Utgave 16 - Våren 2005

I denne f anzine: James LaBr ie - - Studiorapport og intervju Dr eam Theater - Live at Budokan

Omt aler a v bl.a.: Spockʼs Bear d - Octane - Gr a veyar d Mount ain Home

D T - Suspended Animation N o r w a y DTNorway - Offisiell Norsk Fanklubb Lederen taler:

Hei alle sammen

Velkommen inn i et nytt og spennende år. Våren gir oss mange godsaker for oss som liker Dream Theater og prog-rock. James La- Brie kommer med soloskive og turne i Eu - ropa, John Petrucci kommer med soloskive og ikke minst, Dream Theater kommer med ny skive i juni med påfølgende turne! For oss i Norge blir det Sweden Rock som i første omgang er beste mu- lighet til å se Dream Theater i sommer.

For meg er også spennende å sitte ved roret i DTNorway sammen med Kim-Arthur. Siden Nils Henrik gav seg er det nå meg som følger opp alle spørsmål fra medlemmene. Jeg vet hvor fruste - rende det kan være å vente lenge på svar på noe dere lurer på, så jeg vil prøve å være så kjapp som mulig. Noen har også fått en giro med fanzinen denne gangen. Det er da gått over ett år siden dere sist betalt og det er på tiden å fornye medlemsska - pet. DTNorway satte fanklubbrekord i 2004 med medlemsfor - deler med mange fanziner, 2 CDer, vorspiel i Oslo Spektrum OG fanklubb DVD! Vi skal prøve så godt vi kan å holde den trenden slik at dere fortsatt trives som medlemmer av DTNorway. Jeg vil også takke de som bidro til våre fanziner i 2004.

Ha en flott vår og nyt all musikken som snart kommer i butikk- hyllene!

John Raaness Leder DTNorway

D T N o r w a y 2 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 Dream TheAteR Innholdsfortegnelse: Fanklubb Norge: Lederen taler s. 2 Om Echo’s Hill - Innhold s. 3 Adresse: DTNorway Oppslagstavle - Nyheter s. 4-5 c/o John Raaness When Dream And Discipline Unite s. 6-19 Brøsetveien 14D James LaBrie - Overtalelseselementer s. 20-25 7045 Trondheim Mike Portnoy - Studiorapport s. 26-35 Norge Quiz - FanklubbadresserD s. 39 YtseJam Records Batch 3 s. 40 Internett: http://www.dtnorway.com Anmeldelser T Spock’s Beard - Octane s. 36 E-post: [email protected] Kino - Picture s. 36 Riverside - Out OfN Myself s. 36 DTNorway er: Arena - Pepper’s Ghost s. 37 Chroma Key - Graveyard Mountain Home s. 37 Redaksjonen: John Petrucci - Suspendedo Animation s. 37 John Raaness James LaBrie - Elements of Persuasion s. 38 Kim-Arthur Sakariassen r Fanzine-redaktør: John Raaness [email protected] w Webmaster Og Layout: Kim-Arthur Sakariassen Dream Theater - [email protected] a Trykk: DTNorway Xerox y Økonomi: John Raaness [email protected]

Echo’s Hill er Dream Theater Norsk Fanklubb medlemsblad. Bildene er hentet DTNorway’s arkiv, Dream Theater relaterte nettsider, andre relevante nettsteder og fra DT-fans verden over. Opphavsrett tilhører fotograf/rettighetshaver. I dette blad har vi benyttet fotografier fra Darko Böhringer, Rai Beardsley, Live at Budokan DVD, Inside Out America, websider som jordanrudess.com og mikeportnoy.com.

Du kan få mer informasjon om fanklubben ved å gå til vår internett- side, eller sende en e-post. Artiklene i dette blad er © 2005 DTNorway om ikke annet er angitt. Ingen av bildene eller tekstene kan brukes eller gjen- gis uten tillatelse.

D T N o r w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 3 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb DTNorway Oppslagstavle

en nye Dream Theater legendariske lokalet. Dskiven kan ventes ved begynnelsen av sommeren. g med ny plate kommer Oogså en ny turné. Dessver- ream Theater har avsluttet re kommer ikke Dream Theater Darbeidet med deres åtten- innom norge i denne omgang, de full-lengdes studio-album. men hvis noen har lyst på en Octavarium er tittelen, og utgi- rundreise i Europa kan vi opp- velsesdato er 7. juni. lyse at så langt har DT annon- sert følgende sommer-datoer: 1. The Root Of All Evil 10. juni - Sweden Rock Festival 2. The Answer Lies Within i Sölvesborg. 11. juni spiller de 3. These Walls på Arrow Rock i Lichtenvoorde, 4. I Walk Beside You Holland, og 12. juni er det kon- 5. Panic Attack sert i Zurich i Sveits hvor Dream 6. Never Enough Theater skal spille sammen 7. Sacrificed Sons med . 13. juni tar 8. Octavarium de turen til Linz i Østerrike hvor en ”Evening With... ” konsert er redag den 25. februar ble planen, og like så i Budapest, Fopptakene ferdiggjort. Mik- Ungarn den 14. juni. 18. juni singen ble gjort av Michael er det Loca Rock Festival i Mur- ike Portnoy spilte trommer Brauer som blant annet har cia, Spania. I Italia tar Dream Mfor når de stått for plater som Coldplay - Theater med seg Angra og La- hadde sin konsert på Headway Parachutes, a-ha - Lifelines og byrinth og spiller i Fucecchio, Festival i Amstelveen i Holland mange andre. Ascoli Piceno og Padova den 21, tredje april. 22 og 23. juni. I frankrike den ream Theater begynte å 25. juni skal de nok en gang tseJam Records har ende- Dskrive og gjøre opptak til åpne for Iron Maiden og til slutt Ylig sluppet et nytt sett med platen i november i det berømte Graspop i Dessel, Belgia den 26. offisielle Dream Theater boot- Hit Factory studioet i juni. De fleste av disse konser- legs. Denne gangen er det fire City (hvor artister som Michael tene er festivaler, hvor blant an- utgivelser; The Number of the Jackson, Bruce Springsteen, net Iron Maiden, Styx, Kansas, Beast cover-album med opptak Madonna, U2, REM, Britney Accept, Dio og mange andre fra konserten i Paris 2002 hvor Spears, Mariah Carey og mange også skal spille (dog ikke nød- de fremførte Iron Maidens plate flere har gjort opptak). Studioet vendigvis på alle festivalene). De i sin helhet. har nå stengt dørene, og Dream vil også kjøre en ”pakketur” med demoene fra 89-91 med blant Theater er faktisk det siste band flere andre band i juli og august annet instrumental-demoer, som fikk æren til å ta opp i det i Nord-Amerika (Megadeth, Fear audition-tapes m.m. Den siste Factory, Dillinger Escape Plan utgivelsen er When Dream and og Nevermore). Day Reunite. Dette er konserten vi har nevnt tidligere hvor den iden sist fanzine har Mike første Dream Theater platen ble SPortnoy gitt ut enda en dvd fremført. Denne kommer i CD fra sine arkiver, denne gang en og DVD form, hvor DVD’en også konsert-dvd. Det er Live At Bu- inkluderer kommentar-spor, dokan-konserten i sin helhet dokumentar rundt WDADU og (de sporene hvor Mike deltar ekstranumrene hvor Charlie iallefall) med ”drum-cam”, med Dominici og tre lydspor. Disse er Full Band, deltok. Isolated Drums og kommentar- spor med Mike. ohn Petrucci’s etterlengtede Jsolo-plate ble utgitt den 1. en vanlige utgaven av Live mars 2005, og den inneholder 8 Dat Budokan har solgt til spor. Mange av disse er kjent fra platinum på dvd i USA. DT tak- før, da de blant annet ble spilt live ker alle sine fantastiske fans for på turneen. Lost Without You Jordan som viser frem CD støtten. er en låt som er blitt fremført D med den ferdige miksen T N o r w a y 4 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 DTNorway Oppslagstavle

flere ganger med Dream Theater 1. Crucify (6:03) lystne er slutten av april tiden også. Platen kan fåes kjøpt gjen- 2. Alone (5:36) for å reise. Totalt 11 konserter nom John Petrucci’s webside. 3. Freak (5:3 i blant annet Italia, Tyskland, 4. Invisible (5:42) Holland, Frankrike og England 1. Jaws of Life 5. Lost (3:41) er planlagt. London-konserten 2. Glasgow Kiss 6. Undecided (5:30) skjer den 30. april på ”Mean 3. Tunnel Vision 7. Smashed (5:31) Fiddler”. 4. Wishful Thinking 8. Pretender (5:36) 5. Damage Control 9. Slightly Out Of Reach ordan Rudess har spilt 6. Curve (5:51) Jsammen med bandet Black- 7. Lost Without You 10. Oblivious (5:20) field flere show på østkysten av 8. Animate - Inanimate 11. In Too Deep (6:56) USA. Blackfield er et band som 12. Drained (5:14) består av Steven Wilson (Porcu- ohn Petrucci og Mike Port- pine Tree) og en israelsk singer/ Jnoy tar også turen til japan i or å støtte opp denne utgi- songwriter Aviv Geffen. De spil- mai. Det er sammen med Steve Fvelsen vil James LaBrie tur- ler melodisk rock, og showene Vai og for å gjøre nere rundt i europa med Ever- Rudess spilte var akkustiske. fire G3 show. I begynnelsen av grey som oppvarmingsband. mai vil de være å se på scenen. Desverre kommer de ikke innom Norge, men for de som er reise- et er ikke bare John Pe- Dtrucci som skal slippe solo- plate i vår. Som nevnt forrige fanzine kommer James LaBrie med sitt nyeste solo-prosjekt, platen Elements of Persuasion i løpet av våren. 29. mars var datoen, Inside Out er utgive- ren. Artister på albumet er for Dali’s Dilemma på keyboard, på trommer, på bass og på gitar. En gjesteopptreden fra Kim Mit- chell, en kanadisk artist.

porene på platen er som følger: D S T N o r w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 5 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb When Dream And Discipline Unite ”obviously” inductable into the style, perhaps even its hitherto undiscovered archetype.

nd are we tired of all that Ayet? Oh hell no! We ”love” it! The urge to not only listen to the music but to read about it co- mes not untinged with a sizea- erfect Sound Forever et av de ble grain of masochism, so let Peldste og mest veletablerte me venture a proposition that’s online musikk-magasinene. so self-evident only a complete Journalisten Marc Tucker gjor- psychopath would abjure it and de følgende intervju med Mike which God himself, in his weekly Portnoy og John Petrucci for discussions with me, when and kort tid siden. if I have the time for such things, has blessed: ream Theater’s Two Decade DJourney to the Top f there‘s a formative well- Ispring to progrock, it’s pretty from the hillbilly, soul, and all- rying to paste definitive at- much five-fold: rock, classical, sorts-ethno-influenced sounds Ttributes to any form of mu- psychedelic, heavy metal, and that sired the fundamental sic is a foolish endeavor, usually jazz musics. All these prece- rock genre. These latter, starry- resulting in the irritation of the ded the emergent style, two of eyed, and colorfully bespangled reading audience, which then them immediately (psych and groups, and many others besi- writes in to dress down the arro- metal, forming the truest basis des, led directly to the founding gant press, reminding it that art for composition). Those of us triarchy of prog: the Moody has no perceivable boundaries fortunate enough to have been Blues, , and King and that to limit it in such a way present at the birth know this Crimson. is a vain and conceited enterpri- intimately. We heard a wealth of se. This is done, of course, just radio fare come together to form ut what really was occurring before the presentation of ”their a magnificent new hybrid, the Bwas the integration, and own” definitions, to correct the most important yet spawned. perhaps completion, of a con- scribe and lead him back to the Where once Carl Perkins, Little sciousness shift away from the path of righteousness. Whene- Richard, and Richie Valens held strait-jacketed militarism of the ver this has arisen in the world sway, Iron Butterfly, the Electric 50s, which still echoed in me- of mainstream rock, it’s resul- Prunes, Jimi Hendrix, and the tal, into a new mental landscape ted in bickering, sniping, racial Strawberry Alarm Clock strut- that also had strong roots in the division, and, eventually, world ted and fretted their hour upon ingestion of psychotropic drugs. war. the strobe-lit stage, far removed Progrock, more than any other

lright, I’ll back off on that Avery last point, but when it occurs in progrock, it’s usually propagated by English Majors and Music 101 teachers pontifi- cating first in stilted and nasal terms on how critics must con- duct themselves, and then on the categorization of the innu- merable splinters of what is cal- led ‘progrock’ (358 of them and growing, to my last count), fina- lizing with a unified field theory that’s so broad and inclusive as to portray two lizards click- ing thoracomandibular joints in biologically-driven mating rituals as transcendently bril- D T N liant tunesmithery and, thus, o r w a y 6 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 When Dream And Discipline Unite but they are often overshadowed by the immediate second wave, which has had just a bit more time to frame the argument.

nd that’s what happened Awith Dream Theater. Metal had been one of the most ad- venturous musics extent. From Michael Schenker’s still unmat- chably lyrical solos in UFO’s first gasp (the Prince Kajuku tunes and such) to Gun’s first LP to Uriah Heep’s magical epics and short stories to Black Sabbath’s grim and funereal marvels, it, side-pocket, perfectly expressed demented piss-take on bubble- more than any other form, was the elan, adventurousness, and gum, along with side-order prog brash enough to damn conven- cerebrality of the 60s and 70s, ramblings, but Crimson fell like tion with sword, gun, and howit- and was the most appropriate an anvil on the scene, impecca- zer, forging ahead on a very nar- expression of how industriously bly crafted in every aspect, defi- row baseline but pushing back renaissance movements tend to ning what would occur, showing the walls constantly. This gave capture new territory.

owever, in the godfathers, Hwe also see the genesis of categorical strife. Though the Moody Blues ”Days of Future Past” is obviously the first real prog LP, King Crimson’s ”In The Court of the Crimson King” is constantly cited as it’s defining moment, despite the same-year advent of Pink Floyd’s ”Umma- gumma”. Why? Because Crim- son took such an immensely powerful step forward, it inad- vertantly brushed aside all the competition and towered above the world what was meant by rise to the epochal founding of the nascently growing pack. the term ‘’, as what’s now called prog-metal: The Moodies had dithered with mercurial as the definition still Iron Maiden, Queensryche, Sa- blues and radio-rock prior to is. This, ladies and gentlemen, is vatage, Fates Warning, Mercyful ”Days”, Pink Floyd was smithing often what happens: the true pi- Fate, etc. Though Fates Warning psychedelia and a colorfully oneers may open the floodgates and Queensryche may rightly be hailed as the godfathers, who was it that truly nailed the “mo- vement”, providing focus and re- solve? Dream Theater.

heir debut ”When Dream Tand Day Unite” immediately set up a buzz. Here was an en- semble who’d put the form and content of the style in its best perspective. Their blend of prog and metal was seamless, issuing from a quintet of lads physically poised between hair-farming and grunge but musically tea- D T N o ring the envelope to get back to r w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 7 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb When Dream And Discipline Unite and a willingness to go wherever the song needed to in order to tell itself. Petrucci flew though a catalog of numbing pyrotechnics within a perfectly illustrative framework while Portnoy trotted out a brand of skinspounding that only Neal Peart had been the true master of to that point, a style that would broaden and deepen immensely as the years rolled by, earning him unprece- dented honors amongst audience and critics. These two, alongside the co-founding presence of My- ung, embodied Dream Theater and it was their intelligence and unerring acumen that guaran- the heart of disciplined farflung John Petrucci erupting into diz- teed the group would climb to creativity. The most obvious zyingly labyrinthine solos, pea- the top. Such, we can now see, keystone to their progressive led off like molten lava, rhythmi- was inevitable. side was the up-front inclusion cally grounded in Mike Portnoy’s of keyboards as a lead voice, not drums and ’s bass- ighteen years have passed as the sweetening background work. Eand Dream Theater’s waxed that almost all metalheads of ever more articulate, ever more the era favored (save for pseudo- ut a group desiring to sur- erudite. Again, they had to fol- prog tweedlings in weenies like Bvive in the belly of the beast low on the heels of earlier prece- Angel - about whom: the less had better have its artistic shit dent and weren’t the initiators of said, the better). Kevin Moore together and lay down the stap- the recent sparse fusion of metal vaulted his keyboard’s expansi- les decisively. Dream Theater did and prog in touring situations. ve heavenly refrains high above so, as it provided the trademark Tool grabbed that honor fairly the grit, turmoil, and complexiti- instrumental “The Ytse Jam” (a definitively when teaming with es grinding away below. Charlie reversal of their previous band’s King Crimson a while back, but Dominici’s semi-operatic vocals cognomen), a furious and sop- DT re-defined it, joining Yes on joined him and cemented the re- histicated tune revealing lationship. Each song on the LP the boys’ backbone: im- was arranged to provide stories mense compositional ideas, and atmospheres leading toward monstrously adept chops,

D T N o r w a y 8 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 When Dream And Discipline Unite a leg of their latest world na- vigation. The Tool / Crimson pairing generated much contro- versy, mainly due to its being a somewhat clumsy welding of two groups with a good deal more in contrast than in common, but the DT / Yes card was hard to argue. Both were rostered by immensely talented players, both contrived epic songs, both adhered to what could be percei- ved of as classicalist standards in tunesmithery, and both were progressive as all get-out. The s DT flourished, it inevitably DT aficionados were more than audience partisanship inevita- Abranched into the video mar- happy to acquire it, along with ble to such musical generation ket. Though never invited within spliced-in day-in-the-life folksy gaps was also well handled, in TV or radio mainstreams, they interludes and a trio of TV video and of itself, nowhere nearly so strove to cut an edgewise intru- clips, but ”Images” fell far short pronounced as with the Tool sion straight into the markets, of the sort of coverage the band / Crimson gambit. Yes-ites, turning out whatever would really deserved. those not already steeped in bring their music to ever-larger DT’s kindred materials, found audiences. The first stab at a hey’ve since repaired those themselves intrigued, while DT- full-length video, ”Images and Tdeficiencies more than once, heads, those not exposed to Yes’ Words”, the document of a 1993 now issuing a 2-DVD set of a gig seminal sounds, discovered the Tokyo gig, was a quite decent at the famed Budokan Theat- fact that aging progrockers were but haphazard affair. A fusation er, also in Japan, the one that by no means ready to join Perry of grainy cutaways detracted Cheap Trick first brought to the Como on the Geritol Trail. In from the concert, reducing the public’s appetite and which Dy- some ways, the very idea of this immersion experience to a so- lan and others have since capi- meeting of the generations har- mewhat jarring cross-relief of talized on. It’s meant to be ”the” ked back to the 70s, when one wrenchings back to mundanity portraiture of Dream Theater could go to Monterey and see and the real world, not the sort and succeeds spectacularly at Ravi Shankar and Jimi Hendrix of thing an engrossed audient its goal. Finally, the group is in the same purview. really wants to be subjected showcased in all its splendor to. It was welcome withal, but and power. The introit pens the not without its myriad failings. affair as a movie, with a slow- moving series of credits and a sustained-chord serenity that has Myung prepping the audi- ence in damped harmonics that soon explode into DT’s sinewy metal baseline. La Brie takes the stage and initiates rebellious anthemics with the group de- veloping a melody, leading into one of Petrucci’s mind-blowing solos, an inarguable demonstra- tion of why he was fit to be called up for G3 tour duty not long ago. The camera compliments the group by not indulging exclu- sively in the MTV penchant for rapid-fire dissolves, cross-fades, and panning, instead imbuing the sense of panoramic majesty the group’s music violently im- parts, ”then” firing off succes- sive quick-takes timed to the D T N o music’s pace. r w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 9 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb When Dream And Discipline Unite t can also be seen why DT once Itrekked alongside Queensry- che: ”Budokan” has a strong ”Mindcrime / Livecrime” ambi- ence. Where ”Mindcrime” was one of the first-water releases of the 90s, with ”Livecrime” an entirely fitting re-evocation, it was also one of the more drama- tically literate pounder videos ever released, pregnant with hu- bris, pathos, thunder, and nar- rative; ”Budokan” now sits just under it. Dream Theater is not Queensryche, though; their con- centration is far more skewed to the numbing complexities of the picture and endow it with di- low side in a croonily wisftul bal- music rather than to the neces- mension. lad bringing forth images of the sities of a chaptered narrative Twin Steves: Hogarth and Perry. conveyed via successive metal- ames LaBrie, the singer, It’s an affecting amp-down from line songs. Jwhen dropped athwart the the stratospheric heights of the dubious patter of critics, is the band (here, unfortunately jaz- erhaps the largest surprise other member who comes in zed up at the finale) and one Pis the preliminarily clear vi- for a bit of assassination, yet it can only suspect that if a solo sual evidence that John Myung, might be a bit improper to expect CD ever eventuates, this is what too often neglected in the music him to be a Dio, Oliva, or, to take we’ll see. Dangerous, that, be- press, is riffing his ass off. Think the example to its extreme, King cause it just might go over fabu- about it: what would it take for Diamond. Not everyone expects lously in the mainstream.... and a bass player to keep up with a full-blown screamer or thea- what then? Petrucci? The mind aches just trician...more to the point, not contemplating it, yet Myung every pipester ”wants” to be one. s will be expected, the DVD tracks the guitarist every step The giveaway to what may even- Ais loaded to the eyebrows of the way, quietly zoned in on tually prove to be LaBrie’s ace with the group’s famed interplay. the crucial task he and Portnoy card is in “Hollow Years” (and la- In one duet with Rudess, mid- undertake, providing the ground ter in the down-tempo portions way during “Beyond This Life”, the band stands upon, the sky of “Endless Sacrifice”), where he Portnoy executes a sonorous and earth that gesso the entire demonstrates a breathier mel- aside that will have Muir freaks

D T N 2004 © Rai Beardsleyo r w a y 10 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 When Dream And Discipline Unite wheeling in somersaults, which asure improvisation would, then turns into a small jam- for DT, be merely a rest. tribute to (whose What stands “Instrumed- irascible image flashes on the ley” out here is its length screens behind them), with Ru- and variety, with no one dess executing impossible runs, glorying up and the entire the kind Zappa went apeshit band chasing each other over. Always, though, Petrucci through daunting structu- is at the forefront with his sizz- res, blending into the Floy- ling patterns and change-ups, dian “Wish You Were Here” guiding the ensemble through refrains of the “Trial of Te- the endless mazes of the com- ars” opening bars. positions. Blending the ultimate in tech and prog metals, he de- Live at Budokan” is a three- with Porcupine Tree). A tour of monstrates the sort of depth not ”hour extravaganza. It was the two, though, would be more often seen in fretburners, taking meant as a complete canvas for than what even the most fana- scalar and arpeggiated regimens what they do live when unen- tic proghead could take - at the into the picturesque and mathe- cumbered beneath the aegis of gig’s marathon end, there’d be matically mutating forms intel- some of the more famous groups nothing left of the listener but ligent listeners pine for. they sometimes tour with. Pro- bone, hair, and eyes. Even Ma- bably it’s heresy to say so but rilyn Manson would agree that they’re much more aligned with ”some” surfeits are just not con- The Flower Kings than templatible. on the multi-bills they usually find themselves. his release also boasts a se- Tech and prog metals Tcond DVD loaded with ex- have a non-dogmatic tras: a tour documentary, the approach to music- tour’s opening video, a re-take making that, while not on “Instrumedly” from multi- classical in the way of, ple angles, and featurettes with say, Beethoven, are Portnoy, Petrucci, and Rudess nonetheless modern (leaving Myung and LaBrie so- rock-neoclassicalist in mewhat out in the cold, we may their rigors, demands, note). The whole package, last I and aesthetics; these, checked, was selling for as little then, match what the as $18; thus, we finally have so- Flower Kings are do- meone doing something solid to ing over in neoprog bring the outrageous prices of (one of that normally DVDs and CDs down. Applause pejorative branch’s few all around for that. shining lights, along t’s often said that the Icenterpiece - and there can easily be more than one - of any DT affair is the instrumental jam-song somewhere in each release and concert. Here, in “In- strumedly”, that lie is put in its place (even as the Liquid Tension Experiment logo blazes in the back- ground). While a good, full, vocal-less breakneck wor- kout is a pure pleasure to listen to, many of the rest of the songs have equally interesting progressions, asides, and “middle eights” D T N o - even though an eight-me- r w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 11 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb When Dream And Discipline Unite ut there’s a dark side as view DT, which had ”not” been ferred. However, upon arrival in Bwell, boys and girls. When a part of the original deal. In Burbank for the “event”, I found dreams and corporations unite, fact, the publisher had indeed that not only was there no such the result is uniformly ugly. DT ”not” said that I would do this, thing at all but that it had never is very much a part of the corpo- as I found when I called him... even been intended, neither ever rate rock machine, like it or not, though I eventually agreed to planned nor set for the fleetingest thus one can expect them to act the interview anyway (why not? moment. It had all been promo in accord with it at every given In for a penny, in for a pound, bullshit, to set the hook and gaffe opportunity; such behavior is right?). Kayos, from the very someone. Me. Worse, Kayos had extremely profitable. I came to start, turned out to have at least neither singled out contact people discover this in an exceedingly one well-placed liar (well, isn’t for me nor informed ”anyone” of nasty way. DT’s publicity ad- that the most treasured trait of ”anything”: not one soul at War- junct, Kayos Productions, had A&R and promo people?); they ners had been apprized of my originally asked John Collinge, also turned out to be unasha- impending arrival, of ”Progres- publisher of ”Progression”, a ma- medly counter-productive skin- sion”, of any DVD “event’, or of gazine I used to write for, to send flints, as we’ll see momentarily. interview sessions. It took five someone to cover “an event” for security guards, two dozen calls, the DVD / CD-set release in alking to this corporate bo- and three-quarters of an hour Burbank, at Warners’ offices, Tnehead, who put forward a just to get through the building’s and to review their concert with “nice guy” image over the phone, foyer. The Warner people, when I Yes at the Universal Amphitea- I was promised the releases to finally got to the fourth floor, were ter. Despite misgivings, loathing review, a release-debut event to dismissive, cold, and curt. Most corporate behaviors with all my attend, a 45-minute interview of the group was not there and soul, I agreed to be that corre- with the group, and the concert. apparently never had been, only spondent. The very next day, I set aside the time in my busy Portnoy and Petrucci, who were one of Kayos’ flunkies called to schedule to do all these things, visibly ”not” happy to be pulled say that ”Progression” had also sacrificing a couple of alternati- away from their submarine sand- informed him that I would inter- ves I would have otherwise pre- wich and salad to give an inter- view that no one had informed them of.

hat should have been a 45- Wminute in-depth colloquy, I’m sorry to say, turned out to be a 15-minute hurried Q&A. P&P were pleasant enough once they got past their initial irritation, and their comments were highly inte- resting, but they were also only too happy to speed off once the Warners flak rapidly disensconced them. The article above couldn’t be written for a full month, as Kayos penny-pinchingly refused to send the promised DVDs ”or” CDs, let alone the set. Thus, I had nothing to write about. Need I em- phasize that this Scroogian beha- vior was coming from the promo company for a group selling like hotcakes? I had to fight with them and ”Progression”’s editor for 30 days in order to get material to pen an article everyone was vitally interested in, finally receiving only the DVD, very grudgingly, waaaay late. In the meantime, the period I’d set aside to write up the whole damn thing had disappeared. D T N 2004 © Rai Beardsley o r w a y 12 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 When Dream And Discipline Unite understanding he’d unknowing- here. ”Progression” magazine re- ly been eating toad for Kayos fused to run that article, which like the greenest tyro. had been written while awaiting the DVD and CDs, as it was so eyond all that, in an attempt critical of the industry, then de- Bto get to the group and alert clined ”this” article by word and them to the character of their deed, a rather telling illustration promo agency, concerned that of how magazines abet what is an ensemble I liked was in a bad deplorable. position and blissfully unaware of it (?), I contacted one of their n the other hand, I have most prominent fan sites. The Owitnesses to the entirety operator there sent my missives of the episode and very much through to Portnoy...who decli- look forward to Warners, Kayos, ned to look into or comment on ”Progression”, and even Dream the affair, as far as can be seen Theater themselves further by anyone. Certainly, not one trying to shut me up. They at- ayos, to distance itself from iota of action arose. tempted their best to pre-spike Kthe debacle, continued to lie, it and didn’t succeed. If they averring to the publisher that he innumerable foibles of wish to make even bigger asses they’d not only sent the whole Tmainstream rock are not of themselves out in the wider set, but had done so ”twice”, distanced when it comes to the press...excellent! attempting to shift blame and progressive musics, and it’s smear the very person trying to most every writer’s constant la- hat all said, though, here’s get things straight. It worked, ment that the machinery so of- Tthe interview. I was able to as, even worse, the publisher ten sabotages the art, yet experi- cram a lot into 15 minutes and, bought into the lie, personally ence in the jackal world of music despite the warfare necessary to inferred my dishonesty in wri- only re-proves the case time and procure it, found the result suf- ting, and demanded the second again. In the end, it’s a miracle ficiently engrossing to warrant copy for himself, greedy that he ”anything” makes it to our ears. publication. Had I been given the not be let out of materials he’d A much more complete and ex- promised 45-minutes, it would been unwilling to concern him- plicit account of all this has been have turned out ”far” better. I’d self with in the first place. To prepared and is being solicited apologize for that, but any dis- this day, he’s persists in that (and, trust me, there’s a ”good” appointments which issue from childish maneuver, despite now deal more) for publication elsew- this point on would most effec-

D T N o 2004 © Rai Beardsley r w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 13 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb When Dream And Discipline Unite tively be answered by Mssrs. excuses. Like it or hate it, I Portnoy: Yeah, I liked ”The Portnoy and Petrucci, and their oversaw it. I’m a film fanatic, Cook, the Thief, the Wife, and crack, or rather: cracked, PR it’s my biggest love, maybe even His Lover”. firm, Kayos Productions (which more than music. intentionally mis-pronounces PSF: You have to see its own appellation as “chaos”, PSF: Really? ”Prospero’s Books”. ”Clockwork an incredibly ironic lingustic Orange” was my favorIte all- slip)...a chagrin conveyed, that Portnoy: Yep, it’s been a time flick until I saw ”Prospero’s is, if you give a damn about the pleasure for me to be so Books”. corporatization of art and those involved in the videos. who work so hard to keep things Portnoy: Yeah? All the exactly as they are. PSF: Let me digress for a Greenaway stuff looks ”so” moment then. Who do you favor Kubrickian. PSF: ”Images and Words” had a as directors? lot of sloppy grainy footage, not PSF: Yeah, I agree. to mention constant annoying Portnoy: We could be here all cut-aways from the concert day. Portnoy: I mean: the slow- itself. Who had final say on that moving symmetrical shots and video and who had final say on PSF: Give me five or six. all that.... ”very” Kubrick-ish. ”Budokan”? I think Todd Haynes’ style Portnoy: Kubrick is my #1 reminds me a lot of him also. Portnoy: The ”Images” video... god, , Woody I kind of oversaw that, but in Allen, Alfred Hitchcock, Martin PSF: They all do a lot of ”deep” a very small capacity because Scorcese... planning beforehand. But it was very early in our career. back to music: mind-theater I was kind of just getting cuts PSF: Fellini? groups have had a rough every couple of weeks and then time maintaining momentum. I’d give my opinion. So, really, Portnoy: He’s great. I’ve been Queensryche and Savatage had that was concert footage along getting into Takashi Miike. Of their peaks and are declining, with stuff from my cam-corder. course, Quentin Tarantino, yet you guys seem to constantly On the ”Live At Budokan” Darren Aronofsky, David forge ahead and gain ground... video, as well as ”Five Years” Fincher...those are some of the what’s the secret? and ”Live Scenes From New new guys I dig. York Metropolis”, I had 1000% Petrucci: Um...that’s a good creative control. I oversaw every PSF: Ever checked out Peter question, man, because...you single step, every cut, on them. Greenaway? know, Queensryche also had a But, for ”Images”, I make no very big thing and then...[makes

D T N o r w a y 14 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 When Dream And Discipline Unite an airy motion]...I think, for us, we try to not only make each record different and have a direction, we try to keep it very interesting. We never walk away from a song or a CD and just say “Eh!” [fakes a shrug].

PSF: You’re never quite satisfied.

Petrucci: Yeah, you know what I mean? We always try to keep everyone, ourselves included, interested. We’re also very in touch with the fan base, which 2004 © Rai Beardsley is what keeps us going...”much” to Mike’s credit because it’s toured together. comfortable moving more solidly not really something I involve into ever more progressive myself with. He’s got his finger PSF: No kidding? realms? on the pulse. I think that fans appreciate that and they’re Portnoy: I think that’s part of Petrucci: Depends on what you obviously not going to hear us the reason they’ve declined, mean by that. on the radio, so there has to be because they’re living in this some way to get out there. vacuum. They’re not staying up PSF: Traditional progrock. to date with what the fans want Dream Theater’s heading into PSF: I’ve seen where Mike to hear or with what the rest of more of the trad arena lately gets down in the streets and the world is like. - more so than, say, neoprog or interacts with the fans, shows technical metal. genuine interest, appreciation, PSF: I was pissed with their enthusiasm. That’s ”rarely” post-”Operation Mindcrime” Petrucci: I don’t know, man. done. material. They’d hit their high There’s a certain element of point and then turned into that that’s been ”really” done Petrucci: Yeah. Poison and Cinderella. I figured and there’s a big portion of they were being swacked at the sound which just becomes PSF: I’ve been to a ”lot” of because of the controversial retro...like you’re working so concerts and almost no one nature of the anti-government hard to sound like that. I think, ever takes the time to say “Hi!” material or just hadn’t an idea although that’s a big influence, unless it’s from the stage and is what was what. it’s important for us to be more part of the schtick. cutting edge. There’s a certain Portnoy: Now they’re actually way we want the records to Portnoy: You brought up doing, believe it or not, sound; it’s important. I know Queensryche, so I’ll run with it. ”Operation Mindcrime 2”...after there are a lot of young bands the fans have been asking for it in the audience and that also PSF: Go right ahead. for 15 years! has something to do with it. A fifteen-year old kid is going to Portnoy: They’re a specific PSF [laughing]: They finally got have, say, Linkin Park and then example. We toured with them it??? Not ”too” long to wait, hm? put one CD up to the next and, last summer and I think they... sonically, you want to be able to either are clueless or just don’t Portnoy: They’re taking the easy match up to the different styles care what their fans think. I route and thinking: “Okay, I of music. So, that whole retro- mean, I’ve seen interviews with guess we should do this now,” prog thing is...[trails off] and he doesn’t care for better or for worse. Maybe whether the fans like or dislike they’re finally listening to their PSF: I had an bizarre e- something. He doesn’t know fans. Don’t know whether or not conversation with Chris Cutler. what other modern musics they’ll nail it, but we’ll see. He was saying the same thing might be out there. He openly you’re saying: “It’s been done admits that he never listens to PSF: Such a great group, too. to death. Especially, you Yanks anything. He hadn’t even heard You guys’ style constantly want to put a mellotron in D T N o of Dream Theater until we expands and explores. Are you everything.” and blah, blah, r w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 15 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb When Dream And Discipline Unite blah. I replied that there was years went on, we still wanted much the line between progrock a certain truth to that, but, on Jordan. After John and I did and progmetal, it’s the line the other hand, it’s a very solid two albums with him for Liquid between today’s prog and sound and can still be explored. Tension Experiment, we still felt yesterday’s prog - ”not” to that longing to work with him. put Yes and King Crimson on Petrucci: Oh, totally, totally. He was the right guy all along. ”yesterday’s” list. I was talking As soon as Kev left the band, with somebody about this the PSF: He and Dave Kerman we knew Jordan was the guy. other day and Dream Theater aren’t very happy with the When he became available, we touring with Yes is very much scene in any event. Now, put it all in place. It was just the same as Tool touring with the keyboard spot in DT has a strange chain of events that King Crimson. It’s a matter always been the most volatile made it, as you say, a volatile of yesterday’s generation and position in the group, though position, but now, with Jordan today’s generation meeting you pick winners every time. in the band, it’s very secure up with one another. At these What’s the story there and is shows, we’re seeing a lot of Jordan beginning to sweat yet? Petrucci [grinning]: Jordan has the younger generation that no reason to sweat [everyone came up on Dream Theater. Portnoy [laughing]: It wasn’t laughs]. They weren’t raised on Yes and supposed to be...well... King Crimson the way we were; actually, for the first 10 years PSF: In view of this tour, and they’re growing up on Dream of the band, it was the vocalist of King Crimson’s slate in the Theater and Tool. position that was always past with Tool, do you see a changing. I don’t know...I better platform forming for trad Petrucci: That’s correct. think Kevin started the chain progrock and prog-metal to reaction. He ”left” the band, continue meeting? Portnoy: So they’re coming out that was his decision. Our and, as shocking as it may be, first choice to replace him was Petrucci: I think it’s a great there are a lot of kids who don’t Jordan but he was unable to idea. As long as the original know who Yes is. make the commitment at that bands are still around... point in his career. That’s why PSF [laughing]: I know! we went with Derek. As the Portnoy: I think it’s not so

D T N o r w a y 16 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 When Dream And Discipline Unite Portnoy: It’s incredible! And noticed comments about people Petrucci: I don’t see why not. then, on the other hand, you telling our fans to sit down and have Yes’ audience, which “Why is it so loud?” PSF: It’s better than changing is older and maybe has no tires at the garage, right? idea who Dream Theater is. PSF [laughing]: Twenty years As I said, it’s just a matter of ago, they would’ve been yelling Petrucci: The cool thing is that yesterday’s prog and today’s for you to turn it up! we all value this. We ”built” prog helping each other out, to this. You don’t just tear down make more people aware of the Petrucci [chuckling]: Yeah, a building for no reason. It’s whole genre in general. there’s always going to be some solid, it’s an enterprise, and kind of gap. there are people who believe in PSF: Is the Yes audience taking it with us. to you as avidly as the younger? PSF: The Who, the Moody Blues, the Rolling Stones, and PSF: Are you self-managed or Petrucci: I think so, in general, many prodigiously talented do you have an over-structure? but by the time we play our groups have made it to the 40- final song, I feel the entire year mark. You guys have been Petrucci: We have management. audience is really with us. It around for 18 years now. Didn’t very much looks that way. Nostradamus predict a 100- PSF: That’s what usually ends We’ve heard a lot of comments year reign for Dream Theater? up screwing the good groups. where someone from the audience will say “Listen, I Portnoy / Petrucci: [laughter] Portnoy: We’ve been through never heard of your band before those years of being screwed: but this is really cool.” Petrucci: I think so! Yes is still three or four different going, after all! managers, lawyers, booking PSF: It’s in the prog tradition, agents....but they’ve been so... PSF: Dream Theater goes from lessons well-learned and strength to strength. Do you we’ve been very stable. Since Petrucci: Our sound is a lot see yourselves holding up _Scenes for a Memory_, heavier, so it’s hard for some and plowing through another the management, the label, people to take it initially. I’ve decade or two? everything behind the scenes

D T N o 2004 © Rai Beardsley r w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 17 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb When Dream And Discipline Unite and in front has been quite ignores us. The ”Rolling Portnoy: John’s too shy to stable for a good five to six Stones”, the ”Spins”, the admit it but he was at Steve’s years. It’s working well. ”Entertainment Weeklys”, the house today. MTV.coms, MTV blah-blah-blah PSF: Mike, ”21” friggin’ ”Modern - I think the most publicity we PSF: Oh? Drummer” awards! That ”must” ever got was when we put out be some kind of record! an album on Sept. 11 with the Petrucci: Yeah, no big thing. New York skyline in flames... But G3 was a good tour. Mike Portnoy [laughing]: Yeah, I was there with me, played fooled ‘em all! PSF: Ouch! drums. It was an excellent collection of musicians: Billy PSF: And 10 years as Prog Portnoy: Or when I had an Sheehan, ... Drummer Numero Uno? imposter running around NYC. It’s the things behind PSF: I covered CalProg and Portnoy: 10 years in a row in the scenes that get us more Keneally headlined there. His the progressive rock category. I publicity than the music new compositional style is ”so” think ”that’s” a record. bizarre. PSF: Set someone up and keep PSF: It’s gotta be. You’re up on doing it, then: free publicity! Petrucci: Yeah. there with Bruford and Peart. Portnoy: [laughs] PSF: It’s between Beefheart and Portnoy: Those are two of my Varese [Petrucci and Portnoy gods right there. PSF: John, slotting in with laugh], and you’re watching him Satriani and Vai isn’t exactly a switching on recorders and loop PSF: But you also have that small honor. Very few guitarists machines, attacking synths... “conversational drumming” side can keep up with them and I and you’re thinking “What the to you. see Fripp is set to tour again fucks’s going on here?” in G3 at the end of this year Portnoy: Well, I try to have the (2004). Petrucci: Wacky guy. technical and polished side of a Neil Peart or Bill Bruford, Petrucci: Fripp, yeah... PSF: played that but with the adrenalin and the day also. You guys have sat in bombast of a Keith Moon or a PSF: He’s absolutely amazing; with him. Lars Ulrich. my favorite guy...but what set the stage for your inclusion Portnoy: I’ve worked with Neal PSF: ”Rolling Stone” magazine with them? for many many years. Two actually praised you guys, even Transatlantic albums and two though no one in the group Petrucci: I got a call. tours together, subsequent live wears cellophane pants, has albums, videos. And I’ve worked a purple mohawk, or dates PSF: Just out of the blue? on his last two solo albums Elizabeth Taylor... - oh, and we also did Yellow Petrucci: Yeah. Actually, we Matter Custard together. Portnoy: ...um, Jordan may were in the studio at the time have dated Elizabeth Taylor and management called. Joe’s PSF: Huh? [laughter all around]... manager called my manager... Portnoy: Beatles tribute; you Petrucci [with blue tinting in his PSF: My, my, how very can get it from his site. It was dark hair]: And I kinda have a ”industry”!!! His people called fun. purple mohawk! [more laughter] your people called their people called... PSF: He reminds me now of PSF: How has their critical Kenny Rankin. viewpoint been historically? Petrucci [chuckling]: Yeah, it’s They’re not exactly famed for weird like that. But it was a Portnoy: That’s the only time their embrasure of progressive matter of “Do you wanna do Neal has done that; it’s not his musics. G3?”, and we became really new direction. good friends in the process. Petrucci [looking to Portnoy]: PSF: Still, it was great, Have they ever even... PSF: How’d it go? beautiful. He’s very talented with that stuff. D T N Portnoy: Yeah, the mainstream Petrucci: Great! It was awesome. o r w a y 18 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 When Dream And Discipline Unite Portnoy: Forget about the fact PSF: ...and now you’re doing orchestra all by himself. that I have a great musical three-hour shows all over the relationship with him; I’m his world? That’s quite unusual. PSF: When people think of biggest fan. He’s one of my prog-metal, the reference favorite songwriters in the Portnoy: To take it a step inevitably goes back to Dream history of music. further, the set lists change Theater. Does that ever surprise every single day, so we have you? PSF: John, I’m told that you to have, like, five to six hours and Jordan started jazzin’ out worth of material at our Portnoy: It’s a compliment, on a recent duet CD. Is this fingertips at all times. And now, but we in no way invented the an upcoming Dream Theater not only are we playing 3 to 3- genre. Queensryche and Fates wrinkle or just a side affinity? 1/2 hour shows, but, because Warning were around before the shows are rotating, we us, even incorporated Petrucci: It is indeed a side have to utilize soundtracking elements. It’s flattering that affinity. Jordan and I...well, to rehearse, so...yeah, it’s an we’re universally recognized what it really is, is just a peek exhausting process for us. as pioneers of the genre, into a very personal moment. but I think that may also be We were writing little core PSF: Jesus! Grueling! because we’ve gotten the most progressions and improvising, mainstream cross-over success. the kind of thing we’d do back- Portnoy: Our music is stage or if I went over to his incredibly technical and there’s PSF: As I was getting ready for house, a million notes. It’s not like this interview, several people Phish, where they can do were dying to know if you’re PSF: Spontaneously? these space jams for an hour... going to release a CD of your and that’s not a slag, I dig Iron Maiden covers. Petrucci: Yes. We knew we had those guys, but the point is to do the gig, so we’d written that there’s a lot of notes and Portnoy: Through Ytsejam _some_ music for it, but most programming with our music. records, all that stuff is either of it was highly improvised. We out or on its way. have good chemistry together. It PSF: Yeah, you guys are was done for a benefit, a one- shredding most all the time. PSF: I’ll be one of the first in time thing, and came off well. Why not get an orchestra and line to grab a copy. give Metallica a run for their PSF: Watching Dream Theater money? MARC S. TUCKER play is like running a marathon: exhilirating and exhausting... Petrucci: [grins] Portnoy: [grins and grunts] Portnoy: I think that’s definitely Petrucci: Feels like that to us somewhere down the road... too! although, Jordan’s a bit of an

D T N o r w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 19 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb James LaBrie - En prat om elementer e-post fra InsideOut og de fortal- og aggressiv tone over seg og det te meg at salget går veldig bra. syns jeg er bra. Det var noe av De har fått flere nye bestillinger det Matt og jeg prata om før vi fra Europa og Nord Amerika og satte oss ned og skrev sangene albumet har bare vært ute i tre og før vi spilte inn noe som helst, fire dager så allerede går det vir- at vi ville lage et heavy album. kelig bra. Og det var dit vi tok det. Det er der vi føler vi vil være for tiden TN: Ja, jeg så på . musikalsk sett. Dcom at Elements of Persua- sion ligger på toppen av bestsel- TN: Enig, ikke bare er albu- ger-listene... Dmet tungt og aggressivt og LB: Ja jeg er virkelig fornøyd får deg til å trampe villig med til Jmed det, Matt Guillory og jeg tanken, men det får deg også til slutten av mars kom James var fornøyde når vi skrev låtene å tenke med tanke på tekstene. ILaBries tredje soloskive ut; og når vi spilte dem inn. Vi ut- Er du fornøyd med at du klarte Elements of Persuasion. trykte til hverandre at jeg tror vi å få til et slikt resultat? virkelig har noe bra her som jeg LB: Helt klart. Jeg visste på et er ei sterk skive som be- tror andre også vil like. Jforhånd at det var mange ting Dviser at James er tilbake jeg ville skrive tekster om. Tek- for fullt. Det som noen gang har TN: Ja, i dagtidlig så satt jeg ster som omhandler tema som tvilt på denne mannens stemme DiTunes på shuffle for å velge jeg mener er viktig eller som jeg og styrke som artist blir kraftig en tilfeldig sang og den valgte finner interessent. Og ikke bare tilbakevist med denne utgivel- Crusify, første sporet fra skiva det, men også som omhandler sen. DTNorway tok en prat med di så selv PC-en min liker skiva ting som mange i hele verden James over telefon for å høre di mann. uansett hvor du kommer fra kan hvordan det stod til: LB: Virkelig, selv om den sto relatere seg til. Og kanskje de Jpå ”random play”? har de samme meningene som TN: Gratulerer med ditt nye meg? Dsoloalbum.. TN: Ja visst, LB: Takk D TN: Hadde du hatt ideene til J LB: Det er vel det som er Dtekstene og arrangementet TN: Hvordan har responsen Jgreia med Crusify, det er en for sangene lenge? Dvært så langt? knallbra sang å åpne skiva med LB: Vel, for meg så kommer LB: Responsen har vært fordi den tar tak i deg med det Jtekstene sakte. Kildene til Jutrolig! Jeg fikk akkurat en samme. Hele skiva har en heavy tekstene er vanligvis fra littera-

D T N o r w a y 20 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 James LaBrie - En prat om elementer tur, bøker, aviser, media, tv og fremst var det byttet til Inside- Mascot/Magna Carta? derfra så er det stort sett mine Out. Jeg er nå hos et nytt pla- LB: Uten å gå inn på detaljer følelser for det jeg ser, leser eller teselskap. Deretter var det et Jså kan jeg si at jeg har fulgt hører. Så etter en stund så set- faktum at Matt og jeg syntes med InsideOut en stund og de ter jeg meg ned og setter ord på albumet var så forskjellig fra er utrolig flinke til å ta vare på tankene og lager tekstene. de andre og på en måte staket sine artister. Jeg har kjent en av ut en ny kurs og ny start. Mu- sjefene i InsideOut siden 1993 TN: Klarer du selv å leve sikalt sett er vi der vi ville være og han har alltid sagt til meg at Dopp til de standarder og fra starten av men alt har jo sin han skulle gjerne ønske at jeg verdier som du uttrykker i san- progresjon og tar en viss tid å ble artist i deres stall og nå med gene dine? komme til. Dette er en helt ny dette albumet passet det godt LB: Ja, når jeg ikke er san- begynnelse for meg, så alt dette for meg å takke ja. InsideOut Jgeren og musikeren så er jeg førte til at albumet ble gitt ut forstår meg som artist og de tar jo bare et vanlig menneske og som James LaBrie godt vare på sine artister og da går igjennom de samme følelser James har byttet plateselskap jeg la frem sangene fra Elements og opplevelser som alle andre. of Persuasion for dem ble de helt Jeg er sikker på at 90 % av ting e forrige utgivelsene har i ekstase. De gir full støtte og all jeg har opplevd og ting jeg går Dvært på Mascot/Magna hjelp jeg trenger for å få ut min igjennom har også andre opp- Carta Records. Et plateselskap musikk på en bra måte. levd. Jeg vet med meg selv at jeg som har måttet tåle mye kritikk verdsetter de små tingene i livet men noen ganger så tenker jeg nok litt dypere enn hva som er nødvendig. Jeg liker å observere og å være analytisk og det er nok det som også styrer meg når jeg skriver låter og tekster. Det er slik mine tekster blir til og det er på den måten jeg mener jeg får frem budskapet best. Innerst inne er jeg et jordnært men- neske, jeg liker å holde livet så virkelig som mulig. Og jeg vet på grunn av tekstene mine så tror alle at jeg er veldig familiemann og dypt tenkende men det er bare en del av meg. Det er ikke alltid slik jeg opplever meg selv.

TN: Er dette også noe av Dgrunnet til at du skiftet tittel fra Mullmuzzler til James LaBrie for å holde det mer per- den siste tiden fra Mike Portnoy TN: Ja, de virker som de har sonlig? som tilstadighet blir utnyttet som Dmusikken i fokus og ikke LB: Det var flere elementer artist for å tjene penger. James bare pengene.. Jsom førte til skiftet, først og har siden den forrige Mullmuzz- LB: Akkurat! De vil virkelig ler skiva byttet til Jfronte musikken og presen- InsideOut. Et pla- tere med full integritet og det er teselskap som har det InsideOut handler om. Det band som Pain of er et godt bytte for meg og de har Salvation, The Flo- bevist for meg at de er der for wer Kings og Neal meg, hjelper meg og får ut mu- Morse for å nevne sikken der den hører hjemme. Vi noen i stallen. har et godt forhold og jeg er godt fornøyd. TN: Denne Dgangen er du TN: Er InsideOut også an- som du sier på In- Dsvarlige for turneen nå i sideOut, hva fikk april? D T N o deg til å bytte fra r w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 21 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb James LaBrie - En prat om elementer LB: De holder øye med den skrive låtene sammen som var skjedd. Vi har flere ganger tenkt Jhva gjelder støtte osv men utmerket. Vi tilpasse våre time- at vi må legge på noe her og der jeg har egne folk som tar hånd planer med min Dream Theater og endt opp med at vi rett og om det meste, jeg har egen tur- aktivitet og kom sammen når slett ikke likte sangen lenger. Da nemanager, min manager og The det passet. Vi hentet også inn må vi gå tilbake til grunnideene Agency Group sørger for at alt Brian Wherry (som har bidratt med sangen. går riktig for seg. Det er mange på SoC CDn dere medlemmer g det er det vi gjøre, starter folk involvert. fikk i fjor). Han skrev fem sanger Opå nytt og prøver å være mer med oss. Han hadde visse ideer fokusert og holder på sangens å Elements of Persuasion har og vi skrev fem sanger sammen grunnidé, og få sangen ”hard PJames med seg Matt Guillory og de fem sangene er Freaks, and heavy”. Som med en av bo- (Dali’s Dilemma). James og Matt Undecided, Invisible, Pretender nussporene ”Understand” som har felles fortid fra Mullmuzzler. og Unbolivious. Vi likte godt å er inkludert i Asia, en sang du Enginneer og miks ble gjort av jobbe sammen med Brian. Han hadde likt, denne sangen gikk Rich Chycki. en som også var i er veldig talentfull og var i sam- vi frem og tilbake med. Skal vi Winter Rose, bandet James var i me modus som oss musikal sett bruke den eller ikke? Men under før han ble med i Dream Theater. med tanke på hvilken stil vi ville innspillingen tok vi sangen fra På bass har nå med seg Bryan ha på albumet. Han var akkurat hverandre og konsentrerte oss Beller og det italienske super- der vi håpet han ville være.. om de delene vi virkelig likte og talentet Marco Sfogli. Marco er som funka bra og resultatet ble relativt ukjent mens Bryan er ”Hard and heavy!” til slutt fra. Veldig Peter Gabriel. mer kjent etter å ha spilt på bl.a. Så ja, du kan virkelig ødelegge en Mike Keneallys skiver. Videre på TN: Syns du det noen gan- sang med å legge inn elementer trommer Mike Mangini kjent fra Dger er vanskelig å være kre- som du syns er bra der og da men band, Extreme og An- ativ uten å overdrive? det bare funker ikke. Man må L B : være nøye slik at man ikke mister JJ a , den opprinnelige ideen og tanke det har på veien mot en ferdig sang.

nihilator. TN: Tilbake til albumet, du Dskrev sangene med Matt, hvordan var prosessen? Satt dere sammen og skrev eller had- de du egne ideer på forhånd som du la frem for Matt? LB: Det var flere metoder. JDet er nok ganske likt for de fleste som lager musikk. Når Matt og jeg møtes så har vi begge ideer. Vi tar disse ideene og job- ber uti fra hver enkelt av dem. Og sakte men sikkert utvikler dem til hele sanger. Når vi er på egen hånd så bruker vi tiden til å finpusse våre ideer og hol- der kontakten daglig gjennom hele prosessen. Denne gangen hadde vi muligheten til å være D T N mye sammen, i samme rom, og o r w a y 22 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 James LaBrie - En prat om elementer mange samples som i Lost den laget han alle gitarleadene. og Smashed. Så det har Brian Beller, bass, alt er hans vært utfordrende men det greie, han hadde egne greier er det som gjør det gøy! Og som han brukte. Mike Mangini, det for deg til å verdsette trommer, ble presentert for san- mulighetene man har innen gene og mine tanker om rytme og musikk og det å utvikle seg. beat og han tok det hele et steg Det holder det hele interes- videre langt utover min forvent- sent og gir det mening med ning for han er jo rett og slett en å lage musikk av de beste trommisene som fin- nes, uten tvil. Alle disse gutta er TN: Fikk de andre ar- utrolig talentfulle og dyktige og Dtistene utfolde seg som det var derfor jeg ville at de var TN: Hører du på musikk de ville? en del av prosessen fra starten Dsom er i de genrer du vil LB: La oss si det sånn, jeg av, og de bidrar alltid med noe skrive musikk i? Jer veldig åpen for deres ideer som går ut over min fantasi og LB: Ja, Matt og jeg er vel- og det de vil tilføye sangene men ut over det jeg kan forlange og Jdig inn i metal generelt og samtidig har jeg en mening om forvente fra noen og det er det nu metal. Band som Meshugga, hvordan trommene skal være, som gjør albumet så bra. Det Linkin Park og Sevendust har hvordan bassen skal være, er de som gir liv til albumet og mye bra og er samtidsmusikk. hvordan gitaren skal låte. Like- sørger for at det blir så bra som Og på den andre siden har vi vel men sånne som Marco Sfolgi, mulig. Marco gav veldig bra fo- band som Peter Gabriel, utro- som jeg syns er helt utrolig og kus rundt gitarsporene på al- lig bra den siste skiva hans, og en fantastisk perle for jobben, bumet, noe det måtte være fordi Seal som jeg syns har mye bra. fyren er bare 24 år. Han har flott det skulle være heavy og aggre- Så vi brukte mye fra de kildene forståelse for sangene og arran- sivt. Et album som dette trenger men samtidig var nøye med å gement. Vi hadde allerede skre- kraftige eksplosive partier og det skape vår egen stil og har vår vet de fleste sangene og lagt ned trenger du en god gitarist for å egen identitet. Og tillegg hører vi ideer om hvordan rytmegitaren få til så Marco gav albumet en fortsatt på band som Metallica, skulle være, men han skrev all identitet som skiller seg ut fra Judas Priest og Iron Maiden. gitar leaden. Han hadde hatt mine to Mullmuzzler album All musikken vi hører på får sangene i to uker og på den ti- oss til å tenke, ”dette er en ret- ning som jeg også vil gå..”. Hvis vi kan styret vår musikk i den retningen og samtidig gi den stil og lyd som er moderne, så tror jeg vi kan komme frem til et godt resultat.

TN: Dette albumet er vel- Ddig eksperimentelt og ulikt Mullmuzzler skivene, JLB: Oh jess! TN: Har dine inspirasjons- Dkilder forandret seg over de siste årene? LB: Ja, jeg pleide å høre mer Jpå Meshugga og Sevendust som har en genial siste skive, og jeg setter virkelig pris på Peter Gabriels siste skive og det bare beviser for meg at det er mange veier man kan velge innen mu- sikk. Band som Peter Gabriel og Sevendust var virkelig ekspere- mentiell og det var derfor vi la til partier som var veldig techno D T N o som i sangen Alone og tok med r w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 23 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb James LaBrie - En prat om elementer TN: Jeg så videoklipp fra TN: For din egen del, har te funket for meg og det gav meg Dinnspillingen der Marco gjør Ddu utviklet deg mye som trygghet på stemmen, og mulig- noen forsøk på noen soloer, du sanger med et soloprosjekt som het til å synge bedre enn Images virket veldig imponert... dette? and Words. I tillegg har jeg tatt LB: Ja det er helt sykt, hver elt, klart. Som sanger er jeg godt vare på meg selv. Jeg trener, Jdag han spilte var jeg helt Hpå mitt sterkeste og bedre både hjemme og når vi turnerer, satt ut. Han er så god at det er enn noensinne. Jeg begynte å jeg er nøye med kostholdet. Alle ikke til å tro. Jeg spilte skiva lære fra Victoria Thompson to og disse elementene hjelper og hol- for John Petrucci og han syntes et halvt år siden og det har hjul- der deg i best mulig form Marco var helt utrolig! Jeg set- pet meg som sanger. Jeg prøver ter glatt Marco i samme bås som hele tiden å vise forskjellige sider TN: Ja du har virket mer John Petrucci, Steve Vai og Joe av meg selv på hver skive og på Dstødig live og i studio de Satriani hver Dream Theater skive. Jeg siste to årene så dette har tyde- prøver å vokse og vise noe nytt ligvis hjulpet.. u finner klippene på www. hver gang., prøve å presse meg elt klart. Selv gutta i Dream Dmarcosfogli.com selv til noe nytt hver gang for å HTheater har merket dette, at utvikle meg og jeg mener selv nå jeg kan nå ta stemmen til et helt ”Han er som en Eddie Van Ha- er stemmen min på sitt beste nytt nivå. Som nå når vi spilte len på keyboard!” sammenlignet med tidligere inn det siste Dream Theater TN: Hva angår keyboard, jeg albumet, Octavarium, så kom Dsyns keyboardpartiene er TN: Ja, jeg syns stemmen gutta bort til meg og gav meg veldig Kevin Moore-aktig, syns Ddin er sterkere og bedre skryt for mine prestasjoner. Alle du det er noen likhet mellom Ke- enn noensinne. På Elements of har lagt merke til det, men det vin og Matt musikalsk sett? Persuasion er den helt rå og på er fordi jeg sa til meg selv at jeg LB: Ja, noe av stemnings- partier som siste del av In The må få meg selv opp på et nytt og Jmelodiene er kanskje likt det Name of God får jeg gåsehud! bedre nivå. Jeg ville bevise at jeg man kan høre i Kevin Moore. I Hva har du gjort de siste årene fortsatt har det og at jeg er bedre stil har Matt og Kevin mange for å komme på dette nivået? en noen gang og det føles godt. likhetstrekk men hva angår lead LB: Takk skal du ha. Det er på keyboard så gir Matt noe Jflere ting som har bidratt til TN: Og siden du nå er på som jeg aldri ville høre fra Kevin det. Victoria Thompson fikk meg Ddette nivået, føler du at Moore. Når jeg hører Matts lead til å synge teknisk riktig, bruke du kan gi nye ideer til Dream så tenker jeg på en gitarist. Han stemmen riktig, bruke styrken Theater? er som en Eddie Van Halen på og ved dette gi meg en ny ide om LB: Ja, jeg har under inn- keyboard! Så det er nok der de hvordan stemmen være, tas vare Jspillingen av de siste Dream er mest forskjellige. Matt er nok på. Og jeg fikk selvtillit fordi det- Theater albumene vært mer til- mer teknisk hva gjelder lead, han kan spille hva som helst. Kevin har nok ikke spilt den stilen på mange år, ikke siden Images and Words mens Matt har spilt slik hele tiden. Matts melodier på lead er helt rå, pro- gresjonen i hans oppbygging å låtene er minneverdige og ster- ke. De har noe til felles som in- spirasjonskilder men de er nok to forskjellige artister og det er nok det som gjør begge til dyk- tige artister, både som pianister og som komponister.

et er som sagt mange som Dhar kommentert at James stemme har forbedret seg de siste årene. Både live og i studio virker James nå mer selvsikker og sterk enn noensinne. DTN vil gjerne vite om dette er noe James har jobbet D T N mye med for å oppnå.. o r w a y 24 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 James LaBrie - En prat om elementer tenkt å gjøre nå. (hehe) Jeg vil enda litt til. Det kommer til å bli fokusere på min solokarriere, og bra. Mike Mangini ville gjerne Dream Theater. Skiva kommer bli med på turneen men han er ut i juni så legger vi ut på turne professor på Berklee og er midt igjen. Det er det jeg vil fokusere i eksamenstida så han kunne på nå, mi soloskive, Dream Tea- ikke. Han er skikkelig lei seg ters nye skive og turneen for det. Det samme med Brian Beller. Han ville også gjerne blitt Turneplaner.. med men hadde andre avtaler ames legger denne gangen ut han måtte holde. Jpå turne med soloprosjektet sitt. Mange fans var skuffet da ames har en forbindelse til han ikke la ut på turne verken et- Jnorske Jørn Lande gjennom ter Mullmuzzler 1 eller Mullmuzz- turnetrommis . ler 2. Men denne gangen blir det John Macaluso spilte trom- altså turne... mer på Ark skivene med Jørn Lande. TN: Hva fikk deg til å dra på TN: Videre nevner jeg at Dturne med soloprosjektet DJohn MacAluso har spilt denne gangen? Var det Inside- med Jørn Lande og spør hva Ja- Out som gjorde det mulig? mes syns om Jørn. LB: Ja helt klart. InsideOut LB: James har hørt det Jsa det fra dag en at de ville Jmeste av Jørn Lande og liker gjerne at jeg vurderte en turne han godt. Han sier Jørn har en for å promotere albumet. Og jeg stemme som er flott og som er sa, Ok. Det vil jeg gjerne. Inside- bland de klassiske innen rock Out ville hjelpe meg på alle mu- og metal. lige måter slik at jeg kunne dra stede og det hjelper å være mer på en vellykket turne. Dette var å spørsmålet om hva James inkludert. I Dream Theater kom- flott for meg, jeg ville la folk høre Ptror han vil føle når han går mer de fleste ideene fra Jordan, sangene live, og presentere dem på scenen med eget materiale John Petrucci og John Myung live for alle sangene er sterke og for første gang svarer han: og selvsagt Mike. Og når jeg er egner seg live. ette blir nytt og spennende involvert gir jeg uttrykk for mine Dfor meg. Det første sangene ideer og melodier. Vanligvis er TN: Er det kun sanger fra er jeg sikkert litt nervøs og har det meg, Mike og John P som Ddine egne prosjekt publi- sommerfugler i magen men når skriver vokalen for sangene. I til- kum kan vente seg å høre? vi er i gang er jeg sikker på at legg er det også mine bidrag med LB: Ja, jeg har blitt spurt det blir kjempebra og at vi har tekster. Det er slik det fungere Jdette mange ganger. På den- det gøy. i Dream Theater og det funker ne turneen fokuserer jeg på mitt bra. Hva gjelder soloprosjekter eget solomateriale og ikke noe TN: Hva er forresten turne- så er jeg med fra dag en, skriver annet. Det er det turneen hand- Dplanene til Dream Theater og arrangerer låtene med Matt ler om. Det blir et bra konsept bortsett fra runden i juni? og gjør det meste, så det er to med mye god musikk. Kanskje LB: Vi skal en runde i Nord- forskjellige verdener. Hver måte ved en senere anledning kan jeg JAmerika, Asia, Sør-Amerika er bra for meg for det får frem vurdere sanger fra andre pro- og Europa. Alt blir kunngjort på det beste i meg som sanger og sjekt men denne gangen er det nettsidene etter hvert som rekk- låtskriver. Selvsagt er det mer av solomaterialet som er i fokus og følgen på ting er mer bestemt. Vi mine ideer i mine soloprosjekter bare det. ser frem til å dra til Sør-Amerika for det er min greie, men du hø- igjen, for vi har ikke vært der si- rer fortsatt meg i Dream Theater TN: Bandet du har med det den Monsters of Rock i 1998. for jeg er en del av det også, med Dpå turneen er noe forskjellig min stemme, mine tekster og fra studio. Du har med deg John vslutningsvis gir James sin mine vokalmelodier. Macaluso og Andy Deluca? Atakk til alle fans og all støt- LB: Ja, det stemmer. De ten han og Dream Theater har TN: Er det noe mer i gjære Jer gode musikere som ser fått fra oss i Norge. En hilsen fra Denn Elements of Persuasion frem til turneen. Og det kom- han ligger under ”kun for med- og Octavarium? mer til å bli kjempebra for alle lemmer” på vårt forum: www. LB: Nei, det er alt jeg har på artistene på scenen er kapable dtnorway.com D T N o gang nå og det er alt jeg har til å gjøre sangene råbra live og John Raaness r w J a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 25 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb An Interview with Mike Portnoy, February 25th, 2005

Av Richard & Kerry Parker, og Tom Manning (oversatt av Geir Jardar Olsen)

or flere måneder siden, spur- Fte vi Mike Portnoy om han kunne stille opp til intervju for førsteutgaven av Voices fanzine. Dream Theater hadde allerede gått i studio, så vi ble enig om å gjøre noe tidlig på nyåret da de var kommet lenger med innspil- lingen.

kjebnen ville ha det til at den : I dag er siste planlagte ikke er i dag bare vår siste dag på Smest passende dagen for oss KPdag av studioinnspillin- Hit Factory, men det er den siste å ta en prat, var den siste plan- gen. Er all instrumenteringen dagen noen har på Hit Factory. lagte dagen i studioet! Det var ferdig og skal du gå rett over på Dette er det siste albumet som derfor med stor spenning vi tre miksingen eller tar du en liten noensinne blir spilt inn her fordi ringte opp Mike, som tok seg pause for å komme deg? de skal stenge. Dette er siste se- en pause fra sin siste ettermid- sjon av det siste albumet som dag i kontrollrommet kun for å : I går var alt ferdig og blir gjort her, så da jeg forlater snakke med oss. Hva som fulgte MPpå tape, og jeg er her i lokalet for siste gang i kveld, og var en samtale som varte i nes- dag med Doug (Oberkircher) for de låser alle dørene og skrur av ten én time, som dekket et stort å nøste opp løse tråder og over lysene, så er det over. Dette er et område, fra den nylig innspilte helga sender vi tapene til et an- skikkelig historisk sted, jeg me- skiva, til Live at Budokan, When net studio hvor vi begynner mik- ner, alle fra Madonna til Michael Dream and Day Reunite-showet singen på mandag. Deretter vil Jackson til U2, alle har spilt inn og DVD’en samt gruppas kom- vi mikse de neste to og en halv her og det er ganske svære grei- mende turnéplaner. Herunder ukene før den er ferdig og klar til er at de nå faktisk stenger. følger intervjuet i sin helhet. levering. Nå som vi forlater ste- det kan jeg fortelle alt dette. Vi går inn i historiebøkene spilte inn hele skiva her på Hit Visom den siste plata spilt i ønsker å rette en takk til Mike Factory. Vi har vært her siden inn her. Den første var Stevie Vfor å ha ofret tid på oss, og for å november, så det har vært fire Wonder’s ”Songs in the Key of ha gitt oss såpass grundige svar. måneder med daglig arbeid, og Life” og den siste vil bli Dream Theater’s seneste album.

: Hva er dine første tan- KPker om det nye materia- let? James sa nylig at han trod- de dette ville bli det beste Dream Theater albumet noensinne – fø- ler du det slik?

: Vet du hva, jeg er MPvanligvis ikke den som kommer med sånne uttalelser, fordi jeg alltid føler at alle mener albumet de holder på med er det beste albumet de har lagd. Det er vanskelig å være objektiv på det- te stadiet, men jeg deler faktisk den entusiasmen og spenningen med James. Det har vært noen ganger hvor jeg har satt meg ned

og hørt på alle sporene i rekkeD - T N o r w a y 26 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 An Interview with Mike Portnoy, February 25th, 2005 følge fra begynnelse til slutt, og retningen på albumet, så vet jeg sett ut de første tre månedene, hver gang jeg har gjort det har ikke. Retningen albumet skulle mens vi skrev og fikk unnagjort jeg blitt helt blåst bort, jeg me- ha var ganske bestemt allerede de grunnleggende sporene. Når ner, helt målløs liksom. Og jeg før vi begynte. Vi visste hvor vi låta var ferdig brukte vi tid på føler virkelig at dette kanskje ville med dette og med James å sette sammen click-tracket, er den beste skiva vi har gjort, tilstede – det var flott. Det hjel- og deretter tracket vi trommer, jeg vet ikke, det er vanskelig å per virkelig på kjemien, det gjør gitar og bass, mens James og si, det er vanskelig å sette det i at bandet føler seg samlet, noe Jordan eller noen andre ville gå perspektiv. Men jeg vil gjerne si som er veldig, veldig viktig når hjem til dette var ferdig. Deretter at jeg er utrolig stolt av hva vi du spiller inn en plate, å gjøre ville vi samles på nytt og begyn- har her. en kreativ uttalelse (statement). ne arbeidet med neste sang. Når Det er hyggelig å ha fem av oss alle låtene var skrevet, og alle de : Du har returnert til den jobbende sammen, istedenfor grunnleggende spora var gjort, KPkombinerte skrive/inn- bare tre eller fire om gangen. så ordna vi keyboard og voka- spillingsprosessen og vi har for- len på slutten. Grunnen til at vi stått det som at James har vært : Hvordan har en typisk tok keyboardet til slutt var fordi tilstede i studio mye mer enn RPdag i studioet sett ut? vi måtte flytte Jordans enorme tidligere. Har denne fremgangs- utstyr inn i kontrollrommet, og måten vært best med tanke på : Det varierer; hver dag vi ville slippe å sette opp alt det den retning dere forsøker å ta MPhar et eget mål. Når vi og ta det ned igjen hver gang vi dette albumet? skriver så kommer alle fem inn gjorde et nytt spor. I bunn og og slenger noen ideer på bordet grunn gjorde vi Jordan sin del : Ja, vi kom hit i novem- som vi så kan utvikle, MPber og vi har brukt de noen ganger kunne siste fire månedene på å skrive vi gjøre ferdig en hel og spille inn samtidig. Vi liker sang i løpet av en eller å gjøre det på den måten, du to dager, andre gan- vet, vi endret på det til ”Train ger tok det lenger tid, of Thought” bare for å endre men det er sånn vi ar- på det, men dette er virkelig en beider. Vi er ikke gjer- veldig komfortabel måte å gjøre rige mot noen av ide- det på. Det er godt å både være ene, det er bare sånn kreativ og produktiv samtidig, vi alltid har jobbet. og James var her; når vi skrev så var alle fem tilstede. Når vi senere skulle starte overdub- bingen og trackingen i løpet av en to ukers av en spesiell sang, så periode. Deretter gjorde var det kun meg, John vi det samme med Ja- Petrucci og den som mes, hovedsakelig for å tracket som var tilstede gi oss tid og sjanse til å av bandmedlemmene. skrive teksten, noe som Hvis spørsmålet er kan ta tid, så alle voka- hvordan det inspirerte lene til James ble gjort mot slutten, de siste ukene så og si.

: Hva er an- Når vi er ferdig RPnerledes denne med å skrive gangen? Når det gjelder eksperi- en låt så bru- mentering, er det noe bemerkel- ker vi vanligvis sesverdig enten du eller andre de neste da- medlemmer av gruppa har gjort gene på å finne (bruk av utstyr, lyd osv) som du et trommespor, likte spesielt eller tror folk kom- gitarspor og mer til synes er kult? et bass-spor. Sånn har ar- : Jeg tror en av de stør- D T N o b e i d s p l a n e n ste misoppfatningene r MP w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 27 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb An Interview with Mike Portnoy, February 25th, 2005 har vi et veldig godt forhold, hvor vi veldig sjelden krangler om det kreative. De andre gutta – selv- følgelig har alle et ord med i la- get som musikere og låtskrivere – men de andre tre respekterer virkelig John og mine synspunk- ter som produsenter, og de støt- ter vår endelige avgjørelse hvis vi mener noe går for langt. Jeg mener, det har vært ganger hvor Jordan prøver å tracke strykere, orgel, piano og lydeffekter og det funker kjempebra, men det er også ganger når det er altfor mye og det setter hele miksen i ubalanse. I sånne stunder, hvis akkurat nå, som jeg har sett på skuffet, men folk som forventer John og jeg synes det er for mye nettet, er at lager et ”progressivt” en hel masse forskjellig kan bli og vi sier fra, så er Jordan all- eller ”tradisjonelt progressivt” glad i, og omfavne albumet. tid veldig respektfull og han album. Av en eller annen grunn, diskuterer aldri. Han stoler på fordi vi turnerte med Yes sist : Når det gjelder låt- sommer, så tror folk at vi prø- TMskriving og innspilling ver å lage et Yes, Genesis, Pink (”layering,” overdubbing osv), er Floyd eller et TransAtlantic-aktig det lett å bli revet med? Hvordan album. Vi har selvfølgelig med vet du når du skal stoppe? mange av de elementene, som vi alltid har hatt, men jeg tror ikke : Jeg antar at det er det er så enkelt som folk skal MPmin og John Petrucci’s ha det til. Jeg synes dette albu- oppgave som produsenter. Jeg met er veldig avrundet, det har tror vi er objektive nok til å vite litt av hvert hvis du skjønner. når ting passer og når de ikke På sett og vis er det et klassisk gjør det. Når vi prøver å skrive Dream Theater album, med god en enklere og mer rettfram låt balanse mellom så mye forskjel- tror jeg vi vet å være forsiktig, lig; tradisjonelle prog-øyeblikk, så vi ikke overdriver, også er det noen veldig heavy øyeblikk, det de gangene når vi forsøker å gå er lange sanger, korte sanger, for langt, teknisk men også lyd- poppete sanger, tekniske sanger. messig. Så det er opp til oss å Veldig mye i tråd med alle Dream ta de endelige avgjørelsene og oss. Det samme kan jeg si om Theater album som har den ba- sette ned foten når det går for James – når James synger sto- lansen. Så jeg tror folk som for- vidt. Vanligvis er faktisk han og ler han virkelig på John og min venter én greie kommer til å bli jeg enig om det meste, i så måte rettledning, enten det handler om å prestere, eller levere en vo- kal eller notene han skal synge. Det alltid mye tillit med i bildet, det er produsentens rolle, enten det er John, meg selv eller andre som kommer i studio.

: Inspiration corner – vi KPvet det er fem album i den – fortell oss noe vi ikke vet om dem?

: Det er morsomt hvor- MPdan denne ”Inspiration Corner”-greia har en sånn mys- tikk rundt seg, for det er liksom D T N ikke noen gjennomtenkt greie,o r w a y 28 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 An Interview with Mike Portnoy, February 25th, 2005 får høre sluttresultatet og kan dømme selv.

: Men de dikter det opp KPselv hvis du ikke forteller dem det!

: Jeg vet! Men vet du MPhva? Uansett hva jeg forteller dem, eller hva vi fortel- ler dem, hvis jeg bare sier et ord, hvis jeg sier ”heavy,” du vet, ordet ”progressiv” ble nevnt en gang i det intervjuet med James og nå helt plutselig har alle en oppfat- ning av hvordan dette albumet kommer til å bli, og når du har måned etter måned til å spekule- re i og forvente noe, så er det ikke hvor vi har en Hellig Hylle med vente oss et konseptalbum eller til å unngå at du blir skuffet når disse CD’ene, også bukker vi til noe med felles lyriske temaer? det ikke lever opp til hva du så dem og ser på dem før hver se- for deg i hodet ditt hele tiden. Jeg sjon. (intervjuerne ler) Seriøst, : Jeg vil si at dette albu- ville bare unngå det. Sist gang vi det er ikke noe annerledes enn MPmet har en konseptuel var virkelig åpne i arbeidet med andre band som lager en skive, følelse over seg, men det er ikke et album var da vi gjorde ”Falling hvor du har en liste med album et konseptalbum i tradisjonell into Infinity,” og det var så å si du lytter til i den perioden, som forstand, hvor en historie fortel- i starten på hele internettgreia, kanskje inspirerer hvilken ret- les. Den har en konseptuel fø- på siste halvdel av 90-tallet, og vi ning du tar. Det er ikke et Offisi- lelse mer i tråd med ”Dark Side fikk masse reaksjoner når vi ga elt Inspiration Corner, sånn som of the Moon” eller ”Sergeant Pep- ut skiva fordi alle forventet ditt folk later til å tro. Jeg mener, det per” – to album som ikke hadde og datt, eller lengden på sangene finnes en liste med album vi hø- en felles lyrisk tråd fra sang til skulle være så og så lange, alle rer på for tiden, som garantert sang, eller historie, men like- begynte å spekulere om tekstene. har hjulpet oss med inspirasjon vel dannet de sammen et stort Siden den gang har vi kommet til arbeidet på denne plata, men bilde, noe dette albumet gjør. frem til at det er mye bedre å bare det er ikke noen offisiell greie, Så hele denne ”hemmelighets- holde spekulasjonene på et mini- sånn som folk skal ha det til å slør”-greia, det er bare noe som mum. La folk prøve å tilnærme være. Det er ikke noe annerledes er viktig for meg, jeg ikke liker å seg hvert album med åpne ører enn det har vært med våre andre så frø eller sette ferdig uttenkte og et åpent sinn, uten for mange album, eller til og med Majesty ideer i hodet på fansen før de forutbestemte meninger. demoene for 20 år siden, men jo da, det har vært en liste med plater som har vært med på å in- spirere retningen til dette albu- met og enkelte sanger. Men for meg å liste dem opp her og nå vil bare skape kaos i forumene våre til folk får høre sangene selv. Så jeg vil helst ikke så det frøet i ho- det eller ørene på noen der ute.

: Ok, vi hadde vel egent- KPlig håpet på en ledetråd! : Hemmelighetsløret: KPdet har ikke vært noe hemmelighetsslør over et nytt DT album siden ”Scenes From a Memory” – hva har motivert

D T N fram dette denne gangen? Kan vi o r w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 29 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb An Interview with Mike Portnoy, February 25th, 2005

ger bra, og det sier mye til plateselskapet om vår fanbase. Vi behøver : Med ”Train of ikke ha en hit single eller TMThought,” så hadde blah-blah-blah, hvis du dere opprinnelig planer om å skjønner, alt dette har vi slippe en 5.1 miks – hva skjedde sagt til dem i årevis. Det er hyggelig når platesel- med det og har du sett på det tror du er hemmeligheten til skapet faktisk får se dette med som en mulighet for det nye al- dens suksess? bumet? egne øyne, og setter pris på det. Suksessen med en dobbel DVD- : Hva synes jeg om pakke eller en trippel CD-pakke : Vi har 5.1 miksen til det? Vel så klart er jeg MP som det, gjør det mulig for oss ”Train of Thought.” Ke- i ekstase over det, det samme MP å fortsette med slike prosjekter i vin Shirley gjorde dem når han er resten av bandet, og plate- fremtiden, hvis du skjønner. Det miksa stereoversjonen, så nå er selskapet. Det er hyggelig når et oppmuntrer virkelig selskapet. det egentlig bare opp til plate- band som oss kan få kommersi- selskapet. Jeg vet at Rhino, som ell suksess i tillegg. Hvem skal : DVD’en har en ekstremt gjorde de gamle VHS/DVD ny- ha æren for dette? Det skyldes polert og filmaktig look utgivelsene, er mulig interessert helt og holdent vår flotte fan- RP over seg, veldig annerledes fra i å gjøre noe med det, så forhå- base. Fanbasen vår har bare ”Live Scenes.” Hvem eller hva pentligvis vil det skje en dag. Når alltid vært der for oss, de støt- påvirket dette? det gjelder det nye albumet så ter oss og det er hyggelig når vi har det ikke blitt bestemt ennå, kan gjøre et liveprosjekt, som : Mye av dette skyldtes men jeg håper virkelig vi gjør en et live album eller live DVD el- det profesjonelle fil- 5.1 miks til dette albumet også. ler en nyutgivelse og at det sel- MP Jeg vet ikke om det ville bli en mcrewet som holder til i Japan. separat utgivelse, eller kanskje, muligens, dette albumet kan bli en dual disc, et nytt format som har CD på ene siden og DVD på den andre. Hvis verden var per- fekt skulle jeg elsket å se det, fordi jeg synes dette albumet er perfekt for en 5.1 miks, det er så mye som foregår både konsept- messig og musikalsk. Vi får se i de kommende ukene og måne- dene hva plateselskapet bestem- mer seg for, med hensyn til mar- kedsføring og sånne greier.

: ”Live at Budokan” har RPnylig solgt til platina i D T USA. Hva synes du om det? Hva N o r w a y 30 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 An Interview with Mike Portnoy, February 25th, 2005 Japanerne er alltid veldig, veldig : For tiden er alle vel- på å invitere gamle medlemmer profesjonelle, veldig effektive og KPdig spente på den nye til å delta. Alle elsket ideen, så fotografene har et godt øye for ”When Dream and Day Reunite” vi arbeidet oss framover mot det. sånne greier. Men hele tiden var DVD’en fra Ytsejam Records Som flaks var klarte vi å ordne det min hensikt at dette bare – flere spørsmål relatert til den; turneen slik at vi ville være i LA skulle være en kul konsertvideo. Om selve showet, hvor lang tid på den bestemte dagen, som Alle våre tidligere hjemmevideoer i forveien hadde du ideen om å passet oss utmerket fordi Char- har gjort ulike ting. ”Images and gjøre dette, og hvor vanskelig lie og Derek har base der. Jeg Words, Live in Tokyo” var bare var det å få det til (få med Derek inviterte Charlie, Derek og Kevin konsertutdrag mikset sammen Sherinian og Charlie Dominici (Moore) og åpenbart aksepterte med hjemmevideoopptak. ”Five med på laget osv)? Charlie og Derek invitasjonen og Years in a LIVETime” var mer var glad for å være med. Jeg for- en samling av masse forskjellig: : Jeg kom talte dem hvilke sanger de skulle MPvel på lære seg, de møtte opp forberedt ideen om et ju- og gledet seg, noe som var fan- bileumsshow før tastisk. Dessverre takket Kevin ”Train of Thought” nei til invitasjonen. Han var i turneen begynte. Istanbul, Tyrkia på den tiden; vi tilbød oss å fly ham over og alt mulig, men jeg tror ikke han var inter- essert i å jobbe med oss på den måten på dette stadiet i livet så han fra live til promo-videoer, til bak takket nei, scenen, til studio, mens ”Live Scenes in New York” forsøkte å fortelle en historie med ”Scenes from a Memory.” Så vi hadde al- dri noen skikkelig konsertvideo En dag innså jeg at vi som var en komplett konsert nærmet oss 15-årsju- fra begynnelse til slutt, derfor bileet for vårt første var det mitt mål helt fra starten album, 6. mars, og da vi begynte å diskutere hele jeg visste vi turnerte Budokan-DVD’en, at vi skulle rundt den datoen så bare forsøke å lage den beste jeg fikk denne ideen, konsertvideoen vi kunne få. Jeg og så sa jeg til ma- brukte tid på å se igjennom an- nageren og bookin- dre DVD’er med selskapet og gagenten vår: ”Jeg med videoprodusenten, for å gi vet ikke hvor vi er 6. dem en ide om hva slags video mars, men hvis vi har mulighe- men bortsett fra det var det en jeg ønsket vi skulle lage og jeg ten til å booke den datoen i en stor suksess og en spesiell kveld er utrolig fornøyd med resulta- veldig kul by, som New York, for de syv av oss som var der, og tet. Jeg synes vi klarte det på Chicago, LA, London, Paris, hvis fansen i publikum. Jeg er utrolig alle områder; den ser og høres det er muligheter for oss å ordne glad for at den endelig blir lan- fantastisk ut, virkelig en utrolig en kul by på den dagen, så gjør sert så resten av verden kan dele bra lagd konsertvideo, som jeg det for jeg har en veldig spesiell den spesielle dagen med oss. absolutt er stolt over, og det var idé.” Så sa jeg til de andre gutta, en fin konsert å ta opp fordi det ”hør her, jeg vet ikke hvor vi er : Var det noen vanske- var så mye ”øyegodteri” med alle men bare planlegg at 6. mars så TMligheter med utgivelsen, videoskjermene og sånt, så det gjør vi hele førstealbumet. Jeg siden Dream Theater ikke lenger var veldig flott. vil gjøre det, jeg tror det kunne eier rettighetene til WDADU? være en kul idé, jeg vil ikke for- : Jeg trodde du skulle telle noen om det, jeg har lyst til : Nei! Jeg mener, vi eier KPomtale de japanske jen- at det skal være en overraskel- MPikke rettighetene til det D T N o tene som ”øyegodteri!” (alle ler) se.” Deretter begynte jeg å tenke albumet, men jeg tror vi eier ret- r w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 31 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb An Interview with Mike Portnoy, February 25th, 2005

tighetene til vår egen musikk, og and Day Reunite” vil kun være som Pain of Salvation, som for vi kan nyinnspille de sangene i tilgjengelig online, og vil sikkert alvor tar det i skikkelig kule ret- en live setting. For å være helt bare selge noen få tusen kopier. ninger. Også er det de virkelig ærlig med dere, så har vi ikke Så det er en mye mer beskjeden heavy metal progressive bande- gjort noen grundig undersøkelse greie, og jeg tror at alle som kjø- ne, som , Meshuggah av hva vi kan og ikke kan gjøre, per noe fra Ytsejam Records vet og Mastodon. Det finnes mange men jeg utfordrer de mennes- at det er hovedsakelig for hard- ulike typer slags subsjangre til kene som vil lage bråk om dette, core fansen, og produksjonsni- progressiv musikk, de blir tøyd som eier rettighetene til det før- vået kommer ikke til å være i og bøyd i så mange ulike ret- ste albumet, jeg utfordrer dem nærheten av de andre live albu- ninger og det jeg synes er bra til å skape kvalm med Ytsejam mene, eller studio albumene el- med Dream Theater, er at vi står Records over dette! Vet du, de ler DVD’ene som er ute i vanlig midt i blant alle sammen. Vi kan har ikke betalt oss noen ting de salg. Jeg tror at alle som skaffer liksom eksperimentere med de siste 15 åra, alle rettighetene til seg sånn Official Bootlegs, vet at ulike subsjangerne fra sang til det albumet og alle royalties ble det er akkurat det de får – Of- sang, noe som er fint for oss å tatt fullstendig fra oss, så er det fisielle bootlegs. kunne gjøre. noen som har gjort feil her er det dem. Jeg tviler sterkt på at de i : På ”Live at Budokan” : DT legger ut på veien det hele tatt vil vurdere å skape RPrefererte du til Dream KPigjen i juni måned, med kvalm mot oss. Theater’s rolle som ”postergut- ulike europeiske festivaler og ter” for den moderne progressive flere ”Evening With”-show. Når : Som produsent av rock/metal sjangeren. Hvor ser kan vi forvente å se dere i Eng- TMDVD’en, har det vært en du at sjangeren er på vei? Er det land igjen? utfordring å sette den sammen noen band tilknyttet sjangeren med tanke på hvor høyt ”Live at som du synes fortsatt sprenger : Jeg vet ikke. Jeg hadde Budokan” har hevet lista, både i grenser? MPhåpet vi kunne spille på forhold til produksjon, budsjet, noen festivaler i England, men forventninger til fansen osv.? : Vel når det gjelder det ser ikke ut som det blir noe MPhva jeg tror om hvor av, jeg er altså ikke sikker på om : Først av alt, LA-showet sjangeren er på vei, så føler jeg vi skal gjøre et besøk i England i MPfant faktisk sted før Bu- at den progressive rock/metal juni eller ikke. Vi driver fortsatt å dokan. Jeg bare sørget for at ka- sjangeren allerede spenner om planlegger. Det er mulig, men jeg mera- og lydfolk kom til showet mange ulike områder. Band som kan verken garantere at det blir i LA, fordi jeg visste at det var Radiohead kan bli sett på som noe av eller ikke. Hovedsakelig noe som måtte dokumenteres og progressive, et band som Mars vil den første etappen i juni be- en dag gis ut. Den har egentlig Volta er også progressive men stå av festivaler, mens ”Evening ingenting å gjøre med Budokan. på en annen måte, også er det With”-showene som vi gjør vil Budokan er et skikkelig live al- band som Tool, og de mer rene, være i mindre markeder, på mer bum og DVD som finnes der tradisjonelle prog-gruppene som obskure steder som vi ikke be- ute og vil selge hundretusenvis Flower Kings og Spock’s Beard. søkte under ”Train of Thought”- av kopier, mens ”When Dreams Du har mer prog metal-band turneen. Deretter vil vi gjøre denD T N o r w a y 32 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 An Interview with Mike Portnoy, February 25th, 2005 skikkelige ”Evening With”-tur- neen i alle de store europeiske og britiske markedene, muligens til høsten. Det er litt bakvendt, vanligvis ville vi startet et nytt album med en headlining turné gjennom Europa, og det samme gjennom Amerika, og så gjøre festivalgreiene mot slutten. Vi gjør det omvendt denne gangen fordi vi har release til somme- ren, til forskjell fra en høst- eller vinter releasedato som vi vanlig- vis har. Alt blir på en måte bak- vendt. Vi starter turneen med en pakke og festivaldatoer, for så å følge opp det med en skikkelig headlining turné.

: Dere solgte så å si ut TMbåde Manchester og Hammersmith Apollo sist gang. Vil flere datoer være aktuelt den- og Royal Albert Hall – jeg hadde leggingen av den kommende ne gangen, eller høyere kapasi- virkelig likt å gjøre noe spesielt i turneen når det gjelder varig- tet, bare ståplasser osv.? Royal Albert Hall. het, pauser, antall turnéetapper osv.? : I England elsker jeg : Det får vår godkjen- MPHammersmith Apollo, RPnelse! : Det er et ømtålig tema et virkelig bra sted for oss. Jeg MPinternt i gruppa, fordi foretrekker å spille på mer tea- : Jeg vet dere gutter vil- det er enkelte medlemmer som terliknende steder enn klubber MPle likt å se oss spille på hadde elsket å turnere i evighe- fordi jeg synes det er viktig at Ronnie Scott’s, men fansen må ter, også er det andre medlem- folk kan ha det komfortabelt få lov til å vokse. mer som virkelig er veldig, veldig gjennom et 3 timers show. Det opptatt opptatt av å ikke være neste logiske skrittet for oss i : “Train of Thought” borte for lenge. Vi må være vel- London, ville kanskje vært Wem- RPturneen var tidlig veldig dig omtenksomme, og ta hensyn bley Arena? Jeg vet ikke. Bookin- intensiv, og ganske slitsom for til alles personlige behov – vi gagenten vår har nevnt Wembley bandet. Har det påvirket plan- er alle familiemenn, vi har alle kone og barn, så det er vanskelig å være borte lenger enn fire uker av gangen, uten å kunne reise hjem og treffe alle sammen, så det har å gjøre med at vi blir el- dre. Vi må passe på tempoet, og hvis du ser på andre band som har holdt på i rundt 20 år... du må passe tempoet, men samtidig så ønsker du så klart å være der ute og spille for så mange men- nesker som mulig. Du må finne en balanse mellom de to. Jeg tror at å gjøre fire til fem ukers etapper og så dra hjem noen uker, og så dra ut på neste etap- pe, jeg tror det er veldig fornuf- tig. Du kan være veldig produk- tiv i et slikt tempo, det handler bare om å ikke overdrive med for mange etapper i liknende mar-

D T keder. Vi blir litt lei av å spille i N o r w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 33 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb An Interview with Mike Portnoy, February 25th, 2005 de store markedene flere ganger noe. Vi har egentlig på samme turné. Vi har lyst til ikke snakket om det å treffe dem hardt og kraftig, og ennå, men vi kom- så ikke komme tilbake før vi har mer ikke til å kjøre noe nytt og annerledes å by på. full produksjon på Hardcorefansen reiser vanligvis våre festivaler- og rundt for å se oss i flere byer, så sommerpakke-tur- de har uansett mulighet til å få neer. Det vil ikke bli med seg flere konsertopplevelser. noe av før vi gjør vår Så la meg se, det kommer an på headlinging ”Eve- hva som skjer med albumet, det ning With” turné til kommer an på om selskapet står høsten, men først bak oss eller om de bare lar oss når den tid kom- kjøre vårt eget løp. Det kommer mer, vet vi hva vi an på om det er andre tilbud der har med oss. Jeg er ute, med andre band om å gjøre sikker på at det vil : Ja! Men det er en en pakke. Det er mange varia- bli det neste logiske skrittet rent MPvariant av den forrige bler med i regnestykket. presentasjonsmessig – det er Siamese Monster. Det er i bunn veldig viktig for oss. Når det gjel- og grunn en slags ny versjon av : Tar du sikte på å ha der platinagreiene, så er alt det ”the Siamese Monster.” Det er RPmed en komplett video- opp til manageren vår, det har under utvikling akkurat nå, og og lysproduksjon på turneen, liksom vært hans greie. Jeg tror jeg vet ikke om jeg vil ha det med eller planlegger du å utvikle det han ønsker å fortsette å tilby meg nå til sommeren, eller om videre? Har dere planer om å det, så vi får se hva som skjer. det skal vente med å bli avduket tilby platinapakker igjen i USA når vi setter i gang med ”Eve- eller andre steder? : Er det, eller vil det ning With” og headlining-grei- KPkomme et nytt monster ene til høsten. Men joda, et nytt : Når det gjelder video- kit til denne turneen? trommesett er i produksjon. MPog lysshow til neste turné, så er det for tidlig å si

D T N o r w a y 34 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 Anmeldelser Circus Maximus - The 1st Chapter Magic Pie - Motions of Desire Neal Morse - One

Mats Haugen – Gitar Eirik Hanssen – Vokal Randy George - Bass Glenn Møllen – Bass Lars Petter Holstad – Bass Neal Morse - Keyboards Vocals Guitars Michael Eriksen – Vokal Gilbert Marshall – Keyboard/Vokal Mike Portnoy - Drums Espen Storø – Keyboards Jan Torkil Johannessen – Trommer Truls Haugen – Trommer Kim Stenberg – Gitar 1. The Creation 2. The Man’s Gone 3. Author of Confusion 1. Change 1. Sin 4. The Seperated Man 2. Motion Of Desire 2. Alive 5. Cradle To The Grave 3. Full Circle Poetry 3. Glory of the Empire 6. Help Me |Spirit And The Flesh 4. Without Knowing Why 4. Biosfear 7. Father of Forgiveness 5. Illusion & Reality (part 1) 5. Silence From Angels Above 8. Reunion 6. Why Am I Here? 6. Illusion & Reality (part 3) – Fi- 7. The Prophecy nal Breath eal Morse gjorde som kjent fullt 8. The 1st Chapter 7. Illusion & Reality (part 4) 9. Haunted Dreams (Europeisk CD – Reprise Nbrudd med Spock’s Beard for å bonus) 8. Dream Vision konsentrere seg om å vie sin musikk til å spre guds ord. Dette er hans an- he 1st Chapeter er en av de ut- lem mosselukta! Magic Pie, fra dre plate etter bruddet, og hans fjerde Tgivelsene i år det stilles høye GMoss og Fredrikstad, er det nor- solo-plate (om en ikke teller med alle forventninger til, og det takket være ske svaret på en eventuell fusjon mel- småprosjekt som jule-cd osv). noen særdeles gode demoer som har lom Pink Floyd, Dream Theater, The ligget på hjemmesiden til bandet. Cir- Flower Kings, og x-antall 70- enne gangen har Morse tatt for cus Maximus har allerede klart å gjøre talls proggere. Med demoen Motions Dseg bibelen. Den forteller om seg godt kjente innen norsk progres- of Desire setter de ny standard for hva menneskets seperasjon fra gud (ved siv metall og vist seg å være teknisk norsk melodiøs prog.rock har å tilby. å spise av kunnskapens tre), synden dyktige som få. Dette bevises på 1st Låta Change er noe av det beste jeg som fulgte, og stien som leder tilbake Chapter hvor låtene stort sett sitter har hørt, og er allerede en av mine ab- til frelse, for igjen å bli ”ett med gud”. som støpt. Det oser selvsikkerhet lang solutte favoritter når det gjelder episke Men selv om det er en svært religiøs vei og dette er gutta som virkelig vil gå mesterverk. Her serveres 20 minutter fortelling, blir den ikke prekende, og i ringen med de store gutta i Dream med velkomponert og variert musikk det er flott. Theater og SymphonyX! Men selv om som vil få enhver prog-elsker til å felle intensjonene er store skorter det litt en tåre (skjedde i hvert fall hos meg). usikken på skiven er naturlig- på oppfinnsomheten. Noen partier Den er verdt kjøpet alene. Men det Mvis fantastisk arrangert. Alle er litt for tydelig inspirert av nevnte stopper ikke der. Resten av skiva tilbyr de vanlige Morse-kjennetegnene er band, men for all del – det gjøres til flere gåsehudøyeblikk, ikke minst Illu- tilstede. Det er både positivt og ne- 10 i stil. The 1st Chapter er en meget sion & Reality (part 1), og reggae-tak- gativt; på den positive siden er låtene variert skive og inneholder en velkjent ter på Full Circle Poetry som fungerer velstrukturte og fengende, på den ne- oppskrift på et bra progressiv metall- meget bra. Teknisk er bandet utrolig gative siden blir det mye gjentagelse album. Og det er lite å utsette på det velspilt, noe jeg fikk sterke bevis på av ideer fra tidligere Morse-skiver. Du tekniske. Spesielt bør 20-minutter under Oslo Prog 2004. Stenbergs tek- kan nesten peke ut elementer som vil- lange tittelsporet trekkes frem, dette nikk og solospill tar pusten fra en, og le passet perfekt i den og den Spock’s viser det absolutt beste av hva Circus vokalistene presterer i ypperste klasse. Beard låten, den og den Transatlantic. Maximus har å by på. Nå bør det nevnes at låtene som er med Men det er også nok nytt på skiven til på denne demoen er nyinnspillinger og å gjøre den interessant. Og Morse har ed andre ord et album som ikke remixa i forhold til de som lå/ligger til jo med seg flotte musikere. Msvikter, her er det full trøkk med nedlasting på hjemmesida. Produksjo- den obligatoriske balladen – Silence nen er mer proff og gjennomført. et er også en Limitied Edition ut- From Angels Above, som fungerer vel- Dgave som inneholder 40 minutter dig bra. Løp og kjøp! ette er skiva som har snurra jevnt med ekstra musikk, blant annet noen Dog trutt i spillern siden den ramla cover-låter, og alternative opptak. To- Jan Ove Larheim ned i postkassa, og det er fare for at talt anbefales skiven, selv om den kan den blir der lenge! Jeg er forelska... virke skremmende religiøs for noen.

D T N o r w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 35 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb Anmeldelser Spockʼs Beard - Octane Kino - Picture Riverside - Out of Myself

(InsideOut, 2005) (InsideOut, 2005) (The Laser’s Edge, 2005)

kjegget til Spock ino er nok et resultat av etal ved elvesida S KInsideOut og deres utallige M bidrag til vitaliseringen av den tudioskive nummer to fra progressive rocken, selv om Kino ok et lovende polsk band SSpock’s Beard versjon 2.0, strengt talt spiller rock med Nentrer progrock scenen. og den åttende fra bandet totalt, et progga tilsnitt. Bandets fire Satellite overrasket positivt i følger opp nøyaktig der ”Feel Eu- medlemmer, (Are- 2003 med den til dels glimrende phoria” slapp. Etter Neal Morse na), John Beck (), Chris ”A Street Between Sunrise and forlot bandet for å følge sin per- Maitland (ex Porcupine Tree) og Sunset”, og med ”Out of Myself” sonlige overbevisning har ban- (Marillion) står leverer Riverside et debutalbum det dreiet en smule mot streit bak prosjektet. Trewavas hadde som iallefall ikke står tilbake i rock, med tidvise glimt av gam- lenge ønsket å jobbe med John forhold til landsbrødrene. Det mel storhet. Progressive elemen- Beck, og når Transatlantic kas- hersker ingen tvil rundt bandets ter er riktignok til stede, men tet årene, initierte de endelig musikalske helter, og band som melodiånden fra tidligere ser ut samarbeidet. Det er godt å se at Opeth, Porcupine Tree og Pink til å bli vanskelig å erstatte for det har båret frukter. Floyd nyter nok stor respekt her Spock’s. i gården. g det er frukt av ypperste Octane” åpner i retro-stil med Osort. Til debutskive å være er lbumet starter som en blan- ”heftig mellotron som minner ”Picture” ytterst smakfull. Låtene Ading av Pink Floyd og mu- om ”Watcher of the Skies” av Ge- er knallsterke og dødpunkter fin- sikken fra serien Twin Peaks, nesis. Første skivebom kommer nes ei. John Mitchell er en emi- før det munner ut i et komp som i form av ”I Wouldn’t Let It Go”, nent gitarist som tidvis drar so- minner om lydbilder fra Signify- som er intet mindre enn fæl. Sa- loer på linje med David Gilmour. perioden til Porcupine Tree. Sli- laten får sitt nedtråkk ytterligere Han er viden kjent for sitt virke ke tanker gjør seg gjeldene under i ”Climbing Up That Hill”, og i Arena, men det foreligger ingen mesteparten av skiva. Riverside med bonus discen i minne burde tvil om at han er i en klasse for skriver gode melodier, men lider begge disse vært sløyfet til fordel seg i den konstelasjonen. John litt av mangelen av originalitet. for hva som helst annet. Albu- Beck spiller utsøkt minimalistisk. Om det er et godt tegn eller ikke mets fremste kvaliteter består av Han fungerer også godt som et vo- at undertegnede trekker på smi- de utsøkte gitarstrofene fra Alan kalt tilskudd for Mitchell. Når ryt- lebåndet for hver låt og tenker Morse, samt Ryo Okumoto’s saf- meseksjonen samtidig fungerer inspirasjonskilder om hverandre tige bruk av mellotron. ”She Is upåklagelig, blir Kino garantert får bli opp til deg som lytter.”Out Everything” er skivas mest vel- blant årets nykommere. Sjekk ut of Myself” kan på tross av dette lykkede ballade, mens det først akkordskiftene i ”Perfect Tense”. anbefales grunnet skivas høy- og fremst er de ”progressive” lå- Jeg får frysninger! Når alt kommer depunkter. Hadde resten av al- tene som drar opp verket til et til sitt gjelder egentlig frysningene bumet holdt samme nivå som anstendig nivå. En svak firer. for hele albumet. Jeg har nynnet ”The Same River”, ”Loose Heart” på disse melodiene en god stund og ”The Curtain Falls” ville dette nå. Du vil gjøre det samme. vært et obligatorisk kjøp.

D T N o r w a y 36 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 Anmeldelser Arena - Pepperʼs Ghost Chroma Key - Graveyard Mountain Home John Petrucci - Suspended Animation

(InsideOut, 2005) (InsideOut, 2005) (InideOut, 2005)

eatralsk innlevelse e særes rekker en har latt vente på seg, solo- T D Dskiva til John Petrucci. Første gang man ble informert om prosjek- eg hadde mistet litt sansen ksil-metalist Kevin Moore tet var rundt tre år siden, og den Jfor Arena etter å ha bevitnet Ehar de seneste årene laget skulle vistnok være rett rundt hjør- utgivelse etter utgivelse uten musikk som står i sterk kontrast net den gangen. Man kan vel trygt nevneverdig forandring i verken til hva som foregikk innen Dream si at Petrucci ikke akkurat har hatt struktur eller originalitet. Et- Theater i tiden vedkomende var hastverk gjennom prosessen. På ter britenes siste album ”Con- en del av besetningen. Forholds- solodebuten har gitaristen lagt fra seg alle bånd til dagjobben i Dream tagion”, som ble deres beste vis inovative lydkulisser er hva Theater, hvor han har fått med seg noensinne, avventet jeg neste Moore byr på også denne gang, flere habile musikere, deriblant utgivelse med optimistiske øyne. og sammenlignet med tidligere Dave LaRue på bass. Instrumente- Nå kommer det ikke som noen Chroma Key skiver er ”Gravey- ringen er den samme, mens vokal overraskelse at Arena holder seg ard Mountain Home” hakket er utelatt. Samtidig som albumet er til formelen. Utfordringen deres særere enn forventet. en oppvisning i teknikk og spillegle- ligger i å komponere låter man de, viser Petrucci at han har evnen ikke blir søvnig av etter tre lytt. ette er en adskillig mindre til å skrive gode låter også utenfor Dlåtorintert plate enn hva settingen i Dream Theater. Pepper’s Ghost” byr på mye tilfellet var med hans to foregå- ”bra. Som vanlig er det gjen- ende album. Det hele føles mer om ventet er dette et album med nomført melodisk, og pompøst som et lydspor til en psykedelisk Smange tunge riff og kjappe solo- skal det som alltid være. Bandet film, som passende nok også var er. Som med den ypperlige Satriani har dog funnet sin form etter intensjonen med skiva. Gjennom skiva ”Engines of Creation” flørter utallige utskiftninger og halveise 14 spor skildrer Moore stemnin- Petrucci en smule med elektronisk utgivelser. Mer enn noen gang gen til en 50 år gammel merke- betonede lydkulisser i ”Tunnel Vi- står Arena idag frem som en lig film om sosial tilhørighet, og sion”. Låta har et herlig groove, og slags dyster og moderne, dog til resultatet er samtidig blitt vel så det er godt å se at Petrucci ikke drar tider klisjéfylt, utgave av gamle merkelig. Samtidig lyder det en- sitt solospill for langt. ”Damage Marillion. Jeg ser også positivt gasjerende når Moore leker seg Controll” forfører også mine ører i stor grad. Det råder ingen tvil om at på bandets utvidede bruk av med det meste innen electronica, mannen forsvarer sin stilling som harde riff, som introen i ”Opera mens en og annen genial melodi G3 musikant. Det obligatoriske Fanatica”. Mer av dette, takk. sniker seg inn. Dette er derimot balladesporet ”Lost Without You” Ellers står melodiånden sterkt en gjennomfært sær skive, som er en liten juvel av en låt som også gjennom hele skiva. Det gjen- minner om en blanding av Peter innehaver en lekker basslinje fra står å se om den holder seg på Gabriel og Apex Twin. Dave LaRue. Skivas siste og lengste samme måte som deres forrige spor ”Animate-Inanimate” har også skive, eller om ”Pepper’s Ghost” en god porsjon i seg, burde vært stemplet med hold- og sitter ettertrykkelig i rockefoten. barhetsdato. Dette var sent, men godt, fra John Petrucci.

D T N o r w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 37 DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb James LaBrie - Elements of Persuasion trykker i kjent stil på med stem- mange som ikke liker måten han men sin og står fast ved å kjøre sitt synger på. Dette går selvfølgelig eget løp. inn på en når resten av bandet utelukkende mottar kun ros fra eretter følger elleve mer el- alle kanter. Dette har nok satt sitt Dler mindre sterke låter med preg på låtskrivinga, men han vi- varierende tempo og tyngde. Litt ser at han er den han er og lar seg uforutsigbart er det, noe som gjør ikke rikke så lett. Dessverre har den første gjennomlyttinga ganske det vel også blitt en slags trend interessant. Låt nummer fem - Lost i å kritisere han, men han bryr minner først og fremst om en ras- seg nok ikke så altfor mye om det kere versjon av Bruce Springsteens lenger og har god tro på seg selv. Streets of Philadelphia på rytme Han gir i hvert fall svar på tiltale (InideOut, 2005) siden, og ellers litt Kevin Moore in- ved å bringe frem alle spektre av 01. Crucify (6:03) spirert melodisk tema. James tar stemmen sin uten å sprekke. 02. Alone (5:36) det med ro, og trenger ikke skrike 03. Freak (5:38) for å låte bra. Smashed viser noe usikerne er det lite å ut- 04. Invisible (5:42) av det samme men blir etter min Msette på. Dette er dyktige 05. Lost (3:41) mening ødelagt av altfor mye trom- folk som har holdt på lenge i ga- 06. Undecided (5:30) 07. Smashed (5:31) ming. Låta er utrolig vakker og met og veit hvordan musikken 08. Pretender (5:36) Mangini kunne roa seg betraktelig skal fremstilles. Bortsett fra 09. Slightly Out Of Reach (5:51) ned. På Pretender er vi igjen med gitaristen Marco Sfogli, et ungt 10. Oblivious (5:20) på en rask reise med metallriff og italiensk talent vi kommer til 11. In Too Deep (6:56) en hylende James. Denne blir nok høre mer fra. Soloene og riffe- 12. Drained (5:14) litt for masete for de som ikke er ne sitter som spikret, en utro- helt komfortable med den ekstreme lig feeling og god timing. Det James Labrie – vokal synginga hans (men de vil vel hel- er tydelig at Sfogli er sterkt in- Mike Mangini – trommer ler ikke løpe å kjøpe skiva med det spirert av storheter som John Marco Sfogli – gitar første?), og det må legges til at få Petrucci, Steve Vai og Joe Sa- Matt Guillory – keyboards vokalister har kraften, særpreget triani, men dette bringer bare Bryan Beller – bass og renheten i stemmen som LaBrie styrke til albumet og han viser her! gjør dette på sin egen meget lements of Persuasion er sikre og overbevisende måte. LaBries tredje solo album. E ndre låter som bør trekkes 25 år gammel, men spiller Keep It to Yourself og Mullmuzz- frem er blant andre Slightly som de store. Mike Mangini ler 2 ble mottatt med blandede A Out of Reach, en rocka poplåt med er kanskje den jeg har mest følelser, kanskje litt på grunn en herlig gitarsolo. Undecided, som å utsette på. En dyktig trom- av det sære låtvalget som slet minner mye om Dream Theater. meslager, men han høres litt med å bære albumene. Denne En herlig låt med godt driv og fen- for mye til tider. Kunne kan- gangen satser han friskere og gende melodi, samtidig som den er skje roa det hele ned et par med mer tyngde, låtene beve- nokså tung. In too Deep er rett og hakk her og der og heller latt ger seg mer i retning av Dream slett herlig. Vanskelig å ikke rocke de melodiøse temaene komme Theater, og heavy med på denne låta med progressive mer frem. metal. Stemmen hans er på takter og interessante partier, som plass der vi er vant til å høre for eksempel det dystre men også lements of Persuasion er den, og man får en følelse av at vakre pianoinnslag mot slutten. Og et album du må la synke han har funnet ut at det er dette E ikke minst Freak, kanskje favorit- inn litt, flere av låtene vokser han kan best. ten min så langt! Bassen er dyp, med tiden. Og er du en av de fremtredende og dytter låta frem som ikke går rundt og klager lbumet er lite nølende, går som et tungt lokomotiv, samtidig på hvor mye bedre Dream rett på sak uten omveier og A drar låta noen assosiasjoner til Ay- Theater ville vært uten James det meste sitter som et skudd fra reon her og der. tørr jeg påstå at dette er et første sekund. Vi blir dratt rett sikkert kjøp. inn i en tung Metallica-inspirert ames har uttalt seg om at tek- låt som forteller lytteren at dette stene på albumet er svært per- Jan Ove Larheim er et klart vendepunkt i James J sonlige. Jeg tror mye av det han solokarriere. Crucify bringer ster- skriver om er kritikken mot seg ke vibber til rask 80-tallsmetall, og hans posisjon i Dream Theater. men samtidig fylt med stilfulle Mannen har mottatt mye pepper moderne synthinnslag. James D T N for sine liveprestasjoner og det er o r w a y 38 - Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 Månedens QUIZ! ok en gang urai. Disse kan du vinne ved å .”Adesso che ho perso la vis- Nhadde vi en sende svaret enten på e-post til 1ta, ci vedo meglio e di piu” forferdelig vanske- [email protected], eller ved å . “He’s going to have to face lig quiz i forrige sende et postkort eller lignende 2it, you’re going to have to try, fanzine, og det kom til vår post-adresse som står he’s gonna have to try” hele to svar inn. foran i bladet. (E-post er nok det Dry until they hit the swim- beste). “mingpool” en heldige vin- . “And let it out slowly” “..Al- Dneren denne 3low yourself to drift of..” gang var Thomas Sellevoll Ny- . “Most people dont even heim, som hadde flest rett. De 4know what stemcells are..” svarene vi var ute etter var: 1. . “..You deserve to die alo- Kip Winger, 2. bl.a. Yes, ELP, 5ne for what you’ve done” Marillion, og Win- “..goddamned regret” “..I’m your ger. 3. Fellesnevneren er King’s blood” X, siden Ty Tabor spiller i det . “glory glory halleluja” bandet, og det samme gjør Doug 6 Pinnick som sang på Lines in the Sand. 4. Machine Messiah, Heart of the Sunrise, Close to end inn svaret så raskt som the Edge, Siberian Khatru og Smulig, og innen 1 august Starship Trooper. i vil gjerne vite fra hvilke 6 2005. VDream Theater sanger føl- y quiz vil si ny premie, og gende replikker er hentet: Ndenne gang har vi en bootleg å by på. Tittelen er Osaka Sam- De øvrige fanklubbene i verden er: Theater of Dreams Home (Turkey) The Mirror (Germany) Dream Theater International Dream Theater Türkiye The Mirror Fan Club Resmi Fan Kulübü Postfach 3137 Dutch Dream Theater Fanclub Ataer Argüder 50246 Pulheim Stitching DTIFC P.K. 121 E-Mail: [email protected] P.O. Box 124 80690 Besiktas/Istanbul http://www.themirror.de/ 4100 AC Culemborg Türkiye Holland E-Mail: [email protected] E-Mail: [email protected] http://www.dt-home.com/ Svenska Dream Theater http://www.dtifc.com/ Sällskapet (Sweden) SDTS Infinite Dreams (Greece) c/o Andreas Skarin Your Majesty (France) Infinite Dreams Fornbacken 3 Your Majesty C/O Babis Hatzinakis 152 56 Söddertälje 107 rue de Reuilly Marikas Kotopouli 15-19 Sweden 75012 Paris Zografou 15773 http://www.sdts.se France Athens, Greece E-Mail: [email protected] E-Mail: info@infinitedreams.gr http://www.yourmajesty.net/ http://www.infinitedreams.gr YtseBR (Brazil) Official Brazilian Fan Club YtseBR Italian Dreamers (Italy) Carpe Diem! (Japan) Caixa Postal 71019 Italian Dreamers Carpe Diem! São Paulo, SP C.P. 161 c/o Masayuki Daigo 03410-990 47838 Riccione Centro RN 6-24-11, Ryoke, Urawa Brazil Italy Saitama, Saitama 336-0901 E-Mail: [email protected] E-Mail: [email protected] Japan http://www.dreamtheater.com.br/ http://www.italiandreamers.net/ E-Mail: [email protected] D T N o r http://www.dreamtheater.jp w a y Echo’s Hill Utgave 16 - Våren 2005 - 39