3 Joint AABB-THOR Working Party Petition the Following Individuals Endorse the Following Statement: “Do You Agree That
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Jutulen 2012
Jutulen 2012 Årgang 16 Årsskrift frå Vågå Historielag Jutulen 2012 Årgang 16 Årsskrift frå Vågå Historielag Redaktør: Knut Raastad Tilretteleggjing for trYkk: Visus, Lom TrYkk: Dalegudbrand trYkkeri Vågå Historielag Vil rette stor takk til alle som har medVerka til utgjeVing aV Jutulen 2012. FYrst og fremst takk til artikkelforfattarane som har kome med interessante, lokalhistoriske artiklar med stor breidde i tema og tid. Vidare går takken til dei som har lånt ut bilete, til annonsørane og ellers andre som har gjeVe god hjelp. Framsida: Trond Eklestuen som budde på Ulsanden samla ein god del til Anders Sandvig og Maihaugen. Biletet av «Skrap-Trond» (med bodstikke i handa?) er frå Klones i 1896. Fotoutlån: Grete Steigen, Alvdal. «Strammen» på toppen av taugbana mellom Bårstad og Sel. Foto: Knut Raastad. 4 Innhald Knut Raastad: Veta – Varsling om ufred ………………………............. 6 Ola Grøsland: Slaget i Kringen. KVa for rolle spelte musikken ........... 8 Merkestein LNo 32 søndre Blessum ……………………………......... 14 Kristian Hansen: Olaug Hansens liV og hennes billedVeVing ….......... 15 IVar Teigum: Tid for seterferd, pause Ved KløVjingsteinen ……......... 22 Vegard Veierød: Utlagte setrer på Laingstulen …………………......... 24 Helene HoVden: Gamal kYrkjegard ………………………………........ 28 Gunnar Ottosen: Prester i Vågå sogn,etter 1745 …………………...... 30 Trond Røhnebæk: Bjerregaard, Den kronede nationalsangs far …..... 42 Gunnar Ottosen og Knut Raastad: Bjerregaard og Lundh i Vågå ....... 48 BraatelYkke under Uleberg ………………………………………......... 55 ArVe Danielsen: Ei elV – tre bruer ……………………………….......... 56 Erik Holø: Frels meg fra Finna …………………………………........... 59 Solrun S. Snilsberg: Slutt etter 103 år ……………………………......... 64 Kristian Hosar: Professorens kloke Norddølar …………………......... 66 Knut Raastad: Ein utVandrar – som kom att …………………….......... 69 Knut Raastad: I fYrste Verdskrigen ………………………………......... 78 Elin Hestdal GreV: Treskjæring i Nordherad ……………………....... -
Jerusalem in the Late 1800S
Fig. 20.1: Interior, Mosque of Omar, from Volrath Vogt, Det Hellige Land, 1879. Open Access. © 2021 Birger Løvlie, published by De Gruyter. This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. https://doi.org/10.1515/9783110639476-021 Birger Løvlie Chapter 20 A City of Murderers? Norwegians in Jerusalem in the Late 1800s Why would Norwegian theologians undertake a troublesome and expensive trip to the Holy Land as early as the second half of the nineteenth century? Volrath Vogt, theologian and high school teacher, went there as early as 1863. At least two other expeditions followed in Vogt’s footsteps, one in 1869–1870, and an- other one in 1886. All journeys resulted in books or extensive reports that tell about long boat trips and fatiguing weeks on horsebacks from Jaffa and Beirut to Jerusalem. The participants of the two last expeditions described themselves as pilgrims, who travelled with Jerusalem as their goal; the place where the most crucial events in Christianity took place. Was the sight of the Holy City worth all efforts? All participants could answer yes to that question, but several of them ex- pressed disappointments. Some ended up naming Jerusalem the City of Murderers, while others put less emphasis on what might seem negative, focusing on God’s promises and plans for the city and the land, and not least with hopes attached to the New Jerusalem. In the second half of the 1800s, there seems to have been a growing interest among Norwegian theologians and laymen in travelling to Palestine; the Holy Land. -
D. L. Moody and Swedes
D. L. Moody and Swedes Linköping Studies in Arts and Science, No. 419 Linköping Studies in Identity and Pluralism, No. 7 At the Faculty of Arts and Science at Linköping University, research and doctoral studies are carried out within broad problem areas. Research is organized in interdisciplinary research environments, and doctoral studies are carried out mainly in graduate schools. Jointly, they publish the series Linköping Studies in Arts and Science. This doctoral dissertation is written on the subject of Church History in Religious Studies in the multi- disciplinary Graduate School of Identity and Pluralism in the Department of Culture and Communication. Postgraduate study in Religious Studies at Linköping University aims, for example, to provide deeper knowledge of how world-views and religions contribute to identity formation of individuals, groups, and societies. D. L. Moody and Swedes: Shaping Evangelical Identity among Swedish Mission Friends 1867–1899 David M. Gustafson Department of Culture and Communication LINKÖPING UNIVERSITY Linköping, Sweden 2008 Linköping Studies in Arts and Science, No. 419 Linköping Studies in Identity and Pluralism, No. 7 Gustafson, David M., D. L. Moody and Swedes: Shaping Evangelical Identity among Swedish Mission Friends 1867–1899, 357 pp., ISBN: 978-91-7393-995-9 The American Dwight L. Moody (1837–1899) was the most famous revivalist of the late 1800s and exercised a wide and lasting influence on the Protestant world, reaching Swedes in Sweden and America. His influence was felt among Swedes despite the fact that he was of Anglo-American heritage, never visited Sweden, and never spoke a word of the Swedish language. -
Biskoper I Den Norske Kirke 1537-2005
Biskoper i Den norske kirke 1537−2018 Oslo bispedømme 1537−2018 Hamar bispedømme 1864−2018 Tunsberg bispedømme 1948−2018 Borg bispedømme 1969−2018 Stavanger/Kristiansand bispedømme 1537−1925 Agder og Telemark bispedømme 1925−2018 Stavanger bispedømme 1925−2018 Bjørgvin bispedømme 1537−2018 Møre bispedømme 1983−2018 Nidaros bispedømme 1537−2018 Hålogaland bispedømme 1804−1952 Sør-Hålogaland bispedømme 1952−2018 Nord-Hålogaland bispedømme 1952−2018 Biskoper i Oslo bispedømme 1537−2018 Oslo bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1070. Bispedømmet omfattet opprinnelig også det som nå er Tunsberg og Borg bispedømmer. I dag omfatter bispedømmet Oslo kommune, samt kommunene Asker og Bærum i Akershus. Også døvekirkene i hele landet hører inn under Oslo bispedømme. Hans Rev 1541−1545 Anders Madssøn 1545−1548 Frants Berg 1548−1580 Jens Nilssøn 1580−1600 Anders Bendssøn Dall 1601−1607 Niels Senning 1607−1617 Niels Simensen Glostrup 1617−1639 Oluf Boesen 1639−1646 Henning Stockfleth 1646−1664 Hans Rosing 1664−1699 Hans Munch 1699−1712 Bartholomæus Deichman 1713−1730 Peder Hersleb 1731−1737 Niels Dorph 1738−1758 Fredrik Nannestad 1758−1773 Christen Schmidt 1773−1804 Fredrik Julius Bech 1805−1822 Christian Sørensen 1823−1845 Jens Lauritz Arup 1846−1874 Carl Peter Parelius Essendrop 1875−1893 1 Fredrik Wilh. Klumpp Bugge 1893−1896 Anton Christian Bang 1896−1913 Jens Tandberg 1913−1922 Johan Lunde 1922−1937 Eivind Berggrav 1937−1951 Johannes Smemo 1951−1968 Fridtjov Birkeli 1968−1972 Kaare Støylen 1973−1977 Andreas Aarflot 1977−1998 Gunnar Johan Stålsett 1998−2005 Ole Christian Mælen Kvarme 2005−2017 Kari Veiteberg 2017− Biskoper i Hamar bispedømme 1864−2018 Hamar bispedømme var et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1153. -
Årgang 22 Årsskrift Frå Vågå Historielag Jutulen 2018
Jutulen 2018 Årgang 22 ÅrsskrifT frå Vågå HisTorielag Jutulen 2018 Årgang 22 ÅrsskrifT frå Vågå HisTorielag RedakTør: KnuT RaasTad Annonser: Dag Aasheim TilreTTeleggjing for Trykk: Visus, Lom Trykk: Dalegudbrands Trykkeri Vågå HisTorielag vil reTTe sTor Takk Til alle som har medverka Til uTgjeving av JuTulen 2018. STor Takk Til arTikkelforfaTTarane som har kome med inTeressanTe, lokalhisToriske arTiklar! Vidare går Takken Til dei som har lånT uT bileTe, Til annonsørane og elles andre som har gjeve god hjelp. Framsida: Ragna Sveum mjølkar geit. Fotoutlån: Kjell Hagen. Vågåmo fyrst på 1900-talet. Foto frå Magnhild Holø, fotoarkivet til Vågå historielag. 2 Innhald KnuT RaasTad: Snøras i Oppdal i 1868 side 4 Eirik Haugen: Om kjøp og salg av farsskap side 6 Gunnar OTTosen: En fremragende Vaagaavær i U.S.A. side 8 KnuT RaasTad: Dean Johnson på leiTing eTTer røTene side 12 Tor STallvik: Vaagaa BiografTeaTer side 16 Aage Skjellum: En del av posThisTorien i OTTadalen side 20 KnuT Ryen: En To-skilling forTeller side 23 Asbjørn Kvarberg: YsTeri i Nordherad side 24 Trygve HaakensTad: RåsTad-gardene side 28 Johan STorm Munch: Edvard STorm Munch side 42 BrannvakThyTTa på Rindhovda side 50 Erik Holø: Planar om flyplass på TolsTadåsen side 52 Jo Kåre Bakke: SæTerlego um vinTeren side 56 KnuT RaasTad: SeTerbudeia side 60 Vegard Veierød: OTTdalsgardenes seTrer på HovdasfjelleT side 66 Oskar VisTdal: Heime og uTe – ei bragd av ei bok side 74 KnuT RaasTad: SlekTskap KrisTian PresTgard og Ivar Kleiven side 90 Ivar Kleiven: Brev Til Iver Lunde på Sørem side 92 Erik LillebråTen: Målaren og skulpTøren Olav Hanslin side 94 Arve Danielsen: BygdakunsTnaren Jehans Myrum side 96 Ivar VisTe FlaTum: Kniv laga av Jehans Odde side 99 Eirik Haugen: SkjersTulin – Ole Hansson side 100 KnuT RaasTad: SnekkarverksTadar og smier i Vågåmo side 102 MargiT Drevsjø: BesTemors brune pinner side 105 KnuT RaasTad: Lås og nøkkel side 106 Solrun S Snilsberg: Dyrkar lin i Vågå side 108 Vågå HisTorielag: Årsmelding 2017 sode 110 3 Snøras i Oppdal i 1868 – eiT 150-årsminne Av KnuT RaasTad NaTTa mellom 11. -
Eidsvollsmennene – Prestene Og Partiene De Representerte
De 14 prestene blant Eidsvollsmennene og partiene de representerte Jacob Hersleb Darre (1757-1841) Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Sør Trøndelag Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 57 år gammel Valgdistrikt: Søndre Trondhjems amt Som sin far hadde også Jacob Hersleb Darre valgt å utdanne seg til prest. Etter noen år som residerende kapellan i Orkdal ble han i 1797 sogneprest i Klæbu. På riksforsamlingen møtte han sammen med klokkeren Lars Forsæth. Darre var en av dem som førte dagbok de seks ukene riksforsamlingen varte, men han deltok ikke selv spesielt aktivt i begivenhetene. Kun i spørsmålet om salg av kirkegodset deltok han i særlig grad. Her tilskrev han til gjengjeld seg selv en del av æren for å ha forhindret salg av godset. Darre ble ikke valgt til det overordentlige storting og var heller ikke senere stortingsrepresentant. Resten av sitt yrkesaktive liv arbeidet han som sogneprest på Klæbu. Hans Jacob Grøgaard (1764-1836) Parti: Unionspartiet Fylke: Aust Agder Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 50 år gammel Valgdistrikt: Nedenes amt Partifellene Nicolai Wergeland og Hans Jacob Grøgaard hadde mer til felles enn enkelte politiske holdninger: ingen av dem kom fra rike embetsmannsfamilier, men begge hadde likevel fått muligheten til å studere teologi i København. Studietiden var trang. Mens Wergeland en stund vurderte å verve seg, måtte Grøgaard melde seg opp til embetseksamen etter bare tre år for raskt å komme i arbeid. Da han ble valgt til riksforsamlingen var han sogneprest i Vestre Moland. 1 I hjembygda var han en pådriver for folkeopplysning og drev læreropplæring fra prestegården. På riksforsamlingen engasjerte han seg sjelden i diskusjonene. -
Immigrant Identities in the Rural Midwest, 1830-1925 Knut Oyangen Iowa State University
Iowa State University Capstones, Theses and Retrospective Theses and Dissertations Dissertations 2007 Immigrant identities in the rural Midwest, 1830-1925 Knut Oyangen Iowa State University Follow this and additional works at: https://lib.dr.iastate.edu/rtd Part of the Race and Ethnicity Commons, Race, Ethnicity and Post-Colonial Studies Commons, and the United States History Commons Recommended Citation Oyangen, Knut, "Immigrant identities in the rural Midwest, 1830-1925" (2007). Retrospective Theses and Dissertations. 15995. https://lib.dr.iastate.edu/rtd/15995 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Iowa State University Capstones, Theses and Dissertations at Iowa State University Digital Repository. It has been accepted for inclusion in Retrospective Theses and Dissertations by an authorized administrator of Iowa State University Digital Repository. For more information, please contact [email protected]. Immigrant identities in the rural Midwest, 1830 - 1925 by Knut Oyangen A dissertation submitted to the graduate faculty in partial fulfillment of the requirements for the degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY Major: Agricultural History and Rural Studies Program of Study Committee: Pamela Riney-Kehrberg, Major Professor Christopher Curtis Andrejs Plakans Xiaoyuan Liu Charles Dobbs Iowa State University Ames, Iowa 2007 Copyright © Knut Oyangen, 2007. All rights reserved. UMI Number: 3274824 UMI Microform 3274824 Copyright 2007 by ProQuest Information and Learning Company. All rights reserved. This microform edition is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. ProQuest Information and Learning Company 300 North Zeeb Road P.O. Box 1346 Ann Arbor, MI 48106-1346 ii TABLE OF CONTENTS INTRODUCTION 1 CHAPTER 1. -
Language Contact and Language Conflict
Publications from the Ivar Aasen Institute. No. 4 Unn R~yneland(ed.) Language Contact and Language Conflict Proceedings of The International Ivar Aasen Conference 14-1 6 November 1996 University of Oslo Volda College Volda 1997 Contents 2 Publisher: Preface The Ivar Aasen Institute, Volda College 63 Part I: Plenary Lectures Editor: Suzanne Romaine: Language Contact in Relation to Multilingualism, Unn R~yneland Norms, Status and Standardization Layout: Thomas Hylland Eriksen: Language in Identity Politics Alv Reidar Dale Tove Bull: Comments on Hylland Eriksen's Paper Printing: Dag Thorkildsen: Comments on Hylland Eriksen's Paper Egset Trykk Ingegerd Municio Larsson: Multilingualism in a MinorityJMajority Perspective, with special Regard to the Question of Rights of All rights reserved. Language Minorities Except for the quotation of short Sigve Gramstad: The European Charter for Regional or Minority passages for the purposes of criti- Languages cism and review, no part of this Lars S. Vik~r:The Relationship between Norms, Status publication may be reproduced, and Regulations in a Theoretical Perspective stored in a retrieval system, or Aija Priedite: The Relationship between Minority and Majority transmitted, in any form or by any Languages in Latvia means, electronic, mechanical, Herbert Chimhundu: Language Standardization without Policy photocopying, recording or other- or Planning: Zimbabwe as a Case Study wise, without the prior written Peter Trudgill: Norwegian as a Normal Language permission of the publisher. Miquell Strubell: How -
Årgang 18 Årsskrift Frå Vågå Historielag Jutulen 2014
Jutulen 2014 Årgang 18 Årsskrift frå Vågå Historielag JUtUlen 2014 Årgang 18 Årsskrift frå Vågå Historielag Redaktør: KnUt Raastad Annonser: Dag Aasheim Tilretteleggjing for trYkk: VisUs, Lom TrYkk: DalegUdbrands trYkkeri Vågå Historielag Vil rette stor takk til alle som har medVerka til UtgjeVing aV JUtUlen 2014. Stor takk til artikkelforfattarane som har kome med interessante, lokalhistoriske artiklar! Vidare går takken til dei som har lånt Ut bilete, til annonsørane og elles andre som har gjeVe god hjelp. Framsida: Stortingsmann Ole P. Haakenstad. Bilete utlånt av Ola Håkenstad. Skanning og biletebehandling: Nils Valde. Statua av Carsten Anker (1747-1824) som står ved Eidsvoll-bygningen vart avduka 16. mai 1914 av Kong Haakon. Forretnings- og embetsmannen Carsten Anker var godt kjend med prins Christian Frederik og vart ein av dei næraste rådgjevarane da prinsen kom til Norge som statthaldar i 1813. Carsten Anker var i 1814 eigar av Eidsvoll jernverk og Eidsvollbygningen. Skulpturen er utført av Jo Visdal frå Vågå. 4 Innhald KnUt Raastad: Vågå og 1814 ................................................... side 6 Tone Wisting: Visst kUnne folk flest i Nord-GUdbrandsdalen lese i 1814 ....................................... side 14 Trond Røhnebæk: EdVard Storm, PoUl EdVard RasmUssen og flere ................................................................. side 18 Helene HoVden: BYgdemølla er historie ............................... side 24 Ola Grøsland: KUnstnaren TrYgVe Haakenstad ................... side 28 Ole Walle: StorflaUmen i 1860