MONSTERMASTENE» I HARDANGER – En Diskursanalyse Av Den Kulturelle Pragmatikk

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

MONSTERMASTENE» I HARDANGER – En Diskursanalyse Av Den Kulturelle Pragmatikk DET SOSIALE DRAMAET OM «MONSTERMASTENE» I HARDANGER – En diskursanalyse av den kulturelle pragmatikk Thomas Davidsen Masteroppgave Våren 2013 Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 1 Foto: Ukjent. Hentet fra: http://www.kulturverk.com/wp-content/uploads/2011/07/Hardangeraksjonen_Hardangerbunad.jpg Antall ord i hovedtekst: 35 027 2 Sammendrag Denne oppgaven er en studie av det offentlige engasjementet rundt kraftlinjen i Hardanger, en omstridt luftlinje som møtte svært mye motstand og omfattende protester da regjeringen gikk inn for å bygge den i juli 2010. Jeg benytter meg av Jeffrey Alexanders teori Cultural Pragmatics, et perspektiv som anser slike offentlige hendelser som sosiale drama. I sosiale drama er aktøren og kulturelle bakgrunnsrepresentasjoner viktige elementer for analyse. Sosiale drama består av flere sosiale opptredener, der aktører, som er deltakere i dramaet, gir liv til ulike kulturelle bakgrunnsrepresentasjoner. Et av målene med oppgaven er å identifisere de kulturelle bakgrunnsrepresentasjonene som har figurert i Hardanger-saken. Dette gjør jeg gjennom kvalitativ diskursanalyse av medieartikler o.l., der aktører har ytret sin mening om luftlinjen. Jeg har funnet at det er fire kulturelle bakgrunnsrepresentasjoner, eller diskurser, som har vært involvert i Hardanger-saken: 1. Den teknisk-vitenskapelige diskursen, 2. naturvern-diskursen, 3. sentrum-periferi-diskursen og 4. miljøverndiskursen. Med Alexanders perspektiv som rammeverk rekonstruerer jeg fortellingen om det sosiale dramaet om luftlinjen i Hardanger, og ser spesielt på hvordan diskursene blir gitt liv til og har preget sakens gang. Jeg har funnet at motstanden var svært stor i tiden like etter vedtaket, men avtok så sakte men sikkert, til det bare var den harde kjernen av motstandere igjen. Videre analyserer jeg de norske miljøvernorganisasjonenes syn på Hardanger-saken, og hvordan diskursene er representert i disse. Det kommer frem at miljøvernbevegelsen er splittet i denne saken. Miljøvernengasjementet er delt i to diskurser: naturvern-diskursen, der man ikke vil ha luftlinjen, og miljøverndiskursen, der luftlinjen er ønsket. Dette kan forklare noe av grunnen til at motstanden mot luftlinjen avtok. Til slutt analyserer jeg, basert på de funnene analysen har frambragt så langt, motstanden som en sosial bevegelse. Her trekker jeg inn Manuel Castells teorier om nettverksamfunnet og sosiale bevegelser. En konklusjon er at diskurser som har globalt perspektiv har større gjennomslagskraft og potensial for sosial endring enn diskurser med lokal forankring. 3 Forord Arbeidet med denne masteroppgaven har vært som et tveegget sverd; ekstremt givende og lærerikt, men også altoppslukende og en Sareptas krukke av dårlig samvittighet. Store deler av studietiden har jeg hatt et nokså avslappet forhold til frister og eksamener – «det ordner seg alltid til slutt!» har nærmest vært mitt slagord (og stort sett har det også ordnet seg) – men masteroppgaven blir på mange måter ens baby som stadig krever tilsyn og omsorg. Og bare prøv å legge den fra deg; det går ikke lange tiden før den skriker etter deg igjen. Det skal nå bli en lettelse å levere, for jammen ser det ikke ut til å ordne seg til slutt også denne gangen. Mye av æren for denne oppgaven går til min veileder Atle Møen, for uvurderlig rettledning og godt samarbeid. Du introduserte meg for Jeffrey Alexander og hans kulturelle pragmatikk i forbindelse med bacheloroppgaven min høsten 2010, og siden gang har meg og Alexander vært trofaste følgesvenner. Etter bacheloroppgaven trodde jeg at jeg forsto og kunne teorien fullt ut; to og et halvt år senere innser jeg at så var ikke tilfelle. Selv ved gjenlesing i dag oppdager jeg og forstår nye ting i teorien. Takk for å stille opp til veiledninger og lese gjennom utkast på kort varsel, og vit at hver gang jeg har forlatt kontoret ditt har jeg gjort det med fornyet tro på prosjektet mitt. En ekstra stor takk rettes til mamma Eva for god støtte og, ikke minst, fantastisk matservice. Når jeg måtte tilbringe søndagen på lesesalen i stedet for å komme på middagsbesøk, fikk heller middagen komme til lesesalen, tenkte du. Takk for rykende varme og hjemmelagde kjøttboller, kjøttkaker, grillspyd, tacolefser, kylling red curry og nybakte skillingsboller, for å nevne en liten del av menyen. Det har vært gastronomiske lyspunkt i en hverdag ellers preget av Fjordland og tørre skiver. Takk til Sabine, pappa, Frøydis og Tom for god støtte; takk til Anders Ekelund for meget grundig korrekturlesing; takk til Isak for kaffepauser og for gode samtaler på Facebook i sene nattetimer ved å ha like «alternativ» døgnrytme som meg; takk til alle i 4. etasje på Sofie Lindstrøms de siste to og et halvt årene, spesielt quiz-gjengen; takk til øvrige venner og familie. Thomas Davidsen Bergen, 31. mai 2013 4 Innholdsfortegnelse Forord .................................................................................................................................................................... 4 Figur- og tabell-oversikt ..................................................................................................................................... 7 Kapittel 1 - Innledning .......................................................................................................................................... 8 1.2 Oppgavens struktur ....................................................................................................................................... 9 Kapittel 2 – Teoretisk rammeverk ..................................................................................................................... 11 2.0 Offentlighetens sosiale drama ..................................................................................................................... 11 2.1 Kulturell pragmatikk ................................................................................................................................... 12 2.1 Opptredenens elementer ............................................................................................................................. 15 2.2.1 Kollektive representasjoner ................................................................................................................................... 15 2.2.2 Aktøren(e) .............................................................................................................................................................. 16 2.2.3 Publikum/observatører ........................................................................................................................................... 18 2.2.4 Midler for symbolsk produksjon ............................................................................................................................ 19 2.2.5 Mise-en-scène ........................................................................................................................................................ 20 2.2.6 Sosial makt ............................................................................................................................................................ 20 2.2.7 Elementene i moderne, komplekse samfunn .......................................................................................................... 23 2.2 Obamas kraftfulle opptredener ................................................................................................................... 23 2.3 Fra ritual til sosial opptreden ...................................................................................................................... 25 Kapittel 3 - Metode ............................................................................................................................................. 28 3.1 Metode og empiriske kilder ........................................................................................................................ 28 3.2 Det sosiologiske perspektiv på natur- og miljøproblemer .......................................................................... 29 3.3 Diskurser ..................................................................................................................................................... 31 3.4 Diskursanalysens verktøykasse ................................................................................................................... 33 3.5 Kultur og hermeneutisk tykke beskrivelser ................................................................................................ 36 3.6 Diskurs i Hardanger-saken .......................................................................................................................... 37 3.6.1 Den teknisk-vitenskapelige diskursen .................................................................................................................... 37 3.6.2 Naturverndiskursen ................................................................................................................................................ 38 3.6.3 Sentrum-periferi-diskursen .................................................................................................................................... 38 3.6.4 Miljøverndiskursen ................................................................................................................................................ 38 3.7 Empiriinnsamling og reliabilitet ................................................................................................................. 39 3.8 Refleksjon rundt egen rolle – analysens
Recommended publications
  • Stans Boikotten Av Palestina Den Palestinske Flyktning- Ministeren Fra Hamas, Atef Adwan, Besøkte Rød Valgallianses Landsmøte I Mai
    Avisa til Arbeidernes kommunistparti akp.no Nr 5–2006 • 5. årgangen Stans boikotten av Palestina Den palestinske flyktning- ministeren fra Hamas, Atef Adwan, besøkte Rød Valgallianses landsmøte i mai. Han ble møtt med stående applaus og oppmuntrende tilrop. RV-leder Torstein Dahle tok varmt imot representanten fra Hamas og kritiserte den norske regjeringa i harde ordelag for at den ikke vil møte palestinernes lovlig valgte myndigheter, mens den samme regjeringa pleier gode forbin- delser med okkupanten Israel. Dahle uttrykte full støtte til det palestinske folkets kamp mot Israles okkupasjon. Landsmøtet vedtok blant annet: «RV krever at det norske utenriksdepar- tementet anerkjenner det palestinske folket sitt valg og ikke legger press på det okkuperte folket, men på okkupan- ten. Motstandskamp er en menneske- rett; den fjerde Genevekonvensjonen gir et okkupert folk rett til å kjempe mot okkupanten. For et fritt Palestina, støtt opp om folkeretten!» Atef Adwan fortalte om den vanske- lige situasjonen palestinerne var kom- met i på grunn av USA og EUs boikott. Les mer om konsekvensene på side 2. Torstein Dahle og Atef Adwan. Foto: Scanpix Afghanere sultestreiker mot deportasjon Fredag 26. mai starta afghanere en sulte- takket være utenlandske livvakter. Dere vet godt at streik i Oslo. De protesterer mot den nors- det ikke finnes ytringsfrihet og rett til å tenke anner- ledes enn sharialoven. Retten til å leve individualis- ke regjeringas aktuelle planer om å tvangs- tisk og retten til å bruke politiske organer er fortsatt hjemsende de afghanske flyktningene mot grunnlovsstridig. Kommunister og ateister er bann- deres vilje. lyste i grunnloven! Dere vet godt om kvinners elen- dige livssituasjon.
    [Show full text]
  • Oversikt Over Opplysninger Registrert I Partiregisteret Pr. 31.3.2009
    OVERSIKT OVER OPPLYSNINGER REGISTRERT I PARTIREGISTERET PR. 31.3.2009 DEMOKRATENE Organisasjonsnummer: 984 806 663 Navn/foretaksnavn: DEMOKRATENE Organisasjonsform: Forening/lag/innretning Forretningsadresse: Kristian Ivs gate 85 4614 KRISTIANSAND S Kommune: KRISTIANSAND Postadresse: - E-postadresse: [email protected] Internettadresse: www.demokratene.no Telefon: 38 02 66 22 Mobil: 930 63 629 Telefaks: 38 06 36 56 Registrert i Enhetsregisteret: 21.09.2002 Stiftelsesdato: 24.08.2002 Daglig leder/ adm.direktør: Vidar Sveinung Kleppe Næringskode(r): 91.320 Partipolitiske organisasjoner Sektorkode: 770 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål Også registrert i: - Partiets utøvende organ: Leder: Vidar Sveinung Kleppe Nestleder: Arvid Blommedal Egon Andor Sverkmo Styremedlem: Liv Berit Li Vigdis Wanvik Jon Arne Valan Paul Solstrand Tom-Erik Hellerud Jostein Arne Myrvang Venke Helen Libraaten Varamedlem: Toralf Halvorsen Johan Ludvig Nistad Ole Ragnar Rypestøl Hege Kristin Fredriksen DET LIBERALE FOLKEPARTIET Organisasjonsnummer: 983 826 512 Navn/foretaksnavn: DET LIBERALE FOLKEPARTIET Organisasjonsform: Forening/lag/innretning Forretningsadresse: 0105 OSLO Kommune: OSLO Postadresse: Postboks 510 Sentrum 0105 OSLO E-postadresse: [email protected] Internettadresse: www.stemdlf.no Telefon: - Mobil: 452 55 770 Telefaks: - Registrert i Enhetsregisteret: 05.03.2002 Stiftelsesdato: 31.12.1988 Kontaktperson: Vegard Martinsen Næringskode(r): 91.320 Partipolitiske organisasjoner Sektorkode: 770 Private konsumentorienterte organisasjoner
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1997 (NOS C478)
    oges oisiee saisikk Oicia Saisics o oway Strtnvlt 1997 Strtn Eltn 1997 Sttt ntrlbrå • Sttt r Oso-Kogsige r ffll I ee seie uisees oesakeig imæsaisikk saisikk a saisiske ttt egskassyseme og esuae a sesiee eige og uesøkese Seie a øs og ems eease- og okumeasosomå eseasoe ske eseig i om a aee igue og øeig iomaso om aamaeiae isamigs- og eaeiigsmeoe sam egee og eiisoe I iegg gis e e ko oesik oe oeesuaee Seie omae også uikasoee Saisisk åok isoisk saisikk og egioasaisikk sam Saae o osk saisikk og eiise i osk saisikk Offl Sttt f is seies cosiss maiy o imay saisics saisics om saisica accouig r sysems a esus o secia cesuses a sueys o eeece a ocume- aio uoses eseaio is asicay i e om o aes igues a ecessay iomaio aou aa coecio a ocessig meos a coces a eiiios I aiio a so oeiew o e mai esus is gie e seies aso icues e uicaios Saisica Yeaook isoica Saisics a egioa Saisics as we as Saas o owegia Saisics a Guie o owegia Saisics C Saisisk seayå seeme 199 e uk a maeiae a ee uikasoe eigs ogi Saisisk seayå som kie IS -537-573-7 ISS -97 Stndrdtn tbllr Sbl n tbl Sbl a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Enrpp Ogae mage aa o aaiae 1 ag Ogae mage oeøig aa o ye aaiae a ka ikke oeiggøes o o uicaio Enrd u i oiiske aie eeseae Mie e 5 ess a 5 o ui Semmea a e uke eee emoye Soigsag Mie e 5 ess a 5 o ui ag a e uke eee emoye 0,0 ageakig oeøige a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies esig Eo ige esig u i e aee seie eak i e omogeeiy o a oioa seies ykk ac uigykk ee sie oige ugae eise sice e eious issue Norges offisielle statistikk Strtnvlt 1997 rrd
    [Show full text]
  • «Kan En Neger Være Julenisse?»
    «Kan en neger være julenisse?» Konflikttemaer i innvandringsdebatten i norske debattprogrammer 1970-2019 SCANPUB-rapport1, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen, Bergen 2020 Ingeborg Hedda Paulsen Rapporten gir en kvantitativ oversikt over hvilke temaer som er diskutert i relasjon til innvandring i norske debattprogrammer mellom 1970 og 2019 på NRK og TV2. De siste femti årene har innvandring gått fra å være et marginalt og ikke-politisk tema i TV-debattene til å bli et tema som diskuteres fra ulike synspunkter, koblet til partipolitikk, nasjonal sikkerhet og kulturelle utfordringer. Konflikttemaene som tas opp i innvandringsdebatten reflekterer dagsaktuelle, ytre hendelser og gjenspeiler den generelle offentlige debatten om innvandring i Norge (Hovden og Mjelde 2019a, Gripsrud 2019, Hagelund 2020). Utviklingen i debattene er påvirket av konkurransen mellom NRK og TV2 og debattsjangerens utvikling. Innvandringsdebatten kan ikke tematisk knyttes til populisme, men har gjennomgående blitt mer politisert i tidsperioden som er undersøkt. 1 Rapporten er ikke korrekturlest 1 Innhold ................................................................................................................................................................................ 1 «Kan en neger være julenisse?» ............................................................................................................................. 1 Konflikttemaer i innvandringsdebatten i norske debattprogrammer 1970-2019 .................................................
    [Show full text]
  • On Human Rights
    International Initiative Postbox 10 05 11 • D-50445 Cologne Tel: +49-221-1 30 15 59 • Fax: +49-221-790 76 10 30 www.freeocalan.org • [email protected] ”Freedom for Abdullah Ocalan — Peace in Kurdistan“ First Signatories in 1999 Mairead Corrigan-Maguire On Human Rights Day: “The Time Has Come—Freedom (Nobel Peace Prize, Ireland), Dario Fo (Nobel Prize in for Abdullah Öcalan” Literature, Italy), Adolfo Perez Esquivel (Nobel Peace Developments in recent decades have proven that without solving the Prize, Argentina), José Ramos-Horta (Nobel Peace Kurdish question many of the problems in Turkey and the Middle East Prize, East Timor), José Saramago (Nobel Prize in cannot be solved. Abdullah Öcalan is not only a strong leader and a symbol Literature, Portugal), Danielle of freedom for Kurds, he is also the only person who has proposed a Mitterrand (Foundation France Liberté, France), comprehensive program to achieve democratization and peace in the region. Ramsey Clark (form. Attorney General, USA), Uri Avnery Therefore, since Abdullah Öcalan was abducted and placed in İmralı Island (Gush Shalom, Israel), Noam Prison in 1999, the Kurdish people and their friends around the world Chomsky (Linguist, Publicist, MIT, USA), Alain Lipietz (MEP, struggle to end his isolation and imprisonment, while promoting a just and France), Pedro Marset Campos (MEP, Spain), Lord political solution to the Kurdish question. Eric Avebury (House of Lords, UK), Harry Cohen (MP Labour, UK), Cynog Dafis (MP The last mass protest that aimed to end the isolation of Abdullah Öcalan Plaid Cymru, Wales, UK), Lord Raymond Hylton (House of occurred in 2018/19, when Leyla Güven, an MP of HDP (Peoples’ Lords, UK), Lord John Democracy Party) initiated a hunger strike.
    [Show full text]
  • Comparative Study of Electoral Systems Module 1 (1996-2001)
    COMPARATIVE STUDY OF ELECTORAL SYSTEMS - MODULE 1 (1996-2001) CODEBOOK: APPENDICES Original CSES file name: cses1_codebook_part3_appendices.txt (Version: Full Release - December 15, 2015) GESIS Data Archive for the Social Sciences Publication (pdf-version, December 2015) ============================================================================================= COMPARATIVE STUDY OF ELECTORAL SYSTEMS (CSES) - MODULE 1 (1996-2001) CODEBOOK: APPENDICES APPENDIX I: PARTIES AND LEADERS APPENDIX II: PRIMARY ELECTORAL DISTRICTS APPENDIX III: DISTRICT-LEVEL CANDIDATES FULL RELEASE - DECEMBER 15, 2015 VERSION CSES Secretariat www.cses.org =========================================================================== HOW TO CITE THE STUDY: The Comparative Study of Electoral Systems (www.cses.org). CSES MODULE 1 FULL RELEASE [dataset]. December 15, 2015 version. doi:10.7804/cses.module1.2015-12-15 These materials are based on work supported by the American National Science Foundation (www.nsf.gov) under grant number SBR-9317631, the GESIS - Leibniz Institute for the Social Sciences, the University of Michigan, in-kind support of participating election studies, the many organizations that sponsor planning meetings and conferences, and the many organizations that fund election studies by CSES collaborators. Any opinions, findings and conclusions, or recommendations expressed in these materials are those of the author(s) and do not necessarily reflect the views of the funding organizations. =========================================================================== IMPORTANT NOTE REGARDING FULL RELEASES: This dataset and all accompanying documentation is the "Full Release" of CSES Module 1 (1996-2001). Users of the Final Release may wish to monitor the errata for CSES Module 1 on the CSES website, to check for known errors which may impact their analyses. To view errata for CSES Module 1, go to the Data Center on the CSES website, navigate to the CSES Module 1 download page, and click on the Errata link in the gray box to the right of the page.
    [Show full text]
  • Oppror 2003 01 Magasin.Pdf
    www.pdf-arkivet.no (2020) Opprør Ansvarlig redaktør Design Leder Ostern~~ta 2.7 Tersteln Dahle ~ww.dk-uJ1.i.r.)'111 .:rwstelrr'~e 0183 Osfo Redaksjon dette nummer Layout Kontaktln(o Tel:.22 98·9050 )ac{)b Sk)elberg , Johanne J3erjgl<vist Fai<,:_22 $8.90 5p ~~rh.~~fE$:n ?,7:. jaco\:[email protected].<.l ~l.Æ';3' OStQ ·· Epost: [email protected] Opplag Eivind Rutle - ;rei: 22 ~g .$:ø, so 2-000 Redaktør ei..,im;t@sosiaii$~i:io Bl* 22ss tb," Si Johanne Bei gkvist liire $chou - Forside f;gost: f-lt~.rv.'t)o joh,[email protected] lfr:i .el?i::hou@hotm:afLcom Vidaf l,iriksef)) www.pdf-arkivet.no (2020) j LEDER Vi i RV husker godt! DET SIER SEG SJØL at et revolusjonært parti ke grupper ut mot hverandre. Vi har erfaring nok v1 VET hva slags parti SV vil danne regjering som fyller 30 år, først og fremst ser framover, til å vite hva mannen vil. Vi vet at han behersker sammen med, og dermed vet vi også hva slags ikke bakover. Men det er ikke så dumt å ha 30 spillet med de falske fasader - spillet som inne- politikk SV da vil bli administrator for. Vi husker års erfaring. Og noe av det aller viktigste i et bærer at velgerne får noe helt annet enn de tror. hvordan SPs Nei-dronning presset gjennom øde­ mediesamfunn, er å huske godt. Makthaverne pø- leggende EØS-vilkår for kraftkrevende industri da ser på med inntrykk som skal få oss til å glemme v1 HUSKER GODT nok til å vite at AP også har en hun var olje- og energiminister.
    [Show full text]
  • Vilde Darvik
    Oslofjord lsfrikt.Oli,t ~ V) ........, VI ,,­ _, .,-"' z u C 0 > en ro .;;;. .,.. ,.,._ C -+-'\"""iVX r... .0 r... ro ro 0. -' ::.C:I= r... -' C ru < o 11> "'O O Q 00 •r- (I) N 0 CU r... N -.:I' o .0 r.. I O 0 r... ::it 0 ro ei:;;!:: Cl 0 www.pdf-arkivet.no (2020) 2 \'alg-97 OPPRØRfi-97 Opprør • Bruk rikdommen MEDLEMSBLAD FOR RØD VALGALLIANSE - Ansvarlig redaktør: Trond Myklebust Redaksjon: Else Merete Thyness, Eline Lønnå. Eli Didriksen og Trond Myklebust på folk flest Adressen til Opprør: Osterhausgate 27,0183 Oslo. Telefon 22 98 90 58 Telefaks 22 98 90 55 E--post: [email protected] http://www.rv.no - Når stortingsrepresentantene og journalistene kollidert mot de altfor trange økonomiske rammene Rød Valgallianse, Osterhausgate 27, 0183 Oslo bukker i ærbødig beundring over makthavernes som Stortinget har satt for kommuneøkonomien. Telefon 22 98 90 50 storslåtte resonnementer, håper jeg å kunne fun­ - Derfor blir det viktig for meg å kjøre slike krav Telefax 22 98 90 55 gere som barnet i fortellingen om keiserens nye fram på Stortinget. Som Hordalands representant , Grafisk utforming: Trond Myklebust klær: Å peke på makthaverne og si at «De har jo må jeg være representant både for folk i Bergen og i Trykk: Oslo AVistrykkeri, Oslo ingen klær på seg!», sier Torstein Dahle, Horda­ de 33 andre kommunene i fylket. Med plass på Stor­ tinget vil RV i Hordaland kunne kjøre en sak både i lands 1. kandidat. kommunen, i fylkeskommunen og på Stortinget, sier Torstein, og lover at han skal beholde plassen sin i Besek RVs nye Torstein Dahle mener at et av de helt store spørsmåle• bystyret i Bergen, slik at han fortsatt har problemene lnterneHsider på ne i norsk politikk er hvorfor ikke den store rikdom­ i kommune-Norge tett inn på livet.
    [Show full text]
  • End the Siege of Gaza Now! Collective Punishment Is a Crime Against Humanity
    End the siege of Gaza now! Collective punishment is a crime against humanity. Dear Minister of Foreign Affairs, Ine Eriksen Søreide. In response to the global pandemic, governments across the world are implementing emergency measures to protect the health of their citizens and stabilise their economies. For people in the West Bank, East Jerusalem and Gaza the Covid-19 outbreak has critical economic and humanitarian implications. As a population under occupation and siege, the Palestinians are a high risk group, both at the mercy of the pandemic and disproportionate measures from the occupying power. Israel confirmed their first case of Covid-19 on February 21st. Following this, the UN and humanitarian organisations reported that Israeli authorities demolished 69 buildings in the West Bank and East Jerusalem. Amongst the demolished infrastructure were seven water, hygiene and sanitation structures. A third of the damaged or confiscated buildings were funded by international aid to the Palestinians. The UN body OCHA also reports an increase in attacks by Israeli settlers and incidents of disproportionate use of violence by Israeli soldiers. This is happening at the same time as Israel’s government plans to annex large areas of the West Bank. These are serious, political measures, violating international humanitarian law and increasing the vulnerability of Palestinians. Overcrowded areas and refugee camps in the West Bank and Gaza are especially vulnerable to the pandemic. For the two million people living in Gaza the situation is catastrophic. 13 years of siege and military operations in 2009, 2012 and 2014 have made Gaza uninhabitable. In an area the size of Hamar municipality, Palestinians are living with a weak public health sector, extreme poverty, high levels of unemployment, dysfunctional infrastructure, aid- dependency and terrible conditions to grow up in for children and youth.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1993
    C 17 oges oisiee saisikk Sortigsage 1993 Saisisk seayå • Saisics oway Ol-Knvnr 199 Saaeg i aee Symos i aes Symo a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Ogae mage aa o aaiae Ogae mage oeøig Data not yet available a ka ikke oeiggøes o o uicaio u i Mie e 5 ess a 5 o ui a e uke eee emoye 0 Mie e 5 ess a 5 o ui a e uke eee emoye 0,0 oeøig a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies u i e aee seie eak i e omogeeiy o a oioa seies ee sie oige ugae eise sice e eious issue IS -537-3-7 ISS -97 Emegue oiiske eme Emeo eeseae Semmea Soigsag ag esig Eo ige esig ykk ac uigykk Norges offisielle statistikk Sortigsage 1993 M11111■■■••1111■1•1 - oo ee uikasoe ieoe eaee esuae oe ageakig og oeige a semme ee ai/agise e Soigsage 1 og 13 seeme 1993 uikasoe ieoe a ae e oisiee agisee oesik oe maaoeig og age eeseae og aaeeseae aee å agkesiå i oe soe kommue e også a me oe oesiksaee gi a også a iigee soigsag Ekee oesike eseees i om a emaiske ka E e a aee e iigee uise i Ukes saisikk 17 og 1993 uikasoe ieoe også aee me esuae a e ieuuesøkese som Saisisk seayå oeok i samaei me Isiu o samusoskig Kosue ey Kasøe a så o uaeiige a uikasoe Asaig seksosee e au Ige Seeeie Sekso o eokig uaig og egioae oo Saisisk seayå Oso/Kogsige 1 ui 199 Sei oga Guo Iese 3 Soigsage 1993 Norges offisielle statistikk eace e ae o eecoa aiciaio (eecoa uou a isiuio o oes y ay/is a e Geea Eecio o e owegia Soig o 1 a 13 Seeme 1993 ae esee i is uicaio Some o e igues ae ee uise i e Weeky uei o saisics o 17 a 1993 e uicaio coais aso esus o a ieiew suey caie ou y Saisics oway i cooeaio wi e Isiue o Socia eseac is uicaio as ee eae y Ms ey Kasoe esosie o is uicaio is ea o iisio au Ige Seeeie iisio o ouaio Eucaio a egioa Coiios Saisics oway Oso/Kogsige 1 uy 199 Sei oga Guo Iese 4 oges oisiee saisikk Soigsage 1993 Io iguegise 7 aeegise 8 1 Oegg og geomøig 11 11 Guag o saisikke 11 1 Omag 11 2.
    [Show full text]