som innledere deltok adm.dir. Erik behov var et mistak. Endelig ser det vilkår som må innfris før utstedelse. Høien fra Norges Bilbransjeforbund, ut til at vi kan fortelle til lyttende ører Her er bare nevnt 3 av de mest res seksjonsleder Gunnar Brodahl, Biltil hvor skoen trykker i den ytre biltil surskrevende gjøremålene. Ved en synet i Bergen og Kjell Husa fra Bil synsetat. Vegdirektoratet slår fast i tids bruk, vil vi forhåpentligvis arbeiderforeningen. Dessuten deltok brev av I. november at biltilsynssta kunne legge inn mange flere arbeids teknisk direktør Søfteland og kontor sjonene både i Stavanger, Trondheim krevende kontoradministrative ruti sjef Barstad fra Vegdirektoratet. og Oslo skal få EDB-utstyr i 1984. ner. Adm.dir. i Norges Bilbransjefor Litt om hva vi har tenkt å bruke ut Vi gleder oss til å komme igang bund Erik Høien understreket i sitt styret til: med utstyret, og har forsøkt og for innlegg at målsettingen for samarbei For det første haster det for oss å søker fortsatt å forberede oss på det mellom biltilsynet og bilverk få bedre oppfølgningsmuligheter ved overgangen. stedene måtte være å få kontrollere eierskifter og omregistreringer av På lengre sikt vil det trolig bli gjort flere kjøretøyer for å medvirke til kjøretøy. Vi kommer til å få maski forsøk på å samarbeide over dis bedre trafikksikkerhet. Høien mente nell utskriving av varsel, begjæringer triktsgrensene, slik at ikke bare en at ordningen var kommet for å bli og om inndragninger av kjennemerker keltstasjoner skal nyte godt av EDB at bilbransjen hadde forventninger til og tilbakekallinger av begjæringer. utstyr. en moderat økning i arbeid ved verk stedene. Behovet for bedre opplæring ville sette verkstedene i stand til å yte bedre service for publikum. Samar beidet mellom biltilsynet og verksted ene hadde stor verdi og Høien anbe falte opprettelsen av lokale samarbeidsgrupper. Trafikkdirektør Søfteland avslut tet seminaret med en kort oppsum mering. Han understreket at målset tingen måtte være at bilparken ble i en bedre teknisk stand. Videre var han enig i at kontorseksjonen ved stasjonene var en flaskehals, men mente at også dette var en del av prøveordningen. Seminaret mente Søfteland hadde stor verdi og nevnte igjen betydningen om informasjon i oppstartingsfasen. Når alle ting ikke var helt klare fra Vegdirektoratet var ihvert fall tankegangen at systemet skulle være så enkelt som mulig. Han synes også det var positivt at noen EDB var et tema som vakte stor interesse på fellesmøtetfor biltilsynsansatte i stasjoner hadde vist lokalt initiativ Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, som ble holdt i september. På for å komme igang. møtet ble EDB-utstyret som er i bruk ved stasjonen i Bergen, demonstrert. Inte ressen var stor, noe delle bildet trolig gir inntrykk av. (Foto: Harald Sel) --24--- Nytt hovedvegnett i Sandnes 500 mill 1983-kr? departementets agjørelse i september til d.å. vil ny E-18 ble bygd fra Stange land til Sandved og videre til Os!i over Prestheia. E 18 og Rv. 13 prioritert Når det gjelder ny R v. 13 Høyland til Vatnekrossen, vil ikke departe i etappevis utbygging mentet godta planen som går ut på at Av T. K. Lone det bygges tunnel over Austråt Aust, slik kommunen ønsker. Dette av Det foreligger et mangeårig plan- og utredningsarbeid bak planene for hovedveg økonomiske grunner. Den planlagte nettet i Sandnes. Planene ble fremlagt av vegsjefen til godkjenning i Vegdirekto tunnelen ville bli 500 m i kulvert og ratet i mars 1982 etter omfattende høringsrunder og behandling i kommunale og med støyskjermer i begge ender. fylkeskommunale organer. Dette vil koste ca 18 mill. kr mer enn Bakgrunnen for de omfattende utredningsarbeide ligger i at vegnettet i Sand en løsning med åpen skjæring og nes sentrum og de omkringliggende hovedveger allerede i mange år har vært nødvendig støyskjerming. Samferd sterkt belastet og tåler liten eller ingen økning i trafikken. selsdepartementet sier likevel at en Hovedvegene E-18, Rv. 44, Rv. 509 og Rv. 13 går gjennom og møtes i Sandnes kan akseptere tunnel-løsningen der sentrum og fungerer både som lokalveger, hovedveger og fjernveger samtidig. som kommunen dekker merkostna Videre utbygging av E-18, som har vært under utbygging både sør for byen og dene. Det er altså opp til Sandnes nord for byen i den siste 15 års-perioden nødvendiggjorde en samlet vurdering av kommune å avgjøre hvilken løsning et framtidig hovedvegsystem i Sandnes-området. som skal velges for R v. 13 over Austråt Aust. Tunnel over Austråt Aust? ferdseisdepartementet etter at Vegdi Som kjent gikk planene helt til Sam- rektoratets vedtak ble anket. Etter Bru over Gandsfjorden Den totale planen for videre ut bygging av vegnettet i Sandnes området baseres på alternativet «Indre ring». Planen omfatter også bygging av bru over Gandsfjorden forbundet med E-18 ved Lura og til R v. 13 ved Vatnekrossen. R v. 505 og R v. 44 skal rustes opp i første om gang. Det vil bli tatt standpunkt til eventuelle omleggingsalternativer senere. Med dagens bevilgninger vil en fullføring av dette vegsystemet ta mer enn 25 år. Spørsmålet om en videre utvikling av vegnettet etter at «Indre ring» er bygget ligger derfor så langt inn i fremtiden at det hverken er grunnlag eller behov for å gå nær mere inn på dette nå. Etappeutbygging Kostnadene for en helhetlig utbyg ging av «Indre ring» vil ligge i under kant av 500 mill. 1983-kroner, inklu sive 4-felts bru over Gandsfjorden. Etappeløsningen med fremføring av E-18 fra Lura til Osli og ny Rv. 13 Vatnekrossen-Hove ligger på ca. 240 mill. 1983-kr (uten tunnel på Rv. 13). Teoretisk kan vi nå, ut fra hoved plansituasjonen, detaljplanlegge og bygge ut ovennevnte etappeløsning i de neste JO år med en årlig bevilgning på ca. 24 mill. kr (i 1984-kr). Dette tilsvarer noe i underkant av den be vilgningstakst som det er lagt opp til på riksveginvesteringssiden i inne værende langtidsbudsjett for perio den 1986-89. 11ÅLlS fO�K 0 •.:() •r,h, 1•,.>: Ul!( w =w:=J Plansituasjon og 1..-t!i,11111t6·8..4 E>ia{- --1'1:1.. !1111,,r,,�.; bevilgningstakt qvn - - -;1.u .:�, .•11,:1J Det vil imidlertid være to avgjørende Forts. side 27 25- partiet i Sandnes hadde kunngjort E 18 fra Sandved til Osli: vedtaket. Den formelle kunngjørin gen ble sendt til Vegdirektoratet som i sin tur underrettet vegsjefen. Det Samferdselsdep. valgte gikk da naturlig nok noe tid før veg sjefen formelt kunne underrette de Prestheialtemativet klagende partene om departementets Av T. K. Lone avgjørelse. Endelig avgjørelse om valg av trase for ny E-18 på strekningen Sandved-Osli er Jordvern og miljøhensyn nå tatt i Samferdselsdepartementet. Vedtaket innebærer at strekningen Sandved Departementets avgjørelse om at til Osli bygges over Presthei. Departementet gikk dermed på dette punktet imot Prestheialternativet skal velges er Vegdirektoratets godkjenningsvedtak av 14. februar i år på «Utredning�- og hovedsaklig begrunnet i hensynet til hovedplan for hovedvegnettet i Sandnes». Etter denne planen skulle streknmgen jordbruks- og boligbyggingsproble Sandved-Osli bygges over Høylandsmyra. Vegdirektoratets vedtak ble brakt matikken. I redegjørelsen fra depar inn til Samferdselsdepartementet for overprøving etter henstilling fra Sandnes tementet heter det ellers at Presthei kommune, Rogaland fylkeslandbruksstyre og Landbruksdepartementet. alternativet vil være mindre nærgåen de for tun og annen bebyggelse, og Samferdselsdepartementet mottok i Sandnes og vegsjef Chester Daniel det er mer å oppnå arronderingsmes anken på Vegdirektoratets vedtak i sen i forbindelse med et valgkamp sig ved makeskifte/jordskifte. Det mai. Saken lå i departementet og syn møte i Rogaland. pekes videre på at ny E-18 gjennom tes være moden tidlig i september, Presthei i stor utstrekning kan tjene samtidig med innspurten i valgkam «Uformell» kunngjøring som naturlig grense til utbyggings pen. Vår nye samferdselsminister, Departementets avgjørelse ble refe området i Bogafjell og landbruksom Johan J. Jakobsen, benyttet anled rert den 7. september i massemedia, rådet på Brattebø. ningen til å få i stand en befaring etter at miljøvernministerens person Om det alternativet som ble for sammen med rådmann Njål Norheim lige sekretær i et valgmøte for Senter- kastet (over Høylandsmyra) anfører departementet at valg av denne trase en ville føre til større press på jord bruksarealene på Brattebø enn hva Prestheialternativet vil gjøre. AUSTRÅTT Miljøverndepartementet har også uttalt seg i forbindelse med ankebe handlingen, og er mest positivt inn stilt overfor Prestheialternativet. Men Miljøverndepartementet legger også stor vekt på at Bogafjell er et framtidig utbyggingsområde hvor en kan tilpasse utbyggingen etter vegen. 18 mill. dyrere Valget av Prestheialternativet inne bærer en kostnadsøkning på parsel len Sandve-Osli fra ca. 78 mill. kr til 96 mill. kr ( 1983-priser). En stor del av kostnadsdifferansen på 18 mill. kr er knyttet til nødvendig for lengelse av ny R v. 13 for tilknytning til ny E-18, samt et ekstra kryss mel lom eksisterende E-18 og ny Rv. 13. Dette krysset er nødvendig for å opp nå den samme avlastningseffekt på Sandnes sentrum som en utbygging av E-18 etter trasealternativet «Høy landsmyra>> ville ha gjort. Respekter fartsgrensene! Fartsgrensene er der for å hindre ulykker. Samtidig må farten avpasses etter forholdene på den enkelte veg strekning. Spesielt minner vi om at barn er uberegnelige. Vi må derfor alltid være forberedt på å stanse når Denne kartskissen viser traseen for ny E-18 og Rv. 13 med heiltrukken linje. barn er i nærheten, selv når de befin Stiplet linje viser planlagt trase for ny Rv. 505. ner seg utenfor vegen. --26--- Sysselsettingssituasjonen i utedriften: Noe pendling men ingen oppsigelser i 1984 Reduserte bevilgninger gjør rasjonell drift vanskelig vegvesenet i Rogaland redusert en- For tiden arbeides det med en per A V dfl.; ;-{'tsJe · if A rne N'}a · • trepriseandelen så sterkt at den nå er sonalplan for utedriften. Når vi får Fra 1978 har vi hatt en nedgang i be- mindre enn den burde være. Dette denne planen vil vi få ennå bedre vilgningene til Vegvesenet. Innstram- fører i noen tilfeller til pendling. oversikt over sysselsettingen i vegar mingen har i særlig grad fått ut over Når det gjelder punkt 2 og 3, kan beidsdrifta. bevilgningene til anlegg. Det kan nev- meddeles at vi siden begynnelsen av nes at bevilgningene til riksveganlegg 1980 har hatt praktisk talt inntaks- i Rogaland i årene fra 1980 til 1983 stopp i vegarbeidsdriften. gikk ned fra 125,9 til 95, 1 mill. kr. I Innleie av maskiner er også redu- det samme tidsrommet ble bevilgnin- sert, men vi skal huske på at innleie- gen til fylkesveganlegg redusert fra maskiner trenger vi også for å holde 44,5 til 20 mill. kr. (Beløpene er angitt våre egne folk i arbeid. i 1983-priser.) Desverre er ikke ned- Med de bevilgninger vi har nå for gangen stoppet. I 1984 må vi regne tiden, har vi flere tjenestemenn i veg- med ytterligere nedgang i anleggsbe- arbeidsdrifta enn det som er ønskelig vilgningene. ut fra en rasjonell drift. Det har vært For å få tilpasset sysselsettingen i nødvendig å overføre folk fra Sul- vegarbeidsdriften til de stramme øko- da Is-området til Kårstø-området. nomiske vilkår er det i Stortingsmel- Videre har det vært nødvendig at ding nr. 80 sagt at vi på kort sikt bør noen fra Egerunsds-området har gjøre bruk av følgende tiltak: måttet pendle for å arbeide på Nord- 1. Redusere entrepriseandelen Jæren. 2. Begrense inntak av personell til I 1984 kan denne pendlingen til vegvesenet Nord-Jæren bli større enn den er nå, 3. Stoppe inntak av personell til veg- men den vil ikke bli stor. vesenet Etter det vi nå vet, blir det heller 4. Redusere innleie av maskiner ikke aktuelt å si opp folk i 1984, og Når det gjelder punkt 1, har vi det er vi glade for. Prioriter mennesket og arbeidsplassene i utedriften stopp, som har ført til en reduksjon eller løftene som vi fikk i slutten på av bemanningen i utedriften med 70 årene. Jeg har vondt for å tro at 68-70 mann de siste tre årene. lovnadene bare var ment som tomme Når vi ser på den negative utviklingen Det er videre bebudet en fortsatt ned ord og fraser. folk i utedriflen har opplevd de siste skjæring av egne ansatte. Bunnen må nå være nådd hva an årene, er det lett å falle i tanker om En større del av arbeidet er tenkt satt går bemanningen i utedriften. Skal vi de løfter og den entusiasme som vår bort til entreprise. Opphevelsen av øke, eller i det minste beholde den ledelse gikk ut med for å bevare våre inntakstoppen er skjøvet ut i tid. En kompetanse vi har idag, og samtidig arbeidsplasser. skjev fordeling av arbeidstokken har drive effektivt, kan vi ikke gå lenger Reduserte bevilgninger til vegfor ført til økende dagpendling og brak ned. Det vil være uansvarlig. Med mål skapte nye tanker om driftsfor ketilværelse for en stor del av de an den skjeve aldersammensetning vi mer, og det ble dengang antydet at en satte. har blant arbeidstakerne idag, vil det vei å gå, var å redusere på maskin En fortsatt prioritering av anleggs ikke gå mange årene før vi hører til bruken, som igjen ville føre til mer midlene til Stavanger og Haugesund historien, og da er der ingen å være kroppslig innsats av hver enkelt. regionene vil forsterke pendlervirk leder for. En gradvis fornyelse av Gammeldags vil noen si, og det kan somheten for enda større grupper. mannskapet er høyst påkrevd, hvis vi være riktig nok, men det ville i alle Med den politikken som er ført, er skal kunne konkurere om arbeids fall ta vare på arbeidsplassene, i vi kommet i den situasjonen at vi oppdragene. Dette må gjøres mens vi stedet for å gå til oppsigelse av egne ikke kan leve opp til målsettingen om enda har folk igjen som kan forestå ansatte. Reduksjonen i bevilgningene å gjøre mest mulig av vegarbeidet i en opplæring av de unge. skulle i første rekke gå ut over entre egen regi. Der vi før opererte med La de unge i alle fall slippe å leve prisedelen i driften, og dette ble også fire og tre mann på Jaget, opplever vi med følelsen av at de er født inn i en gjort. idag å se arbeidet utført med to og en verden som ikke har bruk for dem. Hva har vi så opplevd av tiltak for mann. Den reduksjonen som har Arbeid til alle må være et overordnet å motarbeide den økende faren for foregått på mannskapsiden er kom mål. Vi må ha lov å vente på et utspill oppsigelse. pensert med økt mekanisering, altså i denne lei fra ledelsen. Først fikk vi gjennomført inntaks- stikk i strid med forutsetningene, M.W. ---27- - Budskapet om - Forts. fras. 3 Millioner på millioner av mennesker flLLlfSMARRIITS som satt i mørke og dødsskygge, har fått se et stort lys, og alt er blitt for vandlet. Dette lyset bringes stadig SPALfl lenger ut til dem som også i dag sitter i mørket. Hver eneste dag skjer dette under at noen kalles ut fra mørket til Jesu underfulle, herlige lys. Av Asbjørn Oddane Gud ville ikke bare at alle skulle Form. i Rogaland Vegtekn. forening høre om dette som var hendt, men også at alle skulle få oppleve det. Om Vi er midt inne i «omorganiseringens det ikke var så, ville det jo ikke hjelpe tidsal dem. Vegdirektoratet trekker noen av oss. Derfor kan heller ingen opp hovedlinjene og fylkenes veg andre feire julen rett enn de som har kontorer fyller opp i takt med dette. fått del i denne store gleden. En For noen år tilbake hørte vi bare glede som de ikke bare har hørt om, om rasjonaliseringstiltak. Nå er det men som de har opplevd og hver dag omorganisering som er inn. lever i! I virkeligheten er vel grunntanken den samme for begge disse ord, nem lig at vi ønsker å komme fram til de - Skudeneshavn-ferjene - mest rasjonelle driftsformer. Framhald frå s. 17 Enkelte av disse tiltakene korner over oss som «jula på kjerringa». Jeg Leigeferje i «behandlingsperioden» tenker her på ansettelsen av faste for Sidan ei ferje vil vera «til behand menn og konsekvensene av dette. ling)) heile perioden frå slutten av Ved dette ble oppsynsmannsassisten oktober i år til midt i mai neste år, tene med ett slag radet ut over side har Det stavangerske dampskipssels linjen. kab fått løyve til å !eiga M/F < «Fosse bru 1899» står det på einaste stabbesteinen på brua. Brua går· over Håelva mellom Oma og Fosse i Time på den ai gamle rv. 505, og ho var i bruk til 1974. Då blei det bygt ny bru omlag 200 meter lenger nede. På fotoet er arbeidslaget i full gang med forskalinga. Ein veit ikkje kven karane er, men ein av dei kan vera Bernt Stensland. Ved bygginga blei det for fyste gong i Time bruka betong, og overingeniør i vegvesenet Bassøe var sjølv med på å laga i stand den første reia. Brua har eit spenn på 14 meter og kjørebreidda er 4 meter. Byggekostnadane var kr 4.719,39. Sjå elles artikkel av Ola Barkved på s. 20. (Biletet er lånt av Asbjørn Jakobsen, Pollestad)