Sammen Vil Vi Jobbe for Hele Karmøy!

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Sammen Vil Vi Jobbe for Hele Karmøy! SENTERPARTIET PROFILMANUAL SENTERPARTIET PROFILMANUAL ARBEID OG NÆRINGSLIV Senterpartiet vil: • Være en pådriver for å videreutvikle matproduksjon, industri og annet næringsliv, samtidig Kommunevalget 2019 som vi er en aktiv støttespiller ovenfor eksisterende bedrifter. • Spille en aktiv rolle og stimulere til nyetablering av bedrifter blant annet ved rask, positiv og Fastlands-Karmøy (sone 5): velvillig saksbehandling. • Videreføre arbeidet med • Prioritere by og tettstedsutvikling for å være en attraktiv bo- og etableringskommune. eldrelandsbyen • Arbeide for at flere reiselivsaktører setter Karmøy på kartet som et attraktivt reisemål. Avaldsnes/Torvastad (sone 4): • Ny Eikevei må prioriteres • Si nei til søndagsåpne butikker. • Å ivareta vårt største sammenhengende • Ny skole på Kolnes/Eike må landbruksområde på best mulig måte. ikke utsettes. BARNEHAGE OG SKOLE • Fullføre gang- og sykkelvei langs Senterpartiet vil: Torvastadvegen og Storesundvegen • Fortsette med å opprettholde en desentralisert barnehage- og skolestruktur i 5 soner. • Arbeide for å øke pedagogtettheten for å sikre at hver enkel elev kan få tilrettelagt opplæ- • Prioritere planlegging og bygging ring etter evner, interesser og behov. av ny Karmsund bru. • Stimulere barn og unge til aktivitet og lek ved å bedre barnehagens- og skolens uteområder. • At lekser skal være et pedagogisk virkemiddel, og at det bør være opp til den enkelte skole og lærer om det skal gis hjemmearbeid. • Styrke kommunale og private barnehager. Kopervik (sone 3): SENTERPARTIET PROFILMANUAL SENTERPARTIET PROFILMANUAL • Sikre utviklingen av havneområdet i Kopervik KULTUR, IDRETT OG KIRKE • Styrke utviklingen av bysentrum Senterpartiet vil: • At biblioteket skal være vårt viktigste kunnskapshus, det må styrkes og fortsatt være gratis. • Oppgradering av Sundvegen og • Jobbe for å ta vare på våre kirker og kulturminner sykkel og gangsti må videreføres. • Gå inn for å prioritere skole og helse framfor kulturhus i denne valgperioden. GRØNN ENERGI OG KLIMA Senterpartiet vil: • At Karmøy skal være en foregangskommune innen grønn energi og klimatiltak ved blant Åkra (sone 2): annet å satse på biogassanlegg. • Ta nødvendig hensyn til miljø og jordvern • At kommunens energi- og klimaplan må utvikles slik at den er oppdatert og relevant. ved bygging av ny hovedveg • Arbeide for at Haugaland Næringspark blir et tyngdepunkt for energi- og klimavennlig produksjon. • Sikre fortgang i skolebruksplanen • Ferdigstille turveier med lys Sammen vil vi jobbe Skudenes (sone 1): • Beholde drift av sykehjem med kjøkken • Tilrettelegge for trygge arbeidsplasser GRAFISK ELEMENT GRAFISK ELEMENT• Bedre og sikrere samferdsel for hele Karmøy! Utsnitt av senterpartiets grafiske element skal og kan brukes som Utsnitt av senterpartiets grafiske element skal og kan brukes som frittstående bakgrunn (mønster) på større flater (som vist på denne frittstående bakgrunn (mønster) på større flater (som vist på denne siden) og som grafikk innenfor begrensede former. Man kan fritt siden) og som grafikk innenfor begrensede former. Man kan fritt benytte seg av utsnitt og forskjellige størrelser etter eget ønske. benytte seg av utsnitt og forskjellige størrelser etter eget ønske. Mønsteret brukes i hovedsak på hvit bakgrunn i grønn versjon, men Mønsteret brukes i hovedsak på hvit bakgrunn i grønn versjon, men kan også benyttes på grønn bakgrunn i hvit gjennomsiktig versjon kan også benyttes på grønn bakgrunn i hvit gjennomsiktig versjon Elementet brukes i grønt over bilder i svart/hvitt, og i hvit Elementet brukes i grønt over bilder i svart/hvitt, og i hvit (slik som på denne siden) (slik som på denne siden) gjennomsiktig versjon over fargebilder. gjennomsiktig versjon over fargebilder. SENTERPARTIET PROFILMANUAL SENTERPARTIET VIL UTVIKLE OG FORNYE KARMØY SENTERPARTIET VIL UTVIKLE OG FORNYE KARMØY SENTERPARTIET VIL UTVIKLE OG FORNYE KARMØY 5 spørsmål: 1. Kva gjorde at du meldte deg inn? – 2. Kvifor valde du å engasjere deg i politikken? – 3. Kvifor stemmer du Senterpartiet? – 4. Kva saker interesserer deg? – 5. Kva vil du jobbe med neste valgperiode? Kandidat 1 Kandidat 2 Kandidat 3 Kandidat 7 Kandidat 8 Kandidat 9 VALGPROGRAMVALGPROGRAM VED VED KOMMUNEVALGET KOMMUNEVALGET 2015 2019 Navn: Navn: Navn: Jens Inge Ve Navn: Gunnar Amland Navn: Glynis Ramsay Navn: Bjørn Bruaset Tor Asle Grønningen Marit Sandve Risdal Alder: 48 år Alder: 50.år Kristoffersen Alder: 59 SAMFERDSELNÆRINGSLIV – JORDBRUK OG FISKERI Alder: 49 Alder: 39 Bustad: Åkrahamn Bosatt: Veavågen Alder: 67 år Bustad: Avaldsnes Senterpartiet vil: Bustad: Torvastad Bustad: Sandve Yrke: Driftsleder Hydro Yrke: Bosted: Kopervik Yrke: Teknisk sjef Senterpartiet går inn for: Yrke: Yrke: Aluminium Karmøy Inspektør Norsk Yrke: Pensjonist • • Gjøre At kommunen kollektivtilbudet spiller meren aktiv brukervennlig rolle og stimulerer og attraktivt til nyetablering i tråd med forbedretav bedrifter veinett blant som annet kan sikre Handelsmann og bonde Regnskapskonsulent Sjømannsforbund kollektivfelt,ved rask, positiv samt oginnføre velvillig kommunal saksbehandling kollektivbillett på 10 kroner og trygt hjem for en 50-lapp. • Prioritere prøveprosjekt med enklere standard på bygging av sykkel- og gangstier for å få mer SENTERPARTIET• At PROFILMANUALkommunen skal være aktiv støttespiller overfor eksisterende bedrifter 1. EU kampen i 1994 1. Engasjert i det som skjer i lokalsamfun- 1. Opptatt av at Karmøys utmark blir bære- 1. Jeg gikk inn i politikken i 2005 da vi reiste 1. Fordi jeg mener det representerer mine 1. Senterpartiet har et tydelig fokus på hele • sykkelvei Å sikre nok pr. krone.og stabil Skolevei kraft til må industrien ha 1. prioritet. ved blant annet å påvirke sentrale myndigheter når 3.Kandidat Senterpartiet nr 1 ønsker en desentralise- Kandidatnet. Ønsket nr 2 derfor å støtte det partiet jeg Kandidatkraftig nrutnyttet. 3 Kandidatrundt for å nr fortelle 7 alle politikerne hvor Kandidatmeninger nr og 8tanker om samfunnet på en Kandidatlandet, lokaldemokratiet, nr 9 grønne nærin- • Arbeidedet gjelder systematisk slike rammebetingelser for å oppgradere veinettet i kommunen, blant annet gjennom å aktivt bidra ring av eiendomsrett, makt, kapital og sympatiserer med. 2. Kommunen bør stimulere til bærekraftig viktig det var å ha norske sjøfolk. god måte. Det er viktig å være opptatt av ger, miljø, selvforsyning og forsvaret. til at prosjekter i Haugalandspakken blir raskt gjennomført. Ha stor fokus på at natur, miljø, jord- Torbosetting. Asle Grønningen, Vi ønsker også Torvastad. større likestilling Siv2. Spennende Elin Ve, Åkrehamn. å kunne få være 43 år. med å Tollakindustri Mikal , fiske- Kaldheim, og ladbruksressurser. Kopervik. 2. DidrikFordi det Opsal. er det Skudeneshavn. partiet som er nærmest Rebekkasamfunnsutviklingen. Dickson, Avaldsnes. 1.Glynis For å R.vinne Kristoffersen, gehør for Senterpartiets Kopervik. • At kommunen spiller en aktiv rolle som ein stor medeier i Haugaland Kraft 45mellom år. Grunder, ulike grupper handelsmann i samfunnet. Dagligpåvirke leder og gjøre av privat en innsats barnehage. for kommu- 253. år.Opptatt Økonomistudent. av infrastruktur ogSenter vil derfor- 55mine år. hjertesaker, Anleggsmaskinfører og står for den beste 2.19 Jeg år. er Student. opptatt av Senterungdoms- landbruk og fiskerier, 63politikk. år. Adjunkt voksenopplæring. • vern At kommunen og matjordressurser er en aktiv blir og ivaretatt positiv medspiller på best mulig for fiskerinæringenmåte i forbindelse med hovedveiutbygging. ogSenterpartiets bonde. mål for det politiske Tillitsvalgtnen jeg bor i Utdanningsforbundet. i. ungdomskandidatarbeide for å bedre. Leder veinettet. for oglokalpolitikken. bonde. kandidat.alt som har Leder med matproduksjonav Senterungdom å gjøre.- 2.Medlem Samme i svarstyret som for på Karmøy første spørsmål. • • For At åkommunen legge til rette bidrar utvidet til videreutvikling bruk av kollektivtrafikk, av Karmøy ønsker Fiskerihavn vi å starte planlegging av bussterminal arbeidet er å utvikle et samfunn av frie, 3. Senterpartiet har den politikken og verdi- 4. Kvalitet i skolen bør veie tyngre enn kort 3 Skole,eldrepolitikk og bedre samferdsel Skolepolitikk og distriktspolitikk, pluss 3. Finne nye svar på utfordringer innen mil- Styreleder for Karmøy SP og 1 vara Hennes kjernesaker er barnehage- studentparlamentet ved Høgskulen Tillitsverv i grunneigarlag og men i Rogaland. Opptatt av helse bygdekvinnelag. Vil arbeide for å • på Landbruk Håvik med og venterommatproduksjon og toalettfasiliteter på Karmøy er under press. Kommunen må bidra aktivt til selvstendige mennesker, som med tro på ene som er viktigst for meg. skolevei. 4. Jeg vil jobbe for at karmøy skal være den mye mer. jø, ressursbruk og helse. Samferdsel er et • Legge til rette, og jobbe for el-ferje på strekningen Utsira-Karmøy. tilegne kommunestyret. evner tar ansvar 8. for kandidat sitt eget liv,til for og4. Alleskolepolitikk. skal ha tilgang «Tidlig på tjenester innsats i lokali - i Sogn og Fjordane og med flere landbruk.beste kommunen Aktivt å jordvern bo og jobbe til i. beste 3.og Vi sosialpolitikk bør ha en solid matproduksjonog at helsetje- i Norge. opprettholdeområde der vi grendaskolermå finne andre og løsninger et styrking av næringen blant annet gjennom å ta vare på jordbruksareal. • Prioritere planlegging og bygging av nye Karmsund bro. fylkestinget.fellesskapet ogViktig for natur å øke og miljø.innsatsen Et viktig barnehagesamfunnet. og Barnehage, skole» skal skole, styrkes. omsorg, verv i speidaraktivitet og senter- for stabil og god matproduksjon – nesterDa må skal
Recommended publications
  • The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications Library Faculty January 2013 The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs Part of the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin" (2013). Faculty Publications. Paper 25. http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs/25 This Book is brought to you for free and open access by the Library Faculty at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE ANASON FAMILY IN ROGALAND COUNTY, NORWAY AND JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2013 ANASON FAMILY INTRODUCTION The Anason family has its roots in Rogaland County, in western Norway. Western Norway is the area which had the greatest emigration to the United States. The County of Rogaland, formerly named Stavanger, lies at Norway’s southwestern tip, with the North Sea washing its fjords, beaches and islands. The name Rogaland means “the land of the Ryger,” an old Germanic tribe. The Ryger tribe is believed to have settled there 2,000 years ago. The meaning of the tribal name is uncertain. Rogaland was called Rygiafylke in the Viking age. The earliest known members of the Anason family came from a region of Rogaland that has since become part of Vest-Agder County.
    [Show full text]
  • Hjelmeland 2021
    Burmavegen 2021 Hjelmeland Nordbygda Velkomen til 2022 Kommunesenter / Municipal Centre Nordbygda Leite- Hjelmeland i Ryfylke Nesvik/Sand/Gullingen runden Gamle Hjelmelandsvågen Sauda/Røldal/Odda (Trolltunga) Verdas største Jærstol Haugesund/Bergen/Oslo Welcome to Hjelmeland, Bibliotek/informasjon/ Sæbø internet & turkart 1 Ombo/ in scenic Ryfylke in Fjord Norway Verdas største Jærstol Judaberg/ 25 Bygdamuseet Stavanger Våga-V Spinneriet Hjelmelandsvågen vegen 13 Sæbøvegen Judaberg/ P Stavanger Prestøyra P Hjelmen Puntsnes Sandetorjå r 8 9 e 11 s ta 4 3 g Hagalid/ Sandebukta Vågavegen a Hagalidvegen Sandbergvika 12 r 13 d 2 Skomakarnibbå 5 s Puntsnes 10 P 7 m a r k 6 a Vormedalen/ Haga- haugen Prestagarden Litle- Krofjellet Ritlandskrateret Vormedalsvegen Nasjonal turistveg Ryfylke Breidablikk hjelmen Sæbøhedlå 14 Hjelmen 15 Klungen TuntlandsvegenT 13 P Ramsbu Steinslandsvatnet Årdal/Tau/ Skule/Idrettsplass Hjelmen Sandsåsen rundt Liarneset Preikestolen Søre Puntsnes Røgelstad Røgelstadvegen KART: ELLEN JEPSON Stavanger Apal Sideri 1 Extra Hjelmeland 7 Kniv og Gaffel 10 SMAKEN av Ryfylke 13 Sæbøvegen 35, 4130 Hjelmeland Vågavegen 2, 4130 Hjelmeland Tlf 916 39 619 Vågavegen 44, 4130 Hjelmeland Tlf 454 32 941. www.apalsideri.no [email protected] Prisbelønna sider, eplemost Tlf 51 75 30 60. www.Coop.no/Extra Tlf 938 04 183. www.smakenavryfylke.no www.knivoggaffelas.no [email protected] Alt i daglegvarer – Catering – påsmurt/ Tango Hår og Terapi 2 post-i-butikk. Grocery Restaurant - Catering lunsj – selskapsmat. - Selskap. Sharing is Caring. 4130 Hjelmeland. Tlf 905 71 332 store – post office Pop up-kafé Hairdresser, beauty & personal care Hårsveisen 3 8 SPAR Hjelmeland 11 Den originale Jærstolen 14 c Sandetorjå, 4130 Hjelmeland Tlf 51 75 04 11.
    [Show full text]
  • Søknad Om Utfylling I Sjø Ved 69/580, Luravika, Sandnes Kommune - Anmodning Om Uttale Til Søknaden - Utlegging Til Offentlig Ettersyn
    Deres ref.: Vår dato: 05.12.2017 Vår ref.: 2017/11966 Arkivnr.: 461.5 Postadresse: Postboks 59 Sentrum, Sandnes kommune 4001 Stavanger Postboks 583 Besøksadresse: 4305 Sandnes Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52 03 00 E: [email protected] www.fylkesmannen.no/rogaland Sandnes kommune - Søknad om utfylling i sjø ved 69/580, Luravika, Sandnes kommune - Anmodning om uttale til søknaden - Utlegging til offentlig ettersyn Fylkesmannen ber om opplysninger om spesielle forhold m.v. som bør tas hensyn til ved behandling av søknaden. Vi ber om at søknadsdokumentene og et eksemplar av kunngjøringen blir lagt ut til offentlig ettersyn i kommunen. Frist for kommunens uttalelse er satt til 8 uker. Fylkesmannen i Rogaland har mottatt søknad fra Sandnes kommune om tillatelse etter forurensningsloven § 11, jf. § 16. Søknaden gjelder utfylling i sjø i forbindelse med tilrettelegging for badeplass. Kort redegjørelse av omsøkte tiltak: Type virksomhet: arbeider i sjø Søknaden gjelder: utfylling i sjø Plassering: gnr. 69, bnr. 580, nordre ende Luravika Utfyllingsmasse volum: ca. 360 m3 Beregnet berørt areal: ca. 1100 m2 Brukstid: mars-mai (tentativ) Planlagte avbøtende tiltak: søker har foreslått bruk av tildekkingsduk under utfyllingsarbeidene Det omsøkte tiltaksområdet er avsatt til badeplass/-område i reguleringsplan. Det skal være litt stabilitetsutfordringer i området grunnet en kombinasjon av bløte sedimenter og topografiske forhold. Bane Nor SF er grunneier av det omsøkte tiltaksområdet. Bakgrunn/Søknad Sandnes kommune planlegger/undersøker mulighetene for å tilrettelegge for en offentlig bynær badeplass i nordre ende av Luravika. En del av tilretteleggingen går ut på å lage et større oppholdsareal på land.
    [Show full text]
  • Verdiar I Høievassdraget, Tysvær Kommune I Rogaland
    Verdiar i Høievassdraget, Tysvær kommune i Rogaland VVV-rapport2000- 4 , P," f a _; v f; C k _ f fi___ fl' 1"?,,,l _»5 f ‘A?: t —:'::——;—,;5,;;=i;2,1,," "—.:":=é:'—""' ' a f ,/ / å? ,/ j '/. _/ -v\\.‘ r.,- .f \. ."""/‘~\ J,‘ .N,../. .”og _\ZJ,,- x.LN _ U i. A \___ u.) f . , \ -'>__. .\ \/7»; `L Nr f i: , e s-\__[_,_cw Rf.. 4,-. \_. ;"\ f' ` (K \- \ i r "l Z Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Noregsvassdrags- og energidirektorat, Tysvær kommune og Fylkesmannen i Rogaland Refererast som: Tysvær kommune og Fylkesmannen iRogaland 2000. Verdiar iHøievassdraget, Tysvær kommune i Rogaland. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Noregs vassdrag- og energidirektorat. VVV-rapport 2000-4. Trondheim 42 sider, 4 kart+vedlegg. Forside foto: ”Utmark på Hoiestølen”, John Morten Klingstøl, Tysvær kommune Forside layout: Knut Kringstad Verdiar i Hoievassdraget, Tysvær kommune i Rogaland Vassdragsnr.: 039.71 Verneobjekt: 039/1 Verneplan IV VVV-rapport 2000-4 Rapport utarbeidaav Tysværkommunei samarbeidmedFylkesmanneniRogaland Tittel Dato Antall sider Verdiar iHøievassdraget Kunnskapsstatus pr. oktober 1998 42 s., 4 kart + vedlegg Forfattar Institusjon Ansvarlig sign John Morten Klingsheim Tysvær kommune/Fylkesmannen iRogaland Per Terje Haaland TE-nr. ISSN-nr ISBN-nr. VVV-Rapport nr. 882 1501-4851 82-7072-389-4 2000-4 Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke Høievassdraget (Haugevassdraget) 039. 71 Rogaland Vernet vassdrag nr Antall objekter/omr Kommune 039/1 14 Tysvær Antall delområder med Nasjonal verdi (***) Regional verdi (**) Lokal verdi(*) Potensiell verdi (-) 1 0 2 ll EKSTRAKT Høievassdraget i Tysvær kommune i Rogaland er vema vassdrag nr 039/ 1 i vemeplan for vassdrag IV (utgjer kring en tredel av eininga 039.71 i Regineregistret).
    [Show full text]
  • Water Chemistry and Acidification Recovery in Rogaland County
    INNSENDTE ARTIKLER Water chemistry and acidification recovery in Rogaland County By Espen Enge Espen Enge is senior engineer, Environmental Division, County Governor of Rogaland. Sammendrag Introduction Redusert forsuring av fjellvann i Rogaland Due to exceptionally slow weathering bedrock, fylke. Her bearbeides resultater fra i alt 1144 the concentrations of ions in river and lake water prøver fra 2002, 2007 og 2012. Tre ulike forsurings­ in the mountain areas of southern Norway are modeller antydet at forsuringen i fjellområdene i generally very low (Wright and Henriksen 1978). Rogaland (>500 m) i dag er begrenset, og at In Rogaland, 12% of the surveyed lakes in 1974­ vannkvaliteten trolig er nær en opprinnelig ufor­ 1979 (Sevaldrud and Muniz 1980) had conduc­ suret vannkvalitet. Mange lavereliggende inn­ tivity of <10 µS/cm, and the minimum value was sjøer var tilsynelatende fortsatt forsuret, men 4.2 µS/cm. disse estimatene kan være forbundet med usik­ Dilute, weakly buffered water is highly sensi­ kerhet. Ioneinnholdet i vannet i fjellområdene er tive to acidification. Thus, as early as the 1870s ekstremt lavt, noe som i seg selv trolig utgjør en the brown trout population (Salmo trutta) in begrensning for utbredelsen av aure. Sandvatn in Hunnedalsheiene declined close to extinction (Huitfeldt­Kaas 1922), possibly due to Summary emerging acidification (Qvenild et al. 2007). In The current study compiles data from 1144 water the 1920s massive fish kills due to acidic water samples from three large regional water chemical were observed in the salmon rivers Dirdal, Fra­ surveys, performed in 2002, 2007 and 2012. fjord and Espedal (Huitfeldt­Kaas 1922).
    [Show full text]
  • GSM Network Design for Stavanger and Sandnes
    GSM network design for Stavanger and Sandnes Jan Magne Tjensvold November 6, 2007 Contents 1 Introduction 1 2 Background 2 2.1 Geography and population . 2 2.2 Technology and equipment . 4 3 Calculations 4 3.1 Omni directional antenna . 4 3.2 Sectored antenna . 6 3.3 Voice channels . 6 3.4 Traffic density . 6 3.5 Cells . 7 3.6 Equipment . 8 4 Cost estimate 8 References 9 1 Introduction This report investigates the design of a GSM network for the cities of Sta- vanger and Sandnes in Norway. It provides a cost estimate of the required infrastructure in these two cities and for the highway connecting them. The estimate only includes equipment costs and not maintenance costs or other operational costs which would be needed to keep the network fully func- tional during its lifetime. It only includes the cost for the base transceiver stations (BTS), base station controllers (BSC) and the mobile switching center (MSC). 1 Figure 1: Map of Norway with the Figure 2: Rogaland county with location of Stavanger and Sandnes. the municipality of Stavanger in red and Sandnes in blue. 2 Background 2.1 Geography and population Stavanger and Sandnes is located in the county of Rogaland, Norway as seen by Figure 1 and 2. Statistics Norway (SSB) [1] provides maps showing the population density of an area. One such map of Stavanger and Sandnes has been used as the basis for drawing an outline of the urban areas in Figure 3 on the next page. SSB provided some vital statistics for the two municipalities which is shown in Table 1 on the following page.
    [Show full text]
  • Larson (1886-1957); from the Bakken Subfarm, Guggedal Main Farm
    THE NORWEGIAN ANCESTRY OF JOHANNES (JOHN) LARSON (1886-1957); FROM THE BAKKEN SUBFARM, GUGGEDAL MAIN FARM IN ROGALAND COUNTY, NORWAY TO THE SULDAL NORWEGIAN SETTLEMENT IN JUNEAU COUNTY, WISCONSIN John Larson (#275) and Lars Benson (see #99) Crossing of Suldal and Johnson Roads, Lindina Township, Juneau County, Wisconsin BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2018 1 COPYRIGHT (C) 2018 by Lawrence W. Onsager All rights reserved including the right of reproduction in whole or in part in any form, including electronic or mechanical means, information storage and retrieval systems, without permission in writing from the author. Manufactured in the United States of America ------------------------------------------------------------------------------------------------------ Cataloging in Publication Data Onsager, Lawrence William, 1944- The Norwegian Ancestry of Johannes (John) Larson (1886-1957) From the Bakken Subfarm, Guggedal Main Farm in Rogaland County, Norway to the Suldal Norwegian Settlement in Juneau County, Wisconsin, Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan: The Lemonweir Valley Press, 2018. 1. Juneau County, Wisconsin 2. Larson Family 3. Suldal Parish, Rogaland County, Norway 4. Onsager Family 5. Ormson Family 6. Juneau County, Wisconsin – Norwegians 7. Gran Parish, Oppland County, Norwa I. Title Series: Suldal Norwegian-American Settlement, Juneau County, Wisconsin Tradition claims that the Lemonweir River was named for a dream. Prior to the War of 1812, an Indian runner was dispatched with a war belt of wampum with a request for the Dakotas and Chippewas to meet at the big bend of the Wisconsin River (Portage). While camped on the banks of the Lemonweir, the runner dreamed that he had lost his belt of wampum at his last sleeping place.
    [Show full text]
  • ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland Og Sogn Og Fjordane
    ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Rovviltnemnda Region 1 Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2007/11201 433.52 24.09.2008 Protokoll frå møte i rovviltnemnda Region 1 - 03.09.08 Desse møtte frå rovviltnemnda: Norvall Nøringset, Oddny Omdal, Marit Barsnes Krogsæter og Odd Arild Kvaløy. Frå sekretariatet fylkesmannen i Rogaland møtte Birger Aasland, og frå fylkesmannen i Sogn og Fjordane møtte Bjørn Harald Haugsvær og Hermund Mjelstad. Møtet blei arrangert på Quality hotel Sogndal. Før ordinært møte i nemnda møtte nemnda Kontaktutvalet for rovviltsaker. Utvalet orienterte om status for rovviltproblematikken i Indre Sogn, særleg om jervskade i år. I Offerdalen har det vore stort tap av lam. Kontaktutvalet peika særleg på at kvota for lisensfellinga måtte vere høg nok (8 dyr i Indre Sogn), og at bestandsregistreringa i regi av SNO måtte bli betre. Mellom anna må saueeigarane få høve til å ta del i registreringa. Utvalet saknar initiativ frå nemnda. Rovviltnemnda sin plass på fylkesmannen i Rogaland sine heimesider blei og diskutert. Det bør ryddast opp redaksjonelt her, og ein må sikre at relevant informasjon blir lagt ut her. Fleire tema blei tatt opp, mellom anna revisjon av forvaltingsplanen for regionen. På ordinært møte blei desse sakene tatt opp: 09/08: Oppsummering av beitesesongen 2008. Skadesituasjon og gjennomføring av konfliktdempande og førebyggande tiltak fram til no. 10/08: Vedtak: Fastsetting av kvote, fellingsområde og andre vilkår for lisensfelling av jerv for perioden 08/09. 11/08: Gjennomgong av forslag til revidert forvaltingsplan før utsending til høyring. 12/08: Sakar til orientering - ymse Sak 09/08: Hermund Mjelstad orienterte frå Sogn og Fjordane, mellom anna opplisting av førekomstar av og skade knytt til dei ulike rovviltartane.
    [Show full text]
  • Dalbygda Vindkraftverk I Tysvær Kommune, Rogaland Fylke
    Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke. Konsekvensutredning. Tema Landskap Indre deler av Vatsfjorden. Foto: Morten W. Melby Melby, M. W. 2012. Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke. Konsekvensutredning. Tema Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport 2012-36, ISBN 978-82-8138-609-9. Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke K ONSEKVENSUTREDNING . T E M A L ANDSKAP Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:36 Prosjektansvarlig: Morten Wewer Melby Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Dalbygda Kraftsenter AS Øyvind Hellerslien Referanse: Melby, M. W. 2012. Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke. Konsekvensutredning. Tema Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport 2012-36, ISBN 978- 82-8138-609-9. Referat: Miljøfaglig Utredning AS har bistått Dalbygda Kraftsenter AS med å utarbeide tematisk konsekvensutredning i forbindelse med deres planer om bygging av et vindkraftverk nordøst for Dalbygda i Skjoldastraumen i Tysvær kommune, Rogaland. Denne rapporten omhandler tema Landskap, peker på viktige kvaliteter innenfor tiltakets influensområde (utredningsområdet), vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak. Planene opererer med ett utbyggingsalternativ, hvor 13 vindturbiner (2,0-3,0 MW) med navhøyde 60-80 m, rotordiameter 90 m og med en innbyrdes avstand på 5-600 m, plasseres på et sammenhengende høydedrag øst for Dalbygda i høydelaget 300-420 m oh. Et stort antall av vindturbinene vil være særlig godt synlige fra vest, men også fra enkelte høyereliggende partier i nord, øst og sør. Utredningsområdet er delt inn i 7 enhetlige landskapsområder som er beskrevet i henhold til anbefalt metode. Beskrivelsene og andre registreringer begrunner fastsettelsen av en landskapskarakter og verdisettingen for hvert enkelt delområde.
    [Show full text]
  • Sandnes Benchmarking PT Issues: Key Facts, Numbers, Approaches
    Sandnes Benchmarking Axel Kuehn Sandnes Benchmarking PT issues: key facts, numbers, approaches Final report 14th April 2016 Client: Sandnes Kommune Contractor: Axel Kuehn Independent Consultant Kantstrasse 12 76137 Karlsruhe Germany Tel: +49-721-3525267 Mobil: +49-170-2003385 Mail: [email protected] Sandnes Benchmarking Axel Kuehn Contents Pictures .................................................................................................................... 2 Glossary ................................................................................................................... 5 Sources .................................................................................................................... 6 A Background and understanding of study request ..................................... 7 B Benchmarking ............................................................................................... 9 B.1 Data issues ................................................................................................. 9 B.1.1 Data sources .............................................................................................. 9 B.1.2 Data quality .............................................................................................. 10 B.2 Selection of parameters 2008 and 2016 ................................................... 10 B.3 Benchmarking on agglomeration level ...................................................... 11 B.3.1 Selection of cities 2008 and 2016 .....................................................
    [Show full text]
  • Study of Heathland Succession, Prescribed Burning, and Future Perspectives at Kringsjå, Norway
    land Article Study of Heathland Succession, Prescribed Burning, and Future Perspectives at Kringsjå, Norway Anna Marie Gjedrem 1,2 and Torgrim Log 1,* 1 Fire Disasters Research Group, Chemistry and Biomedical Laboratory Sciences, Department of Safety, Western Norway University of Applied Sciences, 5528 Haugesund, Norway; [email protected] 2 CERIDES—Excellence in Innovation and Technology, European University Cyprus, 6 Diogenes Street, Engomi, Nicosia 1516, Cyprus * Correspondence: [email protected]; Tel.: +47-900-500-01 Received: 31 October 2020; Accepted: 30 November 2020; Published: 2 December 2020 Abstract: The coastal heathland of Western Europe, dominated by Calluna vulgaris L., was previously maintained by prescribed-burning and grazing to the extent that the Calluna became anthropogenically adapted to regular burning cycles. This 5000–6000-year-old land management practice was essential for local biodiversity and created a vegetation free from major wildland fires. In Norway, recent neglect has, however, caused accumulation of live and dead biomass. Invasion of juniper and Sitka spruce has resulted in limited biodiversity and increasing wildland fire fuels. At the Kringsjå cabin and sheep farm, Haugesund, an area of previous fire safe heathland has been restored through fire-agriculture. Kringsjå is located close to several important Viking Age sites and the Steinsfjellet viewpoint, a popular local tourist destination. The motivation for the present study is to analyse this facility and investigate possibilities for synergies between landscape management and tourism as a route to sustainable transitions. The present study compares restored heathland vegetation with unmanaged heathland at Kringsjå. The potential for activities is also analysed based on the proximity to the tourist attractions in the region.
    [Show full text]
  • City of Stavanger Intercultural Profile
    City of Stavanger Intercultural Profile Background1 The city of Stavanger is located on the south‐west coast of Norway and is the third‐largest metropolitan area in the country (population 319,822) and the administrative centre of Rogaland county, whilst the local municipality itself is the fourth most populous in Norway (130,754). The city was founded in 1125 and still retains a substantial core of 18th‐ and 19th‐century wooden houses that are protected and considered part of the city's cultural heritage. Stavanger's history has been a continuous alternation between economic booms and recessions, often reliant upon the capricious bounty of the herring shoals. For many years Stavanger was one of the main ports of embarkation for Norwegian emigrants to the New World, and it is only far more recently that it has become a city of diversity. For long periods of time its most important industries have been shipping, shipbuilding, the fish canning industry and associated subcontractors. In 1969, a new boom started as oil was first discovered in the North Sea. After much discussion, Stavanger was chosen to be the on‐shore centre for the oil industry on the Norwegian sector of the North Sea, and a long period of growth has followed. Stavanger is today considered as one of Europe's energy capitals and Scandinavia's largest company, Statoil, has its headquarters in Stavanger, as well as several other international oil and gas companies. As a result, of both its past and present occupations, Stavanger’s identity is strongly bound up with international connectivity.
    [Show full text]