Tfk Materie 21.01.16 16.28 Side 42
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 42 Da Sørlandet ble Sørlandet Regionalisme og turisme i første del av 1900-tallet 1 Dag Hundstad Universitetet i Agder [email protected] Keywords: Abstract • Regionalism During the first decades of the 20 th century, a strong regional identity was constructed in • regional identity the Sørlandet region. This is the southernmost region of Norway and consists of the coun - • cultural stereotypes ties of Aust-Agder and Vest-Agder. The name «Sørlandet» was introduced by the poet and • tourism region builder Vilhelm Krag in 1902. The regionalists aimed at making the culture of the • coastal recreation region more visible in a national context, but they also worked for other causes, such as to improve the communications with the capital and to develop tourism. In the 1930s, strong regional symbols and images were constructed, in close connection with the current touristic promotion of Sørlandet as «the Riviera of Norway». The article discusses the different elements that were involved in constituting and promoting the regional iden - tity, such as media, different regional organizations, art, literature, popular songs and the tourism industry. Havet, skjærene, heiene lever i det navnet. Vinden som fylte seilene og hvisket seg inn gjennom krattet en mainatt, ternen som seilte i sol, porsen som duftet over holmene de grå. Alt det synger det unge sagaløse navnet om, solvarmen på de tjærede brygger, smilet, narraktigheten. Ingen har skrevet et dikt som det ordet (Ingebretsen 1942:174). Sitatet viser hvilke lyriske assosiasjoner som dette like fullt en ukjent del av landet som kunne knyttes til begrepet «Sørlandet» i de færreste oppfattet som en egen region. 1942. Så var det også en dikter, Vilhelm I denne artikkelen skal vi perspektivere Krag, som hadde laget det nye landsdels - og historisere disse forestillingene. Vi skal navnet 40 år tidligere. Etter hvert fikk spore røttene til det turistiske bildet av mange sterke forestillinger om hva Sør - Sørlandet, men også stille mer grunnleg - landet var. Regionen ble knyttet til turis - gende spørsmål ved etableringen av denne tiske og sommerlige symboler som skjær - regionen som en egen referanse- og identi - gård, terneskrik, solgangsbris og brygge - fikasjonsenhet. Hvordan ble Sørlandet en dans. Nyere undersøkelser viser at sørlen - landsdel og hvordan fikk den sitt nåvæ - dinger har en sterk identifikasjon knyttet til rende meningsinnhold? I artikkelen vil vi landsdelen (Baldersheim og Knudsen blant annet knytte disse prosessene til den 2006:31). Ved inngangen til 1900-tallet var regionale strategen Vilhelm Krag og til 42 Tidsskrift for kulturforskning. Volum 14, nr. 2 • 2015 TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 43 utviklingen av turisme i landsdelen, samt til lig å hevde at en landsdel har spesifikke to organisasjoner som på ulike måter satte samlende kulturtrekk som skiller den tyde - sitt preg på regionbyggingen, nemlig lig ut fra andre deler av landet eller at den Sørlandsforeningen og Sørlandslaget. Først utgjør et felles økonomisk eller funksjonelt skal det redegjøres for regionbegrepet og system. Det som knytter disse territorielle beslektet terminologi. størrelsene sammen er først og fremst at vi refererer til dem i vår mentale kartografi, der de opptrer på et nivå mellom det Hva er en region? enkelte fylket og nasjonen, og at det knyt - Regionbegrepet brukes på mange ulike ter seg en eller annen form for identifika - måter, men felles for disse er at regionen sjon til dem. 2 betegner en eller annen form for romlig På denne bakgrunn kan det være rimelig enhet. Den finske geografen Anssi Paasi å betegne Sørlandet som en identitetsregion (1986) har kontekstualisert begrepet. Regi - og en referanseregion . Mens en identitetsre - onen sees av ham som en abstrakt størrelse gion er en enhet det knytter seg en kollektiv som fungerer som forventningshorisont, identitet til, fungerer referanseregioner som der forventningene kan struktureres rundt hjelpemidler eller referanser for å identifi - fire aspekter, nemlig formingen av regionen sere geografiske objekter og deres relasjoner som territoriell, symbolsk og institusjonell med hverandre og dermed strukturere en størrelse, samt etableringen av regionen kompleks geografisk virkelighet (Castens - som en størrelse i samfunnets romlige son 1994:44). hierarki og bevissthet. Slik blir regionen I og med at innbyggerne i en region i institusjonalisert. Paasi gjør også et forsøk varierende grad opplever en samhørighet, på å skille et sted fra en region, og sier at kan regionen i likhet med nasjonen sies å førstnevnte er knyttet til det enkelte indivi - utgjøre et forestilt fellesskap , for å bruke dets liv, mens regionen er en institusjonell sosiologen Benedict Andersons (2006:6–7) konstruksjon med en uttalt kollektiv begrep. Regionbygging kan defineres som dimensjon som spenner over en lengre «summen av direkte og indirekte virkemid - epoke. ler i utviklingen av et forestilt regionalt Innenfor politikk, byråkrati og forsk - fellesskap». Dette er basert på statsviteren ning opereres det også med en rekke Øyvind Østeruds (1994:24) definisjon av forskjellige bindestreksregioner, som admi - begrepet nasjonsbygging. nistrative regioner, økonomiske regioner, Ordet regionalisme betegner et aktivt kulturregioner og såkalte funksjonelle regi - engasjement for å fremme regionen i ulike oner, der ulike deler av regionen utfyller sammenhenger. Her finner vi en glidende hverandre, som i en by med omland. skala fra «uskyldig» patriotisme til radikal Bruken av disse begrepene avhenger av separatisme. Begrepet «nyregionalisme» kontekst og kan overlappe. Sørlandet og brukes om regionenes rolle i Europa fra andre av dagens norske fylkesoverskridende slutten av 1980-årene av, der målet har vært landsdeler kan ikke betegnes som adminis - å skape konkurransedyktige og selvstyrte trative regioner. I motsetning til fylkene, regioner. Dette kan settes opp mot mer med sine fylkeskommuner, og de inter - tradisjonelle former for regionalisme kommunale regionene, som styres av regi - (Keating 1997). onråd, har de nemlig ikke noe eget admi - Det siste begrepet som skal nevnes i nistrativt apparat. Det vil også være vanske - denne sammenheng, er regionalitet . Dette Da Sørlandet ble Sørlandet. Regionalisme og turisme i første del av 1900-tallet 43 TfK 2015.2-ombr8_TfK materie 21.01.16 16.28 Side 44 er først og fremst et analytisk begrep, som børstet støv av, og i andre del av århundret ikke har gått inn i dagligtalen. Min bruk av finner vi det i navn på enkelte institusjoner begrepet er inspirert av den svenske etnolo - og organisasjoner. Navnet ble også brukt gen Carina Kullgren, som ser på regiona - bl.a. som navn på skip fra landsdelen, noe litet som en slags rammefortelling om regi - som tyder på at det knyttet seg en viss iden - onen. Ifølge Kullgren (2000:15) er regiona - tifikasjon til området (Slettan 1998: 56– liteten «[...] resultatet av olika komplexa 57). Folk utenfra betraktet likevel oftest kategoriseringsprocesser varigennom män - Agder som en del av Vestlandet, i det niskor ger vissa bestämda betydelser åt ett minste hvis perspektivet var fra hovedsta - definierat och avgränset område, och åt sig den. 4 själva som invånare i detta område». Da dikteren Vilhelm Krag fra 1890- Gjennom regionaliteten skapes og reprodu - årene av ville mobilisere folk sørpå til mer seres det Paasi (1986) kaller forventnings - engasjement for regionen, møtte han like - strukturer («structures of expectations») til vel liten forståelse. 5 Krag mente at landsde - regionen. Disse strukturene er igjen med på len var noe mer og noe annet enn Vest - å organisere vår tenkning om de romlige landet. Som konservativ riksmålsmann, sidene ved tilværelsen. irriterte han seg også over at hans hjemtrak - Det prosessuelle synet på steder og regi - ter ble forbundet med motkulturer, oner Paasi og andre representanter for den pietisme og «sure og karrige» Venstre-poli - såkalte nye regionalgeografien står for, tikere (Andreassen 1994:53). På denne finner vi blant annet representert i norsk måten var bestrebelsene hans for å lage en historieskrivning ved Einar Niemis (1993 egen regional identitet også et forsøk på m.fl.) artikler om Nord-Norge. Kun mer trekke landsdelen ut av den vestlandske begrensede sider ved regionbyggingen på diskursen. Sørlandet er behandlet av historikere For øvrig var Krags interesser særlig (Johnsen 2008, 2010, Nielsen 1995, knyttet til kulturhistorien. Et utgangspunkt Seland 2007). Særlig bør litteraturhistori - var en sterk indignasjon over at gjenrei - keren Bjørn Hemmer (1995) framheves singen av hjembyen Kristiansand etter her, da han har studert forholdet mellom bybrannen i 1892 etter hans mening ikke skjønnlitteraturen og regionbyggingen mer tok tilstrekkelig hensyn til det han oppfat - allment. Min egen avhandling (Hundstad tet som stedets egenart (Ingebretsen 1942: 2013a) er likevel det første omfattende 156–157). Krag ville bevare de særegne historiske casestudiet av konstruksjonen av tradisjonstrekk ved kysten, som han fant en norsk region. 3 bar sterke preg av kulturutveksling med borgerskapet på kontinentet. I denne sammenhengen reintroduserte han Eilert En referanseregion blir til Sundts begrep «kystkultur». I Krags støp - Sørlandet forbindes i dag med de to fylkene ning var dette et begrep som var forbundet Aust- og Vest-Agder. Det gammelnorske med borgerskapet og formelig dryppet av områdenavnet «Agder» eller «Agdesiden» dyre franske viner, og det stod således fjernt ble lite brukt i dansketiden,