01/2011 – Årgang 10. Et magasin fra

KVALITETS­ LØFTET Seks direktører og deres prioriteringer. Side 4–6 Hvem pasienter setter karakter er sjefen? Revmatologisk avdeling prøver ut Bruker Spør Bruker-modellen. Side 22 Dag Ingebrigtsen overlevde hjerne- blødning. Forskerstjernen Bent Styrmann Indredavik har satt standard for fra Averøy slagforskning. Hvem bestemmer Møt styreleder for Helse Møre og hva som er kvalitet i helsetjenesten? Romsdal. Side 7 2 innhold

Kvalitetsløftet – slik seks adminis- Trondheimsklinikken – et symbol 4 trende direktører ser det. 16 på at ruspasienten tas på alvor.

Ny styreleder i Helse Møre og Pasienter gir karakterer gjennom 7 Romsdal: John Harry Kvalshaug. 22 Bruker-spør-bruker-undersøkelser.

Er pasienten og avdelingsoverle- Rett hjelp mot feil medisin 8 gen enige om hva kvalitet er? 26 på Sykehuset Levanger.

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ingen Mer kulturbygging, 12 av oss vil ligge på korridoren. 34 mindre omorganisering. leder 3

Litt bedre i dag enn i går! Å bygge og opprettholde en kvalitetskultur er et ambisiøst arbeid som ikke realiseres gjennom vedtak eller saksutredning. Arbeidet som Helse Midt-Norge nå har iverksatt med Strategi 2020 som ramme, utfordrer oss på alle nivåer i vår virksomhet – og i vår samhandling med samar- beidspartnere, mellom helseforetak og innad i sykehusene våre.

Vi bør først som sist erkjenne at det i Helse Midt-Norge eksisterer kulturforskjeller. Slik vil det være i organisasjoner som består av mennesker med ulik kunnskap og forskjellig erfaringsbak- grunn. Det kan vi velge å se på som en utfordring, eller vi kan se det som en berikelse. Som viktig bidragsyter til velferd, er det en styrke at ledere og ansatte i foretaksgruppen inngår i et flerkultu- relt fellesskap.

For å bygge felles kultur er respekt for mangfoldet en forutsetning. Å bygge en kvalitetskultur handler om både ledelse og praktisk konsekvens for den enkelte medarbeider. Vi er tett på kjer- nen i vår visjon «På lag med deg for din helse» og vårt verdigrunnlag som bygger på verdiene re- spekt, kvalitet og trygghet.

Vi trenger noen hjelpemidler – og vi trenger ikke minst motivasjon, når vi nå stimulerer et lang- siktig arbeid for bedre kvalitet. Vi skal sette oss høye mål. Vi skal utfordre hverandre til å ta eier- skap og være med på å klargjøre kvalitetsmål og forbedringspunkter i pasientbehandling, arbeids- miljø og drift av virksomhetene våre.

Selv om den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen som startet ved inngangen til 2011, viser at det er mye å gripe fatt i for å bedre kvaliteten i norsk helsetjeneste, så starter vi på ingen måte på bar bakke. I 2010 er det blant annet arbeidet målrettet med å fjerne fristbrudd, redusere ventetid, unngå korridorpasienter og å få sendt ut epikrisene raskere. På alle disse områdene har vi forbe- dret oss. Samtidig har vi holdt orden på økonomien og vi leverer et positivt resultat.

Langt på vei lever vi allerede etter parolen «Litt bedre i dag enn i går», slik vi har formulert det i arbeidet med ny kvalitetsstrategi. Men nå skal vi gjøre det på bredere front og gjennom systema- tisk innsats. Alle ansatte i hele Helse Midt-Norge er viktige bidragsytere når vi sammen skal utvikle gode kvalitetsindikatorer. I denne utgaven av magasinet HELSE er det gode eksempler på hvordan vi kan samarbeide med brukere og pasienter for å utvikle god kvalitet. Det er tross alt de som skal ha nytte av vårt forbedringsarbeid. Jobben starter i dag, for i dag er vi litt bedre enn i går!

Utgiver: Helse Midt-Norge RHF, Strandv.1 7500 Stjørdal – Telefon (047) 74 83 99 00 Ansvarlig redaktør: Tor Harald Haukås, kommunikasjonsdirektør i Helse Midt-Norge RHF Tekst og foto: Røe Kommunikasjon AS ved Kjetil Gotvassli, Knut Hellerud, Knut Røe og Stein Risstad Larssen. Øvrige bidragsytere: Håvard Kallestad, Leif Arne Holme, Bjørn Hansen og Salt Studio. Opplag: 9200 Grafisk utforming: Teft Design AS Trykk: Tapir Utrykk, Trondheim 4 tema Kvalitet Kvalitetsløfter Hvilke tre områder vil du satse mest på for å heve kvaliteten på tjenestetilbudet i foretaket du leder?

Arne Flaat Dag hårstad Adm. dir. Helse Nord-Trøndelag Adm. dir. for Rusbehandling Midt-Norge – Rettigheter – samhandling skal innfris i alle ledd

– Mine viktigste prioriteringer i Helse Nord- – For Rusbehandling Midt-Norge gjelder følgende Trøndelag er legemiddelhåndtering, pasient- satsningsområder: styrket samhandling, bedre rettigheter og samhandling, poengterer tilgjengelighet og økt kunnskap, forklarer adminis- administrerende direktør Arne Flaat. trerende direktør Dag Hårstad.

– Når det gjelder legemiddelhåndtering, viser jeg konkret til – Bedre kvalitet i samhandlingen er prioritert for å kunne gi satsningen med rådgivende sykehusfarmasøyter på utvalgte pasientene våre et enda bedre tilbud. Dette gjelder samhand- 1. avdelinger i Levanger og Namsos. Vi vet at farmakologisk 1. ling innenfor foretaket, så vel som somatisk og psykisk helse i kunnskap og gode rutiner kan hindre unødvendige innleg- spesialisthelsetjenesten. Samhandling med de 85 kommunene gelser, reinnleggelser, ubehag for pasientene og dødsfall. i regionen er også viktig for pasientene og deres pårørende. Pa- Det samme gjelder for sykehushygiene og sykehuspåførte sientene skal få helhetliglige og sammenhengende pasientfor- infeksjoner. løp tilpasset den enkelte både før, under og etter innleggelse.

– Jeg er også svært opptatt av at lovfestede pasientrettigheter – Tilgjengelige og virksomme tjenester for pasientene som er skal respekteres og innfris. Dette handler blant annet om til behandling, er også viktig for å heve kvaliteten på tjenestetil- 2. at samtlige pasienter får god informasjon i alle faser. I den 2. budet. Det er fortsatt lang ventetid for å komme til behandling. forbindelse trykker vi for eksempel en innleggelsesbrosjyre på Blant annet derfor er rusfeltet omfattet av en nasjonal opptrap- engelsk og samisk, i tillegg til norsk. Videre skal pasientene pingsplan. Her satses det særskilt på å korte ned på ventelister ha rett til helsehjelp. De skal ha medvirkning og reell rett til å og ventetid ved hjelp av økt poliklinisk virksomhet, rusakutt og klage. Og ikke minst må vi overholde frister for vurdering og bedre integrerte og individuelt tilpassede pasientforløp, for å behandling. nevne noe av det viktigste. Disse grepene gir et godt grunnlag for reduksjon av liggetid og dessuten gode overganger mellom – Innen samhandling skal det satses både mellom sykehus, døgn, poliklinikk og kommune. Dette fører igjen til god kvalitet mellom sykehusavdelinger og mellom sykehus og kommune- i rusbehandlingen. 3. helsetjenesten. Vi vet at pasientenes opplevelse av kvalitet er avhengig av at helsetjenesten framstår som en sammenheng- – Økt kunnskap er viktig på rusfeltet, som er et relativt nytt ende enhet. Derfor må vi utvikle gjennomgående pasientfor- spesialisthelsetjenestefelt (fra 2004). Derfor økes innsatsen løp, felles prosedyrer, smidig utveksling av pasientinformasjon 3. på forskning, utvikling og kunnskapsformidling, både i egne og sørge for at helseaktørene «snakker sammen». Et godt enheter og overfor kommunene. eksempel er samarbeidet om hofteoperasjoner mellom tre nordtrønderske kommuner (Namsos, Overhalla og Verdal) og sykehusene i Levanger og Namsos. Her har vi fellesansvar for pasienten hele veien, fra første møte med fastlegen til utskri- ving fra og eventuell rehabilitering. Det samme systemet skal vi snart gjennomføre for KOLS-pasienter. tema Kvalitet 5

I Helse Midt-Norge skal all planlegging styrke kvaliteten på tjenestene, og den ­ærgjerrige 2020-strategien er utpreget kvalitetsorientert. Hvordan forholder ­foretakslederne seg til dette? Hva vil de gjøre for å bedre kvaliteten i eget foretak? ­Magasinet HELSE har bedt om svar fra seks administrerende direktører.

Hvilke tre områder vil du satse mest på for å heve kvaliteten på tjenestetilbudet i foretaket du leder?

Astrid eidsvik gunn fredriksen Adm. dir. Helse Sunnmøre Adm. dir. Sykehusapotekene i Midt-Norge – pasientforløp – like rutiner i dagleg drift i alle foretaK

– Helse Sunnmøre vil særleg satse på pasientflyt, – For å heve kvaliteten på tjenestetilbudet til legemiddelhandtering og meldingsløft for å betre Sykehusapotekene i Midt-Norge må vi forbedre kvaliteten og pasientsikkerheita på tenestetilbodet, legemiddelhåndteringen, utvikle gode indikatorer seier adm. direktør Astrid Eidsvik. for kvalitet og prioritere automatisk legemiddel- forsyning ved St. Olavs Hospital, forteller adm. – Helse Sunnmøre har i dag nærmare 20 pasientforløp som er

implementert, eller under implementering. Dette arbeidet vil direktør Gunn Fredriksen.

1. fortsette også i 2011, og vi er i ferd med å gjennomføre denne – Undersøkelser viser at rundt 50 prosent av uheldige hendel- metodikken i den daglege drifta etter at prosjektperioden vart ser i spesialisthelsetjenesten er knyttet til legemidler. Derfor avslutta ved utgangen av 2010. 1. er det særdeles viktig å forbedre kvaliteten på dette området.

Sammen med helseforetakene arbeider vi med ny forskrift for – Sikker legemiddelhandtering handlar i høgste grad om pasient- legemiddelhåndtering som skal sikre gode og like rutiner i alle sikkerheit. Det er gjennomført eit prosjekt ved medisinsk avdeling foretak. Videre satser vi på innføring av klinisk farmasi for å 2. i Ålesund, der ein såg på rutinene rundt opptak av legemiddela- kvalitetssikre pasientens legemiddelbruk. Dette gjøres etter en namnesen. Hovudmålet var å vurdere avdelinga sine rutiner for standardisert metode, der det ved innleggelse og utskriving innhenting av informasjon om pasienten sitt legemiddelbruk, blir gitt en legemiddelavstemming – og under oppholdet en slik at pasientane i avdelinga kan få rettast mogleg legemiddelbe- strukturert legemiddelgjennomgang og pasientopplæring. Det handling. Prosjektet viste at praksisen vi har i dag ikkje ivaretek er også svært viktig å kvalitetssikre den elektroniske legemid- pasientsikkerheita på ein tilfredsstillande måte. Derfor har vi no delkjeden og sørge for høy kvalitet på nye IKT-systemer. De utarbeidd nye rutiner og prosedyrer som skal sikre at informasjon skal støtte gode pasientforløp. om pasienten sitt legemiddelbruk er rett og fullstendig, og at

verksemda har ein forsvarleg praksis for registrering av legemid- – Vi må dessuten utvikle gode kvalitetsindikatorer innen delinformasjon. Implementering av dei nye prosedyrene er eit legemiddelområdet for å kunne dokumentere kvaliteten på satsingsområde for inneverande år. 2. tjenestene. Det er behov for slike indikatorer for de ulike pros-

essene og for å måle effekten av tjenestene. – Det er også viktig å få på plass tiltaka som ligg i meldingsløftet, til dømes elektronisk henvisingar og sikker elektronisk sending – Automatisk legemiddelforsyning ved St. Olavs Hospital er 3. av epikriser. For å lykkast med samhandlingsreforma må arbeidet også en helt sentral oppgave. Sykehusapoteket i Trondheim knytta til meldingsløftet få stor merksamd. Vi har etablert tre 3. vil i løpet av året levere legemidler i en automatisert kjede til delprosjekt for dette. Det eine tek seg av elektroniske epikriser og legemiddellagre ved St. Olavs Hospital. Å sikre kvaliteten i brev og skal fokusere på kommunikasjon frå Helse Sunnmøre til denne leveransekjeden er høyt prioritert, ikke minst må alle fastlegane/primærlegane. Målsettinga er at vi skal bli i stand til IKT-systemer kommunisere med hverandre. å avvikle papirutsending, og gå heilt over til å sende elektronisk. Det andre delprosjektet gjeld mottak av elektroniske henvisingar frå fastlegane, og i tillegg skal det tilretteleggast for elektronisk arbeidsflyt internt iH else Sunnmøre. I det tredje prosjektet skal vi arbeide med organisering og arbeidsprosesser for å oppfylle kravet i arkivloven og arkivforskriften. Vi ynskjer også full elektronisk saks- behandling av administrative saker. Dette gjeld også arkivtjenesten med postmottak, saksarkivet og pasientarkivet. > > > 6 tema Kvalitet

> > >

«Vi må legge til rette for det pasienten synes er viktig, og vi må endre oss ut fra hva samfunnet og pasienten forventer av tjenestene våre.» nils herman eriksson, Adm. dir. Helse Nordmøre og Romsdal

nils kvernmo nils herman eriksson Adm. dir. ved St. Olavs Hospital Adm. dir. Helse Nordmøre og Romsdal – må lære for – opplevd kvalitet å forbedre osS for pasientene

– Læring, forebygging og forbedring står helt sen- – Faglig kvalitet, godt arbeidsmiljø og opplevd kva- tralt ved St. Olavs Hospital, understreker adminis- litet for pasientene er de viktigste prioriteringene i trerende direktør Nils Kvernmo. Helse Nordmøre og Romsdal, opplyser administre- rende direktør Nils Herman Eriksson. – Det gjøres veldig mye godt arbeid i sykehuset, men vi må bli bedre til å dele erfaringene med hverandre. Et viktig tiltak – Jeg vil først legge vekt på høy grad av faglighet og faglig 1. nå er revisjon av kvalitetssystemet. Det skal bli mer bruker- kvalitet. Vi må alltid tilstrebe oppdatert kunnskap for å drive vennlig. Jeg mener det er en viktig forutsetning for at ansatte 1. med høy kompetanse, på nivå med norsk og internasjonal bruker systemet og føler at det er nyttig. I tillegg må vi få mer standard. Det er viktig for tryggheten til pasientene og for og bedre kunnskap om kvaliteten på tjenestene våre. Vi må den faglige stoltheten til helsepersonellet. For å få dette til ha like god oversikt over kvaliteten som økonomien. På St. er vi nødt til å fokusere sterkere på utdanning og forskning i Olav sammenligninger vi oss nå med Helse Bergen for å lære organisasjonen vår. Gjennom forskning blir vi også mer bevisst mer. Det er viktig å vite, ikke bare synse. Derfor gir vi også at det vi gjør skal være vitenskapelig basert. Helse Nordmøre kvalitetsmålene mer plass i rapporteringen. For eksempel er og Romsdal har hatt relativt lav forskningsaktivitet over flere år, klinikksjefene utfordret på å velge to områder som de selv vil og det er nødvendig å styrke dette området selv om vi ser gode måles på. eksempler på forskning som har direkte behandlingsrettet betydning. Det er dessuten viktig å skape flere faglige arenaer – Den landsomfattende pasientsikkerhetskampanjen er og gjensidig kompetanseoverføring mellom spesialist- og kom- 2. nettopp lansert, og vi bruker kampanjen bevisst for å bedre munehelsetjenesten. Dette er sentralt blant annet i arbeid med sikkerheten. Dette er forebygging, og jeg ønsker at vi skal pasientforløp. strekke oss lenger enn det vi forplikter oss til gjennom kam- panjen. For det er alvorlig når Nasjonalt kunnskapssenter for – Opplevd kvalitet for pasientene blir også et viktig satsning- helsetjenesten antar at 8 til 15 prosent av pasientene utsettes sområde, særlig fordi det er så avgjørende for pasientenes for unødig skade som følge av helsetjenestenes ytelser, eller 2. trygghet i møte med helsevesenet. Pasientene har forventnin- mangel på ytelser. Spesielt ille er det når man også regner med ger til måten de blir møtt på, at de får en rimelig ventetid til be- at 50 prosent av disse plagene kunne ha vært unngått. Bedre handling, og at de opplever god flyt gjennom systemet.V i må smittevern og hygiene er løftet frem som viktige områder å legge til rette for det pasienten synes er viktig, og vi må endre jobbe med. Vi har blant annet nullvisjon når det gjelder bruk oss ut fra hva samfunnet og pasienten forventer av tjenestene av smykker. Et annet tiltak for å bedre pasientsikkerheten er våre. Kvalitetsindikatorene er et av de beste verktøyene vi har samarbeidet vi har med SafeTec Nordic. Vi ønsker å overføre for dette. Vi har ennå mye å gjøre for å sikre at epikriser kom- nyutviklet kunnskap fra offshore-bransjen, og har gjennomført mer tilbake til kommunehelsetjenesten i rett tid, at pasienten et pilotprosjekt for å utvikle metodikk som gir større innsikt i opplever en rimelig ventetid, og andre forhold som vi blir målt pasientsikkerhetsproblematikken. på. Vi vil også satse videre på lærings- og mestringsarbeid.

– Forbedring er det tredje sentrale stikkordet for oss. Styret – Som det tredje punktet vil jeg fremheve et godt arbeidsmiljø, 3. har nettopp vedtatt et eget hovedprogram for forbedring. noe som er et av tre fokusområder for Helse Nordmøre og Programmet har som mål å heve kvaliteten og bedre produk- 3. Romsdal i 2011. Et godt arbeidsmiljø bidrar til trygghet og god tiviteten. Programmet består av 26 forbedringsområder dialog, og dette vil innvirke på vår evne til å levere kvalitet. som spenner over bredden av det vi driver med på St. Olav. Vi må ha en kultur der vi tør å innrømme feil, våger å ta tak i Strategiske grep for å lykkes er blant annet standardisering av problemstillinger, men likevel har en positiv grunnholdning til flere pasientforløp og systematisk arbeid med kvalitetsregis- utfordringer som dukker opp. Et godt arbeidsmiljø med sterk tre. Vi må lære for å forbedre oss, og terskelen for å melde om vekt på det faglige bidrar også til opplevd kvalitet for pasienten. uønskede hendelser skal være veldig lav. tema Kvalitet 7

Ny kurs: John Harry Kvalshaug er styreleder for Helse Møre og Romsdal. – Målet er at ingen pasienter skal merke overgangen, sier han. Helsekvalitet skal gi bolyst

– Vi skal lage et helseforetak som kene Helse Sunnmøre, og Helse Nordmøre år, og kjenner kysten ut og inn. Farvannet gir folk lyst til å flytte til Møre og og Romsdal, historie. Videre drift besørges av han seiler inn i nå, har ikke bare vært smult. Helse Møre og Romsdal. Målet er at ingen pa- Har han hatt betenkeligheter? Romsdal på grunn av kvaliteten. sienter skal merke endringen. – Ja, det hadde jeg. Derfor har ba jeg i for- Ingen skal ha grunn til å flytte Også de ansatte skal tas vare på i overgan- kant valgkommiteen vurdere dette grundig. gen. Når det gjelder vedtaket om å lage ett foretak, herfra på grunn av kvaliteten i – Jeg har stor tiltro til at gruppen som job- tror jeg folk oppfatter dette som et sunt ved- ber med det, sørger for at hver og en blir tak. Det er en realisme i Møre og Romsdal: helsetilbudet. ivaretatt i henhold til regelverket, sier Kvals- «Slik skal det bli, og det forholder vi oss til.» haug. Samtidig retter han en henstilling til de – Hva gjorde at du bestemte deg for å ta Slik beskriver John Harry Kvalshaug, styre- ansatte om ro i organisasjonen. vervet? leder for det nye helseforetaket Helse Møre – Denne prosessen må ikke gå på bekost- – Jeg har alltid vært opptatt av å være med og Romsdal, sin visjon. Han er sterk og klar, ning av hovedpersonen: pasienten. Jeg er på å skape nye ting. Jeg ser mulighetene som samspillet med samfunnet rundt er særdeles veldig trygg på at vi får den roen vi trenger. ligger der, for å skape en god helseregion i viktig for ham. Første positive tegn kom da de ansatte skulle Møre og Romsdal. Jeg har et ønske om å være – Nå skal også samarbeidet med kommu- velge sine representanter inn i styret. De ble med på å gjøre noe for befolkningen. nehelsetjenesten bli enda bedre, når sam- valgt raskt og effektivt. Det forteller meg at – Hva gjør deg godt egnet til å være med på handlingsreformen blir innført og begynner å tillitsvalgtapparatet er innstilt på å få til en arbeidet? virke, lover han. god prosess. Det var en god start, som gjorde – Jeg er samfunnsengasjert, og har vært en- meg optimistisk. gasjert i mye offentlig gjennom tiden. Anser Pasienter og ansatte meg som en fornuftig person, som prøver å Den 3. mars ble han oppnevnt som styrele- Mulighetene ta det beste ut av det som er tilgjengelig. Å der for det nye foretaket, 14. mars var første Kvalshaug har blant annet jobbet som skips- se samfunnet i sammenheng, er det som vil styremøte. Senest 1. juli er de gamle foreta- fører i Fjord/MRF i Møre og Romsdal i mange være mitt hovedbidrag i styret. l 8 tema Kvalitet Mestermøtet Dag Ingebrigsten stiftet nært bekjentskap med St. Olav da han overlevde en hjerneblødning i 2004. Bent Indredavik kjenner sykehuset først og fremst som avdelingsoverlege og forsker i verdensklasse. Er de enige om hva god kvalitet er?

ag Ingebrigtsen har vanlig- nene, ja, bekrefter overlegen. gode på akutt behandling, men ikke så gode vis stålkontroll på scenen. Et på det man må lære seg å leve med. Der ta- petimeter. Denne kvelden i Trygge hender per skolemedisinen for alternativ behand- 2004 hadde det vært mest Dag fremhever at han er hinsides takknem- ling. De lytter nok bedre. tullball. Han hadde begynt lig for hvordan det gikk til slutt. Så kommer han, forskeren og overlegen, på sanger ingen hadde hørt – Når du først kommer inn, har jeg inn- inn på det han virkelig brenner for. Dfør, og alle skjønte at noe var i veien. Neste trykk av at det er jævla bra, altså. Jeg følte – Jeg er opptatt av at når Dag kommer, skal dag bar det tilbake til fastlegen. Noen dager meg i veldig trygge hender, sier han. han behandles på bakgrunn av hva vi, ut fra tidligere hadde han motstrebende gått dit – Og hvordan skal en stakkars fastlege vite forskningsbasert kunnskap, vet virker. Tidli- første gang, og fått med seg en neve tablet- at det ikke stemmer når jeg, en herjet gam- gere har det vært mye synsing i behandling ter. Infeksjonsdempende og smertestillende. mel artist, sier at jeg bare er sliten? av hjerneslag. Hadde ikke spurt etter annet – han måtte på – Dette er vanskelig å plukke ut, bekref- Som et eksempel forklarer han følgende: scenen, på jobb, selv om han hadde hatt vel- ter Bent. – Ved den form for hjerneslag som Dag tro- dig vondt, veldig lenge. 12 Paralgin forte hjalp De fleste tilfeller av hjernelsag starter lig har hatt er sengeleie i akuttfasen viktig ikke på smertene. mye mer akutt. For eksempel med plutse- og riktig. I mange år trodde man, uten å ha – Ikke konjakken jeg prøve å spe på med lig innsettende lammelser eller talevansker. forsket på det, at sengeleie også var bra ved heller, gliser han. Noen får imidlertid plutselig, og meget in- de to andre og mer vanlige former for hjer- – Jeg var vel hos fastlegen tre turer til tens, hodepine og eventuelt bevissthetstap. neslag (hjerneslag pga blodpropp eller blød- sammen. Til slutt, da jeg hadde så sterke Slike symptomer er mest vanlig ved hjerne- ning inne i hjernen). Nyere forskning, blant smerter at jeg krøp rundt på gulvet hjemme, blødning. annet utført hos oss, viser at sengeleie i slike troppet kona mi opp, og nektet å gå før jeg – Jeg har jo ikke hatt noe med behandlin- tilfeller er direkte skadelig. Synsing fører var sendt til MR-undersøkelse, og det «nuh!», gen av deg å gjøre, og har dermed ikke kon- derfor ofte til behandling av dårlig kvalitet. forteller Dag. Resultatet av det ble akutt inn- kret kjennskap til ditt sykdomstilfelle, men Dette vet Bent Indredavik fordi han har leggelse på grunn av hjerneblødning. Nå sitter ut fra de symptomer du beskriver vil jeg tro forsket. Men han er også opptatt av at det han åletrangt kledd i svart, fra langhåret topp at du hadde en mindre sprekk i en blodåre ikke er noen motsetning mellom forskning og til tå, og snakker i store ord. Riktig behandling i hinnen som omgir hjernen. Det er som re- det å lytte til pasienter. gjorde at Dag fremdeles er umiskjennelig Dag. gel voldsomt smertefullt, og de fleste holder – Vårt forskningsprogram på hjerneslag det ikke ut i det hele tatt, forklarer han. startet med 50 pasientintervjuer for å finne Stjernemøte – Jeg tror det var veldig vanskelig, bekref- ut hvordan de opplevde sykdommen og hva Vi sitter på avdeling for hjerneslag på St.Olav, ter Dag. de syntes var viktig. Det var essensielt. på kontoret til Bent Indredavik – avdelingso- – Men om man først har mistanke, da skal – Nettopp. Jeg følte det var riktig at fast- verlegen som har bragt forskning på, og be- man inn til bildeundersøkelse av hjer- legen min hørte på meg også, bryter handling av, hjerneslag, syvmilssteg frem- nen med CT eller MR. Det skal skje Dag inn. over. Kan popartisten og slagforskeren enes … pang!, sier Indredavik og slår Hjerneslag – Her er det selvfølgelig lett om hva god kvalitet i helsevesenet er? et slag med armen i luften. å være etterpåklok, forklarer – Du var stiv i nakken, da, spør Bent. Han – Det er klart, hadde ikke skal behandles Bent. har sittet og nikket gjenkjennende mens Dag jeg vært så syk, satt tilbake – Skal vi sende alle med ho- har ført ordet. mentalt, hadde jeg ordnet depine til MR-undersøkelse, – Ja. Jeg tenkte vel at «Nå, det var vel en litt opp det der selv, mener Dag. raskt! ville vi brukt opp helsebud- drøy tur fra Bergen. Jeg er jo blitt en voksen Han er en sånn type. Se baksiden for sjettet på det. mann, som har vært ungdom lenge.» – Jeg hadde funnet ut hvem FAST – Er det så veldig dyrt, da? Nå har han en tretti centimeter lang plati- jeg skulle snakke med, og ikke Lurer Dag. Han har vært opptatt nastreng, surret sammen som et lite nøste, gått før det var tatt MR-undersø- av det. «Er det så vanskelig, i ver- plantet i en blodåre i hjernen – ført inn gjen- kelse, insisterer han. dens rikeste land, å sende oss til MR? nom lysken. – Og det er jo ikke god kvalitet i helseve- Da finner man jo ut alt!?», har han spurt seg – Heldigvis slapp jeg Black&Decker-meto- senet, slår Bent fast. – At bare de som roper i ettertid. den, sier han. Ikke uten en snev av skrekk i høyt kommer inn. – Tja. Det koster flere tusen kroner per blikk og røst. gang. Det er klart det er et dilemma. Hos deg – Men jeg forsto det som at metoden som – Vi må ha kunnskap! burde det nok vært gjort, men mange typer ble brukt på meg heller ikke er risikofri. Det Indredavik utreder flere aspekter av kvalitet. hodepine vises ikke i en MR-undersøkelse. er visst flere som kan å utføre denne opera- – Det ene er hva pasienten opplever. Heller ikke MR gir svar på alt. Derfor må vi sjonen, men bare én som tør, spør han leen- Trygghet, og at ens synspunkter blir hørt – velge. Evnen til å velge og prioritere ut fra de, vendt mot Bent. spesielt ved kroniske sykdommer, er viktig. den kunnskapen vi har, så vi bruker våre res- – Det er i hvert fall én som leder operasjo- I helsetjenesten er vi etter hvert blitt ganske suser optimalt, er også et aspekt av kvalitet. l tema Kvalitet 9

Dag Ingebrigsten Artist og tidligere pasient Alder: 52 Artistbakgrunn: Burn (1973–1975) Burn II (1975–1977) Subway Suck (1977–1979) The Kids (1979–1982, 1996 og 2007) TNT (1982–1984) The Grønne Glitrende 3 og Dag (1986–1995) Bent Indredavik TinDrum (1987–1992) Avdelingsoverlege og professor ved The Traveling Trønders (1990– ) avdeling for hjerneslag, St. Olav og NTNU Største hits: Harley Davidson (TNT), Alder: 59 Forelska i lærer’n og Vil du værra me Karriere: Indredavik var den første som viste at behandling i mæ hjæm i natt (The Kids) slag­enheter reduserer både dødelighet og sykelighet. Modellen er Medisinsk bakgrunn: senere adaptert av WHO. Tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull Et utall brudd i kroppen samlet for innsats for slagrammede i 2009, Nasjonalforeningens hjerte- ­gjennom ski- og splitthopp. pris i 2006 og Helse Midt-Norges forskningspris i 2005. Han var Hjerneblødning i 2004. hovedredaktør for «De nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag», utgitt av Helsdirektoratet i 2010. Det viktigste dokumentet for kvalitet i slagbehandlingen i Norge. 10 tema Kvalitet

Litt bedre i dag enn i går

– Det er veien å gå for å øke Strategien som nå legges frem bygger på to kvaliteten i Helse Midt-Norge, Fakta viktige prinsipper. Bruken av den ledes oven- fra, men bygges nedenfra. Det betyr at fagfolk mener Dag Hårstad, ansvarlig l 30 – 45 % av får behandling som ikke har og brukere, sammen med sin ledelse, skal ut- for Helse Midt-Norges kvalitets- dokumentert effekt. forme lokale kvalitetsmål og -indikatorer som gjenspeiler det de mener skaper god kvalitet. l 20 – 25 % av behandlinger er unødvendige prosjekt. – Ledes ovenfra betyr at prosessene med å få og potensielt skadelige. frem slike lokale indikatorer koordineres og (Kilde: Dekan Stig Slørdahl, NTNU) n kvalitetskultur som gjennom- sammenholdes med utgangspunkt i pasient- syrer alt man sier og alt man l 4 av ti uønskede hendelser kan unngås. forløp og samhandlingsbehov. På denne må- gjør – hver dag, er det overord- ten blir kvalitetsmål relevante og lettforståe- nede målet for Hårstad, som er lig for den enkelte, samtidig som det henger eier av kvalitetskulturprosjektet sammen med de overordnede kravene styrer Helse Midt-Norge er i gang med. og ledelse definerer, utdyper Hårstad. E – Innebygget i alle fagfolk ligger et ønske – De jobber grundig med kultur. De skaper Når naturlige grupper som team, seksjo- om å gjøre sitt beste – hver eneste dag. Det kvalitetskultur, påpeker Hårstad. ner og avdelinger er så sterkt delaktige i å ut- har vi i helsevesenet til felles med sykehus Sykehusdrift er komplisert, og kvali- vikle sine egne kvalitetsmål og -indikatorer, og andre risikobransjer over hele verden, tetsproblemer som er synliggjort må mø- får alle ansatte være med på å styre mot en sier Hårstad. tes på en grundig måte. kvalitetskultur som er relevant for dem. Det – Vi har også til felles med helsevesen i an- – Derfor starter vi dette med å utvikle en skaper felleseie, og danner grunnlaget for dre land at en stor andel av pasientene ikke helhetlig kvalitetskultur i regionen, hvor alle kontinuerlig forbedring. får behandling med dokumentert effekt, og arbeider for å bli litt bedre i dag enn i går. – Det er de som vet hvor skoen trykker, en betydelig andel får behandling som er – Hvorfor kultur? understreker Hårstad. Det gjør også pasien- unødvendig og potensielt skadelig. – Kvalitetskultur omfatter alt vi sier og alt tene. Derfor skal brukerrepresentanter også Risikobransje, kaller han det, uten blyg- vi gjør som påvirker kvalitet, og innebærer være en del av prosessen. sel. Klinkende klart må det være. Mennesker et systematisk og kontinuerlig kvalitetsar- – Ledere, på alle nivå, skal læres opp i me- kommer til sykehus fordi de er syke. Mange beid basert på felles verdier, holdninger og todikk som gjør dem i stand til å lede disse lidelser og behandlinger er så alvorlige, at normer som oppfattes som felleseie, forkla- prosessene. uønskede følger og bivirkninger ikke er til rer Hårstad. Essensen skal være opplevelsen – Hva er målet med kulturarbeidet? å unngå. Dessverre er det også sånn at det av felleseie. – At pasientene skal oppleve pasientbe- forekommer både død og alvorlige skader – – Da må prosessene i dette arbeidet være handling av høy kvalitet, og bli møtt med som kunne vært unngått. slik at de legger til rette for å skape felles ei- verdighet og respekt. Ansatte skal gis mulig- – Nå er tiden moden for å fokusere på kva- erskap. het for å utøve og bidra til pasientbehand- litet. Vi har hatt et helt nødvendig pengefo- ling av høy kvalitet, mens styret og ledere kus en stund. Når vi nå har fått kontroll på Bygges nedenfra skal sette tydelige mål og utvikle en åpen og økonomien, er det helt nødvendig å ta grep – Hvordan definerer man kvalitet? lærende organisasjon. Hele poenget er altså om dette. – Kvaliteten vår vises i møte med den en- at vi ikke «løper etter» topphendelsene, som kelte pasient, men den måles sjelden der, gjerne slås stort opp i media, men arbeider Skap kvalitetskultur sier Hårstad. Og legger til: grundig og møysommelig med de faktorene Kvalitetskulturprosjektet har sett på sykehus – Kvalitet skapes som resultatet av mange som skaper kvalitet. På den måten reduse- og andre risikobransjer for å lære hva de som faktorer som gjerne virker sammen med rer vi også ulykker og øker pasientsikkerhe- lykkes best med kvalitet gjør. hverandre. ten. l

Kari Hva betyr kvalitet Gjengstø Birgit Enhetsleder Ortopedisk Jordet i helsetjenestene avdeling Enhetsleder Døgnenhet Kristiansund Sykehus for indremedisin 2 for deg? Molde Sykehus l For meg betyr kvalitet god pasientbehandling: at pasienter ivaretas på alle l Kvalitet betyr alt i det vi driver med: pasientbe- nivå, at de har medvirkning og er tilfreds. Kompe- handling spesielt, men også at det er høy kvalitet tente og motiverte medarbeidere, og god ledelse i personalet. Kvalitet er alt som følger pasient fra vedkommende kommer inn og til den drar. tema Kvalitet 11

– menneske, ikkje kasus

Asbjørn R. Gausdal er nestleiar i «Regionalt Brukerutvalg for Helse Midt-Norge RHF». Korleis definerar han god kvalitet i spesialisthelsetenes- ta? Her er ti sentrale punkt.

Heile menneske – Dei må se heile 1 meg. Vi som er kronikarar kan ha mange medisinske tilstandar. Fagfolka må se meg som menneske, ikke som eit medisinsk kasus.

Tida er likeins for alle – Spesialist- 2 helsetenesta må godta at også tida mi er verdfull. Dette har blitt betre, men pasienten har heile tida tilpassa seg dagsorden til legen. Tida til pasienten er også ein knapp ressurs.

Unngå stammespråk – Det er 3 vesentleg med god informasjon på eit språk lekfolk oppfattar. Stammespråket, som fagfolk naturleg nok utviklar, må haldast internt.

Respekt for vurderinger – Som 4 pasient må eg bli møtt med respekt for synspunkta mine og vurderingene av eigen situasjon. Ikkje at eg skal ta over den medisinske vurderinga, men vi som er erfarne brukarar, har ofte stor innsikt i eigen situasjon. Fagfolk må ta omsyn til det vi seier.

Openheit – Helsepersonell må leggje 5 stor vekt på openheit. Dei må uttale seg ærleg om situasjonen og behandlinga. Vi, som eig helsa vår, må få vite kva for vurderinger som ligg til grunn for behandlinga som er anbefalt. Vi må også få informasjon om eventuelle alternativ, og konsekvensane av desse, slik at vi kan vere med og ta avgjersler sjølve.

Ansvarleggjering – Eg ser det som 6 ein viktig kvalitet at vi er gjort ansvarlege i den situasjonen vi er i. Vi skal drive eigenomsorg og eigenbehandling. Då er det viktig at vi har all informasjon vi treng.

Myndigheit – Det er vi som rår over 7 eigen helse. Derfor skal vi vere med på å avgjere. Det kan ikkje vere berre Jehovas vitne som skal ha høve til å seie nei. Vi andre må Kultur: – Vi må utarbeide en helhetlig kvalitetskultur, slik at alle arbeider for å være litt bedre også kunne ta avgjersler. i dag, enn i går, sier Dag Hårstad. Han er administrerende direktør i Rusbehandling Midt- Norge HF, og eier av Kvalitetskulturprosjektet. Lære av feil – Ein må ha vilje til å 8 vedgå at feil kan bli gjort, og at feil blir gjort. Dermed evnar ein å lære av feil.

Medikament-info – God informasjon 9 om medikament er svært viktig for god kvalitet. Ikkje minst må vi vite om uønska Cecilie Frode verknadar av medikamenta. Røli Lindseth Avdelingssykepleier Avdelingssykepleier På rett sted til rett tid – Ingen yn- Lungemedisin Luftambulanse, Helikopter 10 skjer å bli lagt inn på sjukehus hvis ein kan Sykehuset Levanger Ålesund Sykehus få tilfredsstillande behandling lokalt. Eg set stor lit til intensjonane i samhandlingsreformen. At l Kvalitet er at pasientene er fornøyde med det l Kvalitet i helsetjenestene betyr alt egentlig. det blir lagt større vekt på at vi kan få behandling hos tilbudet de får. Det er vanskelig å måle kvalitet, Det er det vi spisser alt vi jobber med mot: primærhelsetenesta, gjer at vi kan få bra behandling men vi arbeider med å finne kvalitetsindika- forbedringer av ulikt slag, avvikshåndtering og uten innlegging. Det er ein viktig kvalitet. torer. Kvalitet er alt. erfaringsgtilbakeføring 12 tema Kvalitet

– Ingen av oss vil ligge på korridoren

– Det er viktig for meg å gi et jo høres ut som en selvfølge, iallfall for folk som forbedring, selv om det her fortsatt er en vei har arbeidet i luftfarten eller andre bransjer å gå. Andel barn som har en individuell plan veldig klart signal om at vi ikke vil med ansvar for liv og helse. Hvorfor finner du har også økt. ha korridorpasienter, sier helsemi- det nødvendig å gjenta en slik selvfølge i et årlig Kort sagt: Helse Midt-Norge gjør det bedre oppdragsdokument? på de fleste områder. nisiter Anne-Grete Strøm-Erichsen. – Alvorlige hendelser skal selvfølgelig mel- – Hvilken kvalitetsutfordring mener du Helse – Ingen av oss ønsker å ligge på en des etter loven. Men det er også viktig å regis- Midt-Norge bør gå løs på i 2011? trere nesten-hendelser. All erfaring må bru- – Som resten av landet må Helse Midt-Nor- korridor om vi blir syke. kes til å forbedre helsevesenet. Hvert eneste ge nå jobbe mye mer målrettet for å bedre foretak, inkludert styrene, må være opptatt pasientsikkerheten. Hver eneste avdeling skal av kvalitetsarbeidet og ha et like sterkt for- delta aktivt i pasientsikkerhetskampanjen «I i må vurdere alle virkemid- hold til det som de har til økonomi. Når vi er trygge hender» som vi startet nå i år. Vi må ler, også økonomisk press, syke, skal vi vite at vi får en så god behand- styrke bevisstheten om hvor viktig dette ar- for å få sykehusene til å slutte ling at vi kan være trygge. beidet er. Erfaringen viser at det gir resultater med denne praksisen, sier – Noen vil kanskje mene at grunnen til at en på A-hus og andre steder hvor man jobber helseministeren, som har slik selvfølge gjentas i det årlige oppdragsdoku- systematisk med pasientsikkerhet. Her har vi bedt Helse Midt-Norge ut- mentet, er at departementet er ganske lei av at et klart forbedringspotensial. V rede bruk av økonomiske straffetiltak på dette det fortsatt skjer feil som ikke blir rapportert? – Er du fornøyd med kampanjen så langt? området. – Det er veldig vanskelig å vite sikkert om – Jeg var i Bergen på oppstarten. De har et – Hvorfor ber du Helse Midt-Norge utrede det skjer ting som ikke blir rapportert. pilotprosjekt på trygg kirurgi. Det var veldig økonomiske straffetiltak for å unngå korridor- – Det kommer jo av og til historier i media. interessant å snakke med dem som jobbet pasienter? – Ja, det kommer ofte fram historier, og med prosjektet på kvinneklinikken i Bergen. – For det første: det er ikke jeg som skal mange av dem er jo allerede rapportert til De jobber veldig systematisk med prosedy- ilegge sykehusene bøter for korridorpasien- Helsetilsynet. Hvis noen likevel velger å ikke rer i forbindelse med en operasjon. Det betyr ter. Det blir fremstilt sånn av enkelte. Det re- rapportere, kan det være av frykt for sank- at de holder seg til faste prosedyrer og stiller gionale foretaket skal selv vurdere om de øn- sjoner. Derfor er det viktig å få fram at man nesten banale spørsmål.< Det ligner på sjekk- sker å legge økonomisk press på sykehusene faktisk lærer av feil som blir registret. Slik kan lister som pilotene bruker i cockpiten på et for å unngå pasienter i korridorene. Man kun- vi forebygge at ting skjer igjen. Det bør være fly før avgang. De gjør det hver eneste gang. ne tenke seg at summen sykehusene får over- unødvendig å gjøre de samme feilene flere I Bergen opplevde de at denne metoden ført per pasient, er avhengig av kvaliteten på ganger. gjorde at de ble bedre og fikk et mye sterkere tilbudet. Da vil plassering på korridoren trek- – Det nyetablerte regionale helseforetaket forhold til kvalitet. De beskrev det som en ke ned. Vi ville aldri akseptert å betale full ho- Helse Midt-Norge satte seg tre mål i 2002: Få god aha-opplevelse. Jeg har tro på at dette vil tellpris for å ligge i en hotellkorridor. god økonomistyring, få slutt på uverdig venting gi oss et bedre helsevesen ved at pasientene At en pasient kan bli liggende på korrido- for pasientene og at ingen skulle være nødt til å slipper å lide unødvendig i forbindelse med ren noen timer etter ankomst om natten fordi være korridorpasienter. Hva synes du om helse- sykehusopphold, f. eks i form av infeksjoner i det ikke står en seng klar, det får vi akseptere. regionens evne til å nå disse målene? forbindelse med operasjoner. Men det er langt fra det til bare å akseptere – Helse Midt-Norge har gjort en kjempe- at man har korridorpasienter av effektivitets- jobb med økonomien. De har gjort store in- hensyn. Vi har egentlig god sykehuskapasitet vesteringer som de har hatt god styring med. i Norge. Og god økonomistyring er ikke bare et mål i

– Noen vil ha det til at grunnen til at det nye seg selv, det er en forutsetning for å kunne ar- Anne-Grete Strøm-Erichsen sykehuset i Trondheim er bygd uten korridorer, beide med kvalitet. Mitt inntrykk er at regio- er at ingen skal bli fristet til å legge pasientene nen jobber veldig aktivt med kvalitetskrite- l Oktober 2009 Helse- og omsorgsminister på korridoren. rier og setter kvalitetskrav. Et godt eksempel l 2005 – oktober 2009 Forsvarsminister – Det er viktig for meg å gi et veldig klart på det er at det er færre korridorpasienter i l 2003 Kommunalråd i Bergen kommune signal om at vi ikke vil ha korridorpasienter. Helse Midt-Norge enn i resten av landet. l 2001 Medlem av sentralstyret i Jeg er glad helseforetakene tar det alvorlig Den samme positive utviklingen ser vi i Arbeiderpartiet og jobber aktivt for å unngå det. Det er ingen Helse Midt-Norge også på noen av de kvali- l 1999 – oktober 2003 Ordfører / byrådsleder i av oss som ønsker å ligge i en korridor om vi tetsmålene vi har satt. Kravet om at epikriser Bergen blir syke. skal sendes fra sykehuset innen 7 dager, ble l 1991 Medlem av bystyret i Bergen – I oppdragsdokumentet for 2011 skriver du oppfylt i bare 1/3 av tilfellene i 2005, mens l Utdannet EDB-ingeniør at antall uønskede hendelser i spesialisthelse- det var steget til 2/3 i 2010. I strykning av tjenesten i Midt-Norge skal registreres. Det kan planlagte operasjoner har det også vært en tema Kvalitet 13

Stadig bedre: - Kort sagt: Helse Midt-Norge gjør det bedre på de fleste områder, sier helseminister Anne- Grete Strøm-Erichsen. Foto: Scanpix 14 tema Kvalitet

Fra skjebnetro til pasientrettigheter: «Iblant helbrede, ofte lindre, alltid trøste»

Helsekvalitet har til alle tider vært og mer som forbrukere med klare rettighe- en balansegang mellom mulighe- ter. Da utvikler vi også kvalitetskrav til medi- sinsk behandling som naturligvis ville vært ter og forventninger. fullstendig uforståelige for våre forfedre. – I dag er mulighetene enorme, – Hva synes du om denne utviklingen? – Den har gitt fantastiske framskritt, men men livet som pasient er uansett samtidig forventninger om at helsevese- risikabelt , hevder samfunnsme- net kan gjøre noe med alt, selv uunngåelig død. Jeg er skeptisk til en utvikling som er disiner Magne Nylenna.. preget av at man alltid skal være nødt til å foreta seg noe – at det er intervensjoner som det meste av menneskehetens histo- gjelder uansett. Kvalitetsdebatten bør dreie rie har det ikke vært noe helsetilbud seg mindre om intervensjoniver og mer om å ha forventninger til. kunnskapsbasert behandling og trygghet. – Den syke måtte avfinne seg med skjebnen og kunne i beste fall håpe Farligere enn fjellklatring på inngripen fra åndsmakter av ulik – Hvor trygge er pasientene i dagens norske kaliber.I Legekunsten har jo røtter i antikken sykehus? da medisin, filosofi og religion var tett sam- – I begrunnelsen for den nasjonale pasi- menvevd. Den gode lege var det lyttende, om- entsikkerhetskampanjen som nettopp er sorgsfulle mennesket. Han hadde ytterst få lansert, heter det at pasientene skal vernes muligheter for aktiv intervensjon, men kunne LEGEFAR: Hippokrates (460 – 377 f. Kr.) fra den mot «unødig skade som følge av helsetjenes- være til stede for pasienten, slik gamle Hippo- greske øya Kos regnes som legekunstens far. ten ytelser, eller mangel på ytelser». Slike krates formante: «Iblant helbrede, ofte lindre, kampanjer illustrerer at livet som pasient, alltid trøste», forteller Nylenna. og spesielt som sykehuspasient fortsatt er ri- annet enn oppbevaringsplass for fattige. sikabelt. Ulike beregninger, eller risikopro- Vendepunkt på 1700-tallet Da kom det enkle anestesimidler, slik at det filer, forteller da også at man er utsatt for – Når gikk menneskene fra helsemessig skjeb- gikk an å operere med mindre ubehag. Så større fare under sykehusopphold enn ved netro til tanker om behandling og kvalitet? kom 1900-tallet som det store århundret for fjellklatring og annen ekstremsport. – Opplysningstiden på 1700-tallet utgjor- medisinske gjennombrudd, med antibioti- – Men når alvorlig sykdom rammer, må vi de det store vendepunktet. Det revolusjo- ka og nye behandlingsmetoder på rekke og stole på sykehuset? nerende var tenkningen om å påvirke egen rad. Etter 2. verdenskrig har helsetilbudene – Når sykdom rammer, bør vi stole på en skjebne; at enkeltpersoner kunne endre sine nærmest eksplodert – og det samme har kva- helhetlig helsetjeneste. Her er sykehusene livsvilkår. Da oppdaget folk at det gikk an å litetsforventningene fra pasientene, påpeker viktige, men for de fleste pasienter tross alt forebygge sykdom med rent drikkevann og Nylenna. et sted der de bare tilbringer korte perio- andre forsiktighetsregler. Dagens helseve- der, selv av et alvorlig sykdomsforløp. Vi er sen kan vi spore tilbake til begynnelsen av Forbrukere med rettigheter privilegerte i dette landet som stort sett kan 1800-tallet. Praktisk sett var det ennå ikke – Finnes det objektive kriterier for helsekva- forvente effektive og mye effektiv behandling å gi. Årelating og litet? trygge helsetjenester. klystér dominerte lenge. Samtidig vokste det – Nei, slik kvalitet er alltid en balansegang Som oftest leveres tje- fram forskning knyttet til kolera og andre mellom det som er mulig og det som er for- nestene også med om- epidemier, med spørsmål om hvor smitten ventet. Det betyr at kriteriene er i kontinuer- sorg og omtanke for kom fra, og om den kunne unngås? Det tok lig endring og reflekterer samfunnsutviklin- den enkelte når vi har tid før svarene ble funnet, men man forsto gen. I dagens Helse-Norge handler det slett behov for det. Det er ganske raskt betydningen av å isolere pasi- ikke bare om å forhindre og behandle syk- god kvalitet i dag! enter. Dermed oppsto ulike institusjoner dom, men minst like mye om gjøre livet let- som forløpere til det som skulle komme av tere for folk med ulike funksjonsnedsettel- MAGNE NYLENNA: moderne sykehus. Men det var først på slut- ser. Dette er et resultat av mentaliteten i det Samfunnsmedisiner med ten av 1800-tallet sykehusvesenet ble noe moderne samfunnet, der vi forstår oss mer historisk perspektiv tema Kvalitet 15

1911: Ambulansehesten var fortsatt i tjeneste i Trondhjems Sygehus i 1911.

100 års utrolig helsereise 1911: Hestetransport

2011: Hastetransport 2011: Ambulansehelikopteret inn for landing på dagens St. Olavs Hospital.

Helsevesenet har, som samfunnet ellers, gjen- kroner (ca. 55 000 kroner per kvadratmeter, sykepleierne moderne, selvbevisste yrkesutøvere nomgått en utrolig utvikling de siste hundre inkludert utstyr). med stor vekt på utdanning og faglig utvikling. år. Her er noen punkter som viser spennet l I 1911 ble pasientene disiplinert og umyndigg- l I 1911 var sykehuset langt på vei et isolat for fra Trondhjems Sygehus i 1911 til dagens St. jort i et strengt, autoritært system. I dag er idealet underprivilegerte. I dag er St. Olavs Hospital en Olavs Hospital. likeverd, medbestemmelse og informerte, krev- høyteknologisk medisinsk bydel, der pasient- ende pasienter. Slagordet for Helse Midt-Norge behandling, undervisning og forskning er tett l I 1911 lå pasientene i gjennomsnitt 40 døgn på er «På lag med deg for din helse». integrert. sykehuset. Nå ligger de 4,8 døgn (ved utgangen l I 1911 fantes det ikke effektiv medisin mot ut- l I 1911 samlet staben seg på sykehustrappa av 2010). bredte og livstruende infeksjonssykdommer. I dag rundt den allmektige overlægen. I dag har univer- l I 1911 hadde sykehuset på Øya vært i drift i ni er tuberkulose og polio så godt som forsvunnet i sitetssykehuset nær 8000 ansatte og år etter en utbygging som kostet rundt 700 000 Norge. 60 000 innleggelser i året. Driftsbudsjettet er på kroner. Prislappen for det nye universitetssyke- l I 1911 ble pasientene pleiet av ugifte diakonis- 7,3 milliarder kroner. huset for Midt-Norge blir ca. 12,6 milliarder ser med sykehuset som «kall og kloster». I dag er 16 tema Kvalitet

TONDHEIMSKLINIKKEN: Helseministeren forestår den offisielle åpningen avT rondheimsklinikken, flankert av Kolbjørn Almlid og Greta Herje, styreleder i Rusbehandling Midt-Norge

Trondheimsklinikken – et symbol på at ruspasienten tas på alvor Svar til de lavmælte

– Dette er et signalbygg som elv om selve bygget var midt- behandlingen i regionen, men de største opp- viser at alle er like mye verdt. punktet under seansen var det gavene ligger frem i tid. pasienten det ble satt fokus på – Samlokaliseringen under et tak vil gi be- De rusavhengige roper ikke blant talerne. tydelige synergieffekter, sa Karl John Am- alltid høyest, sa helseminister – Dette er et kvantesprang: nå dahl, sentralstyreleder i Landsforbundet Mot kan vi levere skikkelig til denne Stoffmisbruk. – Det er greit å flytte inn i et Anne-Grethe Strøm-Erichsen i S pasientgruppen, innledet styreleder i Helse nytt bygg og det er flott å ha flinke ansatte. sin åpningstale. Midt-Norge Kolbjørn Almlid. – Dette er en Men det neste året blir eksamen hvor vi får stor dag for helseforetaket, for Helse Midt- se hvordan dette gagner pasientene på sikt. Norge – og vi håper det er det samme for Før den tradisjonelle snorklippingen som alle pasienter og pårørende også. markerte at Trondheimsklinikken offisielt Nybygget på Øya er uten tvil et løft for rus- har blitt en del av Helse Midt-Norge entret tema Kvalitet 17

LYS OG VARME: Lyse og åpne lokaler preger Trondheimsklinikken som har samlet kompetanse og kunnskap på tvers av fagområder under ett tak. Dette er et fellesareal. 18 tema Kvalitet

DIALOG: Oppholdsrom og gode designløsninger inviterer til dialog mellom bruker og ansatt.

Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen ganiseringen og kvalitet på behandlingen er Fakta talerstolen. stikkord. – Dette tilbudet er tilrettelagt for god kva- – Vi har tre hovedfokus på klinikken. Det litet med brukeren i sentrum og Helse Midt- skal være skreddersøm på behandlingslø- l Trondheimsklinikken er en samorganisering Norge har vært flinke til å ta med brukerne pet hvor det dras inn kompetanse på tvers av av Rusbehandling Midt-Norges kliniske en- og gjøre dem delaktige. Her har Helse Midt- avdelingene der det er behov. Behandlingen heter Ungdomsklinikken, Nidarosklinikken Norge virkelig tatt tak og tilpasset tilbudet til skal være integrert slik at rus, psykiske pro- og LAR-Midt og Kompetansesenter rus. befolkningens behov, sa Strøm-Erichsen før blemer og somatiske plager behandles sam- det røde båndets ugjenkallelige møte med tidig. Det tredje punktet er at det skal være l I tillegg samlokaliseres Psykiatrisk saksens egg. sømløse løp slik at det er en glatt overgang og Ungdomsteam i Sør-Trøndelag, St. Olav, sammenheng i behandlingsløpet. Det er dette i samme bygg. 15. Pasientenes behov i sentrum vi ønsker å måles på, forteller Smedsrud. Blant alle smilene på åpningsdagen var kli- l Februar åpnet nybygget på Øya i Trondheim nikkleder Kristin Holum Smedsrud en av de Aktive pasienter med begeistrede gjester og talere. som smilte aller bredest. Med samlingen av – Vi må samhandle godt med kommunene og enheter som tidligere var spredt for alle vin- sørge for kontinuitet i behandlerrelasjonen un- l Ca. 160 ansatte der vil kvaliteten på tilbudet til pasientene der hele løpet. Det er viktig at pasientene føl- nå forbedres. ges opp den dagen de skal starte sine nye, rus- l Totalt 38 behandlingsplasser. 19 ved ung- – Her har vi et moderne tilbud med all fag- frie liv etter endt opphold her, fortsetter hun. domsavdelingen og 19 ved voksenavdelin- kompetanse og kunnskap på tvers av fagom- – Vi må også bruke pasientene aktivt for å gen. Dette i tillegg til poliklinikkene. råder under et tak. Derfor kan vi behandle få forbedringer, det vil kunne dukke opp be- hele mennesket, der rus og andre sykdom- hov for justeringer og korrigeringer under- mer skal behandles parallelt. Ut fra dette veis og da er brukerstemmen vesentlig. Vi kan vi utvikle nye tilbud til pasientene, for- skal ha gode møtepunkter for måling og kon- klarer Smedsrud. – Det er særdeles viktig at tinuerlig tilbakemelding. Trondheimsklinik- psykisk helsevern er med på laget. ken skal gi et godt møte mellom mennesker preget av kunnskap og pasienter skal mottas Sømløst med respekt og gis innflytelse over egen be- Brukeropplevelsen skal løftes med samor- handling, sier Smedsrud. tema Kvalitet 19

FOR BRUKERNE: Torbjørn, Tore Marius og Frode deler sine tanker om Trondheimsklinikken og en fremtid uten rus.

Veien til et vanlig liv Klare for å bli rusfrie. På tide å få livet på rett kjøl. Er Trondheimsklinikken svaret for disse tre?

– Det er greit med alt på et sted, her har vi som er førsteprioritet for de tre som sitter i «Er du ruset her både lege og psykolog og ikke minst aktivite- sofaen og deler sine erfaringer. ter vi kan delta på, forteller Torbjørn. – Vi greier å holde oss rusfrie her inne så inne har du 20 andre – Ting fungerer her nå. Alt var ikke helt vi kan ta tak i andre ting og få hjelp til de klart ved innflytting. Men nå vet vi hva som problemene vi har, forteller Torbjørn. på deg som ulver. skjer hvor og når, skyter Tore Marius inn. – Og det er jo årsaken til at vi er her: å gå – Det hjelper å ha alt samlet. Det vi man- ut og rett inn i samfunnet etter å ha blitt rus- Vil du ruse deg er du gler tilbud på, er endring av kriminell atferd frie. Det er en viktig base å bygge på for å ute av dansen.» og tankegang. kunne fungere etterpå, sier Tore Marius. – Og vi kunne ha hatt bedre økonomi un- – Og med obligatoriske grupper her, kan  tore marius der behandlingen slik at man kan lære un- vi lære av andre og deres erfaringer, mener derveis, dette må vi uansett håndtere den Frode. dagen vi skal ut og starte normale liv igjen, – De har også en veldig fin «ny-på-huset»- sier Frode. gruppe som viser frem fasilitetene som er – Men vi har ukentlig oppfølging hvor vi her. Dette gir et godt utgangspunkt for den tar opp problemer, ting som kunne vært for- videre behandlingen, mener Torbjørn. For andret, ting som plager oss, problemer med de kjenner hverandre rusmisbrukerne: – Er ansatte og lignende, forteller Tore Marius. du ruset her inne har du 20 andre på deg Etter mange år preget av rusmisbruk, med som ulver, forklarer Tore Marius. kun korte rusfrie perioder, er det tydelig hva – Vil du ruse deg er du ute av dansen. 20 tema Kvalitet

Kvalitet på engelsk Da National Health Service (NHS) i England så dagens lys i 1948 ble det oppfattet som en selvfølge at helsetjenestene ytte god kvalitet, all den tid godt utdannede men- nesker med tilgang til det mest moderne utstyret sto bak. I følge Sir Liam Donaldson fra National Patient Safety Agency (NPSA) har mye forandret seg siden den gang.

ent på nittitallet publiserte regje- hvor feil kan rapporteres og diskuteres. Me- porter fra organisasjoner som leverer tjenes- ringen en moderniseringsstrategi kanismer som sikrer at nødvendige endrin- ter på vegne av NHS, som private sykehus og for NHS. – Ett av hovedmålene var ger finner sted, og en mye bredere forståelse klinikker. Resultatet er at National Reporting å forbedre kvaliteten i leveransen for en systematisk tilnærming til å forebygge, & Learning System (NRLS), en del av NPSA, av klinisk omsorg til pasientene analysere og lære fra feil, sier Sir Liam. nå er et av verdens mest omfattende systemer betydelig. Når man gikk nærmere for innsamling av data om pasientsikkerhet, Sinn på spørsmålet om feilbehandling, så man Felles mål forklarer Sir Liam. at uønskede hendelser fant sted i 10 % av inn- Som et resultat av kvalitetsarbeidet i NHS ble Siden 2004 har NRLS blitt tilknyttet NHS- leggelsene – rundt 850 000 tilfeller i året til en NPSA etablert tidlig på 2000-tallet etter at organisasjoner i Wales og England med over kostnad på rundt 2 milliarder pund for syke- flere rapporter hadde understreket behovet fem millioner rapporterte hendelser fra NHS- husopphold alene, uten å ta med i beregnin- for å øke kvaliteten på helsetjenester ved å ansatte. Selv om systemet er på plass gjenstår gen menneskelige eller videre økonomiske redusere antallet alvorlige, uønskede hendel- en del utfordringer; det har ikke vært tilstrek- kostnader, forteller Sir Liam. ser som hadde funnet sted. kelig tilbakemeldinger til de ansatte, kvalite- Funnene var ikke ulike andre vestlige land, – NPSAs rolle ble derfor å implementere ten på dataene varierer og det er fortsatt en men hvilken lærdom man tar fra slike funn og følge opp et program for endring på tvers del underrapportering fra nøkkelansatte. var uklart. Derfor ble det nedsatt et ekspert- av NHS som skulle redusere antallet alvorlige – Å lære hvordan vi best mulig kan omsette panel, ledet av Sir Liam, for å løfte pasientsik- uønskede hendelser og, som en konsekvens, rapportene i praksis og klinisk forbedring er kerhet til et av de høyest prioriterte område- forbedre pasientsikkerheten, sier Sir Liam. en stor utfordring, påpeker Sir Liam. ne for å oppnå høy kvalitet i helsetjenesten. – Systemet er omfattende: Det inkluderer – Konklusjonen ble at NHS hadde behov for alle NHS organisasjoner som leverer helse- Milepæl etter milepæl enhetlige mekanismer for rapportering og tjenester, samt allmennleger og tannleger i NHS har tatt flere initiativ for å bedre kvalite- analyse når ting går galt; en mer åpen kultur primærhelsetjenesten. Systemet får også rap- ten på helsetjenestene. I følge en rapport fra 2008 har de nådd flere milepæler: Ventetiden er dramatisk redusert, tilgang til primærhel- setjenestene bedret, betydelig reduksjon i Hva er NHS? Hva er NPSA? antall infeksjoner med utspring i helsetje- nestene, raskere tilgang til nye medisiner og behandlingsformer, etablering av forsknings- l NHS er forkortelsen for The National l NPSA er forkortelsen for National Patient sentre innen helse, forbedret støtte til lokale Health Service. Safety Agency. organisasjoner og førstelinjetjenesten for å l NHS driver helsetjenester som sykehus, l NPSA leder arbeidet med bedre og sette kvalitet i sentrum og utviklingen av en legekontor, tannleger og apotek. tryggere pasientbehandling gjennom å grunnlov for NHS som stadfester rettighetene informere, støtte og påvirke organisasjo- og pliktene til både ansatte og pasienter. l Siden NHS ble lansert i 1948 har organ- ner og mennesker i helsesektoren. Men nye utfordringer venter rundt neste isasjonen blitt verdens største offentlig sving. finansierte helsetjeneste. l NPSA er underlagt Helsedepartementet og dekker alle helsetjenester i Storbritan- – NHS i England må spare inn mellom 15 l NHS består av mer enn 1,7 millioner nia. og 20 milliarder pund frem til 2014 som en ansatte og dekker helsetjenester i Storbri- konsekvens av den globale økonomiske tilba- tannia for mer enn 60 millioner mennesker. kegangen og den økonomiske situasjonen i England. En omfattende metodikk for å for- tema Kvalitet 21

«Kvalitet og sikkerhet må være grunnprinsippene i helsetjenestene fra nasjonalt til regionalt til lokalt nivå.»

Sir liam donaldson, npsa SIKKERHET I FOKUS: Sir Liam Donaldson har ledet an i arbeidet med sikkerhet i helsetjenesten i England. Foto: Scanpix bedre effektivitet, pasientsikkerhet og kvalitet har blitt implementert. Primærhelsetjenes- gens avgjørelse om å flytte kjerneaktiviteter er nødvendig å få på plass og den må omfatte ten er pålagt å overvåke forekomsten av «Ne- til andre organisasjoner. Selv om vi er skuffet alle nivåer i helsetjenestene, i følge Sir Liam. ver Events» og rapportere offentlig en gang i over at NPSA ikke vil fortsette å eksistere i sin året, sier Sir Liam. nåværende form er vi meget fornøyde med at Synliggjøring av kvalitet regjeringen har gjort det klart at pasientsik- For å måle kvalitet må leverandører av hel- vanskeligheter underveis kerhet er et sentralt element i leveransen av setjenester publisere en redegjørelse for sitt – Hvilke vanskeligheter har dere møtt underveis? kvalitet i helsetjenestene. Det er viktig at nøk- kvalitetsarbeid; en form for årsrapport til alle – Vanskelighetene er felles for alle syste- kelfunksjonene for å forbedre pasientsikker- interessenter om kvaliteten på helsetjeneste- mer som tilbyr helsetjenester; det er variasjo- heten i NHS ivaretas. På internasjonalt nivå er ne. Hensikten med disse rapportene er at de ner mellom de ulike tjenestetilbyderne, man bevisene tydelige; i alle helsetjenestesystem skal være et verktøy for offentlig ansvarlighet forsømmer grunnleggende prinsipper som blir altfor mange pasienter skadet på grunn av og kvalitetsforbedring. hygiene og infeksjonsfare, treghet i å ta et- unngåelige feil. Det forblir en prioritet å snu – National Institute for Health and Clinical ter beste praksis, risikoer vedvarer, omsorg denne trenden, sier Sir Liam. Excellence (NICE) skal lage om lag 150 kvali- er ikke pasientorientert og ofte jobber ikke tetsindikatorer for å synliggjøre for pasienter, ledere og ansatte sammen slik at det blir en Først og fremst; ikke skad helsetjenesteytere og omverden forøvrig hva «oss og dem»-kultur som ikke gir grobunn for – Sett under ett, hvordan vil innsatsen for å kvalitet i helsetjenestene er. Disse indikatorene god kvalitet, forteller Sir Liam. forbedre kvalitet, sikkerhet og pasientopplevel- skal kunne gi en tydelig beskrivelse av hvordan – Hva har dere lært under denne prosessen? sen være av nytte for sluttbrukeren; pasientene? helsetjenester av høy kvalitet skal se ut slik at – Den enkle måten å si det på er at kvali- – Selv om en del ting har blitt gjort for å organisasjonene som leverer helsetjenester tet og sikkerhet må være grunnprinsippene sikre tryggere helsetjenester for alle må mer kan forbedre kvaliteten, forklarer Sir Liam. i helsetjenestene fra nasjonalt til regionalt til gjøres. Hvis vi ikke helhjertet går inn for å for- – NPSA har også nylig lansert «Never lokalt nivå, mener Sir Liam. bedre pasientsikkerhet og kvalitet i helsetje- Events». Dette er alvorlige, i stor grad unngåe- – Hvordan bidrar NPSA for å forbedre kvali- nestene, vil vi feile i vår plikt til primum non lige, hendelser som ikke skal forekomme så- tet og sikkerhet i helsetjenestene? nocere (først og fremst: ikke skad), avslutter fremt de tilgjengelige, forebyggende tiltakene – Først og fremst respekterer vi regjerin- Sir Liam. l 22 tema Kvalitet

Dybde og forståelse: – Vi ønsket å måle kvalitet med mer dybde og forståelse, sier Hege Svean Koksvik (til høyre) og Eva Lyngvær ved revmatologisk avdeling, St. Olav. tema Kvalitet 23

Pasienter gir karakterer – Dette måtte vi være med på, sier forskningssykepleier Hege Svean Koksvik ved Revmatologisk avdeling, St. Olav.

vordan kritiserer en den skjema, legger Eva til. Vi var aldri i tvil om som skal sørge for ens ve og at vi skulle være med. Det er litt av kulturen vel resten av livet? Hvordan vår – at vi skal være nyskapende. vil en forurettet lege eller sykepleier reagere neste Ofte nervøst gang man trenger hjelp? Be- Slik er det ikke alltid, forteller prosjektleder i Hrettiget eller ikke, slike tanker kan en pasient KBT, Dagfinn Bjørgen. bære på. – Mange er skeptiske i starten. De ytrer seg – Pasientene våre gir ofte uttrykk for at de mye om metode og validitet. Men det dreier står i takknemlighetsgjeld til oss. Derfor er seg nok mye om å bli kikket i kortene. Spesi- det viktig at ingen av oss har vært til stede elt med tanke på at vi er et brukerstyrt sen- under intervjuene, forklarer seksjonsleder ter, de er nok litt redde for å bli hengt ut. Eva Lyngvær. – Samtidig er de nok lite vant med kvalita- – De går jo her og er prisgitt oss. Da vil de tive undersøkelser, legger Heidi til. gjerne ikke klage. – Vi må ofte jobbe med forståelsen av kva- Med den selvinnsikten på plass var det litative data. De er vant med å ha undersø- ikke vanskelig å si ja til å la Kompetansesen- kelser med store utvalg. I en Bruker spør ter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling bruker-undersøkelse er det viktigere hva (KBT) slippe til med sin bruker spør bruker- som blir sagt enn hvor mange som sier det. undersøkelse da brukertilfredsheten på – Metoden tar genuint tak i brukerperspek- avdelingen skulle måles. Senteret har gjen- tivet, og setter søkelys på hva brukerne opp- nomført 35 Bruker Spør Bruker-undersø- lever som viktig. Vi får en åpen tilnærming kelser i løpet av de siste årene. Den siste ble til at også det vi ikke tenker på når vi utvikler gjennomført på Revmatologisk avdeling ved brosjyrer og guider er relevant. Når folk med St. Olavs hospital. brukererfaring er med på prosessene fanger – Vi oppnår en helt annen tillit hos pasien- vi nyansene mye bedre, forklarer Dagfinn. tene ettersom vi har pasientbakgrunn selv, me- Bruker spør bruker-metoden ble utviklet for ner Heidi Westerlund, fagkoordinator hos KBT. bruk i psykiatrien. Gjennom undersøkelsen på St. Olav kom det frem at den er en nyttig måte Tvilte aldri å undersøke kvalitet på også på andre felt. – Vi visste med en gang, at dette måtte vi – Vi ser at det fungerer like godt for grup- være med på, sier forskningssykepleier Hege per med kroniske lidelser. Kvaliteten på Svean Koksvik ved Revmatologisk avdeling, møtet med tjenestene har naturligvis stor St. Olav. betydning for dem som møter helsevesenet – Vi ønsket å måle kvalitet med mer dyb- ofte og over lang tid. Det å kunne leve med de og forståelse. Vi spurte brukerne våre ting handler om mye mer enn å få diagnose hvordan de oppfattet at vi leverte i henhold og medisiner, utdyper Dagfinn. til kjerneverdiene våre. Dermed har vi fått et direkte svar på kvaliteten ved avdelingen. God kvalitet avgjørende – På en mye mer nyansert måte enn vi Det hersker noe uenighet om hvordan hadde fått gjennom at de krysset av på et stemningen var på Revmatologisk av- > > > 24 tema Kvalitet

«For oss er det helt avgjørende at vi har god kvalitet på ­tjenestene våre.»

BSB

l «Bruker spør bruker» er et metodeverktøy utviklet for å involvere brukerne i arbeidet med å samle inn og analysere data for å få til kvalitetsforbedringer av ulike tiltak innen helse- og sosialetaten. l Tidligere brukere utfører evalueringen for å få en form for brukerstyrt evaluering. l Gir både likemanneffekt og myndiggjøring. l Utviklet for psykiatri, prøves nå ut i somatikk. Kikker deg i kortene Hva skjer når Bruker spør bruker? – Vi finner nyanser og gjør det lett å ta KBT affære, mener KBT Midt-Norge. l Startet i 2006 som et samarbeidsprosjekt mellom Mental Helse i Midt-Norge, Organisasjonen Voksne for barn og lands- > > > foreningen for pårørende innen psykiatri. l Utviklet Bruker spør bruker. deling da brukerorganisasjonen KBT skulle i hvert fall ett til to år etter diagnose og vi l inn og kikke etter skapskjeletter og begravde starter opp med nye former for lærings- og Utførte vinteren 2010/2011 BSB-undersøkelse hunder. En snev av engstelse, som raskt gikk mestringskurs for brukerne, for blant annet på Revmatologisk avdling, St. Olav. over i fruktbare målbeskrivelser, mener Dag- å informere bedre om tverrfagligheten i tje- finn og Heidi fra KBT. nestene våre. Alt dette er direkte konsekven- Undersøkelsen – Nei, vi var egentlig ikke engstelige, sier ser av undersøkelsen, forteller Eva. l Gjennomført av KBT i samarbeid med Rev- Eva og Hege. matologisk avdeling ved Heidi Westerlund, – Dere var ikke redde for å bli kikket i kor- Kommuniserte ikke godt nok Margareth Berg Vårvik og Dagfinn Bjørgen. tene, uten å ha kontroll selv? Undersøkelsen ga dem nemlig noen overras- – Nei. For oss er det helt avgjørende at vi kelser, i følge Eva. Målsettinger: har god kvalitet på tjenestene våre – da vil – Vi trodde vi hadde informert godt om • Prøve ut Bruker spør bruker-modellen for vi gjerne bruke ulike metoder for å oppnå det tverrfaglige tilbudet om fysioterapi, er- tilbakeføring av bruker/pasienterfaringer det. Vi var jo også med på å utforme inter- goterapeut og sosionomtjenesten – men der i revmatologisk avdeling ved dagenhet, vjuguiden, forklarer Eva. kom vi til kort. poliklinikk og sengepost. – Vi skulle gjennomføre en brukerunder- – Vi merker at det ofte er der vi mangler • Bidra til utvikling av tilbudet ved avdelin- søkelse likevel, og det beste er å få belyst kvalitet – vi kommuniserer ikke godt nok, gen med basis i erfaringer fra avdelingens ting på litt ulike måter – vi gjennomfører ofte medgir Hege. Som gjerne vil konkludere. pasienter/brukere. randomiserte, kvantitative undersøkelser. – For det første har undersøkelsen absolutt • Involvere brukere/pasienter i gjennom- Kombinasjonen har vært veldig fruktbar. bidratt til å heve kvaliteten i avdelingen. For føring av brukerundersøkelse. Bidra til det andre mener vi denne metoden i høyeste dialog mellom fagpersoner og brukere/ I gang med tiltak grad egner seg for somatikk. Vi oppfordrer an- pasienter gjennom dialogbasert metode. Så fruktbar, at flere tiltak allerede er satt i dre avdelinger til å benytte både BSB og KBT. l gang, bare dager etter at rapporten fra un- Det gir oss mer å tenke på enn et tall på for ek- 8 intervjuer med 25 pasienter gjennomført dersøkelsen er levert. sempel infeksjonsrate eller antall liggesår. av Westerlund og Berg Vårvik. Sistnevnte har erfaring med revmatiske – Vi skal få på plass en brukerrepresen- – Vi skal heller ikke glemme at de ansatte lidelser og avdelingen. Fungerer som tant som skal være med på å ta flere viktige ved avdelingen mente de fikk svært mye ut likemann. avgjørelser på avdelingsnivå, vi sørger for at av prosjektet under dialogkonferansen. Den «nysyke» får oppfølging av en og samme lege fant de meget nyttig, avslutter Eva. l tema Kvalitet 25

Samme språk: – En likemann snakker samme språk som pasienten, mener May Liss Vesterdal, pasient ved revmatologisk avdeling St. Olav. Delaktighet øker livskvaliteten – Å få være med og bestemme, og gullsprøyter – det ødela jo kroppen min. stor betydning for veivalg og prioriteringer i Heldigvis har behandlingsmetodene hatt en avdeling. å påvirke sitt eget liv, er behan- en rivende utvikling siden da. Nå er hun dling i seg selv for en kroniker, inne på Revmatologisk avdeling ved St. Olav Slipper å holde tilbake en gang i måneden, og får biologisk medisin Hun støtter dem som mener pasienter kan sier May Liss Vesterdal etter å ha intravenøst. Her har hun vært pasient siden være reserverte i sine svar til ansatte ved en vært med på Bruker spør bruker- 2004. institusjon. – Jeg må få si at avdelingen er eminent. Jeg – Man holder uten tvil ting tilbake og leg- undersøkelsen. er svært fornøyd både med den og behand- ger bånd på seg i samtale med en fagperson. lingen jeg får i dag. En likemann snakker samme språk, vet du. ay Liss har hatt leddgikt Noen kan nok også ha vanskelig for å frem- og Sjøgrens syndrom i Riktige spørsmål føre klager til dem som skal stå for behand- over tjue år, og vært ufø- At avdelingen prøvde ut Bruker spør bruker- lingen. repensjonert nesten like metodikken for å heve kvaliteten, mener hun May Liss har snakket med flere av delta- lenge. har mange positive effekter. kerne i undersøkelsen. Enigheten er stor om – Jeg har ikke vært i ar- – Jeg har veldig tro på å involvere brukere at bare deltakelsen har mye for seg. Mbeid siden jeg var politisk rådgiver for Gunn- i utvikling av kvalitet. At intervjuerne hadde – Vi føler alle sammen at vi har fått hevet hild Øyangen i landbruksdepartementet, bakgrunn som pasienter selv, gjorde at de status. At vi er blitt litt friere, når vi kan være forteller hun. stilte de riktige spørsmålene, og veldig raskt med å påvirke egen behandling. Vi får rett og Det å akseptere at en har en kronisk syk- forsto hva vi mente. slett større innvirkning på våre egne liv. Det dom er vanskelig nok i seg selv, forteller Som mangeårig kroniker har hun vært er ikke lite for en kroniker, presiserer hun. hun. med på flere kvantitative brukerundersøkel- – En blir mer tilfreds, mer verdsatt og mer – Det tok meg fem år fra jeg fikk diagno- ser tidligere. verd. Kanskje får man også en liten piff til å sen til jeg innså at jeg ikke kunne delta i ar- – Da har det vært skjema, og avkryssing tilegne seg kunnskap fra seriøse kilder. beidslivet. Det var helt forferdelig. En svært av ja, nei og vet ikke. Det blir på en helt an- – Mener du at det er en liten behandlings- tung tid. Da jeg ble syk hadde man ikke sær- nen måte. Med dialog kommer realitetene effekt i det å få være med på å bestemme? lig god behandling heller. Malariamedisin frem. Dette er en undersøkelse som bør ha – Ja, det er akkurat det jeg vil frem til! 26 tema Kvalitet

2011 – 2013 Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» er innledet. Kampanjen går over tre år, og målet er å redusere tallet på pasientskader. Kampanjen skal dessuten bygge opp varige systemer og kompetanse – og bidra til bedre pasientsikkerhetskultur. Nasjonale innsatsområder i kampanjens første fase er trygg kirurgi (særlig postoperative sårinfeksjoner), riktig legemiddel- bruk, slagbehandling og psykisk helse. Rett hjelp mot feil medisin – Vi møter pasienter som tar opp til 20 legemidler daglig. Da trenger de vår kvalitetssikring, sier Kristine Lundereng og Heidi Hansbakk Skjetne.

låkledde og effektive går de de stødig gir svar på en rekke standardiserte rundt i Sykehuset Levanger. I spørsmål: Hva slags medisiner bruker du? tre år har de vært knyttet til sy- Husker du navnene? Vet du hva du får dem kehuset som kliniske farmasøy- for? Hvordan tar du medisinene? Bruker du ter. Jobben går ut på å finne og dosett? Håndterer du medisinene sjøl? Og løse problemer med legemid- så videre. B ler. En svær og viktig oppgave når statistikken Sammen med journalopplysninger viser at rundt halvparten av alle uønskede (særlig legemiddelkurven) er svarene fra hendelser i sykehus er knyttet til legemiddel- pasienten av vesentlig betydning for far- bruk – med tragiske følger for urovekkende masøytenes neste arbeidsoppgave: legemid- mange pasienter. delgjennomgangen. Her vurderer de om medisinvalget er riktig for den enkelte pasi- Ingen tvil om behovet ent, og om doseringen/bruken er korrekt. – Legene har det travelt og har liten kapasitet I tillegg kartlegges bivirkninger og hvilke til å fokusere på det vi kaller følgefeil ved le- medisiner som passer sammen. Etter at alt gemidler. Sykepleierne har det også travelt og dette er diskutert med legen, får pasientene har ikke samme kunnskaper om farmakologi. med seg et legemiddelkort med informasjon GJENNOMGANG: Under legemiddelgjennomgangen har Odd Saus full oversikt over medisinene han bruker. Intervjuere: Kristine Lundereng (t.h.) og Heidi Hansbakk Skjetne. Vi har 5-6 års fagutdanning og er spesialistut- om videre medisinbruk. dannet til å bedømme bruk og virkninger av de ulike preparatene. Vi tror ingen er uenige Forvirrende preparater daglig. I slike situasjoner kjenner vi virkelig i at det er behov for oss, og egentlig burde vi Langt fra alle pasienter har like godt oversikt. at vi gjør en god jobb med intervjuene og le- vært ti farmasøyter på et sykehus som dette. – Mange har problemer med å gjøre rede gemiddelgjennomgangen. Da fyller vi et hull Men på landsbasis ligger vi langt framme her for seg, og det har vi full forståelse for. I Nor- i behandlingskjeden. i Levanger. Det skal Sykehusapotekene og ge fins det ca. 1450 tilgjengelige legemidler, Helse Midt-Norge ha ros for. og mange av dem har ikke bare uforståelige Gode tilbakemeldinger På hjerteavdelingen oppsøker Lundereng navn. Systemet med at apotekene er pålagt – Får dere anerkjennelse for dette? og Hansbakk Skjetne den nyinnlagte Odd å bytte til billigste preparat, fører også til at – Vi får stadig gode tilbakemeldinger fra Saus (65) fra Vanvikan i Nord-Trøndelag. Han samme legemiddel har ulike navn avhengig pasienter som føler seg sett og ivaretatt. sliter med pusteproblemer og vann i lungene av hvilket apotek som leverer det når. Zo- Dessuten er pårørende til pasientene ekstra etter en hjerteoperasjon for noen år siden. cor (kolesterolsenkende) kan plutselig hete glade for å få forståelig medisininformasjon. Simvastatin i «billigversjon» Og hvis Furix Også faggruppene i sykehuset tar nå imot oss Intervjuer pasientene (vanndrivende) er utsolgt ett sted, kan det med åpne armer. Til å begynne med ble vi – Jeg bruker seks medisiner daglig og kan nav- dukke opp igjen som Diural i et annet apo- tatt for å være sykepleiere, men den misfor- net på alle sammen. Men det er første gang tek. Alt dette skaper selvsagt forvirring, og ståelsen forsvant da vi gikk fra hvitt til blått fagfolk spør meg om medisinbruken på den- enklere blir det ikke av at stadig flere bruker tøy. Når det gjelder legene, er samarbeidet ne måten mens jeg er innlagt. Det tror jeg er mange ulike legemidler. Det er ikke uvanlig blitt veldig bra. De vet at vi jobber for pasi- viktig og nyttig, sier Saus, før han imponeren- at vi møter pasienter som tar 20 preparater entens beste, og de ser at vår systematiske tema Kvalitet 27

LEGEROS: Konst. overlege Carl Platou setter stor pris på farmasiinnsatsen fra Kristine Lundereng (t.v.) og Heidi Hans- bakk Skjetne.

Legemiddelbruk

l Ca. 50 prosent av alle uønskede hendelser i sykehus er knyttet til legemiddelbruk. l Feil legemiddelbruk er helt eller delvis skyld i hvert femte dødsfall i sykehus. Fagfolk regner med at rundt halvparten av disse kunne vært unngått. l I alt 1450 legemidler er tilgjengelige i Norge. l 90 prosent av nordmenn over 70 år bruker reseptbelagte legemidler daglig. Det er ikke uvanlig at han/hun bruker 20 ulike preparater hver dag. l Innen klinisk farmakologi ligger Norge etter land vi kan sammen- likne oss med. De fremste på dette GJENNOMGANG: Under legemiddelgjennomgangen har Odd Saus full oversikt over medisinene han bruker. Intervjuere: Kristine Lundereng (t.h.) og Heidi Hansbakk Skjetne. området er Storbritannia og Sverige.

legemiddelgjennomgang letter deres jobb. Lundereng og Hansbakk Skjetne setter på Sykehusapotekene Samtidig må det aldri være tvil om at vi far- sin side stor pris på det tverrfaglige arbeidet masøyter driver rådgivende virksomhet. Det og mener farmasøyter bør inn i alle sykehus l Sykehusapotekene i Midt-Norge er medisinske ansvaret tilhører legene, ingen på linje med fysioterapeuter, ernæringsfy- en del av spesialisthelsetjenesten andre. siologer, prester og annet «støttepersonell». og eies av Helse Midt-Norge. Blant de ansvarlige i Sykehuset Levanger er Helst ville de også deltatt på både previsitt og Carl Platou. Han er konstituert overlege ved visitter for å få et mer komplett bilde av pasi- l leverer legemidler til sykehusenes hjerteavdelingen og gir Lundereng og Hans- entene, slik at kommunikasjonen blir bedre. pasienter. bakk Skjetne de beste skussmål. – Apotekfolk har ofte sterke kommersielle l sørger for at pasienter får me- – Arbeidet de gjør er svært nyttig. Ikke bindinger. Hvordan er det med dere? disininformasjon og nødvendige minst for å avklare hvordan pasientene bruk- – Vi er ansatt ved Sykehusapotekene i Midt- legemidler/utstyr ved hjemreise. te medisiner før innleggelsen, og på hvil- Norge som drives helt uavhengig av de store ken måte de skal benyttes etter utskriving. apotek-kjedene. For oss går det faglige alltid l bidrar til å sikre riktig legemiddel- Farmasøytene gjør en stor jobb med å sikre foran det kommersielle, og vi har bevisst valgt bruk. faglig kvalitet. De utfyller helheten og er på å jobbe i dette systemet framfor den private l vil ha klinisk farmasi inn i alle midt- ingen måte noe fremmedelement i sykehus- legemiddelbransjen. Der kunne vi sikkert tjent norske sykehus i år. miljøet. Dessuten er de positive og hyggelige. bedre, men det er her det er interessant å Det trekker heller ikke ned, sier Platou være. Her får vi gjort mest for pasientene! > > > 28 tema Kvalitet > > > – Må få medisinkontroll – Klinisk farmasi skal inn i alle midtnorske sykehus i år, og vi er på god vei, sier styreleder Anne- Brit Skjetne i Sykehusapotekene Midt-Norge.

Ifølge Skjetne er dette en ekstremt viktig opp- gave fordi mulighetene for kvalitetsforbe- dring er så store, både i sykehusene og i hel- sesektoren ellers. Det er verdt å merke seg at rundt 20 prosent av alle dødsfall i sykehus, helt eller delvis skyldes feil legemiddelbruk, påpeker styrelederen.

Totalansvar mangler – De demografiske og sykdomsmessige end- ringene i samfunnet gir stadig flere av det vi kaller multifarmasipasienter, det vil si folk UTÅLMODIG: Det haster å få systematisk kontroll med legemiddelbruken, både i spesialist- og som bruker et stort antall legemidler fordi de kommunehelsetjenesten, mener styreleder Anne-Brit Skjetne. har mange og sammensatte lidelser. Ja, ved sykehusinnleggelse er det ikke sjelden pasi- enter kommer med plastposer fulle av medi- tert og tilfeldig. Ingen har hatt totalansvaret, i Levanger og Trondheim, og utarbeide gode siner. Det gjelder særlig eldre og kronikere, og det er betydelig kommunikasjonssvikt modeller for medikamentsjekk i hele Midt- sier Skjetne. Eldre pasienter i denne katego- mellom de ulike helsenivåene med alt dette Norge. Jeg venter ikke at små kommuner kan rien er ofte «svingdørpasienter» som vandrer innebærer av feilmedisinering. holde seg med egen farmasikompetanse, og mellom helsenivåene. Skjetne mener derfor det er langt fra alle pasientgrupper som tren- det bør være en klar rettighet at disse pasi- Reformen krever fortgang ger legemiddelgjennomgang. Men vi må fin- entgruppene får en systematisk legemiddel- – Denne situasjonen kan ikke fortsette, og vi ne et system som fanger opp og hjelper stor- gjennomgang, utført av Sykehusapotekenes har det travelt på grunn av samhandlings- forbrukerne av de utrolig mange medisinene kliniske farmasøyter. Altfor lenge har kontrol- reformen som innføres neste år. Før den som er i bruk, sier Skjetne. Hun understreker len med legemiddelbruken, både i spesialist- tid må vi ta lærdom av lovende prøvepro- at sykehusapotekene, med sin kompetanse og kommunehelsetjenesten, vært fragmen- sjekt mellom kommuner og sykehus, særlig i klinisk farmasi, kan yte faglig hjelp til kom- munene i helseregionen.

Mange feilkilder – Hvorfor er det så mye feil legemiddelbruk? – Det er mange årsaker. Feil kan oppstå – Forbilledlig hjelp når legene ordinerer medisinene, eller når I august i fjor ble Leiv Ramfjord (bildet) fra de håndteres av annet helsepersonell. Dessu- Levanger knallhardt rammet av lymfekreft. Nå ten hender det at pasientene bruker medi- er han på vei tilbake til normallivet og takker sinene feil. Likevel dreier avviksrapporte- alle gode hjelpere. Ikke minst farmasøytene på ringen til Helsetilsynet seg stort sett om feil sykehuset. håndtering, men det er god grunn til å tro – De gjorde en fantastisk innsats og greide å det er en underrapportering ved alle feilkil- lose meg gjennom en fremmed verden av medi- der. Betydelige mørketall er det nok også. kamenter med mer eller mindre umulige navn. Som styreleder for sykehusapotekene, håper Cellegift slår ulikt ut, og jeg fikk kraftig svekket jeg vi lykkes med å få klinisk farmasi inn som korttidshukommelse. Da var det godt å få tydelig en del av pasientforløpet for definerte grup- informasjon fra vennlige og tålmodige folk som per i sykehus, og at vi får hensiktsmessige kunne faget, sier Leiv Ramfjord (69). samarbeidsmodeller med kommunehelsetje- Og kona, Liv Vivian, følger opp: nesten. Jeg er overbevist om at dette vil gi be- – Sykehusfarmasøytene i Levanger var for- tydelig kvalitetsforbedring i helsetjenesten. billedlige, rolige og høflige.D et var også flott å Så langt er klinisk farmasi godt mottatt i sy- se at de henvendte seg til pasienten, og ikke til kehusene, både av sykepleiere og leger. Men meg som pårørende, selv om det var åpenbart det er nok fortsatt noen som spør om nytten, at Leiv ikke greide å ta til seg alle opplysninger. og det tolker jeg som tegn på faglig arrogan- Jeg var også imponert over det lettfattelige medi- se. Den skal vi møte med å dokumentere ef- sinkortet vi mottak, sier Liv Vivian Ramfjord. fekten av klinisk farmasi, lover Skjetne. l tema Kvalitet 29 Vil gjøre helsestasjoner Ti raske HMN-spørsmål mer tilgjengelige – fikk samhandlingspris Har du lest denne utgaven av magasinet «Helse»? Da skulle det gå greit å svare på disse spørsmålene: En prosjektgruppe i Værnes-regionen mener kom- munenes helsestasjoner har behov for fornyelse i sin kontakt med publikum. hvem er adm. dir. direktør i Helse Midt-Norge? – Vi må åpne for større grad av dialog med brukere 1 a) Gunnar Staalesen og pasienter. Det nytter ikke kun å være utstyrt med b) Gunnar Bovim brosjyrer og begrenset åpningstid. Da vil folk søke c) Patrick Bovim opplysninger andre steder, sier Bodil Dyrstad, kom- muneoverlege i Stjørdal og leder for dette prosjektet. hvem regnes som legekunstens far? For å øke tilgjengeligheten, dialogmuligheten og 2 a) Hippocampus styrke den generelle kvaliteten i helsestasjonene, har b) Hipphippuratus prosjektgruppen pekt på tre innsatsområder. c) Hippokrates – Det ene er å lage en felles nettside for helses- tasjonene i fire av kommunene iV ærnes- regionen. 3 helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal Det andre er et løpende faglig samarbeid helsestas- skal slås sammen til ett foretak. Hvor plasseres jonene i mellom. hovedkontoret? Det tredje er å styrke samarbeidet med fødeavde- a) Batnfjordsøra lingene på St. Olav og Sykehuset Levanger. b) Stjørdal – Vi må lage gode rutine sammen med syke- c) Ålesund husene, slik at helsestasjonene vet når foreldre og barn har reist hjem. hva heter den viktige langtidsplanen til Prosjektet har også omhandlet et samarbeid kom- 4 helse Midt-Norge? muneoverlegene i Værnes-regionen i mellom. a) Fokusert implementering Prosjektet ble belønnet med Samhandlingsprisen b) På lag med framtida 2010, som ble overrakt av helse- og omsorgsminis- c) Strategi 2020 ter Anne-Grete Strøm-Erichsen i februar. Under hvilket slagord skal kvalitetskulturen 5 i HMN styrkes? a) Bedre og bedre dag for dag b) Litt bedre i dag enn i går Samhandlingsklart i c) Kvalitet i sentrum Et gammelt medisinsk ideal lyder: Nordmøre og Romsdal 6 «Primum non nocere.» Hva betyr det? a) Primærhelsetjenesten er basis for alt Sammen med Høgskolen i Molde og Helse b) Først og fremst – ikke skad! Nordmøre og Romsdal satte kommunene Averøy, c) Første bud for nattevakter Gjemnes, Kristiansund, Tingvoll og Smøla våren 2010 i gang i prosjektet Samhandlingskjeden kronisk 7 hvem sier: «Ingen av oss vil ligge på korridoren!» syke. a) Anne Grete Preus b) Florence Nightingale – Her har alle parter felles interesser. Dette dreier c) Anne-Grete Strøm-Erichsen seg om hvordan vi skal behandle kommunenes pasienter for at de skal slippe å bli lagt inn, hvilken hvem sier: «Sykehusledere må drive mer behandling skal man få i kommunene når man er 8 kulturbygging og mindre omorganisering!» skrevet ut for å bli skrevet ut raskere – den type ting, a) Jan Ole Vanebo forklarer Einar Myklebust, assisterende direktør og b) Arve Tellefsen samhandlingssjef i Helse Nordmøre og Romsdal. c) Nils Kvernmo – Kommunene må bygge opp sin kompetanse, slik at pasientene kan få mer behandling hos dem. 9 helse Nord-Trøndelag gir ut en ny, tospråklig Samtidig må vi som sitter i HF-ene endre på våre pasientbrosjyre. På hvilke språk? prosesser, og bidra som konsulenter. Vi må også a) Urdu og svensk endre våre holdninger til for eksempel operasjons- b) Russisk og verdaling metoder, og hvor raskt pasienter starter på opptren- c) Engelsk og sørsamisk ing og rehabilitering. Slik kan vi jobbe mer med det vi er gode til, nemlig spesialistbehandling, og mindre Siste sykehussenter ved St. Olavs Hospital har med kontroller. 10 snart byggestart. Hva heter det? – Hva er avgjørende for å implementere etter hvert? a) Sentralsenteret – Vi må erkjenne at vi er inne i en samhandling- b) Alternativsenteret sreform. Og så må vi først og fremst tenke på at c) Kunnskapssenteret dette dreier seg om pasienter, som skal komme seg raskt, og få et bedre liv. Til slutt må vi også innstille oss på å sørge for sikker informasjonsflyt i ulike IKT-systemer.

Riktige svar: c 10. c, 9. a, 8. c, 7. b, 6. b, 5. c, 4. c, 3. c, 2. b, 1. 30 tema Kvalitet

Ventetid: Sunnmøre kutter mest I 2010 har den gjennomsnittlige drag å holde oppmerksomheten på dette, ner med lange køer. Dette luker bort mange forteller Lange. - Vi skal ikke ha det slik at menneskelige feil, forteller Giskegjerde. ventetiden i hele Helse Midt- pasienten står på den ene ventelisten etter – Vi har informert mer om registrerings- Norge blitt redusert med 20 dag- den andre og surrer rundt i gangene på sy- prosedyrer og realistisk setting av frister kehuset i påvente av operasjon. Fokus på det som er medisinsk forsvarlige. Nå ser vi i for- er til 79 dager. Helse Sunnmøre gode pasientforløp vil være helt avgjørende i kant hvor mange man må sette opp timer lå ved ut 2010 på 56 dager. fremtidens helsevesen. for, slik at planleggingen er enklere. Listene – Derfor har vi forsøkt å redusere antall skal ned og kvaliteten skal opp, fortsetter i har også hatt våre utfor- kontakter med spesialister. Eksempelvis får hun. dringer med å få ned vente- pasienten all informasjon om fjerning av tiden, forteller Arvid Lange, mandler allerede i første møte med spesia- vellykket tiltak avdelingssjef ved øre-, nese-, listen da avgjørelsen om operasjon fattes. Ventelister varierer fra avdeling til avdeling. halsavdelingen ved Ålesund Så lenge vi får unna operasjonen før to må- Ved Helse Sunnmøre har de fokusert på de sjukehus. neder er gått, trenger vi ikke kalle pasienten områdene der behovet har vært størst og blant V – Vi har hatt stor mangel på leger gjennom inn til nye informasjonssamtaler og innskri- annet sett til St Olav og hvordan de jobber. mange år. Dette har ving i journalene, forklarer Lange. – Av konkrete tiltak skapt lange ventelis- – Vi tror at denne måten å drive på, med har leger, sykepleiere ter, men nå er beman- kun nødvendig kontakt med spesialister gir og sekretærer holdt ningen bedre. Det vil god kvalitet og sparer plass og ressurser. Vi kveldspoliklinikk for å likevel ta tid å komme vil gjennomføre dette på alle områder i løpet få ned ventetiden. Vi à jour. Vårt fag har et av 2011. Poenget er at når du skal gjøre noe har prioritert å gi ret- stort innslag av vanlige med ventelister, må du gjøre ting mer effek- tighetspasienter time problemstillinger som tivt. Det er viktig at slike rasjonaliseringstil- innen fristen, men fjerning av mandler tak får gro opp internt fra bunnen av orga- også kveldspoliklinikk og behandling av barn nisasjonen, der kunnskapen sitter, samtidig for langtidsventende med øreproblemer. som det er viktig at ledelsen deltar aktivt og uten rett til helsehjelp Vi har valgt å arbeide Arvid Lange, tar ansvar, sier Lange. vurderes, forteller Gis- Harriet Giskegjerde, med forenkling av dis- avdelingssjef ved kegjerde. kontorleder ved kirur- se store pasientgrup- Ålesund sjukehus Holder seg oppdatert Hvorfor har dere gisk klinikk pene først for å oppnå Harriet Giskegjerde, kontorleder ved kirur- lyktes så bra? størst gevinst for befolkningen. gisk klinikk, er tungt inne i arbeidet med å få – Vi har fått på plass nye strukturer med ned ventelistene. mer dialog mellom avdelingene. Funnet me- Hensiktsmessige pasientforløp – Det vi har gjort i kontorseksjonen er å toder som fungerer, og gått nye veier for å De ansatte ved avdelingen ble inkludert i en oppdatere oss i registrering i PAS-systemet. nå målene som er satt, forteller Giskegjerde. gjennomgang av alle aktiviteter. Konsekven- Det er en nødvendighet fordi det er et gam- – Med gode rutiner blir det enklere å ta sen ble en vesentlig rasjonalisering. melt system som stadig oppgraderes. Er du fatt på nye utfordringer. Totalt sett har de – Rasjonalisering er en kontinuerlig pro- ny i luka så har vi en oppskrift for nye ansat- som jobber med å få ned ventelistene her sess. Som leder ved avdelingen er mitt bi- te siden det gjerne blir stressende situasjo- gjort en kjempegod jobb vil jeg si.

Det virker kanskje logisk at så snart eller ikke er tilgjengelig av andre er sagt, vil jeg gjerne legge til at vi Rett i lomma pasienten har fått sin diagnose kan årsaker blir det forsinket så vi må ikke uten videre tror at epikrisetid vedkommende stikke epikrisen i sørge for å ha flinke folk på alle alene er noen god kvalitetsindikator. Helse Sunnmøre har lomma når han forlater sykehuset. kanter slik at det følges opp. Det Det fanger bare en liten del av den Så enkelt er det ikke alltid. har vi! medisinske virkeligheten. En må tatt sjumilssteg for å ikke bli for opptatt av enkeltpara- nå målet om utsending Må ha gode rutiner Fokus på behandlingen metre som epikrisetid. Det kan gi av epikrise innen en – Selv om vi er en av de soma- – Epikrisene lages før pasienten vridningseffekter som tar fokus bort tiske avdelingene som er best på drar, etter operasjon. Hvis det fra enda viktigere oppgaver, mener uke i 2010. epikrise, skal det lite til for at det oppstår avvik fra det forventede Lange og understreker at det er synker, forteller Arvid Lange. forløp rettes dette ved utskriving, kvaliteten på behandlingen som må – Om den som skal signere har fri slik at epikrisen er korrekt. Når det være førsteprioritet. tema Kvalitet 31 40 år i utvikling Tusen senger skulle dekke det framti- dige behovet da sykehuset ble bygget. Nå bruker man godt under halvparten, men behandler langt flere pasienter.

ørtiårsjubilanten Ålesund sjukehus ble åpnet i januar 1971. Førti år senere står jubilanten støtt ved Nordens flotteste tomt, i følge arkitekten som i sin tid teg- net sykehuset. Aktiviteten på området tyder på at utviklingen vil fortsette i de Fkommende årene. – Gjennom de siste førti årene har det vært gjort et formidabelt kvalitetsarbeid ved sykehuset. Antall an- satte leger har økt fra 35 i 1971 til nærmere 300 i dag, samtidig som utviklingen har vært enorm på ulike fag- områder med økt spesialisering. Og økt spesialisering gir i sin tur økt kvalitet, forteller administrerende di- rektør i Helse Sunnmøre, Astrid J. Eidsvik. – Dette er igjen knyttet opp mot den medisinsk tek- nologiske utviklingen som har funnet sted i samme periode, for eksempel på det diagnostis- ke området med bl.a. CT og MR som nye hjelpemidler.

Brukerrettigheter Mulighetene er helt andre nå enn i 1971. – Fokus på brukerrettighe- ter har også økt, det har blitt mer omfattende krav til doku- Astrid J. Eidsvik, mentasjon og det handler om ­administrerende direk- kvalitet i alle ledd fra tilsyn på tør i Helse Sunnmøre pasientbehandlingen til tilsy- net med maten vi serverer - til- synsvirksomheten har blitt en helt annen og mye mer omfattende de siste 40 år. – Da sykehuset ble bygget ble det designet med en fleksibilitet som kunne gi over tusen sengeplasser som man trodde ville bli behovet i fremtiden. I dag brukes 371 senger men vi behandler langt flere pasienter - det- te er en direkte konsekvens av utviklingen siden syke- huset ble bygd. Fokuset har skiftet fra sengeliggende pasienter til poliklinisk behandling og dagbehandling.

Nybygg for fremtiden I jubileumsåret åpner en flunkende ny barneavdeling ved sykehuset. En gangbro i multifarget glass leder vei- en fra det gamle sykehuset over i den nye barneavde- lingen som åpnes i mars. – Dette er et svært etterlengtet bygg, dagens løsning møter ikke de nødvendige kravene per i dag. Blant an- net er ikke sykehuset godt nok fysisk tilrettelagt for, ek- sempelvis, ivaretakelse av foreldre og søsken; den nye avdelingen løser dette slik at syke barn og deres fami- lier blir bedre ivaretatt. – Den nye barneavdelingen er med andre ord en flott førtiårsgave? FØRTIÅRSGAVE: Ålesund sjukehus har tatt i bruk sin nye Barne- og ungdomsavdeling – med – Ja, det kan vi absolutt si, sier en smilende Eidsvik. l utsmykking i alle etasjer. 32 tema Kvalitet

TOMME KORRIDORER: Ingen skjermbrett eller senger å se i korridorene ved St. Olavs Hospital.

Pasienter på korridor: sienthotell og den medisinske utviklingen har gjort store fremskritt som reduserer ligge- og behandlingstid, forteller Liv Haugen, medi- sinsk sjef/sjef plan- og programmering i Helse- bygg Midt-Norge. – Det har blitt satset mye på pasientlogistikk En forgangen tid de siste årene. Blant annet legges pasientene inn tettere opp mot operasjonstidspunkt. Om 10 personer tidligere kom inn 3 dager før ope- – Når de fysiske forutsetningene ikke er til stede blir det rasjon ble det totalt 30 sengeplasser som måtte ingen korridorpasienter, sier Liv Haugen, medisinsk sjef brukes - slik er det ikke lengre, sier hun. i Helsebygg Midt-Norge. Flere faktorer påvirker – Når vi bare har enerom betyr det blant annet at vi ikke lenger får utfordringer med kjønns- ed St Olav har de sett på ut- fordeling mellom rommene. Logistikken blir fordringene på en ny måte og en helt annen med enerom, sier hun. planlagt sykehuset deretter. – Det finnes fortsatt muligheter i nødsfall. Dermed er den enkle forkla- Det er enkelte rom som i utgangspunktet ikke ringen på nedgangen i antall er pasientrom hvor senger kan settes inn ved korridorpasienter at det rett behov. Uansett er det viktig å understreke at Vog slett ikke er plass på korridorene lengre. nedgangen i liggetid ville ha kommet med eller – Det ble avgjort tidlig at sykehuset skulle uten nytt sykehus, fortsetter Haugen. Liv Haugen, bygges uten plass til korridorpasienter. Det – Det nye sykehuset har en observasjonspost medisinsk sjef forutsetter en tilpasning i sykehuset, og St. med 16 senger hvor pasienter med uavklart di- i Helsebygg Olav har tatt den utfordringen. Folk ligger ge- agnose kan observeres i opptil ett døgn for vur- Midt-Norge nerelt kortere, det er mer utstrakt bruk av pa- dering av innleggelse. Disse pasientene kom- tema Kvalitet 33

LYDEN AV TRIVSEL: Oppfordrer til involvering i Helse Nord-Trøndelag. Et spørsmål om ære Det er langt igjen til Royal teknikk, noe er reelle fristbrudd som pasienten ikke skal oppleve. Derfor Albert Hall. Skal du dit gjør vi minst tre ting: fjerner feil, unn- må kvaliteten høres i hver går at systemet mates med nye feil og, ikke minst, gir behandling til pasien- note. Det er målet til Helse ter som er i ferd med å oppleve frist- Midt-Norge i 2011 – null brudd, sier Skillingstad. – Vi er ikke så opptatt av prosenttal- fristbrudd. let for foretaket. For å få gjort noe med dette, er det nemlig sentralt å vise an- Helse Nord-Trøndelag innfridde i ja- tall pasienter og hvilken avdeling disse nuar 2011. Lyden av Trivsel, Helse Nord- pasientene hører hjemme i. Da først Trøndelags versjon av korslaget, inn- handler det om folk, både når det gjel- leder vårt møte med administrerende der medarbeidere og pasienter, forkla- direktør Arne Flaat og kommunika- rer Flaat. sjonssjef Trond Skillingstad. De drar i gang den gamle hiten til Prudence - konkurranseinstinkt Det e langt igjen te Royal Albert Hall. – Alle sekretærer og en del sykepleiere Målet med prosjektet er å involvere de har fått opplæring i PAS. Pasientene ansatte. har jo forandret seg de også, nå sjekker mer ikke inn i spesialavdelingene og tar opp de ståa i alle foretak når de shopper senger i påvente av diagnose. Enten blir pasi- Engasjement på alle nivå sykehusplass. Dermed blir det konkur- enten da skrevet inn eller sendt hjem. Dette re- – Når vi jobber med kvalitet involve- ranse mellom både avdelinger og syke- duserer presset på senger i spesialavdelingene. rer vi de ansatte. Hva er mitt bidrag hus. Rundt regnet 100 ansatte har vært Ved å ha pasienter på korridorene har det til å løse dette? Det er slik vi må tenke til opplæring, sier opplæringsansvarlig ikke alltid vært like tydelig å se at pasientene for at innsatsen for å unngå fristbrudd Hanne Rønning, før hun forsvinner ut har vært førsteprioritet. Som universitetssyke- ikke blir et stunt, forteller en engasjert døra for å holde et nytt kurs. hus har det også gitt utfordringer ikke å ha pa- Flaat. – Vi har etablert et ønske om å bli sientene på enmannshånd. – Fristbrudd forekommer i to varian- best på fristbrudd på de enkelte av- – For NTNU er det en fordel med enerom for ter: forsinket vurdering av henvisning delingene; løser du en oppgave øker samtaler og undersøkelser av pasienter uten og mangel på behandling innen frist. troen på å løse nye oppgaver. Vi kan bruk av skjermbrett eller å måtte flytte pasien- Vi har startet med å erkjenne dette. Da bruke erfaringene på andre kvalitetsin- ten ut av sengerommet. Den delen av brudd på har vi den rette holdningen. Jeg tror at dikatorer, tilføyer Skillingstad. taushetsplikten som har vært en konsekvens et eget fristbruddkontor ville gjort at – Vi har klart å møte fristen i barne- av å ha pasienter på flersengsrom og på korri- erkjennelsen hadde forsvunnet i byrå- og ungdomspsykiatrien på 10 dager dorene er nå eliminert, forteller Haugen. kratiet. Nå er det innarbeidet på alle og er meget fornøyde med det. Videre – At pasientene er borte fra korridorene og plan og det har blitt en ærssak for de er det viktig at vi viser fastlegene som ligger i enerom betyr at risikoen for sykehusin- ansatte. Jeg tror vi har lyktes bra, fort- henviser til oss respekt ved å følge opp feksjoner går ned, sier Haugen og viser til stu- setter Flaat. pasientene innen fristene som er satt, dier gjort ved andre sykehus. sier Flaat. – I tillegg bedrer det søvnkvalitet som i sin tur Statistikk og praksis – Pasientene må føle seg trygge på kan bety at liggetiden reduseres. Med enerom I Nord-Trøndelag har fristbrudd ofte å få god behandling innen rimelig tid. bevares mye mer integritet og verdighet for pa- vært en konsekvens av registrerings- Dermed er null fristbrudd en god kva- sientene. Dette har også pasientorganisasjone- feil. litetsindikator. I neste fase skal vi kana- ne kommet frem til at er den beste løsningen. – Vi kan ikke bare tippe at det er lisere innsatsen over på ventetid. Når – For meg er enerom synonymt med bedre feilregistrering når statistikken viser vi har fått til det første skal vi også få til kvalitet, avslutter Haugen. mange fristbrudd. Noe er statistikk og det andre. 34 tema Kvalitet

Lederguruens resept: Mer kulturbygging, mindre omorganisering I unge år ble også professor Jan Ole Vanebo fristet ut i ledelse. 35 år gammel var han den første rektoren på Distriktshøgskolen i Nord-Trøndelag. 28 år og en hyllemeter ­ledelsesbøker senere, jakter han på framtidas ledertype i offentlig sektor.

a kommer det godt med at Va- var ferdig, ringte Hamar Dagblad og spurte om ter i Namdal Arbeiderblad: «Hvorfor får alle nebo er jurymedlem i Europa- jeg ville kommentere at sykehuskrigen nå var pasienter på Namdal sykehus time klokka halv mesterskapet i offentlig ledelse. avblåst. De to sykehusene hadde nemlig ikke ti?» Svaret var: Da kom bussen fra Brønnøy- Professoren ved Høgskolen i flyttet seg en meter, politikerne ga opp til slutt. sund. Nord-Trøndelag råder sykehus- Jeg sa til journalisten at vi kunne ha spart oss Jan Ole Vanebo ler så øynene blir borte inni D ledere til å bruke mer tid på kulturbygging og mye bry om vi på forhånd hadde tatt turen inn ansiktet. mindre på omorganisering. til Legeforeningen i Oslo og spurt dem hvor – Det er blitt noe bedre, men her har syke- – Sykehus er institusjoner, ikke organisasjo- store forandringer vi fikk lov til å gjøre. husene fortsatt en vei å gå. ner, forklarer professoren. – Hva synes du om at en fagforening styrer – Når det gjelder pasientforløp ser det ut til at – Du våget deg tidlig utpå som lederutvikler spesialisthelsetjenesten i Norge? noen sykehus får til endring, med høyere kvalitet for sykehusene? – Det at Legeforeningen i stor grad sty- som resultat. – Ja, på 80-tallet med seminaret «Effektiv rer norsk helsevesen, gjør at både leger og – Det burde vært satset mye mer på pa- ledelse av sykehus». Det satt åtti deltakere i sykehusledere bør lese Karl Weicks bok sientforløp enn på struktur- og organisa- salen, mange leger, en krevende forsamling «The social psychology of organizing.» sjonsendringer. Pasientforløpet appellerer til sterke personligheter som stirret opp på meg. Weick beskriver hvordan meninger dannes i profesjonene. Hva har jeg begitt meg ut på, tenkte jeg. Da en organisasjon: Alle parter jakter hele tiden Problemet er at mange endringer i struk- vi kom til temaet konfliktløsning, gikk strøm- på løsninger, det vil si koblinger mellom mål turer og organisasjonskart ikke har resultert men. Da ble det småampert i salen. Jeg kan le og midler. Og når en gruppe ser en løsning, så i ønsket endring i atferd og kultur. Jeg tror vi av det i dag. lagrer de den. Den blir deres Løsning med stor nå ser en motreaksjon, det er det vi kaller Ny Professor Vanebo ser ut av vinduet. L, uansett om de senere får ny informasjon el- offentlig ledelse. Ledelse er et relasjonelt fe- – Jeg var inspirert av bestselgeren til Peters ler hva andre grupper måtte mene. nomen, forhold mellom mennesker knyttet til og Waterman «In Search Of Excellence» fra – Slik du framstiller det, er eneste måte å en- kjernevirksomheten. Det har vært for mye sty- 1982. De prediket at ledere som lykkes, byg- dre sykehusene på å få legene til å gjennomføre ring. Lederskapet er blitt forsømt. ger kultur. de forandringene de selv foreslår. Samhandlingsreformen krever en le- – Det sies at leger er umulige å lede? Jan Ole Vanebo ser ut av vinduet igjen. Når delse som er nyskapende på relasjons- – Nja. De lar seg ikke styre og kontrollere av han etter noen sekunder vender tilbake til in- bygging. Nettverk og partnerskap på tvers av administrativ logikk eller av folk med en an- tervjuet, har han med seg Philip Selznick. forvaltningsnivåene, effektiv på brukermed- nen bakgrunn enn dem selv. Men sånn er det – Sykehus er ikke organisasjoner, de er insti- virkning og forhold mellom mennesker knyt- med alle som er profesjonelle på kjernevirk- tusjoner. Selznick beskriver hvordan organisa- tet til kjernevirksomheten. Hvis du tror kom- somheten i et foretak. sjoner blir institusjoner, «infused with values», munikasjon blir en nøkkelkompetanse for – Mange sterke personligheter, sa du. Så sterke impregnert med verdier, med etablerte praksi- ledere i framtida, har du rett. at en som kommer utenfra, uansett kvalitet, ikke ser, måter å gjøre ting på. Jeg tror politikere og Les hele intervjuet med Jan Ole Vanebo på har en sjanse som leder på et sykehus? direktører undervurderer kraften i et institu- http://www.helse-midt.no/Magasinet_Hel- – «Sykehus er alle atferdsviteres mare- sjonalisert system som et sykehus er. se_1-2011. l ritt, inklusive meg selv. For styring av sy- – Betyr det at du må skrive et eget kapittel om kehus kan ikke skje ved tradisjonelle ma- ledelse av sykehus i den neste boka di om ledelse nagement-teknikker.» Det sa en amerikansk i offentlig sektor? Jan Ole Vanebo gjesteprofessor jeg traff på NTNU, en disippel – Det er annerledes å lede sykehus, fordi det av Kurt Lewin, organisasjonsutviklingens far. handler om liv og død. Forresten gjør jo fot- l Professor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Grunnen er, sa amerikaneren, at sykehus har ball også det, da. l Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. veldig sammensatte mål, og da lar det seg ikke – Så sykehus og fotballklubber ligner mer på gjøre å etablere en tradisjonell autoritet oven- hverandre enn sykehus og ligningskontor? l Doktorgrad på ledelse i store endrings­ fra og ned. Da innså jeg hvor naivt det er å tro – Hvis du studerer konfliktnivået i en prosesser. at man kan knipse og fikse lederutfordringene del fotballklubber, så er det nok like høyt l 35 år gammel: første rektor ved Distrikts­ på sykehusene med tradisjonell styring. som i sykehusene. Sykehus er så politiserte høgskolen i Nord-Trøndelag. – Så du blir ikke overrasket når det står strid og har så mye med identitet å gjøre at det er om hva slags lederskap som gir best kvalitet på vanskeligere å legge ned en fødeavdeling enn l En av Norges fremste forskere på ledelse i sykehusene? en grendaskole. Folk opplever at det er selve offentlig sektor. – Doktorgraden min handlet om ledelse og eksistensgrunnlaget som trues. l Har skrevet en rekke lærebøker. De fleste endring av sykehus. På nært hold fulgte jeg Når det er sagt, så trenger man ikke der- om ­offentlig ledelse. sammenslåingen av Hamar sykehus og Fylkes- med være vaksinert mot effektivisering. På sykehuset i Elverum på 90-tallet. Etter at jeg 1980-tallet sto det en overskrift over fire spal- tema Kvalitet 35

Sikrer vikarpraksis I lys av sakene med Adecco Helse den siste tiden går Helse Midt- Norge gjennom interne forhold for ytterligere å sikre at lov og forskrift følges. Helseforetakene er bedt om å dokumentere at det ikke forekom- mer brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vikarer registreres inn i foretakenes personalsystemer som andre tilsatte, slik at dette vil kunne dokumenteres. Videre har Helse Midt-Norge noen regionale avtaler knyttet til annet personell, hvor leverandørene vil bli avkrevd samme dokumentasjonsplikt som de nasjonale.

Åpen netthøring Utkast til revidert prehospital plan er lagt ut på åpen netthøring. – Det er viktig at befolkningen kan få uttale seg om de viktigste prinsipielle spørsmålene rundt hvordan akuttilbudet skal være i de nærmeste årene, sier Gunnar Bovim, administrerende direktør for HMN. Høringssvar sendes inn via Helse Midt-Norges nettsted. Det har vært gjort et betydelig forarbeid forut for høringen, der en blant annet har kartlagt hvordan tjenestene er organisert i dag, evaluert hvordan dagens organisasjon fungerer, og kartlagt alternative organisasjons- måter. Dette er summert opp i en rapport som ble framlagt for styret i Helse Midt-Norge 3. februar. Rap- porten vil bli vurdert sammen med høringsuttalelser fra KS, de lokale helseforetakene og befolkningen i regionen. Høringsfrist er satt til 15. april.

Høyblokka lever ­videre i Sierra Leone Under tømming og utflytting av høyblokka, ble en del utstyr samlet med tanke på gjenbruk. En hel container med «høyblokkavfall» har nå nådd Sierra Leone. – Vi er en gruppe fra St. Olav som har startet et kirurgisk opp- treningsprogram for Clinical Health Officers i SierraL eone. Formålet er å trene denne gruppen til å gjøre enkle, men livreddende operasjoner. Landets ti kirurger har ikke kapasitet til å dekke behovet hos en befolkn- ing på seks millioner, forteller lege ved Kirurgisk klinikk på St. Olav, Håkon Angell Bolkan. Returadresse: Helse Midt-Norge RHF, Postboks 464, 7501 STJØRDAL ISSN 1503-1780 Hjerneslag – raskt til sykehus!

Fjes l Ansiktslammelse F l Smiler skjevt Hvis ett eller flere av disse Arm l Lammelse symptomene A i arm eller bein plutselig oppstår: Språk l Språkvansker Ring S l Finner ikke ord 113

Tale l Taleproblem T l Utydelig tale

Ved hjerneslag teller hvert minutt! l Rask identifisering muliggjør rask innleggelse i slagenhet for behandling som kan begrense hjerneskaden. l Rask identifisering muliggjør rask innleggelse i slagenhet for behandling som kan begrense hjerneskaden. l Symptomene oppstår vanligvis akutt, oftest uten smerte og i en kroppshalvdel. l Symptomene oppstår vanligvis akutt, oftest uten smerte og i en kroppshalvdel. l 15 000 personer i Norge får hjerneslag hvert år. l 15 000 personer i Norge får hjerneslag hvert år. l Ved rask og riktig behandling kan en stor andel av disse leve et aktivt liv også etter hjerneslaget. l Ved rask og riktig behandling kan en stor andel av disse leve et aktivt liv også etter hjerneslaget.