Tfk Materie 21.01.16 16.28 Side 42

TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 42

Da Sørlandet ble Sørlandet

Regionalisme og turisme i første del av 1900-tallet 1

Dag Hundstad Universitetet i Agder [email protected]

Keywords: Abstract • Regionalism During the first decades of the 20 th century, a strong regional identity was constructed in • regional identity the Sørlandet region. This is the southernmost region of Norway and consists of the coun - • cultural stereotypes ties of Aust-Agder and Vest-Agder. The name «Sørlandet» was introduced by the poet and • tourism region builder Vilhelm Krag in 1902. The regionalists aimed at making the culture of the • coastal recreation region more visible in a national context, but they also worked for other causes, such as to improve the communications with the capital and to develop tourism. In the 1930s, strong regional symbols and images were constructed, in close connection with the current touristic promotion of Sørlandet as «the Riviera of Norway». The article discusses the different elements that were involved in constituting and promoting the regional iden - tity, such as media, different regional organizations, art, literature, popular songs and the tourism industry.

Havet, skjærene, heiene lever i det navnet. Vinden som fylte seilene og hvisket seg inn gjennom krattet en mainatt, ternen som seilte i sol, porsen som duftet over holmene de grå. Alt det synger det unge sagaløse navnet om, solvarmen på de tjærede brygger, smilet, narraktigheten. Ingen har skrevet et dikt som det ordet (Ingebretsen 1942:174).

Sitatet viser hvilke lyriske assosiasjoner som dette like fullt en ukjent del av landet som kunne knyttes til begrepet «Sørlandet» i de færreste oppfattet som en egen region. 1942. Så var det også en dikter, Vilhelm I denne artikkelen skal vi perspektivere Krag, som hadde laget det nye landsdels - og historisere disse forestillingene. Vi skal navnet 40 år tidligere. Etter hvert fikk spore røttene til det turistiske bildet av mange sterke forestillinger om hva Sør - Sørlandet, men også stille mer grunnleg - landet var. Regionen ble knyttet til turis - gende spørsmål ved etableringen av denne tiske og sommerlige symboler som skjær - regionen som en egen referanse- og identi - gård, terneskrik, solgangsbris og brygge - fikasjonsenhet. Hvordan ble Sørlandet en dans. Nyere undersøkelser viser at sørlen - landsdel og hvordan fikk den sitt nåvæ - dinger har en sterk identifikasjon knyttet til rende meningsinnhold? I artikkelen vil vi landsdelen (Baldersheim og Knudsen blant annet knytte disse prosessene til den 2006:31). Ved inngangen til 1900-tallet var regionale strategen Vilhelm Krag og til

42 Tidsskrift for kulturforskning. Volum 14, nr. 2 • 2015 TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 43

utviklingen av turisme i landsdelen, samt til lig å hevde at en landsdel har spesifikke to organisasjoner som på ulike måter satte samlende kulturtrekk som skiller den tyde - sitt preg på regionbyggingen, nemlig lig ut fra andre deler av landet eller at den Sørlandsforeningen og Sørlandslaget. Først utgjør et felles økonomisk eller funksjonelt skal det redegjøres for regionbegrepet og system. Det som knytter disse territorielle beslektet terminologi. størrelsene sammen er først og fremst at vi refererer til dem i vår mentale kartografi, der de opptrer på et nivå mellom det Hva er en region? enkelte fylket og nasjonen, og at det knyt - Regionbegrepet brukes på mange ulike ter seg en eller annen form for identifika - måter, men felles for disse er at regionen sjon til dem. 2 betegner en eller annen form for romlig På denne bakgrunn kan det være rimelig enhet. Den finske geografen Anssi Paasi å betegne Sørlandet som en identitetsregion (1986) har kontekstualisert begrepet. Regi - og en referanseregion . Mens en identitetsre - onen sees av ham som en abstrakt størrelse gion er en enhet det knytter seg en kollektiv som fungerer som forventningshorisont, identitet til, fungerer referanseregioner som der forventningene kan struktureres rundt hjelpemidler eller referanser for å identifi - fire aspekter, nemlig formingen av regionen sere geografiske objekter og deres relasjoner som territoriell, symbolsk og institusjonell med hverandre og dermed strukturere en størrelse, samt etableringen av regionen kompleks geografisk virkelighet (Castens - som en størrelse i samfunnets romlige son 1994:44). hierarki og bevissthet. Slik blir regionen I og med at innbyggerne i en region i institusjonalisert. Paasi gjør også et forsøk varierende grad opplever en samhørighet, på å skille et sted fra en region, og sier at kan regionen i likhet med nasjonen sies å førstnevnte er knyttet til det enkelte indivi - utgjøre et forestilt fellesskap , for å bruke dets liv, mens regionen er en institusjonell sosiologen Benedict Andersons (2006:6–7) konstruksjon med en uttalt kollektiv begrep. Regionbygging kan defineres som dimensjon som spenner over en lengre «summen av direkte og indirekte virkemid - epoke. ler i utviklingen av et forestilt regionalt Innenfor politikk, byråkrati og forsk - fellesskap». Dette er basert på statsviteren ning opereres det også med en rekke Øyvind Østeruds (1994:24) definisjon av forskjellige bindestreksregioner, som admi - begrepet nasjonsbygging. nistrative regioner, økonomiske regioner, Ordet regionalisme betegner et aktivt kulturregioner og såkalte funksjonelle regi - engasjement for å fremme regionen i ulike oner, der ulike deler av regionen utfyller sammenhenger. Her finner vi en glidende hverandre, som i en by med omland. skala fra «uskyldig» patriotisme til radikal Bruken av disse begrepene avhenger av separatisme. Begrepet «nyregionalisme» kontekst og kan overlappe. Sørlandet og brukes om regionenes rolle i Europa fra andre av dagens norske fylkesoverskridende slutten av 1980-årene av, der målet har vært landsdeler kan ikke betegnes som adminis - å skape konkurransedyktige og selvstyrte trative regioner. I motsetning til fylkene, regioner. Dette kan settes opp mot mer med sine fylkeskommuner, og de inter - tradisjonelle former for regionalisme kommunale regionene, som styres av regi - (Keating 1997). onråd, har de nemlig ikke noe eget admi - Det siste begrepet som skal nevnes i nistrativt apparat. Det vil også være vanske - denne sammenheng, er regionalitet . Dette

Da Sørlandet ble Sørlandet. Regionalisme og turisme i første del av 1900-tallet 43 TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 44

er først og fremst et analytisk begrep, som børstet støv av, og i andre del av århundret ikke har gått inn i dagligtalen. Min bruk av finner vi det i navn på enkelte institusjoner begrepet er inspirert av den svenske etnolo - og organisasjoner. Navnet ble også brukt gen Carina Kullgren, som ser på regiona - bl.a. som navn på skip fra landsdelen, noe litet som en slags rammefortelling om regi - som tyder på at det knyttet seg en viss iden - onen. Ifølge Kullgren (2000:15) er regiona - tifikasjon til området (Slettan 1998: 56– liteten «[...] resultatet av olika komplexa 57). Folk utenfra betraktet likevel oftest kategoriseringsprocesser varigennom män - Agder som en del av Vestlandet, i det niskor ger vissa bestämda betydelser åt ett minste hvis perspektivet var fra hovedsta - definierat och avgränset område, och åt sig den. 4 själva som invånare i detta område». Da dikteren Vilhelm Krag fra 1890- Gjennom regionaliteten skapes og reprodu - årene av ville mobilisere folk sørpå til mer seres det Paasi (1986) kaller forventnings - engasjement for regionen, møtte han like - strukturer («structures of expectations») til vel liten forståelse. 5 Krag mente at landsde - regionen. Disse strukturene er igjen med på len var noe mer og noe annet enn Vest - å organisere vår tenkning om de romlige landet. Som konservativ riksmålsmann, sidene ved tilværelsen. irriterte han seg også over at hans hjemtrak - Det prosessuelle synet på steder og regi - ter ble forbundet med motkulturer, oner Paasi og andre representanter for den pietisme og «sure og karrige» Venstre-poli - såkalte nye regionalgeografien står for, tikere (Andreassen 1994:53). På denne finner vi blant annet representert i norsk måten var bestrebelsene hans for å lage en historieskrivning ved Einar Niemis (1993 egen regional identitet også et forsøk på m.fl.) artikler om Nord-Norge. Kun mer trekke landsdelen ut av den vestlandske begrensede sider ved regionbyggingen på diskursen. Sørlandet er behandlet av historikere For øvrig var Krags interesser særlig (Johnsen 2008, 2010, Nielsen 1995, knyttet til kulturhistorien. Et utgangspunkt Seland 2007). Særlig bør litteraturhistori - var en sterk indignasjon over at gjenrei - keren Bjørn Hemmer (1995) framheves singen av hjembyen Kristiansand etter her, da han har studert forholdet mellom bybrannen i 1892 etter hans mening ikke skjønnlitteraturen og regionbyggingen mer tok tilstrekkelig hensyn til det han oppfat - allment. Min egen avhandling (Hundstad tet som stedets egenart (Ingebretsen 1942: 2013a) er likevel det første omfattende 156–157). Krag ville bevare de særegne historiske casestudiet av konstruksjonen av tradisjonstrekk ved kysten, som han fant en norsk region. 3 bar sterke preg av kulturutveksling med borgerskapet på kontinentet. I denne sammenhengen reintroduserte han Eilert En referanseregion blir til Sundts begrep «kystkultur». I Krags støp - Sørlandet forbindes i dag med de to fylkene ning var dette et begrep som var forbundet Aust- og Vest-Agder. Det gammelnorske med borgerskapet og formelig dryppet av områdenavnet «Agder» eller «Agdesiden» dyre franske viner, og det stod således fjernt ble lite brukt i dansketiden, og dette områ - fra den nåværende folkelige oppfatningen det har kun hatt felles administrasjon i en av begrepet (Hundstad 2014). kort periode (Fløystad 2007:181). Som Videre arbeidet Krag blant annet for å ledd i en allmenn historiserende bølge få et eget arkiv og et stiftsmuseum til utover på 1800-tallet ble Agder-navnet Kristiansand. Ved inngangen til århundret

44 Dag Hundstad TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 45

navn skal bli populært. Geografen Josefina Syssner (2006:129–130) påpeker at en elites markedsføring av en spesifikk territo - riell enhet både kan være produktiv og kontra-produktiv. Det viser mislykkede forsøk fra vår egen tid, som «Fjellregionen» (Frisvoll 2003) og «Midt-Norden» (Lysgård 2001:255 –257). Oddsene var enda dårli - gere for at «Sørlandet» skulle bli et popu - lært navn, siden det kun var en enkeltper - son som stod bak initiativet. Etter en noe treg start, viste det seg likevel å bli naturali - sert forbløffende raskt. I 1906 tok en radi - kal kristiansandsavis det nye og friske navnet Sørlandet , og en rekke andre institu - sjoner, bedrifter og organisasjoner fulgte etter. 6 Fra ca. 1910 begynte den største avisen i regionen, Fædrelandsvennen i Kristian - sand, å bruke landsdelsnavnet instrumen - telt. Dette var uten tvil vesentlig for at navnet ble innarbeidet. Som andre media reflekterte ikke bare avisen hva som fore - gikk i distriktet, men var også med på å Forfatteren Vilhelm Krag (1871 –1933) var forme utviklingen. Når det var snakk om Sørlandets regionale strateg. Foto: Wikimedia de tidligste potetene på Sørlandet eller de Commons. eldste menneskene på Sørlandet, fikk leserne forståelsen av at dette var en natur - var spørsmålet om distriktsmuseer kontra lig referanseramme. Den svenske litteratur - sentralisering i hovedstaden et hett strid - viteren Dag Nordmark (1989) karakterise - stema mange steder i landet (Ingebretsen rer avisenes integrerende effekt som «det 1942:157–158, Andreassen 1992). Tret - förenade samtalet». Bak avisens markeds - tende mars 1902 rykket direktøren for føring av seg selv som en avis for Sørlandet Vestlandske Kunstindustrimuseum, Johan lå det selvsagt også et ønske om å øke det Bøgh, ut til støtte for Krag i Christianssands geografiske nedslagsfeltet. Lignende taktikk Tidende og ga ham det rådet at han måtte ser vi også hos andre bedrifter. Når det gjel - «[...] vække en virkelig Lokalpatriotisme der opprettingen av fylkesoverskridende tillive» for å nå målene sine. Noen få dager organisasjoner, som Sørlandske Fodbold - seere, i en kronikk i Morgenbladet 16. mars kreds av 1911 og Sørlandets Seilforening av 1902, foreslo Krag at landsdelen skulle få et 1912, ser vi også at landsdelen, og ikke nytt navn: Sørlandet . amtet/fylket ble betraktet som en praktisk Ifølge Paasi (1986) er et felles navn det operasjonsenhet. Gjennom stevner, kon - grunnleggende premiss for konstruksjonen kurranser, styresamlinger og andre arrange - av en region. Det er likevel langt fra en selv - menter virket også dette som arenaer som følge at et introdusert geografisk område - økte den regionale integrasjonen.

Da Sørlandet ble Sørlandet. Regionalisme og turisme i første del av 1900-tallet 45 TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 46

På tross av det nye navnets popularitet, tiden var preget av seilskipsnæringens ble likevel ikke Agder-navnet glemt. Et sammenbrudd og en utstrakt emigrasjon til begrepspar tilsvarende Sørlandet/Agder ser USA (Hundstad 2013b:83–85). Grunn - vi i Hålogaland/Nord-Norge, der det først - lovsjubileet i 1914 ble også et regionalt nevnte navnet peker bakover i tid, mens det gjennombrudd, der både Sørlandet og sistnevnte navnet ble introdusert i 1880- andre landsdeler søkte å markere seg i det årene (Niemi 2007:85). Da Agder His - nasjonale bildet. I forbindelse med jubi - torie lag ble dannet i 1914, var det naturlig leumsutstillingen i 1914 i Kristiania, kunne å bruke den historiske områdebetegnelsen avisen Fædrelandsvennen (15.05. 1914) til - (Hundstad 2015:20–21). Også da fylkene freds konstatere at «Sørlandet hævder sin fikk sine nåværende navn i 1919 grep man plads og vil gjøre sig fordelagtig bemerket». til de historiske røttene. 7 Fylkesnavnene ble Dette stod i tydelig kontrast til den stor - Vest- og Aust-Agder, det ville da også ha stilte kulturhistoriske utstillingen for det virket direkte forvirrende å kalle et fylke for sønnafjelske Norge som ble arrangert på Vest-Sørlandet eller Aust-Sørlandet. Norsk Folkemuseum 1901–1902, der det Den offisielle stadfestingen av sørlands - ikke var en egen avdeling for den sørligste navnet er ofte satt til 1913, da Stortinget delen av landet (Hegard 1984:149 ff, vedtok å omdøpe det planlagte jernbane - Andreassen 1992:41). På tross av disse prosjektet mellom hovedstaden og Sta- initiativene kan det vel knapt sies at det vanger fra Vestlandsbanen til Sørlands- hadde lyktes regionbyggerne å samle hele banen. Det krevde tre år med parlamente - regionen. ring for å få til dette. 8 Debatten om navnet på jernbanen ble en sak som i seg selv frem - met landsdelspatriotismen, og i riksavisene Sørlandsforeningen og «Sørlandsk reis - bidro den til at landsdelen ble mer kjent. På ning» denne tiden var jernbaneutbygging den Krags kamp for å sette Sørlandet på kartet mest debatterte saken innenfor det politiske hadde utgangspunkt i hans sterke følelser feltet vi i dag kjenner som distriktspolitikk. for hjembyen Kristiansand. Kristian sands - En undersøkelse basert på det digitale arki - eliten synes å ha støttet helhjertet opp om vet til Aftenposten viser således at Sør - prosjektet, mens engasjementet var påtage - landsbanen i perioden 1912–1940 ble lig mindre andre steder i regionen. Særlig omtalt 40–50 ganger i året. I 1912 var også gjaldt dette landsdelens nest største by, Sørlandet for første gang nevnt i et fylkeshovedstaden Arendal i Aust-Agder, leksikon. 9 Ca. 1915 synes det som om Sør - der det tok lengre tid før man fikk et eier - landet var etablert som en del av nordmen - skap til Krags prosjekt. Da Sørlandsbanen nenes mentale kartografi. Slik vi ser fra riks - fikk sitt nye navn i 1913, skrev til og med avisene, var det nå en utbredt oppfatning at arendalsavisen Agderposten (30.05. 1913) at Norge bestod av fem landsdeler: Østlandet, selv om det nye navnet kunne være rikti - Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag/Midt- gere geografisk, syntes man «oprigtig talt, at Norge og Nord-Norge. det ikke hastet med Navnebyttet». Bak de Resepsjonen viser at sørlandsbegrepet lunkne holdningene lå en mistenkeliggjø - må ha fylt et behov, både internt og ring av kristiansandernes motiver for å eksternt. Mange fra landsdelen grep nok fremme regionen: «[d]ette nye utslag av den navnet begjærlig som et middel for å skape kristiansannske omsorg for «sørlandets» et bedre bilde av en region som på denne kommunikationer bør sees i lys av byens

46 Dag Hundstad TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 47

overmot og forlorne formynderskap» ( Agder - 1925). 10 Foreningen søkte å påvirke de posten 20.07. 1914). sentrale beslutningstakerne og kjempet Arendals holdninger kan i denne særlig for bedre kommunikasjoner, med sammenheng karakteriseres som uttrykk utbyggingen av Sørlandsbanen som den for et typisk «andrebysyndrom», som vi kan store og samlende saken. Dårlige kommu - finne både på lokalt, regionalt og nasjonalt nikasjoner til sentrum gjorde nå at sørlen - plan. For Sørlandets del har konfliktaksen dingene opplevde at de befant seg i nasjo - mellom de to byene, som går flere hundre nens periferi, mens kontaktflatene over år tilbake, vært et betydelig hinder for det havet var svekket på grunn av seilskipsnæ - regionale samarbeidet. Utspill fra Kristian - ringens sammenbrudd. I seg selv var jern - sands side har gjennomgående blitt møtt banen et symbol på modernitet og frem - med mistenksomhet. Dette gjaldt også skritt. Krags sørlandsbegrep og hans bestrebelser I utgangspunktet samlet Sørlands - for at regionen skulle gjøre felles sak for å få foreningen hele det gamle Kristiansand tildelt ressurser og oppmerksomhet. bispedømme, som foruten Agder-fylkene Dette kom til å endre seg i 1918, da også omfattet Telemark og Rogaland. Den Krags fetter, tidligere borgermester i store agitatoren for Sørlandsbanen var Kristiansand Hans Thomas Knudtzon, ble stavangermannen Sigvald Bergesen (Ber - fylkesmann i Aust-Agder. Knudtzon var gesen 2005:151–165). Det tok likevel ikke like interessert som Krag i å samle regionen, lang tid før samholdet slo sprekker, og tele - og gjorde et forsøk på å formalisere samar - markingene var de første som trakk seg ut. beidet i den særegne organisasjonen Selv om rogalendingene stod for en instru - Sørlandsforeningen, som ble stiftet i mentell bruk av sørlandsbegrepet i forbin - Arendal i 1919. Hele 108 ordførere var delse med jernbaneagitasjonen, vedtok med som innbydere til foreningen. «Idag fylket formelt i 1925 at det ikke anså seg staar de bedste mænd fra hele Sørlandet som beliggende på Sørlandet. 11 Etter at samlede i alvor og bestemthed», uttalte utbyggingen av jernbanen var vedtatt i Vilhelm Krag ved stiftelsesmøtet ( Tidens 1923, ble organisasjonen splittet i en Tegn 14.10. 1919), mens Knudtzons krangel om sidelinjer og utbyggingsretning. slagord var «Sørlandets samling er Sør - Benneche viste seg heller ikke som noen stor landets fremgang» (Knudtzon 1918). organisator, og et forsøk på å innrette orga - Sørlandsforeningen ble betegnet som nisasjonen mot kulturelle formål mis lyktes. «en interkommunal organisasjon til frem - Det endelige dødsstøtet for Sørlands - me av Sørlandets interesser», og skulle altså foreningen kom i 1927, da Arendal vedtok drive regional lobbyvirksomhet. Med - å trekke seg ut og kristiansanderne stod lemmer var kommuner, fylkeskommuner, nokså alene tilbake. En skuffet Vilhelm presse og enkelte andre aktører, som stor - Krag observerte fra sidelinjen at foreningen tingsmennene fra landsdelen. De fleste hadde fått sitt dødsstøt, og så dette som et styremøtene ble holdt på Stortinget. tegn på «naboniddet, smaaligheden, hele Sekretæren ble etter hvert forfatteren Olaf racens raadne skavank» ( Tidens Tegn 05.12. Benneche, som var Krags venn og også 1927). Selv om den særegne organisasjonen hadde stiftet Agder Historielag. Tydelig hadde en kortvarig levetid, er den et sjel - påvirket av bevegelsene «Nordnorsk reis - dent uttrykk for organisert regionalisme i ning» og «Østlandsk reisning», lanserte han norsk sammenheng. Sørlandsforeningen slagordet «Sørlandsk reisning» (Benneche var også i dialog med et ungt miljø av

Da Sørlandet ble Sørlandet. Regionalisme og turisme i første del av 1900-tallet 47 TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 48

sørlendinger i hovedstaden som ville lage samskipnaden (Myrstad 1974). Andre en utflytterforening. Dette ledet til stif - utflytterforeninger, som Nordlændingernes tingen av ungdomslaget Sørlandslaget, som Forening, valgte å gå inn i By- og Bygd e - ble stiftet i 1922. lagsforbundet, etter at dette ble stiftet i 1938. Her var det, i motsetning til i ung - domslagsbevegelsen, ikke mål- eller alko - «…det finst vel ikkje eit lag som har gjort holpolitiske føringer. I Oslo Fylkeslag ble betre reklame for landsdelen sin». Sørlandslaget i 1930-årene det største I utflyttermiljøer aksentueres og rendyrkes enkeltlaget, med over 400 medlemmer. regionale identiteter. I møte med det frem - Laget stod for typiske aktiviteter vi forbin - mede kan mennesker fra samme region der med ungdomslagsbevegelsen, som konstruere et overlokalt fellesskap og bli håndskrevet lagsavis, diskusjonsgruppe, kategorisert av seg selv og andre som tilhø - teatergruppe og folkedans. Ved sine akti - rende samme gruppe. I moderne tid har viteter bidro de til å definere sørlandskhet utflytterorganisasjoner vært viktige i denne og sørlandske symboler. Matretten «sør - sammenheng. Eksempler er de svenske lands kringle» og dansen «sørlandsspringar» «studentnasjonene» eller «giller» (Salo- ble lansert. Medlemmene ble også invitert monsson 1979:172–179; Aronsson 1995: til å kåre de fremste dalevende sørlendinger 59) og de norske bygdelagene i USA (naturlig nok med Krag som en klar (Lovoll 1975). vinner) og til å skrive den beste sørlandsvi - Også i Oslo har utflytterlagene vært en sen. Den sistnevnte konkurransen ga ingen viktig kulturell og sosial faktor, og det er varige resultater, viktigere var lagets revy derfor ikke underlig at hovedstaden har «Fra brygge til brygge» (1938), der to vært en sentral arena for regionbygging i kjente sørlandsviser, Skomagervisa og Norge. Det tidligste eksempelet er Nord - Sørland, Sørland , ble lansert. 12 lændingernes Forening som ble stiftet alle - Sørlandslaget var likevel på flere vis et rede i 1862 (Aas 2012). Det var i dette utypisk ungdomslag. Det valgte å være eksilmiljøet at landsdelen fikk sitt moderne målpolitisk nøytralt, til tross for klare navn, og det var her de viktigste nordnors - føringer fra sentralleddet. De fleste med - ke symbolene ble utviklet. Vilhelm Krag, lemmene kom da også fra byene på som tilbrakte størstedelen av sitt liv i sørlandskysten, der målbevegelsen stod hovedstaden, skal ha vært påvirket av nord - svakt, og Krag og miljøet rundt ham stod lendingene i sitt regionale engasjement fjernt fra motkulturene. Laget var også (Niemi 1993:36–40). I noen år etter kjent for å ha livlige fester, på tvers av den århundreskiftet var Krag engasjert i en kris - strenge avholdslinjen i bevegelsen. I Oslo tiansandsforening som da var virksom, og Fylkeslag fikk det derfor ord på seg for å det eksisterte også andre lokale lag for folk være et «selskapslag» (Myrstad 1974:16). fra landsdelen ( Aftenposten 25.03. 1913, Det mest særpregede ved laget var det 17.01. 1939). Etableringen av den regio - målrettede arbeidet for å gjøre landsdelen nale organisasjonen Sørlandslaget, som mer kjent. På slutten av 1930-tallet samlet sørlendinger fra Kragerø til Eger - oppsummerte en Oslo-avis Sørlandslagets sund, var likevel noe nytt. rolle slik: «Lokalpatriotismen er sterk Sammen med en del andre utflytterlag, millom sørlendingane, og det finst vel ikkje gikk Sørlandslaget inn i Oslo Fylkeslag av eit lag som har gjort betre reklame for Noregs Ungdomslag, senere Bygdelags - landsdelen sin». 13

48 Dag Hundstad TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 49

De mest kjente arrangementene til Endret blikk på kysten Sørlandslaget var «Sørlandsaftener», som Sørlandets regionale gjennombrudd sam - markesdførte landsdelen ved en kombina - menfalt med en ny fase i nasjonsbyggings - sjon av informasjon og kunstneriske prosjektet, der det nasjonale bildet fikk innslag av høy klasse. I mellomkrigstiden flere fasetter. Symbolrepertoaret fra nasjo - var denne typen lokale eller regionale «afte - nalromantikernes «egentlige Norge», med ner» populære, og mediedekningen fortel - sublime trekk som fjorder, breer, tinder og ler oss at arrangementene vakte stor inter - fossefall var i ferd med å bli forslitt og var esse. Dette var en del av en uhøytidelig modent for utvidelse (Sørensen 2001:162 kappestrid mellom de ulike landsdelene for ff, 195). Disse tendensene falt sammen å gjøre seg mer synlige i det nasjonale med den tidligere nevnte økende interessen bildet. I folkeskolen la lesebøker og det nye for kjennskap til ulike deler av landet. For faget heimstadlære vekt på å gi barna et de fleste var skjærgården i sør et ukjent representativt bilde av alle deler av landet. 14 landskap. Etter mønster av den svenske turistfor - I jubileumsåret 1914 fikk samtlige stor - eningen ble «Kjenn ditt land» motto for tingsmenn i gave en ny bok om Vest-Agder, Foreningen til fremme av friluftsliv og nemlig Daniel Korens publikasjon Om - kroppskultur (Löfgren 1993:52). kring Lindesnæs . Her kunne man lese om Det var nettopp på «Kjenn ditt land»- landskap og kulturmiljøer som til da var utstillingen i Kristiania våren 1922 at den nokså ukjente utenfor regionen. Koren første sørlandsaftenen fant sted, da arran - (1914:30, 35) fremhevet skjærgården som gert av Sørlandsforeningen. Her ble det «bedaarende vakker». Dette var et nytt fremført musikk av kristiansandskompo - blikk. Eksempelvis ser vi at det store verket nisten Sigurd Lie og dikt av Vilhelm Krag. Norge i det nittende aarhundrede (Rolfsen Fotograf Wilse, som var en ivrig ambassa - 1900) kun nevner sørlandskysten i en dør for landsdelen, viste lysbilder. I tillegg passus om gåsejakt. Her konkluderes det agiterte konsul Bergersen for Sørlands- med at «[s]kjærgaarden kan paa en aarle og banen ( Aftenposten 02.06. 1922). Sørlands - vakker Vaarmorgen ganske vist have sin aftenene ble svært populære, fikk mye Charme – men Naturens fagreste Smykke, oppmerksomhet i pressen og enkelte av Skoven, mangler dog» (Gregersen 1900: dem ble også overført i radio. 435). Særlig oppmerksomhet fikk to festmø - I billedkunsten finner vi likevel en ter om turisme til Sørlandet som Sør - økende interesse for dette kystlandskapet i landslaget arrangerte i Oslo militære siste del av 1800-tallet. Særlig søkte samfund våren 1929. Det het at disse ble malerne Amaldus Nielsen og Johan Martin arrangert som et ledd i den «Sørlands - Nilssen å formidle kvalitetene i det sør - propaganda» som laget da hadde forberedt lands ke kystlandskapet. Amaldus Nielsens en tid, og i årene framover ble turistrekla - idylliske malerier stod i kontrast til tidligere men lagets viktigste arbeidsfelt. 15 Disse framstillinger av kysten, som la vekt på møtene kan regnes som starten på kampan - sublime motiver som storm og forlis. Hans jen for å gjøre sørlandskysten til et turist - mange vemodige motiver fra Ny-Hellesund mål. For å forstå Sørlandets gjennomslag i korresponderte godt med Vilhelm Krags denne sammenheng er det nødvendig å se nyromantiske dikt fra 1890-årene. Den på noe av bakgrunnen for sommerturis - triste fin-de-siécle-stemningen formidles i men. Krags «O Vestland, du min moderjord»,

Da Sørlandet ble Sørlandet. Regionalisme og turisme i første del av 1900-tallet 49 TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 50

som Krag etter hvert omdøpte til «O muligheter til å reise på ferie til kysten. I Sørland, du min moderjord». Første gang tillegg hadde emigranter fra Sørlandet Aftenposten benyttet sørlandsbegrepet opplevd strendene rundt New York og (02.05. 1902), skjedde dette i en omtale av brakt rekreasjonspraksiser herfra med seg en utstilling av den i dag nokså glemte hjem igjen (Hundstad 2013d: 192). I maleren Johan Martin Nielssen, som hadde 1930-årene fikk ferielivet ved kysten sitt særlig interesse for «den Landsdel, som i store gjennombrudd i Norge, og da var det den senere Tid kaldes Sørlandet». Siden sørlandskysten, nå kalt «Norges riviera», dette var et nytt begrep, trengtes det en som stod i sentrum. forklaring: «Med Sørlandet menes de Egne, som hverken har Østlands- eller Vestlands - karakter, men er en Blanding af begge». Sol, sommer, Sørland Amaldus Nielsen malte stranden som Kampanjen som satte Sørlandet på kartet en øde, forblåst og tilsynelatende uendelig som turistdestinasjon er bemerkelsesverdig. strekning. Noen få år senere skulle stranden Ved hjelp av slagordet «Sol, sommer, bli sett på med helt nye øyne. Vitalister som Sørland», gjennomførte politikere, offent - Jens Ferdinand Willumsen og Edvard lige institusjoner, presse, næringslivsaktø - Munch tilbad kroppen og solen og rer, reiselivsnæring og ulike organisasjoner opphøyde stranden til et tempel nettopp en målrettet kollektiv dugnad som må for soltilbedelsen (Lerheim og Ydstie 2006). regnes som et tidlig og vellykket eksempel Etter at Den franske riviera fikk sitt store på regional merkevarebygging. I motset - gjennombrudd i 1920-årene, kom- ning til de vestlandske fjordene, og Nord- muniserte reklame-, film- og musikkindu - Norge, som siden slutten av 1800-tallet var strien med all tydelighet at kysten var stedet markedsført som «Midnattssolens land» og å feriere, med skjærgårdsturer som et sær - «Lappenes land», hadde sørlandsturismen egent skandinavisk innslag. Etter inspira - lav inngangsbillett og fikk derfor langt sjon fra Sverige ble «skjærgård» et moteord større gjennomslag. Selv om de færreste også i Norge, og det ble produsert både hadde mulighet til å få egen hytte var ferie - skjærgårdskomedier og skjærgårdsslagere former som sykkel- og teltturer rimelige (Löf gren 1999:120 ff, 163 ff, se for øvrig alternativ og alle kunne delta i badelivet. Hundstad 2011). For arbeiderbevegelsen var det et mål at Kysten ble forbundet med lek og lettli - reiselivet skulle demokratiseres, og turis - vethet, men også med helse. De medisinske men til Sørlandet i 1930-årene eksemplifi - autoriteter hadde gode argumenter for at serer denne utviklingen (Hodne 1994: det var sunt å feriere ved sjøen. Forsøk med 28). 17 lysterapi hadde vist at det var sunt å sole I motsetning til f.eks. kystturismen i seg, og dette ble koblet med en gammel tro Storbritannia var det her en hel landsdel på at frisk luft og sjøvann hadde legende som ble markedsført, ikke de enkelte reise - virkning. 16 I 1904 skrev Agderposten (30. mål. Kampanjen hadde ikke latt seg 07.) forbløffet at unge piker i København gjennomføre uten engasjerte aktører, med hadde begynt å ta solbad («[d]e ligner det allerede nevnte Sørlandslaget og Reise - grangivelig Mulatter»), men i 1920-årene trafikkforeningen for Sørlandet i spissen. var dette også blitt populært her til lands. Reisetrafikkforeningen, som var stiftet i Ny ferielovgivning og bedre kommunika - 1928 under navnet Reklamekomiteen for sjoner gjorde at flere på denne tiden hadde Sørlandet, omfattet strekningen fra og med

50 Dag Hundstad TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 51

Under slagordet «Sol, sommer, Sørland» fikk Sørlandet sitt gjennombrudd som turistdestinasjon i 1930-årene. Foto: Avisreklame fra mellomkrigs - tiden.

Kragerø til og med Egersund, men vesten - 1930-årene ble gjennomgående betraktet for Lindesnes var det adskillig færre turister. med stolthet av lokalbefolkningen. Selv Moderne virkemidler som reklame, satte også sørlendingene pris på å kunne radio og film ble tatt i bruk i markedsfø - feriere og rekreere i egen landsdel, og turis - ringen. Åpningen av NRKs kristiansands - ter og innfødte inngikk i de samme praksi - kontor i 1930 ble sett på som et middel for sene knyttet til båt-, strand- og hytteliv. «rasjonel, maalbevist propaganda» for Uthavnen, det hendøende sjøfartssam - landsdelens næringsliv og egenartede natur. funnet mot havet, ble et viktig sørlandssym - Olaf Benneche, ble den første program - bol på denne tiden. Det var hit de første turis - sekretæren og så selv radioen som en tene kom, nemlig trendsettere som kunstnere, metode til å «gjøre resten av riket kjent og litterater og andre. Med nedgangen i seilskips - fortrolig med landsdelens innsats i norsk trafikken mistet disse tidligere så vitale liv» (Sandvand 2010:24–32, 36). Robert samfunnene sitt næringsgrunnlag. 18 Slik Charles Wilse spilte i 1934 inn en egen historikeren Berit Eide Johnsen (2008:35) har sørlandsfilm, Sol, sommer, Sørland . I tillegg påpekt, var kulturmiljøet tilgjengelig for isce - var filmatiseringen av Gabriel Scotts roman nesettelse og ble en autentisk kulisse for ferie - Fant (1928) fra 1937 turistreklame så god rende etter hvert som lokalsamfunnets opp - som noen, med båtreisende romani som et rinnelige tilpasning gradvis ble borte. 19 eksotisk innslag. Vilhelm Krag ferierte fra 1890-årene i Ny- Det synes som om det i den sørlandske Hellesund, som var gjort kjent av Amaldus opinionen var en sterk interesse for at Sør - Nielsen. Det kan argumenteres for at kunst - landet skulle «komme på moten», som det nernes interesse for denne havnen gjorde at ble sagt. Inntoget av turister, som kom med Ny-Hellesund markerte seg som selve Stedet i rutebåt, jernbane, bil eller sykkel utover i den sørlandske fortellingen.

Da Sørlandet ble Sørlandet. Regionalisme og turisme i første del av 1900-tallet 51 TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 52

Mot slutten av 1930-årene fortonte det Mens det i 1920-årenes jernbaneagita - seg som om hele verden hadde oppdaget sjon var mye snakk om innlandets mulighe - Sørlandet. National Geographic utropte til ter i landsdelen, blant annet når det gjaldt og med Mandal til «the Atlantic City of kraftutbygging og gruvedrift, førte utvik - Norway» ( Lindesnes 24.07. 1937). På tross lingen av turismen til at Sørlandet først og av at det i utgangspunktet var store forhåp - fremst ble forbundet med kysten. ninger om å tiltrekke utenlandske turister, Forfatteren Gabriel Scott (1936) omtalte var det likevel i den norske turistgeografien sørlandskysten som «Det egentlige Sør - landsdelen markerte seg. De aller fleste land». 20 I sine skildringer fra landsdelen i tilreisende kom fra Oslo og andre byer på praktverket «Norge vårt land», presenterte Østlandet. Få turister fra Kontinentet ville han turistreklame i et lyrisk og høystemt dra til Norge for å bade, og snakket om språk, der fakta og fiksjon gled over i hver - «the Norwegian Riviera» må ha fortont seg andre. I denne mesterfortellingen om som heller kuriøst. For det utenlandske Sørlandet trådte sørlendingen inn på publikum som ønsket å bekrefte sine fore - arenaen. Denne skikkelsen ble assosiert stillinger om Norge, var det fortsatt det mer med helt andre verdier enn det som tidli - spektakulære vestnorske og nordnorske gere var forbundet med folk fra landsdelen. landskapet som egnet seg best. I 1929 forsøkte en redaktør i Risør på å gå tilbake til Agder som regionnavn og Forestillinger om egdene forkaste det «drøymande» sørlandsbegrepet I en hver nasjon vil det være bestemte fore - en gang for alle. Sørlandslaget arrangerte et stillinger knyttet til innbyggerne i ulike debattmøte om saken, og det viste seg nå deler av landet. I Norge kjenner vi f.eks. til med all tydelighet at sørlandsbegrepet var oppfatningene av sunnmøringene som befestet en gang for alle. Samtidig ble entreprenører og nordlendingene som Sørlandets grenser debattert. Det var nå en frodige og lettsindige. Slike folkepsykolo - utbredt konsensus om at Sørlandet bestod giske essensialiseringer er resultatet av en av de to Agder-fylkene, selv om grenseby - kategoriseringsprosess som inngår i den ene Kragerø (i Telemark) og Egersund (i regionale identifikasjonen. Det er i denne Rogaland), som ble betraktet som byer «av sammenhengen ikke noe klart skille mel - sørlandstype», fikk være med i Sørlands- lom befolkningens egen selvoppfatning og laget og Reisetrafikkforeningen for Sø - forestillinger om regionen sett utenfra landet (Hundstad 2013c). Regionen hadde (Kullgren 2000:15). Her til lands synes det nå altså både navn og fastsatte grenser, og som om de fleste regionale stereotyper av fikk i de følgende årene en mer tydelig regi - denne typen er introdusert på et forholdsvis onalitet, i form av en etablert regional sent stadium i nasjonsbyggingen, vi ser iall - rammefortelling. Det er nemlig fra 1930- fall få spor av dem i 1800-tallets offentlig - årene av at landsdelen får en stringent het. symbolsk grammatikk. Som vi så innled - Likevel møter vi enkelte forestillinger ningsvis, var samtlige av disse symbolene om folket på Agder også før 1900. Disse knyttet til den sommerlige bruken av dekker imidlertid ikke hele regionen. kysten: makrell, reker, svaberg, solgangsbris Setesdølene ble sett på som «urnorske», og med mer. Til og med kulturuttrykk som tradisjonsforskere dro på feltarbeid hit og trekkspill og bryggedans festet seg som regi - kom tilbake med rike funn. Dalføret var en onale særtrekk. del av den upresise dimensjonen «det

52 Dag Hundstad TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 53

egentlige Norge», mens dette ikke gjaldt klagende eller fordringsfuldt pukkende Agder-kysten. Her var det en kjent sak at Væsen, der kan virke demoraliserende paa en utstrakt kulturutveksling gjennom inter - bedre Omgivelser». Arbo hadde vært mili - nasjonal handel og sjøfart hadde vannet ut tærlege i Kristiansand, som kom særdeles de verdiene som ble sett på som nasjonale. uheldig ut av studiene hans. På Jæren og Selv om flere forfattere på 1800-tallet, sørover langs kysten av Agder mente Arbo deriblant Henrik Ibsen og Jonas Lie, frem - man bokstavelig talt fant den mest lavpan - hevet de heroiske losene og sjøfolkene man nede delen av den norske befolkningen. fant på den sydligste delen av kysten, ble Kortskallene her hadde de langskallede dette området ikke betraktet som verdifullt arierne i områder som Setesdal og Gud - når man skulle bygge nasjonen kulturelt brandsdalen som sin klare motsats. 21 Dette (Aslaksen 2002). Så vel påvirkningene fra bildet av landsdelen danner noe av kon - utlandet som den høye urbaniseringsgra - teks ten for Krags kronikk fra 1902, der han den langs kysten gjorde at Ivar Aasen her introduserte sørlandsbegrepet. «Folk snak - fant det var lite å bygge på da han skulle ker saameget om, hvad det er for en klein konstruere et nytt norsk skriftspråk. Folkerace her sørpaa», skrev Krag, og Agder mangler Vestlandets dype fjorder brukte her rasebegrepet i en helt bokstave - som overgangssoner, noe som gjør at de lig forstand. kulturelle forskjellene mellom innland og En annen forestilling som er nokså kyst her fortoner seg som mer dramatiske. glemt i dag er den radikale egden . På 1800- Dro man bare noen kilometer innover i tallet var vestre del av Vest-Agder, Lister, landet, ville Aasen og andre på jakt etter sammen med Jæren i Rogaland et kjerne - nasjonale verdier ha funnet adskillig mer av område for radikale bondepolitikere, repre - interesse. Med utgangspunkt i de store sentert ved navn som Teis Lundegaard og interne ulikhetene i landsdelen introduserte Søren Jaabæk. I hovedstadens konservative samfunnsforskeren Eilert Sundt begrepet miljøer ble Lister selve symbolet på det «kystkultur» i 1856, da han beskrev radikale Norge. I Skandinaviske Selskab på forskjellene i kultur og levevis mellom kyst - 1860-tallet skal det således ha vært sagt: distriktet rundt sin hjemby Farsund og de «[...] gid en kunde skjære denne store innenforliggende bygdene Eiken og stenørken, dette fordømte «Lister» ud af Hægebostad (Hundstad 2014:45 ff). Norges land og bugsere det ud i Atlanter - Språkforskeren Hans Ross fra Holum ved havet og søkke det ned!» (Ross 2010:9). Mandal, ei bygd som ligger bare noen få Det ble også gjort forsøk på å trekke en kilometer fra kysten, utga senere et tillegg heller tvilsom linje fra 1500- og 1600- til Aasens verker, der han har med adskillig tallets bondeopprør i landsdelen fram til ordtilfang fra hjemtraktene og andre deler 1800-tallets politikere og folkekarakter, av Agder (Ross 1895). med opprøreren Kristian Lofthus som et I 1897 [2010] skrev Ross også motinn - mellomledd. 22 legg til raseforskeren Carl Arbo, som med Mot slutten av 1800-tallet var det like - utgangspunkt i hodeskallemålinger og egne vel andre former for motkulturer mange observasjoner ga befolkningen på den assosierte landsdelen med. I 1870- og 1880- sørligste kyststripen harde karakteristikker. årene fikk pietistiske vekkelser et solid Egden, var ifølge Arbo (1895:46), «[...] fotfeste på Agder (Slettan 1992, Seland meget nærtagen, forstaar ikke Spøg og 2001). Kombinasjonen av småbymiljøer og bliver derfor let et sært, misfornøiet, det strenge religiøse livet som nå utviklet

Da Sørlandet ble Sørlandet. Regionalisme og turisme i første del av 1900-tallet 53 TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 54

seg, kunne virke trykkende. Forfatterne heller ikke noget høirøstet ved ham, han Knut Hamsun (1892), Gabriel Scott (1898) farer helst stille og sindig frem – kommer og Tryggve Andersen (1900) ga i 1890- e’ikje idag, saa kommer e’ imorra. Han årene nådeløse beskrivelser av henholdsvis har ikke tidens rastløshet i sig, ikke dens Lillesand (som Hamsun kalte «Fillesand»), fart og ikke dens hast. Tvertom, der er Grimstad og Mandal (Hem mer 1995: 26 ff, noget sendrægtig ved ham, noget tungt 38–40). De to mest sentrale skikkelsene i og trægt som han vedkjenner sig og kan «den sørlandske dikterskole», Gabriel Scott omtale med en viss selvironi [...] og Vilhelm Krag, fordømte begge det de så Sørlændingen er i det hele mere forbehol - på som svermerisk og livsfiendtlig religiø - den en østlændingen og lever mere inde - sitet. I stedet arbeidet de for å formidle sluttet, han laaser gjerne for gatedøren – andre forestillinger om folket sørpå. I det vil en fremmed ind til ham, bør han helst følgende skal vi gi noen eksempler på isce - gaa bislagsdøren og stryke vel av sig paa nesettelser av den regionale mentaliteten matten og gi sig tid til med erendet sit. som har festet seg. Baktrappen og bakveien spiller i det hele en stor rolle i sørlandsk lynne og sørlandsk liv (Scott 2010:14–16). Sørlendingen – «med tean i tanga» I Vilhelm Krags diktning møter vi mange Disse forestillingene står langt fra den radi - snurrige og burleske sørlandskarakterer, kale agderbonden vi møter på 1800-tallet. blant dem de to akterutseilte gamle sjøul - Nielsen (1995:64) oppfatter konstruksjo - kene Silius og Maarten, som kjemper mot nen av Sørlandet på 1900-tallet som en lokale mørkemenn og for retten til å drikke kjønning av landsdelen, der både landskap sin toddy i fred (Krag 1912). Gabriel Scotts og mennesker gis et passivt, feminint preg. mest kjente skikkelse er langt mer alvorlig, Felles for Krags og Scotts sørlandstyper nemlig fiskeren Markus fra Brekkestø, som er ellers at de fleste er eldre, konservative med utgangspunkt i Spinozas tenkning menn. Den sørlandske kvinnen ble til sam - lever ensomt, saktmodig og naturnært menligning tegnet atskillig mer utydelig (Scott 1918). Fiskerens gudsforståelse er (Seland 2007:113–114). Vi møter henne knyttet til naturen på nærmest panteistisk fortrinnsvis som objekt, som i visen om vis, noe som skiller ham sterkt fra predikan - «Gorine, skjærgårdens datter», eller som et ten, som tegnes i dystre ordelag. Vi kan religiøst sinnet hespetre, som har som sin trekke en linje fra fiskeren Markus til dagens fremste oppgave å holde styr på sin lett klisjé om sørlendingen, som står med «lua i alkoholiserte ektefelle. hånda» – treg og lite egnet til å stå opp for Bildet som ble tegnet av den blide og sin sak. Slike forestillinger møter vi for øvrig flegmatiske sørlending var velegnet også for også i andre deler av landet og er nok turisme- og reklameindustrien som vokste snarere del av en generell periferi-diskurs fram i 1930-årene. Blant annet finnes han i enn et regionalt særdrag (Johnsen 2002a, en regionalt vinklet reklameserie fra Tiede - 2010, Seland 2007). I andre sammenhenger mands tobakk. Den «blide og bløde» sør - tegnet Scott et bilde av en sørlending som i landsdialekten danner en del av konteks - sinn er nærmest like flat som svabergene ten. Bløte konsonanter ledet tankene mot han synes å ha vokst ut av: sommeridyllen, og gjennom det de hørte i radioen fikk folk et nærere forhold til lyden Sørlendingen er ingen barsk natur. Det er av Sørlandet.

54 Dag Hundstad TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 55

I 1931 ble Julius Hougen programse - I en artikkel om sang og regional iden - kretær på NRKs kristiansandskontor. Etter titet behandler folkloristen Velle Espeland at Benneche, Krag og Scott gikk ut av tiden (1999:148–149) sørlandsvisene, og kon - fikk Hougen en fremtredende rolle som kluderer med at «[e]in feriedraum egner seg regional fortolker. Hougen ble «stemmen dårleg som identifikasjonsobjekt». Mange fra Sørlandet», og som visesanger, humorist sørlendinger vil nok være uenige i dette. og programleder i maritimt vendte pro - Som Espeland selv peker på, tar de del i de grammer fra etterkrigstiden som «Båt- samme rekreasjonspraksisene som de besø - radioen» og «Natt i sør», kom han til å kende turistene, og identifiserer seg derfor befeste bildet av Sørlandet, der de turistiske med det turistiske bildet. Sørlandsvisene og skjønnlitterære impulsene møttes i en og synges med like stor stolthet som agrarro - samme strøm (Sandvand 2010:39–41, 73 mantiske bygdeviser andre steder i landet. ff). Slik Aftenposten (07.11. 1986) skrev ved Slik den tyske kulturhistorikeren Herman Hougens 80-årsdag, tegnet han gjennom Bausinger (1998:27) har pekt på, er det et sin programvirksomhet fra 1930 til 1976 symbiotisk forhold mellom kunstnernes «[...] et bilde av en landsdel med holmer og iscenesettelse av et sted, regional identifika - skjær, stillferdighet og blidhet». sjon og utviklingen av turistdestinasjoner. I sin mest konsentrerte form møter vi Resultatet var for Sørlandets del at det ble disse forestillingene i sørlandsvisene , som rendyrket sterke forestillinger om regionen, særlig ble gjort kjent gjennom Otto Nilsens der det ikke lar seg trekke klare skarpe skil - program «Søndagsposten» fra 1950-årene. ler mellom tilskrivelse og selvtilskrivelse. 24 Siden har det kommet til andre regionale populære musikksjangre, som den nordnorske visebølgen og «trønderrocken», men Konklusjoner sørlandsvisene har hatt en bemerkelsesverdig Det er på tide å oppsummere. Med Paasis kontinuitet når det gjelder form og innhold. terminologi kan vi si at Sørlandet i første Selv visene som ble skrevet under den ellers del av 1900-tallet ble etablert som en terri - nokså radikale «visebølgen» i 1970-årene toriell og symbolsk størrelse og fikk en rolle rommer ikke den ringeste form for protest i samfunnets romlige forståelse. Landsdelen eller systemkritikk. Like fullt var de velegnet manglet likevel felles organer eller funksjo - for allsang, og ble et samlende kulturtrekk nalitet som gjør det rimelig å betegne den for regionen – det vil si for sørlandskysten .23 som en institusjonell størrelse eller admi - Det «Sørlandet» som ble formidlet nistrativ region. På denne bakgrunn synes gjennom visene var nemlig utelukkende det mest rimelig å betegne Sørlandet som kyststrekningen, og da særlig det turistiske en referanseregion eller identitetsregion. bildet av denne, med et begrenset symbol - Hva var det så egentlig som gjorde at repertoar som blant annet inneholdt det ble knyttet felles referanser eller iden - måkeskrik, «tean i tanga» og Marna-moto - titet til dette området – hvordan ble rens tøff-tøff. I denne forestillingsverdenen Sørlandet til Sørlandet? Ideen om landska - ble de indre delene av regionen helt borte. pets særpreg i sør ble først til i billedkuns - Fortsatt har mange i indre Agder motfore - ten, men det var initiativene til en sterk stillinger mot Krags sørlandsbegrep, på enkeltaktør som gjorde at det ble befestet tross av at dette opprinnelig var ment å en oppfatning av Sørlandet som en egen dekke hele landsdelen fra hei til hav landsdel. Vilhelm Krag så på seg selv som (Andreassen 1994:26 ff). en regional strateg og lanserte i 1902 et nytt

Da Sørlandet ble Sørlandet. Regionalisme og turisme i første del av 1900-tallet 55 TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 56

landsdelsnavn som ble naturalisert både i ha blitt en rivaliserende markedsføring av den regionale og den nasjonale offentlighe - lokale turistdestinasjoner. ten bare i løpet av ti–femten år. Dette falt i På tross av at de indre delene av Sør - samtiden sammen med en interesse for å landet ikke ble omfattet av turismen, viser øke kjennskapen til alle deler av landet og nyere undersøkelser at dagens sørlendinger et behov for flere nasjonale representasjo - har en sterk identifikasjon knyttet til regio - ner. nen. Hovedårsaken til dette er den bevisste Den regionale integrasjonen på Sørlandet merkevarebyggingen av landsdelen som ble fremmet ved hjelp av en rekke fylkesover - foregikk i mellomkrigstiden, med de skridende organisasjoner. Av disse hadde skjønn litterære beskrivelsene som et effek - Sørlandsforeningen et rent regionalistisk tivt bakteppe. Slik ble turismen grunnleg - formål og arbeidet særlig med å få bedre gende for at Sørlandet ble «sørlandifisert». kommunikasjoner til landsdelen. Da kampen for å få Sørlandsbanen lyktes, svant arbeidet inn. Noen år senere, spilte et ungdomslag i Noter 1. Artikkelen er bygget på forfatterens PhD- Oslo, Sørlandslaget, en viktig rolle i den avhandling i historie (Hundstad 2013a). Det vellykkede kampanjen for å få turister til viktigste kildematerialet for avhandlingen er ca. Sørlandet. Laget var også viktig i andre 7 300 utvalgte oppslag fra lokale, regionale og nasjonale aviser og ukeblader. sammenhenger når det gjaldt å definere og 2. Begrepet mental mapping er konseptualisert av rendyrke den sørlandske regionaliteten. den amerikanske historikeren Larry Wolff Media spilte en sentral rolle i utviklingen (Wolff 1996). Han henter inspirasjon fra den palestinske litteraturhistorikeren Edward Saïd, av den regionale identifikasjonen. Særlig som bruker begrepet imaginative geography (Saïd gjaldt dette kristiansandavisen Fædre lands - 1991:49). vennen . Gjennom både nyhetsformidling, 3. For en gjennomgang av regionalhistorisk littera - tur med hovedvekt på Norge og Skandinavia for petitjournalistikk og i kronikker rammet øvrig, se: Hundstad 2013b:48 ff. avisen stoffet inn territorielt og bidro til å 4. Da det i 1913 ble diskutert å endre navnet på befeste oppfatningene om hva regionen var Vestlandsbanen til Sørlandsbanen, forsvarte og hva den skulle stå for. Opprettelsen av Bergens Tidende (21.05. 1913) det nye navnet. Avisen hevdet at man alltid hadde dratt på smile - NRK Sørlandet virket i samme retning, og båndet når man på Østlandet hadde omtalt kommuniserte også forestillinger om regio - sørlandsbyer som Arendal og Kristiansand som nen til et nasjonalt publikum. «Vestlandet». 5. Det er skrevet to biografier om Krag: Inge - Essensialiseringer fordrer seleksjon, og bretsen 1942 og Opstad 2002. Flere av Krags det som var «sørlandsk» ble i de fleste tekster er gitt ut av Jostein Andreassen. sammenhenger knyttet til bildet som var 6. For eksempler, se Hundstad 2013b:103–104. 7. Odelstingsproposisjon nr. 55 1918 :1, skapt av den turistiske sørlandskystidyllen. Odelstingsforhandlinger 1918, nr. 172, Hoel Innenfor så vel reklame, kunst, skjønnlitte - 2011 :394–397). ratur og beskrivelser med faktuelle ambisjo - 8. Stortingsforhandlinger nr. 192, 04.05. 1911, nr. 174, 09.05. 1912, nr. 167, 28.05. 1913. ner finner vi en høy grad av intertekstua - 9. Illustreret Norsk Konservationsleksikon . Bd. 5. litet. Når så mange kanaler samtidig Oslo, Aschehoug forlag. formidlet bildet av «sol, sommer, Sørland» 10 . «Nordnorsk reisning» var et slagord for den nordnorske regionalismen (se Niemi 1997:444), med den blide sørlending som kulisse, fikk mens foreningen «Østlandsk reisning» var slike oppfatninger feste seg. Når det gjelder målpolitisk vinklet (se Jahr 1978). denne kampanjen er det ingen tvil om at 11 . Fylkestingsforhandlinger for Rogaland 1925, sak nr. 143. Krags sørlandsbegrep var helt sentralt. Uten 12 . Om Sørlandslaget, se for øvrig: Hundstad et samlende regionbegrep kunne resultatet 2013c:48 ff, Hole, Follerås, Tvedt og Langmyr

56 Dag Hundstad TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 57

(red.) 1982, Songedal 1997. skrift artikler av Vilhelm Krag. Søgne, 13 . Sørlandslaget i Oslos arkiv, scrapbook, udatert eget forlag. avisutklipp. 14 . Det samme fenomenet ser vi i Sverige, noe Per Andreassen, Jostein 1994. Begrepet Sør - Fransson har skildret i sin avhandling Landskapet landet – en historisk oversikt. Søgne, eget som lärbok (2010). Selma Lagerlöf skrev sin forlag. velkjente bok om Nils Holgerssons reise gjennom Sverige (utgitt 1906–1907) på oppdrag Arbo, Carl Oscar Eugen 1895. Fortsatte av skoleverket. Utviklingen innen den såkalte Bidrag til Nordmændenes Anthropologi. reformpedagogikken vektla lokalkunnskapens Bd. III. Stavanger Amt. Nr. 6 i Viden - rolle for å oppdra gode samfunnsborgere (Fransson 2010:63 ff, 191, 237 ff, Löfgren skabsselskabets Skrifter. I. Matemathisk- 1993:90). Se også: Löfgren 1994, Nielsen 1998: naturv. Klasse. Kristiania. 79–81. Aronsson, Peter 1995. Regionernas roll i 15. Se omtale i: Aftenposten 30.01. 1929, 22.04. 1929, Arbeiderbladet 22.04. 1929, Tidens Tegn Sveriges historia . ERU-rapport nr. 91. 22.04. 1929, Den 17de Mai 15.02. 1929. Stockholm, Fritzes. 16 . Om utviklingen av norsk og sørlandsk strandliv, Aslaksen, Marit 2002. Sørlandslosen i se for øvrig: Hundstad 2013d. 17 . For utfyllende lesning om utviklingen av litteraturen. Agder Historielags årsskrift , sørlandsk turisme og rekreasjon, se: Austarheim nr. 78, s. 139–146. 2002, Johnsen 2002ab, Hundstad 2011, 2013d. Austarheim, Hilde Larsen (red.) 2002. Sol, 18 . Om uthavnssamfunnene på Sørlandet, se for øvrig: Hundstad 2004. Kunstnernes oppdagelse sommer, Sabeltann. Sørlandsturismen i av perifere kystsamfunn er et internasjonalt 100. Arendal, Sørlandet i 100. fenomen, se f.eks.: Löfgren 1999:115–116, 143. Baldersheim, Harald og Oddbjørn 19 . Se for øvrig: Duncan 1978, Knudsen 2002:38. 20 . Se også: Scott 2010. Knutsen 2006. Regional identitet og 21 . Arbo 1895 etc., se for øvrig: Kyllingstad politisk kultur: Sørlandsprofiler. I 2004:20 ff. Interreg IIIB. Nordsjøprogrammet. Town- 22 . Se f.eks.: Ludvig Daae i Morgenbladet 03.03. 1868, Koht 1926:334. Net – Agderbyen. Rapport 3. Regional 23 . Eyvind og Ivar Bøksle utga i 1972 den første identitet . Kristiansand, Vest-Agder samlingen av sørlandsviser på plate, og i 1974 fylkeskommune, s. 30–42. publiserte de også den første regionale viseboka Bausinger, Hermann 1998. Orientations in (Bøksle og Bøksle 1974). For en analyse av sørlandsvisene, se ellers: Hundstad 2013b: 145 Nineteenth-century Tourism. I Heinz- ff, samt: Espeland 1999. Gerhard Haupt, Michael G. Müller og 24 . Kritikk mot dette bildet av Sørlandet lar seg Stuart Woolf (red.). Regional and først spore fra 1980-årene, med Gunvald Opstads (1983) oppgjør med det han kalte National Identities in Europe in the «sørlanderiet». Det faller utenfor rammene av XIXth and XXth Centuries. European artikkelen å analysere denne debatten her, se Forum. Vol. 1. Florence, European ellers: Hundstad 2013b: 158 ff. University Institute, European Forum, Centre for Advanced Studies, s. 25–66. Litteratur Benneche, Olaf 1925. Sørlandsforeningen. Andersen, Tryggve 1900. Mod kvæld. I Jens Dahl (red.). Sørlandsheftet . Oslo, Kristiania, John Fredriksons Forlag. Tønsbergs forlag, ikke paginert. Anderson, Benedict 2006. Imagined Bergesen, Helge Ole 2005. Kraft, Mod og Communities . Reflections on the Origin Haab. Sigval Bergesen – samfunnsbygger and Spread of Nationalism . London og av 1905-generasjonen. Stavanger, Wige - New York, Verso Books. (Førsteutgave strand Forlag. 1983). Blomberg, Barbro og Sven-Olof Lindquist Andreassen, Jostein (red.) 1992. Vilhelm (red.) 1994. Den regionala särarten. Krag skriver… Hefte I. Avis- og tids - Lund, Studentlitteratur.

Da Sørlandet ble Sørlandet. Regionalisme og turisme i første del av 1900-tallet 57 TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 58

Bøksle, Eivind og Ivar Bøksle (red.) 1974. Hoel, Oddmund Løkensgaard 2011. Norsk Sørlandsviser . Oslo, Gyldendal Norsk målreising . Bd. 2. Mål og modernisering . Forlag. Oslo, Det Norske Samlaget. Castensson, Reinhold 1994. Region – ett Hole, Arvid, Tone B. Follerås, Sigurd Tvedt mångfaldigt begrepp. Om olika regio - og Harald Langemyr (red.) 1982. nala indelningar. I Blomberg og Lind - Sørlandslaget. Festskrift ved 60-årsju - quist 1994, s. 40–54. bileet. Oslo, eget forlag. Duncan, James S. 1978. The Social Con - Hundstad, Dag 2004. Sørlandske uthavns - struction of Unreality; an Interactionist samfunn – fra maritime monokulturer til Approach to the Tourists Cognition of fritidssamfunn. Hovedfagsoppgave i Environment. I David Ley og Marwin historie. Universitetet i Bergen, Samuels (red.). Humanistic Geography. Historisk institutt. Prospects and Problems. Chicago, Hundstad, Dag 2011. A «Norwegian Maaroufa Press, s. 269–282. Riviera» in the Making: The Develop - Espeland, Velle 1999. Song og regional ment of Coastal Tourism and Recre - identitet. I Knut Aukrust og Anne ation in southern Norway in the Eriksen (red.). Kunnskap om kultur. Interwar Period. Journal of Tourism Folkloristiske dialoger. Oslo, Novus History , vol. 3(2), s. 109–128. forlag, s. 132–150. Hundstad, Dag 2013a. Sørlandet – fra Fløystad, Ingeborg 2007. Agders historie «terra incognita» til sommerferieland. 1641–1723. Bønder, byvekst og borgarar. Fire historiske analyser av regionalitet og Kristiansand, Agder Historielag. regionalisme. PhD-avhandling i historie, Gregersen, Nils Jørgen 1900. Jagtliv i Universitetet i Bergen. Norge. I Rolfsen, bd. II, s. 429–437. Hundstad, Dag 2013b. Regionbygging i sør. Fransson, Per 2010. Landskapet som läro - Institusjonaliseringen av en norsk landsdel bok. Regionalitet och medborgarfostran i som referanseregion og diskursivt rom. I Jämtland kring sekelskiftet 1900. Lund, Hundstad 2013a (egen paginering). Sekel Bokförlag. Hundstad, Dag 2013c. Sørlandsk reisning. Frisvoll, Svein 2003. Regional identitet og Organisert sørlandsk regionalisme i Fjellregionen. Har regionaliseringen av mellomkrigstiden. I Hundstad 2013a Fjellregionen ført til dannelsen av en (egen paginering). regio nal identitet? Notat nr. 4/03, Norsk Hundstad, Dag 2013d. «…som Zebraer senter for bygdeforskning. Trondheim, paa Sjøsanden» Etableringen av et Universitetssenteret, Dragvoll. moderne badeliv på sørlandskysten i Hamsun, Knut 1892. Mysterier . Køben - mellomkrigstiden – brytninger og havn, P.G. Philipsens Forlag strømninger. I Berit Eide Johnsen Hegard, Tonte 1984. Romantikk og fortids - (red.). Sørlandet og utlandet. Trans - vern. Historien om de første frilufts - nasjonal kontakt, internasjonal påvirkn - museene i Norge. Oslo, Universitets - ing . Artikler fra Agderseminaret 2012. forlaget. Kristiansand, Cappelen Damm Aka - Hemmer, Bjørn 1995. Sørlandet og littera - demisk, s. 161–196. turen. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Hundstad, Dag 2014. Kystkultur. Et Hodne, Ørnulf 1994. Folk og fritid. En begrepshistorisk perspektiv. I Elisabeth mellomkrigsstudie i norsk arbeiderbeveg - S. Koren og Frode Kvalø (red.). Hundre else . Oslo, Novus forlag. år over og under vann. Kapitler om

58 Dag Hundstad TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 59

maritim historie og arkeologi i anledning tian sand, Høyskoleforlaget. Norsk Maritimt Museums hundreårsju - Knudtzon, Hans Thomas 1918. Amtmand bileum. Oslo, Novus forlag, s. 42–77. Knudtzons foredrag ved Sørlands-møtet Hundstad, Dag 2015. Agder Historielag paa Kristiansands børs 18. juni 1918 . 1914–2014 – en lokalhistorisk reise . Særtrykk. Kristiansand, Agder Historielag. Koht, Halvdan 1926. Norsk bondereising. Ingebretsen, Herman Smitt 1942. En dikter Fyrebuing til bondepolitikken. Oslo. og en herre. Vilhelm Krags liv og dikt - Aschehoug forlag. ning. Oslo, Aschehoug forlag. Koren, Daniel 1914. Omkring Lindesnes. Jahr, Ernst Håkon 1978. Østlandsmåla Billeder fra og oplysninger om Lister og fram! Ei bok om rørsla østlandsk reisning. Mandals amt. Kristiania, Aschehoug Tromsø, Universitetsforlaget. forlag. Johnsen, Berit Eide 2002a. Med lua i Krag, Vilhelm 1912. Hos Maarten og Silius. handa? Ferierende og fastboende gjen - Kristiania, Aschehoug forlag. nom hundre år. I Knudsen og Skjeie Kristiansen, Eva (red.). 2010. Agdesiden. 2002, s. 249–272. Sørlandet, slik Gabriel Scott så det. Johnsen, Berit Eide 2002b. Sommergjester Lillesand, Gabriel Scott Selskabet. alle veier. I Austarheim 2002, s. 14–21. Kullgren, Carina 2000. Ack Värmeland. Johnsen, Berit Eide 2008. Images of Regionalitet i diskurs og praktik. Doktor - Sørlandet: The Skagerrak Coast of gradsavhandling. Göteborgs Universi tet. Norway – Representations and stereo - Kyllingstad, Jon Røyne 2004. Kortskaller og types, and the fight against them. I langskaller. Fysisk antropologi i Norge og Auvo Kostiainen og Taina Syrjämaa striden om det nordiske herremennesket. (red.). Touring the Past. Uses of History Oslo, Scandinavian Academic Press. in Tourism. Joensuu/Savonlinna, The Lerheim, Karen og Ingebjørg Ydstie (red.) Finnish University Network for 2006. Livskraft: Vitalismen som kunst - Tourism Studies, s. 20–40. nerisk impuls 1900–1930. Oslo, Johnsen, Berit Eide 2010. Skippere, Munch-museet. sommergjester og Sabeltann. Sørland ske Lovoll, Odd S. 1975. A folk epic: the stereotypier fra 1800-tallet og fram til i Bygdelag in America. Norwegian- dag. I Berit Eide Johnsen (red.). American Historical Association, Bos - Sørlandsk kultur. Mangfoldet og motset - ton, Twayne Publishers. ningene. Agderseminaret 2009 . Kristian - Lysgård, Hans Kjetil. 2001. Produksjon av sand, Høyskoleforlaget, s. 37–68. rom og identitet i transnasjonale regioner. Keating, Michael 1997. The Political Et eksempel fra det politiske samarbeidet i Economy of Regionalism. I Michael Midt-Norden. Dr. polit-avhandling i Keating og John Loughlin (red.). The geografi, NTNU. Political Economy of Regionalism . Löfgren, Orvar 1993. Nationella arenor. I London, Routledge, s. 17–40. Billy Ehn, Jonas Frykman og Orvar Knudsen, Jon P. 2002. Makt i regional Löfgren. Försvenskningen av Sverige. fasong. I Knudsen og Skjeie 2002, s. Det nationellas förvandlingar. Stock - 31–47. holm, Natur & Kultur Akademisk, s. Knudsen, Jon P. og Hege Skjeie (red.) 22–117. 2002. Hvitt stakitt og fiberoptikk; Löfgren, Orvar 1994. Kurhotell, pensionat regionale myter – regional makt. Kris - och sommarland. Turisternas sverige -

Da Sørlandet ble Sørlandet. Regionalisme og turisme i første del av 1900-tallet 59 TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 60

karta. I Blomberg og Lindquist 1994, s. Spangereid, Sampress forlag. 140–151. Opstad, Gunvald 2002. Fandango! En Löfgren, Orvar 1999. On Holiday: A biografi om Vilhelm Krag. Bergen, History of Vacationing . Berkeley and Los Vigmostad & Bjørke. Angeles, University of California Press. Paasi, Anssi 1986. The institutionalization Myrstad, Bjarne 1974. Bygdelags sam- of regions: a theoretical framework for skipnaden gjennom 50 år. I Bygdelags - understanding the emergence of samskipnaden i Oslo 1923 –1973. Oslo, regions and the constitution of regional Bygdelagssam skipnaden i Oslo, s. 16– identity. Fennia , vol. 164(1), s. 105– 54. 146. Nielsen, May-Brith Ohman 1995. Besynge Rolfsen, Nordahl (red.) 1900. Norge i det og beskrive... Å spore vestlendingen i nittende aarhundrede. Tekst og billeder af tale og tabeller. I Reidun Høydal (red.). norske forfattere og kunstnere. Bd. I–II. Nasjon – region – profesjon. Vestlands - Kristiania, Cammermeyers Forlag. læraren 1840–1940. KULTs skriftserie Ross, Hans 1895. Norsk Ordbog af Hans nr. 45. Oslo, Norges Forskningsråd, s. Ross. Tillæg til «Norsk Ordbog» af Ivar 43–86. Aasen. Kristiania, Cammermeyers Nielsen, May-Brith Ohman 1998. forlag. Nasjonen som stridsemne og sam- Ross, Hans 2010 [1897]. «Lister». lingsmerke. I Egil Børre Johnsen og Causerier, eller om man vil, foredrag Trond Berg Eriksen (red.). Norsk littera- holdt i Private Liberale Klub i vintren turhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995 . 1897 og senere andensteds. Vanse, Bd. II. 1920 –1995 . Oslo, s. 75–89. Klokkhammer forlag. Niemi, Einar 1993. Regionalism in the Saïd, Edward 1991. Orientalism . Western North: the Creation of «North Nor - Conceptions of the Orient. London og way». Acta Borealia , vol. 10(2), s. 33– New York, Penguin Books. (Første - 46. utgave 1978). Niemi, Einar 1997. Regionalismens janus - Salomonsson, Anders 1979. Gotlands- ansikt: modernisering og motkultur. I dricka. Traditionell kultur som regional Bjørn-Petter Finstad, Lars Ivar Hansen, identitetssymbol. Skrifter utgivna av Henry Minde, Einar Niemi og Etnologiska sällskapet i Lund. Nr. 10. Hallvard Tjelmeland (red.). Stat, reli - Karlstad, Press förlag. gion, etnisitet. Rapport fra Skibotn- Sandvand, Johan-Christian 2010. Har du konferansen 27.–29. mai 1996 . Senter hørt ... 80 år med begivenheter skildret av for samiske studier. Skriftserie. Nr. 4, s. NRK Sørlandet. Tvedestrand, Bokbyen 435–452. forlag. Niemi, Einar 2007. North Norway. An Scott, Gabriel. 1898. Fugl Fønix. Kristi - Invention? Journal of Northern Studies , ania, John Fredriksons Forlag. vol. 1(1–2), s. 81–94. Scott, Gabriel 1928. Fant: Et blad av de Nordmark, Dag 1989. Det förenande reisendes bok. Oslo, Gyldendal Norsk samtalet. Om norrländsk lokalpress och Forlag. den borgerliga offentlighetens etablering Scott, Gabriel 1936. Sørlandet. I Werner under 1800-talets första hälft . Stock - Werenskiold (red.). Norge vårt land. Bd. holm, Carlsson Bokförlag. 2. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, s. 1– Opstad, Gunvald 1983. Sol sommer sørland! 96.

60 Dag Hundstad TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 61

Scott, Gabriel 1918. Kilden. Brev om Østerud, Øyvind 1994. Hva er nasjonal - fiskeren Markus. Kristiania, Aschehoug isme? Oslo, Universitetsforlaget. forlag. Aas, Steinar 2012. Å eg minnest. Region- Scott, Gabriel 2010 [1922]. Sørlandet, byggere i hovedstaden. Nord lændingernes indtryk, stemninger, billeder. I Kristi - forening 1862–2012. Stamsund, Orkana an sen 2010. Akademisk. Seland, Bjørg 2001. Religion på det frie marked. Folkelig pietisme og bedehuskul - Aviser og ukeblader tur. Doktoravhandling i historie, Uni - Aftenposten versitetet i Bergen. Agderposten Seland, Bjørg 2007. Sørlandsk identitet – Arbeiderbladet det vi valgte og det vi valgte bort. Bergens Tidende Heimen , vol. 44(2), s. 109–115. Christianssands Tidende Slettan, Bjørn 1992. «O, at jeg kunde min Dagbladet Jesum prise». Folkelig religiøsitet og Den 17de Mai vekkelsesliv på Agder på 1800-tallet. Folketanken Oslo, NAVF, Universitetsforlaget. Fædrelandsvennen Slettan, Bjørn 1998. Agders historie 1840– Lindesnes 1920. Ansikt mot sjøen – grunnfeste i Morgenbladet jorda. Kristiansand, Agder Historielag. Nationen Songedal, Karl Jørgen 1997. Hoved- Sørlandet punkter fra lagets historie. I Sørlands - Tidens Tegn laget 75 år. 1922 –1997. Oslo, eget forlag, s. 5–11. Syssner, Josefina 2006. What kind of Trykte kilder Regionalism? Regionalism and Region Fylkestingsforhandlinger for Rogaland Building in Northern European Peri - 1925 pheries. Frankfurt, Peter Lang Publish - Odelstingsforhandlinger 1918, nr. 172 ing House. Odeltingsproposisjon 1918, nr. 55 Sørensen, Øystein 2001. Kampen om Stortingsforhandlinger 1911, nr. 192 Norges sjel. Bd. 3 i Øystein Sørensen og Stortingsforhandlinger 1912, nr. 174 Trond Berg Eriksen (red.). Norsk idéhis - Stortingsforhandlinger 1913, nr. 167 torie . Oslo, Aschehoug forlag. Wolff, Larry 1996. Inventing Eastern Utrykte kilder Europe. The Map of Civilization on the Sørlandslaget i Oslos arkiv, scrapbook Mind of the Enlightenment. Stanford, Stanford University Press.

Da Sørlandet ble Sørlandet. Regionalisme og turisme i første del av 1900-tallet 61