Invitasjon Til Samarbeidsprosjekt Kulturvegen Langs Røsvatnet ”Varntreskvegen”

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Invitasjon Til Samarbeidsprosjekt Kulturvegen Langs Røsvatnet ”Varntreskvegen” Invitasjon til samarbeidsprosjekt Kulturvegen langs Røsvatnet ”Varntreskvegen” Samarbeidspartnere: Varntresk grendelag Hattfjelldal kommune Statens vegvesen Nordland fylkeskommune StatKraft Helgelandskraft Helgeland museum Innovasjon Norge Indre Helgeland Regionråd Statskog Posten Fylkesveg 292 er under utbedring, og vi som bor langs vegen vil svært gjerne gjøre dette til en flott vegstrekning. Vi har i flere år arbeidet med å få vegen bedre etter mange år med humpete, gjørmete og , til tider, uframkommelig veg. Dette er no på gang, og det er vi svært takknemmelig for. Vi er lovet fast dekke høsten 2012, og det er nesten så vi ikke tror det før vi får se det. Vegen har stor trafikk, som bare blir større og større. Pendlere fra Hattfjelldal, fastboende, hyttefolk, turister, skolebuss, turistbuss, tankbil, kraftfor, postbil, hjemmehjelp, drosjer osv. Alle disse skal ha en flott opplevelse ved å kjøre vegen langs Røssvatnet, det skal ikke være en vegstrekning man vegrer seg for. Historie: Varntresk-bygda feiret 250-års jubileum i 1986, og er dermed 276 år gammel. Vi har, på dugnad, bygd et bygdemuseum, som inneholder den eldste bygningen fra 1792, gamle gjenstander samlet rundt omkring, og flere små hus. Her har fjellbønder klort seg fast, dyrket nyland og bygd opp et levedyktig samfunn. Varntresk var senteret ved Røssvatnet. Her kom unger for å gå på skole, her gikk en av ferdselsvegene over fra Sverige og her var det butikk allerede i 1953. Det gikk skyssbåter på Røssvatnet i mange år, som skysset folk i mellom gårdene og til bussforbindelse mot Hattfjelldalen. På slutten av 1940-tallet ble det bestemt at Røssvatnet skulle demmes opp, for å lage strøm til hovedsakelig Jernverket på Mo og aluminiumsverket i Mosjøen. Dette gikk svært fort, og ikke alle folkene ”rakk” å flytte gården sin før vannet kom. De fikk en liten kompensasjon, men ikke på langt nær nok til å bygge opp tilsvarende. Det ble heller ikke gitt kompensasjon for 100-meters-belte, som staten allerede hadde sikret seg på begynnelsen av 1900-tallet. Statkraft, som har konsesjon her, har fått store inntekter, noe som var vanskelig å forestille seg for 60 år siden. Det var ikke vanlig å ”forlange” eller protestere/demonstrere, så oppdemningen gikk slik staten ville, uten innvendinger. Gårder ble lagt under vann, og det rike fisket forsvant, og har heller ikke kommet tilbake til normalen noen gang. Fremtiden: Varntresk-bygda har et levende bygdesamfunn med levende gårder, der det har skjedd et generasjonsskifte og unge bønder har etablert seg. Vi har et flott og nytt oppvekstsenter som gir ungene en trygg og stabil oppvekst. Vi har mange hytter, og flere er under oppføring. Vi har Sæterstad Gård som er et fyrtårn i kommunen, og som besøkes av flere tusen hvert år. Her bygges det stadig nye pilot-prosjekt, som har vakt oppsikt både lokalt, regionalt og nasjonalt. Nå har Sverige fått øynene opp for hva som rører seg rett over grensen, og det har alltid vært et godt samarbeid på tvers av grensen. Knut Kastnes er med i prosjektet Hattrøye, et forprosjekt for oppdrett i merder i Røssvatnet. Her er NIVA en av hovedsamarbeidsaktørene. Her er det snakk om et stort anlegg som vil få konsekvenser for kjøringen på fylkesveg nr. 292. Hattrøye- prosjektet er støttet av Landbruks- og Matdepartementet, og merdeoppdrettet vil være et pilotprosjekt i landet. Innovativt: Helgeland Museum og Sæterstad Gård har i 4 år samarbeidet om Røssvatn-seminar, der vi har hatt forskjellig fokus på hvert seminar, så som: 2008 Vannkraftutbygginga og oppdemminga, 2009 Kommunikasjon og ferdsel , 2010 Tidlig spor etter mennesker, landskap og arkeologi og 2011 Fiske og fiskeforekomster. Røssvatnet har i årtier, for ikke å si årtusener, hatt stor betydning for mennesker og deres bosetting i Nord-Norge. Man kan spørre seg: Hva hadde Nord-Norge vært uten denne store oppdemmingen? Dette har vi prøvd å utdype gjennom disse seminarene, og vi vil ha det som et årlig arrangement. Men vi synes det ville være på sin plass å få dette ut til offentligheten med blant annet et hus som kunne inneholde billedutstilling, arkeologiutstilling osv. , rasteplasser langs Røssvatnet som også har informasjonstavler , flere forslag er nevt senere, men her må vi samarbeide for å komme med gode forslag. Hattrøye, se over, har og en visjon om å bli et visningsanlegg for allmenheten. Folk kan komme å se og lære om røye og røyeoppdrett. Det å se røya på nært hold, følge dens livsløp, kanskje få en på kroken eller kjøpe med seg hjem etterpå,-her er mulighetene mange. Vakker veg i fjell-landskap: Fylkesveg nr.292 går langs Røssvatnet med utsikt til Okstindene i nord-øst, Krutfjellet i sør og Kjerringtind m.fl. i vest. Det er en særdeles vakker/naturskjønn veg, som innbyggerne er stolte av, som turister nyter å kjøre og som vi ønsker å løfte mange hakk opp ved bedre komfort på vegen, spennende/innovative rasteplasser, flotte utsiktspunkt osv. Statens Vegvesen har allerede utpekt flere strekninger til Nasjonale Turistveger, men ingen i innlandet i Nord-Norge. Når det nå skal gjøres en utbedring på denne vegen, vil vi gjerne at det blir tenkt langsiktig og fremtidsrettet med å gjøre denne vegstrekningen til en Nasjonal Turistveg/Kulturveg. Dette ser vi for oss som et flott samarbeidsprosjekt for alle inviterte der vi forener både veg, historie, natur og kultur. Alt ligger til rette for at et slikt ”prosjekt” kan gjennomføres: Røssvatnet, med dets omkringliggende flotte natur og ”spennende historie”, er et stort, særdeles vakkert stykke Norge og har enorm tiltrekning på alle. Vegen langs Røssvatnet er i seg selv en naturopplevelse med flotte fjell som kranser rundt den enorme innlandssjøen. Dette vatnet har en lang og spennende historie som vi gjerne vil dele med alle. Det skal ikke bare være naturopplevelsen som sitter tilbake, men også et innblikk i områdets lange og kronglete historie. Derfor vil vi gjerne ha alle inviterte med på å støtte opp om et slikt tiltak som gjør at områdets historie, geografi og kultur kommer fram i lyset og allmennheten til gode. Her ser vi for oss: utbedringer av allerede eksisterende kulturminner; slik som Kolbeintunet og kvernhuset rasteplasser med informasjonstavler Røssvatnhuset, et hus med glassmontere for tidlige arkeologiske funn og historien omkring oppdemmingen Tavler som viser fjellene, gjerne med kikkert Fiskeplasser, gjerne med flytebrygge for handicappede Rekonstruksjon av en samisk boplass. ”Nomad City”,” King” ”Et eller annet” som viser de gamle postrutene, gjerne med gamle rekvisitter ”Et eller annet” som viser båt-trafikken på Røssvatnet med bilder Det er sikkert flere ideer/tanker som kan dukke opp under en samarbeidsprosess, men vi trenger profesjonell hjelp, både med innovative løsninger, arkitektur, funksjonell tilrettelegging, spennende ”bygninger” osv. Derfor vil vi herved invitere til et samarbeidsprosjekt der vi kan arbeide både med kompetanse og kunnskap, og , ikke minst, økonomi. Hilsen Varntresk Grendelag Røssvatnhus i Oslia med utstilling Samisk boplass, Nomad City, King Informasjonstavler: Rasteplasser: Skilting langs vegen: Et krypinn for f.eks. Norge på langs-farere: Fremdriftsplan: Varntresk Grendelag tar kontakt med alle inviterte og inngår samarbeid. En styringsgruppe blir satt sammen, og vi diskuterer hva og hvordan, og setter opp et budsjett. Styringsgruppa tar ansvar for fremdriften slik den naturlig vil være sammen med arbeidet som pågår. Kostnadsoverslag: Hva kr. 4 rasteplasser m/f.eks. sittebenker, gapahuk, bålplass o.l. 400 000 Steinbu 100 000 2 flytebrygger m/info, handicaptilpasset 200 000 Karttavle m7kikkert 75 000 Tavle m/postruter o.l. 50 000 Gammel samisk boplass 75 000 Røssvatnhus ved Oslia 600 000 Skilting 50 000 Lokal kunst 100 000 Administrering o.l. 50 000 Diverse 70 000 Totalt 1 770 000 Finansieringsforslag: Hvem Egeninnsats Bevilgning Varntresk grendelag 50 000 (dugnad) 50 000 Hattfjelldal kommune 20 000 (regnskap) 100 000 Statens vegvesen 50 000 (skilting o.l.) 150 000 Nordland Fylkeskommune 300 000 StatKraft 500 000 Helgelandskraft 50 000 Helgeland museum 50 000 (arkitekt, info, bilder) 50 000 Innovasjon Norge 200 000 Indre Helgeland Regionråd 100 000 Statskog 50 000 (materialer, gapahuk) Posten 50 000 (postens historie v/vegen) Sum 270 000 1 500 000 Totalt 1 770 000 .
Recommended publications
  • Naturlig Utbredelse Av Gran I Norge
    Naturlig utbredelse av gran i Norge NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 111 | 2020 Bernt‐Håvard Øyen, Skognæringa Kyst SA Per Holm Nygaard, Divisjon for Skog og Utmark, NIBIO TITTEL/TITLE NATURLIG UTBREDELSE AV GRAN I NORGE / SPONTANEOUS SPRUCE IN NORWAY Naturlig utbredelse av gran i Norge FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Bernt-Håvard Øyen, Per Holm Nygaard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 23.09.2020 6/111/2020 Åpen 522010 20/01093 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02637-2 2464-1162 67 13 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Oppdragsgiver STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vanlig gran, Picea abies, Utbredelse, Spontan, Skogfag, Plantegeografi, Palynologi, Skogøkologi Semi-spontan, Kulturskog, Skogreising, Plantet skog, Norge, Vest-Norge, Nord-Norge SAMMENDRAG/SUMMARY: Litteratur som omhandler utbredelsen til vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i Norge er analysert. Rapporten presenterer et nytt utbredelseskart for spontan gran i Norge hvor forekomster i ytterkanten av hovedområdene bestående av småbestand, holt og enkelttrær er inkludert. Vanlig gran opptrer med spontane forekomster i alle norske fylker, regioner og landsdeler, fra kyst til høgfjell. Grandominert skog dekker i dag 32,4 mill. dekar. Spontan gran er så langt ikke blitt registrert utbredt i de ytre kyststrøk på Vestlandet, og i kyst- og fjordstrøk mellom Salten og Øst- Finnmark. Kulturgran og semi-spontan gran er imidlertid vanlig forekommende også her. Kulturskogarealene med gran som er etablert gjennom skogreisingen langs kysten de siste 70 år utgjør om lag 3 millioner dekar. Granas andel av stående volum i skogene er størst i Trøndelag og på Østlandet, og minst på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge.
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • Offentlig Postjournal Hattfjelldal Kommune
    OFFENTLIG POSTJOURNAL HATTFJELLDAL KOMMUNE Sakspapir, notat og inn- og utgående brev, PostMottak, for perioden: 16.10.2013 - 16.10.2013 Side 1 Arkivsak/doknr. 13/359-75 Sakstittel Dok.dato 16.10.2013 Tilsetting gjetere sommeren 2013 Mottaker Paul-Jørgen Martinsen Pettersen Dokumenttittel Arkivkode 1-FE-416 Oppdragsavtale gjeting 2013 Saksansv. RÅD-NTK-HAI U Arkivsak/doknr. 13/1082-1 Sakstittel Dok.dato 14.10.2013 Orientering ang. karakterer Mottaker *** Dokumenttittel Arkivkode 1--***-*** Orientering ang. karakterer i orden og oppførsel Saksansv. RÅD-HBU-LISN §13 Opplysningar underlagde teieplikt. U Arkivsak/doknr. 12/1543-11 Sakstittel Dok.dato 16.10.2013 Hattfjelldal kommune som samisk Mottaker Helgeland museum; språkforvaltningsområde Mosjøen videregående skole; Dokumenttittel Sameskolen for Midt-Norge Arkivkode 1-FE-024; Arbeidsgruppe - Forvaltningsområde for samisk 2-FA-B02 språk Saksansv. RÅD- -BED U Arkivsak/doknr. 12/258-11 Sakstittel Dok.dato 14.10.2013 Ressurskrevende tjenester Avsender Helsedirektoratet Dokumenttittel Arkivkode 1-FE-233; Tilskudd til særlige ressurskrevende helse- og 2-FA-F00 omsorgstjenester 2014 - foreløpig orientering Saksansv. RÅD-PRO-CHRO I Arkivsak/doknr. 12/1527-9 Sakstittel Dok.dato 16.10.2013 Nordalsbukta hyttefelt Mottaker Vegvesenet Dokumenttittel Arkivkode 1-FA-L12 Nordalsbukta hyttefelt, Varntresk Saksansv. RÅD-NTK-GT U Arkivsak/doknr. 13/1028-1 Sakstittel Dok.dato 14.10.2013 Ferie SAD 2014 Avsender Ann Kristin N. Rustad, Dokumenttittel Arkivkode 1-FE-467 Ferie 2014 Saksansv. RÅD- -SSK I Arkivsak/doknr. 13/1083-1 Sakstittel OFFENTLIG POSTJOURNAL HATTFJELLDAL KOMMUNE Sakspapir, notat og inn- og utgående brev, PostMottak, for perioden: 16.10.2013 - 16.10.2013 Side 2 Dok.dato 15.10.2013 Prosjekt fremtidig kommunestruktur Avsender Helgeland Regionråd Dokumenttittel Arkivkode 1-FE-024; Prosjektspesifikasjon 2-TI-&32 Saksansv.
    [Show full text]
  • Summer Guide Sommarguiden 13 Upplev Mer Guidade Sommaraktiviteter I Hemavan Tärnaby
    Sommarguiden SummerYOUR GUIDE TOGuide HEMAVAN TÄRNABY IN THE SUMMER 2018 INNEHÅLL Fjällvandring .....................................................................................................4 Sommartoppar .............................................................................................. 10 Upplev mer ..................................................................................................... 14 Upptäck på egen hand ................................................................................22 Gränshandelsmarknaden ...........................................................................25 Fiske...................................................................................................................26 Fiskefestivalen .............................................................................................. 28 Gränslösa utflykter ......................................................................................30 Upptäck mer Boende ............................................................................................................ 36 Mat .................................................................................................................... 38 av Sveriges Kulturveckan ..................................................................................................40 Höst .................................................................................................................. 46 Kalender .........................................................................................................48
    [Show full text]
  • Lokalhistorisk Litteratur Om Helgeland
    Per Smørvik Lokalhistorisk litteratur om Helgeland 1970-1994 Du kan søke i registeret ved å bruke Ctrl + F ISBN: 82-90148-74-7 - Trykk: Rønnes Trykk as. Forord Helgeland Historielag har sett det som ei oppgåve å gi ut eit oversyn over lokalhistorisk litteratur som har tilknytning til Helgeland. I det heftet vi no presenterer, har vi valt å avgrense tidsrommet til 1970-1994. Å lage eit fullstendig oversyn over alt som har komme ut, er uråd. Men vi trur vi har fått med det meste, og vonar at oversynet vil bli til hjelp for alle som er interesserte i lokalhistorie. Vi vil tru at også biblioteka og skolane vil ha nytte av heftet. Under arbeidet med heftet er opplysningane henta inn frå mange ulike hald, og i nokre tilfelle kan opplysningane vere ufullstendige. Slikt vil vi gjerne ha greie på, og vi vil også ha tips om publikasjonar som eventuelt ikkje er komne med i oversynet. Ansvarleg for heftet har adressa Snevn. 23, 8650 Mosjøen. Publikasjonane er ordna etter kommune. Ein del titlar gjeld større område. Dei er enten tatt med til slutt under "Helgeland", eller dei er ført opp under fleire kommunar. Merk elles at omgrepet "forfattar" er bruka noko vidare enn i vanleg bibliotekssamanheng. Det er gjort slik fordi det elles ikkje ville ha komme fram kven som står bak arbeidet med boka/heftet. Det finst ei mengd ulike rapportar som gjeld forhold på Helgeland. Med nokre få unntak er desse ikkje tatt med. Om ein skulle tatt med slike rapportar, ville det sprengt ramma for heftet.
    [Show full text]
  • Nettilknytning Av Krutåga Kraftverk. Høring Av Tilleggs
    Hattfjelldal kommune O. T. Olsens v. 3 A 8690 HATTFJELLDAL Vår dato: 11.08.2017 Vår ref.: 201300093-37 Arkiv: 611 Saksbehandler: Deres dato: Arne Anders Sandnes Deres ref.: 22959218/[email protected] Nettilknytning av Krutåga kraftverk. Høring av tilleggs- og endringssøknad NVE har mottatt to søknader fra Krutåga Kraft AS for et nytt ledningsanlegg og for endring i tidligere omsøkt løsning for nettilknytning av planlagte Krutåga kraftverk i Hattfjelldal kommune i Nordland. Anleggene det søkes konsesjon for er hhv en ny, enkel 22 kV ledning mellom Austerkroken og Krutvatnet og en mindre ombygging av eksisterende 220 kV ledning Nedre Røssåga – Ajaure ved Varntresk. For sistnevnte anlegg søker Krutåga Kraft på vegne av Statnett, som eier 220 kV-ledningen. Bakgrunn NVE har i innstilling av 24.06.2016 anbefalt overfor Olje- og energidepartementet at Krutåga Kraft gis konsesjon for bygging av Krutåga og Mølnhusbekken kraftverk med nødvendige nettanlegg. Nettanleggene NVE har gitt innstilling for omfatter en ca. 20 km lang 132 kV kraftledning mellom Krutå og Varntresk, samt en ny transformatorstasjon og ett om lag 400 meter langt kabelanlegg for tilknytning til Statnetts eksisterende 220 kV ledning Nedre Røssåga – Ajaure ved Varntresk. Søknadene og NVEs høring I søknader av 06.06.2017 søker Krutåga Kraft om konsesjon for følgende anlegg: en ny, om lag 6,2 km lang 22 kV kraftledning bestående av ca. 2,2 km jordkabel og 4 km hengekabel (én-line) på enkle trestolper. Planlagt trasé går i hovedsak parallelt med rv 73 og en eksisterende telekabel mellom Austerkroken og Krutvatnet. omlegging av eksisterende 220 kV ledning Nedre Røssåga – Ajaure ved å rive ca.
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1954
    oges Oisiee Saisikk, ekke . r Offl Sttt r I ekke I. yk 4. Nr. 152. Økonomisk utsyn over året 1953. Economic survey. - 153. Folketellingen 1. desember 1950. VII. Trossamfunn. Population census December I, 1950. VII. Religious denominations. .._. 154. Skogstatistikk 1952. Forestry statistics. - 155. Folketellingen i Norge 3. desember 1946. VI. Yrkesstatistikk. Recensement du 3 decembre 1946. VI. Statistique de professions. - 156. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1951. Medical statistical report. - 157. Husholdningsregnskaper for høyere funksjonærer april 1952-mars 1953. Fami- ly budget studies for salaried employees in the higher income groups. - 158. Skattestatistikk 1951-1952. Tax statistics. 159. Telegrafverket 1952-53. Télégraphes et téléphones de rEtat. 160. Syketrygden 1951. Assurances-maladie nationale. - 161. Norges private aksjebanker og sparebanker 1952. Commercial and savings banks in Norway. - 162. Norges bergverksdrift 1952. Norway's mining industry. 163. Lønnsstatistikk 1952. Wage statistics. - 164. Skolestatistikk 1951-52. Statistics on education. 165. Forsikringsselskaper 1952. Sociétés d'assurances. - 166. Veterinærvesenet 1951. Service vétérinaire. - 167. Skogavvirking 1949/50-1951/52. Roundwood cut. - 168. Norges postverk 1953. Statistique postale. 169. Skattestatistikken 1952-53. Tax statistics. 170. Skolestatistikk 1950-51. Instruction publique. - 171. Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1953. Population in rural districts and towns. - 172. Fengselsstyrets årbok 1931-1950. Report of the prison administration. 173. Norges handel 1952. Del I. Foreign trade of Norway. Part I. - 174. Norges jernbaner 1950-51. Chemins de fer norvégiens. 175. Norges industri 1952. Industrial production statistics. 176. Jordbruksstatistikk 1953. Agricultural statistics. - 177. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 1953. Municipal debt and cash balance etc. 178. Kriminalstatistikk 1951 og 1952. Criminal statistics.
    [Show full text]
  • NIKU Rapport 14
    NIKU Rapport 14 Samiske kirkegårder Registrering av automatisk freda samiske kirkegårder i Finnmark, Troms og Nordland Elin Rose Myrvoll Rapport 14 - 2007 Myrvoll, Elin Rose. 2007. Samiske kirkegårder. Registrering av automatisk freda samiske kirkegårder i Finnmark, Troms og Nordland. – NIKU Rapport 14. 36 s. Oslo, februar 2007 NIKU Rapport 14 ISSN 1503-4895 ISBN 978-82-8101-043-7 Rettighetshaver © Copyright Stiftelsen Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. Redaksjon: Grete Gundhus Rapporten er ikke trykt, men er tilgjengelig som pdf-fil på www.niku.no Kontaktadresse: NIKU, Storgata 2, 0155 Oslo Postadresse: NIKU, P.O.Box 736 Sentrum, NO-0105 Oslo Tlf. 23355000 Fax:23355001 Internett: www.niku.no Forsidebilde: Elvenes/Øvre Salangen kirkegård i Salangen kommune, Troms. (Foto: Elin Rose Myrvoll 2005) Tilgjengelighet: Åpen Prosjektnr.: 1562186 Oppdragsgiver: Riksantikvaren Faglig godkjenning hos NIKU: Inge Lindblom ©Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU 2 Samiske kirkegårder Rapport 14 - 2007 Sammendrag Myrvoll, Elin Rose. 2007. Samiske kirkegårder. Registrering av automatisk freda samiske kirkegårder i Finnmark, Troms og Nordland. NIKU Rapport 14. 36 s. Kirker og kirkegårder er materielle utrykk for religiøse forestillinger og ritualer. De utgjør derfor et viktig kildemateriale for forskning innenfor kulturhistoriske tema. I dagens nasjonale kulturminneregister, Askeladden, er informasjonen om automatisk freda middelalderkirkegårder og samiske kirkegårder eldre enn 100 år mangelfull. Riksantikvaren har derfor initiert prosjekter for å få registrert og kartfesta automatisk freda kirkegårder. Denne rapporten omhandler registrering av automatisk freda samiske kirkegårder. I samarbeid med Riksantikvaren ble 126 kirkegårder valgt ut for registrering. Kirkegårder i herreder som rundt 1900 hadde en samisk befolkningsandel på henholdsvis 50 -100% eller 25-50% i de offisielle folketellingene, ble prioritert.
    [Show full text]
  • Historiske Hendelser Og Epoker – Fram Til År 2000
    Hattfjelldal Historiske hendelser og epoker – fram til år 2000 Tidlig bosetting Arkeologiske funn viser spor etter mennesker som går flere tusen år tilbake (fangstfolk). Gjenstander – boplasser – fangstgraver. Særlig er det ved de større innsjøene og langs vassdragene at mennesker har hatt tilhold – eksempelvis ved Røssvatnet og Unkervatnet. Utgravde steinalderboplasser ved Luspen på vestsida av Unkervatnet. Foto: Gunder Garsmark Arkeologiske funn fra strandområder ved Røssvatnet. Flintdolk, emne til spydspiss, ”beinknuser”, pilespisser, skiferpil og en mer ubestemmelig skiferredskap. Foto fra Vefsn Bygdebok, bind 3 1 Jernalderen og før vikingtida Fangstgraver for elg og rein er laget og brukt over lengre tid. Disse var i utgangspunktet 3 – 6 m i tverrmål og gjerne 1,5 m djupe. Fangstgravene ble gravd der dyretrekkene gikk, og det var trolig ledegjerder mellom dem. Tydelige spor etter slik fangstsystem finnes bl.a. i Varntresk-området, Kjerringneset, Unkervassbygda og Susendalskroken. Nøyaktig tidfesting er ikke gjort. Rekonstruert fangstgrav fra Tromoan i Grane. Foto: Grane kommune, kulturkontoret Ferdselsveger i saga og sagn Dalgangene fra kysten og øst mot innlandet ble brukt som ferdselsveger. Røssvatnet ser ut til å ha vært et attraktivt område fra gammelt av, og tverrforbindelsen Vefsn - Røssvatnet - Tärna og videre østover har ganske sikkert blitt jevnlig brukt. I Eigilssoga fortelles det om Torolv Kveldulvsson som med mange folk kom denne vegen på sine skatteferder. Partier fra Røssvatnet Foto: Ansgar Kleven 2 1300-tallet Flateyjarbók (kjent islandsk historieskrift) omtaler legenden om Heming Unge – en skikkelse som er mye kjent gjennom folkeviser og sagn. Her sies det at Heming Unge var sønn til Aslak på Torgar (Helgelandskysten), og at han ble oppfostret hos samer inne i landet – gjerne oppfattet som i Hattfjelldalen.
    [Show full text]
  • Last Ned Publikasjon
    Norges geologiske unders0kelse Postboks 6315 Sluppen ~ NORGES GEOLOGISKE UNDERS0KELSE 7491 TRONDHEIM ~ NGU RAPPORT Tlf. 73 90 40 00 ISSN: 0800·3416 (trykt) Rapport nr.: 2016.050 ISSN: 2387-3515 (online) IGradering: Apen Tittel: Geologisk kartlegging i Hattfjelldal - Statusrapport desember 2016 Forfattere: Oppdragsgiver: Terje Bjerkgard, Kerstin Saalmann, Jan Sverre Nordland Fylkeskommune og NGU Sandstad, Jakob Keiding, Tine Larsen Angvik, Havard Gauneb, Ole Lutro, Ben Snook, Robin Orre Svennungsen Fylke: Kommune: Nordland Hattfjelldal Kartblad (M=1 :250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Mosj121en 2026-111 Krutvatnet, 2026-IV Hjartfjellet Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 37 sider Pris: 155,- Kartbilag: f / )i l A-1 Feltarbeid utf~~Jrt: Rapportdato: Prosjektnr.: 2013-2016 Des 2016 355900 Sammendrag: ~ (_, Det har vcert utf121rt geologisk og malmgeologisk kartlegging i den nord121stlige del av Hattfjelldal k®mmune i perioden 2014-2016. Arbeidet skal sluttrapporteres i 2017 og dette er en rapport for status i prosjektet pr. desember 2016. Prosjektet ble i 2014 og 2015 i sin helhet finansiert gjennom NGUs MINN-program. For 2016 og 2017 har Nordland Fylkeskommune bidratt til a finansiere Hattfjelldalsprosjektet med kr.750 000,-. Disse midlene gar til a dekke kostnader ved feltarbeidet, analysekostnader ved ekstern lab, samt timekostnader. Prosjektet har bakgrunn i at det har Vffirt utstrakt leteaktivitet i omradet av flere selskaper. Disse selskapene har etterspurt grunnlagsdata i form av blant annet berggrunnsgeologi og geofysikk. Til na har det i star grad kun eksistert berggrunnskart i 1 :250 000 skala. Et mal med prosjektet er a benytte geofysisk, geokjemisk OQ geologisk kartlegging og detaljstudier til a utpeke omrader med st121rst potensial for a finne st121rre malmforekomster.
    [Show full text]
  • Last Ned Publikasjon
    Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Torgarden RAPPORT 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 ISSN: 0800-3416 (trykt) Rapport nr.: 2018.005 ISSN: 2387-3515 (online) Gradering: Åpen Tittel: Geologisk kartlegging i Hattfjelldal - Statusrapport april 2018 Forfattere: Oppdragsgiver: Terje Bjerkgård, Kerstin Saalmann, Jan Sverre Sandstad, Nordland Fylkeskommune og NGU Jakob Keiding, Tine Larsen Angvik, Håvard Gauneb, Ole Lutro, Ben Snook, Robin Orre Svennungsen Fylke: Kommune: Nordland Hattfjelldal Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Mosjøen 2026-III Krutvatnet, 2026-IV Hjartfjellet Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 60 sider Pris: 255,- Kartbilag: Berggrunnskart Hattfjelldal 1:50 000 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 2013-2017 April 2018 355900 Sammendrag: Det har vært utført geologisk og malmgeologisk kartlegging i den nordøstlige del av Hattfjelldal kommune i perioden 2014-2016. Arbeidet skal ferdigstilles i 2018 og rapporten her oppsummerer resultatene fra prosjektet pr. februar 2018. Prosjektet ble i 2014 og 2015 i sin helhet finansiert gjennom NGUs MINN- program. For 2016 og 2017 har Nordland Fylkeskommune bidratt til å finansiere Hattfjelldalsprosjektet med kr.750 000,-. Prosjektet har sin bakgrunn i utstrakt leteaktivitet av flere selskaper i området. Disse selskapene har etterspurt grunnlagsdata i form av blant annet berggrunnsgeologi og geofysikk. Hele området ble målt med høyoppløselig geofysikk i 2014 under MINN-programmet. Et mål med prosjektet er å benytte geofysisk, geokjemisk og geologisk kartlegging og detaljstudier til å utpeke områder med størst potensial for å finne større malmforekomster. Området øst for Røssvatnet fra Hjartfjellet i nord til Unkervatnet i sør er nå kartlagt og et geologisk kart basert på denne kartleggingen er ferdigstilt.
    [Show full text]
  • Offentlig Journal
    Norsk kulturråd 02.10.2013 Offentlig journal Periode: 24-09-2013 - 30-09-2013 Journalenhet: Alle Avdeling: Alle Saksbehandler: Alle Notater (X): Nei Notater (N): Nei Norsk kulturråd 02.10.2013 Offentlig journal Periode: 24-09-2013 - 97/01083-3 I Dok.dato: 09.04.1997 Jour.dato: 24.09.2013 Arkivdel: NKR-H Arkivkode: 051.2 Tilg. kode: U Par.: Avsender: Vaktmestermkompaniet Sak: Prisregulering - renhold Dok: Informerer om prisreduksjon - prisregulering - renhold Saksansv: Norsk kulturråd / UF Saksbeh: Økonomi / JEA 97/01083-4 I Dok.dato: 09.01.2001 Jour.dato: 24.09.2013 Arkivdel: NKR-H Arkivkode: 051.2 Tilg. kode: U Par.: Avsender: Vaktmestermkompaniet Sak: Prisregulering - renhold Dok: Ber om befaring - prisregulering - renhold Saksansv: Norsk kulturråd / UF Saksbeh: Økonomi / JEA 97/01083-5 I Dok.dato: 16.01.2001 Jour.dato: 24.09.2013 Arkivdel: NKR-H Arkivkode: 051.2 Tilg. kode: U Par.: Avsender: Vaktmestermkompaniet Sak: Prisregulering - renhold Dok: Vedrørende utført befaring og endringer i renholdsomfang - prisregulering - renhold Saksansv: Norsk kulturråd / UF Saksbeh: Økonomi / JEA Side1 Norsk kulturråd 02.10.2013 Offentlig journal Periode: 24-09-2013 - 97/01083-6 I Dok.dato: 30.01.2001 Jour.dato: 24.09.2013 Arkivdel: NKR-H Arkivkode: 051.2 Tilg. kode: U Par.: Avsender: Vaktmestermkompaniet Sak: Prisregulering - renhold Dok: Revidert pris - prisregulering - renhold Saksansv: Norsk kulturråd / UF Saksbeh: Økonomi / JEA 97/01083-7 U Dok.dato: 18.02.2001 Jour.dato: 24.09.2013 Arkivdel: NKR-H Arkivkode: 051.2 Tilg. kode: U Par.: Mottaker: Vaktmestermkompaniet Sak: Prisregulering - renhold Dok: Spørsmål vedrørende revidert pris - prisregulering - renhold Saksansv: Norsk kulturråd / UF Saksbeh: Norsk kulturråd / UF 07/06030-9 I Dok.dato: 23.09.2013 Jour.dato: 24.09.2013 Arkivdel: PNKR Arkivkode: 321\Fonograminnspillinger Tilg.
    [Show full text]