Kirkebladet Nr. 5-2019

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kirkebladet Nr. 5-2019 FULLDISTRIBUSJON KIRKEBLADET for Bjoneroa, Brandbu, Gran/Tingelstad og Moen/Ål Nr. 5 – 2019 - Biskopens juleandakt - Advents- og julearrangementer - Nye menighetsråd - Trekningslister menighetslotterier JULEANDAKT DEN NORSKE KIRKE Menighetene i Gran/Tingelstad, Moen/Ål, Brandbu, Bjoneroa Ta adventstiden tilbake Kim, alle klokker! Av Elin Gravdal Øvrebotten Jula ringes inn. Ut over by og land hø- men et nyfødt barn som blir tilbedt. Vi Kirkekontoret Mandag – fredag: res tonen som salmedikteren Grundt- ser Betlehemsstjerna i toppen, stallen Kl. 08.00-14.00 Bladet du holder i hendene nå, kaller med julekos og klementiner, juleavslut- vig formidler: med Jesusbarnet og Maria og de hel- Rådhusvegen 39, 2770 Jaren vi gjerne for julenummeret her i vår lille ninger, julemusikk og jeg vet ikke hva. lige tre konger som kommer ridende. Telefon: 61 33 52 05 redaksjon. Men egentlig strir det litt Kanskje hadde det vært en ide å Julen er kommet med solhverv for hjertene bange. De kommer for å tilbe Jesusbarnet og E-post: [email protected] imot mine prinsipper å komme med et ta adventstiden tilbake og gjøre den blir påminnet Guds nærvær. julenummer en måned før julehøytida til ei ventetid hvor vi venter på jula og Kirken i Gran Dette er et glederikt bud. Håp, trøst, Mennesker hører sammen på tvers Sokneprest Gran/Tingelstad sokn setter inn. Så derfor velger jeg heller ikke starter den fire uker før? Kanskje mot og gnist til hjertene bange. av geografi og tid. Sammen minnes Daniel Håkegård å fokusere på advent og se på hva kunne vi lagt inn et lite snev av faste Grundtvig skrev det slik midt på vi om å rekke og gi hverandre handa Tlf. 482 02 439 denne tida kan betyr for oss. hvor vi sparer på noen av godene våre 1800-tallet. Livet var sammensatt den og uttrykke vilje og ønske om å bygge Sokneprest Moen/Ål sokn Mange høytider i ulike religioner og gjemmer dem til jul? Vi lever i ei tid gangen som nå. Men det skjer noe felles fremtid. Felles fremtid i et gren- Karin Hansen Bøe følger etter en fasteperiode. Dette hvor det å vente ikke er noe særlig stort og vakkert med barnet som fødes. sesprengende fellesskap med rettfer- Tlf. 464 25 013 kan være en periode hvor man spiser populært. Det aller meste vi trenger og Det er som når dører mot alle odds Sokneprest Bjoneroa sokn dighet lokalt og globalt. mindre, unngår fest og feiring og hvor ønsker har vi i umiddelbar nærhet, og stilles på gløtt i en vanskelig situasjon Jula er ei annerledes tid. Ei tid som og Brandbu sokn Foto: Liv Torhild Braathen. Dagfinn Magnus Tlf. 913 18 254 man kutter ned på en del goder man rastløsheten slår fort og hardt inn hvis der gode løsninger ikke uten videre er er overskridende i tid og innhold. Kristi Konst. kirkeverge Jon Skeie gjerne unner seg i hverdagen. Så når vi får beskjed om å måtte vente når tydelige. Her er vi i nærheten av bud- kjærlige lys holder oss fast i sannhet Tlf. 951 05 107 fasteperioden er over, kan man virke- vi egentlig synes vi bør få våre behov skapet om Jesusbarnets livgivende og håp. Ære være Gud i det høyeste og Trosopplærer Line Cecilie Børresen lig nyte høytiden med masse god mat, tilfredsstilt akkurat nå. Vi voksne har og trøstefulle nærvær midt i blant oss. Juleevangeliet setter oss nær til fred på jorden blant mennesker Tlf. 474 56 688 selskapelighet og gode dager. lett for å klandre barna for at de ikke Julebudskapet er brakt videre gjen- naturen, livet, skaperkreftene og til som Gud har glede i! Medarbeider trosopplæring Vi har ingen tradisjon med faste i klarer å vente, men det er vi voksne nom generasjoner. Dynnasteinen på Ida S. Benoni tidligere generasjoner, de som er gått Jesusbarnets livgivende og trøstefulle forkant av jula, men det slår meg at som styrer dette og som må trene Hadeland fra tidlig på 1000-tallet for- Tlf. 997 00 390 ut av tida før oss. Våre forskjellige tra- nærvær er midt i blant oss. mange tradisjoner har endret seg en både oss selv og barna på å ikke få midler hvordan juleevangeliet er brakt Diakon Ruth Kari Sørumshagen disjoner knytter oss sammen med det Velsignet julehøytid ønskes dere alle! god del de siste årene. Der hvor vi alle goder på forskudd. videre. Bildescenene som er risset (permisjon) som var og det som er. Vi inviteres til å Solveig Fiske tidligere sang om at jula varer helt til Så kanskje er det tid for å tenke inn, viser ingen majestetisk guddom, Diakonvikar Marianne Sagbakken synge julens mysterium med englene: Hamarbiskop Tlf. 464 25 018 påske, kan vi nå synge at jula starter gjennom hvordan vi skal bruke ad- Diakonvikar Eivind Sørum i november. Og så er den over før ventstida som ei tid for forberedelse Tlf. 482 55 440 orgelmusikken i kirkene har stilna og kjenne på det å glede seg til jul. Kantor Marit Wesenberg andre juledag fordi man har gått lei av Vi ønsker alle ei fin adventstid og så Tlf. 995 87 373 juletreet som har stått pynta i tre uker håper vi på ei god og velsignet jul når Organist Iver Olav Erstad Tlf. 976 77 112 og alle julenissene, julegardinene og den tid kommer! Saksbehandler Marianne Nyseth alle adventspakkene og dager og uker Glade jul Tlf. 918 28 877 Sekretær Caterine Torp Dehlimarken Tlf. 464 25 037 Sekretær Grete Felberg Solheim Tlf. 464 25 031 Jubelfestuke lade jul, hellige jul! Driftsleder Odd Ragnar Bredviken Tingelstad gamle kirke Engler daler ned i skjul. Tlf. 911 50 659 G Kirketjener/kulturarbeider Granavollen Hit de flyver med paradisgrønt; Kari Røken Alm. Tlf. 480 31 933 St. Petri kirke 800 år hvor de ser hva for Gud er skjønt, Hadeland og Land prosti 22.-28. juni 2020 Prost Kirsten Elisabeth Almås lønnlig i blant oss de går, Tlf. 952 81 805 Vi vil feire at folk har van- lønnlig i blant oss de går. Saksbehandler Inger Stensrud Haug dret og bodd i det vakre Tlf. 922 81 445 Tekst BS Ingemann 1850, melodi Franz Xaver Gruber 1818 Hadelands-landskapet i Prostiprest Anne-Hilde W. Helland NORSK SALMEBOK nr. 47 Tlf. 419 06 232 uminnelige tider. Og vi vil feire at kirkene har vært «Glade jul» er en av de første julesangene barna lærer, og den blir sunget så mange ganger Kirken på nett: en del av dette landskapet www.kirken.no/gran at vi som voksne knapt tenker over at teksten har gammelmodig språkføring. Da jeg var liten, i over 800 år med vand- var jeg helt sikker på at englene dalte ned like bakenfor vedskjulet til min kjære tante. Det Kirkebladet ringer, middelaldermat, tok mange år før jeg forstod at englene daler ned i det skjulte og er usynlig til stede blant E-post: [email protected] musikk, bilder, barnedag, menneskene. Redaksjonskomite: familiedag, jubileums- Elin Gravdal Øvrebotten – Redaktør gudstjeneste. «Glade jul» er verdens mest kjente julesang og er oversatt til 140 språk. I 2011 kom den Inger Stensrud Haug – Red.sekr. Bli med! på Unescos liste over kulturell verdensarv. Den norske versjonen er skrevet av den danske Knut Bøe Prost Kirsten Almås salmedikteren BS Ingemann i 1850. Originalteksten er skrevet av den tyske presten Joseph Heidi Alfstad Foto: Knut Sterud. Alvhild Skråmestø Myrdal Mohr og Franz Xaver Gruber skapte musikken. Sangen ble framført av disse to for første gang Anne-Lise Mellum på midnattsmessen julaften 1818 i en liten by i Østerrike. Av Anne-Lise Mellum Layout: Eva Østen Grafisk formgiving Forsidebilde: Barn og ungdom tenner lys i Moen kirke. Foto: Line C. Børresen. 2 KIRKebladet – nr.5 2019 KIRKebladet – nr.5 2019 3 KULTURSKATT I GRAN NYE ANSIKTER Nye og gamle fjes på kirkekontoret Historien om Dynnasteinen Tekst Elin Gravdal Øvrebotten Dynnasteinen er en fantastisk, «brobygger,» noe som ikke var helt Som kjent for mange, så har lokal og nasjonal kulturskatt i uvanlig i Norden på denne tiden men det denne høsten vært en del vårt nærmiljø i Gran på Hade- i Norge har man bare funnet et annet endringer i staben på kirke- land. I bilder viser den oss jule- eksempel på en slik stein. Steinen kontoret. En kantor, en diakon evangeliet, historien om Gud er det tidligste man har funnet en og kirkeverge har valgt nye som ble menneske. Historien fremstilling av juleevangeliet, dette er arbeidsplasser samtidig som enestående i Norden. er gammel og det er steinen den andre diakonen er utlånt Når man ser steinen i sin fulle prakt som prest i Hemsedal for en også. Dynnasteinen er datert til forstår man hvilken jobb det må ha periode. tidlig på 1000-tallet, i perioden vært å få satt denne på plass rundt år rett etter slaget på Stiklestad. 1050. Gunvor må ha hatt midler til å Men nå er ny kabal i ferd med å legges. «Gunvor Thiriksdatter gjorde bygge både steinen og broa så man Ny kantor er ansatt, diakonvikar er i full bru etter Astrid, dotter si. Hun kan tenke seg at hun var enkefrue på aktivitet og gamlevergen trår til fram til var den hendigste møy på gården. Gunvor «bygger bru» her kan ny kirkeverge kan overta etter hvert. Hadeland» det også henvises til en helt fysisk Kirkebladet stiller opp på kontoret for «kavlebru», for å hjelpe pilgrimer å å hilse på og treffer Marianne Sagbak- Slik er det oversatt, runene på Dyn- komme frem på leden til Nidaros. Når ken og Jon Skeie i trivelig passiar mel- nasteinen. Hvem bygger Gunvor «bru» man hjalp pilegrimer på vandring trod- lom intervjuene av aktuelle søkere på for? Astrid, dattera, ja, men også for de man på denne tiden at dette skulle kirkevergestilling.
Recommended publications
  • BRANDBU'stikka- Innholdsfortegnelse Nr.1-50 (Oktober 2011)
    BRANDBU'STIKKA- innholdsfortegnelse nr.1-50 (oktober 2011). OMSLAGSBILDER Alfa skofabrik als (1962) Nr. 23 Andfossen Nr. 16, siste side Augedalsbro (1925) Nr. 28 Augedalsbro Hotel (1908) Nr. 43 Babbe Smedsruds russebil (1947) Nr. 21 Barnehagebarn, Solvang Nr. 41, siste side BATs revyorkester (1964) Nr. 8, siste side Bibliotekbøker Nr. 5 Bleikenjembanestasjon (1904) Nr. 3 og 44 Brandbu Brenderi (1920) Nr. 15 Brandbu gjestgiveri (Li Hotel) Nr. 24 Brandbu herredsstyre 1917-19 Nr. 24 Brandbu herredsstyre 1948-51 Nr. 35 Brandbu-idyll Nr. 28, siste side Brandbu Kvintet ( 1911) Nr. 30 Brandbu prestegård (191 O) Nr. 31 Brandbus Salongorkester (1933) Nr. 5 Brandbus første bil Nr. 48 Brandbus visetrio (1973-78) Nr. 34 Brann på Gjefsen brenneri (1963) Nr. 10 Brovolden (1937) Nr. 13 Brua-brakka fra krigen (1980) Nr. 22 Brua-idyll Nr. 28 Brua- langs hovedveiens østside i 1984 Nr. 38 Bunadjenter Mysen 1950 Nr.42 Bygda vår (dikt) Nr. 50 Dampskipsbrygga i Bjoneroa (1910) Nr. 9, siste side Den første sykebilen (1932) Nr. 7 Dæhlen, Vestre, maleri (1940) Nr. 9 Eidsand skoles fane Nr. 46 Eiken gård og pensjonat (1936) Nr. 28 Engnæs, Erik, flyvelærer Nr. 33, siste side Flom i Vigga (1910) Nr. 29 Frakte skuta "Brandbu" ( 19 8 5) Nr.2 Gjefsen brenneri/Andfossen (1956) Nr. 16 Gjærviken Gjestgiveri (1979) Nr. 3 Gundersen, Helene, "Søstrene" (1896) Nr. 14, siste side Gundersen, Helene, "Ved et Vindue" (1886) Nr. 14 Hadelandsutstillings åpning 1929 Nr. 39 Hadeland Nr. 34 Hvinden, Amt, flyver Nr. 20 Hotell Augedalsbro. Nr. 43 Kalsj ø-butikken (ca. 1915) Nr. 17 Karlssons bilverksted (1925) Nr.
    [Show full text]
  • RS Oppland 1989
    • • e D REGIONAL-, Oso osoks 131 e 33 Oso 1 STATISTIKK ( 1 3 Kogsige osiak 1 Kogsige ( 5 MO . 8 Augus 8 OA IO Eme 402 yige, 88 (K 2 okeae i kommuee, . ui 8 (K 2 Sysseseigssaisikk o asae i skoeeke, 8 og 88 (K 2 Sysseseigssaisikk o saes emes og eeseme, 8 og 88 (K 4 Skoggøig, 8488 46 eiaikkuykke me esoskae, 88 (K 51 Kommueegskae, 88 (K 51 Skaeegska. Iea og oe ska, auaui 8 (K 51 Skaesaisikk. Eesk.usikige skayee. Aseese og uigee skae e kommue, ykes og sasskaeigige ee skayegue, 8 62 ykesigsage 8. Gokee semme ee aiagise. ose (K ykesigseeseae ee ae, kø og aiagise, og ose geage eeseae. ee ae. ykesigeeseae ee aiagiseog geage eeseae (K 62 Kommuesyeage 8. Gokee semme ee aiagise. ose (K Kommues yeeeseae ee aiagise (K 62 Soigsage 8. Gokee semme ee aiagise. ose (K 4 Soigsage 8. age eeseae ee aiagise og kø. yke iegg e C Oesik oe kommue og aesisik e uikasoe use i ui 8 uikasoe ue useig i augus 8 i0yese (K ise a aee ieoe kommuea Saisisk seayå aa seeaoe bt om å coe aw kie fl ceae ia ies AM e geg RS Oppland 1/89 Emne 21 FLYTTINGER 1988 Statistisk sentralbyrå har som en del av flyttestatistikken for 1988 utarbeidd en tabell (tabell 1) som viser flyttebevegelsen mellom kommunene innen fylket og mellom kommunene og utvalgte områder, utenfor fylket. Videre er det laget en tabell (tabell 2) som gir fraflytting, tilflytting og nettoflytting etter flytternes kjønn og alder for hver kommune og for handelsdistrikter.
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Descendents of Ole Schiųmten
    Descendants of Ole Iversen Schiømten Generation No. 1 1. OLE IVERSEN1 SCHIØMTEN was born Abt. 1758 in Norway, and died 20 Sep 1837 in Bentefallet i Hurdal, Norway. He married MARTHE PEDERSDATTER LUNDBERG 29 Dec 1792 in Hurdal Kirke. She was born Abt. 1770 in Norway, and died 29 Jun 1854 in Bentefallet i Hurdal, Norway. More About OLE IVERSEN SCHIØMTEN: Date born 2: Abt. 1758, _________________ Died 2: 20 Sep 1837, Bentefallet i Hurdal Burial: 30 Sep 1837, Hurdal More About MARTHE PEDERSDATTER LUNDBERG: Date born 2: Abt. 1770, _________________ Died 2: 29 Jun 1854, Bentefallet i Hurdal Burial: 05 Jul 1854, Hurdal Children of OLE SCHIØMTEN and MARTHE LUNDBERG are: 2. i. HAL V OR OL S E N2 HAU GT V E D T E IE T , b . 1 7 9 3, F a lle t i Hu rd a le n , No rw a y ; d . 0 5 Ma r 1 8 7 3, Ho le e ie i B ra n d b u (T in g e ls ta d ). ii. MAR I OL S D AT T E R , b . 1 7 9 6 , S c h iø m te n i Hu rd a l. Mo re Ab o u t MAR I OL S D AT T E R : B a p tis m : 24 Ja n 1 7 9 6 , Hu rd a l k irk e iii. ANNE OL S D AT T E R , b . 1 7 9 8 , F a lle t i Hu rd a l.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Kulturhistoriske Landskap Av Nasjonal Interesse I Oppland – Høyring
    SAKSHANDSAMAR VÅR DATO [email protected] Ragnhild Hoel 04.05.2021 www.riksantikvaren.no VÅR REF. DYKKAR REF. DYKKAR DATO 21/02657-1 Se mottakarliste Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Oppland – høyring Vi viser til tidlegare kontakt om arbeidet med Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i Oppland. Dette arbeidet vart i ein startfase samkøyrt med Oppland fylkeskommune sitt arbeid med Fagmelding for kulturarven i Oppland. Oppland fylkeskommune sende 24.06.2016 ut brev med varsel om oppstart for desse to prosjekta til alle kommunar i fylket, og gjennomførte på forsommaren 2016 ein serie verkstader med dei regionale musea, KIK- kontaktar i kommunane og Riksantikvaren. Her vart det orientert om arbeidet med fagmelding og KULA og vi fekk inn dei første forslaga til aktuelle landskap. Riksantikvaren sende i 11.09.2017 brev med orientering om status i arbeidet med KULA til aktuelle kommunar med utgangspunkt i dåverande liste på 16 område. Møte med aktuelle kommunar og museum vart gjennomført 11-12.10.2017 på Otta, Fagernes og Gjøvik. Vi viser òg til felles synfaringar med fleire kommunar og kontakt mellom fylkeskommunen og aktuelle kommunar. Riksantikvaren sender no ut forslag om at 18 landskap i Oppland skal inngå i registeret Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Vi ber om merknader til høyringsutkastet innan 1. september. Oppland og Hedmark, som frå 01.01.2020 gjekk saman i nye Innlandet fylkeskommune, har arbeidd med prosjektet kvar for seg. I Hedmark er høyringsutkastet framleis under arbeid. Høyringa går til dei kommunane der vi foreslår landskap, til styresmakter på regionalt nivå, næringsorganisasjonar, museum, frivillige organisasjonar og andre aktuelle organ.
    [Show full text]
  • Emigrant Searching 2005
    February 2005 – Emigrant Searching 12 Form references are to Hadeland Emigrant Forms being generated by Kontaktforum Hadeland-Amerika. Members can review the forms on-line in the password-protected Research archive. Family 114, Form 1: Erik Anderson born Jan. 27, 1862 at Næsbakken in Brandbu, emigr. April 5, 1883. Erik lived 25 years in New Richmond and 3 years in Amery, WI. Brothers: Anders, b. May 29, 1848, emigr. April 20, 1869, John, b. Dec. 25, 1849, emigr. April 13, 1867, Even, b. Feb. 15, 1854, emigr. April 27, 1876 and Lars b. April 2, 1864, emigr. July 2, 1880. Parents: Anders Johnsen Ellefsrud and Berte Andersdtr. Næesbakken. Family 115, Form 11: Peder Bertelsen (Bartleson born June 19, 1844 at Skøieneiet in Lunner, emigr. 1870. Settled 4 years in Postville, Allamakee Co., then 9 years in Mitchell Co. later in Forest City, Winnebago Co., IA. Married Feb. 2, 1881 to Marthe Olsdtr. from Gran, born?? 8 children. Sister: Kari Bertilsdtr., born Sept. 28, 1848, emigr. May 4, 1869. No records about children, or Peder, Marthe and Kari’s death dates and location at the time of their deaths. Family 116, Form 12: Nils Olsen born June 9, 1823 at Halvorsrudeiet in Jevnaker, emigrated together with wife, Kirsti Olsdtr., born Jan. 14, 1829 at Østen in Tingeistad and children: Ingeborg. born Feb. 2, 1857, Olaus and Edvard, (Twins), born Feb. 2, 1859. They emigr. Sept. 20, 1877 to Anamosa, Jones Co., IA. No information about this family, but Nils had siblings who settled in Jones Co., IA: Torsten, born, Mar. 1, 1833 and Else, born Aug.
    [Show full text]
  • Works by Norwegian-American Artists
    Works by Norwegian-American Artists: During the late 19th and early 20th centuries, about three hundred individuals were considered Norwegian- American artists, "who felt they had to speak to express their feelings by creating some object," (Rolf H. Erickson, 1986). While a universally accepted definition of "Norwegian-American art" has not been determined, the definition followed by the Chicago Norske Klub of 1920 still serves us today. Norwegian- American art was then defined as "painting and sculpture produced by artists with Norwegian backgrounds." Over 180 works in the Luther College Fine Arts Collection concentration were created by Norwegian- American artists. Fifteen of these artists were born in Norway and emigrated to America while fifteen other artists are American but have a strong Norwegian background. Their works form a significant component of the Collection, especially meaningful since Luther College was founded by Norwegian immigrants. Some of the art works in the Norwegian-American Collection also are components of other Named Collections. The fifteen artists born in Norway are Sigvald Asbjørnsen (sculptor and painter from Oslo); Arne Berger (painter from Valdres); Emil Biorn (painter from Oslo); Ben Blessum (painter from Marstein, Romsdalen); Nils Saebjørn Buttedahl (actor and sculptor from Lier); Herbjørn Gausta (painter from Tinn, Telemark); Claus Hoie (print-maker and painter from Stavanger); Tarkjel Landsverk (stone artisan, painter, and carver from Seljord, Telemark); Marie Løkke, aka Mrs. Finn Mathiesen (painter from Oslo); Elizabeth Maurland (potter from Oslo); Karl Peter Andreas Ouren (painter from Halden); Gulbrand Sether (painter from Saerslovbygda, Elverum); Yngvar Sonnichsen (painter from Oslo); and Svend Rasmussen Svendsen (painter from Nittedal).
    [Show full text]
  • Hunting in Northern Europe Until 1500 AD Old Traditions and Regional
    Hunting in northern Europe until 1500 AD Old traditions and regional developments, continental sources and continental influences The 7th century’s royal follower’s grave at mid-east Swedish Rickeby (Uppland) – the deceased one with his horse, several dogs, several raptor birds, several birds which represent the typical prey of falconry plus food gifts (drawing Ulla Malmsten). ScHriftEn DES ArcHäOlOgiScHEn lAnDESmuSEumS Ergänzungsreihe Band 7 Herausgegeben vom Archäologischen landesmuseum und dem Zentrum für Baltische und Skandinavische Archäologie in der Stiftung Schleswig-Holsteinische landesmuseen Schloss gottorf durch claus von carnap-Bornheim Hunting in northern Europe until 1500 AD Old traditions and regional developments, continental sources and continental influences Edited by Oliver grimm und ulrich Schmölcke Papers presented at a workshop organized by the centre for Baltic and Scandinavian Archaeology (ZBSA) Schleswig, June 16th and 17th, 2011 Wachholtz front matter illustration: after l. Sjösvärd/m. Vretemark/H. gustavson, A Vendel warrior from Vallentuna. in: J. P. lamm/ H.-Å nordström (eds.), Vendel Period Studies. transactions of the Boat-grave symposium Stockholm 1981 (Stockholm 1983) 133–150, fig. 5. iSBn 978 3 529 01877 0 redaktion: isabel Sonnenschein Satz und Bildbearbeitung: Jürgen Schüller, matthias Bolte Bibliografischei nformation der Deutschen nationalbibliothek. Die Deutsche nationalbibliothek verzeichnet diese Publikation in der Deutschen nationalbibliografie; detaillierte bibliografische Daten sind imi nternet
    [Show full text]
  • Bach Goes Hiphop - Oppland Fylkeskommune
    Bach Goes HipHop - Oppland fylkeskommune Uke Dato Tidspunkt Arena Deltakere Merknad 38 14.september 09:00-09:45 Hedalen barne- Hedalen barne- og Skole: 2020 og ungdomsskole: Utøver: ungdomsskole – 2(13): Tildelt Uspesifisert, 3(6): Tildelt Hedalsvegen 4(7): Tildelt 2100, Hedalen 5(8): Tildelt 3528 6(12): Tildelt 7(9): Tildelt 1(13): Tildelt 38 14.september 12:00-12:45 Bagn skule – Bagn skule: Skole: 2020 Uspesifisert, 2(12): Tildelt Utøver: Dalagata 17, 3(20): Tildelt Bagn 2930 4(24): Tildelt 5(11): Tildelt 6(26): Tildelt 7(20): Tildelt 1(12): Tildelt 38 15.september 09:00-09:45 Begnadalen Begnadalen skole: Skole: 2020 skole – 2(2): Tildelt Utøver: Uspesifisert, 3(3): Tildelt Valdresvegen 4(6): Tildelt 1131, 5(2): Tildelt Begnadalen 6(4): Tildelt 2936 7(5): Tildelt 1(2): Tildelt 38 15.september 13:30-14:15 Vestre Slidre Vestre Slidre skule: Skole: 2020 skule – 2(23): Tildelt Utøver: Uspesifisert, 3(17): Tildelt Slidrevegen 17, 4(15): Tildelt Slidre 2966 5(24): Tildelt 6(30): Tildelt 7(23): Tildelt 1(23): Tildelt 38 16.september 09:00-09:45 Vang barne- og Vang barne- og Skole: 2020 ungdomsskule – ungdomsskule: Utøver: Uspesifisert, 2(13): Tildelt Tyinvegen 5035, 3(24): Tildelt Vang i Valdres 4(20): Tildelt 2975 5(17): Tildelt 6(22): Tildelt 7(22): Tildelt 1(13): Tildelt Oppland fylkeskommune 26.10.2020 | 1 Uke Dato Tidspunkt Arena Deltakere Merknad 38 16.september 13:30-14:15 Ulnes Ulnes Skole: 2020 Montessoriskule Montessoriskule Sa: Utøver: Sa – 2(9): Tildelt Uspesifisert, 3(5): Tildelt Panoramavegen 4(5): Tildelt 89, Ulnes 2918 5(4):
    [Show full text]
  • Norwegian Winter and Summer
    GUIDED TOURS 2018 NORWEGIAN WINTER AND SUMMER EXPERIENCING NATURE – ENRICHMENT FOR LIFE dntoslo.no INFORMATION FOR GRADING OF GUIDED TOURS WINTER TOURS Our guided tours differ in grade based on type of terrain and tour length / duration, summer or winter. When you are going to choose a tour, it is important to join a tour that is suitable to your WELCOME TO Climate, weather and ski conditions physical abilities. Our tour grading system is meant to give you an idea of the level of fitness and Norway shares the same latitude as Alaska, hiking/skiing experience that is required for each tour. In general, you should be able to hike/ski in Greenland and Siberia, but compared to these areas, different types of terrain, from relatively flat and soft to more hilly and rocky, carrying a backpack, Norway has a more pleasant climate. However the even in bad weather. Our grading scale takes into consideration both tour length and type of terrain: winter can be quite stormy and the weather change­ GUIDED TOURS 2018 able. To prepare for this, please follow our recom­ Easy mended equipment list (p. 23). Winter temperatures Length: Day tours from the lodge / cabin or easy day events for everyone. The tour length can in the mountains in the southern part of Norway usually be adjusted to the skill level of the participants. The Norwegian Trekking Association (DNT Oslo og Omegn) organizes guided ski- and hiking tours. vary from about 5 to ­20°C. Windy weather lowers Terrain: The tour is on relatively flat terrain. The planned route will mostly follow the waymarked the temperature dramatically.
    [Show full text]
  • Geology for Society
    , 11 n Special Publicatio y Geology for SocietyGeology for SurveyGeological of Norwa Trond Slagstad (ed.) Slagstad (ed.) Trond Geology for Society Geological Survey of Norway Special Publication, 11 Trond Slagstad (ed.) Geological Survey of Norway Special Publication, 11 The NGU Special Publication series comprises consecutively numbered volumes containing papers and proceedings from national and international symposia or meetings dealing with Norwegian and international geology, geophysics and geochemistry; excursion guides from such symposia; and in some cases papers of particular value to the international geosciences community, or collections of thematic articles. The language of the Special Publication series is English. Editor: Trond Slagstad ©2008 Norges geologiske undersøkelse Published by Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway) NO–7491 Norway All Rights reserved ISSN: 0801–5961 ISBN: 978-82-7385-130-7 Design and print: Skipnes kommunikasjon 103851/0508 Cover illustration: Miners working 295 metres below the surface in the silver mines in Kongsberg in 1912. Photo: Mimi Johnson. Contents Introduction Trond Slagstad (ed.) ....................................................................................................................................................................................................... 3 National treasure of global significance. Dimension-stone deposits in larvikite, Oslo igneous province, Norway Tom Heldal, Idunn Kjølle, Gurli B. Meyer and Sven Dahlgren ..................................................................................................
    [Show full text]