23.–29. mars 2012 morgenbladet 35

En vanlig kveld på byen: For bare fem pund kunne man høre fra begynnelse til slutt.

Mannen og myten: «Jeg hører aldri på mp3-filer», sier dj, klubbarrangør og musikkelsker Andrew Pirie. Her Før dørene åpnes: Da Classic Album Sundays kom til Glasgow, var utestedet The Berkeley Suite omgjort til med The Stone Roses’ selvtitulerte debutalbum fra 1989. en slags kinosal. Hey take it right down / Lay back in the Da tenkte jeg: Snobb. Men nå skjøn- jeg reiser meg opp, og går litt hit og dit. sun / Gonna have me some good times ner jeg hva han mener. Ellers kommer Stemningen på klubben er utrolig bra, Din annonse her? babe / Good dope good fun det største kicket av å bare sitte der. Låt så bra at jeg begynner å angre på at jeg etter låt etter låt, uten å si et kvekk. skippet den Oasis-låten nede ved Rubgy. Hvem sa at ikke heroinavhengige sko- Når side A er slutt, hører jeg forsiktige Andrew kommer bort, og begynner å glanere vet å more seg? klapp-klapp-klapp bak meg. En annen messe om lyden og anlegget igjen, meget Da jeg kom til Primal Screams hjemby følger på, klapp-klapp-klapp. Litt småprat engasjert. Jeg er egentlig ikke så nøye på Glasgow, var det ennå et døgn til The her og der, mer spredt klapping. Jeg det hi fi-greiene, sier jeg, men Andrew Stone Roses skulle på tallerkenen, så jeg tenker: Å nei, nå kommer det hele til å snakker varmt om hvordan lyden kunne satt på Screamadelica og dro rett til Celtic skli ut! Andrew går bort til anlegget, snur vært hvis anlegget hadde stått og gått i et Park og så Motherwell bli slått 1-0, deret- plata og løfter stiften på plass. «Tear me par dager. Snart er også jeg overbevist: ter et par tilfeldige puber, så ti timer i lop- apart and boil my bone / I’ll not rest till Selv døve ville merket forskjell, hvis bare pekassa, full Scottish til frokost, litt sosing she’s lost her throne» synger vokalist platespilleren hadde fått snurre sammen- i byen, litt artikkelskriving (for hånd, på «Elizabeth My Dear», hengende siden onsdag. selvsagt), klokken ble to, byen våknet til åpningslåten på side B. Samtidig ljomer Utstillingsåpning liv, jeg ventet, ventet, ventet, og så. Ende- et «Shut the fuck up!» gjennom rommet, Surrealistisk. En stresset kar skrur på LØRDAG 24. MARS KL 12.00 lig. Det er tid for å høre The Stone Roses. og oppfordringen er ikke rettet mot The mobilen. Jeg går ut fra dassen, og tenker: Av Stone Roses’ antirojalisme, men mot – Nå må jeg ringe hjem, ellers blir det varer til 6. mai alle rare ting jeg har brukt penger på opp pratesyken som er i ferd med å kuppe skilsmisse, sier en. gjennom årene, må dette være noe av det kvelden. Og det virker. Seremonien er i – Det var surrealistisk! sier en annen. rareste. Trgangafoblå: igjen. 100/0/0/0 Folk holder kjeft. Jeg også. TrafHanoröd: har 25/90/85/10 vært Stone Roses-fan siden Tr Kunsthallen:afoorange: 0/60/100/0 Men tyve minutter senere, på den herlige platen kom ut, men nå var det som å Baklengs. Selvsagt låter det fantastisk. De sistelåten «I Am the Resurrection», er høre en splitter ny plate. Gitarene var EINAR SIGSTAD “UTSYN” første låtene «» og det allsang. Et lovbrudd, tenker jeg, men helt annerledes! Ekkoene plutselig «She Bangs the Drums» er rene mester- Andrew smiler fra øre til øre. krystallklare! Vokalen til Ian Brown var Kuben: verk. På «Don’t Stop», hører jeg anleggets – Noe sånt hadde aldri hendt i London. der, sier han, og holder hånden opp foran kvalitet. Sangen består av en lang rekke Typisk Glasgow! sier han etterpå. ansiktet. Etter som minuttene går, skjøn- EINAR SIGSTAD · BOKLANSERING baklengs avspilte riff og toner, som The Når platen er ferdig, vil jubelen ingen ner jeg mindre og mindre av hva han Beatles gjorde på «I’m Only Sleeping». I ende ta. «Spill ’Fools Gold’», roper en, det snakker om, men jeg får med meg han er Prosjektrommet: ARE BLYTT mp3-format blir låten en dvask pudding. er en Stone Roses-låt det er umulig å ikke lykkelig over å ha fått være med på denne Smørje. Haggis. Nå låter den flott og danse til, og den kommer på, folk reiser kvelden. Plutselig går det opp for meg at krystallklart. Jeg husker hva Andrew sa seg. han har begynt å snakke om norsk laks. før det hele begynte: – Hvordan var det for deg? spør jeg Er fisket bra? Verdt å ta en tur? LENSMANNSLIA 60, 1386 ASKER · – Nå kommer man helt innpå platen, sidemannen, men han er for opptatt – Det er kanonbra, sier jeg. Bare kom! TORS 12 - 18 · FRE - SØN 12 - 16 slik bandet egentlig ønsket at den skulle med å gi sidemannen på andre siden www.galleritrafo.com låte. Helt nærme musikken. en 20 sekunder lang bamseklem. Så [email protected]