Klabuhistorielag.No › Nasjonalbiblioteket › Klabuboka II Revidert.Pdf KLÆBUBOKA II
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
KLÆBUBOKA II 1 “Henfarne slekter, forglem dem ei. I arv de gav deg en edel gave. Vil selv du fatte ditt vesens rot, skjønn på de skatter de etterlot.” Johannes V. Jensen “Hvor helst vi end har hjemme: Ved Sjø, i Dal og Fjeld, Ei nogensinde glemme Vi Klæbo Præste gjeld.” Ole Vig ISBN 978-82-998198-0-0 Av miljøhensyn er denne bok produsert lokalt av et CO2 nøytralt trykkeri. Wennbergs Trykkeri AS 2009. 2 OLA TULLUAN KLÆBUBOKA GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE II UTGITT AV KLÆBU KOMMUNE 1973 REVIDERT UTGAVE 2009 Topografisk kart brukt etter tillatelse av Norges Geografiske Oppmåling 3 FORORD TIL REVidert UTGAVE AV BYGDEBOK FOR ”KLÆBUBOKA BIND II GARDS OG ÆTTESOGE”. Ved årskiftet 1997/98 vedtok den gang Utvalget for Kultur, Næring og Miljø å opp- nevne en bygdebokkomite. Mandatet var: ”Komiteen skal evaluere bygdebok for Klæbu, bind II, med formål rette opp feil og mangler i boka. Dersom komiteen, i tillegg til mange feil, finner innholdet i boka mangelfullt, bør komiteen vurdere reskriving av hele eller deler av bindet.” Komiteen startet sitt arbeid med å holde et folkemøte i Kulturhuset 9. november 1998. Med bakgrunn i dette ble det bestemt at de feil som måtte forefinnes, spesielt fra 1860-1870 og fremover, blir forsøkt rettet opp. For å gjennomføre denne prosessen ble det satt i gang en meget omstendelig prosess hvor omfattende skjema for oppføring av familier og deres mange medlemmer skulle føres inn med sine data. Iveren etter å følge opp dette arbeidet var forskjellig i bygda, så denne prosessen ble meget omfattende og tidkrevende. Bygdebokkomiteen var flere ganger i dilemmaet om hvorvidt de bare skulle fortsette, og ikke ta hensyn til de skjema og den informasjon som de ikke hadde mottatt, eller om man skulle forsette etterspørselen. Komiteen var svært bekymret for at denne prosessen tok lang tid. Vi håper i dag at vi har fått med oss de viktigste av endringer og suppleringer for å oppfylle mandatet. Dette arbeidet har vært helt avhengig av at det har kommet inn nødvendig og riktig informasjon. Da dette arbeidet var gjort ble den innkomne informasjonen lagt inn i manuskriptet. Derifra skulle det igjen ut på høring. Disse ble sendt til sentrale personer på hoved- brukene og til andre man visste hadde god kjennskap til slektene i Klæbu. Det ble igjen en krevende og omstendelig prosess både med hensyn til tid og arbeid. Før det hele så ble knyttet sammen til et helt og nytt manuskript. Nå som manuset var ferdig, ble medlemmer fra historielaget engasjert til å gå igjen- nom hvilke bilder som var aktuelle for boken. Komiteen har bestemt at i den grad man hadde eldre aktuelle bilder skulle disse prioriteres. Likeledes bilder hvor det var med personer. Det ble også bestemt at det skulle være med noen bilder som illustrerer hverdags og arbeidslivet i Klæbu. De som har hatt ansvaret for arbeidet med bilder til bygdeboka gjorde en grundig og flott utført jobb, men også dette ble krevende både i forhold til arbeid og tid. Språket i den gamle boken var dialekt. Komiteen har valgt å rette dette opp til bok- mål. For å kunne gjennomføre en større redigering av boken, så bygdebokkomiteen det 4 som nødvendig å engasjere en forfatter /redaktør. Flere aktuelle kandidater til jobben ble vurdert og forespurt, men disse hadde enten ikke anledning til å starte arbeidet på en stund eller hadde krav til lønn og fast kontor som komiteen ikke så å kunne oppfylle. Med bakgrunn i mandatet og begrensede ressurser til disposisjon, gikk bygdebok- komiteen inn for å engasjere forfatter Birger Sivertsen. Bygdebokkomiteen har også stått overfor en del etiske dillemma. I den gamle boken har det forekommet uttaleleser som kan oppleves som krenkende. Har man anled- ning til å endre på en annens (Ola Tulluans) verk? I en del tilfeller har komiteen forsøkt å omformulere en del uttalelser, men likevel latt budskapet stå. Tilbakemeldingene fra publikum har vært svært ujevn. Dette innebærer at en rekke familier har fått oppgradert sitt ”familietre”, mens andre igjen har blitt stående som i orginalboken. Som i alle andre bøker av denne typen, så er bygdebokkomiteen og Klæbu kommune ganske sikker på at det foreligger feil og ufullstendige opplysninger i boken. Nå er det over 10 år siden prosjektet ble startet og vi har avsluttet arbeidet for å fullføre prosjektet. Det kan hende at flere av dere er uenig i en del andre avgjørelser vi har tatt. En av våre store diskusjoner var om hvorvidt vi skulle videreføre boken. En rekke mennesker som har bodd i Klæbu i hele sitt liv er dessverre ikke med i boken fordi denne er basert på hvem som har sitt opphav på de ulike gårdene. Med bakgrunn i mandatet hvor det står ”Komiteen skal evaluere bygdebok for Klæbu, bind II, med formål å rette opp feil og mangler i boka”, kunne komiteen ikke se at det var mulig. I så fall ville vi ha satt i gang et helt annet og mye større arbeid enn det vi ble bedt om å gjøre. Gjennom dette arbeidet har vi lært at en bygdebok aldri blir ferdig, og heller aldri perfekt. Vi vil med dette takke alle som har deltatt med sine bidrag til å gjennomfør dette prosjektet. I denne sammenheng går en særskilt takk til Klæbu historielag som gjen- nom sin fotogruppe, ledet av Martha Grendstad og Signy Gausen, har bidratt med et stort arbeid med hensyn til bokens bilder. Ettersom det har tatt så mange år, har komiteen for arbeidet bestått av ulike medlem- mer i ulike perioder. Dette er Nils. P. Grendstad, Asbjørn Husby, Ole A. Grenstabakk, Eli Myhr, Per Ulseth, Nils A.Grendstad og Haldor Buan Grendstad. Markusmesse 2009 Bygdebokkomiteen 5 FORORD av Ole Tulluan Det er nå over 50 år siden jeg tok til å samle stoff om bygda og slektene der. Lys- ten til dette arbeidet ble lagt ned i barnesinnet først av farmor. Hun satt på en stol mesteparten av de 10 siste årene hun levde. Som så mange andre gamle hadde hun glede av å fortelle fra den tiden hun var ung. Hun var født i 1814 og hadde et svært godt minne, så det ble mange “historier fra gammelti’n” fortalt gjennom disse 10 årene. Ellers var det nok mor som gav meg mest av gammel slektstradisjon. Også hun hadde svært godt minne og kunne fortelle om mange slekter gjennom flere generasjoner. Som ung jente vokste hun opp på skyss-stasjonen Teigen ved Selbusjøen. Der fikk hun anledning til å bli kjent med mye folk, både fra Klæbu og andre bygder. Hun hadde dessuten en merkelig psykologisk teft som kunne analysere tale og handling ut fra slektstradisjonen. Gamle lærer Svaan sa om henne at hun hørte med til “ei historisk” slekt. Mye av det hun fortalte var krydret med mye livsvisdom i form av små opplysninger. Dessuten fikk jeg mye og rik tradisjon fortalt av min gamle lærer Svaan. Selv hørte han med til ei gammel og typisk slekt som gjennom mange 100 år hadde vært knyttet til bygda. Han eide en merkelig humoristisk og satirisk evne som gjorde at mye av det han fortalte “satt”. Storparten av stoffet er selvsagt hentet fram fra forskjellige arkiver. Noen ting er lagt fram for forskjellige vitsenskapsmenn som Gustav Inderbø, Magnus Olsen, Heit- mann Andersen og konservator Petersen til nærmere korrigering. I enkelte tilfelle der lokalkunnskapen synes å si noe annet eller mer enn de lærde, har jeg dristet meg til å ha en personlig mening. Når det gjelder årstall og alder på personer, er det ofte litt vanskelig da det av og til er flere å velge mellom. I de fleste tilfelle har jeg valgt det yngste. Det viser seg at det er mest å stole på. 6 FORKORTELSER f = født g = gift d =død gml = gammel ug = ugift rd = riksdaler smbr = samboer spd = spesiedaler sp = spann ø = øre mkl = marklag da. = dekar 1 sp = 3 øre. 1 øre = 24 mk1. Gammel skyldsetting av eiendommer hm = husmann sal = salig mnd = måned gnr = gårdsnummer bnr = bruksnummer Mynt, mål og vekt Mynt Rundt 1500: 1 riksdaler = 2 mark = 32 skilling. Rundt 1560: 1 riksdaler = 4 mark = 64 skilling. Rundt 1620: 1 riksdaler = 4 ort = 96 skilling. 1813 – 1816: 1 riksbankdaler = 5 ort = 120 skilling. 1816 – 1875: 1 spesidaler = 5 ort = 120 skilling. Fra 1875: 1 krone = 100 øre (1 spesidaler = 4 kroner) Kornmål 1 tønne = 1 vett = 6 våg = 6 skjepper = 111 kg = 192 liter. 1 våg = 3 pund = 18.5 kg. 1 skjeppe = 32 liter. Landskyld 1 spann = 3 øre = 72 marklag. 1 øre = 24 marklag. Matrikkelskyld Før 1836: 1 spann = 3 øre = 72 marklag. 1836 – 1890: 1 daler = 5 ort = 120 skilling. Fra 1890: 1 mark = 100 øre. 7 Ola Tulluan f. 1887, d. 1970. Forfatter av Klæbuboka bind II, 1. utgave utgitt i 1973. 8 Forfatteren av bygdeboka ble født i Klæbu 24. januar 1887, av foreldre Peder Ped- ersen Tulluan og kone Ingeborg Olsdatter Teigen. Vi lar ham selv fortelle: ”Av 11 søsken er jeg nr. 3 i rekken og nr. 2 av guttene. Da de neste to barna var jenter, falt det naturlig for meg å bli mors hjelp i det mangslungne liv på en stor bondegård. Hun kom også til å prege mitt sinn mer enn noen annen. Hun var ei klok og dyktig bonde- kone, gjestfri og hjelpsom og især gavmild mot fattigfolk. Far hadde et våkent øye for all slags framskritt, og gjennom tømmerleveransene kom han i kontakt med mange framstående menn i byen. Mange av disse var stadig gjester i hjemmet der det var rik anledning til jakt og fiske. Dette allsidige livet i yrke og helg kom til å gi mitt barne- og ungdomsliv et rikt in- nhold.