Nr. 3:2012 • Informasjonsblad Fra Norsk Kulturskoleråd JUNIOR KISS, FOTO: EGIL HOFSLI

Nr. 3:2012 • Informasjonsblad fra Norsk kulturskoleråd JUNIOR KISS, FOTO: EGIL HOFSLI

Ø KK TR r ultu SKAL UTNEVNES FYRTÅRNKULTURSKOLER s:06 FEM LANDSMØTE 2012 s:04 NORSK KULTURSKOLERÅDS

DRØMMESTIPENDNOMINERTE ØTER FOR s:19 MESTERM k :direktøren direkte kultuTRr ØKK

Norsk kulturskoleråds informasjonsblad De vesentlige

Redaktør: Egil Hofsli Annonseansvarlig: Inntil videre redaktøren spørsmålene Layout: Guri Jermstad AS

Er tilgang til kunst og kultur en rettighet? Redaksjon: Egil Hofsli, redaktør Hvis ja; hvordan forvalter vi den? Telefon: 908 35 229 E-post: [email protected] Vi går en spennende tid i møte. Landsmøte i Norsk kulturskoleråd 2012 står for døren. Vi får snart Annonseavdeling: en NOU-rapport om kulturpolitikken (Kultur Kontakt redaktør for bestilling og andre utredningen 2014 - Engerutvalget). Det skal være henvendelser om annonsering stortingsvalg høsten 2013. Barn og unges tilgang Annonsepriser: til og deltakelse i kunst- og kulturaktiviteter er et Helside: 6290 kr viktig tema for Norsk kulturskoleråd. Halvside (liggende format): 4190 kr «Kulturskole for alle?» – Telemarksforsknings rapport fra 2009, viser til at I tillegg tilbyr vi annonser av tre det er noen forhold som er særlig avgjørende for deltakelse i kulturskolene. ulike bredder: Kulturskolene må ha en viss bredde i tilbudet, og samarbeid med skole og Enspaltere: 56 mm kulturliv øker mulighetene for bredde i deltakergruppen. Pris er også en Tospaltere: 118 mm faktor, men vi skal la det ligge her. Trespaltere: 180 mm Mm-pris (måles etter høyde) for disse: 10 kr Agderforskning peker på at kulturskolen har et kommunikasjonsproblem; kulturskolene makter ikke gjøre tilbudet kjent for nye målgrupper og har Gode rabatter: kanskje heller ikke et faglig innhold som kan gjøre tilbudet interessant nok Gis om flere innrykk er aktuelt for flere (Rapport 05/2012). Utgivelser 2012: Utfordringene er mange for kulturskolene: Det forventes at vi skal gi plass Nr. 1: 14. mars til flere, utvide med nye fagtilbud, samarbeide med skole og kulturliv og Nr. 2: 6. juni Nr. 3: 17. oktober videreutvikle innhold i eksisterende tilbud. Samtidig som forventningene til Nr. 4: 10. desember kulturskolens tilbud øker, ser vi at grunnskolen, der alle barn er, sliter med manglende kompetanse i kunstfagene. Annonsefrister: Fins på nettstedet Situasjonen i dag er at ikke mer enn drøyt 15 prosent av grunnskoleelevene kulturskoleradet.no. I søkefeltet skriver du i Norge får et kulturskoletilbud, og antall elevplasser har ikke økt vesentlig Annonse- og utgivelsesinformasjon de siste årene.

Opplag: 5.000 FNs barnekonvensjon artikkel 31 sier noe om barns rett til kunst og kultur, og artikkel 31.2 er tydelig ikke bare på retten til å delta, men også at partene Abonnement: skal «oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, Bladet distribueres gratis til landets kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter». kulturskoler. Alle andre som vil kan også abonnere. Ta kontakt for tilbud Opplæringsloven (§ 13-6) pålegger alle kommuner å ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge. Men den individuelle retten til deltakelse Utgiver: Norsk kulturskoleråd er ikke nedfelt i loven. Postadresse: 7491 Trondheim Besøksadresse: Fjordgata 1 Hvordan tenker vi om retten til deltakelse i kunst og kultur for barn og unge? Telefon: 73 56 20 00 Vi har noen vesentlig spørsmål som bør drøftes utover vinteren og våren: Telefaks: 73 56 20 01 • Kan vi akseptere at det finnes et lovpålagt tilbud der ikke alle er sikret den E-post: [email protected] samme rett til deltakelse? Internettadresse: kulturskoleradet.no • Hvem bærer det juridiske ansvar for at FNs barnekonvensjon skal ivaretas; stat eller kommune?

kommentator: inger anne westby direktør, Norsk kulturskoleråd

:2 :styrefokus

Nå er det kulturskolens tur!

På vårt landsmøte 2012 inviterer vi tors- (statsbudsjettforslaget ble framlagt nasjonal satsing på kulturskolen på tvers dag 18. oktober til en generaldebatt med mandag 8. oktober, se kulturskoleradet. av partipolitikk, slik det ble gjort med tittelen «Nå er det kulturskolens tur!». no for nyhetssak om dette, red.anm.). barnehagesatsinga. Bakgrunnen er Kulturløftet II fra regje- Men det er ikke fritt for at utålmodighe- ringen Stoltenberg der det står at det ten begynner å bli stor. Vi mener derfor Vi ser fram til at saken blir tatt opp i skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at det er på sin plass å minne politikerne Stortinget - for nå er det vår tur. at alle barn som ønsker det får et kultur- om at nå er det vår tur. skoletilbud av god kvalitet til en rimelig Vi merket oss at statsråd Halvorsen pris. Norsk kulturskoleråd er i den lykkelige hadde følgende kommentar på Dags- situasjon at vi har bare venner og møter revyen da hun ble konfrontert med Dette løftet kom i forkant av Stortings- velvilje og godord i alle fora når vi snakker Kulturløftet II og de nærmere 30.000 på valget 2009. Vi i Norsk kulturskoleråd om viktigheten av kulturskole. Det er vel venteliste: - Du får vente og se. Vi har gledet oss veldig over løftet, og vi har og bra, men nå synes vi at det er vår tur ennå noen måneder på oss, det vil si vi foran hvert statsbudsjett sett fram til at til å få velvilje og godord konkretisert i en har ett år. løftet skulle konkretiseres. Jo da, vi har økt satsing på kulturskolens virksomhet. de tre siste årene fått 40 millioner kroner Vennskap forplikter gjennom hele året, Statsråden kommer til oss på lands årlig i form av såkalte utviklingsmidler og ikke bare på festdager, nå er det vår møtets andre dag; 19. oktober. Vi for fra Kunnskapsdepartementet og Kultur- tur. venter at hun klart og tydelig sier at nå er departementet. Men det er fortsatt langt det kulturskolens tur. fram til at «alle barn som ønsker det får På NRK1s Dagsrevyen 18. september ble et kulturskoletilbud av god kvalitet til en ventelistene i kulturskole-Norge foku- rimelig pris». sert i en nyhetsreportasje. I følge NRK vil Kristelig Folkeparti ta saken opp i Stor- Løftet er ikke gått i glemmeboka hos tinget, med tanke på en nasjonal satsing kommentator: oss, og vi skal ha det med oss når for å få et tilbud til alle. Norsk kultur- trygg jakola statsbudsjettet for 2013 blir lagt fram. skoleråd har tidligere i år - i brevs form styreleder, I skrivende stund er ikke det kjent - gitt alle politiske partier innspill på en Norsk kulturskoleråd

:kunstglimt Kalendertid

Denne gangen bruker vi kunstglimtspalten til å minne om at det ennå er mulig å sende inn bidrag til Kulturskole kalenderen 2013. Se artikkelen om dette på side 10.

Innsendingsfristen er fredag 26. oktober. Mange har allerede sendt inn fine bidrag, men juryen vil gjerne gi enda flere sjansen til å få kunsten sin «utstilt» i Kulturskole kalenderen 2013.

Bildet som gjengis her kommer fra Randaberg kulturskole i Rogaland, er et akrylmaleri og har høst som tema.

kunstner: Silje Brunvand Wolf alder: 10 år skole: Randaberg kulturskole lærer: Hanne Tobiassen :fakta

:3 LANDSMØTET 2012 Intense og viktige dager i Hamar

hamar: Ny styreleder og nytt styre skal velges. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kommer. En generaldebatt ser dagens lys. Årets kulturskolekommune skal kåres. Hederspris skal utdeles. Fyrtårnkulturskoler skal utnevnes.

Vi snakker innhold på Norsk kulturskole Har ministeren med seg noe «konkret» Nils Reielson Sandal fra Sogn og råds landsmøte 2012, som arrangeres i som vil glede landsmøtet litt ekstra Fjordane (styreleder), Heidi Hesselberg Hamar 18. og 19. oktober. Det ligger an denne gangen? Det er jo valgår i 2013, Løken fra Buskerud (nestleder), Gunnar til å bli intense og innholdsrike dager og den rødgrønne regjeringen har vært Skaar fra Vest-Agder, Sigrun Fostad fra for både delegater og gjester - med mye offensiv i sine løfter om hvordan situa- Nordland, Liv Kari Eskeland fra Horda- viktig på programmet, som alltid ved et sjonen i kulturskolen skal være om få land, Bjørg Tørresdal fra Nord-Trønde- landsmøte i Norsk kulturskoleråd. år. Ennå er det mange som mener det er lag, Mathias Lundquist fra Østfold. Av langt fram til at løftet «alle som vil skal få disse er Sandal, Skaar og Fostad med i På Scandic Hamar samles over 150 et kulturskoletilbud til en rimelig pris», det avtroppende styret. I tillegg kommer deltakere, hvorav cirka 90 er landsmøte- er innfridd. Kanskje synes Halvorsen tida Anders Aabø fra Rogaland som de ansat- delegater. I tillegg til de tradisjonelle og er inne for å synliggjøre en innspurt som tes nye representant i styret. viktige landsmøtesakene, er det selvsagt monner, og som virkelig gleder kultur- knytta mye spenning til kunnskapsminis- skolefolket? Nils R. Sandal (62) fra Gloppen har lang ter Kristin Halvorsen innlegg på lands- fartstid som politiker, for Senterpartiet. møtets andre dag. Generaldebatt Han var fylkesordfører i Sogn og Fjord Som ved landsmøtet i 2010 spres lands- ane i tolv år (1999-2011). Før dette var møtesakene over to dager, og det skapes han ordfører i Gloppen (1988-1998). rom for en generaldebatt første dag. «Nå er det kulturskolens tur!» er debattens Utnevnelser og priser vignett, som kommer etter en innledning Prisutdelinger har også blitt et fast innom Kulturutredningen 2014, ved Anne slag på Norsk kulturskoleråds lands- Enger, leder for utvalget som arbeider møte. I år skal Norsk kulturskoleråds med denne. hederspris utdeles samt at Årets kulturskolekommune 2012 og fem fyrtårnkul- I selve debatten deltar Christel Meyer (KS, turskoler (se egen sak side 6) utnevnes. tidligere varaordfører i Hamar), Arnfinn Bjerkestrand (andre nestleder, Norsk Et landsmøte i Norsk kulturskoleråd kulturråd), Eirik Birkeland inkluderer naturlig nok også rikelig (rektor, Norges musikkhøg- med kunstneriske innslag, og minst like skole), Geir Jørgen Bekke- naturlig kunstneriske bidrag framført av vold (stortingsrepresentant, kulturskoleelever. Og tradisjonen tro blir Kristelig Folkeparti) og Tor det en festmiddag med mange kunstne- Bremer (stortingsrepresentant, riske innslag torsdagskvelden. Arbeiderpartiet). Merk: I år kommer foreligger ikke Norsk Ny styreleder kulturskoleråds virksomhetsmelding i Valg er et fast og viktig trykt utgave før landsmøtet. Et utkast innslag på et landsmøte, fins elektronisk, men meldinga trykkes med valg av sentralstyre ikke før etter landsmøtet. Dette for å kva- (leder, nestleder, fem litetssikre produktet ytterligere. styremedlemmer) som viktigste punkt. Om valgkomiteens ønsker velkommen: Hamar-ordfører Morten Aspeli ønsker innstilling blir lands- landsmøtets delegater og gjester velkommen. møtets vedtak vil nytt styre tekst og foto: egil hofsli foto: hamar kommune se slikt ut:

:4 LANDSMØTET 2012

Og Årets kulturskolekommune 2012 blir…

hamar: Norsk kulturskoleråd skal igjen kåre Årets kulturskolekommune. Vinnerens navn offentliggjøres 19. oktober, under Norsk kulturskoleråds landsmøte i Hamar.

Sist prisen ble utdelt var i 2010, da var det Tidligere prisvinnere Fjell kommune i Hordaland som fikk den 2011: ikke utdelt gjeve prisen. 2010: Fjell 2009: ikke utdelt Prisen Årets kulturskolekommune 2012 2008: ikke utdelt tildeles en kommune som gjennom sin 2007: Fredrikstad kulturskolevirksomhet viser at den prio- 2006: Skien riterer tilbudet særlig høyt og kan tjene 2005: Eidsvoll statsråd kommer: Kunnskapsminister Kristin som en foregangskommune overfor 2004: Østre Toten Halvorsen gjør som i fjor; holder innlegg på Norsk andre. 2003: Asker kulturskoleråds landsmøte. 2002: Tromsø Forslag på kandidater er fremmet 2001: Bergen via Norsk kulturskoleråds fylkes- og 2000: Porsgrunn regionsavdelinger. En oppnevnt jury har 1999: Trondheim vurdert kandidatene og kulturskolerådets 1998: Kåfjord sentralstyre har deretter fattet et vedtak 1997: Namsos med utgangspunkt i denne juryens innstilling.

Landsmøteprogram i kortversjon

Sted og lokaler Scandic Hamar, Vangsveien 121, Hamar. Registrering foregår i resepsjonsområdet, hvor det også er en utstilling med kunst laget av kulturskoleelever fra Hedmark.

Torsdag 18. oktober 09.30: Ankomst, registrering, kaffe 10.30: Velkommen. Kunstnerisk innslag. Velkomsthilsen ved hamarordfører Morten Aspeli. Presentasjon av nye fyrtårnkulturskoler styrelederkandidat: Nils R. Sandal er av 11.00: Landsmøtet starter. Åpning ved styreleder. valgkomiteen innstilt som styrelederkandidat for Konstituering. Møtestart, sakene 1-4 perioden 2012-2014. foto: sp.no 12.30: Lunsj 13.30: Kunstnerisk. Landsmøtet fortsetter, framlegg og debatt i sak 5.2 Sakliste landsmøtet 2012 (Strategi 2020) og sak 7 (Virksomhetsplan). Kunstnerisk 1) Konstituering 14.45: Kaffe / frukt 2) Styrets beretning for siste 15.00: Kulturutredningen 2014 v/ utvalgsleder Anne Enger toårsperiode 15.20: Generaldebatt «Nå er det kulturskolens tur!» 3) Revidert regnskap for 2010 og 2011 17.30: Møteslutt første dag 4) Kontrollkomiteens innstilling for 19.00: Festmiddag med aperitiff i Hamarhallen. siste toårsperiode Utdeling av prisen Årets kulturskolekommune 2012 5) Saker som forelegges av styret 6) Innkomne saker Fredag 19. oktober 7) Virksomhetsplan 2013-2014 08.30: Kunstnerisk. Landsmøtet fortsetter, sakene 5.1, 6, 8-10 og 13 8) Medlemskap i andre organisasjoner samt votering i sakene 5.2 og 7 9) Medlemskontingent for 2013-2014 10.15: Kaffe / frukt. Utsjekking 10) Godtgjørelse til styret 2013-2014 10.45: Landsmøtet fortsetter, sakene 11-12 11) Rammebudsjett 2013 - 12.00: Utdeling av Norsk kulturskoleråds hederspris Økonomiplan 2013-2016 12.30: Statsråd Kristin Halvorsen - innlegg. Kunstnerisk. Landsmøtet avsluttes 12) Valg 13.15: Lunsj 13) Resolusjon(er) 14.00: Avreise

:5 19 kulturskoler nominert til fyrtårnstatus

trondheim: Norsk kulturskoleråd ønsker å trekke fram gode eksempler på kulturskoler som leder an utviklingen i kulturskole-Norge. Fem fyrtårnkulturskoler skal utnevnes, og 19 kulturskoler er nå nominert.

Selve utnevnelsene skjer 18. oktober, Fylkes- og regionstyrene i Norsk kultur For juryen var det utfordrende arbeid på Norsk kulturskoleråds landsmøte i skoleråds lokalavdelinger har i samar å skulle velge ut de fem beste blant så Hamar. beid med kulturskolekonsulentene mange gode kandidater, sier Stein Erik innstilt kandidater, som så ble vurdert Hansen. – Juryen er overveldet over det høye av en jury bestående av Edvin Eriksen nivået på nominasjonene til fyrtårn (Norsk kulturskoleråd Møre og Romsdal), Med utnevnelsen følger det diplom og kulturskolene for 2012- 2014. Det har Torstein Sigel (UKM Norge), Hilde Roald 20.000 kroner samt omtale i Kulturtrøkk, kommet inn 19 nominasjoner fordelt på Bern, Siri Singsaas og Stein Erik Hansen Norsk kulturskoleråds eget tidsskrift. 14 fylker innenfor de fem kategoriene (alle fra Norsk kulturskoleråd sentralt). De utnevnte vil dessuten få anledning til som det skal utnevnes fyrtårnkultur å presentere seg på stand under Norsk skoler i, sier juryleder Stein Erik Hansen, Har bemerket seg nasjonalt kulturskoleråds landsmøte 2012. til daglig fagsjef i Norsk kulturskoleråd. – De nominerte kulturskolene profilerer seg - gjennom sin aktivitet - i sitt lokal- De fem fyrtårnene skal vise vei gjennom Det skal utnevnes fyrtårnkulturskoler samfunn på en fremragende måte. Deres sin aktivitet i to år framover og bidra til innen følgende utviklingsområder: aktivitet har blitt lagt merke til nasjonalt et positivt fokus på viktige utviklings • Inkludering og har hatt stor betydning for utviklingen områder i kulturskolen. I 2014 vil det bli • Samarbeid og samhandling i kulturskolen regionalt innenfor de utpekt nye fyrtårnkulturskoler. fem områdene, sier juryleder Stein Erik • Lokaliteter og utstyr Hansen. De 19 nominerte • Faglig bredde • Kulturskolen i Ås, Akershus • Ny fagmetodikk • Elverum kulturskole, Hedmark

• Gol kulturskule, Buskerud • Kongsberg kulturskole, Buskerud • Larvik kulturskole, Vestfold • Stokke kulturskole, Vestfold • Skien kulturskole, Telemark • Porsgrunn kulturskole, Telemark • Kristiansand kulturskole, Vest-Agder • Stord kulturskule, Hordaland • Gloppen kulturskule, Sogn og Fjordane • Molde kulturskole, Møre og Romsdal • Melhus kulturskole, Sør-Trøndelag • Namsos kulturskole, Nord-Trøndelag • Salten kultursamarbeid (ni samar beidende kulturskoler), Nordland • Harstad kulturskole, Troms • Karlsøy kulturskole, Troms • Troms kulturskole, Troms • Hammerfest kulturskole, Finnmark

molde nominert: Blant de nominerte kulturskolene fins også Molde kulturskole, som de siste årene har lyktes godt med prosjektet «Blås i skolen». tekst og foto: egil hofsli

:6 Yter manusassistanse mysen: Å finne gode manus for bruk i kulturskolen er en utfordring mange teaterpedagoger finner svært krevende. Norsk kulturskoleråd trår til og yter manusassistanse.

Det gjøres på to måter: som barne- og ungdomsteater. Knut Olav • Knut Olav Brekklund Sæves, kultur- Brekklund Sæves har hatt ansvaret for skolerektor i Eidsberg med teaterfaglig dette. I den første runden valgte han ut bakgrunn og medlem i den nasjonale 27 manus til vurdering. Av disse ble 14 ressursgruppa for teaterfaget i kultur- anbefalt til norske kulturskoler. skolen, har vurdert manus i databasen Dramas, og gir både anbefalinger og Fire kriterier ikke-anbefalinger på kulturskoleradet. – Manusene er blitt lest, vurdert og no sammenliknet opp i mot fire gitte kriterier som vi mener er relevante for teatervirk- • Norsk kulturskoleråds egen teater- somheten i kulturskolen, sier Knut Olav manusbase mer enn fordobles innen Brekklund Sæves. kort tid, både med innkjøpte manus og med manus som kulturskolerådet Disse kriteriene sier at teksten skal har fått vederlagsfritt (se undersak om 1) Holde en gitt kunstnerisk kvalitet om Christin Holms gratismanus). Også 2) Åpne for integrasjon av relevant disse manusene fins omtalt på kultur- teaterpedagogikk vurderer manus: Knut Olav Brekklund Sæves har skoleradet.no 3) Kunne iscenesettes i et egnet format vurdert mange teatermanus med tanke på hvorvidt for en norsk kulturskole de er egnet for kulturskolen. Det finnes i dag store mengder drama- 4) Ha en solid andel karakterer med tiske tekster i mange ulike kategorier troverdig rollealder, med relevante og formater. Nærmere 6000 av dem er intriger og dramatiske situasjoner tilgjengelige hos Dramas (Se nettstedet • Dramas er et serviceorgan for amatør- dramas.no). Av disse er nærmere 250 – Norske kulturskolers teaterpraksis teatergrupper i Norge, og bistår med å søke om spilletillatelser samt låner ut kategorisert som barne- og ungdoms varierer mye fra sted til sted. Det er derfor lesemanus teater. ikke gitt at alle anbefalte manus er egnet • I denne databasen finner du nærmere på en hvilken som helst kulturskole, sier 6000 manustitler, som du kan søke opp Tilbakemeldinger fra teaterlærere i Brekklund Sæves. og bestille for lesing eller fremføring kulturskolen har vært at de finner det • Basen er et samarbeid mellom Norsk vanskelig å finne de rette manusene [Dette er en kortversjon av en lengre teaterråd og fire manusarkiver rundt hos Dramas. En av de prioriterte opp- nyhetsartikkel på nettstedet kulturskole- omkring i landet gavene i den nasjonale ressursgruppa radet.no] Kilde: dramas.no har derfor vært å begynne en vurdering av manuskriptene som er kategorisert tekst og foto: egil hofsli :fakta

Nytt gratismanus fra Tante Propell horten: Manusforfatteren og teaterpeda- Tante Propell som Norsk kulturskoleråd flere av mine manus på Dramas, sier gogen Christin Holm alias Tante Propell får lov å distribuere gratis. Også «Bomber Christin Holm. har igjen vært raus og skjenket Norsk & Bananer» fins i manusbasen Norsk kulturskoleråd et teatermanus tilrette- kulturskoleråd tilbyr kulturskolene. Det er for øvrig multikunstneren Turid lagt for kulturskolebruk. Lisbeth Nygård som har skrevet sangene – Jeg vet at behovet er stort for tilrette- og musikken til «Klatt i Klatt». Noter og Manuset «Klatt i Klatt» kan du lese mer lagte manus i kulturskoler. Det viktigste cd kan bestilles på www.turili.no. om på kulturskoleradet.no. Velg Fag i for meg er at det jeg skriver blir benyttet. menyfanen, deretter Teater og Teater- Jeg ser jo at manuset funker, og flere manus. Dette er det andre manuset fra av dem som har benyttet det har hentet

:7 Produsentnettverk for kulturskoleansatte

oslo: Gjennom Nordea-prosjektet KUL-TUR ønsker Norsk kulturskoleråd å styrke kulturskolenes arbeid med formidling og framføring. Derfor arrangerer rådet konferanse og initierer oppstart av et nasjonalt produsentnettverk for kulturskoleansatte.

Konferansen arrangeres 21.-22. novem- med kulturproduksjoner med barn og utviklingsprosjektet KUL-TUR, ønsker vi ber 2012 ved Den Norske Opera & Ballett unge? Underviser du ved en kulturskole å opprette et nasjonalt nettverk og forum i Oslo. Konferanseprogrammet finner og forbereder unge til å fremføre og for- for kulturskolenes produksjonsarbeid, du på kulturskoleradet.no (søk på ordet midle et kulturuttrykk? Da kan det hende sier Øien. produsentnettverk), og der kan du sjekke du kan møte likesinnede og få inspira- om det fortsatt kan finnes ledige plasser, sjon og påfyll her, sier prosjektleder Tor- Økt synlighet selv om påmeldingsfristen opprinnelig kel Øien i Norsk kulturskoleråd. Med utgangspunkt i KUL-TUR, hvor kul- var 28. september. turskolerådet, sammen med fem del- Målgruppa for konferansen er pro- takerkommuner, jobber med å styrke Hvordan skape gode rammebetingelser duksjonsledere fra kulturskolerådets kompetansen på og oppmerksomhe- for framføringer - hvordan bidra til gode utviklingsprosjekter, prosjekt- og pro- ten mot alle sider ved den utøvende og møter mellom utøver og publikum? Det duksjonsansvarlige i kulturskolen, pro- «utadrettede virksomheten» i kultursko- er spørsmål som konferansen skal gi sjektledere og andre i Nordea-prosjektet len, er det ønskelig å spre kunnskap og deg gode svar på. KUL-TUR samt personer som planlegger erfaringer og gi denne delen av kultur- eller ønsker å arbeide innenfor feltet. skolearbeidet økt synlighet. Først konferanse - så nettverk – Har du ansvar for konserter eller fore- – Som en del av Norsk kulturskole Aktiviteten i prosjektet dreier seg i første stillinger i en kulturskole? Jobber du råds samarbeid med Nordea og omgang om arbeidet med kulturproduksjoner lokalt i kommunene og verktøy og kompetanse som kan støtte dette. Prosjektet fokuserer kompetanseheving innen formidling og presentasjon relatert til forestillinger og utstillinger. I tillegg søkes det å øke den generelle produk- sjonskompetansen i kulturskolene samt å koble ulike kulturuttrykk i forestillinger.

Bidragsytere på konferansen • Ingrid Forthun, teatersjef ved Agder teater • Den Norske Opera & Ballett • Oslo musikk- og kulturskole • Prosjektledere i Nordeaprosjektet KUL-TUR • Norsk kulturskoleråd

Ekstraopplevelser Konferanseprogrammet rommer også en egen forestilling ved Oslo musikk- og kulturskole. De som ønsker det kan dessuten få omvisning ved Den Norske Opera & Ballett samt oppleve en forestilling med et av verdens beste danse- ensembler; Nederlands Dans Theater, i etterkant av selve konferansen.

inspirasjon og faglig påfyll: Norsk kulturskoleråd håper et nasjonalt produsentnettverk vil høyne kvaliteten på formidling og framføringer i kulturskolen. tekst og foto: egil hofsli

:8 titusener på kurs: Kor Arti’-repertoaret er etter hvert blitt svært omfangsrikt, og titusenvis av pedagoger har sunget med. I år kommer Kor Arti’ volum 16. – Kursene du ikke kan være foruten trondheim: Med høvelig mye tilfredshet presenterer fagseksjonen i Norsk kulturskoleråd en ny kursmeny som seksjonen håper går rett hjem hos mange pedagoger.

Og finner du ikke kurset du vil ha, kan å tilby til pedagoger og ledere i både det hende det lar seg gjøre å skred- kultur- og grunnskoler med flere. dersy et slikt for deg og din skole eller kommune. For i tillegg til kursmenyen vi Klassikere og nyheter presenterer nedenfor, opplyser fagsjef I programmet fins kursklassikere som Stein Erik Hansen i Norsk kulturskoleråd Kor Arti› (volum 16 er på gang), Toner og at rådet kan levere kurs på bestilling til trinn for småtroll (volum 3 står for døren) både kommuner, skoler og barnehager. og Kulturskolenes lederkonferanse (tide- nes fjerde kommer til våren). – Disse kursene kan tilpasses ulike mål- iPad på menyen: Kurs om iPad som undervisings- verktøy med Lage Thunberget (t.h.) som kursholder grupper og ulike ønsker og behov. Norsk Kor Arti’-kurs blir det i tolv byer i perio- er gjennomført bl.a. i Oslo. Ennå fins plasser til kulturskoleråd har mange fremragende den 31. oktober - 30. november i høst, så kurs i Trondheim og Bergen. kursholdere i egne rekker samt et stort her er det bare å kjappe på om du ønsker foto: john einar halvorsrød faglig nettverk med eksterne, dyktige på melde deg på. og entusiastiske kursholdere, sier Stein Erik Hansen. Toner og trinn for småtroll volum 3 er litt lengre fram i tid, 14. - 20. mars; her blir Trondheim og Bergen) samt kurs i bruk Forespørsler om slike bestillingskurs det kurs i fem byer. av datamaskin som medmusikant (gjen- kan sendes til [email protected]. nomføres våren 2013, steder og datoer Kulturskolenes lederkonferanse 2013 kommer senere). Norsk kulturskoleråds kurs- og konfe- arrangeres 4. - 5. april, i Oslo. Norges ranseprogram for 2012-2013 finner du på musikkhøgskole er medarrangør av Det blir også et nytt Nasjonalt fagforum nettstedet kulturskoleradet.no, hvor du denne konferansen. for kulturskolelærere innen dagene velger Påmelding i menyen. Der finner dans, teater og visuell kunst (i Trondheim du også kursbrosjyren. Nytt Nasjonalt fagforum 7. - 8. mars) samt en erfaringsspred- Videre tilbys det internettbasert kurs i ningssamling i kjølvannet av prosjektet Skoleåret 2012-2013 er altså i gang, og bruksmusikkarrangering (er allerede i KOM! Barnehage (våren 2013). som alltid; Norsk kulturskoleråd har et gang), verkstedkurs for bruk av iPad som rikholdig kurs- og konferanseprogram undervisningsverktøy (kurs gjenstår i tekst og foto: egil hofsli

:9 Skal styrke kulturskolen som de unges arena

trondheim: Et nytt utviklingspro- Programmet gjennomføres som tre hverandre i samme uke, slik at det også gram i regi av Norsk kulturskoleråd årige prosjekt i fylker og regioner der alle blir mulig med fellesforedrag o.l. skal styrke kulturskolen som de unges kommuner inviteres til å delta med sin arena. kulturskole og en samarbeidspart, det Til prosjektenes nettverkssamlinger og være seg en ungdomsskole eller annen fagdager engasjeres det høyt kvalifiserte Dette skal gjøres gjennom et kvalitativt etablert arena for ungdom i alderen pedagoger og kunstnere til å bidra med godt kunst- og kulturfaglig tilbud for 13-18 år. både foredrag og verkstedkurs. aldersgruppa 13-18 år. Fokus settes på motivasjon, mestring og muligheter. De to første prosjektene startes våren Deltakernes kompetanse skal styrkes 2013. Ett prosjekt for Hedmark og Opp- gjennom fordypning og videreutvikling De unges arena fokuserer kulturskolens land, ett for Buskerud, Telemark og innen eget fagområde. Dette ved at det fem basisfag - dans, musikk, skapende Vestfold, i Norsk kulturskoleråd kjent blant annet tilføres nye arbeidsmåter skriving, teater og visuell kunst - sett i som BTV-regionen. Radisson Blu Airport både innen eget fagområde og på tvers sammenheng med de nye valgfagene i Hotel blir arrangementssted for begge av ulike disipliner. ungdomsskolen. prosjekt, og deres samlinger vil overlappe tekst: egil hofsli

Kalenderkunst ønskes - nå!

trondheim: Kulturskolekalenderen 2013 skal snart produseres. Juryen har mottatt gode bidrag, men det er rom for flere.

Merk: Siste frist for å sende inn bidrag til ser Kulturskolekalenderen som et speil bidrag, og hun gleder seg til juryarbeidet, Kulturskolekalenderen 2013 er forlenget av hva som foregår innen det visuelle selv om det alltid er en krevende opp- med ei uke, til fredag 26. oktober. Dette kunstfaget i den norske kulturskolen. gave. Kvaliteten på det som sendes inn for at du som leser denne artikkelen skal Den har i mange år vært ypperlig doku- er svært god, ifølge Charry. ha tid til å reagere og sende inn bidrag mentasjon av både mangfold og kvalitet, fra din kulturskole. sier juryleder Fabiola Charry i Norsk Hun gjør oppmerksom på at ingen skal kulturskoleråd. sende inn originalarbeider, men digi- Tolvte utgivelse av kulturskolelandets tale kopier eller foto av disse, enten per mest utbredte veggutsmykning skapes Ikke send originaler e-post til fabiola.charry@kulturskole av kulturskoleelever landet rundt. – Vi Charry er klar til å motta mange flere radet.no eller på cd til Norsk kulturskole råd v/ Fabiola Charry, 7491 Trondheim.

Prosjektlederen råder alle som skal foto- grafere originalkunst om å bruke stativ. Juryen får dessverre inn en del fotodoku- mentasjon av tegninger og malerier som ikke har den skarpheten den burde ha.

– Men vi er svært takknemlige for den jobben mange kulturskolepedagoger gjør for oss hva gjelder fotografering og digital dokumentasjon. Det letter juryarbeidet veldig, sier Charry.

Bidragene som skannes skal helst være i A4-format (både liggende og stående format er ønskelig) og alle bidragene må ha en oppløsning på minst 300 DPI.

godt bidrag: Kreativt kalenderbidrag fra Pauline Kvåle ved Jondal kulturskule. tekst: egil hofsli

:10 Interaktiv improvisasjon

interaktiv blogg: Improskolen er en interaktiv videoblogg for musikere og musikkpedagoger som ønsker å lære mer om improvisasjon. foto: stock photo

Ålesund: På Improskolen kan du ha spilletime når det passer deg og i ditt eget tempo. Gründerne bak videobloggen mener improskolen kan være et nyttig verktøy også for musikkpedagoger ved kulturskolen.

NImproskolen er en interaktiv video- noe han kombinerer med turnerende blogg for musikere og musikkpedago- virksomhet. Sæther har tidligere jobbet ger på alle nivåer som ønsker å lære ved Norges musikkhøgskole og vært mer om improvisasjon. Vidar Sæther musikklærer ved Sykkylven musikk- og som sammen med Karl Ivar Refseth står kulturskole. Ideen til Improskolen kom bak Improskolen, er svært fornøyd med for sju år siden, da Sæther og Refseth lanseringen. møttes som lærere på sommerkurs i regi av Norges Musikkorps Forbund. – Improskolen ble lansert 1. juni og er en videolærebok med mange ulike – Vi fikk lyst til å samarbeide om å spre kapitler delt opp i kategorier og nivåer. kunnskap om kreativitet og improvisa- Hvert kapittel innholder en eller flere sjon til så mange som mulig, uansett videoer av tre-fire minutters lengde, som hvor de bor. Løsningen ble en webbasert beskriver konkrete øvelser, etterfulgt av skole, sier Sæther. en demonstrasjon av øvelsen. Lærerboka utvides med nye kapitler hver uke og du Lekent og sjangerløst kan ha spilletime når det passer deg, Han er ikke i tvil om at Improskolen også uten prestasjonspress og i eget tempo. er relevant for kulturskolelærere. Dersom du står fast, har spørsmål eller ideer, benytter du kommentarfeltet hvor – Kulturskolen er veldig god på tradi- gründer: Vidar Sæther. foto: privat du kan komme i kontakt med enten oss sjonell musikkundervisning, men det er eller andre brukere, sier Sæther. ikke så mange som jobber med improvisasjon. Barn elsker å leke, og ved å Utdanner bedre musikere Sprer kunnskap og veiledning gi dem mulighet til å være kreativ ska- Improskolen er en abonnementstjeneste Både Sæther og Refseth er utdannet per en også nysgjerrighet og lærelyst. som koster 49 kroner måneden. – Sam- ved Norges musikkhøgskole, og har Veldig mange forbinder improvisasjon menliknet med en vanlig spilletime er lang fartstid som utøvende musikere, utelukkende med jazzmusikk, men det jo dette billig. Vi forsøker ikke å revolu kursholdere og musikkpedagoger. Ref- blir feil. Improvisasjon er sjangerløst. sjonere musikkverdenen og erstatte seth fortsatte utdanningen i Berlin på Det viktigste improvisasjonsrådet jeg vil spillelæreren, men vi ser at improskolen universitetsnivå innen klassisk slagverk gi kulturskolen er at elever og lærere er et nyttig verktøy og et godt supplement og jazzvibrafon. Han har i tillegg til å må få bruke sjangeren de kjenner og til ordinær undervisning. Ved å introdu- arbeide som utøvende musiker, rundt bygge videre derfra. Det handler om å ta sere en leken tilnærming og et skapende 200 seminardager i Norge for korps vare på produktet og samtidig våge å ta element i undervisningen, utdanner en bevegelsen og grunnskoler. sjanser og tilføre noe av deg selv. På den også bedre musikere og dermed skapes måten vil elevene føle eierskap til stykket også bedre konserter for publikum, sier Sæther jobber som musikklærer ved samtidig som de lærer å forholde seg til Vidar Sæther. Fagerlia videregående skole i Ålesund, musikken på flere måter, sier Sæther. tekst: hege arstad

:11 Bygg eget instrument

trollhättan: Instrumentbygging som del av et musikktilbud i kulturskolen? En veldig god idé, synes en svenske som gløder for psalmodikonet, et instrument som selv nybegynnere lett kan lære seg å spille på.

lett å bygge, lett å spille: Psalmodikon er et instrument som bør være kulturskole-egnet, synes Rodney Sjöberg, pensjonert musikk- og sløydlærer.

Mannen er Rodney Sjöberg (83) fra Troll- dyresene er spent opp mellom en stol I Norden finnes forskjellige størrelser av hättan, pensjonert musikk- og sløyd og en sal, med en stemmeskrue i ene instrumentet, og ulike former, men de lærer. Men psalmodikonet «misjonerer» enden. er alle avlange kasser som hviler over han gjerne for, og synes kombinasjonen lårene mens en spiller, eller står på et instrumentbygging og musikkopplæring Noen varianter har to strenger, og de er bord foran utøveren i passende høyde. er en finfin kombinasjon for kulturskole- da stemt unisont. Mellom strengen og elever. kassen er det limt fast et langsgående Johan Dillners idé med å lansere psal- emne med tilskårne trinn som er num- modikonet var i første rekke å forbedre Et psalmodikon har du kanskje aldri hørt mererte. Noen kasser har også et par salmesangen ved at utøveren nå kunne om. Ikke desto mindre ble instrumentet resonansstrenger spent parallelt med spille melodilinja på instrumentet sam- flittig brukt i skandinaviske kirker, skoler spillestrengen. Disse klinger med, og gir tidig med at han sang. Dillner overførte og forsamlingshus fra omkring 1825. Da en fyldigere lyd. mange salmer fra noter til sifferskrift, ble det lansert av Johan Dillner, prest og noen også for firestemt spilling. musiker fra Uppland i Sverige. Man spiller med en finger på ett trinn av gangen, og stryker strengen med en Rodney Sjöberg er mannen som tok opp Instrumentet er ifølge Sjöberg lett å bue. Strengen er en helstrøken C som tråden etter Dillner. Siden 1986 har han bygge, også for unge never, og en lærer betegnes som tallet 1, og andre trinn reiste rundt i Norden og holdt bygge- og seg å spille enkle melodier svært raskt, som er nummerert med tallet 2 utgjør spillekurs. Han startet Nordiske Psal- bare med én finger samt en bue. Psal- tonen D, neste trinn blir tallet 3 og utgjør modikonforbundet, og initiert mange modikonet består vanligvis av en avlang tonen E osv. Halvtonene mellom angis psalmodikonkonserter rundt om i trekasse, hvor en streng laget av en som tall med minus foran. Norden.

:12 Interessen for instrumentet fins også i – Jeg har jobbet som sløydlærer i mange du ønsker å male instrumentet, fet olje Norge, noe som Leif og Gunhild Løken år, og min erfaring sier meg at fra fjerde dreper klangen. Bruk heller tempera har bidratt sterkt til. I USA fins The til sjuende klassetrinn er interessen stor farger, og kanskje skjellakk som finish, Nordic-American Psalmodikonforbun- både for å bygge samt spille. Med siffer sier Sjöberg. det, og interessen brer seg til metodikk er det jo for de fleste mulig å flere land. lære å framføre melodier i løpet av få – Hva er streng og bue laget av? minutter. – Strengen er av fåretarm, som er tørket – Selv bygget jeg mitt første og rengjort. Siden satt inn med harpiks. psalmodikon da jeg var tolv år – Hvor lang tid behøves til å bygge Buen må helst lages av hestehalehår fra etter å ha møtt August Åström. instrumentet samt lære noen hingst eller vallak, en hoppehale er ikke Han hadde vært i USA og fått se melodier? tilstrekkelig slitesterk. og høre instrumentet, og da han – I grunnskolen er det mulig i løpet av kom tilbake ville han relansere en skoledag. I kulturskolen må vel opp – Og spilleteknikken; fins det flere det i Sverige, forteller Sjöberg. legget bli noe annerledes og kanskje for- metoder? delt over flere dager. – Du kan jo kneppe strengen med tommel – Hvilken aldersgruppe eller pekefinger, eller stryke med buen mener du egner seg Instrumentet bygges gjerne i furu (til som er lettest og gir lange fine toner, sier til å bygge de enkleste de lange sidene) og bjørk (til gavlene). Sjöberg og håper at noen i norsk kultur psalmodikonene? En tredje tresort kan brukes til bunn og skole vil tenne på psalmodikon-ideen topp. – Bruk for all del ikke oljefarge hvis hans. siffernoter: Psalmodikonet kan spilles etter siffermetodikk. tekst og foto: kai eide

Heftehjelp til satsing på matkunst

oslo: Som et ledd i prosjektet Kul Mat har Norsk kulturskoleråd nå produsert et kortfattet veiledningshefte som en håper skal være nyttig for dem som setter matkunst på kulturskoletimeplanen.

Veiledningsheftet finner du ved å logge Kul mat er et nasjonalt pilotprosjekt i inn på nettstedet kulturskoleradet.no, regi av Norsk kulturskoleråd, et forsøk skriv deretter heftehjelp i søkefeltet. på å skape grobunn for mat- og kokke- kunstfaget i kulturskolen. Og Sande er Dette prosjektet - som driftes av Norsk med som en av de ivrige og nytenkende kulturskoleråd - tar for seg området pilotkommunene. matkultur og kokkekunst. Fagområdet forener - som i kunstfagene - blant annet I Sande var det blant annet kokk/instruk- håndverksmessig skolering og utvikling tør John Tore Frydenlund og elevene av estetisk kompetanse, lokal identitet Claudine Bahizire, Olaf Kind og Henrik og kultur i samspill med det globale. André Zuniga Manalo som fikk by kongeparet på mat på kulturskolefat. Det synliggjør også kulturskolens rolle både som skole og kulturinstitusjon i sitt Kul Mat på Pedagogdagene lokalmiljø. Også på årets Pedagogdagene (omtalt på midtsidene), arrangert av Norsk kultur- Kul Mat på kongeparets fat skoleråd og Norges musikkhøgskole, var I sommer ble Kul Mat også et kongelig det fokus på Kul Mat-prosjektet. Der fikk anliggende. For da det norske konge- deltakerne smake på mat laget av mat- paret besøkte Vestfold, var Kulturskolen kyndige kulturskoleelever - med støtte- i Sande på plass og serverte dem små- apparat. suppe med kalvekjøtt. Og Kongen syntes godt om både prosjekt og mat. tekst og foto: egil hofsli

Da kong Harald og dronning Sonja 19. juni innledet sitt offisielle besøk i Vestfold med første stopp Sande, var altså kommunens kulturskole og deres prosjekt Kul mat noe kommunen fant det vel verdt kul mat: Matkunstprosjektet Kul Mat å la kongeparet smake på. synliggjøres på mange arenaer.

:13 Bli plutselig en ulv!

strömstad: En tittel som foredrag og kurs: Henrik Hellstenius foredrar og kurser i musikk og dramaturgi. varsler dramatikk? Ble din foto: hellstenius.no oppmerksomhet fanget?

Dette handler om dramaturgi, som I tillegg tilbys tre verkstedkurs som går det også skal gjøre på andre samling i parallelt: utviklingsprosjektet KOM! Øst. • «Noe med fugler – fire veier til forestilling» med Widar Aspeli Tittelen på denne artikkelen er ikke henta • «Performance? Lek? Teater? ut av løse lufta. Den er også tittelen på Virkelighet?» Med Grethe Bekkevold et av fellesforedragene under nettverks- • «Musikk og dramaturgi» ved Henrik samlinga som arrangeres i Strömstad Hellstenius 24. - 26. oktober. Grethe Bekkevold, kunst- og filmformidler, skal holde det På samme tid samles produksjons foredraget. lederne i de respektive kommunene til ei økt med Marit Grindvold, mens kultur- Det fjerde prosjektet i Norsk kultursko- Dramaturgi som rød tråd skolenes ledere samles til ei økt i KOM! leråds kulturskoleutviklingsprogram Hver nettverkssamling - seks totalt - har Østs eget lederprogram; Gehørbasert Kreativt oppvekstmiljø (KOM!), samler sine hovedtema, som belyses på ulike ledelse. «Beslutningstaking i praksis» deltakere fra 18 kulturskoler samt deres måter. Nå er det dramaturgi på timepla- er tema for denne økta, ledet av Erlend samarbeidspartnere fra egen kommune nen, og emnet fokuseres både gjennom Dehlin. (minst én hver, kan være flere). plenumsforedrag og gruppevise verkstedkurs. Samlinga rommer også tid til arbeid i I tre år arbeides det gjennom dette pro- kommunegruppene. Dette arbeidet inn- sjektet for at kulturskolene skal bli et I plenum kan deltakerne i tillegg til Bek- ledes med et plenumsinnlegg fra Jonas ressurssenter i lokalsamfunnet. Sam- kevolds nevnte foredrag oppleve Widar Aakre og Henriette Stryken Scharning, tidig som det utvikles gode relasjoner Aspelis foredrag «Kroken i øyet!», Hen- kalt «Sjekke inn…». Disse to bistår også til samarbeidspartnerne og det skal gis rik Hellstenius’ «Musikk og dramaturgi» kommunegruppene med veiledning kvalitativt gode kunst- og kulturtilbud til og Ingrid Forthuns «Hvalfangst». Aspeli underveis i gruppearbeidet på denne kulturskolenes elever. Og tanken er at er forfatter, Hellstenius er komponist samlinga. prosjektet skal rundes av med en kultur- og Forthun er regissør og teatersjef ved produksjon i hver kommune. Agder Teater. tekst: egil hofsli Innpassing til Gehørbasert ledelse

oslo: Kulturskoleledere som kan tenke seg en erfaringsbasert master i kulturledelse, men som ikke har deltatt i Norsk kulturskoleråds lederprogram Gehørbasert ledelse; følg med nå!

For neste år tilbyr Norsk kulturskoleråd Gjennom to firedagers samlinger (i uke påbegynne et masterstudium ved NMH, deg den innpassingen du behøver for å 3 og 16 neste år) samt én dag oppgave- med planlagt oppstart høsten 2014. kunne oppnå 30 studiepoeng og kvali- skrivingsseminar (mellom disse ukene) fisere deg til start på et masterstudium og deretter en innlevert oppgave innen Forelesere er Erlend Dehlin, Håvard Moe, ved Norges musikkhøgskole høsten 15. september 2013, vil du som består få Inger Anne Westby og Einar Øverenget. 2014. Men påmelding må gjøres allerede 15 studiepoeng. i år, innen 1. desember. Påmelding gjøres på e-post til Merete Deretter følger to nye firedagers Wilhelmsen, e-postadresse: merete. Lederprogrammet Gehørbasert ledelse samlinger høst 2013/vår 2014 som mun- [email protected]. Dit er gjennomført - i ulike utgaver - over ner ut i en ukes hjemmeeksamen. Får kan du også rette eventuelle spørsmål hele landet de senere årene. Men ikke alle du bestått karakter på denne gir det deg om studieopplegget. kulturskoleledere som ønsker det har fått nye 15 studiepoeng og mulighet for å tekst: egil hofsli delta, og her kommer sjansen til disse.

:14

Kulturskolen som skoleslag må utfordres kunstnerisk. Det bør jobbes for å ta i bruk :kronikk hele spekteret av kompetanse. (Sturla Eide)

Kvaliteten i kulturskolen

Hva legger vi i begrepet kvalitet når vi Hvor mange kulturskoler jobber mål av kompetanse. Kulturskolen må bli snakker om kulturskolen? Er det lærer- rettet med å rekruttere til musikklinjene? tydelig på hvilke forventninger den har kvaliteten? Er det antall elevplasser? Er ikke et slikt mål relevant? Kultur til elevene, og i mye større grad motivere Andre faktorer? Fins det normer og skolen har kompetanse som kan bidra til og ta vare på elever som kan bli forbilder. veiledninger vedrørende kunstnerisk å forberede elevene på musikklinje eller Uten forbilder vil det være vanskelig å kvalitet og integritet i kulturskolen - som linjer med andre kreative fag. rekruttere bredt. blir fulgt opp? I mange kommuner er kulturskolen Kulturskolen kan i større grad bidra til at Det er godt at kulturskolen. Jeg skal eneste institusjon med profesjonell folks respekt for kultur blir høyere, og at ikke dra alle over en kam, og jeg vet at kulturkompetanse. Men kulturskole kulturkompetansen heves i samfunnet. de aller fleste i kulturskolen, både ledere lærere opplever altfor sjelden elever Målet trenger ikke være flere profesjo- og lærere gjør en god jobb. Dette er som virkelig krever spesialisten. Når det nelle kulturutøvere, men å øke folks ikke kritikk av lærerne og lederne, men skjer, kan det være vanskelig å følge opp, kompetanse, interesse og respekt for et spørsmål om kunstnerisk kvalitet i pga. rammene kulturskolen tilbyr både kunst og kultur som håndverk, historie skoleslaget. Er den god nok? lærer og elev. I tillegg ligger det for og tradisjon samt øke folks glede av å bedringsmuligheter i å tenke hele kom- delta i kulturelle sammenhenger. Lærerne i kulturskolen er relativt godt munen som arbeidsplass for kunstnere. utdannet og som eksperter å regne på Jeg håper at flere vil ytre seg om dette sitt felt. De fleste har valgt faget av en Innen idretten er det aksept for å hevde emnet, slik at vi får til en debatt som iboende entusiasme, mange har solid at for å bli verdensmester må du trene kan bidra til en forandring til fordel for kompetanse som utøvere. Blir denne cirka 10.000 timer i løpet av ti år, gjerne kunstnerisk kvalitet og integritet i kultur kompetansen, gløden og entusiasmen fra tiårsalderen. Skal dette gjennomføres skolen. utnyttet i dagens kulturskole? innenfor skoleåret blir det drøyt 26 timer i uka - i ti år. Er kulturskolen i stand til [Innlegget er forkortet, red.anm.] Regjeringen ønsker samarbeid mellom å tilby et slikt opplegg? Og hvor mange kulturskolen, Den kulturelle skolesekken kulturskoleelever er villig til å satse slik? (DKS) og Ungdommens kulturmønstring (UKM). DKS skal gi grunnskoleelever Kulturskolen har lenge vært drevet på kunst- og kulturopplevelser. Kultur samme vis: Inntil 20 minutter i uka per skolen skal følge opp dem som ønsker elev. Litt gruppeundervisning. Det meste å utvikle seg innen kunst og kultur. UKM av innholdet i undervisningen overlatt til skal på en måte speile resultatet. Er den enkelte lærer å bestemme. Lærere kulturskolene bevisst dette? Jobber de ansatt i et puslespill av småstillinger. Og målrettet for å få så mange elever som en kunstnerisk integritet som muligens mulig til å delta i UKM med det de lærer glimrer med sitt fravær … på kulturskolen? Fokuset politisk virker å være på hvor På UKM-arrangement ser vi at mange mange elever som får plass og at kultur deltakere stiller med et kulturuttrykk skolegang ikke skal koste for mye. Men som er noe annet enn hva de får kultur- det må også stilles krav til innsats og skoleundervisning i. Dette synes jeg er kunstnerisk resultat fra både kultur- et tegn på at kulturskolen har en jobb å skolen og elevene. Kulturskolen som kronikør: sturla eide gjøre med å sette standarder for kunst- skoleslag må utfordres kunstnerisk. Det musiker og kulturskolelærer nerisk kvalitet og integritet. bør jobbes for å ta i bruk hele spekteret foto: bernt kulseth

:15 pedagogdagene 2012 Kilde til lærdom og inspirasjon

oslo: Pedagogdagene 2012 skulle gi deltakerne opplevelse og opplæring samt mulighet til debatt og refleksjon. Kulturtrøkk erfarer at arrangementets intensjon ble oppnådd for veldig mange.

For både i kantine, kurslokaler og korri 16 prosent ga 4, mens de siste 10 prosent Profilerte foredragsholdere dorer på arrangementstedet Norges ene fordelte seg på karakterene 1 til 3. Pedagogdagenes program inneholdt musikkhøgskole (NMH) overhørte flere plenumsforedrag og -konserter Kulturtrøkk mange uoppfordrete lovord Dette var andre utgave av Pedagog med profilerte størrelser. Visesanger, om Pedagogdagene. Og evalueringen fra dagene, arrangert av Norsk kulturskole- komponist og skribent Ola Bremnes deltakerne stemmer bra med dette: råd og NMH. Denne gang med nesten 400 åpnet det hele med et «sangforedrag», pedagoger som deltakere - ny rekord. med fokus på skapertrang og skrivekløe. Når deltakerne ble spurt om å gradere Idrettsprofessor og eks-kultursjef Johan hvorvidt arrangementet oppfylte deres Pedagogdagene er et arrangement for Kaggestad fant heldigvis ut at kultur forventninger ga 25 prosent av de eva alle som driver pedagogisk arbeid i skoler behøves. Multimusiker Stian luerende deltakerne arrangementet estetiske fag i kulturskolen, grunnskolen, Carstensen slo en akkord for truede toppkarakter (6), mens 50 prosent landet videregående skole og høgskole. På NMH taktarter. Og idéastronaut Stein Hjerkinn på karakter 5. ble disse tilbudt foredrag, verkstedkurs, Haug «sendte folket hjem» - de fleste debatter, konserter og sosialt samvær. både inspirerte og lattermilde - med foredraget «Lær «fly».

Pedagogdagene 2012 hadde «Det kreative rom» som hovedtema. Gjennom til- budene ville arrangøren sette fokus på opplevelse, opplæring og formidling. I etterkant av fagøktene var det satt av tid til debatt og refleksjon.

Dypere og lengre Begge dager var det et stort utvalg av kurs deltakerne kunne velge blant. Nytt i år var at flere av disse gikk litt mer i dybden enn forrige gang, og derfor naturlig nok strakk seg ut i tid.

Også i år hadde flere av NMHs ansatte sagt seg villig til å bidra. I tillegg til de kjente «fagrekkene», hadde arrangøren fått inn en kursrekke i forhold til ung- domsskolens nye valgfagtilbud; produksjon for sal og scene. Pedagogdagene var således også relevant for ungdoms- skolelærere.

Det var dessuten en egen kursrekke for direksjon i samarbeid med Norges Musikkorps Forbund. Denne var primært rettet mot dirigenter for aspirant- og juniorkorps. dans, dans, barnedans: Fra Janne Lambertsens kurs i barnedans. tekst og foto: egil hofsli

:16 pedagogdagene 2012

spesiell miks: Ola Bremnes åpnet det hele med et foredrag grip rommet: Fra Kurt Johannessens som inneholder både sang og dikt, humor og alvor. verkstedkurs i performance.

kulturskolene trengs: Johan Kaggestad har kultursjefbakgrunn, vokalundervisning: Live Roggen var en av flere og synes kulturskoler er bra saker. NMH-ansatte som stilte som kurs- og foredragsholdere.

improvisasjon: Rita Strand Frisk (t.v.) kurset i improvisasjon med kropp og forstand: Hanne Riege holdt teater- gjennom lyd, kropp og instrumenter. kurset «Utforske stykket med kropp og forstand».

:17 Lager musikal om taternes liv og musikk

alvdal/oslo: Halvor Riset Granrud har lenge vært fascinert av taternes historie. Nå lager den tidligere kulturskoleeleven og drømmestipendmottakeren musikal om minoritetsgruppas liv og musikk.

21-årige Halvor, som opprinnelig andre ord like brennhet i dag som den var år gammel og fram til han begynte på kommer fra Alvdal, er ikke i tvil; den for et kvart millennium siden. musikk, dans og teater ved Nord-Øster- store drømmen er å ferdigstille musikal dal videregående skole. De to siste årene prosjektet «Livet og jeg». Musikken er – Jeg forsøker å skape en selvstendig på videregående jobbet han dessuten allerede komponert, og arbeidet med historie som beskriver hvordan sam- som gitarlærer ved kulturskolene i Alvdal manuset er godt i gang. Går alt etter funnet så på taterne den gangen. Jeg og Tynset. I dag studerer han lyd- og planen vil nordøsterdølene kunne gå på har gjort mye research, og ser at det er musikkproduksjon i Oslo, med vekt på premiere i 2014. utrolig mye synsing samt vandrehisto- låtskriving. rier som lever sitt eget liv. Jeg ønsker – Ideen om å lage musikalen fikk jeg på å gi min støtte til en minoritetsgruppe I fjor fikk Halvor et stipend på 10.000 videregående skole, da vi hadde sær- som lever på siden av det etablerte sam kroner fra Gunnar Løkkens minne- emne om minoriteter. Jeg valgte å skrive funnet, sier Halvor. fond. Og tidligere i år ble 21-åringen om tatere og romanislekta. Jo mer jeg historisk da han som første alvdøl mot- leste meg opp på emnet, jo mer berg- Halvor Riset Granrud er på ingen måte tok Drømmestipendet. tatt ble jeg av taternes livsstil, historie, imponert over måten Norge behandler musikk og kultur, sier Riset Granrud. romfolket i dag. – Det er helt forferdelig. – Stipendene har betydd enormt mye. Mye av motstanden bunner i uvitenhet. Både motivasjonsmessig og økonomisk, Brennhett tema Jeg håper musikalen kan bidra til å rive sier Halvor, som også søker om øko Musikalen «Livet og jeg» tar oss tilbake ned fremmedfrykten, sier Halvor. nomisk støtte hos kommune og fylke. til midten av 1700-tallet og handler om tatergutten Sebastian Gram. Det er Ble historisk Arena for unge kulturutøvere kjærlighet, diskriminering, fordommer Halvor Riset Granrud var musikkelev I tillegg til å ha lest seg opp på romfolket, og forvisninger. Tematikken er med ved Alvdal kulturskole fra han var sju har Halvor funnet inspirasjon både hos norske og utenlandske musikere. – Jeg har hørt på alt fra Lasse Johansen til Django Reinhardt og David Arkenstone. Men musikalsk sett har nok Åge Alek- sandersen, som er av taterslekt, kanskje vært den største inspirasjonskilden, sier Halvor.

– Jeg tenker stort og vil at musikal produksjonen skal bli så profesjonelt som mulig.. Når det gjelder rollebeset- ningen har jeg jo en slags «drømme- liste». Samtidig er det viktig for meg at det blir en god miks av profesjonelle og amatører. Jeg ønsker å skape en arena hvor unge, lokale kulturutøvere får mulighet til å utvikle seg i et trygt miljø hvor de kan lære av hverandre, sier Halvor Riset Granrud.

åge inspirerer: – Åge Aleksandersen, som er av taterslekt, har kanskje vært den min største musikalske tekst: hege arstad inspirasjonskilde, sier Halvor Riset Granrud. foto: cecilia bizzi

:18 mester forteller: Håkon Bleken (t.v.) forteller, Even Skogåstrø Jensås (f.v.), Stine Marie Grandetrø og Olea Magdalene Norset lytter. Inspirert mestermøte

trondheim: Håkon Bleken lærte kulturskoleelevene ei lekse om at en ikke kan vente på inspirasjon om en god maler vil bli.

Men inspirert; det var elevene etter møtet og profesjonelle utøvere, og gjerne i var også i fjor et pionerfylke, da de arran- med mesteren. kombinasjon med besøk ved kultur gerte forestillinga «… og de nominerte er institusjoner, konserter, forestillinger ...», hvor samtlige nominerte fra fylket – Det er ikke … Hun begynte ringerunden til aktuelle fikk sjansen til å delta. Samme type fore- så viktig med samarbeidspartnere, og responsen var stilling ble gjennomført også i år, både i inspirasjon når overveldende: Sør-Trøndelag og fire andre fylker. en vil bli god til å male, en må – Det var ja, ja, ja over hele linja, sier Norsk kulturskoleråd håper at også det bare komme Selnæs Domaas, som i løpet av våren nyeste sørtrønderske pilotprosjektet skal i gang med å hadde avtaler på plass med Trondheim bli fulgt opp landet rundt. male. En kan Symfoniorkester, Trøndelag Teater, TNT, vente lenge på inspirasjon, og kanskje Trondheim Lyd Lysverket, Trondheim Mestermøtene i Sør-Trøndelag kommer den under arbeidet, sa Håkon kunstmuseum, NTNU musikkonser • TNT og Dag Ingebrigtsen: Konsert og Bleken (innfelt bilde). – Viktigere er det vatoriet og Trondheim folkebibliotek. backstagemøte at dere synes det er morsomt å male, det Og mange steder får de nominerte • Trøndelag Teater: Omvisning og møte er en god erstatning for inspirasjon. møte kunstnere og utøvere. Som Håkon med «Hair»-skuespillere Bleken, som stilte på Trondheim kunst- • Trondheim Lyd Lysverket: Riggarbeid Olea Magdalene Norset (14) fra Ørland, museum. i forbindelse med D.D.E.- og Night- Even Skogåstrø Jensås (17) fra Holtålen wish-konserter og Stine Marie Grandetrø (18) fra Orkdal – Jeg vil gjerne møte opp når jeg blir • Trondheim kunstmuseum: Møte spurte og lyttet til den berømte trond- spurt om sånt som dette, et slikt møte med Håkon Bleken og omvisning på heimsmaleren, og gikk hjem både inspi- kan jo være til glede og nytte for noen, museet rert og klokere, etter et mestermøte, noe sier Håkon Bleken, som selv husker • NTNU Musikkonservatoriet: Piano- helt nytt under «vignetten» Drømme verdifulle møter med etablerte kunstnere student for en dag, undervisningstime stipendet. da han var i nesten samme alder som med en av klaverlærerne de tre elevene han møtte. – De møtene • Trondheim Symfoniorkester: Prøve For i Sør-Trøndelag synes Norsk kultur hadde stor verdi for meg, sier Bleken. med Krzysztof Urbanski, møte med skoleråd Sør-Trøndelag og kulturskole- musiker, «prøvesitte» i orkesteret, konsulent Åste Selnæs Domaas at det Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping overvære konsert er god grunn til å gjøre ekstra stas på deler årlig ut 100 «drømmestipend» à • Trondheim folkebibliotek: Møte samtlige av årets 34 drømmestipend 10.000 kroner til barn og ungdommer fra med forfatter samt mulighet til å nominerte fra fylkets 25 kommuner. hele landet som driver med kunst og kul- presentere eget arbeid på biblioteket Selnæs Domaas så for seg å la dem få tur, og som drømmer om å utdanne seg et «mestermøte» med relevante mestere videre innen kunstfagene. Sør-Trøndelag tekst og foto: egil hofsli

:19 Når livet velger veien

hamar: Som Norsk Tippings «drømmestipendsjef» har Gerd Holter gitt 900 kulturdrømmer en dytt på veien. Hun håper at antallet vil bli betraktelig høyere.

Hun var oppstemt, på grensen til eufo- dikt og oppfordret meg til å deklamere aspektet er i dag en integrert del av risk. Opplevelsen hadde satt seg i krop- dikt på skoletilstelninger, noe jeg også Norsk Tippings virksomhet, hvor hele pen og ville ikke slippe. Hun tenkte: Hva gjorde, skjønt litt motvillig. Ellers var det overskuddet går tilbake til samfunnet og er det vi har satt i gang? Tenk om det blir grammofon hjemme hos besteforeldrene fordeles mellom idrett, kultur og huma- 100 slike utdelinger? mine med mange plater i ulike sjangere. nitære formål, forklarer Holter. Jeg hørte på alt. Jeg husker også at jeg Året er 2004 og Gerd Holter sitter i bilen løp rundt på alt som var av konserter, Rosinen i pølsa på vei hjem til Hamar. Den aller første revyer og opplesninger, sier Gerd Holter. Etter å ha jobbet mye med arrangemen- Drømmestipendutdelingen har nettopp ter og sponsoravtaler på idrettssiden, funnet sted i Nord-Odal, og kommunika Ni år gammel begynte hun i musikkorps. velger livet nok en gang veien. Gerd får sjonsrådgiveren i Norsk Tipping har Det var ikke alle jenter forunt anno 1959. begynne å arbeide med det hun brenner overrakt blomster, diplom og sjekk til for; nemlig kultur. Hun sitter i forsetet sirkusartisten Helene Vibe. – Fram til da var det bare gutter i byens når Norsk Tipping inngår samarbeids musikkorps. Men så skjedde det; fem avtaler med både Norsk kulturskoleråd Det var kulturskolens sommeravslutning jenter som fikk lov til å begynne, og en og Norges Musikkorps Forbund. og en fullsatt aula har latt seg imponere av dem var meg. Jeg var i himmelriket! av kommunens unge kulturutøvere. Bare Jeg spilte kornett og trompet og var nok – Norsk kulturskoleråd har en fantastisk en håndfull involverte visste hva dama i et stort forbilde for lillebroren min, som stab som sitter med en imponerende den rosa jakke hadde på agendaen. Da i dag er trompetist i Wermland Operas fagkunnskap, og jeg vil si at samarbeidet Norsk Tippings utsendte gikk på scenen orkester. Det ble altså han som ble har vært godt fra dag én. Målsettingen og proklamerte sitt ærend, ble stemnin- utøvende musiker, ikke meg. Livet velger var klar; unge kulturutøvere trenger og gen nærmest elektrisk. veien, sier 62-åringen. fortjener å bli sett. Det blir skrevet side opp og side ned om unge idrettstalenter, og vi ønsket å løfte frem unge kultur Kulturskolen som skoleslag er alfa og omega fordi barn utøvere og samtidig synliggjøre kom- munenes arbeid for barn og unge på en og unge får en arena hvor de får mulighet til å prøve skikkelig måte, sier Holter. ut sine evner under fagkyndig veiledning. (Gerd Holter) Norsk kulturskoleråd stilte med fagkunnskap, Norsk Tipping sørget for – Hele bygda var på plass, det var stående Samfunnsansvaret avtalemidler og profilering. Det begynte applaus og gledestårer. En fantastisk På begynnelsen av 1970-tallet forflytter med museskritt og 100 søkere. Ni år, begivenhet som fortsatt gir meg gåsehud Gerd og familien seg til østbredden av adskillige spaltemeter og mange, mange når jeg tenker på det, sier Gerd Holter. Mjøsa, nærmere bestemt til Hamar. tusen søkere senere har 900 kulturut I 1975 flytter Norsk Tipping fra sine øvere mottatt Drømmestipendet. – Jeg – I himmelriket! brakkeliknende bygg på Smestad til nytt har som sagt jobbet mye med sponsor- 1950 er året hvor Hjallis blir verdens- og toppmoderne bygg i Hamar. Få av de strategi og -avtaler, men for meg er mester på skøyter, fettrasjoneringen i ansatte i Oslo blir med på flyttelasset, og Drømmestipendet definitivt rosinen i Norge oppheves og Koreakrigen starter. Gerd Holter er en av mange fra mjøs pølsa, sier Gerd Holter. I Lillehammer blir Gerd født. regionen som får jobb i selskapet. Imponert over kulturskolen – Jeg brenner for kultur og er en ekte – Jeg fikk jobb som administrasjons- Etter ni års samarbeid med Norsk kulturkonsument; og det har sitt utspring sekretær, og har siden vært med på et kulturskoleråd har kommunikasjonsråd- i barndommen. Moren min er veldig glad formidabelt løp hvor Norsk Tipping har giveren fått god innsikt i hva som rører i sang og dikt, og jeg lærte alle sang utviklet seg fra å være en ren kupong seg i kulturskolene rundt om i det lang- ene i Mads Bergs sangbok for folke- behandlerbedrift til å bli det selskapet strakte landet vårt. skolen utenat. Hun lærte meg mange det er i dag. Det samfunnsansvarlige

:20 :portrettet

verdifull profilering: – Det er ingen andre sponsoravtaler hvor vi får så mye tilbake, sier Norsk Tippings «drømmestipendsjef»; Gerd Holter.

– Kulturskolen som skoleslag er alfa og ringvirkninger for så mange, at jeg håper omdømmet vårt som en viktig samfunns- omega fordi barn og unge får en arena at styret og ledelsen i Norsk Tipping går aktør som tar kultur på alvor, avslutter hvor de får mulighet til å prøve ut sine inn for en ny avtale. Vi har hatt mange Gerd Holter. evner under fagkyndig veiledning. Det flotte utdelinger, barn og unge blir løftet er utrolig mange ildsjeler som jobber i frem, vi ser stolte kulturskolelærere, et tekst: hege arstad kulturskolen og jeg er imponert over hvor engasjert nærmiljø og drømmer som foto: roar jøldahl mange dyktige kulturutøvere de får frem, realiseres. Vi har mange eksempler på sier Gerd Holter. tidligere stipendmottakere som i dag jobber som kulturarbeidere. På den navn: Gerd Holter Ringvirkningene måten har de også blitt ressurspersoner alder: 62 Når du leser dette, skal det være avgjort i nærområdet sitt, sier Gerd Holter. utdanning: Artium, sekretærskole hvorvidt det blir ny avtale mellom Norsk Tipping og Norsk kulturskoleråd om Kommunikasjonsrådgiveren er ikke i tvil yrke: Kommunikasjonsrådgiver i Norsk Tipping, med prosjektansvar for Drømmestipendet. Da vi intervjuet Gerd om at Drømmestipendet også gagner Drømmestipendet siden starten i 2004 Holter forut denne avgjørelsen, uttrykte Norsk Tipping. hun håp om at samarbeidet ville fort- aktuell fordi: Norsk Tipping og Norsk kulturskoleråd avgjorde i uke 41 sette. – Det er ingen andre sponsoravtaler hvor Drømmestipendets framtid, sjekk vi får så mye tilbake. Vi får god presse- kulturskoleradet.no for oppdatert – Vi har tatt store steg siden Drømme- dekning over hele landet, og blir profilert informasjon stipendet ble unnfanget. Vi har utviklet gjennom positive artikler og storstilte et produkt med så mange positive arrangement. På den måten får vi styrket :fakta

:21 OrdSnop med saltensmak

bodø: Skriveglede ble OrdSnop, kreativt fortellergodteri fra Salten.

Unge tekstskapere fra ni kommuner i Glanfield, som er ansatt i Salten Kultur- Salten har vist at de sammen kan for- samarbeid. fatte artig og spennende litteratur med sterk lokal forankring. I vår ble boka Og så skulle prosjektet minst én ting til: «OrdSnop» med undertittelen «Barn og Bidra til å skape en saltenidentitet. unges blikk på Salten» lansert med høve- lig mye brask og ditto bram. Forfatter Prosjektets innhold kollegiet, hvor medlemmene er i alderen På veien til ferdig bok har barn og unge 8 til 16 år, avsluttet dermed prosjektet i saltenkommunene deltatt på verksted- Skriveglede som de hadde arbeidet med kurs i kreativ skriving. Lærere har vært siden høsten 2011. de forfatterne Therese Bakkevoll og Ron Røstad fra Tromsø. Prosjektet var et samarbeid mellom kulturskolene og bibliotekene i Salten, – Det er kulturskolene og bibliotekene i regi av Salten Kultursamarbeid. Del som har organisert disse kursene. I takerne kom fra følgende ni kommuner: noen kommuner ble disse kursene Den ferdig produkt: «OrdSnop»-boka ble ett av Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, kulturelle skolesekken-prosjekt. Etter produktene i enden av skapende skriving-prosjektet i Salten. Hamarøy, Saltdal, Steigen og Sørfold. kursene har barna arbeidet videre med tekstene, og resultatet har blitt mange Målsetting med prosjektet har vært korte, varierte og morsomme tekster, på ulike måter, ikke bare i bokform: Noen sammensatt, forteller prosjektleder sier Glanfield. har blitt trykt på kort og plakater, andre Lisbeth Glanfield: publisert på nettsider, andre er muntlig Blikk på Salten formidlet med ulike arrangement. I – Vi ville at det skulle bidra til at barn Tema for skrivingen var altså barn og «OrdSnop» fins 49 tekster. I tillegg er og unge får et aktivt og positivt forhold unges blikk på Salten. Hvordan er det å boka illustrert med bilder fra «Hainn til kreativ skriving av tekster. Videre bo og leve der? Temaet er en oppfølger Salte»-prosjektet. ønsket vi å skape skriveglede hos del- av et tilsvarende visuell kunst-prosjekt; takerne, gjennom samarbeid og møte- «Hainn Saillte» fra 2009-2010. Samarbeid med bibliotekene plasser. Vi ønsket å stimulere dem til å – Når vi skulle starte et skriveprosjekt bli aktører, ikke bare mottakere av tekst Til sammen ble det samlet inn cirka 200 fant vi det naturlig å trekke inn samt stimulere dem til og forstå seg selv tekster fra de ni kommunene, tekster bibliotekene som samarbeidspartnere. om sin egen skriveferdighet bedre, sier som så har blitt publisert og distribuert Der fins jo både kunnskap og ressurser som er veldig nyttig for et slikt prosjekt, sier Lisbeth Glanfield, som hadde med seg følgende kvartett i ei arbeidsgruppe som planla og driftet prosjektet: Hanne Barvik (Meløy kulturkontor). Kerstin Gierlich (Meløy bibliotek), Sigrun Fostad (Fauske kulturskole) og Sissel Huges (Bodø bibliotek). tekst: egil hofsli foto: erik veigård

Salte menneske Det er noko med salte menneske noko som gjer dei annleis frå søte, sure og bitre. Det er noko med menneske som ser havet slå mot land, høyrer måsane skrike, vassar i salt opp til knea noko som gjer dei annleis frå søte, sure og bitre. Eg har det på tunga.

Gode møter: Verkstedkurs i kreativ skriving med Therese Bakkevoll og Ron Røstad var en del av prosjektet. Solveig Berntzen (15), Saltdal kulturskole

:22 Forent i blues

inspirerende møte: Ola V. Lauvaas (t.v.) og Vegard Hasfjord fikk et viktig musikalsk møte med Michael Roach. stjørdal: Mye lærdom å høste for unge kulturskoleelever når de får møte en durkdreven bluesmann som Michael Roach - til drivende improvisasjonssamspill.

Møtet fant sted på Hell i Stjørdal, under – Improvisasjon er jo forberedt leik, så konserter som et tilbud innen Den kultu årets Blues in Hell i september. Elev- sjøl om vi hadde gjort noen forberedel- relle skolesekken. ene i alderen 10 til 20 år kom fra Stjørdal ser, var det klima for endringer under- kulturskole, 57-årige Roach fra London veis, sier Snustad. Også i 2009 og 2010 besøkte han ung- (født i USA) og sammen serverte de vital doms- og barneskoler i Stjørdal i for- bluesmusikk mange festivalgjester fikk Det foreligger allerede planer for hvordan bindelse med at han var festivalartist. I fot for. det skal samarbeides neste år. Snustad tillegg til Roachs musikk har elevene fått synes det er hyggelig at festivalen lytter et lite innblikk i bluesmusikk og dens – Det ble kjempevellykka! Stort for elev- så godt til kulturskolens ønsker, også når opprinnelse samt dens store betydning ene å få møte og spille med en kapasi- det gjelder hvilken type artister kultur for dagens musikk. Også litt historikk tet som Roach. Veldig inspirerende og skolen kan tenke seg å samarbeide med. i forhold til slavenes historie og rase lærerikt, det er lett å se og høre, sier Rolf politikk i USA gjennom flere hundre år Martin Snustad, saxofon- og improvisa- Musikk og historie har Roach presentert for elevene. Roach sjonslærer ved Stjørdal kulturskole, og Michael Roach har spilt på Hell flere har besøkt Norge mange ganger, og ofte den som har samarbeidet tettest med ganger, og liker tydeligvis å samarbeide gjort konserter i lag med den trønderske festivalarrangøren om opplegget «kul- med og lære bort et og annet til unge bluesduoen Jolly Jumper & Big Moe. turskoleelever møter etablert artist». musikere. I tillegg til samarbeidet med kulturskoleelevene var han i år rundt tekst: egil hofsli Samarbeidsavtale om på Stjørdals ungdomsskoler og holdt foto: bård hestnes – Kulturskolen har en samarbeidsavtale med Blues in Hell, som har ført til ulike typer samarbeid oppgjennom årene, noe kulturskolen har stor glede av, sier Snu- stad. I år ble nærmere 30 elever og cirka et halvt dusin lærere involvert i samar- beidsprosjektet. Rolf Martin Snustad hadde en dialog med Michael Roach i forkant av første øving, som fant sted to dager før selve opptredenen. På konser- ten hadde alle de tre bandene fra kulturskolen egne sett i tillegg til fellesnummer med bluesstjernen talent og erfaring: Unge stjørdalinger på lag med bluesmannen Michael Roach.

:23 Fra klasserom til gateplan

bergen: Med utgangspunkt i elevenes tanker og erfaringer rundt sitt eget nabolag, skaper prosjektet «Vår gate» kunst og kulturell utfoldelse som involverer et helt nærmiljø.

Vår gate startet som et prøveprosjekt trinn ved Ny Krohnborg skole for tur, og Kulturskolelærerne arbeider i tverr ved Bergen kulturskole i fjor høst, og er på tampen av vårsemesteret var turen faglige team med elevene og bygger en videreutvikling av kulturfagprosjektet kommet til elevene i sjuende trinn ved videre på det som allerede eksisterer. Før som skolen i snart seks år har drevet i Møhlenpris skole. det kreative arbeidet begynner, samler bydelene Laksevåg og Åsane, der alle en inn informasjon gjennom samtaler de cirka 1050 elevene har fått tilbud i Eksperimentelt med elevene. kulturskolefagene dans, teater, musikk I følge Gjerstad skiller Vår gate seg ut fra og visuelle kunstfag. andre grunnskoleprosjekt på flere måter. – Vi har også gjennomført verkstedkurs med foreldre og lærere før vi så disku- – I løpet av skoleåret 2011/2012 besøkte – Dette er ikke et ordinært skoleprosjekt terte oss frem til hva vi skulle gå for, og og samhandlet Vår gate med fire utvalgte hvor våre lærere går inn og underviser, hvordan vi skulle omsette tanker og ideer skoler i Bergenhus og Årstad, sier Alf men et eksperimentelt arbeid hvor vi fra til et produkt, sier Bugge Gjerstad. Bugge Gjerstad, initiativtaker til Vår starten av ikke vet hvordan arbeidet utvi- gate-prosjektet samt lærer og fagsjef for kler seg, fordi det kunstneriske og kultu- Styrket nabolagsprofilen visuelle kunstfag i Bergen Kulturskole. relle uttrykket bygger på mulighetene og Vår gate finansieres delvis gjennom stat- kompetansen som ligger hos elevene og lige og kommunale levekårsmidler. For å I løpet av høstsemesteret fikk elevene på i nærmiljøet, sier Bugge Gjerstad. få prosjektet fra klasserom til gateplan, andre og tredje trinn ved Slettbakken og og på den måten styrke nabolagsprofilen, Fridalen skole besøk av fem kunstfag- Fokuset i prosjektet er elevenes egne bevilget Bergenhus og Årstad kultur- lærere fra kulturskolen hver mandag i erfaringer og tanker om deres gate, kontor 50.000 kroner til billedkunstner fem uker. På nyåret sto elevene i samme historie, miljø, familier og venner. Katrine Meisfjord. Kunstneren har vært initiativtaker til flere nabolagsprosjekt tidligere og ble hentet inn til Vår gate 1. januar.

– Min rolle var å koordinere kultur skolens prosjekt og lokale krefter i skole kretsene det ble arbeidet i. Mye av det jeg gjorde var å drive oppsøkende virksomhet i nabolaget. Jeg kartla hva slags type kunnskap og ressurser som fantes i nærmiljøet, for så å finne ut hvordan dette kunne implementeres i skolepro- sjektet. Jeg er svært opptatt av å skape kommunikasjon og en felles plattform gjennom kunsten for mennesker fra ulike kulturer og sosial bakgrunn, og synes det var spennende og inspirerende å se hvor mange kunstneriske muligheter som faktisk åpner seg gjennom samhandling, sier Meisfjord.

gatehjørnekonsert: Vår gate-prosjektet skapte mange kulturelle møter i flere bergenske bydeler i vår.

:24 improvisasjonsteater: Frigruppe engasjerer barn og ungdom på gatefesten.

Nabolagsfest med mangfold Stort potensial visuelle kunstfag i Buskerud, Telemark 12. mars var det duket for teaterforstil- – Vi har ikke kommunale prosjektmidler og Vestfold. linger, utstillinger, sang, dans og fest til å fortsette til høsten, men vi ønsker å i hager, balkonger, garasjer og gater i gå videre med dette og kommer til å søke – Vår gate har stort potensial, og vi nabolaget til Ny Krohnborg skolekrets. om ytterligere midler, sier Alf Bugge ønsker selvsagt å formidle dette som et Meisfjord hadde fått med seg lokale lag Gjerstad. eksempel på hvordan kulturskolen kan og foreninger, som Den tamilske fløyte- jobbe med hele nærmiljøet. Kunst er ikke gruppe, Mannskoret Fremad og Solheim Det gode budskap har allerede spredt bare et objekt, det kan også være hand- teatergruppe. Kvinner fra Internasjonal seg. 16. november er Bugge Gjerstad ling knyttet til eget liv, sier Alf Bugge kvinnegruppe i Sambrukshuset laget invitert av Norsk kulturskoleråd region Gjerstad. mat til festen sammen med elever og BTV til å holde foredrag om prosjektet tekst: hege arstad foreldre. Et helt nærmiljø var med andre ved nettverksamling for pedagoger innen foto: jeanette ekren ord involvert i en nabolagsfest med stort spenn og mangfold.

– Arrangementet var en sann fryd og glede! Målsettingen for oss i kulturskolen er å komme oss ut på steder vi ikke har vært, og på den måten nå ut til mennesker vi ellers ikke når. Ved å bringe ulike mennesker sammen gjennom kunst og kulturelle uttrykk, kan de oppdage hverandre på nytt, se sine omgivelser i et annet lys og reflektere over seg selv og det de ser, sier Alf Bugge Gjerstad. – Det fins mange enkeltmennesker der ute som ikke kjenner seg fortrolig med det som skjer i kulturskolen, og for å nå ut til disse kan vi ikke bare jobbe på den tradisjonelle kulturskolefaglige måten. Vår gate viser at vi i kulturskolen ikke trenger å sitte og vente på politiske oppgaver. Det er tross alt vi som kjenner faget og mulighetene. grønn performance: Planting av egenprodusert gress på overraskende steder på Møhlenpris i Bergen. foto: alf b. gjerstad

:25 Ut i naturen og opp i trærne

trondheim: Naturen kan være et spennende klasserom for kulturskoleelever. Og et samarbeid med en jubilerende turistforening kan lede til et vell av spennende utstillings muligheter - på nye arenaer, for et nytt publikum.

For hytter i fjellet, vinduer i sports aktivitet på nye, spennende arenaer og butikker og trær er ikke de vanligste for et nytt publikum. utstillingsstedene når kulturskoleelever skal vise fram sin visuelle kunst. Men Unges blikk på natur når Trondhjems Turistforening (TT) fyller – Vi har håpet at bidragene vil speile 125 år, og ønsker å samarbeide med barn og ungdoms eget blikk på natur og Trondheim kommunale kulturskole, blir naturopplevelser, sier Siri Singsaas, som det utstillinger både ute og inne, høyt og har merket seg at elevene har blitt vel lavt. så opptatt av TT som forening og av TT- hyttene som av natur og friluftsliv. «Jeg og naturen» er tittelen på prosjektet som en begynte å planlegge høsten 2010, Det vises da også i all den kunsten som og som ikke ebber ut før på slutten av har blitt til i skoleåret 2011-2012. Det har jubileumsåret 2012. Alle de 160 elevene blitt laget t-skjorter med den kjente røde ved seksjon for visuell kunst ved Trond- T-en som en del av motivene, t-skjorter mosaikk til fjells: 45 kulturskoleelever skapte dette heim kommunale kulturskole har vært som har blitt utstilt i trær. Det har blitt mosaikkbildet av og ved Jøldalshytta i Trollheimen. involvert i prosjektet på et eller flere laget skulpturer som forestiller hi og vis, det samme har seksjonens lærere huler og andre formere for ly, i gips og på timeplanen, og det har ikke minst Lucyna Czaplinska, Rune Folgerø, Anne- naturmaterialer som elevene sjøl har blitt laget et digert mosaikkbilde, som i Tove Huse, Kari Elise Mobeck, Ann Hege vært med på å samle inn. Det har blitt sommer har vært utstilt ved Jøldalshytta Sæther, Peter Sutton samt seksjonens laget grafisk kunst med motiver av dyr og i Trollheimen. – Cirka 45 elever bidro leder; Siri Singsaas. andre vesener som kan bo i de hulene og til mosaikkverket «Drømmer», som er hiene elevene tidligere laget. satt sammen av 150 bilder, forteller Siri – Vi er veldig godt fornøyd med både Singsaas. prosess og resultat. TT har gitt oss Og det har blitt laget tegninger av nye stor frihet til å utvikle prosjektet slik vi turisthytter, hvor utgangspunktet for Utgangspunktet var et foto av Jøldals- ønsker, samtidig som TT har hjulpet oss hver hytte var foto av to ulike vinduer. hytta. Fotoet ble delt og skåret i 150 små både praktisk og med økonomisk støtte, Det har vært andre naturrelaterte tegne- firkanter. Mens elevene så nøye som sier Siri Singsaas. – Gjennom slike pro- oppgaver samt et bokbindingsprosjekt, mulig overførte de små miniatyrfotoene sjekt får vi veldig god synliggjøring av vår is- og snøskulpturering har også stått til mdf-plater, fikk de også beskjed om at de i tillegg skulle legge inn et fremmede- leement. Dette skulle helst ha noe å gjøre med det å gå på tur. Men viktigst var elevene fantasi. Derfor ble det rom for både Eiffeltårnet, en sjiraff, en moped … - og veldig mye annet artig. Lærer Peter Sutton bar så høyt henger de: t-skjorter med den velkjente røde T som motivdel fyrhytta turisthytte: Erik Kirkebøs kreative «utkast» til ny ble like godt utstilt i et tre. foto: siri singsaas TT-hytte. :26 KRUt-X tok bølgen

larvik: Temaet for den skandinaviske kulturskoleforestillingen var vann, og hva kunne da være et mer naturlig arrangementssted enn Bølgen kulturhus i Larvik.

Forestillingen KRUt-X med elever og med gitte tema knyttet til forskjellige lærere fra 23 danske, svenske og norske vann- og væskeelementer. Her varierte kulturskoler ble arrangert i mai, etter temaene fra bølger til kroppsvæsker. en ett år lang reise fra idé til forestilling. Dette prosjektet er en del av EU-pro Alt dette til sammen endte opp i en 90 sjektet KRUt, som starta i 2010 og slutt- minutters forestilling, som vil bli stående føres i 2013. som ett av høydepunktene i KRUts prosjektperiode. 200 elever og lærere var med på fram føringen i Larvik. «Oppdraget» ble gitt fakta om KRUt: dem i april 2011, og temaet for forstillin- • Hva: EU-prosjekt, Interreg IV gen var vann. Dette var et naturlig valg • Hvem er med: Danmark, Sverige og av tema, da alle kulturskolene ligger i Norge deltar med 23 kommuner Kattegat/Skagerak-området. • Norske deltakerkommuner: Moss, Drammen, Kongsberg, Horten, Larvik, Lærere og elever har siden vært aktive Nøtterøy, Skien, Kristiansand, Mandal med å ta opp lyder som kan assosieres • Prosjektmål: Å utvikle kulturskolenes med vann, som for eksempel rennende virksomheter og binde regionen vann i springen, trekke ned på do, sammen foto: peter sutton surkling i messinginstrumenter fylt med • Hovedtemaer for innhold: vann, og mye, mye mer. Tekster rundt • Kulturelt mangfold dette temaet har også vært skrevet og • Reell integrasjon lagt ut på KRUts nettsted krut.eu. • Unge talenter hele mosaikken til fjells og monterte den • teknikk og entreprenørskap i ramma som TT-medlemmer allerede Alt dette materialet hadde musikkan- • Prosjektperiode: 1. august 2010- 21. hadde satt opp. Kunstverket fikk gjen- svarlig Hasse Hjortek og regissør Arne juli 2013 nomgå i tøffe vindkast i sommer, men Berggren satt sammen før elevene og • Kontaktperson Norge: Rut Jorunn planen er nå at TT skal gi mosaikken rom lærerne møttes i Larvik 17. mai for felles Rønning, rut.jorunn.ronning@ innomhus. prøver. I tillegg hadde alle de involverte kulturskoleradet.no kommunene blitt satt i forskjellige sam- • Aktuelle nettsteder: krut.eu og Kulturskolekunsten har vært mulig å arbeidsgrupper for at elevene og lærerne interreg-oks.eu oppleve ved fire turisthytter i Trollhei- skulle lage tre minutter lange soloinnslag tekst: egil hofsli men og Sylane dette året. Det har også foto: håkan sandh blitt utstillinger på en rekke andre plasser, som i kulturskolens egne lokaler, på Trondheim folkebibliotek, i TTs egen brygge med butikk og møtelokaler, i en sportsforretning og på et utfartssted i Bymarka.

Ennå gjenstår blant annet en utstilling i forbindelse med et internt TT-møte 1. november samt ved TTs store jubileums- forestilling 15. desember.

– Dette er et opplegg jeg kan anbefale andre kulturskoler å forsøke; det fins sikkert spennende tilsvarende samarbeidspartnere i de fleste kulturskoles nærområde - med eller uten et jubileum på gang, sier Siri Singsaas. tekst: egil hofsli fuktig tema: Fra KRUt-forestillinga i Larvik, med vann som tema.

:27 Sterke klarhetsøyeblikk

ungdommens eget verk: – De unge skuespillernes tilstedeværelse i verket var uangripelig - dette var deres forestilling, sier teaterlærer Joanna Magierecka.

jessheim: Hver eneste gang vi arbeider med performance art blir jeg overrasket, over hvor viktig prosessen og forestillingen blir for mine unge elever, hvor modige de er, hvor utrolig spennende det er å utforske en teatersjanger ukjent for de fleste.

Det sier Joanna Magierecka, teaterlærer Ønsket seg performance endte opp med seks elever i alderen 15 til ved Ullensaker kulturskole. På slutten I hele forrige skoleår arbeidet hun 19 år. Det skal sies at de innad i gruppen av forrige skoleår kom hun og teater- sammen med Skjebnehuset, som er er enormt samkjørte og trygge på hver- gruppa Skjebnehuset i mål etter en lang ungdomsgruppa ved Ullensaker kul- andre, ellers ville prosessen være helt prosess og produksjon, da oppsetningen turskole, med nettopp performance art. umulig. Å arbeide med performance art «Moments of Clarity» ble vist både på Polskfødte Magierecka, som blant annet er litt ”risikosport”, elevene må stole på Rampelysfestivalen i Oslo og på Ullens- har en master i dramaturgi fra Aarhus hverandre og på sin lærer, sier Joanna aker kulkturskoles egen teaterfestival universitet, har vært teaterlærer for Magierecka. KulT på Jessheim. gruppas medlemmer i fire år. I den tida har de vært innom mange ulike teater- – Ualminnelig viktig verktøy – Jeg elsker å arbeide med samtids- sjangre og -tradisjoner. Våren 2011 kom – Som alltid innleder jeg disse perfor- kunst, med performance art, med barn så elevene med et ønske om å arbeide mative prosesser med undervisning i det og unge. Nå har jeg gjort det i over ti med det deres lærer har spesialkompe- teoretiske, ved å plassere tradisjonen i år, og metodene føles mer treffsikre. tanse på; performance art. historisk og samfunnsmessig perspek- Samtidig er prosessen hver gang som tiv. Vi hadde lange samtaler om perfor- et fritt fall; hvor ender vi? Mister jeg – Jeg fikk mulighet til å lukke gruppen, mance, men også om samtiden, især mine elever underveis? I det fragmen- og fikk bare én ny elev, som insisterte på ut fra elevenes ståsted. For det er der terte, personlige, merkelige univers som at han ville takle den vanskelige situasjo- performance art er et ualminnelig vik- performance uvilkårlig er, sier Joanna nen han havnet i; en helt ny gruppe og en tig verktøy - sjangeren gir mulighet til å Magierecka. fullstendig ukjent sjanger for ham. Jeg finne frem til deltakernes stemme, til det

:28 materialet og de historier de bærer på, samtidig med at en arbeider mot et høyt – Det morsomste og estetisert uttrykk, sier Magierecka.

Hun og Skjebnehuset brukte våren 2011 på å undersøke tematikken, gjøre rese- mest lærerike arch for å finne egnet visuelt materiale til forestillingen, lage fysisk materiale samt jessheim: «Moments of Clarity» har vært det morsomste og risse opp performative roller, som viste seg å fungere mer som manifestasjoner mest lærerike prosjektet vi som gruppe har vært gjennom. av karakterer, enn som helstøpte rolle- figurer. Det sier Ole Martin Jægtvik Fosseid, – Å arbeide såpass tett med både hver- teaterelev ved Ullensaker kulturskole andre og våre egne tekster har skapt et – Usedvanlig manifestasjon og med i Skjebnegruppen som sist vår fantastisk miljø i gruppa. Tekstene; våre – I tillegg diskuterte vi oss fram til hva produserte og satte opp forestillingen fortellinger om hendelser fra våre egne som kunne egne seg som filmmateriale, «Moments of Clarity». liv, har blitt ivaretatt på en utrolig god som en av elevene ønsket å lage til fore- måte hele veien. Det å spille sin egen his- stillingen. I desember var så manuset – Det å jobbe med performance art er i torie på scenen kan være vanskelig, men klart, et manus som besto av tekster og seg selv krevende, og med tekstutvalget vi som gruppe har hele tiden blitt ledet scener skrevet av elevene, mens jeg sto og regien vi som gruppe jobbet med, gjennom det på en betryggende måte, for komposisjon og dramaturgi. Deretter ble det desto mer krevende på grunn av sier han og avslutter: fulgte en periode med personinstruk- alle de forskjellige sinnsstemningene og sjon og intens arbeid med forestillingens uttrykkene vi var gjennom i løpet av fore- – Vi ble utfordret og «dyttet» til våre ytter- iscenesettelse. Til slutt kom filmprojek- stillingen. Likevel tror jeg at jeg snakker punkter, vi jobbet hardere og mer mål- sjoner, filmet og spilt av elevene, uten for hele «Skjebnehuset» når jeg sier at rettet enn noen gang før, og det vi endte min tilstedeværelse, sier Magierecka. «Moments of Clarity» har vært det mor- opp med var en visning som jeg tror en somste og mest lærerike vi som gruppe samlet gruppe kan si seg enig i at var en Hun synes forestilingen ble en usedvan- har vært gjennom, sier Ole Martin. suksess, både for oss som sto på scenen lig manifestasjon av hva unge mennes- og de som satt i salen. ker kan, hvis de bare får mulighet til det.

– Det ble hjertevarmende, intrikat, forun- derlig ... Kanskje ikke så ”lettlest”, men derfor desto mer voksent i uttrykket. De unge skuespillernes tilstedeværelse i verket var uangripelig - dette var deres forestilling, en kunne merke det gjennom hver eneste lille bevegelse, hver eneste merkverdig replikk og tekst. Det ga meg, og forhåpentlig også publikum, en unik innsikt i hva unge mennesker tenker, føler og brenner for, sier teaterlærer Joanna Magierecka.

De medvirkende • Videoprojeksjoner: Markus Tangre • Skuespillere på scenen og projeksjoner: Tina Charlotte Hedegaard Frey, Ole Martin Jægtvik Fosseid, Fredrikke Holmestrand, Jørgen Aleksander Øveraas Haaga, Malin Kaastad, Markus Tangre

tekst: egil hofsli foto: åsa jarmann

hjemme og borte: Skjebnehusets oppsetning «Moments of Clarity» ble vist både i Oslo og på Jessheim.

:29 Danse-dvd nummer sju trondheim: «Ut på golvet - dans og bevegelse volum 7» er straks å få som dvd.

Norsk kulturskoleråd er produsent og utgiver av denne undervisnings-dvd-en som bygger på kurs pakken (cd og hefte) med samme navn som ble utgitt i forbindelse med kursturneen i vår.

Dvd-en rommer 20 danser, og Ragnhild Skille, prosjektleder i Norsk kulturskoleråd, sier at en igjen har forsøkt å tenke allsidighet når dansene er valgt ut. Skille og medprosjektleder Siri Singsaas håper dvd-en skal være et godt supplement til danseunder- visninga i kulturskolen samt at den også skal kunne brukes i grunnskolen.

I tillegg til Skille og Singsaas er Ina Dahl og Trine Onsøien sentrale som instruktører på dvd-en, slike de også var på vårens kursturné. I tillegg med virker danseglade lærere og elever fra Nord- og Sør-Trøndelag. Dvd-en skal være klar for bestilling primo november, og kan da lettest bestilles på Vol. 16 m/CD kulturskoleradet.no.

Velkommen til en munter og sangglad dag tilrettelagt for lærere i kultur- og grunnskole! Vi tilbyr både nytt og tradisjonelt, friskt og Kulturskoledagene variert repertoar til ulik bruk. Kor Arti’ digital vil bli presentert i utvidet utgave! Lunsj og materiell (hefte og komp - cd) er inkludert. i Kristiansand

Grafisk design: Guri Jermstad AS Foto: UKMs nettredaksjon kristiansand: Kulturskoledagene 2013 skal UKE DATO STED arrangeres i Kristiansand, 5.-6. september 31. okt Mosjøen 44 01. nov Bodø neste år. 02. nov Tromsø Det har styret i Norsk kulturskoleråd bestemt. Kul- 06. nov Kr.sand turskoledagene arrangeres av Norsk kulturskoleråd, 07. nov Skien og er det viktigste møtestedet for norske kulturskole- 45 07. nov Førde pedagoger, hvor de kan hente både lærdom og inspi- 08. nov Bergen rasjon samt utveksle erfaringer og bygge nettverk. 09. nov Stavanger 12. nov Hamar 13. nov Oslo 46 14. nov Oslo Nasjonalt fagforum 15. nov Oslo i Trondheim 16. nov Oslo 22. nov Molde trondheim: Fra Bergen til Trondheim, men 47 23. nov Levanger med samme fokus: Å gi kulturskolelærere 48 30. nov Trondheim innen dans, teater og visuell kunst en arena for faglig oppdatering og dialog samt Kursholdere: Ragnhild Skille, Marianne T. Knutsen, Tor Egil Skaar, Bård Hestnes, Morten Huuse, Bjørn Sigurd Skjelbred og Ingrid Almås erfaringsutveksling.

Pris pr deltaker: kr 1390,- inkl materiell (hefte/komp-CD) og lunsj. Vi snakker om Nasjonalt fagforum, og 2013-utga- Bindende skriftlig påmelding så snart som mulig. ven som arrangeres i Trondheim 7.-8. mars neste år. Senest to uker før kursstart. Det er Norsk kulturskoleråd som inviterer til denne konferansen som arrangeres ved Nova Hotell Kurs www.kulturskoleradet.no [email protected] og Konferanse. Første utgave av Nasjonalt fagforum 7491 Trondheim T: +47 73 56 20 00 ble arrangert i Bergen i 201. Påmelding blir mulig på kulturskoleradet.no senere (trolig medio november).

:30 UMM landet rundt trondheim: Høst er sesong for Ungdommens Musikkmester- skap. Oktober er de regionale mesterskapenes måned, mens det i november er tid for det nasjonale mesterskapet.

prøver igjen: Duo Celliano med Julia Xia (t.v.) og Lørdag 20. oktober skjer det: Seks og Norske Musikklæreres Landsforbund Vivian Louise Tsui gjorde det skarpt i UMM 2011, regionale mesterskap samler over 250 (NMLL). Otto Graf fra NMLL er i år pro- og er påmeldt også i år. musikere, flere av dem skal sågar på sjektleder for UMM, når Mona Grande podiet både som solister og ensemble- Lund i Norsk kulturskoleråd har permi- regionale mesterskapene kan få oslotur musikere. Dette skjer i byene Tromsø, sjon. i november, når det nasjonale mester Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristian skapet arrangeres ved Norges musikk- sand og Oslo. Deltakerne står fritt til å Dette er ellevte året UMM blir arrangert. høgskole. velge hvilket regionalt mesterskap de Ungdommens musikkmesterskap 2012 deltar i. Alle deltakerne har meldt inn et er en spennende og lærerik arena for Der blir det nye muligheter, mer ti minutters spilleprogram. blåsere, pianister, slagverkere, duoer og erfaring og ny jurybedømmelse. De som ensembler. kvalifiserer seg dit er alle å regne som På nettstedet umm.no skal du finne vinnere, men de som presterer aller best nærmere informasjon om hvor og når de Nyttig erfaring og gjeve premier belønnes med de gjeveste prisene og regionale mesterskapene finner sted 20. Ungdommens Musikkmesterskap er fine konsertoppdrag. Og den beste av de oktober. ment å være et mål å strekke seg mot beste utropes til Årets musiker. for alle unge klassiske musikere (inntil De som presterer best den dagen kan få 23 år). Gjennom arrangementet får alle For mer informasjon om UMM: Følg med en ny spennende utfordring i det nasjo- deltakere verdifull konserttrening og på umm.no både før, under og etter de nale mesterskapet i Oslo 23. - 25. novem- en jurybedømmelse som skal være til å ulike mesterskapene i høst. ber. Arrangører er Norsk kulturskoleråd lære av. Og de som lykkes aller best i de tekst og foto: egil hofsli

Musikk og samspill fra morgen til kveld

Inntak etter hovedinstrument. Har du lyst til å satse på direksjon eller komposisjon? Toneheim er stedet!

Søk før 1. februar 2013 for opptak til skoleåret 2013-2014!

www.toneheim.no [email protected] www.dmt.no

:31 Returadresse: Norsk kulturskoleråd 7491 Trondheim

:langs & tvers

Gir opera til folket tromsø: Tromsø kulturskole er med på laget når Operaforeninga i Tromsø og gode venner i oktober lanserer «Operadagaen i Tromsø 2012». – Målet er å gjøre opera tilgjengelig for alle, sier Roald Karlsen i Operaforeninga til troms0.no. Fra 18. til 20. oktober har de sammen med kulturskolen, byens musikkonservatorium, Byorkesteret, kammerkoret/operakoret UltimaT- hule, Hålogaland Teater, Vertshuset Skarven og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester laget en operafestival. Til sammen er det fire arrangementer som inngår i det offisielle programmet, og to av dem er rettet mot de yngste. Kulturskolen viser utdrag fra sin kommende operaoppsetting.

Spektakulær åpning i Stavanger Frøya kulturskole inn i storsenter stavanger: Det var et forrykende show da åpnings- sistranda: Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag har vedtatt å seremonien av Stavanger kulturskole og Stavanger samlokalisere Frøya videregående skole med Frøya kultur- katedralskole Bjergsted fant sted, skriver Roga- skole i et kulturhus i et nytt kultur- og kompetansesenter lands Avis. Rundt 300 elever fra disse skolene deltok på Sistranda fra august 2014, melder froya.kommune.no. i forestillinga. Rogaland Ungdomssymfoniorkester Prosjektet har en kostnad på 155 millioner kroner. Frøya framførte musikk skrevet av John Erik Kaada, kommune betaler 103 millioner kroner, fylkeskommunen mens dansere i svart og oransje beveget seg 52 millioner. – Jeg er glad for at vi har kommet frem til en til musikken mellom hovedscenen og publi- avtale med kommunen som sikrer denne utbyggingen og kum. Mellom sceneopptredene ble det vist samlokaliseringen, sier fungerende fylkesordfører Arne videohilsener på den ene veggen av kultur Braut. - Vi satte som betingelse at dette skulle være et null- skolebygget. På samme vegg dukket det prosjekt både i forhold til investerings- og driftskostnader, også opp dansere i flere av vinduene, og det klarer vi nå å gjennomføre. før det hele ble avsluttet med at barna med ballongene slapp disse mot himmels. Kul Mat også i Hedmark løten: Løten kulturskole har fått midler fra Norsk kulturskoleråd til å igang- sette kurs i matlaging for ungdom, et kurs under vignetten Kul Mat. Mål- gruppen i første omgang er elever i ungdomsskolealder. Matpedagog og lærer ved Høgskolen i Hedmark, Lilja Søberg, er ansvarlig for kurset som vil foregå ved Løten ungdomsskole. Matkultur og kokkekunst er et fag som er på tur inn i kulturskolene. Flere forsøksprosjekt er gjennomført, og erfa- ringene er gode.

Nytt tilbud for unge folkemusikere oslo: I høst starter Laget for folkemusikk og Oslo musikk- og kulturskole et tilbud for unge felespillere og kvedere i osloområdet, melder folkemusikk. no. Én torsdag i måneden blir det øvinger i Oslo juniorspelemannslag og hos Småkvederne i Oslo, på Marienlyst skole. Unni Løvlid og Bjørn Sigurd Glorvigen er instruktørene på vokal, og Marit Vestrum og Mari Skeie Ljones er felelærerne. Aldersgruppe: 10-18 år, og felespillerne må ha spilt i to år. Laget for folkemusikk er av de eldste lokallagene i FolkOrg, danna i 1903. Og laget er et naturlig sted å starte spelemannslag og kvedergruppe.

Kulturskole for eldre langesund: «Instrumentalundervisning for seniorer» kaller Bamble kulturskole sitt tilbud til eldre som har lyst til å lære seg å spille eller friske opp gamle ferdigheter, skriver pd.no. «Kulturskole for voksne» kaller de det også, og dermed forteller de at en ikke trenger å være så veldig gammel for å kunne melde sin interesse for tilbudet. Tilbudet omfatter i første omgang kurs i fløyte, saxofon og gitar.