DOCSLIB.ORG

Økonomiplan Og Budsjett 2020 – 2023 Brønnøy Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Økonomiplan Og Budsjett 2020 – 2023 Brønnøy Kommune ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2020 – 2023 BRØNNØY KOMMUNE Budsjettkommentarer 2020 Side 1 Innledning/rådmannens kommentar 3 – 5 Stats og nasjonalbudsjettet 2020 5 – 8 Inntektssystemet 8 – 13 Økonomiske nøkkeltall og effektivitetsanalyse med befolkningsutvikling 13 – 15 Budsjettarbeid 2020 med økonomiplan 15 – 21 Kortfattet oppsummering fra områdene 21 – 22 Investeringsprosjekter 2020 – 2023 med kommentarer 22 – 25 Økonomiplanens forankring i kommuneplanen 26 Budsjettkommentarer områder 27 – 45 Ansvar 221 – Teknisk 27 – 28 Ansvar 243 – PLUT 28 – 29 Ansvar 244 – Økonomi og øvrig administrasjon 29 Ansvar 250 – Eiendomsavdelingen 30 – 33 Ansvar 252 – IT avdelingen 33 – 37 Ansvar 253 – Oppvekst 37 – 40 Ansvar 254 – Helse, velferd og omsorg 40 – 45 Budsjettkommentarer 2020 Side 2 Rådmannens kommentar Rådmannens grunnlag til budsjett for 2020 samt økonomiplan 2020 - 2023 legges med dette fram til politisk behandling. Brønnøy kommune har over lenger tid vært inne i en økonomisk omstilling. Målet med denne omstillingen har vært å sikre en langsiktig bærekraftig økonomi. Med dette menes en kommuneøkonomi hvor tjenesteproduksjon er tilpasset kommunens faktiske inntekter, samtidig som det også er avsatt tilstrekkelige ressurser til å håndtere uforutsette forhold som måtte oppstå. Utfordringsbildet for Brønnøy kommune er imidlertid i stadig endring. Vi har en befolkningsnedgang med fallende fødselstall som direkte påvirker inntektsrammen til Brønnøy kommune. Brønnøy kommune må derfor forsterke innsatsen for å sikre en langsiktig økonomi. Kommuneøkonomien målt opp imot vedtatt budsjett i 2019 fremstår på noen områder som om det ikke er tilstrekkelig kontroll. Det må derfor tas grep når det gjelder å få ned kostnader og samtidig levere gode tjenester. Større grep vil bli gjort i forbindelse med budsjett for 2021. Dette vil krever mye arbeid, og budsjettarbeidet for 2020 vil derfor bli startet opp allerede i februar 2020. Rådmannen ønsker å forankre dette arbeidet først og fremst politisk, men også internt i organisasjonen. Dette er et arbeide som rådmannen og ledergruppen vil legge tyngde i. Årets budsjett forslag inneholder ingen større kutt eller endringer, dette vil være en del av den prosessen som settes i gang tidlig i 2020. Budsjettet for kan oppleves som stramt, men vi bestreber oss på å videreføre dagens tjenester på en god måte. Budsjettet krever derfor svært god budsjettdisiplin. Det er ingen større satsinger i budsjettet, men tidligere påbegynte satsinger innen velferdsteknologi og digital fornying videreføres. Ny kommunelov, som trer i kraft når det nye kommunestyret konstituerer seg. Kravene til en langsiktig bærekraftig økonomiforvaltning er tatt inn i en generalbestemmelse i § 14-1, mens det i § 14-2 listes opp en rekke plikter for økonomiforvaltningen. Der det også er en egen bestemmelse om handlingsregler: «§ 14-2: Kommunestyret skal selv vedta finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi.». Bruk av gode økonomiske måltall er helt avgjørende for å ivareta en bærekraftig økonomi på lang sikt. Så hvordan sikrer man bærekraftig økonomi på sikt? Handlingsregler/økonomiske måltall vil kunne fungere som en økonomisk temperaturmåler for raskt å kunne vurdere om kommunen driver innenfor sunne langsiktige rammer. På lang sikt bør kommunen drive innenfor de begrensninger som de vedtatte handlingsregler gir, men avvik for enkeltår kan aksepteres. I tråd med at det igangsettes en langsiktig økonomiarbeidet foreslår derfor rådmannen at vi samtidig innfører måltall for det økonomiske handlingsrommet Rådmannen har lagt følgende prinsipper til grunn ved utarbeidelsen av måltall: De skal være enkle å forstå De skal være enkle å finne – ved bruk av offentlig statistikk (Kostra) De skal være konkrete, målbare og relevante, og lett å sammenligne med andre kommuner Det skal ikke være for mange måltall Budsjettkommentarer 2020 Side 3 Handlingsregel 1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat er et begrep som forenklet kan beskrives som hvor mye penger vi har igjen når alle regninger er betalt. Netto driftsresultat kan blant annet brukes til å sette av på fond til framtidige formål, finansiere investeringer og være en reserve for å møte uforutsette utgifter i løpet av året. Brutto driftsinntekter er summen av alle våre ordinære inntekter som skatt, rammetilskudd, eiendomsskatt, egenbetalinger og andre kommunale gebyrer. Mål: minimum 1,75 %. Målt i kroner betyr dette et årlig netto driftsresultat på om lag 12 mill. kr. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anser et driftsresultat over tid på om lag 1,75% for kommunene som nødvendig for å sitte igjen med tilstrekkelige midler til investeringer, og for å ha en sunn økonomi på sikt. Et netto driftsresultat i denne størrelsesorden, vil være med å sikre kommunens handlefrihet over tid. Nivået på lånegjelda og driftsfond vil også være med å påvirke hvor høyt netto driftsresultat bør være. Høy lånegjeld betyr isolert sett at driftsresultatet bør være høyere, spesielt i perioder med lav lånerente. Et stort driftsfond betyr at driftsresultatet kan være noe lavere. Totalt sett mener rådmannen at et nivå på 1,75% er et tilstrekkelig og forsvarlig nivå over tid. For Brønnøy er dette tallet negativt i budsjettforslaget. Handlingsregel 2: Netto rentebærende gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto rentebærende gjeld er alle våre lån hvor renter og avdrag må dekkes over det ordinære driftsbudsjettet til kommunen. Typiske lån som faller inn under denne betegnelsen er lån opptatt til å finansiere skole- og barnehagebygg. Lån som finansierer prosjekter innenfor vann- og avløpssektoren er ikke lån som er innenfor denne definisjonen, da disse blir indirekte betalt tilbake fra innbyggerne via vann- og avløpsavgifter (kommunale avgifter). Videre er lån som vi tar opp i Husbanken for videre utlån (startlån) unntatt. Brutto driftsinntekter er summen av alle våre ordinære inntekter som skatt, rammetilskudd, eiendomsskatt, egenbetalinger og andre kommunale gebyrer. Mål: maks 80 % Målt i kroner betyr dette en rentebærende gjeld i størrelsesorden 600 mill. kr. Høy lånegjeld betyr at handlingsrommet for å gjennomføre ordinære driftsoppgaver er redusert. En stadig høyere lånegjeld betyr at en større andel av driftsinntektene går med til å betale renter og avdrag på våre lån. Handlingsrommet vil bli ytterligere redusert i perioder med stigende rentenivå. Generasjonsprinsippet tilsier at investeringer i dag må tilpasses et nivå slik at framtidig nedbetaling ikke blir urimelig belastende på kommende generasjoner. Brønnøy har en rentebærende gjeld på ca 630 millioner. Handlingsregel 3: Driftsfond i prosent av brutto driftsinntekter Driftsfond består av midler som vi har avsatt tidligere, blant annet deler av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk og netto driftsresultat. Populært kalles dette å ha penger på bok. Dette er midler som kommunestyret kan disponere fritt til ulike formål. Brutto driftsinntekter er summen av alle våre ordinære inntekter som skatt, rammetilskudd, eiendomsskatt, egenbetalinger og andre kommunale gebyrer. Mål: minimum 5% Budsjettkommentarer 2020 Side 4 Målt i kroner betyr dette at avsatte midler på driftsfondet bør være om lag 35 mill. kr. Det er flere gode grunner for å ha tilstrekkelige reserver på driftsfondet, blant annet å sikre en økonomisk buffer til uforutsette hendelser. Fondet kan benyttes til dekning av utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet, samt svikt i inntekter. Videre vil kommunen være i stand til å gjennomføre prosjekter og tiltak av kort varighet (engangstiltak). Det vil også styrke muligheten til egenfinansiering av investeringer. Brønnøy kommune sitt ubunde driftsfond er etter 2019 på 45 millioner. Korrigert for premieavvik (ca 35 mill) er fondet på anslagsvis 10 millioner ved utgangen av 2019. Når administrasjonen utarbeider budsjett og økonomiplan legges statsbudsjettet til grunn. I tillegg benyttes det et konsekvensjustert budsjett der vi ser på fremtidig behov for rammer innenfor de ulike sektorer. Budsjett og økonomiplanarbeidet bygger videre på fjorårets vedtatte budsjett. Stats- og nasjonalbudsjettet 2020 Kommuneøkonomien i 2019 I Meld. St. 2 (2018–2019) Revidert nasjonalbudsjett 2019 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 anslått til 0,4 mrd. kroner. Videre ble det anslått en reell nedgang i de frie inntektene på 1,8 mrd. kroner. Nedgangen i frie inntekter hadde sammenheng med at ekstra skatteinntekter i 2018 i hovedsak ikke ble videreført. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 anslås nå til 5,3 mrd. kroner. De frie inntektene anslås å øke reelt med 3,2 mrd. kroner. Inntektsveksten er vesentlig høyere enn lagt opp til i statsbudsjettet for 2019, noe som i hovedsak skyldes økte skatteinntekter i 2019. Kommunesektorens skatteinntekter i 2019 ser nå ut til å bli 4,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for 2019, blant annet som følge av økende sysselsetting. Videre er utbytte til personlige skattytere for skatteåret 2018 fortsatt på et høyt nivå, trolig som følge av tilpasninger til økt utbyttebeskatning. Det bidrar til økte skatteinntekter for kommunene. Totalt utgjør dette en økning på 7 millioner for Brønnøy i 2019. Kommunesektorens inntekter i 2020 I kommuneproposisjonen for 2020 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 0,2 og 1,5 mrd. kroner. Regjeringen legger nå opp til en reell vekst i samlede inntekter på knapt 3,2 mrd. kroner, tilsvarende 0,6
Load more

Recommended publications
  • Lomsdal-Visten Det Gjemte Landet 2° 3° Lomsdal-Visten Nasjonalpark Lomsdal-Visten Nasjonalpark
    LomsdaL-Visten det gjemte landet 2° 3° Lomsdal-Visten nasjonalpark Lomsdal-Visten nasjonalpark Fra fjord til fjell på Helgeland Trange fjorder og brede daler, store og små vassdrag, og store sammenhengende skogsom- råder, vidder og høyfjellplatåer som strekker seg over i alpine topper og fjellrekker. Visttindan, Finnknean og Breivasstinden er de mest markerte landemerkene i nasjonalparken. I fjordene og dalene finner du veiløse bygder og spor etter tidligere bosetting. Innover i dalene og fjellene er det spor etter den samiske reindriften som dominerer. Lomsdal-Visten nasjonalpark inngår i Helgelands- beltet – livremmen for norsk natur. Et belte med vernede områder fra kysten til svenskegrensa, fra Helgelandsøyene i vest til Børgefjell i øst. Vistmannen (MS) 4° 5° Lomsdal-Visten nasjonalpark Lomsdal-Visten nasjonalpark Elvekryssning (Hp) Strompdalsgården (MWM) NaTuroppLEVELSEr Lomsdal-Visten nasjonalpark er stedet for de lange Lomsdal-Visten nasjonalpark har variert og rik flora og turene i variert og vakker natur, og det kan være krevende fauna knyttet til kyst og havstrand, kulturlandskap, skog å ta seg fram. området er lite tilrettelagt for friluftsliv. og fjell. rike bestander av en rekke rødlistede arter av Dette er teltet, kartet, kompasset og villmarkas rike. Det fugl, planter, sopp og dyr kan gi den observante vandrer er bare et fåtall åpne hytter i området. Den sparsomme- unike opplevelser. lige merkingen av stier i området følger den gamle tradi- sjonen med steinvarding, her er nesten ingen røde T’er. Vassdragsnaturen er unik med en rekke mektige vannfall som også kan gjøre turen til en utfordring. Lomsdalsvassdraget er tre mil fra kilden til sjøen og er et enestående vassdrag uten inngrep.
    [Show full text]
  • Revision of the EU's Arctic Strategy
    Sent by e-mail Breivikbotn, November 9th 2020 Input – Revision of the EU’s Arctic strategy Additional input from a total of 40 municipalities in North Norway, to the public consultation regarding the revision of the EU’s Arctic strategy. The municipalities are represented by 5 inter- municipal counsils; Vest-Finnmark Rådet (7 municipalities in Troms and Finnmark County), Vesterålen regionråd (6 municipalities in Nordland County), Salten Regionråd (10 municipalities in Nordland County), Indre Helgeland Regionråd (5 municipalities in Nordland County) and Helgelandsrådet (12 municipalities in Nordland County); 1. In your view, what have been the EU’s main achievements and failures under each of the three priorities in the 2016 Joint Communication? Vest-Finnmark Rådet, Vesterålen regionråd, Salten Regionråd, Indre Helgeland Regionråd and Helgelandsrådet embraces the EU’s engagement in promoting sustainable development in the Arctic. This priority marks a positive shift in how the Arctic is perceived as a strategically important territory, with green growth potential for the region and Europe. The EU’s top priority should be to assist the region in overcoming the Arctic paradox. That is, changing a demographic trend that is inversely correlated with economic growth. A stable demographic development is a necessary precondition for development and security in the Arctic regions. The most important means of meeting regional challenges in the Nordic/European part of the Arctic is by making use of the large natural resources in the region to stimulate economic growth and create new attractive jobs including utilizing the research institutions in the Arctic. The EU’s Arctic engagement shows great achievement, as exemplified by the processes leading to the report on Arctic investment needs in 2017, and the EU Arctic Forum in 2019.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Nr. 3 – 2014 Menighetsblad for Vevelstad Velfjord/Tosen Og Brønnøy Sogn
    Nr. 3 – 2014 Menighetsblad for Vevelstad Velfjord/Tosen og Brønnøy sogn Nå, i denne tid da mørket tetner, på det liv som vi i dåpen fikk. løfter vi vårt øye mot Guds Sønn, Jorden som var falt i dødens hender, han som skjenker lys til himlens stjerner, gav du oss tilbake i vår dåp. og i natten hvisker vi vår bønn: Derfor vil vi reise oss og vandre Kristus, du som troner blant kjeruber, gjennom jordens netter, fylt av håp. du har sett og gjennomlevet alt, Nå, i denne tid da mørket tetner, du gikk inn med lys til dødens daler. ber vi om ditt lys, vår bror og venn, Gi oss mot! Det mørkner og blir kaldt. slik at vi kan se og gå og hjelpe Kristus, vi vil tro at jordens godhet like til det gryr av dag igjen. - latter, kjærtegn, blomsterduft, musikk, ja, alt godt som hender - er en forsmak Ny salme av Sindre Skeie Felles Felles Andakt Lys i mørke å er høsten på god vei. Dagene blir kortere og opp av et lite stearinlys. Mange hadde båret håp om Nhverdagen blir kanskje litt roligere her i nord. Vi forsoning med Gud. Men de hadde ikke tegn. feirer takkefest for grøden etter høstesesongen. Siden vender vi blikket innover til bots og bededag. Så får vi minnes kjære i ettertanke på allehelgensdag. Det går Slik er det kanskje også, når fargene gjemmes under så mot julen, hvor årets mørkeste dager blir en feiring snø og kulden holder oss innendørs. Men denne av at lyset kom til verden i Jesus.
    [Show full text]
  • Verneplan for Lomsdal-Visten I Brønnøy, Grane, Vefsn Og Vevelstad Kommuner I Nordland Fylke
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr Saksnr Dato: 29.05.09 Verneplan for Lomsdal-Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag til verneplan for Lomsdal- Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke. Verneforslaget omfatter: 2 2 • Lomsdal-Visten nasjonalpark ca. 1102 km hvorav ca 6 km sjøareal i kommunene Brønnøy, Grane, Vefsn, Vevelstad • Strauman landskapsvernområde: ca. 32 km2 i Vevelstad kommune. Forslaget omfatter totalt ca. 1134 km2 hvorav det i den foreslåtte nasjonalparken er Ca 53 % statlig grunn, og 47 % privat grunn. Det foreslåtte landskapsvernområdet ligger på privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et stort sammenhengende naturområde, som i det vesentlige er uten tekniske inngrep. På denne bakgrunn foreslås fjellområdene og fjordlandskapet mot Velfjorden etablert som nasjonalpark i medhold av naturvernloven § 3. Området fra Strauman mellom Indre Visten og Lakselvvatnet og innover Sæterdalen er et egenartet og vakkert naturområde med nasjonale landskapsverdier og store opplevelseskvaliteter knyttet til helhet og variasjonen av naturen fra fjord til fjell. Området er foreslått vernet som landskapsvernområde etter naturvernloven § 5. 1.2 Verneverdier De to verneområdene vil bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde og et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Landskapet er storslått med trange elvedaler og storforma juv, og høyfjellsplatåer og tinder. Området har stor geologisk variasjon og har flere spesielle grotter og karstformer. Det er registrert flere svært 1 viktige naturtyper som kalkrike områder i fjellet, kalkskog, bekkekløfter og rik edellauvskog. 44 rødlistearter er registrert, bl.a.
    [Show full text]
  • Finner Du Ikke DIN Elevbedrift ? Registrer Den På Ved Å Logge Deg Inn På "Min Side" Eller Kontakt Oss På [email protected]
    UNGT ENTREPRENØRSKAP NORDLAND Kommune Skole Navn Ant. Elever Ballangen Ballangen barne- og ungdomsskole Hjelperne EB 3 Bodø Løpsmark skole Cafè Teria EB 43 Brønnøy Salhus skole Elevkantine EB 5 Bø Bø ungdomsskole EB Bø filmkok 9 Bø Bø ungdomsskole EB Bø-kokebok 43 Bø Steine skole EB Spartabusk 11 Bø Straume skole Billiardkula EB 1 Bø Straume skole Bowlingen 3 Bø Straume skole De spreke gampen EB 2 Bø Straume skole Grufulle grøss 3 Bø Straume skole Kakebiten EB 2 Bø Straume skole Kaninstua EB 1 Bø Straume skole Mørkt og skummelt EB 5 Bø Straume skole Snøballen 2 Bø Straume skole Vakre toner EB 2 Bø Straume skole Vannballongen EB 2 Hadsel Sandnes skole Grønnsaken 13 Hadsel Sandnes skole Langøyposten 12 Hattfjelldal Hattfjelldal skole FULL GASS! 3 Herøy Herøy Skole Klipp og lim EB 15 Herøy Herøy Skole Ole-Ben Catering EB 2 Moskenes Sørvågen skole EB småting 33 Narvik Ankenes Skole Café Mathaugen 6 Narvik Ankenes Skole EB Den Gylne Potet 6 Narvik Ankenes Skole The Cakeboss EB 5 Narvik Ankenes Skole UE-eldrehjelp 5 Narvik Bjerkvik skole Skolelunsj EB 16 Narvik Parken ungdomsskole Gang of service EB 6 Rana Mo ungdomsskole 10C-klassebedrift 21 Sortland Sortland ungdomsskole NovaLAN EB 6 Sømna Vik Skole Lille Laila EB 7 Sømna Vik Skole Sunn Sjokolade EB 6 Finner du ikke DIN Elevbedrift ? Registrer den på www.ue.no ved å logge deg inn på "min side" eller kontakt oss på [email protected] UNGT ENTREPRENØRSKAP NORDLAND Kommune Skole Navn Ant. Elever Tysfjord Kjøpsvik skole Kjøpsvik skole 6 Vefsn Kippermoen ungdomsskole Black and White EB 4 Vefsn Kippermoen
    [Show full text]
  • Grensejustering Mellom Brønnøy Kommune Og Sømna Kommune
    p Vår dato: Vår ref: 28.08.2020 2017/6428 Deres dato: Deres ref: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 8112 Dep Egil Johansen, 75531619 0032 OSLO Utredning og tilrådning - Grensejustering mellom Brønnøy kommune og Sømna kommune Det vises til departementets brev av 09.05.17, 12.10.17, samt 01.03.19 om grensejusteringer i Nordland. Det vises videre til Fylkesmannen i Nordlands brev av 09.04.2018, med oversendelse av initiativ om utredning av grensejustering for kommunene Brønnøy og Sømna, for området Trælnes krets. På bakgrunn av initiativet ba departementet Fylkesmannen om å utrede konsekvensene av en grensejustering mellom Brønnøy og Sømna kommuner for området Trælnes. Det ble i oppdragsbrevet også åpnet for at Fylkesmannen i tillegg kan utrede større eller mindre grensejusteringer i det omtalte området. Deling og grensefastsetting etter Inndelingslova Kongen gjør vedtak om justering av grenser mellom kommuner og fylker i medhold av Inndelingsloven § 6. Etter inndelingslova § 1 skal kommuneinndelingen skje "innanfor ramma av det nasjonale fellesskap", "sikre eit funksjonsdyktig lokalt folkestyre og ei effektiv lokalforvaltning" og "skape formålstenlege einingar som kan gi innbyggjarane og næringslivet tilfredstillande tenester og forvaltning". Videre framgår det at loven skal "byggje på prinsippet om lokal medverknad og initiativrett til grenseendringar". Kommunaldepartementet har i tidligere saker lagt til grunn at grensejusteringer først og fremst bør være et redskap for å tilpasse kommunegrenser til eksisterende samhandlingsmønstre og innbyggernes bruk av kommunale tjenester. Etter H-10/15 Rundskriv til Inndelingslova kap. 10.2 skal Fylkesmannen forberede og gi tilrådning til departementet i grensejusteringssak. Om vurderingen i grensejusteringssaker heter det i rundskrivet: E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 75 53 15 00 [email protected] Postboks 1405, Statens Hus www.fylkesmannen.no/no Sikker melding: 8002 Bodø Moloveien 10 www.fylkesmannen.no/melding Org.nr.
    [Show full text]
  • Vevelstad Kommune Kommunedelplan
    Vevelstad kommune kommunedelplan Fysisk aktivitet og naturopplevelser 2017 - 2023 Utsikt fra Stokkahatten. Foto Torhild Haugann Innholdsfortegnelse Forord 3 1.0 Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Definisjoner 5 2.0 Mål og tiltak 6 2.1 Mål 6 2.2 Tiltak 6 3.0 Utviklingstrekk 6 3.1 Generelle utviklingstrekk i samfunnet 6 3.2.0 Hovedtrekk i Vevelstad kommune 8 3.2.1 Helsetilstanden i Vevelstad kommune 8 4.0 Nåsituasjonen i Vevelstad kommune 9 4.1 Situasjonen for fysisk aktivitet og naturopplevelse 9 4.2 Aktivitetsregistrering 10 4.3 Anleggsregistrering 11 4.3.1 Kulturbygg 11 4.3.2 Idrettsanlegg 13 4.3.3 Friluftsliv - oversikt over mye brukte tur/aktivitetsområder 14 4.3.4 Løyper som har vært/er merket 15 4.3.5 Viktige friluftsområdet 16 4.3.6 Lomsdal-Visten nasjonalpark 17 5.0 Utfordringer 18 6.0 Behov for aktivitet/anlegg/tiltak 19 6.1 Uprioritert liste over innkomne ønsker om rehabilitering/nye anlegg 19 6.2 Begrunnelse for behov 20 7.0 Handlingsprogram 22 8.0 Kart 24 Kilder og litteratur 25 Vevelstad kommune 2 Forord Vevelstad kommunestyre vedtok i 2010 å utarbeide en plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser i Vevelstad kommune. Planen har status som kommunedelplan. Planen skal revideres hvert fjerde år. Hvert år i planperioden skal handlingsdelen i planen rulleres, det vil si at en politisk behandlet prioriteringsliste over søknader til idretts- og nærmiljøanlegg blir inkludert i planen. I kjølvannet av samhandlingsreformen, folkehelseloven og helselovene, skal det være et økt fokus på folkehelse og forebygging i alle kommunens planer.
    [Show full text]
  • I Brønnøy~ Bindal, Sømna Og Vevelstad 1
    RI I BRØNNØY~ BINDAL, SØMNA OG VEVELSTAD 1 . KORT OM TJENESTEDISTRIKTET BODQ - Tjenestedistriktet består av kommunene Bindal, SØnma, BrØnnØy og Vevelstad. \ - Distriktet ligger helt sør i Nordland fylke og grenser opp til Nord-TrØndelag. - Samlet areale for tjenestedistriktet er 3.182 km2 eller ca. 1,5 ganger størrelsen på Vestfold fylke. - Innbyggertallet er totalt 11.784. FISKERIDATA FOR TJENESTEDISTF.IKTEI' UNDER EIT: - 200 fiskere, herav 142 på blad B. - Ca. 80 helårsdrevne fiske­ fartøyer, herav 1 2 over 40 fot. - 2 fiskeforedlingsanlegg 5 mottaksstasjoner - 13 lakseoppdretts­ konsesjoner, herav 3 settefiskanlegg. BrØnnØy: Areale: 1.234 km2 Ant. innbyggere: 6.982 Adm. senter: BrØnnØysund sømna: Areale: 195 km2 Ant. innbyggere: 2.094 Adm.senter: Vik i Helgeland Vevelstad: Areale: 530 km2 Ant. innbyggere: 654 Adm.senter: Forvik Bindal: Areale: 1.223 km2 Ant. innbyggere: 2.054 Adm.senter: Terråk ,, ,~'\.. ;l l l f ø " l l l l . ~~~ l # l . ,, ,, &ø. \ • '\ .. ID \ l .l • \ ' .: (t ) , INNHOLDSFORTEGNELSE l. Kort om tjenestedistriktet 2. Sammendrag 3. Sysselsetting _, 3. l. Fiskermanntallet 3.l.a. Fiskermanntallet i Brønnøy 3.l.b. Fiskermanntallet i Sømna 3 .l.c. Fiskermanntallet i Vevelstad 3 .l. d. Fiskermanntallet i Bindal 3 .2. Sysselsetting i mottaks-/foredlingsleddet 2.2.a. Sysselsetting i mottaks-/foredlingsleddet Brønnøy 2.2.b. Sysselsetting i mottaks-/foredlingsleddet Sømna 2.2.c. Sysselsetting i mottaks-/foredlingsleddet Vevelstad 2.2.d. Sysselsetting i mottaks-/foredlingsleddet Bindal 3. 3. Sysselsetting i oppdrettsnæringen 3.3 .a. Sysselsetting i oppdrettsnæringen i Brønnøy 3.3.b. Sysselsetting i oppdrettsnæringen i Sømna 3.3.c. Sysselsetting i oppdrettsnæringen i Vevelstad 3. 3. d.
    [Show full text]
  • Maritime Transport in the Helgeland Region of Northern Norway
    TØI report 1064/2010 Author(s): Viggo Jean-Hansen Oslo 2010, 139 pages Norwegian language Summary: Maritime transport in the Helgeland region of Northern Norway The Helgeland region is situated in the county of Nordland in Northern Norway. 1 Priorities of the seaborne public transport The people in Helgeland1 live along the coast. Use of road transport is not possible in many areas in the region because of the fjords and islands. This means that the public supply of both passenger and freight transport is of vital importance for the population in this region. What is a fair allocation of available public funding for ferry and shipping services for the people of Helgeland? The county administration in Nordland has defined the following list of priorities: 1. Transport of school children 2. Industry transport needs 3. Commuting to work and school 4. Serving islands and areas with no alternatives 5. Small societies without roads, in order to protect the coastal culture 2 Operators of the seaborne transport There are three operators that have transport contracts of public seaborne traffic at Helgeland. The biggest company is Helgelandske which operates 18 of the 34 seaborne routes. Torghatten Nord operates 9 and Torghatten trafikkselskap operates 7 of the public ferry and ship routes. Tabell S1 Coastal routes operated in Helgeland.2009. Torghatten Helgelandske trafikkselskap Torghatten Nord Helgeland High speed boat 5 4 6 15 routes Ferry routes 13 3 3 19 Alle seaborne routes 18 7 9 34 Source Routes’ information administered by Nordland County 1 There are 13 municipalities defined as coastal areas in Helgeland region; Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Alstahaug, Herøy, Dønna, Leirfjord, Lurøy, Træna, Nesna, Rødøy.
    [Show full text]
  • Tomteutredning Nytt Sykehus I Sandnessjøen Og Omegn
    Styresak 55-2021, vedlegg 5 Nye Helgelandssykehuset - Tomteutredning nytt sykehus i Sandnessjøen og omegn Behandling av innspill 14. juni 2021 Innholdsfortegnelse Innledning .................................................................................................................................... 4 Sammendrag ................................................................................................................................ 4 Innspill fra innspillsparter ............................................................................................................. 9 Statlige sektor-/fagmyndigheter ................................................................................................... 9 1 Statens vegvesen (SVV) ........................................................................................................................ 9 2 Avinor (Stokka flyplass) ........................................................................................................................ 9 3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) .................................................................... 9 4 Luftambulansetjenesten HF ................................................................................................................. 9 5 Statsforvalter i Nordland.......................................................................................................... 10 6 Nordland fylkeskommune (NFK)............................................................................................... 10
    [Show full text]
  • RT – Kjøretiden Er Hentet Fra Eksisterende Rutetabell, B – Kjøretiden Er Beregnet Ut Fra Kartverket Til Vegvesen.No)
    Vedlegg 2 Tabellen under viser tidsberegningene ved bruk av rutegående transport. (RT – kjøretiden er hentet fra eksisterende rutetabell, B – Kjøretiden er beregnet ut fra kartverket til Vegvesen.no) 38 min S.sjøen bussterminal - Kryss i Blåfjellet (RT buss), 8 min Blåfjellet - Kryss i Ømmervatn (B), 79 min Ømmervatn - Rana Alstahaug Mo i Rana sykehus (RT buss). Alstahaug Mosjøen 72 min S.sjøen bussterminal - Vefsn Sykehus (RT buss). Alstahaug Leirfjord 20 min S.sjøen bussterminal - Leland (RT buss). 38 min S.sjøen bussterminal - Kryss i Blåfjellet (RT buss), 8 min Blåfjellet - Kryss i Ømmervatn (B), 36 min Ømmervat - Hemnes Alstahaug Hemnes (RT buss). Alstahaug Midt 38 min S.sjøen bussterminal - Kryss i Blåfjellet (RT buss), 8 min Blåfjellet - Kryss i Ømmervatn (B). 38 min S.sjøen bussterminal - Kryss i Blåfjellet (RT buss), 8 min Blåfjellet - Kryss i Ømmervatn (B), 79 min Ømmervat - Rana Alstahaug Rana+Namsos sykehus (RT buss). 190 min Brønnøysund sentrum - Mosjøen stasjon (RT buss), 61 min Mosjøen stasjon - Mo stasjon (RT tog), 10 min Mo stasjon Brønnøy Rana - Rana sykehus (RT buss). 19 min Solfjellsjøen - Bjørn Hurtigbåt kai(RT buss), 50 min Bjørn - Nesna hurtigbåt kai (RT hurtigbåt), 85 min Nesna - Mo Dønna Rana Stasjon (RT buss), 10 min Mo stasjon - Rana sykehus (RT buss). 54 min Trofors stasjon - Vefsn rådhus (RT buss), 99 min Vefsn rådhus - Mo stasjon (RT buss), 10 min Mo stasjon - Rana Grane Rana sykehus (RT buss). 93 min Hattfjelldal sentrum - Mosjøen stasjon (RT buss), 99 min Mosjøen stasjon - Mo stasjon (RT buss), 10 min Mo stasjon - Hattfjelldal Rana Rana sykehus (RT buss). Hemnes Rana 5 min Hemnes - Finneidfjord (RT buss), 35 Finneidfjord - Mo stasjon (RT buss), 10 min Mo stasjon - Rana sykehus (RT buss).
    [Show full text]